Statsbudsjettet 2025

Norsk Studentorganisasjon (NSO) representerer over 270 000 studenter i høyere utdanning. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til budsjettkapitlene underlagt Utenriksdepartementet i det foreslåtte statsbudsjettet for 2025. Vi vil med dette innspillet kommentere Post 70 utdanning innunder Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner.

Reverser kuttene i utdanningsbistand

I beskrivelsen av Post 70 i Kap. 161 viser regjeringen til viktigheten av utdanning og utdanningsbistand. Utdanning er en forutsetning for å lykkes på flere utviklingsområder, inkludert å motvirke sosiale ulikheter og bekjempe fattigdom. NSO er derfor skuffet over at regjeringen for fjerde år på rad kutter i bistandsmidlene rettet mot utdanning. Hvis disse kuttene vedtas, vil regjeringen ha redusert utdanningsbistanden med over én milliard kroner i løpet av deres periode. Dette er en post hvor hver krone teller, og NSO krever at:

•  Stortinget må reversere regjeringens kutt i utdanningsbistand på 150 millioner.

 Bevar NORPART-ordningen

Som en konsekvens av kuttene i post 70 blir NORPART-ordningen avviklet. NORPART er en viktig støtteordning for gjensidig studentutveksling mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og utvalgte partnerland i det globale sør. Ordningen har bidratt til å etablere akademisk samarbeid, og styrke forskningsmiljø både i Norge og samarbeidslandene. Når ordningen utfases påvirker det utdannings- og forskningsmiljø i både Norge og samarbeidslandene, og sammen med innføringen av skolepenger for studenter utenfor EU, gjør det den norske utdanningssektoren enda mer lukket for verden utenfor Europa. NSO krever at:

•  Stortinget må videreføre NORPART-ordningen

 Overfør NORSTIP-ordningen til KD

En vesentlig andel av budsjettmidlene i Post 70 går til å finansiere skolepengeavgift for studenter som mottar stipender gjennom NORSTIP-ordningen. NSO er positive til at regjeringen har etablert en ordning som gir fritak fra studieavgifter for enkelte studenter, men denne stipendordningen bør ikke finansieres over bistandsmidler. Det er mer naturlig at Kunnskapsdepartementet (KD), som innførte skolepengeavgiften, skal dekke stipendordningen over sitt budsjett. NSO mener derfor at:

•  Stortinget må overføre NORSTIP-ordningen til Kunnskapsdepartementet sitt budsjett.

 

Kontaktpersoner

• Kaja Ingdal Hovdenak (leder), 957 92 556, leder@student.no  
• Nora Rymoen Houidi (internasjonalt ansvarlig), 982 25 995, internasjonalt@student.no  
• Karsten W. Nilsen (kommunikasjonsrådgiver), 930 48 407, karsten@student.no
• Gisle Fuhr (politisk rådgiver), 917 33 075, gisle@student.no

Om NSO: 

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 34 ulike studentdemokratier ved norske universiteter og høyskoler. Totalt har medlemslagsinstitusjonene om lag 270 000 studenter.

HivNorge takker for muligheten til å komme med innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen i forbindelse med statsbudsjettet.  

Vi ønsker å gi innspill til kapittel 160 helse, post 70 helse.  

 

UNAIDS 

Det er særlig midlene som tidligere var i kapittel 72, UNAIDS vi er opptatt av.  

Hiv og aids tar fortsatt rundt 630 000 liv i året, og i verden var det 1,3 millioner nye hivinfeksjoner i 2023. Når vi vet at mennesker som lever med hiv som tar medisiner ikke kan smitte andre, og at man kan ta en pille om dagen som forhindrer at man får hiv er dette tragisk. Derfor er det viktig å fortsette det verdensomspennende arbeidet mot hiv, fordi dette er en kamp som kan vinnes.  

Vi har sett Norges bidrag til UNAIDS gå ned fra 130 millioner i 2019 til 20 millioner i fjor. Det går selvfølgelig hardt ut over UNAIDS arbeid.

Vi er kjent med Lusakaagendaen, en avtale om at helsebistanden i større grad skal rette seg mot å styrke nasjonale helsesystemer og bygge opp disse, heller enn å drive parallelle systemer. Det er mye godt å si om dette. Men når det gjelder hiv og aids er det en farlig strategi.  

Det er fordi hiv rammer de svake og sårbare. Hiv rammer menn som har sex med menn, injiserende rusbrukere, sexarbeidere, transpersoner, personer i fengsel og jenter og unge kvinner i langt større grad enn andre – og dette er grupper som i mange land de nasjonale helsesystemene ikke når frem til. 

I Uganda og Ghana er det straffbart å være homofil eller transperson. Hvordan skal de kunne oppsøke helsevesenet. I en lang rekke land blir man straffet om man injiserer rusmidler. Hvordan skal de oppsøke det nasjonale helsevesenet. Det samme gjelder med sexarbeidere. Disse faller gjennom om man overlater alt til de nasjonale helsesystemene i mange land i Afrika og Asia, der hivepidemien fortsatt herjer.  

UNAIDS jobber her både med påvirkningsarbeid, og de driver, i samarbeid med Det globale fondet, PEPFAR, USAID og andre viktige prosjekter for å nå frem til alle, særlig de sårbare, med testing, forebygging og behandling.  

I sommer presenterte forskeren Linda-Gail Becker en veldig lovende studie. Hun sammenliknet forebyggende hivmedisin i form av piller, og en ny metode, en sprøyte to ganger i året, på jenter og unge kvinner i Afrika sør for Sahara. Av de som fikk sprøyte fikk ingen hiv. De som fikk daglige piller hadde ikke noe mindre smitte enn personer som ikke fikk behandling.  

Årsaken sier ikke undersøkelsen til Becker noe om, men det vi vet fra før er at det for mange er vanskelig å følge opp en pille om dagen, særlig om man er sårbar og fattig. Mange steder er det stigmatiserende å ta PrEP, mange har problemer med å oppbevare PrEP. Det ser vi i Norge også, i enkelte grupper. Og vi vet i all legemiddelforskning at etterlevelse er dårlig, folk tar ikke pillene sine.  

Problemet er at Lenacapavir, medikamentet som kan gis i form av sprøyte to ganger i året, er veldig dyrt. Men gjennom forhandlinger har GILEAD som har patentet gått med på lisensiert produksjon, slik at denne behandlingen når mennesker utsatt for hiv i 120 lav- og middelinntektsland.  

Slike forhandlinger kan ikke gjennomføres av nasjonale helsesystemer. Og nasjonale helsesystemer vil ikke nå frem til gruppene som er særlig rammet av hiv, som menn som har sex med menn, sexarbeidere og injiserende rusbrukere.  

Derfor er det, når vi arbeider med internasjonal bistand, viktig å ha to tanker i hodet på en gang. Både styrke nasjonale helsesystemer, og opprettholde internasjonale programmer rettet mot særlige grupper og sykdommer.  

Et annet viktig element i UNAIDS arbeid er samarbeid med sivilsamfunnet. Skal man nå alle, også de sårbare gruppene, som jenter og unge kvinner, menn som har sex med menn, sexarbeidere og injiserende rusbrukere er det uendelig viktig å ha med seg sivilsamfunnet. Og vi ser, dessverre, at i mange land der hiv er endemisk, har myndighetene ikke tilstrekkelig vilje og evne til å samarbeide med sivilsamfunnet.  Det er gjennom UNAIDS og andre internasjonale samarbeidspartnere at sivilsamfunnet, som er så uendelig viktig for å nå frem med testing, forebygging og behandling, får sine midler, sin støtte og finner sine arenaer.  

Støtten til UNAIDS er nå tatt inn i sekkeposten helse, men vi ber dere legge til en merknad om at støtten til UNAIDS bør videreføres og økes. Det er nødvendig for å sikre at de sårbare får forebygging og behandling.  

 

Det globale fondet 

Hiv, tuberkulose og malaria tar svært mange liv. De fleste som dør av aids dør faktisk av tuberkulose.  

Støtten til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, har Norge vært en viktig giver, og vi vil peke på at det er viktig at denne støtten fortsetter, når det snart kommer en ny oppfyllingsrunde av fondet. Fondet har reddet 65 millioner liv på 22 år, og dødeligheten av hiv, tuberkulose og malaria har gått ned med 61 %.  

Det globale fondet og UNAIDS samarbeider, og her snakker vi ikke om enten eller men både og. De er viktige partnere i arbeidet med å redusere kostnaden på legemidler og behandling, og UNAIDS er ofte utøvende partner i prosjekter som Det globale fondet finansierer.  

Det globale fondet gir også store midler til styrking av nasjonale helsesystemer, i tråd med Lusaka agendaen.  

Vi ber dere videreføre støtten til Det globale fondet, i 2025 og i neste påfyllingsrunde. Det sparer liv og reduserer sykdomsbyrden.  

 

Med vennlig hilsen 

 

Anne-Karin Kolstad 
generalsekretær 

 

Halvor Frihagen 
politisk rådgiver  

Overordnet om norsk økonomi og næringslivets behov

Regjeringens perspektivmelding viser at handlingsrommet er godt på kort sikt, men at Norge har et betydelig behov for omstilling i årene fremover. Vi må redusere klimautslippene, øke digitaliseringen og tilpasse oss en aldrende befolkning, i tillegg til å styrke sikkerhet og beredskap. I stedet for å bruke budsjettet til å øke handlingsrommet gjennom høyere investeringer og lavere skatter, går nær sagt hele handlingsrommet til å øke utgiftene. Dagens ressursbruk er ikke bærekraftig, og vi kommer til å mangle folk fremover. En løsning er å øke produktiviteten i økonomien og i offentlig sektor i særdeleshet. Vi savner derfor tydelige grep for å løfte produktiviteten generelt, og grep som kan effektivisere helse- og velferdstjenestene. Mer offentlig-privat samarbeid kan drive frem nye løsninger, produkter og teknologi. 

NHO mener det er avgjørende at statsbudsjettet bidrar til et skattesystem som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser, øke tempo i omstillingen slik at norsk næringsliv tar ledende posisjoner i det grønne og det digitale skiftet, og større samsvar mellom tilbudet av arbeidskraft og bedriftenes behov. Da vil næringslivet kunne bidra til økt verdiskaping og et tryggere grunnlag for finansiering av velferden på lengre sikt. 

Verdensbildet preges i økende grad av geopoliske spenninger, proteksjonisme og polarisering. I dette landskapet er det svært viktig at Norge fortsetter å jobbe for et regelbasert, multilateralt handelssystem og er pådriver for nødvendig reform i WTO. Sammen med nye handelsavtaler sikrer dette rammevilkårene for norske bedrifter. Vi må også sikre norske interesser når utviklingen av normer og regler pågår innenfor nye områder, slik som for eksempel i grensesnittet mellom nasjonal sikkerhet og økonomisk politikk. Dette utgjør bakteppet for NHOs innspill til statsbudsjettet for Utenriksdepartementet for 2025 om skal behandles i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

En mer kraftfull norsk europapolitikk

• Norge må fortsatt benytte EØS-avtalens samarbeidsmuligheter til fulle og styrke vår tilknytning til EU for å sikre norsk næringslivs konkurransekraft i vårt viktigste marked.
• Norge må arbeide for å unngå fragmentering av det indre marked og konkurransemessige ulemper for norsk næringsliv som en konsekvens av at vi ikke er en del av EUs handelspolitikk. Norge bør fortløpende vurdere muligheten for å koble seg tettere på EU i handelspolitikken der dette er gjennomførbart og hensiktsmessig.
• Regjeringens avklaring om at de vil slutte seg til EUs karbongrensejusteringsmekanisme CBAM er etterlengtet og på høy tid. Norske myndigheter bør legge opp til at norske bedrifter også får en prøveperiode før systemet skal innføres i 2026. Virksomhetene dette gjelder vil også ha behov for veiledning, så NHO ber om at det utnevnes en ansvarlig myndighet hvor bedriftene kan henvende seg for hjelp.

Global uro øker viktigheten av arbeidet med eksportfremme og markedsadgang

• Det er positivt at regjeringens satsing på eksport og styrking av utenrikstjenestens bidrag til dette arbeidet fortsetter. Det er derfor bra at man har opprettholdt budsjettene på næringsfremme (kap. 115, post 22 og 71). NHO oppfordrer til mest mulig effektiv og strategisk bruk av disse.
• Det må også settes av tilstrekkelig med ressurser for å sikre norske næringsinteresser i lys av utviklingen av amerikansk nærings- og handelspolitikk etter presidentvalget. Regjeringen må i særdeleshet arbeide for å inngå en avtale med USA om handel med mineraler som gir markedsadgang under relevante støtteordninger i Inflation Reduction Act.

Arbeidet med næringsutvikling i utviklingspolitikken må styrkes

• Kap. 162 post 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel foreslås kuttet for 2025 med 100 mill. kroner fra 234 mill. kroner til 134 mill. kroner. Ser man på utviklingen over de siste 5 årene så har posten blitt kuttet med 70 pst. fra 452 mill. kroner i 2021 til 134 mill. kroner i forslaget for 2025. Bevilgning skal brukes til å forbedre rammevilkårene for privat sektor, og til å redusere risikoen ved investeringer i utviklingsland. Med et slik foreslått kutt i budsjettet mener vi at Hurdalsplattformens utviklingspolitiske prioritering om bekjempelse av ulikhet gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping og et velorganisert arbeidsliv ikke kan oppnås.
• Risikoreduserende tiltak er viktig for private investeringer i utviklingsland. Den nye garantiordningen som starter i 2025 er etterlyst av næringslivet og tiltak som subsidiering av premiene vil kunne føre til nye fornybar-prosjekter. De justeringer som er foreslått støttes av NHO, spesielt at en kan motta annen statlig støtte. At så mye som 65 pst. av garantien skal gå til prosjekter sammen med utviklingsbanker vil redusere muligheten for norske små- og mellomstore bedrifter til å bidra.
• Tiltak som nevnt under kap. 161, post 72 og 73 er av stor viktighet for næringslivet. Forsterket arbeid med anti-korrupsjon, skatt for utvikling og andre tiltak som fører til bedre styresett reduserer risiko, som oppleves som høy i næringslivet. Budsjettene som støtter disse områdene, bør heller styrkes enn å reduseres.
• Det er positivt at regjeringen legger opp til et eget Ukraina-mandat, slik at virkemidlene kan tilpasses et land i krig. Behovene er betydelige, prosjektene er store og rammene bør økes vesentlig. Det er viktig at regjeringen nå tydelig påpeker den sentrale betydningen av næringslivets bidrag til gjenoppbyggingen av Ukraina, og det er et skritt i riktig retning at Norfund får muligheten til å bidra. Samtidig savner vi enda mer konkrete tiltak i budsjettet med tanke på å legge til rette for konkrete investeringer fra norsk næringsliv.

Mer konkurranseutsetning av forskningsmidler i forsvarssektoren

• Det er positivt at regjeringen vil øke bevilgningen til forskning innen forsvar. Manglende investeringer i forskning, utdanning og innovasjon (FoUI) og i nøkkelteknologier kan true sikkerhet og beredskap. Kun en liten del av midlene konkurranseutsettes. Kvantesatsingen som kanaliseres gjennom Forskningsrådet er et unntak. I møte med de store utfordringene vi står i, vil det være viktig å konkurranseutsette en større andel av forskningsmidlene og la næringslivet være med å bidra til løsningene.  
• Det er også et stort uforløst innovasjonspotensial i 780 mrd. kroner årlige offentlige innkjøp, det bør stilles vesentlig strengere krav til FoUI-investeringer knyttet til anskaffelser og utbyggingsprosjekter innenfor forsvarssektoren.

Kirkens Nødhjelp takker Utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2025.    

I 2030 anslås det at 120 millioner flere mennesker enn før pandemien og krigen i Ukraina vil være underernært. Fattigdom og sult øker. Verden opplever stadig flere komplekse og langvarige kriser, på toppen av et humanitært system som allerede er under stort press. Dette er ikke tiden for å senke ambisjonene for humanitær innsats og utviklingsbistand.  

Kirkens Nødhjelp har lenge advart mot en målforskyvning, eller utvanning, av norsk bistand. I stadig større grad blir midler på det norske bistandsbudsjettet brukt til formål utenfor bistandens opprinnelige hovedformål om fattigdomsreduksjon og nødhjelp til de mest sårbare.  

Målet om bistandsprosenten holdes ikke, samtidig som innsatsen mot fattigdom i sør svekkes 

Det foreslåtte bistandsbudsjettet for 2025 ligger på 0,92 prosent av BNI. For å nå det tverrpolitiske målet om 1 prosent av BNI mangler det omkring 4,5 milliarder kroner.  

Som ett av verdens rikeste land har Norge både kapasiteten og muligheten til å bidra mer i en tid hvor det er store globale utfordringer. Solidariteten med Ukraina og Midtøsten i dette budsjettet er viktig og riktig, men regningen må ikke sendes til verdens fattigste. I budsjettforslaget kuttes det i en lang rekke poster som alle kunne bidratt til å bekjempe fattigdom og en ustabil verden, som fred, sikkerhet, globalt samarbeid, sivilsamfunn, global helse, utdanning og menneskerettigheter. Vi reagerer på at innsatsen mot fattigdom i sør blir svekket og at glemte kriser i noen av verdens fattigste land forblir glemt, på tross av økte behov for slik innsats. 

Kirkens Nødhjelp understreker at bistand i all hovedsak er aktivitet utenfor Norge. Ledende fagmiljøer, herunder finansdepartementets rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, har slått fast at midler brukt til internasjonal bistand ikke er inflasjonsdrivende.  

Regionbevilgningen til Afrika kuttes med over 300 millioner. Siden 2023 har regjeringen kuttet støtten til Afrika med 774 millioner til sammen. Kampen mot ekstrem fattigdom må vinnes i Afrika sør for Sahara, hvor rundt 60 prosent av verdens ekstremt fattige bor. På det afrikanske kontinentet finner vi også flere av de største krisene i verden, som aldri når overskriftene. Alle øvrige poster utenom til Midtøsten og Ukraina kuttes også.  

Støtte til sivilsamfunn kuttes med 100 millioner. Sivilsamfunnsorganisasjoner verden over spiller en viktig rolle i kampen for demokratiet. Med sin lokale kunnskap og nettverk er sivilsamfunn også unikt posisjonert til å kunne nå de aller mest sårbare. I en verden med enorme og komplekse behov og hvor demokratiske verdier er truet, er de viktigere enn på lenge.  

Støtten til global helse kuttes med over 100 millioner kroner. Norge bør skalere opp innsatsen, og ta det globale lederansvaret som trengs for en økt økonomisk og politisk støtte til viktige globale helseinitiativ som fører til mindre ulikhet og en bedre situasjon for verdens fattige, i tillegg til å øke vår egen helsesikkerhet.  

Kirkens Nødhjelp ber Stortinget om å; 

• Tilføre bistandsbudsjettet de omkring 4.5 milliardene som mangler for å oppnå 1 prosent av BNI i bistand og rette opp kutt som svekker innsatsen mot fattigdom i sør. Blant annet ved å; 

• Øke bevilgningen på Kap. 159 til regionene utenfor Europa og Midtøsten 

• Øke bevilgningen til Kap. 170 Sivilt samfunn, post 70 Sivilt samfunn 

• Øke bevilgningen til Kap. 160 Helse, post 70 helse 

Flyktningutgifter i Norge må holdes utenfor bistandsbudsjettet 

I budsjettforslaget foreslås det over 4 mrd til kostnader til mottak av flyktninger i Norge. Vi noterer at dette igjen gjør Norge til den nest største mottakeren av norske bistandsmidler. Dette er utgifter som gjerne kan rapporteres innen ODA-regelverket, men holdes utenfor bistandsbudsjettet og 1-prosentmålet for internasjonal bistand. Kirkens Nødhjelp ber Stortinget om å; 

• Holde utgifter til mottak av flyktninger i Norge utenfor bistandsbudsjettet og 1-prosentmålet for internasjonal bistand 

Reverser kuttet i kvoteflyktninger 

Regjeringen foreslår en ytterligere reduksjon i FN-kvoten for gjenbosetting av flyktninger fra 1000 til 200. Blir regjeringens forslag gjennomført, vil kvoten være redusert med mer enn 93% i denne regjeringsperioden, tross FNs høykommissær for flyktningers anmodning om opprettholdelse av kvoten på 3 000. Kirkens Nødhjelp ber Stortinget om å;    

• Omgjøre forslaget om en ytterligere reduksjon i FN-kvoten for gjenbosetting av flyktninger 

 

Norges internasjonale klimafinansiering må være addisjonell 

Kirkens Nødhjelp ser positivt på regjeringens satsing på klimarobust landbruk for småbønder, og støtter oppskaleringen av klimatilpasningsprosjekter. Vi deler regjeringens oppfatning om at dette bekjemper fattigdom og sult i møte med klimaendringene. 

Kirkens Nødhjelp er derimot bekymret for hvordan klimafinansiering spiser seg inn i bistandsbudsjettene verden over, på bekostning av andre utviklingshensyn. Også i dette budsjettet. 

Våre forpliktelser til å bidra med klimafinansiering under Parisavtalen kan ikke brukes som argument for å vri bistandspenger vekk fra andre utviklingsformål. Dette er ikke i tråd med forpliktelsen om addisjonalitet i klimakonvensjonen – som innebærer at klimafinansiering ikke skal gis istedenfor, men i tillegg til bistandsforpliktelser. Kirkens Nødhjelp ber Stortinget om å:  

• Sikre at Norges klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1 prosent til bistand    

 

Grønn garantiordning – risikoen og kostnadene må ikke legges på verdens fattige  

Tilrettelegging for fornybarinvesteringer i lav- og mellominntektsland er svært viktig både for utviklings- og klimaformål. Kirkens Nødhjelp støtter en grønn garantiordning, som kan utløse store fornybarinvesteringer der det i dag er vanskelig å få på plass slik finansiering. Dette kan gjøres uten at klimafinansieringen behøver å gå på bekostning av annen bistand. Garantiordningen slik regjeringen foreslår den, har derimot flere elementer vi ønsker å advare mot.   

Garantiordningen bør finansieres utenfor bistandsbudsjettet. Tapsavsetningen må settes på andre budsjetter, for eksempel under KLD eller NFD dersom norske aktører er med i prosjektene. Regjeringen skriver selv under kap. 162, post 72 at det er usikkert om tapsavsetningen for den nye ordningen kan rapporteres som ODA.  

Det er også kritikkverdig at regjeringen legger opp til en maksgrense på 30% av garantivolumet som kan gå til lavinntektsland. Det er viktig at det ikke legges opp til at mottakerland må stille motpartsgarantier. Risikoen må utelukkende deles mellom Norge og den profesjonelle parten – garantimottakeren. Dette er viktig for å ikke bidra til å forsterke gjeldskriser mange utviklingsland allerede står i. Det må stilles strenge krav til menneskerettigheter, natur og hensyn til lokale forhold i gjennomføringen av ordningen.  

Kirkens Nødhjelp ber Stortinget om å;  

• Sikre at tapsavsetningen ikke tas innenfor 1 prosent til bistand (Kap 162, Post 72) 

• Be regjeringen om at eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen ikke dekkes over bistandsbudsjettet 

Skattekonvensjonsforhandlinger i FN 

Det er svært positivt at regjeringen skriver at den vil styrke det finansielle bidraget til “arbeidet for godt styresett og et internasjonalt rammeverk for skatt, mot skatteunndragelser, korrupsjon og ulovlig kapitalflyt.” Det er også svært bra at den vil “styrke utviklingslands rolle i utvikling av det internasjonale skattesamarbeidet” (Kap. 161, post 73).  

I tråd med denne satsingen ber Kirkens Nødhjelp Stortinget om å;  

• Sikre finansiering til utviklingslands deltakelse i forhandlingene om en rammekonvensjon på skatt i FN, som det bes om i mandatet for rammekonvensjonen 

• Be regjeringen stemme ja til resolusjonen om fremforhandling av en rammekonvensjon på skatt når den kommer opp under FNs generalforsamling, og videre engasjere seg aktivt og konstruktivt i forhandlingene om konvensjonen   

Norges rettighetsbaserte klima- og naturfinansiering må styrkes   

Urfolk og skogfolks rettigheter er stadig under press.  På klimatoppmøtet i 2022 ga Norge et løfte om at vi, sammen med 22 andre land, skal gå foran med støtte til urfolk og lokalsamfunns rettigheter og arbeid i klima- og naturkampen. Oppfylling av dette løftet forutsetter å styrke Norges Klima- og skogsatsning, samt Norges arbeid for sivilsamfunn og menneskerettigheter.  

I forslaget til statsbudsjett tydeliggjør regjeringen under kap. 170 post 70 Sivilt samfunn at bevilgningen skal bidra til at «sivilt samfunn i utviklingsland har bedre evne og kapasitet til å fremme menneskerettigheter, demokrati, likestilling, matsikkerhet, landbruk, miljø, klima, og inkluderende vekst». Samtidig foreslår regjeringen å kutte støtten til sivilt samfunn med 100 millioner kroner i 2025, og kutte i støtten til menneskerettighetsarbeid med 70 millioner. 

Menneskerettighetssituasjonen for miljøforkjempere, som urfolk og andre skogfolk, er kritisk. Miljø- og landrettighetsforkjempere utgjør i dag mellom 50-70% av de menneskerettighetsforkjempere som blir drept på verdensbasis. I 2023 rapporterte Global Witness at 177 miljø- og landrettighetsaktivister ble drept i 2022, noe som betyr at i snitt er en miljøforkjemper drept hver andre dag. 22 prosent av drapene skjedde i Amasonas-regnskogen. FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere understreker at miljøforkjempere er blant de mest utsatte på tross av juridisk beskyttelse og lovnader om internasjonal støtte.  

En del av regjeringens begrunnelse for kutting i postene er omprioritering av penger til klimatilpasning. Samtidig er det godt dokumentert at urfolk og skogfolks kollektive rettigheter til regnskogsområder innebærer langsiktig og effektiv beskyttelse av skogen. Skogen tett knyttet sammen med urfolks tradisjoner, kultur og levesett. Når en urfolksgruppes rett til egen skog blir anerkjent og nedfelt i lovverket kan altså ikke skogen hogges ned uten å bryte rettighetene til urfolksgruppen. Derfor er det slik at der hvor urfolksrettigheter er anerkjent, blir skogen som regel stående. Midler til klimatilpasning må derfor ikke gå på bekostning av midler som forhindrer forringelse av natur og klima i utgangspunktet. 

Det er svært viktig at Norge viderefører og styrker sitt arbeid overfor urfolk og lokalsamfunn i klima- og naturkampen. For å sikre dette bør Norges arbeid for menneskerettighetsforkjempere utvides med en satsning på miljø- og landrettighetsforkjempere, og støtten sivilsamfunn med urfolk som en prioritert målgruppe, bør styrkes.  

Regnskogfondet foreslår følgende:   

• Støtten til urfolk og sivilsamfunn under Utenriksdepartementet kap. 170, post 70 Sivilt samfunn styrkes med ytterligere 0.5 milliard kroner fra 2024-nivået.  

• Norsk rettighetsarbeid under Utenriksdepartementet kap. 152, post 70 Menneskerettigheter utvides med en satsning på miljø- og landrettighetsforkjempere.  

Norge må støtte det nye Global Biodiversity Framework Fund  

Mål 19 i den globale naturavtalen sier at verden skal mobilisere USD 200 milliard årlig innen 2030 for implementering av avtalen, der minst USD 30 milliard innen 2030 skal gis fra utviklede land til utviklingsland. Global Biodiversity Framework Fund (GBFF) under den globale miljøfasiliteten (GEF) ble lansert i august 2023, for implementering av den globale naturavtalen. Fondet skal mobilisere og distribuere nye og addisjonelle midler til utviklingsland, der 20 pst. skal gå til urfolksledede initiativ. Regjeringen påpeker i naturmeldingen at 36 % av GEF er midler til natur. Dette er positivt, men det er likevel behov for en direkte bevilgning til GBFF for å støtte implementeringen av rammeverket. Det trengs en bred mobilisering av midler for å sikre at fondet kan levere gode resultater, og det er nødvendig at Norge bidrar.  

Som en del av den åttende kapitalpåfyllingen i GEF bidrar Norge med 780 mill. kroner i 2022-2025, det vil si rundt 195 mill. kroner i året. Dette er positive, men Norge må doble sitt bidrag til GEF i 2025, der halvparten rettes mot det nye GBF fondet, for å følge opp den internasjonale naturavtalen. 

Regnskogfondet foreslår følgende:  

• Norge støtter GBFF med 195 millioner kroner i 2025, gjennom en økning av Utenriksdepartementet kap. 163 Klima, miljø og hav, post 70 Miljø og klima. 

 

Bistandsprosenten 

Regnskogfondet er kritiske til at regjeringen ikke når bistandsmålet. Kampen for en levelig natur og klima, og kampen mot fattigdom henger tett sammen. Tilstrekkelig finansiering av begge deler er derfor nødvendig, og bistandsprosenten må videreføres i 2025. 

 

Amnesty Internationals hovedanliggende er alltid menneskerettighetene, og i kapitlene tildelt utenriks- og forsvarskomiteen, er dette særlig relevant. Vi bekymrer oss for at menneskerettighetene er under stadig økende press, og mener Norge, gjennom bistandsbudsjettet, bør ta en tydeligere rolle i kampen mot den autoritære vending.  Derfor vil vi i vårt innspill fokusere på langsiktig menneskerettighetsarbeid under kapittel 152, støtte til sivilt samfunn i kapittel 159 og 170 og kjernestøtte til FN-organisasjoner, særlig FNs høykommissær for menneskerettigheter. 

Kap 152, post 70: Manglende satsning på langsiktig menneskerettighetsarbeid 

Statsbudsjettet innleder med å slå fast at verden har blitt mer urolig. Videre heter det: “Demokratiet på globalt nivå har de senere årene blitt svekket. Autoritære krefter strammer grepet i flere land”.  Amnesty deler denne virkelighetsbeskrivelsen, men ikke regjeringens svar på utfordringene, nemlig å kutte i den langsiktige satsingen for økt respekt for menneskerettigheter. Sikkerhetssituasjonen i verden må ses i sammenheng med denne innsatsen. Vi trenger økt oppslutning om universelle verdier og menneskerettigheter i en tid med økt polarisering, krig og konflikt, og ikke minst fremveksten av autoritære praksiser. 

Her vil vi også særlig understreke lokale organisasjoners og lokale menneskerettighetsforsvareres rolle, de er i praksis   menneskerettighetenes førstelinjetjeneste i kampen mot den globale innskrenkningen i det sivile rom og sentrale i å bremse og gjøre motstand mot autoritære praksiser. På dette området har relativt små beløp stor effekt, derfor får kutt omfattende konsekvenser og en økning vil ha en stor reell effekt, og ikke minst en sterk signaleffekt til likesinnede land    

Amnesty ber derfor om at støtten til menneskerettighetsorganisasjoner og -nettverk økes med 20% under Kapittel 152, post 70. 

Kap 159 og kap 170: Sivilt samfunns avgjørende betydning for institusjonsbygging og menneskerettigheter 

Amnesty er opptatt av at foreslåtte kutt ikke skal gå ut over de mest sårbare gruppene som sivilt samfunn bistår og forsvarer. Norge har i flere år kuttet i bevilgningen til Europa der demokratiet er skjørt og autoritære krefter er på fremmarsj. Amnesty har nylig dokumentert i rapporten “Under protected and over restricted” hvordan ytringsfriheten og retten til fri forsamling i 21 europeiske land blir systematisk innskrenket, dette er en svært bekymringsverdig utvikling. Støtten til uavhengige sivilsamfunnsorganisasjoner og frie medier bør økes.  

Amnesty er glad for at regjeringen prioriterer støtte til sivilt samfunn og frie medier i og utenfor Russland (Programområde 2. Post 76) samt opprettelsen av et humanitært fond til sivilsamfunnet og ofre for undertrykkelse i Belarus. Det virker derimot lite gjennomtenkt å ikke øke støtten til sivilt samfunn i landene rundt og kutte på Vest Balkan hvis stabilitet er en målsetting (Post 71 Europa og Sentral Asia).  

Bevilgningen til Latin Amerika (Post 76) foreslås kuttet med 18 mill. kroner på et kontinent der menneskerettighetsforkjempere lever under ekstremt farlige forhold.  

De største kuttene gjøres under Post 75 Afrika og begrunnes med at behovet på Gaza er enormt og prekært. Å hente 300 mill. kroner fra støtten til Afrika, der flere land er spesielt rammet av ringvirkningene av Russlands angrepskrig mot Ukraina er lite solidarisk og bryter med intensjonen flertallet av partiene understreket da de gikk inn for en mangeårig Ukraina-støtte.  

Når det gjelder den økte støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet (Post 73) er Amnesty glad for utvidelsen og vektleggingen på fleksibilitet og langsiktighet. Vi mener at støtten til ukrainsk sivilsamfunn og frie uavhengige medier må økes betraktelig, fordi de spiller en nøkkelrolle i å sikre en demokratisk utvikling i landet og i gjenoppbyggingen av et likestilt og likeverdig samfunn..   

I bevilgningen på Midtøsten (Post 70) henvises det til at norsk bistand ikke går til aktører med boikott, desinvestering og sanksjoner (BDS) som hovedformål. Amnesty mener at dette er en svært problematisk innskrenkning i ytringsfriheten til det sivile samfunn og at det må fjernes i sin helhet. At det settes i sammenheng med norsk innsats mot antisemittisme er enda mer problematisk all den tid det er en kjent strategi fra Israel å kriminalisere og sverte menneskerettighetsaktivister som kjemper for palestinernes rettigheter.   

Kap 170 Sivilt samfunn, foreslås også kuttet med 100 millioner. Også her begrunnes kuttet med prioritering av mer akutte formål, som Gaza og humanitær nødhjelp. En slik kortsiktig tenkning vil bidra til å svekke menneskerettighetenes stilling. Vi trenger dette langsiktige og samfunnsbyggende arbeidet for å fremme demokrati, deltakelse og rettigheter.  

De ulike kuttene til sivilt samfunn bør ses i sammenheng med utenriksstasjonenes (programområde 2) ressurser og prioriteringer. Ambassadene må ha tilstrekkelig faglig personell til å kunne følge situasjonen til menneskerettighetsforkjempere og deres organisasjoner i landene ambassaden er ansvarlig for, i tråd med regjeringens oppdaterte anbefalinger for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere. 

Amnesty ber om 

• At kuttet på Øst-Europa og Sentral-Asia (post 71) og Latin Amerika (post 76) reverseres og at støtte til sivilt samfunn prioriteres.  

• At post 75 Afrika ikke skal lide under økt behov på Gaza. Kuttet på 300 millioner må derfor reverseres.  

• At støtten til ukrainsk sivilsamfunn og frie uavhengige medier økes til det dobbelte, for å bidra i demokratiutviklingen og gjenoppbyggingen av et samfunn der menneskerettighetene står sterkt. 

• At begrensningene knyttet til BDS under post 70, fjernes. 

• At kapittel 170 Sivilt samfunn ikke kuttes med 100 mill. kroner slik regjeringen har foreslått. 

Kap 116 og 152: FNs betydning for å sikre fred, sikkerhet og menneskerettigheter 

Historien har lært oss at internasjonalt samarbeid trengs for å oppnå og bevare menneskerettigheter, fred og sikkerhet. Nok en gang foreslår regjeringen kutt i støtten til sentrale FN-organisasjoner. Fra et menneskerettighetsperspektiv, i en tid der mange mennesker ikke kan stole på egne myndigheter til å ivareta deres rettigheter, er dette alvorlig.  

Amnesty er særlig bekymret for det foreslåtte kuttet til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) (kap. 152, post 71). Det foreslås en videreføring av tidligere beløp. Dette er ikke inflasjonsjustert, og realiteten er derfor at den foreslåtte støtten til høykommissæren i 2025 kun utgjør 91% av støtten fra 2023. 

Høykommissærens rolle for å sikre god dokumentasjon på mulige menneskerettighetsbrudd, etterforskning av, og oppfølging av stater og deres ansvar, er avgjørende, og ingen andre aktører kommer i nærheten av å avlaste denne funksjonen. Høykommissæren er kraftig underfinansiert i en tid med økende behov for dens tilstedeværelse regionalt. En utfordring for høykommissærens arbeid er dessuten mangel på midler som ikke er øremerkede, og vi kjenner til at det nå er usikkert om høykommissæren har inndekning for faste løpende utgifter i første kvartal i 2025.  Norges kjernestøtte er derfor svært viktig for dens arbeid, og bør økes framfør å gradvis kuttes. 

Amnesty ber om 

• At kjernestøtten til de ulike FN-organisasjonene (kap 116 – post 70, kap 151, kap 153 – post 70, kap 164 – post 71, kap 171)  justeres for inflasjon og skjermes for ostehøvelkutt, som til sammen får stor betydning for menneskerettighetene.  

• At kjernestøtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter økes med 20%, til 236 millioner kroner. 

 

 

 

Norges Vel er en ideell og uavhengig medlemsorganisasjon som jobber for å styrke nasjonal og internasjonal matsikkerhet gjennom å fremme et bærekraftig matsystem. Ved å integrere prinsipper for bevaring av naturmangfold, håndtering av klimautfordringer og gode samarbeidsløsninger, jobber vi for verdiskaping og livskraftige lokalsamfunn. Dette har vi jobbet med siden vi ble stiftet i 1809. 

Internasjonalt arbeider vi spesielt med bærekraftig næringsutvikling innenfor mat, landbruk og akvakultur. Sammen med lokale og internasjonale partnere skaper vi styrket matsikkerhet, økte inntekter for småprodusenter, nye arbeidsplasser og bedre organisering av matprodusenter i Mosambik, Tanzania og Madagaskar.

Innledningsvis vil vi uttrykke vår bekymring over at bistandsbudsjettet fortsatt ikke når opp til 1 prosentmålet, til tross for et økende antall kriser internasjonalt som krever vår oppmerksomhet.

Pågående kriger og kriser gjør konkurransen om midler over de ulike postene enda større, men vi vil gjerne rette oppmerksomheten mot det vi tror vil være gode investeringer og hvor de norske bistandsmidlene kan spille en katalytisk rolle.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 75 Afrika

Det foreslås bevilget 2 214 millioner kroner for 2025. Det er en reduksjon på 303 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Vi synes det er synd at regjeringens nye og ambisiøse strategi for norsk engasjement med afrikanske land ikke følges opp med et tilsvarende ambisiøst budsjett. Investeringer i matsikkerhet, klimatilpasning, jobbskaping og næringsutvikling i land i Afrika er viktige tiltak for å sikre stabilitet i regionen og også et virkemiddel for å forebygge farlige fluktruter og uønsket migrasjon. 

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Regjeringen ønsker å legge til rette for økt samarbeid med privat sektor, både på næringsutviklingsområdet og innenfor områder som matsikkerhet og fornybar energi. Dette er positivt. Utfordringene er for store til å løses over bistandsbudsjettet alene og man bør prioritere å utvikle nye modeller hvor også private finansieringskilder mobiliseres.

Post 70 Bærekraftig næringsutvikling og handel

Det foreslås bevilget 134,5 millioner kroner for posten for 2025. Det er en reduksjon på 100 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Sammenligner man med regnskapstallene for 2023, så er posten mer enn halvert fra drøyt 300 millioner kroner.

Dette vitner ikke om en vilje til å satse på bærekraftig næringsutvikling. Vi er bekymret for regjeringens varslede satsing på landbruk, lokale og regionale verdikjeder og organisering av matprodusenter. For å oppnå langsiktig utvikling og inntektsvekst, kan vi ikke glemme verdikjedene og foredlingen. Det er der den største verdiskapingen skjer, og det er der afrikanske land ønsker å satse i framtiden.

Post 70 kan også ha en katalytisk effekt ved at den blant annet skal gå til å styrke rammevilkårene for næringsutvikling i utviklingsland. Dette er viktig for å få i gang og videreutvikle et lokalt næringsliv i mange land. Vi erfarer ofte at det er nettopp her gode planer for prosessering og forretningsutvikling strander. Gjennom for eksempel et byråkrati som ikke spiller på lag eller skatteregler som ikke legger til rette for sektorutvikling.

Post 71 Matsikkerhet og landbruk

Det foreslås bevilget 2 128 millioner kroner for 2025. Det er en økning på 230 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024 og skal i sin helhet benyttes til tiltak rettet mot småbønder i Afrika som kan klassifiseres som klimatilpasning. Både økningen og innretninger en positivt, samtidig som det selvsagt kan problematiseres at økningen alene går til å tilpasse seg en utfordring som er skapt i helt andre deler av verden.

Med de store utfordringene afrikanske land står overfor, kombinert med de høye ambisjonene fra regjeringens side, er det overraskende at budsjettet ikke er høyere. Matsikkerhet er en grunnleggende forutsetning for mange av bærekraftsmålene, og økt matsuverenitet i utviklingsland kan bidra til viktig økonomisk vekst.

Valutakurssvingninger og høy prisstigning preget matsikkerhetsinnsatsen i 2023 og det ble bevilget ekstra midler. Med en svak norsk krone og økning i prisen på innsatsfaktorer, så betyr budsjettforslaget et reelt kutt for mange aktører i Sør.

Et fond (FASA-fondet) som skal mobilisere privat kapital til små- og mellomstore virksomheter i Afrika ble utviklet i 2023 og skal være klart til investeringer i 2024. Dette er positivt og representerer et tiltak som vi bør ser mer av framover. Mange småskala produsenter og deres selskaper har gjerne ikke tilgang til kapital, eventuelt til en rente som ikke gjør forretningen finansielt bærekraftig.  

Kap. 170 Sivilt samfunn

Norges Vel støtter i all hovedsak omtalen som ligger til grunn for kap 170 Sivilt samfunn, og merker oss spesielt at arbeid for klimatilpasning, økt matsikkerhet og bærekraftig forvaltning av naturressurser skal særlig prioriteres i 2025. Det er også positivt at det oppfordres til samarbeid med privat sektor, der dette kan bidra til bedre resultater og økte private investeringer i partnerlandene

Samtidig stusser vi over at posten reduserer med 100 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024, ikke minst når vi står oppe i en klimakrise og det er dyrtid, forhold som igjen påvirker muligheten til å produsere mat.

Gjennom vårt arbeid ser vi betydningen av å være organisert, ikke minst når krisene rammer. Når matprodusenter organiserer seg i forretningsenheter, som samvirker, kan de selv bestemme hvordan bedriften skal investere og bruke overskudd i krisetider. De får demokratitrening gjennom involvering og deltakelse i en demokratisk forretningsmodell.  Ved å organisere seg, kan bøndenes langsiktige behov og risiko tas med inn i bedriftens beslutninger, i tillegg til at de får større makt i markedet. På den måten kan samvirkene fungere som en slags forsikring for eierne. For mange småskala produsenter, kan dette være den eneste formen for forsikring de har tilgang til.

Vi i Fellesutvalget for Palestina takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens budsjettforslag.

Fellesutvalget for Palestina er en paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som støtter palestinernes rettigheter iht. folkeretten og menneskerettighetene. Organisasjonen ble etablert i 1980 og har i dag 35 medlemsorganisasjoner, hvorav de fleste er landsomfattende. Våre medlemsorganisasjoner representerer i overkant av 400 000 medlemmer.

SETTER PRIS PÅ ØKT BISTAND
Vi mener at med dagens situasjon i Midøsten, der Israels brutale krigføring har presset Gazas befolkning til bristepunktet og med tiltakende styrke truer sivilbefolkningen i Libanon, er det svært positivt at Norge øker sin bistand til Palestina og styrker post 70 Midtøsten.

Den negative utviklingen i palestinsk økonomi har blitt ytterlige forverret som følge av krigen, og palestinernes ressurser innskrenkes mer og mer av israelske myndigheter. Gazas befolkning lider under krigføringen og mangler grunnleggende ressurser som mat, medisiner og rent vann. Store deler av Gaza er ubeboelig, og mange lever under prekære forhold. Å få inn humanitær hjelp nå og starte gjenoppbygging av Gaza når krigen en gang opphører, vil kreve store ressurser fra verdenssamfunnet. Palestinerne som bor på Vestbredden,  som Den internasjonale domstolen nå har slått fast er delvis annektert av Israel, trenger også økonomisk så vel som politisk støtte.

ARVEN ETTER SOLBERG-REGJERINGEN BØR FJERNES
Vi beklager at dette avsnittet, som første gang sto i statsbudsjettet til Solberg-regjeringen, fortsatt står i statsbudsjettet til Støre-regjeringen.

Bekjempelse av diskriminering, hatefulle ytringer og antisemittisme er viktige prinsipper for det norske engasjementet. Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler. Organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS) mottar heller ikke norsk bistand.

Den første setningen er vi selvfølgelig generelt enige i, men finner det rart at det må nevnes i forbindelse med det norske engasjementet for Palestina, som om dette er et problem ifm. dette engasjementet.

Palestinske fanger
Den neste setningen finner vi veldig problematisk. Den signaliserer at Israel er en rettsstat for den okkuperte befolkningen, og at palestinere som sitter i israelske fengsel fortjener å være der. Vi vet at Israel har en utstrakt bruk av administrativ forvaring overfor palestinere. Dvs. at palestinere fengsles uten å være anklaget for noe, eller at anklagene er hemmelige. De kan sitte fengslet uten dom på ubestemt tid. Det aller verste er at dette også gjelder barn ned i 12-års alderen. Følgende avsnittet er hentet fra FNs generalsekretærs siste rapport (for 2023) om barn i væpnet konflikt: Children and armed conflict, Report of the Secretary-General, avsnitt 108, side 15, vår oversettelse,[1]

FN bekreftet interneringen av 906 palestinske barn (897 gutter og 9 jenter) for påståtte sikkerhetslovbrudd av israelske væpnede styrker og sikkerhetsstyrker i okkuperte Vestbredden (435), Øst-Jerusalem (458) og Gazastripen (13). Israelsk myndighetene rapporterte at 49 palestinske barn ble holdt under administrativ forvaring per 31. desember. FN mottok vitnesbyrd fra 84 barn som rapporterte mishandling av israelske væpnede styrker og sikkerhetsstyrker mens de var fengslet. Videre mottok FN rapporter om internering av palestinske barn på Gazastripen, forsterket av flere former for seksuell vold.

Dette er altså en rapport som ender 31. des. 2023, og vi vet jo alle hvordan den israelske volden mot palestinere, inkludert barn, har fortsatt de siste 10 månedene.  Det er flere palestinske organisasjoner som jobber for palestinske barns rettigheter, inkludert fengslede barn. Noen av disse mottar støtte fra Norge, noe vi setter stor pris på, men det viser jo også at utsagnet er faktisk feil.

BDS
Vi finner det også rart at det må presiseres at organisasjoner som har BDS som hovedmål ikke mottar bistand. Av alle de tusen ting som ikke mottar norsk bistand, finner en det nødvendig å trekke fram BDS. Med all den volden som foregår i området, er det dette ikke-voldelig kampmiddelet som her gis et diskrediterende stempel.

Vi håper at hele dette avsnittet, med de negative signalene det sender, blir fjernet.

Vennlig hilsen
Fellesutvalget for Palestina

Kontaktperson: Kirsti Næss, styreleder, tlf.: 95249530

[1] https://documents.un.org/doc/undoc/gen/n24/095/07/pdf/n2409507.pdf

Norges Fredsråd, paraplyorganisasjon for 17 fredsorganisasjoner, takker Stortingets utenriks- og forsvarskomité for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2025.  

Norges Fredsråd har siden opprettelsen i 1945 fungert som samarbeidsorgan for norske fredsorganisasjoner som jobber med ulike former for fredsarbeid. Fredsrådets rolle er å kontinuerlig tilrettelegge for dette arbeidet, være den brede fredsbevegelsens samlende stemme i offentligheten, samt sette fokus på problemstillinger som bidrar til å styrke den norske fredspolitiske debatten. 

Vi viser til regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2025, der det er planlagt betydelige investeringer i Forsvaret, mens midlene til fredsarbeid og sivilsamfunnet forblir utilstrekkelige. Norges Fredsråd uttrykker sterk bekymring over at fredsarbeid – som inkluderer nedrustning, opplysningsarbeid og konfliktforebyggende tiltak – er underfinansiert. Sivilsamfunnet, en nøkkelaktør i arbeidet for varig fred, trenger stabile økonomiske rammer for å kunne spille sin kritiske rolle i å fremme en mer helhetlig sikkerhetspolitikk.

Regjeringen har foreslått å bruke 1635 milliarder kroner på Forsvaret over de neste 12 årene, med en økning på ytterligere 19,2 milliarder i 2025-budsjettet. Samtidig, i skyggen av milliardene som brukes på militæret, lider fredsbevegelsen i stillhet. Midlene til sivilsamfunnets fredsarbeid har blitt drastisk redusert de siste årene, investeringene i opplysningsarbeid på fredspolitiske spørsmål og støtten til organisasjoner som jobber med fred har forsvunnet. I år foreslås det igjen å halvere støtten til organisasjoner som arbeider for nedrustning. 

Norges Fredsråd foreslår at:

• Det øremerkes 3 millioner til driftsmidler til Norges Fredsråd, som samarbeidsorgan og paraplyorganisasjon for norske fredsorganisasjoner. Dette vil sikre en bærekraftig plattform for koordinering av fredsarbeid, styrking av samarbeid mellom medlemsorganisasjoner og andre aktører, samt synliggjøring av fredspolitiske standpunkter i offentlig debatt. 
• Det opprettes en ny post på kapittel 18 på minst 1 promille av Forsvarsbudsjettet for å gjenopprette en tilskuddsordning tilsvarende “Opplysningsarbeid for fred”. Disse midlene kan administreres av Norges Fredsråd, som kan fordele og bevilge midlene videre til norske fredsorganisasjoner, eller fordeles gjennom en tilskuddsordning.
• Det øremerkes midler til norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning: 4,5 millioner i organisasjonsstøtte til Norske leger mot atomvåpen (inkl. ICAN Norge) og 4,5 millioner i organisasjonsstøtte til Nei til Atomvåpen. Det øremerkes også støtte til Norsk Folkehjelp og Norges Fredsråd sitt arbeid med nedrustning. Støtten gjøres flerårig.

Støtte til sivilt samfunn som arbeider med nedrustning
Vi støtter tidligere innspill fra ICAN Norge, Norske Leger mot Atomvåpen og Nei til Atomvåpen og foreslår 4,5 millioner i organisasjonsstøtte til Norske Leger mot Atomvåpen (inkl. ICAN Norge) og 4,5 millioner i organisasjonsstøtte til Nei til Atomvåpen. Det øremerkes også støtte til Norsk Folkehjelp og Norges Fredsråd sitt arbeid med nedrustning. Støtten gjøres flerårig. Den økende globale trusselen fra atomvåpen krever at vi styrker vårt arbeid for nedrustning, og ikke halverer det slik forslaget til Statsbudsjettet 2025 foreslår. Å styrke støtten vil være i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og Hurdalsplattformens mål om å fremme kjernefysisk nedrustning.

Balansert tilnærming til sikkerhetspolitikk
Norge trenger et mer helhetlig perspektiv på sikkerhetspolitikk, der investeringer i fredsarbeid prioriteres like høyt som militær opprustning. Regjeringen har et ansvar for å føre en balansert politikk som ikke bare fokuserer på forsvar, men også anerkjenner at ekte sikkerhet oppnås gjennom dialog og ikke-voldelige løsninger. En bredere satsing på konfliktforebygging, fredskultur og diplomati er avgjørende for å sikre varig fred, da militær makt alene ikke kan løse de underliggende årsakene til konflikt. Fred handler om å bygge samfunn der uenigheter løses med samtale og forhandlinger, og uten disse verktøyene kan vi ikke oppnå varig fred.

Vi står i en tid hvor verden stadig preges av økte spenninger og uforutsigbarhet. Samtidig som regjeringen retter oppmerksomheten mot militær opprustning, kan vi ikke tillate at fredsarbeidet forsvinner i skyggen. Fredsarbeid er fundamentet for en sikker fremtid, der vi forebygger konflikter før de eskalerer til krig, og der sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i å bygge bro mellom dialog, forståelse og diplomati. 

Norges Fredsråd representerer en mangfoldig fredsbevegelse som har vært en sentral aktør i fredsarbeid i Norge i snart 80 år. Uten tilstrekkelig støtte risikerer vi å miste de sivile verktøyene som har gjort Norge til en fremtredende fredsnasjon internasjonalt. En balansert sikkerhetspolitikk handler ikke bare om forsvar og militær styrke – det handler om å satse på fred, forebygging og varig sikkerhet. 

Fred er ikke noe vi kan ta for gitt, det er noe vi må investere i – både for nåværende og kommende generasjoner.

Hvorfor styrke barns rett til omsorg og beskyttelse gjennom bistandsbudsjettet? 

• Det anslås at så mange som 200 millioner barn er alene eller mangler en trygg familie.  
• Nylig har den Afrikanske Union (AU) dokumentert at 35 millioner barn på det afrikanske kontinent har mistet en eller begge foreldre, med konflikt, mangel på omsorg og beskyttelse og fattigdom som sterke drivere.  
• Aldri før har verden opplevd så mange sammenfallende kriser hvor barn mister en eller begge omsorgspersonene sine. FN viser til at bare i Gaza har 17.000 barn mistet en omsorgsperson eller blitt skilt fra familiene sine. Og i Sudan meldes det om at stadig flere barn ankommer alene til flyktningleirene i landet1.  
• Krigen i Ukraina har også rammet barn alene og ikke minst de over 100 000 barna som lever på institusjoner. Mange av disse barna har en funksjonsnedsettelse.  
• Barn som har mistet sine omsorgspersoner er særlig sårbare for å rekrutteres til væpnede grupper, utsettes for overgrep og vold og ender ofte opp på gaten eller på flukt. Mange får langvarige traumer.  
• Familien er den viktigste beskyttelsesstrukturen for barn. Derfor er det viktig å sikre ressurser til implementering av regjeringens humanitære strategi som lover å «styrke arbeidet for å forhindre at barn skilles fra sine omsorgspersoner i humanitære kriser, og bidra til at forbindelsen gjenopprettes når kontakten er brutt». 

Styrke omsorg og beskyttelse av barn alene gjennom sivilsamfunnsaktører (Kap. 170, post 70) 

I land med dårlige utbygde sosiale sikkerhetsnett og velferdstjenester, spiller sivilsamfunnsorganisasjoner en viktig rolle som partner med myndigheter for å utvikle lokalbaserte barnevernstiltak for barn og familier i sårbare omsorgssituasjoner. Ikke minst har lokale aktører på grasrota en viktig pådriverrolle lokalt i utviklingen av gode barnevernssystemer og sosiale sikkerhetsnett for disse barna og familiene deres. Derfor er ikke tiden nå å kutte i støtten til sivilt samfunn. SOS-barnebyer ber komiteen anmode regjeringen om å:  

• Støtte lokale aktørers arbeid for beskyttelse og omsorg gjennom gode barnevernstjenester og systemer. 

Barn alene i humanitære kriser (Kap. 150, post 70) 

Et økende antall land opplever nå komplekse og sammensatte humanitære kriser hvor flere barn blir alene, og familiene står under et enormt press. Barn som mister omsorgspersonene sine i krig og kriser er også særlig utsatt for vold, overgrep og utnyttelse, og mangelen på trygghet har en enorm innvirkning på deres psykiske helse.  

Norge har et strategisk mål gjennom den nye humanitære strategien å «styrke arbeidet for å forhindre at barn skilles fra sine omsorgspersoner i humanitære kriser, og bidra til at forbindelsen gjenopprettes når kontakten er brutt». SOS-barnebyer ber komiteen anmode regjeringen om: 

• Sikre at det kan spores midler til barn uten foreldreomsorg i humanitære kriser gjennom budsjettet.   
• Øke innsatsen for psykisk helse og psykososial støtte til barn og deres omsorgspersoner i humanitære kriser 

Bedre barnevern i Ukraina gjennom Nansen-programmet (kap 159, post 73)  

Nansen-programmet er en unik mulighet til å reformere et utdatert barnevernsystem i Ukraina.  

Som med-leder av arbeidsgruppen for retur av deporterte barn, bør derfor Norge være en pådriver for barnevernreform som kan ivareta barna som returneres til Ukraina i tillegg til de som mister omsorgspersonene sine som følge av krigen.  

Lokale grasrotorganisasjoner er svært viktig for å sikre relevans, eierskap, tilgang til tjenester for de mest utsatte og sårbare gruppene og være en pådriver for en barnevernsreform i Ukraina.

Tall fra FN viser at mindre enn én prosent av midlene som ble gitt til Ukraina i 2022, har gått direkte til lokale aktører. Norge bør innse at Ukraina er en annerledes humanitær krise hvor statlige strukturer og sivilsamfunn fungerer forholdsvis normalt og har også vist seg å være effektive aktører på bakken. Mer av innsatsen over denne budsjettposten bør derfor øremerkes lokale aktører i tråd med Grand Bargin målet på 25%. SOS-barnebyer ber derfor komiteen anmode regjeringen om å:  

• Øke støtten til lokale, legitime ukrainske organisasjoner som er pådrivere for en barnevernsreform i Ukraina og bidrar til å hindre at barn skilles fra sine omsorgspersoner.  

 

 

SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2025. Budsjettet skal vedtas i en tid med stor urolighet i verden. Samtidig som det foreslås en økning på 18% til forsvar, foreslås det en rekke kutt som legger til grunn en snever forståelse av hva som skaper en fredeligere og mer rettferdig verden. Innsatsen for menneskerettigheter, sivilsamfunn, retten til en god utdanning og globalt forskningssamarbeid må styrkes betraktelig.  

Det er svært bekymringsfullt at nivået på bistand ikke oppfyller målet om 1% av BNI. Som et rikt land med ambisjoner om å spille en rolle for menneskerettigheter og for en internasjonalt regelstyrt verdensorden, må Norge være i stand til å både prioritere bistand til humanitære tiltak i kriser, og støtte til langsiktig utviklings- og menneskerettighetsarbeid. I takt med at de humanitære krisene blir flere, øker også behovet for støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som adresserer de underliggende årsakene til krig og konflikt. Norges økte inntekter i forbindelse med Russlands krigføring i Ukraina gir et særlig ansvar for å trappe opp satsninger for utvikling, menneskerettigheter og demokrati. Vi har følgende merknader til statsbudsjettet: 

Kap. 152 Menneskerettigheter og kap. 170 Sivilt samfunn  

Vi forventer en innsatts for menneskerettigheter som gjenspeiler dagens situasjon 
Vi lever i en tid der autoritære krefter er på fremmarsj, demokratiske verdier er under press og innsatsen for universelle menneskerettigheter møter motstand. Ifølge V-Dem-instituttet (2024) lever 71% av verdens befolkning nå i et autokrati. Lovverk som strammer inn rommet for sivilsamfunn innføres i en rekke land, og menneskerettighetsforsvarere er under angrep.  Likevel foreslås det å kutte i støtten til sivilsamfunn og til menneskerettighetsarbeid. Dette svarer ikke til dagens globale situasjon som krever økt støtte til de som står i frontlinja for demokrati og grunnleggende menneskerettigheter; svært ofte lokale aktører.  

Vi vil også rette oppmerksomheten mot Norges viktige arbeid for forsvar av studentaktivister og gjøre oppmerksom på at Students at Risk-programmet har sett en markant økning i antallet kvalifiserte studenter de foregående to årene, slik at behovet i dag langt overstiger programmets nåværende økonomiske ramme. Programmet, som gir midlertidig beskyttelse og studiemuligheter til studentaktivister som er truet på grunn av deres arbeid for grunnleggende menneskerettigheter, har bred tverrpolitisk støtte i Norge og vil være i stand til å oppskaleres raskt. 

Forslag til merknad: 

• Komiteen ber om at kapittel 152 Menneskerettigheter dobles, og som et minimum at det foreslåtte kuttet i post 70 i sin helhet reverseres og justeres for prisstigning.  

• Komiteen ber om at kuttet i kapittel 170 Sivilt samfunn i sin helhet reverseres og justeres for prisstigning. 

• Komiteen ber om at kapittel 152, post 71 økes, og at økningen kommer i form av ubundne midler. 

Kap. 159 Regionbevilgninger 

Regjeringen må avslutte bistandsnekt til organisasjoner som har BDS som hovedformål 
I skyggen av det pågående mulige folkemordet på Gaza fester Israel grepet om den ulovlige okkupasjonen på Vestbredden. De siste årene har verden vært vitne til en trend der det sivile samfunns handlingsrom, både i Palestina og Israel, har blitt kraftig svekket. SAIH er derfor sterkt kritisk til at regjeringen foreslår å videreføre en praksis der organisasjoner som jobber med et spesifikt sett demokratiske, ikke-voldelige virkemidler ikke skal motta norske bistandsmidler. 

Forslag til merknad: 

• Komiteen ber om at følgende setning under post 70, prioriteringer 2025, strykes: “Organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS) mottar heller ikke norsk bistand”. 

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner   

Regjeringens videreføring av kutt til utdanningsbistand 
Utdanning er en menneskerettighet i seg selv, men også en forutsetning for realisering av de andre menneskerettighetene og bærekraftig utvikling. Vi vet at utdanning og forskning er helt sentralt for å bygge velfungerende og demokratiske land, for å finne svar og skape kunnskap om bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon, og for å løse store utfordringer som klimakrisa. 

Samtidig ser vi at situasjonen for høyere utdanning globalt er alvorlig. I mange av landene der SAIH jobber er høyere utdanning utilgjengelig for mange. Studieavgifter øker i mange land, til tross for motstand fra studentene. I tillegg ser vi flere eksempler på at utdanning og akademia knebles som et resultat av autoritære krefter er på fremmarsj globalt. I denne konteksten er det alvorlig at regjeringen foreslår å kutte ytterligere 150 millioner til utdanningsbistand. I løpet av regjeringsperioden har post 70 blitt mer enn halvert. Dette kommer i tillegg til kutt i støtten til globale forsknings- og internasjonaliseringstiltak, og NORPART foreslås avviklet.  

Etter vedtaket om innføringen av studieavgift for internasjonale studenter fra utenfor EU og EØS i 2022, har regjeringen innført stipendordningen NORSTIP, som skal gi støtte til opptil 200 studenter på to-årige masterprogrammer. Vi støtter tiltak som kan sørge for at flere internasjonale studenter kommer til Norge, men mener dette er et lite plaster på såret for konsekvensene av innføringen av studieavgift. Vi er i tillegg sterkt kritiske til en finansieringsmodell der studieavgiftene anslås å være ordningens dyreste utgiftspost. Ifølge Hk-dir sine egne beregninger, skal 50 millioner bistandskroner brukes til å betale studieavgift til norske høyere utdanningsinstitusjoner hvert år. Dette skal i tillegg hentes fra post 70 som allerede er hardt prøvet.  

Forslag til merknad: 

• Komiteen ber regjeringen øke post 70 Utdanning, kapittel 161 med 1,132 milliarder kroner for å sikre samme nivå som i vedtatt budsjett 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsing. 

• Komiteen ber regjeringen tilbakeføre bevilgningen til post 71 Forskning, kapittel 161 til 2020-nivå (141 650 millioner, ikke justert for prisstigning), i tråd med tidligere signaler. 

Vi ønsker komiteen lykke til med behandlingen av budsjettet.  

Caritas Norge takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité  på statsbudsjettet for 2025. 

 

Regjeringen klarte heller ikke i år å levere på sine ambisjoner og programfestede løfter ved ikke å allokere 1% av BNI til internasjonal bistand i budsjettforslaget. Ukraina og Norge er igjen «budsjettvinnerne» på bekostning av bistand til fattigdomsbekjempelse i det globale Sør.

Regjeringen må styrke budsjettet med 4,5 milliarder kroner for å nå målet som de selv har forpliktet seg til gjennom både Hurdalsplattformen og sine respektive partiprogram. Her er Caritas Norges forslag til fordeling av midlene som mangler i budsjettet:

Kap 162              Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Post 70 Bærekraftig næringsutvikling: Caritas ber Stortinget reversere kuttet på 100 millioner, og gjeninnføre støtteordningen «Strategisk partnerskap med næringslivet» Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk: Caritas deler regjeringens prioriteringer med klimatilpassing i jordbruket, økt verdiskaping i sektor, bedret ernæring og forebygging av matkriser. Samtidig er økning på 230 millioner langt fra tilstrekkelig. Post 71 bør økes med ytterlige 1 milliard for å møte økende behov og regjeringens eget ambisjonsnivå slik det kommer til uttrykk i strategien Kraftsamling mot svolt.

Kap 150              Humanitær innsats

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand: Humanitære behov i verden har økt dramatisk som følge av krigen i Europa, krigene i Gaza og Libanon, andre nye og vedvarende konflikter samt de tiltakende effektene av klimaendringene. Caritas mener det er positivt at regjeringen opprettholder betydelig støtte til å møte behovene for ofrene for krigen i Ukraina. Samtidig er vi skuffet for at andre natur- og menneskeskapte katastrofer i verden ikke prioriteres.  Caritas ber om at det humanitære budsjettet økes med 1 milliard. Post 71 Verdens matvareprogram er foreslått tildelt samme støtte som i 2024. Økte operasjonelle kostnader som følge av inflasjon og økte behov som følge av at nær 300 millioner mennesker har behov for humanitær bistand fordrer at tildelingen til WFP bør økes i 2025. Caritas ber Stortinget øke støtten med 200 millioner kroner i form av kjernestøtte til   WFP. Også bidrag til Norges humanitære strategiske partnere bør økes, for gjennom sivilsamfunnsstøtte å sikre effektiv og lokalt ledet utvikling.

Kap 151              Fred, sikkerhet og globalt samarbeid 

Post 70 Fred og forsoning: Caritas stiller seg undrende til at regjeringen foreslår nok et kutt i Norges fred og forsoningsarbeid og begrunner dette med prioritering av økt støtte til bl.a. Gaza, humanitær nødhjelp og klimatilpasning. Fred og forsoningsarbeidet må prioriteres mye sterkere i en tid der antall høyintensitetskonflikter i verden øker og behovet for inkluderende fredsprosesser er større enn på lenge. Vi ber om at Stortinget reverserer kutten og investerer ytterligere 200 millioner til arbeidet for fred. Caritas etterspør en også handlingsplan på hvordan Norge vil møte det globale konfliktbilde som følger av de geopolitiske spenningene av klimaendringene, spesielt i SAHEL regionen.

 

Kap 163              Klima, miljø og hav

Klimaendringer og masseutryddelse av biologisk mangfold er vår tids største utfordring. Caritas imøteser regjeringens forslag om at bevilgningen økes med 100 mill. kroner til gjennomføring av klimatilpasnings-strategien Klima, sult og sårbarhet. Samtidig er dette langt i fra tilstrekkelig for å møte økende behov eller i tråd med våre internasjonale forpliktelser som tilsier at støtte til klimatiltak skal være addisjonell til tradisjonell bistand. Caritas ber stortinget bidra med ytterligere 100 millioner et krafttak ved å øke doble støtten, til totalt 540 millioner, til det nye fondet for tap og skade annonsert på klimatoppmøtet COP28.

Kap 170              Sivilt samfunn

Støtten til sivilt samfunn skaper varige samfunnsendringer basert på menneskerettigheter og demokratiske rettsstatsprinsipper. Dette er spesielt viktig i en tid hvor autoritære regimer er på fremmarsj og hvor organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere opplever innskrenket handlingsrom, forfølgelse og vold. Caritas reagerer sterkt på ast regjeringen velger å redusere støtten med 100 millioner grunnet «prioritering av økt støtte til bl.a. Gaza, humanitær nødhjelp og klimatilpasning». Caritas ber Stortinget reversere kuttet på 100 millioner og øke allokeringen med 200 millioner kroner for å kompensere for høyere kostnader so følge av inflasjon og ufordelaktig vekslingskurs.

Kap. 153 – Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

Regjeringen kutter dramatisk i støtten til å hjelpe flytninger i nærområdene, samtidig som den kutter antall kvoteflyktninger til Norge. En reduksjon på over 20% til flyktninger, internt fordrevne og verdssamfunn sender et svært uheldig signal til de land som mottar flest flyktninger – land som Libanon, Jordan, Uganda og Tsjad. Det sender heller ikke er godt signal til andre donorland at Norge prioriter hverken å hjelpe flyktninger hjemme eller i nærområdene i en tid der migrasjon preger politisk utvikling og medfører ubeskrivelige menneskelige lidelser. [TH1] Caritas ber Stortinget reversere kuttet på 610 millioner, og styrke bevilgingen med 300 millioner.

Kap. 159 Regionbevilgninger                  

Regionbevilgningene er avgjørende for Norges støtte til langsiktige tiltak som har utgangspunkt i landenes eller lokalsamfunnenes behov, og reduser fremtidige humanitære behov ved å styrke landenes og lokalsamfunnenes motstandskraft og responsevne. Caritas imøteser regjeringen prioritering til konflikten i Midtøsten, men reagerer sterkt på at dette kommer på bekostning av støtte til Afrika spesielt, men også andre regioner inkludert Latin Amerika. En reduksjon på 303 millioner kroner til Afrika vil frata millioner av mennesker livsnødvendig hjelp i store deler av Afrikas Horn og Sahel som står i en klima- og matkrise etter flere år med tørke og en økning i priser på mat, gjødsel og såkorn. I tillegg preges regionen av krigene og konfliktene i Sudan, Etiopia, Mali og Sør-Sudan, DR Kongo mfl. Caritas ber Stortinget reversere kuttet til Afrika og øke støtten til Latin Amerika med 100 millioner for å støtte landenes sikkerhet, stabilitet og ivaretagelse av flyktninger og internt fordrevne.

Høringsinnspill om Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2024 - 2025) - Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2025, programområde 03.

Ungdommens Rettighetsorgan (URO) er en partipolitisk uavhengig organisasjon, og Plan International Norge sin ungdomsgruppe. URO jobber med å styrke jenters rettigheter, og har som mål å engasjere ungdom i levekårene til barn og unge i det globale sør, samt å fremme FNs barnekonvensjon. De siste årene har URO jobbet målrettet for å styrke ungdomsmedvirkning, fremme fokus på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), bekjempe barneekteskap, samt å løfte viktigheten av unge og jenters deltakelse i samfunnet og retten til en verdig utdanning. 

URO takker for muligheten til å komme med innspill til Utenriks- og forsvarskomitéens behandling av Statsbudsjettet 2025. 

Behov for økt bevilgning til utdanning, med særlig fokus på jenter

Ifølge FN vil det med dagens tempo vil ta rundt 300 år før vi oppnår full likestilling mellom kjønnene (FN-Sambandet, 2023). Samtidig er det på verdensbasis  omtrent 130 millioner jenter i skolepliktig alder som ikke har tilgang på skole og utdanning (Plan Norge, 2022). Det finnes flere årsaker til dette, men konsekvensene er store: Fattigdom, barneekteskap, ungdomsgraviditeter og sosial ulikhet. Ikke minst går utviklingen til likestilling og de andre bærekraftsmålene mye saktere. 

Regjeringens utviklingspolitikk er forankret i bærekraftsmålene, og det står skrevet under prioriteringer for neste års budsjett at de har som mål å “bekjempe fattigdom og sikre bærekraftig utvikling”, (Kapittel 1, side 28, prop. 1 S). Vi stiller oss derfor svært kritiske til kuttet på 150 000 000kr i post 70, utdanning. 

I en verden med stadig flere kriser og konflikter er tilgang på utdanning avgjørende for å skape en bedre fremtid for en hel generasjon unge. I 2020 var én av fem unge i Afrika uten arbeid, utdanning eller yrkesopplæring (NEET), og siden har dette tallet kun økt. Denne utviklingen skyldes blant annet mangel på sikkerhetsnett. Sårbarheten ved uanstendig arbeid blir særlig tydelig når kombinerte kriser, inkludert pandemi, inflasjon, klimakatastrofer og konflikt, slår inn. Ved at en jente får gå på skole, reduseres sjansen for at hun blir giftet bort med 5 prosentpoeng for hvert skoleår etter påbegynt ungdomsskole. Samtidig vil inntektene hennes senere i livet øke med opp til 20 prosent, som vil gi henne muligheten til å bli økonomisk selvstendig og bidra til å få henne ut av fattigdom (Plan International Norge, 2021)

Utdanning gir jenter økt kunnskap om deres rettigheter, særlig når det er snakk om seksuell og reproduktiv helse. En trygg og helhetlig utdanning kan bidra til at jenter tar mer informerte valg angående egen helse, prevensjon og fungerer også forebyggende mot barneekteskap og uønsket graviditet.  

URO anmoder derfor komitéen til å:

• Øke utdanningspost 70 kapittel 161 med 1 132 000 kroner for å sikre samme nivå som i vedtatt budsjett 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsning.
• Sette et større fokus på kjønnsperspektivet i utdanning, og legge vekt på å få jenter inn i skolen. 

Viktigheten av ungdomsmedvirkning

De aller fleste avgjørelser som tas i saker som omhandler ungdom i utviklings- og bistandspolitikken, tas av voksne. Samtidig er hele 60 prosent av Afrikas befolkning under 25 år (World Economic Forum, 2023). I 2030 forventes det at unge afrikanere vil utgjøre hele 42 prosent av verdens ungdommer, og det er derfor essensielt at de blir hørt når det skal tas beslutninger som omhandler deres fremtid. I fjorårets budsjettforslag var fokuset på ungdomsmedvirkning svakt, men likevel tilstedeværende. Dette står i sterk kontrast til årets budsjettforslag, der ordet ikke engang nevnes. Ordet “ungdom” nevnes 6 ganger i Proposisjon 1 S, men ikke én eneste gang nevnes det i forbindelse med ungdomsmedvirkning. URO tok opp dette også i fjorårets høring, men ser ingen forbedring fra i fjor. Det til tross for at vi vet at dersom vi skal løse mange av de store problemene verden står overfor, fra krig til konflikt og naturkatastrofer, er vi nødt til å inkludere dem som skal leve med konsekvensene av krisene i årene fremover. Derfor stiller vi oss kritiske til det foreslåtte kuttet til sivilt samfunn på 100 millioner. Det må også stilles krav til ungdomsmedvirkning som nøkkelfaktor i arbeidet med det sivile samfunnet. Vi velger derfor å gjenta tidligere anmodninger og ber om at komiteen styrker fokuset på ungdomsmedvirkning i budsjettet.

URO anmoder komitéen til å:

• Aktivt fremme og sikre ungdommers rett til å delta på en meningsfull måte i tråd med en rettighetsbasert tilnærming i utviklingspolitiske forhold.
• Reversere det foreslåtte kuttet til sivilt samfunn, og vektlegge ungdommens rett til medvirkning i budsjettet . 

Med vennlig hilsen

Ungdommens Rettighetsorgan

Litteratur: 

Barneekteskap. (2021). I Plan Norge. Hentet 14. Oktober 2024 fra: https://www.plan-norge.no/slik-arbeider-plan/barneekteskap

Danbolt, I. (2023) Derfor er FNs kvinnekommisjon fortsatt viktig. I FN-Sambandet. Hentet 14. Oktober 2024 fra: https://www.fn.no/nyheter/derfor-er-fns-kvinnekommisjon-fortsatt-viktig 

Jenters rettigheter. (2022). I Plan Norge. Hentet 14. Oktober 2024 fra: https://www.plan-norge.no/slik-arbeider-plan/likestilling/jenters-rettigheter

Prop. 1 S. (2024-2025). For budsjettåret 2025 under Utenriksdepartementet. Utenriksdepartementet. Hentet 14. Oktober 2024 fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/a33b042817174b2d80fe59513697342d/no/pdfs/prp202420250001_uddddpdfs.pdf

How Africa's youth will drive global growth. (2023). I World Economic Forum. Hentet 14. Oktober 2024 fra: https://www.weforum.org/agenda/2023/08/africa-youth-global-growth-digital-economy/

Regjeringa foreslår å kutte 100 millioner kroner til sivilsamfunn (Kap. 170 Sivilt samfunn Post 70 Sivilt samfunn) og 70 millioner til menneskerettsarbeid (kap. 152, Menneskerettigheter, Post 70 Menneskerettigheter).

Vi lever i ei utfordrande tid med krig i Ukraina, Libanon og Gaza. Finland sin statsminister uttalte på Norgesbesøk no nettopp at “sikkerheitspolitikk er eksistensielle spørsmål". Samtidig er det for oss som skeive organisasjonar og menneskerettighetsforkjemparar tydelig at det også fins andre former for angrep som tar liv. I angrep på menneskerettigheiter synes skeive sine rettigheiter å vere ei stadig meir sentral målskive.

FRI minner om at vi lever i ei tid der skeive sine rettigheiter er under angrep internasjonalt, med stadig nye kriminaliserande lovverk foreslått, innført eller skjerpa. Vi har det siste året sett skjerpa kriminalisering skje blant anna i Russland og i Uganda, og nyleg foreslo også regjeringspartiet Amanat i Kasakhstan å kategorisere skeive organisasjonar som "ekstremistisk". Putin sitt angrep på sivilsamfunnet i Russland, med ringverknadar hos sine allierte land, slår hardt ned mot skeive verda over. Skeive i Russland kan no fengslast i seks år kun fordi dei har tilknytning til skeive miljø, organisasjonar og nettverk. Allierte kan også bli straffeforfulgt. Dette er åpenbare brot på skeive sine menneskeretter og har store negative effekter for skeive sine mogelegheiter til å leve gode og trygge liv.  

Då er det for FRI uforståeleg at det i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2025 blir foreslått kutta på nettopp dei postane som bidreg til å styrke rettigheitsarbeidet og organiseringsmogelegheitene for skeive. Det er viktig at ikkje arbeid for menneskerettar og styrking av sivilsamfunn svekkast til fordel for forsvar eller humanitær bistand. Det er viktig og riktig å gi humanitær hjelp i krisesituasjonar, men dette må ikkje gå på bekostning av bevilgninger til menneskerettsarbeid. Menneskerettighetsarbeid er essensielt for å forebygge konflikter, men også essensielt etter konflikter for å skape fred. 

Dei humanitære aktørene når ofte heller ikkje ut til den skeive befolkninga. Skeive organisasjonar må ofte sjølve trå til og støtte når krisene oppstår, enten det er i krig eller konflikt. Vi har sett det under jordskjelva på Haiti, i Nepal og i Tyrkia, under covid-pandemien og i krigen i Ukraina. Det humanitære arbeidet kan ikkje skillast frå arbeidet for menneskerettigheiter. Det må heller oppskalerast for å sikre at det humanitære arbeidet har ei solid menneskerettsleg forankring. Skeive organisasjonar trengs for at humanitær og andre former for bistand skal nå skeive.

Skeive menneskerettighetsforsvararar lever under stadig aukande truslar fleire stader i verda. Skeive organisasjonar er avhengig av støtte til sivilsamfunn og menneskerettsarbeid for å kunne drive sitt arbeid. Ved å kutte i bevilgninger til menneskerettigheiter og demokratiutvikling vil skeive og skeive sine organisasjonar bli ramma. 

FRI meiner at dei foreslåtte kutta i bevilgninger som støttar skeive organisasjonar sitt menneskerettsarbeid må reverserast. Tradisjonelle familieverdiar løftast fram av Putin - og vi høyrer gjenklangen av det ultrakonservative bodskapet ikkje berre hos Ungarns Victor Urban, men også i Le Pens Frankrike, Melonis Italia og Trumps kristenkonservative MAGA. Dette er sterke verdikonservative stemmer og standpunkter som merkbart får fotfeste også i Norge. 

Derfor vil vi legge til Finlands statsminister sin uttalelse: menneskerettigheiter er sikkerheitspolitikk. Skeive sine rettigheiter er og har åpenbart alltid vore eksistensielle spørsmål. Vi eksisterar - og i 2024 er våre rettigheiter trua. Skeive menneskerettsforkjemparar er trua verda over. 

FRI ber derfor regjeringa reversere dei foreslåtte kutta i støtte til menneskeretigheitsarbeid og sivilsamfunn.

Sex og Politikk jobber for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i Norge og globalt. Foreningen er det norske medlemmet i International Planned Parenthood Federation, som er den største aktøren for SRHR globalt. Sex og Politikk takker for muligheten til å komme med innspill på budsjettforslaget for 2025. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) har lenge blitt løftet som en felles prioritet på tvers av politiske skillelinjer i Norge. Dette er unikt og muliggjør en langsiktig og helt nødvendig innsats i kampen for like rettigheter, ikke-diskriminering, fattigdomsbekjempelse og demokrati. Derfor er vi forundret over at dette mulighetsrommet ikke brukes i forslaget til budsjett for 2025. Budsjettforslaget inneholder fagre ord om prioritering av SRHR. Slik vi leser kan derimot tallene ikke forstås på noen annen måte enn at det er en klar nedgang i bevilgningene til SRHR. 

Sex og Politikk ber derfor Utenriks- og forsvarskomiteen om følgende prioriteringer:  

1. En økning til SRHR på 300 millioner NOK for 2025.  

Dette tilsvarer hva Norge bevilget i 2022. Fordeles på kapitlene 160 Helse, 164 Likestilling og 170 sivilsamfunn. 

2. Reversere kuttet på 70 millioner NOK til post 152 Menneskerettigheter. 

3. Sikre en ekstra innsats for SRHR om utfallet av valget i USA resulterer i gjeninnførelse av Mexico City Policy, den såkalte «munnkurvregelen». 

Forslag til en merknad skisseres under.  

 

1. Økning til SRHR på 300 millioner NOK for 2025 

I 2024 har verden markert 30 års jubileet siden den skjellsettende befolknings- og utviklingskonferansen i Kairo, ICPD 94. Det var da rettigheter for alvor blei fokuset i arbeidet med seksuell og reproduktiv helse. Siden den gang har vi sett en positiv utvikling på flere områder; redusert mødredødelighet, flere får tilgang til prevensjonsmidler, færre blir nødt til å risikere liv og helse ved en farlig abort, og sex mellom likekjønnede er avkriminalisert i en rekke land.  

I april 2024 blei dette behørig markert og forpliktelsene til SRHR bekreftet da Stortinget var vertskap for parlamentarikerkonferansen IPCI 2024. 170 parlamentarikere fra 112 land deltok i Oslo og vedtok en slutterklæring med løfter om å intensivere innsatsen for SRHR. Dette arbeidet må Stortinget sørge for at blir ført videre.   

Samtidig ser vi økte behov og motstand. Regjeringen påpeker selv at det globalt er en økt motstand mot kvinners rettigheter og likestilling, seksuell og reproduktive rettigheter og rettighetene til skeive personer. Covid pandemien førte til økning i tenåringsgraviditeter, mangel på prevensjonsmidler og trygge helsetjenester og økt vold i nære relasjoner. Med en rekke humanitære kriser, slik som i Ukraina, Gaza og Sudan, er vi vitne til rapporter om bruk av seksualisert vold og overgrep og et økende behov for livsviktige seksuelle og reproduktive helsetjenester.   

Nettopp derfor er det skuffende å se at regjeringen fortsatt ikke setter midler bak sine løfter om en satsing på seksuell og reproduktive helse og rettigheter internasjonalt. Det er ingen poster i budsjettet som underbygger regjeringens påstander om hvor viktig dette feltet er. Derimot reduseres sentrale poster som dekker dette fagfeltet. I tillegg sørger en svekket krone og inflasjon mange steder i verden til at Norge reelt sett bidrar mindre på den internasjonale areaen der vi ønsker å fremstille oss som ledende. 

Sex og Politikk ber derfor Utenriks- og forsvarskomiteen om å gi SRHR en reell prioritering og gjenopprette støtten til 2022 nivå, på totalt 1,8 milliarder NOK. Dette vil tilsvare en økning på 300 millioner NOK. 

 

2. Reversere kuttet på 70 millioner NOK til post 152 Menneskerettigheter 

I mange land ser vi en innskrenking av sivilsamfunnets handlingsrom og angrep på menneskerettighetsforsvarere, ikke minst forkjempere for abortrettigheter og skeives rettigheter, som flere steder risikerer liv og helse i kampen for likestilling, demokrati og ikke-diskriminering. Norge har lenge vært en forkjemper og bidratt til sterke resolusjoner for menneskerettighetsforsvarere i FN. Organisasjoner for skeives rettigheter har også fått viktig støtte fra Norge over denne posten i statsbudsjettet.  

Menneskerettighetsforsvarere og skeives organisasjoner har vært helt nødvendige for de positive endringene vi har sett. De siste 30 årene har 60 land styrket retten til abort og i dag er antallet land som fremdeles kriminaliserer sex mellom likekjønnede nede i 64. Arbeidet er med andre ord ikke over.  

Sex og Politikk ber Utenriks- og forsvarskomiteen om å reversere kuttet på post 152 Menneskerettigheter med 70 millioner NOK, til 2024 nivået, og sørge for at Norge vil fortsette å være en viktig støtte i arbeidet for menneskerettigheter. 

3. Sikre en ekstra innsats for SRHR om utfallet av valget i USA resulterer i gjeninnførelse av Mexico City Policy, den såkalte «munnkurvregelen».  

USA er den klart største bidragsyteren til global SRHR bistand med et budsjett på 9,35 mrd USD i 2023. Samtidig varierer denne støtten stort om det er en demokratisk eller republikansk president. Dette skjer fordi republikanske presidenter, siden 1985, innfører det som kalles Mexico City Policy, eller “munnkurvregelen”, som forbyr støtte til abort-relatert arbeid. Da Trump blei president i 2017 blei regelen utvidet til å gjelde all støtte til global helse. Med en sterk anti-rettighetsbevegelse i USA er det mye som tyder på at hvis det blir republikansk valgseier i november kan “munnkurvregelen” ikke bare gjeninnføres, men bli ytterligere styrket. Finansieringen til multilaterale organisasjoner slik som FNs befolkningsfond og WHO vil også strupes. Fra 2017 kjenner vi godt til de negative konsekvensene denne regelen fikk for tilgang til helsetjenester, informasjon og pådriverarbeid og et svekket samarbeidet mellom sivilsamfunn og myndigheter.  

Globale rettighetsorganisasjoner roper nå et varsku til myndigheter og støttespillere for SRHR. Med økende behov og pågående kriser vil en mulig reduksjon fra USA gi store negative konsekvenser for livsviktige helsetjenester og rettigheter.  

Sex og Politikk ber derfor Stortinget om å forberede seg på en økt innsats i nær framtid, og inkludere en merknad i budsjettet:  

Utenriks- og forsvarskomiteen er bekymret for gjeninnføringen av USA sin Mexico City Policy (munnkurvregelen). Vi ber regjeringen øke den samlede støtten til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) med minst 1 milliard kroner dersom andre globale givere, slik som USA, trekker tilbake livsnødvendig økonomisk støtte til SRHR, inkludert trygg abort.  

Det internasjonale SRHR-nettverket og Nettverket mot skadelige skikker takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til Utenriks- og forsvarskomitéen Prop. 1 S (2024-2025). Vårt innspill har fokus på Norges viktige satsing på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) innen norsk utenrikspolitikk. 

Vi ber Utenriks- og forsvarskomitéen sikre minst 1,8 milliarder kr til SRHR globalt i 2025, tilsvarende 2022-nivå. Dette ber vi om gjennom økning på kapitlene 160 Helse, 164 Likestilling og 170 Sivilt samfunn. 

Det er bekymringsfullt at kapittel 152 Menneskerettigheter, kapittel 159 post 75 Regionbevilgningen til Afrika og kapittel 161 Utdanning er foreslått kuttet i 2025. Vi ber om at disse kuttene minst reverseres til 2024 nivå. Kapittel 152 sikrer viktig støtte til bekjempelse av diskriminering av LHBTI-personer. Jenters utdanningsnivå henger i stor grad sammen med blant annet forekomsten av tenåringssvangerskap, og bruk av prevensjon og helsetjenester. Behovet for en styrking av SRHR-feltet er særlig stort i Afrika. 

Videre vil vi fremheve viktigheten av at bistandsbudsjettet må utgjøre 1% av BNI, og andelen som har likestilling og kvinners rettigheter som delmål må opp til 50%. 

 

Bevilgningen til SRHR må økes og det må satses på ungdom 

Regjeringens målsetting om en ekstra satsing på SRHR blir ikke fulgt opp. Til tross for at dette er en av regjeringens prioriterte satsinger innen norsk utviklingspolitikk, bevilges det ikke mer midler til SRHR enn forrige regjerings løfte for perioden 2020-2025. Innsatsen bør økes, og vi ber Utenriks- og forsvarskomitéen foreslå følgende: 

Øke kap 160, 164 og 170 for å sikre kr 1,8 milliarder til SRHR: 

• Kap 160 Helse: Øke bevilgningen med 550 millioner kr og sikre støtte til Global Finance Facility (GFF) på 600 millioner som tidligere.  

• Kap 164 Likestilling: Øke med 100 millioner kr, og øremerke disse SRHR.  

• Kap 170 Sivilt samfunn: Øke med 100 millioner kr, og øremerke disse SRHR. 

Forslag til merknader: 

Utenriks- og forsvarskomitéen ber regjeringen styrke satsingen på ungdom i SRHR-arbeidet ved å opprette et eget finansieringsmål for ungdoms SRHR og få på plass et måleverktøy for slik finansiering, og i tillegg utarbeide egne retningslinjer for ungdoms-SRHR i utviklingspolitikken for å sikre høyere prioritering.  

Utenriks- og forsvarskomitéen ber regjeringen sørge for å ivareta egen forpliktelse om at 50% av all bilateral bistand skal ha kvinners rettigheter og likestilling som hel- eller delmål. 

Utenriks- og forsvarskomitéen er bekymret for gjeninnføringen av USA sin Mexico City Policy (munnkurvregelen). Vi ber regjeringen øke den samlede støtten til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) med minst 1 milliard kroner dersom andre globale givere, slik som USA, trekker tilbake livsnødvendig økonomisk støtte til SRHR, inkludert trygg abort.  

 

Målrettede tiltak og midler i arbeidet mot skadelige skikker 

Relatert til forslagene over kreves det helt konkrete tiltak for å bekjempe tilbakeslag i kampen mot barneekteskap, kjønnslemlestelse og andre skadelige skikker. Regjeringens handlingsplan mot skadelige skikker utløp i 2023. Flere av tiltakene herfra er videreført i Regjeringens handlingsplan for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i Norges utenriks- og utviklingspolitikk (2023-2030). Dette bidrar til å videreføre Norges intensjon som en tydelig aktør i bekjempelsen av skadelige skikker. Vi ber om at det dedikeres øremerkede, målrettede midler som sikrer strategisk støtte til bekjempelsen av skadelige skikker.   

Forslag til merknader: 

Utenriks- og forsvarskomitéen ber regjeringen øremerke målrettede midler til arbeid med å forebygge og respondere på arbeid med skadelige skikker og SRHR på tvers av langsiktig utviklingshjelp og humanitær bistand. 

Utenriks- og forsvarskomitéen ber regjeringen opprette et eget finansieringsmål som sikrer støtte til ungdom spesielt og sivilsamfunn generelt, i arbeid mot skadelige skikker.  

 

Globalt bakteppe for SRHR og viktigheten av styrket norsk innsats  

De siste 30 årene har vi sett fremgang på flere områder innenfor SRHR. Det har vært en liberalisering av abortlovgivning i over 60 land. Flere får tilgang på prevensjonsmidler og seksualitetsundervisning i skolen. Barneekteskap og omskjæring av jenter er redusert. Land som kriminaliserer sex mellom likekjønnede er redusert fra over 100 land i 1994 til 64 i dag. Denne fremgangen er imidlertid ikke lineær. Som følge av humanitære kriser, inkludert klimaendringer og klimarelaterte kriser ser vi en tilbakegang i kampen mot barneekteskap og økning i uønskede tenåringsgraviditeter. Dette øker jenter og kvinners behov for tilgang til SRHR informasjon og tjenester. Samtidig er vi i dag vitne til en global, økende motstand mot jenters, kvinners og LHBTI+ personers rettigheter generelt og SRHR spesielt.  

Restriktive lovverk, dårligere tilgang på tjenester og informasjon, og økende motstand mot SRHR har alvorlige konsekvenser, også for barn og unges rett og mulighet til å bestemme over egen kropp. Mangel på rettigheter fører til økt fare for utfordringer relatert til seksuell og reproduktiv helse, tidlig graviditet og barneekteskap. Eksempelvis er kun halvparten av svangerskap i Malawi planlagte. Av de uplanlagte graviditetene anslås det at 30% avbrytes gjennom utrygge abortmetoder. 18% av jenter og kvinner som dør av svangerskapsrelaterte årsaker dør som følge av utrygg abort. Krefter i Malawi jobber for å endre loven slik at flere får tilgang på aborttjenester og færre dør eller får livslange helseskader. Motkreftene mobiliserer på nye og mer omfattende måter, inkludert med økonomisk støtte fra amerikanske, religiøse grupper. 

USA er per dags dato verdenssamfunnets største bidragsyter til helse og SRHR. Project 2025 er et initiativ fra den amerikanske konservative tankesmien The Heritage Foundation. Her foreslås en drastisk utvidelse av Mexico City Policy, en politikk som forbyr støtte til abort-relatert arbeid globalt.  En ny rapport fra RFSU fastslår at om Trump vinner valget i november, vil Project 2025 kunne realiseres. Samtidig vil en seier for Harris ikke automatisk stanse bevegelsens fremmarsj eller dens globale påvirkning, selv om den ikke vil oppnå like sterk innflytelse på amerikansk bistandspolitikk.    

For å bidra til at den positive utviklingen fortsetter, og styrke nasjonale aktører og sivilsamfunn i mottakerlandene til å stå imot tilbakegang og fortsette å styrke menneskerettighetene, er det viktig at Norge øker støtten til SRHR.  

Følgende organisasjoner står bak dette innspillet: 

Amnesty International Norge, Care, Fokus, KFUK/KFUM Global, Kirkens Nødhjelp, Plan International Norge, Redd Barna, Sex og Politikk, SNU og Strømmestiftelsen 

Om Det internasjonale SRHR-nettverket 

Det internasjonale nettverket for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er et nettverk av norske organisasjoner og enkeltmedlemmer, med formål å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Nettverket har et entydig fokus på globale utfordringer. 

Om Nettverket mot skadelige skikker 

Nettverket mot skadelige skikker er et nettverk av norske sivilsamfunnsorganisasjoner, internasjonale forskere og relevante aktører som arbeider for å forebygge og respondere til skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse i utviklings- og humanitære kontekster. Nettverket har et fokus på de negative sosiale normene og kjønnsnormene som driver disse praksisene.

Kap. 160 post 70 Helse 

Bakgrunn for merknad 
Norge har lenge vært en ledende global helseaktør, blant annet ved å redde millioner av mennesker gjennom vaksineprogrammer og satsing på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.  
 
I forbindelse med fjorårets budsjett ønsket FORUT velkommen regjeringens planer om å styrke «nasjonale helsesystemer, universell helstilgang og en bedre primærhelsetjeneste». Forslaget om å kutte i helse i forslaget til statsbudsjett for 2025 er derfor både uforståelig og skuffende. Styrking av nasjonale helsesystemer i lav- og mellominntektsland er en forutsetning for å nå bærekraftsmål 3 om god helse for alle, og dette krever stabil og langsiktig innsats. Et kutt på nesten 103 millioner på dette kapittelet er ikke i tråd med Norges ambisjoner på området. 

Regjeringen understreker at smittsomme sykdommer prioriteres i helsebistanden. FORUT vil imidlertid minne om at det er de ikke-smittsomme sykdommene som tar flest liv, og står samlet for over 70% av dødsfallene i verden. Innenfor disse vil psykiske lidelser alene, ifølge WHO, være den vanligste årsaken til for tidlig død innen 2030, og UNICEF viser til at en av fem barn og unge lever med dårlig psykisk helse globalt. Det er altså ikke uten grunn at FNs høynivåmøte i 2025 skal handle om ikke-smittsomme sykdommer. 

Regjeringens prioritering av smittsomme sykdommer, i tillegg til at store deler av pengene i helsebistanden er bundet opp i langsiktige vaksineavtaler, er derfor skuffende. Det finnes ikke vaksiner mot ikke-smittsomme sykdommer, men det finnes mange effektive virkemidler. Vi må jobbe med forebygging, og det tar ikke dette budsjettet høyde for. Om sykdomsbyrden skal ned, må ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse i bistanden prioriteres.  

Forslag på merknad   

• Komiteen ber regjeringen opprettholde nivået på kapittel 160 post 70 Helse fra 2024, og dermed øke forslaget til budsjett for 2025 med 103 millioner. 

• Komiteen ber regjeringen vektlegge ikke-smittsomme sykdommer i større grad i helsebistanden. 

• Komiteen ber regjeringen styrke innsatsen for psykisk helse i helsebistanden, inkludert arbeidet med nasjonal kapasitetsbygging og universell helsedekning.  

Kap. 160 post 71 Verdens helseorganisasjon, WHO  

Bakgrunn for merknad  
Tilskuddet til Verdens helseorganisasjon (WHO), det viktigste organet for å sikre god global helse, står for tredje år på rad på stedet hvil (på 235 500 000 kr). 

WHOs folkehelsearbeid, herunder arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer i lav- og mellominntektsland, Special Initiative on Mental Health og SAFER-initiativet (implementering av kostnadseffektive virkemidler for å redusere alkoholskader i lavinntektsland), er viktig og vellykket. Arbeidet har båret frukter i land som Ghana, Uganda og Nepal, men har store finansieringsbehov. 

Alkoholbruk er en betydelig risikofaktor for ikke-smittsomme sykdommer og øker i en rekke lav- og mellominntektsland. Dette skyldes blant annet manglende alkoholpolitiske rammeverk som gir alkoholindustrien stort spillerom til både å reklamere for sine produkter og å påvirke beslutningstakere på ulike nivåer. Samtidig finnes det få talspersoner for å sikre et folkehelseperspektiv på alkoholpolitikken i mange land, eller de er grovt underfinansiert.  

Ofte ender derfor sivilsamfunnet opp med oppgaven med å sikre at helseprioriteringer forblir på den alkoholpolitiske agendaen. I dette arbeidet er WHOs rammeverk og verktøy for å redusere alkoholskader en betydelig støtte for sivilsamfunnsaktører og offentlig sektor i lav- og mellominntektsland. 

Forslag på merknad 

• Komiteen ber regjeringen øke tilskuddet til WHO i en krisetid for organisasjonen og forbli en langsiktig økonomisk bidragsyter for WHOs arbeid for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer.  

• Komiteen ber også om at Norge fortsetter å løfte psykisk helse og reduksjon av alkoholskader høyt på agendaen i WHO.   

Bistandsnivået  

Til slutt vil FORUT understreke betydningen av prinsippet om at 1 % av BNI skal gå til bistand og der fattigdomsreduksjon til de mest sårbare er hovedformålet. Vi mener, i tråd med «Sending-utvalget», at investeringer i globale fellesgoder som hovedregel finansieres utenfor de fattigdomsrelaterte tiltakene.  

Som Norad-konferansen 2024 understreket, blant annet med rapporten Rights Reserved fra den globale alliansen CIVICUS, innskrenkes i økende grad handlings- og ytringsrommet for sivilsamfunn verden over og dette har alvorlige konsekvenser for demokrati og menneskerettigheter. FORUT mener derfor det er viktigere enn noen gang å øke støtten til det sivile samfunnet som jobber gjennom lokalt forankrede organisasjoner med høy legitimitet og tilstedeværelse, ofte i de mest marginalisert områdene i et land. 

Med vennlig hilsen, 

Ida Oleanna Hagen 

generalsekretær i FORUT                

OPPSUMMERING: 

Det er viktig at Norge bidrar til en sterk rammekonvensjon på skatt i FN. Et ledd i dette er å sikre at utviklingsland har mulighet til å delta på en meningsfull måte. Retningslinjene for rammekonvensjonen på skatt i FN (Terms of Reference) oppfordrer land til å bidra økonomisk for å sikre at utviklingsland kan delta i forhandlingene. Vi ber Stortinget sikre at regjeringen er eksplisitte i at bevilgningen under kap. 106 post 73 går til dette.

FORSLAG TIL MERKNAD

Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre at bevilgningen til arbeidet med skattesamarbeid i FN under kap. 106 post 73 inkluderer støtte til utviklingslands deltakelse i forhandlingene om en rammekonvensjon på skatt i FN. Dette er vesentlig for å sikre Norges ambisjon om en sterk rammekonvensjon i FN. 

BAKGRUNN

Takk for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. Vi vil kommentere på bevilgninger til faglig samarbeid for å styrke offentlige institusjoner i utviklingsland sin kompetanse og kapasitet til å bidra til bærekraftig utvikling. Mer spesifikt, arbeidet med skattesamarbeid i FN under kap. 106 post 73. 

Verden taper rundt 480 milliarder USD til skatteunndragelse, ulovlig kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging hvert år. Dagens internasjonale skattesamarbeid er ikke rustet for å håndtere en digital og global økonomi, og kommer ikke utviklingsland til nytte i tilstrekkelig grad. uttalte mål om å være ledende i internasjonalt skattesamarbeid, bekjempe globale ulikhet, oppnå FN bærekraftsmål, en bærekraftig utvikling og være forkjemper for finansiell åpenhe

Et vedtak om mer inkluderende og effektivt skattesamarbeid i FNs generalforsamling i november 2023, markerte begynnelsen på forhandlinger om et nytt styringsregime for internasjonale skattespørsmål i FN. Målet er å etablere en rammekonvensjon på skatt innen 2027. I 2024 forhandlet FNs medlemsland om Terms of Reference – mandatet og retningslinjene for de videre forhandlingene. Norge deltok aktivt, inkludert gjennom deltakelse i forhandlingskomiteens byrå, som en oppfølging på regjeringens uttalte mål om å være ledende i internasjonalt skattesamarbeid, bekjempe globale ulikhet, oppnå FN bærekraftsmål og være forkjemper for finansiell åpenhet.

Økonomisk støtte til utviklingslands deltakelse

Terms of Reference skal vedtas i FNs generalforsamling i oktober/november 2024. Utkastet som ferdigstiltes i august gir allerede et tydelig og ambisiøst mandat for å opprette et nytt, effektivt og mer inkluderende regime for internasjonalt skattesamarbeid i FN. For at ambisjonen skal kunne videreføres til rammekonvensjonen, er det kritisk at alle land har mulighet til å delta i forhandlingene frem mot 2027 på en meningsfull måte. 

I utkastet til Terms of Reference del IV. “Resources to support the work of the negotiating committee” oppfordres medlemsland til å bidra økonomisk i de videre forhandlingene: 

“24. Member States and other relevant stakeholders in a position to do so are encouraged to assist in ensuring the full and effective participation of developing countries, including in particular the least developed countries, in the negotiation of the framework convention, including by covering travel and local expenses and through capacity-building.”

Det er derfor svært positivt at Utenriksdepartementet i kap. 106 i Prop 1 S (2024-2025) bemerker: 

“Norge har påtatt seg en tilretteleggerrolle i forbindelse med konferansen, og har posisjonert seg for å bidra aktivt inn i forhandlingene om en rammekonvensjon på skatt. Norge vil styrke sine finansielle bidrag til aktuelle aktører og prosesser som vil understøtte Norges tydelige, ambisiøse og konstruktive profil i det multilaterale arbeidet for godt styresett og et internasjonalt rammeverk for skatt, mot skatteunndragelser, korrupsjon og ulovlig kapitalflyt.”

Økt bevilgning til posten sees i denne sammenheng: 

“Bevilgningen økes med 50 mill. kroner for bl.a. å styrke arbeidet for bedre skattesystemer nasjonalt og internasjonalt, og for å bekjempe skatteunndragelser, korrupsjon og ulovlig kapitalflyt.”

Likevel mangler det en tydelig kobling mellom økt bevilgning og støtte til utviklingslands deltakelse. Det trengs en tydeliggjøring i at bevilgningen under kap. 106 post 73 inkluderer støtte til utviklingslands deltakelse i et fremtidig komitéarbeid for en skattekonvensjon, slik det anmodes om i Terms of Reference.

Avstemning om Terms of Reference

Terms of Reference skal stemmes over i FNs generalforsamling høsten 2024. Norge har allerede gjort det tydelig at de ønsker en god prosess, og det fremgår av statsbudsjettet at Norge vil fortsette å delta i denne. Likevel avstod Norge fra å stemme på utkastet til Terms of Reference i august. Stemmeforklaringen lød: 

“(…) We continue to stress that it remains essential that international tax cooperation at the UN should seek to build synergies with existing mechanisms and processes, in a way that mutually reinforces each other’s comparative strengths. Norway is therefore disappointed that our suggestions to strengthen coordination with existing processes are not adequately reflected in the text, and that duplicitous proposals have been given prominence. For this reason, Norway has abstained. We, however, remain fully committed to our collective objective of agreeing to a global convention on international taxation cooperation.”

Hvis alle land skulle avstått fra å stemme på Terms of Reference fordi utkastet ikke innfridde på alle deres interesser, ville det ikke eksistert noe grunnlag for videre forhandlinger. Forhandlingene så langt har handlet om å finne kompromisser, og å arbeide for å oppnå konsensus mellom medlemsland så langt det er mulig. 

Dersom regjeringen ønsker å investere i prosessen, slik det fremgår av bevilgningen av midler til arbeidet, er det også nødvendig at de stemmer for Terms of Reference. Videre bør regjeringen styrke arbeidet ved å legge til rette for utviklingslands deltakelse. På grunnlag av disse bemerkningene, foreslår vi merknaden over. 

Debt Justice Norge takker for muligheten til å komme med innspill på statsbudsjettet for 2025. Debt Justice Norge (tidligere SLUG) er en nettverksorganisasjon bestående av nærmere førti ulike organisasjoner som sammen arbeider for å løse og forebygge statlige gjeldskriser.

Hele 3.3 milliarder mennesker bor i dag i land som bruker mer penger på gjeldsbetjening enn på utdanning eller helse. Ifølge FN har minst 54 land behov for gjeldslette. Norge har en stolt historie med å arbeide for global gjeldsrettferdighet. Denne historien må Norge fortsette gjennom å sikre bindende og rettferdige rammeverk for gjeldshåndtering, i tillegg til å unngå at nye kilder for utviklings-og klimafinansering bidrar til å forverre lands gjeldsbyrde.

Kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi

Post 72 Fornybar energi

I forbindelse med lanseringen av ny garantiordning for fornybar energi i fjor reagerte vi sammen med en rekke andre organisasjoner på utformingen av ordningen. Som blant annet Helgesensutvalget skrev tydelig i sin anbefaling, så må en garantiordning ikke tas over bistandsbudsjettet og den kan heller ikke stille krav om statlige motpartsgarantier som vil skape en latent gjeldsbyrde for land.

Det var derfor med stor skuffelse at regjeringen også i år legger opp til å dekke tapsavsetningen med bistandsmidler. Særlig er det kritikkverdig å ta tapsavsetningen over bistandsbudsjettet når formålet ikke er fattigdomsreduserende, men å redusere klimagassutslipp. Dette synliggjøres særlig ved at maksimalt 30 prosent av prosjektene gjennomføres for lavinntektsland. 750 millioner bistandskroner er viktige, samtidig er det nødvendig å være oppmerksom på at summene kan bli vesentlig større både fordi tapene kan overskride tapsavsetningen, samt dersom ordningen oppskaleres.  Som det presiseres i proposisjonen er det også uvisst om regelverket i OECD DAC vil tillate at tapsavsetning regnes som ODA. Derfor bør verken tapsavsetning eller tap som overskrider avsetningen bør tas fra bistandsbudsjettet.

 I tillegg til at Norge vil måtte dekke tap ved utløsning av garantiene, vil man med de fleste garantiordninger stille krav om statlige motpartsgarantier fra prosjektlandet. Disse kravene om motpartsgarantier vil ligge som latent gjeld hos prosjektland, mange med et allerede ikke-bærekraftig statlig gjeldsnivå. Dersom garantiene utløses, vil det kunne kreve større betalingsforpliktelser for land uten et økonomisk handlingsrom til å dekke dette uten å pådra seg enda mer gjeld. Dette vil kunne forverre en allerede alvorlig gjeldskrise og igjen bidra i kutt til klimatiltak eller sosial velferd. Det er derfor viktig at det gjennomføres robuste og uavhengige gjeldsbærekraftsanalyser i forkant av prosjektene Norge inngår, og at man avstår fra å kreve motpartsgarantier dersom analysen avdekker at dette vil kunne bidra et ikke-bærekraftig gjeldsnivå. Slike analyser må inkluderer hensyn til miljø og velferd, samt tar høyde for eksogene sjokk.

Når Stortinget vedtar et forslag som innebærer unntak fra retningslinjer fra økonomistyring i staten, er det svært viktig representantene er godt satt inn i hva disse innebærer.

Debt Justice Norge anmoder komiteen om at:

• Tapsavsetning, og eventuelle tap utover dette, for garantiordningen ikke tas fra bistandsbudsjettet.
• Det stilles krav om å gjennomføre uavhengige gjeldsbærekraftsanalyser i forkant av prosjektene, og at man avstår fra å kreve statlige motpartsgarantier for land med ikke-bærekraftig gjeldsnivå.
• Det sikres gode retningslinjer for å ivareta menneskerettigheter, samt hensyn til lokalbefolkning og natur, i alle prosjektene Norge inngår.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldsslette

Post 73 Gjeldsslette

Som regjeringen og UD selv har uttalt er dagens system for å håndtere gjeldskriser under Common Framework treigt og lite forutsigbart, det også ført til svært lite gjeldslette for land. Det er positivt at Global Sovereign Debt Roundtable inkluderer private kreditorer, men det er behov for å sikre at uavhengige aktører som FN og sivilsamfunn inkluderes, samt økt større åpenhet og forutsigbarhet. Derfor er det dessverre ikke tilstrekkelig å støtte opp om dagens systemer innenfor IMFfor å håndtere gjeldskriser.

Det er positivt at Norge videre vil arbeide for økt åpenhet om låneavtaler og for ansvarlig långivning og låneopptak. Dette er avgjørende for å forhindre nye og forverrede gjeldskriser, og bør derfor være en viktig prioritering for Norge inn mot de multinasjonale bankene og i FN, spesielt i forbindelse med FNs financing for development-konferanse i 2025. Særlig bør det arbeides aktivt for konsensus om retningslinjer for ansvarlighet og åpenhet i statlige lån, samt en uavhengig og institusjonell mekanisme for gjeldshåndtering.

Debt Justice Norge anmoder komiteen om å avsette midler til:

• arbeid med å forbedre de internasjonale finansstrukturene, gjennom å finansiere opprettelsen av og arbeidet til en ny ekspertgruppe på gjeld i FN.
• finansiere etableringen av et åpent, tilgjengelig og offentlig register for alle låneavtaler og deres betingelser. Dette kan etableres under Verdensbanken.
• UNCTADs program Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS).
• UNCTADs arbeid med å implementere prinsippene for ansvarlig utlån og låneopptak. 

Post 70, Verdensbanken

IDA er Verdensbanken sitt fond for bistand gjennom gavebidrag og lån med svært lav rente rettet mot de fattigste landene. Det er sterkt behov for økte bevilgninger fra donorland til fondet, blant annet har Verdensbankens leder Banga tydelig best giverland om å bidra med økte midler. IDA er en viktig kanal for å sikre midler til de fattigeste og de som ikke har tilgang på annen kapital. Som proposisjonen peker på bidrar IDA til en sterk addisjonalitet og 1 dollar gir minst 3,5 dollar i finansiering. tillegg er dette midler som ikke legger til gjeldsbyrde enten gjennom direkte eller latente betalingsforpliktelser. For å sikre fattigdomsbekjempelse og langsiktige bærekraftig utviklingsfinansiering bør Norge prioritere IDA over andre deler av Verdensbankens virksomhet.

Debt Justice Norge anmoder komiteen om å:

• Øke de norske bevilgningene til IDA gjennom å allokere midler fra IBRD. 

Lykke til med deres viktige arbeid!

 

Vennlig hilsen,
Julie Rødje
Daglig leder
Debt Justice Norge

Svalbard kirkes oppdrag er å betjene alle som oppholder seg på øygruppa, uavhengig av nasjonalitet og kirketilhørighet. Økende priser, særlig helikopterutgifter og husleie til Statsbygg, gjør at den økonomiske situasjonen til Svalbard kirke er sterkt presset. Den foreslåtte økningen i tilskudd på 3,6 % dekker verken inn disse kostnadene eller den generelle pris- og lønnsveksten for 2025. For å sikre Svalbard kirke samme handlingsrom som i 2022 (året før ny husleiekontrakt ble inngått) må økningen i tilskuddet for 2025 opp med 1,030 millioner. Totalsummen på tilskuddet vil da være i alt 7,36 millioner. Å opprettholde tilskuddet slik det er foreslått i statsbudsjettet vil i realiteten være et kutt som medfører at aktiviteten må trekkes betydelig ned.

 

Svalbard kirke i og for samfunnet

Et utsagn som ofte kan høres er at «Svalbard kirke er som en Sjømannskirke – i Norge». Dette er et bilde som passer godt og gir en lett forklarlig inngang til hva Svalbard kirke er. Dets oppdrag er å betjene alle som oppholder seg på øyene, uavhengig av deres kirketilhørighet og uavhengig av nasjonalitet. Svalbard kirke er ikke kirke bare for Longyearbyen, men for folket i Barentsburg, Ny - Ålesund, Hopen, Hornsund, Bjørnøya, Pyramiden og på bosatte fangststasjoner. Dette er store områder som tidvis er vanskelig, og økonomisk utfordrende, å nå. Om tilskuddet ikke økes står denne dekningen i fare for å falle bort, selv om behovet fra menneskene der er høyst tilstede. 

Kirken er åpen 24 timer i døgnet, 365 dager i året og har hvert år er mellom 30 og 40 tusen mennesker innom Svalbard kirke, noe som tilsvarer over 100 mennesker hver eneste dag, året gjennom.

Svalbard kirke er et samlingssted for livets høytider og merkedager, men også i hverdagen med aktivt barne- og ungdomsarbeid, koraktiviteter, studentaktivteter og kulturarrangement. I tillegg er Svalbard kirke en viktig del av den offentlige beredskapen på Svalbard. I deres daglige virke ligger også oppfølging og ivaretakelse av enkeltpersoner og miljøer når kriser rammer dem.

 

Økonomisk utvikling

Svalbard kirke leier sitt bygg av Statsbygg. Den dramatiske økningen i leiepris har stor innvirkning på kirkens budsjett; I 2022 gikk 34,55 % av budsjettet til husleie, i 2024 passerte det 51,7%.

Fra 2020 til 2024 har drivstoffprisene doblet seg. Dette medfører allerede nå at aktiviteten må dras ned til under hva en ser behovet er, da det ikke finnes midler til å ta den nødvendige helikopterturen for å komme frem. Den nært forstående overgangen fra kull til diesel som energikilde på Svalbard vil ytterligere legge press på økonomien ved at forventede energikostnader kommer til å stige ytterligere.

Tilskuddets lave økning de siste årene, som har vært under pris- og lønnsvekst ved hver økning, gir i praksis mange små kutt som til slutt gjør seg store. Derfor er vi her nå for å si fra om tilskuddet må økes for å sikre Svalbard kirkes aktivitet og rolle i samfunnet.

 

Hvorfor Svalbard kirke?

Det tredelte sikkerhetsbegrepet er godt kjent og det snakkes da om statlig sikkerhet, samfunnssikkerhet og individets sikkerhet. I Justis- og beredskapsdepartementets «Støtte og samarbeid, en beskrivelse av totalforsvaret i dag» understrekes det at NATO også har økt fokus på individets sikkerhet og sivil beredskap og motstandsevne. En aktiv Svalbard kirke vil ved sin aktivitet og tilstedeværelse være med på å bygge opp under individets sikkerhet, slik også NOU 2023:17 «Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid» påpeker.

Svalbard kirke er med og bidrar til individets sikkerhet gjennom hverdagsaktiviteter, men også ved omsorg og krisestøtte i beredskapssituasjoner. Gjennom sitt arbeid har Den norske kirke som helhet, og Svalbard kirke i særskilthet, også kunnskap om aktuelle hensyn ved hendelser knyttet til personer med annen tros- og livsynstilknytning. Den psykososiale kompetansen er viktig for befolkningen på Svalbard og gjestene som kommer dit gjennom året.

«Kyrkja på Svalbard står i ei særstilling, ikkje minst på grunn av den rolla ho speler i den offentlege beredskapen.» stod det i statsbudsjettet for 2022. Det er viktig å huske på når statsbudsjettet for 2025 skal vedtas!

SKRIFTLIG HØRINGSINNSPILL FRA GLOBAL CAMPAIGN FOR EDUCATION - NORGE

 

GCE-Norge^[1]takker for muligheten til å komme med innspill på statsbudsjettet for 2025. Vårt innspill dreier seg først og fremst om global utdanning, da det er dette som forener dette nettverket.

 

Nok en gang ble vi skuffet over å se et kutt i utdanningsposten, kapittel 161, post 70 på statsbudsjettet, med et nytt kutt på 150 millioner. Det har vært store kutt de siste årene. Det skjedde først i forbindelse med tilleggsproposisjonen for 2022, og siden for statsbudsjett 2023, statsbudsjett 2024 og for foreslått statsbudsjett 2025.

 

Den foreslåtte bevilgningen er den laveste siden man i det hele tatt begynte å ha utdanning som en egen post på statsbudsjettet. Under følger en oversikt over vedtatte ordinære budsjett de fire siste årene, samt forslaget som regjeringen kommer med. Dette viser en tydelig, nedadgående trend (her hadde vi egentlig en graf som ville visualisert dette enda bedre, men skjemaet nekter å ta imot grafer, men det kan dere jo bare lage inni hodet deres)

 

Vedtatt statsbudsjett for 2021: 1978 millioner kroner

Vedtatt statsbudsjett for 2022: 1366 millioner kroner

Vedtatt statsbudsjett for 2023: 1096 millioner kroner

Vedtatt statsbudsjett for 2024: 996 millioner kroner

Forslag statsbudsjett 2025: 846 millioner kroner

 

 

Vi mener dette er en uheldig utvikling fordi utdanning er så grunnleggende i et menneskets liv. Alle som leser dette innspillet har erfaringer fra skolen, og man kan ikke nå bærekraftsmål uten at mennesker kan utrustes til å bli gode samfunnsborgere. Da er eksempelvis evnen til å lese eller skrive helt avgjørende. Samtidig vet vi at 7 av 10 tiåringer i utviklingsland ikke behersker dette. Det er selvfølgelig myndigheters ansvar å få barna gjennom et godt utdanningsløp, men i mange land er myndigheters muligheter svært begrenset. Da spiller bistand en viktig rolle. Å investere i utdanning skaper tryggere og mer fredeligere samfunn. Det virker dessuten i favør av regjeringens egen politikk om å bekjempe ulikhet i verden, og det å holde barn og unge i skolen  er en viktig bidragsyter for å øke stabilitet og forebygge konflikt.

 

 

Så er vi fullstendig klar over at utdanning finansieres av mange poster på statsbudsjettet, men også om man skulle legge til regionbevilgning, støtte til sivilsamfunn og annet er det fortsatt et ganske stort fall på veldig kort tid. De siste tallene for utbetalt bistand til utdanning som da gjelder til og med 2023 viser at det falt med over 30 prosent på to år, og det er naturlig å tro dette fortsetter.

 

Vi ser også en prioritering av utdanning i Norge på denne posten som nettverket reagerer på. 50 millioner kroner, altså om lag 6 prosent av hele posten, er satt av på å brukes på studieavgifter for internasjonale studenter som studerer i Norge. Dette skjer gjennom den nye stipendordning for internasjonale studenter fra utviklingsland, og skal brukes på å dekke deres studieavgift. Vi mener bistandsbudsjettet ikke bør brukes til å finansiere norske universiteter.

 

Stortingets flertall må være tydeligere på at kuttet rammer barn og studenter verden over hardt. Nedprioriteringen av utdanning gjør barn mindre utrustet for å møte fremtiden. Vi veit allerede at et barn født i 2020 vil eksempelvis oppleve nesten sju ganger så mange hetebølger som sine besteforeldre^[2]. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å motvirke dette er å sikre at barn får muligheten til å gå på skole, fordi en utdannet befolkning både kan møte klimakrisen på en bedre måte, og kan løse de mange problemene vi ser ut til å møte.

 

GCE-Norge anbefaler at:

• Komiteen ber regjeringen om å øke utdanningsposten (kap 161, post 70) med 1,132 milliarder kroner for å unngå at det blir en nedprioritering av utdanningsbistanden i denne perioden.

 

 

^[1] GCE- Norge er den norske armen til et internasjonalt nettverk av aktører som kjemper for SDG 4 og at utdanning skal være så inkluderende som mulig. I Norge består vi av totalt 19 organisasjoner: ADRA Norge, Atlas-alliansen, Den norske UNESCO-kommisjonen, Digni, Flyktninghjelpen, Hei Verden, Norges Handikapforbund, Operasjon Dagsverk, Plan International Norge, Redd Barna, Right to Play Norway, Røde Kors, SAIH, Sex og Politikk, Skolenes Landsforbund, SOS-barnebyer, Strømmestiftelsen, UNICEF-Norge og Utdanningsforbundet.

^[2]https://resourcecentre.savethechildren.net/pdf/executive-summary_born-into-the-climate-crisis.pdf/

Hvorfor er global helse er viktig for oss?

Kampen mot kreft er global. Kreft utgjør et økende samfunnsproblem både i Norge, Europa og resten av verden. Én av seks dødsfall på verdensbasis skyldes kreft. Årlig mister over 10 millioner mennesker livet til sykdommen. I 2020 ble 2,7 millioner personer diagnostisert med kreft i EU, og 1,3 millioner døde av sykdommen. Europa, som bare har en tiendedel av verdens befolkning, står for en fjerdedel av de globale krefttilfellene. Dersom ikke nødvendige tiltak iverksettes, vil antallet kreftrelaterte dødsfall øke med over 24 % innen 2035.

I Norge har kreft vært den vanligste dødsårsaken siden 2017, og det står for omtrent 25 % av alle dødsfall. Økningen i nye krefttilfeller skyldes hovedsakelig en aldrende befolkning. Flere utfordringer, som tilgang til nye medisiner, tobakksbruk og antimikrobiell resistens, krever globale løsninger.

Våre anbefalinger for bistand og global helse

Vi mener at Norge bør bevilge nødvendige midler til helsebistand for å fremme solidaritet og samtidig styrke økonomisk vekst i mottakerlandene. Norges posisjon som medlem av Verdens helseorganisasjon (WHO) gir en unik mulighet til å sikre WHOs uavhengighet og legitimitet som en global helseaktør.

En tydeligere ambisjon om global helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD)

Kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kroniske luftveissykdommer står for over 70 % av dødsfallene globalt, og en stor del av disse skjer i lav- og mellominntektsland. Vi etterlyser en sterkere norsk innsats for å fremme tiltak som kan redusere denne sykdomsbyrden, herunder:

- Økte investeringer i vaksinasjonsprogrammer (HPV) og screening for tidlig oppdagelse av kreft. Kostnadseffektivt og avgjørende for å redusere kreftbyrden globalt. Norge kan spille en viktig rolle ved å styrke slike tiltak, særlig i lav- og mellominntektsland der ressursene ofte er begrensede.

- Økt støtte til innovasjon og kapasitetsbygging i helseinfrastruktur og opplæringsprogrammer for helsepersonell globalt. 

Norge må styrke det globale arbeidet mot antimikrobiell resistens (AMR)

Antibiotikaresistens tar livet av over 1,2 millioner mennesker årlig, og dette tallet kan stige til 10 millioner innen 2050 dersom ingen tiltak iverksettes. Problemet er komplekst og krever en global respons. En betydelig del av kreftpasienter er avhengig av antibiotika under behandlingen, og mangel på effektiv antibiotika vil sette moderne kreftbehandling flere tiår tilbake. Norge må ta en lederrolle i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe resistens og sikre rettferdig tilgang til nødvendige medisiner. Kreftforeningen mener derfor at: 

- Norge bør tar en ledende rolle i det internasjonale antibiotikaresistensarbeidet og setter av tilstrekkelig med midler for å implementere ny nasjonal AMR-strategi

- Norge bør opprette en AMR-ambassadør 

- Utenriksdepartementet understøtter og styrker samarbeidet med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og andre aktører i sivilsamfunnet som jobber for å løse antibiotikaresistenskrisen  

- At Norge prioriterer utvikling av nye antibiotika og andre typer infeksjonsmidler, og at nye medikamenter blir tilgjengelig for alle med en pris som også lav- og middelinntektsland kan betale    

Utenriksbudsjettet

Digni takker for anledningen til å komme med en høringsuttalelse om statsbudsjettet for 2025. Som en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 17 kristne organisasjoner, er vår kommentar i hovedsak avgrenset til Programkategori 03.10, Utviklingssamarbeidet, spesielt kap. post 170.70. 

1 prosent til bistand må opprettholdes

Digni ser det som svært uheldig at énprosentmålet, som er vedtatt av Stortinget og lovet i Hurdalsplattformen, ikke opprettholdes. I en krisetid som verden nå befinner seg i, har priser på mat, gjødsel og energi økt. Det er de aller fattigste i det globale sør som blir hardest rammet.

I en tid med store globale kriser og kriger som fører til økte humanitære behov er et senket ambisjonsnivå på bistandsbudsjettet til 0.92 % feil signal å sende til det internasjonale samfunnet. Norges valg blir lagt merke til og sender sterke signaler internasjonalt til andre giverland i en tid hvor det er mange underfinansierte akutte behov.

Innspill: Stortinget bør øke bistandsbudsjettet til 1 % av BNI.

 

Kostnader til flyktningtiltak i Norge og «sør-pakken»

Det er viktig at Norge stiller opp overfor Ukraina og at minst 15 milliarder mrd. kroner årlig skal gå til sivil og militær støtte gjennom Nansen-programmet. Det er også viktig at Norge tar imot flyktninger fra Ukraina og at de blir godt ivaretatt. Spørsmålet er hvor disse kostnadene skal budsjetteres og føres.

Regjeringen satte ned en ekspertgruppe som skulle gi anbefalinger om norsk utenrikspolitikk. Rapporten fra ekspertgruppen, Investeringer i en felles fremtid, konkluderer med at flyktningutgifter ikke bør føres over bistandsbudsjettet da de ikke har fattigdomsreduksjon som det primære målet.

I budsjettet for 2025 utgjør disse kostnadene 4, 1 mrd. kroner og gjør Norge til det nest største mottakerlandet over bistandsbudsjettet.

Klimakrisen og krigen i Ukraina har ført til høye energi og matvarepriser og rammer fortsatt de aller fattigste landene hardt. I 2023 ble det bevilget 5 mrd. kroner for å «håndtere ringvirkningene av krigen» for landene i det globale Sør (Sør-pakken). Dette er ikke videreført i 2024 eller i 2025. Dette sammen med høye flyktningekostnader gjør at dette budsjettet ikke møter de store humanitære behovene verden står overfor.

Innspill: Stortinget bør videreføre Sør-pakken på 5 mrd.

Innspill: Stortinget bør finansiere flyktningutgifter under andre poster enn bistandsbudsjettet.

 

Alvorlig å kutte i støtte til utdanning

Samtidig er det alvorlig at det kuttes hele 150 millioner kroner fra saldert budsjett for 2024 på utdanningsposten. Digni er svært skuffet over at utdanningsstøtten har blitt mer enn halvert med denne regjeringen.  Vi står ovenfor en global utdanningskrise som bare ble forverret under pandemien. Uten ytterligere tiltak vil rundt 84 millioner barn og unge falle utenfor skolesystemet innen 2030 (UNESCO). Når utdanning spiller en så viktig rolle, ikke bare for barns fremtid, men for oppnåelsen av flere av bærekraftsmålene så er det skuffende at denne posten reduseres.

 

Sivilsamfunnets viktige rolle

Det er urovekkende at det blir en nedgang i midler til sivilt samfunn på 100 millioner kroner. Sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i utviklingsarbeid med sin evne til å fremme utvikling og samfunnsendring.  Sivilsamfunnsorganisasjonene kjenner situasjonen på bakken og har etablerte nettverk av lokale partnere som er tett på sårbare og marginaliserte mennesker og befolkningsgrupper. Den lokale forankringen og sivilsamfunnets delaktighet er en forutsetning for å lykkes i utviklingsarbeidet, ikke minst for å nå målsettingen om at ingen skal utelates.

Styrking av sivilsamfunnet er også avgjørende for demokratisk utvikling, spesielt i en tid hvor mange demokratier er under press. I 2024 skal rundt 18 afrikanske land etter planen avholde valg, men for om lag halvparten av disse vil valgene verken være frie eller rettferdige. Et robust sivilsamfunn kan bidra til å holde styresmaktene ansvarlig overfor befolkningen. Tall fra Civicus viser imidlertid at handlingsrommet for sivilsamfunnet i Afrika sør for Sahara er sterkt begrenset. Et styrket sivilsamfunn er derfor et utviklingsmål i seg selv, og ikke bare en kanal til å utøve ønsket bistandsprioriteringer.  

I forslag til statsbudsjettet for 2025 er det en nedgang til sivilsamfunnspotten, kap 170,70 på 100 millioner kroner. Denne posten på statsbudsjettet bør økes betydelig, for å kunne opprettholde dette viktige arbeidet. 

Innspill: Stortinget bør øke kap. 170,70, Sivilt samfunn betydelig, for å kunne opprettholde dette viktige arbeidet. 

 

Humanitær bistand må ikke gå på bekostning av langsiktig bistand

Det er forståelig og viktig at regjeringen prioriterer humanitær nødhjelp i en tid med krig i Ukraina, Midt-Østen, Sudan og andre konflikter. Samtidig er det urovekkende at det blir en reell nedgang i midler til langsiktig bistand og styrking av sivilt samfunn. Kutt i langsiktig bistand, prisstigning, inflasjon og svak kronekurs fører til at de aller fattigste blir hardest rammet. Tørke og flom på Afrikas horn, og en bølge av kupp i Sahel-regionen, understreker de vedvarende, store behovene for økonomisk og sosial utvikling på det afrikanske kontinentet.

Innspill: Stortinget bør sikre at humanitær bistand ikke går på bekostning av langsiktig bistand.

 

Leger Uten Grenser er skuffet over at regjeringen ikke ligger an til å nå målet om at én prosent av BNI skal gå til bistand. Dette sender et svært uheldig signal til andre land og aktører, samtidig som antall sårbare mennesker i verden er svært høyt og humanitære behov øker.

Leger Uten Grenser tar ikke imot statlige midler, men vi er avhengig av at både bistandsorganisasjoner og humanitære aktører har handlekraft og ressurser til å levere tjenester av høy kvalitet i de kontekstene vi jobber i. At de humanitære midlene øker er et lite lysglimt i budsjettet, og det samme gjelder økningen til Gaza og til klimatilpasning. Dette er viktig, men at midlene tas fra andre kritiske budsjettposter, er derimot nedslående.

I den nye strategien for humanitær politikk står det at «Norges humanitære innsats skal være basert på de humanitære prinsippene og svare på akutte behov. Formålet skal være tydelig humanitært, men ses i sammenheng med andre deler av norsk utenriks- og utviklingspolitikk.» Om Ukraina blir den største mottakeren av norsk humanitær bistand, kan det ikke hevdes at det er humanitære prinsipper som definerer hvem som er mottaker eller at de humanitære midlene når menneskene med størst behov.

Leger Uten Grenser ber Stortinget om å:

• Øke bistandsbudsjettet for å nå målet om 1 % av BNI til bistand
• Sikre en behovsbasert fordeling av midler med humanitære prinsipper til grunn

Øke støtten til mennesker på flukt og vertssamfunn

Over 120 millioner mennesker er tvunget på flukt enten over landegrenser eller inne i eget land, og antallet øker stadig. Samtidig vil regjeringen redusere støtten til flyktninger, internt fordrevne og vertssamfunn med over 20 prosent. Denne reduseringen skyldes prioritering av økt støtte til Gaza, humanitær nødhjelp og klimatilpasning. Selv om dette er tre områder som bør få økt støtte, er det uforståelig og svært bekymringsverdig at midlene hentes fra noen av de mest sårbare menneskene.

I tillegg vil regjeringen kutte antall overføringsflyktninger fra 3000 i 2022 til kun 200 i 2025. Selv om norsk flyktningpolitikk ikke direkte er Leger Uten Grensers anliggende, er vi bekymret over hvilket signal dette sender.

Leger Uten Grenser ber Stortinget om å:

• Unngå kutt, og derimot øke støtten til flyktninger, fordrevne og vertssamfunn (kap. 153, post 70 og 72).
• Sikre at støtten til mennesker på flukt er behovsbasert og ikke betinget sikkerhets- eller migrasjonspolitiske hensyn. 

Unngå kutt i regionbevilgninger og til global helse

Selv om Leger Uten Grenser ikke jobber direkte med langsiktig utvikling, er vi bekymret over regjeringens forslag til kutt i regionbevilgningene, spesielt til afrikanske land og til Afghanistan. Som en medisinsk humanitær aktør, er vi vitne til katastrofale konsekvenser av svake helsesystemer og mangel på systemiske løsninger i flere settinger vi jobber i. Nødhjelp påvirkes av kvaliteten og kapasiteten i lokal, nasjonal og internasjonal beredskap og respons. Hjelpeorganisasjoner kan ikke fungere som en erstatning for den offentlige helsesektoren på lang sikt, og vi ser et kritisk behov for blant annet styrkede helsesystemer.

Regjeringens fokus og prioriteringer innen global helse er i stor grad gode, men det er bekymringsverdig at midlene reduseres i en tid der de bør økes, samtidig som det også reduseres i regionbevilgninger til områder der motstandskraften og responsevnen er svak.

Leger Uten Grenser ber Stortinget om å:

• Unngå kutt i regionbevilgninger til Afrika, Afghanistan og Asia (kap. 159, post 72, 75 og 76)
• Øke midler til global helse (kap. 160, post 70)

 

Verden opplever det høyeste antall væpnede konflikter siden andre verdenskrig. Antall ekstremt fattige øker, mens verdens rikeste konsentrerer ekstrem rikdom. Klimaendringene er en realitet og vi står overfor demokratiske tilbakeslag og manglende respekt for menneskerettigheter og internasjonal lov. Behovene for internasjonal solidaritet og samarbeid er derfor større enn noen gang. Mens mange land i sør opplever dramatisk inflasjon og store økonomiske utfordringer tjener Norge fortsatt ekstraordinære summer på krisene. Derfor er målet om å gi 1% av BNI til offentlig godkjent utviklingsbistand (ODA) sentralt i 2025. Det er en solidaritet Norge har god rygg til å bære.

 

Vi ser positivt på budsjettets økning i støtten til humanitær bistand, regionalt til Midtøsten, spesielt Palestina, og støtte småbønders arbeid for matsikkerhet. Når dette etterfølges av kutt i budsjettet til sivilt samfunn, menneskerettigheter og fred og forsoning, slår man imidlertid beina under mulighetene til å gjøre noe med årsakene til krisene, arbeidet for å holde myndighetene ansvarlige og for langsiktige løsninger. I det følgende kommentarer og forslag til endringer i budsjettet:

 

Kapittel 118, ny post Det humanitære initiativet om atomvåpen

Norges rolle som en drivende kraft for kjernefysisk nedrusting må gjenreises. Forsvarskommisjonen konkluderte nylig i sin NOU med at risikoen for misforståelser, ulykker og situasjoner som kan føre til at bruk av atomvåpen øker. Enhver bruk av atomvåpen vil ha katastrofale humanitære og miljømessige konsekvenser, noe Nobelkomiteen minnet oss på med tildeling av årets Nobels fredspris til Nihon Hidankyō, en grasrotorganisasjon for overlevende etter atombombingene av Hiroshima og Nagasaki. 

 

Norsk Folkehjelp foreslår derfor at det bevilges minst 50 millioner kroner til ny post for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen. Etter den vellykkede samarbeidsmodellen fra prosessen mot et forbud mot klaseammunisjon, bør det opprettes en prosjektgruppe med relevante avdelinger i UD og andre relevante departementer, samt eksterne aktører, inkludert sivilsamfunnsorganisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp og ICAN Norge. Det humanitære initiativet bør også finansiere forskning, kunnskapsformidling og sivilt samfunnsengasjement innenfor følgende områder: begrensninger og risiko ved kjernefysisk avskrekking og hvordan atomvåpenstatene kan bryte ut av sikkerhetsdilemmaet og fokusere på kjernefysisk nedrustning.    

 

Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har et stort og uutnyttet potensial. Med midler fra en egen post kan Norge støtte mer forskning og kunnskapsformidling som utfordrer utdaterte forestillinger om atomvåpen og kjernefysisk avskrekking.  

 

Kapittel 151, post 70 Mer innsats for fred og forsoning

Forslaget til kutt i bevilgningene til tiltak for å fremme konfliktløsning, fred og forsoning i budsjettet for 2025 framstår som uforståelig gitt den dramatiske økningen i krig og konflikt. Det er et enormt behov for investeringer i konfliktreduksjon og fredsinitiativer i de mange pågående konfliktene, ikke bare økning i militære utgifter. Vi trenger fredsinnsats nedenfra, dialog, forhandlinger og innsats for å gjennomføre fredsavtaler, og for å fremme kvinners deltakelse i arbeidet for fred og sikkerhet. På disse områdene har Norge, både regjeringen og sivilsamfunn, spesiell kompetanse og tilgang. Fred og forsoning er det mest underfinansierte komponenten i helhetlig innsats, som omfatter humanitær, utvikling og fredsbistand. Som et minimum må kuttene reverseres, men vi oppfordrer til å øke posten betydelig.

 

Kapittel 152, post 70 Øk støtten til menneskerettigheter under press

I nesten ti år har støtten til menneskerettigheter stått på stedet hvil, og kuttes nå med ytterligere 50 millioner. Dette skjer samtidig som folks tiltro til en internasjonal regelstyrt verdensorden er i fritt fall. Mange i sør stiller spørsmålstegn ved vestens forpliktelse til menneskerettighets-agendaen på grunn av Israels krigføring i Midtøsten, og det som oppfattes som en ulik holdning til grove overgrep i krigene Gaza og Ukraina. Flere større menneskerettighetsaktører i Midtøsten har frasagt seg støtte fra land som Tyskland som krever fordømmelser av Hamas, og utrykker fortvilelse over det de oppfatter som en forvitring av en prinsipiell rettighetstilnærming, og tap av allierte. Norge har med sin tydelige stemme i Midtøsten-konflikten opparbeidet seg en spesiell posisjon i regionen. Norge har en stemme i støtten til menneskerettighetsforsvarere og som pådriver for menneskerettigheter internasjonalt. Kuttet må som et minimum reverseres og vi oppfordrer til å øke budsjettet betydelig.

 

Kapittel 170, post 70 – Økt støtte til sivilt samfunn som demokratisk kraft. 

Sivilsamfunnet, og særlig folkelige bevegelser er en viktig motkraft overfor negative trender for demokrati rettigheter og samtidig er organisering blant, bønder, arbeidere, kvinner, urfolk, slumbeboere og andre marginaliserte grupper er avgjørende for å fremme en rettferdig fordeling av ressursene. Derfor anbefaler Norsk Folkehjelp å øke posten og innrette den slik at en større andel av støtten har som primærmål å styrke sivilsamfunnet og motvirke dets minkende handlingsrom. I det framlagte budsjettet foreslår regjeringen et kutt i støtten til sivilsamfunn. Det er å gå i feil retning. Vi foreslår en opptrapping av nivået på kap. 170, post 70 – for fortsatt styrking av sivilsamfunn med 500 millioner kroner økning per år de neste tre årene.

 
Kapittel 162, post 72 Fornybar energi

Budsjettet for fornybar energi opprettholdes på samme nivå. Posten omfatter programmet Energi for Utvikling (EfU) som skal styrke offentlig forvaltning. Vi savner en tydeligere prioritering av marginaliserte gruppers tilgang på energi, som ofte ikke nyter godt av økt nasjonal tilgang. Vi vet at energiprosjekter krever stor tilgang på land og naturressurser, noe som ofte er konfliktfylt. Vi må sikre en rettferdig omstilling. Regjeringen satser på privat næringsliv og offentlig administrasjon, men vår erfaring er at det er behov for støtte til sivilsamfunn for å sikre at lokalsamfunn blir hørt, og for i å minimere risikoen for negative sosiale og miljømessige konsekvenser av energi-utbygging, noe som var hensyntatt under Olje for Utvikling. Samtidig trengs det mer fremme av desentraliserte løsninger med lavt areal-fotavtrykk, som også er tilpasset marginaliserte grupper og sårbar natur. Vi foreslår at det øremerkes midler til samarbeid med sivilsamfunn i budsjettet på minimum 100 millioner kroner, og 100 millioner kroner til desentraliserte løsninger for fornybar energi.

 

179 Flyktningtiltak i Norge – ut av budsjettet for utviklingsbistand

Budsjettposten utgjør 8,8% av budsjettet for utviklingsbistand og er en av de største postene i budsjettet med over 4 milliarder korner til kostnader til mottak av flyktninger i Norge. Vi noterer at dette igjen gjør Norge til den nest største mottakeren av norske bistandsmidler. Dette er utgifter som gjerne kan rapporteres innen ODA-regelverket, men vi anbefaler at det holdes utenfor bistandsbudsjettet og 1-prosentmålet for internasjonal bistand.

Innspill til budsjetthøring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av over 60 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring.

Bistandsprosenten

ForUM mener at det er svært beklagelig at regjeringen ikke når målet om én prosent til bistand i årets budsjettforslag. Det mangler 4,5 milliarder kroner for nå målet og vi mener at det er usolidarisk å gjøre et slikt kutt i en tid der behovene er svært store. ForUM er også bekymret for utviklingen i hvilke tiltak man finansierer over bistandsbudsjettet.

I budsjettforslaget foreslås det over 4 milliarder til kostnader til mottak av flyktninger i Norge. Vi noterer at dette igjen gjør Norge til den nest største mottakeren av norske bistandsmidler. Dette er utgifter som gjerne kan rapporteres innen ODA-regelverket, men holdes utenfor bistandsbudsjettet og 1-prosentmålet for internasjonal bistand. 

Regjeringen foreslår en ytterligere reduksjon i FN-kvoten for gjenbosetting av flyktninger fra 1000 til 200. Blir regjeringens forslag gjennomført, vil kvoten være redusert med mer enn 93% i denne regjeringsperioden, tross FNs høykommissær for flyktningers anmodning om opprettholdelse av kvoten på 3 000. Dette er spesielt uheldig da regjeringen samtidig reduserer støtten til flyktninger, internt fordrevne og vertssamfunn i nærområdene med over 20% - prosentvis det største kuttet i regjeringens forslag.  

Som ett av verdens rikeste land har Norge både kapasiteten og muligheten til å bidra mer i en tid hvor det er store globale utfordringer.

ForUM ber om at komiteen:

• Respekterer og gjenoppretter det tverrpolitiske målet om 1 prosent av BNI til bistand ved å tilføre bistandsbudsjettet tilsvarende midler og rette opp kutt.
• Holder utgifter til mottak av flyktninger i Norge utenfor bistandsbudsjettet og 1-prosentmålet for internasjonal bistand.
• Omgjør forslaget om en ytterligere reduksjon i FN-kvoten for gjenbosetting av flyktninger. 

Kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi, Post 72 Fornybar energi

I forbindelse med lanseringen av ny garantiordning for fornybar energi i fjor reagerte vi sammen med en rekke andre organisasjoner på utformingen av ordningen. Som blant annet Helgesen-utvalget skrev tydelig i sin anbefaling, så må en garantiordning ikke tas over bistandsbudsjettet og den bør heller ikke stille krav om statlige motpartsgarantier som vil skape en latent gjeldsbyrde for land.

 

Det er derfor med stor skuffelse vi registrerer at regjeringen også i år legger opp til å dekke tapsavsetningen med bistandsmidler. Særlig er det kritikkverdig å ta tapsavsetningen over bistandsmidler når formålet ikke er fattigdomsreduserende, men å redusere klimagassutslipp. Videre skal maksimalt 30 prosent av prosjektene gjennomføres for lavinntektsland. Verken tapsavsetning eller tap som overskrider avsetningen bør tas fra bistandsbudsjettet. 750 millioner bistandskroner er mye, samtidig er det viktig å være oppmerksom på at summene kan bli vesentlig større både fordi tapene kan bli større, samt dersom ordningen oppskaleres. Som det presiseres i proposisjonen er det også uvisst om regelverket i OECD DAC vil tillate at tapsavsetning regnes som ODA.

 

I tillegg til at Norge vil måtte dekke tap ved utløsning av garantiene, vil man med de fleste garantiordninger stille krav om statlige motpartsgarantier fra prosjektlandet. Disse kravene om motpartsgarantier vil ligge som latent gjeld hos prosjektland, mange med allerede et ikke-bærekraftig statlig gjeldsnivå. Dersom garantiene utløses, vil det kunne kreve større betalingsforpliktelser for land uten et økonomisk handlingsrom til å dekke dette uten å pådra seg enda mer gjeld. Dette vil kunne forverre en allerede alvorlig gjeldskrise og igjen bidra til kutt til klimatiltak eller sosial velferd. Det er derfor viktig at det gjennomføres robuste og uavhengige gjeldsbærekraftsanalyser i forkant av prosjektene Norge inngår, og at man avstår fra å kreve motpartsgarantier dersom analysen avdekker at dette vil kunne bidra til et ikke-bærekraftig gjeldsnivå. Det er viktig at slike analyser inkluderer hensyn til miljø og velferd, samt tar høyde for eksogene sjokk.

 

ForUM ber om at komiteen:

 

• Presiserer at tapsavsetning, og eventuelle tap utover dette, for garantiordningen ikke tas fra bistandsbudsjettet
• Stiller krav om å gjennomføre uavhengige gjeldsbærekraftsanalyser i forkant av prosjektene, og at man avstår fra å kreve statlige motpartsgarantier for land med ikke-bærekraftig gjeldsnivå.
• Sikrer gode retningslinjer for å ivareta menneskerettigheter, samt hensyn til lokalbefolkning og natur, i alle prosjektene Norge inngår.

 

Kap. 163 Klima, miljø, hav

For at partene under klimaforhandlingene skal komme til enighet om viktige internasjonale avtaler for vår felles fremtid må Norge, som har tjent seg rikt på olje, bidra med sin rettferdige andel i henhold til prinsippet om «Common but differensiated responsibilities» i Parisavtalen. ForUM ser ikke at Norge bidrar i samsvar med vår kapasitet og historiske bidrag til klimakrisen til internasjonal klimafinansiering. Med for svak finansiering bidrar Norge med å sette klimaforhandlingene i spill. Ifølge rapporten Norway’s Fair Share er Norges rettferdige andel til internasjonal klimafinansiering 65 milliarder kroner. Frem til nå synes det å være liten villighet til å nå vår rettferdige andel klimafinansiering.

 

ForUM forventer at Norge tar en ledende rolle innen naturfinansieringen, ettersom utviklede nasjoner må bidra med 30 milliarder USD årlig frem til 2030 for å dekke de økte kostnadene for implementeringen av naturavtalen. Norge henter betydelige inntekter, ikke bare fra olje og gass, men også fra naturbaserte næringer som turisme, tømmer og fiskeri. Likevel prioriterer regjeringen å bruke betydelige midler på nasjonale tiltak som er skadelige for naturen. For eksempel er 150 millioner kroner satt av til ressurs- og miljøkartlegging knyttet til gruvedrift på havbunnen, enda fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt går inn for et moratorium på gruvedrift på havbunnen. Disse midlene kunne istedenfor vært forpliktet til det globale fondet for implementering av naturavtalen.

ForUM ber om at komiteen:

• Ber regjeringen vesentlig trappe opp bevilgninger til Tilpasningsfondet og andre relevante kanaler i tråd med Norges løfte om å tredoble finansieringen til klimatilpasning.
• Stopper bruken av midler på ressurs- og miljøkartlegging for gruvedrift på havbunnen og øker bistandsbudsjettet for å styrke implementeringen av naturavtalen.
• Øremerker midler fra bistandsbudsjettet spesielt til gjennomføring av Parisavtalen, Naturavtalen og andre internasjonale avtaler som støtter opp om dette arbeidet.

 

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, Kap 71.

Til tross for den økte faren for bruk, og til tross for lovnader om å øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser i Hurdalsplattformen, foreslår regjeringen igjen å halvere bevilgningene til norske organisasjoner som jobber med nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet, fra 10 millioner i 2024 til 5 millioner i 2025. Med prisstigningen de siste årene vil en videreføring på 2024-nivå allerede medføre kutt i organisasjonenes aktivitetsnivå. En halvering vil ha svært store konsekvenser for arbeidet til organisasjonene som jobber for kjernefysisk nedrustning.

Forum ber om at komiteen: 

• Det øremerkes midler til norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning.
• Det opprettes en ny post på kapittel 118 på minst 50 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen.
• Det lyses ut midler til sivilsamfunnsorganisasjoner internasjonalt og i Norge under den nye posten for det humanitære initiativet.

 

FOKUS-Forum for kvinner og utviklingsspørsmål takker for muligheten til å komme med innspill til utenriks- og forsvarskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2025.   

I en tid hvor vold mot kvinner og jenter i konflikt øker, mektige transnasjonale aktører mobiliserer mot likestilling og finansieringen av kvinneorganisasjoner svikter, trenger den internasjonale likestillingskampen forutsigbare støttespillere mer enn noensinne. Det er positivt at det er lagt opp til en liten økning i likestillingsbevilgningen som skal bidra til å møte internasjonale SRHR-forpliktelser.   

Samtidig ser vi urovekkende kutt i andre poster med stor betydning for kvinner og jenters rettigheter. Det er skuffende at budsjettforslaget verken møter overordnede mål for likestilling i utviklingspolitikken, eller følger opp fjorårets lovnader om å styrke sentrale innsatsområder.

FOKUS vil derfor oppfordre komiteen til å:  

• Styrke innsatsen for kvinner, fred og sikkerhetsagendaen og SRHR med øremerkede midler
• Reversere kuttet i støtten til sivilt samfunn
• Sikre at likestilling integreres i alle store utviklingspolitiske satsninger og 50 prosent-målet for likestilling nås 

Kapittel 151: Fred, sikkerhet og globalt samarbeid 

• Forslag til merknad: Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen sende et tydelig signal og iverksette en styrket satsning med øremerkede midler til kvinner, fred og sikkerhet i utviklingsbudsjettet for 2025.   

Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS), lansert i fjor, slår fast at KFS er en sentral del av Norges innsats for fred og sikkerhet og tydeliggjør at norsk innsats for KFS skal styrkes. Det er imidlertid ikke lett å lese hvordan dette operasjonaliseres over Utenriksdepartementets budsjett, f.eks. i den internasjonale klimasatsningen, slik handlingsplanen varslet. Regjeringen reduserer bevilgningene på flere poster hvor KFS finansieres – fred og forsoning, menneskerettigheter og regionbevilgningene – og annonserer heller ingen økt satsning. Det er i vår alles interesse å styrke kvinner, fred og sikkerhetsagendaen og gjøre innsatsen mer transparent.  

Konfliktforebygging, inkluderende og rettferdige fredsprosesser og beskyttelse av kvinner og jenter i krigssoner må prioriteres – og det forutsetter kvinners fullverdige deltakelse.  Neste år markeres 25 års-jubileet for den første sikkerhetsrådsresolusjonen om KFS mot et bakteppe av økt konfliktrelatert seksuell vold og vedvarende ekskludering av kvinner fra fredsprosesser.  Ifølge FN svikter finansieringen av KFS, og dette gjelder særlig for kvinneorganisasjoner som forebygger konflikt og bygger fred i sine lokalsamfunn.  Den mangelfulle oppfølgingen av KFS-agendaen globalt er svært bekymringsverdig. 

Kapittel 170: Sivilt samfunn 

• Forslag til merknad: Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen reversere kuttet i post 70 til sivilt samfunn og opprettholde bevilgningen på samme nivå som i 2024. 

Budsjettforslaget kutter i en rekke poster som kan ha negativ innvirkning på arbeidet for kvinner og jenters rettigheter: Menneskerettigheter, utdanning, helse, flere regionbevilgninger og ikke minst sivilt samfunn. Lokale sivilsamfunn- og kvinneorganisasjoner er blant de viktigste drivkreftene for å bygge likestilte samfunn og fremme kvinners og jenters rettigheter. De kjenner sine samfunn best, har høyere tillit blant folk, og er best posisjonert til å forankre disse rettighetene. 

Det er bra regjeringen sier de vil prioritere kvinneorganisasjoner, men vi savner en konkretisering av dette. Det er også umulig å vite hva som skal reduseres innenfor rammene av sivilt samfunnsposten, siden prioriteringene ser ut til å være identiske med fjorårets budsjett. Globalt går mindre enn 1% av   ODA øremerket likestilling til kvinneorganisasjoner på grasrota – et bilde vi gjenkjenner også i Norge. Dette er ikke tidspunktet for å nedprioritere støtten til sivilt samfunn. 

Manglende integrering av likestilling 

• Forslag til merknad: Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen sørge for at store utviklingspolitiske satsninger systematisk integrerer likestillingsperspektivet på tvers i tråd med egen målsetning.  

Heller ikke i år når regjeringen overordnede – og tverrpolitiske – likestillingsmål for utviklingspolitikken. Det foreligger tilsynelatende heller ingen konkrete planer for hvordan eller når disse skal nås. I fjor lanserte regjeringen en handlingsplan for internasjonalt likestillingsarbeid, som igjen slo fast at 50 prosent av all øremerket bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål, og at likestilling skal integreres i alle store satsninger. Skal ulikhet og fattigdom bekjempes er dette helt avgjørende, men da må det faktisk prioriteres innenfor de gjeldende rammene.   

Vi ser at likestillingsperspektivet er svakt i budsjettomtalen av de sentrale utviklingspolitiske satsningene Nansen-programmet for Ukraina og Moldova, klima og matsikkerhet.  Eksempelvis anerkjenner regjeringen kvinnelige småskalabønders avgjørende rolle for matsikkerhet i Afrika og klimaendringer som en trussel mot disses levebrød, samtidig som likestilling ikke prioriteres i klimasatsningen og det kuttes stort i regionbevilgningen til Afrika.

Kap. 159 Regionbevilgninger 

FOKUS slutter seg til kritikken mot kuttene i regionbevilgningen til Afrika, og finner det urimelig at noen av de fattigste og mest utsatte for miljøforringelse, destabilisering og konflikt må ta støyten for konsekvensene av krigen mot Ukraina. Den norske støtten til Ukraina er viktig, men FOKUS reagerer på at kvinner og likestilling fortsatt ikke prioriteres, på samme måte som likestillingsperspektivet nærmest var fraværende i Nansen-meldingen. Den sivile bistanden må nå fram til kvinner og jenter i Ukraina, og Norge må støtte den ukrainske staten i å inkludere kvinneorganisasjoner og representanter for kvinner i sine gjenoppbyggingsplaner. 

Øvrige kommentarer 

FOKUS er medlem av det internasjonale SRHR-nettverket og støtter nettverkets høringsinnspill i sin helhet.  

FOKUS viser til felles uttalelse fra norske bistandsorganisasjoner til alle stortingspartiene, og oppfordrer komiteen til å:  

• Respektere og å gjenopprette det tverrpolitiske målet om 1 prosent av BNI til bistand ved å tilføre bistandsbudsjettet tilsvarende midler og rette opp kutt. 

• Holde utgifter til mottak av flyktninger i Norge utenfor bistandsbudsjettet og 1-prosentmålet for internasjonal bistand. 

• Omgjøre forslaget om en ytterligere reduksjon i FN-kvoten for gjenbosetting av flyktninger. 

 

 

Tusen takk for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2025, herunder utenriks- og forsvarskomiteen tildelte kapitler. 

Spire er svært skuffet over at regjeringas budsjettforslag legger opp til at Norge ikke skal klare å gi minst 1 prosent av BNI til bistand. I dagens forslag til statsbudsjett for 2025 legges det opp til at 0,92% av anslått BNI skal gå til bistand. Norge har i en årrekke hatt en målsetning om å gi 1 prosent av BNI, men det foreslås altså nå igjen å vike fra dette målet. 

Verden er midt i flere kriser akkurat nå - kriser som den norske stat tjener godt på. Den norske stat håver inn på olje, gass og strøm, men tar på ingen måte sitt internasjonale ansvar. Når regjeringen nå legger fram et statsbudsjett som ikke står i stil med inntektene, vitner det om at regjeringa ikke prioriterer global solidaritet. 

Kapittel 162, post 71: Matsikkerhet, fisk og landbruk

Regjeringa har vært tydelige på at matsikkerhet skal få en høy prioritering i utviklingspolitikken. Dette er en svært viktig prioritering. Å sikre at mennesker har tilgang til mat er en menneskerett, og de ulike krisene vi møter i dag utfordrer stadig denne tilgangen. Spire har likevel vært skuffet over at dette ikke har blitt fulgt opp med nok midler. Posten har enten har blitt kuttet i eller stått på stedet hvil i flere budsjettforslag på rad. 

I regjeringens forslag foreslås det å bevilge 2,1 milliarder kroner. Dette er en økning på 230 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Dette er en viktig økning. Samtidig vil vi peke på at posten sist i RNB for 2024 ble kuttet med 100 millioner kroner. Skal dette være en reell satsing fra regjeringen må det følges opp med mer midler. 

Kapittel 162 post 72: Garantiordning til fornybar energi 

Regjeringen ønsker å opprette en ny statlig garantiordning for fornybar energi med en garantiramme på 5 mrd. kroner i 2025 og 2026, hvor 15 % av garantirammen skal settes av til tapsavsetning. I henhold til budsjettforslaget skal pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet etter innbetalte garantipremier.

Spire er svært bekymret over å ta penger fra bistandsbudsjettet til tapsavsetning. Dette binder opp bistandspenger med potensial til å forverre gjeldskrise og viker fra prinsipper om addisjonell og gavebasert klimafinansiering. Det foreligger også stor usikkerhet knyttet til hvor lang tid det vil ta før pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet. 

Regjeringen har ønsket å starte opp dette garantifondet tidligere, men de skriver nå i budsjettforslaget at det har vist seg å være behov for unntak, justeringer og presiseringer i økonomireglementet. I tillegg er også regelverket for om dette kan betegnes som offisielt godkjent bistand (ODA) er under modernisering, og det er usikkerhet rundt om tapsavsetningen kan rapporteres som bistand. Likevel legger regjeringen nå opp til at Stortinget skal vedta at tapsavsetningen tas over bistandsbudsjettet. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å verken ta tapsavsetning, eller eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen, over bistandsbudsjettet.

Kapittel 163, post 70 Miljø og klima

Norge har et historisk ansvar for klimakrisa. Norge må kutte utslipp og tilpasse oss til klimaendringene i Norge, men også ta vårt ansvar for klimafinalisering til andre land. Post 70 i kapittel 163 dekker støtte til klima- og miljø som Norge melder inn  til internasjonale avtaler og forhandlinger. 

Regjeringen foreslår å bevilge 1 843,8 millioner kroner. Summen i posten nå er ikke i nærheten av å ta innover seg det ansvaret Norge har. I tillegg skriver også regjeringen i denne posten i budsjettforslaget at de foreslår at noen poster kan utbetales til avsetning for tap ved utlåns-, egenkapital- eller garantiinstrumenter hos tilskuddsmottaker. Dette er vi svært bekymret for at vil spise opp store deler av posten, og ber Stortinget være tydelig på at dette ikke skal være bistandsmidler. 

Spire foreslår at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen øke post 70 kapittel 163 med øremerkede midler til tap og skade. 

• Stortinget gir ikke regjeringen mulighet til å bruke post 70 kap 163 til å utbetale avsetning for tap ved utlåns-, egenkapital- eller garantiinstrumenter hos tilskuddsmottaker

Kapittel 170: Sivilt Samfunn

Verden trenger et sterkt sivilsamfunn. Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrotinvolvering og lokalkunnskap, og må sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de et kutt i denne viktige posten på over 35 millioner kroner. I flere år på rad har denne posten i bistandsbudsjettet enten blitt redusert eller stått på stedet hvil. Med tanke på inflasjonen de siste årene så betyr dette i realiteten en svært stor reduksjon i summen som går til sivilsamfunn. 

Spire foreslår at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 70 i kapittel 170 med 750 millioner kroner sammenlignet med regjeringens forslag. 

Kapittel 179: Flyktningstiltak i Norge 

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de å bevilge over fire milliarder kroner i post 21 kap 179. Dette er posten som går til flyktningtiltak i Norge over bistandsbudsjettet.

De humanitære behovene i Ukraina er alvorlige og det er helt sentralt at Norge bidrar med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen. At dette kommer i stedet for, og ikke i tillegg til bistandsmidler til andre land og mottakere, er likevel svært bekymringsverdig. En allerede ikke oppnådd bistandsprosent til verdens fattige blir altså kraftig videre redusert. 

Spire foreslår at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber om at post 21 i kapittel 179 tildeles i tillegg til 1 prosenten som skal gå til bistand. Midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge må komme som friske midler i tillegg til tradisjonell bistand. 

Programområde 03 Internasjonal bistand

Bistandsprosenten

Det er svært skuffende at regjeringen ikke klarer å opprettholde målet om 1 prosent bistand, men lander på kun 0,92 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) for 2025. Regjeringen uttrykker at de ønsker å nå 1-prosenten, men viser nok en gang at dette i realiteten ikke er en prioritet.

Som verdenssamfunn har vi de siste årene sett en økning i vold og konflikt. Aldri før har så mange mennesker vært på flukt og hatt behov for humanitær hjelp. Klimaendringene fører til økt ekstremvær og naturkatastrofer, flere smittsomme sykdommer og økt kamp om ressurser. Dette går hardest utover barn og unge.  

Den globale humanitære oversikten (GHO) for 2024 ber om 49 milliarder dollar for å bistå 187,6 millioner mennesker i nød påi 73 land gjennom 43 koordinerte responsplaner. Verden er ikke i nærheten av å nå dette. Gapet mellom hva som trengs og det som har kommet inn av finansiering er for øyeblikket på over 32 milliarder dollar.

Norge er i en særstilling globalt, med ufattelige inntekter på olje og gass. Hvis ikke Norge kan øke bistanden til verdens fattigste, hvem kan da gjøre det?

Vi merker oss at Regjeringen vil øke bistanden i årene fremover med en målsetting om å bruke 1 pst. av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Vi ber om at dette oppfylles raskt. Aldri har så mange hatt behov for humanitær hjelp. Norge har enorme inntekter. UNICEF ber om 1% BNI i bistand for budsjettet i 2025.

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner, post 70

Utdanningskuttene er kritiske! UNICEF er kritisk til 150 millioner kutt i den fattigdomsbekjempende posten i utdanning, kapittel 161, post 70. UNICEF Norge er sterkt kritiske til at regjeringen fortsetter å kutte i utdanningsbistanden og at det skjer for fjerde år på rad. I løpet av denne regjerings perioden har utdanningsstøtten blitt mer enn halvert. Dette tilsvarer 1,8 millioner skoleplasser for barn i de fattigste landene.

Dette er et svik mot neste generasjon oppvoksende barn og unge. Det globale læringsgapet i verden vokser. Ifølge UNESCO står 250 millioner barn fremdeles utenfor skole i verden. 70 prosent av 10-åringene i lav- og mellominntektsland er i dag ikke i stand til å forstå en enkel skriftlig tekst.

Utdanning er en barnerettighet: I henhold til barnekonvensjonens artikkel 28 har hvert barn rett til utdanning. Grunnskole skal være obligatorisk og fritt tilgjengelig for alle. Utdanning er avgjørende for alle menneskers fremtid. Det gir oss kunnskap, ferdigheter og livsmuligheter, og fremmer sterkere, mer rettferdige samfunn. Utdanning fører til bedre helse. Utdanning sikrer bærekraftig utvikling og motvirker sosial ulikhet.

Å investere spesielt i jenters utdanning forvandler lokalsamfunn, nasjoner og verden. Utdannede jenter gifter seg senere, lever sunnere liv, får høyere inntekter og former bedre fremtider for seg selv og sine familier. Jenters utdanning styrker økonomier, reduserer ulikhet og bygger sterkere, mer motstandsdyktige samfunn der alle, inkludert gutter og menn, kan nå sitt fulle potensial.

De siste årene har vi også sett urovekkende rapporter om økning i barneekteskap og barnearbeid flere steder i verden – noe en bedre tilgang til utdanning kan være med på å forebygge.

I tillegg ser vi et et digitalt klasseskille: To tredjedeler av verdens barn i skolealder har ikke internettilgang hjemme.

Kutt i utdanning har irreversible konsekvenser. Brå stopp i prosjekter og tematiske programmer fører til nedleggelser, nedbygging og oppsigelser og det er noe man ikke kan raskt starte opp igjen. Å restarte utdanningsprogrammer er kostbart og tar lang tid, og den tapte skolegangen får barna heller aldri tilbake. Kuttene til utdanning vil ikke bare gi konsekvenser for verdens barn, men også i stor grad ramme lærere og selve utdanningssystemet. Selv midlertidige kutt vil gi permanente og uopprettelige konsekvenser i mange barns liv, fordi de trolig aldri vender tilbake til skolen.

Kutt i utdanning kan hemme økonomisk vekst i land. Utdanning gir høy avkastning, og ifølge UNESCO kan hvert ekstra skoleår øke en persons inntekt med opptil 10 prosent, samtidig som det styrker landets økonomiske vekst.

Allerede før COVID-19-pandemien var verden på feil kurs for å nå sine utdanningsmål. Hvis det ikke tas ytterligere tiltak, vil kun ett av seks land oppnå bærekraftsmål 4 (SDG4) og sikre universell tilgang til kvalitetsutdanning innen 2030.

 UNICEF ber om at kuttet i Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner, post 70 reverse kuttet som er gjort av denne regjeringen reverseres, sånn at posten blir 1,8 milliarder i 2025

Kap. 160 Helse, post 70

Det er skuffende at helse ikke prioriteres høyere. UNICEF Norge er bekymret for at Norge bygger ned sin innsats for global helse reduserer posten med over 100 millioner. Vi er også bekymret for at reduksjonen vil bli dekket inn gjennom reforhandling av avtalefestet støtte til langsiktige avtaler med de globale helsefondene, som utgjør størstedelen av budsjettet.

Ved at Norge prioriterer helseinvesteringer kan vi skape en mer rettferdig og bærekraftig fremtid for alle.

Vi lever i en tid med kriser som får store konsekvenser for helse – barn er de mest utsatte. I tillegg ser vi spredning av smittsomme sykdommer og epidemier. Omtrent 4,5 milliarder mennesker, altså over halvparten av verdens befolkning, mangler tilgang til essentielle helsetjenester, ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken​. Dette inkluderer både forebyggende og kurative helsetjenester, og situasjonen er spesielt utfordrende i lavinntektsland og konfliktområder.

FN har fremhevet helse som et bærekraftsmål, men vi er langt unna målet for 2030. Covid-19-pandemien har vist hvordan globale helsetrusler kan ramme alle, både rike og fattige nasjoner. Ifølge Lancet er det over 20 % sjanse for en ny pandemi med like mange dødsfall som Covid-19 innen det neste tiåret. Pandemier har enorme ringvirkninger på helsesystemer, særlig i fattige land, der to kvinner og barn døde for hvert Covid-dødsfall.

I 2021 var det over 25 millioner barn som ikke fikk rutinevaksinene. Altfor mange land når fortsatt ikke frem til et stort antall barn med vaksiner - noe som fører til økning i sykdommer som polio og meslinger.

Som en økonomisk rik nasjon er det både i vår interesse og vårt ansvar å prioritere global helse. Norge har vært ledende innen global helse og UNICEF hadde håpet at dette ville fortsette med økte investeringer. Millioner av liv avhenger av at Norge fortsetter sin innsats på global helse.

I denne situasjonen må Norge må styrke investeringene i global helse på bistandsbudsjettet, ikke redusere. Det er også viktig at støtten til vaksinealliansen Gavi økes slik at verdens barn kan motta livsviktige vaksiner. 

UNICEF ber om at Kap. 160 Helse, post 70 prioriteres og at posten øker kraftig, til over 4 milliarder allerede i budsjettet for 2025.

Kap. 150 Humanitær bistand, post 70 

UNICEF vil berømme regjeringen for den foreslåtte økningen i den humanitære bistanden med 435 millioner kroner. Gjennom 2024 har vi sett en økning i humanitære behov i flere land samtidig som nye kriser har rammet andre, og et voksende finansieringsgap.

Vi har sett økende fordrivelse og forsterket lidelser i land som Den demokratiske republikken Kongo (DRC), Haiti, de palestinske områdene, Myanmar og Sudan, mens klimaendringer – inkludert flom, sykloner og tørke – har forårsaket kriser og tap i flere land. I tillegg til nye humanitære appeller i Bangladesh, Burundi, Zambia og Zimbabwe. Det er akutte humanitære behov i 72.

Humanitære kriser, som krig og konflikt, naturkatastrofer og sult, rammer akutt og barn rammes verst. Regjeringens økte innsats i neste års budsjett gir håp om at flere barn og unge har håp om hjelp i akutte kriser.

Høringsinnspill: Bekymring for reduksjon i langsiktig bistand til Afghanistan 

Til Stortingets utenrikskomite, 

 Vi ønsker med dette å uttrykke vår dype bekymring over den vedvarende reduksjonen i Norges langsiktige bistand til Afghanistan. For femte år på rad foreslår regjeringen kutt i støtten, med en foreslått regionbevilgning for Afghanistan i 2025 på 351,2 millioner kroner. Dette representerer en markant nedgang fra 575 millioner kroner i 2021. 

 Humanitær hjelp kan hverken finansiere mor- og barneklinikker, utdanning av kvinnelige helsepersonell eller støtte til kvinnelige entreprenører. Reduksjonen i langsiktig bistand kan således få alvorlige negative konsekvenser som: 

•  Kutt i midler til uformelle utdanningstilbud, som er avgjørende for jenter og kvinner i Afghanistan 

• Kutt i midler til utdanning av jordmødre, fysioterapeuter, sykepleier og annet kvinnelig helsepersonell 

• Kutt i støtte støtten til viktige innsatsområder som klimatilpasning, matsikkerhet og katastrofeberedskap 

• Kutt i støtte til kvinnelige selvhjelpsgrupper og kvinnelig entreprenørskap 

Disse langsiktige tiltakene er avgjørende for bærekraftig utvikling og likestilling i Afghanistan, og de representerer sektorer der kvinner fortsatt kan utdanne seg og få arbeid. 

Klimaendringene 

Afghanistan er hardt rammet av klimaendringenes negative konsekvenser i form av endrede nedbørsmønstre, smeltende isbreer, flom, oversvømmelse og erosjon, også tørke og synkende grunnvannsnivå. Afghanistan er ifølge FN (2022) verdens sjette mest sårbare for klimaendringene. Samtidig er Afghanistan blant de landene som er dårligst rustet til å møte klimakrisen. FNs strategiske rammeverk for Afghanistan for 2023-2025 vektlegger betydningen av å supplere den humanitære innsatsen med prosjekter som bygger motstandskraft mot sjokk, gir inntektsmuligheter og ivaretar noe av den utviklingsgevinsten som ble oppnådd under den forrige regjeringen. 

Matusikkerhet  

WFP anslår at 15,8 millioner mennesker har akutt matusikkerhet ved inngangen til 2024. Matassistanse har vært et avgjørende bidrag til å imøtekomme akutt sult, men er ikke bærekraftig i lengden. Bredt anlagte programmer som kombinerer økt kunnskap og bevissthet om naturressursforvaltning og kriseberedskap og -håndtering med materiell støtte til klimasmarte metoder vil bidra til å øke matsikkerheten og motvirke fattigdom. Vi mener derfor at økt matsikkerhet bør ha høy prioritet i regionbevilgningen for 2025. 

Helsesektoren 

For kvinner er helsesektoren avgjørende både i form av akutt livreddende innsats og tilbud innen seksuelle og reproduktive helserettigheter. Ikke minst er fortsatt mulig for kvinner å utdanne seg til en rekke helserelaterte yrker. En prioritering av helsesektoren er derfor en effektiv måte å styrke kvinners stilling og utdanningsnivå på. Vi mener derfor et styrket helsetilbud bør ha prioritet for regionbevilgningen i 2025. 

 NAC mener derfor at prioriteringene innfor Regionbevilgningen med fordel kan oppdateres til å reflektere dagens utfordringer og mulighetsrom. Det må være et mål at utviklingsstøtten til Afghanistan bidrar til å nå Bærekraftsmål 2 om å bekjempe sult, 3 om god helse og 13 om å stoppe klimaendringene. Vi mener således at følgende bør føres opp som mål for 2025: 

• Robusthet mot klimaendringer styrket 

• Matsikkerhet er bedret 

• Helsesektoren er styrket 

Gjentatte kutt i langsiktig bistand truer fremtidig finansiering av kritisk viktig arbeid i Afghanistan. Vi ber derfor komiteen om å ta disse bekymringene på alvor og handle for å sikre en bærekraftig og effektiv norsk bistandspolitikk overfor Afghanistan. 

 På bakgrunn av dette oppfordrer vi Stortingets utenrikskomite til å revurdere de foreslåtte kuttene i langsiktig bistand til Afghanistan. Vi ber om at komiteen: 

1. Reverserer kuttene regionbevilgningen til Afghanistan 
2. Sikrer en balansert tilnærming mellom nødhjelp og langsiktig utviklingsbistand
3. Inkluderer klimatilpasning, matsikkerhet og helsesektoren som prioriterte mål for 2025.

  

Med vennlig hilsen, 

Liv Kjølseth 

Afghanistankomiteen i Norge 

 

 

1. Norsk-Ukrainsk Handelskammer (NUCC) berømmer Nansen-programmet for dets langsiktige engasjement og brede politiske forankring. Handelskammeret og våre 175 medlemmer, hvorav 60 % er ukrainske selskaper, stiller seg bak at støtten som ytes under programmet så langt har prioritert det militære og humanitære, og merker oss samtidig at det kommuniseres at fleksibilitet vil være viktig med tanke på krigens gang og endringer i ukrainske behov.

 

2. NUCC er samtidig overbevist om at det å sikre en robust ukrainsk økonomi, bevare og bygge arbeidsplasser, styrke skatteinntektene og bidra til en bærekraftig gjenoppbyggingsinnsats er kritisk for utfallet av krigen og Ukrainas overlevelsesevne, og dermed for både ukrainske og norske sikkerhetsinteresser. Vi anbefaler at Norge nå betydelig intensiverer sin støtte til ukrainsk privat sektor.

 

3. 135 milliarder kroner, over 7 år, er mye penger. Men brutt ned til enkeltår og midler gjort tilgjengelige for Ukraina per i dag så monner det ikke nok til å endre dynamikken i en krig vi ikke har råd til å tape. I en tid med usikkerhet er Norge nødt til å gå foran som et bedre eksempel enn vi gjør i dag og bidra mer.

 

4. Ifølge Kiel Institute’s «Ukraine Support Tracker» av både reelle tall og i andel av BNP ligger Norge dårligst i klassen blant våre nordiske naboer. For Ukraina og Europa har krigen skapt enorme utgifter. Norges merinntekter som følge av høye energipriser i krigens kjølvann krever at Norge er mer offensiv og toneangivende.

 

5. Ukrainas forsvarsindustri har kapasitet til å produsere mer, men trenger direkte finansiering. Vi ber om at Norge prioriterer direkteinvesteringer i Ukrainsk forsvarssektor, gjerne i tettere samarbeid med våre nordiske naboer. Dette sikrer våpensystemer som Ukraina trenger, samtidig som det skaper arbeidsplasser og verdiskapning i Ukraina. Dette vil ikke virke direkte inflasjonsdrivende for Norge, men allikevel kunne gi en mulighet for samarbeid og teknologiutvikling for norsk næringsliv.

 

6. Privat sektor etterspør enklere, større og sterkere bilaterale mekanismer til å utløse den privat kapital som er nødvendig for å gjenoppbyggingen av Ukraina. Ukrainsk og norske næringsliv setter stor pris på at Norge har tilrettelagt for etterspurte risikoreduserende finansielle verktøy, som Norfund, Eksfin og Norads bedriftsstøtteordning i Ukraina. Samtidig må det erkjennes at den nåværende rammen på den direkte bilaterale støtten til ukrainsk privat sektor er liten, målt opp mot lokale behov og potensial. Ukrainsk privat sektor, og særlig SMB’er forteller NUCC at de har svært vanskelig for å komme i innspill med de store multilaterale bankene som har fått brorparten/det aller meste av de norske midlene til utvikling av privat sektor i Ukraina. Dette er ikke midler som ukrainerne på bakken ser effektivt tatt i bruk etter 2,5 år med krig.

 

7. Våre naboland Danmark, Finland og Sverige har valgt å prioritere betydelige andeler av sine støtteprogrammer til å fremme investeringer og prosjekter i Ukraina. Målsetningen er å fremme økonomisk utvikling i Ukraina ved å legge til rette for at eget næringslivs kompetanse og kapasitet settes i stand til å engasjere seg på bakken i Ukraina. Tradisjonelt har Norge innrettet sin internasjonale bistand annerledes. Vi ønsker imidlertid å utfordre denne tankegangen når det gjelder Ukraina. Både på grunn av situasjonens alvorlighet og nærhet, Ukrainas eget ønske om hvordan bistand skal prioriteres og Ukrainas posisjon som en potensielt betydelig aktør i europeisk økonomi og næringssamkvem.

 

8. En klar forutsetning for norske bedrifters fortsatte engasjement i Ukraina og bruk av norske støttemidler er at Ukraina viderefører arbeidet med bekjempelse av korrupsjon og sikring av et fungerende rettsvesen og andre samfunnskritiske institusjoner, og at kraftfulle og synbare tiltak og resultater kan dokumenteres. Det er i norsk interesse å ta aktiv del i slik institusjonsbygging, inkludert innenfor næringslivsrettet utdanning- og forskningssamarbeid.

 

 

 

Anbefalinger/Endringsforslag til Prop. 1 S til Stortingsbehandling.

 

Vi ber Stortinget sikre en klart mer offensiv Ukraina-støtte, spesifikt gjennom:  

 

1. Stortinget i budsjettarbeidet vedtar en dobling av minimum finansielt bidrag til Ukraina for 2025, dvs 30 milliarder NOK. Dette vil gi et kraftig signal til Ukraina og andre donorland om Norges sterke og forutsigbare støtte til Ukraina i 2025.
2. Øremerke norsk direkte finansiell støtte til ukrainsk våpenproduksjon.
3. Øremerke midler til enklere, sterkere og mer effektive bilaterale og nordiske mekanismer for å utløse privat kapital nødvendig for gjenoppbyggingen av Ukraina.
4. Øremerke midler til økt nordisk samarbeid for Ukraina.

 

-

Norsk - Ukrainsk Handelskammer (NUCC) representerer 175 norsk og ukrainske medlemsbedrifter som utgjør den vesentlige andelen av norsk-ukrainsk handelssamkvem og investeringer over landegrensene. Sentrale områder for det bilateral samarbeidet har vært og er sjømat, informasjonsteknologi, industriproduksjon og energi. Våre medlemmer har mange tusen ansatte i Ukraina som har levd i vedvarende krigstilstand siden 24. februar 2022. NUCCs engasjement strekker seg tilbake til kammerets opprettelse i 2008, og NUCC har siden 2014 forvaltet offentlige støttemidler som del av Norges langvarige arbeid med å fremme demokratisering, institusjonsbygging og Ukrainas orientering mot Europa.

Signert på vegne av Norsk-Ukrainsk Handelskammer

 
Kjartan Svaland Tveitnes

Daglig leder

 

Til Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget

16.10.2024

Innspill til statsbudsjett for 2025

Norges Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen til statsbudsjett for 2025. Vi ønsker med innspillet å peke på hvordan Stortinget kan bidra til å styrke bistandsbudsjettet for bedre å kunne møte de mange humanitære utfordringer verden og Norge står overfor.

Ifølge UN OCHA er det 300 millioner mennesker i verden som i 2024 vil ha behov for beskyttelse og humanitær assistanse. Mange av dagens konflikter har pågått over flere år, og gjort befolkningen enda mer sårbar og med større behov for humanitær assistanse. Samtidig oppstår det stadig oftere nye akutte kriser forårsaket av klimakrise, naturkatastrofer, sykdomsutbrudd og global inflasjon som gjør befolkningen ytterligere sårbar, og som krever økt katastrofeberedskap og -respons. 

Den spente internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen har store konsekvenser for verden og for Norge. De menneskelige lidelsene i Midtøsten og Ukraina er enorme. Samtidig må ikke disse konfliktene føre til redusert hjelp til mennesker i andre land som i økende grad er rammet av en kombinasjon av klimaendringer, økte matvarepriser og konflikt. Bare i Afrika er det antatt nesten 75 millioner mennesker i Øst- og Sørlige Afrika ha behov for humanitær assistanse i 2024, og av dem befinner 40% seg i Sudan. Dessverre er det lite som tyder på at tallene for 2025 vil bli bedre. 

Øke det totale bistandsbudsjettet til 1% av brutto nasjonalinntekt

Med dette bakteppet synes Røde Kors det er svært uheldig at bistandsbudsjettet er redusert til 0,92 % av BNI. Røde Kors mener det er riktig at statsbudsjettet har økt den humanitære andelen av bistandsbudsjettet sammenlignet med saldert budsjett 2024, men gitt prioriteringen av bistand til Ukraina og Midtøsten for å møte de akutte behovene der, vil en reduksjon av bistandsbudsjettet til under 1% av BNI innebære et nominelt kutt i bistanden til de mange andre kontekstene i verden hvor nøden er stor og økende. Dette til tross for en generell vekst i norsk økonomi.

Røde Kors ber Stortinget:

• Øke bistandsbudsjettet til 1% av BNI
• Øke den humanitære bistanden i kapittel 150

 

Sikre at klimafinansieringen når de mest sårbare situasjonene

Det er et betydelig gap i klimafinansieringen, ikke bare mellom behov og finansiering, men også i hvem som har tilgang på klimafinansiering. Landene som opplever og kommer til å oppleve de mest alvorlige naturhendelsene blir i dag ikke prioritert i fordelingen av internasjonal klimafinansiering til å forebygge alvorlige konsekvenser av klimakatastrofer. Land og lokalsamfunn som er ekstremt

sårbare for klimaendringer, og som samtidig er rammet av konflikt, mottar en svært liten del av de pengene som i dag gis som klimatilpasningsmidler. Det er de aller mest sårbare menneskene i de landene som per i dag ikke har kapasitet til å gjennomføre klimatilpasninger, som blir hardest rammet og som samtidig ikke har tilgang på den allerede eksisterende internasjonale klimafinansiering. Derfor må klimafinansieringen i bistandsbudsjettet rettes inn mot de som er i de mest sårbare situasjonene.

Røde Kors ber Stortinget:

• I merknad understreke at klimafinansiering over bistandsbudsjettet bør prioriteres til de mest sårbare og de lokalsamfunn som rammes hardest

 

Unngå bistandsutgifter som brukes i Norge

Røde Kors synes prinsipielt det er svært uheldig at utgifter som i sin helhet brukes i Norge anses som en del av bistandsbudsjettet. Mange land kutter nå i sine bistandsbudsjetter, samtidig som de prioriterer å bruke mest midler i Ukraina, og til flyktninger i eget land. Områder som allerede er under stort press som følge av vedvarende konflikt, klimaendringer og matusikkerhet bærer den tyngste børen som vertssamfunn og det er avgjørende at disse får mer støtte. I forslaget til budsjett for 2025 foreslås 4,1 milliarder kroner av bistandsbudsjettet brukt til flyktningtiltak i Norge, en økning fra foregående år til tross for at det legges til grunn at det vil bli færre ankomster.

Røde Kors ber Stortinget:

• Ikke inkludere flyktningutgifter i Norge i bistandsbudsjettet, og i hvert fall ikke øke denne potten i 2025

Styrke satsingen på global helse

Verden står overfor store helseutfordringer. Omtrent 4,5 milliarder mennesker mangler tilgang til essensielle helsetjenester, ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken. Dette inkluderer både forebyggende og kurative helsetjenester. Forbedret helse fører til økonomisk vekst, reduserer fattigdom, og fremmer sosial stabilitet. Med de raske teknologiske fremskrittene og økt globalisering, er det nå en unik mulighet til å utnytte disse ressursene for å forbedre helseutfall globalt. Helse er et globalt fellesgode, noe covid-pandemien med all tydelighet viste, og økt satsing på global helse er dermed også direkte i Norges egeninteresse.

Røde Kors ber Stortinget:

• Øke prioriteringen av global helse i kapittel 160

Økt fokus på internasjonal humanitærrett (krigens folkerett) og nedrustning

Den geopolitiske utviklingen de siste årene har virkelig vist betydningen av internasjonal humanitærrett. Røde Kors mener det var et viktig signal at statsbudsjettet for 2024 understreket dette, og håper dette fokuset kan videreføres og styrkes i 2025. Herunder ønsker vi en spesiell satsing på å styrke folkerettslig regulering av krig til sjøs, hvor Norge som sjøfartsnasjon og som en nasjon med et prioritert engasjement for styrking av folkeretten og andre fredelige løsninger på krig og konflikt vil kunne gi et viktig bidrag for å styrke den humanitærrettslige beskyttelsen til havs. 

Ikke siden den kalde krigen har atomvåpen hatt en så fremtredende rolle som nå, og i en tid der faren for bruk av atomvåpen øker, er det påtvingende å styrke innsatsen for nedrustning. Statsbudsjettet bør reflektere behovet for å mobilisere politisk vilje og ressurser og skape oppmerksomhet om atomvåpens humanitære konsekvenser. På lik linje bør det bevilges midler til å bidra til det internasjonale arbeidet for å regulere utviklingen av autonome våpensystemer. Dersom vi ikke tenker forebyggende i dag og sikrer internasjonale regler, vil utviklingen svekke grunnprinsippene i krigens folkerett dramatisk.    

Røde Kors ber Stortinget:

• Øremerke to millioner kroner under kapittel 118 til å oppdatere og utvikle San Remo manualen for sjøkrig
• Opprette en ny post under kapittel 118 om utenrikspolitiske satsinger på minst 50 millioner kroner, for å reetablere ogvidereutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen
• Opprette en ny post under kapittel 118 på minst 20 millioner kroner for å styrke arbeidet for å regulere utviklingen og bruk av autonome våpensystemer

FN-sambandet har informert om FN og FNs arbeid i over 75 år. Vi jobber for en regelstyrt og bærekraftig verden, som er FNs mål.  

Norge har i flere år redusert kjernestøtten til FN, noe som undergraver vårt bidrag til en regelstyrt verdensorden. Nå er det Stortingets ansvar å rette opp regjeringens forslag til videre kutt i FN-systemet. 

Stopp de dramatiske FN-kuttene 

• Stopp Norges budsjettkutt for FN-organisasjoner, FN-systemet og FNs arbeid 

Norge har i statsbudsjettene nedprioritert FN i flere år. Det store flertallet av partiene er tydelig på at Norge ønsker en regelstyrt verdensorden, som er enda viktigere i en verden der konflikt øker. Da må Norges bistand til FN øke, i stedet for kutt.  

I direkte FN-poster i statsbudsjettet, utenom Verdensbanken, har Stortinget vedtatt store kutt fra 2022 fram til regjeringens forslag til statsbudsjett 2025. 

• Vedtatt 2022: 4 510 millioner kroner 
• Vedtatt 2023: 4 406 millioner kroner 
• Vedtatt 2024: 4 396 millioner kroner 
• Forslag 2025: 4 377 millioner kroner 

Med inflasjon iberegnet vil Norge gi over 9 % mindre nå enn vi gjorde i 2023 i kjernestøtte og andre direkte FN-poster, om regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt. 9 % kutt over bare tre år. 

På grunn av endring av budsjettposter bruker vi 2023 som grunnlag, men det var store kutt fra 2022 til 2023 også.

Gi effektiv bistand - kjernestøtte 

For å ha et sterkt FN må kjernestøtte prioriteres. Det har komiteen støttet i flere enstemmige merknader. Som Multimeldingen Meld. St. 27 (2018–2019) påpeker, og forskning underbygger, vet vi at kjernestøtte gir bedre resultater. Kjernestøtten definerer den økonomiske grunnstammen for FN: 

[…] kjernebidrag […] sikre[r] at multilaterale organisasjoner kan fungere etter hensikten. Dette understøttes også av forskning som viser at multilaterale organisasjoner med høy grad av autonomi (og dermed betydelig kjernefinansiering) leverer bedre enn organisasjoner som har lav autonomi (Lall 2017; Heinzel et al. 2023) 

FN-organisasjoner må få tilstrekkelig kjernestøtte, uten noen føringer. På denne måten kan organisasjonene selv avgjøre hvor og hvordan deres operasjoner og programmer skal følges opp. Det er behovene som skal prioriteres, ikke donorlandenes interesser.   

Norges kjernestøttebidrag til FN, i andel av all FN-støtte, har blitt lavere, som bryter Stortingets uttalte ønske. En oversikt fra Norad, med siste tall fra 2023, viser at Norge ikke har fulgt opp Stortingets ekspressive beskjed om at kjernestøtte skal prioriteres: 

• 2020: 32,4 % er andelen av kjernestøtte i andel av all FN-støtte fra Norge
• 2021: 34,9 %
• 2022: 33,1 %
• 2023: 28,9 %  

Med forslag til statsbudsjett 2025 fra regjeringen ser det ut som om det vil bli enda verre.

Regjeringen skriver i budsjett at regjeringen [vil] holde kjernestøtten på et høyt nivå og regjeringen vil motvirke en internasjonal trend i retning av stadig mer øremerking av finansieringen til multilaterale organisasjoner. Regjeringens forslag til budsjettposter for statsbudsjettet 2025 strider mot hva regjeringen selv skriver. Vi håper Stortinget vil følge hva regjeringen skriver, ikke hva som er foreslått i budsjettpostene. 

Kjernestøtte budsjettposter 

Disse er de konkrete FN-postene vi har brukt i utregningen som vi håper de folkevalgte vil øke: 

• 116/70. Pliktige bidrag (vi bruker bare deler av posten som gir direkte til FN, som er FNs fredsbevarende operasjoner, FN – regulært bidrag, Internasjonalt energisamarbeid (IAEA, IEA, IRENA, NEA og ECT), FNs særorganisasjoner (FAO, ILO, WHO), Den internasjonale straffedomstol, FNs internasjonale straffedomstoler, Havrettsdomstolen og Den internasjonale havbunnsmyndigheten) 
• 144/71. Rekruttering til internasjonale organisasjoner, kan overføres 
• 150/71. Verdens matvareprogram (WFP) 
• 151/73. FN og globale utfordringer 
• 151/74. Pliktige bidrag til FN-organisasjoner 
• 152/71. FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) 
• 153/71. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 
• 160/71. Verdens Helseorganisasjon (WHO) 
• 160/72. FNs aidsprogram (UNAIDS) (regjeringen foreslår å fjerne punktet og flytter det til 160/70.) 
• 164/71. FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) 
• 164/72. FNs befolkningsfond (UNFPA) 
• 171/70. FNs utviklingsprogram (UNDP) 
• 171/71. FNs barnefond (UNICEF) 
• 171/73. FN og multilateralt samarbeid 

I budsjettet blir det nevnt at tre FN-organisasjoner får kjernestøtte i andre støtte poster: 

• FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) er foreslått å få 150 millioner kroner i kjernestøtte fra post 150/70. 
• FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) og til Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) får kjernestøtte fra post 153/72. Regjeringen har ikke skrevet hvor mye kjernestøtte de er foreslått å få. Forslaget for posten er 429,5 millioner kroner, en reduksjon på 290 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2024. 

Forslaget er at UNAIDS vil miste sin egen post og bli bakt inn i 160/70. Regjeringen har ikke skrevet hvor mye UNAIDS vil få, men vi har fått beskjed fra deres kontor om at regjeringen vil gi 20 millioner kroner som i 2024, som var et kutt fra 45 millioner kroner i 2023.  

FN-sambandet støtter regjeringens forslag om å øke posten 172/70 til 1 415 millioner kroner som påfyller International Development Association (IDA), Verdensbankens reformagenda, hybridkapital i IBRD og mer. 

Om dere ønsker historikk for FN-postene, eller ønsker kontakt med FN-organisasjonene, kontakt vår politiske rådgiver på nicholas.wilkinson@fn.no 

Fjern kuttet for FN og globale utfordringer (151/73)

• Øk støtte til posten FN og globale utfordringer (151/73) 

Internasjonale lover og regler (folkeretten) er avgjørende for små land som Norge. Størstedelen av denne posten er FNs fredsbyggingsfond, FNs generalsekretærs reformagenda, FNs arbeid for fredsbygging og forebygging av konflikt – i regi av The Department of Political and Peacebuilding Affairs (DPPA). Denne posten er helt sentral for å støtte opp om FN som institusjon og FNs arbeid med å forebygge og løse krig og konflikt verden over. Vedtatte budsjetter for denne posten er dramatisk i en tid preget av krig og konflikt, og vil i tillegg gjøre det vanskeligere for FNs generalsekretær å reformere FN, som Stortinget og regjeringen har sagt de ønsker å gjøre.  

Posten dekker også støtte til FN-sambandet.  Støtte til FN og internasjonalt samarbeid fordrer kunnskap og tillit i den norske befolkningen. Det er også samfunnskritisk å motvirke desinformasjon og myter om globalt samarbeid. Ingen andre norske organisasjoner bidrar til dette i en slik skala som FN-sambandet. Vi gjennomfører over 1000 aktiviteter og arrangementer hvert år over hele Norge. Samlet når vi over 100 000 mennesker de aller fleste på skoler og i lokalsamfunn utenfor Oslo. Vi drifter også nettstedet FN.no med 4,5 millioner besøk i året, over 20 millioner medberegnet Norden. Nettsiden og våre aktiviteter er spesielt mye brukt av lærere og elever. På grunn av et betydelig kutt har FN-sambandet mindre ressurser til å spre kunnskap, skape engasjement og framtidshåp blant barn og unge. Det i en tid hvor dette trengs mer enn noensinne.   

FN-sambandet er også kontaktpunkt mellom Stortinget og pressen, og FN-organisasjoner som Verdens matvareprogram (WFP), FNs befolkningsfond (UNFPA) og mange andre. Disses kobling til verdenssamfunnet blir lavere om kuttet består.  

Dette er saldert budsjett for denne posten 151/73: 

• Vedtatt 2022: 318 millioner kroner 
• Vedtatt 2023: 298 millioner kroner 
• Vedtatt 2024: 268 millioner kroner 
• Forslag 2025: 238 millioner kroner

Med inflasjon er dette enda verre. 

I en tid hvor verden er i krise og konflikt trengs et sterkt og velfungerende FN. Derfor må denne posten prioriteres høyere og FN-sambandets kutt over år snus.

Saken gjelder Statsbudsjettet 2025, kapitler fordelt Utenriks- og forsvarskomiteen, Kap. 118. Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter m.v. "Fremme av transatlantisk samarbeid gjennom Norge-Amerika Foreningen (NORAM)" 0,5 mill. kroner.

NORAM ber om at tilskuddet økes fra 0,5 mill. kroner til 1 mill. kroner. 

Norge-Amerika Foreningen, NORAM, er et viktig bindeledd mellom Norge og Nord-Amerika. Vi er Norges eneste sivilsamfunnsorganisasjon som har til formål å styrke forholdet til USA gjennom akademisk og kulturell utveksling. Vi samarbeider tett med Den norske ambassaden i Washington, D.C., og U.S. Embassy i Oslo. Slik støtter vi den norske målsetningen om et nært og godt forhold til vår viktigste allierte.

I 2025 markeres 200-årsjubileet for den første organiserte utvandringen fra Norge. NORAM deltar i den nasjonale styringsgruppen og planlegger også egne arrangementer.  Et av jubileets hovedmål er å ivareta og utvikle transatlantisk samarbeid mellom dagens nordmenn i utlandet og i Norge.  NORAM vil blant annet samle de norske universitetene i USA til et felles arrangement i Oslo våren 2025.

 Derfor ber vi om økt tilskudd

Antallet norske studenter i USA har vist en synkende trend siden 2013, og i fjor var det flere norske gradsstudenter i Polen enn i USA. Det kreves større innsats fra NORAM for å motivere og hjelpe dagens studenter til å studere i USA. Økte skolepenger, svak kronekurs, redusert stipendandel fra Lånekassen og dyrere helseforsikring, gjør terskelen for å studere i USA høyere. Samtidig oppleves verden som mer utrygg og studentene er bekymret for den politiske situasjonen i USA.  Vi opplever derfor at mange studenter trenger mer hjelp og rådgivning enn tidligere.

En liten økning av NORAMs økonomiske ramme vil gi ringvirkninger langt utover bevilgningens totale sum. NORAM er en meget nøktern organisasjon, som oppnår gode resultater med begrensede midler. Økt innsats fra NORAMs side vil gi flere nordmenn muligheten til å studere i USA, og åpne for mer kulturell utveksling mellom Norge og Nord-Amerika. NORAM vil også få et bedre utgangspunkt for å støtte Den norske ambassaden i Washington sine aktiviteter og målsetninger i USA.

 NORAM gjør hvert år en betydelig egeninnsats for å skaffe sponsormidler fra privatpersoner, bedrifter og stiftelser i Norge og USA. Med en mer stabil finansiering frigjør vi tid til målrettede aktiviteter som støtter opp under formålet. Vi ønsker bl.a. å styrke vårt gratis veiledningstilbud og etablere flere møteplasser for USA-studenter, alumni, samfunns- og næringsliv og alle med interesse for transatlantisk samarbeid.

Hva bidrar Stortingets støtte til?

Vår organisasjon holder et høyt aktivitetsnivå og leverer tjenester av god kvalitet.  De siste to årene har NORAM bistått flere hundre studenter med informasjon og personlig veiledning om studiemuligheter i USA, og vi har formidlet 77 stipender til en samlet verdi av kr. 10,9 millioner. Her ligger det profiler på alle våre stipendiater: https://www.noram.no/scholars24NORAM hjelper også amerikanske studenter som velger Norge som studieland. Høsten 2023 ble det innført skolepenger ved norske universiteter for studenter utenfor EØS-området.  Som følge av dette har antallet amerikanske studenter i Norge sunket dramatisk. NORAM disponerer et antall stipender øremerket amerikanere, og disse får økt betydning fremover.

Hvert år besøker vi universiteter og videregående skoler over hele landet med informasjon og veiledning. Vi samarbeider med «alle» og holder oss oppdatert bl.a. gjennom tett kontakt med den amerikanske ambassaden i Oslo, ANSA, Lånekassen, Fulbright Foundation Norway og våre partnerskoler i USA.  

Norges relasjon til USA må vedlikeholdes og videreutvikles kontinuerlig.  Norske studenter som får muligheten til et lengre studieopphold i USA, får personlig uttelling i form av gode språkferdigheter, erfaring fra et multikulturelt universitetsmiljø, i tillegg til en solid utdannelse fra noen av verdens beste universiteter.  Samtidig får Norge som nasjon en stor gevinst ved at vi får nye generasjoner med oppdatert innsikt i amerikansk kultur og mentalitet, et godt og relevant nettverk og verdifull kompetanse.

Norgesskolen

NORAM driver også Norgesskolen (etabl. 2003), et norsk språk- og kulturtilbud for elever i alderen 9 – 20 år bosatt utenfor Norge. De fleste av elevene har en familietilknytning til Norge, og ca 1/3 av elevene bor i Nord-Amerika.  Skolen arrangeres i Telemark i juli, og underviser i norsk språk, kultur, samfunns- og friluftsliv. Norgesskolen gir nye generasjoner utflyttede nordmenn en tilknytning til Norge og det norske språket.

I fjor lanserte vi Norgesskolen Vinter i Nordmarka i februar. Vinterskolen ble muliggjort takket være en ekstraordinær privat donasjon.  Skolen kombinerer opplæring i norsk språk og kultur med vinteraktiviteter utendørs og “hytteliv» på kvelden.  Elevgruppen på vinterskolen er den samme som på sommerskolen.

Norgesskolen har de siste to årene også gitt friplass til en liten gruppe ungdommer fra Ukraina og Syria, midlertidig bosatt i Norge. Det krever litt en ekstra tilrettelegging og en innsats for å samle inn sponsorstøtte øremerket dette tiltaket.  Norgesskolen gir et tilbud av høy kvalitet til en helt spesiell gruppe barn og unge. Skolen bidrar til inkludering og forståelse på tvers av kultur og geografi, og er unik i sitt slag. I jubileumsåret 2025 vil vi lansere et nytt tilbud, Norgesskolen Akademi, for en voksen målgruppe der mange er bosatt i USA.

Konklusjon
Internasjonal forståelse og samarbeid er viktigere enn noen gang, og helt avgjørende for Norges velferd, økonomi og sikkerhet. USA er vår viktigste allierte og sikkerhetsgaranti, men en sterk relasjon til USA forutsetter gjensidig forståelse og tillit. Både USA og Norge er i endring, og vi kan ikke ta det gode forholdet mellom våre to land for gitt. Når færre norske studenter velger USA som studieland, vil det får følger på lengre sikt. Gjennom å legge til rette for lengre studieopphold og gradsstudier, bidrar NORAM til at også nye generasjoner nordmenn får kompetanse, kunnskap og et relevant nettverk i USA.  

Selv på et presset utenriksbudsjett, har et bredt flertall på Stortinget ved flere anledninger økt NORAMs bevilgning i forbindelse med budsjettbehandlingen på Stortinget.

Vi søker derfor om at vårt tilskudd økes fra 0,5 til kr. 1 million for 2025.  

 

Høringsinnspill fra Strømmestiftelsen til statsbudsjettet 2025- utenriksdelen 

Strømmestiftelsen er alvorlig bekymret for at barn og unge som vokser opp i kriser bortenfor medias søkelys skal bli glemt. Barn i Sahel, Sør-Sudan og flere land i Afrika sør for Sahara lever i områder som er rammet av stadig større konflikter, klimaendringer, mangel på jobb, mangel på mat og for liten tilgang til utdanning.

Norsk bistand er tuftet på at fattigdomsbekjempelse er en hovedprioritet. FNs medlemsland satte fattigdomsbekjempelse som sitt første av 17 bærekraftsmål i 2015. Og i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 står det i kapittel 03.10 «Utviklingssamarbeidet» innledningsvis at

«Hovedmålet til regjeringen i utviklingspolitikken er å bidra til samfunnsendring gjennom å bekjempe ulikhet og fattigdom, og fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland».

Strømmestiftelsen mener at selv om regjeringen sier at bekjempelse av ulikhet og fattigdom er selve hovedmålet, så følger den ikke opp dette tilstrekkelig i sine økonomiske prioriteringer når krisene i Midt-Østen og Ukraina får stadig mer oppmerksomhet. Og vi vil her påpeke tre forhold:

 

Kapittel 159, Regionbevilgninger, post 75 Afrika:

I statsbudsjettet for 2025 foreslås det å bruke 2,2 milliarder kroner til denne posten. Dette er en reduksjon på over 300 millioner sammenliknet med årets salderte budsjett, og en nedgang på mer enn 750 millioner sammenliknet med regnskapet for 2023. I tillegg til at regjeringen foreslår en drastisk reduksjon innrømmer den også at «Stigende dollarkurs har gitt mindre utbytte av den norske støtten» (side 136).

Afrika er vårt nabokontinent. Mens Afrika sør for Sahara kun utgjorde 15 % av det totale antall mennesker på jorden som levde i ekstrem fattigdom i 1990, utgjør Afrika sør for Sahara nå langt mer enn halvparten, i følge Verdensbanken.

Strømmestiftelsen er enig med regjeringen om at bekjempelse av ulikhet og fattigdom skal være et hovedmål i utviklingspolitikken. Da må også Afrika prioriteres sterkere. Og vi er særlig bekymret for situasjonen i Sahel, som nå er hjem til noen av verdens verst neglisjerte kriser.

Strømmestiftelsen ønsker derfor at kapittel 159, regionbevilgninger, post 75 Afrika økes til det som var regnskapet for 2023, og foreslår derfor følgende komitemerknad: 

Komiteen ber regjeringen øke rammene under Kapittel 159, Regionbevilgninger, post 75 Afrika til totalt 2 988 157 000 kroner.

 

Utdanning: 

Veien ut av fattigdom starter første skoledag. Utdanning er en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling og en nødvendighet for at alle får realisert sine menneskerettigheter. Og det er en nødvendig forutsetning for å bekjempe fattigdom.

Regjeringen sier selv på side 16 i sin nye Afrikastrategi at

«Utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom og oppnå demokrati og næringsutvikling, sysselsetting og bærekraftig økonomisk vekst. Utdanning har også stor betydning for helse og kjønnslikestilling. Det er i vår felles interesse å styrke samarbeidet for at flere barn og unge får utdanning og at denne er av god kvalitet».

Når regjeringen sier at utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom, og at hovedmålet med bistand er å bekjempe ulikhet og fattigdom, så er det uforståelig at den glemmer sine egne mål når den skal prioritere i budsjettet. Hva man sier og hva man gjør henger ikke sammen.

I løpet av denne stortingsperioden har det konsekvent blitt bevilget mindre til utdanning. I 2021 ble det brukt 1 934 626 000 kroner på utdanning. Budsjettforslaget for 2025 på kapittel 161, post 70 er på 846 798 000, en nedgang på mer enn en milliard før man justerer for inflasjon.

Vi foreslår følgende komitemerknad:  

Komiteen ber regjeringen øke rammene til utdanning i kap 161, post 70 til 1 934 626 000 kroner, som sikrer samme nivå som regnskapet for 2021, og planlegge for en økt satsing i årene som kommer. 

Bistandsprosenten: 

Bevilgninger til bistand i andre land er ikke inflasjonsdrivende for norsk økonomi. Norge har nytt godt av store energiinntekter de siste årene, og det vil heller ikke påføre oss økt gjeld å gi en prosent av våre inntekter. Samtidig har stadig flere andre europeiske land som ikke har det samme økonomiske overskuddet som oss kuttet i sine bistandsbevilgninger.

Det er svært skuffende at vi ikke klarer å holde 1 %-målet på BNI. Regjeringen sier de har et mål om å nå det, men viser nok en gang at de ikke prioriterer dette målet. Det er verdens fattigste som taper på dette, særlig de som lever utenfor de krisene som får mest oppmerksomhet. Strømmestiftelsen forslag ovenfor vil ikke alene sørge for at vi når 1%-målet.

Strømmestiftelsen foreslår innenfor programområde "03 Internasjonal bistand" og den totale budsjettrammen som er satt av til dette programområdet i programkategori "03.10 Utviklingssamarbeid" følgende komitemerknad: 

Komiteen ber regjeringen øke rammene til programområde 03 Internasjonal bistand til 1 % av BNI. 

 

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til utenriks- og forsvarskomiteen. Vi gir først innspill til hvordan midlene på kapittel 118, post 76 kan innrettes for å nå formålene om å fremme menneskeretter og demokrati i Russland og bevare den norske kompetansen på Russland:

• Prosjekt som integrerer eksilrussiske miljø i norske kompetansemiljø kan heve kompetansen om Russland i media, menneskerettighetsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og andre deler av det norske sivilsamfunnet.
• Nettverksmidler har hatt en viktig rolle i å opprettholde kompetanse på Russland de siste årene. Norge har et særskilt behov for kompetanse på Russland i nord. Noen nettverksmidler bør målrettes for å bevare og utvikle denne kompetansen spesielt.
• Forsvarsdepartementets tilskuddsordning til akademiske institusjoner og universitetsmiljø er en modell som kan brukes for å styrke norsk forskningsberedskap på Russland i en tid med raske og uforutsigbare endringer.

Til slutt i dette høringsinnspillet vil UiT orientere om konsekvensene av at regjeringen foreslår å fjerne finansieringen av COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i Arktis. Dette vil ramme Arktisk råds arbeidsgrupper og andre internasjonale samarbeid som bruker data fra COAT til å dokumentere og håndtere klimaendringene.

Bevare og utvikle Russlandskompetanse

UiT understreker at begge formålene i den nye post 76 Russland under kapittel 118 er svært viktige snart tre år etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina. Det er vårt internasjonale ansvar og i vår interesse å fremme menneskeretter og demokrati i Russland og bevare den norske kompetansen på Russland.

Den repressive politikken i Russland er ikke ny etter februar 2022; i flere år har den tvunget sivilsamfunnsaktører i eksil. Etter fullskala-invasjonen har den russiske kunnskapssektoren opplevd en ekstrem statlig ideologisering og utvidet sensur. Uavhengig journalistikk og kritiske ytringer om myndighetenes politikk er nærmest ikke-eksisterende. Siden februar 2022 har tallet på russiske advokater, menneskerettighetsforkjempere, journalister og forskere som har forlatt Russland, steget akutt. På denne bakgrunnen må vi forvente at de russiske eksilmiljøene vil fortsette å vokse framover.

Verdien av å integrere eksilrussiske miljø i norske kompetansemiljø

Støtte til russiske menneskerettighetsmiljøer, sivilsamfunnsorganisasjoner og uavhengige medier i eksil er en konstruktiv og relativt trygg måte å videreføre samarbeid med russiske partnere på i dagens situasjon. Mange av de som har forlatt Russland, er blant landets dyktigste innenfor sine fagfelt. På godt og vondt kjenner de landet fra innsiden, de har mange gode kilder og kan manøvrere i dagens russiske samfunnsliv og informasjonslandskap. Dette er ressurspersoner som aktivt kan bidra i medier og kompetansemiljøer utenfor Russland. Prosjekter som integrerer eksilrussiske miljø i norske kompetansemiljø, slik som UiTs samarbeid med nettavisen The Independent Barents Observer om en eksilrussisk journalisthub, vil forsterke den norske kompetanse om utviklingen i Russland.

Komiteen kan understreke verdien av å integrere eksilrussiske miljø i norske kompetansemiljø. Komiteen kan peke på at slike prosjekt kan heve kompetansen om Russland i media, menneskerettighetsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og andre deler av det norske sivilsamfunnet.

Nettverksmidler også for å utvikle kompetanse på Russland i nord

Det nasjonale RUSSNETT ledet fra NUPI har hatt en viktig rolle i å bevare og utvikle norsk russlandskompetanse siden det ble opprettet i 2021. UiT er representert i styringsgruppen for nettverket og oppfatter at den nye budsjettposten åpner for å videreføre nettverket.

I tillegg mener UiT at det er særlig viktig å ivareta og utvikle norsk russlandskompetanse knyttet til nordområdene og Arktis. For Norge er Russlands utvikling i nord av særlig betydning, ikke minst i en ny geopolitisk situasjon med raske endringer og mer uforutsigbar dynamikk mellom stater i Arktis. Nettverksmidler med formål å bevare og utvikle kompetanse på Russland i nord vil utfylle det nasjonale nettverket og samtidig bidra til russlandskompetanse på et felt med særlig betydning for Norge.

Av Utenriksdepartementets budsjettforslag går det fram at regjeringen ønsker å bygge russlandskompetanse ikke bare i forsknings- og utdanningssektoren, men også i offentlig forvaltning og det sivile samfunn. For å oppnå dette mener UiT at noen av midlene i kapittel 118, post 76 kan brukes for å etablere nettverk som går på tvers av forskning, media og offentlig forvaltning og som aktivt formidler kunnskap om russisk samfunnsutvikling i norsk og internasjonal offentlighet.

Det kan gi synergier å rette noen av midlene inn mot prosjekter som bygger videre på eksisterende nettverk og kompetansemiljø på Russland nord i Norge, Norden og i Baltikum, som det nasjonale Senter for geopolitikk og Arctic Five-samarbeidet mellom nordiske universiteter i nord. Eksisterende Russlands-kompetansemiljø nord i Norden med nettverk til eksilrussiske journalist- og forskningsmiljø i Baltikum er et annet sentralt eksempel.

Komiteen kan vise til at nettverksmidler har hatt en viktig rolle i å opprettholde kompetanse på Russland de siste årene. Komiteen kan understreke behovet for kompetanse på Russland i nord og at noen nettverksmidler bør målrettes for å bevare og utvikle denne kompetansen spesielt.

Forskningsberedskap på Russland

En del av midlene kan med fordel innrettes på samme måte som Forsvarsdepartementets tilskuddsordning til akademiske institusjoner og universitetsmiljø. En årlig utlysning av forskningsmidler i relativt lite format og med en enkel søknads- og rapporteringsordning vil bidra til å styrke norsk forskningsberedskap på Russland i en tid med raske og uforutsigbare endringer.

Komiteen kan vise til Forsvarsdepartementets tilskuddsordning til akademiske institusjoner og universitetsmiljø som en modell for å styrke norsk forskningsberedskap på Russland i en tid med raske og uforutsigbare endringer.

Norges posisjon som ledende kunnskapsleverandør om klimaendringer i nordområdene

Avslutningsvis i dette høringsinnspillet ønsker UiT å understreke behovet for internasjonale miljøsamarbeid og miljøovervåkingsarbeid finansiert i kapittel 118, post 21. Regjeringens budsjettforslag fjerner driftsmidlene til COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i Arktis.

Viktig for Arktisk råd

COAT er særlig relevant for samarbeidet i Arktisk råd og helt nødvendig for arbeidsgruppen Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Denne arbeidsgruppen skal kartlegge nivået og effektene av forurensning og klimaendringer på arktiske økosystem. COAT er ifølge AMAP «det norske flaggskipet» for å forstå klimaendringenes konsekvenser på landbaserte økosystem i Arktis og sier videre at «fullskala drift av COAT vil derfor være av stor betydning og relevans for AMAPs fremtidige klima- utredninger under Arktisk råd».

Rammer klimasamarbeid og Norges posisjon

Kuttet vil ramme Arktisk råds arbeidsgrupper og andre nasjonale og internasjonale vitenskapelige samarbeid som bruker data fra COAT til å dokumentere og håndtere klimaendringene.

En avvikling av COAT i løpet av 2025 vil også svekke Norges posisjon som en internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene. Det er svært uheldig at det internasjonale klimasamarbeidet må se at Norge avvikler et verdensledende system for klimaovervåking det siste året av lederskapsperioden i Arktisk råd, med klima og miljø som ett av fire prioriterte tema i lederskapsprogrammet.

Komiteen kan understreke at COAT er et viktig system for å dokumentere og håndtere klimakrisen og klimakrisens effekter i nordområdene. Komiteen kan peke på at særlig Arktisk råd er avhengige av data framskaffet gjennom denne infrastrukturen.

 

Vennlig hilsen

Dag Rune Olsen
Rektor

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon, post 21 spesielle driftsutgifter, kulturfremme (kan overføres/nyttes under post 70) og post 70 Kultur- og informasjonsformål

For at Norge skal lykkes som internasjonal kulturnasjon, og kunne oppfylle Hurdalsplattformens mål om «Ein kultur å leve av og for», er samarbeidet mellom Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene, organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA), kunst-og kulturinstitusjonene og det frie feltet svært viktig.

Kap. 115 post 70 redusert med 4 mill. som følge av at kulturdimensjonen utgår som en del av regjeringens nordområdesatsing. Kunstnernettverket mener at disse midlene ikke bør kuttes men omdisponeres til annen aktivitet på samme post.  

Parallelt med et uttrykt mål om internasjonalt fokus, har UDs kulturmidler nærmest blitt halvert siden 2013. Ansatte med kunstkompetanse på utestasjonene har blitt færre. Dette samsvarer dårlig med regjeringens ambisjon om økt internasjonal satsing, og har svekket mulighetene til å arbeide internasjonalt. 

Samtidig forsterkes reduksjonen av en svak kronekurs som har medført at kostnadene ved arbeid og markedsføring i utlandet har skutt i taket. Vi minner også om at tilbake i 2013 var samlet tildeling på kap 115 hele 97 millioner kroner, en betydelig høyere sum. 

Mangelen på søkbare prosjektmidler i utlandet er blitt en større utfordring i takt med at norske kunstnere i økende grad inviteres til internasjonale arenaer. Det er et stort behov for produksjonsstøtte for kunstnerne som satser internasjonalt. 

Kunstnere som satser internasjonalt bidrar til å nå målene om flere internasjonale muligheter, bredere internasjonal kontaktflate, økt kultureksport og at relevante målgrupper har fått mer kunnskap om Norge, norske synspunkter og forhold.

Dersom satsingen internasjonalt skal bli kraftfull, er det viktig at en stor del av midlene er søkbare og ikke går inn i UDs generelle administrasjon. Kunstnernettverket støtter derfor NAAs forslag om å øke Post 70 til 70 millioner kroner. 

Forslag til komitemerknad:

Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at midlene på kap. 115 post 70 økes til 70 millioner, og at midlene forvaltes på en slik måte at frie søkbare midler styrkes og kommer en stor bredde av det norske kunst- og kulturfeltet til gode.

Utenriks- og forsvarskomiteen ber videre om at utenriksstasjonenes aktivitet og kompetanse kommer norske kunst- og kulturaktører til gode.

EØS-samarbeid og internasjonalt samarbeid forøvrig

Kunstnernettverket vil også peke på at ulike midler under EØS-avtalen er viktige for deler av norsk kunst- og kulturliv. Etter vårt syn er det viktig at Norge bidrar til å styrke internasjonalt kulturliv i slike avtaler og samarbeid. I en eventuell ny avtale om EØS-kontingent betalt fra Norge er det derfor viktig at det legges godt til rette for, og settes av midler til kunst- og kulturprosjekter som øker profesjonell kontakt mellom Norge og partnerland i EØS og EU for øvrig. 

Det er også viktig at Nordisk råd prioriterer kultur og kunstnerisk arbeid i sine tildelinger og ikke kutter i disse til fordel for grønn verdiskapning og sosial bærekraft. En konsekvens av dette er at bevilgningen til Circolo Scandinavo under Nordisk ministerråd ble kuttet fra 2024, et stort tap for mange norske og nordiske kunstnere. 

Samarbeid mellom departementer

Internasjonal aktivitet kan gi kunstnere fra Norge tilgang til et større publikum og et større marked, og gjennom dette også mulighet til større inntekter. Og som det står i stortingsmeldingen Kunstnarkår punkt 7.2 kan kulturell og kreativ sektor «slik sett òg vere viktige drivarar for andre samfunnsområde og kan bidra til å fremje både utanrikspolitiske og næringspolitiske mål».

Kunstnernettverket ønsker seg en internasjonal satsing på tvers av departementene til fremme av kunst og kultur fra Norge. Satsning på og tvers av departementer må sees i sammenheng og hvis de ikke skjer i takt blir effekten av prioriteringer svekket.

Vi oppfordrer derfor sterkt til at Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet samordner seg og gir kunst- og kulturaktører et internasjonalt løft med kraft.

Prop. 1 S (2023–2024) FOR BUDSJETTÅRET 2024

Innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen

NOPA er interesseorganisasjonen for komponister, tekstforfattere, låtskrivere og musikkprodusenter. Foreningen har mer enn 1 600 medlemmer og 600 tilknyttede som skaper musikk på alle språk, i alle sjangre. Felles for NOPAs medlemmer er at det finnes få, om noen, ansettelsesforhold for de som skaper musikk og sangtekst. Vi skaper vår egen arbeidsplass og nesten alle er selvstendig næringsdrivende eller frilansere. For at vi skal ha inntekt, er det avgjørende at den norske musikken blir spilt.

Kulturministeren uttalte på sin pressekonferanse 7. oktober 2024: – «det er nettopp i utrygge tider kulturpolitikken er viktig.» Det er et utsagn NOPA stiller oss 100% bak! Kulturfeltet spiller en viktig rolle når det gjelder å pleie og styrke bilaterale forhold. I en urolig verden er satsingen på kulturmøter spesielt viktig. Musikk oppleves på tvers av språkbarrierer og landegrenser og skaper rom for forståelse, aksept og samarbeid.  

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon, post 21 og post 22 spesielle
driftsutgifter, kulturfremme og post 70 Kultur- og informasjonsformål

Norsk kultureksport har økt. NOPA er enig i proposisjonens utsagn om at «Et vitalt, sterkt og mangfoldig kunstfelt i hele landet krever internasjonale muligheter og samarbeid som gir inntjening og kunstnerisk utvikling» [1] . Midlene på kap 115 bidrar til eksport av norsk kultur og at internasjonale eksperter og journalister kan oppleve kultur i Norge. At kap 115 kuttes er skuffende. Raskt økende kostnader til reise/opphold bidrar ytterlige til reell reduksjonen av ordningen.

For at satsingen internasjonalt skal fungere, er det viktig at en stor del av midlene er søkbare og ikke går inn i UDs generelle administrasjon. Midlene er viktig for mange kulturaktører i Norge. For å komme seg ut og sikre markedsandeler, men også for å få besøk fra internasjonale bransjeeksperter og journalister som kan spre og hente inspirasjon i Norge.

Et eksempel på det siste er for eksempel bandet Wardruna, som spiller en særegen musikk basert på bl.a. eldre nordisk folkemusikk, med bruk av eldre folkemusikkinstrumenter. De har uttalt at det anerkjente musikkmagasinet Metal Hammer UK sin 10/10 anmeldelse av bandets debutkonsert i spektakulære omgivelser på Vikingskipsmuseet er en av de viktigste årsakene til Wardrunas internasjonale suksess. Wardruna turnerer i disse dager verden rundt på arenaer med flere tusen publikummere til stede.

Det stadig økende antall søknader til Music Norway tyder på at det er mange i norsk musikkliv som har ambisjoner og mulighet til å jobbe internasjonalt. At budsjettene kuttes, reduserer mulighetene for nye norske eksportsuksesser.

Forslag til komitemerknad:

Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at midlene på kap. 115 økes med 15 mill NOK og forvaltes på en slik måte at frie søkbare midler styrkes og kommer en stor bredde av det norske kunst- og kulturfeltet til gode.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene EØS-samarbeid

NOPA har vært partner i en rekke EØS-prosjekt i de senere år. Dette har gitt våre medlemmer inntekter og arbeidsmuligheter i utlandet, samt verdifulle erfaringer og kontaktnett til bruk i videre skapende arbeid. Kunnskapsheving mellom aktører i kreative næringer i Norge og mottakerlandene har vært en del av flere prosjekt.

Samarbeidet har styrket de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene og hevet kompetansen til de involverte personene og virksomhetene både i mottakerlandene og i Norge.

NOPA imøteser den nye runden med EØS-utlysninger. Det er viktig at de nye utlysningene legger til rette for økt norsk deltakelse og aktivitet. Kultursamarbeid bygger bånd og bør prioriteres i utlysningene, gjerne via partnerskap med medlemsorganisasjoner og nettverk som NOPA representerer – og øvrige små og mellomstore virksomheter i privat og sivil sektor.

[1] Prop. 1 S, Utenriksdepartementet, kapittel 115, post 70, side 40.

Vi takker for anledningen til å komme med innspill. Vårt innspill retter seg mot bistandsbudsjettet inkludert kap.144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid, Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, kap. 159 regionbevilgningen til Latin-Amerika og Karibia samt Kap. 170 Sivilt samfunn.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), post 70 Utvekslingsordninger:

Veldig bra at det foreslås å øke posten for utvekslingsordninger, vi legger likevel merke til at budsjettet fortsatt er 47 millioner under budsjettet for 2020, før pandemien.  

Det at unge voksne kan få erfaringer på tvers av landegrenser er en veldig god investering for fremtiden. Dette skaper solidaritet mellom folk, og er et veldig godt grunnlag for å skape bevisste og tolerante mennesker. LAG vil understreke viktigheten av å samarbeide med grasrotorganisasjoner hvor mange av dem som til daglig kjemper for sine rettigheter befinner seg. Vi trenger solidaritet og internasjonalt samarbeid for å få bukt med klima og miljøkrisen, skape bærekraftig utvikling, innovasjon og fred, og for å nå bærekraftmålene.

LAG vil derfor anmode komitéen om å avgi følgende merknad under Kap. 144, post 70:

Komiteen ber om at støtten til utviklingssamarbeid økes til minst samme nivå som i 2020.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, post 70 fred og forsoning

Norge fortsetter arbeidet i Colombia med total fred og bistår Venezuela for å finne en inkluderende løsning på den krisen landet nå står ovenfor, dette er veldig viktig for å opprettholde stabilitet i regionen og unngå at konfliktene eskalerer. Vi er likevel bekymret for kuttene som foreslås i denne posten, og den gradvise nedgangen som har foregått siden 2020. Selv om nye konflikter oppstår er det likevel grunnleggende å opprettholde arbeidet i de regionene man har vært til stede for å unngå et tilbakefall og at det viktige arbeidet som alt er gjort går tapt.

LAG vil derfor anmode komitéen om å avgi følgende merknad under Kap. 151, post 70:

Komiteen ber om at støtten til fred og forsoning videreføres på minst samme nivå som i inneværende år, men alle helst løftetes tilbake på nivået som var i 2020.

Kap. 159 Regionbevilgninger, post 77 Latin-Amerika og Karibia

LAG er svært bekymret over den generelle reduksjon på det langsiktige bistandsarbeidet i Latin-Amerika på hele 13% fra 2024. Latin-Amerika er den regionene som mottar lavest sum under regionsbevilgning og vi mener det er mange grunner for å fortsette og opprettholde et langsiktig arbeid i regionene.  Latin-Amerika er fortsatt en region med mange utfordringer knyttet til drap på menneskeretts- og miljøforkjempere, femicide, klima og miljøutfordringer.

Regjeringen har uttrykt et ønsker om å satse på klimatiltak. Da er Latin-Amerika en sentral region å satse på, og en region hvor de som jobber for natur og klima er veldig utsatt. I følge Global Witness er Latin-Amerika uten tvil den regionen hvor flest miljøforkjempere blir drept med over 85% av tilfellene for 2023. Av de 10 landene med flest drap befinner åtte av disse seg i Latin-Amerika, med Colombia tronene helt øverst. Det er altså farligere enn noen gang å heve stemmen, organisere seg, kreve sin rett til territorielle og kulturelle rettigheter og vern av natur i Latin-Amerika.

Vi vil videre trekke frem at vi er glade for at regjeringen ønsker å fortsette den langsiktige støtten til Guatemala, og at det fortsatt skal være fokus på urfolk i denne satsningen. Siden 2017 har Norge ikke hatt en ambassade i landet, og dermed mindre diplomatisk tilstedeværelse. Det er derfor essensielt at norsk bistand fortsetter å styrke sivilsamfunn og spesielt bonde- og urfolksorganisasjoner.

Vi vil også understreke viktigheten av å fortsette arbeidet med likestilling og kvinnersrettigheter som i år ikke er nevnt som prioritert. Tallene på femicidios (kvinnedrap) er skremmende høye, hvor GAM (Grupo de Apoyo Mutuo) har registret 601 kvinnedrap i 2023, tilsvarer en økning på 5,8% fra året før.

LAG vil derfor anmode komitéen om å avgi følgende merknad under Kap. 159, post 77:

Komiteen ber om at støtten til Latin-Amerika videreføres på minst samme nivå som i inneværende år.  Og at Kvinners rettigheter i Guatemala inkluderes under prioriteringer.

Kap. 170 Sivilt samfunn- informasjonsstøtten

LAG er bekymret over en reduksjon på denne posten. Sivilt samfunn er stadig under press og behovet for å støtte opp om deres arbeidet blir bare viktigere. Norads informasjonsstøtteordning er også vesentlig for at et stort mangfold av norske sivilsamfunnsorganisasjoner i dag har bygget opp god kunnskap og kompetanse på en rekke utviklingspolitiske temaer. De dele informasjon, invitere inn gjester fra land i sør og bidra med informasjon til politikere, UD og samfunnet generelt om hva som foregår rundt om i verden. 

LAG ser at det heller ikke i år er klargjort hvor mye av sivil samfunnspotten som skal settes av til sivilsamfunnets opplysningsarbeid i Norge.

Vi vil derfor anmode komitéen om å avgi følgende merknad under Kap 170, post 70:

Komiteen forutsetter at informasjonsstøtten videreføres på minst samme nivå som i inneværende år og foreslår at informasjonsstøtten blir lagt inn som egen budsjettpost slik at det blir øremerkede midler til denne viktige ordningen. 

Til sist vil vi understreke viktigheten av å løfte bistandsbudsjettet til 1% av BNI som lovet i regjeringsplattformen. Flere og flere mennesker lever i konfliktområder, lider av sult, fattigdom og konsekvenser av klimaendringene. Norge tjener på krisetider og får store ekstra inntekter som følge av våpensalg, strømeksport og et stadig voksende oljefond. Vi burde kunne bidra med en liten prosent av alt dette vi tjener til fellesskapet vi kaller verden. 

Med vennlig hilsen,

Vilde Haugsnes

Daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge

Programområde 03 Internasjonal bistand kapittel 160 Helse

Det foreslåtte bistandsbudsjettet for 2025 mangler omkring 4,5 milliarder kroner for å nå 1-prosentmålet. Regjeringen har valgt å kutte i mange poster som alle kunne bidratt til å bekjempe fattigdom og en ustabil verden, som fred, sikkerhet, globalt samarbeid, sivilsamfunn, global helse, utdanning, menneskerettigheter og støtten til flyktninger.  Vi reagerer på at innsatsen mot fattigdom i sør blir svekket, på tross av økte behov for slik innsats.

Når det er sagt, vil vi påpeke at det står veldig mye bra og viktig om regjeringens helsesatsing i bistandsbudsjettet. Det står blant annet at bekjempelse av smittsomme sykdommer er en hovedprioritering, og at Norge skal bidra til å forebygge og raskt respondere på nye eller vedvarende infeksjonstrusler og resistensutvikling.

Tuberkulose er et eksempel på en veldig vedvarende infeksjonstrussel. Faktisk er denne bakterien trolig eldre enn menneskeheten selv! Men fortsatt i dag blir over 10 millioner syke og 1,3 millioner mennesker dør hvert år. Det er to mennesker hvert minutt.

Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden i dag. Det er også den hyppigste dødsårsaken blant mennesker som lever med hiv, og dødeligheten fra tuberkulose er økende i Europa- for første gang på 20 år.

Antibiotikaresistent tuberkulose er også på framgang mange steder i verden- inkludert i Norge.

Tuberkulose kan ikke stoppes av helsevesenet alene. Fattigdom og dårlige levekår øker forekomsten av tuberkulose, og det er godt kjent at et sterkt sivilsamfunn som når ut dit hvor helsevesenet ikke når, er helt avgjørende for tuberkulose og andre helseutfordringer.  

At regjeringen nå kutter støtten til global helse og sivilt samfunn med over 200 millioner, viser oss at regjeringens ord om at smittsomme sykdommer er en hovedsatsing ikke holder vann.  Vi må huske på at hiv og tuberkuloseepidemiene ikke er over! Det er store folkehelsekriser som fortsatt ødelegger liv, belaster helsesystemene og ikke minste økonomien- bare tuberkulose kan koste verdenssamfunnet 1000 milliarder dollar frem mot 2050.

Det er i Norges interesse å stoppe spredningen av tuberkulose, inkludert resistent tuberkulose. Vi ber derfor om at Utenrikskomiteen ber Utenriksdepartementet om å:  

1. Reversere kuttene til global helse og sivilsamfunn
2. Øke støtten til det globale fondet for bekjempelse av hiv, tuberkulose og malaria. De står for 76% av den internasjonale finansieringen av tuberkulose. I 2023 sikret de tuberkulosebehandling til 7,1 millioner mennesker, og de har vært helt avgjørende for å redusere prisen på antibiotika for resistent tuberkulose, slik at fattige land også får tilgang. Dessverre har Norge kuttet i støtten til det Globale Fondet, sammenlignet med forrige periode.
3. Bidra til forskning på en ny tuberkulosevaksine. Her må vi avlive noen myter: BCG er ikke effektiv nok, det er ingen tuberkulosevaksine i GAVI, og CEPI jobber heller ikke med en vaksine mot tuberkulose. Men vi har noen vaksinekandidater i pipelinen, blant annet gjennom IAVI og TBVI.

Prop. 1S (2024-2025)  

Utenriks- og forsvarskomiteen, høring 21. oktober 2025 

Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet  

Det er vanskelig å forstå at regjeringen går bort fra det mangeårige målet om 1% av BNI til internasjonal bistand, i strid med Hurdalsplattformen og en rimelig tolkning av regjeringens egen “Strategi for norsk humanitær politikk 2024-29", lansert i mai i år.  

Vi mener det internasjonale konfliktbildet, dramatisk økte humanitære behov samt Norges økonomiske og humanitære særstilling tilsier at bistandsprosenten opprettholdes. Vi ber Stortinget derfor sikre minimum 1% av BNI til bistand ved en økning av budsjettet med 4,5 milliarder kroner. 

Kostnader til mottak av flyktninger i Norge bør finansieres over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, ikke over bistandsbudsjettet.  

Flyktninghjelpen verdsetter høy norsk støtte til Ukraina og mer til Gaza. Men når regjeringen både presenterer et noe lavere budsjett for 2025 enn det salderte 2024 budsjettet og samtidig setter 1-prosent målet til side, betales prisen av mennesker rammet av neglisjerte kriser. Dette kan rettes på ved en ny “Sør-pakke” ambisjon, inkludert spesielt Afrika samt en økning av de humanitære kapitlene 150 og 153.  

Budsjettforslaget svekker Norge sin troverdighet som humanitær aktør og foregangsland med de ringvirkningene dette kan få.  

Nødhjelp og bistand preges av stadige endringer og nye kriser. Organisasjoner og forvaltning er derfor avhengig av fleksibilitet når rammevilkår endres. Vi ber derfor Stortinget bidra til nødvendig handlingsrom ved at en rimelig andel av bistandsbudsjettet holdes på kapittelnivå med økt mulighet for Utenriksdepartementet og Norad til å omdisponere innen ulike poster for tilpasninger til stadig endrede behov og nødvendig kvalitetssikring av bistanden.  

Regjeringen kutter overraskende 610 millioner i Kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn i forhold til i fjor, på tross av at flere er på flukt og behov for mer hjelp til nærområdene. Selv om Kap 150 humanitær bistand styrkes noe, øker det humanitære finansieringsgapet. Kap. 153 bør styrkes vesentlig. 

Under den forrige regjeringen opparbeidet Norge betydelig spisskompetanse og gjennomslag internasjonalt for utdanning i humanitær nødhjelp så vel som i langsiktig bistand. Utdanning som bistand har vært vellykket og gitt gode resultater – og bidrar til en rekke andre bærekraftmål. Kap. 161 Utdanning bør styrkes, ikke reduseres nok en gang. 

Regjeringen understreker i sin nye humanitære strategi at de vil arbeide for en mer samordnet politikk mellom humanitær bistand, utviklingssamarbeid og fredsbygging. Samtidig forblir mennekerettigheter en utenrikspolitisk prioritet. Da er det svært urovekkende at det blir kuttet i Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid og Kap. 152 Menneskerettigheter. Disse kapitlene bør i stedet økes. 

Midlene som går til internasjonal utvikling blir ikke fordelt godt nok av regjeringen slik at det bidrar til å fremme likestilling og tar tak i systemisk diskriminering. Igjen, adresserer Plan Norge at likestilling må reflektere Hurdalsplattformens lovnader og bli en prioritet. Det er positivt at budsjettforslaget er tydelig på at kjønnsperspektivet skal legges til grunn i all innsats, vi forventer at det lages systemer som sikrer dette. 

Bistandsstatistikken for 2023 viser at volumet økte og at prosentandelen gikk opp fra 37 pst. i 2022 til 41 pst. i 2023. (lå på 42 i 2020 og 41 i 2021). Det er positivt at nedgangen ser ut til å ha snudd, men vi mangler at konkrete mål for likestilling gjennomsyrer vår helhetlige internasjonale innsats både i langsiktig og humanitært.  

Større og mer målrettet innsats trengs for å nå målet om at 50 pst. av norsk bilateral bistand skal ha kjønnslikestilling som hoved- eller delmål som har vært et mål uten tidsperspektiv i mange år.  

Bistanden til de fattigste landene må økes, og bistand til globale fellesgoder inkludert Norges klimaforpliktelser må tas utenom bistandsbudsjettet. Når Norge ikke oppfyller sine forpliktelser om å bevilge 1 prosent av BNI til internasjonal utvikling sender vi et signal til øvrige donorland om at global omfordeling er nedprioritert. Dette er skjer i en tid hvor utviklingsbudsjetter i europeiske land allerede er gjenstand for betydelige kutt. Plan Norge anmoder regjeringen om å øke det totale bistandsbudsjettet slik at det utgjør 1% av anslått BNI for 2025. 

 Å redusere antallet kvoteflyktninger til 200 er ikke verdig for et land som er et av de best skikkede i verden til å beskytte mennesker på flukt. 

 Økningen bør fordeles på følgende kapitler / poster: 

Kap. 150 , Humanitær bistand, Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand  

Komiteen anmoder regjeringen om å: 

• Å ta et internasjonalt initiativ til felles finansiering av arbeidet mot seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Som en pionér bør Norge allokere minst 25% av våre humanitære midler til forebygging, beskyttelse og helsehjelp til overlevende etter seksuell og kjønnsbasert vold 

Begrunnelse: Ifølge UN Women1 går kun 0,2% av all global bistand til kjønnsbasert vold. Norge må sørge for at jenter og kvinner som rammes av det skarpeste våpenet i krig og konflikt, nemlig seksuell og kjønnsbasert vold, får beskyttelse, helsehjelp og hjelp til en ny start for seg og de hun forsørger. Sammen med en rekke andre humanitære aktører står Plan International klare til å oppskalere innsatsen. 

Kap 159 , Regionbevilgninger, Post 75 Afrika 

Komiteen anmoder regjeringen om å: 

• Reversere kuttet på 303 mill. kroner 

Begrunnelse: Norge reduserer langsiktig bistand til de fattigste og mest sårbare landene. Posten har viktige mål innenfor likestilling og dette vil bidra til ytterligere destabilisering av en region som preges av mennesker på flukt som følge av klimaforandringer, krig og konflikt, ekstremisme, radikalisering og autoritære regimer.  

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner, Post 70 Utdanning  

Komiteen anmoder regjeringen om å: 

• Reveresere kuttet på 150 millioner 

Begrunnelse: Den norske bistanden til utdanning er halvert i løpet av inneværende regjeringsperiode. Som regjeringen selv skriver “Støtte til jenters utdanning bidrar til økonomisk utvikling, mer bærekraftige lokalsamfunn og reduserer ulikhet. Utdanning har en positiv effekt på de andre bærekraftsmålene. Jenters utdanning reduserer risikoen for barneekteskap og tidlig graviditet.”Kuttene på denne posten rammer med andre ord jenter hardt og bør reverseres.  

Kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi, Post 71 

Forslag til merknad;  

• Øremerke minst 50 % av bevilgingen til unge kvinner (18-29) og kvinner slik at de får sentral plass i utformingen av tiltak som skal styrke småskala-bondens evne til å produsere klimarobust mat og inkluderes i lokale og regionale verdikjeder,  

• Øremerke minst 30 % av bevilgingen til matsikkerhet spesielt rettet mot jenter og unge kvinner i klimasårbare land.  

Begrunnelse: Midlene bør øremerkes og inkludere også kategorien unge kvinner (18-29). Disse må også tas spesielt hensyn til når bistandsmidler distribueres, helt til siste mottaker (beneficiary). De unge jentene er framtidens handlingsagenter i klimatilpasset småskala jordbruksproduksjon, og de trenger kompetanse, ressurser og mulighet til å bidra til klimatilpasningen av landbruket i utviklingsland. Videre, jenter, unge kvinner og personer med funksjonsnedsettelser er spesielt sårbare for å bli offer for negative overlevelsesstrategier i matkriser - som å spise minst og sist, miste skolegang, bli offer for barneekteskap, vold eller trafficing, som vist iblant annet i Plan Internasjonal sin rapport Beyond Hunger. 

Kap. 163 Klima, miljø og hav, Post 70 

Forslag til merknad: 

• Midler under denne posten bør øremerkes minst 50 % til særlige sårbare grupper, som jenter, unge jenter, kvinner og personer med funksjonsnedsettelser.  

Begrunnelse: Som regjerningen skriver; “Klimaendringene og naturkatastrofer treffer grupper ulikt. Kjønn, alder og funksjonsevne er blant faktorene som påvirker sårbarhet”. Dette bør bevilgningen reflektere i å øremerke minst 50 % av midlene til de som er spesielt sårbare for klima- og miljøkatastrofer.  

Kap. 164 Likestilling, Kap. 160 Helse og Ka. 170 Sivilt samfunn 

Komiteen anmoder regjeringen om å:  

øke SRHR relaterte midler på totalt 300 millioner for å sikre totalt 1,8 milliarder til SRHR, ved å øke kap. 160, 164  og 170.  

• Kap 160 Helse: Øke bevilgningen og sikre støtte til Global Finance Facility (GFF) på 600 millioner som tidligere. Minst 100 millioner av dette må gå til SRHR. 

• Kap 164 Likestilling: Øke med kr 100 millioner, og øremerke disse SRHR.  
• Kap 170 Sivilt samfunn: Øke kr 100 millioner, og øremerke disse SRHR. 

Forslag til merknader:  

• Utenriks- og forsvarskomitéen ber regjeringen styrke satsingen på ungdom i SRHR-arbeidet ved å opprette et eget finansieringsmål for ungdoms SRHR og få på plass et måleverktøy for slik finansiering, og i tillegg utarbeide egne retningslinjer for ungdoms-SRHR i utviklingspolitikken for å sikre høyere prioritering.  

• Utenriks- og forsvarskomitéen ber regjeringen sørge for å ivareta egen forpliktelse om at 50% av all bilateral bistand skal ha kvinners rettigheter og likestilling som hel- eller delmål. 

• Utenriks- og forsvarskomitéen ber regjeringen øke den samlede støtten til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) dersom andre globale givere, slik som USA, trekker tilbake livsnødvendig økonomisk støtte til SRHR, inkludert trygg abort. 

• Utenriks- og forsvarskomitéen ber regjeringen øremerke målrettede midler til arbeid med å forebygge og respondere på arbeid med skadelige skikker på tvers av langsiktig utviklingshjelp og humanitær bistand. 

• Utenriks- og forsvarskomitéen ber regjeringen opprette et eget finansieringsmål som sikrer støtte til ungdom spesielt og sivilsamfunn generelt, i arbeid mot skadelige skikker. 

 Begrunnelse:  USA er per dags dato største bidragsyter til helse og SRHR. En rapport nylig utarbeidet av RFSU fastslår at om republikanerne vinner valget vil Project 2025 kunne realiseres. I Project 2025 foreslås en utvidelse av Mexico City Policy, som vil forby støtte til abort-relatert arbeid globalt. Dette har potensielt store konsekvenser for tilgjengelig SRHR midler. Vi anmoder om at Norge øker støtte og fortsetter å styrke nasjonale aktører og sivilsamfunn for å kunne stå i mot tilbakeslag og fortsette arbeidet for å styrke barn og unges  seksuelle og reproduktive rettigheter.  

Plan Norge anmoder videre om at regjeringens satsning på skadelige skikker konkretiseres. Det er bekymringsfullt at det ikke medfølger målrettede midler og vi ber om at det dedikeres øremerkede, målrettede midler som sikrer strategisk støtte - i sær støtte til ungdomsorganisasjoner og sivilsamfunn -  til bekjempelsen av skadelige skikker.   

Atlas-alliansen takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2025, herunder utenriks- og forsvarskomiteens tildelte kapitler.  

Stortingets mål om 1 % av BNI til bistand

Atlas-alliansen er svært skuffet over regjeringens beslutning om å kun budsjettere for å gi 0,92 % av BNI til bistand i 2025. Dette er i strid med Stortingets målsetning om å gi minst en prosent til bistand, og et urovekkende signal til andre giverland. Kombinert med beslutningene om å kun ta imot 200 kvoteflyktninger og innstramming av asyltillatelser for ukrainere, er dette en foruroligende utvikling.  

Bærekraftsmålene skal være nådd i 2030. Per juni 2024 ligger verden bare an til å nå 17 % av disse. En stadig forverrende klimakrise, kriger og konflikter, samt ettervirkningene av pandemien fører til stadige tilbakeskritt, spesielt for verdens fattigste – en gruppe der personer med funksjonsnedsettelser er overrepresentert. Å holde fast ved prosentmålet er derfor både solidarisk og nødvendig.   

Samtidig er det viktig å fremheve at det er svært urovekkende at ikke-fattigdomsreduserende tiltak utgjør en stadig større andel av norsk bistand. Tiltak som garantiordningen for fornybar energi samt flyktningmottak i Norge utvanner bistanden. Dette bør heller finansieres av addisjonelle midler.  

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad:  

• Komiteen ber regjeringen om å sikre at målsetningen om å gi minst 1 % av BNI opprettholdes i statsbudsjettet for 2025.  

Kap 170, Post 70: Sivilt samfunn

Regjeringen har foreslått å kutte denne posten med 100 millioner kroner. Regjeringen skriver at bevilgningen skal prioritere rettighetene til blant annet personer med funksjonsnedsettelse. 

Regjeringen trekker også fram konsortiet Together for Inclusion (TOFI). Dette konsortiet, som Atlas-alliansen ledet, var – som regjeringen påpeker – den største sivilsamfunnsavtalen med særmål om å styrke rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. TOFIs prosjektperiode avsluttes i 2024. Det er derfor viktig at arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter gjennom deres egne representative sivilsamfunnsorganisasjoner ikke nedprioriteres, men får fortsatt og tilsvarende stor støtte selv om TOFI utløper.  

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad: 

• Komiteen ber regjeringen om å sikre en fortsatt satsing på støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner av og for personer med funksjonsnedsettelser, i tråd med gjeldende målsetninger og strategier, som «Likestilling for alle - Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022–2025)».   

Kap 150: Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Den nye humanitære strategien har lagt flere gode føringer for prioriteringer og målsetninger i dette kapitlet. Særlig positivt er det at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser vektlegges.   

Funksjonshemmede rammes særlig hardt i områder preget av krise og konflikt, og andelen med en funksjonsnedsettelse øker drastisk i disse områdene. I det svært krigsrammede nordøst-Syria, et av få områder det finnes gode data om funksjonsnedsettelser, lever rundt 37 % av befolkningen med en funksjonsnedsettelse. Under fjorårets COSP, statspartsmøtet for Konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser, CRPD, ble det stadfestet at inkluderende humanitær respons er et av områdene hvor man har kommet kortest med tanke på implementering av CRPD. I lys av eskalerende humanitære kriser, er en styrket innsats høyst nødvendig. 

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad: 

• Komiteen ber regjeringen om å sikre økt beskyttelse av sivile i krise- og konfliktområder, og at tilgang til humanitær assistanse og beskyttelse for personer med funksjonsnedsettelser vektlegges særskilt.   

Kap. 152 post 70 - Menneskerettigheter 

Sammenlignet med statsbudsjettet for 2024, er det foreslått en svekking av formuleringen om innsatsnivået for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. Der det for 2024 het at tiltak under denne posten “skal” benyttes til å støtte opp om rettighetene til denne gruppen, i tråd med strategien Likestilling for alle - Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022–2025), står det nå at midler fra denne posten “kan” benyttes til å støtte innsats til denne gruppen.   

Inn i likestillingsstrategiens siste år kan dette medføre et tilbakeslag for Norges arbeid for menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. I stedet for å svekke innsatsen, ønsker vi mer kontinuitet i samarbeidet med multidonorfondet The Global Disability Fund (tidl. UN Partnership for Rights of Persons with Disabilities - UNPRPD), som har mottatt støtte over post 70, og som støtter stater i å implementere konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) gjennom blant annet å bygge nødvendig juridisk og institusjonell kapasitet. Fondets arbeid komplementerer funksjonshemmedes organisasjoners egen rettighetskamp.  

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad: 

• Komiteen ber regjeringen om å endre formuleringen slik at innsats under post 70 skal benyttes til å støtte innsats for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. 

Kap. 159 post 70: Afrika

Atlas-alliansen stiller seg uforstående til forslaget om å kutte i regionbevilgningen til Afrika. Den splitter nye Afrikastrategien peker blant annet på viktigheten av forutsigbarhet og lokalt ledet utvikling, samt varige samfunnsendringer. Å foreslå et så stort kutt til kontinentet med størst andel av verdens aller fattigste, og der konsekvensene av klimakrisa allerede gjør seg svært merkbare, svekker det norskstøttede arbeidet som gjøres på kontinentet. Flere av verdens mest alvorlige, men likefullt “glemte” kriser, finner vi i denne regionen.  

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad: 

• Komiteen ber Regjeringen om å reversere kutt i regionbevilgningen til Afrika. 

Kap. 161 post 70: Utdanning 

Denne regjeringen har benyttet hele sin regjeringsperiode til å kutte i utdanningsbistand. Dette budsjettutkastet er intet unntak.  

Investering i utdanning er noe av det viktigste for å bekjempe ulikhet. Kuttene vil spesielt påvirke barn i sårbare situasjoner, for eksempel barn med funksjonsnedsettelser, som allerede har mindre tilgang til utdanning enn andre barn. 7 av 10 tiåringer i utviklingsland kan ikke lese og forstå en enkel tekst (Verdensbanken 2022). Norge har lenge støttet tiltak til inkluderende utdanning – blant annet gjennom det Atlas-ledete konsortiet TOFI, og de fleste norske utdanningsaktører har fokus på at utdanningen også skal nå de mest marginaliserte, gjennom inkluderende undervisning og universelt utformede skoler. 

På denne bakgrunn er det uforståelig at regjeringen fortsetter å kutte i denne posten. 

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad: 

• Komiteen ber regjeringen om å reversere ytterligere kutt i utdanningsbistanden.  
   

Kap 179 post 21: Flyktningtiltak i Norge

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de å bevilge 4,1 milliarder kroner i kap. 179 post 21, en økning på 8,8 % sammenlignet med fjorårets budsjettutkast.  

I ODA-regelverket står det at flyktningutgifter i eget land kan regnes som ODA-godkjente kostnader og dermed som bistand, ikke at det må. Luxemburg, et av de få andre landene som jevnlig når målet om minst 0,7 % av BNI til bistand, regner ikke med flyktningkostnader som en del av sitt ODA-godkjente bistandsbudsjett.  

Norge både kan og bør bidra med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen og til de humanitære behovene i Ukraina. Dette må komme i tillegg til, og ikke på bekostning av, annen bistand. 

Atlas-alliansen ber derfor komiteen om følgende merknad: 

• Komiteen ber om at regjeringen sikrer at midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge må være addisjonelle, og ikke gå på bekostning av fattigdomsreduserende bistand.  

På vegne av Atlas-alliansen, 
Marit Sørheim, daglig leder 

Idretten fungerer som en brobygger mellom mennesker, organisasjoner og nasjoner. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), bruker sin internasjonale innflytelse til å påvirke idrettens verdier globalt. Gjennom dialog og samarbeid bidrar vi også til utenrikspolitiske mål. Begrepet "Sport for Development and Peace" er internasjonalt anerkjent. Siden 80-tallet har Norges idrettsforbund vært en betydelig partner for idretts- og sivilsamfunnsorganisasjoner i det globale sør, og spiller en viktig rolle i idretts- og utviklingssamarbeid. 

Bistandsbudsjettet 

Behovet for bistand er større enn noen gang. Millioner står i fare for sult, konflikter bringer utfordringer både lokalt og internasjonalt, og naturkatastrofer inntreffer oftere enn før. Det er derfor uheldig at nivået på norsk bistand ligger så langt under målet om 1% av BNI. Effektene av økonomi og inflasjon globalt gjør at bistanden blir dyrere å gjennomføre og valutaendringene gjør arbeidet mer usikkert. Inflasjonen påvirker våre partnere, hovedsakelig i det sørlige Afrika. Stigende priser gjør det vanskeligere å nå ut til målgruppene i samme omfang. En annen faktor er at over 4,1 milliarder fra bistandsbudsjettet er avsatt til flyktningtiltak i Norge. Selv om dette kan klassifiseres som ODA-midler, bør det finansieres utenfor bistandsbudsjettet. 

NIF mener:

• Bistandsbudsjettet bør økes slik at målet om 1% av BNI til bistand nås.

 

Kap 170, post 70: Sivilt samfunn 

Et sterkt og kritisk sivilsamfunn i det globale sør er essensielt for demokratiutvikling og økt respekt for menneskerettigheter, spesielt for kvinner, barn og sårbare grupper. Frivillige organisasjoner utdanner sivilbefolkningen i demokrati, likestilling og godt styresett på tvers av sektorer med beskjedne midler. Idretten spiller også en viktig rolle i dette mangfoldige sivilsamfunnet. 

Forslaget i budsjettet, som er en reduksjon fra fjorårets, innebærer en reduksjon i støtten til viktige aktører innen menneskerettigheter, demokrati, deltakelse og antikorrupsjon. Sivilsamfunnet bygger samfunn nedenfra og opp; det er viktig å støtte deres langsiktige utviklingsarbeid. Sivilsamfunn har en avgjørende rolle i å nå de aller mest sårbare, og sikre at grunnbjelken i bærekraftsmålene: Leaving no one behind, nås.  

Idrettsforbundet, som Norges største frivillige organisasjon, ser hvor viktig sivilsamfunnet og idretten er for å nå ut til et stort antall mennesker i alle samfunnslag. Idrett og frivillighet bidrar til demokratiutvikling, uformell læring, rettighetsinformasjon og selvsagt bedret folkehelse.  

NIF mener: 

• At støtten til sivilt samfunn bør minimum øke med 230 millioner for å nå fjorårets beløp, samt justere for inflasjon.   

Kap 159, post 75: Regionbevilgninger Afrika 

Det er bekymringsfullt at verdens fattigste land får stadig mindre av bistandsprosenten. Verdens ekstreme fattigdom er i stor grad konsentrert i Afrika. Folk er utsatt for voldelige militære konflikter som får konsekvenser for nærområdene, flyktningstrømmer, store naturkatastrofer og matmangel. Dette er enorme humanitære kriser. Likevel kuttes støtten til disse landene.  

Krigen i Ukraina har fått konsekvenser globalt. Økte energi- og matvarepriser kombinert med kutt i bistand til land i sør har rammet særlig Afrika hardt. Idrettsforbundet har hatt prosjekter i sørlige Afrika siden 80-tallet og ser utfordringene hos våre partnerland, og samarbeidspartnere. Vi er derfor kritiske til nok et stort kutt i regionbevilgningen til Afrika.  

NIF mener: 

• At Regionbevilgningen til Afrika bør minimum øke med 303 millioner for å nå samme nivå som fjorårets budsjett, samt være en katalysator for videre utvikling i Afrika.   

Kap 144, post 70: Utvekslingsordninger 

I utviklingsland utgjør ungdom en stadig økende andel av befolkningen. Mangelen på reelle jobb- og utdanningsmuligheter skaper store utfordringer for det store flertallet. 

Norecs programmer gir unge mennesker i Norge og partnerland sjansen til å vokse og lære gjennom gjensidig utveksling. Dette styrker deres kompetanse og bidrag til sivilsamfunnet i hjemlandet, samtidig som det øker kulturforståelse og global kunnskap.   

Idretten har egen støtte fra Norec til utvekslingsprogrammet Idrettsutvekslingen. En ekstern vurdering av idrettsutvekslingen fra 2023 viser at instruktører fra det sørlige Afrika blir mer motiverte til å bidra i egne lokalsamfunn etter utvekslingen. Utvekslingen har også hjulpet organisasjoner med å nå flere lokalsamfunn effektivt. Videre integrerer utvekslingsdeltakere idrettsaktivitetene bedre når de forblir i samme samfunn over tid.  

Dette viser idrettens rolle og betydning for lokalsamfunn og hvilket virkemiddel idretten kan være i å nå utviklingsmål og bidra til å skape varig endring.   

Det er veldig positivt å se økningen i budsjettet for 2025. Tildelingen til utvekslingsordninger i Norec har stått stille eller gått ned siden pandemien. Med årets økning nærmer en seg tilskuddet fra 2014. Videre økning bør være prioritert i kommende budsjetter.  

ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen ønsker å komme med innspill på kapittel 118. 

Vi er vitne til et nytt kjernefysisk kappløp der faren for bruk av atomvåpen øker. Norges svar må være å styrke den multilaterale innsatsen for kjernefysisk nedrustning; intensivere arbeidet for nedrustning, ta grep for å stigmatisere atomvåpen og styrke normen mot bruk av atomvåpen. 

Fredag 11. oktober fikk vi en tydelige påminnelse av hva atomvåpen egentlig handler om. Vitnesbyrdene fra mottakerne av Nobels Fredspris 2024 er grusomme, og deres krav er krystallklare, vi må gjøre det som står i vår makt for å sørge for at atomvåpen aldri brukes igjen gjennom total avskaffelse.  

Til tross for den økte faren for bruk, og til tross for lovnader om å øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser i Hurdalsplattformen, foreslår regjeringen igjen å halvere bevilgningene til norske organisasjoner som jobber med nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet, fra 10 millioner i 2024 til 5 millioner i 2025. Med prisstigningen de siste årene vil en videreføring på 2024-nivå allerede medføre kutt i organisasjonenes aktivitetsnivå. En halvering vil ha svært store konsekvenser for arbeidet til organisasjonene som jobber for kjernefysisk nedrustning.

Vi foreslår at:  

• Det øremerkes midler til norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning: 4,5 millioner i organisasjonsstøtte til Norske leger mot atomvåpen (inkl. ICAN Norge) og 4 millioner i organisasjonsstøtte til Nei til Atomvåpen. Det øremerkes også støtte til Norsk Folkehjelp og Norges Fredsråd sitt arbeid med nedrustning. Støtten gjøres flerårig.
  
  
• Det opprettes en ny post på kapittel 118 på minst 50 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen. 
  
  
• Det lyses ut midler til sivilsamfunnsorganisasjoner internasjonalt og i Norge under den nye posten for det humanitære initiativet. 

Det er avgjørende at midler til arbeid for kjernefysisk nedrustning tildeles utenfor bistandsbudsjettet, da slike prosjekter ikke møter ODA-kriteriene.

Støtte til sivilt samfunn 

Forutsigbar støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner er nødvendig for å sikre en faktabasert samfunnsdebatt der norske myndigheter blir utfordret på sin politikk og sine prioriteringer. Med forutsigbare økonomiske rammer kan vi arbeide mer effektivt og langsiktig, og gjøre bedre nytte av offentlige midler. Vi ber derfor regjeringen om å øremerke støtte til utvalgte organisasjoner over en treårsperiode. Summen av støtte bør økes sammenlignet med 2024 i tråd med den generelle prisveksten. 

Vi er avhengige av at Stortinget ber Utenriksdepartementet prioritere støtten til sivilsamfunnet og våre organisasjoner på en eksplisitt måte. Søknader til tilskuddsordningen har blitt avslått eller innvilget på lavt nivå med høy grad av detaljstyring og begrensninger på hvilke aktiviteter som kan støttes, selv om aktivitetene er innenfor støtteordningens formål. Dette er grunnen til at vi ber om øremerket organisasjonsstøtte til Nei til Atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge, Norges fredsråd og prosjektstøtte til Norsk Folkehjelp. 

Det humanitære initiativet videreutvikles i ny post på kapittel 118 

Det humanitære initiativet, som ble startet under Stoltenberg II-regjeringen, viste at strategisk bruk av norske midler kan skape ny dynamikk i det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Kjernen i initiativet var forskning og kunnskapsformidling som bidro til en ny retning i nedrustningsarbeidet; med fokus på atomvåpens humanitære konsekvenser og risiko. Solberg-regjeringen gjennomførte imidlertid en systematisk nedprioritering av all norsk støtte til slikt arbeid. Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har derfor fortsatt et stort og uutnyttet potensial. 

Forskning på atomvåpensspørsmål er i overveldende grad finansiert av atomvåpenprodusenter og stater som selv besitter atomvåpen.* Med midler fra en egen post kan Norge støtte mer forskning og kunnskapsformidling som utfordrer etablert tenkning og bidrar til fremdrift innen relevante multilaterale fora for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning: 

• Risiko og atomvåpens humanitære konsekvenser
• Atomvåpens konsekvenser for miljø og menneskers helse, herunder assistanse til ofre og miljøutbedring etter prøvesprengninger av atomvåpen 
• Sammenhengen mellom kjernefysisk nedrustning og bærekraftig utvikling 
• Sammenhengen mellom kjernefysisk nedrustning og klimakutt 
• Begrensninger og risiko ved kjernefysisk avskrekking
• Hvordan atomvåpenstatene kan bryte ut av sikkerhetsdilemmaet og fokusere på kjernefysisk nedrustning

Dette kan bidra til sårt trengt fremdrift innen alle relevante multilaterale fora for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill og ønsker komiteen lykke til med det viktige arbeidet. 

*Egeland, K., & Pelopidas, B. (2022). No such thing as a free donation? Research funding and conflicts of interest in nuclear weapons policy analysis. International Relations, 0(0). https://doi.org/10.1177/00471178221140000

Innspill til Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2025 Prop. 1 S 

Fra Human Rights House Foundation (HRHF)

I forslaget til statsbudsjettet 2025 slås det fast at frie medier, menneskerettighetsforkjempere og uavhengige lokale sivilsamfunnsaktører er instrumentelle i arbeidet for å styrke menneskerettigheter, demokratisk utvikling og å stå imot utbredelsen av autokratiske regimer. Det påminnes også om at i en verden med flere autoritære regimer under utvikling er det økning i forfølgelse av og personlig risiko for ovenfor nevnte aktører som våger å fortelle en annen historie enn den offisielle, som dokumenterer overgrep, korrupsjon og brudd på menneskerettighetene. Det understrekes videre at disse aktørene må støttes slik at de kan fortsette arbeidet sitt og at sivilsamfunnet kan spille en viktig rolle (i hjemlandet) dersom og når den autoritære utviklingen snur.

Norge har gjennom flere tiår gjort en god innsats for å støtte og beskytte menneskerettighetsforkjempere og frie medier lokalt. Norge gjør også en solid innsats internasjonalt for å få gjennomslag for sterke resolusjoner som støtter og beskytter menneskerettighetsforkjempere. HRHF mener at dette viktige lokale og normative arbeidet må statsbudsjettet følge opp ved å fortsette solidariteten og øke støtten til dem som har et tydelig mandat for å styrke disse verdiene – nemlig FNs Høykommissær for Menneskerettigheter, lokalt sivilsamfunn, menneskerettsforkjempere og frie medier.

I forslag til statsbudsjettet 2025 foreslås det imidlertid å kutte i støtten til menneskerettighetsarbeid, sivilt samfunn og Europa. HRHF stiller seg uforstående til en slik prioritering av Norge. Menneskerettighetsforkjempere, organisasjonene deres og frie medier gjør et betydelig arbeid for at rot-årsakene til krig og konflikt adresseres. Å støtte deres arbeid kan ikke bli mindre viktig nå når krig, konflikt og de humanitære krisene vokser. 

Norge må sørge for å være en relevant og kunnskapsrik støttespiller og bidra betydelig til at menneskeretts-forkjempere, sivilsamfunnsaktører og frie medier kan fortsette arbeidet i hjemlandet eller i eksil, samt styrke og trappe opp det viktige arbeidet sitt. Ikke bare i autoritære stater og deres randsoner, men også i demokratiske land for å motarbeide tilbakeskritt og vise solidaritet. I en tid der antall demokratier reduseres og desinformasjon er en økende trussel som høyner konflikt- og trusselnivået, må det en skikkelig satsing til. Norge må bidra med betydelig økonomisk og politisk støtte til de som tar risikoen og kampen hjemme for våre felles internasjonale verdier og prinsipper.

Human Rights House Foundation (HRHF) viser nedenfor til kapitler hvor vi ber om tydeliggjøring av prioriteringer, samt reversering av de foreslåtte kuttene.  

Programkategori 02.10 Utenriksformål 

Kap 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 76

Det er bra at det øremerkes midler til å bevare og videreutvikle Russland kunnskap og kompetanse i ulike sektorer i Norge, og at Norge prioriterer støtte til menneskerettighetsarbeid, «sivilt samfunn og frie medier i og utenfor Russland slik at de kan fortsette arbeidet sitt. Det russiske sivilsamfunnet kan spille en viktig rolle i Russland dersom og når den totalitære utviklingen snur.» Dette er en prioritering som burde reflekteres også i Regionbevilgninger til Europa i statsbudsjettet. Det er for øvrig hentet 20 mill NOK fra Kap 152 post 70 til kap 118 post 76 hvilket betyr at støtten til Russland (som er en reduksjon fra tidligere år) reduserer annen støtte til Menneskerettigheter. Dette er noe av det HRHF er kritisk til innledningsvis.

Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet 

Kap. 152 Menneskerettigheter, post 70 og 71

Foreslått merknad til kapittel 152: “Bevilgningen til post 70 økes med 70 mill NOK og post 71 kjernestøtten til OHCHR må styrkes.”

I år foreslår regjeringen et kutt i post 70 på totalt 70 mill NOK – hvorav 20 mill NOK overføres til Russland-støtte Kap 118 post 76 og 50 mill NOK overføres til Gaza, humanitært arbeid og klimatilpasning. En slik reduksjon vil svekke sivilsamfunnets internasjonale menneskerettighetsarbeid overfor multilaterale organisasjoner, nettverksarbeid, kapasitetsbygging, samt beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere. HRHF minner komiteen om at det tidligere år har vært kuttet i dette kapitlet, samt at en betydelig økning i inflasjon og kostnadsnivå i mange land gir redusert kjøpekraft. Foreslått nivå for kapittel 152 for 2025 er derfor en ytterligere og betydelig nedprioritering av satsingen.

Det er fint at den flerårige samarbeidsavtalen med OHCHR fortsetter i 2025 slik statsbudsjettet legger opp til, men vi mener at den skal styrkes ytterligere. Når den globale utviklingen går i en betydelig mer autoritær retning slik som nå, blir FNs Høykommisær for Menneskerettigheter, MR-rådet og spesialprosedyrene en enda viktigere arena for sivilsamfunnets rapportering og påvirkningsarbeid overfor hjemlandets myndigheter. Høykommisæren har de siste årene fått økt mandat i overvåking og rapportering av stater og regioner med krig, væpnet konflikt og autoritær utvikling, som f.eks nye mekanismer for overvåkning og rapportering angående Russland, Belarus og Ukraina for å nevne noen situasjoner fra de siste årene. Når det gjelder geografisk øremerking og betydningen av lokal tilstedeværelse, bør den spente situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest Balkan bidra til at Norge også prioriterer økt fokus av Høykommissærens kontor i disse regionene.  

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 71 Europa og Sentral-Asia 

Foreslått merknad til post 71: «Bevilgningen økes og støtte til sivilsamfunnet, menneskerettighetsforsvarere og frie medier skal prioriteres høyere inkludert for Vest-Balkan. Det er et mål å opprettholde norske kompetansemiljøer om regionen.» 

Det er bra med betydelig økning av støtten til Ukraina under post 73, men vi mener det er feil å kutte i støtten i så stor grad til andre land i samme region under post 71 (foreslått kutt på 43,8 mill NOK) som påvirkes sterkt av Russlands krig mot Ukraina, inkludert i Vest-Balkan.

For Kap.118 post 76, Kap.152 post 70 og Kap.159 post 71 og 73.

Støtte til Menneskerettighetshus og menneskerettighetsforkjempere

Human Rights House Foundation (HRHF) bidrar til å styrke, støtte og beskytte menneskerettighetsforkjempere internasjonalt og på landnivå. Vi viser ellers til Utenrikskomiteens merknad til statsbudsjettet for 2003 og 2006 om å sikre forutsigbarhet for HRHFs arbeid og ber Stortinget gi følgende merknad til Statsbudsjettet 2025:

• Konseptet Menneskerettighetshus blir brukt aktivt i arbeidet for å legge til rette for gode og trygge rammer for menneskerettighetsforkjempere (Kap. 118, Kap. 152, Kap. 159).
• I 2025 bevilger Utenriksdepartementet 40 millioner kroner til utvikling og styrking av Nettverket av Menneskerettighetshus for å beskytte menneskerettighetsforkjempere, sikre uavhengig sivilsamfunn, holde myndigheter ansvarlige og være pådriver for å styrke internasjonale mekanismer for menneskerettighetene (Kap.118 post 76, Kap.152 post 70 og Kap.159 post 71 og 73.)

Høringsnotat til Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)

Vi viser til Utenriksdepartementet sin proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2025, kap. 115, post 70 (Kultur- og informasjonsformål)

I proposisjonen fremmes følgende mål under kap. 115, post 70 (Kultur- og informasjonsformål).

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

– Norsk kulturliv har fått flere internasjonale muligheter og bredere internasjonal kontaktflate

– Norsk kultureksport har økt

– Relevante målgrupper har fått mer kunnskap om Norge, norske synspunkter og forhold.

 

Dette er målsetninger som NAA organisasjonene er glade for å lese. Samtidig så gjenfinner vi ikke de tydelige målsetningene i budsjettforslaget.

I perioden fra 2013 så har UD midlende som forvaltes av NAA organisasjonene stort sett stått stille eller blitt kuttet. I samme periode har vi hatt en enorm prisvekst, spesielt de siste årene, noe som har resultert i en betydelig real nedgang som svekker de faktiske mulighetene til internasjonal aktivitet.

Dette er kontraproduktivt for samarbeidet mellom UD, utenriksstasjonene og NAA-organisasjonene, og har fått negative konsekvenser for kunstnere og bransjeaktører som skal ut i verden, og det har svekket muligheten til å nå målene om å øke den internasjonale aktiviteten. 

Vi etterspør at utviklingen snus i statsbudsjettet for 2025 posten økes til 70 millioner i 2025 for å nå målet om å øke internasjonal aktivitet.

Dette tiltaket vil muliggjøre at vi som organisasjoner kan styrke innsatsen for å fremme kunst og kultur fra Norge i tett samarbeid med utenrikstjenesten, og sikre økt kultursamarbeid på tvers av landegrenser. I urolige tider  kan kunst bidra til å opprettholde dialogen på tvers av landegrenser og bidrar til å ivareta ytringsfrihet og kunstnerisk frihet i praksis. NAA-nettverket innehar strukturen, strategien og kunnskapen som må til for å løse utfordringene.

Forsalg til merknader:

• Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at internasjonaliserings tilskudd til NAA organisasjonene styrkes i tråd med målsetningene for 2025 om at Norsk kulturliv har fått flere internasjonale muligheter og bredere internasjonal kontaktflate, samt at Norsk kultureksport har økt.
• Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at avsetning under kap. 115, post 70 (Kultur- og informasjonsformål) i Utenriksdepartementet økes til 70 millioner kroner.

 

Om Norwegian Arts Abroad (NAA) 

Nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) består av Design og Arkitektur Norge (DOGA), Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Norsk filminstitutt (NFI). Organisasjonene bidrar til internasjonalisering og eksport av kunst og kultur fra Norge gjennom kompetanse- og nettverkstiltak og tilskuddsordninger. Organisasjonene mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet, med unntak av DOGA, som mottar driftstilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Norwegian Arts Abroad (NAA) er en del av regjeringens virkemiddelapparat for å fremme kunst og kultur fra Norge internasjonalt. Organisasjonene er rådgivere for Utenriksdepartementet (UD) innenfor sine respektive kunstfelt, og forvalter en rekke søknadsbasert tilskuddordninger som bidrar til å bringe skapere, utøvere og selskaper ut i verden. Norges utestasjoner støtter opp om NAA-organisasjonenes internasjonale aktiviteter og eksportfremstøt, og NAA-organisasjonene er utenriksstasjonenes faglige rådgivere.

 

Helsingforskomiteen er glad for at støtte til russiske menneskerettighetsmiljøer prioriteres i statsbudsjettet, men ønsker en sterkere økning opp mot Russland og at svært utsatte naboland ikke glemmes. Kampen om demokrati og menneskerettigheter står nå i Europa og Sentral-Asia.

Russland - kap. 118, post 76

Et fortsatt levende russisk sivilsamfunn til tross for regimets grove undertrykkelse, er avgjørende for et fritt og demokratisk Russland i fremtiden. Ved å bidra kraftfullt med støtte til dette, viser Norge at vi tar på alvor demokratiske verdier, betydningen av vårt naboskap og at et fremtidig demokratisk Russland vil leve i fredelig sameksistens med sine naboland. Støtten til sivilsamfunnet er en investering i sikkerhet.

Helsingforskomiteen kjenner godt til situasjonen. Russisk sivilsamfunn og frie medier er under press fra eget regime, men også økonomisk. Arbeidet som i stor grad må finne sted i skjul i Russland eller i eksil, mottar betydelig mindre støtte enn før, både fordi deres identifisering som “utenlandske agenter” gjør pengebidrag komplisert og fordi donorer prioriterer russiske formål lavere. Det er skapt et bilde av at russiske sivilsamfunnsorganisasjoner ikke lenger er i stand til å gjennomføre prosjekter og aktiviteter av betydning for befolkningen. Dette kan vi avkrefte. Det er et mylder av menneskerettighetsforsvarere, lhbtiq-aktivister, miljøaktivister og journalister som gjør et solid arbeid under svært vanskelige forhold. De bidrar til å skape tro på fremtiden, ved å yte bistand til enkeltpersoner, forsvare ofre i russiske domstoler og imøtegå propaganda med sann informasjon.

Vi er glade for at støtten til russiske sivilsamfunn har fått en egen post etter at mange andre formål i tidligere budsjetter har blitt ugjennomførbare. Men behovene er uendelig mye større. Vi ber om at posten styrkes med ytterligere 20 millioner kroner.

Europa og Sentral-Asia - kap. 159, post 71

Nok en gang reduseres i støtten til sivilsamfunnet i Europa og Sentral-Asia. En rekke land i Russlands nabolag er utsatt for sterkt press og påvirkning fra Russland, slik som Belarus, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Tadsjikistan, Kasakhstan, Kirgisistan og Moldova (som dekkes under Ukrainas naboland). I lys av den dramatiske utviklingen de siste fire årene, kan det å redusere støtten øke risikoen for befolkningen, og også for de europeiske nabolandene. Sivilsamfunnet er den siste skanse av selvforsvar, som kan motvirke propaganda og fastholde engasjementet for demokratiske friheter og rettigheter.

Nedgang i støtten kan undergrave det viktige arbeidet Norge gjør gjennom blant annet Nansen-programmet. Dessverre ser vi en nærmest synkron nedgang i den økonomiske støtten til denne regionen fra flere land og donorer som tidligere var på banen. Behovene for støtte er likevel store i dette området. Her må Norge kjenne sin besøkelsestid og være med å støtte sivilsamfunnet og andre forsvarere av demokrati og menneskerettigheter.

Vi ber som et minimum om at kuttet reverseres og at posten prisjusteres. Vi ber fortrinnsvis om en betydelig styrking av regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia.

Ukraina - kap. 159, post 73

Det er kommunisert fra regjering og Storting at Norge skal fortsette å øke støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Bevilgningen som ble kunngjort av regjeringen i forkant av budsjettfremleggelsen forlenget den økonomiske støtten til Ukraina til 2030 og kunngjorde et “gulv” på 15 mrd. kr årlig til Ukraina. Inneværende års støtte til Ukraina oppgis til rundt 27 mrd. kr. Vi forstår at meningen er å gi tilleggsbevilgninger utover de budsjetterte 15 mrd. kr.

Støtten til Ukraina må økes vesentlig. Behovene er enorme, ikke minst på grunn av den vanskelige situasjonen på fronten. Norge har større økonomiske muligheter enn andre land og har dessuten fått ekstra inntekter som følge av Russlands fullskala invasjon. Vi bør yte etter evne – og behov.

I tillegg til den militære støtten til den ukrainske staten, trenger sivilsamfunnet mer støtte, blant annet for å fremme demokratiske institusjoner, motvirke korrupsjon, men også for å styrke arbeidet med dokumentasjon av brudd på menneskerettighetene og internasjonale kjerneforbrytelser.

Nærings- og forskningssamarbeid bør også støttes. Norsk-ukrainsk handelssamarbeid er viktig for gjenoppbygging og utvikling av Ukraina. Norsk-ukrainsk forskningssamarbeid bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget som må til for effektiv hjelp til Ukrainas frihetskamp.

Vi foreslår en tredobling av støtten til Ukraina i budsjettet for 2025.

Kvoteflyktninger - kap. 153, post 70

I budsjettdokumentet beskrives Norge som en vesentlig bidragsyter og støttespiller for mennesker på flukt. Regjeringen har endret ordningen med å gi ukrainere kollektiv beskyttelse. Samtidig foreslår den å kutte fra 1000 til 200 kvoteflyktninger i 2025. Begrunnelsen er de store utgiftene Norge har med å håndtere ukrainske flyktninger.

Det er urimelig at disse utgiftene fører til at Norges bidrag til å ta imot flyktninger gjennom FN-systemet reduseres. 200 mennesker er en dråpe i havet i en verden som er preget av konflikter og store menneskemengder på flukt. Vi minner om at FNs Høykommisjonær for flyktninger har bedt Norge ta imot 5000 kvoteflyktninger. Helsingforskomiteen er skuffet over det dramatiske kuttet som rammer mennesker med behov for internasjonal beskyttelse.

Vi foreslår å reversere kuttet og øke rammen slik at vi kan ta imot 3000 kvoteflyktninger.

Menneskerettigheter - kap. 152, post 70

Regjeringen foreslår å kutte i støtten til menneskerettigheter grunnet omprioritering til Gaza, humanitær nødhjelp og klimatilpasning. Men vi vil argumentere for at støtten til menneskerettigheter ikke bør reduseres for å finansiere bidrag på andre områder. I en situasjon hvor tilliten mellom land og tiltroen til en internasjonal regelstyrt verdensorden er sterkt svekket, er menneskerettighetsforsvarere førstelinjeforsvar for demokrati og menneskerettigheter.

Helsingforskomiteen mener derfor vi må øke støtten til arbeidet deres, og ikke redusere den. Vi foreslår å reversere kuttet og øke støtten med 20 mill. kr.

Vi ber også om en økning i støtten til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (post 71).

Sivilsamfunn - kap. 170, post 70

Regjeringen foreslår å redusere støtten til sivilt samfunn i utviklingsland. Begrunnelsen for å redusere støttet er den samme som for kuttet til menneskerettigheter. Men det er feil sted å kutte. Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for demokratisk utvikling i landene som mottar norsk bistand.

Derfor ber vi som et minimum om å opprettholde posten på nivå med inneværende år, og justere den opp i tråd med prisvekst.

Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens behandling av budsjettforslaget for 2025. Her følger våre prioriterte innspill til tre områder som budsjettet dekker, samt en oppsummering av flere tematiske innspill nederst. Vi viser for øvrig til våre utvidede innspill til komiteen for flere anbefalinger og begrunnelser.

Bistandsbudsjettets ramme: Opprettholde minst én prosent av BNI (Programområde 3)

Regjeringens forslag til budsjett bryter med løftet i Hurdalsplattformen om å bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Disse bistandskronene er ikke bare sårt trengt for å møte de enorme humanitære behovene i verden, men de er også et viktig signal til andre giverland om at Norge står ved løftet sitt om å dele én prosent av inntektene våre.

Redd Barna anmoder komiteen om å be regjeringen om å øke bistandsbudsjettet med 4 465 000 000 kroner, slik at bistandsbudsjettet tilsvarer 1 prosent av BNI.

Begrunnelse: Norge er forventet å tjene om lag 643 milliarder kroner fra salg av olje og gass i 2025, som vil føre til et uvanlig stort overskudd også til neste år. De ekstra inntektene gir Norge en unik mulighet til å bidra til å bekjempe nød og fattigdom og oppfylle barns rettigheter i en tid der behovene er større enn noensinne, og stadig flere land kutter i sine bistandsbudsjett. Et av argumentene for å begrense oljepengebruken har vært å hindre prisvekst i Norge, men dette er ikke gyldig for mesteparten av aktivitetene knyttet til bistandsbudsjettet. Da statsminister Støre i februar i fjor redegjorde for Stortinget om hvordan Nansen-programmet ville innebære en midlertidig økning i oljepengebruken, var han tydelig på at «støtte til Ukraina ikke vil bidra til å øke rentene eller prisveksten i Norge».

Utdanning (Kap. 161, post 70)

Utdanning er helt grunnleggende for å sikre at barn får sine rettigheter oppfylt.  Utdanning gir barn kunnskap, beskyttelse og muligheter for framtiden. Under denne regjeringen har bistanden til utdanning blitt kuttet i alle budsjetter.

Redd Barna anbefaler komiteen om å be regjeringen øke kapittel 161 post 70 med 1,132 milliarder kroner, slik at det lander samme nivå som vedtatt for 2021.

Forslag til merknad: «Komiteen mener at utdanning er en menneskerett som i større grad må prioriteres enn i dag. Disse medlemmene mener støtten til global utdanning bør økes for å sikre barns grunnleggende rettigheter.»

Begrunnelse: Regjeringen kutter i forslaget til budsjett for 2025 med ytterligere 150 millioner kroner, og har nå kuttet totalt 1,132 milliard til utdanningsposten. Dette tilsvarer mer enn 1,8 millioner skoleplasser i de fattigste landene og er svært alvorlig. Uten utdanning, ingen utvikling og Redd Barna er bekymret for denne tendensen. Utdanningsposten må økes for å møte den globale læringskrisen på en bedre måte. Å investere i utdanning skaper tryggere og fredeligere samfunn og er sentralt for å øke stabilitet og forebygge konflikt. Utdanning er også svært viktig for å bekjempe ulikhet i verden, noe som er en av seks hovedprioriteringer for regjeringens utviklingspolitikk. Redd Barna ber Stortinget reversere kuttene til utdanning.

 

Kostnader til flyktningtiltak i Norge (Kap. 179, post 21)

I regjeringens forslag til bistandsbudsjett er det satt av 4,1 mrd. kroner til flyktningtiltak i Norge. Av et totalt bistandsbudsjett på 52,9 mrd. kroner utgjør det 7,75 prosent av budsjettet, og Norge blir dermed nest største mottaker av norsk bistand etter Ukraina.  

Redd Barna anbefaler komiteen om å be regjeringen om å dekke utgifter til flyktningtiltak i Norge på 4,1 mrd. kroner med friske midler, slik at det ikke går på bekostning av 1 % til bistand.

 

Begrunnelse: Bistand er ment å støtte utvikling, redusere fattigdom og fremme bærekraftig vekst i lav- og mellominntektsland. Redd Barna støtter på det sterkeste at Norge tar imot flyktninger på gode måter, men vi mener at finansieringen av førsteårsutgifter til flyktninger og asylsøkere må komme i tillegg til ordinær bistand.

  

Redd Barna anmoder komiteen om å be regjeringen om følgende økninger:

• - 160, post 70 Global helse med 550 millioner kroner.
• - 161, post 73 Styresett og offentlige institusjoner med 58 millioner kroner.
• - 170, post 70 Sivilt samfunn med 100 millioner kroner.

 

Forslag til merknader:

• - Skatt: «Komiteen ber regjeringen om å sørge for støtte til utviklingslands deltakelse i forhandlingene om en skattekonvensjon i FN (Prop. 1LS, kap. 2.6).»
• - Skatt: «Komiteen ber regjeringen om å stemme ja under avstemningen om resolusjon fremmet i FNs generalforsamling i høst om forhandlinger om en rammekonvensjon om internasjonalt skattesamarbeid i FN. Dette er viktig for å støtte prosessen for et mer rettferdig globalt skattesystem.»
• - Beskyttelse av barn: «Komiteen ber regjeringen øke andelen av humanitære midler som går til beskyttelse av barn som lever i krise og konflikt».
• - Klima: «Komiteen ber regjeringen om å sette et nytt og mer ambisiøst overordnet klimafinansieringsmål i tråd med rettferdig ansvarsfordeling, der minst 50% går til klimatilpasning, og lokalsamfunn får tilgang til finansiering.»
• - Klima: «Komiteen ber regjeringen om å øke finansiering av tap og skade, i tillegg til og adskilt fra klimatilpasningsmidler.»
• - Klima: «Komiteen ber regjeringen om å flytte garantiordningen for fornybar energi ut av bistandsbudsjettet.»
• - Klima: «Komiteen ber regjeringen klargjøre hvordan målet om å tredoble finansieringen til klimatilpasning angivelig ble nådd gjennom Nansen-programmet i 2023, og hvordan 2025-budsjettet bidrar til å opprettholde dette finansieringsnivået. Norge har et ansvar for å finansiere klimatilpasning der det trengs mest.»

Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende programkategorier:

• Kapittel 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner,

          Post 70 Utdanning

          Post Styresett og offentlige institusjoner

• Kapittel 151 Menneskerettigheter

Utdanning er en menneskerett. Utdanning er en forutsetning for bærekraftig utvikling, for sterke og levende demokratier, for å bekjempe ulikhet, for likestilling og for å tilpasse seg og reversere klimaendringer. Gratis, offentlig utdanning bidrar til at alle, uansett kjønn, økonomisk status, religiøs tilhørighet, hvor de bor eller om de har særlige behov, får mulighet til å forme sin egen framtid.

250 millioner barn klarer ikke å tilegne seg grunnleggende leseferdigheter[1]. I lav- og mellominntektsland kan om lag 70 prosent av 10-åringer ikke lese og forstå en enkel tekst^[2]. Siden 2015 har verden bare klart å redusere antall barn som ikke går på skolen med 9 millioner, i Afrika Sør for Sahara derimot er det 12 millioner færre som gikk på skolen i 2022. Kostnadene ved at barn forlater utdanningsløpet tidlig eller ikke lærer er store. Manglende grunnleggende ferdigheter hemmer grunnlaget for enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet. Den økonomiske årlige kostnaden for myndighetene ved at barn slutter skolen tidlig og at de ikke lærer er henholdsvis 1.1 og 3.3. billioner USD[3].

 Lærere er nøkkelen til kvalitativ god utdanning. Verden mangler 44 millioner lærere og flukten fra yrket er et økende problem. Fra 2015 har andelen grunnskolelærere som slutter i yrket økt fra 4,62% til 9,06%[4]. At læreryrket ikke lenger blir sett på som en attraktiv karriere er utfordrende for utdanningssystemer verden over. Det fører til flere elever per kvalifisert lærer, utslitte lærere og økte forskjeller mellom de som har og de som ikke har tilgang på kvalifiserte lærere.

Læreprofesjonens stemme må bli hørt. Inneværende år kom to rapporter som understreker lærerens rolle og betydning for god utdanning. FNs Generalsekretærs Høynivåpanel om lærerprofesjonen[5] og UNESCOs globale rapport om lærere. Begge rapportene vektlegger dialog med lærerprofesjonen og utvikling av partssamarbeidet som viktig, blant annet som pådrivere for å bidra til å rekruttere og beholde lærere gjennom arbeid for bedrede lønns- og arbeidsvilkår, men også som forvaltere av kollektiv fag-kunnskap som kan sikre kvalitet og utvikling.   

Fagforeninger generelt spiller en viktig rolle som pådrivere for folkestyre og demokrati. Et av regjeringens satsingsområder er å bekjempe ulikhet blant annet gjennom et velorganisert arbeidsliv, et velfungerende skattesystem og en god offentlig sektor som kan levere helse, utdanning og velferd. I andre deler av plattformen vektlegger de tre-partssamarbeid. Retten til fritt å uttale seg, samles og organisere seg i fagforeninger er under press. Utdanningsforbundet er skuffet over at regjeringen i dagens utfordrende verdensbilde reduserer støtten til menneskerettigheter.  

Gratis, likeverdig utdanning er en grunnstein i den norske velferdsstaten. Utdanning skal ikke være en handelsvare, nasjonalt eller internasjonalt. Kommersialisering av barnehager, skoler og høyere utdanning svekker den offentlige utdanningen og truer gratisprinsippet. Gratis, offentlig utdanning er særs viktig for inkluderende utdanning.

Kommersialisering påvirker eierskap og innholdet i barnehager og skoler. De kommersielle aktørene fremmer ofte et smalt kunnskapssyn, fokusert på målbare ferdigheter som ikke gagner samfunnet som helhet. Utdanningsforbundet er positive til lovnaden om at regjeringen vil videreføre pådriverrollen for inkluderende utdanning og ikke profittstyrte løsninger. Dessverre støtter norsk bistand fremdeles kommersielle skoler gjennom Nordfund[6]. Slik bistand er ikke rettighetsbasert og står i kontrast til regjeringens egne lovnader. Norfunds støtte til kommersielle skoler må opphøre.

Skatt danner grunnlaget for et godt velferdssystem og gratis offentlige skoler. Det er positivt at Regjeringen arbeider aktivt for å bedre det internasjonale skattesystemet blant annet ved å ta på seg en tilretteleggerrolle for den neste globale konferansen for finansiering for utvikling (FFU) i 2025 samt økningen i kap 161 post 73, styresett og offentlig institusjoner. Denne posten er likevel betydelig lavere enn tidligere post 72, kunnskapsbanken og faglig samarbeid.

Utdanningsforbundet anbefaler at:

• For å sikre en fortsatt sterk utdanningssatsing, ber komiteen regjeringen øke kapittel 161 post 70 med om lag 162 mill kr. Dette vil sikre at bevilgningen er på samme nivå som i 2022.
• Komiteen ber regjeringen øke Kapittel 152 Menneskerettigheter med minimum 87,5 mill. kr. tilsvarende nivå på regnskapet 2023
• Komiteen ber regjeringen legge til rette for at Norfund trekker seg ut av den kommersielle skolesektoren gjennom Novastar.

  

Geir Røsvoll

Leder

[1] Literacy | UNESCO

[2] Here’s how we can turn this learning crisis around (worldbank.org)

[3] The price of inaction: the global private, fiscal and social costs of children and youth not learning | UNESCO

[4] Global report on teachers: addressing teacher shortages and transforming the profession - UNESCO Digital Library

[5] United Nations Secretary-General’s High-Level Panel on the Teaching Profession | International Labour Organization (ilo.org)

[6] Novastar Ventures East Africa Fund - Norfund

Oppsummering: 

• Øke samlet bistandsbudsjett til minst 1% av BNI 

• Fornybar energi (kap. 162, post 72) økes med 600 mill. kroner 

• Miljø og klima (kap. 163, post 70) økes med 500 mill. kroner 

• Regjeringen må sette et nytt ambisiøst mål for klimafinansiering 

• Miljø og klima (kap. 163, ny post) sette inn 500 mill. kroner til nytt program ‘Hav for utvikling’ 

• Sivilt samfunn (kap. 170, post 70) økes med 100 mill. kroner 

• Bistandsbudsjettet må ikke brukes til utvikling av gruvedrift på havbunnen 

Statsbudsjett 2025 

Det er akutt behov for økte bistandsmidler for å ta tak i klima- og naturkrisene, samt sørge for at utviklingsland har tilstrekkelig ressurser til å tilpasse seg klimaendringer og andre humanitære utfordringer. Gapet mellom finansieringsbehovet og dagens kapitalstrømmer er store. Nå som krisene akselererer og behovene øker, er det svært kritikkverdig at regjeringen ikke innfrir løftet om å bruke 1 % av BNI til bistand. Natur- og klimakrisen rammer utviklingsland hardest, og WWF Verdens naturfond (WWF) mener at regjeringen må opprettholde målet om at minst 1% av BNI settes av til bistand. 

Budsjettforslag: Samlet bistandsbudsjett økes til minst 1% av BNI 

Kap. 162, Post 72 - Fornybar energi 

Hurdalsplattformen sier at fornybar energi skal bli en hovedsatsing i norsk bistandspolitikk, gjennom blant annet å omgjøre programmet Olje for utvikling til Energi for utvikling (EFU). EFU som nytt program mangler imidlertid konkrete ambisjoner og innhold, og i dagens bistand skilles det ikke tydelig nok mellom mål om eliminering av energifattigdom og mål om utslippsreduksjon. Disse to målene må forsøkes nådd med forskjellige tiltak. Når det gjelder å eliminere energifattigdom i utviklingsland er desentraliserte løsninger for fornybar energi best egnet. Derfor mener WWF at regjeringen må øremerke midler til desentraliserte løsninger i land med høy energifattigdom. 

Økt nasjonal tilgang på energi kommer ikke alltid marginaliserte grupper til gode. Det er derfor behov for en tydeligere prioritering av disse gruppenes tilgang på energi. Samtidig krever energiprosjekter ofte stor tilgang på land og naturressurser, hvilket kan være konfliktdrivende. Regjeringen satser på privat næringsliv og offentlig administrasjon, men WWF mener det er særskilt behov for støtte til sivilsamfunn for å sikre at lokalsamfunn blir hørt, og for å minimere risikoen for negative sosiale og miljømessige konsekvenser av energiutbygging.  

Budsjettforslag: Midler til fornybar energi, Kap.162, post 72 økes med 600 mill. kroner  

• 500 mill. kroner. øremerkes til desentraliserte løsninger for fornybar energi 

• 100 mill. kroner øremerkes til samarbeid med sivilsamfunn under EFU programmet 

Kap. 163, Post 70 - Miljø og klima 

En rekke land er rike på naturmangfold, men har ikke de nødvendige økonomiske ressursene til å bevare egen natur i tråd med naturavtalen. Fondet Global Biodiversity Framework Fund (GBFF) ble opprettet etter inngåelsen av Naturavtalen, og utgjør et ekstra hjelpemiddel som utviklingsland kan benytte seg av for å nå målene naturavtalen forplikter dem til. WWF mener at Norge må bidra med minst 500 millioner kroner til implementering av naturavtalen globalt i 2025, eksempelvis gjennom GBFF eller andre mekanismer.   

Budsjettforslag: Midler til miljø og klima, Kap. 163, post 70, økes med 500 mill. kroner 

Enighet om et nytt globalt klimafinansieringsmål (New collective quantitative goal on climate finance, NCQG) anses som den viktigste saken på klimatoppmøtet COP29 i 2024. Norge må vise vilje til å øke egen klimafinansiering. Norge innfridde i 2022 det nasjonale målet om en dobling fra 7 til 14 milliarder kroner, blant annet gjennom mobilisering av privat kapital. En så rask måloppnåelse signaliserer at Norge har kapasitet til å øke klimafinansieringen raskt og vesentlig.  

Verbalforslag: Stortinget ber regjering om å sette et nytt nasjonalt mål for klimafinansiering på minst 67 milliarder kroner årlig. Av disse må minst 34 milliarder kroner være offentlige, tilskuddsbaserte og addisjonelle midler. 

Kap. 163, Ny post (Hav for utvikling) 

Havet opplever både en klimakrise og en naturkrise. Samtidig trenger vi rike og rene hav for å nå bærekraftmålene globalt, regionalt og nasjonalt. Derfor trengs det et koordinert internasjonalt krafttak for å styrke havforvaltning. 

Norge har tatt internasjonalt politisk lederskap gjennom arbeidet med Havpanelet. Skal dette arbeidet skape langvarige resultater er det behov for en økt satsing på hav i bistandsbudsjettet. Dette krever en forutsigbar og langsiktig innsats, et permanent og ambisiøst norsk bistandsprogram, og videreutvikling av et norsk kunnskapsmiljø i internasjonal toppklasse. Derfor trengs det en kraftig oppskalering av Hav for utvikling.  

Programmet bør ha som hovedmål å støtte land i oppfølging av Havpanelets anbefalinger og forpliktelser som følger av den globale naturavtalen med hovedfokus på utvikling av bærekraftig havforvaltning og vern og beskyttelse av 30 % av havet innen 2030. Utvikling av en helhetlig havforvaltning med god arealplanlegging er et viktig verktøy. Som en del av dette tar Norge initiativ til å etablere regionale senter for bærekraftig havforvaltning som kan bistå land i utvikling av Sustainable Ocean Plans og arrangere kurs for havforvaltere. Norge kan være vertskap for et senter med fokus på Nord-Atlanteren og Arktis og på den måten også styrke norsk havforvaltning. Samtidig etableres det regionale senter i tilknytning til andre viktige havområder.  

Samtidig er det et stort behov for ressurser til å ivareta, samt restaurere, marint naturmangfold, og for å styrke arbeidet med naturbaserte klimaløsninger i havet, herunder blå skog. Vi foreslår derfor at Hav for utvikling komplementeres med etablering av et fond for marint naturmangfold og klimaløsninger i havet, for å bistå utviklingsland med å følge opp Havpanelets anbefalinger.  

En styrking av Hav for utvikling som beskrevet over, kombinert med etableringen av et fond, vil skape langsiktige positive resultater for økonomisk utvikling, ernæring/matsikkerhet, og klima og naturmangfold. Det bør sikres en oppskalering av dette viktige programmet med nye midler som ikke vil svekke regjeringens satsing på marin forsøpling og mikroplast. 

Budsjettforslag: Det etableres en ny post under Kap. 163 hvor det legges 500 mill. kroner til et Hav for utvikling program 

Kap. 170, Post 70 – Sivilt samfunn 

I en mer urolig verden hvor menneskerettigheter er under stadig større press, er et sterkt og uavhengig sivilsamfunn viktig. Miljøforkjempere verden over blir i økende grad utsatt for alvorlige trusler og i de verste tilfeller drap. I statsbudsjettet foreslår regjering et budsjettkutt til sivilsamfunn på 100 mill. kroner. WWF mener at dette kuttet må reverseres og at posten opprettholdes på minst samme nivå som i 2024. 

Budsjettforslag: Kuttet i midler til sivilt samfunn reverseres, og Kap. 170, post 70 økes med 100 mill. kroner. 

Havbunnsmineraler 

Gjennom åpning for mineralvirksomhet på havbunnen har Norges internasjonale lederrolle på hav blitt satt på spill. I vår kalte Utenriksministeren åpningen for havbunnsmineraler for “Norges mest krevende omdømmesak”. For å sikre norsk legitimitet som leder av havpanelet og en ansvarlig nasjon må man stanse hasteprosessen for mineralvirksomhet på havbunnen, jobbe internasjonalt for et moratorium, og sikre at bistandsbudsjettet ikke brukes på utvikling av denne næringen.  

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt internasjonalt, særlig i ISA, for et moratorium på mineralvirksomhet på havbunnen fram til det er bevist at slik virksomhet kan skje uten tap av naturmangfold, viktige leveområder og naturens egne funksjoner. 

Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke settes av midler på bistandsbudsjettet som bidrar til utvikling av mineralvirksomhet på havbunnen. 

CARE er medavsender på et felles innspill fra det internasjonale SRHR-nettverket og skadelige skikker-nettverket.

Utover dette, er CAREs hovedinnspill til statsbudsjettet 2025:

• Styrk fattigdomsreduserende bistand. Økte behov for nødhjelp må ikke gå på bekostning av langsiktig utviklingshjelp.
• I en tid med sterke motkrefter, bør Norge gå foran og styrke likestilling ytterligere som prioritet både i langsiktig utvikling og humanitært, også i Nansen-programmet.

Kutt i regionbevilgningene og sivilsamfunn er feil medisin

Budsjettforslaget for 2025 anerkjenner humanitære utfordringer, men vier ikke nok oppmerksomhet til langsiktig fattigdomsbekjempelse.

Ved kutt i regionbevilgninger, sivilsamfunn, helse og utdanning slår grunnmuren for langsiktig utvikling av samfunn sprekker. CARE vil understreke viktigheten av å sikre et bistandsbudsjett som står fast i målet om å bidra til fattigdomsreduksjon.

CARE Norge ber komiteen ta til orde for å:

• Kap. 159.72: Øke regionbevilgningen til Afghanistan med 50 millioner.
• Kap. 159.75: Øke regionbevilgningen til Afrika på nivå med saldert budsjett 2023.
• Kap. 160.70: Øke bevilgningen til helse med 100 millioner.
• Kap. 170.70: Øke støtte til sivilt samfunn med 100 millioner.

Likestilling under press

Det er sterke globale motkrefter, politisk og finansielt, som innskrenker sentrale rettigheter for jenter og kvinner. Det krever en metodisk styrking av likestilling, også i budsjettet.

CARE vil understreke betydningen av at humanitær bistand tar høyde for at krig og kriser rammer kvinner og menn ulikt. I post 159.73 Ukraina og naboland, er bærekraftsmål 5 ikke nevnt når målene for Nansen-programmet beskrives.

CARE Norge ber komiteen ta til orde for:

• Tydelig prioritering og synliggjøring av likestillingsmålene og SRHR-forpliktelsene i budsjettforslaget.
• Styrking av den overordnede kjønnsdimensjonen i norsk utviklingsarbeid også i Nansen-programmet for Ukraina.

Om CARE

CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CARE er til stede i over 100 land. Vi jobber med langsiktig utvikling og med nødhjelp, med et særlig blikk for kvinner og jenters behov og rettigheter. CARE Norge har prosjekter i 10 land: Myanmar, Niger, Burundi, Afghanistan, Rwanda, Mali, DR Kongo, Syria, Palestina og Uganda.

Regjeringens klimapolitikk tar oss lenger unna målet om å kutte utslipp med 55 % i 2030, sammenlignet med for ett år siden. ZERO foreslår avgifter, støtteordninger og krav som vil kutte utslipp, og løfter i dette innspillet forslag knyttet til Klimainvesteringsfondet og klimakrav til nye standardiserte fartøy til kystvakten og marinen.

Klimainvesteringsfondet (kap. 162, post 76 (risikokapital) og 96 (kapitalinnskudd))

Forslag til endring: Kapitalinnskuddet til Klimainvesteringsfondet bør økes til 5 mrd. kr, og bevilges under streken og utenfor rammen for bistandsbudsjettet. Utslippseffekt er ikke tallfestet.

Norges bidrag til internasjonal klimafinansiering har økt betydelig de siste årene. Økningen kommer i hovedsak av mobilisert privat kapital, utløst av offentlige midler. Det er særlig Klimainvesteringsfondet som har bidratt til å utløse de private investeringene. ZERO mener at Klimainvesteringsfondet bør styrkes betydelig og at kapitalinnskuddet bør økes til en milliard i 2025. Klimafondet skal investere på kommersielle vilkår og gi en forventet avkastning på linje med SPU. ZERO mener derfor at overføringene til Klimainvesteringsfondet bør bevilges under streken og utenfor rammen for bistandsbudsjettet, slik det var lagt opp til i Solberg-regjeringens budsjettforslag fra 2022. Fondet bør skaleres opp ytterligere ved å invitere til offentlig-privat samarbeid med institusjonelle investorer.

Klimakrav til nye standardiserte fartøy til kystvakten og marinen (Kap 1760 Post 45)

Forslag til endring: 0 kr

Utslippseffekt: fra 0,15 mill. tonn CO2 (effekt etter 2030) 

Forsvaret skal gå til innkjøp av minst 5 fregatter og 28 standardiserte fartøy som vil seile langt inn mot 2050-tallet og i et nullutslippssamfunn. Det er likevel få spor etter grønn, maritim, teknologi i Forsvarsdepartements budsjettforslag. For å sikre at Sjøforsvaret kan seile utslippsfritt, må skipene gjøres klar fra bygging. Da må relevante aktører vite hvilke teknologier og drivstoff Sjøforsvaret skal bygge med og for i fremtiden. Denne utforskingen og kartleggingen må begynne nå, og krever politisk oppmerksomhet. 

Grønne teknologier i Sjøforsvaret spiller også en rolle i omstillingen av sivil, maritim sektor ved at flere aktører samarbeider om å utvikle, etablere og ta i bruk teknologier og tilhørende infrastruktur.

ZERO foreslår:

Stortinget ber regjeringen i samråd med Forsvaret, industrien og relevante myndigheter om å kartlegge regelverk, design og teknologier for at standardiserte fartøyer skal kunne seile utslippsfritt fra ferdigstillelse. Kostnadene til prosjektet dekkes av FoU-midler i Kap. 1760 Post 45.