Forskrift om oljesølansvar for skip

Forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip. Fastsatt ved kgl.res. 24. mai 1996 med hjemmel i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten §198. Fremmet av Justis- og politidepartementet. §1. I forskriften her betyr: a) 1992-ansvarskonvensjonen: Den internasjonale konvensjon av 27. november 1992 om erstatningsansvar for oljesølskade; b) konvensjonsstat: stat som er bundet av 1992-ansvarskonvensjonen; c) skip: ethvert fartøy eller annen flytende innretning som er konstruert eller tilpasset for transport av olje som last i bulk, og som faktisk transporterer olje som last i bulk; d) norsk skip: skip som er innført i norsk skipsregister; e) konvensjonsskip: skip som er registrert i stat tilsluttet 1992-ansvarskonvensjonen, eller om skipet ikke er registrert, skip som fører flagget til en konvensjonsstat; f) olje: enhver bestandig mineralolje som inneholder hydrokarboner, så som råolje, fyringsolje, tung dieselolje og smøreolje; g) eier: for registrert skips vedkommende den som står oppført i skipsregisteret som eier. Eies et skip av en stat, men brukes av et selskap som i denne stat er registrert som skipets bruker, anses selskapet som skipets eier; §2. Eier av norsk skip som har om bord mer enn 2000 tonn olje som last i bulk, plikter å ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet som dekker ansvar som er nevnt i sjøloven §191, opp til de grenser som er nevnt i sjøloven §194. Bestemmelsen i første ledd gjelder også for utenlandske skip som anløper eller forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkelen. Med unntak av krigsskip eller andre skip som eies eller brukes av en stat og som utelukkende nyttes i statlig, ikke kommersielt øyemed, gjelder reglene i første og annet ledd også for skip som eies av den norske stat eller av en annen stat. Forsikrings- og sertifikatplikt for norske skip §3. Eier av norsk skip som skal ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet (jf §2 første ledd), skal sørge for at skipet har om bord et sertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet som bekrefter at det foreligger slik forsikring eller sikkerhet. §4. Søknad om sertifikat sendes Sjøfartsdirektoratet på skjema fastsatt av direktoratet. Ved søknaden skal legges attest utstedt av eierens forsikringsgiver eller den som har stilt annen sikkerhet om at det for skipet foreligger forsikring eller annen økonomisk sikkerhet som oppfyller vilkårene i sjøloven §197 første ledd. Dersom det nyttes annen sikkerhet enn forsikring, må det gis nærmere opplysninger om sikkerhetens art. I attesten skal bekreftes at forsikringen eller sikkerheten dekker ansvar av den art som er nevnt i sjøloven §191 opp til de grenser som er nevnt i sjøloven §194, og at forsikringen eller sikkerheten i sin gyldighetstid bare kan sies opp med tre måneders skriftlig varsel til Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet fastsetter skjema for forsikringsgiverens attest. Forsikringen eller annen sikkerhet etter annet ledd opphører når forsikringens eller sikkerhetens gyldighetstid utløper eller sertifikatet leveres tilbake til Sjøfartsdirektoratet, eller når nytt sertifikat utstedes for skipet. §5. Forsikring eller annen sikkerhet som nevnt i §2 første ledd, skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet. Er direktoratet i tvil om en forsikring eller annen sikkerhet er tilfredsstillende, kan direktoratet innhente uttalelse fra Forsikringsrådet. §6. Eies skipet av den norske stat, utsteder Sjøfartsdirektoratet sertifikat som bekrefter at skipet eies av staten og at ansvaret er dekket innen begrensningsbeløpet. Sertifikat utstedes etter anmodning fra den statsinstitusjon som disponerer skipet. Forsikring eller sikkerhetsstillelse er ikke nødvendig. Forsikrings- og sertifikatplikt for utenlandske skip §7. Konvensjonsskip skal ha om bord sertifikat som fastsatt i 1992-ansvarskonvensjonen, utstedt eller bekreftet av vedkommende myndighet i skipets hjemstat. For skip som eies av en stat anerkjennes også sertifikat utstedt av vedkommende myndighet i staten som bekrefter at skipet eies av staten og at ansvaret er dekket innen begrensningsbeløpet. Sertifikatet skal være på engelsk eller fransk eller inneholde oversetting til et av disse språk. §8. Utenlandsk skip som ikke er konvensjonsskip, skal ha sertifikat utstedt eller bekreftet av Sjøfartsdirektoratet eller av vedkommende myndighet i en annen konvensjonsstat. §7 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. §9. Søknad til Sjøfartsdirektoratet om sertifikat, eller kopi av sertifikat utstedt av vedkommende myndighet i en annen stat, bør sendes direktoratet senest 30 dager før skipet kan ventes å anløpe norsk havn eller en innretning på den norske kontinentalsokkel. Søknad om sertifikat skal være på norsk eller engelsk og inneholde følgende opplysninger: a) skipets navn, nasjonalitet og hjemsted; b) skipets kjenningsnummer eller bokstaver; c) eierens navn og hovedforretningssted; d) sikkerhetens art; og e) navn og hovedforretningssted til forsikringsgiveren, eller annen som har stilt sikkerhet, og i tilfelle det forretningssted hvor forsikringen er ytet eller sikkerheten stilt. Bestemmelsene i §4 og §5 kommer forøvrig til anvendelse. Andre bestemmelser §10. Sertifikat utferdiges på formular anbefalt av Det internasjonale erstatningsfondet i samsvar med 1992-ansvarskonvensjonens bestemmelser. Sjøfartsdirektoratet skal sende sertifikatet til skipets eier. Kopi av sertifikatet skal sendes til forsikringsgiveren eller den som har stilt annen sikkerhet. Data fra sertifikatet registreres i Sjøfartsdirektoratets fartøyregister. §11. Sertifikat kan utstedes for et bestemt tidsrom eller inntil forsikringen eller sikkerheten sies opp. Sertifikatet bør gis samme gyldighetstid som forsikringen eller sikkerheten med mindre særlige grunner taler mot det, men kan ikke gis lengre gyldighetstid enn forsikringen eller sikkerheten. §12. Eier av skip som er utstyrt med sertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet, plikter å levere sertifikatet tilbake til Sjøfartsdirektoratet straks forsikringen eller sikkerheten opphører å gjelde på grunn av oppsigelse eller av annen grunn, eller når sertifikatets gyldighetstid utløper. §13. For sertifikat betales gebyr etter forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen (gebyrtariffen). §14. På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, sjøfartsinspektør, Skipskontrollens besiktigelsesmenn og -kvinner, havnemyndigheter, tollvesenet, lostjenesten eller andre som Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, har skipets fører på et norsk eller utenlandsk skip som har om bord mer enn 2000 tonn olje som last i bulk, plikt til å vise fram sertifikat som nevnt i denne forskriften når skipet anløper eller forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkel. Oppdages det ved kontroll at norsk eller utenlandsk skip ikke har foreskrevet sertifikat, skal Sjøfartsdirektoratet straks underrettes. §15. Sjøfartsdirektoratet kan nekte skip som ikke har sertifikat etter denne forskriften adgang til, eller forby det å forlate, havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkel, eller påby at det blir losset eller flyttet. Har norsk skip ikke sertifikat, skal skipets fører på begjæring utlevere skipets nasjonalitetsbevis til Skipskontrollen eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, jf sjøloven §197 første ledd. Er skipet i utenlandsk havn, skal skipets fører på begjæring fra norsk konsul utlevere skipets nasjonalitetsbevis til denne. §16. Når vedtak treffes etter §15, skal skipets eier og fører straks underrettes skriftlig om vedtaket og grunnen for det. Gjelder vedtaket utenlandsk skip, skal Sjøfartsdirektoratet gi skriftlig underretning om vedtaket og grunnene for det til konsulen eller den diplomatiske representant for den stat hvis flagg skipet fører. Underretning om vedtak etter §15 skal også gis politi- og tollmyndighetene samt lostjenesten. §17. Utenriksdepartementet er klageinstans for vedtak truffet i medhold av denne forskriften. §18. Sjøfartsdirektoratet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne forskriften. §19. Frem til forskrift 25. april 1975 nr. 5 om forsikring og annen sikkerhet mot oljesølskade samt sertifikat oppheves, gjelder følgende overgangsregler: 1. Forskriften her gjelder ikke for skip som er registrert i stat som er tilsluttet Brüsselkonvensjonen 29. november 1969 om erstatningsansvar ved oljesølskade, eller denne konvensjonen slik den er endret ved protokoll utferdiget i London 19. november 1976 («1969-ansvarskonvensjonen»), når vedkommende stat ikke er tilsluttet 1992-ansvarskonvensjonen. 2. Dersom det foreligger sertifikat for forsikringsdekning eller sikkerhet for den del av ansvaret som omfattes av reglene i sjøloven kapitel 10 avsnitt II, er det tilstrekkelig med forsikring eller sikkerhet under forskriften her for den del av ansvaret under sjøloven §191 jf §194 som går ut over det som er dekket under sjøloven kapittel 10 avsnitt II, jf sjøloven §229. 3. Sjøfartsdirektoratet kan utstede, bekrefte og anerkjenne sertifikater som i tillegg til å dekke ansvar under 1992-ansvarskonvensjonen i medhold av forskriften her, samtidig omfatter ansvar under 1969-ansvarskonvensjonen i medhold av forskrift 25. april 1975 nr. 5. §20. Forskriften her trer i kraft 30. mai 1996. Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne forsikring eller annen sikkerhet og utstede sertifikat i medhold av forskriften før ikrafttredelsen.