Innholdsfortegnelse
§ 2 Om forsvunnet person skal melding gis til tingretten.1 Meldingen gis av den forsvunnes ektefelle2 og slektninger og av offentlig myndighet, som kjenner til forsvinningen. Den skal gis til retten på det sted hvor den forsvunne sist hadde kjent bopel, eller hvor han sist oppholdt seg dersom noen bopel i riket ikke kan påvises.
§ 3 Vergen sørger snarest mulig for at formuen til den forsvunne blir registrert og vurdert. Midlene forvaltes som umyndiges midler.1 I viktige tilfelle, særlig når det gjelder salg av fast eiendom eller større utbetalinger, tas om mulig arvingene til den forsvunne med på råd.
§ 5 Sak om dødsformodning kan reises av arvingene til den forsvunne, ektefellen1 og enhver annen som har rettslig interesse i å få dom for dødsformodning.2
§ 6 Sak om dødsformodning kan reises i riket dersom den forsvunne hadde sin siste bopel her. Saken reises i den rettskrets hvor den forsvunne hadde sitt hjemting.
§ 7 Sak om dødsformodning blir reist ved at den forsvunne stevnes for retten. Retten berammer hovedforhandling uten saksforberedelse. Den forsvunne kalles inn etter reglene i domstolslovens1 §181 med minst tre måneders varsel. Den forsvunnes verge eller fullmektig2 skal gis melding om innkallingen. Det samme gjelder såvidt mulig andre kjente søksmålsberettigede.3 Innkallingen skal inneholde oppfordring til enhver om å gi opplysninger som han har om den forsvunne.
§ 8 Finner retten at saksøkte1 er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at han er død, skal retten ikke avsi dødsformodningsdom, men kjennelse etter §1 første ledd. Ellers skal retten avsi dom som enten går ut på at den forsvunne formodes død eller på frifinning.
§ 9 Dom i sak om dødsformodning kan påankes og begjæres gjenopptatt av enhver som etter §5 er eller ville vært rett saksøker, av vergen eller fullmektigen1 til den forsvunne samt av påtalemyndigheten.
§ 10 Med det unntak som følger av §6 annet ledd, virker rettskraftig dom som går ut på at den forsvunne formodes død, for og mot alle og legges til grunn i alle forhold hvor det har betydning om den forsvunne er i live eller ikke etter dødsformodningsdagen.1
§ 11 Når dom for dødsformodning er blitt endelig, skal boet til den forsvunne behandles som om den forsvunne var død på dødsformodningsdagen.1
§ 13 Er det gått 10 år siden siste tidspunkt da en vet at den forsvunne var i live, uten at midler som forvaltes av overformynderiet og verge eller fullmektig1 er skiftet, skal den som har forvaltningen, gi melding til tingretten, som da behandler midlene som om den forsvunne var død. Boet fordeles mellom de personer som er arvinger etter den forsvunne ved 10-årsfristens utløp. Arvingene varsles ved innkalling etter reglene i skiftelovens2 §72. Melder ingen seg som arving, skal staten ha
§ 14 Lever den forsvunne, kan han innen 20 år etter dødsformodningsdagen1 kreve sin formue tilbake fra dem som arvet ham.2 Rette arvinger kan innen 10 år fra samme tidspunkt kreve arvemidlene utlevert dersom det blir godtgjort at den forsvunne er død til annen tid enn den som er lagt til grunn ved delingen av hans bo.
§ 15 Trygdesum som er utbetalt etter endelig dødsformodningsdom eller fordi det er fastsatt at den forsvunne uten videre skal anses som død (jfr. §1), kan trygdelaget kreve tilbake innen 20 år etter dødsformodningsdagen,1 dersom det viser seg at den forsvunne lever eller at han er død til slik tid at trygdesummen ikke skulle vært utbetalt. Kravet kan settes ned eller falle bort etter reglene i §14 annet ledd. Beløp som ikke kan fås tilbake fra mottakeren, skal gå fra i trygdelagets mulige
§ 17 Når endelig dødsformodningsdom eller fastsetting etter §1 foreligger for en gift forsvunnet person, er ekteskapet oppløst dersom ektefellen1 til den forsvunne gifter seg igjen. Dette gjelder selv om dommen senere blir opphevet eller endret. Har ektefellen ikke giftet seg igjen, står ekteskapet ved makt dersom det viser seg at den forsvunne lever.
§ 18 En arving skal settes ut av betraktning ved skiftet hvis det ikke er sikkert at han har overlevd arvelateren.1
§ 19 Dersom en arving er forsvunnet etter arvefallet eller er fraværende uten kjent oppholdssted, skal arv utlegges arvingen på skifte hvis ikke annet følger av §20. Reglene i kapittel 2 gjelder tilsvarende. For arving uten kjent oppholdssted eller fullmektig, må det oppnevnes verge etter skiftelovens1 §123.
§ 20 Dersom arv til forsvunnet arving som nevnt i §19 er mindre enn to ganger grunnbeløpet i folketrygden,1 og det heller ikke er kjent at han har annen formue, utlegges ikke arv til arvingen når han har arveberettiget ektefelle2 eller slekt eller har forføyd over arven i dens helhet ved testament. Arven skal i så fall gå til dem som var den forsvunnes eller fraværendes arvinger ved arvefallet. En forsvunnet eller fraværende arving kan ikke kreve tilbake arv som er utlagt etter første pun
§ 21 Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.1
§ 23 Følgende overgangsregler skal gjelde: