Lov om forsvunne – fsvl

Lov om forsvunne personer m.v.

§
18 paragrafer
📝
1 endringer
Sanksjonert/Vedtatt: 23.03.1961
I kraft: 23.03.1961
Departement: Justis- og politidepartementet
Merknader: Kilde: Historisk tekstfil (1687-2005). Publisert:
📄 Last ned Word 📃 Last ned PDF
📈 Endringshistorikk
1 endringer, 2008-2008
08
§ 2

Om forsvunnet person skal melding gis til tingretten.1 Meldingen gis av den forsvunnes ektefelle2 og slektninger og av offentlig myndighet, som kjenner til forsvinningen. Den skal gis til retten på det sted hvor den forsvunne sist hadde kjent bopel, eller hvor han sist oppholdt seg dersom noen bopel i riket ikke kan påvises.

Kan retten ikke legge til grunn at han er død (jfr. §1), skal den sørge for at verge3 blir oppnevnt for den forsvunne dersom den finner at dette er nødvendig til varetaking av hans interesser. Dersom den forsvunne har ektefelle2 eller har tilsatt fullmektig til å ta seg av sine interesser, kan retten i stedet bestemme at ektefellen eller fullmektigen eller i tilfelle begge sammen skal vareta den forsvunnes interesser. Retten kan gjøre om vedtaket.
0 Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
1 Jfr. sl. §1.
2 Se lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
3 Jfr. lov 22 april 1927 nr. 3 kap. 2.
§ 3

Vergen sørger snarest mulig for at formuen til den forsvunne blir registrert og vurdert. Midlene forvaltes som umyndiges midler.1 I viktige tilfelle, særlig når det gjelder salg av fast eiendom eller større utbetalinger, tas om mulig arvingene til den forsvunne med på råd.

Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for fullmektig og ektefelle2 som trer i verges sted.3 Ville i tilfelle ektefellen2 hatt rett til å overta boet uskiftet dersom den forsvunne hadde vært død, gjelder reglene i uskiftelovgivningen om opptak av status over boet og om adgang til å forvalte og disponere det.4
Tingretten fastsetter mulig godtgjøring til verge eller fullmektig. Godtgjøringen betales av den forsvunnes midler.5
0 Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
1 Jfr. lov 22 april 1927 nr. 3 kap. 6.
2 Se lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
3 Jfr. § 2.
4 Se lov 3 mars 1972 nr. 5 §14 og § 18.
5 Jfr. lov 22 april 1927 nr. 3 §17 og §90.
Kapitel 3. Sak om dødsformodning.
§ 5

Sak om dødsformodning kan reises av arvingene til den forsvunne, ektefellen1 og enhver annen som har rettslig interesse i å få dom for dødsformodning.2

1 Se lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
2 Jfr. § 9.
§ 6

Sak om dødsformodning kan reises i riket dersom den forsvunne hadde sin siste bopel her. Saken reises i den rettskrets hvor den forsvunne hadde sitt hjemting.

Selv om den forsvunne ikke hadde sin siste bopel i riket, kan sak reises dersom han har etterlatt formue her, men da bare med virkning for denne formuen. Departementet1 kan bestemme at sak skal reises i en annen rettskrets enn der formuen er.
1 Justisdepartementet.
§ 7

Sak om dødsformodning blir reist ved at den forsvunne stevnes for retten. Retten berammer hovedforhandling uten saksforberedelse. Den forsvunne kalles inn etter reglene i domstolslovens1 §181 med minst tre måneders varsel. Den forsvunnes verge eller fullmektig2 skal gis melding om innkallingen. Det samme gjelder såvidt mulig andre kjente søksmålsberettigede.3 Innkallingen skal inneholde oppfordring til enhver om å gi opplysninger som han har om den forsvunne.

Påtalemyndigheten kan opptre i saken for å vareta offentlige interesser. Retten skal gi påtalemyndigheten melding om saken.
Sakskostnadene4 betales av saksøkeren, men av den forsvunnes midler dersom retten bestemmer det.
1 Lov 13 aug 1915 nr. 5.
2 Jfr. § 2.
3 Jfr. § 5.
4 Se lov 17 des 1982 nr. 86 §10 nr. 8.
§ 8

Finner retten at saksøkte1 er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at han er død, skal retten ikke avsi dødsformodningsdom, men kjennelse etter §1 første ledd. Ellers skal retten avsi dom som enten går ut på at den forsvunne formodes død eller på frifinning.

Dom som går ut på at den forsvunne formodes død, skal nevne den dag som dødsformodningen skal regnes fra (dødsformodningsdagen). Dette skal være den dag det er sannsynlig at den forsvunne er død, dersom en slik dag kan fastsettes, og ellers den siste dag i den måned da det ble adgang til å reise sak om dødsformodning.2
1 Se §7 første punktum.
2 Jfr. §4.
§ 9

Dom i sak om dødsformodning kan påankes og begjæres gjenopptatt av enhver som etter §5 er eller ville vært rett saksøker, av vergen eller fullmektigen1 til den forsvunne samt av påtalemyndigheten.

1 Jfr. § 2.
§ 10

Med det unntak som følger av §6 annet ledd, virker rettskraftig dom som går ut på at den forsvunne formodes død, for og mot alle og legges til grunn i alle forhold hvor det har betydning om den forsvunne er i live eller ikke etter dødsformodningsdagen.1

1 Jfr. tvml. §161, §162, §163, §424 §432.
Kapitel 4. Skifte etter eller uten dødsformodningsdom.1
1 Jfr. sl. 21 feb 1930 § 8.
§ 11

Når dom for dødsformodning er blitt endelig, skal boet til den forsvunne behandles som om den forsvunne var død på dødsformodningsdagen.1

Er nettoformuen til den forsvunne mindre enn 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden,2 kan ektefellen eller arvingene kreve at boet behandles som om den forsvunne var død uten dødsformodning så snart fristen etter §4 annet punktum er gått ut. Tingretten fastsetter i så fall dødsformodningsdagen i samsvar med reglene i §8 annet ledd.
Fristene i skifteloven3 løper i disse tilfelle fra det tidspunkt det tidligst var anledning til å få boet skiftet.
0 Endret ved lover 22 juni 1990 nr. 40 (i kraft 1 jan 1991 med virkning hvor dødsformodningsdommen er blitt endelig etter ikrafttredelsen), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
1 Jfr. §8 annet ledd.
2 Se ftrl. §1-4.
3 Lov 21 feb 1930.
§ 13

Er det gått 10 år siden siste tidspunkt da en vet at den forsvunne var i live, uten at midler som forvaltes av overformynderiet og verge eller fullmektig1 er skiftet, skal den som har forvaltningen, gi melding til tingretten, som da behandler midlene som om den forsvunne var død. Boet fordeles mellom de personer som er arvinger etter den forsvunne ved 10-årsfristens utløp. Arvingene varsles ved innkalling etter reglene i skiftelovens2 §72. Melder ingen seg som arving, skal staten ha

0 Endret ved lover 22 juni 1990 nr. 40 (i kraft 1 jan 1991 med virkning hvor 10-årsfristen løper ut etter ikrafttredelsen), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
1 Jfr. § 2.
2 Lov 21 feb 1930.
3 Jfr. arvelov 3 mars 1972 nr. 5 §46.
Kapitel 5. Restitusjon fordi den forsvunne kommer tilbake m.v.
§ 14

Lever den forsvunne, kan han innen 20 år etter dødsformodningsdagen1 kreve sin formue tilbake fra dem som arvet ham.2 Rette arvinger kan innen 10 år fra samme tidspunkt kreve arvemidlene utlevert dersom det blir godtgjort at den forsvunne er død til annen tid enn den som er lagt til grunn ved delingen av hans bo.

Ingen arving plikter å gi tilbake mer enn han har mottatt. Er den mottatte arv avhendet eller forbrukt, er arvingen ansvarlig for dens verdi på avhendelses- eller forbrukstiden, men ikke for mer enn en like god ting av samme slag er verd på den tid da tilbakesøkingskravet blir satt frem. Kravet kan settes ned eller falle bort når det etter arvingens kår eller forholdene ellers ville være urimelig om han skulle svare fullt ut for midler som ikke lenger er i behold. Er det mottatte gått tapt uten arvingens skyld, er han fri for ansvar.
Inntekt som er oppebåret av formuen før krav etter første ledd blir satt frem, er arvingene ikke ansvarlige for.
1 Jfr. §1 og § 8.
2 Jfr. §11 og § 13.
§ 15

Trygdesum som er utbetalt etter endelig dødsformodningsdom eller fordi det er fastsatt at den forsvunne uten videre skal anses som død (jfr. §1), kan trygdelaget kreve tilbake innen 20 år etter dødsformodningsdagen,1 dersom det viser seg at den forsvunne lever eller at han er død til slik tid at trygdesummen ikke skulle vært utbetalt. Kravet kan settes ned eller falle bort etter reglene i §14 annet ledd. Beløp som ikke kan fås tilbake fra mottakeren, skal gå fra i trygdelagets mulige

1 Jfr. §1, § 8, § 11.
§ 17

Når endelig dødsformodningsdom eller fastsetting etter §1 foreligger for en gift forsvunnet person, er ekteskapet oppløst dersom ektefellen1 til den forsvunne gifter seg igjen. Dette gjelder selv om dommen senere blir opphevet eller endret. Har ektefellen ikke giftet seg igjen, står ekteskapet ved makt dersom det viser seg at den forsvunne lever.

1 Se lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
Kapitel 6. Fraværende arving.1
1 Jfr. arvelov 3 mars 1972 nr. 5 §71, §72 §75.
§ 18

En arving skal settes ut av betraktning ved skiftet hvis det ikke er sikkert at han har overlevd arvelateren.1

Viser det seg at arving som har vært satt ut av betraktning etter første ledd, har overlevd arvelateren, kan han eller - om han er død - hans arvinger innen 10 år etter arvefallet kreve arven fra dem som har fått den. Gjelder det arv i et bo som en gjenlevende ektefelle2 har beholdt uskiftet, regnes fristen fra tidspunktet for den gjenlevendes død. Har gjenlevende skiftet tidligere, regnes fristen fra skiftets slutning. Er arvingen ved endelig dom formodet å være død, eller er det bestemt at han uten videre skal anses som død (jfr. §1), gjelder fristen etter §14 første ledd, dersom den løper ut før den frist som er nevnt foran. Om tilbakesøkingskravet gjelder ellers reglene i §14 annet og tredje ledd.
0 Endret ved lov 22 juni 1990 nr. 40.
1 Jfr. lov 3 mars 1972 nr. 5 §72.
2 Se lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
§ 19

Dersom en arving er forsvunnet etter arvefallet eller er fraværende uten kjent oppholdssted, skal arv utlegges arvingen på skifte hvis ikke annet følger av §20. Reglene i kapittel 2 gjelder tilsvarende. For arving uten kjent oppholdssted eller fullmektig, må det oppnevnes verge etter skiftelovens1 §123.

0 Endret ved lover 22 juni 1990 nr. 40, 2 des 1994 nr. 63 (i kraft 1 jan 1995).
1 Lov 21 feb 1930.
§ 20

Dersom arv til forsvunnet arving som nevnt i §19 er mindre enn to ganger grunnbeløpet i folketrygden,1 og det heller ikke er kjent at han har annen formue, utlegges ikke arv til arvingen når han har arveberettiget ektefelle2 eller slekt eller har forføyd over arven i dens helhet ved testament. Arven skal i så fall gå til dem som var den forsvunnes eller fraværendes arvinger ved arvefallet. En forsvunnet eller fraværende arving kan ikke kreve tilbake arv som er utlagt etter første pun

0 Endret ved lover 7 juni 1985 nr. 52, 22 juni 1990 nr. 40.
1 Se ftrl. §1-4.
2 Se lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
Kapitel 7. Ikrafttreden. Endring av gjeldende lovgivning. Overgangsbestemmelser.
§ 23

Følgende overgangsregler skal gjelde:

1. Denne lovs regler om varetaking av en forsvunnet persons interesser og om forvaltning av hans formue gjelder også for person som er forsvunnet før lovens ikrafttreden; likevel er det ikke nødvendig å foreta endring for så vidt det er truffet ordning om styring av formuen.
2. Denne lov medfører ikke at dom for dødsformodning etter lov av 12. oktober 1857 om forsvunne og andre fraværende personer får virkning for annet enn arv og skifte etter den forsvunne. - - -
- - -
11. Reglene i denne lov kommer til anvendelse for en forsvunnet person som er regnet for død etter dom i henhold til millombils lov av 10. oktober 1947 um folk som kom burt i krigstida.
12. Departementet1 kan gi forskrifter2 til gjennomføring av overgangsreglene og også for ellers å sette i verk nyordningen etter denne lov.
1 Justisdepartementet.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
2008
I kraft: 01. July 2008

Forskrift om mortifikasjon av skuldbrev

Kunngjøring: forskrift/2008-06-20-620