Forskriftens innhold
Forskrift om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer
§ 2. Prevalens av salmonella og prøvetaking
§ 3. Forbud mot vaksinasjon mot Salmonella og bruk av antibakterielle midler som tiltak
§ 4. Tilsyn og vedtak
§ 5. Dispensasjon
§ 6. Straff
§ 7. Ikrafttredelse
Forordninger
Forordning (EF) nr. 2160/2003
som endret ved:
► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1003/2005 av 30. juni 2005
► M2 Rådsforordning (EF) nr. 1791/2006 av 20. november 2006
► M3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1237/2007 av 23. oktober 2007
► M4 Kommisjonsforordning (EF) nr. 213/2009 av 18. mars 2009
► M6 Kommisjonsforordning (EU) nr. 517/2011 av 25. mai 2011
► M7 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1086/2011 av 27. oktober 2011
► M8 Kommisjonsforordning (EU) nr. 517/2013 av 13. mai 2013
► M9 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016
► EØS Tilpasning som følger av EØS-avtalen vedlegg I
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2160/2003
av 17. november 2003
om kontroll av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler
Levende dyr og næringsmidler av animalsk opprinnelse er oppført i listen i vedlegg I til traktaten. Oppdrett og markedsføring av næringsmidler av animalsk opprinnelse utgjør en viktig inntektskilde for produsenter av landbruksvarer. Innføringen av veterinære tiltak som tar sikte på å bedre folkehelsen og dyrehelsen i Fellesskapet, bidrar til en rasjonell utvikling i landbrukssektoren. Det er ytterst viktig at menneskers helse beskyttes mot sykdommer og infeksjoner som kan overføres direkte eller indirekte mellom dyr og mennesker (zoonoser). Zoonoser som kan overføres via næringsmidler, kan påføre mennesker lidelser og føre til økonomiske tap i næringsmiddelproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Zoonoser som overføres via andre kilder enn næringsmidler, særlig fra ville dyr og kjæledyr, gir også grunn til bekymring. Zoonoser som er til stede på primærproduksjonsnivå, må kontrolleres tilstrekkelig for å sikre at formålene med denne forordning oppnås. I tilfeller der primærproduksjonen fører til direkte forsyning av små mengder råvarer fra driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer dem, til sluttforbrukerne eller til lokale butikker, er det likevel hensiktsmessig å beskytte folkehelsen gjennom nasjonal lovgivning. I dette tilfellet er det et nært forhold mellom produsenten og forbrukeren. Slik produksjon bør ikke utgjøre et betydelig bidrag til den gjennomsnittlige prevalensen av zoonoser i dyrepopulasjoner i Fellesskapet som helhet. De generelle kravene til prøvetaking og analyse er kanskje ikke praktiske eller hensiktsmessige for produsenter med svært små antall dyr, som kan være plassert i regioner med særlige geografiske begrensninger. Rådsdirektiv 92/117/EØF av 17. desember 1992 om vernetiltak med hensyn til visse zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer hos dyr og i produkter av animalsk opprinnelse med sikte på å hindre infeksjoner og forgiftninger gjennom næringsmidler5 omhandlet opprettelse av overvåkingssystemer for visse zoonoser og kontroll av salmonella i visse fjørfeflokker. Direktivet påla medlemsstatene å oversende Kommisjonen de nasjonale tiltakene de har truffet for å oppnå direktivets formål, og å utarbeide planer for overvåking av salmonella hos fjørfe. Rådsdirektiv 97/22/EF6 om endring av direktiv 92/117/EØF opphevet imidlertid dette kravet i påvente av gjennomgangen omhandlet i artikkel 15a i direktiv 92/117/EØF. Flere medlemsstater har allerede oversendt sine planer for overvåking av salmonella, som Kommisjonen har godkjent. Dessuten kreves det at alle medlemsstater med virkning fra 1. januar 1998 oppfyller minimumstiltakene fastsatt for salmonella i del I i vedlegg III til direktiv 92/117/EØF, og at de vedtar regler som angir hvilke tiltak som skal treffes for å unngå at salmonella innføres i en driftsenhet. Minimumstiltakene fokuserte på overvåking og kontroll av salmonella i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus. Når serotypene Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium ble påvist og bekreftet i prøver som var tatt, fastsatte direktiv 92/117/EØF særlige tiltak for å kontrollere infeksjonen. Annen fellesskapslovgivning omhandler overvåking og kontroll av visse zoonoser i dyrepopulasjoner. Særlig omhandler rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet7 bovin tuberkulose og bovin brucellose. Rådsdirektiv 91/68/EØF av 28. januar 1991 om krav til dyrehelse ved handel med sau og geit innenfor Fellesskapet(4) omhandler brucellose hos sau og geit. Denne forordning bør ikke skape noen unødvendig duplisering av de eksisterende kravene. Framtidig fellesskapsregelverk om næringsmiddelhygiene bør dessuten dekke spesifikke elementer som er nødvendige for å forebygge, kontrollere og overvåke zoonoser og zoonotiske smittestoffer, og omfatte særlige krav til næringsmidlenes mikrobiologiske kvalitet. Direktiv 92/117/EØF omhandlet innsamling av data om forekomst av zoonoser og zoonotiske smittestoffer i fôrvarer, hos dyr, i næringsmidler og hos mennesker. Selv om datainnsamlingssystemet ikke er harmonisert, og derfor ikke tillater sammenligning mellom medlemsstatene, gir det et grunnlag for evaluering av den aktuelle situasjonen med hensyn til zoonoser og zoonotiske smittestoffer i Fellesskapet. Resultatene av datainnsamlingssystemet viser at visse zoonotiske smittestoffer, nemlig Salmonella spp. og Campylobacter spp., forårsaker de fleste tilfellene av zoonoser hos mennesker. Det ser ut til å være en avtagende tendens for tilfeller av salmonellose hos mennesker, særlig som følge av Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium, og dette gjenspeiler at vellykkede relaterte kontrolltiltak er truffet i Fellesskapet. Det antas likevel at mange tilfeller ikke rapporteres, og at dataene som samles inn, derfor ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av situasjonen. I sin uttalelse om zoonoser vedtatt 12. april 2000 gir Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen uttrykk for at tiltakene som var innført på det tidspunktet for å kontrollere zoonotiske infeksjoner som overføres gjennom næringsmidler, var utilstrekkelige. Den mente også at de epidemiologiske dataene som medlemsstatene samlet inn, var ufullstendige og ikke tilstrekkelig sammenlignbare. Derfor anbefalte komiteen forbedrede overvåkingsordninger og identifiserte metoder for risikohåndtering. Det er derfor nødvendig å forbedre de eksisterende kontrollsystemene for visse zoonotiske smittestoffer. Samtidig vil reglene fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak 90/424/EØF og om opphevelse av rådsdirektiv 92/117/EØF8 erstatte overvåkings- og datainnsamlingssystemene som ble opprettet ved direktiv 92/117/EØF. Kontrollene bør i prinsippet omfatte hele næringsmiddelkjeden, fra driftsenheten til middagsbordet. Reglene som styrer slike kontroller, bør generelt være slike som er fastsatt i Fellesskapets regelverk om fôrvarer, dyrehelse og næringsmiddelhygiene. For visse zoonoser og zoonotiske smittestoffer er det imidlertid nødvendig å fastsette særlige krav til kontrollene. De særlige kravene bør være basert på mål for reduksjon av prevalensen av zoonoser og zoonotiske smittestoffer. Det bør opprettes mål for zoonoser og zoonotiske smittestoffer i dyrepopulasjoner særlig med henblikk på deres hyppighet og epidemiologiske tendenser i dyrepopulasjoner og befolkningsgrupper, fôr og næringsmidler, deres alvorlighetsgrad for mennesker, deres potensielle økonomiske konsekvenser, vitenskapelig rådgivning og om det finnes hensiktsmessige tiltak for å redusere deres prevalens. Det kan opprettes mål for andre deler av næringsmiddelkjeden når det er nødvendig. For å sikre oppnåelse av målene i god tid bør medlemsstatene opprette spesifikke kontrollprogrammer, som skal godkjennes av Fellesskapet. Hovedansvaret for næringsmiddelsikkerhet bør ligge hos driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak. Medlemsstatene bør derfor oppmuntre til opprettelse av bransjeomfattende kontrollprogrammer. Innenfor kontrollprogrammene kan medlemsstatene og driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak ønske å bruke særlige kontrollmetoder. Visse metoder er imidlertid kanskje ikke akseptable, særlig dersom de hindrer oppnåelsen av målet generelt, forpurrer spesifikt nødvendige prøvesystemer eller gir opphav til potensielle trusler mot folkehelsen. Hensiktsmessige framgangsmåter bør derfor fastsettes slik at Fellesskapet kan bestemme at visse kontrollmetoder ikke bør brukes som en del av kontrollprogrammene. Kontrollmetoder kan også finnes eller bli utviklet som i seg selv ikke faller innenfor noen spesifikke fellesskapsregler om produktgodkjenning, men som kan bidra til å oppnå målene for reduksjon av prevalensen av spesifiserte zoonoser og zoonotiske smittestoffer. Det bør derfor være mulig å godkjenne bruk av slike metoder på fellesskapsnivå. Det vil være avgjørende å sikre at gjeninnsetting av dyr skjer fra flokker eller besetninger som har vært gjenstand for kontroller i samsvar med kravene i denne forordning. Når et spesifikt kontrollprogram er i kraft, bør resultatene av prøvetakingen videresendes til kjøpere av dyr. For dette formål bør spesifikke krav legges til de tilsvarende fellesskapsbestemmelsene om handel innenfor Fellesskapet og om import fra tredjestater, særlig med hensyn til forsendelser av levende dyr og rugeegg. Direktiv 64/432/EØF, rådsdirektiv 72/462/EØF av 12. desember 1972 om helseproblemer og dyrehelseproblemer ved import av storfe og svin og ferskt kjøtt fra tredjestater9 og rådsdirektiv 90/539/EØF av 15. oktober 1990 om krav til dyrehelse ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet og ved innførsel av fjørfe og rugeegg fra tredjestater10 bør endres i samsvar med dette. Innføringen av denne forordning bør ikke påvirke tilleggsgarantiene som er avtalt for Finland og Sverige om deres tiltredelse til Fellesskapet og bekreftet ved kommisjonsvedtak 94/968/EF,11 95/50/EF,12 95/160/EF,13 95/161/EF,14 95/168/EF15 og ved rådsvedtak 95/409/EF,16 95/410/EF17 og 95/411/EF.18 Denne forordning bør innføre en framgangsmåte for tildeling i en overgangsperiode av garantier til enhver medlemsstat som har et godkjent nasjonalt kontrollprogram som går utover Fellesskapets minimumskrav med hensyn til salmonella. Resultatene av prøver på levende dyr og rugeegg som er handlet med en slik medlemsstat, bør oppfylle kriteriene som er fastsatt i det nasjonale kontrollprogrammet. Framtidig fellesskapsregelverk om hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse bør fastsette en lignende framgangsmåte for kjøtt og egg beregnet på direkte konsum. Tredjestater som eksporterer til Fellesskapet, må gjennomføre tilsvarende tiltak for kontroll av zoonoser samtidig som tiltakene får anvendelse i Fellesskapet. Når det gjelder kontroll av salmonella, har tilgjengelig informasjon en tendens til å vise at fjørfeprodukter er en viktig kilde til salmonellose hos mennesker. Kontrolltiltakene bør derfor anvendes ved produksjon av slike produkter slik at tiltakene som ble innført ved direktiv 92/117/EØF, utvides. Når det gjelder produksjon av egg beregnet på direkte konsum, er det viktig å opprette særlige tiltak for markedsføring av produkter som har sin opprinnelse i flokker som ikke er bekreftet fri for relevant salmonella. Når det gjelder fjørfekjøtt, er målet å markedsføre fjørfekjøtt som med rimelig sikkerhet er fritt for relevant salmonella. Det er nødvendig med en overgangsperiode slik at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan tilpasse seg de fastsatte tiltakene, som kan tilpasses ytterligere, særlig i lys av vitenskapelig risikovurdering. Det er hensiktsmessig å utpeke referanselaboratorier nasjonalt og for Fellesskapet for å gi veiledning og hjelp i spørsmål som faller innenfor denne forordnings virkeområde. For å sikre ensartet anvendelse av denne forordning bør det innføres bestemmelser for organisering av tilsyn og kontroll i Fellesskapet i samsvar med andre fellesskapsbestemmelser på dette området. Det bør fastsettes hensiktsmessige framgangsmåter for å endre visse bestemmelser i denne forordning for å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling og for å innføre gjennomføringstiltak og overgangstiltak. For å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling bør det sikres et nært og effektivt samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatene innenfor den faste komité som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet.19 Tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen20 –
Kapittel I
Innledende bestemmelser
Artikkel 1
Formål og virkeområde
innføring av mål for reduksjon av prevalensen til visse zoonoser i dyrepopulasjoner: på primærproduksjonsnivå, og når det er hensiktsmessig for den aktuelle zoonosen eller det zoonotiske smittestoffet, i andre trinn i næringskjeden, herunder i næringsmidler og fôr,
godkjenning av særlige kontrollprogrammer som er opprettet av medlemsstatene og driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak, innføring av særlige regler for visse kontrollmetoder som anvendes for reduksjon av prevalensen av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, innføring av regler for handel innenfor Fellesskapet med og import fra tredjestater av visse dyr og produkter av dyr.
for privat bruk i husholdninger, eller som fører til direkte forsyning fra produsenten av primærprodukter i små mengder til sluttforbrukeren eller til lokale detaljforretninger som leverer primærproduktene direkte til sluttforbrukeren.
Artikkel 2
Definisjoner
definisjonene fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002, definisjonene fastsatt i direktiv 2003/99/EF, og følgende definisjoner: «besetning»: et dyr eller en gruppe dyr som holdes på en driftsenhet som én epidemiologisk enhet, og «flokk»: alt fjørfe av samme helsestatus som holdes i samme lokale eller i samme innhegning, og som utgjør én epidemiologisk enhet. Når fjørfe holdes i bursystemer, omfatter dette alle fugler som deler samme luftrom.
Artikkel 3
Vedkommende myndigheter
underrette Kommisjonen om hvilken vedkommende myndighet som skal være kontaktorgan for den, og sikre at de vedkommende myndighetene samarbeider for å garantere at kravene i denne forordning innføres på en god og behørig måte.
skissere programmene som er omhandlet i artikkel 5 nr. 1 og utarbeide enhver endring i dem som viser seg nødvendig, særlig i lys av dataene og resultatene som er oppnådd, innsamle de nødvendige dataene for å evaluere midlene som er brukt, og resultatene som er oppnådd ved gjennomføringen av de nasjonale kontrollprogrammene omhandlet I artikkel 5, og for innsendelse av dataene og resultatene årlig, herunder resultatene av alle undersøkelser som er gjort, til Kommisjonen i samsvar med reglene fastsatt i henhold til artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF, gjennomføre regelmessige kontroller i lokalene til næringsmiddelforetak og, om nødvendig, fôrforetak, for å kontrollere overholdelsen av denne forordning.
Kapittel II
Fellesskapsmål
Artikkel 4
Fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av zoonoser og zoonotiske smittestoffer
erfaringene som er gjort med eksisterende nasjonale tiltak, og informasjon som er videresendt til Kommisjonen eller til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet i henhold til eksisterende fellesskapskrav, særlig innenfor rammen av direktiv 2003/99/EF, og særlig artikkel 5 i det direktivet.
en tallverdi for: den største prosentandelen av epidemiologiske enheter som fortsatt er positive, og/eller den minste prosentandelen av reduksjonen i antallet epidemiologiske enheter som fortsatt er positive,
den maksimale tidsfristen som målet må være oppnådd innen, definisjonen av de epidemiologiske enhetene det vises til i bokstav a), definisjonen av prøveprogrammene som er nødvendige for å verifisere oppnåelsen av målet, og definisjonene, der det er relevant, av serotyper som er av betydning for folkehelsen, eller av andre undertyper av zoonoser eller zoonotiske smittestoffer som er oppført i kolonne 1 i vedlegg I, i samsvar med de generelle kriteriene oppført i nr. 6 bokstav c) og alle særlige kriterier fastsatt i vedlegg III.
Når den definerer hvert fellesskapsmål, skal Kommisjonen gi en analyse av de forventede kostnadene og fordelene. Analysen skal særlig ta i betraktning kriteriene fastsatt i nr. 6 bokstav c). Medlemsstatene skal, når de blir bedt om det, gi Kommisjonen all bistand som er nødvendig for at den skal kunne utarbeide analysen. Før Kommisjonen foreslår hvert fellesskapsmål, skal den rådføre seg med medlemsstatene innenfor komiteen det vises til i artikkel 14 nr. 1, om resultatene av analysen. I lys av resultatene av analysen og etter rådføring med medlemsstatene skal Kommisjonen foreslå fellesskapsmål når det er hensiktsmessig.
Vedlegg I kan endres i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2, for formålene oppført i underavsnitt b), etter at det er tatt hensyn til særlig kriteriene som er oppført i underavsnitt c). Endringer i vedlegg I kan endre omfanget av kravene med hensyn til opprettelse av fellesskapsmål ved å supplere, avgrense eller endre: zoonosene eller de zoonotiske smittestoffene, trinnene i næringsmiddelkjeden, og/eller de berørte dyrepopulasjonene.
Kriteriene som skal tas i betraktning før endring av vedlegg I, omfatter, med hensyn til den aktuelle zoonosen eller det aktuelle zoonotiske smittestoffet: forekomsten i dyrepopulasjoner, befolkningsgrupper, fôr og næringsmidler, alvorlighetsgraden av innvirkningen på mennesker, de økonomiske konsekvensene for helsevernet for dyr og mennesker og for fôr- og næringsmiddelforetak, epidemiologiske tendenser i dyrepopulasjoner og befolkningsgrupper, fôr og næringsmidler, vitenskapelig rådgivning, teknologisk utvikling, særlig i forhold til hvor praktiske de tilgjengelige kontrollalternativene er, og krav og tendenser når det gjelder avlssystemer og produksjonsmetoder.
Kapittel III
Kontrollprogrammer
Artikkel 5
Nasjonale kontrollprogrammer
legge til rette for påvisning av zoonoser og zoonotiske smittestoffer i samsvar med kravene og minimumsreglene for prøvetaking fastsatt i vedlegg II, definere ansvarsområdene for de vedkommende myndigheter og driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak, angi kontrolltiltakene som skal treffes etter påvisning av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, særlig for å beskytte folkehelsen, herunder gjennomføringen av de spesifikke tiltakene fastsatt i vedlegg II, gi mulighet for evaluering av framgangen under deres bestemmelser, og for at programmene skal gjennomgås, særlig i lys av resultatene som er oppnådd etter påvisning av zoonoser og zoonotiske smittestoffer.
fôrproduksjon, primærproduksjon av dyr, bearbeiding og tilberedning av næringsmidler av animalsk opprinnelse.
►M2
◄M2
►M8
◄M8
Artikkel 6
Godkjenning av de nasjonale kontrollprogrammene
Artikkel 7
Kontrollprogrammer for driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak
Kapittel IV
Kontrollmetoder
Artikkel 8
Spesifikke kontrollmetoder
besluttes at spesifikke kontrollmetoder kan eller skal anvendes for reduksjon av prevalensen av zoonoser og zoonotiske smittestoffer i primærproduksjonsfasen for dyr og på andre trinn i næringsmiddelkjeden, innføres regler for vilkårene for bruk av metodene det vises til i underavsnitt a), innføres detaljerte regler for nødvendige dokumenter og framgangsmåter og for minimumskrav for metodene det vises til i underavsnitt a), og bestemmes at visse spesifikke kontrollmetoder ikke skal brukes som del av kontrollprogrammene.
Kapittel V
Handel
Artikkel 9
Handel innenfor Fellesskapet
Artikkel 10
Import fra tredjestater
Kapittel VI
Laboratorier
Artikkel 11
Referanselaboratorier
Artikkel 12
Godkjenning av laboratorier, kvalitetskrav og godkjente prøvemetoder
være utpekt av den vedkommende myndighet, og anvende kvalitetssikringssystemer som oppfyller kravene i den aktuelle EN/ISO-standarden, senest innen 24 måneder etter denne forordnings ikrafttredelse eller innen 24 måneder etter at nye zoonoser eller zoonotiske smittestoffer er lagt til i kolonne 1 i vedlegg I.
Kapittel VII
Gjennomføring
Artikkel 13
Gjennomførings- og overgangstiltak
Artikkel 14
Komité
Artikkel 15
Samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
Artikkel 16
Rapport om finansieringsordninger
ordningene som er innført på fellesskapsplan og på nasjonalt plan for å finansiere tiltakene som er truffet for å kontrollere zoonoser og zoonotiske smittestoffer, og ordningenes virkning på tiltakenes effektivitet.
Kapittel VIII
Alminnelige bestemmelser og sluttbestemmelser
Artikkel 17
Fellesskapskontroller
Artikkel 18
Ikrafttredelse
| For Europaparlamentet | For Rådet |
| P. COX | G. ALEMANNO |
| President | Formann |
Vedlegg I
Spesifiserte zoonoser og zoonotiske smittestoffer som det skal opprettes fellesskapsmål for reduksjon av prevalens for i henhold til artikkel 4
| 1. Zoonose eller zoonotisk smittestoff | 2. Dyrepopulasjon | 3. Trinn i næringskjeden | 4. Dato da målet må være opprettet* | 5. Dato som prøving må finne sted fra |
|---|---|---|---|---|
| Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen | Flokker av avlsfjørfe av Gallus gallus | Primærproduksjon | ► M1 18 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse◄ | 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4 |
| Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen | Verpehøner | Primærproduksjon | 24 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse. | 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4 |
| Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen | Broilere | Primærproduksjon | 36 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse. | 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4 |
| Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen | Kalkuner | Primærproduksjon | 48 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse. | 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4 |
| Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen | Besetninger av slaktesvin | Slakting | 48 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse. | 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4 |
| Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen | Besetninger av avlssvin | Primærproduksjon | 60 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse. | 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4 |
Vedlegg II
Kontroll av zoonoser og zoonotiske smittestoffer som er oppført i vedlegg I
A. Generelle krav for nasjonale kontrollprogrammer
angi målet for programmet idet den aktuelle zoonosens eller det zoonotiske smittestoffets viktighet tas i betraktning, oppfylle minstekravene til prøvetaking fastsatt i del B, oppfylle de spesifikke kravene fastsatt i del C til E der det er relevant, og omfatte følgende punkter: Generelt Forekomsten av den aktuelle zoonosen eller det zoonotiske smittestoffet i medlemsstaten med spesifikk referanse til resultatene som er oppnådd innenfor rammen av overvåkningen i samsvar med artikkel 4 i direktiv 2003/99/EF. Det geografiske området eller, der det er hensiktsmessig, de epidemiologiske enhetene som programmet skal gjennomføres i. Struktur og organisasjon i de relevante vedkommende myndigheter. Godkjente laboratorier der prøvene som blir innsamlet innenfor programmet, blir analysert. Metoder som benyttes ved undersøkelse av zoonosen eller det zoonotiske smittestoffet. Offisielle kontroller (herunder prøvetakingsprogrammer) på fôr-, flokk- og/eller besetningsplan. Offisielle kontroller (herunder prøvetakingsprogrammer) på andre trinn i næringsmiddelkjeden. Tiltak som de vedkommende myndigheter har truffet med hensyn til dyr eller produkter som det er påvist zoonoser eller zoonotiske smittestoffer i, særlig for å beskytte folkehelsen, og alle forebyggende tiltak som er truffet, for eksempel vaksinering. Relevant nasjonal lovgivning, herunder alle nasjonale bestemmelser om aktivitetene det vises til i artikkel 1 nr. 3 bokstav b). Enhver økonomisk støtte som er gitt til næringsmiddel- og fôrforetak innenfor det nasjonale kontrollprogrammet. Når det gjelder næringsmiddel- og fôrforetak som omfattes av programmet Strukturen på produksjonen av de gitte artene og produkter av dem. Strukturen på produksjonen av fôr. Relevante retningslinjer for god praksis for husdyrhold eller andre retningslinjer (obligatoriske eller frivillige) som minst definerer: administrering av hygiene på driftsenheter, tiltak for å forebygge innkommende infeksjoner som finnes hos dyr, i fôr, i drikkevann og hos personer som arbeider på driftsenheter, og hygiene ved transport av dyr til og fra driftsenheter.
Rutinemessig veterinærtilsyn på driftsenheter. Registrering av driftsenheter. Fortegnelser på driftsenheter. Dokumenter som følger med dyrene ved forsendelser. Andre relevante tiltak for å sikre dyrenes sporbarhet.
B. Minstekrav til prøvetaking
| 1. Zoonose eller zoonotisk smittestoff | 2. Dyrepopulasjon | 3. Faser i produksjonen som prøvetakingen må dekke |
|---|---|---|
| Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen | Flokker av avlsfjørfe av Gallus gallus: | |
| – flokker til oppdrett | – daggamle kyllinger | |
| – fire uker gamle fugler | ||
| – to uker før overflytting til verpefase eller verpeenhet | ||
| – voksne flokker av avlsfjørfe | – annenhver uke i verpeperioden | |
| Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen | Verpehøner: | |
| – flokker til oppdrett | – daggamle kyllinger | |
| – unghøner to uker før overflytting til verpefase eller verpeenhet | ||
| – flokker av verpehøner | – hver 15. uke i verpeperioden | |
| Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen | Broilere | – fugler som skal sendes til slakting* |
| Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen | Kalkuner | – fugler som skal sendes til slakting* |
| Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen | Svinebesetninger: | |
| – avlssvin | – dyr som skal sendes til slakting, eller skrotter på slakteriet | |
| – slaktesvin | – dyr som skal sendes til slakting, eller skrotter på slakteriet |
dato og sted for prøvetakingen, og identifikasjon av flokken/besetningen.
► M4 C. Særlige krav til avlsflokker av Gallus gallus og avlskalkuner
Tiltakene nevnt i nr. 3-5 skal treffes når analysen av prøver som er tatt i samsvar med del B eller i samsvar med prøveprogrammene omhandlet i vedleggene til kommisjonsforordning (EF) nr. 1003/2005)1 og forordning (EF) nr. 584/2008,2 viser at det forekommer Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium i en avlsflokk av Gallus gallus eller avlskalkuner under omstendighetene nevnt i nr. 2.
◄ M4Dersom den vedkommende myndighet har godkjent analysemetoden som benyttes til prøver som tas i henhold til del B, kan den kreve at tiltakene som er fastsatt i punkt 3 til 5, skal iverksettes når analysen påviser forekomst av Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium. Ellers må tiltakene fastsatt i punkt 3 til 5 treffes når den vedkommende myndighet bekrefter en mistanke om forekomst av Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium som har oppstått ved analyse av prøver gjennomført i henhold til del B.
Ikke-rugede egg fra flokken må ødelegges. Slike egg kan likevel brukes til menneskelig konsum dersom de behandles på en måte som sikrer eliminering av Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium i samsvar med Fellesskapets regelverk om næringsmiddelhygiene. Alle fugler i flokken, herunder daggamle kyllinger, må slaktes eller ødelegges slik at risikoen for spredning av salmonella reduseres så mye som mulig. Slakting må gjennomføres i samsvar med Fellesskapets regelverk om næringsmiddelhygiene. Produkter avledet av slike fugler kan markedsføres for menneskelig konsum i samsvar med Fellesskapets regelverk om næringsmiddelhygiene, og del E når den er gjeldende. Dersom de ikke er beregnet på konsum, må slike produkter brukes eller håndteres i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om fastsettelse av helseregler for biprodukter av dyr som ikke er beregnet på menneskelig konsum.1 Der rugeegg fra flokker der Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium forekommer, forsatt er til stede i et klekkeri, må de ødelegges eller behandles i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.
► M6Alle henvisninger i dette avsnitt til «Salmonella typhimurium» skal også omfatte monofasisk Salmonella typhimurium med antigenformel 1,4,[5],12:i:-,.
◄ M6
D. Særlige krav til flokker av verpehøner
Egg skal ikke brukes til direkte konsum med mindre de kommer fra en kommersiell flokk av verpehøner som omfattes av et nasjonalt program utarbeidet i henhold til artikkel 5, og ikke er underlagt offentlige restriksjoner. Egg som kommer fra flokker med ukjent helsetilstand, som mistenkes å være infisert med Salmonella-serotyper det er fastsatt reduksjonsmål for, eller som er påvist som infeksjonskilden ved utbrudd av næringsmiddeloverført sykdom, kan bare brukes til direkte konsum dersom de behandles på en måte som sikrer at alle Salmonella-serotyper som er av betydning for menneskers helse, elimineres, i samsvar med Fellesskapets regelverk for næringsmiddelhygiene. Egg som kommer fra flokker med ukjent helsetilstand, som mistenkes å være infisert med Salmonella-serotyper det er fastsatt reduksjonsmål for, eller som er påvist som infeksjonskilden ved utbrudd av næringsmiddeloverført sykdom skal anses som egg i klasse B, som nevnt i artikkel 2 nr. 4 i kommisjonsforordning (EF) nr. 557/2007 om fastsettelse av detaljerte regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1028/2006 om markedsstandarder for egg,1 skal merkes med påtegningen nevnt i artikkel 10 i kommisjonsforordning (EF) nr. 557/2007, noe som klart skiller dem fra egg i klasse A før de blir omsatt på markedet, skal ikke tas inn på emballeringsbedrifter med mindre vedkommende myndighet er tilfredse med tiltakene for å hindre eventuell krysskontaminering med egg fra andre flokker.
Når fugler fra infiserte flokker slaktes eller tilintetgjøres, skal det treffes tiltak for å redusere risikoen for spredning av zoonoser så mye som mulig. Slakting skal utføres i samsvar med Fellesskapets regelverk for næringsmiddelhygiene. Produkter som er framstilt av slike fugler, kan omsettes for konsum i samsvar med Fellesskapets regelverk for næringsmiddelhygiene, og når den har fått anvendelse, del E. Dersom disse produktene ikke er beregnet på konsum, skal de brukes eller disponeres i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002. For å utelukke at de første resultatene er falske positive bør den kompetente myndighet kunne oppheve de restriksjoner som er fastsatt i nr. 2 i denne delen dersom den epidemiologiske undersøkelsen av utbrudd av næringsmiddeloverført sykdom i henhold til artikkel 8 i direktiv 2003/99/EF viser at Salmonella ssp. i flokken av verpehøner ikke er kilde til smitte for mennesker ved konsum av egg eller eggprodukter, dersom flokken omfattes av et nasjonalt program utarbeidet i henhold til artikkel 5 og Salmonella-serotyper det er fastsatt reduksjonsmål for, ikke er bekreftet følgende prøvetakingsprotokoll som utføres av vedkommende myndighet: de tekniske spesifikasjonene nevnt i artikkel 5 i kommisjonsvedtak 2004/665/EF (7 prøver); det må imidlertid tas en delprøve på 25 gram for hver avførings- og støvprøve for analyse; alle prøver skal analyseres separat,
ellerbakteriologisk undersøkelse av blindtarm og eggleder hos 300 fugler,
ellerbakteriologisk undersøkelse av skall av og innholdet i 4000 egg fra hver flokk i samleprøver på opptil 40 egg.
I tillegg til prøvetakingen nevnt i bokstav b), skal vedkommende myndighet påvise at bruk av antimikrobielle stoffer, som potensielt kan påvirke resultatet av analysene av prøven, ikke forekommer.
E. Særlige krav til ferskt kjøtt
Fra 1. desember 2011 skal ferskt fjørfekjøtt fra dyrebestander oppført i vedlegg I oppfylle det relevante mikrobiologiske kriteriet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1 i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005.*
◄ M7Innen 72 måneder etter at denne forordning trer i kraft, skal det fastsettes detaljerte regler for dette kriteriet i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2. De vil særlig spesifisere prøvetakingsordninger og analytiske metoder. Kriteriet fastsatt i nr. 1 gjelder ikke ferskt fjørfekjøtt beregnet på industriell varmebehandling eller annen behandling for å eliminere salmonella i samsvar med Fellesskapets regelverk om næringsmiddelhygiene.
Vedlegg III
Særlige kriterier for bestemmelse av salmonellaserotyper av betydning for folkehelsen
de vanligste salmonellaserotypene i salmonellose hos mennesker på grunnlag av data som er innsamlet gjennom EF-overvåkingssystemer, smitteveien (det vil si forekomst av serotypen i relevante dyrepopulasjoner og fôr), hvorvidt noen serotyper viser en hurtig og nylig evne til å spre og forårsake sykdommer hos mennesker og dyr, hvorvidt noen serotyper viser økt virulens, for eksempel med hensyn til spredningsmåte, eller resistens mot relevante behandlinger av infeksjoner hos mennesker.
Forordning (EF) nr. 1177/2006
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006
av 1. august 2006
om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til krav til anvendelsen av særlige kontrollmetoder innenfor rammen av nasjonale programmer for bekjempelse av salmonella i fjørfe
Ved forordning (EF) nr. 2160/2003 er det fastsatt regler for påvisning og bekjempelse av salmonella i fjørfe. I henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 2160/2003, kan det besluttes at visse særlige kontrollmetoder ikke skal brukes som en del av de nasjonale kontrollprogrammene som er opprettet av medlemsstatene for å oppnå fellesskapsmålene utarbeidet i samsvar med nevnte forordning. Det kan i henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav a) og b) i forordning (EF) nr. 2160/2003 besluttes at særlige kontrollmetoder kan eller skal anvendes for å redusere prevalensen av zoonoser og zoonotiske smittestoffer i primærproduksjonsfasen for dyr og på andre trinn i næringsmiddelkjeden, og det kan vedtas regler om vilkårene for bruk av disse metodene. I henhold til artikkel 15 i forordning (EF) nr. 2160/2003 skal Kommisjonen rådspørre Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) før den foreslår regler for særlige kontrollmetoder. Kommisjonen har rådspurt EFSA om bruken at antimikrobielle stoffer og vaksiner for å bekjempe salmonella i fjørfe. Som følge av denne rådspørringen utstedte EFSA to separate uttalelser om disse emnene 21. oktober 2004. I sin uttalelse om bruk av antimikrobielle stoffer for å bekjempe salmonella i fjørfe, fraråder EFSA bruken av antimikrobielle stoffer på grunn av risikoene for folkehelsen med hensyn til utvikling, utvelging og spredning av resistens. Bruken av antimikrobielle stoffer bør være underlagt formelt definerte vilkår som sikrer vern av folkehelsen, og må være behørig begrunnet på forhånd og registrert av vedkommende myndighet. På grunnlag av EFSAs uttalelse bør det derfor fastsettes at antimikrobielle stoffer ikke bør anvendes som del av nasjonale kontrollprogrammer som skal vedtas i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 2160/2003, bortsett fra i ekstraordinære tilfeller som er nevnt av EFSA i dets uttalelse. Under alle omstendigheter bør det bare benyttes veterinærpreparater som er godkjent i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater3 eller europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004 av 31. mars 2004 om fastsettelse av fellesskapsframgangsmåter for godkjenning og overvåking av legemidler for mennesker og dyr og om opprettelse av et europeisk kontor for legemidler.4 Antimikrobielle veterinærpreparater betegnes som «antimikrobielle stoffer» i denne forordning. Produkter som er godkjent som tilsetningsstoffer i fôrvarer i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning nr. (EF) 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer for bruk i fôrvarer,5 anses imidlertid også som antimikrobielle stoffer. De bør utelukkes fra denne forordnings virkeområde, fordi bruken av disse tilsetningsstoffene kan være et middel for å begrense salmonellainfeksjon gjennom fôret, uten at de er knyttet til utvikling, utvelging og spredning av resistens. I sin uttalelse om bruken av vaksiner for å bekjempe salmonella i fjørfe, konkluderte EFSA med at vaksinasjon av fjørfe anses som et tilleggstiltak for å øke fuglenes motstandsdyktighet mot salmonellaeksponering og minske utskillingen av bakterier. I sin uttalelse erklærte EFSA dessuten særlig, forutsatt at påvisningsmetodene kan skille vaksinestammer fra ville stammer, at både inaktiverte og levende vaksiner som for tiden er tilgjengelige, kan brukes risikofritt i hele levetiden til fuglene, bortsett fra i tilbakeholdingstiden før slakting, og når det gjelder levende vaksiner, på verpehøner i produksjonsperioden. Vaksinasjon av verpehøner anses å være nyttig som et tiltak for å minske utskillingen av bakterier og kontaminering av egg, når formålet er å minske høye prevalenser. Salmonella enteritidis er den viktigste årsaken til utbrudd hos mennesker gjennom konsum av egg. På grunnlag av EFSAs uttalelse bør det derfor fastsettes at levende vaksiner som for tiden er tilgjengelige, ikke bør anvendes på verpehøner i produksjonstiden som del av nasjonale kontrollprogrammer som skal vedtas i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 2160/2003. Levende vaksiner bør ikke brukes dersom ikke produsenten kan framlegge en egnet metode for å skille bakteriologisk mellom ville salmonellastammer og vaksinestammer. På grunnlag av eksisterende vitenskapelige bevis bør bruken av levende eller inaktiverte vaksiner mot Salmonella enteritidis være obligatorisk i medlemsstater med en høy prevalens for å forbedre vernet av folkehelsen. Prevalensen av Salmonella enteritidis som ble vist under en referanseundersøkelse i samsvar med kommisjonsvedtak 2004/665/EF6 og som ledd i prøveprogrammene fastsatt i artikkel 4 nr. 2 bokstav d) i forordning (EF) nr. 2160/2003, bør brukes som terskelverdi for obligatorisk vaksinasjon. Når det gjelder flokker av avlsfjørfe, er det i kommisjonsforordning (EF) nr. 1091/2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til krav til anvendelsen av særlige kontrollmetoder innenfor rammen av nasjonale programmer for kontroll av salmonella,7 fastsatt bestemmelser for bruk av antimikrobielle stoffer og vaksiner som del av nasjonale programmer for kontroll av salmonella i flokker av avlsfjørfe av Gallus gallus. Av klarhetshensyn bør forordning (EF) nr. 1091/2005 oppheves og erstattes av denne forordning. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelsen fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –
Artikkel 1.
Artikkel 2
Bruk av antimikrobielle stoffer
fjørfe som viser kliniske tegn på salmonellainfeksjon, som antas å påføre dyrene unødig lidelse; angrepne flokker behandlet med antimikrobielle stoffer skal fortsatt anses å være angrepet av salmonella; det skal treffes egnede tiltak i flokker av avlsfjørfe for mest mulig å redusere risikoen for å spre salmonella i den øvrige delen av avlspyramiden, bevaring av verdifullt genetisk materiale i flokker av avlsfjørfe for å etablere nye salmonellafrie flokker, herunder «eliteflokker», flokker av truede arter og flokker som holdes for forskningsformål; fra kyllinger klekket fra rugeegg som er innsamlet fra fjørfe behandlet med antimikrobielle stoffer, skal det i oppdrettsfasen tas prøver hver 14. dag, etter en ordning som tar sikte på å påvise en prevalens av relevant salmonella på 1 %, med et konfidensintervall på 95 %, godkjenning gitt av vedkommende myndighet i hvert enkelt tilfelle for andre formål enn bekjempelse av salmonella i en flokk som er mistenkt å være angrepet av salmonella, særlig etter en epidemiologisk undersøkelse av utbrudd av næringsmiddeloverført sykdom eller påvisning av salmonella ved rugeriet eller driftsenheten; medlemsstatene kan imidlertid ved nødssituasjoner beslutte å tillate behandling uten forutgående godkjenning, forutsatt at en godkjent veterinær tar prøver som definert i artikkel 2 bokstav g) i forordning (EF) nr. 854/2004 og at behandlingen omgående meldes til vedkommende myndighet; flokkene skal anses å være angrepet av salmonella dersom prøvetakingen ikke fant sted i samsvar med bestemmelsene i dette nummer.
Artikkel 3
Bruk av vaksiner
den anser det godtgjort at det er truffet forebyggende tiltak på oppdrettsenheten og på eggproduksjonsenheten, og det ikke er påvist Salmonella enteritidis på oppdretts- eller produksjonsenheten i 12 måneder før dyrene ankom driftsenheten.
Artikkel 4
Ikrafttredelse
| For Kommisjonen | |
| Markos KYPRIANOU | |
| Medlem av Kommisjonen |
Forordning (EU) nr. 200/2010
som endret ved
► M1 Kommisjonsforordning (EU) nr. 517/2011 av 25. mai 2011
► M2 Forordning (EU) 2019/268 av 15. februar 2019
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 200/2010
av 10. mars 2010
om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til et unionsmål for reduksjon av prevalensen av salmonellaserotyper i flokker av voksent avlsfjørfe av arten Gallus gallus
Forordning (EF) nr. 2160/2003 har som formål å sikre at det treffes tiltak for å påvise og bekjempe salmonella og andre zoonotiske smittestoffer på alle relevante ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen, særlig på primærproduksjonsnivå for å redusere deres prevalens og den risikoen de utgjør for menneskers helse. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 skal det fastsettes unionsmål for reduksjon av prevalensen av de zoonosene og zoonotiske smittestoffene som er oppført i vedlegg I til nevnte forordning innenfor dyrepopulasjonene oppført i det samme vedlegget. Det fastsettes også visse krav til disse målene i forordningen. Vedlegg I til forordning (EF) nr. 2160/2003 omhandler alle salmonellaserotyper som er av betydning for menneskers helse i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus. Disse avlsflokkene kan spre salmonellainfeksjon til sitt avkom, særlig til flokker av verpehøner og broilere. En reduksjon i prevalensen av salmonella i avlsflokker bidrar derfor til bekjempelse av dette zoonotiske smittestoffet i egg og kjøtt fra avkommet som utgjør en betydelig risiko for menneskers helse. I kommisjonsforordning (EF) nr. 1003/2005 av 30. juni 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til et fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av visse salmonellaserotyper i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus2 er det fastsatt et fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av visse salmonellaserotyper i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus i en overgangsperiode som utløper 31. desember 2009. Innen denne datoen bør andelen av flokker av voksent avlsfjørfe av arten Gallus gallus som fortsatt er positive for Salmonella enteritidis, Salmonella infantis, Salmonella hadar, Salmonella typhimurium og Salmonella virchow (heretter kalt relevante Salmonella spp.) være høyst 1 %. Det er derfor nødvendig å fastsette et varig unionsmål for reduksjon av relevante Salmonella spp. når denne perioden er utløpt. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 bør det ved fastsettelsen av unionsmålet tas hensyn til de erfaringer som er gjort i forbindelse med gjeldende nasjonale tiltak og til de opplysninger som er oversendt Kommisjonen eller Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i henhold til gjeldende unionskrav, særlig i forbindelse med de opplysninger som er omhandlet i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og zoonotiske smittestoffer,3 særlig artikkel 5. I samsvar med kravene i forordning (EF) nr. 2160/2003 er EFSA blitt rådspurt om fastsettelsen av det varige unionsmålet for avlsflokker av Gallus gallus. På dette grunnlag vedtok Vitenskapsgruppen for biologiske farer 26. mars 2009 på anmodning fra Europakommisjonen en vitenskapelig uttalelse om en kvantitativ vurdering av virkningen av fastsettelsen av et nytt mål for reduksjon av salmonella i avlshøner av arten Gallus gallus.4 Gruppen konkluderte med at risikoen for overføring fra avlshøner til deres avkom i kjedene fra broilerkjøtt og egg er størst for Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium. Gruppen konkluderte dessuten med at EUs kontrolltiltak for disse to serotypene i avlshøner forventes å bidra til bekjempelsen av salmonellainfeksjoner i produksjonsbestanden og til å redusere risikoene fra fjørfe for menneskers helse. Av den vitenskapelige uttalelsen framgår det dessuten at fordelene ved ytterligere tiltak på EU-plan for å bekjempe andre serotyper i avlsdyr er relativt små: de er ikke så ofte forbundet med sykdommer hos mennesker og utgjør en mindre risiko for vertikal overføring. Med hensyn til EFSAs vitenskapelige uttalelse og med tanke på at det er behov for mer tid for å vurdere utviklingen av salmonella i flokker etter innføringen av nasjonale bekjempelsesprogrammer, bør det opprettholdes et unionsmål for reduksjon av salmonella i flokker av voksent avlsfjørfe av arten Gallus gallus som tilsvarer målet fastsatt i forordning (EF) nr. 1003/2005. For å kontrollere at unionsmålet er i ferd med å oppnås, er det nødvendig å fastsette gjentatte prøvetakinger av avlsflokker av Gallus gallus. Nasjonale bekjempelsesprogrammer for å nå målet for 2010 er godkjent i samsvar med kommisjonsvedtak 2009/883/EF av 26. november 2009 om godkjenning av årlige og flerårige programmer for utryddelse, bekjempelse og overvåking av visse dyresykdommer og zoonoser som medlemsstatene har framlagt for 2010 og etterfølgende år, og om Fellesskapets finansielle bidrag til disse programmene.5 Disse programmene bygde på de rettslige bestemmelsene som gjaldt på det tidspunktet programmene ble framlagt. Programmene for avlsflokker av Gallus gallus ble godkjent på grunnlag av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1003/2005. Det er derfor behov for et overgangstiltak for bekjempelsesprogrammer som allerede er godkjent. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –
Artikkel 1
Unionsmål
Artikkel 2
Ny vurdering av unionsmålet
Artikkel 3
Oppheving av forordning (EF) nr. 1003/2005
Artikkel 4
Overgangstiltak
Artikkel 5
Ikrafttredelse og anvendelse
| For Kommisjonen | |
| José Manuel BARROSO | |
| President |
Vedlegg
Prøveprogram som er nødvendig for å kontrollere at unionsmålet for reduksjon av de relevante salmonellaserotypene i flokker av voksent avlsfjørfe av arten Gallus gallus er oppnådd
i rugeriet eller i driftsenheten.
rutinemessig prøvetaking hver 16. uke i rugeriet, rutinemessig prøvetaking i driftsenheten to ganger i løpet av produksjonssyklusen: første gang innen fire uker etter overflytting til eggleggingsfase eller eggleggingsenhet, og annen gang mot slutten av eggleggingsfasen, tidligst åtte uker før slutten av produksjonssyklusen, bekreftende prøvetaking i driftsenheten når forekomst av relevante salmonellaserotyper er påvist ved prøvetaking i rugeriet.
innen fire uker etter overflytting til eggleggingsfase eller eggleggingsenhet, mot slutten av eggleggingsfasen, tidligst åtte uker før slutten av produksjonssyklusen, på et tidspunkt under produksjonssyklusen med tilstrekkelig avstand til prøvetakingen nevnt i bokstav a) og b).
én gang i løpet av produksjonssyklusen i driftsenheten, og én gang i året i rugeriet, eller to ganger med tilstrekkelig mellomrom i løpet av produksjonssyklusen i driftssenheten.
én samleprøve av klekkepapir med synlig avføring tilfeldig utvalgt fra fem atskilte klekkekurver eller steder i klekkeapparatet slik at prøven omfatter et areal på minst 1m2. Dersom rugeeggene fra en avlsflokk fyller mer enn ett klekkeapparat, skal det tas en slik samleprøve fra hvert av opptil fem klekkeapparater, eller én prøve tatt med en eller flere fuktede stoffsvabere med et samlet overflateareal på minst 900 cm2 fra hele bunnen av minst fem klekkekurver umiddelbart etter at kyllingene er tatt ut, eller fra dun fra fem steder, herunder fra gulvet, i hvert av opptil fem klekkeapparater med klekkede egg fra flokken, idet det sikres at det tas minst én prøve fra hver flokk som eggene stammer fra, eller 10 g knekte eggeskall som tas fra opptil 25 atskilte klekkekurver (dvs. en utgangsprøve på 250 g) i opptil fem klekkeapparater med klekkede egg fra flokken, og som knuses og blandes til en delprøve på 25 g.
Samleprøver av avføring som hver består av atskilte prøver av fersk avføring som hver veier minst 1 g og er tilfeldig tatt fra en rekke steder i fjørfehuset der avlsflokken holdes, eller fra hver gruppe av hus i driftsenheten der avlsflokken holdes, dersom avlsflokken har fri adgang til mer enn ett fjørfehus i en bestemt driftsenhet. Avføringen kan samles for analyse i minst to samleprøver. Antallet steder som atskilte avføringsprøver skal tas fra for å kunne utgjøre en samleprøve, skal være som følger: Antall fugler som holdes i avlsflokken Antall avføringsprøver som skal tas i avlsflokken 250–349 200 350–449 220 450–799 250 800–999 260 1000 eller flere 300 Sokkeprøver og/eller støvprøver: Overtrekkssokkene skal være tilstrekkelig absorberende til å kunne suge opp fuktighet. «Sokker» av gasbind skal også godtas for dette formål. Overtrekkssokkenes overflate skal fuktes med et egnet fortynningsmiddel (f.eks. sterilt vann, 0,8 % natriumklorid, 0,1 % pepton i sterilt avionisert vann eller et annet fortynningsmiddel som er godkjent av vedkommende myndighet). Den som tar prøven, skal gå omkring i fjørfehuset etter en rute som gir representative prøver fra alle deler av fjørfehuset eller den enkelte sektoren. Ruten skal omfatte arealer dekket med strø og arealer med spaltegulv, forutsatt at det er trygt å gå på spaltegulvet. Prøvetakingen skal omfatte alle innhegninger i hvert fjørfehus. Når prøvetakingen i den valgte sektoren er fullført, skal overtrekkssokkene tas forsiktig av slik at materialet som sitter fast på dem ikke faller av. Prøvene skal omfatte fem par sokkeprøver som hvert dekker omtrent 20 % av fjørfehusets areal, og som for analyse kan samles til minst to samleprøver, eller minst ett par sokkeprøver som dekker hele fjørfehusets areal samt en støvprøve som samles inn fra overflater med synlig støv på flere steder i fjørfehuset. Støvprøven skal tas med én eller flere fuktede stoffsvabere med et samlet overflateareal på minst 900 cm2.
For avlsflokker i bur kan prøvene bestå av naturlig blandet avføring fra gjødselbånd, gjødselskraper eller gjødselkjellere, avhengig av type fjørfehus. To prøver på minst 150 g skal samles inn og analyseres hver for seg: gjødselbånd under hver rekke av bur som kjøres regelmessig og tømmes i en transportskrue eller på et transportbånd, et system med gjødselkjeller der deflektorer under burene skraper gjødselen ned i gjødselkjelleren under fjørfehuset, et system med gjødselkjeller i et fjørfehus med trappebursystem der burene er forskjøvet i forhold til hverandre, og avføringen faller direkte ned i gjødselkjelleren.
Et fjørfehus inneholder vanligvis et hyllesystem med bur i flere rader. Samleprøven skal inneholde blandet avføring fra hver enkelt rad. To samleprøver skal tas fra hver avlsflokk som beskrevet i tredje til sjette ledd nedenfor. I systemer med bånd eller skraper skal disse kjøres på prøvetakingsdagen før prøvetakingen påbegynnes. I systemer med deflektorer under bur og skraper skal det samles inn blandet avføring som sitter fast på skrapen etter at den er kjørt. I fjørfehus med trappebursystemer uten bånd eller skraper er det nødvendig å samle inn blandet avføring fra hele gjødselkjelleren. I gjødselbåndsystemer skal det samles inn blandet avføring fra den enden av båndene der gjødselen tømmes.
►M2I bursystemer der det ikke samler seg en tilstrekkelig mengde avføring på gjødselskraper eller båndrensere ved den enden av båndene der tømmingen foretas, skal det brukes fire eller flere fuktede stoffsvabere på minst 900 cm2 per svabersokk, fuktet med et egnet fortynningsmiddel (for eksempel 0,8 % natriumklorid, 0,1 % pepton i sterilt avionisert vann, sterilt vann eller andre fortynningsmidler som er godkjent av vedkommende myndighet), til å svabre en så stor overflate som mulig ved den enden av båndene der tømmingen foretas, ved alle tilgjengelige bånd etter at de har kjørt, slik at det sikres at hver svaber er belagt på begge sider med avføring fra gjødselbånd og gjødselskraper eller båndrensere. I fleretasjes låvesystemer eller hus for frittgående høner der det meste av avføringsmaterialet føres ut fra fjørfehuset med gjødselbånd, skal det tas ett par sokkeprøver ved å gå rundt i områdene med strø i samsvar med bokstav b), og minst to fuktede stoffsvabere tas med håndholdte svabere fra alle tilgjengelige gjødselbånd, som i bokstav d).
◄M2
Rutinemessig prøvetaking skal utføres som beskrevet i nr. 2.2.2.1. Bekreftende prøvetaking når de relevante salmonellaserotypene er påvist ved prøvetaking i rugeriet, skal utføres som beskrevet i nr. 2.2.2.1. Det kan samles inn ytterligere prøver med henblikk på eventuell påvisning av antimikrobielle eller bakterieveksthemmende stoffer på følgende måte: Fuglene velges tilfeldig fra hvert fjørfehus i driftsenheten, normalt opptil fem fugler fra hvert fjørfehus, med mindre vedkommende myndighet anser det nødvendig å ta prøver fra flere fugler. Dersom infeksjonskilden ikke bekreftes, skal flokken eller dens avkom undersøkes for antimikrobiell resistens eller gjennomgå en ny bakteriologisk undersøkelse for forekomst av de relevante salmonellaserotypene før handelsrestriksjonene oppheves. Dersom det påvises antimikrobielle eller bakterievekstfremmende stoffer, skal salmonellainfeksjonen anses for å være bekreftet. Mistanke om falske resultater I unntakstilfeller der vedkommende myndighet har grunn til å betvile resultatene (f.eks. falske positive eller falske negative resultater), kan den beslutte å gjenta undersøkelsene i samsvar med bokstav b).
Legg prøven i én liter bufret peptonvann som er oppvarmet til romtemperatur, og bland forsiktig. Fortsett dyrkingen av prøven ved hjelp av påvisningsmetoden beskrevet i nr. 3.2.
Sokkeprøvene og støvprøven (stoffsvaber) skal pakkes forsiktig ut slik at avføringsmaterialet eller det løse støvet som sitter fast på dem ikke faller av, og legges i 225 ml bufret peptonvann som er oppvarmet til romtemperatur. Sokkeprøvene og stoffsvaberen skal være helt dekket av bufret peptonvann slik at det er tilstrekkelig med væske rundt prøven til at salmonellaen fritt kan bevege seg bort fra prøven, og det kan derfor tilsettes mer bufret peptonvann om nødvendig. Sokkeprøvene og stoffsvaberen skal klargjøres hver for seg. Dersom fem par sokkeprøver er samlet til to samleprøver, skal hver samleprøve legges i 225 ml bufret peptonvann, eller mer om nødvendig, slik at prøven er helt dekket og det er tilstrekkelig med væske rundt prøven til at salmonellaen fritt kan bevege seg bort fra prøven. Rør om slik at prøven blir helt mettet, og fortsett dyrkingen etter påvisningsmetoden beskrevet i nr. 3.2.
Avføringsprøvene skal samles og blandes grundig, og en delprøve på 25 g skal tas ut til dyrking. Delprøven på 25 gram skal tilsettes i 225 ml bufret peptonvann, som er oppvarmet til romtemperatur. Prøven skal deretter dyrkes etter påvisningsmetoden beskrevet i nr. 3.2.
►M2
dersom forekomsten av de relevante salmonellaserotypene (bortsett fra vaksinestammer) er påvist i en eller flere prøver som er tatt i flokken, også dersom de relevante salmonellaserotypene bare er påvist i støvprøven, eller dersom den bekreftende prøvetakingen innenfor rammen av offentlig kontroll i samsvar med nr. 2.2.2.2 bokstav b) ikke bekrefter påvisningen av de relevante salmonellaserotypene, men antimikrobielle eller bakerieveksthemmende stoffer er påvist i flokken.
en nærmere beskrivelse av valget av metode for prøvetakingen og typen prøver som er tatt, det samlede antallet flokker av voksne avlsdyr på minst 250 fugler som det er tatt prøver av minst én gang i løpet av rapporteringsåret, resultatene av prøvene, herunder det samlede antallet avlsflokker som er positive for enhver type salmonella i medlemsstaten, antallet avlsflokker som er positive for minst én av de relevante salmonellaserotypene, antallet avlsflokker som er positive for hver enkelt salmonellaserotype eller for en uspesifisert salmonella (isolater som ikke kan typebestemmes eller som ikke er serotypebestemt),
antallet tilfeller der den opprinnelige positive salmonellaprøven fra prøvetakingen på initiativ fra den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak ikke ble bekreftet ved prøvetakingen innenfor rammen av offentlig kontroll, forklaringer av resultatene, særlig når det gjelder unntakstilfeller.
Forordning (EU) nr. 517/2011
som endret ved:
►M1 Forordning (EU) 2019/268 av 15. februar 2019
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 517/2011
av 25. mai 2011
om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til et unionsmål for reduksjon av prevalensen av visse salmonellaserotyper hos verpehøner av arten Gallus gallus og om endring av forordning (EF) nr. 2160/2003 og kommisjonsforordning (EU) nr. 200/2010
Forordning (EF) nr. 2160/2003 har til formål å sikre at det treffes tiltak for å påvise og bekjempe salmonella og andre zoonotiske smittestoffer i alle relevante ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen, særlig på primærproduksjonsnivå for å redusere deres prevalens og den risikoen de utgjør for menneskers helse. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 skal det fastsettes unionsmål for reduksjon av prevalensen av de zoonosene og zoonotiske smittestoffene som er oppført i vedlegg I til nevnte forordning innenfor dyrepopulasjonene oppført i det samme vedlegget. Det fastsettes også visse krav til disse målene i forordningen. En slik reduksjon er viktig med henblikk på de strenge tiltakene som må gjelde for angrepne flokker i samsvar med forordning (EF) nr. 2160/2003. Særlig egg som kommer fra flokker med ukjent salmonellastatus, og egg som mistenkes å være angrepne, eller egg som kommer fra angrepne flokker, kan bare brukes til konsum dersom de behandles på en måte som sikrer at alle serotyper av salmonella som er av betydning for menneskers helse elimineres i samsvar med Unionens regelverk for næringsmiddelhygiene. Vedlegg I til forordning (EF) nr. 2160/2003 omhandler alle salmonellaserotyper som er av betydning for menneskers helse i flokker av verpehøner av arten Gallus gallus. Nevnte flokker av verpehøner kan spre salmonellainfeksjon gjennom sine egg til forbrukeren. En reduksjon i prevalensen av salmonella i flokker av verpehøner bidrar derfor til bekjempelse av dette zoonotiske smittestoffet i egg, som utgjør en betydelig risiko for menneskers helse. Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1168/2005 av 31. juli 2006 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til et fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av visse salmonellaserotyper hos verpehøner av arten Gallus gallus og om endring av forordning (EF) nr. 1003/20052 er det fastsatt et unionsmål for reduksjon av prevalensen av Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium i voksne verpehøner av Gallus gallus. Unionsmålet for hver medlemsstat er en årlig minste prosentvis reduksjon hos positive flokker av voksne verpehøner på 10 til 40 %, avhengig av prevalensen i foregående år, eller en reduksjon til høyst 2 %. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 bør det ved fastsettelsen av unionsmålet tas hensyn til de erfaringer som er gjort i forbindelse med gjeldende nasjonale tiltak og til de opplysninger som er oversendt Kommisjonen eller Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i henhold til gjeldende unionskrav, særlig i forbindelse med de opplysninger som er omhandlet i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, som endrer rådsvedtak 90/424/EF og opphever rådsdirektiv 92/117/EØF,3 og idet det tas særlig hensyn til artikkel 5 når unionsmålet fastsettes. Fellesskapets sammendragsrapport om tendenser og kilder til zoonoser, zoonotiske smittestoffer og utbrudd av næringsmiddeloverført sykdom i Den europeiske union i 20084 viste at Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium er de serovarene som oftest er forbundet med sykdommer hos mennesker. Tilfeller hos mennesker som skyldes S. enteritidis gikk merkbart ned i 2008, mens tilfeller av S. typhimurium økte. I samsvar med kravene i forordning (EF) nr. 2160/2003 er EFSA blitt rådspurt om fastsettelsen av det varige unionsmålet for flokker av verpehøner av arten Gallus gallus. På anmodning fra Kommisjonen vedtok EFSAs vitenskapsgruppe for biologiske farer 10. mars 2010 en vitenskapelig uttalelse om en kvantitativ beregning av virkningen av fastsettelsen av et nytt mål for reduksjon av salmonella i verpehøner.5 Den konkluderer med at Salmonella enteritidis er den vanligste vertikalt overførte zoonotiske salmonellaserotype hos fjørfe. Den konkluderer også med at Unionens kontrolltiltak for verpehøner har bidratt til å bekjempe salmonellainfeksjoner i produksjonsbestanden og redusere risikoene fra fjørfe for menneskers helse. Monofasiske stammer av Salmonella typhimurium har raskt blitt en av de mest vanlige salmonellaserotyper i flere dyrearter og i kliniske isolater fra mennesker. I henhold til den vitenskapelige uttalelsen om overvåking og vurdering av risikoen for menneskers helse av «Salmonella typhimurium-lignende stammer»,6 vedtatt av EFSAs vitenskapsgruppe for biologiske farer 22. september 2010, betraktes monofasiske Salmonella typhimurium-stammer med antigenformel 1,4,[5],12:i:– som varianter av Salmonella typhimurium og utgjør en risiko for menneskers helse sammenlignet med andre Salmonella typhimurium-stammer. Av hensyn til klarheten i Unionens regelverk er det derfor hensiktsmessig å endre forordning (EF) nr. 2160/2003 og kommisjonsforordning (EU) nr. 200/2010 av 10. mars 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til et unionsmål for reduksjon av prevalensen av salmonellaserotyper i flokker av voksent avlsfjørfe av arten Gallus gallus7 for å fastsette at Salmonella typhimurium omfatter monofasiske stammer med antigenformelen 1,4,[5],12:i:-. Med hensyn til den vitenskapelige uttalelsen av 22. september 2010 og med tanke på at det er behov for mer tid for å vurdere utviklingen av salmonella i flokker etter innføringen av nasjonale bekjempelsesprogrammer, er det hensiktsmessig å fastsette et unionsmål for reduksjon av salmonella i flokker av voksne verpehøner av arten Gallus gallus som tilsvarer målet fastsatt i forordning (EF) nr. 1168/2006. For å kontrollere at unionsmålet er i ferd med å oppnås, er det nødvendig å fastsette gjentatte prøvetakinger av flokker av voksne verpehøner av arten Gallus gallus. De tekniske endringene som innføres ved vedlegget til denne forordning, kommer direkte til anvendelse og er harmonisert i medlemsstatene, og eventuelle tilpasninger i nasjonale bekjempelsesprogrammer i samsvar med denne forordning krever ikke Kommisjonens godkjenning. Nasjonale bekjempelsesprogrammer for å oppnå unionsmålet for 2011 for flokker av voksne verpehøner av arten Gallus gallus har blitt framlagt med tanke på samfinansiering i Unionen i samsvar med rådsvedtak 2009/470/EF av 25. mai 2009 om utgifter på veterinærområdet.8 Nevnte programmer var basert på forordning (EF) nr. 1168/2006 og godkjent i samsvar med kommisjonsbeslutning 2010/712/EU av 23. november 2010 om godkjenning av årlige og flerårlige programmer for utrydding, bekjempelse og overvåking av visse dyresykdommer og zoonoser framlagt av medlemsstatene for 2011 og kommende år, og om fastsetting av Unionens finansielle bidrag.9 Forordning (EF) nr. 1168/2006 bør oppheves og erstattes av denne forordning. Resultatene som oppnås med de tekniske bestemmelsene i vedlegget til forordning (EF) nr. 1168/2006 er de samme som oppnås med vedlegget til denne forordning. Derfor vil medlemsstatene umiddelbart kunne anvende sistnevnte uten at det er behov for en overgangsperiode. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem –
Artikkel 1
Mål
en årlig minste prosentvis reduksjon hos positive flokker av voksne verpehøner som tilsvarer minst: 10 % dersom prevalensen i foregående år var under 10 %, 20 % dersom prevalensen i foregående år var over eller lik 10 % og under 20 %, 30 % dersom prevalensen i foregående år var over eller lik 20 % og under 40 %, 40 % dersom prevalensen i foregående år var over eller lik 40 %,
en reduksjon i den høyeste prosentandelen til 2 % eller under for positive flokker av voksne verpehøner. For medlemsstater med under 50 flokker av voksne verpehøner, kan likevel ikke mer enn én voksen flokk fortsatt være positiv.
Artikkel 2
Ny vurdering av unionsmålet
Artikkel 3
Endring av forordning (EF) nr. 2160/2003
Alle henvisninger i dette avsnitt til «Salmonella typhimurium» skal også omfatte monofasisk Salmonella typhimurium med antigenformel 1,4,[5],12:i:-,.»
Artikkel 4
Endring av forordning (EF) nr. 200/2010
Artikkel 5
Oppheving av forordning (EF) nr. 1168/2006
Artikkel 6
Ikrafttredelse og anvendelse
| For Kommisjonen | |
| José Manuel BARROSO | |
| President |
Vedlegg
Prøveprogrammet som er nødvendig for å kontrollere om unionsmålet er oppnådd når det gjelder å redusere forekomsten av Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium hos voksne verpehøner av arten Gallus gallus, som nevnt i artikkel 1 nr. 2
på én flokk per år, per driftsenhet som omfatter minst 1 000 fugler, når fuglene er 24 uker gamle +/– 2 uker i flokker av verpehøner som holdes i bygninger der salmonella ble påvist i den foregående flokken, i alle tilfeller av mistanke om salmonellainfeksjon som en følge av undersøkelser av utbrudd av næringsmiddeloverført sykdom i samsvar med artikkel 8 i direktiv 2003/99/EF eller i alle tilfeller der vedkommende myndighet mener det er hensiktsmessig, ved bruk av prøvetakingsprotokollen fastsatt i nr. 4 bokstav b) i del D i vedlegg II til forordning (EF) nr. 2160/2003, på alle andre flokker av verpehøner på driftsenheten dersom Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium er påvist i en flokk av verpehøner på driftsenheten, i tilfeller der vedkommende myndighet mener det er hensiktsmessig.
For flokker i bur skal det tas 2 × 150 gram naturlig blandet avføring som er samlet opp på gjødselskraper eller båndrensere, fra alle gjødselbånd eller gjødselskraper i fjørfehuset etter utgjødsling. For bursystemer uten gjødselskraper eller gjødselbånd skal det samles inn 2 × 150 gram blandet fersk avføring fra 60 forskjellige steder under burene i gjødselrennen. I bursystemer der det ikke samler seg en tilstrekkelig mengde avføring på gjødselskraper eller båndrensere ved den enden av båndene der tømmingen foretas, skal det brukes fire eller flere fuktede stoffsvabere på minst 900 cm2 per svabersokk, til å svabre en så stor overflate som mulig ved den enden av båndene der tømmingen foretas, ved alle tilgjengelige bånd etter at de har kjørt, slik at det sikres at hver svaber er belagt på begge sider med avføring fra gjødselbånd og gjødselskraper eller båndrensere. I låver eller hus for frittgående høner skal det tas prøver med to par svabersokker. Svabersokkene må være tilstrekkelig absorberende til å kunne suge opp fuktighet. Svabersokkenes overflate må fuktes med et egnet fortynningsmiddel. Den som tar prøven, må gå omkring i fjørfehuset etter en rute som gir representative prøver fra alle deler av fjørfehuset eller den enkelte sektoren. Dette skal omfatte områder med strø og områder med spaltegulv, forutsatt at det er trygt å gå på spaltegulvet, men ikke områder utenfor fjørfehuset for flokker med adgang til utearealer. Prøvetakingen må omfatte alle innhegninger i hvert fjørfehus. Når prøvetakingen i den valgte sektoren er fullført, skal svabersokkene tas forsiktig av, slik at materialet som sitter fast på dem, ikke faller av. I fleretasjes låvesystemer eller hus for frittgående høner der det meste av avføringsmaterialet føres ut fra fjørfehuset med gjødselbånd, skal det tas ett par sokkeprøver ved å gå rundt i områdene med strø samt minst ett ytterligere par med fuktede stoffsvabere fra alle tilgjengelige gjødselbånd, som i bokstav a) annet ledd. De to prøvene kan samles sammen så de danner én prøve for testing.
◄M1
De to parene sokkeprøver («sokker») eller støvprøver skal pakkes forsiktig ut slik at avføringsmaterialet ikke faller av, og samles og legges i 225 ml bufret peptonvann som er oppvarmet til romtemperatur, alternativt må 225 ml fortynningsmiddel tilsettes direkte i de to parene med sokkeprøver i beholderen som laboratoriet mottok dem i. Sokkeprøvene eller stoffsvaberen skal være helt dekket av bufret peptonvann slik at det er tilstrekkelig med væske rundt prøven til at salmonellaen fritt kan bevege seg bort fra prøven, og det kan derfor tilsettes mer bufret peptonvann om nødvendig. Prøven skal blandes til den er helt mettet, og deretter dyrkes etter påvisningsmetoden fastsatt i nr. 3.2.
Avføringsprøvene skal samles og blandes grundig, og en delprøve på 25 gram tas ut til dyrking. Delprøven på 25 gram (eller 50 ml av suspensjon som inneholder 25 gram av utgangsprøven) skal tilsettes 225 ml bufret peptonvann som er oppvarmet til romtemperatur. Prøven skal deretter dyrkes etter påvisningsmetoden fastsatt i nr. 3.2.
►M1
forekomsten av de relevante salmonellaserotypene (bortsett fra vaksinestammer) er påvist i en eller flere prøver som er tatt i flokken, også dersom de relevante salmonellaserotypene bare er påvist i støvprøven eller støvsvaberen, eller antimikrobielle stoffer eller bakterieveksthemmere er påvist i flokken.
hvor mange ganger den aktuelle salmonellaserotypen er påvist i nevnte flokk i produksjonsperioden,
ellerhvorvidt prøvingen ble utført på initiativ fra driftsansvarlig for næringsmiddelforetaket eller vedkommende myndighet.
det samlede antall flokker av voksne verpehøner som det ble tatt prøver av minst én gang i løpet av rapporteringsåret, resultatene av prøvene, herunder det samlede antallet flokker av verpehøner som er positive for enhver salmonellaserotype i medlemsstaten, antallet flokker av verpehøner som minst én gang er positive for Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium, antallet flokker av verpehøner som er positive for hver enkelt salmonellaserotype eller for en uspesifisert salmonella (isolater som ikke kan typebestemmes eller som ikke er serotypebestemt),
forklaringer av resultatene, særlig vedrørende unntakstilfeller eller vesentlige endringer i antall flokker som det er foretatt prøving av og/eller som er påvist å være positive.
Forordning (EU) nr. 200/2012
som endret ved:
►M1 Forordning (EU) 2019/268 av 15. februar 2019
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 200/2012
av 8. mars 2012
om et unionsmål for reduksjon av Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium i flokker av broilere, som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003
Forordning (EF) nr. 2160/2003 har som mål å sikre at det treffes hensiktsmessige og virkningsfulle tiltak for å påvise og bekjempe bl.a. salmonella i alle relevante ledd i produksjonen, særlig på primærproduksjonsnivå, dvs. i flokkene, for å redusere prevalensen av zoonotiske sykdomsframkallende stoffer som overføres gjennom næringsmidler, og dermed den risikoen de utgjør for menneskers helse. I henhold til artikkel 4 nr. 5 i forordning (EF) nr. 2160/2003 skal det fastsettes unionsmål for å redusere prevalensen hos broilere av alle salmonellaserotyper som er av betydning for menneskers helse. En slik reduksjon er avgjørende for å sikre at kriteriene for salmonella i ferskt kjøtt fra broilere, som er oppført i del E i vedlegg II til nevnte forordning og i kapittel 1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler,2 skal kunne oppfylles. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 skal unionsmålet omfatte et tall som angir den høyeste prosentandelen av epidemiologiske enheter som fortsatt er positive, og/eller den minste prosentvise reduksjonen i antallet epidemiologiske enheter som fortsatt er positive, når målet senest skal være nådd og definisjonen av prøveprogrammene som er nødvendige for å kontrollere at målet er nådd. Det skal også, når det er relevant, omfatte en definisjon av serotyper som er av betydning for menneskers helse. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 bør det ved fastsettelsen av unionsmålet tas hensyn til de erfaringer som er gjort i forbindelse med gjeldende nasjonale tiltak og til de opplysninger som er oversendt Kommisjonen eller Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i henhold til gjeldende unionskrav, særlig i forbindelse med de opplysninger som er omhandlet i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak 90/424/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF,3 særlig artikkel 5. I artikkel 1 nr. 1 i kommisjonsforordning (EF) nr. 646/2007 av 12. juni 2007 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til fellesskapsmålet for å redusere prevalensen av Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium hos broilere og om oppheving av forordning (EF) nr. 1091/2005,4 er målet for reduksjon av den høyeste prosentandelen av flokker av broilere som fortsatt er positive for disse to salmonellaserotypene, fastsatt til høyst 1 % eller mindre innen 31. desember 2011. Unionens sammendragsrapport om tendenser og kilder til zoonoser, zoonotiske smittestoffer og utbrudd av næringsmiddeloverført sykdom i 20095 viste at Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium er de serovarene som oftest er forbundet med sykdommer hos mennesker. Antall tilfeller hos mennesker som skyldtes Salmonella enteritidis gikk merkbart ned i 2009, mens antall tilfeller av Salmonella typhimurium økte. I juli 2011 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om kvantitativ vurdering av virkningen av fastsettelsen av et nytt mål for reduksjon av Salmonella i broilere.6 Det konkluderes i uttalelsen med at Salmonella enteritidis er den vanligste overførte zoonotiske salmonellaserotypen fra foreldre til avkom hos fjørfe. EFSA påpekte også at Unionens kontrolltiltak for broilere har bidratt til en betydelig reduksjon i antall påviste tilfeller av salmonellose hos mennesker, forårsaket av broilere, sammenlignet med situasjonen i 2006. Målet bør derfor bekreftes. Monofasiske stammer av Salmonella typhimurium har de senere årene utviklet seg til å bli en av de salmonellaserotypene som hyppigst påvises hos flere dyrearter og i kliniske isolater fra mennesker. I henhold til EFSAs vitenskapelige uttalelse om overvåking og vurdering av risikoen for menneskers helse av «Salmonella typhimurium-lignende stammer», som ble vedtatt 22. september 2010,7 skal monofasiske Salmonella typhimurium-stammer med antigenformel 1,4,[5],12:i:-, som omfatter stammer med eller uten O5-antigenet, anses som varianter av Salmonella typhimurium og utgjør en risiko for menneskers helse som kan sammenlignes med risikoen ved andre Salmonella typhimurium-stammer. Salmonella typhimurium-stammer med antigenformel 1,4,[5],12:i:– bør derfor inngå i målet. For å kunne kontrollere at unionsmålet er nådd, er det nødvendig å ta prøver fra flokker av broilere gjentatte ganger. For at resultatene skal kunne vurderes og sammenlignes, er det nødvendig å fastsette et felles prøveprogram for å kontrollere om unionsmålet er nådd. Nasjonale bekjempelsesprogrammer for å nå unionsmålet for 2012 for flokker av broilere av Gallus gallus er blitt framlagt med sikte på samfinansiering fra Unionen i samsvar med rådsbeslutning 2009/470/EF av 25. mai 2009 om utgifter på veterinærområdet.8 De tekniske endringene som gjøres i vedlegget til denne forordning, får direkte anvendelse. Kommisjonen trenger derfor ikke å godkjenne de nasjonale bekjempelsesprogrammene til gjennomføring av denne forordning på nytt. Det er derfor ikke behov for en overgangsperiode. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem –
Artikkel 1
Unionsmål
Artikkel 2
Ny vurdering av unionsmålet
Artikkel 3
Oppheving av forordning (EF) nr. 646/2007
Artikkel 4
Ikrafttredelse
| For Kommisjonen | |
| José Manuel BARROSO | |
| President |
Vedlegg
Prøveprogrammet som er nødvendig for å kontrollere om unionsmålet er nådd, som nevnt i artikkel 1 nr. 2
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ta prøver fra alle flokker av broilere høyst tre uker før slakting. Som unntak fra kravet om prøvetaking fastsatt i første ledd kan vedkommende myndighet bestemme at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ta prøver fra minst en flokk av broilere per parti ved driftsenheter med flere flokker dersom det benyttes et «alt inn alt ut»-system på alle flokkene i driftsenheten, alle flokker styres på samme måte, alle flokker har felles fôr og vann, det er i løpet av minst seks partier er tatt prøver for Salmonella spp. etter framgangsmåten for prøvetaking fastsatt i første ledd av alle flokker ved driftsenheten, og prøver fra alle flokker fra minst ett parti er tatt av vedkommende myndighet, og alle resultater fra prøvetakingen i samsvar med første ledd og bokstav b) for Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium var negative.
Som unntak fra kravene til prøvetaking i fastsatt i dette nummer, kan vedkommende myndighet tillate prøvetaking i løpet av de siste seks ukene før slakting når broilerne holdes i over 81 dager eller omfattes av økologisk produksjon i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 889/2008.1 Vedkommende myndighet skal hvert år ta prøver av minst én flokk broilere ved 10 % av de driftsenhetene som har flere enn 5 000 fugler. Prøvetakingen kan foretas på grunnlag av en risikovurdering hver gang vedkommende myndighet anser det som nødvendig. En prøvetaking utført av vedkommende myndighet kan erstatte den prøvetaking som den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak skal foreta i henhold til bokstav a).
fortynningsmidler som sikrer best mulig utnyttelse (0,8 % natriumklorid, 0,1 % pepton i sterilt deionisert vann), sterilt vann, eventuelle andre fortynningsmidler som er godkjent av det nasjonale referanselaboratoriet nevnt i artikkel 11 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2160/2003, eller autoklaveres med fortynningsmidler i en beholder.
Når det gjelder frittgående flokker av broilere, skal det tas prøver bare inne i huset. Når det ikke er mulig å få tilgang til husene på grunn av begrenset plass i flokker med færre enn 100 broilere, og det derfor ikke er mulig å ta sokkeprøver ved å gå rundt i husene, kan det tas prøver med hendene med samme type stoffsvaber som brukes til støv, ved at svaberen gnis over overflater med fersk avføring eller, dersom dette ikke er mulig, ved andre egnede prøvetakingsmetoder for avføring.
det samlede antallet flokker av broilere som det er tatt prøver av minst én gang i løpet av rapporteringsåret, det samlede antallet flokker som er positive for enhver type salmonella i medlemsstaten, antallet broilerflokker som er positive for Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium, herunder monofasiske stammer med antigenformel 1,4,[5],12:i:-, antallet broilerflokker som er positive for hver enkelt salmonellaserotype, eller for en uspesifisert salmonella (isolater som ikke kan typebestemmes, eller som ikke er serotypebestemt).
permanent, entydig identifikasjon av driftsenheten, permanent, entydig identifikasjon av fjørfehuset, prøvetakingsmåned.
Forordning (EU) nr. 1190/2012
som endret ved:
►M1 Forordning (EU) 2019/268 av 15. februar 2019
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1190/2012
av 12. desember 2012
om et unionsmål for reduksjon av Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium i kalkunflokker, som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003
Forordning (EF) nr. 2160/2003 har som formål å sikre at det treffes korrekte og virkningsfulle tiltak for å påvise og bekjempe Salmonella og andre zoonotiske smittestoffer i alle relevante ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon, særlig på primærproduksjonsnivå, for å redusere deres prevalens og den risikoen de utgjør for folkehelsen. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 skal det fastsettes et unionsmål for å redusere prevalensen av alle salmonellaserotyper hos kalkuner på primærproduksjonsnivå som er av betydning for folkehelsen. En slik reduksjon er viktig for å sikre at kriteriene for Salmonella i ferskt kjøtt fra kalkuner, som er oppført i del E i vedlegg II til nevnte forordning og i kapittel 1 i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler,2 skal kunne oppfylles. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 skal unionsmålet omfatte et tall som angir den høyeste prosentandelen av epidemiologiske enheter som fortsatt er positive, og/eller den minste prosentvise reduksjonen i antallet epidemiologiske enheter som fortsatt er positive, når målet senest skal være oppnådd og definisjonen av prøveprogrammene som er nødvendige for å kontrollere at målet er oppnådd. Det skal også, når det er relevant, omfatte en definisjon av serotyper som er av betydning for folkehelsen. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 bør det ved fastsettelsen av unionsmålet tas hensyn til de erfaringer som er gjort i forbindelse med gjeldende nasjonale tiltak og til de opplysninger som er oversendt Kommisjonen eller Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i henhold til gjeldende unionskrav, særlig i forbindelse med de opplysninger som er omhandlet i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak 90/424/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF,3 særlig artikkel 5. I kommisjonsforordning (EF) nr. 584/2008 av 20. juni 2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til fellesskapsmålet for å redusere prevalensen av Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium hos kalkuner,4 er målet for reduksjon av den høyeste prosentandelen av kalkunflokker som fortsatt er positive for disse to salmonellaserotypene, fastsatt til høyst 1 % innen 31. desember 2012 både for flokker av oppfôringskalkuner og voksne avlskalkuner. Unionens sammendragsrapport om tendenser og kilder til zoonoser, zoonotiske smittestoffer og utbrudd av næringsmiddeloverført sykdom i 20105 viste at Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium er de serovarene som oftest er forbundet med sykdommer hos mennesker. Særlig gikk antall tilfeller hos mennesker som skyldtes Salmonella Enteritidis ytterligere og merkbart ned i 2010. I mars 2012 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om kvantitativ vurdering av virkningen av fastsettelsen av et nytt mål for reduksjon av Salmonella i kalkuner.6 Det konkluderes i uttalelsen med at Salmonella Enteritidis er den vanligste overførte zoonotiske salmonellaserotypen fra foreldre til avkom hos fjørfe. EFSA påpekte også at Unionens kontrolltiltak for kalkuner har bidratt til en betydelig reduksjon i antall påviste tilfeller av salmonellose hos mennesker, forårsaket av kalkuner, sammenlignet med situasjonen i 2007. Målet bør derfor bekreftes. Monofasiske stammer av Salmonella Typhimurium har de senere årene utviklet seg til å bli en av de salmonellaserotypene som hyppigst påvises hos flere dyrearter og i kliniske isolater fra mennesker, noe som påpekes i Unionens sammendragsrapport om tendenser og kilder til zoonoser, zoonotiske smittestoffer og utbrudd av næringsmiddeloverført sykdom i 2010. I henhold til EFSAs vitenskapelige uttalelse om overvåking og vurdering av risikoen for folkehelsen ved «Salmonella Typhimurium-lignende stammer», som ble vedtatt 22. september 20107, skal stammer av monofasiske Salmonella Typhimurium med antigenformel 1,4,[5],12:i:-, som omfatter stammer med eller uten O5-antigenet, anses som varianter av Salmonella Typhimurium og den risiko de utgjør for folkehelsen skal sammenlignes med risikoen ved andre stammer av Salmonella Typhimurium. Salmonella Typhimurium-stammer med antigenformel 1,4,[5],12:i:- bør derfor inngå i målet. For å kunne kontrollere at unionsmålet er nådd, er det nødvendig å ta prøver fra flokker av kalkuner gjentatte ganger. For at resultatene skal kunne vurderes og sammenlignes, er det nødvendig å fastsette et felles prøveprogram. Nasjonale bekjempelsesprogrammer for å nå unionsmålet for 2013 for kalkunflokker er blitt framlagt med sikte på samfinansiering fra Unionen i samsvar med rådsvedtak 2009/470/EF av 25. mai 2009 om utgifter på veterinærområdet.8 De tekniske endringene som gjøres i vedlegget til denne forordning, får direkte anvendelse. Kommisjonen trenger derfor ikke å godkjenne de nasjonale bekjempelsesprogrammene til gjennomføring av denne forordning på nytt. Det er derfor ikke behov for en overgangsperiode. Av klarhetshensyn bør forordning (EF) nr. 584/2008 oppheves. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem –
Artikkel 1
Unionsmål
å redusere den største årlige prosentandelen av flokker av oppfôringskalkuner som fortsatt er positive for Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium til høyst 1 %, og å redusere den største årlige prosentandelen av flokker av voksne avlskalkuner som fortsatt er positive for Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium til høyst 1 %.
Artikkel 2
Ny vurdering av unionsmålet
Artikkel 3
Oppheving av forordning (EF) nr. 584/2008
Artikkel 4
Ikrafttredelse
| For Kommisjonen | |
| José Manuel BARROSO | |
| President |
Vedlegg
Prøveprogram som er nødvendig for å kontrollere om unionsmålet som nevnt i artikkel 1 nr. 2 er oppnådd
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ta prøver av alle flokker av oppfôringskalkuner og avlskalkuner på følgende måte: prøvetaking av flokker av oppfôringskalkuner og avlskalkuner skal finne sted høyst tre uker før slakting. Vedkommende myndighet kan tillate prøvetaking i løpet av de siste seks ukene før slakting når kalkunene holdes i over 100 dager eller omfattes av økologisk kalkunproduksjon i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 889/2008.1 prøvetaking av flokker av avlskalkuner skal finne sted: i oppdrettsflokker: på daggamle dyr, ved fire ukers alder og to uker før de flyttes til verpefase eller -enhet i voksne flokker: minst hver tredje uke under verpeperioden på driftsenheten eller rugeriet, på driftsenheten for flokker av avlskalkuner som legger rugeegg beregnet på handel innenfor Unionen.
Vedkommende myndighet kan beslutte å anvende ett av alternativene nevnt i annet strekpunkt i ii) på hele prøveprogrammet for alle flokker. Prøvetaking av avlsflokker som legger rugeegg beregnet på handel innenfor Unionen, skal finne sted i driftsenheten. Dersom unionsmålet er oppnådd i minst to sammenhengende kalenderår i hele medlemsstaten, kan vedkommende myndighet som unntak fra annet strekpunkt i ii) beslutte at prøvetakingen i driftsenheten begrenses til hver fjerde uke. Vedkommende myndighet kan beslutte å beholde eller gå tilbake til et intervall på tre uker mellom prøvetakingene dersom det påvises forekomst av de relevante salmonellaserotypene i en avlsflokk i driftsenheten og/eller i andre tilfeller der vedkommende myndighet finner det hensiktsmessig.
Prøvetaking utført av vedkommende myndighet skal minst innebære: prøvetaking av flokker av avlskalkuner: en gang per år alle flokker med minst 250 voksne avlskalkuner som er mellom 30 og 45 uker gamle samt alle driftsenheter med avlskalkuner hvis forfedre i første og andre ledd var av eliteklasse. Vedkommende myndighet kan avgjøre at prøvetakingen også kan gjennomføres på rugeriet, og alle flokker på driftsenheter der Salmonella Enteritidis eller Salmonella Typhimurium er påvist i prøver som den driftsansvarlige har tatt på rugeriet eller som er tatt innenfor rammen av offentlige kontroller for å undersøke infeksjonens opprinnelse,
prøvetaking av flokker av oppfôringskalkuner skal finne sted en gang per år i minst én flokk ved 10 % av de driftsenhetene med minst 500 oppfôringskalkuner, prøvetaking kan foretas på grunnlag av en risikovurdering og i tillegg hver gang vedkommende myndighet anser det som nødvendig. en prøvetaking utført av vedkommende myndighet kan erstatte prøvetaking utført av den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak, som nevnt i bokstav a).
fortynningsmidler som sikrer best mulig gjenfinning (0,8 % natriumklorid, 0,1 % pepton i sterilt deionisert vann), eller sterilt vann, eller eventuelle andre fortynningsmidler som er godkjent av det nasjonale referanselaboratoriet nevnt i artikkel 11 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2160/2003, eller autoklaveres med fortynningsmidler i en beholder.
Når det gjelder frittgående kalkunflokker, skal det tas prøver bare inne i fjørfehuset. Når det ikke er mulig å få tilgang til husene på grunn av begrenset plass i flokker med høyst 100 kalkuner, og det derfor ikke er mulig å ta svabersko/-sokkeprøver ved å gå rundt i husene, kan det tas prøver med hendene med samme type stoffsvaber som brukes til støv, ved at svaberskoen/-sokken gnis over overflater med fersk avføring eller, dersom dette ikke er mulig, ved andre egnede prøvetakingsmetoder for avføring.
Det samlede antallet flokker av oppfôringskalkuner og voksne avlskalkuner som det er tatt prøver av minst én gang i løpet av rapporteringsåret. Det samlede antallet flokker av verpehøner som er positive for enhver salmonellaserotype i medlemsstaten. Antallet flokker av oppfôringskalkuner og voksne avlskalkuner som er positive for Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium , herunder monofasiske stammer med antigenformel 1,4,[5],12:i:-. Antallet flokker av oppfôringskalkuner og voksne avlskalkuner som er positive for hver enkelt salmonellaserotype eller for uspesifisert Salmonella (isolater som ikke kan typebestemmes eller som ikke er serotypebestemt).
prøvetaking foretatt av de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som fastsatt i nr. 2.1 bokstav a), og prøvetaking foretatt av vedkommende myndighet som fastsatt i nr. 2.1 bokstav b).
Permanent, entydig identifikasjon av driftsenheten. Permanent, entydig identifikasjon av flokken. Prøvetakingsmåned. Antall fugler per flokk.
Sist oppdatert: 10.12.2025 04:00 | Kilde: Lovdata (NLOD 2.0)