Endringer i statsbudsjettet 2024 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2024)

Gartnerhallen støtter opp om den inngått jordbruksavtalen. Videreføring av hevet øvre prisgrense, utredninger av hhv. potetmarkedet og tilskudd til fellesanlegg i grøntsektoren, samt midler til prosjektet 'GrøntLøftet' er viktige tiltak for norsk frukt- og grøntproduksjon. 

Vi understreker allikevel at det er behov for en vesentlig tydeligere prioritering av grøntnæringen i kommende jordbruksoppgjør, for å nå målene i Meld.St.11 (2023-2024) knyttet til økt etterspørsel og produksjon av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter. 
Av jordbruksoppgjørets ramme på 3.015 milliarder kroner, er 212 millioner kroner knyttet til tiltak rettet mot grøntnæringen. Om lag 80 millioner kroner av dette er budsjettmidler, det øvrige knyttet til en svært moderat målprisøkning, som i praksis vil innebære reduserte produsentpriser på bl.a. potet, sett i lys av prisbildet vinteren 2023/2024. 

Hvis de nødvendige rammebetingelsene er til stede, ligger alt til rette for sterk vekst i norsk grøntproduksjon i årene framover. Norsk frukt og grønt holder høy kvalitet og er dyrket under kontrollerte forhold. Forbrukerne foretrekker norsk frukt og grønt om de får valget. Varige forbrukertrender knyttet til et bærekraftig og sunt kosthold, forsterkes av økende fokus på klima, kortreist mat og bærekraftig produksjon. Ved å dekke en størst mulig del av den forventede etterspørselsøkningen gjennom norsk produksjon, kan den norske grøntnæringen bidra til styrket selvforsyningsgrad, et levende landbruk i hele landet og økt verdiskaping fra norsk matproduksjon.

For å støtte oppunder stortingets mål om økt etterspørsel etter norsk mat, økt norskandel i mat og fôr, samt produksjon på norske ressurser i tråd med etterspørselen, vil Gartnerhallen vise til tre områder som må prioriteres spesielt framover:

1. Styrke grøntnæringens konkurransekraft

Grøntprodusentene henter over 90 prosent av inntektene fra markedet, og møter sterk konkurranse fra import. 

Den norske grøntnæringens eksisterende konkurransefortrinn, som bl.a. høy kvalitet, god smak, god plantehelse og bærekraftig produksjon, må videreutvikles.

Ny teknologi gir store muligheter: for reduserte utslipp, forlenget norsk sesong, redusert klimarisiko, bedre effektivitet og styrket konkurransekraft. Norske bønders tilgang på teknologi må styrkes for å utnytte disse mulighetene.

• Anbefalinger og tiltak i Grøntsektoren mot 2035 må følges opp med tiltak som styrker grøntnæringens konkurransefortrinn, inkl. bærekraft og kvalitet
• Målrettede investeringsvirkemidler for omstilling og bredere tilgang på teknologi: Ny teknologi i etableringsfasen og etablerte teknologiske løsninger må bli mer tilgjengelig for norske produsenter. Prioriterte områder: robotikk og automasjonsløsninger, lagerbygg og -teknologi, vanningsanlegg og hydrotekniske tiltak, nye dyrkingsmetoder
• Importvernet har avgjørende betydning for lønnsomheten i norsk grøntproduksjon

2. Redusere grøntprodusentenes risiko

Vi trenger offensive og fremoverlente norske grøntprodusenter som kan og vil produsere mer, men som trenger trygghet for å kunne satse. 

Moderne grøntproduksjon er svært arealeffektiv, med stor produksjon, avlingsverdi og kapitalbinding per dekar, som gjør den enkelte bonde svært risikoeksponert.

Risikoen er knyttet til bl.a. markedssvingninger og avlingsvariasjoner som følge av klimabetingede skader, sykdoms- eller skadedyrangrep. Eksisterende ordninger – offentlige og private – gir ikke tilstrekkelig risikoavlastning for grøntprodusentene.

• Spredt og variert matproduksjon gir mindre sårbarhet. Vi må styrke de produsenteide fellesanleggene for lagring og pakking, føre et restriktivt jordvern og tiltak for styrket jordhelse må prioriteres. Ulike planteproduksjoner bør ses i en helhet: økt vekstskifte vil gi større avlinger, bedre jordhelse og økt karbonbinding
• Målrette driftstilskuddene mot produksjoner med svakere mulighet til å ta ut økte kostnader i markedet, som poteter og grønnsaker til foredling i industri og økologiske produkter
• Helhetlig vurdering av risikonivå og nødvendige ordninger for risikoavlastning
• Harmonisere norsk og nordisk regelverk for godkjenning av plantevernmidler

3. Økt etterspørsel før økt produksjon

Vi har bøndene og arealene som kreves for å øke produksjonen, når etterspørselen går opp.  

Det er et betydelig behov for å øke forbruket og bidra til bedre folkehelse ved å nå ambisjonen om «5 om dagen». Norske forbrukere spiser i dag tre av de anbefalte porsjonene, og i overkant av en tredjedel av forbruket er norskprodusert. Norskandelen er lavest i offentlige innkjøp (20 %, mot 33 % i totalmarkedet, NIBIO (2022)).

Økt produksjon må skje i takt med økende etterspørsel. Overproduksjon vil være ødeleggende for lønnsomheten i en markedsbasert næring. Grøntnæringens modell for markedsbalansering, med samvirke og produsentfellesskap som basis, må opprettholdes.

• Mål for norskandel i offentlig innkjøp, med klare føringer i tildelingsbrev og krav til rapportering
• Satsing på tvers av sektorer med overlappende mål tilknyttet forbruk og produksjon (helse, landbruk, klima og miljø, forsvar, kommunal m.fl.). Målrettede og kraftfulle atferds- og holdningsendrende kampanjer for økt forbruk.
• Tilrettelegge for innovasjon, sortsarbeid og foredling tilpasset norske forhold og forbrukerpreferanser

---------------------------------------------------------

Gartnerhallen SA

Gartnerhallen SA er landets største leverandør av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter. Vi jobber hver dag for å levere produkter av høy kvalitet, for å fremme norsk grøntproduksjon og sikre et godt samspill mellom produsent og marked.

Gartnerhallen omsatte i 2023 grøntprodukter for over 3,7 milliarder kroner, med en markedsandel av norskproduserte grøntprodukter på om lag 65 prosent. Vår forretningsdrift er tuftet på de mer enn 1000 norske grøntprodusentene over hele landet, som eier selskapet i fellesskap og leverer sine produkter via Gartnerhallen.

Norsvin er et avlsselskap eid og styrt av norske svineprodusenter. Norsvin driver avl- og forskningsarbeid på den norske grisen og selger svinegenetikk både nasjonalt og internasjonalt. Sammen med vårt tilknyttede selskap Topigs Norsvin er vi nå nest størst i verden. I tillegg er Norsvin en medlems- og interesseorganisasjon som jobber for best mulig rammevilkår for norske svineprodusenter. I høringen er Norsvin representert gjennom organisasjonssjef, Gyda Gaarder Tøraasen.

Norsvin takker for muligheten til å holde innspill. Norsvin er fornøyd med at det er inngått en felles jordbruksavtale med staten og håper Stortinget anerkjenner denne.


Norsvin godt fornøyde med at svinenæringas viktigste klimatiltak, SPF, nå er tatt inn i landbrukets klimaplan og i jordbruks krav under årets jordbruksforhandlinger. SPF betyr friskere gris og står for Spesifikk Patogen Fri. Friskere griser gir 13 prosent lavere klimautslipp og SPF er det klimatiltaket som har størst effekt og er rimeligst.

SPF går ut på at svineprodusenten bytter ut grisene med friskere griser som er fri for flere sykdommer. Dette gir bedre dyrehelse og dyrevelferd, men er en kostnad som svineprodusenten selv må ta per nå. Dette utfordrer den enkelte svineprodusents finansielle muligheter til å ta i bruk SPF. Norsvin ber derfor om investeringsmidler til SPF slik at flere svineprodusenter kan bytte ut besetningen med friskere griser og være med på å senke klimautslippene.

Et paradoks er at det i dag gis investeringsmidler til tak over gjødselkum, men dette tiltaket gir kun en utslippsreduksjon på 2 promille sammenlignet med 13 prosent reduksjon ved overgang til 100 prosent SPF. Norsvin er derfor glad for at jordbruket hadde tatt med investeringsmidler til gris og SPF i årets krav, men er overrasket og skuffet over at staten ikke fulgte opp og prioriterte svinenæringas viktigste klimatiltak, SPF.

Føringene for investeringsmidler åpner opp for at det kan gis midler til klima- og dyrevelferdstiltak. SPF passer inn under disse føringene, men Norsvin poengterer at denne prioritering til SPF bør følges opp og at det bør gis investeringsmidler også til innkjøp av livdyr som er friskere gris. For å få fart på reduksjonen av klimautslipp hadde det likevel vært mest effektivt hvis svinenæringen ble tildelt 25 mill. kr per år til SPF-omlegging slik Norsvin spilte inn. Dette vil bidra til å nå målet om 100 prosent SPF i norsk svineproduksjon innen 2030.


I forlengelsen av jordbruksavtalen legges det andre føringer som er viktig for den norske svineprodusenten. I årets jordbruksoppgjør ble det bestemt at det skal settes ned ei arbeidsgruppe for å gjennomgå ordningen med markedsregulering. Svineprodusentene henter nesten all inntekt gjennom markedet og et marked i balanse er derfor svært viktig for økonomien. Svineproduksjon er kun for innlands marked, eksport av svinekjøtt som produksjonsregulering er ikke lenger mulig, og det er derfor avgjørende at det finnes gode nok produksjonsreguleringsverktøy som blir satt i verk tids nok. Norsvin vil presisere viktigheten av å ha en velfungerende ordning for markedssregulering.

Etter årets forhandlinger skal det også ordninger knyttet til korn og kraftfôr gjennomgås. Svinenæringa er av stor betydning for norsk kornproduksjon. I dette arbeidet vil Norsvin vil påpeke viktigheten av kanaliseringspolitikken og prisnedskrivingsordningen for at man skal kunne ha landbruk over hele landet og for å forhindre sentralisering av svineproduksjonen. Svineproduksjon i grisgrendte strøk er på mange gårder et viktig bidrag for å kunne opprettholde drivverdige bruk og dermed annen husdyrproduksjon. I flere områder er svineproduksjon også viktig for å opprettholde slakteristruktur med sine kontinuerlige leveranser.

Velferdsordninger, herunder avløsertilskudd, er viktig også for svineprodusentene. Norsvin ser positivt på at velferdsordningene fortsatt er under modernisering, men påpeker at avløserordningen slår uheldig ut for ulike driftsformer, f.eks satelittbesetninger med gris. Norsvin påpeker derfor viktigheten av en fortsatt utvikling av velferdsordningene.


1. Anerkjennelse for inngått jordbruksavtale
    o  Norsvin er fornøyd med at det er inngått en felles jordbruksavtale med staten og håper Stortinget anerkjenner avtalen.
2. SPF - svinenæringas viktigste klimatiltak
    o  Svinenæringas viktigste klimatiltak er SPF – friskere gris. Norsvin ber om at det prioriteres investeringsmidler til omlegging til SPF.
3. Velfungerende markedsregulering
    o  Norsvin presiserer viktigheten av en velfungerende markedsreguleringsordning for svinekjøtt.
4. Korn- og kraftfôr
    o  Svinenæringa har stor betydning for norsk kornproduksjon og prisnedskrivingsordningen er avgjørende for å opprettholde de landbrukspolitiske målsettingene.
5. Videreutvikling av velferdsordningene
    o  Norsvin påpeker viktigheten av fortsatt utvikling av velferdsordningene.

På vegne av Norsvin

Gyda Gaarder Tøraasen
Organisasjonssjef, veterinær

Takk for muligheten til å komme med innspill til årets jordbruksavtale. 

Vi har nå endelig fått en plan for å øke selvforsyningen og øke inntektsmulighetene til bonden i St.meld 11. Det betyr at vi har store forventninger til årets jordbruksavtale. Her er det mye bra med støtte til flere klima- og miljøordninger, til økologisk jordbruk og til planteproduksjonene. Vi er positive til at klima og miljø er en prioritet, men skulle gjerne sett en enda tydeligere satsing. For å sikre bærekraftige matsystemer trenger vi mer enn økte midler til tilskuddsordninger, tilskuddene bør i enda større grad prioriteres, og det videre matsystemet må rigges for å støtte opp om en reell bærekraftssatsning. 

Målet med norsk landbrukspolitikk er å oppfylle jordbrukets samfunnsoppdrag og målene som er satt av Stortinget. Økt selvforsyning, landbruk i hele landet, matberedskap og bærekraftig jordbruk. Det er dette som dere i næringskomiteen skal se etter. Oppnår årets jordbruksavtale disse målene? 

Øke støtten til matkorn, belgvekster og grønt
For økt selvforsyning og bærekraft er det viktig med en økt satsning på planteproduksjon og det er bra at det prioriteres i årets avtale. Vi støtter forslaget i jordbrukets krav om en egen støtteordning for markedshager, og ønsker at det tas med i jordbruksavtalen. Markedshager produserer mye på små areal og er et viktig bidrag til økt grønnsaksproduksjon. Vi er også positive til at det skal gjennomføres en utredning av korn- og kraftfôrpolitikken, det er på høy tid. Vi mener prisnedskriving bør fjernes og en finner ordninger som sikrer at vi får mer matkornproduksjon og at lavere andel kraftfor brukes i grovforproduksjonene. Det bør videre ses på kvalitetskrav til kornet slik at vi kan bruke enda mer av kornet til matkorn.

Norge henger langt etter våre naboland i andel økologisk matproduksjon, med litt over 4 prosent i Norge, og rundt 20 for Sverige og 10 for Danmark (2019). Det økologiske jordbruket er en viktig spydspiss som utfordrer resten av næringen til å bli mer bærekraftig. 

Ved hjelp av økologiske og regenerative prinsipper finner bøndene nye metoder for å håndtere skadedyr og sykdommer, sikre næring til plantene og bygge opp matjorda i et langtidsperspektiv. Vi er derfor glade for økning på flere av de økologiske satsene. Men vi skulle gjerne sett en ordning som sikre økologiske grønnsaksprodusenter et pristilskudd også når grønnsaken ikke blir omsatt økologisk. På lang sikt må det jobbes for å øke omsettingsgraden av økologiske produkter.

Vi er positive til at det skal gis økt støtte til opplysningskontoret for frukt- og grønt, og “Det store norske Grøntløftet”. Vi mener derimot modellen der en prosentandel av salget skal finansiere reklame for disse råvarene ikke er egnet for dagens behov. Vi mener det er på høy tid at opplysningskontorene likestilles. I dag har nordmenn et høyt forbruk av norsk kjøtt. Pga. omsetningsavgiften får opplysningskontoret for egg og kjøtt derfor også store inntekter. I 2020 hadde de et budsjett på 78 millioner kr. Nordmenn har veldig lavt forbruk av norsk frukt og grønt. Dermed får opplysningskontoret for frukt og grønt lite inntekter, i 2020 var deres budsjett til sammenlikning 24 millioner kr. Det vi trenger er en motsatt ordning! Der de råvarene som fra et ressurs-, miljø- og selvforsyningsperspektiv trengs større forbruk av får mer inntekter, mens de som har gjort jobben sin får mindre midler, eller legges ned. 

Ta jorda i bruk i hele landet
For å øke selvforsyninga må vi holde jorda i bruk, verne om den og dyrke på en måte som øker kvaliteten til matjorda. Det er en god økning til beitetilskudd og vi ser frem til utredning av korn og kraftforpolitikken. Vi trenger høyere kraftforpriser for det øker verdien av graset og vil gi intensiv til å bruke høyere andel grovfôr, bedre grovfôrkvaliteten og bruke utmarksbeite enda mer. Antall dyr må justeres etter ressursgrunnlaget lokalt for å best mulig ta i bruk arealene her og redusere importen av fôrråvarer. Slik kan vi også frigjøre mer areal til å produsere matkorn og grønnsaker, dette er en viktig sammenheng som må satses på.

Vi er også veldig glade for at teigbasert tilskudd  nå skal testes ut som en ordning i Nord-Norge som del av ordningen Bærekraftig landbruk i nord. Vi tror at dette vil være en viktig ordning for å holde mer areal i produksjon. Skal vi lykkes å øke selvforsyninga må vi ta i bruk både bratte og små jordstykker og holde produksjonen oppe i desentraliserte strøk. 

Det er bra at staten og faglagene kom til enighet i årets jordbruksforhandlinger. Det er avgjørende at vi tar vare på denne måten å løse felles utfordringer på, og jeg vil oppfordre dere alle til å stemme for den omforente avtalen.

Melkeproduksjon er bærebjelken i det norske landbruket og et levende Norge. Melkebonden er viktig for Norge, og jeg er glad for at partene anerkjenner våre utfordringer. Kuene og geitene våre lager kanskje verdens fineste melk, og vi opplever akkurat nå økende etterspørsel etter det norske hvite gullet.
Samtidig har vi i vinter sett svakere produksjonsvilje enn før.

Det er derfor veldig bra at avtalepartene i år også har økt produksjonsavhengige tilskudd. Innføring av pristilskudd til alle melkeprodusenter vil gjøre det mer lønnsomt for alle å produsere mer. Årets avtale gir et nødvendig løft til norsk melkeproduksjon, men jobben med å løfte melkebondens inntekt og skape sikkerhet for investeringer i melkeproduksjonen i hele landet er ikke ferdig.
I stortingsmeldingen om sjølvforsyning legges det opp til en strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer i Norge, med særlig fokus på melkeproduksjon som en del av nasjonal beredskap. Våre verdikjeder står helt sentralt i både sikkerhet, selvforsyning, bærekraftig matproduksjon og klimatilpasning av vårt matsystem.

I årets avtale blir prismodellen for melk flyttet fra målprissystemet og over i volummodellen. Avtalepartene kommer med en tydelig bestilling til TINE om at vi skal beregne prisendringer framover, og de kommer med tydelige føringer og forventninger knyttet til dette. Omleggingen av prismodell er en stor endring og vi tar denne oppgaven svært alvorlig.

Avtalepartene peker på at Norsk Melkeråvare har en viktig rolle i å forsyne alle aktører med rå melk til like vilkår, og at vurderingene som ligger til grunn for prisendringer skal offentliggjøres etter prisendring. Vi er forberedt på å ta på oss dette oppdraget for fellesskapet, og vårt mål er skape tillit og forutsigbarhet i prisfastsettelsen.

TINE er markedsregulator for rå melk i Norge. Markedsregulatoransvaret betyr at for at bøndene skal få levert all melken de produserer og at andre meierier forutsigbart skal få levert melken de bestiller, må TINE ta ansvaret med å ta unna melk i perioder hvor det produseres for mye, redusere egen produksjon i perioder hvor det er lite melk, og ta risikoen med å bygge lager på varer med kort holdbarhet. Det er en byrde for selskapet, men markedsreguleringen hindrer markedsuro med tilhørende store prisvariasjoner både på produsent- og engrosnivå ved markedsubalanse. Ordningen sikrer alle industriaktører samme tilgang til råvare og til en offisiell kjent engrospris. Slik er markedsreguleringen bra for både produsentene, industrien og forbrukerne, og det bidrar både til en høyere og mer stabil selvforsyning og til redusert matsvinn. Men det er isolert sett en ulempe for TINE som selskap. For å sikre modellen over tid, er det derfor fremover viktig å redusere markedsregulators ulemper knyttet til dette samfunnsoppdraget.

Det er bra at proposisjonen understreker betydningen av importvernet for å beskytte norsk landbruk og sikre en stabil og forutsigbar norsk matproduksjon. Næringsmiddelindustrien er Norges største landbaserte industri både med tanke på sysselsetting og verdiskaping, og de er helt avhengige av importvernet for å kunne bruke norske råvarer i sine produkter. I en situasjon der stadig mer av forbruket dreier mot ferdigvarer blir også ordningen med råvarepriskompensasjon, RÅK-ordningen, stadig viktigere. Den bidrar til at norske råvarer er konkurransedyktige også inn i ferdigvarer, og den er slik en viktig del av det norske matsystemet.

Løsdriftskravet er faglig riktig å gjennomføre og vi skal gjennomføre det. Men kombinert med den krevende økonomien er kravet nå kraftig strukturdrivende. Vi kan ikke lukke øynene for at vi fremdeles har en stor andel båsfjøs i Norge. For TINE og norsk melkeproduksjon er det viktig at så mange som mulig velger å fornye driftsapparatet.

Melkegårder av ulik størrelse i hele landet bidrar i dag til både levende lokalsamfunn, beredskap og nasjonal matsikkerhet. Men svak driftsøkonomi og krav som gir store investeringskostnader gjør at mange velger avvikling fremfor investering. Det mest åpenbare er de få som avvikler tvert, men vi er vel så bekymret for de mange som over år underinvesterer i vedlikehold og oppdatering. For disse blir veien til modernisering stadig lenger, og sannsynligheten for at noen vil overta driften stadig mindre. Det er bra at avtalen legger opp til å styrke investeringsvirkemidlene.

Årets avtale gir en betydelig økning i både budsjettmidler og målpris, men inntektsnivået i melkeproduksjonen er fremdeles for lavt. En melkebonde bruker all sin tid på gården, nettopp derfor er det avgjørende å løfte inntekten for det melkebonden gjør på gården – også i årene som kommer. Tid og investeringer i fjøs, dyr og på jordet for å lage kanskje verdens fineste melk må betale seg bedre. Melkeproduksjon i hele landet gir god utnyttelse av norske ressurser som ikke kunne vært brukt til produksjon av menneskemat, nødvendig beredskap og grunnlag for spredt bosetning. Vi er garantisten for et levende Norge, som vi alle er så glad i. Med lys i hus i bygd og by. Lønnsomheten må videre opp for å ivareta dette, og jeg forventer tydelige politiske signaler om fortsatt prioritering av norsk melkeproduksjon i hele landet i tiden framover.

Marit Haugen, styreleder TINE SA

Det vises til Prop. 105 S (2023-2024) «Endringer i statsbudsjettet 2024 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2024)». Norges Bondelag er tilfreds med at det var mulig å komme fram til enighet om en jordbruksavtale, og ber Stortinget godkjenne avtalen.

Den norske samfunnsmodellen bygger på trepartssamarbeidet. Det har bidratt til økonomisk stabilitet, felles samfunnsansvar og mindre konflikt. Forhandlingssystemet er en naturlig del av den norske samhandlingsmodellen mellom det offentlige og arbeids- og næringslivet. Norges Bondelag viser til Hovedavtalen for jordbruket der Stortinget har gitt faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag forhandlingsrett med Staten. Dette er en rettighet vi verdsetter høyt. Hovedavtalen legger opp til at det skal være samsvar mellom de rettighetene jordbruket får, og forpliktelsene og ansvaret næringen tar på seg. Gjennom forhandlingssystemet er det mulig å balansere ut både næringsinteressene og samfunnsinteressene.

Det har betydelig verdi at utformingen av landbrukspolitikken skjer i nært samarbeid med næringen selv. Jordbruksforhandlingene føres innenfor de rammene Stortinget legger. Hovedavtalen regulerer et formelt og gjensidig forpliktende samarbeid mellom staten og næringsutøverne i jordbruket om gjennomføringen av den landbrukspolitikken Stortinget har fastsatt. Gjennom Hovedavtalen påtar jordbruket seg ansvaret for å iverksette tiltak i samsvar med jordbruksavtalen. Viktige deler av rammevilkårene for bøndene utformes i den formaliserte samhandlingsprosessen som jordbruksavtalen er. Norges Bondelag ønsker å forvalte forhandlingsretten best mulig og ser på forhandlingsretten som et helt sentralt element i å sikre bønder gode, forutsigbare rammevilkår. I år har begge faglagene inngått en jordbruksavtale, og vi ber Stortinget som har gitt oss denne retten vedta resultatet. 

Jordbruket har gjennom avtalesystemet påtatt seg det økonomiske ansvaret ved eventuell overproduksjon. Dette ansvaret henger også sammen med forhandlingsretten. Samvirke har fått delegert en rolle for å balansere råvaremarkedene. Markedsbalanseringen finansieres av alle produsenter gjennom trekk i omsetningsavgift. Det gir næringen incitamenter til en langsiktig tilpasning for å holde balanse i råvaremarkedene.

Jordbruksforhandlingene må foregå på grunnlag av et omforent tallmateriale. I år forhandlet vi med nye beregningsprinsipper hvor inntektsnivået i jordbruket måles mot inntektene til en sammenligningsgruppe. Norges Bondelag har gitt klare innspill til hvordan prinsippene for inntektsnivåberegningen i jordbruket bør gjøres, men konstaterte at Stortinget ikke vedtok andre prinsipper enn det som er skissert i Meld. St. 11 (2023-2024), med unntak av timetallet i et årsverk. Vi la derfor dette og Budsjettnemnda for jordbruket sine beregninger til grunn i årets forhandlinger.

 Norges Bondelag ber Stortinget om å godkjenne den framforhandlede jordbruksavtalen og ber Stortingets næringskomité i sin innstilling bidra til det. 

Meld. St. 11 (2023-2024) og Stortingets behandling av denne har lagt en ambisjon om å øke sjølforsyninga av jordbruksvarer i Norge til 50 prosent. Meldinga kobler sjølforsyning og inntekt. Det viktigste virkemiddelet for å øke sjølforsyninga er jamstilling av bondens inntekt med lønnsmottaker.

Årets jordbruksoppgjør er det første etter at Stortinget vedtok et tallfestet mål om økt sjølforsyning. Jordbruksavtalen legger til rette for å redusere det beregnende inntektsgapet med 60.000 kroner per familieårsverk, tilsvarende ca 46 prosent. Dette er et viktig steg på vegen til jamstilling innen 2027. Det gjøres i tillegg en rekke spesifikke grep for å stimulere til økt sjølforsyning, slik som:

-        Pristilskudd for melk med 32 øre/liter fra 1. juli som vil stimulere til god agronomi for å produsere et høyt volum i ku- og geitmelkproduksjonen

-        Innføring av ekstra sats for arealtilskudd til hvete (+100 kr/daa), økt målpris på 20 øre/kg for mathvete (13 øre/kg mer enn for fôrhvete) som reduserer risikoen i matkornproduksjonen og stimulerer til økt norsk hveteproduksjon

-        Innføring av ekstra sats for arealtilskudd til proteinvekster (200 kr/daa). Proteinvekster er bra for økt norskandel med protein i kraftfôret og som vekstskifte i ensidig kornproduksjon.

-        142 mill. kroner til drenering i 2024 og 148 mill. kroner i 2025 som vil bidra til å øke jordas produksjonsevne og en mer klimarobust matproduksjon

-        Avvikling av den midlertidige ordningen med prisnedskrivingstilskudd for importerte karbohydratråvarer fra 1. juli.

-        Satsing på sortsutvikling

-        Styrket konkurransekraft for grøntsektoren med en rekke tiltak, jfr. kap. 7.6 Prop. 105 S (2023-2024).

-        Økt utmarksbeitetilskudd med over 200 mill. kroner for å simulere til økt bruk av disse ressursene

-        Utprøving av et teigbasert tilskudd i Nord-Norge, jfr. også bestilling fra Stortinget ved behandlingen av Meld. St. 11 (2023-2024).

-        En større utredning av korn- og kraftfôrpolitikken med sikte på økt sjølforsyning, beredskap og landbruk over hele landet gjennom økt produksjon og konkurransekraft.

Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité merke seg at årets jordbruksavtale har en klar retning med en rekke konkrete tiltak for å øke sjølforsyningen bl.a gjennom økt produksjon av matkorn, norsk fõr og satsing på grønt.  

Det vises til kap. 7.7.1 i Prop. 105 S (2023-2024). Fram mot årets jordbruksoppgjør har det blitt gjennomført et grundig arbeid med å vurdere ulike alternativer til målprismodellene for melk og korn, for å overholde Norges AMS-forpliktelser til WTO-avtalen. I denne prosessen har alle parter som blir direkte berørt av en omlegging blitt involvert, blant annet gjennom faggrupper og innspill til avtalepartene.

Modellen partene har blitt enig om å innføre for melk bygger i stor grad på tilsvarende modell som vi har for kjøtt og egg. Dette vil bety økt risiko for melkeprodusentene i forhold til dagens målprismodell, og det må legges vekt på at det kun gjøres nødvendige tilpasninger i de andre rammene rundt melkeproduksjonen som kvoteordningen og prisutjevningsordningen. Tine SA skal fortsatt være markedsregulator og får et ansvar for å sette en prisambisjon i form av en planlagt gjennomsnittlig engrospris for et halvt år av gangen. Norges Bondelag vil understreke viktigheten av at systemet gir forutsigbarhet både for bonden og for meieriindustrien, at prisvurderingene er markedsbasert av en aktør i markedet, og gjennom Tines eierform i likhet med målprissystemet kan bidra til å sikre melkebonden en framtidig prisutvikling innenfor de rammer tollvernet og markedet setter.

Ved administrering av tollvernet er det en øvre prisgrense. Dersom øvre prisgrense overstiges 2 uker på rad, iverksettes tollnedsettelser på smør og skummetmelkpulver for å bringe prisen i markedet ned. For melk er øvre prisgrense i dag fastsatt til 5 prosent over målpris. Landbruks- og matdepartementet skal fastsette øvre prisgrense for melk for den nye prismodellen. I rapporten fra faggruppen om WTO og målpris melk pekes det på at begrenset reguleringslagring kan gi behov for en økt øvre prisgrense sammenlignet med dagens øvre prisgrense. Modellen vil legge begrensninger på omfanget av meierivarer markedsregulator kan legge på reguleringslager (derav navnet volummodell). Begrensningen krever større fleksibilitet i muligheten for bruk av prisvariasjoner gjennom halvåret innenfor den gjennomsnittlige engrosprisen Tine skal ta ut. Kjøtt og egg har en øvre prisgrense som ligger 10 prosent over planlagt engrospris.

Norges Bondelag ber Stortingets Næringskomité merke seg viktigheten av en prismodell som viderefører muligheten målprissystemet har gitt for prisutvikling og avsetningsmuligheter for bonden. Modellen må sikre at markedsregulator kan utføre sin rolle med prisansvar, samtidig som det fortsatt er mulig å gjennomføre vedtatt landbrukspolitikk, og særlig målene om matsikkerhet, sjølforsyning og landbruk over hele landet.

Et sentralt element i kravet fra jordbruket var å få innført et grunntilskudd på 34 øre/liter for melk fra 1. juli 2024. Melkeprodusentene har vært gjennom en vanskelig periode med sterk inntekts­nedgang i 2023. Mange har slitt med likviditeten. For flere gikk hele produksjons­tilskuddet med til å betale ubetalte regninger. Melkeproduksjonen er ryggraden i distriktsjordbruket.

Norges Bondelag er fornøyd med å få gjennomslag for kravet om et pristilskudd til melk for hele landet, og ber Stortingets næringskomité støtte at dette etableres fra 1. juli i år med en tilleggsbevilgning på 70 mill. kroner.

Årets jordbruksavtale forsterker fokuset mot klima og miljø for å redusere klimagassutslippene pr produsert enhet og redusere miljøbelastningene fra jordbruket, jfr. kap. 6.1.6, 6.5 og 7.3 i Prop. 105 S (2023-2024). Det gjøres også grep som setter næringa bedre i stand til å takle et klima i endring. Over 52 prosent av økningen i budsjettmidler er rettet mot klima, natur og miljø (1163 mill. kr). Til sammenligning la fjorårets avtale jordbruksavtale opp til å bruke 38 prosent av økningen i budsjettmidler mot dette området.

Norges Bondelag viser til klimaavtalen mellom staten og jordbruket i 2019 og landbrukets klimaplan med konkrete tiltak for å oppfylle avtalen i årene fram til 2030. En styrking av virkemidlene mot klima i årets avtale er viktig for å nå de ambisiøse måla i klimaavtalen.

I en situasjon der verdens matproduksjon trues av ekstremvær som følge av klimaendringene, er det viktig at jordbruket blir mer klimarobust og bonden settes i stand til å produsere mat i et mer ekstremt klima. Drenering er et viktig tiltak, sammen med sortsutvikling for norsk planteproduksjon. Bøndene må også produsere mest mulig mat på norske arealressurser og gjøre nasjonen mindre avhengig av ressurser fra andre land. Det vil si matvarer vi har naturlige forutsetninger for å produsere i Norge. Det innebærer at det også må legges til rette for en god økonomisk utvikling i det grovfôrbaserte husdyrholdet i Norge. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité legger føringer om dette. 

Det vises til kap. 7.10 i Prop. 105 S (2023-2024). Ved Stortingets behandling av fjorårets jordbruksoppgjør uttrykte en samlet komité:

«Komiteen viser til at gode velferdsordninger har stor betydning for å bidra til likestilling og rekruttering av nye og flere unge til landbruket. Ordningene er også av stor betydning for dyrevelferden. Tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel mv. er viktig for jordbruket gjennom å finansiere arbeidshjelp når brukerne pga. sykdom eller svangerskap eller av andre grunner ikke kan ta del i driften.»

Norges Bondelag deler fullt ut komiteens synspunkter på velferdsordningene. En styrking av velferdsordningene var høyt prioritert i kravet fra jordbruket. Spesielt viktig for oss var det å få fjernet samordningen av tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel, mv. med lønnsinntekter og ytelser for lønn, pensjoner, honorarer og godtgjøringer. Samordningen innebærer at bønder som må hente inntekter utenfor drifta må bruke denne inntekten eller redusere overskuddet fra gårdsdrifta for å finansiere avløsning ved sykdom, fødsel, mv.

En arbeidsgruppe hadde utredet å fjerne samordningen i forkant av oppgjøret. Under jordbruksforhandlingene fikk vi ny informasjon som skapte usikkerhet om hvordan en fjerning av samordningen mot annen inntekt ville påvirke NAVs vurdering av sykepengeretten. Vi fant det ikke forsvarlig å gå videre med forslaget i årets oppgjør på grunn av den risikoen det medfører. Det er nå nødvendig å vurdere juridiske sider og økonomiske konsekvenser nærmere før en eventuelt går videre med saken til neste års jordbruksoppgjør.

Norges Bondelag ber Stortingets Næringskomité merke seg at det fortsatt råder stor usikkerhet rundt spørsmålet om samordning av lønnsinntekt mv. med avløser­tilskudd til sykdom mv. Det er viktig at dette ikke kommer i veien for en reformering av velferdsordningene i en tilpasning til dagens moderne arbeids- og familieliv.

Inntektene i landbruket er prisgitt vær, avlinger og markedsforhold. I løpet av seks år har jordbruket opplevd to år med ekstremvær; tørken i 2018, og tørke og flom i 2023. Med hyppige skifter mellom gode og dårlige avlingsår, vil inntektene svinge voldsomt. Ved å etablere en ordning med jordbrukskonto tilsvarende tømmerkonto i skogbruket, kan bønder fordele inntekt og skatt over flere år. I en så uforutsigbar næring som jordbruket er, vil en utjevning mellom år ta bort noe av risikoen for den enkelte bonde. 

I sluttfasen av jordbruksforhandlingene mottok partene et brev fra Finansministeren der han signaliserer at han i arbeidet med statsbudsjettet for 2025 vil utrede om det er grunnlag for en ordning med jordbrukskonto etter modell fra tømmerkontoordningen i skogbruket, jfr. Vedlegg 3 til Prop. 105 S (2023-2024). 

Norges Bondelag er fornøyd med finansministerens signaler og ber Stortingets næringskomité merke seg viktigheten av en slik ordning for å ta ned risikoen med å drive landbruk i et klima i endring.

Toll er ikke forhandlingstema i jordbruksoppgjøret. Norge har tollsatser nedfelt i WTO-avtalen angitt både i kroner pr enhet og prosent av importverdi. WTO-avtalen gir Norge mulighet til å benytte seg av den tollsatsen som til enhver tid gir best beskyttelse. Internasjonale priser økte mye i fjor vinter/vår, men har falt noe i det siste. De ligger likevel på et høyere nivå enn tidligere, og sammen med svekket krone, har er konkurransekraften og tollvernet styrket. En overgang til prosenttoll for de aller fleste tollinjer uansett gi bedre beskyttelse. I Statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget å legge om til prosenttoll for 4 tollinjer for poteter og grønnsaker. Omleggingen kom bl.a etter en føring Stortinget ga ved behandlingen av fjorårets jordbruksavtale. Omleggingen var bra og et første steg for å utnytte handlingsrommet i WTO-avtalen, men tilsvarende omlegging er helt nødvendig å gjennomføre også for de mer volumtunge produktene, blant annet for de animalske produktene. En overgang til prosenttoll, vil ikke slå inn på prisnivået for importerte råvarer nå.

Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité ved behandlingen av jordbruks­oppgjøret legge føringer om overgang til prosenttoll i statsbudsjettet for 2025 på alle tollinjer der det gir best beskyttelse.

Med hilsen

Elektronisk godkjent, uten underskrift

Sigrid Hjørnegård        
Bjørn Gimming

Jordbruksoppgjeret 2024 som legg rammene for den økonomiske utviklinga i 2025 er eit viktig oppgjer. Tallgrunnlaget som er behandla i stortingsmelding 11 har danna rammene rundt oppgjeret og forhandlingane mellom faglaga og staten, saman med statens tolkning av teksten i stortingsmeldinga.

At NBS i år valgte å forholde seg til desse gitte rammene for forhandlingane, er ikkje ein anerkjennelse av at tallgrunnlaget er rett. Men det er ein erkjennelse av at dette er forutsetningane for å kunne delta i jordbruksforhandlingane. NBS viser her til PROP 105.S side 16 vedrørende avsetning til investeringer basert på bokførte verdier.

Konsekvensene av de rammer som er lagt for oppgjøret fører ikkje til ei endring av norsk matproduksjon, dette er ingen kursendring, det er ei vidareføring der det økonomiske handlingsrommet i det skjøre tallgrunnlaget vi i år har forhandla på begrensar bonden sin mulighet til å leve av jordbruket eller reinvestere i driftsapparatet. Huks, jordbruk er ei næring som må sjåast i eit evighetsperspektiv.

Det er likevel starten på noko nytt, dei viktige prinsipielle gjennomslaga jordbruket har fått under forhandlingane kan på sikt gi rom for kursendringar på sikt.

Årets jordbruksavtale gir muligheter. Muligheter for nødvendig reform av norsk matproduksjon. Alt avhenger av en respekt fra storting, regjering og samfunn for jordbrukets totalfunksjon. Uten at man både forstår og respekterer denne vil vi aldri komme i den situasjonen at vi henter ut totalpotensialet jordbruket kan og vil bidra med.

Vi etterlyser et samfunnsregnskap der total betydningen gjennomgås og gis en verdi. Spesielt stort er sannsynlig vårt samfunnsbidrag på folkehelse med meget lavt forbruk av antibiotika og andre medisiner på husdyrene våre. Å ha rent og friskt plantemateriale er fundamentet for sunn mat. Matberedskap er avgjørende.

Det kan handle om nasjonal matberedskap, men også internasjonal beredskap. Uten at vi har kontroll på et minimum av vår egen mat produksjon er vi meget sårbare. Vi vil i en internasjonal krise belaste mat systemer i andre land unødvendig hvis vi ikke snur fokus over til å bygge evne til å fø vår egen befolkning. Å tro at man i en krise plutselig kan oppskalere norsk matproduksjon er direkte naivt. Vi trenger å ha en omstillingskraft i norsk jordbruk for å gå en ny tid i møte.

SSB varsler at vi vil passere 6 millioner innbyggere innen 2040. Hva skal de spise? Norge trenger flere bønder, og årets avtale fører ikke til det.

De viktigste grepene for reform i årets avtale er;
Utredning av produksjonsregulering
-Overproduksjon er uetisk og ikke fremtidsrettet. Påfører store unødvendige kostnader og risiko.
Utrede korn og kraftfor politikken
-Vi må øke kornproduksjon, samtidig som vi må sikre at det lønner seg å dyrke jorda i hele Norge.
Prøve ut teigbasert tilskudd
-Avgjørende virkemiddel for økt areal bruk og matberedskap
Endring av telledato system
-Vil hindre unødige kostnader og bedre dyrevelferd
Utrede produsent eide pakkerier på grønt
-Viktig for matproduksjon, matberedskap og verdiskapning over hele Norge.
Vurdere juridiske sider og økonomiske konsekvenser av samordning av tilskudd til avløsning og sykdom.
-Meget viktig for å øke den sosiale sikkerheten til bønder. Viktig for bønder i etableringsfasen.
Forsterket satsning i Nord-Norge
-Avgjørende for norsk matberedskap og verdiskapning.
Utredning av potet markedet
-Potet har en stor betydning for norsk matberedskap.
Utrede finansiering av sortsutvikling
-Uten sorter som er tilpasset klima ulike steder i Norge vil vi ikke ta ut potensialet vi har.
Utrede dreneringskostnader og øvrige barrierer
-Drenering av avgjørende for økte avlinger og reduserte utslipp.
Forskning på insekter til for og gjødsel
-Det er viktig at vi tør å utvikle norsk proteinproduksjon. Dette kan være en av flere spor.
Summen av alle disse tiltakene er avgjørende for å ta norsk jordbruk inn i en ny tid.

Vi har ofret noen bønder med denne avtalen. Innsektene og bøndene deler skjebnefellesskap. Vi kan være en plage, men det blir ingen fremtid uten oss.

Kornbøndenes Interesseorganisasjon (KIO) er tilfredse med at forhandlingsresultatet i jordbruksforhandlingene 2024 har en innretning som kan bidra til økt selvforsyning gjennom økt norsk kornproduksjon.

Vi mener det er riktig at målprisordningen på korn beholdes og at målprisene økes. Det er riktig at målprisen på matkorn økes mest. Dog hadde vi forventet at målprisene ville økes mer for å sikre økonomien i produksjonen bedre.

Økt sats på arealtilskudd til hvete vil avlaste risiko ved å satse på produksjon av mathvete og det vil stimulere til en bedre balanse i produksjonsareal mellom kornartene.

Økt arealtilskudd i randsonene kompenserer noe for lavere avlingsnivå i disse områdene.

KIO mener det var riktig å fjerne prisnedskrivingen på importert karbohydrater, nå som prisene i verdensmarkedet normaliseres. 

Økte tilskudd til drenering er viktig både som miljø- og klimatiltak og som et virkemiddel til å øke kornavlingene. 

Det innføres et tak på arealtilskudd på 3.000 daa. Dette blir krevende økonomisk for noen av KIOs medlemmer. Men vi anser tiltaket som riktig for å unngå en galopperende strukturendring i kornproduksjonen. Samtidig er vi glade for at taket er så høyt at det muliggjør kostnadseffektiv drift.

KIO er glade for at kornproduksjon er en av de produksjonene som skal prioriteres for IBU-midler. Det er et stort behov for investeringer til tørking og lagring av korn.

KIO ser fram til at en partssammensatt arbeidsgruppe skal gjennomgå korn- og kraftfôrpolitikken og vi bidrar gjerne med innspill.

Etter den dårlige kornhøsten i 2023 ser vi at vi har for lav beredskapslagring av såkorn. I vår måtte såvareforetningene importere ca 10.000 tonn såkorn. KIO synes det er for dårlig beredskap at vi er avhengige av velvilje fra naboland og finske beredskapslagre for å sikre nok såkorn til norsk kornproduksjon. Importen gav og en svært høy såkornpris. 

Det er viktig med en bedre økonomi i kornproduksjonen for å unngå at god kornjord blir brukt til grasproduksjon. KIO mener at selv om innretningen på tiltakene i sluttprotokollen i jordbruksforhandlingene er riktige, så er det økonomiske bidraget noe spedt for å sikre god nok inntektsutvikling og måloppnåelse. 

Rune Sandsether

Leder Kornbøndenes Interesseorganisasjon