Tvistemålsloven

§ 24 Endringer i andre lover

Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover:
1. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse endres slik:
§20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§24 tredje ledd oppheves.
§27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
2. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal §3 annet ledd tredje punktum lyde:
Vedtak om oppsigelse, suspensjon eller avskjed som treffes av et statlig, kommunalt eller fylkeskommunalt organ, er unntatt fra reglene om forhåndsvarsel i §16 og klage i §28, §29, §30, §31, §32, §33, §34 .
3. Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak endres slik:
§4 annet punktum skal lyde:
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) og lov om statens embets- og tjenestemenn (embets- og tjenestemannsloven) gjelder ikke for ansatte i statsforetak.
§55 tredje ledd oppheves.
Nåværende §55 fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Kongen kan i forskrift eller for det enkelte tilfelle gi nærmere bestemmelser om overføring av virksomhet til statsforetak etter første og annet ledd.
4. Lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler1 endres slik:
§29 skal lyde:
Ved tilsettinger m.m. ved institusjoner under denne lov gjelder de alminnelige regler i lov om statens embets- og tjenestemenn, med de særregler som følger av loven her, for stillinger som omfattes av embets- og tjenestemannsloven.
§31 skal lyde:
Tilsetting i teknisk eller administrativ stilling skjer i samsvar med reglene i lov om statens embets- og tjenestemenn, hvis ikke styret selv skal foreta tilsetting, jf. §32 nr. 1.
§33, §34 og §35 oppheves.
5. Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen endres slik:
§5 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i lov om statens embets- og tjenestemenn §5 om kunngjøring av embeter og stillinger og §6 om ansettelse gjelder så langt de passer.
6. Lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret endres slik:
§4 første ledd skal lyde:
Befal og vervede mannskaper tilsettes på de vilkår som er fastsatt i lov om statens embets- og tjenestemenn (embets- og tjenestemannsloven) med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov.
§4 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir regler om hvem som skal tilsette befal og vervede mannskaper, og om fremgangsmåten ved tilsetting. Reglene kan fravike embets- og tjenestemannsloven.
§8 annet ledd skal lyde:
Avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper kan etter endt tilsettingsforhold ikke gjøre gjeldende fortrinnsrett etter arbeidsmiljølovens regler.
§13 annet ledd skal lyde:
Embets- og tjenestemannsloven §5 og §6 kommer ikke til anvendelse under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.
Loven trer i kraft 1 jan 2006.
1 Loven er opphevet, se nå lov 1 april 2005 nr. 15.

Øvrige bestemmelser

§ 1 Forliksrådet1 kan avsi dom2 når begge parter møter og en av dem krever dom og den annen part:3

(1) samtykker i at dom avsies eller
(2) godtar motpartens hovedkrav.
I saker om formuesverdier kan forliksrådet dessuten avsi dom når:
(1) innklagede unnlater å gi tilsvar,
(2) innklagede godtar motpartens påstand i tilsvaret,
(3) klager møter og innklagede uteblir, eller
(4) begge parter møter og en av dem forlanger dom.
I saker som nevnt i §273 kan forliksrådet ikke i noe tilfelle avsi dom.
0 Endret ved lover 17 juli 1925 nr. 6, 26 nov 1954 nr. 1, 21 juli 1967 nr. 2, 1 juni 1979 nr. 24, 27 juni 1986 nr. 48 (som endret ved lov 18 des 1987 nr. 97), 24 aug 1990 nr. 54, 11 juni 1993 nr. 83.
1 Se dl. §27, §28 og §56 til §60 .
2 Jfr. §137.
3 Jfr. §280, §288, §289, §290, §291, §292, §293, §294, §295, §296, §297.

§ 2 Under tingretten1 hører:

1. behandlingen av tvistemaal i første instans, hvis ikke andet er bestemt ved lov;2
2. anke i tvistemaal, som er paadømt eller forlikt i forliksraadet;3
3. kjæremaal mot kjendelser og beslutninger av forliksraadet i tvistemaal.4
0 Endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
1 Se dl. §19, §20, §21, §22, §23, §24, §25, §26.
2 Se f.eks. §1, §438 og §452 jfr. 473, dl. §2 og §29 med henvisninger. Jfr. skjl. §26, §48, §49, §50, §51 lov 5 mai 1927 nr. 1 §7 nr. 2.
3 Jfr. §1, §280, §287, §296 §297.
4 Jfr. §298.
Avkortningsnemnda

§ 3 Under lagmandsretten1 hører:2

1. anke i tvistemaal, som er behandlet ved tingrett eller ved andre domstoler, som sættes med enedommer eller bare har én retskyndig dommer;3
2. kjæremaal mot kjendelser og beslutninger i tvistemaal av de domstoler, som er nævnt under nr. 1.
0 Endret ved lov 5 juni 1987 nr. 27, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
1 Se dl. §10, §11, §12, §13, §14, §15, §16, §17, §18 .
2 Jfr. §438.
3 Jfr. tvml. §99 annet ledd og lov 21 des 1979 nr. 77 §61 og §71.
4 Se lov 16 des 1966 nr. 9 §23.

§ 5 Under Høiesterets kjæremaalsutvalg1 hører kjæremaal mot kjendelser og beslutninger, som avgives i tvistemaal av lagmandsrettene2 eller av overordentlige domstoler med flere retskyndige medlemmer.

1 Se dl. §8.
2 Jfr. dl. §37 og §117 i.f., lov 5 mai 1927 nr. 1 §26.
0 Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 26 feb 1960 nr. 1, 14 juni 1985 nr. 71, 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366).
1 Jfr. §438, §485, dl. §37. Jfr. også lov 5 mai 1927 nr. 1 §26 nr. 4.
2 Jfr. strpl. §8.
3 Jfr. §362.

§ 7 1 Krav, som utspringer av rettergangen2 eller av motpartens forhold under saken til den ting eller ret, saken gjælder, saaledes erstatningskrav mot motpart eller procesfuldmægtig og krav paa godtgjørelse for utlæg eller arbeide, kan altid bringes ind for den ret, som behandler eller har behandlet hovedsaken, naar dette ikke er Høiesteret (jfr. §368).

1 Jfr. §35, §52 og §58, dl. §213 §214.
2 Jfr. kap. 13.

§ 8 1 Er rettens domsmyndighet avhængig av tvistgjenstandens værdi, fastsættes værdien efter forskriftene i §9-15 til det beløp, som den antages at utgjøre paa det tidspunkt, da saken ved forliksklage eller stevning kommer ind for domstolen,2 eller for krav, som blir bragt ind senere, paa det tidspunkt, da de bringes ind.3

1 Jfr. §358 og dl. §34.
2 Jfr. §63.
3 Jfr. §56, §57, §58, §59, §60, §61, §62.

§ 9 1 Flere krav, som gjøres gjældende i ett søksmaal mot samme eller forskjellige saksøkte,2 lægges sammen ved beregningen av tvistgjenstandens værdi.

Krav og motkrav3 lægges ikke sammen.
1 Jfr. §322 og §358.
2 Jfr. §55, §58, §59, §61 §68 til §70.
3 Jfr. §56.

§ 10 1 Som tvistegjenstand regnes hele det krav saken gjelder, ikke bare hovedstolen, men også avkasting og erstatning for mislighold eller avsavn, uten hensyn til om kravet er omtvistet eller erkjent, om det er tatt med fra først av eller senere brakt inn i saken. Renter av en hovedstol medregnes bare dersom kravet om renter bestrides særskilt eller gjøres gjeldende i et eget søksmål.

Dog medregnes ikke saksomkostninger2 og andre krav, som utspringer av rettergangen3 eller avsavnet under den.
0 Endret ved lov 27 juni 1986 nr. 48.
1 Jfr. §322 og §358.
2 Jfr. kap. 13.
3 Jfr. §7.

§ 11 1 Gjælder søksmaalet en stedsevarig ret til periodiske ydelser,2 regnes værdien til det femogtyvedobbelte av den aarlige ydelse.

Gjælder det periodiske ydelser paa livstid eller ubestemt tid, regnes værdien til det tidobbelte av den aarlige ydelse.
Er tiden for ophøret bestemt paa forhaand, lægges ydelserne sammen; men værdien regnes aldrig til mer end det femogtyvedobbelte av den aarlige ydelse.
1 Jfr. §322 og §358.
2 Jfr. §14 annet ledd.

§ 12 1 Værdien av en bruksret eller servitut over fast eiendom2 bestemmes efter den værdi, retten har for rettighetshaveren, men efter værdiformindskelsen for eiendommen, hvis den er større.

1 Jfr. §322 og §358 tredje ledd.
2 Jfr. lov 29 nov 1968.

§ 13 1 Gjælder saken en panteret eller anden tinglig sikkerhetsret for en fordring,2 lægges fordringens størrelse til grund, men det beløp, som gjenstanden gir sikkerhet for, hvis det er mindre.

1 Jfr. §322 og §358.
2 Jfr. lov 8 feb 1980 nr. 2.

§ 14 1 Er rettens domsmyndighet avhengig av tvistegjenstandens verdi, skal saksøkeren i saker om pengekrav alltid kreve et bestemt beløp eller oppgi et bestemt beløp som yttergrense og i saker om andre formueskrav verdsette tvistegjenstanden i penger.

Naar tvistgjenstandens værdi skal beregnes efter §11, og de aarlige ydelser er av forskjellig størrelse, skal saksøkeren i fornødent fald opgi et bestemt beløp som det aarlige gjennemsnit.
Erklærer han sig villig til at ta imot et pengebeløp istedenfor en anden ydelse, kan tvistgjenstanden ikke værdsættes høiere end pengebeløpet.
0 Endret ved lov 27 juni 1986 nr. 48.
1 Jfr. §322 og §358.

§ 15 1 Ved fastsettelsen av verdien legges saksøkerens opgave til grunn, såfremt retten2 ikke finner den uriktig. Også forut for hovedforhandlingen kan retten opta bevis for verdien.3

Er retten domsmyndig uten hensyn til tvistgjenstandens værdi, naar saksøkte samtykker, behøver den ikke av eget tiltak at prøve saksøkerens værdsættelse.
0 Endret ved lover 17 juli 1925 nr. 6, 21 juni 1935 nr. 8.
1 Jfr. §322 og §358 og dl. §36.
2 Se §166.
3 Jfr. §190 og §195.

§ 16 1 Er hovedforhandlingen2 begynt når retten finner at den etter reglene om tvistegjenstandens verdi3 ikke er domsmyndig, kan saken likevel fremmes.

0 Endret ved lov 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366).
1 Jfr. §322 og §358.
2 Se kap. 23 jfr. §377.
3 Jfr. §9 til §15.
4 Jfr. §384.
2det kapitel. Stedlig domsmyndighet.1
1 Se §268 og §276, dl. §34, §35, §36, §37, §38, §39 og lov 8 jan 1993 nr. 21.
I. Det almindelige verneting.

§ 17 Alle søksmaal kan anlægges ved saksøktes hjemting,1 naar ikke et særlig verneting er paabudt.2

For den som står under vergemål her i riket,3 trer vergens hjemting istedenfor hans eget, når søksmålet reises mot vergen.4
0 Endret ved lov 22 april 1927 nr. 3.
1 Se §18, §19, §20, §21
2 Se §22 og note 1 til §36.
3 Se lov 22 april 1927 nr. 3 §1 og §2 jfr. kap. 4 og lov 28 nov 1898 §1.
4 Se §37.

§ 18 1 Hjemting har enhver i den retskreds, hvor han har bopæl. Har nogen bopæl i flere kredser, har han hjemting i dem alle.

1 Jfr. §419a og §420.

§ 19 Den, som ikke har paaviselig bopæl, hverken i indlandet eller i utlandet, har hjemting i den retskreds, hvor han opholder sig, naar stevningen forkyndes.

Har han heller ikke kjendt opholdssted i riket, træder retten paa hans sidste kjendte bopæl eller opholdssted indenlands istedenfor hjemtinget, naar saken gjælder en forpligtelse, som han har paadrat sig her i riket, eller som han skal opfylde her.

§ 20 1 Utsendt utenriksk tjenestemann, som opholder sig utenlands i norsk statstjeneste, har hjemting i Oslo, hvis han ikke har sin bopel et annet sted i riket. Det samme gjelder norsk statsborger2 som ledsager sådan tjenestemann.

0 Endret ved lov 25 feb 1927.
1 Jfr. lov 18 juli 1958 nr. 1 §17.
2 Se lover 8 des 1950 nr. 3 og 25 mai 1979 nr. 19.

§ 21 Staten, kommuner, offentlige indretninger,1 stiftelser,2 sparebanker,3 foreninger, selskaper og statsforetak har hjemting der, hvor styret har sit sæte eller sidst hadde sitt sæte. Kan ikke noget saadant sted paavises, skal hjemtinget være det samme som for den person, stevningen skal forkyndes for.4 Er et selskap eller statsforetak innført i Foretaksregisteret, er det sted hvor selskapets (foretakets) hovedkontor ifølge registreringen ligger,5 å anse for selskapets (foretakets) hjemting.

Boer har hjemting i den retskreds, hvor de behandles.6
0 Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 78, 30 aug 1991 nr. 71.
1 Jfr. §439.
2 Jfr. lover 23 mai 1980 nr. 11, 15 juni 2001 nr. 59.
3 Jfr. lov 24 mai 1961 nr. 1.
4 Se dl. §191.
5 Jfr. lov 21 juni 1985 nr. 78 kap. III.
6 Jfr. sl. §8, kkl. §146.
II. Særlige verneting.1
1 Jfr. §268, §420, §438 og §439, tvangsl. §1-9, §2-2, §2-8, §7-3, §8-3, §9-3, §10-3, §11-3, §12-3, §13-3, §14-3, §14-18 og §15-3, skjl. §6, sl. §30, kkl. §146, lover 28 nov 1898 §4, 14 mars 1930 §9, 27 mai 1932 nr. 2 §73, 27 mai 1932 nr. 3 §56, 18 des 1959 nr. 1 §4, 3 mars 1961 nr. 4 §42, 23 mars 1961 nr. 1 §6. Se også dl. §39, lover 21 mai 1965 §14 i.f., 15 des 1967 nr. 9 §63, 30 mai 1975 nr. 18 §50, 10 juni 1977 nr. 73 §10, sjøl. §305, §448, §476, 14 mars 2003 nr. 15 §46.

§ 22 1 Søksmaal om faste eiendommes grænser, om servitut2 over fast eiendom eller om erstatning for skade paa fast eiendom maa reises i den retskreds, hvor eiendommen ligger.3

Ligger eiendommen eller den del, saken gjælder, i flere retskredser, eller gjælder saken flere sammenstøtende eiendomme i forskjellige retskredser, eller er det usikkert, hvilken retskreds eiendommen ligger i, fordi grænserne er omtvistet, har saksøkeren valget mellem disse kredser.
Søksmål om retting, vederlag eller erstatning i anledning av skade eller ulempe som en virksomhet eller tilstand på en fast eiendom volder på en annen fast eiendom, må reises i en rettskrets der en av eiendommene ligger.
0 Endret ved lov 16 juni 1989 nr. 67.
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §97.
2 Jfr. lov 29 nov 1968.
3 Jfr. lover 14 mars 1930 (landslottloven) §9, 15 mars 1940 nr. 3 kap. 1, 28 juni 1974 nr. 58 §60, 24 nov 2000 nr. 82.

§ 23 Ved den faste eiendoms verneting, kan anlægges:

1. søksmål om
(a) eiendomsrett til eller annen tinglig rettighet i eiendommen, eller
(b) forpliktelse til å stifte, overdra eller bringe til opphør slik rettighet, eller
(c) krav som følge av mislighold av avtale om slik forpliktelse når kravet beror på eiendommens tilstand.
2. søksmaal om erstatning for ekspropriation av fast eiendom;1
3. søksmaal om skatter eller andre regelmæssig tilbakevendende ydelser, som hviler paa fast eiendom, og andre søksmaal mot eieren eller besidderen som saadan;
4. søksmaal om personlig ansvar for pantegjæld i fast eiendom, naar det forenes med søksmaal til dækning av eiendommen,2 og begge søksmaal er rettet mot samme saksøkte.
5. søksmål som er reist av utleier eller leier etter reglene i husleieloven.3
Regelen i §22 andet led faar tilsvarende anvendelse.
0 Endret ved lover 27 juni 1986 nr. 48, 26 mars 1999 nr. 17 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 26 mars 1999 nr. 248).
1 Se lov 6 april 1984 nr. 17.
2 Se tvangsl. §11-2.
3 Lov 26 mars 1999 nr. 17 (husll.).

§ 23a 1 Søksmål som nevnt i §22 første ledd og §23 nr. 1 og 2, kan eiere (brukere) av faste eiendommer i forskjellige rettskretser reise under ett i enhver rettskrets hvor noen av eiendommene ligger, når de faktiske og rettslige grunner for de fremsatte krav er de samme eller vesentlig likartet.

0 Tilføyd ved lov 20 juni 1952 nr. 4.
1 Jfr. dl. §20.

§ 24 (Opphevet ved lov 8 jan 1993 nr. 21.)

Forbrukertvistutvalget

§ 25 Søksmål om en forpliktelse som bygger på kontrakt kan reises i den rettskrets der forpliktelsen er oppfylt eller kan kreves oppfylt.

Dersom søksmål som nevnt i første ledd gjelder kontraktsforpliktelse til å betale penger, får bestemmelsen i første ledd ikke anvendelse når saksøkte har hjemting her i riket etter §17, §18 eller §21 .
0 Endret ved lover 8 jan 1993 nr. 21, 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366).

§ 26 Enhver, som er forpligtet efter en veksel1 eller check,2 kan saksøkes paa betalingsstedet.

1 Se lov 27 mai 1932 nr. 2 §2 tredje ledd og §4 .
2 Se lov 27 mai 1932 nr. 3 §2 annet og tredje ledd.
Forbrukertvistutvalget

§ 27 1 Den, som driver handel, fabrik, haandverk, rederi2 eller anden forretning fra et fast forretningssted og avslutter retshandler umiddelbart fra dette, kan saksøkes paa forretningsstedet, naar søksmaalet reiser sig av forretningen.

Har forretningen en avdeling under særskilt styre3 i en anden retskreds, kan søksmaalet anlægges der, naar det reiser sig av avdelingens virksomhet.
Er forretningen eller avdelingen nedlagt eller flyttet fra retskredsen, kan saken fremdeles anlægges der i løpet av de første seks maaneder.4
1 Jfr. lov 11 juni 1993 nr. 101 §10-28.
2 Jfr. §31.
3 Jfr. lov 21 juni 1985 nr. 78 §3-8, dl. §192.
4 Se dl. §148 og §149.

§ 28 1 Den, som driver fabrik, haandverk, jordbruk eller anden bedrift, kan saksøkes paa driftsstedet av arbeidere og andre, som er ansat ved driften, naar søksmaalet reiser sig av arbeidsforholdet.

Er bedriften nedlagt eller flyttet fra retskredsen, kan saken fremdeles anlægges der i løpet av de første seks maaneder.2
1 Jfr. lov 5 mai 1927 nr. 1 §7 nr. 3.
2 Se dl. §148 og §149.

§ 29 Søksmål om erstatning, oppreisning, trygd eller pensjon i anledning av skade som er oppstått ved en skadegjørende handling,1 ulykke, eller bedriftssykdom som etter ulykkestrygdlovgivningen skal regnes like med ulykke, kan anlegges av eller mot enhver som påstås ansvarlig i den rettskrets hvor handlingen eller ulykken har funnet sted eller sykdommen oppstått eller den umiddelbare virkning er inntrått.

Søksmål om erstatning i anledning av tiltak for å begrense eller avverge skade som er oppstått eller truer med å oppstå som følge av en skadegjørende handling eller en ulykke, kan anlegges i den rettskrets hvor skade er oppstått eller hvor tiltaket ble foretatt, eller om dette er på det åpne hav, i den nærmest liggende rettskrets.2
0 Endret ved lover 26 nov 1954 nr. 1, 20 des 1974 nr. 69.
1 Jfr. §22 første ledd, §27 og §28.
2 Jfr. dl. §26a.

§ 30 1 Søksmaal om arverettigheter eller andre fordringer mot arvinger som saadanne kan anlægges ved den avdødes sidste almindelige verneting,2 saafremt skiftet ikke er sluttet eller seks maaneder3 ikke er forløpet efter dødsfaldet, eller saafremt der er flere arvinger, som hefter én for alle og alle, for én.4

1 Jfr. §21 i.f. og sl. §8, §9, §10, §11, §12.
2 Se §17, §18, §19, §20.
3 Se dl. §148 og §149.
4 Se sl. §41, §68 og §96.

§ 31 Søksmaal mot en reder som saadan1 kan reises i den retskreds, hvor skibet har sit hjemsted.2

Er det tatt arrest i skip eller frakt til sikring av et krav,3 kan søksmål om kravet reises i den rettskrets der arrest er tatt. Dette gjelder også søksmål mot den som har kausjonert eller stilt sikkerhet for kravet.
Reglene i annet ledd gjelder tilsvarende dersom skipet eller frakten har vært arrestert, men er blitt frigitt mot sikkerhetsstillelse, eller dersom arrest i skipet eller frakten er blitt avverget ved sikkerhetsstillelse.
Søksmål mot skipsfører eller mannskap om forpliktelser som er pådratt i tjenesten, og søksmål mot skipsføreren etter sjøloven4 §73 kan reises i den rettskrets hvor skipet ligger i havn når stevningen forkynnes.5 Regelen gjelder med de begrensninger som følger av overenskomst med fremmed stat.
0 Endret ved lover 12 juni 1964 nr. 4, 7 april 1972 nr. 13, 13 feb 1976 nr. 2, 24 juni 1994 nr. 39 (i kraft 1 okt 1994).
1 Jfr. §27.
2 Jfr. sjøl. §8.
3 Jfr. tvangsl. kap. 14 og sjøl. kap. 4.
4 Lov 24 juni 1994 nr. 39 (sjøl.).
5 Jfr. tvangsl. §1-6.
Forbrukertvistutvalget

§ 32 1 Mot den, som ikke har hjemting2 her i riket, kan søksmaal om formueskrav reises i enhver retskreds, hvor han har en formuesgjenstand, eller hvor den gjenstand, kravet gjælder, befinder sig paa den tid, da stevningen forkyndes.

Bestaar gjenstanden i en fordring, som ikke knytter sig til gjældsbrev,3 ansees den for at være paa det sted, hvor den saksøktes skyldner har bopæl, og om fordringen er sikret ved pant,4 ogsaa paa det sted, hvor pantet er.
Anvendelsen av disse regler kan indskrænkes ved overenskomst med fremmed stat.5
1 Jfr. tvangsl. §1-8 femte ledd.
2 Se §17, §18, §19, §20, §21.
3 Jfr. lov 17 feb 1939 nr. 1.
4 Jfr. lov 8 feb 1980 nr. 2 (pantel.).
5 Jfr. lov 8 jan 1993 nr. 21 og Luganokonvensjonens art 3.

§ 33 Naar flere skyldnere er forpligtet i fællesskap (solidarisk eller for dele), og forpligtelserne hviler paa de samme eller væsentlig likeartede faktiske og retslige grunde, kan de saksøkes under ett1 i enhver retskreds, hvor nogen av dem har sit almindelige verneting,2 hvis der ikke er adgang til at anlægge saken ved et fælles særlig verneting.3

Kautionister og andre subsidiært forpligtede kan saksøkes sammen med hovedskyldneren ved hans almindelige verneting;2 men hovedskyldneren kan ikke saksøkes ved de subsidiært forpligtedes verneting.
1 Jfr. §68.
2 Se §17, §18, §19, §20, §21.
3 Jfr. lover 20 des 1974 nr. 68 §47.

§ 34 I de tilfælde, som er nævnt i §65, §74, §81, §84 og §417 sidste punktum, eller hvor kravet er av den art, som er nævnt i §56 nr. 1 og 2, kan søksmaalet reises eller bringes ind ved vernetinget for den sak, det slutter sig til, hvis ikke et andet verneting er paabudt.1

1 Se note 1 til §36.

§ 35 1 Søksmaal om krav, som utspringer av rettergangen eller av motpartens forhold under saken til den ting eller ret, saken gjælder, saaledes erstatningskrav mot motpart eller procesfuldmægtig og krav paa godtgjørelse for utlæg eller arbeide, kan reises ved den ret, som behandler eller har behandlet hovedsaken.

1 Jfr. §7.
III. Vedtat verneting.

§ 36 1 Hvis ikke et verneting efter loven er ufravikelig,1 kan saksøkte vedta2 et andet verneting enten for et bestemt søksmaal eller for de søksmaal, som utspringer av et bestemt retsforhold. Vedtagelsen kan gjælde enhver ret, som efter sakens beskaffenhet er domsmyndig.

Paa samme maate kan det ogsaa avtales,2 at adgangen til at vælge mellem flere verneting skal være begrænset.
Avtale om å vedta, begrense eller fravike norsk domsmyndighet i forhold til utenlandsk domsmyndighet er bare gyldig når avtalen herom enten er inngått skriftlig eller er inngått muntlig og bekreftet skriftlig innen rimelig tid.
0 Endret ved lov 10 juni 1977 nr. 71.
1 Se §22, tvangsl. §2-2, §2-8, §6-6, §7-3, §8-3, §9-3, §10-3, §11-3, §12-3, §13-3, §14-3, §14-18 og §15-3, skjl. §6 første og annet ledd, sl. §8 sjette ledd og §30, kkl. §146, lover 14 mars 1930 §9, 2 mai 1947 nr. 1 §7, 18 des 1959 nr. 1 §4, 3 mars 1961 nr. 4 §42, 15 des 1967 nr. 9 §63, 28 juni 1974 nr. 58 §60, 20 des 1974 nr. 68 §42, 8 april 1981 nr. 7 §15, 12 mars 1993 nr. 32 §29, 14 mars 2003 nr. 15 §46.
2 Jfr. §92. Jfr. lov 5 mai 1927 nr. 1 §7 nr. 3 i.f.

Tvistemålsloven – tvml

Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven). Lovens tittel endret ved lov 18 des 1987 nr. 97. - Jfr. lover 2 mai 1947 nr. 1 kap. 2 (prisedomstoler), 7 juni 1985 nr. 51 §6 (utmarkskommisjon for Nordland og Troms).

Innholdsfortegnelse

Kapittel 6

Øvrige bestemmelser