Familievernkontorloven

Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap1 §26 og barneloven2 §51.
Familievernkontorene bør også drive utadrettet virksomhet om familierelaterte tema. Dette kan bestå av veiledning, informasjon og undervisning rettet mot hjelpeapparatet og publikum.
Familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg direkte til et familievernkontor. Lege, psykolog, medisinsk eller sosial institusjon eller offentlig myndighet kan henvise klienter til familievernkontor.
0 Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 38 (i kraft 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), 20 juni 2003 nr. 40 (i kraft 1 april 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728).
1 Lov 4 juli 1991 nr. 47.
2 Lov 8 april 1981 nr. 7.

Familievernkontorene drives av den statlige regionale familievernmyndigheten eller den som statlig regional familievernmyndighet inngår avtale med om drift av familievernkontor. De kontorer det inngås slik avtale med, faller inn under denne loven.
Statlig regional familievernmyndighet skal sørge for at familieverntjenesten finnes i regionen, og på forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten.
0 Endret ved lov 9 mai 2003 nr. 29 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596).

Fylkesmannen fører tilsyn med virksomheten ved familievernkontorene i fylket.
Fylkesmannen har rett til innsyn i nødvendige opplysninger i forbindelse med utøvelse av tilsynsoppgaven.

I tilfeller der faglig leder ikke er psykiater eller annen lege,1 og det er ansatt lege/psykiater ved kontoret, berører ikke dette legens selvstendige beslutningsansvar etter helsepersonelloven2 §4 tredje ledd.
0 Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (i kraft 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613).
1 Se lov 2 juli 1999 nr. 64 kap. 9.
2 Lov 2 juli 1999 nr. 64.

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven1 §21 og §23 med mindre noe annet fremgår av loven her.
Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven2 §121.
0 Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (i kraft 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613).
1 Lov 2 juli 1999 nr. 64.
2 Lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.).

Den som foretar mekling etter lov om ekteskap1 §26 og barneloven2 §51 og §61 første ledd nr. 2 har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. §6, §7, §9 og §10 i loven her gjelder tilsvarende.
0 Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (i kraft 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), endret ved lov 20 juni 2003 nr. 40 (i kraft 1 april 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728).
1 Lov 4 juli 1991 nr. 47.
2 Lov 8 april 1981 nr. 7.

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker.
For barn under 16 år, skal samtykke gis av foreldre eller foresatte. Etter hvert som barnet utvikles og modnes skal barnets foreldre høre hva barnet har å si før samtykke gis. Det skal legges vekt på hva barnet mener. Er barnet mellom 12 og 16 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Dersom et barns interesser tilsier det kan fylkesmannen eller departementet1 bestemme at opplysningene skal være undergitt taushetsplikt selv om det foreligger samtykke etter annet ledd.
0 Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (i kraft 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613).
1 Barne- og familiedepartementet.

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for annet personell ved det enkelte kontor av hensyn til klientbehandlingen med mindre klienten motsetter seg dette, og det etter forholdene kan og bør respekteres.

Departementet1 kan bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk for forskning og statistikk, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene skal gis uten individualiserende kjennetegn.
Til vedtak som nevnt i første ledd kan knyttes vilkår. Den som mottar opplysningene har taushetsplikt og straffansvar etter denne lov.2
Departementet kan gi nærmere forskrifter3 om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning og statistikk.
0 Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (i kraft 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613).
1 Barne- og familiedepartementet.
2 Jfr. §5.
3 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Fagpersonell ved familievernkontor skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Opplysninger kan likevel bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.
Uten hinder av taushetsplikt etter §5 skal fagpersonell ved familievernkontorer av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester2 §6-2a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester,2 plikter fagpersonell ved familievernkontorer å gi slike opplysninger.
0 Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (i kraft 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613).
1 Jfr. lov 13 des 1991 nr. 81.
2 Lov 13 des 1991 nr. 81.

Fagpersonell ved familievernkontor skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens1 side.
Uten hinder av taushetsplikt skal fagpersonell ved familievernkontor av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester2 §4-10, §4-11, §4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov §4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter fagpersonellet ved familievernkontor å gi slike opplysninger.
1 Lov 17 juli 1992 nr. 100.
2 Jfr. lov 17 juli 1992 nr. 100.

Ansvarlig behandler plikter å føre ordnede opptegninger over sin virksomhet. Det skal føres journal over hver klientenhet; par, familier og enkeltklienter. Helsepersonell som fører journal etter denne bestemmelsen plikter derfor ikke å føre journal for den enkelte klienten etter helsepersonelloven1 §39.
Departementet gir forskrifter2 om hva klientjournalen skal inneholde og hvordan klientjournal skal føres, herunder regler om supplering, retting og sletting samt oppbevaring og videre behandling.
Klientjournal er ikke konsesjonspliktig etter personopplysningsloven3 §33.
Plikten til å føre journal gjelder ikke ved mekling etter lov om ekteskap4 §26 og barneloven5 §51.
0 Endret ved lover 14 april 2000 nr. 31 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 30 juni 2000 nr. 641), 15 juni 2001 nr. 38 (i kraft 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), 20 juni 2003 nr. 40 (i kraft 1 april 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728).
1 Lov 2 juli 1999 nr. 64.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
3 Lov 14 april 2000 nr. 31.
4 Lov 4 juli 1991 nr. 47.
5 Lov 8 april 1981 nr. 7.

Enhver har rett til innsyn i klientjournal for de opplysninger som direkte bare gjelder ham eller henne. Innsyn utover dette er avhengig av samtykke fra den eller de opplysningene direkte gjelder.
Innsyn kan nektes dersom det av hensyn til vedkommendes helse, eller forhold til personer som står klienten nær, må anses utilrådelig.
Klienten kan, dersom innsyn nektes, be om at opplysningene gjøres kjent for en representant han eller hun utpeker.
Foreldre eller foresatte for barn under 16 år har innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet. Foreldre eller foresatte til barn mellom 12 og 16 år har likevel ikke innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet dersom barnet av grunner fagpersonellet mener bør respekteres ikke ønsker at opplysningene gis.

Der ikke annet fremgår av loven gjelder forvaltningslovens1 regler. For kontorer som ikke går inn under definisjonen i forvaltningsloven1 §1 annet punktum, får ikke forvaltningsloven §2 annet ledd anvendelse.
0 Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (i kraft 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613).
1 Lov 10 feb 1967.

Kongen kan gi forskrifter1 om lovens anvendelse på Svalbard.2
1 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
2 Se lov 17 juli 1925 nr. 11 §1 annet ledd.

Loven trer i kraft 1. januar 1998.
De eksisterende kontorer har rett til avtale med fylkeskommunen i to år fra lovens ikrafttredelse.

Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endring: - - -