Statsbudsjettet 2026

 

FINANSFORBUNDETS INNSPILL TIL HØRING I UTDANNINGS- OG FORSKNINGSKOMITEEN OM STATSBUDSJETTET 2026

 

Finansforbundet er det største fagforbundet i finansnæringen, med 36.000 medlemmer. Vi vil med dette knytte noen kommentarer til statsbudsjettet som ble lagt frem av Regjeringen Støre den 15. oktober.

 

Savner styrket satsing på tre-parts bransjeprogram og tydeligere prioriteringer

Finansforbundet er glad for at regjeringen velger å videreføre tre-parts bransjeprogrammene. Det mener vi er en viktig og riktig prioritering, og et ledd i oppfølgingen av kompetansereformutvalgets anbefalinger. Det er klokt å satse på allerede etablerte løsninger som fungerer, og bransjeprogrammene oppfyller også mange av de andre anbefalingene fra utvalget, som å sikre en tydeligere satsing på korte og fleksible utdanningstilbud som er tilpasset arbeidslivets behov. Vi er likevel skuffet over at ikke utvalgets anbefaling om å styrke programmene, og gjøre finansieringsperioden lengre blir fulgt opp. Dette er en tapt mulighet til å styrke arbeidslivets tilgang på relevant og fremtidsrettet kompetanse. Bransjeprogrammene har vist seg å være effektive løsninger som både gir fleksible utdanningstilbud og er godt tilpasset næringenes behov. En styrking ville gitt stabilitet og rom for utvikling av kursene over tid. Finansforbundet vil likevel fortsette å bidra til kompetanseutvikling i næringen gjennom partssamarbeidet, men vi mener det er uheldig at regjeringen ikke satser mer på en ordning som har fungert godt og har bred støtte. Det er også avgjørende at arbeidsgiverne oppfyller sitt ansvar for kompetansehevende tiltak og sørger for at alle ansatte får mulighet til å delta.

 

Finansforbundet gjorde et samarbeid med inFuture for å undersøke kompetansebehovet i finansnæringen som viser at de ansatte i finans er langt mer motiverte for etter-og videreutdanning enn resten av arbeidslivet. Kun 40% ønsker EVU ifølge YS sitt arbeidslivsbarometer, mens 94% ønsker det samme innen finans. Det er en næring med kompetente og motiverte ansatte som bidrar stort til verdiskapingen i Norge.

 

Vi savner også en satsing på utvikling av en langsiktig, nasjonal plan for livslang læring. Å utvikle en langsiktig, nasjonal plan for livslang læring, i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, vil være et godt virkemiddel for å sikre at kompetansetiltakene faktisk møter arbeidslivets behov.

 

Finansforbundet støtter forslaget om å nedsette et offentlig utvalg for å se på Lånekassens muligheter for å bedre tilrettelegge for faktisk livslang læring, gjennom mer fleksible løsninger.

 

Forskning og innovasjon i finansnæringen

Finansforbundet mener det bør formuleres noen tydelige ambisjoner om å videreutvikle en konkurransedyktig, solid og sterk finansnæring i Norge. Det forutsetter ikke bare konkurransedyktige rammevilkår. Konkurransekraften i norsk finansnæring er også avhengig av sterke kompetansemiljøer og tilgang til talent. Derfor bør det være et mål å løfte forskning og innovasjon innen finans og fremme samarbeid mellom akademia, myndighetene og næringen.

 

NHOs norske Draghi rapport påpeker at Norge henger etter innen forskning og utvikling, og at det satses for lite på samarbeid mellom næringsliv og akademia. Finans er et eksempel på nettopp dette. Norge mangler et nasjonalt finansforskningssenter, mens både Sverige og Danmark har etablert sterke finansfagmiljøer med langsiktig støtte fra både det offentlige og private. Et nasjonalt finansforskningssenter vil kunne styrke uavhengig forskning og fremme samarbeid mellom akademia, finansnæringen, NBIM og myndigheter. Konkurransen om forskere, studenter og forskningsmidler er global. Norge må tilby en infrastruktur og et fagmiljø på internasjonalt nivå for å tiltrekke seg toppforskere og studenter.  

 

Finansforbundet oppfordrer utdannings- og forskningskomiteen til å vurdere et nasjonalt forskningssenter innen finans med både staten og finansnæringen som partnere.

 

Våre innspill oppsummert:

• Vi støtter en utredning av Lånekassens muligheter
• Vi ønsker en sterkere oppfølging av Kompetansereformutvalgets anbefalinger
• Vi ønsker et senter for forskning og innovasjon innen finans slik de har etablert i Sverige med Swedish House of Finance

Nasjonalt SRHR¹-nettverk takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2025-2026) Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen). 

 

Om Nasjonalt SRHR-nettverk 

Nasjonalt SRHR-nettverk har siden 2016 samlet aktører som jobber innenfor feltet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vårt felles mål er at alle i Norge skal få oppfylt sine seksuelle og reproduktive rettigheter og alle skal ha best mulig seksuell og reproduktiv helse, uavhengig av alder, kjønn, status, geografi, funksjonsevne eller lignende. 

Nasjonalt SRHR-nettverk vil:  

• Likestille seksuell helse med fysisk og psykisk helse,
  med vekt på positiv seksualitet  
• Øke kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet  
• Bedre tilbudet og rettigheter for utsatte grupper

  

Vårt innspill 

Nasjonalt SRHR-nettverk mener:

• Alle profesjonsutdanninger må inkludere kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet, og alle som møter mennesker i sitt arbeid må ha et generelt kunnskapsnivå på området.
• Helhetlig seksualitetsundervisning fra vugge til grav skal bidra til økt seksuell kompetanse i samfunnet.

Nasjonalt SRHR-nettverk vil gjøre komiteen oppmerksom på ny strategi for seksuell helse, God seksuell helse – vårt felles ansvar², som ble lansert i september. Dette er en strategi vi som nettverk har jobbet lenge for å få på plass. Strategien slår fast at den er tverrdepartemental for å sikre en helhetlig og inkluderende tilnærming til seksuell helse. Vi ønsker at beslutningstakere også utenfor helsefeltet engasjere seg.

Seksualitetsundervisning i skolen er et eksempel. Dette er noe som hører utdanningsfeltet til, men hvor vi i stor grad opplever at det er helsefeltet som må ta ansvar for, blant annet gjennom tildeling via tilskudd til seksuell helse.

I strategi for seksuell helse står det:

"Skolen har et særskilt ansvar for å gi seksualitetsundervisning og undervisning om kjønn og likestilling på en måte som gir barn og unge kunnskap og kompetanse til å være trygge i egen kropp og seksualitet – og til å respektere andres grenser og uttrykk."

Strategien viser til nye læreplaner fra høsten 2020, men vi savner en evaluering av disse læreplanene. Etter 6 år bør vi kunne vite om det er skjedd en endring. Fordi vi vet at selv om læreplanene er endret, opplever ikke lærere og lærerstudenter å ha fått økt kompetanse i å gi seksualitetsundervisning. Vi må også sørge for en endring i rammeplanen for lærerutdanningen, og samtidig må lærere som allerede er i arbeid få kompetanseheving slik at de blir trygge på å holde seksualitetsundervisning. 

Nasjonalt SRHR-nettverk har også i mange år etterlyst en regelmessig seksualvaneundersøkelse. Det trengs mer forskning for å sikre at tiltak innen seksuell og reproduktiv helse og rettighet både er målrettede og mulige å evaluere. I sin nye strategi for seksuell helse sier regjeringen at spørsmål om seksuell helse skal inkluderes i Folkehelseundersøkelsen 2026 for bedre kunnskap om befolkningens vaner og helse. Dette er vi veldig glade for, og vi mener data må ligge til grunn for kompetanseheving. Vi håper data vil brukes aktivt inn i utforming av tjenester og tilbud.

Vi ser frem til å møte komiteen.

¹ SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

² Helse- og omsorgsdepartementet (2025): God seksuell helse - vårt felles ansvar: https://www.regjeringen.no/contentassets/07f9c48c3037429d947ff8a3749e9051/no/pdfs/seksuell-helse-strategi.pdf

Hovedorganisasjonen Virke er den største arbeidsgiverorganisasjonen på utdanningsområdet, med rundt 400 medlemmer innen barnehage, grunnskole, videregående opplæring, folkehøgskoler, fagskoler og høyere utdanning.  

Barnehagen og utdanningssystemet skal sikre at de som vokser opp i Norge blir aktive og deltakende samfunnsborgere, kvalifisert for å bidra med nødvendig kompetanse til arbeidslivet. Samtidig står sektoren i en krevende tid med frafall, utenforskap, presset økonomi, høyt sykefravær og utfordringer med å rekruttere og beholde ansatte. For å møte dette mener Virke at vi må bygge et utdanningssystem som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. 

Virkes innspill til forslag til statsbudsjettet bygger på prinsippet om likebehandling mellom private og offentlige utdanningstilbydere, med mål om å sikre kvalitet, forutsigbarhet og likebehandling for barnehager, grunnskoler, videregående opplæring, fagskoler, universiteter/høgskoler og folkehøgskoler, uavhengig av eierform.  

Kap. 231: Barnehage 

Sektoren preges av underfinansiering og uforutsigbarhet, særlig alvorlig er dette for private barnehager som nå legges ned i økende grad. Høyt sykefravær, rekrutteringsutfordringer og økende krav til spesialpedagogisk tilrettelegging legger press på bemanning og kvalitet. Likebehandling mellom kommunale og private barnehager er fortsatt ikke tilstrekkelig ivaretatt. Statsbudsjettet viderefører lav maksimalpris og innfører nytt regelverk for styring og finansiering, med nye tilskuddsmodeller og differensierte pensjonssatser. Det foreslås økt rammetilskudd for barnehager med historiske pensjonsforpliktelser, men det mangler midler til ny generell søknadsordning. Bemanningstiltak styrkes, men midlene øremerkes ikke. 

Forslag fra Virke: 

• Virke ber om reell likebehandling mellom private og kommunale barnehager, inkludert tilgang til midler for bemanning og pensjon. 

• Virke ber om at faktiske kostnader til administrasjon og dokumentasjon kompenseres 

 

Kap. 228: Grunnopplæringa  

Virke mener at dagens tilskuddsmodell gir en urimelig ulikhet mellom offentlige og private skoler. Satser for drift, kapital og refusjon varierer betydelig mellom utdanningsprogram og påvirkes videre av enkeltkommuners praksis. Kapitaltilskuddet dekker ikke reelle kostnader, og administrative krav øker uten tilsvarende kompensasjon. Det er positivt med indeksregulering av kapital- og husleietilskudd. Likevel ønsker vi å påpeke at nivået er langt under de reelle kostnadene som skolene har. Videre bemerker vi at kap. 6A-skoler fortsatt kun mottar 65% av satsene, og utredningene om alternative rammevilkår trekker ut i tid. 

Virke mener det er bra at UDIR og Statped fra Kunnskapsdepartementet har fått i oppdrag å se på status for arbeidet med tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelagt opplæring, og komme med forslag til videre oppfølging i 2026. Det er viktig med en rettferdig finansieringspraksis uavhengig av skolens eierform.  

Forslag fra Virke:  

• Virke ber om at tilskuddsmodellen justeres slik at kap. 6A-skoler sikres like vilkår som andre private skoler (post 72). 

• Virke ber om at kapitaltilskuddet heves slik at de gjenspeiler reelle kostnader (post 82) 

• Virke ber om at det innføres et administrasjonspåslag på 4 prosent til private grunn- og videregående skoler. 

• Virke ber om at særtilskudd omgjøres til en sats, som beregnes ut fra den øvrige satsberegningen. Særtilskuddet til kombinerte skoler er indeksregulert for to år, (det ble ikke indeksregulert i fjor), noe som er riktig og viktig. Men det ligger ikke inne korrigering for elevtall i området 46-90 elever. Det gjør at summen pr elev gradvis vil reduseres når elevtallet i dette området øker. En omgjøring vil gjøre at systemet blir mer robust og forutsigbart over tid (post 85). 

• Virke ber om at Wang Romerike og NTG Bergen likebehandles med øvrige toppidrettsgymnas godkjent av Olympiatoppen og at tilskuddsrammen i statsbudsjettet kapittel 228 post 79 utvides, slik at disse skolene også mottar særskilt tilskudd. Som et minimum bes det om at særskilt tilskudd for disse to skolene innfases gjennom de neste to årene (2026 og 2027).  

Kap. 240: Fagskoler 

Fagskolene (kap 240) er underfinansiert, og det mangler grunnfinansiering som dekker faktiske kostnader. Utviklingsmidlene reduseres, og resultatbaserte tilskudd fordeles ulikt mellom fylker, noe som skaper uforutsigbarhet og svekker insentivene for kvalitet. De private rammes av særskilte kutt og manglende likebehandling, spesielt innenfor humaniora og ideelle utdanninger. 

Regjeringen foreslår 41,4 mill. kroner til 900 nye studieplasser, men uten økning i grunnbevilgningene. Utviklingsmidlene reduseres med 2,4 mill. kroner. NOKUTs bevilgning økes, men behandlingskapasiteten er fortsatt en flaskehals. Private høgskoler kuttes særskilt, særlig der det er overlapp med offentlige tilbud. 

Forslag fra Virke:  

• Virke ber om at grunnfinansieringen til fagskolene økes (post 60). 

• Virke ber om at retningslinjene for utviklingsmidler endres slik at små og spesialiserte fagskoler ikke rammes uforholdsmessig (post 61). 

• Virke ber om at det sikres en likebehandling mellom private og offentlige fagskoler 

 

Kap. 260: Universitet og høgskoler 

 
Regjeringens forslag innebærer særskilte kutt for private høyskoler som tilbyr utdanninger med faglig overlapp mot statlige institusjoner, særlig innen økonomisk-administrative og teologi. Kuttet beskrives å skyldes overlappende utdanningstilbud, men rammer likevel bare de private institusjonene. Dette representerer et linjeskifte som bryter med prinsippet om lik behandling mellom private og offentlige institusjoner i høyere utdanning, og bidrar til å svekke faglig mangfold og konkurranse. Innspillet peker også på en alvorlig mangel i balansen mellom teknologisk og demokratisk beredskap i forskningspolitikken. En ensidig prioritering av teknologi og sikkerhet overser behovet for fag som bygger samfunnsforståelse, etikk og verdigrunnlag – særlig innen humaniora og religionsvitenskap. Disse miljøene er avgjørende for samfunnets langsiktige beredskap, tillit og demokratiske motstandskraft. 

Forslag fra Virke: 

• Virke ber om at det sikres en reell likestilling og likebehandling mellom private og offentlige universiteter og høyskoler gjennom å reversere særkuttet for private høyskoler med såkalt faglig overlapp (kap. 260). 

 

Kap. 253: Folkehøgskoler 

Regjeringen foreslår å kutte stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent og sammenligner skoleåret med et årsstudium i høyere utdanning. Dette skjer samtidig som studiepoengene for et år på folkehøgskole fjernes og forsvaret øker inntaket. Vi opplever at regjeringen ikke har sett disse forholdene i sammenheng. Vi er svært bekymret for driftsgrunnlaget for – og fremtiden til folkehøgskolene. Vi er ikke i tvil om at forslaget vil føre til en nedgang i elevtallet og reduksjon i dette studietilbudet.   

Forslag fra Virke:  

• Virke ber om at kuttet på kr. 97,3 millioner kroner reverseres  

• Virke ber om at den vedtatte folkehøgskoleloven fra 6.juni i år, §4, der det slås fast at folkehøgskolene skal prisjusteres årlig i takt med kostnadsutviklingen, følges opp.  

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 8700 medlemmer. 

Kap. 225, post 61 - Rentekompensasjon for investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidreg til meir praktisk og variert opplæring 

Norsk Forbund for Utviklingshemmede ser behovet for investeringer i læringsarenaer, men ser med bekymring på avgrensingen av tiltak kompensasjonsordningen er ment for. 

I 2016 gjennomførte Bufdir en utredningsprosess bygget på scenarioteknikker med mål om å finne handlingsrom og tidsperspektiv for og nå et universelt utformet samfunn. Da de i 2017 skulle velge første samfunnsområde for et veikart, så startet de med skole. 

Målet skulle være en Universelt utformet nærskole innen 2030. Ifølge veikartet skulle vi vært halvveis nå i 2025. Det er vi ikke. 

Det finnes flere undersøkelser og kartlegginger av tilgjengelighet og universell utforming ved våre skoler. Hvilke indikatorer som benyttes og hvordan undersøkelsene foregår varierer. Anslagene for utilgjengelighet og universell utforming er derfor forskjellige. 

Norges Handikapforbunds undersøkelse fra 2014 viser at 8 av 10 grunnskoler er utilgjengelige mens Kartverkets undersøkelse fra 2017 viser at kun 7 % av inngangspartiene er helt tilgjengelige for rullestolbrukere mens 26 % av inngangspartiene er utilgjengelige for personer med nedsatt syn. 

Tidligere kunnskapsministre har i svar til stortinget sagt at det mangler en nasjonal oversikt over hvor stor andel av skolene som er universelt utformet, og at eksisterende kartlegginger spriker. Kunnskapsdepartementet skal vurdere hvordan regjeringen bør følge opp punktet om Veikartet for universelt utformet nærskole. 

For oss virker det åpenbart at «Veikart universelt utformet nærskole 2030» også bør sees i sammenheng med rentekompensasjonsordningen, om det ikke opprettes en egen tilskuddspost særskilt for universell utforming. 

Om vi skal nå målsetningen om universell utforming av skolebygg innen 2030 så haster det å iverksette tiltak. 

Manglende universell utforming av mange nærskoler forsterker utenforskapet og bidrar også til at elever med funksjonshemning ikke blir en del av det ordinære faglige og sosiale fellesskapet i oppveksten. 

At Rentekompensasjonsordningen ikke tar til seg tiltak for å sikre universell utforming er for oss uforståelig. 

Visjonen om et likestilt arbeidsliv er avhengig av inkludering i skolen. Vi har ikke tid til å vente på nye utredninger i arbeidet med universell utforming. 

Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener Stortinget må starte gjennomføringen av «Veikart universelt utformet grunnskole 2030», og sette av øremerkede midler som start til nødvendig oppgradering til universell utforming av fysiske omgivelser i grunnskolen. 

Sekundært ønsker vi at stortinget vedtar en styrking av Kap. 225, post 61, og også inkluderer universell utforming som grunnlag for rentekompensasjon. 

Kap. 230, post 01 - Statleg spesialpedagogisk teneste 

Det er viktig at Statped får gode nok rammer til at norsk skole kan utvikle seg i en mer inkluderende retning. 

Vi mener riktignok at det mangler et innsatsområde innenfor den spesialpedagogiske tjenesten. 

Elever med blindhet og sterkt svaksynthet, har en rett til tilleggstimer til opplæring i kompenserende ferdigheter som punktskrift, mobilitet og tekniske hjelpemidler. Tilleggstimene har blitt gitt med bakgrunn i at opplæringsbehovet er avgrenset til spesialiserte fagområde som et fåtall av elevene har behov for. 

Det er flere likhetstrekk mellom elevgruppene som har behov for opplæring i punktskrift og for elever med behov for ASK. Begge grupper har behov for opplæring i spesialiserte kommunikasjonsformer og ofte involverer kommunikasjonen bruk av kommunikasjonsmiddel.  ASK er først og fremst avgjørende for at elevene skal kunne kommunisere og for å utvikle seg, både sosialt og faglig. Elevene må lære språk for å forstå og uttrykke seg, men også for å kunne lære. En skole som har kompetanse og kunnskap om hvordan skape et alternativt språkmiljø, der elevene med behov for ASK kan lære, delta og utnytte sitt læringspotensial, er vesentlig. 

Det å bli forstått, kunne uttrykke seg og ta egne valg er helt grunnleggende for hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan livet blir. Det er også en menneskerett, slik FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne slår fast. Mestring og bruk av språk har betydning for forhold til andre mennesker, sosial status og mulighetene for å delta i samfunnet. Språk gir grunnlag for å tilegne seg kunnskap og er med på å bestemme individets identitet, utvikling og autonomi. At elever som har behov for ASK får opplæring i dette vil derfor ha stor betydning for elevens mulighet for å mestre eget liv.  

Tilleggstimer også for elever som bruker ASK vil gi elevene mulighet til å få opplæring ut over den ordinære fag- og timefordelingen, slik at elevene kan delta på lik linje som sine medelever i den ordinære opplæringen. Elever som bruker ASK, har behov for opplæring i egnet kommunikasjonsform og kommunikasjonsmiddel. Uavhengig av hvilke kommunikasjonsformer eller -middel de benytter, har de behov for opplæring i hvordan bruke dem. Bare slik kan de benytte de i samtaler med andre, eller i opplæringssituasjoner. 

Norsk Forbund for Utviklingshemmede ber derfor komiteen avgi merknad; 
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte sørge for at elever med behov for alternativ supplerende kommunikasjon får sin undervisning i ASK som tilleggstimer, slik at elevene kan delta på lik linje som sine medelever i den ordinære opplæringen.»

Retten til opplæring

Ny opplæringslov trådte i kraft 1. september 2024.

Den nye loven viderefører retten til å gå på nærskolen, og har innført en utvidet rett til videregående opplæring. Det har også kommet en fullføringsgaranti.

CRPD artikkel 24 slår fast at mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til utdanning. Lik rett til utdanning innebærer at den faglige kvaliteten på undervisningen skal være lik for alle. Personer med funksjonsnedsettelse skal ikke få et dårligere tilbud, men lik og god utdanning som alle andre. Dette gjelder læringsmål og læringsutbytte, oppfølginger, nødvendig støtte, evalueringer og kompetanse hos utdannings- og undervisningspersonale.

For mange elever med utviklingshemming er ikke dette realiteten i dag. Manglende læringsmål, manglende oppfølging og manglende ambisjoner er fortsatt et tilbakevendende tema i tilbakemeldingene vi mottar fra våre medlemmer.

Fullføringsgarantien i videregående opplæring skal også gjelde mennesker med utviklingshemming, men fortsatt er det flere som ikke får lov til å fullføre et utvidet studieløp. Vi har også mottatt tilbakemeldinger fra flere fylker om elever som ikke får gå videre fra grunnskole og over i videregående opplæring.

Lenge har personer med utviklingshemming uten rettigheter til å søke opptak på ordinær måte, vært ekskludert fra muligheten til å ta utdanning på universitets- og høyskolenivå. Dette er i tydelig motstrid mot CRPD, som slår fast at staten skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til høyere utdanning.

Denne våren skrev VID og 7 studenter historie. De var nemlig det første kullet som fikk diplom for å gjennomføre en egen tilrettelagt utdanning på universitets- og høgskolenivå for personer med utviklingshemming. Studentene gjennomførte løpet som blant annet inneholdt studier i menneskerettigheter, kunnskap om funksjonshemming og også praksis. 

Studiet ved Høgskolen VID var et pilotprosjekt med finansiering fra Oslo kommune og Stiftelsen Dam, med NFU som prosjekteier. Foreløpig er det ikke bevilget midler til videre arbeid.

Vi ser det som naturlig at utdanningsmyndighetene tar ansvar for at det basert på erfaringene fra pilotprosjektet opprettes et naturlig studieløp for mennesker med utviklingshemming.

Det norske fagspråket må reddes (kap 272 post 72)

I handlingsplanen for norsk fagspråk understreker regjeringen betydningen av et livskraftig norsk fagspråk, og erkjenner at å miste det norske fagspråket innebærer både et kulturelt tap og et demokratisk problem. Fagbøker og pensumlitteratur på norsk er en bærebjelke for fagspråket. Gjennom denne litteraturen utvikles språket, og kompliserte sammenhenger formidles på norsk til studenter som skal videre ut i et norsk arbeidsliv.

Det er store utfordringer knyttet til å gi ut fag- og pensumbøker på norsk, boksalget har vært fallende i mange år. Terskelen for hva som kan gis ut av norske forlag blir høyere, og stadig flere fag har kun engelskspråklige pensumalternativer eller ingen redaksjonelt kvalitetssikrede alternativer i det hele tatt. Det er mangel på insentiver både for å skrive og gi ut pensumlitteratur på norsk.

Det er et akutt behov for å styrke og utvide virkemiddelapparatet rundt norsk pensumlitteratur. Det må både settes av midler og iverksettes andre tiltak for å styrke bruken av det norske fagspråket i bokutgivelser.

Forleggerforeningen viser også til anmodningsvedtak 798/2023 (Lovvedtak 110 (2022-2023)) om fastpris på pensumlitteratur, fra behandlingen av bokloven. Fastpris fører til at nye norske bøker ikke kan tilbys i strømmetjenester. Vedtaket skulle vært fulgt opp i 2024. Det er avgjørende for oss med en regulering som ikke er innovasjonshemmende og konkurransevridende i favør av engelsk, og vi ser frem til en snarlig løsning på denne saken.

• Lærebokordningen for høyere utdanning (kap. 272 post 72) bør videreutvikles og styrkes slik at den treffer et voksende felt av fagområder med sviktende økonomisk lønnsomhet.
• Det bør etableres en tilskuddsordning til digital publisering, som muliggjør bærekraftig akademisk kunnskapsformidling i et lite språksamfunn som Norge i en situasjon hvor KI representerer både utfordringer og muligheter.
• Det bør etableres en ordning med direkte øremerket støtte til innkjøp av pensumlitteratur på norsk, for eksempel en «boksjekk».
• Anmodningsvedtak 798/2023 må følges opp snarest.

Det trengs tilstrekkelig finansiering av læremidler til grunnskolen og videregående skole (kap. 226 post 21)

Forleggerforeningen er bekymret for læremiddelmangelen i norske grunnskoler. Riksrevisjonens ferske rapport om læremiddelsituasjonen viser at bare én av tre lærere i grunnskolen opplever å ha de læremidlene de trenger, og over seksti prosent av lærerne bruker fortsatt bøker fra 2006-reformen. Ulovlig kopiering er omfattende. Utilstrekkelig økonomi er den viktigste årsaken til læremiddelmangelen. Det er store forskjeller fra skole til skole.

Forleggerforeningen mener det er nasjonale myndigheters ansvar å påse at læremiddelbehovet dekkes. Vi påpeker at ekstrabevilgningene som ble gitt i 2023 og 2024 ikke ser ut til å ha nådd frem til elevene. Regjeringen foreslår 120 millioner kroner til lærebøker. Disse midlene må få en innretning som sikrer at de når frem. Videre må Riksrevisjonens rapport følges opp med konkrete tiltak på lengre sikt, herunder eventuelt etableres bedre permanente finansieringsordninger for innkjøp av læremidler, slik at nødvendige behov dekkes.

Styrk skolebibliotekene (kap. 226 post 62) 

Hver tredje norske gutt ligger under kritisk leseevne, norske unge har større fall i leseferdigheter enn i andre OECD-land.  Norske tiåringer har minst leseglede av 65 land i PIRLS, og ungdommer (15-24 år) leser like mye på fremmedspråk som på norsk.

Skolebibliotek er en viktig arena for å fremme lesing, og for å sikre tilgang til kulturarven, uavhengig av bakgrunn og bosted. De har en vesentlig betydning for den demokratiske dannelsen og utdannelsen til barna våre, for deres evne til å lære og forstå, for den empatiske kompetansen, og også for utviklingen av de norske språkene. Skolebibliotektilbudet i Norge er imidlertid av høyst varierende kvalitet, og det er geografiske forskjeller på elevenes bruk av skolebibliotekene.

Forleggerforeningen er positive til at innkjøpsordningen for barne- og ungdomslitteratur er utvidet til å også gjelde noen skolebibliotek. Nesten alle skolene som er med melder om flere utlån, og rundt halvparten om stor økning. Men bare noen skolebibliotek får delta i ordningen.

I budsjettforslaget foreslår regjeringen å legge midler for flere bøker til skolebibliotek inn i Udirs tilskuddsordning for skolebibliotek. Denne ordningen er i dag avgrenset til personalressurser og kompetanseutvikling, og tillater ikke innkjøp av skolebøker. Når kommunene kjenner ordningen slik, er det høyst usikkert om midlene vil gi flere bøker.Forleggerforeningen vil påpeke at det er et kritisk behov for en styrking av skolebibliotekenes samlinger, og med innretningen som foreslås er det ingen garanti for at midlene som bevilges faktisk vil gå til innkjøp av bøker.

• Økte ressurser til bøker i skolebibliotek bør flyttes til Kulturrådets innkjøpsordning som fungerer, gir økte utlån og har kø. Om midlene likevel legges til Utdanningsdirektoratets generelle ordning må de øremerkes så Stortinget sikrer at elevene faktisk får lese nye bøker.

Støtteordningen for åpne humaniora- og samfunnsfagstidsskrifter må styrkes (kap. 280, post 72)

Støtteordningen for norske åpne humaniora- og samfunnsfagstidsskrifter ble etablert i 2017, og har vært videreført med dokumentert suksess. Regjeringen har selv foreslått å utvide og styrke ordningen som virkemiddel både i «Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon» (2025) og «Strategi for ytringsfrihet» (2025). Forleggerforeningen opplever at det er tverrpolitisk støtte for å styrke ordningen, ettersom den både er godt etablert og oppfyller formålet på en svært god måte.

Lesekommisjonen må favne bredere

Forleggerforeningen berømmer tiltaket med å sette ned en lesekommisjon. Vi mener imidlertid det er avgjørende at mandatet også favner voksnes lesing. Foreldres utdannings- og inntektsnivå påvirker barns leseferdigheter, og gapet i leseferdigheter mellom innvandrere og befolkningen uten innvandrere har økt siste ti år (OECD, 2024a i SSBs PIAAC-rapport, s. 35).

Forleggerforeningen mener videre at det er behov for mer systematisk kunnskap om lesing. I Danmark utgir regjeringens bogpanel årlig rapporter om lesing, bibliotek og bokproduksjon. I Sverige overvåker et regjeringsoppnevnt permanent leseråd utviklingen for lesing og litteratur.

• Norge trenger faste strukturer som kan sikre konsistent og tilstrekkelig bibliotekstatistikk og systematisk formidling av kvalitetssikret statistikk, kunnskap og forskning om lesing, litteratur og bibliotekbruk. 
• Forleggerforeningen støtter Norsk tidsskriftforening, og mener støtteordning for åpne humaniora- og samfunnsfagstidsskrifter må utvides fra 10 til 30 millioner kroner, slik at relevante vitenskapelige tidsskrifter innenfor alle fagområder kan omfattes.

Innledende kommentarer

Autismeforeningen i Norge (AiN) takker for muligheten til å gi innspill til høring om Statsbudsjettet 2026, ref. kapitlene tildelt Utdannings- og forskningskomiteen. Foreningen er en landsdekkende interesseorganisasjon som representerer personer med autismespekterdiagnoser (ASD), deres familier og pårørende. Foreningens formål er å fremme rettigheter, levekår og inkludering for personer med ASD.

Regjeringen har vært tydelig på sitt mål om at alle barn, elever og studenter skal ha likeverdige muligheter, uavhengig av bakgrunn og funksjonsevne. Dette står i tråd med funksjonshemmedes rettigheter i CRPD, som slår fast funksjonshemmedes rett til likeverdig deltakelse i grunnutdanning og videregående opplæring. Det er derfor positivt at årets statsbudsjett viderefører tiltak som skal styrke støtten til autistiske elever med særskilte tilretteleggingsbehov, blant annet gjennom Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering, og de videreutdanningstilbudene til skolepersonale som springer ut av dette.

Samtidig vet man at ufrivillig fravær og skolefrafall fortsatt er et omfattende problem for mange autistiske elever. Når hele 43% av elever med autisme rapporterer at de opplever ufrivillig skolefravær, viser det at mye gjenstår. Det signaliserer at mange elever fortsatt ikke får den tilpasningen og tilretteleggingen de trenger, og at lærerne fortsatt mangler verktøyene for å møte autistiske elever på en god måte.

Kompetanseheving for lærere og skolepersonell (kap. 226 & kap. 230)

Kompetanseheving er blant de mest effektive måtene å skape inkluderende skolemiljøer for elever med autisme. Det er derfor positivt at det sikres midler for å videreføre Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering, og at flere lærere i dag får tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk.

Likevel vet vi at mange autister fortsatt møter et skolesystem som mangler kompetansen som trengs for å tilrettelegge for deres utfordringer på en god måte. Fullføring av grunnutdanningen er avgjørende for å hindre varig utenforskap fra både samfunn og arbeidsliv, og det er derfor svært viktig å lykkes med dette for denne gruppen. Statistikken for ufrivillig skolefravær og frafall i utdanning av personer med autisme er bekymringsverdig. Utenforskap starter tidlig i livet og et liv i varig utenforskap vil dessuten kunne føre til alvorlige psykiske belastninger, for en gruppe som allerede er sårbare for å utvikle psykiske lidelser som depresjon og selvmordstanker.

Vi vil derfor understreke at selv om systemet for videreutdanning i spesialpedagogikk og inkludering nå er etablert, så må dette fremdeles være et satsingsområde som ikke bare opprettholdes, men systematisk styrkes i årene fremover. Tallene viser at stadig flere barn og unge får en autismediagnose, og det er derfor viktig at kompetansehevingen om autisme styrkes i takt med denne utviklingen.

Det er positivt at det nå gis flere muligheter for videreutdanning i spesialpedagogikk, men samtidig etterlyser vi at kompetanse om autismespekterdiagnoser gjøres til en obligatorisk del av grunnutdanningen for lærere, skoleledere og annet skolepersonell. Opplæringen bør gi en grunnleggende innføring i atferdsforståelse, kommunikasjon og praktiske strategier for inkludering og tilrettelegging av autistiske elever – både i klasserommet og skolemiljøet for øvrig.

Tidlig innsats og viktigheten av tverrfaglige team og samarbeid

Styrket fokus på tidlig innsats for barn med autismespekterdiagnoser er avgjørende for å sikre god utvikling og individuelt tilrettelagt læring. Likevel opplever mange familier at det tar for lang tid fra mistanke om autisme og henvisning før utredning og adekvat tilrettelegging blir startet opp. Dette i en  kritisk fase av barnas utvikling.

I budsjettet fremgår det at det arbeides med å innhente oppdatert kunnskap om tiltak for bedre tidlig innsats. Vi mener at etablering av sterke og velfungerende tverrfaglige samarbeid og team er nøkkelen til å lykkes med dette arbeidet. Vi oppfordrer regjeringen til å følge opp kartleggingsarbeidet med målrettede tiltak, øremerkede midler og en tydelig forpliktelse om å styrke det tverrfaglige samarbeidet i skolen som en sentral del av arbeidet med tidlig innsats.

Flerfaglige team med spesialpedagoger, rådgivere og helsesykepleiere vil kunne bidra til at elever med autisme får en mer helhetlig oppfølging. Slike team vil ha den samlede kompetansen som trengs for å forebygge fravær, frafall og skolevegring hos den enkelte autistiske elev. Videre bør det legges til rette for tettere dialog mellom skole og PPT, med vekt på å sikre rask oppfølging av elever med autisme som trenger tilpasset undervisning. Bedret samarbeid og kommunikasjon mellom helsetjenestene, PPT og skolen er viktig for at autistiske barn og unge blir raskere henvist til utredning og får iverksatt gode oppfølgingstiltak og adekvat tilrettelegging.

Styrket bemanning og mindre klasser som grunnlag for tilrettelegging

Selv om tverrfaglige team og kompetanseheving er viktige tiltak, er det ikke tilstrekkelig alene for å møte behovene til elever med autisme. For å forebygge ufrivillig fravær, skolevegring og frafall må det også satses generelt på styrket bemanning i skolen og redusert elevtall i klassene. Mindre klasser gir lærere bedre mulighet til å se den enkelte elev, tilpasse undervisningen og skape et trygt og forutsigbart læringsmiljø. Dette er avgjørende for elever med autismespekterdiagnoser, som ofte har behov for individuell tilrettelegging og tett oppfølging. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å tydeliggjøre i budsjettet at bemanning og klassestørrelse er en sentral del av arbeidet med inkludering og tidlig innsats.

Avsluttende kommentarer

Avslutningsvis vil vi rette oppmerksomhet mot retten til bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), slik den er fastsatt i opplæringsloven § 11-12. Autister som helt eller delvis mangler funksjonell tale, har krav på bruk av egne former for ASK i skole og opplæring. Her har kommunene en lovpålagt plikt til å tilrettelegge for dette.

Likevel er det kjent at mange kommuner mangler ressurser og kompetanse til å følge opp denne retten. Resultatet er at disse barna ikke får tilstrekkelig tilgang til egnede kommunikasjonsmidler i skolen, og dermed ikke blir hørt eller forstått på en god nok måte. For å utjevne de store forskjellene i hvordan kommunene tilbyr og tilrettelegger for ASK, er det viktig at det bevilges midler til å styrke tilbudet i kommunene der ASK-ordningen er svakest og behovet for kompetanse og ressurser er størst.

Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å gi innspill til årets statsbudsjett, og stiller seg til rådighet i det videre budsjettarbeidet. Vi ser behov for tett dialog videre med Utdannings- og forskningskomiteen om hvordan man kan bedre møte behovene til elever med autisme i utdanningsløpet. Målet må være å sikre en mer inkluderende og tilrettelagt skole, som sikrer tidlig innsats og oppfølging for barn og unge med autisme, kompetente fagmiljøer og likeverdig deltakelse i alle deler av utdanningsløpet.

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv.

Norge og verden står overfor store omstillinger de kommende årene. Det haster å få utviklet og iverksatt gode løsninger på klimakrisen, tilpasse oss en aldrende befolkning og øke digitaliseringen. I en usikker tid med store geopolitiske spenninger, må vi også styrke vår totalberedskap. For å møte disse utfordringene, er det behov for ny kunnskap og nye løsninger og en betydelig satsing på innovasjonskraft i statsbudsjettet.

Flere rapporter, som f.eks. Draghi-rapporten om europeisk konkurransekraft og Veien til vekst (den norske "Draghi-rapporten") understreker viktigheten av innovasjon og at Norge må få til et taktskifte. Den teknologiske utviklingen skjer så raskt, at vi står i en reell fare for å bli akterutseilt om vi ikke tar aktive grep.

Det er et steg i riktig retning at regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder en realøkning i investeringene i FoU på 1,8 prosent, og at man styrker innsatsen på nye teknologier, tungregning og totalberedskap. Dessverre følges årets positive satsing på forskning opp med kutt i flere innovasjonsvirkemidler, noe som vil svekke FoUI-intensiteten i både offentlig og privat sektor. 

For å få frem nytt og nyskapende næringsliv over hele landet og utvikle flere høyvekstforetak, trenger Norge: 

• Et innovasjonsfremmende skatte- og avgiftssystem
• Målrettede virkemidler som setter fart på kapitalmarkedet
• Et velfungerende innovasjonsøkosystem gjennom hele verdikjeden fra FoU, til oppstart, skalering og eksport.

En velfungerende verdikjede fra FoU til eksport
Virkemidler for forskning, utvikling og innovasjon må sees i sammenheng for at forskningen skal taes raskere i bruk og omsettes til høyvekstforetak og arbeidsplasser. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen poengterte nettopp dette i sine merknader til forskningsmeldingen tidligere i år:

"… langtidsplan for forskning og høyere utdanning må være konkret på hva som skal til for å utløse mer verdiskaping på bakgrunn av norsk forskning, herunder blant annet forskningsbasert innovasjon, SIVAs inkubasjonsprogram, tilgang på tidligfasekapital, Norsk katapult, klyngeprogrammene og eventuelle skatteinsentiver".

I regjeringens budsjettforslag kuttes det med om lag 400 mill. kr. til ordninger under Innovasjon Norge og regionalpolitiske virkemidler på budsjettene til Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Vi viser til våre høringsnotater til Stortingets næringskomité og kommunal- og forvaltningskomité for nærmere omtale og innspill omhandlende virkemidlene i sitatet over.

Økt innsats for å styrke forskningsbasert innovasjon i hele landet
Vi vil gjøre komiteens medlemmer oppmerksomme på regjeringens kuttforslag på på KDDs Kap. 533 Regional og distriktsutvikling, post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon, som i praksis innebærer å avvikle FORREGION-ordningen.

FORREGION gir bedrifter med liten, eller ingen erfaring med forskning støtte til små prosjekter for å teste ut samarbeid med forskningsmiljøer i sitt innovasjons- og omstillingsarbeid. Ordningen kan vise til gode resultater med økt deltakelse fra næringslivet i FoU-prosjekter over hele landet. Nærmere 1800 bedrifter fikk bistand gjennom FORREGION i 2024, og den er sentral for å kvalifisere bedrifter til andre forskningsprosjekter under Forskningsrådet eller i EU.

Kuttet til FORREGION kommer i tillegg til avviklingen av de regionale forskningsfondene (RFF) på KDs budsjett i 2024. Norsk næringsliv investerer for lite i FoU, relativt til andre nordiske land. Dersom Norge skal nå målet om at næringslivets forskningsinnsats skal utgjøre 2 prosent innen 2030, er det avgjørende å ikke kutte mobiliseringsmidler til økt forskningsinnsats. Dette er dårlig kunnskapspolitikk, næringspolitikk og distriktspolitikk.

FIN foreslår:
Distriktsnæringlivets tilgang på forskningsbasert kunnskap styrkes ved å minimum opprettholde FORREGION på samme nivå som for 2025, prisjustert til 69 mill. kr. for 2026.

Styrke satsingen på kommersialisering fra forskning for økt verdiskaping og eksport
Kap. 285 Noregs forskningsråd, post 71 strategiske forskningsprioriteringar
Hvert år investeres store beløp i forskning ved landets universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Noe av forskningen legger grunnlaget for etablering av helt nye bedrifter. OECD og flere utredninger, har slått fast at Norge har et stort uutnyttet potensial for å realisere flere bedrifter fra forskningsresultater.

Forskningsbaserte bedrifter er risikoutsatte og har ofte en lang vei til markedet. Til gjengjeld har disse bedriftene en stor innovasjonshøyde og skaleringspotensial. Det er disse bedriftene vi skal leve av i fremtiden, og som kan skape mange nye arbeidsplasser og nye bærekraftige løsninger.

I 2023 ble det åpnet for at andre miljøer enn de tradisjonelle teknologioverføringskontorene (TTOene) kunne søke på tidligfase teknologioverføringsmidler gjennom Forskningsrådet. Det har bidratt til langt flere søknader om kommersialiseringsprosjekter fra universiteter, høgskoler, forskningsinstitutt og helseforetak.

Utfordringen er at det skrives flere gode søknader over terskel, men at det ikke er nok midler til å finansiere prosjektene. I 2024 var hele 67 prosjekter kvalifisert til verifiseringsstøtte, men kun 20 fikk støtte. Det medfører at kommersialisering fra offentlig finansiert forskning stopper opp, eller settes på vent til tross for høy relevans og kvalitet.

FIN foreslår:
Kap. 285, post 71 strategiske forskningsprioriteringar styrkes med 100 mill. kr. utover regjeringens budsjettforslag. Midlene bør gå til kommersialiseringsprosjekter i Forskningsrådet for å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder.

Kommersialisering fra forskning krever innsats over tid
I KDs budsjettforslag kommenteres anmodningsvedtak nr. 737, 26. mai 2025, i forbindelse med behandlingen av Sikker kunnskap i en usikker verden, der Stortinget ber regjeringen i ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning komme med konkrete forslag til hvordan en kan øke kommersialiseringen av norsk forskning.

Departementet legger til grunn at vedtaket er fulgt opp. FIN mener at departementet her i liten grad svarer ut intensjonen i anmodningsvedtaket som er å øke kommersialiseringen fra norsk forskning.

Per nå er det et fåtall prosjekter hvert år som får midler til den første delen av kommersialiseringsløpet gjennom Forskningsrådet. Å kommersialisere forskningsresultater som gir økte eksportinntekter og flere arbeidsplasser kreves innsats over tid før en ser resultater. Mange prosjekter stopper i dag opp på grunn av lite tilgjengelig tidligfase-kapital. Det er en hel verdikjede som må fungere fra FoU, til oppstart, skalering og eksport for at vi skal lykkes.   

FIN foreslår:
Stortinget ber regjeringen konkretisere hvordan Norge skal øke kommersialiseringen fra offentlig finansiert forskning, herunder ordninger i Forskningsrådet, tilgang på tidligfasekapital, inkubasjonsprogrammet, Norsk katapult og klyngeprogrammet.

Vennlig hilsen, 


Trine Ellingsen
daglig leder, FIN

Eli Wathne
seniorrådgiver, FIN

NHO Reiselivs innspill på Kunnskapsdepartementets budsjett 2026 
NHO Reiseliv takker for muligheten til å komme med innspill til neste års budsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med nærmere 4.000 medlemsbedrifter.

NHO Reiseliv er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, herunder kompetanseheving blant egne medlemmer.  
 
Våre hovedmomenter til kunnskapsdepartementets budsjett er:  
- Oppfølging av kompetansereformutvalgets forslag må prioriteres
- Lærlingtilskuddet bør indeksjusteres
- Tilskuddsordningen til en mer praktisk grunnskole bør økes
- Bevilgningen til Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen bør økes
 
I likhet med NHO, mener NHO Reiseliv det er svært viktig å styrke tilbudet av etter- og videreutdanninger på alle utdanningsnivåer, inkludert videregående opplæring. Videregående skole er spesielt viktig da mange som står utenfor arbeidslivet, ikke har fullført nettopp videregående skole. Samtidig må andre etter- og videreutdanninger tilpasses etterspørselen i arbeidslivet. Mange godt voksne har ikke anledning til å sette seg på skolebenken på fulltid, men vil kunne delta i (fag)opplæring ute på en arbeidsplass. EVU må derfor tilbys fleksibelt når det kommer til tid, sted, omfang, progresjon og formalisering. 

NHO Reiseliv mener derfor det er viktig at regjeringen følger opp NOU 2025:1 "Felles ansvar, felles gevinst. Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet". I arbeidet med NOU-en har det vært sentralt for NHO og NHO Reiseliv å styrke bla.:  

• Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling utvides og styrkes.  

• Kompetansepluss styrkes og videreutvikles i samsvar med arbeidslivets behov.  

• Styrke BIO-ordningen økonomisk.  

NHO foreslo i sitt høringsinnspill en samlet satsing på 500 millioner til å følge opp kompetansereformen i Statsbudsjettet 2026, hvorav 150 mill. bevilges til treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. NHO Reiseliv støtter dette forslaget.

Tilskudd til lærebedrifter må indeksjusteres  
Lærebedrifter på tvers av næringer, tar et stort ansvar for å utdanne fremtidige fagarbeidere gjennom å gi praktisk opplæring, sikre et godt arbeidsmiljø og følge opp lærlingene faglig og sosialt. Mange av våre medlemsbedrifter melder riktignok om at de bruker betraktelig mer tid på oppfølging, oppmøtekompetanse, psykososiale forhold og andre forhold sammenliknet med tiden før pandemien. Dette kommer i tillegg til at en tidvis teoritung skole har gitt liten og tidvis lite motivert innsøking til de yrkesfagene som er særlig er sentrale for våre næringer. På sikt kan dette gå utover bedriftenes verdiskapingsevne. NHO Reiseliv mener derfor at regjeringens forslag om å videreføre lærlingetilskuddet på nominelt nivå, noe som betyr en reell nedgang, ikke er godt nok.

NHO Reiseliv ber om at lærlingtilskuddet indeksjusteres full ut i 2026. 

Tilskuddsordning til en mer praktisk skole  
Det er viktig og riktig at regjeringen forslår å videreføre satsingen på en mer praktisk grunnskole. Videreføringen av tilskuddsordningen til innkjøp av utstyr og investeringer i læringsarenaer (kap. 226, post 63) er derfor positiv.

NHO Reiseliv anerkjenner regjeringens økning på 31 millioner kroner til tilskuddsordningen sammenliknet med fjoråret. Med i underkant av 3.000 skoler i landet er behovet for investeringer i utstyr likevel over det foreslåtte beløpet på 191 millioner kroner. Selv om flere av investeringene innen rammen for en mer praktisk skole vil gagne alle elever, ser vi også at regjeringen nå at regjeringen foreslår å inkludere elevene på småtrinnet, 1. – 4. klasse, i den gjeldende ordningen. Dersom faget arbeidslivsfag i tillegg blir innført som obligatorisk fag, vil behovet for tilskudd øke ytterligere. I tillegg får vi tilbakemeldinger fra våre nettverk om at mat og helse, og de andre praktiske og estetiske fagene ofte blir nedprioritert ved den enkelte skole når økonomien ellers er krevende. Derfor mener vi økningen til tilskuddsordningen er for beskjeden.

Mange kommuner står foran tøffe prioriteringer i arbeidet og mange må prioritere basistjenestene de er satt til å levere innbyggerne. Vi og flere av våre partnere, herunder KS, er derfor usikre på hvor treffsikker rentekompensasjonsordningen for investeringer utstyr og inventar er (kap. 226, post 63) er, all den tid kommunene selv må dekke avdragene.

NHO Reiseliv støtter NHOs krav.

Tilskudd til nasjonale sentre
NHO Reiseliv støtter opp under arbeidet om det nye nasjonale senteret for yrkesfag som bla. skal understøtte kunnskapsutvikling og spredning av beste praksis i fag- og yrkesopplæring på alle utdanningsnivåer.

NHO Reiseliv vil samtidig påpeke viktigheten av at norske elever også opparbeider seg gode ferdigheter i engelsk og fremmedspråk. Dette er viktig både for den enkelte elev, men har også betydning for næringslivet generelt og reiselivet spesielt som en internasjonal næring. Reiselivet har stort vekstpotensial fra utenlandsmarkedene, og vi mener derfor at også Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen (Fremmedspråksenteret) bør gjøres mer slagkraftig og bør tildeles ekstra midler tilsvarende matematikksenteret og naturfagsenteret.

Vi foreslår å øke grunnbevilgningen til Fremmedspråksenteret på 10 millioner kroner – tilsvarende økningene til matematikksenteret og naturfagsenteret.

Til slutt vil NHO Reiseliv nevne for komiteen at Utdanningsdirektoratet har et forslag om å fjerne programfaget Reiseliv og språk på studiespesialiserende utdanningsprogram fra tilbudsstrukturen. Dette berøres ikke direkte av Statsbudsjettet, men vi er allikevel bekymret for forslagets konsekvenser. Reiselivsnæringen er en av regjeringens prioriterte eksportnæringer, og da er det avgjørende at elevene har mulighet til å lære mer om næringen gjennom praksis og teori.

 

Forfatterforbundet takker for muligheten til å komme med innspill til budsjettforslaget fra Kunnskapsdepartementet.

Digitaliseringen av Norge

Regjeringen foreslår å følge opp satsingen på en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens (KI) med 45 mill. kroner til en vederlagsordning som vil gi Nasjonalbiblioteket tilgang til å bruke norske aviser i trening av språkmodeller. Budsjettet vektlegger at satsingen på norske og samiske språkmodeller er viktig for at norske virksomheter kan ta i bruk KI-verktøy som er tilpasset norsk og samiske språk, og som gjenspeiler våre hjemlige samfunnsforhold. Dette er også omtalt i forslaget til kulturbudsjett.

Kunnskapsdepartementet legger også vekt på viktigheten av at tilgang på nyere treningsdata av god kvalitet, eksempelvis avisartikler fra de siste tiårene, er helt nødvendig for å lage oppdaterte språkmodeller av høy kvalitet.

Denne satsingen er en del av tiltakene som faller inn under nasjonal digitaliseringsstrategi fra 2024.

Forfatterforbundet erkjenner at det av hensyn til å bevare norsk språk og kultur, av hensyn til å opprettholde næringslivets konkurransekraft og ikke minst av beredskapsmessige hensyn, er viktig å utvikle norske språkmodeller. 

Opphavsrett og KI-kompensasjon

Vi vil her minne om at kulturministeren i sin presentasjon av kulturbudsjettet også vektla at litterære opphavere skal ha betalt for trening av kunstig intelligens, når denne kommer i gang. Fra Nasjonalbibliotekets testfase vet vi at sakprosa øker språkmodellenes kunnskapsnivå, samtidig som skjønnlitteratur er det som gir den største språklige variasjonen. Alt dette er nødvendig for at vi skal kunne utvikle gode KI-modeller i Norge.

Regjeringen må derfor også i sine signaler til Nasjonalbiblioteket anerkjenne at norske opphavere skal ha en rimelig kompensasjon i denne sammenhengen, og som er sammenlignbar med de nivåene man nå oppnår i andre land

Det må etableres et system som kompenserer for bruk av litteratur i trening, utvikling og vedlikehold av KI-modeller. Nasjonalbibliotekets arbeid med trening er transparent, det er tillitvekkende, men det er viktig at denne åpenheten fortsetter. Samtidig er det viktig at det blir fastsatt et system rimelig kompensasjon for opphaverne.

Staten må legge til rette for at det kan etableres systemer for lisensiering og betaling for bruk når grunnmodeller benyttes videre som del av annen teknologi.

Vi trenger lovhjemmel for lisensiering for bruk av språkmodeller. Når bedrifter bruker KI som er trent på opphavsrettsbeskyttede verk, skal det betales kompensasjon til opphavere. Opphaverne er med sine åndsverk med på å levere råmateriale til den nasjonale infrastrukturen for kunstig intelligens, og det er ikke mer enn rimelig at vi også får ta del i den videre verdiskapingen.

Forfatterforbundet ønsker også å minne om at forskning på KI må utføres med bevissthet om at materialet modellene trener på, er opphavsrettslig beskyttet.

Det er på høy tid at Norge får ordnede forhold for opphavere i forbindelse med trening og bruk av KI, særlig i lys av det faktum at forfattere vinner frem med søksmål om erstatning i andre deler av verden.

Barnehager (Kap. 231)

I statsbudsjettets kapitler under Kunnskapsdepartementet, finner vi i tabell 7.2 tall på utviklingen i barnetall i forskjellige typer private barnehager. Der kan vi lese at mens antall barn i private barnehager i Norge generelt har sunket med 4,7% fra 2020 til 2024, er nedgangen i det samme tidsrommet i antall barn i barnehager eid av menigheter og trossamfunn på 30,5%.

I arbeidet med å ivareta en mangfoldig barnehagesektor, er altså utgangspunktet for 2026 at den nisjen av barnehager vi i Hovedorganisasjonen KA representerer, forsvinner seks ganger så fort som private barnehager generelt.

Vi mener dette fordrer at særlige grep tas. Budsjettet viderefører satsingen på pedagogtetthet i levekårsutsatte områder, mer etter- og videreutdanning for ansatte og lav makspris. Vi støtter disse grepene. Likevel savner vi at det utredes en tilskuddsordning til barnehager som ønsker å drifte med en særskilt profil. Hvis vi vil gjøre noe konkret for mangfoldet i sektoren, er det første grepet man bør ta, å gjøre det attraktivt økonomisk å drive nisjebarnehage.

Regjeringens barnehagestrategi, Barnehagen for en ny tid, viser til at ideelle barnehager har lavere driftsmarginer enn andre barnehager (figur 4.2, side 43). Dette er kritisk for de barnehagene vi representerer, fordi disse har offentlig tjenestepensjon, og dermed bygger seg en framtidig gjeldsforpliktelse år for år overfor sine ansatte. Overskudd fra driften må derfor gå til avsetning i pensjonsfond for å sikre de ansattes fremtidige rettigheter. Strategien viser videre at ideelle barnehager har høyere personalkostnader enn andre barnehager, samt at menigheter i Den norske kirke gir menighetsbarnehagene lav husleie i kirkene (tabell 4.1, side 46).

Vi viser til kommunal- og distriktsdepartementets budsjettkapitler, der det omtales en økning i rammetilskuddet til kommunene på kr 10 millioner for iverksetting av særregelen for private barnehager med historiske pensjonsforpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. Dette tiltaket er ett av få tiltak som treffer tros- og livssynsbarnehager godt, da alle Den norske kirkes barnehager har offentlig tjenestepensjon, og har hatt det helt siden ansatte i Den norske kirke var kommunalt ansatte (altså fra før 1997). KA har merket at det har vært mye støy rundt andre sider ved regjeringens barnehagepolitikk, men vil peke å at det er helt avgjørende at dette tiltaket nå innføres.  

KA ber utdannings- og forskningskomiteen påpeke den vanskelige situasjonen ideelle barnehager nå står i, som er tydelig beskrevet i datamaterialet som de senere årene er blitt presentert om sektoren. Vi ber komiteen understreke viktigheten av innføringen særregelen for private barnehager med historiske pensjonsforpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon, som et av få tiltak som faktisk hjelper mange av disse barnehagene.

Post 66

Kapittel 231, post 66 inneholder midler til tilskudd til økt barnehagedeltakelse blant minoritetsspråklige barn. Midlene har blitt benyttet av kommuner til å finansiere tilskudd til åpne barnehager. Regjeringens barnehagestrategi viser at antallet åpne barnehager har falt dramatisk de siste 15 årene, og tiltak bør settes inn.

I år foreslår regjeringen å kutte hele post 66, og flytte midlene inn under den nye tverrsektorielle søknadsordningen for barne- og ungdomstiltak under BFD. KA, hvis medlemsvirksomheter driver 17 åpne barnehager, vil uttrykke skepsis til at et viktig pedagogisk tilbud som åpne barnehager flyttes inn under en tilskuddspost i BFD, hvor faren er at åpne barnehager mer blir regnet som et sosial- og integreringstiltak.

Dersom samfunnet og politikere beveger seg mot en slik forståelse av åpne barnehager, vil tilbudet fort miste sin relevans som et universelt tilbud til småbarnsfamilier, og bli oppfattet som stigmatiserende på en måte som ikke skjer i dag. KA tror mye av suksessen til åpne barnehager, er at de ansees som et relevant pedagogisk tilbud, som er regulert i barnehageloven med forskrifter, og hører hjemme i det offentlige tilbudet.

Derfor er det viktig at KD, som forvalter midler til pedagogiske tilbud, ivaretar ansvaret for tilskuddsordninger til kommunene som gjør kommunene i stand til å drive åpen barnehage eller gi tilskudd til åpne barnehager drevet av ideelle aktører. 

KA viser til høringssvar fra IKO – Institutt for kirke og oppvekst, som påpeker at det i oppvekstmeldingen som kom i juni (Meld. St. 28 (2024-2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn) blir fremhevet at

«Regjeringen vil vurdere virkemidler for å øke kommunenes tilbud om åpne barnehager som del av deres helhetlige tilbud til barn og familier» (kap. 4.3.4).

KA mener kapittel 231, post 66, ikke bør flyttes fra KD til BFD før regjeringen har gjort dette arbeidet.

Vi ber komiteen om å bemerke viktigheten av gode rammevilkår for åpne barnehager, og innstille på at Kap 231, post 66 opprettholdes.

Nærmere om Hovedorganisasjonen KA og våre medlemmer

Tros- og livssynssektoren med sine mange ideelle virksomheter er en samfunnsskapende kraft. Som eneste hovedorganisasjon i Norge med spisskompetanse på kirke, tro og livssyn, bidrar KA til at virksomhetene på denne sektoren kan være profesjonelle arbeidsgivere, og får kunnskapsbasert rådgivning og bistand til å løse sine oppdrag. KAs medlemsvirksomheter driver per 2025 47 ideelle barnehager med særskilt kristent formål, hvorav 17 er åpne barnehager og 30 ordinære barnehager.

Kontaktpersoner

Jens A. Bjelland
Direktør, avdeling for politikk, ledelse og innovasjon
993 65 798
jens.bjelland@ka.no

Marit Brandt Lågøyr
Viseadministrerende direktør
977 12 116
marit.lagoyr@ka.no

 

ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til forslag til statsbudsjett for 2026.  

Studier i utlandet bidrar til kvalitet og utvikling i norsk høyere utdanning, og støtter opp under bredt forankrede politiske mål om internasjonalisering, kompetanseheving og arbeidslivsrelevans. Norske studenter i utlandet bringer hjem kunnskap, perspektiver og erfaringer som styrker både akademia og arbeidslivet.  

Likevel legger ikke årets forslag til statsbudsjett til rette for at alle skal ha en reell mulighet til å studere i utlandet. Manglende justering av studiestøtten opprettholder barrierer som hindrer økt studentmobilitet, og bidrar til at antallet norske studenter i utlandet fortsetter å synke. 

Kapittel 2410 

Post 50-90, Studiestøtte  

Regjeringen foreslår ingen økning i studiestøtten for neste budsjettår. ANSA mener dette er et alvorlig feilgrep. Dagens studiestøttenivå er ikke tilstrekkelig for å sikre forutsigbare og verdige levekår for studenter, verken i Norge eller i utlandet.  

At norske studenter tar hele eller deler av utdanningen sin i utlandet, er en strategisk investering for Norge. Disse studentene tilegner seg kompetanse, erfaringer og perspektiver som norsk arbeidsliv trenger, og som ofte ikke finnes i norske fagmiljøer. Uavhengig av fagretning kommer studentene hjem med språkkunnskap, kulturforståelse, internasjonale nettverk og innsikt i andre arbeids- og samfunnsmodeller. Mange tar grader ved verdensledende universiteter og innen fagfelt som ikke tilbys i Norge, og bringer dermed hjem unik kompetanse som styrker både norsk næringsliv, innovasjon og forskningsmiljøer. 

Studenter lever i økende grad med uforutsigbar økonomi og blir avhengige av eksterne finansieringskilder som deltidsjobb, støtte fra familie eller lån utover Lånekassens rammer. For norske studenter i utlandet er situasjonen særlig krevende. Den svake kronekursen har ført til betydelig økte levekostnader, uten at studiestøtten har blitt justert tilsvarende. Resultatet er at studier i utlandet i realiteten kun er en mulighet for de økonomisk ressurssterke. Kunnskapssektoren skal utjevne sosiale og geografiske forskjeller, det gjør den ikke i dag.  

ANSA ber om at studiestøtten løftes til et levedyktig nivå, slik at studenter har mulighet til å klare seg gjennom svingninger i økonomien og perioder med svak kronekurs. Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2023 der dette var 285 700 kroner [1]. Dette innebærer en økning på 118 841 kroner per student, fra dagens basisstøtte [2].   

ANSA ber om at:  

• Basisstøtten økes til EUs fattigdomsgrense, uten at låneandelen økes. 

Post 71, Andre stipend  

Gjeldsbyrden til norske studenter i utlandet 

Norske utenlandsstudenter har gjennomsnittlig mer enn 750 000 kroner i gjeld etter endt utdanning. En økning på nærmere 300 000 kroner de siste ti årene og i snitt 320 000 kroner mer enn studenter i Norge [3]. Konsekvensen er at færre har mulighet til å studere i utlandet og at den enkelte tar kostnaden av å følge myndighetenes satsning på økt studentmobilitet. Dagens ordning for skolepengestøtte svekker prinsippet om lik rett til utdanning. 

Den stadig økende gjeldsbyrden blant utenlandsstudenter gjør det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, begynne voksenlivet, og bidra i det norske samfunn. Når gjeldsbyrden er så høy, er ikke høyere utdanning lenger effektivt for å motvirke sosiale forskjeller, men kan i verste fall styrke dem. Den store gjeldsbyrden gjør det mindre attraktivt å studere i utlandet, og vi risikerer at det er forbeholdt dem med høy sosioøkonomisk status.  

Samtidig som gjeldsbyrden øker, synker antall utenlandsstudenter [4]. ANSA mener robuste, offentlige støtteordninger er essensielt for at vi skal nå målet om internasjonalisering av høyere utdanning og gjøre studier i utlandet tilgjengelig for alle. 

ANSA ber om at:  

• Stipendandelen av skolepengestøtten økes til 70% for alle, uavhengig av grad. 
• Taket på beregning av skolepengestøtten fjernes. 

Noter: 

[1] Statistisk Sentralbyrå, “09593: Lavinntektsgrenser i kroner (EU- og OECD-skala), etter husholdningstype 2009 – 2023", https://www.ssb.no/statbank/table/09593/.  

[2] Lånekassen, «Universitet og høyskole» https://lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/norge/universitet-og-hogskole/.  

[3] Lånekassen, «Tilbakebetaling», https://lanekassen.no/nb-NO/statistikk-og-analyse/statistikk/tilbakebetaling/#gjennomsnittsgjeld-utlandsstudenter-nivaa. 

[4] Lånekassen, «Studenter i utlandet», https://lanekassen.no/nb-NO/statistikk-og-analyse/statistikk/studenter-i-utlandet/#antall-norske-studenter-i-utlandet.  

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har over 7500 medlemmer fordelt på omtrent 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag.

 

Kap. 240, post 60 - Desentralisert utdanning og fagskoler

Norges Bygdeungdomslag krever et desentralisert og tilgjengelig fagskoletilbud over hele landet. Vi støtter dermed regjeringens forslag om 900 nye fagskoleplasser, men ber om at en større andel av studieplassene kanaliseres til distriktene. Videre ber vi om at fagområder som landbruk, bygg, helse og teknologi prioriteres. Dette er fagområder hvor vi ser et stort behov for kvalifisert arbeidskraft, i tillegg til at det er avgjørende for å møte kompetansebehovet i bygdene og sikre lokal verdiskapning.

For å sikre høyere rekruttering til utdanningsinstitusjoner i distriktene, må det satses på et desentralisert dagskoletilbud som gir unge mulighet til å ta utdanning der de bor. Dette krever stabil og langsiktig finansiering av fagskolene, slik at tilbudene kan utvikles og opprettholdes i hele landet. Vi forventer at målet om god tilgang til høyere yrkesfaglig utdanning i hele landet følges opp med konkrete tiltak som styrker utdanningstilbudet i bygdene.

Norges Bygdeungdomslag anmoder komiteen om å støtte regjeringens forskal om 900 nye fagskoleplasser og ber disse kanaliseres til distriktene.

Kap. 2410, post 73 - Gjeldssletteordningen for distriktene

Norges Bygdeungdomslag mener at regjeringens opprinnelige forslag til gjeldsletteordning i statsbudsjettet for 2026 er utilstrekkelig. Selv om vi anerkjenner økningen i bevilgning og sats for kommuner i sentralitetssone 6, er det svært bekymringsfullt at ordningen ble foreslått innsnevret sammenlignet med tidligere signaler. Gjeldsletteordningen er et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering og bosetting i distriktene, og må ikke svekkes. Vi støtter derfor regjeringens nye uttalelse etter budsjettframlegget, der de varsler at hele ordningen skal videreføres for alle kommuner som tidligere var omfattet. Dette er helt avgjørende for å sikre forutsigbarhet og tillit til ordningen.

 Vi ber komiteen støtte regjeringens nye forslag om å videreføre hele ordningen, og samtidig arbeide for å gjøre den mer treffsikker og rettferdig for distriktene. Norges Bygdeungdomslag krever at ordningen utvides til å gjelde alle distriktskommuner med befolkningsnedgang over en tiårsperiode, og at den omfatter utdanninger innen landbruk, helse og pedagogikk – fagfelt med kritisk betydning for bygdene.

Skolehelsetjenesten og psykisk helse

Norges bygdeungdomslag ber om at det iverksettes tiltak som sikrer at helsesykepleiere og miljøterapeuter er tilgjengelig på alle skoler flere dager i uka. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er avgjørende lavterskeltilbud for barn og unge, og må styrkes. Vi ber derfor om øremerkede midler til disse tjenestene. Skolehelsetjenesten ligger under Barne- og familiedepartementet, men er en viktig del av tilbudet på de norske skolene.

Regjeringen skriver i budsjettforslaget at den vil prioritere arbeidet med å følge opp samfunnsoppdraget for å redusere andelen barn og unge som står utenfor utdanning. Målet er å legge til rette for at kommunene i større grad kan prioritere ressurser til forebyggende tiltak ut fra der behovene er størst - på tvers av ulike sektorer. For å lykkes med dette må skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom sikres stabile og forutsigbare rammer. Øremerkede midler er nødvendig for å unngå at tjenestene svekkes i kommunale budsjettprosesser, og for å sikre at barn og unge får tilgang til støtte og hjelp der de er - på skolen.

Psykisk uhelse er en stadig voksende utfordring blant befolkningen. Vi i Norges Bygdeungdomslag er fornøyde med at det er øremerket 140 mill. kroner til tiltak innen psykisk helse i helse- og omsorgsdepartementet, men ønsker oss flere konkrete tiltak rettet mot forebyggende tiltak i grunnskoleutdanningen.

Kap. 226, post 22 - Grunnskoler i nærmiljøet, kompetanseutvikling og lærertetthet

Norges Bygdeungdomslag mener det er avgjørende og opprettholde og styrke tilskuddet til grunnskoleopplæringen i kommuner med små og spredtliggende skoler. Tilskudd er viktig for å sikre et likeverdig opplæringstilbud i hele landet, og for å gi barn og unge i distriktene en nær og trygg skolehverdag. Som nevnt i budsjettforslaget er hovedårsakene til skolenedleggelse lavt elevtall, kommuneøkonomi og problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere. Kommuner blir dermed avhengig av statlig støtte for å kunne opprettholde et likeverdig tilbud.

Norges Bygdeungdomslag ber komiteen sørge for at kommuner i distriktene får tilstrekkelig med midler slik at kommunene får bedre forutsetninger og kan sikre kvalitet i opplæringa - uavhengig av geografi.

Vi ser positivt på kap. 226 post 22, der det gis tilskudd til kompetanseutvikling for lærere og andre ansatte i skoler og barnehager. Kompetanse i oppvekstsektoren er avgjørende for kvaliteten i tilbudet, og må prioriteres også i distriktene. I kapittel 6 om nøkkeltall for grunnopplæringen nevnes lærertetthet. Norges Bygdeungdomslag mener at normen for lærertetthet må gjøres om fra en veiledende norm til et juridisk krav, og at dette må følges opp i praksis. Dette vil sikre bedre oppfølging av elevene og styrke læringsmiljøet.

Norges Bygdeungdomslag ber komiteen arbeide for at lærere og andre ansatte i skoler og barnehager skal få tilbud om kompetanseheving og at en slik ordning blir støttet av statsbudsjettet.

Kap. 2410, post 70 - Videregående opplæring og lærerordninger

Norges Bygdeungdomslag anmoder om å sikre et tilstrekkelig borteboerstipend som dekker elevens daglige behov som husleie og mat. Elever som må flytte for å gå videregående skole skal ikke være avhengig av hjelp hjemmefra for å kunne kjøpe det mest nødvendige. Et tilstrekkelig borteboerstipend sørger for like muligheter for alle elever.

Vi ber komiteen videre sørge for et tilstrekkelig utstyrsstipend for elever på videregående opplæring som dekker det nødvendige utstyret som kreves i opplæringen. Denne ordningen gjelder særlig for yrkesfaglig opplæring, hvor man både har behov for PC og blant annet verneutstyr.

NBU støtter tiltak for å styrke yrkesfag og lærlingplasser, samtidig som vi ber om økt støtte til lærebedrifter i distriktene. Samfunnet har i årene som kommer behov for flere som tar yrkesfaglig utdanning, og det er dermed avgjørende at ordningen fungerer godt.

Norges Bygdeungdomslag ber komiteen sikre et tilstrekkelig borteboer- og utstyrsstipend som dekker elevenes behov.

Studiefinansiering og høyere utdanning

I budsjettforslaget kap. 2410, post 70 er det forslått å øke studiestøtten med 2,1 prosent for studieåret 2026-2027, tilsvarende 170 400 kr årlig. NBU mener vi bør økte studiestøtten til 1,5G, noe som tilsvarer 195240 kr. En øking i studiestøtten vil gi studenter større mulighet til å fokusere på studiene og gjøre studenter mindre avhengig av deltidsjobber.

I kap. 260, post 50 og 70 ser vi en økning i antallet studenter som tar nettbaser høyere utdanning. Å studere på nett gir fleksibilitet og gir ungdom i diskriktene en reel tilgang til høyere utdanning uten å måtte flytte. NBU ser dermed positivt på en økning i kapittel universitet og høgskoler og ber komiteen sørge for å opprettholde nettbaserte tilbud. Vi ser i budsjettforslaget av ansvaret for nettbasert høyere utdanning er flyttet til Kommunal- og distrikts departementet, men ber komiteen sørge for at ordningen består og styrkes.

Norges Bygdeungdomslag ber komiteen arbeide for en økt studiestøtte tilsvarende 1,5G. I tillegg ber NBU komiteen om å stille seg bak en øking i støtte til høyskoler og universiteter. 

 Innspill til Utdannings- og forskningskomiteen – Statsbudsjettet 2026

Styrk norsk forskning: Sats på unge forskere, grunnforskning og forutsigbare rammer

Akademiet for yngre forskere (AYF) takker for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteens behandling av Prop. 1 S (2025–2026).

1. Forskning som en investering i fremtiden

Norge står overfor store samfunnsutfordringer som krever ny kunnskap, teknologi og innovasjon. Forskning er ikke en utgift, men en investering i fremtidig verdiskaping, samfunnssikkerhet og omstilling. Internasjonale analyser, som EUs Draghi-rapport, viser at investeringer i forskning gir høy samfunnsøkonomisk avkastning.

I budsjettet for 2026 foreslår regjeringen å holde bevilgningen til norsk forskning og utdanning på et stabilt nivå. Samtidig viser beregningene at den totale forskningsinnsatsen går ned, og at hele åtte av seksten departementer får reell nedgang i sine forsknings- og utviklingsbudsjetter. AYF etterlyser derfor høyere ambisjoner.

Norge ligger fortsatt under både egne mål og nivået i sammenlignbare land. Dersom vi skal sikre kunnskapsberedskap, grønn omstilling og et konkurransedyktig samfunn, må de offentlige investeringene i forskning gradvis økes. AYF anbefaler at Norge trapper opp til å bruke minst 1,25 prosent av BNP på forskning innen 2030. Dette er i tråd med målene vi tidligere har fremmet i vårt innspill til Meld. St. 14 Sikker kunnskap i en usikker verden (2024–2025) og gjennom vår felles erklæring i Kunnskapsalliansen.

2. Bekymring for ekstraregning og kutt i sektoren

AYF anerkjenner at regjeringen i det fremlagte budsjettet skjermer forskningssektoren. Samtidig ser vi med stor bekymring at regjeringen foreslår å reversere endringen i gjeldsletteordningen for studielån. Dette vil gi en ekstraregning på nær 900 millioner kroner. Dersom disse midlene tas fra forsknings- og utdanningsbudsjettet, vil det i realiteten innebære betydelige kutt med store konsekvenser for sektoren.

AYF anbefaler at ekstrakostnader knyttet til gjeldsletteordningen ikke dekkes av Kunnskapsdepartementets foreslåtte ramme.

3. Styrk grunnforskningen og bredden i norsk FoU

Flere av satsingene i årets budsjett er rettet mot tematiske områder som kunstig intelligens, forsvar og beredskap. Selv om slike initiativ kan være fornuftige på kort sikt, må de ikke gå på bekostning av grunnforskningen. En bred og solid kunnskapsbase er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer og sikre kvalitet i utdanning og forskning.

Et sterkt forskningssystem krever institusjoner med forutsigbare rammer.  Forskningsinstituttenes grunnbevilgning må styrkes for å ivareta viktige fagmiljøer, sikre langsiktig kompetanseoppbygging og like konkurransevilkår med europeiske institutter. Samtidig må Retur-EU-ordningen videreføres og styrkes, slik at norske forskningsmiljøer kan delta aktivt i Horisont Europa og kommende EU-programmer uten økonomisk tap.

Budsjettet inneholder flere viktige satsinger, men flere av dem er forhåndstildelt enkeltinstitusjoner. Slike midler bør heller kanaliseres gjennom Norges forskningsråd slik at tildelingen skjer etter faglig kvalitet og åpen konkurranse.

4. Unge forskere trenger trygghet og forutsigbarhet

Et sterkt forskningssystem bygges nedenfra. Mange unge forskere står i midlertidige stillinger og møter uforutsigbare karriereveier. For å sikre rekruttering og kvalitet må rammevilkårene for unge forskere styrkes. Statsbudsjettet må prioritere tiltak som gir unge forskere tryggere arbeidsvilkår og langsiktige karrieremuligheter Dette innebærer flere faste stillinger og tydeligere karriereveier, tilstrekkelig tid til faglig fordypning og åpne utlysninger for frie prosjekter

5. En helhetlig og koordinert forskningsinnsats

Forskning er en tverrsektoriell oppgave. Det er fortsatt behov for bedre koordinering mellom departementene som forvalter forskningsmidler for å styrke tverrfaglighet og samarbeid.

For å lykkes i omstillingen må Norge betrakte forskning som en strategisk investering, ikke en kortsiktig kostnad. En helhetlig forskningsinnsats krever langsiktige prioriteringer og tett samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor.

Oppsummering

AYF oppfordrer til å:

• øke investeringene i FoU til minst 1,25 % av BNP innen 2030
• sikre stabile og langsiktige rammer for universitets- og høyskolesektoren
• at de 900 millionene som skal gå til gjeldsletting ikke hentes fra bevilgningen til forsknings- og utdanningsbudjettet
• styrke grunnforskning, forskningsinstitutter og brede fagmiljøer
• videreføre og styrke Retur-EU-ordningen for norsk deltakelse i Horisont Europa
• prioritere tiltak som forbedrer karrierevilkårene for unge forskere
• At tematiske satsinger fordeles gjennom konkurranse og ikke direkte til enkeltinstitusjoner.

Et sterkt, fritt og langsiktig forskningssystem er avgjørende for Norges evne til å møte fremtidens utfordringer.

På vegne av Akademiet for yngre forskere

Marte E. S. Haaland – leder

Bjørn Kristian Danbolt – generalsekretær

Kap. 225 Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg 

Universell utforming av skolene er en forutsetning for at alle barn skal få innfridd grunnleggende rettigheter. Derfor er det et klart mål at norske grunnskoler skal være universelt utformet. Det er den enkelte kommune som er ansvarlig for å sikre barns rett til skolegang, og som er ansvarlig for å verne barn mot diskriminering og utestenging.    

I dag har mange skoler dårlig tilgjengelighet. Konsekvensen er at mange barn ikke får gått på den samme skolen som andre barn i nærområde. Universell utforming av skolebygg vil være nøkkelen til å åpne de stengte dørene for funksjonshindrede barn,  

Det finnes en plan for å løse dette kalt «Veikart for universelt utformet skole», men den virker å være parkert. Rammeverket finnes, og vi forventer at denne følges opp. 

Opplæringsloven og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at alle elever skal ha reell tilgang til nærskolen. Likevel ser vi at tempoet i oppgraderingen av skolebygg er for lavt.  

Kommunene må få tilgang til en finansieringsordning som gjør arbeidet enklere praktisk og økonomisk gjennomførbart. Vi foreslår å gjenåpne rentekompensasjonsordningen (kap. 225 post 65), som tidligere har vært et effektivt virkemiddel, og ber Stortinget vedta at regjeringen skal komme tilbake med forslag om dette. 

Ordningen, som ble brukt fra 2002 til 2016, finansierte over 1 300 skoleprosjekter med en samlet ramme på 15 milliarder kroner. En slik modell med rentefrie lån eller rentekompensasjon gir kommunene insentiv til å prioritere universell utforming. Med disse grepene kan vi sikre at alle elever får like muligheter til læring og deltakelse – en grunnleggende rettighet i et likestilt samfunn.  

Samtidig mener vi at tiden for å håpe at dette ordner seg av seg selv bør være forbi. Stortinget bør gi regjeringen en klar bestilling på å bruke eksisterende lovhjemler til å sette en klar frist for når skolen skal være åpen for alle. 

I tillegg mener vi at staten må iverksette en full kartlegging av tilstanden, slik at vi får en oppdatert oversikt over hvordan det står til i dag.  

Norges Handikapforbund anbefaler derfor at Stortinget fatter følgende vedtak: 

• Stortinget ber regjeringen fastsette at norske grunn- og videregående skoler skal være universelt utformet innen 31. desember 2035, samt kreve at hver enkelt kommune senest fem år før dette tidspunktet presenterer en plan for å nå målet. 

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gjenåpning av rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg, senest i forbindelse med førstkommende forslag til statsbudsjett, med universell utforming som absolutt krav for tildeling. 

• Stortinget ber regjeringen, innen tre måneder fra dette vedtaket er fattet, sørge for at det iverksettes en nasjonal kartlegging for å undersøke hvor mange av landets grunnskoler som er universelt utformet, og graden av tilgjengelighet i skolene. 

 

Econa er en fagforening for masterutdannede økonomer, med over 33 000 medlemmer. Vi arbeider for kunnskapsbasert politikk som styrker høyere utdanning, forskning og verdiskaping. Innspillet nedenfor er avgrenset til tre prioriterte tema i Kunnskapsdepartementets budsjett: utdanningsstøtte, forskning og samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi. 

Kort oppsummering (budsjettposter vi vil justere/bevare) 

• KD kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning: start opptrapping av basisstøtten mot 1,5 G og innfør automatisk regulering med G 

• KD kap. 285 Norges forskningsråd: bevar realvekten og styrk konkurransearenaene 

• KD kap. 285 post 21 Spesielle driftsutgifter: +4,6 mill. kroner for vertskap/innsatsgruppe hos NFR for samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi; tilsvarende reduksjon på KLD kap. 1400 post 21 

 

Utdanningsstøtte – Knytt basisstøtten til 1,5 G 

Relevant budsjettpost: KD kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning 

I regjeringens forslag til budsjett 
Regjeringen viderefører dagens modell og nivå (prisjustert) for basisstøtten i Lånekassen, uten mål om å knytte støtten til 1,5 G eller automatisk G-regulering. 

Hva vi mener 
Komiteen bør be regjeringen legge fram en opptrappingsplan for basisstøtten til 1,5 G, med automatisk regulering i takt med folketrygdens grunnbeløp. Start innfasingen fra studieåret 2026/27 under kap. 2410. 

Begrunnelse 
Da Norge innførte dagens grads- og studiepoengsystem gjennom Kvalitetsreformen og oppfølgingen av Bologna, var premisset en heltidsstudent. 60 studiepoeng skulle tilsvare om lag 1 500–1 800 arbeidstimer i løpet av et studieår, med tettere oppfølging og høyere studieintensitet. Reformen la til grunn at studiefinansieringen måtte gjøre det mulig å faktisk være heltidsstudent, og Stortinget fulgte opp med blant annet et løft i basisstøtten i 2002 for å realisere intensjonen. 

Likevel har støtten gradvis sakket akterut relativt til folketrygdens grunnbeløp. Rundt omleggingen lå støtten om lag på 1,5 G, mens den i dag ligger nær 1,28 G (eksempelvis om lag 166 859 kroner i 2025/26 fordelt på 11 måneder, ved G = 130 160 kroner). Når støtten faller relativt til G, øker presset på deltidsjobbing i perioder som egentlig skulle brukes til faglig fordypning. 

Det er ikke noe galt i å jobbe ved siden av studiene. Problemet er at for mange må jobbe for mye fordi støtten er for lav. Det går også ut over studentfrivilligheten og foreningslivet, som bygger faglig og sosial tilhørighet og kan motvirke frafall. Mange steder ser vi et bytteforhold: mye lønnsarbeid gir mindre rom for frivillig deltakelse. 

Å knytte basisstøtten til 1,5 G og regulere automatisk med G vil ikke fjerne behovet for deltidsinntekt for alle. Men det reduserer behovet for omfattende lønnsarbeid i de mest krevende studieperiodene og bringer studiefinansieringen tilbake i tråd med reformens intensjon om heltidsstudier og raskere progresjon. Det gir flere mulighet til å delta i faglige og sosiale fellesskap som styrker læring, trivsel og gjennomføring. Hele poenget med omleggingen til bachelor–master og studiepoeng var at studentene skulle lære like mye, på kortere tid. Da må studiefinansieringen gjøre det mulig å være student på heltid. 

Forskning – Skjerm realveksten i KD og styrk konkurransearenaene 

Relevant budsjettpost: KD kap. 285 Norges forskningsråd 

I regjeringens forslag til budsjett 
Regjeringen legger opp til realvekst i FoU under Kunnskapsdepartementet og videreføring av virkemiddelapparatet gjennom Norges forskningsråd. 

Hva vi mener 
Komiteen bør bevare realveksten i KD og prioritere at økningen kanaliseres til konkurranseutsatte arenaer i Forskningsrådet. Vi anbefaler en flerårig opptrappingsbane som øker andelen av offentlige FoU-midler via disse arenaene. 

Begrunnelse 
Konkurranseutsatte midler gir høyere kvalitet, bedre internasjonal samfinansiering og sterkere relevans mot arbeids- og næringsliv. Forutsigbar realvekst i KD sikrer kontinuitet i prosjekter og rekruttering. Dette er det viktigste for denne komiteen å sikre, selv om vi merknadsvis registrerer at enkelte andre departementer har realnedgang i sine FoU-rammer. 

Samfunnsoppdrag – Sirkulær økonomi, NFR som operativt ansvarlig 

Relevant budsjettpost: KD kap. 285 post 21 Spesielle driftsutgifter (+4,6 mill. kroner; tilsvarende reduksjon på KLD kap. 1400 post 21) 

I regjeringens forslag til budsjett 
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under KD kap. 285 post 21 med 4,6 mill. kroner, ettersom Norges forskningsråd blir vertskap for innsatsgruppen som har det daglige, operative ansvaret for samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi. Økningen motsvares av et likt kutt på KLD kap. 1400 post 21. 

Hva vi mener 
Støtt økningen under KD kap. 285 post 21. Midlene skal sikre tydelig operativ kapasitet i NFR for gjennomføring, koordinering og resultatrapportering knyttet til samfunnsoppdraget. 

Begrunnelse 
Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi skal fram til 2035 utløse vesentlig mer ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser. For å lykkes trengs en operativ enhet som kan samordne aktører, virkemidler og finansiering på tvers av sektorer og prosjekter, og følge opp mål, delmål og effekter. Å plassere innsatsgruppen hos NFR med øremerkede driftsmidler gir nødvendig kapasitet, tydelige styringslinjer og tempo, og reduserer risiko for fragmentering. Dette gjør at kunnskap og løsninger raskere kan tas i bruk i både privat og offentlig sektor. 

 

Forandringsfabrikken (FF) takker for muligheten til å gi innspill til Utdanning- og forskningskomiteens behandling av Statsbudsjettet for 2026

FF gir innspill til
Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag
Kap. 220 Utdanningsdirektoratet
Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa
Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa
Kap. 231 Barnehagar

Forandringsfabrikken HEIER PÅ:

• Ny skolemiljøundersøkelse: Regjeringen vil gi 30 mill til en ny skolemiljøundersøkelse, som skal fortelle hvordan elevene opplever skolemiljøet, være grunnlag for hvordan skolen skal jobbe med skolemiljøet og være en kilde til informasjon for beslutningstakere. Dette bidrar til å sikre barns rett til å ta med synspunkter fra barn når beslutninger om skolen skal tas (art. 12) og kan gi mer treffsikre tiltak. FF heier på dette og HUSK å inkludere elever i utforming av rigg og spørsmål og i å forstå svarene som kommer fram.
  
  
• En mer praktisk skole: Regjeringen foreslår flere tiltak for en mer praktisk, aktiv og variert skole så flere elever skal oppleve motivasjon og mestring, bygd på tidligere stortingsmelding. Dette er i samsvar med råd fra grupper av elever rundt i Norge. FF heier på dette, HVIS dere samtidig henter inn synspunkter fra grupper av elever som tiltakene gjelder og inkluderer dette i utformingen av aktiviteter og tiltak. 
  
  

INNSPILL 1: SIKRE ARTIKKEL 12 PÅ SYSTEMNIVÅ
FNs barnekomité har i 2010, 2018 og nå i 2025 bedt Norge om å sikre reell deltakelse for ulike grupper barn under 18 år i tråd med artikkel 12 i barnekonvensjonen. Dette gjelder blant annet i barnehager og skoler. Det innebærer at synspunkter fra grupper av barnehagebarn og skoleelever må innhentes og vektlegges i beslutninger som angår dem. 

FF ser på det som alvorlig at et foregangsland for barns rettigheter ennå ikke har tatt artikkel 12 på systemnivå i barnehage- og skolebeslutninger på tilstrekkelig alvor. Forandringsfabrikken har gjennom det siste tiåret bedt om å få bidra i en nasjonal innsats for å få dette til. FFs metode og erfaringer bidrar nå til å hente inn kunnskap fra barn og unge i andre europeiske land. 

FF ber om:

• Stortinget ber regjeringen sikre at grupper av barn i barnehagen og elever i skolen som en beslutning gjelder, høres og at deres synspunkter blir utgangspunkt for beslutninger som tas. Dette må supplere dagens elevråd, for å sikre det FNs barnekonvensjon og barnekomite ber om, nemlig at utvalg av akkurat de det gjelder, blir tatt på alvor. 

Stortinget ber regjeringen raskt ta ansvar for å følge opp merknad nr 15 fra FNs barnekomite: 

Merknad nr 15 fra FNs barnekomité:
Respekt for barnets synspunkter
15. Komiteen er positive til at barnets rett til å bli hørt er innarbeidet i flere lover de siste årene, og med henvisning til sin generelle kommentar nr. 12 (2009) anbefaler komiteen at staten:
(…)

(b) Sikre retten til å bli hørt for barn i utsatte situasjoner, inkludert barn med funksjonsnedsettelser og yngre barn;

(c) Fremme meningsfull deltakelse fra barn i familien, lokalsamfunnet, på skolen og i lokal og nasjonal politikk- og beslutningsprosesser som påvirker barn;

INNSPILL 2: SKOLEMILJØTEAM OG BEREDSKAPSTEAM SOM BYGGER PÅ SYNSPUNKTENE TIL BARN
FNs barnekomité ga i juni Norge kritikk for at opplæringsloven utvider lærernes muligheter til å gripe inn fysisk. Komiteen oppfordret staten til i stedet å prioritere forebyggende tiltak i samarbeid med barn.

Regjeringen vil videreføre innsatsen med skolemiljøteam og beredskapsteam i kommunene. FF ber dere sikre at teamene jobber med utgangspunkt i hva som er viktig for å sikre gode skolemiljø, sett fra elever og ut fra barns rettigheter, slik FNs barnekomité ba Norge om. Teamene må bygge på det elever sier at fungerer. 

FF ber om: 

• Stortinget ber regjeringen prioritere merknad nr 21 fra FNs barnekomité om å sikre forebyggende tiltak i samarbeid med barn
• Stortinget ber regjeringen revidere retningslinjene for skolemiljøteam og beredskapsteam for å sikre at disse er i tråd med barnekonvensjonen og merknader fra FNs barnekomité for Norge 2025
• Stortinget ber regjeringen systematisk innhente tilbakemeldinger fra grupper av elever som har mottatt hjelp fra skolemiljøteam og beredskapsteam og gjøre endringer i ordningene bygd på dette. 

INNSPILL 3: SIKRE AT BARN KAN SNAKKE TRYGT VED SKOLEBYTTE OG TVERRFAGLIG SAMARBEID
Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag om at det ved skolebytte kan deles personopplysninger om elever som er nødvendige for å ivareta skolemiljøet til medelever og arbeidsmiljøet til ansatte. De siste årene har tverrfaglig samarbeid vært en stor satsing med blant annet “Laget rundt eleven” og “Bedre tverrfaglig innsats”. Veiledere og retningslinjer er lagd, uten at barns rettigheter til å bli samarbeidet med om deling av opplysninger om dem er beskrevet, steg for steg.

Elever i skolen har i mange undersøkelser forklart at de ikke forteller det som er vanskelig eller vondt på skolen, fordi de ikke vet hva som skjer med det som de forteller. Mange har erfaringer med at voksne deler videre, uten å avtale med barnet. FNs barnekomité ber nå Norge om å sikre retten barn har til å bli samarbeidet med om deling av informasjon. 

De siste 10 årene har Forandringsfabrikken møtt mer enn 8000 elever i skolen gjennom undersøkelser. Sentrale funn er at:

• 2 av 3 elever har ikke fortalt voksne på skolen det de mest trenger å vite
• 2 av 3 elever opplever ikke regelmessig at voksne informerer dem før informasjon om eleven deles med foreldre eller andre omsorgspersoner

I barnehageundersøkelse med 722 barn 2-5 år svarte:

• 73% av barna vil at voksne skal snakke med dem før de forteller noe om dem til voksne hjemme eller i barnehagen

FF ber om: 

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå og sikre at opplæringsloven og barnehageloven er i tråd med merknad fra FNs barnekomité i 2025, om å “Garantere at barn kan snakke med tjenester uten samtykke fra foreldre, og at de kan få informasjon og uttrykke sine synspunkter før informasjon om dem deles”

INNSPILL 4: FF FÅR STØTTE PÅ SKOLEFELTET
FF har i mer enn 15 år bidratt til Norges kunnskapsgrunnlag på skole- og oppvekstfeltet gjennom å hente inn erfaringer og råd fra elever under 18 år rundt i Norge. Mer enn 8000 barn og unge har bidratt i kvalitative undersøkelser. De har gitt råd på tema som: Hva som gir god læring, hvordan få til en inkluderende skole, hva som gjør skolen trygg og nyttig for elevene, hvordan skolen kan passe for flest mulig elever og hvordan stoppe elever på trygge måter, i situasjoner der dette trengs. 

FF har gjort dette som bidrag til å sikre kunnskapsgrunnlag på skolefeltet som inkluderer råd fra elever. FF har villet hjelpe til med myndighetenes forpliktelse til å ta på alvor synspunktene fra de grupper av elever som en beslutning angår. 

Svar som går igjen fra mange barn på ulike steder, blir hovedfunn og kalles kunnskap direkte fra barn. FF har villet bidra til at barn opplever at systemene har god kvalitet, med indikatorer som inkluderer det barn synes er viktig. Denne innsatsen har bidratt til endringer i rammeverk, praksis og utdanninger. 

FFs arbeid er unikt, også i Norden og Europa. Etter to år med besøk i ulike europeiske land, vet vi dette. Forandringsmetoden er presentert, sammen med erfaringer fra å engasjere tusenvis av barn i ulike livssituasjoner med i kvalitative undersøkelser og erfaring fra å la barn og unge selv presentere og forklare synspunktene fra barn til de med makt til å forandre. 

FF ber derfor om at Utdannings- og forskningskomiteen sikrer at  Forandringsfabrikken får støtte for 2026. Mer om dette i egen epost. 

Samarbeid skole og idrett  

NIF mener:  

• Samarbeidet mellom skole, skolefritidsordninger og idrett må systematiseres.  

Tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 5 – 10.trinn (kap 226, post 63).  

NIF mener det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet vil legge til rette for investeringer i læringsarenaer som fremmer mer fysisk aktivitet. Folkehelsemeldingen fra 2023 viser at kun 40 prosent av 15-årige jenter og 50 prosent av 15-årige gutter er aktive nok. Nedgangen starter allerede i niårsalderen. Denne trenden snur vi ikke uten at skolene spiller en mer aktiv rolle for å skape gode levevaner tidlig. 

Idretten ønsker et mer systematisert samarbeid med skolene velkommen for å se på hvordan vi kan bidra til at flere barn kan være mer i fysisk aktivitet gjennom skolen.  Men det er vanskelig å lage gode og fruktbare samarbeid uten store reisekostnader når skolene mangler arenaer for å drive fysisk aktivitet. 

Skal skolene ha sjans til å innfri Stortingets ambisjon om en time fysisk aktivitet om dagen, er de avhengig at skolegårdene i langt større grad innbyr til fysisk aktivitet. I dag bygges mange skoler med gymsaler som ikke svarer ut idrettens formkrav (bedre setning). Dermed må det lokale idrettslaget/kommunen starte et nytt byggeprosjekt for å bygge idrettshaller. Ved å stille krav om at alle nye skoler skal bygges med en idrettshall, ikke gymsal, kan vi spare samfunnet for mye penger.  

Toppidrett og utdanning  

NIF mener:  

• Stortinget må øke tilskuddet til private videregående skoler godkjent av Olympiatoppen og NIF som toppidrettsgymnas.   

• Stortinget må sikre universitetene og høyskolene en finansiering som gjør det mulig å tilby fleksibilitet i praksisprogrammer for toppidrettsutøvere. 

Private skoler - toppidrett (kap. 228, post 79)  

Departementet foreslår 88 704 millioner kroner til posten i 2026. Justert for prisvekst er dette en marginal økning. NIF mener at posten burde økes slik at alle skoler som godkjennes av Olympiatoppen som toppidrettsgymnas kan få tilskudd. Den foreslåtte bevilgningen gjør at enkelte skoler faller utenfor. Konsekvensen er at det er dyrere for elever å gå på toppidrett i enkelte deler av landet framfor andre steder. 
 
NIF mener også at tilskuddet som gis per elev bør økes. Toppidrett krever trenere, utstyr, og tilgang på anlegg. Vi mener derfor at satsen per elev bør økes fra kr 179 100, til samme nivå som elevene på musikk dans og drama, som ligger på kr 242 800 per elev. Samtidig må det finnes et utdanningsløp for elever som vil satse på toppidrett og ta yrkesfaglig utdanning.  

Kombinere høyere utdanning og toppidrett - Kap 260 post 50 

Det bør det være i statens største interesse at flere idrettsutøvere kombinere utdanning mens de er toppidrettsutøvere. For å få til dette er det avgjørende å ha fleksible utdanningsløp og praksisperioder i høyere utdanning. Olympiatoppen har samarbeidsavtaler med 20 universiteter og høyskoler. Et rigid regelverk, med lite rom for tilpasning gjør det likevel vanskelig for idrettsutøvere å kombinere idrett med høyere utdanning. Dette gjelder spesielt utdanninger med rammeplan og krav til obligatoriske aktiviteter. Vi ønsker ikke dispensasjon fra de formelle kompetansekravene, men det må finnes fleksible løsninger for når obligatorisk aktivitet gjennomføres, slik at idrettsutøvere ikke må velge mellom utdanning og idrettskarrieren.  

Høyere utdanning og studentidrett  

NIF mener:  

• Utviklingen av campus må legge til rette for å drive med organisert idrett. 

Studentidretten er mer enn en idrett, det er en målgruppe. Mange av dem som blir med, har sluttet med idrett på ungdomskolen og videregående. I dag er Norges studentidrettsforbund (NSI) Norges 8.største særforbund med 55 000 medlemmer, og har flere kvinnelige medlemmer i alderen 19-25år enn fotballforbundet, håndballforbundet og skiforbundet til sammen. Å få flere tilbake i idretten er ikke bare positivt for den enkelte. Det bidrar til bedre folkehelse og øker sannsynligheten for at flere vil være frivillig i idretten i framtiden, noe som kommer framtidige barn og unge til gode.  
 
Tall fra 16 av totalt 80 studentidrettslag viser at over 7225 studenter står på venteliste på grunn av mangel på anlegg. Dette tallet ville trolig vært høyere om ikke enkelte klubber slutter å fylle på ventelistene når de når over 1000 personer. Køene vokser hovedsakelig fordi økning i studenttallet ikke har gitt flere idrettshaller. Derfor er det viktig at arealer til å drive organisert idrettsaktivitet prioriteres i campusutviklingsprosjekter og ved bygging av studentboliger.  

Svømming kap 226 post 21 og kap 231 Barnehager post 70 

NIF mener:  

• Stortinget må avsette nok midler slik at alle barnehagebarn kan bli trygge i vann og forsterke ordningen med svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige ved behov. 

Svømming er en livsviktig ferdighet. Derfor er det et mål at alle barn lærer seg å svømme. Statistikken viser at kun halvparten av barna våre er svømmedyktige etter endt svømmeopplæring i barneskolen, noe som viser at det trengs et krafttak for å bedre svømmeopplæring for barn. NIF støtter regjeringens mål om å gjøre barnehagebarn mellom 4-6 år trygge i vann. I 2022 fikk 37 200 barnehagebarn tilbud om svømmeopplæring. Samtidig viser tall fra SSB at det totalt var 113 237 barnehagebarn i alderen 4-6 år. Årets bevilgning er justert etter prisvekst. NIF er skuffet over at regjeringen ikke legger nok penger på bordet for å sikre at alle barn i alderen 4-6 år blir trygge i vannet.  

Med vennlig hilsen, 

Zaineb Al-Samarai                                                                                            Kjell Bjarne Helland 
idrettspresident                                                                                                 generalsekretær

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa 

Verken kommunenes investeringsutgifter til skolebygg eller administrasjonskostnader knyttet til skoledrift er del av tilskuddsgrunnlaget til private eide grunnskoler.  

Kap 228 post 82: Det er positivt at kapitaltilskuddet til privat eide skoler indeksreguleres fra 80,375 til 83,269 mill. kroner. Likevel dekker tilskuddet kun en liten del av kapitalkostnadene offentlige skoler har til bygg, utstyr og anlegg – kostnader som trekkes ut av tilskuddsgrunnlaget for friskoler. Abelia ber Stortinget sikre mer likeverdig finansiering av kapitalkostnader mellom offentlig og privat eide skoler. 

Private barnehager får administrasjonspåslag på 4 pst. i sin tilskuddsmodell. Privat eide skoler har også kostnader til personal, regnskap, eiendomsforvaltning og saksbehandling. Abelia ber Stortinget vedta et påslag på 4 pst. i tilskuddet til privat eide grunnskoler og videregående skoler til administrative kostnader. 

Kap 228 post 85: Det er isolert sett bra at særtilskuddet til kombinerte skoler er indeksregulert for to år (det ble ikke indeksregulert i fjor). En robust tilskuddsmodell bør imidlertid ikke bør bygge på særtilskudd. Abelia ber Stortinget omgjøre særtilskuddet til kombinerte skoler til en sats som beregnes ut fra tilskuddsgrunnlaget tilsvarende tilskuddsberegninga for øvrig. 

I 2024 påpekte Kunnskapsdepartementet mangler i finansieringa av individuell tilrettelegging (ITO) i noen privat eide skoler, men ville ha mer utredning og se eventuelle endringer i sammenheng med finansiering av ITO i kommunale skoler. I Prop. 1 S (2025-2026) står: Utdanningsdirektoratet har saman med Statped fått i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å samanfatte status for arbeidet med tidleg innsats, tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging for barn og elevar i barnehage, skule og SFO. Direktoratet og Statped skal sjå på utfordringar på feltet og kome med forslag til tiltak for vidare oppfølging i 2026. Friskoleorganisasjonene har etterlyst handling i årevis; det er bra at arbeid er i gang. Abelia ber Stortinget sørge for at utredningsarbeidet er ferdig så tidlig i 2026 at Stortinget ved behandling av statsbudsjettet for 2027 kan vedta at ITO blir finansiert uansett hvilken skole elevene går i og uten at det går ut over øvrig skoledrift.   

Kap 226 post 71: Det er foreslått å øke bevilgningen til ENT3R-prosjektet ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering med 5 millioner kroner og en tilsvarende økning til vitensentrene. Det er positivt, men Norge trenger et større realfagsløft. Vi utdanner langt færre realfagsstudenter enn våre europeiske naboer - kun 18 prosent av norske studenter velger realfag, mot 27 prosent i EU. Det bør utvikles en realfagssatsing med klare, målbare ambisjoner og tilstrekkelige ressurser til å nå dem.  

 Abelia ber Stortinget sikre gode rammevilkår for grunnopplæringa, inkludert:  

• Kap 226 post 71: – Tilskot til vitensenter økes med 1 mill. kroner til hvert av de 13 regionale vitensentrene som kompensasjon for manglende prisjustering de siste årene. 

• Kap 228 post 70 og 71: Tilskuddet til privat eide grunnskoler og videregående skoler økes med 4 pst. stort administrasjonspåslag. 

• Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2027 med en modell for kapitaltilskuddet til privat eide skoler som sikrer likeverdig finansiering av en elevplass i offentlige og privat eide skoler. 

• Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2027 med en modell for finansiering av kombinerte skoler der særtilskuddet integreres med en egen sats i den øvrige tilskuddsberegninga. 

 

Programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning:  

De foreslåtte 900 studieplassene i høyere yrkesfaglig utdanning er ei god kapasitetsøkning i en utdanningssektor i vekst og med potensial. Folk med fagskoleutdanning kan svare på kompetansebehovet på mange samfunnsområder. I denne sammenhengen er raskere saksbehandling i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) minst like viktig som tildeling av studieplasser. Derfor er økte midler til NOKUT til arbeid med tilsyn og akkreditering i høyere yrkesfaglig utdanning gode nyheter. NOKUT må ha tilstrekkelig midler og bedre forvaltningspraksis for å ivareta sin veiledningsplikt og levere god og effektiv behandling av alle typer akkrediteringssøknader samt gjennomføre effektive og helst jevnlige tilsyn. 

 

Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking  

Kap 272 post 72: Abelia støtter ikke regjeringas forslag om å fase ut tilskuddet til International Council for Open and Distance Education (ICDE). Utdanningstilbydere blant våre medlemmer peker på at ICDE gir dem tilgang til et internasjonalt nettverk av tilbydere av fleksible studietilbud. Med sekretariat i Norge blir Norge godt synlig i ICDEs aktiviteter. Deres viktigste rolle er likevel som global aktør. ICDEs årlige, internasjonale konferanse er aktuell for mange i norsk utdanningssektor. ICDEs fokus på hvordan fleksibel utdanning kan være en løsning for kompetanse i land hvor utdanningstilbudet er begrenset og utilgjengelig for mange, viser at de, tross beskjeden størrelse, er en aktør for bærekraftsmålene om å tilgjengeliggjøre utdanning og bekjempe fattigdom. Abelia ber om at kuttet på posten reverseres. 

 

Kap. 285 Norges forskningsråd, samt kap. 920 fra NFD 

Etter flere år med skuffende forskningsbudsjetter, er det gledelig å se et budsjettforslag med lovende forskningssatsinger på strategisk viktige felter som kvanteteknologi, forsvarsevne og Polhavet. Det trengs likevel mer for å nå de politiske målene for forskning, innovasjon og omstilling. Vi er blant annet fortsatt bare halvveis til målet for FoU-innsats i næringslivet. 

Abelia mener, sammen med de andre medlemmene i Kunnskapsalliansen, at offentlige investeringer i FoU bør økes til 1,25 % av BNP i en overgangsperiode. De ekstra midlene bør brukes til å stimulere forskningssamarbeid og FoU-investeringer i næringslivet. Det vil være et viktig bidrag til å styrke konkurransekraft, løse samfunnsutfordringer og trygge Norge. For å sikre mest mulig effekt, bør også en større andel av offentlige forskningsbevilgninger lyses ut i åpen konkurranse gjennom Forskningsrådet. Det vil sikre at fellesskapets penger brukes til å finansiere forskning av høyest mulig kvalitet. 

Det er også viktig å se forsknings- og innovasjonsvirkemidlene i sammenheng. Årets positive forskningssatsinger følges opp med kutt i viktige innovasjonsvirkemidler. Det svekker evnen til å ta forskning i bruk. Vi er blant annet bekymret for kuttet i Forregion-programmet, som er en liten utgiftspost, men har stor betydning for mange små og mellomstore selskapers mulighet til å drive mer organisert og ambisiøst FoU-samarbeid med forskningsinstitusjoner. Hvis dette kuttet ikke reverseres, vil det få konsekvenser for bedrifter over hele landet.  

I budsjettforslaget kuttes bevilgningen til private høyskoler med 2,7 prosent. Abelia mener at det er prinsipielt uheldig at disse kuttene, som er rettet mot fagfelt med overlappende tilbud på ulike institusjoner, rettes mot de private høyskolene fordi de er privat eid. Heller enn å straffe institusjoner for hvilke eiere de har, bør denne typen dimensjonerende kutt gjøres basert på en vurdering av kvalitet og måloppnåelse.  

 

Abelia ber Stortinget sikre en nødvendig satsing på forskning og innovasjon, inkludert:   

• Kap 285 post 71 Strategiske forskningsprioriteringer styrkes med 100 millioner kroner ut over regjeringens budsjettforslag for å trappe opp forskningsaktiviteten nasjonalt og øke deltakelsen i EUs forskningssamarbeid. 

• Kap 285 post 73 Grunnløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt økes med 20 millioner kroner ut over regjeringens budsjettforslag, til 282,8 millioner kroner. 

• På NFDs budsjett styrkes Kap 920 post 70, med 250 millioner kroner 
• På KDDs budsjett Kap 533 post 69 Mobilisering til forskingsbasert innovasjon opprettholdes og prisjusteres FORREGION til 62,5 MNOK 

Redd Barna takker for mulighet til å sende innspill.

Skolefravær har alvorlig konsekvenser - Sikre alle barn sin rett til utdanning

Redd Barna har nylig lansert skolefraværsrapporten «Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet», som løfter barn og unges perspektiver på skolefravær. Rapporten avdekker at langvarig skolefravær har alvorlige konsekvenser for de barn og unge det gjelder, de får ikke innfridd sin rett til utdanning og faglig opplæring, og det går utover deres liv, utdanning, oppvekstsvilkår, fritid og framtidsutsikter. [1]  

Mange barn og unge med langvarig skolefravær, har opplevd å bli utsatt for mobbing over lang tid uten at skoler har klart å stoppe mobbingen og skoler sliter med å sette inn riktige tiltak. Skolen oppleves av mange som en utrygg arena, selv om de ønsker å være en del av et trygt fellesskap i skolen.

Flere av de barn og unge vi har snakket med som har hatt langvarig skolefravær over flere år, de har hatt lærevansker, språkvansker, dysleksi, eller konsentrasjonsvansker, som ikke ble avdekket tidlig nok i ­opplæringsløpet.[2] Det var med på å skape store kunnskapshull og førte til lite mestring, mindre motivasjon og høyt skolefravær. 

Rapporten viser at kompetanse på skolefravær, kompetanse på hvordan skape trygge og inkluderende skolemiljøer og hvordan oppdage lærevansker og tilrettelegge undervisningen på gode måter, er helt essensielt for å få til en fellesskole som passer for alle. I tillegg er elevene tydelige på at klassestørrelsene er for store, det må være nok lærere i skolen og det trengs et styrket lag rundt eleven for å få til en god og trygg skole, der alle elever opplever god læring, mestring og trivsel.

Vi oppfordrer utdannings- og forskningskomiteen til å lytte til barn og unge, og ta med deres perspektiver og innspill i rapporten på alvor. Rapporten finner dere her.

Bedre rammebetingelser i barnehager og skoler

Redd Barna er bekymret for de store kuttene som har skjedd, og som er varslet, rundt omkring i Norge. Når barnehage- og skoletilbudet, samt hjelpetjenester som skolehelsetjeneste, PP-tjenesten, BUP og andre svekkes, svekkes også barnas muligheter til å få en god utdanning og et godt og trygt liv. Både her og nå – og på lang sikt, kan disse kuttene være de mest kostbare valgene vi gjør både menneskelig og samfunnsøkonomisk. Å sikre bedre rammebetingelser i barnehager og skoler er viktig for å gi barn og unge et godt opplæringsløp, trygge barnehage- og skolemiljøer og for å forebygge skolefravær og skolefrafall– i en stadig mer mangfoldig elevgruppe.

Skoler over hele landet har et skrikende behov for å bevare og ansette lærere med godkjent lærerutdanning. Både elever, foreldre og lærere etterspør et styrket laget rundt elevene med flere profesjoner inne og bedre tverrfaglig samarbeid. Skolefraværsrapporten viste tydelig at tilstrekkelig med kapasitet i PP-tjenesten var viktig for å forebygge skolefravær. Særlig losordningene, skolelos og ungdomslos, ble trukket fram som viktige og suksessfaktor for å hjelpe elever med langvarig skolefravær tilbake til skolen.

Redd Barna er bekymret for at bevilgningen til Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis nå skal inngå i to nye tilskuddsordninger, som en del av et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling. Redd Barna har ved flere anledninger løftet viktigheten av tilstrekkelige ressurser fordi kompetanseheving er kontinuerlig prosess og skolene må ha rammebetingelser til å prioritere dette fagfeltet.

Selv om Kompetanseløftets periode var fra 2020-2025, er vi ikke enige i regjeringens uttalelse om at kompetanseløftet nå er ferdig oppbygd. Redd Barna er bekymret for at fagområdene spesialpedagogikk og inkluderende praksis svekkes hos lærere og andre som jobber tett på barn og unge.

Universell utforming av skolen skal fremme inkludering, likestilling og lik mulighet for alle barn og unge til å kunne delta både faglig og sosialt i fellesskapet, i lek og i undervisningen – også for barn med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. En samfunnsøkonomisk analyse fra 2018 viste at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt å realisere Veikart for universell utforming av nærskolen 2020-2030 fordi det bidrar til likestilling, deltakelse, brukskvalitet for alle, sosial integrasjon og mangfold i samfunnet.^[3]

Redd Barna anbefaler:

• Norge må sikre bedre rammebetingelser og finansiering av barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring i Norge, samt hjelpetjenester.
• Bevilge 20 millioner til å opprette flere studieplasserfor utdanning av flere helsesykepleiere, og lage en flerårig plan for opptrapping av studieplasser for helsesykepleierutdanningen og innføre såkalt kandidatmål for denne utdanningen. (KD, kap. 260, 50).
• Styrke PP-tjenestens kompetanse og kapasitet, og utrede muligheten for å få en bemanningsnorm i tjenesten for å sikre at PPT kan jobbe både forebyggende, systemrettet og individrettet, slik de er pålagt i ny opplæringslov.
• Øke tilskuddsordningen Tilskot til å inkludere barn og unge for å sikre mer midler til ordningene skolelos og ungdomslos, som ifølge barn og unge med langvarig skolefravær var helt avgjørende for at de skulle komme tilbake til skolen. (BFD kap. 856, post 61).
• Det må framkomme av Tilskuddsordningen, Kap. 226, post 21 og 22: Særskilte driftsutgifter og System for kompetanse- og karriereutvikling, at den også omhandler spesialpedagogikk og inkluderende praksis og evalueres etter 2 år. Basert på evaluering må det gjøres eventuelle revideringer for å sikre at spesialpedagogikk og inkluderende praksis blir en reell satsning i ordningen.
• Regjeringen må etablere en egen tilskuddsordning med 400 millioner kroner kombinert med en tidsfrist for å sørge for at landets skoler blir universelt utformet.

 

Helhetlig seksualitetsundervisning i skolen skaper trygge elever  

En av fire barn blir utsatt for seksualisert vold i oppveksten, og omfanget av vold og overgrep har økt de senere årene, viser forskning fra NOVAs omfangsstudie om vold og overgrep (2023).

Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028) Trygghet for alle (Prop. 36 S (2023-2024) utpeker skolen til å ta en sentral rolle for å forebygge vold og overgrep både mellom og mot barn. Både Kvinnehelseutvalget og Voldtektsutvalget (2024) peker på viktigheten av å styrke alderstilpasset og helhetlig seksualitetsundervisning i skolen, fordi mange elever ikke får god nok opplæring i dag, til tross for at det er nedfelt som en forpliktelse i læreplanen. Det er særlig behov for tiltak som sikrer at nåværende og framtidige lærere har tilstrekkelig kompetanse til å gi helhetlig og alderstilpasset seksualitetsundervisning, som er tilpasset dagens digitale trusler og risikoer.

Vi etterlyser spesielt at Kunnskapsdepartementet bevilger mer midler til utvikling av opplæringsressurser til bruk i skolen, både til lærere og for lærerutdannere, samt midler til kommuner for å gi skoler insentiver til å satse på at alle elever får god og alderstilpasset seksualitetsundervisning.

Redd Barna anbefaler:

• BFD, KD og HOD må samarbeide om et kompetanseløft på seksualitet, seksuelle overgrep og vold mot barn hos ansatte i skoler og barnehager på 50 millioner (KD 225, post 75, HOD Kap 760, post 21, BFD 840, post 21)

  

Med vennlig hilsen 

Redd Barna 

Thale Skybak,   Seksjonsleder Norgesprogrammet                        Anne Elin Kleva, skolerådgiver 

 

Har du spørsmål om høringsinnspillet, vennligst kontakt anne.elin.kleva@reddbarna.no

[1] “Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet». Barn og unges perspektiver på skolefravær. Redd Barna-rapport 2025.

[2] «Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet». Barn og unges perspektiver på skolefravær. Redd Barna-rapport 2025

[3] Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030. Rapport, Oslo Economics for Bufdir, oktober 2018:4.   

Kreftforeningen takker for muligheten til å gi innspill til Prop. 1 S (2025–2026) og ønsker å fremheve at satsningen på helse som ligger i både langtidsplanen for forskning og utdanning, ny nasjonal kreftstrategi og veikart for helsenæringen burde følges tettere opp også i forskningssystemet.

Kreftforeningen ber Utdannings- og forskingskomiteen om at:

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for hvordan EvalMedHelse-rapporten skal følges opp med konkrete forslag til satsningsområder for helseforskningen
• Stortinget ber regjeringen om å inkludere Helse som en forskningssatsning, og komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan styrke effekten av helseforskningen i tråd med funnene i EvalMedHelse-rapporten.
• Stortinget ber regjeringen om å inkludere en utredning av en ny gaveforsterkningsordning som tilfredstiller intensjonen i ordningen.
• Stortinget ber regjeringen om at rekrutteringsordningen målrettes eksplisitt mot helseområdet (medisin og livsvitenskap).

Behov for en strategisk satsning på helse for fremtiden

Kreftforeningen er Norges største private forskningsfinansiør. Årlig investerer vi over 300 millioner kroner i kreftrealtert forskning. For å omsette forskningsinnsats til pasientnytte må hele verdikjeden styrkes – fra grunnforskning og verifisering, via kliniske studier og kommersialisering, til godkjenning, anskaffelse og implementering i helsetjenesten. Regjeringen har de siste årene lansert viktige initiativer for helseforskning, helseinnovasjon og helsenæring gjennom langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, veikart for helsenæring og eksportsatsingen. Ambisjonsnivå og problembeskrivelsene er gode, men summen av tiltakene i dette statsbudsjettet tar oss dessverre ikke i riktig retning for å levere tilstrekkelig på målene for et sterkt innovasjonsøkosystem i helse. Når det nå lanseres store forskningssatsninger så er det derfor skuffende at helse ikke er en del av denne pakken.

Som det nevnes i forslaget til statsbudsjett for 2026 har fagområdet medisin og helsefag i Forskningsrådets portefølje blitt ferdig evaluert våren 2025 (EvalMedHelse-rapporten). Rapporten underbygger behovet for en mer helhetlig satsing på akkurat dette området. Medisin og helsefag utgjør om lag 15 prosent av forskningsmidlene i Norge, og evalueringen viser god men ujevn kvalitet i forskningen, tung offentlig grunnfinansiering (64 prosent), lav internasjonal og industriell medfinansiering, svak og tilfeldig samhandling med industri, og for svake overganger fra forskning til kunnskapsoverføring og implementering.

Det fremstår fra vår side at det er et behov for ny tenkning rundt hvordan vi tenker rundt verdikjeden innen helse. Danmark viser vei med en svært strategisk tilnærming til sektoren, og bevilger 30 milliarder DKK over fire år til strategisk forskning. De har i tillegg til sikkerhet og beredskap og grønn omstilling, inkludert helse som en satsning, og 4 milliarder er nå allokert til forskning på dette området. Bakgrunnen for bevilgningen er den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for å henge med på utviklingen av kritisk teknologi, og det er tenkt at satsningen skal bidra til å løse de problemer som «er mest presserende her og nå». En tilsvarende norsk strategisk satsing, med tydelige helseprogrammer, vil kunne bidra til at vi endelig realisere det kjente potensialet som blant annet ligger i våre svært gode helseregistre, detaljerte biobanker og store populasjonsstudier. Gjennom en konkret satsning vil vi kunne adressere funnene fra EvalMedHelse-rapporten på en god måte, og få mest mulig ut av den helseforskningen som gjøres.

Utredning av nye insentiver som bidrar til finansiering av forskning

Regjeringen peker på at de trenger nytenkning om finansiering av forskning og utvikling (FoU) og ønsker å utrede nye tiltak som øker den private finansieringen. Til dette ønsker Kreftforeningen å vise til gaveforsterkningsordningen som ble avviklet tilbake i 2021. Dette var en ordning der staten ga et standardisert påslag (normalt 25 %) på private gaver til langsiktig, grunnleggende forskning ved godkjente institusjoner, forvaltet av Norges forskningsråd. Gaver måtte overstige et minstebeløp (typisk 3 mill. kroner), midlene skulle gå til forskningsformål eller åpen infrastruktur, og utbetaling skjedde etter dokumentasjon av gave og formål samt kontroll av bindinger.

Ordningen ble avviklet med bakgrunn i usikker dokumentasjon om effektene av ordningen. Kreftforeningen mener at intensjonen i denne ordningen var god, og at den bidro til økt andel private finansiering til forskning.

Målrettet rekruttering av etablerte internasjonale forskere

Kreftforeningen er svært positiv til at finansieringen til rekruttering av etablerte internasjonale forskere opprettholdes i årets forslag til statsbudsjett. Ordningen gir en unik mulighet til å tiltrekke seg forskningskompetanse i verdensklasse. Vi mener det er et poeng å målrette rekrutteringsinnsatsen inn mot helse, medisin og livsvitenskap slik at vi gjennom høykompetente forskere kan bidra til at vi når de politiske målene vi har satt for disse områdene.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• Styrker satsningen på laget rundt barn og unge.
• Bevilger midler til å styrke kapasiteten i PP-tjenesten.
• Bevilger midler til første trinn i en opptrappingsplan for å gi alle elever i grunnskolen et gratis skolemåltid.
• Styrker bevilgningen til den tversektorielle forebyggingspotten med 1 milliard kroner «BFD kap. 846- post 63».
• Anmoder regjeringen om å få på plass nasjonale råd om kunnskapsbaserte tiltak for å bekjempe mobbing i skolen.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Barneombudet arbeider for å sikre barns rettigheter og interesser i all offentlig politikk og lovgivning. Grunnloven og FNs barnekonvensjon krever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for alle beslutninger, tiltak og prioriteringer som berører barn. Dette gjelder også for statsbudsjettet.

Mangel på ressurser i laget rundt barn og unge i skole og barnehage fører til at barn ikke får hjelp tidlig nok. Økende press knyttet til demografi og økonomi i kommunene forsterker utfordringene og gjør det avgjørende at budsjettet og prioriteringer bygger på kunnskap om barns behov og at barnets beste blir vektlagt som et grunnleggende hensyn.

Vi ber Utdannings- og forskningskomiteen å merke seg FNs barnekomite sine anbefalinger om å:

• tildele tilstrekkelige ressurser, basert på barns behov, særlig barn i utsatte situasjoner.
• styrke budsjettprosessene gjennom tydelige tildelinger, indikatorer og sporingssystemer for å evaluere nytten og effektiviteten av tildelinger.

Barneombudet oppfordrer Stortingets komiteer til å se barns oppvekst helhetlig i statsbudsjettet og prioritere forebyggende tiltak.

Satsing på laget rundt barn og unge og styrking av PP-tjenesten

Behovet for et godt lag som kan ivareta elevens behov er avgjørende for en inkluderende fellesskole. Et sterkt støtteapparat bidrar til tidlig innsats og helhetlig støtte, slik at barn opplever faglig og sosial mestring. Vi er svært bekymret for at det meldes om at kommunene kutter i tjenester som i PP-tjeneste, skolehelsetjeneste og yrkesgrupper som miljøarbeidere på skolene. Tall viser at 1 av 10 barn opplever mobbing, noe som går utover livskvalitet og skoleprestasjon. I Barneombudets Barnebarometer oppgav 98 prosent at det aller viktigste for at barn skal ha det bra er å ikke bli utsatt for mobbing[1]. Laget rundt eleven trengs for å løse dette, sammen med lærere og rektor.

 

PP-tjenesten er en avgjørende støttetjeneste i laget rundt barn og unge. Hele 1 av 4 barn i barnehage og skole kan få styrket sin opplæring og utvikling ved hjelp av tjenestens kompetanse.[2] Den kan for eksempel bidra i arbeidet med tidlig innsats i barnehagen, tilpasset opplæring, trygt og godt barnehage- og skolemiljø, bekymringsfullt skolefravær, koordinering av tverrfaglig arbeid, psykisk helsehjelp og foreldreveiledning.

 

Til å tross for PP-tjenestens sentrale rolle er den flere steder underbemannet, og det er store forskjeller i tjenestenes kapasitet. Dagens ressurser er ikke tilstrekkelig for å innfri de lovpålagte oppgavene, samtidig som tjenesten møter økende forventninger og krav.[3]

 

Kapasitetsutfordringene i PP-tjenesten har nylig fått kritikk av FN. FNs barnekomite er bekymret for at elever med behov for tilrettelegging må vente for lenge for å få hjelp, og ber norske myndigheter sikre at de får tilgang til PP-tjenesten.[4] Barneombudet mener det er helt nødvendig å styrke kapasiteten i PP-tjenesten med økte tildelinger. Regjeringen styrker kommunesektorens rammetilskudd.  Vi vil peke på at kommunene står overfor mange oppgaver, og dagens situasjon tyder på at PP-tjenesten ikke blir prioritert dersom midler ikke målrettes bedre.  Vi anbefaler utdanningskomiteen å se til FNs anbefalinger til budsjettprosesser om tydelige tildelinger, indikatorer og sporingssystemer. For å få til dette mener vi det er behov for indikatorer for forsvarlig bemanning kombinert med nasjonal og systematisk oversikt over bemanningssituasjonen.

Barneombudet er glad for at Stortinget har bedt departementet legge frem en konkret strategi for å sikre tilstrekkelig kapasitet i PP-tjenesten.[5] Regjeringen har uttalt at arbeidet er igangsatt, og viser blant annet til helhetlig system for kompetanseutvikling.[6] Vi vil presisere at det i oppfølgingen av anmodningsvedtaket er avgjørende å se konkret på hvordan kapasiteten i PP-tjenesten kan styrkes. Kompetanse er viktig, men løser ikke mangelen på bemanning, som dessuten fører til at tjenestene mange steder ikke har ressurser nok til å delta i kompetanseutviklingsarbeidet.[7]

 

Gratis skolemåltid for alle elever

Stortinget har bedt regjeringen legge frem en opptrappingsplan for innføring av et daglig sunt og enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen. Ved å tilby et næringsrikt måltid til alle elever, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, reduserer vi forskjeller og gir barn et bedre utgangspunkt for læring. Forskning viser at elever som spiser sunt i løpet av skoledagen har bedre konsentrasjon, økt læringsutbytte og bedre trivsel. I tillegg kan felles måltider på skolen styrke fellesskapet og bidra til et mer inkluderende og trygt læringsmiljø. Skolefrukt bør inngå som en naturlig del av denne ordningen og kan være et første trinn i innfasingen av ordninger med skolemat.

Regjeringen har i statsbudsjettet kommet med en opptrappingsplan, men ikke avsatt penger til dette formålet. Vi ber derfor regjeringen om å følge opp Stortingets vedtak fra behandlingen av stortingsmeldingene «en mer praktisk skole», og bevilge den summen de selv har stipulert, 450 millioner kroner.

 

Behov for å styrke det forebyggende arbeidet- BFD kap. 846- post 63

Forebygging av utenforskap blant barn og unge er helt avgjørende, men mange kommuner har for begrensede ressurser til å satse tilstrekkelig på dette arbeidet. Barneombudet etterlyser tydelige føringer for midler som tildeles til forebyggende tjenester, slik at barn faktisk får den hjelpen de trenger tidlig. Det er behov for å styrke sentrale tjenester som helsestasjon, skolehelsetjeneste og PP-tjeneste.

Barneombudet støtter at tilskudd til tverrsektoriell forebygging samles under Barne- og familiedepartementet, men er bekymret over at totalrammen for tilskuddet ikke økes. Barneombudet ber om at støtten til forebyggende arbeid økes med ett tusen kroner per barn, altså i overkant av en milliard kroner. Det er en viktig investering i forebygging av utenforskap, frafall, helseproblemer og ungdomskriminalitet, som har store menneskelige kostnader og samfunnskostnader.

 

Ta gjerne kontakt for mer informasjon:
Samfunnskontakt Simon Johnsen, e-post: simon@barneombudet.no og telefon på 97 46 26 15

[1] Barnebarometeret 2025 – Barneombudet

[2] 15-25 prosent av barn og unge har behov for særskilt tilrettelegging utover ordinær pedagogisk praksis: Thomas Nordahl mfl. (2018) ref. Haug (2017)

[3] For eksempel Nordlandsforskning rapport nr. 7/2018

[4] CRC/C/NOR/CO/7

[5] En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn, Meld. St. 34 (2023-2024), Innst. 55 S (2024-2025) vedtak 65

[6] Prop. 1 S (2025–2026) Kunnskapsdepartementet 3.1 Stortingssesjon 2024–2025

[7] Wendelborg m.fl (2023) Evaluering av Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, Delrapport 2;

Dysleksi Norge takker for muligheten til å komme med innspill i anledning prop. 1 (2025-2026) Statsbudsjettet. Dysleksi Norge er en medlemsorganisasjon for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker (spesifikke lærevansker). Organisasjonen har om lag 14.000 personlige medlemmer.

Kap 226 post 21

Dysleksi Norge er positive til at det settes av midler som sikrer bedre tilgang til tilrettelagte læremidler for elever med dysleksi og lesevansker. Dette viser at det finnes evne til å lytte til å finansiere viktig tiltak som kan bidra til å bedre hverdagen til elever med spesifikke lærevansker. En forutsetning for likeverdig opplæring er at man har tilgang til digitale og pedagogiske verktøy. Når disse tiltakene skal utvikles står Dysleksi Norge klare til å bidra med vår kompetanse om hvilke tiltak som kan gi den største effekten for elever som sliter med spesifikke lærevansker.

Til tross for at vi er svært fornøyde med en egen post som målrettet prioriterer elever med dysleksi og lesevansker, er vi bekymret for at det ikke er satt av tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet. Å utvikle og implementere tiltak som faktisk bedrer læringsutbyttet for denne gruppen, krever både tid, faglig kompetanse og økonomiske midler. Dersom satsingen skal gi varig effekt, må den være langsiktig og finansiert på et nivå som står i forhold til behovet.

Dysleksi Norge kan bidra med innsikt fra elever, foresatte og fagpersoner som kjenner utfordringene i praksis. Vi har lang erfaring med utvikling av læringsressurser, opplæring av lærere og veiledning av skoler, og ønsker å være en aktiv samarbeidspartner i utformingen av tiltakene. Ved å involvere brukerorganisasjoner tidlig kan man sikre at midlene prioriteres der de faktisk har størst effekt.

Individuell tilrettelagt opplæring

Dysleksi Norge er bekymret over at antallet elever i 10. klasse som mottar individuelt tilrettelagt opplæring, er tre ganger så høyt som blant 1. klassinger som får tilsvarende støtte. Dette tyder på at mange elever med spesifikke lærevansker ikke blir identifisert og får oppfølging tidlig nok i skoleløpet. Konsekvensen av dette er at mange elever kan utvikle negative erfaringer knyttet til skolegang, noe som kan påvirke deres læringsutbytte, motivasjon og selvfølelse.

Det er et stort problem at flere elever og deres familier i dag opplever at de ikke får den hjelpen de har krav på, selv når deres behov er grundig dokumentert. Dette kan skyldes både manglende kompetanse og en mangel på ressurser blant skolene. Det er derfor svært viktig at lærere har den nødvendige kompetansen til å kunne følge opp elever som har krav på individuelt tilrettelagt opplæring.

Når elever først mottar individuelt tilrettelagt opplæring sent i skoleløpet, vil en direkte konsekvens av dette være at elever mister flere viktig år der riktig støtte kunne bidratt til at elevene kunne mestre grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Det er også en stor risiko for at disse elevene utvikler ufrivillig skolefravær som er en stor utfordring i dagens skole. Dette forsterker behovet for tidlig innsats, slik at barn med spesifikke lærevansker får den hjelpen de trenger så tidlig som mulig.

Veiledning

Dysleksi Norge la i februar 2025 frem rapporten “kompetansestatus. Læreres kompetanse om lese – og skrivevansker, matematikkvansker”[1]. Våre funn viser at en av fire ikke har lært nok om dysleksi, tre av fem ikke har lært noe som helst om dyskalkuli, mens to av tre ikke har lært noe om språkvansker. I NOKUT sin sluttrapport om lærerutdanningene[2] kommer det frem at studentene opplever at lærestedene vektlegger «den ideelle eleven» og at det først er i praksis at de både opplevde problemer og forsto betydningen av god forskningsbasert kunnskap om temaer som tilpasset opplæring.

Dysleksi Norge er derfor positive til at regjeringen ønsker å styrke veiledning av nyutdannede ytterligere og å bidra til at flere blir værende i læreryrket.

Dysleksi Norge er opptatt av at en slik ordning inkluderer obligatorisk innhold om spesifikke lærevansker, som legger vekt på hvordan disse elevene kan oppdages, kartlegges og følges opp i praksis. Nyutdannede lærere må få den nødvendige støtten for å lykkes med dette.

 

[1] https://dysleksinorge.no/wp-content/uploads/2025/02/Dysleksi-Norge_Kompetansestatus.pdf

[2] https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2024/sluttrapport-fra-evalueringen-av-grunnskolelarerutdanningene-for-trinn-17-og-510_7-2024.pdf

 

Norges Døveforbund har innspill til Prop. 1 S (2025–2026) Kap. 226: Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen Post 21: Særskilte driftsutgifter- Kunnskapsdepartementet. Vi har innspill på å etablere et Nasjonalt senter for norsk tegnspråk i opplæringen. Samt Kap. 253 Folkehøgskular Post 70 Tilskot til folkehøgskular, beholde dagens ordning.

I 2023 fikk vi vår første offentlige utredning om norsk tegnspråk, NOU 20:2023 Tegnspråk for livet, Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk. Utredningen peker på mange viktige tiltak vi som brukerorganisasjon kjenner oss godt igjen i. Den understreker tydelig at flere av tiltakene haster, som for øvrig er en vurdering vi kan bekrefte.

Etter at Norges Døveforbund (NDF) gjentatte ganger har etterspurt oppfølging, har regjeringen lagt frem en statusrapport i august 2025. Det var svært skuffende å se at kun 6 av 65 foreslåtte tiltak følges opp. Mange av de mest akutte tiltakene, som også fikk bred støtte i høringsrunden, er satt til side. I statsbudsjettet for 2026 er det få tiltak som følges opp økonomisk.

Ett av tiltakene vil vi rette en takk til Regjeringen der det foreslås for 2026 en varig økning av tilskudd på 4,5 mill.kr. til produksjon av læremidler for tegnspråklige. Dette betyr mye. Mens det derimot er det mangelfullt med andre tiltak som skal settes i gang for å kunne ta enda bedre vare på  døve og hørselshemmede tegnspråklige elever. Vi fremlegger derfor å etablere et Nasjonalt senter for norsk tegnspråk i opplæringen, etter modell av andre nasjonale sentre, som f.eks. Nasjonalt senter for nynorsk, matematikk, lesing og samisk i opplæringa.

 

Nasjonalt senter for norsk tegnspråk i opplæringen

Hensikten er å samle og styrke forskningen på tegnspråklige barn i barnehage og skole, slik at man får et faglig miljø som kan utvikle kunnskap og praksis på området. Ansvaret kan legges til en institusjon som allerede forsker på barnehage og skole eller som har erfaring med tegnspråkforskning. Det skal være et forskningsbasert miljø, men samtidig praktisk rettet, med kompetanse til å utvikle undervisningsopplegg, kurs og faglig støtte til lærere og barnehageansatte. En viktig del av senterets arbeid vil være å utvikle kunnskap om tospråklighet mellom norsk tegnspråk og norsk.

Tegnspråkutvalget fremhever at senteret bør drive med aksjonsforskning, altså en forskningsform der lærere og fagfolk undersøker og reflekterer over egen praksis for å forbedre undervisningen. Dette gjør forskningen praksisnær og relevant for dem som arbeider med tegnspråklige barn. For å sikre en sterk faglig forankring bør senteret ha tett samarbeid med lærerutdanninger og andre profesjonsutdanninger som arbeider med tegnspråklige.

I tillegg foreslår tegnspråkutvalget at senteret får ansvar for forskning på barns tidlige tilgang til tegnspråk, blant annet i forbindelse med tjenester som gis rett etter at et hørselstap blir oppdaget, og før barnet begynner i barnehagen. Målet er å sikre at døve og hørselshemmede barn får tidlig og god språkutvikling på norsk tegnspråk.

Folkehøyskoler og stipend ordningen

Vi leser at Kunnskapsdepartementet foreslår å redusere stipendandelen som elever ved folkehøyskoler kan få fra Lånekassen. Forslaget innebærer at delen av lånet som kan bli gjort om til stipend, reduseres fra 40 til 15 prosent.

Norges Døveforbund har en stiftelse ved navn Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve. Dette er Norges eneste tegnspråklige møtested og er nøkkelen til reell inkludering og likestilling for døve og hørselshemmede. Her er det til enhver tid en jevn strøm av elever som søker seg til folkehøyskolen. En sentral del av argumentet for at folkehøyskoleelevene ikke skal få omgjort mer enn 15 prosent av studielånet til stipend er ønsket om å få flere til å gå raskere inn i høyere utdanning. Dette er feilslått tenking med tanke på hvor mange tusen som går raskt inn i høyere utdanning uten å fullføre. Situasjonen for døve og hørselshemmede elever er det ekstra prekært, da vi vet det er færre som gjennomfører videregående utdanning. Dette kan påvirke til enda mer negativ situasjon, da ordningen kommer til å bli mye dyrere å gå på folkehøyskole, siden mer av lånet må betales tilbake. På sikt rammer dette også selve Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve, med nedadgående søkerantall. Vi kan ikke stå å se på en så flott folkehøyskole kan komme til å stenge dørene for godt.

Anbefaling til komiteen

Vi ber Utdannings-og forskningskomiteen sikre at Kap. 226., post 21 Særskilte driftsutgifter styrkes med øremerkede midler til oppfølging av tiltaket 14.5.5 jmf. NOU 2023:20 Tegnspråk for livet.

Vi ber også å beholde dagens stipend ordning for folkehøyskole elevene, med at 40% prosent av lånet blir omgjort til stipend.

 

Tidlig innsats er avgjørende for barns språkutvikling. Ved å sikre reell oppfølging av NOU 20:2023 på kunnskapsområdet, vil Norge kunne gi døve og hørselshemmede barn og deres familier en langt bedre start, enn det vi har nå. Dette er en investering i livskvalitet, like muligheter og i å oppfylle våre forpliktelser etter CRPD.

Med vennlig hilsen

Petter Noddeland                     Elisabeth Frantzen Holte            Federico Gianasso

Generalsekretær                       Interessepolitisk Rådgiver         Ungdomskonsulent

Norges Døveforbund               Norges Døveforbund                    Norges Døveforbund

 

 

Kompetanseforbundet ønsker å rette oppmerksomheten mot satsning på livslang læring og etterutdanning i statsbudsjettet for 2026. Dette gjelder både selve studieforbundsordningen i KD (kap. 254, post 70) og tilgrensende tiltak under kompetanseprogrammet, bransjeprogrammene samt ordningene for grunnleggende ferdigheter og norskopplæring.

Samfunnets omstillingskraft krever satsing på livslang læring

Studieforbundsordningen under Kunnskapsdepartementet er et sentralt virkemiddel i kompetansepolitikken. Ordningen bidrar til livslang læring, integrering og etterutdanning i arbeidslivet. Den gir ideelle og partssammensatte aktører rammer for å tilby fleksible og arbeidslivsrettede kurs med moderate deltakeravgifter, i tråd med formålet i voksenopplæringsloven og de sektorpolitiske målsettingene for Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

For yrkesutøvere og akademikere som kontinuerlig må oppdatere og fornye sin kompetanse, utgjør studieforbundsordningen et viktig supplement til formell videreutdanning. En styrking av ordningen vil derfor gjøre kompetanseutvikling mer tilgjengelig, særlig for yrkesaktive voksne som søker faglig påfyll underveis i karrieren – men også for voksne som ønsker en vei inn i, eller sterkere tilknytning til, arbeidslivet.

Vi vil påpeke at ordningen for andre året på rad foreslås videreført nominelt, til tross for at den burde vært systematisk styrket. I en tid der livslang læring blir en stadig viktigere del av utdanningssystemet og arbeidslivet, er dette uheldig. Vi oppfordrer derfor utdannings- og forskningskomiteen til å prisjustere kap. 254, post 70, slik at rammen ikke svekkes ytterligere i 2026.

I tillegg ønsker vi at ordningen styrkes med 10 millioner kroner rettet mot arbeidsliv og integrering, slik at flere kurs kan igangsettes og kursavgiftene holdes på et moderat nivå. I 2024 leverte vi over 7 500 kurs til om lag 130 000 deltakere, noe som illustrerer at ordningen leverer betydelige resultater innenfor en svært moderat kostnadsramme.

Studieforbundsordningen drives ideelt og med bidrag fra frivillige, og sikrer kostnadseffektive og inkluderende læringsmuligheter for voksne – og samvirker komplementært til øvrig offentlig utdanning. Vår virksomhet tilbyr et bredt spekter av etterutdanningstilbud, fra fagspesifikke kurs og bransjeopplæring til språkopplæring og grunnleggende ferdigheter, med moderate deltakeravgifter og høy fleksibilitet.

  

Øvrige ordninger

Kompetanseprogrammet (kap. 257, post 70) reduseres nominelt. Kapittel om livslang læring (kap. 258, post 21) får en ordinær prisjustering på 3,6 prosent. Bransjeprogrammene og Kompetansepluss videreføres innenfor eksisterende rammer, uten reell styrking. Sistnevnte har de siste årene hatt mer enn dobbelt så mange voksne søkere enn det budsjettrammene tillater. Ordningen retter seg mot voksne med svake grunnleggende ferdigheter innen blant annet norsk, samfunnsfag og digitale ferdigheter. Dette er viktige tiltak som ikke kan nedprioriteres i en tid hvor større endringer i arbeidslivet gjør gruppen ekstra utsatt.

Studieforbundene leverer allerede dokumenterte arbeidslivsrelevante og inkluderende læringstilbud i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, NAV, fylkeskommunene og ideell/frivillig sektor. Våre kurs er et viktig supplement til offentlige utdanningstilbud, og når mange målgrupper som ellers faller utenfor. Vi har muligheter til å levere flere tilbud til voksne gjennom vår ordning om den styrkes, og vi vil påpeke at dette hadde vært en mer kostnadseffektiv løsning enn gjennom utlysninger som i dag har høyere kostnader enn hva som leveres gjennom studieforbundsorganiseringen i dag.

I et samfunn preget av økende behov for omstilling, kompetansepåfyll og kritisk samfunnsforståelse, vil det være en kvalitativt god og økonomisk mer optimal prioritering å styrke læringsarenaen som studieforbundene under Kunnskapsdepartementet representerer.

 

Kompetanseforbundet vil derfor anmode om følgende:

• - Prisjustering av kapittel 254, post 70 i tråd med forventet prisvekst (3,6 %), tilsvarende om lag 2,4 millioner kroner, slik at ordningen i alle fall ikke svekkes i 2026.
• - Styrke ordningen med 10 millioner kroner, rettet mot arbeidslivsrelevante rapporterte kurs og tiltak for integrering, slik at flere kurs kan igangsettes og flere kan delta med kurskostnader som holdes på et moderat nivå.

 

Studieforbundenes opplysningsvirksomhet og demokratiske rolle i dagens fragmenterte mediebilde er viktig å styrke. I et samfunn med økende sosiale og digitale skiller er folkeopplysning og voksenlæring en forutsetning for et sterkt og velfungerende demokrati. Dette er tiltak som også bidrar til motstandsdyktighet i befolkningen – og dermed også beredskapsarbeidet og totalforsvaret til Norge.

Forskning for, i og med kommuner og fylkeskommuner må styrkes for å sikre nødvendig innovasjons- og omstillingsarbeid – ikke svekkes

Kommunene og fylkeskommunene står i store utfordringer. Velferdsutfordringene vokser, personellmangelen er akutt og kommuneøkonomien er svært presset. Kommunene må prioritere ressursene til drift og tjenester, og handlingsrommet for omstilling og innovasjon er lite. Forskning er avgjørende for å utvikle kunnskap om innsatser som virker, og for å stimulere til innovasjon og nyskaping.  Som samfunn begrenser vi framtidige generasjoners velferd og muligheter ved ikke å prioritere forskning og innovasjon for, i og med kommuner og fylkeskommuner nå.

Regjeringen foreslår 51,3 milliarder kroner til forskning og utvikling i budsjettet for 2026, en realvekst på 1,8 prosent fra 2025. Satsing på teknologisk utvikling og på forsvar, sikkerhet og beredskap, viser regjeringen at de anerkjenner forskning som viktig for å sikre et bærekraftig og trygt samfunn på andre felt. 

Men forslaget til statsbudsjett gir lite muskler i det nødvendige innovasjons- og omstillingsarbeidet som må skje i kommunal sektor. Men til tross for kommuners og fylkeskommuners avgjørende rolle som den store tjenesteleverandøren i offentlig sektor, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratiarena – er forskningsinnsatsen som prioriteres til denne samfunnsbærende sektoren minimal. 

KS er bekymret for at alvoret i situasjonen ikke er erkjent.

FORREGION må videreføres og styrkes

Regjeringen foreslår å kutte 60,2 millioner kroner til FORREGION (kap. 553 (KDD)). Dette medfører avvikling av nok en regional næringsrettet ordning, og sammen med avvikling av Regionale forskningsfond (RFF) blir det et enda større hull i virkemiddeltrappa for SMBer. Det er 40 år med dokumentert mobilisering av næringslivet til FoU regjeringen nå avvikler – og det i en tid hvor behovet for næringsrettet forskning er større enn noensinne. 

Til forskjell fra andre tilskuddsordninger, består FORREGION av 100 kompetansemeglere fordelt på alle fylker. De oppsøker bedrifter, kobler dem med relevante forskningspartnere og veileder til egnet virkemiddel. I 2024 ble 1 700 SMBer veiledet og 150 forprosjekter til nasjonale og internasjonale FoU-ordninger. Regjeringens kutt vil derfor ha enda større negativ effekt fordi bevilgningen er en liten innsatsfaktor som utløser store summer fra virkemiddelapparatet til bedriftene og kunnskapsutvikling i næringslivet. 

Ordningen forvaltes av fylkeskommunene som samordner virkemiddelapparatet i fylkene. Fylkeskommunene bidrar også med betydelig medfinansiering. Fylkeskommunene har gjennom ansvar for FORREGION og erfaring fra VRI (2007-2017), Regionale forskningsfond (2010-), eierandel for Innovasjon Norge (2010-) og Næringshager og inkubatorer (2020-) opparbeidet bred kompetanse på virkemidler knyttet til forskning og innovasjon. Fylkeskommunene, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva har også inngått en nasjonal forpliktende samarbeidsavtale for helhetlig og samordnet bruk av nasjonale og regionale ressurser for å stimulere grønn næringsutvikling (2023-). 

KS mener at FORREGION må videreføres og styrkes for å sikre konkurransekraft i næringslivet.

Kommunenes Samarbeidsarena for Forskning (KSF) må få større og langsiktig finansiering

KSF er en samarbeidsstruktur mellom kommuner, akademia og andre relevante aktører som skal bidra til å samordne kunnskapsbehov, utvikle dem til forskbare problemstillinger, utløse mer kommunerelevant forskning og spre kunnskapen som finnes. Formålet er at vi gjennom dette styrker kunnskapsbaserte beslutninger og tjenesteutvikling i kommunene, og praksisnære utdanninger. Etableringen av KSF er i gang i hele landet, og 100 kommuner er del av samarbeidsstrukturen. I etableringsperioden retter KSF innsatsen mot bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester, og skal på sikt være en generisk og tverrsektoriell samarbeidsstruktur mellom kommunesektoren og akademia. KS er derfor svært positive til Meld. St. 28 (2024-2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Oppvekstmeldinga) hvor regjeringen vurderer å støtte en videre utvikling av KSF til andre områder av oppvekstfeltet. 

Regjeringen foreslår å videreføre midler til etableringen av KSF med til sammen 10,4 millioner kroner (kap.  275 (KD) og kap. 760 (HOD)). Siden midlene ikke er prisjustert, innebærer dette i praksis en svekkelse. Midlene er heller ikke nok til å utvikle det lokale nivået i KSF der forskning og spredning skjer. En styrket og mer langsiktig satsing på KSF er avgjørende for at alle kommuner skal kunne delta i KSF, og at samarbeidet skal bidra til utjevning av forskjeller mellom kommunene.

KS mener at det er behov for langsiktig, tilstrekkelig finansiering av Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF). Finansieringen av KSF må særlig styrkes for å utvikle det lokale, operative nivået i samarbeidsstrukturen. 

Vi trenger større og mer kraftfulle virkemidler for forskning og innovasjon i kommuner og fylkeskommuner i møte med omstillingsbehovene

Virkemidler for innovasjon og forskningsinnsatsen for, i og med kommuner og fylkeskommuner står ikke i forhold til samfunnsoppgavene. Forskningsrådets satsing på innovasjon og forskning for bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester har siden oppstart i 2024 vært kraftig oversøkt. I 2024 konkurrerte 113 søknader med samlet søknadssum på 2 milliarder om 150 millioner. I år konkurrerte 92 søknader med samlet søknadssum på 1,4 milliarder kroner om 120 millioner. Dette viser både viljen til innsats fra kommunenes side, men også behovet for mer midler til forskning og innovasjon for, i og med kommuner og fylkeskommuner. 

KS støtter målrettete samfunnsoppdrag som strategisk grep for helhetlig og kraftfullt arbeid med store samfunnsutfordringer. Målrettede samfunnsoppdrag kan gi større effekt gjennom programfinansiering der problemstillinger kan ses i sin helhet. Regjeringen foreslår en tverrsektoriell tilskuddsordning for helhetlig og forebyggende innsats i kommunene rettet mot barn og unge. Ved å samle tilskudd legges det til rette for mer koordinert og effektiv ressursbruk. KS er positive til å knytte den tverrsektorielle tilskuddsordningen opp mot arbeidet med det målrettede samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge. Samtidig er det nødvendig å se de målrettede samfunnsoppdragene i sammenheng med behovet for forskning og innovasjon i kommunesektoren. KS foreslår å samle virkemidler gjennom programfinansiering med porteføljer samsvarende med de målrettede samfunnsoppdragene og sikre forutsigbarhet gjennom flerårig og langsiktig finansiering. 

KS mener at det må etableres langsiktig programfinansiering for de målrettede samfunnsoppdragene for å styrke omstillingskapasitet og sikre helhetlig kunnskapsutvikling.

 NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med mer enn 116 000 medlemmer.

Norge står overfor betydelige løft og omstillinger som krever tilgang til teknologikompetanse og økt kompetanseutvikling. De urolige tidene minner oss om hvor avgjørende det er å prioritere det viktigste først. Økt tilgang til teknologisk kompetanse er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft, utvikle teknologi til forsvar, sikkerhet og beredskap og løse klima- og naturkrisen. NITO mener budsjettforslagets tydelige satsing på teknologi er et steg i riktig retning for å lykkes framover.

NITO er likevel bekymret for rekrutteringen til realfag, og mener det er behov for et realfagsløft i hele utdanningsløpet. I dag ser vi en fallende andel av elevene i videregående opplæring som velger realfag og samtidig en sterk nedgang i barnekullene som avslutter grunnskolen fremover. I sum gir dette en stor, udekket etterspørsel etter teknologi- og realfagskompetanse i arbeidslivet i årene som ligger foran oss.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen
Elevenes resultater i naturfag og matematikk har falt til historiske bunnivåer i blant annet PISA- og TIMSS-undersøkelsene. En ambisiøs satsing på realfagene i skolen vil være avgjørende for å styrke elevenes kompetanse i realfag, få flere elever til å velge realfag i videregående opplæring og deretter studere teknologi- og realfag.

NITO er positiv til regjeringens forslag om økt bevilgning til talentsenterordningen i Vitensentrene. Vi ber om at Vitensentrenes tilskudd økes for å styrke barn og unges interesse for realfag.

NITO mener budsjettet må få en tydeligere realfagsprofil, og ber Stortinget om:

• Økt antall naturfagstimer i ungdomsskolen med 1 time per uke. Norge må øke timetallet med om lag 50 % for å være på nivå med Sverige og Finland. Det lave timetallet er en tydelig årsak til svake resultater i naturfag i de internasjonale undersøkelsene.
• Et nytt, obligatorisk emne i teknologi og programmering på ungdomstrinnet. Dette er viktig for å styrke befolkningens IKT-kompetanse og teknologiforståelse, samt å motivere elever til å velge realfag i videregående opplæring og i høyere utdanning.
• Et stort løft for utdanning av flere lærere med dybdekompetanse i matematikk og naturfag. Norske naturfagslærere må ca. firedoble sin deltakelse i etter- og videreutdanning for å nå et internasjonalt gjennomsnitt. (Meld. St. 34 (2023–2024): Fig. 5.1)
• Økt tilskudd til Naturfagsenteret og Matematikksenteret for å styrke lærerkompetansen, pedagogikk, undervisningsressurser mv. i realfag.

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring
NITO forventet en tydeligere oppfølging fra regjeringen av Kompetansereformutvalgets NOU 2025:1. Det er behov for økt innsats for å styrke kompetanseutviklingen i arbeidslivet. Virkemidlene i dag treffer ikke i tilstrekkelig grad høyt utdannede grupper.

Bransjeprogrammene er en egnet ordning for kompetanseutvikling i arbeidslivet. NITO mener denne må videreutvikles med økte bevilgninger, lengre tidshorisont og flere programmer. For 2026 etterspør vi et nytt bransjeprogram for IKT, digitalisering og KI.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forsking
Det er positivt at regjeringen foreslår 100 nye studieplasser innenfor kvanteteknologi. Regjeringen har i Utsynsmeldingen bedt universiteter og høyskoler om å prioritere teknologistudier. (Meld.st. 14 2022-2023) Det er imidlertid vanskelig å se at universiteter og høyskoler har klart å prioritere studiekapasitet til fagfeltet på en måte som vil sikre arbeidslivets kompetansebehov.

De fire regionale helseforetakene har meldt behov for flere bioingeniører fram mot 2035. Tilstrekkelig tilgang på bioingeniører er avgjørende for å ivareta prøve- og analysekapasitet i helseforetakene. Vi ber derfor om at det bevilges 100 studieplasser til dette fagfeltet.

NITO er positiv til økte bevilgninger til Norges forskningsråd for forskning på Polhavet, kvanteteknologi, fremvoksende teknologier, totalforsvar og tungregning i budsjettforslaget. I den geopolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen, er det nødvendig å satse på teknologiutvikling med både sivile og militære anvendelser.

 

Med vennlig hilsen

Kjetil E. Lein
President

Safina de Klerk
Visepresident

Egil Thompson
Generalsekretær

 

NITO Studentene representerer over 15 000 bachelor- og masterstudenter i ingeniør- og teknologifag. Vi ønsker å gi innspill til programkategori 07.20 Grunnopplæringa, 07.60 Høyere utdanning og forsking og 07.80 Utdanningsstøtte. NITO Studentene er del av NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen
TIMSS-undersøkelsen, ICILS-undersøkelsen og PISA-undersøkelsen viser at det er store utfordringer med elevenes læring i matematikk og naturfag i ungdomsskolen. 40 % av 9.-klassinger får naturfagundervisning av lærere uten spesialisering i naturfag. Timetallet i naturfag i ungdomsskolen ligger vesentlig bak de fleste sammenlignbare land. Dette går utover rekrutteringen til realfag i høyere utdanning og gjør det vanskeligere for arbeidslivet å møte sine kompetansebehov.

Siden 2021 har det vært en sterk nedgang i elever som velger realfag i videregående opplæring. Samtidig slår fallende barnekull inn i videregående opplæring. Dette gjør at NITO Studentene er bekymret for fremtidig rekruttering til ingeniør- og teknologistudier. Det trengs en dyptgående satsning i skolepolitikken for å snu utviklingen.

NITO Studentene ber om bevilgning til:

• Økt timetall i naturfag med minst en time per uke fra 8. til 10. trinn.
• Nytt fellesfag i teknologi i ungdomsskolen.
• Styrket deltakelse i etter- og videreutdanning av realfagslærere.

For å styrke læringen i realfag, mener NITO Studentene at naturfag bør deles opp i biologi, fysikk og kjemi i ungdomsskolen og videregående opplæring. Vi ber om at Stortinget krever en utredning av dette.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forsking
Det er stort behov for mer ingeniør- og teknologikompetanse for å styrke konkurransekraften, teknologiutviklingen i arbeidslivet og håndtere klimakrisen. Kompetansebehovet er godt dokumentert over tid, blant annet i NHOs kompetansebarometer og NITOs behovsundersøkelse. Det er knapphet på flere former for spisskompetanse som tar tid å utvikle gjennom utdanning og arbeidserfaring. Det er vanskelig å se for seg at universiteter og høyskoler selv klarer å flytte kapasitet til disse studiene i den graden som kompetansebehovet tilsier.

Det er over tid dokumentert svak kvalitet i ingeniørutdanningene, og blant annet utfordringer med å oppfylle studietilsynsforskriften. En hovedutfordring er at utdanningene er lite forskningsbasert og at det er vanskelig å bygge opp fagmiljøer med riktig kompetanse ved alle studiesteder. Det er utfordringer med utdatert infrastruktur, lav undervisningskvalitet og lav tilgang til praksisplasser. Dette bør løses gjennom en bevilgning for å satse på kvaliteten i ingeniør- og teknologistudier.

Ingeniørutdanningene har spesielle opptaksveier for personer med fagbrev og fagskole eller som ikke har nødvendig realfagskompetanse fra videregående opplæring. Mer enn en tredjedel av ingeniørstudentene kommer fra disse opptaksveiene. Disse opptaksveiene mangler finansiering og er utsatt i en tid hvor universiteter og høyskoler har fått svakere økonomi.

Høgskolen i Østfold har lagt ned forkurs og realfagskurs for ingeniørutdanningen, og vi opplever at andre opptaksveier også er utsatt. Disse ordningene er spesielt viktige når færre velger studiespesialisering og realfag i videregående opplæring.

NITO Studentene ber om bevilgning til:

• Praksisplasser, bedre undervisningskvalitet og oppgradering av infrastrukturen i ingeniør- og teknologiutdanningene.
• Fullfinansiering av opptaksveier til ingeniørutdanning (Y-vei, forkurs, realfagskurs og tresemesterordningen)

Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte
Utdanningsstøtten er avgjørende for å opprettholde lik rett til høyere utdanning og at nok personer vil ta høyere utdanning i en tid med økende kompetansemangel i mange bransjer. I forrige stortingsperiode prioriterte Stortinget å bevilge gode løft for studentøkonomien som var viktige i en tid med stor økonomisk usikkerhet.

NITO Studentene reagerer på at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å binde studiestøtten til Folketrygdens grunnbeløp i 2026. Dette er viktig for å sikre at høyere utdanning er attraktivt over tid og for at studentene skal få anledning til å fokusere på studiene sine.

NITO Studentene ber om at utdanningsstøtten bindes til grunnbeløpet i folketrygden og økes til 1,5 G.

 

 Med vennlig hilsen                                                                                                                        

Sofie Strøm Olsen
Leder

 

Norsk bibliotekforening er en interesseorganisasjon for alle typer bibliotek, både folkebibliotek, skolebibliotek, UH-bibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Norsk bibliotekforening er positive til den foreslåtte satsingen på lesing fra Kunnskapsdepartementet. I dette innspiller vil vi peke på forbedringspunkter, som i hovedsak dreier seg om:

• Helhet i satsingen og på tvers av departementer
• Også voksne og studenter bør med i leseløftet
• Skolebibliotekarens rolle
• Standard og statistikk for skolebibliotek

Skolebibliotek er ikke det samme uten skolebibliotekarene

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Post 21, Særskilde driftsutgifter

Det er avgjørende at det sikres at de fysiske lærebøker kommer til skolene og skolebiblioteket. Fysiske lærebøker er positivt, men det er ikke nødvendigvis det som vil knekke lesegleden hos elevene.

Det er positivt med foreslått bevilgning til Lesesenteret. De har også fått en framtredende plass i leselyststrategien, og i prioriteringen framover mener vi det er viktig å inkludere flere fagmiljøer. I sammenheng med tilskudd til skolebibliotek (post 62), mener vi skolebibliotekarens rolle må styrkes. Både gjennom å sikre bemanning, samt utdanningen og kompetanseheving av de ansatte.

Vi er positive til lesekommisjon som nedsettes. Vi mener mandatet må være å løfte lesingen og lesekulturen som helhet. Kommisjonen må inkludere en bredde fra hele kompetansefeltet rundt lesing for å kunne ha effekt

Post 62 Tilskot til skulebibliotek og bøker

Posten foreslås økt med 51,3 mill. kroner, en tilnærmet dobling. Dette er en gledelig og sårt tiltrengt økning som foreslås. Vi viser ellers til kommentar fra Aksjon skolebibliotek:

Det er positivt at tilskuddsmidlene fra Udir utvides og nå kan dekke bøker i tillegg til kompetanseheving. Aksjon skolebibliotek mener at også skolebibliotekarutdanningen ved UiA bør få egne midler. De står for den formelle kompetansehevingen av skolebibliotekarer.

Bibliotekarer må ha en nøkkelrolle i Leseløftet. Skolebibliotekarene har en unik kompetanse til å veilede elever til litteratur og kunnskap om hva som er sann og usann informasjon. Forsking viser at skolebibliotekar sammen med lærer er det som er mest avgjørende for elevers læring, og kan spille en viktig rolle i laget rundt eleven. Skolebiblioteket fungerer ikke uten ansatte med kunnskap om kildekritikk, veiledning og formidling av bøker og leseglede.

Statistikk

Fremdeles finnes det ikke årlig statistikk for skolebibliotek i den videregående skolen. Med ujevne mellomrom stilles det noen få spørsmål om skolebibliotek i Spørsmål til Skole-Norge. Svarene her kan ikke brukes til å vurdere om skoleeier oppfyller kravene i ny forskrift i Opplæringsloven eller for fylkeskommunene til å ta kunnskapsbaserte og gode beslutninger for skolebibliotekene. Heller ikke i grunnskolen gir resultatene i Spørsmål til Skole-Norge eller oversikt i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) et grunnlag for å se hvordan tiltak som Leseløft har på hele skolenorge og hvordan effekten er på lengre sikt.

Forslag til merknad:

Komiteen ber regjeringen om å oppdatere og utfylle spørsmål om skolebibliotek i GSI til å samsvare med opplæringsforskriften og opprette en nasjonal skolebibliotekstatistikk for den videregående skolen.

Standard

Skolebibliotekene i dag har ingen felles standard, og det er opp til hver enkelt skole. Med stramme rammer i kommunene er det mange som kutter. Vi støtter aksjon skolebibliotek som ønsker en nasjonal skolebibliotekstandard med øremerkede midler og bemanningsnorm. Uten dette blir skolebibliotekaren fort en salderingspost, selv om bemannede skolebibliotek er nødvendig for å oppfylle opplæringsforskriften.

Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Vi vil peke på tilskuddsordningen Kompetansepluss, som skal styrke de grunnleggende ferdighetene til voksne innen blant annet lesing og digitale ferdigheter. Dette er kunnskap som er avgjørende for å hindre frafall fra arbeidslivet og utenforskap.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Livslang læring handler om livsmestring. Bibliotekene er en av få førstelinjer i samfunnet i dag, som er åpent, gratis, og tilgjengelig for alle. Mange folkebibliotek får spørsmål om alt fra jobbsøking, barnehagesøking, utskrifter og Husbanksøknader i tillegg til litteraturspørsmål. I arbeidet med «samarbeid om gode opplæringstenester for ledige og utsette grupper» beskrives samarbeid mellom direktorater og samarbeidsmodeller. Med dagens situasjon der mange folkebibliotek håndterer mange ulike problemstillinger, og fungerer som et sted for jobbsøking, digital veiledning, kompetanseheving og møteplass, bør disse inkluderes i arbeidet videre. Det vil være en styrke både for brukerne og for ansatte både i NAV, i bibliotek og andre i apparatet rundt. 

Regjeringens har lagt frem et forslag til statsbudsjett med flere viktige forskningssatsinger for vår tid; satsing på tungregning, forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, kvanteteknologi og Polhavet2050. Dette er viktige satsinger på forskning for konkurransekraft, motstandskraft og samfunnsutvikling.   

Av hele budsjettforslaget for 2026 beregner regjeringen at til sammen 51,3 milliarder kroner går til FoU. Det er en nominell økning på om lag 2,6 milliarder kroner fra 2025-budsjettet, og innebærer en realøkning på 1,8 prosent. FoU som del av BNP blir beregnet til 0,95 prosent ekskludert Skattefunn.  

Det er positivt at norske offentlige FoU-investeringer er nær måltallet på 1 prosent av BNP, men utfordringsbildet tilsier et behov for vekst. Forskningsrådet opprettholder derfor rådet fra tidligere års budsjettforslag om at offentlige FoU-investeringer må økes til minst 1,2 prosent av BNP over en femårsperiode. Våre naboland har vedtatt storstilte offentlige FoU-satsinger som begrunnes i behov for bærekraftig økonomisk vekst, verdiskaping og konkurransekraft. Vekst vil muliggjøre økt innsats mot: 

- Klimaendringer og naturkriser 

- Sikkerhet, samarbeid og demokrati 

- Konkurransekraft og verdiskaping 

- Fellesskap og velferd 

Med vekst i de generelle FoU-budsjettene bør andelen av de offentlige midlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer over tid økes til 30 prosent. Slik kan vi gi kraft, retning og fart til nasjonale og tverrsektorielle forskningssatsinger. En nasjonal konkurransearenae av betydelig omfang og volum er en forutsetning i samspillet med internasjonale forskningsmidler, spesielt knyttet til neste Horisont Europa.  

Satsing forsvarsevne, sikkerhet og beredskap  

Den nye satsingen på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap har en ramme på 660 millioner kroner over fem år. Satsingen skal lyses ut gjennom Forskningsrådet og skal bidra til å styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig, og styrke Norges økonomiske sikkerhet og konkurranseevne. Dette er en svært viktig satsing som er i tråd med de anbefalingene vi har gitt. Satsingen innebærer et behov for bred mobilisering av sivile forskningsmiljøer, også inn på skjermingsverdige områder. De siste årene har vi også fått store samfunnsmessige utfordringer og trusler knyttet til kunstig intelligens og kommersielle algoritmer. En viktig dimensjon i denne nye satsingen vil være å gjøre det demokratiske samfunnet mer motstandsdyktig i en rivende teknologisk utvikling, som innebærer store samfunnsendringer.  

Satsing tungregning  

Regjeringen foreslår 380 millioner kroner over to år til nasjonal infrastruktur for tungregning. Denne investeringen vil øke Norges konkurransekraft og må sees i sammenheng med de andre store forskningssatsningene, blant annet på KI-milliarden og kvanteteknologi. Dette vil øke forskningsmiljøenes tilgang til nødvendig regnekraft og være med på å flytte forskningsfronten, fremme innovasjon og bidra til å utvikle banebrytende løsninger på komplekse samfunnsutfordringer.   

Satsing kvanteteknologi  

Regjeringen foreslår også en satsing på 150 millioner kroner årlig over minst fem år for ytterligere styrking av forskningen på kvanteteknologi. Satsningen skal gå gjennom Forskningsrådet. Kvanteteknologi gir store muligheter for helt nye produkter, tjenester og arbeidsformer både for næringslivet og offentlige tjenester. Her er det viktig at Norge er fremoverlent med en kraftfull satsing.    

Satsing polhavet 2050  

Regjeringen forplikter seg til å finansiere programmet Polhavet 2050 med 1 milliard kroner, fordelt over de neste 10 årene, med oppstart i 2026. I en tid der forskning og kunnskap er under press, er det viktigere enn noen gang å investere i langsiktig, tverrfaglig forskning. Polhavet 2050 vil gi oss verdifull innsikt i endringer som skjer i polare nord, og hvordan de henger sammen med globale prosesser. Samarbeid mellom forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt er avgjørende, og Polhavet 2050 vil være et internasjonalt program.   

  

 

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 5500 beredskapsfrivillige. Og vi driver en lang rekke lavterskeltilbud i et bredt spekter: fra tilbud til voldsutsatte til språkkafé for innvandrere. En rekke aktiviteter og tjenester retter seg mot barn og unge, samt utsatte familier. Vi er en av Norges største forskningsaktører på kvinnehelse. 

Styrket seksualundervisning 
Kap 226, post 21  

Voldtektstallene i Norge er alarmerende høye. Hver femte kvinne har blitt voldtatt, halvparten før fylte 18 år. Overgrepsmottakene rapporterer om at de voldtektutsatte som tar kontakt med dem er yngre enn før, at overgrepene er mer brutale og at det oftere er flere gjerningsmenn involvert. Disse jentene går på skoler i hele Norge.

Forebygging av voldtekt må skje i hele samfunnet, og skolen er en av mange viktige arenaer for å nå unge. Stortinget vedtok før sommeren en ny og samtykkebasert voldtektslovgivning. Den nye loven slår fast at bare ja er ja, og at det er den aktive part som har ansvar for å innhente samtykke. Sanitetskvinnene var blant de som feiret den nye loven, og vi mener den er særlig viktig fordi den kan bidra til å forebygge voldtekt. Imidlertid vil den bare virke forebyggende hvis den faktisk følges opp av god informasjon, for eksempel i skolen. Vi mener en avgjørende oppfølging av loven vil være en styrket seksualundervisning.  

Voldtektutvalget skrev i sin NOU at “Seksualitetsundervisning kan blant annet bidra til at elevene får bedre kunnskap om vold og overgrep og utvikling av sunne relasjoner, samt redusert aksept av voldtektsmyter, «victim blaming» og sexistiske holdninger. Forskning peker også på at undervisning sannsynligvis kan bidra til å styrke barns evne til å beskytte seg mot overgrep.” I samme NOU kommer det frem at mange lærere ikke eller i liten grad underviser om seksuelle overgrep mot barn. 

Regjeringen har et uttalt mål om å forebygge vold og overgrep mot barn. I Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner skriver regjeringen “Det er derfor viktig at barn og unge gjennom blant annet seksualitetsundervisningen i skolen lærer om grensesetting og hvem de kan snakke med dersom de er utsatt for krenkelser, vold og overgrep.” I fjorårets budsjetthøring etterlyste vi at regjeringen fulgte opp egen plan med å satse på seksualitetsundervisning. Innføringen av en samtykkelov aktualiserer dette ytterligere, men vi finner dessverre ingen satsning heller i år. 

Sanitetskvinnene ber om at seksualitetsundervisning inkluderes som et område under kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, og at det settes av midler til å styrke kompetansen hos lærere og forbedre seksualitetsundervisningen i skolen. 

Tiltak mot trakassering, utenforskap og mobbing. 
Kap. 226, post 65 

Sanitetskvinnene er bekymret over det store og økende antallet barn og unge som opplever mobbing og utenforskap som en del av sin skolehverdag. Seksuell trakassering er et stort problem i mange jenters skolehverdag. En studie fra 2023 viser at halvparten av jentene på videregående skole opplevde seksuell trakassering i sin skolehverdag. I budsjettproposisjonen viser regjeringen til likestillingsstrategien og stortingsmeldingen om seksuell trakassering. I sistnevnte er et av målene en “skole- og utdanningshverdag fri for seksuell trakassering”. I meldingen vises det til at alle ansatte i skolen skal følge med på hvordan eleven har det og gripe inn ved tilfeller av trakassering. Vi er bekymret for at det ikke er tilstrekkelig. Lærerne har allerede en stor arbeidsbyrde knyttet til undervisning og individuell oppfølging av elevene. Vi har vanskelig for å se at det er realistisk at de også skal kunne følge opp seksuell trakassering på skolen på en tilstrekkelig måte.   

Et viktig tiltak for å stanse og forebygge mobbing, trakassering og utenforskap, er nok trygge voksenpersoner til stede. Både pedagoger, sosialarbeidere, miljøterapeuter og helsesykepleier spiller en viktig rolle for å skape gode og trygge arenaer for barn og unge. Vi er bekymret for at trang kommuneøkonomi fører til kutt i bemanningen, spesielt i ikke lovpålagte stillinger, som miljøarbeidere og assistenter. Vi merker oss at regjeringen i dette budsjettet viderefører 45 millioner kroner til skolemiljøteam, noe som er positivt. Samtidig er det nær 3000 skoler i Norge (inkludert de videregående skolene), og et enkelt regnestykke viser da at disse 45 millionene ikke rekker veldig langt. Vi ber om at potten styrkes. 

Gratisprinsippet i skolen 
Kap 225 

Opplæringsloven slår fast at grunnskole og videregående skole i Norge skal være gratis. Det såkalte gratisprinsippet skal sikre at alle har lik tilgang til undervisning. Redd Barnas rapport fra 2023 “Kostnader i skolen” viser at det er stor forskjell på hvordan gratisprinsippet praktiseres. Sanitetskvinnene er en del av nettverk mot familiefattigdom. Vi er bekymret for at kostnader til turer, materiell, utstyr med mer skaper utenforskap og unødvendige barrierer for barn og ungdom. Vi vil understreke viktigheten av å opprettholde et sterkt gratisprinsipp i skolen, og at dette er avhengig av en god nok økonomi i kommuner og fylkeskommuner. 

En undersøkelse gjennomført i 2024 fant at fire av ti jenter i videregående skole hadde fravær knyttet til menstruasjon. Som Norges største kvinneorganisasjon er vi bekymret over at elever med mye fravær knyttet til kraftige menstruasjonssmerter må ut med store utgifter til gjentatte legeerklæringer for å ikke miste karakterer på grunn av for høyt fravær.  Vi ber om at det sees på muligheter for egenmelding for jenter med dokumentert sterke menstruasjonssmerter.  

Utgifter til bind og tamponger kan være et problem for jenter som vokser opp i lavinntektsfamilier. Noen fylkeskommuner har innført  gratis bind og tamponger på skoletoalettene. Vi anbefaler at det settes av midler som kan sikre at dette blir et nasjonalt tilbud som ikke avhenger av økonomi og politisk flertall i den enkelte kommune eller fylkeskommune. 

Høyere utdanning 
Kap 260 

Kvinnehelseutvalget påpekte at det er en alvorlig mangel at rammeplaner og retningslinjer for utdanningen inne helse- og sosialfag ikke inneholder noen krav om at studentene skal lære om betydningen av kjønn eller har spesifikke læringsmål om kvinnehelse. I kvinnehelsestrategien skriver regjeringen at dette skal følges opp ved kommende revideringer. Det mener vi ikke er godt nok. Vi kan ikke fortsette å utdanne kjønnsblindt helsepersonell når det er godt dokumentert at kjønn har stor betydning for helse, og at mangelen på kunnskap om dette står i veien for likeverdige helsetjenester. Vi mener dette arbeidet må igangsettes umiddelbart.  

Sanitetskvinnene ber om at det settes av midler til å gjennomgå forskrift om felles rammeplan og ved revidering av relevante utdanninger i RETHOS for å sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene i løpet av 2026.    

Friskolenes Kontaktforum består av Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Kristne Friskolers Forbund (KFF), Norske fag og friskolers landsforbund (NFFL), Abelias forum for friskoler, Virke, Private Handelsskolers Landsforbund (PHL) og Godkjente norske utenlandsskolers forening (GNUF).

Innspill til Programkategori 07.20 Grunnopplæringa, kap. 228 

Post 70: I Prop. 1 S (2025-2026) står det: Utdanningsdirektoratet har saman med Statped fått i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å samanfatte status for arbeidet med tidleg innsats, tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging for barn og elevar i barnehage, skule og SFO. Direktoratet og Statped skal sjå på utfordringar på feltet og kome med forslag til tiltak for vidare oppfølging i 2026.

Vi setter pris på dette arbeidet og forventer at en av utfordringene som ses på er finansieringsordningen. FK har gode forslag til hvordan dette kan løses på en provenynøytral måte for staten.

Tilskuddssatsene for grunnskoler har en underlig endring der høy sats økes med om lag 6% mens lav sats går ned litt under en prosent. Årsaken til denne underlige endringen ligger hos én kommune. Kommunen Sør-Odal er en unik kommune i og med at de har samlet alle elevene i en stor skole. Siden Sør-Odal bare har én skole (Glommasvingen) på nærmere 800 elever, vipper den ene kommunen satsberegningen mer enn noen annen kommune. Slike endringer er uheldige for tilskuddssystemet. Dette kan løses med et enkelt grep, som også kan løse utfordringen med finansiering av ITO for friskoler, er provenynøytralt for staten og reduserer byråkrati i kommuner og fylker.

I utregningen av satsene for grunnskoler trekkes det for ulike tilskuddsordninger, blant annet tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 5. -10. trinn. Dette er en ordning friskoler ikke kan søke på. Når det i tillegg trekkes ut fra KOSTRA-tallene fra kommunene innebærer det at regjeringen etablerer en parallell tilskuddsordning til de offentlige skolene som ikke inngår i tilskuddsgrunnlaget for friskolene. Man bryter prinsippet med at friskolene skal ha 85% av gjennomsnittlige kostnader i offentlige skoler og undergraver tilskuddsordningen. Når friskoler ikke kan søke på slike tilskuddsordninger, skal de ikke trekkes ut ved beregninger av satser.

Post 72: Kap.6A-skolene fyller svært viktige rom i skoletilbudet som ikke eksisterer i det offentlige. De fikk et svært urimelig kutt i tilskuddet for 2023, da det ble redusert fra 75% til 65%. I tillegg får ikke disse skolene kapitaltilskudd og momskompensasjonskorrigeringen av satsene ligger på om lag 30% av reelle momskostnader.  Disse forholdene må det ordnes opp i. For øvrig har det ikke vært noe dialog mellom KD og skolene og organisasjonene i 2025 om utredningsarbeidet som nevnes.

Post 79: Forslaget til statsbudsjett inkluderer ikke regelfesting av det særskilte toppidrettstilskuddet. To skoler godkjent av Olympiatoppen får ikke dette. Det er en urimelig forskjellsbehandling.

Post 82: Kapitaltilskuddet er indeksregulert fra 80,375 mill. til 83,269 mill. Det er bra at kapitaltilskuddet indeksreguleres, slik som i fjor, men tilskuddet utgjør en svært liten del av kapitalkostnader i offentlige skoler. Kapitalkostnader er hovedsakelig kostnader til investeringer i utstyr, bygg og anlegg. Slike kostnader i offentlige skoler trekkes ut av tilskuddsgrunnlaget til friskolene. Friskoler får et kapitaltilskudd på under 10% av disse kostnadene. Det er ikke lov å ta utbytte fra friskoler og Udir krever tilbake verdier ved nedleggelse. Det er derfor ingen risiko ved å legge til kapitalkostnader i tilskuddet. Elever i friskoler trenger også tak over hodet. Tilskuddet må være reelle 85% av kostnadene i tilsvarende offentlige skoler.

Post 85: Særtilskuddet til kombinerte skoler er indeksregulert for to år, (det ble ikke indeksregulert i fjor). Det er riktig og viktig. Men det ligger ikke inne korrigering for elevtall i området 46-90 elever. Det gjør at summen pr elev gradvis vil reduseres når elevtallet i dette området øker. For å unngå slike uønskede virkninger, ønsker FK primært at særtilskuddet omgjøres til en sats, som beregnes ut fra den øvrige satsberegningen. Med utgangspunkt i summen ved innføringen av særtilskuddet i RNB for 2025, vil en kombinertskolesats bli 0,6 av lav ungdomsskolesats. Kombinertskolesatsen må deretter legges på toppen av lav ungdomsskolesats for elevene i området 46-90. Det er viktig å presisere at denne satsen skal tildeles i sin helhet og ikke reduseres til 85%, slik man gjør med de andre satsene.

Fellesadministrative kostnader: Overheadkostnader, eller fellesadministrative kostnader utgjør om lag 4 %. Det vil si naturalytelser levert til kommunale grunnskoler fra sentraladministrasjonen i form av regnskap, lønn, datadrift, fakturering med mer, som ikke inngår i kostnadsføringen til skolene i KOSTRA og derfor ikke inngår i tilskuddsgrunnlaget til friskoler. Dette tas høyde for i tilskuddet til private barnehager, gjennom et eget tilskudd. Friskoler får ikke dette tilskuddet selv om situasjonen er identisk. Det er en urimelig utelatelse av friskoler. Kunnskapsminister Nordtun argumenterer for størrelsen på dette tilskuddet for private barnehager her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=99886 

Statsbudsjettet 2026, høring i utdannings- og forskningskomiteen         

Oslo 30.10.2025

Norsk medisinstudentforenings skriftlige innspill til Utdannings og forskningskomiteen, statsbudsjettet 2026.

Utdanning og forskning er tett vevd sammen med en bærekraftig helsetjeneste. Norsk medisinstudentforening mener at budsjettet prioriterer at institusjoner får både mulighet og rom til å drive god utdanning, og at enkeltpersoner gis lik mulighet og rett til utdanning.
Både kapasitet i utdanningssektoren, og studenters økonomi og velferd har innvirkning på dette

 

Kapittel 260 – Universitet og høgskular

Norsk medisinstudentforening er glade for at det prioriteres å øke antall studieplasser på medisin i Norge. Dette er viktige prioriteringer i tråd med målet om å utdanne større del av Norges legebehov.

Profesjonsstudiet i medisin avhenger av både teoretisk, praktisk og klinisk undervisning. Vi er derfor bekymret for at det ikke ser ut til å være en sammenheng mellom finansiering av utdanningsplasser og innhold i utdanningen.
Økning av studiekapasitet er viktig. En essensiell del av utdanningen krever klinisk undervisning, veiledning og praksis med store ressurser fra helsetjenesten.

I forslaget til statsbudsjettet 2026, foreslås 20,1 millioner kroner til nye studieplasser i 2026. Dette er satt av til flere studieplasser i kvanteteknologi, profesjonsutdanning i psykologi, bachelorutdanning i sykepleie og profesjonsutdanning i medisin.

Vi ønsker en beregning av kostnadene knyttet til utdanning av medisinstudenter, og øremerkede midler til de 20 nye plassene på medisinstudiet i 2026.  

Norsk medisinstudentforening er i tillegg bekymret for at ansvaret for å dekke kostnadene ved de kliniske delene av utdanningen legges på Regionale helseforetak, uten øremerking, og uten økt rammebevilgning.
Medisinstudiet er avhengig av en sammenheng mellom finansiering fra universitetene og tjenestene for å bevare høy kvalitet.
Vi mener også at medisinstudenter i Norge må ha samme grunnleggende kompetanse etter endt studium.

 

Kunnskapsdepartementet ønsker å avvikle ordningen om søknadsbasert støtte til praksis, og foreslår å flytte 31,9 mill. kroner til utdanningsinstitusjonene. Det er viktig at man sikrer en ordning som fortsatt legger til rette for at studenter får støtte til bo- og reisekostnader ved praksis.

Norsk medisinstudentforening ber Stortinget om å:

• Kartlegge de spesifikke kostnadene som kommer med 20 studieplasser på medisin.
• Øremerke midlene for 20 nye studieplasser på medisin
• Sikre et samarbeid mellom komiteen for utdanning og komiteen for helse og omsorg, slik at man sikrer finansiering av medisinstudiet som helhet.
  Vi ber om økt ramme for regionale helseforetak, og øremerkede midler til grunnutdanning i medisin.
• Øremerke 31,9 mill kroner til reise- og bo støtte ved praksis under studier.

 

Kapittel 270 - studentvelferd

Studentøkonomien er trang, og boligpolitikk er viktig for studenters trygghet.

Vi er glade for at det settes av midler til bygging av nye studenthybler, og at det er fokus på å ferdigstille prosjekter som allerede er under bygging.

Per 2024 var dekningsgraden på 16.1pst for landet samlet sett. Norsk medisinstudentforening mener Studentskipnaden må ha som mål å kunne tilby bolig til 20% av studentmassen. Vi anerkjenner og støtter behovet for å redusere tilsagnet for 2026, og mener det er riktig å øke dette igjen i 2027.

Norsk medisinstudentforening  ber Stortinget om å:

• Sette mål om en dekningsgrad for studentboliger på minst 20% av studentmassen. Vi ber også om en tidsbestemt plan for å nå dette målet.

 

Kap 2410 – Statens lånekasse for utdanning

Norsk medisinstudentforening var en av mange studentorganisasjoner som kjempet for, og støttet stortingsvedtaket om å knytte studiestøtten til Grunnbeløpet i folketrygden.
Vi savner at dette vedtaket følges opp i budsjettforslaget for 2026.

Det er viktig å utrede støtteordningen for studier, og vi støtter regjeringens vedtak om å sette ned et utvalg for å gå igjennom støtteordningen. Likevel er det viktig at dette ikke fører til en utsettelse av å innføre en studiestøtte knyttet til Grunnbeløpet.

Utdanningsstøtten gjennom Lånekassen er et sentralt virkemiddel for å sikre lik rett til utdanning. Utdanningsstøtta må være et virkemiddel som treffer reelle behov, og endres i tråd med samfunnet – slik at studenter får en tryggere og mer forutsigbar økonomi.

Å knytte studiestøtten til 1,5G i 2026 vil forutsigbarhet for studenter, og gi studentene sterkere kjøpekraft. Dette vil igjen sørge for mer lik mulighet til å ta utdanning.
 

Norsk medisinstudentforening ber Stortinget om å:

• Knytte studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G) i budsjettet for 2026.
• Trappe opp studiestøtten til 12 måneder.

Innledning

NHO Geneo organiserer over 700 private barnehager med rundt 14 000 årsverk, og representerer en betydelig del av barnehagetilbudet i Norge. Våre medlemsbarnehager er til stede i hele landet – fra store byer til små distriktskommuner – og utgjør en viktig del av velferdssamfunnet. Barnehagene bidrar til tidlig innsats, trygg oppvekst og læring, og er avgjørende for å sikre foreldres mulighet til å delta i arbeidslivet.

NHO Geneo viser til Stortingets to vedtak knyttet til søknadsordning for pensjonstilskudd, fra henholdsvis behangling av endringer i barneageloven i juni 2025 og fra behandlingen av Trontalen i oktober 2025, og legger til grunn at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp gjennom behandlingen av statsbudsjettet og Kunnskapsdepartementets arberid med ny finansieringsforskrift.

I dette høringsinnspillet til Stortingets utdannings- og forskningskomité om Statsbudsjettet 2026, peker vi på to områder som er særlig kritiske for sektoren: behovet for like nedskrivningsregler for barnehagelærere, og den vedvarende underfinansieringen av kapitaltilskuddet – nå videreført som eiendomstilskudd. Begge temaene har stor betydning for kvaliteten i tilbudet til barna, for rekruttering av kompetente fagpersoner, og for bærekraften i barnehagedriften - og begge temaene er også noe Stortinget kan bidra til å justere i forbindelse med årets statsbudsjettbehandling.

Like nedskrivningsregler for barnehagelærere som for grunnskolelærere

Regjeringens forslag om nedskrivning av studiegjeld for lærere i grunnskolen trinn 1–7 er et viktig virkemiddel for rekruttering. Men det er uforståelig at barnehagelærere fortsatt er utelatt. Barnehagelærere er like avgjørende for barns utvikling og læring – og sektoren står i en alvorlig rekrutteringskrise:

• Søkertallene til barnehagelærerutdanningen har falt med 15,8 % siste år. Flere hundre studieplasser står tomme.
• Over 2700 barnehagelærere mangler for å oppfylle pedagognormen. Dispensasjoner er blitt normalen.
• Regjeringens mål om 60 % barnehagelærerdekning innen 2030 er i ferd med å glippe.

Dette rammer særlig distriktene. Mange kommuner med tynt befolkningsgrunnlag sliter med å rekruttere kvalifiserte barnehagelærere. I slike områder er det ofte få søkere, lang reisevei til utdanning, og lavere lønnsnivå. Når studiegjelden oppleves som en barriere, velger mange bort barnehagelærerutdanningen – og kommunene står igjen med et tilbud som ikke oppfyller lovpålagte krav.

En gjeldssletteordning for barnehagelærere vil derfor ikke bare styrke rekrutteringen nasjonalt, men også være et viktig distriktsgrep. Det vil gjøre det mer attraktivt å ta utdanning og jobbe i barnehage i hele landet – og bidra til å sikre likeverdig kvalitet i tilbudet uavhengig av geografi.

NHO Geneo ber Stortinget:

• Sikre like nedskrivningsregler for barnehagelærere og lærere i skolen.
• Etablere en egen gjeldssletteordning for barnehagelærere som jobber i barnehage i minst tre av seks år.
• Vurdere ordningen som et rekrutterings- og distriktsvirkemiddel, med mål om å styrke bemanningen i hele landet.

 

Kapitaltilskudd og nytt eiendomstilskudd

Kapitaltilskuddet til private barnehager har i mange år vært underfinansiert. Når hovedvekten av barnehagene er bygget før 2017, havner de på laveste sats. Reduksjonen på 100 kroner per heltidsplass i 2026-budsjettet utgjør et reelt kutt i rammevilkårene – samtidig som kostnadene har økt betydelig. Dette tvinger barnehagene til å rasjonalisere driften, noe som går direkte ut over tilbudet til barna.

I forslaget til ny finansieringsforskrift erstattes kapitaltilskuddet med et flatt eiendomstilskudd. NHO Geneo har støttet prinsippet om en flat sats, men ikke at tilskuddet skal være provenynøytralt. Med dagens satser innebærer dette en reduksjon på over 10 millioner kroner – i et tilskudd som allerede er sterkt underfinansiert.

Eiendomskostnader er ikke valgfrie. Renter, avdrag og husleie må betales. Når tilskuddet ikke dekker reelle kostnader, øker risikoen for kutt i bemanning og pedagogisk innhold. Dette er i direkte strid med intensjonene bak lovendringene i barnehageloven fra juni 2025, hvor det ble understreket at likeverdig behandling og forutsigbarhet skulle ligge til grunn.

 

NHO Geneo ber komiteen:

• Stoppe underfinansiering av kapitalkostnader og sikre at det nye eiendomstilskuddet reflekterer reelle kostnader.
• Avvise provenynøytralitet som prinsipp for eiendomstilskudd.
• Sikre at alle deler av tilskuddsmodellen – inkludert pensjon, kapital og administrasjon – bygger på økonomisk likeverdig behandling.

Avslutning

Barnehagene er en grunnpilar i velferdssamfunnet og en nøkkel til tidlig innsats, inkludering og læring. Private barnehager utgjør halvparten av tilbudet, og har vært avgjørende for full barnehagedekning og høy kvalitet. Likevel har rammevilkårene forvitret over tid.

Statsbudsjettet 2026 må rette opp i dette. Det må leveres politikk som faktisk virker – for barna, familiene og samfunnet.

 

Bakgrunn

Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli fikk i statsbudsjett 2025 tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, Post 21 Særskilde driftsutgifter. Begrunnelsen er knyttet til et ønske og tydelig behov for å styrke organisasjonens arbeid. Det jobbes bredt for å spre kompetanse om ulike konsekvenser etter terrorangrepet 22.juli 2011.

 

Støttegruppen fikk styrket sin bevilgning i statsbudsjett 2025 med 1 million kroner for å utvide sitt arbeid knyttet til bruk av tidsvitner og samarbeid med andre aktører om undervisning om terrorangrepet 22.juli og konsekvensene av dette.

Støttegruppens medlemmer spiller allerede en avgjørende rolle i å bidra som tidsvitner. Samtidig ser vi at vitnene som stiller opp uten god organisering fra 22.juli-senteret, Utøya eller Raftostiftelsen, får mangelfull oppfølging/debrief etter deltagelse på vitnesamtaler, og dette skyldes i stor grad manglende kapasitet.

Vårt samarbeid med 22. Juli-senteret, Wergelandsenteret og Utøya AS,  er en ressurs for norske lærere og skoleelever. Sammen vil vi bidra til å skape gode og tilgjengelige undervisningsopplegg, og samtidig sørge for at andre ikke snakker om og på vegne av, men at de som selv er berørt snakker med vårt innenfra-perspektiv. Dette samarbeidet ønsker vi å styrke ytterligere.

Å få økt vår kapasitet til dette arbeidet vil kunne lede til enda sterkere pedagogiske program, gi muligheter for et bedret tilbud til skoler og lærere i hele landet, og dermed også et enda større læringspotensial for elevene.

I høring med komiteen i oktober 2025 fikk vi spørsmål fra flere partier og representanter om ikke 1 million var knapt for å gjøre dette arbeidet. Støttegruppen sa den gang at vi ønsket å bygge opp arbeidet trinnvis, og heller komme tilbake til komiteen med forespørsel om økning når vi kunne vise til virkning og effekt av satsningen.

Hva Støttegruppen ber om i budsjett 2026

Det er ønskelig med en svært moderat økning på 250 000.

 

Utvikling og arbeid med styrkede midler i 2025

Etter styrkingen og støtte til satsningen på undervisning og tidsvitner har Støttegruppen så langt i løpet av 2025 utviklet og underskrevet en egen treparts- samarbeidsavtale, hvor 22. Juli-senterert og Utøya, som representanter for de to åstedene for terrorangrepet, og Støttegruppen, som «limet» mellom de to med alle berørte, definerer roller og ansvar og legger rammer for tett samarbeid.

Støttegruppen har ansatt en egen seniorrådgiver med ansvar for undevisning og tidsvitner, og han startet i jobben 1.juli.

Det er et tett samarbeid med Raftostiftelsen og undervisningstilbud til skoleelever i hele Vestlandsregionen, med bruk av tidsvitner koblet til Støttegruppens fylkeslag i Rogaland, Hordaland og Nordvest. Det er igangsatt dialog med Falstadsentret for undervisning i Trøndelag. Narviksenteret og Nansensenteret har signalisert interesse, og de skal følges opp av Støtteruppens nye ansatte.

Regionaliseringen Støttegruppen påpekte viktigheten av i samtaler med komiteens medlemmer i 2025 er i oppstart. Flere av Støttegruppens 2000 medlemmer rundt om i landet, og som ikke tidligere har ønsket å være tidsvitner grunet manglende rammer og oppfølging, gir nå beskjed om at de vil kunne delta. Samtaler fra direkte berørte etter terrorangrept vet vi at er avgjørende for elevenes forståelse. Det gir mulighet til direkte samtale og til at elevene får stille spørsmål.

Vi får oppfølgingstelefoner fra lærere og fra foreldre som takker for at Støttegruppens medlemmer stiller opp, og at det gjør inntrykk på elevene.

Undervisningsansvarlige på 22.juli-senteret, Demokrativerkstedet på Utøya og Støttegruppen har etablert et eget forum for samarbeid.

I år har Støttegruppen også hatt et eget samarbeid med Arendalsuka Ung. Det ble gjennomført en tidsvitnesamtale på biblioteket i Arendal med 90 skoleelver til stede (da var lokalet helt fullt).

Ansvarlig for Arendalsuka Ung har i evalueringssamtale gitt tilbakemelding om at dette arrangementet var det som hadde størst trykk fra lærere for påmelding, og at mange måtte avvises fordi det var fullt. I 2026 utvider Støttegruppen samarbeidet, og markerer samtidig at det er 15 år siden terrorangrepet.

Tilbakemeldingen til Stortingets utdannings- og forskningskomite må være en tydelig beskjed om at bevilgningen og satsningen virker, og at behovet som nå avdekkes er stort.

Vi har i budsjett 2026 bedt om en økning på 250 000,- for å sakte øke og bygge videre, før vi tenker en ytterligere styrking i budsjett 2027.

Bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet dekker også svært mye annet arbeid Støttegruppen gjør for å kunne være en ressurs- og kompetansebase hvor direkte berørte selv er de som kan bruke sin ufrivillige kompetanse på konsekvensene av terror inn i både nasjonale og internasjonale samarbeid. Støttegruppen har samarbeid med alle regionale freds- og menneskerettighetssentre, vi er del av LDOs hatkrimnettverk, inviteres til dialog med forskere og driver et arbeid for å styrke oppfølgingen av direkte berørte etter terrorangrep, bl.a. også i samarbeid med Støttegruppa 25.juni og Stiftelsen 10.august.

Støttegruppen etter 22.juli har samarbeid med EU, et sterkt samarbeid med relevante FN-organisasjoner, og med en rekke organisasjoner og grupper av berørte etter terrorangrep i en rekke andre land. Mange ønsker å lære av Støttegruppen, og det arbeidet som er gjort bredt gjennom mer enn 14 år.

Budsjettforslag 2026

Ved gjennomlesing av det foreliggende budsjettforslaget for 2026 ble vi svært overrasket over det Kunnskapsdepartementet har valgt å gjøre. Det er ikke gitt rom for ønsket om en svært moderat økning på 250 000.

I stedet har Kunnskapsdepartementet lagt inn et tillegg som midlene nå skal dekke, som ikke skal være noen del av Støttegruppens midler til bruk man har definert fra opprettelsen av disse midlene over Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, Post 21 Særskilde driftsutgifter.

 I forslag til statsbudsjett 2026 står det følgende:

«Tilskot til støttegruppa etter 22. juli Støttegruppa blei oppretta etter terrorangrepa i 2011 og jobbar for å fremje interessene til dei som blei ramma av terrorangrepa. Gruppa deltek òg i ei rekke forum med norske styresmakter og internasjonale aktørar. Tilskotet skal bidra til å styrke støttegruppa og dekke nødvendige tryggingstiltak under minnemarkeringane på Utøya etter 22. juli.

5,5 mill.»

 (uthevet av Støttegruppen)

Støttegruppen har siden 2024 hatt en diskusjon med ulike deler av Regjeringen om det faktum at midler til deking av den offisielle minnemarkeringen i Regjeringskvartalet dekkes i helhet med midler fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Utgiftene til den offisielle minnemarkeringen på Utøya 22. juli har ikke Regjeringen dekket fra samme departement, selv om det var ETT terrorangrep 22.juli 2011 med to åsteder.

Alle kostnader til minnemarkering på Utøya, som er et likevedig og åpent arrangement, har Støttegruppen måttet dekke av midler vi får i Likepersonstøtte fra Helse- og omsorgsdeaprtementet. Vi har måttet dekke sikkerhetskostnader, transport av de som skal delta (busser fra og til Sundvolden hotell), båtene over til Utøya, lyd og all teknikk, kulturinnslag og artistkostnader (som vi også må dekke i Regjeringskvartalet), kostnader til Norsk Folkehjelp m.m. Totalt brukte vi i 2024 750 000 av likepersonstøtten. Den skal etter tildeling egentlig gå direkte til de som er berørt av terrorangrepet. 

Nå ser vi at Kunnskapsdepartementet har lagt inn at midler som tildeles derfra skal dekke sikkerhetstiltak, uten at kostnaden kompenseres inn. Sikkerhetstiltak har en kostnad på ca.125 000.

Her må noe gjøres for å rydde opp, og å plassere to likeverdige minnemarkeringer likt med midler bevilget særskilt.

Konklusjon: Støttegruppen ber om en økning på 250 000,- i bevilgningen for 2026, for å ivareta kostnadsøkninger. Effekten av økning i 2025 er allerede godt synlig og gir effekt ut til flere deler av landet.

ICDE – International Council for Open and Distance Education – har siden 1967 hatt offisiell status som partnerorganisasjon til UNESCO og har mottatt støtte fra Norge kontinuerlig siden 1988. Det var daværende statsminister Gro Harlem Brundtland som tok initiativ til dette. Nå foreslås støtten halvert (2026) og deretter avviklet (2027), uten begrunnelse og uten forvarsel. Det er en helt uforståelig prioritering. Selv om beløpet er beskjedent, vil konsekvensene være store.

ICDE er en svært effektiv organisasjon med liten administrasjon, som mobiliserer omfattende frivillig innsats globalt for et felles mål: inkluderende og tilgjengelig utdanning for alle. Det er kun sekretariatet i Oslo som har lønnede ansatte; alle andre bidrar uten honorar. En eventuell reduksjon og avvikling av støtten vil derfor ramme driften av organisasjonen, med nedleggelse som konsekvens innen få år. Dette vil også svekke Norges strategiske posisjon og omdømme internasjonalt.

ICDE gir Norge en unik plattform for internasjonalt samarbeid, innovasjon og kunnskapsutvikling. Gjennom Panoramastrategien har Norge forpliktet seg til å styrke globale partnerskap utenfor EU/EØS, og her er ICDE en strategisk ressurs. Organisasjonen har spisskompetanse på fleksibel og teknologistøttet læring, et felt som er avgjørende for livslang læring og kompetanseutvikling i en tid med raske endringer i arbeidsliv og teknologi. ICDE har et omfattende nettverk av eksperter, institusjoner og politiske aktører over hele verden, noe som gir Norge tilgang til kunnskap og samarbeid på høyeste nivå.

Kunnskap har alltid vært en forutsetning for utvikling og omstilling. I en tid med globale kriser og raske endringer trenger vi mer kunnskap – ikke mindre. Det er en fornybar ressurs som blir større jo mer vi deler av den. Vil regjeringen virkelig kutte støtten til verdens eneste globale medlemsorganisasjon for fleksibel læring, etablert i Norge som et resultat av vårt historiske lederskap for bærekraftig utdanning?

Internasjonalt spiller ICDE en sentral rolle for utdanningsinstitusjoner i land med svak infrastruktur, manglende lovgivning eller fravær av kvalitetssikrings- og akkrediteringssystemer for fleksibel læring. Organisasjonen bidrar til å bygge kunnskap, dele beste praksis og utvikle standarder som sikrer kvalitet og tilgjengelighet. Samtidig er ICDEs arbeid med fleksibel livslang læring, micro-credentials og bruk av kunstig intelligens i utdanning relevant for absolutt alle land. Disse temaene krysser landegrenser og krever internasjonalt samarbeid for å komme alle til gode. Norge har gjennom ICDE en mulighet til å være en pådriver for utvikling som gagner både nasjonale og globale interesser.

Et overordnet argument for å opprettholde støtten er Norges posisjon i UNESCO. Norge er i år kandidat til UNESCOs Executive Board og har lovet ambisiøs og strategisk koordinering av innsatsen for bærekraftsmål 4 – utdanning og livslang læring for alle. Å kutte støtten til ICDE nå vil sende et signal som står i sterk kontrast til Norges uttalte ambisjoner og verdier. Det vil svekke vår troverdighet som en aktør som tar ansvar for global utdanning og bærekraft.

UNESCO understreker betydningen av ICDEs arbeid:
«UNESCO recognizes ICDE as a long-standing partner in advancing SDG4. ICDE's global network plays a vital role in promoting inclusive education through open, flexible and distance learning. Its Secretariat in Norway has been instrumental in mobilizing international expertise and fostering collaboration across regions to support quality education and lifelong learning for all.»
— Borhene Chakroun, Director Division for Policies and Lifelong Learning Systems UNESCO Headquarters, Paris.

ICDEs tilstedeværelse i Norge gir også direkte gevinster nasjonalt. Organisasjonen bidrar til kunnskapsdeling, innovasjon og utvikling av løsninger som styrker norsk utdanning og kompetansepolitikk. Gjennom ICDE får Norge tilgang til internasjonale prosesser og diskusjoner som påvirker fremtidens utdanning, inkludert spørsmål om digitalisering, kvalitetssikring og nye læringsformer. Dette er områder der Norge har sterke interesser, og hvor ICDE gir oss en stemme og en posisjon vi ellers ikke ville hatt.

Ledelsen ved Universitetet i Innlandet uttaler:

«ICDE er en svært viktig strategisk ressurs for oss i det internasjonale arbeidet vi gjør innen fleksibel utdanning og livslang læring. Uten deres kompetanse og nettverk ville det ikke vært mulig å realisere våre ambisjoner om internasjonal samhandling og faglig utvikling innen dette feltet. INN har vært medlem av ICDE siden 1995»

Ledelsen ved Høyskolen Kristiania uttaler:

«ICDE er en viktig samarbeidspartner for Kristiania. Organisasjonens globale nettverk og faglige tyngde gir oss tilgang til kunnskap og kontakter vi ikke ville hatt ellers – og er helt sentrale for vår evne til å tenke nytt og internasjonalt innen utdanning.»

Vi ber komiteen om å opprettholde støtten til ICDE. Det er en liten investering med stor global effekt og betydelig strategisk verdi for Norge. Å kutte støtten vil ikke bare ramme en effektiv organisasjon, men også svekke Norges rolle som en ansvarlig og fremtidsrettet aktør i internasjonalt utdanningssamarbeid.

Høringsinnspill fra KS til programområde barnehage og grunnskole  

Oppsummering: 

• Det viktigste budsjettiltaket for å styrke barnehager, skoler, SFO og laget rundt barn og unge, er å øke kommunenes rammebevilgninger utover Regjeringens forslag.  

• For å bidra til å snu den negative utviklingen i læringsresultater og trivsel i skolen, bør det etableres et nasjonalt program for støtte til lokal skoleutvikling.  

• Det er svært positivt at Regjeringen foreslår å forenkle og forbedre tilskuddsordninger for forebyggende tiltak for barn og unge, gjennom etablering av programfinansiering. Dette vil gi bedre mulighet for helhetlige tilbud på tvers av tjenester, tilpasning til ulike behov og redusere byråkrati knyttet til søknader og rapportering.   

• Dersom søknadsordningen for pensjonskostnader i private barnehager skal forbedres i tråd med vedtak i Stortinget 14. oktober, må alle merkostnadene for kommunesektoren fullfinansieres fra innføringstidspunktet.  

• KS støtter omleggingen av system for kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolen, som blant annet gir bedre mulighet for kompetanseutvikling for et bredere lag av ansatte i skole og barnehage.  

 Kommunenes økonomiske situasjon og betydningen for skole og barnehage  

I 2024 hadde mer enn halvparten av kommunene et negativt netto driftsresultat, og det samlede resultatet for kommunesektoren var det dårligste på om lag 40 år. Hovedårsaken er sterk prisvekst, økte rentekostnader og flere med behov for omfattende og sammensatte tjenester, også i skole og barnehage. Den krevende økonomiske situasjonen førte i 2024 til at kommunene måtte redusere sine kostnader med 10- 11 mrd. kr, til tross for økte rammebevilgninger. Prognosene for kommunenes økonomiske situasjon i 2025 ser noe bedre ut, men fortsatt langt under anbefalt nivå for bærekraftig drift. Regjeringens budsjettforslag for kommunesektoren i 2026 innebærer at det fortsatt må gjøres betydelig kutt og omstilling i de kommunale tjenester, som også vil ramme skole og barnehage. Økte rammebevilgninger til kommunesektoren er det viktigste tiltaket for å redusere behovet for kutt og styrke kommunale velferdstilbud, herunder i barnehage, skole og skolefritidsordningen.  

Kap. 226 kvalitetstiltak i grunnopplæringa  

KS viser til at det fremgår av NOU 2023:27 at lokalt arbeid med kvalitetsutvikling er avgjørende for å lykkes med gode resultater for læring og trivsel i skolen. Det er behov for en forsterket innsats for å snu den negative utviklingen både i læringsresultater, motivasjon og trivsel. Det vises til felles innspill fra KS, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Lektorlaget og Elevorganisasjonen til St.mld 34 (2024-2025) med forslag om en nasjonal satsing for å styrke kvalitetsarbeidet på alle nivå. KS anbefaler at Stortinget ber Regjeringen om å følge opp dette, gjennom å starte etablering av et nasjonalt program for støtte til lokal skoleutvikling.  

Det er viktig at Stortingets vedtak om en ryddeprosess i styring og krav til kommunene følges opp, for å unngå unødvendig byråkrati og sikre at ressursene kan brukes til velferdstjenester for barn, unge og andre innbyggere. KS mener derfor at det er svært positivt at regjeringen følger opp kommunesektorens forslag om å samle en rekke ulike tilskuddsordninger rettet mot kommunene, til en større pott for forebyggende innsats for barn og unge gjennom programfinansiering. Den nye sammenslåtte tilskuddsordningen med 520 millioner kroner i 2026 over BFDs budsjett vil gi kommunene bedre rom for å iverksette helhetlige tiltak på tvers av tjenester, som er bedre tilpasset ulike behov hos barn, unge og lokalsamfunn. Ordningen legger også til rette for mindre byråkrati gjennom færre søknader og mindre rapportering, som frigjør ressurser til arbeid med barn og unge. Flere av tilskuddene på Kunnskapsdepartementet budsjett bør omfattes av ordningen, herunder tilskudd til beredskapsteam og skolemiljøteam over kap. 226 post 65.  

KS støtter de foreslåtte endringene i system for kompetanse- og kvalitetsutvikling, herunder at en større del av laget i barnehage og skole kan delta i kompetanseutviklingen.  

Ungt Entreprenørskap er etablert i samarbeid mellom partene i arbeidslivet og nasjonale myndigheter, og sørger gjennom ulike program for at elever får utvikle kreativitet, skaperglede og mestring. En samlet komité pekte i Innst. 55 S (2024-2025) på verdien av UEs arbeid for en mer praktisk og variert skole. KS mener at satsingen på UE bør få en større plass i oppfølgingen av satsingen, blant annet gjennom tilskudd som bidrar til finansiering av tilbud i grunnskolen og ikke bare i videregående skole. KS mener det bør være rom for dette gjennom en bedre fordeling av midler på kap. 225 post 75, og anbefaler at Stortinget ber Regjeringen følge opp dette.  

Regjeringen og KS har i fellesskap utarbeidet en strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, som er et viktig styringsverktøy i digitaliseringsarbeidet. Vårt felles mål ikke er mest mulig, men best mulig bruk av digitale løsninger i skolen. Et av de viktigste tiltakene i strategien for å sikre trygge og gode læringsmiljø er å etablere en nasjonal støttetjeneste for støtte sektoren i å å vurdere personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming av digitale løsninger som brukes i skole og barnehage. KS er godt fornøyd med at en slik støttetjeneste nå skal etableres i tett samarbeid med sektoren, men er bekymret for at det ikke er bevilget tilstrekkelige midler til å utvikle tjenesten.  

 Kap. 231 barnehager  

Som påpekt ovenfor, er økte rammebevilgninger til kommunene det viktigste budsjettiltaket også for å bidra til bedre og mer stabil bemanning og kvalitetsutvikling i barnehagene. Sykefraværet i barnehagene er høyt, og må reduseres for å bidra til bedre og mer stabil bemanning. KS samarbeider med de øvrige partene i sektoren om IA- bransjeprogram for barnehage. De barnehagene som har deltatt aktivt, kan vise til gode resultater av arbeidet   Rekrutteringsstrategien for lærere i skole og barnehage utarbeidet av regjeringen og partene må følges opp.  KS støtter Regjeringens forslag om å forsterke satsingen på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (Ablu) og bedre støtte til nyutdannede.  

KS viser til Stortingets vedtak 25 i Stortinget 14. oktober om endringer i søknadsordningen for pensjonskostnader i private barnehager. Kunnskapsdepartementet har i høringsnotatet til forskrift om finansiering av private barnehager anslått at merutgiftene på sikt kan beløpe seg til 2–3 mrd. kroner. KS understreker betydningen av at alle kommunale merkostnader knyttet til ordningen må fullfinansieres fra innføringstidspunktet.  

 

Innspill statsbudsjett 2026 fra LO 
LO er fornøyd med store deler av budsjettet innenfor utdanning og kompetanse, og vil særlig fremheve foreslåtte tiltak som vil bygge yrkesveien sterkere i fremtiden. Særlig vil vi vise til økt støtte til Nasjonalt senter for yrkesfag, flere læreplasser og fagbrev på jobb, flere studieplasser på fagskolene, videreføring av bransjeprogram og kompetansepiloten i industrien. En slik styrking av fag- og yrkesopplæring og høyere yrkesfaglig utdanning er viktig for både verdiskaping, økt konkurransekraft og kan også bidra til å få flere av de som står utenfor inn i både utdanning og arbeidsliv.

Barnehage og grunnopplæring 
LO slutter seg til forslaget om en økt satsing på kvalitetsutvikling og kunnskapsinnhenting i barnehagesektoren.  Det er også bra at regjeringen øker støtten til videreutdanning av ansatte i barnehage og barnevernstjenester, i tillegg til videreføring av satsing på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og oppvekstfag på fagskolene.

LO er grunnleggende opptatt av at fellesskolen ivaretas på en best mulig måte i en tid med store samfunnsmessige endringer og utfordringer for fellesskolen.  LO vil her vise til det viktige arbeidet med en mer praktisk skole, utvidelse av ordningen med utstyr til praktisk læring og forslag om innføring av valgfag og obligatorisk arbeidslivsfag.

LO vil også vise til Ungt Entreprenørskap (UE) som et viktig tiltak for å styrke praktisk læring i skolen. UE har opplæring i entreprenørskap og gründervirksomhet der elevene samarbeider om å utvikle egen bedrift, med lærere og andre som veiledere.

Videregående fag- og yrkesopplæring   
LO er glad LO har kjempet lenge for det som regjeringen nå leverer på: at flere kan gjennomføre videregående opplæring, med flere læreplasser og rekvalifisering for voksne (fagbrev på jobb). Samtidig er vi bekymret for innsparinger i flere fylkeskommuner som rammer de yrkesfaglige programmene, og kvaliteten i opplæringen. Ekstra satsninger får liten effekt, dersom de benyttes til ordinær drift.

LO har lenge løftet opp behovet for et Nasjonalt senter for yrkesfag som skal bidra til å styrke kvalitets- og utviklingsarbeidet i fag- og yrkesopplæringen i hele det yrkesfaglige utdannelsesløpet, og bidra med oppdatert kunnskap til relevante avgjørelsesorgan på alle nivå i trepartssamarbeidet. For at senteret kan lykkes med dette viktige oppdraget, må budsjettforslaget på 20 millioner være minste del av en forpliktende opptrappingsplan for å nå ordinært driftsnivå på rundt 70 mill.

LO er positiv til en videreføring av midler til WorldSkills Norway som skal gå til å arrangere skole-NM, yrkeskonkurranser og andre tiltak som skal bidra til å øke interessen for yrkesfag. Vi ser at satsninger på fremragende yrkesfag og synliggjøring av unge rollemodeller gir gode effekter for søkningen til yrkesfagene.

LO støtter prioritering av lærlingtilskuddet til verneverdige tradisjonshåndverksfag, samtidig som vi mener at det ordinære tilskuddet til lærebedrifter må balansere med kostanden for en yrkesfaglig skoleplass. Flere av lærebedriftene som tilbyr verneverdige tradisjonshåndverksfag er små og har relativt sett større kostnader tilknyttet å drive opplæring sammenlignet med andre lærebedrifter. Å styrke tilskuddet vil tilrettelegge for å videreføre kunnskapen i disse kulturelle verdifulle fagene.

Høyere yrkesfaglig utdanning 
LO støtter forslaget om 1,9 milliarder kroner i tilskudd til fagskolene i 2025, men finansieringen må styrkes for å gi fagskolene bedre forutsigbarhet og gjøre sektoren rustet til å møte det økende behovet for fagskoleutdannede.

LO støtter forslaget om 900 nye studieplasser på fagskolene og utviklingsmidler slik at fagskolene kan gi ny kompetanse til et arbeidsliv i omstilling. Høsten 2024 var det mer enn 34 000 studenter og det er 2 600 flere enn i 2023. LO støtter denne veksten, men vi mener at høyere yrkesfaglig utdanning må bygges kraftig ut gjennom en opptrappingsplan mot 100 000 studieplasser.

Opptrapping av studieplasser er også viktig for å imøtekomme den økte andelen elever som begynner på yrkesfag (54 prosent). For mange er fagskolen neste steg for videreutdanning og faglig påfyll gjennom hele yrkeslivet. Arbeidslivet trenger også flere fagskolekandidater. I meldingen vises det til at det er 660 000 sysselsatte i alderen 15-61 år med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole. For dem er fagskolene en viktig arena for videre utdannelse og livslang læring. Fagskoleutdannelse kan også være relevant for mange av dem som verken er i arbeid eller under utdannelse.

Det er også bra med økte midler til NOKUT for å styrke saksbehandlingen av søknader om akkreditering av fagskoleutdanninger.

Høyere utdanning og forskning 
LO støtter forslaget om 48,2 milliarder kroner i tilskudd til universitetene og høyskolene i 2026. I de siste årene har antall studenter gått ned. Toppåret var høsten 2021 med 318 146 studenter. Høsten 2024 var det 313 694 registrerte studenter. Antall studieplasser foreslås økt med omtrent 570 i budsjett for 2026, og tildeles innenfor sykepleie (155), psykologi (60), medisin (20), audiograf (10) og arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanninger. Det bevilges også midler til desentralisert utdanning i Øst-Finnmark.

Det er riktig av regjeringen å prioritere etablering av en nasjonal infrastruktur for tungregning (Sigma 2) og arbeidet med norske og samiske språkmodeller. Tungregning forstås som noe som er umulig med vanlige datamaskiner, og derfor trengs det bruk av kraftige datamaskiner og systemer for å utføre komplekse beregninger og analyser av store datamengder. LO støtter også økte bevilgninger til Forskningsrådets program om Polhavet, kvanteteknologi og forsvarsevne, trygghet og beredskap. Det er også positivt med en satsing på fremvoksende teknologier.

Kompetanse og livslang læring 
LO vil vise til at det området som skiller seg klart ut med stor etterspørsel etter arbeidskraft i flere år har vært helse og omsorg. Det er derfor bra at regjeringen har satt i gang et viktig rekrutteringsprogram for å utdanne flere til sektoren. Kompetansepolitikken er viktig for å få flere unge inn i helse- og omsorgsyrkene.

LO har fått gjennomslag for en økt satsing på treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling, og har støttet opp om frontfagets pilot om en kompetansereform i industrien. LO vil videre vise til den viktige rollen som særlig fagskolene har i dette arbeidet, med å tilby viktig etter- og videreutdanning, og kompetansepåfyll til fagarbeidere i arbeidslivet.

Studiefinansiering og studentboliger
LO vil vise til at Regjeringen har et ambisiøst mål om flere boliger. Målet bør følges opp med flere konkrete tiltak for relativt raskt å øke boligbyggingen, og LO mener det er for få konkrete tiltak i år. Flere studentboliger er konkrete grep som burde vært vektlagt sterkere. I stedet ser vi at antall studentboliger reduseres. Det framstår merkelig for LO at begrunnelsen er lav kapasitet for boligbygging i studentskipnadene. Kapasiteten i næringen har sjeldent vært høyere og boligbyggingen er den laveste siden 1947. Da bør man kunne hente inn nødvendig kapasitet, for det er et skrikende behov for studentboliger etter at leiemarkedet nå er svært presset.

Regjeringen har som mål at utdanningsstøtten skal bidra til å utjevne sosiale og geografiske skiller. For studieåret 2025–2026 er basislånet på 166 859 kroner. Det innebærer en økning av basislånet på om lag 15 169 kroner sammenlignet med studieåret 2024-2025. Basislånet har økt mer enn grunnbeløpet i folketrygden (G) i løpet av de siste ti årene. I 2015–2016 svarte basislånet til 1,12 G, i 2024-2025 var det 1,22 G mens det i 2025–2026 er på 1,28 G. LO vil vise til at Stortinget har bedt regjeringen knytte utdanningsstøtten til grunnbeløpet i folketrygden. LO støtter dette og er opptatt av at studiestøtten økes i fremtiden.

 

 

 

Avvikling av behov for legeattester for videregående elever
Kravet om helseattest ved fravær i videregående skole opp til 10 prosent ble avviklet 1. august 2025. Ordningen har skapt unødvendig arbeid og byråkrati for både elever, skoler og fastleger. Legeforeningen støtter derfor at ordningen ble avviklet. Samtidig er det uklart hvordan regelverket skal praktiseres når elever nærmer seg eller går over 10 prosent fravær. Dersom det fortsatt åpnes for legeattester for fravær utover 10 prosent, kan mye av belastningen for leger og elever bestå. Det bør derfor klargjøres hvordan dette skal håndteres i praksis, slik at formålet om forenkling faktisk oppnås. Legeforeningen mener det bør praktiseres slik at attest for sykefravær bare er aktuelt i de tilfellene der det er snakk om sykdom som krever legebehandling.

Kapittel 260. Post 50 Økning av desentraliserte studieplasser i medisin
I forslaget til statsbudsjett 2026 er det lagt inn en økning på 20 studieplasser i medisin ved Universitetet i Bergen, studiested Haugesund, gjennom programmet Vestlandslegen. Legeforeningen er positive til at regjeringen øker studiekapasiteten, men ønsker å understreke at økninger i studieplasser betinger at studiestedet har et solid akademisk grunnlag og robuste økonomiske rammebetingelser. Dette inkluderer tilstrekkelige midler til klinisk undervisning i spesialisthelsetjenesten og praksis i primærhelsetjenesten. Det er helt essensielt at desentraliserte utdanningssteder ivaretar universitetstilknytning og tilhørighet, slik at campusløsningen ikke fører til at studiemiljøer fragmenteres.

Regjeringen har i rykk og napp økt antall studieplasser i medisin. Vi ønsker å gjenta vårt tidligere innspill som er like aktuelt i år som i foregående år: Norge må utdanne flere leger selv, og utviklingen i antall studieplasser følger ikke behovet i helsetjenesten. Vi ser en økende mangel på leger i tilnærmet alle medisinske spesialiteter, som bidrar til kapasitetsutfordringer i helsetjenesten. Dimensjonering av studieplasser i medisin må ses i forhold til nasjonale behov for leger. Samtidig har Norge internasjonale forpliktelser gjennom WHO-koden som oppfordrer alle land til å ta ansvar for å utdanne sitt eget helsepersonell.[1] Norge skiller seg negativt ut ved at et stort antall norske studenter, omtrent halvparten, tar sin medisinske grunnutdanning i utlandet. For å sikre tilgangen på leger og øke kvaliteten i medisinutdanningen, anbefalte Grimstadutvalget i 2019 at 80 % av alle leger må utdannes i Norge. Utvalget konkluderte med at dette innebærer at dagens utdanningskapasitet på medisinutdanningen må økes betraktelig. Økninger må gjøres i dialog med de medisinske fakultetene, Helse- og omsorgsdepartementet, og helse- og omsorgstjenestene - ikke ensidig.

Legeforeningen ber Stortinget:

• Sikre at opprettelsen av de nye studieplassene følges opp med tilstrekkelige økonomiske midler til både universitetene og helsetjenesten, slik at rammevilkårene for klinisk undervisning og praksis ivaretas.
• Anmode regjeringen om å utdanne flere leger i tråd med nasjonale behov og internasjonale forpliktelser. Herunder sikre at økninger i studieplasser gjøres gjennom dialog og involvering av berørte parter.

 

Utfordringer med å rekruttere leger som undervisere ved grunnutdanningen i medisin
Legeforeningen er bekymret for at medisinstudenter i økende grad undervises av lærere som ikke er leger. Dette svekker relevansen og konteksten i undervisningen, og fører til at viktig kunnskap går tapt. Rekruttering av leger til akademiske stillinger er utfordrende. Lønnen er langt lavere enn i kliniske stillinger, samtidig som det er vanskelig å frigjøre tid til forskning og undervisning dersom man har delte stillinger mellom klinikken og universitetene. En rapport fra NOKUT[2] viser at stram økonomi i universitetene hindrer rekruttering, særlig av leger. For å sikre at vi utdanner gode og trygge leger må undervisningen være faglig sterk og forskningsbasert. Tiltak som bedre karriereveier for leger i akademia og styrket rekruttering til universitetssykehusene er avgjørende for å oppnå dette.

Ved Universitetet i Tromsø har en arbeidsgruppe foreslått å samle medisinske institutter under et helsefakultet, men etter høringsrunden, deriblant etter innspill fra Legeforeningen, anbefales det nå å gjenopprette et eget medisinsk fakultet. Legeforeningen mener et selvstendig fakultet vil tydeliggjøre ansvaret for legeutdanningen, styrke faglig ledelse og gjøre akademiske stillinger mer attraktive. Det gir bedre samhandling med sykehusene, tydeligere karriereveier og økt legitimitet overfor studenter og helsetjenesten. Et medisinsk fakultet er derfor et nødvendig grep for å sikre kvalitet, kontinuitet og rekruttering av leger til undervisning og forskning.

Legeforeningen ber stortinget:

• Anmode regjeringen om å starte et målrettet arbeid for å kartlegge barrierer og etablere tiltak som styrker rekrutteringen av leger til undervisningsstillinger i medisinsk grunnutdanning.

 

Nødvendig med en helhetlig plan for utdanning av helsepersonell
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har varslet at regjeringen går i gang med arbeidet med Helsepersonellplan 2040, en plan som skal sikre tilstrekkelig helsepersonell og effektiv ressursbruk for fremtiden. Legeforeningen mener at planen må ta utgangspunkt i helheten i kompetansebehovet. For å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse i helsetjenesten må planen inkludere grunnutdanningene som en integrert del av strategien. Dette forutsetter tett samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, universitetssektoren og helsetjenesten. Bare gjennom en koordinert innsats kan vi sikre at utdanningskapasitet samsvarer med fremtidens behov.

Legeforeningen ber Stortinget

• Sikre at regjeringens arbeid med Helsepersonellplan 2040 gjøres i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, universitetssektoren og helsetjenesten.

----

[1] WHO Global Code of Practice on the International Recruitment of Health Personnel (https://www.who.int/publications/i/item/who-global-code-of-practice-on-the-international-recruitment-of-health-personnel)

[2] NOKUT (2025) Sluttrapport fra evalueringen av profesjonsstudiet i medisin. (https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2025/evaluering-av-profesjonsstudiet-i-medisin_sluttrapport_2-2025.pdf)

Utstyrsstipendet

Hvert år må mange elever bruke tusenvis av kroner fra egen lomme for å kunne fullføre utdanningen sin. Dette er en direkte følge av at utstyrsstipendet ikke dekker de reelle kostnadene knyttet til nødvendige verktøy, klær og materiell. Når Statistisk sentralbyrå har estimert at Norge i 2035 vil mangle omtrent 100 000 fagarbeidere, er det dypt bekymringsfullt at økonomiske barrierer fortsatt hindrer elever i å velge og fullføre yrkesfaglige utdanninger.

Manglende fullfinansiering av utstyrsstipendet bidrar til et økende klasseskille i norsk skole. Elever som har økonomi til å dekke utstyr selv, stiller langt sterkere enn dem som ikke har det. Det undergraver prinsippet om at videregående opplæring skal være gratis og tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Regjeringen foreslår i sitt budsjett en prisjustering til kap. 2410, post 70. Dette er imidlertid langt fra tilstrekkelig. En Rambøll-rapport fra 2019 viser tydelig at stipendet ikke er i nærheten av å dekke de faktiske kostnadene. Siden den gang har både prisstigning og fagfornyelsen ytterligere økt utstyrskravene. 

Konsekvensene av dette ser vi allerede i dag. Bedrifter melder om mangel på lærlinger, og mange elever fullfører ikke fordi de ikke har råd til nødvendig utstyr. Dette er ikke bare et utdanningspolitisk problem, men et samfunnsøkonomisk tap. Særlig når Norge er helt avhengig av flere fagarbeidere i årene fremover. 

Elevorganisasjonen mener derfor at det må tas et reelt løft for å sikre at utstyrsstipendet faktisk fungerer etter hensikt. Samtidig som regjeringen nå går gjennom studentenes levekostnader i høyere utdanning, som er et godt tiltak, bør det også gjennomføres en tilsvarende gjennomgang knyttet til videregående opplæring.

Dette vil gi et mer oppdatert bilde av elevenes økonomiske situasjon og danne grunnlag for en mer rettferdig finansiering. 

Primærforslag:

• Øke bevilgningen til kap 2410, post 70 - Utdanningsstipend med 24 000 000 kroner.

Sekundærforslag:

• Verbalvedtak i Statsbudsjettet om en ny kartlegging over utstyrsbehovet til landets elever.

Borteboerstipendet

I dag må mange av Norges unge borteboere, rundt 25 000, få hjelp hjemmefra, jobbe ved siden av skolen eller ta opp lån for å fullføre videregående. Borteboerstipendet har kun blitt prisjustert år etter år, uten at det har blitt styrket i takt med de faktiske levekostnadene. For mange elever betyr rett og slett at de ikke har råd til å flytte hjemmefra for å gå den linjen tilpasset eleven.

Foreldre økonomi skal ikke avgjøre hvilken skolegang man kan ta. Når mange elever må flytte for å gå på videregående, blir forskjellene i Norge ekstra tydelige. Elever med foreldre som har god råd, får valgmuligheter og en trygghet andre elever skulle ønske de hadde.

Dette er også en distriktssak. I store deler av landet, særlig Nord-Norge, må elever flytte hjemmefra fordi tilbudene lokalt er begrensede. I dag er så mange som én av tre elever i Nord-Norge borteboere. For disse elevene er borteboerstipendet ikke bare et tilskudd, det er en forutsetning for å kunne gå på skole i det hele tatt.

Samtidig ser vi en bekymringsfull utvikling. Nedleggelser av skoler og linjekutt gjør at stadig flere elever fremover vil måtte bli borteboere. Når utdanningstilbud forsvinner fra distriktene må vi sørge for at det er økonomisk mulig for ungdom å flytte etter utdanning. Hvis ikke vil vi se økte forskjeller mellom by og land, og færre ungdommer som får velge fritt.

Et borteboerstipend som står stille mens kostnadene øker, bidrar til å forsterke sosiale og geografiske forskjeller. Det er stikk i strid med målet om en skole som skal være sosialt utjevnende. Skal alle elever ha reelle muligheter til å ta den utdanningen de ønsker, må borteboerstipendet styrkes betydelig. Ingen skal trenge å ta opp lån for å gå på videregående. 

Primærforslag:

• Øke bevilgningen til kap 2410, post 70 - Borteboerstipend med 2,57 milliarder kroner.

Sekundærforslag:

• Øke kap. 2410, post 70 Borteboerstipendet med ytterligere 50 000 000 kroner, samt legge til en merknad i statsbudsjettet om at Stortinget ber regjeringen kartlegge borteboerelevers reelle utgifter og behov.

Bibliotekarforbundet (BF) er en fagforening som organiserer skolebibliotekarer i hele landet. BF er også en del av Aksjon skolebibliotek. BF er glade for at regjeringen foreslår å øke midlene til skolebibliotek via Utdanningsdirektoratet. Økte bevilgninger er et viktig steg i riktig retning i dagens kunnskapssamfunn og når leselysten skal økes hos barn og unge. 

Men det hjelper lite med prosjektmidler dersom det samtidig kuttes i grunnleggende drift. Bibliotekarforbundet ser en nå en dramatisk nedbygging av skolebibliotekene. Kommuner søker prosjektmidler samtidig som de kutter i egne budsjetter. I de verste tilfellene vi har sett blant annet i Bærum kommune, rekrutterer skoler frivillige pensjonister til å bemanne skolebiblioteket. Dette viser at dagens prosjektmidler, uten stramme krav og riktig innretning, skaper incentiver for kommunene til å skjære ned i egne basistjenester som senere kan finansieres med tilskudd.

Uten skolebibliotekarene mangler elevene fagpersonen som kan veilede og motivere og drifte fagbiblioteket ved skolene. Leseløftet ønsker veiledning til læremidler som det settes av midler til og økt motivasjon for lesing hos elever. Det kommer ikke av seg selv. Bibliotekarforbundet ser klare svakheter med Leseløft-strategien.

Gapet mellom regjeringens ambisjoner om at Norge skal ha verdens beste lesere, og kommunens muligheter til å tilrettelegge for det, er enormt. Det er ikke er tilstrekkelig samsvar mellom ord og strategi eller ord og handling, staten må ta ansvar.

 

Bibliotekarforbundet stiller seg bak Aksjon skolebiblioteks anbefaling om at staten stiller krav til en nasjonal standard for skolebibliotek, med tydelige krav til bemanning, kompetanse, innhold og øremerkede midler. Dette vil gi et likere tilbud i hele landet uten at forhold som kommuneøkonomi og rektorenes syn på skolebibliotek, kan få avgjørende betydning for elevenes muligheter. Samtidig vil en «Standard for skolebibliotek» sørge for en bedre etterlevelse av lov og forskrift som stiller krav til blant annet skreddersydd fagbibliotek og tilgjengelighet i skoletiden, som kan oppfattes som åpningstider.

Skolebibliotekarutdanningen ved Universitetet i Agder må styrkes. BF ser det som viktig at bemannede skolebibliotek må anerkjennes som en forutsetning for å oppfylle opplæringsforskriften.

Støtt profesjonen. Staten kan ikke ha leseløft som mål, samtidig som skolebibliotekarene forsvinner. Skal satsingen gi varig effekt, må det stilles krav til bemanning, investeres i utdanning og sikres en forutsigbar finansiering. Staten må erkjenne at skolebibliotek er en del av skolens læringsmiljø og faglige tilbud, ikke et kulturtiltak i utkanten. Bemanning og kompetanse må ikke være et kommunalt valg, men en nasjonal forpliktelse.  

Vårt forslag:

Styrk kommuneøkonomien slik at kommunene faktisk har mulighet til å opprettholde bemannede skolebibliotek i tråd med forskriftens intensjon.

Stram inn kriteriene for prosjektmidler til skolebibliotek. Det må stilles krav om at midlene ikke kan erstatte kommunale kutt – og at de skal styrke tilbudet ved å tilføre kompetanse, ikke dekke opp for svekket drift. En mulig løsning er at kommunene bidrar med en egenandel eller et bidrag inn i prosjektet fra kommunene.

• PBL (Private Barnehagers Landsforbund) ber om at Stortinget i løpet av kort tid sørger for at Stortingets vedtak om permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager blir fulgt opp og realisert i tråd med intensjonene, med virkning fra 1. januar 2026.
  
  
• PBL ber Stortinget sikre at kommende, helhetlige endringer i finansieringen gir private barnehager en bærekraftig finansiering med mulighet for fortsatt drift og utvikling av viktige velferdstilbud, i tråd med barnehageavtalen fra november 2024 og barnehageforliket fra mai 2025.  

Barnehagesektoren – en ryddig sektor 

I Norge er vi stolte av et velfungerende trepartssamarbeid, der staten, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger samarbeider for å utforme et velordnet og ryddig arbeidsliv til beste for arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet som helhet.   

Sammen med fagforeningene i sektoren har PBL – helt siden den første tariffavtalen i 1997 – bidratt til ordnede forhold for ansatte i private barnehager. Siden 2014 har ingen kunnet være medlem i PBL uten automatisk å være tariffbundet. 

PBL mener virksomheter i en offentlig finansiert sektor har et særlig ansvar for å dokumentere ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Pensjonsytelser er en viktig del av dette.  

I dag er mer enn 95 prosent av ansatte i private barnehager omfattet av en tariffavtale som også inneholder avtale om tjenestepensjon. De avtalte ordningene har over tid – og samlet sett – vært likeverdige med det man finner i kommunale barnehager. 

Økte utgifter til AFP – også for private barnehager

Private barnehager har de samme finansieringskildene som kommunale barnehager. Det meste er offentlige overføringer. Resten er foreldrebetaling fastsatt av Stortinget. 

Det har lenge vært klart at den gamle varianten av AFP vil fases ut av norsk arbeidsliv. 1. januar 2025 ble ny og livsvarig AFP innført i offentlig sektor. Dette har bidratt sterkt til at pensjonsutgiftene i det offentlige har økt med mer enn fire milliarder kroner fra 2024 til 2025. Og de kommunale barnehagene har naturligvis fått alle sine økte pensjonskostnader dekket. 

Også i PBLs tariffområde har det i flere tariffoppgjør blitt formulert ambisjoner om en tilsvarende, livsvarig AFP. Men i en situasjon der fire av ti barnehager går i minus, og pensjonsutgiftene allerede er høyere enn pensjonspåslaget i driftstilskuddet, har det sittet langt inne å undertegne en avtale uten forbehold, som forplikter medlemsbarnehagene til nye pensjonsutgifter. 

Barnehageforlik og viktig vedtak om pensjon

Forutsetningene endret seg da et bredt flertall på Stortinget i mai 2025 inngikk et barnehageforlik der ett av punktene handlet om å innføre en ny søknadsordning for dekning av pensjonsutgifter i private barnehager fra 2026. 

I juni ble forliket fulgt opp med et vedtak på Stortinget, som fikk 91 mot 13 stemmer:  

«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen.» 

I sum ga forliket og vedtaket tariffpartene et utvetydig signal om at den tredje parten i trepartssamarbeidet ville legge til rette for likeverdige pensjonsordninger, i hele barnehagesektoren. I mellomoppgjøret 11. juni ble ny AFP avtalt innført i PBL-området fra 2026. 

Forslag i strid med stortingsvedtak 

Da forslag til ny tilskuddsforskrift ble sendt ut på høring 25. juni, valgte Kunnskapsdepartementet imidlertid å se bort fra Stortingets bestilling. I stedet foreslo departementet en tilskudds- og søknadsordning med systematisk og varig underfinansiering av pensjonskostnadene i private barnehager. 

Begrunnelsen for ikke å følge opp Stortingets vedtak, var at det ville ha budsjettmessige konsekvenser. Derfor hadde PBL forventet at regjeringen ville følge opp stortingsvedtaket fra i juni – som Ap selv stemte for – i forslaget til statsbudsjett. Det skjedde ikke. I stedet kommuniserer departementet ut helt urealistiske anslag over hva en reell søknadsordning vil kunne koste. (Se eget notat om departementets feilinformasjon her: https://www.pbl.no/aktuelt/politikk/regulering-og-finansiering/pbl-notat-departementet-gir-svart-misvisende-fremstilling-av-kostnadene-til-ny-soknadsordning/ )

Dette er svært alvorlig. Det er et løftebrudd og et brudd med barnehageforliket. Det er et brudd med stortingsvedtaket. Og om dette ikke ryddes opp i, vil det kunne få store negative konsekvenser, både for barnehager, ansatte og barn. 

• I dag har 7 av 10 PBL-barnehager høyere kostnader til pensjon enn det de får dekket gjennom tilskuddet. Det er en vesentlig årsak til at 4 av 10 drifter med underskudd.   
  
  
• Med regjeringens forslag vil 8 av 10 PBL-barnehager være underfinansiert på pensjon.     

Et flertall på Stortinget har i vedtak 9 av 14. oktober bekreftet og tydeliggjort bestillingen av en reell søknadsordning fra 2026. Men PBL venter fortsatt på et signal fra regjeringen om hvordan den akter å følge opp saken. 

Inntil dette skjer, vil PBLs eiere – medlemmene selv – måtte vurdere om vi kan opprettholde kravet om at alle medlemsbarnehager plikter å være bundet av tariffavtalen som inkluderer tjenestepensjonsordning og AFP.

Det vil i så fall være et langt tilbakeskritt – på alle måter. Og det vil stå i motstrid til de verdiene PBL ellers jobber for.

Men det er også svært problematisk å forplikte medlemmene til pensjonsavtaler og AFP som det ikke finnes finansiell dekning for og som kan føre til ytterligere avviklinger av gode barnehagetilbud. 

 

 

PBL er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager. PBL har 1.700 medlemsbarnehager med cirka 30.000 ansatte. Våre medlemmer driver virksomhet i mer enn 200 norske kommuner.   

PBLs medlemmer representerer mangfoldet i sektoren, de er selskaper, stiftelser og foreninger. Halvparten av medlemmene er enkeltstående barnehager, mens resten inngår i et fellesskap på to eller flere barnehager.

Høringsinnspill til statsbudsjettet 2026

Hovedorganisasjonen Virke representerer handels- og tjenestenæringene med over 25.000 virksomheter med til sammen rundt 300.000 ansatte. Rask omstilling drevet av teknologiendringer, krav til bærekraft og økt konkurranse stiller krav til kompetanse i handels- og tjenestenæringene og en utdannings- og kompetansepolitikk som spiller på lag med arbeidslivet.

Handels- og tjenestenæringene sysselsetter flest i privat sektor og har tydelige forventninger til at myndighetene legger rammevilkårene til rette for et fortsatt konkurransedyktig og omstillingsdyktig arbeidsliv. Handels- og tjenestenæringene er motoren for inkludering i norsk arbeidsliv og den viktigste samarbeidsparten for å bidra til økt sysselsetting og inkludering av de 700 000 personene i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeid og utdanning.

Virke har følgende kommentarer ti statsbudsjettet for 2026:

Kap. 226, post 21 Senter for yrkesfag

Virke støtter økte bevilgninger til et Nasjonalt senter for yrkesfag med 20 millioner i 2026. Senteret skal spille en rolle som et nasjonalt knutepunkt for forsking, utvikling og erfaringsdeling innenfor fag- og yrkesopplæringen. Partene har store ambisjoner for senteret og er glade for at det satses på å utvide senterets omfang og aktivitetsnivå.

Kap. 240 Fagskolene er del av løsningen

Virke støtter en videre utvikling av Fagskolesektoren. Vi ser at fagskolene har en viktig rolle for utvikling av arbeidslivsnær kompetanseutvikling. Det bevilges midler til 900 nye studieplasser på fagskole. Dette har gitt 2900 studieplasser over fem år. Det er bra, til tross for at det ikke når opp til de 5000 fagskoleplassene som ble lovet i Hurdalsplattformen. Samtidig er det skuffende å se at utviklingsmidlene reduseres og vi ber komiteen legge inn en merknad om at disse er særlig viktig for å utvikle sektoren og sikre dekning av nasjonale kompetansebehov.

Vi ber komiteen følge opp vedtaket om en full gjennomgang av finansieringssystemet av fagskolene. Skal veksten og kvalitetsutviklingen være i tråd med ambisjonene for sektoren, er det viktig med en grunnfinansiering som sikrer kvaliteten vi forventer fra sektoren.

Virke ber komiteen legge en merknad om at finansiering av fagskolene må komme hele arbeidslivet til gode. Begrensninger som skal sikre prioritering av tilbud, bidrar til at enkelte bransjer ikke får dekket sitt behov for Høyere yrkesfaglig utdanning. 

Kap 257 Kompetanseprogrammet og en styrking av fleksible kompetansetilbud

Virke er skuffet over at det ikke satses mer på å tilgjengeliggjøre flere fleksible arbeidsrettede kompetansetilbud, som kan kombineres med jobb. Omfanget av kompetanseprogrammet (Kap. 257) holdes uendret.

Virke ber komiteen legge inn en merknad om oppskalering og utvidelse av bransjeprogrammene og Komeptansepluss under Kompetanseprogrammet. Bransjeprogrammet leverer fleksible tilbud i tråd med behovene i utvalgte bransjer.

Lesekompetanse er en grunnleggende forutsetning for å kunne delta i dagens arbeidsliv og er et svært viktig arbeidsinkluderingstiltak. Regjeringens lesemilliard for barn og unge må følges opp med en tilsvarende satsing på norskopplæring og lesekompetanse for voksne. Virke mener derfor at ordninger som Kompetansepluss bør styrkes.

Virke forventer ellers at regjeringen jobber videre med en omforent langtidsplan for livslang læring som forankres hos arbeidslivets parter. Kompetansereformutvalget har flere konkrete tiltak som bør inngå i en slik langtidsplan. Blant disse er en digital kompetanseplattform og utvikling og et system for å validere realkompetanse prioriterte tiltak for Virke.

Økt mangfold i fellesskolen

Virke understreker behovet for å inkludere et bredere mangfold i utdanningstilbudene i grunnskolen og i videregående opplæring, slik at alle får mulighet til å utvikle sine talenter og oppleve tilhørighet. For å møte arbeidslivets behov for ulike kompetanser, må skolen evne å fremme både realfagstalenter, de kritisk tenkende, de kreative og innovative som utvikler nye næringer, og de praktiske og omsorgsfulle hendene. Det mangfoldet som ønskes i arbeidslivet, må også gjenspeiles i utdanningssystemet.

Virke ber derfor komiteen om å jobbe for at fellesskolen inkluderer flere valgmuligheter for familier med ulike ønsker og behov og like vilkår for private og ideelle skoler å kunne bidra til et større mangfold. Vi ber også om en styrking i laget rundt eleven og alternative læringsmetoder som skaper lærelyst. Dette kan fasiliteres av gode hjelpere som Ungt entreprenørskap og aktører i lokalt arbeids- og samfunnsliv som ønsker å bidra til alternative læringsarenaer og variert undervisning. Det bør stimuleres til slikt samarbeid.

Satsning på KI, teknologi og teknologiforskning

Norge står overfor et alvorlig gap i IKT- og realfagskompetanse, og næringslivet har et stort behov for teknisk og digital spisskompetanse.

Det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet prioriterer noen få satsninger, f.eks. innen infrastruktur for tungregnekraft og styrking av forskning på kvanteteknologi og kunstig intelligens. Vi trenger mer kunnskap om konsekvenser og mulighetene som ligger i å anvende teknologien til å skape verdier.

Virke ber komiteen om å legge inn en merknad om et ønsket måltall på 1000 nye studieplasser i året innen IKT, kunstig intelligens, datasikkerhet og programvareutvikling. For å posisjonere oss i kampen om de beste hodene på det internasjonale markedet, ber vi om en sikring for at visumordninger for spisskompetanse er raske, med stabile rammer, god forutsigbarhet, og attraktive betingelser.

Kap. 260 «Universitet og høgskular», Kap 275 «Tiltak for høgare utdanning og forsking», og kap 285 «Noregs forskingsråd»

 

Innledning

NIFRO er bransjeorganisasjonen for hele romnæringen i Norge, og altså ikke bare for industrien; bl a har vi som medlemmer universiteter som NTNU, UiO og UiT, Andøya Space Education som driver med formidling og samarbeid, og forskningsinstitutter som FFI, SINTEF og NORCE. Med andre ord representerer vi hele «verdikjeden» innen romnæringen.

Satellitter og romfart blir stadig viktigere for det norske samfunnet – uten disse kapasitetene ville faktisk det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag, stoppe fullstendig opp. Data fra satellitter blir stadig viktigere for forskningen. Vi har også et stort behov for å overvåke de enorme hav- og landområdene Norge har ansvar for – og dette gjøres primært med rom-kapasiteter.

Stortinget behandlet i mai i år representantforslaget Dokument 8:256S (2024-25), der ble det blant annet fattet følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter.»

Det er behov for å starte dette arbeidet nå. 

Forslaget til statsbudsjett for 2026 (Nærings- og fiskeridepartementets proposisjon) viderefører en betydelig europeisk og nasjonal satsing, inkludert betydelig deltakelse i ESAs og EUs romprogram. I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag er imidlertid forskning og utdanning innen romvirksomhet knapt nevnt, det synes vi er overraskende og beklagelig.

Vi vil ta opp tre temaer:

1. En samfunnskritisk viktig sektor

Nær sagt alle sektorer i det moderne norske samfunnet er avhengig av romteknologi for å fungere. Det er derfor avgjørende for Norge at vi har kompetanse og egenevne som gjør oss i stand til å håndtere de behovene landet har på dette området.

Den raske teknologiske utviklingen og den endrede globale sikkerhetssituasjonen har også gjort avhengigheten av romkapasiteter sterkt stigende, samtidig som kapasitetene er sårbare; både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre disse er stort. Disse problemstillingene er for øvrig belyst på en utmerket måte i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSMs) Sikkerhetsfaglige råd, som ble lagt frem 9. mai 2023 (side 41-45).

2. Behov for kompetansebygging og utdanningstilbud

Dagens situasjon

Satellitteknologi er samfunnskritisk viktig infrastruktur. Det er et stort behov for personer med relevant kompetanse og som kan sikkerhetsklareres for romvirksomhet i næringen, hos forvaltningsorganer og i forsvars-/beredskapssektoren. Det er i dag et begrenset utdanningstilbud innenfor romvirksomhet i Norge, og det er behov for å styrke dette.

Utdanningstilbud

Det er behov for å skalere opp utdanninger med relevante kompetanseprofiler.

NIFRO mener at det bør etableres en ny «aerospace»-utdanning i Norge. Denne bør ha en bredere innretning enn f.eks. den nye flyingeniør-utdanningen som nylig ble etablert ved NTNU på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. En slik utdanning kan inkludere retninger som romvirksomhet, fly, droner og tilhørende systemer.

NIFRO har også merket seg at styret ved NTNU har vedtatt å søke om et nytt 2-årig masterprogram i Luft- og romssystemer som et satsingsforslag utenfor rammen for statsbudsjettet i 2027, med 30 studieplasser (trappes opp til 60). NIFRO støtter dette initiativet.

UiO har en masterutdanning innen Romsystemer, etablert i 2023, og starter nå opp med en bachelor i Engineering Technology Systems, med studieretning Romsystemer. UiO ser en kontinuerlig vekst i antall søknader til Masterprogrammet til tross for nedgang i andre realfag. Dette er selvfølgelig gledelig og viser et stort potensiale. Utdanningstilbudene finnes, og bør styrkes.

Forskning viser at prosjektbasert læring er veldig effektiv og gir gode resultater, derfor er det viktig å kunne tilby studentene praksis-nær utdanning og relevante prosjekter å jobbe med. Derfor har vi behov for forskningsprosjekter innen romteknologi og rominfrastruktur der hvor studentene er, og møteplasser for koordinering av romaktivitetene ved universitetene

NIFRO mener at hvis Norge skal sikre nasjonal egenevne og dekke nasjonale behov, være konkurransedyktig i den globale romnæringen og skalere opp norsk romnæring, må forskning og utdanning være en del av den komplette verdikjeden og vektlegges mer enn i dag.

Forskningstilbud

Tematiske utlysinger ved Forskningsrådet for å finansiere romforskning er blitt redusert til hvert annet år (maks. 35MNok). Dermed er det veldig begrenset med finansieringsmuligheter for romforskning generelt. Det fører til situasjoner hvor vi mister den vitenskapelige utnyttelsen av rominfrastruktur eller kompetanse fordi forskning ikke er finansiert. Vi trenger flere finansieringskilder til romforskning for å opprettholde eller etablere en ledende posisjon i Europa innen visse områder.

3. Satsningen på Andøya

Andøya Space Education (ASE) og samarbeidsprosjektet Norwegian Space Academy er helt essensielle som bindeledd mellom høyere utdanningsinstitusjoner og romaktører – og som nasjonal møteplass i romsektoren. Både regjeringen og Stortinget har gjentatte ganger pekt på de nye mulighetene romhavnen på Andøya vil kunne gi for utdanning innen romvirksomhet i Norge. Uten dette samarbeidet ville utdanningskvaliteten gå betydelig ned og bli mer fragmentert. NIFRO støtter derfor ASE og Norwegian Space Academy og håper at tilbudet framføres i framtiden.

 

Slutt på aktiviteter for universitetsstudenter ved Andøya Space?

Andøya Space Education søkte for budsjettåret 2026 om en bevilgning over statsbudsjettet på 7,7 millioner kroner - Kap 275 – post 70 Kunnskapsdepartementet. Midlene er tiltenkt drift, utvikling og gjennomføring av aktiviteter i tett samarbeid med norske universiteter og romnæringen. En slik strategisk nasjonal satsning forutsetter en grunnbevilgning. Dette er ikke kommet med i forslag til statsbudsjett for 2026. På bakgrunn av dette er det en stor sannsynlighet for at det fra 2026 ikke lenger vil være mulig å tilby og gjennomføre aktiviteter for norske universiteter og deres studenter ved Andøya Space.

 

Bakgrunn

Siden 2020 har det blitt tilbudt aktiviteter for studenter gjennom prosjektene Space Education 2.0 og Norwegian Space Academy, i tett samarbeid med akademia og aktører i romnæringen Den nye romhavnen på Andøya har åpnet for nye muligheter. Gjennom prosjektperioden har det vært en betydelig økning av antall studenter som har deltatt i våre samarbeidsaktiviteter (fra 328 studenter i 2021 til 1357 studenter i 2024). Prosjektene har vært støttet av Andøy kommune, Nordland fylkeskommune og Kunnskapsdepartementet. Norwegian Space Academy avsluttes som prosjekt i 2025 og det har vært et sterkt ønske fra universitetene om å benytte Andøya Space som et utvidet utdanningslaboratorium. Dette  kombinerer bruken av den unike infrastrukturen med den solide kompetansen ved Andøya Space Education. Denne satsningen har så langt gitt oss mye kunnskap og erfaring som vil gi ringvirkninger og nye muligheter nasjonalt og internasjonalt for romnasjonen Norge. Dette samarbeidet med norske universiteter og romnæringen på Andøya, forutsetter en grunnbevilgning. Fra NIFROs side mener vi det er svært viktig å få videre støtte til denne strategiske nasjonale satsningen. 

Synergier

Dette kan også gi positive synergier for innovasjonssenteret «NewSpace North» på Andøya. Gjennom et tett samarbeid mellom Andøya Space, NewSpace North, universitetene og romnæringen vil Norge og Andøya kunne bli en internasjonal aktør for romopplæring for UH-sektoren.

På bakgrunn av dette vil NIFRO sterkt anbefale at det gis en grunnbevilgning over statsbudsjettet for 2026 til Andøya Space Education, øremerket til videreføring av aktiviteter for norske universiteter og deres studenter på Andøya.

Med vennlig hilsen

Gunnar Heløe                                                            

Daglig leder, NIFRO                                                                          

Innspill til Utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet 2026

Fra Norsk kvanteklynge

Innledning

Norsk kvanteklynge takker for muligheten til å gi innspill til komiteens arbeid med statsbudsjettet 2026.

Klyngen er et partnerskap mellom næringsliv, universiteter og forskningsinstitutter, og bygger nå et nasjonalt økosystem for kvantevitenskap og -teknologi.

Norge – og verden – står foran et gjennomgripende teknologisk skifte som vil få store konsekvenser for verdiskaping, sikkerhet og teknologisk suverenitet. Dette gjelder såkalte dual use-teknologier – løsninger med både sivil og militær anvendelse.

Kvanteteknologi utnytter naturens minste byggesteiner til å utvikle nye typer sensorer, datamaskiner og kommunikasjonsløsninger. Teknologien vil på sikt endre hvordan vi måler, beregner, beskytter og forstår verden rundt oss – på samme måte som digitaliseringen endret samfunnet de siste 30 årene.

Innspill til Utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet 2026

Fra Norsk kvanteklynge

Innledning

Norsk kvanteklynge takker for muligheten til å gi innspill til komiteens arbeid med statsbudsjettet 2026.

Klyngen er et partnerskap mellom næringsliv, universiteter og forskningsinstitutter, og bygger nå et nasjonalt økosystem for kvantevitenskap og -teknologi.

Norge – og verden – står foran et gjennomgripende teknologisk skifte som vil få store konsekvenser for verdiskaping, sikkerhet og teknologisk suverenitet. Dette gjelder såkalte dual use-teknologier – løsninger med både sivil og militær anvendelse.

Kvanteteknologi utnytter naturens minste byggesteiner til å utvikle nye typer sensorer, datamaskiner og kommunikasjonsløsninger. Teknologien vil på sikt endre hvordan vi måler, beregner, beskytter og forstår verden rundt oss – på samme måte som digitaliseringen endret samfunnet de siste 30 årene.

Et viktig startpunkt – men behov for videre satsing

Vi berømmer regjeringen for de målrettede tiltakene i budsjettforslaget for 2026, som viser en tydelig vilje til å satse på fremvoksende teknologier:

KD kap. 285 post 71:

70 mill. kroner årlig i fem år til forskning på kvantevitenskap og -teknologi

150 mill. kroner årlig i fem år til offentlig–privat satsing på næringsrettet kvanteteknologi

132 mill. kroner til forskning på forsvarsevne, trygghet og beredskap

KD kap. 260 post 50: 100 nye studieplasser innen kvantevitenskap og -teknologi, fordelt mellom NTNU og UiO

KD kap. 285 post 73: 50 mill. kroner i 2026, med opptrapping til 100 mill. i 2027, til fremvoksende teknologier ved NTNU og UiO

Disse tiltakene er riktige og viktige grep for å styrke Norges kunnskapsberedskap og forskningskapasitet.

Vi vil særlig fremheve satsingen på studieplasser, som viser en langsiktig vilje til å bygge kompetanse og møte fremtidens behov. UiO og NTNU har allerede etablerte studieretninger, og flere institusjoner – som USN – planlegger egne programmer.

Det er også positivt at Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet benytter handlingsrommet i sektorprinsippet og lyser ut midler i åpen konkurranse gjennom Forskningsrådet. Dette fremmer samspill mellom sivile og militære forskningsmiljøer, utnytter eksisterende infrastruktur og forhindrer kostbar duplisering.

Kvanteteknologi er fortsatt en umoden teknologi som krever betydelig forskningsinnsats før effektene kan tas ut fullt ut.

 

 

Samfunnsnytte og transformasjon

Kvanteteknologi vil gradvis påvirke alle samfunnsområder og kan gi store gevinster for både næringsliv og samfunnssikkerhet:

Forsvar og sikkerhet: Kvantesensorer kan oppdage bevegelser og signaler vi i dag ikke kan måle, og kvantekryptering kan gi kommunikasjon som ikke kan brytes.

Helse: Nye sensorer og målemetoder kan oppdage sykdommer tidligere, gi mer presis diagnostikk og bidra til utvikling av nye legemidler.

Energi og klima: Kvantesimuleringer kan gi bedre materialer, batterier og energieffektive prosesser.

Industri og finans: Kvanteberegninger kan revolusjonere logistikk, optimalisering og risikostyring.

Dette viser at kvantefeltet ikke bare er teori, men en ny teknologisk bølge som kan skape arbeidsplasser, verdiskaping og økt beredskap.

For å realisere dette må Norge styrke forsknings- og pilotinfrastruktur – laboratorier, testfasiliteter, datatilgang og instrumenter – som grunnlag for konkurransedyktig forskning og tettere kobling mellom utdanning, forskning og næringsliv.

EU omtaler dette som en strategisk implementeringsramme – en bro mellom forskning og industri. Norge bør følge samme prinsipp og sikre at resultater fra forskning raskt tas i bruk i samfunnet.

EU-tilgang og nordisk samarbeid

De nordiske landene rykker raskt frem: Danmark og Finland har egne kvantestrategier og investerer tungt i nasjonale infrastrukturer.

Norge må bygge videre på våre styrker – særlig innen kvantesensing, optiske teknologier, kvantekommunikasjon og beregninger – og bruke dette som plattform for nordisk og europeisk samarbeid.

Vi er bekymret for at Norge kan få redusert tilgang til EUs kvanteprogrammer i EUs neste budsjettperiode. Dersom det skjer, må vi kompensere med nasjonale investeringer og kapasitet, slik at norske forskere og bedrifter fortsatt kan delta i europeiske verdikjeder.

Dette handler ikke bare om forskning, men om strategisk teknologi- og kunnskapsberedskap. Norge bør samtidig ha et helhetlig perspektiv på hvordan deltakelsen i EUs sektorprogrammer skal sikres fremover.

Veien videre

Statsbudsjettet 2026 gir et godt utgangspunkt, men satsingen må følges opp og forsterkes – ikke salderes.

For å sikre fremtidig konkurransekraft og beredskap bør Norge:

Videreføre og øke forskningsinnsatsen på kvantefeltet.

Ivareta og styrke eksisterende forskningsinfrastrukturer.

Legge til rette for samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer.

Skape rammer for gründere og industriutvikling i kvanteøkosystemet.

Samordne virkemidler på tvers av sektorer og departementer.

Sikre fortsatt deltakelse i EU-programmer og styrke nordisk samarbeid.

Norsk kvanteklynge samler de gode kreftene – forskning, utdanning og næringsliv – for å gjøre Norge kvanteklart, til nytte for både forsvar, næringsliv og samfunn.

 

SRHR ung-nettverket takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til utdannings- og forskningskomiteens arbeid med statsbudsjett 2026. Vi gir innspill til temaet seksualitetsundervisning og Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa.  

Om SRHR ung-nettverket  

SRHR ung-nettverket er et nasjonalt nettverk for ungdomsgrupper og -organisasjoner som jobber for å fremme barn og unges seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Nettverket består i dag av Skeiv ungdom, Press, SNU, URO, Unge Funksjonshemmede, Ung BDSM, MSO Oslo, Elevorganisasjonen og Sex og samfunn hvorav alle representanter er under 30 år.    

 Vårt arbeid er forankret i tre hovedmål:  

• Å styrke barn og unges seksuelle og reproduktive rettigheter  

• Å sikre helhetlig, inkluderende og normkritisk seksualitetsundervisning for alle barn og unge  

• Å beskytte barn og unge mot seksualisert vold – både fysiske og digitale overgrep, samt vold i nære relasjoner  

   

Vårt innspill  

Helhetlig seksualitetsundervisning er læreplanbasert undervisning om kognitive, emosjonelle, fysiske og sosiale aspekter ved seksualitet, som har som mål å gi barn og unge kunnskap, evner og verdier som gjør dem i stand til å verne om sin egen helse, velferd og verdighet og utvikle positive relasjoner¹. Forskning viser at helhetlig seksualitetsundervisning gir barn og unge kunnskap og trygghet i å ta gode valg for seg selv, motvirker feilinformasjon, og forebygger overgrep og vold i nære relasjoner².  Vi mener derfor at dette bør gjenspeiles i forslag til budsjett, som bør inkludere både tydeligere føring og mer midler til kompetanseheving blant undervisere i skolen, i lærerutdanningen og til eksterne undervisere.   

Med bakgrunn i Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030 og Meld. St. 7 (2024– 2025) Om seksuell trakassering har Regjeringen mål om et samfunn uten vold, voldtekt, seksuell trakassering og netthets, en skole- og utdanningshverdag fri for seksuell trakassering, og en digital hverdag uten seksuell trakassering. Da mener vi at det må være en tydelig satsing på god, helhetlig og normkritisk seksualitetsundervisning i skolen. Barn og unge må lære om seg selv og om andre, om mangfoldet i kropp, kjønn, seksualitet og relasjoner.  

Nå som en samtykkebasert voldtektsbestemmelse har tredd i kraft, må barn og unge lære hva det betyr. Uten en god opplæring i forståelsen av samtykke, hvordan dette fungerer i praksis, vil man ikke kunne forebygge vold og overgrep. I tillegg til å kunne undervise om temaet, må også lærere og andre skoleansatte må få kompetansen de trenger for å håndtere saker om seksuell trakassering eller overgrep som oppstår blant elevene.  

Det er et godt tiltak at Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet har utarbeidet en støtteressurs for lærere om seksualitet og kjønn, men det krever også at det prioriteres og settes av tid til å holde denne undervisningen.   

Vi ser frem til å delta på muntlig høring.   

 

Følgende medlemmer av SRHR ung-nettverket stiller seg bak dette innspillet:   

Elevorganisasjonen

Medisinernes seksualopplysning Oslo (MSO Oslo) 

Sex og samfunn  

Skeiv Ungdom  

Unge Funksjonshemmede 

1 World Health Organization (2023, 18. mai) Comprehensive sexuality education. https://www.who.int/news-room/questions-and-answers/item/comprehensive-sexuality-education  

2 Santelli, J. S., Grilo, S. A., Choo, T. H., Diaz, G., Walsh, K., Wall, M., & Mellins, C. A. (2021). Three decades of research: The case for comprehensive sex education. Journal of Adolescent Health, 68(1), 13–27. https://doi.org/10.1016/j.jadohealth.2020.07.036 

Anmodninger

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke støtten til Statped med kr. 6,5 millioner i budsjettet for 2026, der 2 millioner skal gå til elevkurs for svaksynte og 4,5 millioner til læremiddelproduksjon for synshemmede elever.

Kap. 260 Universitet og høgskular

Norges Blindeforbund ber Stortinget om at det settes av kr. 3 millioner til synpedagogikk-studiet ved universitetet i Sørøst-Norge, samt at det øremerkes studieplasser til master-emnet deres slik at nye studenter kan starte høsten 2026.

Norges Blindeforbund ber Stortinget om at det bevilges ekstra midler til Universitetet i Oslo som er øremerket for å gjenopprette emner innenfor spesialpedagogikk som en del av både bachelor- og masterutdanningen i spesialpedagogikk.

Kap. 225 post Tiltak i grunnskoleopplæringa

Norges Blindeforbundet ber Stortinget om å etablere en egen tilskuddsordning på 400 millioner kroner øremerket gjennomføringen av veikartet for universelt utformede skoler. Tidsfristen for å nå målet om universell utformede skoler må settes til 2035.

Utdyping av forslag til anmodninger

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem

Statpeds tilbud er svært viktige for synshemmede elevers skolegang. Det er satt av 4 millioner kroner i budsjettet for videreføring og utvikling av elevkurs for punktskriftbrukere og hørselshemmede elever. Dessverre er det ikke lagt opp til elevkurs for svaksynte elever. Denne elevgruppen har også et stort behov for slike kurs. Vi ber derfor om at støtten økes med 2 millioner kroner i 2026 til kurs for svaksynte elever.

Statped har de to siste årene mottatt 10 millioner kroner ekstra hvert år til læremidler for synshemmede og tegnspråklige. Vi ser i budsjettet at det fra 2026 bare er videreført 4,5 millioner til utvikling av læremidler for tegnspråklige. Det er også behov for styrking av Statpeds læremiddelproduksjon for synshemmede. Blindeforbundet ber derfor om tilsvarende midler for læremiddelutvikling for synshemmede elever på kr. 4,5 millioner kroner per år.

Kap. 260 Universitet og høgskular

Det er få synspedagoger i Norge, og manglende kompetanse får store konsekvenser for svaksynte og blinde. For at synshemmede skal få nødvendig pedagogisk tilrettelegging både i skole, utdanning, voksenopplæring og på andre områder, er tilgang på synspedagogisk kompetanse avgjørende.

Per i dag er det kun betalingsstudiet ved NTNU som tilbyr utdanning innenfor synspedagogikk. Ved Universitetet i Sørøst-Norge er man i ferd med å legge ned studiet, og det er ikke tatt opp studenter på masterstudiet i synspedagogikk og synsrehabilitering de siste fire årene. Ved universitetet i Oslo, er det nå nærmere 15 år siden det var mulig å ta synspedagogikk.

Vi ber derfor om at det settes av 3 millioner kroner til studiet i synspedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, samt at det øremerkes studieplasser til masteremnet deres slik at nye studenter kan starte høsten 2026. Ved Universitetet i Oslo er det nødvendig at det tilbys emner i synspedagogikk på bachelornivå, som en del av programmet i spesialpedagogikk. Muligheten for å ta spesialiserte emner i synspedagogikk som en del av masterstudiet i spesialpedagogikk må også gjenopprettes.

Kap. 225 Tiltak i grunnskoleopplæringa

For at synshemmede og andre barn skal kunne gå på nærskolen og ha en inkluderende skolehverdag, er det viktig at skolen er universelt utformet. Det er på høy tid at man går inn for å realisere Veikart skole. Bufdir lanserte allerede i 2018 veikartet "Universelt utformet nærskole 2030", som skisserer en strategi for å gjøre nærskolene tilgjengelige for alle. En analyse fra Oslo Economics viser at universell utforming av nærskoler er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette arbeidet har stått stille lenge, og det er nå behov for å legge en plan, med delmål, for å sikre at dette gjennomføres innen 2035.

Oslo, 30.10.2025 

Med vennlig hilsen
Norges Blindeforbund 

Per Inge Bjerknes                                                      Farah Ramadan
Generalsekretær                                                        Rådgiver

Høyringsnotat frå Noregs Mållag til utdannings- og forskningskomitéen

Språkdelingsmillionane som forsvann
Om foreldre til ti eller fleire elevar på eit barneklassetrinn i ein kommune vel ei anna målform enn det majoriteten har, har elevane hatt rett på ein eigen språkdelt klasse. Den nye opplæringslova som tredde i kraft hausten 2024 utvida denne retten til å også gjelde ungdomsskulelevar I statsbudsjettet for inneverande år var det sett av 102,4 millionar kroner til språkdelte klasser i ungdomskulen. Slik fordeling mellom kommunane er sett opp får Oslo kommune 11 millionar kroner til språkdelte klasser i år, sjølv om dei berre har to nynorskelevar. 

Noregs Mållag meiner kommunar som har nynorskklasser bør kunne søkje om midlar til dette, slik at dei faktisk går til kommunar der det er aktuelt med språkdelte klasser i ungdomsskulen.

Dei aktuelle pengane sorterer eigentleg til  Kommunal- og distriktsdepartementet, men det er avgjerande viktig at dei fremste utdanningspolitikarane i Noreg har kjennskap til og forståing for denne problemstillinga.

Kommunal- og distriktsdepartementet har opplyst om at midlane er fordelte etter delkostnadsnøkkelen for grunnskule.

Basert på språkfordelinga på 7. trinnet skuleåret 23/24, ville språkdelinga på 8. trinnet skuleåret 24/25 gjelda ved maks 54 skular i totalt 36 kommunar. Dersom ein legg dei aktuelle kommunane inn i reknearket KS har utarbeidd for å rekna ut løyvingar kvar kommune får etter delkostnadsnøkkelen, får ein eit oppsiktsvekkande resultat.

Dei 36 kommunane det er snakk om vil for 2025 (heilårsverknad) berre få 17,3 millionar kroner av dei 102,4 millionane som er løyvde over statsbudsjettet. 

Nynorsk i nasjonale strategiar og planar
Nynorsk må få ein tydelegare og meir forpliktande plass når ein lagar nasjonale strategiar og planar. Vi må ha konkrete tiltak og øyremerkte midlar. Omsynet til nynorsk blir ofte gløymd når det blir laga planar for dei store massene. For å sikre at nynorsk får den plassen språket skal ha, må ein setje av pengar direkte til nynorsktiltak. Eit tydeleg døme finn vi i den nye lesestrategien. Der får  Lesesenteret 18 millionar kroner, noko som i seg sjølv er svært positivt, men Nynorsksenteret, som arbeider målretta for lesing på nynorsk, får ingenting. Resultatet er at dei må kutte i støtta til tiltak som Tid for ti, eit lesefremjande prosjekt som har vore avgjerande for å styrkje nynorsk som lesespråk. Lesing på nynorsk er også lesing, og barn og unge som har nynorsk som hovudmål, har dei same behova for litteratur, motivasjon og fagleg støtte som andre. Å fremje nynorsk spesielt er ikkje gjort av seg sjølv. Det krev medvitne politikarar som hugsar på og prioriterer nynorsktiltak kvar gong ein legg ein plan, lagar ein strategi og utformar politikk. 

272.72 Nynorske læremiddel i høgare utdanning - 2 millionar
Læremiddelordninga for høgare utdanning under HK-direktoratet fungerer framleis ikkje for å auke læremiddeltilfanget på nynorsk. Det er nesten berre Det Norske Samlaget som nyttar høvet i ordninga, og breidda blant fagområde er for svakt. Nynorsk forum meiner ordninga for nynorskbøker bør skiljast frå resten av ordninga. Medan små fag og samiske bøker er lågopplagsbøker, er behovet for pensum på nynorsk mest for høgopplagsbøker (pensum i store fag). Samla sett må ordningane aukast, og målsetninga om språkleg jamstilling må ikkje verte svekkja, sjølv om trusselen frå engelsk er større. Auka tilfang på nynorsk fører både til mindre engelsk, og meir nynorsk i høgare utdanning.

225.74 Stiftinga Pirion 400 000 
Pirion er eit særleg tiltak for å framme og styrke nynorsk i barnehagen. Eit alternativ til direktestøtte til Pirion er å inkludere «nynorsk» som kriterium for prosjekt- og driftsmiddel frå Utdanningsdirektoratet. Dette kan heimlast i § 1 i språklova, med det offentlege si plikt til å fremme nynorsk.

220.70 Digital læremiddel og læringsverktøy på nynorsk
Det er svært utfordrande for nynorskelevane at mange digitale læringsverktøy ikkje finst i nynorskversjon. Det motarbeider målet om å leggje til rette for at nynorskelevane skal ha likeverdig høve til å meistre eige språk, som bokmålselevane. Dette gjeld særleg læringsverktøy som er hyppig brukt, men ikkje fell innafor læremiddeldefinisjonen i opplæringslova. Vi føreslår å opprette ei støtteordning for omsetjing av desse verktøya i Utdanningsdirektoratet. Oppdraget kan eventuelt bli gitt til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa ved Høgskulen i Volda, som frå før får mange førespurnader frå produsentar av læringsverktøy.

220.70 Tilskotsordning for å redusere fråfallet frå nynorsk
I kapittel 7.3.4 og 7.3.6 i Prop. 108 L (2019–2020) Språklova viser Kunnskapsdepartementet nokre av dei mest sentrale utfordringane for nynorsk i skulen. For å nå måla i 7.4 om at «[d]et skal leggjast til rette for at nynorskelevar og bokmålselevar får eit likeverdig høve til å meistre eige språk», trengst det nye tiltak. Språkrådet og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa har lagt fram ein rapport som samlar kunnskapsgrunnlaget om fråfall frå nynorsk gjennom skuleløpet. Rapporten peikar på systematiske årsaker til at elevar byter hovudmål frå nynorsk til bokmål i løpet av skulegangen. I tiltaksdelen av rapporten vert det lista opp konkrete tiltak for å redusere fråfallet frå nynorsk, og det er naudsynt med tiltak gjennom opplæringspolitiske ordningar og føringar, i lærarutdanningane og ved kvar enkelt skule. Nynorsk forum meiner det må etablerast ei ordning for å finansiere tiltak og forsøk for å redusere fråfallet frå nynorsk i skulen. Det er ein viktig del av sektoransvaret for språk som KD har.

• MOT er en ideell stiftelse som ble grunnlagt i 1997
• MOT er et systematisk, langsiktig og forebyggende program for grunnskolen og videregående skole
• MOT er et verktøy for å utvikle robuste ungdommer, og trygge klassekulturer der alle er inkludert
• MOTs programmer er forankret i verdiene i overordnet del av læreplanen, samt knytt opp mot kompetansemål og kjerneelement i fagene, og gjennomføres i tett samarbeid med skoleledelse, ansatte, foresatte og lokalsamfunn.
• MOT er en nasjonal aktør, med skoler fra Grimstad i sør til Alta i Nord. Vi har samarbeidsavtaler med over 300 skoler, og når årlig rundt 75 000 elever, over 10.000 skoleansatte og tusenvis av foresatte og andre viktige voksne gjennom foredrag.

MOT som en bidragsyter til å inkludere barn og ungdom

MOT tilbyr et helhetlig og godt utprøvd program, hvor målet er å styrke ungdoms robusthet og motstandskraft, og å skape inkluderende klassekulturer og skolemiljøer. MOT er forankret i positiv psykologi. Fremfor å fokusere på negativ atferd, jobber MOT forebyggende og kontinuerlig med å forsterke den positive atferden vi ønsker mer av. MOTs programmer er gjennom 28 år kontinuerlig utviklet basert på erfaringer, nyere forskning, samfunnsendringer, tett dialog med samarbeidsskoler og ikke minst tilbakemelding fra ungdom.

• MOT har fokus på individet: MOT utvikler robust ungdom gjennom å styrke hver enkelt ungdoms bevissthet og mot - slik at de tar gode valg, blir mer motstandsdyktige, trygge og står stødigere i seg selv.
• MOT har fokus på gruppen/klassen: MOT styrker relasjoner og hjelper den enkelte til å se seg selv som en viktig brikke i en større helhet. MOT vekker bevissthet rundt viktigheten av å inkludere alle. Viktige tema er trygghet, tilhørighet, sosial kompetanse og mangfold.

For å nå målet om å forhindre marginalisering er MOT av den oppfatning at en av de viktigste virkemidlene er å arbeide bevisst og systematisk for inkluderende kulturer, hvor forskjeller verdsettes og aksepteres. Særlig barn og ungdom som er i risikosonen for å havne utenfor vil være prisgitt en varm og omsorgsfull kultur, både på skolen og på fritidsarenaen. Hvis vi klarer å skape robuste ungdommer som er glad og trygg i seg selv, så har de overskudd til å bry seg om klassekameraten og andre barn og ungdom. Gjennom helhetlig forebyggende arbeid i skolen bidrar MOT til å forhindre marginalisering og til å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for barn og ungdom.

MOT har et helhetlig og aldersdifferensiert programtilbud:

• SUPER!! (1.–4. trinn): Program for småskolen som styrker fellesskap og tilhørighet allerede fra skolestart.
• Robust ungdom: Forebyggende og helsefremmende program for ungdomsskole og videregående skole som styrker ungdoms motstandskraft og livsmestring.
• Skolen som samfunnsbygger: Program rettet mot skolens ansatte, foreldre og lokalsamfunn, som bygger en felles kultur og forankrer arbeidet rundt elevene.

I tillegg er vi i gang med å utvikle et nytt program for mellomtrinnet (5.–7. trinn). Piloteringen på 20 skoler er i gang, og programmet skal etter planen ferdigstilles i 2028 og gjøres tilgjengelig nasjonalt. Dette vil sikre en helhetlig satsing på inkludering og robusthet gjennom hele skoleløpet – fra 1. til 13. trinn.

Statlig anerkjennelse og støtte er viktigere enn noen gang

Tilskuddsmidlene fra Utdanningsdirektoratet har i mange år vært en viktig del av finansieringen. Midlene har bidratt til at vi har kunnet holde kostnadene nede for skolene, utviklet programmet til nye målgrupper, samtidig som de har vært et tydelig signal om statlig anerkjennelse. Denne forankringen har gjort det enklere for kommuner å prioritere forebyggende inkluderingsarbeid i sine budsjetter.

Manglende tildeling av midler fra Utdanningsdirektoratet i 2025

For budsjettåret 2025 mottok vi dessverre ikke tildeling av midler fra Utdanningsdirektoratet. Følgende søknader ble avslått:

• Prosjektstøtte til antimobbeprogrammer og læringsmiljøprogrammer i grunnopplæringen for 2025.
• Prosjektstøtteordning til private og frivillige organisasjoner «Utvikling av mellomtrinnsprogram»– kapittel 225, post 74 for 2025.
• Tilskuddsordning under kapittel 225, «grunntilskudd» post 75 for perioden juli 2024 – juni 2027.

Vi mottok vedtak om avslag på tilskuddssøknaden fra Mot Norge under de ovennevnte ordningene.I tillegg tidligere merknaden om MOT i statsbudsjettet falt bort.

Den statlige anerkjennelsen som følger med tilskuddet, har stor betydning både for legitimiteten til programmene våre og for kommunenes vilje til å prioritere psykisk helse i egne budsjetter.

Samtidig vil vi legge til at disse midlene aldri har vært så viktig som nå, da vi opplever skole- og kommuneøkonomien som svært presset og flere skoler som har drevet godt inkluderingsarbeid over lang tid, sier opp sine avtaler utelukkende på grunn av økonomi.

Konsekvensene av bortfall av statlig støtte er merkbar:

• Flere skoler og kommuner mister viktig grunnlag for å opprettholde tiltakene.
• Forebyggende arbeid som er bygd opp over tid svekkes eller faller bort.
• Sårbare barn og unge mister et strukturert og dokumentert tilbud som bidrar til bedre psykisk helse, inkludering og livsmestring.

MOT er ikke et kortvarig prosjekt, men en integrert del av skolers og kommuners arbeid med psykisk helse, livsmestring og inkludering. Vårt arbeid treffer hele elevgruppen uten å stigmatisere enkeltpersoner, og bidrar til å bygge robuste barn og unge før utfordringene blir store.

Evaluering og forskning:

I samarbeid med NTNU har vi satt i gang et doktorgradsprosjekt, og en kontrollert randomisert studie og evaluering av MOTs program Robust ungdom. Det skal gjennomføres en treårig longitudinell studie der man sammenligner MOT-skoler med kontrollskoler for å kunne kartlegge MOTs påvirkning på ungdoms robusthet, motivasjon og trivsel. Viktig mål er også at resultatene skal benyttes til å forsterke og forbedre MOTs program.

Vi har fulgt ungdom gjennom 28 år, og i 2025 fikk vi 8141 svar fra avgangselevene våre etter tre år med MOT gjennom egne undersøkelser. Jamfør Barnekonvensjonen artikkel 12 som sier at ungdom skal bli hørt og bli gitt medbestemmelse, opplever vi at ungdommene tar et enormt eierskap og er tydelige på at de er glade i MOT og vil ha dette på skolen. Ungdom forteller gjennom MOT-undersøkelsen at de opplever mer livsmestring og blir robuste. Ungdommene rapporterer at det blir mer samhold på skolen og at de skjønner viktigheten av å inkludere alle. 81% av elevene i MOTs program sier at MOT har bidratt til et klassemiljø der ingen er utenfor.

Eksempel på tilbakemelding fra ungdom i 2025: «MOT har vært veldig gøy. Det er de timene jeg gleder meg mest til og har det gøyest i. Jeg tør å snakke høyt og å være meg selv. Det har fungert godt fordi jeg har blitt tryggere i klassen min og det har bygd et bedre klassemiljø» - Giske ungdomsskole

 

Vi ber komiteen om å:

• gjeninnføre og styrke støtten til MOT Norge
• sikre en mer forutsigbar og langsiktig finansiering som gjør at skolene kan planlegge forebyggende arbeid over tid,
• og anerkjenne verdien av forebyggende aktører som bidrar til å bygge trygge skolemiljø og bedre psykisk helse for barn og unge.

En gjeninnført og styrket statlig støtte vil gi nødvendig forutsigbarhet og mulighet for langsiktig arbeid, og sikre at MOT fortsatt kan bidra til å hjelpe skolene med å jobbe med verdiene i overordnet del av læreplanverket, særlig når det gjelder å fremme trygghet, tilhørighet, egenstyrke og livsmestring. Dette skjer i tett samarbeid med skoler og kommuner over hele landet, gjennom systematisk og kunnskapsbasert innsats for å styrke elevenes psykososiale skolemiljø.

Akademikerne er hovedorganisasjonen for arbeidstakere med masterutdanning. Akademikerne har 13 medlemsforeninger med nær 300 000 medlemmer. 

Etter flere år med kutt er det positivt at forskningsbevilgningene nå øker og at det ikke kuttes i UH-sektoren. Norge står overfor nye sikkerhets- og beredskapsoppgaver og store omstillingsbehov. Det er viktig at statsbudsjettet møter disse gjennom investeringer i god kunnskapsberedskap, forskning og innovasjon.

Under følger våre kommentarer til regjeringens budsjettforslag.

Skjerm universitetene og høyskolene fra kutt

Programkategori 07.60, kap. 260
Regjeringen foreslår en vekst på 0,1 prosent til universiteter og høyskoler, samtidig med et flatt rammekutt på kr 346 millioner fordelt på alle institusjonene. I praksis opplever de fleste institusjoner kutt. Sektoren har hatt reduserte bevilgninger over flere år og står dermed i en krevende økonomisk situasjon.

Når Stortinget skal finansiere sletting av studielån i distriktene må dette derfor skje over andre budsjetter. Dette er et distriktspolitisk tiltak og må ikke ramme undervisning og forskning ved landets universiteter og høyskoler.

Akademikerne ber Stortinget

• skjerme UH-sektoren og forskningsbudsjettet mot kutt når budsjettet skal salderes.

Knytt studiestøtten til G (grunnbeløpet)

Programkategori 07.80, kap. 2410
Regjeringens forslag til studiestøtte er lavere enn forventet prisvekst. Dermed taper studentene kjøpekraft igjen. Det er bra at regjeringen skal gjennomgå utdanningsstøtten, men det må ikke forsinke oppfølgingen av Stortingets vedtak om å knytte studiestøtten til G.

Bedre studiestøtte vil gi økt mobilitet i samfunnet. Høyere utdanning blir mer tilgjengelig for flere unge uavhengig av foreldres inntekt og utdanningsvalg. Det vil gi studentene mer tid til studier fremfor deltidsjobb, og vil bidra til raskere gjennomføring. Dette gir økte skatteinntekter for staten og økt arbeidstilgang i en tid med økende arbeidskraftunderskudd.

Akademikerne ber Stortinget

• øke studiestøtten slik at studentene får økt kjøpekraft
• knytte studiestøtten til grunnbeløpet (G) i folketrygden, slik at den justeres årlig.
• be regjeringen planmessig øke studiestøtten til 1,5 G.

Trapp opp forskningsfinansieringen

Programkategori 07.60, kap. 275 og kap 285, post 71 og 72
FoU er en forutsetning for konkurransekraft, omstilling, sikkerhet og velferd. Regjeringen foreslår at forskningsbudsjettet gis en realøkning på 1,8 prosent. Regjeringen setter også av midler til viktige flerårige, strategiske satsinger som Polhavet 2050 og forskning på kvanteteknologi og bevilger penger til tungregningsinfrastruktur. Dette er viktig og bra, og bevilgningene må skjermes under forhandlingene om statsbudsjettet. Gitt utfordringsbildet og 3-prosentmålet for norsk forskning, mener Akademikerne det er behov for å styrke den offentlige forskningsinnsatsen ytterligere frem mot 2030.

Akademikerne ber Stortinget

• anmode regjeringen om en planmessig opptrapping av offentlige FoU-investeringer til 1,25 prosent av BNP frem mot 2030. Formålet er å styrke den banebrytende nysgjerrighetsdrevne forskningen og stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet. 

Frem kommersialisering av forskning

Stortinget ba i vedtak nr. 737, 26. mai 2025 regjeringen komme med konkrete forslag til hvordan en kan øke kommersialiseringen av norsk forskning. I budsjettforslaget beskrives dagens arbeid med kommersialisering uten at tiltak som Stortinget har bedt om, legges frem. Dette er uheldig. Tall fra European Innovation Scoreboard viser at Norge svekker sin posisjon sammenlignet med andre europeiske land og at dette knytter seg til landets evne til å kommersialisere forskning.

Akademikerne ber Stortinget

• be regjeringen på nytt legge frem tiltak som fremmer økt kommersialisering av norsk forskning, herunder vurdere rammevilkår og virkemidler for økte private investeringer i bedrifters tidligfase.

Styrk den næringsrettede forskningen i Forskningsrådet

Programkategori 17.20, kap. 920, post 70
Forskningsrådets midler gir høyere forskningskvalitet og nødvendig risikoavlastning for næringslivet. Rådets andel av FoU over statsbudsjettet har falt fra 27 % (2018) til 22 % (2025), samtidig som etterspørselen øker.

Det er et stort potensial for å øke omstillingstakten og forskerkompetansen i norsk næringsliv dersom man utnytter den store og økende interessen for Forskningsrådets virkemidler.

Eksempelvis mener Akademikerne disse virkemidlene kan styrkes betydelig uten at det går

• Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN): Til tross for stor vekst i antall svært gode søknader får bare rundt 15% innvilget støtte.
• Nærings-ph.d.: Bygger forskerkompetanse; gode søknader avslås pga. begrensede midler.
• Grønn plattform: Viktig for nye verdikjeder og grønn omstilling.

Akademikerne ber Stortinget:

• om å styrke tilskuddet til næringsrettet forskning i Forskningsrådet med formål å mobilisere mer privat forskningsfinansiering og økt kommersialisering av FoU.

Be om en tiltakspakke for stiftelser som investerer i FoU

Norge har få private fond/stiftelser som finansierer FoU. Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at slike aktører kan utløse betydelig privat finansiering. NIFU og Oslo Economics peker på tiltak som kan lette etableringer i Norge. Stortinget har bedt regjeringen vurdere hvordan statlig eierskap i virksomheter og investeringer gjennom statlige investeringsfond kan fremme FoU-intensiteten i norsk næringsliv.

Akademikerne ber Stortinget:

• anmode regjeringen om å foreslå en tiltakspakke som legger til rette for flere forskningsstiftelser og mobiliserer langsiktig kapital.

Finansiering av nye studieplasser

Programkategori 07.60, kap. 260
Det er bra at regjeringen foreslår å opprette nye studieplasser blant annet i medisin, psykologi og kvanteteknologi. Forslag til bevilgning på 20,1 mill. kroner er derimot langt fra nok til å dekke institusjonenes kostnader. Underfinansiering av kostnadskrevende fag som psykologi og medisin kan svekke kvaliteten og redusere praksis og veiledning.

Vi savner også flere studieplasser innenfor veterinærutdanningen. Per i dag er Norge avhengig av at andre land utdanner kompetansen vi trenger. Her viser vi til innspill fra Veterinærforeningen.

Akademikerne ber Stortinget

• øke bevilgningene til nye studieplasser for å sikre kvalitet.

Styrk studieforbundsordningen

Programkategori 07.80, kap, 254, post 70
Studieforbundsordningen er et viktig virkemiddel for livslang læring. Den gir ideelle og partssammensatte aktører mulighet til å tilby fleksible, arbeidslivsrettede kurs med moderate deltakeravgifter i tråd med Voksenopplæringsloven. For akademikere og yrkesaktive som trenger faglig oppdatering, er ordningen et nødvendig supplement til formell videreutdanning.

Vi advarer mot nominell videreføring for andre året på rad, og ber om at tilskuddet prisjusteres og styrkes med 10 millioner kroner. Dette vil sikre flere kurs og holde deltakeravgiftene nede i en tid med økende kostnader og behov for livslang læring.

Akademikerne ber Stortinget

• prisjustere tilskuddet til studieforbundsordningen og i tillegg styrke ordningen med 10 millioner kroner rettet mot arbeidsliv og integrering.

Innledning

Ungt Entreprenørskap ønsker å berømme regjeringen for å løfte lek og praktisk læring i skolen og for at det settes av midler til utstyr som skal bidra til mer praksisnær undervisning. Dette er et steg i riktig retning. Samtidig vil vi understreke at godt utstyr alene ikke er nok for å skape læring, mestring og engasjement hos elevene. Her er pedagogiske metoder og undervisningsopplegg også en avgjørende faktor.

Behov for pedagogiske metoder og samarbeid med arbeidslivet

For å styrke den praktiske læringen må elevene få mulighet til å:

• Samarbeide med arbeidslivet, utforske reelle problemstillinger og oppleve relevans i læringen.
• Utvikle ‘myke’ ferdigheter som kreativitet, samarbeidsevne, kritisk tenkning og gjennomføringsevne.
• Oppleve mestring og motivasjon gjennom å se resultater av eget arbeid, noe vi vet også bidrar til å hindre frafall.

Dette krever pedagogiske metoder og veiledning, ikke bare utstyr. Uten gode læringsopplegg og strukturert samarbeid med lokalt arbeidsliv, risikerer man at satsingen på praktisk læring blir fragmentert og ujevnt fordelt.

Ungt Entreprenørskap som nasjonal ressurs

Ungt Entreprenørskap har i snart 30 år utviklet og levert metoder for praktisk og entreprenøriell læring som integrert del av skolen og i tett samarbeid med arbeidslivet. Gjennom våre programmer både i grunnskolen og ungdomsskolen får elever konkret erfaring med å skape, samarbeide og løse reelle utfordringer.  I skoleåret 2024/2025 deltok over 103.000 elever i grunnskolen i våre programmer, og vi har en dekning på landsbasis på opp mot 40% på våre kreativitets- og entreprenørskapsprogrammer. I tillegg tilbyr vi programmer om lokaldemokrati og personlig økonomi i grunnskolen.

Ungt Entreprenørskap har et nasjonalt nettverk i alle fylker, som sikrer bred gjennomføring og kvalitet. Vi har bygd opp et solid samarbeid med lærere, skoleeiere og næringsliv, som gir lokal forankring og som gir elevene kontakt med lokalt arbeidsliv. Og vi har lang erfaring med å oversette fagfornyelsens prinsipper om dybdelæring og tverrfaglighet til praksis i klasserommet.

Styrking av faget arbeidslivsfag
Vi ønsker også å støtte regjeringen i forslaget om at alle skoler skal tilby arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk. Det mener vi er et viktig tiltak for å styrke praktisk og variert læring. Erfaring viser at mange skoler allerede benytter Ungt Entreprenørskap sitt program Elevbedrift som metode i faget. Programmet gir elevene praktisk og reell erfaring med samarbeid, ansvar og verdiskaping, samtidig som elevene opplever økt motivasjon og mestring. Når flere skoler nå skal innføre arbeidslivsfag, er det avgjørende at det også gis støtte til pedagogiske metoder som sikrer kvalitet og relevans i undervisningen. En åpning for tilskudd til metoder i neste års statsbudsjett vil derfor gi et ekstra løft for arbeidslivsfaget, og fremme praktisk læring i tråd med læreplanverket (LK20).

Kommunene som skoleeier spiller en nøkkelrolle i gjennomføringen av praktisk læring. Mange kommuner ønsker å satse mer på dette, men mangler ressurser til å utvikle egne undervisningsopplegg og bygge samarbeid med arbeidslivet. Gjennom samarbeidet med Ungt Entreprenørskap får kommunene tilgang til ferdig utviklede metoder og programmer med dokumentert kvalitet, støtte til lærerne fra et kompetansemiljø og et nettverk mot lokalt næringsliv. Dette gir kommunene et raskt, kostnadseffektivt og målrettet løft i arbeidet med praktisk læring.

Vi ønsker også å vise til at en samlet Utdanningskomité i Innst. 55 S (2024-2025) pekte på UEs arbeid som en god modell for å lykkes med en mer praktisk og variert skole. Komiteen sa da at UE er en viktig aktør som i tett samarbeid med utdanningssystemet, næringslivet og flere bidrar til å fremme nysgjerrighet og læring og gjør at elevene kan se relevansen av opplæring og bidra til bedre fremtidig verdiskaping.

Forslag til komiteen

Ungt Entreprenørskap har en stab av rådgivere ute i alle fylker som støtter lærerne i arbeidet. Siden regjeringen (NFD) fra 2018 har valgt å øremerke tilskudd til Ungt Entreprenørskap til programmet Ungdomsbedrift i videregående skole har vi bare hatt ubetydelig statlig finansiering til vårt arbeid i grunnskolen.  Kommunene har de siste årene sammen med lokalt næringsliv bidratt med størsteparten av finansieringen av dette arbeidet. Kommuneøkonomien er imidlertid nå under sterkt press, og flere og flere kommuner må kutte alt unntatt lovpålagte tjenester og aktivitet. Vi ser derfor nå at vårt arbeid og tilbud i grunnskolen er i fare, og at vi kan bli nødt til å kutte tilbudet til elevene i de kommunene som ikke kan bidra økonomisk. Det betyr at postnummeret kan bli avgjørende for om elever i grunnskolen får et godt tilbud om praktisk læring.

Vi ber derfor Utdanningskomiteen om å åpne for at kommunene kan søke om midler ikke bare til utstyr, men også til utvikling og bruk av pedagogiske metoder som fremmer lek og praktisk læring i samarbeid med arbeidslivet. En slik løsning vil forsterke verdien av tilbudet til elevene i grunnskolen fordi UE også henter inn ressurser fra privat næringsliv.

Et slikt grep vil:

• Sikre nasjonal likhet i tilbudet – slik at alle elever får like muligheter til læring og mestring, uavhengig av bosted og kommunens økonomi.
• Gi mer varig effekt av investeringene i praktisk læring, ved å kombinere utstyr med gode læringsmetoder.
• Styrke skolens evne til å realisere intensjonene i fagfornyelsen (LK20) om dybdelæring, skaperglede og relevans.

Konklusjon

Det viktig å understreke at godt utstyr alene ikke er nok for å sikre god praktisk læring. Det trengs også gode metoder som fremmer læring, mestring og engasjement hos elevene. For å styrke den praktiske læringen bør elevene få mulighet til å samarbeide med arbeidslivet og tilegne seg reell erfaring. Dette må gjelde elever over hele landet, slik at alle får like muligheter.

Ungt Entreprenørskap har lang erfaring med å utvikle og tilby pedagogiske metoder for praktisk læring i samarbeid med skole og arbeidsliv, og organisasjonen har et nasjonalt nettverk som sikrer bred gjennomføring og kvalitet.

Vi ber derfor om at tildeling til Ungt Entreprenørskap Norge fra kap. 225 post 75 utvides for å sikre organisasjonens arbeid i grunnskolen. Vi ber også om at det i kap 63 post 223 åpnes for kommunene til å søke om midler også til samarbeid med f.eks. nasjonale aktører som Ungt Entreprenørskap for utvikling og bruk av pedagogiske metoder.

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite 4. og 5. november 2025. Under følger våre kommentarer til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.  

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Med nesten 90 000 sysselsatte og over 200 milliarder kroner i årlig verdiskaping, regnes maritim næring som en av Norges absolutt største næringer.  

For å videreutvikle Norges globale lederposisjon er det avgjørende med en aktiv maritim politikk og konkurransedyktige rammevilkår. Over tid har rederinæringen opplevd bred politisk støtte til disse ordningene. Det er positivt at regjeringen viderefører stabile tiltak som rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sjøfolk, som sikrer konkurranseevne på linje med europeiske aktører. 

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er helt avgjørende for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Norges Rederiforbund ber derfor Stortinget om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk gjennom å prisjustere makstaket i ordningen. 

Den geopolitiske situasjonen påvirker i stor grad kompetansesituasjonen i maritim næring.  Behovet for styrket maritim utdanning handler også om skipsfartens sentrale rolle i Totalforsvaret. Det er nødvendig å arbeide målrettet og systematisk med rekruttering og utdanning innenfor maritime fag i årene framover, for å sikre at vi har personell og kompetanse – både militært og sivilt.  

Det ligger store muligheter i teknologiutvikling og digitalisering for maritim næring. Næringen skal gjennom en stor omstilling på vei mot nullutslipp og en klimanøytral flåte, dette fordrer økt kunnskap og kompetanse, både i utvikling, implementering og bruk av de nye teknologiene. Denne utviklingen stiller krav til forskning og utvikling, til oppdaterte utdanningsløp, og også til riktig etter- og videreutdanning av dagens maritimt ansatte.  

1. FORSKNING OG TEKNOLOGIUTVIKLING    

Det er svært positivt at Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på Norsk Havteknologisenter med 800 millioner kroner til byggprosjektet og 1,2 milliarder kroner til utstyr og inventar. Norsk havteknologisenter vil være en avgjørende faktor i den grønne omstillingen i havnæringene. Det er også positivt at regjeringen har bevilget 100 millioner kroner til Norwegian Maritime AI Centre, verdens første maritime forskningssenter for kunstig intelligens.  

Norges Rederiforbund mener det er avgjørende med videreføring av satsingen på Norsk Havteknologisenter, og er svært positive stil satsingen på Norwegian Maritime AI Centre.  

2. PRIORITERING AV MARITIM KOMPETANSE 

Maritim profesjonsutdanning er veldig spesialisert og er liten målt i antall studieplasser. Fagmiljøene er relativt sett svært små ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Sammenslåing de senere årene har ført til at utdanningsinstitusjonene vokser, dessverre ser vi at kostbare utdanninger bestående av få studenter og små fagmiljø nedprioriteres. En prioritering av midler rettet mot maritim utdanning i statsbudsjettet er derfor helt avgjørende for å sikre kvalitet i maritim operativ utdanning. Dette har vi opplevd bred politisk støtte til gjennom mange år. 

Det er svært positivt at fagskoler med maritime fag og prosjekt rettet mot maritim utdanning prioriteres i utviklingsmidler i 2026 gjennom Kap. 240 post 61.  

Vi stiller oss imidlertid uforstående til at prioriteringen av maritime høyere utdanninger i Kap.260 i statsbudsjett er borte i forslag til statsbudsjett 2026. Rasjonale for en tydelig satsing på maritim operativ utdanning synes ikke å ha endret seg de senere årene, men heller styrket seg i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og omstillingen næringen står overfor. Fravær av en slik prioritering bryter en langvarig tradisjon med å sikre kvalitet i og satsing på maritim operativ utdanning. 

Norges Rederiforbund mener maritim utdanning må styrkes, og at en prioritert satsing gjennom midler i Kap. 260 må gjeninnføres.  

3. LIVSLANG LÆRING OG ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSSYSTEMET 

Myndighetene må sørge for gode ordninger og incentiver for at bedrifter skal kunne satse på strategisk etter- og videreutdanning av sine ansatte, og for at livslang læring skal være for alle. Et godt utbygd system for livslang læring er en forutsetning for høy yrkesdeltakelse og vellykket digital og grønn omstilling. 

Bransjeprogrammene var en modell som passet bedrifter og ansatte godt. Korte, tilpassede etter- og videreutdanningsmoduler som enkelt kan kombineres med arbeids- og familieliv er modeller vi trenger mer av i fremtiden, ikke mindre. I tillegg bidro bransjeprogrammet til å styrke og videreutvikle trepartssamarbeidet ved at partene samarbeidet fortløpende om nye utdanningstilbud.  Bransjeprogrammet var et treffsikkert, relevant og tidseffektivt kompetansepolitisk tiltak. Rederiforbundet mener derfor at avviklingen av bransjeprogrammet for maritim næring er negativt, all den tid næringen har et sterkt behov for etter- og videreutdanning.  

Norges Rederiforbund mener bransjeprogrammet for maritim næring i Kap. 257 må gjeninnføres og videreutvikles, og at bevilgningen settes til 15 millioner kroner. I tillegg bør det legges frem en konkret plan for videreutvikling av denne typen programmer med en mer forutsigbar og varig finansiering.  

 

Med hilsen  

Norges Rederiforbund 
 

 

Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor med nærmere 180.000 medlemmer. Det er vi som har frontfaget. 

Grunnskolen

Fellesforbundet konstaterer at regjeringen bevilger 206,3 mill. kroner ekstra til kommunene for å styrke barn og unges leseferdigheter, særlig på fysisk papir. Det er positivt at det settes av midler til støtte til elever med dysleksi og lesevansker. Lesesatsingen er også helt i tråd med kunnskapsministerens ambisjon om å redusere og regulere barn og unges skjermbruk.

Regjeringen øker bevilgningen til kommunene til en mer praktisk skole med kroner 31 millioner, slik at denne posten blir på 191 millioner. Midlene skal bidra til å skape flere varierte opplæringsarenaer og mer utstyr til skolene. Dette er en bra oppfølging av Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole. Fellesforbundet skulle likevel gjerne sett at denne potten økte enda mer. Skolen er lokalsamfunnets viktigste sosiale lim. En praktisk skole skaper inkludering, mestring og motivasjon både for elever og lærere.

Styrking av yrkesfaglig utdanning

Regjeringen satser videre på yrkesfagene i fylkene med en total bevilgning på nærmere en halv milliard kroner. Hovedformålet er kvalifisering og formidling til læreplasser. Det er viktig at midlene til fylkeskommunene øremerkes tydelig slik at de faktisk følger formålet.

Fellesforbundet er ikke helt overbevist om at fylkene selv disponerer disse midlene på en målrettet nok måte. Vi savner her blant annet en tydelig kobling til tiltak og satsinger gjennom andre departementer, særlig Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som går på å etablere gode lokale inkluderingsprosjekter for ungdom og unge voksne som har falt ut av utdanning og arbeid, gjerne i samarbeid med lokalt næringsliv.  

Det er positivt at det gis en ekstra bevilgning på kr. 7,5 millioner til utprøving av ulike modeller for organisering av samarbeid mellom karrieresentrene og skolene i grunnopplæringen. Det er viktig at det skapes tettere koblinger slik at også grunnskoler får tilgang til sentrenes ressurser og rådgivning. Dette kan gjerne kobles på en mer dedikert satsing på arbeidslivsfaget i ungdomskolen som nå foreslås som obligatorisk fag.  

Det er også positivt at regjeringen foreslår en øket bevilgning på kr. 10 millioner til Nasjonalt senter for yrkesfag i Molde. Senteret trenger enda tid for å finne sin form i tett dialog med partene. Derfor er det helt riktig med en gradvis opptrapping.

Videre er det positivt at støtten til World Skills Norway og yrkeskonkurransene opprettholdes på samme nivå som for 2025, med fire millioner kroner.  

Fagskolen

Det er bra at regjeringen foreslår en ekstra bevilgning på 86,3 millioner til 900 nye studieplasser til fagskolene. Det er viktig, som regjeringen antyder, at plassene prioriteres i forhold til der behovet er størst. Særlig vil vi fremheve viktigheten av en styrket tilbudsstruktur innen tekniske fag, både til utvikling og drift av kortere moduler på 5 og 10 studiepoeng og lengre tekniske gradsutdanninger.  

Vi vil samtidig påpeke at det fremdeles er en betydelig skjevdeling i ressurser til utdanning mellom høyere utdanning ved universitets- og høyskolesektoren på den ene siden, og høyere yrkesfaglig utdanning og livslang læring på den andre siden. Det er viktig at denne avstanden på sikt reduseres, fordi vi mener det klart største kompetansebehovet i arbeidslivet ligger innenfor den yrkesfaglige søylen av utdanningssystemet vårt.  

Kompetansereform for arbeidslivet

Det er positivt at regjeringen foreslår videreført bevilgingen på 25 mill. kroner til kompetansepiloten for industrien i samarbeid med Fellesforbundet og Norsk Industri.

Gjennom NOU 2025: 1, Felles ansvar, felles gevinst (Andersen-utvalget) har regjeringen en ambisjon om en større kompetansereform for yrkestakere i arbeidslivet. Vi mener de beste løsningene, for å sikre en bred og reell etter- og videreutdanningsreform for arbeidstakere, ligger i treparts-samarbeidet. Flere bransjer og sektorer kunne, gjennom et utviklingsarbeid, jobbet for å finne gode løsninger for sine ansatte. Til et slikt utviklingsarbeid, vil det trenges midler på statsbudsjettet. Vi forslår derfor at det bevilges midler til et slikt formål.

Regjeringen viderefører bransjeprogrammene under HK-direktoratet på dagens nivå med fem løpende program. Treparts bransjeprogram er svært viktig for å sikre en relevant tilbudsstruktur som kan møte behovet for en bredere kompetansereform. Det er derfor ønskelig med en sterkere satsing på disse programmene, gjennom bevilgning til ett eller flere nye program, og ved forlengelse av eksisterende programmer til minimum fem år, noe som vil gi ordningen bedre rammer for langsiktig utvikling av bransjerelevante tilbud gjennom treparts-samarbeidet.

 

Museumsforbundet representerer i tillegg til universitetsmuseene også flere av Freds- og menneskerettssentrene under Kunnskapsdepartementet samt 22.-julisenteret.

Dagens situasjon med krig både i Ukraina og Midtøsten, og konflikter flere steder i verden, økende grad av polarisering i pågående samfunnsdebatter gjør det særlig viktig at kunnskapsinstitusjonene bidrar med god kunnskap og formidling av historie og kultur. HL-senterets siste undersøkelser viser at rasisme og antisemittiske holdninger øker, og økt intern og ekstern beredskap er derfor viktig. Kulturlivet som kunnskapsbygger og motstemme overfor forsøk på å undergrave kultur er viktig for land i krig og krise. Dette er også viktig for den interne beredskapen i Norge, noe som heldigvis ble løftet frem i stortingsmeldingen som fulgte opp totalberedskapskommisjonens arbeid. 

Nytt museumsbygg i Tromsø
Det er gledelig at departementet foreslår å bevilge 65 mill. kroner i 2026 til forprosjekt for nytt bygg til Norges arktiske universitetsmuseum ved UiT. Det vil sikre utredning av konseptet med å flytte museet til Kulturkvartalet i sentrum, noe som vil bidra til å øke tilgjengeligheten til museet for publikum.

Forskning i museene 
Museumsforbundet har i gjentatte høringer fremsnakket behovet for å øke forskningsaktiviteten i museene også utenfor UH-sektoren i Norge. Det er gledelig at det i 2025 er gitt Offentlig Phd-prosjekter til åtte museumsprosjekter. I tillegg ble det i høst gitt tilsagn til fem nye samarbeidprosjektene gjennom midler fra KUDs satsing gjennom Forskningsrådet. Begge disse tiltakene vil bidra til å styrke finansieringen av forskningsarbeidet og løfte forskningen i museene samt å bygge sterkere forskningsmiljøer og nettverk i sektoren. Dette følger opp signalene i den siste Museumsmeldingen og KUDs budsjetter. Museumsforbundet forventer at dette følges opp og styrkes også i kommende budsjetter. Museumseldingen, som ble lagt frem i 2021, og senere budsjettproposisjoner fra KUD tydeliggjør at det er en plikt for museer å forske og at museene er sentrale forsknings- og kunnskapsaktører knyttet til immateriell kulturarv (jfr. forpliktelsen til UNESCO 20023-konvensjon), kulturelt samspill og kritiske perspektiver.

Museumsforbundet er opptatt av at det bygges forskernettverk mellom museumsansatte forskere gjennom nettverksbygging og forskerskoler, og vi er partner i Forskerskolen NorMus for museer og kulturminnevern som har fått bevilgning fra NFR og starter opp for fullt i 2026. Museumsforbundet er partner i prosjektet og deltar aktivt i planlegging og tiltak i NorMus. I tillegg har Museumsforbundets seksjon for forskning aktiviteter som er forskningsfremmende og nettverksbyggende. 

Tilgang til digital forskningslitteratur
Et viktig spørsmål for museene og Museumsforbundet er tilgang til digital forskningslitteratur gjennom de ulike litteraturdatabasene. Dette er også adressert i Museumsmeldingen fra 2021, og er en utfordring museumsansatte har hatt lenge. Tilgang er viktig for at forskere i alle museer skal få adgang til sentral forskningslitteratur slik at de kan drive forskning på like vilkår som ansatte i universitetssektoren. Så langt er det ikke skjedd noe som tyder på at man har en løsning på denne utfordringen. Vi vil gjøre komiteen oppmerksom på at man i Danmark for tiden gjennomfører et treårig prosjekt der de statsanerkjente museene får fri tilgang til KBs databaser. Målet er å kartlegge museenes bruk og dermed beregne kostnadene som vil påløpe ved å gi tilgang. Prøveprosjektet finansieres ved å benytte noen avsatte midler og en liten egenbetaling per forsker i de deltagende institusjonene. Museumsforbundet anbefaler at komiteen følger med på utviklingen av dette prosjektet og at man etablerer et liknende prosjekt i Norge. Museumsforbundet anbefaler at de ulike universitetene i Norge blir vertsinstitusjoner for museene i Norge. Dette vil styrke samarbeidet mellom museene og UH-sektoren ytterligere og gi gode gevinster i form av mer samarbeid fremover.

Fagskoler
Det er økende bevissthet om fagskolenes betydning for utdanning av håndverkere og særlig tradisjonshåndverk i små verneverdige fag. Det er viktig for museene og hele kulturmiljøvernet samt for gjennomføring av Kirkebevaringsfondets tildelinger til restaurering av kirkebygg. Behovet for håndverkere med riktig kunnskap vil øke fremover. Dersom man skal klare å møte behovet må utdanningsløpene styrkes. Det er derfor positivt at KUD på Kap. 328 post 78 Museums- og kulturverntiltak foreslår en bevilgning på 2.6 mill. kroner til håndverksutdanning på NTNU. Museumsforbundet mener Kunnskaps- og forskningsdepartementet må gjøre sitt for å bidra til å sette fart i arbeidet med utdanning av flere håndverkere med spesialkompetanse innen tradisjonshåndverk som trengs for å sikre bygningsarven fremover.

Museumsforbundet vil ellers minne komiteen om at NOU 2025:3 Ny kulturmiljølov er på høring og etter hvert vil bli behandlet i Stortinget. Den berører blant annet museene komiteen har ansvar for å ha et særlig blikk på. Det er viktig at også denne komiteen engasjerer seg i arbeidet med denne loven.

Stortingets utdannings- og forskningskomité
                                                                                                                             Oslo, 30. oktober 2025
UTESKOLE – et svar på skolens utfordringer

Vår felles bekymring
Norsk skole står overfor utfordringer knyttet til blant annet frafall og svekket trivsel. Elever opplever at skolen gir for lite rom for mestring og læring. Behovet for å ta i bruk varierte læringsarenaer er derfor stort. Skolen må være et sted som gir alle barn og unge reelle muligheter til å lære, oppleve mestring og trives.
I Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole fremgår det at regjeringen vil fremme pedagogiske og kompetansebyggende tiltak som gjør opplæringen mer praktisk og relevant. Norsk Friluftsliv har et tiltak som svarer direkte på dette behovet.

Kompetanse er nøkkelen
Norsk Friluftsliv er paraplyorganisasjonen for landets 19 største friluftslivsorganisasjoner, og har gjennom flere år arbeidet for en mer variert og praktisk skolehverdag. Gjennom prosjektet «Naturen som læringsarena», forankret i Stortingsmeldingen om friluftsliv, møter vi regjeringens satsing på en mer praktisk skole.
Uteskole praktiseres allerede ved mange skoler, men både omfang og kvalitet varierer betydelig. Våre kartlegginger blant skoler og lærere viser at manglende kompetanse er den største barrieren for økt og bedre bruk av uteskole. Samtidig ser vi et stort engasjement: Elever, lærere, lærerstudenter og lærerutdannere ønsker mer uteskole på tvers av fag.
Her ligger et betydelig og lite utnyttet potensial.

Naturen som læringsarena – en del av løsningen
Prosjektet samarbeider tett med forskningsmiljøer (blant annet Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS)), frivillige organisasjoner samt fire universiteter og en høgskole. Målet er å styrke kunnskapen om uteskole som undervisningsmetode, og å utvikle ny og relevant kompetanse for lærerutdanningene, praksisfeltet, elevene og skoleforvaltningen.

Samarbeidet omfatter:
1. Forskning på uteskole (Læringsmiljøsenteret, UiS)
2. Kompetanseheving i lærerutdanning og etter- og videreutdanning
3. Utvikling av undervisningsopplegg som stimulerer til bruk av uteskole

Resultater fra et godt etablert samarbeid
• Forskningsprosjektet NArENA er verdens mest omfattende studie av uteskole.
• Uteskole er nå implementert i emneplanene ved fem lærerutdanninger.
• Norsk Friluftsliv, fire friluftslivsorganisasjoner, fire friluftsråd og Friluftsrådenes Landsforbund bidrar aktivt i kompetansehevingen av lærerstudenter.
• Siden 2023 har 1396 lærerstudenter deltatt på våre seminarer.
• I 2025 har 625 studenter deltatt, tilsvarende 9,7 prosent av fjorårets avgangskull.

Norsk Friluftsliv tilbyr en ferdig utviklet og dokumentert løsning for en mer praktisk og relevant skole. Forskning viser at kombinasjonen mellom fysisk aktivitet og læringssituasjoner gir bedre skoleresultater særlig for de svakeste elevene (Resaland, ASK -prosjektet 2016). Prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen (66 millioner) for perioden 2024- 2029.

Forslag til vedtak – Kap. 275, post 70:
• Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av uteskole som undervisningsmetode på tvers av     alle fag.
• Stortinget ber regjeringen bevilge 1,1 millioner kroner til implementering av uteskoledidaktikk i    emneplanene ved landets grunnskolelærerutdanninger.

Avslutning
Norge har et solid utgangspunkt for å utvikle uteskole som en integrert del av undervisningen. Men uteskole er mer enn å ta elevene med ut – det er undervisning i praksis, ikke bare «turdager». Gjennom uteskole lærer elevene fag som matematikk, norsk og engelsk gjennom erfaring, samarbeid og utforskning i nærmiljøet. Naturen gir en autentisk læringsarena med potensial til å gjøre alle fag mer relevante, engasjerende og inkluderende.

Mens midler til fysiske læringsarenaer sikrer rammene for en mer praktisk skole, er kompetanse selve grunnmuren. Norsk Friluftsliv vil minne om at naturen allerede er den mest tilgjengelige læringsarenaen vi har. Med riktig kompetanse kan skolene utnytte naturens store lærings- og utviklingspotensial til det beste for elevene.

Det er derfor viktig at regjeringen bidrar slik at «Naturen som læringsarena» ikke blir et midlertidig løft, men en naturlig og varig del av elevenes skolehverdag.

Stortingsseminar om prosjektet
Vi ønsker å invitere komiteen til å bli bedre kjent med prosjektet og få innblikk i hvordan naturen kan brukes som en verdifull læringsarena for en mer inkluderende og motiverende skolehverdag. Sammen med universitetene i prosjektet ønsker Norsk Friluftsliv å arrangere et seminar for komiteen, der dere får innsikt i både forskningsfunn og lærerstudentenes erfaringer fra opplæringen.

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

HK Norge, tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge, er en landsomfattende sammenslutning av fagforeninger og medlemmer innenfor handels-, industri-, håndverk-, bank-, forsikrings- samt annen kontor- og servicevirksomhet. Med våre 84 000 medlemmer er vi LOs tredje største fagforbund, og det nest største fagforbundet i privat sektor. 

Kap: Innledning til budsjett for departementet. Side 18 om utdanningsstøtte og kompetansepolitikk.  

HK Norge ber Stortinget følge opp kompetansereformen med tydelig retning for både finansiering og tiltak, slik at arbeidet ikke blir overlatt til partene alene. 

HK Norge anbefaler også at bransjer som er lite tilgodesett med utdanningstilbud, herunder varehandelen, prioriteres ved tildeling av bransjeprogram i perioden.  

 Bakgrunn: 

Varehandelen sysselsetter 370.000 mennesker, en betydelig del av den norske arbeidsstokken. Til sammenligning er tilsvarende tall for industrien i Norge 230.000. Vår bransje ligger på lavere gjennomsnittlig utdanningsnivå enn hele den norske arbeidsstokken sett under ett. I Norge er det uttalt enighet om å møte omstilling i arbeidslivet gjennom satsing på kompetanse, framfor å åpne for lavere lønn blant ansatte med lite formell kompetanse.  
Vi vet at de som har lavest utdanningsnivå også er de som står i størst fare for å falle ut av arbeidslivet. Særlig i et arbeidsliv som endrer seg hurtigere enn før. Vi vet også at de som tjener minst og har lavest utdanning fra før, er de som får færrest tilbud om utdanning gjennom arbeidslivet, mens de som tjener mest og har mest utdanning er de som også får flest tilbud. Vi må minske gapet mellom disse gruppene, så vi ikke får et A- og B-lag i arbeidslivet. Vi må heve gulvet for de om har minst utdanning.  

Varehandelen står i store endringer. Verdikjedene i varehandelen står for en enorm andel av verdens CO2-utslipp, og en økonomi med mer sirkulære forretningsmodeller vil måtte vinne frem om klimamålene skal nås. Dette vil påvirke måten man jobber på, og stiler store krav til ny kompetanse.  

Digitalisering innen varehandel krever ny kompetanse for å kombinere tradisjonelle metoder med digitale verktøy for å forbedre kundeopplevelsen, salg og effektivitet. Dette krever omstilling, kompetansepåfyll for både nåværende og fremtidige ansatte i bransjen. 

Forslag/innspill: 

Det ble i fjor satt av 100 millioner til pilotprosjektet for kompetanseheving for industrien. Det bør settes av midler til tilsvarende ordninger for bransjer som mangler utdanningstilbud, med forpliktende avtaler fra partene i arbeidslivet. 

Vi ber om at midlene som overføres til bransjeprogram økes, slik at antall program kan bestå eller økes.  

Vi ber om et pilotprosjekt for kompetanseheving for varehandelen på 100 millioner over fire år.  

Argumentasjon: 

Til tross for at det foregår omfattende og viktig etter- og videreutdanning og læring i arbeidslivet, vet vi fra tallrike utredninger at aktiviteten er skjevfordelt, og ikke har det nødvendige omfanget for å møte dagens- og morgendagens utfordringer. 

Varehandelen har få utdanningsmuligheter og er en bransje med lite historikk og kultur for utdanning, særlig fagutdanning. Terskelen for å gå i gang med utdanning er høyere for de som har lite eller ingen utdanning, og lavtlønnede har også få muligheter til å få fri fra jobb eller få dekket utdanning av arbeidsgiver.  

Nye grupper av arbeidstakere vil ha behov for omfattende opp – og omskolering for å unngå utskyvning fra arbeidslivet. Til dette kommer forventning om at vi skal stå lengre i arbeid. Derfor kan ikke den norske arbeidsstyrkens kompetanse styres og besluttes av enkeltbedriftenes behov alene. Flere må dele på ansvaret, og spleiselaget utvides. 

Under pandemien tok nærmere 1000 HK-medlemmer teorien til fagprøven i salgsfaget gjennom bransjeprogram. Suksessfaktoren var at tilbudene var finansiert, og at de ble gjort fleksible og mer digitale, slik at det var mulig å delta uansett hvor i andet man bor, og man fortsatt kunne stå i jobb.  

Det er også verdt å bemerke at bransjeprogrammet som sist ble tildelt til varehandelen som et ordinært bransjeprogram like før pandemien, ble omgjort til et program tilpassa konsekvensene av pandemien. I stedet for at partene selv over tid kunne utvikle nye utdanningstilbud, ble mesteparten av tilbudene en digitalisert versjon av allerede eksisterende tilbud, og noen nyere tilbud (korte kurs) ble til på kort tid for å treffe under de gitte omstendighetene.  

Kompetansereformen ble løftet frem som et viktig prosjekt, men uten nødvendig finansiering. Dette kan ikke overlates til partene alene. Utvalgets forslag blir mest å regne som en videreutvikling av et allerede godt etablert trepartssamarbeid med tilhørende tiltak. Det blir ikke en reform dersom man ikke får på plass finansieringsordninger. 

Det ble i fjor satt av 100 millioner over en fireårsperiode til et pilotprosjekt for kompetanseheving i industrien. Her skal også arbeidslivets parter bidra med sitt i et forpliktende samarbeid, også økonomisk. Tiden er inne for å også se til andre bransjer som har få utdanningstilbud, og hvor ansatte generelt har lavere utdanningsnivå enn den øvrige norske arbeidsstokken. Bransjeprogram er et godt svar på dette.  

Den forrige kompetansereformen, Lære hele livet, var også tydelig på utfordringene og problemstillingene knytta til varehandelen, og dette bør følges opp med arbeidet i å få konkrete resultater av den siste kompetansereformen. 

Kilder: 

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2025-1/id3083356/ 

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20192020/id2698284/ 

https://www.tankesmienagenda.no/notater/en-kompetansereform-som-virker 

KFUK-KFUM Norge takker for muligheten til å komme med innspill til Utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026.

Vi er en barne- og ungdomsorganisasjon som engasjerer rundt 50 000 barn og unge i Norge, og er del av de globale bevegelsene YMCA og YWCA – med nær 100 millioner unge deltakere i 120 land. KFUK-KFUM er en stor folkehøgskoleeier med Sunnmøre, Valdres, Svalbard og Oslo Folkehøgskole Rønningen, samt fire deleide skoler. Vi har gjennom over 100 år bidratt til å bygge opp folkehøgskolebevegelsen som en verdibasert lærings- og danningsarena for unge. 

KFUK-KFUM Norge anbefaler at Stortinget:

1. Reverserer kuttet i stipendandelen for folkehøgskoleelever (Kap. 270, post 74) slik at dagens ordning videreføres.
2. Avventer endringer i studiefinansieringen til etter den varslede helhetlige gjennomgangen.
3. Sikrer at folkehøgskolenes rolle som inkluderende og forebyggende læringsarena videreføres og styrkes i tråd med den nye lovens formål.

En folkehøgskole for alle

I juni 2025 vedtok Stortinget en ny folkehøgskolelov som styrker skolens samfunnsmandat. Loven slår fast at folkehøgskolene skal «fremme allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd», og bidra til mangfold og inkludering. Dette var et viktig og riktig steg i retning av en folkehøgskole for alle.

Utenforskap er en av de største samfunnsutfordringene vi står overfor. Folkehøgskolene er arenaer hvor unge mennesker får utvikle seg i fellesskap, bygge relasjoner, tro på seg selv og erfaring med å delta. For at skolene skal kunne fylle denne rollen må elevmassen speile mangfoldet i samfunnet vårt. Først da kan folkehøgskolene bidra med sitt fulle forebyggende potensial.

NOU 2022 viser at 19- og 20-åringer utgjør rundt 80 prosent av folkehøgskoleelevene, at elever med innvandrerbakgrunn er sterkt underrepresentert, og at barn av foreldre med høy utdanning og inntekt langt oftere velger folkehøgskole. En reduksjon i stipendandelen vil forsterke disse skjevhetene.

Kutt i stipendandelen svekker mangfoldet

Regjeringens forslag om å redusere stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent (Kap. 270, post 74) vil svekke mangfoldet og ramme de ungdommene som har minst økonomisk handlingsrom.

Folkehøgskoleåret er ikke et studieår i høyere utdanning, men et år for modning, inkludering og livsmestring. Sammenligningen med et årsstudium er derfor misvisende. Et årsstudium gir 60 studiepoeng og kan inngå i en grad som omgjør lån til stipend. Folkehøgskolen gir ikke studiepoeng, men gir unge mennesker verdifull livserfaring, sosial læring og fellesskap. Forskning viser også at folkehøgskoleår bidrar til å øke gjennomføringsgraden av høyere utdanning. 

Elevene mottar allerede lavere studiestøtte enn studenter i høyere utdanning. En reduksjon til 15 prosent stipend vil for mange være forskjellen på om de har råd til å søke eller ikke. Dette gjelder særlig ungdom fra lavinntektsfamilier, med minoritetsbakgrunn, eller som har falt ut av videregående skole. 

Folkehøgskolerådet anslår at en elevnedgang på 10 prosent kan føre til at åtte skoler må legges ned og fjorten havner i faresonen. En nedgang på 30 prosent kan bety at over 30 skoler legges ned. Det vil være dramatisk for lokalsamfunnene og for det norske danningslandskapet. Vi stiller spørsmål ved om dette er en villet utvikling fra Regjeringen. En fortsatt satsing på folkehøgskole på dagens nivå bidrar til styrking av demokratisk sinnelag/demokratisk danning i vår tid slik den nye loven bygger opp om.

Behov for helhetlig gjennomgang før endringer

Regjeringen har varslet at den vil nedsette et utvalg som skal se på hele studiefinansieringssystemet. KFUK-KFUM mener det er feil å gjøre store endringer før denne gjennomgangen er fullført. Å redusere stipendandelen nå vil gi umiddelbare og langvarige konsekvenser for både mangfold, rekruttering og sektoren som helhet.

KFUK-KFUM støtter Folkehøgskolerådets forslag om å reversere kuttet på 97,3 millioner kroner (halvårsvirkning). Dette vil sikre stabilitet mens studiefinansieringsordningen gjennomgås og forhindre utilsigtede og ikke utredede konsekvenser. .

Avslutning

Folkehøgskolene representerer en unik læringsarena der unge får erfare fellesskap, ansvar og mestring. I en tid preget av uro, press og økende forskjeller, er dette kanskje det viktigste utdanningstilbudet vi har for å bygge unge menneskers livsmestring og fremtidshåp.

Å kutte i stipendandelen nå vil undergrave regjeringens egne mål om deltakelse, mangfold og forebygging av utenforskap.

Et demokrati kan og må verne om en av de mest inkluderende og virkningsfulle tiltakene vi har for unge mennesker i dag.

Øivind Mehl Landmark 

Generalsekretær

KFUK-KFUM Norge

Lærerstudentene i Utdanningsforbundet ønsker å løfte tre saker knyttet til forslaget til statsbudsjett for 2026:

1. Fullfinansiering av praksis i lærerutdanningene
2. Gjeldssletteordning for barnehagelærerstudenter
3. Knytt studiestøtten til 1.5g

Finansiering av praksis i lærerutdanningene (kap. 260)

Med dagens finansieringssystem er lærerutdanningene underfinansiert med minst 450 millioner kroner årlig pga. kostnadene knyttet til praksis. Utregningen baseres på tall fra Universitetet i Innlandet fra 2021, og er antakeligvis i realiteten høyere. En stor del av finansieringen til lærerutdanningene går med til praksis, og gjør at våre utdanningsprogram får en større kostnadsbyrde enn andre. For å sikre høy kvalitet på lærerutdanningene slik at vi kan gjøre den beste jobben for våre barn og elever, er det helt sentralt at utdanningsprogrammene er fullfinansiert.

Gjeldssletteordning for barnehagelærerstudenter (kap. 2410, post 73)

I dag kan nyutdannede lærere i skolen søke om å få slettet mellom 51 000 – 161 000 i studiegjeld ved fullført utdanning og tre år i jobb. Dette er en gunstig og attraktiv ordning, som vi vet fører til at flere både søker seg til utdanningene våre og begynner i jobb etter fullført utdanning. Vi mener det er helt sentralt at man setter inn lignende tiltak for å løfte rekruttering av barnehagelærere. Det er i dag en bemanningskrise i barnehagene, og det er den lærerutdanningen hvor vi har hurtigst nedgang i søkertall. Bare fra i fjor til i år opplevde barnehagelærerutdanningene et fall i antall søkere på 26%.

Om vi ønsker at barnehagelæreryrket skal være et attraktivt og konkurransedyktig valg for unge mennesker, kan vi ikke ha så mye svakere økonomiske insentiver enn hva andre lærere får. For 2026 er det foreslått avsatt til avskrivning for lærerutdanning 118.8 millioner. Gitt at det er mellom 1500 - 2000 barnehagelærere som uteksamineres, og de får rundt samme avskrivning som grunnskolelærere og lektorer vil vi tro at det kan øke posten med rundt 25 – 50 millioner (uten at vi har sikre tall på dette per i dag).

Knytt studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (kap. 2410)

Alle lærerutdanningene har opplevd store nedganger i antall søkere de siste seks årene. Vi vet at økonomi er en hindring for mange som ønsker å bli lærere, da våre utdanninger krever at man har lengre praksisperioder og krevende studier som gjør det å ha deltidsjobb krevende. For å sikre at studenter ved viktige profesjonsutdanninger som lærerutdanningene har anledning til å begynne på og fullføre utdanningene mener vi at det viktigste man kan gjøre er å sikre et godt studiestøttenivå.

Vi i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) takker for muligheten til å gi våre innspill til utdanningskomiteen. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er en grunnleggende forutsetning for at skolen skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en god og effektiv måte – skolens ansvar er understreket i loven.

Kommuneøkonomi og det gode laget til eleven

Slik vi leser forslaget til statsbudsjett i lys av tidligere års budsjetter, er det ikke gjort en satsing utover lønns- og prisveksten i grunnopplæringen siden 2016. Vi får altså tiårsjubileum for utarming av grunnopplæringen. Samtidig vektlegges i stadig større grad skolens funksjon som arena for læring, integrering, dannelse, sosial utjevning, forebygging av kriminalitet og demokratiforståelse. I forskning og politikk pekes det på bekymringsfulle trender når det gjelder grunnleggende ferdigheter, digitale utfordringer, mobbing, vold og skolefravær.

Utdanningsnytt omtalte samme uke som budsjettforslaget ble lagt fram, en oversikt over sparetiltak som var innført i skolen i 75 kommuner. Denne gir stor grunn til bekymring. I 24 % av de spurte kommunene var reduksjon i antall vedtak om Individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) et av sparetiltakene. Med all respekt – det er naivt å tro at man kan redusere i det ordinære tjenestetilbudet samtidig som man forventer å kunne spare inn på løsninger for de svakeste elevene. Vi må heller ikke glemme at den beste forebyggingen er å ha en solid «hovedløsning». Staten må sørge for at kommunene er i stand til å oppfylle minstenormer og individuelle rettigheter – om nødvendig med øremerking av midler.

FUG er glade for at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett ønsker å videreføre penger til satsing på skolemiljø. Samtidig er behovet så mye større. Vår visjon er at alle skoleledere skal ha tilstrekkelig med ressurser til å gi hvert klasserom den kompetansen de trenger for å ha et team («Laget til eleven») som sammen skaper det beste læringsmiljøet de elevene trenger og gir alle elevene muligheten til å nå sitt potensiale.

Kvaliteten i SFO

Gode tiltak kan få uheldige utslag. Tiltaket med 12 timer gratis SFO i 1.-3. klasse er i utgangspunktet positivt. Men det utfordrer samtidig den senere tids satsing på økt kvalitet. I kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett, på side 46, er en oversikt over utviklingen i voksen pr. barn de siste årene. Vi ser en reduksjon i antall voksne pr. barn i SFO som vi mener henger sammen med innføring av gratistid. Vi har også fått tilbakemeldinger fra foreldre som opplever at kvaliteten i SFO har gått ned de senere årene som følge av innføringen av gratis SFO - mer i retning av ren oppbevaring. Dette viser etter vår oppfatning at det er behov for en sterkere finansiering av gratis SFO for at det ikke skal gå ut over kvaliteten.

Foreldreundersøkelsen

I 2024 la Utdanningsdirektoratet den nasjonale foreldreundersøkelsen i skuffen, men lovet å finne en mer hensiktsmessig måte å høre foreldrene på. Det ser vi få spor av i budsjettet. – Vi hører regjeringen si at de ønsker bedre innsikt i skolemiljøet for å få en kvalitetsutvikling. Hvordan skal de få til det uten å høre foreldrene? Det er satt av 30 millioner kroner til en ny skolemiljøundersøkelse. Vi forventer at de i det minste tar inn foreldreperspektivet i denne undersøkelsen. Når skolehverdagen er økonomisk utfordrende for skolene er det særlig viktig å styrke foreldremedvirkningen og skoledemokratiet.

Bra med mer praktisk skole

FUG heier på økningen i tilskuddsordningen og rentekompensasjonsordningen til mer praktisk og variert læring. Det er positivt at ordningen utvides til 1.-4. trinn med fokus på å skape mer lekbasert læring og fri lek.

For dårlig satsing på læremidler

Riksrevisjonen har i sin rapport (Dokument 3:17 (2024-25)) pekt på at elever og lærere mangler læremidler i skolen etter at de nye læreplanene kom i 2020. Særlig rammer dette grunnskolen og spesielt elever med særskilte behov for tilrettelegging. Riksrevisjonen peker på at dette bl.a. skyldes at Staten har gitt mindre tilskudd enn ved tidligere endringer og at tilskuddene har vært lite forutsigbare og fleksible i forhold til behovene.

Forslaget til støtte til læremidler i statsbudsjett utgjør i praksis 190 kroner per elev og er i realiteten øremerket trykte bøker. Dette mener vi i FUG både er altfor lite og for lite fleksibelt i forhold til hva som trengs ute i klasserommene.

Med vennlig hilsen

Ståle Sand Kalkvik, leder FUG

Johanne Marie Olaussen, nestleder FUG

Styrket seksualitetsundervisning: Kap 225. Post 75, og Kap 226. Post 22.
Det er helt tydelig at det trengs et nasjonalt løft for seksualitetsundervisningen. Dette har sivilt samfunn stått sammen om i årevis. Å styrke seksualitetsundervisningen er et viktig tiltak, blant annet for å følge opp Kvinnehelseutvalgets utredning NOU 2023: 5, Stortingsmeldingen om seksuell trakassering  og Voldtektutvalgets utredning NOU 2024: 4. Innføringen av en «Bare ja betyr ja»-modell som et nytt første ledd i voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 291 (samtykkeloven) krever også at det iverksettes tiltak knyttet til holdninger, undervisning og kompetanse. 

Dagens seksualundervisning har store svakheter knyttet til formidling om kropp, kjønn, seksuell orientering og identitet, og fokuserer i for liten grad på grensesetting, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Sex og samfunn sin rapport fra 2022 viser at hele 7 av 10 elever rapporterte at de ønsket seg mer seksualitetsundervisning i skolen og at nesten halvparten av elevene syntes ikke at kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen var god. I tillegg mente kun 22 prosent av lærerne at kvaliteten på seksualitetsundervisningen var tilfredsstillende. 

Seksualitetsundervisningen i skolen må nedfelles i tydelige og forpliktende retningslinjer som bør utarbeides i samråd med relevante forskningsmiljøer, barn og unge selv, samt organisasjoner med erfaring fra seksualitetsundervisning. Læringsmål knyttet til seksualitet, grenser, seksuell vold og voldtekt bør tydeliggjøres og kravfestes, spesielt knyttet til innføring av den nye samtykkebestemmelsen. Aktuelle rammeplaner må gjennomgås og oppdateres for å sette lærere i barnehager og skoler i stand til å gi god og alderstilpasset seksualitetsundervisning. Seksualitetsundervisningen må være representativ for alle barn og unge, uavhengig av faktorer som kjønn, seksualitet, funksjon og annen minoritetstilhørighet. Det må sikres at alle får delta i seksualitetsundervisningen. Ombudet ber komiteen om å prioritere: 
•    Sikre økte midler til tilskudd til organisasjoner som bidrar til seksualitetsundervisningen i skolen. 
•    Sette av øremerkede midler til kompetanseheving til de som jobber med seksualitetsundervisning i skolen. 

Universell utforming av digitale læremidler: Kap. 220. Post 01. og Kap. 226. Post 21. 
Mange skolebarn mangler tilgjengelige digitale læremidler og utsettes for en skolehverdag de ikke har mulighet til å mestre. Retten til utdanning er nedfelt i Grunnloven. Både Barnekonvensjonen og FNs Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at barn med nedsatt funksjonsevne skal ha lik rett til skole og utdanning som alle andre. CRPD krever at Norge treffer tiltak for å sikre at IKT er tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Også likestillings- og diskrimineringsloven inneholder en plikt til universell utforming av IKT-løsninger. Loven slår fast at brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering.

Til tross for at digitale læremidler ikke er universelt utformet blir de kjøpt av kommuner. Flere av disse er meldt til Diskrimineringsnemnda. Nemnda har kommet til brudd på IKT-forskriften i Likestillings- og diskrimineringsloven, og har blant annet gitt dagsbøter til Oslo kommune (Sak 21/335 hos Diskrimineringsnemnda). I andre tilfeller har kommunen klart å rette opp feil sammen med leverandører – eller så er programmet avpublisert for å unngå dagsbøter. Tilsynet for universell utforming av IKT gjennomførte i 2023 et sektortilsyn med opplæringssektoren som avdekket at ingen av læremidlene som var underlagt tilsynet oppfylte minstekravene til universell utforming av IKT.

Universell utforming har ikke hatt nødvendig fokus i utviklingsfasen av de digitale læremidlene. Produsenter og leverandører utvikler stadig nye løsninger, men avanserte visuelle forklaringer og illustrasjoner lar seg vanskelig gjøre universelt utformet, eller forlagene klarer ikke forklare bilder godt med tekst. Statped forsøker å legge til rette, modifisere og tilpasse for elever/grupper som faller utenfor, men har begrensede ressurser, og lærere har liten synspedagogisk- eller tilretteleggingskompetanse. 

Ombudet håper opprettelsen av en støttetjeneste og utvikling av en nasjonal tjenestekatalog, vil bidra til å øke bestillings-kompetansen i kommunene og sikrer at digitale læremidler brukt i skolen er universelt utformet. Ombudet mener: 
•    Universell utforming må være en del av kravene til læremidler fra start. Læremidler må kvalitetssikres før kommunene og skolene kjøper inn og tar disse læremidlene i bruk.  
•    Utilgjengelige læremidler reiser også problemstillinger som manglende standarder for tekniske løsninger, lav kompetanse hos produsenter, innkjøpere og tvetydig forståelse av lovverk og ansvar. Ombudet har tidligere anbefalt en styrking av synspedagogisk kompetanse hos lærere.

Styrket innsats for bedre psykisk helse i skolen. Kap 226. Post 21.
Selvmord er den hyppigste dødsårsaken blant unge under 25 år i Norge. Selvmordsforsøk og selvskading er et enda hyppigere problem. Det har økt kraftig blant våre unge i løpet av de siste årene. Programmet Youth Aware of Mental Health (YAM), drevet av Mental Helse, retter seg mot ungdommer i alderen 13-17 år, og er et eksempel på et selvmordsforebyggende tiltak for unge.  YAM er i dag det eneste forebyggingsprogrammet tilgjengelig for norske skoler med godt dokumentert effekt på selvmordstanker, selvmordsforsøk og hjelpsøkingsatferd hos skoleelever. Programmet er utviklet i et samarbeid mellom mange land og finnes tilgjengelig på norsk via organisasjonen Mental Helse. Ombudet ber komiteen: 
•    Sikre at alle skoler i Norge får mulighet til å gjennomføre YAM, eller lignende programmer. 

Bekjempe hat, hets og trakassering. Kap. 226. Post 22. 
Det er vår felles oppgave å bekjempe diskriminering og hatefulle holdninger og ytringer i samfunnet. Hatefulle ytringer mot ulike grupper er et alvorlig samfunnsproblem, som også kan gi seg utslag i fysisk vold. Myndighetene har et særlig ansvar for å gjøre hele samfunnet i stand til å bekjempe diskriminering og hatefulle holdninger og ytringer, blant annet gjennom forpliktelser etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og FNs rasediskrimineringskonvensjon (ICERD). Jenter og kvinner, funksjonshemmede, urfolk, nasjonale minoriteter, utenlandsadopterte, personer med innvandrerbakgrunn, og skeive er blant dem som er særlig utsatt. Det er nødvendig både å forebygge og at personer som opplever hat, hets og trakassering får nødvendig hjelp. Skolen er et særlig viktig område for slik innsats. Ombudet ber derfor komiteen om å:  
•    Forebygge og håndtere diskriminering, ved å gi kompetansehevning til de som arbeider i barnehage, grunnskole og videregående opplæring, slik at de settes bedre i stand til å forebygge og håndtere hat, hets og trakassering.
•    Se på effekten av lokale, regionale og nasjonale tiltak mot hets og mobbing i skolen, ved å sette av midler til pilotforsøk til ulike tiltak og ressurser, slik om Team Skyfritt i Bergen er et eksempel på .

 

Fagforbundet er Norges største arbeidstakerorganisasjon med mer enn 415 000 medlemmer, og over 200 000 medlemmer i kommunal sektor. Vi har 50 000 yrkesaktive medlemmer i oppvekstsektoren, og er den største organisasjonen for de som er ansatt i SFO og i barnehage.  

 

Bemanning 

Fagforbundet støtter toppet bemanning som beskrevet i kapittel 231, post 60 og øremerkede midler til økt bemanning i barnehager i levekårsutsatte områder. 

Det er ut over dette et stort behov for å styrke de frie inntektene til kommunene. 

Fagforbundet har fått mange bekymringer fra våre medlemmer som jobber i barnehagen og SFO om at bemanningen ikke står i samsvar med oppgavene. Det vil kreve tilstrekkelig bemanning gjennom hele åpningstiden å oppfylle rammeplanen for barnehager og SFO. Dagens bemanning er ikke tilstrekkelig for å oppfylle rammeplanene.   

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Dette forutsetter at de ansatte har tid til å planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumenter det pedagogiske tilbudet, også i møte med barn med særskilte behov.    

Alle ansatte i barnehagen må også ha mulighet til å holde seg faglig oppdatert. Fagforbundet mener god barnehagekvalitet både handler om antall ansatte og kompetanse som finnes i personalgruppen. Det er behov for flere barne- og ungdomsarbeidere i fagarbeiderstillinger og barnehagelærere i pedagogstillinger.   

Våre medlemmer gir tilbakemeldinger om at de i større grad enn tidligere, er alene sammen med barnegruppen. Det er krevende for mange ansatte å stå i en bemanningskrise over tid. For mange barn går denne krisen ikke bare ut over det pedagogiske tilbudet, men utfordrer også hva som er forsvarlig.  

Barnehagene har et urovekkende høyt sykefravær. Barnehager har nesten dobbelt så høyt sykefravær som andre næringer. Dette har flere steder ført til reduserte åpningstider og stengte avdelinger. Vårt inntrykk er at dette er utfordringer vi ikke opplevde tilsvarende av tidligere. Om vi ønsker å rekruttere flere til å jobbe i barnehagene, må kravene til innholdet og bemanningen samsvare.  

 

 

Styrket etter- og videreutdanningstilbud til hele laget som jobber elevrettet 

Fagforbundet er svært positive til at alle ansatte i barnehage, SFO og skole skal få mulighet til kompetanse- og karriereutvikling Kapittel 231, post 21.  

Gjentatte undersøkelser viser at mange av de som i dag jobber med barn i barnehage og skole, i liten grad får tilbud om etter- og videreutdanning. Siste rapport om skolemiljøansatte i skolen, viser for eksempel at halvparten av skolemiljøansatte har ikke fått tilbud om faglig utvikling på sin nåværende arbeidsplass og det er kun 16 prosent som har tatt fagbrev/videreutdanning.  

Å investere i alle ansatte som jobber med elevene, vil styrke tilbudet til barn- og unge og sannsynligvis også være en god samfunnsøkonomisk investering. En rekke undersøkelser og utvalg har pekt på at laget rundt eleven må styrkes. Det samme behovet blir også pekt på i tilrådinger som går på tiltak for å betre den psykiske helse til barn og unge, og tilrettelegging av skolehverdagen for elever som treng spesiell oppfølging.  

Gjentatte undersøkelser viser at mange av de som i dag jobber med barn i barnehage og skole, i liten grad får tilbud om etter- og videreutdanning, noe som begrenser deres faglige utvikling og kvaliteten på tilbudet. Siste rapport om skolemiljøansatte i skolen, viser for eksempel at halvparten av skolemiljøansatte har ikke fått tilbud om faglig utvikling på sin nåværende arbeidsplass og det er kun 16 prosent som har tatt fagbrev/videreutdanning3.  

Å investere i alle ansatte som jobber med elevene, vil styrke tilbudet til barn- og unge og sannsynligvis også være en god samfunnsøkonomisk investering. En rekke undersøkelser og utvalg har pekt på at laget rundt eleven må styrkes. Det samme behovet blir også pekt på i tilrådinger som går på tiltak for å betre den psykiske helse til barn og unge, og tilrettelegging av skolehverdagen for elever som treng spesiell oppfølging.  

Det er viktig at statlige initiativer til etter- og videreutdanning inkluderer hele laget, og at det følges opp at enkelte yrkesgrupper ikke i praksis faller utenfor ordningene.   

Fagforbundet støtter at etter- og videreutdanningstilbudene fremover i større grad skal treffe hele laget og vi ser frem til et videre samarbeid om ordningene fremover.   

Vi stiller spørsmål ved at posten er redusert når ordningen nå inkluderer flere grupper. Vi lurer videre på begrunnelsen for at økningen i administrative kostnader skal tas fra ordningen i stedet for at det tas fra driftsmidler fra de som tidligere administrerte ordningen.  

 

Pensjon 

Fagforbundet støtter forslaget om at private barnehager skal få pensjonstilskudd som gir ansatte likeverdige pensjonsvilkår med ansatte i kommunale barnehager. Pensjonstilskuddet skal ta utgangspunkt i faktiske lønnskostnader og pensjonsvilkår i den enkelte private barnehage. 

 

ABLU  

Fagforbundet er svært positive til satsinga på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), og at det blir lagt til rette for 490 årlige ABLU-plasser (kapittel 260). 

Vi mangler ansatte i barnehagesektoren, og det må være et mål å beholde og videreutvikle de som allerede jobber i barnehage. De som tar ABLU opplever studiet som meningsfullt og relevant, og får umiddelbar nytte av kunnskapen i praksis. ABLU er videre et effektivt virkemiddel for å øke antallet kvalifiserte barnehagelærere. ABLU gjør det mulig for assistenter og barne- og ungdomsarbeidere å ta utdanning mens de jobber, noe som styrker tilknytningen til yrket og reduserer frafall.  

Mange voksne med omsorgsansvar eller økonomiske forpliktelser har ikke mulighet til å studere på heltid. ABLU gir dem en reell mulighet til kompetanseheving uten å miste inntekt. 

 

Fagbrev på jobb  

Vi foreslår å øke bevilgningene til fagbrev på jobb-ordningen for å gi flere voksne muligheten til å oppnå formell kompetanse (kap. 225, post 69).  

For å møte de økende kvalitets- og kompetansekravene i offentlige tjenester, er det avgjørende at voksne har reelle muligheter til å oppnå nødvendig kompetanse. Fagbrev på jobb er viktig for å gi voksne uten fullført videregående opplæring en realistisk vei til formalisert kompetanse og sikrere tilknytting til arbeidslivet.  

Forutsigbare praktiske rammer og tilstrekkelige økonomiske vilkår er avgjørende for mange for å fullføre et fagbrev. Mange voksne har en økonomiske forpliktelser som tilsier at de har behov for å være i full jobb. I tillegg vet vi at mange assistenter og vikarer må ta de vaktene de får tilbud om, som kan gjøre det utfordrende å kombinere med utdanning.  

  

Flere studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning  

Vi takker for forslaget om 900 nye studieplasser, men håper å øke tallet til 1000 og øremerke 500 plasser til helse (kap 240, post 60).  

For å møte utfordringene med en aldrende befolkning og økt behov for helse- og omsorgstjenester, er det nødvendig å styrke fagskolesektoren med minst 1000 nye plasser, hvorav 500 innenfor helse. NAVs bedriftsundersøkelse viser at det er knapphet på helse- og sosialfaglig personell, og SSB-framskrivinger viser at denne vil øke. Gitt utfordringsbildet, må kapasiteten i fagskolesektoren oppskaleres ytterligere.  

Juristforbundet er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for mer enn 24.000 jurister, advokater og juridiske studenter. Vi ønsker å komme med innspill til seks av budsjettpostene som skal på høring i Utdannings- og forskningskomiteen. 

Kap. 260, post 50/70: Lovgivning og rettsanvendelse som utvikles i takt med samfunnet 

Regjeringen har de siste fem årene ikke styrket universitets- og høyskolesektoren. Årets bevilgning på om lag 0,1 prosent innebærer i praksis nullvekst i institusjonenes kjøpekraft – i en tid der behovet for kompetanse og forskning øker. 

Juridisk kompetanse og rettsvitenskapelig forskning spiller en nøkkelrolle i flere av de største samfunnsutfordringene Norge møter nå og i de kommende årene. Noen eksempler på disse er digitalisering, KI og personvern, beredskap, rettssikkerhet og det grønne skiftet.  

Skal lovgivning og rettsanvendelse unngå å halse etter samfunnsutviklingen, krever dette sterke vitenskapelige miljøer. Uten reell vekst i basisfinansieringen svekkes ressurser til undervisning, og kvaliteten på utdanningen faller. Dette vil i sin tur føre til dårligere kvalitet i lovarbeid, digitalisering, veiledning og rettssikkerhet.  

Det vil bli færre fagstillinger, mindre metodeutvikling, og forskningen taper innovasjons- og konkurransekraft. Videre svekkes kunnskapsgrunnlag for Storting, domstoler og direktorater. Slik vil forvaltningen og rettsstatens kapasitet undergraves, og de samfunnsmessige kostnadene i etterkant vil øke. 

Reell styrking av basisfinansiering er det rimeligste grepet for bedre studiekvalitet, robust forskning og rettssikker forvaltning. 

• Juristforbundet ber om at basisfinansieringen av UH-sektoren styrkes betydelig, herunder at det skjer en fornyet og særskilt evaluering av finansieringen av rettsvitenskapelige studier. 

Kap. 201, post 70: For å nå samfunnets mål trengs rettslige virkemidler som virker 

Juristforbundet støtter at post 70 skal bidra til et solid kunnskapsgrunnlag for kunnskapspolitikken. Likevel er det i liten grad avsatt midler til forskning som belyser hvordan lover, forvaltningspraksis og virkemidler påvirker måloppnåelsen i sektoren. 

Skal Norge lykkes med grønn og digital omstilling, beredskap og effektiv forvaltning, må retten som virkemiddel fungere i praksis. Disse samfunnsområdene styres av komplekse lover og forskrifter, og uten forskning som viser hvordan de faktisk virker, risikerer vi at virkemidlene ikke får ønsket effekt. Dette kan bare sikres gjennom målrettet satsing på rettsvitenskapelig forskning. 

• Juristforbundet ber derfor om at post 70 også omfatter øremerkede midler til forskning på rettslige virkemidler og sektorlover som grunnlag for kunnskapspolitikken. 

Kap. 285, post 71/72: Et regelverk som virker etter hensikten 

Juristforbundet støtter regjeringens forslag om å styrke Forskningsrådets rammer for sikkerhet og beredskap. Samtidig vil vi understreke at grønn omstilling, digitalisering og samfunnssikkerhet forutsetter regelverk som virker etter hensikten. 

Forskningsrådet bør få rom til å utlyse flerårige rettsvitenskapelige forskningsprogrammer som dokumenterer hvordan rettsregler, forvaltningsstruktur og virkemidler faktisk fungerer i praksis – og hvordan de kan forbedres. Uten et slikt kunnskapsgrunnlag risikerer vi uhensiktsmessig regelverk, lavere tillit og svakere beredskap. 

• Juristforbundet ber om at post 71/72 styrkes med øremerkede midler til flerårig rettsvitenskapelig forskning på lovkvalitet, virkemiddeleffekt, digitalisering/KI i forvaltning og domstoler, samt rettssikkerhet i beredskap og offentlig styring. 

Kap. 2410, post 1: Studiestøtten knyttes til Grunnbeløpet og foreslås satt til 1,5 G 

Stortinget har vedtatt å knytte studiestøtten til Grunnbeløpet i løpet av neste stortingsperiode. Regjeringen foreslår å justere satsene for lån og stipend i Lånekassen med 2,1 prosent fra studieåret 2026–2027. Dette er i all hovedsak en prisregulering, og følger ikke opp stortingsvedtaket. Uten G-indeksering risikerer studenter fortsatt svekket kjøpekraft.  

Hovedtrekkene i låne- og stipendordningen har stått uendret i over 20 år. Samtidig viser en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse fra april 2024 at studenter i dag har betydelig dårligere råd enn for 20 år siden. Tall fra både SSB og SIFOs referansebudsjett viser at dagens studiestøtte ikke dekker nøkterne levekostnader. Deltidsjobb ved siden av studier kan gå utover studiekvalitet og gjennomføring, og studenter kan være avhengig av økonomisk støtte fra foreldre. Vi risikerer at færre har økonomisk mulighet til å ta høyere utdanning, og sosiale forskjeller øker.  

Høyere utdanning er ikke bare en demokratisk rettighet. Det er også kritisk for verdiskaping og produktivitet i samfunnet at vi har kvalifisert arbeidskraft. En styrket studiestøtte er et investeringstiltak for rekruttering, gjennomføring og sosial mobilitet. 

• Juristforbundet ber om at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å knytte studiestøtten til Grunnbeløpet, og den foreslås satt til 1,5 G. 

SAFOs visjon er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede og at funksjonshemmedes menneskerettigheter realiseres i Norge. CRPD – Funksjonshemmedekonvensjonen må inkorporeres i Menneskerettsloven, slik at den får forrang og reell gjennomslagskraft i norsk lovverk og artikkel 19 i konvensjonen om en inkluderende skole må bli en realitet. 

Skolen er grunnmuren i et inkluderende samfunn, men altfor mange barn og unge med funksjonsnedsettelse opplever fortsatt å stå utenfor. Vi ser oftere og oftere at det opprettes egne spesialtilbud og at ventelistene på tilrettelagte tilbud blir lengre og lengre. Dette er et tydelig signal på at den ordinære skolen ikke er for alle.

Ekskluderingen i skolen skyldes ikke mangel på vilje, men systemsvikt – for få ressurser, lav kompetanse og sviktende ledelsesforankring. For å bygge en skole for alle må det tydelige føringer på at også funksjonshemmede har en plass i nærskolen med samme rettigheter som alle andre barn og unge og at det er den enkelte skoles ansvar å tilrettelegge slik at eleven kan oppnå sitt beste potensiale.  

En inkluderende skole krever kultur for mangfold, kompetanse om rettigheter og tilrettelegging, struktur som støtter samarbeid i laget rundt eleven, og samhandling mellom skole, PPT og foreldre. Dette må ligge til grunn for alle tiltak i statsbudsjettet dersom Norge skal oppfylle CRPD artikkel 24 om retten til inkluderende utdanning.

Praksis i dagens grunnskole er i alt for mange tilfeller klasser i verste fall med opp mot 30 elever og én lærer uten assistanse fra andre. Dette er et resultat av underfinansiering og mangel på ressurser, og mange funksjonshemmede elever segregeres.  Situasjonen i dagens skole er 90 % inkludering i barnehagen, 70 % inkludering i barneskolen, 50 % ekskludering i ungdomsskolen og 70 % ekskludering i videregående skole.

Ambisjonsnivået på vegne av særlig utviklingshemmede elever, er lavt. De mangler læreplaner og reell opplæring i fag som matematikk og norsk. Alt for ofte er vaffelsteking og opplæring i dagliglivets gjøremål gjennomgangstema i skolen. Mangel på ressurser og fagkompetanse i opplæringen fører til at elevene går ut av grunnskolen uten nødvendig basiskunnskap.

De siste årene har fokus på mangfold i klasserommet økt. Når det gjelder fullføringsreformen er intensjonen å inkludere funksjonshemmedes organisasjoner i arbeidet med å utvikle tiltakene i reformen. Det er positivt, men SAFO vil minne komiteen om at inkludering også innebærer tilstrekkelige ressurser.

Universell utforming av nærskolen innen 2030

Manglende universell utforming av mange nærskoler forsterker utenforskapet og bidrar også til at funksjonshemmede ikke blir en del av det ordinære faglige og sosiale fellesskapet i oppveksten. Det finnes flere undersøkelser og kartlegginger av tilgjengelighet og universell utforming ved våre skoler. Hvilke indikatorer som benyttes og hvordan undersøkelsene foregår varierer. Anslagene for utilgjengelighet og universell utforming er derfor forskjellige.

Norges Handikapforbunds undersøkelse fra 2014 viser at 8 av 10 grunnskoler er utilgjengelige mens Kartverkets undersøkelse fra 2017 viser at kun 7 % av inngangspartiene er helt tilgjengelige for rullestolbrukere mens 26 % av inngangspartiene er utilgjengelige for personer med nedsatt syn[1]. Veikart universelt utformet nærskole 2030, en strategi for oppgradering til universelt utformede skolebygninger innen 2030, er ennå ikke igangsatt. Visjonen om et likestilt arbeidsliv er avhengig av inkludering i skolen. Oppgradering av skolebygningene er en forutsetning. Tidsfrist i forskrift og øremerkede midler må på plass.

• Universelt utformede læringsarenaer og skolebygg (kap. 225, post 61)
  Manglende universell utforming gjør at elever utestenges fra nærskolen. For å nå målet om universelt utformet grunnskole innen 2030 ber SAFO komiteen:
  - Starte opp Veikart universelt utformet grunnskole 2030.
  - Øremerke 400 mill. kroner i 2026 til oppgraderinger.
  - Knytte rentekompensasjonsordningen til krav om universell utforming og TEK17.
  
  
• Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis (kap. 226, post 22 og kap. 231, post 21)
  Kompetanseløftet styrker skolenes evne til å møte mangfoldet, men må forpliktes sterkere til kvalitet og systematikk. SAFO ber om:
  - Nasjonale krav til hvordan PP-tjenesten og laget rundt barnet samarbeider.
  - Styrket kompetanse innen ASK, syn, hørsel og sammensatte lærevansker.
  - Videreføring av UH-nettverket for spesialpedagogisk forskning og innovasjon.
  Tiltaket må bidra til systemendring – ikke bare enkeltkompetanse.

• Statped og retten til tilpasset opplæring (kap. 230)
  Statped har en nøkkelrolle i å sikre likeverdig opplæring. Etterspørselen øker, særlig innen tegnspråk, ASK og synspedagogikk. SAFO ber komiteen:
  - Styrke Statpeds budsjettramme slik at flere barn får tidlig bistand.
  - Sikre nasjonal koordinering mellom Statped, UH-sektoren og kommunene.
  - Evaluere desentraliseringsprosessen slik at fagmiljø ikke svekkes.
  
  
• Universell utforming og digital inkludering (kap. 226, post 21 og kap. 256, post 21)
  Digital ekskludering er en alvorlig barriere. Mange digitale læreverk oppfyller ikke kravene til universell utforming.

SAFO støtter etableringen av en nasjonal støttetjeneste, men tiltaket må:
- Finansieres langsiktig.
- Kreve universell utforming i alle nye læreverk.
- Innføre sanksjoner mot leverandører som bryter loven.

• Inkludering, sosial utjevning og oppvekstmiljø (kap. 226, post 21 og 61)
  Flere kommuner bygger forsterkede enheter og småskoler som følge av ressursmangel. Dette fører til segregering og bryter med CRPD.

SAFO ber komiteen:
- Slå fast at slike enheter ikke er inkluderende opplæring.
- Sikre bemanningsnormer som ivaretar elever med støttebehov i ordinær undervisning.

• Gratis SFO – konsekvenser for barn med funksjonsnedsettelse (kap. 228 og KDD kap. 571)
  Gratis SFO kan styrke likhet, men kan svekke tilbudet for barn med tilretteleggingsbehov der bemanning og kompetanse ikke er nok.

SAFO ber komiteen:
- Sikre kompensasjonsmidler til kommuner med mange barn med behov for tilrettelegging.
- Stille krav til kompetanse og bemanning i SFO.

Avslutning – fra intensjon til handling
Inkludering kan ikke overlates til lokale prioriteringer alene. Det må sikres gjennom nasjonale krav, finansiering og juridisk forankring. Norge har forpliktet seg til CRPD, og det må vises i statsbudsjettet.

SAFO ber komiteen:
1. Legge inn en merknad om at forsterkede skoler og klasser ikke er veien å gå.
2. Starte Veikart universelt utformet grunnskole 2030 med 400 mill. i øremerkede midler.
3. Sikre bemanningsnormer og kompetanse for inkluderende undervisning.
4. Kreve forpliktende oppfølging av universell utforming i både fysiske og digitale læringsmiljøer.

En skole for alle er ikke et ideal – det er et menneskerettslig ansvar.

 

Kommuneøkonomien er presset, og det kreves tydelige prioriteringer for å sikre langsiktig økonomisk bærekraft. En av de mest effektive investeringene er å satse på økt fullføring i skolen. Når flere fullfører skoleløpet, øker sjansen for at de kommer ut i arbeid, som gir både individet og samfunnet et solid økonomisk fundament.

Å investere i kompetanse, ressurser og universell utforming er både en sosial forpliktelse og en økonomisk strategi. Tiltak som gjør det mulig for alle å delta og lykkes i skoleløpet reduserer utenforskap og gir stor samfunnsøkonomisk gevinst på sikt. Ved å prioritere utdanning og tilhørighet i lokalsamfunnet, legger vi grunnlaget for en sterkere og mer bærekraftig kommuneøkonomi.

Kap. 225:

Bufdir lanserte i 2018 “Veikart Universelt utformet nærskole 2030”. Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å sikre universell utforming av nærskolene. Kostnaden til utbedring av skolene vil spares inn ved at fremtidige generasjoner får en utdanning og reell mulighet til å bidra i arbeidslivet.

I følge veikartet skulle halvparten av skolene vært ferdig utbedret i 2025. Tidsfristen er nødvendigvis flyttet fra 2030 til 2035. Ettersom det nå er flertall i Stortinget som støtter veikartet gjennom partiprogrammene, er det på tide med et anmodningsvedtak for å sikre fremdrift i arbeidet med tidsfrist 2035.

• FFO ber komiteen: Be regjeringen i budsjettet for 2027 etablere en egen, øremerket tilskuddsordning med 400 mill. kr. over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, kombinert med en tidsfrist, 2035, for å sørge for at landets skoler blir universelt utformet.

FFOs forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen

• legge fram en plan for hvordan Norge skal oppnå universelt utformede grunnskoler innen 2035, i tråd med Veikart skole, med årlige delmål som sikrer systematisk oppfølging og rapportering av framdriften.
• gjennomføre tiltakene i Veikart for universell utforming av skoler, herunder:
  a. etablere en egen tilskuddsordning på 400 mill. kroner over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, for å støtte kommuner og fylkeskommuner i oppgradering av skolebygg.
  b. fremme forslag til forskrift med hjemmel i plan- og bygningsloven § 31-4, der 2035 fastsettes som frist for universell utforming av landets skoler.

Kap. 226 post 22, og kap. 231 post 21 – Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) er svært opptatt av videreføringen av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis på samme nivå (165MNOK) som tidligere, slik det foreligger i forslag til Statsbudsjett. Kompetanseløftet bidrar til at spesialpedagogisk kompetanse er så tett på eleven som mulig, og at ansatte i barnehager og skoler har nødvendig kunnskap og trygghet til å møte en mangfoldig elevgruppe og bygge inkluderende læringsmiljøer.

FFO er ikke enige i regjeringens uttalelse om at kompetanseløftet nå er ferdig oppbygd. FFO erfarer at det fortsatt er behov for økt kompetanse i kommunene, og dessuten er kompetanseheving er en kontinuerlig prosess. FFO er svært opptatt av at fokuset på spesialpedagogikk og inkluderende praksis må opprettholdes i ny ordning for Kollektiv kompetanseutvikling.

• FFO ber komiteen: Be regjeringen evaluere tilskuddsordningen etter 2 år, og gjøre eventuelle revideringer for å sikre at spesialpedagogikk og inkluderende praksis blir en reell satsning i ordningen.

Kap 260

For at kompetanseløftet skal lykkes er det viktig med fagpersoner i kommunene som kan absorbere og ta i bruk kunnskapen. Laget rundt barnet må styrkes for å lykkes med inkluderende praksis og sikre at alle barn får sine rettigheter oppfylt.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er den viktigste støttetjenesten for skolen i arbeid med tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. Likevel oppgir åtte av ti ledere i PPT at bemanningen er for lav til å løse oppgavene.¹ De mangler kapasitet til å håndtere både basisoppgaver og samtidig bidra til innovasjon, kompetansebygging og samordning.²

For å møte dette behovet må det utdannes flere med mastergrad i spesialpedagogikk. Dette vil ikke bare styrke praksisfeltet, men også stimulere forskningskapasitet, som igjen gir bedre kvalitet i tjenestene. FFO mener det er positivt at det er opprettet 60 nye plasser i profesjonstudiet i psykologi, men vi savner en tilsvarende satsing på masterplasser i spesialpedagogikk.

• FFO ber komiteen: Gi regjeringen i oppdrag å øke antall masterplasser i spesialpedagogikk.

Kap. 230, post 01: Driftsutgifter, Statped

FFO mener det er bra og viktig at det ikke foreslås kutt i bevilgningen til Statped. Det er nødvendig med en videreføring og stabil finansiering av Statped for å sikre et godt opplæringstilbud til alle elever.

FFO støtter at elevkurs nevnes spesifikt. Dette er viktig fordi tidligere kutt i bevilgningen til Statped har medført at elevkurs for syn og hørsel har blitt kraftig redusert til et svært dårlig tilbud. Det er behov for en videre styrking av Statped og elevkursene for å sikre et reelt og godt tilbud til alle elevgrupper.

FFO støtter forslaget om en varig økning i bevilgningen til Statpeds produksjon av tegnspråklige læremidler. Det er fortsatt et betydelig etterslep på produksjon av tilrettelagte læremidler.

• FFO ber komiteen: Beholde bevilgningen til Statped, herunder bevilgning til elevkurs og produksjon av læremidler.

¹ Nordlandsforskning, 2022 https://www.nordlandsforskning.no/nb/publikasjoner/report/bemanning-i-pp-tjenesten-tilstrekkelig-oppfylle-tjenestens-mandat

² NTNU Samfunnsforskning, 2023 https://samforsk.no/publikasjoner/evaluering-av-kompetanseloftet-for-spesialpedagogikk-og-inkluderende-praksis-delrapport-2

Høringsuttalelse fra Forbundet Styrke

Tema: Kompetanse og utdanningsløp i statsbudsjettet for 2026

1. Innledning

Forbundet Styrke er Norges største forbund for ansatte innen olje, gass, landindustri, ledelse og teknikk. Vi organiserer ansatte i bransjer som står for nær 100 prosent av Norges eksportverdi, og ser daglig betydningen av høyere yrkesfaglig utdanning for kompetanseutvikling, rekruttering og verdiskaping i norsk arbeidsliv.

Forbundet Styrke mener at tiden nå er inne for et kraftig løft for høyere yrkesfaglig utdanning og yrkesfag generelt.

Med både Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og ECTS-tilknytning på plass, er de faglige og strukturelle forutsetningene endelig etablert. Nå må finansieringen følge etter, slik at sektoren faktisk kan ta det neste steget – utvikle og tilby utdanninger på høyere nivåer i tråd med arbeidslivets og samfunnets behov.

2. Status og utfordringer

Norge har en økende mangel på fagarbeidere og teknisk personell.

NHO sitt kompetansebarometer viser hvert år at over 60 prosent av norske bedrifter har behov for flere ansatte med fagbrev, svennebrev eller høyere yrkesfaglig utdanning. Dette behovet øker år for år, særlig innenfor industri, energi, bygg og teknologi – områder som utgjør kjernen i norsk verdiskaping.

Samtidig viser finansieringen store skjevheter:

• Universitets- og høgskolesektoren mottar om lag 48,2 milliarder kroner i tilskudd til over 300 000 studenter.
• Høyere yrkesfaglig utdanning mottar om lag 1,9 milliarder kroner i tilskudd til rundt 34 000 studenter.

Denne skjevfordelingen undergraver sektorens mulighet til å levere utdanning av høy kvalitet, utvikle fagmiljøer og møte arbeidslivets økende behov.

Forbundet Styrke mener derfor at statsbudsjettet 2026 må legge til rette for et reelt løft i basisfinansieringen til yrkesfaglig utdanning, samt en langsiktig opptrappingsplan for antall studieplasser.

3. Vurdering av forslagene i budsjettet

Forbundet Styrke mener der er flere positive tiltak i statsbudsjettet for 2026, men ser også tydelig hva som gjenstår for å få en helhetlig og bærekraftig kompetansepolitikk som i en enda større grad møter industriens behov framover:

• Det er positivt at støtten til Nasjonalt senter for yrkesfag dobles. Senteret blir viktig for å samle og koordinere fagmiljøer, bygge kunnskapsgrunnlag og bidra til sterkere faglig samordning mellom videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning og arbeidsliv.
• Samtidig mener vi at selv om det foreslås 900 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning, er det behov for flere. En økning vil være viktig for å kunne møte næringslivets etterspørsel og Stortingets tidligere ambisjoner.
• Den resultatbaserte finansieringen som foreslås er et skritt i riktig retning, men nivået er for lavt til å sikre ytterligere kvalitetsheving og utvikling i sektoren.

Forbundet Styrke mener at regjeringen nå må følge opp etableringen av NKR og ECTS med midler som setter fagskolesektoren i stand til å bygge kapasitet, fagmiljøer og undervisningstilbud på nivå 6 og 7.

Dette er avgjørende for at reformene ikke bare blir symbolske, men faktisk gir reell vekst og utvikling.

4. Våre forslag til komiteens videre behandling

• Øk antall studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning utover de 900 foreslåtte – til minst 2 000 i 2026, og en opptrappingsplan for de neste fem årene.
• Løft basisfinansieringen slik at sektoren kan tilby kvalitet, kapasitet og faglig utvikling på linje med universitets- og høgskolesektoren.
• Gjennomfør kostnadskartlegging av studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning, i tråd med anbefalingene fra Deloitte og tidligere evalueringer.
• Viderefør og utvid bransjeprogrammene for kompetanseheving, inkludert nye satsinger for olje- og gassektoren.
• Styrk yrkesfagutdanningene i videregående opplæring, slik at flere fullfører og får en naturlig vei videre mot høyere yrkesfaglig utdanning.

5. Avslutning

Forbundet Styrke mener at vi nå har et godt utgangspunkt for økt satsing på yrkesfaglig utdanning: strukturen og kvalitetssystemene er på plass – nå må kapasitet, ressurser og faglig utvikling følge etter.

Et kraftig løft for høyere yrkesfaglig utdanning og yrkesfag generelt i statsbudsjettet for 2026 vil være et løft for norsk arbeidsliv, for grønn industri og for nasjonal verdiskaping.
Det vil gi flere mennesker mulighet til å bygge kompetanse gjennom hele yrkeslivet, og sørge for at Norge også i framtiden har verdens mest kvalifiserte fagarbeidere og tekniske spesialister.

Tilskuddsordning for åpen barnehage

Kap. 231 post 66 (KD) har vært midler til kommunale tiltak for å styrke barnehagedeltakelsen blant minoritetsspråklige. I tidligere budsjettproposisjoner har åpen barnehage blitt foreslått som et tiltak som kommunene kan bruke for å nå dette målet, men det har ikke vært stilt noen krav til bruken av midlene.

I årets budsjettproposisjon er posten strøket, og midlene flyttet til kap. 846, post 63 Tverrsektorielt tilskot til førebyggjande tiltak for barn og unge (BFD). Denne tilskuddsordningen er en omlegging av flere eksisterende tilskuddsordninger. Åpen barnehage kan absolutt være et forebyggende tiltak som kan falle inn under den utvidede tilskuddsordningen. IKO er imidlertid bekymret for at omleggingen, og flyttingen av midlene fra KD til BFD, bidrar til en «sosialifisering» av den delen av det forebyggende arbeidet som er pedagogisk rettet.

Oppvekstmeldingen, Meld. St. 28 (2024–2025), viser til at forebyggingstiltak kan skje på flere nivåer: universelt, selektivt og indikativt (boks 1.1). Stortingsmeldingen retter seg spesielt mot de universelle ordningene. Åpen barnehage er i høyeste grad et slikt universelt tiltak. Der de åpne barnehagene finnes, er de en grunnstein i foreldreveiledningsarbeid, barnehagerekruttering og språkarbeid blant minoritetsspråklige foreldre, særlig nyankomne. Dette kan de være nettopp fordi det er et universelt, pedagogisk rettet tilbud. Dersom det gis inntrykk av at åpen barnehage er et tilbud ment for de som trenger en form for ekstra støtte, blir det uinteressant for allmennheten å bruke tilbudet, og da vil det også miste det mangfoldige fellesskapet og nettverksbyggende elementet som gjør at åpen barnehage fungerer så godt som forebyggende tiltak.

Derfor er det viktig at KD, som forvalter midler til pedagogiske tilbud, ivaretar ansvaret for hvordan tilskuddsordninger til kommunene gjør kommunene i stand til å drive åpen barnehage eller gi tilskudd til åpne barnehager drevet av ideelle aktører.

I regjeringens barnehagestrategi uttaler regjeringen at den vil «styrke kunnskapsgrunnlaget om tilbudet i åpne barnehager og familiebarnehager og deres rolle i det samlede barnehagetilbudet». I oppvekstmeldingen står det at «Regjeringen vil vurdere virkemidler for å øke kommunenes tilbud om åpne barnehager som del av deres helhetlige tilbud til barn og familier» (kap. 4.3.4). Post 66 bør ikke flyttes fra KD til BFD før regjeringen har gjort dette arbeidet. Omleggingen av tilskuddsordningene bør være en eventuell konsekvens av arbeidet, og ikke noe som foregår parallelt med vurderingene og kunnskapsinnhentingen.

Forslag til merknad:

Komiteen viser til at åpne barnehager er en viktig arena for foreldreveiledning og en effektiv integreringsarena, og at åpne barnehager flere steder fungerer som en viktig del av det forebyggende arbeidet som drives av kommuner og i samarbeid mellom ideelle aktører og kommuner. Komiteen har merket seg at det er få åpne barnehager i landet, og at disse er små. Komiteen mener at det er viktig at rammevilkårene for barnehager bidrar til at åpen barnehage fortsatt kan være en betydningsfull del av mangfoldet i barnehagetilbudet.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Primært forslag:

Kap. 231 post 66 opprettholdes. Bevilgningen skal være på 25,3 mill. kr.

Kap. 846 post 63 reduseres med 25,3 mill. kr.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan tilskuddsordninger til kommunene kan bidra til at åpen barnehage fortsatt kan være en betydningsfull del av mangfoldet i barnehagetilbudet, og styrkes som et universelt rettet forebyggende tiltak.

Subsidiært forslag:

Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner som i dag finansierer drift av eller tilskudd til åpen barnehage gjennom midler fra tilskuddsordningen for tiltak for økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn, fortsatt vil få tilsvarende tilskudd gjennom den tverrsektorielle tilskuddsordningen til forebyggende tiltak for barn og unge.

Øremerking

Stortinget må sørge for at mer av bevilgningen til kommunene øremerkes barnehager. Reduksjonen i foreldrebetaling kompenseres for kommunene i form av økt rammetilskudd. Det betyr at kommunene får rom til å redusere kvaliteten i barnehagen for å prioritere andre områder. Det bør Stortinget ikke tillate. Reduksjon i foreldrebetaling kan kun skje dersom tilsvarende sum øremerkes, slik at hver enkelt kommune ikke kan bruke mindre penger på barnehage pr barn enn før.

I denne saken må Stortinget se til erfaringer med økt rammetilskudd ment for å styrke bemanning i barnehagene, et ekstra tilskudd som i mange kommuner ikke nådde målet.

BLU og ABLU

IKO støtter at budsjettforslaget viderefører og øker satsningen på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). Det er en god prioritering å satse på kompetansen til de som allerede jobber i barnehagene, og å bruke deres motivasjon til å styrke arbeidet med å oppfylle pedagognormen.

Samtidig må ikke satsningen på ABLU bli en sovepute for den ordinære barnehagelærerutdanningen (BLU). Når Udir bestiller ABLU-plasser fra utdanningsinstitusjonene, løser de det gjerne ved å overføre sin ledige kapasitet fra ordinær BLU til ABLU. Kunnskapsdepartementet må være i god dialog med utdanningsinstitusjonene om hva dette betyr for de langsiktige økonomiplanene og studietilbudsplanene deres.

Forslag:

Stortinget ber regjeringen være i dialog med utdanningsinstitusjonene for å sikre at omlegging fra BLU-plasser til ABLU-plasser ikke går ut over kvaliteten på de ordinære studietilbudene for BLU heltid og deltid.

Pensjon

Departementet legger til grunn at anmodningsvedtaket om dekning av pensjonskostnader er fulgt opp ved at forslag til tilskuddsforskrift er sendt på høring.

IKO legger til grunn at oppsummeringen av høringen vil vise at departementet ikke har fulgt opp stortingsvedtaket, i og med at det foreslåtte forslaget ikke vil dekke de reelle pensjonsutgiftene til de aktuelle private barnehagene.

Partiene bak barnehageforliket må ta ansvar for oppfølgingen av avtalen ved å sikre at budsjettet gir rom for å nå forutsetningene for forliket.

IKO vil også gjøre komiteens representanter oppmerksom på at ideelle organisasjoner som har eid barnehager som nå er lagt ned, har historiske pensjonsforpliktelser som de trodde at kom til å bli dekket i framtiden. Dette er beskrevet godt i Dokument nr. 15:2453 (2024-2025). I årets budsjettkapitler for HOD foreslås anmodningsvedtak 82 (2018–2019) strøket, med følgende begrunnelse:

Regjeringen finner ikke rom for å prioritere å dekke disse utgiftene innen helse-, omsorgs- og barnevernsfeltet. Anmodningsvedtak nr. 82 (2018–2019), 3. desember 2018, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak X.

Her nevnes kun helse-, omsorgs- og barnevernsfeltet, ikke barnehager. Stortinget bør be om at regjeringen utreder kostnadsdekning spesifikt for ideelle barnehager som er lagt ned eller overført til ny eier uten at pensjonsforpliktelsene er overført sammen med barnehagen.

Forslag:

Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for barnehager som er lagt ned eller overført til andre eiere, i tilfeller der de ideelle organisasjonene fortsatt har pensjonsforpliktelser. Utredningen skal ta sikte på at disse pensjonskostnadene dekkes av kommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom særordningen for dekning av pensjonskostnader i barnehageloven § 19 b tredje ledd.

Skriftlig innspill fra Unio til Utdannings- og forskningskomiteen - Prop. 1 S (2025 – 2026)

Unio sender med dette sitt skriftlige innspill til Utdannings- og forskningskomiteen, Prop. 1 S for budsjettåret 2026. Våre kommentarer rettes primært mot kapittel 260 Universitet og høgskular, kapittel 2410 Statens lånekasse for utdanning og kapittel 254 Studieforbund o.a.

Høyere utdanning og forskning

I forslaget til budsjett for 2026 ser det ut til at de betydelige kuttene i rammen på kapittel 260 er bremset opp. Bakteppet for den marginale økningen er imidlertid kutt gjennom mange år, til tross for høy oljepengebruk i statsbudsjettene.

Samtidig viderefører regjeringen også i dette budsjettforslaget sine årlige kutt til «inndekning for nye satsinger» innenfor rammen av kapittel 260, som innebærer å flytte midler til prioriterte områder. Kuttet i basisbevilgning utgjør 346,2 mill. kroner totalt på kapittel 260. I praksis betyr dette at noen institusjoner opplever vekst, mens de fleste institusjonene reelt sett vil få mindre frie midler til drift.  

Etter flere år med stramme budsjetter, er universitetene og høyskolene i en presset økonomisk situasjon. Mange har allerede sagt opp ansatte og lagt ned studietilbud. Til tross for noen sterke, tematiske satsinger, vil ikke denne situasjonen endre seg. Det er grunn til å frykte flere nedleggelser av små, men viktige studietilbud, og nye kutt forskningstid og antall ansatte.

Unio mener denne utviklingen vi få negative konsekvenser for samfunnets kunnskapsberedskap. Å bygge solid forskningsbasert kunnskap kommer hele samfunnet til gode, og bygger på noen grunnleggende forståelser av hva som sikrer et demokratisk og åpent samfunn. Selv om vi må prioritere utdanninger som samfunnet trenger, handler kunnskapsberedskap også om langsiktig satsing i bredden av både disiplin- og profesjonsfagene.

Demontering av demokratier er ikke noe som skjer over natten, eller fra et statsbudsjett til et annet. Det skjer langsomt, med økende mistillit og skepsis mellom mennesker og til samfunnets viktigste institusjoner.  

Kunnskap og forskning er våre viktigste redskaper for bygging av demokratisk beredskap og for å gi motstandskraft mot desinformasjon. Derfor er Unios viktigste budskap til Utdannings- og forskningskomiteen å styrke samfunnets evne til å opprettholde og beskytte demokratiske verdier, institusjoner og prosesser i møte med kriser og samfunnsutfordringer.

En forutsetning for dette er at rammevilkårene til høyere utdanning er gode nok. Vi må ha råd til den langsiktige forskningen som kan komme til nytte mange år fram i tid, og universiteter og høyskoler må ha autonomi og akademisk handlefrihet.  

Studentøkonomi

Regjeringen foreslår at studiestøtten skal øke med 2,1 prosent i 2026. Det er altfor lite. Unio ber Stortinget sørge for at nivået på studiestøtten knyttes til utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G), slik at studentene sikres en inntektsutvikling på linje med andre. Studiestøtten bør utgjøre minst 1,5 G. Samtidig bør stipendandelen økes.

Unio viser til regjeringens forslag til sletting av studielån, og prosessen rundt dette før forhandlingene med opposisjonspartiene på Stortinget har startet. Vi vil sterkt understreke at inndekning av gjeldssletteordningen til å gjelde sentralitetssone 5 og 6 ikke må gå ut over studiestøtten til dagens studenter.

Studieforbund

Studieforbundsordningen under Kunnskapsdepartementet er et viktig virkemiddel for livslang læring og etterutdanning i arbeidslivet. Ordningen gir ideelle og partssammensatte aktører rammer til å tilby fleksible og arbeidslivsrettede kurs med moderate deltakeravgifter, i tråd med formålet i Voksenopplæringsloven.

For akademikere som kontinuerlig må oppdatere og fornye sin kompetanse, er studieforbundsordningen et godt supplement til formell videreutdanning. En styrking av ordningen vil bidra til å gjøre kompetanseutvikling mer tilgjengelig, særlig for yrkesaktive voksne som søker faglig påfyll underveis i karrieren.

Vi vil advare mot en nominell videreføring for andre året på rad i en ordning som tvert om skulle vært mer systematisk styrket i en tid hvor livslang læring blir stadig viktigere del av utdanningssystemet. Vi oppfordrer derfor utdannings- og forskningskomiteen til å prisjustere kapittel 254, post 70, og i tillegg styrke ordningen med 10 millioner kroner rettet mot arbeidsliv og integrering, slik at flere kurs kan igangsettes og kursavgiftene holdes på et moderat nivå i en tid hvor lønns- og kostnadsvekst skaper press på ordningen.

Unio krever:

• Reverser kuttet «inndekning for nye satsinger på kap. 260 med 312,2 mill. kroner, og tilbakefør midlene til UHs ramme
• Verken høyere utdanning og forskning eller studiefinansieringen må påføres kutt som følge av regjeringens forslag til sletting av studiegjeld i sentralitetssone 5 og 6.
• Studiestøtten knyttes til folketrygdens grunnbeløp og økes til 1,5G fra og med 2026
• Stipendandelen av studielånet økes
• Studieforbundene styrkes med 10 mill. kroner

 

Nedleggelse av sykehusskolen Solberg skole Kap. 227 og Kap. 227 Post 78 Prop. 1 S (2025-2026)

Kort om Solberg skole

Solberg skole er en sykehusskole tilknyttet det nasjonale Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Skolen fungerer som et nasjonalt kompetansesenter for epilepsi og læring. Den tilbyr undervisning, kartlegging og spesialpedagogisk vurdering for rundt 650–700 barn og unge årlig. Barna er inne til ulike utredninger, der skoleobservasjon er en viktig faktor.

Skolen har seks klasserom, fem grupperom, gymsal, skolekjøkken, sløydsal, tekstilrom og sanserom – spesialtilpassede fasiliteter som muliggjør reell observasjon av hvordan epilepsi påvirker læring, atferd og samspill.

Solberg skole er en integrert del av det kliniske arbeidet ved SSE og samarbeider tett med den spesialpedagogiske observasjonsenheten for barn i skolepliktig alder. Lærerne er spesialpedagoger med tilleggskompetanse innen epilepsi, og de deltar i tverrfaglige medisinske team, gir foreldrestøtte og utarbeider pedagogiske rapporter til bruk i kommunal oppfølging og spesialundervisning. Mange elever kommer tilbake til SSE flere ganger for både pedagogisk og medisinsk oppfølging.

Undervisningen ved Solberg skole handler ikke bare om å følge opplæringsplanen, men om å forstå hvordan epilepsi påvirker hverdagen i skolen. Undervisningen tilpasses elevens plan fra hjemskolen så langt det er gjennomførbart, og følger opplæringsloven og gjeldende læreplan.

Skolen spiller også en viktig rolle i overføring av kunnskap til elevenes hjemkommuner og hjemskoler. Den deltar i samarbeidsmøter, veileder lokalt personell og bidrar med spesialpedagogiske rapporter. Dette sikrer bedre oppfølging og tilrettelegging etter utskrivelse og gir langvarig effekt av innleggelsen.

Solberg skole deltar i nettverk som EduEpi og Erasmus+ og har etablert seg som en internasjonalt anerkjent ressurs på området epilepsi og læring. Pedagogisk personale er en kritisk faktor i de tverrfaglige medisinske teamene.

Kritisk tid fremover for Solberg skole

Når SSE flyttes til Gaustad når Nye Rikshospitalet står klart, er det ikke tatt stilling til hvordan det spesialpedagogiske arbeidet, som i dag skjer i tett samspill med fagmiljøene ved SSE, skal videreføres ved Nye Rikshospitalet.

Solberg skole har bygget opp særskilt kompetanse og fysiske fasiliteter tilpasset utredning og opplæring. Dette kan ikke uten videre erstattes av dagens sykehusskole ved Rikshospitalet, som har svært begrensede arealer og skolefasiliteter. I tillegg har Oslo universitetssykehus signalisert at planen for deres sykehusskole er at undervisningen skal foregå på pasientrom. For elever med epilepsi og sammensatte vansker er dette ikke tilstrekkelig. Vi trenger derfor et annet og bedre skoletilbud.

Per nå finnes det ingen avklaring på hvordan dette tilbudet skal sikres videreført i tråd med dagens modell, og det haster med å få etablert en faglig og organisatorisk løsning for skole og spesialpedagogisk utredning som er likeverdig med dagens. Dette gjelder også barnehageobservasjon, som er viktig for at riktig epilepsidiagnose stilles, at tilrettelegging i hjemmemiljøet sikres, og at det legges til rette for en god overgang fra barnehage til skole.

Epilepsiforbundets anmodning til komiteen

Epilepsiforbundet anmoder komiteen om å se behovet til disse barna, og av den grunn be regjeringen komme tilbake i RNB med en langsiktig, fremtidig løsning som ivaretar behovene til de innlagte barna ved SSE og Solberg skole – over kap. 227 post 78.

 

Med vennlig hilsen

Espen Lahnstein

Forbundsleder

Daniar Ramak

Politisk rådgiver

 

Utdanning og forskningskomiteen

 

Oslo, 24. oktober 2025

Høringsnotat - Statsbudsjettet 2026

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) er studieforbundenes interesseorganisasjon, og vårt hovedmål er å sikre gode rammevilkår for studieforbundene i deres arbeid med å tilby læringsmuligheter for voksne.

Vofo har følgende innspill til komiteens behandling av statsbudsjettet:

• Kap. 254, post 70: Tilskudd til studieforbund
• Kap 253, post 70: Kuttet til tilskudd til folkehøyskoler må reverseres
• Kap. 228, post 83: Særtilskudd til Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole

Kap. 254, post 70: Tilskudd til studieforbund

Når samfunnet trenger å spre ny kunnskap raskt og bredt, er studieforbundene allerede på plass med en etablert og landsdekkende infrastruktur. Gjennom over 400 medlemsorganisasjoner og over 500 000 deltakere årlig, når studieforbundene ut til flere enn det offentlige har kapasitet til. Dette gjør ordningen til en umiddelbart tilgjengelig kanal for nasjonale satsinger uten behov for å bygge nye systemer.

Frivilligheten fanger tidlig opp endringer i samfunnet når mennesker faller utenfor, når beredskap mangler eller når grønn omstilling haster. Studieforbundene gjør denne evnen systematisk og skalerbar ved å løfte lokale initiativ inn i nasjonale kurs med kvalitetssikring og dokumentert læring. Ordningen kombinerer frivillighetens frihet med et strukturert system som støtter myndighetenes prioriterte samfunnsoppdrag.

Gjennom studieforbundene blir fragmentert opplæring samordnet, kapasitet frigjort og kompetansehull tettet. Systemene for dokumentasjon og rapportering sikrer at resultatene får verdi for samfunnet.

I 2021 ble tilskuddet til studieforbund delt mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Formålet var å målrette tilskuddet mot henholdsvis kompetanse- og integreringspolitiske mål i Kunnskapsdepartementet, og frivillighets- og kulturpolitiske mål i Kulturdepartementet.

De to tilskuddsordningene er i dag nesten identisk utformet, og i stor grad er det de samme frivillige organisasjonene som tilbyr kurs innen begge ordninger. Likevel har det utviklet seg forskjellige økonomiske rammevilkår mellom studieforbundene som er uheldige.  Regjeringen gjennomfører nå en evaluering av denne delingen, og Vofo forventer at dette vil føre til nødvendige endringer i rammevilkårene og i statsbudsjettet for 2027.
Vi mener reduksjonen på 6 millioner er uhensiktsmessig og burde vært brukt til å dekke opp behovene i sektoren.

Kap 253, post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Voksenopplæringsforbundet deler Folkehøgskolerådets bekymring for regjeringens forslag om å redusere stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent. Et slikt kutt sender et uforståelig signal i en tid hvor utenforskap, frafall og psykiske helseutfordringer blant unge øker.

Folkehøgskolene utgjør, på lik linje med studieforbundene, en sentral del av den nordiske pedagogiske arven som i dag fremstår som mer relevant enn noensinne. De gir unge mennesker rom til å finne retning, bygge sosial kompetanse og utvikle kritisk tenkning i et trygt og inkluderende fellesskap. Dette er avgjørende for den enkeltes utvikling.

Gjennom sin særpregede pedagogiske tilnærming bidrar folkehøgskolene til dannelse, demokratiforståelse og beredskap i bred forstand, både sosialt og mentalt. Skolene gir unge mennesker konkret erfaring med medvirkning, fellesskap og ansvar, og styrker dermed den typen samfunnsbygging som ikke lar seg måle i studiepoeng, men som er helt avgjørende for et velfungerende demokrati.

Å svekke ordningene som gjør folkehøgskoleåret økonomisk tilgjengelig for alle, undergraver både intensjonene i den nye folkehøgskoleloven og regjeringens eget mål om et ungdomsløft for inkludering og mestring.

Voksenopplæringsforbundet ber derfor Stortinget om å reversere forslaget og sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for folkehøgskolene og elevene.

Kap. 228, post 83: Særtilskudd til Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole
Vofo er tilfreds med videreføring av bevilgning til kulturarvskolene i statsbudsjettet. Disse tre skolene tilbyr utdanning innen tradisjonshåndverk som ikke dekkes av det offentlige utdanningssystemet, og deres fagområder er essensielle for å bevare kulturarven. Skolene har en sårbar finansieringssituasjon, blant annet på grunn av små programmer og en høy andel eldre elever, og den faste bevilgningen vil bidra til å sikre deres drift.

Tradisjonshåndverksfagene er avhengige av dyktige faglærere, og kulturarvskolene spiller en viktig rolle i utdanningen av disse. For å sikre både et kulturelt mangfold og videreføring av tradisjonshåndverk, er det avgjørende at studieforbundene har tilgang til nye lærere med kompetanse innen disse fagene.

Med hilsen
Voksenopplæringsforbundet

Stian Juell                                                                                                                     Sebastian Hytten

Generalsekretær                                                                                                           Politisk rådgiver

 

I rapporten «Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040» (2023), anslår SSB at Norge vil mangle 1100 ergoterapeuter i 2040, basert på daværende utdanningskapasitet og forventning om sterk og økende etterspørsel etter ergoterapeuters kompetanse.

Våre medlemmer forteller om både økning i etterspørsel og merkbare rekrutteringsutfordringer. Rekrutteringsutfordringene kommer også til syne i KS sin statistikkpublikasjon «Arbeidsgivermonitoren 2025». Der oppgir 29% av kommunene at det er litt utfordrende å rekruttere ergoterapeuter, 11% at det er ganske utfordrende og 6% at det er meget utfordrende.

De siste årene har det blitt uteksaminert rundt 250 nye ergoterapeuter hvert år. Fordi NTNU har vedtatt å legge ned ergoterapiutdanningen ved campus Gjøvik, vil antallet falle til rundt 215 uteksaminerte fra og med 2027. Det har vært nullopptak på Gjøvik i 2024 og 2025, og siste kull med studenter vil uteksamineres våren 2026. Denne reduksjonen i antall studieplasser ble vedtatt etter SSB sitt anslag for arbeidsmarkedet og vil dermed forverre mangelen på ergoterapeuter.

Vi bemerker at NTNU erkjenner samfunnets behov for flere ergoterapeuter, men at de likevel har vedtatt å legge ned 35 studieplasser for å spare penger.

Samfunnets behov for ergoterapeuters kompetanse

Helse- og velferdstjenestene er under hardt press og samfunnet må kunne bære etterspørselen i takt med den demografiske utviklingen. Tjenestene må derfor omstilles, slik at behovet for varige tjenester dempes og deltakelsen i arbeids- og samfunnslivet økes. Dette vil kreve tydelig politisk og økonomisk styring, hvor innsats som fremmer mestring og selvstendighet prioriteres i mye større grad. Det bekreftes i både NOU 2023:4 Tid for handling og Meld. St. 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Bærekraftige helse- og velferdstjenester forutsetter en tydelig dreining mot forebygging, habilitering og rehabilitering – fagområder hvor ergoterapeuter utgjør en nøkkelprofesjon.

Det er nødvendig med en solid men gradvis opptrapping av studieplasser innen ergoterapi, slik at utdanningskapasiteten sakte med sikkert kan møte SSB sine fremskrivninger og samfunnets behov for ekspertise på mestring og deltakelse.

Norsk Ergoterapeutforbund mener statsbudsjettet for 2026 må prioritere:

• Kap. 260, post 50/70: 7 millioner til opprettelse av 35 studieplasser innen ergoterapi, for å kompensere for nedleggelsen av 35 studieplasser ved NTNU Gjøvik. Dette må samtidig være starten på en langsiktig prioritering av helt nødvendig mestrings- og tilretteleggingskompetanse.

Med vennlig hilsen

Tove Holst Skyer                                      
Forbundsleder

Forslag til statsbudsjett for 2026
Høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen

Gradvis nedbygging av universitets- og høgskolesektoren

Budsjettforslaget innebærer totalt sett nullvekst i bevilgningene til universiteter og høyskoler. Korrigert for prisvekst får imidlertid 29 av 36 statlige og private institusjoner kutt i sine budsjetter Med kutt i basisbevilgningen til «inndekning for nye satsinger» vil institusjonene få mindre frie midler til drift. Kuttet i basisbevilgning utgjør 346,2 mill. totalt på kap. 260 fordelt med 312,2 mill. kroner over post 50 og 34,0 mill. kroner over post 70. Siden Regjeringen Solberg startet med sine effektiviseringskutt, utgjør sektorens akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 3,1 mrd. kroner med årets budsjett[1].

Flere av institusjonene står nå i en kritisk økonomisk situasjon som rammer den faglige aktiviteten. Mange har allerede sagt opp ansatte og lagt ned studietilbud. Flere oppgaver skal løses med stadig færre ressurser. Forskerforbundets kuttundersøkelse fra 2024 viste at to av tre ansatte er påvirket av nedskjæringer og frykter for egen stilling. Til tross for noen sterke tematiske satsinger i budsjettforslaget, er det grunn til å frykte at kuttene i grunnbevilgningen vil føre til flere nedleggelser av små, men viktige studietilbud, og nye kutt i forskningstid og antall ansatte.

Tidligere budsjettforhandlinger har ofte ført til økte kutt i kunnskapsbevilgningene. Det er det ikke rom for nå. Vi må sikre kvalitet i forskning og undervisning. Å svekke tilbudet til dagens studenter for å finansiere gjeldslette til tidligere studenter, er ikke akseptabelt. 

Stram økonomi medfører også nedlegging av unike studietilbud. Det er ikke Norge som kunnskaps- og kulturnasjon tjent med. Utdanninger og fagmiljøer som er unike og nødvendige i nasjonal sammenheng må sikres gjennom øremerkede tilleggsbevilgninger. Det må i tillegg utarbeides virkemidler som sikrer helhet og tilstrekkelig bredde i studietilbudet på nasjonalt nivå.

I mange fagområder er forskerne avhengig av å søke eksterne midler for å kunne utføre forskning, da det ikke er ressurser til dette innenfor rammen av egen stilling. Dette gjelder ofte selv mindre beløp. Å gjeninnføre en nasjonal ordning med småforskmidler, vil bety mye for mange forskere.

• Kap. 260, post 50: Statlege universitet og høgskolar og post 70 Private høgskular: Reverser kuttet i basisbevilgningen med henholdsvis 312,2 mill. kroner og 34 mill. kroner.
• Gjeldsletteordningen er et distriktspolitisk virkemiddel og kan ikke finansieres gjennom ytterligere kutt i bevilgningene til UH-sektoren.  
• Kap. 260, post 50: Avsett 50 mill. kroner til etablering en nasjonal ordning for ivaretakelse av fagmiljøer og studietilbud av nasjonal betydning for å sikre at landet har den nødvendige kunnskapsberedskap.
• Kap. 260, post 50: Avsett 50 mill. kroner til etablering av en nasjonal ordning med småforskmidler

Styrk den samlede forskningsinnsatsen og vilkårene for kvalitet i forskning

Perspektivmeldingen er tydelig på at Norge står overfor store omstillinger. For å sikre bærekraft, vekst, samfunnssikkerhet og beredskap kreves derfor en kraftig satsing på forskning og innovasjon. Indikatorrapporten viser imidlertid at inneværende års samlede bevilgning til forskning og utvikling på 3,68 prosent var den laveste siden 2017. Forslaget til statsbudsjett for 2026 innebærer en realøkning av FoU-innsatsen på 1,8 prosent. Veksten skyldes imidlertid i stor grad økt kontingent for deltakelse i europeiske utdannings- og forskningsprogrammer. De offentlige investeringene i FoU utgjør 0,95 prosent, og man ligger dermed under målet om 1 prosent. Foreløpige anslag viser at FoU-bevilgningenes andel av statsbudsjettet for 2026 er 3,52 prosent. Det er det laveste siden 2005.  

Både EU og våre naboland øker nå forskningsinvesteringene for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling og samfunnssikkerhet. Som del av Kunnskapsalliansen, oppfordrer Forskerforbundet til et tverrpolitisk forlik for å trappe opp den offentlig forskningsinnsatsen. Forskning er ikke først og fremst en utgift, det er lønnsomme investeringer som skaper verdier for hele samfunnet. Eksempelvis forventes hver euro investert i Horisont Europa å generere inntil 11 euro i BNP-gevinst fram mot 2045[2].

Akademisk frihet er nødvendig for velfungerende demokratier, for vitenskapelig kvalitet og for tillit til forskning og kunnskap. Globalt er den akademiske friheten under sterkt press og til tross for lovregulering, så utfordres den også i Norge. Vi mangler systematisk kunnskap om hvordan forskerne i de ulike forskningsutførende sektorene oppfatter situasjonen. Å undersøke dette er viktig for å kunne identifisere trusler og innføre relevante tiltak for å verne om og videreutvikle den akademiske friheten.

Regjeringen varslet i systemmeldingen av den vil se nærmere på insentivene for næringslivets investeringer i FoU. Evalueringer viser at SkatteFUNN er for lite treffsikker, og ordningen må strammes opp for å gi økt kvalitet og samspill. Det bør stilles større krav om samarbeid med godkjente forskningsmiljøer som forutsetning for at prosjektene skal få støtte. Det vil bidra til å sikre kunnskapsdeling og til at offentlige forskningsressurser kommer fellesskapet til gode. 

Det må legges til rette for fortsatt høy deltakelse for norske forskningsmiljøer i Horisont Europa. Det forutsetter i første omgang videreføring av Retur-EU på åpen ramme. I tillegg må ordningen innrettes slik at kostnader ved deltakelse dekkes fullt ut. Det er særlig viktig for forskningsinstitutter med lav grunnbevilgning. Det neste rammeprogrammet (2028-2034) vil ha en vesentlig høyere budsjettramme. Det tilsier økt kontingent for deltakelse og dersom Norge skal opprettholde en høy tilslagsprosent, må Retur-EU og støttefunksjoner i regi av Forskningsrådet styrkes tilsvarende.

• Vi oppfordrer partiene til å inngå et tverrpolitisk forlik om en forpliktende opptrapping av den offentlig forskningsinnsatsen til minimum 1,25 prosent av BNP innen 2030.
• Kap. 201, post 50 forsking om utdanning og forsking avsett 5 mill. kroner til kartlegging av hvordan forskerne vurderer status for forskningens frihet i Norge.
• Initier en justering og videreutvikling av SkatteFUNN med strengere krav til forskningsinnhold og samarbeid med forskningsmiljøer
• Viderefør og styrk Retur-EU slik at kostnader ved deltakelse dekkes fullt ut.

Styrk forskningsinstituttenes grunnbevilgning

Forskningsinstituttene spiller en viktig rolle for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Det gjenspeiles ikke i rammevilkårene. Instituttenes grunnbevilgningen skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging og sikre at forskningsinstituttene kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. I 2023 lå grunnbevilgningen samlet sett på 13 prosent. Tilsvarende for institutter i Europa er 20-50 prosent.

I systemmeldingen (Meld. St.14. (2024-2025)) anerkjenner regjeringen at mange av forskningsinstituttene står i en krevende økonomisk situasjon som følge av fallende oppdragsinntekter fra næringslivet og økende konkurranse om offentlige forskningsmidler. Flere forskningsinstitutter står allerede i krevende nedbemanningsprosesser. Fagmiljøer forvitrer og det svekker både kunnskapsberedskap og omstillingsevne på viktige samfunnsområder. For å sikre like konkurransevilkår vis a vis institutter i Europa, må grunnbevilgningen trappes gradvis opp til å utgjøre minimum 20 prosent av instituttenes årlige inntekter.

For de samfunnsvitenskapelig instituttene innebærer statsbudsjettet ingen realendring. Dermed styrkes heller ikke kunnskapsberedskapen innen arbeidsliv, helse- og sosialpolitikk, regional utvikling eller utenriks- og sikkerhetspolitikk.

• Kap. 285, post 73 Grunnløyving til samfunnvitenskapelege forskningsinstitutt økes med 20 mill. kr ut over regjeringens budsjettforslag til 282,7 mill. kr.

 

[1] Løpende priser.

[2] EU-kommisjonen, 30. april 2025

 

Innledning

Arbeidsgiverforeningen Spekter takker for invitasjonen til å gi innspill i høringen om budsjettet for 2026.

Arbeidsgiverforeningen Spekter er en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger for private og offentlig eide virksomheter som til sammen har over 250 000 ansatte. Vi er dominerende innen sektorene samferdsel, kultur og helse.   

Behov for tiltak i utdanningssystemet for å mobilisere arbeidskraft

I Perspektivmeldingen fra 2024 trekkes det frem at Norge står overfor noen veivalg med tanke på å kunne mobilisere mer arbeidskraft. Utdanningsområdet trekkes frem som et område der det bør gjøres veivalg for å sikre nok arbeidskraft i årene fremover.

I proposisjonen fra Kunnskapsdepartementet er det imidlertid ikke beskrevet hvilke tiltak som eventuelt kunne understøttet et slikt veivalg på utdanningsområdet. Spekter etterlyser dette og mener det bør vurderes flere tiltak i utdanningssystemet som i større grad vil bidra til økt mobilisering av arbeidskraft.

Kompetansemangel trekkes frem som en barriere for handlingsrom, produktivitet og innovasjon, ifølge Spekters topplederundersøkelse. Over åtte av ti ledere oppgir at de har et udekket kompetansebehov. Mangelen på arbeidskraft hindrer verdiskapingen og gjør at tjenestetilbudet i mange tilfeller blir svekket.

Frafall, forsinkelser og omvalg i høyere utdanning koster både den enkelte og samfunnet dyrt. Det senker livsløpsinntekten til den enkelte, gir utgifter for universitetene og høyskolene, og ikke minst så fører det til et lavere tilbud av arbeidskraft enn nødvendig. Mer effektive kvalifiseringsløp i høyere utdanning vil derfor gi store gevinster, ikke bare for arbeidsmarkedet.

Aktuelle tiltak kunne være å bruke studiestøtten for å utvikle ytterligere insentiver for raskere gjennomføring, og å innføre tiltak ved institusjonene, for eksempel gjennom finansieringssystemet, eller tiltak rettet spesielt mot ferske studenter. Bedre karriereveiledning både i videregående opplæring og ved utdanningsinstitusjonene vil også kunne bidra til å redusere frafall og omvalg.

Spørsmålet er også om noe sterkere styring og dimensjonering av høyere utdanning vil kunne bidra til å øke tilbudet av arbeidskraft der mangelen er størst, gjerne kombinert med en ytterligere satsing på fag- og yrkesopplæringen og fagskoler. Mange nye studenter i høyere utdanning er trolig dårlig motivert og forberedt for studier ved universiteter og høyskoler.

Ubalanser i arbeidsmarkedet påvirker lønnsdannelsen, og utdanningspolitikken bør bli mer offensiv med tanke på å bidra til en bedre balanse i arbeidsmarkedet.

Programkategori 07.20, Grunnopplæringen, Kap 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Det er allerede i dag knapphet på arbeidskraft med fagarbeiderkompetanse. Fremskrivninger av kompetansebehov og tilbakemeldinger fra Spekters medlemmer, tilsier at dette behovet også vil øke ytterligere fremover.

I dette bildet må kvaliteten i fagopplæringen være høy, og utdanningene må være mest mulig relevante for arbeidslivet. Det er derfor viktig at utdanningene utvikles med bakgrunn i oppdatert kunnskap, og at utviklingen skjer mest mulig kunnskapsbasert. Spekter har tidligere støttet at det etableres et Nasjonalt senter for yrkesfag, og vi støtter også regjeringens forslag om å styrke senterets arbeid ytterligere.

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning, Kap 240 Fagskoler

Regjeringen fortsetter satsingen på fagskolene og foreslår å opprette 900 nye studieplasser ved fagskolene. I fordelingen av studieplassene skal fylkeskommunene prioritere helse- og velferdsfag, tekniske fag og fag som er viktige for det grønne skiftet.

Vi er enige i at antall studieplasser trappes opp, men mange fagskoletilbud fremstår svakt finansiert. Vi etterlyser derfor at en opptrapping og styrking av fagskolesektoren også bør omfatte hvordan sektoren og studieplassene grunnleggende er finansiert. Vi er også bekymret for at den økonomiske situasjonen i flere av fylkeskommunene er såpass krevende at det kan føre til utfordringer også for fagskolene.

Akkreditering av fagskoleutdanninger har lenge vært en flaskehals og har resultert i forsinkelser i nye tilbud som skal dekke dokumenterte kompetansebehov. Spekter er derfor positiv til at NOKUT styrkes i arbeidet med akkreditering av fagskoleutdanninger.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning, Kap 260 Universiteter og høyskoler

Det er stor mangel på barnehagelærere og sviktende rekruttering til barnehagelærerutdanningene. For å kvalifisere de uten barnehagelærerutdanning til å bli barnehagelærere, foreslås å styrke arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) med nye studieplasser. Spekter mener dette er et godt tiltak for å rekruttere og beholde barnehagelærere, og støtter styrkingen av tiltaket.

Det er stor mangel på kvalifisert arbeidskraft til en del av de små helsefagene, slik som for audiografer og ortopediingeniører. Dette er viktige yrkesgrupper både i et folkehelseperspektiv, men ikke minst med tanke på deltakelse i arbeidslivet.

Det er derfor positivt at utdanningen av audiografer styrkes. Spekter mener en tilsvarende styrking av ortopediingeniørutdanningen også er helt nødvendig.

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer studentdemokratiene ved 34 universiteter og høyskoler, som til sammen har nesten 300 000 semesterregistrerte studenter. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til statsbudsjettet for 2026.

 

NSO ber utdannings- og forskningskomiteen om å øke post 2410.50 og 2410.72 med henholdsvis 718,9 og 36 millioner for å knytte studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette vil både bidra til en bærekraftig studentøkonomi som øker livs- og utdanningskvalitet, og bidra til økt økonomisk handlingsrom i fremtidige statsbudsjett. Vi forventer at midler til gjeldssletteordningen kommer inn på Kunnskapsdepartementets ramme som friske midler. Vi forventer at komiteens justeringer sørger for økt studiestøtte, og ikke bidrar til å svekke utdanningskvaliteten ved universiteter og høyskoler i Norge.

Studiestøtte

De siste årenes økning i studiestøtten har vært en etterlengtet styrking av studentøkonomien som gir studenter mer mulighet til å kunne prioritere studiene. Noe som kommer både den enkelte og samfunnet til gode.

Ifølge Finansdepartementet vil de samlede gevinstene av at flere fullfører på normert tid, trolig langt overstige kostnadene [1]. Dersom studenter i snitt fullfører 6 måneder tidligere vil statens handlingsrom vil øke med 7,7 mrd. 2024-kroner i 2033 [2].

Den beste måten å oppnå raskere gjennomføring, er å sørge for en studentøkonomi som gjør at vi kan bruke tid og kapasitet på å tilegne oss de ferdighetene vi trenger for å bli en best mulig ressurs for samfunnet. Når studiestøtten går betydelig opp, jobber studentene mindre og består eksamen oftere [3]. Og når studenter bruker mer tid på studiene får de bedre karakterer [4].

Videre vil det bidra til en bærekraftig studentøkonomi som også øker studenters livs- og utdanningskvalitet.

Prisjustering svekker kjøpekraft

Skal studiestøttens kjøpekraft opprettholdes, er det nødvendig å justere den etter grunnbeløpet. Prisjustering av studiestøtten er utilstrekkelig og svekker kjøpekraften. Hele 20 % over 20 år [5]. Det handler om at bokostnader utgjør en større del av studenters utgifter enn KPI legger til grunn.

Kostnadene for en manglende satsing på studiestøtten kan langt overstige kostnadene ved å sikre en bærekraftig studiestøtte. Samfunnets utgifter om 5 % av studentene blir forsinket med 6 måneder er 2,2 mrd. [6], mer enn de for innføring av 1,5 G^{, [7]}.

Et overveldende flertall for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet

Studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Det vedtok alle stortingspartiene, utenom Høyre, så sent som i mai [8]. Det er også et flertall på Stortinget for å øke studiestøtten til 1,5 G.

Hvorfor 1,5 G?

Det overordnede målet er en studiestøtte som sikre at alle kan studere, uavhengig foreldrenes økonomi, og at studenter får en økonomi som gjør at en kan prioritere tiden til studiene. Samtidig er det en forventning om at det skal gå an på et nøkternt budsjett.

Studiestøtten dekker ikke studentenes utgifter, selv ikke om den oppjusteres til 1,5 G [9]. Det har den heller ikke gjort tidligere, men i nesten 30 år var gjennomsnittlig studiestøtte på rundt 1,5 G. Dagens studenter vil altså ikke ha en bedre studentøkonomi enn det foreldregenerasjonen hadde.

Tabellen under viser utviklingen i studiestøttens andel av G fra studieåret 1975/76 til 2025/26 (grønn heltrukkenlinje). I tillegg viser den oransje stiplede linjen hva som vil skje dersom det ikke blir noen ytterligere justering av studiestøtten og grunnbeløpet justeres med forventet lønnsvekst for neste år (4,5 %).

Se illustrasjon her
https://student.no/images/grafisk/Illustrasjon_studiest%C3%B8ttensUtviklingMotG_statsbudsjetth%C3%B8ringUFO_sb2026.png

For yterligere informasjon kontakt:

• Sigve Næss Røtvold (leder), 957 92 556, leder@student.no  
• Nora Marie Hager (velferds- og likestillingsansvarlig), 982 25 997, velferd@student.no
• Jonas Ohlgren Østvik (politisk rådgiver), 922 62 962, jonas@student.no
• Karsten Werner Nielsen (kommunikasjonsrådgiver), 930 48 407, karsten@student.no

[1] Budsjettspørsmål 168 fra Arbeiderpartiet, statsbudsjett 2021: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2021/statsbudsjettet-2021-svar-pa-budsjettsporsmal/id2765700/?bq=168&page=2&sort=numberdescend&expand=2781699

[2] Perspektivmeldingen 2024 (s. 147): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20232024/id3049290/?q=7,7&ch=7#match_4

[3] SSB: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/studentene-tjener-mindre-studerer-de-mer

[4] NIFU: https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/3211726/NIFUnotat2025-10.pdf

[5] Samfunnsøkonomisk analyse: https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/studiestottens-kjopekraft

[6] SSB, Hva koster det å stenge utdanningssektoren?: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/418095?_ts=17178bb8b28

[7] Budsjettspørsmål 71 (FrP), statsbudsjett 2026: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2026/svar-pa-budsjettsporsmal/id3119380/?bq=studiest%C3%B8tte&expand=3128413

[8]https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-320s/?all=true

[9] Studentbudsjettet: https://student.no/images/02_dokumenter/Studentbudsjettet/Studentbudsjettet_2025.pdf

Det vises til Kap. 260 Universitet og høgskular i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag.

Ferdigstilling av forskrift om retningslinjer (RETHOS) for manuellterapeututdanning

Manuellterapeuter ble autorisert som egen profesjon 8. mars 2022. Høringen om RETHOS for manuellterapeututdanning ble avsluttet i oktober 2022. Etter høringen foreligger et utkast som er faglig forankret og støttet både av Norsk Manuellterapeutforening (NMF) og Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Likevel er forskriftsarbeidet fortsatt ikke sluttført.

Denne forsinkelsen har uheldige konsekvenser:

• Utdanningsinstitusjoner som ønsker å etablere manuellterapiutdanning, har måttet avvente ferdigstillelsen.
• Rekrutteringen til et fagfelt med stort behov for kompetanse, blir forsinket.

NMF krever at RETHOS for manuellterapeututdanning nå må ferdigstilles, slik at utdanningsinstitusjonene kan søke om akkreditering av nye masterprogram.

Økt utdanningskapasitet i manuellterapi

Muskelskjelettlidelser har i flere år, og er fortsatt,  den viktigste årsaken til sykefravær i Norge og står for en betydelig del av fastlegenes arbeidsbelastning. Styrket utredning- og behandlingstilbud, samt mer hensiktsmessig   oppgavedeling innen dette området er avgjørende for å nå målene i IA-avtalen og for å redusere trykket på fastlegetjenesten i kommunene.

Manuellterapeuter har masterutdanning som gir spesialkompetanse og rettigheter til å ivareta primærkontaktsrollen ovenfor personer med muskel- og skjelettplager gjennom å:

• Undersøke, diagnostisere og behandle sykdom og skade i muskel- og skjelettapparatet
• Henvise til spesialisthelsetjenesten og bildediagnostikk
• Sykmelde pasienter

Økt utdanningskapasitet vil:

• Avlaste fastlegene og redusere ventetid
• Sikre et tilgjengelig, kompetent og kunnskapsbasert offentlig tilbud
• Styrke tverrfaglig samhandling og kvalitet innen muskel- og skjelettområdet i kommunehelsetjenesten
• Avlaste spesialisthelsetjenesten

Universitetet i Bergen er eneste utdanningsinstitusjon som per i dag tilbyr manuellterapiutdanning i Norge. Søkningen til studiet er svært høy og gjennomføringsgraden nær 100 prosent. NMF har vært i dialog med andre utdanningsinstitusjoner som har ressurser til og interesse av å etablere en tilsvarende utdanning. 

NMF ber derfor om at komiteen ber regjeringen bidra til etablering av ny manuellterapiutdanning i statsbudsjettet for 2026.

Samfunnsnytte og helsepolitisk gevinst

Å utdanne flere manuellterapeuter er en investering i folkehelse, arbeidsliv og velferdssystemet:

• Bedre tilgang til tidlig og kunnskapsbasert behandling som kan redusere sykefravær og uføretrygd.
• Manuellterapeuter bidrar til et mer effektivt og samhandlende helsevesen – i tråd med målet om et sterkere, bærekraftig velferdssamfunn.

 

Vårt forslag til merknader fra komiteen

Norsk Manuellterapeutforening foreslår at komiteen ber regjeringen:

1. Ferdigstille RETHOS for manuellterapi snarest mulig, slik at utdanningsinstitusjonene kan søke om akkreditering.
2. Etablere nye studieplasser i manuellterapi fra høsten 2026.
3. Vurdere særskilt øremerking av oppstartsmidler til ny og/eller styrke kapasiteten ved eksisterende utdanning.

Støttegruppa 25. juni har etablert et eget kunnskapsprosjekt for å dokumentere, tilgjengeliggjøre og formidle historien om terroren 25. juni 2022, med skolen som hovedmålgruppe. For å bygge og drifte prosjektet, ber vi om 2 millioner kroner som et fast tilskudd under kap. 226, post 21 på Kunnskapsdepartementets budsjett.

25. juni er det største terrorangrepet i Norge etter 22. juli 2011, og svært mange er berørt. To mennesker ble drept, flere titalls skadd, og over fem hundre var tett på og ble i ulik grad preget av erfaringen. Forskning fra C-REX viser at mange skeive som ikke var til stede, har blitt mer forsiktige med å vise sin identitet og delta på skeive arrangementer i ettertid.

Noe av det som gjør terror verre enn andre voldshandlinger, er at det har en propagandaeffekt som fortsetter å virke lenge etter at volden er utført. Dokumentasjons- og formidlingsarbeid motvirker denne effekten. Det forhindrer at ekstreme stemmer får eie historien, det bygger motstandskraft mot tankegodset, og det bidrar til å hele sårene for dem som er berørt.

Derfor er minne- og læringsarbeid så viktig, noe regjeringen også anerkjenner i sin nye strategi for freds- og menneskerettighetssentrene. Per nå er det imidlertid ingen av de ni sentrene nevnt i strategien, som gjør denne jobben for terrorangrepet 25. juni.

25. juni er også det eneste fullbyrdede terrorangrepet motivert av ekstrem islamisme, og mot skeive som målgruppe. PST vurderer fortsatt ekstrem islamisme som den største terrortrusselen, og norske ungdommer blir stadig forsøkt rekruttert. Skeive har de siste årene tydeligere blitt utpekt i fiendebildet til både høyreekstreme og ekstreme islamister.

Kunnskapen om begge disse temaene er generelt lav i samfunnet, også blant lærere. Det gjør at det kan være vanskelig å snakke om og undervise om. Derfor trengs det kunnskapsbaserte ressurser som lærere kan støtte seg på. Støttegruppa er godt i gang med å etablere et troverdig kunnskapsarbeid rundt 25. juni, men trenger støtte for å kunne drive arbeidet videre.

Mer om prosjektet

Det siste året har vi jobbet intensivt med å samle dokumentasjon av realhistorien og personlige fortellinger på video, og skal lansere resultatet i form av et eget kunnskapsnettsted i slutten av november. Nettstedet vil også ha fordypningsartikler om relevante temaer, samt undervisningsopplegg knyttet opp mot relevante læreplanmål på ungdomstrinnet og videregående skole. Disse inkluderer blant annet demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema, årsaker og konsekvenser av terror som tema i samfunnsfag, samt rettslære, sosiologi, religion og etikk, historie, og politikk og menneskerettigheter.

Per nå har vi til sammen én stilling dedikert til prosjektet, fordelt på prosjektleder og undervisningsrådgiver i 50 prosent hver. Tilskudd fra ulike stiftelser og ordninger har gjort oss i stand til å starte opp, samle inn et antall vitnefortellinger og få bygget et profesjonelt nettsted som snart skal lanseres. Uten en fast grunnfinansiering er det imidlertid vanskelig å se for seg at vi skal klare å videreføre dette som et aktivt formidlingsprosjekt.

Grunnfinansiering over statsbudsjettet vil sikre at prosjektet får et fundament å stå på, og kan videreføres som planlagt. Med finansiering på plass vil vi også kunne begynne å jobbe med utstilling og andre formidlingsaktiviteter basert på det kunnskapsgrunnlaget vi har bygget. I det arbeidet vi har gjort så langt, ser vi at det er stor interesse blant lærere for å få tilgang til gode ressurser og hjelp til å styrke kompetansen på 25. juni og tematikkene som relaterer seg til angrepet.

Organisatorisk skiller vårt initiativ seg noe fra kunnskapsarbeidet som eksisterer rundt de andre to terrorangrepene. Vi har ikke mulighet til å opprette minne- og læringssenter på åstedet slik de andre har gjort. Det er fordi vårt terrorangrep er det eneste hvor åstedet ikke er eid av en pre-eksisterende organisasjon som også representerer gruppa som var mål for angrepet. Derfor har vi valgt en digital løsning. Støttegruppa 25. juni fungerer også som en støtte- og interesseorganisasjon for berørte. Derfor har vi et internt skille i dette prosjektet. Kunnskapsnettstedet skal alltid ha en redaktør som ikke selv er berørt, og støttegruppas styre skal ikke gripe inn i redaksjonelle beslutninger.

Finansiering og midler over statsbudsjettet

Midlene vi søker vil bli brukt til å øke ansattressurser i prosjektet til minimum to stillinger, og til å delfinansiere drift og videreutvikling av kunnskapsnettsted og videre innsamling av vitnefortellinger på video. Vi søker også tilskudd fra private stiftelser og andre kilder.

Vi gjør oppmerksom på at Støttegruppa 25. juni får driftsmidler over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, foreslått til 3,6 millioner for 2026. Søknaden vår om driftsmidler omfatter grunnstøtte til drift og delfinansiering av støttegruppas aktiviteter som støtte- og interesseorganisasjon for berørte. Driftsmidlene har også finansiert prosjektleder i 50 prosent for å få kunnskapsprosjektet i gang, men dekker ikke innholdet i prosjektet.

Vi har i flere runder bedt Kunnskapsdepartementet om støtte til prosjektet, først i fjor for budsjettåret 2025, og siden til RNB 2025 og statsbudsjett 2026, men fått avslag. I en VG-sak fra 4. oktober foreslår departementet at vi skal bruke av driftsmidlene for å finansiere prosjektet. Det vil ikke være mulig uten å kraftig nedskalere arbeidet vi gjør for berørte. Vi synes det er urimelig at det skal være opp til oss å velge mellom støtte til berørte og kunnskapsarbeid. Sistnevnte er et samfunnsansvar som til nå ikke har vært fulgt opp av andre. Vi har valgt å ta ansvar fordi det er viktig for mange berørte. Da bør politikerne følge opp.

Vi minner om at kunnskapsarbeid om både 22. juli og 10. august støttes over Kunnskapsdepartementets budsjett. Det var i sin tid Solberg-regjeringen som opprettet 22. juli-senteret i 2015, etter påtrykk fra de berørte av terrorangrepet i 2011. Solberg-regjeringen bevilget også midler til kunnskapsarbeid om terrorangrepet 10. august 2019 allerede ett år etter angrepet, i budsjettprosessen for 2021. Dette skjedde også på initiativ fra de berørte selv.

Vi er nå inne i det fjerde året etter terrorangrepet 25. juni, og har fortsatt ikke fått gehør fra Arbeiderparti-regjeringen på at det trengs kunnskapsarbeid også om terroren 25. juni. Mange berørte av 25. juni sitter allerede med følelsen av at dette terrorangrepet i stor grad har blitt glemt og ignorert av samfunnet. Signaleffekten av at 25. juni skal være det eneste terrorangrepet hvor det offentlige ikke tar ansvar for dokumentasjon og formidlingsarbeid, er uheldig. I tillegg er ekstrem islamisme og hatet mot skeive viktige og svært dagsaktuelle temaer som forblir blindsoner.

Vi ber derfor om Stortingets hjelp til å se om det likevel kan finnes rom for prosjektet på statsbudsjettet for 2026. Vi stiller gjerne i møte med komiteens medlemmer for å presentere nettstedet, fortellingene og arbeidet for øvrig, dersom det er aktuelt.

Lenker

C-REX forskning på konsekvenser blant skeive: https://klassekampen.no/artikkel/2025-06-25/debatt-alvorlige-konsekvenser/pBpf

VG-sak med uttalelse fra KD: https://www.vg.no/nyheter/i/lw6xA3/stoettegruppa-25-juni-faar-nei-til-stoette 

Gode og solide rammevilkår i barnehagene og skolene, er avhengig av en robust kommuneøkonomi og det er velkjent at den økonomiske situasjonen er krevende for kommunene og fylkeskommune. Justert for utgiftene til befolkningsendringer gir regjeringens forslag til kommuneopplegget et samlet økt handlingsrom på 1,3 mrd. kr. Med dette forslaget, vil det fortsatt kuttes i budsjettene til velferdstjenestene i kommunene. Svak lovregulering av barnehagene og skolene, gjør at disse er særlig utsatt for fortsatt reduserte økonomiske rammer. Med denne bakgrunnen gir Utdanningsforbundet innspill på følgende programkategorier:

• Programkategori 07.20 Grunnopplæring
• Programkategori 07.30 Barnehager

 Bemanningskrisen i barnehagen må løses

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 videreført en ordning med 200 øremerkede millioner til toppet bemanning i barnehagene over Kap. 231 post 60. Samtidig står barnehagene i Norge i en situasjon hvor hele 71 prosent av barnehagestyrerne enten har måttet stenge avdelinger, redusere åpningstiden eller vurdert å gjøre dette det siste året. Dette skyldes at grunnbemanningen er for lav og en del styrere mener også at bemanningssituasjon er så dårlig at det har vært utrygt eller uforsvarlig for barna å være der det siste året.

Utdanningsforbundet mener derfor at bevilgningen til toppet bemanning økes med 1 mrd. kr over kapitel 231 post 60. Den samlede bevillingen for 2026 på denne posten blir dermed på 1,2 mrd. kr.

Regjeringen har gjennom ulike poster på statsbudsjettet bevilget ekstra midler til økt bemanning og flere barnehagelærere. Blant annet ble det for årets budsjett bevilget 800 mill. kr over kommunenes frie inntekter med en føring om at disse skulle brukes til økt bemanning i barnehagene. Lite av disse pengene er nådd fram til barnehagene. Regjeringen har også foreslått å bevilge 217 mill. kr til økt pedagogtetthet og grunnbemanning i levekårsutsatte områder. Samlet sett er det avsatt om lag 1,2 mrd. kr for å styrke bemanningen og økt pedagogtetthet i barnehagene for 2026.

Utdanningsforbundet mener det haster med å ta tak i bemanningskrisen i barnehagen og at de statlige bevilgningene i større grad enn i dag må målrettes. Vi mener at det bør sikres minst én ekstra barnehagelærer i alle landets barnehager, og en styrket barnehagelærernorm. Dette har en kostnad på 5,7 mrd. kr og vil kreve drøyt 10 000 flere barnehagelærere. Ved å øke bevilgningen på kap. 231 post 60 med 1 mrd. kr, er om lag halvparten av denne kostnaden dekket inn allerede gjennom de ulike bevilgningene som er gjort på ulike poster i budsjettet og kan nås innen få år om det er politisk vilje til dette. 

Pensjon i private barnehager

Et bredt flertall i Stortinget har lagt til grunn at pensjonstilskuddet for private barnehager skal utformes slik at ansatte i private barnehager kan få pensjonsvilkår som er likeverdige med vilkårene for ansatte i kommunale barnehager. Dette ble ytterligere understreket gjennom anmodningsvedtaket i trontaledebatten.

I høringen om nye forskrifter påpeker departementet at dersom det skal etableres en ordning som fullt ut ivaretar Stortingets forutsetninger, vil dette kreve økte bevilgninger. Utdanningsforbundet ber derfor Stortinget om å bevilge tilstrekkelige midler slik at pensjonstilskuddet for private barnehager kan utformes i tråd med Stortingets intensjoner.

Lite forpliktende lesesatsing

Regjeringen foreslår å bevilge 206 mill. kr til en lesesatsing i skolen. Dette ble varslet allerede i sommer. 120 mill. kr av disse skal gå til innkjøp av fysiske lærebøker. Utdanningsforbundet har dessverre altfor ofte sett at midlene som settes av til spesielle oppgaver ikke blir brukt slik de er ment. Derfor er det svært viktig at lærebokmidlene faktisk blir brukt til innkjøp av fysiske lærebøker, og at kommunene nå faktisk søker og satser på dette.

Utdanningsforbundet viser til at utvidelsen av veiledningsordning for nyutdannede lærere i barnehage og på videregående som ble innført høsten 2025, gjennom dette budsjettforslaget nå er finansiert for hele året. De første årene som lærer er den mest kritiske fasen. Svært mange har dessverre sluttet tidlig i jobben, og mange har følt seg overlatt til seg selv. Derfor er dette et viktig at det fortsatt satses på veilederordning for nyansatte lærere, blant annet gjennom å lovfeste ordningen for å gjøre den mer forpliktende for arbeidsgiver. Dette kan bidra til at flere fortsetter i den viktige jobben. Det er likevel skuffende at regjeringen reduserer midlene til videreutdanning for å finansiere videreføring av veiledningsordning for nyutdannede. Utdanningsforbundet ser på dette som en svekkelse av innsatsen for å øke kompetansen til de som er ansatt i undervisningsstillinger i skolen. 

Med vennlig hilsen

Geir Røsvoll 

leder

 

Høringsinnspill statsbudsjett 2026 – Nasjonalt Fagskoleråd

Det foreslås ca. 1,9 milliarder kroner i tilskudd til fagskolene i 2025, og forslaget er en økning på 14 prosent. Regjeringen foreslår 900 nye studieplasser på fagskolene og utviklingsmidler slik at fagskolene kan gi ny kompetanse til et arbeidsliv i omstilling. I tillegg foreslås det økte budsjettmidler til NOKUT for økt tilsyn og behandling av søknader om akkreditering av fagskoleutdanninger.

Nasjonalt fagskoleråd vil vise til at antall studenter lenge var stabilt, med 14-16000 studenter i perioden 2011 og frem til 2018. De siste årene har det imidlertid skjedd et taktskifte.

En rekke tiltak med sikte på å fremme fagskoleutdanningenes posisjon og oppslutning i Norge har vært gjennomført. Stadig flere fagskoler har fått såkalt fagområdeakkreditering, og dermed fått flere selvakkrediteringsfullmakter. Med fagskolemeldingen som Stortinget vedtok i vår vil HYU bygges enda mer solid, med utdanningstilbud i fremtiden på nivå 6 og 7 i kvalifikasjonsrammeverket, i en egen høyere yrkesfaglig søyle. Nasjonalt fagskoleråd legger til grunn at regjeringen vil holde tett dialog med fagskolerådet og ha en inkluderende prosess når endringene i fagskolesektoren nå skal gjennomføres i praksis.

Nasjonalt fagskoleråd mener at trengs et generelt løft til fagskolene for å få på plass den nye fagskolereformen vil føre til store strukturelle endringer, og for å få på plass institusjonsakkreditering, tilkobling til ECTS, et nytt tosøylesystem og resten av tiltakene.

Nasjonalt fagskoleråd vil også vise til at det høsten 2024 var mer enn 34 000 studenter og det er 2 600 flere enn i 2023. Det er mer enn en dobling i antallet fagskolestudenter siden 2017. Denne veksten er viktig for å imøtekomme den økte andelen elever som begynner på yrkesfag (54 prosent). For mange er fagskolen neste steg for videreutdanning og faglig påfyll gjennom hele yrkeslivet. Arbeidslivet trenger også flere fagskolekandidater. I meldingen vises det til at det er 660 000 sysselsatte i alderen 15-61 år med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole. For dem er fagskolene en viktig arena for videre utdannelse og livslang læring. Fagskoleutdannelse kan også være relevant for mange av dem som verken er i arbeid eller under utdannelse.

Nasjonalt fagskoleråd støtter Regjeringens forslag om at de nye studieplassene må prioriteres innenfor områder som tekniske fag, helse og oppvekst/velferdsfag og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet. Dette er i tråd med tidligere vedtak i Stortinget knyttet til behandlingen av utsynsmeldingen.

Regjeringen foreslår også midler til fagskoleutdanning i oppvekstfag for barnehageansatte, for å sikre bedre karriereveier for helsefagarbeidere. Dette er i tråd med forslag fra Helsepersonellkommisjonen for å løse fremtidige utfordringer med arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Nasjonalt fagskoleråd mener det vil være et stort behov for å styrke dette også i fremtiden.

Nasjonalt fagskoleråd er også positiv til satsingen på treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling, som er en ordning der fagskolene har en svært sentral rolle. Bransjeprogramma er en viktig del av kompetansereformen for livslang læring. I 2026 foreslås det videreføring av budsjettmidler for tilsatte i barnehagesektoren, finansnæringen, helse- og omsorgssektoren, industri- og byggenæringen, informasjonssikkerhet- og IKT og solkraft.

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 25 millioner kroner til en pilot for kompetansereform i industrien i 2026. Tiltaket skal bidra til at flere tar etter- og videreutdannelse, og også her står fagskolene helt sentralt.

Nasjonalt fagskoleråd vil derfor rette en takk til regjeringen og partene i arbeidslivet for at fagskolene på denne måten får spille en helt avgjørende rolle for å tilby viktig etter- og videreutdanning i tråd med arbeidslivets behov, og kompetansepåfyll til fagarbeidere i arbeidslivet.

Norge trenger et budsjett for økt konkurransekraft. Vi må løfte oss på innovasjon, energi- og klimaomstilling og vi må håndtere økende sårbarhet i en urolig verden. Statsbudsjettet må bidra til å ruste norsk økonomi for de krevende tider vi står i og som ligger foran oss. Vi må få mest mulig ut av ressursene, så vi kan styrke vår langsiktige vekstevne.

For å øke konkurransekraften, trenger vi skattepolitikk som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser. Vi trenger økt nett- og kraftutbygging. Og vi trenger markedsadgang. Det er avgjørende at Stortingets behandling ikke svekker budsjettet og norsk politikk på noen av disse områdene.

Nasjonalbudsjettets analyser og NHOs rapport "Veien til vekst" viser tydelig at vi må bruke ressursene smartere, øke innovasjonsevnen og gjennomføre et teknologiløft i både offentlig sektor og næringsliv. På komiteens ansvarsområder prioriterer vi å fremheve næringslivets kompetansebehov, manglende realfagsatsing og viktigheten av forskning og innovasjon for fremtidig konkurransekraft.

Næringslivet etterspør særlig kompetanse innenfor teknologi og realfag. NHO savner at det i statsbudsjettet gjøres grep som styrker omfanget og kvaliteten på disse utdanningene i hele utdanningsløpet.

NHO vil påpeke at Regjeringen har foreslått å kutte i støtten til prosjektet Jenter og teknologi med 850 000, noe som tilsvarer 22% av budsjettet. Jenter og teknologi er et nasjonalt likestillings- og rekrutteringstiltak, som bidrar til å få flere jenter inn i realfag og teknologi. Dette er et drastisk kutt som vil ramme prosjektets aktivitet og på sikt rekrutteringen til realfag og teknologi. Viser til "Kap. 351, post 70 Tilskudd til likestilling" fra KLD som behandles av Familie- og kulturkomiteen.

Kompetansereformen - livslang læring i arbeidslivet

Det haster å styrke kompetansepolitikken i lys av en aldrende befolkning, svekket konkurransekraft og grønn og digital omstilling, slik Regjeringen selv har påpekt i Perspektivmeldingen. NHO hadde derfor forventet at Regjeringen følger opp NOU-en fra tidligere i år om en kompetansereform med konkrete satsinger i forslaget til statsbudsjettet, som et skikkelig løft innen bransjeprogram, Kompetansepluss, digital kompetanseplattform og BIO-ordningen.

NHO håper at partenes arbeid med en kompetansereform ikke har vært forgjeves, og oppfordrer sterkt til å realisere tiltakene fra NOU-en. Dette må påbegynnes nå. Et godt utbygd system for livslang læring er en forutsetning for høy yrkesdeltakelse i en tid med vedvarende mangel på arbeidskraft og for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen.

Grunnskole

Arbeidslivet opplever skrikende mangel på ingeniør- og IKT-kompetanse, og NHO støtter alle initiativ som stimulerer barn og unges interesse for realfag. Blant annet med bakgrunn i unges manglende interesse for realfag, mener NHO at undervisningen må bli mer praktisk i alle fag.

Regjeringens bevilgninger til en mer praktisk skole er fortsatt langt unna det nødvendige nivået. NHO har sammen med LO lansert en handlingsplan for en mer praktisk skole. Der slår organisasjonene fast at alle grunnskoleelever må sikres regelmessig undervisning i skoleverksted og gode lærings- og mestringsopplevelser gjennom tilgang til de regionale vitensentrene og Newton-rom.

Det er viktig å trene elever i innovasjons- og entreprenørskapskompetanse, og skape broer mellom skole og arbeidslivet, gjennom for eksempel organisasjoner som Ungt Entreprenørskap.

Videregående opplæring

En satsing på yrkesfagene er nødvendig sett opp mot de store udekkede kompetansebehovene i bedriftene. 6 av 10 NHO-bedrifter mangler fagarbeidere, som er viktige også i det grønne og digitale skiftet. Tiltak for flere lærlinger og læreplasser, økt kvalitet og gjennomføring er positivt, men NHO mener at lærlingtilskuddet må prisjusteres hvert år.

Mangelen på utstyr ved yrkesfagslinjene er vedvarende og alvorlig. Konsekvensene er svakere læringsutbytte og lavere motivasjon hos elevene og i verste fall høyere risiko for ulykker. Det kan ikke være arbeidslivets ansvar alene å lære opp nye fagarbeidere i utstyret som brukes i dagens arbeidsliv. NHO mener det Stortingets oppgave å sikre at skolene har de rammene som kreves for å tilby opplæring med relevant og moderne utstyr.

Regjeringen foreslår å ikke videreføre et øremerket tilskudd til fylkeskommunene for å bygge ut tilbudet om videregående opplæring i tråd med fullføringsretten. Denne retten trådte i kraft i august 2024, og det er fortsatt stort behov for å bygge ut tilbudet. NHO er derfor svært kritisk til at 320 MNOK foreslås overført til fylkeskommunenes rammetilskudd, og mener at det øremerkede tilskuddet bør videreføres i samme størrelsesorden.

Ordningen med fagbrev på jobb opprettholdes på samme nivå som i 2024 og 2025 og reduseres dermed i praksis. Dette er overraskende og skuffende med tanke på hvor godt den fungerer.

Nasjonalt senter for yrkesfag

Den økte bevilgningen til nasjonalt senter for yrkesfag viser at Regjeringen fortsatt prioriterer den helt nødvendige nasjonale satsingen på utvikling av fag- og yrkesopplæringen og på sikt hele det yrkesfaglige utdanningsløpet. NHO mener senteret må styrkes ytterligere framover for å kunne oppfylle sitt mandat. 

Høyere yrkesfaglig utdanning

NHO synes det er bra at regjeringen bevilger midler til 900 fagskoleplasser. Å styrke fagskolen er viktig for å bidra til at utdanningssystem som helhet er bedre dimensjonert etter arbeidslivets behov. NHO oppfordrer komiteen til å bli enig om en forpliktende og forutsigbar opptrappingsplan for studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning den kommende stortingsperioden.

Universitets- og høgskoleutdanning

NHO mener digital kompetanse i bedriftene er en nøkkelfaktor for verdiskaping, omstilling og konkurransekraft. Det er et stort udekket behov for ulike typer digital kompetanse i arbeidsmarkedet, og problemet vil bare bli større de kommende årene. NHO anerkjenner satsingen på studieplasser innen kvanteteknologi, men vil fortsatt understreke behovet for en forsterket satsing på nye studieplasser innen digitalisering, cybersikkerhet og KI.

UH-sektoren er gitt stor autonomi i dimensjoneringen av utdanningstilbudet. Institusjonene må gjøre nødvendige omprioriteringer innenfor egen ramme for å sikre kunnskapen og kompetansen for det grønne og digitale skiftet. Kunnskapsdepartementet må etablere mekanismer som gjør at UH-institusjonene gjør reelle omprioriteringer av studieplasser, med utgangspunkt i arbeidslivets behov, søkertall osv.

Forskning og innovasjon

NHO synes det er bra at Regjeringen forsterker satsingen på forskning, tungregning og teknologiutvikling. Dette bidrar til økt konkurransekraft og kunnskapsberedskap. Det er viktig at dette ikke blir en salderingspost i forhandlingene.

Virkemidler som utløser økt innsats på forskning og innovasjon i næringslivet må sikres tilstrekkelig finansiering, fortrinnsvis gjennom omprioriteringer. Det er få insentiver for samarbeid mellom UH-sektoren og næringslivet. Andelen av offentlige forskningsmidler som konkurranseutsattes gjennom Forskningsrådet har gått ned over flere år og foreslås også i år på et lavt nivå. Andelen bør økes for å utløse mer samarbeid og investeringer i FoU i næringslivet,

Det er viktig at forskingsresultater tas i bruk og bidrar til verdiskaping og konkurransekraft. Virkemidler for forskning og innovasjon må sees i sammenheng. NHO noterer seg at det forslås i kutt i innovasjonsvirkemidler for gründere og grønn omstilling i næringslivet, uten at det gis tilsvarende skattelettelser som kan mobilisere privat kapital.

Deltakelse i EU-programmene er viktig for norsk forskning og næringsliv, for sikkerhet og beredskap og for fremtidig konkurransekraft. I EU forhandles det om budsjett og innretning på nye programmer og nytt konkurranseevnefondet (European Competitiveness Fund – ECF) det er viktig at man i budsjettarbeid fremover legger til rette for full deltakelse.

Samfunnsviterne takker for muligheten til å gi innspill til utdannings- og forskningskomiteens kapitler i statsbudsjettet for 2026. Samfunnsviterne representerer rundt 21 000 studenter og ansatte med høyere utdanning innenfor samfunnsfag og humaniora.  

Samfunnsviterne ønsker å kommentere tildelinger innunder programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.   

Studentøkonomi 

De siste årenes prisøkning har truffet studentene spesielt hardt. Matutgifter og husleie er blant kostnadene som har økt langt over gjennomsnittlig prisvekst. Med årets statsbudsjett legges det inn en økning i studiestøtten som er under forventet prisvekst, og studenter må i større grad belage seg på midler fra familie eller deltidsjobb for å få økonomien til å gå opp. Samfunnsviterne mener at deltidsarbeid på siden av studiene kan gi nyttig arbeidserfaring, men studenter må ikke være så avhengig av inntekt fra arbeidet at jobben går utover studiene. En slik forverring av studentøkonomien motvirker regjeringens mål om å tilgjengeliggjøre høyere utdanning for flere.  

Regjeringen følger heller ikke opp Stortingets vedtak fra i vår om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. I en tid hvor vi er avhengige av at flere studerer for å kunne dekke fremtidens kompetansebehov, så burde det være i politikernes interesse å styrke nettopp studentenes økonomiske situasjon, for å gjøre studietilværelsen mer attraktiv og bærekraftig.  

Samfunnsviterne oppfordrer komiteens medlemmer til å:  

• Be regjeringen om å følge opp vårens vedtak om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden.  
   

Gjeldssletteordning for personer bosatt i kommuner på sentralitetsnivå 5 og 6 

Samfunnsviterne er ikke imot at sletting av studiegjeld brukes som et verktøy for å oppnå nødvendige politiske målsettinger, men mener at ordningen som retter seg mot distriktskommunene er for kostbar, og i liten grad kunnskapsbasert. Regjeringen foreslår en klok innstramming av ordningen i budsjettet, men som et ledd i forhandlingene ser det ut til at ordningen vil innføres i sin helhet. Det totale kostnadsnivået er da anslått å bli 1,3 milliarder for 2026. Til sammenligning, så utgjør regjeringens satsning på forskning innen kunstig intelligens 200 millioner i året.  

Kompetansemangelen er størst i distriktene. Likevel har kommunene vært delt rundt hvor vidt ordningen er ønsket, og det har ikke blitt gjort noen grundig utredning rundt om ordningen vil lede til økt tilflytning til distriktskommunene.  

Vi vet derimot med sikkerhet at en av hovedgrunnene til at folk flytter fra distriktene til storbyene, er for å ta utdanning, samtidig som at det har skjedd en stor økning i andelen som benytter seg av fleksible studietilbud for å kunne studere der de bor. En bedre prioritering av disse midlene kunne derfor vært (1) å gjeninnføre tilskuddsordningen for desentraliserte og nettbaserte studier som ble utfaset i 2024, (2) styrke flercampusuniversitetene og (3) styrke NOKUTs arbeid for å sikre kvalitet i nettbasert og fleksibel undervisning.  

Alle disse tiltakene vil bidra til en mer helhetlig og bærekraftig satsning på kompetanseheving i distriktene, heller enn kostbare ordninger som treffer enkeltindivider, og i liten grad bidrar til strukturell endring.  

Vi erkjenner at det allerede har blitt gitt løfter i årets forhandlinger, men oppfordrer likevel komiteens medlemmer til å sende tydelige signaler om at midlene som avsettes til ordningen burde omdisponeres til mer kostnadseffektive og treffsikre tiltak.  

Samfunnsviterne oppfordrer komiteens medlemmer til å:  

• Be regjeringen om å utrede støtteordninger og tiltak som kan sikre økt kompetansenivå i distriktskommuner hvor kompetansebehovene er spesielt store.  
  
  

Omgjøring av utregning av Lånekassens rentenivå 

Det er et politisk mål at renten på studielånet skal være mer gunstig enn renten på boliglånet, for å sikre at studielånet ikke skal bli en for stor økonomisk byrde. Rentene på studielånet følger en utregningsmodell basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet, og fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng. 

Med de siste årenes renteendringer, har det skjedd et skifte i bankenes tilbud om boliglånsrente, som gjør at utregningsmodellen fremstår utdatert. Tidligere var det vanlig at bankenes beste boliglånsrente ble annonsert, men de siste årene har det blitt vanligere at bankene gir bedre rente i individuelle forhandlinger mellom kunde og bank. Dette leder til at kunder enkelt kan forhandle seg til en vesentlig lavere rente på boliglånet enn de har på studielånet.  

Samfunnsviterne forventer ikke at komiteen vil endre utregningsmodellen for rentenivået på studielånet i denne budsjettbehandlingen, men ønsker likevel å sende et signal om at rentenivået bør vurderes og utredes som en del av den annonserte gjennomgangen som skal gjøres rundt Lånekassens ordninger.  

Samfunnsviterne oppfordrer komiteens medlemmer til å:  

• Endre utregningsmodellen for studielån i videre arbeid med Lånekassens ordninger. 

YS anerkjenner at Regjeringen følger opp intensjonen fra Trontalen og viderefører ambisjonen om en kompetansereform. Livslang læring er en forutsetning for høy yrkesdeltakelse og for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen i en tid preget av store demografiske endringer. Vi er positive til satsingen på 900 nye fagskoleplasser, økningen i studieplasser på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, samt dobling av bevilgningen til nasjonalt senter for yrkesfag. Dette viser en anerkjennelse av fag- og yrkesopplæringens viktige rolle.

Til tross for disse positive skrittene, bærer ikke årets budsjett preg av en faktisk reform i kompetansepolitikken. YS ser et stort gap mellom ambisjon og handling og etterlyser en helhetlig oppfølging av det omfattende arbeidet partene i arbeidslivet har lagt ned. Fragmentering av virkemidler og en isolering av reformarbeidet til et rent utdanningspolitisk spor motvirker målet om omstilling. En slik tilnærming risikerer å pulverisere tiltakene og svekke den ønskede effekten i arbeidslivet.

Behovet for en helhetlig og langsiktig kompetansereform
YS mener tiden er overmoden for en kompetansereform som tar den demografiske utviklingen og omstillingstakten på alvor. Reformen må skje med utgangspunkt i arbeidslivets behov.

Kompetansereformen må følges opp helhetlig i ett politisk spor, der en stortingsmelding følges av en proposisjon. Det er avgjørende at den involverer både utdanningspolitiske og arbeids- og sosialpolitiske fagmyndigheter (KD og AID/NAV).

I tillegg er det et sterkt behov for langsiktige politiske prioriteringer. YS krever en nasjonal langtidsplan for livslang læring med en tiårig horisont og fireårige opptrappingsplaner. Planen må inneholde tydelige økonomiske forpliktelser og prioritere yrkesgrupper som det er særlig samfunnsmessig behov for, som helse og omsorg.

Nasjonal verdsetting av realkompetanse
Statsbudsjettet 2026 svarer ikke opp en av våre viktigste saker – utviklingen av et forbedret og nasjonalt system for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse. Utviklingsarbeidet mellom NAV og HK-dir har tatt for lang tid, og ressursene står ikke i stil med behovet. Svært mange arbeidstakere sitter i dag med verdifull uformell kompetanse som ikke anerkjennes. Dette skaper unødvendig treghet og barrierer for mobilitet og omstilling. De samfunnsøkonomiske gevinstene ved et velfungerende system ville vært betydelige på sikt.

YS krever at et helhetlig nasjonalt system innføres innen 2028, inkludert et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som nevnt i NOU 2025:1 kapittel 19. Systemet må gi en standardisert måte å anerkjenne realkompetanse på, slik at uformell kompetanse kan gis konkrete attester og verdsettes helhetlig.  Underskudd på fagarbeidere og skjev deltakelse i etter- og videreutdanning forsterkes av demografiske endringer, og et nasjonalt system for anerkjennelse og dokumentasjon av realkompetanse er en åpenbar del av løsningen.

YS støtter utvidelsen av 23/5-ordningen, men understreker at økningen i kvoten for førstegangsvitnemål må balanseres med en tilsvarende økning i realkompetansekvoten, slik vi tidligere har påpekt i høringssvaret om opptaksforskriften.

Manglende løft for virkemidler og finansering
Budsjettet bærer ikke preg av et tilstrekkelig løft innen BIO-ordningen. Ordningen er et viktig verktøy for å sikre kompetanseutvikling i virksomhetene, og det har hatt dokumentert effekt. Derfor hadde vi forventet at dette ble høyere prioritert med 500 millioner kroner i budsjettet.

Vi savner også et skikkelig løft i bransjeprogrammene. Programmene er et godt partssamarbeid for målrettede opplæringstilbud, særlig for lavt kvalifiserte grupper, som må utvides betraktelig.

For å motvirke skjev deltakelse og sikre omstilling, må vi sette et klart mål om 50 prosent deltakelse i etter- og videreutdanning for lavt kvalifiserte innen 2030. For å nå dette trengs sterkere virkemidler, inkludert etablering av et hurtigspor for utsatte grupper inn i prioriterte yrker ved nedbemanning.

Vår konklusjon er at Regjeringen har tatt noen positive skritt, men har utvist utilstrekkelig handlekraft når det gjelder å følge opp ambisjonene om en varslet kompetansereform. De kritiske tiltakene for en faktisk reform – et nasjonalt system for realkompetanse, tilstrekkelig finansiering av BIO-ordningen og bransjeprogrammene – er fraværende eller underfinansiert.

YS oppfordrer Stortinget til å sikre at kompetansereformen får et reelt løft i budsjettbehandlingen.

 

Med vennlig hilsen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

Universiteter og høyskoler er helt sentrale i den store omstillingen samfunnet står overfor. UH-institusjonene skal gi studentene en utdanning av god kvalitet, utføre forskning på høyt internasjonalt nivå og fremme innovasjon som skaper nye arbeidsplasser og næringer. I tillegg representerer universitetene og høyskolene en kunnskapsberedskap som blir stadig viktigere i vår urolige verden. Under er våre innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Dersom komiteen har behov for ytterligere informasjon, så bistår vi gjerne med det.  

Satsing på kunnskap er en investering for Norge

I krevende tider er det avgjørende å satse på kunnskap. Flere av våre naboland har de siste par årene investert betydelig i forskning og høyere utdanning i møte med geopolitisk uro og store uløste samfunnsoppgaver. UHR har forståelse for at det er nødvendig å prioritere og vil berømme regjeringen for at den tross dette skjermer UH-sektoren og finner rom til noen svært viktige forskningssatsinger. Dette er helt nødvendig både for å styrke Norges totalberedskap og for å kunne nå målene på andre viktige samfunnsområder, som helse og klima. På bakgrunn av dette vil UHR anmode Utdannings- og forskningskomiteen om å skjerme høyere utdanning og forskning i de forestående budsjettforhandlingene. Det er helt avgjørende at kostnadene til gjeldssletteordningen ikke tas fra UH-sektorens budsjetter eller fra Forskningsrådet. I regjeringens budsjettforslag ligger det allerede inne et pro rata kutt for universitetene og høyskolene på -0,6%. Dersom utgiftene til gjeldssletteordningen, om lag 900 millioner kroner, skal tas fra rammen til UH-institusjonene, vil det generelle bevilgningskuttet økes til -2,6%. Totalt vil UH-sektoren da få en realnedgang på -1,7% (inkludert både de offentlige og de private institusjonene).  

Fortsatt stramt budsjett for universitetene og høyskolene

Regjeringens forslag til statsbudsjett styrker ikke universitets- og høyskolesektoren, selv om sektoren samlet sett har en svak realvekst. Flere av institusjonene får til dels store rammekutt som følge av omprioriteringer. Universitetene og høyskolene har de senere årene vært gjennom en stor omstilling, som følge av reduserte bevilgninger over flere år. For å opprettholde både kvaliteten og kapasiteten i høyere utdanning fremover, er det helt nødvendig å opprettholde bevilgningene til universiteter og høyskoler på minimum det nivået som er forespeilet i regjeringens budsjettforslag.

Et av kuttene UH-sektoren er blitt påført de senere årene, kom i forbindelse med innføringen av studieavgiften for internasjonale studenter fra land utenfor EØS/Sveits. UHR er positive til at regjeringen nå åpner for at studieavgiften kan justeres ned, men minner om at rammekuttet som da ble påført ikke er foreslått tilbakeført. UHR mener at dette kuttet må tilbakeføres.

Omprioritering av studieplasser

I regjeringens budsjettforslag får noen av universitetene og høyskolene tilført nye studieplasser på viktige områder. Noen av universitetene og høyskolene får imidlertid kutt i sine plasser. Universitetene og høyskolene justerer utdanningstilbudet sitt jevnlig, ut fra etterspørselen fra søkere og arbeidsliv. Det samlede utdanningstilbudet i Norge må planlegges helhetlig og langsiktig, og UHR vil sterkt advare mot statlig detaljstyring av studieplasser og uforutsigbare svingninger.

Studentenes økonomi må styrkes

UHR er kritisk til at forslaget til statsbudsjett ikke løfter studentenes økonomi. Studiestøtten er foreslått justert med 2,1 %, lavere enn anslag for prisvekst. Det innebærer at studentene vil få det enda tøffere det kommende året. Det er allerede godt dokumentert at studentene sliter økonomisk. Alt for mange studenter må jobbe så mye ved siden av studiene at det går utover både tid til studier og tid til å ta vare på egen helse og ha et aktivt studentliv. Å styrke studiestøtten vil dermed bidra både til å styrke utdanningskvaliteten og studentenes livskvalitet.  

Det vil være store besparelser for samfunnet dersom man kan få studentene gjennom på normert tid. Ifølge tall fra perspektivmeldingen kan man spare inn 7,7 milliarder over statsbudsjettet, dersom studentene fullfører et semester tidligere. Ved å øke studiestøtten, vil flere studenter kunne konsentrere seg om studier fremfor deltidsjobb og komme ut i arbeid raskere. Svært mange sektorer mangler høyt kvalifisert arbeidskraft, og en investering i økt studiestøtte vil ha positive ringvirkninger for svært mange samfunnssektorer.  

I forrige periode vedtok Stortinget at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden (G) i løpet av denne stortingsperioden. Det er viktig at dette skjer tidlig, slik at studentene sikres en forutsigbar justering av studiestøtten. UHR støtter også kravet fra Norsk studentorganisasjon om å øke støtten til 1,5 G.  

Den foreslåtte gjeldssletteordningen er ikke et tiltak for å bedre studiestøtten. Ordningen er svært kostbar og har usikker distriktspolitisk effekt. UHR mener at midler til å styrke kompetansen i distriktene bør kanaliseres direkte til universiteter og høyskoler, ikke tas fra den sektoren som skal utdanne fremtidens arbeidstakere.

 

FFA vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Prop. 1 S (2025-2026) Kunnskapsdepartementet Kapittel 285, post 71 og post 73.

Systematisk samarbeid om kunnskaps- og teknologiutvikling er nødvendig for samfunnssikkerhet, bærekraft, trygghet og konkurransekraft

Statsbudsjettet tydeliggjør Norges utfordringer og omstillingsbehov. Da trenger vi ny kunnskap og nye løsninger, og vi trenger dem raskt.

Når forskningsmiljø samarbeider med de som kjenner utfordringene, bygges ny innsikt, ny teknologi og nye løsninger som tas i bruk. Færre ansatte skal yte helse- og omsorgstjenester til flere gamle. Industrien skal øke konkurranseevnen. Samfunnskritisk infrastruktur og lokalsamfunn skal trygges. Yrkesdeltagelsen skal opp. Ambisjonene må underbygges med forskning for at tiltakene skal være treffsikre og vi når målene. Anvendt forskning i samarbeid mer forskningsinstitutter gjør bedrifter og offentlige virksomheter i stand til å omstille og innovere raskt.

Statsbudsjettet gir en realøkning i investeringene i FoU på 1,8 prosent, med tydelig profil på teknologi og sikkerhet. Ikke minst er det svært positivt at FD og KD i fellesskap investerer i tverrsektoriell forskning for økt forsvarsevne, sikkerhet og beredskap i Forskningsrådets konkurransearena. Det er viktige skritt for å etablere nye samarbeid på samfunnsutfordringer som det er avgjørende å løse. FFA mener det er positivt at forskningsinvesteringene slik brukes systematisk for å nå viktige samfunnsmål.

I vår nære omverden plasserer EU "research at the heart of our economy" og satser tungt på forskning og innovasjon for å styrke konkurranseevne og innovasjon. Våre naboland Sverige, Danmark og Finland øker også sine nasjonale forskningsinvesteringer kraftig for å omstille samfunnet raskt nok. Det samme må Norge gjøre. Vi må øke både statens, næringslivets og offentlige virksomheters investeringer i forskning.

Statsbudsjettet slår fast målet om at samla investeringer i forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP, fordelt som 1% offentlig og 2% private investeringer. Budsjettforslaget innebærer at 0,95% av BNP investeres i FoU, mens næringslivets investeringer i dag ligger på 0,89%.

Samlet er vi et godt stykke unna målet, og FFA mener at samlet investering i forskning må trappes opp til 3% av BNP til 2030. Offentlig investering i forskning, må ligge på minimum 1,0% av BNP, og i en overgang på 1,25%, for å stimulere til økt forskningsinvestering fra næringslivet. Det vil si minimum en ytterligere økning på 2,7 mrd. kr i 2026-tall. Vi mener også at andelen av de offentlige FoU-investeringene som lyses ut gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer må økes til 30%.

Internasjonalt samarbeid om forskning og teknologiutvikling er avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdensledende på noen områder og greie de store samfunnsomstillingene. For å få fullt utbytte av den norske kontingenten til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, må norske aktører delta aktivt. Pr april 25 er den norske "returen" av forskningsmidler fra EU på 3,18% av de utlyste midlene, vesentlig høyere enn målet på 2,8%. Forskningsinstitutter konkurrerer godt og står for 1/3 av de 1,5mrd euro som Norge henter hjem så langt. Pga svært lav grunnbevilgning til norske forskningsinstitutter, er den resultatbaserte ordningen Retur-EU avgjørende for  muligheten til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program. Retur-EU ordningen videreføres i statsbudsjettet, det er avgjørende.  Retur-EU bør differensieres ytterligere ved å styrke ordningen for de instituttene som har lavest grunnbevilgning, så de kan fortsette å øke det internasjonale forskningssamarbeidet sammen med norske bedrifter og hente hjem forskningsmidler fra EU.

Statlige næringsretta FoU-virkemidler må brukes målrettet og effektivt, utløse bedrifters egeninvestering og gi spredningseffekt.

Norsk næringsliv investerer lite i forskning, sammenlignet med våre naboland. Vår næringslivsstruktur med mange SMB'er fordrer økt offentlig investering i en overgangsperiode for å styrke forskningssamarbeid mellom bedrifter og anvendte forskningsmiljø og utløse bedriftenes egne forskningsinvesteringer.

Evalueringer viser at bedrifter som samarbeider med forskningsmiljø har høyere verdiskaping i ettertid. Høy forskningsintensitet er fellesnevneren for selskapene som er de nye vekstmotorene globalt. Det potensialet må vi ta ut også i Norge. Bevilgningene i Forskningsrådet til slikt forskningssamarbeid er imidlertid redusert over tid. Reduksjonen svekker bedriftenes tilgang til uavhengig, anvendt forskning med god kvalitet. Den trenden må snus.

SkatteFunn har vokst mye siden etableringen og er anslått til en provenyeffekt på 3,7 mrd kr i 2025 og 3,8 mrd i 2026. SkatteFunn er det eneste rettighetsbaserte og det største virkemiddelet for næringsrettet FoU. Evalueringer viser at SkatteFunn er effektiv som lavterskelmulighet for unge bedrifter og for små og mellomstore bedrifter som ikke har erfaring med FoU. Dette var også målgruppen da ordningen ble etablert. For de største prosjektene og de største bedriftene har SkatteFunn imidlertid lav addisjonalitet. Analyse viser at ordningen i økende grad gir tilskudd og skattelette til utviklingsarbeid i bedriftene (78%) og mindre til forskning. For 2025 betyr dette at av 3,5 mrd kr av offentlige midler som benyttes til SkatteFunn, går 2,9 mrd til utviklingsarbeid og 0,8 mrd til forskning. Arbeidet skjer i for stor grad internt i en bedrift, og resultatene låses inne i enkeltbedrifter.  OECD anbefaler mer treffsikre virkemidler enn generelle skatteinsentiver. Vi mener ordningen bør vurderes med sikte på å øke forskningskvalitet, innovasjonshøyde og bedre spredning av kunnskapen som utvikles.

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• FD og KD investerer i forskning for økt forsvarsevne, sikkerhet og beredskap gjennom Forskningsrådets konkurransearena. Det legger til rette for at sivile forskningsmiljø kan bidra til å øke Norges sikkerhet
• Teknologiprofil i de økte FoU-bevilgningene
• De næringsrettede virkemidlene innrettes i stor grad mot å bidra til nullutslipp og konkurransekraft
• Retur-EU videreføres slik at forskningsinstituttene kan samarbeide i EUs forskningsprogram
• Grønn Plattform lyses ut i 2026

For å øke omstillingstakten til et konkurransekraftig, grønt, rettferdig og trygt samfunn, ber vi Stortinget gjøre følgende endringer:

• Kap.285, post 71 Strategiske forskningsprioriteringer styrkes ut over regjeringens budsjettforslag med 100 MNOK for å styrke forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt og utløse private forskningsinvesteringer som øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. Gode virkemidler er Kompetanse- og samarbeidsprosjekt, Senter for forskningsdrevet innovasjon, Innovasjonsprosjekt i næringslivet og Grønn plattform. 
• Kap.285, post 73 Grunnløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt økes i 2026 med 20 mill kr ut over regjeringens budsjettforslag, til 282,8 mill kr. Grunnfinansiering til instituttene må trappes opp til internasjonalt nivå på 25% innen 2030 fpr å styrke kunnskapsberedskap for omstilling innen arbeidsliv, helse- og sosialpolitikk, regional utvikling, utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det er det behov for i politikkutvikling og i en opplyst samfunnsdebatt. 
• På NFDs budsjett styrkes Kap. 920, post 70, 71 og 73 med til sammen 191 MNOK til næringsrettet forsking (se FFAs innspill til Næringskomiteen).
• På KDDs budsjett Kap 533, post 69 Mobilisering til forskingsbasert innovasjon opprettholdes  FORREGION til 62,5 MNOK (se FFAs innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen).
• Justeringer i SkatteFunn bør vurderes for å få mer igjen for fellesskapets investering i forskning. Med begrensede midler til næringsretta forskning, må pengene brukes målrettet og effektivt. Mindre endringer kan utløse større investeringer fra bedriftene, gi større forsknings- og innovasjonshøyde, generiske resultater som spres og styrker norsk konkurransekraft. Forslaget er også fremmet for Finanskomiteen.

Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2026. Vi vil særlig rette oppmerksomheten mot det vi anser å være en pågående nedbygging av internasjonalisering i norsk høyere utdanning, og de alvorlige konsekvensene dette har – både for Norge som kunnskapsnasjon og for vår evne til å bidra til globale løsninger på felles utfordringer.

En tydelig trend i feil retning
I en tid preget av global uro, økende ulikhet og autoritære krefter på fremmarsj, er behovet for internasjonalt samarbeid større enn noensinne. Høyere utdanningssektoren spiller en avgjørende rolle i å møte disse utfordringene, men regjeringens politikk trekker Norge i motsatt retning. Statsbudsjettet for 2026 forsterker en mangeårig trend der internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid - særlig med aktører fra det globale sør - systematisk svekkes.

Da kvoteordningen – som frem til 2016 støttet høyere utdanning i Norge for opptil 1100 studenter fra det globale sør – ble avviklet, ble NORPART introdusert som en etterfølger for å videreføre kunnskapsutveksling og akademisk samarbeid. NORPART har vært et av de mest sentrale virkemidlene for gjensidig forsknings- og utdanningssamarbeid mellom norske institusjoner og partnere i det globale sør. I resultatrapporten som fulgte Prop. 1 S (2024-2025) ble følgende resultat oppgitt:

“Løyvinga til dei to programma [UTFORSK og NORPART] bidreg til at Noreg deltek aktivt i internasjonalt samarbeid innanfor høgare utdanning og forsking, til gode koplingar mellom forsking og høgare utdanning i arbeidet og til auka kvalitet i høgare utdanning. Det er stor interesse i sektoren for samarbeidsprogramma. Dei globale partnarskapane bidreg til å heve kvaliteten på utdanninga mellom anna ved å kople internasjonale utdanningsaktivitetar til forskingssamarbeid og gjennom samarbeid med arbeids- og næringslivet. I 2023 var studentmobiliteten i programma tilbake på eit høgt nivå etter pandemien”.  

Likevel ble programmet avviklet i fjorårets budsjett, til tross for stor interesse og dokumenterte resultater.

Parallelt har innføringen av studieavgifter for studenter utenfor EU/EØS i 2023 ført til en dramatisk nedgang på over 80 prosent i antallet internasjonale studenter. Dette har brutt opp mange etablerte partnerskap og svekket Norges tiltrekningskraft som utdanningsland. Som kompensasjon ble stipendordningen NORSTIP etablert, men den var allerede utilstrekkelig og ble finansiert over bistandsbudsjettet – en uheldig prioritering som ytterligere svekket norsk utdanningsbistand. Nå foreslås også NORSTIP avviklet.

Nedbygging av globalt kunnskapssamarbeid
Den mangelfulle prioriteringen av internasjonalisering i høyere utdanningssektoren i Norge må sees i sammenheng med den kraftige reduksjonen i utdanningsbistanden – ned 1,35 milliarder kroner, eller 67 prosent, siden 2021 (se UD sitt budsjettforslag: kap 161, post 70).  Dette svekker Norges rolle som brobygger mellom nord og sør – en rolle som har vært sentral for norsk utenrikspolitikk og for vår innsats for fred, utvikling og bærekraft.

Historisk har Norge vært en ledende aktør innen global utdanning og forskningssamarbeid. Norske universiteter har utdannet tusenvis av studenter fra det globale sør, mange av dem i dag sentrale aktører i FN, bistandsorganisasjoner og nasjonale forvaltninger. Disse partnerskapene har bygget gjensidig kunnskapsutveksling og forståelse, solidaritet og felles kunnskapsgrunnlag. Denne arven står nå i fare.

Et behov for kursendring
Dersom dagens utvikling fortsetter, står Norge i fare for å miste både sin posisjon som kunnskapsnasjon og sin rolle som en konstruktiv internasjonal partner. Internasjonalisering er ikke en luksus – det er en forutsetning for kvalitet i forskning, relevans i utdanning og bærekraftige løsninger på globale utfordringer.

SAIH oppfordrer derfor Stortinget til å stanse nedbyggingen av internasjonalt samarbeid i høyere utdanning og til å gjeninnføre sentrale ordninger som har vist dokumentert effekt.

Forslag til merknader:

• Komiteen ber regjeringen gjeninnføre NORPART-ordningen for å sikre langsiktig akademisk samarbeid og gjensidig studentutveksling med det globale sør.
• Komiteen ber regjeringen gjeninnføre NORSTIP, og foreslå en hensiktsmessig budsjettfordeling mellom Kunnskapsdepartementets og Utenriksdepartementets budsjetter. Studenter med NORSTIP-stipend bør som et minimum unntas fra å betale studieavgift, i tråd med anbefalingene fra Utenriksdepartementet.
• Komiteen ber regjeringen gjeninnføre støtte til internasjonale studieplasser, slik at universitetene på kort sikt får handlingsrom til å velge om de vil innføre studieavgifter for studenter utenfor EU og EØS eller ikke. Dette vil bidra til å senke de økonomiske barrierene for studenter fra det globale sør. På lenger sikt bør studieavgifter for internasjonale studenter i sin helhet avvikles.

Norge må igjen ta en lederrolle i internasjonalt kunnskapssamarbeid. Å bygge broer mellom studenter, forskere og institusjoner på tvers av landegrenser er en investering i både vår egen og verdens felles framtid.

Til utdanning- og forskningskomiteen ved Stortinget
Fra NHO Service og Handel

Sak Prop. 1 S (2025-2026) Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)

Høringsbrev til utdanning- og forskningskomiteen

NHO Service og Handel takker for muligheten til å delta i budsjetthøring i Stortingets utdanning- og forskningskomité og sender med dette vårt høringsinnspill. NHO Service og Handel er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon og er landsforeningen med flest medlemsbedrifter i NHO. Vi representerer 7230 medlemsbedrifter, som til sammen sysselsetter 150.000 arbeidstakere.  Bransjene i NHO Service og Handel er vakt- og sikkerhet, handel, bemanning og rekruttering, frisør og velvære, arbeid og inkludering og drift og service.

Våre medlemsbedrifter skaper arbeidsplasser og verdi i hele landet, de fleste er små- og mellomstore bedrifter og sammen med landsdekkende konsern bidrar de aktivt i sine lokalmiljøer i bygd og by. For mange er service- og handelsbransjen en arbeidslivets skole og første gang de blir kjent med norsk arbeidslivs rettigheter og plikter. Det gjelder unge som skaper sin karriere, fra sommerjobb til kjøpmann, det gjelder nyankomne og mennesker som leter etter nye sjanser i arbeidslivet. Vi har jobbene, over hele landet, og vi er opptatt av et tett samarbeid med myndighetene for at flest mulig kan få bruke sine ressurser, bidra og føle jobbtilhørighet.

Et av de mest bekymringsfulle utviklingstrekkene i samfunnet er at Norge vil slite med mangel på arbeidskraft i årene som kommer. Hovedårsaken ligger i den demografiske utviklingen og færre mennesker skal gjøre en større innsats innenfor sektorer det allerede er høyere etterspørsel enn tilgangen på kompetent, norsk arbeidskraft. Mye av den kompetansen som vil etterspørres er av yrkesfaglig karakter. Samfunnet og virksomhetene trenger at så mange som mulig fullfører videregående opplæring, og med så mye kunnskap som mulig. Og vi trenger gode, ubyråkratiske systemer for å omstille arbeidskraften som er på jobb for å sikre kvalitet i tjenesteleveransen, konkurransekraft og jobbfastholdelse.

Vi omgjør utenforskap til arbeidsfellesskap

Det haster å styrke kompetansepolitikken i lys av store utviklingstrekk som press på velferdsstaten, svekket konkurransekraft og digital omstilling, slik Regjeringen selv har påpekt i Perspektivmeldingen. NHO Service og Handel mener Kompetansereformutvalgets rapport pekte på svært kloke bedringsforslag for kunnskapsnasjonen Norge. Partene i arbeidslivet leverte konkrete og nødvendige grep for å gi virksomheter og arbeidstakere mer av kompetansen som arbeidslivet trenger.  Vi hadde forventet at Regjeringen fulgte opp NOU-en fra tidligere i år med en kompetansereform med konkrete satsinger i forslaget til statsbudsjettet.  Norsk arbeids– og næringsliv trenger et skikkelig løft innen bransjeprogram, Kompetansepluss, digital kompetanseplattform og BIO-ordning.  Tjeneste – og handelssektoren er en sysselsettingsmotor og antall mennesker som har sin arbeidsplass i en av våre medlemsbedrifter vil øke merkbart i de kommende årene. Sektoren gjør allerede en markant innsats for kompetanseheving, integrering og arbeidsinkludering, mens medarbeidere er i verdiskapende arbeid.  I våre bedrifter går det fortsatt an å gjøre karriere uten tung formalbakkgrunn og det er over 150 nasjonaliteter som går på jobb i virksomhetene hver dag. En stor andel arbeidstakere er digitale analfabeter når de starter i jobb og bedriftene bruker svært mye ressurser på å løfte nivået for at medarbeidere kan ta til seg læring og samhandle digitalt. Det haster med at myndigheten tar felles ansvar med næringslivet og sørger for digital grunnkompetanse til hele befolkningens demokratiske beredskap. Kurs i basiskompetanse som yrkesnorsk og digitale ferdigheter gjør også medarbeidere i tjeneste – og handelssektoren bedre rustet til å være borgere i samfunnet. EVU må derfor prioriteres høyere og regnes som en del av grunnoppdraget til utdanningssektoren. NHO Service og Handel mener potten for opplæring i basisferdigheter og digitale systemer for kompetanse for voksne må økes betydelig, og tildeles der det gir effekt på sysselsettingsraten. NHO har foreslått en samlet satsing på 500 millioner til å følge opp kompetansereformen i Statsbudsjettet 2026, hvorav 150 mill. bevilges til treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. NHO Service og Handel støtter forslaget.

 

Bedriftene trenger faglærte, og unge trenger læreplass

Lærlingeordningen er et viktig grunnprinsipp i norsk kompetansepolitikk og i den norske arbeidslivsmodellen. Det er gledelig at 53 % av norske ungdom søkte yrkesfag i år. Bedriftene skal ta, og tar gjerne, et betydelig samfunnsbidrag ved å tilby læreplasser. I handels – og tjenestesektoren er det en utfordring at en teoritung grunnskole har gitt liten og tidvis lite motivert innsøking til de yrkesfagene som er særlig er sentrale for våre næringer. Det gjør at samarbeidet bedrift og videregående utdanning, med Fullføringsreformens prinsipper i mente, må fungere godt. Det viktig med et lærlingtilskudd som i tilstrekkelig grad gjør det mulig for opplæringsbedriftene å ta inn kandidater og bruke tid med dem for at læringsutbyttet skal optimaliseres. Virksomhetene i våre bransjer melder om at de bruker økte ressurser på oppfølging, oppmøtekompetanse, psykisk helse og rammer i arbeidslivet – og at de frykter omkringliggende faktorer skygger for læreplanarbeidet. NHO Service og Handel mener det ikke er godt nok at forslaget statsbudsjett 2026 viderefører lærlingetilskuddet på nominelt nivå, og med det en fortsatt reell nedgang.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Næringslivet etterspør fagutdannet arbeidskraft og NHOs kompetansebarometer viser et betydelig behov for folk med høyere yrkesfaglig utdanning. NHO SHs bransjer har tett samarbeid med norske fagskoler og vi ser svært positivt på statsbudsjettets forslag om å øke omfanget med 900 plasser. Vi ber utdanning – og forskningskomiteen stimulere til at Kunnskapsdepartementet og underliggende etater innretter fagskoleplassene i de næringer og regioner der arbeidskraftsunderskuddet og kompetansemangelen er størst. Og stimulere til å fortsette utviklingen innen arbeidsorientert modulbasering og hybride modeller som gjør det mulig med kompetanseheving mens man er i lønnet jobb.  

Økt kunnskap om lokalt næringsliv og arbeidsmarked for karriereveiledere

Statsbudsjettet 26 foreslår en økning på 7,5 millioner kroner til samarbeidsmodeller for karrieresentrene i landet. NHO Service og Handel ber utdannings- og forskningskomiteen påse at økte bevillinger til karrieresentrene rettes inn på økt kunnskap om lokalt næringsliv og de regionale arbeidsmarkedene. Elever og veisøkeres interesser og ferdigheter står sentralt i norsk karriereveiledning, det er av det gode men dette må kombineres med oppdatert kompetanse på utvikling i arbeidsmarkedet slik at ressurser møter det arbeidslivet etterspør.

 

NHO Service og Handel
Ved kompetansepolitisk ansvarlig Ingeborg Malterud ima@nhosh.no

 

 

 

 

Kap. 275, Forskning og høyere utdanning innenfor helse

Regjeringens Meld. St. 5 – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 ble gjort offentlig samme dag som statsbudsjettet for 2023. Ut av denne leser vi i kapittel 3.2 at det er bekymringer knyttet til FoU innenfor helseområdet, og at det er forventet at flere nye og store komplekse helseutfordringer vil komme i fremtiden. Disse komplekse helseutfordringene «kan ikke løses uten at forskjellige fagområder, metoder og ideer nærmer seg hverandre og skaper en helhet. En slik faglig konvergens må ta hensyn til disse sammenhengene i en annen skala enn vi hittil har klart.»

Vi trenger altså mer forskning og samhandling, og det haster å få på plass dette. Post korona ser vi at det er mye læring om kompleksitet, risiko og behov for koordinering og samhandling mellom de forskjellige nivåene og aktørene i vår helseberedskap. Utdanningskapasiteten og kompetanse må også endres, skal vi lykkes i å ha rett kompetanse i riktig mengde og på rett sted. Stortingsmeldingen er som alle stortingsmeldinger ikke et dokument som gir økonomiske føringer, men det er ikke noen nytte i visjoner og planer som ikke operasjonaliseres. Det er tiden for de strenge prioriteringene, og det betyr at helse- og omsorgsutfordringer må få større oppmerksomhet, også når det gjelder budsjetter. Samfunnssikkerhet og beredskap, herunder helse- og omsorg må prioriteres høyere, og det haster.

Den manglende integreringen av forskning i tjenestetilbudet og mangelen på praksisplasser er en fare for et kostnads- og tjenesteeffektivt helsevesen. Både primær- og spesialisthelsetjenesten lider under mangelen på innovasjon og at man er fastlåst i utdatert «kunnskap». Kliniske studier og praksisplasser for studenter innenfor helsefagene er kritiske suksessfaktorer. Selv i Norge som ifølge OECD ligger på topp når det gjelder dekningen av leger og sykepleiere, er det mangel på disse kategoriene. Vi trenger innovasjon også innenfor hvordan vi organiserer helse- og omsorgstjenestene, og det haster når vi ser at det er stadig mindre andel av våre budsjettkroner som kan brukes på dette området. Forskning styrker kvaliteten på tjenestene, og stortingsmeldingens oversikt over hvor mye det enkelte departement tildeles til FoU, samt viderebevilges til Forskningsrådet viser at det er alt for lite som bevilges til forskning på helse. Vi finner også behov for å understreke at Norge gjennom økt fokus på innovasjon innenfor helse vil få styrket samfunnsøkonomi og evne til å hjelpe andre land som ikke har tilgang på FoU- og helsekompetanse i samme grad som oss.

Vi trenger en sterkere prioritering av hva som er nyttig forskning i tiden vi er inne i. Relevansen av forskningen som finansieres av det offentlige må vurderes strengt opp mot de viktigste oppgavene som samfunnet har. Vi foreslår derfor at langt større andel av FoU rettes mot livsnødvendig helserelatert forskning. Regjeringen skriver i sin langtidsmelding i pkt. 3.2.2. at de «forventer at universiteter, høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter som mottar statlige grunn- eller basisbevilgninger følger opp den tematiske prioriteringen av helse og bidrar til å dekke kunnskaps- og kompetansebehovene som er omtalt ovenfor, ut fra sine forutsetninger og sitt ansvar.» Dette kan ikke leses på annen måte enn at det skal prioriteres strengt og at det må settes av langt større andel av midler til forskning innenfor helse. Vi kan vente noe lengre på å få mer kunnskap om tema som ikke er livskritiske.

Vi foreslår at derfor at det settes klare krav til universitetssektoren slik at det kommer flere professor II-stillinger som overleger innehar og at det legges til rette for at langt flere doktor- og postdoktorstipendiater kan arbeide med forskningsprogram og -prosjekter som gjør at Norge klarer å tilby høykompetent behandling til pasienter.

Forskningsfond for hjernesvulster

Vi er av den formening at det en av de aller største oppgavene innenfor forskningen er økt kunnskap om hjernen og hjernens sykdommer. Vi har gode forskningsmiljøer i Norge som har potensial til å finne frem til nye kunnskap som kan lede frem til store medisinske gjennombrudd, så lenge de får ressursene de trenger til å drive sin forskning.

Dødsårsaksregisterets rapport for 2024 viser at antall dødsfall pga kreft minker, men at dødsfall pga hjernekreft øker. Dette er en oversikt over de primære hjernesvulstene, og i tillegg kommer altså metastatisk hjernekreft. Her er vår påstand at det ikke er gode nok data på hvor mange som dør av metastatisk hjernekreft, men vi har forskning som viser at 25 % av alle som har spredning av kreft, også får spredning til hjernen. I USA oppgis det at opptil 40 % får spredning til hjernen.

Kreftsykdommer som fører til død, har en lei tendens til at det er hjernemetastasene som er dødsårsaken. Vi vet per i dag at det er eksosomer som sendes ut fra kreftsykdom i andre organer, som etter hvert finner vei til hjernen og etablere seg der med metastaser. Vi vet ikke ennå hvorfor det er slik at de med letthet passerer blod-hjerne-barrieren, men vi vet at det f.eks. hos føflekkreftpasienter er oppdaget spredningssvulster som sitter som en stor og åpen dør på hjernens store blodkar. Disse er da effektive for å sikre nydanning av blodårer inn i svulstvevet og gir kreften de beste forholdene for å vokse.

Hjernesvulster er altså ikke bare de tradisjonelle primære hjernesvulstene som vi har i Hjernesvulstforeningens medlemsportefølje, men også de alvorlige spredningssvulstene fra prostata, lunge, bryst, føflekker og andre organer. Overlevelsen ved høygradige primære hjernesvulster er svært lav i et femårsperspektiv, på samme måte som metastaser fra kreft i andre organer. Når det er gode tall på overlevelse ved brystkreft, så er dette tilfeller hvor det er mulig å behandle kreften lokalt, og unngå spredning til andre organer. Når det sprer seg til skjelettet, kan det være mulig å behandle med immunterapi eller annen behandling. Når det sprer seg til hjernen, så er det for de aller fleste kun et spørsmål om måneder før kreften tar over. Det er altså kreft i hjernen som utgjør den store utfordringen, både for primære og sekundære hjernesvulstdiagnoser.

I tillegg til tapte leveår, er det også store menneskelige kostnader i form av tapt livskvalitet. Dette er noe som hjernesykdommer har til felles. Når det sitter i hodet blir sykdomsplagene større enn andre steder i kroppen. Hjernen er vårt eneste uerstattelige organ, det kommer vi ikke fra. Det er her det haster med at nøttene må knekkes!

Som en del av fremtidig forskning ber vi derfor komiteen om å gi regjeringen i oppdrag å utrede hvordan et eget forskningsfond for hjernesvulster kan etableres, slik at det blir mulig å ivareta nødvendig forskning over flere år, og ikke kun gjennom kortere tildelinger i form av de ordinære stipendiatene. Vi trenger forskning på overlevelse og bevaring av kognitiv kapasitet som går over tiår, noe som må organiseres over forskningsprogrammer og ikke enkeltstående kliniske studier. Dagens modell for finansiering av forskning legger ikke til rette for en slik programmodell. Vi ser at det ikke er vanskelig å finansiere f.eks. militære materiellprogrammer som anskaffes over tilsvarende lengde, da må det også gå an å få på plass ordninger som sikrer forskning over tid.

Ekspertene i Norsk Hjernesvulstkonsortium, samarbeidende leger og forskere innenfor andre kreftområder, samt pasientforeningenes brukermedvirkere må få en mulighet til å jobbe frem svar som løser dagens gåter. Lengre og bedre liv trenger forskning som gir data, som igjen kan settes inn i systemer over tid, for å sikre at «nøtteknekkerne» stadig gjør nye oppdagelser som bringer oss fremover.

Til Utdannings- og forskningskomiteen   

Helsesykepleierne NSF takker for muligheten til å komme med innspill til Utdannings- og forskningskomiteen og ber om følgende merknader: 

• Økt utdanningskapasitet på helsesykepleieutdanningen  

• Mangel på riktig kompetanse til lovpålagte oppgaver 

• Konsekvenser av helsesykepleiemangel 

 

Kap. 260, post 50 Statlige universitet og høgskoler  

Økt utdanningskapasitet til helsesykepleierutdanningen 

Barn og unge etterspør bedre tilgjengelighet til tjenesten og kommuner rapporterer om store utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere. Derfor må det iverksettes tiltak for å øke utdanningskapasiteten for helsesykepleiere. Årlig fødes det rundt 54 000 barn i Norge (1). Helsesykepleier er en profesjon som skal inngå i en lovpålagt tjeneste som kommunene plikter å tilby barn, unge og deres familier i Norge fra de fødes til de er 20 år (2, 3). Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er grunnmuren i barn og unges primærhelsetjeneste. 

Helsedirektoratet har fastsatt et normtall på 5 663 årsverk som nødvendig bemanning for helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. (4,5) 

Det faktiske antallet årsverk ligger rundt 3 585, noe som gir et underskudd på over 2 000 årsverk.  

Til tross for jevn utdanning av nye helsesykepleiere, er det ikke nok til å dekke behovet, særlig med økende krav og oppgaver innen psykisk helse og forebygging og avdekking av vold og overgrep. 

År 2021 

Utdannede helsesykepleiere 260 

Estimert behov (årsverk) Ca. 5663 

Gap (underskudd) Ca. 2078

År 2022 

Utdannede helsesykepleiere 258 

Estimert behov (årsverk) Ca. 5663 

Gap (underskudd) Ca. 2100 (estimert) 

År 2023 

Utdannede helsesykepleiere 258  

Estimert behov (årsverk) Ca. 5663 

Gap (underskudd) Ca. 2078

År 2024 

Utdannede helsesykepleiere 241

Estimert behov (årsverk) Ca. 5663 

Gap (underskudd) Ca. 2100 (estimert) 

 

På jubileumskonferansen i mai pekte forsknings- og høyere utdanningsministeren på at «studieplasser i helsesykepleie gradvis øker, at mangelen på praksisplasser er en stor utfordring og at det er universitetene og høyskolene som har ansvaret for å dimensjonere sine utdanningstilbud».  

Et stort flertall av dagens helsesykepleierstudenter tar nå fullverdig master. Det er viktig både for tjenesteutviklingen og for å rekruttere undervisningspersonell. Antall studieplasser er imidlertid for lavt og det er utfordringer knyttet til praksisstudier. Nesten hver 3.helsesykepleier er i dag 55 år eller eldre. Flere statsforvaltere rapporterer om store utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere til kommunene. Med andre ord står vi overfor store rekrutteringsutfordringer i årene framover. Løsningen er ikke å åpne for profesjonsnøytralitet i tjenesten.  

Taket er nådd. Vi står midt i en stille krise: Vi vet hva som skal til, men vi gis ikke rammer til å utføre arbeidet. Det hjelper ikke at tjenesten bejubles i sentrale styringsdokumenter når den ikke får virkemidlene som trengs. Hvis tjenesten fortsatt skal være en tjeneste for alle barn, unge og familier – uavhengig av bakgrunn, sosial status og bosted – må det tas grep og de må tas nå. Vår oppfordring til Stortinget er derfor:  

• Styrk utdanningenes rammebetingelser for å kunne utdanne flere helsesykepleiere og lovfest kommunenes plikt til å ta imot og veilede studenter. 

• Øk med 150 studieplasser til masterutdanning i helsesykepleie 

• Helsesykepleiere er avgjørende for at barn og unge får sin lovpålagte helsetjeneste i hele Norge, reverser kutt til desentraliserte og fleksible helsesykepleierutdanninger 

• Utarbeide en nasjonal langtidsplan for helsesykepleierdekning, med framskriving av behov og tiltak. 

• Samarbeid mellom stat, kommune og utdanningssektor for å sikre bærekraftig bemanning. 

 

Mangel på riktig kompetanse til lovpålagte oppgaver 

Helsesykepleierne NSF mener det må komme tydeligere statlige føringer på hvordan UH-institusjonene skal prioritere finansiering av studieplasser til lovpålagte tjenester som har stort underskudd på kompetanse. Dette handler bl.a. om å ta i bruk praksiskapasitet i større deler av landet, bruk av desentrale studiemodeller, mv. Referert til tabellen over ser vi et stort gap i det estimerte behovet for Helsesykepleiere og de reelle tallene for nyutdannede. Når vi i tillegg vet at hver 3.helsesykepleier som er i aktivt virke er 55 år eller eldre vil det ta flere år før det er en faktisk økning av antall helsesykepleiere i jobb.   

Konsekvenser av helsesykepleiemangel 

• Mange kommuner må prioritere bort viktige lovpålagte oppgaver 

• Helsesykepleiere får mindre tid til forebygging, noe som kan føre til økt behov for individuell oppfølging senere.  

• Mange kommuner ansetter sykepleiere i helsesykepleierstillinger, noe som går ut over kvalitet og sikkerhet. 

• Helsesykepleiere opplever at flere barn og familier tar opp psykisk helse og vold, som krever tid og kompetanse. 

• Mangelen på tid og ressurser gjør det vanskelig å gi tilstrekkelig støtte og oppfølging. 

 

Vennlig hilsen 

Ann Karin Swang 

Leder i Helsesykepleierne NSF 

 

 

 

Referanser: 

1 Fødselstall SSB 2024 https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte 

2 §3-2 Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-  2011-06-24-30). https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2011-06-24-30    

3 Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2018). Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR-2018-10-19-1584).  https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2018-10-19-1584 

4 Helsedirektoratet: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tilgang-pa-og-behov-for-helsesykepleiere  

5 NOU 2023:4 Tid for handling-personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/?ch=3 

6 Sintef rapport (2021) https://www.sintef.no/siste-nytt/2021/norge-mangler-over-2000-helsesykepleiere/ 

7 Riksrevisjonen. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/oppfolgingbemanningsutfordringer/  

Norges Bygdekvinnelag er en frivillig organisasjon og en pådriver for levende bygder, norsk matproduksjon og matkultur. Vi kjemper for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø og internasjonal solidaritet. Vi har 11.000 medlemmer, 400 lokallag og 17 distriktslag.

Høringsinnspill fra Norges Bygdekvinnelag til Prop. 1 S (2025–2026)

Kunnskapsdepartementet – Kap. 3.1

Norges Bygdekvinnelag viser til Stortingets vedtak nr. 63 av 28. november 2024 om en opptrappingsplan for skolemåltid i grunnskolen:

Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for innføring av et daglig sunt og enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen, og komme tilbake i statsbudsjettet for 2026 med en plan for hvordan dette skal innføres.

Kunnskapsdepartementet har lagt frem en plan som omfatter en tilskuddsordning for gradvis innføring av et daglig, sunt og enkelt skolemåltid. Departementet foreslår en treårig opptrapping med en samlet kostnad på 3,2 milliarder kroner årlig.

Norges Bygdekvinnelag ønsker at skolemåltidet skal være gratis, og at retten til et måltid lovfestes, slik praksisen er i Finland og Sverige.

Betydningen av et næringsrikt skolemåltid er godt dokumentert. Det styrker læring, fremmer folkehelse og reduserer sosiale forskjeller. Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for 2025 viser at stadig flere sliter økonomisk, og at unges matinntak rammes. 34 prosent av befolkningen sier at de kjøper mindre sunn mat enn de ellers ville gjort.

Norges Bygdekvinnelag er fornøyd med at departementet har utarbeidet en opptrappingsplan, men savner forslag til finansiering.

Flere kommuner har ulike ordninger for skolemåltid, og mange er «gryteklare». De mangler imidlertid økonomisk støtte for å sikre forutsigbarhet og et varig tilbud.

Et godt eksempel er Rollag kommune, der elevene på Veggli skole får et ukentlig gratis og sunt måltid. Tilbudet finansieres og organiseres av Rollag Bygdekvinnelag, Rollag Helselag, Rollag kommune og Coop Veggli. Prosjektet startet i 2022. Lærere, elever, foreldre og kommunen er fornøyde, men savner at alle elever i grunnskolen får et daglig måltid som en fast ordning.

Norges Bygdekvinnelag mener at frivilligheten gjerne kan samarbeide med kommunene om skolemåltidet, men finansieringen må være et offentlig ansvar.

Norges Bygdekvinnelag ber Utdannings- og forskningskomiteen medvirke til at:

• Det settes av penger i budsjettet for 2026 til igangsetting av opptrappingsplanen for et skolemåltid i grunnskolen.
• Opptrappingsplanen må tydeliggjøre ansvar for finansiering og organisering, vise eksempler på lokale løsninger og sikre næringsmessig kvalitet på måltidet.
• Det etableres en nasjonal referansegruppe med relevante aktører som kan bidra i arbeidet med planen for innføring av et skolemåltid. Norges Bygdekvinnelag har kompetanse og erfaring fra lokale ordninger over hele landet og bidrar gjerne i en slik gruppe.

Beste hilsen   

Anne Irene Myhr, leder (sign.)                                                                Cesilie Aurbakken, generalsekretær

Veterinærforeningen er en fagforening og profesjonsforening som organiserer majoriteten av norske veterinærer. Våre medlemmer jobber i klinisk praksis, med forskning og utdanning, i offentlig forvaltning og i industri og privat næringsliv. Foreningen er medlem av hovedorganisasjonen Akademikerne. 

Under følger våre innspill til den videre behandlingen av statsbudsjettet for 2026.

Det må utdannes flere veterinærer i Norge

(Programkategori 07.80, kap. 2410)

Vi må sørge for å utdanne kandidater som trengs for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor, og som arbeidslivet har behov for på kort og lang sikt. Norge trenger flere veterinærer, og da trenger vi flere studieplasser innenfor veterinærmedisin. Veterinærer regnes som samfunnskritisk personell og spiller en nøkkelrolle, ikke bare for god dyrehelse og dyrevelferd, men også for å sikre trygg mat og god folkehelse. De er en viktig del av norsk totalberedskap.

Veterinærer er involvert i overvåkning og diagnostikk av sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker. De er avgjørende for å kunne forhindre utbrudd av alvorlige sykdommer som fugleinfluensa, afrikansk svinepest, munn- og klauvsjuke og sykdom hos fisk. Dette er umiddelbare trusler som vil ha store konsekvenser for norsk matproduksjon om, og når de rammer. 

Friske dyr gir tryggere mat. Veterinærer sikrer dyrehelsen gjennom forebygging og behandling. Dette reduserer behovet for medisiner og antibiotika, noe som igjen minsker risikoen for antibiotikaresistens i matkjeden.

Undervisning i mattrygghet og matmikrobiologi er en viktig del av veterinærstudiet. Det er kun veterinærer som har inngående kjennskap til hele matkjeden i husdyrproduksjonen, og ved NMBU forsker veterinærer på antimikrobiell resistens og hvordan bakterier og virus overlever og sprer seg i mat og vann. Samtidig bidrar veterinærer til utvikling av bærekraftige matsystemer ved å fremme bedre ressursutnyttelse, nye fôrkilder og trygg håndtering av biprodukter.

Norsk husdyrproduksjon er helt avhengig av at det finnes nok veterinærer i hele landet. Kommunene har et lovpålagt ansvar for å tilby veterinærtjenester, men mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde veterinærer. Det slås alarm om veterinærkrise i mange kommuner.

Derfor er det helt nødvendig å øke antallet studieplasser på veterinærmedisin i Norge, ellers vil veterinærmangelen raskt bli enda større enn i dag. Frem til for få år siden kom omlag 50 prosent av nyutdannede veterinærer fra studiesteder i utlandet. De siste årene har antallet utenlandsstudenter gått ned og trenden synes å være nedadgående. For å sørge for at vi får den arbeidskraften vi trenger i Norge må antall studieplasser her hjemme økes.

• Veterinærforeningen ber om 10 nye studieplasser ved Veterinærhøgskolen NMBU fra høsten 2026.

Studiestøtten må økes

(Programkategori 07.80, kap. 2410)

Dagens nivå på studiestøtten er ikke tilstrekkelig for å sikre studentene økonomisk forutsigbarhet og sikkerhet. Lånekassens basisstøtte er i år 166.859 kroner, gjennomsnittlig årlig leie i Norge er på 100.800 kroner. Etter betalt husleie har en student knapt 5.500 kroner i måneden til mat, bøker, transport, helse og annet. Studentene har mistet 20 prosent kjøpekraft på 20 år ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse. Samtidig har matvareprisene økt med hele 33,5 prosent de siste 4 årene (SSB).

Det er nyttig at studentene blir kjent med arbeidslivet og arbeidslivets krav underveis i studiene. Veterinærstudiet har omfattende obligatorisk undervisning, men i tillegg mye praktisk trening og praksisperioder, inkludert et helt år med klinisk arbeid på dagtid, kveld og natt, samt pålagt praksis utenfor ordinær undervisningstid. Studentene må da bruke kvelder og helger til faglig fordypning og eksamensforberedelser. Dette gjør det vanskelig å kombinere studiene med deltidsarbeid.

Fordi studiestøtten ikke dekker utgiftene i hverdagen, må studentene likevel ha en deltidsjobb for å klare seg økonomisk. De må velge de jobbene som gir høyest lønn og som er lettest tilgjengelige - i stedet for praksis som kunne gitt verdifull erfaring og forberedelse til livet som veterinær. I tillegg til å gå utover tiden til å studere så gir det mindre rom for fysisk aktivitet, sosialt fellesskap og annet som er viktige for god psykisk helse.

En politikk som legger opp til at studenter må jobbe mer for å klare seg økonomisk vil bidra til sosial ulikhet i hvem som har mulighet til å ta høyere utdanning, og øker risikoen for psykisk uhelse, forsinket studieløp og i verste fall avbrutte studier.

Veterinærstudenter i utlandet opplever også en betydelig økonomisk belastning. For dem er det svært vanskelig å jobbe ved siden av på grunn av et tidkrevende studieopplegg, lave lønninger og språkbarrierer. For stadig flere er økonomien et hinder for å studere ute, til tross for at Norge har stort behov for deres kompetanse.

• Veterinærforeningen ber om at studiestøtten må økes i budsjettet for 2026 og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. En slik justering vil gi en forutsigbar, rettferdig og bærekraftig studiefinansiering som følger samfunnets pris- og lønnsutvikling.
• Veterinærforeningen ber videre om at stipendandelen av skolepengestøtten for utenlandsstudenter økes til 70 prosent, slik at flere får mulighet til å ta veterinærutdanning i utlandet.

For at Norge skal lykkes med det grønne skiftet, den demografiske tilpasningen av helse- og omsorgssektoren, den teknologiske omstillingen i Forsvaret og samtidig sikre nødvendig teknisk kompetanse i offentlig sektor - trenger vi flere realister og teknologer.

I dag velger kun 18 prosent av norske ungdommer utdanning innen realfag og teknologi. Til sammenligning er snittet i Europa 27 prosent, og EU-kommisjonens mål er 32 prosent.

Dette krever en samlet og koordinert innsats fra både utdanningssektoren, forskningsmiljøene og aktører som når barn og unge direkte.

Budsjettforslaget svarer på disse utfordringene gjennom en viktig satsing på Naturfagsenteret ved UiO og Matematikksenteret ved NTNU. Dette vil danne grunnlag for en mer praktisk tilnærming både i lærerutdanningene og i etterutdanningstilbud.

De 13 regionale vitensentrene er et landsdekkende virkemiddel for å styrke interesse og kompetanse innen realfag og teknologi hos barn, unge, lærere og familier. Vitensentrene bidrar til å utjevne geografiske og sosioøkonomiske forskjeller ved å tilby skole- og barnehageprogrammer i ukene og er den eneste institusjonen som formidler realfagsinspirasjon til allmenheten i hele landet.

I 2024 hadde vitensentrene samlet over 1,3 millioner besøkende, inkludert mer enn 360 000 elever og lærere i praktiske læringsopplegg og lærerkurs. Halvparten av den skolerettede aktiviteten var oppsøkende opplegg og kurs på skoler i hele landet.

Vitensentrene setter stor pris på signalene i Stortingsmelding nr. 34 – En mer praktisk skole, og komiteens enstemmige uttalelse:

«Komiteen viser til at de regionale vitensentrene allerede i dag er et godt etablert, kostnadseffektivt og landsdekkende virkemiddel, som hittil har vært underutnyttet. Komiteen mener at de regionale vitensentrene bør styrkes for å gi flere elever og lærere tilgang til fremtidsrettede læringstilbud i sine lokalmiljøer.»

1. Ta i bruk de regionale vitensentrene for å gjøre realfag og teknologi mer engasjerende

Vitensentrenes engasjerende og praktiske realfagsopplegg utvikles i et sterkt nasjonalt formidlernettverk og i samarbeid med skolene, næringslivet og fagmiljø som Naturfagsenteret og Matematikksenteret. Vitensentrenes realfagsformidlere over hele landet tar med oppleggene ut til skolene eller åpner sitt senter for elever, lærere og allmenheten. Den praktiske tilnærmingen gir både elever og lærere konkrete erfaringer som styrker motivasjon og læring. En styrking av vitensentrene vil gi umiddelbare og positive effekter over hele landet.

Departementet understreker i budsjettforslaget at vitensentrene er et viktig nasjonalt virkemiddel, men følger ikke opp komiteens tydelige oppfordring om å styrke sentrene. Dette står i kontrast til komiteens klare anbefalinger, til behovene i skolen og arbeidslivet.

Forslag 1: For å øke den nasjonale innsatsen for mer praktisk læring i skolen økes grunnfinansieringen med 1 mill. kroner til hvert av de 13 regionale vitensentrene. Dette kompenserer for den manglende justeringen i takt med den generelle prisveksten de siste årene.

 

 

2. Utvidelse av Talentsenterordningen til hele landet

Vitensenterforeningen ser positivt på at budsjettforslaget løfter frem Talentsenterordningen, men budsjettforslaget gir ikke rom for at alle de 13 regionale vitensentrene kan gi et fullverdig tilbud.

Talentsenterordningen gir lærerkurs og praktiske undervisningsopplegg for elever med stort læringspotensial, som ofte trenger en mer praktisk, åpen og utforskende læring. Den retter seg særlig mot elever som opplever skolen som utfordrende, lite engasjerende eller ekskluderende, og bidrar til faglig og sosial vekst. Lærerkursene under ordningen gir oppdaterte og konkrete verktøy for utforskende og praktiske læringsopplevelser for alle elever, ikke kun de med stort læringspotensial. Kurstilbudene gjør lærerne bedre rustet til å svare på oppdraget om en mer praktisk skole.

Talentsenterordningen har siden 2016 vært fulgt av forskningsmiljøer ved NTNU og Universitetet i Oslo, som dokumenterer at ordningen gir økt motivasjon, mestring og lærelyst hos elever, og styrker lærernes kompetanse i tilpasset opplæring.

Ordningen har vært etablert ved seks vitensentre siden 2016. De siste to årene har de sju øvrige vitensentrene bygget nødvendig kompetanse gjennom øremerkede midler. Alle 13 vitensentre er nå klare til å tilby et nasjonalt og likeverdig tilbud.

Med en økning på kun 9,8 mill. kroner kan ordningen utvides til hele landet – slik at elever med stort læringspotensial får like muligheter uansett hvor de bor. Dette gir hvert vitensenter 2,15 mill. kroner øremerket til Talentsenter – en kostnadseffektiv måte å gi barn og lærere i alle regioner tilgang til et dokumentert og velfungerende tilbud.

Forslag 2: Talentsenterordningen utvides til et fullverdig landsdekkende tilbud gjennom en økning på 9,8 mill. kroner (totalt 30 mill. kroner til ordningen).

Samlet vil forslagene utgjøre en bevilgning på 147,1 mill. kroner på posten – en økning på 22,8 mill. kroner.

Dette vil gi et betydelig og målrettet løft for praktisk og engasjerende undervisning for barn og unge i hele landet – i tråd med Stortingets egne mål og tidligere vedtak. Med 370 årsverk og 13 regionale vitensentre står et landsdekkende nettverk av realfagsentusiaster klare til å bidra enda mer.

 

Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for nesten 600 kommunalt eide virksomheter over hele landet. Vi organiserer bedrifter innen bransjer som avfall og ressurs, brann og redning, vann og avløp, energi og IKT, havn, krisesentre, kultur m.fl. Medlemsbedriftene leverer tjenester av stor betydning for lokalsamfunn og arbeidsliv.

Utdanningsinstitusjonene våre har en helt sentral rolle i å lære barn og ungdom opp til kritisk tenkning og refleksjon i en verden i stor endring, og til å sikre at de har kunnskap og kompetanse som er relevant og kan brukes når de kommer ut i arbeidslivet. De samme utdanningsinstitusjonene skal også bidra til at norsk arbeidsliv generelt står rustet til å møte de store omstillingene vi står overfor, som tilpasning til det grønne skiftet og en virkelighet der nye teknologier utvikles og tas i bruk i stort tempo. Ressurser må vris fra et hovedfokus på grunnutdanning til en sterkere satsning på etter- og videreutdanning av arbeidstakere. Det vil bli stadig viktigere med kompetanseutvikling gjennom hele arbeidslivet og samtidig som man står i jobb.

Vi ser med bekymring på muligheten til å sikre nok og riktig arbeidskraft i hele landet i årene som kommer. Årets statsbudsjett bidrar til en nødvendig styrking av særlig helseutdannelsene. For en stor del av medlemsmassen vår er teknisk og digital kompetanse sentral for å utvikle og levere gode, behovstilpassede tjenester til innbyggere og næringsliv også framover.

 

Kap. 240, post 60 og 61 – nye studieplasser for fagarbeidere, men manglende satsing på IKT og ingeniørstudier

Norsk arbeidsliv trenger flere fagarbeidere. Det har regjeringen tatt konsekvensen av og styrket fagskolene med 900 nye studieplasser (Programkategori 07.40, kap. 240, post 60 og 61). Vi mener det er helt riktig at helse- og velferd og tekniske fag er særskilt prioritert ved utvikling av utdanninger på fagskolene, slik regjeringen skisserer.

Men bedriftene trenger også større tilgang på høyere teknisk og digital kompetanse. Hele 6 av 10 av medlemmene våre oppgir at de mangler digital kompetanse – i noen bransjer er andelen helt oppe i 9 av 10. Og på spørsmål om hvilken kompetanse det er vanskeligst å rekruttere kommer høyere teknisk utdannelse «på topp».

En fortsatt satsing på realfagene og på studier innen IKT og høyere teknisk utdanning er derfor avgjørende. Vi er bekymret for at manglende satsing på studieplasser innen IKT kan forsinke overgangen til det grønne skiftet, svekke konkurranseevnen i norsk arbeidsliv og også være alvorlig i et samfunnssikkerhetsperspektiv.

I tillegg til at utdanningsinstitusjonene må utdanne studenter med kompetanse arbeidslivet trenger, må de som allerede er i arbeidslivet tilegne seg ny kompetanse for å løse morgendagens arbeidsoppgaver. Da er bransjeprogrammene et svært godt virkemiddel, som bør brukes mer.

 

Kap. 257, post 70: Kompetanseprogrammet – bransjeprogrammene    

De første bransjeprogrammene ble etablert i 2018, som et trepartssamarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Målet med programmene er å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer, gjennom å tilby korte, fleksible og arbeidslivsrelevante kurs og opplæringstilbud. Det er arbeidslivets behov som skal styre utviklingen av nye tilbud. Bransjeprogrammene er en tilskuddsordning og et viktig virkemiddel i kompetansepolitikken.

FAFOs evaluering av bransjeprogrammene konkluderte i sin tid med at trepartssamarbeid er god tilnærming for målrettet kompetanseheving i arbeidslivet.  Bransjeprogrammene har blant annet lykkes med å nå personer med lite formell kompetanse. Dette er en gruppe som tradisjonelt har lav deltakelse i kompetanseutvikling. Programmet har bidratt til at både virksomheter og arbeidstakere har fått nødvendig kompetanseutvikling til å håndtere omstilling i arbeidslivet, og dermed også motvirke frafall og utenforskap.

Bransjeprogrammene har møtt behovene i de ulike bransjene og truffet målgruppen godt. I 2022 var det totalt elleve bransjeprogram. Etter 2022 har det kun vært budsjettmidler til fem-seks bransjer. Dette til tross for at partene i arbeidslivet har nominert en rekke bransjer med påvist behov for en slik ekstra innsats for å tilpasse seg endrede kompetansebehov.

Kompetansereformutvalget, som leverte sin utredning i januar, fremhevet bransjeprogrammene som et godt virkemiddel for å treffe arbeidslivets behov. Utvalget mente imidlertid at ordningene ikke treffer arbeidslivet bredt nok. Flere bransjer har store kompetansebehov og det er behov for både flere bransjeprogrammer og lengre varighet for programmene, som i dag har en grense på tre års varighet.

Etter Samfunnsbedriftenes vurdering burde regjeringen styrke bevilgningene til bransjeprogrammene som et viktig virkemiddel i kompetansepolitikken. Administrasjonen av programmene i HK-direktoratet er skalerbar. Det er fornuftig å øke bevilgningene til et program som har vist seg å gi gode resultater for utvikling av kompetanse som bransjene har behov for i sitt omstillingsarbeid. Samtidig bør tiltaket også ses på som et viktig bidrag for å forebygge frafall fra arbeidslivet ved at arbeidstakerne mestrer omstillingen, og dermed kan stå lengre i arbeid.

I kap. 2410 - Statens lånekasse for utdanning, foreslår regjeringa å prisjustere utdanningsstøttesatsene for studieåret 2026-2027 med 2,1%. Dette er under forventa prisvekst. Og det er det i en situasjon da studentene sliter med høye boligpriser, høye matvarepriser og et stort månedlig underskudd. Mange studenter, både de som studerer heltid og deltid, ha arbeidsuker på rundt 50 timer når vi legger studier og jobb sammen - for å få økonomien til å gå rundt. Dette er i ferd med å feste seg som etablert praksis. For mange studenter er det fint å jobbe litt ved siden av, også kanskje selvom arbeisuka skulle passere 40 timer totalt. Men omkring 50 timer er jo selvsagt for mye for de aller fleste av oss. Det burde være åpenbart! Ingen andre ville jo akseptert det som en norm! Og det går utover fysisk og psykisk helse. Økt studiestøtte er det viktigste tiltaket for bedre studenthelse. 50 timer arbeidsuke og økonomiske bekymringer går inn på hver enkelt. Det er ikke slik vi bygger god helse og det er heller ikke slik vi viser at vi prioriterer kunnskap og kompetanse i dette landet.

Vi ber komiteen sørge for at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G) i dette budsjettet.

G justeres hvert år etter pris- og lønnsvekst, noe som innebærer at mottakere ikke taper kjøpekraft. Studiestøtten er ikke knyttet til G, og derfor har studenter de fleste av de siste årene tapt kjøpekraft selv om studiestøtten har gått noe opp. For å sikre en bedre og mer forutsigbar studiefinansiering, hvor studentene ikke blir hengende etter i pris- og lønnsveksten, ønsker vi derfor å knytte studiefinansieringen til G.

Levekårsundersøkelsen og SHoT-undersøkelsene de senere år har tydelig vist at studentene er i en svært presset økonomisk situasjon og at dette går utover studentenes livskvalitet og helse.
En kraftig opptrapping av studiestøtta slik at studentenes faktiske kostnader dekkes er derfor kritisk.

Våre tidligere beregninger viser at studiestøtta må økes til 2G for å sikre studentene en bærekraftig økonomi hvor det er mulig å bruke nok tid på studiene og ha gode muligheter til å ivareta egen fysisk og psykisk helse.

Vi forventer at komiteen sørger for å øke studiestøtta til 1,5 G i dette budsjettet og sikrer en opptrappingsplan mot 2 G i løpet av perioden.

Ifølge beregninger gjort av NSO i 2025 gikk heltidsstudenter som ikke jobbet og baserte økonomien sin på basislån og stipend fra lånekassen 5450 kroner i minus i gjennomsnitt. Selv om fagskolestudenter er en sammensatt gruppe, og fagskolestudentene i mindre grad enn UH studentene baserer tilnærmet hele økonomien sin på lånekassens ordninger, er nivået på studiestøtta også svært sentralt for mange fagskolestudenters økonomiske betingelser.

Innledning
Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ikke svarer på de store utfordringene i helse- og utdanningssektoren. Regjeringen prioriterer verken høyere utdanning eller tiltak som kan møte den alvorlige mangelen på sykepleiere og jordmødre. Mangelen på helsepersonell er den største utfordringen i norsk velferd. Skal vi lykkes, må Stortinget bidra til et tverrpolitisk forlik om en langtidsplan for helse, forankret i et realistisk finansieringsgrunnlag. NSF ber om at forhandlingene om statsbudsjettet 2026 brukes til å ta de første, nødvendige grepene.

Konkrete forslag til endringer i budsjettet:
1. Øk UH-rammen for å styrke utdanning av sykepleiere
Kapittel 260 Universiteter og høyskoler, post 50

• Styrk universitetene og høyskolene med 250 mill. kroner for å styrke læring og gjennomføring i sykepleierutdanning på bachelor- og masternivå.
• Reverser kuttet til sykepleierutdanningene ved Nord universitet, UiT og Høgskolen i Molde på 40 mill. kroner

2. Øk utdanningskapasiteten for samfunnskritiske utdanninger
Kapittel 260 Universiteter og høyskoler, post 50/70

• 100 studieplasser til masterutdanning i intensivsykepleie – 8 mill. kroner.
• 150 studieplasser til masterutdanning i helsesykepleie – 11 mill. kroner.
• 100 studieplasser til masterutdanning i jordmorfag – 8 mill. kroner.
• 50 studieplasser til masterutdanning i psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere – 4 mill. kroner.

3. Etabler flere desentraliserte og fleksible spesialsykepleierutdanninger
Kapittel 260 Universiteter og høyskoler, post 50

• Øk UH-rammen med 100 mill. kroner med føring om etablering av flere desentraliserte og fleksible spesialsykepleierutdanninger innen jordmorfag, avansert klinisk allmennsykepleie, kreftsykepleie og psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid.

4. Sørg for at studenter ikke får ekstrautgifter for gjennomføring av praksis
Kapittel 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 71

• Etabler et stipend i Lånekassen for helsefagstudenter med bo- og reiseutgifter for praksis langt unna campus – 50 mill. kroner.

Begrunnelse for forslagene
Universitetene og høyskolene trenger handlingsrom for å utdanne sykepleiere av god kvalitet
Universiteter og høyskoler må styres tydeligere for å dreie sin aktivitet mot uttalte samfunnsbehov. UH-institusjonene har fått nedjustert rammene til 2019-nivå, til tross for at de ble bedt om å øke kapasiteten ifm. Utdanningsløftet under koronapandemien. I Utdanningsløftet lå det bl.a. inne midler til 250 studieplasser til bachelorutdanning i sykepleie og 200 studieplasser til videreutdanning i spesialsykepleie, som nå fases ut. Dette til tross for at dette er samfunnskritiske utdanninger som i stor grad svarer på behov i helse- og omsorgstjenestene. En forutsetning for å kunne øke kapasiteten i sykepleierutdanningene er at det tas grep for bedre studentoppfølging, praksiskapasitet og førstestillingskompetanse. NSF mener derfor UH-rammen må økes med tilsvarende beløp studieplassene i sykepleie i Utdanningsløftet utgjør (studieplassbeløp, fullt opptrappet, 250 mill. kroner), med føringer om at disse midlene brukes til å øke læring og gjennomføring i sykepleierutdanninger på bachelor- og masternivå. Utdanningsfagmiljø, praksiskapasitet og veiledning bør prioriteres. Dette vil gi bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet og av hver enkelt sykepleierkandidat. Stortinget bør reversere kuttet til sykepleierutdanningene ved Nord universitet, UiT og Høgskolen i Molde på 40 mill. Kroner. Institusjonene har satset på desentrale modeller som gjør utdanningene mer tilgjengelige, og bør ikke straffes for svingende søkning i etterkant av koronapandemien. Tvert om trengs det forutsigbarhet for å sikre stabil tilgang på sykepleierkompetansen over hele landet.

Flere studieplasser til samfunnskritiske utdanninger
Dette er utdanninger som er særlig viktig for velfungerende helse- og omsorgstjenester, pasientsikkerhet, helseberedskap og for å imøtekomme presserende behov og aktuelle satsinger, bl.a. Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033). Utdanningene er videre viktig for forebyggende helsearbeid, kommunale helse- og omsorgstjenester og for å gi bedre tilgang på kompetanse det er stort behov for. Stortinget bør prioritere finansiering til studieplasser det er stort behov for, og samtidig stille forventninger til at UH-institusjonene dreier mer av egne ressurser mot å realisere økt kapasitet på disse områdene. Dette handler bl.a. om å ta i bruk praksiskapasitet i større deler av landet, bruk av desentrale studiemodeller, mv. Masterutdanning i psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere finnes p.t. kun i Oslo, med planlagt etablering i Molde. Utdanningen gir spesialisert sykepleierkompetanse innenfor et område som kommunene har stort behov for. Det er viktig at utdanningen etableres flere steder, spesielt når den nå kun finnes i hovedstaden. Jordmødre og helsesykepleiere er avgjørende god fødselsomsorg og forebyggende helsearbeid blant unge, over hele landet. Intensivsykepleiere er en grunnsten i spesialiserte helsetjenester. Koronapandemien viste at vi trenger økt intensivkapasitet, noe som gjør investering i flere intensivsykepleiere et viktig grep for helseberedskap og pasientsikkerhet.

Vi trenger desentrale og fleksible spesialsykepleierutdanninger
Desentralisert utdanning senker terskelen for å ta utdanning, noe som er særlig viktig i kommuner der rekrutteringsutfordringene er store og der tilgangen på spesialisert kompetanse er lav. For utdanningsinstitusjonene er kostnaden ved å tilby slike utdanninger ofte høyere enn campusbaserte tilbud. Et eksempel er mindre studentkull og utgifter til flybilletter, som er unngåelig ved desentrale utdanninger i Nord-Norge. Stortinget bør være opptatt av at spesialsykepleierutdanninger kan tilbys fleksibelt og samlingsbasert. NSF foreslår midler for å dekke merkostnader for tilbud av desentralisert sykepleierutdanning på høyere grads nivå (master), især jordmorutdanning, avansert klinisk allmennsykepleierutdanning (AKS), masterutdanning i psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere og kreftsykepleie. Disse fagområdene er spesielt viktige for kommunale helse- og omsorgstjenester. AKS-utdanningen tilbys p.t. kun av utdanningsinstitusjoner sør for Trøndelag, med ett fleksibelt tilbud rettet mot Nord-Norge. Det trengs flere AKS-tilbud i Nord-Norge, for å utdanne sykepleiere med avansert breddekompetanse, og kliniske ferdigheter på ekspertnivå. Samarbeid med studiesentre kan bidra til rekruttering og lokal forankring.

Bo- og reisestipend for helsefagstudenter i praksis langt fra campus
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med at UH-institusjonene søker HK-dir om midler til bo- og reisestøtte, og i stedet legge midlene til UH-rammen (kap. 260). NSF mener det bør etableres en stipendordning rettet direkte mot studenter som rammes av ekstrautgifter til bopel og reise som følge av praksis langt fra campus. Ordningen bør være knyttet til Lånekassen og ikke gå via utdanningsinstitusjonene. At studenter får ekstrautgifter til bopel og reise for å gjennomføre praksis desentralt, senker interessen for slik praksis. Dette er uheldig siden desentral praksis bidrar til økt bosetting og rekruttering til distrikt. En ordning gjennom Lånekassen gjør at midlene rettes direkte til studentene med ekstrautgifter, uten byråkratiserende mellomledd via utdanningsinstitusjonene.

Innledning

NHO Byggenæringen er en paraplyorganisasjon for byggherrer, entreprenører, industri og håndverksbedrifter. Bygg- og anleggsfagene står for ca. 11 100 av nåværende løpende lærekontrakter. Bygg- og anleggsteknikk er det utdanningsprogrammet der flest får læreplass og flest er i jobb etter endt utdanning.

Markedssituasjonen i næringen er krevende, samtidig som bedrifter gjør sitt ytterste for å beholde fagkompetanse. Det er derfor særlig viktig at budsjettet for 2026 prioriterer tiltak som både støtter bedriftenes kapasitet til å ta inn lærlinger, samtidig som tilgangen på lærlinger styrkes gjennom et budsjett som legger grunnlag for et skoletilbud i tråd med arbeidslivets behov, og at flest mulig ungdommer og voksne gjennomfører en fagutdanning fram til sluttkompetanse.

NHO Byggenæringen ber komiteen sikre at:

• Midler til fullføring og kvalifisering i oppfølging av samfunnskontrakten også rettes mot opprettelse av skoletilbud i fag med mangel på lærlinger
• Lærlingtilskuddet indeksreguleres
• Satsingen til utstyr for mer praktisk læring i grunnskolen betydelig styrkes
• Finansiering av desentraliserte utdanningstilbud videreføres og oppskaleres til å omfatte opprettelse av Vg2 tilbud i mindre håndverksfag
• Fagskoleplasser videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov 

1. Fullføring og kvalifisering fram til fag- og svennebrev

Kap. 228, post 60 – Tilskudd til fylkeskommunene for kvalifisering og økt gjennomføring

Regjeringen foreslår 466 mill. kroner til tiltak for å kvalifisere og formidle flere elever til læreplass. NHO Byggenæringen støtter at det jobbes målrettet for at flere skal fullføre videregående skole. Fylkeskommunene har fått overført betydelige midler på de siste års budsjett til dette formålet, uten at alle pengene er brukt opp. I tråd med samfunnskontrakten bør disse midlene også kunne brukes til opprettelse og gjennomføring av skoletilbud innenfor mindre fag med behov for lærlinger.

I Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2022–2026) står det:
«Samtidig som mange ungdommer står uten læreplass, er det bransjer som oppgir at de mangler lærlinger og lærebedrifter som ikke får tak i de lærlingene de har behov for.»

For å sikre at alle formelt kvalifiserte søkere får læreplass lister Samfunnskontrakten opp viktige føringer for arbeidet. Herunder følgende to punkter:

• Bidra i arbeidet med å sikre bedre dimensjonering av opplæringstilbudet i fylkene.
• Bidra til at lærebedrifter får rekruttert lærlinger i lærefag hvor det er mangel på lærlinger.

NHO Byggenæringen mener det er avgjørende for at flere skal få læreplass og fullføre fram til sluttkompetanse at det også opprettes Vg2-tilbud der bedriftene mangler lærlinger.

NHO Byggenæringen ber om:

• At Stortinget i sitt vedtak presiserer at tilskudd til kvalifisering og økt gjennomføring kan brukes til opprettelse og gjennomføring av skoletilbud innenfor mindre fag med behov for lærlinger

2. Indeksregulering av lærlingtilskuddet

Kap. 228, post 61 – Tilskudd til lærlinger i bedrift

Regjeringen foreslår å videreføre lærlingtilskuddet nominelt, noe som innebærer en reell svekkelse. Samtidig omprioriteres 153 mill. kroner til andre tiltak. Bygge- og anleggsnæringen er i en utfordrende situasjon med lavere aktivitet, men det er stor vilje til å opprettholde inntaket av lærlinger, slik at vi er rustet for å ta igjen etterslepet i boligbyggingen når tidene endrer seg. Bedriftene har økte kostnader som følge av prisøkning. For mange er situasjonen nå slik at en inflasjonsjustering er forskjellen mellom å ta inn en lærling eller ikke.

NHO Byggenæringen ber om:

• At lærlingtilskuddet i 2026 fullt ut indeksreguleres med mål om å opprettholde inntaket av lærlinger for å møte det framtidige behovet for fagarbeidere i næringen.

3. Utstyr for mer praktisk læring i grunnskolen

Kap. 226, post 21 – Tilskudd til utstyr og læringsarenaer

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til 191 mill. kroner og utvide ordningen til å omfatte 1.–4. trinn. Sløyd er et viktig fag for å utvikle praktiske ferdigheter, hvor ungdommer kan erfare nye interesser og talenter. Alle skoleelever bør ha tilbud om et verksted hvor de kan utforske sine praktiske ferdigheter og som muliggjøre praksisretting av undervisning i større grad enn i dag. Beregninger fra NHO viser at det fortsatt trengs en økning i finansering for å dekke behovet i skolene. NHO Byggenæringen viser også til Norske Trevarer sitt høringsinnspill innunder dette punktet.

NHO Byggenæringen ber om:

• At ambisjonene i Meld. St. 34 (2023-2024) følges opp med midler som muliggjør at flere skoler kan etablere sløydsaler og verksteder for praktisk læring. Etterslepet er stort, i tillegg utvides ordningen til å omfatte 1.-4.trinn. Her trengs det et krafttak av en satsing, og bevilgningene i 2026 bør ytterligere økes.

4. Desentraliserte yrkesfaglige utdanninger

Kap. 228, post 66 – Tilskudd til desentraliserte og fleksible utdanningstilbud

Bygge- og anleggsnæringen er en distriktsnæring. NHO Byggenæringen støtter regjeringens forslag om å videreføre tilskuddet på 15 mill. kroner. Tiltaket bidrar til å sikre utdanningstilbud der det ellers ville vært vanskelig å opprettholde rekruttering.

I 2024/25 har NHO Byggenæringen erfart at fylkene, som følge av stramme budsjetter og fallende ungdomskull, kutter i utdanningstilbud etterspurt av arbeidslivet. Dette rammer gjerne de mindre håndverksfagene, som taktekker, murer, blikkenslager, maler og anleggsgartner. Selv om dette er små fag, er de sentrale i de fleste byggeprosesser. Situasjonen vil vi beskrive som alvorlig. Nåværende prioritering av innretning av skoletilbudet gjør at denne fagkompetansen i noen deler av landet allerede er svært vanskelig å rekruttere.

NHO Byggenæringen ber om:

1. At ordningen med tilskudd til desentraliserte og fleksible utdanningstilbud oppskaleres og utvides, og at det opprettes en nasjonal pott på 50 millioner kroner i søkbare midler til fylkeskommunene for opprettelse av Vg2-tilbud innenfor mindre håndverksfag. Midlene bør forvaltes av Utdanningsdirektoratet, med krav til samarbeidsavtale med lokalt arbeidsliv om opplæring og læreplassgaranti tilsvarende tilgjengelige plasser.

5. Flere plasser til fagskolene

Kap. 240, post 50 – Tilskudd til fagskoler

Regjeringen foreslår 900 nye fagskoleplasser og videreføring av tidligere opptrapping. Over 50% av dem som jobber i bygge- og anleggsnæringen er i utførende del av næringen. Høyere yrkesfaglig utdanning er den viktigste veien for videreutdanning for fagarbeideren. Det er avgjørende for å dekke kompetansebehovet i næringen at fagskolene videreutvikles og styrkes. NHO Byggenæringen støtter denne satsingen.

Med vennlig hilsen Guro Hauge

Direktør for samfunnskontakt i NHO Byggenæringen

Tall fra Samordna opptak og Studiebarometeret viser at antallet studenter i fleksible utdanninger har økt betydelig de siste årene. Antall studenter på nettbaserte studier har økt med nær 90 % fra 2019 til 2024. I dag tar omtrent én av fire studenter tar i dag en form for fleksibel utdanning.

Samtidig etterspør arbeidslivet mer skreddersydd kompetanse, og NOU 2025:1 Felles ansvar – felles gevinst peker på fleksibel læring som avgjørende for å dekke fremtidens kompetansebehov. FuN savner konkrete tiltak som følger opp anbefalingene i denne NOU-en.

Med økt etterspørsel og behov er det nødvendig med en helhetlig og langsiktig satsing på fleksibel og livslang læring. Til tross for flere positive grep i statsbudsjett 2026, ser vi at satsingen ikke er prioritert høyt nok. For at folk skal kunne bo, arbeide og skape verdier i hele landet, må de ha tilgang til utdanning og kompetanseutvikling.

FuN peker på tre områder som må styrkes:

1. En nasjonal strategi og investering i fleksibel og livslang læring
2. Styrking av tiltak som fungerer
3. Digital kompetanse og teknologi i utdanning

En nasjonal strategi og investering i fleksibel og livslang læring

FuN anerkjenner flere gode tiltak i statsbudsjettet for fleksibel og livslang læring, men savner en forpliktende strategi og en langsiktig investering. Fleksibel og livslang læring er avgjørende for å møte kompetansegapet i arbeidslivet, inkludere flere i utdanning og sikre kontinuitet i utdanning under kriser.

FuN ber om at:

• Utviklingsmidlene for fleksibel og desentralisert utdanning gjenopprettes, som et nasjonalt innovasjonsfond for fleksibel og livslang læring. Når institusjonenes rammer blir strammere, blir utvikling ofte nedprioritert lokalt. Slike midler legger til rette for samarbeid, deling og felles læring.
• Det utarbeides en nasjonal plan for fleksibel og livslang læring, på tvers av sektorer og departementer som gir retning og forutsigbarhet.

 

Styrking av tiltak som fungerer

FuN støtter ambisjonen om å gjøre livslang læring mer tilgjengelig, og ser positivt på økte bevilgninger til fagskoler og yrkesfag samt nedsettelse av et utvalg som skal ta en helhetlig gjennomgang av utdanningsstøtte. Samtidig savner vi reell styrking av eksisterende tiltak som bidra til økt tilgang til fleksibel og livslang læring.

FuN ber om at:

• Kap. 2410 og 5310 Lånekassen i større grad tilpasses studenter som velger fleksible utdanninger. Dette vil kreve mer fleksibilitet i søkeprosessen utover det som nylig er innført av Lånekassen.
• Kap.254 Post 73 Fleksibel utdanning Norge bør styrkes ytterligere som nasjonalt kompetansesenter for fleksibel utdanning og opplæring
• Kap 254 Post 70 Vi støtter Voksenopplæringsforbundets innspill og ber om reversering av kuttet til Studieforbundene, som tilbyr opplæringsmuligheter for over 500 000 deltakere årlig i hele landet.
• Kap. 257 post 70 økes betydelig for å styrke og videreutvikle Kompetansepluss og bransjeprogrammene, som har dokumentert gode resultater og høy nytteverdi for arbeidslivet.

 

Digital kompetanse og teknologi i utdanning

FuN støtter regjeringens vektlegging av digital sikkerhet, etikk og kritisk bruk av kunstig intelligens (KI), men savner en tydelig satsing på: digital pedagogikk og kompetanse i nettbasert undervisning.

Digitalisering handler også om læring, tilpasning og tilgjengelighet.

FuN ber om at:

• Det etableres et felles tilbud for lærere og undervisere for å bygge kompetanse i digital pedagogikk og læringsdesign, samt fleksibel undervisning (inkludert nettbasert undervisning). Dette kan gjøres gjennom styrking av Fleksibel utdanning Norge (kap. 254 post 73).
• Det settes av midler til forskning på læringsutbytte, læringsformer og målgrupper innen fleksibel læring, slik at videre utvikling blir kunnskapsbasert
• Utvikling av en nasjonal digital samarbeidsplattform mellom utdanning og arbeidsliv prioriteres som en del av kompetansereformen for arbeidslivet. Dette er også nevnt i Felles ansvar, felles gevinst

 

Andre viktige tiltak

Kap. 272, post 72

FuN er bekymret for at de foreslåtte kuttene til ICDE – International Council for Open and Distance Education ICDE vil ta fra norske utdanningstilbydere tilgang til et unikt globalt nettverk og oppdatert kunnskap innen fjernundervisning og fleksibel utdanning. Et kutt vil svekke Norges internasjonale posisjon på dette området. Vi ber komiteen om å reversere kuttet og opprettholde støtten til ICDE som strategisk samarbeidspartner.

Kap. 260, post 50

 FuN er svært positiv til regjeringens forslag om 74,7 millioner kroner til studiesentrene. Studiesentrene er nøkkelinstitusjoner i regional kompetansebygging og samarbeid mellom utdanning, arbeidsliv og kommuner.

For at midlene skal fungere etter intensjonen, er det viktig å få likeverdig forvaltningspraksis på tvers av fylkeskommunene. Vi støtter Norske utdannings- og studiesentres innspill at dette vil gi økt forutsigbarhet for sentrene og dermed legge til rette for enda bedre arbeid til det beste for utvikling av utdanningstilbud, næringsliv og kommuner.

 

Avslutningsvis, FuN støtter regjeringens mål om kunnskap for demokrati, velferd og omstilling, men etterlyser tydeligere prioriteringer for å nå disse målene. I urolige tider må vi ikke slutte å innovere. Fleksibel og livslang læring handler om innovasjon og vi er ikke i mål med det - vi må gjøre mer. Norge må være i forkant og satse på en samlet og strategisk utvikling av fleksibel og livslang læring.

 

Om Fleksibel utdanning Norge

Fleksibel utdanning Norge (FuN) er interesseorganisasjonen for fleksibel utdanning og opplæring. Våre medlemmer representerer bredden i norsk utdanning og arbeidsliv – offentlige, private og ideelle aktører som tilbyr utdanning på alle nivåer. Vi jobber for at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon eller behov.

 

Oslo, oktober 2025
Eleni Simeou Askim, daglig leder - Fleksibel utdanning Norge

Samskipnadsrådet takker for muligheten å uttale oss i høringen om statsbudsjettet for 2025. For oss er midlene knyttet til kapittel 270 Studentvelferd, post 74 (Tilskot til velferdsarbeid) og post 75 (Tilskot til bygging av studentbustadar) særlig relevante.  

Samskipnadsrådet ber Stortinget om å: 

• Studentboliger: Videreføre tilskuddssatsen på 40 prosent og beholde 2000 tilsagn til studentboliger i 2026. 
• Øke velferdstilskuddet til 100 millioner kroner, opp fra regjeringens forslag på 74,3 millioner kroner. 

Studentsamskipnadene er lovpålagte, ideelle aktører med et særskilt samfunnsoppdrag: å sikre lik rett til utdanning gjennom å tilby velferdstjenester til studenter, blant annet bolig. Samskipnadene kan ikke ta utbytte, og eventuelle overskudd går tilbake til studentene. Studentsamskipnadene finansierer hoveddelen av sine tjenester selv, gjennom studentenes semesteravgift, husleie og egenbetaling på tjenester som samskipnadene tilbyr. Samskipnadenes helse- og mestringstjenester blir fullfinansiert av semesteravgift, velferdstilskudd eller overskudd fra andre tjenester. Der er det i svært liten grad egenbetaling.  

De to postene vi løfter her er de statlige virkemidlene som bidrar til å sikre likeverdige tilbud og bidrar til samfunnsoppdraget til samskipnadene som er å tilby relevante velferdstjenester til alle tilknyttede studenter som sikrer lik rett til utdanning. 

Studentboliger

Kap. 270 Studentboliger, Post 75 Tilskutt til bygging av studentboliger: 

Regjeringens forslag:  

• Antall tilsagn: 2000 hybelenheter  

• Kostnadsramme: 1 627 870 kr 

• Tilskuddssats: 651 150 kr (40% tilskuddssats) 

Samskipnadsrådets forslag: Samskipnadsrådet støtter regjeringens forslag. 

Vi ber om: ingen endring i finansiering av studentboliger .

Formålet med tilskuddssatsen til studentboliger er å sikre at husleien til studentboliger kan settes så lavt som mulig for studentene. Studentboliger er et virkemiddel for å sikre like muligheter til høyere utdanning. Regjeringen har videreført fjorårets studentboligsatsing ved å beholde tilskuddssatsen på 40 prosent av kostnadsrammen. Når tilskuddet dekker 40 prosent av kostnadsrammen, går midlene direkte tilbake til studentene ved at samskipnadene kan sette lavere husleie. Samskipnadsrådet er derfor svært glade for at regjeringen foreslår å videreføre tilskuddssatsen på 40 prosent i 2026.  

I årets budsjett foreslår regjeringen i tillegg å fremskynde utbetalingen av tilskuddet, slik at mer blir utbetalt ved igangsettelse (20% ved vedtak, 70% ved byggestart og 10 prosent ved ferdigstillelse, mot tidligere 20-60-20). Dette er svært positivt for studentene, fordi det reduserer behovet for byggelån underveis i prosjektet, som har høyere rente, og dermed bidrar til lavere husleie.

Oppretthold nivået på 2000 studentboliger i 2026 

Regjeringen foreslår tilsagn til 2000 hybelenheter i 2026. Samskipnadsrådet mener dette er et realistisk, riktig og offensivt nivå. Samskipnadene har per 2025 over 5000 boliger under bygging eller ferdigstilt. I et boligmarked der private aktører bremser som følge av rente- og kostnadsnivå, har det aldri vært bygget så mange studentboliger som nå.  Det viser at dagens rammevilkår virker, og at samskipnadene leverer på rekordnivå. 

Det er viktig for Samskipnadsrådet å understreke at 2000 tilsagn ikke er et lavt ambisjonsnivå, men et nivå som ligger i helt øvre sjikt av hva som faktisk kan realiseres på en trygg og økonomisk forsvarlig måte i dagens marked. Søknadsfristen for tilsagn for 2026 er allerede i desember i år. Det er i studentenes interesser at samskipnadene søker så tett på byggestart som mulig, fordi tilskuddet gis i dagens kroneverdi. Dersom tilsagn tildeles for tidlig, vil tilskuddet dekke en lavere andel av de faktiske byggekostnadene når prosjektet starter, og det kan føre til en høyere husleie enn nødvendig. Derfor er 2000 tilsagn i 2026 riktig, ikke fordi nivået er «godt nok», men fordi det er det nivået som faktisk kan realiseres med de byggeklare prosjektene vi har nå.

Velferdstilskudd

Kap. 270 Studentvelferd, post 74 Tilskudd til velferdsarbeid o.a.

Regjeringens forslag: Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid o.a.: 74 300 000 kr.  

Samskipnadsrådets forslag: Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid o.a.: 100 000 000 kr.   

Vi ber om: en økning av velferdstilskuddet på 25 700 000 kr.   

Studentsamskipnadenes velferdstilskudd har hatt en betydelig realnedgang over flere år. Velferdstilskuddet er et tilskudd fra Kunnskapsdepartementet til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene. Målet for tilskuddet er god studentvelferd og det blir forvaltet at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse på vegne av Kunnskapsdepartementet.   

I statsbudsjettet for 2026 er det forslått tilskudd satt til 74,3 millioner kroner, et nivå som ikke er tilstrekkelig for å opprettholde og utvikle tjenestene studentsamskipnadene tilbyr. Tilskuddet i 2019 var på 80,6 millioner kroner. Hvis denne summen hadde blitt justert for konsumprisindeksen og forventet prisvekst for 2026, ville det utgjort i overkant av 100 millioner kroner i dag. I realiteten har tilskuddet blitt redusert samtidig som kostnadene for å gi tjenester til studenter har økt betraktelig, noe som svekker studentsamskipnadenes evne til å møte studentenes behov. 

Utviklingen i fordelingen av velferdstilskuddet viser svekkelsen tydelig. Velferdstilskuddet er tredelt, med et grunntilskudd som er likt for alle studentsamskipnadene, tilskudd per student og tilskudd per studentbarn. I 2019 mottok samskipnadene 110,85 kroner per student. I 2022 var satsen midlertidig høyere på 153 kroner per student i forbindelse med pandemien, før den deretter falt dramatisk til 70,79 kroner i 2023. Det lave nivået ble videreført i 2025 på om lag 72 kroner per student. Dette betyr at hver enkelt student i realiteten får betydelig mindre velferdsstøtte fra staten i dag enn for bare få år siden, samtidig som kostnadene har økt.    

Studentmassen er i rask endring. Flere studenter tar digitale eller samlingsbaserte studier, og antallet fagskolestudenter som omfattes av samskipnadene øker. Disse gruppene kan ha andre behov enn tradisjonelle heltidsstudenter på campus, og det krever fleksibilitet og tilpasning for å sikre relevante og tilgjengelige tilbud. Velferdstilskuddet er avgjørende for at studentsamskipnadene skal kunne møte en mer variert studentpopulasjon og sikre likeverdige tilbud, uavhengig av hvor og hvordan studentene studerer.   

Svekkelsen av velferdstilskuddet som har skjedd over flere år utfordrer samskipnadenes evne til å tilrettelegge for studentenes ulike behov og gi dem forutsetninger for å fullføre studiene. For at samskipnadene skal kunne tilby gode og treffende velferdstjenester for studentene og bistå studenter i møte med utfordringene studentlivet gir, er studentsamskipnadene avhengige av gode og forutsigbare rammer. Samskipnadsrådet mener at en økning til 100 millioner kroner i velferdstilskudd ikke er et urimelig krav. Det vi ber om, er at Stortinget rydder opp i en reell underfinansiering som regjeringen har videreført år etter år, og bringer tilskuddet tilbake til et nivå som faktisk samsvarer med kostnadsvekst og dagens studentpopulasjon.   

Høringsinnspill fra Kulturskolerådet til Prop. 1 S (2025–2026)  Statsbudsjettet – Utdannings- og forskningskomiteen

Innledning

Kulturskolerådet er den sentrale interesse- og utviklingsorganisasjonen for landets kommuner og deres kulturskoler. Organisasjonen mottar i dag en treårig statlig bevilgning som gir forutsigbarhet, men vi ser samtidig behov for en styrket ramme for å møte nye og krevende oppgaver – særlig innen samiske kulturfag og oppfølging av Stortingets intensjoner og anbefalinger om «Kulturskole for alle».

Kulturskolen er lovfestet i opplæringsloven (kapittel 26) og er en del av kommunens samlede opplæringstilbud. Dette innebærer et tydelig statlig ansvar: kulturskolen er ikke et frivillig tillegg, men en viktig del av barns og unges opplæringsløp og av lokalsamfunnets kulturelle infrastruktur. Kommunesektoren står i en presset økonomisk situasjon. Dette har ført til alvorlige nedskjæringer i kulturskoletilbudet. En slik utvikling bryter med Stortingets vedtak og ambisjon om en kulturskole for alle (Meld. St. 18 (2020–2021). 

Anbefalinger til komiteen

Kulturskolerådet ber komiteen om å:

• Sikre oppstart av arbeidet med samiske kulturfag i kulturskolene – kulturbæring. Utvikling av ressurser, kompetanse og undervisningsmodeller i samarbeid med Nasjonalt senter for samisk i opplæringa.

• Bidra til Kulturskole for alle: Kulturskolen i fremtidens kommune. En innovasjonssatsing, støttet av forskningsmiljøer, der det prøves ut nye modeller for kulturskolen.

 Gjennom å styrke Kulturskolerådets tilskudd med 4 mill. kroner, fordelt slik:

• 2 mill. oppstart av arbeidet med utvikling av pedagogiske ressurser for samiske kulturfag. Midlene formidles til Nasjonalt senter for samisk i opplæringa.
• 2 mill. til innovasjonssatsingen Kulturskolen i fremtidens kommune.
• Fremsnakke kulturskolen mot kutt i en tid med krevende kommuneøkonomi

To satsinger med særlig potensial

Kulturskolerådet mener spesielt to konkrete satsinger vil gi stor samfunnseffekt: 

Samiske kulturfag – en nasjonal forpliktelse - Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Et nasjonalt mål er å styrke samisk språk, kultur og identitet. Kulturskolene har et unikt potensial til å være lokale arenaer for samisk musikk, dans, duodji og andre kulturuttrykk.  Dette handler om «Kulturbæring» som innen samisk kultur er avgjørende for å styrke samfunnet og den samiske identiteten, spesielt etter lange perioder med undertrykkelse. 

Kulturskolerådet har inngått en samarbeidsavtale med Nasjonalt senter for samisk i opplæringa, og det planlegges et omfattende utviklingsarbeid for å bygge opp ressurser, kompetanse og undervisningsmodeller. Arbeidet skal utvikles på fire språk og krever langsiktig finansiering.

Satsingen på samiske kulturfag er også en viktig del av oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som peker på nødvendigheten av å styrke samiske barn og unges rett til språk og kultur. Statlig støtte er avgjørende for å realisere dette.

Kulturskole for alle: Kulturskolen i fremtidens kommune.

Kulturskolen bidrar direkte til samfunnsmål som er fremhevet i flere stortingsmeldinger.(1)

Disse meldingene illustrerer at kulturskolen har en bred samfunnsfunksjon – langt utover den enkeltes læring i kunst- og kulturfag. Det handler om laget rundt barn og ungdom i en tid med økende psykiske utfordringer og en krevende kommuneøkonomi. Her bør kulturskolen anerkjennes som en viktig del av tjenestetilbudet i kommunene. Kulturskolens rammeplan Kulturskole for alle gir kommunene et verktøy i arbeidet for inkludering og mangfold. Rammeplanen åpner muligheter for innovasjon og nytenkning omkring hvordan kulturskolen kan bidra bredere i landets kommuner. Til dette trengs kunnskapsbaserte modeller. Dette mener Kulturskolerådet er et mulighetsrom, men også en nødvendig vei videre i utvikling av landets kommuner og deres kulturskoler.

 Kulturskolen i fremtidens kommune vil være en innovasjonssatsing, støttet av forskningsmiljøer, der det prøves ut nye og modeller for kulturskolen. Dette vil gi empirisk kunnskap om hvordan kulturskolen kan bidra i møtet med komplekse samfunnsutfordringer, slik de nevnte stortingsmeldingene peker på behovet for. Dette handler om å få kulturskolen forankret i et bredt samfunnsmandat. 

Avslutning

Kulturskolen er en nasjonal ressurs, eid av landets kommuner, med stort potensial til å bidra til samfunnsmål som Stortinget selv har formulert gjennom en rekke meldinger. Med en relativt liten statlig satsing kan kulturskolene utløse store verdier for både den enkelte og samfunnet som helhet.

Kulturskolerådet ber komiteen sikre de nødvendige rammene slik at landets kulturskoler kan bidra ytterligere som aktør i velferdssamfunnet.

(1)

• Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – handler om kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere og legger vekt på å sikre gode og likeverdige tjenester
• Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldingen – peker på kulturens rolle for helse og livskvalitet.
• Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn – fremhever kulturskolen som et sentralt tiltak i inkluderings- og oppvekstpolitikken.
• Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – understreker betydningen av praktiske og estetiske fag for læring og trivsel.
• Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – viser til kulturfeltets rolle i å styrke samfunnsberedskap og fellesskap.

Norsk logopedforbund representerer rundt 850 logopeder som hver dag gir nødvendig hjelp til barn, unge og voksne med språk-, tale-, kommunikasjons- og svelgevansker. Språk og kommunikasjon er fundamentalt for læring, sosial tilhørighet og deltakelse i samfunnet. Mangel på logopedhjelp får ikke bare alvorlige konsekvenser for den enkelte, men også betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Regjeringen foreslår å bruke 206 millioner kroner på et nasjonalt leseløft, og har gjentatte ganger understreket betydningen av tidlig innsats for å forebygge utenforskap, styrke læring og redusere behov for trygdeytelser. Samtidig bygger kommunene ned logopedtjenestene over hele landet fordi logoped fortsatt ikke er en lovpålagt tjeneste.  Mange kommuner mangler oversikt og innsikt i eget behov og ivaretar ikke sitt «sørge-for-ansvar».

Forskning viser at barn og unge med språkforstyrrelser har økt risiko for skolefrafall, psykiske lidelser og utenforskap. I altfor mange tilfeller fører det også til kriminalitet. Voksne med språkforstyrrelser faller i stor grad ut av arbeidslivet og sosiale arenaer. Når kommunen ikke har logopedtjeneste, går dette utover barn, unge og voksne med høy risiko for lese- og skrivevansker, språkforstyrrelser, kommunikasjonsvansker og svelgevansker. Tilgangen på logoped avgjøres av kommuneøkonomi og lokale prioriteringer.

Rambøll-rapporten (2025) dokumenterer at kommuner organiserer logopedtjenesten svært ulikt. Eksempelvis har skolene i Bergen kommune selv ansvar for å ansette logopeder. Det betyr at tjenesten er minimal, selv om behovet er stort. Det finnes heller ingen oversikt over hvilke skoler i Bergen som har logoped, og hvor stor stillingsprosent stillingene har. Vi vet at mange barn og unge ikke får hjelp. I Bærum kommune oppfordres logopedene til å veilede lærere og foreldre slik at de kan gjøre de logopediske tiltakene på skolen og i hjemmet. Dette vitner om lite kunnskap om kompetansen til logopeder, hva logopeder faktisk jobber med og bredden på de logopediske tjenestene en kommune skal dekke. Dette er heller ikke faglig begrunnet.

Hvor du bor og hvor ressurssterk du er, avgjør om du får logoped. Når det offentlige logopedtilbudet svekkes, overlates ansvaret til den enkelte eller deres pårørende/nærperson, som må navigere i et komplisert regelverk og fragmentert system. Det private tilbudet er i dag helt avgjørende for at innbyggerne skal få hjelp. Hvem som mottar logopedhjelp blir da vilkårlig, stikk i strid med regjeringens føringer om helhetlige og likeverdige tjenester til innbyggerne.

Logopedhjelp må være en grunnleggende rettighet for alle som trenger det. Det handler om livskvalitet, psykisk helse, mestring og muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med andre. For noen er logopedisk oppfølging avgjørende for å fullføre en utdanning. For andre er det helt nødvendig for å kunne stå i arbeid og leve et selvstendig liv.

Norsk logopedforbund ber komiteen ta inn følgende merknad i statsbudsjettet: logoped må bli en lovpålagt tjeneste i kommunen (NOU 2023: 9, s. 39). 

Innspill til Prop. 1. S (2025-2026) kapittel 253 Folkehøgskular.

Folkehøgskolerådet er et samarbeidsorgan for de 80 folkehøgskolene i Norge, men er også et koordineringsorgan for myndighetene. Folkehøgskolene har til sammen 5814 elever per 01.10.2025. En gjennomsnittlig folkehøgskole har nå ca 70 elever. Siden forrige statsbudsjett har Setesdal Folkehøgskole (fra 2010) og Folkehøgskolen Nord-Norge (fra 1974, særtilskuddsskole) lagt ned skoledriften på grunn av for lavt elevtall. De 10 siste årene har 8 nye skoler blitt opprettet. De siste 4 årene har 5 skoler blitt nedlagt. I tillegg varslet Harstad folkehøgskole 27.10.25 at de vil legge ned drifta fra høsten 2026.

Kutt i stipendandelen – mindre mangfold og elevnedgang

Stortinget vedtok i juni ny lov om folkehøgskolen. Fornyelsen av en over 20 år gammel lov skulle bidra å «modernisere regelverket for å legge til rette for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene». Formålsparagrafen ble endret og utvidet slik at skolene nå skal «fremme allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd». I tillegg skal skolene «bidra til mangfold og være åpne for alle».

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å kutte stipendandelen for folkehøgskoleelevene fra 40 prosent til 15 prosent og sammenligner folkehøgskoleåret med et årsstudium i høyere utdanning. Vi mener en slik sammenligning er ugrei: En elev i folkehøgskole kan få utdanningsstøtte tilsvarende 10 måneder, mens en student i øvrig utdanning kan få utdanningsstøtte for 11 måneder. Et årstudium i høyere utdanning gir 60 studiepoeng, mens et folkehøgskoleår ikke gir verken studiepoeng eller tilleggspoeng da tilleggspoengene som folkehøgskoleåret ga tidligere, er fjernet. I tillegg kan et årsstudium inngå i en grad som igjen kan omgjøres til 40% stipend. Et år på folkehøgskole kan ikke inngå i noen grad. Vi kan derfor ikke forstå hvordan regjeringen kan sammenligne et årsstudium i høyere utdanning med et år på folkehøgskole. Vi kan heller ikke forstå hvordan forslaget vil bidra til å øke mangfoldet eller styrke folkehøgskolesektoren.

Vi er meget bekymret for at forslaget vil resultere i en nedgang i elevtallet i folkehøgskolene. Da er det viktig at Stortinget er klar over at ved en generell elevnedgang på 10%, så er vårt estimat at 8 skoler vil måtte legge ned, og at 14 skoler vil stå i fare for å måtte legge ned. Ved en elevnedgang på 30%, vil 34 skoler måtte legge ned, og 21 skoler være i faresonen.

I stedet for å styrke den økonomiske muligheten til at flere kan søke folkehøgskole slik at mangfoldet øker og kvaliteten styrkes, får folkehøgskoleelevene nå et kutt i en utdanningsstøtteordning som allerede er lavere enn det andre elever og studenter har.

Vi ber derfor om at kuttet på kr. 97,3 millioner kroner reverseres.

 

Manglende prisjustering - følg loven

Folkehøgskolerådet kan heller ikke forstå forslaget om at folkehøgskolene ikke skal prisjusteres for 2026. Dette fordi det står i den nye folkehøgskolelovens § 4 fra 6. juni i år at «Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen».

Vi ber derfor om at om at Stortinget følger loven de selv har vedtatt og prisjusterer folkehøgskolene tilsvarende kr. 41 460 876.

 

Arbeid mot utenforskap

Tall fra SSB viser at ca. 10 prosent av unge i aldersgruppen 15-29 år står utenfor skole og utdanning (2024). Vi vil oppfordre komiteen til å se de mulighetene folkehøgskolene gir for at flere unge kan komme ut i utdanning eller arbeid. Folkehøgskolene bygger ungdommene, gir dem faglig mestring, motivasjon, mening og fellesskap. Skolene gir ikke karakterer, men bygger karakter. Ny lov framhever at folkehøgskolene kan «legge til rette for at elever kan ta videregående opplæring i fag som en del av studieopplegget». Dette for å bidra til at flere fullfører videregående skole.

Et år på folkehøgskole gir også erfaring og kompetanse som er viktig for å velge videre studier eller for å finne riktig vei videre i arbeidslivet. Et år på folkehøgskole kan være et viktig bidrag for å redusere det store frafallet i høyere utdanning der 7000 studenter faller fra første studieår. Halvparten av disse fullfører aldri. (SSB) Den danske regjeringen har avsatt 40 millioner kr. over fire år for å gi unge i utenforskap et eget stipend til å gå på folkehøgskole. Vi oppfordrer Stortinget til å gjøre det samme og at det avsettes 10 millioner til oppstart av en egen stipendordning for unge i utenforskap.

 

Inkluder folkehøgskolelærerne i stipendordningen for lærere

For å være lærer folkehøgskolen er kravet at den som ansettes må "fylle kravene til kompetanse for undervisning i grunnskolen eller videregående skole etter opplæringsloven med forskrifter". Folkehøgskolerådet har derfor gjennom mange år, bedt om at folkehøgskolelærere må få ta del i stipendordningen for videreutdanning for lærere.  Vi ber om at det settes av 1 million kroner årlig for at folkehøgskolelærere får ta del i videreutdanningsordningen for lærere.   

 

Avklare regelverket for støtte for elever med særlig stort hjelpebehov

Elever med større tilretteleggingsbehov søker i dag støtte fra NAV (Trygdeloven) for å gå et år på folkehøgskole. Stortinget vedtok enstemmig i (Meld. St. 25 (2020–2021) fra juni 2021 at "Folketrygden gir støtte til ekstrakostnader til et slikt opphold i ett år, med mulighet for forlengelse i enkelte tilfeller", men elevene opplever fortsatt å få avslag på slik tøtte. Det er på tide å finne en god løsning for disse elevene slik at de som har større tilretteleggingsbehov får en reell mulighet til å velge et år på folkehøgskole.

Vi har sendt henvendelse om dette også til Arbeids- og sosialkomiteen og til Helse- og omsorgskomiteen der vi har foreslått at det settes ned et utvalg som ser på ordningene for støtte til elever med særlige behov for støtte til å gå på folkehøgskole.

 

Elevombud

Til slutt vil vi uttrykke at vi er glade for at regjeringen bevilger midler til et nasjonalt elevombud for folkehøgskoleelevene og at det tas sikte på at funksjonen er på plass fra høsten 2026. Det har vært et ønske fra folkehøgskolene i mange år å få på plass et ombud som kan bidra til å trygge elevenes rettssikkerhet.

Ta gjerne kontakt hvis det er behov for utdyping av høringsnotatet. 

 

Kap. 225 post 69 – Fullføringsreformen må fortsatt være øremerket

• Lektorlaget ber Stortinget om å videreføre øremerkingen av midlene til Fullføringsreformens fullføringsrett.

Å fullføre videregående er nøkkelen til senere yrkesdeltakelse og deltakelse i samfunnet. Det er bra at regjeringen har som mål at flere skal fullføre videregående opplæring. Lektorlaget advarer mot regjeringens forslag om å fjerne øremerkingen av de avsatte midlene som finansierer fullføringsretten i videregående opplæring.

Fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom er under press. Fullføringsreformen handler ikke bare om gjennomføring, men også om å heve nivået på elevenes studieforberedthet. Vi er bekymret for at hele fullføringsreformen er underfinansiert.

Lektorlaget frykter at tiltak for fullføring og kvalifisering blir en salderingspost dersom tilskuddet ikke lenger er øremerket, men inngår i fylkeskommunenes budsjettrammer.

I Lektorlagets siste medlemsundersøkelse mener syv av ti at det er uklart hvordan meropplæringen av elever som står i fare for ikke å gjennomføre, skal foregå. Vi er bekymret over at fylkeskommunene står i fare for ikke å lykkes i dette arbeidet.

Kap. 226 post 22 – Videreutdanningsmidlene må styrkes og målrettes

• Lektorlaget ber Stortinget øke bevilgningen til videreutdanning og sikre at midlene faktisk kommer lærere og lektorer til gode.

Regjeringens nye system for kompetanse- og karriereutvikling favner nå flere ansattgrupper i skolen. Når flere skal dele på midlene, må også budsjettposten økes tilsvarende. Dette savner vi i dette budsjettforslaget. 

NOU 2022:13 påpeker at relativt få lærere får ta videreutdanning årlig. Samtidig stiller LK20 og LK20S større krav til lærernes faglige og pedagogiske kompetanse. Dersom fullføringsreformen skal bidra til høyere gjennomføring og bedre studieforberedthet, må lærerne få nødvendig faglig oppdatering.

Lektorlaget understreker at alle lektorer – også de som allerede møter minstekravene for undervisning – trenger jevnlig faglig påfyll.

Lektorlaget vil også understreke at det er svært uheldig at man i det nye systemet får bare 25 prosent permisjon med lønn for å ta studier på halv tid. Tidligere har det vært 37,5 prosent. Dette innebærer at ansatte må bruke mer av sin egen fritid til å ta videreutdanning.

Kap. 226 post 61 – Øk tilskuddet til veiledning av nyutdannede lærere

• Lektorlaget ber Stortinget vurdere om den foreslåtte bevilgningen dekker behovene i både barnehage og videregående opplæring.

Alle arbeidsgivere i skole og barnehage til nyutdannede lærere har en forpliktelse til å veilede nyutdannede lærere i deres første og andre år etter endt utdanning. Ordningen med veiledning for nyutdannede lærere er avgjørende for å hindre frafall blant nytilsatte. Et tilstrekkelig finansiert tilbud er en investering i kvalitet, stabilitet og rekruttering i skolen. Det er positivt at vi har fått gjennomslag for at tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede nå vil omfatte også videregående skole og at det foreslås en ytterligere styrking av tilskuddet med 75 millioner.

Lektorlaget mener det er avgjørende at alle nyutdannede får denne veiledningen. Det er viktig å minne om at dette er en forpliktelse som partene har blitt enige om, og det kan ikke bare være opp til de fylker og kommuner som søker tilskudd som skal gi dette tilbudet.

Kap. 220 post 21 – Eksamen, vurdering og digital kompetanse

Det er viktig at eksamen har høy tillit i befolkningen. Derfor må det være tilstrekkelige midler til at eksamen kan gjennomføres på en trygg måte hvor elevens egen kompetanse blir målt.
Kvaliteten på sensorene og deres arbeidsbetingelser er en grunnleggende del av vurderingskvaliteten. God sensorkompetanse må sikres gjennom kvalifisering, erfaringsdeling og rammevilkår som gjør det mulig å gjennomføre sensurarbeidet på en faglig forsvarlig måte. I dette ligger også at det legges til rette for økt tid per besvarelse.

Kap 226 post 21 - Tilskudd til kommuner for innkjøp av fysiske lærebøker

• Lektorlaget ber Stortinget om øremerkede tilskudd også til fysiske lærebøker i videregående opplæring.

Det er satt av 120 millioner til innkjøp av fysiske lærebøker for grunnskolen. Lektorlaget mener behovet for tilskudd til fysiske lærebøker er like stort i videregående skole.  

Kap. 226 post 63 Tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 1. – 10 trinn

• Lektorlaget savner tilskudd også til videregående opplæring som kan bidra til mer variert undervisning som midler til ekskursjoner.

Det er bra med tilskudd til en mer praktisk, variert og relevant læring på 1. – 10 trinn, men etterlyser tilskudd også som kommer elever i videregående opplæring til gode.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

• Lektorlaget ber Stortinget binde studiestøtten til grunnbeløpet. Studiestøtten må heves slik at studentene ikke taper kjøpekraft.

Regjeringen foreslår å heve støtten med 2,1 prosent. Det er lavere enn forventet prisvekst på 2,2 prosent. Da taper studentene kjøpekraft igjen. I budsjettet står det heller ingenting om å binde støtten til grunnbeløpet — slik stortinget har vedtatt. 

(Vi viser til skriftlig innspill fra Akademikerne angående studiestøtten for utdyping).

Kap. 225, post 65: Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg 

Unge funksjonshemmede (UngFunk) har i flere år jobbet for at flere av landets nærskoler skal være universelt utformet, for å sikre at alle landets elever får rett til å gå på sin nærskole. Kunnskapsdepartementet peker selv på at rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg er en av måtene å oppnå målet om flere universelt utformede skoler. UngFunk merker seg at bevilgningen reduseres, som følge av nedbetalte lån. UngFunk er tydelige på at bevilgningen ikke må reduseres de kommende årene, for å gi skolene en reell mulighet til å benytte ordningen til utbedring av eksisterende skolebygg.  

Bufdir lanserte i 2018 “Veikart Universelt utformet nærskole 2030”. Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge veikartet. Kostnaden til utbedring av skolene vil spares inn ved at fremtidige generasjoner får en utdanning og reell mulighet til å bidra i arbeidslivet.  

UngFunk ber komiteen: Be regjeringen i budsjettet for 2027 etablere en egen, øremerket tilskuddsordning med 400 mill. kr. over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, kombinert med en tidsfrist, 2035, for å sørge for at landets skoler blir universelt utformet.  

Kap. 226, post 21 og 22: Særskilte driftsutgifter og System for kompetanse- og karriereutvikling 

UngFunk er skeptiske til at bevilgningen til Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis nå skal inngå i to nye tilskuddsordninger, som en del av et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling. Kompetanseløftets periode var fra 2020-2025, men vi er ikke enige i regjeringens uttalelse om at kompetanseløftet nå er ferdig oppbygd. UngFunk har hele tiden vært tydelige på at det er nødvendig å sikre en god finansiering til feltet fordi kompetanseheving er en kontinuerlig prosess. Vi frykter at omleggingen vil føre til at fagområdene spesialpedagogikk og inkluderende praksis forsvinner i andre kompetansehevingsområder. For å sikre at tilskuddsordningene treffer godt er det nødvendig at ordningene evalueres.  

UngFunk ber komiteen: Be regjeringen evaluere tilskuddsordningen etter 2 år, og gjøre eventuelle revideringer for å sikre at spesialpedagogikk og inkluderende praksis blir en reell satsning i ordningen.  

Kap. 230, post 01: Driftsutgifter, Statped 

UngFunk er svært glad med at det, i likhet med 2024 og 2025, ikke foreslås kutt i bevilgningen til Statped. Det er nødvendig med en videreføring og stabil finansiering til Statped uten videre kutt for å sikre et godt opplæringstilbud til alle elever. 

UngFunk støtter forslaget om en økning i bevilgningen for å videreføre og utvikle elevkurs for punktskriftbrukere og for elever med hørselsutfordringer. Samtidig har tidligere kutt i bevilgningen til Statped blant annet medført at elevkurs for syn og hørsel har blitt kraftig redusert til et svært dårlig tilbud. Det er behov for en videre styrking av Statped og elevkursene for å sikre et reelt og godt tilbud til alle elevgrupper. 

UngFunk støtter forslaget om en varig økning i bevilgning til Statpeds produksjon av tegnspråklige læremidler. Det er fortsatt et stort etterslep av tilrettelagte læremidler, og Riksrevisjonen konkluderer i NOU 2023:20 Tegnspråk for livet at det er vanskelig å gi et godt opplæringstilbud med god kvalitet uten tilstrekkelige læremidler.   

UngFunk ber komiteen: Beholde bevilgningen til Statped, herunder bevilgning til elevkurs og produksjon av læremidler.  

FO vil kommentere på følgende kapitler:  

-Programkategori 07.20 Grunnopplæringen 
- Programkategori 07.30 Barnehager  
- Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning  

 Programkategori 07.20 Grunnopplæringen
FO etterlyser også i årets budsjett en større satsning knytta til det psykososiale læringsmiljøet i skolen. Barnehage og skole er våre viktigste arenaer for forebygging og har en avgjørende rolle i å fange opp barn som av ulike grunner sliter og i å sette inn tiltak tidligst mulig. Regjeringen har i Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (oppvekstmeldinga) uttrykt ambisjoner om å styrke laget rundt barn og unge og gi kommunene bedre handlingsrom. Dette er positivt, men må følges opp med konkrete tiltak og ressurser.  

Utfordringsbildet er tydelig:
Ungdata 2025 viser at skoletrivselen ikke har økt etter flere år med negativ utvikling, mobbetallene er fortsatt høye, og skolefraværet øker. NTNU Samfunnsforskning viser at mobbing svekker hele læringsmiljøet – ikke bare for de som utsettes direkte. På skoler med mye mobbing er trivsel, motivasjon og læringskultur betydelig svakere. 

Det er avgjørende at skolene kan gripe inn tidlig. Dette er et kommunalt ansvar – og dermed avhengig av kommunenes økonomi og kapasitet. 

 Skolemiljøteam 
FO er positiv til at regjeringa viderefører 45 millioner kroner til tilskuddsordningen for skolemiljøteam. Dette er et viktig tiltak, men altfor lite.  

• For det første mener vi at alle skoler burde ha et slikt skolemiljøteam som kunne ha jobbet med forebygging og med tidlig innsats.  

• For det andre – så er summen for liten. I flg budsjettforslaget så er det stor interesse blant kommunene. For eksempel kom det i 2025 inn 168 søknader hvor bare 40 kommuner fikk tilskudd. Det viser at behovet er vesentlig større enn tilbudet 

• Ordningen er også lite forutsigbar: Det er uklart hvor lenge midlene varer, hvem som omfattes og hvilke kriterier som gjelder.  

Forebygging og trygghet
Regjeringen foreslår 80 millioner til beredskapsteam mot vold og trusler. FO mener dette er bra, men er ikke først og fremst et forebyggende tiltak. Særlig fordi vi vet at samtidig så varsler mange skoler at de må avvikle miljøterapeutstillinger som følge av presset kommuneøkonomi. Dette svekker innsatsen der behovet er størst. 

Skolefritidsordningen (SFO)
FO støtter regjeringas forslag om rett til 12 timer gratis SFO (Prop. 160 L, 2024–2025). For å sikre kvalitet, må det samtidig satses på utdanning og kompetanseheving for SFO-ansatte. 

Kompetanse og laget rundt eleven
FO er fornøyd med at ansatte i barnehage, SFO og skole fra 2026 får samme mulighet til videreutdanning som lærere. Dette støtter ambisjonen i St.meld. nr. 34 om å styrke laget rundt eleven. 

 For å realisere samfunnsoppdraget i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, må det satses på forskning og utvikling av tverrfaglige modeller der sosialfaglig kompetanse inngår. 

 FO anbefaler: 

• Øk bevilgningene til tiltak som styrker det psykososiale læringsmiljøet i skolen. 

• Utvid ordningen med skolemiljøteam slik at alle skoler omfattes. 

• Bevilg midler til forskning og utprøving av modeller for tverrfaglig samarbeid, inkludert miljøterapeuter med sosialfaglig kompetanse.  

Programkategori 07.30 Barnehager
Forskning viser at tidlig innsats i barnehagealder har stor effekt for å utjevne forskjeller. FO støtter derfor regjeringas forslag om å videreføre makspris på 1200 kroner og ordninger som reduserer foreldrebetaling og gir gratis kjernetid. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av kompetanse og kvalitet.   

 Det er bekymringsfullt at det mangler 2 702 årsverk for å oppfylle kravet om pedagogtetthet i alle barnehager uten bruk av dispensasjon.  

Det er et stykke fram til å nå dette kravet, og en økning med ytterligere 165 studieplasser (totalt til 365) på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, er langt fra nok.   

Det er derfor viktig å legge til rette for at andre utdanningsgrupper kan kvalifiseres til å jobbe i barnehagene.  For eksempel kan en barnevernspedagog ved å ta 60 studiepoeng i barnehage- og småbarnspedagogikk kvalifisere seg for en stilling som barnehagelærer. Det bør legges til rette for at dette kan være noe den foreslåtte tilskuddsordninga for ansatte i barnehage og skole kan brukes til. 

 Vi mener også at barnehagene trenger ansatte med supplerende kompetanse. Barn med særskilte behov, minoritetsspråklige barn og barn i sårbare situasjoner krever tverrfaglig innsats og samarbeid med andre tjenester. 

Barnevernspedagoger og vernepleiere har sosialfaglig kompetanse som utfyller barnehagelærernes pedagogiske rolle og styrker det psykososiale miljøet i barnehagen.  

FO anbefaler: 

• Sats på tverrfaglighet i barnehagen – ansett barnevernspedagoger og vernepleiere som en del av det faglige laget.​​​​ 

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning  
FO har gjennom flere år etterlyst flere studieplasser i vernepleie. FOs kartlegging av kompetanse i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming viste behov for 20 000 nye vernepleiere i disse tjenestene. Det innebærer at studiekapasiteten på vernepleie må styrkes betraktelig og vi er skuffet over at det i budsjettet ikke settes av midler til nye studieplasser.  

 Vi etterlyser også et større engasjement knytta til profesjonsutdanningene FO representerer, og utfordringene disse utdanningene står overfor. Det er særlig knytta til praksisdelen av utdanningene hvor det mangler stimuleringstiltak som sørger for at relevante praksissteder tar imot studenter.  

 FO anbefaler 

• Øk studiekapasiteten for vernepleierutdanningen  

• Sett av midler til styrking av praksisdelen av utdanningene vi representerer.  

 Mvh

Marianne Solberg                                                                                Inger Karseth
Forbundsleder                                                                                      Seniorrådgiver

Høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen til statsbudsjett 2026  

I skolen er lek og et tverrfaglig lag rundt eleven viktig for å skape livslang læring og et godt psykososialt læringsmiljø. Psykologforeningen opplever at årets budsjett erkjenner at en må arbeide tverrfaglig rundt elevene.

Psykologforeningen ønsker videre regjeringens forslag om å øke utdanningskapasiteten og opprette 60 nye studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi velkommen, men er bekymret for kvaliteten i profesjonsstudiet og budsjettsituasjonen for universitetene etter at et nytt finansieringssystem for høyere utdanning ble innført i fjor.

Til programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning, kapittel 275: Tiltak for høyere utdanning og forskning

Psykologforeningen er glad for at regjeringen har foreslått å opprette 60 nye studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi under rammebevilgningen til universitetene og høyskolene.

Psykologforeningen er imidlertid bekymret for uheldige utfall det nye klassifiseringssystemet for høyere utdanning der psykologi har blitt klassifisert i kategori B. Profesjonsstudiet i psykologi krever integrering av teori, forskning, kontrollert ferdighetstrening og klinisk praksis i et seksårig løp, som definert i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (Rethos). Det hører derfor rettmessig hjemme i kategori A.

Psykologforeningen får tilbakemeldinger fra universitetene om en bekymringsverdig budsjettsituasjon for studiet etter den nye klassifiseringen. Dette kan gi alvorlige konsekvenser for befolkningens helsetilbud og for samfunnet. Psykiske lidelser er blant tilstandene med høyest sykdomsbyrde, og blant annet en hovedårsak til sykefravær og uførhet.

Forslag: Stortinget ber regjeringen anmode Kunnskapsdepartementet om å sørge for at profesjonsstudiet i psykologi skifter fra kategori B til kategori A i finansieringssystemet som Stortinget vedtok i 2023.

Til programkategori 07.20 Grunnopplæringen og oppfølging av anmodningsvedtak 65, 28. november 2024 (s.33):

Psykologforeningen opplever at årets budsjett erkjenner at en må arbeide tverrfaglig rundt elevene. Det er en helt klar sammenheng mellom god sosial kompetanse og at elevene opplever å være trygge, for at de skal være i stand til å ta imot læring og utvikle seg i tråd med sine forutsetninger.

Skolepolitikken skal ha barnets beste som overordnet mål. Tidlig innsats, forebygging og systemarbeid prioriteres fremfor individualisering av problemer. Psykologer bør være en del av laget rundt eleven. Psykologforeningen er bekymret for at det de siste årene er markant færre psykologer som arbeider i PPT tjenestene. Bare de siste årene er tallet gått ned fra ca. 250 til 130 psykologer. Hvis en ønsker at psykologer skal rekrutteres til PPT-tjenestene, må en sikre at de blir anerkjent for sin psykologfaglige kompetanse.

En kartlegging fra Oslo Economics viser at over halvparten av skoleledere etterspør psykologkompetanse. Det er store geografiske forskjeller i tilgang til psykologtjenester, og Psykologforeningen etterlyser statlig delfinansiering.

Psykologer bør bidra med systemarbeid og veiledning til lærere og skolehelsetjeneste, være en ressurs i forebyggende og helsefremmende arbeid, og styrke lærernes kompetanse i livsmestring og psykisk helse.

Forslag: Stortinget ber regjeringen sikre tverrfaglig kompetanse i laget rundt eleven og tilstrekkelig kapasitet i PP-tjenesten.

  

Med vennlig hilsen,
Norsk psykologforening

 

Håkon K. Skard
President

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026.

Vi vil først uttrykke vår skuffelse over at regjeringen ikke følger opp tidligere lovnader om økt satsing på bemanning i barnehagene. Slik vi leser det, har det ikke vært reelle satsinger utover lønns- og prisvekst til opplæring og barnehage siden 2016. Dette har ført til en systematisk nedprioritering av barn og unge, og vi frykter at dette vil få alvorlige konsekvenser for kvaliteten på tilbudet til barna våre.

 

Bemanning og rekruttering

FUB er svært bekymret for bemanningskrisen i barnehagesektoren. Foreldre opplever at det er for få ansatte til stede, og dette går ut over barnas trygghet, omsorg og oppfølging. Forskning viser at økt bemanning gir bedre barnehagetilbud, tettere oppfølging av enkeltbarn og styrker foreldresamarbeidet. Likevel videreføres rammetilskuddet og den øremerkede bevilgningen til bemanning uten prisjustering, noe som i praksis betyr en nedgang. Vi har liten tro på at kommunene vil prioritere økt bemanning på egen hånd, og etterlyser tydeligere statlige føringer og mer øremerking av midler. 

Også denne høsten har søkertallene til barnehagelærerutdanningen sunket. 26 prosent færre – nesten 750 – starter på barnehagelærerstudier i år. Det gir en vond smak i munnen når vi vet at regjeringen og flere samarbeidspartnere i 2024 gikk i gang med en strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket (2024–2030) som også skulle få fart på rekrutteringen til barnehageutdanningen. Når vi ser at blødningen fortsetter nå i høst forventer vi at regjeringen kommer opp med strakstiltak og nye satsinger i statsbudsjettet. Satsinger som skaper håp for de som jobber i sektoren i dag, og spennende muligheter for potensielle søkere for fremtiden. I stedet ser det ut til at regjeringen satser på at blødningen stanser av seg selv. Søkertallene fra i år er bevis på at den ikke gjør det - og det rammer barna våre direkte.   

Forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har sett på forsøk med økt grunnbemanning i barnehagen, og finner i 2024 at man i barnehager uten økt grunnbemanning aldri oppfyller den formelle bemanningsnormen inne på avdelingen i arbeid med barna i løpet av dagen.  Ved økt grunnbemanning endrer bildet seg, men selv om avdelinger for barn under tre år også er nærmere med å oppfylle bemanningsnormen inne på avdelingen, er det selv med økt grunnbemanning faktisk bare avdelinger med barn over tre år som oppfyller bemanningsnormen inne på avdelingen i noen deler av dagen.

I 2025 finner samme forskningsgruppe, i samarbeid med FUB, funn som viser hvor mye alene de ansatte står med barna. I en spørreundersøkelse med svar fra hele landet svarer hele 70 % av de ansatte har vært alene med mer enn 6 barn over tre år eller 3 barn under tre år. I barnehager med styrket bemanning mer enn halveres dette drastiske tallet til 31,31 %. Ser man videre på tallene bak de 70% som melder at de har vært alene i arbeid med barna, har 34% av disse vært alene med barn i fra over en time til to timer eller mer! (nesten 17% har vært alene med barna i mer enn to timer) 

Rekrutteringsutfordringene er store, og det er behov for flere tiltak for å sikre at barnehagene har nok kvalifiserte ansatte.
FUB er positiv til at regjeringen satser mer på arbeidsplassbasert barnehagehagelærer-utdanning (ABLU). At regjeringen øker ABLU-satsingen er et positivt tiltak for å øke kompetansen og beholde barnehageansatte – men 125 nye studieplasser monner så altfor lite.
Satsingen på ABLU, kompetanse- og karriereutvikling, og veiledning av nyutdannede er alle viktige tiltak, men de er ikke tilstrekkelige til å løse den akutte bemanningskrisen.

 

Minoritetsspråklige barn

FUB er bekymret for kuttene i ressurser til minoritetsspråklige barn. Det er i statsbudsjettet lagt inn en reduksjon på 75 millioner til tiltak for å styrke språkutviklingen for minoritetsspråklige barn, i tillegg til at tiltaket til økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn er kuttet. Både deltakelse i barnehage og god språkutvikling er viktig for at minoritetsspråklige barn skal få en best mulig mulighet til å lykkes videre i utdanningsløpet. Derfor synes vi det er uheldig at disse midlene er flyttet over til en ny søkbar tilskuddsordning for kommunene – kommuner iverksetter tiltak og prioriterer ulikt, noe som vil gi ulike tiltak og muligheter for minoritetsspråklige barn rundt om i Norge. 

Manglende økning i rammer til sektoren

Vi er bekymret for at det, slik vi leser det, ikke har vært en reell økning i rammene til barnehagesektoren over tid. Dette svekker muligheten til å møte utfordringer knyttet til bemanning, rekruttering og inkludering av alle barn. Vi etterlyser en langsiktig og forpliktende opptrappingsplan for sektoren, slik at barnehagene kan gi et trygt og godt tilbud til alle barn. I dette ligger også at vi ønsker en styrking av bemanningsnormen – til 1 ansatt per 2 barn under tre år, og en ansatt per 5 barn over tre år. Vi vet at det er flere enn oss som ønsker en slik styrking – og vi opplever her at ansatte og foreldre står sammen i hva det er behov for.

Lyspunkter

Vi vil samtidig trekke frem noen lyspunkter fra årets budsjett. Satsingen på kompetanseutvikling, arbeidsplassbasert utdanning og veiledning av nyutdannede er viktige skritt i riktig retning. Dette gir håp om at kvaliteten på barnehagetilbudet kan styrkes, men det må følges opp med økte rammer og flere ressurser for å gi reell effekt. 

Avslutning

Vi forventer at tidligere lovnader om styrket bemanning og økte rammer følges opp, og at det settes inn kraftfulle tiltak for å sikre kvalitet og likeverd i barnehagetilbudet. Barna våre fortjener at politiske prioriteringer gjenspeiler deres betydning for fremtiden.

Vi er bekymret for barnehagene og tenker at regjeringens budsjettforslag og tiltak dessverre er langt unna tilstrekkelig til å kunne stabilisere bemanningssituasjonen. 

Stiftelsen LESE er kultursektorens nasjonale lesesenter, med 50 års erfaring i lesefremmende arbeid i samarbeid med skoler, bibliotek, barnehager, helsestasjoner og frivillige. Vi jobber for at alle, uavhengig av leseferdigheter, skal ha tilgang til gode bøker og oppleve mestring og leseglede.

I lys av regjeringens leselyststrategi og det varslede leseløft er det avgjørende å involvere aktører med gjennomføringsevne og praksisnær erfaring. Stiftelsen LESE ønsker å bidra aktivt, både med konkrete tiltak og som faglig ressurs i arbeidet med lesekommisjonen.

Vi ber om en styrket og mer helhetlig lesesatsing i statsbudsjettet 2026. Våre foreslag fremmer leselyst, motvirker utenforskap og styrker demokratisk deltakelse – fra barnehage til arbeidsliv. Vi understreker også behovet for bedre koordinering mellom fagmiljøer.

Foreslåtte bevilgninger og tiltak

• Kap. 231, post 21 / kap.846, post 63 – Tverrsektoriell tilskuddsordning
  Forslag: 20 mill. kr årlig til nasjonal utrulling av Bokstart, et lavterskeltiltak for tidlig innsats, språkutvikling og sosial utjevning.
• Kap. 257, post 21 – Kompetanseprogrammet
  Forslag: 3 mill. kr årlig til et nasjonalt leseløft i arbeidslivet i samarbeid med LO, Spekter, Forfatterforbundet og Stiftelsen LESE.
• Kap. 226, post 21 og 62 – Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
  Vi støtter regjeringens forslag om støtte til skolebibliotek, læremidler og tiltak for elever med lesevansker.
  Forslag: 1 mill. kr til nasjonal utrulling av Lesekvart +, som en del av regjeringens én milliard-satsing på lesing i skolen.
• Kap. 231, post 21 Andre tiltak
  Stiftelsen LESE støtter regjeringens forslag om 10 mill. kr til bokinnkjøp i barnehager. Bokstart barnehage er en god mulighet for samarbeid om lesetiltak.

Koordinert samarbeid og rolleavklaring
Vi ber komiteen sikre at lesesatsingen bygger på koordinert innsats, gjensidig respekt og komplementære roller og foreslår:

• Nasjonalt lesesenter prioriterer forskning på leselyst og lesefremmende tiltak fremfor å utvikle egne leselysttiltak parallelt med eksisterende prosjekter.
• Kap. 231, post 21 bør også finansiere forskning, statistikk og leserundersøkelser som kan styrke kunnskapsgrunnlaget for lesepolitikken.

Leseløft

Stiftelsen LESE støtter regjeringens mål om å styrke elevers leseferdigheter og leselyst, og ser positivt på den varslede satsingen på én milliard kroner over fire år. Vi reagerer på at budsjettet for 2026 kun foreslår 206,3 mill. kroner. For å lykkes, trengs sterkere økonomisk forpliktelse allerede første år.

Vi støtter daglig stillelesing i skolen som del av leseløftet, men anbefaler å forsterke tiltaket gjennom metoden Lesekvart+. Metoden er utviklet av bibliotekarer i Lillehammer og gir lærere og skolebibliotekarer et strukturert og forskningsbasert opplegg for å skape lesefellesskap, øke leseglede og styrke leseferdigheter. Den er testet med gode resultater og skal gjøres nasjonalt tilgjengelig fra 2025/26 som pilot i samarbeid med Stiftelsen LESE.

Forslag:
Flertallet viser til statsministerens uttalte mål om et lesekvarter hver dag, og foreslår å bevilge 1 million kroner til Stiftelsen LESE for nasjonal utrulling av Lesekvart+-metoden.

Bokstart – tidlig innsats og sosial utjevning – Kap. 231, post 21 / kap.846, post 63

Stiftelsen LESE støtter regjeringens mål om å styrke laget rundt barn og unge. Bokstart er et lavterskeltiltak som bygger på samarbeid mellom hjem, helsestasjon, bibliotek og barnehage. Det når alle barn, med bokgaver og veiledning om språk og lesing. Tiltaket er enkelt å iverksette lokalt og gir kommunene fleksibilitet.

Bokstart bidrar til sosial utjevning, styrker foreldres rolle i barnas språk- og identitetsutvikling og gir barn et bedre utgangspunkt for læring. Det er godt egnet for programfinansiering i den nye tverrsektorielle tilskuddsordningen, og et godt eksempel på hvordan samarbeid på tvers i kommunen kan bidra til å realisere regjeringens mål om like muligheter og forebygging av utenforskap.

Bokstart kan nå hele befolkningen, bidra til sosial utjevning og integrering. Stiftelsen LESE har kontakt med over 90 kommuner og et nasjonalt nettverk, og er klare til utrulling som del av regjeringens oppvekstpolitikk.

Forslag:
Flertallet viser til at Bokstart styrker barns språk og foreldres rolle. Tiltaket bygger på lokalt samarbeid og passer godt i den tverrsektorielle tilskuddsordningen. Komiteen foreslår Bokstart som satsingsområde fra 2026, med 20 mill. kr årlig og Stiftelsen LESE som koordinator.

Kap. 257 Kompetanseprogrammet, post 21 Særskilde driftsutgifter

Over 700 000 står utenfor arbeid eller utdanning. Mange mangler videregående opplæring, og svake leseferdigheter er en stor barriere. Leselysttiltak for voksne kan gi motivasjon, mestring og språkkompetanse, og styrke veien tilbake til utdanning og arbeid. Lesing er også avgjørende for demokratisk deltakelse og motstand mot desinformasjon.

Vi ber komiteen sikre at lesing og litteratur får en tydeligere plass i Kompetansepluss, og at det etableres samarbeid med aktører med dokumentert erfaring. Stiftelsen LESE har sammen med Forfatterforbundet etablert et partssamarbeid med LO og Spekter for et leseløft i arbeidslivet. Gjennom arbeidsplassen når vi bredt – uavhengig av bakgrunn eller interesse for lesing.

Forslag:
Flertallet understreker at lesing er avgjørende for inkludering i utdanning og arbeidsliv, og vil styrke tiltak som fremmer leselyst og språkkompetanse blant voksne med lav utdanning. Komiteen foreslår å bevilge 3 mill. kr årlig over fire år til et nasjonalt leseløft i arbeidslivet.

Ulike tiltak for kvalitetsutvikling i grunnopplæringa kap. 226, post 21 og post 62

Vi støtter regjeringens forslag om 120 mill. kr til innkjøp av fysiske læremidler og økning på 51,3 mill. kr til skolebibliotek. Dette er viktige tiltak for å styrke lesing i skolen. Skolebibliotekene mangler øremerkede midler til bemanning og er særlig utsatt i en presset kommuneøkonomi.

Stiftelsen LESE støtter forslaget om å bevilge 10 mill. kroner til arbeid for elever med særskilte behov, som lesevansker og dysleksi. Vi arbeider for at alle skal ha tilgang til gode og tilgjengelige bøker, og utvikler litteratur som gir barn og unge med leseutfordringer både mestring og leseglede.

Forslag til merknad:
Flertallet understreker at bemannede skolebibliotek er avgjørende for leselyst, læring og et trygt skolemiljø. Komiteen ber regjeringen utrede en nasjonal skolebibliotekstandard med bemanningsnorm og øremerkede midler, samt vurdere støtte til skolebibliotekarutdanningen ved UiA.

Koordinert samarbeid i lesesatsingen:
Stiftelsen LESE ber om å bli anerkjent som nasjonalt lesesenter for kultursektoren, med til sammen 50 års erfaring og leselysttiltak som når 500 000 barn og unge årlig. Vi har spesialisert kompetanse på litteratur og tiltak for mennesker med ulike leseutfordringer.

I arbeidet med regjeringens leselyststrategi og satsingen Tid for lesing er det avgjørende med koordinert samarbeid mellom fagmiljøer. I 2024 lanserte Nasjonalt lesesenter et tiltak i SFO parallelt med vårt prosjekt Les og lek, som allerede var finansiert av Utdanningsdirektoratet siden 2023. Begge tiltak støtter regjeringens mål om sosial utjevning og trygg skolestart, men illustrerer behovet for bedre samordning og rolleavklaring.

Forslag til merknad:
Flertallet ber om at Nasjonalt lesesenter prioriterer forskning på leselyst og lesefremmende tiltak, og at satsingen Tid for lesing også brukes til å finansiere leseforskning, statistikk og leserundersøkelser som kan styrke kunnskapsgrunnlaget for lesepolitikken.

Kap. 231, post 21 Andre tiltak

Vi støtter regjeringens forslag om 10 mill. kr til bokinnkjøp i barnehager. Stiftelsen LESE har mottatt midler fra Utdanningsdirektoratet til Bokstart barnehage, og ser dette som en mulighet for et godt samarbeid rundt lesetiltak i barnehagene.

Barnehage og skole er grunnmuren i fellesskapet vårt. Her legges grunnlaget for læring, livsmestring og sosial rettferdighet. Barnehage og skole bidrar også til å bygge framtidig kompetanse som samfunnet er avhengig av, blant annet innen helse, omsorg, samfunnssikkerhet og forsvar. For mange barn og unge er disse institusjonene stedet der forskjeller utjevnes, fellesskap bygges og liv endres. Statsbudsjettet for 2026 har gode intensjoner, men mangler kraft til å sikre at alle barn får den støtten og kvaliteten de har rett på. Når budsjettrammene ikke følger ambisjonene, svekkes både kvalitet og likeverd.

Barn og unge i pressede tjenester

Barnehager og skoler står overfor stramme økonomiske rammer og høye forventninger. Mange kommuner melder om behov for å redusere støttefunksjoner, forsinke satsinger og kutte i oppfølgingen av elever med særskilte behov. Selv om vi har lovfestede normer for bemanning og lærertetthet, viser erfaringen at disse ofte blir en øvre grense i stedet for et minimum. I praksis får barn og elever mindre individuell oppfølging, og lederne må bruke stadig mer tid på budsjetthåndtering. Skolelederforbundet er særlig bekymret for at kutt i støttefunksjoner og administrasjon rammer barn og elever som trenger tett oppfølging.

Barnehagen – den første delen av utdanningsløpet

Barnehagen er den viktigste forebyggende arenaen i samfunnet. Den skal gi trygghet, språk og sosial kompetanse og bidra til å utjevne forskjeller tidlig i livet. I kapittel 231 Barnehager foreslår regjeringen å videreføre tilskudd til bemanning i enkelte områder (post 70). Dette er positivt, men utfordringen gjelder hele landet. Et rettferdig og helhetlig barnehagetilbud krever frie midler til kvalitet, ikke begrensede tilskuddsordninger. Styrere melder at de bruker stadig mer tid på drift og økonomi i stedet for pedagogisk utvikling. Det truer kvaliteten og lederrollen.

Skolen som samfunnsinstitusjon

Skolen har et bredt samfunnsoppdrag. Den skal gi faglig kunnskap, sosial trygghet og bidra til å danne aktive borgere. Regjeringen foreslår i kapittel 220 Utdanningsdirektoratet og kapittel 225 Tiltak i grunnopplæringen flere satsinger på lesing, praktisk opplæring og inkludering. Dette er gode og nødvendige tiltak, men de forutsetter stabile rammer og kapasitet til oppfølging. I kapittel 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen foreslås det midler til videreutvikling av kvalitetsvurderingssystemet (post 21). Skolelederforbundet mener at kvalitetsarbeidet må bygge på tillit, faglig skjønn og profesjonell ledelse. Et system som skal fremme utvikling må støtte læring, ikke kontroll.

Inkludering og laget rundt barna

Forebygging av utenforskap og psykiske utfordringer krever samordning mellom tjenester. I kapittel 230 Statlig spesialpedagogisk tjeneste omtales behovet for bedre støtte til kommunene. Dette må følges opp med tiltak som styrker laget rundt barna, slik at barnehage, skole, PPT og helse kan samarbeide på en bærekraftig måte. I dag ligger mye av ansvaret for koordinering hos lederne uten at det følger ressurser med. Et varig og finansiert tverrfaglig samarbeid må etableres som en del av statsbudsjettets rammer for kvalitet og inkludering.

Tillit og styring

Tillitsreformen skal gi større frihet og faglig handlingsrom, men mange ledere opplever fortsatt økende krav til rapportering. I kapittel 2020 Kunnskapsdepartementet omtales arbeidet med styring og forenkling. Dette arbeidet må forsterkes. Staten må redusere antallet tilskuddsordninger, forenkle målstrukturen og gi kommunene reell frihet til å finne lokale løsninger. Tillit må måles i faktisk handlingsrom, ikke i antall rapporter.

Kompetanse og profesjonsutvikling

Kompetanseutvikling er en forutsetning for kvalitet. I kapittel 254 Kompetanseutvikling foreslår regjeringen å videreføre ordningene for lærere og barnehagelærere. Skolelederforbundet mener lederne må inkluderes på lik linje i disse ordningene. Det er paradoksalt at de som skal lede profesjonsutviklingen selv står uten systematisk tilgang til lederutdanning. Lederkompetanse må anerkjennes som en del av den samlede kompetansepolitikken i sektoren. Uten dette mister reformer og satsinger forankring og effekt.

Digitalisering og arbeidsbelastning

I kapittel 253 Kunnskapssektorens fellestjenester og digitalisering er målet å styrke sektorens effektivitet og datakvalitet. Skolelederforbundet støtter ambisjonen, men påpeker at mange ledere opplever at digitalisering i praksis fører til merarbeid og mindre tid til faglig arbeid. Digitale løsninger må utvikles i tett samarbeid med brukerne og gi dokumenterte gevinster i redusert tidsbruk og bedre støtte til kjerneoppgavene. Digitalisering skal forenkle, ikke øke den administrative belastningen.

Ledelse som samfunnsressurs

Ledere i barnehage og skole har ansvar for alt fra økonomi og drift til pedagogisk utvikling og samarbeid med foreldre og lokalsamfunn. Når de får for lite tid og støtte, mister hele sektoren sin bærekraft. God ledelse er det som omsetter politikk til praksis og sikrer kvalitet i møte med barn og elever. Skolelederforbundet foreslår at det i kapittel 226 Kvalitetsutvikling etableres en egen post for lederutvikling i oppvekstsektoren. Dette vil gi en varig struktur for opplæring, veiledning og rekruttering av framtidens ledere.

Barnehage og skole er avgjørende for samfunnets framtid. Her formes verdier, fellesskap og kunnskap for kommende generasjoner. For å sikre kvalitet og likeverd i hele utdanningsløpet må staten og kommunene trekke i samme retning. Ressursene må brukes slik at ledere og ansatte får tid og handlingsrom til å ivareta barn og elevers behov, utvikle profesjonen og styrke kvaliteten i tilbudet. God ledelse, kompetente medarbeidere og tillit til fagfolkene er avgjørende for å lykkes. Når disse forutsetningene er på plass, får vi barnehager og skoler som gir barn og unge trygghet, læring og tro på framtiden.

Tekna er fagforeningen for 116 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge, både i offentlig og privat sektor. Tekna student er det faglige hjemmet for over 16 000 realfags –og teknologistudenter.

Statens lånekasse for utdanning (Kap. 2410 post 50-90)

Stortinget vedtok før sommeren i sak Dok. 8:182 S (2024–2025) at studiestøtten skal knyttes til folketrygdens grunnbeløp (G) i løpet av inneværende stortingsperiode. Tekna mener dette er et viktig første skritt. Dagens støtte står ikke i forhold til faktiske levekostnader, og mange studenter er avhengige av deltidsjobb for å få endene til å møtes. Det går ut over studiekvalitet, gjennomføring og like muligheter til høyere utdanning.

For at studiestøtten skal bli et reelt levegrunnlag, må ordningen innføres fra studieåret 2026–2027. Samtidig mener Tekna at Stortinget må vedta en forpliktende opptrappingsplan som gradvis løfter støtten til 1,5 G i løpet av stortingsperioden. Fordelingen mellom lån og stipend må minst opprettholdes på dagens nivå.

I regjeringens budsjettforslag økes studiestøtten med 2,1 prosent, noe som i realiteten innebærer en nedgang. Samtidig stilles det strengere krav om normert studieprogresjon for å få lån omgjort til stipend. Dette vil gjøre studentene enda mer avhengige av ekstrainntekt, i strid med målet om raskere gjennomføring. For studenter i tekniske og naturvitenskapelige fag, der obligatorisk praksis ofte gjør deltidsarbeid vanskelig, blir konsekvensene særlig store.

Tekna merker seg at studiestøtten skal utredes i en NOU, og forventer at dersom utredningen viser at dagens nivå ikke gir studentene tilstrekkelig økonomisk trygghet, må dette følges opp med økte bevilgninger i kommende budsjetter.

Tekna ber Stortinget be regjeringen:

• knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp fra studieåret 2026–2027
• fremme en opptrappingsplan som løfter støtten til 1,5 G innen utgangen av inneværende stortingsperiode
• sikre at fordelingen mellom lån og stipend minst opprettholdes på dagens nivå

Tekna er fagforeningen for 116 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge, både i offentlig og privat sektor.

Realfagssatsning – Kap. 225/post 61 - Kap. 226

I Opptaksmeldingen som Stortinget behandlet våren 2024 ble det gitt tilslutning til regjeringens forslag om å utrede tiltak for rekruttering til teknologifagene. Tekna registrerer at departementet planlegger å bevilge midler til nye analyser, forsøk og utredninger. Dette omfatter blant annet et prosjekt som skal vurdere tiltak for å øke rekrutteringen til teknologi- og realfag.

Tekna ber Stortinget be regjeringen om å igangsette dette arbeidet straks, og komme med en konkretisering av tiltak og midler til oppfølging senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.   

Det er gitt tilskudd og føringer for å bedre læremiddelsituasjonen i skolen, men en fersk rapport fra Riksrevisjonen viser at ressurssituasjonen ikke er tilfredsstillende[1].

Tekna ber Stortinget be regjeringen gjennomgå ordningen med ekstrabevilgninger til læremidler, og orientere Stortinget om hvordan ressursene skal brukes til rett formål.

I 2024 hadde 57 prosent av kommunene negativt driftsresultat, opp fra 45 prosent året før. Syv av ti kommuner hadde i 2024 et lavere driftsresultat enn det nivået Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU-K) anbefaler.[2] Det fremlagte budsjettet viser en fortsatt svært stram kommuneøkonomi.

Vi ser allerede at kommunene kutter i skolesektoren. Til tross for regjeringens ambisjon om en mer praktisk skole, er det foreslått å legge ned Lillestrøm realfagssenter og Newtonrom Lillestrøm. I Innlandet har fylkeskommunedirektøren avvist forslag om nyetablering/reetablering av YSK-ordningen (yrkes- og studiespesialiserende kompetanse), som tidligere ble kalt TAF (tekniske og allmenne fag). Disse linjene har vist seg viktige for rekruttering til høyere utdanning innen STEM-fagene.

Dette viser at svak kommuneøkonomi svekker muligheten til å følge opp Stortingets vedtatte realfagssatsing.

Tekna ber komiteen sørge for at fylkeskommuner og kommuner er i stand til å følge opp regjeringens og Stortingets ambisjoner om rekruttering til realfag gjennom tilrettelegging for praktisk undervisning, bruk av YSK-ordningen, opprettholdelse av forskerlinjer m.m.  

Tekna registrerer at lånerammen for ordningen med rentefritak for lån til investering i utstyr, inventar og læringsarenaer for en mer praktisk skole økes. Mange kommuner har likevel ikke økonomisk handlingsrom til å ta opp lån for investeringer som ikke er lovpålagte. Dermed vil ordningen i liten grad bedre situasjonen i kommuner som nå må kutte for å komme i balanse.

Tekna ber Stortinget be regjeringen redegjøre for hvor mange og hvilke kommuner som har benyttet seg av låneordningen, størrelsen på lånene og formålet med lånene, for å kunne vurdere om dette er en ordning det er grunnlag for å øke og/eller videreføre.

Alternative opptaksveier for ingeniørutdanninger – Kap. 260/post 50

Det ligger mange utfordringer for ingeniørutdanningene i årene fremover. Årskullene i videregående vil om noen få år gå nedover, andelen som tar yrkesfag øker og fagskolene har fått tillatelse til å tilby utdanninger på-nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Samtidig er trenden at færre tar fordypning i realfag i videregående. Dette medfører svikt i rekrutteringen til høyere utdanning. Flere veier inn til ingeniørutdanningene er en mulighet for økt rekruttering. Det gjelder Y-veien, realfagskurs, forkurs og TRES.

Forkursene er under budsjettmessig press siden forkursene finansieres over basisbevilgningen og uten en regelstyrt studiepoengproduksjon. Flere steder ser vi nedskalering og avvikling.

Vi viser til at Stortinget i behandlingen av opptaksmeldingen ga sin tilslutning til at regjeringen skulle igangsette et arbeid med å se på tiltak som bidrar til økt rekruttering til teknologifagene. Tekna mener at det er behov for å gjøre justeringer i de ulike ordningene for kvalifisering til ingeniørutdanningene. Dette krever økte ressurser. Med den finansieringsmodellen som nå foreligger blir det kutt fremfor styrking av disse inngangene til høyere ingeniørutdanning.

Tekna ber Stortinget sikre midler til forkurs og realfagskurs gjennom økt basisfinansiering til UH-sektoren.

Tekna ber Stortinget be regjeringen komme tilbake med sak til Stortinget knyttet til hvordan finansieringssystemet kan endres for å gi insentiver til å utvikle kvaliteten og opprettholde kursene som et tiltak for økt rekruttering til teknologifagene.

Studieavgift utenlandsstudenter – Kap. 260/Post 50

Internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid er viktigere enn noen gang.Det sikrer kunnskapsoverføring mellom land og gir verdifulle rekrutteringsmuligheter. Regjeringen lovet i vår at institusjonene skulle kunne ta lavere studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits. En ordning hvor universitetene selv kan velge om man vil ta betalt for studenter utenfor EØS-området vil ikke bidra til at vi får tilbake de allerede avviklede studiene. Det er heller ikke lagt inn finansiering for plassene som er tapt fordi studentene uteblir.

Tekna mener Stortinget må avvikle i sin helhet ordningen med studieavgift for utenlandsstudenter fra høsten 2026, og kompensere for det nedtrekket av studenter man har hatt slik at universiteter og høyskoler raskt kan bygge kapasitet på ny.

Forskningspolitisk forlik

Det legges opp til en betydelig mer ambisiøs plan for forskning i Brussel i neste programperiode, og det vil bli et behov for et betydelig forskningsløft for å kunne nyttiggjøre oss ordningen. Kontingenten vil øke når man foreslår å nesten doble Horisont-budsjettet i neste periode.

For å sikre Norges posisjon som en kunnskapsnasjon og muligheter til å hente hjem EU-midler, må investeringene i forskning og utvikling (FoU) styrkes betydelig. Tekna mener at offentlig finansiering av FoU må økes til minst 1,25 prosent av BNP innen 2030.

Forskning er en sentral drivkraft for konkurransekraft, arbeidsplasser og bærekraftige løsninger. Økt finansiering vil bidra til å styrke norsk innovasjonsevne og gjøre landet mer attraktivt for forskertalenter fra hele verden.

Samtidig må det legges til rette for tettere samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor for å sikre at forskningen omsettes i praktiske løsninger.

Vi må sikre at norske forskningsmiljøer og næringslivet har de ressursene som trengs for å drive innovasjon og teknologiutvikling.

Tekna ber Stortinget om å søke sammen om et bredt forskningspolitisk forlik om en gradvis økning av den offentlige forskningsfinansieringen opp til 1,25 prosent av BNP innen 2030.

Tekna ber Stortinget be regjeringen om å utrede ulike tiltak for økt tilgang på privat kapital, herunder skatteinsentiver og etablering av et forskningsfond basert på avsetning fra statseide virksomheter.   

[1] Elever og lærere mangler læremidler: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2024-2025/laremidler-i-grunnskoler-og-videregaende-skoler/

[2] KS-status kommune 2025 (pdf) https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/barn-og-unge/barnevern/25006-ks-status-kommune-2025-_digital.pdf 

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 29 interkommunale friluftsråd. 246 kommuner, med 83% av befolkningen, er medlem av et friluftsråd. 

Friluftsrådene sikrer og utvikler store friluftsområder, hytter, stier og andre turmål, med nærnatur i fokus. 

Friluftsrådene organiserer årlig tusenvis av friluftsaktiviteter og arrangementer for befolkningen. 

Vi samarbeider tett med pedagoger og skoleledere for å gi trygghet til å bruke naturen som læringsarena i alle fag i grunnskolen. I ferier deltar også nærmere 5000 barn på våre friluftsskoler.

Utfordringen (Meld. St. 34 (2023–2024)):

• Behov for mer praktisk opplæring og helsefremmende skoler.
• Kompetanse i å bruke naturen som læringsarena.
• Økende fravær, frafall og psykiske helseutfordringer blant barn og unge.
• Svekket motivasjon, trivsel og mestring.

Læring i friluft som metode:

Læring i friluft (LIF) er en pedagogisk metode, utviklet og forankret av pedagoger i friluftsrådene, i nært samarbeid med skoler. Vi har utviklet undervisningsmateriell i barnehage og alle fag i grunnskolen.

Ved å bruke naturen som læringsarena blir undervisningen mer praktisk, fysisk og virkelighetsnær, i tråd med læreplanen (LK20). «Læring i friluft» gir lærere, skoleledere, barnehager og SFO veiledning og kompetanseheving, slik at de selv kan ta i bruk naturen som læringsarena i større grad, i alle fag og alle trinn.

«Læring i friluft» er testet i en nasjonal pilot på 97 skoler over tre år. Evalueringen fra skolene er svært positive, og indikerer redusert fravær, økt trivsel og skolemestring, styrket lærer-elev relasjon og økt læringsglede.

Vi ber komiteen om å:

1. Anerkjenne at metodikken «Læring i friluft» løser svært mange av skolens utfordringer.
2. Sikre finansiering så «Læring i friluft» kan bli landsdekkende.
3. Integrere uteskoledidaktikk i all lærerutdanning ved høgskoler og universiteter i Norge.
4. Sikre økt satsning på «Læring i friluft» gjennom egen nyopprettet post i Kap. 226 (Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen).

 

Avslutning

«Læring i friluft» er en pedagogisk metode som leverer på regjeringens mål om praktisk opplæring, livsmestring og helsefremmende skole. Metoden er utviklet av lærere og bredt testet på 97 skoler.

Dette er et tiltak som gir gevinster i flere sektorer samtidig: bedre læring, bedre helse, sterkere fellesskap – uten behov for nye systemer eller store investeringer.

Friluftsrådenes Landsforbund tilbyr en nøkkelklar løsning for en mer praktisk, inkluderende og relevant skole. Vi inviterer komiteen til å anerkjenne satsingen nasjonalt – og til å se effekten selv ved å besøke en av våre mange pilotskoler.

Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student) representerer 90% av norske sykepleierstudenter med over 14 000 medlemmer. Vi håper våre innspill blir tatt med videre i arbeidet med statsbudsjettet. 

Våre innspill kort oppsummert: 

• Innføre et søknadsbasert tilleggsstipend administrert av lånekassen for studenter i praksis langt fra studiestedet 

• Overfør dagens tilskudd for bo- og reisestøtte til lånekassen 

• Reversere svekkingen av studieplasser i nord 

• Økt grunnfinansiering av sykepleierutdanningen  

• Øke studiestøtten til 1,5 G 

• Knytt studiestøtten til G 

• Behold antall kommuner i gjeldssletteordningen 

 

Bo- og reisestøtte for studenter i praksis  

Kap. 272, post 72 

Regjeringen ønsker å overføre den økonomiske støtten knyttet til bo- og reiseutgifter for studenter i praksis langt fra studiestedet direkte til rammebevilgningene til universitetene og høyskolene.  

Vi er bekymret for at disse midlene ikke øremerkes til praksis, samt at de ikke er indeksjustert. Tall fra 2023 viser at 3716 studenter mottok støtte i forbindelse med praksisstudier, men regjeringen beregnet i 2024 at kun 2500 studenter har behov for økonomisk støtte. Vi ser samtidig en økning i frafallet ved sykepleierutdanningene, der en styrkning i studentenes økonomiske rammevilkår i praksisstudier vil kunne bidra til å forebygge ytterligere økning i frafall.  

Vi anmoder komiteen til å se på muligheten til å innføre søknadsbaserte tilleggsstipend for studenter i praksis langt fra studiesteder, og at tilskuddssummen gis til lånekassen for forvaltning til studentene. Lånekassen har tilgang til å gi studentene ekstrabevilgning med deres eksisterende kundeinformasjon, samtidig som de har erfaring med å forvalte lignende stipend, som for eksempel borteboerstipendet. En slik ordning bør gjøres permanent, og vil bidra til å sikre at studenter i praksis klarer å gjennomføre studiet på normert tid.  

Å sikre studenters økonomiske rammer i praksis er viktig for studenters gjennomføringsevne, samt for deres psykologiske trygghet under utdanning. 

Økning i studieplasser på sykepleierutdanningen  

Kap. 260, post 50  

Regjeringen foreslår 155 flere studieplasser innen sykepleie, samtidig som de reduserer bevilgningene til flere universiteter og høyskoler i nord som tilbyr sykepleie. Norge står ovenfor en stor helsepersonellmangel i årene fremover, og tall fra SSB viser at vi vil mangle over 30 000 sykepleiere innen 2040.  

Bevilgningene for flere studieplasser gjelder ved OsloMet, Lovisenberg Diakonale Høyskole og VID Vitenskapelig Høyskole. Her vil 100 studieplasser tas fra UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet og Høgskolen i Molde.  

Tall fra Database for statistikk for høyere utdanning (DHB) viser at OsloMet har den høyeste frafallsprosenten av sykepleierutdanningene i Norge, og fra hva studentene erfarer er de allerede presset på plass og kapasitet. Vi stiller oss derfor undrende til denne økningen på bekostning av mer stabile studieplasser i nord.  

Skal man klare å utdanne flere sykepleiere i årene fremover, er det sentralt å styrke rammebevilgningene til institusjonene. Dette innebærer å øke grunnfinansieringen av sykepleierutdanningen. Dette vil bidra til flere kvalifiserte undervisere, flere praksisplasser, økt kvalitet i utdanningen og bedre oppfølgingen av studentene, noe som kan føre til lavere frafall.  

Skal vi klare å redusere personellmangelen, må vi også styrke utdanningen. Vi ser behovet for flere sykepleiere, men det er viktigere å sørge for at sykepleierstudenter gjennomfører utdanningen de har startet på. Vi anmoder derfor komiteen til å ikke kutte studieplassene i nord, men heller øke og øremerke midler til institusjonene som tilbyr sykepleierutdanning.  

 

Øke studiestøtten og knytte den til grunnbeløpet i folketrygden (G) 

Kap. 2410, post 50-90, kap. 5310 og kap. 5617 

Det ble beregnet et underskudd på 5450 kroner i måneden for studenter i studieåret 2024-2025. Studier er ofte mer enn en fulltidsforpliktelse, noe sykepleierstudenter kan kjenne særlig på. For å minimere dette underskuddet er det sentralt at studiestøtten økes og knyttes til 1,5 G. 

Studiebarometeret fra 2025 viser at en gjennomsnittlig sykepleierstudent har en arbeidsuke på 51,2 timer, inkludert obligatoriske og ikke-obligatoriske læringsaktiviteter, praksis, selvstudium og arbeid i deltidsjobben.  Praksis utgjør 50% av sykepleierutdanningen, og det er strenge timeskrav som stilles for hver praksisperiode. Muligheten til å jobbe ved siden av studiene er mer krevende for en sykepleierstudent, sammenlignet med en gjennomsnittstudent – som ifølge studiebarometeret – bruker kun 43 timer i uken på studier og arbeid.   

Årets foreslåtte økning på knappe 300 kroner i måneden vil kunne føre til at flere sykepleierstudenter må arbeide mer ved siden av studiene. Tid som ellers kunne gått til pensum lesing, sosiale aktiviteter eller en vel fortjent hvilepause.  

Vi anbefaler komiteen å følge opp Stortingsvedtak nr. 741 fra 26. Mai 2025, som sier at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. 

 

Ny gjeldssletteordning i distriktene og økt sats for gjeldssletting i innsatssonen 

Kap. 2410, post 50-90, kap. 5310 og kap. 5617 

I statsbudsjettet for 2025 ble det innført en gjeldssletteordning for 189 kommuner i Norge, for kommuner i sone 5 og 6, med en særlig satsning i Nord-Troms og Finnmark. Mangelen på samfunnskritisk kompetanse, som sykepleie, gjelder hele kommune-Norge, ikke bare kommuner i sone 6. Mange sykepleiere har allerede flyttet til kommuner i sone 5, som med budsjettets endringer ikke lengere omfattes av ordningen for å få nedskrevet studielån. 

Det er positivt at Regjeringen gått tilbake på sitt forslag, og vi håper komiteen fortsetter å opprettholde de lovnadene som kom i Statsbudsjettet for 2025. Disse bevilgningene bør ikke gå på bekostning av finansieringen til utdanningsinstitusjonene.  

 

Henriette Karlsen Brenna  

Studentleder – Norsk Sykepleierforbund

 

Nynorsk forum er eit samarbeidsorgan for 21 sentrale institusjonar, organisasjonar og bedrifter som på kvar sin måte jobbar for å bevare og utvikle tilhøva for nynorsk skriftkultur. Nynorsk er eit sterkt språk med ein kraftfull skriftkultur. Språk er kritisk infrastruktur for samfunnet og språket treng sine institusjonar til å kultivere og utvikle kulturen. Difor møtest medlemsinstitusjonane i Nynorsk forum for å samordne seg om korleis ein best kan møte dei største utfordringane for språket i vår tid

 På vegner av dei medlemsinstitusjonane vil me legge fram følgande framlegg til tiltak i statsbudsjettet for 2025 og prioritering mellom desse.

1. Post 272.72: Nynorske læremiddel i høgare utdanning – 2 000 000

2. Post 220.70: Tilskotsordning for digitale læremiddel og læringsverktøy på nynorsk – 15 000 000

3. Post 220.70: Tilskotsordning for tiltak for organisasjonar, kommunar og fylkeskommunar for å redusere fråfallet frå nynorsk gjennom skuleløpet – 4 000 000

272.72 Nynorske læremiddel i høgare utdanning

Læremiddelordninga for høgare utdanning under HK-direktoratet fungerer framleis ikkje for å auke læremiddeltilfanget på nynorsk. Det er nesten berre Det Norske Samlaget som nyttar høvet i ordninga, og breidda blant fagområde er for svakt. Nynorsk forum meiner ordninga for nynorskbøker bør skiljast frå resten av ordninga. Medan små fag og samiske bøker er lågopplagsbøker, er behovet for pensum på nynorsk mest for høgopplagsbøker (pensum i store fag). Samla sett må ordningane aukast, og målsetninga om språkleg jamstilling må ikkje verte svekkja, sjølv om trusselen frå engelsk er større. Auka tilfang på nynorsk fører både til mindre engelsk, og meir nynorsk i høgare utdanning.

220.70 Digital læremiddel og læringsverktøy på nynorsk

Det er svært utfordrande for nynorskelevane at mange digitale læringsverktøy ikkje finst i nynorskversjon. Det motarbeider målet om å leggje til rette for at nynorskelevane skal ha likeverdig høve til å meistre eige språk, som bokmålselevane. Dette gjeld særleg læringsverktøy som er hyppig brukt, men ikkje fell innafor læremiddeldefinisjonen i opplæringslova. Vi føreslår å opprette ei støtteordning for omsetjing av desse verktøya i Utdanningsdirektoratet. Oppdraget kan eventuelt bli gitt til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa ved Høgskulen i Volda, som frå før får mange førespurnader frå produsentar av læringsverktøy. 

220.70 Tilskotsordning for å redusere fråfallet frå nynorsk

I kapittel 7.3.4 og 7.3.6 i Prop. 108 L (2019–2020) Språklova viser Kunnskapsdepartementet nokre av dei mest sentrale utfordringane for nynorsk i skulen. For å nå måla i 7.4 om at «[d]et skal leggjast til rette for at nynorskelevar og bokmålselevar får eit likeverdig høve til  meistre eige språk», trengst det nye tiltak. Språkrådet og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa har lagt fram ein rapport som samlar kunnskapsgrunnlaget om fråfall frå nynorsk gjennom skuleløpet. Rapporten peikar på systematiske årsaker til at elevar byter hovudmål frå nynorsk til bokmål i løpet av skulegangen. I tiltaksdelen av rapporten vert det lista opp konkrete tiltak for å redusere fråfallet frå nynorsk, og det er naudsynt med tiltak gjennom opplæringspolitiske ordningar og føringar, i lærarutdanningane og ved kvar enkelt skule.  Nynorsk forum meiner det må etablerast ei ordning for å finansiere tiltak og forsøk for å redusere fråfallet frå nynorsk i skulen. Det er ein viktig del av sektoransvaret for språk som KD har.

 Andre tiltak innafor budsjettrammene

Nynorsk forum bed Kunnskapsdepartementet gi tydelege oppdrag til UH-institusjonane, Utdanningsdirektoratet og statsforvaltarane for å styrkje nynorsk, i tråd med § 1 i språklova og den overordna språkpolitikken til regjeringa.

UH-institusjonane

Kunnskapsdepartementet bør be universiteta og høgskulane om å

• følgje opp ansvaret etter § 1 i språklova om å fremme nynorsk
• oppmode vitskapleg tilsette til å utvikle læremiddel for høgare utdanning på nynorsk
• sørgje for at studentane har tilgang til terminologi på bokmål og nynorsk slik at det er eit reelt høve for nynorskbrukarane å halde på skriftspråket sitt
• oppmode til samandrag på nynorsk av fagartiklar på andre språk

Utdanningsdirektoratet

Kunnskapsdepartementet bør be Utdanningsdirektoratet om å

• samle inn og publisere oversyn over målformvedtak for kvar skule på alle nivå i grunnopplæringa
• etablere system for data for skriftspråkval for alle steg i vidaregåande skule på skule-, utdanningsprogram- og stegnivå gjerne etter modell av GSI.
• kartlegge språkbruk i læremiddel, læringsverktøy, læringsplattformar og skriveverktøy i nokre klasser og skular med nynorskelevar, og føreslå tiltak for å sikre nynorskelevane betre tilgang til å lese og skrive eige skriftspråk i grunnopplæringa

Statsforvaltarane

Kunnskapsdepartementet bør be statsforvaltarane i fylka med nynorskklassar/ -skular (Innlandet, Buskerud, Telemark, Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal)

• kartlegge kva rutinar, system og verktøy kommunane og fylkeskommunane har for å gjere val av målform for elevane på ulike steg (inkludert i 1. steget, 8. steget og Vg1)
• føre tilsyn ved minst to kommunar/ skular for å finne ut kvifor nynorskdelen vert redusert frå 1. til 10. steget i kommunen

Vi ser fram til vidare dialog om statsbudsjettet, og håpar de får på plass viktige tiltak for å styrkje nynorsk kultur for framtida.

På vegner av BUL i Oslo, Dag og Tid, Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret, Det Vestnorske Teatret, Jærmuseet/ Garborgsenteret, Kringkastingsringen, Nynorskkommunane (LNK), Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Nemnda for Norsk Ordbok, Noregs Mållag, Noregs Ungdomslag, Norsk Barneblad, Norsk Målungdom, NRK Nynorsk mediesenter, Nynorsk avissenter, Nynorskfylket Vestland, Nynorsk bedriftsforum, Nemnda for norsk ordbok, Nynorsk kultursentrum, Nynorsk pressekontor og Teater Vestland.

Olav Øyehaug Opsvik
sekretær Nynorsk forum/direktør Nynorsk kultursentrum, musea for skriftkultur
97 13 01 53
olav.opsvik@nynorsk.no

Stiftelsen Lenken. Gestapohuset og Espeland fangeleir ser frem til en høring med Stortingets Utdannings- og forskningskomité. Regjeringen har i sitt program sagt at den vil «legge til rette for at alle ungdomsskoleelever skal få tilbud om besøk til steder som bidrar til opplæring i demokrati, fredsarbeid og menneskerettigheter.» (Et sterkt demokrati, side 5). I sin innstilling til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2025 valgte Utdannings- og forskningskomiteen å påpeke at læringsarenaer som bidrar til dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie er viktige og ikke må glemmes. Kunnskap som formidles fra andre verdenskrig som holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og fascismen er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. (Innstilling 12S – 2024-2025, Kap. 5.8). I Vestlandsregionen ivaretar Stiftelsen Lenken mye av undervisningsarbeidet som dekker dette temaet. Vi har iverksatt en satsning for å samordne kunnskapsproduksjon og formidling på Vestlandet i samarbeid med andre institusjoner. Det er denne satsningen vi vil bli presentere under høringen. En primæroppgave for Stiftelsen Lenken er undervisning for skoleelever om demokratisk medborgerskap, sosial bærekraft og sivil beredskap innenfor rammene av autentiske fengselsinstitusjoner etablert under 2. verdenskrig. De nye læreplanenes vektlegging av demokratisk medborgerskap som tverrfaglig tema har økt etterspørselen etter slik undervisning. Ut over dette tilbyr vi undervisningsopplegg om krigsforbrytelser og totalforsvar, i tillegg til egne opplegg for lærere. Vi tar imot elever fra ungdoms- og videregående trinn. Om lag 20% av disse kommer fra kommuner utenfor Bergen. Det er ennå mange elever i vestlandsregionen som ikke får et slikt tilbud, men vi har ikke pedagogiske ressurser til å ta imot alle. Hva er satsningen vi ønsker å presentere? Stiftelsen har søkt om at bevilgningen over Kunnskapsdepartementets Kap. 226, post 21 økes med 4 000 000, slik at ekstra ressurser kan settes inn for å innfri regjeringens ambisjoner om god geografisk dekning av undervisning. Vi ser fram til høringen for ytterligere å begrunne Stiftelsen Lenkens innspill til komiteen.

Statsbudsjettet for 2026 – innspill og kommentarer fra NTL  

Norsk Tjenestemannslag (NTL) ønsker å gi Utdannings- og forskningskomiteen følgende innspill i det videre arbeidet med statsbudsjettet. Innspillene er utarbeidet i nært samarbeid med våre lokale organisasjonsledd i sektoren.

Innledende kommentarer

Universitets- og høgskolesektoren har fått flate kutt over en årrekke. I årets forslag til statsbudsjett vil alle læresteder som ikke får spesielle satsninger oppleve en realnedgang. Kutt i basisbevilgningen gir redusert handlingsrom, dette medfører en svært krevende situasjon for hele sektoren. Dette setter deler av kjernevirksomheten i fare og vil sannsynligvis føre til at nedbemanningen fortsetter.

Finansiering av høyere utdanning og forskning

NTL har lenge krevd en reduksjon i målstyringen. Det er det viktig at økonomien som knyttes til indikatorer reduseres til fordel for økt basisfinansiering. Ved å knytte økonomien til det såkalte «studentmarkedet», får virksomhetene mindre mulighet til å gjøre langsiktige og forutsigbare prioriteringer basert på faglige vurderinger. NTL mener at basisfinansieringen må økes. 

Basisbevillinger til forskningsinstituttene

Basisbevilgningene til forskningsinstitutter er på ett lavt nivå sammenlignet med andre europeiske land og innebærer blant annet at norske institutter framstår som vesentlig dyrere enn utenlandske i den internasjonale konkurransen om prosjektmidler.

NTL er særlig skuffet over regjeringens manglende finansering av klimaforskning, Det er et paradoks i at vi som en av de rikeste land i verden, som burde ha de beste forutsetninger både økonomisk og teknologisk, ikke evner å prioritere klima og miljø høyere. NTL krever at bevilgningene til forskning øker, særlig fra de departementene som bevilger minst.

Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo                                                                                    

NTL registrerer at forslaget til statsbudsjett legger til grunn at Universitetet i Oslo (UiO) skal kompenseres for husleie til Livsvitenskapsbygget. Dette mener vi er viktig i en situasjon der universitetene opplever en stadig strammere økonomi hvor innsparinger ofte gjøres gjennom en restriktiv ansettelsespolitikk. NTL krever likevel at eierskapet må tilbakeføres til UiO. Vi mener at det bedre, og gir mer langsiktighet og forutsigbarhet å eie framfor å leie. Husleie i dette bygget er et brudd med selvforvalterprinsippet som skal gi universitetene mulighet til å drive en helhetlig planlegging av sin undervisnings- og forskningsaktivitet i tråd med samfunnsoppdraget.  

Studentboliger og studielån                                                                                      

NTL mener at det må gis tilskuddssatser som gjør at studentsamskipnadene kan bygge bærekraftige studentboliger og som krever lite vedlikehold i framtida. Det er ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig å bygge med dårligere kvalitet eller med lavere miljøprofil.

NTL krever en politisk styrt rente på studielånet og studiestøtte på minst 1,5 G der 70 skal gis som stipend.

Avsluttende kommentarer                                                                                

Forslaget til statsbudsjett for 2026 tar dessverre ikke innover seg alvoret den utfordrende verdenssituasjonen vi står i. Kunnskap om årsakene til krisene, og kompetansen til å endre disse er avgjørende. Derfor har sektorens rolle i totalberedskapen har blitt viktigere. Forsvaret trygger ikke Norges sikkerhet alene. 

NTL har forståelse for at regjeringen er i en vanskelig prioriteringssituasjon. Vi mener at høyere utdanning skal være offentlig og vi støtter derfor prioriteringen av de offentlige lærestedene framfor private tilbydere.

Den norske NCD-alliansen består av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen og LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag. Vi samarbeider i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer, fordi vi representerer de store sykdomsgruppene diabetes, kreft, psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer og kroniske lungesykdommer. Vi ønsker å gi følgende innspill:

Oppfølging av anmodningstiltak, 3.1., nr 63.

Vi viser til Stortingets vedtak

Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for innføring av et daglig sunt og enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen, og komme tilbake i statsbudsjettet for 2026 med en plan for hvordan dette skal innføres.

Departementet legger fem en plan for hvordan dette skal trappes opp, men legger samtidig ingen penger i denne potten. Dette er svært skuffende.

 

En ekspertgruppe utredet i 2023/24, på oppdrag fra regjeringen, kostnadseffektive tiltak som kan bidra til et sunnere kosthold i befolkningen. Gruppen anbefalte følgende kostholdstiltak:

• Gratis frukt og grønt til barn og unge
• Avgift på sukkerholdig drikke
• Forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke til barn og unge
• Obligatorisk matmerking
• Reformulering og reduserte porsjonsstørrelser

Tiltak som kan støtte, supplere eller forsterke tiltakene over er blant andre gratis skolemåltid, å styrke mat- og helsefaget i skolen, samt subsidier og andre prisvirkemidler. NCD-alliansen ønsker å løfte ekspertgruppas anbefalinger om kostnadseffektive kostholdstiltak generelt, samt gratis skolemåltid og innføring av en sukkeravgift på sukkerholdig drikke/alkoholfrie drikkevarer spesielt. Vi er svært skuffet over at 2026-budsjettet ikke gir signaler fra regjeringen om at et gratis skolemåltid skal innføres; at det ikke er satt av penger til formålet. Videre vil vi understreke viktigheten av nok ressurser til implementeringen av Forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn. Vi ber Stortinget påse at det avsettes midler til dette i budsjettet for 2026.

Kap 226 Post 63 Tilskot til utstyr og læringsarenaer på 1.–10. trinn

Fysisk aktivitet i skolen     

Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL) er et senter ved Høgskulen på Vestlandet som utvikler og tilbyr kompetanseheving om fysisk aktiv læring for skoler i Norge. Målet er å bruke bevegelse som en del av undervisningen for å styrke elevenes læring, trivsel og helse. SEFAL er lokalisert på Campus Sogndal og er støtta av Gjensidigestiftelsen. NCD-alliansen ber Stortinget styrke arbeidet til SEFAL, ved å sikre økonomisk forutsigbarhet og stabilitet ved en bevilgning på 10 millioner for budsjettet for 2026. Samtidig ber vi om at potten økes til 400 millioner og utvides til å gjelde også 5.-7.trinn.

Med vennlig hilsen,

Britt Inger Skaanes, Generalsekretær Diabetesforbundet

Ingrid S. Ross, Generalsekretær Kreftforeningen

Tove Gundersen, Generalsekretær Rådet for psykisk helse

Bo Gleditsch, Generalsekretær Nasjonalforeningen for folkehelsen

Magne Wang Fredriksen, Generalsekretær LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag

Delta takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet. Vi vil gi innspill knyttet til følgende temaer; barnehage, yrkesfag, høyere yrkesfaglig utdanning  og kompetanseutvikling i arbeidslivet 

 

 Barnehage

Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke satsingen på kompetanseutvikling , kvalitet og bemanning i barnehagen. Regjeringen foreslår flere viktige tiltak blant annet  økt satsing på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og ulike tiltak for økt bemanning.

Her vil Delta understreke viktigheten av at alle yrkesgrupper i barnehagen er en del av denne satsingen. Dette innebærer blant annet sterkere trykk på at flere voksne uten formell kompetanse skal kunne ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider,  at barne -og ungdomsarbeidernes rolle i barnehagen må styrkes, og det å bygge ut høyere yrkesfaglig utdanning innen oppvekst .

 

Yrkesfag

Det er mange positive forslag knyttet til yrkesfag. Dette innebærer blant annet at man dobler midlene til det nasjonale senteret for yrkesfag.  I tillegg er det også flere andre viktige tiltak for å styrke arbeidet for flere læreplasser og bidra til kvalifisering og formidling til læreplass. Det er også en styrking av fagbrev på jobb-ordningen, gjennom midler som skal stimulere til økt bruk av ordningen.

 Delta har vært en pådriver for fagbrev på jobb-ordningen som en viktig vei der de uten formell kompetanse kan ta fagbrev i kombinasjon med jobb. Ordningen har et langt større potensial enn man får ut i dag og det er derfor viktig at regjeringen prioriterer denne. Ordningen må følges opp i årene fremover slik at flere uten formell kompetanse får muligheten til å ta fagbrev.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Delta er meget fornøyd med at antallet studieplasser i fagskolen øker med 900 studieplasser og hvor helse og beredskap vil være prioriterte hovedområder. Fagskolen er viktig for å sikre ansattes muligheter for videreutdanning og kompetanseutvikling. Knyttet til helse vil Delta understreke at en fremtidig satsing på en bedre oppgavedeling også må følges opp av en ytterligere satsing på fagskole som videreutdanning for fagarbeidere. I dette ligger også at man må få til et enda tettere samspill mellom helsesektoren og utdanningssektoren knyttet til høyrere yrkesfaglig utdanning.   

 

 Kompetanseutvikling i arbeidslivet

Budsjettforslaget er ikke tilstrekkelig for å møte fremtidens økte behov for kompetansepåfyll hos ansatte gjennom hele arbeidslivet. Kompetanse og det å satse på de ansatte er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer.  Vi etterlyser en tydeligere oppfølging av kompetansreformsutvalget  og det omfattende arbeidet partene har lagt ned, og et skikkelig løft for blant annet bransjeprogrammer og en helhetlig verdsetting av realkompetanse.

Delta vil være tydelig på viktigheten av at bevilgningen til bransjeprogrammene må styrkes slik at man enda tydeligere kan stimulere til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet.  Det blir også viktig å sikre at fagskolene og andre utdanningsinstitusjoner på en best mulig måte kan videreutvikle og styrke tilbud som utvikles i bransjeprogrammet, etter at bransjeprogrammet er over.  Vi viser også her til Fafo sin evaluering av bransjeprogrammene som viser gode resultater og at samarbeidet mellom partene i bransjeprogrammet har fungert etter siktemålet. Programmene har i stor grad nådd målgruppen med lav formell kompetanse 

Dette er Delta 

Arbeidstakerorganisasjonen Delta er den eneste partipolitisk uavhengige breddeorganisasjonen for ansatte i offentlig tjenesteyting, har over 100 000 medlemmer og er det største forbundet i YS. 

 

Delta er en framoverlent og moderne arbeidstakerorganisasjon som ønsker å bidra til omstillingene som må til for at teknologi kan løse mange av framtidens utfordringer. 

 

Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Våre medlemmer vet hvilke utfordringer og muligheter som finnes i offentlig tjenesteyting. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne. 

 

Kontaktinformasjon

Einar Hanisch Spesialrådgiver utdanningspolitikk einar.hanisch@delta.no 907 87 409 

Innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomite

Et av de viktigste tiltakene for å sikre en bred representativitet blant våre fremtidige kunstnere vil være å programfeste en sterkere statlig og kommunal satsing på kulturskolene. Alle barn som ønsker det, må få gå på kulturskole. I dette arbeidet er Norsk kulturskoleråd den mest sentrale aktøren, og deres arbeid må styrkes ytterligere.

Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knyttet til kunst og kultur. Kulturell kompetanse kommer til å ha stor betydning for framtidas arbeidsliv, næringsliv og samfunnsliv. Regjeringen har i Stortingsmelding 34 (2023-2024) varslet et større fokus på en mer praktisk og variert skole, det er vi i Creo glade for. Men dette må følges opp av praktisk politikk. Det blir for oss derfor noe spesielt når det nå sies fra regjeringen av “Lærarar med god kompetanse er det aller viktigaste for motivasjonen og læringa til elevane”, mens det samtidig er både lovlig og vanlig at lærere i de praktiske og estetiske fagene på trinn 1 til 7 ikke har utdanning i disse fagene.

• Det må derfor innføres kompetansekrav for å undervise i musikk, og i kunst- og håndverk, på samme nivå som for andre fag, dvs minimum 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og minimum 30 studiepoeng på trinnene 1 til 7.

Fra 2025 ble det innført vesentlige endringer i finansiering av universiteter og høgskoler, blant annet ved å gå ned fra seks til tre ulike finansierings-kategorier for høyere utdanning i Norge. Det sies at endringene ikke i seg selv skulle øke eller redusere bevilgningen til hver institusjon. Men alle nye studieplasser framover vil heretter bli finansiert med et langt lavere beløp. For eksempel så vil en plass ved Norges musikkhøgskole (NMH) bli grunnfinansiert med ca. 93 000, i stedet for dagens sats på ca. 206 000. Dette innskrenker drastisk NMHs handlingsrom til å utvikle nye studier – med for eksempel større sjangermangfold, integrering av ny teknologi og styrket satsing på musikk og helse, i møte med arbeidslivets behov. Det vil også gjøre det svært vanskelig – om ikke umulig – å utvide antall studieplasser innenfor musikkterapi, ett fagfelt det er stor etterspørsel etter i både utdanningssystemet og – ikke minst – i helsevesenet.

Denne endringen er også den direkte foranledningen til at Akademiet for Scenekunst ved Høyskolen i Østfold ble lagt ned, og at kirkemusikerutdanningen ved NTNU ble lagt på is.

• Creo er svært bekymret for fremtiden til de kunstfaglige utdanningsinstitusjonene, og ber komiteen ta et særlig hensyn den helt avgjørende rollen disse institusjonene spiller i norsk kultur- og samfunnsliv. Vi ber derfor komiteen vedta midler til å gjenopprette studier som er blitt lagt ned som følge av denne endringen.