Sanksjonsloven

Kongen kan gi forskrift med nødvendige bestemmelser til gjennomføring av bindende vedtak av De forente nasjoners sikkerhetsråd etter FN-paktens artikkel 41.
Kongen avgjør hvorvidt et vedtak av Sikkerhetsrådet er bindende.

Kongen kan gi forskrift med nødvendige bestemmelser for at Norge kan gjennomføre sanksjoner eller restriktive tiltak som er vedtatt i mellomstatlige organisasjoner, eller som ellers har bred internasjonal oppslutning, og som har som formål å opprettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten for øvrig.
Forskrifter etter første ledd kan gjeldeforbud mot eller restriksjoner på handel, tjenester og økonomiske eller finansielle transaksjoner


forbud mot eller restriksjoner på vitenskapelig, teknologisk og kulturelt samarbeid


økonomiske sanksjoner rettet mot fysiske eller juridiske personer


reiserestriksjoner


andre tiltak som har som formål å opprettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten for øvrig.



Forskrifter etter første ledd gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten eller av avtale med fremmed stat.

Loven gjelderpå norsk territorium, inkludert norsk luftrom


om bord på alle fartøy, også luftfartøy, boreplattformer og andre lignende flyttbare innretninger under norsk jurisdiksjon


for alle norske statsborgere og personer med bosted i Norge


for alle foretak registrert i Foretaksregisteret


for alle foretak med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge.



Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse for de norske bilandene.
Kongen kan gi forskrift om avvikende virkeområde for tiltak gjennomført med hjemmel i denne loven.

Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lovens §§ 1 og 2, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år eller begge deler.
Den som uaktsomt overtrer bestemmelser som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler.

Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder ikke for vedtak truffet etter eller med hjemmel i denne loven om å gjennomføre internasjonale sanksjoner mot fysiske eller juridiske personer.

En fysisk eller juridisk person som er gjenstand for sanksjoner eller restriktive tiltak som er gjennomført i norsk rett, kan anmode Utenriksdepartementet om å endre eller oppheve listeføringen av vedkommende, dersom vedkommende mener seg uriktig listeført oger norsk statsborger


har bosted i Norge


er et foretak registrert i Norge


er blitt listeført på initiativ fra Norge, eller


Norges gjennomføring av internasjonale sanksjoner medfører reelle inngrep i vedkommendes rettigheter.



I den grad den listeførte er gjenstand for folkerettslig bindende FN-sanksjoner, kan anmodningen bare gå ut på at Utenriksdepartementet etter beste evne skal sikre at den listeførte fjernes fra den relevante FN-listen av FNs sikkerhetsråd eller av et av FNs sikkerhetsråds underordnede organer.
En anmodning etter første ledd skal fremsettes skriftlig og være begrunnet. Anmodningen behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kapittel IV og V.
Hvis Utenriksdepartementet ikke tar anmodningen til følge, kan listeføringen klages inn for Kongen i statsråd etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI.
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingen av anmodninger om å endre eller oppheve listeføringer etter denne bestemmelsen.

For søksmål om gyldigheten av listeføringer i medhold av lovens §§ 1 og 2 gjelder tvisteloven når ikke annet følger av regler gitt i eller i medhold av loven her.
Som vilkår for at det føres bevis om forhold som ellers kan holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, jf. tvisteloven § 22-1, kan Kongen bestemme at opplysningene bare skal gjøres kjent for en særskilt advokat som oppnevnes for den listeførte. Den særskilte advokaten oppnevnes av retten så snart som mulig etter at det er truffet en slik beslutning, og skal ha godtgjørelse av staten.
Når det er truffet beslutning som nevnt i andre ledd, gjelder statsborgerloven § 31 c tredje og fjerde ledd og §§ 31 d til 31 h, med unntak av § 31 g første ledd, tilsvarende for domstolens behandling av saken.
Kongen kan gi forskrift om oppnevning av særskilt advokat etter andre ledd.

Enhver som utfører arbeid eller oppdrag knyttet til forvaltningen av denne loven, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid eller oppdrag har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Taushetsbelagte opplysninger kan heller ikke utnyttes for private formål. Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidet eller oppdraget er avsluttet.
Forvaltningsloven §§ 13 a til 13 e gjelder i saker etter denne loven.
Dersom noen som utfører arbeid eller oppdrag etter denne loven, mottar opplysninger som er underlagt en strengere lovbestemt taushetsplikt enn det som følger av første og andre ledd, gjelder den strengere taushetsplikten også for mottakeren.
Kongen kan gi forskrift om adgangen til å dele opplysninger med andre land, Den europeiske union og FNs sikkerhetsråd og deres organer når det er nødvendig for effektiv gjennomføring av sanksjoner etter denne loven.
Tilføyd ved lov 20 des 2024 nr. 80 (i kraft 20 des 2024 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3297).

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.1 Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Fra den tiden loven trer i kraft, oppheves følgende lover:lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd


lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler


lov 27. juni 2003 nr. 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe


lov 6. juni 1980 nr. 18 om gjennomføring av sanksjoner mot Iran


lov 25. juni 1999 nr. 43 om særlige tiltak mot Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ)


lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev fullmakt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til framandland.



Forskrifter gitt i medhold av lovene nevnt i andre ledd bokstav a, b og c gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
Endret ved lov 20 des 2024 nr. 80 (i kraft 20 des 2024 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3297, tidligere § 8).
1 Fra 16 april 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1182.

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –
Endret ved lov 20 des 2024 nr. 80 (i kraft 20 des 2024 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3297, tidligere § 9).