Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad, Kjell-Børge Freiberg og Per-Willy Amundsen om innføring av rullerende gjennomsnittlig maksimal tillatt biomasse (MTB), for en mer fleksibel forvaltning av havbruksnæringen

Salmon Group er et nettverk av små og mellomstore oppdrettsselskap langs Norges kyst. Selskapets 41 aksjonærer står for 12 prosent av den totale norske produksjonen av laks og ørret, og er i dag representert i 9 av landets 13 produksjonsområder.

Salmon Group har på vegne av aksjonærene vurdert representantforslaget om innføring av rullerende gjennomsnittlig maksimal tillat biomasse (RGMTB), og støtter forslagsstillerne i det faktum at næringen trenger en dynamisk tilnærming til definisjon av MTB. Videre vil dette kunne gi likebehandling mellom næringsaktører og gi alle  samme handlingsrom som de store selskapene oppnår gjennom flere lokasjoner fordelt i flere produksjonsområder.

Oppdrett av laks og ørret handler om å spille på lag med naturen og markedet

Det er derfor viktig for AS Norge at rammevilkårene for bærekraftig oppdrett av laks- og ørret likebehandler aktører og gir den fleksibilitet som marked etterspør og som ivaretar miljø hensyn.

En større fleksibilitet i forhold til MTB vil være positivt for flere forhold. For de som setter søkelys på videreforedling vil dette gi handlingsrom for å optimalisere produksjonen.   ved å ta miljø hensyn så kan en fleksibilitet også hensynta de perioder der oppdrett påvirker villaksen.

Større fleksibilitet gjennom en dynamisk tilnærming, vil bidra til å opprettholde lokal verdiskapning og lokalt eierskap blant de små og mellomstore oppdrettsselskapene i landet. Men da må man også se på Lokasjons MTB. Denne definerer tillatt biomasse pr. lokasjon og må således hensyntas i en fleksibel løsning. For fakta er at med dagens rammevilkår - selv om disse i prinsipp er lik for alle selskapene i havbruksnæringen - så er effekten av vilkårene veldig forskjellig for de store- enn for de små og mellomstore selskapene. Det er gjennom de små og mellomstore selskapene vi får økt lokal investeringsvilje og ikke minst høy grad av utvikling i en ung næring som har et hav av muligheter foran seg, hvor AS Norge skal skape både verdier og arbeidsplasser i årene som kommer.

Salmon Group støtter også Sjømat Norge sitt høringsforslag om etablering av en ordning med kompensasjons-MTB (KTB) for selskaper som mister fisk gjennom uforutsette hendelser.

Salmon Group AS

Jan Olav Langeland (-Sign.-)

Administrerende direktør

Viser til Dokument 8:105S (2019 – 2020) hvor stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad, Kjell-Børge Freiberg og Per-Willy Amundsen foreslår innføring av rullerende gjennomsnittlig maksimalt tillatt biomasse (MTB), for en mer fleksibel forvaltning av havbruksnæringen 

Rullerende MTB 

Havbruksproduksjonen i Norge er siden 2005 regulert med tillatelser som regulerer hvor mye fisk (biomasse) en innehaver kan ha i sjøen på et gitt tidspunkt (Maksimal tillatt biomasse, MTB). I all hovedsak har næringen vært tilfreds med denne reguleringsformen, og denne anses som en vesentlig forbedring fra fôrkvoter (tillatt mengde bruk fôr) som regulerte produksjonen før 2005.  

Diskusjonen omkring en endring eller videreutvikling av reguleringsregime har likevel vært diskutert siden 2009, hvor blant annet Fiskeridirektoratet nedsatte et utvalg for å se på hvordan produksjonen av laks og ørret burde reguleres. I forbindelse med dette arbeidet ble flytende gjennomsnittlig MTB på minimum 12 måneder første gang nevnt. Etter den gang har forslaget ved flere anledninger blitt løftet opp til diskusjon, og flere utredninger har forsøkt å forutse både de positive og mulig negative konsekvensene ved en innføring av et slikt system. Som et resultat av den uenigheten som har vært i næringen har det aldri vært en samlet støtte for en slik endring. 

Varierende miljøforhold 

I norske farvann er det betydelig variasjoner i sjøtemperatur og som følge av dette stor variasjon i tilveksten til fisken.  Denne variasjonen i produksjon er utfordrende med tanke på å planlegge og optimalisere driften i havbruk. Med en maksimal utnyttelse av tillatelsen, vil det være en produksjon som varierer med temperaturendringene - altså en høy produksjon om høsten når temperaturen er høy og lavere produksjon om våren med de lavere sjøtemperaturene. Denne variasjonen i produksjon er bakgrunnen for at rullerende MTB flere ganger er foreslått, da denne blant annet kan gi anledning til å ha en drift hvor biomassen i sjøen varierer med tilveksten på fisken.  

Rullerende MTB som system 

Havbruksnæringen har vært opptatt av fleksibilitet og forutsigbarhet ved utfordring av ulike former for regulering av næringen. Og det er hevet over enhver tvil om at rullerende MTB vil gi den enkelte oppdretter en økt fleksibilitet med tanke på å planlegge sin produksjon, eksempelvis i forhold til tilpasninger til jevnere leveranser til slakteri- og videreforedlingsanlegg, og til markedets etterspørsel. En rullerende MTB vil eksempelvis gi mulighet til å holde fisken lengre om høsten og heller slakte fisken om våren når det normalt er et underskudd på fisk. Rullerende MTB vil også gi mulighet til å ta ut fisk tidligere ved sykdomsutbrudd, og redusere det produksjonstapet dette innebære ved å produsere mer fisk senere. Vi ser at dette er spesielt viktig for mindre oppdrettere, da dette bidrar til å redusere den biologiske risikoen.  

Årsaken til at flere selskaper likevel er skeptisk til en rullerende MTB er hvis en stor andel av produsentene velger å bruke en slik løsning til å maksimere sin produksjon vil dette kunne innebære noen negative konsekvenser for næringen som helhet. En maksimering av produksjonen vil medføre større svingninger i biomassen og uttak av fisk. Det være en større biomasseoppbygging om høsten når tilveksten er best, større variasjoner av fisk til markedene, større variasjon i råstofftilførselen til slakteri- og videreforedlingsindustrien og i etterspørselen etter fôr- ,utstyr- og serviceleveranser.  

Konsekvensene av en innføring av rullerende MTB vil altså avhenge av hvordan de enkelte oppdrettsselskapene vil utnytte den fleksibiliteten som ligger i systemet. Naturlig nok er det vanskelig å beregne eller forutsi dette, og som følge av det så er det en stor usikkerhet knyttet til effektene av å innføre rullerende MTB.  

Sjømat Norge sin tilnærming til forslaget 

Sjømat Norge har engasjerte flere fagmiljø til å gjøre modelleringer og faglige vurderinger om konsekvensene av innføring av rullerende MTB.  Men organisasjonen ser at det er kun ved å gjennomføre en prøveordning at vi finner ut om ordningen bidrar til økt fleksibilitet og markedstilpasning, eller om det gir negative sideeffekter som følge av at bedriftene maksimerer produksjonen. Sjømat Norge fremmer derfor et forslag om en testordning som gir bedriftene fleksibilitet samtidig som de sikres mot eventuelle negative effekter av reguleringsregimet.  

Sjømat Norge går derfor inn for en løsning som går ut på å gjennomføre en prøveordning med både Varierende Maksimal tillatt biomasse (VTB) (en fast biomasseprofil gjennom året) og rullerende MTB, hvor det settes et tak på et gitt tidspunkt om høsten. VTB innebærer at det fastsettes en fast MTB profil gjennom året som reflekterer variasjonen i tilvekst gjennom året. Rullerende MTB med tak er en ordning hvor MTB regnes som et gjennomsnitt gjennom året, men hvor det settes en øvre grense for mye MTB kan øktes om våren. Disse forslagene bidrar til å gi økt fleksibilitet, samtidig som bedriftene sikres mot eventuelle negative effekter av reguleringsregimet ved de restriksjonene som ligger i de foreslåtte ordningene. Dette vil gi et verdifullt erfaringsgrunnlag i den videre utformingen av et godt og tilpasset reguleringsregime.  

Sjømat Norge understreker at målet med en omlegging av reguleringsregime er å gi et jevnere uttak av fisk, og med det sikre en stabil tilførsel av fisk til de ulike markedene og foredlingsindustrien. Dette er ikke et vekstregulerende tiltak, da dette ivaretas av Trafikklysordningen.  

Det bør gjennomføres en prøveperiode på fem år, hvor de selskapene som ønsker dette kan teste ut alternativ form for reguleringsregime. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra myndighetene og næringen bør nedsettes til å presisere mer i detalj innretningen på disse regimene. Basert på en vurdering av effekten med endringer i reguleringsregimet må myndighetene konkludere med hvordan produksjonen bør reguleres etter prøveperioden. 

Uavhengig av arbeidet med å endre dagens MTB-ordning, bør myndighetene etablere en ordning med kompensasjons-MTB (KTB) for de som mister fisk ved uforutsette hendelser eller blir pålagt sanering. 

Sjømat Norge dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord i norsk sjømatnæring. Medlemmene består av nærmere 700 bedrifter med over 14 000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service.  

For mer informasjon kontakt 

Odd Strøm, Leder for Bransjegruppe havbruk, tlf. 90107508, odd@ainoas.no  
Jon Arne Grøttum, Direktør havbruk, tlf. 92041804, jag@sjomatnorge.no