Abortloven – abl

Lov om svangerskapsavbrudd. Jfr. strl. §245. - Jfr. tidligere lov 11 nov 1960 nr. 2.

Dato: Ukjent

Dok-ID: HIST/LOV-1975-06-13-50

Antall paragrafer: 14

Innholdsfortegnelse

§ 1 Samfunnet skal så langt råd er sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst. Som et ledd i dette arbeidet skal samfunnet sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig.
§ 2 1 Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.
§ 3 Inngrep etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan bare utføres i sykehus. Inngrep som utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke, kan også utføres i annen institusjon som fylkesmannen1 har godkjent.
§ 4 Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret1 eller vergen2 gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det. Er kvinnen psykisk utviklingshemmet, skal hennes verge på tilsvarende måte gis anledning til å uttale seg.
§ 5 Begjæring om svangerskapsavbrudd skal fremsettes overfor en lege.1 Begjæring om avbrudd etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan også fremsettes overfor en nemnd (jfr. §7).
§ 6 Dersom inngrepet kan foretas før utgangen av tolvte svangerskapsuke skal legen, når kvinnen har mottatt opplysninger, informasjon m.v. som nevnt i §5 annet ledd, første punktum, straks sende begjæringen sammen med en skriftlig henvisning, til den avdeling eller annen institusjon hvor inngrepet skal utføres.
§ 8 Nemndas1 vedtak om å tillate eller nekte svangerskapsavbrudd skal være skriftlig grunngitt. Kvinnen, eller den som handler på hennes vegne, skal underrettes om grunnen for vedtaket. Melding om vedtak om å nekte avbrudd og om grunnene for det kan i særlige tilfelle gis muntlig.
§ 9 Avbrytelse av svangerskap kan bare foretas med samtykke av fylkesmannen1
§ 11 Nemnda1 kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt innhente opplysninger om kvinnens helse-, sosial- og trygdeforhold, forutsatt at kvinnen har samtykket i det.
§ 12 Kongen kan gi nærmere forskrifter1 til gjennomføringen av denne lov, herunder om sammensetningen av nemndene (Jfr. §7 og §8 ).
§ 13 Den som forsettlig avbryter svangerskap eller medvirker til det i strid med denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bøter1 eller fengsel2 inntil 3 måneder for så vidt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.3
§ 14 Regionale helseforetak1 skal organisere sykehustjenesten slik at kvinnen innen helseregionen2 til enhver tid kan få utført svangerskapsavbrudd, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m.3 §2-1a. Ved organiseringen skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep.
§ 14a Kvinne som har fått utført inngrep etter loven her, skal når hun anmoder om det sikres veiledning om svangerskapsforebyggende tiltak.
§ 15
§ 1 Samfunnet skal så langt råd er sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst. Som et ledd i dette arbeidet skal samfunnet sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig.
0 Endret ved lov 16 juni 1978 nr. 66.
Utlandsbehandlingsklagenemnda
§ 2 1 Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.
Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når
a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven2 §197, §198, §199 eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven2 §192, §193, §194, §195, §196 og §199; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.
Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlete situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.
Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.
Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.
0 Endret ved lover 16 juni 1978 nr. 66, 11 aug 2000 nr. 76.
1 Jfr. §5, §6, §7.
2 Lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.).
§ 3 Inngrep etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan bare utføres i sykehus. Inngrep som utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke, kan også utføres i annen institusjon som fylkesmannen1 har godkjent.
Svangerskapsavbrudd kan bare utføres av lege.2
0 Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 86, 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
1 Jfr. lov 30 mars 1984 nr. 15.
2 Jfr. lov 2 juli 1999 nr. 64.
§ 4 Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret1 eller vergen2 gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det. Er kvinnen psykisk utviklingshemmet, skal hennes verge på tilsvarende måte gis anledning til å uttale seg.
Er kvinnen alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, kan begjæringen settes fram av vergen.2 Kvinnens samtykke skal innhentes såfremt det kan antas at hun har evne til å forstå betydningen av inngrepet.
Er kvinnen uten verge i tilfelle som nevnt i første ledd, tredje punktum eller annet ledd, skal tingretten etter begjæring fra hennes lege eller nemnda (jfr. §7) oppnevne hjelpeverge3 til å utføre vergens oppgaver etter loven her.
0 Endret ved lover 8 april 1981 nr. 7, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
1 Jfr. lov 8 april 1981 nr. 7 kap. 5.
2 Jfr. lov 22 april 1927 nr. 3 kap. 2.
3 Jfr. lov 22 april 1927 §90a flg.
§ 5 Begjæring om svangerskapsavbrudd skal fremsettes overfor en lege.1 Begjæring om avbrudd etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan også fremsettes overfor en nemnd (jfr. §7).
Kvinne som har begjært svangerskapsavbrudd, eller den som har begjært svangerskapsavbrudd etter §4 annet ledd, skal av legen (eller nemnda) gis opplysning om inngrepets art og medisinske virkninger. Legen skal også gi informasjon og veiledning om bistand som nevnt i §2 første ledd, dersom kvinnen ber om det.
0 Endret ved lov 16 juni 1978 nr. 66.
1 Jfr. lov 2 juli 1999 nr. 64.
§ 6 Dersom inngrepet kan foretas før utgangen av tolvte svangerskapsuke skal legen, når kvinnen har mottatt opplysninger, informasjon m.v. som nevnt i §5 annet ledd, første punktum, straks sende begjæringen sammen med en skriftlig henvisning, til den avdeling eller annen institusjon hvor inngrepet skal utføres.
Avslår overlegen eller dennes stedfortreder å utføre inngrepet fordi tungtveiende medisinske grunner taler mot det, skal saken straks sendes fylkesmannen1 med en skriftlig begrunnelse. Fylkesmannen skal henvise kvinnen til et annet sykehus eller godkjent institusjon hvor inngrepet eventuelt kan bli utført.
0 Endret ved lover 16 juni 1978 nr. 66, 16 juni 1989 nr. 86, 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
1 Jfr. lov 30 mars 1984 nr. 15.
Vedtak om svangerskapsavbrudd treffes etter samråd med kvinnen av en nemnd sammensatt av to leger.1
0 Endret ved lov 16 juni 1978 nr. 66.
1 Jfr. lov 2 juli 1999 nr. 64.
§ 8 Nemndas1 vedtak om å tillate eller nekte svangerskapsavbrudd skal være skriftlig grunngitt. Kvinnen, eller den som handler på hennes vegne, skal underrettes om grunnen for vedtaket. Melding om vedtak om å nekte avbrudd og om grunnene for det kan i særlige tilfelle gis muntlig.
0 Endret ved lover 16 juni 1978 nr. 66, 16 juni 1989 nr. 86, 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
1 Se §7 annet ledd.
2 Jfr. lov 30 mars 1984 nr. 15.
§ 9 Avbrytelse av svangerskap kan bare foretas med samtykke av fylkesmannen1
a) når kvinnen er under 16 år, og den eller de som har foreldreansvaret2 eller vergen3 har uttalt seg mot at svangerskapet blir avbrutt,
b) når kvinnen er psykisk utviklingshemmet og vergen har uttalt seg mot at svangerskapet blir avbrutt, eller
c) når kvinnens samtykke ikke er innhentet etter §4 annet ledd annet punktum.
0 Endret ved lover 16 juni 1978 nr. 66, 8 april 1981 nr. 7, 16 juni 1989 nr. 86, 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
1 Jfr. lov 30 mars 1984 nr. 15.
2 Jfr. lov 8 april 1981 nr. 7 kap. 5.
3 Jfr. lov 22 april 1927 nr. 3 kap. 2.
§ 11 Nemnda1 kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt innhente opplysninger om kvinnens helse-, sosial- og trygdeforhold, forutsatt at kvinnen har samtykket i det.
Enhver som deltar i behandlingen av saker etter denne lov, plikter å bevare taushet2 om det vedkommende har fått kjennskap til.
1 Se §7 annet ledd og §8 annet ledd fjerde punktum.
2 Jfr. §13 og strl. §121.
§ 12 Kongen kan gi nærmere forskrifter1 til gjennomføringen av denne lov, herunder om sammensetningen av nemndene (Jfr. §7 og §8 ).
1 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII. Forskrifta er gitt ved res. 1 des 1978, med fullmakt til Helsedepartementet.
§ 13 Den som forsettlig avbryter svangerskap eller medvirker til det i strid med denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bøter1 eller fengsel2 inntil 3 måneder for så vidt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.3
Bestemmelsene om straff i første ledd gjelder ikke for kvinne som selv avbryter sitt svangerskap eller som medvirker til det.
1 Jfr. strl. §27 og kap. 3 a.
2 Jfr. strl. §26a.
3 Jfr. strl. §245.
§ 14 Regionale helseforetak1 skal organisere sykehustjenesten slik at kvinnen innen helseregionen2 til enhver tid kan få utført svangerskapsavbrudd, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m.3 §2-1a. Ved organiseringen skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep.
0 Endret ved lover 16 juni 1978 nr. 66, 2 juli 1999 nr. 61 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1196), 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
1 Jfr. lov 15 juni 2001 nr. 93 §3.
2 Jfr. lov 15 juni 2001 nr. 93 §4.
3 Lov 2 juli 1999 nr. 61.
§ 14a Kvinne som har fått utført inngrep etter loven her, skal når hun anmoder om det sikres veiledning om svangerskapsforebyggende tiltak.
0 Tilføyd ved lov 16 juni 1978 nr. 66.
§ 15
1. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.1 Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard.2
2. Fra samme tidspunkt oppheves - - -
1 Fra 1 jan 1976 iflg. res. 28 nov 1975, endringsloven av 16 juni 1978 nr. 66 fra 1 jan 1979 iflg. res. 1 des 1978.
2 Fastsatt ved res. 1 des 1978 §28. - Se lov 17 juli 1925 nr. 11 §1 annet ledd.