Domstolloven

§ 23 Ikrafttredelse

(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.1
(2) Fra samme tid oppheves lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. Kongen kan bestemme at reglene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. §3 og §7 med forskrifter fortsatt skal gjelde i en begrenset periode ved ansettelser i undervisnings-, forsker- og utdanningsstillinger ved universiteter og høyskoler.
1 Fra 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 585.

§ 24 Endringer i andre lover

Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover:
1. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse endres slik:
§20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§24 tredje ledd oppheves.
§27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
2. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal §3 annet ledd tredje punktum lyde:
Vedtak om oppsigelse, suspensjon eller avskjed som treffes av et statlig, kommunalt eller fylkeskommunalt organ, er unntatt fra reglene om forhåndsvarsel i §16 og klage i §28, §29, §30, §31, §32, §33, §34 .
3. Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak endres slik:
§4 annet punktum skal lyde:
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) og lov om statens embets- og tjenestemenn (embets- og tjenestemannsloven) gjelder ikke for ansatte i statsforetak.
§55 tredje ledd oppheves.
Nåværende §55 fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Kongen kan i forskrift eller for det enkelte tilfelle gi nærmere bestemmelser om overføring av virksomhet til statsforetak etter første og annet ledd.
4. Lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler1 endres slik:
§29 skal lyde:
Ved tilsettinger m.m. ved institusjoner under denne lov gjelder de alminnelige regler i lov om statens embets- og tjenestemenn, med de særregler som følger av loven her, for stillinger som omfattes av embets- og tjenestemannsloven.
§31 skal lyde:
Tilsetting i teknisk eller administrativ stilling skjer i samsvar med reglene i lov om statens embets- og tjenestemenn, hvis ikke styret selv skal foreta tilsetting, jf. §32 nr. 1.
§33, §34 og §35 oppheves.
5. Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen endres slik:
§5 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i lov om statens embets- og tjenestemenn §5 om kunngjøring av embeter og stillinger og §6 om ansettelse gjelder så langt de passer.
6. Lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret endres slik:
§4 første ledd skal lyde:
Befal og vervede mannskaper tilsettes på de vilkår som er fastsatt i lov om statens embets- og tjenestemenn (embets- og tjenestemannsloven) med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov.
§4 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir regler om hvem som skal tilsette befal og vervede mannskaper, og om fremgangsmåten ved tilsetting. Reglene kan fravike embets- og tjenestemannsloven.
§8 annet ledd skal lyde:
Avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper kan etter endt tilsettingsforhold ikke gjøre gjeldende fortrinnsrett etter arbeidsmiljølovens regler.
§13 annet ledd skal lyde:
Embets- og tjenestemannsloven §5 og §6 kommer ikke til anvendelse under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.
Loven trer i kraft 1 jan 2006.
1 Loven er opphevet, se nå lov 1 april 2005 nr. 15.

§ 23 Ikrafttredelse

(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.1
(2) Fra samme tid oppheves lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. Kongen kan bestemme at reglene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. §3 og §7 med forskrifter fortsatt skal gjelde i en begrenset periode ved ansettelser i undervisnings-, forsker- og utdanningsstillinger ved universiteter og høyskoler.
1 Fra 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 585.

§ 24 Endringer i andre lover

Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover:
1. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse endres slik:
§20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§24 tredje ledd oppheves.
§27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
2. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal §3 annet ledd tredje punktum lyde:
Vedtak om oppsigelse, suspensjon eller avskjed som treffes av et statlig, kommunalt eller fylkeskommunalt organ, er unntatt fra reglene om forhåndsvarsel i §16 og klage i §28, §29, §30, §31, §32, §33, §34 .
3. Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak endres slik:
§4 annet punktum skal lyde:
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) og lov om statens embets- og tjenestemenn (embets- og tjenestemannsloven) gjelder ikke for ansatte i statsforetak.
§55 tredje ledd oppheves.
Nåværende §55 fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Kongen kan i forskrift eller for det enkelte tilfelle gi nærmere bestemmelser om overføring av virksomhet til statsforetak etter første og annet ledd.
4. Lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler1 endres slik:
§29 skal lyde:
Ved tilsettinger m.m. ved institusjoner under denne lov gjelder de alminnelige regler i lov om statens embets- og tjenestemenn, med de særregler som følger av loven her, for stillinger som omfattes av embets- og tjenestemannsloven.
§31 skal lyde:
Tilsetting i teknisk eller administrativ stilling skjer i samsvar med reglene i lov om statens embets- og tjenestemenn, hvis ikke styret selv skal foreta tilsetting, jf. §32 nr. 1.
§33, §34 og §35 oppheves.
5. Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen endres slik:
§5 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i lov om statens embets- og tjenestemenn §5 om kunngjøring av embeter og stillinger og §6 om ansettelse gjelder så langt de passer.
6. Lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret endres slik:
§4 første ledd skal lyde:
Befal og vervede mannskaper tilsettes på de vilkår som er fastsatt i lov om statens embets- og tjenestemenn (embets- og tjenestemannsloven) med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov.
§4 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir regler om hvem som skal tilsette befal og vervede mannskaper, og om fremgangsmåten ved tilsetting. Reglene kan fravike embets- og tjenestemannsloven.
§8 annet ledd skal lyde:
Avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper kan etter endt tilsettingsforhold ikke gjøre gjeldende fortrinnsrett etter arbeidsmiljølovens regler.
§13 annet ledd skal lyde:
Embets- og tjenestemannsloven §5 og §6 kommer ikke til anvendelse under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.
Loven trer i kraft 1 jan 2006.
1 Loven er opphevet, se nå lov 1 april 2005 nr. 15.

§ 23 Ikrafttredelse

(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.1
(2) Fra samme tid oppheves lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. Kongen kan bestemme at reglene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. §3 og §7 med forskrifter fortsatt skal gjelde i en begrenset periode ved ansettelser i undervisnings-, forsker- og utdanningsstillinger ved universiteter og høyskoler.
1 Fra 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 585.

§ 24 Endringer i andre lover

Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover:
1. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse endres slik:
§20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§24 tredje ledd oppheves.
§27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
2. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal §3 annet ledd tredje punktum lyde:
Vedtak om oppsigelse, suspensjon eller avskjed som treffes av et statlig, kommunalt eller fylkeskommunalt organ, er unntatt fra reglene om forhåndsvarsel i §16 og klage i §28, §29, §30, §31, §32, §33, §34 .
3. Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak endres slik:
§4 annet punktum skal lyde:
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) og lov om statens embets- og tjenestemenn (embets- og tjenestemannsloven) gjelder ikke for ansatte i statsforetak.
§55 tredje ledd oppheves.
Nåværende §55 fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Kongen kan i forskrift eller for det enkelte tilfelle gi nærmere bestemmelser om overføring av virksomhet til statsforetak etter første og annet ledd.
4. Lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler1 endres slik:
§29 skal lyde:
Ved tilsettinger m.m. ved institusjoner under denne lov gjelder de alminnelige regler i lov om statens embets- og tjenestemenn, med de særregler som følger av loven her, for stillinger som omfattes av embets- og tjenestemannsloven.
§31 skal lyde:
Tilsetting i teknisk eller administrativ stilling skjer i samsvar med reglene i lov om statens embets- og tjenestemenn, hvis ikke styret selv skal foreta tilsetting, jf. §32 nr. 1.
§33, §34 og §35 oppheves.
5. Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen endres slik:
§5 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i lov om statens embets- og tjenestemenn §5 om kunngjøring av embeter og stillinger og §6 om ansettelse gjelder så langt de passer.
6. Lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret endres slik:
§4 første ledd skal lyde:
Befal og vervede mannskaper tilsettes på de vilkår som er fastsatt i lov om statens embets- og tjenestemenn (embets- og tjenestemannsloven) med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov.
§4 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir regler om hvem som skal tilsette befal og vervede mannskaper, og om fremgangsmåten ved tilsetting. Reglene kan fravike embets- og tjenestemannsloven.
§8 annet ledd skal lyde:
Avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper kan etter endt tilsettingsforhold ikke gjøre gjeldende fortrinnsrett etter arbeidsmiljølovens regler.
§13 annet ledd skal lyde:
Embets- og tjenestemannsloven §5 og §6 kommer ikke til anvendelse under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.
Loven trer i kraft 1 jan 2006.
1 Loven er opphevet, se nå lov 1 april 2005 nr. 15.

§ 1 De almindelige domstoler er:

1. Høiesteret;1
2. Høiesterets kjæremaalsutvalg;2
3. lagmandsrettene;3
5. forliksraadene.5
0 Endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Se Grl. §88, §90 og §91, nærværende lovs §3, §4, §5, §6, §7 og lov 25 juni 1926 nr. 2.
2 Se §8.
3 Se §10, §11, §12, §13, §14, §15, §16
4 Se §19, §20, §21, §22
5 Se §27.

§ 2 Særdomstoler1 er:

1. jordskifterettene;2
2. de skjønnsretter som er nedsatt etter plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 §60;
3. de overordentlige domstoler, som nedsettes etter §29;
4. konsulrettene i utlandet3
5. Riksretten.4
For de domstoler som er nevnt under nr. 1-4, gjelder denne lov om ikke annet er bestemt. For Riksretten gjelder den ikke.4
0 Endret ved lover 22 des 1950 nr. 2 §110, 26 nov 1954 nr. 6, 17 juni 1966 nr. 8, 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
1 Se også lover 5 mai 1927 nr. 1 kap. 2, 18 juli 1958 nr. 2 kap. 6 og 7, 4 feb 1977 nr. 4 §61B, §61C.
2 Se lov 21 des 1979 nr. 77 kap. 2 og 7.
3 Se §51.
4 Se Grl. §86 og §87 jfr. lov 5 feb 1932 nr. 2.
0 Endret ved lov 9 juni 1939 nr. 9.
1 Se Grl. §88 og nærværende lovs §53, §54, §55
0 Endret ved lover 9 juni 1939 nr. 9, 15 juni 2001 nr. 62 (i kraft 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421). Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Jfr. §33.
Er rettens formann ikke med i behandlingen av saken, skal den eldste dommer som er med, gjøre tjeneste som formann.
0 Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 9 juni 1939 nr. 9. Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Jfr. lov 25 juni 1926 nr. 2.
0 Endret ved lov 9 juni 1939 nr. 9. Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Se annet ledd.

§ 7 Høiesterets formand leder rettens forretninger; han fastsætter tiden for dens møter og for behandlingen av sakene og fordeler forretningene mellem rettens medlemmer og i tilfælde mellem dens avdelinger. Almindelige regler om dette kan retten1 fastsætte i en forretningsorden.

Har formannen forfall,2 skal den eldste dommer gjøre tjeneste i hans sted så lenge ingen annen er oppnevnt.3
0 Endret ved lov 9 juni 1939 nr. 9. Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Se §6 annet ledd.
2 Jfr. kap 6.
3 Se §55 annet ledd.
0 Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 9 juni 1939 nr. 9, 8 juni 1984 nr. 60. Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Se §6 annet ledd.
Konkurranseutvalget
0 Endret ved lov 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366).
1 Jfr. §61.
0 Endret ved lover 24 juni 1933 nr. 5, 21 juni 1935 nr. 8, 26 nov 1954 nr. 1, 16 juni 1989 nr. 64, 24 aug 1990 nr. 54, 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513), 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 62 (i kraft 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98.
1 Jfr. §53, §54, §55
2 Jfr. §16.

§ 11 Førstelagmannen fordeler sakene mellom dommerne ved domstolen.

Har førstelagmannen forfall,1 skal den eldste av lagmennene eller den eldste av de øvrige dommerne gjøre tjeneste som førstelagmann så lenge ikke stedfortreder er oppnevnt.2
Førstelagmannen kan bemyndige lagmennene til å utføre de forretningene som etter andre lovbestemmelser er tillagt denne.
Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan lagmannsretten etter bestemmelse av domstoladministrasjonen3 deles i avdelinger. I så fall kan det utnevnes en lagmann som leder for hver avdeling. Førstelagmannen fordeler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Lagmannen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingen. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
0 Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995), 15 juni 2001 nr. 62 (i kraft 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).
1 Jfr. kap. 6.
2 Se §55d.
3 Jfr. §33.

§ 12 I den enkelte sak settes retten med tre dommere1 når annet ikke er bestemt ved lov. Istedenfor førstelagmannen eller en lagmann, kan en av lagdommerne gjøre tjeneste som rettens formann.

I vidtløftige saker kan førstelagmannen bestemme at et varamedlem skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall.2
I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven3 er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen.
0 Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8. 17 des 1982 nr. 88, 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995), 20 mars 1998 nr. 10 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 29 juni 2001 nr. 720), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
1 Jfr. §15.
2 Jfr. tvml. §324 annet ledd.
3 Lov 20 mars 1998 nr. 10.
0 Endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995).
1 Jfr. strpl. §54 første punktum og tvml. §166.

§ 14 I straffesaker1 sættes lagmandsretten med lagrette eller med meddommere og i tvistemaal med meddommere i de tilfælde, som lovene om rettergangsmaaten i straffesaker og for tvistemaal bestemmer.2

0 Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 68.
1 Jfr. strpl. §2.
2 Se strpl. §332 og §352, tvml. §324, §325, §326 jfr. §377. - Jfr. lov 2 mai 1947 nr. 1 §6.

§ 15 Faar nogen av rettens eller lagrettens medlemmer forfald,1 efterat hovedforhandlingen er begyndt, kan den fortsættes, uten at nogen tilkaldes isteden, saa længe der bare er et lagrettemedlem eller en meddommer og bare en anden dommer mindre, end der egentlig skulde være. Både i tvistemål og straffesaker må en dommer som etter §12 første ledd kan gjøre tjeneste som rettens formann, alltid være med.

Når lagmannsretten bare er sammensatt av tre fagdommere, kan saksbehandlingen ikke fortsettes om noen av dem får forfall.
0 Endret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 14 juni 1985 nr. 71, 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514).
1 Jfr. kap. 6.

§ 16 Rikets inddeling i lagdømmer for hver lagmandsret og lagdømmernes inddeling i retskredser (lagsogn) bestemmer Kongen.1

0 Endret ved lov 22 mai 1981 nr. 27.
1 Jfr. lov 17 juli 1925 nr. 11 §6.

§ 18 For hvert lagsokn1 fastsetter domstoladministrasjonen2 ett eller flere rettssteder. Når størrelsen av lagsoknet eller andre grunner gjør det hensiktsmessig, skal det fastsettes flere rettssteder, hvert for en del av lagsoknet. På disse rettsteder behandles i alminnelighet de saker som hører hjemme i den del av lagsoknet.3

Når det er hensiktsmessig, kan rett settes på andre steder i lagsoknet eller i et annet lagsokn.
0 Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 22 mai 1981 nr. 27, 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514), 15 juni 2001 nr. 62 (i kraft 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).
1 Se §16.
2 Jfr. §33.
3 Jfr. §85 tredje ledd.
Til å ta sete i retten i en eller flere bestemte saker kan domstolens leder tilkalle dommere som er villige til å gjøre tjeneste fra tingretter i samme eller et annet lagdømme. Domstolens leder kan ellers be lagmannsretten om å foreta tilkalling av slike dommere innen lagdømmet.
Har tingretten flere dommere, fordeler domstolens leder forretningene mellom dem.
0 Endret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 62 (i kraft 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98.
1 Jfr. strpl. §5, tvangsl. §2-8, sl. §1.
2 Jfr. §53, §54, §55
3 Jfr. kap. 6.
4 Se §55d.
5 Jfr. §33.
Domstoladministrasjonen2 kan oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter lov om rettergangsmåten for tvistemål3 §23a, når det er påkrevet fordi saken er vidløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn.4 For skjønn, ekspropriasjonssaker og saker etter lov om rettergangsmåten for tvistemål3 §23a kan domstoladministrasjonen oppnevne et varamedlem som skal følge forhandlingene og tre inn i retten om formannen får forfall.5
0 Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 20 juni 1952 nr. 3, 14 juni 1985 nr. 71, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 62 (i kraft 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
1 Jfr. §30.
2 Jfr. §33.
3 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
4 Jfr. §30.
5 Jfr. kap. 6
I den enkelte sak gjør bare en dommer tjeneste. I vidløftige saker kan domstolens leder bestemme at en varadommer skal følge forhandlingen og tre inn dersom dommeren får forfall. Når retten settes med en dommer og en varadommer og det bare er en fast dommer ved domstolen, tilkaller domstolen en dommer etter reglene i domstolloven §19 annet ledd. Retten settes med meddommere i de tilfelle som lovene om rettergangsmåten for tvistemål og i straffesaker bestemmer.2 Får en meddommer forfall i sivile saker, gjelder §15 første ledd tilsvarende.
I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven3 er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen. Om klarering og autorisasjon av meddommere gjelder §91 annet ledd.
0 Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 26 feb 1960 nr. 1, 14 juni 1985 nr. 71, 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995), 3 mars 2000 nr. 13, 20 mars 1998 nr. 10 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 29 juni 2001 nr. 720), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
1 Jfr. §19.
2 Se strpl. §276 og §277, tvml. §323 §325.
3 Lov 20 mars 1998 nr. 10.
0 Endret ved lover 3 juni 1983 nr. 43, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
1 Jfr. lover 17 juli 1925 nr. 11 §7.

§ 23 I de domssogn, hvor domstoladministrasjonen1 finner det påkrevet, skal dommerfullmektiger2 ansettes.

Fullmektigen kan på dommerens vegne utføre hans forretninger. Dog kan han ikke lede hovedforhandling3 eller avsi dom4 uten etter særskilt bemyndigelse eller i uforutsette forfallstilfeller. Bemyndigelse gis av domstoladministrasjonen1 eller av domstollederen etter nærmere bestemmelse gitt av domstoladministrasjonen.
0 Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 64, 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995), 15 juni 2001 nr. 62 (i kraft 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).
1 Jfr. §33.
2 Jfr. §54 tredje ledd, §55g og §109.
3 Jfr. skjl. §5 annet ledd
4 Se strpl. §30 og tvml. §137.

§ 24 (Opphevet ved lov 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366).)

Dersom ikke staten stiller rettslokale til rådighet, skal vedkommende kommune eller kommuner skaffe rettslokale og nødvendige andre rom på rettssted som nevnt i første ledd, og dessuten sørge for oppvarming, lys, renhold og utstyr i rommene. Utgiftene til dette dekkes i alle tilfelle av vedkommende kommune eller kommuner. Mellom flere kommuner fordeles utgiften i forhold til folkemengden ved siste folketelling. Domstoladministrasjonen1 kan i særlige tilfelle fastsette en annen fordelingsmåte.
Rettslokalene må være godkjent av domstoladministrasjonen.1
Når det er hensiktsmessig, kan rett settes på andre steder.
0 Endret ved lover 18 des 1959 nr. 11, 3 juni 1983 nr. 43, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 62 (i kraft 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98.
1 Jfr. §33.

§ 26a Kongen fastsetter hvilke lagdømmer og domssogn som skal utøve domsmyndighet på innretninger og anlegg for undersøkelse etter eller utnytting, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen1 og i norsk økonomisk sone.2

0 Tilføyd ved lov 10 juni 1977 nr. 74, endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.
1 Jfr. lov 21 juni 1963 nr. 12 §1 annet punktum.
2 Jfr. lov 17 des 1976 nr. 91.

§ 27 I hver kommune skal det være et forliksråd.1 Med godkjennelse av fylkesmannen kan kommunestyret dele en kommune i flere forliksrådskretser.

Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.2
Kommunestyret3 velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall,4 trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen2 og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.
Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmer og varamedlemmer fastsettes av kommunestyret. Godtgjørelsen utredes av kommunekassen. Kongen kan ved forskrift5 gi nærmere bestemmelser om godtgjørelsen.
Kommunen dekker utgiftene til kontorhold for forliksrådet.
0 Endret ved lover 17 des 1982 nr. 86, 27 juni 1986 nr. 48. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. §56, §57, §58, §59 jfr. §52 og §53.
2 Se §58.
3 Se lov 25 sep 1992 nr. 107 §6.
4 Jfr. kap. 6.
5 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

§ 28 Forliksrådene skal ha faste møtedager, i regelen minst én hver måned. Tid og sted fastsetter kommunestyret med godkjennelse av fylkesmannen. Dessuten kan forliksrådets formann sette møte til andre tider og på andre steder når det er påkrevet.

Forliksrådet kan undlate å holde møte på en fast møtedag, når ingen sak er innkommet så tidlig at den kan berammes til den faste møtedag, og forliksrådet heller ikke har mottatt melding om at partene i en sak vil møte uten innkallelse. Forliksrådet kan også unnlate å holde møte i rettsferiene.1
Tid og sted for de faste møter og for mottagelse av klager skal formannen kunngjøre i tide overensstemmende med forskrifter som Kongen gir.
0 Endret ved lover 1 juni 1934 nr. 3, 24 aug 1990 nr. 54. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Se §140.

§ 29 1 Dømmende kommissioner og andre overordentlige domstoler maa ikke nedsættes uten i de lovbestemte tilfælde.

Naar parterne samtykker, kan Kongen nedsætte overordentlige domstoler til at utføre dommerforretninger i andre saker end straffesaker.2
1 Jfr. §30.
2 Jfr. Grl. §37 og strpl. §1 og §2 .

§ 30 Naar en overordentlig domstol nedsættes eller naar en særskilt dommer opnævnes efter §20 til at utføre forretninger i flere domssogn, skal det, hvis ikke loven gir regler om det,1 tillike bestemmes, hvilken domstol skal behandle anke, kjæremaal og begjæring om gjenoptagelse.

1 Jfr. Grl. §37 og strpl. §1 og §2.

§ 31 Når rettsmøte i straffesaker1 holdes av en enkelt dommer og det ikke møter forsvarer eller representant for påtalemyndigheten, skal det være rettsvitne2 tilstede i rettsmøtet. Når det i andre saker holdes rettsmøte eller tvangsforretning av en enkelt dommer og det ikke møter prosessfullmektig3 for noen av partene, kan rettsvitne tilkalles når dommeren av særlige grunner finner det ønskelig.

0 Endret ved lover 10 juni 1932 nr. 1, 21 juni 1935 nr. 8, 17 juni 1966 nr. 8, 22 mai 1981 nr. 24, 26 juni 1992 nr. 86.
1 Jfr. strpl. §1 og §2.
2 Jfr. §101.
3 Se tvml. kap. 4.

§ 32 Ektefeller,1 foreldre og barn, søsken eller noen, som er i like så nært svogerskap, må ikke samtidig sitte i retten som dommere2 eller lagrettemedlemmer og heller ikke som rettsvitner3 i andre tilfelle, enn §1024 siste ledd handler om.5

0 Endret ved lover 21 juni 1963 nr. 5, 14 juni 1985 nr. 71.
1 Se lov 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
2 Se §52.
3 Jfr. §101.
4 §102 er opphevet.
5 Jfr. skjl. §16.

Domstolloven – dl

Innholdsfortegnelse

Kapittel 6

Kapittel 6

Kapittel 6

Øvrige bestemmelser