Statsbudsjettet 2026

Høringsinnspill fra ROSA: Identifisering av utsatte for menneskehandel blant enslige mindreårige asylsøkere, og anerkjennelse av personer utsatt for menneskehandel som en sårbar gruppe under krisesenterloven

ROSA er et nasjonalt hjelpetiltak og kompetansesenter mot menneskehandel, og står for Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet, og Assistanse. ROSA drifter den nasjonale døgnåpne hjelpelinjen mot menneskehandel og koordinerer trygge botilbud, beskyttelse og bistand for menneskehandelsutsatte over 18 år. ROSA ble etablert i 2005 av Krisesentersekretariatet, som fortsatt administrerer tiltaket. ROSA har en driftsavtale med UDI om Treff Mottak, et alternativt tilbud utenfor de tradisjonelle asylmottakene. Gjennom et nært samarbeid med krisesentrene over hele Norge sikrer ROSA rask tilgang til trygge boliger og nødvendig bistand for utsatte. I tillegg til botilbud gir ROSA tilgang til kvalifisert juridisk rådgivning, helsetjenester, kvalifiserende tiltak og ulike aktivitetstilbud. Hovedmålet er å sikre at ofre for menneskehandel får ivaretatt sine rettigheter i Norge, samt å bringe deres erfaringer frem til beslutningstakere og i offentligheten.

Kap 856 og kap 3856 Barnevernets omsorgssenter for einslege, mindreårige asylsøkjarar, post 01 og 22 og post 04 og 60

Norge har gjennom Europarådskonvensjonen mot menneskehandel, påtatt seg klare forpliktelser til å forebygge menneskehandel, beskytte ofre og sikre effektiv oppfølging. Etter artikkel 10 skal statene etablere prosedyrer for identifisering av mulige ofre, med særskilt vekt på barn. Dersom det foreligger rimelig grunn til å tro at et barn er utsatt, skal beskyttelse iverksettes umiddelbart – uavhengig av oppholdsstatus eller samarbeid med myndighetene.

Enslige mindreårige asylsøkere utgjør en særlig risikogruppe. Uten foresatte, sosialt nettverk eller trygg tilknytning kan de lett utnyttes i arbeid, kriminalitet eller til seksuelle formål. ROSA erfarer at barnevernets arbeid med enslige, mindreårige asylsøkere kan mangle kunnskap om identifisering av mindreårige utsatte for menneskehandel, og at barn forsvinner fra mottak uten at risiko for menneskehandel vurderes systematisk.

Vi mener derfor at Norge – og BFD – må styrke sin etterlevelse av konvensjonen ved å etablere faste rutiner for identifisering av mulige ofre i asylmottak og barnevern, og sikre nødvendig kompetanse hos ansatte i førstelinjetjenestene til å gjenkjenne tegn på menneskehandel. Det viktigste tiltaket er å etablere en døgnåpen veiledningstjeneste og hjelpetelefon for mindreårige utsatte for menneskehandel som i tillegg kan følge individuelle saker. Bufdirs telefontjeneste er kun åpen til spesifikke tidspunkt, og ROSA erfarer at flere mottak og barnevern ringer ROSA hjelpetelefon for å drøfte saker. Mandat må dermed gis til ROSA for å ivareta henvendelser gjeldende enslige mindreårige som er potensielt utsatt for menneskehandel.

Å beskytte enslige mindreårige mot menneskehandel er en folkerettslig plikt. Vi oppfordrer familie- og kulturkomiteen til å sikre at tiltak som sikrer at disse barna identifiseres, beskyttes og får nødvendig oppfølging i samsvar med Europarådskonvensjonen og FNs barnekonvensjon inkluderes umiddelbart i statsbudsjettet.

Kap 840 Tiltak mot vald og overgrep, post 70 Tilskot til valdsførebyggjande tiltak m.m

Vi vil særlig understreke viktigheten av at personer utsatt for menneskehandel eksplisitt anerkjennes som en av de sårbare gruppene som skal ivaretas under krisesentertilbudet. Utsatte har bodd på krisesentrene siden 2005, et tilbud som har sikret god koordinering med politi, anmeldelse av bakmenn, stabilisering og bygging av tillit. ROSA er bekymret for at krisesenterloven revideres uten at utsatte for menneskehandel inkluderes som en sårbar gruppe med rett til trygt akutt botilbud gjennom landets krisesentre.

Særlig sårbarhet og behov for beskyttelse: Personer utsatt for menneskehandel har ofte vært utsatt for alvorlige former for vold, tvang, trusler og utnyttelse. De har ofte komplekse traumer og står i fare for re-traffikering. Dette gjør dem til en gruppe med særskilte behov for trygghet, beskyttelse og helhetlig oppfølging – behov som krisesentrene er godt egnet til å møte.

Krav om likeverdige og tilpassede tjenester: Prop. 1 S (2025–2026) fremhever at krisesentertilbudet skal være tilgjengelig for alle, og at det skal tilpasses individuelle behov. Det vises til at veilederen til krisesenterloven skal oppdateres for å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å tilby et likeverdig tilbud til særlig utsatte grupper, inkludert personer med funksjonsnedsettelser, personer i aktiv rus og personer med alvorlige psykiske lidelser. Vi mener at personer utsatt for menneskehandel må inkluderes og bedre ivaretas, inkludert utsatte som er i aktiv rus og/eller psykiske lidelser. Økte midler til støtte til krisesentrene er dermed særdeles viktig for å kunne ha et verdig tilbud.

Støtte i eksisterende tilskuddsordninger: Bufdir forvalter tilskudd til utviklingsprosjekter for å styrke krisesentertilbudet til særlig utsatte grupper. Det er viktig at personer utsatt for menneskehandel omfattes av disse ordningene, og at det utvikles spesifikke tiltak og kompetanseheving for å møte deres behov. 

Ved å anerkjenne personer utsatt for menneskehandel som en sårbar gruppe under krisesenterloven, vil vi sikre at de får den beskyttelsen og støtten de har krav på. Dette er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser og regjeringens mål om et helhetlig og likeverdig krisesentertilbud.

Vi vil også presisere at Krisesentersekretariatet trenger forutsigbarhet i sine økonomiske rammer og ikke fjernes fra statsbudsjettet for 2026.  

Hovedorganisasjonen Virke representerer mer enn 25.000 virksomheter med over 300.000 ansatte innen handel, tjenesteytende næring og ideell sektor. Virke er den største arbeidsgiverorganisasjonen for ideelle barnevernsaktører. Våre medlemmer leverer tjenester til det offentlige innen alle tiltak i barnevernstjenesten. Virke organiserer også de fleste ideelle familievernkontor og krisesenter.

Ideell sektors rolle

Ideelle og frivillige aktører spiller en avgjørende rolle i driften av en rekke velferdstjenester, side om side med det offentlige. De fleste ideelle aktører tilbyr ansatte lønn- og pensjonsbetingelser tilsvarende det offentlige. Historisk var dette et krav fra kommuner, fylkeskommuner og stat ved kjøp av tjenester fra ideelle. Gode og forutsigbare rammevilkår er avgjørende for å være gode arbeidsgivere og for å kunne rekruttere og beholde kompetanse. Virke mener at forutsigbare og langvarige avtaler må prioriteres og at disse kan justeres ved behov, slik at pris- og lønnsstigning (deflator) kompenseres på lik linje med det som er tilfelle for statlige aktører.  Dersom man ikke kompenserer de ideelle likt for utførelsen av ellers like tjenester, gir man i realiteten ideelle aktører effektiviseringskrav som man ikke stiller til egne tjenester.

• Virke ber komiteen signalisere at man gir aktørene forutsigbare rammevilkår, og kompenserer deflator på lik linje med det som er tilfellet for statlige aktører. 

Barnevern

Omtale av ideelle i barnevernet (omtale under ivaretakelse av bistandsplikt, kostnadskontroll og kapasitet i tilbudet)

Virke registrerer at regjeringen fortsatt vil ha betydelig innslag av ideelle i barnevernet. Vi oppfatter at det er en bred politisk enighet om dette. Ideelle aktører har en lang tradisjon for å levere barnevernstjenester og bidrar med innovasjon i tjenesteutviklingen. Ideelle har ikke samme mulighet som kommersielle å hente inn kapital i virksomhetene, og alt eventuelt overskudd går tilbake til formålet.  Virke er skuffet over at det ambisjonen om 40 % innen 2025 er gitt opp.

Økte midler til kjøp av private barnevernstjenester (kap 855, post 22)

Barnevernet er under hardt press om dagen. Virke mener at samfunnet må bygge større beredskap på barnevernsområdet. Det har over tid vært en til dels underfinansiering av det statlige barnevernet. Denne styrkingen er viktig. Virkes medlemmer ønsker å bidra med sin kompetanse og erfaring for å levere tjenester til sårbare barn. Det er derfor gledelig at regjeringen øker posten til kjøp av private barnevernstjenester med 534 millioner kroner og at det vises til langsiktig kapasitet.

Virke mener at man burde fortsatt ordningen med etableringsstøtte til ideelle aktører. Det er kostbart og ressurskrevende å bygge opp kapasitet på institusjonsområdet. Etableringsstøtten som kom i 2023 var viktig både rent økonomisk og ikke minst symbolsk som anerkjennelse av ideelle aktørers utgifter knyttet til utbygging av kapasitet.

• Dersom oppbygging av kapasitet er et mål ber Virke komiteen bidra til at etableringsstøtte blir tilgjengelig for ideelle aktører. 

Bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem (Omtale programkategori 11.20 Barnevern, Fosterheimar)

Virke er skuffet over at regjeringen ikke lytter til et bredt flertall av organisasjoner i barnevernet og våre medlemmer. Regjeringen vil ikke innføre bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem. Virke er enig i at det er vanskelig å rekruttere nok fosterhjem, men vi er uenig i at ikke bistandsplikt er en del av løsningen. Erfaringer fra en hardt presset barnevernssektor viser at det som er lovpålagt blir prioritert.  Mangelen på lovfestet bistandsplikt har ført til flere utfordringer:

• Mange barn i kø: Flere barn med komplekse behov venter på et spesialisert fosterhjem.
• Alternativer: I mangel av egnede fosterhjem blir barn ofte plassert i institusjoner, som er et dyrere og mindre tilpasset tiltak for mange.
• Uforutsigbarhet: Kommunene kan oppleve uforutsigbarhet når de ikke er garantert bistand for et spesialisert tilbud. 

• Virke ber komiteen pålegge regjeringen om forberede en lovsak om bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem.

Økning av tilskuddsordning til barnevernsfaglig videreutdanning (Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 61 Utvikling i kommunene)

Det settes av 10 millioner kroner mer til videreutdanning i barnevernet. Kommuner blir prioritert, men arbeidsgivere for ansatte i statlige, ideelle og private barnevernsinstitusjoner kan også søke tilskudd. Virke mener det er positivt at det åpnes for at også andre arbeidsgivere kan søke om tilskudd.

Manglende omtale av senter for foreldre og barn

Et av de viktige tidlig innsats og forebyggende tiltakene i barnevernet er senter for foreldre og barn. Det er skuffende lite som står om dette viktige tiltaket. Det står kun at Bufetat kan tilby spesialiserte hjelpetiltak og utredning i senter. Virke hadde forventet mer og vil oppfordre komiteen til å lese vår rapport som viser at én krone brukt på utredning gjennom tiltaket kan gi mellom 21 og 92 kroner tilbake til samfunnet. Så tydelige tall ser vi sjelden i velferdspolitikken. Samtidig som tiltaket kan spare samfunnet for store summer, har bruken falt betydelig siden 2017. Det er heller ikke bistandsplikt på dette tiltaket. 

Helseteam barnevern (Prop- 1 S(2025 – 2026) for Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringen lytter til Virke på et viktig punkt. Det er lenge siden det ble vedtatt at barnevernsinstitusjoner skal få bistand fra ambulante helseteam. Virke har uttrykt bekymring for at dette ikke blir prioritert i helsevesenet. Det er derfor gledelig å lese at regjeringen foreslår å styrke arbeidet med helseteam med 56 millioner kroner i 2026. 

Familievern Kap 842, post 70

Virke registrerer at regjeringen viderefører budsjettmidlene til familievern, med en marginal oppjustering. Familievernet skal være en landsdekkende tjeneste. Mange steder er kontorene så små at de står i fare for ikke å kunne levere et relevant tilbud. Vi ber derfor om at Familie-og kulturkomiteen presiserer for Barne- og familiedepartementet at de skal sikrer en landsdekkende tjeneste med tilstrekkelig kapasitet. Virke registrerer for øvrig at det ikke er større signaler på dette området, bortsett fra at det fremdeles ikke er fastsatt endelig tidspunkt på ny lov om familievernet. Virke og våre medlemmer mener dette arbeidet må prioriteres fremover.

I 2023 fikk vi vår første offentlige utredning om norsk tegnspråk: NOU 2023:20 Tegnspråk for livet – Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk, levert til Kulturdepartementet. Utredningen peker på en rekke viktige tiltak som vi som brukerorganisasjon kjenner oss godt igjen i, og den understreker tydelig at flere av tiltakene haster. Dette er en vurdering vi deler fullt ut.

Etter gjentatte forespørsler fra vår side har regjeringen lagt frem en statusrapport i august 2025. Det var svært skuffende å se at kun 6 av 65 foreslåtte tiltak følges opp. Mange av de mest akutte tiltakene, som også fikk bred støtte i høringsrunden, er satt til side. I tillegg har flere av de tiltakene regjeringen hevder å følge opp, i praksis ikke blitt realisert.

Vi ønsker å løfte frem tre tiltak fra NOU-en spesielt:

1. Kap. 326, post 73 – Legge til rette for at sivilsamfunnet styrker sin tillitsbyggende kraft
   Tiltak 21.7.9 i NOU-en anbefaler å styrke sivilsamfunnets rolle. Dette ble i 2025 fulgt opp med en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til Norges Døveforbund. Vi setter stor pris på denne støtten, men understreker at den kun var et engangstilskudd. For å få reell effekt må bevilgningen videreføres som et varig tilskudd.
   
   Vi har rapportert til Kultur- og likestillingsdepartementet hvordan midlene fra engangsbevilgningen har blitt brukt til å styrke tre sentrale områder:
2. Tegnspråk i nærmiljøet – støtte til lokalforeningene, som ofte er den eneste kompetansebasen for tegnspråk lokalt. Foreldre, politikere og fagmiljøer henvender seg dit for råd og kunnskap.
3. Mangfold i tegnspråkmiljøet – tiltak rettet mot grupper som opplever dobbelt marginalisering, som døve/hørselshemmede skeive, døve/hørselshemmede samer og døve/hørselshemmede kvinner.
4. Barn og oppvekst – etablering av egen barnekonsulent med ansvar for døve og hørselshemmede barn og deres familier.

Alle tre tiltakene bidrar til å styrke sivilsamfunnets tillitsbyggende kraft. Et varig tilskudd på 1,5 mill. kroner årlig vil sikre at disse tre områdene videreføres og utvikles. Dette er avgjørende for å følge opp flere av de øvrige tiltakene i NOU-en, og for å sikre at midlene når direkte ut til brukermiljøene.

Vi håper komiteen ser at bevilgningen til Norges Døveforbund har et bredt nedslagsfelt, og at vi oppnår svært mye med kun 1,5 millioner kroner ekstra. Det er mulig takket være vår etablerte struktur og nære kontakt med miljøene, men uten 1,5 millioner ekstra kan vi ikke følge opp disse planene.

Vi minner komiteen på at våre lokalforeninger, som fungerer som tegnspråksentre i 19 steder i Norge, ofte er den eneste tegnspråklige møteplassen i nærmiljøet. Det er dit lokalpolitikere og offentlige etater henvender seg for råd forå få råd om døve, hørselshemmede og tegnspråk. Det er dit foreldre til døve og hørselshemmede barn går for hjelp og støtte, og dit voksne som nylig har mistet hørselen henvender seg til.

Lokalforeningene sikrer rask og målrettet hjelp, og sparer samfunnet for store kostnader. Likevel drives mange av dem 100 % på frivillig basis, og det er begrenset hvor mye de kan bidra med. Ved å gi økt støtte til NDF sentralt kan vi fordele midler videre til lokalforeningene, slik at de kan gi lokalmiljøene den hjelpen og støtten de trenger. Engangsbevilgninger gir ingen varig effekt – men økt tilskudd gjør det.

1. Kap. 335, post 73 – Mediestøtte
   Tiltak 21.7.7 i NOU-en foreslår å vurdere om mediestøtteregelverket i tilstrekkelig grad fremmer norsk tegnspråk. Vi viser her til innspillene fra Døves Media, som vi fullt ut støtter. Det er avgjørende for norsk mediemangfold at tegnspråkmedier sikres bærekraftige rammevilkår, slik at de kan fortsette å utvikle journalistikk og innhold på tegnspråk. 

1. Kap. 323, post 70 – Tilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner
   Tiltak 21.7.2 i NOU-en foreslår at Teater Manu må styrkes som språk- og inkluderingsarena. Vi viser her til innspillene fra Teater Manu, som vi fullt ut støtter. Teateret, som Norges eneste profesjonelle kunstinstitusjon for døve og hørselshemmede, har hovedansvaret for utviklingen av tegnspråklig scenekunst og døv teaterfaglig kompetanse. Det skaper også viktige kulturelle møteplasser for døve og hørselshemmede barn og unge. Behovet er stort, men teatret har for lite omsetning.

Norsk tegnspråk er en del av vår felles kulturarv og er et av de eldste og største minoritetsspråkene. Det er viktig å tenke over at det ikke er et marginalt minoritetsspråk som bare angår noen få i vårt samfunn. Dette er til nytte for hele befolkningen. Norsk tegnspråk fikk status som offentlig språk i 2022, og NOU-en viser tydelig at språket er under press. Det er derfor avgjørende at Stortinget nå følger opp de tiltakene NOU 20:2023 klart anbefaler.

Komitemedlem kan gjerne ta direkte kontakt med Norges Døveforbund for å drøfte disse tiltakene nærmere, ta kontakt ved epost post@doveforbundet.no

Med vennlig hilsen

Petter Noddeland
Generalsekretær
Norges Døveforbund

Innledende merknader

Regjeringen sier de vil prioritere kunst og kultur, og vi anerkjenner at kulturbudsjettet økes. Den reelle veksten er imidlertid svært beskjeden sett opp mot pris- og lønnsvekst og de faktiske behovene i kunst- og kultursektoren. Økningen er ikke tilstrekkelig til å nå det politiske målet om at «1 % av statsbudsjettet skal gå til kultur» som har vært fremmet av rødgrønne partier siden 2005. Med budsjettforslaget er kulturandelen på ca. 0,82 %.

Som fagforbund for profesjonelle skuespillere merker vi særlig at:

• Kunstnerøkonomien svekkes – økningene i støtteordningene og stipendene dekker kun prisvekst og motvirker ikke reell økonomisk usikkerhet.
• Vilkår i det frie feltet trues – SKUDA foreslås kuttet, til tross for at ordningen er avgjørende for profesjonelle skuespillere.
• Distriktskulturen svekkes – regionale kulturfond halveres, noe som vil ramme lokalt kulturliv og tilgjengelighet til scenekunst.
• Film- og TV-bransjen mister jobber – 40 % nedgang siden 2023, og produksjoner flyttes til utlandet på grunn av svake rammevilkår.
• Internasjonal kulturformidling reduseres – noe som svekker norsk kunsts synlighet, konkurransekraft og inntektsmuligheter internasjonalt.

Det frie scenekunstfeltet og kunstnerøkonomi

For det frie scenekunstfeltet er bevilgningene til støtteordninger og prosjektmidler beskjedne. Feltet er preget av prosjektbaserte oppdrag, flere korte engasjementer og ofte usikker økonomi i mellomperioder.

Kunstnerstipendene er svært målrettede tiltak for å styrke den sårbare kunstnerøkonomien. Den nye forskriften for Statens kunstnerstipend må ikke føre til at honorering av komitémedlemmer går på bekostning av stipendmidlene. Økningen i diversestipendet må være friske midler, og Norsk Skuespillerforbund etterlyser flere langvarige stipend og en reell styrking av ordningen. Den foreslåtte økningen i stipendsats dekker kun prisvekst og gir ingen faktisk bedring for kunstnere. (Kap. 300, post 72)

Regjeringen foreslår 1 032,4 millioner kroner til Norsk kulturfond i 2026 – en økning på kun 1,73 %. Dette ligger under lønns- og prisvekst og innebærer dermed en reell nedgang. Norsk kulturfond er avgjørende for et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv i Norge, og må styrkes reelt dersom vi skal bevare bredden og mangfoldet i feltet. (Kap. 320, post 55.)

Vi er også bekymret for forslagene om kutt som rammer det frie feltet direkte. SKUDA (Skuespiller- og Dansealliansen) er en sentral aktør for å sikre profesjonelle vilkår og bærekraftige karrierer for kunstnere uten fast tilknytning til institusjonene. Til tross for å være en velfungerende og viktig ordning for skuespillere og dansere i det frie feltet, blir det foreslått kutt i deres bevilgning. (Kap. 320, post 74.)

Regionale kulturfond rammes også hardt, med en reduksjon fra 75 millioner kroner i 2025 til 40 millioner i 2026. Dette er spesielt skuffende, gitt at ordningen ble lansert for under ett år siden som et løft for kultur over hele landet. En så dramatisk nedskalering undergraver formålet før tiltaket i det hele tatt har fått tid til å virke. I tillegg gjør nedskaleringen ordningen mer uforutsigbar og usikker for kunstnerøkonomien.

Anbefaling: Det er viktig å sikre at de få midlene som finnes, treffer riktig og sikrer karrierestøtte og profesjonelle vilkår for skuespillere. Prioriter flerårige ordninger som gir forutsigbarhet for skuespillere som jobber frilans, både gjennom driftstilskudd til organisasjoner som SKUDA, og gjennom stipend- og kompensasjonsordninger til individuelle kunstnere. Vi oppfordrer til at Norsk kulturfond og SKUDA får minst pris- og lønnsvekst, samt et realløft for å sikre bredde og mangfold gjennom støtteordninger for frie scenekunstaktører.

Regionale kulturfond

Regjeringen foreslår å videreføre den nyetablerte ordningen med regionale kulturfond på 40 mill. kroner i 2026, etter en bevilgning på 75 mill. kroner ved oppstart i 2025. Dette kraftige kuttet bekymrer oss. Kultur i distriktene og utenfor Oslo trenger forutsigbare rammer for å opprettholde lokalt engasjement og rekruttering til scenekunstfeltet. Nye tiltak er velkomne, men de kan ikke realiseres på bekostning av langvarige og forutsigbare løsninger som vi vet fungerer – som SKUDA og Norsk Kulturfond. Regionale kulturfond kan fremstå som et slikt tilfelle, og er i tillegg foreslått halvert. (Kap. 325, post 60.)

Anbefaling: Øk bevilgningen til regionale kulturfond, minimum tilbake til oppstartsnivå eller høyere, og sikre langsiktige rammer over flere år for lokal scenekunst. I tillegg må det sikres at forvaltningen av disse midlene er i tråd med ordningens formål, og at tilskuddene ikke erstatter eksisterende virkemidler som driftstilskudd fra kommunene.

Film og kultur i et internasjonalt perspektiv

Siden 2023 har norsk TV- og filmbransje mistet 40 % av jobbene, og store produksjoner velger bort Norge, mens norske aktører må filme i utlandet. Regjeringen viderefører tilskudd og insentivordningen, men mesteparten av midlene i insentivordningen for 2026 dekker gamle tilsagn. Det gir lite rom for nye prosjekter og skaper fortsatt uforutsigbarhet i en presset bransje. (Kap. 334, post 50, post 73 og post 75.)

Stortinget ba i 2020 om å styrke insentivordningen, men ingen reell oppfølging har kommet. Både bransjen og et bredt politisk flertall etterlyser en mer konkurransedyktig insentivordning, og regjeringen leverer ikke på egne mål for norsk film og internasjonal tilstedeværelse.

For våre medlemmer betyr dette fortsatt trange vilkår. Selv uten kutt gir budsjettet verken ny dynamikk eller vekst. Samtidig reduseres midler til internasjonal kulturformidling, noe som rammer særlig frie scenekunstnere som er avhengige av eksport, reisestøtte og samarbeid.

Anbefaling: Det er et behov for reell satsing på film og internasjonal kulturutveksling. Insentivordningen må effektiviseres og styrkes slik at tilsagnsrammen for ordningen for 2026 blir på minimum 150 mill. kroner. Vi ber også komiteen ta følgende merknad inn i innstillingen: Komiteen ber regjeringen fremme en sak om at filminsentivordningen skal omlegges til en regelstyrt ordning i løpet av 2026.

I tillegg må det sørges for økte bevilgninger til produksjonsstøtte, eksportarenaer og samarbeidstiltak. Dette vil bidra til større forutsigbarhet, økt verdiskaping og sikre norsk kunst og film en reell plass i den internasjonale konkurransen.

Kompensasjon for privatkopiering

Den individuelle privatkopieringskompensasjonen har blitt utvidet til flere verkstyper uten tilsvarende økning i midler, noe som gradvis svekker hver enkelt rettighetshavers utbetaling. Ordningen foreslås reelt redusert før den varslede gjennomgangen av ordningen er fullført, noe som er både uryddig og ubegrunnet. (Kap. 337, post 70.)

I lys av rask teknologisk utvikling, særlig innen kunstig intelligens som muliggjør nye former for eksemplarfremstilling og gjenbruk av verk, blir en velfungerende og rettferdig kompensasjonsordning stadig viktigere for å sikre balanse mellom brukere og skapere.

Anbefaling: Den individuelle privatkompensasjonsordningen må få samme indeksregulering som den kollektive ordningen, tilsvarende 2 mill. kroner i 2026.

Konklusjon

Statsbudsjettet for 2026 viser en moderat opprettholdelse av kulturfeltet, men gir ikke bedre vilkår for kunstnere og kulturarbeidere. Økningen er for liten til å dekke behovene i sektoren, og en reell styrking uteblir. For skuespillere, både frilansere og fast ansatte, betyr det fortsatt stramme kår og liten økonomisk trygghet.

Vi oppfordrer komiteen til å sikre at utviklingen snus: at kulturpolitikken ikke bare handler om å videreføre dagens nivå, men om reell vekst, utvikling og styrkede vilkår for kunst og kultur over hele landet. Kulturen må få mulighet til å vokse, ikke bare overleve.

Stortinget har slått fast at kultur og det frie ord er avgjørende for samfunnets motstandskraft. Kunst og kultur påvirker økonomien, folkehelsen, ytringsfriheten og beredskapen i vårt demokrati. Investering i kunst og kultur er også en investering i mennesker og i fremtiden.

Vi takker for muligheten til å gi innspill. 

Voksne for Barn er en ideell bruker- og medlemsorganisasjon som jobber for at alle barn og unge skal ha en god psykisk helse og en god og trygg oppvekst. Vi jobber for å bedre barns psykiske helse og oppvekstsvilkår blant annet gjennom våre skoleprogrammer for psykisk helse og livsmestring, gjennom tiltak for barn som pårørende og for barn i barnevernet, og gjennom arbeid rettet mot foreldre og andre omsorgspersoner som arbeider med og for barn. Vi bidrar til at stemmene til brukere og pårørende generelt, og barn og unge spesielt, blir hørt, blant annet gjennom våre tiltak ROM, Ungt nettverk og Ungdomspanelet.

Innspill til BFD kap. 845, post 70: Prisjustering av barnetrygden

Vi ønsker spesielt å adressere viktigheten av å prisjustere barnetrygden, som et av de viktigste virkemidlene samfunnet har til sin disposisjon i kampen mot familiefattigdom.

Vi setter pris på regjeringens tiltak for å bedre en alvorlig situasjon. Det er svært positivt at regjeringen i flere omganger har økt barnetrygden. Tall fra SSB tyder som kjent på at dette kan ha bidratt til å redusere andelen barn som vokser opp i fattigdom. Det er imidlertid behov for stadig satsning hvis vi skal komme nærmere det som må være vårt soleklare mål, nemlig at ingen barn i Norge skal vokse opp i fattigdom.

Det er desto mer uheldig hvis barnetrygden ikke økes i takt med prisutviklingen i statsbudsjettet for 2026. Det vil i praksis bety at vi neste år vil oppleve en ny svekkelse av barnetrygden, og at nedgangen i andelen barn som vokser opp i fattigdom, igjen vil risikere å øke.

Vi er derfor skuffet over at regjeringen ikke har foreslått en prisjustering. Vi er også skuffet over at dette spørsmålet stadig skal være gjenstand for årlige forhandlinger, i stedet for at det etableres en fast, forutsigbar og fornuftig ordning for årlig justering.

Beregning av sosialhjelp

Vi reagerer sterkt på at regjeringen går inn for at barnetrygden skal regnes som foreldres inntekt ved beregningen av sosialhjelp. Som mange andre har vi lagt til grunn at det endelig var knesatt et prinsipp om at barnetrygden skulle være unntatt. Grunnleggende prinsipper som dette, av direkte betydning for utsatte familiers økonomi, bør ikke være gjenstand for stadige endringer.

Både kortsiktige og langsiktige skadevirkninger av familiefattigdom

For mange norske barn har fattigdom blitt en varig del av oppveksten, med både kortvarige og langvarige skadevirkninger for deres livskvalitet og psykiske helse. En viktig del av grunnlaget for vårt engasjement i dette spørsmålet, er innspillene fra Ungdomspanelet vårt, som består av ungdommer som gjerne har opplevd en del utfordringer i livet. Det omfatter egenerfaringer med familiefattigdom.

Familiefattigdom handler om en oppvekst hvor barn mangler det mange andre barn tar for gitt, som mat, klær og tilgang på fritidsaktiviteter. Det handler om opplevelser av både utenforskap og skam som barn og unge burde være spart for. Og det handler om å se sine foreldre i en hjelpeløs situasjon, eventuelt oppleve at foreldrenes kapasitet til å utøve foreldrerollen reduseres av løpende bekymringer for de daglige behov. Som ungdommene i Ungdomspanelet vårt har uttalt:

«Når man vokser opp med lite penger, og blir plukka på på grunn av det, gjør det noe med hvordan man tenker om seg selv.»

«Ikke ha de samme fritidstilbudene, klærne, maten i kjøleskapet eller elektronikken. Alt i dagens samfunn koster penger, og mangel på midlene som mange andre har, gjør at man havner utenfor som fattig. Man går glipp av så mye som lavinntektsfamilie, man går glipp av viktige deler av barndommen – og voksenlivet.»

«Det å vokse opp i en lavinntektsfamilie preger barn på kort og lang sikt. De kan slite på skolen, som da påvirker muligheten til å få utdanning og jobb. Helsa kan bli dårligere, astma og allergier kan utvikles av dårlige boforhold.»

«Du har ikke mulighet til å delta på alt andre gjør. Og man har ikke økonomiske midler nok til å takle hverdagen.»

«Man havner utenfor, både på skolen og sosialt. Man kan ikke være med på de samme tingene som andre, og får ikke de samme klærne.»

«Må nedprioritere sunn mat fordi det er dyrt. Det går ut over skoleprestasjoner og alt.»

Spesielt dyrtiden innebærer en langvarig krise for mange familier som på ingen måte er over. Den norske velferdsstaten er utviklet for å sikre at alle mennesker i dette samfunnet skal ha både økonomisk trygghet og verdighet. Når mange barn i dag ikke opplever den tryggheten og verdigheten, har vi mislykkes.

Vi bemerker samtidig at det er bred støtte i befolkningen til sterkere tiltak mot familiefattigdom. En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Voksne for Barn (2022) viser at hele 90 prosent av befolkningen er enige i at «politikere må prioritere tiltak for å bekjempe barnefattigdom i Norge».

Konklusjon

Vi støtter dermed Redd Barnas forslag til budsjettendring og merknader:

• Budsjettendring: Prisjuster barnetrygden for alle barn i tråd med konsumprisindeksen. Øk budsjettposten med 570 millioner kroner i 2026 (BFD kap. 845, post 70).
• Merknad: Sikre at barnetrygden forblir en universell ytelse som ikke avkortes mot sosialhjelp.
• Merknad: Lovfest automatisk årlig prisjustering i takt med KPI for å hindre verdifall over tid og sikre familiene forutsigbarhet.

Omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere

I likhet med Redd Barna ber vi om umiddelbar start av overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet, som et vesentlig og nødvendig tiltak for å bedre omsorgen for barn i en svært sårbar situasjon. Vi støtter Redd Barnas forslag til budsjettendring og merknad: 

• Budsjettendring: Igangsette en gradvis overføring av omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige til barnevernet. I 2026, overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere opp til 16 år til barnevernet. (overføre milder fra Kap, 490 post 21 til BFD Kap 856, post 01)
• Merknad: Utvikle en opptrappingsplan for å sikre at omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere overføres til barnevernet innen tre år. (BFD Kap 856, post 01)

Vi takker igjen for anledningen til å gi våre synspunkter.

Forandringsfabrikken (FF) takker for muligheten til å gi innspill til Familie og kultur komiteens behandling av Statsbudsjettet for 2026

Forandringsfabrikken heier på regjeringen for:

519,8 mill. kroner til ei ny tverrsektoriell tilskotsordning for den førebyggjande innsatsen kommunane gjer for barn og unge, gjennom å slå saman eksisterande og sektorvise tilskotsordningar til kommunane

Å  for 2026 å ha disse målene på området familie og oppvekst: 

• Barn får medverke, og barn sine rettar blir betre varetekne. 

• Gode oppvekstvilkår som motverkar risiko for utanforskap blant barn og unge

INNSPILL 1: BARN I UTSATTE LIVSSITUASJONER INVOLVERES I BUDSJETTPROSESSER

Begrunnelse: Norge var 12.-13. mai på høring i FNs barnekomité i Geneve, som del av Norges 7. rapportering. I etterkant av høringen fikk Norge anbefalinger om arbeidet med barns rettigheter etter barnekonvensjonen. FF vil i dette høringsinnspillet vise til disse anbefalingene. Den første anbefalingen vi vil løfte, er forpliktelsen politikere har til å involvere barn i utsatte livssituasjoner i arbeidet med budsjettet. Dette gjelder barn under 18 år, som driftsmidler, satsinger eller tiltak angår. 

Politikere er forpliktet til å systematisk involvere barn i utsatte livssituasjoner i budsjettprosesser
Med henvisning til sin generelle kommentar nr. 19 (2016) om offentlig budsjettering for å realisere barns rettigheter, anbefaler komiteen at staten: 
(d) Systematisk involverer og konsulterer barn i prosessene for lokal og nasjonal budsjettering, inkludert å sikre deltakelse av barn i sårbare situasjoner. 

FF ber om:

• på vegne av barn under 18 år, i utsatte livssituasjoner rundt i Norge, ber vi Stortinget be regjeringen om å finne ut av om grupper av barn i utsatte livssituasjoner har fått uttale seg fritt i arbeidet med BFDs forslag til statsbudsjett for 2026, hvordan dette er dokumentert og hvordan synspunktene fra barn er blitt tatt på alvor når budsjettforslaget ble lagt fram for Stortinget.  

INNSPILL 2: SYNSPUNKTER FRA GRUPPER AV BARN STÅR SENTRALT FOR Å LAGE NASJONAL DEFINISJON AV GODT FOREBYGGENDE ARBEID

Begrunnelse: Forebygging løftes av regjeringen som en viktig prioritet i 2026. Ca 520 millioner er satt av til en ny tverrsektoriell tilskuddsordning for den forebyggende innsatsen kommunene gjør for barn og unge. Så langt vi vet finnes det ikke en nasjonal definisjon av hva godt forebyggende arbeid er, som tar utgangspunkt i synspunkter fra barn. Staten er forpliktet til å inkludere synspunktene fra barn i alle avgjørelser som angår dem. Forebyggende arbeid for barn og unge påvirker i stor grad barn og unge. Staten er dermed forpliktet til å sikre at synspunkter fra ulike grupper barn og unge er sentrale når en slik definisjon skal lages.

FF ber om: 

• Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal definisjon av godt forebyggende arbeid, der synspunkter fra grupper av barn står sentralt i arbeidet med definisjonen og tas på alvor i beslutningen. Dette gjøres for å sikre satsinger og tiltak som er treffsikre for dem dette gjelder. 

INNSPILL 3: SIKRE ARTIKKEL 12 PÅ SYSTEMNIVÅ

Begrunnelse: FNs barnekomité har 2010 og 2018 og nå i 2025 bedt Norge om å sikre meningsfull deltakelse for ulike grupper barn under 18 år. FF ser på det som alvorlig at et foregangsland for barns rettigheter ikke tidligere har tatt dette på tilstrekkelig alvor. Forandringsfabrikken har gjennom det siste tiåret bedt om å få bidra i dette arbeidet. FFs metode og erfaringer bidrar nå i stedet til å hente inn kunnskap fra barn i andre europeiske land. 

FF ber om: 

• Stortinget ber regjeringen sikre at Bufdir i utviklingen / oppbyggingen av kompetansemiljøet for barn og unges medvirkning sikrer at grupper av barn i ulike livssituasjoner høres i dette arbeidet og at deres synspunkter blir utgangspunkt for beslutninger som tas. Organisasjoner som engasjerer barn under 18 år i utsatte livssituasjoner, inviteres til å bidra.  
• Stortinget ber regjeringen raskt ta ansvar for å følge opp merknad nr 15 fra FNs barnekomite 

Merknad nr 15 fra FN`s barnekomite:

Respekt for barnets synspunkter

1 Komiteen er positive til at barnets rett til å bli hørt er innarbeidet i flere lover de siste årene, og med henvisning til sin generelle kommentar nr. 12 (2009) anbefaler komiteen at staten:

(a) Utvikler strategier, handlingsplaner og felles nasjonale retningslinjer for hvordan og når retten til å bli hørt må sikres for alle barn, og sikrer at barns synspunkter og meninger får behørig vurdering i avgjørelser som gjelder barnevern, asyl, utvisning, familiegjenforening og i krisesituasjoner;

(b) Sikre retten til å bli hørt for barn i utsatte situasjoner, inkludert barn med funksjonsnedsettelser og yngre barn;

(c) Fremme meningsfull deltakelse fra barn i familien, lokalsamfunnet, på skolen og i lokal og nasjonal politikk- og beslutningsprosesser som påvirker barn;

INNSPILL 4: EN PILOTINSTITUSJON SOM BYGGER PÅ SYNSPUNKTER FRA BARN

Begrunnelse: De siste 10 årene er det prøvd ut flere endringer på barneverninstitusjonfeltet, ingen av dem har bygd på synspunkter fra barn på institusjon. Samtidig har bekymringen økt, og spørsmål knyttet til hvordan barneverninstitusjoner bør organiseres preger ofte mediebildet. I 15 år har ungdommer gitt tydelige tilbakemeldinger om hvordan institusjoner må være for å ha sjans til å gi nyttig hjelp og verktøy for at ungdommer skal klare seg videre i livet. 

FF ber om: 

• Stortinget ber regjeringen om å etablere en pilotinstitusjon som bygger tett på synspunkter fra barn som bor eller nylig har bodd på institusjon.

INNSPILL 5: FF BER OM ØREMERKING PÅ STATSBUDSJETTET

Begrunnelse: FF har i mer enn 15 år bidratt til Norges kunnskapsgrunnlag på barne- og familiefeltet gjennom å hente inn erfaringer og råd fra barn under 18 år rundt i Norge. Barn med erfaring fra de tema og problemstillinger som undersøkes, inviteres til å delta i nasjonale, kvalitative undersøkelser. Svar som går igjen fra mange barn på ulike steder, blir hovedfunn og kalles kunnskap direkte fra barn. 

Siden 2009 har myndighetene tatt imot kunnskap fra barn på barne- og familiefeltet. Mer enn 5000 barn og unge har bidratt i kvalitative undersøkelser, som bidrag til et nasjonalt kunnskapsgrunnlag som inkluderer kunnskap fra barn, som myndighetene har kunnet bruke når de tar beslutninger.

FF har villet bidra til at barn opplever at systemene har god kvalitet, med indikatorer som inkluderer det barn synes er viktig. Kunnskapen har i noen grad bidratt til endringer i lover, retningslinjer, praksis og på utdanninger.

FFs arbeid er unikt, også i Norden og Europa. Dette vet vi, etter to år med besøk i ulike europeiske land, der Forandringsmetoden er presentert, erfaring fra å lykkes med å engasjere tusenvis av barn i utsatte livssituasjoner med i kvalitative undersøkelser og erfaring fra å la barn og unge selv presentere og forklare synspunktene fra barn til de med makt til å forandre. 

FF ber om:

• at Familiekomiteen sikrer at Forandringsfabrikkens innsats på barn og familiefeltet får øremerkede midler. Mer i eget innspill om dette

Budsjettforslaget står ikke i stil med forventningene som regjering og storting setter til barnevernet og oppvekstreformen i kommunene. Stortinget må sørge for at barnevernets og kommunenes forebyggende arbeid styrkes.

Akademikerforbundet er en fagforening som til hører UNIO. Vi organiserer ulike profesjoner, og mange arbeider innenfor velferdstjenestene for barn og unge. Innspillet er utformet av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet.

Barnevernspedagogenes samfunnsmandat er at barn og ungdom skal tas på alvor i sin hverdag, i sin kontekst. Med utviklingsøkologisk tilnærming og barnevernsfaglig kompetanse er barnevernspedagogen sentral i det tverrfaglige arbeidet rundt barn og unges oppvekst, og jobber særlig med å styrke barn og unges livs- og omsorgsbetingelser i samarbeid med barn, ungdommer og foreldre og familier.

At Norge har en egen utdanning som kvalifiserer for arbeid med utsatte barn og unge og deres familier forteller noe om Norge, om våre verdier og anerkjenner barndommens egenverdi. Barnevernspedagoger har i dag den mest etterspurte kompetansen i tjenester for utsatte barn og unge. Vi mener at grunnutdanningen for barnevernspedagoger bør være en klinisk master, slik de har ved Universitetet i Agder, for å imøtekomme veldokumenterte kompetansebehov i barnevernet.

Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet er bekymret for at strukturene og rammebetingelsene for det kommunale barnevernet ikke er gode nok for at barn ivaretas. I statsbudsjettet for 2026 er det lite eller ingenting av ulike satsninger for utsatte barn og unge som treffer det kommunale barnevernet. Tvert imot – det forventes stadig mer av barnevernet - uten at nasjonale myndigheter støtter opp om det kommunale barnevernet.

Vi er glade for at det skjer nødvendige satsninger på mange områder som gjelder barn og unges oppvekstsvilkår, blant annet forebygging av at unge drives inn i kriminalitet. Vi mener at det kommunale barnevernet også må innlemmes tydelig i de ulike satsningene. Andre eksempler er Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) «Trygghet for alle» og Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), der barnevernet ikke tildeles noen av midlene.

Det er også nødvendig å fortsette å øke kapasitet i statlig barnevern og å gi Oslo kommune samme rammebetingelser som landet forøvrig.

Kompetanse i barnevernet jf. behandling av Prop 83 L (2024-2025)

Stortinget vedtok i juni 2025 endringer i barnevernsloven som har fått svært store konsekvenser. Kompetansekravene for å jobbe i det kommunale barnevernet er rasert. Bare ledere og nestledere skal ha master – de andre trenger ingenting. I barnevernsinstitusjonene er kravene også betydelig svekket. Dette er underlig i lys av all kritikk som ansatte i barnevernet møter fra alle hold, inkludert politikere. Også i lys av at det er veldokumentert med behov for solid barnevernsfaglig kompetanse i barnevernet, og at fagdirektoratet har anbefalt at barnevernspedagogutdanningen bør være på masternivå.

Det er nå null kompetansekrav for å jobbe som saksbehandler i kommunalt barnevern. Saksbehandler har ansvar for å gjennomføre kartlegginger, analyser, vurderinger, beslutninger og grundig dokumentasjon i møte med svært utsatte barn og familier, oftest med sammensatte og komplekse utfordringer. Etter vårt syn har stortinget svekket det kommunale barnevernets rammebetingelser og infrastruktur kraftig.

Vedtaket har videre gitt store finansielle konsekvenser. Opp mot en milliard kroner har nå forsvunnet fra barnevernsfeltet. Dette gjør at ansatte risikerer å ikke avlønnes i tråd med sin kompetanse. Videre vil viktige utdanningstilbud forsvinne, og derav tilgang til kompetanseheving og forskning for barnevernsfeltet over hele landet.

Det er gitt 10 millioner kroner som styrking av kompetanse i barnevernet, til den eksisterende tilskuddsordningen for det kommunale barnevernet i statsbudsjettet for 2026. Det er minst 900 millioner kroner for lite.

10 millioner kroner er nok til at 100 barnevernsarbeidere kan gå en videreutdanning. Det er om lag 7000 årsverk i det kommunale barnevernet, i 233 barnevernstjenester. Dette kan ikke kalles en satsning.

Manglende satsning på tidlig innsats og forebygging i kommunene

Det er også en annen gedigen utfordring i regjeringens budsjettforslag. Statsbudsjettet svekker grunntjenestene i kommunene sin mulighet for å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker fordi kommuneøkonomien ikke styrkes tilstrekkelig, eller at midler ikke øremerkes. 

Barn og unges velferd påvirkes av mange faktorer. Det er viktig at nasjonale myndigheter legger til rette for at rammer og ressurser prioriteres for å bygge en grunnmur i det kommunale apparatet som kan sikre identifisering og oppfølging av særlig utsatte barn og familier, og sikre tilgang til kunnskapsbaserte tiltak og bygge et tilbud som sikrer at hjelpen som gis henger sammen, er helhetlig og koordinert. Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner til å ivareta barn som av ulike årsaker lever i belastende livs- og omsorgssituasjoner. Det er det kommunale barnevernet som sitter med hovedansvaret for at barn i utsatte livs- og omsorgssituasjoner gis rett hjelp til rett tid.

Å skape trygge og robuste hverdagsarenaer for barn og unge, der de kan møte voksne de kan stole på og voksne som har tid til dem er viktig for å hjelpe de barna som har det aller verst. Hvis vi vil at færre barn skal falle utenfor og rekrutteres til kriminalitet, må statsbudsjettet også inneholde styrking av de arenaene og fagmiljøene som er der for barn og unge hver dag. 

Det er positivt at ulike tilskuddsordninger samles og gir kommunene mer fleksibilitet for sitt arbeid med trygg oppvekst for alle. Det er også viktig at ulike spesialiserte tilbud bygges opp for de mest utsatte, og at arbeidet for å hindre at barn og unge drives til kriminalitet styrkes. Men disse tiltakene virker dårligere dersom det kommunale apparatet ikke rustes nok.  

Veien videre

Vi har kunnskap om de barna, ungdommene og familiene som har det verst. Vi vet hva som virker. Den faglige og politiske oppgaven fremover er å ta valg som gjør at innsatsen gir merverdi i form av bedre livskvalitet for den enkelte og bedre ressursutnyttelse - ved å styrke kommunene.

Bruk av riktig kompetanse og samtidighet i samhandling og tiltak er viktig, og derav sømløshet mellom ulike nivåer. Vi mener det er særlig viktig å styrke arbeid med foreldreskap og nære relasjoner (forebygging) i kommunene. Videre at det finnes kompetanse og tiltak som møter barn og unge som får vansker i senere alder (12-20 år), både med familiestøttende tiltak og behandlingsrettede tiltak. Det er i dag lite midler i kommunene til å utvikle og etablere slike tiltak. 

Det kommunale barnevernet har utviklet seg positivt de senere årene, og jobber godt i møte med mange barn og familier, men de kan ikke trylle. Det kommunale barnevernet må gis styrkede ressurser dersom de skal kunne ivareta helhetlig ansvar for utsatte barn og unge og sikre et faglig forsvarlig barnevern. Videre bør stortinget revurdere kompetansepolitikken for barnevernet. Kompetansekravene var med på å løfte hele feltet, og det er mange gode grunner for å gjeninnføre disse. 

Takk for at dere leste, lykke til videre med viktig arbeid.

Mvh. Ellen Galaasen, Leder av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet, elleng@akademikerforbundet.no, Tlf. 98 61 9828

Til Stortingets familie- og kulturkomité
Høringsnotat til Prop 1 S (2025-2026) (kapitler fordelt til familie- og kulturkomitéen) fra Norske Grafikere

Norske Grafikere takker for anledning til å gi innspill til budsjettforslaget. Norske Grafikere er en landsdekkende fagorganisasjon for yrkesaktive grafikere, med eget visningssted for samtidsgrafikk i Oslo. Foreningen består av over 350 grafikere og arbeider for å spre kunnskap om håndverket, ivareta grafikkens interesser og formidle samtidsgrafikk til et bredt publikum gjennom et kunstnerisk høytstående utstillings‑ og formidlingsprogram.

Kap. 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Behovet for styrking av det visuelle kunstfeltet

Stortingsmeldingen «Kunstnarkår» (2023) dokumenterte at det visuelle feltet har de svakeste arbeidsvilkårene i kulturfeltet. Kulturrådet har i sine budsjettinnspill pekt på at feltet marginaliseres. I fjorårets budsjett ble 25 institusjoner innen det visuelle feltet i praksis kuttet i driftstilskudd, med justeringer mellom 1,6 og 2,4 %. Et økonomisk løft for det frie visuelle kunstfeltet er på overtid, og det er bekymringsfullt at feltet ikke prioriteres i dette forslaget til statsbudsjett. Underfinansiering gjennom mange år begynner å få konkrete konsekvenser som kutt og nedbemanninger hos flere små og mellomstore visningssteder. Norske Grafikere måtte selv gjennomføre nedbemanning og aktivitetsreduksjon i fjor, og denne utviklingen må snus før det får konsekvenser som ikke kan reverseres.

Visningssteder er grunnleggende for et levende, profesjonelt kunstfelt. Dersom disse institusjonene svekkes ytterligere, taper hele feltet både produksjonskapasitet, publikumstilbud og faglig utvikling. Norske Grafikere ønsker å belyse viktigheten av at vi, sammen med de andre små og mellomstore kunstinstitusjonene, løftes til et tilskuddsnivå som gir mulighet til å ha en forsvarlig drift og fortsette å formidle kunst på et profesjonelt nivå.

I 2020 ble flere små og mellomstore kunstinstitusjoner flyttet fra Kulturrådet til finansiering via statsbudsjettet (post 75). KUDs egne retningslinjer angir at overføringen skulle styrke faglighet og likebehandling i tildelingene. Norske Grafikere oppfatter at overføringen i praksis har ført til mindre faglig transparens og uklarhet rundt fagligheten i vurderingskriteriene. Vi ber komiteen etterspørre en evaluering av hvilke konsekvenser denne tildelingsmodellen har hatt for faglighet, transparens og forutsigbarhet i feltet.

Konkrete forslag og anmodninger

1. Styrking av Kap. 320, post 75 - Familie- og kulturkomiteen anmodes om å styrke Kap. 320, post 75 slik at små og mellomstore visningssteder og kunstnerorganisasjoner får et tilskuddsnivå som sikrer forsvarlig drift.  Dette er nødvendig for å opprettholde nasjonal kapasitet innen visnings‑ og produksjonsfeltet.
2. Økt tilskudd til Norske Grafikere - Familie- og kulturkomiteen anmodes om å øke tilskuddet til Norske Grafikere til 3 500 000 kroner for å sikre stabil drift, videreutvikling av utstillings‑ og formidlingsvirksomhet, samt å ivareta fagrådgivning og kompetansebygging innen grafikkfeltet.
3. Evaluering av tildelingsmodell - Familie- og kulturkomiteen bes be om en vurdering av effektene av flyttingen av små og mellomstore institusjoner fra Kulturrådet til post 75.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 71

Norske Grafikere ser positivt på at øremerkede midler til utstillingshonorar i Kap. 337 post 71 styrkes, og stiller seg bak NBKs forslag om ytterligere økning på 23 mill. kroner. Utstillingshonorar er en nøkkel for å utjevne inntektsforskjeller mellom kunstnergrupper og for å sikre betaling for kunstnerisk arbeid ved utstillinger.

Avslutning

 Det visuelle kunstfeltet har i flere år båret en uforholdsmessig stor del av innsats og innovasjon i kulturfeltet uten tilsvarende økonomisk anerkjennelse. Dersom politiske prioriteringer systematisk reduserer faglig forankrede midler, svekker vi ikke bare kunstens frie rom, men også nasjonens beredskap og evne til grønn, sosial og kulturell omstilling. Norske Grafikere ber komiteen handle nå: Gi feltet rammebetingelser som sikrer at fagkompetanse og produksjonskapasitet bevares og utvikles til glede og nytte for hele landet.

Norsk sangerforum har i dag ca. 12 000 medlemmer fordelt på rundt 400 medlemslag. Som kororganisasjon er vi medlem av paraplyorganisasjonen Norsk musikkråd/ Musikkens studieforbund og Koralliansen. Først vil vi påpeke at vi støtter deres innspill til statsbudsjettet 2026.

Kap. 315, post 78 Frivillighetstiltak

Vi var svært aktive i forbindelse med tiltaket “Kulturfellesskapet med ukrainske flyktninger”, hvor vi tilbød introduksjonskurs om korfrivilligheten og dirigentkurs for ukrainske musikere. Vårt arbeid har resultert i rekruttering til instruktører/dirigenter i frivillige ensembler i Norge. I tillegg deltar flere ukrainere i dag i ulike frivillige kor.
Kompetansen vi har opparbeidet har vi videreført til andre tiltak.
Vi har de siste årene brukt egne ressurser for å etablere kor ved kommunale voksenopplæringsskoler. Den største satsingen har vært ved Voksenoppløringen i Oslo, avdeling Rosenhof. I løpet av det første året har deltakere fra ca. 55 ulike land sunget sammen. Et nært samarbeid mellom en frivillig organisasjon og en kommunal voksenopplæringsskole er helt avgjørende for å skape resultater og realisere fellesskap og mangfold.
Det har allerede gitt resultater der korene er et verktøy i norskopplæringen i tillegg til at det styrker felleskapet mellom deltakerne. 

I NOU “Musikklandet” sier utvalget at “Tverrsektorielle virkemidler har fått en økende betydning i arbeidet med å håndtere komplekse samfunnsutfordringer.” Norsk sangerforum mener inkludering og mangfold er en kompleks samfunnsutfordring som musikkfrivilligheten må ta på alvor.

Tilskuddsordningene bør prioritere gode samarbeid på tvers av sektorer som bidrar til bærekraftig integrering i musikkfrivilligheten. Det vil sikre bredere rekruttering, større kompetansefelt og et større nettverk så flere har muligheten til å inkluderes. 

Det finnes ikke en samlet oversikt over alderen på innvandrere og flyktninger som kommer til Norge hvert år. Likevel viser flere kilder at mange innvandrere er i alderen 20 til 40 år, noe som gjør at gjennomsnittsalderen for innvandrerbefolkningen er lavere enn for den norske befolkningen som helhet.

Regjeringen satser nå på flere integreringstiltak rettet mot barn og ungdom – men i Norsk sangerforums arbeid med integrering og mangfold, retter vi tydelig fokus mot unge voksne. For å rekruttere bredere og mer mangfoldig til befolkningen, etterlyser vi økte midler, også for et eldre alderssegment, slik at korsang og annen musikkaktivitet kan være en åpen arena for alle – uansett alder. Vi registrerer ordninger gjennom ulike frivillighetstiltak, men unge voksne faller utenfor de bevilgede ordningene regjeringen foreslår. 

Norsk sangerforum støtter dagens tilskuddsordninger, men for for å gi større effekt må bevilgningene økes og retningslinjene utvides til å omfatte voksne opp til 40 år.

Norsk senter for folkemusikk og folkedans er et nasjonalt fag- og formidlingssenter med ansvar for å dokumentere, bevare og formidle tradisjonsmusikk og tradisjonsdans som levende kulturarv. Vi har en samordnende rolle overfor de norske folkemusikkarkivene og samarbeider tett med bla. Nasjonalbiblioteket.

Til tross for at Norge har ratifisert UNESCO-konvensjonen om vern av den levende kulturarven, mangler landet fortsatt et fungerende digitalt fag – og katalogsystem for å forvalte og tilgjengeliggjøre denne delen av kulturarven. Konvensjonen pålegger Norge å identifisere, dokumentere, beskytte og videreføre immateriell kulturarv (§11–13), og å legge til rette for at kunnskapen knyttet til denne arven kan overføres mellom generasjoner.

De norske folkemusikk- og joikearkivene står i dag uten et oppdatert og bærekraftig fag- og katalogsystem. Det tidligere systemet Fiol 6 er teknisk utdatert, ikke lenger under utvikling og mangler både brukervennlighet, støtte for moderne audiovisuelle data og integrasjon med nasjonale løsninger. Dermed kan store deler av materialet som er digitalisert gjennom Nasjonalbibliotekets kulturarvsdigitaliseringsprosjekt verken forvaltes, berikes eller formidles på en faglig forsvarlig måte.

Dette representerer et alvorlig brudd i verdikjeden fra digitalisering til faktisk bruk og formidling. Når kulturarv blir gjort digital, men ikke gjøres tilgjengelig gjennom fungerende systemer og metadata, står vi igjen med et stillestående arkiv uten liv og læringsverdi.

Nasjonalbiblioteket har allerede valgt Axiell Collections som nytt, felles forvaltningssystem. Dette er en moderne, plattform som kan bygges ut med fagmoduler for ulike arkivtyper. En egen modul for de norske folkemusikk- og joikearkivene er ferdig skissert, og løsningen kan realiseres for om lag fem millioner kroner.

En slik modul må tilpasses feltets særlige behov. Folkemusikk- og joikearkivene håndterer levende, audiovisuelle uttrykk med mange lag av informasjon – ulike versjoner, lokale varianter, opphavspersoner, språk og geografiske forankringer. Systemet må kunne vise sammenhenger mellom mennesker, steder og uttrykk, og støtte lyd- og videovisning integrert i katalogen. Dette er funksjonalitet som ikke finnes i dagens systemer, men som er helt nødvendig for å sikre forskningsmessig, pedagogisk og kunstnerisk bruk av materialet.

For å realisere dette må Nasjonalbiblioteket få et tydelig mandat og øremerkede midler til å utvikle og implementere modulen i samarbeid med fagmiljøene og Norsk senter for folkemusikk og folkedans.  Det vil gi Norge en samlet, nasjonal digital infrastruktur for denne delen av den levende kulturarven og bidra til å oppfylle både UNESCO-forpliktelsene og målene i regjeringens digitaliseringspolitikk.

Samtidig må de norske folkemusikk- og joikearkivene styrkes økonomisk. De fleste drives på små og sårbare budsjetter, uten tilstrekkelige ressurser til å håndtere og tilgjengeliggjøre de digitaliserte samlingene som nå kommer fra Nasjonalbiblioteket. Arkivene utfører en samfunnsoppgave ved å beskrive, kontekstualisere og formidle materialet. Uten en styrking av arkivene mister digitaliseringsarbeidet sin verdi – materialet forblir lagret, men ikke forvaltet og utilgjengelig.

UNESCO understreker at levende kulturarv bare bevares gjennom aktiv bruk, deltakelse og kunnskapsoverføring. Digitalisering uten forvaltning bryter med konvensjonens formål. Et nytt fagsystem og styrkede arkivressurser vil derimot legge til rette for demokratisk tilgang, kulturell selvbestemmelse og bred samfunnsdeltakelse – i tråd med anbefalingene i Musikk-NOU-en Musikklandet, som fremhever behovet for å bygge digital infrastruktur for immateriell kulturarv og styrke institusjonene som forvalter denne.

Norge har både teknologien, kompetansen og det internasjonale ansvaret som trengs for å løfte dette arbeidet. Nasjonalbiblioteket står klare til å gjennomføre prosjektet. Folkemusikk- og joikemiljøene står samlet. Det som mangler, er politisk vilje og de nødvendige midlene for å sette arbeidet i gang.

Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Det må også gjelde den levende kulturarven. Stortinget må derfor sørge for at Nasjonalbiblioteket får øremerkede midler til å utvikle en ny modul for folkemusikk- og joikearkivene i Axiell Collections, og at arkivene selv får styrket sin økonomiske bærekraft slik at de kan håndtere, lagre og tilgjengeliggjøre materialet i tråd med nasjonale mål for digitalisering og internasjonale forpliktelser.

Dette er en konkret og gjennomførbar investering som sikrer at Norges lydlige og muntlige kulturarv blir en del av framtidas digitale kunnskaps – og beredskapsgrunnmur.

Innspel til familie- og kulturkomiteen, kap. 315 post 78 

NOREGS UNGDOMSLAG BER OM STYRKING AV RÅDGJEVING TIL FRIVILLIG EIGDE KULTURHUS

Frivillige tek stort ansvar for over 5 500 lokale kulturhus som er avgjerande for levande og inkluderande lokalsamfunn i heile landet. For å sikre nødvendig kompetanse og støtte i dette arbeidet ber Noregs Ungdomslag om 1 MNOK i auka driftstilskot på kap. 315 post 78, slik at rådgjevingstenesta for frivillig eigde kulturhus kan styrkjast og kome fleire lokalsamfunn til gode.

Noregs Ungdomslag (NU) er ein landsdekkande kulturorganisasjon med 14 000 medlemmar og meir  enn 310 lag over heile landet. Mange av laga eig og held i hevd sitt eige kulturhus. Sidan 2010 har vi gjennom satsinga Huset i Bygda kartlagt over 5 500 organisasjonseigde hus. Desse frivillig eigde kulturbygga er lokale kulturarenaer, samlingsstader og berarar av identitet og tilhøyrsle. Her møtest generasjonar til musikk, dans, teater, øvingar, basarar, 17. mai-feiringar og mykje meir. I mange små lokalsamfunn er dette eit viktig hus der kultur og fellesskap får rom.

Mange av desse kulturbygga er oppførte mellom 1870 og 1960 og drifta av frivillige med både engasjement og fageigt ansvar. Mange av desse bygga treng investeringar og oppgraderingar for å møte krav til tryggleik, universell utforming og energi. Dei frivillige styra tek avgjerder som kan utgjere millionar i verdi, men manglar ofte tilgjengeleg kompetanse og støtte i arbeidet.

Prosjektstøtte frå ulike fylke og private aktørar har bidratt til at vi tatt ei utvida rolle for desse husa i nokre fylke. Noregs Ungdomslag har dei siste 15 åra bygd opp solid erfaring og fagleg tyngde i rådgjeving for frivillig eigde kulturhus. Vi tilbyr rettleiing i drift, vedlikehald og søknadsarbeid, arrangerer kurs og møteplassar, utviklar digitale verktøy og har etablert den einaste nasjonale oversikta over desse husa. Arbeidet viser tydelege resultat: betre drift og tryggleik, meir aktivitet for fleire målgrupper og utløyste lokale investeringar.

Vi ser at det er lettare for huseigarane å drifte og modernisere husa der vi er aktive. Denne kompetansehevinga trengs over heile landet. Arbeidet krev nasjonal koordinering og Noregs Ungdomslag og Huset i Bygda har opparbeidd kunnskap og oversikt over feltet for å handtere og ta ansvar for eit slikt løft. Dessverre har vi ikkje kapasitet for det behovet som er der innanfor våre rammer. 

For å møte dette reelle behovet ber vi om at ein aukar støtta til Noregs Ungdomslag med MNOK 1 slik at Noregs Ungdomslag kan vidareutvikle Huset i Bygda si rettleiing og rådgjeving av dei frivillig drivne kulturhusa. Vi vil gjerne sette organisasjonane betre i stand til å ta vare på dei husa vi allereie har.  

Det finst sterke politiske målsetjingar om at kulturfrivilligheit skal vere tilgjengeleg for alle, og at møteplassar i lokalsamfunn skal takast vare på. Det er også brei politisk semje om at dei mest berekraftige bygga er dei vi allereie har. Det frivillige kulturlivet tek ansvar nettopp for dette, men treng hjelp med dei store oppgåvene dei tek på seg.

Hjelp og støtte er ei investering i levande lokalsamfunn, i sosial berekraft og i kulturarv som framleis skal vere i bruk – ikkje berre til minne. Dei organisasjonseigde kulturhusa er eit viktig fundament i den kulturelle infrastrukturen. Når desse husstolpane står trygt, står også fellesskapet sterkt. 

Vi ber komiteen sikre at frivillige med millionansvar får den kompetansen dei treng for å halde lysa på og dørene opne — i heile landet.

Beste helsing

Noregs Ungdomslag

Tone Mjelde                                       Magni Hjertenes Flyum

styreleiar                                            generalsekretær

Endometrioseforeningen ønsker med dette å gi innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2026, med særlig vekt på manglende satsing på kvinnehelse og frivillighetens rolle i likestillingsarbeidet.  

Endometrioseforeningen arbeider med å bedre livskvaliteten for personer med endometriose og adenomyose, og for å sikre at de får et godt og kunnskapsbasert behandlingstilbud. Foreningen fremmer forskning, informasjon og kompetanse om sykdommene, og jobber for bedre tilrettelegging i arbeidsliv og utdanning, samt støtte til pårørende. Foreningen belyser hvordan strukturelle barrierer og manglende kunnskap påvirker kvinners helse og livsvilkår.  

Kap. 351 Likestilling, post 21  

Likestilling mellom kvinner og menn er fortsatt ikke oppnådd. Kvinner møter strukturelle barrierer som begrenser deltakelse, økonomisk handlingsrom og livskvalitet. I dag er vårt offentlige helsevesen en av disse barrierene. Norske kvinner behandles av helsepersonell som mangler kunnskap og kompetanse på kvinnehelse, fordi kvinnehelse ikke løftes i tilstrekkelig grad i helsepersonells utdanningsløp. Norske kvinner får mangelfull helsehjelp fordi det forskes for lite på deres helse. Norske kvinner står i for lange helsekøer, fordi vi mangler ansatte i spesialisthelsetjenesten, som jobber med kvinnehelsespesifikke utfordringer.  

Selv om kvinners likestillingsutfordringer også tydelig eksisterer i helsesektoren, kan de ikke løses i et vakuum. Politikk på tvers av sektorer – innen oppvekst, utdanning, arbeidsliv, kultur og fritid – er avgjørende for å skape reelle muligheter for kvinner.  

Manglende satsing på kvinnehelse og likestilling får konkrete konsekvenser for både kvinner og samfunnet som helhet. Kvinner er mer langvarig syke enn menn, mer sykemeldte enn menn, og har lavere deltakelse i flere deler av samfunnslivet enn menn. Samfunnsøkonomisk fører dette til betydelige kostnader: Tapt verdiskaping på grunn av redusert deltakelse i arbeidslivet, økte utgifter til helsevesenet og tilrettelegging for utenforskap, samt belastning på justissektoren, utgjør milliarder av kroner hvert år.  

NOU 2023:5 Den store forskjellen, Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse, slår fast at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Helse påvirkes av andre politikkområder enn kun helsepolitikken. I samfunnet eksisterer det barrierer og hindringer som både direkte og indirekte påvirker kvinners helse. Eksempler inkluderer kvinner som faller ut av arbeidslivet på grunn av manglende støtte i oppvekst og utdanning, eller som opplever belastning som følge av ujevnt fordelt omsorgsarbeid. Dette viser at likestillingsarbeid ikke bare er et spørsmål om rettferdighet, men også om effektiv ressursbruk og forebygging. Alt dette er ting som påvirker helse og livskvalitet. Derfor er også økt likestilling grunnleggende for å sikre bedre folkehelse.  

Endometrioseforeningen ber om at post 21 styrkes. En styrking vil gjøre det mulig å sette i gang konkrete, tverrsektorielle tiltak, som fremmer kvinners deltakelse, inkludering og livskvalitet. Dette vil også sikre at strategiens ambisjoner om bedret livskvalitet og likeverdige muligheter for kvinner og menn omsettes til målbare resultater i praksis. Dette vil bidra til å gi fortgang i arbeidet med strategien, redusere strukturelle barrierer for kvinner, og skape varige forbedringer som støtter både individer og samfunnet som helhet.  

Kap. 351 Likestilling, post 70  

Til tross for regjeringens mål om å videreføre arbeidet med kjønnslikestilling, gjenspeiles dette ikke i budsjettet til tilskuddsordningen til familie- og likestillingspolitiske tiltak for 2026. For å styrke arbeidet med likestilling og kvinnehelse må tilskuddsordningen utvides. Dagens rammer er for snevre til å fange opp bredden av ideelle organisasjoner som faktisk bidrar til økt likestilling i praksis. Mange organisasjoner gjør et viktig arbeid, de tilrettelegger for deltakelse, mestring og inkludering, men får likevel ikke midler, til tross for at de oppfyller intensjonen og kriteriene med ordningen.  

En økning i tilskuddsrammen vil gi flere mulighet til å realisere tiltak som styrker likere deltakelse for menn og kvinner i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig bør forvaltningen av ordningen ha et bredere blikk på hva likestilling innebærer. Likestilling handler ikke bare om representasjon eller rettigheter, men også om helse, tilgang på tjenester, økonomisk trygghet og mulighet til å delta i samfunnet på egne premisser.  

Det må anerkjennes at mange ulike typer organisasjoner, også de som primært arbeider med helse, omsorg eller sosiale utfordringer, faktisk jobber med likestilling. Først da kan tilskuddsordningen bidra til et mer helhetlig og treffsikkert likestillingsarbeid i Norge.  

Kvinnehelseorganisasjoner spiller en sentral rolle i likestillingsarbeidet ved å sikre sosial inkludering i samfunnet for alle, inkludert kronisk syke, mennesker med funksjonsvariasjoner og deres pårørende. Ved å bistå, veilede og tilrettelegge for kvinners deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, bidrar de til økt selvstendighet og likestilte muligheter. 

Endometriose og adenomyose rammer over 500.000 kvinner, transpersoner og ikke-binære i Norge. Det er sykdommer som i dag ikke har gode nok behandlingstilbud, noe som fører til en større risiko for lavere deltakelse i mange samfunnsarenaer. I dag har ikke vår pasientgruppe tilgang på likeverdige helsetjenester. De møter stigmatisering og diskriminering over hele landet. Dermed er et viktig likestillingsprinsipp ikke ivaretatt for vår pasientgruppe.  

Regjeringens Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030 slår fast at helse- og omsorgstjenestene må utformes med et kjønnsperspektiv, og at skjevheter mellom kvinners og menns tilgang til tilpassede tjenester må synliggjøres og utjevnes. Likestilling i helse handler om mer enn behandling og tjenester, det handler om forebygging, mestring og deltakelse. Dette kan ikke løses av helsesektoren alene. Ideelle organisasjoner spiller en avgjørende rolle som brobyggere mellom enkeltmennesker og systemet, og er et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten. For å lykkes med reell likestilling i helse, må den ideelle sektoren derfor ikke bare anerkjennes, men også styrkes økonomisk og strukturelt.  

Endometrioseforeningen har i flere år stått i front for å løfte likestilling og kvinnehelse på den politiske agendaen. Vi har bidratt til økt kunnskap, synlighet og politisk oppmerksomhet rundt sykdommer som rammer en stor andel av befolkningen. Vårt arbeid er direkte rettet mot å sikre likeverdige helsetjenester og bedre livsvilkår for kvinner og andre som rammes – og dermed mot å fremme likestilling og økt deltakelse i samfunnet.  

Endometrioseforeningen ber om at post 70 styrkes betraktelig, slik at flere organisasjoner får støtte til sitt viktige likestillingsarbeid. Dette vil åpne opp for et bredere nedslagsfelt for likestilling i frivillighetsarbeidet og folkehelsearbeidet.    

Norsk Forening for Fartøyvern har rundt to hundrede fredede, vernede og verneverdige fartøy i medlemsmassen. Disse er spredd rundt hele kysten, på de store kanalene og «innlandshavene». Vi representerer rundt to tredjedeler av «verneflåten». Det eldste medlemsfartøyet er bygget rundt 1760 og de nyeste ut på 1970 tallet. Medlemsmassen består av stort sett alle typer fartøy. Fra små los- og lystfartøy, kystrutebåter, handelsskip, store og mellomstore seilskuter og helt opp til hurtigruteskip. Flere av fartøyene er sentrale i utviklingen av landet innen ulike nøringer. Og alle har en viktig rolle i lokalsamfunnet, tettstedene og byene der de ligger og driftes. Bak medlemsfartøyene står det mellom fem og ti tusen frivillige. De vernede og fredede fartøyene har en differensiert eierstruktur. Den vanligste eierformen er frivillige organisasjoner eller stiftelser, noen museer med venneforeninger som ivaretar fartøyene og enkelte offentlig eide fartøy mv,

Fartøyene og arbeidet som legges ned i vedlikehold av disse bidrar lokalt og regionalt til ivaretakelse av kulturhistoriske stedskvaliteter som igjen styrker attraktive bo- og leveområder «bo- og blilyst». De er særlig viktige for kommuner som sliter med fraflytting og nedgang i folketallet. Der fartøy, slipper og verksteder spiller på lag, bidrar fartøyvernet til å opprettholde distriktsarbeidsplasser og videreføring av håndverkstradisjoner og kunnskap om drift og bruk av noen av våre viktigste kulturminner.

Det frivillige arbeidet rundt og med fartøyene bidrar ikke bare til styrket tilhørighet til lokalmiljøene. Men også styrket livskvalitet, trivsel og folkehelse. Fartøyene selv har stor betydning for reiselivet som bevegelige deler av kystkulturlandskapet der mennesker kan, se berører, lukte og være ved og på viktige kulturhistoriske objekter i kulturmiljøene sin. Fartøyene skaper verdier for samfunnet ved å gjøre lokalsamfunn, tettsteder og byer attraktive for reiselivet og annen næring. Bevaring av de fredede og vernede fartøyene er i stor grad med på å styrke folks tilhørighet. Den er miljø- og klimavennlig gjennom ombruk og gjenbruk.  

Verneflåten kan være viktige brikker i totalberedskapen. De er alle «lavteknologiske». Mange har framdriftsmaskineri som kun trenger vann og ved. De ligger ved og er med på å opprettholde perifere havne- og verkstedsfasiliteter. Ikke minst er de viktige i folks psykologiske beredskap og kognitive forståelse av kulturmiljøene de lever i.

For fartøyvernet er post 74 og 75 i kap. 1429 de viktigste. I henhold til forskriften som er knyttet til post 74. kap. 1429 skal «tilskuddsordningen medvirke til at vernete og fredete fartøy kan bli vedlikeholdt og satt i stand etter antikvariske retningslinjer og bli benyttet som ressurser i en bærekraftig samfunnsutvikling».

Post 75. kap. 1429 skal ifølge forskriften om tildeling av midlene: «ivareta og videreføre kunnskap om håndverk knyttet til antikvarisk istandsetting og vedlikehold av vernete og fredete fartøy. Formålet er videre å medvirke til å skape solide fagmiljøer gjennom å stimulere til samarbeid mellom de nasjonale fartøyvernsentrene og andre aktører».

I statsbudsjettet for 2026 er post 74 kap. 1429 Fartøyvern foreslått uten økning, 76,472 millioner kroner. De siste årene har det vært en minimal økning av posten. Prisstigning og økte lønnskostnader overstiger den samlede økningen. Det er i tillegg en differanse på flere hundre millioner mellom behovene og tilgjengelige ressurser. Dette fører til at viktige menneskelige ressurser går tapt sammen kunnskap om drift og vedlikehold og håndverkstradisjoner. I flere tilfeller har verdifulle fartøy gått tapt sammen med interessen og dugnadsånden på grunn av manglende ressurser. Selv med en stor innsatts fra andre tilskuddsordninger har situasjonen dessverre utviklet seg i negativ retning.

Dette går i tillegg ut av de nasjonale fartøyvernsentrene som samtidig har fått redusert «sin» post 75 kap. 1429 fra 18, 886 millioner kroner til 17, 566 millioner. En reduksjon som vil gå ut over fartøyvernsentrenes sin evne til å drive dokumentasjon, kursvirksomhet og fagutvikling knyttet til verneflåten. Det vil bli færre ressurser til rådgivning av eiere av verneverdige fartøy, og svakere kapasitet til å følge opp viktige restaureringsprosjekter. Dette vil påvirke evnen til å ivareta våre forpliktelser overfor UNESCO som har maritime håndverk på deres liste over truede håndverk samt den nordiske klinkbyggertradisjonen som er på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.

Reduksjonen og mangelen på ressurser går ut over lokalt næringsliv og distriktsarbeidsplasser. Svekker evnen til å bevare viktige kulturminner og opprettholde og videreutvikle tradisjonelle maritime håndverk. Gjennom det vil distriktene, tettsteder og byer miste viktig kunnskap, anlegg, kulturminner og -miljøer samt arbeidsplasser.

Vi ber om at post 74 kap. 1429 til fartøyvernet økes til 95 mill. kr. for å sikre nødvendig kontinuitet i restaureringsprosjekt dermed også kompetansebygging i verneflåten, frivillig innsatts, viktige fartøy og attraktive lokalsamfunn med gode arbeidsplasser.

Samtidig ber vi om at det settes av midler til et fond på mellom 50 og 100 millioner som skal ivareta de store prosjektene som er preget av etterslep som følge av reduserte tilskudd.

Vi ber også om at post 75 kap. 1429 til fartøyvernsentrene forblir uendret 18,886 millioner.

Med vennlig hilsen

Kjartan Fønstelien

Generalsekretær

Norsk Forening for Fartøyvern

0047 915 48 909

www.norsk-fartoyvern.no

Norwegian Entertainment Managers & Agents Association (NEMAA) er en landsdekkende organisasjon som representerer managere og bookingagenter. Våre medlemmer representerer over 1000 norske artister, låtskrivere, produsenter og opphavspersoner, og har på tvers av selskapene over en milliard i årlig omsetning. 

Uansett hvor og hvordan du setter pris på musikk, må den først skapes. Musikk skapes sjeldent alene, og artistene NEMAA representerer er viktige arbeidsgivere i landet. Før musikken en gang er lagd, jobber de med managere, agenter, konsertbookere, plateselskap, markedsførere, designere, fotografer og tekstilprodusenter. Når musikken fremføres live bidrar artistenes og deres team til omsetning for hoteller, restauranter, transportnæringen, tekniske leverandører og personell på konsertsteder.

Musikkbransjen er svært volatil. Det trengs enorme investeringer og marginene er små. Samtidig er musikk noe som er svært viktig for alle mennesker i landet. Enten du foretrekker å sette på en vinyl hjemme, strømme musikk i bilen, eller gå på konsert med familie og venner. 

For å kunne produsere musikk og spille konserter kreves det store investeringer og høy risiko. De siste årene er kostnadene økt med 50% for å turnere, som ikke bare gjør det svært vanskelig å forsvare å gjennomføre “risiko” konserter hvor artisten fort kan tape titusenvis, men også svekker kulturtilbudet utenfor de store byene og er dermed et stort hugg inn i kulturmangfoldet i landet.

Det er viktigere enn noen gang at inntekter artister og låtskrivere genererer tilfaller dem. TONO som forvalter opphavsretten til låtskrivere i Norge er en svært viktig aktør og inntektskilde for norske opphavere. TONO har i flere år skjevfordelt inntekter fra populærmusikken til de smalere sjangrene. Etter at EU innførte CRM-direktivet har denne skjevfordelig fortsatt. Til tross for at TONO fremskyndet sin egen (ulovlige) tidslinje for å innføre direktivet i sin helhet, er det fortsatt etterslep på innfasing, som går på bekostning av artisters allerede pressede økonomi. NEMAA ønsker at kulturkomiteen tar bransjens bekymring på dette feltet på alvor og følger opp at TONO følger seg etter europeisk lov. Alternativet er at norske opphavere melder seg ut av TONO og inn i internasjonale forvaltningsorganisasjoner hvor de har bedre vilkår.

NEMAA mener det er svært viktig at de foreslåtte kuttene i regionale kulturfond trekkes. Det er svært vanskelig å starte opp profesjonelt arbeid i musikklivet når det ikke finnes eksisterende profesjonell bransje å samarbeide med. De regionale kulturfondene har potensial for å være et godt såkorn for å kunne bygge profesjonelle apparat og bidra til kultur på et høyt nivå sammenlignet med det mange små byer og bygder har å velge mellom i dag.

NEMAA representerer selskap og artister som jobber mye i utlandet. Med internasjonal etterspørsel må også det profesjonelle apparatet i Norge konkurrere med internasjonale aktører for å beholde klientene sine. Med dagens mva-sats er det svært konkurransehemmende for norsk bransje at en internasjonal aktør kan tilby samme tjenester med en 25% rabatt da de utenlandske aktørene faller utenfor MVA-lovgivningen. Her ønsker vi at kulturkomiteen tar initiativ til næring- og finanskomiteene for å finne løsning som er økonomisk gunstige for norsk næringsliv.

Nemaa ser frem til å samarbeide med kulturkomiteen i de kommende åra for å sørge for at Norge fortsatt har musikk og artister av høy kvalitet, en bransje som er internasjonalt konkurransedyktige og at hele  Norge kan få oppleve musikk de elsker i nærheten av der de bor.

Høringsuttalelse fra LIM Likestilling, integrering og mangfold

Innspill til statsbudsjettet støtte til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer

Innledning

LIM Likestilling, integrering og mangfold  vil takke for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2025–2026.

Vi representerer en nasjonal, tverrkulturell organisasjon som i over femten år har arbeidet for å bygge broer mellom majoritet og minoriteter, og for å fremme et samfunn der mennesker møtes som enkeltindivider ikke bare som representanter for tro, kultur eller etnisk bakgrunn.

LIM ønsker å fremheve betydningen av å støtte sekulære og livssynsuavhengige aktører som arbeider med integrering, forebygging av ekstremisme, negativ sosial kontroll og hatytringer. Vi mener det er et demokratisk behov for å styrke miljøer som står for universelle verdier som ytringsfrihet, likestilling og gjensidig respekt  uavhengig av livssyn.

Om prosjektet «Motytring og møteplass»

Prosjektet Motytring og møteplass er utviklet av LIM som et målrettet tiltak for å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer både på nett og i fysiske rom.

Prosjektet kombinerer to metoder:

1.Digital motytring (counterspeech)  der vi trener deltakere i hvordan man svarer saklig, empatisk og faktabasert på hatytringer i sosiale medier.

2.Fysiske dialogmøter der mennesker med ulike bakgrunner og meninger møtes ansikt til ansikt for å øve på å lytte, stille spørsmål og bygge gjensidig respekt.

Målet er å utvikle en norsk modell for motytring og dialog, basert på dokumentert forskning fra blant annet Europarådet, Dangerous Speech Project og internasjonale initiativer som #iamhere og Reconquista Internet.

Prosjektet vil munne ut i et faglig notat som deler erfaringer, utfordringer og anbefalinger med forskningsmiljøer og myndigheter.

Behovet for sekulære veivisere

LIM ser et økende behov for sekulære veivisere  personer og miljøer som kan løfte minoriteter fra identitetsbåser til fellesskap basert på universelle verdier.

I dag finnes mange gode tiltak innenfor trossamfunn og livssynsorganisasjoner, men få arenaer der unge og voksne med minoritetsbakgrunn kan delta på nøytrale møteplasser uten religiøst eller ideologisk rammeverk.

Gjennom Motytring og møteplass ønsker vi å bygge slike arenaer – der man kan være både norsk og minoritet, uten å måtte representere en bestemt tro.

Dette er avgjørende for å fremme ytringsfrihet, likestilling og reell integrering.

Forslag til budsjettmessig plassering

LIM foreslår at prosjektet og tilsvarende tiltak vurderes under:

•Kap. 320, post 74 – Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m., eller

•Kap. 315, post 78 – Frivillighetstiltak.

Disse postene favner tiltak som fremmer inkludering, deltakelse og bekjempelse av diskriminering, og er derfor naturlige finansieringskilder for Motytring og møteplass.

Vi ber komiteen om å vurdere å:

1.Opprette en økt tilskuddspost for tiltak mot hatefulle ytringer og sosial fragmentering, der både trosbaserte og sekulære miljøer kan søke på like vilkår.

2.Vurdere flerårige driftsmidler til organisasjoner som arbeider i førstelinjen mot negativ sosial kontroll, diskriminering og utenforskap.

3.Prioritere tiltak som bygger livssynsnøytrale møteplasser og som bidrar til å redusere polarisering mellom grupper i samfunnet.

Avslutning

Vi står i en tid hvor polarisering og mistillit vokser – både på nett og i samfunnet for øvrig. Samtidig vet vi at det finnes en stor vilje til dialog, forståelse og fellesskap når mennesker møtes på riktig måte.

Med Motytring og møteplass ønsker LIM å bidra til nettopp dette: å skape trygge arenaer for meningsbrytning, og å styrke motet til å delta i offentlig samtale også for dem som i dag tier av frykt.

Vi håper komiteen vil støtte initiativer som fremmer demokratisk deltakelse, sekulære veivisere og motytring i praksis.

Etisk handel betyr bærekraftig forretningspraksis for menneskerettigheter, samfunn, klima og miljø og er en direkte oversettelse av OECDs begrep Responsible Business Conduct. Metoden er aktsomhetsvurderinger, som blant annet er lovpålagt i åpenhetsloven og i EUs bærekraftsdirektiver. Handel har vært en nøkkelfaktor i reduksjonen av ekstrem fattigdom og handel har fortsatt et stort potensial til å bedre forhold for mennesker, dyr, samfunn og miljø, hvis handelen ivaretar forventingene fra de internasjonale gullstandardene for samfunnsansvar: UNGP og OECDs retningslinjer.

1. Verne om åpenhetsloven

I lys av EUs tilbaketog på bærerkaftsreguleringer med omnibus-prosessen er det viktig at norske politikere og myndigheter verner om åpenhetsloven. Når EU fatter endelig vedtak om aktsomhetsdirektivet CSDDD – vil det lages høringsforslag på endringer i åpenhetsloven. Disse endringene må ikke svekke dagens plikter, og åpenhetsloven må styrkes ved å utvide aktsomhetsvurderinger på miljø og klima slik CSDDD legger opp til.

Daglig leder Heidi Furustøl satt i Etikkinformasjonsutvalget som skrev utkastet til åpenhetsloven. Etter flere tiår med frivillige retningslinjer og tragedien med Rana Plaza i 2013 hvor over 1100 tekstilarbeidere mistet livet og 2 500 ble alvorlig skadet, var tiden inne for å lovpålegge risikobaserte aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter i egen virksomhet, i leverandørkjeden og hos forretningsforbindelser. Åpenhetsloven er ingen særnorsk lov, men baserer seg på gullstandarden innenfor samfunnsansvar med FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Disse standardene og aktsomhetsvurderings-metoden er de samme som ligger til grunn for EUs kommende bærekraftsrapporterings-direktiv (CSRD), aktsomhetsdirektiv (CSDDD)og EUs avskogingsforordning (EUDR) med flere. Det er ventet at norske virksomheter vil få en konkurransefordel på europeiske og globale markeder ved at virksomhetene er godt forberedt allerede. Mange medlemmer i Etisk handel Norge bruker medlemsrapporten, gitt at den er på et kvalitativt nivå, som redegjørelse for åpenhetsloven. Disse ligger åpent tilgjengelig på nettsidene www.etiskhandel.no og vi har også laget en god praksis rapport Åpenhet om Ansvar basert på våre medlemmers aktsomhetsvurderinger.

Det er viktig at det ikke bare settes krav til norske selskaper, men også til statens innkjøp og eierskapsutøvelse blant annet gjennom forslag til ny lov om offentlige anskaffelser, hvor kravene til offentlige oppdragsgivere er færre enn for virksomheter under åpenhetsloven. Denne forskjellsbehandlingen mellom statlig og privat virksomheter må opphøre. Vi ser frem til utredningen av forholdet mellom reglene om offentlige anskaffelser og åpenhetsloven som er varslet i NFDs prop og hvor utredningen skal gjennomføres i sammenheng med at lovproposisjonen om endringer i lov om offentlige anskaffelser behandles på Stortinget i november.

Evalueringen BFD gjorde av åpenhetsloven våren 2025 viser at det er god oppslutning om loven og at den ikke er spesielt byrdefullt, den har ført til økt oppmerksomhet om utfordringene i leverandørkjeden og mer systematisk arbeid. Fortsatt er det en del som kan presiseres bedre. Det er positivt at regjeringen sendte EU-kommisjonen et non-paper med de gode erfaringene norske virksomheter har hatt med åpenhetsloven iforbindelse med EUs CSDDD og CSRD og omnibus/bærekraftsregulerings-forenklinger. I brevet ble det fremhevet at EUs regler må fortsette å legge til grunn de samme internasjonale anerkjente prinsippene UNGP og OECD med fokus på risikobaserte aktsomhetsvurderinger.

2. Stort behov for veiledning 3. Kap. 865 Forbrukarpolitiske tiltak post 21

Videre viser evalueringen at det fortsatt her et stort behov for veiledning i åpenhetslovens plikter. Her må støtten til Forbrukertilsynet og seksjonen for åpenhetsloven opprettholdes og helst økes. Det er veldig gledelig at vårt medlem Fairtrade Norge har fått støtte til sitt arbeid slik at det skal bli enklere for forbrukere og virksomheter å ta valg som fremmer rettferdig handel og mer bærekraftig utvikling. Sammenlignet med Sverige er markedsandelen lav og flere Fairtrade-merkede produkter på det norske markedet vil gi bedre forutsetninger for et bærekraftig forbruk. Likeledes bør det også åpnes opp for at flere non-for-profit fagekspert-organisasjoner slik som Etisk handel Norge kan få støtte til veiledning av virksomheter,  forbrukere, private og offentlige innkjøpere slik at de i enda større grad kan ta velinformerte og bærekraftige valg ved kjøp av produkter og tjenester

3. Øke milder til forskning på bærekraftig forretningspraksis og ansvarlig næringsliv - Kap. 865 Forbrukarpolitiske tiltak post 50

Det er så å si ingen fagfellevurdert forskning på ansvarlig næringsliv, slik det er hos våre søsterorganisasjoner i Storbritannia og Bangladesh. Det er positivt at det begynner å komme noen mastergrader på åpenhetsloven, men det bør settes av midler til forskning på ansvarlig næringsliv og effekten av tiltak i leverandørkjeden.

Høringsinnspillet er basert på sekretariatets faglige vurderinger og representerer ikke nødvendigvis alle våre 215 medlemmers standpunkt.

Vennlig hilsen

Heidi Furustøl

Daglig leder

Etisk handel Norge er Nordens ledende medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter som jobber forpliktende og systematisk for å sikre bærekraftige leverandør-kjeder. Vi tilbyr medlemmene individuell rådgivning og oppfølging, tilgang til kurs, ressurser og verktøy, deltagelse i vårt nasjonale og internasjonale fagmiljø med mulighet for kompetanse-heving og erfaringsutveksling. Etisk handel Norge er et flerpartsinitiativ som gjør det mulig å møte komplekse og utfordrende problemstillinger den enkelte virksomhet ikke kan takle alene.

Etisk handel Norge ble stiftet i år 2000 av Virke, Kirkens Nødhjelp, LO og Coop Norge. Bakgrunnen for initiativet var erkjennelsen om at handel er en viktig forutsetning for utvikling. Men da må handel skje på en måte som ivaretar anstendige arbeidsforhold og respekterer mennesker, dyr, samfunn og miljø i hele leverandørkjeden.

Sykehusklovnene takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens arbeid med statsbudsjettet for 2026, og for komiteens interesse for vårt arbeid.  

Sykehusklovnene er en ideell stiftelse med 50 profesjonelle sykehusklovner som møter barn og ungdom innlagt på sykehus eller i behandling hjemme med formål om å lete frem det friske i barnet, skape mestringsfølelse og tenne livsgnist. Sykehusklovnenes bidrag har en kulturell og en terapeutisk verdi. I 2024 ble det gjennomført: 35 578 pasientmøter på sykehus, 523 hjemmebesøk for barn i palliative førløp og over 1500 sykehusdager. Sykehusklovnene er til stede på pasientrom, poliklinikk og medisinske avdelinger på 20 sykehus, i 4 helseregioner. Sykehuskovnene treffer barn og unge i alder 0-18 år uavhengig av diagnose. Alle sykehusklovnene er utdannet skuespillere med egen tilleggsutdanning i sykehusklovning. Sykehusklovnene når en målgruppe som ufrivillig ikke får ta del i kulturlivets tilbud, og er derfor en viktig aktør for det inkluderende kulturlivet. Sykehusklovnenes arbeid er et eksempel på et kulturprosjekt som når en utsatt gruppe i en svært sårbar situasjon. I 2022 mistet Sykehusklovnene to store inntektsposter: grasrotandelen fra Norsk Tipping, som kun gis til lokale og regionale tiltak, samt Gaveforsterkningsordningen som ble lagt ned. Disse stod for ca. 25 prosent av inntektene. ​

Sykehusklovnene bidrar til bedre psykisk helse og livskvalitet for barn og unge, og er en viktig støttespiller for helsevesenet. Folkehelsemeldingen Meld. St 15 (2022-2023) om den samlede innsatsen for bedre folkehelse og god livskvalitet i befolkningen, og utkast til innspillsrunden for Nasjonal Livskvalitetsstrategi (2024 – 2030) utdyper arbeidet med livskvalitetsøkonomien. Pkt 2.3 beskriver god livskvalitet som «det som virkelig betyr noe». OECDs «Better Life Initative» fra 2011 satt livskvalitet på den politiske dagsorden og er fulgt opp av flere lands «wellbeing economy». Dette som et supplement til FNs globale indikatorsett, herunder bærekraftsmål 3. Sykehusklovnenes bidrag i det tverrfaglige samarbeid med helsepersonell sikrer øyeblikk av livskvalitet for pasienter og pårørende.

I 2020 gjennomførte Oslo Universitetssykehus en kvalitetsstudie for å dokumentere effekten av samarbeidet mellom helsepersonell og sykehusklovner i medisinske prosedyrer. Studien viser at tilstedeværelsen av Sykehusklovnene gir signifikant mindre bruk av tvang hos barn. Forskning på latter som helsefrembringende og helbredende effekt er godt kjent. Resultater viser hvor avgjørende samspillet mellom kunstarten sykehusklovning og helsevesenet er. I flere helseforetak sine fagprosedyrer løftes viktigheten av den psykososiale ivaretagelsen av barn og unge gjennom mestring og avledning i forbindelse med traumatiske medisinske prosedyrer frem. Resultater fra forskning på Sykehusklovnenes viktige tilstedeværelse i tverrfaglige helsemiljøer følger opp Helsepersonelloven §7 som omhandler helsetjenestens hjemler for bruk av tvang. FNs barnekonvensjon artikkel 3 om barnets beste som grunnleggende hensyn, sammen med FNs barnekonvensjon artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt. Sykehusklovnene bidrar til et mer humant helsevesen, samt mer effektiv bruk av helsepersonell. Å minske traumer handler ikke kun om fravær av tvang, men også nærvær av gode opplevelser.

Sykehusklovnene jobber i barnets perspektiv. Sykehusklovnene forvandler alvor til lek, tårer blir til latter og traumer blir til mestring. Vi stimulerer livsglede og håp. Skaper livsviktige øyeblikk for pasienter, samt etterlengtede pusterom for pårørende og søsken. Det kan være ekstremt belastende for en familie å være i en slik unntakssituasjon som sykdom er. Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men vi kan gjøre noe med opplevelsen. Slik kan et sykdomsforløp også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovnene er magisk medisin, helt uten bivirkninger!

I Kulturtalen 2024 understreket kultur- og likestillingsministeren viktigheten av et inkluderende kulturliv. Kunsten skal representere og involvere mangfoldet i samfunnet, gjøre seg tilgjengelig for nye publikumsgrupper. Det vektlegges spesielt at teatre og andre kulturinstitusjoner møter utsatte grupper og bidrar til å åpne opp kulturlivet for flere. Gjennom barnepalliasjonsprogrammet når Sykehusklovnene barna med livstruende eller livsbegrensende tilstander. Disse barna har ikke tilgang på kunst- og kulturuttrykk gjennom barnehage eller skole. Sykehusklovnene har barneperspektivet i møtet med livet og døden, vi bruker vår kunstform til å stimulere livskraft selv når kreftene er i ferd med å ta slutt. Danske Patienters undersøkelse om Skoleliv med sygdom viser at barn som har vært rammet av sykdom har signifikant større risiko for å bli utsatt for mobbing og strever med relasjoner. Sykehusklovnenes arbeid bidrar til å forebygge skam og traumer for barnet. Det inkluderende kulturlivet plikter å sørge for at geografiske og sosiale forskjeller ikke forsterker utenforskap.

Sykehusklovnene tilgjengeliggjør scenekunst på sykehus i korridorer og på pasientrom og i hjemmet. Unike arenaer der publikum ikke løser billett, men der scenekunsten skaper samhold og setter lyd og bevegelse til det som det ikke alltid er ord for. Sykehusklovnene bidrar til at pasienter, pårørende og helsepersonell forstår seg selv og hverandre bedre. Slik beskrev kultur- og likestillingsministeren en av kulturens mange oppgaver i Kulturtalen 2024.

Prop. 1 S Kap 315 Frivillighetsformål post 70

Sykehusklovnene vil i henhold til endring i Arbeidsmiljølovens §14-9 andre ledd om midlertidig ansettelser tre inn som arbeidsgiver for 50 skuespillere fra 2025. I dag driftes Sykehusklovnene av en administrasjon på 10 ansatte. Den økonomiske konsekvensen av økt antall fast ansatte er betydelig i en allerede sårbar økonomi. Sykehusklovnene støtter lovendringen, men etterlyser økonomiske støtteordninger som tilrettelegger for gjennomføring av lovendringen. Sykehusklovnene driftes hovedsakelig av innsamlede midler. Som arbeidsgiver til 50 skuespillere påtar Sykehusklovnene seg et stort økonomisk ansvar. Sykehusklovnene må anerkjennes som en kulturinstitusjon og arbeidsgiver for skuespillere som hver dag treffer våre aller mest sårbare, barna, og utøver øyeblikkskunst med fokus på at livet er her og nå.

Sykehusklovnene ber om at skattefradragsgrensen på gaver til frivillige og ideelle organisasjoner minimum justeres i henhold til prisvekst, dette vil bety en økning til 32. 500kr i året. Samtidig ber vi om at skattefradraget for gaver fra privatpersoner til frivillige og ideelle organisasjoner heves til 50.000kr, og på sikt trappes opp til 500.000 kr i året. Og at skattefradraget for gaver gitt av private næringsdrivende heves til 100.000kr i året, og på sikt trappes opp mot 5.000.000 kr.

Sykehusklovnene treffer i dag kun 1 av 10 barn som er innlagt på sykehus. Sykehusklovnene har tidligere år mottatt full merverdiavgiftskompensasjon. En avkortning vil være dramatisk og medfører at barn og pårørende som allerede står i krevende sykdomsforløp fratas muligheten for livsviktige pusterom med mestring og glede. Regjeringen må stå ved kunstnermeldingen, «Kunstnarkår», og sikre at det skapes trygge og solide arbeidsplasser for kunstnere. Ved full merverdiavgiftskompensasjon og økte skattefradragsgrenser bidrar regjeringen til å sikre forutsigbare rammer og stabil finansiering til frivillig og ideell sektor, kun slik kan arbeidet med formålet trygges.

Sykehusklovnene støtter Fundraising Norge sine forslag og ber Stortinget:

• Videreføre full merverdiavgiftskompensasjon.
• Skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner fra privatpersoner heves til 50.000kr i året.
• Skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner fra private næringsdrivende heves til 100.000 kr i året.
• Støtte til kostnader som lønn, pensjon, forsikringer ol som direkte konsekvens av arbeidsgiveransvaret for 50 skuespillere.

ASSITEJ er verdens største scenekunstnettverk for det unge publikummet mellom 0 og 19 år, med over 90 involverte land som arbeider for barn og unges rett til kunst og kultur, slik det er fastslått i FNs barnekonvensjon artikkel 31. ASSITEJ Norge jobber nasjonalt og internasjonalt for å styrke profesjonell scenekunst for det unge publikummet. Vi er et kompetansesenter og en drivkraft for kunstnerisk samarbeid, kvalitet og solidaritet. Gjennom scenekunsten lærer barn å se seg selv og andre – og å forestille seg noe annet enn det som er. Dette er kjernen i et demokrati. I vårt høringssvar til Familie- og kulturkomiteen ber vi om at:

1. Reverser kuttet til Norwegian Arts Abroad og opprett en mobilitetsordning for scenekunst for det unge publikummet (Kap. 320, post 74)

Kuttet på flere millioner kroner til Norwegian Arts Abroad (NAA) står i skarp kontrast til regjeringens egne mål. Konsekvensen er færre internasjonale samarbeidsprosjekter, mindre mobilitet for kunstnere og svekket eksport av norsk scenekunst og scenekunstpraksiser. Etter pandemien har norske scenekunstnere endelig funnet nye veier ut i verden – å kutte nå, midt i denne vekstfasen, er både kortsiktig og demotiverende.

Regjeringen skriver i budsjettet at «målene for den internasjonale kulturpolitikken er å sikre kunstnerisk frihet, styrke norske aktørers internasjonale muligheter og fremme norsk kunst og kultur internasjonalt». Dette er selve kjernen i vårt arbeid. Når vi fremmer scenekunst for barn og unge internasjonalt, handler det ikke bare om kulturutveksling – men om å beskytte ytringsrom, styrke kunstnerisk frihet og virkeliggjøre barns rett til kunst og kultur. ASSITEJ International har fått åtte nye nasjonale sentre siden 2024 – flere i regioner der demokratiet er under press og der kunsten får en helt avgjørende rolle som motkraft. Vi lever i en tid der personlige møter, samarbeid og kulturell dialog er viktigere enn noen gang. Det er gjennom kunsten vi lærer å forstå hverandre, og gjennom samarbeid at Norge forblir en åpen, tillitsbasert og demokratisk kulturaktør. Vi håper regjeringen fortsatt ser at norsk kunst og kultur alltid har vokst gjennom åpenhet, samarbeid og internasjonal deltakelse.

Norge har gjennom PAHN et solid apparat for voksenrettet scenekunst, men scenekunst for barn og unge krever et eget virkemiddel. Derfor foreslår vi å opprette en søsterordning under NAA-paraplyen – Norwegian Arts Abroad: Young Audiences (NAA-YA) – administrert av ASSITEJ Norge, for å:
• styrke eksport, samarbeid og mobilitet innen scenekunst for barn og unge
• videreutvikle konsept-eksport som bærekraftig modell for utveksling av kunstneriske praksiser og verdier, en praksis vi i ASSITEJ Norge er alene om å ha allerede startet opp
• sikre norsk deltakelse i verdens største scenekunstnettverk for barn og unge (ASSITEJ International) og andre relevante arenaer

Dette er ikke et alternativ til PAHN, men et nødvendig tillegg for å realisere regjeringens mål for internasjonal kulturpolitikk – og for å gjøre Norge til en foregangsnasjon i bærekraftig kunstnerisk mobilitet og kulturutveksling for det unge publikummet.

2. Øk driftstilskuddet til ASSITEJ Norge med 1,5 millioner (Kap. 320, post 74)

ASSITEJ Norge har de siste årene tatt et stort ansvar for å løfte scenekunst for barn og unge – nasjonalt og internasjonalt – innenfor uendrede økonomiske rammer. Dette har gitt resultater, men også et press på organisasjonen som nå begrenser videre utvikling. Uten en styrking av driftsrammen har vi ikke kapasitet til å møte økende etterspørsel fra feltet, følge opp internasjonale samarbeid eller utvikle nye tiltak som svarer på regjeringens mål for kunst og kultur for barn og unge. En økning på 1,5 millioner kroner vil gi oss mulighet til å sikre bærekraftig drift, nødvendig bemanning og videre utvikling av våre samarbeids- og formidlingsarenaer nasjonalt og internasjonalt. En slik styrking vil gjøre det mulig å virkeliggjøre potensialet i et felt som allerede viser stor kunstnerisk og samfunnsmessig effekt – men som nå mangler ressursene som trengs for å vokse videre.

3. Bevar SKUDA – og styrk kunstnerlivet (Kap. 320, post 74)

Kuttene til SKUDA skaper ubalanse og svekker det frie feltet. SKUDA er en avgjørende struktur for profesjonell scenekunst – den gir kontinuitet, trygghet og kompetanse som hele økosystemet er avhengig av. Kunstnerne i det frie feltet står for mesteparten av norsk scenekunstproduksjon, spesialkompetanse, og eksport, og er likevel den mest sårbare delen av feltet. Å kutte i SKUDA betyr å miste verdifull kompetanse som er helt essensiell for å opprettholde kvalitet, kontinuitet og rekruttering. Det vil være et alvorlig tilbakeslag. Kunstnerstipender og allianseordningen må styrkes side om side for å sikre et bærekraftig kunstnerliv. Å investere i SKUDA er å investere i et sterkt, profesjonelt og inkluderende scenekunstfelt, og dermed i barn og unges rett til å oppleve profesjonell scenekunst av høy kvalitet, slik det er forankret i Barne- og ungdomskulturmeldingen (Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele).

ASSITEJ Norges arbeid handler i sin kjerne om beredskap – sosial, demokratisk og kulturell. Når barn og unge får møte kunst som speiler, utfordrer og berører, bygger de evnen til empati, kritisk refleksjon og tilhørighet. I en tid preget av desinformasjon, polarisering og utenforskap, er kunst for barn og unge ikke et «kjekt å ha», men en grunnleggende samfunnsinvestering. Det er her vi bygger evnen til å tenke selv, til å lytte og til å tåle forskjellighet. Dette er vår langsiktige beredskap – for demokratiet og for samfunnet. For å sikre et levende, demokratisk og bærekraftig kulturliv må scenekunst for barn og unge prioriteres på linje med annen profesjonell scenekunst.

ASSITEJ Norge står klar til å bidra – men vi trenger rammer som står i forhold til oppdraget. Når barn og unge møter profesjonell scenekunst, møter de et samfunn som tar dem – og kunsten – på alvor.

ROM + UTSTYR = MULIGHETER

Tilgang til egnede lokaler er en avgjørende faktor for hele kulturlivets økosystem. Som nasjonal tilskuddsordning skal Kulturrom være en utløsende og avgjørende faktor for at det skapes flere gode scener, prøvelokaler og øvingsrom for musikk, teater og dans – på tvers av sjanger, alder og nivå.

Kulturrom er et viktig virkemiddel for å oppfylle kulturlovens mål om at alle, uansett hvor i landet de bor, skal ha mulighet til å utøve og oppleve kultur. 

I år har Kulturrom fått økt ramme til fordeling, samt utvidet mandat for å bidra med mer veiledning knyttet til det å ta i bruk eksisterende bygg til kulturformål og til videreutvikling av satsingen på Grønnere investeringer i lokaler og utstyr.


Behov for et arenaløft
Til tross for økt ramme, er behovet for et nasjonalt arenaløft fortsatt stort. De siste årene er søknadsmengden til ordningen mer enn tredoblet og Kulturrom mottar i år over 1000 søknader fra stor bredde av aktører i hele landet.

• NOU 2025: Musikklandet understreker: «Det er et stort udekket behov av egnede lokaler og arenaer for musikalsk aktivitet.» og «Et av mange suksesskriterier for å utvikle egnede lokaler for kultur, er en helhetlig kommunal arealplanlegging som tar hensyn til kulturen i steds- og byutviklingen.»
• For kulturfrivilligheten er tilgang til egnede lokaler er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre et levende kulturliv over hele landet, men dette er en mangelvare (Kulturalliansen) 
• 4 av 5 lokaler som brukes til musikkøving er ikke egnet til formålet (Norsk Musikkråd)
• Framtidens kulturlokaler er allerede bygget – det finnes et stort potensial i å ta i bruk eksisterende bygg

Vi savner at budsjettet sender et tydelig signal om videre opptrapping fordi vi ser den avgjørende verdien disse midlene har.


Nasjonale midler stimulerer lokal kulturaktivitet
En stadig mer krevende kommuneøkonomi, dyrtid og en usikker verdenssituasjon, påvirker det lokale kulturlivet på ulike områder, men en fellesnevner er at det blir stadig vanskeligere å gjennomføre nødvendige investeringer i gode kulturlokaler uten en opptrappa nasjonal satsing.

Nasjonale tilskudd kan være utløsende for kommunale investeringer, private midler og gavemidler. Dette styrker lokal kulturaktivitet over hele landet, danner grunnlaget for rekruttering, næringsutvikling og skaper gode lokalsamfunn.

Kap 6 Frivillighetspolitikken - Tilgang på lokaler
Etter at tilgang på egna lokaler har blitt løfta fram som et sentralt satsingsområde i flere stortingsmeldinger, strategier og utredninger, er det svært gledelig at det de tre siste årene har kommet en økning i potten som forvaltes av Kulturrom.

• Kulturrom mottar spillemidler og i år er tildelingen på 86 MNOK
• I tillegg forvalter fylkeskommunene 86 MNOK i Desentalisert ordning for kulturbygg
• Til sammenligning er det over 2000 MNOK i spillemidler til nasjonal medfinansiering av idrettsanlegg

Kulturroms nedslagsfelt er flere tusen små og store kulturaktører over hele landet.

• Kulturrom bidrar med avgjørende midler til investeringer i hverdagskulturbygg i nærheten av der folk bor.
• Investeringer i øvingslokaler og scener bidrar dirkete til økt trivsel, bolyst, bli-lyst, inkludering, mindre utenforskap og bedre folkehelse.
• Rom for kultur skaper trygge, fysisk møteplasser som er en bærebjelke i vårt demokratiske samfunn.

Del 3 kap 5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål

De siste årene har vi sett at antall tiltak som finansieres over kulturandelen på spillemidlene øker, istedenfor å gi forutsigbarhet ved å styrke de eksisterende ordningene som er helt avgjørende for den kulturelle grunnmuren.

Det er positivt at Regjeringen ønsker å rydde opp og forskriftsfeste bruken av spillemidler til Kulturformål, Men når nesten 30 millioner kroner flyttes inn på spillemidlene, uten at overskuddet fra Norsk Tipping forventes å øke, gir dette lite forutsigbarhet for de som finansieres over spillemidler, og mindre handlingsrom til å prioritere økning til landes kulturlokaler.

Behov

Ettersom Familie- og kulturkomiteen i utgangspunktet ikke er involvert i endelig fordeling av spillemidler i mai 2026 er handlingsrommet ikke stort for å gjøre endringer. Kulturrom oppfordrer likevel Familie- og kulturkomiteen til å:

• Gi et løft for landets kulturlokaler ved å gjøre dette til et prioritert satsingsområde i det videre arbeidet med forskriftsfesting av spillemidler
• Følge opp den reviderte kulturloven og se på hvordan kultursektoren i fremtiden kan integreres i andre sektorområder - særlig knyttet til stedsutvikling for å sikre kultur i inn kommunenes overordna planverk.

Sammen skal vi jobbe for at kultur blir en naturlig del av samfunnets infrastruktur. Vi håper at dere også ser betydningen av å investere fellesskapets midler i vår felles framtid: I trygge og gode møteplasser som gir rom der mennesker møtes, deltar og skaper.

På vegne av alle våre søkere,

mvh

Karen Sofie Sørensen
Daglig leder, Kulturrom

Innledning 

Masahat (https://masahat.no/) – vinner av Oslo bys kunstnerpris 2024 – har siden 2015 etablert seg som Norges ledende organisasjon for formidling av arabisk kulturarv gjennom kultur-, kunst-, historie- og kunnskapsproduksjon. Likevel står Masahat, på grunn av manglende finansiering, overfor en svært ustabil fremtid – og risikerer å måtte legge ned Masahatfestivalen.

Etter ti år i drift har Masahat fortsatt ikke en stabil finansiering som gjør det mulig å operere på en bærekraftig måte. Hvert år må de ansatte skrive en rekke prosjekt­søknader for å sikre grunnlønnene. I 2024 fikk Masahat tillit fra KORO, som tildelte organisasjonen 1 million kroner - det største tilskuddet som er gitt til en organisasjon i 2024. I år mottok Masahat det prestisjefylte tilskuddet fra Creative Europe.

For 2026 har Masahat ikke lenger slike prosjektmidler som kan redde organisasjonen, og vi er avhengige av at statsbudsjettet anerkjenner den unike rollen Masahat spiller i Norges kulturliv.

Hvem er Masahat?

Masahats årlige høydepunkt er Masahatfestival for arabisk kunst og kultur, den eneste av sitt slag i Norge.

Masahatfestivalen presenterer de høyeste og nyeste kulturproduksjonene fra den arabiske verden og dens diaspora, inkludert lokale produksjoner i Norge i samarbeid med kulturaktører fra inn- og utlandet. 

I tillegg til festivalen, fortsetter Masahat å være en helårsaktør. Ved å jobbe på tvers av litteratur, film, musikk, visuell og scenekunst, skaper Masahat (betyr “rom” -flertall- på arabisk) unike møterom for inspirasjon til et bredt publikum i Oslo.

Masahatfestivalen bidrar til å bygge nettverk mellom kunstnere fra Norge, Europa og den arabiske verden. Vi presenterer nye arabisk-norske talenter, samtidig gir forfulgte kunstnere en arena for fri ytring og internasjonale forbindelser, og våre norske medvirkende kunstnere inviteres ofte til andre store festivaler i Beirut, Tunis og andre byer i Midtøsten og Nord-Afrika. 

De siste ti årene har Masahat arrangert over 230 kunstneriske, kulturelle og faglige arrangementer, invitert mer enn 450 kunstnere og fagpersoner, og samarbeidet med over 53 norske festivaler, kulturinstitusjoner og forskningsmiljøer.

Hvorfor Masahat?

Til tross for at innvandrere med arabisk bakgrunn utgjør den største minoritetsgruppen i Norge, er de underrepresentert i kulturlivet. Vi mener at denne mangelen på representasjon er en demokratisk utfordring. Masahat jobber for å rette på dette ved å presentere sekulære kunstneriske og kulturelle uttrykk fra den arabiske diasporaen og det flerkulturelle Norge. 

Historien om Masahat, som ble grunnlagt i 2015 av nyankomne, unge voksne på leting etter sin plass i det norske samfunnet og kulturlivet, vitner om en større fortelling: om spennet mellom ulike verdener der minoriteter og diasporaer lever. Masahat har blitt et rom og et fellesskap som strekker seg langt utover festivalen.

Dette fellesskapet speiles også i festivalens frivillige, som representerer et mangfold av erfaringer og historier.

Festivalens frivillige har ulik bakgrunn – blant dem finnes studenter, kunstnere, nysgjerrige mennesker, nyankomne innvandrere og flyktninger, samt nåværende asylsøkere. Vi skaper unike møteplasser der mennesker fra den etablerte delen av kulturlivet møter personer som ellers ikke ville hatt tilgang til disse arenaene.

Masahat er et demokratisk prosjekt som bidrar til å motvirke utenforskap og motløshet, som bygger tilhørighet og styrker fellesskap. Masahat bidrar også til en rik og levende fremstilling av den arabiske verdenen og dens diaspora i det offentlige ordskiftet. Masahat styrker den demokratiske infrastrukturen i et mangfoldig samfunn, og skaper stolthet og trygghet i hybride identiteter. 

Derfor mener vi at Norge trenger Masahat. 

Hva søker vi om?

Vi søker om 1 500 000 kr.

Per i dag mottar Masahat driftstilskudd fra Oslo kommune på 768 000 kr. Dette tilsvarer kun ett fullt årsverk, fordelt på to faste stillinger.

De siste årene har arbeidsmengden nådd et uholdbart nivå, der de fast ansatte jevnlig har ofret personlig tid for å opprettholde organisasjonens aktiviteter. Uten støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet ville Masahat ikke hatt mulighet til å gjennomføre Masahatfestivalen samtidig som vi bygger opp Mini Masahat – en gratis festival som hyller arabisk kultur, rettet mot barn og familier.

Driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet vil bidra til å styrke Masahats vekst ved å gjøre det mulig å ansette et ekstra årsverk i 2026 samt legge grunnlaget for å sikre bærekraftig institusjonell kapasitet og en helhetlig festivalstab innen produksjon, koordinering og kommunikasjon – som kan gjennomføre og synliggjøre både Mini Masahat og Masahatfestivalen.

Mer info

• Nettsiden: masahat.no 
• Masahat årsrapport 2024: https://tinyurl.com/uems6vn9 

Om Norsk Oversetterforening

Norsk Oversetterforening (NO) ble stiftet 1. november 1948 og har om lag 350 medlemmersom til sammen oversetter fra rundt 50 språk. Foreningen har til formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser, ivareta kunstnergruppens faglige og økonomiske fellesinteresser, og så langt som mulig også bistå enkeltmedlemmer og andre skjønnlitterære oversettere. NO arbeider også for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphaver, samt for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse.

Overordnet er Norsk Oversetterforening glade for at bevilgningene til kultur øker med hele 4,7 prosent. Det står respekt av at regjeringen satser på kultur i et stramt budsjett.

Kap. 320, post 55: Norsk kulturfond

Norsk Oversetterforening synes det er fint at regjeringen fortsetter å følge opp leselyststrategien ved å bevilge hele 206 millioner over Kunnskapsdepartementets budsjett, men vi skulle ønske at strategien fikk større plass i kulturbudsjettet. Det bekymrer oss at regjeringen later til å ha et instrumentelt syn på lesing, at lesing først og fremst er et verktøy for kunnskapsinnhenting, og noe som gjøres i skolen, av barn. Det er naturligvis viktig at barn leser for å lære, men det er også viktig at de liker å lese. Vi er derfor glade for at innkjøpsordningen til skolebibliotek styrkes, slik at det blir rom for å kjøpe inn enda mer oversatt litteratur for barn og unge.

Voksne lesere er også viktige, ikke bare fordi lesende voksne skaper lesende barn, men fordi lesing skaper glede og helse og fremmer empati. For å skape leselyst og leseglede, ikke bare lesekunnskap, mener vi at det er avgjørende at barn, unge og voksne har tilgang til en mangfoldig litteratur som både utfordrer og speiler leserne sine. Dette er nettopp noe den oversatte litteraturen kan by på. Derfor mener vi at innkjøpsordningen for oversatt litteratur, som favner alle sjangere, både for barn, ungdom og voksne, må styrkes.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at avsetningene til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.

 Kap. 320, post 71: Statsstipend

Statsstipendordningen, som har røtter tilbake til 1870-årene, har vært med på å finansiere vesentlige bidrag til norsk samfunn, kulturliv og forskning, men det har ikke vært utnevnt noen ny statsstipendiat siden 2019. Nok en gang uttrykker vi frykt for at ordningen er i ferd med å bli snikavviklet. Det vil være et stort tap for det norske samfunnet.

Kap. 320, post 72: Kunstnerstipend og post 73: Garantiinntekter og langvarige stipend

Vi er glade for at stipendbeløpet for arbeidsstipend, garantiinntekter og langvarige stipend er økt fra 330 449 kroner til 342 193 kroner, et lite hakk over prisutviklingen. Det er med å motvirke at kunstnere sakker enda mer bakut økonomisk. Vi mener for øvrig at det er på tide at stipendene knyttes til en statlig lønnsindeks, slik at kunststipendene kan fortsette å holde tritt med ordinære arbeidstakeres lønnsutvikling. Det er imidlertid skuffende at den eneste økningen i årets forslag til budsjett, utover justering av stipendbeløpet for arbeidsstipend, garantiinntekter og langvarige stipend, er avsatt til gjennomgang av forvaltningen.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om en opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for Statens kunstnerstipend.

Kap. 326, post 01: Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å bevilge 45 millioner kroner til en vederlagsordning for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale (aviser) i trening av språkmodeller. Etter at skribentorganisasjonene i august 2023 ba KUD og KDD om å utrede en kompensasjonsordning for bruk av litterære verk i trening av språkmodeller, har det gjennom Mimir-prosjektet ved Nasjonalbiblioteket også vært utredet hvorvidt slikt materiale kan brukes i trening av en norsk språkmodell. Her har man ennå ikke kommet til enighet om en avtale, men vi ber komiteen om å følge med på feltet og sørge for at det blir bevilget tilstrekkelige midler dersom det blir inngått en slik avtale.

Kap. 337, post 70: Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Åndsverklovens § 26 gir adgang for lovlig privat eksemplarfremstilling av lydopptak og film («privatbrukskopiering») mot at rettighetshaver gis rimelig kompensasjon for dette. Til tross for at nye rettighetshavergrupper har kommet til, har den årlige bevilgningen over statsbudsjettet har ikke vært økt utover lønns- og prisvekst siden ordningen ble innført i 2005. I årets proposisjon er ikke engang kronebeløpet økt. Dette skjer uten at den varslede gjennomgangen av ordningen er fullført og uten at realnedgangen er begrunnet

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen foreslår at Kap. 337, post 70 økes med minst 20 prosent for å kompensere for privat kopiering av åndsverk.

Kap. 337, post 71: Vederlagsordninger mv: Kompensasjonsordning – framstilling av

litteratur i tilgjengelige formater til bruk for personer med funksjonsnedsettelse

Bruken av litteratur i tilgjengelige formater til bruk for personer med funksjonsnedsettelse har i senere år økt betraktelig, og særlig nyere bøker i lydbokformat benyttes. Det er grunn til å tro at den foreslåtte økningen i bevilgningen langt fra gjenspeiler den faktiske bruken, særlig tatt i betraktning at det er et uttalt mål at alle studenter som har behov for tilrettelagt studielitteratur skal ha tilgang til denne ordningen. Tilgangen til ordningen må reguleres bedre, eller bevilgningen økes.

 1. Om Krisesentersekretariatet

Krisesentersekretariatet (KSS) er en paraplyorganisasjon for krisesentre som jobber mot vold i nære relasjoner, vold mot kvinner og menneskehandel, og for å styrke krisesentertilbudet. 18 krisesentre er medlemmer i KSS.

KSS administrerer også ROSA, det nasjonale hjelpetiltaket og kompetansesenteret mot menneskehandel, og VO-linjen, den nasjonale hjelpelinjen for personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill.

2. Krisesentersekretariatets tilskudd

Kap. 840, post 70 Tilskot til valdsførebyggjande tiltak m.m.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 har ikke KSS fått øremerkede midler, men må nå søke tilskudd fra Bufdirs tilskuddsordning for tiltak mot vold og overgrep. KSS har siden 2022 fått støtte gjennom øremerkede midler, og i revidert budsjett for 2024 ble støtten økt, noe som ble opprettholdt i budsjettet for 2025. At man nå skal tilbake til den usikre situasjonen det er å søke midler, er uforståelig.

Bufdirs krisesenterstatistikk for 2024 som ble publisert i juni viste rekordantall beboere på norske krisesentre.[1] Henvendelsene til VO-linjen har eksplodert i år, med nye rekorder i antall henvendelser hver måned. Samme år foreslås det altså å fjerne den øremerkede støtten til Krisesentersekretariatet. Dette er umusikalsk.

Øremerkede midler gir en helt annen forutsigbarhet og stabilitet, som er avgjørende for å sikre gode tjenester. Dette er ikke minst viktig med tanke på at KSS administrerer to nasjonale kompetanse- og hjelpetilbud.

3. VO-linjens tilskudd

Kap. 840, post 70 Tilskot til valdsførebyggjande tiltak m.m.

VO-linjen har det siste året sett en bratt og vedvarende økning i antall henvendelser. I 2025 er det 30% flere henvendelser sammenlignet med året før - og pågangen fortsetter. Oktober ligger an til å bli nok en rekordmåned. Per oktober 2025 har det vært like mange henvendelser som i hele 2024.

Bak disse tallene finnes mennesker som har tatt mot til seg og bedt om hjelp. Vi vet at terskelen er høy. Og nettopp derfor finnes VO-linjen; den skal gjøre det lettere å ta det første steget. Tjenesten fungerer, og den treffer målgruppen. Dette viste også evalueringen Nordlandsforskning gjorde av VO-linjen i 2023. 

I dag håndterer VO-linjen dette økte trykket uten flere ansatte. Det betyr at de som står i førstelinjen står i et stadig sterkere press. VO-linjen har derfor bevisst holdt igjen på markedsføringen av tjenesten, for vi vet: når flere får vite om tilbudet, vil flere ta kontakt.

Tjenesten må ikke bare videreføres, den og bevilgningene må vokse i takt med behovet, slik at alle som trenger hjelp, faktisk får det. 

4. Rammevilkår for krisesentrene

4.1 Overordnet

Et godt krisesentertilbud i hele landet er avgjørende for at Norge skal oppfylle sine menneskerettslige forpliktelser om å beskytte innbyggerne mot vold og overgrep. Dagens krisesentertilbud er underfinansiert, noe som får store konsekvenser for tilbudet. Samtidig viser altså Bufdirs krisesenterstatistikk at henvendelsene til krisesentrene øker.

Det trengs økt finansiering for at kommunene i tilstrekkelig grad oppfyller pliktene de har. Mange kommuner har utfordrende økonomi. Dette i kombinasjon med at loven er lite konkret mht. hva krisesentertilbudet skal innebære, gjør at tilbudet varierer veldig fra krisesenter til krisesenter.

Styrket krisesenterøkonomi er avgjørende for tilgjengeligheten til tilbudet, bemanning og kompetanse på sentrene, og for å styrke tilbudet til flere grupper.

Vi mener krisesentertilbudet må være et nasjonalt ansvar, hvor staten går inn med øremerkede midler. Slik kan vi sikre et likeverdig tilbud til alle voldsutsatte over hele landet.

4.2 Tilgjengelighet

Norge er forpliktet av Istanbulkonvensjonen til å ha et lett tilgjengelig krisesentertilbud. Mange kommuner kjøper krisesentertilbud fra andre kommuner. En viktig årsak er økonomi. Dette fører til at det i noen deler av landet er mange timers reisevei til nærmeste krisesenter. Lang reisevei gjør at terskelen for å oppsøke krisesenter blir høy, og da er ikke krisesenteret lett tilgjengelig. Det trengs flere krisesentre, og mulighet for dekning av transport til krisesenter må sikres.

4.3 Bemanning og kompetanse

Den store økningen i antall henvendelser de siste årene har ikke nødvendigvis ført til økt bemanning på sentrene. Mange ansatte på krisesentre er alene på jobb på grunn av lav bemanning, som skyldes økonomi. Styrket økonomi vil også gjøre det mulig for krisesentre å være døgnbemannet, og ikke bare døgnåpne.

Vold i nære relasjoner er et komplisert fagfelt. Det bør stilles kompetansekrav til alle ansatte. Dette kan sikres gjennom jevnlig opplæring og kompetanseheving i tråd med behovene på krisesentrene. Det bør derfor settes av egne ressurser til kompetanseheving.

For å styrke tilbudet til barn på krisesenter, er det også behov for flere ansatte, og nok ansatte med barnefaglig kompetanse.

4.4 Styrke tilbudet til flere grupper

Det er veldig positivt at det i krisesenterloven kommer inn en bestemmelse om at rettighetene til den samiske befolkningen skal ivaretas i krisesentertilbudet, for å tydeliggjøre kommunenes ansvar. Da vil det kunne være behov for kompetanseheving, og det vil kreve ressurser.

Samtidig trengs en styrking av tilbudet til en rekke grupper. Det gjelder blant annet menn og deres barn, personer i aktiv rus, LHBT-personer, personer utsatt for menneskehandel, etniske minoriteter og personer med funksjonsnedsettelser. En styrking av tilbudet omfatter blant annet universell utforming, egne skjermede enheter for dem som har behov for det og personale med ulik kompetanse. Da trengs økte økonomiske og menneskelige ressurser.

5. Avslutning

Vi håper ikke at noe av det første det nye Stortinget gjør er å fjerne KSS fra statsbudsjettet – med tanke på den jobben vi gjør, og det voldsomfanget vi ser.

Videre håper vi at støtten til VO-linjen vokser i takt med behovet.

Vi trenger også bedre krisesenterøkonomi for å styrke tilbudet til alle grupper. Det er på høy tid at krisesentertilbudet får et skikkelig løft i form av økte økonomiske ressurser. Det vil si at vi må ha en bedre finansieringsordning, hvor staten går inn med øremerkede midler. En slik investering vil spare samfunnet for enorme kostnader på sikt, og ikke minst redde liv.

Vi støtter også innspillene fra ROSA, Norges Kvinnelobby og LDO, samt VO-linjens kommende skriftlige innspill.

[1]https://www.bufdir.no/aktuelt/rekordstor-pagang-til-krisesentera/

Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Her er våre innspill til statsbudsjettet for 2026:   

Kap. 845 Barnetrygd, post 70   

I 2023 ble rapporten «En barndom for livet» lansert, der et ekspertutvalg kom med en rekke anbefalinger til tiltak for å forebygge og bekjempe familiefattigdom. For å hindre at fattigdom går i arv, slik tilfelle er i dag, foreslo utvalget særlig ett tiltak: Øk barnetrygden kraftig – og skattlegg den.  

Kirkens Bymisjon er glad for at barnetrygden er økt de siste årene, men den er ikke økt nok. Vi er særlig skuffet over at regjeringen ikke går inn for å prisjustere barnetrygden. Vi mener nivået på barnetrygden må økes i takt med pris- og lønnsvekst, spesielt i en tid der mange familier må kutte ned på forbruket sitt, for å kunne dekke basisbehov. 

Det er dokumentert at det enkeltgrepet som vil bidra mest til å løfte barn ut av fattigdom er å øke barnetrygden og vi ber derfor komiteen ta nødvendige grep for å gjøre nettopp dette.   

Kirken Bymisjon ber om at  

• Barnetrygden økes betraktelig for alle aldersgrupper og prisjusteres årlig 

Forslag til merknad:  

• Barnetrygden prisjusteres årlig, i takt med prisøkningene i samfunnet ellers. 

Kap 855 Statlig forvaltning av barnevern 

Kirkens Bymisjon anser en styrking av barnevernet som helt nødvendig. Den foreslåtte økningen på 534 millioner kroner til institusjonsområdet er en positiv utvikling. Kirkens Bymisjon stiller seg meget positive til Regjeringens ambisjon om et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører, samt tilrettelegging for langsiktig kapasitetsbygging. 

Vi uttrykker imidlertid bekymring for manglende konkretisering av hvordan dette skal realiseres. Samtidig registrerer vi signaler om at ideelle og kommersielle aktører skal likestilles ved kjøp av institusjonsplasser. Dette er i strid med Stortingets anmodningsvedtak fra 2018, som fastslår at andelen ideelle institusjonsplasser skal økes til 40 prosent innen 2025, uten at dette skal gå på bekostning av den offentlige andelen. Ifølge Bufdir har andelen ideelle plasser stått uendret på 27 prosent siden 2018. 

Ideelle aktører opererer under vesentlig svakere økonomiske rammevilkår enn kommersielle tilbydere. Dersom målet om økt ideelt innslag skal nås, er det avgjørende at staten tar sektorens innspill på alvor og forbedrer rammebetingelsene for ideell deltakelse i barnevernet. 

Kirkens Bymisjon opplever en skjevfordeling i bevilgningen til kommunene og Oslo.  Refusjonsløsningen fra staten til Oslo fremstår som utilstrekkelig, og en lavere andel barn i Oslo plasseres i institusjon sammenlignet med Bergen, Stavanger og Trondheim. For å sikre at styrkingen av barnevernet gjelder hele landet, må Oslo kommune få en tilsvarende økning i midler.  

Regjeringen har varslet at de vil prioritere tiltak for å oppfylle bistandsplikten i det statlige barnevernet. Kirkens Bymisjon, sammen med det samlede fosterhjemsfeltet, har lenge arbeidet for å innføre bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. Familie- og kulturkomiteen ba regjeringen utrede dette i forbindelse med behandlingen av Fosterhjemsmeldingen.  

I statsbudsjettet for 2026 konkluderer regjeringen med at bistandsplikten ikke anses som et egnet virkemiddel, da det ikke forventes å styrke rekrutteringen. Samtidig venter over 400 barn på et fosterhjem. Mange av disse har omfattende helseutfordringer og komplekse omsorgsbehov som overstiger kapasiteten i ordinære fosterhjem.  

Spesialiserte fosterhjem kombinerer nærhet og trygghet med profesjonell oppfølging. I dag har Bufetat ingen bistandsplikt til å tilby slike tiltak. Dette medfører at hjelpen ofte styres av tilfeldigheter og økonomiske hensyn, ikke barnets behov. Innføringen av bistandsplikt vil sende et tydelig signal om at spesialiserte fosterhjem skal prioriteres. Uten en slik bistandsplikt, og med dagens ordning for enkeltkjøp, tar prosessene uforholdsmessig lang tid, og verdifulle fosterhjem går tapt. Det er derfor behov for langsiktige rammeavtaler som følger bistandsplikten, for å sikre helhetlige tjenester, forutsigbarhet og forutsigbar rekruttering.  

Kirkens Bymisjon ber om: 

• at økt institusjonskapasitet skjer i offentlig og ideell regi. 

• at barnevernet styrkes også i Oslo. 

• at bistandsplikten innføres for barn med behov for spesialiserte fosterhjem. 

Forslag til merknader: 

• Komiteen ber regjeringen opprettholde Stortingets anmodningsvedtak fra 2018 og videreføre prioriteringen av ideell sektor i den langsiktige kapasitetsbyggingen av barnevernet. 

• Komiteen understreker behovet for å innføre bistandsplikt også for barn i spesialiserte fosterhjem. 

NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med over 116.000 medlemmer på tvers av arbeidslivet. 

Norge skal gjennom store løft og omstillinger som krever kunnskapsbaserte politiske løsninger. For å lykkes med samfunnsutfordringene vi står overfor, må flere unge velge teknologi- og realfag. Derfor er NITO bekymret for regjeringens foreslåtte kutt i prosjektet «Jenter og teknologi».

NITO ber Stortinget som et minimum reversere det foreslåtte kuttet på 850.000 kroner til prosjektet NHO - Jenter og teknologi, Kap. 351, post 70 Tilskudd til likestilling. 

Norge er allerede i en alvorlig realfagskrise, med lav rekruttering til både realfag og teknologi og til lektorutdanningene. Samtidig viser PISA- og TIMMS-undersøkelsene at norske 15-åringer presterer dårligere enn sine nordiske naboer i matte og naturfag. De viser også at våre elever har lavere selvtillit og mindre interesse for fagene. Dette gjelder spesielt for jentene, selv om de ofte presterer bedre enn guttene i fagene. Selvtillit og faglig identitet henger tett sammen med valg av utdanning og yrke, og er en viktig faktor for rekrutteringen til teknologi- og realfag.

Skal vi løse realfagskrisen, må vi kvitte oss med stereotype holdninger og gjøre veien til arbeidslivet tydeligere for flere. Jenter og teknologi spiller en helt sentral rolle i dette arbeidet, og er ett av de mest målrettede og virkningsfulle tiltakene vi har for å inspirere unge jenter til å velge teknologi- og realfag. 

En reduksjon i tilskuddet til prosjektet med hele 21,5 prosent vil kunne få negative konsekvenser for både realfagsrekrutteringen og arbeidet med å redusere kjønnsdelte utdanningsvalg. Dette er områder regjeringen selv har pekt på som avgjørende for Norges omstillingsevne og fremtidige verdiskaping. 

Vi trenger et større mangfold i utviklingen av ny teknologi. Skal vi skape løsninger som fungerer for hele samfunnet, må hele samfunnet være med på å skape dem.  Jenter og teknologi jobber nettopp for dette.  

Å satse på prosjekter som Jenter og teknologi er å satse på fremtidens kompetanse, verdiskaping og likestilling. 

Kapitler saken gjelder: Avsnitt 5.2 – Fordeling av Norsk Tippings overskudd til kulturformål, samt kapittel 320, post 74 - Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Sak: Søknad om: a) flytting av øremerket bevilgning for tiltaket Skolenes sangdag fra kap 5.2 (spillemidler), til statsbudsjettet, kap. 320, post 74, b) sikre tiltakets eksistens gjennom en justert økonomisk tildelning og c) overføring av tildelningen direkte til Musikk i Skolen som tilskuddsmottaker (fra Krafttak for sang)

Om Skolenes sangdag

Skolenes sangdag (SSD) er et nasjonalt tiltak som er blitt gjennomført som et stort pedagogisk og kulturelt arrangement for norske skolebarn og skoler helt siden 2016. Arrangementet er initiert og utviklet av den ideelle, frivillige medlemsorganisasjonen Musikk i Skolen (MiS - se www.musikkiskolen.no). Sangdagen tar for seg repertoar, pedagogisk materiell, tips til metodikk for lærere, forslag til fellessamlinger og til aktuelle temaer som skolen kan bruke i undervisningen på generelt grunnlag.

De første to årene ble sangdagen gjennomført som et eget, lokalt tiltak på skolene, mens arrangementet de siste sju gangene (unntatt i 2020) er blitt gjennomført som et stort felles sangarrangement gjennom en livestream fra Oslo Konserthus, og i tett samarbeid med Oslo-filharmonien.

Hvordan Skolenes sangdag gjennomføres:

Livestreamen (sist gang fredagen 05.06.2025) varer i ca.50 minutter. I Oslo Konserthus deltar ca 1300 elever. Ute i landet deltar ca 500 skoler eller opp mot 90-100.000 barn i livekonserten på sin egen skole. Det er landets desidert største allsangskor! Orkesteret spiller utplukkede sanger i flotte, nyskrevne arrangementer for vokal og orkester. I tillegg fremfører de kjente orkesterverk fra det klassiske skattekammeret.

Mange skoler gjennomfører i tillegg egne sangarrangementer den samme dagen eller uken – iblant sammen med andre lokale aktører, eller også på andre steder i lokalsamfunnet. Arrangementet pågår gjennom hele skoleåret – helt fra at vi legger ut materiell for neste sangdag til selve gjennomføringen påfølgende vår/sommer. Vi vet også at mange skoler bruker materiellet om igjen, mange ganger og at SSD er noe som er levende til stede gjennom hele skoletiden for mange av barna – både før og etter skoletid. Mange kulturskoler bruker også materiellet, de metodiske oppleggene og tipsene som en del av sin virksomhet. På mange steder involveres også lokale kor, barnehager, eldreinstitusjoner eller kulturhus. 

Skolenes sangdag er både et sangtiltak, men også en introduksjon til klassisk musikk og til symfoniorkesteret som instrument. All materiell – sanger, lydfiler, koreografi, pedagogisk materiell mm. er gratis tilgjengelige for alle påmeldte skoler og kan brukes gjennom hele skoleåret.

• Her kan dere se opptak fra tidligere SSD-livesendinger: www.musikkiskolen.no/essessdelive
• For mer informasjon om Skolenes sangdag – se www.musikkiskolen.no/skolenessangdag
• Noen videoer fra skoler, infofilmer etc: www.youtube.com/@skolenessangdag

Om finansieringen av tiltaket:

Tiltaket ble først finansiert med kun Musikk i Skolens egne midler, samt med ekstern støtte fra enkelte legater. Fra 2023 fikk tiltaket endelig også en offentlig delfinansiering gjennom Kultur- og likestillingsdepartementet, kanalisert til MiS gjennom Stiftelsen Krafttak for sang (KFS). De første gangene var tildelningen definert som engangs-tildelninger, mens for 2025 og 2026 har tildelningene kommet som øremerkede midler via Krafttak for sang sin tildelning (kap 5.2 spillemidler).

Utfordringer med at tildelningen kommer fra spillemidler:

Planleggingsperspektivet for Skolenes sangdag er svært lang. Oslo-filharmonien opererer med minst treårige planer, og orkesterinnspillingene av sangene gjøres gjerne minst halvannet år i forveien. Da fordelingen av spillemidler vanligvis gjøres først i mai/juni hvert år, blir det med andre ord svært utfordrende for oss å ikke med sikkerhet vite om vi har en finansiering for påfølgende års arrangement- eller ikke. Utfordrende er selvsagt også at vi heller ikke vet hvor stor den eventuelle tildelningen er.

Et arrangement i denne størrelsesordningen er meget krevende og involverer et stort antall mennesker. Viktigst av alt er kanskje likevel, at også skolene og barna fortjener en forutsigbarhet. Det er i dag ikke enkelt å bygge opp et nasjonalt kulturarrangement som får en bred forankring i skole-Norge, og som ledelsen og de ansatte på skolene har både pedagogisk og kunstnerisk tillitt til. I tillegg til BliMe-arrangementet (NRK-arrangement) er det stort sett kun Skolenes sangdag som har klart å få dette til.

• Vi har derfor et særdeles sterkt ønske om at Skolenes sangdag kunne løftes inn i statsbudsjettet, kap 320, post 74, og ved det skape forutsigbarhet for Skolenes sangdag for fremtiden.

Nåværende finansiering har ikke blitt justert:

De siste årene har som nevnt Oslo-Filharmonien (OFO) vært vår fremste samarbeidspart. OFOs medfinansiering dekker imidlertid kun OFO sine egne kostnader for selve arrangementsdagen; musikerne, Konserthus-salen og streamingen – ikke noe annet. Resterende kostnader for all planlegging, alle sangbestillinger, bestillinger av orkesterarrangementer, pedagogiske opplegg, lydopptak, koreografier, programleder osv. – det meste av hele driften, skal finansieres av MiS. Tildelningen fra KUD har siden 2023 vært den samme, kr 700.000 pr år. Totalbudsjettet for Musikk i Skolen sin andel av tiltaket har imidlertid økt til over det doble, kr 1,731500. Det er med andre ord meget krevende å, hvert år, finne finansierer fra eksterne legater og stiftelser som er villige til å støtte arrangementet.

• Vi ønsker derfor at Skolenes sangdag kan få en økning i sin tildelning (helst til min kr1,1 million), slik at vi kan sikre arrangementets videre eksistens også i årene som kommer.

Overføring av tildelningen direkte til Musikk i Skolen:

Musikk i skolen har programansvar for et av Krafttak for sang sine underprogram, Syngende skole. Dette er sikkert grunnen til at man har valgt å koble Skolenes sangdag-tildelningen til Krafttak for sang sin bevilgning. Både vi og Krafttak for sang mener imidlertid at dette er en løsning som verken er hensiktsmessig for Musikk i Skolen eller for Krafttak for sang. Krafttak er kun en bankkonto, mens SSD-tildelningen skaper unødvendige utfordringer for årsregnskap og rapporteringer.

• Vi ønsker derfor at tildelningen til Skolenes sangdag tildeles direkte til Musikk i Skolen – og ikke til Krafttak for sang som «mellomstasjon».

Forslag til merknad: Endring av Budsjettforslag for 2026: Det foreslås å innvilge et grunntilskudd om kr 1,1 mill på kapittel 320, post 74 for det nasjonale tiltaket Skolenes sangdag. Gjennom vedtaket ønsker man å sikre sang som et positivt kulturelt uttrykksmiddel på skolen, sikre at barn og unge får oppleve symfoniorkesteret som instrument og bli kjent med klassisk musikk som sjanger, samt for å ivareta sangen og sangrepertoaret som en viktig del av landets sangberedskap og kulturarv.

Til slutt: Musikk i Skolen har stor tro på at arrangement der man opplever og skaper sang og musikk sammen gir stor effekt - både for den enkelte, men også for kulturlivet og samfunnet som helhet. Vi vil at opplevelsene skal sette positive spor, og ved det skape positiv nysgjerrighet og videre interesse for kunst og kultur. Fremtidens publikummere og kunstutøvere formes i dag!

Musikk i Skolen er en liten organisasjon. Den er imidlertid gammel, og organisasjonen fyller 70 år i 2026. Vi håper at Skolenes sangdag skal få fortsette å styrkes, utvikles og blomstre til glede for mange, mange tusen barn og unge i årene som kommer.

Oslo, 25.10.2025

Ulrika Bergroth-Plur, daglig leder i Musikk i Skolen

ulrika.bergroth-plur@musikkiskolen.no

Forslag til merknader

Kompensasjon for tapte inntekter fra bingo

Stortinget ber regjeringen etablerer en målrettet og varig kompensasjonsordning/tilskuddsordning til de lokale formålene som har mistet eller er i ferd med å miste sine inntekter fra bingo etter statens innstramninger. Ordningen må dekke faktiske tap og finansieres med friske midler og ikke tas fra andre deler av frivilligheten. Ordningen må være ubyråkratisk uten kompliserte krav til søknad og rapportering.

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser, Digitale landslotterier

Stortinget ber regjeringen om å sørge for at alle aktører som i dag har mulighet for å drive landslotterier, kan gjøre dette digitalt. Dette slik at det ikke gjøres noen forskjell på aktørene.

Universell utforming av IKT på arbeidsplassen

Stortinget ber regjeringen om å få på plass krav til universell utforming av IKT på arbeidsplassen i likestillings- og diskrimineringsloven, i løpet av første halvår 2026.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger 

For sakene om kompensasjon for merverdiavgift til frivilligheten og fordeling av tippenøkkelen viser vi til høringsnotatet til Frivillighet Norge.

Kompensasjon for tapte inntekter fra bingo

I 2025 har det blitt gjennomført store innstramminger for drift av bingo, som gjør at mange bingohaller er lagt ned og sterkt redusert omsetning i andre bingohaller. Tre tusen lokale lag og foreninger er i ferd med å miste en av sine viktigste inntektskilder. Dette rammer møteplasser for funksjonshemmede, lokale kulturtilbud, idrettslag, forebygging av utenforskap og andre aktiviteter som skaper liv i hele landet. Personer i sårbare situasjoner vil stå uten tilbud som er et helt nødvendig supplement til tjenester fra det offentlige. Dette vil øke behovene for offentlige tilbud og økte kostnader for kommuner og stat, men de største kostnadene bæres av enkeltpersoner og lokalsamfunn som følge av mer ensomhet, dårligere folkehelse, svekket beredskap og mindre liv i lokalsamfunnene. Dette er dramatisk på kort sikt, men det er særlig bekymringsfullt hva dette vil bety for innbyggere og samfunnsregnskapet over tid.

Blindeforbundets lokale virksomhet har mottatt kr. 7 mill. Fra bingo hvert år. Noe som er kraftig redusert og står i fare for å forsvinne helt.

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser, Digitale landslotterier

Norges Blindeforbund og våre fylkeslag hadde landslotteriet som sin største inntektskilde i veldig mange år. Med dagens situasjon er denne inntektskilden i praksis blitt borte. Norsk Tipping selger i dag sine Flax-lodd digitalt med en omsetning rundt 1. mrd. Kroner.

Med bakgrunn i befolkningsundersøkelsen mener Norges Blindeforbund det må være grunnlag for at landsdekkende organisasjoner må gis tillatelse til også å kunne arrangere digitale landslotteri. 

Universell utforming av IKT på arbeidsplassen

I en situasjon der Norge har behov for mer arbeidskraft og å sikre folks grunnleggende trygghet, mener Norges Blindeforbund at det er helt nødvendig å fjerne barrierer for arbeidsdeltagelse for personer med synsnedsettelser. Stortinget må derfor stiller krav til universell utforming av IKT i arbeidslivet.

Oslo Economics har, etter oppdrag fra kultur og likestillingsdepartementet, utredet den samfunnsøkonomiske konsekvensen av å innføre et slikt krav. De konkluderte med at innføringen vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst.

Oslo, 27.10.25
Med vennlig hilsen 

Norges Blindeforbund 

Forbrukernes gjeldssituasjon
Barne- og familiedepartementet skriver i budsjettproposisjonen at en av deres hovedprioriteringer for 2026 skal være å motvirke at privatpersoner får betalingsproblemer som kan utvikle seg til alvorlige gjeldsproblem. Dette er i alles felles interesse. Ingen er tjent med gjeld som ikke kan betjenes – ikke skyldneren, men heller ikke bankene, leverandørene eller samfunnet som helhet.

Departementet viser særlig til arbeidet med utvidelse av gjeldsregistrene som ble etablert gjennom gjeldsinformasjonsloven til også å omfatte pantesikret gjeld.

Dette er noe Finans Norge lenge har arbeidet for, og der Stortinget vedtok et viktig anmodningsvedtak tilbake i 2022. En utvidelse av registrene til også å omfatte pantesikret gjeld vil både gi bankene mer tilgengelig informasjon om kundenes gjeldssituasjon, men også gi forbrukere bedre informasjon om egen økonomi.

Finans Norge oppfordrer Stortinget til å be regjeringen om å påskynde dette arbeidet.

Finans Norge følger gjeldutviklingen nøye, og våre medlemmer bidrar med ulike tiltak for å unngå at forbrukere får meg gjeld enn de greier å håndtere. Finansnæringens autorisasjonsordning (FinAut) autoriserer blant annet rådgivere innen boligkreditt og usikret kreditt. Det er nå også utviklet en egen autorisasjonsordning for rådgivere i inkassoselskapene, og de første rådgiverne i inkasso ble autoriserte nå i oktober. https://www.finansnorge.no/bransjer/inkasso/autorisasjonsordning-for-inkasso/

Vi vil i den forbindelse også nevne at de inkassoselskapene som er medlem i Finans Norge (8 selskaper som dekker ca 80% av markedet) har etablert en egen bransjenorm der de forplikter seg til å bidra til gode utenrettslige løsninger, og å forsøke å løse saken sammen med forbrukeren før kravet sendes Namsfogden. Se lenke til bransjenormen her: https://www.finansnorge.no/dokumenter/avtaler/bransjenorm-utenrettslig-gjeldsordning/

Inkludering av ikke-digitale forbrukere
Finansnæringen er blant de mest digitale næringene i Norge. BankID ble utviklet av bankene på starten av 2000-tallet for å gjøre nettbank/mobilbank tryggere. Over 4 millioner innbyggere har BankID, og også staten har basert sin digitale utvikling av tjenester på at de aller fleste i Norge har BankID. Samtidig vet vi at mange forbrukere ikke er, ikke kan bli eller ikke kan forbli digitale. Disse forbrukerne har imidlertid også rett til både banktjenester og statlige tjenester. Bankene har utviklet en bransjenorm som sikrer at også ikke-digitale skal få grunnleggende banktjenester. Bankene forplikter seg til å gi veiledning til de som trenger det, til å tilby analoge banktjenester til de som trenger det, og til å ha fullmaktsløsninger for de som ønsker å la seg representere av andre.

Finans Norge har deltatt i regjeringens arbeid med “Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn”, og vil understreke betydningen av å tenke på hvordan samfunnet sikrer at også ikke-digitale forbrukere får tilgang til nødvendige tjenester. Digitaliseringsdirektoratet arbeider nå med å utvikle en nasjonal digital fullmaktsløsning, som vil gjøre det enklere for ikke-digitale brukere å la seg representere av andre i digitale tjenester. Finans Norge har lenge etterspurt et slikt offentlig fullmaktsregister, som vil løse deler av utfordringen. Det er positivt at det foreslås å bevilge ytterligere 10 millioner til dette prosjektet i statsbudsjettet. Etter planen skal løsningen for vergemål være klar i begynnelsen av 2026, og løsningen for digital representasjon på tvers av offentlige virksomheter være på plass i 2028.  Dette arbeidetbør prioriteres. Det bør også sørges for at private, eksempelvis banker og forsikringsselskap, skal kunne knyttes seg til på sikt.

Det har også vært vurdert å legge til rette for “Nærtjenestesenter” hvor forbrukere kan få hjelp. Dette, eller andre tilgjengelighetsordninger, bør også prioriteres.

Svindel
Digital utrygghet henger også sammen med faren for å bli utsatt for svindel. Bankenes kunder har vært utsatt for massive svindelforsøk gjennom de siste årene. I 2024 betalte bankene erstatning til kundene for 1,2 millarder kroner. Samtidig stoppet bankene også forsøk på svindel for 3 milliarder kroner, noe de kunne gjøre fordi de har innført antisvindeltiltak i nettbank/mobilbank. Det siste året har det kommet frem at det ikke bare er bankkunder og banker som blir utsatt for svindel, men at svært mye av fellesskapets midler forsvinner til kriminell virksomhet gjennom for eksempel mva-svindel hos Skatteetaten og trygdesvindel hos NAV. Finansnæringen og det offentlige har inngått samarbeidsprosjekter hvor finansnæringen kan dele erfaringer med offentlige etater med hensyn til hvordan man kan etablere effektive antisvindeltiltak.

For at de offentlige etatene skal kunne gjennomføre de tiltakene de ser behov for, og dermed hindre at velferdsmidler går til kriminelle nettverk, trenger dette å prioriteres enda høyere enn i dag. Dette kan for eksempel sikres ved at det tas inn målkrav om antisvindeltiltak i etatenes tildelingsbrev.

Styrke opplæring i personlig økonomi i skolene
Unge lærer for lite om privatøkonomi på skolen. Dette underbygges av en ny undersøkelse fra SIFO, Oslo Met, som viser at mange unge har for dårlig kunnskap og at skolen ikke når ut til de mer sårbare gruppene som trenger det mest. Gode grunnleggende ferdigheter i personlig økonomi er en viktig del av livsmestring, og for å unngå at økonomiske problemer går i arv.

Vi har tidligere arbeidet for at dette bør innføres som et eget fag i skolen. I dag er kompetansemålene vage, det er ikke angitt tidsbruk og eller ikke utarbeidet pensum. Det gir store variasjoner mellom skolene. Finansnæringen har utviklet eget undervisningsopplegg som tilbys skolene.

Finans Norge ber Stortinget om å oppfordre til styrking av opplæring i privatøkonomi i skolen.

Norsk bibliotekforening organiserer fag- og forskningsbibliotek, skolebibliotek og folkebibliotek. De ulike bibliotektypene utgjør til sammen en grunnmur for kunnskap og informasjon for hele befolkningen gjennom hele livet.

Litteratur og lesekultur må favne hele politikken, og ikke fragmenteres

Det er gledelig at regjeringen ønsker å skape en «kultur for lesing». Men kultur for lesing krever tiltak som treffer bredere enn dagens politikk, og som ser hele regjeringens lesepolitikk i sammenheng. Det er vanskeligere når lesesatsingene er delt mellom KUD og KD. I forslag til statsbudsjettet er satsing på litteratur og lesing fraværende. Det er nødvendig med et krafttak i forhandlingene om statsbudsjettet, gitt dagens lesekrise.

Alle må med – også de voksne

Leselyststrategien gjelder barn og unge i alderen 0 til 19 år. Leseløftet gjelder norske elever.

Flere påpeker at det er nødvendig med en helhetlig satsing på lesing som treffer hele befolkningen. Lesing hos de minste henger sammen med den lesekulturen som finnes i hjemmet, i resten av samfunnet, og voksne er rollemodeller.

Studenter sliter med langlesing, voksne leser mindre og dårligere, færre leser høyt for egne barn. 15% av voksne i Norge som ikke kan lese enkle tekster ifølge PIAAC2-undersøkelsen. Det fører til utenforskap og frafall fra arbeidslivet, dårligere helse og livskvalitet, og gjør oss til enkle ofre for desinformasjon og påvirkning. Kultur og vaner bygges over tid. Bibliotekene er den eneste institusjonen som treffer hele befolkningen samme sted, og bør utnyttes i større grad.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål, post 80 Bibliotektiltak

Bruk bibliotekenes infrastruktur

Folkebibliotekloven slår fast at hver kommune skal ha et folkebibliotek. Det er dermed en unik mulighet til å bruke disse arenaene for demokrati, ytringsfrihet, kunnskap og lesing for å gjennomføre de ønskede målene i kultur- og likestillingspolitikken. Det krever imidlertid tydelig retning og bedre rammevilkår.

Vi trenger en tydelig og ambisiøs bibliotekpolitikk

Dagens bibliotekpolitikk oppleves fragmentert. Bibliotek trekkes fram i flere meldinger som f.eks ekstremisme, desinformasjon, ytringsberedskap, leselyst. Kulturdepartementets egne overordnede bibliotekpolitikk er derimot vanskelig å få øye på, og heller ikke tydelig i forslag til statsbudsjett. Nasjonalbiblioteket får ingen ny nasjonal bibliotekstrategi å forholde seg til, eller mål for hvordan prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotek skal fordeles. Også tilskuddsmidler til litteratur og leseorganisasjoner flyttes fra Nasjonalbiblioteket til Kulturdirektoratet. Bibliotekene kan spille en viktig rolle, gitt en tydelig, ambisiøs og helhetlig politikk.

Nødvendig kunnskapsgrunnlag: NOU om bibliotek og lesing

Dagens bibliotek opererer i et landskap som ser helt annerledes ut, og med andre utfordringer. Bibliotekene og bibliotekarenes rolle er endret, og stadig viktigere i dagens informasjonsoverflod. Forrige Stortingsmelding om bibliotek kom for 16 år siden, bare tre år etter at Facebook ble lansert i Norge. Siden det har både behovene og bibliotekene endret seg drastisk, og har helt andre muligheter. Det er nødvendig med oppdatert kunnskap om bibliotekenes mulighet i dagens informasjonssamfunn:

• Forrige Stortingsmelding om bibliotek kom i 2009.
• Lov om Folkebibliotek ble endret i 2014.
• Rammer, oppgaver og mandat har behov for oppdatering, som må baseres på oppdatert kunnskap.

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen bevilge 10 mill. kroner til å sette ned et utvalg for å foreta en helhetlig gjennomgang av bibliotek i form av en offentlig utredning (NOU).

Høye statlige ambisjoner, men svak kommunesektor

Statlige ambisjoner innen felt som lesing, ytringsberedskap, desinformasjon og lokale møteplasser lar seg ikke gjennomføre med et svekket, kommunalt mottaksapparat. Det er nødvendig med mer samarbeid, og vi oppfordrer til en statlig dugnad for å løfte folkebibliotekene opp på et nivå slik at de kan være en del av løsningen framover for å løse de enorme utfordringene vi står ovenfor.

Forslag: Styrk bibliotekene i dugnad med stat og kommune

I den svenske ordningen «Stärkta bibliotek» (2018-2023) samarbeidet stat, region og kommune med å styrke bibliotek, gjennom 150 millioner årlige bevilgninger fra regjeringen. Ordningen førte til økt kapasitet og var metodeutviklende. Bibliotekene er fornøyde med innretningen fordi det viser en statlig ambisjon, samtidig som lokal og kommunal handlefrihet ivaretas. Ordningen var søknadsbasert. Med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon for kommunene oppfordrer vi til en lignende satsing for norske folkebibliotek.

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for folkebibliotek for drift og investering, og som er søkbar fra og med medio april 2026. Tilskuddsordningen er på 150 millioner årlig og gjelder for inneværende stortingsperiode, etter modell fra den svenske satsingen «Stärkta bibliotek», og skal ikke gå på bekostning av kommunale bevilgninger.

Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m, post 55 Norsk kulturfond

Norsk bibliotekforening mener det må settes av midler til en ny innkjøpsordning for samiskspråklig litteratur, i oppfølging av forsoningsarbeidet.

Kap. 325 Allmenne kulturformål , post 60 Regionale kulturfond

Regionale kulturfond skulle styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv lokalt og regionalt. I forslag til statsbudsjettet 2026 er det redusert fra 75 millioner kroner til 40 millioner kroner. Dette svekker lokalt kulturliv og kulturfrivillighet, og går ut over det frie feltet, som trenger en styrking.

Tippemidler

Flere budsjettposter flyttes fra statsbudsjettet til spillemidler, blant annet er mye av leselyststrategien og innkjøpsordninger finansiert over spillemidler. Det gir uforutsigbarhet for søkere, og er også unntatt politisk styring på samme måte som bevilgninger over statsbudsjettet.

Med dette budsjettforslaget ligger Regjeringen nær 50 millioner bak sin egen plan om en lesemilliard over fire år. Forleggerforeningen foreslår tiltak for å styrke lesesatsingen i tråd med regjeringens egne ambisjoner.

Utvid innkjøpsordningene  (Kap 320.55)  

Hva du kan lære og forstå fra bøker skal ikke avgjøres av egen lommebok.[1] Statens innkjøpsordninger sikrer en grunnstamme av oppdatert litteratur i alle folkebibliotek. Ordningene er underfinansiert. mange titler som kvalifiserer sendes ikke ut i kommunene, og forlagenes satser avkortes.

• Innkjøpsordningene for litteratur trenger et solid løft for å gi et bedre litteraturtilbud i bibliotekene, sikre forutsigbarhet for forfattere og forlag, for å gi sakprosa samme vilkår som skjønnlitteratur.

Stans forskjellsbehandlingen av skolebibliotek (320.55)  

Hver tredje norske gutt ligger under kritisk leseevne, norske unge har større fall i leseferdigheter enn i andre OECD-land.  Norske tiåringer har minst leseglede av 65 land i PIRLS, ungdommer (15-24 år) leser like mye på fremmedspråk som på norsk.

Innkjøpsordningen for barne- og ungdomslitteratur til folkebibliotek er de siste årene utvidet til noen skolebibliotek. Evaluering viser at nesten alle skolene melder om flere utlån, og rundt halvparten om stor økning.  Flere elever låner bøker, og bruker mer tid til lesing både på skolen og hjemme. 

Likevel får bare noen skolebibliotek delta. Vi vet fra bibliotekstatistikken at kommunenes medieinnkjøp har stått stille de siste årene, og fra skolebibliotekstatistikken at det er geografiske forskjeller på elevenes bruk av skolebibliotek. Resultatet er at norske elever i dag får svært ulike bibliotektilbud.

Skolebibliotekordningen må trappes opp så alle elever får tilbudet. I tillegg må lettlest-bøker, oversatte bøker og populære bokserier finnes på skolebibliotekene om vi skal klare å skape leselyst hos flere.  

• Innkjøpsordningen til skolebibliotekene må trappes opp til den når alle elever og kriteriene må endres så flere bøker kjøpes inn. 

Vi trenger lesetiltak også for voksne (320.74, før 326.80)

Lesekrisen gjelder også voksne. 530 000 voksne i Norge er svake lesere[2] med høyere terskel for å delta i samfunnet og få jobb. Foreldres utdannings- og inntektsnivå påvirker barnas leseferdigheter, og gapet i leseferdigheter mellom innvandrere og befolkningen uten innvandrere har økt siste ti år.[3] Likevel er Regjeringens Leselyststrategi helt uten tiltak for voksne.

• Den varslede lesekommisjonen må undersøke og foreslå tiltak for å fremme leseferdigheter og lesing for alle uansett alder og sosial bakgrunn.

For å møte leseutfordringene trengs også systematisk kunnskap. Funn fra undersøkelser, forskning og statistikk om lesing og litteratur må systematiseres og videreutvikles. Offentlig bibliotekstatistikk må utvikles slik at den gir kunnskap om prioriteringer av innkjøp, utlån og omfang av bibliotekfaglig kompetanse.   

I Danmark utgir regjeringens bokpanel årlige rapporter om lesing, bibliotek og bokproduksjon. I Sverige overvåker et regjeringsoppnevnt permanent leseråd utviklingen for lesing og litteratur.

• Norge trenger faste strukturer som kan sikre konsistent og tilstrekkelig bibliotekstatistikk og systematisk formidling av kvalitetssikret statistikk, kunnskap og forskning om lesing, litteratur og bibliotekbruk.  

Sats på kulturnæring i Kulturrådet (Kap 320.74)  

Forleggerforeningen mener Norge bør fortsette en helhetlig og målrettet satsing på kreativ næring slik Regjeringen har anbefalt.

Kreativ næring er en av verdens raskest voksende sektorer, og det lønner seg å satse. Britisk kreativ næring skaper verdier for 106 milliarder pund (2019), sysselsetter rundt 1 av 5 av Londons befolkning (2021), og har hatt størst økning i jobbvekst i britisk økonomi.

Norsk kreativ næring omsatte i 2022 for 18 milliarder og eksporterte for 1,2 milliarder (opp 60 % fra 2019). Evalueringen av kulturnæringssatsingen[4] i Kulturrådet og Innovasjon Norge viser høyere sysselsettingsvekst enn i resten av økonomien og bedre koordinert virkemiddelapparat med styrket kunnskap om næringsutvikling i kultursektoren. Kulturrådets ordninger kombinerte kapital og kompetanse, kultur og forretning. Dette gav positiv økonomisk utvikling, økt økonomisk bærekraft, og økt kompetanse om bedriftsutvikling og markedsføring. Videre satsing er anbefalt.

Regjeringen uttalte i november at Norge trenger en helhetlig og målrettet satsing for å få økt verdiskaping, mer eksport og flere arbeidsplasser i kreative næringer. I Finland og Sverige pekes det[5] på potensialet som ligger i skalerbare næringer, og på behovet for økt kompetanse innen opphavsrett og immaterielle rettigheter. NOU 2025:27 gir også konkrete råd om å utvikle kulturnæring.

Dessverre har Regjeringen likevel kuttet kulturnæringssatsingen i Kulturrådet, og i årets budsjett foreslås det også et større kutt til det viktige arbeidet for kulturnæring i utenrikstjenesten, i direkte motstrid til Regjeringens omtale i budsjettet at fremme av norsk nærings- og kulturlivs internasjonale muligheter, er blant utenrikstjenestens viktigste oppgaver.

For å styrke kreativ næring i Norge anbefaler Forleggerforeningen at Stortinget:

• reverserer forslaget om å kutte til kulturfremme i Utenrikstjenesten
• styrker satsingen på kreativ næring kraftig i statsbudsjettet for 2026.
• ber Regjeringen tallsteste målsettinger for næringsutvikling og oppfølging i nasjonal bransestatistikk
• ber Regjeringen prioritere økt kompetanse om immaterielle rettigheter
• ber Regjeringen følge opp de øvrige anbefalingene fra sluttevalueringene av Regjeringens forrige satsing på kulturell og kreativ næring, samarbeidsrådet for kultur og reiseliv og NOU2025:27 Musikklandet.

Forslag til merknad om innkjøpsordningene for litteratur (Kap. 320.55):

Komiteens medlemmer fremhever betydningen skole- og folkebibliotek har for å fremme lesing, og betydningen statens innkjøpsordninger for litteratur har for å spre oppdatert litteratur i hele landet. Disse medlemmer merker seg at ordningene er underfinansiert, og bør styrkes vesentlig. Innkjøpsordningene for folkebibliotekene må sikre at bredden at all ny norsk litteratur som møter ordningens kvalitetskrav kan kjøpes inn. Innkjøpsordningen for skolebibliotek må trappes opp til den når alle elever, og kriteriene må endres slik at flere ulike titler kan omfattes.

Forslag til merknad om den nye lesekomisjonen (Kap. 320.74 (tidl. 326.80):

Komiteens medlemmer registrerer at svake lesere lettere kan falle utenfor både som barn og som voksne, og at det er sammenheng mellom sosioøkonomi og barns leseferdigheter. Disse medlemmer registrerer at Norge har økende forskjeller i leseferdigheter blant voksne innvandrere og øvrig befolkning.  Disse medlemmer ber om at den varslede lesekommisjonen undersøker dette og foreslår tiltak for å fremme leseferdigheter og lesing i hele befolkningen.

Komiteens medlemmer mener det er viktig med jevnlig oppdatert systematisk kunnskap om lesesituasjonen, herunder statistikk både for lesing og bibliotekbruk. Disse medlemmer merker seg at både Sverige og Danmark har etablert permanente strukturer og mener Regjeringen bør sørge for tilsvarende i Norge.

Forslag til merknad om kulturnæring:

Komiteens medlemmer merker seg at kreativ næring vokser raskt, og støtter at Regjeringen viderefører en prioritert innsats for denne sektoren. Disse medlemmer ser at flere av våre naboland i sitt arbeid for vekst i kreative næringer har pekt på behovet for økt kompetanse innenfor opphavsrett og immaterielle rettigheter, og ber Regjeringen prioritere dette. Disse medlemmer merker seg at regjeringens nylige kulturnæringssatsing med virkemidler i Kulturdirektoratet hadde positive resultater. Disse medlemmer ber videre om at det tallfestes ambisjoner for verdiskaping, næringsutvikling og oppfølging i nasjonal bransjestatistikk.

[1] Logikker i strid (HVO 2020)

[2] PIAAC2, OECD/SSB, desember 2024

[3] OECD, 2024a i SSBs PIAAC2-rapport, s. 35.  

[4] Hauge m.fl., Fagbokforlaget, 2024

[5] SOU 2022:44

Til: Familie- og kulturkomitéen, Stortinget
Fra: Norske filmregissører
Dato: 27.10.25

Høring om statsbudsjettet for 2026

Norske Filmregissører (NFR) arbeider for norske regissørers økonomiske og kunstneriske interesser. Vi representerer rundt 420 medlemmer som jobber innen alle sjangre og formater innenfor film-, TV-, kortfilm-, dokumentarfilm-, kunstfilm- og drama-feltet. Vårt mål er å opprettholde regissørens kunstneriske rettigheter, opphavsrett, samt juridiske og økonomiske interesser i Norge. Vi jobber for å forbedre standarden i bransjen, bedre levekårene for regissører, og øke eksponeringen for regissører både i bransjen og samfunnet generelt. Norske filmregissører representerer aktører i det skapende leddet i norsk filmproduksjon – skapere som daglig arbeider med å formidle historier, fra ulike perspektiver som beriker det norske samfunnet.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill på Statsbudsjettet for 2026. Her er våre innspill.

Filmfondet (kap. 334, post 50)
Norsk film trenger et støttesystem som gir rom for både bredde og dybde – for det kommersielle og det kunstneriske, for det etablerte og det eksperimentelle. Vi ber komitéen om å sikre at filmfondet får de nødvendige midlene til å ivareta dette, og til å styrke skaperens rolle i en bransje som er i stadig utvikling.

Det er avgjørende at filmfondet både støtter de store aktørene som sikrer bredden og også gir plass til de mindre, uavhengige stemmene – de som utfordrer, eksperimenterer og utvider filmens språk. Dette er særlig viktig i en tid der mange kunstnere opplever at det er krevende å ytre seg fritt i møte med finansieringssystemer og maktstrukturer. Et sterkt filmfond må derfor også være et verktøy for å sikre ytringsfrihet, kunstnerisk integritet og autonomi. Med et lite språkområde er vi også avhengig av fondet for å styrke det norske språk og norske verdier.

Ifølge beregninger fra Film & Kino skulle filmfondet – dersom det hadde vært fullt ut KPI-justert de siste 15 årene – hatt en bevilgning på ca. 970 millioner kroner i 2026. Vi mener dette gir et tydelig bilde av det etterslepet som har oppstått, og understreker behovet for en reell styrking av fondet.

Vi foreslår derfor å øke bevilgningen til filmfondet for 2026 til 1 milliard kroner.

Regionale filmvirksomheter (kap. 334, post 73)
For å få til spillefilmproduksjon også utenfor Oslo av regionale produsenter mener vi det er det essensielt å satse på noen kraftsentre (i flertall) utenfor hovedstaden – som kan bidra til en mer mangefasettert filmbransje og unngå en for stor ansamling av makt i Filminstituttet. Regionale filmsenter og fond dekker nå hele landet (inkludert Oslo). Dette bidrar til at regionale filmvirksomheter også bidrar til en sunn maktspredning på feltet.

Vi spiller inn at midlene til de regionale filmfondene og sentrene må styrkes.

Kunstnerstipend for filmfeltet (kap. 320, post 72)
Filmfeltet preges av prosjektstøtte og en lappeteppeøkonomi for skaperne. Det er skaperne som legger grunnlaget for hele bransjen i prosjektene de utvikler. For å sikre at regissører og filmskapere kan utvikle langsiktige og profesjonelle kunstnerskap som styrker kompetansen og kvaliteten i bransjen, ber vi om at antallet kunstnerstipend til filmfeltet økes. Kunstnerstipendene er en av få ordninger som skaper langsiktighet og faglig fordypning. Flere kunstnerstipend på filmfeltet vil gjøre det mulig for filmskapere i alle aldre å stå i yrket gjennom hele livsløpet, og det vil bidra til både kunstnerisk kvalitet og også at produksjon av filmer av høy håndverksmessig kvalitet når bredt ut til publikum.

Stipendkomiteene og Utvalget for Statens kunstnerstipend (SKS) rapporterer årlig om at et stort antall kvalifiserte søknader får avslag. Det er derfor behov for at tildelingsprosenten økes betydelig. Beløpet til honorering av stipendkomiteene bør videre som prinsipp følge statens satser og stå i forhold til faktisk tidsbruk på behandling av søknader. 

Filmfeltet har forøvrig uforholdsmessig få stipendhjemler og bør få en særskilt økning av disse.

Vi ber om at antall hjemler på filmfeltet økes og at det stipendkomiteenes honorar følger statens satser.

Medfinansiering av audiovisuelle produksjoner – behov for kulturbidrag og tydeligere innretning
Utenlandske strømmetjenester tjener store svært summer i Norge, men bidrar lite til ny norsk innholdsproduksjon i forhold til omsetningen. Stortingets vedtak om medfinansieringsplikt er viktig – nå må forskriften på plass. Hver måned uten ordning betyr betydelige tapte midler for norsk film og TV-bransje.

På sikt mener vi videre at ordningen også bør inkludere et kulturbidrag som i Danmark og videre at ubrukte investeringsmidler går til filmfondet – ikke statskassen. Dette vil bidra til å styrke kunstnerisk karaterte norske filmer og sikre at rettighetene til norsk innhold forblir hos norske skapere og uavhengige produsenter. Medfinansiering gir mer kvalitetsinnhold på norsk, til norske seere.

Regjeringen har tidligere signalisert ikrafttredelse 1. januar 2026 – vi ber om tydelig fremdrift og en presisering av ordningen som også bidrar til filmfondet.

Kompensasjon for kopiering til privat bruk (kap. 337, post 70)
Vi viser til høringssvar fra Norwaco om indeksregulering av privatkopieringskompensasjonen og stiller oss bak dette.

Oppsummert:
Norske Filmregissører ber om en styrking av filmfondet til 1 milliard kroner for å sikre kunstnerisk bredde, autonomi, norsk språk og ytringsfrihet i norsk film. Vi ønsker økte midler til regionale filmsentre for å sikre geografisk mangfold. Vi ber om flere kunstnerstipend for å støtte langsiktige og profesjonelle kunstnerskap. Medfinansieringsordningen for strømmetjenester må få tydelig forskrift og på sikt inkludere et kulturbidrag og kanalisere ubrukte investeringsforpliktesler til filmfondet. Vi støtter også Norwacos forslag om indeksregulering av privatkopieringskompensasjonen.

Stortingets Familie og kulturkomite

Familie og kulturkomiteen: Innspill Prop. 1 S (2025-26)

Dramatikerforbundet organiserer forfattere som skriver for film, tv-drama, scene, spill og lyddrama. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet.

Insentivordningen for ny norsk dramatikk

Dramatikerforbundet er veldig glade for at regjeringen har videreført midlene til insentivordningen for ny norsk dramatikk. Ordningen er ny i løpet av 2025 og vi håper og tror den vil ha stor innvirkning og gi et solid bidrag til mangfoldet av stemmer og historier i tillegg til å styrke kunstnerøkonomien. Målet bør være at rammen og prosenten økes i årene fremover. Dramatikerforbundet minner om viktigheten av at ordningen går til både institusjonene og det frie feltet, sistnevnte via norsk kulturfond.

 Statens kunstnerstipend

Statens Kunstnerstipend vet vi er treffsikre med tanke på kunstnerøkonomien samt at det genererer både mye kunst og kunst av høy kvalitet. Det er viktig at arbeidsstipendene blir bevart og styrket. Dramatikerforbundet setter pris på at arbeidsstipendene øker i tråd med annen lønnsøkning i samfunnet.

 Norsk kulturfond

I statsbudsjettet foreslås det en liten økning i bevilgningen til Norsk kulturfond på 1,73%. Dette ligger klart under pris- og lønnsvekst, og står i kontrast til den betydelige veksten i antall søknader de siste årene. Dramatikerforbundet ønsker en større satsning på det frie feltet. Norsk kulturfond er av aller største viktighet for hele det frie scenefeltet og DF ønsker en solid økning til Norsk kulturfond. Norsk kulturfond er viktig både for kunstnerøkonomien og for et mangfold av teater og scenekunst for alle aldersgrupper og over hele landet.

• Dramatikerforbundet ber regjeringens budsjettpartnere sørge for en substansiell økning i bevilgningen til Norsk kulturfond. Kulturfondet er avgjørende for det frie feltet, og et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv i hele landet.

Medfinansieringsordning av audiovisuelle produksjoner

I vår vedtok Stortinget en medfinansieringsordning for strømmetjenester, men det haster med å få på plass en forskrift for ordningen. Dette vil være et viktig tiltak for en konjunkturutsatt film- og seriebransje. Økt aktivitet i bransjen over mange år har resultert i en massiv kompetanseheving, og det har bidratt til at norske film- og serie-kunstnere har hentet hjem gjeve internasjonale priser. Samtidig ser vi hvor sårbare vi er når strømmetjenestene omstiller seg. Den lave produksjonsfrekvensen vi ser i dag, gjør at mer en halvparten har sluttet, eller vurderer å gjøre det. Medfinansieringsordningen må komme i drift, ellers frykter vi at lavere aktivitetsnivå også vil føre til lavere kunstnerisk nivå.

Insentivordningen for film- og serieproduksjon Kap. 334 Post 72

Insentivordningen for film- og serieproduksjon er et virkemiddel som allerede finnes, men som Olsbergrapporten fra 2023 viser, er den for liten og for uforutsigbar til å oppfylle sitt potensiale. Denne insentivordningen er en refusjonsordning for store internasjonale og norske produksjoner, som gir 25 % tilbake for hver krone som brukes. De 25 % gir imidlertid en ROI (return on investment) på 4,5! Ordninger som Inovasjon Norge og SkatteFUNN har tilsammenligning en ROI på mellom 2 og 3. Insentivordningen gir et stort potensial for verdiskapning, men utover sysselsetting av norske filmarbeidere, henter vi disse verdiene inn i andre næringer enn filmbransjen, nemlig næringer som leverer mat, innlosjering og transport, i tillegg til at den gir gratis reklame til reiselivet. Insentivordningen er vel så mye en insentivordning for næringslivet, og bør derfor ligge under Nærings- og fiskeridepartementet heller enn på kulturbudsjettet, der den misvisende framstår som en ren utgiftspost.

Ordningen er som nevnt refusjonsbasert og det kan ta inntil tre år fra tilsagn til refusjon. Totalt setter regjeringen av 130 mill. i 2026. Vi foreslår en økning på 20 mill., i tillegg til å gjøre den regelstyrt og fjerne søknadsfristen, hvilket vil hente ut mer av potensialet jfr. Olsbergrapporten. Det vil bety en økning i årets bevilgning fra 55 mill. til 75 mill., der totalrammen økes fra 130 mill. til 150 mill. For det nasjonale regnskapet kan vi da forvente en inntekt på 675mill.

Filmfondet Kap. 334 Post. 50

Filmfondet er den tredje stolpen i norsk filmbransje, og i årets budsjett foreslås dette justert fra 682 mill. til 693 mill. Justert for prisstigning er dette en reell nedgang på 2,1 %. Hadde man indeksjustert filmfondet gjennom de siste 15 årene skulle bevilgningen for 2026 vært på ca 970 mill. Dessverre synes den gamle ambisjonen om en filmmilliard, dvs. en milliard til utvikling og produksjon av norske filmer og serier, nå lenger unna enn noensinne. Vi mener at den kunstneriske suksessen for norsk film og serie tilsier at dette er riktig tidspunkt for en økt satsing, ikke en nedgang. Bare en indeksjustering av fjorårets bevilgning tilsier et filmfond på 708 mill. og vi mener at denne posten bør økes betydelig.

Privatkopieringsordningen Kap. 337, Post 70

Vi viser til høringssvar fra Norwaco om indeksregulering av privatkopierings-kompensasjonen og stiller oss bak dette.

 Norsk filminstitutts tildelinger

Som statlig etat er Norsk filminstitutt (NFI) forpliktet til å følge opp sine tildelinger, og vi registrerer at dette fortsatt er en forpliktelse de ikke tar. Midlene bevilges til produsentene, som har stor frihet til å underbetale manusforfattere og andre opphavspersoner, både for arbeidet og for opphavsrettighetene til deres åndsverk. Våre medlemmer rapporterer stadig om brudd på rammeavtaler, underbetaling og krav om gratisarbeid. I vår lille bransje ønsker de likevel ikke å stå fram, i frykt for å miste framtidige oppdrag. Dramatikerforbundet ønsker at Stortinget skal instruere Regjeringens etat NFI til å følge opp tildelingene som gis.

NRK

Arbeidsmiljølovens § 1-8 ble endret 1. januar 2024, og lyder nå: «det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiver beviser noe annet.» Manusforfattere på tv-serier, altså de som jobber i såkalte skriverom, betales fortsatt som selvstendig næringsdrivende, selv om de er underlagt styring, ledelse og kontroll, hvilket tilsier at de er i et ansattforhold. Lignende skjer på hele kulturfeltet, når staten vedtar en lov som skal beskytte arbeidstakere, kan de ikke tillate statlige virksomheter å bryte den.

Med vennlig hilsen

Ellisiv Lindkvist, forbundsleder

Øyvind Rune Stålen, nestleder

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likeverd, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 8700 medlemmer. 

Kap 326 – Språkformål 

Alternativ og supplerende kommunikasjon må få sin plass i språkloven. 

Det å ha et språk er grunnleggende for å ta imot og bearbeide informasjon fra omverdenen på alle livsområder gjennom hele livet, ikke bare i opplæringssituasjoner på skolen. For noen er ASK deres morsmål. Det må av den grunn ikke ses på som et hjelpemiddel eller tiltak. 

Ettersom vi ikke kan se at det er en vesensforskjell mellom ASK og tegnspråk, mener vi at det heller ikke bør skilles mellom disse kommunikasjonsmåtene i språkloven. 

Mange ASK-brukere og deres familier får ikke støtten, hjelpemidlene eller opplæringen de trenger for å sikre likeverdig språklig deltagelse. Dersom ASK hadde blitt anerkjent som eget språk i språkloven, ville det vært et stort steg i riktig retning. Språkloven skal beskytte minoritetsspråk og sikre at språkbrukerne får rett til å lære, møte og bruke sitt språk. 

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at språk og kommunikasjon også omfatter ASK. Tilgang til ASK er dermed en grunnleggende menneskerettighet. 

NFU er skuffet over at regjeringen velger å se bort ifra stortingets tidligere anmodningsvedtak, og ber Stortinget stryke sitt vedtak. 

Vi ber Stortinget opprettholde sitt vedtak, og be regjeringen gjenoppta arbeidet med å sikre ASK sin plass i språkloven. 

Kap 339 – Pengespill, lotterier og stiftelser 

Norsk Forbund for Utviklingshemmede støtter en ansvarlig spillpolitikk - men ikke en nedbygging av grasrotaktivitet.

Norge har lagt til rette for at ideelle og frivillige organisasjoner kan finansiere viktig arbeid gjennom spill og lotteri. Det handler blant annet om å skape møteplasser, drive opplæring og forebygge ensomhet og utenforskap. Dette finansieres både via egne spill som bingo og lodd, og via en andel av overskuddet til Norsk Tipping. Tradisjonen for dette går langt tilbake. 

Vi vet at bingo heldigvis har lav risiko for spilleavhengighet og annen spillproblematikk. Likevel har både vi og bransjen støttet flere fornuftige innstramninger med registrert spill og fornuftige tapsgrenser per dag og måned, på samme måte som for Norsk Tipping og Rikstoto. Dette vil begrense hvor mye hver enkelt kan tape på bingospill, og er gode endringer. 

Det ble strammet inn på bingovirksomhet fra 1. januar 2024, og fra 1. september 2025 trådte nye tapsgrenser for bingospill i kraft. 

Med det skjedde det også et dramatisk omsetningsfall i bingospill på 50-70% i mange haller. 

Isolert sett er det bra, men det skaper et større problem når det også medfører et så kraftig inntektsfall som det har gjort for ideelle og frivillige organisasjoner. 

Vi ser at mange av våre lokal- og fylkeslag som tidligere har mottatt midler fra bingovirksomhet nå ser seg nødt til å kutte i aktivitetstilbudet. 

For NFU sine lag medfører det et inntektsfall på 1 million kroner. 

Det blir færre dansekvelder, færre aktivitetsturer, færre kurs og færre sosiale samlinger. Rett og slett mindre grasrotaktivitet. Norsk Forbund for Utviklingshemmede er ikke alene om å stå i denne situasjonen. 

Da gevinstautomatene ble lagt under Norsk Tipping sitt monopol etablerte man en kompensasjonsordning. 

Ordningen sikret økonomisk støtte til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner og foreninger som kompensasjon for bortfall av inntekter fra gevinstautomater. 

Skal man unngå en drastisk nedgang i aktivitetsnivået til frivillige lag og foreninger er man igjen nødt til å opprette en kompensasjonsordning for bortfallet av inntektene. 

Vi ber derfor komiteen avgi merknad; 
«Stortinget ber Regjeringen å innføre en varig kompensasjonsordning for bortfall av inntekter knyttet til bingovirksomhet, etter modell av kompensasjonsordningen for bortfall av inntekter fra gevinstautomater, for å hindre nedgang i aktivitet hos frivillige og ideelle organisasjoner. Denne må dekke faktiske tap og finansieres med friske midler og ikke tas fra andre deler av frivilligheten.” 

Alternativt ber vi om at staten legger til rette for at Norsk Tipping overtar driften av bingo innenfor forsvarlige rammer, under forutsetning av at de lokale formålene ivaretas.» 

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) organiserer over 500 barne- og ungdomsbokforfattere. Foreningens formål er å ivareta barne- og ungdomsbokforfatteres faglige og økonomiske interesser, samt å verne og fremme norsk barne- og ungdomslitteratur.

Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond 

Styrking av innkjøpsordningene

I forbindelse med en nasjonal satsning på leselyst, er det naturlig at forfattere, illustratører og tegneserieskapere, og den generelle tilgangen på litteratur, prioriteres i kulturbudsjettet. De siste årene har innkjøpsordningene for tegneserier og sakprosa for barn og ungdom blitt styrket over budsjett, men gis ingen ytterligere støtte i 2026. NBU vil minne om at det kreves en ytterligere økning for å favne hele bredden av tegneserie- og sakprosautgivelser, og for at innkjøpsprosenten for disse ordningene kan nærme seg innkjøpsprosenten for skjønnlitteratur for barn og unge.

Innkjøpsordningen for skolebibliotek

Ordningen for distribusjon av kulturfondsbøker til skolebibliotek må også styrkes. Budsjettet bør dekke innkjøp til de ca. 700 skolebibliotekene som kvalifiserer til ordningen. Flere bøker til skolebibliotekene er kjærkomment, men dette må følges opp med en satsning på bemanning og kompetanse, så elevene får hjelp til å finne bøker som passer for dem.

Innkjøpsordning for samisk litteratur

1. juni 2023 avga Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport til Stortinget. Kommisjonen hadde som oppdrag å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. I rapporten kan vi lese at et språk kan sies å være trygt når det overføres mellom generasjoner og i tillegg er i bruk i offentlig sammenhenger som i utdanningsinstitusjoner, media, arbeidsliv, administrasjon og kulturliv. Som et ledd i dette arbeidet, ønsker Kulturrådet å få på plass en egen innkjøpsordning for samisk litteratur.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til innkjøpsordningen for skolebibliotek er tilstrekkelig til å dekke 700 kvalifiserte skolebibliotek.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at det settes av midler til opprettelsen av en innkjøpsordning for samiskspråklig litteratur i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Behov for flere stipendhjemler

Et ledd i regjeringens leselyststrategi Sammen for lesing - Leselyststrategi 2024–2030, bør være å bidra til bredde og mangfold i litteraturen, og en kulturpolitikk som støtter forfatterne. Antall stipendhjemler for barne- og ungdomsbokforfattere har altfor lenge ligget på et lavt nivå, og reflekterer ikke den stigende statusen som denne litteraturen har i samfunnet. Svært mye av det som lånes ut i biblioketene er barne- og ungdomslitteratur, og vi ser også at det selges like mange bøker over disk som bøkene til våre kollegaer som skriver skjønnlitteratur for voksne. Bransjestatistikken fra Den norske Forleggerforening viser en økning for salg av skjønnlitterær barne- og ungdomslitteratur på 9 prosent i 2024.

Størrelsen på arbeidsstipender foreslås økt fra 330 449 kroner i saldert budsjett 2024 til 342 193 kroner i 2025; en justering på 3,46 prosent. Det vil ikke innebære et solid løft for kunstnere, hvis man sammenlikner med lønnsoppgjøret i frontfaget på 4,4 prosent, en økning som kommer de fleste arbeidstakere i Norge til gode.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om en opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for Statens kunstnerstipend.

Kap. 326, post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak

Nasjonalbiblioteketets KI-prosjekt

Regjeringen vil etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens, og har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å trene og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller. NBU stiller spørsmålstegn over at bruk av norsk og samisk litteratur ikke er nevnt i høringsnotatet, da det har vært et uttalt mål for Nasjonalbiblioteket å ta i bruk norsk litteratur, sakprosa og skjønnlitteratur, som treningsmateriale. At dette ikke er nevnt i notatet og at det ikke budsjetteres for denne treningen, vitner om at det mangler ambisjoner om å utvikle språkmodeller som har den samme språklige variasjon og originalitet som særlig skjønnlitteraturen har. Videre forventes det at det etableres en årlig kompensasjonsmodell som dekker selve bruken av disse språkmodellene av norske myndigheter og kommersielle aktører.

NOU om lesing

NBU mener det er behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet i form av en NOU, som bør samle og systematisere statistikk, forskning og 
rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi. NBU mener at denne NOUen må ses i sammenheng med Lesekommisjonen som det er bevilget 15 millioner til.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at det årlig settes av midler til en vederlagsordningen som vil gi Nasjonalbiblioteket tilgang til å bruke norske litteratur i trening av språkmodeller.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at det bevilges 10 mill. kroner til en tverrsektoriell NOU om lesing, som skal gi kunnskap om lesingen og litteraturens status i Norge. 

Kap. 337, post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Åndsverklovens § 26 gir adgang for lovlig privat eksemplarfremstilling av lydopptak og film («privatbrukskopiering») mot at rettighetshaver gis rimelig kompensasjon for dette. Kompensasjonen for har siden innføringen i 2005 hatt form av en årlig bevilgning over statsbudsjettet, uten å være knyttet til statistikk eller være gjenstand for forhandlinger, slik for eksempel bibliotekvederlaget er. Heller ikke da ordningen fra 2018 ble utvidet til også å gjelde rettighetshavere til visuelle og litterære verk, ble bevilgningen økt, og den har siden heller ikke økt utover pris- og lønnsvekst.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen foreslår at Kap. 337, post 70 økes med minst 20 prosent for å kompensere for privat kopiering av åndsverk.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kompensasjon til kopiering til privat bruk for 2026 prisjusteres.

Vennlig hilsen
Alexander Løken
Leder, Norske barne- og ungdomsbokforfattere

STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) samler religioner og livssyn til dialog for et inkluderende, likebehandlende og livssynsåpent samfunn hvor alle kan kjenne seg trygge.  

Tilskuddene omtalt i dette notatet faller under Prop. 1 S, BFD, Kap. 881, post 78 «Ymse faste tiltak» og post 77 «Nasjonaljubileet 2030». 

STL ble dannet i 1996 for å samle mennesker fra ulike religioner og livssyn i et dialog- og interessefellesskap. Hinduer, buddhister, jøder, bahaier, kristne, human-etikere, muslimer, sikher, og holister Hos oss er vi alle likestilte. Både majoritet og minoritet, både tro og livssyn, har en like viktig stemme. Det gjør oss unike, også i internasjonal sammenheng. Til sammen utgjør vi nesten 75% av landets befolkning, og speiler på mange måter det mangfoldige Norge. Ikke bare i hva vi tror eller ikke tror på, men også i etnisitet, landbakgrunn og kultur. STL er den sentrale arenaen for dialog mellom våre medlemssamfunn, men også mellom oss og myndighetene, både lokalt og nasjonalt. 

Et nytt kapittel 

24. juni i år presenterte regjeringen den første strategien for tros- og livssynspolitikk i Norge. Strategien er historisk og har styrking av “brobygging, dialog og samarbeid” som sitt første satsningsområde av fem. STL er myndighetenes fremste samarbeidspartner i dette. 

Strategiens tittel anvender begrepet som ble lansert av Stålsettutvalget 2013, «et livssynsåpent samfunn» (NOU 2013:1). På det drøye tiåret siden 2013 har det skjedd mye på feltet, en helt ny tros- og livssynspolitikk har formet seg. Svarene på mange av de spørsmålene som oppsto da kirke og stat ble skilt i 2017 har tatt form nå. I 2021 fikk vi en ny og felles trossamfunnslov. Regelen ved lovendringer på feltet har vært brede forlik for å sikre stabilitet, og «det livssynsåpne samfunn» har blitt et tverrpolitisk mål. Strategien regjeringen lanserte i juni 2025 ble dermed nok en tydeliggjøring på at vi nå er over i en ny fase for Norges tros- og livssynspolitikk.  

En mer stabil grunnstøtte fra 2026 

De siste statsbudsjetthøringene har STL advart om at behovet fra våre medlemssamfunn, kravene fra storsamfunnet og forventningene fra myndighetene til oss har økt, samtidig som at andelen driftstilskudd har gått ned. For statsbudsjettet 2026 har vi blitt hørt på dette. En betydelig andel av de tidligere midlertidige og prosjektbaserte statstilskudd er nå foreslått omgjort til fast grunnstøtte. Dette er viktig for å kunne jobbe forutsigbart og langsiktig, det er elementært i dialogarbeid hvor tillit må bygges nøysomt over tid.  

De midlertidige tilskuddene de siste årene har relatert seg til dialog om LHBT+ i tros- og livssynssamfunn, negativ sosial kontroll, styrking av den brede dialogen, motvirking av hat og tros- og livssynsdialog for unge. Den økte grunnstøtten gjør det mulig å jobbe videre med disse temaene, og samtidig tilpasse innsatsen etter der det er mest behov eller der forholdene best ligger til rette for effektive tiltak. 

Å sikre kjernedriften gjør det også mulig for STL å svare på behov som oppstår mer akutt. Nødvendighetsdialoger og krisedialog, som for eksempel etter eskaleringen i Midtøsten oktober 2023, vil STL stå bedre beredt til å håndtere fremover. 

Behov for ny dimensjonering fremover 

Selv om forutsigbarhet i støtten til eksisterende arbeid og fast drift per i dag i større grad enn før sikres av dette budsjettforslaget, møter det ikke det stadig voksende behovet av nye og eksisterende arbeidsområder.  

STL er betydelig underdimensjonert i henhold til de oppgaver vi de facto står ovenfor, både når det gjelder behov fra tros- og livssynssamfunnene, forventningene fra myndighetene samt fra storsamfunnet.  

I denne stortingsperioden er det ikke lenger spørsmål om hva lov og politikk grunnleggende sett skal være på tros- og livssynsfeltet, men heller hvordan arbeidet konkret skal ta form. Vi ser frem til godt samarbeid i alle disse sakene, samt å arbeide for en mer adekvat dimensjonering av STL.  

Med vennlig hilsen, 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn v/  

Birte Nordahl, 

generalsekretær 

F I N K Fellesverksted i Norge for kunstproduksjon

 v/ Styreleder Karin Augusta Nogva

mail: post@fin-k.no mob. 9095234

Dato: 27.10.2025

Til:

Høringsinnspel til statsbudsjettet 2026

FINK er ei foreining og nettverk med om lag 40 fellesverkstader for kunstproduksjon over heile Norge der profesjonelle kunstnarar arbeider, produserer og deler på avansert utsyr. Vi representerer arbeidsfolk med høg fagkompetanse innan glas, metall, farge, lyd, tre, papir, tekstil, digitale verktøy og andre tekniske og kreative løysingar. Fellesverkstadene er ein sentral del av kunstnarisk infrastruktur og legg til rette for skapande arbeid, bevarer handverkskompetanse og gjer avansert utstyr tilgjengeleg for kunstnarar som elles ikkje ville hatt økonomi til å bruke det.

Manglande grunnfinansiering truar verkstadene

I vårt nettverk blir det meldt om at det ikkje finst gode nok ordningar for å sikre grunnfinansiering til drift av fellesverkstadenes arenaer. Dette kan dere bidra til ved å styrkje Kulturfondet og gje Norsk kulturråd ansvaret for fordelinga.

FINK meiner at eit grunnprinsipp i norsk kulturpolitikk blir svekt når ein stadig større del av dei statlege midlane blir fordelt som politiske vedtak. Når potten er liten og prioriteringane krevjande, må vi opptre ansvarleg. Dette er ikkje tid for å kaste idear på veggen i håp om at noko festar seg. Det er da ein må vi søkje råd hos dei som har fagkunnskap.

Det frie kunst- og kulturfeltet har over tid blitt skvisa i statsbudsjettet. Andelen som går til Norsk kulturfond – sjølve grunnmuren for uavhengig kunst og kultur i Noreg- har gradvis blitt mindre. Trass i enkelte øyremerkte løft har utviklinga over tid vore negativ. Løyvingane har ikkje halde tritt med prisvekst eller med veksten i andre delar av kultursektoren.

Dette handlar ikkje berre om pengar, men om prinsipp og ytringsfridom. Når det frie feltet svekkes, svekkes òg prinsippet om armlengdas avstand. Vi risikerer at politiske prioriteringar får større innverknad over kunsten, i staden for at kunsten får rom til å utfordre politikken.

Kultur er ein del av nasjonal beredskap. I møte med uro og kriser held kultur samfunnsbandet saman, byggjer tillit, styrkjer demokratiet og gir oss språk for å forstå det som skjer. Eit samfunn som investerer i kunst og kultur, investerer i si eiga motstandskraft. Kultur bidreg òg til sosial berekraft og skaper rom for refleksjon og nye perspektiv som bidreg til betre val for miljøet og framtida.

Kunstnarkår: Kvifor blir det visuelle feltet nedprioritert?

Stortingsmeldinga «Kunstnarkår» slår fast at det visuelle feltet har dei svakaste arbeidsvilkåra. Kulturrådet har i sine budsjettinnspel peika på at feltet blir marginalisert. Kvifor ser vi då at dette feltet igjen blir nedprioritert i statsbudsjettet?

Kulturrådet må sikrast tillit og fagleg handlingsrom

Politikarar etterlyser eit samla kulturfelt som kan bidra til prioriteringar. FINK meiner at det samla kulturfeltet er best representert gjennom Kulturrådet som fagleg instans. Kulturrådet inneheld brei fagleg kompetanse, sektorforståing og erfaring som trengst for å gjere krevjande prioriteringar på ein fagleg forsvarleg måte. Å gi Kulturrådet tilstrekkeleg arbeidsrom og tillit vil sikre at prioriteringane skjer med fagleg forankring framfor impulsiv politisk styring. Signal om at dei regionale kulturfonda ikkje fungerer optimalt under fylkeskommunal forvaltning tyder ikkje at tanken om å gjere det mogleg å vere kunstnar i heile landet er feil. Men om målsetjing om nasjonal tilgjengelegheit skal ha reell meining, kvifor ikkje la Kulturrådet forvalte midlane med øyremerking til regionar? Då kunne ein kombinere fagleg, nasjonal styring med regionalt reiskap for å sikre likeverdig tilbod — utan at lokal politikarpress set premissane for kven som får levebrødet sitt av kunsten.

FINK ber om ei klar retning frå regjeringa som gjer det mogleg for kunstnarar å skape og for produksjonsverkstader å halde oppe drift og vidareføre kompetanse. I dag er betalingsevne i det visuelle feltet for låg. Utan betre finansiering får verken kunstnarar, institusjonar eller verkstader høve til å oppnå gode og berekraftige arbeidsvilkår.

FINK forslag om tiltak:

1. Anerkjenning av Kulturrådet som fagleg kompetent instans for fordeling av midlar. Kulturrådet har den faglege innsikta som trengst for å vurdere og støtte profesjonell kunstproduksjon. FINK meiner det er avgjerande at Kulturrådet får arbeidsrom og tillit til å forvalte midlane på ein måte som styrkjer feltet som heilskap.
2. Styrking av det visuelle kunstfeltet gjennom Norsk kulturfond. Her støttar FINK NBK sitt innspel om utstillingshonorar. Visuelle kunstnarar får ofte ikkje betalt for utstillingsarbeid. Det gjev lågare inntekt og tapte inntekter for fellesverkstadene.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordningar, post 71
Tiltak: Auke øyremerkte midlar til utstillingshonorar med 23 millionar kroner i 2026, slik at samla løyving blir 46 millionar.

FINK bevarer livsviktig material og fagkompetanse hos visuelle kunstnarar — ein nasjonal ressurs vi treng for beredskap, arbeidsliv og bærekraftig omstilling.

Eit sterkt kunstfelt krev sterke produksjonsmiljø.

Eit sterkt produksjonsmiljø krev stabile rammer.

Med vennleg helsing

Karin Augusta Nogva / styreleiar 
FINK – Fellesverksted i Norge for kunstproduksjon

Landsforeningen 1001 dager jobber med psykisk helse under graviditet og etter fødsel for hele familien. Det er 1001 dager fra befruktning til barnet fyller to år. Forskning viser at dette er en særlig viktig periode for barns utvikling og helse i et livsperspektiv. Skal vi unngå at psykiske utfordringer går i arv, er det avgjørende at vi følger WHOs anbefalinger rundt screening og psykososial støtte til mødre. Psykiske reaksjoner i denne tiden er den vanligste komplikasjonen som oppstår. Likevel er ikke våre helsetjenester oppgradert ihht ny forskning. Vi takker for muligheten til å sende notat og har følgende kommentarer:

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Vi viser til forslaget om å etablere en programfinansiering av det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Vi er i utgangspunktet positive til dette, under noen forutsetninger. Den viktigste forutsetningen er at ikke helsestasjons- og skolehelsetjenesten svekkes, men at den reelt styrkes. Helst bør bevilgningene øremerkes over kommunerammen. 4 av 10 årsverk ved landets helsestasjoner er finansiert via tilskuddsmidler ut 2025. Så lenge midlene ikke er øremerket, er det stor risiko for at barns grunnleggende rett til helsehjelp blir svekket. Den dårlige kommuneøkonomien øker risikoen for dette. Helsestasjonenes arbeid er definert som helsehjelp og faller inn under barns rett til nødvendig helsehjelp.

Tillegg:

-     Supplerer Kap. 846 med en ny post for perinatal mental helse, med øremerkede midler til opprettelse av en nasjonal perinatal mental helse strategi, inkludert utdanningsmuligheter for fag- og helsepersonell.

-     Sikrer at tidlig innsats prioriteres i tråd med Oppvekstmeldingen og WHO-anbefalinger rundt identifisering og psykososial støtte.

Vedtak 614:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 igangsette et prøveprosjekt i minst ti kommuner av ulik størrelse, med sikte på å innføre et universelt intervensjonsprogram rettet mot førstegangsforeldre i løpet av første halvdel av planperioden. Regjeringen bes komme nærmere tilbake til finansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Landsforeningen 1001 dager ber komiteen om å følge opp vedtaket.  

Helse og likestilling i de 1001 dagene i arbeidslivet

De 1001 dagene strekker seg inn i arbeidslivet før, under og etter foreldrepermisjon. I denne perioden rammes gravide og foreldre — av alle kjønn — av omfattende barrierer i arbeidslivet. Forskning viser at diskriminering mot gravide og foreldre har ligget på et vedvarende høyt nivå over mange år. Blant alle grupper i arbeidslivet, er det denne gruppen Likestillings- og Diskrimineringsombudet mottar flest henvendelser om årlig.

I Norge har vi kommet langt når det gjelder likestilling i arbeidslivet, men ikke når det gjelder å redusere den karrieremessige kostnaden det er for kvinner å få barn — internasjonalt kjent som The Motherhood Penalty. Kvinners karrierer straffes når de får barn, og lønnsgapet øker kraftig. Lønnsforskjellen mellom mødre og fedre er rundt tre ganger så stor (11–12 prosent) som mellom kvinner og menn uten barn (3–4 prosent). Dette må sees i sammenheng med lave fruktbarhetstall.

Diskriminering og mangelfull tilrettelegging i forbindelse med foreldrepermisjon rammer gravide og foreldre på et maksimalt uheldig tidspunkt for folkehelsen I et generasjonsperspektiv. Mange arbeidsgivere er ikke klar over at dette er en høyrisikoperiode for foreldres mentale helse, og barnets utvikling. Vi ser et stort behov for kunnskapsoppdatering og nye tiltak for forebyggende HMS-arbeid i de 1001 dagene.

For arbeidstagere kan negativt stress på arbeidsplassen før, under eller etter foreldrepermisjon føre til angst, depresjon, utbrenthet eller langvarig sykdom – som igjen kan ha konsekvenser for blant annet parforhold, familieøkonomi og foreldrestil. Forskning viser sammenheng mellom foreldrestress og foreldrestil, og videre mellom foreldrestil og barnets utvikling.

For arbeidsgivere kan dette føre til redusert produktivitet, økt sykefravær og høyere personalutskiftning, som alle er kostbare og tidkrevende å håndtere. For samfunnet ser vi konsekvensene i form av blant annet økte helseutgifter, tap av arbeidskraft og vedvarende likestillingsutfordringer.

Arbeidsliv, familieliv, kjønnsroller og foreldreroller ser annerledes ut i dag enn for bare noen år siden. Dagens mangfoldige foreldregenerasjon står i helt andre utfordringer og muligheter enn tidligere generasjoner.

Regjeringens Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030

Landsforeningen 1001 dager er bekymret for at gravide og foreldre ikke er tilstrekkelig inkludert i utvikling av likestillingsindikatorer og tiltak flere steder i strategien. Noen eksempler: 1) Lønnsforskjellen mellom mødre og fedre er ikke tatt med som indikator; 2) Ufrivillig deltid er inkludert, mens uholdbar heltid er utelatt; 3) Risikoperioden 1001 dager er ikke viet tiltak i nullvisjon for selvmord. Vi mener også at det mangler viktig innsikt når det gjelder fordeling og uttak av foreldrepenger og ulønnet permisjon.

Vi anbefaler at de 1001 dagene anerkjennes som en helhetlig periode i arbeidslivet for foreldre av alle kjønn, og at brukerorganisasjoner for dagens foreldre i større grad inkluderes i det videre arbeidet med strategien, samt forskning og utredning av nye tiltak for å bekjempe diskriminering og lønnstap knyttet til foreldrerollen.

Tippemidler kan ikke erstatte systemisk mangfoldsarbeid
Antirasistisk senter og JM Norway ser med stor bekymring på de foreslåtte endringene i kulturbudsjettet, og hvordan det vil påvirke vårt arbeid i kulturlivet. Begge organisasjonene er foreslått flyttet fra kapittel 325 Almenne kulturformål, post 78, Barne- og ungdomstiltak, og over til tippemidlene forvaltet av Kulturtanken. Denne plasseringen anerkjenner ikke den sentrale rollen våre organisasjoner spiller som pådrivere og kompetansemiljø for et representativt, mangfoldig og tilgjengelig kulturliv.

Forutsigbarhet og langsiktig arbeid: Vårt arbeid sikrer et trygt og representativt kulturliv. Dette krever langsiktig planlegging, ansettelser og kontinuitet. Med ustabil finansiering blir det vanskelig å opprettholde kompetanse og å planlegge programmer som ofte tar tid å gi resultater.

Symbolsk signal: Ved å flytte oss fra statsbudsjettet til tippemidler vil denne symbolske nedprioriteringen få ringvirkninger for vårt arbeid. Det blir vanskeligere å skaffe medfinansiering og samarbeidspartnere for viktige prosjekter når ikke KUD viser at de tar mangfolds- og kompetansearbeid i kulturlivet alvorlig.

Konkurranse med idrett og kultur: Selv om mye av vårt arbeid handler om utvikling og kompetanseheving i det unge kulturlivet, erfarer vi at våre prioriteringer og vårt arbeid ikke sammenfaller med øvrige organisasjoner og institusjoner som får sine midler over tippemidlene. Det er hardt press på disse midlene, og vi vil måtte konkurrere med kulturmønstringer, skoleproduksjoner og kulturhus om ressurser, noe som er urimelig for organisasjoner som driver samfunnskritisk arbeid.

Økt sårbarhet:Vi blir mer sårbare for politiske skifter og årlige prioriteringer. Det skaper usikkerhet for ansatte, for samarbeidspartnere og ikke minst alle som er avhengig av våre aktiviteter, tjenester og kompetanse.

En fast budsjettpost viser at staten tar den reelle kampen for et representativt og mangfoldig kulturliv på alvor, og ser på det som en kjerneoppgave. Det vil skape viktig forutsigbarhet for vårt arbeid, og gjøre oss mindre sårbare. Vi ser det som viktig at vi samles med det øvrige feltet av kulturlivet som jobber med strukturer, kunnskapsutvikling, forskning, metodikk og politikk, som kompetansehevende organer. Den riktige plasseringen er kapittel 320, post 74 - Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre.

OM ANTIRASISTISK SENTER: siden 1983 har Antirasistisk Senter jobbet for at mennesker som opplever rasisme og diskriminering skal bli tatt på alvor, som individer, som stemmer, som rettighetshavere. Dette gjør vi også i kulturlivet.

Vi utvikler kunnskap, løsninger og politikk i møte med virkeligheten. Vi tilbyr juridisk hjelp, karriereveiledning og fellesskap. Vi gir unge arenaer for å uttrykke seg, og vi bygger broer mellom erfaringene fra grasrota og beslutningene som tas i maktens korridorer. 

I 2014 hadde Antirasistisk Senter over 3500 deltakere på sine kultur- og ungdomstilbud. Etter drapet på Tamima Nibras Juhar har Senteret opplevd økt pågang til alle sine tilbud og lavterskeltilbud.

OM JM NORWAY: JM Norway er den norske seksjonen av Jeunesses Musicales International (JMI), verdens største internasjonale nettverk for ungdom og musikk. Gjennom landsdekkende prosjekter jobber vi for et globalt, representativt og mangfoldig ungt kulturliv, hvor unge utfordrer og former fremtidens kulturscene. Våre prosjekter, metodeutvikling og samarbeid sikrer mangfold blant neste generasjon utøvere og publikummere.

JM Norway driver noen av de viktigste og mest innovative prosjektene i norsk kulturliv. Våre metoder skaper muligheter for unike samarbeid og pilotprosjekter som krever langsiktig og stabil grunnfinansiering. I fjor ga flere unge kvinnelige musikere ut egenprodusert musikk etter sin deltagelse i LOUD. I høst samlet vi, sammen med Ella Maria Hetta Isaksen, unge samiske musikere til joikecamp i Sápmi. De siste årene har over 60 unge flyktninger fått arbeidstrening i kulturlivet, og flere har fått fast arbeid. Dette arbeidet vil måtte prioriteres ned ved flytting til en mindre forutsigbar budsjettpost.

OPPSUMMERT: Antirasist Senter og JM Norways arbeid skaper viktige og synlige resultater i kulturlivet. Begge organisasjonene opplever å få mange henvendelser og har generelt svært stor etterspørsel etter både innhold, samarbeid, veiledning og kurs. Vår kompetanse, vår metodikk og nettverket av deltakere og organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt etterspørres. Vårt arbeid skaper viktige og synlige resultater i kulturlivet.

Høringsnotat til familie- og kulturkomiteens budsjetthøring 2026

Oslo, 27.10.2025

Aleneforeldreforeningen vil takke for anledningen til å komme med innspill til kapitler tildelt familie- og kulturkomiteen i forslag til statsbudsjett for 2026. 

Vi ser at i foreslåtte budsjett er det dessverre flere usosiale kutt som i stor grad vil påvirke enslige forsørgere og barn av disse. Vi vet at flere av disse kuttene ikke er innlemmet i kapitlene fordelt familie- og kulturkomiteen, men mener allikevel at komiteen må ta disse foreslåtte kuttene i betraktning med tanke på hvor vanskelig økonomiske forhold mange barnefamilier, og spesielt familier med enslige forsørgere, opplever i dag. 

Ny lov Familieverntjenesten (BDF kap. 842, post 01)

Aleneforeldreforeningen støtter Regjeringens ønske om en ny lov som skal gi familieverntjenesten et tydeligere formål, målgruppe og oppgaver. Vi erfarer at tjenesten i større grad bør fange opp saker med vold, overgrep eller annen risiko og støtter kompetanseheving innen disse feltene, samt en bedre systematikk i å få slike saker håndtert i domstol, barnevern eller politi, avhengig av forholdene i hver sak.

Barnetrygd (BFD kap. 845, post 70)

Vi mener det er skuffende at prisjustering av barnetrygden igjen skal være et punkt for forhandlinger i budsjettet. At den ordinære barnetrygden er den enkeltstønaden som bidrar mest til en nedgang av barn i fattige familier er en tydelig statistisk sannhet. Ved å ikke prisjustere denne for 2026 vil den nok en gang miste verdi, og kan dermed med stor sannsynlighet - sammen med andre kutt for fattige familier som er foreslått i budsjettet - bidra til en økning av barn i fattige familier i året som kommer.

Aleneforeldreforeningen anbefaler:

• at barns levekår ikke skal være en forhandlingspost ved alle budsjettforhandlinger og ber om at en årlig justering i takt med konsumprisindeksen (KPI) av den ordinære barnetrygden lovfestes. Dette vil bidra til å hindre verdifall på ytelsen over tid og dermed sikre familienes forutsigbarhet.
• sikre at barnetrygden forblir en universell ytelse som ikke avkortes mot sosialstønad.

Utvidet barnetrygd for enslige forsørgere

Etter omleggingen av utvidet barnetrygd i 2023, hvor særfradraget for vår målgruppe ble erstattet med en høyere månedlig sats, har denne viktige ytelsen til enslige forsørgere ikke blitt prisjustert siden endringen trådte i kraft. Vi mener dette er uheldig da all statistikk viser at enslige forsørgere og deres barn er en av hovedgruppene som lever i vedvarende lavinntekt og i familiefattigdom.

Omleggingen førte riktig nok til en bedre omfordeling for barn av foreldre med vedvarende lavinntekt - men i dag ser vi at flere og flere enslige forsørgere med medianinntekt og over, sliter med å få økonomien til å gå opp hver måned. Dette er en gruppe som gjør som Regjeringen ønsker - de jobber full tid med god lønn og likevel sliter de økonomisk. Disse familiene kvalifiserer ikke til offentlige stønader som bidragsforskudd, bostøtte, supplerende livsopphold etc fordi de tjener mer enn inntektsgrensene tillater for å kunne motta stønadene. Dette betyr at mange enslige forsørgere havner mellom to stoler - tjener for mye til offentlige støtteordninger og for lite til å betjene sine og barnas utgifter. 

Utgiftsnivået er Norge i dag er rett og slett for høyt til at man klarer å leve på en inntekt når man har barn. Sparekontoene til disse foreldrene er tømt for lengst og vi ser at gjeldsbyrden deres øker. De fleste opplyser om at de ikke lengre har råd til sunn og næringsrik mat til barna og seg selv og mange forteller at de selv må hoppe over måltider. Mange forteller også at de ikke har råd til å ivareta egen helse, som medisiner og tannlege. 

En stor andel, ca 50 %,  av enslige forsørgere eier ikke egen bolig. Mange av disse har de seneste årene måttet flytte grunnet økte leiepriser. For mange barn betyr dette å flytte vekk fra venner og skole/barnehage og inn i mindre og uegnede boenheter. 

Vi mener at Regjeringen må treffe tiltak i statsbudsjettet som sørger for at det skal være nok å arbeide full tid, og at enslige forsørgere ikke skal trenge å ta på seg ekstrajobb for å betjene utgifter og dermed kunne gi barna forsvarlige og gode økonomiske rammer å vokse opp innenfor. 

Aleneforeldreforeningen anbefaler:

• at utvidet barnetrygd justeres i takt med konsumprisindeksen årlig, og at dette lovfestes.
• at særfradraget for enslige forsørgere gjeninnføres.
• at inntektsgrenser for å kvalifisere for offentlige støtteordninger heves.

Avslutningsvis håper vi som nevnt i innledningen, at de særs usosiale kuttene som er lagt frem i forslaget til budsjett for 2026 revurderes, deriblant utfasingen av overgangsstønad for enslige forsørgere. Vi mener at denne ordningen er et viktig bidrag for å få mange som blir alene med omsorgen for barn til å enten komme seg i bedre betalt arbeid, eller i arbeid som er kompatibelt med å ha omsorg for barn alene.

Med vennlig hilsen

Aleneforeldreforeningen

v/Cathrine Austrheim, politisk leder

Vi trenger en styrking av lavterskeltilbud for skeive med helse- og levekårsutfordringer i Norge 

Til tross for økt aksept i samfunnet, er livssituasjonen til skeive fremdeles vanskelig. I Norge er skeive overrepresentert når det gjelder rusproblematikk, mentale helseutfordringer og seksuelt overførbare sykdommer. 

Slike og liknende utfordringer skyldes at minoriteten fremdeles kan være utsatt for fordomsfull behandling, diskriminering og vold. Den handler også om minoritetsstress: Forventningen om at omgivelsene skal være belastende eller rent ut fiendtlige. Selv når omgivelsene ikke er det. Skeive har oftere erfaringer med ugunstige barndomsopplevelser (ACE), som seksuelle overgrep eller omsorgssvikt.

Derfor er det bra at Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) har som mål og bidra til å bedre livskvaliteten til skeive. Det er også bra at det i Statsbudsjettet varsles om at den kommende Folkehelseundersøkelsen skal inkludere spørsmål om seksuell orientering. Det betyr at Norge for første gang vil få høykvalitetsdata om skeives levekår og helse.

Stiftelsen Helseutvalget, den organisasjonen som gir håndteringshjelp til suverent flest skeive i Norge

Helseutvalget er Norges ekspert i skeives levekår og helse. Vi er en tillitsskapende brobygger mellom den skeive minoritetsbefolkningen og norske myndigheter. 

Helseutvalget leverer på en ikke-klinisk og terskel-løs måte, helsetjenester av høy faglig kvalitet. Som et ideelt og kostnadseffektivt tilbud i regi av det sivile samfunn kan vi tilby helsehjelp diskré og anonymt, samtidig som hensynet til personvern og forsvarlig helsehjelp ivaretas. Vi er et supplement og samarbeidspartner for den offentlige helsetjenesten. Frivillig, lavterskel likepersontilbud avlaster de ordinære statlige tjenestene og sikrer bærekraften.

Helseutvalget er et lavterskeltilbud som brukerne oppsøker fordi vi tilbyr anonymitet og diskresjon. Det handler om manglende tillit til myndighetene, redsel for å ende opp i sykehusets eller fastlegens journal. At noen skal få kjennskap til deres store hemmelighet: at de forelsker seg i personer med samme kjønn.  Halvparten av våre per mer enn 7000 årlige brukere er utenlandsfødte. Mange forstår seg selv ikke som homofile. Noen er heterofilt gift samtidig som de er homoseksuelt aktive. Andre er heterofile kvinner og menn, men kommer til oss fordi de er engstelig for at familie eller myndigheter skal finne ut at de har testet seg for en kjønnssykdom. Vi avviser ingen og sier aldri nei til personer som oppsøker våre lavterskeltilbud..

Helseutvalget må, i likhet med resten av lhbt+ feltet, få tilskudd over kap. 351 post 72    

For å bekjempe utfordringene knyttet til skeives levekår og seksuelle rettigheter, trengs det lavterskel, effektive og anonyme likepersontilbud som når ut til en langt større brukergruppe. Helseutvalget snakker med, gir nødvendig helsehjelp, tester, tar vare på og sluser brukerne videre inn i eksisterende offentlige tjenestetilbud. Uten vårt lavterskeltilbud, ville de stått uten viktig kunnskap og hjelp.

Helseutvalget er en slank og veltrent organisasjon med 8 årsverk og 50 frivillige.

Vårt lille team ga i 2024 psykologhjelp til nærmere 200 personer og avdekket 650 kjønnssykdommer, deriblant fem prosent av alle hivtilfellene blant menn som har sex med menn og 306 unike gonoretilfeller – noe som utgjør mer enn 10 prosent av alle gonoretilfellene i Norge (uansett seksuell orientering). 

Nå ber vi om å få bidra med mer – utvide staben med flere ansatte slik at vi kan gi flere skeive i Norge den kunnskapen og den helsehjelpen som de trenger. 1. desember åpner Helseutvalget et nytt kontor i Bergen. Det skal dekke vestlandsregionen. To ansatte og ti frivillige skal øke testaktiviteten og mental helsehjelp blant de aller mest sårbare i Bergen og i Vestland fylkeskommune – vårt fokus vil være skeive – tilbudet er også tilpasset de med særlig behov for anonymitet og diskresjon. I tillegg vil heterofile kvinner og menn med migrantbakgrunn være velkommen. Vi ber medlemmene av Familie- og kulturkomiteen om å støtte denne utvidelsen og inkludere følgende merknad i Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026:

Merknadsforslag:

Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at Helseutvalget, i likhet med resten av lhbt+feltet, skal få driftstilskudd over kap. 351 post 72. Helseutvalget er ikke organisert som medlemsorganisasjon som tilskuddsordningen krever, men er en tillitsskapende brobygger mellom det skeive miljøet og norske myndigheter og treffer de mest sårbare av de sårbare. Stiftelsen er en betydelig bidragsyter til lhbt+personers levekår og helse, og komiteen mener at Helseutvalget må bli tildelt 2 mill. kr. i årets budsjett. 

Om Stiftelsen Helseutvalget

Helseutvalget jobber helsefremmende og sykdomsforebyggende overfor lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, andre som har sex med personer av samme kjønn og som ønsker å benytte stiftelsens tilbud uten å være åpen om egen kjønnsidentitet, seksuell orientering og/eller praksis.

Vi er et lavterskeltilbud som brukerne oppsøker fordi vi tilbyr anonymitet og diskresjon. Vi er en landsdekkende, interessepolitisk uavhengig og livssynsnøytral stiftelse som ble stiftet i 1983 som et svar på hiv-epidemien som tok livet av mange homofile og menn som har sex med menn. 

Stiftelsen er kunnskaps- og premissleverandør til helsetjenesten, helsemyndighetene, politikere og samarbeider med de homopolitiske interesseorganisasjonene i Norge. Vi utvikler og formidler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, holder kurs og konferanser for det helsefaglige og politiske praksisfeltet.

Vennlig hilsen

Rolf Martin Angeltvedt

Stiftelsen Helseutvalget

Daglig leder

Mobil: 93601277

Innledning: Kultur som beredskap

Vi takker familie- og kulturkomiteen for muligheten til å gi innspill til behandlingen av statsbudsjettet for 2026. Kulturpolitikken står ved et veiskille. Regjeringen løfter frem kultur, frivillighet og likestilling som grunnpilarer i demokratiet – og Folkeakademiet svarer på dette oppdraget hver dag.
Vi er et moderne uttrykk for den norske folkeopplysningstradisjonen: nær folk, fri i formen og fast i verdiene. Gjennom over hundre år har Folkeakademiet bidratt til et levende lokalt kulturliv, bred deltakelse og ytringsfrihet i praksis. Våre frivillige skaper møteplasser i bibliotek, grendehus og kulturhus over hele landet. Gjennom lavterskel kulturarbeid gjør vi slagordet «kunnskap og kultur der du bur» til virkelighet.

1. Bygge demokratisk motstandskraft

Demokratiet utfordres internasjonalt, og behovet for å styrke den demokratiske beredskapen er økende. Folkeakademiet bygger mental beredskap – en kulturell og sosial motstandskraft – gjennom frivillighet, deltakelse og opplysning.

Gjennom prosjekter som Mental beredskap og Demokratifestivalen skaper vi arenaer for meningsbrytning, refleksjon og lokal mobilisering. Regjeringens strategi for «et åpent og opplyst ordskifte» peker på behovet for en sterk ytringsberedskap. Våre aktiviteter bidrar direkte til dette.
Folkeakademiets 2400 arrangementer i 2024 – alt fra samtalekvelder og konserter til foredrag og debatter – styrker både ytringsklimaet og lokalsamfunnenes robusthet. Vi arbeider for et samfunn av opplyste borgere som tåler uenighet og finner fellesskap i forskjellighet.

2. Deltakelse, inkludering og likestilling

Kultur og frivillighet er avgjørende for sosial inkludering. Gjennom 140 år med folkeopplysningsarbeid, ti år med kontinuerlig aktivitet ved asylmottak og målrettede tiltak mot utenforskap, bidrar Folkeakademiet til reelt innenforskap.

Vi gir mennesker som ofte står utenfor fellesskapet – unge, eldre, nyankomne – en arena for å delta og bidra. Våre lave billettpriser, frivillige innsats og lokale samarbeid med bibliotek, kulturskoler og andre frivillige lag skaper tilgjengelighet og fellesskap. Dette er likestillingspolitikk i praksis: ikke som system, men som samhandling.

3. Kultur der folk bor

Regjeringen understreker behovet for sterke lokale kulturstrukturer. Folkeakademiet er allerede en del av løsningen. Vi bringer kulturen dit folk bor – uten kostbare mellomledd – og skaper aktivitet som gir både inntekter til kunstnere og fellesskap i distriktene.

Vi fyller tomme hus med levende innhold: konserter, scenekunst, samtaler og kurs. Gjennom våre lokale akademier aktiverer vi frivillige, gir unge ledere erfaring og skaper identitet og tilhørighet. En styrking av Folkeakademiets rammer gir mer kultur for hver krone, fordi hver investering utløser lokal innsats og samarbeid.

4. Bærekraft og samfunnsansvar

Kulturpolitikken er en nøkkel til å nå FNs bærekraftsmål. Folkeakademiet forener kulturell, sosial og demokratisk bærekraft. Våre arenaer bygger fellesskap, mestring og mening – grunnmuren i et robust demokrati.

Der det offentlige stopper i system og skjema, skaper frivilligheten handling. Folkeakademiet tilbyr «frihet under ansvar» – et fellesskap som gjør folk i stand til å bidra. Vår virksomhet er en motkraft mot utenforskap, polarisering og passivitet.

5. Anbefaling til komiteen

For å styrke kulturens rolle som samfunnsbærer og demokratisk fundament, ber Folkeakademiet familie- og kulturkomiteen og Kulturdepartementet om å:

• Sikre reell pris- og lønnsvekstkompensasjon i tippemiddelordningen.
  Folkeakademiet finansieres gjennom overskuddet fra Norsk Tipping. Manglende justering for pris- og lønnsvekst innebærer i realiteten en reduksjon i støtte, og svekker vår evne til å opprettholde aktivitet og deltakelse i hele landet. Vi ber om at fordelingsnøkkelen for frivillig kulturarbeid justeres slik at ordningen gir forutsigbar og rettferdig kompensasjon.
• Styrke lavterskel kulturarenaer som fremmer deltakelse, ytringsfrihet og samfunnsberedskap.
  Våre møteplasser bidrar til demokratisk engasjement og fellesskap i en tid preget av polarisering. En styrking av frivillig kulturarbeid gir høy samfunnseffekt for små midler.
• Bidra til regelstyring av momsrefusjonsordningen.                                                                                                Vi støtter regjeringens forslag om full momskompensasjon i 2026 og takker Frivillighet Norge for innsatsen. En regelstyrt ordning vil gi forutsigbarhet, redusert byråkrati og sikre at midlene når ut til alle deler av frivilligheten.

Fakta om Folkeakademiet

Våre hovedsatsinger – demokratiske verdier, klima og miljø, mangfold og innenforskap – er forankret i FNs bærekraftsmål.

• 110 lokale folkeakademier over hele landet
• 2 500 årlige arrangementer som bygger mental beredskap og bevissthet
• 3 600 medlemmer som bidrar til innenforskap og opplysning
• 125 000 publikummere og deltakere hvert år

Folkeakademiet representerer en frivillig kulturkraft som binder landet sammen. Vi styrker tilliten, fellesskapet og beredskapen i lokalsamfunn over hele Norge.

Kultur er ikke pynt – det er beredskap: Med reell pris- og lønnsvekstkompensasjon og stabile rammer kan Folkeakademiet fortsette å levere mer kultur, mer deltakelse og mer demokrati – der folk bor. 

Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål (avsnitt 5.2/tabell 5.1)

I år bruker Kultur- og likestillingsdepartementet 1,2 milliarder til kulturformål finansiert av overskuddet fra Norsk Tipping, men over 50 % av midlene brukes på offentlig/offentlig initiert kulturaktivitet. Samtidig sliter flere av kulturfrivillighetens formål som finansieres over spillemidlene, med kraftig underdekning. Dette gjelder blant annet Frifond, Nasjonale musikkorganisasjoner og Instrumentfondet.

Da Stortinget endret tippenøkkelen og gav idrettsformål en større og kulturformål en mindre andel, var det en forutsetning at kulturen skulle kompenseres. Men i forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å overføre mer budsjettmidler fra statsbudsjettet til spillemidlenes kulturandel enn motsatt. Regjeringen reduserer muligheten til å gi kulturfrivilligheten økt forutsigbarhet, slik idrett og samfunnsnyttige formål har. Nærmere 55 millioner[1] flyttes fra statsbudsjettet til spillemidlene mens kun 27 millioner[2] flyttes fra spillemidlene til statsbudsjettet.

Flere av postene som flyttes er offentlige oppgaver, og Norsk musikkråd mener dette er brudd på forutsetningene for bruk av spillemidler. Som vi har vist i utredningen Spillemidler til kulturformål er forutsetningen for et spillmonopol at overskuddet primært skal være reservert for frivilligheten, det sivile samfunn og andre ikke-kommersielle formål, og ikke brukes til formål som eierne, i dette tilfellet staten, har direkte interesser eller forpliktelser til.

Norsk musikkråd ønsker Kultur- og likestillingsdepartementets forslag til forskrift om fordeling av spillemidler til kulturformål velkommen, men vi kan ikke se at forslaget i tilstrekkelig grad vil sikre at midlene først og fremst forbeholdes sivilsamfunnet, frivilligheten og ikke-kommersielle kulturformål.

Kulturfrivilligheten ønsker likebehandling med idretten og samfunnsnyttige formål og etterlyser en fordeling av spillemidlene som prioriterer kulturfrivillighetens drift, aktiviteter og infrastruktur, både organisatorisk og fysisk, og som gir kulturfrivilligheten økt forutsigbarhet og handlingsrom.

Norsk musikkråd ber derfor familie- og kulturkomitéen fremme følgende forslag til budsjettet:

Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opprydding av tildelingene som gjøres over spillemidlene til kulturformål, slik at finansiering av offentlige oppgaver over spillemidlene utfases innen utgangen av inneværende stortingsperiode.

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner må regelstyres (kap. 315 post 70)

Regjeringens forslag om fullfinansiering av momskompensasjonen til frivilligheten er svært viktig. Dette er et vesentlig bidrag frivillighetens rammevilkår i 2026, men i dag er frivilligheten avhengig av at regjeringen hvert år bevilger tilstrekkelig med midler til denne ordningen. Dette fører til usikkerhet knyttet til organisasjonenes evne til langsiktig og bærekraftig planlegging og utvikling.

For å sikre frivillige organisasjoner stabile og forutsigbare rammebetingelser, oppfordrer derfor Norsk musikkråd til regelstyring av merverdiavgiftskompensasjon. Vi erfarer at det er bred politisk enighet om dette og ber familie- og kulturkomitéen fremme følgende forslag til budsjettet:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om regelstyrt merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner i løpet av 2026.

Regionale kulturfond (kap. 325 post 60)

Regionale kulturfond var en stor og viktig satsing i statsbudsjettet for 2025, men i 2026-budsjettet er rammen for fondene kuttet fra 75 til 40 millioner kroner. Norsk musikkråd kan ikke se at dette samsvarer med regjeringens ambisjon om et kulturløft for hele landet:

Regjeringen vil gjennomføre et løft for kulturen som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen [...] og vil legge til rette for samspill mellom profesjonelle og den frivillige kulturen.

Målet med Regionale kulturfond er blant annet å styrke kulturfrivilligheten lokalt og regionalt og å stryke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv.

Kulturlivet har tidligere anslått at fondene trenger en ramme på rundt 150 millioner for å få full effekt, og regjeringens foreslåtte kutt kommer allerede før Regionale kulturfond er ferdig utrullet i fylkene. Norsk musikkråd ber derfor familie- og kulturkomitéen om å reversere regjeringens foreslåtte kutt og øke rammen til 100 millioner for 2026.

NOU 2025: 7 Musikklandet - Flerstemt musikkpolitikk for framtiden

Musikklandet utreder musikkens rolle i samfunnet og inneholder en lang rekke anbefalinger på flere politikkområder. Dette vil Norsk musikkråd komme tilbake til i vårt høringssvar. Her ønsker vi å understreke følgende:

Musikk- og kulturlivet spiller en sentral rolle i samfunnsutviklingen på tvers av sektorer og bidrar blant annet til demokrati, beredskap, folkehelse, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid, så vel som til å bygge identitet og fellesskap, til mental utvikling og til å forebygge utenforskap.

Med bakgrunn i musikkens betydning for samfunnet ber Norsk musikkråd om en forpliktende gjennomføring av NOU-en og oppfordrer regjering og storting til å følge opp med årlige budsjetter som sikrer oppfølging av NOU-ens anbefalinger for alle deler av musikklivet. For å lykkes må kulturens andel av statsbudsjettet utgjøre minst én prosent.

Med vennlig hilsen

Bjørgulv Vinje Borgundvaag                                                   Lise Keilty Gulbransen                                
styreleder                                                                                  generalsekretær

bjorgulv@musikk.no                                                                lise.gulbransen@musikk.no

Telefon: 924 22 924                                                                 Telefon: 992 27 089

[1] Ungdom og Fritids Fond 10 millioner, Ungdomsløftet til Norges Musikkorps Forbund 6 millioner, Ordninger for mangfoldsløft og medvirkningstiltak i regi av Kulturtanken 6 millioner, Barne- og ungdomstiltak 14,5 millioner, Film- og dataspillformål 5 millioner og regjeringens leselyststrategi 13,2 millioner

[2] Tilskudd til arkivtiltak 18 millioner og Insentivordningen for ny dramatikk 9 millioner

Kapittel 862 – Post 70: Stiftinga Miljømerking i Noreg

Regjeringen har gitt Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel i Norge, ansvaret for å stimulere til et mindre miljøbelastende forbruk og en mer miljøtilpasset produksjon ved å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester, godkjenne produkter og veilede forbrukere og innkjøpere.  

Svanemerket ble opprinnelig opprettet for å gi forbrukere troverdig miljøinformasjon, og er i likhet med Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet et forbrukerpolitisk verktøy. På ulike måter arbeider de tre instansene for å fremme forbrukernes interesser. Miljømerking Norges oppdrag er å utvikle strenge og helhetlige miljøkrav til produkter, sertifisere varer og tjenester, og synliggjøre hvilke produkter som har dokumentert at de oppfyller kravene og dermed er mindre miljøbelastende. På den måten gjør vi det lett å ta gode miljøvalg, uten at hver enkelt trenger å være miljøekspert selv.

Det er ikke forbrukernes ansvar alene å løse miljøproblemene gjennom endret adferd. Men tenk hva vi kan få til hvis mer av det samlede private konsumet, som ifølge SSB er på 1700 milliarder kroner, hadde gått til varer og tjenester som har dokumentert at de er mindre skadelige for klima, natur og helse.

Forbrukerne ønsker å ta gode miljøvalg – og de trenger hjelp

Miljømerking Norges store forbrukerundersøkelse med 4500 respondenter i alle de nordiske landene viser at 81 % av forbrukerne er opptatt av hva de personlig kan gjøre for å beskytte miljøet. Imidlertid er det hele 78 % som synes det er vanskelig å vite hva som er gode miljøvalg. Det er alarmerende at så mange synes det er krevende å finne de gode miljøvalgene. Det må bli enklere.   

Svanemerket har høy kjennskap og tillit blant forbrukere, og bidrar derfor til å oppnå et av regjeringens forbrukerpolitiske hovedmål, som er å gi forbrukerne «betre føresetnader for eit berekraftig forbruk».

Tett på EU

EU kommer med mange initiativer for å gi forbrukerne større mulighet til å bidra i det grønne skiftet. Grønnvasking, der produkter fremstår som bedre enn de egentlig er, gjør det vanskelig for forbrukere å ta gode miljøvalg. I tillegg ødelegger grønnvasking forbrukernes tillit til all kommunikasjon om miljø, og påvirker også de virksomhetene som faktisk kan dokumentere sine miljøpåstander. 

EU legger derfor stor vekt på rollen til offisielle miljømerker av samme type som Svanemerket og EU Ecolabel som motvekt til grønnvasking.

Skadelige kjemikalier

Kjemikalier er noe mange forbrukere bekymrer seg spesielt for. Når det gjelder produkter til barn og baby er hele 90 % opptatt av å unngå skadelige kjemikalier, og 78% sier det samme når de skal ha produkter til hud og hår. Et stort flertall synes det er vanskelig å vite om produktene inneholder stoffer som kan være skadelige. Det er helt urealistisk at forbrukere skal google i timevis eller klare å tyde kompliserte ingredienslister for å vite hva som er trygge hverdagsprodukter.

Svanemerket er en guide for forbrukere som ønsker å ta gode valg, og hverdagsvalgene er viktige fordi det er så mange av dem. Derfor betyr det mye at det er stort utvalg av svanemerkede produkter slik at det blir lett for forbrukerne å ta informerte valg.

Skadelige kjemikalier i produkter er også en av barrierene som hindrer overgang til en sirkulær økonomi. For det første gjør en del kjemikalier det umulig å resirkulere og gjenbruke produkter eller materialer. Det er ressursene vi ønsker å bruke om igjen, ikke miljøgiftene. For det andre mangler det ofte dokumentasjon på hvilke kjemikalier som er brukt i eksisterende produkter. Det er svært dyrt og tidkrevende å finne ut av dette i ettertid.

Svanemerkede produkter er produsert på en mer ressurseffektiv måte, de oppfyller svært strenge krav til kjemikalier, kvalitet, levetid og reparerbarhet, og kan derfor gjøre det enklere for produsenter å bidra til en mer sirkulær økonomi.

Samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi 

Startskuddet har gått for et nasjonalt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Dette er svært positivt og helt nødvendig. Målet med oppdraget er å bidra til at Norge i 2035 skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling. En slik endring vil være omfattende, og angår all produksjon og alle sektorer i samfunnet. 

I fellesføringene for 2025 står det at «det er et mål med systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk». Dette er viktig, men regjeringen bør også gi departementer, underliggende etater og statlige virksomheter eksplisitte føringer om å bidra til utvikling av mer sirkulær økonomi som er relevant for deres område.

Våre innspill er derfor: 

• Vi ber om at tilskuddet til Miljømerking Norge i årets budsjett opprettholdes.
• Stortinget ber Regjeringen utforme fellesføringer med klare mål om å bidra til en mer sirkulær økonomi.

Med vennlig hilsen

Cathrine Pia Lund

Administrerende direktør
Miljømerking Norge

Fakta om Svanemerket:

Svanemerket er Nordens offisielle og mest kjente miljømerke, opprettet etter initiativ fra Nordisk Ministerråd. 97 % av forbrukerne i Norge kjenner Svanemerket, og 81 % stoler på at et produkt som er svanemerket er et godt miljøvalg. Svanemerket er et helhetlig miljømerke som fremmer sirkulær økonomi, effektiv ressursbruk, redusert klimabelastning og bevaring av naturmangfold – alltid med strenge krav til kjemikalier. Hele produktets livssyklus blir vurdert: fra råmaterialer og produksjon, til bruk, gjenbruk og avfall. Kravene strammes jevnlig inn, og nye eller reviderte krav er alltid på offentlig høring.

Svanemerket gjør det enkelt for forbrukere, innkjøpere og produsenter å ta gode miljøvalg. I dag er det 40 000 svanemerkede produkter på det nordiske markedet. Alt fra bleier og rengjøringsprodukter til klær, bygg og investeringsfond kan sertifiseres.

Oslo, 27.10.2025 

Innspel til statsbudsjettet 2026 

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) er ein medlemsorganisasjon for forfattarar og omsetjarar av faglitteratur og sakprosa for barn og vaksne. Me har i underkant av 4 800 medlemmer, og blei skipa i 1978. NFFO jobbar for eit kunnskapssamfunn der alle har tilgang til god faglitteratur.  
 
NFFO takkar for høvet til å komme med høyringssvar, og har følgjande innspel til familie- og kulturkomiteen når det gjeld statsbudsjettet 2026.  
 

Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.  
Post 55 Norsk kulturfond 

Innkjøpsordningane 

Norsk kulturfond opplev realnedgang med auke på berre 2,5 prosent. NFFO meinar at posten bør aukast med minimum 47,4 millionar kroner øyremerkt innkjøpsordningane. 
 
Innkjøpsordningane styrkar bredda og mangfaldet i litteraturen og gjer han tilgjengeleg for lesarar i heile landet. Innkjøpsordningane er i dag underfinansierte, og særleg ordningane for sakprosa treng styrking. Sakprosasjangeren legg til rette for danning, kunnskapsdeling og kritisk refleksjon, og fremjar demokratiet i ei tid då fakta blir sett på prøve.  

Kulturrådet bad i sitt budsjettinnspel m.a. om midlar til å etablere ei innkjøpsordning for samiskspråkleg litteratur som ei oppfølging av forsoningsarbeidet, og NFFO synest det er synd at det ikkje er føreslått løyving til denne. Ei slik innkjøpsordning hadde gjort samisk litteratur tilgjengeleg på bibliotek i heile landet og gitt samiske forfattarar og forlag meir føreseielege vilkår for å skrive og gi ut bøker. 

NFFO meinar at: 

Norsk kulturfond må aukast og desse innkjøpsordningane få øyremerka aukingar i tråd med Kulturrådets budsjettinnspel for Norsk kulturfond 2026: (til saman 47,4 millionar kroner)

• 26,4 millionar kroner til innkjøpsordninga for ny norsk sakprosa for vaksne. Innkjøpsprosenten i 2024 var på 35 prosent, som tyder at svært mange bøker av høg kvalitet fall utanfor ordninga.  

• 3,6 millionar kroner til innkjøpsordninga for ny norsk sakprosa for barn og unge. 

• 2,4 millionar kroner til innkjøpsordninga for omsett litteratur.  

• 15 millionar kroner til ny innkjøpsordning for samiskspråkleg litteratur.    

Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.  
Post 72 Kunstnarstipend 
Det er positivt at kunstnarstipenda er justerte opp i tråd med pris- og lønnsvekst, men det er oppsiktsvekkjande at det ikkje er føreslått løyving til nye kunstnarstipendheimlar som m.a.  Utvalet for Statens kunstnarstipend har argumentert for. Kunstnarstipenda er blant dei mest treffsikre kulturpolitiske verkemidla. Dei går direkte til kunstnarar over heile landet innan alle fagfelt og sjangrar, og gir økonomisk føreseielege vilkår til å kunne fordjupe og utvikle kunstnarskapen sin.   

I dag har dei faglitterære forfattarane og omsetjarane eit lågt tal heimlar samanlikna med andre kunstnargrupper. Dei skjønnlitterære forfattarane og omsetjarane har 94 arbeidsstipendheimlar og 47 heimlar for senior/etablert kunstnarstipend medan dei faglitterære forfattarane og omsetjarane har åtte arbeidsstipendheimlar og to heimlar for senior/etablert kunstnarstipend.  

Dette er ei urettmessig skeivfordeling. NFFO ønskjer ikkje å ta heimlar frå andre kunstnargrupper, og ber om at denne posten blir auka slik at forfattarar og omsetjarar uansett litterær sjanger blir likebehandla av staten.  

NFFO meinar at:  

• Potten må aukast med øyremerking nye stipendheimlar til dei faglitterære forfattarane og omsetjarane slik at desse med tida kjem opp på same nivå som sine skjønnlitterære kollegaer.  

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål  
Post 80: Bibliotektiltak 
NFFO er glad for at det er vilje til å kompensere rettigheitshavarane for å nytte aviser i trening av norske og samiske språkmodellar gjennom dei føreslåtte 45 millionar kronene. Forskingsprosjektet Mimir dokumenterte at opphavsrettsleg beskytta materiale, og særleg avis og sakprosa, bidreg til å forbetre ytinga og kvaliteten til språkmodellane. NFFO forventar at sakprosaskribentane er neste gruppe ut og blir kompenserte i statsbudsjettet for 2027.  

Med vennleg helsing 

Jørgen Lorentzen 

generalsekretær 
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO)

Statsbudsjettet 2026 høringsinnspill: Familie- og kulturkomiteen, Kapittel 339. Pengespill, lotteri og stiftelser

23 frivillige organisasjoner står bak søknaden om fornyet lotteritillatelse for Postkodelotteriet. Sammen bidrar vi til å finansiere formål innen menneskerettigheter, miljø, og sosial rettferdighet internasjonalt. For å sikre lovens intensjon og videre drift og forutsigbarhet, ber vi komiteen om å bidra til bedre rammevilkår for lotteriet innenfor enerettsmodellen. Postkodelotteriet har tillatelse til å operere jf.  Pengespilloven, og Pengespillforskriften Kap. 10, §54. til og med februar 2026. 

Vi ber komiteen om å gi følgende merknad:

1. Komiteen ber regjeringen om at den opprinnelige samlede omsetningsgrensen som lå til grunn for ordningen i 2015, fordeles mellom de tre lotteritillatelsene som gis i henhold til pengespilloven.
2. Komiteen ber regjeringen om å foreta en helhetlig vurdering av pengespillforskriftens bestemmelser om markedsføring, samt utarbeide en tydelig og praktisk veiledning for etterlevelse av regelverket.

Bakgrunn

Formålet med Postkodelotteriet er å gi frivillige organisasjoner en stabil inntektskilde gjennom salg av lodd. I dag mottar WWF og SOS-barnebyer støtte fra Postkodelotteriet. I 2024 ble Postkodelotteriet tvunget til å stanse loddsalget, fordi lotteriet var på vei til nå omsettingsgrensen. Dette førte til at WWF og SOS-barnebyer fikk mindre midler fra loddsalget, enn de ellers ville ha fått. Også Pantelotteriet måtte stenge ned i 2024. I år søker Postkodelotteriets tillatelsesinnehavere, WWF og SOS-barnebyer, om fornyet tillatelse sammen med over 21 nye organisasjoner.

I en tid der de humanitære behovene i verden øker, og der frivilligheten står under hardt press, er det viktigere enn noen gang at organisasjonene får forutsigbare inntekter. Forslaget vårt koster ikke en krone fra statsbudsjettet, men kan gjennomføres ved en enkel endring i Pengespillforskriften og oppklaring av tolkningen «moderat markedsføring». Nedenfor følger en nærmere begrunnelse av de to punktene:

1. Den samlede omsetningsgrensen fordeles basert på opprinnelig omsetningsgrense

I 2015 ble det utlyst fem lotteritillatelser med en samlet årlig omsetningsgrense på 1,5 milliarder kroner, altså 300 millioner per tillatelse. Omsetningsgrensen har blitt KPI-justert og utgjør i dag om lag 410 millioner kroner per lotteri. Senere har antall lotteritillatelser blitt redusert fra fem til tre, jf. Pengespillforskriften (2022). Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å etablere lotterier i Norge, og det er kun to av de opprinnelige lotteriene som fortsatt eksister, Pantelotteriet og Postkodelotteriet.

Uavhengig om alle de tre utlyste tillatelser blir delt ut, mener vi at det er naturlig å ta utgangspunkt i den opprinnelige omsetningsgrensen fra 2015 på til sammen 1,5 milliarder kroner (KPI-justert 2,05 milliarder) som lå til grunn for ordningen, og dele den på de 3 tillatelser som er utlyst. Det betyr en omsetningsgrense på 683 millioner kroner per tillatelse etter KPI-justering. På denne måten vil den totale omsetningsgrensen fortsatt være i tråd med den opprinnelige grensen, og ivareta enerettsmodellen.

En slik ordning vil ikke utfordre enerettsmodellen. Norsk Tipping vil fortsatt være en betydelig større aktør med enerett på å tilby spill med høye pengepremier. Overskuddet til Norsk Tipping har også økt betydelig de siste årene, både som følge av sterk vekst i digitale spill og høyere omsetning. I samme periode har overskuddet til de ideelle lotteriene vært begrenset av et kunstig lavt omsetningstak. Da ordningen ble innført i 2015, tilsvarte den samlede omsetningsrammen 5 prosent av Norsk Tippings omsetning. I 2024 hadde Norsk Tipping en brutto omsetning på 54,5 milliarder kroner. Dersom alle fem lotteritillatelser hadde vært i drift og nådd full omsetning, med totalt 2,05 milliarder kroner (KPI justering inkludert), ville dette utgjort 3,7 prosent av Norsk Tippings nivå i dag. Når antallet tillatelser nå reduseres til tre, vil andelen falle til 2,2 prosent. Det betyr mer enn en halvering fra utgangspunktet på 5 prosent. Forslaget innebærer dermed ikke en utvidelse i totalmarkedet for lotterier, og vil heller ikke koste en krone over statsbudsjettet.

2. En helhetsvurdering av pengespillforskriften knyttet til markedsføring, og tydelig veiledning for etterlevelse av regelverket

Markedsføring av pengespill er regulert av Pengespillforskriften §14, der «markedsføring skal strengt begrenses til det som er nødvendig», og ha et «moderat omfang». Lovens intensjon om å unngå overdreven reklame for pengespill er fornuftig. Utfordringen er at regelverket ikke spesifiserer hva «moderat markedsføring» betyr.

Vi har ved flere anledninger bedt Kultur- og likestillingsdepartementet og Lotteritilsynet om veiledning, men har fått motstridende henvisninger. Uklarheten gjør det krevende å planlegge langsiktig drift og ansvarlig markedsføring i Postkodelotteriet. Vi ber derfor om at det foretas en helhetlig vurdering av regelverket, der formålet om moderasjon kombineres med behovet for forutsigbarhet og tydelige rammer.

Vurderingen bør samtidig skille mellom kostnad og eksponering. I dag vurderes omfanget til markedsføringen ut fra hvor mye penger som brukes på markedsføring, ikke hvor synlig den faktisk er. Det gir utilsiktede konsekvenser, der en dyr reklamefilm som vises én gang kan vurderes strengere enn en billig kampanje som gjentas ofte. En mer balansert tolkning vil bidra til å oppnå lovens intensjon om moderasjon, uten å begrense finansiering av viktige samfunnsformål.

Lotteritilsynet har gitt inntrykk av at grunnlaget for beregning av markedsføringsbegrensningen skal endres fra tillatt omsetning til faktisk omsetning. Konsekvensene av dette kan bli store. For nye lotterier, som ennå ikke har etablert salg, vil 15 prosent av faktisk omsetning i praksis bety null. Det blir dermed umulig å informere publikum om at lotteriet eksisterer. Ingen virksomheter kan overleve uten å fortelle folk hva de tilbyr. Både Pantelotteriet og Postkodelotteriet er lotterier som gir liten eller ingen risiko for spilleproblemer. Markedsføring av disse lotteriene handler om å informere og bygge tillit.

Det er også viktig å påpeke at 15 prosent-grensen er fjernet fra forskriften. I et brev fra Kultur- og likestillingsdepartementet datert 11. september 2025, slås det fast at «15 prosent videreføres ikke med ny pengespillregulering». Likevel legger Lotteritilsynet fortsatt denne grensen til grunn i sitt tilsynsarbeid. Usikkerheten rundt tolkningene av loven skaper uforutsigbarhet for lotterier som ønsker å følge loven. På sikt vil dette gi en reduksjon av midler til frivilligheten, ettersom Postkodelotteriet ikke lenger vil være like synlig og dermed selge færre lodd.  

Vi ber komiteen om å oppfordre regjeringen til å utarbeide en tydelig og praktisk veiledning for hvordan regelverket skal forstås og etterleves. Dette vil sikre lovlig og ansvarlig markedsføring i tråd med forskriftens intensjon, og bidra til stabile rammer som gjør det mulig for disse lotterier å fortsette å gi viktige bidrag til frivilligheten. Forslaget innebærer ingen kostnader for staten og utfordrer ikke enerettsmodellen, men vil ha stor betydning for frivillig sektor.

Høringsnotat fra Norges Cykleforbund til Prop. 1 S (2025-2026)

Bakgrunn

Regjeringens forslag om å avvikle den særskilte tilskuddsordningen til internasjonale sykkelritt i Norge (10 millioner kroner) vil føre til at Tour of Norway må avlyses fra 2026. Denne ordningen har eksistert siden 2016 og har vært avgjørende for å kunne arrangere internasjonale ritt i Norge.

Norges Cykleforbunds forslag

Vi foreslår at:

- Den særskilte tilskuddsordningen videreføres på 2025-nivå.

- Tilskuddet endres til direkte økonomisk støtte til Tour of Norway over statsbudsjettet.

Dette vil sikre videre drift og utvikling av Norges største internasjonale sykkelritt for kvinner og menn.

Om Tour of Norway (ToN)

Tour of Norway er et av de største internasjonale idrettsarrangementene i Norge.

TV-sendingene går ut til millioner av seere verden over, og markedsverdien for norsk reiseliv anslås til flere titalls millioner kroner.

Rittet skaper betydelige ringvirkninger for lokale arrangører, frivillighet, næringsliv og turisme.

Arrangementet eies av Fjords Cycling, som igjen er 100 % eid av fire norske sykkelklubber – idretten selv eier arrangementet og kompetansen som bygges.

Et viktig løft for likestilling

Etter at Ladies Tour of Norway ble avviklet i 2024, tok Tour of Norway over stafettpinnen og integrerte et internasjonalt kvinneritt i 2025. Kvinnerittet ble en stor suksess, og fikk internasjonal oppmerksomhet for lik premie og like vilkår som herrerittet.

Dette gjør Tour of Norway til et forbilde for likestilling i internasjonal sykkelsport.

«Å få delta i Tour of Norway på hjemmebane betyr enormt mye for oss kvinnelige ryttere. Det er et viktig skritt for likestilling i sporten», sier Mie Bjørndal Ottestad, norgesmester og EM-sølvvinner.

Betydning for norsk sykkelsport

Rittet er et unikt utstillingsvindu for norske syklister som får måle krefter mot verdens beste på hjemmebane. Flere unge ryttere har fått internasjonale kontrakter etter sterke prestasjoner i ToN. Rittet bidrar til rekruttering, inspirasjon og folkehelse over hele landet.

«Seieren min i Tour of Norway endret karrieren min. Det er utrolig viktig å ha et slikt ritt i Norge», sier Storm Ingebrigtsen, Team Coop-Repsol.

Økonomiske rammer

Tour of Norway har en omsetning på ca. 22 millioner kroner og drives svært kostnadseffektivt.

Uten statsstøtte er det økonomisk umulig å arrangere både kvinne- og herreritt.

Sykkelritt genererer ingen billettinntekter – arrangementet er gratis og tilgjengelig for alle.

Dersom støtten fjernes, må rittet avlyses fra 2026.

Ringvirkninger og verdiskaping

Rittet bruker eksisterende veinett – ingen behov for kostbare anlegg og får ikke spillemidler.

Arrangementet skaper stort lokalt engasjement og frivillighet i byer og bygder over et stort geografisk område.

Fjords Cycling har opparbeidet unik arrangørkompetanse som også brukes i andre norske idrettsarrangementer som Nordsjørittet, Blinkfestivalen og NM i sykling.

Konklusjon

Forutsigbar, statlig støtte er avgjørende for å sikre internasjonale sykkelritt i Norge.

Norges Cykleforbund ber Kultur- og likestillingskomiteen om å:

• Videreføre og styrke tilskuddsordningen til internasjonale sykkelritt på 2025-nivå.
• Endre ordningen til direkte støtte til Tour of Norway via statsbudsjettet.

Dette vil sikre videre drift av Norges største internasjonale landeveisritt, bevare likestillingssatsingen i sykkelsporten og styrke reiseliv, frivillighet og idrett i hele landet

Reduksjon i støtten til sykkelrittet Arctic Race of Norway (ArN)

I statsbudsjettet foreslås det at bevilgningen til ArN skal kuttes med fem millioner kroner. Også dette rittet er viktig for sykkelsporten, men bevilgningen har en helt annen innretning. Bevilgningen til ArN går til de tre nordnorske fylkeskommunene som kjøper markedsføring av Norge fra arrangøren. TV-bildene går ut til 190 land, og verdien ble i år estimert til 324 millioner kroner. De to bevilgningene vi her snakker om kan ikke ses i sammenheng. Vi ber derfor komiteen også om å opprettholde bevilgningen til ArN på 15 millioner kroner i 2026.

Kunstsentrene i Norge (KiN) er paraplyorganisasjon for landets femten regionale kunstsentre, fra Agder kunstsenter i sør til Samisk senter for samtidskunst og Nordnorsk kunstnersenter i nord. Nettverket utgjør en sentral institusjonell infrastruktur for produksjon, visning og formidling av billedkunst og kunsthåndverk i hele landet. Kunstsentrene fungerer som regionale ressurssentre for profesjonelle kunstnere og som visningssteder for et bredt og sammensatt publikum.

I Meld.St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår, i kap.13.9, omtales KiN og de femten medlemsinstitusjonene våre som sentrale aktører i utviklingen av kunstnerøkonomien og i arbeidet for profesjonell kunstformidling i hele landet.

1. Manglende reell økning i tilskudd til KiN

Regjeringen foreslår å øke KiNs tilskudd fra 8,75 mill. kr i 2025 til 8,97 mill. kr i 2026, en økning på 2,5 %, tilsvarende ordinær pris- og lønnsjustering. Det innebærer ingen reell styrking av KiNs driftsrammer.

De regionale kunstsentrene står overfor økende driftskostnader og pressede fylkeskommunale budsjetter. For å opprettholde dagens aktivitet og kunstfaglige kvalitet, trengs en målrettet styrking av driftsøkonomien, både av KiN sentralt og av de femten kunstnerstyrte kunstsentrene regionalt. En statlig opptrappingsplan for grunnfinansiering vil sikre den nasjonale infrastrukturen kunstsentrene trenger og representerer.

 2. De regionale kunstsentrenes økonomiske situasjon

Vi erfarer et økende gap mellom oppgaver de utfører og ressurser de besitter. Kunstsentrene er pålagt oppdrag og forventninger fra stat, fylke og kommune uten tilsvarende økning i midler. De siste årenes kommunale og fylkeskommunale kutt har forsterket situasjonen og skapt krevende arbeidsvilkår for ansatte og en rekke utfordringer i programgjennomføringen.

KiN mener staten må ta et større ansvar og bidra til en forpliktende grunnfinansiering gjennom fylkeskommunene, slik at kunstsentrene kan ivareta sitt samfunnsoppdrag som regionale ressurs- og kompetansesentre for visuell kunst. Vi etterspør en styrking av driftstilskuddet i tråd med regjeringens mål om en bærekraftig kunstner- og institusjonsøkonomi for en langsiktig regional kulturutvikling.

 3. Regionale prosjektmidler for visuell kunst

KiN forvalter Regionale prosjektmidlene for visuell kunst, en søkbar ordning for profesjonelle kunstnere med inngåtte utstillingsavtaler ved norske visningssteder. Ordningen er et viktig virkemiddel for kunstnerisk produksjon, formidling og utstillingsaktivitet i hele landet. Ordningen administreres effektivt av Kunstsentrene i Norge (KiN).

• Stipendpotten på 5,1 mill. kr har stått uendret siden 2019, bortsett fra midlertidige koronamidler i 2021.
• I 2025 oversteg søknadssummen 30 mill. kr, noe som viser et betydelig reelt behov for dagens kunstnere og deres profesjonelle virke i hele landet.

 KiN foreslår en økning på 15 mill. kr i 2026 for å møte etterspørselen og styrke kunstnerøkonomien. Ordningen bør synliggjøres som egen post i statsbudsjettet for å unngå misforståelser om stipendforvaltning og KiNs administrasjon. Den øremerkede økningen på kr. 600 000 i 2024 har sikret forvaltningen og vi er nå godt rigget til å håndtere en utvidet ordning.

4. Utstillingshonorar og kunstnerøkonomi

KiN støtter regjeringens arbeid med å etablere en varig og forpliktende ordning for utstillingshonorar ved statlig finansierte visningssteder (kap. 337, post 71).

Per i dag står 13 av 15 kunstsentre uten statlig driftsfinansiering, og faller dermed utenfor ordningen. Dette er paradoksalt, nesten ironisk, ettersom sentrene er kunstnerstyrte og derfor må anvende egne driftsmidler for å honorere kunstnerne. KiN samarbeider tett med Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK) for å implementere en reform for utstillingsøkonomi som sikrer vederlag, honorar og produksjonsmidler i alle regionale kunstsentre.

5. Regionale kulturfond

Regjeringens forslag om å redusere de Regionale kulturfondene fra 75 mill. kr til 40 mill. kr svekker muligheten for utviklingsprosjekter og som supplement til langsiktig drift. Kunstsentrene er blant aktørene som naturlig faller innenfor formålet med fondet, og en slik reduksjon undergraver den regionale satsingen på økt profesjonell kunstproduksjon. Kunstsentrenes målrettede formidling til barn og unge bidrar til at flere får erfare visuell kunst der de bor og vokser opp. Gjennom målrettede formidlingstilbud og samarbeid rekrutterer kunstsentrene nye besøksgrupper og reflekterer befolkningen i alle landets regioner.

6. Kunst i offentlig rom (KiOR)

Som kompetansesentre i sin region, spiller kunstsentrene en svært viktig rolle i lokale og regionale prosjekter for kunst i offentlig rom, i tett samarbeid med små og store kommuner og fylkeskommunene. KiN anvender akronymet KiOR for vårt arbeid med kunst i offentlige rom, og skal ikke forveksles med det statlige organet KORO. I KiNs nettverk er det de seneste årene opprettet enkelte KiOR-stillinger i de regionale kunstsentrene, og vi jobber målrettet for økte driftsmidler og ivaretakelse av KiOR-mandatet og kompetansen i våre sentre. KiNs KiOR-nettverk bygger og sprer kompetanse regionalt. Arbeidet bør styrkes for å møte økende etterspørsel etter profesjonell fagkunnskap i planlegging og gjennomføring av offentlige kunstprosjekter. Dette arbeidet må ses i sammenheng med KOROs nasjonale oppdrag og bør inngå i en helhetlig statlig strategi for kunst i offentlig rom.

Avslutning:

Kunstsentrene i Norge (KiN) utgjør en landsdekkende og faglig forankret infrastruktur for samtidens billedkunst og kunsthåndverk. Våre institusjoner bidrar til ytringsmangfold, demokrati og økt visuell kompetanse i samfunnet. Å inkludere samtidskunsten i den nasjonale beredskapsplanen er å anerkjenne kunstens rolle for å opprettholde ytringsfriheten og samtidig anerkjenne kunstens psykologiske, demokratiske og sosiale motstandskraft.

For å kunne opprettholde vårt målrettede arbeidet ber KiN om:

1. En forpliktende statlig grunnfinansiering av alle femten regionale kunstsentre gjennom fylkeskommunene.
2. En styrking av Regionale prosjektmidler for visuell kunst med minst kr.15 mill.
3. En videreføring og utvidelse av utstillingshonorarordningen slik at også de kunstnerstyrte regionale kunstsentrene omfattes av denne ordningen.
4. En reell økning i KiNs driftsmidler under Kap. 320, post 74 for direkte styrking av KiNs KiOR-arbeid i tett samarbeid med statens KORO.
5. Opprettholdelse av de Regionale kulturfondene på minimum 75 mill. kr.

Samlet vil dette gi en nasjonal infrastruktur og institusjonell ressurs for profesjonell kunstformidling. Videre er dette en investering i en demokratisk beredskapspolitikk, som igjen stimulerer til kritisk refleksjon, økt visuell kompetanse og kunstnerisk (ut)dannelse av alle våre innbyggere.

Innledning

Spørsmålet om hvorvidt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) skal anerkjennes som språk i norsk lovgivning, har de siste årene vært gjenstand for omfattende faglig og politisk debatt. Bakgrunnen er Stortingets enstemmige anmodningsvedtak nr. 788 (2021), hvor regjeringen ble bedt om å fremme forslag til hvordan retten til symbolspråk (ASK) kan innlemmes i språkloven. I Prop. 1 S (2025–2026) foreslår imidlertid Kultur- og likestillingsdepartementet å oppheve dette vedtaket. Ved å foreslå en reversering av vedtaket, undergraver departementet arbeidet med å sikre grunnleggende språklige rettigheter for en allerede svært sårbar minoritet.

ASK som språk og kommunikasjon

Språk er et system av synlige, hørbare eller taktile symboler for kommunikasjon, samt et sett regler som styrer hvordan disse symbolene kan kombineres for å uttrykke mening. De fleste mennesker kommuniserer ansikt til ansikt med tale. De som ikke kan det, kan kommunisere med andre former for språk. For personer som ikke kan benytte tale eller tegnspråk, er ASK deres språklige form.

Alle språk tilegnes i samhandling med nærpersoner. For at et barn skal kunne bli ASK-språklig, er det avgjørende at foreldre, søsken og fagpersoner rundt barnet behersker og bruker ASK. Språk består av ord eller tegn som kan kombineres fleksibelt for å uttrykke ulike betydninger, og de har en grammatikk med struktur, rekkefølge og bøyninger.  ASK er språk og bygger på de samme prinsippene og har tilsvarende kompleksitet.

De fleste ASK-språklige vil utvikle forståelse for norsk tale, men grunnet funksjonsvariasjoner må de bruke andre uttrykksformer enn tale. For at de skal tilegne seg og uttrykke seg med ASK, må deres førstespråk utvikles gjennom et tilrettelagt språkmiljø hvor ASK og tale benyttes.

Personer med alvorlig nedsatt kognitiv eller språklig funksjon kan mangle eller ha sterkt nedsatt forståelse for tale, og vil dermed være avhengige av at andre bruker ASK i kommunikasjon med dem.  ASK vil være deres morsmål.

Til tross for dette har departementet i sitt forslag argumentert for at ASK ikke er språk, men et kommunikasjonsverktøy. Departementet overser de språklige og sosiale læringsprosessene som faktisk finner sted. Dette bryter med Stortingets intensjon i vedtaket fra 2021 og med anbefalingene i NOU 2023:13 På høy tid, som eksplisitt anbefaler at ASK likestilles med tegnspråk.

Kritiske innvendinger mot departementets tilnærming

ISAAC Norge og flere fagmiljø uttrykker bekymring for at departementet i sitt arbeid med anmodningsvedtaket ikke har involvert sentrale fagpersoner. Foreslåtte eksperter på ASK fra Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Tromsø og Habiliteringssenteret i Vestfold har ikke vært inkludert i prosessen. Fraværet av faglig dialog har bidratt til misforståelser om ASK som språk.

Kritikken omfatter også departementets feiltolkning av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). I den norske oversettelsen av artikkel 2 er begrepet «non-spoken languages» gjengitt som «ikke-verbal kommunikasjon». Dette har svekket departementets forståelse av ASK som språk, og bidratt til å opprettholde et instrumentelt syn på ASK som kun hjelpemiddel fremfor språk.

Konsekvensen er at ASK ikke forskes på som språk. Det samme skjedde tidligere med norsk tegnspråk, før det ble språklig anerkjent. Først da kom et løft i forskning og utdanning.

Hvorfor ASK må anerkjennes som språk

Forskning og praksis viser at tilgang til språk er avgjørende for barns kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling (KD, St.meld. nr. 16 (2006–2007) …og ingen stod igjen). Mange barn med funksjonsvariasjoner står i dag uten språktilgang fordi de verken kan bruke tale eller tegnspråk. Språk gir ikke bare muligheter til kommunikasjon, men også grunnlag for identitet, tilhørighet og selvforståelse. Språk er i sin natur sosialt og relasjonelt. Det oppstår i samhandling og deles gjennom felles forståelse. ASK-språklige utvikler sin kommunikative kompetanse på samme måte som andre språkbrukere, gjennom erfaring, interaksjon og eksponering for språket.

Manglende juridisk anerkjennelse av ASK som språk innebærer at ASK-språklige ikke har rett til opplæring i og på sitt språk.

Mestring av ASK krever kontinuerlig språklig erfaring. Et sentralt tiltak er derfor å etablere ASK-kompetente språkmiljøer med jevnaldrende og voksne som behersker språkformen. Slike miljøer fremmer både læring, inkludering og reell deltakelse.

Juridiske og politiske implikasjoner

Språkloven (2021) har som formål å verne språk som har kulturell og samfunnsbærende betydning. ASK faller foreløpig utenfor lovens virkeområde fordi ASK ikke er anerkjent som språk.

Selv om Barnehageloven, Opplæringsloven og Folketrygdloven omtaler ASK, sikrer de ikke språklige rettigheter eller systematisk språkopplæring. Stortingets enstemmige vedtak i 2021 anerkjente dette behovet; Det var nødvendig å innlemme ASK i språkloven for å innfri de språklige rettighetene.

Likevel har den senere utviklingen gått i motsatt retning; ASK er flyttet fra språkbestemmelsene til kapitlene om individuell tilrettelegging i Opplæringsloven. Dermed har ASK gått fra å være et kollektivt språklig anliggende til å bli et individuelt behovstiltak. Denne endringen svekker ASK-språkliges rettslige stilling og skaper ulik praksis mellom kommuner og fylker.

Erfaringer fra Statsforvalteren viser at mange ASK-språklige mister tilgang til sitt språk etter videregående opplæring, på grunn av manglende kompetanse i tjenesteapparatet. På samme måte som for tegnspråklige, vil anerkjennelse av ASK som språk i lovverket, sikre livslang tilgang til språk og kommunikasjon.

Diskriminering av ASK-språklige

Fraværet av språklig anerkjennelse medfører systematisk diskriminering. CRPDs artikkel 2 definerer diskriminering som «enhver forskjellsbehandling eller innskrenkning som begrenser utøvelsen av menneskerettigheter på lik linje med andre».

I artikkel 21: «Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan utøve retten til ytringsfrihet og meningsfrihet, herunder retten til å søke, motta og meddele opplysninger av alle slag, på lik linje med andre, og ved alle former for kommunikasjon etter eget valg, som definert i artikkel 2 i denne konvensjon».

CRPD understreker statenes plikt til å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan uttrykke seg gjennom den kommunikasjonsformen de selv velger. Når ASK ikke anerkjennes som språk, brytes denne forpliktelsen. Som en ASK-språklig selv uttrykte:

«Mange kjenner til tegnspråk, men ikke mange kjenner til ASK.
Tegnspråk = opplæring. ASK = «lykke til»

Utsagnet illustrerer tydelig forskjellen i offentlig forståelse, rettigheter og språkopplæring mellom tegnspråklige og ASK-språklige.

Konklusjon

Anerkjennelsen av ASK som språk handler ikke om terminologi, men om språklige rettigheter, deltakelse og likestilling. Et inkluderende samfunn må sikre at alle har et språk de kan uttrykke seg gjennom, uavhengig av om språket blir ytret via munnen, hendene eller et kommunikasjonshjelpemiddel (ASK).

ASK er et komplekst fagfelt som krever tverrfaglig samarbeid. Videre arbeid med å se på hvordan retten til symbolspråk (ASK) kan implementeres i språkloven, bør skje i tett dialog med ASK-språkliges egne organisasjoner og de fagmiljøene som har kompetanse på området.

Vi krever derfor at:

1. Stortingets anmodningsvedtak nr. 788 (2021) opprettholdes.
2. Arbeidet med å innlemme ASK som språk i språkloven, på linje med norsk tegnspråk og andre minoritetsspråk, intensiveres.

27. oktober 2025
Kap. 322, Post 70 Nasjonale kulturbygg

Kunstnernes Hus er en arena hvor svært mange opplever sitt første møte med billedkunst. Det drives omfattende, tilpasset formidling av kunst til barn, ungdom og voksne som holder høy faglig kvalitet. I 2025 hadde det kunstnerstyrte visningsstedet 30000 besøkende i alle aldre i løpet av Høstutstillingen aleine. Nå er bygningskroppen imidlertid i så dårlig forfatning at de risikerer å ikke lenger kunne slippe inn besøkende. Kunstnernes Hus har noe så sjelden som en folkelig profil, til tross for at de produserer samtidskunstutstillinger som holder internasjonalt nivå. Regjeringen vil legge 1 milliard kroner på bordet for å heve leseferdighetene blant våre barn og unge. Det blir stadig mer viktig at våre unge har leseferdigheter også innenfor bilder. Her står billedkunsten og Kunstnernes Hus i en særstilling, med spesialkompetanse. Om dørene må stenges, taper Norge en perle av et hus, og et umistelig formidlingstiltak.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 71

Tiltak: Øke øremerkede midler til utstillingshonorar for 2026 med 23 millioner, slik at samlet bevilgning blir 46 millioner. 

I 2024 ble bevilgninger øremerket honorar og vederlag, etter et ønske om på sikt å etablere en utstillingsøkonomi som gir verdige arbeidsforhold for kunstnere. Vi ser likevel at beløpet er utilstrekkelig for å sikre kunstnere kurant betaling når de stiller ut ved statlig finansierte institusjoner.

Billedkunstnerne i Oslo mottar ikke driftsstøtte over statsbudsjettet. Likevel har vi forpliktet oss til å honorere kunstnere etter anbefalte satser. Institusjoner som mottar statlig driftsstøtte bør gjøre det samme.

I tidligere innspill har NBK bedt om en opptrappingsplan over tre år. Det ble ikke bevilget noen økning i budsjettet for 2025, og vi stiller oss bak NBKs i å be om om at budsjettet for 2026 økes med 23 millioner. Billedkunstnere er en ressurssterk, dynamisk, men pengesvak profesjonsgruppe. Utilstrekkelig kompensasjon for arbeid er hovedårsaken til den dårlige økonomien til gruppen.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Forslag til tiltak: en økning med 50 nye hjemler til ordinære arbeidsstipend, slik at samlet antall arbeidsstipend økes til 743 og ikke 693 som i regjeringens budsjettforslag. 

50 nye arbeidstipend har en kostnad på 17,2 millioner og innebærer at post 72 økes fra 332,2 millioner til 349,4 millioner.   

Kunstnerstipend sikrer ikke bare den økonomiske hverdagen til profesjonelle kunstnerne – de sikrer at feltet fortsetter å være attraktivt for nye talenter. Norge er en liten nasjon som likevel kan smykke seg med en dynamisk kunstscene. For at dette skal være realiteten, må det være økonomisk mulig for folk å arbeide i feltet.

Arbeidsstipendene gjør det mulig å virke som kunstner over hele Norge – og ikke bare i sentrale strøk. Det er en stor rikdom for feltet å ha virksomme kunstnere over hele landet.

Hvert år ser vi at tildelingsprosenten er langt lavere enn de kvalifiserte søkerene. Billedkunstnerne i Oslo ber om hjemmel for 50 nye arbeidsstipend for å bøte på denne situasjonen.

NoDa (Norske Dansekunstnere) er kunstnerforbundet for dans og representerer dansere, koreografer og pedagoger fra ulike dansesjangre. Vi jobber for å ivareta deres kunstneriske, faglige og økonomiske rettigheter og der gjennom dansens plass i samfunnet. 

Et løft av det frie feltet og starter med dans

Budsjettforslaget viser et ønske om å løfte det frie feltet og dans.  90 % av dans er skapt i det frie feltet, 10% er skapt i DNO&B, Carte Blanche, regionateatrene, kommersiell sektor og privatteatrene. Et løft for det frie feltet er helt nødvendig for å sikre at dans er bærekraftig og står sterkt rustet, uansett hva som skjer.

Dansekunstnere har få ansettelsesmuligheter og skaper egne arbeidsplasser i kortvarige prosjekter. Dagens økonomiske struktur gir verken trygge arbeidsforhold eller forutsigbarhet for næringene. Derfor er det et godt grep å styrke virkemiddelapparatet for det frie feltet for dans. 

Styrking av virkemiddelapparatet 

Produksjonene finansieres av Kulturfondet og får praktisk støtte og visningsmuligheter av i hovedsak regionale kompetansesentre, Dansens Hus, Danseinformasjonen, Rom for dans og Dansenett Norge.  Kunstnernes karrierer, økonomi og kompetanse understøttes av Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA), PRODA og stipendier. Siden prosjektfinansiering er den primære arbeidsformen, er et varig og stabilt støtteapparat svært viktig og må sees i en helhet.

Vi er glad for at det er foreslått et løft til regionale kompetansesentre, PRODA og Danseinformasjonen, i tråd med våre anbefalinger. Imidlertid er det uforståelig at det samtidig foreslår et kutt i SKUDA. Et kutt risikerer å vende danseløftet til et tilbakesteg.

Grep for Dansen

Vi har i vårt innspill ved oppstart av  budsjettarbeidet gitt to hovedmål for dansen. 

1. Grep for en mer bærekraftig og vital dansebransje

• Utvikle tiltak som gir stabile produksjonsmiljøer i det frie feltet, i hele landet
• Styrke dansens finansiering i Kulturfondet for å sikre bedre rammer for produksjoner, flere langsiktig finansierte kompanier, og et styrket produsentapparat
• Fremme gode læringsmiljøer for dans, slik at flere får like muligheter til et profesjonelt virke

Styrkingen av de regionale kompetansesentrene er sentralt i dette målet og ønskes ivaretatt og økt til alle 13 sentre. Kravet om 40% lokal medfinansiering må beholdes.  De regionale kompetansesentrene har en svært viktig institusjonsfunksjon da det er kun to institusjoner på post 70  mot et 10 talls teater og musikkinstitusjoner. Regionale sentre er slik dansens institusjoner i utvikling og et spleiselag mellom statlig og lokal finansiering er viktig mens disse bygges opp. Fjorårets budsjettkamp sto i det lokale. Uten føring om lokal medfinansiering kan løftet glippe. Vi oppfordrer til å innføre en 10 årig utviklingsplan for sentrene og se lokal medfinansiering i lys av denne. 

70 % av dansekunstnerne bor i Oslo. Det er behov for å styrke apparatet for produksjon og visning og Dansens Hus har et u-utløst potensial i dette. Deres søknad om 2 stillinger til produsentstøtte for det frie feltet bør innvilges, samt engangsstøtte til rehabilitering av studioscenen til et produksjonsrom.

Kulturfondet er livsåren for danseproduksjon. Fondet har hatt realnedgang mens antall søknader til dans øker. Fondet bør derfor styrkes. 

2. Grep for et mer levedyktig liv i dansen

• Bedre lønnsvilkår, arbeidsmuligheter og sosiale rettigheter
• Styrke infrastrukturen av bransjeaktører som bidrar til kompetanse og utvikling

Økningen til PRODA er helt nødvendig for å sikre videre liv av dansetrenings- og kompetansetilbudet for dansekunstnere i hele landet.

Et kutt til SKUDA vil svekke kunstnernes levedyktighet og virker dermed i motsatt retning av hva vi mener er viktig for dans.  50% av de ansatte er dansekunstnere og ordningen gir svært nødvendig langsiktighet og stabilitet i kunstnernes kår og implisitt i produksjonene de er med i eller skaper selv. Ordningen bidrar til kunstnere utenom ordningen gjennom mentorordninger, kurs og prosjekter. SKUDA er en svært nødvendig arbeidsgiver i det frie feltet og bør styrkes, ikke svekkes.

Det er ingen økning i antall stipendhjemler i budsjettet.  Det bør gis et løft ved første anledning. Statens satser til stipendkomiteen er et velkomment grep for rimelig betaling og bør bevares. 

NoDas Anbefalinger 

Vi mener budsjettforslaget blir et danseløft uten muskler uten nødvendige justeringer. Vi komiteen å gjøre følgende merknader for å bedre budsjettet og gi reelle kunstnerpolitiske grep.

Kap. 320  post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre mm. 
Forslag til merknad: Komiteen støtter styrking av midler til de 10 regionale kompetansesentrene for dans og den infrastrukturen dette utgjør for produksjon og visning av dans i hele landet. 

Forslag til merknad: Komiteen ber om at de tre gjenstående kompetansesentrene for dans, DAVVI, Fjelldansen og Dans sør-øst imøtekommes med en økning som del av et løft for hele denne infrastrukturen.

Forslag til merknad: Komiteen ber om at kravet om lokal medfinansiering til regionale kompetansesentre beholdes og at man iverksetter en 10 årig utviklingsplan for disse sentrene. I denne vil den lokale medfinansieringsbrøken kunne ses i sammenheng med utviklingen av sentrene.

Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen styrke avsetningene til dans- og scenekunst under Norsk kulturfond. For å øke den økonomiske bærekraften i dansekunstfeltet må eksisterende ordninger for scenekunst (herunder kunstnerskap, prosjektstøtte, gjestespill og forprosjektstøtte) styrkes med friske 30 mill. kr. og 50 mill. kr til ordningen for etablerte scenekunstkompanier. 

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend 

Forslag til merknad: Komiteen ber om at det innføres minimum 50 nye arbeidstipend med en kostnad på 17,2 millioner og innebærer at post 72 økes fra 332,2 millioner til 349,4 millioner.

Forslag til merkand: Komiteen ber om at det innføres at avsetningen til statens kunstnerstipend årlig justeres tilsvarende lønnsveksten som en fast justering. 

Forslag til merknad: Komiteen ber om at det innføres at kunsterstipend utbetales som lønn med dertil hørende pensjonsopptjening for kunstnere. Videre at forvaltningen av denne utbetalingen dekkes av økt avsetning til ordningen.


Kap. 323,  post 70, institusjoner

Forslag til merknad: Komiteen ber om at løftet til Carte Blanche ivaretas i budsjettbehandlingen for å sikre trygg økonomi i nye lokaler.  

Forslag til merknad: Komiteen ber om at Dansens Hus innvilges midler til oppstart av en ProdusentHUB for tjenester til det frie dansefeltet; 2 mill

Forslag til merknad: Komiteen ber om at Dansens Hus innvilges støtte tilsvarende omsøkte midler til vedlikehold og rehabilitering av studioscenen; 2 mill engangskostnad. 

Kap 353, post 01  Kulturtanken

Kulturtanken er viktig for å klarere opphavsrettslig materiale i DKS (Den kulturelle skolesekken) NoDa ønsker en økning i tilskuddet til Kulturtanken på 5,5 millioner kroner for å sikre rimelig vederlag for bruk av koreografi i DKS, slik det finnes ordninger for andre kunstformer.  NoDa er i prosess med Kulturtanken om en slik ordning for dans og på sikt forhåpentlig scenekunst. 

Forslag til merknad: Komiteen ber om at det gis en økning i tilskudd til Kulturtanken for å sikre rimelig vederlag for bruk av koreografi i DKS. Basert på antall visninger og bransjestandard for rimelig vederlag omfatter dette et beløp på 5,5 millioner årlig. 

Generell justering for lønns- og prisvekst

NoDa ber om at danseorganisasjoner, ordninger og institusjoner som videreføres uten særskilte løft, indeksreguleres i tråd med lønns- og prisveksten. Her under virksomheter og ordninger under kap. 320 post 55 og 74 og kap. 323 post 70

Norske Dansekunstnere støtter skriftlige innspill fra Kunstnernettverket, SKUDA, PRODA, Danseinformasjonen, Norwaco og NTO.

Fairtrade Norge ble etablert i 1997 av sivilsamfunnsorganisasjoner, landbruksorganisasjoner og fagforeninger. Formålet er å fremme rettferdig handel. Dette handler om jobbskaping, anstendige jobber, redusert fattigdom, et bærekraftig jordbruk, men også anstendige arbeidsvilkår og likestilling. Fairtrade er en internasjonal organisasjon og en tredjeparts, uavhengig sertifiseringsordning med strenge kriterier for bærekraftig handel.

HØRINGSNOTAT TIL FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN FRA FAIRTRADE NORGE i forbindelse med Statsbudsjettet 2026

Fairtrade Norge takker for muligheten til å komme med innspill på forslaget til statsbudsjett for 2025 til Familie- og kulturkomiteen.  

Bærekraftig forbruk og globale verdikjeder

Svært mange småskalabønder har ikke nok inntekt til å brødfø egen familie eller dekke kostnadene ved et bærekraftig jordbruk. Det er millioner i barnearbeid eller tvangsarbeid i globale verdikjeder. Bistand kuttes, men global handel har et potensiale til å skape anstendige jobber og redusere fattigdom når det tas hensyn til menneskerettigheter og miljø.

I Norge vet vi at forbrukere ønsker at maten og varene vi importerer er trygge og gode, at det er produsert under anstendige arbeidsvilkår og at vi betaler en anstendig pris. En forbrukerundersøkelse gjennomført av SIFO viser at 75 % av forbrukerne ikke anser seg som informerte, og 69 % foretrekker å motta informasjon via merkeordninger (SIFO, 2024). Evalueringer av Åpenhetsloven viser at det er behov for økt veiledning og informasjon til forbrukere, private og offentlige aktører.

Myndighetene har et ansvar for å øke forbrukernes bevissthet rundt bærekraftige verdikjeder, herunder øke kunnskapen om både pris, kvalitet og etisk produksjon. Faktum i dag er at vi i Norge i for liten grad handler ansvarlig. Offentlig sektor sitter på en enorm innkjøpsmakt, men synes det ofte er utfordrende å stille menneskerettighetskrav. Norge har den laveste markedsandelen for Fairtrade-produkter sammenlignet med lignende land. Markedet oversvømmes av "billige" produkter fra utlandet, ofte uten at de er underlagt kontroll og sertifiseringer.

Støtte til Fairtrade Norge sin informasjonsvirksomhet foreslått av Regjeringen

Fairtrade Norge er fornøyd med den foreslåtte økningen på 2,5 mill NOK som et første steg og at dere ber komiteen om å opprettholde støtten.  

«For 2026 føreslår departementet òg at det blir gitt tilskot til stiftinga Fairtrade Norge over posten. Målet for tilskotet er å støtte opp om arbeidet Fairtrade Norge utfører for at norske importørar, merkevareeigarar, distribusjonskanalar og næringsliv i større grad skal handle med Fairtrade-sertifiserte råvarer og tilby fleire Fairtrade-merkte produkt til norske forbrukarar. Fleire Fairtrade-merkte produkt på marknaden vil gi betre føresetnader for eit berekraftig forbruk. Departementet føreslår å auke løyvinga med 2,5 mill. kroner til eit tilskot til Fairtrade Norge.»

«Fleire Fairtrade-merkte produkt på den norske marknaden vil gi betre føresetnader for eit berekraftig forbruk. Fairtrade Norge ønskjer å styrkje informasjonen retta mot norske forbrukarar. Dei vil òg styrkje informasjon og rettleiing overfor private og offentlege aktørar. BFD føreslår i 2026 å støtte opp om denne satsinga gjennom eit tilskot.»

Fairtrade Norge er en viktig og god løsning med reelle effekter

• 1) Forbrukerne har svært høy tillit til Fairtrade: Globalt har 83% av de forbrukere som har sett Fairtrade, tillit til merket. I Norge er den samme andelen på 78%. Dette er svært høyt.
• 2) Fairtrade er eneste ordning med minimumspris og ekstrabetaling til bønder og arbeidere: Fattigdom er svært utbredt blant bønder i det globale sør, og fattigdom er en rotårsak til barnearbeid, tvangsarbeid og for eksempel avskoging. Derfor har Fairtrade som eneste sertifiseringsordning krav om minimumspris på råvarer og ekstrabetaling (Fairtrade Premium).
• 3) Fairtrade har dokumenterte effekter og er et trygt valg: Fairtrade fører reelle effekter som økt inntekt, bedre arbeidsvilkår, klima-tilpasning, økt likestilling og økt økonomisk sikkerhet.
• 4) Fairtrade som et verktøy: Sertifiseringsordninger som adresserer fattigdom, tvangsarbeid, avskoging og som har interessentdialog, er et godt verktøy for private og offentlige aktører i arbeidet med både åpenhetsloven og EUs kommende CSDDD (EUs Corporate Sustainability Due Diligence Directive), EUs Avskogingsforordning og EUs lov om forbud mot produkter laget under tvangsarbeid (FLR). Fairtrade-standardene dekker alle bærekraftspilarene: sosialt, miljømessig og økonomisk, og har best scoring på Etisk Handel sin vurdering av bærekraftige og etiske sertifiseringsordninger.

Forslag til merknad til statsbudsjettet: 

• - Komiteen ber om at den foreslåtte støtten til Fairtrade Norge under kapittel 865, post 70, opprettholdes.
• - Komiteen ber om at det legges politisk trykk på kommuner, statlige virksomheter og private aktører til å stille tydelige krav til menneskerettigheter, miljø, arbeid for leveinntekt og levelønn, og rettferdighet i sine innkjøp.

Vi ser frem til å styrke og videreutvikle samarbeidet.

Norske Billedkunstnere (NBK) er fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBK har som formål å ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser. NBK representerer over 3 400 kunstnere fra det visuelle feltet, som fordeler seg på 20 grunnorganisasjoner.

Regjeringens kulturbudsjett, hvor det er lite og ingenting til det frie kunstfeltet, står i sterk kontrast til regjeringens uttalte mål om å sikre rimelige og forutsigbare vilkår for kunstnere. For å rette opp dette foreslår vi å øke midlene til utstillingshonorar med 23 millioner kroner i 2026, samt å opprette 50 nye arbeidsstipend. Dette er nødvendige tiltak for å sikre rettferdig betaling, styrke kunstnerøkonomien og opprettholde et mangfoldig og bærekraftig kunstliv over hele landet.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 71

Tiltak: Øke øremerkede midler til utstillingshonorar for 2026 med 23 millioner, slik at samlet bevilgning blir 46 millioner. 

Bevilgningen i 2024 øremerket honorar og vederlag var et første skritt på veien til en forsvarlig utstillingsøkonomi. Beløpet er imidlertid langt fra nok til å sikre kunstnere rimelig betalt når de stiller ut ved statlig finansierte institusjoner. 

I tidligere innspill har vi bedt om en opptrappingsplan over tre år. Det ble ikke bevilget noen økning i budsjettet for 2025, og vi ber om at budsjettet for 2026 økes med 23 millioner. 

Den viktigste grunnen til at billedkunstnere har markant lavere inntekt enn andre kunstnergrupper, er at vi ikke får betalt for det arbeidet vi utfører i forbindelse med utstillinger.  

I Kunstnarkår understrekte regjeringen at «(...) rammeverk for honorering og vederlag kan avlaste kvar enkelt kunstnar og gjere det enklare å stille krav i forhandlingssituasjonar», og at slike avtaler er ønskelige «fordi dei sikrar arbeidstakarar rimeleg lønns- og arbeidsvilkår». 

Som den eneste kunstnergruppen har visuelle kunstnere ingen avtale som sikrer kunstnere betaling for arbeidet som legges ned når en stiller ut ved statlig finansierte institusjoner.

Visningssteder med statlig driftsstøtte må pålegges å betale honorar til alle utstillende kunstnere. 

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Forslag til tiltak: en økning med 50 nye hjemler til ordinære arbeidsstipend, slik at samlet antall arbeidsstipend økes til 743 og ikke 693 som i regjeringens budsjettforslag. 

50 nye arbeidstipend har en kostnad på 17,2 millioner og innebærer at post 72 økes fra 332,2 millioner til 349,4 millioner.   

Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstnerøkonomien. For billedkunstnere tar det mange år å etablere et kunstnerskap. Arbeidsstipendene går direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangere, og gir økonomisk forutsigbarhet til å kunne fordype og utvikle kunstnerskapet sitt. 

Kunstnerstipendene gir kunstnerne mulighet til å skape fri kunst av høy kvalitet, og er avgjørende for bred rekruttering til kunstneryrket og at kunstnere skal ha mulighet til å forbli i yrket. Et representativt og mangfoldig kunstliv er avhengig av gode rammevilkår. 

Tildelingsprosenten er svært lav og hvert år får et stort antall godt kvalifiserte søkere avslag. Behovet for flere hjemler – særlig flerårige arbeidsstipender – er stort. 

—---------

NBK plikter å gjøre Familie- og kulturkomiteen oppmerksom på at situasjonen for Kunstnernes Hus er kritisk, da bygningsmassen er i en slik forfatning at huset risikerer å måtte stenge dørene for publikum. Dersom ikke noe gjøres nå, kan Norge som nasjon miste Kunstnernes Hus – både som et levende kunstnerstyrt visningssted, og som et unikt arkitektonisk bygg og kulturminne. 

Om Norges Kvinnelobby

Norges kvinnelobby er en paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som jobber for å fremme jenters og kvinners menneskerettigheter. Kvinnelobbyen jobber for å avskaffe alle former for diskriminering av jenter og kvinner, og for å integrere jenters og kvinners perspektiver i alle politiske, økonomiske og samfunnsmessige prosesser.

Øremerkede midler kap. 351, post 70 

I forslaget til budsjett er Norges Kvinnelobby i Kap. 351, post 70 “Tilskudd til likestilling” oppført med et øremerket tilskudd på 2.120.000 kroner i 2026. 

Vi er glade for dette, som gjør at vi kan fortsette arbeidet med å samle og koordinere kvinneorganisasjonene. I 2025 har kvinnelobbyens arbeid blitt styrket betraktelig - takket være merknaden på 2.050.000 kroner på statsbudsjettet for 2025. Det har blant annet muliggjort aktivitet som et eget abortutvalg for å følge opp det nasjonale abortutvalget, medlemsmøter med temaer som kvinnearbeidshelseutvalget og samboerloven, og gjennomføring av den internasjonale 16-dagskampanjen for å avskaffe vold mot kvinner. Det har også ført til at Norges Kvinnelobby er blitt en ressurs både for kvinneorganisasjonene og statlige myndigheter for å koordinere og formidle kunnskap og innspill på sentrale likestillingsspørsmål. Med det internasjonale tilbakeslaget mot likestilling og kvinners rettigheter, er det svært viktig å styrke dette arbeidet. Vi håper derfor at det fremover vil være mulig å styrke dette arbeidet gjennom en økning i merknaden. 

Under samme post har Norske Kvinners Sanitetsforening, en av våre medlemsorganisasjoner, en viktig merknad på 430.000 kroner. Dette er viktig for å sikre det viktige og omfattende arbeidet til organisasjonen.

Overordnede innspill om tilskuddsordninger for ulike diskrimineringsgrunnlag

Norges Kvinnelobby mener regjeringen bør gjennomgå tilskuddsordningene for ulike diskrimineringsgrunnlag med mål om å styrke organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter.

Det er i dag store forskjeller i avsatte midler som kan søkes på ut fra hvilket diskrimineringsgrunnlag søkerorganisasjonene jobber med. Statsbudsjettets prop 1S utgiftskapitler 300–353, kap 351, post 70 og 72 inkluderer tre ulike diskrimineringsgrunnlag:

• Tilskuddsordning til arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Forslag 2026: 24,4 mill. kroner.
• Tilskuddsordning til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold. Forslag 2026: 37,6 mill. kroner.
• Tilskuddsordning til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet. Forslag 2026: 17,6 mill. kroner.

I 2025 ble det gitt driftstilskudd til syv organisasjoner som jobber for kvinners likestilling og levekår. Til sammen ble det tildelt driftstilskudd på rundt 3 millioner kroner. Det gir et gjennomsnittlig driftstilskudd på rundt 430.000 kroner per organisasjon. 

Til sammenligning ble det i 2025 gitt driftstilskudd til tolv organisasjoner som jobber for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold, ifølge Bufdirs oversikt. Til sammen ble det tildelt driftstilskudd på rundt 26 millioner kroner. Det gir et gjennomsnittlig driftstilskudd på rundt 2.200.000 kroner per organisasjon. 

(Tallene er hentet fra: https://www.bufdir.no/tilskudd/kjonns-og-seksualitetsmangfold/ ) 

Kvinnelobbyen vil understreke at vi mener det er viktig at samtlige diskrimineringsgrunnlag får støtte, og at vi ønsker en samlet styrking av feltet. De store skjevhetene i tilskuddsordningenes størrelse viser at det er på tide å styrke sivilsamfunnets arbeid med kvinners likestilling og levekår.

Norge er internasjonalt forpliktet til gjennom blant annet FNs kvinnekonvensjon, Istanbulkonvensjonen og andre sentrale menneskerettighetskonvensjoner til å jobbe for (og rapportere på) kvinner og jenters rettigheter og levekår, men organisasjonene som jobber på dette feltet har svært begrensede søkbare midler til drift. 

Langvarig lav finansieringsgrad av organisasjoner som jobber på dette feltet har ført til at få av disse organisasjonene har mulighet til å ha ansatte, noe som påvirker aktiviteten. Det svekker også muligheten for et effektivt samarbeid med organisasjoner, myndigheter og beslutningstakere, siden organisasjoner med få eller ingen ansatte har begrenset mulighet til å delta i møter, råd og møteplasser på lik linje med organisasjoner som har driftstilskudd og ansatte.

Kvinnelobbyen anbefaler følgende tiltak for å styrke organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter:

• Opprette en egen pott for organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter og kjønn som diskrimineringsgrunnlag (altså gå bort fra en felles pott for organisasjoner som jobber for familiepolitikk og for kjønnslikestilling).
• Øke potten for tilskuddsordningen for organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter til en størrelsesorden som er sammenlignbar med andre diskrimineringsgrunnlag.

Fjerning av øremerkede tilskudd

Flere organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter og levekår, som JURK, Krisesentersekretariatet, Amathea og MiRA-senteret, er svekket i forslaget til statsbudsjett. (Noen av disse ligger i kapitler som kommer under andre komiteers arbeidsområder.)

Kvinnelobbyen frykter at dette forslaget til budsjett medfører en ytterligere svekkelse av organisasjonene på feltet, og oppfordrer til å videreføre øremerkingene. Disse organisasjonene driver uvurderlig arbeid for å bistå sårbare kvinner med juridiske problemer, bekjempe vold mot kvinner, hjelpe kvinner som ønsker rådgivning når de er gravide og bidrar til vellykket integrering. 

De trenger en stabil og forutsigbar økonomi, blant annet gjennom øremerkinger. Dette har blitt etterspurt fra sivilt samfunn over svært mange år. Vi mener at forslaget til statsbudsjett går i motsatt retning, og svekker stabiliteten til mange organisasjoner som oppfyller viktige samfunnsoppgaver.

Stiftelsen Litteraturhuset i Bergen er en ikke-kommersiell stiftelse som skal formidle og vekke interesse for litteratur og lesing ved å drive et litteraturhus i Bergen. Litteraturhuset i Bergen er en mangfoldig kulturinstitusjon som har stor betydning for et lesende, skrivende og samfunnsengasjert publikum. Huset har en sterk posisjon i kulturfeltet i Bergen og omegn, og er med på å løfte og samle det litterære miljøet, og står for betydelige ringvirkninger, både kulturelle og økonomiske.

Lesekunnskap og beredskap
Regjeringen ser alvorlig på lesekrisen blant barn og unge, og har gitt ekstrabevilgninger for å øke denne kompetansen. Men uten lesende voksne får vi heller ingen lesende barn. Vi vet at dersom man blir lest for og opplever litteraturen i ung alder, har man mange fortrinn senere. Leser du godt, skriver du bedre og har større mulighet til å senere forstå og ta del i samfunnet rundt deg. 

Litteraturhusene tilbyr fysiske møteplasser for å lære, for å diskutere, for å formidle og samtale om litteratur, for barn og unge, og for voksne. Slik blir ytringsfriheten ivaretatt og den økende polariseringen i samfunnet motvirket. Debatt og meningsbrytning er viktig for demokratiet!

Vestlandet er en stor region i Norge. De endrede storpolitiske forholdene påvirker oss og skaper usikkerhet, også i vår hverdag. I Regjeringens totalberedskapsplan kan vi lese at Kultur, kulturarv og kulturaktører er viktig også i kriser og krig. Kulturarven er både mål, middel og motstandskraft.  Og at Det er vesentlig at kulturarven ivaretas i beredskapssystemet. 

I et større fredsbevarende perspektiv, er arbeidet litteraturhusene legger ned svært viktig, og en faktor for å opparbeide økt motstandskraft i befolkningen. For at vi skal lykkes med dette viktige arbeidet, må driften vår være stabil og forutsigbar.
Vi ber derfor om at

• tilskuddene til litteraturhusene møtes på søknadsbeløp
• at lesestrategien også omfatter voksne. 

Samarbeid og nettverk
Litteraturhuset i Bergen arbeider for mangfold, leselyst og lesekompetanse blant barn, unge og voksne, og vi jobber aktivt med integrering og med å nå nye målgrupper. Dette gjenspeiles i hvordan vi programmerer enkeltarrangementer, serier og kurs, både i egen regi og i samarbeid med ulike aktører.

Vi har gode samarbeid med organisasjoner som Bergen Offentlige Bibliotek, Skrivekunstakademiet, Festspillene i Bergen, Den Nationale Scene, Teater Vestland, Aldringsfestivalen Generasjon, Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), Bokbåten Epos, Tekstallianse, Norsk Forfattersentrum, Bergen Kunsthall, Klimafestivalen Varmere, våtere villere, konferansen Fortellingens kraft og flere. Særlig viktig er samarbeidet med Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur (LitFestBergen).

Samarbeidet med Årstad vgs. om litteraturprisen Gullkroken er unikt, og gir leseglede og -kompetanse til både yrkesfaglige videregåendeelever og studiespesialiserende, mange med minoritetsbakgrunn. 

Litteraturhuset i Bergen gir oppdrag til forfattere og aktører fra hele landet, rundt 250 i året. Alle bidragsytere honoreres etter Norsk Forfattersentrum sine satser.  Mange av våre arrangementer tas opp og produseres til podcaster, tilgjengelig og gratis for alle, også for de som ikke kan komme fysisk til huset. 

Aktivitetene på huset
Litteraturhuset i Bergen avvikler rundt 1000 arrangementer årlig, der ca. 100 er rettet mot barn og unge. Det er rundt 30 000 publikummere på ulike arrangement gjennom året, der 5000 er publikum på arrangement rettet mot barn og unge. Lørdagen er en godt innarbeidet familiedag, der vi året gjennom har et lavterskeltilbud, med ulike litterære arrangement.

I 1. etasje har vi en egen uavhengig bokhandel, Boksalongen. Bokhandlernes rolle i leselyststrategien er svært viktig, noe flere undersøkelser viser. Å hegne om kjedeuavhengige bokhandlere, er også å ta vare på litterært særpreg og kulturarv.

Vi har seks rom/saler som huser ulike arrangementer. Disse brukes til egne arrangementer, og blir også leid ut til eksterne arrangører. Vi har en skrivestue der vi låner ut 12 skriveplasser gratis til forfattere, og vi leier også ut kontorer til ulike organisasjoner, som NFFO, Den norske Forfatterforening, Norsk Forfattersentrum, VOLT og LitFestBergen. Vi har også et podcast-studio vi leier ut rimelig. Vi låner ut rom gratis til ulike ideelle grupper som African Students Union, Amalie Skram-selskapet, Feminist Storytelling, Empo/Unity Spark, Studentersamfunnet i Bergen, Torborg Nedreaas-selskapet, Nettverk 0,22 m.fl.

Litteraturhuset i Bergen er med andre ord et innholdsrikt hus som betyr mye for mange. Å skaffe nok midler til å opprettholde et innholdsrikt programtilbud av høy kvalitet, er et pågående arbeid. 

Ringvirkninger og skatteinntekter
Både publikum og de som jobber og har oppdrag på Litteraturhuset i Bergen, bidrar i stor grad med skatteinntekter tilbake til fellesskapet. 

Alle litteraturhusene er stabile oppdragsgivere for forfattere og andre, og skaper arbeidsplasser i kulturfeltet. 

Kulturaktiviteter skaper glede og tilhørighet til en by og gjør byen mer attraktiv å bo i. Aktivitetene skaper reiselivsvirksomhet, med nasjonalt og internasjonalt tilreisende. I rapporten Kunst- og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Bergen og Hordaland (Kultur Vest, Bergen Næringsråd 2020), kan vi lese på s. 53 i kapittelet Økonomiske ringvirkninger:

Våre beregninger viser at de samlede økonomiske ringvirkningene av kultursektoren for Hordaland i 2019 var på 3.1 milliarder kroner. Vi kan også lese at Kultursektoren mottar vesentlig mindre offentlig støtte enn de verdiene de skaper for andre aktører.

Kulturens egenverdi
Kulturbransjen er særlig sårbar for nedskjæringer. Men kulturfeltet er viktig, uansett ytre faktorer, i medgang og særlig i motgang. Dessuten; kulturfeltets økonomiske bidrag tilbake til samfunnet er som vi ser uomtvistelig målbart. Kunst og kultur er viktig i seg selv, men har også store samfunnsmessige ringvirkninger. 

På litteraturhusene skapes opplevelser for hjernen og hjertet, her skapes klingende mynt for andre bransjer, og her skapes skatteinntekter som også går til samferdsel, helse og skole. Å ha litteraturhus rundt om i landet, som et supplement til biblioteker, festivaler og andre arrangement, er viktig. Å leve av billettinntekter alene er imidlertid ikke mulig, og heller ikke ønskelig med tanke på tilgjengelighet og utjevningn av sosiale forskjeller. Vi er derfor avhengige av stabile og forutsigbare økonomiske bidragsytere, og de offentlige bidragene fra stat, fylke og kommune har vært og er uvurderlig.

Vi ber derfor igjen om at litteraturhusene møtes på søknadsbeløp. Slik budsjettforslaget ligger nå, når ikke foreslått beløp er fullt ut kpi-justert, er forslagene i realiteten en nedgang. 

De tre nasjonale fartøyvernsentrene har i dag ansatt omtrent 45 tradisjonshåndverkere i flere maritime håndverksfag. I tillegg er det 13 fagkonsulenter som arbeider med dokumentasjon, rådgiving og fagutvikling. Fartøyvernsentrene er samla sett viktige fagmiljø som dekker en stor del av kompetansebehovet innen vern av flytende kulturminner og forvalter dessuten viktig infrastruktur i form av slipper, dokk og verksteder. Dette utgjør en viktig profesjonell ressurs som kompletterer den viktige frivillige innsatsen på feltet. De nasjonale fartøyvernsentrene utgjør en unik del av norsk kompetanseinfrastruktur innen kulturarv og kulturbasert verdiskaping. Våre håndverkere og fagmiljø bidrar direkte til stortingets mål om å ta vare på og videreføre tradisjonshåndverk, skape arbeidsplasser i distriktene, og styrke bærekraftig bruk av kulturarven. Fartøyvernsentrene har avgjørende betydning for å kunne nå Riksantikvarens håndverksstrategi og Bevaringsstrategi for kystens kulturmiljø.

Samfunnsoppdraget vårt er å bygge og dele kompetanse, drive opplæring, rådgiving, restaurere og vedlikeholde. Fartøyvernsentrene har utdannet nærmere hundre lærlinger siden starten i 1997, og driver aktiv kursvirksomhet i hele landet. Dessuten driver sentrene praktisk samarbeid med andre profesjonelle aktører, som verft, båtbyggerier og Isegran fartøyvern.

I statsbudsjettet for 2026 er post 74 kap. 1429 Fartøyvern foreslått uten økning, 76,472 mill. kr. For de nasjonale fartøyvernsentrene er det uheldig at denne posten ikke økes. All opplæring og rådgiving er basert på at vi gjennomfører oppdrag på verneflåten. Da er det avgjørende at det finnes tilstrekkelige midler på post 74.

Post 75 kap. 1429 Fartøyvernsentrene er foreslått redusert fra 18,886 mill. kr til 17,566 mill. kr. Dette er en uheldig reduksjon, som vil gå ut over fartøyvernsentrenes evne til å drive dokumentasjon, kursvirksomhet og fagutvikling. En reduksjon på post 75 vil bety, mindre rådgivning til eiere av verneverdige fartøy, og svakere kapasitet til å følge opp viktige restaureringsprosjekter. Det vil også svekke vår evne til å opprettholde og videreutvikle tradisjonelle maritime håndverk, som også finnes på UNESCOs liste over truet immaterielle kulturarv.

I 2024 fikk Riksantikvaren utarbeidet en rapport av konsulentfirmaet Agenda Kaupang. Bakgrunnen er manglende forutsigbarhet for de nasjonale fartøyvernsentrene, ettersom samfunnsoppdraget er finansiert gjennom at sentrene tar oppdrag som for den stor del er finansiert over post 74. Vi ønsker derfor at stortinget tar initiativ til å utrede en nasjonal finansieringsmodell for de nasjonale fartøyvernsentrene, med utgangspunkt i modell 1 fra Agenda Kaupang sin rapport «Hvordan kan man gi større forutsigbarhet for fartøyvernsentrenes verftsdeler?». Dette for å sikre forutsigbare og langsiktige rammevilkår for drift og fagutvikling, helst gjennom driftstilskudd. Dagens finansieringsmodell gir liten forutsigbarhet. En nasjonal, forutsigbar finansieringsmodell – slik Agenda Kaupang anbefaler i modell 1 – vil frigjøre mer ressurser til kjerneoppgavene og komme hele fartøyvernet til gode. Dette vil styrke fagmiljøene, øke rekrutteringen og sikre mer effektiv bruk av statlige midler.

De nasjonale fartøyvernsentrene erfarer at det er en svak forbindelse mellom departement og storting, og at feltet ikke i tilstrekkelig grad ivaretar både materiell og immateriell kulturarv.

Vi ber derfor om stortingets hjelp til at Klima- og miljødepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet samarbeider tett for en helhetlig løsning, med mål om å sikre likeverdig behandling av materiell og immateriell kulturarv.

1. Vi ber om at post 74 Fartøyvernet økes til 100 mill. kr. for å sikre nødvendig kontinuitet i restaureringsprosjekt dermed også kompetansebygging i verneflåten.
2. Vi ber om at post 75 Fartøyvernsentrene forblir uendret 18,886 mill. kr.
3. Vi ber stortinget utrede en ny, forutsigbar finansieringsmodell etter Agenda Kaupang-modell 1.

Åsmund Kristiansen, Hardanger fartøyvernsenter

Sam Bugge, Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter

Marthe Wilson, Nordnorsk fartøyvernsenter

Norsk Redaktørforening (NR) er en interesseorganisasjon for sjefredaktører og øvrige redaksjonelle ledere i medier som har forpliktet seg på Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet, redaksjonell uavhengighet og gode rammevilkår for journalistikken er blant våre viktigste arbeidsområder. NR har drøyt 800 medlemmer i medier over hele landet.

 I en mer urolig verden der pressefriheten og andre demokratiske verdier trues mange steder, er det ekstra viktig å ta vare på det som kjennetegner Norge: Et åpent samfunn med forholdsvis høy tillit til både medier og myndigheter, en bred offentlig samtale og et levende mediemangfold.

Derfor er det gledelig å registrere at redaktørstyrte medier stadig oftere trekkes fram som en sentral del av Norges beredskap. Betydningen av gode rammevilkår for redaktørstyrte medier fremheves  i nasjonal sikkerhetsstrategi, totalberedskapsmeldingen, ekstremismemeldingen og i regjeringens strategi for økt motstandskraft mot desinformasjon. De redaktørstyrte medienes rolle er viktigere enn noen gang, slår regjeringen fast i sin strategi om ytringsberedskap.

Det mangler altså ikke på forståelsen av rollen som fri og uavhengig journalistikk spiller i det norske demokratiet. Det er viktig at dette også gjenspeiles i de mediepolitiske virkemidlene.

For selv om norske medier ligger helt i front på digital overgang, møter mediebransjen nå flere store utfordringer samtidig: Annonseinntektene flytter seg over til store internasjonale tek-plattformer som Google, Meta og Tiktok, teknologiutviklingen skjer raskt med kunstig intelligens, og brukervanene er i endring. Dette stiller nye krav både til mediene og myndighetene, hvis vi skal bevare det viktige nettverket av bredde og nisje, lokalt, regionalt og nasjonalt. Internasjonalt ser vi en alarmerende utvikling av «medieørkener» - områder som ikke dekkes av redaktørstyrte medier overhodet. Et mediemangfold som vi har her i landet er mye lettere å rive ned enn å bygge opp. Mediepolitikken må være rustet for en ny tid med raske skifter og behov for tilsvarende raske tiltak.

Ikke avgift på det frie ord

Ett av de aller viktigste mediepolitiske prinsippene har vært å ikke avgiftsbelegge det frie ord. I 2016 ble momsfritaket plattformnøytralt. Dette prinsippet ble forlatt i statsbudsjettet for 2023 ved at regjeringen foreslo – og fikk flertall for – å gå bort fra momsfritak på elektroniske nyhetsmedier.

Dette er skadelig for medienes evne til å tilpasse innhold til nettopp de gruppene som er viktige å nå. Vi trenger folkevalgte som heier på det frie ord - uavhengig av om det kommer som tekst og bilde eller som video eller lyd.

• Momsfritaket må igjen gjøres plattformnøytralt slik at de redaktørstyrte nyhetsmediene fritt kan utvikle nye tilbud og produkter som møter de unge mediebrukerne.

Vi støtter MBLs forslag om behovet for en «beredskapskasse» med tiltak som kan settes i verk på kort varsel. De fireårige styringssignalene må ikke virke sementerende.  Mediepolitikken må klare å henge med i de raske endringene i vaner, formater, teknologi og inntektsmodeller. Mediepolitikken må også være framtidsrettet og oppfordre til innovasjon og utvikling.

Blant de redaksjonene som står i den aller mest krevende situasjonen er lokalradioene. Her er det viktig å innrette mediestøtten slik at den treffer det journalistiske arbeidet i redaksjonene bedre enn den gjør i dag. Vi viser her til innspill fra Norsk Lokalradioforbund.

Norsk Redaktørforening mener det bør vurderes tiltak for å sikre at en større andel av de betydelige inntektene som genereres av tek-selskapene med utgangspunkt i norske mediekonsumenters oppmerksomhet, blir tilbakeført til norske redaktørstyrte medier.

Rettighetsbaserte ordninger

Produksjonstilskuddet er viktig for å sikre mediemangfoldet, men ordningen oppleves i dag som svært uforutsigbar. Når flere nye medier kommer inn i ordningen, reduseres tilskuddet, og de som er omfattet av ordningen, risikerer å få mindre støtte. Vi oppfordrer komiteen til å bidra til en omlegging av produksjonstilskuddet til å bli en rettighetsbasert ordning.

Det samme gjelder innovasjonsstøtten. Ordningen er utvidet til å omfatte flere typer medier uten at støtten har økt. Vi viser her til innspill fra Fagpressen.

Tiltak for å nå unge mediebrukere

Unge bruker i mindre grad enn andre redaktørstyrte medier.  Regjeringen har varslet at de i forbindelse med de fireårige styringssignalene for 2027-2030, skal foreslå virkemidler som skal styrke medienes mulighet til å utvikle attraktive nyhetstilbud for unge. Det haster med å utvikle slike tiltak. NR mener det er for lenge å vente til høsten 2026.  

• NR mener innovasjons- og utviklingstilskuddet bør økes med 20 mill. kr. I likhet med NJ foreslår vi at 10 millioner kr øremerkes tiltak rettet mot unge.

Viktig tiltak for å øke motstandskraften

Det er særlig to tiltak som vil bidra til å øke motstandskraften mot feil- og desinformasjon. Det ene er fri og uavhengig journalistikk. Det andre er kunnskap i befolkningen slik at hver enkelt av oss selv klarer å navigere i informasjonsstrømmen og unngår å bli lurt. Vi støtter derfor forslaget om å bevilge 20 millioner til et nytt senter for kildebevissthet. Det er avgjørende viktig at vi på denne måten ikke velger å opprette myndighetsorganer i kampen mot desinformasjon, men heller satser på et senter med bred forankring i sivilsamfunnet.  

NR er i tillegg positive til at det foreslås økte midler til Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), Institutt for journalistikk (IJ) og Samarbeidsdesken i regi av Landslaget for lokalaviser (LLA).

Pressestøtte er mer enn økonomiske tiltak

Å legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte medier handler slett ikke bare om økonomiske virkemidler. Blant de lovene som trolig brytes oftest i Norge er offentleglova og arkivloven, og det brytes i stor grad av norske myndigheter. Det må innføres sanksjoner for brudd på dette lovverket, og det må utvikles nye innsynsløsninger i tråd med ny teknologi. Det haster å få på plass bedre løsninger for innsyn i eierskap. Dette inkluderer både å få på plass et oppdatert register over aksjeeiere som ble vedtatt opprettet for over ti år siden og som vi fortsatt venter på, og et fullverdig register over reelle eiere med gode søkemuligheter.

Et annet eksempel er behovet for oversikt over politisk påvirkningsarbeid. I ti år har presseorganisasjonene sammen med Kommunikasjonsforeningen og Transparency International Norge jobbet for innføring av et lobbyregister i Norge. Åpenhet rundt politisk påvirkning er helt avgjørende for å bevare tilliten til vårt demokrati. Dette vil dessute kunne avdekke hvilke interesser som legger premisser for stortingsvedtak m.v.

Selv om flere av disse tiltakene ikke ligger direkte under Familie-og kulturkomiteens ansvarsområde, er det naturlig å minne om det fordi dette. Dette er også mediepolitikk som Stortingets fremste mediepolitikere bør engasjere seg i. Det handler om å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst samtale, slik myndighetene er forpliktet til i Grunnloven.

Det er også naturlig å trekke fram behovet for å sikre den redaksjonelle uavhengigheten.

I dag er tilliten til mediene høy i Norge. Siden 2017 har Norge vært på toppen av Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Men høy tillit til mediene er ikke noe vi kan ta for gitt. Vi har sett en svært uheldig utvikling i mange land når det gjelder tillit til mediene. Det er helt nødvendig at redaktørstyrte medier får operere fritt uten innblanding i redaksjonelle vurderinger. Vi viser her til innspill fra NRK.

Norsk Redaktørforening vedtok i vår å arbeide aktivt for at redaksjonell uavhengighet bør grunnlovfestes. Forslaget bygget på en utredning fra Norges institusjon for menneskerettigheter. Forslaget har fått bred støtte fra resten av mediebransjen. Dette er en del av det helt nødvendige arbeidet for å bevare og styrke det norske demokratiet i en utrygg tid.

Oslo, 27. okt. 2025

Reidun K. Nybø, generalsekretær

Solveig Husøy, ass. generalsekretær

Hovedbudskap

KA har over tid vært bekymret for Den norske kirkes økonomiske situasjon. I 2024 og 2025 har omstillingstakten i kirken økt, og en stabil finansiering er nå avgjørende for at det ikke skal bli tvunget fram en ny nedbemanning i 2026. Det foreslåtte tilskuddet til Den norske kirke innebærer en økning på 3,49 prosent sammenliknet med 2025. For å sikre at folkekirken fortsatt kan løse sitt oppdrag, mener KA at tilskuddsveksten må opp på nivå med det SSB og Norges Bank anslår som lønnsvekst for 2026, som er 3,7 prosent.

KA er videre tilfreds med at det bevilges kr 400 millioner til Kirkebevaringsfondet for 2026. Det er i tråd med KAs ønske om en opptrapping av tildelingen fram mot en forventet årlig sum på kr 500 millioner i løpet av kommende år.

Den norske kirke (kap. 880, post 70)

Den norske kirke har en todelt offentlig finansiering. Tilskuddet fra staten til Den norske kirkes nasjonale ledd (rettssubjektet Den norske kirke/Kirkerådet) finansierer en landsdekkende prestetjeneste og kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt. Dette tilskuddet foreslås økt med 3,49 prosent fra 2024 til 2025. Det er noe under forventet lønnsvekst, som av Norges Bank er anslått til 3,7 prosent. Kirkerådet er en personalintensiv virksomhet hvor det aller meste av budsjettet går til lønn og lønnsrelaterte kostnader. Kirkerådet har i året som har gått gjennomført en større nedbemanning, av over 50 årsverk. For å unngå ytterligere kutt, er det viktig at statstilskuddet holder tritt med lønnsutviklingen. Fra 2015 til 2024 har tilskuddsveksten til Den norske kirke over statsbudsjettet utgjort 34 prosent. Lønns- og prisvekst i samme periode har vært 37 prosent.

KA mener at et tilskudd til kirken nasjonalt som tar høyde for forventet lønnsvekst er avgjørende for at kirken skal kunne opprettholde en landsdekkende prestetjeneste, en forsvarlig administrasjon, samt nødvendige rammer for å kunne gi tilskudd til kirkelig undervisning og diakonalt arbeid lokalt.

Kommunene har det finansielle ansvaret for kirkens lokale virksomhet, herunder vedlikehold og drift av kirkebygg og den offentlige gravplassforvaltning. Det kommunale tilskuddet forvaltes av kirkelig fellesråd, som er et kirkelig styringsorgan på kommunenivå. Økonomien i de kirkelige fellesrådene gjenspeiler i stor grad den økonomiske situasjonen i kommunene. I 2024 drev 3 av 10 kirkelige fellesråd med underskudd, og tilskuddsveksten fra norske kommuner til fellesrådene var lavere enn lønns- og prisveksten i kommunal sektor – 4,5 prosent mot 5,0 prosent. Dette medførte til at mange kirkelige fellesråd måtte nedbemanne i året som gikk, og stadig flere fellesråd ser seg nødt til å stenge kirker i deler av året for å spare penger.

KA er derfor i økende grad bekymret for om kirken reelt vil klare å dekke behovet for et kirkelig tjenestetilbud, særlig i kostnadskrevende strøk. Over kr 600 millioner av tilskuddet Den norske kirke mottar over statsbudsjettet sendes som tilskudd til lokalmenighetenes arbeid. I tillegg kommer alt som går til å lønne menighetsprestene. For lokalkirken er derfor et statstilskudd under forventet lønnsvekst, en underfinansiering som vil merkes, særlig i grisgrendte strøk.

KA ber om at tilskuddet til Den norske kirke på kap 880, post 70 oppjusteres i tråd med forventet lønnsvekst på 3,7 prosent.

Kirkebevaringsfondet (Kap 883 og Kap 3883)

KA er tilfreds med årets tildeling på kr 400 millioner til kirkebevaring. Det vil gjøre at kommunene får statlig drahjelp til det samlede løft for kirkebevaring som har vært lagt til grunn som forutsetning den statlige overtakelse av eierskapet til det tidligere OVF.   

På post 70 er det foreslått kr 8,3 millioner til KA og Kirkerådets bidrag inn i programsekretariatet, oppjustert fra kr 5,19 millioner i 2024. KA er tilfreds med at tilskuddet nå er tilstrekkelig til å dekke helårsvirkningen av de faktiske personalkostnader til det årsverksvolum som er vedtatt i regjeringens vedtatte bevaringsstrategi fra 2024.

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser (Kap. 882 Post 70)

Vi setter pris på at tilskuddet som omfatter KAs kirkebygg- og gravplassavdeling er foreslått videreført, i lys av satsningen på kirkebevaring, og ut fra det økende offentlige fokus på å ivareta hele befolkningen i forbindelse med dødsfall og gravlegging, beredskap og kremasjon.

Kirkebyggene og gravplassene er systematisert i en egen kirkebygg- og gravplassdatabase som KA har ansvaret for. Den inneholder, i tillegg til en eiendomsdatabase, en funksjon for lokal forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Dette muliggjør et mer profesjonalisert og systematisert vedlikehold hos kirkeeierne. Høsten 2025 ble også en kirkekontroll gjennomført, som vi fungere som 0-punktsmåling for måling av Kirkebevaringsprogrammets effekt framover.

Inn i 2026 vil KAs avdeling for kirkebygg og gravplass fortsette med å legge stadig bedre rammer for kirkeeiernes forvaltning av byggene, samt bedrive rådgivning til landets gravplassmyndigheter og samarbeide med departementet og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark for å bidra til at de kan løse sine samfunnsoppdrag.

Tilskudd til trossamfunn m.m. (Kap 881 – post 77 og 78)

KA er tilfreds med at Norges Kristne Råd (NKR) tildeles kr 400 000 til sitt arbeid med Nasjonaljubileet 2030. Videre foreslås det et tilskudd til NKRs ordinære aktivitet på kr 5,6 millioner, mens de selv søkte om kr 6 millioner. Vi tror det vil være klokt å dedikere mer midler til en særs viktig brobyggerorganisasjon som NKR i møte med et stadig mer mangfoldig Norge, der arbeidet mot utenforskap og for dialog mellom ulike miljøer blir stadig viktigere.

KA ber om ytterligere kr 400 000 over kap 881 post 78 til Norges Kristne Råd.     

Nærmere om Hovedorganisasjonen KA og våre medlemmer

Tros- og livssynssektoren med sine mange ideelle virksomheter er en samfunnsskapende kraft. Som eneste arbeidsgiverorganisasjon i Norge med spisskompetanse på kirke, tro og livssyn, bidrar KA til at virksomhetene på denne sektoren kan være profesjonelle arbeidsgivere, ha riktig og oppdatert kompetanse, oppleve at samfunnsbidraget deres anerkjennes bredt, få de økonomiske og rettslige rammene som trengs og få kunnskapsbasert rådgivning og bistand til å løse sine oppdrag. Alle arbeidsgiverne i Den norske kirke er medlemmer i KA, samt flere kirkesamfunn og organisasjoner.

Kontaktpersoner

Marit Brandt Lågøyr, viseadministrerende direktør, marit.lagoyr@ka.no, 977 12 116
Jens Bjelland, direktør for politikk, ledelse og innovasjon, jens.bjelland@ka.no, 993 65 798

Virke Produsentforeningen organiserer og jobber for norske film-, tv- og spillprodusenter. Virke har over 170 uavhengige norske produksjonsselskaper som medlemmer. Vi har følgende innspill til høringen av statsbudsjettet for 2026:

Filmfondet (kap. 334, post 50)

Filmfondet er det viktigste kulturpolitiske virkemidlet vi har for norsk film og spill. Tilskudd fra filmfondet er en helt nødvendig grunnfinansiering, og er en katalysator for tilgang på annen finansiering.

Norske filmer og serier har hatt en god vekst og nyter stor anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt, men bransjen står nå i en svært krevende tid. Kostnadene ved produksjon har økt betydelig, samtidig som usikkert marked har ført til at investerings- og risikoviljen hos finansieringskilder har gått ned.

Det er avgjørende at finansieringen gjennom filmfondet styrkes i en tid hvor vi mer enn noensinne trenger et sterkt filmfond som gir rom for å skape uavhengig norsk innhold. Det er nå vi må satse for å ha et bærekraftig system som fortsatt kan bære fram kunstnerisk og kommersielt suksessfulle verk, basert på norsk kultur, språk og verdier, i framtiden.

I dataspillstrategien for 2024-2026 satte regjeringen som tiltak å styrke filmfondet med økte bevilgninger til utvikling og lansering av dataspill. Virke etterlyser en styrking av midlene til spill ifm. innføringen av markedsordningen for spill.

Virke ber komiteen:

• øke bevilgningen til filmfondet for 2026 til 1 milliard kroner.

Insentivordningen (kap. 334, post 72)

Insentivordningen er en refusjonsordning, ikke en tilskuddsordning, og skal bidra til å øke antallet norske og utenlandske film- og serieproduksjoner produsert i Norge.

Ringvirkningene av en produksjon er store langt utenfor filmbransjen, og bidrar til sysselsetting og verdiskaping i hele landet, eksportinntekter til Norge, og markedsføring av norsk kultur, historie og natur.

Om lag 90 % av prosjektene som får refusjon fra insentivordningen gjennomføres i Distrikts-Norge, og legger igjen store beløp på alt av varer og tjenester (f.eks. ansatte/stab, teknisk utstyr, leie av locations, overnatting, catering/servering, transport mv.).

Regjeringens utredning av insentivordningen fra 2023, utført av Olsberg SPI, konkluderte med at ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at hver krone som utbetales i refusjon allerede har gitt en avkastning på 4,7 kroner. Det betales ikke ut noe fra ordningen før dokumentert verdiskaping allerede har skjedd.

Insentivordningen er en ønsket politikk som har støtte fra nesten alle partier, og et positivt grep som vil gi store ringvirkninger og åpner store muligheter over hele Norge. Insentivordningen er et av de beste verktøyene for å løfte denne kreative næringen.

Men siden ordningen i dag er vanskelig innrettet, får den ikke tatt ut sitt potensial. Den norske filminsentivordningen er uforutsigbar og lite konkurransedyktig i det internasjonale markedet. Målet bør være å utjevne den konkurranseulempen norske produksjonsselskaper har sammenlignet med aktører i andre land, og sikre oppdrag til norske filmarbeidere.  Det finnes nå over 100 insentivordninger globalt – de fleste med betydelig høyere rammer enn Norge. 

Virke ber komiteen:

• øke tilsagnsrammen for filminsentivordningen for budsjettåret 2026 til minimum 150 mill. kroner, i tråd med anbefalingen i Olsberg SPIs rapport.
• ta følgende merknad inn i innstillingen: Komiteen ber regjeringen fremme en sak om at filminsentivordningen skal omlegges til en regelstyrt ordning i løpet av 2026.

Regional filmsatsing (kap. 334, post 73)

Etter en god økning i budsjettet for 2024, vil vi understreke at det er behov for en fortsatt økning i bevilgningen som del av en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen.

Medfinansiering av audiovisuelle produksjoner

Stortinget har vedtatt en medfinansieringsplikt for strømmetjenesteaktører. Medfinansiering er nødvendig for at vi skal kunne ha en bærekraftig, levedyktig bransje med aktivitet og arbeidsplasser i hele landet og vil gi nye midler inn i kretsløpet. Den er ikke bare økonomisk motivert fordi det sikrer millioner av kroner til produksjon av norske verk, men også prinsipiell fordi det sikrer våre kulturpolitiske målsettinger, og i tillegg bidrar til å gi den norske produserende bransjen like konkurransevilkår som andre land i Europa.

Virke ber komiteen:

• etterlyse at regjeringen etablerer forskrift om ordningen snarest.

Kino- og filmformidlingsstrategi

Kinoene er den viktigste inntektskilden til norsk film, i tillegg til å være viktige kulturarenaer. Virke forventer at regjeringens kino- og filmformidlingsstrategi fra i fjor følges opp for å styrke kinobransjen og sikrer en desentralisert kinostruktur. Tiltakene i strategien må følges opp med friske midler i statsbudsjettet for 2026. Vi ber komiteen om å legge til rette for dette, samt å fremme forslag om å fjerne kinoavgiften, og at kino i stedet omfattes av medfinansieringsplikten.

Virke ber komiteen:

• legge til rette for at tiltakene i kino- og filmformidlingsstrategien følges opp med friske midler
• fremme forslag om å fjerne kinoavgiften

Endring i filmpolitiske mål

Det er positivt at regjeringen har satt som filmpolitisk mål å legge til rette for sterke og økonomisk bærekraftige bransjer med nasjonal og internasjonal gjennomslagskraft.

Privatkopieringsordningen (kap. 337, post 70)

Vi viser til høringssvar fra Norwaco om indeksregulering av privatkopieringskompensasjonen og stiller oss bak dette.

Med vennlig hilsen                                                  

Åse Kringstad

Bransjeleder Virke Produsentforeningen

Norges Handikapforbund er funksjonshemmedes egen interesseorganisasjon. Vi jobber for likestilling og menneskerettigheter.

Kapittel 339 Pengespill lotterier og stiftelser 

Det er fornuftig og rimelig at det finnes klare grenser for pengespill i Norge. Norsk tipping og Rikstoto har en spillgrense på 20 000 kroner i måneden. Fra september av valgte regjeringen å innføre en vesentlig lavere grense for bingo, og dermed en ulikebehandling av forskjellige pengespill. 

Viktige deler av den lokale frivilligheten i Norge har hoveddelen av sine frie inntekter fra nettopp bingoene. Med den nye tapsgrensen står vi overfor en stor knekk i den norske frivilligheten.  

For oss i Norges Handikapforbund rammer dette bortfallet spesielt våre lokalforeninger som driver likepersonarbeid for mennesker som har fått en ryggmargsskade eller for familier som har fått et funksjonshemmet barn. Det er arbeid som holder hverdager sammen, og som gir mennesker mulighet til å møte andre i samme livssituasjon. Det finnes svært lite alternativ finansiering av dette viktige arbeidet i dag. Bare knappe to måneder etter at forskriften tredde i kraft ser vi et stort inntektsfall for bingohallene, som medfører at det haster å få på plass løsninger som sikrer frie midler til den lokale frivilligheten, før lokale organisasjoner må legge ned sine viktige tilbud i alle landets fylker. 

Vi ønsker å gjøre komiteen oppmerksom på at grasrotfrivilligheten med dette står overfor et stort målrettet kutt, som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener. Vår anbefaling er å innføre likeverdige spillgrenser eller kompensere tapet for å hindre at frivillighet over hele landet forsvinner.  

Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda 

Norges Handikapforbund mener at den lange behandlingstiden i Diskrimineringsnemnda er uholdbar. Det tar i dag om lag 13 måneder før en sak som meldes inn, får saksbehandler og starter. Dette kan føre at diskriminerte gir opp å klage. Det er bra at Regjeringen ønsker å styrke Diskrimineringsnemnda, men styrkningen er for svak til å monne.  

Det er ingen grunn til å tro at bevilgningsøkningen vil medføre en saksbehandlingstid som gjør nemnda til et aktivt og funksjonelt verktøy mot diskriminering.  

Stortinget bør fatte følgende vedtak:  

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige bevilgninger for å sikre at normal total saksbehandlingstid i Diskrimineringsnemnda ikke overstiger fire måneder. 

Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er foreslått en budsjettøkning på 1,7 % i forslaget til statsbudsjett for 2026. Selv om dette fremstår som en styrking, innebærer det i realiteten et kutt når lønns- og prisvekst tas med i betraktning. Norges Handikapforbund er bekymret for konsekvensene av et svekket ombud. 

Stortinget bør ta ansvar for å minst sikre at at LDO opprettholder dagens kapasitet, og på sikt styrkes. 

Kap. 352 Post 70 Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse 

Et vesentlig prinsipp i FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) er å sikre representasjon og medbestemmelse. Funksjonshindredes organisasjoner er i en særstilling for å sørge for dette. I tillegg har mange av organisasjonene vesentlig høyere kostnader til drift enn andre frivillige organisasjoner.  

Selv om regjeringen foreslår en økning i statsbudsjettet burde den foreslåtte implementeringen av CRPD i menneskerettsloven vært fulgt av en styrking av funksjonshindres organisasjoner og representasjon.  

Det er avgjørende med bred økonomisk støtte til funksjonshemmedes organisasjoner. Vi i Norges Handikapforbund er en av mange aktører som gir viktig likepersonarbeid, interessepolitisk arbeid og nødvendig aktivitets og medlemstilbud over hele landet.  

Den foreslåtte økningen står ikke i forhold til behovet, særlig når vi ser inntektssvekkelsen som følge av bingo-kutt og tidligere innstramminger i inntektskilder for organisasjonene. Myndighetene bør bidra betydelig for å sikre at organisasjonene kan bidra til reell likestilling og deltakelse for funksjonshindrede.  

Tilskuddene bør trappes opp i årene som kommer, slik at organisasjonene kan møte økte kostnader og forventninger, og fortsatt være en bærebjelke for likestilling, inkludering og samfunnsdeltakelse. 

Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener manglende investeringer i den offentlige helsetjenesten vil øke presset på de ansatte og svekke tjenestetilbudet. En sterk og velfungerende helsesektor er avgjørende for god folkehelse, høy sysselsetting, verdiskaping i hele landet og nasjonal beredskap. NSF mener det er behov for en forpliktende, tverrpolitisk langtidsplan som tydelig viser hva som kreves for å bygge opp helse- og omsorgstjenestene i takt med økende behov – og samtidig sikre bærekraftige arbeidsvilkår for de ansatte.

NSF anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

Sikre forutsigbare rammer for helsestasjon og skolehelsetjenesten

Regjeringa foreslår å opprette en tverrsektoriell tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak til barn og unge (kap. 846, post 63) for å gi barn og unge gode oppvekstvilkår og forebygge at barn og unge faller utenfor. Ordningen, som Barne- og familiedepartementet skal ha hovedansvaret for, innebærer en gradvis omlegging fra eksisterende tilskuddsordninger fra flere sektorer. Tilskudd til styrking og videreutvikling av helsestasjon og skolehelsetjenesten, ca 430 millioner kroner, foreslås imidlertid overført i sin helhet til den nye ordningen fra og med 2026.

NSF støtter intensjonen bak en programfinansiering – å se ulike tilskudd og satsninger i sammenheng og å redusere administrasjon. Vi vil imidlertid advare mot å overføre dagens tilskudd til helsestasjons og skolehelsetjenesten, som i dag ligger under Helse- og omsorgsdepartementet, til denne tverrsektorielle tilskuddsordningen. Dette vil svekke forutsigbarheten for helsestasjon og skolehelsetjenesten dramatisk. I dag er 4 av 10 helsesykepleiere finansiert av dette øremerkede tilskuddet. En usikker finansieringsmodell vil føre til kutt i tjenesten, lengre ventetider og dårligere oppfølging av barn og unge – med særlig risiko for de mest sårbare. Helsestasjon og skolehelsetjeneste er en lovpålagt tjeneste med dokumentert effekt på tidlig innsats, forebygging av psykiske lidelser, smittevern og folkehelse. Utover dagens øremerkede tilskudd, er helsesykepleiere finansiert av kommunerammen, uten øremerking. Det er underbemanning i svært mange kommuner i dag, og helsesykepleiere rekker ikke alle de lovpålagte oppgavene. Med den dårligste kommuneøkonomien på 40 år er det ingen grunn til å tro at dette blir bedre framover.  Helsestasjon og skolehelsetjenesten er grunnmuren i barns og unges primærhelsetjeneste og må videreutvikles, ikke svekkes. 

NSF anmoder om:

• At familie- og kulturkomiteen bidrar til at det øremerkede tilskuddet til helsestasjon og skolehelsetjeneste opprettholdes på minimum 600 millioner kroner og ikke overføres til den tverrsektorielle ordningen som foreslås.

Ammefri – nasjonal kartlegging

Helsedirektoratet har på oppdrag fra HOD og i samarbeid med arbeidslivets parter sett på hvordan regelverket om ammefri kan gjøres bedre kjent og praktisert. I rapport fra Helsedirektoratet, oversendt FHI 30.01.2025, foreslås det en nasjonal kartlegging av hvordan ammefri praktiseres i Norge og at denne bør utføres som et eget forskningsprosjekt. Det finnes ingen undersøkelser fra Norge om hvordan ammefri praktiseres, men det finnes mange enkeltstående historier og oppfatninger om hvordan ammefri fungerer. NSF er bekymret for at det i deler av arbeidslivet er utfordrende å tilrettelegge for ammefri og at det er behov for mer kunnskap.

NSF anmoder om:

• At forslaget om nasjonal kartlegging følges opp.
• Midler til gjennomføring av nasjonal kartlegging i statsbudsjettet 2026.

Likestilling av skift- og turnusarbeid

Det er nødvendig å oppnå reell likestilling av skift- og turnusarbeid. I dag arbeider ansatte i tredelt turnus flere timer per uke enn ansatte i skiftordning – et paradoks som har et tydelig kjønnsperspektiv, ettersom turnusarbeid i hovedsak utføres av kvinner. Det er ikke samsvar mellom hvor krevende arbeidstiden faktisk er, og hvor mye arbeidstid de kompenseres for.

Fafos evaluering (2024) av lovendringen om tredelt skift-/turnusarbeid (2010), på oppdrag fra AID, viser blant annet at sykepleiere og jordmødre i sykehus har fått en svært beskjeden reduksjon i ukentlig arbeidstid, menssvært få i kommunal sektor omfattes av ordningen. Lovendringen har ikke bidratt til å redusere ufrivillig deltid. Ansatte som jobber rene nattevakter eller lange helgevakter, opplever like høy eller høyere belastning enn dem som omfattes av ordningen – men uten tilsvarende kompensasjon i form av redusert arbeidstid.

NSF anmoder familie- og kulturkomiteen bidra til:

• Endringer i lovverket for å sikre reell likestilling av skift- og turnusarbeid. Ansatte som etter dagens avtaleverk kvalifiserer for 35,5 timers uke, bør kvalifisere for 33,6 timers uke, på linje med øvrige skiftarbeidere. Lovverket bør også omfatter ansatte som jobber lange vakter i helgene og ansatte i rene nattevaktstillinger.

Arbeidsantrekk

Basert på NSF sin kunnskapsinnhenting (Sintef; sykepleierkohorten 2024) rapporterer en stor andel at arbeidsgiver ikke dekker nødvendig arbeidstøy. Et helsefremmende og profesjonelt arbeidsmiljø forutsetter at helsepersonell har fullverdig arbeidsantrekk som er tilpasset arbeidsoppgaver, arbeidshverdagen og alle årstider. Gode arbeidsklær og sko handler både om pasientsikkerhet, smittevern, ergonomi og likestilling, og er en viktig del av helsetjenestens kvalitet og profesjonalitet. NSF understreker at arbeidsgiver skal ha ansvar for å dekke fullverdig arbeidsantrekk, herunder anskaffelse, vask og vedlikehold.

NSF anmoder familie- og kulturkomiteen til å bidra til:

• Midlene som trengs for å gjennomføre nødvendige forbedringer slik at ansatte i helsesektoren, med direkte pasientrettet arbeid, sikres fullverdig arbeidsantrekk.

Med vennlig hilsen

Lill Sverresdatter Larsen - Forbundsleder

Kari Tangen - Forhandlingssjef

Fortidsminneforeningens innspill til statsbudsjettet for 2026

Fortidsminneforeningen er en frivillig organisasjon som jobber for bevaring av landets bygde kulturminner. Foreningen ble etablert i 1844, og gjør det mulig for enkeltmennesker å engasjere seg i lokal stedsutvikling og bevaring av kulturarv de er opptatt av. Foreningen er en vesentlig pådriver for sirkulær økonomi og fortsatt bruk av eldre hus, og jobber for rekruttering og utvikling av tradisjonshåndverk knyttet til eldre bygg. I tillegg er foreningen eier av 48 kulturhistorisk svært verdifulle eiendommer, som Urnes stavkirke, Borgund stavkirke, Steinvikholm festning og den sjøsamiske gården Elvebakken i Troms.  

Bygningsvernsentre

Bygningsvernsentrene har som hovedoppgave å gi råd til eiere av eldre hus, jobbe for å øke antall tradisjonshåndverkere i byggfagene og styrke deres kompetanse. I dag er det slike sentre kun i noen få fylker. Senteret i Akershus er vel etablert, og driver aktiv rådgiving til eiere i hele fylket, samt en egen kursrekke for håndverkere. Murbyen Oslo har gratis befaringer og driver rådgiving og opplæring til borettslag og individuelle eiere, i tillegg til opplæring av murere. Dette bidrar til at murgårdsbebyggelsen i Oslo bevares, brukes og vedlikeholdes bærekraftig. I Østfold er det nettopp etablert et bygningsvernsenter, noe som har blitt svært godt mottatt. Alle disse tre er forbildeprosjekter med stor overføringsverdi.

Enkel tilgang til en rådgivingstjeneste fri for myndighetsbinding og tilgang på kvalifiserte håndverkere er avgjørende for bærekraftig bruk og bevaring av eldre hus både med og uten kulturminneverdi. Sentrene tilbyr uavhengige og gratis råd til eiere om vedlikehold og reparasjon, og om bærekraftig istandsetting og energioppgraderinger. Dette gir en stor miljøgevinst, og bidrar til sirkularitet og reduksjon av mengden byggavfall. Samtidig bidrar sentrene at offentlige midler, bl.a. fra Norsk kulturminnefond, brukes mer effektivt.

Dessverre er økonomien i disse initiativene svært sårbar. Murbyen Oslo har store økonomiutfordringer etter at øremerkingen av midlene ble fjernet, og trues med nedleggelse. Fortsatt drift av senteret i Østfold avhenger av at man finner ny finansiering. Dette er paradoksalt, når det er en kjensgjerning at støtte til disse sentrene er svært god samfunnsøkonomi.  

En ordning som sikrer sentrene vil følge opp tydelige signaler i Kulturmiljømeldingen, som peker på dette virkemiddelet for å nå de nasjonale målene. harmoniserer ordningene for fartøyvern og bygningsvern, og vil styrke og forsterke eksisterende virkemidler som Kulturminnefondet og Kirkebevaringsprogrammet. Forslaget til ny kulturmiljølov (NOU 2025:3) legger opp til nye rettigheter og plikter for eiere. Etablerte rådgivningsordninger bør være på plass før det nye lovverket.

Fortidsminneforeningen ber komiteen sikre etablering og drift av bygningsvernsentre i hvert fylke med et tilskudd på 2 millioner hver, totalt 30 millioner kroner. Dette opprettes som en egen post under Riksantikvarens kap. 1429 i statsbudsjettet, i likhet med post 75 Tilskudd til fartøyvernsentre

Kulturminnefondet

Kulturminnefondet er en tilskuddsordning for kulturminner og -miljø i privat eie. Det ble opprettet i 2002 som et virkemiddel for å bremse tapet av kulturminner uten formelt vern. Ordningen har vært en stor suksess. Siden starten er nesten 10.000 tilsagn gitt, og et like stort antall kulturminner er berget, istandsatt og tatt i bruk. I tillegg har fondet bidratt betydelig til å styrke markedet for tradisjonshåndverk, slik at antallet utøvere og foretak har økt betydelig. Ordningen er svært effektiv – en krone fra fondet bidrar til 3 kroner i direkte verdiskaping.

På tross av tydelig uttalt politisk vilje har fondets størrelse i praksis stått på stedet hvil i mange år. Det er engasjerte og ansvarlige eiere som i praksis tar vare på vårt lands felles historie, med meget stor egeninnsats. Det er viktig at fellesskapet viser at dette arbeidet settes pris på. Kulturminnefondets viktigste funksjon er nettopp dette – gjennom støtte til konkrete tiltak får eierne beskjed fra fellesskapet: «vi er med». Et stort antall gode prosjekter får i dag avslag. I 2025 er det satt ny søknadsrekord, med mer enn 1800 søknader. Dessverre strekker ikke midlene til, så kun litt over 600 har fått støtte, og kassa er tom for i år. Kulturminnefondet må styrkes betydelig, minimum opp til 200 millioner.

Fortidsminneforeningen foreslår en økning på post 1432 Kulturminnefondet med 30 millioner, opp til 172 millioner.

 For Fortidsminneforeningen

Ola Harald Fjeldheim               

Generalsekretær                                

De siste seks årene har det blitt investert over 20 millioner kroner i utviklingen av Applaus Scene, skolenes digitale teaterkanal. Midlene har hovedsakelig kommet fra KUD, men også private stiftelser. Fritt ord, Stiftelsen Scheibler og Sparebankstiftelsen har bidratt til infrastruktur og innhold. Samarbeidene teatre har bidratt gjennom co-produksjon. Applaus er et ideelt as med samfunnsnyttig formål.

Applaus er utviklet med mål om å øke tilgjengeligheten av teaterforestillinger. Gjennom innovasjon i formidlingen skal flere unge få muligheten til å oppleve kvalitetsforestillinger.

Da Applaus opprinnelig kom inn på statsbudsjettet, var det i erkjennelsen av at dette er en formidling ingen gjør og som noen bør gjøre – en formidling som sikrer en reell merutnyttelse av produksjoner som det offentlige allerede har finansiert. 

Applaus Scene er med det den eneste strømmekanalen for teater i Norge.Her kan skoleelever se forestillinger fra landets store teatre. Her finnes klassikere og aktuelle stykker, med bakomfilmer, intervjuer og studiehefter.

Applaus har nå blitt en suksesshistorie, med over 90 000 VGS-elever som publikum i 2024, fordelt på åtte filmatiserte teaterforestillinger.  I 2024 vant Applaus Gullrutens fagpris for sin nyskapende filmatisering av forestillingen Peer Gynt.  

Likevel står Applaus nå i fare for å bli nedlagt, etter at regjeringen har foreslått å kutte det årlige driftstilskuddet på ca. 2,4 millioner kroner, tilsynelatende uten evaluering eller forklaring.  

Applaus er et viktig tilskudd for å få kultur inn i videregående skole, som får under 10% av tilbudet i Den Kulturelle Skolesekken. Den omfattende bruken av Applaus i VGS, skyldes at vi filmer forestillinger som er relevante for læringen elevene får i videregåendeløpet. 

 Tall og fakta

Applaus – skolens digitale teaterkanal

• Over 20 millioner kroner investert de siste årene i teknisk plattform, innholdsproduksjon og distribusjon.
• Formål: Mer teater for unge uansett bosted og økonomi.
• Mål: Innovasjon i kulturformidling og merbruk av offentlig finansiert kultur.

 Kuttet uten vurdering ?

• Regjeringen foreslår å fjerne driftstilskuddet på 2,4 mill. uten evaluering eller forklaring.
• Beslutningen tas tilsynelatende uten begrunnelse, til tross for dokumentert suksess.

Dokumentert kvalitet og publikumssuksess

• 2024: Over 90 000 elever fordelt på åtte filmatiserte forestillinger (tilsvarer 120 fulle saler på Nationaltheatret).
• Gullrutens fagpris 2024 for «Peer Gynt» 
• Publikum: 380 videregående skoler logget inn hittil i år, det er 89,9 % av alle VGS i Norge.

Innovativ merbruk av offentlig finansiert kultur

• Skreddersydd teknisk infrastruktur med trygg Feide-innlogging for skoler
• Samarbeid med institusjonsteatre og dialog med lærere om utvalg og produksjon.
• Innovativ formidling: Scenekunst tilpasset skjerm og lerret.
• Forestillingene publiseres på Applaus når de er ferdig spilt på teatret. Det gir stort publikum og høy merbruk.
• Eksempel: Applaus første produksjon, Gjengangere (Riksteatret) er til nå sett av 160 000 elever siden publisering i 2019.

 Hvordan bidrar Applaus på kulturfeltet?

• Norges eneste strømmeplattform for teater, skreddersøm for skoler
• Utjevnende kraft – både geografisk og økonomisk.
• Gir unge over hele landet tilgang til teater på høyt nivå.
• Produserer spenstige og moderne teaterfilmer som gjør unge nyskjerrig på teater
• Beriker teaterinstitusjonene med publikumsutvikling som de ikke har ressurser til å gjøre selv. Digital formidling vil bli stadig viktigere fremover.
• Styrker demokratiet: Applaus velger forestillinger som fremmer kritisk tenkning og samfunnsforståelse.

 Hva mister vi dersom Applaus forsvinner?

• Tilgang til kvalitetsforestillinger fra de Nasjonale teatrene for ungdom i hele landet.
• Verdiskaping for kunstnere – arbeidsplasser, engasjement og tverrfaglige samarbeid.
• Et tap for skolene som med Applaus tar teater inn i undervisningen. 
• Et tap for teatrene som mister et stort publikum av unge som ellers er vanskelig å nå.

 Internasjonal sammenligning

• Den britiske søsterkanalen, Digital Theatre+  startet opp syv år før Applaus.
• De har blitt utviklet med støtte fra Arts Council og BBC, og brukes nå i skoler over store deler av den engelskspråklige verden.
• Nå ønsker de å tilby tjenesten i norsk skole – men norske elever burde vel se Ibsen på norsk :)

Med vennlig hilsen, for Applaus Scene

Monica Boracco, daglig leder

https://applausscene.no/

 FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål

FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål er en paraplyorganisasjon som springer ut av den norske kvinnebevegelsen. For tiden har FOKUS 45 medlemsorganisasjoner i Norge. Ved siden av bistandssamarbeid med 30 partnere i 9 land utenfor Norge, tilrettelegger FOKUS årlig for sivilsamfunnsdeltakelse på FNs kvinnekommisjon. Det innebærer bl.a. å lyse ut stipender blant medlemsorganisasjonene og tilrettelegge for at andre norske NGOer får praktisk og politisk informasjon om Kvinnekommisjonen. Til dette mottar vi 180.000 kr fra KUD. Det betyr at de organisasjonene som får stipend ikke har fullfinansiert sin deltakelse, og at FOKUS ikke blir fullt ut kompensert for sin innsats.

Kvinners rettigheter og likestilling er under press, det samme gjelder FNs rolle. Det er særlig viktig at et land som Norge holder høy profil på det internasjonale kvinne- og likestillingsarbeidet. Kvinnekommisjonen er det største FN-møtet etter generalforsmalingen og samler opp til 10 000 deltakere fra myndigheter, akademia og sivilsamfunn. De senere årene er det blitt preget av økende polarisering, med mer aktiv deltakelse fra motstandere av kvinners rettigheter og likestilling. Det krever årvåkenhet fra de som vil forsvare kvinners rettigheter, og mer deltakelse fra norsk sivilsamfunn. Gjennom FOKUS’ stipender får også små kvinne- og likestillingsorganisasjoner anledning til å delta på dette viktigste internasjonale møtet.

I år er det 30 år siden FNs siste verdenskonferanse i Beijing. Erklæringen og plattformen som ble vedtatt av 189 land der er fortsatt regnet som selve gullstandarden for internasjonalt likestillingsarbeid og tjener som referanse for å måle fremgang for kvinners rettigheter. Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland deltok og var med på å gi konferansen status og legitimitet. Nå er det på tide å investere i å forsvare det som ble oppnådd her.

FOKUS ber om at kapittel 351, post 70 Tilskudd til likestilling økes fra kr 185.000 til 500.000 for FOKUS sitt arbeid med planlegging, gjennomføring og stipender for deltakelse på FNs Kvinnekommisjon.

Tema: Barnetrygdens rolle og betydning for barnefamilier 

Takk for muligheten til å delta i denne høringen. 

Barnetrygden har siden 1946 vært en bærebjelke i norsk velferd. Den er universell, trygg og forutsigbar – og gis til alle med barn mellom 0 og 18 år, uavhengig av inntekt. Det er et uttrykk for at vi som samfunn tar ansvar for kostnadene ved å ha barn. 

I 2022 ble det presisert i Lov om sosiale tjenester i NAV at barnetrygden ikke skal regnes med i inntektsgrunnlaget ved vurdering av sosialhjelp. Det var et viktig gjennomslag – både juridisk og verdimessig – som sikret at barnetrygden faktisk kommer barna til gode, også i familier med lav inntekt. 

Nå foreslås det å fjerne denne presiseringen, slik det fremgår av Prop. 1 S (2025–2026). Det er alvorlig. Det betyr at barnetrygden igjen kan trekkes inn i vurderingen av sosialhjelp – og mister sin funksjon som støtte til de mest sårbare familiene. Dette er et prinsipielt brudd med barnetrygdens intensjon. 

I Frelsesarmeens Fattigdomsbarometer for 3. kvartal 2025 svarer 1 av 10 husstander i Norge at de ikke har tilstrekkelig økonomi til å dekke grunnleggende levekostnader fra dag til dag. 1 av 5 foreldre opplever at de ikke strekker til som mamma og pappa, på grunn av den økonomiske situasjonen til familien. Frelsesarmeen lanserte i august 2025 rapporten «Man føler seg ganske liten» En målgruppeinnsikt hvor foreldre setter ord på hvordan det oppleves å leve i vedvarende lavinntekt. Funnene viser at fattigdom ikke bare handler om økonomi, men også om utenforskap, skam og manglende tilgang til nødvendige tjenester. I dette materialet møter vi familier som har gode strategier, håp og styrke, men som også opplever bunnløs fortvilelse og stadige tilbakeslag. 

Familiene forteller blant annet i rapporten om betydningen av barnetrygden. Samtlige foreldre beskriver at barnetrygden er helt avgjørende i familiens økonomi. På spørsmål om hva de bruker barnetrygden på så svarer de at den går til mat, klær, bolig, barnehage, AKS/SFO og fritidsaktiviteter. En respondent går så lang å si at: «Uten barnetrygden måtte vi ha bodd på gata.» 

Barnetrygden utgjør i dag 1968 kroner per barn. Det er ikke mye – men det er nok til å gjøre en forskjell. Derfor må den indeksreguleres årlig, slik at den beholder sin verdi. SSB har dokumentert at manglende regulering har bidratt til økt barnefattigdom. Økt barnetrygd de siste årene har løftet flere familier over lavinntektsgrensen. 

Barnetrygden er ikke et insentiv for å ikke jobbe. Barnetrygden beholder man både når man faller ut av jobb eller endelige har fått seg en jobb. Den er en grunnleggende støtteordning – som gir barn mulighet til å delta og foreldrenes mulighet til å gi barna det de trenger, uansett livssituasjon. 

Vi vet at barneperspektivet i NAV er mangelfullt. Helsetilsynet har avdekket alvorlige avvik, og NAV-direktoratet har nylig utarbeidet en veileder for barns beste, i forsøk på å styrke barneperspektivet. Vi trenger ikke en svekkelse av det som er oppnådd – vi trenger å styrke barns rettigheter og sikre at familier får den hjelpen de trenger.  

Derfor ber vi komiteen og Stortinget: 

• Indeksreguler barnetrygden årlig – slik at den beholder sin verdi. 

• Oppretthold lovendringen fra 2022 – barnetrygden skal ikke regnes med i sosialhjelpsvurderinger. 

• Styrk barneperspektivet i NAV – og sørg for at barns beste ligger til grunn i alle vurderinger. 

Med vennlig hilsen 

Elin Westby Herikstad 

Assisterende sosialsjef 

Frelsesarmeen 

Oslo kommune er den eneste kommunen i landet som forvalter de såkalte andrelinjetjenestene på barnevernsfeltet, som staten forvalter i resten av landet. For dette mottar kommunen et særskilt fylkeskommunalt tilskudd (tabell C-fk i grønt hefte). 

Under behandlingen av Prop. 4 S (2024-2025), jf. Innst. 57 S (2024-2025), avga flertallet i Familie- og kulturkomiteen en merknad der de ber Regjeringen i samarbeid med Oslo kommune gå gjennom dagens finansieringsordninger for barnevernet i Oslo kommune, for å sikre at barnevernet i Oslo blir finansiert på en likeverdig måte med øvrige barneverntjenester i landet.  

Barne- og familiedepartementet har i Prop. 1 S svart ut denne merknaden, men Regjeringen har ikke foreslått endringer i finansieringen. Oslo kommune mener Regjeringen ikke har oppfylt komiteens krav om å gjennomgå finansieringsordningen for å sikre likeverdig finansiering. I ytterste konsekvens kan dette gå utover Oslo kommunes evne til å yte likeverdige tjenester til barn og unge i Oslo, sett opp mot resten av landet. 

I forslag til statsbudsjett for 2026 er det foreslått bevilget 9 932 mill. kr til Bufetat, dette innebærer 10 175 kr per barn 0- 17 år i Bufetats geografiske ansvarsområde. Til Oslos andrelinjebarnevern er det bevilget 895 mill. kr som innebærer 6 779 kr per barn. Hvis denne forskjellen multipliseres med barnetallet i Oslo tilsier dette en mindrefinansiering av Oslo på 448 mill. kr. Tilsvarende beløp så langt i 2025 er 446 mill. kroner (før ev. budsjettjustering og nysaldering). Denne mindrefinansieringen har vedvart over tid, men har økt de siste årene.  

Oslo kommune er åpne for at bevilgingene til Oslo og Bufetat ikke nødvendigvis skal følge hverandre krone for krone. Samtidig mener kommunen det er åpenbart at en såpass stor forskjell i tilskuddsbeløp, for å løse tilnærmet de samme oppgavene, ikke kan betegnes som likeverdig. De siste års økninger i bevilgningene til Bufetat er begrunnet i forhold som også gjelder Oslo; prisvekst i private institusjoner, økt behov for institusjonsplasser og kvalitetsheving er eksempler på slike forhold. I tillegg vil vi påpeke overfor komiteen at Oslo til forskjell fra Bufetat ikke mottok kompensasjon for økning i barnetallet mellom 2004 og 2015 selv om barnetallet i Oslo økte med nærmere 30 % i denne perioden. 

Det er ingen gode grunner til å anta at Oslo kommune skal klare å levere de samme tjenestene til 33 % lavere kostnad når kommunen kjøper institusjonsplasser i det samme markedet som Bufetat, og påvirkes av de samme kravene til kvalitet og kompetanse. Oslo kommune har også opplevd de samme økte behovene for gode og trygge institusjonsplasser for barn med store og sammensatte utfordringer. Det er i tillegg tegn til at de siste års økning i alvorlig ungdomskriminalitet rammer Oslo i særlig stor grad, med tilhørende konsekvenser for barnevernet. 

Institusjonsbarnevernet gjennomgår og vil gjennomgå større endringer de neste årene, både som følge av endrede behov og politiske initiativ fra Regjering og Storting. Flere Regjeringsnedsatte utvalg har foreslått at Oslo kommune legger om sin interne finansieringsordning til den samme som Bufetat, med medfølgende kostnader. Det vil være svært krevende for Oslo å holde tritt med denne utviklingen om ikke finansieringen gjenspeiler kommunens faktiske oppgaver.  

Oslo kommune vil minne om at Barne- og familiedepartementet, Bufdir og i siste instans Stortinget har et nasjonalt ansvar for barnevernet i hele Norge, også Oslo, selv om Oslo kommune ikke ligger i en direkte styringslinje under departementet slik Bufetat gjør. Oslo kommune kan ikke se at dette ansvaret er reflektert i departementets skriftlige utkvittering av komiteens flertallsmerknad i Prop. 1 S.    

Oslo har fremmet prinsippet om at Oslos behov som et minimum bør vurderes på samme grunnlag når Bufetat får økte midler over kap. 855. Vi erfarer ikke at dette er gjort av verken departementet eller Bufdir i de årlige, ordinære budsjettrundene. Departementet har tidligere begrunnet fraværet av en slik praksis med at økte bevilgninger til Bufetat ikke innebærer en formell oppgaveendring. Oslo kommune mener at økte kostnader er en reell endring i forutsetningene for å drive godt barnevern. Når staten styrker Bufetat økonomisk for å møte slike endringer, tilsier prinsippene for statlig styring, særlig om økonomisk likebehandling og forutsigbarhet, at Oslo kommune bør vurderes på samme grunnlag.  

Vi vil minne komiteen om at Oslo kommune løser en oppgave på barnevernsfeltet som ingen andre kommuner i landet har ansvar for, og at det ikke er rimelig å forvente at Oslo kommune skal dekke en stor del av dette finansieringsbehovet gjennom ordinære inntekter som vi mottar på lik linje med andre kommuner. Vi mener at henvisninger fra departementet eller statsråden til kommunens frie inntekter, andre tilskudd som er begrunnet i kommunens ordinære oppgaver, eller øvrige muligheter for inntektsøkning som mulige finansieringskilder, legger opp til en forskjellsbehandling av Oslos innbyggere som ikke er rimelig. Staten har et ansvar for å sikre at Oslo har tilstrekkelig ressurser til å utføre barnevernstjenester på vegne av fellesskapet.  

Vi ber om at Familie- og kulturkomiteen og Stortinget ikke anser flertallsmerknaden som utkvittert, og at komiteen fremmer forslag om en økning i finansieringen til Oslo kommune fra og med 2026. Oslo kommune ved byråd for sosiale tjenester vil komme tilbake med et konkret forslag i den muntlige høringen i komiteen.  

Til: Stortingets familie- og kulturkomite

Fra: Adopsjon Norge

Dato: 27. oktober 2025

Høringsinnspill fra Adopsjon Norge

Adopsjon Norge sitt innspill til Familie- og kulturkomiteen - Statsbudsjettet for 2026

1. Etteradopsjonstiltak

Vi ønsker å fremheve viktigheten av støtte og ressurser til etteradopsjonstiltak, både for voksne adopterte og adoptivfamilier. Adopterte barn og deres familier kan stå overfor unike utfordringer, og det er avgjørende at de har tilgang til nødvendige ressurser for å håndtere disse.

Regjeringens forslag for 2026 anerkjenner at det de siste årene er etablert og videreutviklet flere etteradopsjonstiltak. Vi er glade for tiltakene som er på plass. Likevel er dagens finansiering kun en delvis oppfølging av de anbefalte tiltakene som opprinnelig ble utredet av Bufetat og behovet er betydelig større enn det som dekkes i dagens budsjett. Våre medlemmer peker også på at tilbudet som er iverksatt ikke treffer målgruppen, som i stor grad opplever det faglige innholdet for overflatisk og muligheten for rask og riktig hjelp ved behov som ikke-eksisterende.

Vi ber derfor om at dere vurderer å øke midlene som er avsatt til etteradopsjon, for å sikre et helhetlig og tilstrekkelig tilbud til alle som trenger det.

1. Kapittel 843 og Post 71: Kostnader for adopsjonssøkere og driftstøtte til formidlende organisasjon

Vi er bekymret for de økende økonomiske belastningene for adoptivsøkere. Formidlingsorganisasjonene  driver non-profit, og kostnadene fordeles på søkerne. Skjerpede krav til dokumentasjon og oversettelser tilsier at administrasjonsutgiftene øker og hver sak blir dyrere. 

Samtidig har to av tre adopsjonsorganisasjoner avviklet sin virksomhet i 2025. Dette betyr også at de faste kostnadene for formidlingsarbeidet fordeles på stadig færre adoptivsøkere.

Vi ber derfor om at dere vurderer en ytterligere økning i adopsjonsstøtten.

Vi ønsker her å formidle at for våre medlemmer oppleves nedleggelsen av adopsjonsforeninger som dramatisk. At adopsjonsformidlere avvikler har direkte sammenheng med Bufdirs ageren med å legge ned samarbeidsland. 

Myndighetene ved Bufdir oppleves ikke å ha kunnskapen eller evnen til å erstatte den kompetansen og nærheten til søkerne som foreningene har hatt. Kunnskap og kompetanse vi frykter vil gå tapt dersom den siste foreningen må legge ned, noe som vil være katastrofalt for barna som trenger en familie. Vi ber derfor at dere vurderer en økning i bevilgningene til den gjenværende formidlingsorganisasjonen for å sikre fortsatt drift til et eventuelt nytt adopsjonssystem er vedtatt ved lov.

Det vil også være behov for økte ressurser til gjennomgang av avslutta samarbeidsland for mulig gjenåpning slik BFD legger opp til i flere av de tilbaketrukkede formidlingstillatelsene. Dette for å fortsatt beskytte barn og sikre at våre medlemmer som er i adopsjonsprosess skal ha en reell sjanse til å få stiftet familie.  Det vil også være et stort antall adopsjonssøkere som må få fornyet forhåndssamtykke om adopsjon grunnet forsinkelsen i de aller fleste adopsjonssaker. Dette vil kreve utvidet kapasitet hos Bufetat slik at disse ikke skal få sine saker ytterligere forsinket.

1. Kunnskapsinnhenting og forskning

Vi mener det er avgjørende å styrke kunnskapsgrunnlaget rundt adopsjon som et barnevernstiltak for å beskytte sårbare barn. Den pågående granskingen av adopsjonssystemet skal levere sin sluttrapport i juni 2026, men dens mandat er å se på om systemet har vært forsvarlig, ikke å vurdere adopsjon som barnevernstiltak i seg selv.  

Den forrige kunnskapsoppsummeringen om hvordan det går med adopterte i en norsk kontekst er nå over 10 år gammel. Vi ber om at det settes av midler til en ny kunnskapsoppsummering som blant annet sammenligner adopterte med barnevernsbarn i Norge, samt med barn som blir igjen i lignende omsorgssituasjoner i utlandet. Dette vil gi et viktig grunnlag for fremtidig forskning og politikkutforming. 

Vi ber dere også vurdere en forvaltningsgjennomgang eller granskning av Bufdirs håndtering av adopsjonsfeltet de siste årene, og at det settes av midler til dette, jmf blant annet kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål til barne- og familieministeren våren 2025 om mulig brudd på adopsjonslov med forskrift. 

Har dere spørsmål kan dere kontakte oss på post@adopsjonnorge.no.

Med vennlig hilsen,

Øyvind Bakke Reier, leder, 

Daniel Rød, nestleder

Om Adopsjon Norge:

Adopsjon Norge er en interesseorganisasjon for alle som er påvirket av internasjonal adopsjon og som støtter erkjennelsen av at barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse. For å få til dette, må internasjonal adopsjon kunne gjennomføres for barns beste. Adopsjon må være en likeverdig form for danning av en familie. Vi ønsker å fremme adopsjon i samfunnet, samt jobbe for å ivareta behov som de adopterte og deres familier kan ha før, under og etter gjennomført adopsjon. Vi ble stiftet 3. desember 2023.

Unge Kunstneres Samfund (UKS) takker for muligheten til å komme med høringsuttalelse til Familie- og kulturkomiteen! 

Vi viser til statsbudsjettinnspillet vårt, som gikk i fylden på områder av særskilt stor betydning for unge billedkunstnere, men vil med hensyn til budsjettprosessen fokusere på et par hovedpunkter: Kunstnerøkonomi, hva vi legger i «det frie feltet» og sette i sammenheng hvorfor vi i driftstøttesøknaden vår ber om tilstrekkelige midler til å ansette en person til, etter at vi flyttet fra 250 m2 til 800 m2, og har store uforløste potensialer i driften vår.

UKS stiller seg bak innspillet fra Norske Billedkunstnere (NBK)

*Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 71

Tiltak: Øke øremerkede midler til utstillingshonorar for 2026 med 23 millioner, slik at samlet bevilgning blir 46 millioner. 

Den viktigste grunnen til at billedkunstnere har markant lavere inntekt enn andre kunstnergrupper, er at vi ikke får betalt for det arbeidet vi utfører i forbindelse med utstillinger. Som den eneste kunstnergruppen mangler visuelle kunstnere en avtale som sikrer betaling for arbeidet som legges ned når en stiller ut ved statlig finansierte institusjoner.

*Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Tiltak: en økning med 50 nye hjemler til ordinære arbeidsstipend, slik at samlet antall arbeidsstipend økes til 743, og beholde Diversestipendet for nyutdannede visuelle kunstnere

50 nye arbeidstipend har en kostnad på 17,2 millioner og innebærer at post 72 økes fra 332,2 millioner til 349,4 millioner.   

Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstner-økonomien. For billedkunstnere tar det mange år å etablere et kunstnerskap. Arbeidsstipendene går direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangere, og gir økonomisk forutsigbarhet til å kunne fordype og utvikle kunstnerskapet sitt. Kunstnerstipendene gir kunstnerne mulighet til å skape fri kunst av høy kvalitet, og er avgjørende for bred rekruttering til kunstneryrket og at kunstnere skal ha mulighet til å forbli i yrket. Tildelingsprosenten er lav og hvert år får et stort antall godt kvalifiserte søkere avslag. Behovet for flere hjemler – særlig flerårige arbeidsstipender – er stort. Et representativt og mangfoldig kunstliv er avhengig av gode rammevilkår.

Når det gjelder forslaget til endring på Diversestipend for nyutdannede kunstnere i kapittelet: dette stipendet har historisk vært forbeholdt visuelle kunstnere grunnet de spesielle utfordringene med å etablere seg i yrket vårt. UKS mener at stipendet ikke bør løses fra koblingen til utdanning i visuell kunst. Det er besynderlig å se dette i statsbudsjettet, da ordningen er i en høring som ennå ikke er avsluttet. Om dere likevel går inn for å gjøre dette, må posten betydelig økes, da den beskjedne oppjusteringen ikke svarer til den enorme mengden nye kandidater som da kan søke midlene. Dette handlar ikke om «rettferdig» fordeling: det er ulike vilkår i de ulike kunstartene.

*Kap 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Tiltak: en betydelig oppjustering av driftstilskuddene på det visuelle kunstfeltet i 2026. Vi ber også om at tilskuddet til Unge Kunstnernes Samfund økes til 5 880 000 kroner.

De små og mellomstore visningsstedene og institusjonene leverer avgjørende bidrag til kunstlivet, særlig gjennom å utvikle og støtte unge talenter og kunstnere under etablering. Tilskuddene til de store institusjonene har økt betydelig gjennom mange år, mens de små og mellomstore visningsstedene har blitt hengende etter.

Det er vi i det frie feltet som driver mengdetreningen unge kunstnere trenger for å etterhvert bli etablerte kunstnere som stiller ut på museene. Når vi over år underfinansieres, svekkes norsk kunsts tilstand og vekstmulighet.

UKS har flyttet til større lokaler og trenger å oppbemanne for å svare til mulighetene i driften. Vi stiller ut og utvikler kunstnerskap, er pådrivere for den store samtalen om kunst, samarbeider med større institusjoner om Blikkåpner-prosjektet – rettet spesielt mot videregående elever, og er et møtepunkt mellom internasjonal og lokal kunst.   

*KUNSTNERNES HUS 

Avslutningsvis vil vi gjøre oppmerksom på at situasjonen for Kunstnernes Hus er kritisk. Dersom ikke noe gjøres nå, risikerer Norge som nasjon å miste Kunstnernes Hus – både som et levende kunstnerstyrt storstue som kombinerer folkelig apell og formidling med høy kvalitet, og som et unikt arkitektonisk bygg og kulturminne. 

Beste helsing

Ragnhild Aamås/ UKS

Til
Familie‑ og kulturkomiteen

Fra
Norske Filmdistributørers Forening

Dato: 27.10.2025

Sak: Høringsinnspill til statsbudsjettet 2025 kap. 334 Post 50 og Post 72

Innledning
Norske Filmdistributørers Forening representerer aktørene som bringer filmene til publikum. Vi er også den viktigste private finansiør av norsk film. Distributørene er avgjørende for at norsk film når hele landet – til både store og små kinoer, på strømmetjenester og TV. For oss henger produksjon, distribusjon og kino tett sammen; svekkes ett ledd, svekkes hele verdikjeden.
Vi ønsker med dette innspillet å understreke behovet for en styrket filmøkonomi og en helhetlig filmpolitikk som sikrer publikums tilgang til norske filmer over hele landet.

1. Økning av filmfondet til 1 milliard kroner
Filmfondet er selve grunnmuren i norsk filmproduksjon og et avgjørende virkemiddel for kvalitet og bredde. Kostnadene ved å produsere film har økt betydelig, samtidig som private investorer ikke makter å veie opp for usikkerheten i markedet. For å opprettholde aktivitetsnivå, kompetanse og ikke minst de små lokale kinoene ber vi om at filmfondet styrkes til 1 milliard kroner.
En økning vil muliggjøre støtte til flere norske filmer, samtidig må det åpnes for å gi større enkelttildelinger til prosjekter med tydelig kinopotensial. Dette er spesielt viktig i dagens situasjon, hvor andre finansieringskilder er under sterkt press.
Det danske filmfondet har blitt økt kraftig, og vi ser nå at den danske bransjen er på et langt bedre sted enn den norske, med høyt besøk og en dansk markedsandel på et rekordhøyt nivå.

I tillegg har Norsk Filminstitutt ansvaret for tilskudd til filmformidling, inkludert distribusjon av internasjonal filmkunst. At slike filmer når ordinær kinodistribusjon er viktig for at kinoene skal være spennende kulturarenaer og for å inspirere nye norske filmskapere.

2. Norske mellomfilmer og storfilmer som publikumslokomotiv
Det internasjonale kinomarkedet preges i økende grad av konsentrasjon rundt noen få amerikanske franchiser, og etter pandemien har besøket på amerikanske storfilmer gått kraftig ned. Kinomarkedet opplever lengre perioder uten store titler som trekker publikum. Dette har direkte konsekvenser for både kinoøkonomien og norsk filmbransje som helhet. For å opprettholde publikums interesse og sikre et stabilt kinotilbud over hele landet, må norske filmer i økende grad fylle rollen som publikumslokomotiv. Vi ber derfor om økte rammer til mellomstore og store norske filmer som kan ta denne rollen og bidra til forutsigbarhet i hele verdikjeden.

3. Kinoens rolle som nasjonal møteplass
Norsk film er avgjørende for at kinoene skal overleve, særlig i små og mellomstore byer. Kinoen fungerer som et fellesrom på tvers av alder, geografi og bakgrunn – et sted for fellesskap, diskusjon og kulturformidling.
Den beste måten for både å ta vare på hele verdikjeden, samt at kinoene består i alle landets kommuner, er å øke støtten til norske filmer for nettopp å kunne sikre store, brede filmer som er svært viktige for disse.

4. Kultur og identitet i en urolig tid
I en tid preget av polarisering, konflikt og global usikkerhet blir kulturpolitikken et viktig virkemiddel for samhørighet og demokratisk robusthet. EU‑kommisjonens forslag om å doble det kulturelle budsjettet fra 2028 viser at kultur nå ses som en del av løsningen – ikke en kostnad.
Norge bør tenke på samme måte. En styrket satsing på norsk film gjennom NFI og filmfondet er en effektiv og transparent måte å investere i norsk kultur, språk og identitet på. Norske filmer skaper felles erfaringer og bygger en varig, samlende nasjonal fortelling.

5. Styrke insentivordningen

En sterk og levedyktig filmbransje i hele Norge er sentralt også for distributørene. Vi ønsker at norske filmer og historier i størst mulig grad skal filmes og gjøres etterarbeid på i Norge. Vi anbefaler derfor filminsentivordningen økes til 150 millioner for budsjettåret 2026. Ordningen bør også være mulig å søke på for norske produksjoner for nettopp å kunne føles enda mer relevant for vårt publikum.

Avslutning
En offensiv filmpolitikk er både kultur‑, nærings‑ og distriktspolitikk.
Norske Filmdistributørers Forening oppfordrer komiteen til å:

• Øke filmfondet til 1 milliard kroner
• Satse på norske mellomfilmer og storfilmer som kan trekke publikum til kinoene
• Prioritere norsk film som en del av arbeidet med å styrke norsk kultur og identitet
• Styrke insentivordningen til 150 millioner, samt søkbar for norske produksjoner

Slik skaper vi en levende filmkultur, sterke kinoer og et samlet publikum over hele landet.

Med vennlig hilsen
Norske Filmdistributørers Forening

Skiftlig innspill fra Norges Frivilligsentraler 

til Familie- og kulturkomiteen, 

statsbudsjett 2026, kapittel 315, post 60

Vi i Norges Frivilligsentraler (NFS) er svært kritiske til at frivilligsentralene er forespeilet nok et år med kutt i statstilskuddet. Regjeringens framlagte statsbudsjett for 2026 gir ikke sentralene gode nok vilkår til å oppfylle formålet og kravene i forskriften som Stortinget har vedtatt.

Frivilligsentralene spiller en stor rolle i arbeidet med både beredskap, folkehelse, barn og ungdom, og inkludering. De er en viktig døråpner for de som står utenfor, en tilrettelegger for at eldre skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig, og at barn og unge skal oppleve mestring og tilhørighet.  I tillegg er sentralene en katalysator for den øvrige frivilligheten, spesielt i de mange distriktskommunene der øvrige foreninger svært sjelden har egne ansatte. De mobiliserer også lokalbefolkningen på en måte som er viktig i kommunenes totale evne og vilje til beredskap.

NFS har god dialog med alle de politiske partiene på Stortinget, og har opplevd sterk støtte til den viktige jobben som frivilligsentralen gjør der ute i det ganske land. Nå står vi likevel i en svært vanskelig situasjon der sentalenes driftstilskudd foreslås avkortet for 2. år på rad. 

Vi mener at forslaget til statsbudsjett for 2026 mangler 33 millioner kroner, eller 56.000,*-  kr pr sentral for å sikre frivilligsentralene forutsigbarhet og økonomisk grunnlag for drift på linje med rammene for 2024. Vi ber nå Familie- og kulturkomiteen om hjelp til å sikre våre 589 frivilligsentraler et grunnlag for fortsatt drift i 2026.

NFS har gjennom flere år argumentert for hvorfor det trengs en styrking av tilskuddet til frivilligsentralene. Potten på statsbudsjettet har riktignok økt, men ikke nok til å ta høyde for den generelle prisveksten, eller at antallet sentraler også øker i 2026.

I 2025 var det første året tilskuddet pr sentral gikk ned og vi gav et tydelig varsku om at denne trenden måtte snus. Dessverre har ikke regjeringen lyttet til vårt budskap, men lagt fram et forslag som innebærer et ytterligere kutt. Reduksjonen i statsbudsjettet påvirker videre den totale driftsrammen for sentralene, på grunn av kravet om lokal delfinansiering. 

Reduksjonen i regjeringens forslag til statsbudsjettet er svært alvorlig for sentralenes mulighet til å etterleve forskriften og gjennomføre sitt viktige formål; å stimulere til frivillig innsats, skape åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor.

At antallet sentraler øker er en villet politikk, og et uttalt mål i Hurdalsplattformen. Antallet øker fra 556 sentraler i 2025 til 589 i 2026. Dette viser at kommunene ser verdien av stadig flere frivilligsentraler i sine lokalsamfunn, men dette må ikke gå ut over overlevelsesevnen til de allerede eksisterende sentralene. 

Stortinget har vedtatt en forskrift som bl.a. pålegger sentralene å ha en 100% stilling, noe NFS støtter. Forskriften stiller også krav til å ha fysiske lokaler. Allerede i år svarer 27% av sentralene at de har måttet kutte i sine aktiviteter på grunn av kuttet i statstilskudd. Undersøkelsen viser også at mange har store utfordringer med å få endene til å møtes for å sikre forsvarlig drift og et anstendig lønnsnivå. NFS er svært bekymret for hvordan denne utviklingen vil se ut om ikke statsbudsjettet justeres. 

Nå er det opp til Stortinget å sørge for at potten til frivilligsentralene økes før statsbudsjettet vedtas! Vi ber nå medlemmene i Familie- og kulturkomiteen om å kjempe for sentralenes mulighet til å fortsette innsatsen for frivillighet, fellesskap og samarbeid ute i lokalsamfunnene.

Vi er takknemlige for at både AP, SP, MDG, FRP og KRF har nevnt frivilligsentralene i sine partiprogrammer. Vi har også hatt mye god støtte fra Høyre, SV, Venstre og Rødt tidligere, som alle har vist et sterkt engasjement for frivilligsentralenes arbeid. Vi tror derfor komiteen har et godt grunnlag for å forenes i et samlet krav til regjeringen om at denne potten må justeres i budsjettet.

*Vårt krav til Stortinget tar utgangspunkt i tildeling fra 2024, hvor hver sentral fikk 498 369 kr i statstilskudd. Vi har brukt KPI for budsjettene i 2025 (3 %) og 2026 (2.2 %) som grunnlag for forventet tildeling pr sentral. 

Mer enn 150 lokalradiostasjoner over hele landet formidler redaktørstyrte nyheter og informasjon til sine lokalsamfunn, fremmer demokratisk deltakelse og bidrar til å styrke det norske fellesskapet. Lokalradioene bidrar med sine nesten 400.000 daglige lyttere til et rikere mediemangfold og til å fylle "hvite flekker" i medielandskapet. Lokalradio er spesielt viktig for befolkningsgrupper som ikke betaler for tradisjonell avisjournalistikk, og bidrar til at alle deler av samfunnet har tilgang til redaktørstyrte medietilbud. Lokalradio er viktig for oppfyllelsen av etablerte mediepolitiske mål, men trues nå av krevende økonomi. Vi ser at lokalradioene ikke lenger klarer finansiere produksjonen av lokalt redaksjonelt innhold ved hjelp av egne inntekter alene.

Norsk Lokalradioforbund (NLR) representerer 125 lokalradiokonsesjonærer. Våre medlemsstasjoner er av ulik størrelse og med ulike formålsparagrafer, både kommersielle og ideelle, herunder blant annet student, kvinne-, livssyns- og minoritetsradioer.

For å vinne frem i kampen om lytterne må lokalradioene tilby unikt innhold som skiller seg fra nasjonale og internasjonale konkurrenter. NLR mener det er avgjørende for bransjens utvikling at mediepolitiske virkemidler bidrar til at lokalradioene kan opprettholde og forsterke sin redaksjonelle innsats, og fokusere på kvalitetsrikt, lokalt innhold. Lokaljournalistikken må styrkes også på andre plattformer enn papir og nett, dersom man ønsker å beholde lokalradio som medspiller og utfordrer på den lokale mediearenaen.

Medietilsynet foreslo i sin utredning knyttet til første runde med fireårige styringssignaler for mediepolitikken å innføre en ny driftstøtteordning for å styrke journalistisk produksjon i lokalradio. Videre foreslo de økt støtte til digitalisering, med hovedvekt på overgangen fra analog til digital kringkasting (FM til DAB) - samtidig som ordningen også bidrar til lokalradioenes overgang til nettbaserte plattformer. Forslagene er dessverre ikke fulgt opp, og bransjen har de siste årene fått sin finansielle situasjon dramatisk forverret. I Medietilsynets rapport om norsk medieøkonomi fremgår det at 61% av lokalradiovirksomhetene hadde negativt driftsresultat i 2023. Foreløpige tall for 2024 viser at tallet er økt til 64%. Medietilsynet har ved flere anledninger uttrykt sin bekymring for lokalradiobransjens økonomi.

Den pågående digitaliseringen av mediene påvirker i stadig større grad lokalradioenes evne til å produsere lokal journalistikk, i takt med at økt press på aktørenes økonomi tvinger fram kostnadskutt. Fra 2021 til 2024 har 1 av 5 redaksjonelle årsverk forsvunnet fra lokalradiobransjen. Medietilsynets tall viser et samlet driftsunderskudd på 55 millioner kroner for årene fra 2022 til 2024. NLR er svært bekymret over den økonomiske utviklingen vi ser, og ber om at komiteen i sin behandling av forslaget til statsbudsjett for neste år tar grep for å sikre levedyktige vilkår for journalistikken også på lokalradio, og å trygge den pågående digitaliseringen.

Det er viktigere enn noensinne å sikre tilgang til redaktørstyrte nyheter for hele befolkningen. Det norske medielandskapet endrer seg raskt, og gjør både produksjon, distribusjon og forbruk av lokalradio mer krevende. Den digitale lokalradiohverdagen preges av sterkere konkurranse fra nasjonale og internasjonale aktører, og en lavere andel av kommersielle inntekter tilfaller lokale aktører.

NLR mener det er avgjørende at det rettes større offentlig oppmerksomhet mot lokalradioenes plass i det norske medielandskapet. Flertallet av lokalradioene i Norge er profesjonelt redigerte nyhetskanaler som tilbyr et bredt spekter av lokale nyheter og reportasjer uten kostnad for brukerne. De tilfører også verdifullt nisjeinnhold som ofte ikke dekkes av større, allmenne medier.

Vi anmoder komiteens medlemmer om å ta grep for å ivareta lokalradioene som lokale journalistiske bidragsytere. Vi foreslår følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til utforming og innretning for en dedikert redaksjonell støtteordning for lokalradio, i tråd med Medietilsynets anbefalinger»

Et slikt arbeid vil danne et godt grunnlag for Stortingets behandling av nye fireårige styringssignaler neste år.

Mediebransjen befinner seg midt i en kostnadskrevende og omfattende digital omstrukturering med stort behov for innovasjon og utvikling. De direkte mediestøtteordningene adresserer utviklingen på dette området godt, men NLR er bekymret for at de økonomiske rammene for både tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier og innovasjons- og utviklingstilskuddet, ikke godt nok dekker bransjens behov. Endringer og nye innretninger i støtteordningene, som ofte finansieres ved omfordeling av eksisterende midler, reduserer treffsikkerheten og effektiviteten.

Vi foreslår følgende merknader:

 «Stortinget ber regjeringen om å øke post 74, kap 335 med 10 millioner kroner hvorav 6 millioner kroner øremerkes digitalisering av lokalradio»

«Stortinget ber regjeringen øke rammen for innovasjons- og utviklingstilskudd med 20 millioner kroner»

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer spesialisttjenester, til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 5500 beredskapsfrivillige. Og vi driver en lang rekke lavterskeltilbud i et bredt spekter: fra tilbud til voldsutsatte til språkkafé for innvandrere. Sanitetskvinnene er en del av nettverket mot familiefattigdom. 

Barne- og familiedepartementets budsjettforslag

Prisregulering av barnetrygden
Kap 845 post 70

Ca. 1 av 10 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. De siste årene har norske familier opplevd store prisøkninger på nødvendigheter som mat, strøm og drivstoff. I august i år kom en rapport fra SIFO som viser at barnefamilier med inntekt under 800.000 har betydelig flere materielle mangler enn andre husholdninger som tjener det samme. Det betyr at de kan ha problemer med å dekke viktige behov i familien. Aller vanskeligst blir det da for aleneforsørgere. Samme rapport viser at halvparten av aleneforsørgere ikke har råd til nok mat. Dette kan være mennesker i full jobb, og med en helt vanlig inntekt. Barnetrygden er den eneste ordningen som er universell og treffer alle.

De siste årenes statsbudsjett har blitt lagt frem uten at barnetrygden prisjusteres. Dette skaper usikkerhet. Selv om forhandlingene på Stortinget har sikret prisjustering i de endelige budsjettene, vet vi også at barnetrygden sto stille mer enn 20 år fra 1996. Det førte til at flere barn vokste opp i lavinntekt. Sanitetskvinnene ber om at Stortinget sikrer en automatisk prisjustering av barnetrygden, slik at dette ikke blir et forhandlingskort som skaper usikkerhet for barnefamilier. Vi ber om at også den utvidete barnetrygden for aleneforsørgere prisjusteres, ettersom denne har stått stille de siste årene.
 

Beholde engangsstønaden på dagens nivå
kap 2530 post 71

Regjeringen foreslår å kutte i engangsstønaden med en tredjedel, til 60 000 kroner i året. De begrunner kuttet med at stønaden er ment å dekke ekstrautgiftene ved å få barn, og at en stønad på 60 000 ligger nærmere de reelle utgiftene. Sanitetskvinnene vil på det sterkeste advare mot et slikt kutt. Selv om engangsstønadens opprinnelige funksjon var å dekke engangsutgifter ved å få barn, er vår erfaring at den, også fordi den gis til de som ikke har rett til foreldrepenger, i praksis erstatter eller kompenserer for bortfallet av foreldrepenger. De kvinnene som ikke har opptjente foreldrepengerettigheter, er ofte de med mest sårbar økonomi. Det kan være kvinner som ikke har hatt arbeid, som er studenter eller som lever i voldelige forhold og ikke har fått lov til å jobb eller ha egen inntekt. At mor har økonomisk trygghet i barnets første leveår, gir både mor og barn en bedre start på det nye livet. Vi ber om at Stortinget reverserer det foreslåtte kuttet.

Sikre deltakelse for alle barn og unge, og foreldrestøttende tiltak
Kap 846 post 61

Sanitetskvinnene driver en rekke tilbud som støtter barnefamilier, mange av dem gjennom støtte til mor. Vi har også grupper for jenter, og tilbud som treffer barn og unge. På våre fire kvinnehelsehus i Drammen, Kristiansand, Oslo og Bergen støttes mødre gjennom lavterskel aktiviteter, felleskap og veiledning. Vi ser at vi når grupper som det offentlige sliter med å nå ut til, fordi aktivitetene er i et bredt spekter og fordi veien inn er lett. En trygg mor, gir også barnet den beste starten på livet. Vi vet at tidlig støtte til foreldrene er forebyggende for alt fra risiko for utenforskap, kriminalitet og psykiske problemer senere i livet.

Sanitetskvinnene erfarer at det er mange barrierer som sammen hindrer deltakelse for barn og unge. Økonomi, språk, mangel på tilgang til offentlig og billig transport, tilgang til åpne møteplasser, samt krav til innkjøp av utstyr er noen eksempler. Gjennom våre aktiviteter for barn og unge erfarer vi at ikke alle ønsker å delta på organisert fritidsaktivitet, men heller komme på åpne, lavterskel møteplasser.

Arbeidet vårt finansieres fra flere ulike tilskuddsgivere, blant annet gjennom tilskudd til inkludering av barn og unge. Det er et stort behov for aktiviteter som faller inn under denne ordningen. Derfor mener vi ordningen bør økes neste år, eller minst justert i tråd med ventet prisøkning. Vi ber også om at det sees på om denne ordningen kan breies ut, og bedre treffe også foreldrestøttende arbeid.

Tilskudd til incest- og voldtektssenter
Kap 840 post 61

Den siste nasjonale omfangsundersøkelsen om vold i Norge fra 2023 viste alarmerende tall om omfanget av voldtekt i Norge. Der kom det frem at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, halvparten før fylte 18 år. Voldtekt er et massivt folkehelseproblem. Vi ser dessverre at oppfølgingen ofrene får i det offentlige er mangelfull, fragmentert og begrenser seg til tiden rett etter overgrepet. Landets incest- og voldtektssentre er derfor et viktig tilbud. Voldtektsutvalget påpekte i sin rapport at statlig fullfinansiering av incest- og voldtektssentrene er et viktig tiltak for å sikre tilstrekkelig oppfølging av ofre for voldtekt og incest. Vi kan ikke se at dette er fulgt opp i forslaget til budsjett, og ber om at støtten til disse sentrene trappes opp med mål om statlig fullfinansiering.

Oppgradering av krisesenterbygg 
Kap 840 post 60

Norske krisesenter har et stort behov for oppgradering. Sanitetskvinnene er glade for at tilskuddet ble økt etter forhandlinger i fjor og at den økte summen videreføres i årets budsjettforslag.

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak
Kap 840 post 70

I juni i år vedtok Stortinget en ny samtykkebasert voldtektslovgivning. Den nye loven slår fast at bare ja er ja, og at det er den aktive part som har ansvar for å være sikker på at den andre virkelig vil være med på det som skjer. Loven kan bidra til å forebygge voldtekt og overgrep, men bare hvis den følges opp av god informasjon. Sanitetskvinnene savner at dette statsbudsjettet setter av midler til implementering av og offentlig informasjonskampanjer om loven. Vi etterlyser midler til en bred informasjonskampanje om den nye loven, og mener denne posten er et sted i budsjettet der det kunne vært satt av midler til dette.

Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettforslag 

Tilskudd til likestilling 
Kap 351 post 70

Sanitetskvinnene setter pris på videreføring av tilskudd til vårt likestillingspolitiske arbeid. Det gjør oss i stand til å drive et bredt politisk arbeid for å fremme viktige saker på vegne av våre 44 000 medlemmer. Vi synes også det er positivt at regjeringen velger å videreføre tilskuddet til Norges Kvinnelobby der vi er medlem. Vi vil understreke viktigheten av å opprettholde og styrke tilskuddsordninger på likestillingsfeltet.

Fordeling av Norsk Tippings midler

I budsjettsforslaget for kultur- og likestillingsdepartementet er også fordelingen av Norsk Tippings overskudd omtalt. I avsnitt 5.4 omtales fordelingen av midler til tre av landets beredskapsorganisasjoner: Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp. Til sammen mottar disse aktørene i år 648 millioner kroner fra Norsk Tippings overskudd, som et direkte tilskudd uten søknad.

Sanitetskvinnene er også en av landets store, nasjonale beredskapsorganisasjoner med mer enn 5500 beredskapsfrivillige og omsorgsberedskapsgrupper som samarbeider med mer enn 160 kommuner. Våre frivillige stiller opp under kriser, åpner sine sanitetshus for hjelpepersonell eller de som trenger overnatting og vi driver forebyggende beredskapsarbeid som opplæring i brannsikkerhet for eldre. Omsorg, forpleining og sanitet er også en essensiell del av beredskapen. Likevel er vi den eneste nasjonale frivillige beredskapsorganisasjonen som ikke mottar direkte tilskudd fra Norsk Tippings overskudd. Sanitetskvinnene ber om at også vårt beredskapsarbeid kan nyte godt av overskuddet til Norsk Tipping og at vi inkluderes i ordningen med tilskudd uten søknad.

23 frivillige organisasjoner står bak søknaden om fornyet lotteritillatelse for Postkodelotteriet. Sammen bidrar vi til å finansiere formål innen menneskerettigheter, miljø, og sosial rettferdighet internasjonalt. For å sikre lovens intensjon og videre drift og forutsigbarhet, ber vi komiteen om å bidra til bedre rammevilkår for lotteriet innenfor enerettsmodellen. Postkodelotteriet har tillatelse til å operere jf.  Pengespilloven, og Pengespillforskriften Kap. 10, §54. til og med februar 2026.

Vi ber komiteen om å gi følgende merknad:

1. Komiteen ber regjeringen om at den opprinnelige samlede omsetningsgrensen som lå til grunn for ordningen i 2015, fordeles mellom de tre lotteritillatelsene som gis i henhold til pengespilloven.
2. Komiteen ber regjeringen om å foreta en helhetlig vurdering av pengespillforskriftens bestemmelser om markedsføring, samt utarbeide en tydelig og praktisk veiledning for etterlevelse av regelverket.

Bakgrunn

Formålet med Postkodelotteriet er å gi frivillige organisasjoner en stabil inntektskilde gjennom salg av lodd. I dag mottar WWF og SOS-barnebyer støtte fra Postkodelotteriet. I 2024 ble Postkodelotteriet tvunget til å stanse loddsalget, fordi lotteriet var på vei til nå omsettingsgrensen. Dette førte til at WWF og SOS barnebyer fikk mindre midler fra loddsalget, enn de ellers ville ha fått. Også Pantelotteriet måtte stenge ned i 2024. I år søker Postkodelotteriets tillatelsesinnehavere, WWF og SOS Barnebyer, om fornyet tillatelse sammen med over 21 nye organisasjoner.

I en tid der de humanitære behovene i verden øker, og der frivilligheten står under hardt press, er det viktigere enn noen gang at organisasjonene får forutsigbare inntekter. Forslaget vårt koster ikke en krone fra statsbudsjettet, men kan gjennomføres ved en enkel endring i Pengespillforskriften og oppklaring av tolkningen «moderat markedsføring». Nedenfor følger en nærmere begrunnelse av de to punktene:

1. Den samlede omsetningsgrensen fordeles basert på opprinnelig omsetningsgrense

I 2015 ble det utlyst fem lotteritillatelser med en samlet årlig omsetningsgrense på 1,5 milliarder kroner, altså 300 millioner per tillatelse. Omsetningsgrensen har blitt KPI-justert og utgjør i dag om lag 410 millioner kroner per lotteri. Senere har antall lotteritillatelser blitt redusert fra fem til tre, jf. Pengespillforskriften (2022). Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å etablere lotterier i Norge, og det er kun to av de opprinnelige lotteriene som fortsatt eksister, Pantelotteriet og Postkodelotteriet.

Uavhengig om alle de tre utlyste tillatelser blir delt ut, mener vi at det er naturlig å ta utgangspunkt i den opprinnelige omsetningsgrensen fra 2015 på til sammen 1,5 milliarder kroner (KPI-justert 2,05 milliarder) som lå til grunn for ordningen, og dele den på de 3 tillatelser som er utlyst. Det betyr en omsetningsgrense på 683 millioner kroner per tillatelse etter KPI-justering. På denne måten vil den totale omsetningsgrensen fortsatt være i tråd med den opprinnelige grensen, og ivareta enerettsmodellen.

En slik ordning vil ikke utfordre enerettsmodellen. Norsk Tipping vil fortsatt være en betydelig større aktør med enerett på å tilby spill med høye pengepremier. Overskuddet til Norsk Tipping har også økt betydelig de siste årene, både som følge av sterk vekst i digitale spill og høyere omsetning. I samme periode har overskuddet til de ideelle lotteriene vært begrenset av et kunstig lavt omsetningstak. Da ordningen ble innført i 2015, tilsvarte den samlede omsetningsrammen 5 prosent av Norsk Tippings omsetning. I 2024 hadde Norsk Tipping en brutto omsetning på 54,5 milliarder kroner. Dersom alle fem lotteritillatelser hadde vært i drift og nådd full omsetning, med totalt 2,05 milliarder kroner (KPI justering inkludert), ville dette utgjort 3,7 prosent av Norsk Tippings nivå i dag. Når antallet tillatelser nå reduseres til tre, vil andelen falle til 2,2 prosent. Det betyr mer enn en halvering fra utgangspunktet på 5 prosent. Forslaget innebærer dermed ikke en utvidelse i totalmarkedet for lotterier, og vil heller ikke koste en krone over statsbudsjettet.

1. En helhetsvurdering av pengespillforskriften knyttet til markedsføring, og tydelig veiledning for etterlevelse av regelverket

Markedsføring av pengespill er regulert av Pengespillforskriften §14, der «markedsføring skal strengt begrenses til det som er nødvendig», og ha et «moderat omfang». Lovens intensjon om å unngå overdreven reklame for pengespill er fornuftig. Utfordringen er at regelverket ikke spesifiserer hva «moderat markedsføring» betyr.

Vi har ved flere anledninger bedt Kultur- og likestillingsdepartementet og Lotteritilsynet om veiledning, men har fått motstridende henvisninger. Uklarheten gjør det krevende å planlegge langsiktig drift og ansvarlig markedsføring i Postkodelotteriet. Vi ber derfor om at det foretas en helhetlig vurdering av regelverket, der formålet om moderasjon kombineres med behovet for forutsigbarhet og tydelige rammer.

Vurderingen bør samtidig skille mellom kostnad og eksponering. I dag vurderes omfanget til markedsføringen ut fra hvor mye penger som brukes på markedsføring, ikke hvor synlig den faktisk er. Det gir utilsiktede konsekvenser, der en dyr reklamefilm som vises én gang kan vurderes strengere enn en billig kampanje som gjentas ofte. En mer balansert tolkning vil bidra til å oppnå lovens intensjon om moderasjon, uten å begrense finansiering av viktige samfunnsformål.

Lotteritilsynet har gitt inntrykk av at grunnlaget for beregning av markedsføringsbegrensningen skal endres fra tillatt omsetning til faktisk omsetning. Konsekvensene av dette kan bli store. For nye lotterier, som ennå ikke har etablert salg, vil 15 prosent av faktisk omsetning i praksis bety null. Det blir dermed umulig å informere publikum om at lotteriet eksisterer. Ingen virksomheter kan overleve uten å fortelle folk hva de tilbyr. Både Pantelotteriet og Postkodelotteriet er lotterier som gir liten eller ingen risiko for spilleproblemer. Markedsføring av disse lotteriene handler om å informere og bygge tillit.

Det er også viktig å påpeke at 15 prosent-grensen er fjernet fra forskriften. I et brev fra Kultur- og likestillingsdepartementet datert 11. september 2025, slås det fast at «15 prosent videreføres ikke med ny pengespillregulering». Likevel legger Lotteritilsynet fortsatt denne grensen til grunn i sitt tilsynsarbeid. Usikkerheten rundt tolkningene av loven skaper uforutsigbarhet for lotterier som ønsker å følge loven. På sikt vil dette gi en reduksjon av midler til frivilligheten, ettersom Postkodelotteriet ikke lenger vil være like synlig og dermed selge færre lodd.  

Vi ber komiteen om å oppfordre regjeringen til å utarbeide en tydelig og praktisk veiledning for hvordan regelverket skal forstås og etterleves. Dette vil sikre lovlig og ansvarlig markedsføring i tråd med forskriftens intensjon, og bidra til stabile rammer som gjør det mulig for disse lotterier å fortsette å gi viktige bidrag til frivilligheten. Forslaget innebærer ingen kostnader for staten og utfordrer ikke enerettsmodellen, men vil ha stor betydning for frivillig sektor.

Norsk filmforbund (NFF) er film- og tv-bransjens største fagforening med 1800 medlemmer bestående av filmskapere og filmarbeidere i alle funksjoner innen tv-underholdning, tv-drama, spillefilm, dokumentar og reklame. NFF inngår tariffavtaler og forvalter rettigheter på vegne av medlemmene. NFF ble stiftet i 1946.

Endring i filmpolitisk mål

Under mål og strategier for 2026 står det at bevilgningene på filmområdet skal legge til rette for en sterk og økonomisk bærekraftig bransje med nasjonal og internasjonal gjennomslagskraft.  At målformuleringen «sterk og økonomisk bærekraftig bransje» er tilbake er særlig positivt. Dette er noe vi har etterlyst. Formuleringen forplikter og må følges opp i praksis. Når vi nå opplever å miste arbeidsplasser og kompetanse trenger vi målrettete tiltak for pengene som bevilges for å få opp aktiviteten. Økonomisk bærekraft handler både om bedrifter og enkeltpersoner. Dette er helt avgjørende for bransjens fremtid.

Filmfondet (kap. 334, post 50)

Vår bransje har et betydelig potensial for økte investeringer, innholdsproduksjon i verdensklasse, og arbeidsplasser over hele landet. Vi trenger mer enn noensinne et sterkt filmfond som gir rom for å skape uavhengige norske verk. For å ha et system som fortsatt kan bære fram kunstnerisk og kommersielt suksessfulle verk i framtiden, trenger vi satsing over tid. 

Vi ønsker også at filmfondet i større grad skal bidra til at norske produsenter kan flagge hjem innspilling av produksjoner som nå ofte baserer seg på utenlandske insentivmidler for å få finansieringen i havn. Det er i alles interesse å øke aktiviteten her hjemme - også i et miljøperspektiv. Det er viktig for hele den norske bransjen at aktørene kan realisere flere norske kvalitetsprosjekter, sysselsette alle ledd i bransjen og kan beholde samt utvikle kompetansen. 

Film & Kinos beregninger viser at dersom bevilgningene til filmfondet hadde vært fullt ut KPI justert gjennom de siste 15 årene skulle bevilgningen for 2026 vært på ca 970 millioner kroner. Vi foreslår derfor å øke bevilgningen til filmfondet for 2026 til 1 milliard kroner.

Insentivordningen (kap. 334, post 72)

Insentivordningen er en refusjonsordning som skal bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen og økt internasjonalt samarbeid. Insentivordningen åpner store muligheter, noe som alle politiske partier også har sett, og tatt styrking av ordningen inn i sine partiprogrammer. Men siden ordningen i dag er vanskelig innrettet, får den ikke tatt ut sitt potensial. Dette gjør den norske filminsentivordningen uforutsigbar og lite konkurransedyktig i det internasjonale markedet. I 2021 alene tapte Norge filminnspillinger på over 1,3 milliarder kroner, som ville ha utgjort 6,11 milliarder kroner i verdiskapning. Den foreslåtte rammen for insentivordningen er fremdeles utilstrekkelig for å utløse potensialet for inntil 600 nye arbeidsplasser i den norske film- og TV-bransjen slik Olsberg-rapporten fra mars 2023 har estimert. Vi ber komiteen om å øke tilsagnsrammen for filminsentivordningen for budsjettåret 2026 til minimum 150 mill. kroner, i tråd med anbefalingen i Olsberg SPIs rapport. 

Filmforbundet ber om at ordningen skal gjøres regelstyrt. I påvente av at dette bør insentivordningen styrkes som foreslått for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige og Danmark nå har konkurrerende ordninger til den norske. Det er imidlertid viktig at en styrking av insentivordningen ikke går på bekostning av en økning til filmfondet. Bransjen trenger begge deler.

Vi ber komiteen om å ta med følgende merknad i innstillingen: Komiteen ber regjeringen fremme en sak om at filminsentivordningen skal omlegges til en regelstyrt ordning.

Regionale filmvirksomheter (kap. 334, post 73)

Vi har tidligere spilt inn at midlene til de regionale filmsentrene og filmfondene bør styrkes og at det bør utarbeides en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen i samarbeid med bransjen. Dette bidrar til sunn maktspredning på feltet. 

Medfinansiering av audiovisuelle produksjoner 

Stortinget vedtok tidligere i år en medfinansieringsplikt som innebærer at strømmeaktørene som tjener penger i det norske markedet nå pålegges å bidra til nytt norsk innhold. Hensikten med å innføre et medfinansieringsansvar er å styrke forutsigbarheten for en uavhengig norsk produksjonsbransje, og at bransjen kan produsere mer norsk kvalitetsinnhold til publikum. 

Kulturdepartementet jobber med forskriften, men budsjettet sier ingenting om når den kommer eller hvordan den blir, selv om ikrafttredelse 1. januar 2026 tidligere har blitt kommunisert som ambisjon. Medfinansieringsordningen vil bringe nye midler inn og bidra til den økonomiske bærekraften regjeringen selv etterstreber. Dette haster.

Kino- og filmformidlingsstrategien

Kinoene er den viktigste inntektskilden til norsk film, i tillegg til å være viktige kulturarenaer. Regjeringens kino- og filmformidlingsstrategi fra 2024 må følges opp med midler for å sikre en desentralisert kinostruktur. Vi ber komiteen fremme forslag om å fjerne kinoavgiften, og at kino i stedet omfattes av medfinansieringsplikten. 

Vi etterlyser også at staten igjen tar ansvar for å få på plass et filmmuseum som vi ikke har hatt siden 2017. Et opplevelsessenter for foto, film, TV og spill er viktig for at barn og unge skal forstå og kunne kritisk analysere audiovisuell historiefortelling - ikke minst i våre tider der levende bilder er den dominerende formen for massekommunikasjon og desinformasjon.

Kompensasjon for kopiering til privat bruk (kap. 337, post 70)

Vi viser til høringssvar fra Norwaco om indeksregulering av privatkopieringskompensasjonen og stiller oss bak dette. 

1. NRKs oppdrag og finansering

NRK har et bredt allmennkringkastingsoppdrag gitt av Stortinget og spesifisert i NRKs vedtekter. Det grunnleggende formålet med NRK er at vi skal oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. Oppdraget innebærer bl.a. at NRKs allmennkringkastingstilbud skal være relevant og tilgjengelig for hele befolkningen, det skal være et tilbud for alle, uavhengig av hvem de er, hvor de bor og den enkeltes betalingsevne. NRK skal styrke norsk og samisk språk og kultur. NRK er pålagt å ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter, og formidle norsk musikk, film og drama. NRK plikter å produsere eget barne- og ungdomsinnhold, og plikter også å tilby både sport og underholdning. Minst 25 prosent av innholdet på NRK skal være på nynorsk. Og NRK skal reflektere Norges geografiske mangfold. Oppdaget er bredt, og nettopp bredden er avgjørende for at hele 91 prosent av befolkningen bruker ett eller flere NRK-tilbud daglig (medregnet værtjenesten Yr). Slik lykkes NRK med å skape og opprettholde arenaer som samler folk om store fellesopplevelser.

NRK er en sentral aktør i norsk kultur- og medieliv, og en viktig bidragsyter til norske produksjonsmiljøer, rettighetshavere og frilansere og innleide bidragsytere. I 2024 gikk 2 milliarder kroner – 37 prosent av NRKs driftsinntekter – på denne måten tilbake til norske miljøer, enkeltmannsforetak og selskaper. Dette viser NRKs betydning som kulturinstitusjon og samfunnsaktør, og de betydelige ringvirkningene NRKs virksomhet bidrar til i det kulturelle kretsløpet i Norge. NRK er også en viktig arbeidsplass i kultur- og mediesektoren, og sysselsetter over 100 ulike faggrupper.

Regjeringens forslag til bevilgning til NRK for 2026 samsvarer med Stortingets vedtak fra 2022 om fireårig økonomisk styringssignal for NRK. Bevilgningsforslaget er riktig og viktig. Dels fordi det gir tillit til finansieringsordningen som ble etablert i 2020. Dels fordi det gir nødvendig forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging, særlig i en tid der NRK står midt i en intens internasjonal konkurranse og en omfattende transformasjon – både teknologisk og organisatorisk – med planlegging av flytting til nytt hovedkontor øst i Oslo og overgang til IP-teknologi.

2. Uavhengige redaktørstyrte medier i urolige tider

Et mangfold av uavhengige redaktørstyrte medier er en grunnpilar i et velfungerende demokrati. I en tid preget av global uro, desinformasjon og påvirkningsforsøk, blir prinsippet om redaksjonell uavhengighet stadig viktigere. I et redaktørstyrt medium skal ingen andre enn redaktøren ta beslutninger i redaksjonelle saker. Prinsippet blir viktigere jo vanskeligere og mer kontroversielle spørsmål en står overfor.

I dag er tilliten til mediene høy i Norge. Som land ligger vi øverst på den globale pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser. Men dette kan ikke tas for gitt. Erfaringer fra andre land viser hvor raskt tilliten kan svekkes. En fersk Gallup-rapport viser at bare 8 % av republikanske velgere i USA har tillit til at mediene rapporterer nyheter objektivt. Dette understreker hvor viktig det er å verne om redaktørenes uavhengighet – også i Norge.

Ansvaret for at Norge skal fortsette som ledestjerne for pressefrihet internasjonalt hviler i stor grad på politikere og myndigheter. Dels når de fastsetter økonomiske rammer for redaktørstyrte de medienes virksomhet her til lands, men også når de fastsetter NRKs oppdrag. Videre er det avgjørende at påtalemakten etterforsker og dømmer i saker der journalister, redaktører og medievirksomheter utsettes for svindel, trusler, trakassering, strategiske rettssaker eller vold.

Det er avgjørende at redaktørstyrte medier må få operere fritt, uten politisk innblanding i redaksjonelle vurderinger. Dette gjelder også i krevende saker som krigen i Gaza, der det fra politisk hold er blitt tatt til orde for at regjeringen bør instruere NRK til å ta stilling. NRKs bidrag til konfliktløsning er – i likhet med andre redaktørstyrte medier - å formidle troverdig informasjon. Ikke å velge side. Dersom medienes uavhengighet svekkes, risikerer de redaktørstyrte mediene å miste funksjonen som arena for felles forståelse og dialog.

Et mangfold av uavhengige redaktørstyrte medier bidrar til et robust offentlig ordskifte og en opplyst befolkning. En viktig del av NRKs oppdrag er derfor å bidra til det norske mediemangfoldet. NRK løser mediemangfoldsoppdraget i kontinuerlig dialog med andre redaktørstyrte medier i Norge. En egen stilling er dedikert til å koordinere NRKs innsats på området. Innsatsen er forsterket de siste årene og følger flere spor:

• Deling av innhold
• Deling av kompetanse
• Utvikling av nettverk mellom redaktørstyrte medier
• Konkrete journalistiske samarbeid med andre medier

3. Forutsigbare rammer for utvikling i takt med publikums mediebruk

Mediebruken endrer seg raskt, særlig blant unge. For å møte endringene må de redaktørstyrte mediene ha forutsigbare vilkår. Rammebetingelsene må også gi rom for helt nødvendig innovasjon og utvikling.

For NRK innebærer dette:

• Et oppdrag som gir fleksibilitet til å utvikle innhold og formater i takt med teknologi og publikumsbehov.
• Rammer som ikke begrenser hvilke plattformer NRK kan bruke i formidlingen.
• Årlig justering av bevilgningen i takt med samfunnets lønns- og prisvekst.
• Styrking av NRKs uavhengighet.

For redaktørstyrte medier generelt ser NRK behov for:

• Et plattformnøytralt avgiftsregime, der momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier gjelder uavhengig av teknologisk plattform.
• Ordninger som fremmer unges tilgang til redaktørstyrte medier, slik at neste generasjon får et forhold til troverdige kilder og felles referanserammer.
• At det vurderes tiltak for å sikre at en større del av de betydelige inntekter som genereres av plattformselskapene med utgangspunkt i norske mediekonsumenters oppmerksomhet, blir tilbakeført til det økosystemet av norske redaktørstyrte medier som bidrar til å opprettholde og videreutvikle det norske demokratiet.

4. Avslutning

God mediepolitikk er god demokratipolitikk. I urolige tider som nå er god mediepolitikk også god sikkerhets- og beredskapspolitikk. Et mangfold av redaktørstyrte medier er vår felles skanse mot desinformasjon og utenlandske forsøk på påvirkning av borgerne. Det er et politisk ansvar å bevare og videreutvikle dette mangfoldet gjennom å sikre stabile og fremtidsrettede rammevilkår for hele mediebransjen.

Skeivt kristent nettverk takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026.

Vi ber komiteen øke post 72 med minst 3 mill. kroner i 2026. Regjeringen foreslår 44,055 mill. til kap. 351 og 37,6 mill. gjennom selve tilskuddsordningen. Ordningen er dokumentert effektiv, men kraftig oversøkt; i 2024 kom det 88 søknader på over 101 mill. kroner, mens litt over 36 mill. ble tildelt til drift/aktiviteter (12 driftstilskudd, 29 aktivitetstilskudd). En økning på 3 mill. er målrettet og nødvendig for å møte dokumentert etterspørsel, levere på handlingsplanens 49 tiltak og styrke trygghet og livskvalitet for målgruppen. 

Hvorfor nå: 16. oktober 2025 ba Den norske kirke offentlig om unnskyldning til skeive – på London Pub og i Oslo domkirke. Det er en historisk milepæl som må følges av konkrete tiltak i menigheter og organisasjoner. Preses Olav Fykse Tveit har uttrykt at SKNs rapport om skeives møte med Den norske kirke bidro til å gjøre behovet for unnskyldning enda tydeligere. SKN holdt tale på kirkens pressekonferanse og understreket at «unnskyld» forplikter til handling i barne- og ungdomsarbeid, liturgi, opplæring og tydelig motstand mot misbruk av kristen tro til å marginalisere skeive. I 2026 markerer vi også 50-årsjubileet til Åpen kirkegruppe, som ble en del av SKN i 2022 og har vært avgjørende for at skeive skal føle seg velkomne i Den norske kirke. Jubileet markeres med flere arrangementer i februar.  

SKN holdt tale på kirkens pressekonferanse og understreket at «unnskyld» forplikter til handling i barne- og ungdomsarbeid, liturgi, opplæring og tydelig motstand mot misbruk av kristen tro til å marginalisere skeive. I 2026 markerer vi også 50-årsjubileet til Åpen kirkegruppe, som ble en del av SKN i 2022 og har vært avgjørende for at skeive skal føle seg velkomne i Den norske kirke, med flere arrangementer 

Behovet i trosfeltet: SKNs rapport «Skeives møte med Den norske kirke» (2025) dokumenterer både fremgang og fortsatt sårbarhet. Mange beskriver langvarige belastninger, utestengelse og utrygghet. Rapporten etterlyser varig oppfølging og lokal historisk kartlegging som del av forsoningen. Dette er tiltak post 72 er egnet til å finansiere.  

Motkrefter som øker behovet: Parallelt med Den norske kirkes unnskyldning har en rekke kristne organisasjoner og kirkesamfunn stilt seg bak en «felleskristen erklæring» (høsten 2024) som forbeholder ekteskapet eksklusivt som mann–kvinne og mobiliserer bredt (p.t. signert av 62 organisasjoner, kirkesamfunn og menigheter). Erklæringen avviser i praksis både kjønnsmangfold og andre former for seksualitetsmangfold enn heterofile relasjoner.

Når over 60 kristne organisasjoner og menigheter stiller seg bak et slikt dokument, sender det et sterkt signal om ekskludering – ikke bare teologisk, men også sosialt og kulturelt. Dette bidrar til å legitimere holdninger som gjør livet vanskeligere for skeive troende, og det skaper et klima hvor mange igjen opplever skam, usynlighet og utestengelse i sine trosmiljøer.  

I en tid der regjeringen gjennom handlingsplanen mot diskriminering av og for skeive (2023–2026) forplikter seg til å fremme trygghet, deltakelse og livskvalitet, er det særlig viktig å støtte aktører som arbeider for åpne, inkluderende og kunnskapsbaserte trosmiljøer. Økt bevilgning til post 72 vil gjøre det mulig å møte den dokumenterte etterspørselen etter tiltak som nettopp bidrar til trygghet, dialog og kompetansebygging – som motvekt til slike ekskluderende initiativ. 

Post 72 treffer målene: Ordningens mål er å styrke kjønns- og seksualitetsmangfoldet, bedre levekår/livskvalitet, øke aktivitet i organisasjoner «av og for» målgruppen – med kriterier som trygghet på flere arenaer, økt deltakelse, kunnskap og arbeid mot diskriminering. Bufdir rapporterer at tiltakene «utgjør en forskjell» og at målene nås. En målrettet økning på minimum 3 mill. gir mer kapasitet der behovet er størst – uten å fortrenge andre prioriterte tiltak i kapittelet. 

Hva en økning vil kunne utløse (eksempler): 

1. Trygge møteplasser og lavterskel støtte i trosmiljøer for særlig utsatte grupper, inkludert samtaletilbud, veiledning og lokale nettverk som følger opp unnskyldningen med praksis.
2. Kompetanseløft i menigheter og organisasjoner: kurs, materiell og veiledning for ansatte/frivillige slik at språk, liturgi og praksis faktisk inkluderer skeive.  
3. Forsoning i praksis: oppfølging av SKN-rapportens funn, trygge arenaer for dialog, og forsoningsarbeid over tid.  
4. Motvirke hets og polarisering: koordinert innsats mot netthets/desinformasjon i trosfeltet og styrket dialogarbeid for å forebygge psykisk uhelse.  

Post 72 er navet for frivilligheten i oppfølgingen av Handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) og andre tiltak (bl.a. nasjonal veileder for kjønnsmangfold publisert juni 2025). Å styrke ordningen med 3 mill. er en nøktern justering som gir reell effekt på kritiske samfunnsarenaer der skeive fortsatt møter barrierer.  

Om Skeivt kristent nettverk: SKN er en økumenisk organisasjon for LHBT+-personer og støttespillere med bred menighetsbakgrunn. Vi bygger trygge møteplasser, fremmer kunnskap og arbeider for full inkludering av skeive i alle kirkesamfunn. Åpen kirkegruppe gikk inn i SKN i 2022, og i februar 2026 skal vi markere 50-årsjubileet med flere arrangementer. Med støtte fra post 72 har vi kunnet etablere en liten administrasjon, styrket det lokale arbeidet, økt deltakelsen i Pride og arrangert nasjonale samlinger. Behovet og etterspørselen vokser, og uten økte rammer må aktivitet kuttes til tross for dokumentert effekt. 

 Konklusjon: Når Den norske kirke har sagt «unnskyld», må staten sørge for at forventningene til oppreisning og forsoning møtes med kapasitet hos organisasjonene som faktisk leverer endring i møte med folk. Samtidig mobiliserer motkrefter bredt i trosfeltet.

Derfor ber Skeivt kristent nettverk komiteen om å øke kap. 351 post 72 med minst 3 mill. kroner i 2026, slik at ordningen kan møte den dokumenterte oversøkningen, levere på målene og forvandle ordene til varig endring – også i tros- og livssynsmiljøer. 

 Innledning

EcoGrave AS er en fagspesialisert virksomhet innen gravferdsområdet som arbeider for å sikre verdige, bærekraftige og etisk forsvarlige løsninger på de økende utfordringene knyttet til mangel på gravplasser og utilstrekkelig kremasjonskapasitet i Norge.
Vi ønsker med dette innspillet å rette oppmerksomheten mot behovet for en helhetlig og fremtidsrettet nasjonal politikk for gravplass- og kremasjonsforvaltning, basert på samfunnets reelle behov og bærekraftige prinsipper.

Kommunenes ansvar og dagens utfordringsbilde

Kommunene har i dag det økonomiske ansvaret for gravplasser og krematorier, mens kirkelige fellesråd forvalter dem lokalt. Dette ansvaret blir stadig mer krevende. Ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivninger vil dødsratene øke betydelig de neste tiårene.

Hovedorganisasjonen KA’s rapport «Samfunnets behov for krematorier og kjølerom» (2. september 2024) og «Gravplassundersøkelsen 2023» viser at:
- Seks fylker allerede mangler nok gravplasser til å oppfylle kravet om gravkapasitet tilsvarende 3 prosent av befolkningen.
- Kun 18 prosent av kommunene har tatt høyde for økt dødelighet frem mot 2050 i sine arealplaner.

Til sammenligning har Sverige innført beredskapsplaner der menighetene skal kunne håndtere gravlegging av opptil 5 prosent av soknets innbyggere under kriseforhold, inkludert bortfall av strøm, internett og drivstoff. I Norge eksisterer ingen tilsvarende beredskap. Dette vurderer EcoGrave som alvorlig og urovekkende.

Til tross for at EcoGrave tidligere har deltatt i høringer i Justiskomiteen om håndtering av døde i beredskapssammenheng, er dette temaet fremdeles ikke reflektert i Totalberedskapsmeldingen 2025.

Behov for økt kremasjonskapasitet

I 2024 ble for første gang over halvparten av alle døde i Norge kremert. Kremasjonsandelen øker særlig i urbane områder, men trenden er tydelig også i distriktene. Det forventes at kremasjon vil utgjøre opptil 75 prosent av alle gravferder innen 2050.

Barne- og familiedepartementet har varslet en utredning av nytt regelverk for krematorier med sikte på høringsnotat i 2026. Samtidig ble 4 søknader fra EcoGrave og i tillegg fra  andre private aktører om konsesjon til å etablere og drifte krematorier avslått. Avslagene ble senere stadfestet av Kongen i Statsråd 19. september 2025.

EcoGrave har hatt tett dialog med flere kommuner som ønsker samarbeid om etablering av private kremasjonsanlegg. Slike løsninger ville redusert behovet for store kommunale investeringer, samtidig som nødvendig kapasitet kunne vært etablert raskt. Departementets vedtak fratar kommunene reell selvbestemmelse i spørsmålet om hvorvidt de ønsker private løsninger – og tvinger dem til å foreta store investeringer som kan gå på bekostning av andre kommunale oppgaver.

Fordeler ved private aktører og samarbeid

Private initiativ kan bidra til rask og kostnadseffektiv kapasitetsbygging. EcoGrave har inngått samarbeid med det franske konsernet Funecap, en internasjonal aktør med hovedkontor i Paris, som eier og driver over 150 krematorier i Europa. Funecap besitter betydelig kompetanse og erfaring, og er samtidig eier av verdens største produsent av kremasjonsovner – med mer enn 1 300 anlegg i drift globalt.
Et samarbeid mellom norske myndigheter, kommuner og profesjonelle aktører som EcoGrave og Funecap vil bidra til å sikre nødvendig kapasitet, høy kvalitet, moderne teknologi og bærekraftige løsninger – uten å belaste kommunenes økonomi unødig.

Økonomiske og bærekraftige hensyn

KA anslår i sin rapport at det innen få år må investeres om lag 1,3 milliarder kroner i nye krematorier, i tillegg til betydelige investeringer i kjølekapasitet – hvor ansvarsfordelingen ennå ikke er avklart.

Samtidig viser våre analyser at kommunene allerede disponerer nok areal til fremtidige gravplasser dersom eksisterende teknologi for gjenbruk av opparbeidede graver tas i bruk. Ved å stille tydeligere krav til forvaltningene om bruk av denne nedbrytningsteknologien kan man både redusere arealbehov, frigjøre ressurser og oppnå betydelige kostnadsbesparelser, både i forhold til fremtidige investeringer og drift.

Vår anbefaling

EcoGrave AS oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til å:

1. Sikre at høringen om nytt regelverk for krematorier i 2026 åpner for etablering av private krematorier. Alternativt stille krav om å gjøre om allerede vedtatte nekt av private anlegg.
2. Legge til rette for offentlig–privat samarbeid der private investeringer kan bidra til rask og bærekraftig utbygging av kremasjonskapasitet.
3. Styrke krav og retningslinjer for gjenbruk av gravareal og bruk av slik nedbrytningsteknologi.
4. Etablere en nasjonal beredskapsplan for håndtering av døde under ekstraordinære forhold, etter modell fra Sverige.

Avslutning

EcoGrave AS stiller seg til disposisjon for komiteen og departementet for videre dialog om hvordan Norge kan utvikle en moderne, verdig og bærekraftig gravferdsforvaltning som møter både dagens og fremtidens behov.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) takker for muligheten til å gi innspill på Statsbudsjettet 2025 (Prop. 1 S), herunder kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen. 

28.50 Stønad ved fødsel, adopsjon og bidragsforskott: Samordninga må fjernes 

Samordning av tilskudd til avløser ved sjukdom og fødsel mot inntekt og ytelser fra NAV fra annet arbeid er en usosial ordning. Den gjør at de 88 pst. av bøndene som har annet arbeid ved siden av gården må velge å bruke annen inntekt til å betale for sykemelding og fødselspermisjon fra gården, eller å gå i fjøset selv. Ordningen forlenger sykdomsperioden og er et hinder for rekruttering og god dyrevelferd.  

Samordningen hindrer bønder i å kunne ta ut fødsels- og foreldrepermisjon, og gjør at kvinner må stelle dyr og ta tunge tak i fjøset lenge før kroppen er klar for det. Samordninga gjør også at sykemelding ofte blir en for stor utgift for syke bønder, som ikke kan ta seg råd til å leie inn avløser for å bli frisk. At dette fører til slitasje og forkorter perioden disse kan stå i arbeid synes å være klart. Det kan antas at penger brukt på å fjerne samordningen vil være spart inn i bedret helse hos bønder.  

NBS mener at fjerning av samordning for tilskudd til avløser vil bidra til å nå Regjeringens og Stortingets målsettinger på en rekke områder: 

- I regjeringens Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025-2030 er et av delmålene knyttet til God familie-jobb-balanse og fordeling av foreldrepengeperioden. Dette målet må gjelde for gårdbrukere også, og må bidra til at foreldrepermisjon i det hele tatt skal være mulig å gjennomføre for gårdbrukere med arbeid ved siden av gården.  

- Meld. St. 28 (2024-2025) Tro på fremtiden – Uansett bakgrunn legger vekt på betydningen av de første 1000 dagene i et barns liv. Å sikre tilstrekkelig foreldrepermisjon for gårdbrukere er et viktig tiltak for å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn som vokser opp på gård, og for foreldre som skal ha kapasitet til å ta ut foreldrepermisjon i de første ukene og månedene av sitt barns liv. Et forsterket innsatsområde i oppvekstmeldinga handler om arbeid og økonomisk trygghet, og bør knyttes til usikkerheten dagens samordningsregel skaper for foreldre som driver gård og har annet arbeid ved siden av.  

Ifølge en rapport som vurderte velferdsordningene i jordbruket fra i fjor, fordelte tilskudd til foreldrepermisjon og sykemelding seg slik i 2023;  
- Foreldrepermisjon tilsvarte 25 490 avløste dager, per sak tilsvarte det i gjennomsnitt 67 dager og om lag 57 000 kroner. Dagsats i 2023 for foreldrepenger var i gjennomsnitt 857 kroner per dag, mens med fjerning av samordning ville dette tilsvart 1 602 kr.  
- Sykemelding tilsvarte tilskudd til sykdomsperioder som varte i 16 dager for 42 961 dager. I 2023 ble det utbetalt tilskudd til avløsning ved sykdom i 112 799 dager for sykdomstilfelle etter dag 16. 

Antall dager omsøkt for refusjon av utgifter til avløser i 2023, reflekterer ikke det fulle behovet for dager med tilskudd til avløser ved sykdom og foreldrepermisjon, siden samordningen hindrer en del bønder fra å i det hele tatt ta seg bryet med å søke om tilskudd.  

NBS foreslår en post på Barne- og familiedepartementets budsjett under programkategori 28.50 Stønad ved fødsel, adopsjon og bidragsforskott for å fjerne samordning for fødselspermisjon, og en post på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett under Kap. 2650 Sjukepengar for fjerning av samordning ved sykdom. 

NBS ønsker fjerning av samordning av tilskuddet til avløser, og ønsker å samarbeide om å finne riktig løsning og innretning for post i statsbudsjettet for fjerning av ordningen.  

• NBS ber familie- og kulturkomiteen om å støtte fjerning av samordninga i statsbudsjettet 2026, med ytterligere 250 mill. kr. til tilskudd til avløsing ved sjukdom og fødsel. 

Henvendelse om forutsigbar og bærekraftig støtte til skværriggerne 

Norge har tre operative seilskuter som fungerer som nasjonale ambassadører på verdens hav: Statsraad Lehmkuhl, Fullriggeren Sørlandet og Christian Radich. Disse skipene har stor historisk, kulturell og samfunnsmessig verdi, og bidrar aktivt til opplæring, inkludering og internasjonalt samarbeid. 
 
Til tross for sunn drift, er vedlikeholdsbehovene store og uforutsigbare. Dagens finansieringsmodell er ikke tilstrekkelig for å sikre langsiktig drift og vedlikehold. Vi ønsker derfor å få etablert en mer bærekraftig og forutsigbar økonomisk modell. 

Skværriggernes samfunnsnytte 

Skutene er viktige opplæringsarenaer og flytende kulturminner. De tilbyr programmer som: 
- Windjammer: livsmestring for ungdom 
- A+ World Academy: internasjonal videregående utdanning 
- One Ocean Expedition: lederutdanning, havforskning og formidling som del av FNs havtiår 
 
Disse programmene viser hvordan skutene aktivt bidrar til inkludering, utdanning og bærekraftig utvikling. 

Vedlikeholdsbehov og økonomiske utfordringer 

Skutenes ulike størrelse, alder og historikk gir ulikt behov for finansiering av vedlikehold. Felles for alle tre skipene er at vi jobber utfra langsiktige vedlikeholdsplaner og budsjetter, noe som skaper forutsigbarhet. Samtidig gir disse vedlikeholdsarbeidene ekstra kostnader enkelte år for de ulike skipene.

Eksempelvis skal Christian Radich i 2026 gjennomføre et av sine mest omfattende verftsopphold til 74 MNOK, og vi skal gjennom et større arbeid på 31 MNOK i 2031. Sørlandet gjennomførte 13 uker på verksted sommeren 2024 til en kostnad på 34 MNOK, arbeider planlagt i 2029 koster 46 MNOK og tilsvarende i 2034. Statsraad Lehmkuhl planlegger verftopphold i 2026 på 17,8 MNOK, i 2027 på 20,5 MNOK, i 2030 på 28 MNOK, og jobber paralellt frem mot 2031 for sitt mest omfattende verftsopphold med et foreløpig budsjett på 250MNOK.  

Vi ønsker en økning i de årlige tilskuddene til skutene, slik at vi kunne sette av deler av dette tilskuddet til framtidig vedlikehold. Dette vil skape mer forutsigbarhet for alle parter.   

Skutene krever jevnlig sertifisering og omfattende vedlikehold, inkludert utskifting av stålplater, rigg og motorer. Arbeidene utføres på norske verft og bidrar til å bevare tradisjonell skipskompetanse. Støtten fra staten har til nå vært preget av skippertak, og vi ønsker oss en mer langsiktig modell. 

Dersom de tre skutene fikk en økt årlig bevilgning som reflekterte skipenes ulike behov utfra størrelse, alder historikk og vernegrad, ville vi kunne sette av midler i år med mindre vedlikehold, og ha en bedre bæreevne når vi større vertsopphold må gjennomføres. Det må også understrekes at alle skutene får betydelig med tilskudd fra private givere for å kunne seile, et arbeidet som fortsetter ufortrødent videre.  

Vi vil understreke at vi alle er svært takknemlige for støtten vi får. Det gjør at vi kan holde skutene gående. Samtidig ønsker vi oss et mer langsiktig perspektiv på vedlikeholdsarbeidene 

Det er ingen nasjoner i verden som kan skilte med tre så vakre og velholdte skværriggere. Det koster å holde de vedlike, men vi er overbeviste om at skipene på ulikt vis gir det mangedoble tilbake i verdi for havnasjonen Norge   

Kommentarer til statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) fra Norske kulturhus.

Norske kulturhus ble stiftet i 1997 og er interesseorganisasjonen for norske konsert- og kulturhus med kommunal tilknytning. Vi arbeider for bedre rammebetingelser for konsert- og kulturhusene, og synliggjør deres betydning lokalt og nasjonalt.

Vår medlemsbase på 140 kulturhus strekker seg fra Longyearbyen i nord til Lyngdal i sør, og omtrent hver tredje kommune i landet har i dag et kulturhus som er medlem i vårt kulturnettverk.

Kap. 325 Allmenne kulturformål, Post 60: Regionale kulturfond
Kommentarer til regionale kulturfond: Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til de regionale kulturfondene fra 75 til 40 millioner kroner, før ordningen har fått virke etter intensjonen.

Regionale kulturfond er den eneste statlige tilskuddsordningen som stimulerer til samarbeid mellom profesjonelle og frivillige aktører i kulturlivet. Ordningen bidrar til å bygge nettverk, styrke lokale arrangørmiljøer og skape nye møteplasser mellom kulturutøvere, lag, organisasjoner og institusjoner. Den har stor betydning for kompetanseutvikling, rekruttering og bærekraft i det lokale kulturlivet.

Norske kulturhus mener:

• Kuttet må reverseres. Fondet må opprettholdes på minimum 75 millioner kroner i 2025.
• Det bør utarbeides en opptrappingsplan for perioden 2026–2028, med mål om 150 millioner kroner i 2028.
• Midlene må komme i tillegg til eksisterende tilskuddsordninger.                             
• Et sterkt regionalt kulturfond er nødvendig for å sikre lokalt kulturliv og kulturaktivitet i hele landet.

Kap. 5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål
Kommentarer til tildelingen i 2025 og forventninger til fordelingen av spilleoverskuddet 2026 for Kulturrom og desentralisert ordning for kulturbygg.

Norske kulturhus har i flere år etterlyst en opptrappet satsing på Kulturrom, tilskuddsordningen for lokaler og teknisk utstyr som er avgjørende for å opprettholde og styrke helårsarrangørene. Det er positivt at ordningen fikk en økning på 21 millioner kroner ved fordelingen av spillemidler tidligere i år, men behovet er fortsatt stort.

Desentralisert ordning for kulturbygg har også fått en økning de siste årene, men merk: Oslo Economics’ gjennomgang av ordningen viser at desentralisert ordning lå rundt 170–180 millioner kroner i 2013–2014, målt i 2024-kroner. Dagens nivå på under 90 millioner kroner er altså relativt sett betydelig lavere enn for 10 år siden.

Norske kulturhus mener:

• Det er behov for en fortsatt opptrapping av midlene til både Kulturrom og desentralisert ordning for kulturbygg.
• Tilgang til egnede lokaler er avgjørende for rekruttering, utvikling og profesjonalisering i kulturlivet.
• Norske kulturhus oppfordrer kulturkomiteen til å vurdere hvordan en større andel av spillemidlene kan prioriteres til dette formålet.

Kap. 320, Post 74: Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.
Kommentarer til Norsk Scenekunstbruk.

Norsk Scenekunstbruks søknad om å inkludere kulturhusene direkte i sin ordning ble avslått. Dette reduserer barn og unges tilgang til profesjonell scenekunst utenfor de største byene.

Norske kulturhus mener:

• Kulturhusene må innlemmes direkte i ordningen for arrangørstøtte.
• Det er behov for økte bevilgninger til Norsk Scenekunstbruk for å sikre videreføring og utvidelse av turneslyngene.
• Piloten gjennomført i samarbeid mellom Norsk Scenekunstbruk og Norske kulturhus har vist stor effekt og bør etableres som fast ordning fra 2026.
  
  
  

Kap. 320, post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Anerkjennelsen av slekts- og lokalhistorie som en del av bevaringen av kulturarven har styrket seg de siste årene, både i Kulturmeldingen, i NOU 2019:9 Fra kalveskinn til datasjø og i regjeringserklæringen 2021–2025. Til tross for dette, og et uttalt mål om å øke engasjementet for det frivillige kulturvernet, har det ikke vært utvikling i tilskuddene. Vi ber derfor om en omprioritering til Slekt og Datas fordel.

Vi ber om at bevilgningen til Slekt og Data økes fra 240 000 kroner til 1 million kroner.
Dagens støtte er positiv, men langt fra tilstrekkelig til å dekke behovene. Slekt og Data har en stab på 2,5 årsverk. Bidraget vi tilfører fellesskapet er betydelig, og potensialet er enda større:

• Digitalt utviklingsarbeid: Slekt og Data driver et målrettet digitalt utviklingsarbeid der vi samler, bevarer og formidler kulturarven. Et eksempel er den digitale portalen Gravminner, med informasjon om over 3,6 millioner graver og mer enn 4 millioner årlige søk, der vi bidrar til å bevare og formidle Norges historie om død og begravelse.
  
  
• Tilgang og tillit: Hurdalsplattformen legger vekt på tillit. Tillit til staten forutsetter at politiske vedtak og historiske dokumenter kan ettergås – og dermed at arkiv bevares og er tilgjengelige. For å gjøre det enklere å finne fram i arkivene har Slekt og Data, med støtte fra Arkivverkets utviklingsmidler og Kulturrådet, utviklet Kildeveiviseren.no, som hjelper brukere å finne fram i arkivkilder over hele landet.
  
  
• Frivillig kompetanse: Slekt og Datas frivillige er en sentral ressurs for digitaliseringen av offentlige arkiver. Med stort engasjement og høy kompetanse bidrar vi, gjennom en samarbeidsavtale med Arkivverket, til digitalisering, kvalitetssikring og publikumsveiledning ved Riksarkivet og statsarkivene. Vi får også jevnlig forespørsler fra andre arkiver og museer om bistand, og samarbeider gjerne for å gjøre historiske kilder tilgjengelige for alle.
  
  
• Behov for økt kapasitet: Dagens driftsstøtte på 240 000 kroner gir begrenset handlingsrom. Det er krevende å både ta vare på og formidle kulturarven og samtidig utvikle nye tjenester. Et særlig behov er å nå ut til befolkningen med ulik minoritetsbakgrunn. Mange ønsker å koble seg til røttene sine, bevare historien om hvor de kommer fra og gi barna tilhørighet. Slekt og Data bidrar til å finne, bevare og formidle historien om oss alle – et «oss» i endring.
  
  
• Ungdom og mangfold: Slekt og Data arbeider også med et ungdomsprosjekt knyttet til historiefaget og den nye læreplanen, og ønsker å videreutvikle opplegget for å inkludere flere opprinnelser og minoriteter som kvener, reisende og samer. Med kun 2,5 årsverk har vi begrenset kapasitet til å gjennomføre større prosjekter i tillegg til drift. Slekt og Data ber derfor om at driftsstøtten økes til 1 million kroner, for å kunne videreføre og styrke arbeidet med mangfold og unge.

Kapittel 315 Frivillighetsformål, post 70

Vi er glade for at regjeringen nå har budsjettert med full momskompensasjon. Vi støtter imidlertid Frivillighet Norges innspill om å regelstyre finansieringen, slik at ordningen blir forutsigbar.

Kap. 329, post 78 Privatarkiver

Vi mener det er viktig med et eget tidsskrift for arkiv og dokumentasjonsforvaltning som setter sentrale saker på dagsordenen og bidrar til debatt i sektoren. Temaer som publikums tilgang til lesesaler, bevarings- og kassasjonspraksis, og allmennhetens rett til innsyn er særlig viktige for oss. Arkivsektoren har færre ressurser enn biblioteksektoren, og behovet for et faglig tidsskrift som belyser alt fra kulturarv og privatarkiv til dokumentasjonsforvaltning er derfor stort. Vi støtter Arkivforbundets forslag om at Aksess legges under kapittel 329, post 78 Privatarkiver.

Om Slekt og Data

Slekt og Data er Norges største frivillige organisasjon for slektsforskning. Våre 11 600 medlemmer bidrar til at slekts- og personhistorier bevares og formidles videre til nye generasjoner. Vi har et landsdekkende organisasjonsapparat med stor aktivitet og driver utstrakt kurs- og opplæringsarbeid, i tillegg til en betydelig dugnadsinnsats for å bistå arkivene med både publikumsveiledning og digitalisering av arkivmateriale.

Vennlig hilsen

Lina Bjelland Myrvoll

Generalsekretær,

Slekt og Data

Høringssvar fra Koralliansen til statsbudsjettet for 2026

Korsang er den mest utbredte kulturaktiviteten i Norge med langt over 100 000 utøvere. I tillegg til musikkgleden det gir, har korsang dokumenterte effekter for fysisk og psykisk helse, integrering og for utvikling av lokalsamfunn.

Koralliansen er et samarbeid mellom de nasjonale kororganisasjonene i Norge og består av Ung i Kor, Norges Korforbund, Norges kirkesangforbund, Ung kirkesang, Norsk sangerforum, Norsk Sangerforbund og Fonoko – Foreningen norske kordirigenter. Koralliansen har til sammen 66 000 korsangere som medlemmer og er dermed den største musikkfrivillige aktiviteten i Norge. Ca. 36% av disse sangerne er under 26 år. Korene i Norge gir også grunnlag for arbeidsplasser til flere tusen dirigenter.

Bred deltakelse og aktivitet i hele landet og – gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor, er to av regjeringens fire hovedmål for frivillighetspolitikken.

Koralliansen samfunnsrolle endrer seg i takt med utviklingen i samfunnet. I lengre tid har sang i skolen blitt nedprioritert. Konsekvensene er at færre barn, ungdom og unge voksne synger. Sangen er viktig som uttrykksform, men også en kilde til glede, læring, utvikling, tilhørighet, fellesskap, identitet og forståelse. Koralliansen har som målsetning å bidra til et samfunn der sangen som identitetsskaper kan bidra til å styrke både det enkelte individ og et mangfoldig og inkluderende samfunn. 

Herunder følger Koralliansens innspill til statsbudsjettet: 

Forskriftsfesting av spillemidler - Dirigentsatsing (Del 3 – 5.2)

Det er positivt at regjeringen viderefører bevilgningen til Koralliansens dirigentsatsing. Gode dirigenter i våre kor er helt avgjørende for å kunne rekruttere nye medlemmer og for å motivere de som allerede synger. Det har tatt tid å komme tilbake til det samme aktivitetsnivået som før pandemien, men vi ser en klar økning i antall tilbud, i deltakelse, og i lokale og regionale samarbeid. 

Det er dog en utfordring at vi ikke vet endelig hva vi får i støtte før langt ut på året, og at flere og flere ordninger blir flyttet over til spillemidlene uten at de er forskriftsfestet. Dette trenger vi snarlig at det blir gjort noe med. 

Forslaget til bevilgning til kordirigentsatsing må beholdes.

Aktivitetsmidler for kor (Del 3 – 5.2)

Aktivitetsmidler for kor er fordelt på to ordninger;
- Konsertstøtte
- Produksjons- og driftsstøtte. 

Konsertstøtte er en ordning for breddekor i Norge, mens Produksjons- og driftsstøtte er en ordning for ambisiøse kor på et høyere kunstnerisk nivå. 

Ordningen har som formål å stimulere til musikalsk utvikling og økt kvalitet i det lokale korlivet, øke samarbeidet mellom kor og profesjonelle aktører og gi publikum gode og varierte konsertopplevelser.

Vi ser nå at aktiviteten i kor er økende og mer enn tilbake på nivå med tiden før pandemien. I 2024 søkte norske kor om totalt kr 49,2 millioner til Aktivitetsmidler for kor, mens rammen for tildeling var på kr. 11,8 millioner. Dette gir et gap på kr. 37,4 millioner mellom det anslåtte behovet for tilskudd til å gjennomføre gode konserter og det bevilgede tilskuddet.

Konsertstøtte er en viktig ordning for alle breddekor i Norge. For 2025 ser vi at det er søkt om ca 29 millioner i denne ordningen, mens det er avsatt 7 mill til fordeling. Dette betyr et gap på 22 millioner og at mange gode prosjekt derfor får avslag. Ved å øke denne potten betraktelig, vil man raskt kunne skape store og positive ringvirkninger i kulturlivet rundt i hele landet og kanskje spesielt på litt mindre steder. Ved å gi et større tilskudd vil vi kunne gi enda flere kor muligheten til å samarbeide med profesjonelle aktører, benytte konsert- og kulturhus og engasjere profesjonelle lyd- og lysfolk. Flere publikummere vil besøke kulturscenene og på sikt kunne skape grunnlag for enda større besøk til små og store konsertsteder. Dette vil være en vinn-vinn situasjon for alle involverte. Økte ressurser inn i det kulturelle økosystemet vil gi umiddelbare og positive ringvirkninger for store deler av kulturfeltet.  

På mindre plasser er det lokale koret en viktig leverandør av kultur til befolkningen, men med svært begrensede midler tilgjengelig er det ofte krevende å kunne gjennomføre større prosjekt eller kun leie inn en profesjonell aktør for en mindre konsert.

Koralliansen foreslår å doble tilskuddet til konsertstøtte med kr 7 millioner, for å møte det store behovet for økonomiske midler til flere konserter i samarbeid med profesjonelle aktører og ved dette styrke det kulturelle øko-systemet.

Regionale kulturfond (Kap. 325, post 60)

Vi ser at ordningen med regionale kulturfond er kuttet fra 75 til 40 millioner kroner i foreslått statsbudsjett. Det er allerede en stor oversøking på midlene som er tildelt, og dersom man ønsker en effekt av ordningen bør støtten gis en betydelig økning før man kan evaluere et endelig resultat. 

Koralliansen foreslår å øke potten til regionale kulturfond til det dobbelte i 2026. 

Momskompensasjon (Kap. 315, post 70)

Regjeringen ønsker å legge til rette for full momskompensasjon. Det har vært en kraftig kostnadsøkning for alle korene, så dette er gledelig. Det gjenstår nå å forskriftsfeste ordningen for å skape forutsigbarhet for både lokalledd, regionledd og nasjonale organisasjoner. 

En regelstyrt ordning sørger for forutsigbarhet for korene. Frivillige lag trenger forutsigbare ordninger som kan bidra til god langtidsplanlegging. Momskompensasjonen er en rettferdig ordning som speiler korenes aktivitet.

Bevilgningen til momskompensasjon må bli en regelstyrt ordning som garanterer full kompensasjon.

En dramatisk utvikling for utenlandsadopsjoner 
I løpet av de to siste årene har Norge gått fra å samarbeide med 11 ulike land om utenlandsadopsjon til å sitte igjen med bare to land, Colombia og Ungarn.  Over 50 års adopsjonshistorie til Norge er tilsynelatende under avvikling, uten at det hverken er løftet som lovendringsforslag eller tatt en politisk beslutning om at utenlandsadopsjon skal avsluttes.  

Barn og familier rammes 
Dette er ensbetydende med at et hundretalls barn har mistet muligheten til å vokse opp i en trygg familie. Samtidig har like mange familier, som har en lovfestet rett til familieforøkelse gjennom adopsjon, mistet sin mulighet til å adoptere et barn, uten en tydelig forklaring fra verken Bufdir eller BFD.  

Et system i panikk 
Dette handler ikke om ulovligheter, men om et myndighetssystem som fikk panikk i det øyeblikket det ble nedsatt et offentlig, og ikke internt, granskningsutvalg om utenlandsadopsjon. Samarbeidet med flere land er avsluttet uten tilstrekkelig dialog med myndigheter i de aktuelle landene, eller med andre ressurser som har kompetanse om land-, kultur og kontekst.  

Manglende faglig forankring 
Vi ser et norsk myndighetssystem som i alt for stor grad lener seg på medieoppslag, fremfor grundig kunnskap og fakta. Saksbehandlingstiden har økt, til tross for økte bevilgninger. Samtidig brukes mye tid og plass i offentligheten på å plassere skyld – nedover i systemet.  

Risikoen ved dagens utvikling 
Det er betimelig å stille spørsmål ved at alt dette skjer imens en systemgranskning pågår. For når granskningsutvalget kommer med sin konklusjon sommeren 2026, kan det være for sent – utenlandsadopsjon til Norge kan da allerede være avviklet, om det ikke skjer en endring nå. Målet med granskningen er å lære av eventuelle svakheter i systemet i et historisk perspektiv og legge grunnlaget for videre lovutvikling, samt utvikle praksis for kontroll og tilsyn.  

Internasjonale erfaringer 
Det finnes ikke tilsvarende praksis i noen av de andre landene som har gjennomgått en granskning. Vi viser særlig til Nederland som har vedtatt å avslutte utenlandsadopsjoner. Avviklingen skal imidlertid skje over en 6-års periode av hensyn til barnets beste, familier i prosess og ikke minst Nederlands relasjon til adopsjonsaktører og samarbeidsland som dermed har fått mulighet til en kontrollert utfasing av sitt arbeid og samarbeid. 

Bare èn organisasjon igjen 
I Norge derimot, har de raske, ubegrunnede og uvarslede innstrammingene ført til store konsekvenser. To organisasjoner har måttet avvikle, og i 2026 vil kun èn organisasjon, Adopsjonsforum, ha driftstillatelse til å formidle adopsjoner. Vår gjenværende samarbeidsavtale er med Colombia.  Andre samarbeidsland som Taiwan, godkjent av Barne-og familiedepartementet etter Bufdirs avslag, vil ikke lenger samarbeide med Norge. De opplever at norske myndigheter viser dem sterk mistillit. Det ventes fortsatt på svar fra Ungarske myndigheter om hvordan de stiller seg til et videre samarbeid. Det er mye som tyder på at Colombia kan komme etter, eller at norske myndigheter ved Bufdir overtar hele adopsjonsprosessen uten at Adopsjonsforum er informert om dette på forhånd. Det vil si at adopsjonstiuttet nedfelt i norsk lov forsvinner uten et formelt forslag om lovendring, eller i påvente av granskningsutvalgets konklusjon.

Bakgrunn og initiativ for sammenslåing 
Med bakgrunnen i utviklingen de siste årene fikk adopsjonsorganisasjonene, Verdens Barn, InorAdopt og Adopsjonsforum, høsten 2024 i oppdrag, fra daværende Barne-og familieminister Kjersti Toppe, å vurdere en sammenslåing av de tre organisasjonene. Vi skulle også gi innspill til en styrking av etteradopsjonsfeltet. Kort tid etter møtet med statsråden startet organisasjonene et felles prosjekt for å kartlegge muligheten for å gå fra 3 til 1 organisasjon. Målet har hele tiden vært å finne den beste og mest effektive løsningen for å styrke ivaretakelsen av, og videreutvikle tilbudet til adopterte og deres familier gjennom hele livet.  

Behovet i samfunnet 
I Norge i dag finnes det rundt 20 300 (SSB 2024) barn, ungdom og voksne som er utenlandsadoptert.  Hver av dem eier sin egen unike historie. Legger vi til foreldre, søsken, besteforeldre, øvrige familie, partnere og barn, er det over hundre tusen mennesker som er berørt av internasjonale adopsjoner, sett i et livsløpsperspektiv. 

Organisasjonenes rolle og kompetanse  
Den 9.mai 2025 leverte organisasjonene en prosjektbeskrivelse til BFD og Bufdir, med forslag om èn felles organisasjon, et styrket etteradopsjonsarbeid og et ønske om et gitt mandat fra norske myndigheter.

Vårt forslag handlet om å samle aktiviteter, ressurser og informasjon rettet mot alle aldersgrupper av adopterte og deres familier i et livsløpsperspektiv, og være en støtte for fagmiljøer og andre interessenter. For å sikre bærekraftig utvikling på området, gi forutsigbarhet til våre medlemmer og andre brukere, nå og i fremtiden, mente vi at det kreves både et mandat fra, og bedre samhandling med norske myndigheter som ikke er til stede i nåværende situasjon.

Adopsjonsorganisasjonene har i svært mange år, ved siden av å drive med adopsjonsformidling, vært premissleverandører og pådrivere for å støtte og etterstrebe en bedre oppfølging av adopterte og deres familier, både før, under og etter adopsjon.  I en tid der internasjonale adopsjoner er mer krevende og debatten er tilspisset, samtidig som det å adoptere er blitt vanskeligere, opplever vi vårt samfunnsoppdrag som viktigere enn noen gang.  Vi har unik kunnskap og kompetanse på feltet som ikke kan erstattes. Adopsjonsfamiliene og utenlandsadopterte er en mangfoldig, ressurssterk gruppe. For noen har adopsjon gitt familielykke og en god oppvekst, mens andre har opplevd vanskelige historier og har behov for ekstra støtte. Etteradopsjonstiltak må derfor favne hele gruppen adopterte og deres familier -ut fra den enkeltes behov i et livsløpsperspektiv. 
 
Vi opplever at behovet for et lavterskeltilbud er stort, og det som etterspørres av både adopterte og deres familier, der et likepersonsarbeid best ivaretas av de berørte selv. Dette er noe organisasjonen har både nettverk, kompetanse og tillit til å koordinere og fasilitere. Vi har et etablert nettverk over hele landet som bidrar til støtte og erfaringsdeling. Adopsjonsforums samarbeid med nordiske og europeiske nettverk, gir tilgang til ideer og tiltak som kan styrke norske adoptivfamilier og det norske systemet. Dessuten sitter vi med landkompetanse på nåværende og tidligere samarbeidsland. I så måte er adopsjonsorganisasjonenes mangeårige erfaring og adopsjonsfaglige spisskompetanse et viktig supplement til det offentlige tilbudet. 

Manglende respons fra myndighetene 
Med bakgrunn i dette er Adopsjonsforum svært skuffet og overrasket over at Barne-og familieministeren og hennes departement ikke verdsetter eller viser interesse for den fagkompetansen som finnes på feltet, eller forstår den rollen organisasjonene har hatt - og fortsatt har - i å bistå adopterte og adoptivfamilier. Verken i sitt tilsvar til organisasjonenes prosjektbeskrivelse eller i statsbudsjettet for 2026. 

Oppfordring til Stortinget 
Adopsjonsforums oppfordring til Stortingets Familie-og kulturkomite er å se verdien av det vi kan bidra med av hensyn til de berørte, sikre ressurser og politisk vilje til en videreføring og styrking av vårt etteradopsjonsarbeid, og bevare adopsjonsinstituttet for fortsatt utenlandsadopsjon. 

Adopsjon skal være et verktøy for barnevern – for å beskytte og ivareta sårbare barn. Slik utviklingen er nå vil adopsjonsinstituttet svekkes, og norske myndigheter legger opp til å redusere mangfoldet. Det betyr også færre muligheter for familieforøkelse i Norge, og ikke minst manglende deltakelse fra Norge på sin internasjonale forpliktelse om å bidra til trygghet for de mest sårbare barna. Enten må lovverket endres, eller følge loven i praksis slik den foreligger i dag.   

Kort om MOT

• MOT er en ideell stiftelse som ble grunnlagt i 1997
• MOT er et systematisk, langsiktig og forebyggende program for grunnskolen og videregående skole
• MOT er et verktøy for å utvikle robuste ungdommer, og trygge klassekulturer der alle er inkludert
• MOTs programmer er forankret i verdiene i overordnet del av læreplanen, samt knytt opp mot kompetansemål og kjerneelement i fagene, og gjennomføres i tett samarbeid med skoleledelse, ansatte, foresatte og lokalsamfunn.
• MOT er en nasjonal aktør, med skoler fra Grimstad i sør til Alta i Nord. Vi har samarbeidsavtaler med over 300 skoler, og når årlig rundt 75 000 elever, over 10.000 skoleansatte og tusenvis av foresatte og andre viktige voksne gjennom foredrag.

MOT som en bidragsyter til å inkludere barn og ungdom

MOT er meget takknemlige for at vi har tidligere har mottatt økonomisk støtte, og for at vi også i forslag til statsbudsjett for 2025 er nevnt som mottaker av direkte tilskudd på Post 61 «Tilskot til å inkludere barn og unge». MOT håper komiteen vil fortsette å sørge for forutsigbarhet for organisasjoner som arbeider forebyggende for å inkludere barn og unge.

MOT tilbyr et helhetlig og godt utprøvd program, hvor målet er å styrke ungdoms robusthet og motstandskraft, og å skape inkluderende klassekulturer og skolemiljøer. MOT er forankret i positiv psykologi. Fremfor å fokusere på negativ atferd, jobber MOT forebyggende og kontinuerlig med å forsterke den positive atferden vi ønsker mer av. MOTs programmer er gjennom 28 år kontinuerlig utviklet basert på erfaringer, nyere forskning, samfunnsendringer, tett dialog med samarbeidsskoler og ikke minst tilbakemelding fra ungdom.

• MOT har fokus på individet: MOT utvikler robust ungdom gjennom å styrke hver enkelt ungdoms bevissthet og mot - slik at de tar gode valg, blir mer motstandsdyktige, trygge og står stødigere i seg selv.
• MOT har fokus på gruppen/klassen: MOT styrker relasjoner og hjelper den enkelte til å se seg selv som en viktig brikke i en større helhet. MOT vekker bevissthet rundt viktigheten av å inkludere alle. Viktige tema er trygghet, tilhørighet, sosial kompetanse og mangfold.

For å nå målet om å forhindre marginalisering er MOT av den oppfatning at en av de viktigste virkemidlene er å arbeide bevisst og systematisk for inkluderende kulturer, hvor forskjeller verdsettes og aksepteres. Særlig barn og ungdom som er i risikosonen for å havne utenfor vil være prisgitt en varm og omsorgsfull kultur, både på skolen og på fritidsarenaen. Hvis vi klarer å skape robuste ungdommer som er glad og trygg i seg selv, så har de overskudd til å bry seg om klassekameraten og andre barn og ungdom. Gjennom helhetlig forebyggende arbeid i skolen bidrar MOT til å forhindre marginalisering og til å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for barn og ungdom.

MOT har et helhetlig og aldersdifferensiert programtilbud:

• SUPER!! (1.–4. trinn): Program for småskolen som styrker fellesskap og tilhørighet allerede fra skolestart.
• Robust ungdom: Forebyggende og helsefremmende program for ungdomsskole og videregående skole som styrker ungdoms motstandskraft og livsmestring.
• Skolen som samfunnsbygger: Program rettet mot skolens ansatte, foreldre og lokalsamfunn, som bygger en felles kultur og forankrer arbeidet rundt elevene.

I tillegg er vi i gang med å utvikle et nytt program for mellomtrinnet (5.–7. trinn). Piloteringen på 20 skoler er i gang, og programmet skal etter planen ferdigstilles i 2028 og gjøres tilgjengelig nasjonalt. Dette vil sikre en helhetlig satsing på inkludering og robusthet gjennom hele skoleløpet – fra 1. til 13. trinn.

Statlig anerkjennelse og støtte er viktigere enn noen gang

Midlene vi har fått fra BUFDIR har bidratt til at vi har kunnet holde kostnadene nede for skolene, samtidig som de har vært et tydelig signal om statlig anerkjennelse.

Den statlige anerkjennelsen som følger med tilskuddet, har stor betydning både for legitimiteten til programmene våre og for kommunenes vilje til å prioritere forebyggende inkluderingsarbeid i egne budsjetter.

Samtidig vil vi legge til at disse midlene aldri har vært så viktig som nå, da vi opplever skole- og kommuneøkonomien som svært presset og flere skoler som har drevet godt inkluderingsarbeid over lang tid, sier opp sine avtaler utelukkende på grunn av økonomi.

Konsekvensene av dette er merkbare:

• Forebyggende arbeid som er bygd opp over tid svekkes eller faller bort.
• Sårbare barn og unge mister et strukturert og dokumentert tilbud som bidrar til bedre psykisk helse, inkludering og livsmestring.

MOT er ikke et kortvarig prosjekt, men en integrert del av skolers og kommuners arbeid med psykisk helse, livsmestring og inkludering. Vårt arbeid treffer hele elevgruppen uten å stigmatisere enkeltpersoner, og bidrar til å bygge robuste barn og unge før utfordringene blir store.

Evaluering og forskning:

I samarbeid med NTNU har vi satt i gang et doktorgradsprosjekt, og en kontrollert randomisert studie og evaluering av MOTs program Robust ungdom. Det skal gjennomføres en treårig longitudinell studie der man sammenligner MOT-skoler med kontrollskoler for å kunne kartlegge MOTs påvirkning på ungdoms robusthet, motivasjon og trivsel. Viktig mål er også at resultatene skal benyttes til å forsterke og forbedre MOTs program.

Vi har fulgt ungdom gjennom 28 år, og i 2025 fikk vi 8141 svar fra avgangselevene våre etter tre år med MOT gjennom egne undersøkelser. Jamfør Barnekonvensjonen artikkel 12 som sier at ungdom skal bli hørt og bli gitt medbestemmelse, opplever vi at ungdommene tar et enormt eierskap og er tydelige på at de er glade i MOT og vil ha dette på skolen. Ungdom forteller gjennom MOT-undersøkelsen at de opplever mer livsmestring og blir robuste. Ungdommene rapporterer at det blir mer samhold på skolen og at de skjønner viktigheten av å inkludere alle. 81% av elevene i MOTs program sier at MOT har bidratt til et klassemiljø der ingen er utenfor.

Eksempel på tilbakemelding fra ungdom i 2025: «MOT har vært veldig gøy. Det er de timene jeg gleder meg mest til og har det gøyest i. Jeg tør å snakke høyt og å være meg selv. Det har fungert godt fordi jeg har blitt tryggere i klassen min og det har bygd et bedre klassemiljø» - Giske ungdomsskole

Vi er meget takknemlige for den støtten vi har fått tidligere. Vårt ønske er at MOT øremerkes med en sum lik tidligere tilskudd, pålydende 3 500 000 millioner kroner.

SAMT er et nettverk av større og mindre aktører fra samtidsmusikkfeltet som samarbeider for å styrke og utvikle norsk samtidsmusikk. SAMT drives per i dag av et arbeidsutvalg som består av nyMusikk, Norsk Komponistforening, Borealis – en festival for eksperimentell musikk, Ultima Oslo Contemporary Music Festival, Ensemblene Oslo Sinfonietta & Cikada, Notam og frilans musikerrepresentanter.

Det er positivt at regjeringen ønsker å styrke det frie feltet de neste årene, men statsbudsjettet for 2026 er snarere en svekkelse for de frie aktørene i samtidsmusikkfeltet.

Vi mener en styrking av Norsk kulturfond og virkemidlene som løfter det frie feltets arbeid er nødvendig for å nå Stortingets kulturpolitiske mål om et fritt og uavhengig kulturliv.[1]

I dag opererer samtidsmusikkfeltet i Norge på et imponerende nivå til tross for eksisterende begrensninger. Eksperimentell musikk utforsker kontinuerlig nye lydlandskap, både i og utenfor Norge, selv om aktøren ofte opererer i økonomisk ustabile forhold.

Til tross for dette opplever store og små organisasjoner at våre musikkformer mangler infrastruktur, stabilitet og faglig forankrede finansieringsprosesser. Vi anser musikalsk innovasjon som en essensiell del av ytringskulturen vår, og for å sikre publikums og kunstnernes mulighet for deltagelse i denne kunstformen ønsker SAMT å fremme følgende tiltak:

• Styrking av Norsk Kulturfond

Norsk Kulturfond er garantist for det frie feltet og sikrer arbeidsbetingelser for det frie- og ikke-institusjonelle musikklivet. Fondet må sikres en årlig økning tilsvarende prisveksten på statsbudsjettet for øvrig.

-> SAMT støtter opp om Kulturrådets budsjettinnspill der de ber om 60 millioner i friske midler til musikkformål på kap 320, post 55.

• Bedre finansiering av semiinstitusjonene

Norge har et rikt ensemble- og festivallandskap høyspesialisert på produksjon og fremføring av nyskrevet musikk, finansiert gjennom virksomhetstilskudd fra Norsk Kulturfond. De større ensemblene og festivalene har vært med på å forme norsk nyskapende musikkliv i snart 40 år og kan i dag nesten regnes som institusjoner. NOUen Musikklandet introduserer begrepet semiinstitusjoner for å fange akkurat disse aktørene som befinner seg “i en mellomposisjon mellom institusjoner og det frie feltet.”

Ensemblene fyller en plass i norsk musikkliv som orkestrene ikke gjør i tilstrekkelig grad, ved å bestille og formidle musikk av nålevende komponister. Samtidig øker avstanden mellom ensemblenes økonomiske rammer og institusjonsorkestrene.

Tildelingsstørrelsen har stått stille i lang tid, noe som har ført til en reell reduksjon på opptil 40 % for ensembler, basert på en indeksregulert sammenligning av tilskuddsnivå i hhv. 2010 og 2024. Sammenlignet med kammerorkestre og vokalensembler har samtidsmusikkfeltets aktører stått på stedet hvil i 15 år.

Vi ber derfor Stortinget å anmode en omstrukturering av ensemblefinansieringen og tilrettelegge for en betydelig styrking av kulturfondet til opprettelse av en egen ordning for de større ensemblene.

Det samme gjelder det NOU Musikklandet omtaler som semiinstitusjonelle festivaler. Flere av de mest profesjonelle samtidsmusikkfestivalene i Norge har gjennom flere tiår utviklet organisatoriske og kunstneriske strukturer som i praksis tilsvarer institusjonelle funksjoner, men uten å ha tilsvarende rammevilkår. Disse festivalene har etablert stabile organisasjoner med profesjonell produksjonskapasitet, flerårige strategier og sterke internasjonale nettverk. De fungerer som sentrale plattformer for nyskapende musikk og lydkunst, og har en avgjørende rolle i bestilling, produksjon og formidling av ny norsk og internasjonal musikk.

Til tross for dette mottar disse festivalene fortsatt støtte gjennom Kulturfondets festivalordning, som i hovedsak er utformet for prosjektbasert virksomhet. Selv om tilskuddene i praksis er stabile, innebærer finansiering via Kulturfondet ikke samme forutsigbarhet, prisjustering og sikkerhet som institusjoner på statsbudsjettet. Dette skaper utfordringer med hensyn til langsiktig planlegging, internasjonalt samarbeid og kompetansebygging.

En egen ordning med friske midler for semiinstitusjonene vil bidra til økt stabilitet, profesjonalisering og langsiktig utvikling av aktører som har stor betydning for norsk musikk, både nasjonalt og internasjonalt. Videre vil den ikke bare styrke organisasjonene og gjennom avbyråkratisering gi en effektiviseringsgevinst både i feltet og hos Kulturdirektoratet, men også frigjøre midler til fordeling på det prosjektbaserte frie feltet.

-> SAMT ber Stortinget om en betydelig styrking av kulturfondet og en overføring av de større ensemblene og festivalene til en egen tilskuddsordning.

• Avsetning til en nasjonal scene for samtidsmusikk

Feltet mangler arenaer for produksjon og visning. Det er et stort behov for øvings-, produksjons- og framføringslokaler for musikere og ensembler. Feltet savner spesielt et hus til prosjekter som utvikles over lengre tid, tilsvarende utviklingsarenaer som Dramatikkens Hus og Dansens Hus.

I tråd med anbefalingene fra NOU-en Musikklandet[2] vil vi derfor oppfordre Stortinget til å be regjeringen om å utrede og initiere en egen nasjonal scene for samtidsmusikk. Dette skaper bedre rammevilkår og infrastruktur for ensembler, komponister og publikummere og vil dermed styrke samtidsmusikken i Norge.

-> SAMT ber Stortinget å initiere utredingen av et produksjons- og visningssted for samtidsmusikk.

• Styrke bestillingen av ny norsk og samisk samtidsmusikk

SAMT mener det er behov for en betydelig økning i bevilgningene til bestilling og utvikling av nye verk. Vi ber derfor Stortinget å sette av 10 mill.kr friske midler til en søknadsbasert insentivordning for ny norsk og samisk musikk, etter modell fra ordningen for ny norsk dramatikk som ble innført i april 2025. Målet er å gi institusjoner og festivaler et insentiv til å programmere og produsere mer ny norsk og samisk musikk. Ordningen foreslås finansiert over relevante poster i kapittel 320. Dette tiltaket forventes å stimulere til økt nyskaping, styrket mangfold og bedre kjønnsbalanse, samt legge til rette for produksjon av anslagsvis 30–60 nye bestillingsverk årlig.

-> SAMT ber Stortinget å sette av 10 millioner til en insentivordning for ny norsk og samisk musikk.

• Opptrapping av Regionale Kulturfond

For å sikre gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet er det behov for styrking av Regionale kulturfond.

->SAMT ber Stortinget bevilge 100 mill. kroner til Regionale Kulturfond i 2026 og anmoder om at det utarbeides en opptrappingsplan for perioden 2026–2028, på Kap. 325 - post 60

Nyskaping er drivkraften bak utviklingen i hele feltet. En fremoverlent kulturpolitikk bør fokusere på dem som skaper det nye, tenker annerledes og baner vei for fremtiden. Det som skapes i dag, gjenspeiler samfunnet vi lever i. Nettopp derfor er nyskaping så sentralt.

Vennlig hilsen,

SAMT - forum for samtidsmusikkaktører

SAMT arbeidsutvalg 2025/26:

Agnes Hvizdalek (Borealis – en festival for eksperimentell musikk)

Christian Blom (Notam – Norwegian Centre for Technology, Art and Music)

Heloisa Amaral (Ultima Oslo Contemporary Music Festival)

Ketil Gutvik (nyMusikk)

Tijs Ham (nyMusikk)

Guoste Tamulynaite (Norsk Komponistforening)

Knut Olaf Sunde (Norsk Komponistforening)

Pål Grødahl (Norsk Komponistforening)

Kathrine Oseid (Musikerrepresentant)

Maren Sofie Nyland Johansen (Musikerrepresentant)

Sarah Ludwig-Simkin (Foreningen Oslo Sinfonietta & Cikada)

[1] “Kulturens Kraft – kulturpolitikk for framtida”   www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20182019/id2620206/

[2] “Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden”   www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2025-7/id3110550/

Pårørendealliansen representerer 49 medlemsorganisasjoner som favner et bredt spekter av pårørendegrupper i Norge, og uansett hvem man er pårørende til
Om lag 800 000 voksne står i en aktiv pårørendesituasjon, i tillegg til 150 000 barn og unge.

Den samlede innsatsen tilsvarer 140 000 årsverk – nær halvparten av all hjelp som ytes til pasienter og brukere.

Pårørendestrategien “Vi- de pårørende” 2021-2025 går inn i sitt siste år og selv om strategien i hovedsak favner inn under Helse- og omsorgsdepartement mener vi det er viktig å påpeke at god pårørendepolitikk handler om mer enn helsepolitikk. Barne og Familiedepartementet var også et av departementene som i sin tid underskrev strategien

Nasjonale pårørendeundersøkelser gjennomført av Helsedirektoratet i perioden 2021-2024 som et ledd i Pårørendestrategien, gir oss et godt grunnlag for å utvikle god pårørendepolitikk som ivaretar gode oppvekstmiljø, prioriterer forutsigbarhet og trygghet for familier.

Ut fra 2021-22 undersøkelsen vet vi nå hva foreldre til alvorlig syke barn sier at de trenger av støtte for egen del og fo familien. I 2022 fikk vi frem data om de unge pårørende,  de som står i mange overganger, og som å finne sin egen vei i livet med skole, utdanning, jobb og det sosiale, samtidig som de lever i familier som trenger deres hjelp og omsorg som unge pårørende. 

Det er en betydelig mangel på støtte og ressurser for pårørende i dagens system og særlig mangefult er det i et familieperspekti, der oppfølging skal gis i kommunen. Pårørende spiller en kritisk rolle i omsorgen for sine nærmeste, samtidig som mange pårørende, spesielt barn og unge, lever med skjulte omsorgsoppgaver.

Det bekymrer oss at pårørende ikke er nevnt i budsjettdokumentet til Barne- og familiedepartementet. Vi håper komiteen vil bidra til at deres situasjon og behov blir løftet frem.

BFD – Kap. 1.2 Barnevernet

Barn som er pårørende, er en særlig sårbar gruppe barn som lever med foreldre eller søsken med alvorlig sykdom, psykiske lidelser eller rusproblemer. Mange tar på seg omfattende omsorgsoppgaver og lever med belastninger som kan gi varige konsekvenser for helse, skole og deltakelse i samfunnet. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av dette er betydelige – det anslås at om lag 30 000 barn står i risiko for varig utenforskap på grunn av deres pårørendesituasjon. Barn og søsken som pårørende er også utelatt fra regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).

Utfordringen forsterkes av at ansvaret skyves mellom departementer og direktorater: det vises til at BFD og Bufdir har hovedansvaret, mens det i praksis er barneansvarlig personell i helse- og omsorgstjenesten som skal følge opp disse barna. Uten tydelig finansiering, samordning og ansvar faller mange barn mellom stolene.

Merknad:

Vi ber komiteen sørge for at Bufdir får et klart mandat om at de også har ansvaret for barn og unge som pårørende. Dette må reflekteres i det arbeidet de gjør slik at systemet ikke forblir fragmentert.

BFD - Kap. 842 Familievern - Familievernkontorene som ressurs i pårørendearbeid

Familievernkontorene er en underutnyttet ressurs i kommunenes pårørendearbeid. I en tid der samfunnet blir stadig mer avhengig av pårørendes innsats, bør eksisterende tjenester brukes bedre. Vi mener det er nødvendig å revurdere mandatet til familievernkontorene for å sikre en helhetlig familietilnærming.

Ved å inkludere familievernkontorene mer aktivt, kan pårørende få bedre støtte og veiledning. Kontorene bør få et tydelig mandat til å hjelpe og gi råd til familier som står i krevende omsorgssituasjoner.

Merknad:

Mandatet for familievernkontoret bør revideres med et tydelig mandat til å hjelpe og gi råd til pårørende og familier.

KUD – Kap. 1.2

Da en av regjeringens hovedprioriteringer for kultur- og likestillingspolitikken er å trappe opp arbeidet for likestilling og mot diskriminering på alle samfunnsområder, vil vi gjøre komiteen oppmerksom på at regjeringen nå opphever anmodningsvedtak nr. 147/23:

«Stortinget ber regjeringa gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet.»

Grunnlaget for beslutningen om å oppheve vedtaket hevdes å være at forskning ikke gir grunnlag for å si at pårørende pådrar seg økonomiske problemer eller faller ut av arbeidslivet.

Dette er i så tilfelle en svært snever tolkning av det aktuelle forskningsgrunnlaget. De nasjonale pårørendeundersøkelser viser at 34 prosent opplever at rollen påvirker arbeidssituasjonen, og 10 prosent har redusert stilling eller sluttet i arbeid som følge av omsorgsansvaret. Menon Economics anslår at dette utgjør et tap på om lag 15 800 årsverk årlig.

Merknad

Pårørendealliansen ber familie- og kulturkomiteen følge med på dette arbeidet i et likestillingsperspektiv, da det særlig er kvinner i lavtlønnsyrker og i turnus og skiftyrker, som også tar mye pårørendeomsorg. Det er de som trenger forbedringer mest 

Vi håper komiteen tar disse merknadene i betraktning når de vurderer forslaget til statsbudsjett for 2026. Pårørendealliansen står klar til å bidra med ytterligere informasjon og samarbeid for å sikre at pårørende i alle aldre og deres behov blir ivaretatt på best mulig måte.

For Pårørendeaalliansen, Anita Vatland , generalsekretær

Spir er bekymret for budsjettforslagets konsekvenser for en allerede anstrengt økonomi i Den norske kirke.  

•  Bevilgningen tar ikke fullt ut høyde for forventet lønnsvekst på 4,0 %, og er ikke tilstrekkelig til å dekke inn økning i kirkens lønnskostnader dersom kirken skal kunne holde tritt med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. 
• Digital gravferdsmelding er velkomment, og et gode for alle innbyggere uavhengig av tilhørighet til tros-og livssynssamfunn. Vi undres over logikken bak at det tas 3 millioner fra Dnk for å betale for deler av dette.  Det tilsvarer i praksis tre prestestillinger eller tilskudd til seks diakonstillinger som delfinansieres ved statlig tilskudd. 

 Kirkens rolle i samfunnsberedskapen 

Finansministeren sier budsjettet skal trygge landet i en utrygg tid. Da er gode og bærekraftige lokalsamfunn avgjørende, og i det har Den norske kirke en helt spesiell rolle. Vi er til stede overalt med møteplasser og kompetente medarbeidere, og vi er der i hverdag, krise og fest. Slik bidrar kirken hver eneste dag med ulike felleskap som forebygger utenforskap og bidrar til samfunnets beredskap.  

Avgjørende i beredskapsøyemed er også betjening av gravferder og andre kirkelige handlinger. Med et blikk inn i fremtiden ser vi en økning i antall døde pr. år, og vi må ha personell til å foreta kirkelige gravferder på en verdig måte.  

Rekruttering til kirkelig tjeneste 

Våre tillitsvalgte melder at grunnen til at det går rundt budsjettmessig er at det er mange vakanser, og det er krevende å opprettholde en tilfredsstillende fast kirkelig betjening for folk der de bor.  

For å opprettholde en landsdekkende folkekirke trengs kvalifisert personell både i prestetjenesten, diakonien og den kirkelige undervisningen/trosopplæringen. Regjeringen fastslår selv at rekrutteringen til prestetjenesten er en utfordring for kirken, og at det også er rekrutteringsutfordringer knyttet til kirkemusikk, diakoni og undervisning.  

• Konkurransedyktig lønn og gode arbeidsvilkår er viktig for å rekruttere og beholde kvalifisert personell.  

• Budsjettforslaget gir ikke rom for å bruke penger på gode rekrutteringsprosjekter. 

Den demokratiske rettsstaten er på vikende front i vår tid – og Justismuseet, rettsstatens museum, må styrkes. Derfor vil Justismuseet be om at museets tilskudd synliggjøres på statsbudsjettet og ikke innarbeides i tilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag, som har vært praksis siden 2024.

Hva er Justismuseet?

Justismuseet er rettsstatens museum og justissektorens etatsmuseum. Justismuseet er et nasjonalt museum som holder til i Trondheim, og er organisert som en selvstendig stiftelse. Både Politidirektoratet, Domstolsadministrasjonen og Kriminalomsorgsdirektoratet er representert i museets styre og sikrer tett kontakt med den samfunnssektoren museet forvalter historien til. Justismuseet har en omfattende samling på over 30 000 objekter som på ulike måter forteller historier om håndhevelse av lov og rett – fra skarpretterens øks, til forfalskede «Munch-malerier». Store deler av samlingen kan sees på Digitaltmuseum.no

Hva gjør Justismuseet, og hvorfor?

Justismuseet skal bidra til at den demokratiske rettsstaten styrkes og utvikles videre av nye generasjoner. Gjennom arbeidet vårt skal Justismuseet både vise hvorfor den demokratiske rettsstaten er verdt å kjempe for, men også våge å vise at den ikke er ufeilbarlig. Justismuseet forvalter historien til etater og institusjoner med stor makt i samfunnet og et mangfold av stemmer og perspektiver er avgjørende for troverdigheten når denne historien skal forvaltes og formidles i det demokratiske samfunnet.

Gjennom prosjektet «Justis for alle!» har Justismuseet det siste året utforsket hvordan vi kan bli et bedre museum for mennesker med kognitive funksjonsvariasjoner/ psykisk utviklingshemming, sammen med målgruppa selv. Prosjektet kulminerte med en interaktiv teaterforestilling i museets lokaler om krig, frihet og motstandsarbeid, utviklet av en gruppe unge voksne i denne målgruppa. Arbeidet videreutvikles nå av Justismuseet med Erasmus+ støtte i samarbeid med et dansk museum.  Dette året starter vi et prosjekt i samarbeid med stiftelsen Wayback – en likemannsorganisasjon for mennesker som har sonet i fengsel, der et svensk museum er med som partner i arbeidet.

Justismuseet produserer podcasten "Celle 11", som i høst slipper en sesong i tilknytning til et omfattende forskningsprosjekt (UIB) og bokprosjekt om norsk politis histore.

Justismuseet har i flere år turnert med rollespillet «Eventyrlig rettssak» til ulike deler av landet. Rollespillet gir et lekende første møte med begreper som rettsstat og rettssikkerhet og i dette skoleåret besøker vi Agder og Troms. Justismuseet er medlem av Nasjonalt museumsnettverk for demokrati og menneskerettigheter, og har tett undervisningssamarbeid med Jødisk Museum Trondheim.

Tilskudd til Justismuseet – bakgrunn og historikk

Justismuseet har fått tilskudd over statsbudsjettet i over 20 år – til og med  budsjettåret 2023 over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, fra i fjor på Kulturdepartementets budsjett etter en prosess initiert av departementene.

Da Justismuseet første gang dukket opp på Kulturdepartementets budsjett for 2024 (kap. 328, post 70 det nasjonale museumsnettverket) var det i form av et kort tekstavsnitt som redegjorde for at Justismuseet nå ble en del av Det nasjonale museumsnettverket og at tilskuddet til Justismuseet ville bli tildelt via Museene i Sør-Trøndelag (MiST).

I det påfølgende statsbudsjettet (2025) og forslaget for 2026 er ikke Justismuseet nevnt verken i tekst eller tall. Tilskuddet til Justismuseet er fullstendig innarbeidet i tilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag (MiST), uten noen grundig forutgående prosess.

Justismuseet og MiST har faglig samarbeid og positiv og konstruktiv dialog om videreutvikling av samarbeidet. Men siden Justismuseet ikke er en del av MiST, ønsker vi å argumentere for at Justismuseet igjen bør få en egen budsjettlinje i statsbudsjettet på lik linje som da Justismuseet ble finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet. Justismuseet ber derfor om at de midlene som er øremerket Justismuseet  i driftstilskuddet til MiST (kr. 11 480 000 i følge KUD), føres direkte til Justismuseet (kap. 328, post 70).

Ulempene for Justismuseet med å ikke være synlig på statsbudsjettet er både symbolske og faktiske. I budsjettforslaget reduseres Justismuseet tilsynelatende til en slags underavdeling av MiST. Budsjettsamordningen kan oppfattes som en forskuttering av konklusjonen på de samtalene som Justismuseet og MiST har, og hopper bukk over viktige museumsfaglige avveininger som må gjøres, og prinsipielle beslutninger som må fattes i museenes styrer. Derfor argumenterer vi for at Justismuseet igjen må få selvstendig og synlig plass på statsbudsjettet. Det gir anerkjennelse, og er en erkjennelse av at Justismuseet er en viktig og selvstendig aktør, og vil være i tråd med Justismuseets særegne rolle og samfunnsoppdrag i et tid der nettopp arbeidet for rettsstatens grunnverdier er svært viktig.

Kunstnernettverket består av 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.

Overordnet:
Regjeringen har gjentatte ganger signalisert en satsing på kunstnerøkonomien og det frie feltet, i de siste valgkampene, Hurdalsplattformen, tidligere budsjetter og i Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår. Dette er et budskap Kunstnernettverket naturligvis applauderer, men vi savner flere konkrete tiltak og mer handling.

Det bekymrer Kunstnernettverket at årets budsjettforslag nesten utelukkende prioriterer institusjoner.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.
Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstnerøkonomien. Stipendene går direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangere, og gir økonomisk forutsigbarhet til å kunne fordype og utvikle kunstnerskapet sitt. Kunstnerstipendene er avgjørende både for bred rekruttering til kunstneryrket, og at kunstnere skal våge å forbli i kunstneryrket.

Et representativt og mangfoldig kunstliv er avhengig av gode rammevilkår. Kunstnerstipendene gir kunstnerne mulighet til å skape fri kunst av høy kvalitet, og er avgjørende for bred rekruttering til kunstneryrket og at kunstnere skal ha mulighet til å forbli i yrket. Hvert år får et stort antall godt kvalifiserte søkere avslag på sine søknader om stipend. Behovet for flere hjemler – særlig flerårige arbeidsstipender som sikrer forutsigbar inntekt – er stort. 

Utvalget for Statens Kunstnerstipend i Kulturdirektoratet har i sine budsjettsøknader til KUD vist til svært lav tildelingsprosent for statens kunstnerstipend. Utvalget viser til at det både i NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014[1] og i Kulturdirektoratet og NFIs sluttrapport: Sterkere tilbake – Gjenoppbygging av kultursektoren[2] 2021-2022, påpekes at det har funnet sted en nedbygging av den nordiske kunstnerpolitiske modellen, med lav vekst i statlige tilskudd til kunstnerformål. De skriver videre at mange kunstnere opplever økt usikkerhet om sin fremtidige arbeids- og inntektssituasjon.

Statens kunstnerstipend er blant få virkemidler som treffer enkeltkunstneren direkte. Utvalget for Statens Kunstnerstipend ønsker derfor en gradvis opptrapping av antallet stipendhjemler for å oppnå en tildelingsprosent for SKS på 10% i løpet av de neste årene. Da må det bevilges midler til flere nye hjemler i budsjettet for 2026.

Forslag til merknad:
Komiteen viser til at ordningen med statens kunstnerstipend er et sentralt virkemiddel for å sikre kunstnerisk utvikling, nyskaping og profesjonalisering i kunstfeltet. For å styrke ordningen foreslår komiteen en økning med 50 nye hjemler til ordinære arbeidsstipend, slik at samlet antall arbeidsstipend økes til 743, og ikke 693 som foreslått i regjeringens budsjettforslag. Komiteen viser til at en slik økning har en kostnad på om lag 17,2 mill. kroner, og innebærer at bevilgningen under kap. 320, post 72, økes fra 332,2 mill. kroner til 349,4 mill. kroner.

Kap. 320, post 55 – Norsk kulturfond
Norsk kulturfond har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk. Fondet skal bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturfondet er helt avgjørende som finansieringskilde for det frie feltet og for kunstnerisk produksjon i hele landet.

Etter flere år med svak utvikling i bevilgningene ser Kunstnernettverket med bekymring på årets forslag. I statsbudsjettet for 2026 foreslås bevilgningen til Norsk kulturfond økt fra 1 014,8 mill. kr i 2025 til 1 032,4 mill. kr i 2026 – en nominell økning på bare 1,73 %. Dette er godt under forventet pris- og lønnsvekst, og innebærer derfor en reell nedgang i fondets størrelse. Kulturrådet har i sitt budsjettinnspill pekt på at fondet er underfinansiert. De har bedt om et løft på 228 mill. kr i 2026 for å nærmes seg behov og ambisjon.

Kulturfondet er den viktigste ordningen for det frie feltet, og det mest direkte virkemiddelet for å sikre at nye kunstnerskap, prosjekter og uttrykk får utviklingsmuligheter. De siste årene har antallet søknader til fondet økt kraftig, uten at rammen har vokst i takt. Resultatet er at færre prosjekter får støtte, konkurransen skjerpes, og både nyskaping og risikovilje svekkes.

I et kulturbudsjett som samlet sett beveger seg stadig lenger unna målet om én prosent av statsbudsjettet, sender en realnedgang i Norsk kulturfond et uheldig signal om prioriteringene for kunstnerisk frihet, ytringsrom og mangfold i kulturlivet.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen understreker Norsk kulturfonds avgjørende rolle for det frie feltet, for kunstnerisk nyskaping og for et mangfoldig kulturliv i hele landet. Komiteen ber regjeringen om å styrke rammen til Norsk kulturfond i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad for 2026, og legge fram en plan for gradvis opptrapping slik at fondets reelle verdi opprettholdes og utvikles i takt med kunst- og kulturfeltets behov.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Det fremgår av åndsverklovens §26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Dette unntaket fra eneretten til opphavsrettslig beskyttede verk og frembringelser betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001. Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Det er også, som nevnt ovenfor, nedfelt at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning i statsbudsjettet. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper: litterære og visuelle verk. Kunstnernettverket har siden utvidelsen bedt om en høyere bevilgning for å favne de nye verkstypene. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet. I tillegg ber vi komiteen ta hensyn til årets innspill fra Norwaco, der det pekes på at den private delen av kopieringsvederlaget ikke er indeksjustert som den kollektive.

Forslag til merknad:

Familie- og kulturkomiteen ber om at bevilgningen øker med minimum 20%.

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/1e88e03c840742329b9c46e18159b49c/no/pdfs/nou201320130004000dddpdfs.pdf

[2] https://www.kulturdirektoratet.no/en/publications/sterkere-tilbake-pandemiens-konsekvenser-for-kultursektoren-og-mulige-virkemidler-for-gjenoppbygging?utm_source=chatgpt.com

Hovedorganisasjonen Virke organiserer over 1000 virksomheter innenfor kultur og kreativ næring.  

Overordnet mener Virke at dette kulturbudsjettet holder stand i en utfordrende tid hvor det kreves store investeringer til blant annet forsvar og helse. Budsjettet prioriterer stabile rammevilkår som gir en kjærkommen forutsigbarhet til sektoren, men det er funnet lite rom for tydelige prosjekter og satsinger. 

Sterke og levende kulturinstitusjoner Kap. 328, post 70 og 78 

Gode og forutsigbare rammevilkår er avgjørende for å sikre sterke og levende kulturinstitusjoner. Dette er det aller viktigste for Virkes medlemmer som mottar driftsmidler gjennom statsbudsjettet. Derfor er det viktig og gledelig å se at regjeringen prioriterer å kompensere fullt ut for lønns- og prisvekst i bevilgningene til museene og andre kulturinstitusjoner. 

Virke er også positive til tilskuddene til nye prosjekter og til at det er fulgt opp med å bevilge driftsmidler til nye museumsbygg.

Virke har etterlyst stimuleringstiltak for digital formidling og midler til å styrke digitaliseringskompetansen i museene i en tid der den digitale utviklingen og KI utfordrer på mange nye områder.

Virke ber komiteen:

• Sette av 20 mill. til stimuleringstiltak for digital formidling og digitaliseringskompetanse i museumssektoren  

Rehabilitering av kulturhistoriske bygg

Virke har understreket behovet for en plan og bevilgninger som adresserer rehabiliteringsetterslepet av kulturhistoriske bygg i tråd med det omfattende behovet som omtales i museumsmeldingen (Meld. St. 23 (2020-2021). Rehabiliteringsetterslepet er betydelig og totalkostnaden øker for hvert år.

Virke ber komiteen: 

• Sette av 50 mill. til rehabilitering av museumsbygg i årets budsjett
• Anmode regjeringen om å utarbeide en plan for adressering av rehabiliteringsetterslepet på museumsbygg. 

Ivareta det frie feltet Kap. 320, post 55

Ordningene i Norsk kulturfond spiller en helt avgjørende rolle for utviklingen av det frie feltet. Virke ser derfor med bekymring på at tildelingene til Norsk kulturfond ikke fullt ut er regulert for lønns- og prisvekst i budsjettforslaget.

Virke ber komiteen:

• Sørge for at bevilgningene til ordningene under Norsk kulturfond fullt ut reguleres for lønns- og prisvekst

Regionale kulturfond, Kap. 325, post 60

Virke var glade for at den lenge varslede ordningen med regionale kulturfond endelig kom på plass i fjorårets budsjett, men hadde forventet en opptrapping av rammen for å gi fylkeskommunene noe mer handlingsrom. At det istedenfor kuttes i bevilgningene allerede i ordningens andre år er skuffende.  

Virke ber komiteen:

• reversere kuttet i ordningen

Satsing på lesekompetanse 

Virke har etterlyst en styrket satsing på lesekompetanse, og regjeringens leseløft for barn og unge svarer godt på dette. I årets budsjett er det bevilget 206 mill. til leseløftet som en del av lesemilliarden som er lovet fordelt overregjeringsperioden på 4 år.

Men altfor mange voksne leser også for dårlig. Den siste PIAAC-undersøkelsen viser at hele 500.000 voksne nordmenn leser for dårlig til å kunne trekke ut innhold av en enkel tekst.

Lesekompetanse er en grunnleggende forutsetning for å kunne delta i demokrati og samfunnsliv. Lesekompetanse er også en forutsetning for fullverdig deltagelse i dagens arbeidsliv, og leseopplæring er derfor et svært viktig arbeidsinkluderingstiltak. Regjeringens leseløft for barn og unge må følges opp med en tverrdepartemental lesesatsing også for voksne. 

Virke ber komiteen:

• anmode regjeringen om et tilsvarende leseløft for voksne for å styrke deltagelse i demokrati, samfunnsliv og arbeidsliv.

En robust frivillighet

Frivillige organisasjoner er en stor arbeidsgiver med 30 til 40 000 ansatte. Skal frivillig sektor lykkes i sin samfunnsrolle, trenger organisasjonene dyktige og kompetente ansatte. Forutsigbare og stabile rammebetingelser er viktig for at organisasjonene skal være gode arbeidsgivere og holde på ansatte og deres kompetanse.

Det er positivt at strømstøtteordningen for frivilligheten videreføres. 

Det er også positivt at regjeringen i 2026 legger opp til full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, men Virke etterlyser fortsatt at løftene om å regelstyre momskompensasjonsordningen oppfylles slik at frivillige organisasjoner sikres nødvendig forutsigbarhet.

Virke ber komiteen:

• anmode regjeringen om å oppfylle løftet om regelstyrt momskompensasjon i neste budsjett

Savner løft for arenaer til kultur og frivillighet

En rekke stortingsmeldinger de siste årene har pekt på et stort behov for gode egnede kulturarenaer over hele landet. Tilgang til kulturarenaer er en grunnleggende nødvendighet for all kulturaktivitet og Virke er skuffet over at vi ikke ser spor av vilje i budsjettet til å møte dette etterslepet.     

Virke ber komiteen: 

• anmode regjeringen om å styrke bevilgningene til kulturrom og øvrige ordninger betydelig når spillemidlene for 2026 fordeles.    

Skuffende for kreativ næring  

Kreative næringer er i særlig sterk vekst internasjonalt og har potensial til å bli en betydelig næring også i Norge. Næringsdepartementet la på slutten av fjoråret frem veikartet for kreativ næring, med mål om å bidra til økt verdiskaping og eksport i næringen. Virke er derfor skuffet over at vi ikke finner spor av å utvikle denne ambisjonen i dette budsjettet, uavhengig av departement.

Et viktig tiltak for å styrke kreative næringer vil være en forenkling av mva-regelverket for kultur og innføring av en flat lav mva-sats på områder som i dag er unntatt mva. En utredning PwC har gjort på oppdrag for Virke viser at dette ville styrket sektoren betydelig økonomisk og samtidig økt provenyinntektene til staten.    

Virke ber komiteen anmode regjeringen om å:

• komme tilbake til Stortinget med et forslag om forenkling av mva-regelverket for kultur.  
• følge opp veikartet for kreative næringer og iverksette tiltak som bygger opp under ambisjonene i denne. 
• gi Innovasjon Norge et eget tydelig mandat og oppdrag om satsing på kreative næringer 
• utarbeide en egen eksportstrategi for kreative næringer 
• utrede låne- og garantiordninger for kreative næringer  
• vurdere tiltak og lovverk som sikrer at immaterielle verdier og rettigheter kan bli hos norske selskaper.

Rom for forenkling 

Omfanget av søknads og rapporteringskrav er betydelig i sektoren og Virke mener det finnes et stort forenklingspotensial som kan frigjøre verdifull tid og ressurser.

Virke ber komiteen anmode regjeringen om å:

• forenkle og effektivisere søknads- og rapporteringsprosesser.
• øke bruken av flerårige tilskudd

Vi viser avslutningsvis også til høringsinnspillet til familie og kulturkomiteen fra Virke Produsentforeningen for innspill knyttet til film, tv spill og kino, samt høringsinnspillet fra Virke Ideell og Frivillighet.

Barneombudet anbefaler at komiteen:  

• Styrker bevilgningene til tversektoriell forebyggingspotten «kap. 846- post 63».
• Sørger for tilstrekkelig midler til at kommunene kan ivareta både tiltak i barnevernet og det forebyggende arbeidet.
• Sikrer at familievernet kan ivareta hjelpebehovet som familier i målgruppen har.
• Anmoder regjeringen om å innføre automatisk prisjustering av barnetrygden, slik at støtten ikke svekkes.
• Stiller barneombudet bedre i stand økonomisk for å ivareta sitt lovmessig oppdrag.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i budsjettarbeidet

Barneombudet arbeider for å sikre barns rettigheter og interesser i politikk og lovgivning. Grunnloven og FNs barnekonvensjon krever at barnets beste er et grunnleggende hensyn i beslutninger, tiltak og prioriteringer som berører barn. Dette gjelder også ved fordeling av ressurser.[1]  

FNs barnekomite har siden barnekonvensjonen ble ratifisert av Norge, uttrykt bekymring for at det er store regionale forskjeller i kvaliteten i den hjelpen som gis til barn i Norge.

Vi ber familie- og kulturkomiteen om å følge FN barnekomités anbefalinger om å[2]:

• tildele tilstrekkelige ressurser, basert på en omfattende vurdering av barns behov, særlig barn i utsatte situasjoner.
• styrke budsjettprosessene gjennom tydelige tildelinger, indikatorer og sporingssystemer for å evaluere nytten og effektiviteten av tildelinger

Barneombudet oppfordrer Stortingets komiteer til å se barns oppvekst helhetlig i statsbudsjettet og prioritere forebyggende tiltak.

Tidlig innsats, fremfor å reparere – kap. 854

En grunnleggende forutsetning for at kommunene når reformens målsetning er at de lykkes med det forebyggende arbeidet. Samtidig som Menon Economics leverte i oktober 2024 sin andre statusrapport i evalueringen av barnevernsreformen, som skulle bidra til økt satsing på forebygging samtidig som kommunene ivaretar barn og unge som har behov for omfattende og spesialiserte barnevernstiltak. Barnevernsreformen setter høyere faglige og økonomiske krav til kommunen.  Omstillingen er krevende, og kommunene har ulike forutsetninger for å lykkes med reformarbeidet. 

Funnene i rapporten er bekymringsfulle. Den ønskede snuoperasjon har ikke skjedd, ihvertfall ikke i nødvendig omfang. Konklusjonen er at staten i større grad enn tidligere bør kompensere for kommunenes forskjeller i forutsetninger for å lykkes med barnevernsreformen.

Barneombudets undersøkelse fra juni 2025 viste at bare 7 av 10 kommuner har en forebyggende plan, på tross av lovkrav[3]. Målet med den forebyggende planen er å bidra til en overordnet forankring av det forebyggende arbeidet og av fordelingen av kommunens ressurser til dette arbeidet. Forutsetningen for at kommunene skal lykkes med reformen, er at de folkevalgte prioriterer oppvekstområdet frem til resultatene av det forebyggende arbeidet kommer til syne. Vi støtter anbefalingen om å iverksette sterkere virkemidler for å sikre planarbeid knyttet til det forebyggende arbeidet.

Barneombudet har lenge vært bekymret for om kommuner velger bort dyre tiltak på grunn av høye egenandeler. Nedgangen i antall omsorgsovertakelser og hjelpetiltak styrker vår bekymring. Menon Economics viser til at økte kommunale egenandeler har bidratt til at 16% av kommunene kjøper færre statlige barnevernstiltak enn behovet tilsier. I tillegg forventes det forverret økonomisk handlerom i sektoren. For at barn skal få riktig hjelp til riktig tid, støtter Barneombudet anbefalingen om å vurdere å justere egenandelene til et lavere nivå.

Barneombudet støtter anbefalingen fra Menon Economics om å gjennomføre systematiske kunnskapsoppsummeringer om effekten av tiltak for barn og unge, og at resultatene fra oppsummeringene formidles og tydeliggjøres for kommunene. Vi er enig i at det kan være med på å bygge ned barrierene for å lykkes med reformarbeidet, spesielt for små kommuner som ikke har samme mulighet og rammeverk som større kommuner.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• Bevilger tilstrekkelig midler til at kommunene kan ivareta både tiltak i barnevernet og det forebyggende arbeidet.

Styrk forebyggingspotten– kap. 846

Barneombudet støtter regjeringens mål om å samle flere tilskudd til forebyggende arbeid for barn i en mer helhetlig og fleksibel ordning under Barne- og familiedepartementet. Samtidig er vi bekymret for at midler flyttes fra tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten uten at den totale rammes økes. Når flere formål skal dekkes innenfor samme bevilgning, er det en reell risiko for at sentrale forebyggende tjenester i kommunene svekkes.

Kommunenes behov for midler til helsestasjon- og skolehelsetjeneste er stort. Det viser tall fra Helsedirektoratet som forvalter ordningen[4]. For 2025 søkte kommunene om over en milliard kroner gjennom tilskuddsordningen som skal slås sammen, kun 459 millioner ble betalt ut. Dette viser med tydelighet at regjeringen forslag er langt fra tilstrekkelig til å sikre gode oppvekstvilkår som virker forebyggende for barn og unge over hele landet.

Barneombudet anbefaler derfor at stortinget:

• Bevilger mer til den tversektorielle ordningen for forebygging.

Lavterskeltilbud til barnefamilier – kap. 842

Familievernet er et viktig forebyggende lavterskeltilbud til barnefamilier i krevende livssituasjoner. Tjenesten har ansatte med høy kompetanse til å avdekke og håndtere vold i nære relasjoner og bistå i foreldrekonflikt.

Tjenesten møter ofte familiene i en tidlig fase av utfordringene barn og familier står i.

Økt kapasitet er nødvendig for å styrke dette forebyggende tilbudet. Det forebyggende arbeidet som familievernet tilbyr, koster lite og treffer mange familier. Anslagsvis vil en ekstra million kroner til familievern kunne bety hjelp til 130 familier.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• Bevilger tilstrekkelige midler til at familievernet kan ivareta hjelpebehovet som familier i målgruppen har

Økning av barnetrygden

Regjeringen foreslår å videreføre gjeldende satser for barnetrygden med uendret nivå. Barneombudet mener at det må innføres automatisk prisjustering av barnetrygden, slik at støtten ikke svekkes. Barnetrygden er ett av de mest virkningsfulle tiltakene for å sikre at færre barn vokser opp i fattigdom.[5] Det er positivt at regjeringen foreslår å videreføre tiltak som redusert maksimalpris i barnehage og 12 timer gratis SFO, men disse tiltakene treffer i hovedsak familier med yngre barn. Prisjustering er derfor avgjørende for å sikre at også barnefamilier med eldre barn har tilstrekkelig forsørgerevne.

Midler til Barneombudet

Den økonomiske situasjonen til Barneombudet er en utfordring for Ombudet. De siste årene har ikke Barneombudet fått økt tilskuddet på kap. 848- post 1, utover et tillegg som ikke dekker opp for lønns- og prisveksten. Dersom dette ikke endres, vil den pågående nedbemanningen fortsette, og øke i årene fremover. De siste 5 årene har Barneombudet kuttet i alt 2,5 stillinger, som tilsvarer 12,5 prosent av staben.

Den økonomiske situasjonen gjør også at Barneombudet i liten grad har økonomi til å reise rundt i landet, og den faglige aktiviteten reduseres årlig. Vi ber derfor komiteen om å vurdere en økning i ombudets budsjett, slik at oppdraget som ligger i mandatet kan ivaretas.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon: 

Samfunnskontakt Simon Johnsen, e-post simon.johnsen@barneombudet.no , tlf: 97 46 26 15 

[1] FNs barnekomité, General Comment nr. 14: On the right of the child to have his or her best interests taken as a primary consideration (art. 3, para1). CRC/C/GC/14. (2013).

[2] CRC/C/NOR/CO/7

[3] Mange kommuner mangler planer for å forebygge problemer blant barn og unge – Barneombudet

[4]https://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/styrking-og-utvikling-av-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

[5] Færre barn lever i familier med lavinntekt – SSB

Kap. 320, post 75 – Det frie visuelle kunstfeltet

I fjor ble institusjoner på det visuelle feltet på Kap. 320 post 75 avspist med justeringer på mellom 1,6 og 2,4% (med ett unntak), mens resten av institusjonene på Kap. 320 i all hovedsak fikk over 3,5%. 25 institusjoner fra det frie visuelle ble dermed kuttet i driftstilskuddet. Disse institusjonene representerer et mangfold av visningssteder som leverer hundrevis av utstillinger i året og relaterte arrangementer, fra Tromsø til Kristiansand.

Det er de små og mellomstore institusjonene på det frie kunstfeltet som står for en vesentlig del av innovasjonen og eksperimenteringen i kunstfeltet. Den britiske forskeren Sarah Thelwall bruker begrepet «utsatt verdi», en verdi som ikke nødvendigvis er umiddelbart synlig, men som over tid bidrar til sosial, kulturell, pedagogisk, og økonomisk utvikling. Kunstfeltet er et økosystem, hvor små og mellomstore institusjoner spiller en avgjørende rolle. Disse institusjonene er ofte de som tar større risiko ved å presentere ukjente kunstnere, satse på eksperimentell kunst og ved å utforske nye formater for kunstformidling. De mindre visningsstedene tar ofte heller ikke inngangspenger.

Dette er også i stor grad institusjoner med svært stramme budsjetter, og i LNMs tilfelle med kun 2 årsverk, gjennomfører vi 9 utstillingsperioder i 2025, og fire kunstnersamtaler, hvorav en skal foregå i Bergen. Med våre 2 årsverk, så vil jeg si LNM overleverer.

Til tross for viktigheten av arbeidet det frie kunstfeltet gjør, blir disse institusjonene ofte oversett i fordelingen av offentlige midler og støtte. Det er blitt et klasseskille mellom store og mindre institusjoner som reflekterer ikke bare ulikheter i finansielle ressurser, men også i anerkjennelsen av den verdien de bidrar med til kunstfeltet og samfunnet generelt.  I de større museene har det vært en kraftig vekst både i antall ansatte og lønnsnivå de siste årene. Det frie kunstfeltet må nedbemanne og henger merkbart etter lønnsmessig.

For å vedlikeholde et levende, dynamisk og mangfoldig kunstfelt, er det kritisk viktig at de mindre og mellomstore kunstinstitusjonene mottar nødvendige ressurser og anerkjennelse. Ved å styrke disse institusjonene, styrker vi hele kunstøkosystemet og sikrer dets bærekraft og relevans for fremtiden. 

Kap 322, post 70 – Rehablitering av Kunstnernes hus. 

Kanskje den viktigste institusjonen på det frie billedkunstfeltet er Kunstnernes hus. Det er et ikonisk bygg, et nasjonalt kulturminne, kunstnernes storstue og der statens kunstutstilling; Høstutstilling vises. Høstutstillingen gir en mulighet for kunstnere fra hele landet å få vist seg frem nasjonalt, og er ofte publikums første møte med samtidskunsten. I år var det 31000 besøkende innom de 5 ukene utstillingen var åpen.

En nødvendig rehabilitering av Kunstnernes hus har vært tema i et par tiår. Behovet for rehabilitering begynner å bli akutt. I mellomtiden forfaller bygget mer og mer, kostnadene øker, og risikoen er at prosjektet til slutt blir for dyrt å gjennomføre. Sparebankstiftelsen DNB har satt av 40 millioner til rehabiliteringen, men disse midlene er betinget av fullfinansiering. I et år da regjeringen skryter av satsning på Nasjonale Kulturbygg, er det verdt å merke seg at det visuelle kunstfeltet også her blir nedprioritert.

I 2030 feirer Kunstnernes hus 100 år, håpet er at de kan invitere til en feiring av jubileet med en mulighet for 100 nye år, og ikke til et gravøl.

Kap. 115 post 70 - under Utenriksdepartementet

Dette er en del av budsjettet som vel strengt talt ikke er Familie og kulturkomiteens domene, men det er verdt å merke seg. Det er herfra OCA, Office of contemporary art Norway får sine prosjektmidler. Altså de midlene som billedkunstnere kan søke reise- og fraktstøtte til utstillinger i utlandet. Denne posten er kuttet med hele 16% fra 2025. Dette kuttet gjelder ikke bare det visuelle feltet, men det er i stor grad de frie kunstfeltene som nyter godt av disse midlene.

Avslutning

Det frie visuelle kunstfeltet er den delen av kultursektoren som får minst av kulturkaken. Likevel er det år etter år andre kunstfelt som får satsinger.

Skal Norge ha en levende, nyskapende og inkluderende kunstscene, må det frie feltet og de små og mellomstore kunstinstitusjonene prioriteres. De bevilgende myndigheter må ta ansvar for å rette opp den systematiske underfinansieringen av samtidskunsten og de uavhengige aktørene som bærer den.

Samtidskunsten er ikke luksus; den er en grunnleggende del av et åpent demokrati. Når det frie kunstfeltet svekkes, svekkes også ytringsfriheten, mangfoldet og samfunnets evne til kritisk refleksjon.

Oppsummering

NTO ber om at

• den nødvendige gjenopprettelsen av rammetilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjonene, som budsjettforslaget signaliserer, gjennomføres og forsterkes etter det siste tiåret med systematisk nedbygging av institusjonsøkonomien.
• kommuner og fylkeskommuner sikres økonomiske rammer som setter dem i stand til å ta det ansvaret de har for den nasjonale infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner, og at dette ansvaret følges opp gjennom en styrket dialog mellom forvaltningsnivåene, med den nye kulturloven som rammeverk.
• Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport følges opp gjennom en styrking av tilskuddet til Kvëniteatteri, og ved at staten supplerer Sametingets bevilginger til Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Åarjelhsaemien Teatere.
• de positive endringene i postplasseringer følges opp med at tilskuddet til alle de varige musikk- og scenekunstinstitusjonene samles på kap. 323, og sikres tilskudd som navngitte mottakere direkte på statsbudsjettet.
• kuttet i tilskuddet til Skuespiller- og danseralliansen reverseres.

Nødvendig opptrappingsplan

NTO er fornøyd med at musikk- og scenekunstinstitusjonene for første gang på mange år får reell lønns- og priskompensasjon, det vil si en generell justering av rammetilskuddet på om lag 3,6 %, tilsvarende regjeringens egne forventninger til lønns- og prisstigning.

Dette er det viktigste politiske grepet for å sikre den nasjonale infrastrukturen av profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner over hele landet, og må være bunnplanken i en nødvendig opptrappingsplan.

I tillegg til generell justering inneholder budsjettet gledelige økninger i tilskuddet til flere orkestre, teatre og region- og distriktsoperaer for å styrke drift og kunstnerisk aktivitet, og til å dekke økte kostnader ved enkelte institusjoner som skal ta i bruk nybygg. Sammen med en kjærkommen styrking av operavirksomheten i Norge, er det også positivt at den regionale infrastrukturen for profesjonell dans styrkes.

Samlet bidrar dette til å styrke uttrykksmangfoldet og viktige kompetansemiljø med stor betydning for det stedlige kulturlivet, livsvilkår og bolyst.

Overordnet sett leser vi budsjettfremlegget som en fortsettelse på en helt nødvendig opptrappingsplan med årlige realøkninger i bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjonene, for på sikt å gjenopprette økonomien etter det siste tiårets nedbygging.

NTO er glad for at regjeringen i urolige tider anerkjenner den verdien kunst og kultur har for samfunnsutviklingen og et levende demokrati, og så tydelig bekrefter musikk- og scenekunstinstitusjonenes betydning for den lokale produksjonen og som et fundament i norsk kulturliv.

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar

Alle forvaltningsnivåene har et ansvar for å sikre den nasjonale infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner. Dette er tydeliggjort i den nye kulturloven, hvor formålet knyttes eksplisitt til den grunnlovfestede forpliktelsen som offentlige myndigheter har for å sikre infrastrukturen for fri ytring. I tillegg er det gjort endringer i loven som skal sikre særskilt at kommunene/fylkeskommunene tar sin del av ansvaret.

Det er med stor bekymring vi erfarer at noen kommuner og fylkeskommuner likevel ikke prioriterer å ta dette ansvaret.  Staten må være en garantist for infrastrukturen, men kommunene og fylkeskommunene må samtidig ta sin del av ansvaret selv innenfor en presset kommuneøkonomi.

De regionale tilskuddspartene har varslet at de ikke har til hensikt å følge opp sin andel av tilskuddet til Arktisk filharmoni i 2026. Dette skjer etter at staten økte sitt tilskudd med 10 mill. kr. i 2024, et nivå som ble videreført i 2025.

Arktisk filharmoni er omfattet av ordningen med faste fordelingsnøkler vedtatt av Stortinget, der det er en forutsetning for statstilskuddet at det offentlige tilskuddet til institusjonen fordeles mellom tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen. Når regionen ikke følger opp sin andel, foreslår dermed departementet å redusere statstilskuddet med tilsvarende 10 mill. kr. i 2026.

Dette setter Arktisk filharmoni i en uholdbar situasjon. Vi forventer at staten og de regionale partene finner en løsning til det beste for institusjonen, regionen og publikum, samtidig som den sikrer finansieringssystemet og dermed de langsiktige rammevilkårene for den nasjonale institusjonelle infrastrukturen.

Sannhets- og forsoningskommisjonen

Som en del av forsonings- og reparasjonsarbeidet etter den uretten som er begått, er det avgjørende å styrke Kvëniteatteri, Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Åarjelhsaemien Teatere til likeverdig utvikling og samhandling.

En slik styrking vil bidra direkte til Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag til tiltak under pilar 3 om en omfattende og langsiktig nasjonal satsing på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur, og en styrking av de økonomiske rammene for samiske, kvenske og skogfinske kulturinstitusjoner.  

Vi forventer en styrking av disse tre institusjonene allerede i 2026, all den tid Stortinget har bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til prioriteringer under pilar 3 i statsbudsjettet for 2026. 

Opprydding

NTO er tilfreds med at departementet fortsetter oppryddingen i statsbudsjettets kapitler og poster og foreslår å flytte tilskuddene til Østfold Internasjonale Teater og Unge Viken Teater til kap. 323, post 70 og samtidig styrker disse institusjonene.

Vi leser disse endringene i postplasseringer som viktige steg i riktig retning av at tilskuddene til alle musikk- og scenekunstinstitusjonene etter hvert samles på kap. 323 Musikk og scenekunst.

Vesentlige kjennetegn ved disse institusjonene er at de eksisterer uavhengig av kunstneren/kunstnerne som etablerte virksomheten, og har en skiftende kunstnerisk ledelse på åremål. Innenfor egendefinerte kunstneriske profiler, ivaretar hver enkelt av disse institusjonene et bredt spekter av kunstnerskap og prosjekter som samlet representerer et mangfold av estetiske uttrykk. I et dynamisk samspill bidrar disse institusjonene dermed samlet til utviklingen av musikken og scenekunsten og mangfoldet av kunstnerskap, talenter og teaterfaglig kompetanse i Norge.

Disse institusjonene inngår i den samme nasjonale infrastrukturen som utgjør fundamentet for produksjon og formidling av musikk og scenekunst over hele landet, og bidrar samlet til å nå de kulturpolitiske målene som begrunner tilskuddet til de institusjonene som i dag mottar midler på kap. 323 post 70.

For å sikre armlengdeprinsippet, er det etter vårt syn også riktig å løfte virksomheter som er organisert rundt et personlig kunstnerskap ut av statsbudsjettet som navngitte mottakere. Verken den pressede økonomien i Kulturfondet eller innretningen av ordningene i fondet, kan legitimere at politikere tar beslutninger som skal være basert på kunstnerisk og kulturfaglig skjønn, og dermed bryter dette lovfestede prinsippet.

Det politikere kan gjøre er derimot å bidra at en slik opprydding ledsages av en styrking av Kulturfondet slik at Kulturrådet gis økonomisk og faglig handlingsrom til å sikre nødvendig bredde og fleksibilitet i Kulturfondets tilskuddsordninger på musikk- og scenekunstområdet samlet sett.

Skuespiller- og danseralliansen

Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er en velfungerende og treffsikker modell i et differensiert arbeidsmarked med ulike tilknytningsformer. SKUDA har et kulturpolitisk formål som imøtekommer bransjens behov for fleksibel arbeidskraft og bidrar til å stabilisere skuespilleres og danseres yrkessituasjon som er preget av midlertidige ansettelser og oppdrag. 

Norsk publikumsutvikling

NPU gir tilgang til verdifull bransjeinnsikt som styrker kunnskapsgrunnlaget for institusjonenes arbeid med å nå nye publikumsgrupper og fremme mangfold/inkludering, og bør få videreført sitt tilskudd.

Det er viktig å bevare en slik selvstendig kunnskapsprodusent som svarer på bransjens egne behov, uavhengig av Kulturdirektoratets tilskuddsforvaltning og styringsdialogen mellom myndighetene og institusjonene.

Regjeringen foreslår å kutte i støtten til Jenter og teknologi med 850 000 kroner, en reduksjon på 21,5%. Dette vil ramme et nasjonalt likestillings- og rekrutteringstiltak med dokumentert effekt, som bidrar til å få flere jenter inn i realfag og teknologi. 

Om Jenter og teknologi 

Jenter og teknologi er et nasjonalt prosjekt som inspirerer jenter i ungdomsskole og videregående til å velge utdanning og karriere innen realfag og teknologi. Hvert år når vi mange tusen jenter gjennom fysiske arrangementer, og over hundre tusen digitalt via sosiale medier.  

Gjennom en landsdekkende turné, bedriftsbesøk, inspirasjondager og digitalt innhold synliggjør vi mulighetene innen teknologi, og løfter frem kvinnelige rollemodeller. Felles for alle aktivitetene vi står bak er møteplassene mellom Rollemodeller og jenter som står overfor viktige utdanningsvalg. Disse møtene gjør teknologi synlig, relevant og oppnåelig, og bidrar til å bygge selvtillit og bryte ned stereotypier. Flere av våre Rollemodeller valgte selv teknologi og realfag etter å ha deltatt på Jenter og teknologi-arrangement som elever.  

Målet for Jenter og teknologi er å øke kvinneandelen i teknologiske utdanninger og yrker – et område der det fortsatt er store kjønnsforskjeller. 

Hvorfor tiltaket er viktig 

Norge trenger flere med realfags- og teknologikompetanse. Samtidig velger færre unge disse fagene, og utviklingen går i feil retning. Hele kunnskapssektoren etterlyser tiltak som virker – og Jenter og teknologi er et av dem.  

Teknologi former fremtiden. For at utviklingen skal være bærekraftig, rettferdig og innovativ må hele befolkningen være med på å utvikle den, ikke bare halve. Et mangfoldig teknologifelt gir bedre løsninger og verdiskaping. For å lykkes med omstilling og bygge de løsningene Norge trenger, må flere jenter velge teknologi. Jenter og teknologi bidrar til å bryte ned barrierer og vise jenter hvilke muligheter som finnes også for dem innen realfag og teknologi. 

Dokumentert effekt 

Prosjektet er evaluert av Vestlandsforskning på oppdrag fra Bufdir (VF-rapport nr. 3/2021). Evalueringen viser at tiltaket lykkes med å påvirke jenters valg av realfag, tekniske yrkesfag, fagskole og høyere utdanning innen teknologi. Rapporten peker på at veien til teknologi ofte er mindre synlig for jenter enn for gutter, og at prosjektet bidrar til å gjøre denne veien tydeligere. Evalueringen viser at tiltaket gjør veien til teknologi tydeligere for jenter, og at rollemodeller og jentefellesskap har stor betydning. 

Behovet for tiltaket er like stort i dag. Kjønnsforskjellene i teknologiutdanninger består, og rekrutteringsutfordringene har ikke blitt mindre. Jenter og teknologi svarer på et vedvarende samfunnsbehov, og har vist seg å være et effektivt virkemiddel over tid.

Dette bekreftes også av tilbakemeldinger fra årets turné. Som en elever uttrykte det: 

Teknologifag har vorte litt stempla som gutefag. Elektro og TIF til dømes. Men jenter er minst like kapable. - Elev, Ørsta ungdomsskole, intervju med Mørenytt 22.10.2025. 

Vi har lært mykje i dag. Det er faktisk litt interessant med teknologi. Ein kan gjere mange forskjellige jobbar - blant anna yrkesfag, ingeniørfag og IT-arbeid, Elev Ørsta ungdomsskole. 

Ressursbruk frivillighet og samarbeid 

Jenter og teknologi er et dugnadsprosjekt med høy grad av frivillig innsats og samarbeid. Rollemodeller stiller opp gratis, bedrifter åpner dørene, og NITO og NHO bidrar med faglige ressurser og støtte som kontorplasser og diverse administrative kostnader. 

Prosjektet drives av en liten stab på to ansatte, som koordinerer en landsdekkende turné, inspirasjonsdager, bedriftsbesøk og digitalt innhold, i tillegg til utvikling og opprettholdelse av systemer, nettsider og det som kreves for å organisere aktivitetene. Tilskuddet fra statsbudsjettet dekker blant annet reise og logistikk, produksjon, koordinering og samarbeid og administrative kostnader.  

Kostnaden for én turnédestinasjon utgjør ca 100 000 kroner, mens inspirasjonsdagene har en kostnad på totalt 400 000 kroner. Bedriftsbesøkene krever særlig mye koordinering og administrativ innsats, men gir stor verdi ved å vise teknologi i praksis. Med omfattende frivillig innsats og samarbeid får vi gjennomført tiltak med stor rekkevidde og dokumentert effekt. Midlene brukes effektivt, og gir høy avkastning i form av rekruttering, synlighet og likestilling. 

Resultater fra 2025 

I 2025 har vi oppnådd: 

• Møtt over 7000 jenter på fysiske arrangementer 

• Mer enn 50 bedrifter åpner dørene for bedriftsbesøk 

• 40 rollemodeller jobber frivillig 

• Over 150 000 visninger på sosiale medier 

• 93,58% av jentene vi møter sier de har lært noe nytt om mulighetene innenfor teknologi 

• 90,53% av jentene svarer at de syntes det de så på turneen var interessant 

Konsekvenser av kutt 

Jenter og teknologi har over flere år bygget opp en struktur og metodikk som gir en grunnleggende kvalitet i gjennomføring av aktiviteter. For å opprettholde aktivitetene kreves det en grunnleggende organisering og forutsigbar finansiering. 

Å bygge tillit og relasjoner med skoler, rådgivere, bedrifter og utdanningsinstitusjoner er et langsiktig arbeid. Det krever struktur, systemer og kontinuitet. Kuttene truer denne infrastrukturen og gjør det vanskeligere å opprettholde kvaliteten og rekkevidden i tiltaket. Når den grunnleggende organiseringen svekkes, står hele prosjektets bærekraft i fare.

Konkrete konsekvenser av kuttet: 

• Inspirasjonsdagene må avlyses
• Bedriftsbesøkene kan ikke gjennomføres
• Turneen må reduseres - færre steder og mindre geografisk nedslagsfelt
• Færre jenter nås
• Mindre synlighet i sosiale medier
• Det blir vanskeligere å rekruttere rollemodeller
• Lavere kvalitet og stabilitet
• Redusert effekt på rekruttering til realfag og teknologi 

Vi har brukt lang tid på å bygge tillit hos skoler, rådgivere og samarbeidspartnere. Kuttene setter dette i fare og gjør det vanskeligere å opprettholde ambisjonen om å være til stede over hele landet. 

Tilskuddet til Jenter og teknologi er en investering i fremtiden. Vi sløser ikke med midler, men bruker dem effektivt. Med høy grad av frivillighet og samarbeid får vi mye igjen for hver krone. Et kutt på 21,5% rammer direkte kjerneaktivitetene i prosjektet.  

Vi ber om at det foreslåtte kuttet på 850 000 kroner i tilskuddet til Jenter og teknologi reverseres, og at tilskuddet for 2026 opprettholdes på samme nivå som i 2025 – 3 950 000 kroner.

Å opprettholde tilskuddet til Jenter og teknologi er ikke bare en investering i likestilling – det er en investering i Norges fremtidige kompetanse og innovasjonsevne. 

Høyringsinnspel til Statsbudsjettet 2026 

For over tusen år sidan blei grunnlaget for det norske demokratiet og rettsstaten lagt på Gulatinget. I ei tid med aukande global uro og svekka tillit til demokratiske institusjonar, er historia om Gulatinget og Gulatingslova viktigare enn nokon gong.

Gulatinget Nasjonale Kultursenter skal gjere denne viktige historia om det norske demokratiet og rettshistoria vår levande og relevant for menneske i dag. Det blir Noregs første vitensenter innan humaniora, og ein stad for læring, refleksjon og interaktive opplevingar. 

Vi ber om at komiteen støttar Gulatinget Nasjonale Kultursenter ved å bidra til at prosjektet blir prioritert med 30 millionar kroner i Statsbudsjettet for 2026. Dette vil sikre at senteret kan realiserast og opnast i 2027.

Nokre fakta:

• Vestland fylkeskommune og Gulen kommune har løyvd 30 millionar kroner kvar. Vi manglar Statens andel på 30 millionar kroner for å kunne realisere senteret.
• Vestland fylkeskommune og Gulen kommune har søkt om statleg løyving kvart år sidan 2019.
• Stortinget ga første løyvinga til prosjektet i 2025 (3 mill). Det er difor overraskande at ein ikkje følgjer opp, sidan løyvinga då er «påbegynt». Fylke/kommune kan ikkje starte bygging før bygget er fullfinansiert eller ein har lovnad på fullfinansiering.
• Gulatinget har i dag mellom 14 000 og 17 000 årlege besøkande. Med det planlagde besøkssenteret med utstilling av det verdsrenomerte selskapet Gagarin, har Norsk Turistutvikling berekna eit årleg besøkstal på minst 25 000. Dette er eit lågt estimat med tanke på den aukande turismen i Noreg og på Vestlandet.
• Visit Bergen stadfestar at senteret vil bli ei stor attraksjon for Bergensregionen.
• Senteret vil gje lokale arbeidsplassar, trekkje til seg turisme og styrke det kulturelle tilbodet i regionen.
• Gulatinget er grunnleggjande for Noregs historie om demokrati og folkestyre. Eit nasjonalt kultursenter vil styrkje kunnskapen om Noregs demokratiske arv.
• Prosjektet vil plassere Noreg som ein sterk forsvarar av demokratiske verdiar globalt, og tiltrekkje internasjonal interesse.

Kunnskap om demokratiet vårt er den viktigaste beredskapen vi har mot totalitære krefter. Ved å støtte bygginga av Gulatinget Nasjonale Kultursenter bidreg komiteen til å styrke demokratiet si stilling i Noreg, markere Noreg si rolle som forkjempar for demokrati internasjonalt, og sikre at viktige verdiar blir ført vidare til komande generasjonar.

Støtte til Gulatinget Nasjonale kultursenter kan utgjere ein viktig skilnad for Noregs demokratiske arv og framtid.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Merknad til Statsbudsjettet for 2025

Fra Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre:

Disse medlemmer peker på at vi i inneværende år har markert Landslovjubileet 2024 og Nasjonaljubileet – Norge i tusen år, som strekker seg fra 2020–2030. I Nasjonaljubileet er Gulatinget inne under «Verdier i Lovverket», og har særlig fokus på folkestyre, tillit og fred. For Gulatinget er det planlagt et visningsbygg; Gulatinget Nasjonale Kultursenter. Disse medlemmer er kjent med at Vestland fylkeskommune og Gulen kommune har lagt hver sin tredjedel av investeringen inn i sine økonomiplaner.

Disse medlemmer mener Gulatinget er av nasjonal interesse, og legger til grunn at det er av interesse for staten å gå i dialog med kommune og fylke for å se på hvordan staten kan bidra til at Gulatinget sin viktige rolle i framveksten av demokratiet i Norge og Norden vil bli formidlet til kommende generasjoner, og at Gulatinget Nasjonale Kultursenter blir realisert.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Om Gulatinget:

• Gulatinget var eit av dei eldste styringsorgana i Noreg, og var samla årleg i Gulen frå 900-1300. Det var politisk forsamling, lovgjevande organ og domstol for kysten frå Ålesund til Lindesnes, samt Hallingdal, Valdres og Setesdal. Gulatingslova gjaldt og på Shetland, Orknøyane og Færøyane.
• Gulatingslova er Nordens eldste bevarte lovsamling. Lova skildrar overgangen frå eit ættesamfunn til det vi kan gjenkjenne som ein gryande stat. Lova har universell verdi og er omsøkt til UNESCO's Memory of the World register.
• Gulatingslova er opphavet til landets første Forsvar; Leidangen. Gulatinget er såleis opphavet til politisk styring, rettsvesen og forsvar - grunnleggande strukturar for eit fredleg og demokratisk samfunn. 
• Gulatinget er utgangspunktet for etablering av Alltinget på Thingvellir på Island. Gulatinget er difor ikkje berre av nasjonal betydning, men har og influert etableringa av liknande styringsorgan i land rundt Nord-Atlanteren som ein følge av diaspora og tett kontakt sjøvegen.

Mvh

Styringsgruppa for Gulatinget

Vestland fylkeskommune og Gulen kommune

Økt, langsiktig og forutsigbar finansiering av sivilt samfunn.
Ombudet mener at det er et generelt behov for økt støtte til sivilt samfunn. Frivillige organisasjoner gjør et uvurderlig arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering på tvers av ulike diskrimineringsgrunnlag. Vi mener det er viktig med økte tilskuddsmidler, men særlig at disse tilskuddene er langsiktige og forutsigbare. Det er viktig at organisasjonene får svar på tilskudd tidlig på året slik at man kan planlegge godt og skape forutsigbarhet, både blant ansatte og for aktivitetene. Det er viktig med tilskudd som kan brukes til drift av organisasjonene, og at disse er flerårige. Dette gjelder blant annet: 
-    Tilskudd til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner: Kap 351. Post 70.
-    Ordningen for tilskudd til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer: Kap 351. Post 70.
-    Kjønns- og seksualitetsmangfold: Kap 352. Post 72.
-    Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner: Kap 352. Post 70.
-    Tilskudd til ferie- og fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse: Kap 352. Post 70.
-    Tiltak som fremmer likestilling av personer med funksjonsnedsettelse: Kap 352. Post 73.

Økt støtte til kvinnebevegelsen og organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling: Kap 351. Post 70.
Ombudet mener det er behov for økt støtte til kvinnebevegelsen, og til organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling. Vi mener at man bør dele opp tilskuddsordningen Tilskudd til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner, til to tilskuddsordninger, en for familierelaterte organisasjoner og en for likestillingspolitiske organisasjoner. Dette for at særegenheten i arbeidet som gjøres av de ulike organisasjonene skal komme tydligere frem. Dette knytter følger også opp Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025-2030 der det står følgende: Gjennomgå tilskuddsordningene på likestillingsfeltet med sikte på å etablere mer treffsikre ordninger. Ombudet mener videre at begge tilskuddsordningene bør få økte tilskuddsmidler. 

Bekjempe hat, hets og trakassering. 
Det er vår felles oppgave å bekjempe diskriminering, og hatefulle holdninger og ytringer i samfunnet. Hatefulle ytringer mot ulike grupper er et alvorlig samfunnsproblem, som også kan gi seg utslag i fysisk vold. Myndighetene har et særlig ansvar for å gjøre hele samfunnet i stand til å bekjempe diskriminering og hatefulle holdninger og ytringer, blant annet gjennom forpliktelser etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og FNs rasediskrimineringskonvensjon (ICERD). Jenter og kvinner, funksjonshemmede, urfolk, nasjonale minoriteter, utenlandsadopterte, personer med innvandrerbakgrunn, og skeive er blant dem som er særlig utsatt. Det er nødvendig både å forebygge og at personer som opplever hat, hets og trakassering får nødvendig hjelp. Skolen er et særlig viktig område for slik innsats. Ombudet ber komiteen se på dette arbeidet på tvers av komiteer. Det er spesielt viktig å forebygge og håndtere diskriminering i skolen gjennom økt fokus på dette temaet i profesjonsutdanningene, slik at lærere settes bedre i stand til å forebygge og håndtere hat, hets og trakassering.

Handlingsplan mot hat mot funksjonshemmede. Ny satsning. 
Ombudet mener at det må iverksettes tiltak for å motarbeide stereotypier, fordommer og hat mot funksjonshemmede. Vi savner generelt en systematisk innsats mot hat mot funksjonshemmede på alle samfunnsområder og Ombudet etterlyser en egen handlingsplan på dette området. Det kreves også et arbeid for å motkjempe fordommer som gjør at nedsatt funksjonsevne sidestilles med nedsatt arbeidsevne, og at ansettelse av funksjonshemmede sidestilles med risiko. Dette gjelder også mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. Mange blir uberettiget møtt med lave forventninger om arbeidsevne. Ombudet anbefaler komiteen å prioritere en handlingsplan mot hat mot funksjonshemmede. Handlingsplanen bør være et tverrdepartementalt samarbeid, med forpliktende tiltak og krav om midtveisrapport.  

Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg: Kap 840. Post 60.
Ombudet mener at det totalt sett er satt av for lite midler til formålet. Det er store kostnader kun knyttet til for eksempel å sikre universell utforming, slik mange av krisesentrene har behov for. Ombudet ber om minimum en dobling av disse midlene. I tillegg er Ombudet bekymret for den generelle finansieringen av krisesentrene. Krisesentertilbudet til voldsutsatte er per i dag ikke likeverdig og helhetlig. Det er kommunen som skal sikre innbyggerne et krisesentertilbud, men staten har ansvar for å sette kommunene i stand til å gjennomføre denne oppgaven. Myndighetene har overlatt ansvaret for finansieringen og organiseringen av krisesentertilbudet til kommuner som fra før har en presset økonomi. Det er tydelig at den nåværende finansieringsmodellen ikke fungerer etter intensjonen. Komiteen bør derfor be om at den nåværende finansieringsmodell gjennomgås. Ombudet mener at krisesentrene må sikres en trygg og tilstrekkelig finansiering, helt eller delvis gjennom øremerkede midler over statsbudsjettet til kommunene.

Tverrsektorielt tilskot til førebyggande tiltak for barn og unge: Kap 846. Post 63. 
Det foreslås i budsjettet å flytte 472,2 millioner kroner fra tilskuddsordningen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten til en ny tverrsektoriell tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak for barn og unge over Barne- og familiedepartementets budsjett. Ombudet er bekymret for veksten i psykisk uhelse og utenforskap blant barn og unge. Utenforskap har store konsekvenser både for den enkelte, og for samfunnet som helhet. Å løse denne utfordringen krever innsats på tvers av sektorer og samfunnsaktører. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har en uvurderlig rolle i forebyggende arbeid på mange områder. Blant annet står det i Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) at helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal styrkes både faglig og økonomisk. Vi er bekymret for at helsestasjon- og skolehelsetjenestens viktige og særegne rolle forsvinner når de blir flyttet inn i en mer generell tilskuddsordning. Vi mener også tilbudet er særlig viktig å ivareta gravide, og familier i barseltiden. Ombudet mener det må understrekes en ambisjon om å ivareta helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og om å sikre en reell opptrapping av tilskuddene som dedikeres til disse tjenestene.  

Universell utforming og økt tilgjengelighet: Kap. 352. Post 71.
Ombudet er bekymret for en nedgang i midler til Universell utforming og økt tilgjengelighet fra 23 850 000 i 2025, til 21 270 000 i 2026. Vi ber om at fjorårets midler videreføres og prisjusteres. 

NHO Geneo er landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst i NHO, og organiserer blant annet private leverandører av barneverntjenester langs hele tiltakskjeden.

Innledning (Programkategori 11.20 Barnevern)
Regjeringen beskriver i Statsbudsjettet, en fortsettelse av kvalitetsløftet i barnevernet, med vekt på trygghet, stabilitet og bedre tjenester for barn og unge. Hovedsatsingene er; Økt kapasitet i det statlige barnevernet, flere institusjonsplasser og bedre kvalitet i tilbudene. Styrket forebygging i kommunene og mer helhetlig og tverrsektoriell innsats for barn og unge. NHO Geneo støtter dette, som også støtter oppunder de offentlige St-meldinger og NOU-utvalg som har blitt levert og behandlet i Stortinget de senere årene.

Institusjonsplasser (Kap. 855 Statleg forvalting av barnevernet)
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 534 millioner kroner for å sikre at barn i barnevernet får den hjelpen og omsorgen de trenger. Det forventes økte utgifter til kjøp av plasser i private barnevernsinstitusjoner, grunnet flere barn og høyere priser. Regjeringen beskriver godt og understreker også tydelig i Statsbudsjettet, betydningen av kapasitet fra både private og private ideelle aktører i barnevernet for sikre bistandsplikten, og at barn og unge får hjelp når de har krav på hjelp.
Her opplever vi også at Regjeringen er på linje med oss, men oppfordrer også Stortinget til å slutte seg til.

Dette har vært en helt nødvendig snuoperasjon, etter en tidligere periode med ideologisk motivert motstand mot private aktører, særlig i institusjonsbarnevernet. Riksrevisjonens rapport om barnevernstjenesten som ble fremlagt i april i år, påpekte blant annet, at utfasing av kommersielle aktører i barnevernet, er en av grunnene til den kraftige økningen i brudd på bistandsplikten. På oppdrag for Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet, leverte Deloitte og Oslo Economics en områdegjennomgang av det statlige barnevernet i januar i år. Den pekte også på sammenhengene mellom brudd på bistandsplikten og ideologiske føringer om å ikke bruke private aktører i barnevernet.

NHO Geneo forventer at Stortinget tar på alvor begge rapporter, og sikrer fremover et godt og konstruktivt samarbeid mellom private, private ideelle og statlige barneverninstitusjoner, for å trygge kapasitet, kvalitet og kompetanse. Dette må skje gjennom langsiktige avtaler med alle kvalifiserte aktører, uavhengig av eier- og organisasjonsform. Langsiktige avtaler vil også bli rimeligere enn enkeltkjøp.

Fosterhjem (Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet)

Ved utgangen av 2024 var det 331 barn som ventet på fosterhjemsplassering etter ønsket tidspunkt fra Budetats regioner. Tallet økte betydelig fra 2022-24 med 92 prosent. I tillegg kommer barn som venter på fosterhjem i Oslo kommune. Her kunne også private aktører bidratt som de gjorde tidligere. Stortingets tidligere vedtak om å forby kommunene å inngå avtaler med private og ideelle aktører om formidling av fosterhjem, har ført til reduksjon av familier som ønsker å være fosterhjem.

Årsaken som oppgis fra flere familier, er usikkerhet knyttet til kvaliteten i veiledning og oppfølging, og tilgjengelig beredskap når det er kommunene som skal stå for dette. Tidligere var veiledning, oppfølging og støtte til fosterfamilier, en del av avtalen mellom private aktører og kommunene, og familiene hadde med dette større trygghet for støtte og bistand ved behov. Dette er ofte avgjørende for at familier skal påta seg den krevende oppgaven det innebærer å være fosterhjem. NHO Geneo anbefaler derfor Stortinget igjen, å tillate private aktører og formidle fosterhjem.

Helseteam og bransjeprogram
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene med 40 millioner kroner for å sikre bedre helsehjelp til barn på institusjon. Dette for å sikre regjeringens mål om at alle barnevernsinstitusjoner skal være tilknyttet et ambulant helseteam fra spesialisthelsetjenesten. NHO Geneo støtter dette.

Det er også satt av 15 millioner kroner til et bransjeprogram innen barnevern/barnehager som del av oppfølgingen av IA-avtalen. NHO Geneo støtter, og tar del dette arbeidet gjennom partsamarbeidet.

Vennlig hilsen
NHO Geneo
Torbjørn Furulund
Bransjedirektør, Helse og Velferd

Litteraturhusene er viktige samfunnsinstitusjoner som bidrar til å spre interesse for bøker og lesing i befolkningen, både regionalt og nasjonalt.
Vi er glade for at forslaget til statsbudsjett løfter viktigheten av lesing. I forslaget til statsbudsjettet for 2025 står det at “regjeringen ønsker å å skape en kultur for lesing slik at lesing blir noe som kan gi glede gjennom hele livet.” 

Her spiller litteraturhusene en viktig rolle.

Litteraturhuset i Oslo er for eksempel Europas største, og fungerer som et nasjonalt litteraturhus med samarbeid over hele landet:

• 48 000 barn og unge deltok fysisk og digitalt i 2024
• 564 forfattere, illustratører og formidlere fikk oppdrag
• 77 folkebibliotek fra Longyearbyen til Lillesand deltar på direkteoverførte forfattersamtaler gjennom gratistilbudet «Direkte fra Litteraturhuset»
• Over 110 000 barnehagebarn har deltatt på våre lesestunder siden start.
• Vårt skoleopplegg om hatefulle ytringer har i høst med skoleelever fra 181 kommuner i alle landets fylker

Litteraturhuset er en uavhengig stiftelse uten eiere eller utbytte. Alt vi tjener går tilbake til samfunnsoppdraget: å fremme lesing, kunnskap og ytringsfrihet.

I tillegg til Oslo bidrar de regionale litteraturhusene i Bergen, Trondheim, Fredrikstad, Skien og Odda til å bygge en nasjonal kultur for lesing og lesende forbilder. Vi er en fysisk samlingsplass der kunnskap deles, ideer brynes og mennesker med ulike meninger møtes til debatt og samtale, ansikt til ansikt. Sammen utgjør vi en viktig infrastruktur for å løfte kunnskapens og lesingens plass i en offentlige samtale eller preget av polarisering, propaganda og fake news.  

Regjeringens lesesatsning løfter primært barn. Men skal vi få lesende barn må vi ha voksne som leser for dem. Vi må ha lesende forbilder. Lesende unge voksne. Lesende besteforeldre. Vi vet at klasseforskjellene innen lesing øker hvis vi ikke også jobber med å få opp voksnes lesing. De som leser mest for barna sine er de som har mest bøker i bokhylla fra før. 

Vi ber derfor komiteen:

• Styrke litteraturhusene i tråd med budsjettsøknad.

• Utvide lesestrategien til å omfatte voksne.

Merknad: Kapittel 320. Post 75. Komiteens medlemmer deler regjeringens vurdering av behovet for en særskilt innsats for å fremme lesing. Litteraturhuset i Oslo er et nasjonalt litteraturhus, som legger til rette for en lesekultur over hele landet. Litteraturhuset i Oslo bør styrkes over statsbudsjettet med 1 million eller ihht søknad.

Merknad: Kapittel 320. Post 75. Komiteens medlemmer påpeker at de regionale litteraturhusene gjør et viktig arbeid for å fremme lesing og å skape en nasjonal lesekultur. De bør styrkes i statsbudsjett ihht søknad. 

Merknad: Kapittel 326. Post 80 og Kapittel 320 Post 74: Ny plassering av tilskudd til bibliotektiltak:
Komiteens medlemmer merker seg at forvaltningen av tilskudd til bibliotek- og lesetiltak flyttes fra Nasjonalbiblioteket til Kulturdirektoratet. Disse medlemmer bemerker i denne sammenheng at Regjeringens mandat for en ny lesekommisjon må lesefremmende tiltak for alle deler av befolkningen. Det er økende forskjeller i voksnes lesing med barn, og både lesekommisjonens mandat og innretningen av det lesefremmende arbeidet må inkludere midler til lesefremmende tiltak for voksne, og bevisstgjøring av betydningen det har at voksne leser foran barn, for barn og sammen med barn. 

Til Stortingets familie- og kulturkomité

Høring statsbudsjettet 2026 – 4.11.2025 kl. 15.29

De Unges Orkesterforbund (UNOF) ønsker å uttale seg om følgende:

Kultur- og likestillingsdepartementet, Prop. 1 S (2025 – 2026)
Kap. 325 Allmenne kulturformål, post 60 Regionale kulturfond

UNOF ønsker å kommentere endringene som er foreslått fra 2025 til 2026. Det er både endringen i beløp som foreslås avsatt som trenger et innspill, men mest av alt ønsker vi å formidle hva slike signaler betyr for det frivillige kulturlivet.

Vi ber komitéen endre det foreslåtte fra 40 mill kr til minst 75 mill kr.

Kultur- og likestillingsdepartementet, Prop. 1 S (2025 – 2026)
Kap. 325 Tilskudd forvaltet av Kulturtanken,
som tidligere var under post 78, sett opp mot post 86 talentutvikling

UNOF driver det nasjonale ensemblet NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester. Sammen med flere andre tilsvarende nasjonale tiltak er vi samlet og forvaltet at Kulturtanken. Dette som en del av en innsats for å samle feltet. Dette har bare delvis fungert, i og med at noen aktører fortsatt forvaltes av Talent Norge. Det er stor forskjellsbehandling mellom de nasjonale tiltakene.

Fra Kulturtanken er UNOF informert om at det ikke er Kulturtanken som bestemmer størrelsen på tilskuddene til NUSO, men at det fortsatt gjøres av noen andre.

Betyr det at UNOF fortsatt må ha dialog med Kultur- og likestillingsdepartementet, eller bør vi gjøre et innspill til denne komiteen gjennom f.eks. et forslag til merknad?

Med vennlig hilsen for UNOF,

Henrik Aarnes                                                                                      Terje Winther

Leder                                                                                                      Daglig leder

Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et nettverk av norske landsomfattende musikkorganisasjoner som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser. Vi samler artister, komponister, tekstforfattere, musikere, managere, produsenter, arrangører, plateselskap og forleggere i Norge. Vår oppgave er å sikre at den norske musikkindustrien oppnår økte inntekter og økt sysselsetting basert på kunstnerisk virksomhet.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2026. Regjeringen gjør godt i å ønske å satse på kunst og kultur, og vi i Musikkindustriens Næringsråd synes som Regjeringen at det å styrke det frie feltet er et viktig og riktig steg på veien. Vi er glade for at institusjonene løftes og styrkes. Et sterkt musikkfelt fordrer gode arenaer å fremføre kunsten i.

Vi i MIR opplever samtidig at budsjettforslaget er mangelfullt når det kommer til ønsket om å “legge til rette for kunstnerisk aktivitet i hele landet og vil styrke det frie feltet” (Prop. 1 S (2025-2026), s. 13). Den store satsningen på institusjonene, i kombinasjon med moderat eller minimumsbevilgning til kunsterstipend og fond, men ingen tilsynelatende oppbygning av de aktører som jobber med kunst og næringspotensiale, bidrar til å øke gapet mellom institusjonene og det frie feltet. Dersom institusjonene skal fylles av musikk av høyeste kunstneriske kvalitet, må også de som skaper og legger til rette for kunstens utvikling ivaretas. Norge er et land med stort musikalsk potensial, og de siste årene har vi stolt kunne se norske skapere, utøvere og selskaper gjøre det stort i utlandet. Her hjemme har både nasjonale og internasjonale helter brakt storslagne konsertopplevelser til hele landet; som når Gabrielle har fylt både Koengen, Marinen og Spektrum, Highasakite spilte for utsolgt Unity Arena, eller da Le Maitre - den norske elektronikaduoen med både Apple og Google som kunder av sin musikk - spilte for en smekkfull festival på Trevarefabrikken i Henningsvær. 

Alle disse norske aktørene jobber utenfor institusjonene, men er avgjørende i den næringskjeden musikkfeltet er. Vi i MIR mener at Norge i større grad bør ivareta og støtte opp om det frie feltet. De næringsdrivende medlemmene i MIRs organisasjoner bringer ikke bare inntekter inn i feltet, men inntekter som igjen, gjennom fondsordninger, kulturelle midler og skatteinntekter, finansierer smalere musikkutttrykk og bidrar til å løfte talenter. Den skaper også økonomiske ringvirkninger som gavner langt flere enn musikkfeltet.

Vi oppfordrer Kultur- og Likestillingsdepartementet til å sammen med Næringsdepartementet arbeide for et styrket og mer hensiktsmessig virkemiddelapparat for musikknæringen. Et slikt arbeid må også skje gjennom økonomiske prioriteringer. Dette innebærer at musikkbransjen anerkjennes som en økonomisk ressurs som må ivaretas på lik linje med andre næringsaktører. 

MIR ønsker bedre tilpassing og økt kompetanse i det eksisterende virkemiddelapparatet for næringsutvikling, og etablering av særskilte virkemidler for musikk og andre kreative næringer, slik som opprettelsen av et investeringsfond. Mangelen på tilgangen til risikokapital er en av de store utfordringene skalerbare norske musikkselskaper møter på. 

Samtidig mener vi at et viktig grep for å styrke musikkfeltet i Norge, er å sikre at pengestrømmene kommer norske musikkskapere, opphavere og rettighetshavere til gode i møte med strømmetjenester, radio, audiovisuelle medier og annen bruk av musikk. Inkludert, men ikke begrenset til strømmetjenestenes utbetalingsmodeller, kollektive forvaltningsorganisasjoner, at norskandelen i audiovisuelle medier og radio styrkes og sikres, og at fordelingen ved bruk av musikk i det offentlige rom er rettmessig.

Et annet viktig grep vi mener er avgjørende for et styrket musikkfelt, er å tydeliggjøre avgiftsregelverket i musikkfeltet. I det daglige brukes særs mye kapasitet på å tolke og forstå et regelverk som selv ikke støtteapparatet kan gjøre rede for, fremfor at den gode fagkunnskapen folk i feltet innehar, kan brukes på nettopp musikken. Vi i Musikkindustriens Næringsråd mener at innføring av kulturmoms med lav sats er et nødvendig steg på veien mot et enklere og tydeligere rammeverk for kreative næringer. Kultur- og likestillingsdepartementet opplever gjerne dette som utenfor sitt felt, men for det frie feltet, som også utgjør kulturfeltet, er dette et styrkende tiltak, som vi mener at vil komme eget felt til gode. 

Musikkindustriens Næringsråd (MIR) ønsker helt konkret:

• At anbefalingen i NOU om et investeringsfond gjennomføres.
• At anbefalingen i NOUen Musikkfeltet om å utrede grundigere og eventuelt innføre kulturmoms følges opp så snart som mulig.

Ta kontakt om dere trenger mer informasjon om noen av disse tiltakene.

Med vennlig hilsen
På vegne av Musikkindustriens Næringsråd
Thea Sørli Paulsrud, Sekretariatsleder

Kapittel 320, post 55

Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Rådet forvalter Norsk kulturfond på armlengdes avstand fra politiske myndigheter og fordeler dem til hele det frie kunst- og kulturfeltet utenfor de større institusjonene i hele landet – dvs. til bøker til bibliotekene, kunstprosjekter, kulturvern, forestillinger, utstillinger, konserter, publikasjoner, arrangører, festivaler, arenaer og bygg, tidsskrift og forskning.                                      

Norsk kulturfond er i 2025 på 1 014 mill. kroner. For 2026 har Kulturrådet anmodet om 228 mill. kroner i friske midler til en målrettet satsing på oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonsrapporten (45 mill. kroner) og til videreutvikling av fagfeltene Kulturrådet har ansvar for (183 mil. kroner).

I forslaget til statsbudsjett for 2026 er fondet kun gitt en generell justering på 2,59 %. Kulturrådet oppfordrer Stortinget til å revurdere dette og

• styrke oppfølgingen av sannhets- og forsoningskommisjonen i kulturpolitikken – gjennom tiltak i Kulturrådet
• snu utviklingen og gi kunstnere og kulturaktører i det frie feltet likeverdige vilkår med institusjonene
• sikre at en rimelig andel av kulturbudsjettet fordeles på armlengdes avstand fra politiske myndigheter

Satsing (1.pri): Oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonen

Kulturrådet ber om 45 mill. kroner i friske midler til satsingen. Kunst- og kulturlivet har et stort potensial til å bidra i arbeidet mot et forsonet samfunn, og Norsk kulturfond er et viktig virkemiddel. Kulturrådet vil inkludere samisk og alle nasjonale minoriteters kultur i satsingen.

Satsingen består av fire deltiltak:

• En ny innkjøpsordning for samiskspråklig litteratur (15 mill. kroner). Ordningen skal omfatte litteratur utgitt på alle samiske språk. Bøkene kjøpes inn og distribueres til alle folkebibliotek og til skolene på Kulturrådets skolebibliotekordning. Ordningen vil styrke både forfatterne, utgiverne og lesernes tilbud. Ordningen er utformet i tett samarbeid med Sametinget, og kan rulles ut raskt hvis den blir finansiert.
• Styrking av kulturaktører (12 mill. kroner). Sannhets- og forsoningskommisjonen har pekt på behov for å styrke gruppenes institusjoner og infrastruktur. Satsingen vil gi samiske og nasjonale minoriteters arenaer, festivaler og arrangører tryggere rammer og mulighet til å bygge opp flere aktører. Slik kan de få kapasitet til å videreutvkles på egne premisser og delta i samarbeid på likeverdige premisser.
•  Styrking av bredden av kunst- og kulturuttrykk for de berørte gruppene gjennom prosjektordninger på alle fagområder (8 mill. kroner).
•  Ny forskningssatsing: øke kunnskap om vilkårene for kunst og kulturutøvelse, tilgang og deltakelse, for de berørte gruppene (10 mill. kroner). Behovet for mer kunnskap er pekt på i rapporten og fra gruppenes organisasjoner.

Samlet bidrar satsingen til å nå Stortingets vedtatte mål for oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonsrapporten (både vedtak 23 og andre).

Satsing (2.pri): Utvikling av fagfeltene:

Kulturrådet ber om 183 mill. kroner i friske midler til utvikling av fagfeltene rådet har ansvar for. Kulturrådet løfter fram en bred satsing som vil bidra til viktig og nødvendig utvikling på hvert fagfelt. Satsingen omfatter følgende tiltak: 

• Tverrfaglige kulturvirksomheter - rikere kulturliv og fellesskap lokalt (9 mill. kroner). Vil bidra til å styrke infrastruktur og rammevilkår for de selvstendige kulturaktørene og kunstnerne som holder til og virker utenfor de større byene.  

• Visuell kunst i hele landet (40 mill. kroner) Vil motvirke marginalisering av samtidskunsten, fremme mangfoldet, øke tilgjengeligheten til kunstneryrket, og gjøre visuell kunst mer tilgjengelig for publikum. 
•  Musikk - framføring og formidling av musikk (60 mill. kroner). Vil styrke formidlingen av levende musikk over hele landet, styrke lokale og regionale arrangørers programmering og betydning som møteplasser, øke antallet oppdrag og sikre økonomien for musikere, artister, produksjonsapparat og lokalsamfunn.
• Scenekunst - flere spillinger for flere publikumsgrupper (40 mill. kroner). Vil sørge for at flere scenekunstproduksjoner presenteres på flere arenaer, og møter ulike publikumsgrupper over hele landet. Satsingen vil også styrke kunstnerøkonomien i det frie scenekunstfeltet. 
• Litteratur - økt formidling og styrket lesekultur (5 mill. kroner). Vil bidra til at festivaler og formidlingstiltak over hele landet kan gjennomføres på høyt nivå med bredde i profiler og mangfold. Aktuell og variert litteratur vil nå ut til barn, unge og voksne i hele Norge og styrke lesekulturen og ytringsrommet. 
• Kulturvern - styrket mangfold og flere stemmer i kulturvernet (3 mill. kroner). Vil gi flere prosjekter og bokutgivelser med særlig vekt på å løfte fram urfolk, nasjonale minoriteter og andre marginaliserte grupper i samfunnet og kulturfeltet. 
• Tidsskrift og kritikk - sikre vilkår for et inkluderende og mangfoldig ordskifte (23 mill. kroner). Vil gi de viktigste tidsskriftene i Norge et løft og sikre det viktige arbeidet for et inkluderende og mangfoldig ytringsklima, og nye stemmer mulighet for utprøving som kan gi verdifulle bidrag til den offentlige samtalen. 
• Forskning - styrkede forskningsmiljøer og økt mangfold i forskningen (3 mill. kroner). Gjennom ny og åpen tilskuddsordning ønsker Kulturrådet å bidra til rekrutteringen til forskningsfeltet og løfte fram nye stemmer og perspektiver i kulturforskningen.

Innspill før budsjetthøringen 30. oktober kl. 16.50

Stortinget vedtok i juni i år en ny arkivlov som skal tre i kraft 1. januar 2026. Selv om loven hører inn under Kulturdepartementet, dreier den seg i stor grad om digitalisering, effektivisering og mer fleksible IKT-løsninger for dokumentasjonsforvaltningen i stat og kommuner. Kulturdepartementet sier at vi har fått et funksjonsbasert regelverk med mer vekt på hva som skal oppnås, ikke hvordan i detalj. Det nye regelverket inneholder mye sterkere sanksjonsmuligheter enn i dag, bl.a. med mulige krav om rekonstruksjon og bøter. I proposisjonen er dette lovverket omtalt på fem linjer.

Vi mener at loven ikke er egnet i en moderne, digital forvaltning og at mangelen på tverrfaglig og helhetlig tilnærming i loven er påfallende. Forslaget til ny datadelingslov peker på behovet for samordning av arbeidet med ny arkivlov, forvaltningslov og datadelingslov, noe som ikke ser ut til å ha skjedd.

Vi har fått en lov som ikke en gang nevner kunstig intelligens mer enn én gang – og da bare i forbindelse med fremtidig forskriftsarbeid. Dette er uholdbart i 2025, når KI brukes aktivt i offentlige prosesser, og datamengdene i forvaltningen vokser eksponentielt.

Medlemmene våre skal sikre at data og dokumentasjon får en egen verdi og er tilgjengelig som grunnlag for virksomhetenes effektive og forsvarlige oppfyllelse av sitt samfunnsoppdrag.  De skal sikre dokumentasjon av rettigheter og muligheten for innbyggernes demokratiske rettighet til å se forvaltningen i kortene.

I tillegg skal de sikre data slik at de kan bli kommende generasjoners kulturarv i framtida.

Løsningene de skal bruke for å gjøre dette må etterleve et utdatert arkivregelverk. Det blir tyngre og tyngre etter hvert som teknologi, organisasjon og arbeidsprosesser har gitt nye løsninger og en eksponentiell økning i antall bytes som produseres.

Men når loven først er her og forskriftsutkastet med kort frist kommer til å bli vedtatt, vil vi peke på dette:

Forslag til ny arkivforskrift er på høring nå, og departementet sier at det «ikke har vesentlige økonomiske konsekvenser».  Dette er vi uenige i. Vi er bekymret, og særlig for mindre kommuner og statlige organ. Kommuneøkonomien er presset og demografiske endringer gjør at vi må kutte ut arbeidsintensive, manuelle arbeidsoppgaver og ta i bruk kunstig intelligens og annen teknologi. Nytt lovverk som er funksjonsbasert, krever i enda større grad enn i dag veiledning fra Arkivverket. Men det er ikke satt av egne midler til dette i 2026. Vi er derfor bekymret for at forvaltningen i for stor grad overlates til seg selv.

Regjeringen foreslår å bevilge 1,6 milliarder kroner til nye digitaliseringstiltak i 2026, der sikkerhet og beredskap er høyt prioritert. Ingen av disse tiltakene treffer eller støtter opp under ny lov. Arkiv- og dokumentasjonsforvaltning er i høyeste grad et spørsmål om beredskap og samfunnssikkerhet. Tenk dere at byggesaksarkivet med alle tegninger over kritisk infrastruktur brant opp, ble hacket eller manipulert!

Stortinget uttalte da loven ble vedtatt at man må satse på løsninger med innebygd arkivering og innsyn. I praksis ville det bety at arkivering skjer automatisk, løpende og integrert i arbeidsflyten – uten at vi er avhengig av manuelle prosesser og personavhengige vurderinger.

Dette er ikke mulig uten prøving og testing, og da kan ikke små organ sitte på hver sin tue og prøve å løse dette. Vi trenger derfor en sandkasse også på dette området. Vi vil derfor be komiteen om å anmode regjeringen om å inkludere arkiv- og dokumentasjon i sandkassearbeidet.

Etter vår mening er ikke skanning av eldre arkiv (Tynset) den type digitalisering som er viktigst. Det bør derfor settes av sentrale midler til utvikling av løsninger for innebygd arkivering og innsyn som effektiviserer saksbehandlingen og innsynsbehandlingen i forvaltningen.

Vi synes det arbeidet som gjøres av Nasjonalbiblioteket med trening av språkmodeller, er svært positivt. Det er i budsjettet satt av 45 mill. kroner til en vederlagsordning som gir Nasjonalbiblioteket tilgang til å bruke aviser i trening av språkmodeller. Nasjonalarkivet og Arkivverket har et tett samarbeid, bl.a. om mediekonvertering. Vi synes derfor det bør vurderes å også å bruke avleverte arkiv - både i Arkivverket og kommunale depotinstitusjoner - til trening av språkmodeller. Disse arkivene er svært store og kan gi svært godt grunnlag for slik trening – og muligens vederlagsfritt.

Til familie- og kulturkomiteen.
Frivillig sektor er ofte definert som limet i samfunnet. Sektoren består av over 72.000 organisasjoner, den utgjør i dag 1/20 av norsk fastlands-BNP og rommer 91.000 lønnede og 142.000 ulønnede årsverk. Til sammen utgjør sektoren en verdiskaping til samfunnet på over 100 milliarder kroner hvert år. 

I tiden fremover står vi overfor noen helt sentrale utfordringer som blant annet eldrebølgen, økte uroligheter, utenforskap, integrering, helse, rus, beredskap og klima. I både Perspektivmeldinger, Helsepersonellkommisjonens rapport, Totalberedskapskommisjonens rapport og Helseberedskapsmeldingen er frivilligheten trukket frem som en sentral aktør for å kunne møte disse utfordringene. Ideelle organisasjoner har gode løsninger på samfunnets utfordringer, men når oppgavene som må løses blir både større og mer komplekse, kan det bli krevende å finne effektive løsninger som fungerer over tid. 

Inflasjon, usikkerhet og høye renter har gjort at de siste årene har vært tunge for mange små og mellomstore bedrifter, og bare i 2024 gikk 16 bedrifter konkurs hver eneste virkedag. Den vanskelige tiden preger også frivillige organisasjoner. For å løse utfordringer er Norge avhengig av sterke og robuste frivillige organisasjoner. 

Norske kommuner er helt avhengig av en frivillig sektor som bidrar lokalt. De har over tid vist vilje til å bevilge midler til lag og organisasjoner, men de offentlige tilskuddene blir stadig kuttet ned. I 2024 hadde 57% av kommunene negative driftsresultat. Det fremlagte budsjettet viser en fortsatt svært stram kommuneøkonomi. Det betyr at frivillig sektor må belage seg på nedtrekk i sine offentlige tilskudd, noe som fører til at mange må gjennom en omstilling for å kunne opprettholde de tilbudene vi har i dag, eller kunne gi nye tilbud i fremtiden. 

Når oppgavene blir større og tildelingene mindre, ser vi i stadig større grad behov for bistand når det kommer til å utvikle organisasjonene, effektivisere drift, profesjonalisere, digitalisere, og forstå og følge nye lover og regler, slik at lag og organisasjoner kan fortsette å ha en viktig rolle i det store samfunnsmaskineriet.

For at de ideelle organisasjonene skal kunne lykkes med sine kritiske oppgaver kreves det i tiden fremover ikke bare penger, men også kompetanse. Vi tror at kompetansebasert frivillighet er et av de viktigste verktøyene for frivillig sektor i en tid med behov for omstilling og med knappe ressurser.

Prosperastiftelsen styrker den tredje sektoren gjennom kompetansebasert frivillighet
Prosperastiftelsen er en stiftelse som heller enn å dele ut penger, deler ut kompetanse: det kalles kompetansebasert frivillighet. Ved å donere konsulenttjenester blant annet innenfor organisasjonsutvikling, økonomi, juss og kommunikasjon, til de som ellers ikke hadde hatt tilgang til slike tjenester, styrker Prosperastiftelsen ideelle organisasjoner til å gjøre mer, selv med mindre ressurser tilgjengelig. 

Prosperastiftelsen opplever vekst og stor etterspørsel og behov for våre tjenester. Gjennom våre prosjekter ruster vi frivillige organisasjoner til å drifte effektivt, finne alternative finansieringskilder, sikre en varig struktur og organisering, og bidra på best mulig måte til nye og større oppgaver. Vi har en velutprøvd modell med stor suksessrate og høy merverdi både for prosjektmottakerne, deres målgruppe, våre frivillige og samfunnet som helhet. Dette arbeidet gjøres på en effektiv måte, med få ressurser, til lave kostnader. 

Gjennom 524 prosjekter har vi skapt en samfunnsverdi på 220 millioner kroner. Ved å mobilisere fagpersoner fra næringslivet i 2800 frivillige engasjement de siste 10 årene, har våre frivillige til sammen donert nesten 150.000 timer med kompetanse. Vi har 18 formelle samarbeidspartnere og er en organisasjon som er rigget for ytterligere vekst. 

Målet er å hjelpe organisasjonene over en terskel eller hindring, slik at de kan fortsette sitt arbeid mer effektivt og bærekraftig. Kompetansebasert frivillighet vil i tiden fremover være av stor betydning for å kunne skape en robust sektor som kan imøtekomme fremtidens krav.

I 2020 gav et enstemmig Storting klar støtte til å innføre en egen tilskuddsordning for kompetansebasert frivillighet, gjennom Familie- og kulturkomiteens merknad til statsbudsjettet 2021. I 2022 fulgte dere opp med en bevilgning på 1,5 millioner kroner for å begynne med etableringen av regionskontor, for å gjøre våre tjenester tilgjengelig over hele landet. Tilskuddet førte til etablering av kontor i Bergen og Stavanger, og med egne midler har vi i ettertid også etablert et kontor i Tromsø. Vi har så langt levert suksessfulle resultater, men vi er ikke i mål med å være landsdekkende eller å få en egen tilskuddsordning. 

Prosperastiftelsen anmoder Familie- og kulturkomiteen om å satse på kompetansebasert frivillighet og arbeide sammen for en sterkere og mer rubust frivillig sektor som er klar for nye store oppgaver over hele landet gjennom to punkter: 

1. Behovet for kompetansebasert frivillighet vil øke fremover, og vi ønsker en større forståelse og oppmerksomhet for den verdien kompetansebasert frivillighet faktisk bidrar med i samfunnet. For å sikre stabil vekst og drift av tilbudet trenger vi mulighet til å søke offentlige midler, på lik linje med andre frivillige organisasjoner:
   
   Prosperastiftelsen ber om at Stortinget ber regjeringen utarbeide en fast søkbar tilskuddsordning for kompetansebasert frivillighet i Kulturdepartementets budsjett.
   
   
2. Vi ønsker å fortsette å realisere ambisjonen om å være landsdekkende, ved å etablere et regionkontor i Trondheim med ansvar for Midt-Norge. Dette fordi vi brenner for at alle organisasjoner, også i distriktene, skal få den hjelpen de trenger. Det er svært uheldig dersom vi nå mister det fotfestet vi er i ferd med å bygge opp i distriktene, spesielt når behovet for robuste ideelle organisasjoner er så stort:
   
   Vi anmoder komiteen om å videreføre bevilgningen til Prosperastiftelsen på 1,5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026, for å sikre en økonomisk bærekraftig utvidelse til nye områder. 

Det fremlagte statsbudsjettet har mange positive forslag for museene som får statlig støtte gjennom Kultur- og likestillingsdepartementet. Særlig gjelder dette investeringer til gode museumsprosjekter, men det er også forslag om økt driftsstøtte til en rekke museer som har åpnet nybygg og til generell styrking av Oslo Museum. Selv om flere museer er skuffet over manglende oppmerksomhet, mener Museumsforbundet forslaget gir god uttelling for mange av museene for 2026 og påfølgende år siden tidligere investeringer følges opp og at flere av disse støtter opp under Museumsmeldingens satsing på kystkultur. Det samme gjelder for Kunst i Nord-satsingen gjennom oppfølging av arbeidet med forprosjektet til nytt bygg for RiddoDuottarMuseat (RDM) i Karasjok.

Årets foreslåtte kompensasjon for pris- og lønnsvekst for de museene som ikke har fått økte tilskudd ligger stort sett på 3.4 %, noen på 3,5 %. Som i fjor må det sies å være på riktig veg, men at vi er ikke i mål med å nå beregner KPI som i år er på 3,6 %. En kompensasjon som dekker reell pris- og lønnsvekst er et minimum for å holde museene flytende på samme nivå, men gir ikke store rom for økt aktivitet. Flere år med mangel på kompensasjon preger fortsatt museumsøkonomien for mange.

Med unntak av oppfølging av investeringsmidlene til KODE til renovering av Lysøen, og det nye forslaget om kr 39,8 mill. kroner til oppgradering av Uranienborg – Roald Amundsens hjem, Musene i Akershus mangler fortsatt en reell satsing på museenes bygningsarv. En bred satsing på bygningsarven er ett av de prioriterte tiltakene i Museumsmeldingen og som vil følge opp kartleggingen Kulturdirektoratet gjennomførte i 2019 og om avslørte betydelige behov for ressurser til vedlikehold. De siste årene har det kommet noen mindre enkelt-bevilgninger til bygningsvern, men det monner lite i en tid med klimaendringer som påvirker etterslepet ytterligere. Museumsforbundet har gjentatte ganger tatt til orde for at det etableres et fond for dette formålet, noe SV og Venstre støtter i sine partiprogrammer.

Årets store budsjettoverraskelse var forslaget om å kutte hele tilskuddet på 5,3 mill. kroner til Det Internasjonale Barnekunstmuseet. Dette vil få dramatiske konsekvenser for museets videre drift og dets ansatte. Museumsforbundet er kritisk til begrunnelsen og måten dette gjøres på. Kuttet vil bety en total avvikling med øyeblikkelig virkning om dette blir vedtatt.

Det er positivt at man i budsjettforslaget understreker at det er viktig å styrke samarbeidet i ABM-sektoren; mellom Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og andre relevante parter i arbeidet med digitalisering og digital bevaring. Det er viktig, ikke minst for de audiovisuelle arkivene, blant dem folkemusikkarkivene, som fortsatt bruker det svært gammeldagse fagsystemet Fiol. Museumsforbundet leser ønsket fra KUD om å se på ABM-feltet i en større sammenheng og signalet om å se på bedre samarbeid, samordning og ressursbruk som et svar på ønsker fra blant annet Museumsforbundet og Arkivforbundet. Ikke minst fordi det også understrekes at det nye historiesenteret på Domkirkeodden er «et viktig eksempel på en ny type samarbeid mellom den statlige arkivetaten og museer i det nasjonale museumsnettverket». (s. 51). Vi har merke oss en positiv utvikling av samarbeidet mellom NB og KulturIT (som utvikler systemer for museene) som kan videreutvikles i tettere samarbeid med Arkivverket og museene for ytterligere styrking av bevaring og tilgjengeliggjøring.

Museene i Norge har tilknytning til mange departementer. Museumsforbundet vil særlig trekke frem forslaget om å styrke Forsvarhistorisk museum som en egen etat under Forsvarsdepartementet. Dette er fulgt godt opp av FD i budsjettforslaget for 2026 og kan tjene som forbilde for andre departementers synliggjøring av museene i sine budsjetter. Der har Samferdselsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementet fortsatt et potensial for forbedring når det gjelder omtalen av Norsk vegmuseum, Norsk Jernbanemuseum og Kystverksmusea.

Klima- og miljødepartementets budsjett høres i komiteen. Det er positivt at Rjukan-Notodden Industriarv foreslås styrket med ti mill. kroner. Det vil bidra til fortsatt god utvikling og ivaretakelse av anlegget. Det er ellers lite positivt å trekke frem i og med at det ikke forsås noen prisjustering til arbeidet med fartøyvern og de tekniske og industrielle anleggene (TIK).  TIK-programmet er det eneste av bevaringsprogrammene Riksantikvaren har hatt som videreføres, mens alle de øvrige skal fra 2025 erstattes av nye bevaringsprogrammer. Arbeidet med å etablere disse er langt fra avsluttet, og innretningene er fortsatt uavklart. Det rammer flere områder innen kulturmiljøfeltet. Kap. 1429 Post 60 Kulturmiljøkompetanse i kommunene er kuttet med vel 14 mill. kroner og det er også kutt i postene: 70 Tilskudd til automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner, 71 Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring ,75 tilskudd til fartøyvernsentrene og 76 tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområdet. For arbeidet med fartøyvern henger postene 74 Tilskudd til fartøyvern og 75 tett sammen. Det trengs både midler til ansatte som kan ivareta og videreutvikle kompetansen og midler til prosjekter det kan arbeides med.

Den immaterielle kunnskapen knyttet til fartøyvern, ivaretakelse av TIK, bygningsvern er viktige supplement for andre kunnskapsmiljøer. I mange regioner er det museene alene som har tatt ansvaret med å bevare og utvikle disse kunnskapstradisjonene. Skal man klare å gi kirker, museumsbygg og fredede kulturmiljøer i privat eie tilstrekkelig vedlikehold i årene som kommer, må man samarbeide om utdanning og bruk av tilgjengelig kompetanse. Det er positivt at det foreslås gitt 2.6. mill. kr til håndverksutdanning på NTNU, og at KLD øker fokuset på fagskolene som også er viktige for å sikre flere håndverkere med riktig kompetanse. Videre stabil utvikling av utdanning og bygging av arbeidskraft krever imidlertid forutsigbarhet og langsiktighet, også av midler til vedlikehold, ikke kortsiktig prosjekttenkning. Denne vil bli sterkt utfordret av behovene gjennom Kirkeløftet. Flere av Museumsforbundets medlemmer merker alt økt press på tilgjengelig arbeidskraft og kompetanse. Samarbeid om økning av kapasitet er avgjørende for å lykkes fremover.  

Det er imidlertid positivt at det opprettes en ny post for besøkssentre tilknyttet verdensarven (post 78) og at tilskuddene til verdensarven (pst 79) og til verdiskaping og kompetansetiltak innen kulturmiljøområdet (post 77) foreslås styrket. Museumsforbundet vil understreke at de er viktig med konsistens i budsjettarbeidet og at tiltak som kommer inn i RNB blir fulgt opp i neste budsjett og ikke faller ut. Vi har sett flere eksempler på dette de senere årene. Siste eksempel er flytteprosjektet til Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, der verdifull kompetanse på konservering står i fare for å måtte nedbygges.

Foreldresupport er finansiert over Kap. 840 Tiltak mot vald og overgrep, Post 70 Tilskot til valdsførebyggjande tiltak m.m

Foreldresupport er en gratis og anonym telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner med barn under 18 år, som Mental Helse drifter i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse. Tjenesten har eksistert i 5 år. 

Våre ansatte veiledere har forskjellig bakgrunn, men kravet er at man minimum har barnefaglig bachelor.. Felles for alle er at de har livserfaring og et ønske om å være et medmenneske. Vi tilbyr dialog om enkle eller vanskelige tema. Hos oss møter du mennesker som har tid, lytter, reflekterer og gir råd. Vi ønsker å bidra til optimisme og opplevelse av mestring og selvstendighet.

Ved akutt fare for liv og helse og ved mistanke om mishandling, overgrep, eller omsorgssvikt overfor barn, har vi plikt til å melde fra i henhold til lovverk.

Henvendelser inn til tjenesten øker, og med unntak av to måneder i år, så har de andre månedene mellom 10 og 20 prosent økning sammenlignet med månedene i fjor. For å imøtekomme økende antall hevendelser og alvorlighetstematikken, så er det behov for at tjenesten fortsetter å være døgnåpen, samt at det er en bemanning med tre på dag, tre på ettermiddag og to på natt. Det tilsvarer ca. 8,5 millioner.

I 2025 ble det gitt 6 millioner kr i tilskudd over denne posten.

I tillegg har vi et sterkt ønske om å kunne få midler til å markedsføre tjenesten, slik at den fullt ut tjener til formålet. I Norge er det ca. 1 million barn under 18 år. Forebygging og avverging er mye rimeligere investering enn reparering. I en undersøkelse for to år siden, var det kun mellom 5 og 10 prosent av de med barn under fem år som kjente til tjenesten. Barn under fem år er de mest sårbare, de som er mest utsatte og de som i størst grad er avhengig av voksne. Det er også foreldre med barn i denne alderen, som i størst grad forteller om vold til Foreldresupport.

Tjenesten har ca. 1000 hevendelser per måned, fordelt på 32 henvendelser per dag.

Foreldresupport jobber forebyggende, avvergende og reparerende. Hver eneste dag er det henvendelser som omhandler vold, og det er noe med tjenestens natur som gjør at også de som utøver volden kontakt. Det gir en unik mulighet til å hjelpe.

Vi håper at Familie- og kulturkomiteen ser verdien av denne viktige tjenesten og sørger for at den blir finansiert opp for å bidra i enda større grad til at barn ikke vokser opp med vold og overgrep.

Vi ber om at Foreldresupport over denne posten blir finansiert med 9 millioner kr over statsbudsjett 2026.

Oslo, 27.10.2025

Innspill til forslag statsbudsjett 2026 - Familie-og kulturkomiteen

Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen for de 19 store nasjonale frivillige friluftslivsorganisasjonene, med rundt en million medlemskap og mer enn 5000 lokale lag og foreninger.

Aktiviteter i naturen er nordmenns viktigste kilde til fysisk aktivitet, og den formen for aktivitet flest kan tenke seg å gjøre mer av. I tillegg gir det svært gode folkehelseeffekter til lave kostnader, og bidrar også til sosial utjevning. Et viktig politisk mål er at alle barn og unge skal ha lik mulighet til deltakelse i fritidsaktiviteter.

KUD kap. 315, post 70, Momskompensasjon:

Momskompensasjonsordningen er en særdeles viktig del av rammebetingelsene for frivilligheten, og vi er glade for at den foreslås videreført. Våre organisasjoner er dog skuffet over at regjeringen ikke følger opp lovnaden om en regelstyrt momskompensasjon.

MEN kan ordningen sies å være fullfinansiert? Lotteri- og stiftelsestilsynet har nettopp tatt kontakt og vurderer om våre tiltak inn mot skoler, barnehager og SFO ikke faller inn under ordningen. Dette med begrunnelsen at dette kan falle inn under å være er en lovpålagt offentlig oppgave for det offentlige.

Vi bestrider dette. Arbeidet for at alle, også barn, skal bli kjent med friluftsliv er en sentral del av friluftsorganisasjonenes formål. Dette gjøres effektivt gjennom skolen der vi også når de som ikke naturlig introduseres av foreldrene. Norsk Friluftsliv utvikler og promoterer derfor materiell som tilbys som et supplement til skolene for å fremme friluftsliv og frivillig aktivitet. Vi mener dette klart bidrar til formålet med momskompensasjonsordningen som er å fremme frivillig aktivitet

Vi er bekymret for at det kommer flere innstramminger i regelverket som bla. friluftslivsorganisasjonenes innsats som kommer samfunnet til gode og som man vil kunne si burde være en offentlig oppgave – for eksempel innen beredskap, skilting/merking av stier og turveier, tilrettelegging for friluftslivsaktivitet og altså også aktivitet rettet mot utdanningssektoren som skole og barnehager.

1. Vi ber komiteen fatte følgende anmodningsvedtak

Stortinget ber regjeringen påse at hverken tolkningen av eksisterende eller forslag til nye forskrifter innskrenker de frivillige organisasjonenes innsats der disse tilbys som et frivillig supplement til offentlige oppgaver.

Frivillighet og forenkling

Det er et politisk mål å gjøre det enklere for frivilligheten, slik at frivillige i lag og foreninger kan bruke mer tid på aktivitet og mindre tid på søknader og rapporter.

I sterk kontrast til dette opplever friluftslivsorganisasjonene over Klima- og miljødepartementet stadig strengere og mer detaljerte krav til rapportering for aktivitetsmidlene, med blant annet krav til transaksjonsoversikter helt ned på lokalt nivå for støtte på helt ned i 1000-lappen.

Det er stor variasjon mellom departementene og hva de krever, og dette gjør det komplisert for frivilligheten der organisasjonene forholder seg til flere departement.

2. Vi ber komiteen fatte følgende anmodningsvedtak

Stortinget ber regjeringen sørge for at målet om forenkling for frivilligheten realiseres også når det gjelder friluftslivsfrivilligheten i Klima- og miljødepartementet kap.1420, post 78 aktivitetsmidler.

Oppfølging av handlingsplan for deltakelse i idrett, kultur og friluftsliv:

KUD inviterte friluftslivet med i prosessen med å utforme Handlingsplan for deltakelse i idrett, kultur og friluftsliv i 2023. Norsk Friluftsliv og mange våre medlemsorganisasjoner deltok aktivt i medvirkningsprosesser og på høringsmøter både lokalt og nasjonalt.

Til nå har KUD støttet både kultur og idrett med midler i flere omganger i 2024/25, men det er ikke gitt 1 krone for at friluftslivets organisasjoner skal følge opp planen de selv var med å arbeide frem. Det er like viktig å bygge ned de økonomiske og kulturelle barrierene i friluftslivet som i idrett og kultur.

3. Budsjettkrav:

Sette av 150 millioner kroner til oppfølging av handlingsplan Alle inkludert! I friluftsorganisasjonene og kulturfrivilligheten.

Konsekvenser for friluftslivsorganisasjonene hvis foreslåtte endringer i anleggsordningen iverksettes:

 Kultur- og likestillingsdepartementet har i forslag til forskrift foreslått at for å være søknadsberettiget organisasjonen må ha idrett, fysisk aktivitet eller friluftsliv eksplisitt nedfelt som formål i sine vedtekter. Med dette kravet vil mange av friluftslivsorganisasjoner falle utenfor. Vi ber om at det for friluftslivsorganisasjonene, som for idretten, er tilstrekkelig at man oppfyller kravene for å bli medlem av paraplyen. For medlemskap i Norsk Friluftsliv må søkerorganisasjonen tilfredsstille en rekke kriterier bla. må organisasjonen ha friluftsliv som en vesentlig av sitt formål og aktivitet, men ikke nødvendigvis eksplisitt nedfelt i formålsparagrafen. Av Norsk Friluftsliv 19 medlemsorganisasjoner, vil 11 ikke være søkerberettiget med dette kravet.

For eksempel fikk Norges Speiderforbund avslag på sin søknad om å bli søknadsberettiget i 2024 fordi de ikke hadde idrett, fysisk aktivitet eller friluftsliv eksplisitt i sin formålsparagraf. Speiderbevegelsen bruker friluftsliv som metode, og vi antar det er bred enighet om at speiderorganisasjonene er friluftslivsorganisasjoner og at de som sådan bør kvalifisere.

4. Vi ber komiteen fatte følgende anmodningsvedtak

Stortinget ber regjeringen sørge for at retningslinjene endres slik at kravet om medlemskap i Norsk Friluftsliv er tilstrekkelig for å være søknadsberettiget aktør.

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

Bente Lier                                                                                 Siri Meland                                         

Generalsekretær                                                                       Fagsjef myndighetskontakt       

Norsk Folkehjelp takker for muligheten til å komme med innspill på forslaget til statsbudsjett for 2026 til Familie- og kulturkomiteen. 

Vi ser en bekymringsfull utvikling hvor rasisme, hat og hets blir mer vanlig. En Rapport fra Budfir viser at nesten halvparten av de spurte har opplevd rasistiske ytringer det siste året. Svært mange av dem opplever det som nytteløst å si ifra. Hat, hets og rasisme skjer på skoler, arbeidssteder, utesteder og i det offentlige rom. Og prat kan bli til handling, hatkriminaliteten har økt de siste årene, særlig den som er rettet mot skeive og de med en annen etnisk bakgrunn. Drapet på Tamima Nibras Juhar i august er en påminner om voldspotensialet som finnes blant ytre høyre. Den trusselen må vi ta på alvor. I tillegg til rasisme i det fysiske rom ser vi at det i økende grad skjer på internett, forsterket av algoritmer som bestemmes av noen få mektige mennesker i USA. Muslimer er særlig utsatt for hets og hat i kommentarfelt, noe som utgjør en trussel mot demokrati og ytringsfrihet. Når volumet av hets blir for sterkt så kan det gjøre at mange kvier seg for å delta i det offentlige ordskiftet.

En sterk motkraft til rasisme og hat er et sterkt sivilsamfunn. Organisasjoner som Norsk Folkehjelp spiller en avgjørende rolle i å forebygge rasisme, heve kompetansen i majoritetssamfunnet og tilby støtte til dem som blir utsatt for diskriminering og rasisme. Vi jobber aktivt med antirasisme over hele landet for å bygge inkluderende fellesskap og vi er opptatt av å synliggjøre og se antirasisme i et interseksjonelt perspektiv. Vi samarbeider også tett med fagbevegelsen for å bekjempe rasisme og fascisme. Vi bygger trygge fellesskap der de som opplever rasisme blir sett og hørt, og der vi kan agere som allierte i kampen mot stadig mer polarisering og rasisme. Gjennom disse trygge fellesskapene bygger vi lokal motstandskraft i kampen mot rasisme. Norsk Folkehjelp ser behov for økonomiske ressurser for å kunne gjennomføre og styrke dette viktige arbeidet videre i 2026.  Med en økning til 30 million kan bredden av tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer styrkes, fra lokale prosjekter til nasjonale nettverk.

Usaklig forskjellsbehandling av barn i Norge

Mens norske barn har krav til oppfølging og ettervern av barnevernet frem til de fyller 25, overføres ansvaret til UDI når asylbarn fyller 15 år. Dette betyr at noen av de mest sårbare barna får et dårlige tilbud som ikke er tilpasset for barn. Dette er en reell diskriminering som ikke er i tråd med FNs barnekonvensjon om likeverdige tjenester til alle barn under 18 år, og det er også kritisert av FNs torturkomite, FNs menneskerettighetskomite, FNs rasediskrimineringskomite og FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I 20 år har FN kritisert oss for denne usaklige forskjellsbehandlingen mellom norske barn under offentlige omsorg og enslige mindreårige asylsøkere. Oppdaterte prognoser fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU) viser at det i 2026 i gjennomsnitt vil være 128 barn i omsorgssentrene. Dette er en reduksjon på 70 barn sammenliknet med behovet lagt til grunn for saldert budsjett 2025. Den ledige kapasiten bør derfor benyttes til å starte en reform med å overføre omsorgsansvaret fra UDI til barnevernet. Tall fra UDI viser at det bor 484 enslige mindreårige på mottak. Kun 33 av disse er 15 år, det burde derfor være praktisk og økonomisk mulig å starte en gradvis overføring av omsorgsansvaret hvor man begynner med 15-åringene i 2026.

Forslag til merknad til statsbudsjettet:

•  Komiteen mener at arbeidet mot rasisme og diskriminering har behov for økte midler og ber derfor om en økning i kapittel 351 post 70 for tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på 5,6 millioner til totalt 30 millioner i 2026
• Komiteen mener at omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år bør overføres fra UDI til barnevernet. Komiteen ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for å sikre at omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere overføres til barnevernet innen tre år. (BFD Kap 856, post 01)

Høringsinnspill fra Riksmålsforbundet

Høring i Stortingets familie- og kulturkomité, torsdag 30. oktober, budsjettets kap. 326, post 73 Språktiltak

Norge trenger en nasjonal dugnad for å fremme skrive- og leseferdigheter. Vi har alle et ansvar for å bidra. Tall i PIIAC2 (OECDs studie av voksnes (16-65) leseferdighet, tallforståelse og problemløsing i IKT-miljø), viser at 530.000 voksne nordmenn har svake leseferdigheter, på nivå med ikke å forstå en SMS eller ikke klare å lese utdrag av en brosjyre. Andre undersøkelser viser dårlige skrive- og leseferdigheter hos barn og ungdom. Universiteter og høyskoler er bekymret over studentenes evne til dybdelesing. 90 prosent av det som publiseres på universiteter og høyskoler er på engelsk. 90 prosent av studentene kommer til å arbeide i norsktalende miljøer, med pasienter, beboere, klienter, kunder. Språkrådets statusrapporter om det norske språkets stilling er alarmerende.

Gode lese- og skriveferdigheter er en særdeles viktig del av samfunnets infrastruktur. Ferdighetene er nødvendig for å fungere i et arbeidsliv som er mer skriftliggjort og digitalisert enn noen gang. Ferdighetene er nødvendig for å fungere sosialt, hindre utenforskap og sosialt stigma. Ferdighetene er viktig for å delta i samfunnssamtalen, delta i demokratiet. Språkferdigheter er også en viktig del av totalberedskapen vår; i en krisesituasjon må alle kunne lese og forstå. Mer lesing i befolkningen vil også sikre at norsk fremdeles er et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt. 

Fremme av lese- og skriveferdigheter er ikke en oppgave for Staten alene.   Sivilsamfunnet og frivilligheten må også engasjeres.

Skoleverket, bibliotekene og andre gjør en imponerende innsats for å fremme lese- og skriveferdigheter. Det er ikke tilstrekkelig. Arbeidslivets organisasjoner, næringslivet og frivillige organisasjoner må med. Det må skapes entusiasme rund baut. Viktige aktører finnes  i de mange organisasjoner på språk- og litteraturområdet. Andre organisasjoner driver med leksehjelp og andre aktiviteter. Samarbeid må til, noen har verktøykassen, virkemidlene, Andre har distribusjonen, de når mange og riktige målgrupper. Mål og virkemidler må defineres; hvem vil man nå. De som oppsøker biblioteker, leser gjerne allerede, det er viktig å nå også de som ikke leser. Det er allerede tatt positive og konkrete initiativ. LO har sammen med Forfatterforbundet og Stiftelsen Lese gått i bresjen for lesing på arbeidsplassen og gjennomførte et pilotprosjekt i Region Innlandet før jul i 2024.

Riksmålsforbundet engasjerte seg tidlig og vil få til noe

Riksmålsforbundet har kjempet for språkengasjementet og språkglede i tiår, uavhengig av målform. Lesing og språkengasjement henger nøye sammen; den som leser, blir gjerne også interessert og god i språk. Forbundet har de siste årene både tatt, og/eller vært med på en rekke initiativ og prosjekter. Eksempler er Norsk språk er ein truga art, om norsk i akademia, og Visjon om et leseløft. Forbundet sender ofte innlegg og artikler som publiseres i en rekke medier landet rundt. Riksmålsforbundet er en pådriver for samarbeid og konkret handling. Utredninger kan være fint, men tiden for handling er for lengst her.

Det kreves ressurser for å oppnå resultater

Riksmålsforbundet er en frivillig organisasjon, stiftet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907. Forbundet arbeider for å fremme språkengasjement og språkglede på alle samfunnsfelt, uavhengig av målform. Mye av virksomheten skjer på frivillig basis. Forbundet legger ned mye arbeid og tid for å fremme skrive- og leseferdigheter, men ressursene er langt fra tilstrekkelige.

I statsbudsjettets språktiltak er Riksmålsforbundet den eneste åpne medlemsorganisasjonen som ivaretar bokmålet. Mange tenker at bokmålet klarer seg selv siden det er det dominerende flertallsspråket. Men også bokmålet trenger pleie, vern og språkrøkt, og bokmålsfolk må bli mer bevisst de trusler norsk språk står overfor. Når det gjelder press og påvirkning fra engelsk, er bokmålet faktisk mer sårbart enn nynorsk.

Derfor har vi i flere år søkt om en økning av driftstilskuddet på 1.000.000,-kroner. Beløpet vil bli brukt utelukkende til å fremme samarbeid, ta konkrete initiativ og konkrete prosjekter for å fremme lese- og skriveferdigheter. I tråd med dugnadstanken ber vi også stiftelser og næringsliv om å bidra til økonomien. Vi ønsker at Noregs Mållag bevilges samme beløp til samme formål. 

Konklusjon

Riksmålsforbundet ber om at de foreslåtte beløp i budsjettets kap. 326, post 73 Språktiltak økes med 1.000.000,- til hver av Noregs Mållag og Riksmålsforbundet.

Forbundet ber også om at komiteen i sin innstilling i merknad fremhever viktigheten av tiltak for å fremme skrive- og leseferdigheter blant både barn og voksne. Det samme gjelder betydningen av bredt samarbeid og engasjement på og i alle samfunnsfelt, ikke minst innen arbeidsliv, mellom frivillige organisasjoner og andre.

Oslo, 27. oktober 2025

CRUX er en landsomfattende ideell og diakonal stiftelse med over 600 ansatte og 170 frivillige. CRUX er en av de største ideelle leverandørene innen barnevern. I tillegg drifter stiftelsen spesialiserte fosterhjem og hjelpetiltak. CRUX har institusjoner innen rus- og avhengighetsbehandling (TSB) og psykisk helsevern, samt oppfølgingssentre for mennesker utenfor samfunns- og arbeidsliv. Vi har også Senter for foreldre og barn.

Overordnede innspill:
Det er positivt at barnevernet styrkes og prioriteres, og at det over flere statsbudsjett har vært et tydelig løft på området. Samtidig har stiftelsen CRUX tre konkrete innspill til videre utvikling:

• Bistandsplikt og rammeavtaler for spesialiserte fosterhjem
• Sikre ideelle sentre for foreldre og barn
• Klare og forutsigbare styringssignaler

Bistandsplikt og rammeavtaler på spesialiserte fosterhjem

Et samlet fagmiljø har lenge arbeidet for å få innført bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. Etter behandlingen av Fosterhjemsmeldingen ble det vedtatt å utrede en slik plikt. I statsbudsjettet for 2025 går regjeringen likevel bort fra dette.

Samtidig venter over 400 barn på et fosterhjem.

Mange av disse barna kan bo i ordinære fosterhjem, men flere har behov som krever mer oppfølging.
I spesialiserte fosterhjem får fosterforeldre støtte fra et faglig miljø og regelmessig veiledning fra fagpersoner. Dette gir trygghet, kompetanse og bedre forutsetninger for å stå i oppdraget.

Bistandsplikt er ingen trylleformel – men den vil være et tydelig styringssignal om at spesialiserte fosterhjem skal prioriteres. Uten bistandsplikt, og med dagens ordning for enkeltkjøp, tar prosessene lang tid, og verdifulle fosterhjem går tapt underveis. Flere ideelle aktører har måttet avvikle sine fosterhjem de siste årene.

Vi ber Familie- og kulturkomiteen sikre bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem i budsjettet, og sende styringssignaler om at spesialiserte fosterhjem bør være på rammeavtaler, ikke enkeltkjøp.

Sikre ideelle Sentre for foreldre og barn
Noen barn er i en utfordrende omsorgssituasjon, og vurderinger av deres situasjon krever spisskompetanse. Sentre for foreldre og barn har høy kompetanse på spe- og småbarn og de utfyller det kommunale tilbudet.

Flere ideelle sentre har måttet avvikle de siste årene på grunn av manglende finansiering. De ideelle sentrene står nå i fare for å ikke få forlenget kontraktene på grunn av økonomi. Vi har tillit til at Stortinget ser verdien av tidlig innsats med høy faglig kvalitet, i en tid der kommuneøkonomien er under stort press.

Ifølge en ny rapport fra Menon economics, kan en krone brukt på utredning gjennom Sentrene gi mellom 21 og 92 kroner tilbake til samfunnet. De kan altså ha høy samfunnsverdi i komplekse saker. Sentrene bidrar til et bedre beslutningsgrunnlag i saker om omsorgsovertagelse, og kan styrke rettssikkerheten for foreldre og barn.

Vi ber Familie- og kulturkomiteen vurdere bistandsplikt på Sentre for foreldre og barn, og sikre de ideelle sentrene i statsbudsjett.

Langsiktige styringssignaler 
Som ideell aktør ser vi med bekymring på at forpliktelsene til å fase inn ideelle aktører i barnevernet, gradvis svekkes. Vi ber Stortinget følge opp intensjonen i anmodningsvedtak 762 fra 2018 om å øke den ideelle andelen, som står stille på rundt 26 prosent. Ideelle aktører kan, og ønsker, å ta en større del av ansvaret – men uten stor egenkapital kan vi ikke bære den økonomiske risikoen alene. Langsiktig styring og forutsigbarhet fra myndighetene er nødvendig.

For å sikre reell vekst i den ideelle andelen trengs langsiktige styringssignaler og flere rammeavtaler.

Med vennlig hilsen

Jorunn H. Heggelund, generalsekretær
Ingvill Elvestad Meltvedt, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt

Hyperion er den nasjonale paraplyorganisasjonen for frivillige og demokratiske barne- og ungdomsforeninger som representerer det man kan kalle utradisjonelle fritidsinteresser og kulturuttrykk. Begrepene vi bruker for å betegne våre interesseområder er fantastiske fritidsinteresser og nerdekultur, og kan kort oppsummeres som å omfatte fantasi, kreativitet og spill. Våre medlemmers aktivitet og interesser er blant annet dataspill og digital kultur, bordspill, rollespill, cosplay, laiv og mye mer.

Anerkjennelse av dataspill

Hyperion er alt i alt fornøyde med at dataspill i det hele tatt nevnes i budsjettet, og selv om det ikke er noe nytt i år er det ikke så lenge siden det ikke sto noe som helst eller kun var en fotnote. Likevel syns vi regjeringens uttalte fokus på dataspillfeltet ikke er å finne i budsjettet, mye fordi midlene til sektoren er gjemt sammen med film.

Kap. 334 Film- og dataspillformål har et noe misvisende navn, da dataspill kun nevnes post 78. Denne posten må også sies at ikke har et uttrykt formål eller bruksområde, og derfor er det egentlig ingen egne midler til dataspill i budsjettet. Som interesseorganisasjon vet vi at ca. 10% av filmfondet går til ulike dataspilltiltak og -ordninger gjennom NFI, men dette må man enten få vite av NFI selv eller være såpass interessert at man leser tildelingsbrevet etaten får. Det er ikke en særlig transparent eller lett tilgjengelig metode.

Foruten at midlene til dataspill burde økes, mener Hyperion det er viktig at man tydeliggjør midlene som skal gå til dataspill i egne budsjettposter selv om det går til samme etat. Det vil både være lettere for interesserte parter å forholde seg til, være mer transparent og gjøre det lettere å gi innspill på om midlene brukes godt.

Dataspillarrangementer

En annen utfordring med uspesifiserte dataspill-tildelinger er at man ikke vet hvilke formål eller ordninger midlene går til. I dag ligger mesteparten av støtten til dataspill hos NFI gjennom filmfondet (post 50), enten det er til næringslivet eller frivillig aktivitet. 

En klar svakhet i disse ordningene som eksisterer er støtte til dataspillarrangementer som datatreff/-festivaler, LAN og lignende. Dette er arrangementer med lang tradisjon i Norge og som har vært grunnlaget for norsk dataspillkultur, men som mangler ordninger som andre kulturuttrykk og fritidsaktiviteter har. Det må derfor utarbeides ordninger og øremerkes midler rettet spesifikt mot lavterskel møteplasser for dataspill-interesserte ungdom, som kan benyttes til arrangementer hvor spillingen og det sosiale er hovedpoenget. En slik ordning må spesielt rettes mot frivillige aktører.

Et tydelig eksempel på forskjellsbehandlingen mellom dataspill-arrangementer og andre felt er The Gathering, ikke bare Norges største LAN og datatreff i 30 år, men verdens største i en årrekke. Under pandemien var det naturligvis umulig å samle nærmere 10 000 mennesker i Vikingskipet for en påske med gaming, men til forskjell fra andre festivaler som kunne få dekket underskudd eller utgiftet knyttet til pandemisituasjonen fikk datatreffene nærmest ingen behjelpende tiltak. De mistet grunnlaget for aktiviteten grunnet noe de ikke kunne kontrollere, og har nå brukt nærmest hele sin oppsparte egenkapital på å prøve å bygge seg opp igjen. 

Det tar tid å bygge opp et slikt arrangement nesten helt på nytt, og tross iherdig innsats fra de frivillige og tillitsvalgte ligger det an til at det ikke er midler til The Gathering 2026. Vi ber derfor om at det settes av 2,5 million kroner i særtilskudd til The Gathering 2026, som kun er for å dekke underskuddet fra 2025 og sikre mulighetene til å inngå bindende avtaler. Det er ikke bare viktig for The Gathering, men for norsk dataspillkultur og datafrivillighet, og for lokalt nærings- og samfunnsliv i Hamar-regionen.

Barne- og ungdomsfrivilligheten

De siste årene har det vært en jevn og god økning i støtten til barne- og ungdomsfrivilligheten, og dette skal regjeringen ha honnør for. I dette forslaget er støtten til organisasjonene igjen foreslått litt økt (Kap. 846, post 70), som er et viktig tiltak.

Likevel kan det alltid gjøres mer og vi skulle gjerne sett at større summer tildeles i slike ordninger som gir organisasjonene frie midler, ikke bindes opp i prosjektmidler. Det er ingen som bruker midlene de får tildelt mer effektivt enn frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, men dyrtid og et økende behov for søknadsskriving krever mer av oss også. Her er også momskompensasjon og Frifond viktige ordninger, hvorav den siste er selve grunnlaget for lokal aktivitet og må også styrkes ytterligere.

Ordninger som skal inkludere barn og unge er i utgangspunktet gode, men når midlene deles ut på søknads- og prosjektbasis faller mange fantastisk gode tiltak bort. Om disse midlene i stedet hadde blitt delt ut i frie midler hadde det sikret både effektiv bruk, god spredning og god effekt, da ingen er bedre på inkludering enn organiserte barn og unge som selv styrer aktiviteten sin. Prosjektordninger gjør også at mange organisasjoner rett og slett ikke har kapasitet til å søke, og dermed blir ordningene mindre treffende. 

Midler bundet opp i prosjektstøtteordninger burde omprioriteres til å videre styrke ordningene som gir barne- og ungdomsorganisasjonene frie midler.

Forfatterforbundet takker for muligheten til å komme med innspill på kulturbudsjettet.

Budsjettforslaget tar utgangspunkt i hovedformålet for kultur- og likestillingspolitikken, som presiserer at “Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er en forutsetning for et likestilt og demokratisk samfunn», og at regjeringen vil bygge ned hindre for deltakelse, og arbeide for et mer inkluderende samfunn.

Leseløft for voksne

Lesing og gode leseferdigheter bidrar til sosial utjevning, inkludering og livskvalitet, og er ofte en forutsetning for fellesskap, mestring og tilhørighet. Mer lesing i befolkningen vil også sikre at norsk fremdeles kan være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt.  Innsatsen for leseferdighet og leselyst blant barn må derfor suppleres med tilsvarende tiltak for voksne. Ifølge PIAAC-undersøkelsen har omtrent 525 000 personer i Norge mellom 16 og 65 år svake leseferdigheter. Dette antallet personer har problemer med å forstå innholdet i en relativt enkel sms. Det medfører at de vil ha vansker med å forstå kommunikasjon på arbeidsplassen, under utdanning, i privatlivet og dessuten ha tilsvarende utfordringer med å uttrykke meninger og formidle informasjon. Dette innebærer en risiko for utenforskap og ensomhet og svekker ytringsmuligheter og deltakelse i demokratiet.

Forskning viser at mengdelesing i størst grad fører til økte leseferdigheter. Folk må altså lese mye for å opparbeide seg tilstrekkelige ferdigheter til å både oppfatte selve budskapet i en tekst, men også å innarbeide kapasitet til å tenke på hvor teksten kommer fra, hvem som forteller noe, hva motivasjonen er, og hva det har å si for hvordan man forstår budskapet. Selv når det gjelder svært korte tekster.

Den enkleste måten å oppnå funksjonelle leseferdigheter er å lese fordi man har lyst – det vil si, noe som fenger, interesserer eller underholder. Hvis noen først finner glede i å lese, vil man selv sørge for å holde leseferdigheter ved like.

Forfatterforbundet og Stiftelsen Lese har gått sammen om å utvikle et leseløft for arbeidslivet. Prosjektet er utprøvd i en pilot med forfatterbesøk i forskjellige bedrifter, med gode resultater. Vi kan nå ut til store deler av den voksne befolkningen, også de som ikke allerede leser mye. Vi har nå dialog med aktører både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å rulle ut dette som et nasjonalt prosjekt. Et leseløft for voksne er derfor en langsiktig investering i både språkferdigheter, demokrati, inkludering og samfunnsberedskap.

Forslag til merknad:

Komiteen viser til at svake leseferdigheter kan være en betydelig hinder for samfunnsberedskap, sosial utjevning, deltakelse og livskvalitet, inkludert fungering i arbeidslivet. Familie- og kulturkomiteen forslår en bevilgning på 3 millioner til et leseløft i arbeidslivet.

Opphavsrett og KI-kompensasjon

Regjeringen foreslår å følge opp satsingen på en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens (KI) med 45 mill. kroner til en vederlagsordning som vil gi Nasjonalbiblioteket tilgang til å bruke norske aviser i trening av språkmodeller. Budsjettet vektlegger at satsingen på norske og samiske språkmodeller er viktig for at norske virksomheter kan ta i bruk KI-verktøy som er tilpasset norsk og samiske språk, og som gjenspeiler våre hjemlige samfunnsforhold.

Det er bra at kulturministeren i sin presentasjon av kulturbudsjettet også vektlegger at litterære opphavere skal ha betalt for trening av kunstig intelligens, men regjeringen må også i sine signaler til Nasjonalbiblioteket anerkjenne at norske opphavere skal ha en rimelig kompensasjon i denne sammenhengen, og som er sammenlignbar med de nivåene man nå oppnår i andre land

Det må etableres et system som kompenserer for bruk av litteratur i trening, utvikling og vedlikehold av KI-modeller. Nasjonalbibliotekets arbeid med trening er transparent, det er tillitvekkende, men det er viktig at denne åpenheten fortsetter. Samtidig er det viktig at det blir fastsatt en rimelig kompensasjon for opphaverne. Vi mener at staten må legge til rette for at det kan etableres systemer for lisensiering og betaling for bruk når grunnmodeller benyttes videre som del av annen teknologi.

Vi trenger lovhjemmel for lisensiering for bruk av språkmodeller. Når bedrifter bruker KI som er trent på opphavsrettsbeskyttede verk, skal det betales kompensasjon til opphavere. Vi mener at det behøves et opphavsrettslig begrunnet og individuelt fordelt, men kollektivt forvaltet, vederlag. Det er på høy tid at Norge får ordnede forhold for opphavere i forbindelse med trening og bruk av KI, særlig i lys av det faktum at forfattere vinner frem med søksmål om erstatning i andre deler av verden.

Forslag til merknad:

Komiteen viser til viktigheten av at Nasjonalbibliotekets arbeid med norske språkmodeller fortsetter, og at det fastsettes rimelig kompensasjon for alle opphavere. Familie- og kulturkomiteen forslår at det settes av midler til å utrede lovhjemmel for lisensiering for bruk av språkmodeller og at det settes av midler til rimelig vederlag til alle opphavere som bidrar til trening av en norsk språkmodell.

Til seksjon om anmodnings- og oppfølgingsvedtak ønsker vi å bemerke at vedtak nr 797 Regulering av strømmemarkedet i Norge, trenger oppfølging. Dette har stor betydning for hvordan lydbokmarkedet i Norge fungerer. I dag ser vi tendenser til monopolisering, og diskriminerende bruk av algoritmer, samt svært lite transparens.

Kulturens andel av statsbudsjettet

Siden 2005 har de rød-grønne partiene hatt et mål om å gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet til én prosent. Senest i vår vedtok LOs kongress at «minst en prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur». Andelen til kultur i budsjettet var på sitt høyeste i forslaget til budsjett for 2014, da andelen etter beregninger fra vårt søsterforbund, Creo, var på 0,993 % av statsbudsjettet eksl. petroleumsinntekter. Etter saldering det året var den på 0,965 %.

I saldert budsjett for 2025 var den på 0,829%. I årets forslag er den på 0,818 %, altså en nedgang. Vi håper Familie- og kulturkomiteen vil, i sitt arbeid videre med budsjettet, kjempe for at vi skal komme nærmere målet om én prosent – ikke lengre fra det.

Redningsselskapet er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon som jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen. Vår visjon er at ingen skal drukne. Vi er 202 sjøansatte, 165 landansatte, har 840 frivillige på skøytene og 570 frivillige i det forebyggende arbeidet. Med 58 redningsskøyter over hele landet, er Redningsselskapet (RS) en sterk bidragsyter til at man trygt kan både bo og leve langs kysten. Vi er en avgjørende del av Norges maritime beredskap. 

Redningsselskapet ønsker å løfte følgende saker på høringen for statsbudsjettet:

Frivillighetens rammevilkår

Redningsselskapet utgjør en vesentlig del av den maritime beredskapen i Norge. Vi samarbeider tett med offentlig myndigheter som Hovedredningssentralen, brann og politi. Våre frivillige redningskorps utfører en stor andel av redningsoppdragene og bidrar til å avlaste offentlige ressurser. Med en stor andel av våre ressurser og mannskap basert i lokalsamfunnene, har vi en unik evne til å reagere raskt og effektivt på lokale nødsituasjoner. Denne kombinasjonen av frivillig innsats, lokal forankring og samarbeid med myndighetene gjør at Redningsselskapet kan tilby en effektiv og fleksibel redningstjeneste langs Norges lange kystlinje. Men vi er også helt avhengige av støtte og forutsigbare rammevilkår for å få til dette.

Behovet for beredskap vil bli enda større i fremtiden. Med verdens nest lengste kystlinje, stor næringsaktivitet, en kystnær fiskeflåte, én million fritidsbåter, stadig flere uerfarne sjøfarende og villere vær er vi helt avhengige av å styrke laget dersom alle som lever og ferdes langs kysten også i fremtiden skal oppleve den nødvendige tryggheten for seg selv og dem de er glade i.

For å nå målene våre er gode rammevilkår for frivilligheten helt avgjørende. Våre 1400 frivillige bidrar med tusenvis av timer i opplysningsarbeid, forebygging og operative redningstjenester – en innsats som har både stor økonomisk og samfunnsmessig verdi. Ifølge Menon Economics’ rapport (Redningsselskapets samfunnsnytte 2025) tilsvarer den frivillige innsatsen 282 årsverk, med en verdiskaping beregnet til 290 millioner kroner.

Mye av beredskapsarbeidet og de forebyggende aktivitetene ville ikke latt seg gjennomføre uten den frivillige innsatsen. Redningsselskapet sin beredskap og aktiviteter bygger på en stor dugnad og spesielt spillemidlene er helt avgjørende for at denne dugnaden skal fungere og på den måten sikre en optimal beredskap.  

• Redningsselskapet anmoder komiteen om å reelt styrke de økonomiske rammevilkårene for frivillige organisasjoner slik at beredskapen ikke svekkes.

Spillemidler og enerettsmodellen

Redningsselskapet støtter den norske, ansvarlige enerettsmodellen og vi setter pris på den gode dialogen vi har med myndighetene rundt dette. Spilleoverskuddet er av stor betydning for vår økonomi og er derfor svært viktig for kystberedskapen i Norge. Uten spillemidler hadde vi ikke hatt så god kystberedskap som i dag med 58 redningsskøyter, der halvparten (26) er bemannet av frivillige mannskaper.  Spillemidlene muliggjør at vi kan kombinere arbeidet som en profesjonell beredskapsorganisasjon, samtidig som vi rekrutterer og lærer opp frivillige. Kombinasjonen av fast bemanning og frivillige i kystberedskapen er en samfunnsøkonomisk lønnsom og hensiktsmessig modell. Redningsselskapet mener myndighetene må ta på alvor at det blir utfordrende å nå politiske mål om bedre kystberedskap og sjøsikkerhet når regjeringens forslag til statsbudsjett ikke medfører netto økte inntekter for oss.

• Redningsselskapet anmoder komiteen om å bevare enerettsmodellen og arbeide for at spilleoverskuddet til Norsk Tipping øker i tiden som kommer.

Skattefradraget for gaver

Regjeringen har foreslått å videreføre det maksimale fradraget for gaver til frivillige organisasjoner på 25 000 kroner, både for bedrifter og privatpersoner. Redningsselskapet mener imidlertid at beløpsgrensen bør tilbakeføres til 50 000 kroner for privatpersoner og økes til 100 000 kroner for bedrifter. Gaver utgjør en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og skattefradragsordningen har stor prinsipiell og økonomisk betydning for de frivillige organisasjonene.

• Redningsselskapet anmoder komiteen om å heve beløpsgrensen for skattefradrag slik at den igjen blir 50 000 kr for privatpersoner og økes til 100 000 for bedrifter.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kontaktperson: Senior politisk rådgiver Elin Kristine Wilson Horn, mob 995 65 339, elin.horn@rs.no

Blå Kors jobber med forebygging og lavterskeltiltak spesielt rettet mot barn og unge, og vi har senter for foreldre og barn, barnevernsinstitusjon, videregående skoler, rusbehandling, oppfølging etter behandling og inkluderingstiltak. Blå Kors som ideell organisasjon har i snart 120 år gjort en viktig innsats for å hjelpe mennesker som er direkte eller indirekte rammet.

Senter for foreldre og barn må bestå og omfattes av bistandsplikten

Kapittel 855

For noen familier er tilbud på senter for foreldre og barn det beste fordi det kan styrke foreldrenes omsorgsevne, eller etter grundig utredning, føre frem til at barnets beste er omsorgsovertakelse.

Vi har i over 30 år drevet senter for foreldre og barn, Blå Kors familiesenter Aglo. Senteret er godkjent for barn i målgruppen 0-12 år, og har ti godkjente familieplasser. Barnets rettigheter står sentralt i arbeidet. 

Vi ser at tidlig intervensjon og veiledning til foreldre gir resultater og har store betydning for sped- og småbarn og foreldrene det gjelder, og så har det også store samfunnsmessige besparelser. Dette kommer frem i ny rapport om sentre for foreldre og barn, laget av Menon Economics. Rapporten er bestilt av Blå Kors, Crux, Sebellows Stiftelse, KS og Virke.

En krone brukt i utredning på senter for foreldre og barn kan gi opptil 92 kroner tilbake til samfunnet. Likevel så har bruken av sentrene falt betydelig siden 2017. For hvert senter som legges ned så mister vi verdifull kompetanse. 

Senter for foreldre og barn omfattes ikke av Bufetats bistandsplikt. Blå Kors mener tiltaket må omfattes av bistandsplikten og inngå som alternativ til fosterhjem og barnevernsinstitusjon. For å synliggjøre tiltaket bedre i statsbudsjettet så bør det omtales tydeligere eller få egen post. 

Det er uklart hva bevilgningen til senter for foreldre og barn er i 2026.

Vi ber komiteen presisere at Bufdir må forlenge og inngå nye avtaler med sentrene for å unngå videre nedbygging av tilbudet. 

Stram kommuneøkonomi og egenandeler til barnevernstiltak

Kapittel 3855, post 60

Blå Kors frykter at mange kommuner, på grunn av krevende økonomi, ikke prioriterer tidlig innsats i barnevernet høyt nok. Egenandelen per måned per barn i senter for foreldre og barn er foreslått til 82 270 kroner. Vi ber komiteen vurdere om denne skal senkes slik at senter for foreldre og barn i større grad inngår blant tiltaksalternativene for barn i barnevernet.

Rusbehandling for barn og unge i barnevernet 

Kapittel 854, Helse- og omsorgsdepartementet kapittel 732 

Det pågår et viktig utredningsarbeid i helseforetakene for å lage en nasjonal plan for utbygging av tjenestetilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer, og for barn og unge som mottar omsorg fra barnevernet. 

Blå Kors har et godt rusbehandlingstilbud i vår barnevernsinstitusjon Blå Kors barnevern Malvik. Behandlingstilbudet skjer i samarbeid med vårt rusbehandlingstilbud på Blå Kors klinikk Lade som er i nærheten. 

Vi ser frem til å bidra i arbeidet med å etablere tverrfaglig helsekartlegging for barn i barnevernet. Vi anerkjenner regjeringens forslag om til sammen 77,4 mill. kroner til dette arbeidet, fordelt mellom helse (21 mill. kr.) og barnevern (56,4 mill. kr.), og 40 millioner kroner til helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner. 

Ideelle aktører må inkluderes i utviklingen og driften av helsetjenester for barn og unge i barnevernet. Vi har tjenester på tvers av sektorer og nivåer, og dermed færre siloutfordringer enn offentlig sektor.

Vi ber komiteen presisere at ideell sektor skal inkluderes i utviklingen av modell for samarbeid mellom barnevernet og spesialisthelsetjenesten. 

Øk inkluderingstilskuddet til barn og unge

Kapittel 846, post 61

Innsats for å forebygge kriminalitet blant barn og unge er vektlagt i forslaget til statsbudsjett.  

Blå Kors etterlyser gode og målrettede inkluderingstiltak som forebygger utenskap og kriminalitet blant barn og unge. 

Regjeringen har gjennom stortingsmeldingene Forebyggings- og behandlingsreformen og Tro på framtida – uansett bakgrunn uttrykt ønske om å prioritere evidensbaserte tiltak. Vi forventet derfor en større satsing på inkluderende, forebyggende tiltak som viser gode resultater, og som bidrar til at barn og foresatte finner frem til sin egenkraft, at familienes beskyttelsesfaktorer blir styrket.  

Det er viktig å jobbe med kriminalitetsforebygging blant barn og unge i et familieperspektiv. Det handler om å styrke barnet, foreldrene og familien.  Å forebygge tidlig sparer barna og familiene for belastninger, og samfunnet for store kostnader. 

Blå Kors barnas stasjon er et lavterskeltilbud for barn i alderen 0-16 år og deres familier, og som har flere samtidige sårbarhetsfaktorer i sine liv. Dette kan være lavinntekt, lite nettverk, helseplager, vold og konflikt i hjemmet og arbeidsledighet. Mange strever med å forstå og være del av velferdssamfunnet. 

I samarbeid med kommunene rekrutteres barn og unge fra barnevern, helsestasjon, barnehager og skoler til tilbudet. 

I første kvartal i 2025 har over 700 foreldre og foresatte deltatt på mestrings- og nettverksbyggende tiltak, og 90 kursdager er gjennomført, de fleste foreldrestøttende kurs. I 2024 deltok 1915 foreldre på kurs hos Blå Kors barnas stasjon.  

Tiltaket forebygger utenforskap, psykisk uhelse og kriminalitet. Det gir barn tilgang til aktiviteter og sosiale nettverk, og familier får bedre inngang til samfunnet. Dette er et unikt tilbud i Norge som gir familier muligheten til å inkluderes i samfunnet. Det er positivt at tiltaket nevnes i statsbudsjettet, som én av navngitte mottakere av inkluderingstilskuddet.  

Inkluderingstiltak må skje i samarbeid med kommunene. Vi er glade for at regjeringen ønsker å videreføre inkluderingstilskuddet som et statlig tilskudd, og ikke inkludere dette i ny tverrsektoriell tilskuddsordning for kommunene. 

Bevilgningen til inkluderingstilskudd for barn og unge på post 61 er foreslått uendret.

Blå Kors mener den må økes, og som et absolutt minimum justeres for pris- og lønnsvekst. Tiltak med gode resultater må prioriteres. 

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Forebygging av vold og overgrep

Vold og overgrep i barndommen utgjør noen av de mest alvorlige risikofaktorene for psykiske lidelser, utenforskap, kriminalitet og langvarige helseproblemer senere i livet. Forskningen er entydig: barn som utsettes for vold, bærer skadene med seg inn i ungdoms- og voksenlivet. Samtidig viser erfaring og forskning tydelig hva som virker – tidlig innsats, trygge oppvekstmiljøer, foreldrestøtte og godt samordnede tjenester på tvers av helse-, utdannings- og justissektorene.

Regjeringens forslag til statsbudsjett legger viktige føringer for barns trygghet, men satsingen på helhetlig og tidlig forebygging av vold og overgrep er fortsatt for svak og for fragmentert. Vi oppfordrer komiteen til å løfte forebygging til et nasjonalt kjerneområde, og å styrke innsatsen gjennom målrettede bevilgninger, flerårige programmer og tverrfaglig samordning. I tillegg bør det stilles krav til at alle kommuner har handlingsplan mot vold og overgrep som må implementeres bredere enn det som gjøres i dag.

Investering i forebygging er ikke bare en sosial og moralsk forpliktelse – det er en samfunnsøkonomisk investering.

De første 1000 dagene – grunnmuren i oppveksten

Fra barnet er i magen må vi sikre trygghet, beskyttelse og tilknytning – og samtidig innfri rettighetene til de foreldrene som selv strever med psykisk helse eller livskriser. Det er helt avgjørende at støttefunksjonene rundt graviditet og de første leveårene forbedres slik at uhelse og skjevutvikling hos både omsorgspersoner og barn fanges opp så tidlig som mulig. Å satse på de første 1000 dagene er god folkehelse, kriminalitetsforebygging og en verdipolitisk investering i barns livsmestring.

Vi foreslår at komiteen:

• Påser at ikke helsestasjons- og skolehelsetjenesten svekkes når budsjettet foreslår å legge om flere tilskuddsordninger til et felles programtilskudd under Barne- og familiedepartementet. Vi trenger reell styrking og øremerking over kommunerammen, da 4 av 10 årsverk ved landets helsestasjoner er finansiert via tilskuddsmidler ut 2025. Så lenge midlene ikke er øremerket, er det stor risiko for at barns grunnleggende rett til helsehjelp blir svekket.
• Innlemmer kunnskapen om betydningen av barnets og familiens første tusen dager i relevante kunnskapsgrunnlag, utdanninger, lovverk og andre sentrale føringer.

Tidlig innsats

Regjeringens varslede styrking av arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet er viktig, men de foreslåtte bevilgningene i statsbudsjettet handler i for liten grad om forebygging av kriminalitet.

Sammenhengen mellom vold i oppveksten og ungdomskriminalitet er tydelig dokumentert. En rapport fra Oslo politidistrikt viser at syv av ti unge voldsutøvere selv har vært utsatt for vold fra foreldre. Forebygging av kriminalitet må med beskyttelse mot vold, omsorgssvikt og traumer.

Utfordringene knyttet til ungdomskriminalitet krever tett samhandling og koordinert innsats mellom familie-, oppvekst- og justissektoren. Skal vi lykkes, må innsatsen for tidlig hjelp og tverrfaglig samhandling styrkes på tvers av etater og forvaltningsnivåer.

Vi anbefaler at komiteen:

• Ber om øremerkede midler til kommunene for tverrfaglig tidlig innsats rettet mot barn i risiko.
• Bidrar til bedre informasjonsflyt mellom familie-, oppvekst- og justissektoren i kriminalitetsforebyggende arbeid.

Voldsspesifikk behandling

Siden vold er en del av oppveksten for mange barn som begår gjentatt kriminalitet, vil vi fremheve forslaget til ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet: De er våre barn – Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Vi ber om et styrket tilbud om voldsspesifikk behandling i flere deler av landet for barn med voldshandlinger, og foreslår at det ses inn i større tiltakskjeder, eksempelvis i forbindelse med straffegjennomføring.

Vi foreslår at komiteen:

• Ber regjeringen etablere et nasjonalt program for voldsspesifikk behandling, inkludert midler til metodeutvikling og kompetanseheving i kommunale tjenester og i kriminalomsorgen.
• Vurderer utvidelse av Bufetat og Barne- og familieetatens (BFE) MST-tilbud (Multisystemisk Terapi), samt å opprette MST-CAN (Multisystemisk Terapi – Child Abuse and Neglect) i regi av Bufetat og BFE.

Rollemodeller og fellesskap som beskyttelsesfaktorer

Fravær av gode rollemodeller øker risikoen for grenseoverskridende atferd, særlig blant gutter med ustabile omsorgsbetingelser. En høy andel av ungdomskriminaliteten begås av gutter uten farsfigurer. Trygge voksne, positive fellesskap og meningsfulle aktiviteter er avgjørende for å forebygge både vold og kriminalitet.

Vi foreslår at komiteen:

• Prioriterer støtte til mentorordninger og relasjonsbyggende arbeid mellom ungdom og voksne.
• Sikrer midler til lavterskelarenaer og brukerstyrte møteplasser i kommunene, etter modell fra GAME Streethouse i Arendal.
• Styrker samarbeidet mellom skole, fritidstilbud og foreldre for å kompensere for manglende rollemodeller, som eksempelvis mentorordninger og veiledning kan legge opp til.

Kapittel 320 og 325. 

Det haster med tiltak for å styrke lesegleden og leseferdighetene – både blant barn, unge og voksne. Bokhandlerforeningen er positive til at regjeringen vil sette av én milliard kroner til et nasjonalt leseløft de neste fire årene, og understreker hvor viktig det er at satsingen faktisk blir gjennomført. Lesing er en grunnleggende ferdighet for å mestre skoleløpet, delta i arbeidslivet og bidra i demokratiet.

Lesing på retur

Internasjonale undersøkelser som PIRLS, PISA og PIAAC viser at leseferdighetene går tilbake, og at barn og unge leser dårligere enn før. Samtidig leser færre foreldre høyt for barna sine. Dette forsterker sosiale forskjeller – barn som blir lest for, får et ordforråd som er over tre ganger større enn barn som ikke blir lest for. Forskning viser en tydelig sammenheng mellom antall bøker i hjemmet og barns leseferdigheter, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.

Forslag: nasjonal boksjekk

For å styrke lesegleden og gi barn større eierskap til egen lesing foreslår Bokhandlerforeningen å utrede en nasjonal boksjekk – et gavekort som deles ut til barn i en bestemt alder og kan brukes til å velge en bok selv i bokhandel. Lignende ordninger finnes i flere europeiske land, blant annet Tyskland, Frankrike og Spania, og har vist gode resultater for både leselyst og sosial utjevning.

En norsk boksjekk kan inngå som del av det nasjonale leseløftet, eventuelt som et prosjekt under kap. 325 Allmenne kulturformål, post 78 Barne- og ungdomstiltak. Dette vil være i tråd med målsettingene for bevilgningene, som blant annet skal legge til rette for at barn og unge har tilgang til – og kan delta i – kunst- og kulturaktiviteter uavhengig av bakgrunn, bosted og økonomiske ressurser.

Lesing krever møteplasser for hele befolkningen

Regjeringen skriver i budsjettforslaget for 2025 at den ønsker å «skape en kultur for lesing slik at lesing blir noe som kan gi glede gjennom hele livet». Det er viktig at lesing ses i et livsløpsperspektiv. Uten lesende voksne får vi heller ingen lesende barn. En sterk lesekultur forutsetter møteplasser som vekker nysgjerrighet og gir tilgang til et bredt utvalg bøker. Bokhandlere, bibliotek og litteraturhus over hele landet bidrar til dette – hver dag.

Bokhandelens rolle

Bokhandelen er den aktøren som når flest lesere. De fleste er innom en bokhandel i løpet av året, enten for å finne noe til seg selv, til barna eller for å kjøpe bøker i gave. Bokhandelen er en lavterskelarena for lesing – også for dem som leser lite eller ikke har høy utdanning.

Der det finnes en bokhandel, leses det flere bøker. Et tydelig eksempel er Surnadal, en kommune med 6 000 innbyggere, som i en periode sto uten bokhandel. Da ARK åpnet der, ble det solgt 12 000 bøker fordelt på 3 000 ulike titler det første året – to bøker per innbygger – uten at salget gikk ned verken på nett eller i nabokommunene.

Et sårbart system

De siste ti årene har over 100 bokhandler forsvunnet. Kostnadene øker, marginene er små, og risikoen er stor for at flere lokalsamfunn mister sin viktigste hverdagslige eksponering for bøker. Dette er et varsel politikerne må ta på alvor. En viktig grunn til at langt flere kjøper bøker enn låner dem, handler om tilgjengelighet, åpningstider, fagfolk og et stort utvalg. Bokhandelen er åpen når folk handler, ligger der folk ferdes, og har ansatte som kjenner litteraturen og kan gi råd og anbefalinger. Når slike møteplasser blir borte, svekkes hele infrastrukturen for lesing i hverdagen. Samtidig er kommuneøkonomien presset, og mange bibliotek og skolebibliotek har begrensede åpningstider. For å styrke leselysten er det avgjørende at folk både kan oppleve litteratur, låne bøker, fylle hjemmene sine med bøker – og gi dem videre som gaver.

Derfor må vi også verne om bredden i bokmarkedet. I løpet av et år selges over 50 000 ulike norske bøker i bokhandelen. De fleste selger bare i små opplag, men det er nettopp denne bredden som gjør bokhandelen så viktig – fordi folk leser forskjellig, og fordi leselyst handler om å finne den boken som passer for akkurat deg, og om å oppdage ny litteratur og kunnskap.

For at dette mangfoldet skal eksistere, må det også skrives og utgis mange bøker på norsk. De fleste forfattere kan ikke leve av boksalget alene. Derfor er blant annet innkjøpsordninger, momsfritak og stipender til forfattere helt avgjørende virkemidler.

En helhet som må bevares

Norge har et velfungerende litteratursystem der mange aktører sammen gjør norsk litteratur tilgjengelig for alle. Dette er et resultat av bevisste politiske valg og langsiktig kulturpolitikk. Samtidig er systemet sårbart – det hviler på rammevilkår som må tas vare på og utvikles videre. Svekkes én del av systemet, får det konsekvenser for hele litteraturfeltet – og dermed for lesingen i befolkningen.

Forslag til merknader:

Merknad 1: Nasjonal boksjekk

Familie- og kulturkomiteens viser til at tilgang på bøker hjemme har stor betydning for barns leseferdigheter, og at flere land har gode erfaringer med kultursjekker. For å redusere sosiale forskjeller og styrke leselysten ber komiteens medlemmer regjeringen utrede en norsk boksjekk der barn får et gavekort til en selvvalgt bok i bokhandel som del av det nasjonale leseløftet.

Merknad 2: Leseløftet bør gjelde hele befolkningen

Komiteens medlemmer understreker at det nasjonale leseløftet må omfatte hele befolkningen. Leseglede og leseferdigheter blant voksne har stor betydning for deltakelse i arbeidsliv og samfunn, og voksne som leser, er viktige rollemodeller for barn og unge. Komiteens medlemmer ber regjeringen sikre at tiltakene i leseløftet også retter seg mot voksne, blant annet gjennom støtte til møteplasser, formidlingstiltak og lavterskeltilbud som fremmer lesing i hverdagen i både bokhandel, bibliotek og litteraturhus.

Bokhandlerforeningen er interesseorganisasjonen for landets bokhandler. Vi arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet, og for å sikre rammevilkår som gir folk i hele landet tilgang til et mangfold av bøker.

Parat Media er en underorganisasjon av Parat, og representerer ansatte i mediebransjen som ikke er redaksjonelle, men som sørger for inntekter, drift og tekniske løsninger. Dette er funksjoner som er avgjørende for driften og den økonomiske bærekraften i norske mediehus.

Innledning

Redaktørstyrte medier er avgjørende for folkeopplysning, samfunnssikkerhet og demokratisk beredskap. De bidrar til tillit, opplyst debatt og motstand mot desinformasjon. Samtidig er rammevilkårene for disse mediene i rask endring. Annonseinntektene faller, GDPR-regelverket rammer skjevt, og unge brukere henter nyheter i økende grad fra sosiale medier uten redaktøransvar.

Journalistikken og arbeidsplassene i norsk presse står i fare. I denne stortingsperioden alene har over 1000 stillinger blitt kuttet. Det forsvinner kompetanse som ikke lar seg bygge opp igjen dersom denne utviklingen får fortsette.

Parat Media mener regjeringen og Stortinget må handle umiddelbart for å sikre rettferdige konkurransevilkår, bærekraftig finansiering og tiltak som når unge med redaktørstyrt innhold.

Parat Medias hovedprioriteringer i statsbudsjettet 2026

1. Likere rammevilkår for redaktørstyrte medier og globale plattformer
2. Revisjon av GDPR-praksis slik at regelverket får like konsekvenser for alle aktører
3. Gjeninnføring av et plattformnøytralt momsfritak for norske nyhetsmedier
4. Kartlegging av hvordan offentlige annonsemidler fordeles mellom norske medier og Big Tech
5. Tiltak for å nå unge med redaktørstyrt og pålitelig nyhetsinnhold

Skatt og konkurransevilkår i annonsemarkedet

Annonseøkonomien i Norge er verdt om lag 30 milliarder kroner årlig. Over halvparten går nå til globale aktører som Meta, Google og TikTok. Ifølge Digi.no betalte Facebook og Google til sammen rundt 15 millioner kroner i skatt i 2024, mens norske redaktørstyrte medier betaler 7–12 prosent av omsetningen i skatter og avgifter. Dette skaper systematiske konkurranseulemper for norske aktører og reduserer grunnlaget for norsk verdiskaping og arbeidsplasser.

Parat Media ber, i likhet med Norsk Journalistlag, om at regjeringen kartlegger hvordan offentlige annonsemidler fordeles mellom norske medier og globale plattformer som første steg mot tiltak som sikrer at mer av midlene faktisk støtter norsk journalistikk.

Regulering og personvern (GDPR)

 Dagens GDPR-praksis rammer norske medier langt hardere enn de globale aktørene. Selv om alle aktører formelt sett er underlagt samme lovverk, er håndhevingen og konsekvensene svært ulike:

Samtykke til sporing: Norske medier må innhente tydelig samtykke. Mange sier nei uten å forstå konsekvensene av dette, og verdien av annonsene faller. Globale plattformer bruker derimot omfattende egne sata og app-innlogginger. Samtykkeraten er høyere via komplekse grensesnitt og "consent-or-pay"-modeller.

Tilsyn og håndheving: Norske medier er underlagt Datatilsynet og får raske reaksjoner. Globale plattformer har hovedtilsyn i Irland, og prosessene tar gjerne flere år. 

Kostnader: Norske medier må bygge og drifte egne løsninger for samtykke og analyse. Globale aktører har globale systemer, og relativt sett svært lave kostnader. 

For norske medier betyr dette tapte annonseinntekter i hundremillionersklassen, samtidig som Big Tech i liten grad påvirkes. Norske redaktørstyrte medier høster begrensede datamengder og utgjør en langt lavere risiko for personvernet enn de globale aktørene.

Parat Media ber derfor Stortinget om å:

• Gjennomgå praktiseringen av GDPR for å sikre rettferdig håndheving mellom nasjonale medier og internasjonale plattformer.
• Vurdere unntak eller tilpasninger for redaktørstyrte medier, der databehandling skjer med lav risiko og for å finansiere samfunnsnyttig journalistikk.

Plattformnøytral nullmoms – et nødvendig grep for innovasjon og rettferdig konkurranse

Mangelen på et plattformnøytralt momsfritak er et alvorlig hinder for medieutviklingen. Norske redaktørstyrte medier må betale mer for å produsere formatene som faktisk når de unge samtidig som de globale plattformene tilbyr tilsvarende innhold gratis og uten norsk avgiftsbyrde. Dette hemmer innovasjon, særlig for mediehus som utvikler nye digitale produkter i lyd og video. Resultatet er at norske medier taper terreng i kampen om oppmerksomheten til yngre målgrupper.

Parat Media støtter derfor forslagene fra presseorganisasjonene om å gjeninnføre et plattformnøytralt momsfritak for norske redaktørstyrte medier. Det er et nødvendig grep for å sikre likere konkurransevilkår og framtidig innovasjon i norsk mediebransje.

Brukerbetaling og de unges medievaner

Sosiale medier og videoplattformer er gratis. For unge med trang økonomi er det krevende å betale for flere digitale abonnement. Et totalabonnement hos Schibsted koster 379 kroner per måned, TV 2 Play Nyheter 129 kroner, og en lokalavis som Fædrelandsvennen rundt 249 kroner (2025-priser).

 Dette gir Big Tech et klart konkurransefortrinn. Flere unge velger bort redaktørstyrte nyheter – til fordel for uregulert innhold uten redaktøransvar. Parat Media støtter derfor forslag om økt innovasjonsstøtte rettet mot unge nyhetsbrukere. Tiltak som gjør redaktørstyrt innhold mer tilgjengelig må prioriteres nå – ikke i neste stortingsperiode.

Konklusjon og tiltakskrav

Summen av ulik beskatning, ulik håndheving av GDPR, manglende plattformnøytral nullmoms og helt ulike forretningsmodeller gjør at norske redaktørstyrte medier konkurrerer på urimelige vilkår.

Hvis regjeringen mener alvor med at journalistikken er en bærebjelke i demokratiet, må rammevilkårene reflektere det.

1. Sikre like konkurransevilkår mellom norske redaktørstyrte medier og globale teknologiselskaper.
2. Kartlegge offentlige annonsebudsjetter og hvordan midlene fordeles mellom norske medier og Big Tech.
3. Gjennomgå praktiseringen av GDPR med mål om rettferdig håndheving og tilpasning for redaktørstyrte medier.
4. Gjeninnføre et plattformnøytralt momsfritak for norske redaktørstyrte medier.
5. Styrke innovasjonsstøtten – med særskilt prioritet for tiltak som når unge nyhetsbrukere.

Norge har ikke råd til å la redaktørstyrte medier forvitre mens globale plattformer vokser. Dette er ikke en støtteordning for en bransje, det er en investering i demokratisk beredskap.

Med vennlig hilsen

Tone Sagen

Fungerende leder

Parat Media

Innledende betraktning

I sitt framlegg av årets proposisjon 15. oktober offentliggjorde Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) 7 pressemeldinger om satsinger i 2026. Alle omhandlet kulturfeltet. I sitt framlegg på pressekonferansen om budsjettforslaget, snakket kultur- og likestillingsministeren bare om kultur. Statsråden understreket de store utfordringene for mangfold i verden rundt oss, men alle svarene hun ga hadde med kulturfeltet å gjøre.

Reform – ressurssenter for menn ser at den åpenbare mangelen på interesse for likestilling speiler seg i regjeringens økonomiske prioriteringer. Mens kulturfeltet styrkes, svekkes likestillingsinnsatsen.

Vi spør oss om dette er det regjeringen ønsker å signalisere på dette feltet. Vi anser likestilling som en grunnleggende verdi i velferdsstaten, og som særlig viktig i en krisetid.

Ang. Kap. 351 Likestilling (KUD)

Post 73 Likestillingssentre

Reform - ressurssenter for menn utgjør sammen med de fire andre likestillingssentrene (Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret, Senter for likestilling og Likestillingssenteret på Vestlandet) landets viktigste sivilsamfunnsmiljøer for et vedvarende og kompetent arbeid med en bedret likestilling i Norge. Sentrene har dels ulik og utfyllende kompetanse. Til sammen utgjør sentrene høykompetente kunnskapsmiljøer regionalt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt.

I proposisjonen går sentrenes samlete tildeling fra 28.450 til 29.450 mill. (3,5 %). Dette holder om lag tritt med forventet pris- og lønnsvekst, men er langt fra nok. Sentrene har markert at det nå er på tide med et skikkelig løft for å komme på et nivå der driften kan kalles forsvarlig, og der grunnbemanningen kan sikres på et stabilt og tilfredsstillende nivå. Dette betyr at det er behov for 10 millioner til sentrene i 2026, og en plan for en videre opptrapping i årene etter.

Reform er landets eneste kompetansemiljø med en særlig innretning mot gutter og menns likestillingsutfordringer. Vi blir stående på stedet hvil. Budsjettforslaget rimer dårlig med politiske signaler fra regjeringen om en økt satsing på menn og likestilling.

Vi anmoder komiteen om å styrke den foreslåtte tildelingen til likestillingssentrene med 10 millioner kroner.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

Som en oppfølging av NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg - Mannsutvalgets utredning, har regjeringen satt av midler til en kommende melding til Stortinget om gutter og menns likestillingsutfordringer. Det framkommer ikke hvilken sum som er satt av. Arbeidet med meldingen, og det videre arbeidet for å heve gutter og menns status i likestillingsarbeidet, er svært viktig. Reform er bekymret for at arbeidet ikke er høyt nok prioritert til at det f.eks kan foretas egne undersøkelser og utredninger der det er behov for dette. Slike undersøkelser kan være nødvendige for å sikre at meldingen bidrar til treffsikre tiltak.

Vi anmoder komiteen om å be om en nærmere avklaring fra KUD av hvor mye som er satt av til arbeidet med en melding til Stortinget om gutter og menns likestillingsutfordringer, og å forsikre seg om at arbeidet prioriteres i departementene.

Post 70 Tilskudd til likestilling – fordeling av enkeltstående tilskudd

Reform registrerer at det fortsatt ikke er innstilt på støtte over denne posten til noen medlemsbaserte aktører som arbeider med menn og likestilling. Støtten til Norges Kvinnelobby og Norske Kvinners Sanitetsforening videreføres og styrkes.

Vi anmoder komiteen om å vise i praksis at norsk likestillingspolitikk ikke bare skal dreie seg om ett kjønn. I dagens likestilingspolitiske klima er det viktigere enn noen gang at våre politikere forstår betydningen av dette. Organisasjoner som MannsForum og Balanse er blant aktørene som meget vel kunne trenge en tilsvarende støtte som kvinnebevegelsens organisasjoner.

Reform ber komiteen om å vurdere tildelingene til medlemsbaserte organisasjoner, slik at også aktører som arbeider med menn og likestilling blir omfattet med enkelttilskudd.

Ang. Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet (KUD)

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fra 55.400 til 56.345 mill. Dette tilsvarer en økning på 1,7 %, og er derfor et reelt kutt. LDO er en svært sentral aktør på likestillingsfeltet i Norge, og ethvert kutt vil svekke den totale beredskapen for å oppfylle ombudets rolle.

Reform anmoder komiteen om å øke tilskuddet til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Ang. Kap. 840 Tiltak mot vald og overgrep (BFD)

Post 60 Tilskot til oppgradering av krisesenterbygg

Regjeringen foreslår 20 millioner til dette formålet. Dette framstår som alt for lite, særlig fordi boligtilbudet til menn og deres barn ved mange krisesentre er svært mangelfullt. Når Stortinget har besluttet å opprettholde pålegget om fysisk atskilte botilbud for kvinner og menn, bør  det samtidig legges til rette for at standarden som tilbys menn, kan oppgraderes til bygningsnivået som tilbys kvinner.

Reform anmoder komiteen om å undersøke det reelle behovet for oppgradering, og øke tilskuddet tilsvarende.

Are Saastad, daglig leder
Ole Bredesen Nordfjell, fagsjef

Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett 2026

Vi vil i denne høringen konsentrere oss om tre hovedpunkt: sammenhenger i kulturpolitikken, ytringsfrihet og den frie kunsten og kulturinstitusjonene som bærebjelker for et levende kulturliv over hele landet.

Sammenhenger i kulturpolitikken

I urolige tider må vi styrke det som bygger samfunnet opp for å sikre at fellesskapet ikke rives fra hverandre. Kulturpolitikken er ikke isolert, men er sammenfiltret med andre samfunnsområder. En slik tenkning står ikke i konflikt med kunstens egenverdi, det gir heller merverdi. Kulturaktivitet bidrar til trygge og livskraftige lokalsamfunn over hele landet.

• Sterke lokalsamfunn: Et aktivt og inkluderende kulturliv styrker samhold og lokal identitet, og gir rom for deltakelse og fellesskap. Det bygger sosiale nettverk, fremmer demokratisk engasjement og kan være en brobygger mellom mennesker med ulik bakgrunn og livserfaring.
• Engasjert og aktiv ungdom: Kulturaktiviteter og fritidsarenaer gir ungdom mulighet til å delta i meningsfulle fellesskap og utvikle ferdigheter – enten det er på teaterscenen, med malepenselen eller bak et instrument. Gjennom slike arenaer får unge erfaring med samarbeid, kreativ utfoldelse og mestring. Det bidrar til å bygge selvtillit og sosial kompetanse, og gir dem et sted å høre til. Et tilgjengelig og inkluderende kulturliv kan være avgjørende for at unge finner retning og tilhørighet i livet.
• Et ekspansivt kulturbudsjett: Vi må investere i kultur for å skape sterke fellesskap og motvirke utenforskap. Innstramming er feil medisin. Et offensivt kulturbudsjett er en investering i inkludering, motstandskraft og lokal utvikling.

 Ytringsfrihet og den frie kunsten

LO støtter tiltakene for å styrke ytringsfriheten og den demokratiske motstandskraften. Ytringsfrihet handler ikke bare om retten til å uttrykke seg, men også om muligheter til å gjøre det – uavhengig av økonomisk situasjon eller politisk klima.

• Frie kunstneriske uttrykk: Kunstnere må ha rom til å utfordre, stille spørsmål og provosere – uten frykt for økonomiske sanksjoner eller politisk press. Prinsippet om armlengdes avstand og ordninger som bidrar til stor bredde i kunstneriske uttrykk er avgjørende.
• Kunstnerøkonomi: Kulturpolitikk er arbeidslivspolitikk for skapende og utøvende kunstnere. En trygg og forutsigbar økonomi er en forutsetning for frihet. Norsk kulturfond og kunstnerstipend må styrkes.
• Leseferdigheter som forutsetning for ytring: Å kunne lese og forstå tekst er en grunnleggende forutsetning for å delta i samfunnsdebatten. Regjeringens strategi for lesing i barnehage og skole er viktig, men det trengs også en satsing for voksne.

 Kulturinstitusjonene som bærebjelker for et levende kulturliv over hele landet

Kulturinstitusjonene er bærebjelker for et levende kunst- og kulturliv. De sikrer kontinuitet, kvalitet og tilgjengelighet – og er avgjørende for at hele landet skal ha tilgang til profesjonell kunst og kultur.

• Driftsbudsjettene må styrkes: Mange institusjoner står i en krevende økonomisk situasjon. Når aktiviteten reduseres, rammer det også det frie feltet indirekte. Institusjonene må sikres stabile og tilstrekkelige midler til drift.
• Samarbeid mellom profesjonelle og frivillige: Institusjonene spiller en viktig rolle som samarbeidspartnere for det frivillige kulturlivet. Bl.a. for å styrke dette samspillet ble ordningen med regionale kulturfond etablert og forskriften vedtatt i vår. Nå er forvaltningen rigget i fylkeskommunene, da må ordningen styrkes, ikke reduseres.

Tema: Likestilling

Kap 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet, post 50. Arbeid med Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Et viktig verktøy for likestilling, likelønn og mangfold i arbeidslivet er aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) i likestillings- og diskrimineringsloven. Med bakgrunn i forskning ser vi det er behov for å styrke arbeidet med ARP. Hvis vi mener alvor med forpliktelsene i loven, må det gis tilstrekkelige ressurser til å sikre etterlevelse, gjennom økte midler til LDO.

Barne- og familiedepartementets budsjett 2026

Kap 1.1 Familie og oppvekst og kap 845 Barnetrygd, post 70

Det er uheldig at regjeringen ikke har valgt å prisjustere satsen i 2026. Barnetrygden bidrar til å løfte barnefamilier over fattigdomsgrensen. Hvis barnetrygden ikke justeres etter prisveksten, mister den gradvis sin verdi. Forslaget om å reversere regelen om at barnetrygd skal holdes utenfor beregning av sosialhjelp er svært uheldig, og kan undergrave målet om at barn ikke skal vokse opp i fattigdom.  

Utover disse punktene viser vi til innspillene fra LOs forbund.

Grafill er foreningen for skapere av illustrasjon, design og visuell kommunikasjon i Norge. Vi representerer over 1800 medlemmer. Grafill har i lang tid jobbet strategisk for en anerkjennelse av den visuelle litteraturens betydning for barn og unges inngang til lesing og leseglede, og innsatsen har i samarbeid med flere i bokbransjen ført til økte midler til innkjøpsordningen. Det har også vært et viktig arbeid for Grafill å synliggjøre illustratørenes og tegneserieskapernes viktige rolle i norsk bokproduksjon. En særlig viktig seier har vært likestillingen av illustratører (herunder tegneserieskapere, bokillustratører og bokdesignere) med forfattere og oversettere i formålet til den nye bokloven.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Grafill støtter regjeringens bevilgning på 45 mill. kroner til Nasjonalbiblioteket til trening av språkmodeller på aviser og ber regjeringen også sette av midler til tilsvarende avtale for trening på bøker. Regjeringens satsning på kollektive lisensavtaler med forvaltningsorganisasjoner som Kopinor kan skape en viktig presedens for rettighetsforvaltningen i treningen av kunstig intelligens (KI) nasjonalt og internasjonalt.

Et samlet Kunstnernettverk mener at Kulturdepartementet må bestrebe seg på å ivareta opphavsretten og beskytte opphaverne i møte med teknologiutviklingen, spesielt generativ kunstig intelligens. Visuelle skapere er en særlig utsatt gruppe når det kommer til utvikling og bruk av KI og maskinlæringsmodellene er så langt bygget på en massiv opphavsrettskrenkelse. Inntektene går utelukkende til de store tech-selskapene på bekostning av de illustratørene og andre visuelle skaperne hvis verk – uten samtykke og kompensasjon – har blitt benyttet i opptreningen av bildegeneratorene. I tillegg til det økonomiske tapet ved manglende betaling for opptrening, står mange visuelle skapere i fare for å miste jobber til fordel for bildegeneratorer og annen kunstig intelligens. Dette er ikke bare et økonomisk problem for den enkelte skaper. Det er også et samfunnsøkonomisk problem og utgjør en fare for et kulturelt og kunstnerisk fattigere samfunn. Grafill gjentar derfor vårt innspill til Kunstnermeldingen og fjorårets statsbudsjetthøring: KUD bør sette ned et utvalg til å se på opphavsrettslige utfordringer knyttet til kunstig intelligens.

Regjeringens vilje til å ivareta opphavsretten gjennom kollektive avtalelisenser gir håp!

Lisensiering er veien å gå for å sikre lovlig bruk av beskyttet innhold i trening av norske språkmodeller. Regjeringens vilje til å ivareta opphavsretten gjennom avtalelisenser gir nå et viktig håp til flere kunstnergrupper. Håpet er at avtalelisensene og vederlagene som nå betales til journalister, snart også vil gjelde forfattere og dermed også illustratører som skriver. Målet er å skape en presedens for tilsvarende avtaler for flere kunstnergrupper på sikt. I høringen om KI-loven har Grafill og Kopinor med fler, spilt inn at kollektive mekanismer er bedre egnet til å sikre rettighetshaverne vederlag og reservasjonsmuligheter enn individuelle avtaler.

Grafill ber regjeringen sette av midler til tilsvarende avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor for trening av språkmodeller på skjønnlitteratur og sakprosa, som nå er inngått for aviser.

Kap. 320 Kulturrådets øvrige tilskuddsordninger

Leselyststrategien 2024-2030

Grafill støtter regjeringens leseløft, men lesing er mer enn skole. Leseglede hos barn og unge må også komme gjennom de voksnes leselyst, og da hjelper det ikke å satse alt på lesetrening og skolebibliotek.

Norsk litteraturpolitikk må satse på en aktivt lesende befolkning. Leselyst og leseglede kommer først og fremst av innholdet i bøkene. Visuell litteratur når bredt, skaper nye lesere og løfter dem som ellers faller utenfor. Lånetall i bibliotekene viser at tegneserier er mest lånt og lest av flere grupper, ikke minst gutter. En lesegruppe det ofte knyttes bekymring til. Tegneserier kan både være underholdende, men også lærerike med rom for refleksjon over eget liv og verden.Våre norske tegneserieskapere skaper kvalitetslitteratur for alle aldersgrupper, og et økende antall grafiske romaner retter seg også mot en voksen lesegruppe. Folkebibliotekene er viktig arenaer for lesing og litteraturformidling og må styrkes med midler til ny og variert litteratur. 

Grafill heier på regjeringens leselyststrategi, som i budsjettforslag for 2026 videreføres med friske midler, men som de andre litteraturorganisasjonene mener Grafill at leselyststrategien må handle om mer enn lesing og skole, den må også handle om litteratur. Ikke bare skolebibliotekene, men også folkebibliotekene må styrkes gjennom leselyststrategien.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Grafill støtter Norwacos innspill om indeksregulering av privatkopieringskompensasjonen.

Med vennlig hilsen

Lene Renneflott

Daglig leder Grafill

Norsk kritikerlag er en interesseorganisasjon for kritikere. Vi har som mål å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser, samt fremme kritikkens kvalitet og uavhengighet. Per dags dato har laget i overkant av 430 medlemmer fordelt på tre seksjoner: litteratur, kunst, og teater, musikk og dans. Hver av seksjonene har sitt eget arbeidsutvalg.

Kritikeres arbeidssituasjon er generelt preget av uforutsigbarhet, lave honorarer og uorganiserte arbeidsforhold. I Kritikerundersøkelsen 2022 oppga majoriteten av respondentene å være frilansere eller selvstendig næringsdrivende.[1] Gjennom å formidle foreslåtte minstesatser for honorar til alle aktører som engasjerer kritikere, jobber vi for å få honorarene opp på forsvarlige nivåer. Et annet viktig virkemiddel for å sikre kritikere mer stabile arbeidsforhold og få flere til å satse på å være kritikere over tid, er Statens kunstnerstipend for kritikere.

Kulturkritikk finnes i dag hovedsakelig i to ulike fora og formater: i de allmenne brede mediene/dagspressen og i nisjeutgivelser og fagtidsskrifter. Begge formatene trengs, ettersom de har ulike funksjoner, henholdsvis å gjøre kultur og kritikken av den synlig og relevant for et allment publikum, og å gå i dybden og i dialog med fagfeltet.

Et fritt og bredt kulturfelt er viktig i seg selv, men minst like viktig er det at de ulike uttrykkene møtes av andre ytringer og uttrykk – av vurderinger, motstand, entusiasme, analyse og dialog. En vesentlig brikke i dette er kritikken, som kan være en portåpner og vei inn i kunsten for både et allment og spesielt interessert publikum.

Kritikken i begge formater er under sterkt press, ettersom både kulturstoff generelt og kritikk spesielt har tålt overgangen til digitale medier dårlig. Antallet kultursaker i papiravisene har sunket drastisk de siste femten årene, og på nettavisenes fronter er kulturstoffet nærmest usynlig.[2] Antallet kritikker av kunst og kultur er mer enn halvert mellom 2007 og 2022.[3]  

Tidsskriftene er på sin side kronisk underfinansiert. Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk er ikke tilført friske midler siden den ble opprettet i 2019, og Kritikerlaget støtter Kulturdirektoratets forslag om en økning til ordningen for tidsskrift og kritikk i Kulturrådet med kr. 23 mill. (kap. 320, post 55).

Det løser likevel ikke problemet med den drastiske nedgangen i kritikker i de allmenne mediene. I tillegg til tidsskriftene trenger vi et stort tilfang av kritikk i den brede, felles offentligheten, slik at folk som ikke oppsøker dette stoffet selv, kan få en opplevelse av at det angår dem. Dessuten fungerer et mangfoldig knippe uavhengige kritikker som en upartisk kontrollmekanisme for kvaliteten på den offentlig finansierte kunsten.

I samarbeid med Tekstallmenningen, Tekstallianse og Norsk tidsskriftforening har vi derfor forsøkt å tenke helt nytt. Vi har arbeidet med et forslag til en støtte- eller incentivordning som kan romme aviser og dagspresse, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og stimulere dem til å prioritere kritikk. Dette har vist seg å være en kompleks problemstilling, fordi en slik ordning samtidig må ivareta publikasjonenes redaksjonelle frihet. Vi foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 å utrede hvordan en slik ordning best kan innrettes.

Hilde Halvorsrød, styreleder i Norsk kritikerlag

[1] Spørreundersøkelse gjennomført av Future Present Group AS høsten 2022 på oppdrag for Norsk kritikerlag. https://kritikerlaget.no/saker/kritikerundersokelsen-2022

[2] Ifølge et forskningsprosjekt gjennomført ved UiB av Leif Ove Larsen og Vilde Ellingsberg. https://www.idunn.no/doi/epdf/10.18261/nmt.31.1.2

[3] Ifølge en undersøkelse utført for Kritikerlaget av Andrea C. Rygh. https://kritikerlaget.no/saker/rapport-kuttes-det-fortsatt-i-kulturkritikken

KFUK-KFUM Norge takker for muligheten til å komme med innspill til Familie- og Kulturkomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026.

Vi er en barne- og ungdomsorganisasjon som engasjerer om lag 50 000 barn og unge, og del av de globale bevegelsene YMCA og YWCA med nær 100 millioner deltakere i 120 land. Gjennom våre møteplasser, prosjekter og lederutviklingsprogrammer arbeider vi for å styrke unges tilhørighet, samfunnsdeltakelse og håp for fremtiden.

KFUK-KFUMs anbefalinger til Stortinget:

1. Forslag til kommentar til Kap 846: post 61: “KFUK-KFUMs tilbud Forandringshuset gis fra 2026 et driftstilskudd på 5 millioner kroner. Målet med tiltaket er å skape åpne møteplasser, mestringsarenaer og ferie- og fritidstilbud for barn og unge”
2. KFUK-KFUM støtter forslaget om en tverrsektoriell tilskuddsordning for forebyggende tiltak i kommunene og legger til grunn at dette skjer i samarbeid med ideell og frivillig sektor (BFD: Kap 846: post 63)
3. KFUK KFUM foreslår økning av tilskuddet på 20 millioner for kriminalitetsforebyggende arbeid og anerkjenner behovet for kriminalitetsforebyggende foreldrestøttende arbeid fra 12-18 år (BDF: Kap 846: post 62)
4. KFUK-KFUM etterlyser regelstyring av momskompensasjon og er glad for videreføring av full momskompensasjon (KUD: Kap. 315: post 70)
5. KFUK-KFUM mener det  bør gjøres en gjennomgang av hele tilskuddsforvaltningen på kulturfeltet. Tilskudd og driftsmidler bør tildeles de organisasjoner som leverer aktivitet i tråd med tilskuddsordningenes målsettinger, ikke kun organisasjoner med et avgrenset vedtektsfestet tilbud innen en nisje av kulturfeltet.
6. KFUK-KFUM reagerer på den kraftige nedskaleringen av de regionale kulturfondene (KUD: Kap. 325: post 60): ordningen må som minimum opprettholdes på 2025-nivå. 

Ikke mer midler, men frie driftsmidler til Forandringshuset

KFUK-KFUM har de siste ti årene dokumentert en evne til å bygge opp og utvikle nytt forebyggende arbeid som Forandringshuset. Arbeidet når ut til ca 20000 unge årlig og er primært finansiert  med hjelp av  prosjektmidler, men prosjektfinansiering alene gir ikke den stabiliteten som trengs for å sikre langsiktig forebygging og tillitsbygging lokalt. Når godt fungerende tilbud, som når de målgruppene regjeringens inkluderingsmidler sikter på, risikerer å legges ned fordi tilskuddsordningene belønner nyskapende arbeid og øremerkede aktivitetsmidler fremfor frie midler til videreføring av arbeid med dokumenterbar effekt er det dypt problematisk. 

Forandringshusene fungerer som lokale kraftsentre for inkludering, aktivitet og ungdomskultur. Alle tilbud og aktiviteter tar utgangspunkt i unges behov og ønsker, og utformes i et tverrsektorielt samarbeid med kommunen og andre sentrale aktører.  Gratisprinsippet har vært avgjørende for å inkludere unge utenfor aktivitet, men gjør at driften ikke gir økt grunnstøtte, og viktige driftsmidler mangler derfor. De fleste Forandringshusene drives også i kommuner og bydeler med dårlig råd og lite handlingsrom for å prioritere driftsstøtte til forebyggende arbeid. Vi har likevel valgt å satse i de områdene hvor behovet blant barn og unge er størst. 

For å kunne fortsette driften av 12 Forandringshus landet rundt foreslår KFUK-KFUM at det etableres en fast, øremerket driftsbevilgning til Forandringshuset på lik linje som Barnas Stasjon, Røde Kros sitt tilbud Ferie for alle, MOT, BUA, Kirkens Bymisjons pilotprosjekt Fri og DNT. Dette handler ikke om mer penger til Forandringshuset, men om frie driftsmidler som kan brukes der behovet er størst og sikre forsvarlig administrasjon. Om driftstøtten skulle føre til en reduksjon av søknadsbaserte prosjektmidler fra samme budsjettpost til Forandringshusets arbeid, vil en øremerking til drift likevel være å foretrekke da det vil bidra betydelig til stabilitet i tilbudet.

Forslag til kommentar til Kap 846: post 61. “KFUK-KFUMs tilbud Forandringshuset gis fra 2026 et driftstilskudd på 5 millioner kroner. Målet med tiltaket er å skape åpne møteplasser, mestringsarenaer og ferie- og fritidstilbud for barn og unge” 

Tversektorielt samarbeid

KFUK-KFUM er positiv til forslaget om en tverrsektoriell tilskuddsordning for forebyggende tiltak i kommunene (BFD: Kap 846: post 63). Her tar vi utgangspunkt i at ordningen ikke kun legger opp til internt offentlig samarbeid, men at næringsliv, ideell og frivillig sektor er selvsagte partnere. 

Vår erfaring er at kommunene er bedre rustet til å skape helhetlig forebyggende tilbud når samarbeidet går på tvers av sektorer i kommunen, og inkluderer frivillig- og ideell sektor. Derfor anbefaler KFUK-KFUM at “tverrsektorielt arbeid” konkretiseres i posten til å også inkludere ikke-kommunale parter og belønner kommunale søknader der ideelle aktører er involvert. 

Tversektorielt samarbeid er nøkkelen i arbeidet med kriminalitetsforebygging. KFUK-KFUM bidrar ofte inn som brobygger og fortolker for foreldre og ungdom under oppfølging. I en-til-en oppfølging av unge i risikosonen har vi god erfaring med å være en tillits- og relasjonsbygger for ungdom og foreldre som kjenner på skepsis til offentlige instanser. Denne rollen må underbygges i tilskuddsprosessene. Kommunene som har behov for ekstra finansiering til kriminalitetsforebyggende arbeid, står ofte i en presset økonomisk situasjon, hvor lovpålagte oppgaver naturlig prioriteres. For reell effekt i 2026 bør Kap 846: post 62 økes med minimum 20 mill.

Overordnet vurdering av kulturbudsjettet:
Kulturbudsjettet for 2026 har et tydelig sosialpolitisk preg, med vekt på deltakelse, inkludering og fellesskap. Dette er verdier KFUK-KFUM deler fullt ut. Samtidig fanges aktører med bredt tilbud – kultur, idrett, forebygging, helse og frivillighet – i liten grad opp av statlige ordninger. KFUK-KFUM ekskluderes eksempelvis fra å søke driftstøtte som kulturaktør, fordi vi ikke er en rendyrket musikk- eller teaterorganisasjon. Dette til tross for at vi engasjerer barn og unge i musikk og teateraktivitet i langt større omfang enn mange nisjeorganisasjoner. For å lykkes med målet om bred deltakelse, et mangfoldig kulturliv og redusert utenforskap, må politikken også favne de helhetlige organisasjonene som reelt bygger broer i lokalsamfunnet. Lavterskel og inkluderende arenaer som gir rom for bred kulturutfoldelse er et viktig grunnlag for mangfoldig deltakelse i organisert kunst- og kulturliv. KFUK-KFUM mener det på denne bakgrunn bør gjøres en gjennomgang av hele tilskuddsforvaltningen på kulturfeltet. Tilskudd og driftsmidler bør tildeles de organisasjoner som leverer aktivitet i tråd med tilskuddsordningenes målsettinger, ikke kun organisasjoner med et avgrenset vedtektsfestet tilbud innen en nisje av kulturfeltet . 

Regionale kulturfond

Vi stiller oss kritiske til at regjeringen allerede året etter innføringen foreslår å halvere ordningen – fra 70 millioner kroner i 2025 til 35 millioner i 2026. De regionale kulturfondene ble etablert for å gi fylkeskommuner og lokale aktører reelt handlingsrom til å styrke kultur, frivillighet og deltakelse. Et så stort kutt bryter med ambisjonen om desentralisering og inkluderende kulturpolitikk. For ungdomsrettede og frivilligbaserte aktører som KFUK-KFUM, ville fondene vært en viktig plattform for samarbeid og utvikling på regionalt nivå. 

I en tid hvor barn og unge opplever å ha mindre fremtidstro enn tidligere generasjoner trengs det en solid satsing på barn og unges deltakelse. Å investere i unge mennesker – deres deltakelse og fremtidshåp – er den mest langsiktige og effektive måten å sikre inkludering, rettferdighet og demokrati.

For KFUK-KFUM handler dette ikke bare om tall i et budsjett, men om retningen for at unge i lokalsamfunn landet rundt skal få økt tro på fremtiden. 

Øivind Mehl Landmark
Generalsekretær 
KFUK-KFUM Norge

Fagpressen skal, ifølge vårt vedtatte formål: «... være en garantist for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, som grunnpilarer i et demokratisk samfunn. Fagpressen skal arbeide for at de uavhengige fagmediene sikrer innsikt og dybde i samfunnsdebatten.
Fagpressen skal verne om redaktørenes rettigheter og holde redaktørplakaten i hevd.»

Organisasjonen har per oktober 2025 231 medlemstitler, hvorav 184 utgir papirutgaver. Samlet gjennomsnittlig opplag per utgivelse er 3,1 millioner eksemplarer/abonnenter på papirutgavene. Det samlede trykte og distribuerte opplag var i 2024 om lag 30 millioner eksemplarer. Digitalt når Fagpressens titler ut til 2,5 millioner unike brukere månedlig. Det er ca 800 journalister og skrivende redaktører ansatt i redaksjonene. Dette viser at fagpressen er en viktig del av det norske mediemangfoldet, og bidrar til å sikre bred informasjon og innsikt på en rekke samfunnsområder.

Verden er i uro og usikkerhet. Redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang. Samtidig er de redaktørstyrte mediene under et stadig sterkere press. I en slik tid er det behov for en aktiv mediepolitikk.Norske redaktørstyrte medier står heldigvis fortsatt sterkt og har høy tillit hos brukerne. Journalistikk er avgjørende i møte med desinformasjon, ikke bare for å motbevise feilinformasjon, men også for å styrke den sivile motstandskraften i befolkningen.

Fireårige styringssignaler for mediepolitikken

Fagpressen støttet innføringen av fireårige styringssignal for mediepolitikken. Forutsigbarheten dette innebærer er viktig for mediene. Samtidig advarte vi mot at styringssignalene ikke måtte bli en «sovepute» og at signalene måtte definere et gulv, ikke et tak. Behovet for raskere tiltak er stadig mer åpenbart. Den teknologiske utviklingen utfordrer oss alle på godt og vondt. Dette krever i økende grad en aktiv mediepolitikk. Fagpressen støtter derfor forslaget fra bla MBL om utarbeidelsen av en «beredskapskasse» med mediepolitiske tiltak.  

En god og riktig endring av forskriften for innovasjons og utviklingstilskudd

Fagpressen vil berømme kultur- og likestillingsdepartementet for at det endelig er vedtatt en forskrift som også i praksis åpner for at fagjournalistikken er kvalifisert til å søke i ordningen. Vi mener det er en god løsning å benytte samme avgrensingsformulering som benyttes i medieansvarsloven. De generelle vilkårene i forskriftens §2 blir knyttet opp mot virkeområdet til medieansvarsloven, slik dette blir definert i medieansvarsloven §2. Det løser en årelang problematikk for fagmedier, fordi den ikke peker på hvem som er utgiver, samtidig som kravene til presseetikk og redaktøransvar opprettholdes.

Å slippe fag- og nisjemediene inn i ordningen er et viktig bidrag til å styrke mediemangfoldet og gi flere redaktørstyrte medier mulighet til å utvikle seg digitalt. Det handler om å sikre en opplyst offentlig samtale – også på fagområder som ikke alltid får like bred dekning. Men samtidig som at ordningen utvides, er det viktig å øke bevilgningen. Det er rekordmange søker i ordningen, men potten er kun justert med prisvekst til 24 millioner kroner.  Fagpressen mener beløpet må/bør dobles til 48 millioner kroner. Innovasjonsstøtten er en målrettet og prosjektbasert støtte som bidrar til utvikling. I likhet med NJ og MBL mener vi at en andel av ordningen bør øremerkes tiltak rettet mot unge.     

Fritak for moms på lyd og levende bilder i tråd med bransjens forslag

I en tid der techgiganter innoverer og når treffsikkert ut til unge mennesker, er det viktig at momsreglene som gjelder for norske redaktørstyrte medier ikke hindrer samme type innovasjon for dem. Det er avgjørende at norske momsregler ikke blir konkurransevridende overfor techgigantene, og legger en demper på norske nettavisers muligheter til å innovere. Fagpressen mener det er prinsipielt betenkelige sider ved å lage detaljstyrende løsninger der avgiftene dikterer andelen tekst, stillbilder, lyd og levende bilder. Vi ber komiteen om å bidra til å innføre fullt merverdigavgiftfritak for norske elektroniske nyhetsmedier.

Regulering av techgigantene

Det er viktig at techgigantene reguleres fornuftig, og at det er bevissthet rundt offentlig annonsering og oppføling av skattlegging . Når techgigantene henter ut 14,5 milliarder kroner av det norske annonsemarkedet uten å betale skatt, skaper det urettferdige konkurransevilkår og truer det norske mediemangfoldet.

Tydeliggjøre reglene for produksjonstilskudd for nasjonale nisjemedier

I 2022 kom det nye regler for pressestøtte der avisene plasseres i fire tilskuddskategorier. Medietilsynet sier den nye forskriften tydeliggjør hvilke aviser som kan motta støtte.

• Nummer en-alenemedier
• Lokale nummer to-medier
• Nasjonale nummer to-medier
• Nasjonale nisjemedier

En rekke nisjemedier opplever de nye reglene som uklare og inkonsekvente. Formålet for pressestøtten er å bidra til mediemangfold i Norge og å fremme uavhengig journalistikk karakterisert av høy kvalitet. Det er naturlig at praksisen med støtte er i endring når mediebransjen er i så markant endring. Fagpressen mener det er nødvendig å forenkle reglene for pressestøtten på samme måte som det er gjort for innovasjonsstøtteordningen. 

Vi ber om at komiteen bidrar til:

• Fireårige styringssignaler med «beredskapskasse» med mediepolitiske tiltak
• Å doble innovasjons- og utviklingstilskuddet til 48 millioner kroner, og øremerke tiltak rettet mot unge.
• Momsfritak på lyd og levende bilder i tråd med bransjens forslag
• Styrket regulering av techgigantene
• Tydeliggjøre reglene for produksjonstilskudd til nasjonale nisjemedier. 

Vennlig hilsen

Per Brikt Olsen                                                                                                     Ingrid Nergården Jortveit

adm. direktør Fagpressen                                                                            nestleder Fagpressen

Bakgrunnene for innspillet er Prop1 S Kultur- og likestillingsdepartementet og Prop 1 S Kulturdepartementet.

Forskerforbundet ønsker å gi innspill til kap 1410, kap1429 og  kap 1432, (KLD) og kap 320, 325, 326, 328, 329 i KUD).

Forskerforbundet organiserer 1600 fagansatte ved Arkiv, bibliotek og museumssektor (ABM), i tillegg til kommunalt og fylkeskommunalt ansatte innen kulturminnevern. Dette er institusjoner som forvalter og tar vare på vår felles historie, hukommelse og identitet. Forskning er en av kjerneoppgavene til virksomhetene i ABM -sektoren og utgjør viktige kunnskapsinstitusjoner over hele landet, med betydning for borgernes kunnskapsutvikling, rettssikkerhet, mangfold og inkludering. Kulturdepartementet har det overordnede ansvar for forskning i ABM -sektoren.

ABM -sektoren

Nasjonalbiblioteket har lenge vært i front når det gjelder utvikling av nye språkmodeller til bruk for kunstig intelligens og nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens. Dette er et felt som er i stadig endring og utvikling, og modellene og infrastrukturen krever vedlikehold og utvikling. Det er derfor gledelig med en bevilgning til Nasjonalbiblioteket ( på 45 mill) slik at de kan fortsette sitt arbeid med norske og samiske språkmodeller.

 Det er positivt med økning i bevilgninger til oppgradering av museumsbygg og driftsmidler til nye museumsbygg som Anno museums historiesenter, og til forprosjekter som Universitetsmuseet i Tromsø. Det er gledelig og nødvendig. I proposisjonen fra Kulturdepartementet pekes det på at mange museer melder om store etterslep knyttet til kulturhistoriske bygg og at det er utfordringer knyttet til manglende finansiering, klimaendringer, tilgang på handverkskompetanse og uavklarte ansvarsforhold (s 110). Det generelle forskningsbehovet løses imidlertid ikke med enkelte prestisjeprosjekter.

 Museumsmeldingen (2021- 2023) slo fast at det skal forskes i alle museum. Det er samtidig et vedvarende problem at ansatte i museum og kulturminneforvaltning mangler tid og ressurser til forskings- og utviklingsoppgaver. Krav om forskning må følges opp med økte bevilgninger som gir ansatte tid til forskning og utvikling, tilgang til faglitteratur og forskningsmidler. Det er også nødvendig med bevilgninger for å styrke ansattes digitale kompetanse. Det er positivt med en videreføring av bevilgningene til Norges forskningsråd over kap. 325, post 70, men det representerer ikke en tiltrengt satsing på forskning i museumssektoren. KUD understreker selv at museene skal ha en enda tydeligere rolle som kunnskapsinstitusjoner knyttet til forskning, immateriell kulturarv, kulturelt samspill og kritiske perspektiver i sin proposisjon. Da må det en satsing til. Forskerforbundet foreslår en økning i midlene som går til forskning og til å gi alle muséer tilgang til faglitteratur.

 Arkivlovutvalget (NOU 2019:17 satte søkelys på forskningsbehov som en følge av de endringer sektoren gjennomgår med tanke på digitalisering og KI. Dette behovet har økt betraktelig siden 2019, samtidig som vi ser at arkivutdanningene er under press.  Det er derfor nødvendig å øremerke midler fra post 70 i kap 325 til forskningsmidler til forskning i og på arkivsektor.  

Forskerforbundet foreslår i tråd med dette en styrking av kap 325, post 70 med 20 mill, der 10 mill går til forskningsprogram for konsekvenser av digitalisering og KI i arkivsektoren.

Regionale kulturfond

Kapittel 325, post 60 viser kutt i bevilgning til regionale kulturfond på omtrent 35 mill. Selv om museene ikke er målgruppen for denne ordningen, melder mange av våre medlemmer at de opplever effekten av fylkeskommunale kutt og de frykter kutt i disse ordningene bidrar til å forsterke disse virkningene. Ordningen har vist se gå treffe godt og det er tøff kamp om midlene. Forskerforbundet foreslår å øke denne posten med ti mill.

Kulturminnefondet

På kulturminnefeltet savner Forskerforbundet en styrking av Kulturminnefondet (kapittel 1432, post 50 i KLDs proposisjon). Den foreslåtte økningen tilsvarer prisstigningen. Kulturminnefondet opplever en stor økning i antall søkere hvert år, blant annet fra fylkeskommuner og museer, uten at beløpet som deles ut øker. Undersøkelser viser at midler fra Kulturminnefondet mer enn dobler samfunnets innsats for å ivareta kulturminneverdiene til tilskuddsmottaker. Hver krone fondet deler ut genererer 3,5 kroner i økonomisk aktivitet gjennom oppdrag til andre og innkjøp av materialer. Forskerforbundet foreslår å øke posten fra 35 mill til 45 mill.

Grunnbevilgning til miljøinstituttene

Norge må investere i anvendt forskning som tas i bruk og som tar sikte på å løse samfunnsutfordringer. Det trengs en kraftig satsing på kunnskapsberedskap og forskning for å utvikle et mer klima- og bærekraftig samfunn. Kapittel 1410, post 71 i KLDs proposisjon viser ingen økning i grunnbevilgning til miljøinstitutter under Norges Forskningsråd (bla a NILU, NINA, CICERO, NIKU, NIVA) . Forskerforbundet foreslår en økning i bevilgninger til forskningsinstituttene og at kap 1410, post 70 styrkes slik at instituttene sikres en grunnbevilgning på 20 prosent. Dermed vil instituttene være nærmere en grunnbevilgning på linje med de forskningsinstitutter i Europa, som de norske instituttene samarbeider og konkurrerer med. Europeiske institutter har en grunnbevilgning på mellom 20 og 50 prosent.

 Forskerforbundets hovedbudskap til Familie- og kulturkomitéen:

• Styrk forskning i ABM -sektoren med 20 mill, der 10 mill øremerkes forskningsprogram for arkivsektoren.

• Øk bevilgningene til Regionale kulturfond med ti mill.

• Styrk Kulturminnefondet med ti mill

• Øk bevilgningene til forskningsinstitutter under Klima og miljødepartementets sektoransvar slik at de sikres 20 prosents grunnbevilgning.

Kreftforeningens høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen til behandlingen av Statsbudsjettet for 2026 

Kreftforeningen ber Familie- og kulturkomiteen om å: 

• Styrke barns rettigheter som nærmeste pårørende i møte alvorlig sykdom hos en voksen omsorgsperson. Kap. 846, post 61 og post 71 

• Styrke innsatsen mot markedsføring rettet mot barn og unge i sosiale medier og digitale kanaler av usunn mat og drikke, og eventuelle andre kreftfremkallende produkter. Kap. 868, post 01 

• Sikre at MVA-kompensasjonsordningen blir regelstyrt, Kap 315, post 70 

Kreftforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2025–2026). Våre forslag gjelder tiltak som styrker barn som nærmeste pårørende, familier som står i en livskrise når et familiemedlem rammes av alvorlig sykdom og frivillige organisasjoner som stiller opp for familier i en livskrise. 

Barns rettigheter som nærmeste pårørende 
I møte med alvorlig sykdom hos en voksen omsorgsperson opplever barn alt for ofte at systemet ikke evner å se barnet. Å være nærmeste pårørende og barn er en krevende balanse og mange av disse barna står i stor fare for å havne i vedvarende utenforskap. For å motvirke de langsiktige negative konsekvensene for barn som nærmeste pårørende må innsatsen inn mot de sårbare barna styrkes og deres rettigheter må styrkes. I tillegg til at rettighetene deres må styrkes må også apparatet for å veilede og skape forståelse for barnas situasjon styrkes betydelig. Kap. 846, post 61 og post 71 

Økte midler til Forbrukertilsynet og nasjonale informasjonskampanjer 
Kreftforeningen støtter bevilgningen på 158 mill. kr kap. 868, post 01 for å styrke Forbrukertilsynet og nasjonale informasjonskampanjer. Dette er særlig viktig i møte med barn og markedsføring av usunn mat og drikke. Kreftforeningen berømmer bevilgningen på 15 millioner ekstra til forbrukertilsynet for å føre mer tilsyn i digitale medium med mål om å styrke barns forbrukervern. Dette mener vi er helt avgjærende i møte med mer aggressiv markedsføring gjennom sosiale medier rettet mot barn. Likevel er vi bekymret for at 15 millioner er for lite, og ber om at komiteen eventuelt styrker denne innsatsen fremover basert på erfaringene fra 2026.  

Rammevilkår for frivillige organisasjoner 
Kreftforeningen er glade for at regjeringen fullfinansierer ordningen med MVA-kompensasjon for frivillige og ideelle organisasjoner i 2026, Kap 315, post 70. Departementet hadde nylig enderinger i forskriften ute på høring, men også der avviser departementet av regelstyring av ordningen. Kreftforeningen deler synet med Frivillighet Norge og resten av sektoren om at ordningen må regelstyres for å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet for alle typer organisasjoner og på tvers av skiftende politisk flertall. Det må settes av tilstrekkelige midler i statsbudsjettet slik at ingen organisasjoner risiker å få avkortning i sine søknader om mva-kompensasjon. Dette er med på å skape forutsigbarhet i økonomistyringen i organisasjonene.  

Vi viser til regjeringens fremlagte forslag til statsbudsjett for 2026, Prop. 1 S (2025-2026). Vi takker for muligheten til å komme med et innspill før Stortinget skal behandle budsjettet.

Norske Kunstforeninger er landsforbund for 139 kunstforeninger, kunstlag og kunsthaller over hele landet. Våre frivillige og ansatte sørger for at et mangfold av dagsaktuell billedkunst, kunsthåndverk og fotografi er tilgjengelig for et bredt publikum, både på små steder og i de store byene. Vi gjennomfører ambisiøse satsinger på barn og ungdom, og er en viktig bidragsyter til kunstnerøkonomien.

Om behovet for å styrke Norske Kunstforeninger (Kap. 320, post 74)

Norske Kunstforeninger er en drivende kraft for utvikling av kunstforeningene. Vi bistår med strategisk kompetanse og opplæring i en tid der mange møter betydelige utfordringer, ikke minst en presset kommuneøkonomi. For å kunne utføre våre oppgaver som landsforbund er vi avhengig av en driftsstøtte som holder tritt med prisstigningen og som gir rom for våre satsinger på bl.a. digitalisering av vårt kunnskapsarbeid. På den måten kan vi bidra til å opprettholde kunstforeningene som vitale aktører i lokalmiljøer over hele landet.

Vi ber Familie- og kulturkomiteen imøtekomme vår søknad om 1,3 millioner kroner i økt driftsstøtte og tilskudd til digital tilgjengelighet og samhandling.

Om behovet for å styrke kunsthallene (Kap. 320, post 75)

Fem av landets største kunstforeninger regner seg som kunsthaller, det vil si at de i større grad enn andre kunstforeninger er profesjonelt drevet og internasjonalt orientert. Dette er Bergen Kunsthall, Kristiansand Kunsthall, Kunsthall Stavanger, Oslo kunstforening og Tromsø Kunstforening.

Norske Kunstforeninger vil understreke kunsthallenes sentrale rolle for utviklingen av nye kunstnerskap, og som demokratiske arenaer og møteplasser i norske byer.

Vi ber Familie- og kulturkomiteen se på muligheten for å imøtekomme kunsthallenes søknader om økt driftstilskudd.

Om behovet for å styrke utstillingsøkonomien (Kap. 337, Post 71)

Norske Kunstforeninger er glad for at Regjeringen i dette budsjettforslaget forplikter seg til en videre målretting og forenkling av de utstillingspolitiske virkemidlene, i dialog med kunstnerorganisasjonene og visningsstedene. En reform i ordningene for utstillingsvederlag og utstillingshonorar må også omfatte en styrking av driften i små og mellomstore visningssteder i det visuelle kunstfeltet.

Mens vi forbereder oss på dette arbeidet, ønsker vi å påpeke en uheldig konsekvens av forslaget om å jevne ut tilskuddene mellom de 48 visningsstedene som mottar utstillingsvederlag og utstillingshonorar. Dette fører til at enkelte visningssteder vil få redusert tilskudd i 2026. Tromsø Kunstforening vil for eksempel få redusert sitt tilskudd øremerket vederlag og honorar fra ca. 587 000 i 2025 til ca. 478 000 i 2026. Dette kan unngås ved å tilføre ordningen midler, slik at alle kan komme på samme nivå uten at noen får kutt.

Vi ber Familie- og kulturkomiteen tilføre utstillingsøkonomien 5,2 millioner kroner, slik at kunsthaller unngår reduksjon i tilskuddet.

Om betydningen av Norsk kulturfond og Regionale kulturfond (Kap. 320, post 55 og Kap. 337, post 71)

Norsk kulturfond og Regionale kulturfond er av stor betydning for kunstforeningene og kunsthallene. Særlig visningssteder som ikke har statlig driftstilskudd, får gjennom disse fondene helt nødvendige bidrag til å opprettholde aktiviteten og engasjere kunstnere.

Norske Kunstforeninger er derfor bekymret for at regjeringen ikke gir det visuelle kunstområdet i Norsk kulturfond et substansielt løft, slik Kulturrådet har bedt om. Vi er også bekymret for at en reduksjon av tilskuddet til regionale kulturfond med hele 47 % skal gå utover det frivillige engasjementet i det visuelle kunstfeltet.

Vi ber Familie- og kulturkomiteen styrke visuell kunst i Norsk kulturfond med 20 millioner kroner og holde tilskuddet til regionale kulturfond på samme nivå som i 2025.

Vennlig hilsen

Stein Helge Mandelid
styreleder

Jonas Ekeberg
direktør

Nasjonalt SRHR¹-nettverk takker for muligheten til å gi innspill til Prop. 1 S (2025-2026) (kapitler fordelt familie- og kulturkomiteen).

Om Nasjonalt SRHR-nettverk

Nasjonalt SRHR-nettverk består av organisasjoner, institusjoner og andre som er engasjerte på feltet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Nettverket skal samle aktørene og sikre samordning mot et felles mål hvor alle i Norge får oppfylt sine seksuelle og reproduktive rettigheter og hvor alle har best mulig seksuell og reproduktiv helse, uavhengig av alder, kjønn, geografi eller andre sosiale forhold eller faktorer. Vårt mandat kan leses på www.srhr.no.

Nettverket har utarbeidet tre politiske kjernepunkt, og vi jobber særlig for å:

• Likestille seksuell helse med fysisk og psykisk helse, med vekt på positiv seksualitet
• Øke kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet
• Bedre tilbudet og rettigheter for utsatte grupper

Vårt innspill

Nasjonalt SRHR-nettverk ønsker å gi innspill til Kap. 351 Likestilling. Overordnet savner vi en tverrsektoriell innsats og ansvarsfordeling for å kunne løse likestillingsutfordringene vi står ovenfor.

Vi vil gjøre komiteen oppmerksom på ny strategi for seksuell helse, God seksuell helse – vårt felles ansvar², som ble lansert i september.

I innledningen står det:

"Seksualitet berører temaer som speiler samfunnets normer og verdier, og preges av betydelige kulturelle forskjeller. Seksuell frihet og seksuelle rettigheter utfordrer ofte tradisjonelle kjønnsroller. Moral og kulturelle normer påvirker hvordan vi forstår og opplever oss selv, og kan begrense både om – og hvordan – vi uttrykker seksualiteten vår. […] Et samfunn preget av åpenhet, inkludering og respekt for seksuell frihet og rettigheter er derfor en grunnleggende forutsetning for god seksuell helse. […] Sosial ulikhet i helse, utsatthet for trakassering, vold og overgrep, kjønnsforskjeller og livskvalitet påvirker også seksuell helse. Noen grupper utsettes oftere for brudd på sine seksuelle rettigheter. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på særlig utsatte grupper og grupper som kan oppleve sammensatt diskriminering, som skeive med innvandrerbakgrunn samt minoriteter og samer."

Dette er en strategi vi som nettverk har jobbet lenge for å få på plass. Strategien slår fast at den er tverrdepartemental for å sikre en helhetlig og inkluderende tilnærming til seksuell helse. Det er bra, men da må beslutningstakere også utenfor helsefeltet engasjerer seg.

Vi savner en tydeligere ansvarsfordeling, slik at vi som sivilt samfunn kan bruke strategien slik som vi brukte den forrige: som et politisk verktøy.

Nasjonalt SRHR-nettverk vil bruke vårt møte med komiteen til å belyse hvorfor dette er viktig.

¹ SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

² Helse- og omsorgsdepartementet (2025): God seksuell helse – vårt felles ansvar. https://www.regjeringen.no/contentassets/07f9c48c3037429d947ff8a3749e9051/no/pdfs/seksuell-helse-strategi.pdf

Norwaco er en paraplyorganisasjon som forvalter audiovisuelle opphavsrettigheter. Vi har 37 norske rettighetshaverorganisasjoner som medlemmer og samarbeider med en rekke utenlandske organisasjoner. Norwaco er oppnevnt av Kulturdepartementet til å fordele den individuelle delen av den norske privatkopieringsordningen.

Privatkopieringsordningen

Gjeldende ordning for privatkopieringskompensasjon ble etablert i Norge i 2005, og er forankret i åndsverklovens § 26 og EUs Opphavsrettsdirektiv fra 2001[1]. Det mest vanlige ellers i Europa er at kompensasjonen dekkes gjennom avgifter på lagringsmedier, altså at den betales av kommersielle aktører. I Norge finansieres kompensasjonen todelt over statsbudsjettet. Den ene delen fordeles individuelt gjennom Norwaco og den andre delen fordeles kollektivt gjennom Fond for lyd og bilde (FFLB).

Varslet gjennomgang av ordningen

Helt siden den individuelle delen av ordningen i 2018 ble utvidet fra å gjelde kun lyd- og film, til også å gjelde selvstendige litterære og visuelle verk, uten at kompensasjonen økte, har det blitt varslet en gjennomgang av privatkopieringsordningen. Konsekvensen for rettighetshaverne fra 2018 var at den samme kaken (kompensasjonen) skulle deles på flere, og at det dermed ble et mindre kakestykke (penger) til hver rettighetshaver.

Departementet bestilte en juridisk utredning fra professor Ole-Andres Rognstad i 2020. I statsbudsjettet for 2021 og alle påfølgende statsbudsjett, har det blitt varslet videre oppfølging av den juridiske utredningen. Ordlyden har vært noe ulik, men det har fremgått tydelig at det skal skje noe mer. I budsjettforslaget for 2026 kan vi lese dette:

«Departementet har satt i gang et arbeid med å se nærmere på kompensasjonsordningen for kopiering til privat bruk. Det er utført en ekstern juridisk utredning av forskjellige sider av ordningen, og departementet vurderer nå videre oppfølging blant annet i lys av denne utredningen.»

Det er altså et arbeid som er igangsatt, men ikke fullført.

Uendret kompensasjonsnivå siden 2005 (nesten)

Den årlige bevilgningen til den individuelle delen av ordningen er på samme nivå som da den ble etablert i 2005. Kompensasjonen har blitt indeksregulert hvert år, med unntak av i 2015 da vi fikk en nedgang begrunnet med at privatkopieringen hadde gått ned. Norwaco var ikke enige i dette og vi dokumenterte hvorfor, men beslutningen ble stående. Vi ønsker her å legge til at departement og regjering aldri har foreslått å øke kompensasjonen når privatkopieringen har gått opp, noe vi kan dokumentere har skjedd i mange av de siste 20 årene.

Nedgang uten begrunnelse

Norwaco har siden 2020-utredningen til professor Rognstad, etterspurt den videre oppfølgingen som har blitt varslet. Svaret vi har fått fra departementet er at arbeidet har blitt utsatt pga. ressurssituasjonen og mange andre krevende saker. Vi er godt kjent med at departementet har mange store oppgaver, så dette er forståelig, men siden det ikke har kommet noe mer fra departementet, ble vi svært overrasket – og selvsagt skuffet – da det i statsbudsjettet for 2026 foreslås bevilget samme beløp som i 2025: ingen indeksregulering og dermed en faktisk verdinedgang for bevilgningen, uten at dette er nærmere begrunnet.

Det har altså blitt varslet en gjennomgang av ordningen siden 2018, det ble bestilt en juridisk utredning i 2020 og siden da er det varslet videre oppfølging. Nå foreslås det en nedgang før arbeidet er fullført.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på departementet sist høst sendte på høring et forslag til ny forskrift for den kollektive delen av ordningen som administreres av Fond for lyd og bilde. Forslaget ble imidlertid trukket etter mange høringssvar som viste behov for å bruke mer tid på saken. Den kollektive delen av kompensasjonen er for øvrig foreslått indeksregulert med 3,3 %, noe Norwaco støtter fullt ut.

Uryddig uten begrunnelse

I et statsbudsjett er det prioriteringer, det forstår vi. Det vi imidlertid mener er lite tilfredsstillende er at det varsles videre oppfølging og gjennomgang av en ordning, noe som av kapasitetsmessige grunner har blitt utsatt av departementet – og at kompensasjonen samtidig kuttes før en slik oppfølging har funnet sted.

Konklusjon og appell om 2 MNOK mer enn i forslaget

Vi mener det er uryddig at den individuelle delen av privatkopieringskompensasjonen ikke blir indeksregulert uten at den varslede gjennomgangen er fulgt opp - og uten nærmere begrunnelse.

Vi ber derfor om samme regulering av den individuelle ordningen som den kollektive ordningen, dvs. en økning på 3,3 %. I penger betyr dette 2 MNOK mer i kompensasjon enn det som ligger inne i forslaget til statsbudsjett (fra 60,3 MNOK til 62,3 MNOK).

Vi står til disposisjon for ytterligere utdyping.

Vennlig hilsen,

Elin Urkedal

Direktør i Norwaco

[1] Opphavsrettsdirektivet art. 5 (2)b

Høringsnotat fra Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) om Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen).

For det første ønsker LFB å rose de 40 millionene som er satt av til å styrke barn og unge i institusjon sin tilgang til helsehjelp. Dette har LFB vært opptatt av lenge og våre medlemmer er veldig glade for at dette styrkes.

LFB lurer videre på hva de 534 millionene i styrkning til Bufdir skal gå til? Vi bekymrer oss for om dette i hovedsak er midler som skal dekke allerede eksisterende underskudd i direktoratet samt generell prisvekst i samfunnet. Vi ber derfor komiteen om å være påpasselig slik at budsjettet gir et reelt løft og ikke kun dekker økte kostnader og underskudd.

Videre er LFB bekymret for oppfølgingen av lovendringer i barnevernet, her er det satt av 98,2 millioner kroner. Etter det LFB klarer å oppdrive finnes det i dag 233 barnevernstjenester både enkeltstående og interkommunale. Dersom man fordeler 98,2 millioner på disse tjenestene, er det 422 000,- kroner per tjeneste. Hvis vi i tillegg skal ta inn statsforvalter og statlig barnevern blir denne summen betydelig mindre. Det er svært viktig for LFB at disse lovendringene følges på en forsvarlig måte, og at midlene som settes av står seg til formålet.

Regjeringen fremstiller det som om de satser på kompetanseheving. Samtidig er det verdt å merke seg at de med den ene «hånden» har trukket ut en milliard til kompetanseheving i barnevernet. Dette var midlene som var satt av for lønnet stipend og til å løfte ansattes økte lønn som følge av kompetansekravene, de nå har reversert. Med den andre «hånden» legger de inn 10 millioner og omtaler det som en satsing på kompetanse. Det er i dag cirka 16.000 ansatte i barnevernet i Norge (kommunalt barnevern, Bufetat, BFE og private aktører). 10 millioner er ingen ting. Det utgjør dessuten egentlig et minus på 990 millioner. LFB mener at dette er altfor dårlig, og at dersom barnevernet skal kunne utfylle sitt samfunnsoppdrag så må kompetansen heves i alle ledd av barnevernssystemet. Dette krever at det satses mer på kompetanseutvikling innenfor barnevernet enn det som ligger til grunn i budsjettforslaget fra BFD.

Vi merker oss at det i budsjettforslaget er satt av 90 millioner i satsningen mot barne- og ungdomskriminalitet, da primært satt av til en-til-en oppfølging av enkelte ungdommer. LFB er svært bekymret for retningen kampen mot ungdomskriminalitet har tatt og vi er kritiske til om raske og enkle grep slik som en-til-en oppfølging, låste institusjoner og inndragning av mobiletelefoner er hele løsningen på utfordringen. Vi opplever at satsningen mot ungdomskriminalitet bærer preg av å sette inn tiltak øverst i tiltakskjeden - når ungdommene allerede har begått kriminelle handlinger - og ikke å forebygge at ungdommene våre havner i en kriminell løpebane. LFB mener at det er riktig og viktig å hjelpe de som allerede har havnet ut i kriminaliteten, men like viktig er det å forebygge at ungdommer blir kriminelle.

Videre ønsker vi å understreke at barn ikke blir født kriminelle de blir det når vi som samfunn ikke evner å beskytte dem mot kriminalitet. Disse «kriminelle» barna er heller ikke en homogen gruppe, men enkeltmennesker med ulike historier, drømmer og sår. Mange av dem forteller imidlertid om en følelse av å stå utenfor. Når samfunnet kjennes stengt, søker de tilhørighet der de finner den. Om vi svarer på dette med flere låste dører, risikerer vi å avvise dem på en måte som forsterker det utenforskapet vi er nødt til å forhindre. Skal vi virkelig satse på å forebygge ungdomskriminalitet må vi bygge et samfunn som gjør utenforskap vanskelig og inkludering lett, dette krever at av satser stort og bredt, og mer enn 90 millioner til en-til-en oppfølging.

Til slutt savner LFB og mange andre organisasjoner med oss bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem. Vi klarer ikke å finne noe tegn til dette i det fremlagte forslaget fra regjeringen til statsbudsjett 2026. Over 400 barn står i fosterhjemskø i Norge. Mange av dem har omfattende helseutfordringer og sammensatte omsorgsbehov. De trenger mer støtte enn vanlige fosterhjem kan gi. For disse barna er stabilitet, trygghet og forutsigbare rammer helt avgjørende. Spesialiserte fosterhjem kombinerer nærhet og omsorg med profesjonell støtte fra fagpersoner. De gir barn mulighet til å vokse opp i en familie dersom det er mulig. En lovfestet bistandsplikt kan sikre at barna får tiltak som faktisk er tilpasset deres behov.

FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold er Norges største og eldste skeive medlemsorganisasjon. Mange skeive lever i dag gode liv, men vi ser samtidig vedvarende og store forskjeller: Skeive barn og unge rapporterer oftere om ensomhet, psykisk uhelse og mindre framtidstro enn sine jevnaldrende. De deltar mindre i organisert idrett, blir oftere utsatt for mobbing og seksuelle overgrep, og utsettes oftere for vold og krenkelser av egne foreldre. Vi vet at de av oss som er trans skårer svært høyt på blant annet selvmordstanker og -forsøk: hver tredje transperson har forsøkt å ta sitt eget liv. Dette er dystre funn, men det finnes mange tiltak som kan bøte på dem. Trygge fellesskap og likeverdige tjenester for skeive er helt sentralt.

For vi vet hvor viktig fellesskap er for nettopp trygghet og helse, og de skeive organisasjonene leverer enormt på dette. Relativt små summer kan gi store utslag. Forutsigbare drifts- og aktivitetsmidler til skeive organisasjoner gjør at frivilligheten kan levere trygge møteplasser lokalt, sikre forebyggende fellesskap, og bidra til å snu de negative statistikkene ved å være de havnene en skal være, og stemmene som trengs for endring. 

Vi vet også hvor viktig det er å møte trygge og kompetente ansatte for å sikre likeverdige tjenester for de av oss som er skeive - ikke minst i barnevernet. Skeive barn og unge er trolig overrepresenterte i barnevernet, og vi vet at de ansatte ønsker seg mer kunnskap om denne gruppen. Rosa kompetanse barnevern er den primære tilbyderen av denne kompetansehevingen til ansatte i sektoren, som leverer målrettet, praksisnær kompetansebygging over hele landet. Med bare én ansatt. Det er foreslått en øremerking i statsbudsjettet for 2026, men denne er kuttet fra 2025 - og dermed ikke stor nok til denne ene ansatte. Tiltaket har tidligere blitt evaluert av NTNU, hvor konklusjonen var at Rosa kompetanse barnevern fungerer godt som kompetansehevende tiltak - og de ansatte både ønsker og trenger denne kompetansen. For å kunne fortsette dette arbeidet, må øremerkingen av tiltaket opp på samme nivå som for 2025. Redusert tilskudd vil gi reelle kutt i tilbudet til feltet. Dette er et lite beløp med stor effekt i førstelinjen, som vi vet er avgjørende. 

Vi ber derfor komiteen om å prioritere:

• KUD Kap. 351, post 72 – Kjønns- og seksualitetsmangfold: 46 300 000 kroner 
• Kap. 351, post 72 – øremerking Rosa kompetanse barnevern: 1 000 000 kroner

Med to presise justeringer i denne posten får Stortinget mer likestilling og velferd for pengene: færre faller utenfor, flere barn og unge blir møtt som de skal i førstetjenesten, og lokalsamfunn får mer robuste fellesskap. Dette er godt forebyggingsarbeid, god oppvekstpolitikk, og god frivillighetspolitikk.

Foreningen JAG vil henlede komiteens oppmerksomhet på ordlyden i Stortingets enstemmige anmodningsvedtak nr 788, 25.mars 2021: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.» (vår utheving).  

Her heter det eksplisitt at regjering skal foreslå hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.  

Foreningen JAG kan ikke se at regjeringen kvitterer ut dette anmodningsvedtaket i statsbudsjettet til kultur- og familiekomiteen 2026. Slik Foreningen JAG leser statsbudsjettet for komiteen i pkt.3.4 (Stortingssesjonen 2020-2021) svarer derimot departementet på OM symbolspråk skal innlemmes i språkloven og ikke som det står i anmodningsvedtaket HVORDAN symbolspråk skal innlemmes i språkloven. 

NOU 2023:13 "På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter" anbefaler at symbolspråk innlemmes i språkloven på linje med tegnspråk. Dette var en enstemmig anbefaling fra utvalget. 

Statsbudsjettet for 2026 ser følgelig bort fra klare føringer både fra NOU 2023:13 og ikke minst fra nevnte anmodningsvedtak 

I den samme NOU’en anslås det at det er 500 - 600 barn på hvert klassetrinn i norsk skole, eller sagt på en annen måte: i hvert årskull er det 500 - 600 personer som trenger eller bruker symbolspråk. Omregnet til hele barne- og ungdomsskolekullet snakker vi om 5 – 6000 elever med behov for å kommunisere på en annen måte enn verbal kommunikasjon eller tegnspråk. I tillegg kommer familie, andre nærstående, arbeidskolleger, helse- og omsorgspersonell, osv; til sammen et betydelig antall personer som har behov for å forstå og kommunisere med dette språket. 

Vi ser at det gjøres et skille mellom kommunikasjon og språk. For Foreningen JAG er dette skillet kunstig: vårt anliggende er at enhver person, uavhengig av evnen til verbal kommunikasjon må ha rett til å lære sin kommunikasjonsform for å kunne uttrykke sine ønsker, meninger og behov på en måte som omverdenen forstår. Vi opplever at langt flere kunne brukt dette språkverktøyet hvis forholdene hadde vært lagt bedre til rette. Siden alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er en anerkjent metode for språk, språkutvikling og kommunikasjon er ASK hjemlet i barnehagelovens §39 og i opplæringslovens §11-12. Medlemmer i Foreningen JAG opplever gang på gang at dette ansvaret skyves over på foreldre og andre nærstående. Ved å innlemme ASK i språkloven vil dette språket stå langt sterkere og på lik linje med samisk, kvensk og tegnspråk. Uten å sette minoriteter opp mot hverandre kan det i parentes bemerkes at kvensk snakkes av 2 - 8000 personer, hovedsakelig eldre personer, mens ASK som vi har sett brukes av 5 – 6000 personer bare i grunnskolen. 

Foreningen JAGs medlemmer er mennesker med store, sammensatte funksjonshemminger hvorav en er av kognitiv art. Alle foreningens medlemmer har brukerstyrt personlig assistanse (BPA) hvor de leder ordningen selv sammen med en verge eller annen nærstående person. Våre medlemmer har sterkt nedsatt verbal kommunikasjonsevne og må uttrykke sine følelser, ønsker, behov og meninger på andre måter. I en undersøkelse foretatt blant Foreningen JAGs medlemmer i 2024 fant vi at nesten 40% hadde behov for alternativ og supplerende kommunikasjon for å gjøre seg forstått. For over halvparten av disse er kombinasjonen av ASK og BPA avgjørende for å hindre bruk av tvang og makt.  

Her er vi ved sakens kjerne: Bruk av tvang og makt utløses oftest av kommunikasjon som ikke blir forstått! 

Da er opplæring i ASK avgjørende for at mennesker med sterkt nedsatt verbal kommunikasjonsevne skal kunne gjøre seg forstått.   

Foreningen JAG anbefaler sterkt at anmodningsvedtaket fra 2021 blir stående slik at ASK innlemmes i språkloven og at regjeringen leverer på dette snarest. 

Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering, post 73 Likestillingssenter

Stiftelsen Kvinneuniversitetet Nord (KUN) jobber for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, graviditet mv., etnisitet, religion, nedsett funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon og livssyn.  KUN er en ideell stiftelse som ble etablert i 1991. Styret er stiftelsen sitt øverste organ og leder stiftelsen i henhold til vedtektene og stiftelsesloven. Styret er rekruttert fra ulike organisasjoner og fagmiljøer.

KUN har grunntilskudd over statsbudsjettet med to tilskuddsbrev fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), et til drift av Likestillingssenteret KUN (6,8 mil) med kontorer i Steigen og Steinkjer og et til drift av Likestillingssenteret på Vestlandet (4,1 mil) med kontor i Bergen. I tillegg har stiftelsen inntekter gjennom prosjekter og aktiviteter finansiert av statlige myndigheter, fylkeskommuner, kommuner og næringsliv.

Samfunnsoppdraget og tilsagnsbrevet fra Bufdir beskriver på et overordnet nivå hvilke forventninger det er til hva Likestillingssenteret KUN og Likestillingssenteret på Vestlandet skal gjøre innenfor de øremerkede tilskuddsmidlene fra Bufdir og hva KUN skal bidra med for å løse likestillingsutfordringene i samfunnet.

Målet med samfunnsoppdraget er todelt. Det overordna samfunnsoppdraget skal bidra til at samfunnet ser viktigheten av å jobbe med likestilling og kjenner til og bruker likestillingssentrene i dette arbeidet. Det skal også bidra til en bevisstgjøring for stiftelsen KUN som organisasjon og for myndighetene på sentrenes funksjon og bidrag i likestillingsarbeidet. Det er et mål at samfunnsoppdraget skal gjøre det lettere å beskrive resultater av arbeidet på et overordnet og strategisk nivå..

For stiftelsen KUN er distriktsperspektivet, sosial bærekraft og medvirkningsprosesser grunnleggende viktig i arbeidet for et mer likestilt samfunn. Likestilling og ikke-diskriminering er et mål i seg selv, men også et verktøy som kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling der vi jobber for FN’s bærekraftsmål.

 Kommentarer til forslag til Statsbudsjett:

KUN konstaterer at budsjettforslaget for 2026 viderefører gjeldende års bevilgning med en prisjustering, selv om prisjusteringen ikke vil dekke økte lønn – og driftskostnader. Dette vil derfor bety at aktiviteten knyttet til driftstilskuddet må tas ned i 2026. For 2025 utgjør driftstilskuddet ca 50% av det totale budsjettet.

KUN har i 2025 også bidratt til at arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering blir styrket i region Vest med ansvar for etableringen av likestillingssenter på Vestlandet. Vi har vært i en etableringsfase, men vil fra 2026 være i en ordinær driftsfase. Det er viktig at tildelingen over statsbudsjettet til likestillingssenteret på Vestlandet øker slik at det vil være mulig å bygge opp et kompetansemiljø med 5 -6 årsverk i et treårsperspektiv. Med dagens tildeling på ca 4 mill innebærer det en ressurs på ca 3 stillingshjemler, dette er inkludert administrative ressurser.

For å opprettholde et kompetansemiljø som kan fylle hele likestilling og ikke-diskrimineringsfeltet lokalt og regionalt, i tillegg til å bidra til nasjonal og internasjonal kompetansebygging, kreves et minimum av ansatte. Vi er helt avhengig av å søke andre utviklingsmidler og tilskuddsmidler for å nå budsjett – og aktivitetsmålene for stiftelsen. 

KUN arbeider målrettet med å samarbeide og påvirke kommuner, offentlige myndigheter og næringslivet til å arbeide for likestilling og mot diskriminering, både som arbeidsgiver, tjenesteyter og planlegger.

For å sikre et systematisk og langsiktig arbeid for likestilling og ikke – diskriminering, er det behov for sterke fagmiljøer som kan utvikle kompetanse, gi bistand og spre kunnskap.  KUN anmoder Stortinget om å løfte likestillingsarbeidet i hele landet og gi sentrene og organisasjoner forutsigbare rammer for drift.  Det er viktig med god dialog med myndighetene om dette i forkant av budsjettbehandlingene.

Vi vil særlig fremheve at det er viktig at de frie tilskuddsmidlene innenfor likestillingsarbeidet økes. Det er også viktig å påpeke at likestilling – og ikke-diskriminering ligger til alle departementene og komiteene på Stortinget. Arbeid med likestilling er lønnsomt for samfunnet vårt.  

Vennlig hilsen,

Stig Magne Rikardsen

Daglig leder

Likestillingssenteret KUN

Fritidsklubbene har de siste årene blitt løftet fram som en viktig kommunal universalforebyggende struktur. Senest i Meld. St. 28: Tro på framtida – uansett bakgrunn, understrekes viktigheten av feltet som en del av laget rundt barn og unge. Ungdom og Fritid takker regjeringen for økt driftsstøtte til de tre nasjonale barne- og ungdomsparaplyene (Ungdom og Fritid, LNU og Unge Funksjonshemmede), midler til kommunal veileder for fritidsklubber, og driftsstøtte til kompetansemiljø for medvirkning for barn og unge i forslag til statsbudsjett for 2026.

Samtidig er det mange kommuner som nå kutter og legger ned fritidsklubber som en direkte følge av en presset kommuneøkonomi. Fordi fritidsklubber ikke er lovpålagte, blir de ofte nedprioritert i budsjettene. Dette svekker barn og unges tilgang til inkluderende og medvirkningsbaserte møteplasser som bidrar til fellesskap, tilhørighet og forebygging av utenforskap.

Ungdom og Fritids innspill til familie- og kulturkomiteen:
For å sikre at fritidsklubbene kan fortsette sitt universalforebyggende arbeid i kommunene, ber Ungdom og Fritid familie- og kulturkomiteen vedta følgende merknader:

Hovedinnspill

Merknad til ny tverrsektoriell tilskuddsordning til forebyggende tiltak for barn og unge, kap. 846, post 63:

Komiteen ber regjeringen om å sikre at drifts- og etableringsstøtte til kommunalt drevne fritidsklubber ivaretas i ny tverrsektoriell tilskuddsordning til forebyggende tiltak for barn og unge i kapittel 846, post 63. Drift- og etableringsstøtten til kommunalt drevne fritidsklubber skal ikke være prosjektbasert eller tidsbegrenset.

Øvrige innspill

Merknad til utvikling av kommunal veileder for fritidsklubber, kap. 846, post 21:

Komiteen viser til at regjeringen i Oppvekstmeldingen har varslet utviklingen av en kommunal veileder for fritidsklubber, og er positiv til at det er satt av midler til dette arbeidet over kap. 846, post 21. Komiteen understreker viktigheten av at veilederen gir kommunene konkrete råd og rammer for etablering, drift og videreutvikling av fritidsklubbtilbud. Videre mener komiteen at veilederen må bidra til å styrke kommunenes kompetanse i ungdomsmedvirkning og inkludering. Komiteen mener Ungdom og Fritid bør være en sentral faglig aktør i utviklingen av dette arbeidet.

Merknad til økt driftstøtte til de nasjonale barne- og ungdomsparaplyene, kap. 846, post 70:

Komiteen merker seg at driftstilskuddene til de nasjonale barne- og ungdomsparaplyene er økt med 4 millioner kroner, og viser til at dette bidrar til å styrke organisasjonenes mulighet til å møte en økende etterspørsel etter veiledning, kompetanse og støtte til lokalt arbeid. Komiteen understreker betydningen av stabile og forutsigbare rammevilkår for paraplyorganisasjonene, og legger til grunn at tildelingsnøkkelen i Bufdir videreføres slik som ved tidligere tildelinger. Komiteen mener det er viktig at driftsstøtten justeres årlig i tråd med pris- og kostnadsutviklingen, slik at organisasjonene kan opprettholde og videreutvikle sin nasjonale og lokale virksomhet.

Argumentasjon

Kap. 846, post 63 – Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge
Regjeringen foreslår å etablere en ny tverrsektoriell tilskuddsordning for kommuner for å styrke det forebyggende arbeidet for barn og unge på tvers av sektorer i kommunene. Målet er å legge til rette for en målrettet og helhetlig innsats som både omfatter tiltak for utsatte barn og unge og universelle tilbud rettet mot alle barn og unge.

Ungdom og Fritid er svært positive til den nye foreslåtte tilskuddsordningen, men det er avgjørende at den faktisk treffer de eksisterende tilbudene og de behovene kommunene står overfor. For at fritidsklubbene skal kunne fortsette å være en sentral del av det universalforebyggende arbeidet i kommunene, og bidra til å motvirke utenforskap blant barn og unge, må fritidsklubbene sikres etablerings- og driftsmidler som ikke er prosjektbaserte eller tidsavgrensede.

Dette er i dag en av utfordringene med den eksisterende tilskuddsordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge. Dette kan sikres ved at den nye foreslåtte tverrsektorielle tilskuddsordningen til forebyggende tiltak for barn og unge utformes slik at fritidsklubber kan søke om drifts- og etableringsstøtte som ikke er prosjektbasert eller tidsavgrenset. Midlene er allerede avsatt til ordningen, og dette kan løses ved at Stortinget gir en tydelig bestilling om at ordningen skal innrettes slik at den ivaretar fritidsklubbfeltet.

Dette vil bidra til å realisere intensjonene i statsbudsjettet for 2026, samtidig som det sikrer forutsigbarhet og kontinuitet for fritidsklubbene, som i dag står i en sårbar situasjon på grunn av presset kommuneøkonomi.

Kap. 846, post 21 – Kommunal veileder for fritidsklubbfeltet
I Oppvekstmeldingen varsler regjeringen utviklingen av en kommunal veileder for fritidsklubber. Ungdom og Fritid er svært fornøyd med at det er lagt inn midler til dette over kap. 846, post 21. I tillegg er det avgjørende at en slik veileder må gi kommunene konkrete råd og rammer for etablering, drift og videreutvikling av klubbtilbud. Den må kunne styrke kommunenes kompetanse i arbeidet med ungdomsmedvirkning, inkludering og kulturformidling, og bidra til likeverdig tilgang til fritidsklubber i hele landet. Veilederen kan også hjelpe kommunene med å forankre fritidsklubber i lokale planer, i tråd med den reviderte kulturloven. Ungdom og Fritid bør være en sentral faglig aktør i utviklingen av dette verktøyet.

Kap. 846, post 70 – Driftstilskudd til paraplyorganisasjonene
Ungdom og Fritid, sammen med LNU og Unge Funksjonshemmede, er fornøyde med samlet økning av driftstilskudd på 4 millioner. Vi forventer at tildelingsnøkkelen hos Bufdir forblir lik, slik som ved tidligere tildelinger av driftstilskudd til barne- og ungdomsparaplyene.
Denne styrkingen vil sørge for at paraplyorganisasjonene kan møte den økende etterspørselen etter veiledning, kompetanse og støtte lokalt. Det er viktig at driftsstøtten videre økes årlig etter prisjustering.

Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus – representerer over 700 fritidsklubber over hele landet. Rundt 3 000 ungdomsarbeidere jobber i klubbene, og omtrent 120 000 barn og unge bruker tilbudene jevnlig.

Den norske Forfatterforening (DnF) organiserer skjønnlitterære forfattere som skriver for voksne. Formålet er å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser. Forfatterforeningen arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer. Foreningen ble etablert i 1893, og har ca. 860 medlemmer.

Kap. 320, post 55, Norsk kulturfond

Norsk kulturfond bidrar til at det blir skapt kunst og kultur, og at denne blir bevart, dokumentert og gjort tilgjengelig for flest mulig. Fondet styrker befolkningens mulighet for å bygge identitet og demokratisk samtale, og bekjempe desinformasjon. For publikum og de mange norske kunstnerne som ikke har en fast arbeidsplass ved en institusjon, er dette blant de aller viktigste kulturpolitiske virkemidlene. Årets økning til fondet er på 1,73 prosent, noe som er langt under pris- og lønnsveksten. I realiteten skjer det en nedbygging. Styrkingen av kulturmidlene skjer i år nesten utelukkende til de store institusjonene.

Budsjettrammen til Norsk kulturfond bør derfor økes i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 228 millioner.

Herunder må det avsettes midler til styrking av innkjøpsordningene til bibliotek, i en tid der lesekrisen er tiltagende og størstedelen av Regjeringens litteratursatsing skjer i utdanningssektoren. Tiden er også overmoden for en ny innkjøpsordning for samisk litteratur.

Forslag til merknad 1:

Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i samsvar med Kulturrådets budsjettsøknad.

 Forslag til merknad 2:

Familie- og kulturkomiteen ber om at Kulturrådet tildeles midler til å styrke de eksisterende innkjøpsordningene, og til å etablere en ny innkjøpsordning for samiskspråklig litteratur, i tråd med forsoningsarbeidet.

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend m. m

Kunstnerstipendene er kunstens FOU-midler, som gir skjønnlitterære forfattere økonomisk forutsigbarhet og rom for fordypning mens de utvikler sine prosjekter. De er avgjørende for at det blir skrevet variert og mangfoldig litteratur, og bidrar til å rekruttere forfattere fra ulike sosiale lag. Er det et mål at flere nordmenn skal lese, må det også finnes gode, aktuelle bøker for alle.

I år står antallet stipendhjemler stille, noe som er i konflikt med intensjonene i Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår. Størrelsen på stipendene er justert slik at de nesten følger forventet lønnsvekst. Dette er positivt, men det utgjør ingen reell styrking.

DnF er enige med Utvalget for Statens kunstnerstipend om at det må sikres flere nye stipendhjemler. DnF ber også om at det forskriftsfestes at stipend og garantiinntekter for kunstnere som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å følge opp intensjonen om opptrapping av antallet varige stipendhjemler.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum blir regulert med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskrift slik at Stortinget likevel står fritt til å avgjøre en høyere økning.

Oppfølging av strategien Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024-2030, jf. omtale under programkategori 08.20, kap 326, kap 5.2  m.fl.

DnF etterlyser en bredere leselystrrategi som også omfatter voksne. Regjeringens leselystsatsing er i år lagt nesten utelukkende til Utdanningsdepartementets budsjett, noe som resulterer i sterkt fokus på lærebøker, skolebibliotek og tekniske leseferdigheter hos barn i en læringssituasjon.

Hjemmet og omsorgspersonene er svært viktige leseforbilder for barn. Livslang lesing har dessuten heldige effekter for så vel demensforebygging som psykisk helse, meningsutveksling og evnen til å delta i demokratiet. Kulturdepartementet bør sette seg som mål å fange opp de voksne leserne, for eksempel gjennom å styrke formidlingsleddet som at bøkene når ut til nye lesere og har en fortsatt viktig posisjon i offentligheten.  I dag har forfattere begrensede muligheter til å søke midler til prosjektutvikling sammenliknet med andre kunstarter. Dette gjør at det er vanskelig å utvikle konsepter som kunne egnet seg godt i DKS, litteraturhus, biblioteker og kulturhus. Dette kan løses gjennom en utvidet prosjektstøtteordning, for eksempel innenfor Fond for Lyd og bilde, der forfattere i dag ikke kan søke. (Dette til tross for at det foregår utstrakt privatkopiering også av bøker.)

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen mener det er behov for en styrking av lesingens status hos voksne i det norske samfunnet. Komiteen ber derfor om at regjeringen styrker bevilgningene til Kulturrådet med mål om å utvide ordningene for litteraturformidling, tidsskrift og kritikk. Samtidig bør forfattere kunne søke på prosjektstøtte tilsvarende det andre kunstarter kan innenfor Fond for lyd og bilde, og rammene her bør utvides tilsvarende.

Kap. 326 Nasjonalbiblioteket og kunstig intelligens (også under post 80 Bibliotektiltak)

Det er i år satt av 45 millioner til å kompensere norske mediebedrifter for bruken av opphavsrettslig beskyttet materiale til trening av en norsk språkmodell. DnF går ut fra at kommende budsjetter vil fange opp andre opphavergrupper. Skal norske opphavere stille sine verker til disposisjon for trening av KI-modeller må det blant annet ligge økonomiske insentiver bak. 

DnF er i tillegg svært urolig for hvordan en åpen norsk språkmodell som også kan brukes av kommersielle aktører, kan svekke forfatternes arbeids- og konkurransevilkår. Opphavere er i realiteten med på å styrke et marked for KI-generert litteratur som har lav språklig og kunstnerisk verdi, men er konkurransemessig sterk på grunn av lave produksjonskostnader. Utviklingen berører alle kunstfelt, og beskyttelsesmekanismene må på plass snarest.

Da Kulturrådet og Norsk kulturfond ble opprettet i 1965 var det nettopp av liknende visjonære årsaker – å demme opp for en negativ utvikling som lå frem i tid. Dette har vist seg å være effektivt frem til nå, men med inntoget av KI har utfordringene tilspisset seg, og bevilgningene og det politisk visjonære arbeidet henger etter. Vi mener derfor at kompensasjonsordningen som nå fremforhandles mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket må ledsages av kulturpolitiske instrumenter. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å etablere en ordning under Kulturrådet som har til hensikt å fungere som en beskyttelsesmekanisme for norsk språk og norske kunstnere mot de negative konsekvensene av bruken av generativ kunstig intelligens på kulturfeltet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at det bevilges midler til en vederlagsordning som gir Nasjonalbiblioteket tilgang til å bruke norsk litteratur i trening av språkmodeller. Videre må det etableres en årlig vederlagsordning for bruk av modellen.

Kap 337. post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom et årlig tilskudd i statsbudsjettet. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, til litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet gjort rede for at det strider mot intensjonen ved utvidelse av kompensasjonsordningen hvis utvidelsen ikke fører til økt økonomisk kompensasjon. Heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til dette. I praksis betyr det lavere kompensasjon per kopierte verk. For 2026 er heller ikke kompensasjonen prisjustert sammenlignet med 2025, så den videreførte 2025-kompensasjonen er en realnedgang.

 Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 20 prosent økning til de nye verkskategoriene. 

 Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kompensasjon til kopiering til privat bruk for 2026 prisjusteres.

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 40 medlemsorganisasjoner. Vi jobber med å forebygge og redusere skadene knyttet til alkohol, narkotika og pengespill.

Kapittel 840 Tiltak mot vold og overgrep, post 21, post 60 og post 70

Actis foreslår:

• At regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak om bedre tilpasning ved norske krisesentre og utredning av kommunenes handlingsrom vedørende disse kravene.
• At tilskudd til oppgradering av krisesentre økes til 25 millioner.
• At tilskuddet til Krisesentersekretariatet øremerkes.

Det er positivt at de frie midlene til kommunene er økt i budsjettet for 2026, og Actis håper det vil styrke krisesentertilbudet i flere kommuner. Økningen i frie midler kombinert med en økning i tilskuddsordningen under post 70 vil gjøre norske krisesentre mer tilgjengelige for utsatte grupper. Likevel gjenstår en sentral problemstilling. Personer i aktiv rus er én av de mest voldsutsatte gruppene i samfunnet. På tross av dette er det denne gruppen som oftest blir avvist når de oppsøker et krisesentertilbud. Samtidig går antallet krisesentre som sier ja til personer i aktiv rus, ned.

Den nye krisesenterloven er et steg i riktig retning. Men som påpekt i flere rapporter så gir formuleringen «så langt råd er» i §3, kommunene mulighet til å nedprioritere tilbudet personer i aktiv rus. Selv om regjeringen ba spesifikt om tilbakemeldinger på formuleringen under høringsrunden, valgte Barne- og familiedepartementet å ikke gå videre med spørsmålet. En samlet Familie- og kulturkomite kritiserte at dette, og flere andre problemstillinger, ikke var løst eller fulgt opp i proposisjonen. Et flertall i komiteen ba derfor regjeringen utrede tiltak for å bedre tilrettelegging ved krisesentre og kommunenes handlingsrom (vedtak 1018 2024-2025).

I Statsbudsjettet for 2026 skriver Barne- og familiedepartementet at de anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, fordi de tok stilling til formuleringen «så langt råd er» i lovforslaget.  Actis sliter med å forstå at regjeringen skal ha klart å svare ut et anmodningsvedtak i forkant av at vedtaket ble fattet. Familie- og kulturkomiteen må gjennom merknader i behandlingen av statsbudsjettet gi regjeringen en marsjordre om å følge opp anmodningsvedtak 1018 og utrede hvilke konsekvenser formuleringen «så langt råd er» har og hvilket handlingsrom kommunene har i møte med utsatte grupper.

Kapittel 846 Familie- og oppveksttiltak Post 63 Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge

Actis foreslår:

• At tilskuddet til helsestasjon- og skolehelsetjenesten må flyttes tilbake til Kapittel 760 post 61 og økes med 80 millioner til 500 millioner.
• At tilskuddsordningen må bli flerårig.

Actis er sterkt kritisk til at tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten kuttes og flyttes inn i en ny tilskuddsordning under Barne- og familiedepartementet. Dette kan føre til en nedprioritering av helsestasjon- og skolehelsetjenesten i norske kommuner og fylker. Forebygging er jobb nummer én, og helsestasjon- og skolehelsetjenesten spiller en helt avgjørende rolle i det forebyggende arbeidet.

Mens helsestasjon- og skolehelsetjenesten i sin natur er en universell tjeneste med sterk vektlegging av primærforebygging, er dette nedtonet i teksten som omhandler mål for den nye ordningen. Dermed er ikke den nye tilskuddsordningen bare en flytting av penger, men også en omprioritering. Allerede er det lav dekning av helsesykepleiere i norske skoler, og mye tid blir brukt på administrasjon og byråkrati. Actis mener det bør legges til rette for at helsesykepleiere kan bruke mer tid på det som er kjerneoppgaven deres, i stedet for å skape usikkerhet knyttet til finansiering. Regjeringen skriver selv at ordningen har fungert etter hensikten. Da mener vi det er unødvendig å forsøke å fikse noe som allerede fungerer.

Kapittel 846 Familie- og oppvekst. Post 21, Spesielle driftsutgifter

Actis foreslår:

• 38 millioner til etableringsstøtte til nye fritidsklubber i områder uten tilbud.
• 75 millioner til driftsstøtte for fritidsklubber.
• 300 millioner til å sikre fritidsgaranti for alle barn.

Actis mener det er positivt at det avsettes midler til å «systematisk utprøve inkluderingstiltak på fritidsfeltet» og midler til å følge opp fritidsklubbene. Vi er likevel kritiske til at summene som foreslås er forsvinnende små. Fritidstilbud er det første både kommuner og familier kutter under perioder med økonomiske vansker.

Forebyggende tiltak fungerer, og fritidstilbud bekjemper utenforskap og konsekvensene av fattigdom. Vi må gi barn og unge en meningsfylt hverdag hvor de kan mestre livet, spesielt hvis det er vanskelig på hjemmebane.  Vi foreslår derfor at det gjennomføres en ubyråkratisk og universell fritidsgaranti, som garanterer at alle barn og ungdom får delta på minst én gratis organisert fritidsaktivitet, uavhengig av tykkelsen på foreldrenes lommebok. I tillegg må det finnes lavterskeltilbud som gir barn og ungdom et sted å være, et sted der de kan treffe trygge voksne, lære, oppleve mestring og få nye venner. Fritidsklubbene er et slikt sted, et sted som treffer nettopp de som har størst risiko for å falle utenfor.

Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 70 – Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Actis foreslår:

• Full momskompensasjon og at ordningen blir regelstyrt.

Momskompensasjonsordningen bør være regelstyrt, slik at alle får refundert pengene sine uavhengig av hva Stortinget bevilger. Slik ordningen fungerer i dag, er den avhengig av at Stortinget setter av tilstrekkelig midler. Det skaper uforutsigbarhet og usikkerhet for frivillige organisasjoner.

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

Actis foreslår:

• 2 millioner til en økt satsing på å stoppe manipulerende pengespillmekanismer i dataspill.

Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning har funnet en klar sammenheng mellom kjøp av lootbokser og senere problemer med pengespill. Forbrukerrådets rapport Getting played belyser hvordan deler av dataspillindustrien baserer en økende andel av inntektene på manipulerende design og algoritmer. Manipulasjonen fungerer, spesielt på barn.

En fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos på oppdrag fra Blå Kors viser at halvparten av unge mellom 8-19 år har brukt penger på å kjøpe noe i dataspill det siste året. 17 prosent oppgir at gaming har gjort dem mer interessert i pengespill, blant gutter er tallet hele 24 prosent. Samtidig rapporterer Norsk Tipping om en tredobling av antallet unge menn mellom 18 og 20 år som spiller hos dem. Denne gruppen er ikke ukjente med pengespill, og mange har allerede i denne unge alderen lang erfaring fra pengespillmekanismer i spill, slik som lootbokser fra spillet Counter Strike eller fotballspillet FIFA.

Spill er kultur, og pengespillelementer er med på å ødelegge en av barnas største fritidsaktiviteter. Actis mener derfor det bør settes av 2 millioner til arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak om å forby eller strengt regulere lootbokser og manipulerende design i dataspill. Det haster å gjennomføre tiltak. Vi må ikke la dataspill fortsette å være en blindsone hvor barn utnyttes, og de voksne ikke følger med.

Statsbudsjettet for 2026 – innspill og kommentarer fra NTL  

Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer ansatte i hele statlig sektor, i alle departementer med underliggende virksomheter. NTL organiserer også i statlige foretak og andre virksomheter som mottar statlig finansiering, herunder kultursektoren.

NTL har følgende innspill til familie- og kulturkomiteen i det videre arbeidet med statsbudsjett for 2026. Våre kommentarer er utarbeidet i nært samarbeid med våre lokale organisasjonsledd.  

Innledende kommentarer 

De aller fleste kulturinstitusjoner har i flere år slitt med stadig strammere budsjett, som følge av pandemi, Solbergregjeringens såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetskutt (ABE) og dyrtid. Regjeringens forslag til statsbudsjett bidrar ikke til å rette opp i en svært vanskelig økonomi for flere av våre nasjonale institusjoner.

Et aktivt og mangfoldig kulturliv er viktig for å gi våre liv et rikere innhold. NTL vil arbeide for å øke forståelsen for kunstens og kulturens betydning i samfunnet og for økt kulturelt engasjement. Alle skal ha tilgang til, og mulighet for deltakelse i kulturlivet.

Dette sikres best gjennom offentlige støtteordninger. Å sørge for et bredt og tilgjengelig kulturtilbud til barn og unge er et nasjonalt ansvar. I tillegg til egenverdien av kultur så kan ett bredt kulturtilbud til barn og unge være med på å forebygge både kriminalitet og radikalisering.

Som Familie- og kulturdepartementet selv sier det i sitt forslag til statsbudsjett for 2026:

«Et fritt og levende kulturliv er en forutsetning for demokratiet» 

Kulturinstitusjonene

De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er sentrale for kunstnerisk utvikling og kontinuitet. For at institusjonene skal ha rom til å utvikle kulturen er det nødvendig med en stabil og tilstrekkelig finansiering.

Ordnede lønns og arbeidsvilkår for kulturarbeidere og kunstnere er en forutsetning for et velfungerende kulturliv. Dessverre ser vi at flere virksomheter planlegger nedbemanning.

Bibliotek og rikskringkasting

For å fremme livslang læring og leseglede er gratis bibliotek viktig. Gode bibliotek med et bredt tilbud ivaretar og styrker demokratisk deltakelse og integrering. NTL krever at bibliotekene styrkes som lavterskeltilbud til hele befolkningen.

NTL registrerer at regjeringen i forslaget leverer på styringssignalet for tildeling til NRK. Det er viktig med en sterk, ikke-kommersiell allmennkringkaster som har redaksjonell frihet, som kan bidra til det offentlige ordskiftet. NRK er en bærende institusjon når det gjelder språk, kultur og forvalter av det frie ord. NRK må ha en finansiering som ivaretar uavhengigheten og gir forutsigbare økonomiske rammer. NRK må være godt representert i distriktene for å være i stand til å speile hele Norge.

Budsjettkapitlene 315, 339

Stiftelsen Dam støtter helse- og forskningsprosjekter i frivilligheten som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Vi har eneansvar for å fordele andelen av overskuddet fra Norsk Tipping som er øremerket helse og rehabilitering. Siden 1997 har Dam delt ut omtrent 7,5 milliarder kroner til mer enn 16.000 prosjekter. I 2025 har stiftelsen 454 millioner kroner til fordeling og støtter omtrent 1000 ulike prosjekter.

Vi har to overordnede innspill til komiteen som utdypes i notatet.

• Det er mulig å spare betydelige ressurser og samtidig heve kvaliteten på forvaltningen av tilskudd til frivilligheten.
• Den kraftige veksten i pengespill blant unge krever handling. 

Bedre effekt av tilskudd

Det deles årlig ut milliarder av kroner til frivillige organisasjoner i form av søkbare tilskudd fra ulike statlige etater. Ord som inneholder ordet tilskudd forekommer faktisk mer enn tusen ganger i budsjettkapitlene fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Tilskudd er med andre ord en viktig del av det politiske feltet som Familie- og kulturkomiteen har ansvaret for.  

 Stiftelsen Dam mener det er mulig å få mer ut av pengene som bevilges enn man gjør i dag. Det er mulig å redusere både ressursbruken på søknadsbehandling og skrivingen av søknader, og samtidig styrke kvaliteten på vurderingene. Det vil frigjøre verdifulle midler til aktivitet i frivilligheten.

Selv om prinsippene for søknadsbehandling i utgangspunktet er de samme på tvers av fagfelt, er det betydelig variasjon i hvordan tilskudd til frivilligheten er utformet og forvaltet (DFØ 2017). Dam foreslår derfor at det settes i gang et større prosjekt med systematiske evalueringer som identifiserer interessekonflikter, støy, bias, og unødig ressursbruk i tilskuddsordningene. Funnene bør deles åpent slik at andre tilskuddsforvaltere kan ta dem i bruk, og benyttes som grunnlag for et sett med felles regler for forvaltning av tilskudd til frivilligheten.

Stiftelsen Dam har gjennomført systematiske evalueringer av egen søknadsbehandling i flere omganger, og publisert resultatene. Kunnskapen er brukt til forbedringer med dokumentert redusert ressursbruk for søker og forvalter, og økt kvalitet i vurderingene.  Vi står tilgjengelig til å bidra med vår kunnskap om komiteen bestemmer seg for å ta tak i problemstillingen. Det handler om å gjøre tilskuddsforvaltningen mer forutsigbar og mer treffsikker.

Bekymringsverdig økning i pengespill blant unge

Pengespill blant unge er økende problem. Ferske tall fra Norsk Tipping viser at unge menn mellom 18 og 25 spiller tre ganger så mye kasinospill, en av de farligste formene for pengespill, som resten av befolkningen (NRK 17. oktober). I en nyhetssak tidligere i år (Aftenposten 13. juli) uttaler medarbeidere ved Blå Kors Spillavhengighet at unge møter pengespill-lignende elementer i dataspill, og at de starter med spillingen der. 

Stiftelsen Dam mener rollene som overskuddsmottaker og helsestiftelse forplikter oss til innsats mot de negative følgene av pengespill, og støtter opp om det overordnede målet for norsk spillpolitikk, som er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill.

Vi har spilt inn til Helse- og omsorgskomiteen at det er nødvendig å ta høyde for økt pengespill blant unge i behandlingstilbudet.

Vår oppfordring til Familie- og kulturkomiteen er å følge opp tiltakene vedtakene fra behandlingen av representantforslaget (Kristensen m. fl.) om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet fra oktober 2024. Vi viser særlig til vedtak 6 om regulering av pengespill-lignende elementer i dataspill:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot, lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge, samt vurdere å innføre regulering av, eventuelt forbud mot, bruk av virtuell valuta og skins gambling i dataspill.”

Det er alvorlig at unge blir opplært til å spille pengespill via dataspill, og regulering av lootbokser vil være et viktig forebyggende tiltak. Vi oppfordrer videre komiteen til å engasjere seg i oppfølgingen av den kommende Handlingsplanen mot spilleproblemer, som forhåpentligvis adresserer flere av de ovennevnte problemstillingene.

Annet

Stiftelsen Dam er veldig fornøyd med at regjeringen for første gang fullfinansierer full momskompensasjon for frivilligheten. Dette er svært viktig for en samlet frivillighet.

Innspill til budsjetthøring i Stortingets familie- og kulturkomité for Statsbudsjettet 2026

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av over 60 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å sende innspill til statsbudsjetthøringen. Vårt innspill bygger på tilbakemeldinger fra arbeidsgruppen for ansvarlig næringsliv, med særlig vekt på oppfølging av åpenhetsloven.

1. Styrking av Forbrukertilsynet for oppfølging av Åpenhetsloven

ForUM støtter regjeringens forslag om økte bevilgninger til Forbrukertilsynet. Tilsynet har et bredt mandat og er avgjørende for at åpenhetsloven skal få ønsket effekt. Evaluering av loven viser både økt bevissthet om og mer systematisk arbeid med aktsomhetsvurderinger. For at Forbrukertilsynet skal ha kapasitet til å både tilsyn og veiledning, mener vi det er nødvendig med en økning og øremerking på 20 millioner kroner. Dette bør sees i sammenheng med Utenriksdepartementets budsjett (kapittel 100, post 21), hvor OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv er lagt inn. Kontaktpunktet har fått økt arbeidsbyrde etter at åpenhetsloven tredde i kraft, men personalressursene strekker ikke til. En nylig gjennomført Peer Review understøtter dette.  Vi har derfor bedt om at Utenriks- og forsvarskomiteen om å styrke kontaktpunktet med midler til 1-2 nye stillinger, og mener også det er relevant for Familie- og kulturkomiteen å kjenne til.

1. Ressurssenter for sivilsamfunnets bruk av åpenhetsloven

Åpenhetsloven gir sivilsamfunnet viktige verktøy, men terskelen for å ta i bruk lovens § 6 (informasjonsretten) er høy og redegjørelser etter §5 kan være krevende å tolke.

Evalueringer viser at både journalister og organisasjoner mangler kunnskap om hvordan loven kan brukes.

ForUM foreslår derfor å etablere et ressurssenter som kan:

• veilede organisasjoner i å analysere aktsomhetsvurderinger
• bistå med formulering av spørsmål i henhold til § 6
• gi tips til Forbrukertilsynet.

Et slikt senter vil gjøre loven mer tilgjengelig, bidra til mer innsy og styrke demokratiet.  Vi ber derfor komiteen om å avsette 3 millioner kroner til dette, enten som en søkbar ordning eller gjennom anbud.   

1. Momskompensasjon for frivillige organisasjoner

ForUM er svært fornøyd med regjeringen foreslår full momskompensasjon for frivillige organisasjoner (kap. 315, post 70). Dette styrker organisasjonenes økonomiske handlingsrom og demokratisk deltagelse. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i å motvirke polarisering og konspirasjonsteorier, og en forutsigbar momskompensasjon gir dem bedre muligheter til å ivareta dette samfunnsoppdraget.

1. Flere ombrukssentre og utstyrssentraler

Av hensyn til klima, ressursutnyttelse og husholdningenes økonomi må deling og gjenbruk styrkes. Norsk økonomi er bare 2,4 % sirkulær - godt under verdensgjennomsnittet. Vi støtter videreføringen av tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge (kap. 846, p. 61), inkludert driftstilskudd til stiftelsen BUA. BUA gjør et viktig arbeid for sirkularitet og deltakelse gjennom utlån av utstyr til friluftsliv og idrett.  

For å øke effekten foreslår ForUM at ordningen styrkes med 50 millioner kroner. Midlene bør rettes mot:

• - Flere lokale ombrukssentre og utstyrssentraler
• - Nye delingsmodeller i borettslag og nabolag, etter BUA-modellen

ForUM ber familie- og kulturkomiteen om å:

• be regjeringen styrke kapittel 868 (Forbrukartilsynet) med 20 millioner, øremerket oppfølging av åpenhetsloven.
• be departementet synliggjøre hvordan Forbrukertilsynet tilføres nødvendig kompetansen for sin rolle som tilsyns-, rådgivnings- og håndhevings organ.
• Avsette 3 millioner kroner til et ressurssenter for sivilsamfunnet som ønsker å ta i bruk åpenhetsloven
• Styrke kapittel 846 styrkes med 50 millioner kroner til lokale ombrukssentre og utstyrssentraler, i en søknadsbasert ordning. 

Med vennlig hilsen

Gina Ekholt

Generalsekretær i Forum for utvikling og miljø

NOPA er en interesseorganisasjon for komponister, tekstforfattere, låtskrivere og musikkprodusenter med rundt 1 700 medlemmer og 600 tilknyttede. Våre medlemmer skaper sin egen arbeidsplass og er i hovedsak selvstendig næringsdrivende eller frilansere. For at vi skal ha inntekt, er det avgjørende at den norske musikken blir spilt og at vi har forretningsmodeller som genererer verdier man faktisk kan leve av.

Overordnet
I juni fikk kulturministeren overlevert NOU 2025:7 Musikklandet. I sin presentasjon pekte utvalgsleder Sigrid Røyseng på en systematisk skjevfordeling mellom sjangre i det offentlige virkemiddelapparatet, der populærmusikkfeltet kommer dårligere ut enn andre deler av musikklivet. NOPA deler denne bekymringen, og vil minne om at begrepet populærmusikk i forvaltningssammenheng omfatter et bredt spekter av musikksjangre, som spenner langt utover det som ofte forbindes med populærmusikk.

Røyseng-utvalget peker på en rekke utfordringer som NOPA forventer at regjeringen følger opp med konkrete tiltak. Et av de viktigste er etableringen av et Opplysningskontor for norsk musikk, med formål om å øke bruken av norsk musikk på alle språk – særlig i strømmetjenester, der norskandelen har falt dramatisk de senere år.

Et gjennomgående problem for kultursektoren er at regelverket for merverdiavgift ofte er vanskelig å forstå og praktisere. Når noen aktører er innenfor mva-systemet, andre utenfor, og enkelte i praksis kan velge selv, oppstår det en betydelig utfordring med såkalt «inneklemt» merverdiavgift. For opphavere til musikkverk gjelder unntaket i merverdiavgiftslovens § 3-7 (4) kun for enkeltpersonforetak. Det innebærer at en opphaver som av forretningsmessige årsaker, eller for å oppnå bedre sosiale rettigheter, ønsker å organisere seg som aksjeselskap, risikerer å måtte betale merverdiavgift av sine vederlag uten å kunne kreve inn mva på inntektene. Dette strider mot grunnprinsippet i mva-systemet.

Sverige har siden slutten av 90-tallet hatt kulturmoms med lav sats. Vi opplever at kollegaer i vårt naboland har fått et betydelig konkurransefortrinn. TONO melder allerede om utflagging som følge av mva-problematikk. Når rettigheter og skatteinntekter flyttes ut av landet, svekkes både verdiskaping og regjeringens mål om å styrke norsk kultur. NOPA ber komiteen ha særlig fokus på dette, og samarbeide på tvers av komiteer for å finne løsninger. Vi utdyper gjerne nærmere i egne innspill og møter.

NOPA ber også komiteen ha særskilt oppmerksomhet på implementeringen av EUs opphavsrettsdirektiv (DSM-direktivet), som etter planen skal gjennomføres i løpet av dette stortinget. En god implementering er avgjørende for å sikre rettighetene og inntektsgrunnlaget til norske opphavere.

Kapittel 325, almene kulturformål
IFPI måler andelen av nasjonalt repertoar i musikksalg over hele verden. I 2007 var denne 43 % for norsk musikk i Norge, mens den i 2021[1] var 19 %. Til sammenligning var andelen 42,8 % for dansk musikk i Danmark i 2021. Den synkende trenden er dramatisk og omtalt i utredningen «Hva nå – Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje» (BI CCI/Menon, 2019).

NOU 2025:7 Musikklandet anbefaler å opprette et «Opplysningskontor for norsk musikk», som skal arbeide målrettet for å motvirke denne trenden og øke bruken av norsk musikk i Norge. Dette er et tiltak NOPA mener kan utgjøre en reell forskjell, både for å styrke norsk kultur og for å bedre rammevilkårene for norsk musikkbransje. NOPA foreslår derfor en bevilgning på 1,5 mill. kroner til et forprosjekt for å etablere en slik virksomhet.

Forslag til komitemerknad:
Familie- og kulturkomiteen ber om at det settes av 1,5 mill. kroner til et forprosjekt for en virksomhet som skal arbeide aktivt for å øke norskandelen i strømmetjenester som Spotify, Apple Music m.fl.

Kap. 320, post 51 – Fond for lyd og bilde
Mens svært få av tilskuddsordningene i Norsk kulturfond er rettet mot populærmusikkfeltet, er det omvendt med Fond for lyd og bilde (FFLB). Dette er det viktigste statlige virkemiddelet for låtskrivere, tekstforfattere, musikkprodusenter og andre i populærmusikkfeltet. I NOU 2025:7 Musikklandet belyses en systematisk skjevfordeling mellom sjangre i det offentlige virkemiddelapparatet, der populærmusikken systematisk kommer dårligere ut. En styrking av Fond for lyd og bilde vil være et konkret grep for å utjevne forskjellene. Det vil også være en håndstrekning til en gruppe som står overfor store utfordringer som følge av teknologisk utvikling, knyttet til ulovlig kopiering, KI-trening og endrede forretningsmodeller. NOPA foreslår derfor at bevilgningen økes fra 56 mill. kroner til 70 mill. kroner.

Forslag til komitemerknad:
Familie- og kulturkomiteen viser til at Fond for lyd og bilde er det statlige virkemiddelet som i størst grad treffer populærmusikkfeltet. Komiteen ber regjeringen øke bevilgningen til 70 mill. kroner, som et ledd i å utjevne skjevheter mellom sjangre og styrke inntektsgrunnlaget for de kunstnere som er særlig utsatt for ulovlig kopiering og KI-trening.

Kap. 320, post 72 – Kunstnerstipend m.m.
Regjeringen har gjentatte ganger understreket sin ambisjon om å styrke kunstnerøkonomien, og Statens kunstnerstipend er et av de mest treffsikre virkemidlene. Utvalget for Statens kunstnerstipend har lenge pekt på svært lav tildelingsprosent, og foreslått en gradvis opptrapping mot 10 %. For å nå dette trengs mange nye stipendhjemler og en mer målrettet satsing. Med bakgrunn i den skjevfordelingen mellom sjangre som påpekes i NOU 2025:7 Musikklandet, mener NOPA det er nødvendig å gi et tydelig signal til Utvalget for Statens kunstnerstipend i Kulturdirektoratet (sekretariatet) om at populærmusikkfeltet må prioriteres sterkere.

Forslag til komitemerknad:
Familie- og kulturkomiteen viser til at kunstnerstipendene er et sentralt virkemiddel for å sikre ytringsfrihet, nyskaping og kunstnerisk mangfold. Komiteen mener ordningen må styrkes gradvis for å gi flere skapende kunstnere økonomisk trygghet og forutsigbarhet. Komiteen understreker samtidig behovet for en mer rettferdig fordeling mellom sjangre, slik NOU 2025:7 Musikklandet påpeker, og ber regjeringen og Kulturdirektoratet sørge for at populærmusikkfeltet i større grad omfattes av ordningen.

Kap. 325, Post 60 Regionale kulturfond

Regionale kulturfond var en nyvinning i årets budsjett, og blitt godt mottatt i en presset kommuneøkonomi.Vi stusser på at ordningen kuttes nesten før den er innført, og ber om at den får virke over noe tid før den evalueres.

Forslag til komitemerknad:

Familie- og kulturkomiteen ber om at bevilgningen økes til 75 mill. kroner, som for inneværende år.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Det fremgår av åndsverklovens §26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Unntaket fra eneretten betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref EUs opphavsrettsdirektiv (2001). Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Det er også nedfelt at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning i statsbudsjettet. I 2018 ble ordningen utvidet til å omfatte litterære og visuelle verk. Norwaco – som håndhever vederlaget – har flere ganger redegjort både til KUD og komiteen om at det strider mot intensjonen bak utvidelsen om den ikke også medfører økt økonomisk kompensasjon, men heller ikke årets budsjett tar hensyn til dette. Det er på høy tid at Stortinget ordner opp, og samtidig gir indeksøkningen Norwaco ber om. 

Forslag til komitemerknad:

Familie- og kulturkomiteen ber om at bevilgningen økes med minimum 13 mill. kroner, slik at utvidelsen av ordningen i 2018 blir dekket inn og privat-delen av kompensasjonen får samme indeksøkning som den kollektive delen.

[1] IFPI har ikke publisert tall for Norge etter 2022.

Innledning
Norges E-sportforbund organiserer 3763 medlemmer i 87 klubber, over 90 % er barn og unge. Vi jobber for å utvikle trygge møteplasser og et godt tilbud til alle. E-sport er blant de mest populære fritidsaktivitetene, og gir fellesskap, mestring og inkludering - hos oss sitter ingen på benken. I motsetning til de som tilrettelegger for idrett og andre mer tradisjonelle fritidsaktiviteter, mottar vi ikke offentlig støtte i noen form. Vi ber derfor å bli vurdert for tilskudd over kap. 320, post 74.

Bakgrunn
Regjeringen beskriver i dataspillstrategien «Tid for spill» (2024–2026) at dataspill kan være en unik arena for fellesskap på tvers av alder, kjønn, sosial bakgrunn og generasjoner. Strategien fremhever at det bør utvikles trygge møteplasser, og at e-sport som breddeaktivitet for barn og unge er et prioritert område. NESF har en svært naturlig rolle i dette arbeidet.

Vi har som ambisjon å bygge et sterkt forbund som skaper spillplasser over hele landet. Vår aktivitet fremmer inkludering, forebygger utenforskap og styrker demokrati og ungdomsdeltakelse. E-sport skiller seg fra uorganisert gaming på samme måte som organisert fotball gjør det fra løkkefotball. Det er derfor avgjørende at barn og unge som bruker store deler av fritiden på e-sport får like gode rammevilkår som jevnaldrende i andre fritidsaktiviteter.

Satsingsområder 2025–2028

• Trener- og lederutdanning: Vi trenger trenere og ledere som ser alle og skaper trygge miljøer fri for hets og sjikane.
• Møteplasser: Det trengs tilgjengelige lokaler og arenaer hvor barn og unge møter trygge voksne.
• Konkurranser: Vi ønsker å legge til rette for aktivitet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – fra bredde til topp.
• Inkludering og kommunikasjon: Vi vil nå ut til flere barn og unge og sikre at ingen faller utenfor.

Anmodning
For å kunne realisere dette ber NESF om at det i statsbudsjettet for 2026 bevilges NOK 4.750.000 over kap. 320, post 74. Dette vil gi oss grunnlag for å videreutvikle e-sport som en trygg, inkluderende og samfunnsnyttig aktivitet på linje med andre fritidstilbud.

Viser til forslaget til statsbudsjett for 2026 i Prop. 1 S (2025-2026). 
Vedlagt følger vårt budsjettnotat med følgende konklusjon:

1. Tilskuddet til samiske aviser økes med minst 12 millioner kr for å oppfylle Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag om å utvikle medietilbudet til urfolk og minoriteter, dekke inn etterslep siden 2021, inkludert lovstridig inndragning av distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark, og oppfylle forpliktelsene i Hurdalsplattformen om styrking av de frie redaktørstyre medienes kår, krafttak for samisk språk og nasjonalt samisk kulturløft. 
2. Finansiering av samisk språk i ikke-samiske aviser flyttes ut av tilskuddsordningen for samiske aviser (utgår 8 %), i tråd med pressefaglige krav fra redaktørforeninga, journalistlaget med flere. 
3. Post 75 – Til­skudd til sam­iske aviser gjen­opp­ret­tes som egen post på kap. 335. 

Leavdnja/Lakselv, den 27.10.2025.
Med vennlig hilsen
Sálas - Sámi lágádus- ja aviisasearvi
Avis­sek­sjo­nen

Iselin Skum    

Geir Wulff
leder

STATS­BUD­SJETT­ET 2026 – SAM­ISK MEDIE­STØTTE

Re­gjer­inga fore­slår å øke avset­ninga til sam­iske aviser med ca 1,5 mill. kr (ca 3,57 %) til 45,97 mill. kr. 
Sam­ti­dig foreslår Kulturdep. i ny for­skrift å gi inntil 8 % av avset­ninga til sam­iske aviser til sam­isk tekst i ordi­nære nor­ske aviser, en økning på 4 % fra 2026. Det betyr at peng­er tas fra sam­iske aviser og gis til ikke-sam­iske aviser. 

4 % av fore­slått be­vilg­ning for 2026 utgjør 1,8 mill. kr, det vil si hele økninga på 1,5 mil­li­o­ner kr + 300.000 kr. 

Med andre ord klar real­ned­gang for sam­iske aviser. Det­te kommer på topp­en av at re­gjer­inga retts­stri­dig har inn­dratt den lov­fes­ta dis­tri­bu­sjons­støt­ten til avis­ene i Finn­mark, hvorav de sam­iske avi­se­nes andel utgjør om lag 1 mil­lion kr. 

Sam­ti­dig sier bud­sjett­pro­po­si­sjo­nen side 22 at for­skrifts­end­rin­gene er i tråd med Sann­hets- og for­son­ings­kom­mi­sjon­ens for­slag om å utvikle medie­til­bu­det til urfolk og nasjo­nale mino­ri­te­ter, som Stortinget har bifalt. Og ikke nok med det: Proposisjonen ut­tal­er at «anmod­nings­ved­tak­et an­ses som fulgt opp, og rap­por­te­rin­gen avslut­tes». 

Her må vi kalle en spade for en spade – det­te er IKKE bare feil, men direkte usant!

Med slike nega­tive hold­nin­ger – hvor verken sann­he­t, gjeld­en­de lov­reg­ler eller stor­tings­ved­tak respek­te­res – blir det ingen sann­hets- og for­son­ings­pro­sess. Kan Stor­ting­et godta det­te?

Våre bereg­nin­ger viser at det fra januar 2021 til juli 2025 er etab­lert et etter­slep på vel 2,6 mil­li­o­ner kr for å bringe pres­se­støt­ten til sam­iske dags­avis­er opp på sam­me nivå som før siste regje­rings­skifte. 

4 år med Støre-re­gjer­ing har altså vært en kata­strofe for sam­isk avis­drift, inklu­dert retts­stri­dig inn­drag­ning av dis­tri­bu­sjons­til­skudd­et. Sam­ti­dig var sty­rings­sig­na­lene både fra Stor­ting­et og fra Hur­dals­er­klær­inga posi­tive, med for­plikt­en­de lov­na­der om styr­king av de frie redak­tør­styrte medi­e­nes kår, kraft­tak for sam­isk språk og nasjo­nalt sam­isk kul­tur­løft. 

Vi opp­ford­rer det nye Stor­ting­et til å rette opp situa­sjo­nen og gi de sam­iske dags­avis­er et reelt løft som både kan dekke inn etter­sle­p og utvikle det sam­iske medie­til­bu­det i tråd med Sann­hets- og for­son­ings­kom­mi­sjon­ens for­slag som Stor­ting­et har pålagt re­gjer­inga å følge opp, men som er tor­pe­dert blant an­net ved lov­brudd mot avis­ene i Finn­mark. 

Vi ber om at Stor­ting­et øker støt­ten til sam­iske aviser med minst 12 mil­li­o­ner kr. Her vises også til at det må være pro­por­sjo­na­li­tet mellom finan­si­e­ring av NRK Sáp­mi og sam­isk dags­presse.

Sam­ti­dig ber vi Stor­ting­et om at finan­si­e­ring av sam­isk språk i ikke-sam­iske aviser flyt­tes ut av til­skudds­ord­ning­en for sam­iske aviser (utgjør 8 %), slik redak­tør­for­en­inga, jour­na­list­laget med fle­re har krevd. 

Slut­te­lig bes om at støt­ten til sam­iske aviser fra 2026 gis på egen post 75, slik ko­mi­te­fler­tall­et tid­lig­ere har uttalt.

Kap. 315, post 70: Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner  
  
Regelstyring  

Momskompensasjonsordningen for frivilligheten er den største ordningen rettet mot frivillig sektor over statsbudsjettet og har som formål å fremme frivillig aktivitet gjennom å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Ordningen dekker hele bredden av frivillige organisasjoner, selv om den er lagt til Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon.  

Regjeringen foreslår å sette av 3,079 milliarder kroner til ordningen i 2026. Til sammenligning er søknadsbeløpet i 2025 på 2,93 milliarder kroner, og det godkjente beløpet vil bli noe lavere. Frivillighet Norge anslår at den foreslåtte summen vil rekke til full momskompensasjon for 2026.  Dette betyr at for første gang setter regjeringen i statsbudsjettet av nok midler til full momskompensasjon og anerkjenner dermed at økt aktivitet i frivilligheten også øker behovet for momskompensasjon. Dette er meget positivt.  

Regjeringen foreslår ikke å regelstyre finansieringen av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, noe hele 8 av 9 partier på Stortinget har som mål i sine partiprogram.  
 
Frivillighet Norge er skuffet over manglende regelstyrt finansiering. Vi ber Stortinget om å ta det naturlige neste skrittet og gi frivilligheten forutsigbarhet og tryggere rammer gjennom regelstyrt finansiering av momskompensasjonen. Regelstyring vil ikke medføre økte kostnader. Samtidig vil det åpne for å forbedre administrasjonen av ordningen, og en mer effektiv ressursbruk. Det vil gi mulighet for raskere utbetaling av momskompensasjonen, og bedre likviditet for organisasjonene. Samlet vil dette gi frivilligheten en etterlengtet og nødvendig forutsigbarhet.   

Frivillighet Norge ber Stortinget om at:  

• Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av frivillige organisasjoners momsutgifter i 2025, for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning. 

Dersom regelstyring ikke blir innført med virkning fra budsjettåret 2026 ber vi om følgende verbalvedtak:  

• Stortinget ber regjeringen sikre frivillige organisasjoner full momskompensasjon for varer og tjenester i 2026 gjennom regelstyrt finansiering, og å komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert budsjett 2026.  

Lokaler 

Momskompensasjon for frivillighetsbygg 

Mange organisasjoner opplever at de ikke har god nok tilgang til lokaler som passer til deres aktivitet og at dette begrenser deres utviklingsmuligheter. I dag gir staten momskompensasjon til bygg og anlegg som kvalifiserer for å motta spillemidler, men ikke til andre bygg og anlegg som eies av frivillige organisasjoner og brukes til frivillig virksomhet.  

Frivillighet Norge ber om at: 

• Stortinget ber regjeringen om å starte arbeidet med en momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg og -anlegg som i dag ikke kvalifiserer for kompensasjon i den ordinære momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner eller momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg. Denne skal dekke momsutgifter til ny-, på- og ombyggingskostnader til bygg, anlegg og annen fast eiendom. 

Tilskuddsordning for oppgradering av lokaler 

Organisasjonseide bygg har plass til mer aktivitet, men mange har store oppgraderingsbehov. Staten må derfor sette i gang et arbeide med mål om å innføre en tilskuddsordning for investeringer i, og oppgraderinger av, organisasjonseide bygg til bruk i frivillig virksomhet.  
 
Frivillige organisasjoner har i liten grad anledning til å søke tilskudd hos Enova. Det betyr at det er en større økonomisk terskel for organisasjoner som eier bygg og anlegg når det er behov for oppgraderinger som eksempelvis vil kunne bidra til lavere strømutgifter. 

Frivillige organisasjoner må gis ressurser for å kunne å sikre at organisasjonseide bygg tilfredsstiller miljøkrav og fortsatt kan huse aktivitet i regi av frivillige organisasjoner i framtida. 

Frivillighet Norge ber om at: 

• Stortinget ber regjeringen om å starte arbeidet med en tilskuddsordning for oppgradering av lokaler, bygg og anlegg som ikke faller inn under eksisterende ordninger for å oppfylle etablerte standarder, og for å sikre universell utforming, miljøkrav og energiøkonomisering. 
  
  

Inkludering av barn og unge 
 
Nasjonalt verktøy for inkludering i fritidsaktiviteter 

Ungfritid.no er en digital oppslagstavle hvor en kan finne aktiviteter å delta på og engasjere seg i. For organisasjonene er dette en måte å synliggjøre seg på for noen de kanskje ellers ikke ville nådd. På nettsiden til Ungfritid kan en også finne en oversikt over ulike støtteordninger for de som trenger hjelp for å muliggjøre barn og unges deltakelse. Dette er et viktig tiltak for å gjøre disse ordningene tilgengelige og synlige for de som har behov for dem. 

Frivillighet Norge opplever at både organisasjoner og kommuner etterspør verktøy for å synliggjøre aktiviteter. En nasjonal plattform som er gratis for alle typer organisasjoner å bruke er både lettere å synliggjøre og totalt sett billigere enn at alle kommuner skal utvikle sine egne løsninger for dette. 

Ungfritid.no inngår i et prosjekt for økt deltakelse. Dette innebærer mer enn formidling av aktivitetstilbud. Organisasjonene som formidler via nettsidene får også tilgang til informasjons- og opplæringsmateriell, kurs og bistand for å bedre kunne arbeide med rekruttering og inkludering. Verktøyene og erfaringene benyttes også i vår dialog med kommuner og andre som er opptatt av økt deltakelse, bedre folkehelse og forebygging av utenforskap. Å utvikle, drifte og synliggjøre et nasjonalt verktøy som Ungfritid.no er ressurskrevende. For å kunne fortsette arbeidet søkte vi om 2,8 millioner kroner, og mottok 1 million ekstra over driftstilskuddet. Men behovet er større for å sikre stabil drift og kjennskap. Vi har bedt Barne- og familiedepartementet om øremerkede midler på statsbudsjettet for å kunne fortsette å tilby Ungfritid.no gratis til alle organisasjoner og kommuner over hele landet. Dette ligger ikke i regjeringens budsjettforslag for 2026, og vi ber derfor Stortinget om å sikre dette framover. 

Frivillighet Norge ber om at: 

• Kapittel 315, post 78 økes med 1,8 millioner kroner som øremerkes til Frivillighet Norges arbeid for økt deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge

Norsk kvinnesaksforening har følgende kommentar til KUDs budsjettforslag, kapittel 351, post 70:

Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ser at heller ikke årets statsbudsjett styrker kvinnebevegelsenes organisasjoner, som arbeider mot diskriminering av kvinner, i tråd med FNs kvinnekonvensjon. LDO beskrev det slik i høringen i 2023: «en vedvarende svakhet ved offentlige tilskuddsordninger som kan bidra til å svekke gjennomslagskraften til friville organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling». NKF ber komiteen bidra til å rette opp i denne vedvarende svakheten.

NKF mener at praksisen i statens tilskuddsordning er et brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven. Loven «tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling» (§1). Innretningen på tilskuddsordningene til kjønnslikestilling er derfor i strid med formålsparagrafen. Praksis viser at organisasjoner for kvinners rettigheter over år har fått mindre støtte sammenliknet med andre diskrimineringsgrunnlag som er dekket av Likestillings- og diskrimineringsloven. Praksisen er også i strid med Kvinnekonvensjonen.

Konsekvensene er at kvinnebevegelsen må søke om midler fra en felles pott: «Tilskudd til familie og likestillingspolitiske tiltak». Kvinnebevegelsen må da konkurrere med organisasjoner som representere særlige interessegrupper som Foreningen vi som har et barn for lite, Prematurforeningen, Tvillingforeldreforeningen og Ønskebarn. Dette er viktig interessegrupper, men ikke organisasjoner som arbeider på grunnlag av FNs Kvinnekonvensjon mot diskriming av kvinner, slik Kvinnebevegelsens organisasjoner gjør.

Vi registrerer at organisasjoner som arbeider på de andre diskrimineringsgrunnlagene som omfattes av lov og konvensjoner blir forstått som de rettighetsorganisasjonene de er, og dermed slipper å konkurrere om tilskudd fra en stor felles pott.

NKF mener at tilskudd til familie- og likestillingspolitiske tiltak bør endres til kun å omfatte likestillingspolitiske tiltak. Tilskuddsordningen til organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling vil da være mer lik tilskuddsordningene til organisasjoner som jobber på de øvrige likestillings- og diskrimineringsgrunnlagene.

Vi vil advare mot en fortsatt vedvarende underfinansiering av kvinnerettighetsorganisasjonene i Norge. Kvinnebevegelsen har spilt og spiller en avgjørende rolle i kampen og arbeidet for likestilling i Norge. Kvinnebevegelsen tar til orde for lovtiltak og i å overvåke hvordan Norge ivaretar sine forpliktelser overfor kvinners rettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. Dette arbeidet har ikke blitt mindre viktig, snarere tvert om. I år har vi hørt at noen mener at likestillingen har gått for langt. Det rimer dårlig med statistikker over kjønnsbasert vold, ulikhet i arbeidslivet, manglende forskning på kvinnehelse, stereotypier og kjønnsroller som fortsatt holder gutter og jenter tilbake.

Vårt ønske er derfor at komiteen fremmer en separat tilskuddsordning hvor bevilgningen i denne tilskuddspotten økes og at tilskuddsordningens formål tydelig vektlegger at målet er økt organisatorisk og politisk arbeid for å motvirke diskriminering av kvinner og jenter, i tråd med formålsparagrafen i Likestillings- og diskrimineringsloven, og i tråd med Norges internasjonale forpliktelser gjennom Kvinnekonvensjonen og Istanbulkonvensjonen, bl.a.

En separat tilskuddsordning og en tydelig vektlegging av formålet vil oppfylle målet med tilskuddsordningen slik det står på Bufdir sine hjemmesider: «Målet med tilskuddsordningen er å sikre drift, bidra med mangfold og skape høyere aktivitet blant frivillige organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk i Norge».

I NKF, og det gjelder et flertall av kvinnebevegelsens organisasjoner, gjøres det meste av arbeidet av frivillige. Uten frivilliges innsats og deres store engasjement hadde ikke våre organisasjoner opprettholdt sin eksistens. Vi er helt avhengig av at pensjonister bruker sin fritid på å stille opp på dagtid eller at de som er i fullt arbeid er villig til å bruke både avspaseringsdager og ferie i arbeidet for kvinnebevegelsen, og for å opprettholde vår viktige rolle i den etablerte norske demokratiske prosessen. Vi gjør mye og har gjennom årene fremmet og kjempet gjennom alt vi i dag tar for gitt av likestillingspolitikk. Vi har levert hundrevis av høringsinnspill, stilt opp i debatter, arrangert faglige seminarer og forsynt politikere og beslutningstakere med viktig kunnskap og innsikt. I tillegg ivaretar og synliggjør vi viktig kvinnehistorie som få andre har fokus på.

Vi vil gjøre mer, men vår økonomiske hverdag gir oss ikke rom til det. Med et større tilskudd vil vi ha mulighet til å jobbe langsiktig med kjønnslikestilling, være mer aktive og bidra med kunnskap inn i et politisk endringsarbeid som nettopp krever innsats over tid.

Vårt arbeid er viktig for hele det norske samfunnet og Norges internasjonale forpliktelser når det gjelder diskriminering av kvinner, mener vi. Dette arbeidet må gis mer økonomisk støtte og vi ber komiteen se særlig på faktorene vi har nevnt og som kan oppsummeres i følgende to punkter:

• Det trengs en vesentlig økning av budsjettpost 70 under kapittel 351, for å styrke organisasjoner som arbeider mot diskriminering av kvinner, i tråd med FNs kvinnekonvensjon. En økning i denne posten vil også bidra til mer likeverdige rammevilkår for frivillige organisasjoner som jobber på diskriminerings- og likestillingsfeltet.

• Tilskudd til familie- og likestillingspolitiske tiltak bør endres til kun å omfatte likestillingspolitiske tiltak. Tilskuddsordningen til organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling vil da være mer lik tilskuddsordningene til organisasjoner som jobber på de øvrige likestillings- og diskrimineringsgrunnlagene.

Bibliotekarforbundet er glad for at regjeringen satser på lesing og anerkjenner betydningen av fysiske bøker. Dette er riktige og nødvendige grep. Men for at satsingen skal ha effekt, må infrastrukturen som skal realisere målene også være til stede. Hvem skal formidle litteraturen, skape leselyst og gi veiledning? Det er bibliotekarene – og det er denne kompetansen som nå raseres i kommune etter kommune.

Over 40 kommuner kuttet i bibliotektilbudet i løpet av høsten 2024. Den samme utviklingen ser vi i 2025, og mer drastiske innsparingstiltak vil komme. Bibliotekfilialer legges ned, åpningstider forkortes, og ansatte sies opp. Dette rammer bredt: Barn, unge, eldre og alle som bruker biblioteket som møteplass, kunnskapsarena og trygg fellesskapsarena, mister nå et av sine viktigste tilbud, og kommunens eneste gratis oppholdssted.

Dette skjer samtidig som staten løfter frem lesing, inkludering og demokratisk deltakelse som politiske hovedmål. Hvis bibliotekene ikke skal være tilgjengelige for folk, hvordan skal vi da nå disse målene?

Bemanning handler også om trygghet.

Bibliotekarforbundet arbeider nå med en kartlegging av trygghet i bibliotek. Foreløpige funn viser at lav bemanning henger sammen med økt utrygghet for ansatte – og vi vet at det samme gjelder for brukerne. Et tilgjengelig og trygt bibliotek forutsetter tilstedeværende ansatte. Dette er en viktig påminnelse i en tid hvor kutt i bemanning ofte fremstilles som effektivisering.

Vårt forslag:

Bibliotekarforbundet støtter Norsk bibliotekforenings forslag, og foreslår likelydende at det etableres en årlig, behovsprøvd tilskuddsordning på 150 millioner kroner, etter modell fra Sveriges «Stärkta bibliotek». En slik ordning må sikre drift og investering i folkebibliotek i kommuner med stram økonomi – som en form for førstehjelp i en krisetid.

Tilskuddsordningen må være søkbar fra medio april 2026 og vare gjennom hele regjeringsperioden. Ordningen må støtte kommunene i opprettholdelse av bemanning og kompetanse, slik at regjeringens mål for økt lesekompetanse i befolkningen, samt inkludering, digital deltakelse og møteplasser er oppnåelig.

Finansiering og plassering i statsbudsjettet:

Vi foreslår at ordningen legges under Kap. 320, som en ny post: «Tilskudd til styrking av folkebibliotek». Ordningen må være tydelig avgrenset fra eksisterende prosjektmidler og lesesatsinger, og ha en varighet som strekker seg over hele regjeringsperioden. Ordningen kan ikke brukes for å kompenseres for eksisterende kommunale driftskutt.

Forslag til merknad:

Komiteen ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for folkebibliotek på 150 millioner kroner årlig, søkbar fra medio april 2026, etter modell fra den svenske satsingen «Stärkta bibliotek». Tilskuddet plasseres under Kap. 320, som ny post: «Tilskudd til styrking av folkebibliotek».

Den norske kirke, som er grunnlovsfestet folkekirke, er til stede over hele landet. I by og bygd, i hverdag og høytid, i sorgen og gleden. Statsbudsjettet for 2026 anerkjenner kirkens posisjon som fellesskapsbygger, der den legger opp til en videreføring i tilskuddet med økning på 3,49%. Dette er nødvendig for å opprettholde et nærvær vi vet betyr mye for mange, også utenfor egen medlemsmasse. At Den norske kirke, og tros- og livssynssektoren for øvrig, sikres en trygg og forutsigbar finansiering er viktig for mange mennesker, men også for trosfriheten i Norge. 

Kirkebevaringsprogrammet 

Kirkebyggene våre er mer enn mur og stein eller gammel plank, de er bærere av vår felles identitet, tilhørighet og historie. Det er positivt å se at kirkebevaringsprogrammet trappes opp til 400 millioner i 2026. Vedlikeholdsbehovet er stort og vi ser med forventning frem mot alt dette programmet får utført for denne delen av norsk kulturarv. 

Den norske kirke som kulturarena 

Den norske kirke er en av landets største og mest tilgjengelige kulturarenaer. I 2024 ble det arrangert over 11 000 konserter og kulturarrangementer, med over 1,3 millioner publikummere. Dette inkluderer alt fra klassiske konserter og festivaler til lavterskeltilbud som kor, band og musikk på sykehjem og pub. Babysang, som stadig vokser i popularitet, samler nå over 46 000 besøkende årlig.  

Kirken er en viktig aktør i lokalt kulturliv, særlig i distriktene, og kirkemusikere er ofte sentrale i det lokale musikkmiljøet også utenfor kirkerommet. Det ligger i folkekirkens oppdrag å tilby varierte og gode kulturtilbud, nær der folk bor og lever. Av dette følger også at kirken ikke bare er bevarer av kulturarv, men en aktiv formidler av kultur til alle generasjoner. 

Kirken og beredskap 

Kirken har en sentral rolle i samfunnets totalberedskap. Dette ble trukket frem på en svært god måte av Justiskomiteen i deres merknader til Totalberedskapsmeldingen hvor komiteen skriver:  

“Komiteen vil også løfte betydningen av et aktivt sivilsamfunn for å bygge fellesskap. Erfaring fra tidligere kriser har også vist betydningen som Den norske kirke har hatt som samlingspunkt for mange innbyggere uavhengig av religion, samt ulike tros- og livssynssamfunns betydning for sine medlemmer. I krisesituasjoner er de mange kirkene og forsamlingshusene rundt om i hele Norge en viktig infrastruktur som må bli tatt vare på. Den norske kirke har også en viktig psykososial funksjon ved å kunne bidra med støtte, sjelesorg, åpne kirker, sørgegudstjenester og andre markeringer i samarbeid med det offentlige, og som en brobygger til andre tros- og livssynssamfunn. Som en grunnleggende og landsdekkende institusjon i samfunnet har derfor Den norske kirke en viktig rolle i beredskapen. “ 

Dette arbeidet ligger naturlig i folkekirkens selvforståelse og arbeid, og er derfor et samfunnsoppdrag vi viderefører og styrker. 

Andre kirkepolitiske punkt som er utenfor dette budsjettet 

Det finnes flere andre punkter på statsbudsjettet som treffer Den norske kirke på ulike måter. Siden Familie- og kulturkomiteen er ansvarlige for politikken på tros- og livssynsfeltet og for Den norske kirke, er det viktig at komiteen også er klar over noen av disse. 

Kirkemusikken 

Kirkemusikken er en bærebjelke i lokalt kulturliv, særlig i distriktene. Den norske kirke er landets største arbeidsgiver for musikere med rundt 900 ansatte. Samtidig er utdanningstilbudet i kirkemusikk under press. Til eksempel: NTNU måtte våren 2024 fryse opptaket til kirkemusikkstudiet, til tross for kvalifiserte søkere og summen som manglet var kun 4 millioner kroner. Vi ber derfor om at Stortinget ber regjeringen sikre et tilstrekkelig antall studieplasser i kirkemusikk for å møte det dokumenterte behovet som ligger i at over 300 av våre ansatte kirkemusikere vil gå av med pensjon de neste 10 årene. 

Svalbardkirken 

Vi vil uttrykke bekymring for at den økte støtten til Svalbardkirken, som ble innvilget i revidert budsjett, ikke er permanent videreført. Svalbardkirken, direkte finansiert over Svalbardbudsjettet fra Justisdepartementet, har en viktig rolle i et av Norges mest isolerte lokalsamfunn, og manglende støtte vil svekke både kirkens tilstedeværelse og den lokale beredskapen. Vi oppfordrer Stortinget til å sikre en permanent økning i bevilgningen til Svalbardkirken og henviser Den norske kirkes høringsinnspill på Svalbardbudsjettet for mer informasjon. 

Kommunens rolle 

To tredjedeler av finansieringen av Den norske kirke kommer fra kommunene. Mange kommuner står i krevende økonomiske tider og det er avgjørende at de har handlingsrom til å ivareta sitt ansvar for lokalkirken. Kirken er ofte en av få aktører som møter mennesker i sårbare livssituasjoner over tid. Dette arbeidet må få leve videre. Derfor trenger kommunen også tilstrekkelig handlingsrom. 

En skaper av fellesskap 

Den norske kirke er ikke bare en mottaker av tilskudd , den er en medskaper av fellesskap. En forutsigbar og tilstrekkelig finansiering er en investering i nærvær, kultur, beredskap og menneskemøter. Vi takker for et godt utgangspunkt i budsjettforslaget, og håper Stortinget tar grep for å styrke de områdene som fortsatt trenger løft. 

Innledning

Home-Start Norge er en ideell organisasjon med 50 avdelinger i Norge, som tilbyr frivillig støtte til småbarnsfamilier i sårbare livssituasjoner. Vår innsats er helsefremmende, forebyggende og bygger på prinsippet om tidlig innsats – i tråd med regjeringens mål for familiepolitikk og folkehelsearbeid.

Vi ønsker med dette notatet å be komiteen vurdere en statlig medfinansieringsmodell for etablering og drift av Home-Start tilbud i kommune, der staten dekker en andel av driftsutgiften.

Bakgrunn

Home-Start er etablert i 43 store og små kommuner i hele landet. Mange avdelinger opplever nå press som følge av kommunenes stramme økonomi. Flere står i fare for å miste tilskudd, og det er krevende å etablere nye avdelinger – til tross for at kommunene anerkjenner verdien av tilbudet. Det er behov for å trygge dette viktige tilbudet i de kommunene Home-Start er etablert og legge til rette for etablering av nye avdelinger.

I statsbudsjettet for 2026 signaliseres en styrking av forebyggende arbeid i kommunene. Vi mener en tilskuddsordning som kommunene kunne benyttet til å finansiere slike tilbud som Home-Start vil være en god måte å følge opp dette på, sikre bærekraftig drift av Home-Start og samtidig styrke kommunenes evne til å møte familier før problemene vokser.

Mye av forebyggende arbeid finansieres dessverre via tidsbegrensete prosjektmidler. Vi har erfart de siste årene at der kommuner har fått fullfinansiert prosjektmidler fra BUFDIR for oppstart av Home-Start, forplikter det ikke kommunene nok, og mange avdelinger blir lagt ned etter endt prosjektperiode. Behovet for forebyggende arbeid er ikke tidsbegrenset, og vi trenger derfor en ordning som ivaretar varig drift av slike tiltak, og da som et spleiselag mellom kommune og stat. Det forebyggende arbeidet kommer både kommunale og statlige tjenester til gode.

Forslag

Vi ber komiteen:

1. Prioritere midler til å opprette en statlig tilskuddsordning på minimum 50 millioner kroner for drift av forebyggende tiltak for småbarnsfamilier i frivilligheten, der Home-Start inngår.
2. Invitere Home-Start Norge og andre relevante aktører til å bidra i utforming av ordningen, basert på vår erfaring og forskningsresultater.

Dokumentasjon og effekt

Home-Start har lang erfaring med å støtte familier med små barn gjennom frivillige hjemmebesøk. Evalueringer og forskning (homestartnorge.no/forskning) viser:

• Økt mestring og trivsel hos foreldre
• Redusert behov for kommunale tjenester
• Styrket sosialt nettverk og forebygging av ensomhet
• Redusert adferdsproblematikk hos barn

Det pågår også en forskningsstudie (ferdig sommeren 2026), hvor vi ser på effekten av Home-Start knyttet til utenforregnskapet (KS).

Samarbeid og forankring

Home-Start er medlem av 1001-alliansen, og vi støtter alliansens mål om å styrke innsatsen i barnets første 1000 dager. Vi samarbeider med helsestasjoner, barnevern og frivilligsentraler, og en rekke andre frivillige organisasjoner som f.eks. Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon og er godt forankret i lokalsamfunnene.

Helsestasjonene i Norge ser så å si alle småbarnsfamilier, og har unik innsikt i denne målgruppen. Vi er opptatt av at helsestasjonene styrkes, og med det, også de verktøyene helsestasjonene trenger for å kunne imøtekomme familiens behov. Home-Start er et slikt verktøy, som med lavterskel intervensjon med en frivillig som kommer hjem til familien, har evne til å raskt bygge tillit og komme i posisjon – ofte på en helt annen måte enn en offentlig instans.

Avslutning

Vi håper komiteen vil se verdien av å sikre Home-Start som en del av det forebyggende arbeidet i kommunene, og bidra til en modell som gir forutsigbarhet, stabilitet og vekst. Vi stiller gjerne til høring og møter for å utdype vårt forslag.

Sex og samfunn takker for mulighet til å gi innspill til Prop. 1 S (2025-2026) Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen).

Om Sex og samfunn

Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. 

I 2024 var vi i kontakt med om lag 40 000 unge gjennom vår poliklinikk, vår chat-tjeneste og seksualitetsundervisningen vi holder for 9. trinn i Oslo. I tillegg holder vi kurs og undervisning for helsepersonell og studenter innen helsefag over hele landet.

Vårt innspill

Sex og samfunn ønsker å gi innspill til Kap. 351 Likestilling, og vi ønsker å fremheve viktigheten av å se bredere på likestillingsarbeidet. Vi er særlig opptatte av helse og utdanning og mener begge disse sektorene er viktige samarbeidsarenaer dersom en skal øke likestillingen.

Helse og likestilling

God fysisk, psykisk og seksuell helse er avgjørende for å kunne leve gode liv, og alle, uavhengig av kjønn, funksjon, alder, status, etnisitet, geografi og lignende. Dette inkluderer tilgang på likeverdige helsetjenester gjennom hele livet. Ulikhet og diskriminering påvirker retten til god helse, og viser hvorfor det er viktig å jobbe tverrsektorielt.

Utdanning og likestilling

Sex og samfunn mener at seksualitetsundervisning er en viktig faktor for økt likestilling. En inkluderende og helhetlig seksualitetsundervisning vil gi barn og unge gode verktøy de tar med seg senere i livet. Seksualitetsundervisning er forebyggende og helsefremmende, og vil videre bidra til å fremme mangfold og motvirke diskriminering, som er inkludert som verdigrunnlag både i rammeplan for barnehagen og i læreplanverket for grunnopplæringen.

Vi ser frem til å utdype våre innspill i møte med komiteen.

Abelia er arbeidsgiverorganisasjon for ca. 400 virksomheter i frivillig og ideell sektor som sysselsetter drøyt 7000 årsverk. For å styrke konkurransekraften trenger Norge en helhetlig politikk for satsning på forskning, innovasjon, digitalisering og kompetanse. Politikken må inkludere alle sektorer: næringslivet, frivillig og ideell sektor og det offentlige.

Frie midler og forutsigbare rammevilkår
Perspektivmeldingen peker på at handlingsrommet i økonomien vi bli mindre. Dette påvirker finansieringen av de frivillige organisasjonenes innsats for samfunnsformålene de er til for. Organisasjonens evne til selvfinansiering må derfor rustes opp og det må sikres at viktige rammevilkår er forutsigbare.

Mens det ligger føringer for bruk av offentlig støtte og bidrag fra utdelende stiftelser, kan organisasjonene bruke frie midler på alle sine målgrupper og formål. Frie midler er viktige for organisasjonenes omstillingsevne, rolle som innovatører, og nødvendige for at de skal være gode arbeidsgivere. Momskompensasjonsordningen og skattefradrag for gaver er svært viktige kilder til frie midler for mange organisasjoner.

Momskompensasjon til frivillige organisasjoner programkategori 08.15 kap. 315 post 70
Abelia er glad for regjeringens forslag om full momskompensasjon også i 2026. For å sikre frivillig sektor samme forutsigbarhet knyttet til momsutgifter som næringsdrivende, ber Abelia Stortinget om å vedta

• At momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner gjøres regelstyrt fra og med budsjettåret 2026. 
• At det fra og med 2026 legges opp til fortløpende behandling av kompensasjonssøknader.
• At det utredes hvordan organisasjonen kan få momskompensasjon også for utgifter til bygg, anlegg og annen fast eiendom.
• At den pågående endringen av forskriften om momskompensasjon ikke ekskluderer organisasjonenes arbeid med å supplere det offentliges tilbud på områder som det offentlige har et lovpålagt «sørge for-ansvar» for, fra å få momskompensasjon. 

Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner
Inntekter til frivilligheten gjennom skattefradrag er langt billigere for staten enn direkte tilskudd – for en firedel av beløpet kan man i teorien sikre samme aktivitetsnivå. En undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter i sommer viste at en av fem vil gi mer til frivillige organisasjoner hvis skattefradraget øker. Fradrag for gaver er dermed både god finanspolitikk, god fordelingspolitikk og god frivillighetspolitikk. Abelia ber Stortinget om å vedta:

• En generell økning av grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner,til 100 000 kroner. Det bør også innføres en egen og høyere fradragsgrense for gaver fra næringslivet.
• Subsidiært: beløpsgrensen justeres til 30 000 kroner for å kompensere for endringer i KPI.

Flerårige tilskudd
De siste årene er tilskuddene til flere organisasjoner gjort om fra enkeltstående tilskudd (øremerkede poster) i statsbudsjettet til søkbare støtteordninger. Dette gir mindre forutsigbarhet, og ofte merarbeid, for organisasjonene. Abelia ber Stortinget om å vedta

• At det, på tvers av departementer og formål, etableres ordninger hvor organisasjonene kan søke flerårige tilskudd når enkeltstående tilskudd gjøres om til søkbare ordninger. Gjerne som pilotprosjekter.
• At det åpnes for at tilskudd kan benyttes i ett år fra utbetalingsdato, i tilskuddsordninger hvor flerårige avtaler ikke er mulig.

Støtteordning for digitalisering
Manglende investeringer i oppgradering og utskifting av systemer gir økt sårbarhet- og sikkerhetsrisiko, høyere driftskostnader og redusert brukervennlighet. I tilllegg er digitalisering en avgjørende faktor for produktivitet. Uten investeringer i nye løsninger kan frivillig og ideell sektor falle etter både nærings- og øvrig arbeidsliv. Flere organisasjoner driver innovasjonsarbeid for bedre digitale løsninger slik at de kan bidra mer effektivt med for eksempel beredskap på land og havet, mer tilpassede sosiale tjenester eller digitale innsamlingsaktiviteter. En støtteordning for digitalisering vil stimulere arbeidet og sørge for at tilbudene realiseres raskere og tryggere. Abelia ber Stortinget vedta

• At det skal utredes en tilskuddsordning over kap. 315 som skal stimulere digitalisering i frivillige og ideelle virksomheter gjennom midler til investering i IKT-systemer, innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene.

Etableringsstøtte for ideelle barnevernsaktører programkategori 855 Statlig forvaltning av barnevern, post 22 Kjøp av private barneverntjenester
Områdegjennomgangen av institusjonsbarnevernet i 2024 viser at Bufetat har utfordringer med å ivareta bistandsplikten. Rapporten anbefaler staten tettere langsiktig samarbeid med private for å understøtte et bedre fungerende marked og mer effektive tjenester.

Staten trenger fleksibiliteten som de private aktørene bidrar med.

Abelia organiserer private, ideelle barnevernsaktører. De utvidet kapasiteten i perioden 2018 - 2025, men som helhet er ideell sektors andel av institusjonsplasseringene allikevel nesten uendret. Ideelle barnevernsaktører har ikke samme finansielle muligheter som kommersielle eller offentlige aktører. Fordi de ikke gir avkastning på innskutt kapital på linje med kommersielle, har de større vansker med å få tilgang til investeringskapital. Dette kan gjøre det vanskelig å få ideelle aktører til å bygge opp ny kapasitet raskt. Det trengs forutsigbarhet for investeringene, langsiktige styringssignaler og helst også risikoavlastning.

Derfor bad Abelia i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 om innføring av en støtteordning for ideelle aktører som ønsker å starte opp nye institusjonstilbud innen barnevernet – en såkalt etableringsstøtte. Dette kom på plass. Til tross for beskjeden størrelse bidro ordningen til 16 nye plasser i 2024, dvs. 6,4 prosent av alle ideelle plasser på ramme- og driftsavtale høsten 2024. Støtten ble fjernet i forslaget til statsbudsjett for 2025 uten noen form for evaluering og etter i praksis å ha virket i mindre enn ett år. Til tross for at Familie- og kulturkomiteens flertall gjennom merknad bad om at den ble gjennomført med en øremerking på 20 mill. kroner, har dette ikke skjedd. Vi legger til grunn at det skyldes tvil om støtten alene har bidratt til nyetableringene. Vi er ikke i tvil om at ordningen faktisk bidro. Den var et viktig insentiv både symbolsk og reelt, og skapte nytenking om etableringsmuligheter. Abelia ber Stortinget:

• Øremerke 20 mill. kroner til reetablering av etableringsstøtte for ideelle institusjonsplasser i barnevernet over post 22.

Abelia stiller seg bak forslaget om å bevilge 40 mill. kroner til ambulante helseteam som kan bistå barnevernsinstitusjonene i alle helseregionene. Vi stiller oss også oss bak forslagene om at kompetansestrategien videreføres i 2026, og økningen av tilskuddet til videreutdanning i barnevernsinstitusjoner med 10 mill. kroner.

Vi er uenige i regjeringens konklusjon om at bistandsplikt knyttet til spesialiserte fosterhjem ikke er et egnet virkemiddel, jf. proposisjonen s. 96. Bufetat har i dag bistandsplikt overfor kommunene når det gjelder akuttplassering og plassering i fosterhjem eller institusjon, men "kan" kun i særlige tilfeller tilby spesialiserte fosterhjem jf. bvl. § 16-3 andre ledd bokstav c. For mange barn er verken institusjonsopphold eller fosterhjem uten spesialisert kompetanse riktig løsning. Mangel på bistandsplikt skaper risiko for at denne gruppen ikke får tiltakene de har behov for.    

Birgitte Brekke                                                               
leder sivilsamfunn                          

Familie- og kulturkomiteen 

Huseiernes innspill til forslag for statsbudsjett 2026 

Vi viser til Prop 1 S Barne- og familiedepartementet, Programkategori 11.30 Forbrukarpolitikk, kapittel 860 Forbrukarrådet og kapittel 868 Forbrukartilsynet. 

Huseierne er en partipolitisk uavhengig forbrukerorganisasjon for boligeiere. Vi har 290.000 medlemmer som utgjør mer enn 10 prosent av alle landets husholdninger. Huseierne verner om den norske boligmodellen, hvor folk flest får mulighet til å eie sin egen bolig. Det bidrar til mindre formuesforskjeller, mindre ulikhet, trygge rammer og stabile bomiljøer.   

Men mange norske husholdninger sliter økonomisk på grunn av høye renter og økte bokostnader. Huseiernes bokostnadsindeks viser at i 2020-2025 har bokostnadene for landets boligeiere økt med nesten 90 prosent. En gjennomsnittlig husholdning vil i 2025 bruke 32 prosent av inntekten etter skatt på boligkostnader – opp fra 22 prosent i 2020.  

Huseierne mener det er viktig at budsjettforslaget bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger. Vi mener derfor det bør settes søkelys på: 

• hvordan økte bokostnader setter den norske boligmodellen i fare 

• hvordan manglende bankkonkurranse fører til at mange boligeiere betaler for mye 

• behovet for gode markedsportaler som finansportalen.no og strømpris.no 

Bokostnadene spiser stadig mer av inntekten 

Bokostnadsindeksen lages av Samfunnsøkonomisk Analyse for Huseierne. Den viser hvor mye det koster å eie og bo i en standard enebolig på 120 m2, og inneholder rentekostnader, kommunale avgifter, vedlikehold, energikostnader, eiendomsskatt og forsikring. Siden 2017 er bokostnadene fordoblet, og vi bruker en stadig større andel av inntekten på å bo.  

Huseierne frykter at den norske boligmodellen er i fare hvis den drastiske økningen i kostnadene for å eie og ta vare på eget hjem fortsetter.  I arbeidet med skatter og avgifter er det derfor viktig at man har husholdningenes kostnadsutfordringer langt fremme. 

Bankkonkurransen må bli bedre 

I 2025 bruker en gjennomsnittlig husholdning 129.500 kroner på renteutgifter i året. Dette gjør renteutgiftene til den største bokostnaden for norske boligeiere. Dette skyldes økt rente de siste årene, men også dårlig bankkonkurranse. Med en rentereduksjon på 0,5 prosentpoeng, vil denne utgiften kunne kuttes med 11.000 kroner. 

God konkurranse på boliglånsmarkedet er ett av de viktigste tiltakene for å dempe veksten i husholdningenes samlede bokostnader. Vi trenger en handlingsplan til hvordan bankkonkurransen kan bedres, og at forbrukermyndigheter tar problemstillingen på alvor. 

Enkle og rimelige banktjenester 

Huseierne ønsker at det jobbes for å gjøre banktjenester enkle og rimelige for vanlige folk, blant annet gjennom å gjøre det enklere å bytte bank og sørge for mer gjennomsiktighet av bankenes boliglånsrenter og øvrig prising av tjenester.  

Huseiernes bokostnadsindeks har gjennom mange år vist at rentekostnadene er den høyeste bokostnaden for boligeiere. Konkurransen mellom bankene er for dårlig, noe som igjen fører til at boliglånskunder betaler for mye for boliglånene sine.  

Huseierne har utarbeidet er rekke tiltak som vi mener vil styrke boliglånskundenes stilling og bidra til økt bankkonkurranse. Vi mener det bør jobbes målrettet for: 

• forbedret renteinformasjon i Finansportalen gjennom bankers rapportering av gjennomsnittlige renter på utbetalte boliglån 

• rapporteringsplikt for bankene om hvilke geografiske områder de tilbyr lån i 

• krav til offentliggjøring av data som danner grunnlag for bankers beslutninger om tildeling av og prissetting av lån – kommunescore og områdescore 

• tydeligere plassering av ansvar for tilsyn og økt satsing på tilsyn til forbrukernes beste 

Huseierne mener disse tiltakene vil styrke boliglånskundenes posisjon og bidra til økt bankkonkurranse. Her er vi avhengig av at Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet får store nok bevilgninger til å følge opp. 

Forbrukerne trenger hjelp til å ta opplyste valg 

Forbrukerpolitikken skal styrke stillingen til forbrukerne. Ofte står forbrukerne overfor kommersielle aktører med bedre informasjon og kunnskap om produkt, avtalevilkår og markedsforhold. Forbrukerpolitikken skal veie opp for denne ubalansen, slik at forbrukerne sikres gode rettigheter og et sterkt vern dersom rettighetene ikke blir oppfylt. 

Forbrukerrådet får i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 136,1 millioner kroner i bevilgning (kap. 860), mot 128,9 millioner kroner i saldert budsjett 2025. Økningen i basisbevilgningen (post 50) på 2,5 millioner, skal styrke økningen skal styrke kapasiteten til Forbrukerrådets deltagelse i de bransjevise klagenemdene. Dette er en viktig prioritering, da det mangler årsverk til å ta unna økningen i klagesaker, særlig på eierskifte og bank. 

I tillegg drifter Forbrukerrådet to viktige markedsportaler for norske forbrukere, nemlig finansportalen.no og strømpris.no. Det er viktig at også bevilgningene på markedsportaler (post 51), gjenspeiler behovet for at disse tjenestene skal være oppdaterte for å hjelpe forbrukerne å ta opplyste valg. 

Samme gjelder Forbrukertilsynet. Foreslått bevilgning i 2026 er 158,2 millioner (kap. 868) mot 141,2 i saldert budsjett for 2025. Det er bred enighet om at korrekte og forståelige priser er viktig for å bidra til bedre konkurranseforhold, utvalg og lavere priser. Forbrukertilsynets viktige rolle som mekler i tvister mellom forbrukere og næringsdrivende, som blant annet omhandler varer og håndverkertjenester, må opprettholdes. Da trengs det nok midler til å sikre at man har nok meklere til disposisjon. 

Norges Verdensarv er en medlemsorganisasjon for de åtte norske verdensarvområdene og alle som jobber med eller har interesse for verdensarven. Vi har 20 kommuner, syv fylker og et tyvetalls museer og andre som våre medlemmer. Vi arbeider for å styrke samarbeidet mellom verdensarvområdene og bidra til å ivareta deres fellesinteresser og være en ressurs i utviklingen av en god verdensarvpolitikk. Et viktig mål er videre å bidra til økt kunnskap om og engasjement for den norske verdensarven og økt lokal verdiskaping.   

Verdenarvkonvensjonen fra 1972 forplikter oss til å verne verdens kultur- og naturarv. De åtte norske verdensarvområdene har unike kultur- og naturverdier som vi er satt til å ta vare på for hele menneskeheten. Disse er: Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Røros Bergstad og Circumferensen, Bergkunsten i Alta, Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap, fire målepunkter for Struves meridanbue og industriarven Rjukan-Notodden.    

Siden Familie- og kulturkomiteen har ansvaret for å behandle mange av de største budsjettpostene som gjelder for forvaltningen av verdensarven er vi veldig glade for å få komme med innspill til denne komiteen.  

Verdensarven tilhører oss alle og skal bringes videre til kommende generasjoner. Uten tilstrekkelige midler og tiltak risikerer vi at verdensarven forringes, og det på vår vakt. Verdensarven i Norge utfordres nå på flere måter. Stikkord her er vedlikeholdsetterslep, fraflytting og befolkningsnedgang og planer for næringsutvikling som utfordrer forvaltningen av verdensarven. 

Vi vil derfor komme med følgende innspill til behandlingen av statsbudsjettet f0r 2026

I årets budsjettforslag er det positivt at det tildeles ti nye millioner på kap. 1429 Post 79, Tilskudd til verdensarven, i år øremerket Rjukan-Notodden industriarv, og at økningen skal bli varig. Men ellers er bildet ikke så positivt. Ser vi bort fra denne ekstra tildelingen så er den reelle virkningen for alle de syv andre verdensarvområdene at tilskuddene på Post 79 går ned.  

Også på de andre postene over kap. 1400, 1429 og 1420 med tilskudd til verdensarv er det en reell nedgang. Nedgangen er kritisk for bevaringen av vår verdensarv. Det er verdt å merke seg at regjeringen selv peker på det økende gapet mellom behov for omsøkte midler og den faktiske tildelingen i forslaget til statsbudsjettet hvor de i omtalen i kap 1429 Post 79 skriver at: “Verdensarvområdene rapporterer om et tydelig og økende behov for tiltak og oppfølging for å ivareta målene om best mulig tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. Tildelte tilskudd dekker i stadig mindre grad omsøkte behov i de norske verdensarvområdene”.    

For å bedre situasjonen har Norges Verdensarv til årets budsjett et sett med moderate forslag, disse er som følger:   

Kap 1429, post 79 Tilskudd til verdensarv 

På kap 1429 Post 79 Tilskudd til verdensarv ber vi om at tilskuddet økes med fem prosent, dette tilsvarer en ørliten økning samt at vi holder tritt med lønns- og prisveksten. Forslag: Støtten på kap. 1429 Post 79 Tilskudd til verdensarven på dagens 66,8 mill. økes med 5 %, dvs. med 3 340 000 mill.  

Kap 1429, ny post 78: Tilskudd til besøkssentre for verdensarv

På kap 1429 ny post 78 foreslår vi å øke støtten til besøkssentre for verdensarv med 5% dvs. en økning på 1 205 000 mill. Budsjettet må justeres opp slik at verdensarvsentrene får den samme økning som museene som får støtte over kulturbudsjettet, da disse får kompensert for lønns- og prisvekst. Regjeringen bør ta høyde for en slik økning også hos våre syv verdensarvsenter.  

På samme post foreslår vi å løfte tilskuddet litt mer for få et reelt løft som er svært viktig, men ikke spesielt dyrt: På Bryggen i Bergen og ved Nærøyfjorden (delområde for Vestnorsk fjordlandskap) har de ennå ikke fått et verdensarvsenter. Men arbeidet er i rute og søknad om autorisasjon skulle sendes i januar 2026. Da er det svært viktig at det i 2026-budsjettet også settes av totalt 4 millioner i driftstilskudd fordelt på de to sentrene (på kap 1429 ny Post 78). Det er uheldig at det fortsatt er to verdensarvsenter som ennå ikke har blitt autorisert. Vi ber om at det nå settes fortgang i få dette på plass i 2026 og at de nødvendige driftsmidler kommer inn i 2026 budsjettet.   

Kap 1429, post 76: Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder.

Vi foreslår å øke posten med fem prosent, dvs med 926 700 kr.  

Kap 1420, post 80: Tiltak for å ta vare på natur i verdensarvområder

Den samme fem prosent økningen foreslår vi for tilskudd i kap. 1420 Post 80 Tiltak for å ta vare på natur i verdensarvområder på 10,2 mill. som står stille i årets budsjett. Vi foreslår at tilskuddet økes med 5 %, dvs. 510 000 kr.  

Kap 1400, post 76: Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak 

På egne vegne ber vi om at driftsstøtten til Norges Verdensarv over kap 1400 post 76 dobles fra foreslåtte 1,1 mill. til 2,2 mill. Siden 2024 har vi mottatt 1,1 mill. i driftsstøtte og dette er foreslått videreført også i 2026. I praksis er dette en reell nedgang. Vi merker oss også at støtten over kap 1400 har fått en generell reduksjon i bevilgningen og ser med bekymring på dette. 

Utover statsstøtten henter Norges Verdensarv inn noen inntekter gjennom medlemskontingent, men gitt at antall verdensarvsteder ligger fast, og at våre medlemmer i all hovedsak er kommuner, fylker og museer som allerede har en hardt presset økonomi finner vi ikke rom for å øke medlemskontingenten utover normal prisstigning. Vi ser videre også at andre nasjonale medlemsorganisasjoner det er naturlig å sammenligne seg med mottar langt mer i driftsstøtte over statsbudsjettet.  

Det er svært krevende å drive en medlemsorganisasjon med så knappe driftsmidler, og dette setter oss i en prekær situasjon. Her trenger vi et løft som gjør det mulig for oss, sammen med våre medlemmer - å fortsette arbeidet for å bevare og utvikle den norske verdensarven. 

Hovedmålene slik de er nedfelt i kulturmiljømeldingen Meld. St. 16 (2019-2020) er engasjement, mangfold og bærekraft. Dette er også sentrale mål som vi i Norges Verdensarv bidrar til å realisere. Å bringe verdensarven ut til nye generasjoner og til nye målgrupper nasjonalt og lokalt er i tråd Verdensarvkonvensjonen og målene for norsk kulturmiljøpolitikk.  De senere årene har vi gjennomført en stor satsing kalt «Verdensarvinger» for å bringe verdensarven ut til flere barn og unge. Satsingen består av et traineeprogram, nettside og utvikling et nasjonalt undervisningsopplegg. Satsingen har vært mulig ved hjelp av støtte fra Sparebankstiftelsen DnB og gjennom en betydelig egeninnsats. Vi opplever nå stor etterspørsel etter det vi kan tilby når det kommer til formidling av verdensarven til barn og unge og nye målgrupper, men knappe midler gjør det vanskelig å nå ut til alle vi ønsker å nå.  

Avslutningsvis vil vi derfor også oppmuntre Familie- og kulturkomiteen til å ta opp igjen debatten om gaveforsterkningsordning med sikte på å etablere en ny ordning som kan skape økte synergier mellom private gaver og offentlig støtte.  

Kap. 335, Medieformål, post 71: Mediestøtte

10.november 2025 kommer det en rapport fra Medietilsynet der et tema er om også tegnspråklige medier skal komme inn under mediestøtten. Dette var ett av de foreslåtte tiltakene i «Tegnspråk for livet» (NOU 2023:20). Vi vi minne om vedtaket som ble gjort av Stortinget i fjor:

«Stortinget i 2026 skal vedta nye fireårige styringssignaler for NRK og de direkte mediestøtteordningene. Dette flertallet registrerer at det i dag ikke finnes noen tilskuddsordninger som ivaretar tegnspråklige medier. Dette flertallet ber regjeringen om at også de tegnspråklige mediene kan få tilskudd.» (https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2024-2025/inns-202425-014s.pdf)

Det er svært viktig at dette faktisk kommer, særlig med tanke på at Kultur- og likestillingsdepartementet ikke vil gå videre med et annet foreslått tiltak i NOU-en: at NRK må komme i gang med egenproduksjon av tegnspråklige nyheter.

Til tross for at det er et samstemt ønske om å støtte medier, ytringsfrihet og åpen debatt for alle mennesker i Norge, og til tross for at norsk tegnspråk gjennom den nye språkloven er et offisielt språk som språklig og kulturelt er likeverdig med norsk, finnes det ingen tegnspråklige nyhets- og aktualitetsmedier i Norge.

Vi vil derfor be representantene om å ta tak i denne saken dersom det i den kommende rapporten ikke følges opp at tegnspråklige medier skal få mediestøtte.

Kap. 320, Kulturdirektoratet og Kulturrådet mm., post 74: Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre mm.

Stiftelsen Døves Media har som formål å lage tegnspråklig medieinnhold for barn, unge og voksne, både drama, dokumentarer, samfunnsinformasjon og underholdning. Det foreslås at Stiftelsen Døves Media skal motta 8 560 000 kroner i 2026 for å produsere slikt tegnspråklig innhold. For midlene produserer vi så mye vi klarer til så bra kvalitet som mulig, både til NRK, samt til vår egen nett-TV-kanal dovesmediatv.no (DMTV).

TV-produksjon koster, og vi vet at en populær serie på NRK kan komme på flere titalls millioner kroner. Døves Media vil gjerne produsere mer tegnspråklig innhold for alle. Vi anmoder om en økning i den generelle bevilgningen, slik at vi kan lage mer innhold av god kvalitet.

Vennlig hilsen

Paal Richard Peterson

Daglig leder, Døves Media

paal@dovesmedia.no

Kap. 320, post 75: Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Kvääniteatteri

Kvääniteatteri har på kort tid etablert seg som en sentral aktør for kvensk scenekunst og kulturformidling. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er det foreslått en økning fra 4,1 til 4,3 millioner kroner til teateret. Selv om dette er et skritt i riktig retning, er det langt fra tilstrekkelig for å møte de nasjonale oppgavene teateret skal løse.

Kvääniteatteri har et nasjonalt ansvar for å formidle kvensk kultur og scenekunst til hele landet. Dette krever tilstrekkelige midler til turnévirksomhet, produksjon og langsiktig drift. Fast og forutsigbar finansiering vil gjøre det mulig å fokusere på kunstnerisk utvikling framfor å bruke tid og ressurser på søknadsarbeid.

Vi i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto vil framheve Kvääniteatteris evne til nytenkning og samhandling med andre institusjoner. Kvääniteatteri har allerede samarbeidet bredt med kommuner, fylkeskommuner og kulturaktører, og har vist at det evner å bygge broer mellom ulike miljøer og regioner. Videre er scenekunst et viktig verktøy i demokratibyggingen, og Kvääniteatteri bidrar til å styrke det kvenske folkets deltakelse i samfunnsdebatten og gir majoritetsbefolkningen innsikt i kvensk historie og kultur.

Vi oppfordrer dere til å øke bevilgningen til Kvääniteatteri til 7 millioner. Dette vil være et viktig bidrag til oppfølgingen av Stortingets sannhets- og forsoningsvedtak og til å sikre en levende kvensk kultur som er tilgjengelig både for den kvenske folkegruppa og den øvrige befolkningen.

Kap. 326, post 73 Språktiltak

Kvensk institutt – Kväänin institutti

Kvensk institutt er det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur, med ansvar for utvikling, dokumentasjon og formidling av kvensk språk og identitet. Instituttet har en sentral rolle i revitaliseringen av kvensk språk, og bidrar til å gjøre kvensk synlig og tilgjengelig for både den kvenske folkegruppa og den øvrige befolkningen.

For å kunne oppfylle sitt mandat, må Kvensk institutt få en reell økning i bevilgningene. Det er behov for midler til å utvikle nye læringsarenaer, styrke språkopplæring, og drive holdningsskapende arbeid. Uten tilstrekkelig finansiering risikerer vi at revitaliseringen av kvensk språk og kultur stagnerer.

Regjeringen foreslår å bevilge 8,9 millioner kroner til Kvensk institutt i 2026. Selv om dette framstår som en økning, påpeker vi at beløpet i realiteten kun dekker prisveksten og ikke står i forhold til instituttets omfattende oppgaver. Dette er særlig alvorlig i lys av Stortingets sannhets- og forsoningsvedtak, som understreker behovet for styrket innsats for kvensk språk og kultur.

Vi ber om at bevilgningen til Kvensk institutt økes til 9,5 millioner for 2026. Dette vil være et viktig bidrag til å oppfylle Norges forpliktelser overfor nasjonale minoriteter og sikre at kvensk språk og kultur får den plassen det fortjener i det norske samfunnet.

Ruijan Kaiku

Kvenskspråklig media er viktig for at de som kan kvensk, skal kunne bruke språket. Det kvenske magasinet og nettavisen Ruijan Kaiku trenger økte midler for å utvide redaksjonen og øke produksjonen av barne- og ungdomsinnhold på kvensk. Dette er avgjørende for språklæring og identitet blant unge kvener.

Vi ber om at bevilgningen til Ruijan Kaiku økes fra det foreslåtte 1,5 millioner til 2,5 millioner, slik at de kan øke produksjonen av kvenskspråklig innhold, spesielt medietilbudet rettet mot barn og unge.

Kap. 846, post 21: Spesielle driftsutgifter 

Unge funksjonshemmede (UngFunk) er fornøyd med bevilgningen foreslått til nasjonalt kompetansemiljø for barn og unges medvirkning. Barns rett til å bli hørt er styrket gjennom lovverket de siste årene, men det er fremdeles store utfordringer med å få realisert barn og unges medvirkning i praksis. Barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer er en gruppe som i svært liten grad år medvirke i prosesser som angår dem selv, i alt fra medvirkning i skolen til medvirkning på fritidsarenaen. Det trengs mer systematisk tilnærming til kompetanseutvikling- og spredning på feltet, samt mer systematisk opplæring og veiledning av voksne som har ansvar for å legge til rette for barn og unges medvirkning.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde bevilgningen på 4,7 mill. kr. til nasjonalt kompetansemiljø for barn og unges medvirkning.  

Kap. 846, post 63: Tverrsektorielt tilskot til førebyggjande tiltak for barn og unge 

Det foreslås å opprette en ny tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak til barn og unge. UngFunk anerkjenner at en omlegging kan føre til bedre muligheter i kommunen for å iverksette tversektorielle tiltak for barn og unge. Samtidig er vi svært bekymret for at dette kan få negative konsekvenser for gode og nødvendige lavterskeltilbud i kommunene, slik som helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har i flere år hatt øremerket tilskudd over budsjettet, og i 2025 over kap. 760, post 61. Da ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten pekt på som den viktigste tjenesten rettet mot barn og unge. Det å avvikle ordningen og opprette en ny tilskuddsordning er vi svært kritiske til, og vi tror ikke dette vil medføre forutsigbarhet i tjenestene. 

UngFunk ber komiteen: Reversere flyttingen av 420 mill. kr. til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kap. 760, post 61.  

Kap. 846, post 70: Barne- og ungdomsorganisasjonar 

UngFunk er svært fornøyd med at regjeringen tar barne- og ungdomsparaplyene på alvor og imøtekommer vårt krav til en reell økning av driftstilskuddet til UngFunk, LNU og Ungdom og Fritid. Disse midlene er helt nødvendige for at UngFunk skal kunne drive medvirkning- og likestillingsarbeid på vegne av barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. UngFunk forventer at økningen i tilskuddet fordeles jevnt mellom paraplyorganisasjonene. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde bevilgningen på 4 mill. kr. til barne- og ungdomsparaplyene UngFunk, LNU og Ungdom og Fritid. 

Kap. 315, post 70: Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner 

UngFunk er fornøyd med at det foreslås fullfinansiering av momskompensasjon til frivillige organisasjoner.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde bevilgningen tilhørende kap. 315, post 70.  

Kap. 315, post 78: Frivillighetstiltak 

UngFunk støtter bekymringen fra Norges Idrettsforbund (NIF) om at ordningen som skal motvirke økonomiske barrierer for deltakelse ikke videreføres. Dette fordi andelen barn og unge som opplever økonomi som et hinder for å delta i fritidsaktiviteter har økt betydelig de siste årene.

God hjelp etter seksuelle overgrep er viktig for å hindre større konsekvenser for den utsatte og for å forebygge nye overgrep. 

Nok. Norge representerer femten av sentrene mot seksuelle overgrep, Nok.-sentrene. Vi er et gratis, lavterskel hjelpetilbud til omtrent 3800 utsatte og pårørende i året. Vi veileder også fagpersoner i norske kommuner i spørsmål om overgrep, med rundt 40 000 henvendelser årlig. 

Generelle innspill: 

• Voldtektsutvalgets NOU fra 2024, Voldtekt - et uløst samfunnsproblem er en god beskrivelse av utfordringer og løsninger på vårt felt. Vi ser lite eller ingen oppfølging av NOU-en i budsjettforslaget for 2026.
• Vi, og organisasjoner og aktører som jobber med vold og overgrep, savner en reell oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner(2024–2028). Vi ser at planen er nevnt flere steder, men det er uklart for oss hvor mye midler det faktisk er satt av til tiltak. 
• Å kutte øremerking av midler til organisasjoner, som har skjedd med blant annet Krisesentersekretariatet, gjør driften mer usikker. Tilskuddet er mer sårbart for kutt senere, og det setter organisasjoner i samme tilskuddspott i konkurranse med hverandre. Bevilgningsmakten tas fra politikerne og legges over på et allerede presset og dyrt byråkrati i Bufdir. 

Vi viser også til det felles innspillet fra LDO og en rekke andre aktører om dette. 

Om Nok. - Sentrene mot seksuelle overgrep

• Ideelle stiftelser som drifter sentre som er lokalisert i femten vertskommuner. Vi har driftsavtaler med omtrent 200 kommuner, og oppretter satellittkontor der det trengs.
• Mellom 4 og 12 årsverk på hvert senter.
• Tilbyr enesamtaler, gruppetilbud og sosiale aktiviteter ledet av erfarne fagpersoner.
• Tilbyr blant annet følge til lege, tannlege og annet hjelpeapparat, samt støtte under anmeldelse og rettssak.
• Driver utstrakt informasjons- og forebyggingsarbeid.

Utfordring

Sentrene får en overslagsbevilgning på statsbudsjettet i post 840, kapittel 61. Økningen i år er en indeksregulering, som vi er glade for. 

Samtidig er det sannsynlig at sentrene ikke får full nytte av denne indeksreguleringen, da denne krever en tilsvarende økning i kommunal støtte. For å motta den statlige støtten, må sentrene ha minimum 20 % kommunal støtte. Ramma på statsbudsjettet har de siste årene ikke kommet sentrene fullt til gode på grunn av denne ordningen. 

De siste årene har vi mistet rundt femten kommuneavtaler på grunn av dårlig kommuneøkonomi. I Alta mistet vi et senter i 2021 da vertskommunen sa opp hele avtalen. 

Forslaget vårt sikter mot å stabilisere driften av sentrene og fjerne usikkerheten knyttet til drift av tilbudet, samtidig som det opprettholder muligheten for kommunal involvering. 

Vi ønsker: 

• Å løsrive statens tilskudd fra kommunenes bidrag og videreføre støtte på 2026-nivå justert årlig for KPI. 
• Kommunenes tilskudd skal ikke være en betingelse for statlig støtte.
• Sentrene kan fortsatt hente inn ytterligere støtte fra kommuner, fylket, helseforetak og gaver. 

Forslag til ny tekst i statsbudsjettet

Kap. 840 Tiltak mot vald og overgrep, post 61:

Tilskot til incest- og valdtektssenter

Tildelingskriterium 

Tilskota blir tildelte etter søknad. Rundskrivet frå Bufdir stiller nærare krav til kommunane som kan søkje om tilskot. Finansieringa er delt mellom stat og kommune. Statens bidrag er ei grunnfinansering som skal sikre forsvarleg drift av tilbodet. Departementet fastset årleg ei ramme for ei auke i tilskotet.

Norsk Komponistforening (NKF) organiserer profesjonelle komponister og representerer det skapende startpunktet i musikklivet. Våre medlemmer er avgjørende for ny musikk som reflekterer, utvikler og utfordrer vår tid.

Realitetene i budsjettet

Vi noterer oss den nominelle økningen i kulturbudsjettet for 2026, men må understreke at budsjettet for kunst og kultur reelt sett er svekket. Når man korrigerer for prisstigning og trekker fra særskilte poster som momskompensasjon for frivilligheten og midler til KUDs nye ansvarsområder, innebærer det etter vår vurdering i realiteten en nedgang for kjernevirksomheten i kunst- og kulturfeltet.

Vi ser regjeringens ønske om å styrke det frie feltet som positivt, men for store deler av dette feltet, spesielt musikksektoren, representerer budsjettet snarere en svekkelse. Slik bør det ikke være. Det frie feltet utvikler nye ideer og er avhengig av en solid infrastruktur for å opprettholde sin funksjon som nyskapingens motor.

Prioriterte tiltak

NKF fremmer følgende konkrete tiltak, som vi mener må inkluderes i statsbudsjett for 2026 eller i forslaget til revidert budsjett, for å sikre en reell styrking av kunst- og kulturlivet– med særlig fokus på musikksektoren. Disse tiltakene har lav kostnad, men vil kunne gi stor effekt.

Satsing på nyskaping i musikkfeltet

For å fremme utvikling i musikklivet, samt bidra til mangfold og likestilling på repertoarsiden, trengs nye tiltak og ordninger. Dette burde vært inne i regjeringens budsjettforslag.

En egen søkbar insentivordning for ny norsk musikk

I april innførte regjeringen en egen insentivordning for ny norsk dramatikk. Vi ber Stortinget sette av 10 millioner kroner til bestilling og fremføring av ny musikk gjennom en tilsvarende søkbar insentivordning for 2026. Ordningen kan finansieres over poster i kap. 320. Dette vil gi et løft til nyskaping, mangfold og kjønnsbalanse, og muliggjøre om lag 30–60 nye bestillingsverk årlig. Alternativt kan Stortinget be regjeringen utrede og komme tilbake med et forslag for ny musikk, etter modell av ordningen for ny norsk dramatikk.

En egen nasjonal scene for samtidsmusikk

Samtidsmusikkfeltet savner utviklingsarenaer tilsvarende Dramatikkens Hus og Dansens Hus. Vi ønsker derfor at Stortinget ber regjeringen utrede og initiere en egen nasjonal scene for samtidsmusikk, for å skape bedre rammevilkår for komponister og styrke samtidsmusikkens posisjon gjennom utvikling av produksjoner og prosjekter. En slik scene vil skape synergieffekter, bidra til bedre utnyttelse av eksisterende ressurser og fungere som et nav i et nasjonalt nettverk for utvikling og formidling av samtidsmusikk. Dette er i tråd med anbefalingene i NOU-en Musikklandet.

En styrket kunstnerøkonomi og sosial sikkerhet

Et løft for Statens kunstnerstipend og Norsk kulturfond

Stipendordningene er et effektivt virkemiddel for kunstnerisk utvikling og produksjon av kunst av høy kvalitet. For komponister utgjør disse midlene ofte forskjellen mellom å kunne fortsette sitt virke og å måtte forlate yrket. Inntektsgrunnlaget i musikkfeltet er uforutsigbart og lavt, og uten en styrking av stipendordningene mister vi verdifull kunstnerisk kompetanse. Stipendordningene må styrkes betydelig over kap. 320, post 72.

Et sosialt sikkerhetsnett

Vi støtter Creo i deres kritikk av manglende fremdrift i arbeidet med et sosialt sikkerhetsnett for selvstendig næringsdrivende kunstnere. Regjeringen må følge opp og iverksette tiltak for å sikre et slikt sikkerhetsnett.

Opphavsrett og den digitale fremtiden

Et sterkere rettsvern og merking av AI-innhold

Det er avgjørende at opphavere får et sterkere rettsvern i den digitale æraen.  Regjeringens forslag til implementering av EUs forordning om kunstig intelligens var på dette området skuffende. Det er nødvendig med regelverk som sikrer vederlag for bruk av beskyttet materiale i trening av KI, og for nye iterasjoner som genereres på grunnlag av beskyttede åndsverk. Videre må KI-generert innhold merkes tydelig. Vi etterlyser at Storting og regjeringen snarest innfører nødvendige tiltak for musikkfeltet, parallelt med tiltak for andre medieformer.[1] 

En norsk strømmeavgift for musikkfeltet

Vi merker oss at det allerede eksisterer en egen strømmeavgift for det audiovisuelle feltet, og at Frankrike i fjor innførte en egen strømmeavgift på musikk som strømmes i Frankrike.[2] Det islandske kulturdepartementet har også nylig lagt frem et lovforslag om en slik avgift, for å støtte islandsk språk og kultur[3]. Dette begrunnes med at konkurransen fra internasjonale strømmetjenester og sosiale medier har påvirket det levende musikklivet negativt og svekket nasjonale aktørers posisjon.

Her har komiteen en unik mulighet til å stå opp for norsk kunst og norske rettighetshavere ved å skape et inntekstgrunnlag for ny norsk kunst – uten at det koster staten en krone. Stortinget bør gjennom et eget anmodningsvedtak be regjeringen utrede en tilsvarende modell som den Frankrike allerede har innført.

Oppfølging av NOU-en Musikklandet

Vi trenger snarest en egen Stortingsmelding basert på NOU-en Musikklandet. Vi savner at budsjettet reflekterer anbefalingene fra denne utredningen. NKF forventer at regjeringen legger frem en egen melding basert på Musikklandet, med konkrete tiltak og satsninger som styrker musikklivet i Norge.

Visjoner for et helhetlig kunst- og kulturliv

Kunst- og kulturlivet er selve fundamentet for ytringsfrihet og demokratisk samfunnsbygging. Et svekket kulturbudsjett reduserer kunstens reelle mulighet til å bidra til samfunnets utvikling.

Norsk Komponistforening oppfordrer Stortinget til å sikre at de konkrete og kostnadseffektive tiltakene vi foreslår, blir inkludert i revidert budsjett og i regjeringens fremtidige budsjetter.

Tidligere har myndighetene hatt et felles syn på kunstens og kulturens betydning for samfunnsbyggingen i Norge, og bred enighet om behovet for en helhetlig kulturpolitikk. Vi ønsker å spørre familie- og kulturkomiteen og dens medlemmer om de har et tilsvarende felles og helhetlig syn på, og visjon for, kulturpolitikken i Norge?

Hvor er det norske kulturlivet om ti år, og hvordan ser komiteen for seg veien dit?

For Norsk Komponistforening handler dette om å sikre at komponistyrket også i fremtiden er et bærekraftig yrke – og at Norge fortsatt skal være et land som skaper, ikke bare konsumerer, musikk.

Vi håper norske politikere finner tilbake til de store politiske visjonene for kulturfeltet og bruker det betydelige handlingsrommet som finnes i feltet til å stake ut en konkret vei framover.

[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/3112327/id3112327/

[2]https://bofip.impots.gouv.fr/bofip/14282-PGP.html/identifiant=BOI-AIS-CCN-30-60-20250402

[3] https://www.ruv.is/english/2025-10-09-proposed-5-streaming-levy-to-support-icelandic-language-and-culture-455720

Innspill til Prop. 1 S (2025 – 2026) Kultur- og likestillingsdepartementet 

Kap. 320 Norsk kulturråd – post 78 Ymse faste tiltak

Driftstøtte til organisasjonen Klassisk

Organisasjonen Klassisk er den nasjonale interesse- og kompetanse-organisasjonen for det frie klassiske musikkfeltet. Vi arbeider for å styrke klassisk musikk utenfor institusjonene – gjennom formidling, nettverksbygging, kompetanseheving og politisk arbeid for et sterkere og mer mangfoldig klassisk musikkliv.

Klassisk arbeider målrettet for å etablere nye, bærekraftige arrangørmiljøer i samarbeid med lokale kulturhus. Antallet klassiske arrangører har falt fra 42 til 18 de siste ti årene – en utvikling Klassisk har potensial til å snu med riktige rammevilkår.

Vår virksomhet bidrar til økt aktivitet for klassisk musikk i distriktene og flere arbeidsmuligheter for frilansmusikere over hele landet. Gjennom vårt arbeid når vi ut til lokale arrangører, ensembler og musikere som i liten grad omfattes av institusjonsstøtten.

Per i dag mottar Klassisk 1,33 mill. kroner (2024) i driftstilskudd. Dette står i tydelig kontrast til de øvrige sjangerorganisasjonene – FolkOrg (6,85 mill.), Norsk jazzforum (14,50 mill.) og Norske kulturarrangører (5,25 mill.)

Vi mener at det frie klassiske musikkfeltet bør nærme seg de rammevilkår som de øvrige sjangerorganisasjonene mottar for å sikre likeverdig representasjon, aktivitet og utvikling i hele musikklivet.

Klassisk ber derfor Stortinget:
• Øke driftstilskuddet til Klassisk over kap. 320, post 78 (Ymse faste tiltak), slik at organisasjonen får bærekraftige rammer på linje med de øvrige sjangerorganisasjonene.
• Styrke rammevilkårene for det frie klassiske musikkfeltet, som bidrar til aktivitet i hele landet og økte arbeidsmuligheter for frilansmusikere.

Kap 315, Post 70. Momskompensasjon 
Klassisk er glad for fullfinansiering av momskompensasjonen, og understreker behovet for en regelstyring av ordningen.

Kap. 320 Norsk kulturråd - post 55 Norsk kulturfond:  
Kulturfondet er garantisten for dagens og morgendagens frie kulturliv. Arbeidsbetingelser for det frie- og ikke-institusjonelle kunst- og kulturlivet må styrkes, og fondet må sikres en årlig økning tilsvarende prisveksten på statsbudsjettet for øvrig.

• Klassisk støtter opp om Kulturrådets budsjettinnspill der de ber om 60 millioner i friske midler til musikkformål.

Kap. 325 Allmenne kulturformål – post 60 Regionale kulturfond
For å sikre gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet, mener Klassisk at det er behov for 175 mill. kroner til regionale kulturfond.

Regionale kulturfond er den eneste statlige tilskuddsordningen som stimulerer til samarbeid mellom profesjonelle og frivillige aktører i kulturlivet. Ordningen bidrar til å bygge nettverk, styrke lokale arrangørmiljøer og skape nye møteplasser mellom kulturutøvere, lag, organisasjoner og institusjoner. Dermed har den stor betydning for kompetanseutvikling, rekruttering og bærekraft i det lokale kulturlivet.

For å nå målet om sterke og mangfoldige kulturregioner ber Klassisk Stortinget:
• Bevilge 100 mill. kroner til Regionale kulturfond i 2026
• Anmode om at det utarbeides en opptrappingsplan for perioden 2026–2028 

Eit naudsynt Fond for tradisjonsutøvarar - Kap. 320 Post 74 Organisasjonar og kompetansesentera m.m.  

Tradisjonelle musikkformer fell ofte utanfor dagens rettsordningar. Fordi musikken ikkje er opphavsrettsleg beskytta, gir den ikkje vederlag gjennom system som TONO. Denne situasjonen gjer det økonomisk meir attraktivt å spela ny musikk enn å føra vidare den tradisjonelle. Eit Fond for tradisjonsutøvere kan sikre at også ikkje-noterte, munnlege og kollektive uttrykk verdsetjast som levande kulturarv, og at tradisjonsutøvarar får høve til å verka på linje med andre kunstnarar. FolkOrg har argumentert for eit slikt fond i fleire år, noko også NOUen Musikklandet gjev anbefaling om. FolkOrg søkte om å få auka tilskotet slik at vi kan opprette eit Fond for tradisjonsutøvarar, noko som ikkje vart innvilga. Dette skulle vi gjerne fått gjort om på.

Satsing på dans - men ikkje folkedans? - Kap. 320 Post 74 Organisasjonar og kompetansesentera m.m. 

Med denne løyvinga styrker vi infrastrukturen for utvikling og visning av profesjonell dans rundt om i landet. Regjeringa vil satse på det frie feltet, og startar med dansen, skriv statsråden i pressemelding 52/25. Og så fortsett det med at 10 regionale kompetansesenter for dans får eit ekstra løft i 2026. På folkemusikkfeltet har vi EITT kompetansesenter som arbeider spesifikt for folkedans, Fjelldansen. Dette kompetansesenteret har driftsmidlar på post 74. Kvifor fekk ikkje Fjelldansen auke ilag med dei andre? På vegne av vårt felt ynskjer vi uttrykke at det både er synd, skuffande og overraskande at det EINE senteret på folkedans ikkje er inkludert i denne satsinga.

Full meirverdikompensasjon til frivillige organisasjonar - Kap. 315, post 70 

Momskompensasjonen for frivillige organisasjonar er eit viktig punkt for folkemusikken og folkedansen. For folkemusikkmiljøet og FolkOrg er gode løysingar for det friviljuge feltet heilt essensielt, og i statsbudsjettforslaget for 2026 vert det gjort framlegg om å vidareføre ordninga med full momskompensasjon – og denne gongen reelt FULL kompensasjon. Dette er veldig bra - og viktig.

Norsk kulturfond – enda eit år utan styrking - Kap. 320, post 55  

Departementet skriv i innleiinga at dei ynskjer å «styrke det frie feltet og jobbe for å bedre kunstnernes levekår.» Men sjølv om det blir ei styrking av utvalde regionale kompetansesenter for dans, så opplev vi ikkje at dette budsjettet tek på alvor dei utfordringane som er det frie feltet. Kulturdirektoratet har over fleire år signalisert at det er for lite midlar til den aukande søknadsmengda i Norsk kulturfond. Aktiviteten er stor – og ikkje minst den ønska aktiviteten – men det er for lite midlar i fondet. For 2026 har Kulturdirektoratet argumentert for ei auke på 228 millionar. Dette for å få eit kraftig løft for det frie feltet - noko vi støttar opp om. Særleg meiner vi at Norsk kulturfond MÅ få styrka dei to ordningane Arrangørtilskotsordninga og ordninga for Produksjon og komposisjon, der Kulturdirektoratet viser at det treng ei styrking på 30 millionar på kvar av ordningane.

I folkemusikken og folkedansen er det fleire og fleire strålande utøvarar som lever av å spele, syngje og danse. Dette er fantastisk. Men det er også tøft å leve som utøvar. Vi skulle gjerne sett at Norsk kulturfond vart betrakteleg styrka, slik at både arrangørane og utøvarane hadde hatt større rom og moglegheiter.

Regionale kulturfond - Kap. 325, post 60 

Regionale kulturfond er noko FolkOrg - i lag med Arrangørforum, Norsk musikkråd og fleire - har jobba for over fleire år. Heile feltet er einige om at dette er eit bra tiltak! I fjor vart det stor jubel når budsjettet for 2025 innehadde ein pott på 75 millionar til regionale kulturfond. Dette var ein veldig bra start! Vi hadde ei tru og forventing om at dette skulle satsast på, og at potten skulle trappast opp. Men så ser vi at i budsjettet for 2026 potten nærast halvert. Dette er ein stor skuffelse, og vi vonar komiteen vil arbeide for at denne potten vil bli kraftig styrka. Vi viser også til Arrangørforum sitt innspel her.

Ole Bull-akademiet treng sårt ei auke - Kap. 320 Post 74 Organisasjonar og kompetansesentera m.m. 

Ole Bull Akademiet (OBA) tilbyr vekekurs i folkemusikk og folkedans for universitet og høgskular. Årleg heldast om lag 20 kurs for 550–650 studentar. Dei siste åra har ein gått i underskot pga at Utdannings-direktoratet krev at ekskursjonar og undervisningsopplegg skal vere gratis for studentane. Førre regjering auka ramma med 800 000 kr i 2019, noko som gjorde gratis overnatting mogleg, men kostnadene viste seg høgare, og lønns- og prisvekst har forverra situasjonen. OBA har difor kome i ein krevjande økonomisk situasjon. I dag får OBA driftstilskot frå Kulturdepartementet, og OBA treng minimum 600 000 kr ekstra årleg for å halde det viktige kurstilbodet oppe – elles må aktiviteten kuttast frå 2026. OBA er einaste institusjonen som gjev innføringskurs i norsk og samisk tradisjons-musikk, og vi meiner dette oppdraget er særs viktig. At vordande lærarar, barnehagelærarar og andre får ei innføring i vår immaterielle musikalske kulturarv er sentralt for at storsamfunnet skal kunne bidra til formidle kunnskap om temaet.

Naudsynt fag- og katalogsystem til folkemusikkarkiva - Kap. 329, post 78

Dei norske folkemusikkarkiva har eit utdatert fag- og katalogsystem, FIOL. FIOL har vore skreddarsydd for å registrere musikk og dans som folkemusikkarkiva har hatt ansvar for. FIOL sikrar informasjonen og metadata om kvart opptak, t.d. namn på utøvarar, når dei er fødde, kva dei syng og kven dei har lært låtten av. Funkar ikkje FIOL, vil ein ikkje lenger nyttegjere seg av dei opptaka som finst. Tilbake sit vi att med lydfiler utan informasjon. Det er eit tap for folkemusikken – og for Noreg.

FIOL har vore utdatert i mange år, og vil ikkje bli utvikla meir. Det trengst eit nytt system! Saka og problemstillinga er velkjent. Folkemusikk-Noreg har varsla styresmaktene om behovet for eit nytt system i mange, mange år. Også Norges museumsforbund og Arkivforbundet har meldt ifrå. FIOL må erstattast av noko anna. Gjer vi ingen ting, risikerer vi å miste uerstatteleg kunnskap om historia vår.

Det er KUD som har ansvaret, og som nå sit med ballen. Nasjonalbiblioteket har eit alternativ til løysing, men må få mandatet og pengane. Det kom ingenting på statsbudsjettet for 2026, og krisa på arkivfeltet vil berre bli større og større. Noreg har gjennom internasjonale konvensjonar forplikta seg til å leggje ein politikk for sikring av den norske kulturarven. Også dei norske folkemusikkarkiva.

Med venleg helsing

Aslak Brimi

Dagleg leiar i FolkOrg

FolkOrg arbeider for at folkemusikken og folkedansen i Noreg skal få ei enda sterkare rolle og betre vilkår i samfunnet. Folkemusikk og folkedansen er ein viktig immateriell kulturarv som FolkOrg har ei viktig rolle med å fremje og foredle.

Stabile økonomiske rammer for frivilligheten

NIF mener:

• Stortinget må regelfeste full merverdiavgiftskompensasjon for varer og tjenester og for bygging av idrettsanlegg.
• Merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg må utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og anleggsregnskapet er godkjent av revisor.
• Det må etableres en statlig mellomfinansiering for å sikre at idrettslag og kommuner ikke får økte kostnader og heller ikke fungerer som en bank for staten dersom ikke spillemidlene utbetales raskt nok.

Full og regelfestet merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner (kap. 315, post 70)
NIF er derfor glad for at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2026 legger opp til full merverdiavgiftskompensasjon. Et stort flertall på Stortinget (85 prosent) ønsker nå å regelfeste merverdigavgiftskompensasjonsordningen. Det er gledelig at et så stort flertall av partiene er enige om at skatt på dugnad ikke er ønskelig. Derfor er NIF skuffet over at budsjettforslaget ikke går inn for å regelfeste ordningen. Selv om Stortinget har bidratt til full merverdiavgiftskompensasjon de siste årene, har ingen idrettslag eller frivillige organisasjoner kunnet budsjettere med dette. Det skaper en unødvendig usikkerhet for idrett og frivilligheten.

Flere anlegg raskere
Tilgang på nok idrettsanlegg er den viktigste forutsetningen for aktivitet og bidrar også til å holde kostnadene for idrettsdeltakelse nede. Realiteten er at idretts-Norge fortsatt mangler anlegg. I 2024 svarte 478 idrettslag at anlegg var en av grunnene til at de måtte avvise noen som ønsket å delta. Raskere utbetaling av spillemidler gjør det billigere for idrettslagene å bygge anlegg. Slik situasjonen er i dag fungerer idrettslagene og kommunene som «bank» for staten i perioden fram til spillemidlene utbetales. Dette er urimelig, og ikke minst kostbart for allerede pressede idrettslag.

NIFs forslag til løsning er en statlig mellomfinansiering. Staten etablerer et fond der spillemidlene kan utbetales når byggingen er igangsatt. Når spillemidlene blir tildeles det enkelte anlegget, går midlene tilbake til det statlige fondet slik at verdien i fondet opprettholdes. Løsningen innebærer ikke at idretten får mer penger, men at idrettslagene slipper å finansiere ventetiden.

Økonomi skal ikke være en barriere for deltakelse i idrett og annen fritidsaktivitet
Tilskudd til å inkludere barn og unge (kap. 846, post 61) / Frivillighetstiltak (kap. 315, post 78)

NIF mener:

• Ekstrainnsatsen for å bekjempe økonomi som barriere for idrettsdeltakelse må gjøres til en fast ordning og økes til minimum 150 millioner kroner.

 De siste årene har stadig flere pekt på økonomi som en barriere for å delta i idretten. Samtidig har idretten selv jobbet hardt for å holde egne priser nede. Mer enn halvparten av spillemidlene til idrettsformål går til bygging av anlegg. Å avsette penger fra spillemidlene til å bekjempe økonomi som barriere, går utover finansieringen av blant annet idrettsanlegg, som i seg selv er avgjørende for å skape aktivitet og holde kostnader nede. Derfor må det bevilges penger over statsbudsjettet som kan finansiere idrettsdeltakelsen for dem som ellers ikke har økonomi til å være med.

Finansiering av nytt nasjonalt toppidrettssenter

NIF mener: 

• Det bør gis en tilsagnsfullmakt i statsbudsjettet for de neste tre årene slik at byggingen av et nytt nasjonalt toppidrettssenter kan starte i 2026.

 Toppidrettssenteret på Sognsvann (Olympiatoppen) har bidratt til å utvikle norske toppidrettsutøvere i snart førti år. Nå er imidlertid senteret overmodent for rehabilitering. Det er utdatert som utviklingsarena og er heller ikke universelt utformet for eller tilpasset paraidrettsutøvere. Bygget er også lite miljøvennlig og kapasiteten er sprengt, noe som fører til at unge og lovende utøvere må avvises. Idretten trenger nå en garanti for at denne andre kvalitetssikringen ikke vil forsinke byggeprosessen unødig. Byggetillatelsen idretten har fått av Oslo kommune utløper i mars 2027.

Utøverstipend  

NIF mener:

• Utøverstipendene bør finansieres over statsbudsjettet, og løftes til samme nivå som kulturstipendene, som i budsjettet er foreslått til 342 193 kroner.

Skal vi opprettholde et mangfold i idretten, trenger vi et mangfold av idrettstilbud. Da må vi også ha et økonomisk rammeverk som bygger opp under å skape nettopp dette mangfoldet. Det høyeste stipendet til norske idrettsutøvere er på 160 000kr, og deles ut av Olympiatoppen.

 Suksessen til norsk idrett har paradoksalt nok ført til at Olympiatoppen ikke kan gi toppidrettsutøverne nødvending økonomisk støtte, uten at dette vil gå utover det sportslige tilbudet til de samme utøverne. Slik ordningen er i dag, går støtte til livsopphold ut over støtte til prestasjonsutvikling. Denne ordningen må derfor endres.

Internasjonale idrettsarrangementer
Kap 315, post 86 – idrettstiltak.

 NIF mener:

• At det over statsbudsjettet opprettes en ny, forutsigbar søknadsbasert tilskuddsordning på minimum 100 millioner kroner årlig for idrettens internasjonale arrangementer i Norge.
• At det etableres en støtteordning for norsk deltakelse i internasjonale idrettsarrangementer i utlandet for idretter med begrensede kommersielle inntektsmuligheter.

Få hendelser er mer samlende for Norge enn store idrettsøyeblikk. I en tid der flere store idrettsarrangementer går til land med et annet verdisyn enn vårt, er den beste reklamen for våre verdier, å vise dem fram. Derfor burde Norge i større grad ta ansvar for å arrangere internasjonale idrettsarrangementer. Da trenger vi ordninger som understøtter norsk deltakelse i slike arrangementer. 

 I forbindelse med alpin-VM i Narvik i 2029 har Stortinget vedtatt at det skal gis 343 millioner i støtte. Støtten skal komme dels fra spillemidlene og dels fra statsbudsjettet. Til nå er det bevilget 108 millioner over spillemidlene. Mesterskapet er ikke bare viktig for idretten, men for hele Nord-Norge. For Norges idrettsforbund er det viktig at minst 60 prosent av støtten til dette mesterskapet kommer over statsbudsjettet.

Med vennlig hilsen,
Idrettspresident, Zaineb Al-Samarai og generalsekretær, Kjell Bjarne Helland

Norges Korforbund takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026, og for regjeringens varslede innføring av full momskompensasjon fra neste år. Vi ser dette som et viktig tiltak for å styrke kulturfrivilligheten og ser fram til at ordningen forskriftsfestes.

Norges Korforbund er den største interesseorganisasjonen for kor i Norge, med nærmere 1 100 medlemskor og om lag 31 000 korsangere. Vi arbeider for bedre rammebetingelser for voksenkor i Norge og vil her peke på tre områder der justeringer i statsbudsjettet vil ha vesentlig effekt for hele det frivillige kulturlivet generelt og for Kor-Norge spesielt:

1.      Økt bevilgning til aktivitetsmidler for kor

Aktivitetsmidler for kor fordeles gjennom to ordninger:
      Konsertstøtte for breddekor som inkluderer profesjonelle
      Produksjons- og driftsstøtte for kor på høyere kunstnerisk nivå
Etterspørselen etter støtte har økt betydelig de siste ti årene. Fra 2015 til 2025 er antall søknader mer enn fordoblet, og samlet søknadssum for konsertstøtte har økt fra 10 millioner kroner i 2015 til nær 30 millioner kroner i 2025. Til sammenligning er tilgjengelige midler i 2025 på kun 7 millioner kroner. Over halvparten av søkerne får derfor avslag, til tross for høy aktivitet og gode prosjekter. Norges Korforbund foreslår å doble bevilgningen til konsertstøtte i 2026, og at tilsvarende økning vurderes for 2027.

En styrking av konsertstøtteordningen vil gi umiddelbare og brede kulturpolitiske effekter:

• Styrket samarbeid mellom kor og profesjonelle musikere og teknikere, med positive ringvirkninger for kulturarbeidere og lokale kulturhus.
• Økt antall konserter av høy kvalitet i hele landet og flere gode publikumsopplevelser.

2. Økt tilskudd til frivillige organisasjoner

Norges Korforbund mottar tilskudd gjennom ordningen for nasjonale musikkorganisasjoner, forvaltet av Norsk musikkråd på vegne av Kulturdepartementet. Som organisasjon for voksenkor opplever vi imidlertid at dagens tilskuddsnivå ikke står i forhold til aktivitetsomfanget i voksenfrivilligheten. Å synge i kor krever fokus, konsentrasjon og memorering. Det gir den enkelte sanger læring, mestringsfølelse og bedre fysisk og mental helse.

Korsang representerer en vesentlig del av norsk kulturarv og skaper betydelig frivillig aktivitet over hele landet. Korbevegelsen bidrar samtidig til sysselsetting for dirigenter, musikere og teknisk personell, og utgjør dermed en viktig del av den lokale kulturøkonomien.

Selv en moderat økning i tilskuddet til frivillige kulturorganisasjoner vil gi høy samfunnsøkonomisk gevinst, fordi ressursene forsterker innsatsen til et stort antall frivillige som allerede driver aktivitet med minimal offentlig støtte:

• Styrket kapasitet i organisasjonene til opplæring, veiledning og aktivitetsutvikling.
• Redusert ensomhet og økt sosial deltakelse blant voksne og eldre.
• Økt lokal kulturproduksjon og verdiskaping.
• Bedre rammer for inkludering og integrering gjennom lavterskel kulturaktivitet.

3. Etablering av søkbare tilskudd til voksenfrivillighet

Det finnes i dag en rekke støtteordninger for barn og unge, men få tilsvarende ordninger for voksne som deltar i frivillig kulturaktivitet. Dette innebærer at en stor del av frivilligheten faller utenfor eksisterende virkemiddelapparat.
Norges Korforbund foreslår å opprette en søkbar tilskuddsordning for voksenfrivilligheten, med mål om å styrke deltakelse, læring og sosialt fellesskap blant voksne. Vi vet at mange voksne mellom 26 og 45 år i mindre grad deltar i kor enn øvrige aldersgrupper. Samtidig opplever vi at flere i denne aldersgruppen ønsker seg et nettverk og en tilhørighet, som de kanskje ikke finner i et etablert kor. Vi ønsker derfor å legge til rette for etableringstilskudd for kor som er spesielt egnet for denne aldersgruppen. Med større fleksibilitet, kortere øvingstid og lavere kostnad for den enkelte mener vi dette vil være attraktivt for flere.

En slik ordning vil bidra til et mer helhetlig og bærekraftig frivillighetssystem, der deltakelse og fellesskap stimuleres gjennom hele livsløpet:

• Økt aktivitet og deltakelse blant voksne i alderen 26 - 45 i hele landet.
• Styrket mangfold, inkludering og livslang læring.
• Redusert sosial isolasjon og utenforskap.

Oppsummering

De foreslåtte tiltakene vil gi rask og målbar effekt for både kulturliv, frivillighet og samfunn:

• Økt aktivitet og verdiskaping i hele landet
• Flere profesjonelle oppdrag for kunstnere og kulturarbeidere
• Bedre folkehelse, inkludering og sosial tilhørighet
• Effektiv ressursbruk gjennom etablerte ordninger med høy frivillig innsats

Små økninger i de aktuelle bevilgningene vil gi store ringvirkninger og bidra til å oppfylle nasjonale mål for kultur, frivillighet og folkehelse.

Oslo, 27. Oktober 2025
Norges Korforbund

Rune Brunslid
Generalsekretær

Danseinformasjonen får støtte over kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre.

Danseinformasjonen er det nasjonale kompetansesenteret for dansekunst. Formålet med virksomheten er å fremme og synliggjøre dansekunst, være en informasjonskilde og et kompetansesenter for kunstarten. Vi tilbyr en rekke kunnskaps- og informasjonstjenester til dansekunstnere, presse, publikum og bevilgende myndigheter. Vi har tett kontakt med dansekunstfeltet. Danseinformasjonen er organisert som en ideell stiftelse og ble opprettet i 1994. Vi har kontor på Vulkan i Oslo. Danseinformasjonen er eneaksjonær i Dansens Hus.

Det er gledelig at kulturbudsjettet er foreslått økt i 2026, og ikke minst er det svært gledelig at regjeringen uttaler en satsning på det frie feltet og dansen.

Som komiteen trolig vet, skapes omtrent 90 % av alle danseforestillinger i Norge av kunstnere i det frie feltet. Vi har kun tre kompanier med fast offentlig støtte; Nasjonalballetten, Carte Blanche og Nagelhus Schia Productions – sistnevnte dekket av fylkeskommunale midler. Det er kun i de to førstnevnte man kan bli fast ansatt som danser.

Majoriteten av dansekunstnerne i Norge er altså selvstendig næringsdrivende eller frilansere, og lever en prosjektbasert tilværelse hvor Kulturrådet er hovedfinansieringskilden, og hvor mangel på langsiktighet og stor uforutsigbarhet preger arbeidslivet. Avslagsprosenten for ordningen Fri scenekunst – dans i Kulturrådet var i 2024 hele 78 prosent. Kun 22 prosent av søknadene ble altså innvilget. Når vi samtidig vet at dansekunstnere scorer lavest i kunstnerøkonomiundersøkelser, sammen med billedkunstnerne – skjønner man at det ikke står bra til.

VIL MAN HA KUNST, TRENGER VI KUNSTNERE! 

Derfor er det svært gledelig at regjeringen i sitt budsjettforslag, sier at de satser på å bedre kunstnernes arbeidsvilkår og på det frie dansefeltet. Budsjettforslaget kommer med en etterlengtet styrking av de regionale kompetansesenterene for dans. De utgjør en del av den viktige, men foreløpig svake nasjonale infrastrukturen for dans. Samtidig er det uklart hvorfor tre av 13 sentre er utelatt fra satsningen.

 
Enda mer uforståelig er det store kuttet som er foreslått for SKUDA – Skuespiller- og danseralliansen – et kutt som generelt rammer de kunstnerne som allerede har minst, ref. dansekunstnernes lave score i levekårsundersøkelser. SKUDA bidrar direkte inn i det frie feltet, og gir kunstnere bedre levekår og større trygghet og forutsigbarhet i det prosjektbaserte frilanslivet. SKUDAs arbeid og eksistens fører til at flere kunstnere blir stående i yrkeslivet, og bidrar dermed til å jevne ut noen av forskjellene mellom midlertidig og fast ansatte kunstnere – i hele Norge. Skal satsningen på dans og det frie feltet være reellt, må kuttet på 3,8 millioner kr. til SKUDA reverseres.

 
Dansekunsten i Norge finansieries, som nevnt, i hovedsak gjennom prosjektmidler fra Kulturrådet. Når det ikke foreslås økninger i Kulturfondet, betyr det en direkte svekkelse i økonomien til alle kunstnere som er avhengig av fondsmidler for å leve og virke som kunstner. Den reelle nedgangen som fondet har opplevd over tid, gjenspeiler seg i høyere avslagsprosent for de ulike ordningene: I 2024 var avslagsprosenten for ordningen «Fri Scenekunst – etablerte virksomheter» 56 prosent. Enda verre var det i ordningen «Fri scenekunst – kunskaperskap» hvor avslagsprosenten var hele 90 prosent i 2024. For ordningen «Fri Scenekunst – dans» gikk vi fra en avslagsprosent på 66 prosent i 2023 til hele 78 prosent i 2024 – dette er en urovekkende utvikling!  

Med alle de overnevnte faktorene med i bildet, er det vanskelig å si at dette er et budsjettforslag som faktisk innebærer en reell styrking og satsning på dansekunsten og det frie feltet. Samtidig er det selvsagt utelukkende positivt at dans er løftet frem som et sastningsområde – det må bare samtidig gjenspeile seg i en styrket helhet, ikke et forslag som både svekker og styrker det frie feltet samtidig. Danseinformasjonen anser det, i tråd med det kulturministeren uttalte på budsjettfremleggingen, at dette er et første steg i en større satsning på dans og det frie feltet – og med det som utgangspunkt ser vi frem til fremtidige budsjett som i støre grad inkluderer tiltak som bedrer dansekunstnernes arbeidshverdag.

 
Dansekunsten har som nevnt en svak infrastruktur og får mye lavere tilskudd enn våre venner innen teater og musikk. Dette betyr at vi også utgjør en sårbar struktur, for det skal ikke store kutt til for å velte lasset for dansen. Kunstnernes levevilkår må bedres, men det er også viktig at de institusjonene som utgjør infrastrukturen for dans, opplever forutsigbarhet. Kuttet til SKUDA, gir feltet en usikkerhet på hva som er den overordna politikken for det frie feltet, når det i samme budsjettforslag også er en uttalt satsning på det frie feltet. Vi savner en langsiktig og tydelig visjon for det frie scenekunstfeltet.

Det er selvsagt gledelig at kulturbudsjettet økes, samtidig er fortsatt kulturbudsjettet godt under 1 prosent av det totale statsbudsjettet. Vi har forståelse for vanskelige tider, men minner samtidig om kunstnens rolle i demokratiet, som en bidragsyter i styrkingen av vår egen beredskap og identitet, som en kritisk stemme, som ytringer og uttrykk, som en arena for inkludering og deltagelse, som et middel til å fremme læring og som et mulighetsrom innen forbedret helse.

Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesenter m.m., Foreningen Norden Norge

Foreningen Norden ber Familie- og kulturkomiteen om å:

• Øke tilskuddet til Foreningen Norden med kr. 800 000, på samme nivå som tidligere, for å unngå svekkelse av det frivillige nordiske samarbeidet i Norge. 

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er tilskuddet til Foreningen Norden under kap. 320, post 74 foreslått redusert fra 7,2 mill. kroner i 2025 til 6,6 mill. kroner i 2026 – en nominell nedgang på 600 000 kroner. Når pris- og lønnsvekst tas med, utgjør dette en reell reduksjon på nær 800 000 kroner.

Kulturdepartementet viser til at reduksjonen skyldes generelle prioriteringer, ikke forhold knyttet til Foreningen Norden spesielt, eller nordisk eller internasjonalt samarbeid generelt. Samtidig økes 86 av de 94 tilskuddene under samme post. Dette kan vanskelig tolkes som annet enn en nedprioritering av det frivillige nordiske samarbeidet i Norge.

Hvorfor dette er uheldig
Norden har mye delt kultur og historie, og vi nyter en høy tillit til hverandre. Det vil være uheldig å ta det kulturelle fellesskapet i Norden for gitt, i en tid preget av uro, krig og raske samfunnsendringer.

Vi ser at påvirkningsoperasjoner og desinformasjon kan polarisere, splitte og skape mistillit. Med denne bakgrunnen er Foreningen Nordens tydelige syn at demokratisk deltakelse, folkelig engasjement og bygging av fellesskap på tvers av Norden er særlig verdt å ivareta nå – som en del av samfunnsberedskapen.

Foreningen Norden er en ideell og partipolitisk uavhengig organisasjon, og er slikt sett en arena for å engasjere seg i demokratiet uten å måtte ta stilling partipolitisk.

Våre 45 lokallag bidrar med frivillig innsats i hele landet, og har tett kontakt med kommuner, skoler og lokale samfunnsaktører. Lokallagenes arbeid handler eksempelvis om å levere undervisningsressurser til skoler, arrangere ungdomsaktiviteter og samtaler/debatter som har både kulturell og demokratisk verdi – gjerne i samarbeid med andre samfunnsaktører.

Et kutt på 800 000 kroner vil svekke denne frivilligheten i lokallagene – og redusere vår evne til å nå ut med kunnskap, litteraturprosjekter og ungdomstiltak, som styrker språkforståelse, demokratisk deltakelse og nordisk samhold. Midlene ville ha gått til nettopp den åpne, lokalt forankrede virksomheten som holder Norden levende i hverdagen.

Et nødvendig løft
Godt naboskap bør ikke nedprioriteres i en tid med internasjonal uro. Skal de nordiske regjeringenes mål om verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030 nås, må det frivillige nordiske samarbeidet i Norge styrkes – ikke svekkes.


Espen Stedje, generalsekretær, gen.sek@norden.no, tlf. 959 91 745
Fredrik Emil Aas, politisk rådgiver, fredrik@norden.no, tlf. 905 57 988

GramArt er interesseorganisasjonen for de næringsdrivende artistene og musikerne innen populærmusikken. Vårt hovedmål er å skape gode næringsvilkår for våre medlemmer, for slik å gjøre det mulig for dem å leve av sitt virke. Musikkutøverne tjener penger i et stort økosystem med mange parter. En viktig rolle for oss, er å sørge for at de ikke inngår ugunstige avtaler eller fraskriver seg rettigheter de bør beholde. I tillegg jobber vi også for å sikre at utøverne tjener penger på sine rettigheter. Det er all hovedsak vi som representerer utøverne i de kollektive forvaltningsorganisasjonene Gramo og Norwaco, der vi forhandler med utgangspunkt i deres rett til rimelig vederlag. Det er med bakgrunn i dette vi leverer følgende kommentarer til det foreslåtte statsbudsjettet.

Vederlag for trening av KI og muligheter for rettighetshavere generelt

I budsjettet blir det bevilget 45 millioner til en vederlagsordning for å trene språkmodeller på norske aviser. Dette synes vi er forbilledlig og viser med tydelighet at ministeren og departementet anerkjenner at det skal betales vederlag ved bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av kunstig intelligens. Så er spørsmålet hvordan Regjeringen, Stortinget, rettsvesenet m.fl. kan hjelpe alle kunstnerne som har fått sine verk stjålet for å trene opp tilsvarende modeller i utlandet. Dette er ikke en kamp den enkelte rettighetshaver kan ta, ei heller den enkelte rettighetshaverorganisasjon. Kanskje det også finnes rom i budsjettet for et fond, eller en engangsbevilgning tiltenkt en prosess for å finne ut hvordan dette systematiske bruddet på norsk opphavsrett fra utenlandske aktører, skal angripes? Kanskje det finnes penger å ta fra den berømte KI-milliarden?

Privatkopieringsvederlaget

Vi viser til Norwacos grundige høringsinnspill. Nok en gang forsømmer Regjeringen muligheten til å rette opp i tidligere feilprioriteringer ifm. privatkopieringsvederlaget. Vi minner om at dette vederlaget er ment å dekke faktisk bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale, og at en korrigering av vederlaget er på sin plass både prinsipielt, men også med forankring i åndsverkslovens bestemmelse om rimelig vederlag.

De regionale kulturfondene

Vi er forundret over å se en tilnærmet halvering av bevilgningen til de regionale kulturfondene. Det blir spennende å se hvor det tallet lander etter forhandlinger, men vi vil i hvert fall påpeke at det blir veldig uforutsigbart og arbeidskrevende når ordninger lanseres med brask og bram det ene året, for deretter å kuttes voldsomt allerede året etter. Vi oppfordrer Kulturkomiteen til å beholde bevilgningen på 75 millioner i budsjettet for 2026, så får det heller vurderes om fremtidige bevilgninger skal reduseres noe over en forutsigbar tidshorisont. Dette må gjøres i samarbeid med feltet og etter grundige samtaler med de som har mottatt søknader om disse midlene. Et slikt voldsomt kutt over natta som regjeringen her har foreslått, i et budsjett som vel ikke kan sies å være i favør av det frie feltet, må i alle tilfeller unngås,

Oppfølging av NOU

I NOU-en Musikklandet anbefales det å se på mulighetene for et investeringsfond for kreative næringer. Det anbefales også å gjøre en grundigere utredning av spørsmålene rundt kulturmoms. Dette er ikke direkte relevant for det foreslåtte budsjettet, men vi vil løfte det frem for å understreke at det er mye dere kan gjøre for at vår bransje skal gjøre mindre innhugg i de begrensede midlene som står til rådighet for statsbudsjettet. Når Kulturministeren sier at det må prioriteres hardt fremover, så forstår vi det. Da må likevel disse andre grepene gjøres, for å bedre næringsbetingelsene for artister, musikere og øvrig bransje. Her blir også digitalmarkedsdirektivet, som vi venter tålmodig på, sentralt. I vårt innspill til den, foreslår vi en uoverdragelig vederlagsrett for utøvere, og vi kommer gjerne til komiteen for å orientere om denne løsningen før høringen foreligger.

Enkeltpunkter:

Vi er glade for at bevilgningene til Music Norway opprettholdes og justeres, men ser med bekymring på at NAA-nettverket totalt får et kutt på 6,3 millioner. Dette er uklokt, med tanke på etterspørselen etter norske kunstuttrykk i utlandet. Vi ber derfor om at dette kuttet reverseres.

Vi støtter bevilgningene til Musikkontorene. De er en viktig og nøytral aktør i Musikkbransjen, og de gjør et viktig arbeid for artister og musikere, særlig de som er i oppstartsfasen.

Vi stiller oss for øvrig også bak høringsinnspillet fra Kunstnernettverket.

Med vennlig hilsen,

Marius Øvrebø-Engemoen
daglig leder
Artistorganisasjonen GramArt

Teater Manu – et lite teater med et stort ansvar

Teater Manu, det nasjonale tegnspråkteatret, har produsert forestillinger siden 2001. Vår hovedoppgave er å spille forestillinger på tegnspråk for barn, ungdom og voksne. Samtidig har vi som mål å være en kulturell møteplass for vår døve minoritet. De siste tre årene har vi derfor økt vår produksjonsaktivitet radikalt.

Teatret produserer årlig tre hovedforestillinger. Disse spilles på kulturhus og teatre i de større byene. Vi har også samarbeid med andre institusjonsteatre og med Kulturtanken. To kvelds-forestillinger og en familieforestilling dekker ikke vår tegnspråklige befolknings behov og ønske om kulturtilbud i egen region. Vi har derfor sett det som vår oppgave å tilby supplerende prosjekter for å møte vårt kjernepublikum der de bor. Dette kaller vi Manu Prosjekt.

Manu Prosjekt

Ved hjelp av privat finansiering inviterer teatret til kulturelle (og sosiale) møteplasser. Under paraplyen Manu Prosjekt har teatret nå følgende tilbud: Manu Mini (små forestillinger for skoler, barnehager og bibliotek), Manu Eventyr (digitalt distribuerte fortellinger på tegnspråk), Manu Talk (tegnspråklig debattarena med dagsaktuell tematikk), Tegnspråkslam (kulturelle happenings med høy brukerdeltakelse), Novelleforestillinger (scenisk formidling av klassiske tekster oversatt til tegnspråk) og sist, men ikke minst, ungdomskompaniet Manu Ung.

Manu Ung er landets eneste kulturtilbud for døv ungdom mellom 13 og 20 år, der de får utfolde seg scenisk på eget språk, og der teknisk eller administrativt interesserte ungdommer får innsikt i teaterfag. Det er en arena for å bygge samhold, trygghet og språklig stolthet, og har samtidig vist seg å være en rekrutteringsarena for døve scenekunstnere.

Private midler er flyktige, og prosjekter må legges ned når støtteperiodene er over. Våre barn og unge har behov for og krav på langsiktighet og stabil satsing. Da vi i år mottok en ekstra bevilgning på kr. 1,5 millioner fra Tippemidlene, ga det oss ikke bare mulighet til å øke aktiviteten ute i distriktene, men også til å engasjere en av ungdommene fra Manu Ung i en deltidsstilling med mål om å bygge vedkommendes fagkompetanse, og dermed mulighet for større administrative oppgaver på teatret på sikt. Midlene gjorde oss også i stand til en unik satsing på et stykke ny, tegnspråklig dramatikk.

Dramatikk for tegnspråkscenen

Teater Manu står i en særstilling hva gjelder ansvaret for å ivareta og videreutvikle den døve kulturen, og derfor også den tegnspråklige dramatikken. Uten dramatikk med utgangspunkt i eget språk mangler det døve samfunnet en viktig stemme i samtiden. 

I 2024 samarbeidet vi med Dramatikkens hus om et pilotprosjekt der fire døve skribenter ble fulgt opp gjennom et halvt år med workshops og personlig coaching. Da vi i 2025 mottok en ekstrabevilgning fra Tippemidlene brukte vi deler av tildelingen til å videreutvikle og ferdigstille et av manusene fra piloten; «De siste» av Lars Otterstedt. Stykket handler om de siste fem døve menneskene i verden, som sloss for å unnslippe storsamfunnets mål om å utslette alle «funksjonsfeil». «De siste» produseres våren 2026.

Men å bli dramatiker er selvsagt ikke noe man lærer i løpet av ½ år. Teatret vil i samarbeid med Dramatikkens Hus videreføre erfaringene. Vi vil knytte til oss internasjonal fagekspertise med kompetanse innen tegnspråklig manus-utvikling, for den kompetansen finnes ikke her i landet.

Teater Manu mangler 1,5 millioner for sikre sin posisjon som kulturelt sentrum for den døve befolkningen, og for å videreføre arbeidet med å bygge døv, teaterfaglig kompetanse.

Teatret har i dag en sentral posisjon som kultursentrum for landets døve minoritet. Vårt arbeid styrker og aktualiserer tegnspråkets posisjon i samfunnet. Utvidelsen av vår portefølje gjennom Manu Prosjekt er teatrets svar på behovet for sosiale og kulturelle møteplasser. Det er aktiviteter som i dag er avhengig av private midler, og som legges ned når prosjektperiodene er over. Teatret vil fortsette å søke alternative finansieringskilder, men mener to satsinger må bli en del av teatret fast programmering: Manu Ung og Manu Mini. Fordi barn og unge er framtiden, og fordi de både fortjener og har rett til kunst og kultur på eget språk.

Skal vi nå målet om at disse tilbudene ikke forsvinner etter 2026, må vår offentlige finansiering økes med 1,5 millioner. Summen vil gjøre oss i stand til å svare ut behovet for å styrke den tekniske kompetansen in-house, ansettelse av en ny medarbeider med hovedansvar for våre oppsøkende prosjekter og bidra til at teatret kan satse videre på ny tegnspråklig dramatikk.

Det handler om døves rett til å delta i en åpen og opplyst offentlig samtale, og om å få tilbud om kunst og kultur på eget språk.

Teater Manu ber samtidig om å få komme på besøk til Familie- og kulturkomiteen for å fortelle dere mer om hva vi gjør, hvem vi er, og om entusiasmen vi omgir oss med.

Oslo, 27.10.2025

Janne Langaas

teatersjef

Familie- og kulturkomiteen                                                                           27.10.2025

Postboks 1700 Sentrum

0026 Oslo

HØRINGSinnspill FRA IDEELT BARNEVERNSFORUM

til statsbudsjettet 2026 for barne- og familiedepartementet

Ideelt Barnevernsforum (IB) er et landsdekkende nettverk for 21 ideelle organisasjoner på barnevernfeltet som tilbyr barneverntjenester uten profittmotiv på oppdrag fra stat og kommuner. Ideelle har lang erfaring fra feltet og tilbyr institusjonstiltak for alle målgrupper, fosterhjemsvirksomhet, sentre for foreldre og barn, - og hjelpetiltak i hjemmet.

IB har innspill til Kap 855 Statlig forvaltning av barnevernet knyttet til institusjonsområdet, spesialiserte fosterhjem, og sentre for foreldre og barn.

STYRINGSSIGNALER OM ØKT IDEELL KAPASITET PÅ INSTITUSJONSOMRÅDET

IB vil gi ros til regjeringen som foreslår 534 millioner kroner mer til institusjonsområdet for å øke kapasiteten. Det er fortsatt kapasitetsutfordringer i institusjonsbarnevernet som et resultat av brudd på bistandsplikten. Det er alvorlig da det rammer barn som ikke får den hjelpen de trenger og har krav på.  

IB er skuffet over at regjeringen ser ut til å forlate sine egne føringer fra forrige stortingsperiode om å prioritere statlig og ideell kapasitet ved oppbygging av institusjonskapasiteten. Det er positivt at regjeringen «ønsker et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører», men når dette ikke blir konkretisert og det samtidig har kommet signaler om å likestille ideelle og kommersielle ved kjøp av institusjonsplasser, oppfatter vi dette som et linjeskifte. Det bryter også med Stortingets anmodningsvedtak fra 2018 om at den ideelle andelen av institusjonsplassene skal økes til 40% innen 2025 uten at det skal gå ut over den offentlige andelen. Tall fra Bufdir viser at den ideelle andelen har stått på stedet hvil med 27% siden 2018. Ideelle aktører har helt andre økonomiske forutsetninger enn kommersielle. I tillegg går alt overskudd hos de ideelle tilbake til driften.

IB`s medlemsorganisasjoner melder at de ønsker å bidra aktivt til å øke opp institusjonskapasiteten. IB har spilt inn til departementet hva vi mener må til for at ideelle skal kunne bidra, og ønsker mer dialog om dette.

IB ber Familie- og kulturkomiteen: 1. Be regjeringen gi styringssignaler om at økt institusjonskapasitet i hovedsak skal skje i offentlig og ideell regi, 2. Be regjeringen sikre en grunn- og beredskapskapasitet, og at denne i hovedsak dekkes av staten og de ideelle.

SIKRE BISTANDSPLIKT PÅ SPESIALISERTE FOSTERHJEM

Et samlet fosterhjemsfelt har lenge arbeidet for å få innført bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. Familie- og kulturkomiteen ba regjeringen utrede en slik plikt da Fosterhjemsmeldingen ble behandlet. I statsbudsjettet for 2026 sier regjeringen at dette er et uegnet virkemiddel da bistandsplikt ikke antas å føre til bedre rekruttering. Samtidig venter over 400 barn på et fosterhjem. Mange av disse barna har store helseutfordringer og sammensatte omsorgsbehov som krever mer støtte enn ordinære fosterhjem kan gi. Spesialiserte fosterhjem kombinerer nærhet og trygghet med profesjonell oppfølging. Bufetat har i dag ingen bistandsplikt til å tilby slike tiltak. Dermed avhenger hjelpen av tilfeldigheter og økonomi, ikke av barnets behov. Bistandsplikt vil være et tydelig styringssignal om at spesialiserte fosterhjem skal prioriteres. Uten bistandsplikt og med dagens ordning for enkeltkjøp tar prosessene lang tid med resultat at verdifulle fosterhjem går tapt underveis. Flere ideelle aktører har allerede måttet avvikle sine fosterhjemstjenester de siste årene. 

IB ber Familie- og kulturkomiteen: 1. Sikre innføring av bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem, 2.  be om at regjeringen innfører rammeavtaler som erstatning for enkeltkjøp. 
 

SIKRE DE IDEELLE SENTRENE FOR FORELDRE OG BARN

Senter for foreldre og barn er et spesialisert barnevernstiltak og tilbud der familier med små barn (0-6 år) får tett oppfølging, omsorgsveiledning og utredning. På sentrene kan problemer fanges opp tidlig, og familiene kan få hjelp. Dette kan forebygge mer omfattende barnevernstiltak. Senter for foreldre og barn er et tilbud som både beskytter barna og styrker samfunnet. 

Menon Economics har nettopp utarbeidet en rapport som viser at én krone brukt på utredning gjennom tiltaket kan gi opp til 92 kroner tilbake til samfunnet. Så tydelige tall ser vi sjelden i velferdspolitikken. Til tross for den høye samfunnsøkonomiske verdien viser rapporten at bruken av sentre for foreldre og barn har falt betydelig siden 2017. Tiltaket er ikke et tilbud det statlige barnevernet har plikt til å tilby, og det står derfor i fare. Av de i alt 19 sentrene i landet, er tre drevet av ideelle aktører. Disse har rammeavtale med Bufdir som utgår mars 2026 og som kan forlenges. Det er kommet signaler fra oppdragsgiver om at avtalene kanskje ikke blir forlenget. Det vil bety kroken på døra.

IB ber Familie- og kulturkomiteen: 1. Be regjeringen sikre videre drift for de ideelle sentrene, 2. Be regjeringen styrke tjenestetilbudet til sentre for foreldre og barn, 3. Vurdere bistandsplikt for sentre for foreldre og barn

Arbeidsutvalget i Ideelt Barnevernsforum (IB)

 ideelle.no

Anne-Lena Brustad, Heidi Brynhildsen, Asbjørn Sagstad, Tone Hege Brekke Uppstad

Kap. 1.1 Hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken:
I hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken til regjeringen kan vi lese at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og kunne delta i frivillig aktivitet. Men i forslag til kulturbudsjett er det institusjonene som styrkes, mens det frie musikkfeltet taper - igjen. Blant annet foreslås Regionale kulturfond med en nær halvering og musikkapitlene i Norsk kulturfond står på stedet hvil, mens opera og symfoniorkestre er blant institusjonene som prioriteres. Avstanden mellom institusjonene og det frie musikkfeltet fortsetter å vokse, tross statsrådens signaler om det motsatte og bred politisk enighet om å styrke det frie feltet.

Kap. 320 Norsk kulturråd - post 55 Norsk kulturfond:                                     
Norsk kulturfond skal stimulere til nyskapende kunst- og kulturaktivitet, bevare kulturarven og gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig. Norsk kulturfond er garantisten for dagens og morgendagens frie kulturliv og det er skuffende at vi nok en gang må vi understreke behovet for styrking av kulturfonds ordninger, noe vi har pekt på gjennom mange år uten at det er tilført friske midler. Dette er midler Kulturrådet selv har bedt om, men som regjeringen heller ikke i år har foreslått i sitt budsjett.

Kulturrådet ba om en økning på 228 mill. kroner i friske midler til Norsk kulturfond i 2026, med prioriteringer som inkluderer 60 mill. kroner til framføring og formidling av musikk. Årets budsjettforslag ligger 334 millioner under det Kulturrådet mener er den ideelle budsjettrammen for å møte behovene i feltet. Kulturrådet har dokumentert et økende søknadstrykk og behov for midler til musikkproduksjon, turné og arrangørstøtte.

For at det skal skapes, produseres og fremføres mer musikk utenfor institusjonene må musikkapitlene i Norsk kulturfond styrkes. Etter å ha vært underfinansiert i en årrekke, har vi bedt om en økning til musikkapitlene på 75 millioner kroner. At det nok engang er institusjoner og scenekunst regjeringen kun velger å løfte, er svært skuffende.

Regjeringen sier de vil sikre ytringsfriheten gjennom de frie og redaktørstyrte mediene, og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud. Men med stadig mindre rom i dagens medielandskap blir dessverre den offentlige forståelsen for kun kunst og kultur og det frie musikkfeltet svakere. Kunst og kultur skal skape refleksjon, samtale og debatt – det ligger i kunstens uttrykk – og da er musikkritikk og kvalitetsjournalistikk helt essensielt for å løfte den offentlige forståelsen.

Norsk kulturfonds ordning for Tidsskrift og kritikk har også stått på stedet hvil. Denne høsten har Klassekampen kartlagt en drastisk nedgang av musikkritikken i landet. Kulturrådet ber selv om en styrking av ordningen på 23 millioner kroner.

• Norsk jazzforum ber om at musikkapitlene i Norsk kulturfond styrkes med 75 millioner kroner.
• Norsk jazzforum ber om at Norsk kulturfonds ordning for Tidsskrift og kritikk styrkes med 23 millioner kroner.

Kap. 325 Allmenne kulturformål - post 60 Regionale kulturfond:
Gleden var stor på musikkfeltet da Regionale kulturfond ble etablert i 2025, med en bevilgning på 75 millioner. Regionale kulturfond har som hensikt å styrke det lokale kulturlivet og samspillet mellom profesjonelle og amatører, en ordning som supplerer Norsk kulturfond, og som det har vært stort behov for i feltet. Regionale kulturfond var et ønske fra feltet selv, og som både kommuner, kulturpolitikere, det frivillige og profesjonelle kulturlivet har vært svært glade for ble etablert.

I forslaget til statsbudsjett velger regjeringen imidlertid å nær halvere, til 40 millioner kroner, en ordning som ble etablert nettopp for å nå regjeringens mål om et rikere lokalt kulturliv. Vi er svært bekymret for dette i dagens svært presset kommuneøkonomi. Dette er kutt som rammer mangfoldet og frivillighet – områder som regjeringen sier de har som mål å løfte.

• Norsk jazzforum ber om at ordningen for regionale kulturfond videreføres og styrkes med en bevilgning på 100 millioner kroner, og anmoder om at det utarbeides en opptrappingsplan for perioden 2026–2028.

Kap. 320 Norsk kulturråd - post 75 og Kap. 323 Musikk og scenekunst - post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge:
Norsk jazzforum har siden 2017 arbeidet for å sikre statlig finansiering av 7 regionale jazzorkestre og ensembler som er driftet av landets fem regionale jazzsentre. Dette er profesjonelle orkestre og ensembler som etter mer enn 20 års drift har behov for forutsigbar finansiering for å sikre profesjonelle produksjons- og arbeidsvilkår, på lik linje med allerede statsstøttede orkestre og ensembler i det klassiske feltet.  

Jazzensemblene er viktige oppdragsgivere for profesjonelle musikere over hele landet, og bidrar til at det skapes og formidles ny, norsk musikk til et bredt publikum. Samlet engasjerer fem jazzorkestre og to vokalensembler over 200 frilansmusikere og -komponister hvert år.

Virksomhetene er i dag delvis finansiert gjennom midler fra ensembleordningen (kap 320, post 55) i Norsk kulturfond, samt over Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge (kap 323, post 60) for ensemblet i nord. Men hverken Kulturfondet eller Landsdelsmusiker-ordningen i Nord-Norge har tilstrekkelige rammer til å finansiere full drift av det landsdekkende nettverket av profesjonelle jazzensembler.

• Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene ber om at finansieringen av regionale jazzensembler flyttes fra post 55 og over til statsbudsjettet (kap 320, post 75) hvor tilsvarende formidlings- og produksjonsenheter for musikk og andre kunstarter er samlet i dag. I tillegg ber vi om en styrking av Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge til Nordnorsk jazzensemble. Konkret ber vi om følgende:
• o Styrking av Kap 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m:
• - Trondheim jazzorkester v/Midtnorsk jazzsenter, kr 3,5 mill
• - Trondheim Voices v/Midtnorsk jazzsenter, kr 3,5 mill
• - Vestnorsk jazzensemble v/Vestnorsk jazzsenter, kr 3,5 mill
• - Scheen jazzorkester v/Sørnorsk jazzsenter, kr 3,5 mill
• - Oslo jazzensemble v/Østnorsk jazzsenter, kr 3,5 mill
• - Vokalensemblet Oslo 14 v/Østnorsk jazzsenter, kr 3,5 mill

• o Styrking av kap 323 Musikk og scenekunst, Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge:
• - Nordnorsk jazzensemble v/ Nordnorsk jazzsenter, kr 3,5 mill

• Norsk jazzforum ber kulturkomiteen samles om en merknad til kulturbudsjettet for 2026: Regionale jazzorkestre og -ensembler må likebehandles med sammenlignbare aktører på musikkfeltet slik at også jazz- og improvisasjonsmusikere har forutsigbare og profesjonelle vilkår for produksjon og formidling.

Kap 315, Post 70. Momskompensasjon

Det er bra og nødvendig at regjeringen foreslår full momskompensasjon for frivillige organisasjoner også i 2026, men vi mener som tidligere at ordningen bør være regelstyrt for å sikre faktisk full momskompensasjon i fremtiden.

• Norsk jazzforum mener at momskompensasjonsordningen bør regelstyres.

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2025-2026) som er fordelte til familie- og kulturkomiteen. I dette innspillet gjør vi komiteen oppmerksom på at den foreslåtte tildelingen til prosjektet «Gutter og helsefag» over kapittel 351, post 21 er et kraftig kutt i forhold til årets budsjett.

En tildeling på dette nivået gjør det ikke mulig å etablere prosjektet nasjonalt sammen med institusjoner UiT allerede er i dialog med. For likevel å kunne gjøre noe av den planlagte aktiviteten vil UiT i 2026 gå inn med egne midler i tillegg til midlene som regjeringen foreslår over statsbudsjettet.

Det tar tid å endre holdninger og kjønnsroller i utdannings- og yrkesvalg. Vi håper derfor komiteen kan bidra til at statsbudsjettet finansierer dette viktige rekrutteringsprosjektet på et tilstrekkelig nivå både i 2026 og framover.

Tiltak i regjeringens likestillingsstrategi

«Gutter og helsefag» er et pilotprosjekt med finansiering og oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. De mannlige rollemodellene er viktige aktører i arbeidet, og pilotprosjektet underviser i faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen og bygger nettverk for mannlige sykepleiestudenter.

Prosjektet er et av tiltakene i regjeringens Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025 – 2030. UiT er svært glade for at regjeringen i likestillingsstrategien og budsjettforslaget ser verdien i prosjektet, og potensialet til en landsdekkende satsing for å få flere gutter til å velge helsefaglige utdanninger og yrker. Rapportene fra både Mannsutvalget og Helsepersonellkommisjonen bekrefter behovet for en slik satsing.

Kraftig kutt i forhold til årets budsjett

UiT vil derfor gjøre komiteen oppmerksom på at forslaget om å finansiere «Gutter og helsefag» med 2 millioner kroner over kapittel 351, post 21 er et kraftig kutt i forhold til årets budsjett og innebærer en stor reduksjon i aktiviteten hos UiT og vår samarbeidspartner NTNU Ålesund for å rekruttere flere gutter og unge menn til helsefaglige utdanninger og yrker. I budsjettinnspillet for 2026 har UiT søkt om 6 millioner kroner for å gjøre prosjektet til en nasjonal satsing.

Tildelingen på 2 millioner kroner er like stor som prosjektet hadde for å arbeide i skoler i Tromsø by og med en satellitt i Ålesund i 2023. Regjeringen har deretter styrket prosjektet for at det skal virke i et større område. «Gutter og helsefag» i 2025 har hatt 3,2 millioner kroner for å arbeide i Nordland, Troms og Finnmark, og prosjektet har innledet samarbeid med ytterligere tre utdanningsinstitusjoner: Nord universitet, Høgskolen i Molde og OsloMet.

Spleiselag

UiT vil bidra til at prosjektet kan arbeide videre sammen med Nord universitet, Høgskolen i Molde og OsloMet for å fortsette å gjøre prosjektet nasjonalt. Universitetet prioriterer derfor midler på neste års budsjett for å tette noe av gapet mellom budsjettinnspillet for 2026 og den foreslåtte tildelingen.

Sikker finansiering er nødvendig

Mannsutvalget peker i sin rapport på at langsiktighet, systematikk og sikker finansiering er avgjørende for en vellykket gjennomføring av et nasjonalt prosjekt. UiT håper derfor komiteen kan bidra til at den foreslåtte tildelingen til prosjektet «Gutter og helsefag» ligger på et tilstrekkelig nivå både i 2026 og årene framover.

Innledende kommentarer

Autismeforeningen i Norge (AiN) takker for muligheten til å gi innspill til høring om Statsbudsjettet 2026, ref. kapitlene tildelt familie- og kulturkomiteen. Foreningen er en landsdekkende interesseorganisasjon som representerer personer med autismespekterdiagnoser (ASD), deres familier og pårørende. Vårt formål er å fremme rettigheter, levekår og inkludering for personer med ASD.

Vi mener at statsbudsjettet, i langt større grad enn i dag, må ivareta behovene til barn og unge med autisme og deres familier. Tilbudene for våre medlemmer står allerede på usikker grunn og er sårbare for lokale budsjettkutt. Når kommunene presses økonomisk, er tjenester som krever spesiell tilrettelegging og ekstra ressurser blant de første som reduseres.

Vi savner derfor tydeligere krav og bevilgninger i årets statsbudsjett, som sikrer øremerkede midler til tiltak som bidrar til å likestille hverdagen for familier med autistiske barn og unge. I tillegg etterlyser vi en styrking av kompetansen om autisme i barnevernet, samt en anerkjennelse av ASK som del av det språklige mangfoldet. Tiltakene må sikre autister likeverdig tilgang til tjenester og samfunnsdeltakelse, i tråd med rettighetene fastsatt i CRPD.

Øremerkede midler til inkludering for autistiske barn (kap. 846)

Regjeringen setter som mål i årets statsbudsjett at alle barn og unge skal ha gode oppvekstvilkår og like muligheter til å delta i samfunnet. Men for familier med autistiske barn, oppleves det fortsatt å være stor avstand mellom slike mål og den hverdagen man møter.

Det er godt kjent at fritids- og avlastningstilbudene for barn og unge med autisme varierer stort mellom kommunene, og at mange opplever begrensede tilbud og lange ventetider. Dagens pressede kommuneøkonomier innebærer en reell risiko for ytterligere kutt i disse tilbudene. Kommunale budsjettkutt rammer våre medlemmer særlig hardt – familier og barn som allerede lever med store utfordringer og som har omfattende behov for tilrettelegging og støtte. Mangelen på gode og tilpassede tilbud risikerer å forsterke den sosiale isolasjonen, utenforskap og ekskluderingen som mange autister og familier allerede opplever.

Postene under kap. 846 Familie- og oppveksttiltak inneholder en moderat økning av midlene til inkluderingstiltak på fritidsfeltet for barn og unge. Samtidig er konkurransen om disse midlene store. Vi etterlyser derfor øremerkede midler til fritids- og inkluderingstiltak for barn og unge med autisme, samt en mer ambisiøs satsing på tilbud for barn og unge med autisme enn det som foreligger i dagens budsjett.

Behov for økt kompetanse om autisme i barnevernet (kap. 854)

Videre er det en kjent sak at barnevernsoppfølgingen av barn og unge med autisme fortsatt er svært mangelfull. Vi viser blant annet her til rapporten fra ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Rapporten peker på store svakheter i den systematiske kartleggingen av barns helsebehov, samt varierende og utilstrekkelig oppfølging av disse barna.

Forskning viser at en høy forekomst av barn i barnevernsinstitusjoner befinner seg på autismespekteret. Disse barna er også særlig sårbare for å bli misforstått og ikke bli møtt på en adekvat måte grunnet manglende forståelse av autismespekterdiagnoser blant ansatte i barnevernet.

Det er derfor bekymringsfullt  at årets statsbudsjett ikke inneholder målrettede tiltak for å styrke autismekompetansen i barnevernet, særlig når forskning viser at så mange som én av fem barn i barnevernsinstitusjoner kan være på autismespekteret. Vi oppfordrer regjeringen til å styrke de kompetansehevende tiltakene under kap. 854, med øremerkede midler og tydelige krav til økt kompetanse om autisme i barnevernet.

Manglende anerkjennelse av alternativ supplerende kommunikasjon (ASK)

En av de største nederlagene i årets budsjett er at regjeringen opphever anmodningsvedtaket om å anerkjenne og innlemme ASK som et offisielt språk i språkloven.

Vi opplever dette som et stort tilbakeskritt for retten til likeverdig kommunikasjon og deltakelse for mennesker som er avhengige av ASK. Vedtaket svekker både synligheten og statusen til ASK som et fullverdig språk, og sender et uheldig signal om verdien av språklig mangfold og likestilling. Det fremstår spesielt motstridende, sett i lys av regjeringens arbeid for å inkorporere CRPD i norsk lov.

Vi anmoder regjeringen på det sterkeste å omgjøre dette vedtaket og sikre at ASK anerkjennes som et offisielt språk i språkloven, slik at personer som er avhengige av ASK får reell språklig likestilling.

Avsluttende kommentarer

Avslutningsvis vil vi løfte frem noen siste punkter som vi mener bør få oppmerksomhet i det videre arbeidet med statsbudsjettet.

I lys av stramme kommuneøkonomier, håper vi at komiteen fortsetter arbeidet med å sikre at viktige tjenester for familier med autistiske barn – som avlastningstilbud for barn og unge med autisme – videreføres og får tilstrekkelige midler i årets statsbudsjett. Vi ønsker i tillegg økte bevilgninger til tiltak som fremmer kunnskap om og bevisstgjøring rundt CRPD. Dette slik at arbeidet med å innlemme CRPD i norsk lovverk styrkes og at man sikrer god etterlevelse av disse rettighetene.

Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å gi innspill til årets statsbudsjett, og stiller til disposisjon for å bidra i det videre arbeidet med budsjettet. Vi ser behov for tett dialog med familie- og kulturkomiteen om hvordan man kan styrke tjenestene for familier med autistiske barn videre, og ser frem til å utdype våre synspunkter i den kommende høringen.

Sang er et av våre viktigste kulturuttrykk. Samtidig er en levende sangkultur en forutsetning for rekruttering til kulturskoler, kor, visegrupper og utdanningsinstitusjoner. Hvor mye det synges i den enkelte barnehage, skole, eldreinstitusjon og kommune varierer imidlertid mye og er gjerne knyttet opp mot lokale ressurspersoner. Derfor trengs det en kontinuerlig satsing på sangen i samfunnet slik at alle kan inkluderes i en levende sangkultur uavhengig av alder, funksjonsnivå, bosted og sosiokulturell status.

Våren 2023 fikk Krafttak for sang økt sin bevilgning fra 5 610 000,- til 8 610 000,-. Denne økningen betydde svært mye for oss. Under tildelingen uttalte Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen at «Jobben som Krafttak for sang gjør for å løfte frem sangen i samfunnet er enormt viktig». Med fire nasjonale programmer og en rekke andre satsinger har styrkingen av vår økonomi ført at vi kan nå ut til flere brukere og at vi kan følge opp de mange brukerne vi har på en langt bedre måte enn tidligere.

Når oversikten over tildelingen fra spillemidlene ble lagt frem i mai 2025 var tildelingen til Krafttak for sang redusert med 1 million til 7,61 millioner. Dette ble gjort uten forvarsel og det ble ikke gitt noen begrunnelse. Størrelsen på spillemidlene var også økt med rundt 150 millioner fra året før. Vi har i ettertid fått høre at reduksjonen skyldtes politiske prioriteringer og at økningen som vi fikk to år på rad var en engangstildeling.

For oss er særlig usikkerheten knyttet til størrelsen på bevilgningen og tidspunktet den offentliggjøres på en utforing. Derfor er forutsigbarhet viktig. For at vi skal kunne bidra til en levende sangkultur der alle kan delta gjennom livsløpet uavhengig av funksjonsnivå, bosted og alder, er det viktig at vi har en grunnfinansiering som gjør at vi kan trappe opp vår satsinger og ikke gradvis redusere omfanget av vårt arbeid.

Våren 2025 ble Krafttak for sang evaluert av konsulentselskapet Brand Valley. I sammendraget står følgende:

Studien viser at programmene – og organisasjonen som helhet – leverer svært godt, til tross for svært knappe budsjetter. Brukerne av programmene er godt fornøyd med både tilrettelegging fra organisasjonen og kvaliteten i programmene. Samtlige programmer får rundt 4 av 5 stjerner, mens brukerne av Syngende barnehage gir hele 4,5 av 5 stjerner. Dette er gode resultater for programmer med så små budsjetter.

Programmene svarer godt på målene som er satt i tildelingsbrevet fra Kultur - og likestillingsdepartementet.

Programmene virker underfinansiert med tanke på størrelsen på arbeidet som skal gjøres. Programmene er i stor grad i stand til å skalere og dermed nå ut til enda flere institusjoner/kommuner dersom det blir gitt en økning i ressurser.

Vi håper derfor at departement og Stortinget vil legge til rette for at et styrket krafttak i fremtiden.

Om Stiftelsen Krafttak for sang

Krafttak for sang er en samhandlingsplattform for 29 organisasjoner og institusjoner. Vårt mål er at alle skal kunne ta del i en deltakende sangkultur til berikelse for den enkelte og for samfunnet. Vi setter sangens egenverdi høyt, samtidig som vi også fremmer sangens helsemessige og kognitive effekter. Krafttak for sang sine største satsinger er Syngende barnehage, Syngende skole, Sang i eldreomsorgen og Syngende kommune. Til sammen gir programmene et styrket sangtilbud til flere titusener gjennom nettportaler, fysiske kurs og tilpassede opplegg.

I tillegg er Krafttak for sang involvert i en rekke andre aktiviteter rettet mot blant andre personer med psykiske helseutfordringer, sang mellom generasjoner, Skolenes sangdag sammen med Oslo Filharmonien m.m., og driver et utstrakt opplysningsarbeid. Krafttak for sang har fått støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet gjennom spillemidler siden 2014.

Med vennlig hilsen

Bjørgulv Vinje Borgundvaag              Jarle Flemvåg

Styreleder                                          Daglig leder – Krafttak for sang www.krafttakforsang.no

Barn og unges medvirkning

Innledningsvis vil Redd Barna uttrykke sterk støtte til regjeringens forslag om å bevilge 4,7 millioner kroner til etablering av et nasjonalt kompetansemiljø for barn og unges medvirkning, samt 4 millioner kroner i økt driftsstøtte til barne- og ungdomsparaplyene Ungdom og Fritid, Unge funksjonshemmede og LNU. Vi vurderer disse midlene som svært viktige bidrag til å styrke barn og unges rett til medvirkning i saker som angår dem, i tråd med barnekonvensjonens artikkel 12.

En forutsigbar og styrket barnetrygd

Barnetrygden er et av de mest målrettede og treffsikre virkemidlene vi har for å bekjempe familiefattigdom. Den bidrar til å sikre alle barn en tilfredsstillende levestandard, i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 27. Økte satser de siste årene har hatt stor betydning for barnefamilier, og vært med på å snu en negativ utvikling der stadig flere barn vokste opp i lavinntektsfamilier. Denne fremgangen er likevel sårbar. Når regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 lar barnetrygden stå uendret uten prisjustering, innebærer det i praksis et stille kutt i barnefamilienes økonomi. I en tid med økende levekostnader vil dette føre til at barnetrygden mister verdi og familier får svekket økonomisk handlingsrom. For å sikre forutsigbarhet og trygghet må barnetrygden justeres årlig i takt med KPI. Dette vil hindre verdifall og bidra til at familiene kan planlegge økonomien sin på en trygg måte.

 Redd Barna er sterkt kritisk til regjeringens forslag om igjen å regne barnetrygden som inntekt ved søknad om sosialhjelp (AID). En slik reversering av lovendringen fra 2022 vil ramme de barna som har minst, og svekke barnetrygdens rolle som en rettferdig, forutsigbar og inkluderende støtteordning for alle barnefamilier.

Redd Barna anbefaler:

• Budsjettendring: Prisjuster barnetrygden for alle barn i tråd med konsumprisindeksen. Øk budsjettposten med 570 millioner kroner i 2026 (BFD kap. 845, post 70).
• Merknad: Sikre at barnetrygden forblir en universell ytelse som ikke avkortes mot sosialhjelp.
• Merknad: Lovfest automatisk årlig prisjustering i takt med KPI for å hindre verdifall over tid og sikre familiene forutsigbarhet.

Få slutt på diskriminering av enslige mindreårige asylsøkere  

I en årrekke har FN kritisert Norge for å gi mindreårige asylsøkere på mottak et dårlige omsorgstilbud en andre barn i Norge.[1] Dette er usaklig forskjellsbehandling som strider med FNs barnekonvensjon og Grunnloven. Seinest juni i år, ba FNs barnekomite Norge få slutt på denne diskriminerende praksisen.[2] Selv om det har blitt gjort noen forbedringer, er det langt fra godt nok. De siste par årene flere tilsyn ved omsorgstilbudet til enslige mindreårige på mottak avdekket lovbrudd, inkludert at mottak ikke har tilstrekkelig barnefaglig kompetanse eller bemanning som sikrer forsvarlig omsorg.[3] Konsekvensene av dette er at det er større risiko for at barna opplever omsorgssvikt, overgrep, andre kriminelle handlinger og forsvinninger. Et godt omsorgstilbud fra den første fasen i Norge kan også forebygge psykiske utfordringer og andre oppfølgingsbehov seinere. Redd Barna er veldig glad for at det nå er stortingsflertall for å overføre omsorgsansvaret til barnevernet og mener omsorgsoverføring bør starte umiddelbart. Det er allerede kapasitet på omsorgssentrene til å ta imot de 32 enslige mindreårige på 15 år som befinner seg på mottak i dag.[4]

Redd Barna anbefaler:  

• Budsjettendring: Igangsette en gradvis overføring av omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige til barnevernet. I 2026, overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere opp til 16 år til barnevernet. (overføre milder fra Kap, 490 post 21ti,l BFD Kap 856, post 01)
• Merknad: Utvikle en opptrappingsplan for å sikre at omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere overføres til barnevernet innen tre år. (BFD Kap 856, post 01)

Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn

I desember 2023 la regjeringen frem Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner Trygghet for alle (2024-2028). I forslag til statsbudsjett for 2026 er det imidlertid ikke satt av friske midler til gjennomføring av planen eller oppfølging av anbefalingene fra Voldtektsutvalget. Redd Barna mener det bør sikres en forpliktende og konkret finansieringsplan slik at tiltakene faktisk gjennomføres. Satsing på forebygging er avgjørende, da vi vet at barn som utsettes for vold har høyere risiko for å begå eller utsettes for kriminalitet som ungdom.

 Redd Barna får støtte fra tilskuddsordningen til voldsforebyggende tiltak til vårt frivillige arbeid for barn på krisesenter. I 2025 fikk kun 18 av 60 søkere støtte. Ordningen skal bidra til å realisere opptrappingsplanen, men dagens nivå gjør det umulig å oppnå reell opptrapping. Bevilgningen må derfor økes.

Mange barn i Norge blir utsatt for vold og overgrep uten å fortelle om det til noen. En viktig grunn er manglende kunnskap, og at barn ikke alltid vet hva vold og overgrep er, at der er ulovlig, eller hvordan de kan få hjelp. Riksrevisjonens undersøkelse om myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner fra 2022 viser at lærere og barnehageansatte har for lite kunnskap om opplysningsplikten, avvergingsplikten og om avdekking av vold i nære relasjoner. Redd Barna etterlyser derfor et tverrdepartementalt kompetanseløft om vold, seksualitet og seksuelle overgrep i skoler og barnehager. 

Redd Barna anbefaler:

• Konkret finansieringsplan til opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn
• Øke tilskuddordningen Tilskot til valdsførebyggjande tiltak med 6 millioner og åpne for flere flerårige avtaler (BFD kap. 840, post 21 og post 70) 
• Gjeninnføre Krisesentersekretariatet som navngitt mottaker på tilskuddsordningen Tilskot til valdsførebyggjande tiltak
• BFD, KD og HOD må samarbeide om et kompetanseløft på seksualitet, seksuelle overgrep og vold mot barn hos ansatte i skoler og barnehager på 50 millioner (KD 225, post 75, HOD Kap 760, post 21, BFD 840, post 21)

[1] CRC/C/15/Add.263, avsnitt 41, og CRC/C/NOR/CO/4, avsnitt 51, CRC/C/NOR/CO/5-6, avsnitt 32 g) og 31 d, CCPR/C/NOR/CO/7, avsnitt 31. CAT/C/NOR/CO/8, avsnitt 26, og CERD/C/NOR/CO/23-24 avsnitt 28 b)

CESCR/E/C.12/NOR/CO/6, avsnitt 29

[2] CRC/C/NOR/CO/7

[3] https://www.statsforvalteren.no/ostfold-buskerud-oslo-og-akershus/helse-omsorg-og-sosialtjenester/nyheter---helse-omsorg-og-sosialtjenester/2024/02/enslige-mindreariges-rettssikkerhet-pa-asylmottak/

[4] Oppdaterte prognosar frå Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU) viser at det i 2026 i gjennomsnitt vil vere 128 barn i omsorgssentera. Dette er ein reduksjon på 70 barn samanlikna med behovet lagt til grunn for saldert budsjett 2025. Prop. 1 S (2025–2026) For budsjettåret 2026 under Barne- og familiedepartementet Side 102.

Norske Kunsthåndverkere (NK) ønsker med dette å levere innspill til statsbudsjettet for 2026. Vi representerer om lag 1100 kunstnere i Norge, og vi arbeider for å fremme et kunstfelt i rivende utvikling. Vi opplever sterkt økende interesse for kunsthåndverk, fra visningssteder og kuratorer i inn- og utland, fra studenter og ikke minst fra publikum. Ett ferskt eksempel er den store samlingsutstillingen Kunst.Hånd.Verk på Nasjonalmuseet i Oslo, kuratert av de tre kunstmuseene i Oslo, Bergen og Trondheim, med nærmere 100 verk som viser bredden og dybden i vårt felt. Den er mottatt med begeistring blant publikum og kritikere.

I sterk kontrast til den populariteten feltet vårt opplever, er kunsthåndverkere blant kunstnergruppene i Norge med lavest inntekt. Stipend- og støtteordninger er satt på stedet hvil i forslaget til statsbudsjett, og midler for å styrke kunsthåndverk i utlandet er foreslått kuttet. Vi har derfor forventninger til at Stortinget finner tiltak som gir en mer forutsigbar økonomi for kunstnere og institusjoner og styrker tilbudet til publikum over hele landet.

Vi har følgende innspill til forbedringer av forslaget til budsjett:

HOVEDKRAV

Økning på 24 millioner til utstillingshonorar. Styrke øremerkede midler i 2026 slik at samlet bevilgning blir 46 mill. (Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 71).

Utstillingshonorar er det viktigste enkelttiltaket for å øke kvaliteten på norsk samtidskunst og gi rimelig betaling til kunstnere. Mens det er selvsagt at utøvende kunstnere får betalt for oppdrag i institusjoner som teatre og kulturhus, må visuelle kunstnere i praksis ofte jobbe gratis når de stiller ut. Tre forhold er viktige for å gjøre reformen treffsikker:

* Den eksisterende budsjettposten på 23 millioner må økes. Vi foreslår en treårig opptrapping fram mot 2028, med 24 millioner ekstra i 2026.

* Midlene må øremerkes til honorar. Visningssteder med statlig driftsstøtte må pålegges å betale honorar til alle utstillende kunstnere, mens utstillingsvederlag fortsatt skal finansieres gjennom driftsstøtten. Fordi visningsstedene ofte mangler driftsmidler, risikerer vi at post 71 Kap. 337 "blør" inn i andre deler av driftsbudsjettene i stedet for å sikre kunstnere rimelig betaling.

* Midlene er foreslått fordelt flatt med 460.000 til hver av de om lag 50 institusjonene med statlig driftsstøtte. I stedet må de fordeles basert på omfanget av samtidskunstutstillinger, slik at de som satser på dette får forutsigbare rammer.

Det samlede statlige driftstilskuddet til institusjonsøkonomien er nærmere 1,4 milliarder i 2025. Kunstnernes andel av denne økonomien er på kun 3,2 %. Med en treårig opptrapping til i < 100 mill. blir andelen om lag 8 %.

At vi som kunstnere ikke får betalt for arbeidet vi utfører i forbindelse med utstillinger, er den viktigste grunnen til at vår kunstnergruppe er lavtlønte.

ØVRIGE INNSPILL

1. Vi støtter innspill fra Kunstsentrene i Norge (KiN) innspill om å styrke ordningen «regionale prosjektmidler for visuell kunst» med 15 millioner, fra 5,1 til 20,1 millioner. (Kap. 320, post 74).

Regionale prosjektmidler for visuell kunst er tilskudd til utstillingskostnader som frakt, reise, montering, og framstillingskostnader som innramming, sokler og materialer. Uten støtte går de fleste kunstnere i minus når de stiller ut: utgiftene er langt høyere enn inntektene.

For kunstnere som stiller ut på mindre og mellomstore arenaer i hele landet, er denne ordningen derfor et treffsikkert tiltak. Den gir også ringvirkninger for utstyrsleverandører, materialprodusenter og tjenestetilbydere i mange lokalsamfunn. I 2024 var samlet søknadssum til ordningen over fem ganger høyere enn tildelte midler.

2. Reversering av kutt i prosjektmidler til norsk kunst i utlandet (UDs kap. 115, post 70). Vi støtter innspillet fra NAA (Norwegian Arts Abroad) og NC (Norwegian Crafts).

I forslaget til statsbudsjett er prosjektmidlene til Norwegian Arts Abroad (NAA) foreslått kuttet med 6,3 millioner. Kuttet får store konsekvenser for driften av Norwegian Crafts – en av sju organisasjoner i NAA) – og svekker norske kunsthåndverkeres muligheter til å nå et utenlandsk publikum og styrke egne salgsinntekter. Vi viser til innspill fra NAA og NC til utenrikskomiteen for detaljer.

3. Styrking av Norsk kulturfond med 40 millioner til visuell kunst over hele landet (Kap. 320, post 55). Vi viser til Kulturrådets budsjettinnspill og støtter deres forslag.

Budsjettet for Norsk kulturfond – den største statlige finansieringskilden til det frie kunst- og kulturlivet – har stått på stedet hvil de siste årene, mens antall søknader har økt med 42 % siden 2019.

En økt ramme på 40 millioner til visuell kunst i Norsk kulturfond har følgende positive virkninger:

* Det styrker mangfoldet: Mer prosjektmidler til kunstnere gjør at fondet kan øke tildelingsprosenten og gjøre kunstneryrket tilgjengelig for flere, uavhengig av kulturell bakgrunn og sosioøkonomisk status.
* Den motvirker «elitifisering»: Mer prosjektmidler til visningssteder styrker formidlingen og gjør kunsten mer tilgjengelig for et bredt publikum.
* Den styrker kunstnere som næringsdrivende: Økte tilskudd fra Kulturfondet vil styrke kunstneres salgsinntekter gjennom tilgang til utstillingsplass og dekning av egne faste utgifter.

4. Sikre lønnsvekst for Statens kunstnerstipend (Kap. 320, post 72)
De siste årene er det etablert et standardnivå for stipendene på omtrent 50 % av en heltids gjennomsnittsinntekt i Norge (jf. SSB sin statistikk). For andre år på rad økes stipendsatsene mindre enn rammen for statlig lønnsvekst: 3,6 % mot 4,4 % i 2025 (i budsjettet for 2025 var økningen på 3,8 % mot en statlig ramme i 2024 på 5,2 %). For å unngå at stipendene devalueres over tid, ber vi Stortinget om å indeksregulere arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter med et minimum lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.

5. Rehabilitering av Kunstnernes Hus (Kap. 322, post 70, Nasjonale kulturbygg).
Vi ber Stortinget prioritere saken og slutter oss til innspill fra Kunstnernes Hus og andre kunstnerorganisasjoner.

Regjeringen slår fast at aktivitetsnivået i befolkningen er for lavt. Gjennom handlingsplanen «Alle inkludert!» har den tatt viktige grep for å gi flere muligheten til å delta i fritidsaktiviteter. I årets trontale varslet regjeringen at arbeidet med å styrke deltakelsen i kultur, idrett og frivillighet skal fortsette.

Fysisk aktivitet er avgjørende for folkehelse, trivsel og sosial deltakelse. Likevel er bare 3 av 10 voksne aktive nok, og kun halvparten av 15-åringene. Sosiale forskjeller i deltakelse i idrett og fysisk aktivitet har vært en utfordring over lengre tid, til tross for en rekke tiltak. Hvert år investeres rundt to milliarder kroner av de statlige “spillemidlene” i nye idrettsanlegg, men ordningen treffer for snevert og bygger i hovedsak tradisjonelle anlegg for dem som allerede er aktive.

Tiden er inne for nytenkning! Tverga etterlyser en ny forståelse av hvordan vi tilrettelegger for idrett og fysisk aktivitet – og foreslår å sette av 100 millioner kroner over tre år til en ny nasjonal tilskuddsordning som:

• fremmer nyskaping og gir rom for nye aktivitetsformer
• bidrar til et større mangfold av møteplasser
• støtter mer bærekraftige løsninger – sosialt, økonomisk og miljømessig

En ny tilskuddsordning bør løfte fram nye løsninger som kan vise vei for fremtidens idrettsanlegg. Målet må være å skape flere møteplasser der det er enkelt å være i fysisk aktivitet – og som samtidig bidrar til å redusere utenforskap, styrke psykisk helse og utjevne sosiale forskjeller.

Ordningen kan etableres som en ny post under Kap. 315 Frivillighetsformål i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, alternativt finansieres gjennom Del 5.5.3 og Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til idrettsformål.

Utfordringer med dagens ordning: Tverga jobber tett på kommuner, frivillige og lokale ildsjeler over hele landet. Gang på gang ser vi at gode ideer stopper opp fordi dagens støtteordning – Spillemiddelordningen – er for rigid, selv etter en omfattende gjennomgang forrige regjeringsperiode. Ordningen hindrer innovasjon og nytenkning.  Den favner for snevert, både når det gjelder hvilke typer anlegg som får støtte, og hvordan de skal utformes. Resultatet er at vi fortsetter å bygge anlegg som først og fremst treffer dem som allerede er aktive – og slik bidrar ordningen til å opprettholde, snarere enn å redusere, utenforskap og ulikhet.

Nyttige erfaringer: Den norske prøveordningen for nyskapende aktivitetsanlegg, som ble avsluttet i 2022, viste hvor krevende det er å tenke nytt innenfor dagens rigide rammer. Selv om ordningen aldri ble skikkelig evaluert, var det tydelig at den hadde klare svakheter og begrensninger. 

Begrensningene handlet om for lite fleksibilitet knyttet til hvem som kunne søke og hva det kunne søkes om midler til. Verken kunnskap om lokale behov, brukermedvirkning eller  kompetanse på kreative prosesser og innovative anskaffelser ble tilstrekkelig vektlagt. I tillegg var ordningen utelukkende rettet mot utendørs aktivitetsparker. Tverga mener en ny ordning for innovative aktivitetsanlegg må favne bredere for å utgjøre en reell forskjell. Innendørs aktivitetshus bør være et sentralt satsingsområde i tillegg til skolegårder. 

I Danmark har Lokale- og Anlægsfonden vist hvordan åpne prosesser i tidlig fase, kombinert med tett faglig oppfølging, gir bedre og mer treffsikre løsninger. Tvergas eget prosjekt En morsom omvei har på samme måte demonstrert hvordan kunnskapsbaserte prosesser kan føre til kreative møteplasser som faktisk når målgruppene.

Hvorfor dette haster:  

• Folkehelse og livskvalitet: Mangel på fysisk aktivitet er et økende samfunnsproblem. Tilrettelegging for fysisk aktivitet er en investering i arbeidsevne, trivsel og bærekraftig samfunnsøkonomi. 
• Befolkningens ønsker og behov: Forskning viser at mange barn og unge savner idretts- og aktivitetstilbud som samsvarer med deres interesser. Det er behov for å utvikle flere typer møteplasser for fysisk aktivitet - som i større grad treffer behovene og preferansene i befolkningen. 
• Sosiale ulikheter og utenforskap: Utenforskap, ulikhet og utfordringer knyttet til psykisk helse kan møtes med et mer mangfoldig og inkluderende idretts- og aktivitetstilbud. Et variert, mangfoldig og lavterskel aktivitetstilbud, gir flere reelle muligheter for deltakelse.
• Bærekraft og grønt skifte: Idrettspolitikken må bidra til det grønne skiftet og gjennom innovasjon få fram mer miljøriktige løsninger, bærekraftige materialer og anlegg. 

Styrking av Tverga som nasjonalt ressurssenter: Tverga er nasjonalt ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet - opprettet i 2018 og finansiert gjennom spillemidler til idrettsformål (overskudd fra Norsk Tipping). Gjennom kunnskap, nettverk og rådgivning hjelper vi kommuner og frivillige å tilrettelegge for en mer fysisk aktiv befolkning. I takt med det endrede aktivitetsmønsteret i befolkningen, har etterspørselen etter våre verktøy og tjenester vært stor. For å kunne bidra til flere inkluderende møteplasser og en mer fysisk aktiv befolkning, må også driftstilskuddet til Tverga styrkes innenfor spillemidlene. 

Arbeidsgiverforeningen Spekters medlemmer i kultursektoren omfatter teatre, orkestre, museer, opera, kultur- og konserthus, NRK og en rekke andre sentrale aktører innen norsk kunst- og kulturliv.

Et sterkt kulturliv som demokratisk infrastruktur
I en tid der pressefrihet, kunstnerisk og akademisk frihet, samt verdier som likestilling, mangfold og inkludering utfordres – også i vestlige demokratier – er det avgjørende å verne om og styrke institusjoner som har en sentral rolle i å fremme meningsmangfold, maktkritikk og i å utvide samfunnets og borgernes perspektiver. For å opprettholde et vitalt, autonomt og fritt kulturliv må regjering og Storting sikre rammevilkår som gjør det mulig å ivareta denne samfunnsrollen.

Bærekraftig infrastruktur
Kunst- og kulturinstitusjonene utgjør bærebjelken i norsk kulturliv. De produserer og formidler kunst av høy kvalitet til publikum over hele landet, og er sentrale arbeids- og oppdragsgivere for kunstnere og kulturarbeidere. Institusjonene bidrar til utvikling av hele sektoren ved å være viktige ressurser for enkeltkunstnere, ensembler, kompanier og lokale, frivillige aktører– eksempelvis gjennom fast ansatte musikere i orkestrene, som bidrar som lærere i kulturskoler, dirigenter i kor, korps og som musikere i det frie feltet.

Økonomiske rammer under press
Den økonomiske situasjonen for kulturinstitusjonene har over tid blitt betydelig mer krevende. Manglende kompensasjon for pris- og lønnsvekst i flere statsbudsjett har tvunget institusjonene til omfattende omstillinger. Resultatet er nedskalerte produksjoner, redusert tilbud til publikum, stans i investeringer, færre frilansoppdrag og økt antall vakante stillinger og nedbemanninger. Forutsigbare rammevilkår er avgjørende for å sikre drift og utvikling.

Det er derfor positivt at regjeringen i årets budsjett har foreslått full kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst til musikk- og scenekunstinstitusjonene, samt enkelte nødvendige økninger også til museene. Samtidig er det bekymringsfullt at ekstrabevilgningen på 10 millioner kroner til Arktisk Filharmoni foreslås avviklet. Komiteen vedtok i 2024 at dette var en bevilgning ut over fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommuner. For 2025 ble den lagt inn i den ordinære finansieringen av Arktisk Filharmoni, uten at kommuner og fylke klarte å innfri sin del av finansiering. I 2026 er tillegget foreslått fjernet i sin helhet. Spekter skulle gjerne sett at det ble gitt mer tid til å innfri den kommunale og fylkeskommunale andelen av finansieringen av Arktisk Filharmoni.

Frivillighet og regionale utfordringer
Det frivillige musikklivet uttrykker bekymring for de foreslåtte reduksjoner i Regionale kulturfond, året etter det ble innført. En levende frivillig sektor er avgjørende for å styrke kulturens lokale forankring, mangfold og deltakelse.

En stor bekymring er at det regionale forvaltningsnivået – fylker og kommuner – ikke sikres økonomisk handlingsrom til å følge opp statlige prioriteringer. Stramme budsjetter gjør at kultursektoren kan bli nedprioritert til fordel for lovpålagte oppgaver. Det kan utfordre muligheten for at hele landet kan dra nytte av statlige initiativer og prioriteringer på kulturfeltet, som krever en fylkeskommunal/kommunal delfinansiering.

Vedvarende omstillingsbehov
Til tross for betydelige omstillinger de siste årene, viser Spekters medlemsundersøkelse fra september i år at behovet for ytterligere nedbemanning og reduksjon i tilbud vedvarer. 77% prosent av virksomhetene rapporterer økt behov for omstiling i 2025, og 61 prosent må nedskalere produksjoner. Om lag 40 prosent rapporterer om redusert tjenestetilbud, og nesten 70 prosent har måttet redusere bruk av frilansere og vikarer. Dette er ikke bærekraftig over tid, og vil svekke hele kultursektoren og ikke minst publikums tilgang til kunst- og kulturtilbud.

Anbefalinger
Et sterkt og autonomt kulturliv er avgjørende for demokratiet, samfunnsutviklingen og for å sikre at kunst- og kulturtilbudet når ut til hele befolkningen. Vi oppfordrer derfor til at Stortinget bidrar til å sikre rammevilkårene for kulturinstitusjonene i statsbudsjettet.

• Full kompensasjon for pris- og lønnsvekst må videreføres og forsterkes i kommende budsjetter, for å sikre forutsigbarhet og stabilitet.
• Etabler insentiver for private bidrag til kultursektoren, for å styrke finansieringsgrunnlaget og bidra til innovasjon og utvikling.
• Innlem musikk og scenekunst i merverdiavgiftssystemet med lav sats for å redusere avgiftstrykket og forenkle administrasjonen.
• At regioner og kommuner har handlingsrom til å følge opp statlige prioriteringer på kulturområdet.

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Tegnerforbundet – senter for tegnekunst (TF) ønsker med dette å møte Familie- og kulturkomiteen for å presentere vår budsjettsøknad og begrunne behovet for styrket statlig driftstilskudd.
I Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2026 ligger Tegnerforbundet på kr.3 075 000. Vi søker om å øke driftstilskuddet på kap. 320 post 75 – Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. til kr.4 000 000. 

 Om Tegnerforbundet – senter for tegnekunst
Tegnerforbundet har, i 110 år, tatt streken på alvor og vernet om tegneres rett til betaling for arbeid og ytringsfrihet i sitt virke innen avistegning, illustrasjon, tegneserie og billedkunst.
TF er Norges eneste senter for tegnekunst, etablert i 1916 og med tilhold i Rådhusgata 17 i Oslo siden 1991. Vi er en kunstnerstyrt, ideell organisasjon med formål å fremme tegnekunstens mangfold og styrke i et fritt ytringsrom.
TF driver et galleri med 4–5 utstillinger årlig, tilbyr et bredt formidlingsprogram, arrangerer Tegnetriennalen og er utgiver av NUMER, Norges eneste tidsskrift for tegning, illustrasjon og bokkunst. 

Tegnerforbundets strategier
De siste årene har vi gjennomført en omfattende strategisk utvikling (2019–2024), som har styrket både program, profesjonalitet og publikumsoppslutning.

• I 2024 oppnådde vi publikumsrekord med over 11 000 besøkende, og en markant økning i digitale flater.
• Etablert et formidlingsprogram for barn/unge med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.
• Innført honorarbetaling til kunstnere, muliggjort gjennom KUDs øremerkede midler 2024–2025. Ordningen er essensiell, har stor effekt og bør bli permanent.
• Styrket programmeringen ved å etablere et galleriråd for 2026-27 med mål om å speile bredden i norsk og internasjonal tegnekunst i våre utstillinger etc.

Økonomisk situasjon og utfordringer
TF er i dag underfinansiert grunnet kutt i 2024 som resulterer i et økonomisk etterslep.
Dagens nivå på statlig driftstilskudd står ikke i forhold til kostnadsveksten i sektoren og vår grunnfinansiering dekker ikke nødvendige kostnader til husleie, lønn og drift:

• Husleien har økt kraftig siden 2021, og utgjør 1,15 mill. kr i året. (21 % av TFs budsjett)
• 80% av totale driftsinntekter (5,5 mill.kr) går til faste kostnader.
• Redusert antall ansatte fra 2,5 til 1,5 årsverk, som gir høy arbeidsbelastning og begrenset kapasitet til utvikling og formidling. (I realiteten trenger vi 4 fulltids ansatte)
• Nedskalert vårt arbeid med salg (igangsatt i 2021) pga dyrtid og reduserte ansatte da disse inntektene er sporadiske og ikke kan dekke faste utgifter.

For små og mellomstore visningssteder som TF betyr underfinansieringen at kontinuitet, kvalitet og profesjonalitet står i fare. Som en direkte konsekvens av de økonomiske utfordringene har vi i 2025 vært nødt til å:

• Redusere vårt formidlingsprogram knyttet til utstillinger
• Stenge galleriet i sommermånedene
• Redusere bemanningen med ett årsverk. 

Dette har betydelig innvirkning på tilgjengeligheten for publikum, vårt tilbud til skoleklasser, barn og unge, fagfolk og byens befolkning og besøkende. Disse kuttene viser tydelig hvor utsatte vi er, og hvor små marginer vi har for å fortsette vårt arbeid med å fremme fri kunstnerisk ytring.  

Behov for økt statlig driftstilskudd
TFs posisjon som nasjonalt senter for tegnekunst forplikter. Vi har et tydelig samfunnsoppdrag: å fremme ytringsfrihet, deltakelse og profesjonalisering i kunstfeltet. Vi tar dette viktige arbeidet på ytterste alvor.
For å sikre videre drift og utvikling, må driftstilskuddet økes til kr 4 000 000.

Dette vil gjøre det mulig å:

• Styrke ytringsfriheten, der tegnekunst er sentral.
• Opprettholde vårt utstillings- og formidlingsprogram
• Sikre profesjonell drift og bærekraftige arbeidsforhold
• Dekke husleie og faste kostnader uten å redusere programaktivitet ytterligere
• Utvikle og fremme kunstnerskap i det frie feltet, som er essensielt for norsk kunst.

 Underfinansiert kunstfelt – svekket ytringsrom
Tegnerforbundet er en del av et større visuelt kunstfelt som er gjennomgående underfinansiert, hvor små og mellomstore visningssteder er presset til beinet av hva som er fysisk mulig og bærekraftig. 

Redusert drift og aktivitet rammer ikke bare kunstnerne som er avhengige av utstillingsplasser for å kunne leve av sitt virke, men også publikum som mister tilgang til et bredt, tilgjengelig og mangfoldig kulturtilbud. De små og mellomstore visningsstedene representerer kjernekomponenten i Norges kunstøkosystem og bidrar til ytringsfrihet, mangfold og faglig utvikling.

Vårt arbeid er i tråd med regjeringens og Kulturdirektoratets prioriteringer for 2026:

• Kulturell infrastruktur, mangfold, inkludering og tilgjengelighet i hele landet
• Bedre økonomiske vilkår for kunstnere / profesjonalisering
• Legge til rette for ytringsfrihet og en åpen og opplyst offentlig samtale
• Tilgjengelig/gratis formidling for barn og unge/nye publikumsgrupper

Selv om statsbudsjettet 2026 legger opp til økte kulturmidler (anslagsvis 1,2 mrd. kr økning fra 2025), har visuelle kunstinstitusjoner ikke fått tilsvarende justeringer. Uten opptrapping risikerer feltet å miste faglig kapasitet og institusjonell kontinuitet og rom for ytring.

Forslag til merknad
Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å øke driftstilskuddet til Tegnerforbundet – senter for tegnekunst til kr 4 000 000 slik at institusjonen kan sikre profesjonell drift som fremmer norsk tegnekunst og styrker kunstnernes vilkår og frie ytringsrom.

Om organisasjonen og galleriet

Norske tekstilkunstnere (NTK) er en landsdekkende fagorganisasjon for profesjonelle kunstnere som arbeider med tekstilbasert samtidskunst. Organisasjonen ble etablert i 1977 for å styrke tekstilkunstnernes posisjon i kunstfeltet og i samfunnet. NTK er en av grunnorganisasjonene i Norske Billedkunstnere (NBK) og representerer i dag rundt 270 medlemmer fra hele landet.

Siden 2006 har NTK drevet SOFT galleri i Oslo – et kunstnerdrevet visningssted med høy faglig profil, som viser ny tekstilkunst. Galleriet er en nasjonal plattform for formidling av samtidskunst og en viktig arena for faglig utvikling, kritisk diskusjon og rekruttering av nye stemmer. Alle våre utstillinger og arrangementer er gratis for publikum, i tråd med vårt samfunnsoppdrag om å gjøre samtidskunst tilgjengelig for alle. NTK og SOFT galleri representerer den frie kunsten med kunstfaglig tyngde som et viktig alternativ til det private markedet.

 Kap. 320, post 75 – driftstilskudd

 Forslag: Øke driftstilskuddet til NTK/SOFT galleri til totalt 4 430 000 kroner

en økning på 2 200 000 kroner:

• o 800 000 til styrking av utstillingshonorarer post 71.
• o 1 million til bemanning og kontorer/ lokaler 50-års jubileum,
• o 400 000 til visuell profil/ nettside/ digital formidling, internasjonalt nedslagsfelt

Bevilgningsøkningen er nødvendig for å styrke digital synlighet med oppdatering av visuell profil, drift av galleriet, samt økning i utstillingshonorarer. Midlene vil også gå til å forberede organisasjonens 50-årsjubileum i 2027. Dette jubileet vil være en nasjonal markering av norsk tekstilkunst, med et omfattende formidlingsprogram, publikasjoner og samarbeidsprosjekter.

NTK og SOFT galleri er i dag underbemannet. Etter kuttet vi fikk i 2025 har vi måttet redusere både aktivitet og stab. I 2026 vil husleien vår i Rådhusgata 20 i Oslo øke. Dette, samt økte kostnader generelt, utgjør et press på vår økonomi. For å ivareta vårt mandat og realisere vår visjon, må driftstilskuddet styrkes kraftig.

Vår visjon er å være et ledende kompetansesenter for tekstilbasert samtidskunst, en drivkraft som løfter norsk tekstilkunst frem på den nasjonale og den internasjonale scenen. Vi vil gjøre norsk tekstilkunst tilgjengelig for et bredt publikum i hele landet. Gjennom SOFT galleri vil vi fremme mangfold, nyskaping og bredere forståelse av tekstil som et levende, relevant og samfunnsengasjert kunstnerisk uttrykk. 

Driftstilskudd til det frie kunstfeltet er god kunstpolitikk

Et sterkt, fritt kunstfelt er grunnleggende for et mangfoldig kulturliv. De små og mellomstore visningsstedene fungerer som motorer i økosystemet for samtidskunst. Uten dem vil ikke de store museene og institusjonene ha nye kunstnerskap å løfte frem.

Kunstnerskap utvikles gjennom utstillinger, eksperimentering og synlighet i de mindre galleriene. Mange av de kunstnerne som senere stiller ut på Nasjonalmuseet eller i internasjonale sammenhenger, har hatt sine første visninger på steder som SOFT galleri. Det er her nye uttrykk prøves ut, og hvor kunst som ikke er kommersielt salgbar får en nødvendig arena. 

Et statlig driftstilskudd til slike visningssteder er derfor ikke bare støtte til enkeltinstitusjoner – det er en investering i hele kunstens verdikjede. Når midlene svekkes, rammes både kunstnerne, rekrutteringen og publikums tilgang til nyskapende kunst.

Tekstilkunst – et sterkt og samfunnsrelevant felt

Tekstilkunst har en unik posisjon i samtidskunsten. En kunstform med særegen kraft til å berøre og engasjere publikum, fordi det har gjenkjennelighet, har en egen nærhet og tangerer felt mange har et forhold til. SOFT galleri fronter særlig den eksperimentelle kunsten som balanserer mellom tradisjon og fornyelse.

De siste årene har tekstilkunst fått en sterk internasjonal renessanse og er synlig på store biennaler og museer over hele verden. Likevel ble NTK grunnlagt som en protest i 1977 – fordi tekstilkunst lenge ikke ble anerkjent på linje med andre kunstformer.

I 2027 markerer vi 50 år med kamp for synlighet i kunstfeltet. Denne markeringen vil gi økt oppmerksomhet om norsk kunstproduksjon, stimulere nye samarbeid og bidra til å plassere Norge tydeligere på det internasjonale kunstkartet.

Kap. 337, post 71 – utstillingshonorar

NTK støtter forslaget om å øke de øremerkede midlene til utstillingshonorar for visuelle kunstnere til 46 millioner kroner, en økning på 23 millioner.

Utstillingshonoraret er avgjørende for å sikre kunstnere rimelig betaling for produksjon og visning av kunstverk. SOFT galleri/ NTK har de siste årene hatt mulighet til å kompensere våre utstillere for noe av det arbeidet de legger ned for utstillingene. Det dekker dessverre ikke alt, derfor støtter vi NBK i krave om å øke post 71

Et styrket utstillingshonorar er dermed både arbeidslivspolitikk og kunstpolitikk. Det gir kunstnere mulighet til å skape og leve av sitt arbeid – og sikrer publikum et rikt og mangfoldig kunsttilbud.

Kap. 320, post 72 – arbeidsstipend

Vi støtter forslaget om 50 nye hjemler til ordinære arbeidsstipend, slik at det samlede antallet økes til 743, ikke 693 som i regjeringens forslag.
En slik økning har en kostnad på 17,2 millioner kroner, og vil bringe totalrammen for post 72 opp til 349,4 millioner.

Arbeidsstipendene er helt avgjørende for at kunst i det hele tatt blir skapt. De gir kunstnere tid og økonomisk trygghet til fordypning, forskning og utvikling. For mange av våre medlemmer utgjør et slikt stipend forskjellen mellom å kunne fortsette som kunstner eller måtte forlate yrket.

Kunstnernes Hus – et uerstattelig fellesskap

NTK er tilknyttet Kunstnernes Hus, og oppnevner representanter til både styret og kunstnerisk råd. Vi er sterkt bekymret for at rehabiliteringen av Kunstnernes Hus ikke er prioritert i statsbudsjettet for 2026.

Kunstnernes Hus er et kulturminne og en levende møteplass for kunstnere og publikum. Bygget har en sentral plass i norsk kunsthistorie og i den frie kunstens infrastruktur. En forsvarlig rehabilitering er avgjørende for at huset kan fortsette å fylle sin rolle som samlingspunkt og visningsarena for samtidskunst. Å sikre Kunstnernes Hus er å sikre et av Norges viktigste rom for fri kunstnerisk ytring.

Avslutning

Norske tekstilkunstnere og SOFT galleri representerer et sterkt, faglig miljø som gjennom fem tiår har bidratt til å bygge opp et selvstendig og mangfoldig norsk kunstliv.
Vi arbeider for et kunstfelt som er inkluderende, nyskapende og tilgjengelig for alle. For å opprettholde og videreutvikle dette arbeidet trengs en styrking av driftstilskuddet.

Disse tiltakene er små i budsjettsammenheng, men store i effekt – for kunstnerne, for publikum og for demokratiet.

Gode rammevilkår for de frivillige organisasjonene og for forbrukervernet forplikter næringslivet til å opptre ansvarlig og istandsetter forbrukere og andre aktører til å ta informerte, etiske og miljøvennlige valg i sin hverdag. Det kan dette budsjettet bidra til!   

Framtiden i våre henders prioriterte innspill til budsjettproposisjonen til proposisjonen fra Barne- og familiedepartementet 

• Kapittel 868, post. 01 Styrke Forbrukertilsynet og øremerke midler til oppfølging av åpenhetsloven. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: 20 

• Ny: Kapittel 865. Flere poster kan være relevante. Ressurssenter for åpenhetsloven. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: 3. 

• Kapittel 846, post 61. Flere poster kan være relevante. Flere ombrukssentre og utstyrssentraler i borettslag og nabolag – etter modell fra BUA. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: 50. 

Disse innspillene har kun utgifter, men vårt helhetlige innspill til statsbudsjettet, som også inkluderer andre budsjettrammer, sparer mer penger enn det bruker. 

Momskompensasjon for frivillige organisasjoner  

Framtiden i våre hender er svært fornøyd med at det i kulturbudsjettet (kapittel 315, post 70) legges opp til full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Dette styrker den demokratiske deltakelsen og gir organisasjonene økt økonomisk forutsigbarhet og handlingsrom i en krevende tid. Norsk klimapolitikk er gjenstand for kritikk fra klimaskeptikere. Dette fungerer i noen tilfeller som en hundefløyte for mer grunnleggende mistillit til det norske samfunnets evne til å ivareta befolkningens behov. Frivillige organisasjoner med bred geografisk tilhørighet og evne til å mobilisere mange medlemmer kan utgjøre et bolverk mot at konspirasjonsteorier vokser fram og får momentum i brede lag av befolkningen. Vi ønsker også å orientere komiteen om at vi med tilsvarende begrunnelse har bedt energi- og miljøkomiteen øke grunnstøtten til miljøorganisasjoner med 40 millioner. Sammen vil disse grepene styrke kunnskapsbasert og demokratisk beredskap. 

Flere ombrukssentre og utstyrssentraler i borettslag og nabolag   

Av hensyn til både klima, bedre utnyttelse av naturens ressurser, sirkularitet og husholdningenes økonomi, må ombruksfokuset være sentralt og utstyrssentralene fortsatt styrkes. Norsk økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær og dermed langt under det globale gjennomsnittet. I en verden med knappe ressurser er det uheldig at hver husholdning har sin egen drill, hammer og sag, i stedet for at nabolaget eller borettslaget har ordninger for utlån eller deling av slike varer. Vi må gå fra bruk og kast til deling, utlån og gjenbruk.   

Derfor er Framtiden i våre hender positive til at statsbudsjettet legger opp til en videreføring av tilskudd til å inkludere barn og unge (kap. 846, p. 61), inkludert driftstilskudd til stiftelsen BUA. BUA gjør et svært viktig arbeid i å tilrettelegge for økt deltakelse og mer sirkularitet ved å tilrettelegge for utlån av utstyr til eksempelvis friluftsliv og sportsaktiviteter.   

Vi mener at vi trenger flere av denne typen grep. Vi ønsker en ytterligere økning til BUA, slik at dette gode tilbudet kan bli tilgjengelig i enda flere kommuner. Samtidig ser vi et behov for å etablere tilsvarende delingssentraler for andre produktgrupper og andre målgrupper, eksempelvis i borettslag og nabolag – etter modell av BUA. Dette vil bidra til å tilgjengeliggjøre utlån og minimere behovet for å selv eie utstyr man bruker sjeldent. 

Vi ber derfor om at kapittel 846 styrkes med ytterligere 50 millioner og rettes inn mot flere lokale ombrukssentre og utstyrssentraler, i en søknadsbasert ordning.   

Styrking av Forbrukertilsynet og arbeidet med åpenhetsloven 

Framtiden i våre hender er postive til at budsjettproposisjonen legger opp til oppfølging av evalueringen av åpenhetsloven i 2026. Som regjeringen skriver i proposisjonen, viser evalueringen at loven har ført til økt oppmerksomhet om og mer systematisk arbeid med aktsomhetsvurderinger.  

Evalueringen viser også at det er behov for mer veiledning og spredning av loven.   Forbrukertilsynets mandat er bredt - veiledning av virksomheter, tilsyn og håndheve loven ved brudd – alle helt avgjørende for god etterlevelse av loven.  Det er bra at Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til Forbrukertilsynet, men for at tilsynet skal ha tilstrekkelig kapasitet til  å drive de pålagte oppgavene  ser vi behov for økning og øremerking.   

Framtiden i våre hender mener derfor at det bør bevilges ytterligere 20 millioner til Forbrukertilsynet og at bevilgningen skal øremerkes arbeidet med åpenhetsloven.  

En slik økning kan ses i sammenheng med kapittel 100, post 21 i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon, som blant annet omhandler OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Kontaktpunktet har siden åpenhetsloven trådte i kraft spilt en stadig viktigere rolle og har fått markant økt arbeidsbyrde. Kontaktpunktet, som Norges ekspertorgan på ansvarlig næringsliv, samarbeider blant annet med Forbrukertilsynet om kurs for næringslivet. Verdien av et slikt faglig upartisk rådgivende organ er stigende, og burde gjenspeiles i budsjettproposisjonene. Det har nettopp blitt gjennomført en Peer Review av Kontaktpunktet. Tilbakemeldingene på institusjonens arbeid er svært positive samtidig som det gjentatte ganger også ble notert at personalressursene ikke strekker til. Vi har derfor bedt om at utenrikskomiteen øker midler øremerket personalressurser (1-2 stillinger) til OECDs kontaktpunkt og mener det er relevant for familie- og kulturkomiteen å kjenne til.  

Ressurssenter for sivilsamfunnsorganisasjoner som ønsker å benytte åpenhetsloven   

Åpenhetsloven er et avgjørende bidrag til mer åpenhet og fremme av menneskerettigheter i norskregistrerte selskapers virksomhet og leverandørkjede. Dessverre har det vist seg at terskelen for å ta i bruk lovens § 6 (informasjonsretten) er for høy og at tolking av virksomhetenes redegjørelser (§5) er krevende. For å kunne bruke loven på en effektiv måte, kreves mye kunnskap i sivilsamfunnet om hvilke strukturelle utfordringer ulike sektorer står overfor i produksjonen av varer og tjenester, om aktsomhetsvurderinger og om hvilke grep som må til for et mer ansvarlig næringsliv. 

Evalueringen av åpenhetsloven viser at journalister og sivilsamfunn har begrenset kunnskap om hvordan de kan bruke loven. Vi mener derfor det er behov for å sette av midler til et ressurssenter til veiledning av organisasjoner som ønsker å ta i bruk åpenhetsloven. Ressurssenteret kan eksempelvis bistå organisasjoner med analyse av aktsomhetsvurderinger, formulering av spørsmål i henhold til § 6 og tips til Forbrukertilsynet. Vi mener dette vil bidra til mer innsyn og demokrati, tilgjengeliggjøring av loven og er nødvendig for å ivareta lovens formål om å fremme virksomheters respekt for menneskerettighetene.   

Vi ber derfor komiteen om å prioritere 3 millioner til et ressurssenter for åpenhetsloven. Vi mener det bør utformes enten som en søkbar pott eller som et oppdrag som settes ut på anbud.    

Hovedpoeng:

• Det viktigste budsjettiltaket for å legge til rette for et levende kulturtilbud i hele landet, er å styrke kommunesektorens rammebevilgninger. Kommunesektoren har prioritert kulturfeltet over tid, når den har økonomiske rammer til dette.
• KS har forståelse for at det er behov for krevende prioriteringer, men mener det er svært uheldig at Regjeringens forslag til kutt i all hovedsak rammer lokale og regionale kulturtilbud i form av et betydelig kutt i regionale kulturfond. Dette svekker muligheten for å utvikle kulturtilbud i hele landet, til å bygge kulturlivet nedenfra og spre makt i kulturpolitikken.
• Det er rom for å forenkle og forbedre ulike tilskuddsordninger til kulturarenaer, slik at disse kan sees mer i sammenheng, gi bedre ressursbruk og mer rom for tilpasninger til ulike lokale behov.

 Kommunesektorens økonomiske situasjon og betydningen for kulturpolitikken

 KS understreker at kulturlivet både har en egenverdi, og spiller en avgjørende rolle for demokrati, ytringsfrihet, felleskap og sterke, levende lokalsamfunn i hele landet. Kommunesektoren spiller en viktig rolle i kulturfeltet, som bidrar til å bygge kulturlivet nedenfra, spre makt og å styrke lokaldemokratiet. KS har fått utarbeidet en kunnskapsoppsummering som viser gode effekter av kultur blant annet for helse, livskvalitet, inkludering, fellesskap og næringsutvikling.[1]

 Gode økonomiske rammer for kommuner og fylkeskommuner er avgjørende for å sikre et levende kulturtilbud i hele landet. Telemarksforskning[2] har i en rapport fra 2024 vist at kommunenes prioritering av kulturfeltet har vært relativt stabilt fra 1980- tallet på om lag 4 % av de totale driftsutgiftene.  I en annen rapport fra 2025 viser Telemarksforskning at kommunenes samlede utgifter til kultur økte med 24 prosent i perioden 2015 til 2023, eller 2,7 prosent årlig justert for prisvekst (kommunal deflator[3]) Kulturdirektoratet har utarbeidet en oversikt som viser at fylkeskommunene også har prioritert en betydelig, reell styrking av kulturbudsjettet i perioden 2015-2023. KS mener at dette viser at kommunesektoren over tid har valgt å prioritere kultur når de har økonomisk handlingsrom. Kommuner og fylkeskommuner er tettest på og har god kunnskap om det lokale og regionale kulturlivets behov og muligheter.

 Sistnevnte rapport fra Telemarksforskning viser at det fra 2024 er en mer negativ utvikling i kommunenes bruk av midler til kulturfeltet. KS påpeker at mer enn halvparten av kommunene dette året hadde negativt nett driftsresultat, og behov for omstillinger og kutt tilsvarende 10- 11 mrd. kr. Dette rammer alle kommunale velferdstilbud, også på kulturfeltet. Den økonomiske situasjonen for kommunesektoren er fortsatt krevende. Det er først og fremst behov for å styrke kommunenes rammebevilgninger utover regjeringens forslag i 2026, også for å legge bedre til rette for utvikling av lokale og regionale kulturtilbud.

 Kap 325 Allmenne kulturfond, post 60 regionale kulturfond

Regjeringen foreslår i sin budsjettproposisjon for 2026 å redusere bevilgningene til regionale kulturfond fra 75 til 40 mill. Dette svekker muligheten for å utvikle gode kulturtilbudet i hele landet, som var intensjonen da endringen ble etablert.  KS har kartlagt at det totalt for alle fylkene ble fremmet søknader fra 2251 ulike aktører, for ulike kulturtiltak for om lag 418 mill kr. Dette viser at ordningen har blitt svært godt mottatt og har truffet et behov i kulturfeltet over hele landet. KS oppfordrer Stortinget til å styrke fremfor å kutte i regionale kulturfond, for å legge til rette for et bedre kulturtilbud i hele landet

Regjeringen gir full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, og KS støtter dette. Det vises videre til at en i regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) har utviklet bant annet ordninger for et styrket samspillet mellom frivillig og profesjonell kultur, og for at kulturfrivilligheten skal ha bedre tilgang på egnede lokaler. En sentral oppfølging av denne strategien var fra statens side de regionale kulturfondene som skulle legge til rette for samspill mellom profesjonelle og frivillige. Reduksjonen av fondets størrelse er dermed i realiteten også kutt for kulturfrivilligheten.

En stram kommuneøkonomi og kutt i regionale kulturfond kombinert med en rekke mindre og detaljstyrende statlige tilskudd, svekker også muligheten for  å bygge kulturlivet nedenfra, og for å spre makt på kulturfeltet.

 Kap 326, språk og bibliotekformål

I budsjettet pekes det på at fra 2026 vil arbeidet med bibliotekutvikling hovedsakelig baseres på to pilarer; 1) nasjonal infrastruktur for bibliotek og 2) formidling og utvikling i bibliotek. Det står videre at departementet vil komme tilbake til hvordan prosjekt- og utviklingsmidlene til bibliotekfeltet i 2026 skal fordeles. KS viser til at det pågår et viktig nasjonalt utviklingsarbeid startet av fylkeskommunene, som omhandler felles infrastruktur for bibliotekenes digitale innholdstjenester.  

 KS støtter regjeringens strategi for leselyst, og peker på at også folkebibliotekene kan spille en viktig rolle i dette arbeidet.

 Forenkle og forbedre fordeling av Norsk Tippings overskudd

 KS viser til at kommende forskriftsfesting av spillemidler til kulturformål og desentralisert ordning for kulturbygg omtales i budsjettet. KS mener dette gir en anledning til å se samlet på ordninger for investeringer i kulturarenaer.  I sin gjennomgang av den desentraliserte ordningen for kulturbygg (2025) pekte Oslo Economics på at de ulike ordningene for investeringer i kulturarenaer delvis har overlappende formål og at det er lite koordinering mellom tilgrensede midler. KS viser til at dette blant annet gjelder ordninger for Kulturrom, som også tildeles midler fra Norsk Tippings overskudd. Flere ulike og til dels overlappende tilskuddsordninger med spesifikke formål hindrer muligheten til lokale og regionale prioriteringer, og tilpasning til lokale behov.  Det innebærer også et omfattende byråkratisk arbeid med søknader og rapportering, både i kommunene og i staten. KS mener at en gjennomgang av tilskuddsordninger for investeringer knyttet til kulturarenaer vil være godt i samsvar med ryddeprosessen for statlig styring av kommunesektoren, som Stortinget vedtok i behandlingen av Innst. 163 S (2024-2025) og som Regjeringen nå følger opp. KS anbefaler at komiteen i budsjettinnstillingen ber Regjeringen følge opp dette.

[1] Hvilke samfunnsverdier skapes av et sterkt kulturliv? - Hjem

[2] Trenger den kommunale kultursektoren staten i ryggen? | Telemarksforsking

[3] Telemarksforsknings rapport 914, 2025

^{FO (Fellesorganisasjonen) er fagforening og profesjonsforbund for 38 000 sosialarbeidere, og organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.}

Programkategori 11.10 Familie og oppvekst
Forebyggende tiltak i kommunene
Ny tverrsektoriell tilskuddsordning for helhetlig forebygging i kommunene er et godt tiltak, men må komme på toppen av rammefinansieringen. Det er viktig at ordningen tar utgangspunkt i den enkelte kommunes behov og derfor kan brukes til både universelle og spissede tiltak. Det er samtidig behov for å styrke tilskuddsordningen med flere midler. Den bør knyttes til kommunenes plikt til å ha en forbyggende plan, jf barnevernsloven § 15-1. FO forventer at forebygging blir en tydeligere og mer forpliktende satsing i statsbudsjettet.

FO anbefaler:
·    Beregne og bevilge tilstrekkelig midler som gjør det mulig å styrke forebyggende arbeid og tidlig intervensjon (kap. 846)

Barnetrygd
Det er uheldig at regjeringen ikke har valgt å prisjustere satsen i 2026 når barnetrygden er den ytelsen som løfter flest barnefamilier over fattigdomsgrensen . Hvis barnetrygden ikke justeres etter prisveksten, mister den gradvis sin verdi. Midlene som brukes til kontantstøtte bør prioriteres til å prisjustere barnetrygden. Forslaget om å reversere regelen om at barnetrygd skal holdes utenfor beregning av sosialhjelp er svært uheldig, og undergraver målet om at barn ikke skal vokse opp i fattigdom. 

FO anbefaler:
·    Prisjustere barnetrygden (kap. 845 og avvikle kontantstøtten (kap. 844)
·    Barnetrygd holdes fortsatt utenfor beregning av sosialhjelp
 
Familievern
Budsjettøkningen til familievernet er ikke tilstrekkelig for å ivareta de forebyggende tjenestene eller økte lønns- og driftskostnader. Våre medlemmer melder fortsatt om harde prioriteringer, der oppgaver utenom mekling nedprioriteres. Stillinger holdes vakante, og det kuttes i forebyggende kurs. Ett terapeutårsverk hjelper ca. 150 par/familier årlig, flere om forebyggende kurs opprettholdes. I tillegg opplever familievernet større kompleksitet i sakene, samt økt etterspørsel fra både publikum og offentlige instanser.

FO anbefaler:
·    Bevilge ytterligere midler som sikrer nødvendig drift, og utarbeid en plan for fortsatt styrking av familievernet ut fra målsettingen med tjenesten (kap. 842)
 
Programkategori 11.20 Barnevern
Kommunalt barnevern
Vi er fornøyde med fortsatt satsning på Grunnmodell for hjelpetiltak. Det er positivt at regjeringen bevilger 10 millioner ekstra til en mer fleksibel tilskuddsordning for å styrke kompetanse i barnevernet, og at denne skal inkludere alle relevante videreutdanninger og masterløp. Satsningen er likevel svakere enn sammenlignbare ordninger i andre sektorer. For at kvalitetsløftet til regjeringen skal lykkes må tilskuddsordningen styrkes ytterligere, og den må i større grad inkludere ansatte i det statlige barnevernet. Vi anbefaler at tilskuddsordningen reflekterer satsingen som har vært i skolesektoren.

FO anbefaler:  
·    Økning av midler til tilskuddsordningene knyttet til kompetanseløftet i barnevernet (kap. 854) 
 
Statlig forvaltning av barnevernet
Flere institusjonsplasser er en nødvendig del av vår offentlige beredskap. Det må til enhver tid påberegnes ledig kapasitet i barnevernsinstitusjoner, slik at barn og unge får hjelp når de trenger det. Hovedvekten av institusjonstilbudet i barnevernet må være offentlig, og det er nødvendig å bevilge midler til en slik omstilling. Selv om dette vil koste mer på kort sikt, vil det lønne seg over tid. Enkeltkjøp er svært dyrt, og anbud er uhensiktsmessig for å møte behovet for institusjonsplasser. Institusjonene må tilpasses barnas behov og være gode og trygge arbeidsplasser for ansatte.

Pilotprosjektet hvor Bufetat og kommunene skal samarbeide for å finne fosterhjem til barn med komplekse utfordringer og langvarig behov omsorg er viktig. Samtidig vil vi understreke at det fortsatt er behov for satsning på differensiert tiltak, med et særlig fokus på spesialiserte fosterhjem og senter for foreldre og barn.

FO anbefaler:
·    Bevilg midler til flere statlige institusjonsplasser å bygge opp og styrke beredskapen i institusjonsbarnevernet (kap. 855)
·    Styrk spesialiserte fosterhjem og senter for foreldre og barn (kap. 855)
 
Barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere
Alle enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger skal være barnevernets ansvar, og alt arbeid med barna skal hjemles i barnevernsloven. Dette er viktig for å sikre at de får faglig forsvarlig omsorg og hjelp i tråd med kravene i barnevernsloven.   

FO anbefaler:
·    Enslige mindreårige asylsøkere under 18 år er barnevernets ansvar (kap. 856)

Programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering
Aktivitets- og redegjørelsesplikten
Kvinner tjener i gjennomsnitt 88,2 kroner for hver hundrelapp menn tjener. Inntekt er avgjørende for levekår og livet her og nå, og for opptjening av pensjon. Likelønn er derfor viktig, både i et livsløps- og likestillingsperspektiv. Et viktig verktøy for å sikre dette er aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) i likestillings- og diskrimineringsloven. Med bakgrunn i forskning  ser vi det er behov for å styrke arbeidet med ARP. Hvis vi mener alvor med forpliktelsene i loven, må det gis tilstrekkelige ressurser.