Arbeidstakeroppfinnelsesloven.

Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere.

Dato: Ukjent

Dok-ID: HIST/LOV-1970-04-17-21

Antall paragrafer: 15

Innholdsfortegnelse

§ 1 Denne lov gjelder her i riket patenterbare oppfinnelser1 som gjøres av arbeidstakere i offentlig eller privat tjeneste.
§ 2 Med de begrensninger som følger av bestemmelsene i §7 første ledd, §9 og §10, kommer loven bare til anvendelse når annet ikke er eller må anses avtalt.
§ 3 Arbeidstakere1 har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere2 om ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov.3
§ 4 1 Har en arbeidstaker2 som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, nådd fram til en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgaver eller utgjør en oppfinnelse resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt pålagt i sin tjeneste, kan arbeidsgiveren kreve3 retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.
§ 5 Arbeidstaker1 som gjør en oppfinnelse som omfattes av bestemmelsene i §4, skal uten unødig opphold gi arbeidsgiveren skriftlig melding om dette med opplysning om hva oppfinnelsen består i.
§ 6 Arbeidsgiver som vil erverve rett til en oppfinnelse i medhold av §4 første ledd eller annet ledd, første punktum, må underrette arbeidstakeren skriftlig om dette innen 4 måneder etter mottakelsen av meldingen etter §5.
§ 6a Kongen kan gi forskrifter1 med nærmere bestemmelser om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere ved universiteter og høgskoler.
§ 7 1 Erverver en arbeidsgiver i medhold av §4 eller på annet grunnlag, rett til en oppfinnelse som en arbeidstaker2 har gjort, har denne, selv om annet måtte være avtalt3 før oppfinnelsen ble til, krav på rimelig godtgjøring med mindre verdien av den rett arbeidsgiveren har overtatt ikke overstiger hva arbeidstakeren med rimelighet må kunne forutsettes å skulle yte til gjengjeld for den lønn og mulige andre goder som han oppebærer i tjenesten.
§ 9 1 Avtale mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker2 om å begrense arbeidstakerens rett til å forføye over en oppfinnelse som gjøres senere enn ett år etter tjenestens opphør, er ikke bindende for arbeidstakeren.
§ 10 1 Fastsatt godtgjøring etter §7 kan på begjæring av hver av partene endres, selv om annet måtte være avtalt, når de forhold som har vært bestemmende har endret seg vesentlig. Det skal dog ikke i medhold av denne bestemmelse kunne kreves tilbakelevering av ytelser som arbeidstakeren har mottatt på grunnlag av tidligere fastsettelse av godtgjøring.
§ 11 Den som på urettmessig måte forsettlig utnytter eller åpenbarer opplysning som han som følge av denne lovs bestemmelser får vedrørende andres oppfinnelser, straffes med bøter1 eller fengsel2 inntil 3 måneder.3
§ 12 Tvist som reiser seg av forhold som omhandles i denne lov, kan hver av partene bringe inn for en meklingsnemnd.
§ 13 Nemnda skal søke å få i stand en minnelig ordning mellom partene, bl.a. ved fremsettelse av forslag til forlik.
§ 14 Er en sak innbrakt til mekling i nemnda, trer denne mekling ved søksmål i stedet for mekling i forliksrådet.1
§ 15 Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
§ 1 Denne lov gjelder her i riket patenterbare oppfinnelser1 som gjøres av arbeidstakere i offentlig eller privat tjeneste.
0 Endret ved lov 6 des 2002 nr. 73 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1348).
1 Se lov 15 des 1967 nr. 9 §1 og §2.
§ 2 Med de begrensninger som følger av bestemmelsene i §7 første ledd, §9 og §10, kommer loven bare til anvendelse når annet ikke er eller må anses avtalt.
0 Endret ved lov 14 mars 2003 nr. 15 (i kraft 1 mai 2003 iflg. res. 4 april 2003 nr. 417).
§ 3 Arbeidstakere1 har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere2 om ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov.3
1 Jfr. §1.
2 Se lov 15 des 1967 nr. 9 §1, §8, §17, §18, §21.
3 Jfr. særlig §4.
§ 4 1 Har en arbeidstaker2 som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, nådd fram til en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgaver eller utgjør en oppfinnelse resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt pålagt i sin tjeneste, kan arbeidsgiveren kreve3 retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.
Er oppfinnelsen blitt til i annet samband med tjenesten enn nevnt i første ledd, kan arbeidsgiveren kreve3 å få utnytte den i sin virksomhet dersom utnyttelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Ønsker arbeidsgiveren å overta en mer omfattende rett til en slik oppfinnelse, har han i et tidsrom av 4 måneder etter mottakelsen av meldingen om oppfinnelsen etter §5, fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om dette.
Er oppfinnelsen blitt til uten samband med tjenesten, har arbeidsgiveren i samme tidsrom som nevnt i foregående ledds siste punktum fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om helt eller delvis å overta retten til oppfinnelsen, dersom utnyttelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Bestemmelsen i leddet her gjelder ikke for universiteter og høgskoler.4
0 Endret ved lov 6 des 2002 nr. 73 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1348. Etter sin ordlyd tilføyer endringsloven et tredje ledd nytt tredje punktum. Ettersom leddet tidligere besto av ett punktum, er det nye her satt som annet punktum).
1 Jfr. §8.
2 Jfr. §1.
3 Jfr. §6 og §7.
4 Jfr. §6a.
§ 5 Arbeidstaker1 som gjør en oppfinnelse som omfattes av bestemmelsene i §4, skal uten unødig opphold gi arbeidsgiveren skriftlig melding om dette med opplysning om hva oppfinnelsen består i.
1 Jfr. §1.
§ 6 Arbeidsgiver som vil erverve rett til en oppfinnelse i medhold av §4 første ledd eller annet ledd, første punktum, må underrette arbeidstakeren skriftlig om dette innen 4 måneder etter mottakelsen av meldingen etter §5.
Før 4 måneder er gått fra det tidspunkt da arbeidsgiveren mottar melding etter §5, må1 arbeidstakeren ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren forføye over en oppfinnelse som faller inn under §4 eller foreta handlinger som forringer mulighetene for patentering2 eller muliggjør utnyttelse for annens regning. Arbeidstakeren kan dog, når han har gitt den i §5 omtalte melding søke patent på oppfinnelsen her i riket3 så lenge denne rett ikke er overført til arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren skal varsles skriftlig før søknaden inngis.
Lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler4 har likevel rett til å publisere oppfinnelsen dersom arbeidsgiveren ble varslet om det i meldingen om oppfinnelsen etter §5, og tredjeparts rett ikke er til hinder. Dersom de nevnte vilkårene for publisering er oppfylt, har ikke arbeidsgiveren rett til å overta oppfinnelsen etter §4. Har oppfinneren ikke tatt skritt til publisering innen ett år etter varselet etter §5, kan arbeidsgiveren likevel overta oppfinnelsen. En arbeidstaker som har forbeholdt seg retten til å publisere oppfinnelsen, kan ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren søke patent på oppfinnelsen.
0 Endret ved lov 6 des 2002 nr. 73 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1348).
1 Se §11.
2 Se lov 15 des 1967 nr. 9 §2.
3 Se lov 15 des 1967 nr. 9 §8 flg.
4 Jfr. §6a.
§ 6a Kongen kan gi forskrifter1 med nærmere bestemmelser om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere ved universiteter og høgskoler.
0 Tilføyd ved lov 6 des 2002 nr. 73 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1348).
1 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
§ 7 1 Erverver en arbeidsgiver i medhold av §4 eller på annet grunnlag, rett til en oppfinnelse som en arbeidstaker2 har gjort, har denne, selv om annet måtte være avtalt3 før oppfinnelsen ble til, krav på rimelig godtgjøring med mindre verdien av den rett arbeidsgiveren har overtatt ikke overstiger hva arbeidstakeren med rimelighet må kunne forutsettes å skulle yte til gjengjeld for den lønn og mulige andre goder som han oppebærer i tjenesten.
Ved fastsettelse av godtgjøringen skal det særlig tas hensyn til oppfinnelsens verdi, omfanget av den rett arbeidsgiveren har overtatt, arbeidstakerens ansettelsesvilkår og den betydning ansettelsen for øvrig kan ha hatt for oppfinnelsens tilkomst.
1 Jfr. §10.
2 Jfr. §1.
3 Jfr. §2.
4 Jfr. §12, §13, §14.
5 Se lov 15 des 1967 nr. 9 kap. 2 og 3.
§ 9 1 Avtale mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker2 om å begrense arbeidstakerens rett til å forføye over en oppfinnelse som gjøres senere enn ett år etter tjenestens opphør, er ikke bindende for arbeidstakeren.
0 Endret ved lover 31 mars 1978 nr. 7, 4 mars 1983 nr. 4.
1 Jfr. §2 og lov 31 mai 1918 nr. 4 §36.
2 Jfr. §1.
§ 10 1 Fastsatt godtgjøring etter §7 kan på begjæring av hver av partene endres, selv om annet måtte være avtalt, når de forhold som har vært bestemmende har endret seg vesentlig. Det skal dog ikke i medhold av denne bestemmelse kunne kreves tilbakelevering av ytelser som arbeidstakeren har mottatt på grunnlag av tidligere fastsettelse av godtgjøring.
1 Jfr. §2. - Jfr. lov 31 mai 1918 nr. 4 §36.
§ 11 Den som på urettmessig måte forsettlig utnytter eller åpenbarer opplysning som han som følge av denne lovs bestemmelser får vedrørende andres oppfinnelser, straffes med bøter1 eller fengsel2 inntil 3 måneder.3
På samme måte straffes den som forsettlig overtrer bestemmelsen i §6 annet ledd første punktum.
Offentlig påtale finner sted bare etter fornærmedes begjæring.
1 Jfr. strl. §27 og kap. 3 a.
2 Jfr. strl. §26a.
3 Jfr. strl. §25.
§ 12 Tvist som reiser seg av forhold som omhandles i denne lov, kan hver av partene bringe inn for en meklingsnemnd.
Nemnda skal bestå av en formann og to medlemmer. Om disses ugildhet gjelder samme regler som for dommere.1 Formannen, som skal ha de for embetsdommere i sin alminnelighet foreskrevne egenskaper,2 og det ene medlem, som skal ha innsikt og erfaring i patentrettslige og dermed forbundne spørsmål, samt varamenn for disse, oppnevnes av Kongen for fem år. Det annet medlem, som skal ha teknisk innsikt på det område oppfinnelsen tilhører oppnevnes for hver sak av vedkommende departement.3
Hvis noen av partene begjærer det eller nemnda finner det nødvendig, kan den utvides med to medlemmer, som skal representere henholdsvis arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Disse oppnevnes for den enkelte sak av vedkommende departement.3 Er en part medlem av arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjon, skal oppnevningen skje i samråd med vedkommende organisasjon. Gjelder tvisten en oppfinnelse som er gjort av en arbeidstaker ved et universitet eller en høgskole, kan departementet i stedet utvide nemnda med to medlemmer etter forslag fra hver av partene.
0 Endret ved lov 6 des 2002 nr. 73 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1348).
1 Se dl. §106, §107, §108
2 Se dl. §53, §54
3 Nærings- og handelsdepartementet.
§ 13 Nemnda skal søke å få i stand en minnelig ordning mellom partene, bl.a. ved fremsettelse av forslag til forlik.
Nemnda fungerer som voldgiftsrett1 hvis partene er enige om det.
Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes av det offentlige.
Nærmere regler for nemndas virksomhet gis av Kongen.
1 Jfr. tvml. kap 32.
§ 14 Er en sak innbrakt til mekling i nemnda, trer denne mekling ved søksmål i stedet for mekling i forliksrådet.1
Når nemnda har henvist saken til retten, kommer bestemmelsene i rettergangslovens2 §299 tilsvarende til anvendelse.
1 Jfr. tvml. kap. 21.
2 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
§ 15 Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
- - -
1 Fra 1 sep 1970 iflg. res. 3 juli 1970. Jfr. res. 24 juni 1983 om Jan Mayen.

Hentet fra Norgeslover.no

Eksportert: 06.05.2026 16:35

Lovdata-referanse: HIST/LOV-1970-04-17-21

Merk: Dette dokumentet er generert automatisk. For juridisk bindende tekst, se Lovdata.no

Tilbake