Lov om besøksbidrag

Svalbard Reiselivsråd ønsker å uttrykke støtte til Prop. 96L om besøksbidrag i Longyearbyen, et tiltak som vi mener vil ha en positiv innvirkning på Longyearbyen som reisemål og lokalsamfunn. Justis- og beredskapsdepartementet har gjort et godt arbeid, og vi verdsetter at departementet har vært lydhøre ovenfor høringsinnspillene.

Uavhengig av hvordan utfallet blir for fastlandsdelen av lovforslaget, ber vi om at loven for Longyearbyen gjøres gjeldende, slik at forskriftsarbeidet raskt kan settes i gang.

Vi er spesielt fornøyde med at det legges til rette for lokal forvaltning av bidraget. At bidraget også inkluderer «myk infrastruktur» og tjenester som i dag utføres av både offentlig forvaltning og destinasjonsselskap, herunder reisemålsledelse, er positivt. En bredt sammensatt reisemålsledelse skal sikre at næringsliv, forvaltning og lokale myndigheter har en felles forståelse og eierskap til arbeidet med strategisk besøksforvaltning. En slik tilnærming er i fellesskapets interesser, siden reisemålsutviklingen må gjennomføres i tråd med demokratiske og forvaltningsmessige prinsipper. Stortinget kan nå, ved å vedta lovforslaget, legge grunnlaget for strategisk og bredt forankret besøksforvaltning i Longyearbyen, i tråd med de svalbardpolitiske mål.

Tidspunkt for ikrafttredelse:
Departementet viser til at næringen er varslet om en mulig kommende avgift i svalbardmeldingen og ved lovforslaget, samt at ordningen ikke kan iverksettes før en forskrift er vedtatt og tredd i kraft. Departementet skal vurdere ikrafttredelsestidspunktet særskilt ut fra hensynet til at reiselivet trenger tid til å innrette seg.

Vi vil påpeke at innsalget av overnattingstjenester og cruiseanløp typisk skjer langt frem i tid, til en avtalt pris. Vi vil derfor allerede her argumentere for at det ikke skal avkreves besøksbidrag for overnattinger eller reiser solgt før ikrafttredelsespunktet. Dette vil bidra til at ordningen kan komme raskere i gang, samtidig som bedriftene ikke risikerer en økonomisk belastning ved at de ikke får dekket inn bidraget fra gjestene.

Vi har følgende konkrete merknader til Prop. 96L:

1. Innkreving:

Vi opprettholder vårt synspunkt om at det er mest hensiktsmessig å kreve inn besøksbidraget i form av et påslag på flybilletten. Gjennom å bruke et utprøvd og velfungerende system for innkreving, ref. miljøgebyret, antar vi de administrative kostnadene kan bli lavere.

Det å legge besøksavgiften til et engangsbeløp på f.eks. 150,- per flybillett, vil også være positivt for reiselivets målsetning om økt oppholdstid for besøkende. En overnattingsavgift vil derimot føre til økte kostnader jo lenger man blir i Longyearbyen, og vil kunne virke motsatt. Vi støtter videre at cruisepassasjerer over kai i Longyearbyen avkreves et bidrag i størrelsesorden 150,- per passasjer, tilsvarende som for Svalbards Miljøvernfond.

Dersom departementets forslag om en overnattingsavgift likevel blir gjeldende, bør det legges til som et fast beløp per ankomst til overnattingsstedet heller enn som en prosentsats foreslått i §2.4 (1). I forslaget fra departementet åpnes det allerede for dette, ref. § 2.4 (2).

Det må også åpnes for at de administrative kostnadene til overnattingsbedriftene kan dekkes av besøksbidraget, herunder innledende systemtilpasninger og deretter løpende drift. Dette samsvarer med prinsippet om at offentlige aktører foreslås godtgjort for sine respektive kostnader ved innkreving av en avgift.

Innkrevingsordningen kan reguleres i forskrift om besøksbidrag i Longyearbyen. Ved utarbeidelse av forskrift kan man utrede videre løsninger for å kreve inn besøksbidraget, samt se videre på refusjonsordningen for fastboende.

Forslag til komitemerknad:
«§ 3-1 Besøksbidrag for Longyearbyen (1) Kongen skal gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Besøksbidraget skal betales som en avgift lagt på flybilletten for besøkende til Longyearbyen, og som avgift for hver passasjer som går i land fra eller går ombord i konvensjonelle cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip i Longyearbyen.»

Vi forutsetter at lokalbefolkningen kan få refundert sin kostnad gjennom eksisterende løsning som for miljøgebyret, og opplever at dagens ordning for refusjoner er enkel å benytte for de som velger å kreve gebyret tilbake. Vi forutsetter videre at ingen besøkende belastes dobbelt, og tenker da spesifikt på ekspedisjonscruisegjester som flyr inn/ut.

1. Lokal forvaltning og lokalsamfunnsutvikling vs. norsk tilstedeværelse:

Departementet skriver at Longyearbyen har en infrastruktur som er svært krevende og kostbart å opprettholde, og at det er betydelige vedlikeholdsetterslep. Videre er infrastrukturen ikke dimensjonert for det antall tilreisende som i dag besøker Longyearbyen. Departementet viser her til at definisjonen «der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende» også kan være relevant for Longyearbyens del, men definisjonen er videre ved at også kostnadene knyttet til å ha og drifte slik infrastruktur kan dekkes av inntektene fra besøksbidraget.

Vi er enige i at de besøkende må bidra til finansiering av fellesgoder ved reisemålene. Departementet gjør rede for Longyearbyen lokalstyres utgifter til vann, men vi vil påpeke at denne og lignende type tjenester som utgangspunkt skal dekkes inn gjennom eksisterende gebyrordninger (se også neste avsnitt om påkrevde statlige investeringer i byens grunnleggende infrastruktur).

Vi er også enige i at finansiering av tiltak for natur- og kulturmiljøer primært bør dekkes av midler fra Miljøvernfondet. Tiltak knyttet til fellesgoder i natur- og kulturmiljøer innenfor Longyearbyens planområde må likevel kunne delvis finansieres av besøksbidraget. For å sikre en helhetlig tilnærming til lokalsamfunn- og reisemålsutvikling, bør tiltak knyttet til slike fellesgoder koordineres av reisemålsledelsen.

Regjeringen ønsker å sikre norsk tilstedeværelse ved et norsk familiesamfunn i Longyearbyen. Dette krever store statlige investeringer i grunnleggende infrastruktur. En slik investering i tilstedeværelse kan ikke belastes 2500 innbyggere, og heller ikke dekkes av et besøksbidrag på anslagsvis NOK 20 millioner per år. Longyearbyen lokalstyres oppgave er å legge til rette for det attraktive lokalsamfunnet som bidrar til bli- og bolyst, herunder drive besøksforvaltning og lokalsamfunnsutvikling. Rammetilskuddet til Longyearbyen lokalstyre bør derfor stå i forhold til skatteinntektene og antall innbyggere i Longyearbyen. Besøksbidraget blir et supplement til dette arbeidet, men kan ikke erstatte behovet for betydelige investeringer i grunnleggende infrastruktur, og erstatter heller ikke behovet for økt rammetilskudd til Longyearbyen lokalstyre for å dekke generell samfunnsdrift.

Departementet skriver at besøksbidraget «som utgangspunkt» kan forvaltes av Longyearbyen lokalstyre, men dette kan endres dersom deler av offentlig infrastruktur overføres til andre. Vi vil her vise til Longyearbyen lokalstyres bidrag til å opprettholde norske samfunn på Svalbard, og at midlene fra besøksbidraget vil ha stor effekt dersom midlene i sin helhet forvaltes av det folkevalgte lokalstyret.  “Som utgangspunkt” bør derfor tas ut.

Forslag til komitemerknad:
Inntektene fra besøksbidraget for Longyearbyen skal forvaltes av Longyearbyen lokalstyre innenfor anerkjente prinsipper for reiselivsrelaterte fellesgoder og innenfor rammene av reisemålsledelsen. Midlene skal primært brukes til strategisk besøksforvaltning, samt reiselivsrelaterte fellesgoder og -infrastruktur.

Med vennlig hilsen
Visit Svalbard AS, på vegne av Svalbard Reiselivsråd

Ronny Brunvoll
Daglig leder

ronny@visitsvalbard.com

95116165

Visit Bergen er Bergensregionens destinasjonsselskap. Visit Bergen har omnlag 440 medlemsvirksomheter. Til lovforslaget om besøksbidrag avgir Visit Bergen følgende uttalelse:

Hovedpunkter

• Visit Bergen er i mot en skatt på overnatting.
• Det foreslåtte besøksbidraget rammer først og fremst nordmenn
• Det foreslåtte besøksbidraget er lite treffsikkert og bidrar ikke til å løse reiselivets utfordringer.
• Forslaget harmonerer ikke med regjeringens eksporetsatsing på reiseliv.
• Forslaget medfører at norske Visit-selskaper legges ned

Besøksbidraget skal kun legges på overnatting. En slik løsning vil treffe overnattingsbedrifter i Vestland hardt.

1. Visit Bergen er i mot et besøksbidrag på overnatting

I høringsbrevet trekkes det frem at det er lav lønnsomhet og sterk global konkurranse i overnattingsbransjen. Dette betyr at muligheten for prisøkning ikke er tilstede. Det er ikke realistisk at overnattingsvirksomhetene er i stand til å ta ut avgiften gjennom prisøkning hos gjesten.

Forslaget er i tillegg konkurransevridende fordi det legger avgift på lokal overnatting, men ikke på store segmenter som cruise og bobil. Dessuten er det ingen av våre nære naboland som har et slikt besøksbidrag. Dette vil bety at norsk reiseliv kan tape i konkurransen mot andre nordiske land.

2. Forslaget vil først og fremst ramme nordmenn

Dette beskrives som et besøksbidrag, underforstått at det er besøkende fra utlandet som skal betale. I 2024 ble det registrert 3.009.168 kommersielle overnattinger i Bergensregionen (SSB). Av disse står nordmenn for 1.954.040 overnattinger. Med andre ord er mer enn seks av 10 overnattinger i en av landets største turistregioner norske. Det betryr at en prisøkning i form av et besøksbidrag først og fremst rammer norske innbyggere, som fra før bidrar fullt ut gjennom skattesystemet for sin bruk av infrastrukturen.

3. Forslaget er lite treffsikkert og bidrar ikke til å løse reiselivets utfordringer

Å innføre et besøksbidrag på overnatting løser ikke de reelle utfordringene som flest peker på ved tendenser til overturisme i Norge i dag: Store mengder cruisepassasjerer på samme tid, bobiler som parkerer over alt og turistbusser som kommer til trange veier og bysentrum. På Vestlandet er de utfordringene turismen skaper i særlig grad knyttet til disse gruppene, som ankommer i store antall i et kort tidsrom. Det er ikke rettferdig at de får fortsette å være gratispassasjerer. Det er heller ikke rettferdig at gjester på hoteller skal betale en avgift for å løse utfordringer og behov skapt av andre gjestesegmenter.

Mange kommuner som opplever økt press og manglende fellesgoder som følge av økt reiselivsaktivitet, er kommuner med få- eller ingen overnattingsvirksomheter. Et kommunalt besøksbidrag på overnatting bidrar dermed ikke til å løse utfordringene et besøksbidrag er ment å løse. I tillegg er det underlig at en tilreisendes bidrag til destinasjonen skal avhenge av prisen på den tilreisendes overnattingssted.

4. Forslaget harmonerer ikke med regjeringens eksportsatsing på reiseliv

Regjeringen har lansert en nasjonal eksportsatsing på reiseliv. Satsingen skal gjøre reiselivsnæringen bedre rustet til å lykkes i det internasjonale markedet, og målrettede tiltak skal bidra til sesongutvidelse, flere helårlige arbeidsplasser og økt verdiskaping i hele landet. I dette perspektivet fremstår det foreslåtte besøksbidraget som meget underlig:

• Forslaget svekker norsk reiselivs konkurransekraft.
• Forslaget belønner de minst lønsomme og mest forurensende gjestesegmentene, og straffer de målgruppene som er prioritert i eksportsatsingen.

Vi tør minne om at den danske regjeringen har sagt nei Københavns ønske om å innføre en turistskatt. Den danske regjeringens begrunnelse er at turistskatt er usosialt, vil gjøre det dyrere for dansker å dra på ferie, og er skadelig for Danmarks posisjon som turistnasjon.

Det vil være meget uheldig om Norge innfører turistskatt på overnatting . En slik skatt vil ikke bidra til å styrke reiseliv som eksportnæring.

5. Overnattingsvirksomhetenes eksisterende bidrag og Visit selskapenes arbeid

Svært mange steder i Norge bidrar hoteller og andre overnattingsvirksomheter til reiselivs- og destinasjonsutvikling gjennom bidrag og engasjement i Visit-selskaper. I Bergensregionen var 37 hoteller ved årsskiftet medlemmer i Visit Bergen. Disse betaler således en frivillig avgift per solgte rom til destinasjonsselskapet. Publikumsinformasjon, ansvarlig markedsføring, besøksforvaltning og styring av turiststrømmer er viktige fellesoppgaver som ivaretas av destinasjonsselskapene. Det er ikke rimelig at overnattingsvirksomhetene skal ilegges en ytterligere avgift på toppen av den frivillige kurtaxen disse virksomhetene betaler i dag. Flere hotellkjeder har signalisert at de stanser sine frivillige økonomiske bidrag til visitselskapene dersom det foreslåtte besøksbidraget innføres. Dersom et besøksbidrag innføres, er det en forutsetning for de de regionale destinasjonsselskapenes videre eksistens at de anerkjennes som reiselivsrelaterte fellesgoder og finansieres gjennom besøksbidraget istedefor gjennom dagens ordning med en frivillig kurtax fra overnagttingsvirksomhetene.

6. Konkulsjon

Det bør ikke innføres et besøksbidrag i Norge etter forelsått modell. Modellen som er foreslått vil favorisere cruise- og bobilturisme fremfor lengre, lokale opphold hos overnattingsvirksomheter på norske destinasjoner.

Bergen, 26. april 2025

Anders Nyland
Reiselivsdirektør
Visit Bergen                             

SPOR er et norsk rådgivningsselskap som jobber for en mer klima- og naturvennlig reiselivsnæring, og for at reiselivsnæringen skal gi økt lokal verdiskapning og stedsattraktivitet på reisemålene. Våre oppdragsgivere er norske reisemål, kommuner og reiselivsaktører.

SPOR mener en besøksbidragsordning vil styrke håndteringsevnen på norske reisemål og vil bidra til at lokalsamfunn i hele landet ivaretar og videreutvikler sin attraktivitet.

Ulike former for besøksbidrag finnes allerede i 21 europeiske land. Vi har aldri i løpet av våre drøyt 15 år i reisebransjen hørt om noen som har droppet en reise til et reisemål med besøksbidrag fordi de mener det har fordyret turen. I våre 15 år i bransjen ha vi samtidig sett et stort antall ideer og planer for å styrke besøksforvaltning og håndteringsevnen på norske reisemål. De færreste har blitt realisert, selv om behovet har vært stort.
I så måte representer lovforslaget en milepæl.

Selv om det har blitt møtt med kritikk fra deler av reiselivsnæringen, er vår oppfatning at det for norske lokalsamfunn vil være en stor fordel at loven vedtas og at det er et langt bedre alternativ enn ennå flere år med usikkerhet, diskusjon og nye utredninger.

Besøksbidraget vil styrke det norske reiselivsproduktet
Intakt natur og levende lokalsamfunn er sentralt i det norske reiselivsproduktet. Finansierer ikke turistene selv de reiselivsrelaterte fellesgodene, må kommunene ta regningen. Ekstrautgiftene knyttet til dette, kan gjøre det vanskeligere for kommunene å opprettholde tjenestetilbudet til sine innbyggere.

Det er riktig at turistene betaler for egen tilrettelegging
Stram kommuneøkonomi tynger allerede mange steder, og i flere kommuner er det vanskelig å prioritere tilrettelegging for reiseliv, selv om det finnes et vekstpotensial. Mange norske turistkommuner er på Robeklista.

Besøksbidrag gjør det enklere for norske reisemål å møte økte kostnader knyttet til reiselivsrelaterte fellesgoder. Slik det er nå, må kommunene ta ekstraregningen for turistene.  Ved at de tilreisende selv betaler for tilrettelegging (user pay) kan dessuten det offentlige utgiftene til reiseiselivets fellesgoder reduseres.

Besøksbidraget gjør lokalmiljøene til attraktive boplasser – det sikrer folk og arbeidskraft i turistkommunene
På sitt beste skaper reiselivsnæringen bolyst og tilfører verdier til lokalsamfunnene, men det vil være galt og skape misnøye mot reiselivsnæringen hvis en innbygger i en turistkommuner kan få et dårligere kommunalt tilbud fordi innbyggere må dekke utgiftene til turister som tilbringer noen få feriedager på boplassen deres.

Dette kan gjøre de berørte lokalmiljøene mindre attraktive å bo og jobbe i – og dermed også å besøke. Mindre attraktive lokalsamfunn og færre potensielle arbeidstakere, taper både hotellene og reiselivsnæring på.

Hotellenes lønnsomhet er avhengig av at reisemålene forblir attraktive – besøksbidraget bidrar til dette
Et hotell kan ikke flyttes, og den langsiktige lønnsomheten er avhengig av at reisemålet forblir attraktivt, uavhengig av kommuneøkonomien. Norsk reiselivsnæring har et uttalt mål om å satse på kvalitetsbevisste gjester med høy betalingsvillighet. Dette stiller også krav til kvalitet på reisemålene. Det er ingen hotelleiere som tjener på at gjestene får dårlige opplevelser på reisemålet – da reiser turistene i stedet andre plasser. Dette vil ha større konsekvenser for lønnsomheten enn et beskjedent besøksbidrag.

Det vil være viktig at cruisenæringen inkluderes i besøksbidragsordningen, og vi oppfordrer også til at det sees på besøksforvaltningsgrep som gjør at bobilturismen i større grad vil bli endel av det organiserte reiselivet og dermed innlemmes i besøksbidragsordningen.

Vi har ikke sett noen internasjonale eksempler som viser at det er grunn til å frykte redusert lønnsomhet og færre overnattingsgjester som følge av et besøksbidrag. I den anledning minner vi besøksbidragsordningens tydeligste motstander, NHO Reiseliv, for drøyt 20 år siden sto sammen med Tobakksindustriens felleskontor og kjempet mot innføring av røykeloven.
I høringsnotatet hevdet de: «Vi tilbakeviser Departementets påstand om at næringen, ved et totalforbud, ikke vil bli rammet av en omsetningssvikt, på det sterkeste. Det er hevet over tvil at næringen vil oppleve en stor omsetningssvikt, særlig i begynnelsen, og i flere år. Mange bedrifter har ikke økonomi til å klare seg gjennom en slik periode. Dette gjelder like mye i byer som i distriktene.»

Røykeloven ble innført og etter to år konkluderte Folkehelseinstituttet:
«Evalueringen viser at omsetningen for serveringsbransjen gikk ned med 0,8 % det første året etter lovendringen. Dette harmonerer med resultatene i en rekke utenlandske undersøkelser. En konsistent forskningslitteratur har vist at innføring av røykfrie serveringssteder i liten grad påvirker omsetningen i næringen.»

En rekke serveringssteder meldte i stedet om økt omsetning, økt kundetilfredshet, mer fornøyde ansatte, lavere sykefravær - og røykeloven er siden kopiert i store deler av verden.

Vår oppfatning er at også besøksbidraget vil slå positivt ut for reiselivsnæringen – ved at det vil gjøre det norske reiselivsproduktet bedre. 

Lykke til med komitebehandlingen.

Mvh
SPOR Natur og Reiseliv AS

Lov om besøksbidrag Prop. 96 L (2024-2025).  

Vi viser til Stortingets høring om forslag til Lov om besøksbidrag Prop. 96L (2024-2025) og takker for muligheten til å delta i høringen.

Norsk Reiseliv er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Foreningen ble opprettet i 2004 og har som formål å styrke norsk reiselivsnæring og Norge som et ledende bærekraftig reisemål, på en slik måte at Norge tar en større del av den internasjonale veksten i reiselivet.

Oppsummering

Norsk Reiseliv støtter ikke det fremlagte lovforslaget. Vi mener lovforslaget ikke treffer i henhold til intensjonen og at det blir en ny skatt for de overnattingsbedrifter som allerede i dag tar ansvar for utvikling, markedsføring, tilrettelegging og drift av reisemålet. 

Forslaget vil slik vi ser det påvirke Norges konkurransesituasjon i et usikkert internasjonalt marked, og i liten grad bidra til å løse utfordringene ved masseturisme.

Vi ber Stortinget avvise forslaget og sende det tilbake til Nærings- og fiskeridepartementet for utarbeidelse av en mer treffsikker modell, basert på pilotprosjekter og en målrettet innkreving fra aktører som i dag er gratispassasjerer, slik som cruise, dagsbesøkende, villcampere og bobiler som parkerer utenfor campingplasser/bobiloppstillingsplasser.

Bakgrunn

For enkelte lokalsamfunn kan det være krevende med mange tilreisende i høysesong. Reiselivsnæringens fotavtrykk på naturen og klima er ikke uvesentlig. Regjeringen foreslår i dette lovforslaget å gi kommunene et nytt virkemiddel for å møte disse utfordringene.

Lovforslaget har vært på høring fra Nærings- og fiskeridepartementet, hvor et overveldende flertall av høringssvarene hadde betydelige innvendinger på forslaget. Det synes ikke for oss at disse innvendingene i vesentlig grad er tatt hensyn til i lovforslaget som er oversendt Stortinget.

Vår tilbakemelding på lovforslaget

1.  Lite treffsikker og konkurransevridende skatt

Lovforslaget rammer primært overnattingsbedrifter som allerede investerer i utvikling, markedsføring og tilrettelegging av reisemålet. Cruisegjester, dagsturister, bobiler og villcampere vil slippe bidraget, selv om de ofte utgjør de største belastningene på lokalsamfunn og natur.

2.  Svekket konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt

I et allerede utfordrende internasjonalt reiselivsmarked, vil en ekstra avgift svekke Norges attraktivitet – både for ferie-, arrangement-, møte- og konferansemarkedet. Norge har fra før blant Europas høyeste momssatser på reiselivstjenester. Ingen av våre nordiske naboland (Danmark, Sverige, Finland) har besøksbidrag, og en norsk særavgift vil svekke vår konkurranseposisjon ytterligere.

3.  Rammer nordmenns reiser i eget land

68 % av kommersielle overnattinger i Norge skjer ved reiser i eget land. Lovforslaget vil særlig ramme nordmenn på ferie, på jobbreise, ved deltagelse i arrangementer eller ved reiser til/fra flyplassen. Disse reisende belaster i liten grad fellesgodene, og en ny avgift fremstår som urimelig. Forslaget er også et brudd på bruker/forurenser betaler-prinsippet.

4.  Negative effekter på overnattingsbransjen

Overnattingsnæringen i Norge preges allerede av høyt prispress, svake marginer og lav kapasitetsutnyttelse (45 % av hotellrommene står tomme). En ny skatt, i tillegg til dagens skatter og avgifter vil ytterligere presse lønnsomheten, særlig for små og mellomstore aktører, og svekke investeringsevnen i bærekraftige tiltak.

5.  Risiko for allerede svekkede lokale destinasjonsselskaper

I dag bidrar mange aktører gjennom felles finansiering av destinasjonsselskaper. En særskatt på overnatting vil få innvirkning på denne modellen, svekke destinasjonenes felles arbeid med vertskap, markedsføring og utvikling, og i verste fall føre til oppløsning av det lokale samarbeidet.

6.  Mangelfull styring og uklare prioriteringer

Forslaget mangler presise krav om at midlene øremerkes reiselivsrelaterte fellesgoder. Kommunene kan, slik vi ser det bruke midlene til mer generelle formål, noe som svekker tilliten og kan føre til konkurransevridning mellom kommuner. Det finnes ingen garanti for at reiselivsnæringen involveres i forvaltningen av midlene.

7.  Tar ikke hensyn til anbefalingene fra NOU 2023:10

Lovforslaget ser bort fra Reisemålsutvalgets anbefalinger om en profesjonell, lokalt forankret reisemålsledelse for strategisk utvikling og bruk av besøksbidrag. Dette svekker muligheten for en helhetlig, bærekraftig reisemålsutvikling.

Vår anbefaling

Vi er positive til at det kan gjøres forsøk med besøksbidrag for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder på reisemålet, under forutsetning at dette gjelder for alle som besøker et reisemål, slik som cruise, dagsturister, bobiler og villcampere.

Dette bør testes ut i form av pilotprosjekter, med ulik vinkling i definerte kommuner som kan gi svar på hvordan løse utfordringene på reisemålet og bidra til å styre besøksstrømmene. Aktører som Lofoten og Fellesgodeprosjektet i Visit Sognefjorden har utarbeidet forslag til målrettede piloter, som kan igangsettes.

Dagsbesøksavgift er hverken et brudd på allemannsretten eller EØS-avtalen, og et treffsikkert virkemiddel etterspurt av kommuner i sårbare områder. Andre europeiske land har dette, da må Norge også kunne innføre en slik modell.

Vi mener likeledes det er et uutnyttet handlingsrom innenfor dagens regelverk til å innhente inntekter fra besøkende, som kan bidra til å løse flere av reisemålets utfordringer. Dette gjelder vilkårsparkering og kommunens adgang til å kreve inn parkeringsavgift ved friluftsområder, muligheten til å sette høyere havnevederlag pr cruisepassasjer og muligheten for å ta betalt for toalettbesøk.

I en stadig tøffere konkurransesituasjon må det legges til rette for en reiselivsnæring som er konkurransedyktig, har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokal-samfunnenes tålegrenser, og bidrar til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet. Det gjør man ikke ved å påføre en del av reiselivet økte skatter og avgifter.

Konklusjon

Lov om besøksbidrag Prop. 96 L (2024–2025) slik den foreligger, vil ikke løse utfordringene ved masseturisme, men vil svekke reiselivsnæringen, redusere lokal verdiskaping, skape større skjevheter i markedet og gjøre Norge mindre konkurransedyktig.

Vi anbefaler derfor at Stortinget avviser lovforslaget og sender det tilbake til Nærings-og fiskeridepartementet for en grundigere gjennomgang, med særlig vekt på:

• Utprøving gjennom pilotprosjekter.
• Inkludering av alle brukergrupper (cruise, dagsbesøkende, bobiler og villcampere).
• Krav om lokal reisemålsledelse som styrer midlene basert på en forankret kommunal besøksstrategi.
• Fast kronebeløp per døgn, med halvert sats for blant annet vandrerhjem og camping, synliggjøres som eget gebyr på gjestens kvittering.
• Fondsløsning for forvaltning av midler, styrt av reiselivet i samarbeid med kommunen.
• Samordning med eksisterende virkemidler som parkeringsavgift og havnevederlag.

Norsk Reiseliv støtter en mer rettferdig, bærekraftig og målrettet modell for besøksbidrag, som styrker – ikke svekker – Norges posisjon som et attraktivt reisemål.

Sendt inn av Cruise Lines International Association, CLIA. CLIA representerer nær sagt alle cruiserederier som seiler til Norge.

Vi vil i vårt innspill skille mellom kommentarer som gjelder Svalbard og fastlandet. 

SVALBARD

Avgiftssum og rapportering

I høringssvaret om besøksbidrag fra Næringsdepartementet og Justisdepartementet la CLIA stor vekt på viktigheten av at avgifter og avgiftssummer skal kunne begrunnes ut ifra et eget formål og vi pekte på faren ved å knytte en avgift direkte opp mot en annen, ikke-tilstøtende avgift. Vi støtter at det er alle former for besøk som gis en lik avgift og at det ikke skilles mellom turistgrupper. I Regjeringens forslag ble miljøavgiften, hjemlet i svalbardmiljøloven, foreslått som en nedre grense. Miljøavgiften er i dag på 150 kr per pax.

CLIA vil fraråde å knytte en avgift til en annen av praktiske hensyn. Det kan være gode grunner til å senke/øke den ene avgiften, men ikke den andre, og det virker derfor kontraintuitivt å pålegge en økning eller reduksjon av en besøksavgift på grunn av forhold som er relevante for miljøavgiften, men som ikke er direkte relatert til cruise eller utenfor cruiserederienes innflytelse. Miljøavgiften har sin egen begrunnelse og argumentasjon; det samme bør gjelde for turistrelaterte avgifter.

I stedet for å forutsette en kobling mellom de to avgiftene, ber vi om at Sysselmannen i samarbeid med Departementet i det kommende avgiftsforslaget og påfølgende høring legger frem adekvate beregninger og begrunnelser for størrelsen på besøksavgiften, og vi ber om at komitéen har dette med i sin tilrådning til Regjeringen.

I en slik utredning er det naturlig å gjøre avgrensninger av hva som skal finansieres gjennom avgift. I Regjeringens forslag legges det opp til at besøksbidraget skal «øremerkes utgifter til infrastruktur og annen offentlig tjenesteyting som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen». Dette er et svært bredt mandat som setter få eller ingen praktiske avgrensninger for hva avgiften skal benyttes til, eller hvor høy en slik avgift kan være. Vi ber komitéen om å vurdere avgrensninger enten i ordlyd eller praktiske forslag til avgrensninger for det som skal finansieres på Longyearbyen og Svalbard, og dermed også det som skal utredes som en fornuftig avgiftssum.

Åpenhet og transparens i forvaltning av midler

CLIA tar til orde for åpenhet og tydelighet i hvordan avgifter blir brukt og forvaltet. Med et besøksbidrag øremerket til spesifikke formål er det desto viktigere å sikre legitimiteten til avgiften gjennom å rapportere på måloppnåelse. CLIA foreslår at Stortinget anbefaler Departementet om å sette i stand et rapporteringsoppsett, der Sysselmannen og Svalbard lokalstyre løpende gir en oversikt over hva avgiftene finansierer og hvordan avgiftene bidrar og skal fortsette å bidra til å forbedre de besøkendes opplevelser.

Dobbel beskatning

Det er viktig at et fremtidig system unngår dobbeltbeskatning av turister, for eksempel der snuhavnsturister har reist til Svalbard med fly, overnattet på hotell og så stiger ombord på et cruiseskip. Avgiftene bør derfor være sporbare for å sikre at passasjerene ikke blir urettmessig beskattet mer enn én gang. For å sikre dette må de reisende få utstedt en gyldig kvittering eller betalingsbekreftelse, som fritar dem fra å betale parallelle turistskatter/avgifter, eller samme avgift om igjen.

Beskatning av arbeidstakere

Det vil tjene norske interesser, og være mer miljøvennlig hvis skipene holdes i Svalbardfarvannene. Følgelig vil ikke bare gjestene, men også mannskapsbytte foregå i Longyearbyen. Det er en innarbeidet praksis de fleste steder i verden av mannskap unntas en slik beskatning. Slik bør det også være i enhver havn med mannskapsbytte i Norge.

FASTLANDET

Generelle kommentarer om besøksbidrag

Vi er kjent med at regjeringen har til hensikt å lansere et eget initiativ om en cruisespesifikk besøksavgift for fastlands-Norge på et senere tidspunkt, i det som omtales som «fase to». Vi ser frem til å få anledning til å ta opp dette på et senere tidspunkt, og ser frem til en konstruktiv dialog med norske myndigheter om saken. Generelt vil vi mane til forsiktighet rundt dette. En rekke norske studier viser at hver passasjer legger igjen verdier høye verdier, mellom 700 kroner til godt over tusenlappen, per dag når de er i land i Norge. Det er viktig å ikke innføre skatter som gjør at turister velger andre destinasjoner. Island har nettopp erfart en radikal nedgang i antall besøkende etter å ha innført en meget stor avgift.

Om besøksavgifter generelt, ønsker vi å kommentere følgende:

1. Det bør være omfattende og tilstrekkelig konsultasjon med bedrifter og organisasjoner i cruise- og reiselivsøkosystemet, gjennom en prosess som sikrer maksimal åpenhet, og som bør være tilstrekkelig bred til å finne den best mulige løsningen på de problemene som myndighetene har identifisert og som de ønsker å innkreve en besøksavgift for. 
2. Gitt bransjens produktbudsjettsyklus, bør det være tilstrekkelig varsel om en eventuell avgift. Cruisebilletter selges vanligvis til passasjerene ett til to år i forveien, og cruiserederiene er i henhold til EU-regelverk forpliktet til å informere passasjerer om lokale avgifter som er inkludert i prisen på kjøpstidspunktet. Det samme gjelder for de fleste pakkereiser. I slike tilfeller bør enhver endring i avgifter eller innføring av en avgift gjelde 24 til 36 måneder etter at den formelt er vedtatt. I motsatt fall er det en reell risiko for kansellering av anløp eller en betydelig kostnadsøkning for cruiserederiene, noe som ikke vil være til fordel for lokale økonomier eller budsjetter.
3. Besøksavgiftene bør ta hensyn til cruiserederienes forretningsmodell. Regelverket bør a)omfatte passende unntak, for eksempel for passasjerer i snuhavnsanløp (som normalt bor på hotell før eller etter cruiset), mindreårige (i henhold til lokale juridiske definisjoner), passasjerer med funksjonshemninger og for besetningsmedlemmer (som enten bor om bord eller går i land, hvor det vil få både praktiske og sosiale uheldige effekter). b)Pålegge innkreving gjennom havneavgiftssystemet som er etablert av havnemyndighetene, og c) alltid være på et nivå som er proporsjonalt med lengden på oppholdet, det vil si lavere enn generelle avgifter for turister som tilbringer hele ferien på destinasjonen. 

Og til slutt, som en generell kommentar, mener vi at det bør være gjensidighet, åpenhet og øremerking av inntekter med det formål å styrke tilbudet til besøkende. Avgiften bør ikke favorisere én næring fremfor andre.

Lofoten har jobbet for et besøksbidrag i over 15 år og har akutt behov for en ordning som kan finansiere og regulere den økende belastningen. Reiseliv er en av de viktigste fremtidsnæringene i regionen, da er det viktig at loven styrker lokal verdiskaping, bygger levedyktige lokalsamfunn og gir verktøy for bærekraftig reiselivsforvaltning i en av Norges mest besøkte regioner.

Det er avgjørende at arbeidet med å innføre et besøksbidrag ikke stopper opp eller treneres – behovet er reelt, akutt og økende, og vi må nå sikre at det faktisk kommer på plass en løsning.

Norge har allemannsrett og friluftslov som gir høy grad av fri ferdsel. Dette skiller oss fra mange land det sammenlignes med. Vi ser en økende grad av ikke lokale aktører som «skummer fløten». De bruker regionen som har bygd seg opp som et populært og bærekraftig reisemål over tid men benytter seg nødvendigvis ikke av overnatting i regionen. Med andre ord, du bor ikke der du ferdes.  Vi trenger en løsning som både regulerer ferdsel og fordeler ansvar rettferdig, ikke en modell som kun rammer de som allerede er organisert på stedet. Et besøksbidrag bør sees som en form for "naturleie" i tråd med prinsippet om at forurenser betaler – slik det også til dels praktiseres i andre næringer

Svakheter i lovforslaget

For smalt avgiftsgrunnlag: Dagsbesøkende, villcampere og cruisepassasjerer i transitt holdes utenfor til tross for at de utgjør en stor belastning.

Prosentpåslag (3 %) tillater ikke dynamisk prising og har liten effekt på å styre besøk i tid og rom.

Skjev fordeling: Inntekter genereres der det overnattes – ikke nødvendigvis der belastningen skjer.

Ingen regulerende effekt: Modellen handler kun om innkreving, ikke besøksstyring.

Høye administrative kostnader: Krever ekstra innsats fra overnattingssteder, ofte små aktører med lave marginer.

Manglende kontroll og sanksjonsmuligheter: Det er bra at det settes krav til en bakenforliggende plan, men det er ingen lovhjemlet rapporteringsplikt – systemet er tillitsbasert, og det er uklart hvordan brudd skal følges opp. Dette svekker troverdigheten og kan undergrave etterlevelsen.

Med bakgrunn i svakehetene foreslås:

• Utvid avgiftsgrunnlaget til å omfatte alle besøkende – også dagsturister, bobilturister og cruise.
• Innfør dynamisk prising basert på sesong og belastning (rush-tidsprinsipp).
• Digital løsning inspirert av Venezia-modellen, med nettkjøp, QR-koder og kontroll ved attraksjoner, overnatting og andre tjenester.
• Gi fritak til lokalbefolkning, pendlere, yrkestrafikk og forretningsreisende.
• Opprett pilotordninger før nasjonal innføring.
• Styrk lovgrunnlaget: Innfør tydelige rapporteringskrav, kontrollrutiner og hjemmel for sanksjoner. Det forenkler også administrasjonen av ordningen
• Særnorske forhold krever en løsning som fungerer

Besøksbidrag er et nødvendig verktøy for å håndtere høyt besøkstrykk i små kommuner og konsekvensene av dette. Med sine sammensatte utfordringer og sterke samarbeid mellom offentlige og private aktører, er Lofoten det naturlige stedet å starte. Vi ber om at dette anerkjennes og ikke vedtar en lov uten å teste den først, og raskt seter i gang piloter for å utvikle en modell som kombinerer finansiering, regulering og bærekraft – til nytte for hele landet, noe nettopp Hurdalsplattformen i utgangspunktet sa noe om.

Stortingsflertallet må ta et ansvar for at det innføres en ordning rask, Lofoten kan ikke vente. Ordningen er ikke perfekt men det og det påligger Stortingsflertallet å finne løsninger for en rask innføring av et besøksbidrag men også at forslaget forbedres. Det vil være alvorlig om prosessen nå stanser eller forslaget svekkes ytterligere – vi må få på plass et besøksbidrag som virker, og vi må komme i gang nå.

KS støtter forslaget om at kommunene gis lovhjemmel til å innkreve en frivillig besøksavgift på 3 pst av overnattingspris fra alle overnattingsbedrifter hjemmehørende i kommunen.

 KS støtter videre at dette er en frivillig avgift.

 KS mener at kommunene burde ha frihet til å sette den avgiftssatsen som kommunestyret ønsker, innenfor en øvre lovbestemt grense slik det opprinnelige forslaget fra regjeringen var. KS understreker betydningen av det kommunale selvstyret. KS kan ikke se at det foreligger tungtveiende grunner for å skulle frata kommunestyret mulighet til selv å fastsette satsen på overnattingsavgiften, dersom en slik avgift innføres lokalt.

KS støtter at overnattingsavgiften kan innføres for alle, eller noen, måneder av kalenderåret.

KS støtter videre at dersom kommunen innfører en slik avgift må den pålegges samtlige overnattingsbedrifter i kommunene, inklusiv kommersiell utleie av overnattingsplasser, og at inntektene fra avgiftsinnkrevingen må benyttes til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder.

KS legger vekt på at regjeringens forslag synes å være den løsningen som kan implementeres raskest, og gjøres generelt gjeldende for alle kommuner.

KS erkjenner at en ulempe med en kommunal overnattingsavgift kan være at kommune A, som har attraktive naturområde og opplever stor slitasje, men har få overnattingstilbud, ikke får finansiert tilstrekkelig utgifter til tilrettelegging fordi nabokommune B, der A sine gjester overnatter, ikke vil innføre besøksbidrag. Dagsbesøkende som ikke benytter seg av kommersielle overnattingstilbud i regionen vil heller ikke kunne pålegges avgift i denne ordningen.

KS legger til grunn at det er utstrakt regionalt samarbeid om typiske turistdestinasjoner og reisemålsutvikling, og at kommunene gjennom organisert regionalt samarbeid i kommunal eller fylkeskommunal regi finner gode og praktikable løsninger på eventuell innføring av og fordeling av inntekter fra overnattingsavgift.

KS tar til etterretning at regjeringen mener at en dagsbesøkavgift for eksempelvis bobilturister, i kombinasjon med eller til erstatning for en overnattingsavgift, vil være krevende å samle inn, og at det møter lovmessige utfordringer.

KS mener at det er svært viktig at kommunene også kan få mulighet til å innkreve besøksbidrag fra besøkende cruiseturister. Cruiseturister er blant de besøksgrupper som bidrar til størst trykk på utvalgte destinasjoner, og med det legger betydelig beslag på bruk av fellesgoder i de aktuelle områdene.

Det følger av havne- og farvannsloven at kommunene kan innføre farvannsavgift for å dekke kommunens kostnader ved bestemte offentlige myndighetsoppgaver etter havne- og farvannsloven. Farvannsavgiften er imidlertid avgrenset til de bestemte kostnadene som fremgår av bestemmelsen, og skal ikke overskride selvkost. Besøksbidrag kan derfor ikke kreves med hjemmel i dagens lov.

Kommunen som havneeier kan kreve inn vederlag på privatrettslig grunnlag som betaling for bruk av havn og for de tjenester som havnene tilbyr. Rammene for eventuelt å kreve besøksbidrag som vederlag synes imidlertid uklare, og egnet for betydelig variasjon og forskjellsbehandling – som igjen kan ha en uønsket effekt.

KS mener at en snarets ser på muligheten for en utvidelse av anvendelsesområdet til havne- og farvannsloven § 36 Farvannsavgift, til også å omfatte besøksbidrag fra cruisevirksomhet. Det vil måtte gjøres et eksplisitt unntak fra selvkostprinsippet.

KS anbefaler at komiteen gjennom behandlingen gir føringer til regjeringen om å komme med et konkret forslag til hvordan disse hensynene kan ivaretas.

Det vil være en forutsetning at vederlag fra cruisefartøy går direkte til kommunene.

 Med hilsen

Avdelingsdirektør Torild Fagerbekk   og seniorrådgiver Gunvor Eldegard

Regjeringen varslet i framlegget om Lov om Besøksbidrag at det i «fase 2» vil foreslå en «cruiseavgift». Slik European Cruise Service (ECS) vurderer det, vil dette primært ramme attraksjonenes økonomi. Dessuten har departementet allerede i proposisjonens kapittel 3 pekt på at det allerede eksisterer en mekanisme som kan anvendes av kommuner med cruisebesøk til å dekke utgifter til fellesgoder.

ECS er den viktigste operatøren av landbaserte tjenester for cruisebesøk i Norge og engasjerer over 2 500 virksomheter kysten rundt i dette arbeidet. Vi har i den tidligere høringen uttalt at vi er tilhenger av at alle turistgrupper må bidra til bevaring og utvikling av våre fellesgoder. Vi har ment at dette kan best skje med direkte brukerbetaling.

Vi opplever at departementet i kapittel 3 i proposisjonen kommer disse synspunktene i møte. «Departementet trekker derfor frem ulike regelverk som etter departementets vurdering legger føringer for andre former for besøksbidrag enn overnattingsavgift,…»   (s 15, Prop. 96 L) I dette kapittelet trekker departementet også frem et alternativ til cruiseavgift.

Hvordan en cruiseavgift vil virke for cruiserederiene, må de selv få svare på. ECS uttaler seg om hvordan dette vil påvirke den landbaserte aktiviteten og verdiskapingen i Norge.
ECS organiserer utflukter til våre "fellesgoder" i form av naturperler, museum og andre attraksjoner; som for eksempel historiske kirker. Ca 60-70 prosent av cruisepassasjerene (turistene) kjøper slike opplevelser.  ECS kjøper inn og selger til cruisegjestene eksempelvis hvert år billetter til museum for over 50 millioner kroner. I tillegg kommer sysselsetting av guider ca 200 mill. kroner, kjøp av transporttjenester ca 200 mill kroner mm.
Vår del av turistnæringen er den største forbrukeren av slike tjenester og attraksjoner. Derfor sier vi gjerne at vi er «ryggraden for besøksindustrien» - som alle turister og lokale nyter godt av.
En eventuell ilandstigningsavgift skal gjestene betale av det samme reisebudsjettet som de kjøper opplevelser for. En slik avgift vil føre til redusert kjøp av utflukter, handel og andre tjenester på land. En utilsiktet effekt av en slik avgift kan dermed også bli at flere cruisegjester velger å se besøks steder på egen hånd, noe vi flere ganger har sett har blitt trukket frem som et irritasjonsmoment blant lokalbefolkningen.

Et bedre og allerede eksisterende alternativ er at kommunene som havneeiere kan bruke utbytte fra havneselskapene til å vedlikeholde og utvikle fellesgoder slik det er beskrevet i Kap. 3 i lovproposisjonen:  «Et slikt utbytte kan igjen benyttes til å dekke andre offentlige utgifter, eksempelvis for å tilrettelegge for reiseliv.» (Lov om Besøksbidrag, s16)

Når en slik mulighet allerede eksisterer, finner vi det ganske meningsløst at en turistgruppe skal risikere å betale dobbel avgift; all den tid dette sannsynligvis fører til dårligere økonomi hos besøkssteder.

Strawberry viser til Stortingets næringskomites høring av Prop 96 L - Lov om

besøksbidrag og takker for muligheten til å komme med høringsinnspill. Strawberry har 109 hoteller over hele Norge og over 10 000 ansatte.

Det er fornuftig både å regulere og skattlegge turisme som forurenser, skader severdigheter og reduserer livskvaliteten til lokalbefolkningen. Men lovforslaget hviler likevel på en feil diagnose av norsk reiseliv. Norge har ikke for mange turister, vi har for få, med unntak av enkelte destinasjoner i tidsavgrensede perioder. At regjeringen deler denne diagnosen ser vi tydelig i det faktum at reiseliv er en av fem bransjer som er plukket ut i regjeringens eksportsatsing. Strawberry er ikke mot innføringen av et besøksbidrag, men er opptatt av to overordnede ting: For det første at nye skatter og avgifter innrettes slik at de treffer dem som faktisk er årsaken til problemene. For det andre, og viktigst, at besøksbidraget må legges på et nivå aktørene klarer å bære, uavhengig av destinasjon, sesongvariasjoner og lønnsomhet. Slik ordningen er foreslått, er ikke dette tilfelle. Flere av våre bedrifter vil med denne ordningen gå med røde tall. Dette gjelder særlig overnattingsbedrifter i distriktene. 

Uregulerte versus regulerte deler av næringen

En lov om besøksbidrag bør inkludere de uregulerte delene av næringen, altså villcamping og bobilturisme. Sammen med den internasjonale cruisenæringen bidrar disse delene av næringen i langt mindre grad til lokal verdiskapning enn de regulerte delene av næringen, samtidig som de står for størstedelen av forurensingen og skadene på natur og lokalmiljø. Fra 2014 er cruiseutslippene i norske farvann økt med tregangeren. Fra 2015 har antall anløp økt med 150 prosent, og i år vil cruiseturismen stå for større klimautslipp enn hele innenlands-flytrafikken i Norge. 

Skal vi utvikle norsk reiseliv på en god og bærekraftig måte, må ordningen fungere som et besøksbidrag i praksis, som omfatter alle som besøker Norge. Bobil- og cruiseturister som besøker Norges mest folksomme områder, skal ifølge lovforslaget ikke delta på dugnaden. Å innføre en særskatt i Norge gir også landet konkurransemessige ulemper opp mot de andre nordiske landene både i ferie- og konferansemarkedet. 

I forslaget til lov om besøksbidrag, rammes primært norske hotellgjester og reiselivsbedrifter over hele landet. Norske hotellgjester står for nærmere 75 prosent av overnattingene på norske hoteller. Hotellgjester er også de som allerede betaler mest og forurenser minst. I tillegg er ca. 70 prosent av hotellgjestene våre i corporatemarkedet, som betyr innenlandsreiser i jobbsammenheng. Innretningen på lovforslaget svekker dermed konkurransekraften til norske reiselivsbedrifter, skader Norge som turistnasjon og gjør det dyrere for nordmenn å reise.

Nivået på bidraget

I kjølvannet av fremleggelsen av lovforslaget, har vi registrert uttalelser om at et besøksbidrag på opp til 3 prosent av losjiinntektene, i praksis vil utgjøre lite penger i kroner og øre for hotellbransjen. Vi har gjort utregninger av hvordan lovforslaget vil slå ut for vår bransje i praksis, og ønsker å illustrere dette med noen eksempler, basert på 2024-tall: 

Først kan vi vise hvordan utslaget blir for to hoteller som går godt i vår hotellfamilie:

• Clarion Hotel The Edge Tromsø: Tromsø kommune kan kreve 4,7 millioner i besøksbidrag, som utgjør ca.16,5 prosent av det totale overskuddet til hotellet.
• Clarion Hotel The Hub i Oslo: Oslo kommune kan kreves 12,4 millioner i besøksbidrag, som utgjør ca. 14,5 prosent av overskuddet for 2024.

Dernest kan vi ta med hvordan utslaget blir for hoteller som allerede går med underskudd:

• Quality Hotel Harstad: Dette hotellet taper allerede over 10 millioner før skatt (2024), og vil få ytterligere 8,3 prosent forverret resultat som følge av besøksbidraget, og ender opp med et resultat på minus 11,4 millioner.
• Clarion Collection Hotel Arcticus Harstad: Dette hotellet taper over 3 millioner før skatt (2024). Og vil derfor også få forverret resultatet med 22,3 prosent, og ender opp med et resultat på totalt minus 3,2 millioner.

Så har vi en del hoteller som vil gå fra positiv til negativt driftsresultat som følge av lovforslaget, fortsatt basert på 2024-tall: 

• Clarion Hotel Tyholmen i Arendal har i dag et overskudd på 476 000 kroner, og må betale 900 000 i besøksskatt og går fra positivt resultat til et resultat på minus 400 000 kroner.
• Clarion Hotel Bergen har i dag et resultat før skatt på minus 564 930 kroner, og må betale 2 millioner i besøksskatt, og ender med negativt resultat på minus 2,6 millioner. 
• Quality Hotel 33 på Økern i Oslo har i dag et overskudd på 110 764 kroner, og må betale 1,5 millioner i besøksskatt og går fra positivt resultat til negativt resultat på minus 1,4 millioner. 

For to hjørnesteinsbedrifter i en by som Hamar, vil marginen bli redusert med opp mot 80 prosent: 

• Clarion Collection Hotel Astoria, Hamar: Har et resultat før skatt på 2,5 millioner må betale 1,1 millioner i skatt, marginen reduseres da med 43,9 prosent. 
• Quality Hotel Strand på Gjøvik har i dag et resultat på 3,8 mill, og må betale 1,4 millioner i skatt. Det reduserer marginen med 39,5 prosent og hotellet får et resultat på 2,1 millioner.

Så er det også verdt å nevne at hotellskatten blir enda mer inngripende for små og frittstående hoteller, som allerede sliter med lav driftsmargin. Bekymringen bekreftes også av reisemålsutvalget, som i sin NOU tydelig skrev at de ikke anbefaler å legge en besøksavgift på overnatting, fordi små aktører blir skadelidende - noe som strider imot ønsket om et mangfold av reiselivstilbud rundt om i hele landet: “Utvalget mener et viktig prinsipp for ordningen er at det heller bør kreves inn små bidrag fra mange kilder, enn større bidrag fra få kilder.” 

Vi ønsker avslutningsvis å legge til noe om hvordan hotellrom prises. Når vi setter en sum på et hotellrom, legges alle våre kostnader inn i prisen. Om vi setter opp prisen, reduseres volumet. Ønsker vi et større volum, må prisene settes ned. Med andre ord blir det hotellene og ikke turistene som betaler besøksbidraget. Ved å dra ned lønnsomheten på norske hoteller, vil man også dra ned skattegrunnlaget.

Oppsummert:

• Ordningen bør testes ut på destinasjoner som sliter med forurensning og masseturisme.
• Ordningen bør omfatte alle som besøker Norge, og da må den inkludere hele verdikjeden, fra transport og overnatting til opplevelser.
• Nivået som regjeringen legger seg på, med opp til tre prosent av losjiinntektene, vil både være svært kostbart å implementere og kneble lønnsomheten til hotellene.
• I likhet med mange europeiske land, mener vi det vil være mest hensiktsmessig å sette en fast sum/sats per besøkende, som også inkluderer cruisegjester og bobilturister. Dette kan alle aktører forholde seg til og er mer forutsigbart for turistene som kommer til landet.
• I mange land varierer denne satsen på mellom €1-€4, og Norge bør derfor velge en lignende modell, som både har vist seg å fungere i Europa og som både små og store reiselivsaktører vil klare å bære over tid. Vi registrerer at departementets vurdering er at hensynet til bruker betaler-prinsippet isolert sett tilsier at avgiften er et fast beløp per person, men går så allikevel videre med en prosentsats.
• Forslaget slik det står nå, vil radere overskuddet til lavmarginshoteller over hele Norge, samtidig som det er konkurransevridende når kun deler av verdikjeden er del av ordningen. 
• Forslaget svekker konkurransekraften til norske reiselivsbedrifter, skader Norge som turistnasjon og gjør det dyrere for nordmenn å reise.
• Forslaget sier ingenting om hvordan skatten skal beregnes og innkreves, og det fremgår heller ikke om det skal være moms på den. 
• Slik forslaget er utformet, vil en gjest som kjøper et dyrere hotellrom (typisk forretningsreisende eller par på bryllupsreise) betale mer enn en utenlandsk turist som har betydelig bruk av fellesgoder.

Fellesforbundet støtter forslaget om å innføre en ordning med besøksbidrag til kommunene. Vi mener at en slik ordning vil ha flere positive effekter for både lokalsamfunn, turister og reiselivsnæringen.  

Besøksbidrag vil gi kommunene en ny og nødvendig inntektskilde som kan brukes til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder som infrastruktur, parker og kulturtilbud. Dette vil bidra til å opprettholde og forbedre kvaliteten på disse tilbudene, noe som er til fordel for både lokalbefolkningen, de besøkende og inntektsgrunnlaget til næringen selv. Det er samtidig viktig at det er en tydelig avgrensning på hva inntektene fra besøksbidrag kan brukes til.  

Det vil være avgjørende å opprette et lokalt forankret reisemålsutvalg for å forvalte inntektene fra overnattingsavgiften. Et slikt utvalg, bestående av representanter fra lokale næringsdrivende, kommunale myndigheter, frivillige organisasjoner, ansatte og innbyggere, vil sikre en rettferdig, og effektiv bruk av midlene. Ved å involvere ulike deler av lokalsamfunnet, vil det oppnås økt tillit og transparens, bedre tilpasning til lokale behov og styrket lokalt eierskap som bør være nedfelt i kommunens besøksstrategi.  

Turister bidrar til slitasje på lokale ressurser og infrastruktur. Et besøksbidrag sikrer at de som bruker disse ressursene også bidrar til vedlikeholdet. Dette vil redusere presset på lokale skattebetalere og en stram kommuneøkonomi, som i dag bærer en uforholdsmessig stor del av kostnadene. 

Inntektene fra besøksbidrag kan brukes til å beskytte og bevare natur- og kulturmiljøer som er viktige for både lokalbefolkningen, turister og reiselivsnæringen. Ved å bruke midlene til å utvikle bærekraftige turisttilbud, kan kommunene bedre håndtere turiststrømmer og redusere miljøbelastningen. 

Besøksbidrag kan bidra til å forbedre kvaliteten på tjenester som renhold, sikkerhet og informasjonstjenester for turister. Dette vil gi en bedre opplevelse for besøkende, noe som kan føre til økt turisme og økonomisk vekst for reiselivsnæringen. 

Midlene kan også brukes til å støtte lokale bedrifter og initiativer som fremmer turisme, noe som kan skape arbeidsplasser og stimulere lokal økonomi. En godt vedlikeholdt og attraktiv turistdestinasjon kan også tiltrekke seg investeringer fra både offentlige og private aktører. 

Fellesforbundet er av den oppfatning at forslaget om å innføre besøksbidrag på alle typer overnatting, vil være et viktig skritt mot en mer bærekraftig og rettferdig forvaltning av våre turistressurser. Cruiseturister bruker lokale fasiliteter og tjenester, inkludert havner, veier, og offentlige toaletter. Et besøksbidrag fra cruiseturister vil sikre at de også bidrar til vedlikehold og forbedring av disse ressursene samt fremme bærekraftig turisme ved å bruke midlene til å utvikle og promotere bærekraftige turisttilbud som minimerer miljøbelastningen. 

Når det gjelder avgiften bør det vurderes om kommunene kan gis anledning til å fastsette denne i et fast kronebeløp i stedet for posent, eller om det ved innføring av et prosentvist besøksbidrag kan fastsettes et minimum- eller maksimumsbeløp for avgiften. Det bør også vurderes om avgiften kan ha ulikt nivå i høy- og lavsesong, for på denne måten å stimulerer til helårsreiseliv og sesongforlengelse, som kan bidra til jevnere press og økt verdiskaping. 

Fellesforbundet støtter innføringen av besøksbidrag i Longyearbyen. Dette tiltaket vil bidra til å sikre en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet og bevare det unike kulturmiljøet i Longyearbyen. 

Besøksbidraget vil tilføre midler til både sentrale og lokale myndigheter til å forbedre infrastrukturen og offentlige tjenester som er essensielle for både innbyggere og besøkende, og som er en forutsetning for reiselivet i området. 

NHO Reiseliv viser til Næringskomiteens høring av Lov om besøksbidrag og takker for muligheten til å komme med høringsinnspill. NHO Reiseliv er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med rundt 3800 medlemsbedrifter innen overnatting, servering, camping, opplevelser, bilutleie, destinasjonsselskaper med mer.

1. NHO Reiseliv mener Stortinget må avvise regjeringens modell og at Næringsdepartementet må utarbeide dette på nytt. Forslaget må være mer treffsikkert og treffe de som er gratispassasjerer i dag. Vi bør starte med pilotordninger i områder som har gode modeller for dette.
2. NHO Reiseliv mener forslaget er skadelig for norsk reiselivs konkurranse-, verdiskapings- og sysselsettingsevne og er et brudd med både politiske mål og faglige utredninger gjort tidligere.
3. Det er kritikkverdig at Regjeringen ikke først har klart å få på plass et konkret forslag til skattlegging av cruisebåter og velger å fremme et forslag som unntar cruisenæringen og øker skatten på norsk næringsliv, norske yrkesreisende og feriegjester og utenlandske yrkes- og feriegjester. De gjestene som er de mest lønnsomme for Norge, får økt skatt, mens de gjester som skaper trengsel og legger igjen minst penger, går fri. Dette er en svært dårlig modell for vekst og verdiskaping i Norge.
4. Ved å sette opp landbasert norskeid reiseliv som skatteobjekt, mens internasjonale cruiseaktører med selskaper registrert i skatteparadis slipper unna, ignorerer regjeringen de siste års signaler om norsk eierskap og kapitalflukt. Dette er å begynne i helt feil ende og øker byrden på de som allerede betaler mest til fellesskapet.
5. Regjeringen foreslår å øke skatten på overnattingstjenester, en skatt som da treffer direkte på en bransje med 3,6 % i driftsmargin (gjennomgående lavest i Norge siste år). På grunn av forslaget frykter nå over syv av ti av NHO Reiselivs medlemmer ytterligere lavere driftsmargin.
6. En ny skatt på norsk næringsliv og norske yrkes- og feriereisende vil svekke vår konkurranseevne opp mot våre naboland. Hverken Sverige, Danmark eller Finland har en slik avgift.
7. Dagsbesøksavgift er hverken et brudd på allemannsretten eller EØS-avtalen, og et treffsikkert virkemiddel etterspurt av kommuner i sårbare områder. Andre EØS-land har dette, da må Norge kunne vurdere det.
8. For en treffsikre pilotmodeller med dagsbesøksavgift, er det nødvendig et fast kronebeløp og ikke en prosentmodell, slik at cruise, utenlandske turistbusser, bobiler og villcamping lett kan inkluderes.

Behov for alternative innretninger og uttesting med pilotordninger rettet mot utfordringene

Næringen har ønsket et lovforslag som åpnet for piloter i definerte områder, og at disse kunne evalueres grundig før det evt ble åpnet opp for flere kommuner. Da kan man adressere de begrensede destinasjoner med stort besøkspress deler av året, og få lokalt tilpassede løsninger.

Aktører som ønsket å pilotere besøksbidrag, det være seg Lofoten, Fellesgodeprosjektet via Visit Sognefjord eller på Beitostølen, har uttalt seg svært kritisk om det forslaget som departementet har fremmet. De med ønsker om besøksbidrag og klare utfordringer med ivaretakelse av viktig kultur- og naturarv mener regjeringens forslag bommer.

NHO Reiseliv viser til følgende utdrag fra UNESCO verdsarv Vestnorsk fjordlandskap v/Visit Sognefjord AS' høringsuttalelse til loven:  

Forslaga i høyringsnotatet framstår ikkje som eit tenleg reiskap for å fremje ivaretaking av særskilte naturkvalitetar, ivaretaking av sårbare lokalsamfunn og naturarvområdet UNESCO Vestnorsk fjordlandskap der prinsippet om besøksstyring og besøksforvaltning av verna natur- og kulturarv er like viktig som løysingar for finansiering av fellesgode

Stortinget bør derfor be regjeringen å utarbeide et nytt forslag til besøksbidrag med uttesting av treffsikre piloter. Sentrale prinsipp for ordningen må være at den skal gjelde alle besøkende inklusiv reisende med cruise, buss, tog, bobil, bil og andre dagsbesøkende, at ordningen virker besøksstyrende for å kunne regulere tallet på besøkende i pressperioder.

NHO Reiselivs syn på prosentsats vs fast beløp.  

NHO Reiseliv er enig med departementet i at «hensynet til bruker betaler-prinsippet isolert sett tilsier at avgiften er et fast beløp per person" og kritisk til at Departementet likevel foreslår en prosentsats. Når både prinsippet om bruker-betaler og næringens egne innspill om hva som er enklest, taler for fast beløp, tilsier det at det er denne løsningen man bør gå for. 

Forslaget bryter med løfter, utredninger og høringsrunden.

Daværende næringsminister Vestre uttalte i februar 2024 "Er det så tydelig (...) så la oss ta konsekvensen av det. Jeg kommer ikke til å innføre et besøksbidrag som norsk reiselivsnæring er imot, det kan jeg love." Dette er ikke et besøksbidrag reiselivsnæringen stiller seg bak, noe høringsrunden avsluttet i januar 2025 viste med all tydelighet. Forslaget som regjeringen har fremmet ignorerer fullstendig signalet fra høringsrunden og er i lys av Vestres uttalelse et løftebrudd.

Det er paradoksalt at regjeringen fremmer et forslag som reduserer norsk reiselivs konkurranseevne opp mot våre naboland. København har nylig klart avvist en slik skatt av samme grunn, det vil svekke dansk konkurranseevne og øke skatten også danskers besøk i eget land. Overturisme er heller ikke et problem i Norge. NOU 2023:10 Leve og oppleve bekrefter dette. Her kan vi lese at "Mange norske reisemål har imidlertid ikke utfordringer med «overturisme», men har behov for flere besøkende for å styrke lønnsomheten i næringen."

Det er 45 pst ledige hotellsenger i Norge i snitt på årsbasis. Over 2/3 av overnattingene er fra nordmenn. Næringens hovedutfordring er å fylle de ledige sengene med utenlandske gjester. En ny kommunal skatt øker ikke næringens lønnsomhet, og snittmarginen for hotellnæringen er kun 3,6 pst.

Forslaget er et brudd på bruker betaler-prinsippet og vil være en skatt som første og fremst norske yrkesreisende og norske feriereisende vil betale. Forslaget bidrar ikke til å styre besøksstrømmer og løse utfordringer som skapes av cruisegjester, bobilparkering og villcamping i områder på Vestlandet og i Lofoten.

Forslaget vil gjøre det vanskeligere å selge lavsesong i Norge, og vil trolig føre til mer sesongstengte hotell, redusert tilbud og omsetning i distriktene og færre helårs arbeidsplasser. Ordningen med sesongjustering er alt for lite forpliktende og vil ikke avhjelpe dette.

Juridiske vurderinger av både kommuners handlefrihet og EØS-relaterte problemstillinger viser at påstander regjeringen fremmer om vanskeligheter med dagsbesøksavgift og pilotmodeller ikke holder. I Venezia (EU/EØS) er det dagsbesøksavgift og på Island (EØS-land) har man cruise-skatt. Det er uheldig at disse høringsinnspillene ikke er omtalt i lovforslaget.

NHO Reiseliv ba Advokatfirmaet Selmer AS i desember 2024 om å gjøre en rettslig vurdering av lovforslaget, og hvordan lovforslaget sikrer at inntektene faktisk benyttes til formålet. Et utdrag følger her:

Slik vi ser det, er det ikke sammenheng mellom de utfordringene Departementet ønsker å løse i Høringsnotatet og teksten i lovforslaget som er en del av dette (…) Det vil etter vårt syn tilligge kommunenes frie skjønn å disponere inntektene fra overnattingsavgiften til de formål kommunen måtte finne riktig, herunder også til andre formål enn det som måtte være nødvendig for å løse utfordringer med høyt besøkstrykk fra turisme.

Disse innvendingene er fortsatt avgjørende. Kommunene vil stå fritt til å skattlegge og bruke pengene på hva de vil, uten at det vil gagne reiselivsnæringen.

Konklusjon

NHO Reiseliv mener lovforslaget må avvises og utarbeides på nytt med

• Pilotordninger med dagsbesøksavgift i utvalgte områder
• cruise og bobil/fricamping må inkluderes
• Fast kronesats per gjest
• Tydeligere krav til bruk av inntektene

Virke representerer 25 000 virksomheter i handels- og tjenestenæringene, herunder 1 600 innen reiseliv og opplevelser. 

Virke mener at regjeringens forslag om besøksbidrag er bedre enn høringsforslaget, men at det ikke treffer på målet om at turister skal bidra til å finansiere tilbud og turistinfrastruktur i aktuelle kommuner.  Ordningen som foreslås gir ikke likebehandling, bl.a er aktiviteter knyttet til cruisetrafikken ikke inkludert. Virke mener ordningen bør prøves ut i pilotkommuner før den innføres generelt.

Forslaget bærer fortsatt preg av å være en ensidig avgift på overnatting, snarere enn et bredt og rettferdig besøksbidrag som tar høyde for hvordan turisters fotavtrykk faktisk fordeler seg. Skal ordningen ha legitimitet og treffsikkerhet, må den baseres på prinsippet om likebehandling på tvers av reiselivets aktører, og innrettes mot turistaktivitet, ikke bare overnatting. Cruisevirksomhet er fortsatt ikke inkludert, til tross for at dette segmentet i mange kommuner utgjør en betydelig belastning på infrastruktur og fellesgoder – uten tilsvarende lokal verdiskaping.

Virke mener

• At et besøksbidrag bør omfatte flere deler av reiselivsøkonomien, ikke kun overnatting
• At cruisevirksomhet må innlemmes i ordningen så raskt som mulig, på linje med landbasert turisme
• At kommunenes inntekter fra bidraget i størst mulig grad bør øremerkes fellesgoder som kommer både gjester, innbyggere og næringsliv til gode

Virke etterlyser derfor en bredere og mer treffsikker modell som bedre speiler de faktiske kostnadene ved reiselivsaktivitet – og som sikrer at hele næringen står samlet om å bidra til bærekraftige lokalsamfunn.

Gjennom pilotprosjekter kan man teste og justere tiltakene før en eventuell bredere innføring. Dette sikrer at avgiften blir rettferdig, målrettet og tilpasset de spesifikke utfordringene i særlig berørte turistområder.

Et pilotprosjekt vil også gi verdifull innsikt i hvordan et besøksbidrag fungerer i praksis, og bidra til å utvikle en løsning som er både effektiv og bærekraftig.

Høringsnotat til forslag om lov om besøksbidrag

Stortingets næringskomite’

Dato: 30.04.25

Innledning
Vi viser til høringen i næringskomiteen og ønsker med dette å komme med høringsnotat fra Tromsøregionen IPR (interkommunalt politisk råd), med søkelys på hvordan vi mener denne loven bør iverksettes for å bidra til bærekraftig utvikling i vår region. Tromsøregionen IPR er fornøyd med regjeringen arbeid i høringsprosessen, og støtter de fremlagte forslagene fra regjeringen.

Bakgrunn
Tromsøregionen er en av Norges mest besøkte turistdestinasjoner, kjent for sin unike natur, kultur og aktiviteter. Reiseliv er en stor næring for regionen, og innføringen av brukerbetaling fremstår som nødvendig i Tromsøregionen, som tidvis opplever press på lokale ressurser og naturen fra et høyt antall besøkende. Forutsatt at midlene forvaltes effektivt og i samsvar med regionale og lokale behov, kan dette bidra til å beskytte naturen, støtte lokalsamfunnet og fremme bærekraftig vekst i reiselivet.

Innspill

1. Besøksbidrag: Tromsøregionen IPR er fornøyd med regjeringens arbeid i høringsprosessen, og støtter de fremlagte forslagene. Her vil vi trekke frem at bidraget er satt til en fast sats på 3%, noe næringen selv har etterlyst. I tillegg tror vi at muligheten til sesongjustering vil tilby kommunene en god å fleksibel løsning på ordningen med besøksbidrag.
2. Bærekraftig forvaltning: Tromsøregionen støtter forslaget fra regjeringen om at inntektene fra besøksavgiften skal gå til reiselivsrelaterte fellesgoder. Det er positivt at midlene fra besøksavgiften kan benyttes til å forbedre lokale tilbud og infrastruktur, som kollektivtransport, sanitærfasiliteter og andre fellesgoder som kommer både besøkende og innbyggere til gode.
3. Videre utredning: Tromsøregionen understreker viktigheten av at en besøksavgift rettet mot cruise, buss og bobilturisme må utredes videre for å treffe hele reiselivet.
4. Interkommunalt samarbeid: Tromsøregionen støtter muligheten for regionalt samarbeid mellom kommunene. Erfaring viser at bærekraftig turismeutvikling krever sterkere samarbeid på tvers av kommunegrenser, da besøkende ofte beveger seg mellom kommuner innenfor et større reiselivsområde. En effektiv fordeling av inntekter og ansvar for fellesgoder krever en mer helhetlig regional tilnærming, men understreker at dette må skje frivillig mellom kommunene slik at man kan jobbe frem gode regionale løsninger i fellesskap. Tromsøregionen er allerede i gang med arbeidet mellom kommunene for å legge til rette for at besøksbidraget skal bidra til utvikling i hele regionen.
5. Klar kommunikasjon: Det er avgjørende å etablere klare retningslinjer for innkreving og bruk av besøksavgiften, samt sørge for at innbyggerne blir informert om hvordan disse midlene brukes til det gjensidige beste for lokalsamfunnet og turister. Tromsøregionen presiserer at innkrevingen bør kobles på allerede eksisterende infrastruktur som skatt eller lignende for at innkrevingen og forvaltningen av ordningen ikke blir for omfattende og byråkratisk.

Avslutning
Vi mener at forslaget om besøksbidrag som regjeringen har lagt frem vil bidra til å styrke Tromsøregionens posisjon som et bærekraftig og attraktivt reisemål.

Tromsøregionen IPR er et interkommunalt politisk råd forankret i kommuneloven §18. Det er et samarbeid mellom kommunene Balsfjord, Lyngen, Storfjord, Karlsøy og Tromsø.

Vi takker for muligheten til å gi innspill i dette viktige spørsmålet og ser frem til videre dialog.

Mats Hegg Jacobsen
Daglig leder, Tromsøregionen IPR

Visit Helgeland er heleid virksomhet under 19 kommunene på Helgeland når Meløy går inn som aksjonær fra 2025. Det er bred enighet om reiselivssatsingen, og strategi for selskapet ble vedtatt av generalforsamlingen i 2024.

Selskapet har som en av sine oppgaver å jobbe med rammevilkår. Det innebærer å bidra med innsikt og faglige vurderinger til politiske saker.

Vi støtter forslaget om å innføre et besøksbidrag som bidrar til å unytte mulighetene og potensialet reiselivet på Helgeland har, og samtidig kan bidra til å løse de utfordringene som ligger i reiselivsnæringen. Det vil være i kommunenes, innbyggernes og reiselivsnæringens interesse.

Om lovforslaget

Vi sendte høringsuttalelse i desember 2024 til det opprinnelige lovforslaget. Forslaget som nå foreligger svarer heller ikke ut våre innspill. Vi foreslår endringer som omhandler tre temaer:

• Hvordan hente besøksbidrag inn
  Et besøksbidrag bør hentes inn fra flere grupper reisende, fra flere av de reisende, og så det ikke belaster bare overnattingsbedriftene.
• Hvordan dele midlene ut
  Midlene bør deles ut for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder i tråd med lokale og regionale behov.
• Frivillighet
  Ordningen bør gjøres lik nasjonalt for å unngå konkurransevridning og økte administrative kostnader.

Løsningen som departementet foreslår, innebærer at inntektene fra avgiften i sin helhet går til den respektive kommune og må benyttes til reiselivsrelaterte fellesgoder.

Vi anser at reiselivsrelaterte fellesgoder er for vagt definert i lovforslaget. Dette bør klargjøres for en mer tydelig og hensiktsmessig øremerking. Samtidig må kommunene få handlingsrom til å disponere pengene treffsikkert lokalt.

Departementet foreslår at det settes et øvre tak for avgiften på tre prosent av overnattingsprisen, men det er anledning til å sette et lavere nivå.

Vi foreslår at det utredes et bredere sett med mulige kilder til besøksbidrag, så ikke overnattingsbransjen blir den eneste som får belastningen med å kreve bidraget inn.

Den største kundegruppen er norske reisende, og mange av dem er på yrkesreise. Det innebærer at det er en stor andel innbyggere og næringsdrivende i regionen som er dem som betaler den foreslåtte avgiften. 

Dette kan ikke være i tråd med hensikten, så grunnlaget bør vurderes på nytt. At det nye forslaget åpner for sesongjusteringer innvirker ikke på dette - da blir også provenyet vesentlig lavere. 

Eventuell cruiseavgift foreslås senere.

Cruiseavgift vil kunne gi større proveny samlet, uten at hele belastningen ved å kreve inn bidraget vil falle på overnattingsbedriftene. Forslås innført samtidig.  

Departementet har vurdert ulike pilotmodeller.

Vi støtter at pilotmodeller er forkastet, og at en går for et nasjonalt regelverk. Pilotmodeller ville kunne virke konkurransevridende i pilotperioden, og det ville være krevende å finne ordninger som fungerer etter hensikten innenfor avgrensete geografiske områder. For eksempel vil de fleste gjestene som kommer til Lofoten med bil/bobil, ferge eller hurtigbåt ha besøkt andre regioner på veien, og hatt nytte av fellesgodene der. 

Ordningen med overnattingsavgift foreslås å være frivillig for kommunene, og skal gi kommunene handlingsrom til å møte lokale reiselivsbehov.

Vi anser at kommunale ordninger kan gi ulik forvaltningspraksis og konkurransevridninger både mellom kommunene i regionen og mellom regionene. Vi foreslår at ordningen blir lik over hele landet.

Departementet har som mål at ordningen skal være administrativt håndterbar for de berørte partene. Det vil bli administrative kostnader for næringslivet vil som etableringskostnader og løpende kostnader knyttet til beregning, bokføring, rapportering og betaling av avgiften.

De administrative kostnadene for overnattingsbedriftene vil komme på toppen av belastningen ved å kreve inn inntil 3 % gebyr på toppen av dagens priser. Dette vil gå ut over deres konkurranseevne, og lønnsomhet. Vi anbefaler derfor at det i stedet for eller i tillegg vurderes andre typer besøksbidrag som kan kreves inn av staten, og deles ut til kommuner og fylkeskommuner etter en gitt nøkkel.

Det oppfordres til samarbeid mellom kommuner for å fordele midler til reiselivsrelaterte fellesgoder. Kommunestyrene må fastsette forskrift for vilkårene i ordningen lokalt. De må også kreve inn gebyret fra de ulike aktørene. Forslaget om samarbeid mellom kommuner om å fordele midlene forutsetter at man forholder seg til kommunelovens regler for interkommunalt samarbeid.

På Helgeland er det fire av kommunene som har relativt mange flere overnattingsdøgn enn de 15 andre som har færre. De store vil få mulighet til å ta ut de høyeste inntektene fra et besøksbidrag, med den foreslåtte ordningen. De som har færre overnattingsdøgn, har likevel mange besøkende turister, og tilsvarende høyt behov for å finansiere fellesgoder.

Vi tror både pålagt og frivillig samarbeid om omfordeling av inntekter kommunene imellom vil være krevende, og mulig konfliktfylt.

Lovforslaget innebærer betydelig administrativ belastning for den enkelte kommune.

Vi foreslår i stedet at besøksbidraget gjøres likt nasjonalt, at det kreves inn av staten, og fordeles direkte til kommunene, eventuelt med en andel til fylkeskommunene – noe tilsvarende Havbruksfondet.

Kriterier for utdeling bør gjenspeile kommunenes og fylkeskommunenes ulike ansvar for å tilrettelegge for reiselivet, og for å tilby fellesgoder. Det er viktig å sikre at at besøksbidraget blir brukt til å møte bærekraftsutfordringene på en best mulig måte, samtidig som man reduserer administrative kostnader og sikrer en mer rettferdig fordeling av midlene.

NOU 2023_10 Leve og oppleve

Vi stilte oss bak de fleste av utvalgets konklusjoner, og hadde ventet at lovforslaget ville ligge noe tettere opp til det som var Reisemålsutvalgets konklusjoner.  Vi skrev blant annet om temaet besøksbidrag: 

Helgelandskommunene foreslår at besøksbidraget bør gå direkte til kommunene, eventuelt med en andel til fylkeskommunene. Vi mener at bruken av midlene kan delegeres til andre fagmiljøer som destinasjonsselskap og andre passende organisasjoner. Dette vil sikre en mer rettferdig og effektiv fordeling av midlene og sørge for at de blir brukt på en måte som er tilpasset lokale behov og utfordringer. Slik kan man sikre at besøksbidraget blir brukt til å møte bærekraftsutfordringene på en best mulig måte, samtidig som man reduserer administrative kostnader og sikrer en mer rettferdig fordeling av midlene.

Våre forslag, oppsummert

• Forslaget trekkes.
• Definisjon av reiselivsrelaterte fellesgoder bør klargjøres for en mer tydelig og hensiktsmessig øremerking. Samtidig må kommunene få handlingsrom til å disponere pengene treffsikkert lokalt.
• Det bør innføres et bredere sett med mulige kilder til besøksbidrag, så ikke overnattingsbransjen blir den eneste som får belastningen med å kreve bidraget inn, og at norske reisende, private eller yrkesreisende, blir mest belastet.
• Cruiseavgift bør innføres samtidig.
• Ordningen sbør ikke være frivillig, og gjøres nasjonal – lik over hele landet.
• Det bør i stedet for eller i tillegg vurderes andre typer besøksbidrag som kan kreves inn av staten, og deles ut til kommuner og fylkeskommuner etter en gitt nøkkel, for å være administrativt håndterbar for de berørte partene og at merarbeidet ikke går utover næringens lønnsomhet.
• Kriterier for utdeling bør gjenspeile kommunenes og fylkeskommunenes ulike ansvar for å tilrettelegge for reiselivet, og for å tilby fellesgoder.
• Det er viktig å sikre at at besøksbidraget blir brukt til å møte bærekraftsutfordringene på en best mulig måte, samtidig som man reduserer administrative kostnader og sikrer en mer rettferdig fordeling av midlene.
• Besøksbidrag bør ligge tettere opp til Reisemålsutvalgets NOU som tar inn en helhetstenking omkring reiselivets rolle i samfunnsutviklingen som er svært viktig. NOU-en er fremtidsrettet, med tanke på at næringen kan bidra til å beskytte og gjenoppbygge lokale økosystemer og styrke lokalsamfunnet, samtidig som næringen må kunne skape verdier og lønnsomme bedrifter.

Innledning:

Longyearbyen lokalstyre ønsker å takke for at våre synspunkter og høringsinnspill er blitt tatt på alvor i utformingen av Prop. 96 L (2024–2025) om besøksbidrag. Vi opplever at det er gjort reelle justeringer i tråd med flere av våre merknader – ikke minst:

• at det er gått bort i fra at besøksgebyret skal brukes til finansiering av statlige oppgaver (søk og redning, helsetjenester)

• at midlene skal forvaltes av Longyearbyen lokalstyre

• at det åpnes for å inkludere «myk infrastruktur» og tjenester for reiselivet

Dette viser en vilje til samarbeid og forståelse for lokale forhold. Samtidig gjenstår det noen sentrale spørsmål som vi mener Stortinget bør avklare gjennom merknader i komitebehandlingen, særlig med tanke på forskriftens innretning og lokal forankring.

Punkter som fortsatt krever politisk avklaring

1. Formålet må forankres i fellesgodefinansiering – ikke generell drift

Lovteksten åpner for bruk av midlene til «offentlig infrastruktur og offentlige tjenester», men unnlater å koble formålet tydelig til fellesgoder og besøksrelaterte behov.  Midlene bør benyttes til fellesgoder som er en forutsetning for reiselivsaktivitet og som kommer både fastboende og tilreisende til gode – ikke til generell offentlig tjenesteyting. Det er viktig at besøksbidraget ikke vil fungere som en ekstrabeskatning av reiselivsnæringen.

• Dette er i tråd med NOU 2023:10, som definerer fellesgoder som tiltak der behovet øker med antall besøkende, f.eks. stier, toaletter, fortau og vei, skutertraseer, informasjon og besøksstyring. 

• Det gir økt legitimitet både hos publikum og næringen. 

• Det sikrer målrettet bruk av begrensede midler til formål som reiselivet faktisk utløser behov for – og som gir høy samfunnsøkonomisk verdi.

Forslag til komitemerknad:

Komiteen understreker at midlene fra besøksbidraget i Longyearbyen skal gå til fellesgoder som er en forutsetning for reiselivsaktivitet og gir merverdi for både tilreisende og lokalbefolkning, herunder infrastruktur, natur- og kulturtilrettelegging og myke tiltak.

2. Behov for lokal tilpasning og høyere satstak gjennom forskrift

I et arktisk samfunn med høyere kostnadsnivå og begrensede lokale inntektsmuligheter bør det være rom for å ha et høyere besøksbidrag enn på fastlandet. Reiselivet på Svalbard har høyest lønnsomhet av alle reiselivsregioner i Norge, og er allerede godt i gang med en nødvendig dreining mot økt kvalitet, helårig aktivitet og bedre sameksistens med lokalsamfunnet.

Klok forvaltning av besøksbidraget vil være et godt virkemiddel for å nå både lokale reiselivsmål og nasjonale svalbardpolitiske mål.

Riktig brukt vil midlene kunne bidra til utvikling av bedre infrastruktur, flere helårsopplevelser, styrket besøksforvaltning og høyere kvalitet på reiselivsproduktet. Dette skaper en positiv spiral hvor reiselivet på Svalbard blir mer attraktivt, gir høyere betalingsvilje hos gjestene og øker marginene ytterligere for den enkelte aktør.

Summen av investeringene kan dermed bli større enn det direkte innbetalte beløpet: Et smart forvaltet besøksbidrag kan styrke næringen mer enn det isolerte nivået på bidraget tilsier.

Overnattingsdelen av besøksbidraget bør videreføres som en prosentvis avgift fremfor et fast beløp per natt eller per gjest. En prosentvis modell sikrer rettferdighet mellom aktører med ulik prisprofil, støtter målsetningen om å fremme kvalitet fremfor volum, og reflekterer bedre den reelle verdiskapingen i en sesongbasert og differensiert reiselivsnæring.

• Det gjør bidraget proposjonalt med prisnivået og reiselivsproduktets verdi – som varierer sterkt i Longyearbyen.

• Det sikrer rettferdighet mellom lavprisaktører og høystandardaktører.

• Det stimulerer til kvalitet fremfor volum, som er i tråd med nasjonale mål for reiselivet på Svalbard

Forslag til komitemerknad:

Komiteen ber om at det åpnes for at besøksbidraget i Longyearbyen kan settes høyere enn lovens forslag på 3%, og at det åpnes for sesongmessig og segmentert differensiering.

3. Midlene må forvaltes lokalt - i tråd med svalbardpolitiske mål

Lovforslaget sier at midlene «som utgangspunkt» skal forvaltes av Longyearbyen lokalstyre. Denne formuleringen er for svak. Det er avgjørende at lokalsamfunnet, som kjenner utfordringene og mulighetene, får det nødvendige handlingsrommet til å gjennomføre tiltak som støtter opp under svalbardpolitikken. Vi legger videre til grunn at besøksbidraget skal benyttes til fellesgodefinansiering, ikke subsidering av fks. energi- og vanngebyrer.

• Lokalstyret har ansvar for å balansere behovene til både fastboende og reiseliv.
• Reisemålsledelse i Longyearbyen – i samarbeid med reiselivsnæringen – er allerede etablert
• Dette er i tråd med anbefalingene i NOU 2023:10, og det vil sikre strategisk og planbasert bruk av midlene.

Forslag til komitemerknad:

Inntektene fra besøksbidraget for Longyearbyen skal forvaltes av Longyearbyen lokalstyre. Midlene skal understøtte tiltak i tråd med målene om kvalitetsbasert vekst, gode boforhold og forankring i lokal styring.

Avsluttende kommentar:

Longyearbyen lokalstyre vil understreke at vi fortsatt er positive til besøksbidrag som virkemiddel. Det har et stort potensial til å styrke lokalsamfunnets bærekraft, forbedre forholdet mellom reiseliv og befolkning, og realisere målet om kvalitetsbasert utvikling – ikke volumvekst.

Men for å lykkes må ordningen være rettferdig, treffsikker og forankret i lokaldemokratiet. Vi håper Stortinget vil bidra til å sikre dette gjennom tydelige merknader i komitéinnstillingen. Vi håper også at departementet vil legge til rette for reell involvering i utformingen av forskriften.