Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)

Tenk deg at du sitter i et fly. Flyet får tekniske problemer, alarmen går i kabinen og du får beskjed om at flyet kommer til å styrte, det er bare et tidsspørsmål. Hva gjør du da? Vi kan alle planlegge rasjonelt for både det åpenbare og for det mindre åpenbare. I det kritiske øyeblikket er det ikke du, slik du kjenner deg selv uten press og stress, som styrer deg; det er instinktene dine: overlevelsesinstinktene. Dette er noe alle kabinansatte vet og er opplært til å takle - fordi i det en krise inntreffer, i det du føler deg truet på livet, så kjenner du ikke lenger deg selv. Denne reaksjonen, dette ikke viljestyrte instinktive, er noe vi på DIXI Ressurssenter vet og kan mye om og vil benytte som et viktig argument for å få en samtykkebasert voldtektsparagraf.

DIXI Ressurssenter mot voldtekt har i lang tid vært engasjert i arbeidet for å få på plass en bedre lovbestemmelse når det gjelder voldtekt og var en av initiativtakerne til det som ble «Samtykkealliansen». Seksuell omgang skal alltid være basert på frivillighet, noe dagens voldtektsparagraf ikke tydeliggjør. DIXI er derfor glad for lovforslaget som nå foreligger, hvor både «ja betyr ja» og «nei betyr nei» er tatt inn i § 291.

For DIXI er rettssikkerheten og rettsvernet avgjørende argumenter, men også det normative; hvor det i lovverket er helt tydelig hva som er straffbart og ikke. I samtaler vi har med ungdom kommer det tydelig fram at de er overrasket over at det i loven IKKE klart framkommer at det er ulovlig å ha sex uten samtykke. Forståelsen av hva som oppleves som reelt samtykke og hva lovverket sier om samtykke virker ikke å henge sammen for dem. 

Dette er noe også Advokatforeningen peker på i sitt innspill til Voldtektsutvalget (https://www.advokatforeningen.no/horingsuttalelser/2023/juni/innspill-til-voldtektsutvalget/): 

• "Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg erfarer ukentlig at særlig unge mennesker søker råd om hva de bør gjøre etter å ha opplevd det de mener er seksuell omgang uten samtykke. Det beskrives ofte at de ikke ble spurt om de hadde lyst, og/eller de klarte ikke sette grenser selv. Årsaken til utsattes manglende evne til å i ord eller handling si at de ikke vil, handler ofte om rus hos en eller begge, og/eller at det skjedde så plutselig/uten særlig forandlening, manglende seksuell erfaring, og/eller en handlingslammelse, men uten at tilfellet vil falle inn under dagens bestemmelse i strl. §291b: «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen»."

Det å tydeliggjøre lovteksten slik det nå er foreslått, gir derfor stor mening for oss som arbeider med dette på daglig basis. Nedenfor følger et vanlig eksempel fra DIXIs hverdag, her representert ved kvinne som møter mann:

• Ung kvinne har avtalt Tinder-date med ung hyggelig mann. De møtes ute, de finner tonen, han virker fullstendig harmløs, så når han inviterer henne hjem til seg på en avsluttende kopp te/et glass vin/, så sier hun ja. Han bor trangt, har en sofa med to seter, de setter seg i den. De prater og ler inntil han plutselig lener seg inn og kysser henne intenst. Før hun rekker å protestere begynner han å beføle henne. Alt går veldig fort. Da slår kroppens autonome frysrespons inn, og hun klarer hverken si eller gjøre noe. Han tolker hennes passivitet som et samtykke, begynner å kle av henne, og det ender med samleie. Underveis har han også tatt kvelertak på henne. Ingenting av dette har hun ønsket eller samtykket til. 

Og her er vi tilbake til innledningen vår. Fordi i kabinen i flyet som styrter, befinner det seg folk som reagerer nøyaktig slik jenta her gjør: de reagerer med tonisk immobilitet, kroppen går i frys og alt i dem handler nå om ren overlevelse. Frysresponsen er altså en reell psykologisk tilstand, og - verdt å understreke, ikke viljestyrt.  (Les mer om dette, f.eks. her: https://krisepsykologi.no/varighet-og-omfang-av-ettervirkninger/). Forskning viser at 50-70 % av kvinner utsatt for voldtekt havner i frysrespons.

Vi finner det nødvendig å presisere at denne psykologiske tilstanden også gjelder menn/alle kjønn. Menn, i frysrespons, kan forholde seg passive og kan til og med få utløsning og ereksjon selv om de ikke frivillig er med. Overlevelsesinstinktene trumfer altså alt - og man mister kontrollen over egen vilje.

En tydeliggjøring av lovteksten, og bare "ja betyr ja", vil kunne hevdes å rette et mer vitenskapelig og realitetsorientert perspektiv også på den utsattes psykiske påkjenninger før, under og etter en voldtekt.

Vi mener det også er verdt å nevne at Norge ved å innføre en samtykkebestemmelse i voldtektsparagrafen omsider kommer på linje med mange av de andre europeiske landene, og med «ja betyr ja» (verken i ord eller handling har samtykket til det) på linje med de øvrige nordiske landene. Erfaringene fra våre naboland viser at flere tilfeller kan være straffverdige etter voldtektsparagrafen med en samtykkebestemmelse.

Avslutningsvis vil vi påpeke at engstelsen for at flere uskyldige skal bli dømt ved å innføre «ja betyr ja», kan roes betraktelig. Beviskravet endres ikke og samme krav til etterforskning og rettergang vil gjelde.

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter og driver frivillige kvinnehelseaktiviteter, integrering og omsorgsberedskap over hele landet. I tillegg er vi en stor forskningsaktør innen kvinnehelse. 

Sanitetskvinnene har i mange år etterspurt en samtykkebasert voldtekstlovgivning fordi vi mener voldtektbestemmelsene i straffelovens paragraf om seksuallovbrudd slik den i dag ikke godt nok fanger opp hvordan voldtekter faktisk foregår og hvordan kvinner ofte reagerer på overgrep. Vi trenger et tydelig lovverk som er egnet til å forebygge voldtekter ved å klargjøre hva en voldtekt er. Vi mener at regjeringen med å legge en bare-ja-er-ja-modell til grunn for utformingen av denne loven gjør nettopp det og støtter innretningen i forslaget.

Det regjeringsutnevnte voldtektutvalget som leverte sin utredning i 2024 betegnet voldtekt som et folkehelseproblem, på grunn av det store omfanget og de alvorlige konsekvensene det har for de som blir utsatt. Å være utsatt for voldtekt øker risikoen for en rekke psykiske helseplager, men det er også funnet sammenhenger mellom seksuelle overgrep og en rekke somatiske sykdommer. Voldtekt er et økende problem som ødelegger liv. Det er avgjørende at myndigheten tar dette på alvor. Vi er derfor glade for at regjeringen endelig har levert et lovforslag som tar oss ett viktig skritt i riktig retning.  

Dagens lov fritar overgriper for straff når den utsatte ikke evner å gjøre motstand

I dag er voldtektloven utformet sånn at det ikke er straffbart å voldta noen dersom de ikke tydelig motsetter seg, såframt de er fysisk i stand til det.

Menneskers stressrespons i en krise er flukt, kamp, frys eller at man føyer seg. I en akutt faresituasjon har man ikke tid til å tenke seg om, men reagerer på instinkt.  Kroppen skiller ut hormoner og signalstoffer som setter i gang en stressrespons. Det er kjønnsforskjeller i hvordan vi reagerer på fare. Kvinner går oftere enn menn i frys, eller føyer seg for å minimere skade. I en overmaktsituasjon der man åpenbart er den svake part og flukt ikke er mulig, er frysrespons vanlig. Da vil den utsatte ikke ha mulighet til å sette seg til motverge.

En svensk studie av kvinner på overgrepsmottak fant at sju av ti voldtatte hadde opplevd å fryse til under overgrepet. Som den norske loven er utformet i dag ville disse kvinnene da ikke ha vært utsatt for noe straffbart. Når kvinner reagerer som de oftest gjør på en voldtekt – ved å fryse, faller voldtekten utenfor straffeloven slik den er utformet i dag. Bare en samtykkelov som forutsetter et aktivt samtykke vil sikre at ikke en frysreaksjon legaliserer voldtekt. Vi ønsker å peke på at en samtykkelov som betinger en aktiv avvisning – en nei-er-nei-modell, ikke vil løse problematikk knyttet til frysrespons. Vi støtter derfor at loven er innrettet etter bare ja-er-ja-modellen

Et lovverk er normgivende og rettledende

I dag er det uklart for mange hva som er en voldtekt fordi lovteksten ikke er i tråd med allmenn rettsoppfatning og kvinners faktiske respons i overgrepssitusjoner. Mange som blir anmeldt for voldtekt utrykker sjokk over anklagen og forteller at de trodde personen ønsket sex. Ofte snakker man om gråsone-voldtekter der det er uklart om sexen var i frivillig eller ikke. Den foreslåtte lovteksten er klargjørende og vil rydde opp i gråsonene; sex er bare frivillig når det er gitt et samtykke. Den gjør grensene enkelt å forstå og kommunisere. Det har betydning for lovens forebyggende funksjon.

Våre unge vokser opp med en stadig mer voldsfokusert porno lett tilgjengelig. Pornoen er med på å normalisere maktbruk, kvelning og vold i sex. Overgrepsmottakene beskriver at de ser flere grove voldtekter med kvelning og vold, oftere inkluderer flere gjerningsmenn og at de utsatte er yngre enn før. Det er desto viktigere at vi har et lovverk som understøtter en kultur for å passe på at den man har sex med uttrykker et ønske om å delta.

Det er ytret bekymringer over om en samtykkelov vil gå på bekostning av menns rettsikkerhet fordi samtykke er vanskelig å bevise. Vi mener tvert imot at en samtykkelov som ansvarliggjør den aktive og er enkel å kommunisere og forstå vil gjøre grensene klarere og forebygge at menn havner i situasjoner der de har gjennomført voldtekter uten å forstå at det var det de gjorde. Beviskravet vil uansett være det samme.

Foreldelsesfrist

Sanitetskvinnene er kritiske til forsalget om å begrense opphevingen av foreldelsesfristen. Det er godt dokumentert at det tar mange år fra en person blir utsatt for seksuelle overgrep til den snakker om det. Det er også mange tilfeller der etterforskning av eldre saker har bidratt til at serieovergripere blir avdekket. Vi ser ikke at endringene i loven tvinger fram behov for endinger på dette området.

Den foreslått lovgivningen vil bedre voldtattes rettsikkerhet og virke forebyggende

I dag blir 8 av 10 anmeldte voldtektssaker henlagt. De aller fleste saker aldri anmeldt. Voldtektutvalget finner at de kvinnene som anmelder og ender i retten opplever straffesaken som krevende og føler seg dårlig ivaretatt under etterforskningen. Det er vanlig at jenter blir anbefalt å ikke anmelde av hjelpeapparatet, fordi sannsynligheten for å vinne gjennom er så liten, og belastningen er for stor. Dette er et uttrykk at loven har hatt store hull og skapt gråsoner som er i strid med befolkningens rettsoppfatning. Vi mener den foreslåtte loven vil være klargjørende og sikre voldtattes rettsikkerhet. Vi tror også den vil ha en forebyggende virkning gjennom at den gir klar, lett kommuniserbar og operativ definisjon av voldtekt.

Norske Kvinners Sanitetsforening

Ved generalsekretær Malin Stensønes

Sex og samfunn takker for muligheten til å komme med innspill til forslag til Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.) Prop. 132 L (2024-2025).

Om Sex og samfunn

Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. Sex og samfunn holder til i Oslo. På oppdrag av Oslo kommune gir vi seksualitetsundervisning til om lag 6.000 elever på 9. trinn.

Vårt innspill

Sex og samfunn møter 40.000 unge hvert år, og vi mener en samtykkelov vil virke både forebyggende og på sikt også holdningsskapende. En samtykkelov vil bidra til å klargjøre hvor grensene går og vi kan dermed bidra til å forebygge såkalte gråsoneovergrep. En samtykkelov vil harmonisere bedre med det som er unges oppfatning i dag: sex uten samtykke er ikke greit.

Gode vaner og holdninger

Mange av de vi møter har akkurat begynt å ha sex. Ingen av oss er eksperter fra start, hverken når det gjelder hva en selv liker eller hvordan en kan lese den eller de en har sex med. Det er prøving og feiling på flere områder, og da er viktig at vi trygger unge i å respektere både egne og andres grenser. Her mener Sex og samfunn det er helt essensielt å komme inn tidlig, blant annet gjennom god seksualitetsundervisning og trygge helsetjenester, slik at vi kan bidra til å bygge gode vaner og holdninger som unge kan ta med seg videre.

Når vi holder seksualitetsundervisning, og dette hører vi også fra andre – både lærere og helsesykepleiere som holder seksualitetsundervisning rundt omkring i landet – så lærer vi elevene om samtykke. Samtykke er gjennomgående i vår undervisning. Og unge skjønner at en ikke skal gjøre noe som noen andre ikke vil.

Følgene av overgep

Ved Sex og samfunn møter vi pasienter som forteller om hendelser som helt tydelig er et overgrep, men som pasienten ikke betegner som et. Det kan være mange grunner til dette, og vår jobb er ikke å på noen måte å fastsette at pasienten er utsatt for et overgrep, men ofte kan hendelsen være en årsak til eventuelle plager pasienten kommer til oss for å få hjelp med. Det kan være smerteproblematikk, vi vet at vulvalidelser kan komme av traumatiske hendelser, eller det kan være relasjonelt, at pasienten har vanskeligheter med å knytte seg til noen. Å ha blitt utsatt for et overgrep kan ha langsiktige konsekvenser, både for seksuell helse, men også for psykisk og somatisk helse.

Det kan også være vanskelig å forstå at en har blitt utsatt for et overgrep fordi kroppen vår ikke alltid gjør det vi vil. Personer utsatt for overgrep kan bli våt eller få ereksjon, og en kan få orgasme. De som opplever det kjenner ofte på en ekstra skam og til og med skyld. Dette er noe vi ofte ser hos våre pasienter, og det bidrar til enda mer stigmatisering og det kan gjøre det vanskeligere å snakke om hva som har skjedd, og vanskeligere å søke hjelp.

I konsultasjoner avdekker vi også situasjoner der pasienten kanskje innser at en hendelse ikke var ønsket fra den andre parten. Dette kan også gi store konsekvenser for den det gjelder. Vi tror de fleste av oss ikke vil utsette noen for et overgrep, men noen ganger viser det seg at det var det som skjedde. Vår målgruppe utforsker både sex og alkohol, her er det mye som kan gjøre situasjonen uklar. Det er ofte disse gråsonene vi snakker om, hvor den ene parten tenkte at den andre var med på det, mens den andre parten ikke var i stand til å si nei, fordi vedkommende var full, sov eller var bevisstløs. Vi er ikke så gode til å lese signaler hos noen vi ikke har hatt sex med før, og kanskje i tillegg også har drukket alkohol. Derfor mener Sex og samfunn det er så viktig at vi får en tydelig samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Vi trenger en lov hvor det ikke er noe rom for uklare signaler og gråsoner.

Avslutningsvis

Dersom vi får anledning til å møte i komiteen vil vi i vårt muntlige innspill fortelle mer om hvorfor vi, basert på våre møter med unge, mener en samtykkelov basert på en ja-er-ja-modell er det beste alternativet.

Om Krisesentersekretariatet

Krisesentersekretariatet (KSS) er en paraplyorganisasjon for krisesentre som jobber mot vold i nære relasjoner, vold mot kvinner og menneskehandel, og for å styrke krisesentertilbudet. KSS administrerer ROSA, det nasjonale hjelpetiltaket ogkompetansesenter mot menneskehandel, og VO-linjen, den nasjonale hjelpelinjen for personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner.  

Krisesentersekretariatet er med i Samtykkealliansen, som i en årrekke har jobbet for å få på plass en samtykkebasert voldtektslovgivning i Norge.  

Vi takker for muligheten til å komme med innspill.  

Våre innspill

Voldtekt og seksuelle overgrep er et folkehelseproblem, med store mørketall. Altfor få voldtektssaker anmeldes, og altfor få saker som faktisk anmeldes ender i tiltale og dom – som igjen får betydning for hvor mange som anmelder voldtekt. 

Mange voldtektssaker i Norge henlegges fordi lovverket ikke er dekkende nok. En evaluering av den svenske samtykkeloven, som ble innført i 2018, viser at loven har resultert i at flere blir tiltalt og dømt for voldtekt. En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes, og eventuelt domfellelse.  

Seksuell omgang uten frivillig samtykke regnes ikke som voldtekt i norsk lovgivning i dag. Det er svært vanlig at kroppen fryser til under voldtekt, kjent som en frysrespons. Dette brukes mot ofre – manglende motstand blir tolket som samtykke. Frysrespons er en reell, dokumentert respons på voldtekt. Kun en ja-betyr-ja-modell inkluderer alle former for voldtekt, også der det er frysrespons. Vi må ha en lovgivning som har som utgangspunkt at man ikke er seksuelt tilgjengelig før man uttrykkelig har gitt uttrykk for at man ønsker det, i ord eller handling.  

En samtykkelov vil også være normgivende og tydeliggjøre hvor grensen går, som kan føre til færre voldtekter.  

Det er på høy tid at vi får en samtykkebasert voldtektslovgivning i Norge, slik de har i blant annet 18 av 31 land i EØS-området, inkludert våre nordiske naboland. FNs menneskerettighetskomité har anbefalt at definisjonen av voldtekt i norsk lovgivning endres. Videre forplikter Istanbul-konvensjonen, som Norge har signert og ratifisert, statene til å definere seksuelle overgrep, inkludert voldtekt, på grunnlag av fravær av frivillig samtykke.Det er derfor på høy tid at vi får en samtykkelov på plass.  

En samtykkelov som slår fast at seksuell omgang uten frivillig og informert samtykke er voldtekt, vil være et avgjørende supplement til eksisterende bestemmelser i straffeloven. Etter straffeloven § 316 er kjøp av seksuelle tjenester straffbart, og § 257 kriminaliserer menneskehandel, også når "samtykke" er gitt under press, sårbarhet eller utnyttelse. Det er imidlertid fortsatt et hull i lovverket: Voldtekt er i dag ikke definert gjennom fravær av samtykke alene, noe som svekker rettsvernet for ofre for seksuell utnyttelse.

Ved å innføre en samtykkelov harmoniseres rettspraksis og lovverk med prinsippet som allerede ligger til grunn i §§ 316 og 257 – at samtykke ikke kan kjøpes eller tvinges frem. Loven vil styrke rettssikkerheten for utsatte grupper, forbedre muligheten for rettsforfølgelse av overgripere, og sende et tydelig verdimessig signal: Seksuell omgang skal alltid være frivillig. Vi oppfordrer Stortinget til å vedta en tydelig og forpliktende samtykkelov som reflekterer Norges forpliktelser etter Istanbul-konvensjonen artikkel 36, og som gir et helhetlig og moderne vern mot seksuell vold, menneskehandel og utnyttelse.

Vi er svært positive til at det foreslås å innføre både en ja-betyr-ja-modell og en nei-betyr-nei-modell, og at straffen skjerpes ved brudd på nei-betyr-nei. Videre er vi positive til at det slås fast at stillhet ikke er samtykke, at samtykke skal være tydelig, og at passivitet ikke kan tolkes som ja. Videre mener vi det er positivt at det foreslås å fjerne minstestraff for å gi domstolene større mulighet til å bruke skjønn.  

Vi viser til og støtter Samtykkealliansen og JURKs innspill. 

Vi takker for muligheten til å komme med innspill.  

Ane Fossum 
Daglig leder i Krisesentersekretariatet 

Mina Hennum Mohseni 
Kommunikasjonsrådgiver og jurist i Krisesentersekretariatet 

PION – Prostituertes interesseorganisasjon i Norge

Torg gata 10

Postboks 6851, St. Olavs plass

0130 Oslo

Tlf: +47 90063558

e-post: pion@pion-norge.no

www.pion-norge.no

 Justiskomiteen

Høring: Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)Prop. 132 L (2024-2025)

Justisdepartementets håndtering av Straffelovrådets forslag om å fjerne sexkjøpsloven.

I Prop. 132 L (2024-2025) formidler justisdepartementet innledningsvis at de i oppfølging av Straffelovrådets NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten, har valgt å ikke håndtere kontroversielle temaer som forslaget om å senke den seksuelle lavalder, avkriminalisere søskenincest og fjerning av sexkjøpsloven [§316].  

Når det gjelder sistnevnte, sexkjøpsloven, viser departementet til at formålet med forbudet mot sexkjøp var «[d]els å ramme kjøp av seksuelle tjenester fra ofre for menneskehandel og dels bidra til å svekke rekrutteringen av nye kunder, for slik å hindre at prostitusjonsmarkedet stadig øker» (s.15). Videre så argumenterer departementet for at Vista Analyse evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester i 2014, slo fast at forbudet mot sexkjøp hadde ført til mindre etterspørsel og redusert markedet. Det er ifølge departementet derfor ingen grunn til å diskutere forslaget om å fjerne sexkjøpsloven.

Vi har forståelse for at det er fristende å lene seg på Vista Analyse evaluering når den empiriske kunnskapen butter mot politiske idealer om effekt av forbudet. Men det er verdt å merke seg med at evalueringen ble møtt med grunnleggende kritikk for både metodiske svakheter, ufullstendige analyser og manglende grunnlag for å konkludere fra både forskere på og tjenestetiltakene i feltet. Sett fra PION og de øvrige tjenestiltakenes ståsted er det intet som tyder på at forbud og kriminalisering har ført til annet enn endring i organiseringen i markedet. Norge har i alle år også etter at forbudet ble innført vært, og fortsatt er, en attraktiv destinasjon for sexarbeidere av alle kjønn og seksuelle identiteter fra land i og utenfor EU/EØS. Det er et mobilt marked både over grenser og innad, og takket være den digitale verden kjøpes det sex i by og bygd rundt i landet. Hvordan feltet er i dag er godt dokumentert både gjennom Pro Sentrets mange offentlige rapporter så vel som øvrige rapporteringer fra alle oss som jobber i sexarbeiderfeltet.

PION mener at hverken argumentet om at det er et kontroversielt tema, eller argumentet om at en 11 år gammel og omstridt evaluering er holdbar for å ikke realitetsbehandle Straffelovrådets begrunnelse for å fjerne sexkjøpsloven. Den er som kjent fordi sexkjøpsloven krenker den seksuelle selvbestemmelsesretten og fordi den ikke er i tråd med skadefølgeprinsippet.

Seksuelle selvbestemmelsesrett

Forbudet mot sexkjøp er et indirekte forbud mot salg av seksuelle tjenester. Noe som også er et uttalt mål i forarbeidet til sexkjøpsloven – forbudet skal hindre at «kvinner og menn drives til prostitusjon». Det er patroniserende og formidler en nedlatende holdning om at dette er mennesker som ikke skjønner sitt eget beste.

Mennesker som jobber som sexarbeidere har ikke blitt fratatt samtykkekompetanse, og retten til å si ja eller nei til seksuelle relasjoner må også omfatte retten til å inngå seksuelle relasjoner som strider imot storsamfunnets moral inkludert kommersielle seksuelle relasjoner. Å kriminalisere voksne frivillig og samtykkende sex selv om den inkluderer betaling, er dessuten uforenlig med retten til seksuelle rettigheter, retten personlig autonomi og retten til privat liv.

PION har sammen med Pro Sentret og Nadheim i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, gjennom disse 14 årene forbudet har vært i kraft påpekt at parten som selger sex er utsatt for vilkårlig og rettsstridig lovhåndhevelse, og er ekskludert fra allmenne rettigheter og står uten rettsbeskyttelse.

Skadefølgeprinsippet

Straffelovrådet peker på at forbudet mot sexkjøp ikke er i tråd med skadefølgeprinsippet, som er at adferd bare kan straffes om den påfører individuell eller samfunnsmessig skade, at andre reaksjoner har vært utilstrekkelig og at nyttvirking av straff er større enn skadene.  

I høringsnotatet om innføring av forbudet mot sexkjøp formidles det at det straffeverdige i handlingen er at sex oppnås på en bestemt måte, gjennom betaling med penger eller andre midler som narkotika og gaver. Det er altså ikke selve seksuelle handlingen eller adferden som er skadelig, men det klanderverdige er at man betaler penger for sex. Den som selger seksuelle tjenester, er heller ikke å regne om fornærmet i rettslig forstand noe. Det kommer også fram i forarbeidet til § 316 der justisdepartementet formidler at det vil være kunstig å hevde at den [samtykkende parten] som selger sex er fornærmede part. Forbudet beskytter altså samfunnsmessige interesser.

Som Straffelovrådet peker på, er det prinsipielle spørsmålet om fordelene ved å begrense handlefriheten gjennom kriminalisering står i et rimelig forhold til risikoen for skade på den vernede interessen. Rådet viser til at forbudet ikke har tjent som et virkemiddel for å bekjempe menneskehandel.

Ifølge Koordineringsenheten mot menneskehandel, KOM, rapporteringer har det fra 2003 til 2024 vært 55 fellende dommer hvorav 43 handler om utnyttelse i prostitusjon eller andre seksuelle formål, ti av disse straffesakene var utnyttelse av mindreårige og de øvrige gjaldt hovedsakelig utnyttelse i prostitusjon, men også aupair-ordningen. Majoriteten av anmeldelsene henlegges eller blir behandlet under andre lovbestemmelser.

Når det gjelder dagens situasjon ser vi at mange sexselgere er presset til å samarbeide med kriminelle nettverk, at utenlandske kriminelle nettverk organiserer sexarbeid i Norge, at forbudet har skapt en «kjøpers marked», og at tilliten til politiet er fraværende. Markedet har med andre ord blitt mye mer kriminelt, og skadene er langt større enn nyttevirkningen av forbudet. 

PION mener derfor at Straffelovrådets forslag om å fjerne § 316 må realitetsbehandles. Vi viser også til at den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i sin avgjørelse i saken M.A. and others v France sier at medlemslandene har en plikt til å kontinuerlige overvåke konsekvensene og anvendelsen av kriminalisering av sexkjøp for å sikre at den politiske tilnærmingen er i tråd med europeiske og internasjonale menneskerettighetstandarder.

Oslo, den 5. mai 2025

Astrid Renland

Adm. ansvarlig for PION

Sex og Politikk takker for muligheten til å levere høringsinnspill til Prop. 132 L (2024–2025) Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.). Foreningen er en del av Samtykkealliansen – et nettverk av organisasjoner som arbeider for at straffeloven skal fastslå at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. 

I likhet med Samtykkealliansen støtter vi fullt ut behovet for en lovendring. Som en sentral aktør innen seksualitetsundervisning nasjonalt, vet vi at en tydeliggjøring av straffelovens bestemmelser om seksuelle overgrep er noe ungdom etterspør og trenger. Vi ønsker med dette innspillet å belyse hvorfor og hvordan en endring av straffeloven er nødvendig – både sett i et menneskerettslig perspektiv og som et viktig tiltak for å beskytte barn og unge. 

1. Frihet fra vold og overgrep er en menneskerettighet  

Å leve et liv uten vold og overgrep er en grunnleggende menneskerettighet. Etter gjeldende straffelov defineres voldtekt som å skaffe seg seksuell omgang ved «vold eller truende atferd», eller ved å ha seksuell omgang med en person som er «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen». Denne bestemmelsen ivaretar ikke i tilstrekkelig grad retten til kroppslig autonomi. Etter dagens lovverk regnes det i prinsippet ikke som voldtekt dersom en person «kun» sier nei, uten å bli utsatt for vold eller trusler. Likevel vil de fleste oppfatte en slik handling som voldtekt. Det eksisterer dermed en tydelig dissonans mellom lovens ordlyd og den allmenne rettsoppfatningen. 

Denne dissonansen gjør det også krevende å føre slike saker for domstolene. En dom fra lagmannsretten (LG-2013-105162) illustrerer dette, der retten uttaler følgede om dagens voldtektsbestemmelse: «Det er ikke tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen at fornærmede ikke har samtykket, vridde seg unna eller sa stopp». 

Sex og Politikk håper at komiteen vil gå inn for lovforslaget, slik at Norge får en straffelov som ivaretar retten til kroppslig autonomi og fastslår at seksuell omgang skal være frivillig.  

          2. Lovens normgivende effekt på ungdommer 

Aldersgruppen femten til nitten år er dessverre svært utsatt når det kommer til grenseoverskridende seksuelle handlinger. Dette er en periode i livet hvor flere begynner å utforske rusmidler som alkohol, og hvor om lag halvparten av norsk ungdom debuterer seksuelt. Ungdata-undersøkelsen 2024 viser at 11 % av jenter og 3 % av gutter i denne aldersgruppen rapporterer å ha blitt presset eller tvunget til «samleie eller andre seksuelle handlinger». Slike høye tall kan ikke begrunnes utelukkende med at ungdom er uvitende om hva som faktisk regnes som et seksuelt overgrep, men det tyder på at vi har en samfunnsutfordring knyttet til forståelse av samtykke og grenser i ungdomsmiljøer. 

Gjennom våre undervisningsprosjekter erfarer vi at mange ungdommer har spørsmål om lovverket, og et stort ønske om å forstå hva som er lov og ikke. Med dette som bakteppe opplever vi at måten loven er formulert på kan ha stor innflytelseskraft på hva som oppfattes som et overgrep, og hva som bagatelliseres eller undergraves som «ugrei seksuell oppførsel». En tydeliggjøring i loven som stadfester at «bare ja er ja» og «bare nei er nei» når det gjelder seksuelle handlinger, vil gjøre det lettere for ungdom å forstå hvor grensen for lovfestet seksuelt overgrep går. 

Videre erfarer vi at ungdom er engasjert i samtykkebegrepet og ønsker å lære hvordan de kan kommunisere bedre i seksuelle relasjoner. I kjølvannet av debatten om en såkalt «samtykkelov» har vi sett en økt interesse for temaet – noe vi vurderer som svært positivt. At ungdom selv tar initiativ til å lære mer om respekt, grenser og seksualitet i lys av samfunnsdebatten, vitner om både engasjement og læringsvilje. Vi håper at disse ungdommene snart vil få se en lovendring som anerkjenner deres behov og bidrar til å skape trygge rammer for undervisning om samtykke, respekt og grenser – i samarbeid med lærere over hele landet som en del av en helhetlig seksualitetsundervisning. 

Sex og Politikk håper at komiteen vil gå inn for lovforslaget som et viktig ledd i det forebyggende arbeidet mot seksuelle overgrep i ungdomsmiljøer. 

Med vennlig hilsen  

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk  

 Juristforbundet, Norges største forbund for jurister, advokater, dommere og påtalejurister med sine over 23 000 tusen medlemmer støtter forslag til ny voldtekstlovgivning. 

Juristforbundet mener at det nye forslaget svarer ut behovet for en ny voldtekstlovgivning i takt med den tiden og de utfordringer vi har i samfunnet. Forbundet har over tid jobbet for en forutsigbar og forut beregnelig lovgivning som bidrar til bedre rettsikkerhet for alle. 

Vår samfunnsutfordring er i liten grad overfallsvoldtekt (rundt fem prosent). Anmeldelse knyttet til fest og uteliv utgjør hele 44 prosent av totalen og i overkant av 20 prosent er bekjentskapsvoldtekter.

Vi vet at kostnadene ved overgrep er store, ikke bare personlig for den fornærmede, men også i et samfunnsøkonomisk perspektiv.  En grunnpilar i strafferetten er at handlinger som skader andre mennesker skal være straffbart. Voldtekter der den ene part tar seg til rette mot en annens vilje har ikke nødvendigvis vært straffbart frem til nå. 

Juristforbundet mener vi har behov for en klar og tydelig lovtekst som på en pedagogisk måte rammer inn det straffbare, dette mener vi at regjeringens lovforslag oppfyller. 

Juristforbundet mener en samtykkebasert lovgiving vil fange opp i seg de gråsonene vi ser i dagens utdaterte lov. Vi mener derfor at det er hensiktsmessig og riktig å gjøre det straffbart å ha seksuell omgang med noen som ikke har samtykket, videre støttes forslaget om at straffen skjerpes ved seksuell omgang med noen som gir utrykk for å ikke ville det.  

Juristforbundet mener også at når man innfører en samtykkebasert voldtekstlovgivning vil det være behov for en mer balansert straffeutmåling, minstestraffen må således fjernes. 

Lover er normgivende og regulerer ikke bare folks adferd, lover påvirker også hva folk oppfatter som riktig og galt. En klar og tydelig lovtekst basert på et gjensidig samtykke vil ikke bare være normgivende, men også gjøre forebyggingsarbeidet blant de unge lettere. Juristforbundet mener derfor at en samtykkebasert voldtekslovgivning på sikt vil kunne redusere antall fest - og bekjentskaps voldtekter.

Prop. 132 L (2023–2024) – Endringer i straffeloven mv. (samtykkebasert definisjon av voldtekt m.m.)

Landsforeningen mot seksuelle overgrep takker for muligheten til å gi innspill.

Vi anser forslaget om en ny samtykkebasert voldtektsbestemmelse som et prinsipielt viktig og rettspolitisk grep. Det sender et tydelig signal om at seksuell omgang skal baseres på frivillig, uttrykkelig samtykke – et fundamentalt krav i respekt for personlig integritet og seksuelle rettigheter.

Samtykkelovens normative betydning

Lovforslaget har en sterk normativ funksjon. Det bidrar til et mer presist og tydelig regelverk, men også til en bredere bevisstgjøring i samfunnet om samtykke og seksuelle grenser. Vi ser allerede tendenser til mer reflekterte samtaler og holdninger om seksuell integritet blant unge, og denne utviklingen bør understøttes av et lovverk som gir tydelige rammer for hva som er lovlig og ulovlig seksuell adferd.

Lovendring alene er ikke nok – det trengs et kompetanseløft

Samtidig vil vi understreke at lovendringen ikke kan stå alene. En rettsstat er ikke bare avhengig av gode lovtekster – men av hvordan disse anvendes i praksis.

Det er godt dokumentert at aktører i straffesakskjeden – som politi, påtalemyndighet og domstolene – ofte mangler tilstrekkelig kompetanse om traumer, overgrepsdynamikk og senvirkninger av seksuelle overgrep. En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) peker på at rettsprosessen i voldtektssaker i stor grad preges av beslutningsgrunnlag der den utsattes troverdighet blir avgjørende – og hvor manglende innsikt i traumeuttrykk og overlevelsesreaksjoner kan føre til feilaktige vurderinger【https://www.nkvts.no/rapport/voldtekt-i-den-norske-rettsprosessen-beslutningsgrunnlagets-betydning-for-strafferettslig-utfall/】.

I tillegg konkluderer rapporten med at mangel på spesialisering og kompetanse blant etterforskere og dommere i voldtektssaker utgjør en risiko for rettssikkerheten, særlig for utsatte som viser "uvanlige" reaksjoner – som nettopp ofte er normale traumeuttrykk.

Med dette som utgangspunkt vurderer vi at det må innføres et krav om systematisk bruk av sakkyndige med dokumentert kompetanse på seksuelle overgrep og traumer – som psykologer, rettsmedisinere og andre fagpersoner – i alle overgrepssaker. Dette bør være en integrert del av rettsprosessen, og ikke overlates til tilfeldig vurdering i den enkelte sak.

Foreldelse ved voldtekt – et uheldig skille

Vi stiller oss kritiske til forslaget om å differensiere mellom ulike typer forsettlige voldtekter når det gjelder foreldelsesfrist. Vår holdning er klar: Ingen former for forsettlige voldtekter bør kunne foreldes. Voldtekt er et alvorlig integritetsovergrep, og mange utsatte bruker år – noen ganger tiår – før de er i stand til å anmelde.

Å tillate foreldelse i slike tilfeller svekker rettssikkerheten og sender et uheldig signal om at enkelte voldtekter anses som mindre alvorlige. Det er både rettsprinsipielt og samfunnsmessig problematisk.

Strafferammer og straffenivå

LMSO støtter forslaget om å fjerne minstestraffen for voldtekt, slik det er foreslått. Dette er etter vår vurdering en nødvendig justering for å sikre at lovverket i større grad fører til faktisk domfellelse i saker hvor skyld anses bevist, men der domstolen ellers vegrer seg for å bruke straffebestemmelsen grunnet det relativt høye minstestraffenivået.

Som påpekt i proposisjonen fra Justis- og beredskapsdepartementet:

«En høy minstestraff kan føre til at domstolene i enkelte tilfeller ikke finner å kunne anvende bestemmelsen, selv om vilkårene for skyld anses oppfylt, fordi det oppleves som urimelig å idømme minstestraffen. Dette kan føre til frifinnelser som ikke er ønskelige.»

(Prop. 132 L (2023–2024), kapittel 3.6.4)

Vår støtte til dette forslaget er ikke primært motivert av ønsket om større differensiering i straffenivå, selv om det også kan være hensiktsmessig i visse saker. Vår hovedbegrunnelse er å bidra til økt domfellelse i saker hvor gjerningspersonen ellers risikerer å gå fri, fordi retten ikke ønsker å ilegge en straff som oppleves uforholdsmessig høy.

Vi understreker at fjerning av minstestraffen ikke innebærer at alvoret i lovbruddet tones ned. Domstolene vil fortsatt ha adgang og plikt til å idømme straff som står i rimelig forhold til overtredelsens grovhet – men med større fleksibilitet til å nyansere i enkeltsaker. Dette gir et mer realistisk og effektivt rettsvern for overgrepsutsatte.

Seksuell utnyttelse av barn i sårbare situasjoner

LMSO støtter forslaget om å endre ordlyden i straffeloven § 295 bokstav c fra «særlig sårbar livssituasjon» til «særlig sårbar situasjon». Dette innebærer at loven ikke lenger stiller krav om at barnets sårbarhet må være av varig karakter for å omfattes av bestemmelsen. Endringen vil gjøre det mulig å ramme også mer forbigående tilfeller av sårbarhet, noe som etter vår vurdering er helt nødvendig for å gi et bedre og mer nyansert rettsvern for barn.

Vi anser dette som en viktig presisering, som gir rettssystemet bedre verktøy til å ivareta og beskytte barn i sårbare situasjoner – enten denne sårbarheten skyldes midlertidige forhold som akutt rus, psykisk ustabilitet, sosial marginalisering eller avhengighetsforhold til voksne. Det gir lovverket større treffsikkerhet og bidrar til å lukke et tidligere rettstomt rom i beskyttelsen av barn og unge.

Ressursbehov og systemkapasitet

Vi vil understreke viktigheten av at lovendringen følges av nødvendige bevilgninger og organisatoriske tiltak. Et styrket lovverk vil mulig føre til flere anmeldelser og økt sakstilfang. Hvis ikke rettsapparatet og politi får tilført kapasitet og kompetanse til å håndtere dette, risikerer vi at gode intensjoner stopper opp i møte med virkeligheten.

Avslutning

LMSO støtter forslaget til en samtykkelov som både juridisk og samfunnsmessig er i tråd med moderne forståelse av seksuelle rettigheter og grenser. Men for å sikre reell rettssikkerhet for overgrepsutsatte, må lovendringen følges av:

• Obligatorisk bruk av sakkyndige i overgrepssaker
  
  
• Kompetanseløft for alle ledd i straffesakskjeden
  
  
• Tydelig og konsekvent rettspraksis, uten foreldelsesadgang for voldtekt
  
  
• Tilstrekkelige økonomiske og organisatoriske ressurser
  
  

En god lovbestemmelse om samtykke alene er ikke nok – vi trenger et rettssystem som forstår hva samtykke, makt og traumer faktisk innebærer.

Med vennlig hilsen,
LMSO – Landsforeningen mot seksuelle overgrep
v/ generalsekretær Line Kolstad Rødseth

Norges Kvinnelobby takker for muligheten til å komme med innspill til endringer i straffeloven vedr samtykke til seksuell omgang.

Om Norges Kvinnelobby

Norges kvinnelobby (NKL) er en paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som jobber for å fremme jenters og kvinners menneskerettigheter. NKL jobber for å avskaffe alle former for diskriminering av jenter og kvinner, og for å integrere jenters og kvinners perspektiver i alle politiske, økonomiske og samfunnsmessige prosesser. Vårt arbeid er basert på CEDAW (Kvinnekonvensjonen), Istanbulkonvensjonen, the Beijing Platform of Action og andre internasjonale avtaler. Lobbyen har ni medlemsorganisasjoner. 

Våre innspill

Norges Kvinnelobby er positiv til at regjeringen har landet på en samtykkemodell som er basert på “ja betyr ja”-modellen - og dermed at straffeloven også skal omfatte voldtekter utført uten bruk av vold og trusler. 

Å innføre en “ja betyr ja”- modell redefinerer definisjonen av voldtekt i lovbestemmelsen på en måte som speiler virkeligheten betraktelig bedre enn tildligere lovtekst i straffeloven.

Videre er en “ja betyr ja”- modell i tråd med Istanbulkonvensjonen, som slår fast at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. 

Å oppfylle forpliktelser i internasjonale konvensjoner bør være høyt prioritert - vi vil påpeke at Norge ratifiserte Istanbulkonvensjonen i 2017. Vi mener det er på høy tid at Norge får en samtykkelov.

Samtykke og press/utnyttelse/sårbarhet

I likhet med Krisesentersekretariatet oppfordrer vi Stortinget til å vedta en tydelig og forpliktende samtykkelov som reflekterer Norges forpliktelser etter Istanbul-konvensjonen artikkel 36, og som gir et helhetlig og moderne vern mot seksuell vold, menneskehandel og utnyttelse.

Vi støtter deres innspill om at en samtykkelov som slår fast at seksuell omgang uten frivillig og informert samtykke er voldtekt, vil være et avgjørende supplement til eksisterende bestemmelser i straffeloven. Etter straffeloven § 316 er kjøp av seksuelle tjenester straffbart, og § 257 kriminaliserer menneskehandel, også når “samtykke” er gitt under press, sårbarhet eller utnyttelse. Det er imidlertid fortsatt et hull i lovverket: Voldtekt er i dag ikke definert gjennom fravær av samtykke alene, noe som svekker rettsvernet for ofre for seksuell utnyttelse.

Ved å innføre en samtykkelov harmoniseres rettspraksis og lovverk med prinsippet som allerede ligger til grunn i §§ 316 og 257 – at samtykke ikke kan kjøpes eller tvinges frem. Loven vil styrke rettssikkerheten for utsatte grupper, forbedre muligheten for rettsforfølgelse av overgripere, og sende et tydelig verdimessig signal: seksuell omgang skal alltid være frivillig. 

Differansiering i straffeutmåling mellom ja er ja og nei er nei

Samtidig som “ja er ja”- modellen foreslås tatt inn i straffeloven, er det også forslag om en “nei er nei”-modell. Lobbyen er bekymret for hvordan differansieringen mellom “nei er nei” og “ja er ja” kan slå ut i praksis - særlig når det gjelder straffeutmålingen.

Innføring av en strengere straffeutmåling for “nei betyr nei” enn “ja betyr ja” vil kunne bety at en av de aller vanligste forsvarsmekanismene for en som utsettes for overgrep, å “fryse til” kan gi lavere straffer for voldsutøveren sammenlignet med hvis den utsatte sier nei eller gjør aktiv motstand. 

En svensk studie viser at 70 prosent av kvinner “frøs til” under voldtekt, altså opplevde en fysisk manglende evne til å motsette seg handlingen. 

Med den nye foreslåtte samtykkeloven vil overgrep som har utløst denne mekanismen hos den utsatte bli fanget opp av straffeloven på en bedre måte enn tidligere. Det er positivt. 

At en av de mest vanlige responsene/forvarsmekanismene på voldtekt havner i den laveste straffeutmålinger kan derimot være en utfordring - og vi mener dette må hensyntas videre i prosessen.

Fjerning av foreldelsesfrist

Norges Kvinnelobby er kritisk til forslaget om foreldelsesfrist for seksuell omgang uten samtykke i ord eller handling.  

Kunnskap og statistikk viser at det ofte, av sammensatte grunnen, tar tid før utsatte anmelder overgrep. Som nevnt ovenfor, er “frys”-mekanismen en svært vanlig respons på voldtekt. Svært mange voldtekter vil dermed omfattes av foreldelsesfristen.  

Dette er en realitet som må hensyntas. 

Voldtekt er en grov forbrytelse, og bør ikke kunne foreldes basert på hvilken forsvarsmekanisme som utløses i den utsatte under overgrepet. 

Sara Rydland Nærum

daglig leder, Norges Kvinnelobby

Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)

Amnesty International i Norge (heretter: Amnesty) vil med dette takke for muligheten til å komme med innspill til Prop. 132 L (2024–2025).

1. Endring i straffeloven § 291 om voldtekt, innføring av et nytt første ledd

Amnesty støtter forslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet (heretter: departementet) om å innføre et nytt første ledd i straffeloven § 291: «Den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det, kan straffes med fengsel inntil 6 år», en såkalt «ja-er-ja-bestemmelse».

Etter Amnestys vurdering vil det sikre at straffelovens voldtektsbestemmelse omsider kommer i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser.

Internasjonale menneskerettighetsstandarder slår fast at den objektive gjerningsbeskrivelsen for voldtekt er seksuell omgang uten et fritt gitt samtykke. En av de mest sentrale konvensjoner i så måte er FNs Konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner (FNs Kvinnekonvensjon). Kvinnekonvensjonen er inkorporert i Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (Menneskerettighetsloven). Kvinnekonvensjonen skal dermed ha forrang over annen lovgivning ved motstrid. FNs Kvinnekomité har både i 2012, i 2017 og i 2023 gitt norske myndigheter klare og konsistente anbefalinger om å endre definisjonen av voldtekt i straffeloven og sikre at den legger mangel på et fritt gitt samtykke til grunn, i overenstemmelse med internasjonale standarder.

Norge ratifiserte Europarådets Konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) i 2017 under regjeringen Solberg (H-FrP) og justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP). I sin første rapport om Norges implementering av Istanbulkonvensjonen i 2022 kom Europarådets ekspertkomité GREVIO med en tydelig oppfordring til norske myndigheter om å endre straffelovgivningen om seksuell vold og voldtekt, og å sikre at bestemmelsene blir godt forankret i mangel på fritt gitt samtykke slik Istanbulkonvensjonen krever. GREVIO har vært klar på at det bare er en «ja-er-ja-bestemmelse» som fullt ut er i samsvar med standarden for kriminalisering av voldtekt som Istanbulkonvensjonens artikkel 36 setter.

Norge har i tillegg fått en økende kritikk i forbindelse med Norges høring for FNs Menneskerettighetsråd, Universal Periodic Review (UPR). Under Norges UPR-høring i 2019 var det 9 stater som oppfordret Norge til å endre straffelovens voldtektsbestemmelse og sikre at den legger mangelen på et fritt gitt samtykke til grunn. Ved Norges siste UPR- høring høsten 2024 var det 14 stater, inkludert Australia, Colombia, Irland, Filipinene, Nederland, Slovenia og Sør-Afrika, som kom med samme oppfordring. Det viser at stadig flere land blir oppmerksomme på paradokset knyttet til at «likestillingsfyrtårnet» Norge, som i 2022 rangerte som nummer 2 på FNs Gender Inequality Index, har en utdatert voldtektslovgivning som i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder fortsetter å reprodusere en misvisende forestilling om at det er bruk av vold heller enn mangel på et fritt gitt samtykke som definerer en voldtekt, og med dette undergraver voldtektsutsattes rettstrygghet.

I en tid der den globale autoritære vendingen utgjør en alvorlig trussel mot menneskerettighetene er det viktig at Norge med troverdighet kan stille krav om at grunnleggende menneskerettigheter respekteres. Det forutsetter at Norge også selv viser en reell vilje til å etterkomme anbefalingene som kommer fra både FNs traktatorgan og andre.  

2. Endring i straffeloven § 291 om voldtekt, nytt annet ledd

Amnesty støtter departementets forslag om å videreføre dagens voldtektsbestemmelse som et nytt annet ledd i § 291, og utvide den med et nytt straffalternativ b) basert på «nei betyr nei»-modellen: Den som har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det, kan straffes med fengsel inntil 10 år.

Denne lovtekniske løsningen sikrer etter Amnesty Internationals vurdering at definisjonen av voldtekt tydelig kommer frem i første ledd mens sentrale kvalifiserende omstendigheter defineres i voldtektsbestemmelsens annet ledd.

Amnesty understreker at forslaget om et nytt straffealternativ b) i annet ledd basert på «nei-er-nei»-modellen ikke kan erstatte forslaget til ja-er-ja-bestemmelsen i første ledd.

3. Straffeloven § 291, kapitteloverskrift

Amnesty støtter departementets vurdering om at paragrafoverskriften «voldtekt» må beholdes. Det vil også være i tråd med anbefalingene fra internasjonale traktatorgan inkludert FNs Kvinnekomité som har anbefalt Norge å sørge for at straffelovens definisjon av voldtekt endres slik at den legger mangel på samtykke til grunn.

4. Opphevelse av straffeloven § 292, fastsettelse av minstestraff

Amnesty støtter departementets forslag om å oppheve minstestraffen for voldtekt til samleie slik at domstolene får større rom for individuelle vurderinger i straffutmålingen, og med dette mulighet til å sikre en bedre proporsjonalitet mellom overgrepets alvor og straffen som utmåles.

5. Endring i straffeloven § 293, grov voldtekt

Amnesty mener bestemmelsen om grov voldtekt bør omfatte både nytt første og nytt annet ledd i straffeloven § 291. Departementet angir selv at det vil være tilfeller av voldtekt etter første ledd som begås «av flere i fellesskap». Flere slike gruppevoldtekter med en person som verken i ord eller handling har samtykket har de siste årene vært omtalt i media. Det er ingen grunn til at ikke retten skal kunne vurdere straffeskjerpende omstendigheter også for voldtekt etter nytt første ledd i straffeloven § 291.

6. Endring i straffeloven § 294 grov uaktsom voldtekt

Amnesty støtter departementets forslag om å videreføre straffeansvaret for grov uaktsom voldtekt i straffeloven § 291nytt annet ledd.

På bakgrunn av erfaringene fra Sverige og NIMs tydelige fraråding støtter Amnesty også departementets forslag om å ikke kriminalisere grov uaktsom voldtekt av straffeloven § 291 nytt første ledd.

7. Foreldelse straffeloven § 91

På bakgrunn av utvidelsene av voldtektsbestemmelsen foreslår departementet at unntaket fra foreldelse begrenses til å gjelde grove voldtekter etter straffeloven § 293. Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av straffeloven § 291 nytt andre ledd skal imidlertid ikke foreldes dersom fornærmede var under 18 år på gjerningstidspunktet.

Amnesty støtter ikke departementets forslag om å gjeninnføre foreldelsesfrist for forsettlig voldtekt etter straffeloven § 291. Det er bare ti år siden foreldelsesfristen for forsettlig voldtekt etter straffeloven § 291 ble opphevet. Departementet hadde en fornuftig begrunnelse for å oppheve foreldelsesfristen i Prop. 96 L 2013–2014: «…[det kan] virke direkte støtende om gjerningspersonen kan gå straffri, utelukkende fordi det er gått lang tid siden voldtekten ble begått.»

Det er vanskelig å skjønne at departementets mener at det tydelige resonnementet som begrunnet opphevelsen av foreldelsesfristen for voldtekt etter straffeloven § 291 i Prop. 96 L 2013–2014 mister sin gyldighet med innføringen av en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.

8. Nordisk rettsenhet

Alle nordiske land som har endret sin voldtektslovgivning de senere årene (Island (2018), Sverige (2018), Danmark (2020), Finland (2022)) har med ulike formuleringer lagt en “ ja er ja”-modell til grunn, slik at straffelovens voldtektsbestemmelse tydeliggjør at en person er seksuelt utilgjengelig inntil vedkommende har gitt et fritt samtykke til seksuell omgang i ord eller handling.

Dette er ikke bare viktig for å sikre at alle faktiske tilfeller av voldtekt kan strafferettslig forfølges som voldtekt, men også fordi dette setter en tydelig standard for det viktige forebyggende og holdningsskapende arbeid mot voldtekt og seksuelle overgrep.

I alle nordiske land er lovendringen vedtatt av et bredt sammensatt politisk flertall.

Amnesty International håper det samme kan la seg gjennomføre i Norge i 2025.

Innledende bemerkninger 

Redd Barna takker for muligheten til å kommentere på endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.). Redd Barna er en barnerettighetsorganisasjon som blant annet arbeider for å forebygge seksuelle overgrep mot barn og mellom jevnaldrende. Redd Barna mener at flere av de foreslåtte endringene vil bidra til å styrke barns rett til vern mot seksuelle overgrep.

Ny voldtektsbestemmelse

Seksuell omgang uten samtykke må være straffbart for å verne om barns rett til beskyttelse mot seksuelle overgrep. All seksuell omgang skal være basert på frivillighet. Redd Barna støtter en samtykkelov og det grunnleggende hensynet bak den foreslåtte straffebestemmelsen i § 291 første ledd om å verne den enkelte mot ufrivillig seksuell omgang.

Redd Barna støtter at manglende samtykke blir et selvstendig vilkår, da dette harmonerer bedre med de helt klare anbefalingene Norge har fått fra ulike menneskerettighetsorganer, herunder FNs barnekomité. Vi viser til den samme merknaden fra FNs barnekomité som Straffelovrådet selv har sett hen til, nemlig der barnekomiteen uttrykker bekymring for at samtykke ikke har en større plass i straffelovens § 291. Videre viser en ny Redd Barna-rapport, Vi må lære hvordan man spør! Ungdoms perspektiver på samtykke, voldtekt og kjønnsroller, at ungdom selv mener at samtykke står sentralt i forståelsen av voldtektsbegrepet.[1]

Redd Barna støtter at fravær av samtykke skal inn som et punkt i straffeloven, men det er likevel noen sider ved ja betyr ja-bestemmelsen som vi ønsker å problematisere. Det er et sentralt prinsipp i utarbeidelsen av nye straffelovsbestemmelser at det skal komme klart frem hva som er straffbart og ikke. Overgrepssaker er allerede befestet med usikkerhet knyttet til bevisførsel, og vil ofte være ord mot ord. En ja-betyr-ja-bestemmelse sammenholdt med grov uaktsomhet som skyldkrav, utløser for oss noen særlige bekymringer knyttet til unges rettsikkerhet. Vi tenker da spesielt på kravet til klarhet, hva det er som faktisk er straffbart. Slike situasjoner vil være preget av sosial utprøving, hvor man utforsker hvor grensen går og ikke, og hvor tegn og signaler kan tolkes ulikt. Det kan også være tilfeller der det er uenighet om hvorvidt samtykke ble gitt, eller at samtykke ble gitt etter mas eller press. I disse tilfellene vil det fortsatt være ord mot ord. Ja-bestemmelsen løser ikke denne utfordringen, og må derfor ikke bli en hvilepute for det forebyggende arbeidet mot overgrep, voldtekt og uønsket seksuell oppmerksomhet mot og mellom barn og unge. Redd Barna understreker derfor at det vil være avgjørende viktig at barn og unge får bedre kunnskap og opplæring i samtykke, grenser og sunn seksualitet.

Unge må lære hva samtykke betyr i praksis

Selv om det framgår av høringsnotatet at det er ønskelig at loven i seg selv vil ha en preventiv effekt, mener Redd Barna at det i så fall forutsetter at unge selv får bedre og mer kunnskap og forståelse om hva samtykke er i praksis.

Selv om unge kan definere begrepet, sliter de med å forstå det i praksis, og dette må læres, viser vår rapport. Jenter sier at gutter ikke respekterer deres grenser når de tar et manglende nei som samtykke, samtidig som gutter sier at jenter kommuniserer uklart om hva de ønsker. Vi finner også i vår rapport at gutter ikke tør å spørre, og jenter syns det er vanskelig å vise eller si hva de vil. Samtidig viser også rapporten at unges digitale hverdag med negativ påvirkning fra porno, er uforenlig med prinsipper om samtykke, frivillighet og likeverdighet.  

Uavhengig av innretning på samtykkelov, mener Redd Barna at det må satses på å styrke barns ferdigheter og trygghet i kommunikasjon rundt samtykke. Vi må sikre at barn og unge får forståelse for hva samtykke innebærer i praksis, og de må øve på kommunikasjon om egne og andres grenser. Videre må de lære seg å håndtere avvisning, og bli bevisstgjort på press og forventninger, både knyttet til ulike kjønnsforventninger og seksualitet, og den negative og massive påvirkningen fra porno. Selv om læreplanverk har tydelige mål knyttet til å gi alle elever seksualitetsundervisning, varierer dette for mye i dag viser vår rapport “For det er noe med at alle bør kunne stå i det” Læreres perspektiver på helhetlig seksualitetsundervisning i skolen.[2] Et massivt forebyggingsløft er i tråd med Voldtektutvalgets anbefalinger, og dette kan gjøres gjennom å styrke arbeidet med å innfri skolens plikt og rolle til å gi alderstilpasset og helhetlig seksualitetsundervisning, samt styrke skolehelsetjenestens arbeid med dette.

Fra sårbar livssituasjon til sårbar situasjon

Redd Barna støtter forslag om å endre vilkåret i strl. § 295 første ledd bokstav c, slik at bestemmelsen rammer den som skaffer seg seksuell omgang ved å utnytte at en person under 18 år er i en sårbar situasjon, i stedet for någjeldende livssituasjon. I likhet med Straffelovrådet mener vi at dette harmoniserer bedre med Norges forpliktelser etter Lanzarotekonvensjonen. 

Fjerning av minstestraff

Redd Barna støtter videre forslaget om å fjerne minstestraff for voldtekt. Redd Barna stiller seg bak vurderingene til straffelovsrådet om at minstestraff på 3 år kan slå urimelig hardt ut i enkelte saker, og at den også kan virke mot sin hensikt ved dårlig begrunnede henleggelser eller frifinnelser, for å unngå at enkeltpersoner straffes uforholdsmessig hardt.

[1] Redd Barna (2025). Vi må lære hvordan man spør! Ungdoms perspektiver på samtykke, voldtekt og kjønnsroller, publiseres etter planen 6. mai 2025.

[2] Redd Barna (2025) “For det er noe med at alle bør kunne stå i det” Læreres perspektiver på helhetlig        seksualitetsundervisning i skolen.

Innspillsnotat til åpen høring i Justiskomiteen, ang.

Prop. 132 L (2024–2025) Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)

Reform – ressurssenter for menn takker for muligheten til å komme med innspill til proposisjonen. Som ekspertmiljø på gutter og menns likestillingsutfordringer mener vi at forslaget til samtykkebasert voldtektslovgivning er et viktig og nødvendig skritt for å sikre et bedre vern mot seksuelle overgrep, også for gutter og menn.

Endring i straffeloven § 291 – nytt første ledd («bare ja betyr ja»)

Departementet foreslår å innføre et nytt første ledd i straffeloven § 291, basert på «bare ja betyr ja»-modellen. Bestemmelsen vil ramme seksuell omgang der den andre parten verken i ord eller handling har gitt samtykke.

Reform støtter dette forslaget. Vi mener det er særlig viktig for å synliggjøre og fange opp overgrep mot gutter og menn. En utbredt misforståelse er at fysisk respons – som ereksjon eller sædavgang – innebærer samtykke. Forskning viser at dette ikke er tilfellet.[1] Slike responser kan være fysiologiske reaksjoner på frykt eller stress, og må ikke tolkes som uttrykk for frivillighet.

I tillegg møter menn stereotype forestillinger om at de alltid er i stand til å gjøre fysisk motstand. Mange menn som utsettes for overgrep, går imidlertid i frys og framstår passive. En samtykkebasert bestemmelse ivaretar slike situasjoner bedre enn dagens lovverk, og bidrar til et mer kjønnsnøytralt vern.

Selv om den offentlige diskusjonen i hovedsak har handlet om kvinners rettssikkerhet, mener vi lovforslaget har en bredere normativ betydning. Det markerer at alle – uavhengig av kjønn – har rett til å bestemme over egen kropp, og at seksuell omgang skal være basert på aktivt samtykke, enten verbalt eller gjennom tydelige handlinger.

Endring i § 291 – nytt andre ledd («nei betyr nei»)

Departementet foreslår å videreføre dagens voldtektsbestemmelse som et nytt andre ledd i § 291, og samtidig utvide den med et nytt straffalternativ: Den som har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det, skal kunne straffes med fengsel inntil 10 år.

Reform støtter dette forslaget.

Opphevelse av straffeloven § 292

Departementet foreslår å oppheve § 292 og samle bestemmelsene om voldtekt i § 291. Bakgrunnen er at § 292 har en lite treffsikker minstestraff, bygger på et kjønnsskjevt språk og bidrar til sjablongmessig rettspraksis.

Reform støtter dette forslaget. Formuleringen «innføring av penis» i § 292 er et eksempel på hvordan språk kan bidra til en kjønnet forståelse av overgrep – som om det kun er menn som utøver voldtekt, og kvinner som er utsatt. Slike formuleringer usynliggjør menn som ofre, og kvinner som overgripere. Å samle bestemmelsene og bruke et kjønnsnøytralt språk kan bidra til en mer inkluderende og rettferdig forståelse av seksuelle overgrep.

Endring i § 295 bokstav c – «sårbar situasjon» i stedet for «livssituasjon»

Departementet foreslår å endre ordlyden fra «livssituasjon» til «sårbar situasjon», for å kunne fange opp også forbigående tilfeller av særlig sårbarhet hos barn under 18 år.

Reform støtter dette forslaget.

Begrensning i unntak fra foreldelse

Departementet foreslår at unntaket fra foreldelse kun skal gjelde grove voldtekter etter § 293, og at fullbyrdede overtredelser etter § 291 andre ledd likevel ikke foreldes dersom fornærmede var under 18 år.

Reform stiller seg spørrende til dette forslaget. Forskning viser at seksuelle overgrep mot gutter og menn er sterkt underrapportert,[2] og at menn i snitt venter 20 år før de forteller om overgrep de har vært utsatt for.[3] Dette kan knyttes til stereotype forventninger til mannsrollen, hvor det å vise sårbarhet bryter med normen om styrke og uavhengighet. Slike normer skaper sterk skam og stigma, og gjør det særlig vanskelig for menn å stå frem. En foreldelsesfrist vil derfor kunne ramme overgrepsutsatte menn uforholdsmessig hardt.

Vi vil utdype Reforms synspunkter på lovforslaget i den muntlige høringen for komiteen.

Oslo, 5. mai 2025

Berit Eggebø Næss /s/                                                 Mali Storbækken
rådgiver                                                                              seniorrådgiver

[1] Bullock, C.M., & Beckson, M. (2011). Male victims of sexual assault: phenomenology, psychology, physiology. Journal of the American Academy of Psychiatry and the Law Online, 39(2), 197-205. Hentet fra http://jaapl.org/content/39/2/197

[2] Kimerling, R., Rellini, A., Kelly, V., Judson, P.L., & Learman, L.A. (2002). Gender Differences in victim and crime characteristics of sexual assault. Journal of Interpersonal Violence, 17(5), 526–532.

[3] Easton, S.D., Saltzman, L.Y., & Willis, D.G. (2014). «Would you tell under circumstances like that?»: Barriers to disclosure of child sexual abuse for men. Psychology of Men & Masculinity, 15(4), 460-469.

Høring: Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)

Prop. 132 L (2024-2025)

Pro Sentret er et nasjonalt kompetansesenter innen sexarbeid og Oslo kommunes tjenestetilbud til personer som har erfaring med salg av sex eller fra andre former for sexarbeid.

Pro Sentret var langt på vei enig i Straffelovrådets betraktninger rundt kjøp av seksuelle tjenester fra voksne, viktigheten av prinsippet om seksuell selvbestemmelse og det problematiske med å bruke kriminalisering som middel for å påvirke samfunnsfenomen som anses problematiske. Sexarbeid bør motvirkes med andre og mindre inngripende virkemidler enn kriminalisering.

 Vi stiller oss derfor kritisk til at justisdepartementet i Prop. 132 L (2024-2025) formidler at de i oppfølging av Straffelovrådets NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten, har valgt å ikke håndtere kontroversielle temaer deriblant fjerning av sexkjøpsloven [§316]. 

 Departementet begrunner det med at formålet med lovforbudet mot sexkjøp var «[d]els å ramme kjøp av seksuelle tjenester fra ofre for menneskehandel og dels bidra til å svekke rekrutteringen av nye kunder, for slik å hindre at prostitusjonsmarkedet stadig øker» (s.15). Ifølge departementet viser Vista Analyse evaluering av sexkjøpsloven i 2014, at loven har hatt intendert effekt og det derfor ingen grunn til å diskutere forslaget om å fjern sexkjøpsloven.

Pro Sentret pekte som kjent på svakheter ved evalueringen deriblant at Vistas Analyse bruk av våre tall ikke kunne brukes til å si noe om markedet som sådan, fordi kartleggingene omfattet bare de arenaene vi er aktivt på. Både vi og Nadheim uttalte til nrk.no (15. august 2014), at Vista Analyse konklusjon om reduksjon i markedet ikke var i tråd med våre observasjoner som tvert imot viste at omfanget av sexselgere i gatemarkedet var omtrent på nivå med 2008. Altså før forbudet ble innført.

Det er heller ingenting i tiden etter evalueringen som tyder på at lovforbudet har påvirket markedet på andre måter enn organisering av det.  Våre erfaringer er at i dag er store deler av markedet organisert og styrt av utnyttende og mer eller mindre kriminell tredjepart. Vi erfarer også at mange sexselgere ikke har kontroll over egen virksomhet inkludert arbeidsforholdene hvor mange og hvilke kunder man vil betjene. Vi ser også at mange i dag som ikke jobber for kriminelle, er tvunget til å ta out-call – det vil si besøke kunden hjemme, noe som øker risikoen for vold og overgrep så vel som å overholde egne standarder når det gjelder bruk av beskyttelse og hvilke tjenester man selger. Det selges sex, og det betyr også at det kjøpes sex.

Samtykke

Pro Sentret mener derfor at det ikke er grunnlag for å avvise å behandle forslaget med begrunnelse om at lovforbudet fungerer etter intensjonene. Vi mener også at det er nødvendig å se på de uintenderte effektene av lovforbudet og at justisdepartementet derfor burde behandle Straffelovrådets begrunnelse for å fjerne sexkjøpsloven; at forbudet krenker den seksuelle selvbestemmelsesretten og ikke er i tråd med skadefølgeprinsippet.

Sexkjøpsloven er et indirekte forbud mot salg av sex, noe som det også redegjøres for i høringen om innføringen av sexkjøpsloven der det formidles at lovforbudet skal hindre at «kvinner og menn drives til prostitusjon».

I et dokument som behandler samtykke som utgangspunkt for seksuallovbrudd, er det merkelig å avvise debatt om sexarbeideres seksuelle selvbestemmelsesrett. Retten til å si ja eller nei til seksuelle relasjoner må også omfatte retten til å inngå seksuelle relasjoner som strider imot storsamfunnets moral inkludert kommersielle seksuelle relasjoner. Å kriminalisere voksne menneskers frivillig og samtykkende sex selv om den inkluderer betaling, er uforenlig med retten til seksuelle rettigheter, retten personlig autonomi og retten til privat liv.

Vi har i likhet med de andre tiltakene i prostitusjonsfeltet i løpet av disse 14 årene forbudet har vært i kraft, påpekt at parten som selger sex er utsatt for vilkårlig og rettsstridig lovhåndhevelse, og er ekskludert fra allmenne rettigheter og står uten rettsbeskyttelse.

Uintendert effekt av kriminalisering

Straffelovrådet begrunnet også forslaget om å fjerne sexkjøpsloven med at forbudet ikke er i tråd med skadefølgeprinsippet. Som kjent krever skadefølgeprinsippet at adferd bare kan straffes om den påfører individuell eller samfunnsmessig skade, at andre reaksjoner har vært utilstrekkelig og at nyttvirking av straff er større enn skadene. 

I forarbeidet til lovforbudet mot sexkjøp ble det formidlet at det straffeverdige i handlingen er at sex oppnås gjennom betaling med penger eller andre midler som narkotika og gaver. Det er altså ikke selve seksuelle handlingen eller adferden som er skadelig, men det klanderverdige er at man betaler penger for sex. Den som selger seksuelle tjenester, er heller ikke å regne om fornærmet i rettslig forstand noe. Det kommer også fram i forarbeidet til § 316 der justisdepartementet formidler at det vil være kunstig å hevde at den som selger sex er fornærmede part fordi denne vil ha samtykket til den seksuelle relasjonen. Forbudet beskytter altså samfunnsmessige interesser.

Straffelovrådet peker vider på at det prinsipielle spørsmålet er om fordelene ved å begrense handlefriheten gjennom kriminalisering står i et rimelig forhold til risikoen for skade på den vernede interessen. Rådet viser til at forbudet ikke har tjent som et virkemiddel for å bekjempe menneskehandel.

Det dokumenteres av rapporteringer fra Koordineringsenheten mot menneskehandel, KOM, som viser at det fra 2003 til 2024 har vært 55 fellende dommer hvorav 43 handler om utnyttelse i prostitusjon eller andre seksuelle formål, ti av disse straffesakene var utnyttelse av mindreårige og de øvrige gjaldt hovedsakelig utnyttelse i prostitusjon, men også aupair-ordningen. Majoriteten av anmeldelsene henlegges eller blir behandlet under andre lovbestemmelser.

Det har nylig gått en sak for retten om et nettverk som har organisert 150 sexarbeidere som ingen visste noe om. Kun én av sexarbeiderne stilte som vitne i rettssaken. Vi erfarer at forbudet har presset mange sexselgere til å samarbeide med kriminelle nettverk, inkludert kriminelle nettverk som nevnt, organiserer hele virksomheten. Vi erfarer også at tilliten til politiet liten og ofte er fraværende.

Markedet har med andre ord blitt mye mer kriminelt med profitt som går til den svarte økonomien, og skadene må derfor sies å være langt større enn nyttevirkningen av forbudet.

Pro Sentret mener derfor at Straffelovrådets forslag om å fjerne § 316 må realitetsbehandles, og at vi trenger en grundig gjennomgang om lovens uintenderte effekter både for parten som selger sex og samfunnet.

Med vennlig hilsen,

Bjørg Norli

Leder

I Norge blir 1 av 5 kvinner i Norge utsatt for voldtekt, og 3 prosent av menn. Dette er et alvorlig samfunns-, likestillings- og folkehelseproblem. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter dermed følgende bestemmelser i det nye lovforslaget: 

• Seksuell omgang uten samtykke i ord eller handling er voldtekt (kan straffes med fengsel inntil 6 år). 
• Seksuell omgang med noen som i ord eller handling uttrykker at de ikke vil, er voldtekt (kan straffes med fengsel inntil 10 år). 

Ombudet mener dette er endringer som vil bringe norsk lov i tråd med grunnleggende rettsprinsipper og menneskerettigheter. Dette vil være samsvarende med anbefalingene fra FNs kvinnekomite, som mener Norge bør endre definisjonen av voldtekt basert på samtykke. Norge er det eneste landet i Norden som ikke har et samtykkebasert straffebud og det er hele 19 europeiske land som har en slik lov. Alle nordiske land som har endret sin voldtektslovgivning de senere årene (Island, Sverige, Danmark, Finland) har lagt en “bare ja er ja”-modell til grunn. Evalueringer av den svenske samtykkeloven viser at samtykkeloven fungerer etter sin hensikt, og at flere voldtektssaker nå ender med dom.  

Vi mener forslaget vil styrke rettssikkerheten for den straffeforfulgte og rettsvernet for fornærmede. I en straffesak gjelder en rekke rettssikkerhetsmekanismer for den som er straffeforfulgt. Dette er blant annet uskyldspresumsjonen, kontradiksjon, advokat etter eget ønske, en uavhengig og upartisk avgjørelse innen rimelig tid, retten til å forholde seg taus og ikke minst det svært strenge beviskravet i straffesaker. Disse kravene er grunnleggende menneskerettigheter, som ikke vil bli utfordret av å vedta en klarere lovtekst i voldtektstilfellene.  Vi mener tvert imot at en mer treffende lovtekst gjør det enklere for politi og påtalemyndighet å etterforske, vurdere og føre voldtektssaker for retten, slik at flere skyldige dømmes samtidig som uskyldige går fri. 

Mange overgrep skjer uten fysisk vold og trusler, samtidig som fornærmede i ord eller handling gir uttrykk for å ikke ville ha seksuell omgang, eksempelvis ved å si nei. I dag omfattes ikke disse av voldtektsbestemmelsen i straffeloven. Lagmannsretten har for eksempel uttalt om voldtektsbestemmelsen at "[d]et er ikke tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen at fornærmede ikke har samtykket, vridde seg unna eller sa stopp" (LG-2013-105162). De fleste i samfunnet vil i dag mene at en slik handling er en voldtekt, men politiet og påtalemyndigheten kan ikke straffeforfølge saken som voldtekt, fordi mangel på samtykke faller utenfor ordlyden i straffeloven.  Dette fører til at mange saker henlegges med merknaden” intet straffbart forhold”. Det kan oppleves stigmatiserende for fornærmede som har opplevd en krenkelse av sin seksuelle autonomi, og som slik sett har behov for rettssystemets anerkjennelse for at det har skjedd noe straffbart.  

En bestemmelse som foreslått kan ha en forebyggende effekt ved å bidra til holdningsendring, og gjøre det enklere å formidle hva voldtekt er. Det er viktig at loven gir uttrykk for det grunnleggende prinsippet om at sex må være frivillig, og at seksuell omgang mellom to parter skal skje ved samtykke, kommunisert gjennom ord eller handling. Et tydeligere straffebud kan gjøre det lettere for den enkelte å forstå hvor grensen for det straffbare går, og slik sett vil den foreslåtte lovteksten i større grad være i tråd med legalitetsprinsippet.  

I dag er det svært mange unge som får informasjon om sex gjennom porno og internett. Dette bidrar til en seksualkultur hvor mange unge er usikre på hvor grensene går. Når definisjonen av en straffbar voldtekt samsvarer med den generelle samfunnsoppfatningen av hva voldtekt er, blir det enklere for den enkelte å forstå hva som er ulovlig. Denne harmoniseringen vil også styrke det forebyggende arbeidet mot voldtekt: Med et tydelig regelverk kan lærere med loven i hånd forklare unge at sex krever samtykke, der begge parter tydelig må vise gjennom ord eller handling at de ønsker å delta. Dette et ett av de viktigste grepene vi kan gjøre for å sikre god seksualkultur blant unge, og å forebygge overgrep. Dette er særlig viktig fordi mange seksuelle krenkelser skjer blant ungdom og unge voksne.  

I tillegg mener Ombudet at:  

• At det er positivt at minstestraffen på voldtekt foreslås fjernet, da dette gir domstolene større rom til å vurdere alvorlighetsgrad i enkeltsaker. 
• At det er negativt at det settes en foreldelsesfrist på seksuell omgang uten samtykke i ord eller handling, og vi mener denne begrensningen bør fjernes.   

Ombudet mener samtidig at det er svært viktig at komiteen tar inn over seg at en ny samtykkebestemmelse i seg selv ikke vil bekjempe voldtekt som samfunnsproblem. Norge har tidligere fått kritikk fra FNs kvinnekomite for de høye tallene knyttet til vold mot kvinner, inkludert voldtekt. Vi mener derfor at innføringen av samtykkebestemmelse må følges opp med tiltakene fra Voldtektsutvalget, og særlig med:  

• En målrettet, tverrsektoriell innsats og det bør prioriteres å opprette et nytt statlig organ med ansvar for å sikre samordning, langsiktighet og helhetsforståelse av arbeidet mot vold og overgrep.  
• Friske midler til et massivt forebyggingsløft i tråd med Voldtektsutvalgets anbefalinger. Dette innebærer blant annet styrket seksualundervisning, gjennom å prioritere ressurser og midler til reell satsing på seksualitetsundervisning i hele utdanningsløpet.  
• Styrket kunnskap og kompetanse i straffeforfølgningen ved å gjenopprette kompetanseenhet for voldtekt i Kripos, og at det gjenopprettes egne enheter for etterforskning og påtale av seksuallovbrudd i hvert politidistrikt.  Vi mener også at det er viktig å sikre kontinuerlig kompetanseløft i hele straffesakskjeden. Dette inkluderer etterforskere, påtalejurister, advokater, dommere, helsepersonell og andre som er i kontakt med utsatte for voldtekt.  

_{1.     Innledning}

Forsettlig seksuell omgang uten samtykke må være straffbart for å verne om seksuell selvbestemmelse og fysisk og psykisk integritet, jf. Istanbulkonvensjonen art. 36. Istanbulkonvensjonen art. 45 nr. 1 krever at statene skal sikre at domstolene kan utmåle straffer som er effektive, forholdsmessige og avskrekkende, og som tar høyde for alvorligheten. Samtidig må straffeansvar bygge på en lovgivning som er så presis som det med rimelighet lar seg gjøre, jf. Grunnloven § 96 og EMK art. 7. Lovkravet stiller krav til presisjon og tilgjengelighet. Det er ekstra strengt der loven retter seg mot alle. Den enkelte skal ha mulighet til å etterprøve påtalemyndigheten og domstolen, og loven – i dette tilfellet bestemmelsene om seksuallovbrudd – må gi forutberegnelighet og et vern mot vilkårlighet. Samtidig er det rom for et visst skjønn med tanke på hva som omfattes; det kreves ikke en uttømmende beskrivelse av alle typesituasjoner og momenter som er relevante.

NIM slutter seg til innføring av et straffebud som foreslås i det nye straffealternativet i § 291(2) b), og viser til vårt høringsinnspill og departementets begrunnelse.[1]

Slik NIM vurderer det, vil også forslaget i ny § 291 (1) om straff for seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det, i hovedsak være forenlig med menneskerettighetene som skissert over. Dette forutsetter at skyldkravet i ny § 291 (1) bare er forsett og ikke grov uaktsomhet. Det er i tråd med departementets forslag.

I tillegg er det behov for noen presiseringer av det objektive straffbarhetsvilkåret «verken i ord eller handling har samtykket til det», for at forslaget skal være forsvarlig ut fra lovkravet. Dette vil vi peke på i det følgende.

NIM understreker at de nye bestemmelsene vil styrke det menneskerettslige vernet mot seksuell omgang uten samtykke. Vi anbefaler at Justiskomiteen gir føringer for at de nye straffebestemmelsene i straffeloven § 291 om voldtekt skal evalueres etter en viss tid.

2.     Straffebudet for den som «har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det»

Departementet søker i proposisjonen å beskrive og ramme inn hva som utgjør et virksomt samtykke.[2] Departementet nevner en rekke momenter, som forhistorien mellom de involverte og opptakten til det seksuelle initiativet, samt noen avgrensninger som er relevante for forståelsen av det objektive straffbarhetsvilkåret «verken i ord eller handling har samtykket til det».[3] I sin begrunnelse for forslaget til straffebestemmelse, trekker departementet frem at det kan tenkes ulike grunner til at en person i en konkret seksuell situasjon forholder seg passiv, og at utformingen av voldtektsbestemmelsen bør ta høyde for det.[4] Et hovedformål med forslaget er å straffeforfølge de tilfellene der det foreligger vesentlig reduserte forutsetninger for å avvise et seksuelt initiativ.[5] Som vi kommer tilbake til, kan vi ikke se at formålet brukes til å ramme inn hva som ligger i kravet til samtykke.

Departementet fremholder at det under høringen har kommet innspill som underbygger at en person kan ha vesentlig reduserte forutsetninger for å avvise et seksuelt initiativ, også uten at vilkårene i gjeldende straffelov § 291 om voldtekt og § 295 om misbruk av overmaktsforhold eller lignende er oppfylt.[6] Departementet nevner frykt, redsel eller opplevelse av manglende handlingsalternativer som grunner til at en person forholder seg passiv i seksuelle sammenhenger. Et annet praktisk viktig typetilfelle er der en person som ikke ønsker å ha seksuell omgang, men på grunn av ruspåvirkning eller søvndrukkenhet har vesentlig nedsatte forutsetninger for å gi uttrykk for det.[7]  Et tredje tilfelle er personforvekslingstilfellene, der departementet understreker at et eventuelt straffansvar må knytte seg til at fornærmede er i villfarelse med hensyn til hvilken fysisk person vedkommende har seksuell omgang med.[8]

NIM er likevel usikker på om formålsbeskrivelsen i proposisjonen, beskrivelsen av typetilfeller samt momenter som er beskrevet og kommentert samlet sett godt nok rammer inn det objektive straffbarhetsvilkåret. Ut fra lovforslaget og beskrivelsen i proposisjonen, er det etter NIMs syn fortsatt behov for å presisere ytterligere hvilke situasjoner straffebudet dekker. Vi nevner her noen eksempler, begreper og momenter, som bør vurderes og kommenteres i komiteens innstilling:

Et typetilfelle fra rettspraksis som ikke er drøftet, er der samleie innledes frivillig og man fortsetter etter at den andre har sovnet.[9] Noen former for truende situasjoner, der det ikke foreligger truende atferd, kan også være typesituasjoner som kan beskrives nærmere.

I tillegg står noen begreper og momenter noe uforklart. Et spørsmål vi mener bør utdypes nærmere, er hvilken betydning det skal ha at fornærmede har «reelle og rimelige handlingsalternativer» i den aktuelle situasjonen, men likevel forholder seg passiv. NIM ser at begrepet ikke entydig er trukket frem av departementet som vurderingstema eller et selvstendig moment. Samtidig brukes det av departementet til å angi hva som ikke dekkes av den straffebestemmelsen vi allerede har («ute av stand»-vilkåret i nåværende § 291), og brukes til å beskrive behovet for den nye straffebestemmelsen.[10]

I gjennomgangen av høringsinnspillene, trekker videre departementet frem typesituasjonen der man forholder seg passiv fordi situasjonen oppleves som «ubehagelig».[11] Begrepet hentes ikke opp igjen under departementets vurdering. Spørsmålet er likevel om det at en situasjon oppleves som «ubehagelig» og en person av den grunn forholder seg passiv til det seksuelle initiativet uten at den som utfører den seksuelle omgangen stanser, bare er en klanderverdig handling eller om dette også er en straffbar handling. Heller ikke dette begrepet er entydig trukket frem som et vurderingstema av departementet. Men sammenhengen mellom de ulike delene av proposisjonsteksten, samt det faktum at det objektive straffbarhetsvilkåret er relativt skjønnsmessig, tilsier at komiteen bør ta stilling til om en slik situasjon skal være straffbar. Begrepet «ubehagelig» bør i så fall forklares og på den måten rammes inn.

Departementet har heller ikke angitt om det bare er frykt for kroppskrenkelser og lignende, eller frykt for sosialt tap/fall som er den type frykt som er relevant for vurderingen av det objektive straffbarhetsvilkåret «har samtykket til det».

Det er etter vårt syn også noe uklart hvor langt det er meningen, eventuelt om det er meningen, å straffe ved passivitet der personen ikke har noen vesentlig reduserte forutsetninger for å avvise et seksuelt initiativ, men er passiv av andre grunner. Dette er det nødvendig at klargjøres.

NIM nevner at det kan finnes andre forhold som krever utdypelse, som ikke vi har overskuet.

NIM er tilgjengelig for komiteen ved spørsmål.

Vennlig hilsen for

 Norges institusjon for menneskerettigheter

Gro Nystuen                    Thomas Malmer Berge

Fung. direktør                  Seniorrådgiver

[1] Proposisjonen pkt. 4.6.4 og NIMs høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementet 14. april 2023 pkt. 6.2. Høringsinnspillet er tilgjengelig her https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2023/04/Horingsuttalelse-fra-NIM-Strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten.pdf

[2] Proposisjonen s. 37-38.

[3] Se kapittel 4.5.3.2. og 4.5.3.3.

[4] Proposisjonen s. 39.

[5] Proposisjonen pkt. 4.5.3.2.

[6] s. 39-40

[7] s. 40

[8] s. 42

[9] I saken i Rt-2003-687 frikjente Høyesterett for voldtekt ved et slikt forhold.

[10] Proposisjonen s. 40.

[11] Proposisjonen s. 39.

Preventios høringsinnspill til Prop. 132 L (2024–2025) – Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)

Preventio er en paraplyorganisasjon for sivilsamfunnsaktører på rus-, helse-, sosial- og justisfeltet. Vi etterstreber å levere politikk og løsninger som er kunnskapsbasert, avstigmatiserende, inkluderende og forankret i menneskerettighetene. Vi bygger vårt høringssvar på grundige innspillsprosesser både blant våre medlemmer og fra relevante fagmiljø.

Preventio takker for muligheten til å gi innspill til forslaget om ny straffelovgivning basert på samtykke ved seksuell omgang. Vi anerkjenner det grunnleggende målet i forslaget: å sikre at all seksuell omgang skal være frivillig og aldri skje gjennom tvang, press eller utnyttelse. Dette er et mål vi fullt ut støtter, og som vi mener bør gjenspeiles tydelig i lovverket.

Prinsipiell støtte til rettsvernet mot seksuell vold
Preventio støtter innføringen av et klarere rettslig vern mot ufrivillig seksuell omgang. Det må være et tydelig utgangspunkt i straffeloven at seksuell kontakt uten frivillig samtykke er straffbart. Et samfunn som verdsetter seksuell integritet og personlig frihet må også ha et lovverk som beskytter disse verdiene, både rettslig og normativt.

Helhetlig og kunnskapsbasert rettspolitikk
Samtidig vil vi understreke at strafferettslige virkemidler må være helhetlig utformet og kunnskapsbasert. Straffeloven er vårt mest inngripende juridiske verktøy, og endringer i strafferetten bør ikke vedtas uten at det foreligger en grundig vurdering av hvilke konsekvenser lovendringen kan få – også utilsiktede.

Det gjelder særlig:

• hvordan loven vil praktiseres i saker med svak bevisføring
• hvordan rettsapparatet tolker kroppsspråk, passivitet og samhandling
• hvordan personer i nære relasjoner, eller i rus- eller sårbarhetssituasjoner, kan berøres

Kritiske momenter Preventio mener må adresseres

Lovteknisk uklarhet
Lovforslaget introduserer en ny voldtektsbestemmelse som forutsetter samtykke i ord eller handling, men selve lovteksten angir ikke klart hva som anses som gyldig samtykke. Det fremgår at passivitet ikke skal tolkes som samtykke, men det vises samtidig til at ansiktsuttrykk, kroppsspråk og relasjonshistorikk kan inngå i vurderingen. Denne typen henvisning til subjektive og kontekstavhengige forhold skaper betydelig rom for tolkning og usikkerhet. Når forståelsen av sentrale straffebud i praksis er overlatt til vurderinger i forarbeider og rettspraksis, reduseres borgernes mulighet til å forutse rettsvirkningene av egne handlinger. Dette utfordrer legalitetsprinsippet og kan svekke både tilliten til lovgivningen og forutsigbarheten i rettssystemet.

Bevisutfordringer og utilsiktede konsekvenser
Straffesaker om seksuell omgang uten samtykke vil i mange tilfeller mangle objektive bevis. Det vil fortsatt ofte stå på én parts forklaring mot en annens, og det er ikke fremlagt dokumentasjon på at en ny definisjon av voldtekt alene vil bedre bevisførselen eller øke domfellelsesraten. Derimot er det grunn til å tro at usikkerhet om hva som regnes som tilstrekkelig bevis på samtykke kan føre til nye strategier, for eksempel bruk av skjulte opptak av seksuelle møter. Dette reiser alvorlige personvernspørsmål og kan ha uheldige psykologiske og sosiale konsekvenser – særlig for unge mennesker. Det er behov for å tydeliggjøre hvordan slike forhold skal håndteres, og å sikre at utilsiktede skadevirkninger ikke undergraver tilliten til lovverket.

Mulig kriminalisering av hverdagslig intimitet
Lovforslaget åpner for at situasjoner med seksuell omgang innenfor etablerte, frivillige relasjoner – for eksempel mellom ektefeller eller samboere – kan falle inn under straffelovens virkeområde dersom samtykke ikke påvises uttrykkelig. Det kan skape usikkerhet og frykt, både for personer som er i relasjoner preget av ulik sosial eller psykisk sårbarhet, og for dem som mangler språk eller erfaring til å formulere seg tydelig. Det finnes en reell risiko for at slike situasjoner trekker ressurser inn i rettssystemet uten at det styrker beskyttelsen av dem loven er ment å beskytte. Preventio mener det er viktig å sikre at loven ikke kriminaliserer eller problematiserer hverdagslige uttrykk for intimitet og nærhet, men i stedet fokuserer på de tilfeller hvor det reelt sett foreligger tvang, utnyttelse eller manglende frivillighet.

Samarbeid og hensyn til medlemsorganisasjonenes innspill
Preventio er en paraplyorganisasjon med medlemmer som representerer et bredt spekter av faglig og erfaringsbasert kompetanse innen rus, psykisk helse, vold, overgrep og rettssikkerhet. Når vi avgir høringssvar i komplekse og rettspolitiske spørsmål, er det avgjørende for oss å lytte til og vektlegge innspillene fra medlemsorganisasjonene våre.

I dette tilfellet ønsker vi særlig å trekke frem Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), som har gitt et grundig og prinsipielt høringssvar basert på faglig innsikt og langvarig erfaring med å støtte og representere mennesker utsatt for seksuelle overgrep. LMSO fremhever at samtykkebasert lovgivning har en viktig normativ og forebyggende funksjon, og støtter forslaget om å tydeliggjøre at seksuell omgang uten frivillig samtykke er straffbart. Samtidig peker de på behovet for et kompetanseløft i hele straffesakskjeden, obligatorisk bruk av sakkyndige i overgrepssaker og økte ressurser til rettsapparatet. Preventio stiller seg bak disse vurderingene.

Vi mener det er viktig å anerkjenne at ulike medlemsorganisasjoner kan ha ulike perspektiver og vektlegginger, men at det nettopp er gjennom en helhetlig vurdering av disse synspunktene vi kan ivareta bredden og dybden i sivilsamfunnets kunnskap. Vår rolle er å sikre at lovgivning og politikk utformes på en måte som både styrker rettssikkerheten for dem som utsettes for overgrep og ivaretar prinsippene om forutsigbarhet og rettferdighet for alle parter.

Andre virkemidler for styrket rettsvern
Preventio mener at ønsket om bedre rettsvern for personer utsatt for seksuelle overgrep ikke lar seg oppfylle gjennom lovendring alene. Vi vil derfor peke på flere nødvendige virkemidler som bør inngå i en helhetlig satsing:

• Systematisk kompetanseheving i politi, påtalemyndighet og domstoler om traumer, overgrepsdynamikk og senvirkninger
• Økt spesialisering i etterforskning av seksuallovbrudd, inkludert etablering av tverrfaglige etterforskningsteam
• Obligatorisk bruk av sakkyndige med relevant kompetanse i overgrepssaker
• Tilstrekkelige økonomiske og organisatoriske ressurser til behandling av sedelighetssaker, for å sikre effektiv saksbehandling og redusert ventetid
• Mer forskning og kunnskapsutvikling om hvordan seksuallovgivning virker i praksis – og om hvordan rettsprosesser oppleves av utsatte

Disse tiltakene er avgjørende for å sikre at straffelovgivningen har den ønskede virkningen og faktisk styrker rettsvernet i praksis.

Avsluttende merknad
Preventio støtter målet om en lovgivning som sier tydelig at sex uten samtykke er voldtekt. Men vi mener at slike rettslige grep må forankres i en grundig forståelse av hvordan rettssystemet fungerer i praksis, og hvilke utilsiktede effekter som kan oppstå.

En lovtekst alene er ikke tilstrekkelig for å sikre rettferdighet for dem som blir utsatt for seksuelle overgrep. Samtidig må rettssikkerhet og forutsigbarhet ivaretas for alle parter. Vår oppfordring er derfor at endringen gjennomføres i tett sammenheng med kunnskapsbaserte tiltak i hele rettskjeden, og at det gjøres en helhetlig vurdering av virkemidler og konsekvenser før loven trer i kraft.

Advokatforeningens innspill til Prop. 132 L (2024–2025): Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)

Innledning

Advokatforeningen viser til Prop. 132 L (2024–2025) om endringer i straffeloven kapittel 26, og takker for anledningen til å gi innspill til Stortingets behandling. Vi anerkjenner regjeringens mål om å styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang og tydeliggjøre prinsippet om frivillighet.

Samtidig må det nye regelverket utformes på en måte som ivaretar grunnleggende rettssikkerhetsgarantier og bidrar til klar og forutsigbar rettsanvendelse. Dette gjelder særlig i møte med de utfordringer som følger av bevisvurdering i saker om seksuallovbrudd. En omfattende lovendring av denne typen bør etter vårt syn også følges opp med systematisk følgeforskning og evaluering.

Strafferammer og straffeutmåling – tillit til domstolene

Advokatforeningen støtter departementets forslag om å oppheve minstestraffen på tre års fengsel for voldtekt, samt å gå bort fra praksisen med å angi «normalstraffer» i lovforarbeider. Vi deler Straffelovrådets vurdering av at slike føringer kan hemme domstolenes mulighet til å utøve konkret og forholdsmessig straffeutmåling. Det bør være den enkelte domstol som – innenfor rammen av straffeloven – vurderer hva som er passende straff i den enkelte sak, basert på alvorlighetsgrad, bevisbildet og tiltaltes og fornærmedes situasjon.

Forslag til merknad: Komiteen støtter forslaget om å oppheve minstestraffen for voldtekt og viser til at dette vil styrke muligheten for en mer nyansert og forholdsmessig straffeutmåling. Komiteen mener også at bruk av såkalte normalstraffer i forarbeider bør unngås, da slike føringer kan begrense domstolenes mulighet til å vurdere hver enkelt sak individuelt. Komiteen har tillit til at domstolene er best egnet til å fastsette passende straff innenfor lovens rammer.

Behov for kunnskapsutvikling og evaluering

Den foreslåtte lovendringen er omfattende og representerer et rettspolitisk og rettslig skifte med få paralleller i nyere norsk lovgivning. Endringen vil kunne få stor betydning både for rettsanvendelsen, for antallet anmeldelser og for hvordan bevis vurderes i saker om seksuelle overgrep. På denne bakgrunn mener Advokatforeningen at det er avgjørende at lovendringen følges opp med systematisk følgeforskning, slik at vi får mer kunnskap om hvordan bestemmelsen virker i praksis. Dette gjelder både rettslig og sosialt: Hvordan praktiseres bestemmelsen av domstolene? Hvilke konsekvenser får den for rettssikkerheten, for fornærmede og for tiltalte? Har den en faktisk preventiv effekt?

Vi anbefaler at regjeringen sørger for at slik følgeforskning igangsettes parallelt med ikrafttredelsen, og at Stortinget på egnet måte informeres om resultatene. På bakgrunn av dette bør det legges opp til en etterfølgende vurdering av lovens funksjon, eventuelt med forslag til justeringer dersom utilsiktede konsekvenser skulle vise seg.

Forslag til merknad: Komiteen viser til at forslaget innebærer en omfattende og prinsipiell endring i norsk straffelovgivning. Komiteen mener det er viktig at lovendringen følges opp med systematisk følgeforskning, herunder studier av rettspraksis, bevisvurdering og effekter på rettssikkerheten. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av hvordan loven fungerer etter at den har vært i kraft en tid.

En ny samtykkebasert bestemmelse «bare ja er ja» – behovet for rettslig klarhet og vern om rettssikkerheten

Advokatforeningen støtter at seksuell omgang skal bygge på frivillighet, og at dette bør komme klart til uttrykk i straffelovgivningen. Samtidig vil vi understreke at utformingen av den nye bestemmelsen må ta høyde for de rettssikkerhetsutfordringene som følger av saker om seksuallovbrudd.

Regjeringen foreslår i nytt første ledd i § 291 å innføre en voldtektsbestemmelse basert på den såkalte «bare ja betyr ja»-modellen. En slik modell innebærer at seksuell omgang uten eksplisitt uttrykt samtykke i ord eller handling er straffbar. Advokatforeningen er enig i at enhver seksuell omgang som ikke er frivillig skal være straffbar. Det er etter vårt syn likevel helt avgjørende at denne bestemmelsen utformes slik at det er mulig for den enkelte å forstå når en seksuell handling er lovlig eller ulovlig. Legalitetsprinsippet og uskyldspresumsjonen krever at gjerningsbeskrivelsen er presis og etterprøvbar.

Vi viser til at det i slike saker ofte vil være påstand mot påstand, og at det kan være betydelige vansker knyttet til å bevise hvordan samtykke ble (eller ikke ble) gitt. Det kan være fare for at en slik formulering «velter» ansvarer for å føre bevis for det manglende samtykket over på fornærmede.

En bestemmelse som ikke gir tydelige kriterier for hva som skal anses som et samtykke, kan også føre til at retten – i mangel av ytre bevis – må slutte seg til en subjektiv oppfatning av partenes intensjoner. Dette reiser risiko for at forsett fingeres, altså at domstolen tillegger tiltalte forsett basert på tolkninger av passivitet, taushet eller senere uttrykt anger hos fornærmede. En slik utvikling kan svekke borgernes rettssikkerhet.

Advokatforeningens medlemmer har ulikt syn på dette spørsmål, fordi man som advokat fra sak til sak ivaretar ulike interesser. Det er slik at utvalget for bistandsadvokater støtter lovforslaget slik det står, og mener dette best ivaretar det påståtte offerets rettsikkerhet, mens andre deler av advokatforeningen, herunder Forsvarergruppen, har hatt kritiske merknader og mener at det alltid må være den siktedes rettsikkerhet som settes i forgrunnen. 

I tillegg til det som er fremført ovenfor er det også verdt å merke seg uttalelser fra akademia, blant annet fra professor i strafferett Jørn Jacobsen ved UIB har redegjort for en utilsiktet effekt av dette lovforslaget som vil kunne være at man uthuler straffebudet § 295, en bestemmelse som skal ivareta og omfatte de sårbare tilfeller hvor utnyttelseselementet er fremtredende, men uten at de stilles krav til prøving av om det foreligger et samtykke i ord eller handling. Dette er en bestemmelse som har samme strafferamme som den nye bestemmelsen, men som benyttes i mer begrenset grad i dag. Og propén har i svært liten grad drøftet forholdet mellom disse to bestemmelsene, og når man skal velge det ene foran det andre, og det er fare for at man taper av syne at utnyttingstilfellene kan få mindre fokus enn det som er tilsiktet. 

Advokatforeningen vil hevde at dersom lovforslaget i § 291 første ledd opprettholdes så bør det som et minimum puttes inn begrepet «klart» inn i lovteksten slik at det kreves bevis for at det er klart at vedkommende verken i ord eller handling har samtykket til den seksuelle omgangen.

Advokatforeningen støtter forslaget i 291 andre ledd med nytt ledd om  at «den som i ord eller handling gir uttrykk for å ikke ville det». Det er en presisering som anses riktig og som i stor grad ivaretar den overordnede målsettingen om at man skal styrke den seksuelle selvråderetten,

Kvinnefronten er glade for at forslaget til ny voldtektslovgivning understreker at bare ja betyr ja. Sex uten samtykke er voldtekt. En reell samtykkelov er ikke symbolpolitikk – det er et nødvendig steg for å sikre kvinners rettssikkerhet, for å endre holdninger og for å sende et tydelig signal om at kvinner er seksuelt utilgjengelige inntil vi gjør oss selv seksuelt tilgjengelige.

At menn voldtar kvinner er et massivt samfunnsproblem – og er en del av den strukturelle undertrykkelsen av kvinner i vårt samfunn. Likevel behandles ikke menns behov for å voldta som et politisk spørsmål – og når voldtektene først skjer, mangler vi rettssikkerhet.

Hver femte kvinne sier at hun er blitt voldtatt – men bare 18 prosent av dem anmelder, og bare 4 prosent av gjerningspersonene får en dom mot seg. Voldtekt er tilnærmet en straffefri forbrytelse i Norge. De fleste voldtekter skjer ikke i mørke bakgater, men i private rom – og gjerningsmannen er som oftest en mann kvinnen kjenner. Overfallsvoldtektene som får mest medieoppmerksomhet, utgjør bare en brøkdel. Halvparten av alle som utsettes for voldtekt, er under 18 år. Samtidig er det viktig å understreke at også voksne og eldre kvinner opplever voldtekt i et samfunn som er gjennomsyret av patriarkatet.

Regjeringen foreslår at loven endres til både en ja betyr ja- og en nei betyr nei-modell, med høyere strafferamme for voldtekter som faller inn under sistnevnte gjerningsbeskrivelse. Begrunnelsen er i hovedsak at det er mer klanderverdig å voldta noen som aktivt har sagt nei, enn noen som har forholdt seg passiv. Selv om dette kan gi mening ut fra et kjønnsnøytralt, strafferettslig ståsted, er Kvinnefronten bekymret for at dette kan føre til lavere straffer for de aller farligste voldtektsmennene. For kvinnen kan det innebære en større fare å si nei enn å forholde seg passiv. En helt rasjonell, beskyttende reaksjon overfor de farligste voldtektsmennene kan dermed være med på å gi lavere straff til gjerningsmannen. Når minstestraffen for voldtekt fjernes, og dommerne gis økt spillerom til å fastsette passende straffer, er det avgjørende at det gjøres ut fra en forståelse for maktforholdet som eksisterer mellom kvinner og menn.

Kvinnefronten er også bekymret for konsekvensene av nye regler for foreldelse. I dag foreldes ikke fullbyrdete voldtekter, men i forslaget til regjeringen skal de alminnelige strafferettslige reglene for foreldelse gjelde for voldtekter som går under “ja betyr ja”-modellen. Vi vet at mange kvinner trenger tid til å prosessere, forstå og få hjelp til å anmelde en voldtekt, eller til å komme seg ut av en voldelig relasjon før det er aktuelt å gå til anmeldelse. Innføring av foreldelsesregler kan medføre at en voldtektsmann som ellers ville blitt domfelt, går fri på grunn av at det har gått for lang tid fra voldtekten fant sted til kvinnen er i stand til å anmelde.

Det er viktig å holde fast på at straffenivået for voldtekt ikke reduseres, i tråd med departementets forutsetninger i lovproposisjonen

Kvinnefronten mener det er på høy tid med en holdningskampanje med fokus på menns vold mot kvinner og samtykke. Denne må rette seg mot gutter og menn, og vil potensielt kunne ha store ringvirkninger i samfunnet. Dette er et kostnadseffektivt tiltak som vil nå grupper av befolkningen som ikke ellers følger den offentlige samtalen om seksuell vold.

Et annet viktig tiltak for bedre forståelse av samtykke og voldtekt er skikkelig opplæring av politi og rettsvesen med sikte på økt forståelse for maktforholdet mellom kvinner og menn. Det er viktig at kunnskap om hva som er seksuelle overgrep, samt konsekvenser det får for ofrene og samfunnet, prioriteres høyere i undervisning på politihøgskolen og i juristutdanningen ved landets universiteter.

Til slutt vil vi si at det er viktig at det må jobbes med samtykkekultur gjennom hele skoleløpet. Et ledd i dette vil være styrket seksualitetsundervisning på alle skoler, med fokus på grenserespektering, samtykke og skadevirkningene av porno. Læreplanene må sikre undervisning om porno og pornokulturens voldelige og kvinnefiendtlige karakter, samt skadeeffekten porno har på unge menneskers forståelse av sex, seksualitet, nytelse og samtykke. 

Skolens arbeid med å lære barn grensesetting/grenserespektering må være en del av det daglige arbeidet, ikke begrenses til kampanjer eller enkeltuker. I dag plasseres jenter strategisk i klasserommet i den hensikt å fungere som buffer mellom bråkete gutter, og jenters opplevelser av å bli lugget, dyttet eller seksuelt trakassert, blir bagatellisert av lærerne som gutters uttrykk for forelskelse/interesse og noe som må tåles. Vi mener det er behov for tiltak som gir lærere forståelse for at denne tilnærminga er synonymt med å oppdra jenter til å tåle trakassering og vold, samt tiltak som gir lærerne verktøy og kunnskap til å håndtere gutters atferd på en bedre måte. Dette, i kombinasjon med å lære elevene om samtykke gjennom flere år på skolen, vil kunne bidra til bedre samtykkekultur blant barn og unge og dermed være med på å forhindre voldekt og overgrep også senere i livet. 

Om SRHR ung-nettverket 

SRHR ung-nettverket er et nasjonalt nettverk for ungdomsorganisasjoner og -grupper som jobber for å fremme seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR).  Nettverket består i dag av Skeiv ungdom, Press, SNU, URO, Unge Funksjonshemmede, Ung BDSM, MSO Oslo, Elevorganisasjonen og Sex og samfunn hvorav alle representanter er under 30 år.  

Vårt innspill 

SRHR ung-nettverket vil begynne med å takke for et viktig og godt lovforslag, og for muligheten til å komme med innspill til departementet. 

Vårt arbeid er forankret i tre hovedmål: 

• Å styrke barn og unges seksuelle og reproduktive rettigheter 

• Å sikre helhetlig, inkluderende og normkritisk seksualitetsundervisning for alle barn og unge 

• Å beskytte barn og unge mot seksualisert vold – både fysiske og digitale overgrep, samt vold i nære relasjoner 

Med dette som bakgrunn er vi tydelig positive til forslaget om en samtykkelov, og støtter innføringen av en “bare ja er ja”-modell. Vi mener dette er et riktig og nødvendig skritt for å styrke rettsvernet mot voldtekt og seksuelle overgrep. 

Mange unge tror i dag at vi allerede har en samtykkelov. Men etter dagens lov, vil det ikke regnes som voldtekt selv om man gråter, snur seg unna eller fryser til. Vi mener at det må endres. En lovendring vil ikke bare være i tråd med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, men også utviklingen i samfunnet vårt. Vi unge ønsker oss en lov som samsvarer med vår rettsoppfatning. 

SRHR ung-nettverket mener at barn og unge har ekstra behov for å beskyttes mot vold og overgrep. Derfor er det svært viktig at det lovfestes at sex og seksuelle handlinger er noe man aktivt skal samtykke til, ikke noe som skal skje mot deg uten at du har gitt tillatelse. Som representanter for ungdommer og unge voksne vet vi at det er mange grunner til å ikke evne å uttrykke sitt “nei” i en seksuell situasjon. Både maktforhold, frykt og andre faktorer spiller inn.  

En samtykkelov har i tillegg en viktig normgivende funksjon. Den sender et tydelig signal til barn, ungdom og voksne om at sex uten samtykke er ulovlig. Dette har stor verdi i det forebyggende arbeidet mot seksualisert vold, og vil bidra til økt bevissthet, grensesetting og respekt i relasjoner. En tydelig definisjon av voldtekt gir et bedre rettsvern for alle, uavhengig av kjønn. 

Vi er også svært positive til endringen i § 295 første ledd bokstav c skal lyde: c. å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon. Dette støtter vi fordi sårbarhet er situasjonsbetinget, og derfor vil begrepet “livssituasjon” være en veldig begrenset formulering som ikke beskytter ofre for seksuelle overgrep godt nok.  

Vold og overgrepsstatistikken viser et alvorlig samfunnsproblem – og vi trenger et lovverk som beskytter ofre, setter klare normer og bidrar til en tryggere framtid for barn og unge. 

Følgende medlemmer av SRHR ung-nettverket stiller seg bak dette innspillet:  

Unge Funksjonshemmede 

Sex og samfunn 

URO (Ungdommens rettighetsorgan) Plan Norge 

Skeiv ungdom 

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er et uavhengig rettshjelpstiltak som gir gratis rettshjelp til alle som identifiserer seg som kvinner. Vårt arbeid består av rettsinformasjon, bistand i konkrete saker og rettspåvirkning på bakgrunn av problemområder som avdekkes i vårt rettshjelpsarbeid. Arbeid mot vold og overgrep mot kvinner er en kjernevirksomhet for JURK og gjennomsyrer mye av vårt arbeid.

Gjennom saksbehandlingen erfarer JURK at voldtekt følger de utsatte gjennom hele livet. Mye av vår bistand berører saker som har en voldsdimensjon, blant annet saker om voldserstatning, økonomisk vold eller familiesaker. Vi bistår også i trygdesaker. Felles for disse sakstypene er at mange av våre klienter bærer på vonde erfaringer med voldtekt fra barndom, ungdomsår eller som voksne. Disse traumene forplanter seg på ulikt vis, og resulterer ofte i komplekse helseutfordringer. Gjennom historiene til våre klienter ser vi at voldtekt er et samfunnsproblem, likestillingsproblem og folkehelseproblem som både har enorme personlige omkostninger for de utsatte, men også enorme samfunnsmessige kostnader. De samfunnsøkonomiske kostnadene bæres av arbeidsgivere, helsevesenet, pårørende, utøvere, frivillig sektor og storsamfunnet.

JURK har på bakgrunn av disse erfaringene lenge arbeidet for en samtykkebasert voldtektslovgivning i Norge. Som ledd i dette arbeidet var JURK med på å etablere Samtykkealliansen i 2021.

JURK er overordnet svært positive til innholdet i proposisjonen. Forslaget er en historisk endring som reflekterer at seksuell omgang uten at det foreligger samtykke, er voldtekt. JURK vil som følge av dette på det sterkeste anmode komiteen om å vedta endringene som er foreslått i proposisjonen, med unntak av kapittelet som omhandler foreldelse.

Til punkt 4 – Seksuell omgang uten samtykke og voldtekt

JURK støtter de foreslåtte endringene i straffeloven § 291, og mener at departementet har løst den lovtekniske implementeringen av et samtykkekrav på en svært god måte. Vi mener den foreslåtte ordlyden vil bidra til å bringe rettstilstanden nærmere de menneskerettighetsstandarder som Norge er bundet av, og sørge for at alle tilfeller av voldtekt rent faktisk kan etterforskes og iretteføres som voldtekt – slik som i våre naboland.  

JURK mener at forslaget vil sørge for en regulering som er tydeligere og mer forutberegnelig, i tråd med legalitetsprinsippet. Vi mener at å ha sex med noen som ikke vil, ikke kan anses som en beskyttelsesverdig interesse. Det burde derfor være en selvfølge at lovverket reflekterer at den som ønsker å ha sex, også må være bevisst det den andre personen signaliserer. Vi vil for øvrig understreke at den skisserte utvidelsen ikke vil påvirke det strafferettslige beviskravet.

Nærmere om første ledd

JURK støtter forslaget til nytt første ledd. Vi vil understreke betydningen av at forslaget inkluderer tilfeller av voldtekt hvor den utsatte ikke makter å protestere mot den seksuelle omgangen. Forskning viser at svært mange reagerer med å fryse til (tonisk immobilitet) eller andre former for passivitet når de utsettes for voldtekt. Slik passivitet er i mange tilfeller ikke et aktivt valg, men snarere et handlingsmønster som er evolusjonsmessig nedfelt i oss for å unngå at en truende situasjon eskalerer. JURK vil understreke at straffebestemmelser som § 297 om seksuell handling og § 295 om misbruk av overmaktsforhold ikke vil kunne utgjøre et fullgodt alternativ til en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i disse sakene. Det er avgjørende at også frys- tilfellene omfattes av gjerningsbeskrivelsen, og JURK vil derfor på det sterkeste anmode komiteen om å vedta forslaget.

Vi erfarer at svært mange tror at sex uten samtykke allerede er straffbart som voldtekt. For de av våre klienter som har vært utsatt for voldtekt hvor de frøs til oppleves det som uforståelig at de ikke har et reelt strafferettslig vern i dagens voldtektsbestemmelse. Når JURK reiser rundt på videregående skoler og holder foredrag om voldtekt og grensesetting, erfarer vi også at ungdommene synes det er forvirrende at det ikke er straffbart som voldtekt å ha seksuell omgang med noen som ikke har gitt uttrykk for at de ønsker det. Vi mener derfor at foreslått ordlyd vil bidra til en mer forutberegnelig og rettssikker regulering for alle.

JURK er glade for at departementet i proposisjonen gir gode føringer for hvilke momenter som er relevante i den konkrete vurderingen av om samtykke er gitt. Vårt helt klare inntrykk er også at unge i dag ikke har problemer med å forstå hvilke kroppslige eller verbale tegn som kan utgjøre et samtykke når de får det forklart i konkrete termer. I forlengelsen av dette vil JURK understreke betydningen av god seksualitetsundervisning for at bestemmelsen fullt ut skal kunne få den normgivende virkningen som er tilsiktet.

Nærmere om andre ledd

JURK støtter forslaget til nytt andre ledd. Vi vil understreke at dette er en endring som er helt avgjørende for å bringe rettstilstanden nærmere den generelle samfunnsoppfatningen, fordi de aller fleste antar at å ha seksuell omgang med noen som protesterer i ord eller handling allerede regnes som voldtekt i dagens straffelov. 

Vi mener også at differensieringen i strafferamme, hvor seksuell omgang med noen som gir uttrykk for at de ikke ønsker det er straffeskjerpende, vil samsvare godt med den generelle rettsoppfatningen.

Nærmere om skyldkravet

JURK slutter seg til forslaget om at skyldkravet for voldtekt etter ny § 291 andre ledd fremdeles skal være grov uaktsomhet, og at det kreves forsett etter første ledd. JURK mener foreslått løsning bidrar til en strafferettslig regulering av voldtekt som vil være praktisk anvendbar.  

Til punkt 5 – Foreldelse av straffansvar for voldtekt

JURK er svært kritiske til forslaget om at unntaket fra de alminnelige foreldelsesreglene ikke skal omfatte ny § 291.

Mange som er utsatt for seksuelle overgrep bruker lang tid på å prosessere handlingen de har vært utsatt for, og det er vanlig å slite med skyld og selvbebreidelse i ettertid. Hele 80 prosent av voldtektsutsatte oppgir at de føler på skam og 65 prosent føler at det var deres egen skyld at de ble voldtatt.[1] Når vi vet at det ofte tar lang tid før ofre tør å snakke om, eller innser for seg selv, at de er et offer for seksuelle overgrep, vil en gjeninnføring av foreldelsesfrister innebære en klar svekkelse av det strafferettslige vernet til voldtektsutsatte.

JURK vil på det sterkeste anmode komiteen om å ikke vedta de foreslåtte endringene på dette punktet.

Til punkt 6 – Strafferammer og straffenivå

JURK er positive til forslaget om fjerning av minstestraff for voldtekt i § 292. I vårt høringssvar til Straffelovrådets utredning var JURK kritiske til forslaget om fjerne minstestraff, og vektla særlig at voldtekt er en av de mest alvorlige straffbare handlinger et menneske kan utsettes for, og at det ville kunne sende et uheldig signal å senke strafferammen.

Selv om hensynene JURK løftet i tidligere høringsrunde fremdeles gjør seg gjeldende har vi moderert vårt syn. Vi mener særlig det er uheldig at et krav om minstestraff i realiteten kan ha den effekt at domstolen får sterkere kvaler med å dømme noen for voldtekt i det hele tatt, fordi straffenivået oppleves som uforholdsmessig i forhold til krenkelsen i den aktuelle saken. JURK er derfor positive til departementets forslag om fjerning av minstestraff, og mener at dette kan gi domstolene nødvendig rom til å utmåle straff i tråd med alvorlighetsgraden i den enkelte sak. JURK er samtidig glad for at departementet presiserer at det ikke er ønskelig i å senke det generelle straffenivået i voldtektssaker sammenlignet med i dag.

For Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

Åsne Solberg
fagrådgiver

[1]  Handlingsplan mot voldtekt 2019-2022, side 14

Innspill fra Norsk Kvinnesaksforening til muntlig komitéhøring i Stortinget 8.5.25 om Prop. 132L (2024 – 2025) Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)

Norsk Kvinnesaksforening (NKF) er positiv til lovforslaget. Forslaget vil bety at Norge bedre oppfyller sine forpliktelser i Istanbulkonvensjonen.  Vi synes forslaget på en god måte lander på et «både-og» og ikke på et «enten-eller» slik man lett kunne lese Straffelovrådets utredning (NOU 2022:21) der «bare ja betyr ja» ble satt opp mot «nei betyr nei». Slik lovforslaget er formulert, tror vi det kan styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, og bidra til å lukke de rettslige tomrommene som nåværende lov medfører.

Vi støtter også muligheten lovforslaget gir til en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling. Det tror vi kan føre til flere domfellelser i saker der pålegget om minstestraff kan lede til straffrihet fordi retten vurderer minstestraffen som uforholdsmessig. Samtidig oppfordrer vi lovgiver til å følge konsekvensene av denne loven over tid. Voldtekt og seksuell tvang er alvorlige forbrytelser som er dypt krenkende og kan gi varige traumer.  Det vil ikke være i tråd med dette lovforslagets intensjon hvis den fører til at det generelt blir lavere straff for slike forbrytelser.

Det er positivt at barns vern mot seksuell utnyttelse styrkes gjennom den foreslåtte endringen av dagens §295 om seksuell utnyttelse av barn i en særlig sårbar ‘livssituasjon’ til «særlig sårbar situasjon».  Å være barn kan i noen situasjoner innebære en særlig sårbarhet i seg selv, uavhengig av den generelle livssituasjonen til barnet.

Bare tiden vil vise om lovforslagets intensjoner vil bli virkeliggjort. Vil loven redusere antall voldtekter gjennom holdningsendring? Vil flere ofre for seksuelle overgrep og voldtekt bli trodd og gjerningspersoner straffet? Vi mener at en lov som denne er viktig og riktig, men ikke tilstrekkelig. Vi er enig med dem som sier at man må tenke bredere, og at seksualundervisningen er et sted å starte. Når halvparten av unge oppgir at seksuell grensesetting ikke har vært tema i skolen, og vi vet at mange unge får sin seksualundervisning gjennom til dels voldelig pornografi, så er det viktig at bekjempelsen av seksuell vold skjer på flere fronter enn den rettslige.

Høringsinnspill fra Arbeidsutvalget i Samtykkealliansen til Prop. 132 L (2024–2025) Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)

Samtykkealliansen er et nettverk bestående av 50 organisasjoner som sammen har jobbet for en ny voldtektsbestemmelse siden 2021. Vi har lenge ment at norsk lovgivning ikke har gitt et tilstrekkelig vern mot seksuelle overgrep. 

Arbeidsutvalget (AU) i Samtykkealliansen består av Amnesty International, Juridisk rådgivning for kvinner JURK, Norske Kvinners Sanitetsforening, Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom og Sex og Samfunn. Vi takker Justis- og beredskapsdepartementet for å ha lagt frem et sterkt og viktig forslag, og gir med dette vår støtte til forslaget i Prop. 132 L, som foreslår en reform av straffeloven § 291.

Vi støtter departementets forslag til ny voldtektsbestemmelse – og vi oppfordrer Stortinget til å vedta denne historiske rettsreformen. Vi ber samtidig om at foreldelsesreglene etter straffeloven § 291 ikke svekkes, men at hele § 291 fortsatt skal være unntatt foreldelse.

Dagens voldtektsparagraf har alvorlige mangler som lovforslaget vil bedre

AU i Samttykkealliansen er svært positive til at regjeringen foreslår å innføre en bestemmelse som tydeliggjør at seksuell omgang utene fritt gitt  samtykke skal defineres som voldtekt. Forslaget bygger på en kombinasjon av «nei betyr nei» og «ja betyr ja»-modellene, slik vi allerede ser i Sverige, Finland, Island og Danmark. Dette er etter vår vurdering både nødvendig, rettferdig og i tråd med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

Straffeloven § 291 setter i dag som hovedvilkår at det må foreligge tvang, vold, trusler eller at personen er «ute av stand til å motsette seg handlingen». Denne siste formuleringen er uklar og rettspraksis er sprikende. Den tolkes ofte snevert – og inkluderer i praksis hovedsakelig situasjoner hvor offeret er bevisstløs, sover, eller ikke rekker å gjøre motstand.

Denne uklarheten skaper stor rettsusikkerhet og fører til at mange saker henlegges – selv når offeret har sagt nei, grått, bedt om at det skal stoppe, eller blitt lammet av frykt. Det svekker folks rettsoppfatning og tillit til systemet.

En ny og tydelig lovtekst vil styrke rettssikkerheten for alle – både for utsatte og for de som anklages. Det er rettsstatsmessig uholdbart at en så alvorlig forbrytelse fortsatt er regulert av en uklar og snever bestemmelse som ikke gjenspeiler verken virkelighet eller forskning.

Hvorfor “ja betyr ja” er avgjørende ved fryslammelse, dissosiasjon og traume

En avgjørende grunn til at vi trenger en “ja betyr ja”-modell i straffeloven, er forekomsten av traumeresponser som gjør det umulig å uttrykke motstand i en overgrepssituasjon. Mange overgrepsutsatte opplever tonisk immobilitet – en instinktiv tilstand der kroppen fryser og det ikke er mulig å bevege seg, rope eller si nei. Andre opplever dissosiasjon, panikk, sjokk eller mental overveldelse som gjør at de «sjekker ut» og ikke klarer å reagere verbalt eller fysisk. I dag tolkes slik stillhet eller passivitet ofte som samtykke – selv når personen er lammet av frykt og ikke frivillig deltar. En samtykkebasert voldtektsbestemmelse vil rette opp i dette. Ved å lovfeste at seksuell omgang kun er lovlig når den andre har gitt et tydelig, frivillig og aktivt samtykke, sikrer vi at alle voldtektsutsatte får det rettslige vernet som dagens lov ikke gir dem.

Rettsikkerheten vil bedres for alle og §§ 295 og 297 dekker ikke godt nok alle tilfeller av voldtekt i dag

Noen hevder at §§ 295 og 297 allerede dekker tilfellene som en samtykkebasert § 291 vil dekke. Dette er misvisende fordi § 295 gjelder misbruk av stilling eller særlig sårbar situasjon, og dekker derfor ikke situasjoner med fryslammelse, tonisk immobilitet eller psykisk overveldelse, der det ikke er noen tilsynelatende maktubalanse mellom partene. 

297 har en svært kort foreldelsesfrist på kun to år, lav strafferamme (bot eller inntil ett års fengsel), gir ikke rett på bistandsadvokat og er ment å dekke seksuell beføling, ikke seksuell omgang. Den gir dermed ikke et tilstrekkelig rettsvern for personer som utsettes for seksuell omgang uten samtykke.

Seksuell utilgjengelighet må være rettslig utgangspunkt. En sentral styrke ved “ja betyr ja”-modellen er at mennesker er seksuelt utilgjengelige inntil de aktivt, frivillig og tydelig har gitt samtykke. Det er ikke den utsatte som må protestere eller yte motstand – det er den som initierer seksuell omgang som har ansvar for å sikre seg at den andre faktisk ønsker det samme. Dette er i tråd med prinsippene for kroppslig autonomi og selvbestemmelse.

Noen motstandere hevder at lovforslaget vil svekke rettssikkerheten til tiltalte. Dette stemmer ikke. Uansett modell gjelder de samme rettssikkerhetsgarantiene: Uskyldspresumsjonen står fast – ingen kan dømmes uten bevis for skyld utover rimelig tvil. Bevisbyrden ligger hos påtalemyndighetene, ikke hos den tiltalte. Den nye loven vil gi et tydeligere og mer forståelig rettsgrunnlag, som også vil gjøre etterforskning og rettsbehandling mer presis og forutsigbar. Dette styrker – ikke svekker – rettssikkerheten for alle parter i en straffesak.

Loven vil samsvare med virkeligheten – og folks rettsoppfatning

En samtykkebasert voldtektsbestemmelse som legger mangelen på et fritt gitt samtykke til grunn  vil sikre at loven fanger opp virkeligheten mange overgrepsutsatte står i. Den vil også være i tråd med folks rettsoppfatning: De fleste i samfunnet vårt mener at seksuell omgang uten frivillig samtykke er voldtekt – og bør være straffbart. 

Samtidig vil loven ha en normdannende effekt: Den sender et klart signal om at alle seksuelle handlinger skal bygge på frivillighet, respekt og likeverd. Dette vil særlig ha betydning for holdningsdannelsen hos unge, og bidra til å forebygge overgrep og fjerne gråsoner.

Nei til gjeninnføring av foreldelsesfrist

AU i Samtykkealliansen ønsker å uttrykke tydelig uenighet i én del av lovforslaget: nemlig at unntaket fra foreldelse kun skal gjelde for grove voldtekter og overgrep mot barn.

Dette vil svekke rettsvernet for mange av dem som trenger det mest. Å definere og forstå at det man har blitt utsatt for som voldtekt kan ta tid. I tillegg kan skam, frykt og traumer gjøre at mange voldtektsutsatte bruker lang tid på å anmelde. Å gjeninnføre foreldelsesfrister vil føre til at mange saker ikke kan etterforskes – selv når det foreligger troverdige forklaringer og tilstrekkelige bevis.

Vi ber Stortinget sikre et langsiktig og likeverdig rettsvern for alle som utsettes for seksuell omgang uten samtykke – uavhengig av hvor lang tid det tar å anmelde.

Med vennlig hilsen

AU i Samtykkealliansen