Endringer i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2020 m.m.)

Det vises til Prop. 118S (2019-2020) «Endringer i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2020 m.m.)». Norges Bondelag vil understreke at årets forenkla jordbruksoppgjør må ses i lys av at Norge og resten av verden for tiden er inne i en alvorlig krise som følge av koronapandemien og tiltakene som er iverksatt for å stoppe den. Norges Bondelag vil understreke at ansvaret vårt er å sikre rammene for matproduksjonen og matvareforsyningen i en krisetid og framover. Derfor var det viktig for oss å få forutsigbare rammevilkår for bønder det kommende året. Ikke minst var det viktig å få på plass nye målpriser fra 1. juli.

Som følge av at partene hadde et svært begrenset tallmateriale å forholde seg til og at forhandlingene i all hovedsak ville foregå på digitale plattformer, måtte årets jordbruks­oppgjør bli et forenklet oppgjør med et begrenset antall tema. Forhandlingene foregikk innenfor Hovedavtalens rammer. Mange tema blir skjøvet til neste års forhandlinger.

På grunn av den store usikkerheten som råder, vil vi understreke at det er store muligheter for at uforutsette hendelser vil kunne oppstå fram mot neste års jordbruksoppgjør. Vi vil derfor minne komiteen om Hovedavtalens §2-4 «Partene kan også kreve forhandlinger om tillegg til en løpende jordbruksavtale når uforutsette forhold oppstår».

 Inntektsmålet må ligge fast

Normalt legger Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) fram beregninger for revidert regnskapsår, foreløpig regnskapsår og budsjettåret. I år stoppet man på foreløpig regnskapsår. På grunn av manglende tallgrunnlag og uvanlig stor usikkerhet var det ikke mulig å bygge opp en inntektsramme i årets jordbruksoppgjør. Budsjettnemnda for jordbruket la heller ikke la fram referansebruksberegninger. Inntektseffekter for produksjoner, bruksstørrelse eller geografisk plassering kan derfor ikke vurderes.

Norges Bondelag legger stor vekt på at et samla Storting har en tydelig inntektsambisjon for jordbruket fastsatt i Innst. 251 (2016-2017) om at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. I framtidige oppgjør må inntektsmålet stå like sentralt som før. Dette har partene også understreket i pkt 1 i sluttprotokollen «Partene vil ved forhandlinger i 2021 på vanlig måte vurdere inntekts- og kostnadsutviklingen for inneværende år og framover, også sett i forhold til Stortingets inntektsmål». Vi vil også minne om at komiteen ved behandlingen av jordbruksmeldinga i 2017 uttrykte at: «Inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon.» Norges Bondelag vil understreke at behovet for å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet er større enn noen gang for å sikre rekruttering og matproduksjon med et aktivt landbruk over hele landet.

Sjølforsyning

Koronakrisen har vist at matforsyning er kritisk viktig. I en verdensomspennende krisesituasjon, vil myndighetene i det enkelte land gjøre alt de kan for å sikre egne innbyggeres essensielle behov, jfr Russlands eksportforbud av korn. Oppstår en krisesituasjon som rammer verdenshandelen med mat, er Norge sårbart på grunn av lav sjølforsyningsgrad. Pandemien gir en vekker om viktigheten av at Norge framover må fokusere mer på matsikkerhet gjennom økt nasjonal mat- og fôrproduksjon, matvareberedskap og mattrygghet. Norges Bondelag ser behov for å styrke matsikkerheten i Norge og ber Stortingets næringskomité medvirke til dette.

Norges Bondelag satte i 2016 et mål om at minst 85 prosent av fôrrasjonen til husdyra skal være norskprodusert innen 2025. I sluttprotokollens punkt 11 har partene til forhandlingene i 2021 bedt Landbruksdirektoratet vurdere forbedring av virkemidlene med sikte på økt norsk fôrproduksjon. De skal bl.a vurdere virkemidler for

• bedre grovfôrkvalitet og mer klimavennlig fôring,
• økt norsk produksjon av proteinvekster
• produksjonsmåter som baserer seg på norske ressurser, beiting og utmark.

Norges Bondelag ber komiteen være åpne for både nye virkemidler og endringer i eksisterende. I lys av Stortingets mål om mest mulig bruk av norske ressurser, ber vi komiteen sette et minstemål for norskandel i fôrrasjonen til husdyra.

Ved behandling av Prop. 67 S (2019-2020) den 31. mars 2020 ba et samlet Storting

«..regjeringen i samarbeid med næringen vurdere å gjennomføre tiltak som stimulerer til økt norsk plantebasert matproduksjon og selvforsyning i inneværende år...»

Norges Bondelag vil spesielt peke på styrkingen av korn, grønt og potet i årets jordbruksoppgjør som målrettede tiltak for å få opp avlinger og sikre arealbruk. Vi vil også understreke viktigheten av at grøntutvalgets rapport følges opp, jfr. punkt 4 i sluttprotokollen. Det vil fortsatt være behov for å styrke disse sektorene framover. Vi ber Stortingets næringskomité legge føringer som bidrar til økt norsk kornproduksjon og økt marked og markedsandeler for norske planteprodukter.

Oppfølging av klimaavtalen

Jordbruket har inngått en klimaavtale med staten om utslippskutt og økt opptak av karbon fram mot 2030. Denne er operasjonalisert gjennom landbrukets klimaplan og tiltak for å nå målene er prioritert også innenfor årets forenkla forhandlinger. Norges Bondelag understreker behovet for nok virkemidler slik at klimaforpliktelsen i henhold til klimaavtalen kan gjennomføres i tråd med jordbrukets klimaplan ved å forbedre produksjonen og ikke redusere matproduksjonen. Vi ber Stortingets næringskomité medvirke til dette.

 Melkekvoter

Ved behandlingen av jordbruksmeldinga uttrykte en samlet næringskomité bekymring for at store beløp går ut fra aktive melkeprodusenter til produsenter som har sluttet med melk gjennom kjøp og bortdisponering av melkekvoter. Norges Bondelag har nylig gått gjennom ordningen med kvoteleie og kjøp/salg og gjennomført en høring i organisasjonen på forslag til endringer. Dette er et komplisert tema som vi ikke fant mulig å bringe fram i årets forenklede jordbruksoppgjør. Vi vil løfte tema fram i jordbruksoppgjøret 2021 og vi ber komiteen være åpne for endringer som får ned kostnadsnivået for aktive melkeprodusenter og øker andelen eid kvote.

Elementer som må følges opp utenfor årets jordbruksavtale.

Koronapakke

Jordbruket er relativt lite berørt av koronakrisen, men grøntnæringa opplever store utfordringer med tilgang på sesongarbeidskraft og medfølgende smittevernkostnader. Videre har prisen på importerte innsatsfaktorer, spesielt til kraftfôr, økt kraftig over kort tid. Disse kostnadene faller på primærprodusenten, og kan ikke videreføres i verdikjeden umiddelbart. Dette er uforutsette kostnader for disse delene av norsk land­bruk som følge av en helt ekstraordinær situasjon, og kan ikke håndteres av hver enkelt produsent uten at det går utover produksjonskapasiteten på sikt. Vi har derfor bedt regjeringen om en koronapakke for å dekke de ekstraordinære kostnadene som oppstår i næringen på grunn av koronarestriksjoner og andre direkte ef­fekter av koronakrisen. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité sørge for at en koronapakke kommer på plass.

Konkurransepolitiske virkemidler og PU-ordningen for melk

I 2019 ble det betalt ut 182 mill. kroner i konkurransepolitiske virkemidler over prisutjevningsordningen for melk (PU). Det store beløpet svekker likviditeten i ordningen, og kunne vært brukt til å styrke konkurransekraften for all norsk melk. Disse forholdene har vi tatt opp med Landbruks- og matdepartementet. Derfor har departementet bedt Landbruksdirektoratet innen 1. juni gå gjennom melkemarkedet og særskilt vurdere effektene av distribusjonstilskuddet. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité medvirke til at konkurransekraften til norsk melk styrkes, vurdere behovet for fortsatt kraftige konkurransepolitiske virkemidler og legge føringer om at slike virkemidler skal finansieres over Statsbudsjettet i framtida.

Norsk Bonde- og Småbrukarlags høringsinnspill til næringskomiteens behandling av Prop. 118S (2019-2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2020 m.m.)

Vi er og har vært i en svært spesiell situasjon siden smitteverntiltak ble innført i forhold til koronapandemien.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag fant det riktig å gjennomføre forenkla jordbruksforhandlinger nå i vår da det etter vår vurdering var det beste alternativet. Vi mangla viktige grunnlagsdokument og usikkerheten framover er og var stor. Det var også viktig for oss å få økt målprisene. Korn er viktig for sjølforsyningsgraden og en prisøkning på korn (særlig mathvete) og grønt fra 1. juli, var derfor spesielt viktig.  Vi mener det var riktig og at det har gitt jordbruket noe forutsigbarhet i en uoversiktlig tid.

Det er også viktig å ha med seg at Hovedavtalens §2-4 slår fast at partene kan kreve forhandlinger om tillegg til en løpende jordbruksavtale når uforutsette forhold oppstår.

Årets resultat har ikke redusert forventningene til neste års forhandlinger hos våre medlemmer. Det er stor uro og fortvilelse over at bondens inntekt står på stedet hvil og i tillegg sakker akterut i forhold til resten av samfunnet, år for år. Vederlag til arbeid og egenkapital for et årsverk i jordbruket var 353 000 kr i 2019. Gjennomsnittlig lønnsinntekt i Norge var 575 000 kr i 2019. Det vil si en inntektsforskjell på 220 000 kr. Dette er stikk i strid med Stortingets mål om å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet (Innst. 251S (2016-2017)).

Sårbarhet, beredskap og sjølforsyning har fått ny forståelse i samfunnet nå i vår. «Alle» ser hvor viktig jobben til bonden og andre samfunnskritiske yrker er. I proposisjonen (pkt. 1.2) vises det til at jordbruket ikke opplever omsetningssvikt under koronapandemien – men dette hjelper ikke på bondens økonomi. Mange bønder teller på knappene om de skal fortsette.

Vi har felles håndtert matforsyning godt i denne unntakstilstanden. Vi har samtidig fått synliggjort hvor sårbart norsk jordbruk og matforsyning er med avhengighet av nærmere 20 000 utenlandske sesongarbeidere og importert kraftfôrråvare.

I årets forenkla jordbruksavtale har vi fått til en styrking av grøntsatsinga, og det er bra. Samtidig er det grøntsektoren som har vist seg som den mest sårbare under koronakrisa. Strukturutviklingen har vært sterk, og framover er det viktig å se på hvordan mindre produsenter over hele landet i større grad kan ta del i satsingen. Det er det som sikrer mangfold og bruk av jord og arealressurser i hele landet. Selv om volumene av norske jordbruksprodukter opprettholdes, produseres det på færre og større bruk. Men det er de mange og mindre brukene som er avgjørende for matvareberedskapen da vi ser landet under ett. 10 produsenter med 50 vinterfora sau kontra  1 produsent med 500 vinterfora sau endrer produksjonsmåte og sårbarhet både når det gjelder lamming, beitelag – folk til sank – beiteslepp – gjerding.

Årets forenkla jordbruksavtale har mer signaler framover enn direkte løsninger for disse problemstillingene. NBS legger vekt på pkt 11 i protokollen der en fram til neste års forhandlinger skal vurdere forbedring av virkemidlene med sikte på økt norsk fôrproduksjon og produksjonsmåter som baserer seg på norske ressurser, beiting og utmark. Dette mener vi er vesentlig viktig å finne løsninger på.

Det trengs en langsiktig satsing som sikrer inntektsmulighet til flere bønder i hele landet, og som bygger opp sjølforsyninga som de siste to årene har vært rekordlav med 36 %.

Sverige tar grep nå og setter av milliardbeløp til jordbruket for å få liv i forlatte gårdsbruk og ta i bruk hele landet nettopp for å sikre matforsyninger og beredskap.

Norsk Bonde og Småbrukarlag henstiller næringskomiteen til å legge føringer for hvordan norsk matsikkerhet og sjølforsyning skal øke framover. Det innebærer at flere nordmenn må i arbeid i jordbruket og at norsk arealbruk må styrkes. To viktige grep for å oppnå dette er:

1) At inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet tettes

2) At det utarbeides en opptrappingsplan for distriktsjordbruket som skaper forutsigbarhet og framtidstro

Beste hilsen

Kjersti Hoff

 leder Norsk Bonde og Småbrukarlag

Næringens fremtid

Stortinget vedtok 13. juni 2019 forbud mot pelsdyrhold i Norge. For eksisterende oppdrettere er det en overgangsordning frem til 2025.

Forbudet og oppløpet til dette har skapt en svært alvorlig situasjon for pelsdyrnæringen og bøndene. Banker er blitt mer restriktive til finansiering, og noen er kommet i en vanskelig likviditetssituasjon.

Omkring 40 % av de aktive produsentene i 2019 ga seg ved årsskiftet. Dermed er det ca. 85 aktive pelsdyrbønder inneværende år. Det er vanskelig å opprettholde en konkurransekraftig næring med så få oppdrettere, spesielt blir fôrforsyningen utfordrende. Med færre oppdrettere langs fôrrutene øker transportkostnadene dramatisk for de gjenværende. Fôr en den største kostnadsposten i pelsdyrholdet.

Frafallet av oppdrettere som følge av forbudet får dermed en multiplikatoreffekt, jo flere som slutter, jo dyrere er det å drive for de gjenværende. Det at staten legger opp til en overgangsordning frem til 2025 for å dempe de negative konsekvensene av et forbud, blir dermed illusorisk, så lenge det ikke er virkemidler for å opprettholde produksjon.

Tilskudd til frakt og fôrproduksjon

Frem til 2014 ble det ytt frakttilskudd over jordbruksavtalen. Tilskuddet var da 18,9 mill. kr, tilsvarende 31 øre pr. kg fôr. I perioden fra 2015 til i dag er fôrproduksjonen falt med 75 %, fra 60 000 tonn til 15 000 tonn. Transportkostnad pr. kilo er økt fra 50 øre til kr 1,20. Fôrprodusentenes produksjonskostnader er også vesentlig økt i perioden. Norges Pelsdyralslag ber om at i denne kritiske situasjonen for norsk pelsdyrnæring settes av 25 mill. kr over jordbruksavtalen. Det må gjeninnføres et frakttilskudd for utfrakt etter modell av tidligere ordning. I tillegg ber vi om et produksjonstilskudd. Vi foreslår at dette fordeles med 15,2 mill. kr i frakttilskudd, og 9,8 mill. kr i produksjonstilskudd.

Til

Stortingets næringskomite

                                                                                                                       26.05.2020

Økologisk Norges høringsinnspill behandlingene av jordbruksoppgjøret 2020

Klimautfordringene og Coronakrisen har tydeliggjort at matvaresikkerhet og økt norskandel på mat og fôr har blitt enda viktigere. Økologisk Norge ser med bekymring på at norskandelen på økologisk mat og fôr fortsatt er svært lav. Debiostatistikken for 2019 viser at norskandelen går ned i områder som for eksempel Trøndelag der det ligger godt til rette økologisk korn og grønt. I vårt innspill til avtalepartene i årets oppgjør forslo vi derfor en offensiv satsing på økologisk korn, proteinvekster, frukt og grønt for å følge opp Stortingets mål om at norsk produksjon skal dekke norsk etterspørsel. Vi ønsket også å bedre økonomien i økologisk grovfôrproduksjon for å sikre nok tilgang på norskprodusert grovfôr.

Det er gledelig at det generelle beitetilskuddet til utmarksbeite økes. Tiltakene på økologisk som nå legges fram for Næringskomiteen vil imidlertid ikke være nok til å snu den negative utviklingen statistikken avdekker. Årets jordbruksoppgjør er ikke en satsing på norsk økologisk produksjon. Her ligger det et stort potensial som må tas i bruk.

Ambisjonene om økt norskandel på frukt og grønt ble en viktig del av årets jordbruksoppgjør. Grøntutvalget har i sin rapport foreslått offensive og kraftfulle tiltak for å øke norskandelen på frukt og grønt. Økologisk Norge forutsetter at økt norskandel for økologisk frukt og grønt også er en del av denne satsingen. Vi har i våre innspill til utvalget og til avtalepartene vært tydelige på økoprodusentene på frukt og grønt er innovative og er veivisere til en klima- og miljøvennlig produksjon. Veksten i andelandbruk, REKO-ringer og markedshager over hele Norge viser at det er en stor etterspørsel etter lokalprodusert økologisk frukt og grønt. NIBIO har startet en kartlegging av potensialet for frukt og grøntproduksjon i Norge

Modellen som er utviklet for Vestfold bør videreutvikles til å dekke hele Norge.

God jordhelse er helt avgjørende for å løse klimautfordringene og de problemene bøndene allerede nå møter i sin hverdag. Det er stor aktivitet på dette området internasjonalt og temaet fenget på Landbrukets Økologikongress ( ) i januar i år. Økologisk Norge er opptatt av at klima, miljø og biologisk mangfold ses i en sammenheng. Det er gledelig at avtalepartene har tatt tak i anbefalingene i rapporten Nasjonalt program for jordhelse Lanbruksdirektoratet la fram i forkant av årets oppgjør. Det er et stort steg i riktig retning. Økobønder og ildsjeler har vært i front på dette og kan bidra med viktig kunnskap og erfaring.

Det er også gledelig at faglagene, Utviklingsfondet og Regjeringen har sluttet seg til 4 / 1000 initiativet (  ) . Økologisk Norge har ivret for å få til det sammen med Spire. Det haster med å utvikle driftsmetoder som binder karbon og blir mere robust mot klimaendringer. Det blir viktig å følge opp denne forpliktelsen med konkrete tiltak og utviklingsarbeid.

Vennlig hilsen

Børre Solberg

Daglig leder Økologisk Norge - Telefon: 412 19 505

Næringskomiteens behandling av Prop. 118 S (2019-2020)
Eli Reistad, adm.dir, Norske Felleskjøp

Det er usedvanlig kort frist for innspill til komiteen, og det tas derfor forbehold om mulige endringer. 

Fra Norske Felleskjøps side støtter vi at partene har gjennomført forenklede forhandlinger. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet inn i årets vekstsesong.

Det er rom for å øke norsk kornproduksjon. Den forenklede avtalen innebærer at det har vært mulig å øke kornprisene, uten at økningen tas ut i økte mel- eller kraftfôrpriser. Dette er viktig fordi det styrker konkurransekraften til norske råvarer, både i korn- og husdyrsektoren.

Avtalen innebærer en betydelig andel av budsjettmidlene til kornsektoren, og den følger Norske Felleskjøp sin anbefaling om både å øke matkornprisene mer enn fôrkornprisene og endringer i prisforholdet mellom fôrkornartene. 

For å ha landbruk over hele landet, må det dyrkes korn på de beste arealene. Kornet fra Østlandet og Trøndelag bidrar til næringsliv i fjordbygder og fjellbygder, der kornblandinger sammen med lokale grasressurser gir kjøtt og mjølk. Kornarealet har gått ned med 9,4% siden 2010 . Kornøkonomien må derfor styrkes for å sikre denne arbeidsdelingen mellom de ulike deler av landet. 

Årets forenklede avtale er et viktig signal om vilje til å styrke kornøkonomien, som det må bygges videre på når verden igjen normaliseres, forhåpentligvis til neste års jordbruksforhandlinger. 

Norske Felleskjøp ber komiteen om å legge til rette for at framtidige jordbruksforhandlinger fortsetter å styrke norsk kornproduksjon.  Vi vil særlig peke på 2 muligheter: 

1. Satsing på norsk matkorn: For å sikre gode råvarer til norsk mølle- og matmelindustri. En vekst- og innovasjonssatsing for å bidra til at ferdigvarer med norske råvarer tar posisjoner i kategorier med plantebasert mat. 
2. Markedsmulighetene for norsk fôrkorn avgjøres av utviklingen i husdyrproduksjonene. Økt norskandel i husdyrfôr er en mulighet. Her legger årets avtale opp til en viktig utredning og kunnskapsgrunnlag for en slik satsing.  Gode og målretta fraktordninger for korn og kraftfôr er dessuten viktig for landbruk i hele landet. 

Vi ber også komiteen merke seg det viktige arbeidet som klimaavtalen og klimaplanen for landbruket legger opp til, og legge til rette for gode rammer for dette arbeidet. 

Bakgrunnsinformasjon: 
Siste sesongprognose for kornmarkedet 2019/2020 kan leses her: https://www.fk.no/nyheter/mindre-korntilgang-og-meir-heimebaking