Naturskadeloven
Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven).
Innholdsfortegnelse
§ 1 Statens naturskadefond har til oppgave:
§ 2 Naturskadefondet skal ha et styre på fem medlemmer med personlige stedfortredere. Styret oppnevnes av Kongen1 for fem år. Kongen bestemmer hvem som skal være leder og nestleder.
§ 3 Erstatning ytes for naturskade1 på fast gods i Norge. Det ytes erstatning for skade på løsøre som befinner seg i Norge når eieren bor eller er arbeidstaker i Norge, eller er et selskap, en sammenslutning eller en stiftelse som har sete eller driver næringsvirksomhet her i landet.
§ 4 Ved naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, såsom skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd eller lignende.
§ 5 Det gis ikke erstatning for skade på avling på rot, skip og småbåter og ting i disse, luftfartøy, fiskeredskap, utstyr i sjøen for produksjon av fisk, fisk i steng, lås eller dam, antenner, skilt o.l., utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen, kontanter og verdipapirer. Det gis heller ikke erstatning for stormskader på skog, dersom ikke noe annet følger av nærmere forskrifter1 gitt av Kongen.2 I tilfeller som nevnt i første punktum, kan fondsstyret3
§ 6 Skadelidte har ikke krav på erstatning av fondet1 så langt han har krav på erstatning av tredjemann. Fondsstyret2 kan likevel gi hel eller delvis erstatning dersom særlige forhold tilsier det. Det kan settes vilkår om at skadelidte skal reise søksmål mot den ansvarlige, og om at skadelidte i så fall må ta med krav på erstatning som fondsstyret kan gjøre gjeldende etter annet ledd.
§ 7 Det er et vilkår for å få erstatning at skaden er meldt til lensmannen - utenfor lensmannsdistrikt til tingretten - senest tre måneder etter at den er inntrådt. Fondsstyret1 kan bestemme at saken skal tas under behandling selv om meldingsfristen er oversittet dersom særlige grunner taler for det.
§ 8 Taksten fastsettes ved skjønn1 som i lensmannsdistrikt styres av lensmannen. Utenfor lensmannsdistrikt oppnevnes takststyreren av tingretten. Skaden skal takseres så snart som mulig.
§ 9 Med de endringer som følger av denne paragraf, gjelder skjønnslovens1 regler for takster etter loven her. Takst styrt av takststyrer2 behandles etter reglene for lensmannsskjønn.
§ 10 Kan skaden gjenopprettes, settes taksten til omkostningene ved det. Vil den skadde gjenstand etter utbedringen få større verdi enn den hadde før skaden inntraff, skal verdistigningen takseres særskilt. Dersom det kan være grunn for fondsstyret1 til å sette vilkår som nevnt i §14 annet ledd, skal utgiftene til slike tiltak takseres særskilt.
§ 12 Hvis den skadde gjenstand tilhører flere sameiere, skal takstsummen fordeles på dem i forhold til deres andel i sameiet.1 Erstatningen fastsettes deretter overensstemmende med reglene i §11.
§ 13 Skadelidte skal gis skriftlig underretning om fondsstyrets1 vedtak. Vedtaket skal grunngis. Det skal samtidig gis opplysning om reglene for klage i §18 og §19.
§ 14 Erstatningen skal brukes til gjenopprettelse av skaden, hvis ikke fondsstyret1 har bestemt noe annet. Fondsstyret kan tillate at erstatningen utbetales skadelidte til fri rådighet når særlige grunner taler for det.
§ 15 Erstatningen utbetales når skaden er gjenopprettet eller når de øvrige vilkår som er nevnt i §14, er oppfylt.
§ 16 Hvis det etter en større naturkatastrofe ikke bevilges tilstrekkelige midler til fondet til å dekke de krav som de skadelidte har etter lovens bestemmelser, kan fondsstyret1 redusere allerede fastsatte og ikke utbetalte erstatninger i samme grad som erstatningen etter katastrofen må reduseres. Det skal likevel tas hensyn til om dette vil være urimelig overfor skadelidte som har pådratt seg forpliktelser for å få skaden utbedret. Fondsstyret1 kan gjennomføre tilsvarende reduksjoner i
§ 17 Fordring på erstatning etter denne lov kan ikke overdras uten fondsstyrets1 samtykke. Slik fordring kan heller ikke uten fondsstyrets samtykke gjøres til gjenstand for utlegg,2 eller arrest,3 eller inndras i konkursbo4 eller insolvent dødsbo.5
§ 18 Skadelidte kan klage over fondsstyrets1 vedtak etter denne lov til ankenemnda.
§ 19 Klage må sendes til fondsstyret1 innen tre uker etter at skadelidte har mottatt melding om styrets vedtak. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven2 kapittel VI med mindre annet følger av loven her.
§ 20 Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader1 slik som bestemt i plan- og bygningsloven2 §25 første ledd, nr. 5 §68, samt ved nødvendige sikringstiltak.
§ 21 Kommunen kan kreve avstått fast eiendom eller rett over fast eiendom, derunder rett til å forby hogst eller annen særlig utnyttelse, når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak til sikring mot naturskade1 utenfor de tilfelle som er omhandlet i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom §2 nr. 53.
§ 22 Kommunen kan bestemme at det skal nedlegges bygge- og deleforbud for eiendommer eller deler av eiendommer som ligger i område der det kan oppstå fare for naturskade.1 Vedtaket skal angi hvilke eiendommer dette gjelder og hva slags skade det er grunn til å regne med. Området skal kartfestes så langt det inngår i det økonomiske kartverket.
§ 23 Når en eier eller fester på grunn av faren for naturskade1 bør flytte et byggverk eller oppføre et ødelagt byggverk på et nytt sted, kan kommunen gi tillatelse til ekspropriasjon av byggetomt til eie eller bruk.2
§ 24 Kommunen kan kreve utgifter til sikringstiltak mot naturskader1 refundert etter reglene i denne paragraf. Det samme gjelder den som har utført slike tiltak etter godkjennelse av kommunen og som er eier eller fester av eiendom som er truet av naturskade.
§ 25 Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
1. å yte erstatning for naturskader1 i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning,2
2. å fremme sikring3 mot naturskade, og
3. å yte tilskott til sikringstiltak.4
Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring.
1 Se §4.
2 Se kap. 2.
3 Se kap. 3.
4 Jfr. §24.
Fondsstyret skal ha et sekretariat. De nærmere regler om sekretariatet gis av Kongen.1
Kongen1 kan fastsette instruks for fondsstyrets virksomhet. I instruksen kan det gis bestemmelse om at styrets myndighet kan overlates til styrets formann eller til sekretariatet i nærmere bestemte saker.
1 Landbruksdepartementet iflg. res. 12 jan 1996 nr. 18.
Annet kapittel. Erstatning for naturskader.
Skader som erstattes (§3, §4, §5, §6.
Skade på eiendom som tilhører staten, en kommune eller en fylkeskommune, erstattes ikke. Det samme gjelder for eiendom som tilhører selskap eller stiftelse m.v. som er dannet ved overføring av midler fra stat, kommune eller fylkeskommune, eller hvor noen av disse har fremtredende økonomisk interesse.
Ved lengre stans i en virksomhet kan det ytes hel eller delvis erstatning for driftstap når særlige forhold tilsier det. Det samme gjelder for utlegg som noen har hatt for å avverge skade.
1 Se §4.
Erstatning ytes ikke for skade som umiddelbart skyldes lyn, frost (tele) eller tørke. Det samme gjelder for skade som skyldes angrep av dyr, insekter, bakterier, sopp eller lignende. Det kan heller ikke kreves erstatning av fondet for skade som umiddelbart skyldes nedbør eller isgang, men fondsstyret1 kan likevel yte hel eller delvis erstatning hvor særlige forhold tilsier det.
1 Se §2.
Er det tinglyst4 erklæring som nevnt i §14, ytes det ikke erstatning for skade på byggverk oppført etter at tinglysing er skjedd, eller for løsøre som befinner seg i byggverket, når skaden er av slik art som erklæringen gjelder. Der det er tinglyst slik erklæring, kan det ikke ytes erstatning for skader inntrådt etter at det er gitt tilskudd til fraflytting basert på hele eiendommens verdi. Kongen2 kan gi forskrift1 om at det ikke skal gis erstatning for visse arter av byggverk.
0 Endret ved lov 17 des 2004 nr. 98 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1717).
1 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
2 Landbruksdepartementet iflg. res. 2 juni 1995 nr. 516.
3 Jfr. §2.
4 Jfr. lov 7 juni 1935 nr. 2.
Fondsstyret2 kan kreve utbetalt erstatning refundert av den ansvarlige med et beløp som finnes rimelig under hensyn til den ansvarliges økonomiske evne, den utviste skyld og omstendighetene for øvrig. Hvis den skadelidte selv gjør erstatningskrav gjeldende mot den ansvarlige, skal dette dekkes før fondets refusjonskrav.
1 Se §1.
2 Se §2.
Skademelding og takst (§7, §8, §9, §10.
0 Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 des 2004 nr. 98 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1717). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Se §2.
Fondsstyret2 kan med samtykke fra skadelidte bestemme at skaden takseres på annen måte. Ved mindre skader kan fondsstyret godta skadelidtes skadeoppgave.
Skadelidte kan kreve takst på egen bekostning dersom fondsstyret2 vedtar at takst ikke skal holdes. Fristen for å kreve takst er to uker etter at han fikk melding om vedtaket. Ender saken med at han får erstatning, har han krav på dekning av omkostningene overensstemmende med reglene i §9 fjerde ledd.
0 Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 des 2004 nr. 98 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1717). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. lov 1 juni 1917 nr. 1 (skjl.).
2 Se §2.
Partene innkalles til taksten i rekommandert brev hvis ikke takststyreren2 bestemmer noe annet. Han kan forkorte varselsfristen i skjønnsloven1 §21.
Taksten kan fremmes selv om partene uteblir med mindre takstmyndigheten3 finner at vedkommendes nærvær er nødvendig. Taksten kan utsettes dersom en part har bedt om dette med en begrunnelse som takstmyndigheten godtar.
Utgiftene ved taksten bæres av fondet.4 Paragraf 8 fjerde ledd gjelder likevel tilsvarende. Gebyr betales ikke til staten.
Partene underrettes om takstens utfall i rekommandert brev hvis ikke takststyreren2 bestemmer noe annet.
0 Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Lov 1 juni 1917 nr. 1 (skjl.).
2 Se §8 første ledd.
3 Se §8.
4 Se §1.
Hvis takststyreren2 eller noen av takstmennene finner at det er fare for naturskade3 på den tomt et skadet byggverk står på (jfr. §22), eller at det kan være grunn til å treffe tiltak til sikring mot naturskade,4 skal dette sies i taksten. I så fall skal kommunen underrettes om utfallet av taksten.
Kan skaden ikke gjenopprettes, skal taksten settes til den verdiforringelse som skaden har medført.
Til grunn for takseringen legges prisforholdene umiddelbart før skadetilfellet inntraff.
Kongen5 kan gi forskrift6 om takseringen og om de opplysninger som kan kreves innhentet i forbindelse med taksten.
0 Endret ved lov 17 des 2004 nr. 98 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1717).
1 Se §2.
2 Se §8 første ledd.
3 Se §4.
4 Se kap. 3.
5 Landbruksdepartementet iflg. res. 2 juni 1995 nr. 516.
6 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
Erstatningen (§11, §12, §13, §14, §15, §16, §17.
Erstatningen fastsettes på grunnlag av takstsummen eller godtatt skadeoppgave etter følgende regler:
1. Et beløp Kongen4 fastsetter, trekkes fra takstsummen for hver naturskade.
2. Erstatningen kan nedsettes eller helt nektes når skaden har rammet ting som ikke har bruksverdi eller hvis gjenanskaffelsesverdien er vesentlig større enn bruksverdien.
3. Erstatningen kan videre nedsettes eller etter omstendighetene helt nektes
a. for byggverk som er oppført på et sted hvor en etter forholdene ved oppførelsen eller ervervet måtte regne med særlig risiko for en slik skade som er inntruffet. Det samme gjelder for løsøre som er plassert på et sted hvor en måtte regne med særlig risiko for slik skade.
c. hvis grunnen eller byggverket tidligere mer enn én gang har vært utsatt for skade av samme art.
d. når skadelidte før eller etter at skaden inntrådte har forsømt å foreta det som etter forholdene var rimelig for å avverge eller begrense den, eller han har foretatt handlinger som han visste eller burde ha visst ville øke risikoen for slik skade som er inntruffet.
e. når risikoen for slik skade som er inntruffet, er påregnelig i skadelidtes virksomhet.
Når erstatning nektes eller nedsettes i medhold av bokstavene a, b eller c, kan det samme skje for løsøre som befant seg i byggverket som ble skadd.
4. Ved fastsetting av erstatning kan fondsstyret1 trekke fra den takserte verdistigningen etter §10 dersom det finnes rimelig.
5. Kongen4 gir forskrift5 om hvordan erstatningen skal fastsettes på det grunnlag som fremkommer etter reglene i nr. 1-4.
6. Dersom erstatningen fastsatt etter disse regler ville bli større enn skadelidtes økonomiske tap, kan fondsstyret1 nedsette erstatningen til det beløp som er nødvendig for å dekke tapet.
7. Kongen4 kan samtykke i at fondsstyret1 setter erstatningen til et beløp som overstiger det høyeste erstatningsbeløp som kan fastsettes etter nr. 5, når særlige forhold tilsier det.
0 Endret ved lover 27 mai 1994 nr. 12, 17 des 2004 nr. 98 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1717).
1 Se §2.
2 Se §4.
3 Jfr. §3, §4, §5, §6.
4 Landbruksdepartementet iflg. res. 2 juni 1995 nr. 516.
5 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
1 Jfr. lov 18 juni 1965 nr. 6 §1, §2 og §9.
Fondsstyret1 kan sette som vilkår for utbetaling av erstatning at skaden utbedres på en slik måte at faren for naturskade2 minskes. Er den tomt et skadd byggverk står på, særlig truet av naturskade,2 kan fondsstyret sette som vilkår at byggverket flyttes til et mindre truet sted. Det kan også settes vilkår om at erstatningen skal brukes til erverv av en annen eiendom utenfor det truede området. Fondsstyret1 kan i denne forbindelse bestemme at det skal tinglyses erklæring om at det kan oppstå naturskade på tomta.3
Har fondsstyret satt slike vilkår som nevnt i foregående ledd, kan det gi skadelidte et tilskudd til dekning av meromkostningene. Kongen4 kan gi nærmere forskrift5 om dette.
Fondsstyret1 kan sette som vilkår for utbetaling av erstatning at pant eller annen tinglig sikkerhet i de skadde gjenstander skal utløses helt eller delvis, eller sikres på annen måte.
1 Se §2.
2 Se §4.
3 Jfr. §5 annet ledd.
4 Landbruksdepartementet iflg. res. 2 juni 1995 nr. 516.
5 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
Fondsstyret1 kan utbetale forskott på erstatningen. I særlige tilfeller kan slik utbetaling også skje før erstatningen er fastsatt. Utbetalingen kan gjøres betinget av at det stilles sikkerhet for at forskottet anvendes til det godkjente formål. Fondsstyrets vedtak kan ikke påklages.
Erstatningskravet bortfaller dersom vilkårene for utbetaling ikke er oppfylt innen tre år etter at erstatningen ble endelig fastsatt. Fondsstyret kan forlenge fristen.
Fondsstyret1 kan pålegge kommunen å påse at skadelidte oppfyller de nevnte vilkår og å medvirke til at erstatningen blir riktig utbetalt. Kongen2 kan ved forskrift3 bestemme at også andre offentlige organer skal kunne pålegges slike oppgaver.
1 Se §2.
2 Landbruksdepartementet iflg. res. 2 juni 1995 nr. 516.
3 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder også hvis fondsstyret1 i medhold av §14 første punktum har bestemt at erstatningen skal brukes til annet formål enn til gjenopprettelse av skaden.
1 Se §2.
2 Jfr. tvangsl. kap. 7.
3 Jfr. tvangsl. kap. 14.
4 Jfr. lov 8 juni 1984 nr. 58.
5 Jfr. lov 21 feb 1930 §33a.
1 Se §2.
2 Landbruksdepartementet iflg. res. 12 jan 1996 nr. 18.
3 Se dl. §54.
Søksmål om lovligheten av et vedtak av fondsstyret1 kan ikke reises med mindre skadelidte har nyttet adgangen til å klage etter §18. Søksmål må reises innen tre måneder etter at ankenemndas3 vedtak er mottatt.
0 Endret ved lov 26 juni 1998 nr. 46.
1 Se §2.
2 Lov 10 feb 1967.
3 Se §18.
Tredje kapittel. Tiltak til sikring mot naturskader.
Disponering av areal truet av naturskade (§20, §21, §22, §23.
Kongen3 kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle4 fastsette at staten skal hjelpe til med visse slag sikringstiltak.
1 Se §4.
2 Lov 14 juni 1985 nr. 77.
3 Landbruksdepartementet iflg. res. 12 jan 1996 nr. 18.
4 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. IV-VII.
Kongen2 kan gi nærmere forskrift3 om planlegging og gjennomføring av sikringstiltak og om vedlikehold av sikringstiltak.
0 Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
1 Se §4.
2 Landbruksdepartementet iflg. res. 12 jan 1996 nr. 18.
3 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
Bygge- og deleforbudet kan tinglyses.2
Når faren for naturskade1 ikke lenger er tilstede, kan vedtak om bygge- og deleforbud kreves opphevet og tinglysingen slettet.
1 Se §4. Jfr. lov 14 juni 1985 nr. 77 §33.
2 Jfr. lov 7 juni 1935 nr. 2.
Ekspropriasjon av erstatningstomt (§23).
1 Se §4.
2 Jfr. lov 23 okt 1959 nr. 3.
Refusjon (§24).
Utgiftene skal betales av dem som eier eller fester eiendom innenfor det område sikringstiltaket har virkning for. De utgifter som kan kreves refundert, er begrenset til den samlede verdiøkning tiltaket har medført for grunn og bygninger.
Refusjonsplikten for den enkelte refusjonspliktige eiendom er begrenset til den verdiøkning tiltaket har medført for eiendommen.
Ved beregning av verdiøkningen skal det tas hensyn til om tiltaket har medført økte muligheter til utbygging, jorddyrking og skogreisning m.v.
Kommunen fastsetter refusjonsbeløpet for hver enkelt eiendom på grunnlag av regnskap med nødvendige legitimasjoner for tiltaket.
Den som eier eller fester eiendommen når refusjonsbeløpet er endelig fastsatt, plikter å betale beløpet fem uker deretter. Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett i eiendommen. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.2
For øvrig gis plan- og bygningslovens3 kapittel IX unntatt §56 tredje ledd tilsvarende anvendelse.
1 Se §4.
2 Jfr. tvangsl. §7-2, e.
3 Lov 14 juni 1985 nr. 77.
Fjerde kapittel. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover.
1 Fra 1 jan 1995 iflg. res. 25 mars 1994 nr. 232.