Allmenngjøringsloven

Kongen oppnevner en tariffnemnd. Tariffnemnda skal ha en leder og 4 andre faste medlemmer. Medlemmene, med personlige varamedlemmer, blir oppnevnt for tre år. Ett av medlemmene skal representere arbeidstakerinteresser, og ett arbeidsgiverinteresser.
I tillegg oppnevner departementet1 ett medlem fra den organisasjon som fremmer krav overfor nemnda og ett medlem fra dennes tariffmotpart i den tariffavtalen som kreves allmenngjort, såfremt ikke begge parter er blant de faste medlemmene av Tariffnemnda, jf. første ledd. Disse medlemmene oppnevnes for den enkelte sak etter forslag fra partene.
1 Kommunal- og regionaldepartementet.

Tariffnemnda1 kan treffe vedtak om at en landsomfattende tariffavtale2 helt eller delvis skal3 gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, i en bransje eller en del av en bransje, med de begrensninger som følger av kap. XII B i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven). Vilkåret er at krav om slik allmenngjøring er fremsatt av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen og har innstillingsrett etter lov av 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister §11 nr. 1. Bare slike organisasjoner kan kreve at nemnda realitetsbehandler et krav om allmenngjøring.
Vedtak om allmenngjøring etter første ledd kan bare gjelde de deler av tariffavtalen2 som regulerer de enkelte arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. I særlige tilfeller kan Tariffnemnda1 fastsette andre lønns- og arbeidsvilkår enn de som følger av tariffavtalen.
Tariffnemnda1 kan av eget tiltak treffe vedtak som nevnt i første og annet ledd dersom allmenne hensyn krever slik regulering.
I tillegg til de opplysninger som er nevnt i forvaltningsloven4 §38 første ledd bokstavene a og b, skal nemndas vedtak inneholde:
a) en nærmere angivelse av de tariffavtalebestemmelser som gjøres allmenngyldige og de bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår som fastsettes i medhold av annet eller tredje ledd foran,
b) bestemmelser om tidspunktet for vedtakets ikrafttreden.
De lønns- og arbeidsvilkår som er fastsatt i Tariffnemndas1 vedtak, skal gjelde som ufravikelige minstevilkår i arbeidsforholdet mellom en arbeidstaker som omfattes av vedtaket og dennes arbeidsgiver.5
0 Endret ved lov 7 jan 2000 nr. 3 (i kraft 7 jan 2000 iflg. res. 7 jan 2000 nr. 13). Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 62 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609).
1 Jfr. §2.
2 Se lover 5 mai 1927 nr. 1 §1 nr. 8 og §3, 18 juli 1958 nr. 2 §11.
3 Jfr. §8.
4 Lov 10 feb 1967.
5 Se lov 4 feb 1977 nr. 4 §73 M.

Vedtak etter §3 gjelder inntil Tariffnemnda treffer nytt vedtak. Vedtaket opphører likevel å gjelde dersom partene i tariffavtalen ikke har krevet nytt vedtak innen 1 måned etter at tariffavtalen er avløst av en ny avtale.

Organisasjon som nevnt i §3 kan iverksette boikott som tar sikte på å fremtvinge at en arbeidsgiver oppfyller sine forpliktelser etter vedtak som er truffet i medhold av samme paragraf, uten hinder av de begrensninger som følger av boikottloven1 §2 bokstav c annet og tredje alternativ.
For øvrig gjelder bestemmelsene i lov av 5. desember 1947 nr. 1 om boikott.
1 Lov 5 des 1947 nr. 1.

For Tariffnemndas behandling av saker etter loven gjelder lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker, likevel slik at opplysning av saken kan foregå i høringsmøter. Kongen kan gi nærmere regler1 om saksbehandlingen i Tariffnemnda, herunder regler som fraviker forvaltningslovens2 regler.3
1 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
2 Lov 10 feb 1967.
3 Se dens §1.

Etter pålegg fra Tariffnemnda plikter offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt å gi alle opplysninger som de sitter inne med om lønns- og arbeidsvilkår, og som nemnda finner det nødvendig å få kjennskap til som ledd i forberedelsen av saker etter §3. Det samme gjelder arbeidsgiver, den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, virksomhetens arbeidstakere og enhver annen som er knyttet til virksomheten.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følger av vedtak om allmenngjøring etter §3, blir overholdt. Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen skal, når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Arbeidstilsynet kan anmelde overtredelser til politiet. Petroleumstilsynet har tilsvarende tilsynsansvar innenfor sitt myndighetsområde.
0 Tilføyd ved lov 2 juli 2004 nr. 66 (i kraft 1 okt 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1068), tidligere §8 ble ny §9.

Arbeidsgiver som forsettlig eller uaktsomt unnlater å rette seg etter et vedtak av Tariffnemnda, straffes med bøter.1 Det samme gjelder den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.
Berørte arbeidstakere eller deres fagforening kan reise privat straffesak etter reglene i straffeprosessloven2 kap. 28.
Unnlatelse av å følge pålegg som nevnt i §7 straffes med bøter.1
0 Endret ved lov 2 juli 2004 nr. 66 (i kraft 1 okt 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1068), endret paragraftall fra §8.
1 Se strl. §27 og kap. 3 a.
2 Lov 22 mai 1981 nr. 25 (strpl.).

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
0 Endret ved lov 2 juli 2004 nr. 66 (i kraft 1 okt 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1068), endret paragraftall fra §9.
1 Fra 1 jan 1994 iflg. res. 18 juni 1993 nr. 535.
Rikstrygdeverkets rundskriv

Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette for å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler1 for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.
1 Se lover 5 mai 1927 nr. 1 §1 nr. 8 og §3, 18 juli 1958 nr. 2 §11.

1. (Arbeidstakere i Norge)
Loven gjelder fastsetting av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid i annens tjeneste i Norge.1
2. (Arbeidstakere på skip m.v.)
Loven omfatter arbeidstakere på skip og flyttbare innretninger under norsk flagg. Loven gjelder likevel ikke for arbeidstakere på skip i norsk internasjonalt skipsregister etter lov av 12. juni 1987 nr. 48.
3. (Petroleumsvirksomhet)2
Loven omfatter petroleumsvirksomhet som foregår i indre norsk farvann, i norsk sjøterritorium og på den norske del av kontinentalsokkelen,3 for så vidt gjelder undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse og rørledningstransport samt innretninger til bruk for slik virksomhet. Med disse begrensningene gjelder loven også for flyttbare innretninger under fremmed flagg. Loven omfatter bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten utført fra fartøy eller innretning.
Departementet4 kan bestemme at loven skal omfatte petroleumsvirksomhet som foregår under norsk flagg på et annet lands kontinentalsokkel, samt fartøy under fremmed flagg som driver konstruksjons-, rørleggings- eller vedlikeholdsaktivitet på norsk sokkel.
Loven kommer også til anvendelse på virksomhet og innretninger som nevnt i nr. 3 første ledd på område utenfor kontinentalsokkelen så langt dette følger av folkeretten eller særskilt avtale med fremmed stat.
4. (Svalbard)
Loven gjelder ikke for Svalbard.5
5. (Interlegal ufravikelighet)
Loven omfatter arbeidsforhold som nevnt i denne paragraf selv om arbeidsforholdet for øvrig er regulert av et annet lands rett.
0 Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 62 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609).
1 Jfr. lov 4 feb 1977 nr. 4 §3.
2 Jfr. lov 29 nov 1996 nr. 72.
3 Jfr. lov 21 juni 1963 nr. 12 §1 annet punktum.
4 Kommunal- og regionaldepartementet.
5 Se lov 17 juli 1925 nr. 11 §1 annet ledd, jfr. §2 og §13.