Forskriftens innhold

Forskrift om generelle bestemmelser om utstedelse av luftfartssertifikater (BSL C 1-1a)

Forskriften har følgende vedlegg som gjelder som forskrift:

Til punkt 5:
1. Praktisk prøve for utstedelse av nasjonalt luftfartssertifikat/-bevis og utvidelse og visse gjenutstedelser av rettigheter tilknyttet nasjonalt sertifikat/bevis
2. Praktisk prøve for forlengelse og visse gjenutstedelser av rettigheter tilknyttet flygersertifikat eller -bevis
3. Øvelser ved praktisk prøve, ferdighetsprøve (skilltest) eller ferdighetskontroll (proficiency check) for rettigheter tilknyttet nasjonalt flygersertifikat eller -bevis.
Til punkt 9:
1. Mørkeflygingsutdanning på fly for innehavere av PPL-A
2. Mørkeflygingsutdanning på helikopter for innehavere av PPL-H
3. Sjøflyging
4. Skiflyging
5. Acroflyging.
Til punkt 11:
1. Føring av flygetidsbøker, godskriving og attestasjon av flygetid.

1. Formål

Forskriften skal sikre at enhver som gjør tjeneste innen luftfart i en stilling som er pålagt sertifikatplikt, til enhver tid oppfyller de nødvendige kvalifikasjonskrav satt av Luftfartstilsynet.

2. Forholdet til andre forskrifter

BSL JAR-FCL 1, 2 og 3

Denne forskriften gjelder parallelt med /kompletteres av forskrifter om Joint Aviation Requirements – Flight Crew Licensing (BSL JAR-FCL) 1 (Fly) og 2 (Helikopter) og 3 (Medisinske krav). Forskriften inneholder henvisninger til de relevante bestemmelsene i BSL JAR-FCL.

Innehavere av nasjonale sertifikater utstedt i henhold til tidligere gjeldene BSL C beholder sine sertifikatrettigheter som angitt i denne BSL C kap. 2.

Endret ved forskrift 19 juni 2008 nr. 613 (i kraft 1 juli 2008).

3. Virkeområde

3.1

Forskriftens del 1 gjelder luftfartssertifikat, bevis, rettighet og godkjenning utstedt i Norge av Luftfartstilsynet som følger:

Flygebesetningssertifikat/-bevis/-rettigheter utstedt i henhold til tidligere utgave av BSL C (fly/helikopter)
Flygebesetningssertifikat/-bevis/-rettigheter utstedt i henhold til BSL JAR-FCL 1 (fly)
Flygebesetningssertifikat/-bevis/-rettigheter utstedt i henhold til BSL JAR-FCL 2 (helikopter)
Flyteknisk sertifikat utstedt i henhold til BSL C
Flytekniske sertifikat utstedt i henhold til vedlikeholdsforskriften vedlegg III, heretter kalt Part-66.
Flymaskinistsertifikat utstedt i henhold til BSL C
Kabinbesetningssertifikat utstedt i henhold til BSL C
Flytelefonistsertifikat utstedt i henhold til BSL C
Flymedisinsk sertifikat utstedt i henhold til BSL C
Flymedisinsk sertifikat utstedt i henhold til BSL JAR-FCL 3 (Flymedisinsk)
Godkjenning av flyskoler i henhold til BSL C
Godkjenning av flyskoler i henhold til BSL JAR-FCL 1 og 2
Godkjenning av flytekniske skoler i henhold til vedlikeholdsforskriften vedlegg IV, heretter kalt Part-147.

3.2.1

BSL C kap. 2 gjelder flygebesetningssertifikat/-bevis/-rettighet/-godkjenning som er utstedt i henhold til tidligere gjeldende BSL C.

3.3

Bestemmelsene under forskriftens punkt 5, punkt 6 og punkt 12 gjelder tilsvarende så langt de passer for eksamen og prøve etter forskrift 30. november 2015 nr. 1404 om luftfartøy som ikke har fører om bord mv.

3.4

Bestemmelsene i forskriftens del 1 gjelder så langt de passer for luftfartssertifikat, bevis, rettighet og godkjenning utstedt av Luftfartstilsynet i henhold til forordning nr. (EU) 1178/2011.

Endret ved forskrifter 19 juni 2008 nr. 613 (i kraft 1 juli 2008), 13 jan 2017 nr. 31.

4. Generelle krav til utstedelse av sertifikat/bevis/rettighet

For førstegangsutstedelse av luftfartssertifikat/-bevis, og for utvidelse av gjenutstedelse av rettigheter tilknyttet luftfartssertifikat/-bevis kreves gjennomførte teoretiske og praktiske prøver i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften og forskriftene nevnt under punkt 3.

5. Oppmelding til og avgjørelse av prøver

5.1Luftfartssertifikater og -bevis

5.1.1Oppmelding til prøver

5.1.1.1Oppmelding via luftfartsskole

Kandidater til flygebesetningssertifikat og -rettighet kan melde seg opp til prøver for Luftfartstilsynet når han/hun har fullført godkjent utdanning og tilfredsstilt kravene i sertifikatforskriftene. Oppmeldingen skal skje på ferdigtrykte blanketter og sendes via vedkommende luftfartsskole.

Skolesjefen eller den ansvarlige for utdanningen bekrefter ved sin underskrift at:

kandidaten har gjennomgått godkjent utdanning og tilfredsstiller sertifikatforskriftenes krav,
de gitte opplysninger er riktige,
at blanketten er komplett utfylt og
at kandidaten anses for å være kvalifisert til å få utstedt angjeldende luftfartssertifikat/-bevis.

5.1.1.2Direkte oppmelding til førstegangs prøver

Kandidater kan selv melde seg opp til prøver for Luftfartstilsynet første gang når:

luftfartssertifikat/-bevis søkes utstedt på grunnlag av fullført norsk militær flygerutdanning.

Er en av teoriprøvene eller ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) ikke bestått, må tilleggsutdanning ved godkjent luftfartsskole være gjennomført før ny oppmelding kan sendes via vedkommende skole.

5.1.1.3Betaling av gebyr

Gebyret for prøven skal betales i samsvar med bestemmelsene i forskrift om gebyrer for luftfartens offentlige forretninger.

5.1.1.4Oppmelding til prøver

Oppmelding til prøve må være foretatt og gebyr betalt senest samme dag som frist for oppmelding utløper, jf. tidsfrister kunngjort i AIC N.

5.1.1.5Oppmelding til e-eksamen

Kandidater kan selv melde seg opp til e-eksamen for luftfartøy som ikke har fører ombord. Oppmeldingen skjer ved de eksamensstedene som er kunngjort av Luftfartstilsynet.

Kandidat som ikke består eksamen kan tidligst etter to uker melde seg opp til ny eksamen.

5.1.2Avleggelse av prøver

Prøver for utstedelse og gjenutstedelse av luftfartssertifikat/-bevis og rettigheter avlegges for Luftfartstilsynet, eller for instans eller person godkjent av Luftfartstilsynet.

5.1.2.1Avholdelse av prøver

Prøver skal avholdes i henhold til Luftfartstilsynets bestemmelser.

5.1.2.2Legitimasjon

Kandidaten skal identifisere seg med godkjent legitimasjon.

5.1.2.3Bortvisning

En kandidat som blir tatt i eksamensjuks eller på annen måte opptrer i strid med de aktuelle eksamensbestemmelser, bortvises og stenges ute fra resterende prøver i den aktuelle eksamen. For e-eksamen kan Statens Vegvesen treffe vedtak om bortvisning.

Kandidater som er tatt i eksamensjuks kan ikke avlegge ny eksamen før det er gått 12 måneder fra den datoen dette skjedde.

5.1.3Felles regler for teoriprøver

5.1.3.1Tid og sted

Teoriprøver skal avholdes på tid og sted som bestemt av Luftfartstilsynet.

Kandidater som på grunn av særskilte omstendigheter ikke har anledning til å avlegge eksamen på fastsatte datoer, kan etter skriftlig begrunnet søknad få tillatelse til å avlegge eksamen utenfor ordinær tid.

5.1.4Bedømmelse

Bekreftelse for avlagt og bestått prøve utstedes av Luftfartstilsynet.

5.1.5Felles regler for praktiske prøver

Praktiske prøver avholdes som hovedregel på sted utpekt eller godkjent av Luftfartstilsynet. Når særlige grunner tilsier det, kan Luftfartstilsynet fravike hovedregelen mot eventuell betaling av tilleggsgebyr jf. forskrift om gebyrer for luftfartens offentlige forretninger.

5.2Prøver til luftfartssertifikater

5.2.1Teoriprøver til luftfartssertifikater og -bevis

5.2.1.1Oppmelding til teorieksamen

Oppmelding til teorieksamen skal skje som fastsatt i BSL C og/eller BSL JAR-FCL 1 og/eller 2 eller Part-66.

5.2.1.2Avholdelse av teoriprøver

Samtlige teoriprøver til angjeldende sertifikat/bevis skal avlegges i én og samme eksamensperiode.

5.2.1.3Avleggelse av omprøver i teori

5.2.1.3.1Generelt

Hvis teoriprøve ikke er bestått, må omprøve avlegges innenfor en ny eksamensperiode. Er flere enn halvparten av teoriprøvene ikke bestått, må alle teoriprøvene til angjeldende sertifikat/bevis avlegges på ny i en og samme eksamensperiode.

5.2.1.3.2Ytterligere omprøver i teori

Omprøve i enkeltfag kan avlegges høyst to ganger, før alle teoriprøver til angjeldende sertifikat/bevis må avlegges på ny.

Ved denne samlede omprøven må samtlige teoriprøver bestås. Hvis godkjent resultat ikke oppnås, kan ytterligere eksamen ikke avlegges.

5.2.2Praktiske prøver

5.2.2.1Generelt

5.2.2.1.1Ferdighetsprøve (skill test)

Når ikke annet følger av annen forskrift, kreves bestått ferdighetsprøve (skill test) før første gangs utstedelse av luftfartssertifikat/-bevis. Tilsvarende gjelder for utvidelse og gjenutstedelse av rettigheter tilknyttet luftfartssertifikat/-bevis.

Bestått ferdighetsprøve (skill test) gjelder også som ferdighetskontroll (proficiency check).

5.2.2.1.2Ferdighetskontroll (proficiency check)

Når ikke annet følger av annen forskrift, kreves bestått ferdighetskontroll (proficiency check) for forlengelse av luftfartssertifikat/-bevis, og gjenutstedelse av rettigheter tilknyttet luftfartssertifikat/-bevis.

5.2.2.1.3Avleggelse av PFT (OPC) kombinert med avleggelse av ferdighetsprøve (skill test) og/eller ferdighetskontroll (proficiency check)

PFT (OPC) som kreves avholdt i henhold til Annex 6 til ICAO-konvensjonen kan avlegges i tilknytning til avleggelse av ferdighetsprøve (skill test) og/eller ferdighetskontroll (proficiency check).

5.2.2.2Oppmeldingskrav

5.2.2.2.1Oppmelding til ferdighetsprøve (skill test)

Før oppmelding til ferdighetsprøve (skill test) må vilkårene for henholdsvis utstedelse, utvidelse eller gjenutstedelse være oppfylt og dokumentert. Teorieksamen/-prøver til angjeldende sertifikat/bevis må være bestått og ikke foreldet.

Oppmelding til ferdighetsprøve (skill test) skal skje til Luftfartstilsynet via godkjent luftfartsskole eller luftfartsforetak, med mindre direkte oppmelding kan skje i henhold til punkt 5.1.1.2.

5.2.2.2.2Oppmelding til ferdighetskontroll (proficiency check)

Oppmelding til ferdighetskontroll (proficiency check) kan skje ved direkte avtale mellom sertifikatinnehaveren og godkjent kontrollant.

5.2.2.2.3Oppmelding til andre praktiske prøver

Oppmelding til andre praktiske prøver skal skje slik Luftfartstilsynet bestemmer.

5.2.2.3Gjennomføring av prøve og/eller kontroll

5.2.2.3.1Gjennomføring

Prøvene skal skje i luftfartøy og/eller i syntetisk flygetrener godkjent av Luftfartstilsynet.

5.2.2.3.2Kontrollanter

Prøvene avlegges for en kontrollant godkjent av Luftfartstilsynet. Kontrollant for ferdighetsprøve (skill test) oppnevnes av Luftfartstilsynet. Kontrollant godkjent for ferdighetsprøve (skill test) er også godkjent for ferdighetskontroll (proficiency check).

5.2.2.3.3Flygebesetning

Ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) for utstedelse, utvidelse eller forlengelse av rettighet tilknyttet sertifikat/bevis må utføres med typesertifikatets minimum flygebesetning for å gi ubegrensede rettigheter på luftfartøytypen. Ferdighetsprøve (skill test) utført med større flygebesetning enn minimum gir ikke rettighet til å operere luftfartøyet med minimum flygebesetning.

Ferdighetsprøve (skill test) for utstedelse av ATPL skal alltid utføres med styrmann.

5.2.2.3.4Radiokommunikasjon

Radiokommunikasjon under en ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency test) skal foregå på engelsk, med mindre utøvelsen av rettighetene i kandidatens sertifikat er begrenset til norsk område.

5.2.2.4Gyldighetsområde

Ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) for utøvelse av rettigheter skal avlegges på angjeldende fly eller helikopter.

Ved utstedelse av PPL knyttes sertifikatrettigheten til den type fly/helikopter som angjeldende ferdighetsprøve (skill test)/ferdighetskontroll (proficiency check) ble avholdt på.

5.2.2.4.1.Høyere sertifikater

I tillegg til rettigheter ervervet i forbindelse med ferdighetsprøve (skill test) for utstedelse av et høyere sertifikat, tilknyttes også gyldige rettigheter sertifikatinnehaveren har i sitt lavere sertifikat.

5.2.2.4.2Gyldighetsområde for ferdighetsprøve (skill test) og ferdighetskontroll (proficiency check)

Bestått ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) avlagt på klasse fly, godkjennes for utøvelse av rettigheter i henhold til følgende tabell:

Bestått nasjonal ferdighetsprøve (skill test) eller nasjonal ferdighetskontroll (proficiency check) på:	Gjelder kun for følgende klasse:
Landfly med én motor	Én-motors landfly (SEP-land)
Landfly med mer enn én motor	Fler-motors landfly (MEP-land)
Landfly med én turbo-prop motor	Én-motors landfly-turbo-prop motor (SET-land)
Sjøfly med én motor	Én-motors sjøfly (SEP-sea)
Sjøfly med mer enn én motor	Fler-motors sjøfly (MEP-sea)
Sjøfly med én turbo-prop motor	Én-motors sjøfly-turbo-prop motor (SET-sea)

5.2.2.4.3Ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) gyldig for IFR-flyging

For at en ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) skal være gyldig for IFR-flyging, må prøven omfatte instrumentflygingsøvelser i henhold til BSL C og/eller BSL JAR-FCL 1 og/eller 2.

Omfatter ferdighetsprøven (skill test) eller ferdighetskontrollen (proficiency check) også prøve til IFR-flyging, må kandidaten bestå både VFR- og IFR-delen, for at tilknyttete rettigheter til sertifikat/bevis skal kunne utøves. Bestått ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) gyldig for IFR-flyging er også gyldig for utøvelse av IFR-rettigheter på andre fly som ikke krever typerettighet i henhold til følgende tabell:

Bestått ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) for IFR på klasse	Gjelder for forlengelse av IFR-rettigheter på klasser:
Énmotors fly	Énmotors fly
Flermotors fly	Énmotors fly Flermotors fly

5.2.2.5Bedømmelse

Umiddelbart etter en ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) skal kontrollanten gi kandidaten/sertifikatinnehaveren en muntlig redegjørelse for bedømmelsen, med utgangspunkt i det skjema kontrollanten har fylt ut under ferdighetsprøven (skill test) eller ferdighetskontrollen (proficiency check). Etter denne redegjørelsen skal kandidaten/sertifikatinnehaveren signere skjemaet og motta en kopi. Det skal fremgå klart av skjemaet hvorvidt ferdighetsprøven (skill test) eller ferdighetskontrollen (proficiency check) er bestått eller ikke.

5.2.2.6Bestått ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check)

Med mindre annet følger av annen forskrift gir en ferdighetskontroll (proficiency check) rettigheter i 365 dager.

5.2.2.7Ikke bestått ferdighetsprøve (skill test)/ferdighetskontroll (proficiency check)

Dersom en kandidat/sertifikatinnehaver ikke består ferdighetsprøve (skill test)/ferdighetskontroll (proficiency check), kan vedkommende ikke utøve de angjeldende rettigheter før omprøve er bestått.

Dersom kontrollanten anser kandidaten/sertifikatinnehaveren uskikket til fortsatt å utøve rettighetene tilknyttet flygersertifikatet/-beviset, kan Luftfartstilsynet trekke tilbake sertifikatet/beviset og/eller rettigheter.

Er ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) ikke bestått to ganger på rad tillates ikke ny ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) avlagt på samme type eller klasse før kandidaten/sertifikatinnehaveren har gjennomgått supplerende utdanning/trening ved luftfartsskole eller treningsorganisasjon.

5.3Prøver til andre sertifikater og bevis

5.3.1Flymaskinistsertifikat

Prøver til flymaskinistsertifikat avholdes i henhold til BSL C 5-1a.

5.3.2Flytelefonistsertifikat

Prøver til flytelefonistsertifikat avholdes i henhold til BSL C 5-2a.

5.3.3Sertifikat for kabinbesetningsmedlem

Prøver etter utdanning avlegges i følge godkjent utdanningsplan i henhold til BSL C 5-3a.

5.3.4Flyteknikersertifikater

Teori og praktiske prøver til flyteknikersertifikater skal avholdes i henhold til vedlikeholdsforskriften vedlegg III, Part-66.

Endret ved forskrifter 3 des 2002 nr. 1346, 19 juni 2008 nr. 613 (i kraft 1 juli 2008), 13 jan 2017 nr. 31.

6. Klage på prøver

6.1Begrunnelse for bedømmelse

Kandidat som avlegger prøve for luftfartstilsynet kan etter at sensur er falt kreve en begrunnelse for bedømmelsen.

Etter avlagt ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) skal kandidaten gis en muntlig redegjørelse for resultatet med utgangspunkt i det skjemaet kontrollanten har fylt ut.

6.2Innsyn

Besvarelsen skal være tilgjengelig for kandidaten etter at sensuren er falt.

6.3Klagebehandling

6.3.1Gjenstand for klage

6.3.1.1Bedømmelse av skriftlig prøve

Følgende kan påklages:

Formelle feil i forbindelse med oppmelding til prøve, avholdelse eller bedømmelse av prøven, som må antas å ha hatt avgjørende betydning for utfallet av prøven eller gyldigheten av denne.
Oppgavenes eller spørsmålenes utforming eller materielle innhold, i den grad dette har hatt avgjørende betydning for utfallet av prøven, eller gyldigheten av denne.
Bedømmelsen.

6.3.1.2Bedømmelse av muntlig og praktisk prøve

Etter at muntlig og praktisk prøve er avlagt kan det kun klages over formelle feil ved prøven. Den materielle bedømmelsen av den muntlige og praktiske prøven er ikke gjenstand for klage.

6.3.2Fremsettelse av klage, klagefrister

6.3.2.1Klagerett

Kandidaten, eller den kandidaten gir skriftlig fullmakt, har klagerett.

6.3.2.2Fremsettelse av klage

Klage skal fremsettes skriftlig for Luftfartstilsynet. Det må fremgå klart av klagen hvilke feil eller mangler det klages over. Før klagen fremsettes, bør kandidaten så vidt mulig samrå seg med skolesjef, instruktør, faglærer eller annen kvalifisert person.

Har kandidaten vært elev ved en skole godkjent av Luftfartstilsynet, skal klagen sendes via denne med påtegning fra skolen. En skole kan ikke nekte å videresende en klage.

6.3.2.3Klagefrist

Klage skal meddeles Luftfartstilsynet uten ugrunnet opphold og senest 21 dager fra det tidspunkt skriftlig underretning om resultatet kom frem til den adresse kandidaten har oppgitt.

For at klagen skal anses å være fremsatt i tide, må den være postlagt, sendt pr. telefaks eller levert til Luftfartstilsynet før fristens utløp.

6.3.2.3.1Unntak

Er klagefristen utløpt, kan kandidaten likevel gis tillatelse til å få prøvet sin klage dersom han/hun sannsynliggjør at oversittelsen av klagefristen ikke kan legges ham/henne til last. Luftfartstilsynet avgjør i et slikt tilfelle om klagen skal behandles eller avvises.

Dersom det er gått mer enn 365 dager siden resultatet av prøven kom frem til den oppgitte adresse, opptas klagen under ingen omstendighet til behandling.

Beslutning om å nekte klagebehandling kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser.

6.3.2.4Bortfall av klage

Hvis kandidaten fremstiller seg for omprøve etter at klage er fremsatt, kan Luftfartstilsynet med vedkommendes samtykke anse klagen for trukket tilbake.

6.3.3Behandling av klage

Ved klage forbereder Luftfartstilsynets fagavdeling klagen for eventuell behandling i klageutvalget, eller avviser klagen dersom den ikke er korrekt fremsatt i henhold til punktene 6.3.1 og/eller 6.3.2.

Beslutning om å nekte klagebehandling kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser.

6.3.3.1Klageutvalg

Klagen behandles av et utvalg bestående av tre kvalifiserte medlemmer oppnevnt av Luftfartstilsynet. Klageutvalgets medlemmer skal være uhildede og kan ikke ha deltatt som oppgavegiver, kontrollant eller sensor ved den prøve kandidaten har avlagt.

6.3.3.2Behandling av klage i klageutvalg

6.3.3.2.1Klage over formelle feil eller oppgavens utforming

Klageutvalget avgjør om det foreligger feil av slik art som beskrevet i punkt 6.3.1.1 og fatter eventuelt beslutning om hvordan feilen skal rettes opp.

Klageutvalget kan også fatte beslutning om at samtlige besvarelser skal gjennomgås, eventuelt at prøven i sin helhet skal annulleres for samtlige kandidater, på grunn av vesentlige feil eller uklarheter i oppgaveteksten.

Klageutvalgets avgjørelse er endelig og kan ikke påklages.

6.3.3.2.2Klage over bedømmelsen

Ved klage i henhold til punkt 6.3.1.1 skal klageutvalget foreta en vurdering av prøven og enten avvise klagen og/eller henvise besvarelsen til ny bedømmelse. Avgjørelsen treffes ved simpelt flertall. Den nye bedømmelsen kan resultere i at den opprinnelige karakter opprettholdes eller endres. Endring kan skje til gunst eller ugunst for kandidaten.

Omfatter karakteren (bedømmelsen) også prestasjoner etter muntlig eller praktisk prøve, kan ikke ny karakter fastsettes før ny muntlig eller praktisk prøve er avholdt.

Klageutvalgets avgjørelse er endelig og kan ikke påklages.

6.3.3.3Underretning til klageren

Luftfartstilsynet skal skriftlig underrette klageren om avgjørelsen av klagesaken.

Fører klagebehandlingen til endret karakter, utsteder Luftfartstilsynet ny bevitnelse.

7. Søknader vedrørende luftfartssertifikater, -bevis og tilknyttede rettigheter

7.1Generelt

7.1.1Adressat

Alle søknader sendes til Luftfartstilsynet på fastsatt blankett.

7.1.2Søknader og blanketter

Søknad om utstedelse, forlengelse eller gjenutstedelse av luftfartssertifikater og -bevis skal på forhånd sendes Luftfartstilsynet på fastsatt blankett.

Søknad om utstedelse, utvidelse eller gjenutstedelse av rettigheter ved avleggelse av ferdighetsprøve (skill test), skal på forhånd sendes Luftfartstilsynet på fastsatt blankett.

Blanketter for forlengelse eller gjenutstedelse av rettigheter ved avleggelse av ferdighetskontroll (proficiency check), skal leveres direkte til kontrollant.

7.1.3Manglende opplysninger

Dersom søknadsskjema eller blankett er mangelfullt utfylt eller vedlegg mangler, vil søknaden bli returnert.

7.1.4Gebyr

For alle ekspedisjoner skal det betales gebyr i henhold til gjeldende forskrift om betaling for offentlige forretninger (gebyrregulativet).

7.1.5Politiattest

7.1.5.1Generelt

Ved søknad om førstegangsutstedelse og gjenutstedelse av luftfartssertifikat kreves det bekreftelse om god vandel ved original politiattest. Attesten skal være uttømmende og må ikke være eldre enn 90 dager.

7.1.5.2Unntak

For innehavere av gyldig CPL som søker utstedelse av ATPL, kreves ikke fremleggelse av slik attest.

Tilsvarende gjelder for søkere til flytekniske sertifikat.

7.1.6Legeattest

Søkeren skal være innehaver av gyldig legeattest godkjent av Luftfartstilsynet. Dette kravet gjelder ikke for flytekniske sertifikat.

7.2Søknad om utstedelse av luftfartssertifikater og -bevis

7.2.1Søknad om utstedelse av luftfartssertifikat

For utstedelse av luftfartssertifikat krever Luftfartstilsynet i tillegg til søknad på fastsatt blankett (se punkt 7.1.2) følgende:

Dokumentasjon på søkerens utdanning og beståtte prøver i teori og praktisk prøve/flyging eller ferdighetsprøve (skill test)/ferdighetskontroll (proficiency check), i samsvar med kravene i BSL C, BSL JAR-FCL 1 og/eller 2 eller Part-66.
Attestasjon for flygetid (flygetidsbok e.l.) eller praksis
Fødselsattest eller dåpsattest. For utenlandske statsborgere; pass eller annen dokumentasjon
Politiattest, se punkt 7.1.5.

7.2.2Søknad om utstedelse av luftfartsbevis

For utstedelse av instrumentbevis eller instruktørbevis krever Luftfartstilsynet i tillegg til søknad på fastsatt blankett (se punkt 7.1.2) følgende:

Bevitnelse for søkerens utdanning og beståtte prøver i teori og praktisk flyging i samsvar med kravene i BSL JAR-FCL 1 og/eller 2
Attestasjon for flygetid (flygetidsbok e.l.).

7.3.Søknad om konvertering av flyteknikersertifikat eller søknad om utstedelse av norsk luftfartssertifikat og -bevis på grunnlag av norsk militær flygerutdanning

7.3.1Generelle krav

For utstedelse av norsk flyteknikersertifikat med grunnlag i utenlandsk flyteknikersertifikat og for utstedelse av norsk flysertifikat og -bevis for militære på grunnlag av norsk militær flygerutdanning, krever Luftfartstilsynet i tillegg til søknad på fastsatt blankett (se punkt 7.1.2) følgende:

Gyldig utenlandsk sertifikat/bevis med dokumentasjon for tilknyttede gyldige rettigheter eller dokumentasjon for norsk militær flygerutdanning
Dokumentasjon av identitet (f.eks. gyldig pass)
Dokumentasjon for god vandel, se punkt 7.1.5
Dokumentasjon for beståtte prøver til angjeldende sertifikat/bevis
Kvittering for betalt gebyr, se punkt 7.1.4.

7.3.2Tilleggskrav for utstedelse av flygersertifikat/-bevis på grunnlag av norsk militær flygerutdanning

7.3.2.1

Generelle tilleggskrav for utstedelse av flygersertifikat/-bevis.

Ved utstedelse av flygersertifikat kreves i tillegg:

Gyldig internasjonalt flytelefonisertifikat («Radiotelephone Operator's Restricted Certificate» specified in the General Radioregulations annexed to the International Telecommunication Convention).
Søkere til PPL og CPL som ikke har internasjonalt flytelefonistsertifikat, og som ikke behersker engelsk fraseologi, må ha bestått praktisk prøve for flytelefonistsertifikat som fastsatt i BSL C 5-2a.
Dokumentasjon for bestått ferdighetsprøve (skill test). For utstedelse av CPL kreves at flytelefoni under praktisk prøve utføres på engelsk.

7.3.2.2Tilleggskrav for ATPL-A

Ved utstedelse av norsk ATPL-A kreves i tillegg dokumentasjon for bestått prøve i morse.

7.3.2.3.Tilleggskrav for IR-A og IR-H

Ved utstedelse av IR-A og IR-H kreves i tillegg:

Gyldig norsk flygersertifikat
Dokumentasjon for bestått prøve i morse.

7.4.Søknad om forlengelse eller gjenutstedelse av nasjonale luftfartssertifikater og -bevis

For forlengelse eller gjenutstedelse av luftfartssertifikat/-bevis kreves følgende:

Luftfartssertifikat eller -bevis i original
Dokumentasjon for bestått ferdighetsprøve (skill test).

7.5Søknad om utstedelse eller utvidelse av rettigheter tilknyttet luftfartssertifikater og -bevis

For utstedelse eller utvidelse kreves i tillegg til søknad på fastsatt blankett (se punkt 7.1.2) følgende:

Luftfartssertifikat eller -bevis i original
Bevitnelse for søkerens utdanning i teori og bestått ferdighetsprøve (skill test) i samsvar med kravene i BSL C, BSL JAR-FCL 1 og/eller 2 eller Part-66.

7.6Søknad om gjenutstedelse av rettigheter tilknyttet luftfartssertifikater/-bevis

For gjenutstedelse av rettigheter kreves i tillegg til søknad på fastsatt blankett (se punkt 7.1.2) følgende:

Bevitnelse for søkerens utdanning og/eller dokumentasjon for tidligere rettigheter tilknyttet sertifikat/bevis og/eller eventuell supplerende utdanning og/eller trening
Sertifikat/bevis i original
Dokumentasjon for bestått ferdighetsprøve (skill test).

7.7.Søknad om duplikat av luftfartssertifikater eller -bevis

For utstedelse av duplikat kreves:

Politiets bekreftelse på at tapet er meldt.

Kommer det tapte sertifikat/bevis til rette, skal duplikatet/ene sendes tilbake til Luftfartstilsynet.

7.8Søknad om validering av utenlandske luftfartssertifikater eller -bevis skal ha følgende vedlegg:

7.8.1Generelle krav for alle sertifikat/bevis

For validering av utenlandsk luftfartssertifikat/-bevis kreves i tillegg til søknad følgende:

Dokumentasjon for identitet (f.eks. gyldig pass)
Gyldig utenlandsk luftfartssertifikat/-bevis og eventuell tilleggsdokumentasjon for gyldige rettigheter (f.eks. ved attestert flygetidsbok eller tilsvarende dokumentasjon)
Gyldig legeattest fra utstederlandet.

7.8.2Tilleggskrav for flygersertifikat/-bevis

Validering av utenlandsk luftfartssertifikat/-bevis skal skje iht. BSL JAR-FCL 1 jf. 2.

I tillegg kreves:

Gyldig flytelefonistsertifikat («Radiotelephone Operator's Restricted Certificate» specified in the General Radioregulations annexed to the International Telecommunication Convention).
Attestasjon for flygetid.

Endret ved forskrift 19 juni 2008 nr. 613 (i kraft 1 juli 2008).

8. Forlengelse, fornyelse mv. av flygersertifikat/-bevis/-rettighet

Forlengelse, fornyelse, gjenutstedelse av og utvidelse til sertifikat/bevis/rettighet som er beskrevet i både BSL C og BSL JAR-FCL 1 (Fly) og/eller 2 (Helikopter) skal skje i henhold til bestemmelsene i relevant BSL JAR-FCL.

Forlengelse, fornyelse, gjenutstedelse av og utvidelse til sertifikat/bevis/rettighet som kun er beskrevet i BSL C skal skje i henhold til bestemmelsene i denne.

Forlengelse, fornyelse, gjenutstedelse av og utvidelse til sertifikat/bevis/rettighet som kun er beskrevet i BSL JAR-FCL 1 og/eller 2 skal skje i henhold til bestemmelsene i denne.

All validering og konvertering av utenlandske flygersertifikat/-bevis/-rettigheter skal skje i henhold til bestemmelsene i BSL JAR-FCL 1 (Fly) og/eller 2 (Helikopter) på den måte disse bestemmer.

9. Rettigheter tilknyttet sertifikater og bevis for flygebesetningsmedlemmer

9.1Rettigheter tilknyttet luftfartssertifikater og -bevis

9.1.1Generelt

Ved utstedelse av flygersertifikat eller -bevis og flymaskinistsertifikat tilknyttes det rettigheter. Disse kan senere utvides.

9.1.1.1Gyldighetsområde for rettigheter

Rettigheten(e) gjøres gyldig for kategori og type/klasse i henhold til BSL C og/eller BSL JAR-FCL 1 og/eller 2.

9.1.2Utvidelse av rettigheter med typerettighet eller klasserettighet

Rettigheter tilknyttet flygebesetningssertifikater og -bevis kan etter søknad utvides til å gjelde andre typer eller klasser innenfor luftfartøykategorien, når innehaveren har gjennomgått godkjent tilleggsutdanning og har bestått ferdighetsprøve (skill test).

Typerettighet og klasserettighet dokumenteres av Luftfartstilsynet i rettighetsbeviset til sertifikatet.

9.1.2.1Sjøfly

Rettighet til å føre sjøfly av bestemt type eller klasse kan gis når kandidaten eller sertifikatinnehaveren har gjennomgått godkjent praktisk og teoretisk utdanning og har bestått en skriftlig og/eller muntlig prøve og bestått ferdighetsprøve (skill test) for sjøfly. Se bestemmelser i vedlegg 3 til BSL C 1-1a punkt 9.

9.1.2.1.1Krav

Kandidaten/sertifikatinnehaveren skal ha fløyet minst 10 timer instruksjon i sjøflyging etter godkjent program.

9.1.2.1.2Utøvelse av rettighetene under yrkesflyging eller instruksjon

Før rettighetene kan utøves under yrkesflyging som fartøysjef på sjøfly, skal innehaveren ha minst 40 timer sjøflyging som fartøysjef, inkludert minst 20 avganger og 20 landinger som fører. Disse 40 timene kan være som styrmann med fartøysjefsplikter og -funksjoner, forutsatt at ordningen er godkjent av Luftfartstilsynet.

Det samme gjelder for å kunne utøve instruksjon på sjøfly.

9.1.2.1.3

Én-motors sjøfly (stempelmotor)

Én-pilots, én-motors klasserettighet for sjøfly (SEP-sea) er gyldig i to år fra utstedelsesdato, eller fornyelsesdato hvis rettigheten er fornyet innenfor gyldighetsperioden.

(a) For forlengelse av SEP-sea klasserettighet, skal kandidaten:

innenfor de siste tre månedene før utløpsdatoen for rettigheten, ha bestått en ferdighetskontroll med en autorisert kontrollant på klassen; eller
i løpet av de siste 12 måneder før rettigheten utløper:
1. ha gjennomført 12 flytimer på klassen inkludert seks timer fartøysjeftid og 12 avganger og 12 landinger på sjø, og
2. gjennomføre en treningsflyging av minst 1 times varighet med en flygeinstruktør. Denne flygingen kan erstattes med enhver annen ferdighetskontroll eller ferdighetsprøve for en klasse- eller typerettighet.

(b) Gjenutstedelse av SEP-sea klasserettighet

Dersom klasserettigheten SEP-sea er utløpt, skal kandidaten fullføre ny ferdighetsprøve/skill test. Rettigheten gjenutstedes for 24 måneder fra dato for avlagt og bestått prøve.

Én-motors sjøfly (turbinmotor)

(a) For forlengelse av SET-sea klasserettighet, skal kandidaten:

For forlengelse av én-motors turbo-prop klasserettighet på sjøfly (SET-sea), skal kandidaten innenfor de siste tre månedene før rettighetens utløpsdato, ha bestått en ferdighetskontroll med en autorisert kontrollant på klassen én-motors turbo-prop sjøfly (SET-sea).

(b) Gjenutstedelse av SET-sea klasserettighet

Dersom klasserettigheten SET-sea er utløpt, skal kandidaten fullføre ny ferdighetsprøve/skill test. Rettigheten gjenutstedes for 24 måneder fra dato for avlagt og bestått prøve.

9.1.3Flyging med amfibium

For å starte og/eller lande amfibium-sjø, er kravene de samme som i 9.1.2.1, herunder bestått ferdighetsprøve (skill test) på sjøfly eller amfibium-sjø og modellutsjekk på angjeldende amfibium.

For å starte og/eller lande amfibium-land, kreves ikke ferdighetsprøve (skill test) verken for sjøfly eller amfibium-sjø hvis sertifikatinnehaveren har rettighet for angjeldende modell og klasse landfly.

9.1.4Utsjekk

For ervervelse av rettighet innen klasse fly, kreves det utsjekk på modell innen vedkommende klasse.

Flygeinstruktøren skal dokumentere utsjekk på modell i kandidatens/sertifikatinnehaverens flygetidsbok.

9.1.5Propell med variabel stigning

Flyger som bare har ført fly utstyrt med fast propell, må ha utsjekk av flygeinstruktør før han/hun gis rettighet til å føre fly som har propell med variabel stigning.

Flygeinstruktøren skal dokumentere slik utsjekk i kandidatens/sertifikatinnehaverens flygetidsbok.

9.1.6Mørkeflyging

Rettighet til flyging i mørke kan etter søknad gis til innehaver av PPL-A eller PPL-H som har fullført og bestått godkjent utdanning. Se bestemmelser i vedleggene 1 og 2 til BSL C 1-1a punkt 9.

Rettighet til mørkeflyging skal være dokumentert av Luftfartstilsynet i sertifikatet.

9.1.7Skiflyging

For å starte og/eller lande fly med skiunderstell, kreves utsjekk på modell innen klasse fly i henhold til godkjent program. Se bestemmelser i vedlegg 4 til BSL C 1-1a punkt 9.

Flygeinstruktøren skal dokumentere utsjekk til skiflyging i kandidatens/rettighetsinnehaverens flygetidsbok.

9.1.8Acroflyging

For å få rett til å utføre acroflyging kreves godkjent utdanning og utsjekk i acroflyging på luftfartøy godkjent for slik flyging. For oppvisningsflyging kreves egen tillatelse. Se bestemmelser i vedlegg 5 til BSL C 1-1a punkt 9.

Flygeinstruktøren skal dokumentere utsjekk til å utføre acroflyging i kandidatens/rettighetsinnehaverens flygetidsbok.

9.1.9Instruksjon i acroflyging

For å kunne forestå instruksjon i acroflyging må instruktøren ha gyldig instruktørrettighet for acroflyging.

9.1.10Oppgradering av styrmannsrettigheter til fartøysjefsrettigheter

Dersom utvidelsen av rettighetene bare gjelder oppgradering av styrmannsrettigheter til fartøysjefsrettigheter på samme type fly/helikopter, kreves ikke tilleggsutdanning på fly/helikopter, men kun bestått ferdighetsprøve (skill test) i fartøysjefsrolle.

9.1.11Rettigheter tilknyttet soloflygingsbevis

Rettighetene tilknyttet soloflygingsbevis kan utvides av flygeskolen til å gjelde andre typer modeller/typer av fly/helikopter.

9.2.Rettigheter tilknyttet flymaskinistsertifikat

Rettighetene tilknyttet flymaskinistsertifikat kan etter godkjent utdanning og søknad utvides til å gjelde andre typer av fly.

9.3.Rettigheter tilknyttet flytelefonistsertifikat

Innehavere av flytelefonistsertifikat har rett til å operere radio på alle luftfartøy.

Endret ved forskrift 3 des 2002 nr. 1346.

10. Ugyldighet og tilbakekall

10.0Virkeområde

Bestemmelsene i dette punkt gjelder alle luftfartssertifikater/bevis/rettigheter, utstedt etter BSL JAR-FCL 1, 2 og 3, Part-66, og BSL C.

10.1Ugyldighet

10.1.1Fysisk og psykisk uskikkethet

Dersom innehaveren av legeattest knyttet til luftfartssertifikat/luftfartsbevis ikke lenger oppfyller de fysiske og psykiske krav som gjelder for den aktuelle tjenesten i samsvar med BSL JAR-FCL 3, BSL C 1-2 og 1-3, har vedkommende ikke lenger rett til å utføre denne tjenesten.

Blir innehaveren av slik legeattest utsatt for større legemsskade eller kjent med å ha symptomer på en annen alvorlig tilstand som innehaveren må forstå er uforenlig med tjeneste som beskrevet i første avsnitt, skal dette straks meldes til Luftfartstilsynet. Innehaveren skal ha gjennomgått nødvendig medisinsk undersøkelse i henhold til Luftfartstilsynets medisinske bestemmelser og være erklært tjenestedyktig før tjenesten gjenopptas.

10.1.2Manglende kvalifikasjoner

Dersom innehaveren av et luftfartssertifikat eller -bevis/-rettighet ikke lenger besitter de nødvendige kunnskaper og/eller ferdigheter som kreves for sikker utøvelse av rettighetene, har vedkommende ikke lenger rett til å utøve disse.

Når det foreligger begrunnet tvil om innehaver er i besittelse av kunnskaper og/eller ferdigheter som er av vesentlig betydning for utøvelsen av de rettigheter som er tilknyttet luftfartssertifikatet/-beviset, kan Luftfartstilsynet pålegge innehaveren å gjennomgå utdanning og/eller avlegge fulle eller delvise nye prøver i samsvar med de krav som gjelder for utstedelse av angjeldende luftfartssertifikat/-bevis.

10.2Tilbakekall

10.2.1

Luftfartstilsynet kan umiddelbart tilbakekalle luftfartssertifikat/-bevis/-rettighet dersom det foreligger begrunnet tvil om:

Innehaveren har gjort seg skyldig i en forseelse eller forbrytelse av betydning for utøvelsen av de rettigheter som er tilknyttet luftfartssertifikatet/-beviset, eller
Innehaverens fysiske eller psykiske skikkethet for utøvelse av de rettigheter som er tilknyttet luftfartssertifikatet/-beviset, eller
Innehaveren har de nødvendige kvalifikasjoner for utøvelse av de rettigheter som er tilknyttet luftfartssertifikatet/-beviset.

10.2.2

Tilbakekall etter punkt 10.2.1 kan helt eller delvis oppheves dersom Luftfartstilsynet finner at grunnlaget for tvilen ikke lenger er til stede. Dette kan skje i følgende tilfelle:

Luftfartstilsynet finner at forseelse/forbrytelse ikke er begått eller ikke er av betydning, eller
Innehaveren har gjennomgått undersøkelse og har blitt erklært skikket til tjeneste, eller
Innehaverens kvalifikasjoner har blitt oppfrisket eller har vært kontrollert ved hjelp av/gjennom tilleggsutdanning og/eller prøve(r) pålagt av Luftfartstilsynet.

10.2.3

Når Luftfartstilsynet finner at grunnlaget for tilbakekall etter 10.2.1 er til stede, tar Luftfartstilsynet stilling til om sertifikat/bevis/rettighet skal tilbakekalles for en bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden. Luftfartstilsynet avgjør om og på hvilke vilkår sertifikat/bevis/rettighet kan gjøres gyldig eller gjenutstedes.

10.3Innlevering av sertifikat/bevis

Et sertifikat/bevis som er tilbakekalt skal umiddelbart leveres til Luftfartstilsynet eller til Luftfartstilsynets tjenestemann.

10.4

Se for øvrig relevant BSL JAR, BSL C og Part-66 for eventuelle tilleggsbestemmelser.

Endret ved forskrift 19 juni 2008 nr. 613 (i kraft 1 juli 2008).

11. Føring av flygetidsbøker, godskriving og attestasjon av flygetid

11.1Føring av flygetid i flygetidsbøker

11.1.1Generelt

Enhver som tjenestegjør som flygebesetningsmedlem på luftfartøy plikter å føre kontroll med sin flygetid. Ved slik tjenestegjøring skal innehaver av luftfartssertifikat føre flygetidsbok i samsvar med denne forskrift og vedlegg 1 til dette punkt.

For innehaver av JAR-FCL-sertifikat gjelder bestemmelsene i BSL JAR-FCL 1 og/eller 2.

Flygetidsboken skal ved søknad om utstedelse av sertifikat/bevis, eller når Luftfartstilsynet krever det, fremlegges summert og attestert. Flygetidsboken skal også fremlegges for kontrollanten når ferdighetsprøve (skill test)/ferdighetskontroll (proficiency check) avlegges.

For flygere godskrives kun flygetid som angitt i punkt 3 i flygetidsboken.

11.1.1.1Flygetid opptjent på utenlandsk flygersertifikat/-bevis

Flygetid opptjent på utenlandsk flygersertifikat/-bevis skal ikke føres i norsk flygetidsbok.

11.2Definisjoner

11.2.1Blokktid

Det samme som flygetid.

11.2.2Elevtid

Flygetid under hvilken en flyelev tar imot flygeinstruksjon fra en flygeinstruktør ombord i luftfartøy.

11.2.3Fartøysjeftid

Den flygetid en flyger er fartøysjef.

11.2.4Flygetid

Tiden fra det øyeblikk et luftfartøy ved egen kraft setter seg i bevegelse for å starte til det øyeblikk da det er i ro etter avsluttet flyging. Også benevnt blokktid.

11.2.5Flygetidsbok

En bok hvor det enkelte flygebesetningsmedlem fører inn de opplysninger angående sin egen tjenestegjøring ombord i luftfartøy som Luftfartstilsynet krever.

11.2.6Instruktørtid

Flygetiden en flygeinstruktør gir flygeinstruksjon i et luftfartøy eller i en godkjent syntetisk flygetrener.

11.2.7Instrumentbakketid

Tiden en flyger utfører instrumentflyging i en godkjent syntetisk flygetrener under ledelse av en godkjent instruktør.

11.2.8Instrumentflygetid

Flygetiden en flyger utfører instrumentflyging i fly/helikopter kun med referanse til instrumenter og uten utvendig visuell referanse, og flygetid under IFR-flygninger (IFR-reiseplan).

11.2.9Instrumenttid

Instrumentflygetid eller instrumentbakketid.

11.2.10Opptjeningstid

Den flygetid som godkjennes for å oppnå et høyere flygersertifikat. Opptjeningstiden består av summen av fartøysjeftid, elevtid og 50% av styrmannstid.

11.2.11Solotid

Flygetid oppnådd under soloflyging på soloflygingsbevis.

11.2.12Styrmannstid

Den flygetid som en flyger er styrmann.

11.2.13Total flygetid

Summen av fartøysjeftid, styrmannstid og elevtid.

11.3Godskriving av flygetid

Flygetid opptjent med norsk flygersertifikat/-bevis godskrives som fartøysjeftid, styrmanntid eller elevtid etter følgende bestemmelser:

11.3.1Fartøysjeftid

Fartøysjeftid godskrives fullt ut ved utstedelse av sertifikat/bevis.

11.3.1.1Solotid

Solotid er fartøysjeftid og godskrives fullt ut ved utstedelse av flygersertifikat/-bevis.

11.3.1.2Instruktørtid

Instruktørtid er fartøysjeftid.

11.3.2Styrmannstid

11.3.2.1Generelt

Flygetid som styrmann godskrives flyger som gjør tjeneste i et førersete ombord i luftfartøy i annen egenskap enn fartøysjef eller flyelev.

11.3.2.1.1Krav for godskriving av styrmannstid

Flygetid som styrmann godskrives når:

styrmannen har rettigheter tilknyttet flygersertifikat og -bevis for angjeldende type eller klasse luftfartøy, og
fartøysjef og styrmann har gjennomgått godkjent utdanning og trening på angjeldende type som sikrer koordinert besetningssamarbeid, herunder bruk av sjekkliste, og
luftfartøyet er utstyrt slik at det til enhver tid kan føres forsvarlig fra begge førersetene.

11.3.2.2Forsterket flygebesetning

Når flygebesetningen er forsterket med en eller flere styrmenn, skal flygetiden som styrmann reduseres med en reduksjonsfaktor etter følgende formel:

Reduksjonsfaktor = antall flygere ut over antall førerseter delt på totalt antall flygere i besetningen.

Antall førerseter: 2
- Aktuell besetning: 3 flygere
- Reduksjonsfaktor: 1/3
Antall førerseter: 2
- Aktuell besetning: 4 flygere
- Reduksjonsfaktor: 2/4 = 1/2

Fartøysjefen får alltid godskrevet flygetiden fullt ut, også ved flyging med forsterket besetning.

11.3.2.3Overtallig besetningsmedlem

Overtallig (supernumerary) besetningsmedlem kan ikke godskrives flygetid.

11.3.2.4Unntak

Opptjening av fartøysjeftid for styrmann med fartøysjefsplikter (PICUS)

Flygetid opptjent under tjeneste som styrmann med fartøysjefsplikter og funksjoner under oppsyn av fartøysjefen kan godskrives fullt ut som fartøysjeftid, forutsatt at ordningen er godkjent av Luftfartstilsynet.

11.3.3Elevtid

Elevtid godskrives fullt ut ved utstedelse av flygersertifikat/-bevis.

11.3.4Instrumenttid

Instrumenttid kan være instrumentflygetid eller instrumentbakketid.

11.3.4.1Godskriving av instrumentflygetid

Instrumentflygetid som fartøysjef eller styrmann.

Instrumentflygetid kan bare godskrives under flyging etter IFR-reglene, under fingert instrumentflyging eller på IFR-reiseplan.

Når besetningen består av minst to flygere, kan begge flygerne få godskrevet instrumentflygetiden dersom betingelsene i punkt 11.3.2.1.1 er oppfylt.
Instrumentflygetid som flyelev kan godskrives når instrumentflygingen:
1. inngår som del av et godkjent program, eller
2. er oppfriskning av egne ferdigheter med en flygeinstruktør som har rettighet til å instruere i instrumentflyging.

11.3.4.2Instrumentbakketid

Instrumentflyging i syntetisk flygetrener skal bare føres som instrumentbakketid og kan ikke godskrives som flygetid.

11.3.5Flygetid på mikrolett flygeinnretning

Flygetid på mikrolett flygeinnretning kan ikke føres eller godskrives som flygetid på fly eller andre kategorier av luftfartøy.

11.3.6Flygetid opptjent på militært luftfartøy

Godskriving av flygetid opptjent på militært luftfartøy skal foregå etter samme regler som angitt ovenfor under punktene 11.3.1 til 11.3.4.2.

For å omgjøre militær flygetid (tid i luften) til sivil flygetid (blokktid) legges 10% til den militære flygetiden. Denne tiden overføres til den sivile flygetidsboken.

11.4Attestasjon av flygetid

11.4.1Hvem som skal attestere

Flygetid skal attesteres i flygetidsboken etter følgende bestemmelser:

Flygetid opptjent som flyelev ved godkjent flygeskole skal attesteres av instruktøren etter hver enkelt tur, samt av skolesjefen ved avsluttet utdanning.
Annen flygetid opptjent som flyelev skal attesteres av instruktøren umiddelbart etter hver enkelt tur.
Den øvrige flygetid attesteres av flygeren selv umiddelbart etter hver enkelt tur.

11.4.2Innhold

Attestasjonen skal omfatte flygingens dato, luftfartøyets type/modell og registrering, fartøysjefens navn, stilling ombord for innehaver av flygetidsboken, øvelser eller turnummer i skoleprogram, oppdragets art, hvem som attesterer og i hvilken egenskap vedkommende attesterer.

Endret ved forskrift 3 des 2002 nr. 1346.

12. Dispensasjonsadgang

Når særlige grunner taler for det, kan Luftfartstilsynet dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften.

13. Straff

Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften er straffbar i henhold til lov om luftfart (luftfartsloven) av 11. juni 1993 nr. 101 § 14-9 og § 14-29.

14. Ikrafttredelse mv.

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2001.

Fra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter:

Forskrift av 12. juli 1995 nr. 739 om gjennomføring av bestemmelser for sivil luftfart, forskrifter om luftfartssertifikater og -bevis, flytekniske sertifikater og flygeskoler (BSL C 0-5).
Forskrift av 8. november 1994 nr. 991 om luftfartssertifikater og -bevis (BSL C 1-1).
Forskrift av 14. november 1994 nr. 1291 om gyldighet av luftfartssertifikat og -bevis og vilkår for utøvelse, forlengelse og gjenutstedelse av tilknyttede rettigheter (BSL C 1-5).
Forskrift av 14. november 1994 nr. 1292 om rettigheter tilknyttet sertifikater og -bevis for flygebesetningsmedlemmer (C 1-6 med bilagene 1, 2, 3, 4 og 5).
Forskrift av 14. november 1994 nr. 1293 om luftfartssertifikater og -bevis, ugyldighet og suspensjon (BSL C 1-7).
Forskrift av 14. november 1994 nr. 1294 om luftfartssertifikater og -bevis og oppmelding til og avleggelse av prøver med tilhørende bilag (BSL C 1-8 med bilagene 1, 2 og 3).
Forskrift av 14. november 1994 nr. 1295 om søknader om luftfartssertifikater og -bevis (BSL C 1-9)
Forskrift av 14. november 1994 nr. 1296 om begrunnelse for og klage over sensurvedtak i forbindelse med avholdelse av prøver og eksamener for Luftfartsverket (BSL C 1-10).
Forskrift av 14. november 1994 nr. 1297 om føring av flygetidsbøker, godskriving og attestasjon av flygetid (BSL C 1-11).

Vedlegg 1. Praktisk prøve for utstedelse av nasjonalt flygebesetningssertifikat/-bevis og utvidelse og visse gjenutstedelser av rettigheter tilknyttet nasjonalt sertifikat/bevis

Ferdighetsprøve (skill test)

1. Generelt

For utstedelse av nasjonalt luftfartssertifikat/-bevis, og for utvidelse og visse gjenutstedelser av rettigheter tilknyttet nasjonalt sertifikat/bevis kreves det at kandidaten består en praktisk prøve for Luftfartstilsynet, en ferdighetsprøve (skill test).

For utstedelse og visse gjenutstedelser av JAR-FCL luftfartssertifikater/-bevis, se BSL JAR-FCL 1 og BSL JAR-FCL 2.

2. Hensikt og gjennomføring

Ferdighetsprøven er en kontroll av at kandidatens flygerskjønn, kunnskaper og ferdigheter holder den standard som kreves.

Kandidaten skal demonstrere sin evne til å kunne utføre de prosedyrer og manøvre som kontrollanten velger, med en dyktighet som står i forhold til de rettigheter det angjeldende sertifikat/bevis gir, og:

operere flyet/helikopteret innenfor dets begrensninger;
fullføre alle manøvre mykt og nøyaktig;
utvise god dømmekraft og godt flygerskjønn;
anvende teorikunnskaper;
til enhver tid ha kontroll over flyet/helikopteret slik at det aldri er alvorlig tvil om at en prosedyre eller manøver vil bli korrekt gjennomført.

Tilleggskrav når flygebesetningen består av mer enn en (1) flyger:

Kandidaten skal:

forstå og anvende besetningskoordinasjons- og inkapasitetsprosedyrer, og
kommunisere effektivt med de andre flygebesetningsmedlemmene.

3. Avholdelse

3.1Luftfartøy, syntetisk flygetrener

Ferdighetsprøven avholdes i det fly/helikopter og på den type eller klasse som rettigheten tilknyttet sertifikatet/beviset skal gjelde for. Flyet/helikopteret må ha to førerseter og må kunne manøvreres fra begge setene.

Ferdighetsprøven kan også avholdes i syntetisk flygetrener godkjent av Luftfartstilsynet.

3.2Sted

Når en ferdighetsprøve avlegges i selve flyet/helikopteret, skal den såvidt mulig finne sted i tilknytning til en flyplass med etablert tårnkontroll.

3.3Kontrollant

Ferdighetsprøven avlegges for en kontrollant godkjent for å avholde slik prøve.

Kontrollanten oppnevnes av Luftfartstilsynet for hver enkelt ferdighetsprøve.

3.4Besetning

3.4.1

Flyet/helikopteret skal under en ferdighetsprøve være korrekt bemannet i samsvar med sertifiseringsbestemmelsene. Kandidaten skal inngå som flyger i minimumsbesetningen og skal stille til rådighet et luftdyktig og egnet fly/helikopter eller godkjent syntetisk flygetrener, for den angjeldende ferdighetsprøven.

Kontrollanten skal normalt ikke være fartøysjef. I de tilfeller hvor kandidaten ikke kan være fartøysjef, og instruktør fra kandidatens flygeskole ikke er tilgjengelig som fartøysjef, kan kontrollanten akseptere å fungere som fartøysjef, dersom han/hun er kvalifisert for dette.

Under hele prøven skal kandidaten opptre i rollen som fartøysjef. Den virkelige fartøysjef skal ikke gripe inn hvis ikke sikkerheten er i fare.

3.5Radiokommunikasjon

Radiokommunikasjonen skal foregå på engelsk, med mindre kandidatens flytelefonistsertifikat er begrenset til kommunikasjon på norsk.

4. Innhold

4.1Flygerskjønn

Kontrollanten skal kontrollere at kandidaten har den nødvendige vurderingsevne, ansvars- og pliktfølelse i henhold til den foreskrevne standard for angjeldende sertifikat/bevis eller for den rettighet ferdighetsprøven avlegges for.

4.2Kunnskaper

Kontrollanten skal forvisse seg om at kandidaten har de kunnskaper som kreves for utstedelse av angjeldende sertifikat/bevis eller de rettigheter som ferdighetsprøven avlegges for. Dette skjer ved stikkprøver i forskjellige teoretiske kunnskaper samt ved en grundig gjennomgang av kandidatens planlegging og forberedelse til flygingen.

4.3Ferdigheter

Kontrollanten skal forvisse seg om at kandidaten har inngående kjennskap til flyet/helikopteret og behersker prosedyrer for normale og unormale situasjoner og dessuten nødsituasjoner.

Et antall øvelser i henhold til vedlegg 3 til BSL C 1-1a punkt 5, velges ut av kontrollanten.

Utvalget vil være avhengig av hvilket sertifikat eller bevis prøven gjelder og type eller klasse av fly/helikopter, spesielt hva angår antall besetningsmedlemmer og antall motorer.

5. Bedømmelse

Kontrollanten skal bedømme hver enkelt øvelse, men også vurdere prøven som helhet.

En kandidat som ikke består en av de praktiske øvelsene, kan gis adgang til nytt forsøk på denne øvelsen under samme prøve. En kandidat som i mer enn en øvelse ikke består eller i samme øvelse to ganger ikke består, anses for ikke å ha bestått prøven.

6. Redegjørelse for bedømmelsen

Umiddelbart etter avholdt ferdighetsprøve skal kontrollanten gi kandidaten en muntlig redegjørelse for bedømmelsen med utgangspunkt i det skjema kontrollanten har fylt ut under prøven. Etter denne redegjørelsen skal kandidaten signere skjemaet og motta en kopi. Det skal klart fremgå av skjemaet hvorvidt ferdighetsprøven er bestått eller ikke.

7. Dokumentasjon

Gjennomført ferdighetsprøve dokumenteres ved at kontrollanten fyller ut fastsatt rapportskjema til Luftfartstilsynet.

Vedlegg 2. Praktisk prøve for forlengelse og visse gjenutstedelser av rettigheter tilknyttet nasjonalt flygersertifikat eller -bevis

Ferdighetskontroll (proficiency check)

1. Generelt

For utstedelse og visse gjenutstedelser av JAR-FCL luftfartssertifikater/-bevis, se BSL JAR-FCL 1 og BSL JAR-FCL 2.

2. Hensikt og gjennomføring

En ferdighetskontroll (proficiency check) er kontroll av at sertifikatinnehaverens flygerskjønn, kunnskaper og ferdigheter fortsatt holder det nivå som kreves.

Sertifikatinnehaveren skal demonstrere sin evne til å utføre de prosedyrer og manøvre som kontrollanten velger, med en dyktighet som samsvarer med de rettigheter som det angjeldende sertifikat/bevis gir, og:

operere flyet/helikopteret innenfor dets begrensninger;
fullføre alle manøvre mykt og nøyaktig;
utvise god dømmekraft og godt flygerskjønn;
anvende teorikunnskaper;
til enhver tid ha kontroll over luftfartøyet slik at det aldri er alvorlig tvil om at en prosedyre eller manøver vil bli korrekt gjennomført.

Tilleggskrav når flygebesetningen består av mer enn en (1) flyger:

forstå og anvende besetningskoordinasjons- og inkapasitetsprosedyrer; og
kommunisere effektivt med de andre flygebesetningsmedlemmene.

3. Avholdelse

3.1Luftfartøy, syntetisk flygetrener

En ferdighetskontroll (proficiency check) avholdes i fly/helikopter og på type eller klasse som rettigheten tilknyttet sertifikatet/beviset gjelder for. Luftfartøyet må ha to førerseter og må kunne manøvreres fra begge setene.

Ferdighetskontroll (proficiency check) kan også avholdes i syntetisk flygetrener godkjent av Luftfartstilsynet.

3.2Sted

Når en ferdighetskontroll (proficiency check) avlegges i fly/helikopter, skal den såvidt mulig finne sted i tilknytning til en flyplass med etablert tårnkontroll.

3.3Kontrollant

Ferdighetskontroll (proficiency check) skal avlegges for en kontrollant godkjent for å avholde slike prøver.

Sertifikatinnehaveren kan kontakte kontrollanten direkte for å gjøre avtale om avholdelse.

3.4Besetning

Flyet/helikopteret skal under en ferdighetskontroll (proficiency check) være korrekt bemannet i samsvar med sertifiseringsbestemmelsene. Sertifikatinnehaveren skal inngå som flyger i minimumsbesetningen og skal stille til rådighet et luftdyktig og egnet fly/helikopter eller godkjent syntetisk flygetrener for den angjeldende ferdighetskontroll (proficiency check).

Kontrollanten skal normalt ikke være fartøysjef. I de tilfelle hvor sertifikatinnehaveren ikke kan være fartøysjef, og en annen fartøysjef ikke er tilgjengelig, kan kontrollanten akseptere å fungere som fartøysjef, dersom han/hun er kvalifisert for dette.

Under ferdighetskontroll (proficiency check) skal sertifikatinnehaveren spille rollen som fartøysjef. Den virkelige fartøysjef skal ikke gripe inn hvis ikke sikkerheten er i fare.

3.5Radiokommunikasjon

Radiokommunikasjonen skal foregå på engelsk, med mindre sertifikatinnehaverens flytelefonistsertifikat er begrenset til kommunikasjon på norsk.

4. Innhold

4.1Flygerskjønn

Kontrollanten skal kontrollere at sertifikatinnehaveren har den nødvendige vurderingsevne, ansvars- og pliktfølelse i henhold til den foreskrevne standard for angjeldende rettighet ferdighetskontrollen (proficiency check) avlegges for.

4.2Kunnskaper

Kontrollanten skal forvisse seg om at sertifikatinnehaveren fortsatt har de kunnskaper som kreves for angjeldende rettighet. Dette skjer ved stikkprøver i forskjellige teorifag samt ved en grundig gjennomgang av planleggingen og forberedelsene til flygingen.

4.3Ferdigheter

Kontrollanten skal forvisse seg om at sertifikatinnehaveren har inngående kjennskap til flyet/helikopteret og behersker normale-, unormale- og nødprosedyrer.

Et antall øvelser i henhold til vedlegg 3 til BSL C 1-1a punkt 5, velges ut av kontrollanten.

Utvalget vil være avhengig av hvilket sertifikat eller bevis prøven gjelder og type eller klasse av fly/helikopter, spesielt hva angår antall besetningsmedlemmer og antall motorer.

5. Bedømmelse

Kontrollanten skal bedømme hver enkelt øvelse, men også vurdere ferdighetskontrollen (proficiency check) som helhet.

Sertifikatinnehaver som ikke består en av de praktiske øvelser, kan gis adgang til nytt forsøk i denne øvelse under samme prøve. Sertifikatinnehaver som stryker i mer enn en øvelse eller stryker i samme øvelse flere ganger, anses for ikke å ha bestått ferdighetskontrollen (proficiency check).

6. Redegjørelse for bedømmelsen

Umiddelbart etter avholdt ferdighetskontroll (proficiency check) skal kontrollanten gi sertifikatinnehaveren en muntlig redegjørelse for bedømmelsen, med utgangspunkt i det skjema kontrollanten har fylt ut under prøven. Etter denne redegjørelsen skal sertifikatinnehaveren signere skjemaet og motta en kopi. Det skal klart fremgå av skjemaet hvorvidt ferdighetskontrollen (proficiency check) er bestått eller ikke.

7. Dokumentasjon

Kontrollanten skal fylle ut rapportskjema og sende det til Luftfartstilsynet. I tillegg skal bestått ferdighetskontroll (proficiency check) dokumenteres i rettighetsbeviset til sertifikatet.

Vedlegg 3. Øvelser ved praktisk prøve, ferdighetsprøve (skill test)/ferdighetskontroll (proficiency check) for rettigheter tilknyttet nasjonalt flygersertifikat eller -bevis

For utstedelse og visse gjenutstedelser av JAR-FCL luftfartssertifikater/-bevis, se BSL JAR-FCL 1 og BSL JAR-FCL 2.

1. Før flyging

1.1Muntlig eksaminasjon

Luftfartsbestemmelser
Dokumenter

1.2Forberedelser før flyging

Planlegging
Innhenting av informasjon
Masse- og balanseberegninger
Daglig ettersyn
Drivstoffkontroll
Drivstoffylling (servicing)
Oljekontroll
Oljefylling (servicing)
Ekstern visuell inspeksjon av fartøyet
Lokalisering av hver del og formål med inspeksjonen

1.3Cockpitinspeksjon

Sjekkliste for normale operasjoner
Sjekkliste for unormale operasjoner
Nødsjekkliste

1.4Sjekker før oppstart

Radiosjekk
Sjekk av navigasjonsutstyr
Navigasjonsfrekvenser
- valg
- innstilling
Kommunikasjonsfrekvenser
- valg
- innstilling

1.5Sjekklister før oppstarting av motorer

1.6Starting av motorer

Startprosedyrer, normale
Motorsvikt, feilfunksjon under start
Brann under oppstart

1.7Taksing

Taksing i overensstemmelse med lufttrafikkontrolldirektiver eller instruktørens instruksjoner
Utkikk

1.8Kontroll av luftfartøyet før flyging, inkludert oppkjøring av motor

Sjekk av avgangspunkt
Sjekk av konfigurasjon

2. Under flyging

2.1Avganger

Normale avganger, med forskjellig flaps setting
Hurtige avganger
Sidevinds avganger
Avganger med maksimum avgangsmasse
Avganger med motorstopp (simulert)
stopp på banen
landing rett frem

2.2Stigning

Beste stigeforhold
Beste stigevinkel
Motorsetting under stigning
Svinging under stigning til gitte kurser eller avgangsruter

2.3Overgang til horisontalflyging

Horisontal flyging ved forskjellige hastigheter

2.4Gjennomsynkning eller nedstigning

Glidevinkel
Beste glidehastighet
Simulert motorbortfall
Innflyging til en utvalgt nødlandingsplass

2.5Systemoperasjoner, normale og unormale

(to til tre av disse skal utføres)

Motor (eventuelt propeller)
Trykkabin
Luftkondisjonering (air conditioning)
Pitot/static system
Elektrisk system
Hydraulisk system
Brennstoffsystem
Styreorganer og trimsystem
Anti- og avisingssystem (anti/de-icing)
Autopilot/Flight Director
Steilevarslingssystem
Terrengvarslingssystem
Kommunikasjonsutstyr
Navigasjonsutstyr
Landingsunderstell og bremser
Flaps og slats
APU
TCAS
Brannvarslingssystem

2.6Nødprosedyrer

Motorstopp
Motorbrann
Brann i cockpit/cabin
Røykutvikling
Motorsvikt, landing uten motorkraft

2.7Spesielle øvelser

Krappe svinger, 360 grader til høyre og venstre med 45 graders krengningsvinkel
Sving med 60 graders krengning under horisontalflyging
Gjenkjenning av begynnende steiling
Tilnærming til steilingshastighet eller initiering av steilevarsel i
1. horisontal flyging rett fram, ved ren konfigurasjon og motor på tomgang,
2. horisontal flyging rett fram, innflygingskonfigurasjon og motor på tomgang,
3. stigende svinger med krengningsvinkler mellom 10 og 30 grader, med flaps setting for avgang og motorkraft som for stigning,
4. svinger under nedstigning med krengningsvinkler mellom 10 og 30 grader, innflygingskonfigurasjon og motor på tomgang.
Fulle steilinger
Sakteflyging
Gjenkjenning av spiral stup
Oppretting fra spiral stup
Gjenkjenning av begynnende spinn
Oppretting fra begynnende spinn
Oppretting fra fullt spinn (hvis tillatt)
Oppretting fra invertert stilling (hvis tillatt)
Oppretting fra stilling med høy nese
Oppretting fra stilling med lav nese
Flyging med stor hastighet

2.8Navigasjon

Avskjæring av trekk
Å følge trekk, «Tracking»
Identifikasjon av sjekkpunkt

2.9Innflyging og landing

Ankomstruter
Trafikkmønster
Flyging til/gjennom kontrollert flyplass
Normal landing
Merkelanding
Sidevindslandinger
Landinger uten flaps
Merkelanding uten motor fra 2000 fot over baneenden med landing innenfor de første 100 m bortenfor landingsmerket
Landing med maksimum landingsmasse
«Touch-and-go»
Kort landing
Landing uten bruk av motorkraft

2.10Avbrutt innflyging

Normal avbrutt innflyging
Avbrutt innflyging med maksimum landingsmasse
Avbrutt innflyging i lav høyde

2.11Nattflyging (hvis aktuelt)

Normal landingsrunde
Avbrutt innflyging
Landing med og uten landingslys

2.12Generell flyging

Flygerskjønn
Alminnelig kunnskap
Utkikk
Radiokommunikasjon
Planlegging under flyging
Oppfølging under flyging
Planlegging av innflyging
Bruk av motor
Bruk av trim
Håndtering av nødsituasjoner
Håndtering av systemfeil
Håndtering av radiokommunikasjon
Overholdelse av ATC-prosedyrer
Cockpitledelse
«Callouts»
Briefinger
Flygeprosedyrer
Alminnelig kontroll av luftfartøy
«Position awareness»
Kartlesing

3. Tillegg for flermotors fly

Avganger med motorbortfall (simulert):
- kort tid etter oppnådd V₂
- mellom V₁ og V₂
- så nær som mulig etter V₁
- i god tid før V₁
Vindskjær etter avgang (i simulator)
Asymmetrisk flyging
Brann i:
- motor
- APU
- kabin
- lasterom
- cockpit
Røykfjerning
Motorkutt, stopping og starting
Dumping av brennstoff
Kabintrykksfall, nødnedstigning
Andre nødprosedyrer
Motorsvikt under avbrutt innflyging
Landing med kritisk motor simulert ute av drift

4. Tillegg for flerpilots luftfartøy

Inkapasitetsprosedyrer

5. Tillegg for instrumentflyging

5.1Avgang

Instrumentavgang

5.2Øvelser i luften

Inngang i ventemønster
Flyging i ventemønster
Instrumentsvikt
Kompassfeil
Feil på kunstig horisont (ADI)
Flygeøvelser med simulert svikt på kompass og/eller kunstig horisont
Horisontalflyging rett frem
Sving under horisontalflyging
Å følge trekk ved QDM/QDR
Avskjæring av trekk
Krapp sving med bruk av begrenset panel
Uvanlige stillinger med bruk av begrenset panel
Overgang til instrumenter fra visuell flyging
Krysskontroll
Koordinasjon

5.3Innflyging og landing

Presisjons instrumentinnflyging (ILS/PAR) ned til en beslutningshøyde på 200 fot
Ikke-presisjonsinnflyging (NDB/VOR/LLZ/SRE) ned til minimums nedstigningshøyde og beslutningspunkt
Manuell flyging med Flight Director
Manuell flyging uten Flight Director
Flyging med autopilot, hvis installert
Feil på ILS-instrumentering (LLZ/GP)
Prosedyresving
«Racetrack»-prosedyre
VOR/DME-bueprosedyre

5.4Avbrutt innflyging

Prosedyrer for avbrutt innflyging.

Vedlegg 1 til punkt 9. Mørkeflygingsutdanning på fly for innehavere av privatflysertifikat PPL-A

1. Generelt

1.1

Innehaver av PPL-A kan etter søknad gis rettighet for flyging i mørke når søkeren har gjennomgått godkjent utdanning.

1.2

Søkeren skal minst ha gjennomgått teoretisk og praktisk utdanning som angitt i punktene 2 og 3 nedenfor.

2. Teoriutdanning for mørkeflyging

2.1Lover og bestemmelser

2.1.1Bestemmelser for sivil luftfart – Driftsbestemmelser, BSL D

BSL D 1-2, Bruk av flyplasser

BSL D 3-1, punktene 4.5.1.3 og 6.7.

2.1.2Bestemmelser for sivil luftfart – Trafikkbestemmelser for luftfart, BSL F

F 0-11 Definisjoner

F 1-2, punkt 2.2.3, Anvendelse av flygeregler for nattflyging

F 1-3, punkt 3.2.3 Lanterneføring, punkt 3.4, Signaler og punkt 3.5 Tid

F 1-5 Instrumentflygeregler

Bilag 1 til BSL F 1

Bilag 2 til BSL F 1

Bilag 3 til BSL F 1

2.1.3AIP-Norge

Lufttrafikktjenestens oppbygging

Flygeinformasjonsregioner og kontrollområder

Trafikkinformasjonsområder

Luftleder

2.2Mørkeflygingslære

2.2.1

Nattesyn, sanseillusjoner, orienteringsproblemer, riktig bruk av innvendig belysning og utvendige lys.

2.2.2

Spesielle værfenomener og værets opptreden under natt, praktiske vær- og siktkrav for mørkeflyging.

2.2.3

Kartforberedelse og planlegging av visuell navigasjon i mørke. Bruk av kart og lys i flyet.

2.2.4

Spesielle vanskeligheter ved navigering i mørke.

2.2.5

Forholdsregler mot, og fremgangsmåter ved desorientering.

2.2.6Flyplass- og hinderbelysning

Kjørebanelys, rullebanelys, innflygingslys, glidebanelys (VASI, PAPI), lynlys, faste og blinkende hinderlys, sirklingslys, identifikasjonsfyr og lysfyr.

3. Praktisk utdanning i mørkeflyging

3.1Generelt

3.1.1

Den praktiske utdanningen skal omfatte minst 10 timer instruksjonsflyging etter godkjent program, minst 5 timer mørkeflyging og 5 timer instrumentflyging. 2 timer av instrumentflygingen kan være instrumentbakketid.

3.1.2

Før den praktiske utdanning påbegynnes skal teorikravene i punkt 2 være oppfylt.

3.1.3

Når utdanning til mørkeflyging påbegynnes, må kandidaten ha gyldig rettighet på angjeldende klasse og modell.

3.2Mørkeflyging

3.2.1

Det nødvendige antall starter og landinger skal utføres på minst 2 flyplasser godkjent for mørkeflyging, hvorav minst en med tårnkontroll.

3.2.2

Minst 2 navigasjonsflyginger under varierte operasjonelle forhold med bruk av radionavigasjonshjelpemiddel skal utføres.

3.2.3

Følgende skal innøves under avgangs- og landingstreningen:

Starter og landinger med og uten bruk av landingslys.
Landinger med og uten flaps.

3.2.4

Følgende skal innøves under navigasjonsflygingen:

Kartbruk, bruk av operativ flygeplan og grunnleggende metoder for posisjonskontroll.
Navigeringer ved hjelp av VDF samt VOR og ADF når flyet er utstyrt med slike hjelpemidler.
Fremgangsmåter ved elektrisk svikt og manglende belysning i eller på flyet.

3.3Instrumentflyging

Instrumentflygingen skal omfatte flyging på fullt og begrenset instrumentpanel. Følgende øvelser skal beherskes i luften:

3.3.1Instrumentflyging på fullt panel

Flyging på konstant høyde og kurs med variert hastighet.
Horisontalsvinger med inntil 30° krenging til forutbestemte kurser.
Stigende og synkende svinger.
Flyging med minimum hastighet med og uten flaps.
Steiling rett fram.

3.3.2Instrumentflyging på begrenset panel (uten horisont- og kursgyro)

Standard svinger 3°/sekund på konstant høyde til forutbestemte kompasskurser.
Krappe 360° svinger 6°/sekund på konstant høyde.
Oppretting fra unormale flygestillinger til horisontal flyging rett fram.

Vedlegg 2 til punkt 9. Mørkeflygingsutdanning på helikopter for innehavere av PPL-H

1. Generelt

1.1

Innehaver av PPL-H kan etter søknad gis rettighet for flyging i mørke når søkeren har gjennomgått godkjent utdanning.

1.2

Søkeren skal minst ha gjennomgått teori og praktisk utdanning som angitt i punktene 2 og 3 nedenfor.

2. Teoriutdanning for mørkeflyging

2.1Lover og bestemmelser

2.1.1Bestemmelser for sivil luftfart -Driftsbestemmelser – BSL D

BSL D 1-2, Bruk av flyplasser

BSL D 3-1, punktene 4.5.1.3 og 6.7.

2.1.2Bestemmelser for sivil luftfart – Trafikkbestemmelser for luftfart – BSL F

F 0-11 Definisjoner

F 1-2, punkt 2.2.3, Anvendelse av flygeregler for nattflyging

F 1-3, punkt 3.2.3 Lanterneføring, punkt 3.4 Signaler og punkt 3.5 Tid

F 1-5, Instrumentflygeregler

Bilag 1 til BSL F 1

Bilag 2 til BSL F 1

Bilag 3 til BSL F 1

2.1.3AIP-Norge

Lufttrafikktjenestens oppbygging

Flygeinformasjonsregioner og kontrollområder

Trafikkinformasjonsområder

Luftleder

2.2Mørkeflygingslære

2.2.1

Nattsyn, sanseillusjoner, orienteringsproblemer, riktig bruk av innvendig belysning og utvendige lys.

2.2.2

Spesielle værfenomener og værets opptreden under natt, praktiske vær- og siktkrav for mørkeflyging.

2.2.3

Kartforberedelse og planlegging av visuell navigasjon i mørke. Bruk av kart og lys i helikopteret.

2.2.4

Spesielle vanskeligheter ved navigering i mørke.

2.2.5

Forholdsregler mot, og fremgangsmåter ved desorientering.

2.2.6Flyplass- og hinderbelysning

Kjørebanelys, rullebanelys, innflygingslys, glidebanelys (VASI, PAPI), lynlys, faste og blinkende hinderlys, sirklingslys, identifikasjonsfyr og lysfyr.

2.2.7

Prosedyrer og teknikker for landing i mørke med helikopter.

3. Praktisk utdanning i mørkeflyging

3.1Generelt

3.1.1

Den praktiske utdanningen skal omfatte minst 10 timer instruksjonsflyging etter godkjent program, hvor av minst 2 timer skal være instrumentflyging. Denne instrumentflyging kan være instrumentbakketid.

3.1.2

Før den praktiske utdanning påbegynnes skal teorikravene i punkt 2 være oppfylt.

3.1.3

Når utdanning til mørkeflyging påbegynnes, må kandidaten ha gyldig rettighet på angjeldende type helikopter.

3.2Mørkeflyging

3.2.1

Det nødvendige antall starter og landinger skal utføres på minst 2 flyplasser godkjent for mørkeflyging, hvorav minst en med tårnkontroll.

3.2.2

Minst 2 navigasjonsflyginger under varierte operasjonelle forhold, med bruk av radionavigasjonshjelpemiddel når slike er installert i helikopteret, skal utføres.

3.2.3

Følgende skal innøves under avgangs- og landingstreningen:

Starter med og uten bruk av landingslys.
Landinger med og uten bruk av landingslys.

3.2.4

Følgende skal innøves under navigasjonsflygingen:

Kartbruk, bruk av operativ flygeplan og grunnleggende metoder for posisjonskontroll.
Navigeringer ved hjelp av VDF samt VOR og ADF når flyet er utstyrt med slike hjelpemidler.
Fremgangsmåter ved elektrisk svikt og manglende belysning i eller på helikopteret.

3.3Instrumentflyging

Instrumentflygingen skal omfatte flyging på fullt og begrenset instrumentpanel. Følgende øvelser skal beherskes i luften:

3.3.1Instrumentflyging på fullt panel

Flyging på konstant høyde og kurs med variert hastighet.
Horisontalsvinger med inntil 30 krenging til forutbestemte kurser.
Stigende og synkende svinger.
Autorotasjoner med referanse til bakken.

3.3.2Instrumentflyging på begrenset panel (uten horisont- og kursgyro)

Standard svinger 3/sekund på konstant høyde til forutbestemte kompasskurser.
Krappe 360 svinger 6/sekund på konstant høyde.
Oppretting fra unormale flygestillinger til horisontal flyging rett fram.

Vedlegg 3 til punkt 9. Sjøflyging

1. Generelt

1.1

Innehaver av flygersertifikat med tilknyttete rettigheter for klasse landfly kan etter søknad få utvidet sertifikatet til å omfatte sjøfly når kandidaten har bestått prøve for Luftfartstilsynet.

Klassen sjøfly skal når sertifikatinnehaveren får rettigheten, dokumenteres i rettighetsbeviset til sertifikatet.

1.2

Kandidaten skal minst ha gjennomgått teoretisk og praktisk utdannelse som angitt i punktene 2 og 3 nedenfor ved en flygeskole godkjent for dette.

1.3

Kandidaten skal under utdannelsen være innehaver av gyldige rettigheter tilknyttet flygersertifikat. Dette gjelder ikke for kandidater som tar PPL-utdanning på klasse sjøfly.

Endret ved forskrift 3 des 2002 nr. 1346.

2. Teoriutdanning for sjøflyging

2.1Lover og bestemmelser

2.1.1Bestemmelser for sivil luftfart – Driftsbestemmelser, BSL D

D 1-2, Bruk av flyplasser
D 3-1, punktene 6.3.1, 6.6.6, 6.4 og 6.9

2.1.2Bestemmelser for sivil luftfart – Trafikkbestemmelser for luftfart – BSL F

F 1-3, punkt 3.2.3.2, Lanterneføring på vann og punkt 3.2.6, Manøvrering på og nær vannet
Bilag 1 til BSL F 1
Bilag 2 til BSL F 1
Bilag 3 til BSL F 1

2.1.3AIP-Norge

Lufttrafikktjenestens oppbygging
Flygeinformasjonsregioner og kontrollområder
Trafikkinformasjonsområder
Luftleder
Fareområder, restriksjonsområder, nasjonalparker/naturreservater, villreinområder, og konsentrasjonsområder og trekk av fugl.

2.1.4

Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene) fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1. desember 1975 nr. 5.

Regel 1- Anvendelse
Regel 2 – Ansvar
Regel 3 – Alminnelige definisjoner
Regel 4 – Anvendelse
Regel 5 – Utkikk
Regel 6 – Sikker fart
Regel 7 – Fare for sammenstøt
Regel 8 – Manøver for å unngå sammenstøt
Regel 9 – Trange farvann
Regel 11 – Anvendelse
Regel 12 – Seilfartøy
Regel 13 – Innhenting
Regel 14 – Motsatte kurser
Regel 15 – Kurser som skjærer hverandre
Regel 16 – Fartøy som skal holde av veien
Regel 17 – Fartøy som skal beholde kurs og fart
Regel 18 – Ansvar mellom fartøy
Regel 20 – Anvendelse
Regel 21 – Definisjoner
Regel 22 – Lanternenes synlighet
Regel 23 – Maskindrevne fartøy underveis
Regel 24 – Slep og skyveslep
Regel 25 – Seilfartøy og fartøy som blir rodd
Regel 26 – Fiskefartøy
Regel 27 – Fartøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere
Regel 28 – Fartøy som er hemmet av sin dypt gående kjøl
Regel 29 – Losfartøy
Regel 30 – Fartøy som ligger til ankers og fartøy som står på grunn
Regel 31 – Sjøfly
Regel 32 – Definisjoner
Regel 33 – Utstyr for lydsignaler
Regel 34 – Manøver- og varselsignaler
Regel 35 – Lydsignaler under nedsatt sikt
Regel 36 – Signal for å påkalle oppmerksomhet
Regel 37 – Nødsignaler
Regel 38 – Fritakelse
Regel 39 – Anvendelse
Regel 40 – Særregler i og utenom havnedistrikt
Regel 41 – Trange farvann
Regel 42 – Passering av dykkerfartøy
Regel 43 – Små fartøy
Regel 44 – Ansvar mellom fartøy
Regel 45 – Ankring
Regel 46 – Lanterner på små fartøy
Regel 47 – Merking av andre gjenstander enn fartøy
Regel 48 – Spesielle signaler for tankskip
Regel 49 – Signal for vaktfartøy
Regel 50 – Fart mot normal fartsretning
Regel 51 – Signalføring for kabelferje
Regel 52 – Spesielle fartøy
Regel 53 – Lydsignal for fartøy som holder på med mudring eller undervannsarbeider
Regel 54 – Reglene skal finnes ombord
Regel 55 – Straffebestemmelser
Regel 56 – Ikrafttredelse
Vedlegg IV – Nødsignaler

2.1.5

Forskrift om manøverregler for undervannsbåter, overflatefartøyer og sjøfly på vannet som nærmer seg hverandre etc.

2.1.6

Forskrifter om fartsgrenser

2.1.7

Forskrift om fartsbegrensninger

2.1.8

Regler for merking til sjøs

Faste merker
Flytende merker:
1. Kardinalsystemet
2. Kardinal/lateralsystemet
3. Grunne
4. Staker
5. To leder
6. Vrak

2.1.9

Overenskomst mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om merking av farvann.

Merknader til sjømerker

2.1.10

Advarsel mot fortøyning i/påseiling av sjømerker

2.2Sjømannskap og sjøflylære

2.2.1

Sjøkart (Norges Sjøkartverk), tidsmessighet, forandringer. Tyding av sjøkart. Farger og fyrlys. Høyvannslinje, slaggrunnlinje. Båer og skjær. Talltyding.

2.2.2

Tidevann. Bruk av tidevannstabeller.

2.2.3

Kompassrosens 16 hovedinndelinger. Overettlinjer. Konstantpeiling under fart, kollisjonskurs.

2.2.4

Beauforts vindskala. Vindbyger, vindrosser. Strøm og sjøgang, dønning.

2.2.5

Flyging langs kysten og innenlands. Faremomenter ved start, landing og under flyging; lysforhold, solglimmer.

2.2.6

Faremomenter ved ombord- og ilandstigning.

2.2.7

Flottørunderstell, konstruksjon, hydroplanende egenskaper, sårbarhet og vedlikehold.

Amfibieflottører, konstruksjon, hydroplanende egenskaper, sårbarhet og vedlikehold (når aktuelt).

3. Praktisk utdanning i sjøflyging

3.1Generelt

3.1.1

Den praktiske utdanning skal omfatte minst 10 timer instruksjon i sjøflyging under varierte operasjonelle forhold etter godkjent program.

3.1.2

Under praktisk flyging og ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) skal redningsvest brukes.

3.1.3

Før den praktiske utdanningen påbegynnes skal teorikravene i punkt 2 være oppfylt.

3.2Sjøflyging

Sjøflyutdanningen skal minst omfatte:

3.2.1

Planlegging og inspeksjon før flyging, herunder av vind- og sjøforhold, klargjøring av flyet, kontroll av flottører.

3.2.2

Gjennomgåelse av sjømannsmessig utstyr, knoper og stikk, herunder plassering og anvendelse av flytevest, kasteline, båtshake, padleåre, dregg, drivanker og hanefot, samt anvendelse av båtsmannsknop, dobbelt halvstikk, flaggstikk, pålestikk, bøyestikk og merletørn.

3.2.3

Manøvrering til og fra bøye, kai og strand samt fortøyning og sikring mot vind, strøm, sjøgang og tidevann.

3.2.4

Manøvrering på vannet under forskjellige vind- og sjøforhold. Korrekt motor-, flaps- og rorbruk.

3.2.5

Manøvrering i høy baugstilling under motorprøve og når nødvendig for vending, samt kjøring på steppet rett fram og under sving. Overgang til flytestilling.

3.2.6

Valg og rekognosering av start- og landingsområde, herunder bedømmelse av vind og sjø og omliggende terreng. Starter og landinger mot vinden, i sidevind og på blankt vann.

3.2.7

Trening i å avbryte start, landing og innlegg. Helt eller delvis tap av motoreffekt i luften i forbindelse med start. Trening i valg av nødlandingsplass over sjø- og landområder.

3.2.8

Sakte flyging og steiling rett fram og i sving.

3.2.9

360° svinger med 45° krengning og konstant høyde og direkte overgang til motsatt side. Øvelsen skal utføres i 150 til 300 meters høyde over større vannområder.

3.2.10

Flyging til fremmed landingsplass i fjellet og på kysten, herunder forberedelse ved innhenting av informasjoner om forholdene på landingsplassen. Stopp og fortøyning på landingsstedet.

4. Praktisk prøve for utvidelse av sertifikatrettighetene til å omfatte sjøfly

Prøven skal minst omfatte:

Prøver i teoripensum
Muntlig besvarelse og praktisk demonstrasjon i sjømannskap
Manøvrering på vannet, samt flyging til og landing på to forskjellige landingsplasser. Minst tre tilfredsstillende starter og landinger av forskjellige typer skal utføres, herunder skal blankvannsteknikk demonstreres. Øvelser under prøven skal for øvrig minst omfatte flyging ved lav hastighet og innlegg til og landing på begrenset område.

Vedlegg 4 til punkt 9. Skiflyging

1. Generelt

1.1

Innehaver av flygersertifikat med tilknyttete gyldige rettigheter for angjeldende klasse landfly kan føre fly med skiunderstell når vedkommende etter godkjent utdanning har fått utsjekk for skiflyging. Slik utsjekk kan gis av en instruktør som har minst 40 timer skiflyging som fartøysjef.

1.2

Utdanningen skal omfatte en teori og praktisk del som angitt i punktene 2 og 3 nedenfor.

1.3

Rettighet til skiflyging dokumenteres av flygeinstruktør i rettighetsbeviset til sertifikatet.

2. Teoriutdanning

2.1Lover og bestemmelser

2.1.1

Bestemmelser for sivil luftfart – Driftsbestemmelser -BSL D

D 1-2, Bruk av flyplasser
D 3-1, punktene 6.3.1, 6.3.3, 6.4 og 6.9

2.1.2

Bestemmelser for sivil luftfart – Trafikkbestemmelser for luftfart – BSL F

F 1-3, punkt 3.2.3.1
Bilag 1 til BSL F 1
Bilag 2 til BSL F 1
Bilag 3 til BSL F 1

2.1.3

AIP-Norge

Lufttrafikktjenestens oppbygging
Flygeinformasjonsregioner og kontrollområder
Trafikkinformasjonsområder
Luftleder
Fareområder, restriksjonsområder, nasjonalparker/naturreservater, villreinområder, og fuglekonsentrasjonsområder og fugletrekk.

2.2Skiflygingslære

2.2.1

Skiunderstell, konstruksjon og nødvendige festeanordninger, samt sårbarhet og vedlikehold. Manøvrering på bakken.

2.2.2

Start og landing under varierende føreforhold, skare, skavlet snø, våt og tørr snø, tynn snø på is og glatt is, dypsnø og fast snø, samt trått føre. Faremomenter ved å benytte oppdemmede vann.

2.2.3

Parkering og overnatting med skifly, herunder metoder for å unngå fastfrysing ved parkering og skader ved løsgjøring. Fortøyning, nedgraving og tildekking, olje- og motorvarming, samt ivaretakelse av batteri.

2.2.4

Vind og vær i fjellet vinterstid og om våren. Fjellbølger, rotorer, le- og loeffekter, skyers opptreden i forbindelse med fjellflyging, valg av ruter og flygehøyder samt inn- og utflygingstraseer på landingsplassen.

2.2.5

Sanseillusjoner og bedømmelsesproblemer ved flyging over ubrutte snøflater og under forskjellige vær- og lysforhold. Konturutvisking og medfølgende vansker for å oppfatte terrengdetaljer.

3. Praktisk utdanning i skiflyging

3.1Generelt

3.1.1

Den praktiske utdanning skal omfatte minst 5 timer instruksjon i skiflyging under varierte operasjonelle forhold etter godkjent program, se punkt 3.2.

3.1.2

Før den praktiske utdanning påbegynnes skal teorikravene i punkt 2 være oppfylt.

3.2Skiflyging

Skiflygingsutdanningen skal minst omfatte:

3.2.1

Planlegging og inspeksjon før flyging, herunder vurdering av føreforhold, undersøkelser om forutbestemt landingsplass og klargjøring av flyet med særskilt kontroll av skiunderstell.

3.2.2

Parkering av fly for overnatting eller opphold på bakken, betydningen av å søke ly, hindre fastfrysing av ski, sikre fortøyning, tildekking, samt ivareta motorolje og batteri.

3.2.3

Manøvrering på bakken, kontroll av skrensing, drifting og værhanetendens ved forskjellig vind- og føreforhold.

3.2.4

Starter og landinger på variert føre; mot vinden, i sidevind og på ubrutt snøflate. Valg av område og retning under hensyn til hindringer, overskytningsmuligheter og terrengets innvirkning på vindforholdene.

3.2.5

Trening i å avbryte start, landing og innlegg. Helt eller delvis tap av motoreffekt i luften i forbindelse med start. Trening i valg av nødlandingsplass.

3.2.6

Sakteflyging og steiling rett fram og i sving.

3.2.7

Krappe 360° svinger med 45° krenging og konstant høyde og direkte overgang til motsatt side. Øvelsen skal utføres mellom 150 og 300 meters høyde over et større snøområde.

3.2.8

Flyging til og landing på fremmed landingsplass, herunder forberedelse ved innhenting av informasjoner om forholdene på landingsplassen.

Vedlegg 5 til punkt 9. Acroflyging

1. Generelt

1.1

For å utføre acroflyging kreves at sertifikatinnehaveren har tilknyttete rettigheter for landfly og har gjennomgått godkjent utdanning og fått utsjekk i acroflyging på fly godkjent for slik flyging.

1.2

Utsjekken begrenses til å gjelde en eller flere modeller innen klassen eller type/variant. Utsjekk til å utføre acroflyging dokumenteres i rettighetsbeviset til sertifikatet av flygeinstruktør med autorisasjon som instruktør i acroflyging.

1.3

Amatørbygde luftfartøy med luftdyktighetsbevis i eksperimentklasse er inndelt i typer jf. BSL C 2-1a, og det kreves utsjekk i acroflyging på hver enkelt type.

2. Utdanning og erfaring

2.1

Kandidaten må dokumentere å ha gjennomgått utdanning i acroflyging ved instruksjon hos en godkjent instruktør. Utdanningen skal være godkjent av Luftfartstilsynet og omfatte en teoridel og en praktisk del.

2.2

Den praktiske delen skal omfatte minst 10 timer instruksjon hos en godkjent instruktør etter godkjent program, se punkt 4.

3. Teoriutdanning

3.1Lover og regler

3.2

Flymedisin, innbefattet lineær akselerasjon, radial akselerasjon, transversell G, positiv G (+Gz), faktorer som påvirker toleransen for positiv G, negativ G (-Gz), sanseillusjoner, forhold som øker risikoen for sanseillusjoner, forebygging av sanseillusjoner, generell helse og flyging, psykologiske forhold og holdninger.

3.3

Menneskelige begrensninger og ressursbruk under flyging (human performance and limitations).

3.4

Flylære. Aerodynamikk, flyging med store angrepsvinkler, steiling ved forskjellige hastigheter og belastninger, krengningsvinkler, flikk, spinn, ryggflyging, tailslides mv. Rorbruk, konstruksjons-belastning, herunder påvirkning på instrumenter, motor etc.

3.5

Flygehåndboken. Operative vekter, ytelser og begrensninger.

3.6

Evakuering. Fallskjermskonstruksjon og -funksjon. Fremgangsmåter ved fallskjermshopp i forskjellige nødsituasjoner. Bruk og funksjon av hjelm og annet verneutstyr.

3.7

Inngående undervisning i de forskjellige acroflygingsøvelser og utførelsen av disse.

4. Praktisk treningsprogram i acroflyging

Kandidaten skal gis kunnskaper og ferdigheter tilstrekkelig til å kunne:

4.1

Bringe flyet fra enhver unormal flystilling (inkludert negative) over til normal horisontalflukt uten å tape mer tid og høyde enn nødvendig.

4.2

Utføre alle grunnleggende og tillatte acroflygingsmanøvrer på den flytype instruksjonen foregår på. Med grunnleggende manøvrer menes (populærbetegnelser) barrel-slow-flick-balanserorsroller, spinn, loop, immelmann, stallturn, halv cuban-eight, reverse cuban-eight og svinger med over 60 graders krengning.

4.3

Utføre en enkel sekvens av acroflymanøvrer innenfor et gitt geografisk område uten å komme under minimumshøyde.

4.4

Anvende relevante lover og bestemmelser for acroflyging.

4.5

Trene acroflyging på egen hånd.

5. Autorisasjon som instruktør i acroflyging

5.1.

Kandidaten må være innehaver av gyldig instruktørbevis. Dette kan utvides til å gjelde instruksjon i acroflyging. For å bli autorisert som instruktør i acroflyging må følgende krav oppfylles:

5.1.1

Kandidaten må ha gyldige rettigheter tilknyttet trafikkflygersertifikat, eventuelt gyldige rettigheter tilknyttet privatflygersertifikat når vedkommende tidligere har hatt rettigheter tilknyttet trafikkflygersertifikat. Alternativt må kandidaten fylle teoretiske og praktiske krav for utstedelse og utøvelse av rettigheter tilknyttet trafikkflygersertifikat, CPL-A. Se BSL C 6-1a.

5.1.2

Kandidaten må ha gjennomgått utdanning godkjent av Luftfartstilsynet. Ved prøve for Luftfartstilsynet må kandidaten vise at han/hun kan:

5.1.2.1

Muntlig gjennomgå en eller flere av de praktiske prøver som kreves for utsjekk i acroflyging. Kandidaten må kunne gi en klar og fullstendig fremstilling, samt vise å kunne utarbeide et leksjonsopplegg.

5.1.2.2

Under en flyging av minst 30 minutters varighet gi korrekt instruksjon og nødvendig forklaring på flere av de praktiske øvelser som kreves for utsjekk i acroflyging.

5.1.2.3

På tilfredsstillende vis gjennomgå de «feil» som «eleven» har gjort under flygingen.

5.2. Rettigheter

Autorisasjonen gir i gyldighetsperioden innehaveren rett til:

Under veiledning av en skolesjef som Luftfartstilsynet har godkjent, å undervise til utsjekk i acroflyging etter godkjent program.

5.3 Fornyelse, forlengelse

5.3.1

For å få autorisasjonen fornyet, må innehaveren:

Inneha gyldige rettigheter tilknyttet trafikkflygersertifikat, eller inneha gyldige rettigheter tilknyttet privatflygersertifikat når vedkommende er spesielt godkjent av Luftfartstilsynet og tilfredstiller kravene for utøvelse av rettighet tilknyttet trafikkflygersertifikat, CPL-A.

5.3.2

Kunne dokumentere å ha virket som instruktør i utsjekk til acroflyging i løpet av de siste 730 dager.

5.3.3

I mangel av tilstrekkelig instruktørvirksomhet, avlegge prøver etter Luftfartstilsynets bestemmelse.

Vedlegg til punkt 11. Instruks for føring av flygetidsbok

1. Generelt

1.1

Flygetidsboken skal føres med blekk eller kulepenn. Eventuelle feil må ikke raderes ut, men rettes ved enkel overstrykning slik at opprinnelig innføring kan tydes. Utriving av sider må ikke forekomme.

1.2

Det skal føres separat flygetidsbok for fly og helikopter.

1.3

Flygetid opptjent på utenlandsk sertifikat/bevis skal ikke føres i norsk flygetidsbok.

1.4

Flygetidsboken skal føres snarest mulig etter utført flyging og skal alltid holdes oppdatert. Flygetiden i flygetidsboken og flygetiden i det anvendte luftfartøys reisedagbok skal være den samme.

1.5

Flygetidsboken skal fremlegges for Luftfartstilsynet ved søknad om utstedelse av sertifikat/bevis og for utvidelse og visse gjenutstedelser. Den skal også fremlegges for kontrollanten når ferdighetsprøve (skill test)/ferdighetskontroll (proficiency check) avlegges. Boken skal da være summert og attestert.

2. Utfylling av flygetidsboken

2.1

Ved overgang til ny flygetidsbok benyttes øverste linje på side II til overføring av tidligere utført flyging. Overføringen skal attesteres. Vedrørende attestasjon av flygetidsbøker, se punkt 11.4.

2.2De enkelte rubrikker

Flygetidsbokens nummererte rubrikker skal utfylles som følger:

2.2.1Rubrikk 4. Fartøysjef

Her føres fartøysjefens navn. Er man selv fartøysjef, føres «Selv» i rubrikken.

2.2.2Rubrikk 5. Egen stilling ombord

For flygere finnes det tre muligheter. Følgende forkortelser skal brukes:

Fartøysjef FSJ
Styrmann STY
Elev ELEV
Når fartøysjefen utfører instruksjon skal forkortelsen IK benyttes.
Flymaskinister skal bruke forkortelsen FE eller ELEV.

2.2.3Rubrikk 6. Flygingens art – Merknader

Her føres opplysninger om rute eller rutenummer, avgangs- og landingsplass, øvelser eller øvelse-/turnummer i skoleplan eller oppdragets art. Følgende forkortelser anbefales:

Ambulanseflyging AMB
Fotoflyging FOTO
Navigasjonsflyging NAV
Skoleflyging SKOLE
Acroflyging ACRO
Taxiflyging TAXI
Transportflyging TSP
Periodisk flygetrening PFT
Ferdighetsprøve ST
Ferdighetskontroll PC
Rundflyging RFL
Jord- og skogbruksflyging AGR
Brannvaktflyging BRV

2.2.4Rubrikk 7. Diverse

Denne rubrikk kan brukes til føring av sjøflytid/flermotortid o.l.

2.2.5Rubrikk 8. Total flygetid

Total flygetid er summen av tidene i rubrikkene 9-11.

2.2.6Rubrikkene 9-11. Fartøysjef, styrmann, elev

Her føres flygetid oppnådd i egenskap av tjeneste som henholdsvis fartøysjef, styrmann eller elev. De samme tider føres også i rubrikk 8.

2.2.7Rubrikk 12. Instruktør

Når fartøysjefen instruerer, fører han tiden både i denne rubrikk og i rubrikkene 8 og 9.

2.2.8Rubrikk 13. Natt/mørke

Flygetid i mørke (se definisjon i BSL C 0-4) føres i denne rubrikk, samt i rubrikk 8, i en av rubrikkene 9-11 og eventuelt i rubrikk 12.

2.2.9Rubrikk 14. Instrument

Instrumentflygetid (se definisjoner i BSL C 0-4) føres i denne rubrikk, samt i rubrikk 8, i en av rubrikkene 9-11 og eventuelt i rubrikk 12.

2.2.10Rubrikk 15. Instrumentbakketid

Instrumentbakketid (se definisjoner i BSL C 1-1a, punkt 11) føres i denne rubrikk.

2.2.11Rubrikk 16 og 17. Selvstendige landinger

Denne rubrikk benyttes kun i flygetidsbok for fly. Her føres i de respektive rubrikker antall landinger utført som fører av flyet (H = hjul, S = ski, V = vann).

Sist oppdatert: 10.12.2025 04:00 | Kilde: Lovdata (NLOD 2.0)

🔗 Se ogsa pa Lovdata

Apne forskriften pa Lovdata →