Innholdsfortegnelse
§ 1 Bestemmelsene i denne lov får bare anvendelse for så vidt ikke annet følger av avtale eller av handelsbruk eller annen sedvane, medmindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse skal være ufravikelig.1
§ 3 1 Naar nogen som efter denne lov skal «gi meddelelse»,2 har indlevert meddelelsen til befordring med telegraf eller post eller avsendt den paa anden forsvarlig maate, gaar det ikke ut over ham om meddelelsen forsinkes eller ikke kommer frem.
§ 4 Ved kommissionær forstaaes i denne lov den, som har i opdrag at sælge eller kjøpe varer eller annet løsøre for en andens regning, men i eget navn.1 Den for hvis regning salget eller kjøpet skal ske, kaldes kommittent (oppdragsgiver).
§ 5 Faar den som erhvervsmæssig driver virksomhet som handelskommissionær,1 anmodning fra nogen, som han staar i forretningsforbindelse med, om at besørge salg eller kjøp, som falder indenfor denne hans virksomhet, skal han uten ugrundet ophold gi meddelelse,2 hvis han ikke vil paata seg opdraget. Ellers ansees han for at ha paatat sig det.
§ 6 Hvis den, som har faat gods sendt for at sælge det i kommission, ikke vil utføre opdraget,1 men allikevel tar sig av godset, har han panteret i det efter reglerne i §31, §33 og §34 for det, som han i den anledning har krav paa.
§ 7 Kommissionæren skal vareta kommittentens tarv. Han skal følge kommittentens forskrifter, saa langt det er mulig,1 underrette ham om forhold, som er av betydning for opdraget, særlig om avtaler, som han har sluttet, og gi ham opgjør. Handelskommissionæren2 pligter dog ikke at opgi til kommittenten, hvem han har sluttet avtale med,3 hvis ikke andet følger av §57 og §58.
§ 8 Kræver forholdene, at kommissionæren fraviker kommittentens forskrifter, skal han uten ophold underrette kommittenten om det og be om hans bestemmelse.1 Kan han ikke vente paa denne, skal han handle som forholdene kræver.
§ 9 Er prisgrænse sat,1 maa kommissionæren allikevel søke at opnaa en fordelagtigere pris, hvis forholdene paa den tid, avtalen sluttes, gjør det mulig.
§ 10 Kommissionæren pligter at ta vare paa gods, som kommittenten sender han til salg, eller som han kjøper for kommittentens regning.1 Hvis ikke andet følger av forholdene, skal han holde godset adskilt fra andet gods.
§ 11 Er gods sendt en handelskommissionær1 til salg, pligter han at undersøke det i den utstrekning som ordentlig forretningsskik i handelskommissionen kræver.
§ 12 Viser der sig ved mottagelsen eller senere mangler1 ved godset, som er sendt en kommissionær til salg, skal han underrette kommittenten om det. Gir han ikke underretning uten ugrundet ophold, efterat han har opdaget eller burde ha opdaget manglen, pligter han at erstatte den skade, som derved er voldt, efter regelen i §17.
§ 14 Staar kommissionæren ifølge avtale, handelsbruk eller anden sedvane del credere, hefter han overfor kommittenten som selvskyldner for opfyldelsen av avtale, som han for dennes regning indgaar med tredjemand.
§ 15 Har kommissionæren sluttet avtale for kommittentens regning, og har han ved avslutningen eller senere forsømt sine pligter kan kommittenten avvise avtalen,1 hvis hans tarv er væsentlig tilsidesat, eller kommissionæren har handlet svigagtig.2 Kan kommittenten, naar han saaledes avviser avtalen, paa grund av bestemmelsen i §54 ikke faa tilbake gods, som kommissionæren har solgt, skal denne isteden betale dets værdi.
§ 16 Har kommissionæren forsømt sine pligter ved at kjøpe over eller sælge under en fastsat prisgrænse1 eller forøvrig til en pris, som er ufordelagtigere, end forholdene burde ha medført,2 kan han avverge, at avtalen av den grund avvises,3 ved, at han uten ugrundet ophold betaler eller stiller betryggende sikkerhet for prisforskjellen. Dette gjælder dog ikke, hvis kommittenten ved kommissionærens forhold har lidt væsentlig skade eller ulempe, som ikke dækkes av prisforskjellen, eller hvis
§ 17 Forsømmer kommissionæren sine pligter1 mot kommittenten, skal han erstatte den skade, som derved voldes denne.
§ 18 Har kommissionæren forsømt sine pligter ved at sælge under eller kjøpe over en fastsat prisgrænse,1 og blir avtalen ikke avvist,2 skal erstatningen utgjøre forskjellen mellem den avtalte pris og den fastsatte prisgrænse,1 hvis ikke bevis for større skade er ført. Krævet forholdene, at kommissionæren fravek prisgrænsen, men er fravikelsen ved hans forsømmelse blit større end paakrævet, skal erstatningen utgjøre mindst forskjellen mellem den pris, han har opnaadd, og den, han burde ha o
§ 19 Har salgskommissionæren forsømt sine pligter ved uberettiget at gi kredit eller anden henstand med kjøpesummens betaling, og blir avtalen ikke avvist,1 pligter han at betale kjøpesummen til den tid, kommittenten kunde ha fordret den, hvis henstanden ikke var git.2
§ 20 Finder kommittenten, at kommissionæren har forsømt sine pligter, og vil han derpaa støtte nogen ret efter §15, §17 eller §19, skal han gi kommissionæren meddelelse1 om, at han vil paaberope sig forsømmelsen. Han skal gi meddelelsen uten ugrundet ophold, efterat han har faat underretning fra kommissionæren om, hvorledes denne har forholdt sig. Gjør han ikke det, kan han ikke paaberope sig forsømmelsen. Indeholder meddelelsen ikke, at kommittenten vil avvise2 en avtale, som er sluttet
§ 21 I handelskommission1 har kommittenten, hvis han er næringsdrivende, og kjøpet er skjedd i forbindelse med hans næring, samme undersøkelsesplikt som kjøperen etter kjøpsloven2 §31.
§ 22 1 Viser det sig, at gods, som er kjøpt for kommittentens regning, lider av en mangel, og vil kommittenten paaberope sig denne, skal han uten ugrundet ophold gi kommissionæren meddelelse2 om det.
§ 23 Er gods, som er kjøpt for kommittentens regning, levert for sent, og vil kommittenten paaberope sig dette, skal han gi kommissionæren meddelelse1 om det uten ugrundet ophold, efterat godset er kommet frem til ham, eller det av underretning fra kommissionæren eller sælgeren har vist sig, at leveringen er skedd for sent. Gjør han ikke det, faar §22, andet led, tilsvarende anvendelse.2
§ 25 Har kommittenten ikke inden et aar efterat han mottok gods som er kjøpt for hans regning, git kommissionæren meddelelse om, at han vil paaberope1 sig en mangel, kan han ikke senere gjøre den gjældende i større utstrækning end i §22, andet led, sagt. Dette gjælder dog ikke, hvis kommissionæren har paatat sig at indestaa for godset i længere tid eller har handlet svigagtig.2
§ 26 1 Avviser kommittenten gods, som kommisjonæren har kjøpt for hans regning, faar de bestemmelser, som kjøpsloven2 §73, §74, §75, §76, §77, §78 gir om kjøperens pligter og rettigheter, tilsvarende anvendelse paa kommittenten.
§ 27 Handelskommisjonæren1 har krav på provisjon2 av de avtaler han i oppdragstiden slutter for kommittentens regning.
§ 28 Blir tredjemanns forpliktelse etter avtalen ikke oppfylt, har kommisjonæren bare krav på provisjon dersom den manglende oppfyllelse skyldes kommittenten eller en hending som denne ikke kunne ha påberopt overfor tredjemann som fritakelse for erstatningsansvar, om han selv hadde sluttet avtalen.1
§ 29 1 Kommisjonæren har krav på særskilt godtgjørelse2 for utlegg til porto, telegrammer, telefonsamtaler, forsikringspremier3 og for andre berettigede utgifter, når de ikke skal dekkes ved provisjon eller på annen måte. Han kan beregne godtgjørelse for lagerrom eller annet opplagssted og for transport og arbeid av liknende art, selv om han ikke har hatt noen særskilt utgift til det.
§ 30 Har kommissionæren selv maattet opfylde avtalen overfor tredjemand, kan han kræve dækning hos kommittenten.
§ 31 1 En salgskommissionær,2 som har git kommittenten forskud paa kjøpesummen, eller som forøvrig i anledning av opdraget har noget krav paa kommittenten, har panteret3 for sit krav i det gods, som er sendt ham til salg, naar han selv eller nogen paa hans vegne er i besiddelse4 av godset eller av konnossement eller fragtbrev av saadan art, at avsenderen ikke uten at forevise det kan raade over godset.
§ 32 1 I handelskommission2 har salgskommissionæren3 panteret efter §31 ogsaa, for krav, som skriver sig fra andet kommissionsopdrag fra kommittenten, naar denne er handlende, og opdraget falder indenfor hans bedrift.
§ 33 1 I kraft av sin panteret efter §31 §32 kan salgskommissionæren,2 forsaavidt hans sikkerhet ellers vilde utsættes for fare, holde godset tilbake, naar kommittenten forlanger det utlevert, og forøvrig undlate at følge hans forskrifter.3 Dog kan kommissionæren ikke sælge godset mot kommittentens vilje, undtagen i de tilfælde, som nævnes i næste paragraf.
§ 34 1 Naar den fordring, godset hefter for,2 er forfaldt, kan kommissionæren3 sælge det til dækning av fordringen. Er godset utsat for hurtig fordærvelse, eller vil det medføre uforholdsmæssig store omkostninger at bevare det, kan4 kommissionæren sælge det, selv om fordringen ikke er forfaldt, forsaavidt hans sikkerhet ellers vilde utsættes for fare. Kommissionæren har samme ret til provision av salget, som han ellers vilde hat.5 Salget skal skje på forsvarlig måte.
§ 35 1 Har salgskommissionæren2 solgt godset i henhold til opdraget, kan han ved salg eller paa anden maate forføie over fordringen mot kjøperen, saa langt det er nødvendig til dækning av forfaldne fordringer paa kommittenten, for hvilke han vilde hat panteret i godset,3 om det var blit hos ham. Før kommissionæren forføier over fordringen, skal han saavidt mulig gi kommittenten betimelig varsel.
§ 36 Det som er bestemt i §31, §32, §33, §34, §35 om salgskommissionæren, faar tilsvarende anvendelse paa indkjøpskommissionæren i forhold til indkjøpt gods og fordring, som ved kjøpet er erhvervet mot sælgeren.1 Dog har en indkjøpskommissionær ikke krav paa provisjon, om han sælger godset efter §34.
§ 37 1 Har innkjøpskommisjonæren sendt godset til kommittenten, kan kommisjonæren hindre at godset blir overgitt til kommittenten eller dennes bo eller kreve det tilbake etter reglene i dekningsloven2 §7-2 og §7-9 og sjøloven3 §307. Har kommisjonæren gjort bruk av denne rett, kan han gjøre sin panterett i godset gjeldende etter §33 §34.
§ 38 1 Skyldes det forsinkelse fra kommittentens side, at gods, som er kjøpt for hans regning, ikke er overgit i hans besiddelse, har kommissionæren ret2 til at sælge det for kommittentens regning, hvis han ikke uten væsentlig omkostning eller ulempe kan vedbli at sørge for det, eller kommittenten ikke raader over det inden rimelig tid, efterat han er blit opfordret til det. Før salg finder sted, skal kommissionæren saavidt mulig gi kommittenten betimelig varsel. Salget skal skje på forsv
§ 39 1 Har kommissionæren ifølge opdraget mottat prøver, mønstre eller andet som tilhører kommittenten og ikke er bestemt til salg, kan han, forsaavidt hans sikkerhet ellers vil utsættes for fare, holde det tilbake, indtil kommittenten betaler det, som kommissionæren har at kræve i anledning av opdraget, eller stiller anden betryggende sikkerhet for kravet.
§ 41 1 Selvindtræde sker ved, at kommissionæren i sin underretning til kommittenten om, at opdraget er utført,2 uttrykkelig erklærer, at han selv er kjøper eller sælger.
§ 42 1 Træder kommissionæren selv ind, skal han vareta kommittentens tarv med samme omsorg, som om han hadde utført opdraget gjennem avtale med tredjemand.2
§ 43 Naar selvindtræde har fundet sted, har salgskommissionæren en kjøpers og indkjøpskommissionæren en sælgers rettigheter og pligter mot kommittenten.1
§ 44 1 Har kommissionæren i strid med det virkelige forhold og mot bedre vidende opgit til kommittenten, at opdraget er utført, kan denne betragte hans opgivende som erklæring om selvindtræde og kræve opgjør efter reglerne i §42.2
§ 45 Bestemmelserne i §41, §42 §44 kan ikke til skade for kommittenten fravikes gjennem avtale, handelsbruk eller anden sedvane.1 I andre tilfælde end de, som er nævnt i §44, kan dog bestemmelserne i §42 fravikes, hvis kommittenten er handlende, og opdraget gaar ut paa salg eller kjøp for hans bedrift.
§ 46 Kommittenten kan naarsomhelst kalde tilbake det opdrag, han har git kommissionæren; likeledes kan kommissionæren naarsomhelst frasi sig opdraget.1 Jfr. dog det, som er bestemt i §50 og §51 om erstatningspligt.
§ 47 Kommer kommittenten eller kommisjonæren under konkurs, faller oppdraget bort.1 Det samme gjelder når det er nedlagt rådighetsforbud overfor kommittenten etter §75 i lov om gjeldsforhandling og konkurs.2
§ 48 Er opdraget ophørt i henhold til §46 §47, pligter kommissionæren allikevel, saavidt det kan ske uten væsentlig omkostning1 eller ulempe for ham, at foreta det, som er nødvendig for at verge kommittenten mot tap, indtil denne selv kan vareta sit tarv.
§ 50 Når oppsiingsfrist er eller må anses for å være avtalt eller oppdraget gjelder for et bestemt tidsrom eller en bestemt forretning som kommisjonæren må anses å ha krav på å føre til avslutning, plikter kommittenten å betale erstatning til kommisjonæren, dersom han kaller oppdraget tilbake før tiden. Har kommisjonæren varig oppdrag, har han krav på erstatning dersom kommittenten kaller oppdraget tilbake med kortere frist enn tre måneder til utløp ved slutten av en kalendermåned, selv om
§ 51 Når oppsiingsfrist er eller må anses for å være avtalt, eller kommisjonæren har eller må anses å ha påtatt seg oppdraget for et bestemt tidsrom eller å føre en bestemt forretning til avslutning, plikter han å betale erstatning til kommittenten, dersom han frasier seg oppdraget før tiden. Har kommisjonæren varig oppdrag, plikter han å betale erstatning dersom han frasier seg oppdraget med kortere frist enn tre måneder til utløp ved slutten av en kalendermåned, selv om ingen oppsiingsfr
§ 52 Har kommisjonæren varig oppdrag, har han krav på en rimelig godtgjørelse for tap han lider ved at han som følge av oppdragets opphør ikke får dekning for særlige investeringer i bygninger, lager, maskiner, transportmidler eller liknende, som han har foretatt for oppdraget etter forutgående avtale eller forståelse med kommittenten.
§ 53 Gods, som er overgit kommissionæren til salg, vedblir at være kommittentens eiendom, indtil eiendomsretten er gaat over til tredjemand, eller til kommissionæren, hvis denne selv træder ind som kjøper.1
§ 54 1 Har salgskommissionæren faat godset i sin besiddelse, og forsømmer han sine pligter ved at sælge det til lavere pris, end forholdene burde ha medført, eller forøvrig i strid med kommittentens tarv, faar kjøperen allikevel ret til godset, hvis han, da avtalen blev sluttet, hverken visste eller burde vite, at kommissionæren ved den væsentlig tilsidesatte kommittentens tarv eller handlet svigagtig mot denne.
§ 55 1 Har kommissionæren godset i sin besiddelse, og forføier han uberettiget over det ved salg eller paa anden maate, efterat hans opdrag er ophørt, er forføiningen allikevel bindende overfor tredjemand, hvis denne ved erhvervelsen hverken visste eller burde vite, at opdraget var ophørt, og at forføiningen som følge derav var uberettiget.2 Er oppdraget opphørt på grunn av kommittentens konkurs,3 blir kommisjonærens forføyning likevel ikke bindende for boet i større utstrekning enn om den
§ 56 Ved avtale, som kommissionæren slutter for kommittentens regning, men i eget navn, faar tredjemand fordring kun paa kommissionæren og ikke paa kommittenten. Lovregler om krav mot tidligere salgsledd1 gjelder likevel tilsvarende for krav mot en kommittent.
§ 57 Utenfor handelskommission1 har kommittenten, under de i §58 nævnte vilkaar, ret til naarsomhelst at gjøre gjældende den fordring, som ved avtalen er erhvervet paa tredjemand.
§ 58 Vil kommittenten gjøre fordringen mot tredjemand gjældende,1 maa han erklære dette til kommissionæren, eller i tilfælde hans konkursbo. Han maa ogsaa dække eller stille betryggende sikkerhet for kommissionærens krav paa ham, hvis de er av den art, at kommissionæren, naar de er forfaldt, kan forføie over fordringen paa tredjemand efter §35 eller §36.
§ 59 Naar kommittenten efter §57 og §58 har ret til at gjøre fordringen gjældende, kan han fordre skriftlig erkjendelse for dette fra kommissionæren eller dennes konkursbo.
§ 60 Naar kommittenten ikke efter §57 §58 har retten til at gjøre fordringen gjældende, har kommissionæren denne ret. Dette gjælder ogsaa, efterat opdraget er ophørt, dog saaledes, at i tilfælde av kommissionærens konkurs boet træder i hans sted.
§ 62 Har tredjemand opfyldt avtalen overfor kommissionæren, pligter han allikevel at opfylde den overfor kommittenten, hvis han ved opfyldelsen visste eller burde vite, at det var kommittenten, som hadde retten til at gjøre fordringen gjældende mot ham.1
§ 63 Har tredjemand opfyldt avtalen overfor kommittenten uagtet det ikke var denne, som hadde retten til at gjøre fordringen gjældende mot ham,1 blir han alene fri for at opfylde avtalen overfor kommissionæren i den utstrækning, han kan godtgjøre, at kommissionæren ikke har lidt skade ved, at opfyldelse er skedd til kommittenten istedenfor til ham.
§ 64 Naar salgskommissionæren gjør bruk av sin ret til at gjøre fordringen paa betaling for solgt gods gjældende mot tredjemand,1 kan denne bringe i motregning ogsaa de krav paa kommissionæren, som han har erhvervet paa en tid, da han visste, at kommissionæren hadde solgt for en andens regning. Krav, som tredjemand har paa kommittenten, kan han kun bringe i motregning i den utstrækning, han kan godtgjøre, at kommissionæren ikke derved lider nogen skade.