Eksportkontrolloven – ekspktrl
Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.
Innholdsfortegnelse
§ 1 Kongen1 kan bestemme at varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militært bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer og teknologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger, jf. straffeloven §147a første ledd, ikke må2 utføres fra norsk tollområde uten særskilt tillatelse. Det kan også settes forbud mot at det uten særskilt tillatelse ytes tjenester som nevnt i første
§ 2 Enhver plikter1 å gi departementet2 den bistand og de opplysninger som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven eller i forskriftene gitt i medhold av den blir fulgt.
§ 3 Departementet1 kan kreve beslag i regnskapsmateriale m.v.2 som nevnt i §2 annet ledd. Er det grunn til å tro at det finnes slikt materiale, og gir forholdene ellers grunn til det, kan departementet kreve ransaking av kontorlokale og alle andre steder som ikke er privat hjem.
§ 5 Dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud, straffes med bøter1 eller med fengsel inntil fem år eller med begge deler2 den som forsettlig:
§ 7 Departementet1 kan pålegge et foretak eller en person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter §2 en daglig, løpende mulkt, inntil opplysningsplikten er oppfylt.
§ 8 Loven trer i kraft straks. Forskrifter om kontroll av strategisk eksport gitt i medhold av Mellombels lov av 13. desember 1946 nr. 30 om utførsleforbod gjelder inntil videre.
Kongen1 kan likeså sette forbud mot at personer som har bopel eller oppholdssted i Norge og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger uten særskilt tillatelse driver handel med, formidler eller på annen måte bistår ved salg av våpen og militært materiell fra et fremmed land til et annet. Tilsvarende gjelder for strategiske varer og teknologi som er nærmere angitt i forskrift.
Kongen1 gir nærmere forskrifter3 til utfylling og gjennomføring av loven.
0 Endret ved lover 22 juni 1990 nr. 35, 17 juni 2005 nr. 56 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 632).
1 Utenriksdepartementet iflg. res. 18 des 1987 nr. 967.
2 Jfr. §5.
3 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
Til dette formål kan departementet2 foreta inspeksjon og kreve innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale,3 forretningspapirer og andre dokumenter som kan ha betydning.4 Departementet2 kan foreta kontrollen selv eller la oppnevnte sakkyndige gjøre det. I forbindelse med kontrollen skal departementet få tilgang til kontor- og bedriftslokaler og nødvendig hjelp og rettledning.4 Klage etter forvaltningslovens5 §14 og §15 har ikke oppsettende virkning med mindre underinstansen eller klageinstansen fastsetter det.
Pliktene etter første og annet ledd gjelder uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
Med de unntak som følger av bestemmelsene foran, har enhver taushetsplikt om det de får kunnskap om etter denne lov. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for
2. at opplysningene er tilgjengelige for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk av veiledning i andre saker,
4. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver,
5. at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.6
Departementet2 kan videre bestemme at offentlige organer som har med skatteligningen7 og kontrollen med merverdiavgiften8 å gjøre, skal få adgang til å gjøre seg kjent med de opplysninger som er gitt etter denne lov.
Forvaltningslovens5 §13 til §13e gjelder ikke.
0 Endret ved lover 6 juni 1997 nr. 35 (i kraft 1 nov 1997), 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1 jan 1999).
1 Jfr. §5 og strl. §326.
2 Utenriksdepartementet.
3 Jfr. lov 17 juli 1998 nr. 56.
4 Jfr. §5 og strl. §326.
5 Lov 10 feb 1967.
6 Lov 6 juni 1997 nr. 35.
7 Jfr. lignl. kap. 2.
8 Jfr. lov 19 juni 1969 nr. 66 kap. II.
0 Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1 jan 1999).
1 Utenriksdepartementet.
2 Jfr. lov 17 juli 1998 nr. 56.
3 Lov 22 mai 1981 nr. 25.
1 Utenriksdepartementet.
2 Se §3.
1. utfører eller søker å utføre varer, teknologi eller tjenester i strid med denne lov eller forskrift som er gitt i medhold av den, eller
2. overtrer eller søker å overtre noe vilkår som er satt i medhold av denne lov, eller
3. muntlig eller skriftlig gir uriktige opplysninger3 om forhold som er av betydning for adgangen til å utføre varer, teknologi eller tjenester når det skjer
a. i erklæring avgitt til bruk for offentlig myndighet eller noen som handler på vegne av offentlig myndighet, i anledning av utførsel eller søknad om tillatelse til utførsel,
b. i erklæring som skal sette en annen i stand til å gi slik erklæring som er nevnt under punkt a, eller
4. på annen måte overtrer eller søker å overtre bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov.
På samme måte straffes medvirkning til noen overtredelse som nevnt i første ledd.
Uaktsom overtredelse som nevnt i første ledd eller medvirkning til det, straffes med bøter1 eller fengsel2 inntil to år.
1 Jfr. strl. §27 og kap. 3 a.
2 Jfr. strl. §26a.
3 Jfr. §2.
Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført.
Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.2
Kongen3 gir nærmere forskrifter4 om fastsettelse, beregning og ettergivelse av tvangsmulkt.
0 Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.
1 Utenriksdepartementet.
2 Jfr. tvangsl. §7-2, e.
3 Utenriksdepartementet iflg. res. 18 des 1987 nr. 967.
4 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
Loven kommer ikke til anvendelse på tillatelser som er gitt før loven trer i kraft. Tjenesteytinger og meddelelse av teknologi mv. etter lovens ikrafttreden krever likevel tillatelse etter denne lov selv om de knytter seg til tidligere gitte tillatelser.