Utenrikstjenesteloven

Lov om utenrikstjenesten. Jfr. Grl. §92, lov 18 juni 1971 nr. 90 §4. - Jfr. tidligere lover 18 juli 1958 nr. 1, 12 juni 1906 nr. 1, 7 juli 1922 nr. 2, 13 des 1948 nr. 1 (tilleggslover 11 mars 1949 nr. 1, 30 juni 1955 nr. 21).

Dato: Ukjent

Dok-ID: HIST/LOV-2002-05-03-13

Antall paragrafer: 21

Innholdsfortegnelse

§ 1 Utenrikstjenesten har til oppgave:
§ 2 Som utenriksstasjon regnes ambassade, konsulær stasjon, fast delegasjon eller annet utenriksorgan som opprettes av Kongen eller vedkommende departement.1
§ 3 Personell ved utenriksstasjonene er
§ 4 Fagtjenestemann ved diplomatisk fagstasjon1 er ambassadør, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær og attaché utsendt av vedkommende departement.2
§ 5 Valgt utenrikstjenestemann er generalkonsul, konsul og visekonsul som ikke er fagtjenestemann.1 Valgt utenrikstjenestemann skal ikke beskikkes som embetsmann.2
§ 6 Spesialutsending er utsending finansiert av statlig etat, utsendt for særlige formål ved utenriksstasjon1 for et bestemt tidsrom.
§ 7 Andre utsendinger er utsendinger finansiert av ikke-statlige etater, knyttet til utenriksstasjon og underlagt vedkommende stasjons sjef.
§ 8 Administrativt personell ved utenriksstasjon består av:
§ 9 Fagtjenestemann1 er forpliktet til å motta forflytning til likeverdig eller høyere stilling i departementet eller ved utenriksstasjon,2 med mindre det i særlige tilfeller blir bestemt noe annet.
§ 10 Når tjenestlige hensyn tilsier det, kan fagtjenestemann1 stilles til rådighet for vedkommende departement.2
§ 11 Valgt utenrikstjenestemann1 beskikkes og avskjediges av vedkommende departement.2 Valgt utenrikstjenestemann kan avskjediges når det anses for å være i Norges interesse.
§ 12 Spesialutsendingene1 tilsettes midlertidig av Utenriksdepartementet og er underlagt vedkommende stasjons sjef.
§ 13 Beslutning om tjeneste i departementet eller ved utenriksstasjon1 for utsendt administrativt personell2 treffes av vedkommende departement.3
§ 14 Vedkommende utenriksstasjon1 har myndighet til å ansette, suspendere, si opp og avskjedige lokalt ansatt.
§ 15 Ambassadene1 har overoppsyn med konsulattjenesten2 i det eller de land hvor stasjonens sjef er akkreditert eller anmeldt. Ambassadene virker samtidig som generalkonsulater i den utstrekning vedkommende departement3 bestemmer.
§ 16 For så vidt norsk lov, overenskomst med fremmed stat eller dennes lovgivning ikke er til hinder for det, kan utenrikstjenestemann1 eller den han eller hun gir fullmakt, utføre enhver forretning som notarius publicus2 i Norge kan utføre, dersom det skjer til fordel for norsk borger3 eller forholdet ellers har tilknytning til Norge eller norske interesser.
§ 17 For så vidt norsk lov, overenskomst med fremmed stat eller dennes lovgivning ikke er til hinder for det, kan utenrikstjenestemann1 ved utenriksstasjon2 som vedkommende departement3 har gitt fullmakt, utføre vigsel. Det kan gis fullmakt til å utføre vigsel også når bare én av brudefolkene er norsk statsborger eller bosatt i Norge. Fullmakt kan ikke gis for vigsel av person som er borger av den stat hvor vigsel skal finne sted.
§ 18 Utsendt utenrikstjenestemann1 og utsendt administrativt personell2 må være norsk statsborger.3
§ 19 Utenrikstjenestemann1 og utsendt administrativt personell2 må ikke av annen stats regjering eller av internasjonal organisasjon motta noe verv av diplomatisk, konsulær eller annen offisiell art med mindre vedkommende departement samtykker.
§ 20 Reises tiltale mot utsendt utenrikstjenestemann,1 andre utsendinger2 eller utsendt administrativt personell,3 anlegges saken ved domstol i Oslo for så vidt ikke annet verneting måtte komme til anvendelse i henhold til norsk straffeprosesslovgivning.4
§ 22 Denne lov trer i kraft på det tidspunkt Kongen bestemmer.1 Fra samme tidspunkt oppheves lov om utenrikstjenesten av 18. juli 1958 nr. 1. Forskrifter gitt i medhold av lov av 18. juli 1958 nr. 1 gjelder også etter at loven har trådt i kraft.
§ 1 Utenrikstjenesten har til oppgave:
1. å ivareta og fremme Norges interesser i forhold til utlandet, herunder både norske særinteresser og de interesser Norge har felles med andre land;
2. å gi norske statsborgere1 råd og hjelp overfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner;
3. å gi bistand til norske statsborgere1 i utlandet, herunder bistand i forbindelse med strafforfølging, ulykker, sykdom og dødsfall.
Utenrikstjenestens oppgaver ivaretas av utenriksstasjonene2 og det regjeringsdepartement3 som Kongen bestemmer. Vedkommende departement forvalter utenrikstjenestens virksomhet og påser at lover og forskrifter blir overholdt.
Kongen gir nærmere forskrifter4 for utenrikstjenesten.
1 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3 og 25 mai 1979 nr. 19.
2 Se §2 første ledd.
3 Utenriksdepartementet.
4 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
§ 2 Som utenriksstasjon regnes ambassade, konsulær stasjon, fast delegasjon eller annet utenriksorgan som opprettes av Kongen eller vedkommende departement.1
Som diplomatisk fagstasjon regnes ambassade, fast delegasjon og annen utenriksstasjon bestyrt av fagtjenestemann.2
Som konsulær fagstasjon regnes generalkonsulat og konsulat bestyrt av fagtjenestemann.2
Som valgkonsulat regnes generalkonsulat, konsulat, visekonsulat eller konsularagentur bestyrt av valgt utenrikstjenestemann.3
1 Utenriksdepartementet.
2 Se §4.
3 Se §5.
§ 3 Personell ved utenriksstasjonene er
1. utenrikstjenestemann, som omfatter fagtjenestemann,1 spesialutsending2 og valgt utenrikstjenestemann;3
2. andre utsendinger4 som etter vedkommende departements5 bestemmelse knyttes til stasjonen;
3. administrativt personell.6
Betegnelsen utsendt utenrikstjenestemann omfatter i denne lov fagtjenestemann1 og spesialutsending.2
1 Se §4.
2 Se §6.
3 Se §5.
4 Se §7.
5 Utenriksdepartementet.
6 Se §8.
§ 4 Fagtjenestemann ved diplomatisk fagstasjon1 er ambassadør, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær og attaché utsendt av vedkommende departement.2
Fagtjenestemann ved konsulær3 fagstasjon er generalkonsul, konsul og visekonsul utsendt av vedkommende departement.2
Fagtjenestemann som er ambassadør eller generalkonsul er embetsmann.4 Vedkommende departement2 kan i særlige tilfeller bestemme at også ministerråder skal utnevnes som embetsmenn.
1 Se §2 annet ledd.
2 Utenriksdepartementet.
3 Se §2 tredje ledd.
4 Jfr. Grl. §21, §22 og §92.
§ 5 Valgt utenrikstjenestemann er generalkonsul, konsul og visekonsul som ikke er fagtjenestemann.1 Valgt utenrikstjenestemann skal ikke beskikkes som embetsmann.2
1 Se §4.
2 Jfr. Grl. §21, §22 og §92.
§ 6 Spesialutsending er utsending finansiert av statlig etat, utsendt for særlige formål ved utenriksstasjon1 for et bestemt tidsrom.
Utsending finansiert av Innovasjon Norge2 kan tilsettes som spesialutsending i henhold til §12.
Bestemmelsene i denne lov §15 annet ledd, §16 §17 gjelder ikke for spesialutsending med mindre vedkommende departement3 fastsetter noe annet.
0 Endret ved lov 19 des 2003 nr. 130 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1598).
1 Se §2.
2 Se lov 19 des 2003 nr. 130.
3 Utenriksdepartementet.
§ 7 Andre utsendinger er utsendinger finansiert av ikke-statlige etater, knyttet til utenriksstasjon og underlagt vedkommende stasjons sjef.
0 Endret ved lov 19 des 2003 nr. 130 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1598).
§ 8 Administrativt personell ved utenriksstasjon består av:
1. utsendt administrativt personell som omfatter kansellister og fullmektiger.
2. lokalt ansatte.
§ 9 Fagtjenestemann1 er forpliktet til å motta forflytning til likeverdig eller høyere stilling i departementet eller ved utenriksstasjon,2 med mindre det i særlige tilfeller blir bestemt noe annet.
Vedkommende departement3 bestemmer hvilke stillinger ved utenriksstasjon og i departementet som skal anses som likeverdige når det gjelder forflytning.
Kongen treffer beslutning om utnevning til embete.4 Vedkommende departement treffer beslutning om beskikkelse til stilling som ikke er embete og om rent midlertidig tjenestegjøring av embetsmann.
1 Se §4.
2 Se §2.
3 Utenriksdepartementet.
4 Jfr. Grl. §21, §22 og §92.
§ 10 Når tjenestlige hensyn tilsier det, kan fagtjenestemann1 stilles til rådighet for vedkommende departement.2
1 Se §4.
2 Utenriksdepartementet.
§ 11 Valgt utenrikstjenestemann1 beskikkes og avskjediges av vedkommende departement.2 Valgt utenrikstjenestemann kan avskjediges når det anses for å være i Norges interesse.
1 Se §5.
2 Utenriksdepartementet.
§ 12 Spesialutsendingene1 tilsettes midlertidig av Utenriksdepartementet og er underlagt vedkommende stasjons sjef.
0 Endret ved lov 19 des 2003 nr. 130 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1598).
1 Se §6.
§ 13 Beslutning om tjeneste i departementet eller ved utenriksstasjon1 for utsendt administrativt personell2 treffes av vedkommende departement.3
Vedkommende departement3 kan hjemkalle utsendt administrativt personell til likeverdig eller høyere stilling i departementet.
Vedkommende departement3 bestemmer hvilke stillinger i departementet som skal anses likeverdige når det gjelder forflytning.
1 Se §2.
2 Se §8.
3 Utenriksdepartementet.
§ 14 Vedkommende utenriksstasjon1 har myndighet til å ansette, suspendere, si opp og avskjedige lokalt ansatt.
Saker som gjelder suspensjon, oppsigelse eller avskjedigelse skal forelegges vedkommende departement.2
1 Se §2.
2 Utenriksdepartementet.
§ 15 Ambassadene1 har overoppsyn med konsulattjenesten2 i det eller de land hvor stasjonens sjef er akkreditert eller anmeldt. Ambassadene virker samtidig som generalkonsulater i den utstrekning vedkommende departement3 bestemmer.
Embetshandlinger som ifølge lov skal utføres av konsulær stasjon2 eller av tjenestemann ved konsulær stasjon kan med samme rettsvirkning utføres av tjenestemann ved diplomatisk stasjon.1
1 Se §2 annet ledd.
2 Se §2 tredje og fjerde ledd.
3 Utenriksdepartementet.
§ 16 For så vidt norsk lov, overenskomst med fremmed stat eller dennes lovgivning ikke er til hinder for det, kan utenrikstjenestemann1 eller den han eller hun gir fullmakt, utføre enhver forretning som notarius publicus2 i Norge kan utføre, dersom det skjer til fordel for norsk borger3 eller forholdet ellers har tilknytning til Norge eller norske interesser.
Vedkommende departement fastsetter de nærmere vilkårene for utførelse av notarialforretninger ved utenriksstasjon.
Forsikring i henhold til domstolsloven4 §141 kan likevel bare mottas av utenrikstjenestemann som Kongen har gitt fullmakt til det eller ved forfall, av hans stedfortreder.
1 Se §3 første ledd nr. 1.
2 Jfr. lov 26 april 2002 nr. 12.
3 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3 og 25 mai 1979 nr. 19.
4 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
§ 17 For så vidt norsk lov, overenskomst med fremmed stat eller dennes lovgivning ikke er til hinder for det, kan utenrikstjenestemann1 ved utenriksstasjon2 som vedkommende departement3 har gitt fullmakt, utføre vigsel. Det kan gis fullmakt til å utføre vigsel også når bare én av brudefolkene er norsk statsborger eller bosatt i Norge. Fullmakt kan ikke gis for vigsel av person som er borger av den stat hvor vigsel skal finne sted.
Om virkningen av at vigsel er utført i strid med bestemmelsene i denne paragraf og om godkjenning av ugyldige vigsler, gjelder det som er bestemt i lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg §11 tilsvarende.
Kongen gir nærmere forskrifter om vigsel ved utenrikstjenestemann.
0 Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
1 Se §3 første ledd nr. 1.
2 Se §2 første ledd.
3 Utenriksdepartementet.
§ 18 Utsendt utenrikstjenestemann1 og utsendt administrativt personell2 må være norsk statsborger.3
1 Se §3 annet ledd, §4 og §6.
2 Se §3 første ledd nr. 3 og §8 nr. 1.
3 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3 og 25 mai 1979 nr. 19.
§ 19 Utenrikstjenestemann1 og utsendt administrativt personell2 må ikke av annen stats regjering eller av internasjonal organisasjon motta noe verv av diplomatisk, konsulær eller annen offisiell art med mindre vedkommende departement samtykker.
Utsendt utenrikstjenestemann3 og utsendt administrativt personell må ikke4 for egen eller andres regning drive noen form for forretningsvirksomhet på tjenestestedet.
1 Se §3 første ledd nr. 1.
2 Se §3 første ledd nr. 3 og nr. 8 nr. 1.
3 Se §3 annet ledd, §4 og §6.
4 Jfr. strl. §325 nr. 2.
§ 20 Reises tiltale mot utsendt utenrikstjenestemann,1 andre utsendinger2 eller utsendt administrativt personell,3 anlegges saken ved domstol i Oslo for så vidt ikke annet verneting måtte komme til anvendelse i henhold til norsk straffeprosesslovgivning.4
Utsendt utenrikstjenestemann,1 andre utsendinger2 og utsendt administrativt personell,3 som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste har hjemting i Oslo hvis vedkommende ikke har bopel annet sted i riket.5 I skatterettslig henseende anses utsendt utenrikstjenestemann og utsendt administrativt personell som bosatt i utlandet.
I rettssaker angående tjenesteanliggender har alt personell som er nevnt i §3 verneting i Oslo med mindre annet følger av folkeretten eller saken etter lovgivningens alminnelige regler hører inn under domstol annetsteds i riket.6
1 Se §3 annet ledd, §4 og §6.
2 Se §3 første ledd nr. 2 og §7.
3 Se §3 første ledd nr. 3 og §8 nr. 1.
4 Jfr. strpl. kap. 3.
5 Jfr. tvml. §20.
6 Jfr. tvml. kap. 2.
§ 22 Denne lov trer i kraft på det tidspunkt Kongen bestemmer.1 Fra samme tidspunkt oppheves lov om utenrikstjenesten av 18. juli 1958 nr. 1. Forskrifter gitt i medhold av lov av 18. juli 1958 nr. 1 gjelder også etter at loven har trådt i kraft.
1 Fra 1 sep 2002 iflg. res. 3 mai 2002 nr. 420.

Hentet fra Norgeslover.no

Eksportert: 18.01.2026 10:30

Lovdata-referanse: HIST/LOV-2002-05-03-13

Merk: Dette dokumentet er generert automatisk. For juridisk bindende tekst, se Lovdata.no

Tilbake