Høringsinnspill, Manifest Tankesmie, ved Stine Hjerpbakk

Foreldre, og samfunn forøvrig, må kunne være trygge på at barnehager drives etter hva som er det beste for barna på lang sikt, ikke hva som er lønnsomt for eierne på kort sikt.

Stadige avsløringer i media viser at enorme summer av fellesskapets midler ikke går til barna, men havner på konto til store kjeder og utenlandske oppkjøpsfond. Det er tydelig at dagens lovverk ikke er tilstrekkelig for å sikre at pengene går til det faktiske formålet, nemlig å sikre barna et godt barnehagetilbud.

Vi støtter derfor SV sine forslag. Et tydelig flertall i befolkningen mener også at velferdstjenester skal drives av offentlige og ideelle aktører, ikke kommersielle, og at det ikke skal være mulig å hente ut profitt fra offentlige velferdstjenester.

 Hvert år er det enorme summer som ikke kommer fram til barna. Bare i 2018 gikk de private barnehagene med 1,2 milliarder kroner i overskudd. 10 prosent - 120 millioner - gikk i utbytte til eierne. Kompliserte selskapsstrukturer, skyhøye styrehonorar og handel med tilknyttede selskaper, er bare noe av det de gjør for å flytte penger fra fellesskapet til seg selv.
Men det er ved salg av barnehager og eiendommer de store pengene ligger. De siste ukenes avsløringer i Klassekampen har vist hvordan Adolfsen-brødrene har tjent milliarder på å selge eiendommer de fikk gratis eller til en billig penge av kommunene, til et australsk oppkjøpsfond.

Det er åpenbart at et australsk oppkjøpsfond har rent kommersielle motiver for å involvere seg i barnehagedrift. Milevis fra motivene til både offentlige og ideelle aktører.

Det er alvorlig når en viktig del av infrastrukturen i det norske utdanningssystemet eies av utenlandske pensjonsfond og er utenfor demokratisk kontroll. Det er derfor helt nødvendig at det innføres meldeplikt og forkjøpsrett for kommunene ved salg av barnehager.

Konsulentselskapet Agenda Kaupang har på bestilling fra PBL gitt ut en rapport hvor de hevder at private barnehager drives billigere enn kommunale. Det er tre grunner til at Agenda Kaupang-rapporten ikke kan brukes til å sammenligne kostnadene i kommunale og private barnehager:

1. Rapporten blander sammen hvilke kostnader private barnehager har til drift med hvor mye som gis i offentlige tilskudd til private. De private barnehager får sine tilskudd fra det offentlige uavhengig av de faktiske kostnadene deres. Det er derfor ingen sammenheng mellom de faktiske driftskostnadene i private barnehager og hva de koster det offentlige.
2. Rapporten gir inntrykk av at forskjellene i driftskostnader er mye større enn det de faktisk er. Dette er dokumentert av Telemarksforskning.
3. Rapporten gir ingen forklaring på hvorfor det er noe dyrere med kommunale enn med private barnehager. Telemarksforskning viser at de viktigste årsakene er:

• Det er høyere lønns- og pensjonskostnader i de kommunale barnehagene.
• Det er færre barn per voksen i de kommunale barnehagene, det er altså bedre bemanning.
• Det er flere deltidsplasser i de kommunale barnehagene (som er kostnadsdrivende)
• De private barnehagene er gjennomgående større enn de kommunale (det er noen stordriftsfordeler).

I dag er mangfoldet i barnehagesektoren truet. En håndfull store aktører får stadig mer kontroll over de private barnehagene, ved at de kjøper opp ideelle og enkeltstående AS-barnehager. I perioden 2005-2017 kom det nesten 1000 nye kommersielle barnehager, mens antallet ideelle ble halvert. Veksten har i all hovedsak skjedd blant de største kjedene.

Dersom den samme prosentvise veksten fortsetter, vil de fem største kjedene eie halvparten av de private barnehagene i 2029, viser en rapport fra Telemarksforskning. Skal et reelt mangfold i barnehagesektoren sikres så haster det med en utfasing av kommersielt motivert eierskap.

Mangfoldet sikres bedre av de ideelle barnehagene som ofte er frittstående og skapt nedenfra, enn av stadig mer mektige kommersielle konserner som eies og styres ovenfra.

Nå spises de små ideelle og enkeltstående barnehagene gradvis opp av de store og kommersielle kjedene. Politikken som føres i dag er med på å fremme denne utviklingen, med økt maktkonsentrasjon og kjedestyrt pedagogisk tilbud som resultat.

Dersom vi ikke tetter skottene for profittuthenting i barnehagesektoren, hva står da i veien for at det samme kan skje innen grunnskole, videregående og høyere utdanning? En utfasing av kommersielt eierskap i barnehagesektoren handler også om å forhindre at utdanningssystemet som helhet ikke blir et utdanningsmarked.

Spørsmålet er ikke om vi skal ha offentlige eller private barnehager. Spørsmålet er om vi skal tillate at kommersielle eiere i sektoren henter ut store mengder profitt i stedet for at de går til barna.

Barnehage skal ikke være butikk. En barnehage som setter barnets beste, først og fremst, er ikke forenlig med kommersielle motiver.

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å komme med innspill til Representantforslag 8:123 S om profittfri barnehage.

Utdanningsforbundet ønsker en demokratisk styrt barnehagesektor der offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Reguleringen av private barnehager må ha som hovedmål at kvaliteten i tilbudet til barna blir best mulig. Vi støtter derfor både intensjonen og de konkrete forslagene i Representantforslag 123 S om profittfri barnehage.

Offentlige midler må bli i barnehagen

Utdanningsforbundet mener at barnehagedrift er en velferdstjeneste som hverken skal drives med økonomisk overskudd som formål, eller styres etter markedsøkonomiske prinsipper. Offentlige midler og foreldrebetaling skal forbli i barnehagen. Med andre ord: Det skal ikke være mulig å hente ut overskudd fra barnehagene. De siste årene har vi sett mange eksempler på hvordan barnehagedrift er i ferd med å endre seg fra å være en grunnleggende velferdstjeneste til og være en sektor der ulike former for markedstenkning får betydelig gjennomslag.

Nå har vi en gyllen mulighet til å snu denne utviklingen. I vår foreslo Regjeringen endringer i barnehageloven, og det pågår en gjennomgang av reguleringen av private barnehager. Kunnskapsdepartementet har innhentet flere rapporter som i hovedsak viser at reguleringen av private barnehagers økonomiske forhold bør være strengere enn hva som ble foreslått av Regjeringen.

Utdanningsforbundet mener eiernes interesser har fått for stor plass i debatten, og at barnas beste har fått for liten plass. Vi er kritiske til at Regjeringen i så liten grad er villig til å regulere private aktørers mulighet til å ta ut fortjeneste.

Demokratisk kontroll av barnehagesektoren

Utdanningsforbundet mener at økt bruk av markedsmekanismer for å løse de ulike utfordringene i de offentlige finansierte velferdstjenestene, vil være svært uheldig. Offentlige velferdstjenester som skole og barnehage er rettighetsbasert. Det er lite som tyder på at kvaliteten på disse tjenestene kan sikres gjennom bruk av markedsmekanismer.

Vi mener at det å redusere offentlige myndigheters mulighet til å styre etableringer i barnehagesektoren ved å gjøre det lettere for nye aktører å etablere seg, vil ha svært uheldige konsekvenser. I Norge har kommunene det helhetlige ansvaret for barnehagetilbudet. Da må de også få mulighet til å styre sektoren slik at det samlede barnehagetilbudet får et omfang og en struktur som balanserer de mange hensynene en kommune må ta.

Samfunnets helhetlige behov kan stå i motsetning til hva som er gunstig for den enkelte private aktør. Private aktører velger ofte å etablere seg eller utvide i «markeder» der muligheten for fortjeneste sett i forhold til risiko er høyest mulig. Dette er ikke nødvendigvis der kommunene trenger barnehageplasser. Kommunene må derfor ha mulighet til å kontrollere om og hvor private barnehager skal etableres. Det bør også etableres mekanismer som gir kommunene mulighet til å redusere antall plasser i private barnehager når det har oppstått overkapasitet i kommunene. I dag er det ofte kommunene som må tilpasse sitt tilbud, mens de private ikke trenger å foreta tilpasninger.

Det finnes mange eksempler på at barnehageeiere på ulike måter har betydelig fortjeneste ved salg av barnehager eller barnehageeiendommer. Også barnehageeiendommer de har fått til langt under markedspris av kommunen. I dag er det i praksis ingen regulering av fortjeneste ved salg av barnehager eller eiendommer. Det er derfor positivt at representantene ønsker å innføre meldeplikt og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager.  En kommunal forkjøpsrett ved salg av private barnehager kan gjøre det enklere for kommunene å strukturere barnehagetilbudet hensiktsmessig.

Utdanningsforbundet mener fortsatt at det bør vurderes om det skal gjøres endringer i gjeldende regelverk hvor private barnehager har godkjenning og rett til støtte i ubegrenset tid. Vi kjenner ikke til noen tilsvarende offentlige ordninger der kommersielle aktører nærmest får tilsagn om evigvarende offentlig finansiering. Her bør det særlig vurderes om godkjenningen automatisk skal fortsette ved salg av barnehagen.

Utdanningsforbundet støtter også at kommunene må få større styringsmuligheter over den private delen av sektoren. Tilskuddet er basert på kostnadene i private barnehage. Derfor bør også kommunene kunne stille krav til de private. Dette kan f.eks. være krav om innsyn, bemanning ut over minstekravene, arealutnyttelsesgrad, åpningstider, styrerressurs eller praktisering av pedagognorm.

Regulering av lønnsvilkår, pensjon og arbeidsvilkår

Ordnede lønns og arbeidsvilkår sikrer tilgang på kompetent arbeidskraft og stabilitet i personalet. Vi vet at kvalitet i både barnehage og skole har nær sammenheng med kompetansen til de ansatte. De aller fleste private barnehager tilbyr lønns- og arbeidsvilkår på samme nivå som de kommunale, men Utdanningsforbundet har registrert at en del private eiere tilbyr sine ansatte uakseptabelt dårlige lønns- og arbeidsvilkår.

Utdanningsforbundet mener at det må innføres et lovkrav for de private barnehagene, tilsvarende som i friskoleloven, som sikrer at alle ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med kommunens barnehager.

Endringer i tilskuddet til pensjon må ta hensyn til at det store flertallet av barnehagene i dag har en avtale om hybridpensjonsordning. Eventuelle kutt i tilskuddet til pensjonstilskuddet i dagens i tilskuddsmodell, må kun gjøre hvis det samtidig gjøres en helhetlig gjennomgang, hvor også øvrige tilskuddselementer sees på.

Tilstrekkelig ressurser til et nasjonalt tilsyn

Utdanningsforbundet støtter et nasjonalt økonomisk tilsyn. Selskapsstrukturen og de økonomiske transaksjonene i mange private barnehager er svært kompliserte, og det vil kreve urimelig store ressurser av enkeltkommuner å føre tilsyn med økonomien i mange private barnehager. 

For at et nasjonalt tilsyn skal fungere er det helt avhengig av tilstrekkelige økonomiske ressurser. Utdanningsforbundet mener at en ressurstildeling tilsvarende hva som er gitt til tilsynet av de privatskoler ikke er tilstrekkelig. For det første kan det stilles spørsmål ved om tilsynet av skoler har blitt tildelt tilstrekkelig ressurser. For det andre er det betydelige forskjeller mellom privatskoler og private barnehager. Friskoleloven inneholder flere elementer – som f.eks. kravet om at skolene skal være selvstendige rettssubjekter – som gjør tilsynet med privatskoler enklere.

Med vennlig hilsen

Terje Skyvulstad                                                                       Nicolai Stensig

Nestleder                                                                                 Seniorrådgiver

Læringsverkstedet er Norges største private barnehageaktør. Vi driver 240 unike barnehager fordelt på 80 kommuner i samtlige fylker. Læringsverkstedet startet opp i 2003 og er eid av 2 pedagoger som har et generasjonsperspektiv på sitt eierskap. Vår visjon er å få verdens viktigste verdier til å vokse gjennom å fortelle barn at de er verdifulle. 

I forbindelse med den pågående høringen ønsker vi å gi komiteen vårt syn på enkelte sentrale sammenhenger i relasjon til det aktuelle temaet;

• Det er ingen sammenheng mellom mangfold og en bestemt eierform
• Utvikling av kvalitet i sektoren forutsetter stabile og forutsigbare rammebetingelser samt aktører med vilje og ressurser til å drive utviklingen fremover
• Det er ingen motsetning mellom en god barnehagesektor og en sektor som åpner for såkalte «kommersielle» aktører

Læringsverkstedet driver ikke 240 ensartede barnehager. Våre 240 unike barnehager representerer et svært stort mangfold innenfor størrelse, konsept og pedagogisk innretning. 

Vi driver en rekke 1 avdelings barnehager med 15-20 barn, mens våre største enheter kan ha plass til over 150 barn. Våre barnehager velger selv om de ønsker å være en konseptbarnehage og gjennom det ha et særskilt fokus på Natur, Idrett, Musikk & Kultur, være en Gårdsbarnehage eller ha en utvidet kristen verdiformidling. Våre barnehager kan også ha ulike pedagogiske retninger som f.eks. Montessori, Reggio Emilia, estetiske barnehager eller liknende. 

Alle barnehagene drives selvfølgelig i tråd med rammeplanens føringer, og vi har utarbeidet vår egen pedagogiske veileder som konkretiserer denne. 

Vi tror meget sterkt på at en god barnehage drives best lokalt. Alle våre barnehager har en stedlig ledelse og personale, og gjennom dette en sterk forankring i sitt lokalmiljø. Selv om barnehageeier nødvendigvis ikke personlig tilhører 240 lokalmiljøer, utgjør stedlig leder eiers representant i lokalmiljøet. Dette gjør at lokalmiljøet alltid er en sentral faktor for eier og eiers vurderinger. 

Rammebetingelser og kvalitetslokomotiver er sentralt for kvalitetsutvikling i sektoren

Kvalitetsutvikling i en sektor forutsetter en viss samling av ressurser (erfaring, kompetanse og kapital) og dette gjelder også barnehagesektoren. Etter vår mening skjer kvalitetsutvikling best i et samspill mellom akademia, nasjonale myndigheter samt kommunale og private barnehagedrivere. For å aktivt kunne drive kvalitetsutvikling er det nødvendig med ressurser som har tid og kompetanse til å jobbe med dette, og det forutsetter derfor en viss størrelse på aktørene. Det sier seg selv at en enkeltstående barnehage har mer enn nok med å drive barnehagen sin og har således begrensede muligheter til aktivt å jobbe med overordnet kvalitetsutvikling.

Det er liten tvil om at mye av kvalitets- og mangfold utviklingen i sektoren de siste 10 årene har vært drevet frem av mellomstore og større private barnehageaktører, både drivere og bransjeorganisasjoner. Dette gjelder forhold som konseptbarnehager, fokus på mat- og måltider, systematisk kvalitetsjobbing, kurs- og kompetanseutvikling av ansatte samt involvering og kommunikasjon med foreldrene. Dette har skjedd som følge av at enkelte aktører har nådd en størrelse hvor det har vært mulig å frigjøre noe ressurser, både menneskelig og kapitalmessig, til å jobbe systematisk og målrettet med utviklingsprosjekter.

Norge er ofte stolt av vår ingeniørkompetanse innenfor fiskeoppdrett, oljeutvinning, vindkraft etc. På samme måte burde vi være stolte av at vi som samfunn har lagt til rette for en sektor som gjør det mulig for pedagoger å samles i store fagmiljøer og eksporterer norsk og nordisk barnesyn og barnehagepedagogikk.

En politikk som aktivt tar sikte på å bygge ned dette er etter vår mening ikke en politikk som fremmer kvalitet og mangfold i barnehagesektoren.

Barnehagesektoren er en bransje med lave %vise overskudd. Enhver investering som gjøres vil derfor ha et langsiktig perspektiv. Oppføring av et nytt bygg blir vurdert opp mot en levetid på 40-50 år. Selv mindre oppgraderinger må tjenes inn over mange år. For at bransjen skal gjøre investeringer i kvalitetshevende tiltak er derfor en svært viktig forutsetning stabile, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.

Helt sentrale økonomiske rammebetingelser har nå blitt vurdert, utredet og diskutert i snart 2,5 år og fremdeles er det svært uklart hva resultatet blir og i hvilken grad dette vil være bredt nok forankret til at de blir varige og forutsigbare også gjennom fremtidige stortingsvalg. En slik usikkerhet er etter vår mening et betydelig hinder for ytterligere kvalitetsutvikling i sektoren.

Skille mellom AS og ikke-AS eierform skaper en kunstig konflikt og forstyrrer debatten om hva som utgjør en god barnehage

Læringsverkstedet driver sine barnehager i ett norsk aksjeselskap. Denne eierformen er valgt fordi det har det best utviklede lovverket og rammeverket og gjennom det er den mest brukte selskapsformen i Norge.

Det skille som i den politiske debatten forsøkes skapt mellom barnehager i AS selskapsform og barnehager i andre selskapsformer er etter vår mening svært uheldig og trekker fokus vekk fra den mye viktigere debatten om hva som skaper gode barnehager. Det er selvfølgelig ikke slik at barnehager i AS form er dårlige barnehager, mens alle andre barnehager er gode barnehager. De aller fleste barnehagene prøver så godt de kan å drive gode barnehager innenfor et komplisert regelverk. Enkelte misbruk av mottatte midler er avdekket, både i aksjeselskaper og i andre selskapsformer, men dette misbruket har ingen sammenheng med selskapsform.

I enkelte sammenhenger fremstilles det som et problem at bransjen også inkluderer såkalte kommersielle aktører. Det er høyst uklart for oss hva som menes med kommersielle aktører, utover at man driver en barnehage i aksjeselskapsform. Ennå mer uklart er det hvordan dette er negativt for utvikling av kvalitet og mangfold i bransjen.

Drift av en barnehage er sterkt regulert, både i forhold til antall barn, størrelse på lokaler og uteareal samt antall ansatte og kompetanse og utdanningsnivå. Inntekt per barn er i sin helhet detaljstyrt og regulert og kostnad per ansatt er regulert i tariffavtaler. Disse reglene er like uavhengig av hvor mange barnehager man driver eller i hvilken eierform de drives i.

Et overskudd i tråd med barnehageloven skapes av god, ryddig og strukturert drift som reduserer sykefravær og gir optimal bruk av tilgjengelige ressurser. Det skapes ikke av ulovlig antall barn, underbetaling av ansatte eller lignende. På barnehagenivå skapes det ei heller av stordriftsfordeler, dette som følge av den sterke reguleringen av driften.

For Læringsverkstedet er ikke størrelsen viktig for å skape et stort overskudd. Størrelsen er viktig fordi det gir oss mulighet til å innfri vår visjon for flere barn. Videre er det viktig fordi vi får ressurser til å optimalisere og profesjonalisere vår drift og gjennom det få muligheter til å drive kvalitetsutvikling og frigjøre tid for de ansatte i barnehagen slik at de får enda mer tid direkte sammen med barna.

PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, stiftet i 1993. Med 1.931 medlemsbarnehager og deres 32.000 ansatte og om lag 105.000 barn, har PBL bygget opp et omfattende kompetansemiljø om drift av private barnehager. Vi har medlemmer over hele landet, i 215 kommuner. 

Siden 2014 har det vært forutsetning for å være medlem i PBL, at barnehagen har en tariffavtale som også regulerer tjenestepensjonen. 

Private barnehager bidro i årene etter barnehageforliket betydelig til full barnehagedekning. Bare i perioden 2003 til 2012 bygde private eiere barnehageplasser til over 50.000 barnehagebarn. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) sa på Stortinget 15.12.2008: «Dersom ein ser på dei siste åra, har talet på nye private barnehagar overgått talet på kommunale. Det kan ikkje vere nokon tvil om at det i alle fall har vore økonomisk forsvarleg å etablere nye private barnehagar dei siste åra. Det hadde ikkje vore mogleg å få til den utbyggingstakten utan at det hadde vore pengar å tene på det, og mogleg for private barnehagar å kome på banen. Det er óg grunnen til at det over heile Noreg er gode private barnehagar som drivast, og som får det til å gå rundt».

Private barnehager bidrar i dag med et minst like godt tilbud som offentlige barnehager til en kostnad som i gjennomsnitt er 2,3 milliarder kroner lavere per år. Private barnehager bidrar dermed til en bærekraftig velferdsstat. Private barnehager bidrar til at foreldre kan velge blant mange ulike typer barnehager og til at over 90 prosent av de barnehageansatte i Norge trives på jobb. Private barnehager kan også vise til mer fornøyde foreldre og lavere sykefravær over tid. Barnehageforliket og den påfølgende barnehageutbyggingen er en av de mest vellykkede velferdsreformene i moderne tid.

Representantforslaget, denne gangen fra SV-representantene Fagerås, Lysbakken, Nævra, Haltbrekken og Øvstegård, setter en av de mest vellykkede velferdsreformene i moderne tid i spill. 

Helheten i forslaget etterlater et inntrykk av at partiet ønsker private barnehager ut av sektoren, og dermed sette norske barnehager flere tiår tilbake i utviklingen. På flere punkter griper representantforslaget inn i regjeringens pågående arbeid med nye reguleringer av private barnehager.

Partiet virker ikke å ha skjønt at private barnehager og andre private virksomheter må gå i overskudd for å kunne skape gode, varierte tilbud til barn og foreldre og trygge arbeidsplasser for de ansatte. PBL er, i motsetning til SV, mer bekymret over at 4 av 10 private barnehager nå drifter med underskudd, enn over fortjenesten sektoren i dag har.  

Konsekvensene av flere av forslagene, dersom de blir vedtatt, vil være et dyrere, dårligere, mer ensrettet og mer sentralisert barnehagetilbud. 

PBL viser for øvrig til notat med kommentarer til hvert av de åtte forslagene til SV sendt til 21. september 2020.