🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer ⚖ Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok ❓ Hjelp
Hjem / Forskrifter / Forskrift
Sentral forskrift

Forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning

📅
26.10.2021
🏢
Kunnskapsdepartementet

Forskriftens innhold

Forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1. Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for barnesykepleierutdanning på 90 og 120 studiepoeng.
Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

§ 2. Formål med utdanningen

Utdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende og norsk autorisasjon som sykepleier. Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i barnesykepleie og kvalifiserer for arbeid som barnesykepleier med handlingskompetanse til å bidra i utviklings og forbedringsarbeid, samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.
Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i barnesykepleie og kvalifiserer også til arbeid som barnesykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.
Målgruppen for barnesykepleie er barn i alle aldre, herunder premature, nyfødte, barn og ungdom og deres familie med behov for helse og omsorgstjenester relatert til helseutfordringer, sykdom og skade. Utdanningen skal bidra til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenester til målgruppen.
Utdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve avansert sykepleie til akutt og kritisk syke og skadde barn i alle aldre med behov for kontinuerlig behandling, overvåkning og pleie. Videre skal utdanningen gi kompetanse om pleie og behandling av barn i spesialisthelsetjenesten med langvarige eller palliative sykdomsforløp, psykiske belastninger, sosiale følger av sykdom og sykehusopphold.
Utdanningen skal sikre at kandidaten innehar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å utøve faglig forsvarlig pasient- og familiesentrert barnesykepleie.
Barnesykepleiens perspektiver er helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende. Barnesykepleie skal utøves omsorgsfullt med respekt for barn og deres families integritet, autonomi, medbestemmelse og verdighet. Kandidaten skal kunne ivareta det friske i barnet og fremme naturlig vekst og utvikling også ved sykdom eller skade, herunder forebygge feil- og underernæring. Kandidaten skal fremme mestring, understøtte håp, livskvalitet og mening.
Utdanningen skal sikre kompetanse og fremme holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle barn og familier og skal være i takt med utviklingen i helsevesenet og samfunnet generelt. Barnesykepleie skal bidra til helhetlige pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og koordinerte tjenester med god ressursutnyttelse på tvers av tjenestesteder og nivåer.
Kandidaten skal etter endt utdanning kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer og kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid.
Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

§ 3. Kompetanseområder

  • Barnesykepleie som fag og profesjon
  • Klinisk observasjons, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
  • Helsekompetanse og kommunikasjon med barn i alle aldre og deres familier
  • Teknologi og digital kompetanse
  • Faglig ledelse og samhandling
  • Kvalitet og pasientsikkerhet
  • Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis
  • Forskning, kvalitetsarbeid og formidling.

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet Barnesykepleie som fag og profesjon

§ 4. Barnesykepleie som fag og profesjon – kunnskap

Kandidaten
  1. har avansert kunnskap om normal utvikling og grunnleggende behov hos foster, premature, nyfødte, barn og ungdom
  2. har avansert kunnskap om stress, krise, mestringsstrategier og følger av sykdom og sykehusinnleggelse for barn i alle aldre, deres søsken og øvrig familie
  3. har inngående kunnskap om helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende perspektiver
  4. kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
  5. har avanserte kunnskaper om barn i alle aldre, deres søsken og øvrig families opplevelser, reaksjoner og behov ved langvarig sykdom og funksjonsnedsettelse
  6. har inngående kunnskap om sammenhengen mellom sosiale vilkår, språklig og kulturell bakgrunn, helse, sykdom og behandling hos barn i alle aldre
  7. har avansert kunnskap om kjønnsidentitet, seksualitet, minoriteter, etnisitet og kultur i møte med syke barn i alle aldre og deres familie
  8. har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens organisering, rammer og relevant lovverk, herunder også barn som pårørende.

§ 5. Barnesykepleie som fag og profesjon – ferdigheter

Kandidaten
  1. kan bruke relevante metoder i utøvelsen av barnesykepleie med respekt for syke barn i alle aldre og deres familie, og kan ivareta deres integritet, autonomi, medbestemmelse og verdighet
  2. kan bruke relevante metoder for å ivareta det friske i barnet og ungdommen, fremme mestring, opprettholde håp, livskvalitet og mening.

§ 6. Barnesykepleie som fag og profesjon – generell kompetanse

Kandidaten
  1. kan identifisere nye relevante barnesykepleiefaglige yrkes- og forskningsetiske problemstillinger knyttet til målgruppen
  2. har inngående kunnskap om barnesykepleierens funksjon, rolle og ansvar
  3. kan analysere, vurdere og håndtere komplekse og kritiske situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk.

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet klinisk observasjons, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse

§ 7. Klinisk observasjons, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – kunnskap

Kandidaten
  1. har avansert kunnskap om fysiologiske og patofysiologiske prosesser, sykdommer og sykdomslære, skader og kirurgiske problemstillinger, samt behandling av disse hos foster, premature, nyfødte, barn og ungdom som er relevant for profesjonsutøvelsen
  2. har avansert kunnskap om behandling ved svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner hos premature, nyfødte, barn og ungdom
  3. har avansert kunnskap om hvordan observere, identifisere og vurdere generelle og spesielle behov hos syke barn i alle aldre
  4. har avansert kunnskap om konsekvenser som kan oppstå som følge av undersøkelser og behandling i et akutt og kritisk forløp hos barn i alle aldre og hvordan disse kan forebygges
  5. har inngående kunnskap om forebygging, rehabilitering og habilitering av utviklingsskader, komplikasjoner og ubehag ved skade, sykdom og funksjonsnedsettelse
  6. har inngående kunnskap om ernæringens betydning for vekst, utvikling, sykdom og helbred
  7. har inngående kunnskap om barnepalliasjon
  8. har inngående kunnskap om barnemishandling og omsorgssvikt
  9. har bred kunnskap om psykisk helse, psykiske lidelser og relasjonen mellom psykisk helse og sykdom hos barn og unge
  10. har inngående kunnskap om farmakologi i behandlingen av barn i alle aldre
  11. har avansert kunnskap om mikrobiologi, hygiene og smittevern, spesielt relatert til aktuelle nyfødt-, barne- og ungdomsavdelinger.

§ 8. Klinisk observasjons, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – ferdigheter

Kandidaten
  1. kan selvstendig utføre kliniske observasjoner, vurderinger og beslutninger samt iverksette relevante barnesykepleiefaglige tiltak, herunder prioritering, evaluering og dokumentasjon av behandlingsforløpet og om nødvendig henvise videre
  2. kan selvstendig utføre respirasjons- og sirkulasjonsstøttende behandling til syke barn i alle aldre, herunder non-invasive og invasive behandlingsmetoder
  3. kan utføre avansert hjerte-lungeredning til alle aldersgrupper
  4. kan bruke relevante metoder og kunnskaper innen habilitering og rehabilitering ved omsorg, pleie og behandling av barn i alle aldre med langvarig sykdom og/eller funksjonsnedsettelse
  5. kan bruke relevante metoder for å hjelpe barn i alle aldre og deres familie til å håndtere situasjonen ved langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse eller palliative forløp
  6. kan selvstendig og i team bruke relevante metoder for å måle, planlegge og iverksette tiltak for å redusere smerte og ubehag
  7. kan analysere tegn og symptomer på omsorgssvikt og barnemishandling og iverksette nødvendige tiltak
  8. kan analysere og identifisere psykososiale helseutfordringer hos barn i alle aldre og iverksette nødvendige tiltak
  9. kan analysere og bruke relevant kunnskap i håndteringen av legemidler til barn i alle aldre
  10. kan analysere og bruke relevant kunnskap om antibiotika resistens, smittevern og infeksjonsforebyggende tiltak i behandlingen av barn i alle aldre.

§ 9. Klinisk observasjons, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – generell kompetanse

Kandidaten
  1. kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å ha handlingsberedskap og handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjoner
  2. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å forebygge og identifisere komplikasjoner og senskader som følge av behandling
  3. kan analysere, vurdere og håndtere komplekse og kritiske situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk.

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet helsekompetanse og kommunikasjon med barn i alle aldre og deres familier

§ 10. Helsekompetanse og kommunikasjon med barn i alle aldre og deres familier – kunnskap

Kandidaten
  1. har avansert kunnskap om kommunikasjonsteknikker med barn i alle aldre
  2. har avansert kunnskap om konsekvenser av, og alternativer til bruk av tvang
  3. har inngående kunnskap om helsepedagogikk som grunnlag for inkludering, medbestemmelse og samvalg hos målgruppen
  4. har avansert kunnskap om betydningen av helsekompetansen til barn i alle aldre og deres pårørende.

§ 11. Helsekompetanse og kommunikasjon med barn i alle aldre og deres familier – ferdigheter

Kandidaten
  1. kan bruke relevante metoder for kommunikasjon, tilrettelegging av samspill, involvering og samhandling med barn og deres familie med utgangspunkt i tilstand, alder og utviklingstrinn
  2. kan bruke relevante metoder til å informere, veilede og undervise barn i alle aldre og deres familie i aktuelle problemstillinger
  3. kan analysere målgruppens helsekompetanse for å fremme brukermedvirkning og tilpassede tjenester
  4. kan bruke relevante metoder for å bygge tillit og trygghet hos barn i alle aldre og unngå tvang.

§ 12. Helsekompetanse og kommunikasjon med barn i alle aldre og deres familier – generell kompetanse

Kandidaten
  1. kan kommunisere og samhandle med respekt for målgruppens integritet, ressurser og opplevelser.

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse

§ 13. Teknologi og digital kompetanse – kunnskap

Kandidaten
  1. har inngående kunnskap om digitale helsetjenester, informasjons- og velferdsteknologi
  2. har avansert kunnskap om funksjon, kontroll, bruk og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr
  3. har avansert kunnskap om lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy som er relevant for yrkesutøvelsen.

§ 14. Teknologi og digital kompetanse – ferdigheter

Kandidaten
  1. kan selvstendig administrere relevant medisinsk- teknisk utstyr, og kan analysere digitale parametere opp mot kliniske funn
  2. kan bruke relevante metoder for å legge til rette for målgruppen i et komplekst høyteknologisk miljø
  3. kan bruke relevant medisinsk utstyr og digitale tjenester
  4. kan bruke digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå.

§ 15. Teknologi og digital kompetanse – generell kompetanse

Kandidaten
  1. kan bidra til at implementering og bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr er faglig forsvarlig
  2. kan anvende kunnskaper og ferdigheter til reflektere kritisk over teknologiens muligheter, begrensninger og juridiske rammer.

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse og samhandling

§ 16. Faglig ledelse og samhandling – kunnskap

Kandidaten
  1. har inngående kunnskap om helhetlige pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse på tvers av tjenestesteder og nivåer
  2. har inngående kunnskap om målgruppens juridiske posisjon, og rettigheter i kontakt med helsetjenesten, herunder kunnskap om samiske barns rettigheter som urfolksbarn
  3. har inngående kunnskap om faglig ledelse, organisering, ressursbruk, prioriteringer og bærekraft
  4. har inngående kunnskap om metoder innen veiledning og undervisning av studenter og kollegaer.

§ 17. Faglig ledelse og samhandling – ferdigheter

Kandidaten
  1. kan anvende relevante kunnskaper og ferdigheter for å lede, planlegge og koordinere behandlingsforløp, og kan sikre gode pasientoverganger mellom ulike nivåer og tjenester
  2. kan bruke relevante metoder for å selvstendig vurdere målgruppens behov og iverksette tiltak i forbindelse med sykdomsforløpet
  3. kan selvstendig planlegge, administrere, lede og utøve barnesykepleie i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammebetingelser
  4. kan bruke pedagogiske prinsipper og metoder til å veilede og undervise studenter og kollegaer.

§ 18. Faglig ledelse og samhandling – generell kompetanse

Kandidaten
  1. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder, kan bruke pedagogiske prinsipper og metoder til å veilede og undervise studenter og kollegaer og lede faglig utvikling av barnesykepleierfaget
  2. kan anvende relevant kunnskap for å kommunisere og samhandle i det tverrfaglige teamet ved behandling av akutt og kritisk syke og skadde barn i alle aldre
  3. kan anvende relevante kunnskaper og har kompetanse som kan fremme holdninger og danne grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for målgruppen i samfunnet.

Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet kvalitet og pasientsikkerhet

§ 19. Kvalitet og pasientsikkerhet – kunnskap

Kandidaten
  1. har inngående kunnskap om modeller, risikovurdering og verktøy for vurdering av pasientsikkerhet og kvalitet
  2. har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av barnesykepleie.

§ 20. Kvalitet og pasientsikkerhet – ferdigheter

Kandidaten
  1. kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet
  2. kan analysere og forholde seg kritisk til nytte og betydning av nytenkning og innovasjon
  3. kan analysere og vurdere tilgjengelige ressurser og prioritere tiltak for å optimalisere kvaliteten i pasientbehandlingen.

§ 21. Kvalitet og pasientsikkerhet – generell kompetanse

Kandidaten
  1. kan bidra til faglig forsvarlig helse- og omsorgstjeneste, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
  2. kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis.

Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis

§ 22. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – kunnskap

Kandidaten
  1. har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for barnesykepleie
  2. har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen barnesykepleie.

§ 23. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – ferdigheter

Kandidaten
  1. kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen barnesykepleie
  2. kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
  3. kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid.

§ 24. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – generell kompetanse

Kandidaten
  1. kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenesten
  2. kan formidle og kommunisere om forskningsbasert kunnskap i møte med pasienter, pårørende, helsepersonell og allmennheten.

Kapittel 9. Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, kvalitetsarbeid og formidling

§ 25. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – kunnskap

Kandidaten
  1. har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av sensitive data, som er relevant for barnesykepleie
  2. har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet
  3. har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av barnesykepleie.

§ 26. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – ferdigheter

Kandidaten
  1. kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen barnesykepleie
  2. kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten
  3. kan gjennomføre et selvstendig avgrenset barnesykepleiefaglig forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper.

§ 27. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – generell kompetanse

Kandidaten
  1. kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av barnesykepleiefaget og helsetjenesten
  2. kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor barnesykepleie
  3. kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen barnesykepleie.

Kapittel 10. Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 28. Studiets oppbygning

Utdanning skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudiene kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. Det skal tilrettelegges for at kandidater kan avslutte utdanningen etter 90 studiepoeng.
Utdanningsinstitusjonene skal samarbeide med tjenestesektoren/tjenestene om hvordan dette mest hensiktsmessig kan organiseres ved den enkelte utdanningsinstitusjon.
Utdanningen skal ha en oppbygning og progresjon hvor de ulike kompetanseområdene bygger på hverandre og bidrar til at klinisk og vitenskapelig kompetanse utvikles og integreres.

§ 29. Praksisstudier

Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at relevante læringsutbytter oppnås.
Praksisstudiene skal ha et omfang på 30 uker med minst 30 timer gjennomsnittlig per uke knyttet til pasientnært arbeid. Praksisstudiene skal sikre at kandidaten opparbeider handlingskompetanse i intensiv behandling og barneovervåkning. Kandidaten skal sikres tilstrekkelig variert erfaring med ulike problemstillinger innen behandling av akutt og kritisk syke og skadde premature, nyfødte, barn og ungdom. Ferdighetstrening og simulering skal komme i tillegg til praksisstudiene. Praksisstudiene skal være knyttet til oppnåelse av læringsutbytter i kap. 2 til 8.
Kvalitet i praksisstudiene og hvordan det virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonen er avgjørende for den samlede studiekvaliteten.
Ved utvelging av praksistilbydere skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere.
Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder som hovedregel er barnesykepleier. Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør ha formell veiledningskompetanse. Veiledning kan ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning, og aktørene skal i samarbeid planlegge gjennomføring av veiledningsopplæringen.
Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.

Kapittel 11. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 30. Ikrafttredelse og overgangsordninger

Forskriften trer i kraft 1. januar 2022. Institusjoner som tilbyr barnesykepleierutdanning kan selv velge om de vil følge denne forskriften fra høsten 2022. Fra 2023 skal alle institusjoner som tilbyr barnesykepleierutdanning følge forskriften.
Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan likevel tilby eksamen etter nevnte rammeplan inntil 31. desember 2027.
Sist oppdatert: 10.12.2025 04:00 | Kilde: Lovdata (NLOD 2.0)

🔗 Se ogsa pa Lovdata

Apne forskriften pa Lovdata →