Statsbudsjettet 2023

Nettverket mot Skadelige Skikker takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Statsbudsjettet. Nettverket har følgende innspill:

Som nevnt i Statsbudsjettet 2023, har vi de siste årene sett et økt behov for fokus på jenter og kvinners rettigheter i Norsk bistand. Dette inkluderer særskilte tiltak mot skadelige skikker, deriblant barneekteskap og kjønnslemlestelse.  Nettverket mot Skadelige Skikker er positiv til regjeringens anerkjennelse av at ‘Tilgangen til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er redusert, kjønnsbasert vold har økt, og fortsatt utsettes én av fem unge jenter i verden for barneekteskap.’ Nettverket anerkjenner og setter også pris på at det står tydelig i 2023 budsjettet at skadelige skikker vil bli prioritert.

Koronapandemien har ført til en økning i barneekteskap og kjønnslemlestelse verden rundt.  Ifølge UNICEFs beregninger vil man globalt se en økning på 10 millioner flere barneekteskap innen 2030 globalt.  I flere land- for eksempel Uganda- har vi nå også bevis på at barneekteskap har økt siden starten av pandemien i 2020 (UNICEF Uganda 2021)  Nettverket for Skadelige Skikker vil påpeke at denne økningen i skadelige skikker, samt regjeringens utalte bekymringer og prioriteringer ikke er reflektert i Statsbudsjettet 2023.

Kampen mot skadelige skikker trenger en helhetlig tilnærming som blant annet inkluderer arbeid rundt SRHR (bl.a. reduksjon i tidlig, uønsket graviditet, samt støtte til unge mødre), likestilling og utdanning.. Samarbeid med sivilsamfunnet, deriblant tradisjonelle og religiøse ledere, er også grunnleggende i arbeidet med sensitive og kulturelle holdninger som driver skadelige skikker. Det er derfor bekymringsfullt at budsjettet for 2023 legger opp til redusert bevilgning til både Kap161/Post 70 Utdanning og de ulike postene der SRHR bevilgningen er fordelt – Kap. 160/post 70 Helse er redusert med 90 million og Kap. 159/Post 75 Afrika er redusert med 211,5 mill. I lys av omfanget av skadelige skikker og behovet for en tverrfaglig og helhetlig tilnærming for å bekjempe slik praksis, oppfordrer Nettverket mot Skadelige Skikker den norske regjeringen til å øke målrettede bevilgninger i relevante poster.

Med dette bakteppet foreslår nettverket mot skadelige skikker følgende:

• • 164/post 70 likestilling bevilgning økes med 50 millioner
  • Kap 170 Sivilt samfunn økes med 50 millioner.

består av 7 organisasjoner i Norge som jobber for jenter og kvinners rettigheter med et fokus på eliminering av skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse.

Plan International Norge, Care, Redd Barna, Strømmestiftelsen, FOKUS, Sex og Politikk, Kirkens Nødhjelp

https://www.unicef.org/media/122856/file/Child-marriage-publication-catalogue-2020-2021.pdf

Norges Fredsråd ønsker å komme med innspill på kapittel 118, samt gi innspill til muligheter for opplysningsarbeid i Norge rundt flere sentrale forsvars- og utenrikspolitiske spørsmål.

Norge står midt i en brytningstid. Vi har et naboland som har gått til en brutal, folkerettsstridig angrepskrig mot Ukraina, og vi står overfor store sikkerhetspolitiske utfordringer og tverrpolitiske omveltninger.

Regjeringen foreslår store kutt i bevilgningene til arbeidet med kjernefysisk nedrustning, og tilskuddsordningen som muliggjør at sivilsamfunnet kan arbeide med et sentralt sikkerhetspolitisk spørsmål i endring lyses ikke ut.  Stadig underfinansiering av sivilsamfunnet har direkte konsekvenser for frivilligheten og på den kritiske opplyste samfunnsdebatten. Statlig tilskuddsordninger for opplysningsarbeid rundt fredspolitiske spørsmål utover atomvåpen og kjernefysisk nedrustning har ikke eksistert på flere år. Det har resultert i fravær av viktig informasjon fra sivilsamfunnet i Norge på sentrale samfunnsområder - en forutsetning for demokratiet.

Gode rammevilkår for sivilsamfunnsorganisasjoner bidrar til å styrke og sikre folkelig engasjement, som igjen bidrar til å drive frem kritisk debatt rundt norsk politikk.                                                                       

Innspill til statsbudsjettet for 2023                                                    

Det bør gis støtte til følgende formål:

• Den øremerkede organisasjonsstøtten til de norske nedrustningsorganisasjonene må videreføres på samme nivå som i 2022. Dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet for sivilsamfunnet i en viktig tid for vårt arbeid, som er særlig viktig i lys av hvordan vi har opplevd utviklingen i forvaltningen av tilskuddet til sivilsamfunnet. ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpens høringsinnspill kommenterer nærmere på dette i deres høringsinnspill.
• Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet bør opprettholdes på minst samme nivå som i 2022 (15 millioner), og det må lyses ut midler med åpning for både norske og internasjonale søknader.
• En tilskuddsordning på minst 5 millioner som viderefører eller i større grad tilsvarer den tidligere støtteordningen “Opplysningsarbeid for fred”, altså andre tiltak for fred utover kjernefysisk nedrustning. Den bør ligge utenfor kapittel 118, og utenfor bistandsbudsjettet.

En slik tilskuddsordning muliggjør kraftig styrking av blant annet arbeid med:

• Koordinering og opplysningsarbeid om internasjonale reguleringer av autonome våpensystemer. I spørsmål knyttet til internasjonal rustningskontroll har Norge historisk vært en pådriver, og fravær av fremgang i arbeidet fordrer styrking av sivilsamfunnet så det arbeides over flere spor nasjonalt og internasjonalt.
• Koordinering og opplysningsarbeid om konsekvensene av konvensjonell opprustning og økt militarisering av Europa.
• Koordinering og opplysningsarbeid om sammenhengen mellom krig og konflikts påvirkning på klimakrisen. Dette vil blant annet understøtte António Guterres’ nylig budskap om at økt spenning i verden undergraver FNs arbeid på andre kritiske politikkområder.
• Folkedialogmøter med utgangspunkt i dokumenterte metoder for konfliktløsning og dialog, i lys av et økende polarisert ordskifte.
• Tiltak for å styker koordineringen av fredsorganisasjonene som bidrar til å sikre effektivt, kunnskapsdrevet og målrettet arbeid, på tvers av organisasjoner.                                                                                       

Bakgrunn for innspill                                                 

Norge har et sivilsamfunn med en unik mulighet til å løfte sentrale utfordringer ved konsekvensene av utviklingen i verden. Vi har en politisk historie som et solidarisk land med et tydelig fredspolitisk budskap, en sentral del av vår internasjonale politiske identitet. Regjeringen bør tvert imot styrke sivilsamfunnet, og gi oss muligheten til å jobbe over lengre tid med flere tematikker i en kritisk tid.

Historien har vist oss hvor viktig folkelig engasjement rundt politiske saker er. Med Norges internasjonale politiske profil og unike rolle når det kommer til fredspolitiske spørsmål, mener vi at et sterkt norsk sivilsamfunn bidrar til å styrke Norges rolle som en fredsnasjon nasjonalt og internasjonalt. Likeså, gjennom en kunnskapsbasert kritisk samfunnsdebatt bidrar sivilsamfunnet til å styrke norsk politikk.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill

SAIH takker for muligheten til å komme med høringssvar til Statsbudsjettet 2023.  Statsbudsjettet legges fram i en tid preget av en rekke globale kriser. Samtidig tjener Norge godt på de høye olje- og gassprisene. I en slik situasjon bør Norge sette internasjonalt samarbeid og solidaritet høyt, og stå fast på løftet om 1% av BNI til bistand.  

Det stemmer ikke, slik noen har hevdet, at aktører og organisasjoner ikke kan absorbere økt støtte. Situasjonen er dessverre heller at arbeidet for demokrati og menneskerettigheter globalt er underfinansiert. Sivilsamfunnsorganisasjoner og menneskerettighetsinstitusjoner jobber i motbakke fordi de har betydelig mindre penger enn de antidemokratiske og autoritære kreftene de kjemper mot.     

Mot dette bakteppet har vi følgende konkrete innspill til budsjettet:  

Kap 152, post 70 Menneskerettigheter og post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter 

I mange tiår så vi en fremvekst av demokratier og en global bedring av menneskerettighetene. Nå ser vi det motsatte. Autoritære ledere strammer grepet. I følge V-Dem Institute er 70% av verdens stater nå autokratier. Lovverk som strammer inn rommet for sivilsamfunn innføres i en rekke land. Menneskerettighetsforsvarere er under angrep. 

De siste årene har vi sett at studenter og akademikere har vært i front for en rekke demokratibevegelser som for eksempel i Hviterussland, Myanmar, Colombia og Zimbabwe. Høyere utdanningsinstitusjoner og fri forskning oppleves ofte som en trussel mot autoritære makthavere. Mennesker tilknyttet SAIHs partnerorganisasjoner i Myanmar, Zimbabwe, Colombia og Nicaragua blir forfulgt og fengslet uten lov og dom. Aktivister og journalister bortføres og tortureres.  

Det er avgjørende med et sterkt FN som kan synliggjøre og beskytte menneskerettighetene og bistå styresmakter slik at de kan oppfylle sine menneskerettighetsforpliktelser. En videreføring av støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter er i realiteten en nedgang, sett i lys av global inflasjon.  

Vi er glade for den foreslåtte økningen i post 70 Menneskerettigheter. Men betydelige nødvendige investeringer i beskyttelse av menneskerettighetene og de som forsvarer dem kan ikke vente til bedre tider. Det trengs et budsjett som virkelig svarer på den store demokratikrisa. Vi ber derfor om en økning på hele kapittel 152 på 40%..  

Forslag til merknad:  

Komiteen ber om en 40% økning på kapittel 152.  

Kap 161, post 70 Utdanning   

Utdanning er helt sentralt når du skal bygge velfungerende nasjoner og demokratiske land. Covid19-pandemien har ført til at mange har mistet nødvendig utdanning, samtidig som finansieringsgapet er enormt. I den situasjonen er det svært bekymringsverdig at regjeringen foreslår å kutte hele 270 millioner i utdanningsbistand. Norge har tidligere vært en global leder på utdanning. Dersom vi ikke lenger spiller den rollen så kan andre nasjoner med kommersielle interesser overta. Det kan få store følger for global utdanningsarkitektur.  

Vi ser en stor global motstand mot retten til helhetlig seksualundervisning, noe som rammer særlig jenter og skeive. Det er positivt at Norge ønsker å sette dette spørsmålet høyt på agendaen i det normative arbeidet. Men, det er også nødvendig å prioritere dette økonomisk, ikke bare med en økning her hjemme som regjeringen legger opp til, men også internasjonalt. I 2022 ble det bevilget 50 millioner ekstra til CSE, men i budsjettforslaget for 2023 oppgis det ikke et bestemt beløp. Det er viktig å fastsette et konkret beløp for å synliggjøre og sikre bevilgningen til CSE. SAIH forventer at beløpet ligger på minst samme nivå som for 2022. 

Forslag til merknad: 

• Komiteen ber regjeringen øke utdanningspost 70 kap 161 med 882 millioner kroner som sikrer samme nivå som i vedtatt 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsing 
• Komiteen ber om at videreføringen av støtte til helhetlig seksualitetsundervisning (CSE) synliggjøres i budsjettet, og at den ligger på minst samme beløp som i 2022 

Kap 161, post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid   

Det viktigste fundamentet for et solid utdanningssystem er kapasitet til nasjonal ressursmobilisering. Skatteinngangen er svært lav i mange utviklingsland, i kombinasjon med prispress, noe som gjør det krevende å sikre finansiering til utdanning og andre velferdstjenester. Skatt for utvikling er et program som kan vise til gode resultater og som det er bred politisk enighet om å styrke.  

SAIH er skuffet over budsjettforslaget om å redusere støtten til Norads kunnskapsbank og at skatt for utvikling ikke skjermes.  

Forslag til merknad:  

Komiteen ber regjeringen reversere kuttet til Kunnskapsbankens «Skatt for utvikling»-program (Kap 161, post 72) som legger til rette for at land kan øke sin nasjonale ressursmobilisering   

Kap. 170 Sivilt samfunn 

Sterke sivilsamfunnsorganisasjoner er en forutsetning for å sikre demokrati og menneskerettigheter. Den foreslåtte videreføringen av saldert budsjett for 2022 betyr i realiteten en nedgang mens vi trenger en økning.  

Forslag til merknad:  

Komiteen ber om 500 mill økning på kapittel 170.   

Ellers mener SAIH at Kap 179 Flyktningtiltak i Norge bør flyttes ut av bistandsbudsjettet.   

SAIH stiller seg for øvrig bak høringsinnspill fra GCE Norge og SRHR-nettverket. 

Norge-Amerika Foreningen, NORAM, styrker båndene til Nord-Amerika gjennom støtte til akademisk og kulturell utveksling. Ber om at tilskuddet økes fra 0,5 mill. kroner til 1 mill. kroner.

Saken gjelder Statsbudsjettet 2023, kapitler fordelt Utenriks- og forsvarskomiteen Kap. 118, Post 74. Forskning, dialog og menneskerettigheter, «Fremme av transatlantisk samarbeid, gjennom Norge-Amerika Foreningen (NORAM)» 0,5 mill. kroner.

Dette er NORAM

NORAM (etabl. 1919) har en lang og sterk historie som viktig bindeledd mellom Norge og Nord-Amerika, og er Norges eneste sivilsamfunnsorganisasjon med dette formålet. Vårt fokus er akademisk og kulturell utveksling. Vi jobber tett sammen med Den norske ambassaden i Washington, D.C., for å støtte den norske målsetningen om et nært og godt forhold til vår viktigste allierte.

 Hvorfor ber vi om økt bevilgning?

En bevilgning på 1 mill. kroner vil gjøre det mulig for NORAM å hente inn betraktelig mer støtte til å fremme norsk-amerikansk samarbeid gjennom privat fundraising. NORAM gjør allerede en betydelig innsats for å finansiere virksomheten gjennom innsamling av sponsormidler fra private, bedrifter og stiftelser i Norge og USA. Med en mer stabil finansiering frigjør vi tid til målrettede aktiviteter som støtter opp under formålet, bl.a. å styrke vårt gratis veiledningstilbud og etablere flere møteplasser for USA-studenter og alumni, samfunns- og næringsliv og alle med interesse for transatlantisk samarbeid. En liten økning gir dermed ringvirkninger langt utover bevilgningens totale sum. Det vil kunne gi flere nordmenn muligheten til å studere i USA, og åpne for mer kulturell utveksling mellom Norge og USA. Det vil også gjøre det enklere for NORAM å støtte Den norske ambassaden i Washington sine aktiviteter og målsetninger i USA.

Selv på et presset utenriksbudsjett, har et bredt flertall på Stortinget flere ganger økt NORAMs bevilgning i forbindelse med budsjettbehandlingen på Stortinget.

Hva bidrar Stortingets støtte til?

For skoleåret 2022/23 har vi tildelt totalt 42 stipender, hvorav 33 er gitt til Master og PhD studenter. Våre stipendiater holder høyt nivå og er i gang med studier ved anerkjente universiteter, bl.a. Columbia University, Harvard, UC Berkeley, Johns Hopkins og New York University. Vi besøker universiteter og videregående skoler over hele landet med informasjon og veiledning.

I tillegg gjør støtten det mulig å drive Norgesskolen (etabl. 2003), en sommerskole for elever i alderen 9 – 18 år. Skolen underviser i norsk språk, kultur, samfunns- og friluftsliv og er en viktig måte å gi nye generasjoner amerikanere en tilknytning til Norge og det norske språket. Norgesskolen har 20-årsjubileum neste år, og i den forbindelse lanserer vi Vinter-Norgesskolen med et kortere program over samme lest som den ordinære Norgesskolen.

Vi søker derfor om at vårt tilskudd økes fra 0,5 til 1 mill. kroner for 2023.  

Redd barna takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens behandling av budsjettforslaget for 2023. Vi viser til våre utvidede innspill til komiteen for flere detaljer og anbefalinger til budsjettforslaget.

Sikre at Norge når målet om å gi 1% av BNI til bistand

I Utenriksdepartementets budsjett foreslår regjeringen et bistandsbudsjett på til sammen 43,8 milliarder kroner. Dette utgjør 0,75% av forventet BNI for 2023 og er dermed langt under målet om at Norge skal gi 1% av BNI til bistand. 

Barn i lav- og mellominntektsland møter enorme utfordringer i 2023. Millioner av barn står utenfor skolen[1], mangler livsviktige vaksiner[2], og risikerer alvorlig underernæring eller å dø av sult[3]. Alle piler peker i feil retning, og sosiale og økonomiske konsekvenser av Covid-19 pandemien har blitt forsterket av krigen i Ukraina. Samtidig har krigen gitt Norge ekstraordinære inntekter. Norge har mulighet til å stille sterkere opp.

For å nå målet om 1% av BNI til bistand må Stortinget legge bevilgninger tilsvarende 14,6 milliarder kroner til regjeringens forslag. De konkrete forslagene lenger ned i dette innspillet innebærer økt støtte til ulike poster på til sammen 6 milliarder kroner. I tillegg bør de 1,6 milliarder kronene satt av til flyktningtiltak i Norge flyttes ut av bistandsbudsjettet. Til sammen innebærer disse endringsforslagene at det mangler litt over 10 milliarder kroner for å nå 1%-målet. Bevilgningene vil ha minimal innvirkning på norsk inflasjon. Redd Barna foreslår derfor følgende:

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Øke innsatsen for matsikkerhet med 1 milliard kroner (kap 162, post 71)
• Øke støtten til livreddende humanitær bistand med 9 milliarder kroner (kap 150, fordeles mellom postene) 

Utdanning
Vi er vitne til en global utdanningskrise, der koronapandemien har økt forskjellene og gjort store innhugg i utdanningsbudsjettene i lav- og mellominntektsland. Når vi vet at utdanning er en helt avgjørende investering for å redusere fattigdom og sikre likestilling er det bekymringsverdig at regjeringen fortsetter å nedprioritere utdanning. Nedprioriteringen blir mer alvorlig når utdanningsbistanden også blir redusert på verdensbasis. Økt investering i utdanning bidrar til økonomisk vekst, hindrer barneekteskap og barnearbeid, og kan oppfylle barns rett til utdanning også i krig og konflikt. Norge har en uttalt lederrolle for arbeidet med utdanning i krise og konflikt som bør følges av en sterk satsing. 

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Øke den generelle støtten til utdanning med 1,9 milliarder kroner for å møte den ekstraordinære utdanningskrisen, og øke den øremerkede støtten til Education Cannot Wait med 350 millioner kroner (kap 160, post 70).
• Sikre at Norfund stanser investeringer i kommersielle utdanningsaktører.
• Bedre synliggjøre hvor mye Norge bruker på utdanning og andre tematiske satsinger i budsjettdokumentene.

Klima
Klimakrisen forandrer verden fundamentalt, med alvorlige konsekvenser for barns rettigheter. Redd Barnas egen rapport viser at barn født i 2020 vil oppleve mange flere ekstreme hendelser enn barn født i 1960.[4] Barn fra lav- og mellominntektsland vil oppleve de største konsekvensene av klimaendringer samtidig som disse landene har minst ansvar for endringene. Norge har et spesielt ansvar for å bidra, som også er forpliktet etter klimaavtalen. Finansieringen, både i og utenfor bistandsbudsjettet, må trappes opp raskere.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Øke støtten til klimatilpasning med 3 milliarder kroner i 2023 (Kap 163, post 70)
• Gi minst 50% av klimabistand til klimatilpasning, spesielt til lavinntektsland og lokalsamfunn.
• Tilrettelegge for å og jobbe for at barns stemme og barns rettigheter blir hørt og tatt på alvor i politiske forhandlinger og avtaler om klima.

Helse
Utfordringene for global helse er enorme. Covid-19 pandemien er fortsatt ikke over, og den har i tillegg tydeliggjort alvorlige mangler i helsesystemene i utviklingsland. For hvert dødsfall som følge av Covid-19 har to kvinner og barn mistet livet som følge av avbrudd i helsetjenester.[5] Mange millioner barn mangler livsviktig rutinevaksinasjon. Regjeringen møter ikke de globale helseutfordringene med tilstrekkelige ambisjoner, og kutt i både RNB og forslag for 2023 bør reverseres.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Øke bevilgningen til helse med 350 millioner kroner (Kap 160, post 70)
• Øke de frivillige bidragene til WHO med 64,5 millioner kroner (Kap 160, post 71)
• Utarbeide en plan for økning i pliktige bidrag til WHO i tråd med enigheten under Verdens helseforsamling 2022.
• Sette av midler til det nye pandemifondet i 2023, og vurdere om deler av Norges bidrag bør finansieres utenfor bistandsbudsjettet.

Finansiering
Skattebistanden må være en viktig prioritet for Norge. Det trengs et krafttak for å fjerne de globale barrierene som hindrer land i å bærekraftig finansiere egen utvikling, og Norge bør også bidra til strukturelle endringer som sikrer bærekraftig gjeld i lav- og mellominntektsland. Stortinget må be regjeringen reversere det foreslåtte kuttet i skatt for utvikling, støtte FNs arbeid mot ulovlig kapitalflyt og skatteunngåelse politisk og økonomisk, og trappe opp arbeidet med å sikre ansvarlig utlån og låneopptak globalt.

Fred og humanitær bistand
Krig og konflikt er hovedårsaken bak de store og voksende humanitære behovene vi ser i verden.[6] 452 millioner barn lever i områder med krig og konflikt, og konsekvensene for disse barna er enorme. Til tross for dette utgjør finansiering av beskyttelse av barn bare 1,4% av den totale humanitære bistanden globalt, og sektoren er den mest underfinansierte av de humanitære sektorene. For 2023 bør komiteen be regjeringen om å synliggjøre hvordan Norge skal oppfylle forpliktelsen fra Grand Bargain om 25% av humanitær bistand til nasjonale og lokale aktører – dette vet vi at virker. I tillegg bør regjeringen prioritere arbeid med barn og ungdom innenfor fred og sikkerhet, styrke og synliggjøre finansieringen av barns beskyttelse i humanitære responser (minst 4% av humanitær finansiering) og prioritere utdanning og beskyttelse høyt i humanitære responser.

Sivilsamfunn og menneskerettigheter
Sivilsamfunn og menneskerettigheter er under press verden over. Regjeringens foreslåtte støtte til sivilsamfunn er en videreføring av 2022-nivå, og innebærer en reell nedgang. I budsjett for 2023 bør Stortinget jobbe for en økning av støtten til sivilsamfunn på 250 millioner kroner over regjeringens forslag, med prioritert innsats for å styrke barne- og unges egne organisasjoner og tiltak som sikrer sosiale sikkerhetsnett og at barn og unge blir hørt i saker som angår dem (kap 170). Støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter bør også økes.

Likestilling og SRHR
Norge har hatt en svært viktig rolle som pådriver for jenters rettigheter og for SRHR. Gjennom Nairobi-forpliktelsene har Norge lovet 9,6 milliarder til SRHR for perioden 2020-2025, men som følge av mindre bevilgninger i 2020 og 2021 har Norge et etterslep på ca. 96 millioner kroner. Redd Barna ber derfor komiteen om å be regjeringen øke den øremerkede støtten til SRHR i 2023 med 100 millioner kroner, 50 under kap 164 likestilling, post 70, og 50 under kap 170, sivilt samfunn.

INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2023

LHL Internasjonal, en selvstendig stiftelse som jobber med bekjempelse av tuberkulose i Malawi, Tanzania, Sudan, Zambia, Russland, Romania og Norge, vil med dette gi våre innspill til Programområde 03 Internasjonal bistand, kapittel 160 Helse, post 70 Helse.

EN FRISK VERDEN ER EN TRYGGERE VERDEN  

God helse er grunnlaget for all utvikling- både individuelt, samfunnsmessig og økonomisk.  

Å styrke global helse:

• Redder liv og forebygger sykdom og funksjonsnedsettelser.
• Øker produktivitet, skoledeltakelse og bidrar til økonomisk vekst.
• Reduserer fattigdom og ulikhet i samfunnet .
• Bidrar til å styrke likestilling og menneskerettigheter gjennom å sikre alle menneskers rett til helse.
• Reduserer antibiotikabruk og forebygger antibiotikaresistens.
• Styrker systemer for helse- og pandemiberedskap for å forebygge og reagere på fremtidige pandemier.

Dårlig helse kan redusere den globale BNP med 15% årlig[1]. Det lønner seg derfor å bedre den globale helsen.

LHL Internasjonal ber derfor om at:

-              Budsjettposten kapittel 160 Helse ikke reduseres med 90 millioner kroner, men minst opprettholdes på samme nivå som 2022.

Tuberkulose er, etter Covid-19, den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden.

Tuberkulose kaster millioner av mennesker ut i en fattigdomsfelle, og fører til for tidlig død, nedsatt funksjonsevne og dårlig lungehelse. Tuberkulosekampen er nå satt 10 år tilbake på grunn av Covid-19.  

Det globale fondet for bekjempelse av hiv, malaria og tuberkulose har estimert at de har behov for 18 milliarder dollar over de neste tre årene, en 30% økning. Uten dette, vil de ikke klare å ta igjen etterslepet.   

Gjør vi ingenting for å styrke tuberkulosekampen i årene fremover, vil 16,8 millioner «ekstra» liv gå tapt, med en samfunnsmessig kostnad på 1 trillion dollar frem mot 2030[2]. 

LHL Internasjonal ber derfor om at Norge:

• - Øker sitt bidrag til Det globale Fondet med 30% fra 2 milliarder til 2,6 milliarder i perioden 2023-2025.
• - Fortsetter å være en langsiktig økonomisk bidragsyter til arbeidet til Verdens Helseorganisasjon og UNITAID.

Bedre føre var, enn etter snar

Å styrke kampen mot infeksjonssykdommer er også effektiv pandemiberedskap. Det samme er gode og robuste helsesystemer, og rettferdig fordeling og tilgang av legemidler og vaksiner for å hindre de enorme samfunnsmessige konsekvensene.

Fordi vi ikke har en effektiv vaksine mot tuberkulose klarer vi ikke å stoppe tuberkulosepandemien, med over 10 millioner syke hvert år. Dette er ikke bare menneskeskjebner og et folkehelseproblem, men det utgjør også enorme mengder antibiotika – opptil 14 000 piller for en person med multiresistent tuberkulose.

LHL Internasjonal ber derfor om at Norge:

• - Styrker sitt bidrag til global helseforskning og beredskap: 40 millioner kroner årlig i 5 år for klinisk utprøving av tuberkulosevaksinen MTBVAC gjennom Tuberculosis Vaccine Initiative (TBVI) – NB! GAVI og CEPI ikke har tuberkulosevaksine i sin portefølje.
• - Styrker samarbeidet med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og andre aktører i sivilsamfunnet som jobber for å løse antibiotikaresistenskrisen, inkludert 10 millioner kroner øremerket Antibiotikakampanjen.
• - Bidrar til et nytt internasjonalt rammeverk som sikrer nyutvikling og rettferdig fordeling av antibiotika, vaksiner og diagnostikk.

[1]Prioritizing health: A prescription for prosperity. McKinsey Global Institute 2020

[2] Global Plan to End TB 2023-2030

Kirkens Nødhjelp takker Utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2023.  

Etter Covid-19 økte antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom for første gang på en generasjon. Utviklingen fortsetter i 2022. FN anslår at 75 millioner flere enn forventet før pandemien vil leve i ekstrem fattigdom. Samtidig finnes det ikke finansering. 85% av jordas befolkning vil oppleve innstrammingspolitikk og kutt i velferd fram mot 2023 og gjeldsbyrden øker i mange land.

Krigen i Ukraina har ført store deler av verden inn energi krise og krise i matproduksjon. For første gang blir det ikke blir produsert nok mat i verden. Klimaendringene innhenter oss og mer ekstremvær rammer folk i fattige land. Mer enn 100 millioner mennesker er på flukt fra krig og uro. FNs rapport om menneskelig utvikling viser at det er tilbakegang i utvikling i 9 av 10 land i sør.

Bistandsprosenten

Statsbudsjettet for 2023 foreslår et bistandsbudsjett hvor ambisjonen er senket fra 1% av BNI til 0,75% av BNI. Det utgjør om lag 16 milliarder kr til bistand.

Bistand er i all hovedsak aktivitet utenfor Norge. Vi mener Norge må gå foran og opprettholde ambisjonen om 1% av BNI i bistand siden dette er aktiviteter som ikke har nevneverdig betydning for å presse opp priser og renter i Norge.

Behov for å skalere opp humanitær innsats i møte med sult og mat-krisen

Vi står ovenfor en sultkatastrofe i stadig flere land. FN melder at 2,3 milliarder mennesker har usikker tilgang til mat. 300 millioner lever med kronisk matmangel. I sommer ba FNs matvareprogram om over 200 milliarder kroner for å møte katastrofene som strekker seg inn i 2023, og i høst meldte de at bare 80 milliarder var kommet inn.

På tørkerammede Afrikas horn er det satt i gang en ny kronerulling i høst for få inn nok penger for å hindre at folk dør av sult. FN ber om 36 milliarder kroner. Behovene er store. I to distrikter av Somalia går det alarm om at sultkatastrofen tar stadig flere liv. 21 millioner mennesker lever med stadig mindre tilgang til mat på grunn av tørken i Etiopia, Kenya og Somalia.

I denne situasjonen er det ikke tiden for å senke ambisjonene for humanitær innsats.  Norge må derfor opprettholde sine ambisjoner og forberede de humanitære aktørene på en betydelig oppskalering av innsats i 2023.

• Kap. 150, post 70 nødhjelp og humanitær bistand må kraftig økes for møte sult- og matkrisen som utfolder seg.
• Kap. 159, regionbevilgninger, må kraftig økes for å øke innsatsen for å møte behov for innsats i en rekke utviklingsland i møte med klimaendringer og økonomisk krise.

Fortsatt styrking av skatt for utvikling

Gitt Hurdalsplattformens kulepunkt “Styrke bærekraftige skattesystemer og drive institusjonsbygging gjennom «Skatt for utvikling»-programmet”, hadde vi forventet en styrking av dette programmet i budsjettet. Kuttet i bevilgningen til Kunnskapsbanken vil imidlertid blant annet ramme Skatt for utvikling-programmet som bidrar til å forbedre skattesystemene i utviklingsland. Programmet utløser inntekter langt utover beløpet som bevilges og bidrar til at land blir mindre avhengig av bistand. Bistand som mobiliserer lands egne ressurser og bidrar til omfordeling og egenfinansiert velferd bør styrkes og ikke nedskaleres.

Det må også bli enklere å kreve inn skatt der verdiskapningen skjer – særlig for utviklingsland. Det krever en global skattereform. Vi mener det bør skje gjennom fremforhandling av en internasjonal skattekonvensjon slik blant annet FNs generalsekretær og afrikanske finansministre har bedt om. Norge kan med sin erfaring fra konvensjonsarbeid spille en sentral rolle.

• Reverser kuttet i Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, og styrke arbeidet med skatt for utvikling.
• Be Regjeringen om å sikre at det finnes nødvendige tilleggsressurser til å støtte opp om en norsk lederrolle i arbeidet for en internasjonal skattekonvensjon.

Norske lovnader om å skalere opp klimafinansiering innen 2026

Norges klimafinansiering i dette budsjettet ligger på tilnærmet stedet hvil, til tross for en lovnad fra regjeringen om å doble denne satsingen innen 2026. Også støtten til klimatilpasning, som skal tredobles i samme periode får kun en marginal økning i budsjettforslaget. Dette er for svakt når vi ser tydeligere enn noen gang hvordan klimarelaterte naturkatastrofer tiltar i styrke.

Klimainvesteringsfondet har blitt omtalt som en mulig del av løsningen på å få bistandsprosenten opp. Bevilgninger til dette vil hovedsakelig kunne tas under streken og vil virke nøytralt med tanke på budsjettimpulsen. Vi vil være positive til engangsbevilgninger i 2023-budsjettet til et slikt formål. Dette erstatter derimot ikke det store behovet for å kraftfullt styrke bevilgninger til utviklingshjelp, i tråd med Stortingets vedtak om å avsette 1% av BNI til bistand i de årlige budsjetter.

• Øk bevilgningen til kap. 163 Klima, miljø og hav, post 70 Miljø og klima
• Be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om norsk klimafinansiering som inneholder en opptrappingsplan for Norges globale klimafinansiering, med nye og addisjonelle midler.

Nødvendighet av å styrke sivilsamfunn i en stadig mer ufri verden

Sivilsamfunnsorganisasjoner verden over spiller de en viktig rolle i kampen for demokratiet. I en verden hvor demokratiske verdier er truet og autoritære styreformer brer som seg, er dette viktigere enn på lenge. Kirkens Nødhjelp mener derfor det er feil prioritering å ikke øke støtten til sivilt samfunn i dette budsjettet. Støtten til sivilt samfunn ligger flatt, noe som i realiteten innebærer en nedgang på grunn av sterk prisvekst.

• Øk bevilgningen til Kap. 170 Sivilt samfunn, post 70 Sivilt samfunn.

Global Helse og SRHR

Pandemien første til etterslep i arbeidet med mødrehelse og barnevaksinering, og i arbeidet med ungdoms helse. Dette etterslepet må vi nå ta igjen med økte bevilgninger og påtrykk. WHO vil få en avgjørende rolle i å styrke global helseberedskap. Det er tid for å ruste opp WHO, og øke det norske bidraget.

• Reverser kutt og øk bevilgning i Kap. 160, post 70, helse for å opprettholde ambisjonene for global helse og dekke etterslepet innen mødrehelse og barnevaksinering.
• Øk Kap. 160 Helse, post 71, Verdens helseorganisasjon.
• Øk Kap. 164, Likestilling for å dekke etterslepet på forpliktelsene innen seksuell og reproduktiv helse gitt under den Internasjonale konferansen for befolkning og utvikling i 2019.

Gjeld

Det blir stadig tydeligere at en ny alvorlig gjeldskrise er under oppbygging. Ifølge IMF har 60% av verdens fattigste land en gjeld som er faretruende høy. Det er bred enighet om at G20s ordning for gjeldsstrukturering Common Framework er ute av stand til å løse problemet. Det haster med å få på plass internasjonale regler og mekanismer for å forebygge og håndtere økende gjeldsproblemer.

• Be Regjeringen føre en fortsatt aktiv politikk for å etablere en gjeldshåndteringsmekanisme i FN.

 Amnesty International Norge takker for muligheten for å komme med høringsinnspill.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Menneskerettighetene kan ikke tas for gitt. Deres stilling globalt svekkes. I land etter land ser vi at opposisjonelle, journalister, politikere og andre menneskerettsforsvarere knebles eller trues til stillhet. Arbeidet blir farligere. I 2021 ble mer enn 200 urfolks- og miljøaktivister drept, det er 4 hver eneste uke. Kvinners adgang til abort svekkes i land vi liker å sammenligne oss med og det samme gjelder LHBTI personers menneskerettigheter. Dødsstraff økte med 20 % i fjor. Og ikke minst: vi har en invasjonskrig i Europa. Folk i Ukraina kan ikke lenger regne med sin rett til liv og frihet fra tortur, voldtekter og krigsforbrytelser. Russere havner i fengsel for å si sin mening. Krigen har gjort en allerede prekær flyktningsituasjon katastrofal.  

Amnesty International Norge ber komiteen om å sikre en realøkning av kapittelet. For å veie opp for inflasjon og prisvekst, samt øke arbeidet vil Amnesty  foreslå en økning på 40% eller tilsvarende 363,4 millioner.

Post 70

Amnesty International Norge er av den klare oppfatning at nå er tiden for å øke støtten til aktører på menneskerettighetsfeltet. Menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunn står opp for retten til maktkritikk og grunnleggende rettigheter for borgerne. Verden over gjøres en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk. Den siste tildelingen av Nobels Fredspris understreker hvor sentralt dette arbeidet er for kampen for frihet, likeverd og rettferdighet for alle mennesker.

Krigen er politisk mulig i Russland nettopp på grunn av den langvarige undertrykkelsen av russisk sivilsamfunn, ytringsfrihet, pressefrihet og organisasjonsfrihet. Uten en styrking av arbeidet frykter vi vil gjøre arbeidsforholdene bedre for ikke-demokratiske regimer, og det vil svekke kraften til de som kjemper i første linje mot de autoritære lederne. Det har vi verken tid eller råd til.

Autoritære regimer skaper fryktelige forhold for de som lever under dem og livsfarlige forhold for de som vil kjempe mot dem. I 2022 må vi dessuten ta innover oss at de skaper en mer utrygg verden og ustabilitet også for oss her i Norge.

Post 71

Sett i lys av dagens situasjon, mener Amnesty International Norge at bevilgningen til FNs høykommissær for menneskerettigheter også bør økes. Høykommissærens arbeid er avgjørende for å sikre at styresmaktene i ulike land oppfyller sine menneskerettslige forpliktelser, og de har også en viktig rolle i å synliggjøre menneskerettighetene globalt. Viktigheten av dette arbeidet kan ikke tas for gitt. Norge har en viktig posisjon, og stor grad av troverdighet, i arbeidet med å støtte de som kjemper for våre felles rettigheter. Denne posisjonen bør gå hånd i hånd med finansiering av FNs høykommissærs arbeid, som er særlig viktig å styrke akkurat nå.

Kap 159 Regionbevilgninger

Ny post 73 Ukraina og naboland, kan overføres

Det er bekymringsverdig at fremme og opprettholdelse av menneskerettighetene ikke er en eksplitt prioritering i den norske støtten til Ukraina. Amnesty International vil oppfordre komiteen til å sikre dette gjennom en merknad. Å opprettholde, beskytte og fremme menneskerettighetene er enhver stats ansvar, og bør også være et perspektiv i arbeidet med å sikre opprettholdelse av kritiske samfunnsfunksjoner og forbedret styresett.

Videre vil Amnesty International gjøre komiteen oppmerksom på at det i bevilgningen ikke er en prioritet å styrke og støtte lokale og nasjonale menneskerettighetsaktører. Norge har vært blant de fremste til å støtte opp under nettopp et fritt, autonomt og sterkt sivilsamfunn  – og bør videreføre det også i innsatsen i Ukraina.

Amnesty International vil be komiteen om å sikre øremerking av støtte til lokale og nasjonale menneskerettighetsaktører.    

Avslutningsvis vil vi for ordens skyld understreke at Amnesty International er en uavhengig organisasjon og som ikke mottar statsstøtte i noe land. Vår virksomhet mottar altså ikke bistand over disse postene.

UN Global Compact Norge takker for muligheten til å bidra med innspill til statsbudsjettet for 2023. Vi er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og er verdens, og Norges største bedriftsnettverk for bærekraft. 

Verden står ovenfor en akutt krise som følge av Ukraina-krigen, samtidig som vi står i en langsiktig klima- og naturkrise. I denne tiden er det behov for robust internasjonalt samarbeid og en tydelig satsning på matsikkerhet, klimatilpasning og fornybar energi. Norge rammes også av den internasjonale utviklingen, og har en unik mulighet til å bidra til løsninger for verden.  

Ifølge Sustainable Development Report, gjør verden for andre år på rad ingen fremgang mot å nå FNs bærekraftsmål. Norge er på 18 plass over å ha negativ effekt på andre lands muligheter til å nå bærekraftsmålene. Bistandsbudsjettet må reflektere den negative påvirkningen Norge har på andre land. 

Programområde 03 Internasjonal bistand 

Det er positivt at regjeringen styrker innsatsen for matsikkerhet og klimatilpasning, men dette er ikke nok. Antall mennesker som lever i sult har skutt i været under pandemien, og behovet for klimatilpasning blir stadig større. Det er beklagelig at regjeringen ikke opprettholder målet om 1 prosent av BNI til bistand slik den lovte i Hurdalsplattformen. De ekstraordinære inntektene som følge av energikrisen gir muligheten for å opprettholde viktige budsjettposter på samme nivå som i fjor, og samtidig betydelig styrke satsninger som vil bidra til å løse de akutte krisene og den langsiktige klimakrisen.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen øke bevilgningen til programområde 03 for internasjonal bistand slik at den opprettholder målet om 1 prosent av BNI.   

Kap. 162, post 76 og 96 Norfund klimainvesteringsfond  

Behovet for klimainvesteringer globalt er enormt. Målsetningen for rike land om 100 milliarder dollar i årlig klimafinansiering til utviklingsland er ikke nådd. Og målsetningen vil heves fra 2025. Norfunds klimainvesteringsfond skal utløse investeringer i fornybar energi som ellers ikke ville blitt gjennomført. For å nå målene i Paris-avtalen er det helt nødvendig at også utviklingsland omstiller seg fra fossile til fornybare energikilder. Norge har i år store ekstrainntekter fra utvinning og salg av fossil energi. Vi mener deler av disse inntektene bør gå til tiltak som raskest mulig omstiller også utviklingsland til lavutslippssamfunn.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen betydelig øke størrelsen på klimainvesteringsfondet, og benytte ekstrainntektene fra olje og gass-sektoren til å fylle opp fondet.  

Kap. 162, post 72 Fornybar energi  

Vi er ikke på sporet for å nå målet i Paris-avtalen om å begrense oppvarming til godt under 2 grader, og ned mot 1.5 grader. Omstillingen fra fossil energi til fornybar i utviklingsland er avgjørende for å nå målene, og for å bidra til bærekraftig vekst og utvikling i disse landene. Bevilgningen skal bidra til pålitelig, bærekraftig og moderne energi og redusering av klimautslipp fra energisektoren. Under årets FNs generalforsamling i New York ble det kjent at statsminister Støre skal lede rådet for “The Global Energy Alliance for People and Planet”. Alliansen er et eksempel på arbeid med mål om å bygge ut fornybar energi i utviklingsland. Det er helt nødvendig for utdanning, helse, nye arbeidsplasser og økonomisk vekst for næringsliv.  

Statsminister Støre har som ambisjoner om å gjøre mer og øke tempoet på investeringene i fornybar energi i utviklingsland. Regjeringen må følge opp en økt ambisjon med en økt satsning.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen øke bevilgningen til fornybar energi i utviklingsland.  

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid (post 70, 71 og 73) 

Regjeringen skriver i budsjettforslaget at den ønsker et sterkt FN. Samtidig minker det totale bidraget til FN-organisasjoner med neste fire prosent. FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF) får et kutt på ti prosent fra fjorårets salderte budsjett. Det vil bety minsket evne til strategisk og langsiktig arbeid, og minsket kapasitet og kompetanse i arbeidet for fattigdomsbekjempelse og verdens barn. I tillegg kuttes hele bevilgningen til FNs fellesfond for bærekraftig utvikling.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen opprettholde rammene for postene under FNs utviklingsarbeid fra saldert budsjett for 2022. 

Kap. 162, post 70 Bærekraftig næringsutvikling og handel 

Privat sektor spiller en avgjørende rolle for å nå FNs bærekraftsmål og kutte klimagassutslipp slik at verden når målene i Paris-avtalen. Regjeringen skriver i budsjettforslaget at den ønsker å legge til rette for økt samarbeid med privat sektor, ikke bare om næringsutvikling, men også innenfor prioriterte områder som matsikkerhet og fornybar energi. Samtidig foreslås det et kutt på 40 millioner kroner til bærekraftig næringsutvikling og handel.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen opprettholde rammen for bærekraftig næringsutvikling og handel fra saldert budsjett for 2022. 

Kap. 162, post 71 Matsikkerhet 

Vi støtter regjeringens forsterkede satsning på matsikkerhet og bærekraftige matsystemer. Næringslivet spiller en avgjørende rolle blant annet for å øke lokal klimarobusthet i matproduksjon og for å øke lokal verdiskapning. Regjeringen kommer med en ny strategi for matsikkerhet. Det overordnede målet for denne er å bidra til økt lokal og nasjonal matsikkerhet gjennom satsing på småskala matprodusenter, deres verdikjeder og klimarobust utvikling. Næringslivet globalt, men også det norske, vil være viktige aktører i dette arbeidet. UN Global Compact følger opp FNs høynivåmøte om bærekraftige matsystemer i 2021 med å etablere et internasjonalt initiativ for matsystemer. Matsikkerhet vil være et hovedsatsningsområdet for initiativet og næringslivet som deltar.  

Forslag til merknad: Komiteen viser til viktigheten av næringslivet for global matsikkerhet, og ber regjeringen ta høyde for dette og inkludere relevante initiativ i den kommende strategien for matsikkerhet. 

Kap. 151, post 73 FN og globale utfordringer: Likestilling av FN-organisasjonene i Norge 

FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, UN Global Compact opprettet et norgeskontor i 2019. Dette er det første FN-kontoret som er etablert i Norge siden 2002. Næringslivet spiller en avgjørende rolle for at Norge skal nå sine mål under Paris-avtalen, og oppfylle FNs bærekraftsagenda. UN Global Compact jobber for bærekraftig og ansvarlig næringsutvikling i tråd med FNs prinsipper for ansvarlig næringsliv og bærekraftsmålene. UN Global Compact Norge er inkludert som fast medlem i regjeringens Topplederforum for bærekraftsmålene.  

Den FN organisasjonen som jobber med dette satsningsområdet for norske myndigheter, UN Global Compact, må likestilles med andre FN-organisasjoner etablert i Norge. UN Global Compact Norge har nøyaktig samme organisatorisk oppsett som UNICE Norge og FN-sambandet, gjennom norsk organisasjonsnummer og eget norsk styre. Disse organisasjonene mottar midler over kap. 151, post 73. FNs pådriverarbeidfor bærekraftsmålenen.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen likestille de norske FN-organisasjonene, med norske organisasjonsnumre og styrer, i adgangen til å søke midler til pådriverarbeid for FNs bærekraftsagenda under kap. 151, post 73. Gitt UN Global Compact Norges mandat og størrelse gis de samme bevilgning som UNICEF Norge under posten.  

Om UN Global Compact 

FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. Verdens, og Norges, største bedriftsnettverk for bærekraft. Globalt har vi over 20 000 medlemmer. I Norge har vi 400 medlemmer, inkludert 70 av de 100 største bedriftene. UN Global Compact har lokalkontor i 75 land, og vil åpne 25 nye innen 2024, hovedsakelig i det globale sør. Globale hovedsatsninger er bærekraftig og ansvarlig næringsutvikling i Afrika, bærekraftige hav og bærekraftige matsystemer. 

Høyringsinnspel på Statsbudsjettet 2023 – kapitler fordelt til Utanriks- og forsvarskomiteen

Fellesutvalget for Palestina

Vi i Fellesutvalget for Palestina takkar for dette høvet til å kome med innspel på regjeringa sitt budsjettforslag. Fellesutvalget for Palestina er ein samanslutning av 31 norske organisasjonar, herunder fagforbund, parti og sivilsamfunnsorganisasjonar, med tilsaman over 420 000 medlemmer.

Vi vil gjerne kome med ei oppfordring knytt til kapittel 159, post 70: Midtøsten og Nord-Afrika

I budsjettforslaget frå regjeringa har dei vald å vidareføre ei formulering som kom inn under den forrige regjeringa (side 112):

Bekjempelse av diskriminering, hatefulle ytringer og antisemittisme er viktige prinsipper for det norske engasjementet. Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler, og heller ikke til organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS)  

Vi meiner det er tre problematiske utsagn i dette avsnittet, og ber Utanriks- og forsvarskomiteen om å be regjeringa fjerne dette avsnittet frå budsjettet.

For det første, norsk bistand til Palestina går ikkje til diskriminering, hatefulle ytringar eller antisemittisme. Slik dette er formulert insinuerast det at det er behov for å trekke ei grense mot dette i forbindelse med den norske bistanden. 

For det andre, å presisere at norsk bistand ikkje støttar palestinske fangar i israelske fengsel impliserer at Israel er ein rettstat overfor den okkuperte befolkninga og at alle dei palestinske fangane som sit arrestert er skuldige i det dei vert haldne for. Palestinske fangar vert ofte haldne arrestert i fengsel utanfor okkupert område enten utan forsvarleg rettergang eller i administrativ forvaring utan tiltale, alt i strid med folkeretten. I dag sit kring 800 palestinske fangar i administrativ forvaring på ubestemt tid utan tiltale eller dom, sju av desse er barn (Kjelde: Addameer). Dette er i tillegg til Israel sin utstrakte ordinære arrestasjon av ungar. Ifølge årets FN-rapport om barn i væpna konflikt (CAAC) arresterte Israel i 2021 637 palestinske ungar på Vestbreidda og i Aust-Jerusalem. 75 % rapporterte at dei vart utsatt for fysisk vald medan dei var arrestert. Ifølge Israeli Prison Service vert 68 % av dei arresterte ungane overført til fengsel inne i Israel, noko som er eit brot med den fjerde Genevekonvensjonen og Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstol.

For det tredje, vi synst det er merkeleg at ei regjering med Arbeiderpartiet presiserer at midlar ikkje skal gå til organisasjonar med hovedformål om å arbeide med BDS, då dei meinte det motsette i 2017. Då statsbudsjettet for 2018 vart behandla sat både noverande utanriksminister Annikken Huitfeldt og statsminister Jonas Gahr Støre i Utanriks- og forsvarskomiteen. Dei var då med på følgande merknad:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) side 187 sier at det ikke er «i tråd med norsk politikk å støtte organisasjoner som har uttrykt hovedformål å fremme BDS-kampanjen (boikott, desinvesteringer og sanksjoner)». Regjeringen presiserer videre at den er imot boikott, som skaper avstand, og at den i stedet tror på dialog og samarbeid. Disse medlemmer viser til at BDS i dag er en stor global bevegelse hvor både fagforeninger, akademikere, kirkesamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner er tilsluttet. Disse medlemmer mener regjeringen ikke skal ekskludere organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS fra sine støtteordninger for utvikling i Palestina.

Vi trenger et statsbudsjett som tar innover seg den siste dokumenterte kunnskapen

ICDP Norge (International Child Development Programme) mener den nylige fremlagte UNDP Human Development Report 2021-22 (https://hdr.undp.org/content/human-development-report-2021-22) viser med all tydelighet at i den situasjonen verden befinner seg i, er det viktigere enn noen gang å opprettholde og videreutvikle den rollen Norge har opparbeidet på feltet global mental helse de siste årene. ICDP Norge mener at innsatsen til helse inkludert psykisk helse (kap. 160 post 70) må igjen økes. Tilsvarende støtten til WHO (post 71).

ICDP Norge driver et utstrakt kultursensitivt foreldrestøtteprogram med store ringvirkninger. Programmet er utviklet for både norsk og internasjonal kontekst fra starten. Det er utbredt gjennom BUFdir og IMDi i Norge og har større program i land som Nepal, Kina, Malawi, Tanzania, Ukraina og Colombia. Programmet implementeres gjennom både frivillige organisasjoner, myndigheter og FN organer, inkludert gjennom organisasjoner som UNICEF, Kirkens Nødhjelp, Blå Kors, Redd Barna og SOS barnebyer.

ICDP Norge er aktive i Nettverket for Global mental helse i Norge.

Innspill til statsbudsjettet

Helse må prioriteres i utviklingsbudsjettet

Regjeringen reduserte kap. 160 post 70 i revidert budsjett. Tilsvarende støtten til WHO (post 71). Kunnskapen som fremkommer i UNDPs Development Report 2021-22 viser med at helse inkludert psykisk helse er et område som ikke kan nedprioriteres rett etter en to år lang pandemi, etterfulgt av den mest usikre tiden verden har opplevd siden 2. verdenskrig med krig i Europa og mange kriger/urolige områder i verden.

Psykisk helse må prioriteres i utviklingsbudsjettet

Regjeringen sier selv i statsbudsjettet at «ikke-smittsomme sykdommer skal være en sentral del av støtten til å styrke helsesystemer i fattige land» og at det er et mål at «ikke-smittsomme sykdommer i lavinntektsland er redusert». Da helse-posten, kap. 160 post 70, i statsbudsjettet er en samlepost, er det uklart hvilken prioritet ikke-smittsomme sykdommer inkludert psykisk helse skal ha i regjeringens prioriteringer. Det er ikke inkludert i opplistingen av spesielle innsatser. Der blir smittsomme sykdommer fremhevet til tross for at psykiske helseplager i WHOs Disability-ajusted life years (DALYs) står som den ledende årsaken til økt sykdomsbyrde i verden og psykisk helse er tett knyttet til andre ikke-smittsomme sykdommene og smittsomme sykdommer.

Norge har en merverdi verden trenger

Norge har utviklet et sterkt engasjement gjennom de siste 12 årene. Gjeldende ikke-smittsomme sykdom-strategien (2019-2023) har gitt insitamenter til flere sivilt samfunnsorganisasjoner og akademiske miljøer. Norsk økonomisk innsats har konsentrert seg om WHOs Spesial Intiativ der noen land har fått ressurser til å utvikle sitt psykisk helsevern. Nepal kan vise interessante resultater. Og i Ukraina var kompetansen relativt høy fra før krigen startet. Det er også blitt utviklet et nordisk samarbeid det siste året. Norge er et av få land som tar et utviklingsperspektiv på psykisk helse. Det globale engasjement ellers er høyere innen humanitære settinger.

UNDPs Human Development Report 2021-22

Human Development rapporten tydeliggjøre behovet med tyngde. Der setter man av et helt kapittel og slår fast at utfordringene verden står overfor fører til økt usikkerhet og uro som igjen setter psykisk helse øverst på listen over økt sykdomsbyrde. Rapporten viser hvordan psykisk uhelse ikke bare begrenser vår utvikling, men også forsterker og befester ulikhet, ofte gjennom generasjoner. Og ikke minst - barn og deres utvikling av sinn og kropp er særlig utsatt. Vår psykiske helse er ifølge rapporten under sterkt press, og at dette kommer fra traumatiserende hendelser som vold, konflikt og krig, fysisk sykdom, klimafrykt og usikker tilgang på mat.

Merknader

Komiteen ber regjeringen under de utfordringene verden står overfor, at kap. 160 post 70 Helse må økes og psykisk helse prioriteres. Tilsvarende støtte til WHO, post 70.

Komiteen ber regjeringen utrede hvordan man vil arbeide for at ikke-smittsomme sykdommer inkl. psykisk helse skal «være en sentral del av støtten til å styrke helsesystemer i fattige land». Dette bør inkl. sivilt samfunns rolle og hvordan Norge vil løfte denne agendaen tverrfaglig og spesielt inn mot Universal Health Coverage (UHC) High Level meeting i september.

Komiteen ber regjeringen forbli en langsiktig økonomisk bidragsyter for psykisk helse satsningen i WHO og fortsette å løfte psykisk helse agendaen i WHO. I tillegg til å løfte inn psykisk helse tverrfaglig på andre relevante arenaer.

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av over 60 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring. 

Bistandsprosenten 

Verden står i en tredimensjonal global krise når det gjelder mat, energi og finansering, ifølge FNs generalsekretær. Dette rammer de mest marginaliserte menneskene og økonomiene hardest. Antallet som lever i ekstrem fattigdom økte med 77 millioner i 2021.   

Samtidig legger årets statsbudsjett opp til å bryte med prinsippet om at én prosent av BNI skal gå til bistand og bevilger et historisk lavt nivå på 0,75 prosent. I post 179 Flyktningtiltak i Norge bevilges i overkant av 1,6 milliarder kroner, noe som gjør Norge til en betydelig mottaker av norsk bistand. Under kapittel 162, post 75 og 96, bevilges til sammen én milliard kroner Norfunds klimainvesteringsfond, som har kutt i klimagassutslipp i utviklingsland som mandat og ikke fattigdomsbekjempelse. Det er altså penger som går til å oppfylle Norges forpliktelser innen utslippskutt, og ikke har som mål å bekjempe fattigdom.    

ForUM har forståelse for at årets budsjett er utfordrende for mange og at man stramme inn for å unngå høy inflasjon. Internasjonal bistand har likevel svært liten effekt på norsk økonomi og inflasjon, som Samfunnsøkonomisk analyse viste i en rapport, og bør derfor ikke rammes av innstrammingene.   

ForUM ber derfor om at komiteen: 

- Ber Regjeringen oppfylle prinsippet om at én prosent av BNI skal gå til bistand.  

- Ber departementet om å ikke omprioritere 1,6 milliarder kroner innenfor bistandsbudsjettet til flyktningutgifter i Norge under kapittel 179. Utgifter knyttet til flyktninger i Norge bør komme i tillegg til bistandsbudsjettet. 

- Ber departementet tydeliggjøre at bistandens hovedmandat er fattigdomsbekjempelse og at finansiering av andre forpliktelser, slik som utslippskutt, må komme som nye og friske midler. 

Samstemthetsrapportering 

I fjorårets statsbudsjett ble rapporteringen på samstemt politikk for bærekraftig utvikling flyttet fra UDs budsjettproposisjon til Norges frivillige rapportering på arbeidet med bærekraftsmålene (Voluntary National Review). Denne endringen er en betydelig svekkelse av rapporteringen på samstemthet, og flytter rapporteringen på dilemmaer og konflikter bort fra demokratisk kontroll i Stortinget. 

I Norges handlingsplan for bærekraftsmålene, Meld. St. 40 (2020-2021) Mål med mening, står det at det skal utarbeides en årlig statusoppdatering om arbeidet med bærekraftsmålene nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til rapporteringen av arbeidet med bærekraftsmålene i departementenes budsjettproposisjoner. Denne statusoppdateringen bør legges frem for Stortinget og inneholde samstemhetsdilemmaer.  

ForUM ber derfor om at følgende merknader tas inn:   

• Komiteen ber departementet om å legge frem den årlige statusoppdatering på arbeidet med bærekraftsmålene for Stortinget og at den inneholder rapportering på samstemt politikk for bærekraftig utvikling.    
• Komiteen ber departementet utarbeide en egen stortingsmelding om samstemt politikk for bærekraftig utvikling.  

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi  

Vi i ForUM er glade for å se at det står tydelig under post 70 Bærekraftig næringsutvikling og handel at det er et kriterium for å få støtte at næringslivsaktører utviser aktsomhet og kartlegger risikoen for menneskerettighetsbrudd, barnearbeid, klima og miljø i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og veilederen fra OECD for multilaterale selskaper. Det er avgjørende at det følger tydelige forventninger med denne formen for næringslivsstøtte.  

Samtidig savner vi refleksjoner rundt behovet for grundige aktsomhetsvurderinger i posten for det nye klimainvesteringsfondet under Norfund. Tatt i betraktning at investeringene skjer i utfordrende markeder, og vi vet at det er betydelig risiko forbundet med investeringer i fornybar energi er det avgjørende at det grundige aktsomhetsvurderinger av risikoen knyttet til menneskerettighetsbrudd, brudd på urfolks rettigheter og alvorlig miljøskade forventes av alle som mottar støtte under denne ordningen.  

ForUM ber derfor om at komiteen: 

• I merknad understreker viktigheten av tilstrekkelige aktsomhetsvurderinger knyttet til risikoen for brudd på urfolks rettigheter eller menneskerettighetene og alvorlig miljøskade ved investeringer i det nye Klimainvesteringsfondet. 

Kap. 163 Klima, miljø og hav  

Verden står ikke bare overfor en klima- og naturkrise, vi står midt i en internasjonal forurensningskrise. Samtidig har arbeidet for å bekjempe forurensningskrisa i 2022 fått et stort gjennombrudd med oppstarten av forhandlinger om en juridisk bindende avtale på plast. Norge har tatt en viktig lederrolle i dette arbeidet internasjonalt over lang tid, og andre stater ser til Norge for signaler om forpliktelse nå når forhandlingene er i gang. Derfor ser vi med stor skuffelse at det er foreslått et kutt på 40 millioner i denne posten.  

ForUM ber derfor om at komiteen: 

• Øker post 71 Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling med 40 millioner for å opprettholde satsningen.  

Klimafinansiering 

I ForUM-rapporten «Norway’s Fair Share» beregnes Norges rettferdige andel basert på Norges historiske utslipp og vår økonomi til omkring 65 milliarder kroner årlig frem til 2030, fordelt på 50 med i utslippskutt og 15 mrd i tilpasning. Vista analyse har redegjort for hvordan summen kan operasjonaliseres i rapporten How Norway can Deliver its Fair Share of International Climate Finance.   

Norge skal tredoble støtten til klimatilpasning innen 2026. Økt finansiering til klimatilpasning er avgjørende for å nå målene i Parisavtalen. De siste årene har klimafinansieringen ligget på omkring 1 milliard norske kroner årlig. En økning på 150 millioner kroner til klimatilpasning, samt 230 mill. til klimarobust tilpasning i jordbruket, er langt fra nok og ikke å regne som en tilstrekkelig. Det må derfor settes av større summer årlig frem mot 2026.  

ForUM ber om at finansiering av tap og skade må inn i statsbudsjettet og komme i tillegg til finansiering av klimatilpasning.  

Økt klimafinansiering kan sikres gjennom:  

• Avvikle oljeskattepakken. 
• Innføre full letestans etter olje og gass, både i modne og umodne områder. 
• Øke CO2-avgiften til 1500 kr/tonn i 2030 
• Innføre en klimaavgift på produksjonen av olje på 500 kr/tonn  
• Innføre en avsetning i merverdiavgiften til klimatiltak på ett prosentpoeng 

ForUM ber om at følgende merknad tas inn:    

• Komiteen ber regjeringen om å lage en opptrappingsplan for hvor og hvordan Norges klimafinansiering skal økes fram mot 2030 og klimatilpasningen tredobles frem mot 2026. 
• Opptrappingsplanen må inkludere tiltak som innen 2030 sørger for å kutte utslipp i utlandet med minimum 200 millioner tonn CO2, samt prioriterte tilpasningstiltak i land i sør.   

Sivilt samfunn  

Støtte til sivilsamfunn er avgjørende for å sikre kritiske røsters handlingsrom og for å støtte opp om sivilsamfunnsaktørers viktige bidrag for å nå bærekraftsmålene. I en rapport fra ForUM trekkes stabile rammevilkår fram som en av de sentrale forutsetningene for at norsk sivilsamfunn skal kunne delta i både nasjonale og internasjonale politiske prosesser på en effektiv og meningsfull måte.  

Under posten for sivilt samfunn er informasjonsstøtten som er svært viktig for å sikre en kunnskapsbasert og kritisk debatt om utviklingsspørsmål. Vi mener det er av stor betydning at Stortinget har innsyn i forholdet mellom disse ulike postene og at støtte til øvrig sivilsamfunnsarbeid ikke settes opp mot informasjonsarbeid. 

ForUM ber derfor om at følgende merknader tas inn: 

• Komiteen ber regjeringen øke kapittel 170 Sivilt samfunn med 10 millioner kroner.  
• Komiteen ber regjeringen om å synliggjøre informasjonsstøtte-delen av støtten til sivilsamfunn gjennom å skille mellom informasjonsstøtte og øvrig sivilsamfunnsstøtte 

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med høringssvar til Statsbudsjettet 2023. 

Ikke kutt i utdanningsbistand 

Høyere utdanning er et av de viktigste utviklingspolitiske virkemidlene, spesielt sett i lys av FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene skal i all hovedsak implementeres og finansieres i hvert enkelt land. Å bidra til utviklingen av sterke høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i lav- og mellominntektsland er derfor helt nødvendig for å sikre muligheten til å selv drive kunnskapsbasert politikk for utvikling. Her er spesielt en stabil og høy basisfinansiering nødvendig for å sikre gode rammer og stabilitet. 

Globalt er høyere utdanning og forskning kraftig underfinansiert samtidig som grunnskoleutdanning er Norges hovedprioritering innen utviklingspolitikken. Høyere utdanning er derimot tilegnet få ressurser og gitt lite oppmerksomhet. Dette er også situasjonen i årets statsbudsjett. NSO mener at norske myndigheter må se utdanningsløpet i et helhetlig perspektiv og satse i større grad på høyere utdanning i norsk utviklingspolitikk. 

Når vi ser foreslåtte kutt i utdannings- og forskningsbistand, samtidig som det blir innført skolepenger for internasjonale studenter i Norge, og kutt i utenlandsstipend for norske studenter som ønsker å ta utdanning i utlandet, må vi reagere. Norge kan ikke bli et kaldere land, og isolere oss fra resten av verden. Mot dette bakteppet har vi følgende konkrete innspill til statsbudsjettet for 2023. 

Kap 161, post 70 - Utdanning 

Utdanning er helt sentralt i utviklingen av velfungerende nasjoner og demokrati. Dette samtidig som det er et av de viktigste bærekraftsmålene, fordi utdanning løfter mennesker ut av fattigdom, og skaper grunnlaget for utvikling. De siste årene har vi sett dette bli systematisk nedprioritert, både i fremlegg til årets statsbudsjett og i tidligere budsjettforhandlinger.  

NSO mener det er svært bekymringsverdig å redusere bevilgningen med hele 270 millioner i utdanningsbistand. Norge har tidligere vært en global leder på utdanningsbistand. Det mener vi Norge skal fortsette å være. Kutt i denne posten vil gå utover viktige prosjekter som NORHED og NORPART. 

 NSO mener: 

• at utdanningspost 70, Kap. 161 økes med 882 millioner kroner for å komme opp på samme nivå som bevilget i 2021.

Ikke kutt i forskningsbistand 
 

Kap 161, post 72 - Kunnskapsbanken og faglig samarbeid 

Forskning og faglig samarbeid på tvers av landegrenser er nødvendig for å nå FNs bærekraftsmål. Postens formål er å støtte prosjekter som sørger for at offentlig forvaltning i samarbeidsland er styrket på områder der norske offentlige institusjoner har bidratt med relevant og etterspurt kompetanse. Samtidig skal den forbedre internasjonale normer, standarder og kunnskapsgrunnlag, dette for å styrke offentlige institusjoner i utviklingsland i deres arbeid for bærekraftig utvikling. Dette er områder vi bør styrke, ikke kutte. NSO er derfor svært skuffet over budsjettforslaget om å kutte i støtten til Norads Kunnskapsbank, med en generell reduksjon på 150 millioner kroner. 

 NSO mener: 

• Stortinget må reversere det generelle kuttet på post 72, Kap. 161, på 150 millioner til Norads Kunnskapsbank.

For ytterligere kommentar eller spørsmål fra NSO

• Maika Marie Godal Dam (leder), 957 92 556, leder@student.no
• Ina Maria Finnerud (fag- og forskningspolitisk ansvarlig), 982 25 996, forskning@student.no
• Karsten Werner Nielsen (kommunikasjonsrådgiver), 930 48 407, karsten@student.no
• Åste Solheim Hagerup (politisk rådgiver), 993 68 646, aste@student.no
  
  
  

I forslaget til Statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å redusere kjernestøtten til FNs utviklingsprogram (UNDP) med 50 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2022.  Dette kommer på toppen av tidligere kutt i Norges bevilgninger i kjernestøtteen til UNDP. Vi ber Stortinget om å snu trenden og bevilge minimum 615 millioner til UNDP i 2023, tilsvarende nivået i 2020. Historisk sett er dette fremdeles et lavt nivå på kjernestøtte til UNDP. I perioden 2007-2012 ble det bevilget rundt 850 millioner på posten, noe som tilsvarer over én milliard norske 2021-kroner. Den norske investeringen i UNDP har derfor sunket dramatisk. UNDP vil også på det sterkeste oppfordre Stortinget til å oppnå målet om at 1% av BNI går til utviklingsformål. Global utviklingsfinansiering er i krise. I tillegg til at Norges bidrag er viktig økonomisk, vil dette også gi avgjørende signaleffekt overfor andre bidragsytere.

UNDPs Human Development report som kom ut i september 2022 viser at utviklingen går feil vei i 9 av 10 land på verdensbasis. Det er første gang siden rapporten først ble publisert i 1990 at vi nå ser en generell negativ trend i menneskelig utvikling. Fra våre 177 landkontor mottar vi nå analyser som viser at fattige bønder må selge land og dermed sin langsiktige inntektskilde, kvinner tvinges ut i prostitusjon og store befolkningsgrupper endrer kosthold til mindre næringsrik mat fordi de ikke lenger har råd. Slik blir utviklingskriser til humanitære kriser.

Vi viser til at flere andre nordiske land har langsiktige kjernestøtteavtaler med FN organisasjoner og mener dette kunne være en god løsning også for det norske bidraget til både UNDP og andre FN organisasjoner. Kjernestøtte er den mest effektive form for utviklingsbistand. Kjernestøtten er sentral for UNDPs evne til å fungere som en strategisk, tilpasningsdyktig og effektiv organisasjon. Den er nødvendig for å gjennomføre FNs utviklingsreformambisjoner. Og den setter organisasjonen i stand til å levere raskt og effektivt i respons til situasjonen på bakken i en tid der ekstrem fattigdom øker for første gang på en generasjon. Kjernestøtte gir fleksibilitet når det trengs mest. UNDP bruker tre fjerdedeler av kjernestøtten i lavinntektsland, der utviklingsbehovet er størst og ressursene knappest. I for eksempel Jemen, Somalia og Afghanistan, finansierer UNDPs programmer et bredt spekter av aktiviteter - alt fra jobbskaping, til vann- og energisikkerhet, samt støtte til grunnleggende infrastruktur. Kjernestøtten satte oss i stand til å raskt omdisponere midler og respondere da Ukraina-krigen brøt ut, og gjorde at UNDP kunne spille en sentral rolle under den nylige flomkatastrofen i Pakistan. FN og UNDP har behov for økonomisk forutsigbarhet i en ellers uforutsigbar tid.

Norge har i mange år vært en sentral støttespiller til UNDP, blant annet som medlem av organisasjonens høyeste beslutningsorgan, Executive Board (styret). I 2021 vedtok Norge og de øvrige medlemmene i UNDPs styre en ny strategi for organisasjonen. Sentralt i strategien er de ambisiøse målene om at UNDP i løpet av de neste fire år, i samarbeid med utviklingsland, skal løfte 100 millioner mennesker ut av fattigdom, gi tilgang til ren energi for 500 millioner mennesker, legge til rette for at 800 millioner mennesker skal delta i frie valg og skaffe til veie 1 billion USD fra offentlige og private donorer til gjennomføring av bærekraftsmålene. Dersom Norge og andre donorer gjør store kutt i bevilgningen til UNDP, vil det undergrave de strategiske mål Norge selv har vært med på å vedta.

Fra UNDPs side ønsker vi å peke på de internasjonale konsekvensene av at Norge reduserer sin ambisjon om å gi 1% av BNI til internasjonale utviklingsformål. Verdens utviklingsland er i en svært utsatt posisjon og rammes nå hardt av flere kriser samtidig. Klimaendringer, sterk prisvekst, demokratisk tilbakegang og økt antall kupp og politiske kriser skaper økt fattigdom. UNDPs rapport “Global Multidimensional Poverty Index” for 2022 viser at 1,2 milliarder mennesker lever i total fattigdom og at tallet er økende. Dette er en fattigdom som rammer alle land, også Norge, ettersom fattigdommen skaper mer konflikt, større flyktningestrømmer og minkende markeder for norske produkter. Dette er derfor ikke tiden for å kutte i FNs utviklingssystem eller i bistand generelt. Like bekymringsfullt som pengetapet er signaleffekten en nedgang til 0.75% av BNI på bistand sender til andre land som ser til Norge, med historisk høye inntekter, for internasjonalt lederskap. Sverige har for eksempel allerede bekreftet at de også vil kutte sitt bistandsbudsjett. FN-systemet behøver et sterkt Norge som viser lederskap både i politikk og bevilgninger i en avgjørende tid for FNs bærekraftsmål.

UNDP er selve navet i FNs utviklingssystem. Til tross for økende utviklingsbehov og store nye kriser på horisonten, har Norges bidrag til UNDPs kjernestøtte sunket dramatisk. Dette er vanskelig å forstå, gitt vedvarende positive resultater og tilbakemeldinger fra donorer etter implementeringen av en rekke omfattende reformer, samt økende etterspørsel etter UNDPs bidrag på landnivå. For å gi partnerskapet mellom UNDP og Norge en ny giv, ber vi Stortinget om å la denne stortingsbehandlingen bringe kjernebidraget til UNDP tilbake til et nivå som rimer både med behovene på bakken og med norsk politikk.

Plan Norge anmoder om at 1% av BNI går til bistand i 2023. Plan tror denne signaleffekten vil smitte over på andre land som også vil nedprioritere global omfordeling ettersom Norge som et av verdens rikeste land gjør dette. Globale fellesgoder er viktig, men vil aldri kunne ta tak i ulikheten mellom de aller fattigste og de rikeste. Ulikhet rammer jenter og kvinner spesielt hardt. Jenters rettigheter og mulighet til å bestemme over egen kropp og liv har reversert som følge av Covid-19 og pågående sultkrise. Plan forstår ikke hvorfor bistandsmidler dreies vekk fra de minst utviklede landene altså for eksempel ved å kutte bevilgning til Afrika. Regjeringen mener dette tas igjen gjennom økt bistand til hav, klima og miljø og utslippskutt. Dette må komme i tillegg, ikke tas fra fattigdomsreduksjon.

Vi ber om at det settes av mer midler i budsjettet til humanitær respons, matsikkerhet, klimatilpasning, likestilling og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og sivilt samfunn.

Kap. 150 Humanitær bistand

• Plan Norge foreslår å øke de humanitære bevilgningene med 1 mrd NOK.

Begrunnelse: Med dette forslaget opprettholdes den humanitære bevilgningen på tilnærmet samme nivå som for 2022, som i realiteten er en nedgang på grunn av inflasjon. Jenter er hardt rammet av både sult, tapt skolegang og en økning i kjønnsbasert vold som følge av pandemien og den pågående sultkrisen. Den humanitære responsen via både FN og sivilsamfunnet er underfinansiert.

En stor del av økningen bør gå til respons på den akutte matvarekrisen. Økningen bør kanaliseres både gjennom sivilsamfunnet og WFP. Videre etterlyser vi en tydeliggjøring rundt en videre satsing på utdanning som del av humanitær respons og en videreføring av satsingen på arbeid mot SGBV kanalisert gjennom sivilt samfunn.

Forslag til merknad, s. 81 under innledningen til Kap. 150 Humanitær bistand.

Komiteen anmoder regjeringen om å legge til: Et kjønns-, alders- og inkluderingsperspektiv er integrert i all innsats.

Forslag til merknad, s. 102 under Prioriteringer 2023 for Kap 152 Post 70 Menneskerettigheter:

Komiteen anmoder regjeringen om å spesifisere jenter som deltagere i demokratiet.

Forslag til merknad, s. 106 under Prioriteringer 2023 for Kap 152 Post 71 OHCHR:

Ytringsfrihet og tros- og livssynsfrihet skal prioriteres, og beskyttelse av rettighetene til jenter og kvinner, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), og grupper som ofte er utsatt for marginalisering, som LHBT+-personer, personer med nedsatt funksjonsevne og urfolk.

Kap. 159 Regionbevilgninger Post 75 Afrika, kan overføres

• Plan International Norge foreslår å reversere kuttet på 211, 5 mill og øke bevilgningen med 200 mill. NOK.

Begrunnelse: UN Women Gender Snapshot viser en oversikt over måloppnåelse på bærekraftsmål 5 og de ulike delmålene. For eksempel er man i Nord-Afrika og Afrika sør for Sahara langt unna å nå målene om gode overordnede juridiske rammeverk, reduksjon/eliminering av kjønnslemlestelse, andel kvinner og jenter som tar informerte beslutninger vedrørende reproduktiv helse.

Forslag til merknad s. 119 under Prioriteringer 2023 for Kap 159 Post 73 Ukraina og naboland:

Mennesker i nød har fått nødvendig beskyttelse og assistanse i tråd med de humanitære prinsippene og med bakgrunn i en kjønns-, alders- og inkluderingsanalyse.

Forslag til merknad s. 120 under Prioriteringer 2023 for Kap 159 Post 75 Afrika

Jenters og kvinners rettigheter forblir prioritert og styrkes særlig ved økt innsats for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, som er alderstilpasset og inkluderende.

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, Post 70 Utdanning, kan overføres

• Vi foreslår å øke posten med 882 millioner kroner som sikrer samme nivå som i vedtatt 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsing. 2/3 av dette bør gå til de mest sårbare som innbefatter jenter, barn og unge rammet av konflikt, samt ungdom som har falt ut av de ordinære skoleløpet. Fokus på yrkesutdanning og skolemat bør vektlegges i større grad.

Begrunnelse: Utdanning er det barn og unge selv ønsker – også når det er krise og katastrofer1. Norge har lenge spilt en viktig rolle for å sørge for utdanning til jenter, men nå har regjeringen prioritert vekk dette. Plan vil advare om at de investeringene Norge har gjort for å sikre barn utdanning nå vil i stor grad miste sin effekt fordi oppfølging bortfaller.

Kap. 162 Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres

• Plan Norge foreslår å øke bevilgningen til matsikkerhet, fisk og landbruk med 500 millioner

Begrunnelse: Sultkrisen er dramatisk forverret sammenliknet med fjoråret2. Den ventede handlingsplanen for matsikkerhet kommer på et betimelig tidspunkt. Dette tilsier en formidabel økning i bevilgningene over post 71 i Kap 162. Likevel er det ingen økning til posten, kun en videreføring av økt bevilgning på 200 millioner til matsikkerhet fra revidert bistandsbudsjett for 2022. Dette er langt ifra nok til å møte de økte behovene, og til å følge opp handlingsplanen. Responsen på dagens sultkrise er underfinansiert, og både norsk og internasjonalt sivilsamfunn samt FN-organisasjonene står klare til å oppskalere innsatsen.

Kap. 163 Klima, miljø og hav, Post 70 Miljø og klima, kan overføres

• Plan Norge foreslår å øke støtten til klimatilpasning med ytterligere 350 millioner

Begrunnelse: Til nå er kun rundt 10 % av klimafinansieringen blitt avsatt til klimatilpasning. For å oppfylle sitt løfte om å tredoble innsatsen for klimatilpasning innen 2026, måtte regjeringen ha øke bidraget betraktelig.

Kap. 164/post 70 – Likestilling

• Plan Norge foreslår å øke midler til likestilling med ytterlige 250 millioner som blant annet bør gå til SRHR. Dette bør deles mellom Kap164/post 70 Likestilling og Kap 170 sivilt samfunn.

Begrunnelse: Per i dag har Norges mål med å investere 9.6 mrd kroner SRHR i perioden 2020–2025 et etterslep på ca. 96 millioner kroner grunnet mindre bevilgninger i 2020 og 2021. Tross for dette viser 2023-budsjettet ingen tegn på økt prioritering av SRHR. SRHR blir finansiert over flere poster inkludert Kap.159/Post 75 Afrika, Kap.164/post 70 Likestilling og Kap. 160/post 70 Helse. Både helse- og Afrika-bevilgningen er redusert ( Helse redusert med 90 million og Afrika redusert med 211,5 mill[1]) . Den foreslåtte økningen på 20 millioner i Kap.164/post 70 Likestilling er for beskjeden i forhold til de store utfordringene og motstanden mot SRHR globalt.

De internasjonale forpliktelsene til Generation Equality Forum (GEF) er heller ikke nevnt. Den nåværende handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling går ut ved årets slutt. Plan ber Stortinget om å anmode regjeringen om å legge frem en ny handlingsplan.

Forslag til merknad s. 164 under innledningen til Kap. 164 Likestilling:

Norge skal være en pådriver for alle jenters og kvinners rettigheter i utviklingssamarbeidet. […] Grunnlaget for arbeidet med likestilling er forpliktelsene nedfelt i FNs kvinnekonvensjon, handlingsplanen fra FNs kvinnekonferanse i Beijing (1995) og befolkningskonferansen i Kairo (1994), forpliktelsene gitt ved Generation Equality Forum (2021), sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet og bærekraftsmålene.

Kap 170 Sivilt samfunn

• Plan Norge foreslår å øke midler til sivilt samfunn med 1 mrd NOK.

Begrunnelse: Støtten til sivilt samfunn i utviklingsland over utviklingsbudsjettet 2023 står på stedet hvil fra 2022, og går dermed ned reelt sett på grunn av den høye inflasjonen. Bistanden til sivilsamfunnet bør økes for å sikre at regjeringens utviklingspolitiske satsningsområder treffer de mest sårbare gruppene, herunder tenåringsjenter. Sivlsamfunnsorganisasjoner er de som alltid er tilstede og når frem til de gruppene i samfunnet som i mange tilfeller ikke synes for de store globale organisasjonene. 

I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å kutte 9 mill.kr i kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål. Det fremmes samtidig et forslag om en økning til drift, som vil bli benyttet til å styrke utenriksstasjonene, med mål om å gjøre dem bedre rustet til å fremme norsk næringsliv. 

Music Norway samarbeider tett med Utenriksdepartementet i vårt arbeid med musikkeksport og profilering av norsk musikk i utlandet. For oss er utestasjonene en viktig kilde til markedsinnsikt og nye nettverk. Det er derfor gledelig at utestasjonene skal styrkes og at oppdraget nå uttalt omfatter og prioriterer kreative næringer.

Music Norway er imidlertid bekymret for at styrkingen av utestasjonene skjer på bekostning av tilskuddsordningene som blant annet vi forvalter, og at totalen ikke blir en reell styrking - men igjen utgjør et kutt som rammer utøvere og opphavere i musikkfeltet som jobber internasjonalt. 

Eksportkontoret Music Norway har kunnskap om hvordan markedet og bransjen utvikler seg, og kan derfor utarbeide treffsikre og relevante tiltak basert på behovene i musikkfeltet. I en internasjonal satsing på kreativ og kulturell næring oppfordrer vi sterkt til at eksisterende kompetanse om disse næringene utnyttes. Det ville innebære dårlig ressursutnyttelse om det legges opp til å bygge tilsvarende kompetanse hos utestasjonene som en del bransjeaktører her hjemme allerede sitter på. Satsingen bør heller handle om å koordinere innsatsen og finne gode arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling. 

Music Norway vil fremheve at det er kombinasjonen av tilskudd, kunnskap og nettverk som gir gode resultater over tid, og vi mener at disse elementene må sees i sammenheng og ikke konkurrere med hverandre.

Et internasjonalt løft for de kreative og kulturelle næringene må koordineres og forankres både i Utenriksdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Dette har Music Norway og de andre organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) også tidligere etterlyst med tanke på økt internasjonalisering og eksport.

For aktørene i de kulturelle og kreative næringene vil det alltid være noe mer enn økonomisk inntjening som fungerer som driver for virksomheten. Et internasjonalt løft for de kreative næringene vil derfor kunne øke forståelsen for hvordan vi best mulig kan tilrettelegge for både å øke verdiskapingen og tilgang til nytt publikum i flere markeder, og samtidig etablere relasjoner og dialoger som bidrar til å styrke ytringsfriheten og demokratiet.

Music Norway oppfordrer komiteen til å gjøre følgende merknader:

• Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at kuttet i kap. 115 post 71 reverseres, og at midlene som Music Norway forvalter til dette formålet skjermes. 
• Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at arbeidet med å styrke de kreative næringene internasjonalt må koordineres mellom de relevante departementene og i samarbeid med de nasjonale eksport-organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad.

Utdanningsnettverket Global Campaign for Education-Norge består av følgende organisasjoner som kjemper for retten til utdanning: ADRA Norge, Atlas-alliansen, Den norske UNESCO-kommisjonen, Digni, Flyktninghjelpen, Hei Verden, Norges Handikapforbund, Operasjon Dagsverk, Plan International Norge, Redd Barna, Right to Play Norway, SAIH, Sex og Politikk, Skolenes Landsforbund, SOS-barnebyer, Strømmestiftelsen, UNICEF-Norge og Utdanningsforbundet. Vi takker for muligheten til å komme med innspill

Utdanning er en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling. God og relevant utdanning legger grunnlaget for næringsutvikling, sysselsetting, bekjempelse av ulikhet, tilpasning og reversering av klimaendringer og for et sterkt og levende demokrati. Utdanning er en grunnleggende menneskerett. Men, for millioner av gutter og jenter er tilgangen til utdanning bare en drøm – slik utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim selv sa[1] i FN for ca en måned siden

Vi er vitne til en global utdanningskrise. Koronapandemien har økt forskjellene og gjort store innhogg i lands utdanningsbudsjetter. Under pandemien har to tredjedeler av lav- og mellominntektsland kuttet i egne utdanningsbudsjetter. Vi vet at utdanning er en helt avgjørende investering for å redusere fattigdom og sikre likestilling. Antall barneekteskap og tenåringsgraviditeter reduseres når jenter får utdanning. Det er derfor et stort behov for å tette finansieringsgapet. Tall fra UNESCO for september 2022 viser at 244 millioner barn og unge står helt utenfor skoleløpet[2] For første gang på mange tiår, økte antall barneekteskap, barnearbeidere og barn uten tilgang til skole. 7 av 10 tiåringer i lavinntektsland kan ikke lese en enkel test og for Afrika sør for Sahara er andelen 89 %.[3]Utdanning er det barn og unge selv ønsker – også når det er krise og katastrofer[4].

Norge har lenge spilt en viktig rolle som en av de aller største aktørene innenfor utdanning. Men nå har regjeringen valgt annerledes. Det mener utdanningsnettverket GCE er uheldig. Utdanning trenger ledestjerner. Utdanningsposten (kap 161, post 70) på statsbudsjettet er foreslått kuttet med 270 millioner, eller rundt 20 % sammenlignet med det vedtatte budsjettet for 2022. Fra vedtatt budsjett 2021 er utdanningsposten nesten halvert. Vi foreslår følgende komitemerknad:

Komiteen ber regjeringen øke utdanningspost 70 kap 161 med 882 millioner kroner som sikrer samme nivå som i vedtatt 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsing.

Kommersielle skoler:

Gratis, universell utdanning er en grunnstein i den norske velferdsstaten. Dette gjenspeiles i Norges innsats for utdanning i utviklingssamarbeidet. Norges merverdi kommer til uttrykk, blant annet i synet på inkludering og at vi tar avstand fra kommersialisering av grunnutdanning. Det er avgjørende at kvalitetsutdanning er tilgjengelig for alle, ikke bare for dem som kan betale. Norsk bistand støtter fremdeles profittbaserte skoler gjennom Norfund.^[5] Slik bistand er ikke rettighetsorientert, støtter ikke de mest marginaliserte og risikerer å svekke nasjonale utdanningssystemer. Barnekonvensjonens artikkel 28a er tydelig på at grunnutdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle.^[6] I Hurdalsplattformen fremhever regjeringen spesifikt ikke-profittstyrte løsninger i utviklingspolitikken. En naturlig konsekvens må være at norsk bistand ikke går til profittbaserte skoler i utviklingsland gjennom Norfund. Vi foreslår følgende komitemerknad:

Komiteen ber regjeringen legge til rette for at Norfund trekker seg ut av den kommersielle skolesektoren gjennom Bridge Academy.

Seksualundervisning:

Det er stor motstand mot retten til helhetlig seksualundervisning (CSE) globalt, det er derfor viktig at Norge viderefører denne satsingen. En helhetlig seksualitetsundervisning anerkjenner at unge mennesker er kompetente aktører i egne liv og utstyrer dem med kunnskapen, ferdighetene, holdningene og verdiene de trenger for å bestemme over egen seksuell helse og nyte sin seksualitet – både fysisk og emosjonelt, individuelt og i relasjoner. Vi vet at seksualitetsundervisning er et helt sentralt verktøy for å sikre likestilling, redusere nedgang i antall uplanlagte svangerskap, prevensjonstilgang og informasjon om seksuelle og reproduktive rettigheter.

Komiteen ber regjeringen om at videreføringen av støtte til helhetlig seksualitetsundervisning (CSE) synliggjøres i budsjettet

Skatt for utvikling:

Skatter og avgifter gir offentlige inntekter og finansierer offentlige utgifter, de bør påvirke omfordelingen og korrigere markedssvikt. I gjennomsnitt er skatteinntektenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) 16 prosent i lavinntektsland, mot om lag 30 prosent i middelsinntektsland.  Et skattesystem er avhengig av forståelse og tillit. Et velferdssamfunn, hvor blant annet god utdanning er gratis kan bidra til dette. IMF anslår at ved en fem prosents økning i andel skatt til BNP, kan bidra til en dobling i økte midler til utdanning og helse[7]. GCE-Norge er skuffet over budsjettforslaget om å redusere støtten til Norads kunnskapsbank og at skatt for utvikling ikke skjermes. Vi foreslår følgende komitemerknad:

Komiteen ber regjeringen reversere kuttet til Kunnskapsbankens «Skatt for utvikling»-program (Kap 161, post 72) som legger til rette for at land kan øke sin nasjonale ressursmobilisering 

Budsjett-teknisk:

Det er samtidig en utfordring å vite nøyaktig hvilken sum regjeringen foreslår skal gå til utdanning. Mange andre poster har midler som går til utdanning, blant annet innenfor posten til sivilt samfunn.  Samtidig er det innenfor regionbevilgninger noen bevilgninger som har et utdanningspreg. Derfor ville det være fornuftig om budsjettet i større grad tydeliggjør de tematiske satsningene slik man gjorde i statsbudsjettet for 2019, med plantall for hver sektor^[8].Vi foreslår følgende komitemerknad:

Komiteen ber regjeringen bedre tydeliggjøre de tematiske satsningene, slik at det blir lettere å se hvor mye penger Norge faktisk bruker på ulike sektorer

[1]https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tale-av-utviklingsministeren-pa-utdanningstoppmote-i-new-york/id2928032/

[2]https://world-education-blog.org/2022/09/01/new-measurement-shows-that-244-million-children-and-youth-are-out-of-school/

[3]https://www.worldbank.org/en/news/press-release/2022/06/23/70-of-10-year-olds-now-in-learning-poverty-unable-to-read-and-understand-a-simple-text

[4]https://resourcecentre.savethechildren.net/pdf/education_against_the_odds_online_version2.pdf/

[5] norfund.no/investment/novastar-ventures-east-africa-fund/

[6]https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

[7]https://www.ei-ie.org/en/item/26615:transforming-the-financing-of-education

[8] Side 20 i dette dokumentet https://www.regjeringen.no/contentassets/c910991af9c0483db9edc50fca4b9049/no/pdfs/prp201820190001_uddddpdfs.pdf

Innspill til Prop. 1 S (2022-2023) 
UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder utenriks- og forsvarskomiteens tildelte kapitler. 

Bistandsprosenten må opprettholdes
Spire er svært skuffet over at regjeringas budsjettforslag legger opp til at Norge ikke skal klare å gi minst 1 prosent av BNI til bistand. I dagens forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til at 0,75 prosent av budsjettet til bistand. Norge har i en årrekke hatt en målsetning om å gi 1 prosent av BNI, men det foreslås altså nå å vike fra dette målet. 

Argumentet til regjeringa for å ikke nå prosentmålet er at veksten i BNI er så eksepsjonelt høy at regjeringen ikke kan legge opp til å øke tilsvarende. Verden er midt i flere kriser akkurat nå - kriser som den norske stat tjener godt på. Den norske stat håver inn på olje, gass og strøm, men tar på ingen måte sitt internasjonale ansvar. Når regjeringen nå legger fram et statsbudsjett som ikke står i stil med inntektene vitner det om at regjeringa prioriterer sin egeninteresse i Europa framfor global solidaritet. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å sikre at målsettingen om å gi 1 prosent av BNI til bistand opprettholdes i statsbudsjettet for 2023. 

Kap 162 post 71: Matsikkerhet, fisk og landbruk
Regjeringa har vært tydelige på at matsikkerhet skal få en høy prioritering i utviklingspolitikken. Dette er både riktig og viktig. Å sikre at mennesker har tilgang til mat er en menneskerett, og de ulike krisene vi møter i dag utfordrer stadig denne tilgangen. Spire er likevel skuffet over satsingen. 

Ettersom regjeringa har vært så tydelige på at dette skulle være et prioritert område hadde vi i forventet en større økning. Skal matsikkerhet være en reell prioritet i norsk utviklingspolitikk, så må det bevilges mer midler. For at det skal være en troverdig satsing, må det økes med 700 000 millioner fra forslaget: det vil si fra 1 651 966 000 kroner til 2 351 966 000 kroner. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 71 i kapittel 162 med 700 millioner sammenlignet med forslaget for 2023. 

Kap 170 post 70: Sivilt samfunn
Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må derfor sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. Dette er særlig viktig for å inkludere de som rammes aller hardest av klimaendringer, landran, konflikt, sult og fattigdom. 

I budsjettet for 2022 ble støtten til sivilsamfunnet, post 70 i kap 170, økt. Dette var også en viktig og riktig prioritering. I budsjettet for 2023, derimot, er summen til sivilsamfunnet på krona på det samme. Med tanke på inflasjonen det siste året så betyr dette i realiteten en reduksjon i summen som går til sivilsamfunn. Dette er en svært uheldig nedprioritering. 

Verden trenger et sterkt sivilsamfunn, og da må denne potten økes. For statsbudsjettet i 2023 bør den økes med minst 500 millioner norske kroner. Det vil si fra 2 480 665 000 til 2 980 665 000, der omtrent 200 millioner kompenserer for prisstigningen.

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 70 i kapittel 170 med 500 millioner kroner sammenlignet med forslaget for 2023. 

Kap 179 post 21: Flyktningtiltak i Norge
Post 21 i kapittel 179 foreslås i dagens budsjett å økes fra 573 029 000 kr til 1 623 976 000 kr. Det er altså foreslått en økning på over én milliard norske kroner. 

De humanitære behovene i Ukraina er alvorlige og det er helt riktig at Norge bidrar med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen. At dette kommer i stedet for, og ikke i tillegg til, bistandsmidler til andre land og mottakere er likevel svært bekymringsverdig. En allerede rekordlite bistandsprosent til verdens blir altså videre redusert. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber om at midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge må komme som friske midler i tillegg til tradisjonell bistand. Post 21 i kapittel 179 må derfor tildeles i tillegg til 1 prosenten som skal gå til bistand.

Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomiteen:
Uten å ta ansvar for klimakrisa vil bistandspengene kun være et plaster på såret: Norge gir bistand med den ene hånda og forårsaker videre ulikhet med den andre. Dette er ikke rettferdig. 

Spire foreslår derfor å legge til følgende merknad: 

• Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Særlig er de internasjonale konsekvensene av norsk politikk svært mangelfull. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2024. For å sikre at internasjonale spørsmål inkluderes, må koordineringsansvaret for oppfylling av bærekraftsmålene flyttes til SMK. 

Med vennlig hilsen

Elise Åsnes
Leder i Spire

Human Rights House Foundation: Innspill til Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2023 Prop. 1 S 

Fjorårets fredsprisvinner Maria Ressa advarer om at vi kan være vitne til demokratiets død i løpet av to år, hvis vi ikke gjør noe drastisk. Vi vet at frie medier og uavhengige lokale sivilsamfunnsaktører er nøkkelfaktorer i arbeidet for menneskerettigheter, demokratisk utvikling og for å hindre utbredelsen av autokratiske regimer. Norge har gjennom flere tiår gjort en god innsats internasjonalt for å støtte og beskytte menneskerettighetsforsvarere. Dette viktige normative arbeidet må statsbudsjettet følge opp med å øke støtten til dem som arbeider for nettopp disse verdiene, Høykommissæren for Menneskerettigheter og menneskerettsforsvarere lokalt. Statsbudsjettet gjenspeiler ikke dette godt nok. Norge må bidra til at menneskerettsforsvarere, sivilsamfunnsaktører og frie medier kan fortsette samt styrke arbeidet sitt, ikke bare i autoritære stater og deres randsoner, men også i demokratiske land for å motarbeide tilbakeskritt. I en tid der antall demokratier reduseres og desinformasjon er en økende trussel som høyner konflikt- og trusselnivået, må det en skikkelig satsing til. Human Rights House Foundation viser her til kapitler hvor vi ber om tydeliggjøring av prioriteringer, samt økning i bevilgninger.  

Programkategori 03. 10 Utviklingssamarbeidet 

Kap. 152 Menneskerettigheter, post 70 og 71

Foreslått merknad til kapittel 152: “Bevilgningen til sivilsamfunnet og Høykommissæren må styrkes.”

I år er det lagt opp til en liten økning, men vi minner om at det tidligere år har vært kuttet i dette kapitlet. Stortingsmelding 10 og statsbudsjettet slår fast at menneskerettighetsforsvarere“...er en sentral del av et levende sivilt samfunn som bidrar til inkluderende, fredelige og demokratiske samfunn og bærekraftig utvikling.» Vi mener at det må en større økning til i bevilgningen for å styrke kapasiteten i en meget utfordrende tid.

Det er viktig at samarbeidsavtalen med OHCHR videreføres i 2023 slik statsbudsjettet legger opp til, men vi mener at den skal styrkes ytterligere. Finansieringen av høykommissærens arbeid er sårbar, og Norges stabile støtte muliggjør at arbeidet kan fortsette.Med Russland ute av Europarådet, vil FNs traktatorganer merke stor pågang av klager fra russiske borgere. Når det gjelder geografisk øremerking og betydningen av lokal tilstedeværelse, bør den spente situasjonen på Vest Balkan og stagnasjonen i reformer i Bosnia Herzegovina bidra til at man prioriterer økt tilstedeværelse av Høykommissæren i denne regionen.  

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 71 Europa og Sentral-Asia 

Foreslått merknad til post 71: «Bevilgningen økes og arbeidet til sivilsamfunnet, menneskerettighetsforsvarere og frie medier priorities» 

Det er gledelig at «Menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper forblir sentralt som bistand» til landene. Hvis Norge mener alvor med dette, må rollen til sivilt samfunn og menneskerettsforsvarere også anerkjennes på bakken, og løftes fram under Regionbevilgningers prioriteringer. Det er bra med økt satsing til Ukraina, men vi mener det er feil å kutte i støtten til andre land i samme region som påvirkes sterkt av Russlands krig mot Ukraina. Arbeidet som gjøres av menneskerettsforsvarere for å dokumentere overgrep, fremme rettssikkerhet, fred, menneskerettigheter og demokrati i Belarus, Sør-Kaukasus og på Vest Balkan, må prioriteres i Statsbudsjettet. Under Tilskudd til Russland Kap 118 Utenrikspolitiske satsinger, Post 70 Nordområdene, er en av de uttalte målsettingene at «Russiske menneskerettighetsmiljøer består og fortsetter arbeidet i eller utenfor Russland.» Vi savner en slik klar uttalt målsetting om støtte til sivilsamfunn, frie medier og menneskerettighetsmiljøer under Regionbevilgninger. 

Å bare kanalisere bistanden gjennom multilaterale organisasjoner, inkludert regionale organisasjoner og ikke støtte arbeidet som gjøres av menneskerettsforsvarere, lokalt sivilt samfunn og frie medier er ikke bærekraftig og heller ikke effektiv bruk av midlene. 

Post 73 Ukraina og naboland 

Foreslått merknad til post 73: Støtte til dokumentasjonsarbeid og styrket sivilt samfunn, herunder menneskerettsforsvarere og frie medier legges til under prioriteringer.

Human Rights House Foundation besøkte i oktober våre  partnere i Ukraina. Det gjøres en imponerende innsats av lokale sivilsamfunnsaktører, menneskerettsorganisasjoner og lokale myndigheter for å dokumentere overgrep og krigsforbrytelser, sørge for humanitær hjelp, rehabilitering og gjenoppbygging. Det er ikke de store multilaterale aktørene, som Norge ønsker å kanalisere midlene gjennom, som utgjør den største forskjellen på bakken. 

Vi er ikke uenig i målene som er satt for bistanden for 2023, men mener det er påfallende at dokumentasjonsarbeid av overgrep og støtte til uavhengig sivilt samfunn og frie medier er totalt fraværende. Vi antar dette er en glipp som må rettes opp. For å unngå korrupsjon og sikre at styresettet fortsetter i demokratisk retning, må man styrke kapasiteten til de uavhengige vaktbikkjene. Mange av reformene som er gjort de siste årene før krigen, samt den økte bevisstheten om menneskerettigheter blant lokale myndigheter hadde ikke skjedd uten påtrykk fra sivilsamfunnet lokalt. 

Støtte til Menneskerettighetshus og menneskerettighetsforsvarere

Human Rights House Foundation (HRHF) bidrar til å styrke, støtte og beskytte menneskerettighetsforsvarere internasjonalt og på landnivå. Vi viser for øvrig til Utenrikskomiteens merknad til statsbudsjettet for 2003 og 2006 om å sikre forutsigbarhet for HRHFs arbeid og ber Stortinget gi følgende merknad til Statsbudsjettet 2023:

• Konseptet Menneskerettighetshus blir brukt aktivt i arbeidet for å legge til rette for gode og trygge rammer for menneskerettighetsforsvarere (Kap. 118, Kap. 152, Kap. 159).
• I 2023 bevilger Utenriksdepartementet 40 millioner kroner til utvikling og styrking av nettverket av Menneskerettighetshus for å beskytte menneskerettighetsforsvarere og sikre uavhengig sivilsamfunn (Kap.118 Post 70, Kap.152 post 70 og Kap159 post 71 og 73.)

Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) ble etablert av Norge og Europarådet i 2008 for å fremme utdanning som en viktig vei til demokrati og menneskerettigheter i Norge og i Europa. Skoler og utdanningsinstitusjoner er viktige arenaer for å lære om, og erfare, demokrati i praksis.  Vi mener det er her vi må starte for at unge mennesker skal utvikle tillit til demokratiske institusjoner og troen på at et demokratisk samfunn er det vi trenger også i fremtidens Europa.  

Kapittel 159 Regionbevilgningen, post 71 Europa og Sentral-Asia: 

I forslaget til statsbudsjett for 2023, som regjeringen la frem 6. oktober, under kapittel 159 Regionbevilgningen, post. 71 Europa og Sentral-Asia, står det at «utvikling av sterkere rettsstater og bærekraftige økonomier er viktige premisser for fremveksten av fredelige og inkluderende samfunn».  EWC er enige i dette, men vi mener samtidig at det er nødvendig å ta med utdanning som et like viktig premiss. Demokratiene trues fra mange hold, og på helt nye måter. Unge mennesker, spesielt i stater som har hatt historisk sterk påvirkning fra Russland, trenger å styrke tilliten til institusjoner og troen på at et demokratisk samfunn er fremtiden. Derfor bør vi jobbe målrettet med utdanningssektoren for å styrke elevers holdninger og ferdigheter. Det er her premissene for et fremtidig fredelig og inkluderende samfunn ligger.   

Europarådet la for to uker siden frem en rapport fra en høynivågruppe, hvor blant annet Høyres representant i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Eriksen Søreide, var med. Høynivågruppen kom med anbefalinger til Europarådet for hvordan de skal svare best mulig på utfordringene i et kriserammet Europa. For å kunne sikre demokratiske samfunn i fremtiden må vi videreutvikle den demokratiske kulturen: de holdningene og handlingene som fremmer demokrati i praksis, gjør demokrati til naturlige handlingsmønstre, og rotfester demokrati i samfunnskulturen. Dette er helt i tråd med vårt innspill til forslaget til statsbudsjett 2023 og med formålsparagrafen for norsk utdanning. 

Endringsforslag: 

Under kapittel 159 Regionbevilgningen, post. 71 Europa og Sentral-Asia anbefaler EWC at man inkluderer utdanning som en viktig premiss for et fredeligere og inkluderende samfunn.  

Kapittel 159 Regionbevilgningen, post 73 Ukraina og naboland:  

EWC er veldig positive til at regjeringen foreslår en egen kapittelpost for Ukraina under kapittel 159 Regionbevilgningen. Det er også positivt  at bevilgningen skal balanseres mellom humanitær innsats og langsiktig gjenoppbygging og utvikling. Vi merker oss at bærekraftsmål 4-utdanning, er nevnt i teksten, men ser at utdanning likevel ikke står som et spesifikt mål for bevilgningen. Vi mener det er nødvendig å presisere at utdanning er et mål både i den humanitære fasen og i gjenoppbyggingen, og at dette er et av de viktigste premissene for at ukrainske barn skal få mulighet til å leve i et fredelig og demokratisk Ukraina.  

EWC har jobbet med utdanningssektoren i Ukraina siden 2013, og har et stort nettverk fra skoler på lokalt nivå og opp til lokale og sentrale myndigheter og departement. Ursula von den Leyen sa at «Ukrainas fremtid starter i skolene». Over 2.8 millioner barn er internfordrevet, mer enn 2 millioner barn (30%) er flykninger.  Kultur og utdanningsinstitusjoner er offer for målrettede angrep. Ifølge Utdanningsdepartementet er 2551 skoler bombet, hvorav 291 er totalt skadet. 819 barnehager er skadet, hvor 82 totalt skadet. Utdanningsdepartementet ble bombet 10 oktober.   

Lokale myndigheter har en stor del av ansvaret for skolene. De rapporterer at 80% av barna behøver psykologisk støtte, og det må skje umiddelbart. 50% av foreldrene sier at barnas mentale helse har blitt mye verre. Lærerne har et stort behov for opplæring i medisinsk førstehjelp, konflikt-sensitiv undervisning, traumebevisst undervisning og tilrettelegging av online undervisning, blant annet.   

Norge var initiativtaker til «Safe Schools Declaration» i 2015. Ukraina signerte den i 2019. I dag er 115 land med. Erklæringen anbefaler eksplisitt at internasjonale givere og sivilsamfunnet bidrar til å utvikle læreres kompetanse til å støtte barn i konflikt, bearbeide traumer og beskytte deres velvære. Vi mener at dette forplikter.   

Videre har Norge igjennom årene støttet og videreutviklet kompetansemiljøer om Ukraina, mye av det basert på bilateralt prosjektsamarbeid og forskning. Disse norske aktørene har bidratt til bedre forståelse  av krisen etter utbruddet av krigen. Dette godt etablerte, bilaterale, samarbeidet stanset ikke på grunn av krigen og har vært en ressurs for norsk politikk. Wergelandsenteret hjalp for eksempel norske myndigheter og lærere å forstå det ukrainske utdanningssystemet og barnas behov/kultur. Vi mener at det er viktig å opprettholde og videreutvikle denne kompetansen som ruster Norge til å bedre planlegge og møte kriser i framtiden.   

Under Kapittel 161 post 70 Utdanning, vil regjeringen prioritere tilgang til utdanning for barn og unge i krise- og konfliktsituasjoner. I tråd med dette mener EWC at det under kapittelpost 159.73 (Ukraina) er helt essensielt å ha styrking av utdanningssektoren som et spesifikt mål både i den humanitære fasen og i gjenoppbyggingen av landet. Dette er i tråd med det den ukrainske regjeringen har uttalt i mange sammenhenger. Det bør  tydeliggjøres i målformuleringen, og ikke kun gjennom å nevne bærekraftmål 4.  

Endringsforslag: 

Under kapittel 159 Regionbevilgningen, post 73 Ukraina og naboland, anbefaler EWC at teksten tydelig presiserer at utdanning i Ukraina er et mål i bevilgning både i den humanitære fasen og i gjenoppbyggingsfasen.  

 Vi ber om at det under målene for 2023 også presiseres at “støtten bør innrettes i dialog med ukrainske myndigheter og europeiske og andre partnere” inkludert etablerte kompetansemiljø i Norge.  

Norges Vel er en ideell og uavhengig medlemsorganisasjon som jobber for en fremtidsrettet og bærekraftig matsektor i Norge og internasjonalt. Vårt engasjement skal bidra til å skape lokal næringsutvikling, verdiskaping og livskraftige lokalsamfunn. Internasjonalt arbeider vi spesielt med bærekraftig næringsutvikling innenfor mat, landbruk og akvakultur. Sammen med lokale og internasjonale partnere skaper vi økte inntekter for småprodusenter, nye arbeidsplasser og styrket matsikkerhet i Madagaskar, Mosambik og Tanzania.

Norges Vel takker for muligheten til å komme med våre skriftlige innspill til Prop. 1 S (2022–2023).

Innledningsvis vil vi uttrykke vår bekymring over at bistandsbudsjettet står på stedet hvil og i realiteten reduseres. Uavhengig av diskusjonen om bistandsbudsjettet skal utgjøre én prosent av BNI eller ikke, så virker det åpenbart at det hadde vært rom for å øke bistandsbudsjettet uten at dette ville medført inflasjonsutfordringer i Norge eller andre steder i verden. Behovene for innsats er der utvilsomt. Og dette skjer i en tid hvor mange land i Sør opplever at de må betale en høy pris for klimaendringer de ikke er skyld i, samtidig som de må ta en uforholdsmessig stor del av konsekvensene av krigen i Ukraina. Norge bør derfor, som et av få land som tjener store penger på krigen, og som har tjent enda større penger på årsakene til de klimaendringene vi ser i dag, øke sitt bidrag til fattigdomsbekjempelse ute i verden. Det blir sagt at forslaget til kutt til FN-organisasjonene som lå inne i revidert budsjett for 2022, svekket Norges omdømme internasjonalt. Det er en fare for at bistandsbudsjettet for 2023 reduserer dette ytterligere.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 75 Afrika

Regionbevilgningen til Afrika har blant annet fokus på landbruk, matsikkerhet og klimatilpasning. Dette er viktig når antallet mennesker som sulter stiger og i tråd med regjeringens varslede satsing på matsikkerhet. Vi stusser imidlertid over at bevilgningen går ned med ca 210 millioner kroner, hvorav 87 millioner er flytting til andre poster. Det fremstår som at den uttalte økningen til matsikkerhet over andre poster i budsjettet i realiteten er en flytteøvelse av midler. Vi håper derfor at komiteen sikrer at dette ikke er tilfellet.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Post 70 Bærekraftig næringsutvikling og handel

Det å sikre jobbskaping innenfor sektorer som også i betydelig grad bidrar til reduksjon av sult og økt matsikkerhet burde være et kinderegg for norsk utviklingspolitikk. Post 70 skal blant annet bidra til investeringer knyttet til landbruk og mat fra havet, som fremmer matsikkerhet. Da er det betenkelig at støtten til denne posten har blitt redusert over flere år og vi er bekymret for at økningen vi ser til matsikkerhet over andre poster i realiteten spises opp gjennom kutt til blant annet denne posten.

Pandemien og deretter krigen i Ukraina har gitt problemer i ulike forsyningskjeder og ført til økte matvarepriser. Disse har vist oss betydningen av å vektlegge lokale og regionale verdikjeder. For å få til det kreves det investeringer. Vi ser ofte at småskala produsenter som er klare for å ta steget fra å være råvareprodusent til å være deltaker i en større del av verdikjeden stoppes av manglende tilgang på kreditt. Dermed får man ikke skalert opp virksomheten eller utviklet nye forretningsområder.

Derfor er det positivt at regjeringen vil prioritere å gi små og mellomstore bedrifter tilgang på finansielle tjenester og fortsette utvikling og testing av instrumenter som bidrar til å utløse privat kapital. Men vi hadde håpet å se et skikkelig løft for dette som kan være en katalytisk form for bistand, noe kuttet til posten ikke tyder på at vil skje. Vi håper derfor at komiteen vil prioritere å få på plass en finansieringsmekanisme som kan fungere som et nytt Norfund for de lokalt eide små og mellomstore bedriftene, slik at de kan få tilgang til sårt tiltrengt risikoavlastning i en kritisk oppstartsfase.  

Post 71 Matsikkerhet og landbruk

Regjeringen har siden den tiltrådte varslet en satsing på matsikkerhet i utviklingspolitikken. Når det er forventet at svimlende 840 millioner mennesker vil oppleve sult innen 2030, framstår dette som en helt riktig dreining av politikken og vi er positive til at det overordnede målet for regjeringens kommende strategi for økt matsikkerhet er å bidra til økt lokal og nasjonal matsikkerhet gjennom satsing på småskala matprodusenter, deres verdikjeder og klimarobust utvikling.

Det foreslås en økning på 200 millioner kroner til posten for 2023. Vi stusser likevel over at økningen ikke er større når både behov og ambisjoner er så store, ikke minst i lys av de kuttene vi ser andre steder i budsjettet og som er nevnt tidligere i notatet. Spør du en bonde i Tanzania, eier av lokal mølle i Mosambik eller en fiskeoppdretter på Madagaskar, vil du få samme svar: matproduksjon er mer risikofylt enn tidligere. Med et ustabilt klima og store prisvariasjoner på energi, såfrø, fôr og andre innsatsvarer, blir kriser den nye normalen.

Betydningen av akvatisk mat for verdens matsikkerhet har vært mer eksplisitt i tidligere budsjetter og vi håper ikke at dette er et uttrykk for mindre fokus på denne delen av matproduksjonen.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Det har blitt dyrere å oppnå målene vi har satt for prosjektene våre og Norges Vel har for 2022 anledning til å søke om økte midler til våre prosjekter knyttet til matsikkerhet som er finansiert over Kap. 170, nettopp for å dekke opp for inflasjon og valutatap. Det er svært positivt. Men når man erkjenner at hvert resultat er blitt dyrere, er det i realiteten et kutt når støtten til sivilt samfunn blir stående på stedet hvil for 2023.

Gjennom vårt arbeid med lokale partnere innen matproduksjon har vi sett betydningen av å være organisert i større enheter, ikke minst når krisene rammer. Når småskalabønder eller oppdrettere organiserer seg i forretningsenheter, som samvirker, kan de selv bestemme hvordan bedriften skal investere og bruke overskudd i krisetider. Ved å organisere seg, kan bøndenes langsiktige behov og risiko tas med inn i bedriftens beslutninger, i tillegg til at de får større makt i markedet. På den måten kan samvirkene fungere som en slags forsikring for eierne. For mange småskala produsenter, kan dette være den eneste formen for forsikring de har tilgang til.

Norges Vel vil derfor oppfordre komiteen til i større grad å dra veksler på den godt organiserte samvirkemodellen som finnes i norsk landbruk i utviklingspolitikken og prioritere midler til dette, også når programmet «Landbruk for utvikling» lanseres i høst (Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, Post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid).

Programkategori 02.10 Utenriksformål 

Kapittel 118 Utenrikspolitiske satsinger – ny post – Det humanitære initiativet på atomvåpen 

Forslag til merknad: 

• Det opprettes en ny post på kapittel 118 på 50 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det kunnskapsbaserte humanitære initiativet på atomvåpen, med formål om å arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen.  

Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har stort og uutnyttet potensial. En slik post vil muliggjøre regjeringens formål om å arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen, ved å sette fokus på atomvåpens konsekvenser for helse, miljø og klima og risikoen for bruk. Stortinget må vedta at regjeringen skal bidra til å bygge konsensus om en atomvåpenfri verden. 

Kapittel 118, post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv  

Forslag til merknader: 

• Posten økes tilstrekkelig til å kunne støtte norske og internasjonale organisasjoner som arbeider mot atomvåpen.   
• Det øremerkes 2,8 millioner kroner til forskningsprosjektet Nuclear Weapons Ban Monitor, publisert av Norsk Folkehjelp.  
• Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke- spredning og kjernefysisk sikkerhet skal bidra til økt kunnskap om atomvåpen og engasjement for kjernefysisk nedrustning, i Norge og internasjonalt.    

Støtte til sivilsamfunn vil sørge for økt kunnskap om hvor dramatisk bruk av atomvåpen vil være, for både mennesker og miljø. Regjeringen og Stortinget må ta konsekvensene av dagens spente situasjon og den overhengene trusselen om bruk av atomvåpen.  

Midler til Norsk Folkehjelps forskningsprosjekt for å kartlegge framgangen i arbeidet for en verden uten atomvåpen må øremerkes fordi regjeringen ikke har fulgt opp Vedtak nr. 838, 17. juni 2022, hvor Stortinget vedtok å øremerke midler til Norsk Folkehjelp. Regjeringen skriver i budsjettforslaget at “Departementet er i dialog med Norsk Folkehjelp om innretning av prosjektstøtten”, men i realiteten har ikke Norsk Folkehjelp mottatt midlene fordi regjeringen ikke ønsker å finansiere forskningsprosjektet det ble søkt om midler til. 

Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeid 

Reverser kutt i bistandsbudsjettet  

Økte olje- og gasspriser gir betydelige ekstrainntekter til den norske staten, mens de samme typen utgifter rammer fattige land spesielt hardt. For flere går situasjonen nå fra krise til katastrofe. Norge har en plikt til å støtte de som er i en kritisk situasjon som vi profitterer på.  

Forslag til merknad: 

• Stortinget ber regjeringen øke bistandsbudsjettet til 1% av BNI i 2023.    

Kapittel 150, post 70 Humanitær bistand 

Forslag til merknader:  

• Budsjettposten for 2023 styrkes betraktelig på grunn av en ekstraordinær økning i humanitære behov. 
• Grand Bargain-forpliktelsene må overholdes i norsk bistand gjennom bevilgninger og politisk satsing for å bidra til en reell styrking av lokale organisasjoner i humanitære kriser. 

Kapittel 159, Post 73 Ukraina 

Forslag til merknad:  

• Ukrainsk sivilsamfunn og ukrainske menneskerettighetsaktører spiller en sentral rolle både i den humanitære responsen og i arbeidet for å sikre et framtidig stabilt og demokratisk Ukraina, og vil prioriteres i Norges støtte til Ukraina. 

I forslag til budsjett nevnes ikke disse helt sentrale elementene i humanitær respons og gjenoppbygging.  

Reduser ulikhet 

Et av regjeringens viktigste mål for utviklingspolitikken er å bekjempe ulikhet og fremme en rettferdig fordeling av ressursene. Verden står overfor en ulikhetskrise og den voksende konsentrasjonen av rikdom bidrar til demokratiske tilbakegang. Klimakrisen må møtes med tiltak som reduserer, ikke forsterker, ulikhet. Vi trenger et krafttak for å redusere ulikhet.   

Forslag til merknad:

• Stortinget ber regjeringen om å lage en strategi for å definere hvordan norsk utviklingsbistand systematisk skal bidra til å redusere ulikhet.  

Kapittel 151, Post 74 Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)  

Forslag til merknader:

• Øke støtten til ILO med 5%.  
• Legge vekt på å styrke og støtte arbeidslivsorganisering og trepartssamarbeid og tiltak for å redusere ulikhet i samarbeidet med ILO. 

Kapittel 152, post 70 Menneskerettigheter 

Forslag til merknader:

• Posten økes med 100 mill. 
• I menneskerettighetsarbeidet vil Norge vektlegge og fremme handlingsrommet for sivilt samfunn, organisasjon- og forsamlingsfrihet og støtte menneskerettighetsforsvarere, inkludert miljøforsvarere, som blir utsatt for trusler og trakassering.  

Kapittel 161, post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

Forslag til merknader:  

• Skatt for utvikling prioriteres og bevilgningen økes for å styrke skatteadministrasjon, utvikle progressive skattesystemer og styrke land i forhandling av kontrakter med multinasjonale selskaper som utnytter naturressurser. 
• Regjeringen prioriterer arbeidet for ny internasjonal mekanisme for gjeldslettelse og en internasjonal skattekonvensjon 

Kapittel 162, Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi  

Forslag til merknader:

• Investering og bærekraftig næringsliv er viktig, men det må stilles krav til arbeidsrettigheter, likestilling, aktsomhet, konsultasjon og tiltak mot aggressiv skatteplanlegging for at disse skal bidra til å nå bærekraftsmålene. 

Kapittel 162, post 71 Matsikkerhet og landbruk  

Forslag til merknader:

• Posten økes ytterligere og det vil legges vekt på å investere i småbønder og deres organisering. 

Kapittel 164, post 70 Likestilling 

Forslag til merknader:

• Posten økes ytterligere for å motvirke økonomisk, politisk og sosial ulikhet og tilbakegang i kvinners rettigheter.  

Kapittel 170, post 70 Sivilt samfunn 

• Posten økes med 500 mill. 
• Sivilsamfunnsbevilgningens primære formål må være å styrke organisasjonene i sivilsamfunnet i sør på deres egne premisser i deres arbeid for å fremme utvikling, demokrati og rettferdig fordeling i eget land. Det bør unngås å øremerke midler til tematiske satsinger innen denne posten.  

Organisasjoner verden over opplever at deres situasjon forverres. Støtte til sivilsamfunn holdes på 2022 nivå, noe som betyr en reell nedgang, etter at det i flere år har stått på stedet hvil, i økende grad blitt bundet opp i tematiske innsatser. I tillegg har kostnadene økt. Årets fredspristildeling var en påminnelse om hvor viktig sivilsamfunn er for å fremme rettigheter, åpenhet og demokrati nedenfra. Organisering blant, bønder, arbeidere, kvinner, urfolk, slumbeboere og andre marginaliserte grupper er avgjørende for å fremme en rettferdig fordeling av ressursene.  

Kreftforeningens høringsnotat til utenriks- og forsvarskomiteen om statsbudsjettet 2023

Innledning

På overordnet nivå savner Kreftforeningen en overordnet og tydelig helseprofil i statsbudsjettet. Alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å bidra til en bedre folkehelse, og det følger av folkehelseloven at vi skal tenke «health in all politics – helse i alt vi gjør». Dette mener vi bør være styrende også når man lager statsbudsjett.

Kapittel 160 Helse

Oppfølging av den globale strategien for ikke-smittsomme sykdommer

Kreftforeningen er glad for at innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer fortsatt vil være en sentral del av støtten til styrkede helsesystemer, universell helsetilgang og en bedre primærhelsetjeneste i fattige land.

Det er helt avgjørende at Norge fortsetter å ta en ledende rolle på dette området. De fleste lav- og mellominntektsland har store utfordringer med å møte den økende sykdomsbyrden fra ikke-smittsomme sykdommer, og mange steder i verden er håndteringen satt tilbake i kjølvannet av pandemien. Det er de ikke-smittsomme sykdommene som tar flest liv, dette ble igjen slått fast i en nylig rapport fra WHO (1). Over 40 prosent av dødsfallene skjer unaturlig tidlig, og rammer derfor mange i arbeidsfør alder. Ikke-smittsomme sykdommer er derfor ikke bare et helseproblem, men et hinder for økonomisk vekst.

Bekjempelse av pandemi og kampen mot ikke-smittsomme sykdommer står ikke i motsetning, men må ses i sammenheng. De ikke-smittsomme sykdommene øker sårbarheten i befolkningen både i normale tider og når kriser rammer, og de er en viktig grunn for både vedvarende fattigdom og faren for smittsomme sykdommer. Kampen mot ulikhet i verden kan ikke vinnes dersom vi ikke lykkes med å jevne ut forskjellene som kommer som en følge av de ikke-smittsomme sykdommene.

Norge kan være stolte som den første nasjonen som satte av midler i bistandsbudsjettet til ikke-smittsomme sykdommer. Internasjonalt har man sett til Norge som et foregangsland, og vårt initiativ har ført til at flere har valgt å følge etter. Med tanke på hvilken enorm byrde de ikke-smittsomme sykdommene utgjør globalt er det grunn til å forvente at man fra Norges side styrker sitt arbeid på dette området.

• Kreftforeningen ønsker å underbygge viktigheten av dette arbeidet og anmoder derfor komiteen om å ta inn en merknad i budsjettet som understreker regjeringens forpliktelse til å prioritere midler i fremtidige budsjett til bekjempelsen av ikke-smittsomme sykdommer.

Kap. 160 post 71 Verdens helseorganisasjon, WHO

WHOs folkehelsearbeid, som arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer i lav- og mellominntektsland er viktig og vellykket.

Tobakksbruk, alkoholbruk, overflod av usunn mat og drikke er risikofaktorer som øker faren for kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer. Disse øker i en rekke lav- og mellominntektsland, blant annet som følge av manglende politiske rammeverk som gir industrier anledning til både å reklamere for sine produkter og påvirke beslutningstakere på ulike nivåer.

WHOs rammeverk og verktøy er en viktig støtte for folkehelsearbeidet i sivilsamfunn og offentlig sektor i lav- og mellominntektsland der motkrefter og kommersielle aktører har stort spillerom. WHOs satsing på ikke-smittsomme sykdommer har bidratt til å styrke helsetjenestene i lavinntektsland og det er viktig at regjeringen fortsetter å være en langsiktig økonomisk bidragsyter for WHOs arbeid.

Kap 161, post 72 Kunnskapsbanken

Vi er skuffet over at det ser ut som om planene om et eget program for Helse for utvikling i Kunnskapsbanken blir lagt ned. Kreftforeningen har tidligere løftet behovet om et kunnskapsprogram i regi av Norad på global helse.

Dette er særlig beklagelig da regjeringen har som ambisjon en mer helhetlig og systemfokusert tilnærming som skal styrke nasjonale helsesystemer. 

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er en alvorlig og økende trussel mot folkehelsa, miljøet, samfunnet og den globale økonomien, og vil føre til global katastrofe dersom ikke grep tas umiddelbart. Det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av mobilisering for å løse denne krisen, ikke bare nasjonalt, men i globalt samarbeid med nye politiske og regulatoriske virkemidler på tvers av sektorer.

Norge bør ta en lederrolle i et slikt arbeid. Derfor er vi svært overrasket over at internasjonalt arbeid mot antibiotikaresistens knapt er nevnt i statsbudsjettet. Mange sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge har gått sammen, på tvers av sektorer, og står klare til å bidra til global mobilisering for å få på plass ny og effektiv global antibiotikapolitikk. For å lykkes er vi helt avhengige av et gjensidig samarbeid med norske myndigheter. Vi håper utenrikskomiteen ser viktigheten av og prioriterer dette utenrikspolitiske arbeidet. Vi anmoder om at statsbudsjettet 2023:

• Styrker samarbeidet med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og andre aktører i sivilsamfunnet som jobber for å løse antibiotikaresistenskrisen. Vi ber om at det settes av 10 millioner kroner øremerket antibiotikakampanjen som skal gå til å etablere og drifte et sekretariat, gjennomføring av internasjonale konferanser og møter, samt andre tiltak for å mobilisere sivilsamfunn og beslutningstakere globalt.
  
  
•  Iverksetter tiltak til støtte for forhandlinger om en ny internasjonal avtale, herunder en internasjonal konvensjon eller et annet internasjonalt rettslig bindende rammeverk, som skal sikre verdens befolkning bærekraftig tilgang til velfungerende antibiotika nå og i fremtiden.
  
  
•  At den forestående antibiotikastrategien som regjeringen har varslet skal komme, igangsettes så raskt som mulig og at ambisjonsnivået for det utenrikspolitiske arbeidet der skrus vesentlig opp.

Avsluttende kommentar
Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på kun 0,75 % av nasjonalinntekten (BNI), selv om Stortinget har vedtatt at 1 % skal være målet. Norges langsiktige og betydelige rolle i internasjonal bistand bør ikke reduseres i en tid da den trengs som mest.

1. Invisible numbers: the true extent of noncommunicable diseases and what to do about them (who.int)

SOS-barnebyer arbeider i 136 land med å styrke rettighetene til barn som vokser opp uten trygg foreldreomsorg og barn i sårbare familiesituasjoner. Mange av disse landene opplever store, komplekse og sammensatte humanitære kriser som påvirker sårbare og utsatte barn og familier i stor grad.

FNs nylig lanserte «Human Development Report 21/22» tegner et dystert verdensbilde og peker på økt ulikhet og økt usikkerhet i verden som konsekvens av pandemi, krig og klimakrise. For første gang peker også rapporten på mer langsiktige konsekvenser i form av økende psykisk uhelse på individnivå, inkludert for barn og unge. Dette er ikke første gang FN roper varsko om psykisk uhelse som en direkte konsekvens av økte kriser. FNs generalsekretær har ved flere anledninger de siste årene varslet om en global psykisk helsekrise.

SOS-Barnebyer mener Norge har et ansvar for, og er godt rustet til, å aksle et lederskap på retten til psykisk helsehjelp og prioritere dette i norsk utviklings- og humanitærpolitikk.

1. Barn og unges psykiske helse i humanitære kriser (Kap. 150, post 70)

Utrygghet, separasjon og vold øker i kriser, og traumene som følger kan ha livslange konsekvenser for familier og barn, særlig barn som mangler omsorg og trygghet. Altfor mange barn får langvarige traumer som påvirker de resten av livet hvis de forblir ubehandlet. Det svekker barnets evne til læring og utvikling, som igjen kan føre til redusert evne til å skaffe seg arbeid og forplanter seg videre til vanskeligheter med å ta vare på seg selv og egen familie senere i livet.

Mat, vann og tak over hodet er ikke nok for barn og familier som opplever krig og kriser. Det er helt avgjørende at psykososial støtte prioriteres på lik linje med andre former for akutt nødhjelp. I tillegg er det viktig at måten nødhjelp som f.eks mat og andre grunnleggende behov blir ivaretatt på gjøres slik at det fremmer psykisk helse og mestring.

FNs barnekonvensjon er tydelig på at barn har en grunnleggende menneskerett til god psykisk helsehjelp og psykososial støtte, ikke minst i en humanitær krise. Til tross for at det er påvist at det er samfunnsøkonomisk viktig å investere i psykisk helse, er det både underprioritert og kronisk underfinansiert, også i kriser. I 2019 gikk kun 0,31 prosent av all internasjonal statlig bistand til psykisk helsearbeid for barn og familier. 

SOS-barnebyer mener Norge må ta et særskilt ansvar for å løfte fram psykisk helsehjelp og sikre at det prioriteres og integreres i alle humanitære innsatser på tvers av sektorer. En nylig gjennomgang av den norske humanitære strategien, viser at UD har utfordringer når det gjelder å fremme en helhetlig humanitær respons som bidrar til å redusere humanitære behov. Alenegang og silotenking må derfor erstattes av samarbeid, ikke minst med akademia og privat næringsliv som sitter på verdifull kompetanse og ressurser.

SOS-barnebyer ber komiteen anmode at:

• Regjeringen øker innsatsen for psykisk helse og psykososial støtte i Norges humanitære politikk
• Regjeringen støtter konkrete tiltak for å styrke barn og unges psykiske helse og deres rett til psykososial støtte i humanitære kriser
• Regjeringen integrerer psykisk helsehjelp og psykososial støtte på tvers av sektorer innenfor all humanitær respons.

2.     Styrke lokalbaserte tiltak gjennom sivilt samfunn (Kap. 170, post 70)

I land med dårlige utbygde sosiale sikkerhetsnett og velferdstjenester, spiller sivilsamfunnsorganisasjoner en viktig rolle som partner med myndigheter for å utvikle lokalbaserte tiltak for barn og familier i sårbare omsorgssituasjoner. Ikke minst har lokale aktører en viktig rolle i å bidra med økt åpenhet i lokalsamfunnet og fjerne stigma og tabuer knyttet til psykiske lidelser og forebygge at barn mister trygg foreldreomsorg med tidlig innsats for utsatte barn og familier. Sivilsamfunnsorganisasjoner har også en viktig pådriverrolle lokalt i utviklingen av gode velferdstjenester og beskyttelse gjennom et godt lovverk.

SOS-barnebyer ber komiteen anmode at:

• Regjeringen styrker lokale aktører som bidrar til økt åpenhet om psykisk helse, støtter familier i sårbare omsorgssituasjoner og aktivt arbeider for bærekraftige og inkluderende velferdstjenester.

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk vil i det følgende innspillet gi innspill til forslag til Statsbudsjettets kap. 172 om Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette og programområde 03 Internasjonal bistand.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Siden finanskrisen i 2008 har den globale statlige gjelden bygd seg opp, og er nå rekordhøy. Etter at pandemien brøt ut i 2020 har flere land hatt betalingsproblemer. En ny rapport fra FNs utviklingsprogram UNDP understreker at hele 54 land nå trenger akutt gjeldsslette. Det er ventet at antallet land som trenger gjeldsslette vil øke.

Gjeldssituasjonen er prekær, og flere lag med globale kriser gjør situasjonen ekstremt vanskelig for mange land.  Krisen vi nå står i kan sammenlignes med gjeldskrisene på 80- og 90-tallet, hvor storstilt gjeldsslette måtte til for å få de fattigste landene ut av betalings­problemene. Siden da har verden og samhandlingen mellom land utviklet seg enormt. Det samme har de fattigste landenes tilgang til finansmarkeder og sammen­setningen av utlånere gjort. Dette har ført til nye, store utfordringer. Dessverre har ikke systemene for å forhindre og håndtere gjeldskriser utviklet seg i takt med gjeldsutfordringene.  

Det er et stort behov for reform av den globale gjeldsarkitekturen. De internasjonale systemene vi har i dag er i svært liten grad egnet til å forhindre at illegitim gjeld oppstår eller at land låner over evne. Det finnes heller ingen gode løsninger for å hjelpe låntaker og utlånere når et land havner i gjeldskrise. Det nyeste initiativet, G20s rammeverk for gjeldsrestrukturering, Common Framework, har heller ikke innfridd.

Reform av gjeldsarkitekturen vil innebære å tenke og arbeide utenfor dagens kreditorstyrte system. I budsjettforslaget fremheves det at «økt teknisk bistand og rådgivning blir viktig» for å hindre at flere land havner i gjeldskrise. Norge gir i dag støtte til dette gjennom Verdensbankens program Debt Mangement Facility. Norge har tidligere støttet FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) sitt program Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS). Disse systemene komplementerer hverandre, og å gjenoppta støtten til DMFAS vil derfor øke innsatsen og resultatene på dette området.   

Det fremheves også i budsjettforslaget at «Norge bidrar aktivt i arbeidet med å fremme ansvarlig låntaking og långivning». Sett bort fra det normative bidraget ved å inkludere fraser som omhandler dette i taler og innlegg er det vanskelig å se det aktive bidraget fra norske myndigheter. Norge har tidligere finansiert nybrottsarbeid på dette feltet, blant annet støtte til utviklingen av FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Et aktivt bidrag i 2023 kan innebære finansiering av arbeidet med å implementere disse prinsippene. 

Nå pågår det forhandlinger om FNs andrekomité sitt utkast til resolusjon om gjeld. I det første utkastet har G77 foreslått å opprette en ekspertgruppe på gjeld, som et skritt mot å forbedre den internasjonale finansarkitekturen og adressere de globale gjeldsproblemene. 

Finansiering av gjeldsarbeid i FN vil vise at Norge ønsker å utvide horisonten og også jobbe med gjelds­problematikk i mer representative fora.

SLUG ber derfor komiteen om å be Regjeringen om at det settes av midler til:

• UNCTADs program Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS)
• UNCTADs arbeid med å implementere prinsippene for ansvarlig utlån og låneopptak
• arbeid med å forbedre de internasjonale finansstrukturene, gjennom å finansiere opprettelsen av og arbeidet til en ny ekspertgruppe på gjeld i FN

03 Internasjonal bistand

Det er dessverre ikke bare en global gjeldskrise som utspiller seg i dag. Verden står i en tredimensjonal global krise når det gjelde mat, energi og finansering, ifølge FNs generalsekretær. Krisene rammer de mest marginaliserte menneskene og økonomiene hardest. Mange land må kutte i grunnleggende offentlige tjenester, og stadig flere mennesker befinner seg nå under fattigdomsgrensa.

Dette er en svært alvorlig situasjon, og det er derfor ekstra skuffende å se at Regjeringen foreslår å gi kun 0,75 prosent av BNI til bistand neste år. Dette er ikke et godt tidspunkt for å bryte med prinsippet om at én prosent av BNI skal gå til bistand.

SLUG ber derfor komiteen om å:

• be Regjeringen oppfylle prinsippet om at én prosent av BNI skal gå til bistand.

Vi vil også stille oss bak innspillet fra Forum for utvikling og miljø om bistandsbudsjettet og samstemthetsrapportering.

Vennlig hilsen,

Maren Hemsett

Daglig leder,

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

Utviklingsfondet takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023.

En lenge varslet sultpandemi brer seg i verden. Den er drevet av akselererende klimaendringer og tap av natur, større og mindre kriger og konflikter, og negative økonomiske følger av pandemien. Som alltid rammes de mest sårbare hardest av slike kriser, særlig de fattigste. Antall mennesker som går sultne til sengs hver dag er nå over 822 millioner, og antall akutt matusikre har økt fra 135 til 345 millioner siden 2019. Et flertall av disse er blant verdens 545 millioner småskala bønder og deres familier, en gruppe som har bidratt minst til krisene. I denne situasjonen er det åpenbart at styrtrike Norge må øke sitt bidrag over bistandsbudsjettet til å stoppe sulten. Som en rik petroleumsnasjon med medansvar for klimakrisen gjennom store utslipp, må Norge bidra til å rette opp de skadene disse utslippene påfører andre.

Vi reagerer derfor svært negativt på at budsjettet for 2023 er lavere enn revidert budsjett for 2022, og bare høyere enn saldert budsjett 2022 på grunn av økt humanitær støtte til Ukraina (prisverdig i seg selv). Budsjettforslaget nevner flere hundre ganger at matsikkerhet og landbruk skal prioriteres for å bekjempe sult. Uten en økning til feltet sammenlignet med revidert budsjett blir det ingen satsing. At bistandens andel av BNI er foreslått til 0,75 prosent, gir den laveste bistandsandelen på 40 år. Det bryter med både regjeringsplattformen og enigheten i Stortinget om at bistanden skal være 1 prosent av BNI. Begrunnelsen om at statsbudsjettet og dermed også bistandsbudsjettet må være stramt for å virke inflasjonsdempende i Norge, har ingen relevans fordi bistanden ikke driver inflasjonen når den brukes utenfor Norge.

Den nye regjeringen, som den forrige, har et uttalt høyt ambisjonsnivå om å øke satsingen på klimatilpasning for å støtte fattige land med å håndtere klimakrisa. Regjeringen viderefører den forrige regjeringens «Klima, sult og sårbarhet - Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse», men svikter sitt løfte om å tredoble støtten til feltet innen 2025 (et løfte også den forrige regjeringen gav). Dette går dermed imot norske løfter internasjonalt.

Budsjettforslaget samlet sett gjør at Norge framstår som en gjerrig krigsprofitør som vender resten av verden ryggen i den verste krisetiden på mange tiår. Nå er det opp til Stortinget å forhindre at Norge svikter i en avgjørende tid.

Forslag til enkelte kapitler og poster i budsjettet

Kapittel 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Budsjettet foreslår ingen økning i bevilgningen under post 71 sammenlignet med revidert budsjett 2022, men opprettholder kun økningen der med 200 millioner kroner.

Vi mener at postens tematiske innretning er svært relevant, da den skal dekke «tiltak som styrker lokal og nasjonal matproduksjon for småskala matprodusenter (hvorav de fleste er kvinner), bygger lokale verdikjeder og markeder og bidrar til økt klimarobusthet i matproduksjonen.» Flere hundre referanser i budsjettet til satsing på matsikkerhet (og en kommende strategi for matsikkerhet) gir liten mening om denne posten ikke øker. I 2022 økte andelen bistand til matsikkerhet til 4,5 prosent. Det er fortsatt langt under OECD-snittet på 7 prosent. Nyere forskning viser at om verden skal nå bærekraftsmål 2 om å utrydde sult og underernæring innen 2030, må rike land øke sin andel av bistand til matsikkerhet til 14 prosent av bistanden. En økning tilsvarende den i 2022, på 700 millioner, vil øke andelen til 5,7 prosent. Det er fortsatt lavt sammenlignet med de fleste vestlige giverland, men vil være et vesentlig bidrag og et viktig signal overfor fattige land og andre donorer om at Norge ønsker å bekjempe matkrisen som vi bidrar til med våre høye klimagassutslipp, og som tar livet av et barn hvert femte sekund.

Forslag: Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk under Kapittel 162 økes med 700 mill. kroner til 2 351 966 kroner til matsikkerhet og småskala landbruk.

Kapittel 159 Regionalbevilgninger

Utviklingsfondet er kritiske til at bevilgningen over regionalbevilgningene til utviklingsland er redusert på bekostning av økt støtte til Ukraina. Dette dobler de negative konsekvensene fattige land utsettes for som følge av Russlands krig mot Ukraina, da krigen allerede har økt prisen kraftig i mange land på mat og energi. Særlig alvorlig er reduksjonen med 200 millioner av Post 75 under regionbevilgningen for Afrika, fordi den landbruksavhengige befolkningen i denne regionen er særlig sårbare og utsatt for klimaendringer, matusikkerhet og sult. Heller enn å redusere dette kapittelet, mener vi den må økes sammenlignet med 2022, ikke bare for å kompensere for inflasjon, men for å sikre at Norge kan bidra til å løse krisene på regionalt nivå.

Forslag: I kapittel 159 Regionalbevilgninger må støtten til Ukraina komme i tillegg til det opprinnelige budsjettet, samtidig som den samlede bevilgningen til regionene økes til 8 milliarder.

Kapittel 163 Klima, hav og miljø Post 70 Miljø og klima

Et av få forslag til økning er til klimatilpasning på 150 millioner, som skal bidra til oppfølgingen av regjeringens Strategi for klimatilpasning, sult og sårbarhet. Dette er ca. en tre-del av det Norge må bevilge årlig fram til 2025 for å oppfylle vårt løfte om å tredoble støtten til klimatilpasning fra en til tre milliarder innen 2025. Ifølge Stockholm Environment Institute er Norges rettferdige andel til klimatilpasning, basert på historiske utslipp og økonomisk kapasitet, beregnet til 15 milliarder kroner årlig. Paris-avtalen og FN sier at støtten til klimatilpasning og utslippskutt skal være 50/50, mens Norge kun gir 20-25 prosent til tilpasning. Dette løftebruddet vil være et svært negativt signal fra Norge å gi i forkant av COP27 i Egypt, der den svake støtten fra rike land til klimatilpasning i fattige land er en stor konfliktsak.

Forslag: Post 70 Miljø og klima under Kapittel 163 økes med ytterligere 350 millioner for en samlet økning til 500 millioner til klimatilpasning, forebygging av katastrofer og bekjempelse av sult i de minst utviklede landene.

Kapittel 170 Sivilt samfunn post 70
Pandemien og klimakrisen har vist verden at et aktivt og sterkt sivilt samfunn i fattige land er helt avgjørende for å nå ut med støtte til de mest sårbare lokalsamfunnene og kjempe for deres rettigheter når myndigheter, næringsliv og internasjonale organisasjoner trekker seg tilbake. Det er derfor svært negativt for de fattigste at budsjettposten for å styrke sivilsamfunn i Sør står på stedet hvil, som reelt sett betyr en nedgang i bevilgningen på grunn av inflasjonen. Fordi støtten til sivilsamfunn er såpass effektiv utviklingshjelp, foreslår vi at denne posten økes med mer enn et beløp som kompenserer for inflasjonen.

Forslag: Post 70 Sivilt samfunn under Kapittel 170 økes med 500 mill. kroner til 2 9980 665 kroner, hvorav 200 mill. kroner er for å kompensere for inflasjon.

Kombinasjonen av økning til postene over vil gi den beste effekten for å styrke koblingen mellom humanitær hjelp og utviklingsbistand. I de fleste utviklingsland lever flertallet av landbruk, og man finner flest ekstremt fattige og sultne blant småskala bønder. Disse bøndene er særlig sårbare for å miste sitt livsgrunnlag til klimaendringer og dermed bli internflykninger. Det er derfor helt avgjørende å utvikle nye måter å kombinere humanitær hjelp og klimarobust utvikling på, for å forebygge sårbarhet. For å styrke bærekraften vil dette måtte inkludere lokale organisasjoner og myndigheter som kjenner den lokale konteksten og har et langsiktig perspektiv på sin innsats.

Jan Thomas Odegard
Generalsekretær Utviklingsfondet

Fairtrade Norge er en del av den globale organisasjonen Fairtrade International. Vi arbeider for økt markedstilgang for produsentene som gir større utviklingseffekter i form av økte inntekter, flere jobber og økt matsikkerhet. Sekretariatet holder sentralt til i Oslo. Fairtrade Norge har et aktivt styre med bred kompetanse. Fairtrade Norge arbeider for å gjøre det enklere for forbrukere og virksomheter å ta bærekraftige valg, og er et verktøy og en rådgiver for risikohåndtering ved innkjøp i dagligvaresektoren, næringsliv og offentlig sektor.

Til Stortingets utenriks- og forsvarskomité 

Oslo, 19.10.2022

Fairtrade Norges Kommentarer til Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) – FOR BUDSJETTÅRET 2023 – Utgiftskapitler: 100–179

Fairtrade takker for muligheten til å komme med våre skriftlige innspill og har følgende innspill til hvordan vi mener at statsbudsjettet neste år kan bli et enda sterkere verktøy

Kapittel 152 Menneskerettigheter - Post 70

Åpenhetsloven kan være en game changer for arbeidet med menneskerettigheter. Næringslivet og det offentlige er betydelige aktører med stor innflytelse på de globale verdikjedene via sine innkjøp, og kan potensielt gjøre en stor forskjell.

Det har lenge vært et sterkt fokus på klima og miljø innen bærekraft, mens sosial bærekraft har fått mindre fokus. Fairtrade jobber med alle tre bærekrafts-aspektene; miljø, sosialt og økonomi, og har en unik rolle innen sosial og økonomisk bærekraft. Fairtrade jobber blant annet for arbeidstakerrettigheter, tiltak som fremmer likestilling og internasjonale arbeidsstandarder iht ILO-konvensjonene, levelønn og retten til å organisere seg.

På høyrisikolisten over menneskerettighetsbrudd innen landbrukssektoren og råvare-produksjon finner vi kaffe, te, kakao, sukker og bananer[1]. Dette er alle råvarer Fairtrade jobber særskilt med.

Fairtrade Norge opplever nå økt etterspørsel fra næringsliv og det offentlige for å etterleve Åpenhetsloven. Levelønn, sporbarhet i verdikjeder og leveforhold for småskalabønder er noen av spørsmålene som går igjen, og Fairtrade-systemet har omfattende faglig kompetanse for å kunne rådgi virksomheter innen dette. Vi mener at støtte menneskerettighetsarbeid bør integreres bærekraftig handel og næringsutvikling.

• Fairtrade ber om at næringslivet, offentlige virksomheter og Åpenhetsloven sees som en del av mulighetene og løsningen for å jobbe mer aktivt med innføring av menneskerettigheter, og prioriterer menneskerettighetsarbeid via internasjonal handel.

Kapittel 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi - Post 70 Bærekraftig næringsutvikling og handel og Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Prispress på råvarer og lave lønninger, gjør at yngre generasjoner i mange land ofte ikke ønsker å overta gården etter sine foreldre. Mange småskala-bønder er blant de fattige som selv sulter.

Vi i Fairtrade mener at det er mulig å se bærekraftig handel, matsikkerhet, levelønn og menneskerettigheter i sammenheng. Fairtrade arbeider for rettferdig handel og anstendig betaling for råvarer dyrket av småskalabønder og plantasjearbeidere i Afrika, Asia og Latin-Amerika. En tredjepart sertifiserer, reviderer og kontrollerer at arbeiderrettigheter følges, at bonden mottar minimumspris for varene, at menneskerettigheter følges osv i henhold til standardene Fairtrade har satt. På den måten kan vi også være med å bekjempe grønnvasking.

Ved å satse på bærekraftig handel og småskala-bønder, har vi mulighet til å både skape sårt tiltrengte og anstendige arbeidsplasser, unngå grønnvasking og øke matsikkerheten i verden.

Vi i Fairtrade tror på at vi må skape den verden vi vil leve i. Å snu kapitalkreftene i riktig retning er en del av dette målrettede arbeidet for menneskerettigheter, arbeidsplasser og matsikkerhet. Dette kan skje både via grønne investeringer og via handel og målrettet bruk av innkjøpsmakten til virksomheter i den rikere delen av verden.

Fairtrade anbefaler:

• å styrke fokuset på bærekraftig handel og næringsutvikling, og se dette i sammenheng med matsikkerhet og menneskerettigheter
• å føye til under prioriteringer: Samarbeid med og bruk av internasjonalt anerkjente sertifiseringsordninger for bærekraftig næringsutvikling, landbruk og handel, eksempelvis Fairtrade.
• at posten også benyttes til å bistå norsk næringsliv med å handle bærekraftig ved styrket kompetanse om globale verdikjeder, risikovurdering og -håndtering og veiledning i bærekraftig handel (inkludert miljø, sosialt og økonomisk bærekraft)

Med vennlig hilsen

Tone C. Faugli

[1] kilde: Høyrisikolisten | Anskaffelser.no

Idretten er i sin natur en brobygger; brobygger mellom mennesker, mellom organisasjoner og mellom nasjoner. Som Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, samt også som nasjonal komité for Special Olympics og Deaflympics, bruker Idrettsforbundet sine internasjonale overbygninger til å påvirke internasjonal idrett og dens verdigrunnlag.

Gjennom dialog og samarbeid spiller idretten også en rolle i det utenrikspolitiske arbeidet. Internasjonalt er «Sport for Development and Peace» et kjent begrep. Norges idrettsforbund har drevet med utviklingssamarbeid siden 80-tallet og er en aktiv partner for idrettsorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner i flere samarbeidsland i sør og en betydelig aktør innenfor idrett og utviklingssamarbeid i verden.

Bistandsbudsjettet

Bistanden trengs mer enn noensinne. Millioner trues av sult og antallet mennesker i ekstrem fattigdom vokser. Da er det direkte uheldig at nivået på norsk bistand faller så langt fra målet om 1% av BNI. Den effekten økonomien og inflasjonen har på folk rundt omkring i verden, reflekteres i at det er dyrere å drive nødhjelp og bistand nå enn det var for et år siden.

Verden står i en rekke kriser som påvirker oss alle. FNs generalsekretær har omtalt situasjonen som en “perfekt storm” for utviklingsland, der invasjonen av Ukraina har ført til globale kriser på tre områder: mat, energi og finansiering. Dette rammer de mest marginaliserte menneskene og økonomiene hardest. FNs Generalsekretær har ved flere anledninger uttrykt stor bekymring for at flere land kutter i bistandsbudsjettene i denne situasjonen.

I tillegg er over 1,6 milliarder i bistandsbudsjettet satt av til flyktningtiltak i Norge. Selv om det er riktig at dette kan defineres som ODA-midler, bør dette dekkes inn utenfor bistandsbudsjettet.

• NIF mener bistandsbudsjettet bør økes slik at målet om 1% av BNI til bistand ivaretas

Kap 144, post 70: Utvekslingsordninger

Ungdom utgjør en stadig økende andel av befolkningen i utviklingsland, men mangel på reelle muligheter for jobb og utdanning gjør tilværelsen veldig utfordrende for det store flertallet.

Norec sine ordninger bidrar til å gi ungdom i organisasjoner og institusjoner fra Norge og partnerland mulighet til å vokse, lære og utforske ideer og kompetanse gjennom gjensidig utveksling med likesinnede partnere. Utvekslingen gir verdifull læring og kompetanse som gjør at deltakerne kan være med å utvikle sivilt samfunn i eget land. Utvekslingen bidrar i tillegg med økt kulturforståelse og økt global kompetanse i en verden hvor internasjonalt samarbeid og samhandling blir stadig viktigere.

I årets budsjettekst står det omtalt en ekstern prosjektgjennomgang av idrettens fredskorps (s.70): En av konklusjonene var at instruktører og trenere fra det sørlige Afrika ble motivert for å kunne bidra i egne lokalsamfunn etter å ha vært på utveksling. Utvekslingen har gjort organisasjonene i stand til å nå ut til flere lokalsamfunn på en bedre måte. En annen konklusjon var at når utvekslingsdeltakere blir plassert i de samme lokalsamfunnene over flere år, integreres idrettsaktiviteten bedre i lokalsamfunnet.

Dette viser idrettens rolle og betydning for lokalsamfunn og hvilket virkemiddel idretten kan være i å nå utviklingsmål og varig endring. Pandemien satte en stopper for reell utveksling i to år, nå må tildelingen opp på nivå med tiden før Covid-19. Vi trenger mer utveksling, i en verden som blir mer polarisert.   

• NIF mener derfor at denne budsjettposten bør økes med 50 millioner, tilbake til nivået i 2020 samt økning for å kompensere for lønns- og prisjustering.

Kap. 160, post 70 Helse

Ikke-smittsomme sykdommer har passert smittsomme sykdommer som hovedårsak til for tidlig død og står nå for over 60 prosent av alle dødsfall globalt. Det vil være mulig å forhindre de fleste av disse dødsfallene hvis risikofaktorene bekjempes. Ikke-smittsomme sykdommer er en av hovedårsakene til fattigdom og utgjør stor utfordring, både økonomisk og menneskelig.

For å nå bærekraftsmål nummer tre, god helse og livskvalitet, må arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer intensiveres. Kuttet i statsbudsjettet til arbeid for å bedre den globale helsesituasjonen og til å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer henger ikke sammen med strategien for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer som ble lansert i 2019. Hvis vi skal nå målene i strategien må regjeringen bevilge ressurser til sivilsamfunnsorganisasjonene som allerede jobber med å I statsbudsjettet står det: Nedgangen i antall dødsfall går ikke like raskt som før, samtidig som livsstilssykdommer som overvekt og diabetes er på frammarsj. Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer. Forebygging er billig og fornuftig.

• NIF ber om at kap.160.post 70 økes til tilsvarende nivå som saldert budsjett 2022.

Kap 170, post 70: Sivilt samfunn

Et sterkt og maktkritisk sivilt samfunn i sør er avgjørende for demokratiutvikling og for å øke respekten for menneskerettighetene, blant annet for kvinner, barn og andre sårbare grupper. Frivillige organisasjoner bidrar til skolering i demokrati, likestilling og styring i en rekke ulike sektorer og når bredt ut for relativt beskjedne midler. Idretten er en viktig del av et mangfoldig og rikt sivilsamfunn.

Sivilsamfunn har en avgjørende rolle i å nå de aller mest sårbare, og sikre at bærekraftsmålet: Leaving no one behind oppnås. Situasjonen med Covid-19 har gjort dette arbeidet enda vanskeligere, og sivilsamfunnet vil være en viktig aktør i å nå de mest sårbare også i en post-pandemi situasjon.

• NIF mener derfor at støtten til sivilt samfunn bør minimum øke med 150 millioner for å justere for pris- og lønnsvekst.

NHO mener de viktigste oppgavene som skal løses frem mot 2030 er å halvere utslippene og trygge og skape nok jobber i privat sektor til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. I tillegg må et sammensatt utfordringsbilde med krig og energikrise i Europa, sårbarhet i globale verdikjeder, økende geopolitiske spenninger, mer fremtredende hybride trusler, høy prisvekst og stigende renter, håndteres.

Utfordringene Norge står overfor gjør det mer krevende for norsk næringsliv å operere internasjonalt. Næringslivet er avhengig av forutsigbarhet og regelbasert handel for å lykkes. Norges evne til å påvirke globale og regionale rammebetingelser er avgjørende for norsk næringsliv og økonomi. Vi ser en rivende og sektoroverskridende utvikling i arbeidet med EUs strategiske autonomi, i energiomstillingen og det grønne skiftet. Det skaper muligheter for norske aktører i Europa, og fordrer et enda tettere samarbeid mellom norske myndigheter og næringslivet.

 Arbeidet med eksportfremme i utenrikspolitikken må være strategisk og langsiktig, og godt koordinert med øvrige deler av virkemiddelapparatet. I en verden i rask endring som preges av uro, er det også viktig for næringslivet at Norges omdømme og tillit internasjonalt, både i Europa og i markeder hvor Norge er en toneangivende utviklingspolitisk aktør, ivaretas på best mulig måte.

 Det er grunn til å tro at vi står overfor en langvarig utfordrende situasjon for norske bedrifter og at regjeringen er for optimistisk i sine anslag for inflasjon, sysselsetting og aktivitet. Vi venter at aktivitetsveksten avtar og arbeidsledigheten øker i 2023. I en slik situasjon er det uheldig med et budsjett som legger en uforholdsmessig stor del av byrden på næringslivet, samtidig som regjeringen innfører nye begrensninger på fleksibiliteten i arbeidslivet.

EØS og europapolitikk

Det er positivt at regjeringen signaliserer å trappe opp innsatsen for å holde avtalene og samarbeidet med EU i hevd, ikke minst i lys av krigen i Ukraina. EØS-avtalen er avgjørende for norsk næringsliv og norske økonomiske interesser. I tillegg til å sikre norske bedrifter forutsigbarhet, forretningsmuligheter og like spilleregler, sikrer avtalen Norge gode samarbeidsvilkår med våre nærmeste naboland og allierte. Denne posisjonen må brukes aktivt til å delta på nye initiativer, både på områder som faller innenfor EØS og utenfor. Vi må søke tidlig deltakelse i EUs politikkprosesser og en mer aktiv tilstedeværelse i Brussel og i de europeiske hovedstedene.

Det må sørges for rask implementering av EØS-regelverk og listen over utestående rettsakter må reduseres. Det er viktig at arbeidet med ny EØS-database får tilført tilstrekkelig med midler (kap. 100 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter).

EU endrer seg raskt og hvordan Norge forholder seg til dette er av stor betydning. Det er et stort behov for forskning og formidling på feltet. Derfor bør Europa fortsatt prioriteres når det foreslås å flytte "Europapolitisk forskning" (kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 74) til "Norges forskningsråd – utenriksområdet" (post 50). Nivået på tildelingene til europapolitisk forskning bør rapporteres tilbake til Stortinget. Det er særlig viktig at kunnskapsformidling prioriteres, jf. foreslått kutt til EU-opplysning (post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.).

Forhandlingene med EU om neste periode for EØS-midlene (kap. 117 EØS-finansieringsordningene) må gjennomføres på en god måte der næringsutvikling og det grønne skiftet spiller en sentral rolle. Parallelle forhandlinger med EU om fisk og marine produkter må prioriteres med mål om forbedret markedsadgang.

Vi er bekymret for konsekvensene av 50 mill. kutt i nasjonal finansiering til det europeiske forsvarsfondet (kap. 1700 Forsvarsdepartementet post 73 Forskning og utvikling). Det kan hemme samarbeidet med sivil forskning som et viktig bidrag til å utvikle forsvarssektoren.

Næringsfremme 

Vi er positive til regjeringens satsing på eksport og ambisjon om å styrke samarbeidet mellom næringsliv, myndighetene og virkemiddelapparatet – ikke minst gjennom et forbedret Team Norway. Det er viktig at arbeidet med eksportfremme og grønn omstilling ses i sammenheng med resten av næringspolitikken, som signalisert i Prop. 1 S.

NHO mener at det er positivt at man i legger opp til en økning og mer fleksibel bruk av næringsfremmemidlene (kap.115 Næringsfremme, kultur og informasjon). Samtidig må økt satsing på eksportfremme i utenrikspolitikken gjenspeiles tydelig i uteapparatets totale oppsett og ressurser, jf. beslutning om nedleggelse av stasjoner med næringsfremme som hovedoppgave. Det blir viktig med en strategisk bruk av den varslede økningen av stillinger til næringsfremme i uteapparatet. Eksportsatsingen må få reell betydning for utenrikstjenestens samlede evne til å levere i tråd med regjeringens ambisjoner og næringslivets behov.

Handelspolitikk

Norge må fortsette å støtte sterkt opp om et regelbasert, multilateralt handelssystem og være en pådriver for nødvendig reform i WTO. Samtidig må regjeringen arbeide for at norske interesser sikres i utviklingen av globalt handelspolitisk rammeverk som pågår også utenfor de tradisjonelle multi- og bilaterale arenaene, f.eks. EU-US Trade and Technology Council (TTC). 

Norge må fremforhandle handels- og investeringsavtaler med store og voksende handelspartnere, herunder Japan, og arbeide for nødvendig modernisering av eksisterende avtaler. Norske bedrifter må sikres konkurransevilkår i tredjeland på linje med bedrifter fra EU.  

Utviklingspolitikk

Norsk utviklingsbistand må bidra til å mobilisere privat kapital for å nå bærekraftsmålene i utviklingsland gjennom å forbedre rammebetingelser og redusere risiko. Garantiinstrumenter spiller en viktig rolle for å ta ned risiko slik at kommersielle prosjekter blir gjennomførbare.

Norads ordning "Enterprise Development for Jobs" (kap.162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi post 70 Bærekraftig Næringsutvikling og handel) bidrar til risikoavlastning for privat næringsliv og mobiliserer opp til 11x privat kapital per bistandskrone brukt. Som en konsekvens av budsjettforliket i 2022 måtte Norad avlyse tildelingen på denne ordningen (med unntak for prosjekter innen fornybar energi). Med regjeringens forslag til budsjett er det usannsynlig at man vil kunne gjennomføre en ordinær tildeling i 2023. NHO mener at i et bistandsbudsjett som blir strammere må ordningene som bidrar til å mobilisere mer kapital prioriteres. Derfor bør post 70 Bærekraftig næringsutvikling og handel styrkes betraktelig.

NHOs pådriverforum for næringsutvikling har anbefalt at ramme for garantiordningen for fornybar energi (post 72 Fornybar energi) må være minst 500 millioner kroner, og økes til 1 milliard over en fireårsperiode. Det vil kunne bidra til å realisere opp mot 30 milliarder i investert kapital. Tekst under romertallsvedtak X pkt. 10 bør justeres slik at det kan gis tilskudd til garantiramme på opptil 500 millioner NOK.

Innspill til Stortingets Utenriks- og forsvarskomite: kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet i Statsbudsjettet for 2023

Likestillingen har gått tilbake en hel generasjon siden pandemien. Ifølge Verdens Økonomiske Forum vil det ta 132 år å oppnå global likestilling. Norge er fortsatt langt unna egen ambisjon om at likestilling skal være et mål for halvparten av bistandsmidlene.

Den nominelle videreføringen av bevilgningen til sivilsamfunn er i realiteten et kutt til sivilt samfunn, norske og lokale organisasjoner, som utfører arbeidet på bakken.

Det er derimot positivt at likestilling og seksuell helse ikke blir utsatt for Regjeringens kutt. Likevel mener CARE at det må bli en enda tydeligere prioritering.

Oppsummert mener CARE Norge at:

• Likestilling som tverrgående hensyn må prioriteres.
• Målrettede tiltak for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter må styrkes.
• En større andel av norsk bistand, langsiktig utviklingssamarbeid og humanitær nødhjelp, bør kanaliseres gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner.

Likestilling som tverrgående hensyn

Stortinget har vedtatt at likestilling skal være et tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk og Regjeringen har operasjonalisert dette til at likestilling skal være hoved- eller delmål i minst halvparten av porteføljen. Denne ambisjonen er ennå ikke nådd, og likestillingsmarkøren for 2021 er på 41 prosent. Det er en tilbakegang fra 2020. Det foreslåtte budsjettet bringer oss antageligvis ikke til målet. Det er ikke mulig å lese ut av budsjettet hva som er likestillingskomponenten under de ulike kapitlene og hvordan den konkret berøres i postene.

• Vi ber Stortinget konkretisere likestillingsmålene og at komiteen ber Regjeringen om å styrke den overordnede kjønnsdimensjonen i norsk utviklingsarbeid både i rapportering og i budsjettfremleggene.

CARE er positiv til den betydelig økte norske innsatsen på klimatilpasning og matsikkerhet. Klimaendringer rammer kvinner hardest, og jenter og kvinner er de som spiser sist og minst når det ikke er nok mat på bordet. Kvinner og menn har ulik tilgang til produksjonsmidler, tjenester, og informasjon. Dette kan være en barriere for kvinners produktivitet og redusere deres bidrag til jordbruk, matvaresikkerhet og ernæring. Vi vil derfor understreke viktigheten av å prioritere kvinners deltakelse og likestilling i arbeidet med klimatilpasning og matsikkerhet.

• Vi ber Stortinget prioritere kvinner og kjønnsperspektivet i klimatilpasningsarbeidet gjennom målrettede og integrerte tiltak (Kap. 163).
• Vi ber Stortinget prioritere kvinner og kjønnsperspektivet i arbeidet for å utrydde sult og oppnå matsikkerhet gjennom målrettede og integrerte tiltak (Kap. 162.71).

Målrettede tiltak for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)

Når sterke globale politiske krefter motvirker kvinners rettigheter, er det viktigere enn noen gang at Norge utgjør en forskjell. Vi er derfor positive til at Regjeringen løfter likestilling som fanesak, herunder SRHR, innsats mot skadelige skikker og annen vold mot kvinner og jenter. Bekjempelse av ulikhet og styrking av kvinners rett til å bestemme over egen kropp er to av Regjeringens utviklingspolitiske satsningsområder, men midlene samsvarer ikke med Hurdalsplattformens ambisjonsnivå. Selv om det er positivt at bevilgninger til likestilling og SRHR ikke er utsatt for kutt, burde de økes betydelig utover de 20 millionene som nå er foreslått (Kap. 164.70).

• Vi ber Stortinget følge opp og sikre at Norge leder an i den internasjonale kampen for kvinners SRHR, herunder trygge aborter.
• Vi ber Stortinget prioritere holdningsskapende arbeid på seksuelle og reproduktive helserettigheter.
• Vi ber Stortinget styrke SRHR og tiltak mot kjønnsbasert vold innenfor nødhjelp.
• Vi ber Stortinget som et minimum å øke støtten til SRHR med 100 millioner utover det foreslåtte statsbudsjettet. Økningen kan legges som en øremerking til SRHR-innsats under Kap 170 Sivilt samfunn 50 mill, og Kap 164 Likestilling 50 mill. Disse midlene må komme i tillegg til den generelle økningen av bistandsbudsjettet.

Bistand gjennom sivilsamfunn

Sivilsamfunn over hele verden er under sterkt press. I mange land begrenses rommet for organisasjoner som vil benytte seg av ytringsfrihet og som kjemper for menneskerettigheter. Det er godt å se at Regjeringen ikke kutter støtte til sivilsamfunn, men å holde det på samme nivå er reelt sett et kutt. Når prisene øker, øker også kostnadene for bistand. Vi når ut til færre mennesker.

Norge burde øke andelen bistand som kanaliseres gjennom sivilsamfunn. Det gjelder bistand i sin helhet, og innsats for likestilling spesielt. For å oppnå likestilling er det nødvendig med lokale kvinneorganisasjoner i førersetet. CARE mener det er avgjørende at flere midler går direkte til lokale, herunder prioritere lokale kvinneorganisasjoner i budsjettet.

• Vi ber Stortinget øke bevilgningen til sivilsamfunn (Kap. 170.70), og påse at lokale organisasjoner er en sentral del under de andre kapitlene.
• Vi ber Stortinget alltid vurdere om støtte best kan kanaliseres gjennom lokale organisasjoner.
• Vi ber Stortinget prioritere støtte til lokale kvinneorganisasjoner i norsk innsats for økt likestilling (Kap. 164.70).
• Vi ber Stortinget påse at Norge følger opp sine forpliktelser om å støtte lokale organisasjoner i sin humanitære bistand, ref. Grand Bargain.

Innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen, Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023

Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende programkategorier:

• Kapittel 152 Menneskerettigheter
• Kapittel 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid
• Kapittel 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Utdanning er en menneskerett. Utdanning er en forutsetning for bærekraftig utvikling, for sterke og levende demokratier, for å bekjempe ulikhet, for likestilling og for å tilpasse seg og reversere klimaendringer. På høynivåmøtet «Transforming Education Summit» i New York kom statslederne sammen for å diskutere og svare på det som betegnes som den globale krisen i utdanning: mangel på rettferdighet, inkludering, kvalitet og relevans. Norge forpliktet seg til kvalitativ god utdannelse til alle som en hovedprioritering.

Den økende ulikhet innen utdanning er mellom fattig og rik, mellom jenter og gutter, og mellom tilgang til det digitale og ikke. Mens høyinntektsland beholdt andelen til utdanning over sine budsjetter mellom 2019 og 2022, har budsjettandelen variert i lav- og lavere middel-inntektsland. I 2022 viser prognosene til UNESCO og IMF en andel under 2019 nivå[1]. Reduserte inntekter og stengte skoler under Covid-19 pandemien fører til økte forskjeller i læringsutbytte. Andelen ti-åringer fra lav- og middel-inntektsland som ikke kan lese en enkel setning, har økt fra 58% til 70%[2].

Lærere er nøkkelen til kvalitativ god utdanning. Globalt mangler 69 millioner lærere. For kvalifiserte lærere er arbeidssituasjonen ofte utfordrende. I gjennomsnitt har hver lærer i Afrika sør for Sahara 55 elever i klasserommet. Generelt er det flere elever per lærer på lavere trinn. En barnehagelærer i lavinntektsland er gjennomsnittlig lærer for 68 barn. Definisjonen av kvalifisert lærer varier. I Tsjad og Gabon er kravet videregående skole for lærere i grunnskolen, henholdsvis 63 og 52 prosent når kravet. Muligheten for å få til god undervisning, og ikke minst utvikle og tilpasse undervisning til de utfordringene samfunnet står ovenfor, er fraværende under slike forhold. I Afrika sør for Sahara er andelen kvalifiserte lærere redusert siden 2000. UNESCO mener dette skyldes økt andel private og lokalt finansierte skoler, økt bruk av ansatte på korttidskontrakter og lave budsjetter. 

En utdanning for fremtiden krever endring. En gjennomgang av læreplaner i 100 land, viser at under 50 % har referanse til klimaendringer. Nesten halvparten av lærerne sier de ikke kan undervise i tråd med utdanning for bærekraft, for globalt medborgerskap, menneskerettigheter, likestilling, kulturell ulikhet og toleranse.[3] Elever på sin side rapporterer at utdanning ikke gir dem den kunnskap, erfaring, ferdigheter eller verdier de trenger. [4] Utdanningsforbundet vil understreke at kvalitet koster og utdanning for bærekraftig utvikling må investeres i.

Gratis, universell utdanning er en grunnstein i den norske velferdsstaten Privatisering og kommersialisering av barnehager, skoler og høyere utdanning svekker den offentlige utdanningen og truer gratisprinsippet. Gratis, offentlig utdanning er særs viktig for inkluderende utdanning. Kommersialisering påvirker eierskap og innholdet i barnehager og skoler. De kommersielle aktørene fremmer ofte et smalt kunnskapssyn, fokusert på målbare ferdigheter som ikke gagner samfunnet som helhet. Utdanningsforbundet er positive til lovnaden om at regjeringen vil videreføre pådriverrollen for inkluderende utdanning og ikke profittstyrte løsninger. Som en konsekvens må Norfunds støtte til kommersielle skoler opphøre.

Sterke representative og demokratiske arbeidstakerorganisasjoner er viktig. Utdanningsforbundet er positive til økning i kapittel 152 post 70, Menneskerettigheter. Fagforeninger spiller en viktig rolle som pådrivere for folkestyre og demokrati. I mange land blir partsamarbeid i stor grad forbundet med privat sektor og forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår. Fagforeningenes oppdrag er videre enn det. Lærere verden over er organisert i fagforeninger som forvalter en kollektiv erfaring og kunnskap som bør brukes til alles beste. En målsetting bør være institusjonalisert partsamarbeid med myndighetene, også innenfor det offentlige. Dette vil bidra til å sikre kvalitet i offentlige tjenestene som helse og utdanning.

Skatter og avgifter gir offentlige inntekter og finansierer offentlige utgifter, og de bør påvirke omfordelingen og korrigere markedssvikt. I gjennomsnitt er skatteinntektenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) 16 prosent i lavinntektsland, mot om lag 30 prosent i middelinntektsland. Et skattesystem er avhengig av forståelse og tillit. Et velferdssamfunn, hvor blant annet god utdanning er gratis kan bidra til dette. IMF anslår at fem prosents økning i andel skatt til BNP, kan bidra til en dobling i økte midler til utdanning og helse[5]. Utdanningsforbundet er skuffet over budsjettforslaget om å redusere støtten til Norads kunnskapsbank og at skatt for utvikling ikke skjermes i kuttet.

Utdanningsforbundet anbefaler at:

• Komiteen ber regjeringen øke utdanningspost 70 kap. 161 med 882 millioner kroner, som sikrer samme nivå som vedtatt i 2021
• Komiteen ber regjeringen opprettholde kap. 161 post 72 Kunnskapsbanken på 1 003 214 kroner
• Komiteen ber regjeringen legge til rette for at Norfund trekker seg ut av den kommersielle skolesektoren
• Komiteen ber regjeringen styrke partssamarbeid innenfor offentlig sektor.

Med vennlig hilsen,

Steffen Handal

Leder

[1] Financing for Education Stagnant or Declining Despite Chronic Learning Needs Post-COVID-19 (worldbank.org)

[2] Learning-poverty-report-2022-06-21-final-V7-0-conferenceEdition.pdf (worldbank.org)

[3] Teachers Have Their Say_EN (1).pdf (respondenter til rapporten er overrepresentert fra Mexico og Ukraina, dette er forsøkt vektet i rapporten).

[4] sg_vision_statement_on_transforming_education.pdf (un.org)

[5] Transforming the financing of education (ei-ie.org)

Hovedpunkter:

• Regjeringen gjorde i 2022 en stor innsats som vertskap for Global Disability Summit, og leverte ny strategi for likestilling for funksjonshemmede i bistanden.
• Norge må holde fast på 1% av BNI til internasjonal bistand.
• Kravet om likestilling og inkludering av funksjonshemmede i all utviklingsbistand og humanitær innsats må komme tydelig frem i budsjettet – og følges av midler til implementering.
• Målrettet innsats for funksjonshemmede i bistanden må heves fra 0,7% til 1% av bistandsbudsjettet.

 
For det første: Budsjettet betyr et oppsiktsvekkende brudd med både regjeringsplattform og partiprogram

Vi står sammen med alle som mener at Norge må stå på forpliktelsen om 1% av BNI til bistand. Innsats utenfor Norge har ikke inflasjonsdrivende effekt i Norge. Og dersom Norge – fordi vi blir så rike – ikke kan bistå dem som nå rammes av krig, kriser og klimaendringer, hvem kan da gjøre det? Her finnes det løsninger, og de må brukes nå.

Vi ber derfor komiteen sørge for at Norge står fast på forpliktelsen om 1% av BNI til bistand og humanitær innsats. Det er flere som nå tar til orde for at det må lages en egen mekanisme som sikrer at vi holder fast på 1%-målet utenfor det ordinære budsjettet. Vi ber komiteen anmode Finansdepartementet om å utrede en slik mekanisme.


For det andre: Funksjonshemmede må inkluderes i all norsk utviklings- og humanitær bistand 

Globalt lever 15% av befolkningen med funksjonsnedsettelser, 19% av den kvinnelige befolkningen og 12% av den mannlige. 80% av disse befinner seg i lavinntektsland i sør. 1 av 5 kvinner i sør lever med en funksjonsnedsettelse, og disse rammes ekstra hardt av diskriminering.

Over 50% av verdens funksjonshemmede lever i land rammet av konflikt og naturkatastrofer. Andelen mennesker med funksjonsnedsettelser vil derfor være betydelig høyere i fattige befolkningsgrupper i land i sør enn den globale andelen på 15 %.

Norsk bistand reflekterer ikke denne virkeligheten (Alle tall fra Norads egen rapport 1/2021):

• Under 3 % av den totale norske bistanden er inkluderende 
• Under 1 % av kvinnerettet bistand er inkluderende 
• Under 1% av norsk humanitær innsats er inkluderende 
• Målrettet bistand til funksjonshemmede: En liten økning fra 0,5% til 0,7% 

Vårt spørsmål er: Hvorfor er ikke all bistand inkluderende? Ville vi akseptert at bare 1-3% av tilbudet ved norske skoler, sykehus osv. inkluderte funksjonshemmede?
 

For det tredje: Implementering av strategien “Likestilling for alle” og arbeidet med en inkluderende matsikkerhetsstrategi må prioriteres tydelig også i budsjettet 

All ros for regjeringens ambisjoner: Norge var i februar vertskap for Global Disability Summit, det internasjonale toppmøtet om funksjonshemmede, utviklingssamarbeid og humanitær innsats, sammen med Ghana og International Disability Alliance. Regjeringen la ned et stort og viktig arbeid i å sikre et vellykket møte, og presenterte samtidig Norges første helhetlige strategi for Likestilling og inkludering i bistanden. Norges budskap i møtet og i strategien er tydelig og konsistent i tråd med Bærekraftsmålene: Ingen skal utelates. Alle skal med.

Norge leverte gode forpliktelser sammen med de over 1400 forpliktelsene som ble gitt under Global Disability Summit, i tillegg til et løfte om midler til implementering av strategien. Det lages nå en implementeringsplan for å følge opp strategien. Vi er også kjent med at likestilling og inkludering skal prege den nye strategien for matsikkerhet.

Vår uro er imidlertid: Hvorfor reflekteres ikke strategien for likestilling for funksjonshemmede og planen for implementering av den tydelig i budsjettet? Og hvorfor er budsjettet helt uten vektlegging av funksjonshemmede i omtalen av strategien for matsikkerhet? Hvorfor videreføres usynliggjøringen av funksjonshemmede i budsjettet for bistand og humanitær innsats?

Det er i denne sammenheng prioritering av de fattigste og mest marginaliserte det handler om. Det handler om kamp mot fattigdom og for likestilling i praksis. Budsjettet er ikke tydelig på at all innsats skal inkludere funksjonshemmede og at utelatelse av funksjonshemmede strider mot menneskerettighetene. Det er behov både for målrettede tiltak direkte rettet mot funksjonshemmede og deres organisasjoner, og for fortsatt innsats for å sikre at inkludering blir gjennomgående i all bistand – det vi kaller en «twin track approach». Innsatsen må få tydelige konsekvenser i budsjettet.

Norads egen rapport om inkludering fra i fjor er tydelig (Rapport 1/2021): Norsk bistand inkluderer ikke – det er derimot grunnlag for å konkludere med at bistanden i praksis ekskluderer, jfr tallene innledningsvis. Dette er ikke nødvendigvis med hensikt, men tallenes tale er klar.

Norads evalueringsrapport fra i år (Rapport 5/2022) er like tydelig på forvaltningen ikke er organisert for å oppfylle målet om likestilling og inkludering for alle. Vi hadde forventet at budsjettfremlegget reflekterte disse rapportene og kom med konkrete tiltak som vil bli gjennomført.

Vi ber komiteen anmode Utenriksdepartementet om å komme tilbake med en konkret implementeringsplan med årlige måltall for den nye strategien “Likestilling for alle”, hvor det settes av tilstrekkelig med midler for å sikre gjennomføringen av strategien. Her må det også gå frem hvordan departementet vil sikre inkludering i norsk humanitær innsats.

Implementeringsplanen må innebære en tydelig økning av den målrettede bistanden, fra under 0,7% til minimum 1%, samt en plan for opptrapping av inkludering og likestilling i all norsk bistand.

Caritas Norge takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité på statsbudsjettet for 2023. 

Verden er i krise og vi finner regjeringens løftebrudd på bistandsprosenten uforsvarlig og usolidarisk. Uforsvarlig på grunn av den signaleffekt det har, og usolidarisk fordi vi velger å bryte med en tradisjon i en tid der behovene aldri har vært større og der vi profitterer stort som en direkte følge av den krise stadig flere hundre millioner mennesker lider under.

Opprettholdelse av vår forpliktelse til å gi en krone av hver hundre tjent til de mest trengende er ikke inflasjonsdrivende. Samtidig har de globale bistandsbudsjettene blitt kraftig kuttet, sist nå i vårt naboland Sverige, med den konsekvens at organisasjoner som Verdens matvarefond må kutte i rasjoner til mennesker som lever på randen av sult døden.  Det er positivt med en økning til WFP på 30 millioner i et stramt budsjett, men for å sette dette i perspektiv så er finansieringsgapet for å redde de 345 millioner mennesker som står i fare for å dø av sult på over 150 milliarder kroner.   

Kap 162               Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Post 71 Matsikkerhet og landbruk: Caritas deler regjeringens prioriteringer med klimatilpassing i jordbruket, økt verdiskaping i sektor, bedret ernæring og forebygging av matkriser. Vi noterer oss også at regjeringen i budsjettforslaget skriver «Ifølge Verdensbanken vil en økning i matvarepriser på bare 1 pst. medføre at 10 millioner mennesker havner i ekstrem fattigdom». Sviktende matsystem fører til økt fattigdom. Siden januar 2022 har prisene i mange utviklingsland økt med mer enn økt med 10% - det vil si at over hundre millioner flere har blitt fattige som en direkte følge av økte matpriser.

Tross for at dette er et satsningsområde og, som regjeringen bekreftet i budsjettet, at det kommer en ny strategi matsikkerhet i utviklingspolitikken, så følger dette ikke opp med friske midler.  Caritas stiller seg undrende til at regjeringens uttalte hovedsatsning i utviklings--politikken ikke følges opp i budsjettet.

Samtidig ønsker vi å berømme regjeringen for innretningen på prioriteringene med fokus på lokal, klimarobust matproduksjon, økt verdiskapning i bærekraftige matsystem, utrydde sult og nexus tilnærmingen med forebygging av matrelaterte kriser  

Post 71 bør økes med minst 700 millioner sammenlignet med revidert budsjett 2022 for å møte økende behov og regjeringens eget ambisjonsnivå.

Kap 150               Humanitær bistand

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand: Humanitære behov i verden er raskt økende som følge av krigen i Europa, andre vedvarende konflikter og klimaendringene.

Caritas mener det er positivt at regjeringen opprettholder betydelig støtte til å møte behovene for ofrene for krigen i Ukraina. Samtidig er vi skuffet for at alle andre kriser i verden ikke prioriteres.

Caritas ber om at det humanitære budsjettet økes tilsvarende kostnadsøkningen på den humanitære responsen som følger av inflasjon i mat og energipriser slik at pågående respons i det minste kan opprettholdes på dagens nivå.  

Kap 151               Fred, sikkerhet og globalt samarbeid 

Post 70 Fred og forsoning: Caritas er positive til at regjeringen opprettholder økningen i budsjettforslaget til fred og forsoningsarbeid og prioriterer engasjementene i Venezuela og Colombia høyt.

Caritas mener at fred og forsoningsarbeidet må prioriteres mye sterkere i en tid der antall høyintensitetskonflikter i verden øker og behovet for inkluderende fredsprosesser er større enn på lenge. Vi ønsker også velkommen regjeringens prioritering av å inkludere av klimakrisen som mulig trussel mot fredsprosesser og konfliktforebygging, men kan ikke se i budsjett hvordan dette vil følges opp.

Caritas etterspør en handlingsplan på hvordan Norge vil møte et globalt konfliktbilde i endring som følge av klimaendringene, spesielt i SAHEL regionen.

Kap 163               Klima, miljø og hav

Klimaendringer og masseutryddelse av biologisk mangfold er vår tids største utfordring, og Norge har et betydelig medansvar som en av verdens største eksportører av fossile brensel. Med flommen i Pakistan, flommen i Venezuela, flommen i Nigeria og tørken i Øst-Afrika friskt i minne så er den foreslåtte økningen i budsjettet langt fra tilstrekkelig – spesielt i en tid det Norge har historisk høye inntekter som følge av vår eksport av produkt som forsterke klimaendringen ytterligere.

Post 70 - støtten til klimatilpassing - bør økes med 350 millioner til 500 millioner, i tråd med løftet om å tredoble støtten innen 2026. 

Kap 170               Sivilt samfunn

Caritas noterer seg at nivået på støtten over denne budsjettposten opprettholdes, og ønsker å påpeke at dette innebærer en de facto reduksjon på grunne av økte kostnader som følge av inflasjon i Norge og i våre samarbeidsland.

Caritas ber Stortinget øke denne budsjettposten tilsvarende forventet inflasjon i 2023 – estimert til 200 millioner kroner.

KFUK-KFUM Global takker stortingets utenriks- og forsvarskomité for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Prop. 1 S (2022-2023). Vi vil i dette høringsinnspillet fokusere på viktigheten av å holde bistandsbudsjettet på 1 prosent av BNI, en prekær økning til klimafinansieringen, samt retten til bruk av ikke-voldelige midler i okkupasjonssituasjoner.  

Én-prosenten må beskyttes 

Det har over lang tid vært et prinsipp i Norge at én prosent av BNI skal gå til bistandsbudsjettet. I år er forslaget på 0,75 prosent av BNI. Vi i KFUK-KFUM Global ser på dette med dyp bekymring, og mener at det i år er viktigere enn noen gang at dette prinsippet opprettholdes. Vi lever i en tid med flerfoldige kriser; klimakrise, fattigdomskrise og naturkrise. Vi med andre ord i en tid der man velger å kutte i ambisjonsnivået knyttet til realiseringen av bærekraftsmålene i en tid der behovene er større enn noensinne og Norges kapasitet til å bidra er enorm.  

65 milliarder til klimafinansiering i utviklingsland 

I kampen mot den eskalerende og irreversible klimakrisa har sivilsamfunnet jobbet for at Norge skal ta sin rettferdige del av kostnadene med å implementere Parisavtalen i utviklingsland. Fairshare-rapporten til Stockholm Environment Institute beregner Norges rettferdige andel av årlige kostnader som følger:  

• 50 milliarder til tiltak som kutter klimagassutslipp i utviklingsland. 
• 15 milliarder til klimatilpasning i utviklingsland.

Ifølge Parisavtalen skal Norge dramatisk øke klimafinansieringen fram mot 2030. Skal vi klare å nå målene vi har satt oss i Paris-avtalen er det helt avgjørende at Norge tar vårt historiske og økonomiske ansvar. Vi er positive til at matsikkerhet og klimatilpasning er prioriteringer for Regjeringen, men mener ambisjonsnivået burde vært lagt enda høyere. Norge har tjent tusenvis av milliarder på det som har skapt og skaper klimakrisen, da er det rimelig at vi tar en «fairshare» av Parisavtalen og implementeringskostnadene. Dette vinduet lukker seg mye hvert år, og kostnadene øker for hvert år vi utsetter jobben. 

Føringer for organisasjoners demokratiske virkemiddelbruk i Palestina 

“Vi viser til at BDS i dag er en stor global bevegelse hvor både fagforeninger, akademikere,       kirkesamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner er tilsluttet. Vi mener regjeringen ikke skal ekskludere organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS fra sine støtteordninger for utvikling i Palestina”.   

Det overnevnte sitatet er ikke våre ord, men en merknad fra Arbeiderpartiet og SVs representanter i forsvars- og utenrikskomiteen da Solberg-regjeringen i statsbudsjettet for 2018 foreslo den samme BDS-formuleringen som denne regjeringen viderefører i dette statsbudsjettet. Både nåværende statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt satt i komiteen på dette tidspunktet. Hva, med unntak av en stadig vanskeligere situasjon for det palestinske sivilsamfunnet, og det faktum at Arbeiderpartiet nå er i posisjon, har endret seg siden 2017?    

KFUK-KFUM Global er kritiske til at Regjeringen foreslår å videreføre praksisen fra Solberg-regjeringen med å ikke gi støtte «til organisasjoner hvis hovedformål er å fremme BDS-kampanjen (Boikott, desinvesteringer og sanksjoner)». Virkemidlene BDS-bevegelsen løfter er tredelt:  

1. Boikott av varer og tjenester som produseres i strid med folkeretten og bidrar til opprettholdelse av okkupasjon og undertrykkelse. 
2. Å flytte investeringer bort fra aktører som er involvert i brudd på folkeretten.
3. Statlige sanksjoner mot aktører som er involvert i vedvarende brudd på folkeretten. 

Dette er virkemidler som brukes i møte med vedvarende folkerettsbrudd i flere andre pågående konfliktsituasjoner, blant annet i møte med Russlands aggressive invasjon av Ukraina. Virkemidlene er demokratiske, ikke-voldelige og plassert trygt innenfor rammen av hva som bør forsvares av ytringsfriheten.  

De siste årene har vi sett et massivt press mot det palestinske sivilsamfunnet. Intensivert press fra Israel, bla. jf. terrorlistingen av en rekke anerkjente palestinske menneskerettighetsorganisasjoner, kombinert med et stadig strammere ytringsklima innad i Palestina skaper en veldig vanskelig situasjon - særlig for aktører som jobber rettighetsbasert. Nå bidrar også det internasjonale donormiljøet i større og større grad til å minske det palestinske sivilsamfunnets handlingsrom. Dette er en skremmende utvikling som Norge bør bidra til å motvirke, ikke støtte opp under. 

Etter at EU i 2019 inkluderte en inngripende antiterror-klausul for mottakere av EU-midler som blant annet krever vetting og deling av sensitive personopplysninger om deltakere i EU-finansierte prosjekter, har store deler av det rettighetsfokuserte palestinske sivilsamfunnet nektet støtte fra EU. Denne typen kondisjonaliteter, som tidligere var forbeholdt midler fra USAID, men som nå også omfatter EU-midler, begrenser handlingsrommet til det palestinske sivilsamfunnet kraftig. Norges BDS-presisering i statsbudsjettet føyer seg inn i denne rekken av hindre. Et effektivt og levende palestinsk sivilsamfunn er avgjørende i arbeidet for rettferdig fred i Palestina og Israel, og Regjeringens BDS-presisering i statsbudsjettet bidrar ikke til dette. Tvert imot er det et tiltak som bidrar til å strupe effektive ikke-voldsstrategier fra seriøse palestinske menneskerettighetsorganisasjoner, noe også Arbeiderpartiets medlemmer i forsvar- og utenrikskomiteen var raske til å påpeke da partiet var i opposisjon.  

Gjennom denne instruksen i statsbudsjettet inntar Regjeringen en posisjon der den aktivt bidrar til å motarbeide rettighetsbaserte initiativer fra det palestinske sivilsamfunnet. Det er sterkt kritikkverdig og vi ber Regjeringen om å stryke formuleringen i kapittel 159, post 70.  

Bistandsprosenten:

Konsekvensene av to år med pandemi, og den pågående angrepskrigen fra Russland mot Ukraina er dramatiske for verdens fattigste. Før pandemien var det faktisk en viss optimisme knyttet til at verden fremdeles hadde en mulighet til å nå bærekraftsmål nummer 1, utrydde ekstrem fattigdom, innen 2030. Nå er den optimismen borte. Pandemien ga år med stengte skoler og dagarbeidere som ikke kunne ta seg jobb, og den pågående krigen gir matvaremangel og så sterkt økte priser på nødvendige varer at de fattigste ikke får råd til basisvarer. FNs utviklingsfond peker nå også i sin nyeste rapport for menneskelig utvikling på at verden for andre år på rad har negativ utvikling, og at vi er tilbake på nivåene fra 2016.

Mot denne bakgrunnen av tresifret antall millioner flere i ekstrem fattigdom er det uforståelig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett velger å fravike det som har vært et uttalt mål om å bevilge 1 % av BNI til bistand.

I debatter på NRK har det av statsminister Støre blitt fremstilt som at det ville være vanskelig å opprettholde 1 %-målet i år fordi det ville bli så store svingninger dersom BNI skulle bli redusert året etter. På lik linje med at utgifter til støtte til Ukrainas krigføring er noe Stortinget støtter at vi ikke kan vente med, mener vi at det samme gjelder for utgifter til verdens fattigste. La oss bruke et eksempel: For to år siden ble Verdens Matvareprogram tildelt Nobels Fredspris for dets innsats i kampen mot sult. Verdens Matvareprogram har alene et udekket behov tilsvarende de anslagsvis 16 milliarder norske kroner som mangler på å nå 1 %-målet. Og for de som er bekymret for vår nasjonale økonomi i Norge, så vil det heller ikke være inflasjonsdrivende om bevilgningene til de mange innsatsene som er nødvendig i arbeidet for verdens fattigste øker.

I alle de landene vi jobber i, er inflasjonen nå et større problem og antallet fattige øker. Strømmestiftelsen er derfor sterkt bekymret for at regjeringen heller ikke legger opp til noen plan for hvordan man skal komme tilbake til 1%-målet. Å satse på å nå bærekraftsmålene og å jobbe for å bekjempe ekstrem fattigdom er ikke utelukkende et godhjertet tiltak. Det er i høyeste grad også i Norges interesser, siden fattigdomsbekjempelse og utdanning danner bolverk mot ekstremisme, uro og flyktningestrømmer. Strømmestiftelsen ønsker derfor innenfor programområde "03 Internasjonal bistand" og den totale budsjettrammen som er satt av til dette programområdet i programkategori "03.10 Utviklingssamarbeid" å foreslå følgende komitemerknad: 

Komiteen ber regjeringen øke rammene til programområde 03 Internasjonal bistand opp til 1 % av BNI.

Utdanning:

Utdanning er en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling. God og relevant utdanning legger grunnlaget for næringsutvikling, sysselsetting, bekjempelse av ulikhet, tilpasning og reversering av klimaendringer og for et sterkt og levende demokrati. Utdanning er en grunnleggende menneskerett.  Og utdanning er også en forutsetning for å nå prioriteringene i Hurdalsplattformen.

I Strømmestiftelsen vet vi at veien ut av fattigdom starter første skoledag. Pandemien har gitt et stort læringsgap for mange barn, og vi er langt unna å nå bærekraftsmål nummer 4 om sikring av god utdanning for alle. Regjeringen hevder utdanning ikke er prioritert i Hurdalsplattformen, men vi mener en slik ikke-prioritering er å løpe fra våre forpliktelser og våre muligheter til å nå bærekraftsmål nummer 4..

Utdanning, og særlig jenters utdanning, er en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling.

Som del av nettverket Global Campaign for Education-Norge^, stiller Strømmestiftelse seg også bak høringsinnspillet fra dem.

Vi foreslår følgende komitemerknad: 

Komiteen ber regjeringen øke utdanningspost 70 kap 161 med 882 millioner kroner som sikrer samme nivå som i vedtatt 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsing. 

Kapittel 170 Sivilt samfunn, Forslag til merknad

Stortinget understreker viktigheten av norske løfter under Global Disability Summit som ble holdt i Oslo tidligere i år. De kr 210 millioner i friske midler til dette arbeidet for 2023-2025 øremerkes Regjeringens nye strategi «Likestilling for alle. Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022-2025).»

Stortinget ber regjeringen sikre at 1 prosent av bistandsbudsjettet går til organisasjoner av funksjonshemmede. Videre understreker Stortinget viktigheten av universell utforming for alle utviklingsprosjekter, og etterspør spesielt tiltak for universell utforming innen digital undervisning og universell helsedekning.

Kap. 160 Helse, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke bevilgningen med kr. 10 mill. til behandling av grå stær. Det vil kunne gi 20.000 personer synet tilbake.

Kap. 160 Helse, Forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen trappe opp kampen mot unødvendig blindhet.

Utdypning

Kapittel 170 Sivilt samfunn

For å nå FNs bærekraftsmål, der ingen utelates, må utviklingssamarbeidet være rettighetsbasert og inkluderende. I februar, i forbindelse med at Norge var vertskap for Global Disability Summit, lanserte regjeringen den nye strategien «Likestilling for alle» og lovet kr 210 millioner i friske midler for 2023-2025. Strategien er Norges første helhetlige strategi for inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i utviklingspolitikken. Dessverre er det i statsbudsjettet få spor av den nye strategien. Det fremkommer ikke midler til implementeringen av den, verken i administrasjonen eller i spesifikke tiltak. Vi ber om at de kr 210 millionene i friske midler øremerkes Regjeringens nye strategi «Likestilling for alle.»

Regjeringen bryter løftet om 1% av brutto nasjonalprodukt til bistand, og årets bevilgning er 0,75 % lavere enn i 2022. Dette vil høyst sannsynlig ha en betydning for all utviklingshjelp, også for personer med nedsatt syn og andre funksjonsnedsettelser. Strategien «Likestilling for alle» fremhever viktigheten av to-sporstilnærmingen i utviklingssamarbeidet. Støtte til personer med funksjonsnedsettelsers egne organisasjoner er en viktig nøkkel her. 1 prosent av bistandsbudsjettet må derfor øremerkes organisasjoner av funksjonshemmede. Videre er universell utforming sentralt for realisering av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser i alle utviklingsprosjekter, inkludert universell utforming innen digital undervisning og universell helsedekning.

Kap 160 Helse

Verdens Helseorganisasjons (WHO) vedtok i 2021 den banebrytende resolusjonen om øyehelse “Vision for Everyone: accelerating action to achieve the Sustainable Development Goals.”[1] Norges Blindeforbund forventer at Norge følger opp egne forpliktelser og påvirker andre land til å gjøre det samme.

I land uten solide sikkerhetsnett kan synstap være et steg mot ekstrem fattigdom, ofte for hele familier, og en tapt fremtid for barn og unge. WHOs rapport «World Report on Vision»[2] viser at minst 2,2 milliarder mennesker er synshemmet og at synstapet for 1 millard av disse kunne vært forebygget eller kurert. 65 millioner er synshemmet på grunn av grå stær. Dette kan, i mange land behandles for i underkant av kr. 500. Blindeforbundet jobber langsiktig innen øyehelse i flere land. I Covid-året 2020 sikret vi 9537 operasjoner og 7 937 var for grå stær. Tilsvarende tall for 2021 er 14 166 operasjoner, hvorav 11 126 for grå stær. Vi vil gjerne utvide vårt engasjement på dette feltet. Våre helsetjenester er inkluderende, og en del av satsing på universell helsedekning i landene vi arbeider i.

[1] https://undocs.org/en/A/RES/75/310 

[2] https://www.who.int/publications-detail/world-report-on-vision 

Fra Digni

Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2023

Utenriksbudsjettet

Digni takker for anledningen til å komme med en høringsuttalelse om statsbudsjettet for 2023. Som en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 19 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn, er vår kommentar i hovedsak avgrenset til Programkategori 03.10, Utviklingssamarbeidet, spesielt kap. post 170.70. 

1 prosent til bistand må opprettholdes

Digni ser det som svært uheldig at énprosentmålet, som er vedtatt av Stortinget og lovet i Hurdalsplattformen, ikke opprettholdes. I en krisetid som verden nå befinner seg i, har priser på mat, gjødsel og energi økt den siste tiden. Det er de aller fattigste i det globale sør som blir hardest rammet. Selv om Norges BNI har en sterk økning, mener vi at enprosentmålet bør opprettholdes og at mer midler brukes på akutte humanitære kriser slik at en unngår store svingninger i det langsiktige bistandsarbeidet.

Et senket ambisjonsnivå på bistandsbudsjettet til 0.75 % sender sterke signaler internasjonalt hvor dette kan ha negative ringvirkninger ovenfor andre giverland i en tid hvor det er mange underfinansierte akutte behov.

Innspill: Komiteen ber regjeringen øke bistandsbudsjettet til 1 % av BNI.

Alvorlig å kutte i støtte til Afrika, utdanning og helse

Det er viktig å støtte Ukraina i denne tiden, men det er problematisk når denne støtten går på bekostning av andre regioner og kriser. Vi er skuffet over at det kuttes hele 212 millioner kroner i regionbevilgninger til Afrika. Afrikas horn opplever nå den største tørkekatastrofen på over 40 år og millioner av mennesker sulter.  

Samtidig er det urovekkende at det kuttes hele 270 millioner kroner på utdanningsposten. Dette vil føre til at en halv million barn mister skolegang. Vi står ovenfor en global utdanningskrise som bare ble forverret under pandemien. Når utdanning spiller en så viktig rolle, ikke bare for barns fremtid, men for oppnåelsen av flere av bærekraftsmålene så er det skuffende at denne posten reduseres.

Det er positivt at matsikkerhet, sult, klimatilpasning og likestilling prioriteres i bistandsbudsjettet.

Sivilsamfunnets viktige rolle

I langsiktig bistand jobber sivilsamfunnsaktører med partnere over mange år. 1-prosenten har gitt en nødvendig forutsigbarhet for norsk bistandsarbeid. Langsiktig innsats bidrar til å bygge samfunnene mer motstandsdyktige mot kriser og gir bedre resultater for norsk bistand. Sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i utviklingsarbeid med sin evne til å fremme utvikling og samfunnsendring.  Sivilsamfunnsorganisasjonene kjenner situasjonen på bakken og har etablerte nettverk av lokale partnere som er tett på sårbare og marginaliserte mennesker og befolkningsgrupper. Den lokale forankringen og sivilsamfunnets delaktighet er en forutsetning for å lykkes i utviklingsarbeidet, ikke minst for å nå målsettingen om at ingen skal utelates.

Et mangfoldig og sterkt sivilsamfunn er en viktig faktor for varig, bærekraftig utvikling og kan bidra til nødvendig korrigering av myndighetsutøvelse og styrking av demokrati. Et sterkt sivilsamfunn er derfor et utviklingsmål i seg selv, og ikke bare et middel til å utøve ønsket bistandsprioriteringer. Årets Nobels fredspris er et eksempel på det. Mange land og stater begrenser handlingsrommet for sivilsamfunnsorganisasjoner og styrking av sivilsamfunn blir enda viktigere for å kjempe for demokratiske rettigheter som forsamling-, organisasjons-, og ytringsfrihet.

I forslag til statsbudsjett holdes sivilsamfunnspotten, kap 170,70 på samme nivå som for 2022, men i praksis er dette en nedgang når prisstigning og inflasjon er høy i mottakerlandene. Denne posten på statsbudsjettet bør derfor økes for å kunne opprettholde dette viktige arbeidet.  

Innspill: Komiteen ber regjeringen øke kap. 170,70, Sivilt samfunn, for minimum å sikre samme nivå som 2022 justert for prisstigning og inflasjon.

Kulturbudsjettet

Ikke full momskompensasjon

Momskompensasjonsordningen er viktig for å gi forutsigbare rammevilkår for frivillige organisasjoner. Etter krevende år med pandemi og lav aktivitet har 2022 vært frivillighetens år og aktiviteten har vært høy. I statsbudsjettet for 2023 settes det av 2,025 milliarder, men dette er trolig ikke tilstrekkelig. Vi håper nå at Stortinget vil sørge for full momskompensasjon.

Takk for muligheten til å komme med innspill. FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål er en paraply som organiserer det internasjonale kvinne- og likestillingsengasjementet til 46 organisasjoner i Norge.  Våre innspill handler om likestillingsprofil og tiltak for kvinners rettigheter i utviklingssamarbeidet.

 Innfri løftet om én prosent

Hurdalsplattformen slår fast: «Vi vil bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft». Her er ingen forbehold om særskilt gode eller dårlige år for BNI. Derfor er det ikke bare sterkt beklagelig, men også helt uforståelig at regjeringen i et år med ekstraordinære globale utfordringer der Norge får ekstraordinære inntekter, ikke griper muligheten til gi utviklingssamarbeidet et like ekstraordinært og hardt tiltrengt løft. Ved å gå tilbake på sitt løfte, gjør regjeringen det lettere for andre land å følge etter – hvorfor skulle de opprettholde bistanden i vanskelige tider, når selv rike Norge kutter sin andel?

Det er ikke for sent å snu. Vi oppfordrer komitéen til å holde fanen høyt og innfri løftet om én prosent, slik at Norge fortsetter å være en forutsigbar samarbeidspartner.

FOKUS deler i stor grad regjeringens beskrivelser og analyser av den globale situasjonen og de konsekvenser som beskrives for jenter og kvinner. Vi ser vilje til å gjøre likestilling til et reelt tverrgående prinsipp. Et godt eksempel er Kap. 151, Fred, sikkerhet og globalt samarbeid. Men gjennomgående er det fortsatt en tendens til å redusere diskusjonen om likestilling til å handle om utdanning, SRHR, vold og skadelige skikker, og ikke inkludere et likestillingsperspektiv tverrgående, slik det dessverre er tilfellet i de viktige kapitlene 162 og 163: Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi og Klima, miljø og hav.

 Styrke kvinners økonomiske utvikling og rettigheter

Kapittel 162 er så å si kjønnsblindt. Dette på områder der kvinner spiller en stor og viktig rolle, og under helt andre vilkår enn menn. Uten konsekvent likestillingssatsing innenfor næringsutvikling, landbruk og energi vil bærekraftmål 2, 8, 9, og 12 ikke kunne nås.  

Majoriteten av verdens småbønder er kvinner, og de tjener minst. Komiteen bør sende et tydelig signal om at den bebudede matsikkerhetsstrategien må inneholde gode analyser og tiltak for at innsatsen mest mulig effektivt skal nå både kvinner og menn, og derigjennom oppnå ønskede resultater.

Fordi de er overrepresentert i den uformelle økonomien og bærer den største omsorgsbyrden, er kvinner dramatisk rammet av pandemien, slik også proposisjonen slår fast. Kun 19,6 % av globale tiltak under pandemien omfattet kvinners økonomiske situasjon. Norge bør derfor forsterke sin innsats for å støtte kvinners vei fra uformell til formell økonomi i alle sektorer, i tråd med Handlingsplan for likestilling, og ikke kun i form av mikroordninger.

Under post 95 er det på overtid å legge et klart likestillingskrav på Norfund. I forslaget til 23-budsjett er bærekraftmål 5 ikke medregnet i hva Norfund skal bidra til, til tross for at Norfund er listet som en aktør i Handlingsplan for likestilling, og skal rapportere til Utenriksdepartementet på dette årlig.

• v Styrke kvinners økonomiske utvikling og rettigheter: Øke og spore bevilgninger til kap 162, post 70,71 og 95. 50 millioner kroner.

 Inkluderende klima- og miljøsatsing

Kapittel 163, Klima, miljø og hav er helt kjønnsblindt. UNDP beregner at 80% av de som drives på flukt grunnet klimaendringer er kvinner. OECD beregner at kun 4% av utviklingsmidler som er knyttet til klima og miljø, retter seg mot kvinners behov og likestilling. For å bidra til bærekraftmål 7 og 13, må norsk innsats på området, slik OECD anbefaler, 1) sikre rettferdige og positive resultater, hvor alle aspekter av klimaendringer,  inkludert klimafinansiering, aktivt fremmer likestilling i responser, 2) integrere kjønn i utforming, gjennomføring og overvåking av klimaprosjekter og -programmer, 3) systematisk ta hensyn til kvinners differensierte behov, kunnskap, erfaringer og prioriteringer  i all klimarespons, 4) sikre kvinners meningsfulle deltakelse og innflytelse over beslutningstaking om klimaendring på alle nivåer, inkludert i utformingen av sosial, økonomisk og miljømessig politikk, og 5) etablere forenklede finansieringsmekanismer for å gi kvinneorganisasjoner tilgang til klima-  finansiering.

• v Øremerke midler i den foreslåtte rammen i kap 163, post 70 til å utrede kjønnsspesifikke analyser og tiltak for hele rammen, med sikte på en bred og inkluderende klimapolitikk. 25 millioner kroner.

Bekjempe vold mot kvinner

Kjønnsbasert vold har mange former og uttrykk, som partnervold, skadelige praksiser som kjønnslemlestelse og barneekteskap og seksuell vold og utnyttelse i krig og konflikt. Vi vet at den mest omfattende og skadelige formen for vold mot kvinner, vold i nære relasjoner, er sterkt forverret på grunn av pandemien. Vold mot kvinner har blitt en skyggepandemi som nå trenger tydelig innsats. Å tilføre midler til FNs fond for avskaffelse av vold mot kvinner vil være av stor betydning for praktisk arbeid på området, fordi fondet effektivt støtter kvinneorganisasjoner på grasrotnivå med direkte hjelp til utsatte kvinner.

• v Øke FNs fond for å avskaffe vold mot kvinner med 25 millioner kroner.

Øke midlene til kvinneorganisasjoners arbeid

Norge anerkjenner kvinneorganisasjonenes betydning for likestilling. I snitt har kvinneorganisasjoner globalt et årsbudsjett på 250 000 kroner.

I tråd med prinsippet om at ingen skal utelates bør sivilt samfunn være høyt prioritert, også utover de multilaterale organisasjonene og globale fondene.

Både internasjonale og lokale kvinneorganisasjoner som jobber på grasrota må sikres økt støtte over kapitlene 164 og 170. Mulighetene for sivilt samfunn til å søke midler til eget arbeid er under sterkt press og minsker, samtidig som det er disse som når ut. Norge bør øke støtten, og sporing tverrsektorielt av hva som gis til sivilt samfunn må bedres og bli transparent.

• v Øke støtte til internasjonale og lokale kvinneorganisasjoner både over kap. 164 og 170 med

75 millioner kroner.

 Styrke det samordnende, multilaterale likestillingsarbeidet

I den pågående gjenoppbygging etter Covid-19, anses likestilling og kvinners rettigheter som et kjerneelement. Under pandemien har UN Women vist seg som en sterk samlende aktør for en helhetlig tilnærming til de mange utfordringene kvinner møter. Ingen andre multilaterale organisasjoner har et tilsvarende koordinerende og omfattende mandat, som slik mobiliserer andre særorganisasjoners ekspertise. Å øke kjernestøtten til UN Women vil gi stor avkastning gitt UN Womens demonstrerte evne til å benytte støtten meget effektivt i å bekjempe konsekvensene av Covid-19 og til å lede arbeidet globalt for hvordan FNs medlemsland kan inkludere likestilling og kvinners rettigheter i sin respons.

UN Women er avhengig av solid kjernestøtte for å kunne spille denne rollen effektivt. Andelen av kjernestøtte synker i forhold til øremerkede midler, og dette er en bekymringsfull tendens fordi det reduserer fleksibiliteten og leder til mindre prosjekter i stedet for initiativer i stor skala.

• v Øke kjernebevilgningen til UN Women med 20 millioner kroner.

Fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Her stiller vi oss i sin helhet bak høringsinnspillet til det internasjonale SRHR- nettverket, punkt 2 (med begrunnelser): Etterslepet på Nairobi-forpliktelsene må innhentes - økning på 100 mill.

Klimafinansiering blir en av de viktigste sakene på årets klimatoppmøte i Egypt. Målet i Parisavtalen om at verdens rike land årlig skal bidra med 100 milliarder dollar i klimafinansiering er fortsatt ikke innfridd. 

Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimatilpasning med 150 millioner kroner i sitt budsjettforslag. Men det er ingen økning til fornybar energi eller Klimainvesteringsfondet. Bevilgningen til Klimainvesteringsfondet viderføres med 750 millioner kapitalinnskudd og 250 millioner til risikokapital. I en situasjon hvor utviklingsland blir særlig hardt rammet av økende priser på energi og matvarer, er dette svært utilstrekkelig. IEA peker nå på at det er særlig behov for klimafinansiering i land med stort innslag av kull i sin energiproduksjonen, og hvor kapitalkostnadene for investeringer i fornybar energi er høye. 

ZERO mener at Klimainvesteringsfondet bør styrkes betydelig og at kapitalinnskuddet bør økes til 5 mrd i 2023. Klimafondet skal investere på kommersielle vilkår og gi en forventet avkastning på linje med SPU. ZERO mener derfor at overføringene til Klimainvesteringsfondet bør bevilges under streken og utenfor rammen for bistandsbudsjettet, slik det også var lagt opp til i Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2022. Det bør gis signaler om at fondet skal bygges opp til 25 milliarder over fem år. Fondet bør skaleres opp ytterligere ved å invitere til offentlig-privat samarbeid med institusjonelle investorer.

ZERO analyser anslår at en slik satsing kan bidra til reduserte utslipp fra kullkraft med om lag 50 millioner tonn CO2 per år, samtidig som det vil bidra til å styrke fornybarnæringen i Norge. 

Kap 163, post 76

Det er ingen økning til fornybar energi eller Klimainvesteringsfondet i regjeringens forslag til bistandsbudsjett. Bevilgningen til Klimainvesteringsfondet videreføres med 750 millioner kapitalinnskudd og 250 millioner til risikokapital. 

Forslag til endring: Kapitalinnskuddet til Klimainvesteringsfondet bør økes til 5 mrd i 2023, og bevilges under streken og utenfor rammen for bistandsbudsjettet.

Årets statsbudsjett legges fram i en tid med krig og kriser i Europa. Demokrati og menneskerettigheter er under press. Vi opplever at budsjettet tar på alvor dette i ord, men er usikker på om budsjettallene følger opp ordene i tilstrekkelig grad.

Viktigheten av demokrati og menneskerettigheter omtales gjennomgående som et viktig satsningsområde i budsjettforslaget, noe Den norske Helsingforskomité finner både naturlig og nødvendig i en situasjon hvor disse verdiene er under stort press.  Vi er også glade for at det pekes spesielt på å fortsette arbeidet opp mot russisk sivilsamfunn og menneskerettighetsforsvarere. Vi kan ikke understreke nok hvor viktig dette er.

Tildelingen av Nobels Fredspris til sivilsamfunnsorganisasjoner og aktivister i Russland, Belarus og Ukraina, viser nettopp hvor viktig det er å opprettholde og styrke støtten til sivilsamfunnet, både gjennom kapittel 152 Menneskerettigheter og gjennom kapittel 159 Regionbevilgninger.

Menneskerettigheter - Kap. 152

I den tiden vi lever i er noe av det viktigste vi kan gjøre å styrke innsatsen for menneskerettigheter og demokrati. Vi er glade for en mindre økning i post 70 menneskerettigheter, men mener det ikke går tydelig frem i hvilken grad dette innebærer økt støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner.

Helsingforskomiteen ber om en vesentlig styrking av post 70.

Støtten til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), post 71, beholdes på dagens nivå. Vi vet at OHCHRs evne til innsats har klar sammenheng med hvilke ressurser som er tilgjengelige.

Helsingforskomiteen foreslår at post 71 styrkes.

Regionalbevilgninger - Kap. 159

Europa og Sentral-Asia - post 71 

Vi har med stor skuffelse sett at post 71 Europa og Sentral-Asia er dramatisk redusert. Det kan synes som om dette er for å dekke en økning i post 73 Ukraina. Det burde vært en økning her, ikke en reduksjon i bevilgningen. Helsingforskomiteen mener andre stater ikke skal måtte betale for Russlands angrep på Ukraina.

Vi etterlyser en tydelig prioritering av menneskerettigheter og støtte til lokalt sivilsamfunn innenfor regionbevilgningen. Sivilsamfunnet i Europa og Sentral-Asia er sterkt preget av krigen i Ukraina, ikke minst land i Ukrainas nærområde. Fortsatt stor satsning på menneskerettigheter og sivilsamfunn i disse landene vil være viktig som et fremtidig tiltak for demokratisk utvikling i regionen. Moldova, Georgia og flere av landene i Sentral-Asia har skyhøye konfliktpotensialer som man ikke kan se adskilt fra krigen i Ukraina. I tillegg har prisstigningen i disse landene vært dramatisk.

Helsingforskomiteen foreslår at kap. 159 post 71 økes til 700 mill.kr.

Ukraina og naboland - post 73

I budsjettet prioriteres Ukraina gjennom en egen post. Denne skal inkludere humanitær bistand, driftsstøtte til den ukrainske staten, gjenoppbygging og annen langsiktig bistand. Med tanke på de enorme behovene i Ukraina, både på kort og lengre sikt, er opp mot 2 mrd. kr for lite.

Vi lurer også på hvorfor menneskerettigheter og støtte til lokalt sivilsamfunn ikke nevnes med et ord i forbindelse med Ukraina. Disse organisasjonene gjør en helt uvurderlig innsats under ekstreme forhold. Her er det også avgjørende at lokale sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid med å dokumentere krigsforbrytelser inkluderes. Samtidig er vi lei oss for at det kan se ut som at for menneskerettighetsarbeidet i andre land i Europa og Sentral-Asia må inndekke mye av budsjettets midler til Ukraina. Årets tildeling av Nobels fredspris understreker nettopp hvor viktig sivilsamfunnet er i arbeidet for fred, demokrati og menneskerettigheter. I post 73 inkluderes naboland, men det fremgår ikke hvordan disse inkluderes, og om de er disse lands spesifikke behov som skal prioriteres.

Helsingforskomiteen foreslår at post 73 styrkes vesentlig og at støtte til sivilsamfunnet tilgodeses med øremerkede midler i bevilgningen til Ukraina.

FN-sambandet har delt kunnskap om FN og FNs arbeid i over 75 år. Vi jobber for en regelstyrt og bærekraftig verden, i tråd med FNs viktigste mål om å bevare internasjonal fred og sikkerhet. 

Kjernestøtte og FN 

Kjernestøtte er den foretrukne finansieringskilden for FN, fremfor øremerkede midler fordi dette gir dårligere strategisk styring og undergraver demokratisk styring. Organisasjonene bruker stadig mer tid på å følge opp enkeltgivere, hente inn, konkurrere om midler og administrere dem.Vi ønsker derfor mer kjernestøtte til FN-organisasjoner i stedet for sektorvise- eller regionsbevilgninger. 

Regjeringens forslag innebærer et kutt til FN-organisasjoner. Reelle kutt reduserer Norges bistand til FN i en tid preget av krig, klimaendringer, sultkatastrofe og helsekriser. Støtten til FN må økes for å sikre en regelstyrt verden. 

_{Forslag til merknad:} 

^XXX viser til at flere andre nordiske land har langsiktige kjernestøtteavtaler med FN-organisasjoner. Kjernestøtte gir bedre strategisk styring og er mer effektivt. ^XXX mener at Norge bør ha flere langsiktige kjernestøtteavtaler med FN-organisasjoner. 

Verdens matvareprogram (WFP) (150/71) 

• Forslag: 1600 mill. kr i kjernestøtte til WFP. 

Der er 345 mill. akutt sultne i verden. WFPs plan er å bruke USD 24 mrd. for å nå de 153 mill. mest sårbare menneskene. Per 13. september 2022 har WFP fått USD 8,9 mrd. 

WFP fikk 800 mill. kr i kjernestøtte i 2021. WFP fikk 400 mill. kr i kjernestøtte i 2022, men fikk 1,3 mrd. kr i form av andre øremerkinger. Vi foreslår at øremerkingene gjøres om til kjernestøtte som da vil bety en økning på 300 mill. kr i forhold til støtten i 2022. 

_{Forslag til merknad:}

^XXX viser til at øremerking av midler undergraver demokratisk kontroll og er byråkratisk. ^XXX mener at prosjektstøtte bør bli overført til kjernestøtte. 

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) (153/71) 

• Forslag: 800 mill. kr i kjernestøtte til UNHCR. 

Vi vil rose regjeringen for forslagetom en egen post for UNHCR (153/71). 

Pr. september 2022 har UNHCR bare fått 37 % av finansieringen de trenger. De mangler USD 2273 mill. Eksempelvis trenger 937 700 flyktninger i Bangladesh og 1,2 mill. internflyktninger i Irak oppfølgning og hjelp. 

Verden har fått flere flyktninger, men regjeringen har foreslått 50 mill. kr mindre i kjernestøtte enn i 2021. På grunn av høy inflasjon er kuttet enda større. 

UNHCR har økte kostnader for å sikre beskyttelse av flyktninger fra Ukraina. Vi foreslår en økning fra regjeringens forslag på 630 mill. kr til 800 mill. kr til UNHCR i kjernestøtte. 

FN og globale utfordringer (151/73) 

• Forslag: 350 mill. kr til FN og globale utfordringer. 

Regjeringen foreslår et kutt på 6,3 % i forhold til saldert budsjett for 2022. 

Under denne posten ligger FNs fredsbyggingsfond, FNs generalsekretærs reformagenda, FNs arbeid for fredsbygging og forebygging av konflikt og FN-sambandet. En stor andel av kuttene i revidert ble lagt til FNs generalsekretærs reformagenda, som Norge tidligere har støttet for å effektivisere FN-systemet. Et videre kutt kan bety at arbeidet med reformer og fornyelse av FN forringes. FN er den eneste verdensomspennende organisasjonen med universell legitimitet. Vi mener posten må økes til 350 mil. kr for å styrke FN, fredsarbeidet og informasjonsarbeidet som ligger i denne posten. 

Stortinget og UD har prioritert kunnskap om FN og internasjonale saker. FN-sambandet jobber med formidling om FN og FNs arbeid, og har en tilskuddsavtale 2020-2023 med UD. FN-sambandet har måttet takke nei til oppdrag med bakgrunn i ressursmangel, men forsøker å prioritere arbeidet i skolen for å nå så mange barn og unge som mulig. FN-sambandet møtte 131 241 personer i 2021, både gjennom fysiske og digitale møter. Bærekraftig utvikling, fred og sikkerhet og menneskerettighetene var de mest populære temaene. FN-sambandet drifter FN.no. Besøkstallene økte til 4,1 millioner besøk, og nettstedet hadde 11 millioner sidevisninger. Det er vanskelig å planlegge arbeidet for hele året når ressursene ikke kommer i begynnelsen av året.

_{Forslag til merknad:}

^XXX viser til at FN-sambandet har jobbet for å informere om FN og internasjonale saker siden 1946. ^XXX mener det er viktig å prioritere kunnskap om internasjonale saker som fred og sikkerhet, menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål som FN-sambandet informerer om. For å sikre bevilgningen i avtalen mellom UD og FN-sambandet mener ^XXX at hele den avtalefestete bevilgningen bør utbetales i januar. 

Verdens Helseorganisasjon (WHO) (160/71) 

• Forslag: 250 mill. kr i kjernestøtte til WHO. 

WHO ber om USD 2,7 mrd. for 2022. Per september mangler WHO 20% av finansieringen for å fullføre programmene de har dette året. 

Vi bør styrke verdens immunforsvar, som er WHO. Covid-19-pandemien er ikke over. Mange i fattigere land har ikke fått første dose av vaksinen. Andre alvorlige sykdommer fortsetter sine herjinger som Ebola-utbruddet i Guinea eller apekoppviruset i flere land. WHO trenger en solid grunnfinansiering, for å kunne handle raskt ved utbrudd av andre nye smittsomme sykdommer.  I bekjempelsen av koronapandemien, var WHOs deling av retningslinjer, informasjon og statistikk til uvurderlig hjelp for verden.  

_{Forslag til merknad:} 

^XXX viser til at WHOs deling av retningslinjer, informasjon og statistikk var uvurderlig hjelp for verden i kampen mot covid-19-pandemien. ^XXX mener at WHO trenger en solid grunnfinansiering for å kunne handle raskt ved nye sykdomsutbrudd og i kampen mot antibiotikaresistens. 

FNs befolkningsfond (UNFPA) (164/72) 

• Forslag: 630,3 mill. kr i kjernestøtte til UNFPA. 

Det har alltid vært en rekke land som ikke finansierer UNFPA, siden arbeid for prevensjon og abort er svært politisk. Vi er stolte av at Norge betalte 13,2 % av kjernestøtten til UNFPA i 2021. Kjernebidraget er grunnmuren for alle UNFPAs programmer i over 150 utviklingsland som har til formål å sikre at enhver graviditet er ønsket og sikker, og at ingen usettes for kjønnsbasert vold. Det er sentralt for å sikre oppfyllelse av basale menneskerettigheter og kvinners deltagelse i samfunnet. 

Uten en inflasjonsbasert økning av budsjettet må UNFPA redusere arbeidet.  Kjernebidraget utgjør skjelettet for alle UNFPAs programmer i over 150 utviklingsland som har til formål å sikre at enhver graviditet er ønsket og sikker, og at ingen usettes for kjønnsbasert vold. Forslaget på 630,3 mill. kr er en inflasjonsbasert økning i forhold til KPI i Norge september-september 2021-2022 (6,9 %) fra kjernestøtten i 2022. 

UNDP (171/70) og UNICEF (171/71) 

Vi støtter høringsinnspillene fra UNDP og UNICEF. 

Regjeringen foreslår 10 % kutt i kjernestøtte i forhold til saldert budsjett for 2022 for UNDP og UNICEF. Regjeringen foreslår flere kutt i sektor- og regionsbevilgninger som også vil redusere disse organisasjonenes arbeid. For eksempel foreslår Regjeringen et kutt på 270 millioner i utdanningsposten som vil ramme UNICEFs arbeid. 

Bistandsprosenten - 1 %

Vi deler bekymringene en rekke andre organisasjoner har ytret. Et kutt i bistand vil gå ut over dem som trenger det aller mest i en vanskelig tid. Vi er også bekymret for at dette kuttet vil skape presedens for fremtidige regjeringer og budsjetter. Stortinget bør ikke bryte vedtak de allerede har gjort. 

Regjeringens foreslår et kutt i bistanden og til FN-organisasjoner i forhold til saldert budsjett for 2022, i en tid der verden brenner. Noen er bekymret over at organisasjoner som får store, nye bevilgninger ikke klarer absorbere ressursene om bistanden skal økes til 1 % av BNP. FN-organisasjonene har både systemer og folk nok til å levere kjapt og effektivt med ressursene de får. Dessuten er flere av organisasjonene allerede underfinansiert. 

Andre spørsmål?

Kontakt Nicholas Wilkinson, nicholas.wilkinson@fn.no, 91542044. 

Om du ønsker referanser for tallene vi har brukt, kontakt oss gjerne.

Utenriks- og forsvarskomiteen 

Prop. 1 S (2022–2023) FOR BUDSJETTÅRET 2023 

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon, post 70 Kultur- og informasjonsformål

Norske Dansekunstnere er et uavhengig, nasjonalt fag- og kunstnerforbund som organiserer om lag 900 dansere, koreografer og pedagoger. 

Regjeringens innsats for internasjonalt kulturfremme skal gi norsk kulturliv større internasjonale muligheter og bredere internasjonal kontaktflate. Forslaget for budsjettmidler på 27,8 mill. kr under Kap. 115 post 70 tilsvarer et kutt på 24% fra saldert budsjett 2022. 

Norsk dansekunst spesielt har et stort internasjonalt marked, som må ivaretas, prioriteres og videreutvikles. Etter en lang periode med reiserestriksjoner trenger den frie, prosjektbaserte dansekunsten stimulering til å opprettholde nettverk, i tillegg til å gjenoppta og intensivere utenriksrettede aktiviteter. En reduksjon av midlene under kap 115, post 70 vil svekke dansekunstens internasjonale virksomhet, og reduksjonen henger ikke sammen med etterspørselen norsk dansekunst har internasjonalt, som er høy. En slik reduksjon er også uforståelig når vi vet hvilken effekt nettopp kunst – og kulturutveksling har når det kommer til å etablere et fellesskap for relasjons– og kunnskapsutvikling.

Midlene under kap. 115, post 70 bidrar til at den internasjonale aktiviteten kan skje i et omfang som skaper reelle ringvirkninger og varige forbindelser. Den norske modellen som omfatter samarbeidet mellom NAA-organisasjonene, norske utenriksstasjoner og UD sentralt, er formålstjendende og anerkjent. Modellen sikrer langsiktighet og maktspredning. Uten denne modellen og midlene over utenriksbudsjettet ville det vært vanskeligere for enkeltkunstnere å nå et internasjonalt marked. En felles struktur letter byrden med administrativt arbeid for kunstnerne. Nettverk er dessuten noe man bygger over tid og det krever strategisk langsiktighet. 

Forslag til merknad: Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at det foreslått kuttet i kap. 115 post 70 Kultur og informasjonsformål reverseres og at midlene som Norwegian Arts Abroad forvalter til dette formålet skjermes.                   

Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at styrkingen av post 21 til utenriksstasjonene også skal benyttes til å styrke norsk kulturliv internasjonalt, i tillegg til næringsliv, og at lokalt ansatte og innleid kompetanse ved utestasjonene skal ha relevant og komplementerende kompetanse som kommer kulturaktørene og kulturnæringene til gode.

Norske Dansekunstnere støtter for øvrig Kunstnernettverkets høringsinnspill.

Kampen for demokrati og mot ulikhet er overordnede mål for regjeringen som satt i Hurdalsplattformen. Dette får også bred støtte i LO. Budsjettet er på utenrikssiden preget av krigen i Ukraina med satsing på humanitær innsats, kamp mot sult og klimaendringer samt styrket innsats for kvinners rettigheter. Dette mener også LO er forståelig, men at ambisjonene når det gjelder bistand bør opp.

Støtte til sivilsamfunnet – Kapittel 170, post 70

LO er glad for at regjeringen flagger kampen mot ulikhet som et hovedmål i utviklingspolitikken, men ønsker mer satsing på de områdene som er mest relevante for å oppnå resultater først og fremst støtten til sivilt samfunn (som holdes på 2022-nivå, som i realiteten betyr en reell nedgang).

Sivilsamfunn, organisasjonsrett og demokrati er under press over hele verden. Støtten til sivilsamfunnet bør ligge høyt for alle som er opptatt av demokrati og ulikhet. Krigen i Ukraina er også en krig mot demokrati. Støtten til sivilsamfunn bør økes som kritisk del av kampen for demokrati og i kampen mot ulikhet.

Menneskerettighetsarbeid - Kapittel 152, post 70

LO opplever presset mot sivilsamfunnet og undertrykkelsen av menneskerettighetsforsvarere, inkludert fagforeningsledere som raskt økende. Regjeringen sier at fagforeninger spiller en viktig rolle som pådrivere for folkestyre og demokrati. Regjeringen øker bevilgningen til menneskerettighetsarbeid og understreker at den skal bidra til styrket innsats for arbeidstakerrettigheter. Vi er glade for dette og på at det skal legges særlig vekt på tiltak som fremmer et likestilt arbeidsliv, trepartssamarbeid, beskyttelse av fagforeningsrepresentanter og gjennomføring av internasjonale arbeidsstandarder.

Vi ønsker innsats for å støtte og beskytte menneskerettighetsforsvarere og politisk innsats for å bedre sivilsamfunnets handlingsrom. Vi er glade for at regjeringen understreker betydningen av en sterk fagbevegelse og vektlegger fra LOs side betydningen av at denne budsjettposten beholdes.

Arbeidsliv, sosial dialog og fagbevegelse – kap. 151 – post 74 & kap. 152 - post 70

Et ryddig og velorganisert arbeidsliv er kritisk viktig for utvikling, bærekraft og redusert ulikhet. Dette stadfester også regjeringen i Hurdalsplattformen. Vi er glade for at regjeringen åpner for en intensivert satsing på partssamarbeid internasjonalt. Støtten til ILO kan gjerne reflektere dette i større grad (kap. 151 – post 74). Det er viktig også at det stilles krav til respekt for faglige rettigheter og partssamarbeid som forutsetninger for støtte til gjenoppbygging Ukraina (FNs bærekraftsmål 8).

LO er glad for at fagbevegelse, partssamarbeid og styrking av arbeidstakerrettigheter synliggjøres som en satsing i budsjettet og ber om at dette beholdes. Samtidig mener vi partssamarbeid og faglige rettigheter også bør identifiseres i planene for støtte til gjenoppbygging i Ukraina (se kap. 153 – post 73).

Palestina – støtte til det palestinske sivilsamfunnet. Kapittel 159 – post 70.

Regjeringen mener at norsk bistand til Palestina ikke skal gå til organisasjoner med hovedformål å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS). Vi mener regjeringen ikke skal ekskludere organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS fra sine støtteordninger for utvikling i Palestina. BDS er i dag en stor global bevegelse hvor både fagforeninger, akademikere, kirkesamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner er tilsluttet.

LO mener at norske myndigheter ikke kan ekskludere organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS fra sine støtteordninger. Sivilsamfunnsorganisasjoner må stå fritt til å bestemme politiske posisjoner. BDS bevegelsen er bred med mange ulike posisjoner og grad av støtte til full boikott. Det er organisasjoners relevans og resultater i forhold til mål som demokrati, kamp mot ulikhet, rettighetskamp og organisasjonsbygging som må være avgjørende for støtte.

Støtten til Ukraina – kapittel 153 - Post 73

I 2023 foreslår regjeringen 2 milliarder kroner i bistand til Ukraina. I tillegg kommer støtte til militær hjelp og våpen. Rundt fem prosent av bistandsbudsjettet disponeres dessuten til bruk i Norge for mottak av flyktninger, dvs. rundt 1,6 mrd. kroner. Budsjettet nevner imidlertid ikke den sentrale rollen ukrainsk sivilsamfunn spiller i dagens krise, og heller ikke den svært sentrale rollen arbeidslivets parter vil ha i gjenoppbygningen av et stabilt og demokratisk Ukraina.

LO mener det er bra med storsatsing ift Ukraina. LO understreker behovet for partssamarbeid og krav om respekt for faglige rettigheter og sosial dialog ifm gjenoppbygging. Vi ønsker også at Norge skal påta seg en lederrolle ifm gjenoppbygging med dette budskap.

Nedrustning – kapittel 118 – post 72

Regjeringen prioriterer arbeidet med nedrustning og ønsker også fortsatt å ha søkelys på de humanitære konsekvensene av kjernevåpen. Samtidig foreslås det bevilget 10,5 mill. kroner i 2023 som er en reduksjon på 20,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022. dette medfører bl.a. at det ikke gjennomføres utlysning av midler under tilskuddsordningen for nedrustning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen i 2023, noe LO mener er uheldig.

LO mener verden trenger økt engasjement for nedrustning. Hurdalsplattformen lovte også økt innsats. Det norske sivilsamfunnsengasjementet har tidligere lagt grunnlaget for internasjonal nedrustning og må støttes.

FORUTs forslag til merknader til Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2022 - 2023), programområde 03 Internasjonal utviklingsbistand:  kap. 160. post 70 Helse, post 71 Verdens helseorganisasjon, WHO, og kap. 161 post 72 Kunnskapsbanken.

Kap. 160 post 70 Helse

Bakgrunn for merknad
Norge har lenge vært en ledende global helseaktør, blant annet ved å redde millioner av mennesker gjennom vaksineprogrammer og satsing på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter knyttet til dette. Regjeringens videre satsing på disse områdene er svært positiv.

FORUT ønsker også velkommen regjeringens planer under denne posten om fra 2023 å styrke «nasjonale helsesystemer, universell helstilgang og en bedre primærhelsetjeneste». En slik systemtenkning må imidlertid erkjenne at det er de ikke-smittsomme sykdommene som nå tar flest liv, slik en nylig rapport fra WHO slår fast. [1].

Psykiske lidelser alene vil, ifølge WHO, være den vanligste årsaken til for tidlig død innen 2030^[2] og UNICEF viser til at en av fem barn og unge lever med dårlig psykisk helse globalt^[3]. UNDP slo i sin siste Human Development Report 2022[4] alarm og viser at psykiske lidelser må tas på alvor hvis vi skal kunne løse de utfordringene verden står overfor. Matmangel, klimatrussel, fysisk sykdom og traumer etter vold gir dårlig psykisk helse. God psykisk helse er en forutsetning for vår evne til å håndtere krisene i vår urolige tid.

Regjeringen har som mål at forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer (inkl. psykisk uhelse) reduseres, men nevner ikke strategien for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer (2020-2024) eller andre konkrete tiltak for hvordan målet skal nås.

Bærekraftmålet om god helse og livskvalitet for alle kan ikke nås uten en betydelig større innsats for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer, og særlig må arbeidet med psykisk helse innlemmes i den øvrige helseinnsatsen norske myndigheter støtter, herunder ambisjonen om satsing på nasjonal kapasitetsbygging og universell helsedekning (UHC).

Forslag på merknad Kap. 160 post 70 Helse 
Komiteen anerkjenner at ikke-smittsomme sykdommer tar flest liv i verden og påpeker viktigheten av at regjeringen fortsetter å styrke arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer i lav – og mellominntektsland.

Komiteen ber regjeringen utrede hvordan man vil arbeide for at ikke-smittsomme sykdommer skal være en sentral del av støtten til å styrke helsesystemer i fattige land. Komiteen ber regjeringen følge opp strategien for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet, og at innsatsen for psykisk helse styrkes i norsk helsebistand, inkludert arbeidet med nasjonal kapasitetsbygging og universell helsedekning.

Kap. 160 post 71 Verdens helseorganisasjon, WHO

Bakgrunn for merknad
WHOs folkehelsearbeid, som arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer i lav- og mellominntektsland og organisasjonens SAFER-initiativ for kostnadseffektive virkemidler for å redusere alkoholskader i lavinntektsland er viktig og vellykket. Arbeidet har båret frukter i land som Ghana, Uganda og Nepal.    

Alkoholbruk er en betydelig risikofaktor for ikke-smittsomme sykdommer og øker i en rekke lav- og mellominntektsland, blant annet som følge av manglende alkoholpolitiske rammeverk som gir alkoholindustrien stort spillerom til både å reklamere for sine produkter og påvirke beslutningstakere på ulike nivåer. Samtidig finnes det få talspersoner for å sikre et folkehelseperspektiv på alkoholpolitikken i mange land og de er grovt underfinansiert. Ofte er det sivilsamfunnet som gis oppgaven med å sikre at kontroversielle helsepolitiske saker forblir på agendaen.

WHOs rammeverk og verktøy for å redusere alkoholskader er en betydelig støtte for folkehelsearbeidet i sivilsamfunn og offentlig sektor i lav- og mellominntektsland der motkrefter og kommersielle aktører har stort spillerom. WHOs satsing på psykisk helse og andre ikke-smittsomme sykdommer har bidratt til å styrke helsetjenestene i lavinntektsland. Dette arbeidet må Norge fortsatt støtte og styrke.

Forslag på merknad Kap. 160 post 71 Verdens helseorganisasjon, WHO

Komiteen ber regjeringen forbli en langsiktig økonomisk bidragsyter for WHOs folkehelsearbeid for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer og at Norge fortsetter å løfte psykisk helse og reduksjon av alkoholskader høyt på agendaen i WHO. 

Kap 161, post 72 Kunnskapsbanken

Bakgrunn for merknad 
Helse som utviklings- og bistandstema har tradisjonelt vært rammet av silotenking, og forskjellige sykdommer er blitt møtt med særskilte tiltak og øremerkede midler. Norge har et sterkt norsk fagmiljø innen global helse som samarbeider nært med akademia og sivilsamfunn. Til sammen har vi viktig og kritisk kompetanse som bidrar i arbeidet med å å styrke nasjonale helsesystemer, gi universell helsetilgang og en bedre primærhelsetjeneste i våre samarbeidsland.

FORUT og andre aktører har i mange år løftet behovet om et kunnskapsprogram i regi av Norad på global helse, et Helse for utvikling-program. Slik vi leser budsjettet er planene om et eget program på helse skrinlagt. Dette er særlig beklagelig da regjeringen har som ambisjon en mer helhetlig og systemfokusert tilnærming som skal styrke nasjonale helsesystemer. En helhetlig tilnærming bør sikre at all nødvendig kompetanse tas i bruk.

Forslag til merknad på Kap. 161, post 72
Komitéen ber regjeringen fortsette utredningen av et Helse for utvikling -program som ledd i Norges globale helsearbeid med å styrke nasjonale helsesystemer og nasjonal kapasitetsbygging.    

Avsluttende kommentar
Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på kun 0,75 % av nasjonalinntekten (BNI), selv om Stortinget har vedtatt at 1 % skal være målet. Med tanke på våre økte inntekter fra krisene som verden står i, bør Norge bidra mer.

FORUT mener videre at støtten til sivilsamfunn må økes. Verden trenger sterke sivilsamfunnsaktører med mulighet og midler til å påvirke sine land i riktig retning,  i det som nå oppleves som et skjebneår for verden.

Ida Oleanna Hagen

generalsekretær

Noter

[1] Invisible numbers: the true extent of noncommunicable diseases and what to do about them (who.int). September 2022

[2]https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/suicide

[3]https://www.unicef.org/reports/state-worlds-children-2021

[4] UNDP (United Nations Development Programme). 2022. Human Development Report 2021-22: Uncertain Times, Unsettled Lives: Shaping our Future in a Transforming World. New York.

Sex og Politikk takker for mulighet til å komme med skriftlig innspill. I en periode preget av pandemi, konflikt og klimaendringer er seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) under sterkt press, og Norge er en svært viktig aktør for å styrke tilgangen til SRHR globalt. Det er viktig med politisk støtte, men en satsing på SRHR må også bety økte bevilgninger i statsbudsjettet.  

Sex og politikk har følgende innspill: 

1. SRHR-forpliktelsene må følges opp, og budsjettet må derfor økes med 200 millioner kr. 

SRHR er et av de mest kontroversielle områdene i internasjonale fora, og Norge spiller en viktig rolle i å sette tematikken på agendaen. Sex og Politikk applauderer regjeringens uttalte støtte til SRHR, men etterlyser at store ord forankres i tall og bevilgninger. På ICPD+25 i Nairobi i 2019 lovet Norge 9,6 milliarder til SRHR for perioden 2020-2025. Som følge av mindre bevilgninger i 2020 og 2021 har Norge et etterslep på ca. 96 millioner kroner fra disse årene.  

Siden disse forpliktelsene ble inngått i 2019 har motstanden mot SRHR økt på en rekke sentrale områder, og er i flere deler av verden på tilbakegang. Reaksjonære krefter har ført til stillstand og tilbakegang når det kommer til viktig arbeid innenfor kroppslig autonomi, og tilgang til trygg abort og familieplanlegging. Sex og Politikk mener at Norge må møte økt motstand med økt støtte. I Sex og politikk sitt arbeid ser vi at enkelte områder er særlig under press. Vi ønsker å trekke fram abort, LHBTI+ og seksualitetsundervisning som særlig utsatte områder, med et stort behov for økt støtte. I en tid hvor også bistandsgivere innskrenker rettighetene til å lære om og bestemme over sin egen kropp, er Norge en viktig motpol, og et av få land som tar denne kampen. 

Sivilt samfunn, gjerne organisasjoner ledet av kvinner og ungdom selv, utgjør en viktig ressurs for de mest utsatte gruppene, og de områdene som henger lengst etter slik som trygg abort og LHBTI+. I mange land er SRHR svært kontroversielt, og mange organisasjoner har vanskelige arbeidsvilkår pga. både mangel på støtte og regjeringer som søker å begrense deres innflytelse.  

Vi vet at kriser rammer kvinner og jenter hardere, og grunnleggende menneskerettigheter står på spill som følge av pandemi, naturkatastrofer og konflikt. FNs rapport “The Progress on the Sustainable Development Goals: The Gender Snapshot 2022” understreker denne tendensen, og ber om økte nasjonale bidrag til likestillingsarbeidet globalt. Den foreslåtte økningen på 20 millioner til likestilling er for beskjedent i forhold til de store utfordringene vi står ovenfor. Den nye handlingsplanen om kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken kommer forhåpentligvis neste år, langt på overtid, og det er nødvendig å bevilge penger til å gjennomføre denne handlingsplanen allerede nå.  

• Sex og Politikk ber om at Utenrikskomitéen øker støtten til øremerket SRHR-innsats med 200 millioner utover det foreslåtte statsbudsjettet.  

• Av den foreslåtte økningen ber Sex og Politikk om at 100 millioner legges under kap 170 Sivilsamfunn med fokus på abort og LHBTI+.  

• De resterende 100 millionene fordeles likt på øremerket SRHR-innsats under kapitlene 164 Likestilling og 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid. 

2. Den videreførte støtten til seksualitetsundervisning (CSE) må øremerkes 

Sex og Politikk er glad for at støtten til helhetlig seksualitetsundervisning (CSE) videreføres. Vi anser seksualitetsundervisning som en grunnleggende menneskerettighet, og som avgjørende for barn og unges mulighet til å utvikle og ta i bruk sitt fulle potensial på alle livets områder. En helhetlig seksualitetsundervisning anerkjenner at unge mennesker er kompetente aktører i egne liv og utstyrer dem med kunnskapen, ferdighetene,  holdningene og verdiene de trenger for å bestemme over egen seksuell helse og nyte sin seksualitet – både fysisk og emosjonelt, individuelt og i relasjoner. Vi vet at seksualitetsundervisning er et helt sentralt verktøy for å sikre likestilling, redusere nedgang i antall uplanlagte svangerskap, prevensjonstilgang og informasjon om SRHR. I 2022 ble det bevilget 50 millioner ekstra til CSE, men i budsjettforslaget for 2023 oppgis det ikke et bestemt beløp. Det er viktig å fastsette et konkret beløp for å synliggjøre og sikre bevilgningen til CSE. Sex og Politikk forventer at beløpet ligger på minst samme nivå som for 2022. 

• Sex og Politikk ber om at videreføringen av støtte til seksualitetsundervisning (CSE) synliggjøres i budsjettet, og at 50 millioner av det foreslåtte budsjettet til Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid øremerkes til seksualitetsundervisning (CSE). 

3. Bistandsbudsjettet må utgjøre 1 % av BNI. 

Sex og Politikk er veldig skuffet over at det totale bistandsbudsjettet kun utgjør 0.75 % av BNI, langt under det politiske forliket om at bistand skal utgjøre 1% av total BNI. Forliket, som i sin tid ble initiert av nåværende utenriksminister Anniken Huitfeldt, ble stadfestet i Hurdalsplattformen, og er et viktig prinsipp for Norges utviklingspolitikk. I etterdønningene av pandemien ser vi for første gang på mange år en tilbakegang innenfor blant annet utdanning, helse og likestilling, og dersom verden skal oppfylle bærekraftsmålene innen 2030 krever det større, ikke mindre, innsats framover. At Norge har blitt rikere kan ikke være et argument for å bidra mindre. Å redusere bistandsprosenten sender også et bekymringsfullt signal til andre viktige bistandsland: vi som tjener mest kutter når behovene øker i Sør.  

Sex og Politikk ønsker særlig å trekke frem viktigheten av sivilt samfunn i arbeidet for bærekraftsmålene. Lokale, uavhengige organisasjoner er helt sentrale for å bekjempe fattigdom, bidra til reelle demokrati og drive arbeidet for menneskerettigheter fremover.  

• Sex og Politikk mener at Utenrikskomiteen må sørge for at Norge opprettholder det politiske forliket, og øker bistandsbudsjettet til 1 % av BNI.  
• Økningen bør medføre at Kapittel 170 - Sivilt samfunn økes med minst 10 %. 

ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen ønsker å komme med innspill på kapittel 118.

Faren for atomkrig har ikke vært høyere siden Cubakrisen. I denne situasjonen må Norge intensivere arbeidet for nedrustning, ta grep for å stigmatisere atomvåpentrusler og styrke normen mot bruk av atomvåpen.

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at de vil øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser. Likevel foreslår de å kutte bevilgningene til kjernefysisk nedrustning med 20 millioner og ikke utlyse midler under tilskuddsordningen for nedrustning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen i 2023. En konsekvens er at norske organisasjoner som jobber med nedrustning står uten muligheter for statlig støtte. Valget om å ikke utlyse midler vil få negative konsekvenser for den offentlige debatten rundt sentrale sikkerhetspolitiske spørsmål.

Vi foreslår at: 

• Den øremerkede organisasjonsstøtten til de norske nedrustningsorganisasjonene må videreføres på samme nivå som i 2022.
• Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet bør opprettholdes på minst samme nivå som i 2022 (15 millioner), og det må lyses ut midler med åpning for både norske og internasjonale søknader.
• Det bør opprettes en ny post på kapittel 118 på minst 50 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen. 
• Midler til arbeid for kjernefysisk nedrustning tildeles utenfor bistandsbudsjettet, da slike prosjekter ikke møter ODA-kriteriene. 

Støtte til sivilt samfunn 

Gjennom flere år har Utenriksdepartementet foreslått reduksjon i støtten til organisasjoner som jobber med kjernefysisk nedrustning. Støtten er så blitt “reddet” i budsjettforhandlinger på Stortinget. Vårt samarbeid med UD er utfordrende. Søknader til tilskuddsordningen avslås eller innvilges støtte på lavt nivå med høy grad av detaljstyring og begrensninger på hvilke aktiviteter som kan støttes, selv om disse er innenfor støtteordningens formål.  

Dette er grunnen til at vi ber om øremerket organisasjonsstøtte til Nei til Atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge, Norges fredsråd og prosjektstøtte til Norsk Folkehjelps årlige rapport Nuclear Weapons Ban Monitor. 

Forslaget om å ikke tildele støtte til de norske organisasjonene (ved å ikke utlyse midler på tilskuddsordningen) skjer til tross at regjeringen i budsjettrapporten sier at “[s]tøtten til Norske leger mot atomvåpen/ICAN Norge, Nei til atomvåpen og Norges Fredsråd bidro bl.a. til økt kunnskap i den norske befolkningen om masseødeleggelsesvåpens medisinske og humanitære konsekvenser. Videre bidro denne støtten til økt offentlig debatt gjennom kronikker, møter og rapporter om nedrustning, samt økt kunnskap om og engasjement for atomvåpensaken i befolkningen”.

Det humanitære initiativet videreutvikles i ny post på kapittel 118 

Det humanitære initiativet, som ble startet under Stoltenberg-regjeringen, viste at strategisk bruk av norske midler kan skape ny dynamikk i det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Kjernen i initiativet var forskning og kunnskapsformidling som bidro til en alternativ diskurs; en diskurs om risiko og om atomvåpens humanitære konsekvenser. Solberg-regjeringen gjennomførte imidlertid en systematisk nedprioritering av all norsk støtte til slikt arbeid. Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har derfor fortsatt et stort og uutnyttet potensial. 

Med midler fra en egen post kan Norge støtte mer forskning og kunnskapsformidling som utfordrer etablert tenkning på atomvåpen; ikke bare om risiko og atomvåpens humanitære konsekvenser, men også: 

• Atomvåpens konsekvenser for miljø og menneskers helse, herunder assistanse til ofre og miljøutbedring etter prøvesprengninger av atomvåpen. 
• Sammenhengen mellom kjernefysisk nedrustning og bærekraftig utvikling. 
• Sammenhengen mellom kjernefysisk nedrustning og klimakutt. 
• Begrensninger og risiko ved kjernefysisk avskrekking. 
• Hvordan atomvåpenstatene kan bryte ut av sikkerhetsdilemmaet og fokusere på kjernefysisk nedrustning. 

Dette kan bidra til sårt trengt fremdrift innen alle relevante multilaterale fora for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill.

ICAN Norge

Norske leger mot atomvåpen

Nei til Atomvåpen

Klimaendringene og det betydelige tapet av naturmangfold bidrar til å undergrave framgangen som er oppnådd over de siste tiårene og setter oppnåelsen av FNs bærekraftsmål innen 2030 i fare. Naturkrisen og klimakrisen rammer i første rekke de fattigste landene og de fattigste menneskene hardest. Fattigdom, sult og konflikt både forsterkes og utløses av krisene. Etter mange tiår med vekst opplever vi nå en global nedgang i menneskelig utvikling, i stor grad grunnet natur- og klimakrisen.[1] Både FNs klimapanel og FNs naturpanel påpeker at 2030-målene kun kan oppnås gjennom transformative endringer på tvers av økonomiske, sosiale, politiske og teknologiske faktorer. Det er ingen tvil om at klima-, natur- og bærekraftsutfordringene henger tett sammen og at de derfor ikke kan håndteres separat.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse dette. Styrken i Paris-avtalen og forhandlingene om en ny internasjonal naturavtale i Montreal i desember gir håp for slikt samarbeid. Det samme gjør vedtaket tidligere i år av et forhandlingsmandat for en rettslig bindene global plastavtale som skal være klar innen utgangen av 2024.  

Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2023 er ingen internasjonal satsing for klima- og natur og står i motsetning til lovnadene i Hurdalsplattformen. Norge bør, i egenskap av vår finansielle særstilling globalt, bidra sterkt til verdens investeringsbehov for å nå bærekraftsmålene. Klima og natur må knyttes tettere sammen som en bistandssatsing fordi naturen er en essensiell komponent av bærekraftig sosial og økonomisk utvikling. Vi mener derfor at andelen tilordnet natur og klima i bistandsbudsjettet må økes.

I forslag til Statsbudsjett for 2023 videreføres støtten til fornybar energi og regnskogbevaring på samme nivå, til tross for fjorårets lovnad om å doble norsk klimafinansering innen 2026[2]. Det ventes også internasjonale løfter om økt internasjonal naturfinansiering de neste årene som del av den nye globale naturavtalen. Det er viktig at Norge også i bistandsbudsjettet signaliser viktigheten av natur med tydelig prioritering av dette.  

Gjennom våre kompetansemiljøer har Norge særlige forutsetninger for internasjonale bidrag innen energisatsing og bevaring av tropisk regnskog. Dette inkluderer bred erfaring og kompetanse i effektiv støtte til klimatiltak gjennom Norfund/Klimainvesteringsfondet og Klima- og skogsatsingen. En konsentrert innsats om disse temaene kan sikre betydelige utslippskutt, bevaring av natur og bidra positivt til andre formål som matsikkerhet og bærekraftige matsystemer.

Videre innehar Norge, både som pådriver for den globale bindende plastavtalen og med ledelse av Havpanelet, et spesielt ansvar for å ta en ledende rolle i å sikre gjennomføring og finansiering av ambisjonene i dette arbeidet.

WWF Verdens naturfond har fem krav til statsbudsjettet for 2023:

• Øke bistandsbudsjettet til 1%

En prosent av Norges bruttonasjonalprodukt til bistand opprettholdes som et minimum. Dette bryter verken Handlingsregelen til Oljefondet eller bidrar til å overopphete norsk økonomi.

• Øke Klima- og skogsatsingen med 500 millioner

Den foreslåtte videreføringen av Klima- og skogsatsingen vil ikke gjøre det mulig med nye satsinger da mye av satsingen er knyttet til juridiske forpliktelser om flerårige utbetalinger. Skulle det bli regjeringsskifte i Brasil, vil det være stort behov for internasjonal støtte for å gjenoppbygge miljøforvaltningen i landet. Under dagens regjering har avskogingen økt med hele 75 prosent, men med håndhevelse av eksisterende politikk kan avskogingen reduseres med 90 prosent[3]. Klima- og skogsatsingen må derfor økes til 500 millioner kroner.

• Øke innsatsen mot plastforsøpling til 500 millioner

Regjeringen foreslår å kutte 40 millioner kroner til innsatsen for bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling. Kuttet er ekstra uheldig fordi det skjer rett før det første forhandlingsmøtet for den nye globale plastavtalen, som Norge har vært med å gå i bresjen for. Det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling må økes til 500 millioner kroner.

• Styrke Hav for utvikling til 500 millioner

Hav for utvikling bør utvides til å inkludere bredere sett av tiltak for å ivareta, samt restaurere, marint naturmangfold, og styrke arbeidet med naturbaserte klimaløsninger, herunder blå skog. Bevilgningen til programmet bør derfor økes til en total bevilgning på 500 millioner kroner.

• Øke bistand til fornybar energi til 1,4 milliarder

Norsk bistand til fornybar energi må i større grad søke å nå land som har lavest energitilgang og samtidig er mest sårbare overfor klimaendringer. Den totale andelen til fornybar energi, distribusjon og energipolitikk bør derfor dobles fra 2021-nivå til 1,4 milliarder kroner i 2023.

[1] Human Development Report 2021/2022

[2] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norges-klimafinansiering-dobles-til-14-milliarder-kroner/id2881477/

[3] https://www.carbonbrief.org/analysis-bolsonaro-election-loss-could-cut-brazilian-amazon-deforestation-by-89/

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett. 

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon, post 70 Kultur- og informasjonsformål

Regjeringens innsats for internasjonalt kulturfremme skal gi norsk kunst- og kulturliv større internasjonale muligheter og bredere internasjonal kontaktflate. Proposisjonen og budsjettfremlegget vektlegger at sentralt i dette arbeidet er trekantsamarbeidet mellom Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene og organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA). 

For kap. 115 er 70 970 000 foreslått for 2023 mot 69 335 000 i 2022, en økning på kun 2.36 prosent.

Samtidig som kap. 115 økes marginalt svekkes post 70 Kultur- og informasjonsformål til fordel for post 21 Spesielle driftsutgifter, og departementet skriver at «økningen [av post 21] vil bli benyttet til å styrke utenriksstasjonene for å gjøre dem bedre rustet til å fremme norsk næringsliv.» Kunstnernettverket er bekymret for at kulturfeltet potensielt nedprioriteres i en tid hvor det er et sterkt behov for gjenopptakelse av aktivitet og ytterligere satsing på internasjonalisering av norsk kulturliv. 

Tilbake i 2013 var kap. 115 på hele 97 millioner kroner. Denne overordnede nedgangen henger ikke sammen med etterspørselen norsk kunst har internasjonalt, som er høy, og er også uforståelig når vi vet hvilken effekt nettopp kunst – og kulturutveksling har når det kommer til å etablere et fellesskap for relasjons– og kunnskapsutvikling. Den langsiktige nedgangen står ganske enkelt i kontrast til de uttalte målene i budsjettet om økt norsk kultureksport og styrket internasjonalisering. 

Kunstnernettverket vil ha en helhetlig, langsiktig og forpliktende satsing av norsk kunst utenfor Norges grenser.  Satsingen skal ivaretar de ulike forutsetningene og behovene de forskjellige kunstfelt har, samt imøtekomme behovet for en økning i frie søkbare midler til norske kunstnere som arbeider internasjonalt.  Midlene over post 70 er slik sentrale for at det tidligere omtalte trekantsamarbeidet skal kunne fungere, og det foreslåtte kuttet underminerer langsiktigheten i internasjonaliseringen av norsk kulturliv gjennom å direkte svekke budsjettposten som bidrar til kunstneres økonomi.

Kunstnernettverket støtter derfor Norwegian Arts Abroad sitt forslag til merknad, som lyder:

Forslag til merknad:

Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at kuttet i kap. 115 post 70 reverseres, og at midlene som          Norwegian Arts Abroad forvalter til dette formålet skjermes.

Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at styrkingen av post 21 til utenriksstasjonene også skal benyttes til å styrke norsk kulturliv internasjonalt, i tillegg til næringsliv, og at lokalt ansatte og innleid kompetanse ved utestasjonene skal ha relevant og komplementerende kompetanse som kommer kulturaktørene og kulturnæringene til gode.

Høringssvar: UNICEF Norge
18.10.2022

UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Vi arbeider sammen med partnere i rundt 190 land for å sikre ivaretakelsen av barns rettigheter, gjennom både humanitær innsats og utviklingsarbeid. UNICEF Norge jobber med å fremme FNs barnekonvensjon både globalt og i Norge.

Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet.

Bistandsprosenten

Bistandsbudsjettets andel av BNI går ned fra 0,9% til rekordlave 0,75%. Regjeringen velger altså ikke å opprettholde sitt eget løfte om én prosent til å bekjempe fattigdom og nød. 

Aldri har behovet for humanitær bistand og utviklingshjelp vært større i verden. UNICEF hadde forventet og håpet at Norge ville opprettholde nivået på bistanden på 1 % av BNI, noe partiene som utgjør stortingsflertallet har programfestet. Det vil ikke være mulig for verdenssamfunnet å nå FNs bærekraftsmål innen 2030 uten et høyt bistandsnivå. Rekordmange barn lever i konfliktsoner, vi opplever økning i ekstremvær grunnet klimakrisen, Afrikas Horn har en dramatisk tørke og underernæring, og en læringskrise har vokst dramatisk etter pandemien. I tillegg har vi krig og en flyktningsituasjon i Ukraina. Det er nå vi skal mobilisere, ikke redusere bistand til verdens barn.

Hvis ikke rike Norge kan opprettholde satsingen på fattigdomsreduksjon og nødhjelp, hvem kan det da? UNICEF Norge frykter at drastiske kutt fra Norge vil legitimere kutt for andre land.

Bistandsbudsjettet bør tilbake til minst 1 % av brutto nasjonalinntekt, i tråd med regjeringspartienes stortingsprogrammer. 

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid, post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Kjernestøtten til UNICEF foreslås å stå på stedet hvil i forhold til revidert budsjett, noe som innebærer en reduksjon på 50 millioner siden i 2021 og enda mer fra året før.

I gjenoppbyggingen etter pandemien og i møte med kommende kriser og katastrofer, blant annet som følge av klimaendringene, er det avgjørende for alle barns trygghet og mulighet til utvikling at de får dekket grunnleggende behov, har et sosialt sikkerhetsnett og sikres god tilgang til grunnleggende tjenester. Forutsigbar støtte – og særlig kjernestøtten – er av avgjørende betydning for at UNICEF raskt kan nå fram med hjelp til barn i nød, i komplekse og omskiftelige situasjoner, og lar oss oppnå størst langsiktig gevinst for barn. Kjernestøtten lar UNICEF oppskalere de beste løsningene for barn globalt, understøtter innovasjon og muliggjør tilstedeværelse for barn gjennom hele oppveksten.

Kjernestøtten har bidratt til store framskritt for barn: Dødeligheten for barn <5 har falt fra 9,3 % i 1990 til 3,7 % i 2020. Vaksinasjonsgraden har økt betydelig, med global vaksinedekning på over 85 % for flere viktige vaksiner de siste ti år, noe som anslås å redde 2-3 millioner liv årlig. Kjernestøtte har gjort det mulig å være på raskt på plass med nødhjelp etter at en kriser rammer. Uten kjernestøtte risikerer UNICEF å måtte nedskalere arbeidet med livreddende humanitære programmer.

UNICEF Norge ber Norge øke sitt bidrag i form av kjernestøtte til gjennomføringen av UNICEFs strategiske plan 2022-2025.

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

I statsbudsjettet foreslås et kutt på 270 millioner i utdanningsposten på bistandsbudsjettet, fra saldert budsjett 2022 (1,366 milliarder). I forhold til resultat 2021 (1,978 milliarder) er kuttet enda større. Størsteparten av kuttet rammer UNICEF tematiske utdanningsfond – med nedgang på 64 % sammenlignet med årlig gjennomsnitt o forrige periode.

UNICEF anslår at Norges andel av den tematiske støtten til utdanning i 2021 bidro til følgende resultater: 2,9 millioner barn fikk tilgang på utdanning, 2,5 millioner barn fikk læremateriell og 2 millioner barn fikk utvikle relevante ferdigheter.

Kuttet som nå er foreslått gjør at 1,2 millioner barn ikke vil få tilgang til utdanning i 2022. I tillegg vil 1 million barn ikke få tilgang til nødvendig læremateriell. I budsjettet for 2023 videreføres og forsterkes disse konsekvensene.

En av vår tids største utfordringer er den globale læringskrisen. Før pandemien var over 260 millioner barn ute av skolen. Pandemien har forsterket en allerede dramatisk læringskrise, som følge av stengte skoler, ulik tilgang til alternative læringsformer, sosioøkonomiske endringer, psykososiale forhold m.m. Selv de som gikk på skolen under pandemien fikk ofte ikke den nødvendige kunnskapen og ferdighetene som er nødvendig for at de senere kan konkurrere om å komme seg inn i arbeidsmarkedet. I dag klarer ikke 7 av 10 tiåringer i lav- og mellominntektsland å lese en enkel setning. Sør for Sahara er dette tallet så dramatisk som 9 av 10 barn. De som ikke får skolegang, er betydelig mer utsatt for dårlig helse og har får mindre innflytelse over beslutninger som angår dem. Situasjonen er aller verst for jenter.

Det er et digitalt klasseskille: To tredjedeler av verdens barn i skolealder har ikke internettilgang hjemme.

Kuttene til utdanning vil gi enorme konsekvenser for verdens barn. Selv midlertidige kutt vil gi permanente og uopprettelige konsekvenser i mange barns liv, fordi de trolig aldri vender tilbake til skolen. Uten umiddelbare tiltak vil millioner av barn nå kunne falle utenfor, og forbli der

Alle barn har rett til utdanning. Regjeringens prioriteringer i årets statsbudsjett bryter med barns grunnleggende rettigheter etter FNs barnekonvensjon, og gir uopprettelige konsekvenser i millioner av barns liv.

Vi oppfordrer Norge til å vise at de prioriterer verdens barn ved å beskytte og øke finansiering av UNICEFs fond for utdanning.

Kap. 160 Helse

Helsebudsjettet er foreslått redusert med 130 millioner fra saldert budsjett 2022 (3877 milliarder) til 3747 milliarder i 2023. Dette er en videreføring av store kutt fra resultatet i 2021 (5781).

Kutt i helsebistand vil ha store konsekvenser:

• Helseaspekter er knyttet til alle andre sider av menneskelivet, inkludert søylene i bærekraftig utvikling – økonomi, sosialt liv og miljø. Globalt helsesamarbeid og styrking av helsesystemer i fattige land bidrar til bedre håndtering av helsekriser lokalt og sikrer global helsesikkerhet mot smittespredning og pandemier. Investeringer i helsesystemer og sykdomsforebygging er sentralt om man skal få til bærekraftig utvikling og sikre høy livskvalitet.
• I mange land er muligheten til å gjennomføre vaksinekampanjer lav. I fjor så vi det største fallet i barnevaksinasjon på 30 år, og antallet barn som ikke får noen vaksiner (zero-dose-populations) øker. For barn og voksne i lav- og mellominntektsland som har høye gjeldsbyrder, dårlige sosiale ordninger og som henter seg tregere inn fra pandemien enn rike land, er det avgjørende at helsebistand opprettholdes.
• Hvis vi ikke styrker global innsats mot polio kommer sykdommen tilbake for fullt, og kan resultere i 200 000 nye tilfeller hvert år, ifølge WHO. Det globale poliofondet (GPEI) ber nå om 50 milliarder kroner for å gjennomføre strategien for de neste fire årene. Norge har ikke signalisert noen forpliktelser til fondet.
• Bærekraftmål 3.2 om å innen 2030 utrydde dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under 5 år innebærer en massiv innsats. På verdensbasis dør millioner av barn før de fyller fem år av årsaker som kan forebygges og behandles.

Global helsebistand har bidratt til å redusere antall dødsfall blant barn <5 år fra 12.6 millioner i 1990 til 5 millioner i 2020. Norge er en positiv pådriver for universell helsedekning, innen rutinetjenester knyttet til vaksinasjon, barne- og mødrehelse, seksuell og reproduktiv helse, global helsesikkerhet og normativt arbeid. Norsk helsebistand har særlig blitt kanalisert gjennom multilaterale aktører, som WHO og UNICEF og de store globale helsefondene GAVI, GFF og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.

UNICEF Norge anbefaler at Norge fortsetter å ta en lederrolle internasjonalt og fortsetter å være en stor giver innen global helse, og fortsetter å støtte de store globale helsefondene.

Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)

 Kontaktinformasjon: www.hivnorge.no 

 Generalsekretær Anne-Karin Kolstad, 92266021 – anne-karin@hivnorge.no 

HivNorge har med interesse lest regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2023. Innen Utenriks- og forsvarskomiteens område har vi festet oss ved Utenriksdepartementets forslag i  Kap 160 om helse. Vi er glade for at regjeringen viderefører støtten til UNAIDS på samme nivå som i fjor, men vil be Stortinget om å vurdere å øke dette, ettersom dette nivået innebærer et kraftig kutt sammenliknet med støttenivået fra tidligere år.   

Den norske støtten til UNAIDS har de siste årene ligget på 130 til 140 millioner kroner. For 2020 ble den kuttet til 60 millioner kroner, begrunnet i ukultur med mobbing og trakassering i organisasjonen. I statsbudsjettet 2020 skrev regjeringen:

Ny leder, Winnie Byanyim fra Uganda, er nå på plass og arbeidet for å gjenoppbygge tilliten til organisasjonen og dens ledelse er i gang og vil bli sentralt fremover. Fra norsk side vil vi følge nøye med på arbeidet og vurdere en økning i norsk støtte til UNAIDS.

I forslaget til statsbudsjett for 2020 ble denne posten imidlertid kuttet ytterligere, til 45 000 000 kroner og støtten har siden ligget på dette nivået. 

Redegjørelsen regjeringen gjør i statsbudsjettet for 2023 viser tydelig at UNAIDS’ arbeid er svært viktig, og det er ikke tegn til de problemer som i 2020 førte til en halvering av bistanden i forhold til 2019. Vi ber komiteen se på regjeringens redegjørelse i statsbudsjettet som godt gjør rede for UNAIDS’ arbeid og hvordan dette bidrar til å nå FNs bærekraftsmål. Det fremgår også at det er god måloppnåelse for midlene. 

UNAIDS er underfinansiert, og etter de opplysningene vi har ligger gode prosjekter klare for gjennomføring, om midlene kommer. 

HivNorge er glad for at Norge har forpliktet seg til å fortsette bidraget til «Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria».  Arbeidet som gjøres av «Det globale fondet» er viktig, og vi anbefaler ikke at en økning til UNAIDS dekkes inn her, men at komiteen finner inndekning et annet sted. 

I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å kutte 9 mill.kr i kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål. Det fremmes samtidig et forslag om en økning til drift, som vil bli benyttet til å styrke utenriksstasjonene, med mål om å gjøre dem bedre rustet til å fremme norsk næringsliv. 

 Nettverket Norwegian Arts Abroad ser noen utfordringer med forslaget som vi ønsker å fremme under høringen knyttet til Statsbudsjettet 2023. Dette dreier seg særlig om:

• At en tidligereuttalt satsing og videreutvikling av et internasjonalt løft for norsk kulturliv har forsvunnet i teksten. 
• At kuttet ikap. 115 post 70 rammer direkte tilskuddsmidler og prosjektmidler til norske kunstere som jobber internasjonalt. 

Dette skaper usikkerhet for hva konsekvensene blir for tilskuddsordningene for internasjonale samarbeid for norske kunstnere, og det rammer også trepartsamarbeidet mellom NAA, UDs kulturseksjon og de norske utestasjonene, som er helt sentralt i internasjonaliseringsarbeidet for norske kunstnere:

• Tilskuddsordningene som NAA forvalter for UD: Ordningene bidrar til stor aktivitet for norske kunstnere og bransjeaktører, de er søkbare og tilfaller dem som opplever en reell internasjonal etterspørsel. NAAs nærhet og kjennskap til bransjene bidrar til mer treffsikker bruk av midlene og øker eksportinntektene.
• NAAs prosjektmidler fra UD sentralt: Fokuserte og profilerte prosjektersom bygger nettverk, øker kompetansen, åpner nye markeder og sikrer flere internasjoanle samarbeid.
• Innsatsen på utenriksstasjonene gir NAA stor merverdi: Relevant kompetanse på utestasjonene er essensielt for å bistå norsk kulturliv internasjonalt med nettverk, markedsinnsikt og eksperter.

Forslag til merknad: 

• Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at kuttet ikap. 115 post 71 reverseres, og at midlene som Norwegian Arts Abroad forvalter til dette formålet skjermes. 
• Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at styrkingen til utenriksstasjonene også skal styrke norsk kulturliv internasjonalt, og at lokalt ansatte og innleid kompetanse skal ha relevant og komplementerende kompetanse som kommer kulturaktørene og kulturnæringene til gode.

Bakgrunn: Internasjonale samarbeid skaper et aktivt og levende norsk kulturliv, som styrker muligheten for dialog som fremmer demokratibygging og ytringsfrihet. Kulturprofiler fra Norge er en spydspiss for å introdusere andre eksportnæringer og fremme Norges omdømme internasjonalt. 

NAA-nettverket er regjeringens virkemiddel for å styrke kunstnerøkonomien, og sikre bærekraftige og konkurransedyktige kulturvirksomheter, ved at kunstnerne og kulturaktører fra Norge får tilgang til flere markeder, internasjonale nettverk, kompetanse og tilskudd. 

NAA-organisasjonene samarbeider tett med Utenriksdepartementet og norske utenriksstasjoner og forvalter flere tilskuddsordninger. Formålet er at flere kunstnere og kreative næringer kan leve av å jobbe med å skape og formidle kunst og kulturuttrykk i og fra Norge.

*****

Norwegian Arts Abroad består av Design og Arkitektur Norge (DOGA), Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Norsk filminstitutt (NFI). Organisasjonene bidrar til internasjonalisering og eksport av kunst og kultur fra Norge gjennom kompetanse- og nettverkstiltak og tilskuddsordninger. 

Norge har et rikt kunst- og kulturliv på høyt nivå, og vi har alt å vinne på å jobbe internasjonalt. Satsing med relativt små midler gjennom UDs kulturbudsjett gir tydelige resultater. I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å kutte 9 millioner kroner i kap 115, post 70 Kultur- og informasjonsformål. Til tross for at det fremmes forslag om en økning i drift (post 21), som skal styrke utenriksstasjonene, for å gjøre dem mer rusta til å styrke næringslivet, er dette problematisk.  

I 2019 var Norge fokusland på blant annet verdensmesser for litteratur, film og jazz. Vi opplevde et utstillingsvindu for norsk kunst og kultur mot verden som vi aldri tidligere har hatt. Oppfølgingen av dette kræsjlanda i pandemien i 2020 og 2021. For mange musikere ble det store økonomiske tap ifm planlagte turneer og lanseringer som det ikke har vært mulig å få kompensasjon for i ettertid. Restarten av eksportarbeidet for kultur er så vidt i gang, og vi trenger nå å styrke innsatsen her, ikke kutte.

På folkemusikkfeltet er Music Norway og FolkOrg i gang med en eksportsatsing, der vi bygger kompetanse og nettverk for norske folkemusikere, slik at de blir bedre rusta for internasjonalt arbeid. I 2024 er Norge partnerland på den viktigste showcasefestivalen for folkemusikk, nemlig Showcase Scotland. For å få mest mulig ut av den satsinga, trenger vi at Utenriksdepartementet også er med på å satse offensivt.

Ordningene som NAA’ene forvalter er viktige både på jazz- og folkemusikkfeltet. Norge er ikke et stor nok marked, og smale sjangre som jazz og folkemusikk, trenger hjelpen vi kan få av Music Norway.

Verdenssituasjonen er for tiden svært usikker, med krig i Europa og økende polarisering. I en slik tid kan kulturen være en positiv kraft som bringer mennesker fra ulike kulturer sammen. Vi får gode resultat av relativt små penger. Det er derfor ekstra uheldig at det nå kuttes i disse postene.

Norge har mulighet til å ligge foran i løypa på kultureksport om det legges til rette for det. La oss gripe den muligheten!

Vi støtter NAA’enes innspill til merknader til budsjettet:

• Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at kuttet i kap. 115 post 70 reverseres, og at midlene som Norwegian Arts Abroad forvalter til dette formålet skjermes. 
• Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at styrkingen av post 21 til utenriksstasjonene også skal benyttes til å styrke norsk kulturliv internasjonalt, i tillegg til næringsliv, og at lokalt ansatte og innleid kompetanse ved utestasjonene skal ha relevant og komplementerende kompetanse som kommer kulturaktørene og kulturnæringene til gode. 

19.10.2022,

Camilla Slaattun, stedfortreder for daglig leder i Norsk jazzforum
Linda Dyrnes, daglig leder i FolkOrg

Kort om Norsk jazzforum

Norsk jazzforum er en medlems- og interesseorganisasjon som samler det norske jazzmiljøet, og arbeider for å fremme den norske jazzens vilkår kulturpolitisk og kunstnerisk. Norsk jazzforum organiserer jazzfestivaler, jazzklubber, storband, profesjonelle musikere, jazzstudenter, regionale jazzsenter og høyere jazzutdanninger. Organisasjonens primære mål er å bidra til at jazz spres til et bredest mulig publikum i Norge, samt å markere norsk jazz nasjonalt og internasjonalt.

Camilla Slaattun, stedfortreder for daglig leder, E-post: camilla@jazzforum.no, Mobil: 90519638

Kort om FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans

FolkOrg er en landsomfattende medlems- og interesseorganisasjon, som jobber både for den frivillige og den profesjonelle aktiviteten innen folkemusikk- og dans. Vi organiserer enkeltmedlemmer, regionale og lokale lag, og helårsarrangører og festivaler innen folkemusikksjangeren. Vi arrangerer blant annet Landskappleiken, Landsfestivalen i gammeldansmusikk og det internasjonale bransjetreffet Folkelarm. Vi samarbeider tett med Riksscenen, de regionale folkemusikksentra Folkemusikk Nord og Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans, samt Førdefestivalen. FolkOrg feirer 100-årsjubileum i 2023!

Kontakt: Linda Dyrnes, daglig leder. E-post: linda@folkorg.no, Mobil: 48105075

 HØRINGSNOTAT STATSBUDSJETT 2023

Røde Kors jobber for å avdekke, hindre og lindre nød. Røde Kors-bevegelsens frivillige - nasjonalt og internasjonalt - bidrar til inkluderende lokalsamfunn, lokal beredskap i hele landet og humanitær nødhjelp i krisetid. I dette høringsnotatet løfter vi fire saker:

• Prioriteringen av humanitær assistanse må være i tråd med de dramatiske økte behovene.
• Kuttet i bistanden til det globale sør må reverseres.
• Satsingen på global helse må styrkes.
• Tilskuddsordningen for nedrustning må opprettholdes.

1) Flere mennesker med behov for akutt humanitær nødhjelp

FNs nødhjelpsappell for 2022 anslår at mer enn 274 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse. Det er en stor økning fra 2021, som allerede var det høyeste antallet på mange tiår. Dessverre er det mye som tilsier at den akutte, humanitære situasjonen blir verre i 2023. Konflikten i Ukraina og pandemien har ført til økt matusikkerhet, og mer enn 140 millioner mennesker opplever allerede sult på grunn av konflikt og ustabilitet. På grunn av blant annet klimaendringer og økonomiske utfordringer er det globale tallet langt høyere, og antallet mennesker som vil trenge nødhjelp vil stige dramatisk i månedene og årene som kommer. Røde Kors er glad regjeringen prioriterer nødhjelp til Ukraina, men ber om at nødhjelpsmidlene økes slik at andre kontekster ikke nedprioriteres.

 Røde Kors ber derfor om at:

• Humanitær bistand over kapittel 150, post 70 økes betraktelig.

2) Nedprioriteringen av det globale sør vil reversere fremgangen i bærekraftsmålene

På tross av at staten forventer betydelig økte inntekter i statsbudsjettet, har ikke bistandsbudsjettet hatt tilsvarende vekst. Dette bekymrer i en kontekst hvor behovene for global solidaritet er større enn noensinne. Budsjettet reflekterer den ekstraordinære situasjonen i Ukraina, men ikke det faktum at verden er i en ekstrem sårbar situasjon på grunn av den pågående matkrisen og en klimakrise som krever en kraftig økning i innsatsen for å begrense dramatiske konsekvenser. Uten en økning i bistandsbudsjettet vil prioriteringen av Ukraina medføre et reelt kutt i støtten til det globale sør, et kutt som vil ha store og langsiktige negative følger.

For første gang er det registrert en nedgang i levekårene i en rekke land. Norsk kutt i bistanden til disse landene vil bidra til å forsterke denne uheldige utviklingen. Styrket innsats for å hegne om bærekraftsmålene og internasjonalt samarbeid er i alle staters egeninteresse og den mest effektive måten å hindre ytterligere polarisering mellom stater.

Røde Kors ber derfor om at:

• Størrelsen og innretningen på bistandsbudsjettet endres slik at bistanden til det globale sør som et minimum opprettholdes sammenlignet med saldert budsjett 2022, samtidig som man opprettholder responsen på klimakrisen og konflikten i Ukraina.

3) Styrke satsingen på global helse

Global helse regnes som et globalt fellesgode hvor det er i hver enkelt stats egeninteresse at vi lykkes. Den pågående pandemien har vist hvor dårlig verdenssamfunnet var forberedt på å møte en global helsekrise. Vi vet at nye pandemier vil komme og at klimakrisen også vil forårsake en global helsekrise. Skal vi lykkes med å begrense kommende kriser, må vi være villige til å investere i helsekapasitet nå. Mangel på tilgang til helsetjenester bidrar også til å forsterke ulikhet. Spesielt negativt slår dette ut for jenter og kvinner.

I dagens budsjetter er helsemidlene i praksis i stor grad bundet til tidligere forpliktelser, og det er liten mulighet til å foreta nødvendige prioriteringer og nysatsinger. Klimakrisens helsekonsekvenser viser også tydelig hvordan nye utfordringer faller mellom ulike finansieringsposter. På tross av at klimakrisen er en uttalt prioritering for regjeringen i statsbudsjettet, gjenspeiler ikke utkastet til budsjett den kommende klimahelsekrisen organisasjoner som WHO og Røde Kors advarer mot.

Røde Kors ber derfor om at:

• Kapittel 160, post 70 økes med 150 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2022, og dermed med 300 millioner sammenlignet med forslaget til budsjett 2023.

 4) Humanitært fokus på nedrustning

En utfordrende sikkerhetssituasjon i Europa har medført økende polarisering i den globale nedrustningsdiskusjonen. Regjeringens varslede innsats for å fremme arbeid med de humanitære konsekvensene av nedrustning er viktig for å skape fremdrift på nedrustningsagendaen, men historien har vist at slike initiativ avhenger av et kunnskapsrikt og sterkt sivilsamfunn for å lykkes. Kuttet i tilskuddsordningen er derfor sterkt uheldig, spesielt i et lengre perspektiv. Skal vi lykkes med å utnytte fremtidens mulighetsrom for å oppnå reell nedrustning, må dagens kompetanse i sivilsamfunnet bevares og ikke avskaffes.

Røde Kors ber derfor om at:

• Kapittel 118, post 72 ikke reduseres sammenlignet med saldert budsjett for 2022, og at det som i tidligere år gjennomføres en utlysning av midler under tilskuddsordningen for nedrustning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen.
• Komiteen jobber for å bidra til at Norge er en pådriver for nedrustningsarbeidet ved å fokusere på de katastrofale konsekvensene bruk av atomvåpen vil ha for mennesker.

For spørsmål, ta kontakt med politisk seniorrådgiver Synne Lerhol: 480 93 590 eller synne.lerhol@redcross.no

Til Utenriks- og Forsvarskomiteen

Oslo 17. Oktober 2022

Innspill til Utenriks- og Forsvarskomiteen på Statsbudsjettet 2023 UD, programområde 03 som helhet, kap. 150 og kap. 153

1 prosent av BNI til bistand

Flyktninghjelpen er sjokkert over at Regjeringen som helhet, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet bryter sine løfter om å bevilge 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand. Årets bistandsbudsjett utgjør kun 0,75 prosent av BNI og vi må tilbake til 1976 for å finne et tilsvarende lavt nivå.

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 har regjeringen gjentatt flere ganger at dette er et ekstraordinært år med ekstra høy BNI og behov for å stramme inn fastlandsøkonomien. Flyktninghjelpen er enig i at dette er et ekstraordinært år. Aldri før har så mange mennesker hatt behov for nødhjelp. Da vi gikk inn i 2022 var anslaget på 274 millioner mennesker, per oktober har tallet økt til 329 millioner mennesker- og året er ikke over. Allerede i mai nådde verden den tragiske milepælen; 100 millioner mennesker på flukt. Dette er virkelig et ekstraordinært år som krever ekstraordinære tiltak.

Norge har ekstraordinære inntekter i 2022 og vil også ha det i 2023 på grunn av svært høye energipriser. Land som vanligvis bidrar betydelig til bistand og nødhjelp har underskudd i statsfinansene og gjør nå kutt i sine bistandsbudsjetter. I dette bildet er det absurd at Norge velger å beholde enda mer av energiinntektene selv.

Regjeringen har erkjent at å bruke penger på bistand ikke er inflasjonsdrivende i Norge, men sier likevel at «en krone er en krone» i statsbudsjettet og derfor kan man ikke bruke mer oljepenger enn det som det blir lagt opp til og at den eneste muligheten for å øke bistandsbudsjettet er å kutte i andre poster.

Den svært ødeleggende krigen i Ukraina har flyttet grenser. Norge endret sin politikk på våpeneksport og flyktninger har blitt bosatt på rekordtid. I møte med ekstraordinære utfordringer har Regjeringen vist at det er mulig å tenke nytt, og Flyktninghjelpen mener at det også er mulig å tenke  nytt om bruk av inntekter fra olje og gass i møte med de ekstraordinære globale utfordringene.

Flyktninghjelpen ber derfor om at:

• Bistandsbudsjettet økes slik at den totale summen utgjør 1% av Norges BNI

Økning i humanitære bidrag

I statsbudsjettet for 2023 skriver regjeringen at «De humanitære behovene forventes å øke også i 2023 som følge av konflikt, konsekvenser av klimaendringer, ringvirkningene av pandemien og Russlands angrepskrig mot Ukraina. Finansieringsgapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler fortsetter å øke, til tross for at de samlede, globale bidragene til humanitær respons aldri har vært større.»

Flyktninghjelpen er enig i denne virkelighetsbeskrivelsen og er derfor overrasket over at regjeringen ikke har lagt opp til et høyere humanitære bidrag i 2023. Det humanitære budsjettet for 2023 er på samme nivå som saldert budsjett for 2022. Det gir ingen mening gitt at en stor krig har startet og at de humanitære behovene har økt betraktelig i samme periode. I tillegg påvirker den store prisøkningen hvor mye hjelp man får per krone, og i dét perspektivet er det en realnedgang fra saldert 2022 til budsjettforslag 2023. Det er kapasitet i det humanitære systemet til å absorbere store summer da de aller fleste krisene er særdeles underfinansierte.

Flyktninghjelpen ber derfor om at:

• De humanitære postene i Statsbudsjettet økes betydelig

For spørsmål, ta kontakt med rådgiver Helene Sandbu Ryeng, +47 99406730, helene.ryeng@nrc.no

 Om Flyktninghjelpen:
Flyktninghjelpen er en norsk organisasjon som hjelper mennesker på flukt over hele verden. Vi er raskt på plass der mennesker på flukt trenger oss mest. Vi vet hva som må gjøres, og vi gjør det. Flyktninghjelpen arbeider i over 35 land og territorier. I tillegg sender vi ut eksperter til kriseområder over hele verden gjennom NORCAP-styrken.

Kapittel 159 Regionbevilgninger, post 72 Afghanistan 

Sammendgrag: I lys av utdanningskrisen i Afghanistan, foreslås det at bistanden til Afghanistan spesifiseres slik at den norske bistandsorganisasjonen Brighter Tomorrow bevilges kr. 500 000 for å tilby kvalitetsutdanning til afghanske jenter gjennom deres EdTech-løsning.

Utdanning av jenter i Afghanistan gjennom EdTech

Afghanske kvinner og jenter har den siste tiden lidt en urett lik ingen annen i moderne tid.

Nesten 8 millioner Afghanske barn har ikke tilgang til utdanning – en økning fra 2,6 millioner sammenlignet med fjoråret. Oppmøtefrekvens og kvaliteten i utdanningen forblir lav selv for de som går på skolen. Både COVID-19 og Talibans maktovertagelse har forverret utdanningstilstanden. 

Særlig hardt rammet er jenter og omlag 80 % av jenter har mistet retten til utdanning i flere provinser som følge av at de nektes utdanning av Taliban. 

Vi lever i en høyteknologisk tid hvor ekstreme krefter ikke lenger kan tvinge sivile inn i en mørketid, og afghanske jenters rett til utdanning er ingen unntak. 

Mens det internasjonale samfunnet og frivillige organisasjoner fremhever behovet for bruk av IT og EdTech i sine retningslinjer, er EdTech i Afghanistan fortsatt fraværende.

Den norske bistandsorganisasjnen Brighter Tomorrow har utviklet og implementert en offline-spillbasert læringsapplikasjon i Afghanistan som sørger for at Afghanske barn og jenter får kvalitetsutdanning - både på skolen og trygt innenfor deres hjem gjennom fjernundervisning.

Afghanistankomiteen har testet EdTech-løsningen til Brighter Tomorrow og dokumentert at den kan lære barn lese og skrive på to måneder. I tillegg er løsningen tre ganger så kostnadseffektiv som ordinær skolegang ettersom at den ikke behøver tilsyn av lærere.

EdTech-løsningen skjærer gjennom de tradisjonelle barrierene knytte til mangel på tilstrekkelige lærere, tap av læringstid på grunn av lærerfravær, mangel på skolebøker og dårlig pedagogikk.

I dag er det ca. 870 barn og jenter som får kvalitetsutdanning gjennom EdTech-løsningen til Brighter Tomorrow. Med bistand fra ledere i Meta/Facebook (Global Executives) og store bistandsorganisasjoner (i.e. Afghanistankomiteen), skal dette nå skaleres til et nasjonalt utdanningsprogram i Afghanistan.

På bakgrunn av dette, ønskes det bevilget kr. 500 000 for skalering av løsningen. Denne bistandssummen er trolig den minste under årets budsjettforhandlinger, men også blant de viktigste.

Den vil sikre utdanningen til 2 500 jenter gjennom EdTech-klasserom, men også tilrettelegge for spredningen av applikasjonen til titusener av jenter på tvers av hele Afghanistan ved fjernundervisning.

Viktigst av alt, vil denne bevilgningen kunne løfte Afghanske kvinner og jenter ut av mørketiden og gi dem håp om en bedre fremtid. 

Merknad

Den øremerkede bevilgningen til Brighter Tomorrow er ført opp under Programområde 03 Internasjonal bistand, kap. 159, post 72.

Bevilgningen på kr. 500 000 til Brighter Tomorrow kan subsidiært finne sted under Programområde 03 Internasjonal bistand, kapittel 161 vedrørende utdanning.

Det internasjonale SRHR-nettverket takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill. Nettverket har følgende innspill:

1. Bistandsbudsjettet må utgjøre 1 % av BNI.

Det internasjonale SRHR-nettverket er veldig skuffet over at det totale bistandsbudsjettet kun utgjør 0.75 % av BNI, langt under det politiske forliket om at bistand skal utgjøre 1% av total BNI. Forliket, som i sin tid ble initiert av nåværende utenriksminister Anniken Huitfeldt, ble stadfestet i Hurdalsplattformen og er et viktig prinsipp for Norges utviklingspolitikk. I etterdønningene av pandemien ser vi for første gang på mange år en tilbakegang innenfor blant annet utdanning, helse og likestilling, og dette har også medført en stor økning i seksualisert vold, barneekteskap og tenåringsgraviditet verden rundt. Dersom verden skal oppfylle bærekraftsmålene innen 2030 krever det større, ikke mindre, innsats framover. Regjeringen begrunner fallet i bistandsprosenten med en ekstraordinær økning i BNI. At Norge er rikere kan ikke være et argument for å bidra mindre.

Vi ser igjen at økte flyktningutgifter i Norge utgjør en stor andel av bistandsbudsjettet, og Norge blir den nest største mottakeren av norsk bistand - kun overgått av Ukraina. Regionbevilgningene til Afrika og Midtøsten går ned. De fattigste landene i Sør som blir stående bakerst i køen. 2030-agendaen understreker viktigheten av å nå de som er lengst bak først. Gjennom å senke bistandsprosenten og gi mindre til land i Sør, går regjeringen i årets statsbudsjett bort fra en slik tilnærming. Det er de fattigste landene i verden som rammes hardest av pandemi, klimaendringer og global ustabilitet.

Å redusere bistandsprosenten sender også et bekymringsfullt signal til andre viktige bistandsland: vi som tjener mest kutter når behovene øker i Sør. Norge er et viktig foregangsland for arbeidet med bærekraftsmålene, og bør fortsette å være det.

Det internasjonale SRHR-nettverket ønsker særlig å trekke frem viktigheten av sivilt samfunn i arbeidet for bærekraftsmålene. Lokale, uavhengige organisasjoner er helt sentrale for å bekjempe fattigdom, bidra til reelle demokrati og drive arbeidet for menneskerettigheter fremover. Sivilsamfunnsorganisasjoner er de som kommer nærmest folk og har størst mulighet å endre skadelige kjønnsnormer og holdninger.

• Det internasjonale SRHR-nettverket mener at Utenriks- og forsvarskomiteen må sørge for at Norge opprettholder det politiske forliket, og øker bistandsbudsjettet til 1 % av BNI.
• Økningen bør medføre at Kap 170 Sivilt samfunn økes med minst 10 %.

2. Etterslepet på Nairobi-forpliktelsene må innhentes - økning på 100 mill.

Pandemi, klimaendringer og konflikt har ført til et stort press på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) verden over. SRHR er også et av de mest kontroversielle områdene i internasjonale fora, og Norge spiller en viktig rolle i å sette tematikken på agendaen. Det internasjonale SRHR-nettverket applauderer regjeringens uttalte støtte til SRHR, men etterlyser at store ord forankres i tall og bevilgninger. Under ICPD+25 i Nairobi i 2019 lovet Norge 9,6 milliarder til SRHR for perioden 2020-2025. Som følge av mindre bevilgninger i 2020 og 2021 har Norge et etterslep på ca. 96 millioner kroner fra disse årene.

Sivilt samfunn, gjerne organisasjoner ledet av kvinner og ungdom i mangfold, utgjør en viktig ressurs for de mest utsatte gruppene med innskrenkede eller ikke-eksisterende rettigheter (bl.a. tenåringsjenter og unge transpersoner). Disse organisasjonene er sentrale pådrivere for de områdene som henger lengst etter, slik som tilgang til prevensjon for unge, seksualitetsundervisning, trygg abort og LHBTI+-rettigheter. I mange land er SRHR fortsatt svært kontroversielt, og mange organisasjoner har vanskelige arbeidsvilkår pga. både mangel på støtte og regjeringer som søker å begrense eller fjerne deres innflytelse.

Kvinners rettigheter og likestilling er under et stort press globalt. Vi vet at kriser rammer kvinner og jenter hardere, og grunnleggende menneskerettigheter står på spill. Reaksjonære krefter i både Europa og verden har også ført til stillstand og tilbakegang når det kommer til viktig arbeid innenfor kroppslig autonomi og tilgang til trygg abort og familieplanlegging. FNs rapport “The Progress on the Sustainable Development Goals: The Gender Snapshot 2022” understreker denne tendensen, og ber om økte nasjonale bidrag til likestillingsarbeidet globalt. Norge er en viktig aktør for å fremme kvinners rettigheter internasjonalt, og den foreslåtte økningen på 20 millioner i dette kapittelet er for beskjedent i forhold til de store utfordringene vi står overfor. Den nye handlingsplanen om kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken kommer forhåpentligvis neste år, langt på overtid, og det er nødvendig å bevilge penger til å gjennomføre denne handlingsplanen allerede nå.

• Det internasjonale SRHR-nettverket ber Utenriks- og forsvarskomiteen som et minimum å øke støtten til SRHR med 100 millioner utover det foreslåtte statsbudsjettet.
• Nettverket foreslår at økningen legges som en øremerking til SRHR-innsats under Kap 170 Sivilt samfunn 50 mill, og Kap 164 Likestilling 50 mill. Disse midlene må komme i tillegg til den generelle økningen av bistandsbudsjettet.

Om det internasjonale SRHR-nettverket

Det internasjonale nettverket for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er et nettverk av norske organisasjoner og enkeltmedlemmer, med formål å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Nettverket har et entydig fokus på globale utfordringer.

Følgende organisasjoner stiller seg bak dette innspillet:

Care

Fokus - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål

FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

IHSG - Internasjonal helse- og sosialgruppe

KFUK-KFUM Global

Kirkens Nødhjelp - Norwegian Church Aid

Kvinnefronten

Norske Kvinners Sanitetsforening

Plan International

Redd Barna

SAIH - Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond

Sex og Politikk

SNU – Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom

Naturvernforbundet viser til helhetlig innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2023, sendt partigruppene 13. oktober. Dette innspillet resulterer i at budsjettbalansen totalt styrkes med 2,1 milliarder kroner, dels som følge av kutt i miljøskadelige bevilgninger samt at vi ikke støtter forslaget om å kutte i drivstoffavgiftene (som en kompensasjon for økt CO₂-avgift). Når det gjelder utenriks- og forsvarskomiteen, har vi følgende innspill:


Endringer i utgifter (mill. kr)
Fornybar energi (kap. 162 post 72): økes med 400
Miljø og klima (kap. 163 post 70): økes med 600
Sum endringer i utgifter: 1000

Det er svært skuffende at regjeringen går bort fra prinsippet om én prosent av BNI til bistand i en periode med så mange sammenhengende kriser, inkludert enormt ødeleggende klimakatastrofer, og samtidig som Norge får rekordinntekter fra klimaskadelig olje og gass på grunn av de høye energiprisene. Bistandspenger er klart ikke like inflasjonsdrivende som andre utgifter, som bl.a. Samfunnsøkonomisk analyse viste i en rapport utgitt i mai i år, og prisvekst er derfor ikke en god begrunnelse for at et så viktig prinsipp velges bort. At budsjettet til FN-organer kuttes, er også bekymrende. Ut fra et solidaritetsperspektiv bør Norge derfor bidra med betydelige andeler av sin ekstraordinære og krigsbaserte olje- og gassprofitt til energibistand i Europa og øvrige deler av verden. Våre konkrete forslag for 2023 er imidlertid mer moderat og følger under.
Lenke til artikkelen i Samfunnsøkonomisk analyse: https://www.samfunnsokonomisk-analyse.no/rapporter/2022/6/14/bistand-og-inflasjon

Fornybar energi
Det er særlig skuffende at regjeringen bevilger like lite bistand til fornybar energi (kap. 162 post 72) som i fjor, uten engang å justere for prisstigning. Denne posten går til land med stor energifattigdom i Afrika sør for Sahara og er nøkkelen til bærekraftsmål 7 om tilgang til ren energi. Posten ble kuttet kraftig for flere år siden og er ikke tilbake på tidligere nivåer. Det er også bekymringsfullt at regjeringen ikke løfter basistilgangen til energitjenester for husholdninger som ikke kan forvente tilkobling til nettet innen 2030 (bl.a. flertallet i Afrika), i form av kokeovner og desentraliserte strømløsninger som gir reduserte utslipp og kostnader og bedre helse, enda tydeligere i prioriteringene for 2023 under denne posten. Klimafondet og støtte gitt gjennom Norfund vil ikke nødvendigvis nå disse gruppene, og vi ber derfor om at denne posten kombineres med en strategi for desentralisert, fornybar, småskala-energi. Rapporten for 2021 viser at posten er blitt brukt på bl.a. løsninger og markeder for rentbrennende kokeovner og tilgang til elektrisitet, og vi håper derfor at dette gjenspeiles i prioriteringene for 2023 og gis en enda tydeligere småskala- og desentralisert profil som går direkte til lokal energiproduksjon i tillegg til fokuset på risikoavlastende garantiordninger og liknende tiltak for private investeringer og norske selskap.

Vi vil også gjenta at innlemmelse av tematiske bilaterale satsinger som tidligere ble finansiert over tematiske budsjettposter i regionbevilgningene (kap. 159), gjør det vanskeligere å tolke hvorvidt klima- og miljøhensyn ivaretas i bistandsbudsjettet. Det er f.eks. for få detaljer om hvordan klimasatsingen blir i 2023 under kap. 159 post 75, om Afrika, en post som må ses i sammenheng med særlig fornybar energibistand.

Naturvernforbundet ber Stortinget øke bevilgningen til fornybar energi på kap. 162 post 72 med 400 mill. kroner i 2023.

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknad:
«Stortinget ber regjeringen presisere enda tydeligere at desentraliserte, fornybare, småskala-energiløsninger, inkludert rene kokeovner, skal prioriteres på postene for fornybar energi (kap. 162 post 72) og for regionbevilgningene (kap. 159) i 2021, særlig i Afrika.»

Miljø og klima
Norges årlige klimafinansiering skal dobles seinest i 2026. Med dette løftet og sommerens klimakatastrofer i Pakistan, Kina og de fleste verdensdelene som bakteppet er det særlig skuffende at klimafinansiering (kap. 163 post 70) ikke økes mer. Utfordringene er så store at opptrappingen av klimafinansiering må gå raskere, og det er viktig at det økte beløpet er friske midler fra staten, der lån eller private bidrag ikke kan telles med.

Norge gir fortsatt ikke sin rettferdige andel av verdens klimafinansiering (jf. rapporten Norway’s Fair Share of the Paris Agreement). Verden trenger sterkere positive signaler fra de rikeste landene foran klimatoppmøtet COP27 i Egypt, spesielt siden manglende klimafinansiering og vilje til å diskutere «tap og skade» var et stort stridsspørsmål på forrige klimaforhandlinger. Den foreslått økningen i statsbudsjettet er ikke tilstrekkelig.
Lenke til rapporten Norway’s Fair Share of the Paris Agreement: https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13136493-1534192666/Dokumenter/Organisasjon%20-%20%C3%A5rsmeldinger%2C%20styrende%20dokumenter%20etc/Norway%27s%20Fair%20Share%202018.pdf

Norge må støtte utslippskutt og fornybar energi til utvikling i andre land, spesielt i sør. I tillegg må Norge gi mer til klimatilpasning for land og folk som rammes hardest, ettersom dette er historisk underfinansiert i norsk klimafinansiering. Denne posten må derfor ses i sammenheng med regnskogsatsingen (kap. 1482) og matsikkerhet, fisk og landbruk (kap. 162 post 71). Det er også skuffende at regnskogsatsingen ikke økes, og at regjeringen foreslår å kun videreføre bevilgningen til matsikkerhet (200 mill. kroner) som kom i revidert statsbudsjett for 2022.

Naturvernforbundet ber Stortinget øke bevilgningen til fornybar energi på kap. 162 post 72 med 600 mill. kroner i 2023.

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknad:
«Stortinget ber regjeringen lage en opptrappingsplan for klimafinansiering i tråd med Norges ansvar under Parisavtalen skissert i rapporten Norway’s Fair Share of the Paris Agreement fra Stockholm Environment Institute (SEI), med årlige økninger til utslippskutt, tilpasning og tap og skade i sør mot 2030, og som bidrar til å holde global oppvarming under 1,5 grader.»