Forskriftens innhold
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)
Første del: Innledende bestemmelser
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-2. Virkeområde
for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte politioppgaver for vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet.
unntatt bestemmelsene i § 10-1 til § 10-3 og kapittel 13, med mindre annet følger av forskrift 18. januar 1993 nr. 33 om kullgruvene på Svalbard.
§ 1-3. Hvem forskriften retter seg mot
Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført. Forskriftens bestemmelser skal også, der de er relevante, gjennomføres av: Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Familiebruk i landbruket Virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere som bruker arbeidsutstyr som håndterer asbest og asbestholdig materiale i arbeidslivet i bygge- og anleggsvirksomhet i landbruket som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk som i arbeidet kan bli eksponert for biologiske faktorer, unntatt kravene om føring av register og helseundersøkelse som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly.
Bestemmelsene i kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk, gjelder ikke: vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen utøves i tjenesten forskere og helsepersonell som arbeider i trykkammer.
§ 1-4. Definisjoner:
arbeidslokaler: rom som virksomheten bruker i forbindelse med arbeidet slik som arbeidsrom, personalrom, atkomstarealer m.m., arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid, arbeidsutstyr for løfting av last: en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner, asbest: de fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), krokidolitt (blå asbest), amositt (brun asbest), antofyllittasbest, tremolittasbest og aktinolittasbest, avløpsanlegg: avløpsnett, inkludert pumpestasjon, renseanlegg og utløpsledning, beredskapsdykker: dykker som er klar til å assistere dykker i vann tilstrekkelig hurtig i en fare- eller nødssituasjon, bergarbeid: alle former for brytning av berg, inkludert arbeid med kontroll, rensk og sikring av berget. I tillegg omfattes lasting og transport av sprengt stein innenfor arbeidsplassen, biologisk grenseverdi: Grensen for konsentrasjonen av en gitt agens i et biologisk miljø, dens metabolitt eller en effektindikator biologiske faktorer: mikroorganismer, inkludert de som har blitt genmodifisert, cellekulturer, humane endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker. Med mikroorganismer menes: mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, som er i stand til replikasjon eller overførsel av genetisk materiale. Med cellekultur menes: resultatet av in vitro-dyrking av celler fra flercellede organismer. bruk av arbeidsutstyr: arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold, dekompresjon: tilbakevending fra forhøyet til normalt trykk, dykkerklokke: et trykkammer som er konstruert og utstyrt for å transportere dykkere mellom arbeidssted og overflatekammer, dykkeoperasjon: arbeid ved økt omgivende trykk under vann eller i trykkammer hvor dykkeren tilføres pustegass, dykkeslange (umbilical): pustegasslange, kommunikasjonskabel og eventuell livline bundet sammen til en enhet, elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz, faresone: ethvert område der det kan være fare for arbeidstakernes sikkerhet på grunn av arbeidets art, herunder ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr, farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse; alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften. kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi for, øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
fibre: partikler med lengde større enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med forholdet lengde:diameter større eller lik 3:1, forplantningsskade: en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet, en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken,
forplantningsskadelig stoff: Stoff eller stoffblanding som oppfyller kriteriene for klassifisering som reproduksjonstoksisk slik det er fastsatt i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg I. forplantningsskadelig stoff uten nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som ikke har et sikkert eksponeringsnivå og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I. forplantningsskadelig stoff med nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som har et sikkert eksponeringsnivå, der eksponering under dette nivået ikke innebærer noen risiko for arbeidstakers helse, og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I. forsøksdykking: dykkeoperasjoner som utføres som ledd i forsknings- eller utviklingsarbeid hvor dykkeoperasjonen har til hensikt å fremskaffe resultater som gir grunnlag for å belyse påvirkningen på dykkeren eller forsvarligheten av dykkeoperasjoner, gravearbeid: graving av grøfter, sjakter og andre gravegroper i jordmasser, grenseverdi: verdien for eksponering som ikke skal overskrides, hengestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg fritt opphengt i tau, hånd- og armsignal: bevegelser eller innstillinger av armer eller hender, i kodet form, for å veilede personer som utfører arbeid som kan medføre fare for arbeidstakere, ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling, inneslutning av biologiske faktorer: barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø, ioniserende stråling: røntgenstråling, partikkelstråling, eller stråling fra radioaktivt stoff i bølgelengdeområde 0,01–10 nm, kjemikalier: grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke, klatrestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg vertikalt i styrte føringer, klokkeløp i dykking: et klokkeløp er tiden fra klokken kobles fra boligkammeret til klokken igjen kobles til, kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg 1. Følgende prosesser, stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende: fremstilling av auramin, arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling,
Ultrafiolett stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 100 nm–400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm),
Synlig stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 380 nm–780 nm,
Infrarød stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 780 nm–1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000nm–1mm),laser: («light amplification by stimulated emission of radiation» – lysforsterkning ved hjelp av stimulert strålingsemisjon): enhver innretning som kan fås til å produsere eller forsterke elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet for optisk stråling gjennom prosessen med kontrollert, stimulert emisjon, laserstråling: optisk stråling fra laser, løfte- og stablevogn for gods: gaffeltruck og lignende mobilt motordrevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, flytting og stabling, løfteredskap: komponenter eller utstyr som ikke er påmontert maskinen og som gjør det mulig å gripe lasten, og som er plassert enten mellom maskinen og lasten eller på selve lasten, eller som er beregnet til å utgjøre en integrert del av lasten, masseforflytningsmaskin: en motordrevet maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand, stein osv., som f.eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dumper, skraper, gravelaster, metningsdykking: dykk som varer så lenge at den maksimale mengde pustegass har løst seg i kroppen, mobilt arbeidsutstyr: tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift, mutagene kjemikalier: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kjønnscellemutagen etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg I. overflateforsynt dykking: dykkeoperasjon hvor dykker arbeider ved økt omgivende trykk, med pustegasstilførsel fra overflaten, personlig verneutstyr: alt utstyr inkludert tilbehør til utstyret, som bæres eller holdes av arbeidstaker for å verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse under arbeidet. Personlig verneutstyr omfatter ikke: alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse nødhjelp- og redningsutstyr selvforsvarsutstyr transportabelt utstyr til sporing og lokalisering av farlige og skadelige faktorer personlig verneutstyr som brukes i henhold til krav i veitrafikkloven,
redningsdykker: dykker som har til oppgave å utføre redning av person i vann i det tidsrom det er håp om å redde liv, risiko: en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og konsekvensen for arbeidstakernes liv eller helse, selvforsynt dykking (SCUBA): dykking der dykkeren bærer med seg sitt forråd av pustegass, sikkerhetsskilting og signalgivning: anvendelse av skilt, farge, lyssignal, lydsignal, muntlig anvisning eller et hånd- og armsignal som henviser til en bestemt gjenstand, virksomhet eller situasjon og som gir opplysninger eller instruksjoner om hvordan personer skal forholde seg i forskjellige situasjoner av hensyn til sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Definisjonen omfatter ikke skilting og signalgivning som reguleres av annen lovgivning eller i medhold av veg-, jernbane-, luft- eller sjøtransport eller transport på innenlandske sjøveier, spisse eller skarpe gjenstander: gjenstander som kan skjære, stikke og forårsake skader og/eller infeksjoner, smitterisikogruppe: klassifisering av levende biologiske faktorer etter den infeksjonsfare representerer i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1, tiltaksverdi: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen til et minimum, trykkperiode i dykking: tiden en dykker er under forhøyet omgivende trykk, regnet fra kompresjonen starter til dekompresjonen i kammer er avsluttet også inkludert overflateintervallet i kammer ved overflatedekompresjon, varmt arbeid: arbeid hvor det nyttes varme, for eksempel åpen ild, varmeflater, og tenningsdyktige gnister. Varmt arbeid omfatter også arbeidsoperasjoner som sveising, lodding, skjærbrenning og sliping av metall mv. hvor det i tillegg kan utvikles helsefarlig gass.
§ 1-5. Dispensasjon
Andre del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer
Kapittel 2. Stoffkartotek
§ 2-1. Krav om stoffkartotek
navn, sammensetning, opplysninger om leverandør, fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, toksikologiske data, risikomomenter, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling.
navn, opplysninger om leverandør, helseskadelige egenskaper/toksikologiske data, opplysninger om smittefare, risikomomenter, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling.
§ 2-2. Stoffkartotekets utforming
§ 2-3. Bruk av opplysningene i stoffkartoteket
§ 2-4. Adgang til stoffkartoteket
Kapittel 3. Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse
§ 3-1. Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier
kjemikalienes farlige egenskaper, leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet, forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer, mengden og bruksmåten av kjemikalier, om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig, antall arbeidstakere som antas å bli eksponert, eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier, grenseverdier, effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak, konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser og skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker.
§ 3-2. Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering
§ 3-3. Måling av vinylkloridmonomer i arbeidsatmosfæren
§ 3-4. Opplæring i arbeid med farlige kjemikalier
de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene, bruk av stoffkartoteket, den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne, riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes, nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet og håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå.
§ 3-5. Informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier
de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå stoffkartotek.
§ 3-6. Informasjon til arbeidstakerne om resultatene av måling av forurensing i arbeidsatmosfæren
§ 3-7. Oppbevaring og håndtering av kjemikalier
§ 3-8. Tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier
utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres, stille til rådighet egnet utstyr for utførelse av arbeidet, herunder utstyr til reparasjon, vedlikehold og renhold, begrense antall arbeidstakere som blir eksponert for kjemikalier til et minimum, begrense eksponeringens nivå og varighet til et minimum, begrense mengden av kjemikalier på arbeidsplassen til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet, iverksette egnede hygiene- og renholdstiltak.
utforme egnede arbeidsprosesser og rutiner for teknisk kontroll, og benytte hensiktsmessig utstyr og materialer, iverksette kollektive vernetiltak ved risikokilden, herunder ventilasjon, iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr når eksponering ikke kan unngås på andre måter.
§ 3-9. Tiltak mot helseskadelige kjemikalier ved reparasjon, vedlikehold og renhold
§ 3-10. Tiltak i forbindelse med brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier og ustabile kjemikalier
det ikke forekommer antennbare konsentrasjoner av brannfarlige kjemikalier i arbeidsatmosfæren eller farlige mengder av reaktive kjemikalier på arbeidsplassen, eller at det ikke forekommer tennkilder som kan forårsake brann eller eksplosjon, eller andre forhold som kan medføre at reaktive kjemikalier kan føre til farlige situasjoner. arbeidstaker ikke blir skadet dersom brann eller eksplosjon oppstår, eller som følge av andre farlige situasjoner som kan forårsakes av reaktive kjemikalier.
§ 3-11. Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige Kjemikalier
§ 3-12. Krav om personlig verneutstyr ved arbeid med isocyanater
§ 3-13. Arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier
§ 3-14. Sand og annet blåsemiddel
§ 3-15. Beredskapsplan for nødssituasjoner ved arbeid med kjemikalier
§ 3-16. Håndtering av farlig avfall
§ 3-17. Hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier
arbeidstakerne ikke spiser, drikker, bruker tobakk mv. i arbeidslokaler som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, arbeidstakerne får informasjon om økt risiko forbundet med bruk av tobakk, arbeidstakerne får tildelt hensiktsmessig arbeidstøy i tillegg til nødvendig personlig verneutstyr, jf. forskrift 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15, privat tøy og arbeidstøy/personlig verneutstyr blir oppbevart atskilt i egne skap, arbeidstøy og personlig verneutstyr blir vasket eller renset, beholdere eller liknende som inneholder forurenset arbeidstøy/personlig verneutstyr, er tydelig merket, arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, ikke tas med i spiserom eller liknende, eller tas med hjem, det finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet.
§ 3-18. Krav til vedlikehold og rengjøring av arbeidsutstyr ved håndtering av kjemikalier
§ 3-19. Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier
2-naftylamin og salt av 2-naftylamin (CAS-nr. 91-59-8) 4-aminobifenyl og salt av 4-aminobifenyl (CAS-nr. 92-67-1) benzidin og salt av benzidin (CAS-nr. 92-87-5) 4-nitrobifenyl (CAS-nr. 92-93-3).
anvendes i vitenskapelig forsknings- og forsøksøyemed, her medregnet analyser inngår i arbeidsoperasjoner som har til formål å fjerne kjemikalier som er biprodukter eller avfallsprodukter benyttes i produksjon av de forbudte kjemikaliene som er nevnt i første ledd som mellomprodukter og ved slik bruk av dem.
§ 3-20. Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for farlige kjemikalier
§ 3-21. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse ved eksponering for kjemikalier
revidere risikovurderingen som er utarbeidet i henhold til § 3-1, iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid med farlige kjemikalier til et fullt forsvarlig nivå, gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på liknende måte.
§ 3-22. Omplassering av arbeidstaker utsatt for kjemikalier
§ 3-23. Helseundersøkelse ved arbeid som røyk- eller kjemikaliedykker
§ 3-24. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere
§ 3-25. Helseundersøkelse ved arbeid med bly og blyforbindelser
§ 3-26. Midlertidig omplassering ved arbeid med bly og blyforbindelser
§ 3-27. Særlige krav om helsemessig skikkethet for røyk- eller kjemikaliedykker
Kapittel 4. Asbestarbeid
§ 4-1. Forbud mot asbest og asbestholdig materiale
§ 4-2. Unntak fra forbud om arbeid med asbest
riving, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, herunder håndtering av asbestholdig avfall fra slikt arbeid. Asbestholdig materiale skal som hovedregel fjernes, men forsegling, innkapsling og innbygging kan i enkelte tilfeller tillates. I slike tilfeller må løsningen på en effektiv og sikker måte totalt forhindre spredning av asbestfibre, og ikke innebære inngrep i det asbestholdige materialet. bryting og bearbeiding av bergarter som inneholder høyst 1 vektprosent asbest, prøvetaking og analysering for å fastslå om et bestemt materiale inneholder asbest.
§ 4-3. Tillatelse fra Arbeidstilsynet til arbeid med asbest
hvordan arbeidet vil bli organisert, hvilke metoder som skal benyttes, hvilke vernetiltak som vil bli iverksatt, opplæring av arbeidstakerne, helseundersøkelser av arbeidstakerne og virksomhetens erfaring med slikt arbeid.
§ 4-4. Melding om arbeid med asbest til Arbeidstilsynet
arbeidsstedets beliggenhet, typer og mengder asbest og asbestholdig materiale som brukes eller håndteres, aktiviteter og metoder som inngår i arbeidet, antall berørte arbeidstakere, og hvilken opplæring arbeidstakerne har gjennomgått, dato for arbeidets igangsettelse og arbeidets varighet, tiltak som er iverksatt for å begrense arbeidstakernes eksponering for asbest.
§ 4-5. Opplæring i arbeid med asbest
asbestens egenskaper og helseeffekter, herunder faren ved kombinasjonen av røyking og asbesteksponering, produkt- eller materialtyper som kan antas å inneholde asbest, arbeidsaktiviteter som kan medføre eksponering for asbest, og betydningen av forebyggende kontrolltiltak for å redusere eksponeringen, grenseverdien i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1, jf. vedlegg I, og nødvendigheten av kontrollmålinger av luften, sikre arbeidsmetoder, sikre kontrolltiltak, sikkert arbeidsutstyr og sikkert verneutstyr, formålet med og riktig valg av åndedrettsvern, åndedrettsvernets begrensinger og riktig bruk av det, nødprosedyrer, prosedyre for fullstendig rengjøring, avfallshåndtering, krav om helseundersøkelse etter § 4-11.
§ 4-6. Instruks for håndtering av asbestholdig materiale
§ 4-7. Tiltak for å redusere eksponering for støv med asbestfiber
antall arbeidstakere som blir eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber skal begrenses mest mulig, håndtering av asbest og asbestholdig materiale skal foregå atskilt fra øvrig virksomhet, arbeidsprosessene skal være utformet slik at det ikke dannes asbeststøv eller, dersom dette ikke er mulig, være utformet slik at asbeststøvet ikke virvles opp og spres. Ved innendørs håndtering av asbest eller asbestholdig materiale skal det opprettes undertrykksoner dersom det er nødvendig for å hindre spredning av asbeststøv til omgivelsene. Opprettet undertrykk skal dokumenteres, ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Avsuget luft fra mobil støvsuger som brukes for opptak av asbestholdig støv kan allikevel føres tilbake dersom denne luften er renset slik at minst 99,99 % av asbeststøvet avskilles, alle lokaler og alt utstyr som brukes ved behandling av asbest, skal kunne rengjøres og vedlikeholdes regelmessig og effektivt, asbest eller asbestholdige materialer som avgir asbeststøv, skal lagres og transporteres i egnet lukket emballasje som gir tilstrekkelig sikkerhet mot knusing og rifter m.m., asbestavfall skal straks samles opp og fjernes fra arbeidsplassen i egnet lukket emballasje og oppbevares i lukket låsbar beholder. Dette gjelder ikke naturlig bergmateriale som inneholder asbest. Emballasjen og beholderen skal være tydelig merket med følgende tekst: «Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr.» Slikt avfall skal deretter håndteres i samsvar med kapittel 11 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).
§ 4-8. Sikkerhetsskilt om arbeid med asbest
§ 4-9. Røykeforbud ved arbeid med asbest
§ 4-10. Begrensning i adgang til sysselsetting med arbeid med asbest
§ 4-11. Helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for støv med asbestfiber
§ 4-12. Fjerning av asbest før rivingsarbeid
§ 4-13. Verneklær og åndedrettsvern
før de sendes til et vaskeri som er utstyrt for dette formålet.
§ 4-14. Vaskested ved arbeid med asbest
§ 4-15. Kontroll etter asbestarbeid
Kapittel 5. Varmt arbeid
§ 5-1. Risikovurdering ved arbeid hvor det nyttes eller utvikles varme ved utførelse av arbeid (varmt arbeid)
§ 5-2. Kartlegging av forurensninger i arbeidsatmosfæren ved varmt arbeid
§ 5-3. Opplæring i varmt arbeid
arbeidsmetoder bruk av arbeidsutstyr bruk av personlig verneutstyr.
§ 5-4. Informasjon om risikoen ved varmt arbeid
helsefarer og ulykkesrisiko nødvendige vernetiltak resultater fra målinger av arbeidsatmosfæren hvilke særskilte tiltak som til enhver tid er satt i verk.
§ 5-5. Planlegging og iverksetting av tiltak ved varmt arbeid
§ 5-6. Iverksetting av tiltak mot brann- og eksplosjonsfare ved varmt arbeid og iverksettelse av tiltak
§ 5-7. Krav til utstyr ved varmt arbeid
§ 5-8. Sikring mot brann og eksplosjon i gassutstyr
brenner som er utstyrt med retursperreventil på alle innløp mellom håndtak og slange regulator for oksygen som er utstyrt med tilbakeslagssikring regulator for brenngass som er utstyrt med tilbakeslagssikring gasslanger og slangekoplinger som er spesielt beregnet til formålet materiale i armatur og rørledning for acetylen som ikke inneholder mer enn 70 % kobber.
Kapittel 6. Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer
§ 6-1. Risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer
hvilke biologiske faktorer som kan forekomme, hvilke giftige (toksiske), allergiske eller andre skadelige stoffer de biologiske faktorene kan gi opphav til, hvilke smitterisikogrupper de biologiske faktorer er plassert i, opplysninger om sykdom forårsaket av de biologiske faktorer som arbeidstakerne kan pådra seg i forbindelse med arbeidet, enten av smittsom (infeksiøs), allergisk eller toksisk art, anbefalinger fra ansvarlig myndighet om at det bør iverksettes spesielle verne- og sikkerhetstiltak for å beskytte arbeidstakerne når de eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i sitt arbeidsmiljø, sannsynligheten for at arbeidstakere kan få helseskade av de biologiske faktorene, kunnskap om at en sykdom som er påvist hos en arbeidstaker kan ha direkte forbindelse med vedkommendes arbeid og fare for skade eller infeksjon fra biologiske faktorer som følge av håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.
§ 6-2. Vurdering av biologiske faktorer
§ 6-3. Melding til Arbeidstilsynet
Når det skal brukes biologiske faktorer som tilhører en annen risikogruppe enn den som det tidligere er gitt melding for. Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor i risikogruppe 4. Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor, som arbeidsgiver selv har klassifisert i risikogruppe 3 i henhold til § 2-1. Når det gjøres vesentlige endringer i prosesser eller prosedyrer som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gjør tidligere melding foreldet.
navn, adresse og organisasjonsnummer på virksomheten eller anlegget, navn på den person som er ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og vedkommendes faglige kvalifikasjoner, navn på verneombud/hovedverneombud, resultatene av risikovurderingen i henhold til § 6-1, hva slags biologisk faktor det meldes om og de planlagte verne- og sikkerhetstiltak.
§ 6-4. Opplæring i arbeid der arbeidstaker kan utsettes for biologiske faktorer
informasjon om risikovurderingen som er foretatt og vesentlige endringer i denne, nødvendige vernetiltak, hygienekrav, bruk av personlig verneutstyr, herunder vernetøy, informasjon om fare for smitte fra biologiske faktorer ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.
§ 6-5. Vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko
§ 6-6. Tiltak ved uforutsett eksponering av biologiske faktorer
§ 6-7. Krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer
§ 6-8. Kontroll av inneslutningstiltak mot biologiske faktorer
§ 6-9. Hygiene og rengjøring ved eksponering av biologiske faktorer
§ 6-10. Oppbevaring, håndtering, transport og avfallsbehandling
§ 6-11. Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for biologiske faktorer
§ 6-12. Vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske faktorer
Kapittel 7. Arbeid med fare for forplantningsskader
§ 7-1. Risikovurdering av fare for forplantningsskader
§ 7-2. Informasjon om risiko for forplantningsskade
§ 7-3. Iverksetting av tiltak ved arbeid med fare for forplantningsskader
§ 7-4. Omplassering av arbeidstaker ved fare for forplantningsskader
Kapittel 8. Arbeid ved avløpsanlegg
§ 8-1. Opplæring i arbeid ved avløpsanlegg
§ 8-2. Arbeid ved basseng og i vannførende ledning ved avløpsanlegg
§ 8-3. Tiltak ved lavt oksygeninnhold, helsefarlige og eksplosive gasskonsentrasjoner
§ 8-4. Tiltak ved arbeid ved avløpsanlegg
§ 8-5. Krav om fjerning av slam og vann ved avløpsanlegg
Kapittel 9. Arbeid med cytostatika
§ 9-1. Særlige tiltak ved arbeid med cytostatika
Tredje del: Krav til arbeid med fysiske risikofaktorer
Kapittel 10. Krav til bruk av arbeidsutstyr
§ 10-1. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk
§ 10-2. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr
§ 10-3. Arbeidsutstyr underlagt krav om dokumentert sikkerhetsopplæring gitt av sertifisert opplæringsvirksomhet
bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv eller helse tårnkraner mobilkraner med større kapasitet enn 2 tm portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk) offshorekran.
§ 10-4. Krav til utstyrsspesifikk opplæring
§ 10-5. Informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr
farer de er utsatt for ved å bruke arbeidsutstyret, blant annet farer ved uregelmessigheter som kan oppstå hvilke forholdsregler de erfaringsmessig må ta ved bruk av arbeidsutstyret farer som skyldes arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten.
§ 10-6. Alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr
§ 10-7. Montering og demontering av arbeidsutstyr
§ 10-8. Betjeningsinnretninger og styresystem
§ 10-9. Start og stopp av arbeidsutstyr
ny igangsetting etter en stans, uansett årsaken til stansen, styring av en vesentlig endring i driftsforholdene, f.eks. hastighet, trykk osv., med mindre en slik ny start eller endring ikke innebærer noen fare for utsatte arbeidstakere.
§ 10-10. Nødstopp
§ 10-11. Stabilisering av arbeidsutstyr
§ 10-12. Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut
§ 10-13. Fare for brudd i arbeidsutstyr
§ 10-14. Fare i forbindelse med bevegelige deler
ha en robust konstruksjon ikke forårsake noen ekstra fare ikke lett kunne flyttes eller settes ut av funksjon være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen ikke hindre oversikten over arbeidsutstyrets arbeidsoperasjon mer enn nødvendig ikke være til hinder for nødvendig arbeid som montering, skifting av deler og vedlikehold. Atkomsten skal være begrenset til det område der slikt arbeid skal utføres, og om mulig, uten at vern eller verneinnretninger blir fjernet.
§ 10-15. Farlige temperaturer på arbeidsutstyr
§ 10-16. Varslingsinnretninger på arbeidsutstyr
§ 10-17. Utkobling av energikilder på arbeidsutstyr
§ 10-18. Elektrisk fare ved bruk av arbeidsutstyr
§ 10-19. Fare for brann og utslipp av stoff ved bruk av arbeidsutstyr
§ 10-20. Fare ved lyn
§ 10-21. Eksplosjonsfare ved bruk av arbeidsutstyr
§ 10-22. Merking av arbeidsutstyr
§ 10-23. Krav til datautstyr
Kapittel 11. Tilrettelegging for bruk av arbeidsutstyr
§ 11-1. Plassering, oppstilling og sikring av arbeidsutstyr
§ 11-2. Arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk
bruken av arbeidsutstyr begrenses til de personer som har fått i oppgave å bruke det, og som har gjennomgått nødvendig opplæring, de personer som skal utføre reparasjoner, ombygging eller vedlikehold, er spesielt utvalgt til å utføre slikt arbeid og arbeidsutstyr som skal repareres, ikke tas i bruk dersom feilen, slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk.
§ 11-3. Valg og bruk av mekanisk og elektrisk utstyr
§ 11-4. Trafikkregulering og andre tiltak ved bruk av mobilt arbeidsutstyr
Kapittel 12. Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg
§ 12-1. Opplæring for kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr
§ 12-2. Krav til kompetanse for den som utfører montering, kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr
arbeidsutstyret er riktig installert og virker etter hensikten, helse- og sikkerhetsvilkårene opprettholdes, og forringelse kan påvises og avhjelpes i god tid.
§ 12-3. Krav om systematisk kontroll og vedlikehold
§ 12-4. Krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg
nødvendig og egnet sikkerhetsutstyr slik at det til enhver tid er klart til bruk og i funksjonsdyktig stand, eksisterende anlegg for energidistribusjon på bygge- eller anleggsplasser eller andre midlertidige arbeidsplasser. Anlegg skal identifiseres, kontrolleres og merkes tydelig før bygge- eller anleggsplass etableres, mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg ved bergarbeid, samt ved eventuell prøving av mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg, herunder ventilasjonsanlegg, ventilasjonsfunksjon. Den skal måles og registreres regelmessig dersom feil kan innebære risiko, for eksempel ved bergarbeid, forbrenningsmotor for bruk under jord ved bergarbeid, jf. § 27-17, høytrykkspyleutstyr, stillas, jf. § 17-8, fangdammer og senkekasser til bruk ved gravearbeid.
§ 12-5. Krav om tiltak ved feil
§ 12-6. Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr
§ 12-7. Kontroll og vedlikehold av anlegg for energidistribusjon
§ 12-8. Krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikehold
Kapittel 13. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll
§ 13-1. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll
arbeidsutstyr for løfting av hengende last, løfteredskap, løfte- og stablevogn for gods, masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk), arbeidsutstyr på bergingsvogner, arbeidsutstyr med arbeidsplattform eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven, hengestillas, klatrestillas for høyder over 3 meter, studio- og scenerigger, byggeplassheiser og trallebaner.
§ 13-2. Tidspunkt for sakkyndig kontroll
hver 12. måned, når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk de siste 6 måneder og det kan medføre fare for liv eller helse når det skal tas i bruk igjen, når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med hyppigere kontroll, når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning, og etter større reparasjoner eller ombygginger.
§ 13-3. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling
fundamentering og oppstilling av portal- og brokraner, fundamentering og oppstilling av arbeidsutstyr for lasting og lossing av skip, fundamentering og oppstilling av tårnkraner, oppheng av traverskraner og taljebaner, oppheng av søyle- og veggsvingkraner, oppheng av hengestillas, oppstilling av klatrestillas for høyder over 3 meter, oppstilling og montering av byggeplassheiser og påbygging av kraner med større kapasitet enn 2 tm på kjøretøy og andre mobile maskiner.
§ 13-4. Dokumentasjon av sakkyndig kontroll
Kapittel 14. Arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner
§ 14-1. Risikovurdering av helsefare ved støy og mekaniske vibrasjoner
eksponeringens nivå, type og varighet og eksponering for impulsstøy som slag og smell, forekomst av variasjon i vibrasjonsnivå og gjentatte støt, virkning på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som er særlig utsatt for risiko, enhver virkning på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes samvirkning mellom støy og kjemiske stoffer og mellom støy og vibrasjoner i arbeidet, så langt det er mulig, støyens virkning på muligheten til å oppfatte varselsignaler eller andre lyder som må kunne høres for å redusere risiko for ulykker, indirekte virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger mellom vibrasjoner og arbeidsstedet eller arbeidsutstyret, tiltaksverdiene og grenseverdiene for daglig eksponering av vibrasjoner, jf forskrift om tiltaks- og grenseverdier kapittel 2 og 3, produsentens informasjon om støy- og vibrasjonsnivået på arbeidsutstyret, om det finnes alternativt arbeidsutstyr som gir lavere støy- og vibrasjonseksponering, eksponering for støy og helkroppsvibrasjoner utover vanlig arbeidstid som faller inn under arbeidsgiverens ansvar, relevante opplysninger fra helseundersøkelser, og andre offentliggjorte opplysninger, så langt det er mulig, økt helserisiko på grunn av samvirkning mellom vibrasjoner og andre faktorer på arbeidsplassen, og tilgjengeligheten av hørselsvern med tilstrekkelig dempning.
§ 14-2. Måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering
§ 14-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner
trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade når det er behov for å bruke hørselsvern og hvordan det skal brukes.
§ 14-4. Informasjon om risiko i tilknytning til støy og mekaniske vibrasjoner
risikovurderingen som er foretatt og tiltakene som er satt i verk tiltaks- og grenseverdiene for eksponeringen måleresultatene risikoen knyttet til støy og vibrasjoner, hvordan tegn på skader kan oppdages og hvordan de skal rapporteres under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre.
§ 14-5. Tiltak mot støy
vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering, velge hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig støy, utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidslokalene for eksempel ved at tekniske innretninger oppstilles og brukes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår, foreta teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft, for eksempel ved hjelp av skjermer, innbygging eller lydabsorbenter, foreta teknisk støyreduksjon som reduserer strukturlyd og vibrasjoner ved å avbalansere, dempe eller isolere lydkilder, ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og støydempingstiltak, tilrettelegge arbeidet ved begrensning av eksponeringstid og intensitet, og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder, sørge for helseundersøkelser.
§ 14-6. Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene
§ 14-7. Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av grenseverdiene
§ 14-8. Tiltak mot mekaniske vibrasjoner ved overskridelse av tiltaksverdiene
vurdere alternative arbeidsmetoder som medfører mindre eksponering for vibrasjoner, velge passende arbeidsutstyr med god ergonomisk utforming med hensyn til arbeidet som utføres, slik at vibrasjonseksponeringen reduseres, utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres, sørge for at arbeidstakere har tilgang til tilleggsutstyr eller hjelpemiddel som reduserer risikoen for skade som skyldes vibrasjoner, ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplassen, begrense eksponeringstiden og -intensiteten, ha hensiktsmessige arbeidsplaner med tilstrekkelige hvilepauser, sørge for arbeidsklær til arbeidstakere som utsettes for fuktighet og kulde.
§ 14-9. Tiltak mot mekaniske vibrasjoner ved overskridelse av grenseverdiene
§ 14-10. Krav om hørselsvern
§ 14-11. Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for hørselsskadelige arbeidsforhold
§ 14-12. Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for mekaniske vibrasjoner
§ 14-13. Arbeidsgiverens oppfølging av helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for støy eller mekaniske vibrasjoner
vurdere årsaker til at helseskade har oppstått, revidere og oppdatere risikovurderingen, ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet, iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakere for støy eller mekaniske vibrasjoner, gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.
§ 14-14. Omplassering av arbeidstaker utsatt for støy eller mekaniske vibrasjoner
Kapittel 15. Ioniserende stråling
§ 15-1. Forebygging av eksponering for ioniserende stråling
§ 15-2. Samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende stråling
§ 15-3. Persondosimetri
§ 15-4. Helseundersøkelse av arbeidstaker som kan utsettes for ioniserende stråling
Kapittel 16. Kunstig optisk stråling
§ 16-1. Risikovurdering av helsefare ved kunstig optisk stråling
nivå, bølgelengdeområde og eksponeringstid i forbindelse med kunstig optisk stråling, grenseverdiene for eksponering gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2, informasjon fra produsenter av kunstig optiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr, virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper, virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger på arbeidsplassen mellom kunstig optisk stråling og kjemiske stoffer som påvirker lysfølsomheten, indirekte virkninger, som for eksempel blending og forbigående synsforstyrrelser, eksplosjon eller brann, tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for kunstig optisk stråling, relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig informasjon, eksponering for kunstig optisk stråling fra flere kilder og, klassifiseringen av laserutstyr definert i samsvar med den relevante IEC-standarden, og kunstige optiske strålingskilder som kan forårsake skader lignende dem som forårsakes av laser i klasse 3B eller 4, risikoklassifisering av ikke-koherente optiske kilder eller annen tilsvarende klassifisering.
§ 16-2. Vurdering, beregning og måling av kunstig optisk stråling som grunnlag for risikovurderingen
IECs (International Electrotechnical Commision) for laserstråling og CIEs (International Commision on Illumination) og CENs (European Committee for Standardization) anbefalinger for kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling.
§ 16-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk stråling
sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
§ 16-4. Informasjon om risiko i tilknytning til kunstig optisk stråling
risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt grenseverdiene for eksponering vurdering, beregning og måling etter § 16-2 hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen mulig helsefare som kunstig optisk stråling kan medføre.
§ 16-5. Tiltak mot eksponering for kunstig optisk stråling
alternative arbeidsmetoder, valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig kunstig optisk stråling, tekniske innretninger som reduserer kunstig optisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller liknende, systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler, utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene, begrensning av eksponeringstid og nivå, tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr, bruksanvisninger fra produsenter av utstyr, spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper og, gjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16-7.
§ 16-6. Særskilte tiltak mot eksponering for kunstig optisk stråling ved overskridelse av grenseverdiene
§ 16-7. Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for kunstig optisk stråling
eksponering for kunstig optisk stråling overskrider grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2, eller arbeidstakere har en kjent sykdom som skyldes eksponering for kunstig optisk stråling, eller risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko.
§ 16-8. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for kunstig optisk stråling
vurdere årsaker til at helseskade har oppstått, revidere og oppdatere risikovurderingen, iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakere for kunstig optisk stråling, herunder ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet, omplassere arbeidstakere og gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.
§ 16-9. Omplassering av arbeidstaker utsatt for kunstig optisk stråling
Kapittel 16 A. Elektromagnetisk felt
§ 16 A-1. Risikovurdering av helsefare ved elektromagnetiske felt
nivå, frekvensområde og eksponeringstid i forbindelse med elektromagnetisk felt, tiltaks- og grenseverdiene for eksponering gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3, informasjon fra produsenter av elektromagnetiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr, virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper, enhver direkte biofysisk effekt, indirekte virkninger, tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for elektromagnetisk felt, relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig tilgjengelig informasjon, eksponering for elektromagnetisk felt fra flere kilder og, sameksponering for felter med flere frekvenser.
§ 16 A-2. Vurdering og beregning eller måling av elektromagnetisk felt som grunnlag for risikovurderingen
§ 16 A-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for elektromagnetisk felt
sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
§ 16 A-4. Informasjon om risiko i tilknytning til elektromagnetisk felt
risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt tiltaks- og grenseverdiene for eksponering vurdering, beregning og måling etter § 16 A-2 hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen mulig helsefare som elektromagnetisk felt kan medføre muligheten for forbigående symptomer og fornemmelser knyttet til virkninger i nervesystemet arbeidstakere som er utsatt for særlig risiko.
§ 16 A-5. Tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt
alternative arbeidsmetoder, valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig elektromagnetisk stråling, tekniske innretninger som reduserer elektromagnetisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller lignende, systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler, utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene, begrensning av eksponeringstid, tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr, bruksanvisninger fra produsenter av utstyr, passende avgrensnings- og adgangstiltak, prosedyrer for å håndtere gnistutladninger og kontaktstrømmer gjennom tekniske hjelpemidler og opplæring av arbeidstakere, spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper, og gjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16 A-7.
§ 16 A-6. Særskilte tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt ved overskridelse av grenseverdiene
§ 16 A-7. Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for elektromagnetisk felt
eksponering for elektromagnetisk felt overskrider grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3, eller arbeidstakerne har en kjent sykdom som skyldes eksponering for elektromagnetisk felt.
Kapittel 17. Arbeid i høyden
§ 17-1. Risikovurdering av arbeid i høyden
høyden som arbeidet skal utføres fra, herunder risiko for at personer eller gjenstander kan falle ned forhold av betydning for valg av fallsikringstiltak, herunder arbeidets art og varighet, underlag, rasfare m.m. belastninger som påføres arbeidsutstyr eller arbeidsplattform ergonomiske forhold atkomst og muligheter for evakuering trafikale forhold værforhold og andre faremomenter på den aktuelle arbeidsplassen.
§ 17-2. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra to meter og inntil fem meter
forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen, sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen, tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander, vurdering av stillasmateriellets vedlikeholdstilstand med hensyn til utsortering av uforsvarlig stillasmateriell, bl.a. råte, korrosjon og sprekker, sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til den aktuelle stillastypen, tillatte belastninger, kontroll av stillas og all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.
§ 17-3. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter
§ 17-4. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra ni meter, samt for stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning
helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig montering av stillaskonstruksjoner, hvor det inngår elementer som krever en særskilt styrke- og stabilitetsberegning, forståelse av spesifikasjonene for en planlagt stillasoppstilling, herunder styrke- og stabilitetsberegninger og øvelse i forsvarlig montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, både med hensyn til egen helse og sikkerhet under arbeidet og de etterfølgende brukernes helse og sikkerhet.
§ 17-5. Krav til opplæring av bruker av stillas
§ 17-6. Krav til arbeid i høyden
kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger stillaser er stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påført arbeidet der det er mulig utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate atkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde atkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig, og utstyr sikres for å forhindre at gjenstander faller ned og utgjør en fare for andre personer.
§ 17-7. Dimensjonering av stillaser og rekkverk
§ 17-8. Montering, bruk og demontering av stillaser
§ 17-9. Kontroll av stillas
§ 17-10. Rapport for kontroll av stillas
opplysninger om hvem som foretar kontroll og vedkommendes arbeidsgiver, eier av stillaset, opplysninger om mangler som er funnet, og med frist for retting, tekniske opplysninger og signatur av utførende kontrollør.
§ 17-11. Skilting av stillas
stillasets eier, stillasbygger, tillatte laster og kontaktperson med telefonnummer og informasjon om siste kontrolldato og kontrollør.
§ 17-12. Atkomst og sikker bruk av stillas
§ 17-13. Vedlikehold av stillas
§ 17-14. Stillasgulv
§ 17-15. Tekniske krav til stillas og stillasmateriell
§ 17-16. Tekniske krav til utkragende og hengende stillas
§ 17-17. Bruk av rullestillas
§ 17-18. Forankring av stillaser
§ 17-19. Stillasavslutning mot tak
§ 17-20. Brannfare
§ 17-21. Bruk av stiger
§ 17-22. Begrensning i bruk av stige
bruken av stigen er kortvarig, eller forholdene på arbeidsplassen ikke kan endres av arbeidsgiver.
§ 17-23. Atkomst fra stige
§ 17-24. Bruk av tau til atkomst, arbeid og redning
tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet er arbeidstau og brukes til atkomst, nedstigning og støtte, og det andre tauet er et sikkerhetstau som sikrer arbeidstakerne. Dersom arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan det brukes ett tau. Arbeidsgiver skal da iverksette egnede tiltak som ivaretar sikkerheten til arbeidstakerne, arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele som skal være festet til sikkerhetstauet, arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning og et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle, sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser, verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte, arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon og arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i arbeidet som skal gjøres, særlig om framgangsmåter under redningsarbeid.
§ 17-25. Bruk av sikkerhetsbelte og feste for sikkerhetstau
§ 17-26. (Opphevet)
§ 17-27. (Opphevet)
§ 17-28. (Opphevet)
§ 17-29. (Opphevet)
§ 17-30. (Opphevet)
§ 17-31. (Opphevet)
§ 17-32. (Opphevet)
§ 17-33. (Opphevet)
§ 17-34. (Opphevet)
Kapittel 18. Arbeid med løfteutstyr
§ 18-1. Styrke og stabilitet
§ 18-2. Merking av arbeidsutstyr til løfting av last
§ 18-3. Fare når last løftes
§ 18-4. Mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr som løfter last
§ 18-5. Bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last
§ 18-6. Tiltak ved løfteoperasjoner
§ 18-7. Krav til utstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere
egnede innretninger hindrer plattformen eller lignende fra å falle ned arbeidstakeren ikke kan falle ned fra plattformen arbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtes arbeidstakeren ikke utsettes for fare og kan forlate plattformen hvis det oppstår utilsiktet driftsstans.
§ 18-8. Tiltak når en person løftes
Kapittel 19. Arbeid med mobilt arbeidsutstyr
§ 19-1. Sikkerhet for mobilt arbeidsutstyr
§ 19-2. Blokkering av drivenheter
§ 19-3. Kraftoverføringer
§ 19-4. Farer ved velting
enten en vernekonstruksjon som sikrer at utstyret ikke velter mer enn en kvart omdreining, eller en konstruksjon som gir tilstrekkelig rom omkring føreren og de arbeidstakere som befinner seg på arbeidsutstyret, dersom veltebevegelsen kan fortsette mer enn en kvart omdreining, eller en annen innretning med tilsvarende virkning.
en konstruksjon som hindrer velt, eller et veltesikkert vern, eller en konstruksjon som sikrer at det forblir en tilstrekkelig klaring for arbeidstakerne mellom bakken og utstyret dersom løfte- og stablevognen velter, eller en konstruksjon som spenner arbeidstakerne fast til førersetet og derved hindrer at de blir knust mellom bakken og deler av løfte- og stablevognen ved velt.
§ 19-5. Farer ved motordrevet arbeidsutstyr
Det skal ha innretninger som hindrer utilsiktet start. Det skal ha egnede innretninger som reduserer følgene av en kollisjon til et minimum, dersom det finnes flere bevegelige maskiner på samme bane. Det skal finnes en innretning for å bremse og stoppe utstyret. Dersom hensynet til sikkerheten krever det, skal det finnes en nødstoppinnretning som kan betjenes med en lett tilgjengelig betjeningsinnretning, eller et automatisk system for å nedbremse og stoppe utstyret i tilfelle svikt i hovedbremseinnretningen. Dersom førerens direkte synsfelt ikke er tilstrekkelig til at arbeidstakernes sikkerhet kan ivaretas, skal det installeres egnede hjelpeinnretninger som kan gi fullt forsvarlig sikt. Arbeidsutstyr beregnet på bruk om natten eller på mørke steder skal være utstyrt med fullt forsvarlig belysning som er tilpasset det arbeidet som skal utføres. Arbeidsutstyr som kan utgjøre brannfare, enten i seg selv eller med hensyn til det som slepes eller transporteres, og som kan sette arbeidstakere i fare, skal være utstyrt med egnet brannslokkingsutstyr dersom slikt utstyr ikke er innen rekkevidde på den plassen der arbeidsutstyret brukes. Fjernstyrt arbeidsutstyr skal stoppe automatisk straks det beveger seg ut av det området hvor det kan styres. Fjernstyrt arbeidsutstyr som under normale bruksforhold kan innebære fare for at arbeidstaker kan bli påkjørt eller fastklemt, skal ha innretninger som hindrer dette, med mindre det er andre egnede innretninger på stedet som hindrer faren for påkjøring og fastklemming.
§ 19-6. Kjøring på islagt vann
Kapittel 20. Høytrykkspyling
§ 20-1. Instruks om høytrykkspyling
strålerøret på stråleinnretningen, med eller uten væskestråle, aldri skal rettes mot egen eller andres kropp under bruk, det brukes anordning for mekanisk føring av stråleinnretningen når beregnet rekylkraft er over 250 N, stråleinnretningen støttes mot kroppen dersom rekylkraften på håndbetjent stråleinnretning overstiger 150 N, avtrekkeren eller utløserventilen aldri skal bindes opp eller blokkeres på annen måte, innstillingen av reguleringsventil for arbeidstrykk under bruk, bare skal foretas i samråd med den som betjener stråleinnretningen. Det samme gjelder regulering av temperatur ved oppvarmet væske, etter endt arbeid skal stråleinnretningen plasseres og oppbevares slik at det er utilgjengelig for uvedkommende personell.
§ 20-2. Høytrykkspyling med hjelpeoperatør
§ 20-3. Bruk av tilsetningsstoffer
§ 20-4. Bruk av slipemidler
§ 20-5. Sikkerhetsventiler ved høytrykkspyleanlegg
§ 20-6. Rekylkraft og kroppsstøtte ved høytrykkspyling
§ 20-7. Utløserventil for høytrykks stråleinnretning
§ 20-8. Høytrykkspyling av rør
§ 20-9. Vedlikehold, daglig og periodisk ettersyn av høytrykkspyleutstyr
§ 20-10. Rengjøring og reparasjon av høytrykkspyleanlegg
§ 20-11. Tilsyn med høytrykkspyleanlegg
Kapittel 21. Gravearbeid
§ 21-1. Risikovurdering ved gravearbeid
grunnforhold og terreng gravegropens dybde værforhold belastning på grunnen fra omkringliggende bygninger eller konstruksjoner, lagringsplasser, arbeidsutstyr og lignende plassering av gravemasser trafikale forhold i graveområdet plassering og bruk av arbeidsutstyr og materialer behov for avstivning installasjoner i grunnen kjemisk og biologisk helsefare fallende gjenstander fallfare ergonomiske forhold behov for evakuering og rømningsveier.
§ 21-2. Krav til opplæring i graving og arbeid i gravegroper
§ 21-3. Informasjon til arbeidstakerne om risiko ved gravearbeid
risikovurderingene som er gjort av det aktuelle gravearbeidet hvilke vernetiltak som er nødvendige for sikker utførelse av arbeidet hvordan særlige risikoforhold som kan oppstå, skal håndteres.
§ 21-4. Kompetansekrav
§ 21-5. Plan for arbeidet
vise lengdeprofil med beskrivelse av jordarter ned til 1 meter under utgravingsnivået og installasjoner i grunnen. vise typiske tverrprofiler. Når avstivning er planlagt, skal dette vises på tegningen. vise plassering av gravemasser. inneholde arbeidsinstruks som sikrer at gravearbeidet gjennomføres på en måte slik at arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt på en fullt forsvarlig måte.
§ 21-6. Kontroll av gravegrop
§ 21-7. Generelle forholdsregler ved gravearbeid
§ 21-8. Plassering av gravemasser
§ 21-9. Gravegroper som skal avstives
§ 21-10. Forstøtning og stabilisering av grunnen etter gravearbeid
§ 21-11. Fangdammer ved gravearbeid
Kapittel 22. Sikkerhetsskilting, signalgivning og kommunikasjon
§ 22-1. Opplæring og instruksjon om sikkerhetsskilting og signalgivning
§ 22-2. Informasjon om sikkerhetsskilting
§ 22-3. Krav om situasjonsbetinget signalgivning
§ 22-4. Krav til muntlig kommunikasjon
§ 22-5. Krav til hånd- og armsignaler
§ 22-6. Særlige regler ved bruk av signaler
personen som gir signalene, heretter kalt signalpersonen, bruker arm- og håndbevegelser for å gi manøvreringsinstrukser til personen som mottar signalene, heretter kalt operatøren, signalpersonen kan overvåke alle manøvrer med øynene uten at vedkommende dermed kommer i fare, dersom vilkårene beskrevet i bokstav b) ovenfor ikke kan oppfylles settes det inn ytterligere en eller flere signalpersoner, signalpersonens oppgaver utelukkende består i å gi instrukser i forbindelse med manøvreringen, samt å passe på sikkerheten til arbeidstakere i nærheten, operatøren avbryter den manøveren som er under utførelse og ber om nye instrukser, dersom det viser seg umulig å utføre de mottatte ordrene med den nødvendige grad av sikkerhet.
§ 22-7. Utstyr til bruk ved signalgivning
operatøren kan gjenkjenne signalpersonen uten vanskelighet, signalpersonen er iført en eller flere egnede, lett gjenkjennelige effekter, f.eks. jakke, hjelm, mansjetter eller armbånd, eller bruker en markeringspinne, de lett gjenkjennelige effektene er i sterke farger, fortrinnsvis alle i samme farge og skal brukes utelukkende av signalpersoner.
Fjerde del: Krav til annet risikoutsatt arbeid
Kapittel 23. Risikovurderinger, opplæring og informasjon ved manuelt arbeid
§ 23-1. Risikovurdering ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid
Objektets art Manuell håndtering kan særlig føre til helseskade dersom objektet: er for tungt eller for stort, er uhåndterlig eller gir dårlig tak, er ustøtt eller har et innhold som kan forskyve seg, har en slik plassering at det må holdes på avstand fra kroppen eller ved å bøye eller vri kroppen eller på grunn av sin ytre form eller konsistens kan påføre arbeidstaker skader, særlig ved sammenstøt.
Fysiske anstrengelser En fysisk anstrengelse kan særlig føre til helseskade dersom den: er for stor, må medføre vridning av kroppen, kan sette tunge gjenstander i brå bevegelser eller utføres med kroppen i en ustø stilling.
Arbeidsmiljøets utforming Arbeidsmiljøets utforming kan føre til økt risiko for helseskade dersom: det ikke er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven, gulvet er ujevnt og kan forårsake snubling, eller er glatt for arbeidstakers fottøy, gulvet eller arbeidsunderlaget har nivåforskjeller som innebærer at objektet må håndteres i ulike høyder, gulvet eller støttepunktet er ustøtt, arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet ikke gir arbeidstaker mulighet til å håndtere objektet manuelt i en forsvarlig høyde eller i en hensiktsmessig arbeidsstilling, eller temperaturen, fuktighetsgraden eller ventilasjonen ikke er hensiktsmessig.
Arbeidsoppgaven Arbeidsoppgaven kan særlig føre til helseskader dersom den innebærer ett eller flere av følgende forhold: for hyppige, ensformige og langvarige arbeidsoperasjoner som særlig belaster muskel- skjelettsystemet. Statisk arbeid skal reduseres i størst mulig grad, løfting, senking eller bæring over for store avstander, utilstrekkelig tid for nødvendig hvile eller restitusjon eller et arbeidstempo som bestemmes av en prosess som arbeidstaker ikke kan regulere.
§ 23-2. Opplæring om ergonomisk belastende arbeid
§ 23-3. Informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid
Kapittel 23A Arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold.
§ 23A-1. Risikovurdering av fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold
arbeidets organisering og tilrettelegging, hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstaker kan bli utsatt for vold og trussel om vold, alenearbeid, arbeidstidens plassering og organisering, bemanning, kompetanse, utforming av arbeidslokalene og tekniske løsninger, effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak.
§ 23A-2. Opplæring ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold
§ 23A-3. Informasjon ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold
§ 23A-4. Tiltak mot volds- eller trusselsituasjoner
utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidet som utføres, systematisk vedlikehold av relevant arbeidsutstyr mv., for eksempel av alarmutstyr der dette brukes, muligheter for tilkalling av hjelp, bemanning, herunder bruk av alenearbeid.
§ 23A-5. Arbeidsgivers oppfølging av arbeidstaker utsatt for vold og trussel om vold
Kapittel 24. Arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking
§ 24-1. Opplæring og øvelse i arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking
§ 24-2. Planlegging av driftskontroll og sikkerhetsovervåking (kontrollrom)
§ 24-3. Krav til kontrollrom
§ 24-4. Krav til systemsikkerhet
systemets egensikkerhet muligheter for feilbetjening ved drift og vedlikehold muligheter for effektivt å kunne håndtere avviks- og feilsituasjoner arbeidstakernes arbeidsbelastning arbeidstakernes erfaringer og kunnskaper arbeidstakernes fysiske og psykiske forutsetninger.
oppstart av anlegget normal drift omstilling av driftsforhold driftsforstyrrelser kritiske driftsforhold nedkjøring og stopp vedlikehold.
§ 24-5. Utforming av informasjonssystemer og betjeningsinnretninger
§ 24-6. Merking av betjeningsinnretninger med mer
§ 24-7. Instrukser og plan for arbeidet
for mange eller for belastende arbeidsoppgaver monotoni som følge av for få eller for ensidige arbeidsoppgaver uklar oppgavefordeling mellom arbeidstakere eller mellom arbeidstakere og overordnede uklare stedfortrederfunksjoner.
§ 24-8. Registrering og dokumentasjon av arbeidet
betydelige driftsforstyrrelser ulykkestilløp og ulykker som skjer ved anlegget endringer som foretas ved anlegget.
Kapittel 25. Krav om kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern
§ 25-1. Kontroll og prøving
§ 25-2. Periodisk kontroll
§ 25-3. Godkjenning av kontrollør
§ 25-4. Krav til sakkyndig person
forskriftskrav til kontroll og fylling preparering og tilrettelegging før kontroll mekaniske skader korrosjonsteori for stål og aluminium rengjøring og kontroll av ventiler trykkprøving – virkemåte og krav praktisk trykkprøving hjelpemidler til kontrollen kassasjonsbestemmelser merking og registrering.
§ 25-5. Utstyr og kvalifikasjoner
§ 25-6. Fortegnelse over kontrollert utstyr
eierens navn produsentens navn serienummer innvendig volum i liter kontrolltrykk i bar måneden og året kontrollen ble utført resultatet av kontrollen og trykkprøvingen eventuelle modifikasjoner som er utført på flasker eller kraner den sakkyndiges underskrift.
§ 25-7. Stempling og merking
§ 25-8. Underkjennelse av trykkluftflasker
§ 25-9. Kontrollbevis
eierens navn produsentens navn serienummer måneden og året kontrollen ble utført og kontrollnummer den sakkyndiges underskrift.
§ 25-10. Krav til fyllingsanlegg
nødvendige filtre og utstyr manometer for kontroll av fyllingstrykket sikkerhetsventil trykkbegrenser (trykkregulator) for hvert uttak med forskjellige fyllingstrykk, hvis ikke sikkerhetsventilen har denne funksjonen.
§ 25-11. Skriftlig instruks for drift og vedlikehold
§ 25-12. Journal
§ 25-13. Kontroll av pusteluften
§ 25-14. Kontroll av fyllingsmanometer og sikkerhetsventiler
§ 25-15. Krav til trykkluftflasker som skal fylles
§ 25-16. Krav til den som skal fylle trykkluftflasker
har fylt 18 år har fått nødvendig opplæring om trykkluftflasker er gjort kjent med farene som er forbundet med arbeidet.
Kapittel 26. Om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk
§ 26-1. Planlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoner
§ 26-2. Sikkerhetsprosedyrer
§ 26-3. Beredskap
§ 26-4. Arbeidsinstruks
§ 26-5. Dykkerlegens medvirkning
§ 26-6. Krav om utstyr for forsvarlig dykking
§ 26-7. Melding om dekompresjonsdykk
§ 26-8. Krav til meldingen
angivelse av virksomhetens navn og forretningsadresse kontaktperson, med telefonnummer og e-postadresse oppstartstidspunkt, sted og varighet for dykkeoperasjonen en beskrivelse av oppdragets art en bekreftelse om at det vil være trykkammer på dykkestedet.
§ 26-9. Krav til innhenting av samtykke ved forsøksdykking
§ 26-10. Innhold i søknad om samtykke ved forsøksdykking
angivelse av formålet med dykkeoperasjonen opplysninger om hvilke aktiviteter som ønskes gjennomført angivelse av sted for dykkeoperasjonen angivelse av når dykkeoperasjonen skal gjennomføres kartlegging av farer og vurdering av risiko, og planer og tiltak for å redusere risikoforholdene en beskrivelse av rutiner som skal etableres for å sikre at dykkeoperasjonen utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter en beskrivelse av arbeidstakernes kvalifikasjoner og det utstyret som planlegges benyttet for å sikre forsvarlig gjennomføring av forsøksdykkeoperasjonen dokumentasjon på gyldig helseerklæring for den som skal oppholde seg under vannflaten eller i økt omgivende trykk erklæring fra arbeidsgiver om at deltakerne i dykkeoperasjonen har nødvendig kompetanse dokumentasjon på at det er etablert kontakt med godkjent dykkerlege som skal være i beredskap under dykkeoperasjonen uttalelse om søknaden fra verneombudet eller, hvis virksomheten ikke har verneombud, en representant for arbeidstakerne erklæring fra arbeidsgiver om at nødvendig førstehjelpsutstyr vil være tilgjengelig erklæring fra arbeidsgiver om at alt utstyr som vil være i bruk under dykkeoperasjonen er kontrollert innen dykkeoperasjonen. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig beredskapsplan for eventuelle ulykkes- og faresituasjoner en samlet oversikt over eventuelle dispensasjonssøknader som er aktuelle ved dykkeoperasjonen godkjenning fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk.
§ 26-11. Krav om dykkerbevis og helseerklæring
§ 26-12. Grunnleggende kvalifikasjonskrav
opplæring, øvelse og instruksjon for å beherske de farer som dykkeoperasjonen kan medføre opplæring i riktig bruk og vedlikehold av dykkeutstyret opplæring i bruk av førstehjelpsutstyr, inkludert oksygenbehandlingsutstyr helsemessig skikkethet for det aktuelle arbeidet vedkommende skal utføre.
§ 26-13. Kvalifikasjonskrav til dykkeleder
ha gjennomført dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 26-23, ha dykkerbevis etter denne forskrift, kunne lede dykkeoperasjonen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, kunne sørge for at dykkerens sikkerhet er ivaretatt, ha relevant erfaring som dykker, og være øvet i bruk av kommunikasjonssystemer.
§ 26-14. Kvalifikasjonskrav til dykker
§ 26-15. Kvalifikasjonskrav til beredskapsdykker
§ 26-16. Kvalifikasjonskrav til den som skal utføre lineholderfunksjonen
§ 26-17. Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktør
ha samme type dykkerbevis som opplæringen tar sikte på ha minst ett års erfaring fra den aktuelle type dykking være skikket til å utøve instruksjonsarbeid ha grunnleggende kjennskap til gjeldende regelverk ha kunnskap om nødprosedyrer og beredskapstiltak.
§ 26-18. Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktører for fritidsdykking
§ 26-19. Fagkompetanse
§ 26-20. Redningsdykking og søk etter antatt omkommet
§ 26-21. Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse A
dykketeori dykkefysiologi førstehjelp dekompresjonstabeller kommunikasjonssystemer undervannsfarer risikovurdering innføring i bruk av trykkammer praktisk dykking bruk av dykkerutstyr bruk av vanlig og enkelt arbeidsutstyr vedlikehold og reparasjoner overflateprosedyrer grunnleggende dykkeledelse merking av dykkested.
§ 26-22. Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse B
de farer som dykking ned til 50 meter kan medføre fysiske og medisinske forutsetninger overflateforsynt dykking progresjonsdykking til 50 meter komplikasjoner ved dykkingen bruk av trykkammer bruk av våtklokke bruk av varmtvannsdrakt operasjonelle forhold dykkerutstyr vanlige typer arbeidsutstyr vanlige typer pustegass dykkeledelse.
§ 26-23. Dokumentert sikkerhetsopplæring for dykkeleder
organisering og ledelse, kartlegging, vurdering av risiko, planlegging og iverksetting av tiltak beredskap, dykkemedisin og livreddende førstehjelp erfaringer fra evaluering av tidligere ulykker, kommunikasjon, skadestedsledelse, adferd i stressituasjoner, inkludert emosjonell førstehjelp, og god operasjonell praksis.
§ 26-24. Krav til borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal etablere seg i Norge
bevis for nasjonalitet kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for arbeidet i annet EØS-land eller Sveits.
§ 26-25. Krav til borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal arbeide midlertidig i Norge
§ 26-26. Krav til borger fra land utenfor EØS-området og Sveits
§ 26-27. Forsvarlig bemanning
§ 26-28. Dykkeleders, beredskapsdykkers og lineholders oppgaver
lede dykkeoperasjonen, påse at hensynet til sikkerhet og helse til dykkeren og de øvrige arbeidstakerne blir ivaretatt under forberedelse til og gjennomføring av dykkeoperasjonen, sørge for kommunikasjon med dykkeren, til enhver tid ha oversikt over lengden av dykkeslangen som er i vann, sørge for loggføring av dykkeoperasjonen, lede overflatedekompresjon i trykkammer og sørge for forsvarlig gjennomføring av dekompresjon, samt behandling av skadet dykker etter gjeldende prosedyrer og etter råd fra godkjent dykkerlege, avbryte dykkeoperasjonen dersom det ikke er forsvarlig å fortsette, og sørge for bistand til dykkeren med verktøy og utstyr.
delta i kontrollen av dykkerutstyrets tetthet og funksjon før dykkeoperasjonen starter, og av at livlinen eller dykkeslangen er sikkert festet til dykkeren, og være klar til øyeblikkelig assistanse for å kunne gripe inn eller bistå dykkeren i en nødssituasjon. Beredskapsdykkeren skal være plassert på overflaten, ferdig dresset med masken av og klar til å gå i vannet så snart som mulig og senest innen ett minutt. I basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter behøver ikke beredskapsdykker være ferdig dresset. Ved redningsdykking og trening til dette kan beredskapsdykker være i vannet dersom det er forsvarlig, forutsatt at det er dykkeleder og en lineholder på overflaten. beredskapsdykkeren skal ha minimum 15 minutter tilgjengelig bunntid uten at tidligere dykking begrenser funksjonen som beredskapsdykker.
ha ansvaret for livlinen både under utførelse av dykkeoperasjonen og i en nødsituasjon, ivareta kommunikasjon med dykkeren via linesignaler, ha oversikt over lengden på dykkeslangen til dykker, så langt det er mulig følge med på dykkerens handlings- og bevegelsesmønster, og ha oversikt over aktiviteter i området og informere dykkeleder om dette.
§ 26-29. Overvåking av dykkeoperasjoner
§ 26-30. Bruk av dykke- og behandlingstabeller
| Dybde (meter) | 0–12 | 15 | 18 | 21 | 24 | 27 | 30 | 33 | 36 | 39 | 42 | 45 | 48 | 51 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| OD-O2 og i vann (min) | 240 | 180 | 120 | 90 | 70 | 60 | 50 | 40 | 35 | 30 | 30 | 25 | 25 | 20 |
| TUP (min) | 240 | 240 | 180 | 180 | 180 | 130 | 110 | 95 | 85 | 75 | 65 | 60 | 55 | 50 |
at det som kvalitetssikring samtidig benyttes dykkecomputer (RGBM-, Bühlmann- eller Thalmann-algoritme) der dykkingen avbrytes dersom ikke flernivåtabell og dykkecomputer til enhver tid tillater direkteoppstigning til overflaten, kontinuerlig digital dybdemonitorering på overflaten, digital loggføring av trykk-tid profil og digital loggføring av gjenværende tid før dekompresjonsdykk.
§ 26-31. Trykkammer
§ 26-32. Kommunikasjon, kommunikasjonssystemer og livline
§ 26-33. Reservepustegass og oppstigningsvest
§ 26-34. Loggføring av dykkeoperasjoner
dato, dykkested, arbeidsoppdragets art og omfang, navn på deltakere og oppgavefordelingen, dybde og trykk-tid profil for hver dykker, gassblanding (hvis annet enn luft), og eventuelle uønskete hendelser/avvik.
§ 26-35. Dokumentasjon
organisasjonsplan for virksomheten som viser hvordan dykkevirksomheten er organisert den enkeltes plikter knyttet til dykkeaktiviteten sikkerhetsprosedyrer beredskapsplaner, inkludert nødprosedyrer arbeidsinstrukser prosedyrer for rapportering av ulykker de dykketabeller og behandlingstabeller som nyttes loggføring av dykkeoperasjonen vedlikeholdsrutiner for dykkerutstyret og føring av kontrollbok.
§ 26-36. Krav til dykkerutstyret
§ 26-37. Krav til dykkeslange og livline
§ 26-38. Krav til dykkepanel
§ 26-39. Krav til kommunikasjonsutstyr
§ 26-40. Krav til trykkammer
§ 26-41. Krav til regelmessig vedlikehold, kontroll og renhold
§ 26-42. Krav om å følge bruksanvisninger
§ 26-43. Helsekrav
§ 26-44. Behandling av trykkfallsyke
§ 26-45. Krav om førstehjelpsutstyr
§ 26-46. Hovedbedrift
§ 26-47. Meldeplikt
foretaksnavn, organisasjonsnummer, kontaktinformasjon, hvilken type dykkearbeid som utføres, navn og kontaktinformasjon til dykkerlege som medvirker ved utarbeidelse og vedlikehold av virksomhetens sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner, og navn og registreringsnummer på eventuelle dykkefartøy.
Kapittel 27. Bergarbeid
§ 27-1. Forundersøkelse ved bergarbeid
§ 27-2. Risikovurdering og HMS-plan for bergarbeid
sikker persontransport, forstøtning, stabilisering av grunnen, sikkerhet ved mulighet for blokkfall eller blokkutglidning, kontroll av arbeidsplassen, registrering og oppbevaring av målinger.
§ 27-3. Organisering av bergarbeid
§ 27-4. Varslingsplikt
§ 27-5. Instruks for kontroll- og sikringsarbeid
det foretas fortløpende kontroll av berget og det sikringsarbeidet som er blitt utført tidligere at løst berg som kan medføre fare snarest mulig fjernes eller sikres på en betryggende måte at rensk utføres fra et trygt sted av arbeidstaker med erfaring og innsikt i renskearbeid at det ved rensk med håndverktøy er tilfredsstillende sikt, lys- og lydforhold på arbeidsplassen at særlige forhold med betydning for sikringsarbeidet varsles til neste skift og registreres skriftlig og at dokumentasjonen oppbevares på arbeidsplassen så lenge arbeidet pågår at områder hvor det kan være fare for ukontrollert steinfall eller ras snarest mulig sperres av og at avsperring ikke fjernes før kontroll og nødvendig rensk eller sikring er foretatt.
§ 27-6. Overvåkning og kommunikasjon
§ 27-7. Blokkfall og blokkutglidning over jord
§ 27-8. Fyllplasser for gravingsmasse og andre lagre
§ 27-9. Tiltak mot luftforurensning
fjerne eller samle opp forurensninger ved kilden, eller fortynne forurensningen til et nivå som ikke innebærer risiko for arbeidstakerne.
§ 27-10. Transport under jord
§ 27-11. Krav til personlig lykt ved bergarbeid
§ 27-12. Sprengstoff og tennmidler til bruk i bergarbeid
§ 27-13. Varsel om lyn ved bergarbeid
§ 27-14. Krav til vern mot udetonert sprengstoff og nedfall av stein
§ 27-15. Krav til utstyr og anlegg ved bergarbeid
§ 27-16. Vedlikehold av utstyr og anlegg ved bergarbeid
§ 27-17. Boring med bergborerigg
§ 27-18. Bruk av forbrenningsmotor i bergarbeid
§ 27-19. Helsefarlige og eksplosive stoffer ved bergarbeid
§ 27-20. Gassfarlige gruver eller steinbrudd
§ 27-21. Beskyttelse mot eksplosjonsfare ved bergarbeid
§ 27-22. Gruver eller steinbrudd med eksplosjonsfarlig støv
§ 27-23. Beskyttelse mot brannfare ved bergarbeid
§ 27-24. Rømnings- og redningsutstyr ved bergarbeid
§ 27-25. Opplæring i bruk av førstehjelpsutstyr og gjenopplivingsutstyr ved bergarbeid
§ 27-26. Redningsorganisasjon ved bergarbeid
§ 27-27. Sikkerhetsøvelser ved bergarbeid
§ 27-28. Helseundersøkelse av arbeidstaker ved bergarbeid
§ 27-29. Røntgenundersøkelse av arbeidstaker ved bergarbeid
Kapittel 28. Arbeid ved CO2-anlegg for brannslukking
§ 28-1. Krav om instruks for montering og prøving av CO2-anlegg
§ 28-2. Alternative tiltak når CO2-anlegg er ute av drift
§ 28-3. CO2-anlegg i bruk etter reparasjon eller kontroll
§ 28-4. Rømningsveier
§ 28-5. Forholdsregler ved montering av CO2-anlegg
flaskene være plassert og ferdig festet. Kun én beskyttelseskapsel over flaskeventiler skal være fjernet om gangen, dersom dette er nødvendig for tilpassing, CO2-røropplegget være ferdig installert, andre arbeider i CO2-rommet være avsluttet, utløserskapet med ventiler og låsemuligheter være ferdig oppsatt, dør til CO2-rommet skal ha lås, markering av åpen og lukket stilling på hovedventiler være kontrollert av vedkommende arbeidsformann, hovedventilene være i lukket stilling og avlåst.
§ 28-6. Forholdsregler under prøving av CO2-anlegg
§ 28-7. Avlåsing av CO2-anlegget
§ 28-8. Forholdsregler ved reparasjon og kontroll av CO2-anlegg
utløsningsanordningen til disse rom være så effektivt sikret at panikkutløsning ikke skal kunne foretas, anlegget avstenges ved at hovedventiler, eventuelt også distribusjonsventiler, blir avlåst i lukket stilling, på anlegg hvor hovedventiler ikke kan låses i lukket stilling, anlegget sikres ved at det i høytrykksrør foran hovedventiler eller umiddelbart etter disse monteres brilleflens som settes i lukket stilling.
§ 28-9. Reparasjon, vedlikehold eller kontroll av CO2-anlegg
Kapittel 29. Arbeid i eller på tanker, rørledninger, rom o.l. hvor det kan være brannfarlig vare eller helsefarlig stoff
§ 29-1. Arbeid hvor det kan være fare for brann eller eksplosjon
Kapittel 30. Snøskredfare ved oppholds- og anleggssteder
§ 30-1. Risikovurdering av skredfare ved anleggsarbeid
§ 30-2. Krav om beredskap ved snøskredfare på anlegg
§ 30-3. Ledelse og samordning av beredskap
§ 30-4. Instrukser og informasjon om snøskredfare
Femte del: Register over eksponerte arbeidstakere
Kapittel 31. Register over eksponerte arbeidstakere
§ 31-1. Register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly
arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A Muta. 1B, Repr. 1A eller Repr. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste: arbeid som innebærer fremstilling av auramin, arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, samt stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i disse prosessene.
arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.
§ 31-2. Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber
§ 31-3. Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer
med biologiske faktorer som er kjent for å kunne fremkalle vedvarende eller skjulte infeksjoner, som på bakgrunn av den nåværende viten ikke kan påvises før sykdommen bryter ut mange år senere, som har en særlig lang inkubasjonstid før sykdommen bryter ut, som medfører en sykdom som av og til blusser opp igjen over en lengre periode til tross for behandling eller som kan medføre alvorlige følgesykdommer på lang sikt.
§ 31-4. Register over arbeidstakere eksponert for ioniserende stråling
§ 31-5. Register over arbeidstakere eksponert for helsefarlige stoffer ved bergarbeid
§ 31-6. Tilgang til opplysninger i registre
§ 31-7. Overføring av register til Arbeidstilsynet
Sjette del: Avsluttende bestemmelser
Kapittel 32. Avsluttende bestemmelser
§ 32-1. Straff
§ 32-2. Overtredelsesgebyr
§ 32-3. Overgangsbestemmelse
§ 32-4. Ikrafttredelse
Sist oppdatert: 10.12.2025 04:00 | Kilde: Lovdata (NLOD 2.0)