Innst. 2 S Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2021

Innspill fra Byggenæringes Landsforening til statsbudsjettet for 2021

 Byggenæringen bidrar gjennom å opprettholde aktivitet og verdiskapingen i hele Norge.

• Veien ut av krisen går gjennom vekst, og klima- og miljøvennlige løsninger.
• Regjeringen må sørge for nødvendig forutsigbarhet i både statlig og kommunal sektor, samt at inntektstapene blir kompensert for slik at ikke oppdragene blir salderingsposter.
• Investeringene må være bærekraftige og grønne.

Et drøyt halvt år har gått siden Norge stengte ned. Byggenæringen har holdt hjulene i gang med et relativt høyt aktivitetsnivå i løpet av disse månedene, men med høy beredskap for å unngå smittespredning. De ulike markedene i byggenæringen er rammet forskjellig av koronaepidemien. Medlemsbedriftene melder nå om en økning i kansellering av ordre og leveranser, og usikkerheten øker. BNL er bekymret for bedriftenes ordretilgang. Skal vi sikre fremtidens kompetanse og arbeidsplasser i næringen, må vi sørge for at aktiviteten og verdiskapingen opprettholdes. Forutsigbarhet i kommunale og statlige prosjekter er avgjørende og det er viktig at plan- og byggesakprosesser i kommunene prioriteres.

Kommunene vedtar sine budsjetter i slutten av november og i desember. Når Regjeringen venter med å avklare rammebetingelsene for kommunene til november så kommer man i ufase med årshjulet til kommunene Dette forsterker usikkerheten hvor konsekvensen kan bli at vedlikehold, bygge- og anleggsprosjekter blir salderingspost. Regjeringen må sørge for nødvendig forutsigbarhet i både statlig og kommunal sektor, samt at inntektstapene blir kompensert slik at dette ikke skjer. Det bør vurderes om det i den forbindelse er behov for øremerkede midler til kommunene og fylkene.

BNL mener at staten må bruke byggenæringen til å nå samfunnsmål knyttet til miljø og bærekraft.

Tiltak som hjelper bedrifter å opprettholde arbeidsplasser i byggenæringen i hele landet:

• - I tilleggsproposisjonen som er varslet å komme i november må inntektstapene i kommunesektoren bli kompensert, slik at ikke byggeoppdragene blir salderingsposter. Dette er også viktig for å stimulere privat sektor.
• - Kommunens investeringsmidler må økes med ytterligere 1,5 milliarder slik at den totalt økes med ca 10 prosent.
• - Samfunnsøkonomisk lønnsomme og viktige investeringer i bygg og infrastruktur som veier og jernbane må brukes som motkonjunkturtiltak. Oppdragsmengden må derfor opprettholdes.
• - Bruprogrammet på 300 mill. må gjennomføres i tråd med NTP
• - Det må innføres ordning for utsettelse av innbetaling av merverdiavgift ved omtvistete beløp

 Tiltak som stimulerer til grønn omstilling:

• - Enovas mandat må også omfatte tiltak til skrittvis energieffektivisering for eksisterende bolig- og næringsbygg, ref. Green Deal
• - Enova må gi støtte til kommunene og fylkene for rehabilitering og forlenget levetid på bygg
• - Kommunalbankens midler må brukes til å stimulere kommuner til bærekraftige og sirkulære innkjøp av bygg, rehabilitering/ombygging og infrastruktur. 
• - Energioppgradering, forlenget levetid på bygg og tilpasning av boliger til eldre må sees i sammenheng i jfr. regjeringserklæring og stortingsvedtak 438.

Tiltak for et innovativt og seriøst næringsliv

• - Statlig støtte for å etablere et rammeverk for digitalisering
• - Midler til å etablere Lille Doffin, etter modell fra NHO/BNL. 
• - Bevilge midler til Konkurransetilsynet slik at de kan forhåndsvurdere lovligheten av prosjektsamarbeid.

 Tiltak som sikrer kompetent og tilgjengelig arbeidskraft

• - Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling må videreføres slik som foreslått i budsjettet. 
• - Fylkeskommunene må få midler til å etablere yrkesfaglige skoleplasser Vg2, særlig for de mindre lærefagene som ikke har nok søkere til å fylle hele skoleklasser. 
• - I tråd med Stortingets tidligere vedtak denne våren i forbindelse med behandling av melding 14-2019-2020: Kompetansereformen, må antall studieplasser i fagskolen økes med ytterligere 500 plasser, og at de ekstra plassene som ble tilført i forbindelse med pandemien må gjøres permanente.

Andre tiltak

• - Avskrivningssatser for bygg og anlegg bør settes høyere for å bedre reflektere dagens levetid.

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri, papirproduksjon, energiproduksjon og byggenæringen. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs ambisjoner er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

Utslippsframskrivningene viser at vi ikke når målene uten kraftigere tiltak

Utslippsframskrivningene i nasjonalbudsjettet viser tydelig at vi ikke når våre klimamål med dagens tiltak, verken målene for 2030 eller 2050. Kvotepliktige utslipp anslås å avta med 23 prosent fram mot 2030, mens ikke-kvotepliktige utslipp avtar med 30 prosent. Dette er langt lavere enn målene både før og etter målforsterkningene. Dette skyldes ikke at vi ikke vet hvordan målene kan nås, men at tiltakene ikke er kraftige nok.

Store utslippsreduksjoner kan gjennomføres raskt i fastlandsindustrien

Fastlandsindustrien har gjort formidable miljø- og energiframskritt de siste tiårene. Siden 1990 er klimagassutslippene redusert med 40 prosent, samtidig som produksjonen har økt med 37 prosent. Dette skyldes store investeringer og kontinuerlig forbedringsarbeid i bedriftene. Men fastlandsindustrien står fortsatt for klimagassutslipp som tilsvarer 11-12 millioner tonn CO2, hvorav 10-11 millioner tonn i kvotepliktig sektor.

I regjeringens utslippsframskrivninger er fastlandsindustriens utslipp forutsatt tilnærmet uendret de neste årene. Men vi vet at opp mot halvparten av de gjenværende utslippene i fastlandsindustrien kan kuttes fram mot 2030 med kjent teknologi og tilgjengelige løsninger. Det er med andre ord et stort gap mellom regjeringens framskrivninger av utslipp av klimagasser i fastlandsindustrien og det som er mulig fram til 2030. Utslippene kan bortimot halveres i forhold til regjeringens framskrivninger.

Enovas mandat må justeres slik at potensialet for utslippskutt i industrien de neste 10 årene kan realiseres

Kvotesystemet er ikke tilstrekkelig til å utløse potensialet for utslippskutt i fastlandsindustrien. Og det er heller ikke andre virkemidler tilgjengelig for å utløse dette potensialet, først og fremst fordi Enova ikke lenger har virkemidler rettet mot utslippskutt i kvotepliktig sektor. Utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor er ikke lenger en del av målekriteriene i det gjeldende mandatet til Enova. I tråd med dette har ikke Enova virkemidler som er rettet mot utslippsreduserende tiltak som kan gjøres på kort sikt med tilgjengelig teknologi.

Regjeringen uttaler i nasjonalbudsjettet at "ny styringsavtale vil vektlegge reduksjon av ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon som medvirker til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050".

Vi mener det er avgjørende at styringsavtalen og mandatet også vektlegger reduksjon i kvotepliktige utslipp fram mot 2030. Kampen om klimaendringene er en kamp om tid. Vi har ikke tid til kun å vente på nye løsninger i et 2050-perspektiv. Industrien må ta i bruk lavutslippsløsninger som er nødvendige nå, ikke bare utvikle nullutslippsløsninger som først kan tas i bruk om noen tiår. Enova har derfor fremdeles en avgjørende rolle i å bidra til utslippskutt i kvotepliktig sektor. Vi ber Stortinget sikre at dette reflekteres i den nye mandatavtalen som skal gjelde fra 2021.

Miljøteknologiordningen må økes til 1 milliard kroner

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen at bevilgningene til Miljøteknologiordningen reduseres med 166,4 millioner kroner i forhold til bevilgningen i 2020. Innovasjon Norge har i inneværende år mottatt søknader som overskrider den foreslåtte bevilgningen. Økte bevilgninger er en forutsetning for at våre medlemmer skal kunne realisere sine miljøteknologiprosjekter. Bevilgningene må økes til 1 milliard kroner pr år.

Nysnø Klimainvesteringer - Stortingets ambisjoner må oppfylles

Nysnø Klimainvesteringer er et sentralt virkemiddel i kampen for klimaet. Selskapet har allerede gjort en rekke interessante investeringer og har flere andre i sikte. FFM er derfor positive til at regjeringen har foreslått å bevilge nye 700 millioner kroner til Nysnø i 2021. Men Nysnø har behov for en kapitaltilførsel som langt overskrider dette beløpet neste år. Skal selskapet være et viktig instrument i bærekraftig teknologiutvikling og industribygging, slik forutsetningen er, må forvaltningskapitalen økes betydelig.

Vi ber Stortinget følge opp med økte bevilgninger i tråd med selskapets faktiske behov. I tillegg forutsetter Nysnøs troverdighet som langsiktig investeringspartner at Stortinget bekrefter sin ambisjon om en forvaltningskapital på 20 milliarder kroner etter hvert som selskapets portefølje av prosjekter materialiseres.

Forum for Miljøteknoligi er av den oppfatning at det ikke er behov for tapsavsetninger knyttet til Nysnø Klimainvesteringer. Foretatte tapsavsetninger er mer enn tilstrekkelig for å dekke behovet.

Med vennlig hilsen
Forum for Miljøteknologi

Marianne Lie (sign)

Medlemmer i Forum for Miljøteknologi

Yara                      Selvaag Gruppen                 Fellesforbundet
Elkem                   Hellefoss Paper                    Alcoa Norge
Norsk Hydro        Borregaard                           Glencore
TerraWatt             Energi Norge

Klima- og miljødepartementet 
 
Klima- og skogsatsningen, kap. 1482, post 73 
Regnskogfondet støtter regjeringens forslag om å videreføre klima- og skogssatsningen på samme nivå i 2021 som i 2020, med totalt 3,2 milliarder.  

Å stanse raseringen av verdens tropiske regnskoger er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å stanse den globale klima- og naturkrisen. Den norske klima- og skogsatsningen spiller derfor en viktig rolle for å avverge en klimakatastrofe og for å unngå at de store sammenhengende regnskogene vi har igjen på kloden kollapser.  Norges klima- og skogsatsning styrker Norges posisjon og anseelse som en aktør i internasjonal klima- og utviklingspolitikk, og gir svært viktige miljø- og utviklingsresultater. Satsningen inngår langsiktige avtaler og partnerskap som innebærer juridiske forpliktelser om flerårige utbetalinger, og det er derfor både riktig og viktig at klima- og skogsatsningen ikke reduseres i budsjettet for 2021.  

 
Finansdepartementet 
 
Effektive tiltak mot palmeoljediesel: Veibruksavgift og omsetningskrav, kap. 5538 
Regnskogfondet støtter innføring av veibruksavgift og økt omsetningskrav for avansert biodrivstoff. Dette vil i praksis ekskludere palmeoljediesel fra veitrafikken, i tråd med tidligere stortingsvedtak og Granavolden-plattformen. 

De siste årene har en stor andel av norsk biodrivstoff vært laget av palmeolje, noe som igjen fører til økt avskoging og enda høyere klimagassutslipp enn fossil diesel. Det er derfor svært gledelig at et enstemmig Storting og Granavolden-plattformen har slått fast at Norges biodrivstoffpolitikk skal utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. Også EU har bestemt at palmeoljediesel skal utfases. 

Norge har hatt et svært høyt forbruk av palmeoljediesel: om lag 100-300 millioner liter/år, opptil 10% av all diesel. I fjor økte forbruket, til tross for at de fleste drivstoffkjedene tar avstand fra palmeoljediesel. Årsaken er at palmeoljediesel har vært billigere enn fossil diesel, pga. fritaket for veibruksavgift. 

Det siste året er det kommet to viktige endringer i biodrivstoffpolitikken, som i praksis vil utelukke palmeoljediesel: 1) Fjerning av avgiftsfritak på biodrivstoff over omsetningskravet fra 1. juli 2020, og  2) Økt omsetningskrav for biodrivstoff fra 1. januar 2021, med en kraftig økning i delkravet til avansert biodrivstoff. 

Disse endringene gjør det ulønnsomt å selge palmeoljediesel til veitrafikk, og favoriserer i stedet avansert biodrivstoff (laget av avfall og rester, for eksempel fra skogsindustrien). Samtidig vil økningen i omsetningskravet sikre at Norge fortsatt vil ha en svært høy andel biodrivstoff, og dermed redusere bruken av fossilt drivstoff.  
 
Det er avgjørende at Stortinget i budsjettbehandlingen ikke gjør endringer som på nytt fører til frislipp av palmeoljediesel på norske veier, for eksempel ved gjeninnføring av fritaket for veibruksavgift på alt biodrivstoff over omsetningskravet. 

Den norske bilbransjen er langt fremme i det grønne skiftet. En langsiktig og forutsigbar avgiftspolitikk er avgjørende på veien mot nullutslippssamfunnet og oppfyllelsen av Norges klimamål.

Bra at elbilpolitikken videreføres

Vi vil i denne høringen starte med å uttrykke tilfredshet med at elbilfordelene i all hovedsak videreføres i regjeringens forslag til statsbudsjett. Vi mener hovedlinjene i dagens elbil-politikk må videreføres også i årene fremover, om 2025-målet skal nås.

En godt utbygget ladeinfrastruktur er en forutsetning for at elbilsatsingen skal lykkes. Bilimportørenes Landsforening savner ambisjoner for ladeinfrastruktur i regjeringens forslag til statsbudsjett og etterlyser en mer helhetlig satsing. Vi støtter oss til NAFs beregninger som anslår behovet til 5000 nye hurtigladeplasser mellom byene frem til 2025, og poengterer at ladeeffekten også må trappes opp. Det må bli bedre skilting av ladeplasser, lettere å lade i byene, og gis driftsstøtte til hurtigladere i tettbygde strøk.

Innslagspunktet for fullt vektfradrag ladbare hybrider bør settes til 60 km

På veien mot en utslippsfri bilpark, spiller ladbare hybrider en viktig rolle. På litt sikt vil de fleste ladbare hybrider gå 80 til 100 kilometer på ren elektrisk drift. Men det er noen år til vi er der. I forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslår regjeringen å heve grensen for at ladbare hybrider skal få maksimalt vektfradrag i engangsavgiften fra 50 kilometer elektrisk rekkevidde opp til 75 kilometer. Det er for mye, for fort.

Vi har forståelse for at den elektriske rekkevidden økes i samsvar med teknologiutviklingen. Men i 2021 vil det kun være et fåtall ladbare hybrider på markedet som vil oppnå fullt vektfradrag og prisøkningen vil bli betydelig på mange av de vanligste modellene.

Dagens ladbare hybrider har svært lavt klimaavtrykk, og leverer på mange av behovene nullutslippsbilene ennå ikke dekker. BIL foreslår derfor at kravet til elektrisk rekkevidde økes fra 50 til 60 kilometer for 2021. I årene som kommer vil grensen kunne økes ytterligere i tråd med den teknologiske utviklingen. 

Økningen i CO2-komponenten er for kraftig

BIL har forståelse for at en viss økning av CO2-komponten i engangsavgiften er hensiktsmessig for å stimulere til det grønne skiftet på veiene. Men økningen slik regjeringen har foreslått, er urimelig høy. En økning av satsene i CO2-avgiften på henholdsvis 23 og 6 prosent er kraftige og gir store utslag.

En halvering av den foreslåtte økningen vil etter vårt skjønn godt ivareta behovet for å prise CO2-utslipp høyere, samtidig som forbrukerne og bransjen ikke rammes urimelig hardt.  Nye bensin- og dieselbiler slipper i gjennomsnitt ut langt mindre CO2 enn bilene de erstatter. Risikoen for alvorlige trafikkulykker er også betydelig lavere med nye biler.

WLTP-omleggingen for varebiler
At overgangen til WLTP for varebil skulle være provenynøytral har lenge vært varslet fra regjeringen, og provenynøytralitet poengteres også i forslaget til statsbudsjett. Det er vi tilfredse med.

Vi vil bemerke at foreløpige beregninger fra våre medlemmer kan tyde på at flere modeller får betydelige avgiftspåslag og gir usikkerhet om kalibreringen er provenynøytral. Bilimportørene vil fordype oss i disse tallene i tiden fremover.

Med vennlig hilsen,

BILIMPORTØRENES LANDSFORENING,

Ida Krag
sjef for kommunikasjon og myndighetskontakt
ida@bilimportorene.no / 916 40 110

Innledningsvis vil vi påpeke at Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener budsjettforslaget for 2021 i all hovedsak er et godt budsjett for norsk transportnæring, selv om vi dessverre registrerer at det bevilges mindre til veiformål i samferdselsbudsjettet sammenlignet med foregående år. Den totale samferdselsbevilgningen ligger også under hva det årlige gjennomsnittet i Nasjonal Transportplan (NTP) tilsier. Dermed øker etterslepet i finansieringen, og det skapes et gap som må tettes over de neste statsbudsjettene. Dette er svært uheldig. På den positive siden er det spesielt gledelig at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler nå økes til 45%. Næringslivet er i en spesielt krevende periode, og det er viktig at bedriftene i minst mulig grad tappes for midler. Derfor er vi glade for at regjeringen følger opp Granavolderklæringen på dette punktet.

Vi ønsker videre å peke på noen områder hvor vi ønsker komiteens hjelp. NLF ønsker at :

• Stortinget ber regjeringen fjerne veibruksavgiften på biodrivstoff utover omsetningskravet, og finne mer treffsikre måter å fremme bærekraftig biodrivstoff
• Stortinget ber regjeringen erstatte dagens differensierte arbeidsgiveravgift med en lavere, men lik arbeidsgiveravgift for godstransport
• Stortinget ber regjeringen utrede og utbedre tilstanden på fylkesveinettet

Mer treffsikre måter å fremme bærekraftig biodrivstoff

Et av NLFs strategiske mål er «Bærekraftig Transport». Dette peker ikke minst mot våre medlemsbedrifters ønske om å kutte i egne klimautslipp. Regjeringen har som ambisjon å halvere utslippene fra transportsektoren sammenlignet med 2005-tall innen 2030. Med kun ti år igjen kreves kraftfulle tiltak og virkemidler. Elbilsatsingen har hatt stor effekt for utslipp fra personbiler, men vi mangler tiltak for næringstransporten. Den kanskje viktigste årsaken til dette er at det p.t. ikke finnes kommersielt tilgjengelig, og økonomisk bærekraftige, lav- eller nullutslippsbiler i de tyngste klassene.

Mens transportbedriftene venter på at nye, utslippsvennlige teknologier blir tilgjengelige er bruk av bærekraftig biodiesel det eneste alternativet for å oppnå utslippskutt. Vi har derfor tidligere tatt til orde for å få øremerket dette drivstoffet til tungtransporten. Når dette ikke nådde fram, er det beklagelig at regjeringen 1. juli i år valgte å innføre full veibruksavgift på biodiesel utover omsetningskravet, og på den måten fjernet den ene gulroten som stimulerte til store klimakutt fra næringstransporten. Gjennom avgiftsøkningen gjorde de i praksis omsetningskravet til et tak, og ikke et gulv. Grepene regjeringen gjør for å unngå økte pumpepriser pga. økt omsetningspåbud resulterer dessuten i at ren biodiesel nå blir avgiftsbelagt høyere enn fossil diesel. Det var nettopp det gunstige avgiftsnivået på avanserte høyinnblandingsprodukter at f.eks. HVO100 kunne være konkurransedyktig på pris. NLF observerer med bekymring medieoppslag om at flere store aktører innen både gods- og persontransport nå har skrinlagt bruk av fornybart drivstoff. Dette går igjen utover norske produsenter av biodrivstoff, som mister kundegrunnlaget. Dessverre bekrefter dette våre tidligere advarsler om at en brå endring i avgiftspolitikken ville bidra til å strupe markedet for bærekraftige flytende biodrivstoff og føre til høyere CO₂-utslipp fra næringstransporten.

Vi ønsker på bakgrunn av dette at Stortinget ber regjeringen om å igjen fjerne veibruksavgiften på biodrivstoff utover omsetningskravet, og heller finner mer treffsikre måter å oppfylle intensjonen i Stortingets anmodningsvedtak nr. 1104 vedtatt 21. juni 2017: «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet med sikte på å fremme bærekraftig biodrivstoff. EØS-rettslige konsekvenser må vurderes nærmere».

Lik, men lavere, arbeidsgiveravgift for godstransport på vei

Utviklingen i både det internasjonale og nasjonale godstransportmarkedet peker mot at det er nødvendig å endre dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i vår næring. Utviklingen i transportmarkedet i EØS viser at norske transportører i internasjonal transport blir utkonkurrert av transportører fra land med lavere kostnader. Utviklingen av kabotasjekjøring gjør at denne konkurranseulikheten også brer seg inn i det norske innenlandsmarkedet. Vi mener gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift for transportnæringen bidro til å ytterligere forsterke ulike konkurranseforhold mellom bedrifter som konkurrerer i det samme markedet. Som et eksempel må en transportbedrift tilhørende i Alvdal (eksempelvis statens eget selskap, Bring Espeland) betale 6,4% i arbeidsgiveravgift, mens transportbedrifter tilhørende Elverum eller Hamar må betale 14,1%. Bedrifter i disse kommunene operer i det samme lokalmarked og konkurranseskjevheten er derfor betydelig. En bedrift med eks. 10 ansatte på tarifflønn sparer om lag 310 000,- på å være etablert i Alvdal i stedet for i Elverum. Denne summen kan for selskapet utgjøre hele årets overskudd. Som et ledd i å styrke næringens konkurranseevne og jevne ut konkurranseskjevheter mellom nasjonale og utenlandske aktører, bør avgiften i tillegg til å være lik, være så lav som mulig.

Tilstanden på fylkesveinettet må utredes og utbedres:

De siste årene har det vært gjort et betydelig løft for å øke standarden på riksveinettet. Et etterlengtet løft som nå også må komme på plass for fylkesveinettet. Etterslepet er stort, og det er nå 80 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadet ved å ferdes på fylkesveinettet sammenlignet med riksveinettet. De 100 millionene satt av til dette formålet i budsjettforslaget er ikke i nærheten av å møte det enorme behovet. Det er etter 2013 ikke gjort en samlet utredning for å få en oversikt over tilstanden. Stortinget bør derfor be regjeringen igangsette en utredning om tilstandsnivået på fylkesveinettet samlet. Utredningen må inkludere spesielt viktige næringsveier og særlig ulykkesbelastede strekninger. Slik kan det sikres et felles faktagrunnlag alle stiller seg bak i det videre arbeidet med å få ned etterslepet på fylkesveinettet.

Dersom dere har spørsmål rundt disse eller andre saker som angår Norges Lastebileier-Forbund, tar vi gjerne et møte for å klargjøre våre standpunkt.

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 85 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.

Konsekvensene av koronapandemien på norsk økonomi vil fortsette inn i 2021. En offensiv satsning på forskning og utvikling er avgjørende for å få oss gjennom den krisen, men også for å sikre at vi opprettholder omstillingstakten til en grønnere økonomi.

Karbonfangst og -lagring (CCS) (kap. 1840)

Tekna er glad for at det etter mange års utsettelser nå blir et fullskalaprosjekt for fangst og lagring av CO2-utslipp fra prosessindustrien på land. Norge har over mange år brukt flere milliarder på forskning og utvikling av CCS, og Equinor har benyttet teknologien i mer enn 10 år offshore på Sleipner og Snøhvit. Fagmiljøene har vært utålmodige, og teknologien har lenge vært klar for oppskalering, og industrialisering. CCS er et nødvendig klimatiltak og en industriell mulighet for verdiskaping og arbeidsplasser som nå må gripes.

Tekna mener at det svekker fullskalaprosjektet at Klemetsrud gjøres avhengig av EU-støtte. Vi minner om at det i utgangspunktet lenge var planlagt tre fangstanlegg, deretter to, og nå kun ett anlegg. For god drift av lagringsdelen av prosjektet er det viktig med en stabil forsyning av CO2 fra flere anlegg. Suksess-kriteriet er volum, og da må flere industrier komme i gang. Avfallsforbrenning er en industri med store utslipp, og med potensiale for et positivt CO2-regnskap gjennom fangst fra biologisk materiale. Det er vanskelig å se for seg hvordan de store byene kan nå sine CO2-målsettinger uten fangst fra sine avfallsforbrenningsanlegg.

Samtidig er det nødvendig å øke midler til forskning for å bidra til å utnytte lagringskapasiteten i det norske fullskalaprosjektet og til en framtidig utvidelse av lageret og de industrielle mulighetene.

Tekna ber Stortinget avklare at Klemetsrud er en del av det norske fullskalaprosjektet.

Tekna ber Stortinget øke midlene til CCS-forskning for å sikre videre utbygging av fangst- og lagringsprosjekter og de industrielle mulighetene for Norge.

Avslutte Avbyråkratiserings – og effektivitetsreformen (ABE-reformen) (kap. 500)

Tekna er kritisk til at offentlig sektor for syvende år på rad får et flatt kutt på 0,5 prosent som følge av ABE-reformen. Tekna har tidligere bedt regjeringen gjennomføre en evaluering av ABE-reformen, for å undersøke konsekvensene kuttene har hatt for de ulike departementene og statlige virksomhetene.

Erfaringene fra de offentlige institusjonene og funnene i Fafo-rapporten ABE-reformen i staten viser at reformen ikke har tjent sitt formål. Tekna er av den klare oppfatning om at videreføring av reformen vil bidra til å ytterligere svekke kvaliteten og oppfølgingsarbeidet og det faglige arbeidet i NAV, universitet- og høyskolesektoren og helseforetakene. Når administrative støttefunksjoner reduseres forsvinner ikke arbeidsoppgavene, men overføres til andre ansattegrupper som for eksempel vitenskapelig ansatte i UH-sektoren. Dette er ikke hensiktsmessig og effektiv bruk av denne kompetansen.

Videre frykter Tekna at regjeringens innsats mot useriøse virksomheter og arbeidslivskriminalitet svekkes når ABE-reformen videreføres. ABE-reformen vil i realiteten kunne medføre færre ressurser til sentrale etater.

Tekna ber Stortinget sikre at ABE-reformen ikke videreføres, og at det foreslåtte effektiviseringskuttet for 2021 ikke vedtas.

Virkemiddelapparatet (kap. 920 og 2421)

De tiltakene som regjeringen har igangsatt i løpet av pandemien har gitt et innovasjonsløft. Dette løftet må videreføres. Risikoen man står ovenfor ved å ikke satse videre er lavere omstillingstakt mot en grønnere økonomi.

Regjeringen bevilget i vår 250 millioner kroner til Forskningsrådet for å styrke Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). IPN er et treffsikkert tiltak for å stimulere til forskningsaktivitet i bedrifter og FoU-miljøer. Forskningsrådet har i år mottatt svært mange søknader til IPN og har måttet avvist gode prosjekter i næringslivet.

Tekna ber Stortinget om å styrke IPN med 500 millioner kroner, under forutsetning av at bevilgningen skal sikre næringsrettet forskning med høy forskningskvalitet og god kunnskapsspredning gjennom samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø.

Etter- og videreutdanning

Finansieringsmodell for UH-sektoren (kap. 273)

Tekna viser til regjeringens kompetansepolitikk og strategien «Lære hele livet». Ny finansieringsordning for etter- og videreutdanning (EVU) ved universiteter og høyskoler (UH) må på plass. I dag foreligger en rekke søkbare tilskuddsordninger, samt tildelinger knyttet til bransjeprogrammene. Dette finansieringssystemet er svært ressurskrevende og gir økt byråkrati for sektoren. Samtidig videreføres ABE-reformen. Dette gir svake insentiver til å lage EVU-tilbud innen høyere utdanning.

Regjeringen har varslet at et finansieringssystem for EVU skal komme i forbindelse med forslag til ny universitets- og høyskolelov neste vår. Lovforslaget skal fremmes parallelt med melding om styring av universitets- og høyskolesektoren. Det betyr at man ikke vil ha en ny finansieringsordning på plass før tidligst i 2022.

Tekna ber Stortinget forsterke midler til etter- og videreutdanning.

Stortinget ber regjeringen samle tilskudds- og tildelingsordningene på en hensiktsmessig måte for å få ned kompleksiteten og arbeidsmengden knyttet til søknadsprosesser.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en mindre byråkratisk løsning på finansiering av EVU i forbindelse med fremleggelse av ny lov for UH-sektoren og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2021.

Bransjeprogrammer (kap. 3256)

Tekna deltar i to treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer. Det gjelder innen olje og gass og innen elektro-, automasjons-, fornybar- og kraftnæringen.

Både blant operatørene og underleverandørene i disse bransjene skjer det en rask utvikling, og det er stort behov for faglig påfyll blant høyt utdannede. Teknas egne undersøkelser viser at petroleumsbransjen er svært sårbar og at nedbemanning og omstilling vil tilta utover i 2021. Det er derfor viktig at våre fremste kompetansemiljøer innen høyere utdanning nå mobiliseres til å gi korte og treffsikre fleksible tilbud til høyutdanningsgruppene innen disse bransjene.

Neste års bevilgning vil gi ca. 11 millioner kroner til hvert av bransjeprogrammene, noe som betyr mer enn en halvering fra eksisterende nivå.

Tekna ber Stortinget om at det bevilges midler til videreføring ut året 2021 på samme nivå som i år med en helårseffekt, dvs. 30 millioner kroner per program.

Stortinget ber regjeringen sikre at det gis rom for å disponere deler av beløpet til utvikling av fleksible og bransjetilpassede tilbud.

Dagpenger og studiepoeng (kap. 2541)

Som et tiltak i en situasjon med svært mange permitterte og ledige ble det fra 20. april 2020 innført en midlertidig ordning som gjør det lettere å ta opplæring og samtidig beholde retten til dagpenger. Dette er en meget viktig ordning som Tekna forventer at blir permanent, og ønsker regjeringens arbeid med å utforme et nytt regelverk velkommen.

Tekna støtter regjeringens arbeid med lovforslag som sikrer en permanent rett til å ta studiepoenggivende studier mens man mottar dagpenger. Lovendringen må tre i kraft samtidig som midlertidig ordning opphører.

Bredbånd (kap. 541)

Regjeringa foreslår 264,1 millioner kroner til utbygging av bredbånd. Dette vil trolig kunne gi nytt bredbånd til over 15 000 husstander i distriktsområder uten kommersielt grunnlag for utbygging, og midlene skal fordeles på fylkene.

Tekna ber Stortinget legge til rette slik at alle nå får tilgang til et effektivt bredbånd for å kunne delta i digitalt i arbeidsliv, i utdanning og for å kunne bruke de digitale tjenester som er tilgjengelig.

Bakgrunn

Energi Norge er den norske fornybarnæringens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Våre cirka 300 medlemsbedrifter står for nesten all kraftproduksjonen i Norge og sørger for daglige leveranser til cirka 90 prosent av landets strøm- og nettkunder. Energi Norges visjon er at Norge skal ta en global lederposisjon som verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

Kap. 7: Vannkraftbeskatning

Regjeringen foreslår å innføre kontantstrømskatt for investeringer i grunnrenteskattepliktig vannkraft med virkning fra og med 2021. For investeringer foretatt før 2021 videreføres dagens skattemodell. Regjeringen peker på at (7.5.4):

"Forslaget vil tilføre kraftforetakene betydelig likviditet ved at investeringsfradrag fremskyndes. Umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader vil også gjøre det helt tydelig at grunnrenteskatten virker nøytralt på investeringene, slik at lønnsomme investeringer kan gjennomføres."

Energi Norge deler regjeringens vurderinger på dette punkt og mener at forslaget representerer et godt og treffsikkert insentiv for rehabilitering av gamle kraftverk og utnyttelse av potensialet for økt produksjon i den forbindelse. I klimaomstillingen av Norge vil elektrifisering spille en hovedrolle og derfor er tilgangen på mer konfliktfri, rimelig og regulerbar fornybar energi avgjørende.

Når det gjelder tidspunktet for umiddelbar utgiftsføring, peker departementet på at prosjekter i vannkraftanlegg ofte foregår over flere år og har vurdert om fradraget skal gis parallelt med prosjektets framdrift, i betalingsåret eller når prosjektet er ferdig. Departementet konkluderer med den første varianten slik at fradraget gis parallelt med den skattemessige aktiveringen av investeringer. Det betyr at kraftprodusenter med prosjekter som er igangsatt vil oppleve at deler av investeringen behandles etter dagens regler mens deler av investeringen i samme prosjekt etter årsskiftet kan utgiftsføres umiddelbart i grunnrenteinntekten.

Energi Norge mener det vil være en fordel om skjæringstidspunktet for utgiftsføringen settes til tidspunktet for ferdigstillelse av prosjektet. Da vil man unngå at prosjekter som er under arbeid blir behandlet etter ulike skatteprinsipper. Dette har både økonomisk og praktisk betydning for selskaper som har slike løpende prosjekter, og det må antas å ha beskjedne proveny­konsekvenser.

For investeringer foretatt før 2021 foreslår regjeringen å videreføre dagens skattemodell. Det betyr at svakhetene som ligger i denne modellen ikke blir forbedret. Som Energi Norge har pekt på ville en økning av friinntekten kunne gjøre at normal avkastning ikke møter ekstraordinær skatt og derved styrke selskapene evne til å egenkapitalfinansiere nye prosjekter. Et annet tiltak som ville bidratt til en forbedring og som nå bør vurderes i lys av regjeringens forslag, er en form for forserte avskrivninger for eksisterende anlegg.

Regjeringen viser til at en kontantstrømskatt og en periodisert grunnrenteskatt er likeverdige økonomisk sett (7.1):

"En nøytral grunnrenteskatt kan utformes både som en periodisert skatt som tar sikte på å skattlegge det økonomiske overskuddet i hver periode, som i dag, eller som en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader som tar sikte på å skattlegge kontantstrømmen i hver periode. Samlede skatteinntekter vil være de samme i de to modellene (målt som nåverdi), men fordelingen av skattebetalingene over tid er forskjellig."

Forserte avskrivninger vil derfor ikke ha økonomiske konsekvenser samlet sett over tid, men på kort sikt vil det gi et provenytap for staten, i tillegg til at det over en periode vil gi høyere eiendomsskatt.

Energi Norge ser at de kortsiktige negative provenykonsekvenser kan være en utfordring, men vil be om at alternative modeller for kortere avskrivningstider for eksisterende anlegg vurderes. Vannkraft er som kjent den i særklasse hardest beskattede næringen, og dette vil bidra til å øke kraftselskapenes evne til å egenkapitalfinansiere prosjekter, bidra til teknologinøytralitet og styrke næringens konkurransekraft.

10.6 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften med 5% for utslipp som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem. Energi Norge mener at med de økte klimaambisjonene til regjeringen burde økningen vært større, i størrelsesorden 10-15%. Dermed ville vi få et tydeligere langsiktig prissignal om omlegging til utslippsfri energibruk. Samtidig burde regjeringen styrke innsatsen med omlegging av næringstransporten og redusere andre avgifter slik at omstillingen kan skje på en balansert og inkluderende måte.

Energi Norge vil særlig peke på at regjeringen foreslår å prisjustere elavgiften fra dagens 16,13 øre/kWh til 16,69 øre/kWh. For 2019 ble elavgiften redusert med 1 øre/kWh sammenlignet med hva en prisjustert sats ville ha blitt. De foregående årene ble imidlertid satsen ved flere anledninger økt med et påslag langt ut over prisjustering. Skal man nå klimapolitiske målsettinger er det nødvendig å vri energiforbruk fra fossil til fornybar energi. Energi Norge mener det er viktig å fortsette i den retning regjeringen foreslo i budsjettet for 2019, nemlig å redusere avgiften på elektrisitet.

Vennlig hilsen
Energi Norge

Knut Kroepelien
Administrerende direktør

Skriftlig innspill fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) til Stortingets finanskomité i forbindelse med behandlingen av forslag til statsbudsjett for 2021

Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 200 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 90 mrd. kroner, og sørger for at ca. 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet.

Overordnet
MEF mener forslaget til statsbudsjett tar opp i seg mange gode forslag som vil være med å stabilisere og stimulere norsk økonomi, samtidig som en må se hen til utviklingen som følge av virusepidemien. Slik sett er forslaget ansvarlig, men noen punkter er bekymringsfulle. Det hefter stor usikkerhet om vekstanslagene i norsk økonomi mellom regjeringen, Norges Bank og SSB. Arbeidsledigheten er fortsatt på et høyt nivå, og flere bransjer har store utfordringer som vil vedvare i 2021

Forventningene MEFs medlemsbedrifter har til egen lønnsomhet, omsetning og sysselsetting har sunket markant i løpet av det siste året. MEFs egen forventningsindeks er for første gang negativ. Dette sier oss at det er behov for aktiv motkonjunkturpolitikk, og derfor etterspør MEF flere tiltak på etterspørselssiden.

Kommunesektoren
MEF vil blant annet peke på at anleggsbransjen frykter nedgang i offentlige anbudsutlysninger. Vi opplever at kommuneøkonomien er under sterkt press med store ekstra kostnader som følge av virusepidemien og at dette fører til at kommunesektoren utsetter eller nedskalerer prosjekter.

Anleggsbransjen er en distriktsnæring og er vesentlig for å sikre utbygging, drift og vedlikehold av kritisk og nødvendig infrastruktur over hele landet. En nedgang i oppdragsmengden er ikke egnet til å løse store og små infrastrukturutfordringer vi vet at mange kommuner og fylkeskommuner sliter med.

Merverdiavgift
MEF viser til anmodningsvedtak VII i Innst. 360 S (2019-2020)[1] der

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å utstede salgsdokument dersom det mottas delbetalinger for utført arbeid eller materialer som er tilført kontraktsgjenstanden. Det bør gis rom for at partene kan innrette seg slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og betale merverdiavgift av omtvistede krav underveis, det vil si frem til fullføring av prosjektet. Stortinget ber regjeringen fremme forslag i tråd med dette i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.».

MEF deler ikke regjeringens oppfatning om at dette anmodningsvedtaket er oppfylt, slik det framgår i Finansdepartementets tilråding til Prop. 1 LS (2020-2021). Selv om regjeringens forslag kan bidra til å lette likviditetsbelastningen underveis i prosjektet, bidrar det ikke til å løse det som er anleggsbransjens store utfordring, nemlig de lange sluttoppgjørstvistene der det i enkelte tilfeller tar år å avgjøre kravenes berettigelse. I et slik lys er regjeringens forslag et avvik fra Stortingets intensjon. Dette fremkommer da også i Prop. 1 LS, side 194 at forslaget ikke gir «anledning til å utsette faktureringen lenger enn til fullføring av arbeidet. Det vil si at fullføring utløser faktureringsplikt selv om kravet fortsatt er omtvistet og selv om oppdragsgiveren nekter å betale.» Gitt den ekstraordinære situasjonen landet befinner seg i er det siste en presset anleggsbransje trenger å legge ut for merverdiavgift for beløp man ikke er sikker på om man får inn. Vi påpeker at en samlet entreprenørbransje ber om en isolert endring til denne type entreprise. Endringen er uvesentlig for en omfangsrik stat, men utgjør en stor lettelse for entreprenører som står i en tvist.

Avskrivningssatser på maskiner
MEF mener regjeringens resonnement rundt midlertidig forhøyede avskrivningssatser i Prop. 1 LS (2020-2021) ikke overensstemmer med faktiske forhold. Virusepidemien og dens konsekvenser er fortsatt av en slik art at MEF mener den 10 prosent startavskrivning som er gjeldende for perioden 20.6-31.12 på maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d videreføres ut 2021. MEF mener nevnte startavskrivning deretter kan brukes til å stimulere til grønn omstilling, spesielt blant små og mellomstore bedrifter og være et positivt bidrag til å sikre en mer klimavennlig maskinpark.

Formuesskatt
MEF mener det er positivt at Stortinget har bidratt til en reduksjon av formuesskatten. Dette er nødvendig for å sikre mulighetene for små og mellomstore bedrifter å sikre en god utvikling og sikre mange distriktsarbeidsplasser. MEF er godt fornøyd med at verdsettelsesrabatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld er foreslått forhøyet.

Samtidig må nevnes at det for våre medlemsbedrifter, som opererer i en bransje som preges av tøff konkurranse og pressede marginer, oppleves som urimelig at mer av den arbeidende kapitalen tas ut av bedriftene i form av formuesskatt. Dette kommer i tillegg til at norske eiere betaler utbytteskatt før formuesskatten betales, altså dobbel beskatning for å betale den andre skatten. Dette er noe utenlandske eiere slipper.

Oppsummert betaler våre medlemsbedrifter gjerne utbytteskatt, men det er unødvendig at dette skal dekke en stadig større formuesskatteregning på investeringer i egen virksomhet.

[1] Anmodningsvedtak nr. 787.

Høringsinnspill fra Norges Massasjeforbund til Finanskomiteèn - Statsbudsjettforslag 2021 - Kapittel 5521, post 70, Merverdiavgift, side 169 og 170 i Prop. 1 LS.

Norges Massasjeforbund er det største særforbundet for massasjeterapeuter som jobber med med helserettet behandling og massasjeterapi i Norge. Vi ble etablert i 1995 og har over 700 medlemmer.

Massasjeterapi er en trygg og kjent behandlingsform og har medisinsk relevans. Vitenskapelige og veldokumenterte studier viser at massasjeterapi er en medikamentfri behandling som kan gi smertelindring, økt funksjonell evne, forbedret søvnkvalitet, redusert angstnivå og generelt forbedret livskvalitet.

Ifølge NAFKAMS brukerundersøkelse i 2018 er massasjeterapi den mest brukte behandlingsformen utenfor de offentlige helsetjenestene.

Vi er en viktig bidragsyter til å bedre muskel- og leddplager og massasjeterapi er en del av de kliniske retningslinjene for anbefalt behandling ved en rekke smertetilstander.

Våre massasjeterapeuter arbeider på klinikker, innen idretten og ute på bedrifter. De jobber tverrfaglig sammen med leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell. For å være medlem må man tilfredstille forbundets høye fagkrav og forplikte seg til å følge forbundets faglige og etiske retningslinjer. Vi har et sterkt fokus på pasientsikkerheten.

Det bør være et tankekors at massasjeterapi systematisk benyttes av mange arbeidsgivere og store frivillige foreninger, b.l.a. innenfor idretten og på sykehjem i palliativ behandling.

Norges Massasjeforbunds medlemmer har solid utdanning og spisskompetanse på terapeutisk berøring, klassisk massasje og bløtvevsmanipulasjon. Utdannelsen er praktisk og spesialisert. En Massasjeterapeut MNMF har 722 timer undervisning i massasjeteknikker, anatomi, fysiologi, nevrologi og sykdomslære, i tillegg til medisinsk grunnstudium på høyskolenivå og 50 timer i VEKS-fag (vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunn). Til sammenligning har autorisert helsepersonell som fysioterapeuter og kiropraktorer under 30 timer undervisning i massasjeteknikker, og andre grupper som det nå vurderes å gi autorisasjon ingen eller svært få timer i de samme teknikkene. Fotterapeuter, som gis autorisasjon som helsepersonell, har en like kort og spesialisert utdanning som massasjeterapeuter med 672 timer på videregående nivå, ikke fag- eller høyskolenivå. Likefullt gis det autorisasjon som helsepersonell.

Regjeringen foreslår nå å innføre merverdiavgift på all behandling som ikke gis av autorisert helsepersonell.

Men sitter dagens autoriserte yrkesgrupper alene på fasiten til å hjelpe de med muskel- og skjelettplager?

Vi som arbeider kunnskapsbasert med massasjeterapi for å avhjelpe og forebygge muskel- og skjelettlidelser er overbevist om at vi avlaster helsevesenet, og at besparelsen for samfunnet langt overskrider merinntekter for staten ved innføring av mva.

I myndighetenes kliniske anbefalinger for smertelindring ved b.l.a. bekkenløsning og ryggplager under graviditet, migrene, spenningshodepine, lindring av angst, depresjon og uro, ulike rygglidelser og fibromyalgipasienter anbefales massasjeterapi som helsehjelp.

Norges Massasjeforbunds medlemmer har spisskompetanse på terapeutisk berøring. Berøring er et basalt behov hos mennesket, og grupper som barn, ensomme mennesker, folk med nedsatt funksjonsnivå og eldre bør det være ekstra fokus på og her vil forebyggende massasjeterapi i et økonomisk perspektiv være samfunnsbesparende og bærekraftig.

Innføres merverdiavgiften på helserettet massasjeterapi vil dette føre til økt press, lengre behandlingskøer og økte kostnader for de offentlige helsetjenestene. I tillegg vil de samfunnsøkonomiske konsekvensene bli store med økt sykemeldingsfravær pga muskel- og skjelettlidelser, og økte NAV-ytelser for de mange terapeuter som må legge ned praksisen sin.

Vi ber om at profesjonskampen i helsevesenet ikke styrer avgjørelsen om mva-fritak. Grupper som allerede har fått offentlig godkjenning, vil nå kunne definere andre grupper ut, ikke fordi de ikke bidrar til folks helse, men fordi de oppleves som konkurrenter.

Er det noe vi kan være sikre på, så er det at behovet for profesjonelle behandlere vil øke i årene som kommer, og at det ikke vil være kapasitet til å takle alle på sykehus, institusjoner eller hos autorisert helsepersonell der mange allerede i dag må stå i kø i månedsvis før de kan få behandling.

Vi støtter en opprydning i alternativ-bransjen, men ikke uten en grundig gjennomgang av hvilke terapiformer som er med på å forebygge og rehabilitere f.eks muskel- og skjelettlidelser tverrfaglig sammen med autorisert helsepersonell.

Vi finner prosessen rundt budsjettforslaget lite demokratisk og svært forhastet, og håper komiteèn ser nødvendigheten av en konsekvensutredning før merverdi innføres på nødvendig helsehjelp.

Vi mener to konkrete forslag bør vurderes:

1. Ikke skjære alle berørte profesjoner over én kam, men opprettholde mva-fritak for profesjoner som har en grundig og faglig fundert utdanning med fokus på medisinske og vitenskapsbaserte fag, og som tilbyr behandling som hjelper pasienter tidlig i prosessen og avlaster det offentlige helsevesenet.

2.Vurdere offentlig godkjenning/autorisasjon av de samme profesjonene.

Vi har tallfestet og dokumentert momentene i vår siste artikkel om temaet hvor vi viser hvordan massasjeterapi er budsjettbesparende, bærekraftig og medisinsk relevant.

La massører og massasjeterapeuter tilknyttet Norges Massasjeforbund beholde mva-fritaket. Massasjeterapi er ikke alternativ behandling!

Norges idrettsforbund har en av de aller beste og viktigste visjoner her til lands; Idrettsglede for alle. Idretten både vil og skal tilrettelegge for idrettsaktivitet for alle – men for å klare det trenger vi hjelp fra Stortinget.

Anleggsfinansiering (kap. 3339: Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser)
Norges idrettsforbund er glade for finansiering vi mottar over spillemiddelordningen som tilfører forutsigbar finansiering av gode formål hvert eneste år. Likevel er Norges idrettsforbund bekymret fordi behovet for nye og oppgraderte anlegg er langt større enn de årlige spillemidlene dekker. Utbetalingstidspunktet, og at vi mangler betydelige midler fordi bevillingene er for små, gjør at etterslepet øker.

Idrettsanleggene er naturlige sosiale møteplasser i lokalsamfunnene til beste for fellesskap, inkludering og integrering av alle som bor der. Mangel på idrettsanlegg er den største begrensningen for at idrettslagene skal kunne tilby mer aktivitet – til flere. Det er anleggsmangel i alle landsdeler og innenfor de fleste idretter. De siste årene har det akkumulerte etterslepet økt, og i 2019 beløp det seg til totalt 4,3 milliarder kroner. I 2019 utgjorde underfinansieringen av idrettsanlegg 823 MNOK.

Til tross for endringen av tippenøkkelen, og Norsk Tippings økende overskudd er det ikke tilstrekkelig med penger i ordningen.  

Finansieringen av nye idrettsanlegg er et spleiselag mellom spillemidler, kommuner og idrettslagene. Ordningen er god, og spillemiddelandelen er et insitament for å løse ut både penger og frivillig innsats, men er betydelig underfinansiert.

• Norges idrettsforbund anmoder derfor komiteen og resten av Stortinget om å sette av 
  1 milliard kroner over statsbudsjettet til å styrke selve ordningen med anleggsfinansiering, slik at køen av idrettsanlegg som venter på tilskudd reduseres. 

Rettighetsfesting av full momskompensasjon
Idretten skaper store verdier for samfunnet gjennom sin innsats og omsetning. Økonomisk forutsigbarhet er viktig for idrettslagene. Et viktig bidrag til denne forutsigbarheten vil være å kompensere all moms. Norges idrettsforbund ber Stortinget rettighetsfeste momsordningene for varer og tjenester og for bygging av idrettsanlegg, på lik linje med ordningen for næringsliv og kommuner.

• Momskompensasjon på varer og tjenester (kap. 315, post 70)
  NIF anerkjenner regjeringens forslag til momskompensasjon for 2021. Norges idrettsforbund forutsetter at opptrappingsplanen mot full momskompensasjon fortsetter, slik som skissert i Frivillighetsmeldingen og som er gjengitt i Granavolden-plattformen.
  
  
• Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg (kap. 315, post 82)
  Når det gjelder merverdiavgiftskompensasjonsordningen ved bygging av idrettsanlegg har denne ordningen i realiteten gitt full kompensasjon, i alle år unntatt i 2012. Idretten mener at ordningen må rettighetsfestes for å kunne gi idrettslagene større forutsigbarhet.

• NIF mener at spillemidler og momskompensasjon for idrettsanlegg må utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger.
  
  

Økonomi som barriere
NIF er opptatt av idrettsglede for alle – også for de barna og ungdommene som lever i lavinntektsfamilier. Regjeringens viktigste satsing for å få alle barn med i organiserte fritidsaktiviteter er Fritidskortet, noe vi i NIF støtter opp om. NIF ser en tydelig opptrappingsplan fra regjeringen, selv om vi mener at det norske samfunnet ville vært tjent med en full nasjonal utrulling av fritidskortet allerede i 2021. Det er særdeles viktig i en usikker tid hvor mange barn og unge kan få problemer med deltakelse i idrett og andre fritidsaktiviteter.

• NIF ber Stortinget tilrettelegge for en nasjonal utrulling av Fritidskortet allerede i 2021.

Kommuneøkonomien er også avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gratis anleggsleie for barn og ungdom, og ikke må begynne å ta betalt for støtte som tidligere var gratis. Signaler fra enkelte kommuner er at det fortsatt er stengte anlegg. Enkelte kommuner stenger også utleie av skoleanlegg med den begrunnelse at de ikke har råd til ekstra renhold som følge av Covid-19- situasjonen. For å opprettholde tilbudet, må frivilligheten ut på det private leiemarkedet, noe som fører til høyere kostnader og høyere deltakeravgifter.

Nytt toppidrettssenter
NIF har bedt om 20 MNOK til en forpliktende samspillsfase med entreprenør i forbindelse med bygging av nytt nasjonalt toppidrettssenter. Regjeringen har ikke foreslått å støtte dette. Norges idrettsforbund har sterkt behov ett nytt toppidrettssenter som er universelt utformet og tilrettelagt for alle utøvere. Det nye toppidrettssenteret blir viktig for å videreutvikle – og være verdensledende innenfor trening, kunnskapsutvikling, deling av beste praksis og systematisk samarbeid mellom toppidretten og FoU.

• Norges idrettsforbund ber derfor om at stortinget bevillinger 20 MNOK for å opprettholde fremdrift for realisering av dette toppidrettssenteret.
  
  

Stimuleringsordning – behov for ytterligere kompensasjon i idretten
NIF er fornøyd med at regjeringen legger til rette for nye stimuleringsordninger for idrett og frivillighet som følge av koronasituasjonen på 1,185 milliarder kroner i statsbudsjettet. Hensikten er å opprettholde aktivitet i en tid hvor koronaviruset fortsatt forventes å være til stede i det norske samfunnet.

NIF har pekt på at enkelte organisasjonsledd i norsk idrett faller helt utenfor kompensasjonsordningene, da de har andre type inntektsbortfall i kombinasjon med løpende uunngåelige kostnader. NIF vil påpeke at innrettingen i den fremtidige ordningen må være bred nok til å favne også dette.

• NIF ber Stortinget legge til rette for at idretten og frivilligheten selv kan stå for forvaltningen av en nærmere definert andel av stimuleringsordningen, for på en ubyråkratisk måte å fange opp de som faller utenfor eksisterende ordninger.
  
  

Pensjonspremie for frivillig sektor i Statens pensjonskasse  
I statsbudsjettet 2020 ble det besluttet en innføring av betaling av en forsikringsteknisk beregnet pensjonspremie for de virksomheter fra frivillig sektor som er medlem av Statens pensjonskasse (SPK) og som ikke betaler arbeidsgiverandel i dag. Endringen vil tre i kraft med en gradvis innføring fra 2021 og frem til den er fullt innført fra 2023. Omleggingen av pensjonsordningen vil få store konsekvenser for organisasjonenes økonomi, og vil kunne ha stor innvirkning på viktige aktiviteter i våre organisasjoner. Til sammen 20 frivillige organisasjoner rammes av endringene.

• Norges idrettsforbund ber om en utsettelse av ordningen, og/eller at det lages en kompensasjonsordning som kan dekke disse kostnadene. Idrettens andel utgjør 6,5 MNOK i 2021.

Innledning

Hovedorganisasjonen Virke representerer rundt 24 000 virksomheter med til sammen 280 000 ansatte i hele Norge innen handel, tjenesteytende næringer, reiseliv, kultur og ideell sektor. Dette notatet inneholder kommentarer til Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021, Meld. St. 1 (2020-2021) Innst. 2 S Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2021, Prop. 1 LS (2020-2021) Innst. 3 S Skatte-, avgifts- og tollvedtak 2021, Prop. 1 LS (2020-2021) Innst. 4 L Skatter, avgifter og toll 2021 - lovsaker, Prop. 1 S (2020-2021) Innst. 5 S Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2021.

Hovedprioriteringer og situasjonen i norsk økonomi

Korona-pandemien er den største krisen Norge har stått overfor siden 2. verdenskrig. Den har rammet norsk økonomi hardt, men våre handelspartnere hardere. Ukene med høy smittefare i mars og april gjorde at folk holdt seg hjemme. Redusert konsum av varer og tjenester reduserte også behovet for arbeidskraft, og arbeidsledigheten steg. Nedgangen i norsk økonomi er dermed ikke en konjunkturnedgang, men en konsumnedgang. Det kommer av reduserte forbruksmuligheter, ikke sterk usikkerhet for fremtiden eller redusert kjøpekraft. Derfor skal fallet i norsk økonomi ikke være like langvarig som ved en lavkonjunktur.

Virke deler regjeringens ambisjon om at budsjettet må legge til rette for økt økonomisk aktivitet, omstilling og nye arbeidsplasser. Likevel mener Virke at anslagene om estimert økonomisk vekst tilsvarende 4,4 prosent er i overkant optimistiske. Til tross for regjeringens beregning av kraftig konsum-vekst forventer en høy andel av virksomhetene lavere omsetning det kommende året. Virke mener det er grunnlag for å si at fremtidsutsiktene for norsk økonomi er usikre. 

Statsbudsjettet for 2021 adresserer de viktigste utfordringene for norsk økonomi: Klimautfordringene, fallende produktivitet og varig redusert etterspørsel etter olje og gass. Selv om samfunnet neppe kommer tilbake til en normalsituasjon før utgangen av 2021 mener Virke at arbeidet med å løse de langsiktige utfordringene må begynne nå. Grunnlaget for fremtidens velferd legges ved å sørge for grønn omstilling, styrke norske bedrifters konkurransekraft og øke produktiviteten.

Virke mener derfor at de viktigste målsetningene for statsbudsjettet 2021 må være:

• Å legge forholdene best mulig til rette for ny vekst, høy produktivitet og nye arbeidsplasser i norsk næringsliv etter pandemien.
• Å bidra til kompetanseheving og innovasjon.
• Å justere skatter og særavgifter til et nivå som gir norske virksomheter like konkurransevilkår som sine utenlandske konkurrenter.

Trygg verdiskaping

Norge er blant landene i verden med lavest smittebelastning. Gjennom myndighets- og selvpålagte krav har Norge lykkes med å ha et av de mest åpne samfunnene i Europa. Likevel medfører dagens smittevernregler økonomiske tap som ikke kan hentes inn igjen før en vaksine er tilgjengelig. Folkehelseinstituttet har indikert at en vaksine er på plass tidligst ved utgangen av 2021.

Virke mener at det er bedre å iverksette tiltak som gjør det mulig å drive næringsvirksomhet på en trygg måte fremfor å stenge ned samfunnet. Slik kan vi holde verdiskapingen oppe, uten å utsette hverandre for smittefare. Norge og verden har iverksatt slike tiltak tidligere, der sikkerhetstiltakene etter 11. september 2001 er et godt eksempel. Kultur- og reiselivsbransjen lever av å samle mennesker, og er derfor spesielt rammet. Derfor ønsker Virke et målrettet og myndighetsledet arbeid for å sikre at reise- og kulturaktiviteter kan gjennomføres trygt under denne pandemien og fremtidige helsekriser.

Forslag:

• Utrede og iverksette tiltak som sikrer trygg verdiskapning i en utfordrende smittesituasjon.
• Iverksette et arbeid med mål om å utvikle trygge måter å gjennomføre reise- og kulturaktiviteter.

Kompensasjonsordning og redusert mva.-sats

Reiselivs-, messe- og arrangementsnæringen skaper verdier og arbeidsplasser i hele landet. Næringen har de siste årene opplevd vekst, men har hele tiden hatt små og sårbare driftsmarginer. Et av virkemidlene for å imøtekomme den økonomiske situasjonen i kjølvannet av korona-krisen var å halvere mva.-satsen for persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Reduksjonen i avgiften gjelder fra 1. april til 31. oktober. Det er likevel ingen ting som tyder på at virksomhetenes økonomiske situasjon bedres i løpet av 2021. Derfor mener Virke at ordningen med redusert mva. bør videreføres ut 2021.

Norge ser nå en økende smittetrend. For mange næringer, og spesielt de som lever av å samle mennesker, er det svært alvorlig. Virkes primære standpunkt er at det mest formålstjenlige i denne situasjonen ville vært å videreføre den generelle kompensasjonsordningen som eksisterte frem til 1. september.

Forslag:

• Den lave satsen på merverdiavgift for reiseliv og kultur videreføres på 6 prosent til 31/12-2021.
• Den generelle kompensasjonsordningen videreføres i tråd med Virkes innspill.

Styrke tilgangen på venturekapital

Ventureinvesteringer er viktig for bedrifter i vekstfasen. Norge har over lang tid manglet et bærekraftig økosystem for venturekapital. Det har lenge vært et uttalt mål å skape flere store og innovative norske bedrifter. I 2019 ble det gjennomført bekymringsverdig få private investeringer i vekstselskaper. Sammenlignet med perioden 2016-2018 har antallet ventureinvesteringer blitt halvert. Foreløpig ligger 2020 an til å bli et nytt uår for ventureinvesteringer. Virke ser derfor et umiddelbart behov for å styrke virkemidlene som stimulerer til kapitaltilgang for selskaper i vekstfasen.

Det er et godt grunnleggende prinsipp at statlige kapitalvirkemidler skal supplere og stimulere, ikke erstatte, det private kapitalmarkedet. I praksis gjøres dette ved at offentlig engasjement konsentreres om områder der markedssvikt fører til underinvestering fra private kapitalkilder. Mandatene til Investinor og Nysnø gjenspeiler en slik tankegang.

Forslag:

• Utvide investeringsmandatet til Nysnø og Investinor, slik at investeringer i større grad avgjøres av investors fagkompetanse.
• Mandatet til Investinor midlertidig utvides til at maksimal eierandel kan være 80 prosent.
• Nysnø og Investinor midlertidig kan ta inntil 100 prosent av finansieringsrundene i porteføljeselskapene.
• Øke kapitaltilførselen til Nysnø (3,5 mrd. kr) og Investinor (5 mrd. kr) på til sammen 8,5 mrd. kr over to år, hvorav 5 mrd. kr skal avsettes ventureinvesteringer i Norge. Midlene skal investeres i tråd med oppdatert mandat.

Oppsummering

Virke deler regjeringens ambisjoner for å omstilling, vekst og nye arbeidsplasser, og mener forslaget til statsbudsjettet for 2021 imøtekommer mange av de store utfordringene Norge står overfor. Likevel mener Virke at usikkerheten i norsk økonomi er større enn hva regjeringens forslag til statsbudsjett tar høyde for. Spesielt gjelder dette utsatte bransjer som kultur, reiseliv og opplevelser. Her må regjeringen levere målrettede tiltak, og sette trygg verdiskapning øverst på dagsorden. Samtidig må vi sikre at utviklingskraften i norsk næringsliv ikke stopper opp som følge av koronakrisen. Å lykkes med dette er avgjørende for å sikre et nyskapende og offensivt norsk næringsliv på andre siden av koronapandemien.

Regjeringen foreslår en rekke positive klimatiltak i Statsbudsjettet for 2021. Likevel bærer budsjettet preg av for små utslippskutt, og mangel på insentiver til klimavennlig næringsaktivitet og miljøvalg hos folk flest. Vi oppfordrer Stortinget til å sørge for at vi kommer raskt i gang med tiltakene i Klimakur 2030.

NASJONALBUDSJETTET: 

Nasjonalbudsjettets rapportering inneholder en kort sammenfatning av tallene som rapporteres under klimaloven i KLDs proposisjon. Rapporteringen er ikke tilstrekkelig for effektiv målstyring i klimapolitikken. Vi trenger streng klimamålstyring i hvert statsbudsjett slik at vi kan være sikre på at Norge kutter våre territorielle utslipp i Norge i tråd med Parisavtalen fram mot 2030 og 2050. 

Vi trenger også klimamål som gjør det enklere å engasjere befolkningen til klimadugnad. Da må effekten av folks bidrag synliggjøres. Derfor mener vi at Norge som Sverige, bør innføre forbruksbaserte klimaregnskap og klimamål.  

Framtiden i våre hender foreslår at Stortinget ber regjeringen om å: 

1. gjøre rapporteringen under klimaloven og framskrivingene av framtidige klimagassutslipp mer oversiktlige, tilgjengelige og transparente, og synliggjøre mål for utslippskutt i hver enkelt sektor og en beregning av hvilket utslag planlagte klimatiltak vil kunne ha på dette konservative anslaget.
2. etablere forbruksbaserte klimaregnskap og -mål, for bedre å synliggjøre og styre utslipp knyttet til forbruk av varer og tjenester i Norge, som påvirker utslipp andre steder i verden. 

SKATTER, AVGIFTER OG TOLL: 

Skatte- og avgiftspolitikken har for få virkemidler som kan bidra til at folk og bedrifter tar gode klimavalg. Det er positivt at regjeringen øker CO2-avgiften, men økningen er for liten, og effekten av økt CO2-avgift uteblir i veitrafikken når veibruksavgiften reduseres tilsvarende.

Det er positivt at CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler og varebiler økes, men økningen er for lav til at den vil gi den nødvendige differansen mellom fossil- og nullutslippsbiler for å nå målet om 100% nullutslippsbiler i nybilsalget fra 2025.

Flypassasjeravgiften er et godt eksempel på hvordan man kan påvirke flyselskaper og forbrukere, og regjeringen skal ha ros for å ville legge til rette for utviklingen av lavutslippsteknologi i luftfarten ved å gi innfasingsfritak i flypassasjeravgiften på lav- og nullutslippsfly. Dette er et viktig signal, men det haster med kraftigere tiltak, inkludert finansiering til utvikling og uttesting av ny flyteknologi. Et CO2-fond for luftfarten kan være et bidrag til dette. I mellomtiden er trafikkbegrensning det viktigste klimatiltaket vi kan gjøre for å kutte utslippene fra luftfarten. Dette kan blant annet gjøres gjennom avgifter.

Regjeringen ønsker å redusere utslippene fra avfallsforbrenning ved å innføre en avfallsforbrenningsavgift. Avfallsforbrenningsavgift som stimulerer til økt utsortering av plastavfall som kan materialgjenvinnes kan være fornuftig for å redusere utslipp og bidra til sirkulær økonomi, men det viktigste og mest effektive vi kan gjøre for å redusere utslippene fra avfallsforbrenning er tiltak som reduserer mengden avfall som går til forbrenning. Eksempelvis avgifter og avgiftsfritak som gjør kjøp av nye produkter dyrere og tjenester som reparasjon og utleie billigere. I tillegg er det behov for å skape insentiver for å fase ut miljøgifter fra produkter og som øker materialgjenvinningsgraden.   

Når klimapolitikken strammes til, blir konfliktene tydeligere. Vi mener Stortinget bør vurdere tiltak som kan mobilisere befolkningen til klimadugnad. Det er viktig at forurenser betaler, og samtidig at vi forhindrer at de som allerede har minst rammes urettferdig. En mulighet er bruk av mer progressive skatter, eksempelvis frequent flyer-skatt, en annen er å innføre en form for «klimabelønning», eller «karbonskatt til fordeling».  

Framtiden i våre hender foreslår at Stortinget ber regjeringen om å: 

1. varsle en vesentlig kraftigere oppjustering av CO2 avgiften over få år. (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70) 
2. øke engangsavgiften for personbiler og varebiler i tråd med ZEROs innspill (kap. 5536 post 71), og innføre engangsavgift for alle motoriserte kjøretøy etter samme prinsipp som for personbiler.
3. øke veibruksavgiften for bensin og diesel til 5,36 kroner/liter i tråd med Naturvernforbundets forslag (kap. 5538 post 71)
4. gjøre om flypassasjeravgiften (kap. 5561 post 70) til seteavgift og differensiere ytterligere på korte, mellomlange og lange reiser. Det må betales avgift også på reiser inn til Norge. Primært bør drivstoff brukt til flygninger i internasjonal trafikk ilegges CO2-avgift etter hvert som bilaterale avtaler om dette inngås, der trafikken i Norden bør være et første skritt. Når dette skjer, kan flypassasjeravgiften reduseres.
5. øremerke proveny fra flyavgifter til et fond for nullutslippsteknologi, logistikktiltak og tiltak for overføring av trafikk fra fly til bane på fjernstrekninger. 
6. avvikle kvoten for avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk til Norge, for å fjerne subsidier av lange og forurensende flyreiser og redusere grensehandelen
7. utrede mulige endringer i skatte- og avgiftspolitikken for å fremme bruken av hjemmekontor og webbaserte møter fremfor tjenestereiser
8. innføre nullsats for merverdiavgiften på reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk.  
9. innføre avgift på alle varer eller kjemiske produkter som inneholder stoffer som inngår i miljøgiftgruppen PFAS i påvente av et forbud i EU
10. endre avgiftene på drikkevareemballasje til en miljøavgift som graderes avhengig av andelen gjenvunnet materiale i emballasjen (kap 5559)
11. utrede en differensiert klimaavgift på kjøtt hvor provenyet går til bærekraftig omstilling i jordbruket, etter modell fra andre sektorer. En slik avgift bør innrettes slik at den stimulerer til mest mulig bærekraftig kjøttproduksjon.
12. foreslå en helhetlig skatte- og avgiftsreform som stimulerer til klimavennlig næringsaktivitet og miljøvalg hos folk flest, blant annet gjennom at provenyøkningen fordeles tilbake til næringer og folk.

Vennlig hilsen 

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender,    

Oppsummering:

I dette notatet kommenteres (1) forholdet mellom særavgifter og grensehandel og (2) regjeringens omtale av konkurransepolitikk og dagligvaresektoren i Nasjonalbudsjettet.

Prop. 1 LS (2020-2021) Skatter, avgifter og toll 2021. Kapittel 10 Særavgiftene på alkohol, alkoholfrie drikkevarer, sjokolade og sukkervarer og tobakk.

For norske mat- og drikkeprodusenter og den samlede verdikjeden for mat og drikke i Norge, er det avgjørende at det samlede avgiftstrykket harmoniseres med Sverige for å gi likere konkurransevilkår. I så måte er det positivt at regjeringen ønsker å redusere avgiften på alkoholfrie drikkevarer i 2021, men reduksjonen er for liten til å påvirke grensehandelen. Samtidig foreslår regjeringen å øke avgiftene på sjokolade- og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer, alkohol og tobakk med 3,5 prosent i 2021. Dette bidrar til å øke den norske avgiftsulempen i forhold til Sverige.  

Smitteutbruddet og den stengte grensen i 2020 har gitt unik innsikt i hvordan mat- og drikkenæringens omsetning, verdiskaping og sysselsetting hadde vært der­som det var likeverdige rammevilkår for produksjon og salg av mat og drikke i Norge og Sverige. Det har vært en rekordstor vekst i salg og omsetning av mat- og drikke i Norge i 2020. Det er også kraftige økninger i statens avgiftsinntekter fra særavgiftene på alkoholfrie drikkevarer, alkohol, sjokolade- og sukkervarer og tobakk:

• Dagligvarehandelen økte med 13 prosent i første halvår mot 1,5 prosent i 2019. Veksten i 2. kvartal isolert sett var 27 prosent.
• Vinmonopolet har en salgsvekst på 38 prosent fra januar til september 2020 sammenliknet med 2019.
• Statens avgiftsinntekter ligger, ifølge tall fra statsregnskapet, 3,5 milliarder kroner høyere i perioden januar til august 2020 sammenliknet med 2019.

Avgiftsinntektene er en særlig viktig indikator på veksten, siden disse også reflekterer at utelivsnæringen og reiselivet har lavere omsetning i 2020.

Avgiftsharmonisering vil gi 7800 arbeidsplasser.

Veksten vi har sett i 2020 illustrerer hva en avgiftsharmonisering vil gi av økt økonomisk aktivitet og arbeidsplasser i Norge. Avgiftsharmonisering med Sverige vil føre til økt salg og høyere omsetning av produkter som normalt handles over grensen og vil gi avgiftsinntekter til staten. Beregninger som Næringslivets Hovedorganisasjon har utført viser at dersom avgiftene på sjokolade og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer fjernes helt, og avgiftene på alkohol og tobakk halveres, vil dette kunne gi 7800 flere arbeidsplasser.

Økt kunnskap er nøkkelen.

Det er nødvendig å kartlegge omfanget og virkningene av grensehandelen betydelig grundigere enn i Statistisk sentralbyrås kvartalsvise målinger. Det er behov for å kartlegge hvor mye og hvilke produkter som grensehandles, og hva som er årsaken til at så mange norske forbrukere velger å gjøre så store innkjøp av dagligvarer, alkohol og tobakk i Sverige. Det er behov for mer kunnskap om konsekvensene grensehandelen har for blant annet næringsvirksomhet, folkehelse, forbrukeradferd, smugling og annen kriminalitet, transport og klima. SSBs pilotundersøkelse på et grensehandelsbarometer fra januar 2020 ga økt innsikt i omfanget av grensehandelen, men det er behov for flere og grundige analyser av dette.

Omtalen av konkurransepolitikk og dagligvaresektoren i Meld. St. 1 (2020-2021) Nasjonalbudsjettet 2021. Kapittel 5 Tiltak for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi.

I Nasjonalbudsjettet fremholder regjeringen uten noen nærmere begrunnelse, at ulike innkjøpsbetingelser i dagligvaresektoren blant annet kan knyttes til det norske importvernet på landbruksvarer og konsentrerte leverandørmarkeder. Problemstillingen knyttet til konsentrasjon i dagligvareleddet og relaterte problemstillinger drøftes også i EU, og virkemidler mot dette finnes etter det vi er kjent med, i 22 av de 27 EU-landene. Ingen av disse har et importvern som det norske, og det interne markedet i EU er betydelig større en det norske markedet.

NHO Mat og Drikke er kritisk til denne vurderingen. Tvert imot mener NHO Mat og Drikke at en forholdsvis stor nasjonal og internasjonal konkurranse på leverandørleddet i det norske markedet gir de tre dagligvarekjedene store valgmuligheter mellom ulike produsenter.

Det er en viss leverandørkonsentrasjon i den norske verdikjeden for mat og drikke. Dette kan, bl.a. slik Oslo Economics peker på i sin rapport fra 2017, skyldes at Norge er et forholdsvis lite marked med rom for et begrenset antall leverandører innenfor hver varegruppe. Likefullt er situasjonen at det bak de store leverandørene er en hale av mindre utfordrerbedrifter. En rekke markeder preges av konkurranse fra et mangfold av leverandørbedrifter som påvirker både produktutvikling og priser. Det er heller ikke slik at en leverandør som samlet sett anses som en stor aktør, nødvendigvis er størst i alle kategorier.

Videre viser beregninger basert på grunnlag av data fra Nielsen Norge, at 71 pst. av omsetningen i dagligvarehandelen i Norge er varer som har full importkonkurranse. Tall fra Landbruksdirektoratet, som viser at importen av landbruksbaserte næringsmidler øker mer enn eksporten, og økningen i importen av såkalte RÅK-varer, forsterker dette bildet. For rekke varegrupper kan dagligvarekjedene m.a.o. benytte seg av utenlandske leverandører i konkurranse med de norske leverandørene.

NHO Mat og Drikke mener derfor at hovedproblemstillingen er at mens dagligvarekjedene kan forholde seg til et stort antall norske og utenlandske mat- og drikkeprodusenter med konkurrerende produkter som kan erstatte andre leverandører, har leverandørene kun tre kunder å forholde seg til i form av dagligvarekjedenes grossist- og distribusjonsledd. Dagligvarekjedene kan også benytte egne merkevarer, og gjør i stigende grad dette.

Innspill til statsbudsjettet for 2021 fra Nordland Fylkeskommune   

Nordland Fylkeskommune ønsker å kommentere følgende områder fra Statsbudsjettet:

Fylkesveier:

Nordland fylkeskommune registrer at det foreslås bevilget midler til oppgradering av E-6 på Helgeland og ser dette som svært positivt. Samtidig vil fylkeskommunen påpeke at det er nødvendig med oppgradering av fylkesveiene for å sørge for god logistikk fra kyst til marked. Bevilgningene på 224 mill er ikke tilstrekkelig i forhold til etterslepet på 9 mrd og dette har en negativ betydning for et fylke med et stort antall fiskebedrifter langs kysten som har behov for transport av fisk inn til E-6.

Fiskerihavner:

Nordland fylkeskommune er klar til å overta fiskerihavnene, men her der det viktig at fylkeskommunene får samme beløp som staten har brukt på vedlikehold de siste 4 årene. På de 4 havnene Andøy, Værøy og Røst er det et behov for investeringer på samlet over 1 mrd, og da er den foreslåtte summen på om lag 54 millioner for lavt. Nordland fylkeskommune vil ikke være i stand til å løfte en investering på 1 mrd for disse havnene.

Grønt skifte:

For budsjettåret 2021 er det foreslått bevilget 24,9 mill som sammen med bevilgning for 2020 på 19,5 mill vil bidra på en positiv måte. Nordland fylkeskommune har en rekke fergestrekninger og det er beregnet en årlig kostnad på 180 millioner for utbygging av disse til 0-utslipp. Det er derfor nødvendig for ytterlige bevilgninger til dette området fremover.

Andøya Space Port:

Nordland fylkeskommune mener dette er et svært godt forslag som støtter opp om fremdriften av senteret. Vi er godt fornøyd med at det satses på Andøya og samfunnet der etter vedtaket om nedlegging av flystasjonen, og understreker viktigheten av at dette følges opp framover.

Bredbånd:

Nordland er et fylke som ligger etter hva angår utbygging av bredbånd og har en nedgang i befolkningstall. Det er nødvendig med en større satsning på dette området for å legge til rette for vekst i folketallet.

Regionale utviklingsmidler:

Nordland fylkeskommune får som regional utviklingsaktør ca 15 mill iht forslaget innenfor dette området. Skal vi være en regional aktør må det legges opp til at fylkeskommunen settes i stand til å drive næringsutvikling i regionene gjennom større bevilgninger.

Endringer vekting kriterier:

I forslaget dreies midlene mot båt og ferge, noe Nordland fylkeskommune ser på som svært positivt. Dette vil gi et godt bidrag til utvikling av samferdsel i nordlandssamfunnet

Skriftlig innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett 2021

SMB Norge takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjett 2021.

Vi vil i denne anledning også vise til vårt innspill til finanskomiteen 20.mars 2020 med tittelen «Gründerpakke», samt våre innspill til revidert nasjonalbudsjett 2020, der flere av tiltakene egner seg til å behandle under statsbudsjett 2021.

Norsk økonomi har vært preget og satt tilbake av Covid19. Strenge smittevernstiltak fra offentlige myndigheter har gjort at norsk næringsliv spesielt små og mellomstore bedrifter sliter. Tallene fra Finansdepartementet viser et dystert bilde av norsk næringsliv og norsk økonomi, og vi i SMB Norge frykter en større konkursbølge de neste månedene. Finansdepartementets tall og resultater fra SMB Norge sine fra spørreundersøkelser bekrefter frykt for kommende konkursbølge.

Våre medlemsundersøkelser er klare på at de store finans- og næringspolitiske prioriteringene i dagens situasjon bør være kraftige skatte – og avgiftslettelser.

Vi SMB Norge hilser derfor velkommen regjeringens forslag på en videre nedtrapping av formueskatten på arbeidende kapital; aksjer og driftsmidler, inkludert næringseiendom.
Videre støtter vi regjeringens forslag på:

• Økning i grensen for skattefrie ansettelsesforhold fra 2.000 til 5.000 kroner.
• Økning i den maksimale skattefrie fordelen ved ansettes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs fra 5.000 kr til 7.500 kroner samtidig om satsen økes fra 20 til 25 prosent.

Vi i SMB Norge hadde imidlertid håpet og trodd at regjeringen ville foreslå flere og større skatte – og avgiftslettelser for statsbudsjett 2021.

Basert på det er SMB Norge sitt innspill til finanskomiteen at Stortinget vedtar større skatte – og avgiftskutt for norsk næringsliv. SMB Norge presenterer her våre innspill til tiltak for å styrke landets små og mellomstore bedrifter i dagens krisesituasjon.

1. Øk bunnfradraget i formueskatten på 20 mill. kr.

Formueskatten truer små og mellomstore bedrifters eksistensgrunnlag og svekker deres evne til å investere for vekst og skape nye arbeidsplasser. Det er konklusjonen i SMB Norges ferske rapport som vi presenterte onsdag 30. september 2020. Rapporten baserer seg på et nytt og omfattende tallmateriale satt sammen av professor Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI. Rapporten er skrevet av Ny Analyse.

Rapporten viser bl.a. at 98 prosent av alle som betaler formueskatt på arbeidende kapital har under 20 millioner kroner i netto likningsformue. Til sammen betaler disse ca. 3 mrd. kroner i formueskatt.

Basert på medlemsundersøkelser vet vi at medlemsbedrifter i SMB Norge melder at formuesskatten er spesielt skadelig for start-ups og SMB. Ved spørsmål om generelle skatteprioriteringer under normale forhold har SMB Norges medlemsbedrifter rangert formuesskatten på arbeidende kapital som den viktigste å avvikle, og det er også et prioritert krisetiltak blant berørte bedrifter.

SMB Norge mener at tiden nå er moden for å innføre et bunnfradrag i formueskatten på 20 millioner kroner. Nå er det viktigere enn noen gang at norske bedrifter har en sikkerhetsbuffer som de kan tære på i vanskelige tider. Ved å innføre et bunnfradrag for formueskatt på 20 millioner, vil man unngå mange negative ringvirkninger for småbedriftene, og samtidig sikre en skattelegging av de aller rikeste.

1. Prioriterte saker innen gründerskap:

Kraftig styrking av kapitaltilgang til gründere, start-ups og innovative SMB som har potensiale for vekst.
SMB og gründere er vant til å ha utfordringer med å få risikovillig kapital i Norge. I dagens situasjon har investorer blitt mindre villige til å ta risiko og dette gjør utfordringene enda større, spesielt for start-ups og innovative som går med planlagt underskudd under utviklingen av det nye produktet eller tjenesten. SMB Norge mener Investinor bør få økt sin investorkapital med 4 mrd. kr, og at de følgelig bør få utvidet og endret mandat. Det bør gis:

• Økte bevilgninger til såkornfond
• Økte bevilgninger til pre-såkornfond,
• Fjerne kravet i 2021 om privat matching av kapital ved direkteinvesteringer i enkeltselskaper for Investinor.

I mangelen på privat risikokapital må Investinor få et større ansvar, både gjennom større fleksibilitet i mandatene og mer penger til deres direktemandat.

Fjerne arbeidsgiveravgift for små selskaper
Arbeidsgiveravgiften må fjernes for mikroselskaper, eksempelvis de under omsetning på 3 mill. kr. Det vil senke terskelen gründere har for å ansette seg selv og sentrale medarbeidere i et AS. Alternativt 0 % arbeidsgiveravgift for gründeren (opptil 1 årsverk).

Varig bedring av opsjonsbeskatning
Krisen presser likviditetssituasjonen for mange bedrifter. Et mulig krisetiltak som kan være aktuelt i en del bedrifter er at ansatte går ned i lønn i en periode, i bytte mot eierandeler. Redusert lønn i bytte mot aksjer er da et reelt alternativ til permitteringer eller oppsigelser. Opsjonsbeskatningen bør derfor bedres. Det vil også gjøre det lettere å tiltrekke seg høykvalifiserte ansatte innenfor gitte lønnsbudsjettrammer for bedrifter som omstiller seg eller ekspanderer.

1. Nei til merverdiavgift på alternativ behandling – ja til å nedsette et utvalg.

Finansdepartementet hadde i sommer en hastehøring vedr. forslag om å oppheve unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-3 om alternativ behandling. SMB Norge reagerer sterkt på fremgangsmåten ved å ha høring midt i fellesferien for en sektor som bare noen måneder tidligere ble hardt rammet av Covid19-viruset og ble ilagt yrkes – og næringsforbud. Like kort frist (reelt sett kortere frist) har denne sektoren, som i all hovedsak består av småbedrifter og selvstendige næringsdrivende, fått nå i høst. SMB Norge vil her vise til vårt høringssvar til Finansdepartementet 3. august 2020. SMB Norge ber finanskomiteen sende saken tilbake til regjeringen for at det nedsettes et utvalg for grundigere konsekvensutredning og forslag til forbedringer.

SMB Norge synes det i denne sammenheng er på plass å minne om at Regelrådet. Dette er et forvaltningsorgan som har som formål å bidra til at næringslivet ikke skal påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Regelrådet uttaler som om forslag til nye lover og regler som påvirker bedriftenes arbeidsbetingelser, der de gjennomgår forslagene grundig, får innspill fra berørte og sjekker om reglene for god utredning er fulgt.
Det at Regelrådet (med flere årsverk) ikke hadde ressurser til svare på Finansdepartementet korte høring – midt i fellesferien – sier sitt. Bare den grunn ene og alene bør tilsi at hele saken må sendes tilbake for grundigere utredning.

SMB Norge mener forslaget fra regjeringen ikke bare vil ødelegge sektoren og flere tusen arbeidsplasser, men det vil også medføre økte priser for pasienter og få uante helsemessige konsekvenser.

Med vennlig hilsen

Olaf Thommessen                                       Jørund Rytman
Administrerende direktør                              Leder for politikk og samfunnskontakt

Høringsnotat fra Melanor; Avgift på alkoholfrie drikkevarer

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, foreslås det å differensiere avgiften på alkoholfrie drikkevarer etter sukkerinnhold. Slik forslaget er utformet, vil det ikke gi redusert avgift for medisinske næringsdrikker til behandling av sårbare mennesker med underernæring.

Avgiften for alkoholfrie drikkevarer har ikke som formål å regulere medisinsk ernæring brukt i behandling av underernærte og syke mennesker. Effekten avgiften har i forhold til disse næringsdrikkene, er imidlertid både urimelig og uheldig sett i helseperspektiv. Melanor mener «Næringsmidler til spesielle medisinske formål» bør gis fritak fra avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

Næringsdrikker for medisinske formål

Næringsdrikker klassifiseres som «Næringsmidler for spesielle medisinske formål», og brukes i pasientbehandling. Næringsdrikker anbefales av Helsedirektoratet i «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Behandling med næringsdrikker rekvireres av lege, dekkes av Folketrygden gjennom blåreseptordningen og selges på apotek.

Avgift på alkoholfrie drikker omfatter også næringsdrikker

«Næringsmidler for spesielle medisinske formål» har ingen egen posisjon i tolltariffen, men behandles likt med andre drikker til ordinært konsum. Melanor mener næringsmidler til spesielle medisinske formål, som inkluderer både næringsdrikker og sondeløsninger, bør klassifiseres under eget tolltariffnummer med et tollfritak.

Avgift på medisinsk ernæring gir dyrere behandling og lite netto inntekter

Dagens innretning på avgiften affiserer pasienter direkte. Om lag 30 prosent av brukerne betaler selv for nødvendig næringsdrikk. Økte priser på næringsdrikker rammer disse pasientene.

Om lag 70 prosent av medisinsk behandling med næringsdrikker finansieres av Folketrygden gjennom blåreseptordningen. Høyere priser på grunn av særavgiften, resulterer i høyere utgifter for Folketrygden. I praksis gir avgift på «næringsmidler for spesielle medisinske formål» lite nettoinntekter til den norske stat.

Effekten dagens avgift har i forhold til næringsdrikker for spesielle medisinske formål, er uheldig i et helse- og ernæringsmessig perspektiv, og har liten fiskal betydning. Melanor ber Finanskomiteen om å frita «Næringsmidler for spesielle medisinske formål» for avgiften på alkoholfrie drikkevarer, og tilføye gruppen under unntakene i §2 i forslaget til avgifter på alkoholfrie drikkevarer. Dette vil understøtte Statens ernæringsråd og Helsedirektoratet sitt arbeid med god ernæring for bedre helse hos eldre og underernærte.

Med vennlig hilsen

Melanor - Bransjeorganisasjonen for medtek og lab

Atle Hunstad, Administrerende direktør                    Henriette Ellefsen Jovik, Direktør bransjepolitikk                         

Om Melanor

Melanor er bransjeorganisasjonen for kompetansebedrifter som utvikler og leverer medisinsk utstyr, laboratorieutstyr, måleutstyr, og hjelpemidler i det norske markedet. Melanor representerer om lag 150 medlemsbedrifter og 3000 medarbeidere i Norge. Samlet omsetter våre medlemmer for om lag 12 mrd. NOK. Utstyr fra medlemmene våre brukes i helse- og velferdssektoren, i forskningssektoren og i industrien. En viktig oppgave for oss er å synliggjøre verdibidragene til de etablerte norske og internasjonale medlemsbedriftene.

Melanors medlemmer som produserer næringsmidler til spesielle medisinske formål er Fresenius Kabi, Nestlé Health Science og Nutricia. Vi er ikke kjent med at det finnes norske produsenter av tilsvarende næringsmidler til spesielle medisinske formål.

Til

Finanskomiteen

Oslo, 12.10.20

HØRINGSNOTAT STATSBUDSJETT 2021

Røde Kors jobber for å avdekke, hindre og lindre nød. Røde Kors-bevegelsens frivillige, nasjonalt og internasjonalt, bidrar til inkluderende lokalsamfunn, lokal beredskap i hele landet og humanitær nødhjelp i krisetid. I dette høringsnotatet løfter vi fire saker:

Full momskompensasjon for frivilligheten

Røde Kors er glad for økningen i momskompensasjonen som legges frem i regjeringens budsjett, men viser til Stortingets tidligere vedtak og merknader om å jobbe frem full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Stortinget viderefører i praksis en avgift på frivillig arbeid dersom ikke dette bedres gjennom budsjettforhandlingene.

Dette året har frivilligheten vist at vi leverer på vårt samfunnsoppdrag. Gjennom pandemien har Røde Kors bidratt i kommunenes krisehåndtering over hele landet. Frivillige har utført koronaoppdrag i alle landets fylker og samtidig hatt en 20 prosent økning i redningsoppdrag i sommermånedene sammenlignet med 2019. Skal vi være rustet til å møte den neste krisen må frivilligheten styrkes. Det er urimelig at vi betaler moms på livreddende utstyr som ambulanser, snøscootere og smittevernutstyr; spesielt når private selskaper ikke gjør det samme. Tiden frivillige bruker på å samle inn disse midlene burde heller ha gått til beredskapsarbeid. Momskompensasjonsordningen treffer hele frivilligheten, er ubyråkratisk og ivaretar alt fra store til små organisasjoner.

Røde Kors ber derfor Stortinget om å:

• Å bevilge 350 millioner kroner mer for å sikre full og regelstyrt merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner over kapittel 315, post 70.

Styrking av den frivillige beredskapen

Røde Kors hadde i 2019 1407 aksjoner over hele landet. Den frivillige, lokale beredskapen er en viktig ressurs for å hindre og lindre konsekvenser av uønskede hendelser, som ved pandemi, ekstremvær, ras, at noen går seg ville, eller mennesker i selvmordsfare.

Vi gir kommuner og nødetater viktig støtte, og utgjør en betydelig del av redningstjenesten i Norge med høy lokal tilstedeværelse. De siste årene har både Forsvaret og Politiet fått et nødvendig løft, mens bevilgningene til den frivillige beredskapen over statsbudsjettet ikke har blitt styrket i vesentlig grad.

Røde Kors ønsker en ordning som sikrer at den frivillige redningstjenesten har nødvendig utstyr for å løse vårt samfunnsoppdrag. God kommunikasjon er avgjørende for hjelpekorpsets søk- og redningsoperasjoner, og for samvirke i redningstjenesten. Det har i lang tid vært et stort etterslep på̊ vedlikehold og nødvendige nyinvesteringer av nødnett-terminaler.

Røde Kors ber derfor komiteen om å:

• Øke støtten til de frivillige redningsorganisasjonene (FORF) over kapittel 455, post 71 med 53 millioner kroner til 75 millioner kroner til driftstilskudd som fordeles på organisasjonene. I dag er kun 22 millioner kroner av posten til dette formålet. Resten av midlene på denne posten går til nødnett-terminaler[1],både dekning av abonnementskostnader og momskompensasjon.
• Økt støtte til dekning av flere nødnett-terminaler over kapittel 455, ny post. I Røde Kors alene utløser nye metoder og forventninger til tilgjengelighet et økt behov på totalt 8,7 millioner kroner i investeringer i nytt sambandsutstyr og en økning i årlige driftskostnader på 3,35 millioner kroner i abonnements-og driftskostnader fra dagens nivå.
• Be regjeringen utrede en ordning for avgiftsfritak for kjøretøy som frivillige benytter i redningstjenesten. Dette bør ses i sammenheng med å etablere en egen kjøretøykategori egnet for redningstjenesten.

Humanitær bistand: Store nødhjelpsbehov i krisetid

Røde Kors er svært bekymret for at mange av fremskrittene vi har fått til for verdens fattigste nå blir tapt i møte med pandemi og klimakrise. Sult, manglende helsehjelp og store ødeleggende klimahendelser forsterker og forlenger kriser. Dette er tiden for styrket innsats og internasjonal solidaritet.

Røde Kors er derfor glad for at regjeringen har skjermet støtten til akutt humanitær bistand i sitt budsjettforslag, men er skuffet over at det samlet sett kuttes med 1,1 milliarder i bistandsbudsjettet. Covid-19 kommer på toppen av en lang rekke humanitære utfordringer, blant dem klimaendringene som vil medføre flere værrelaterte ekstremhendelser, mer tørke og mer flom. De som rammes hardest er de som allerede er de mest sårbare. 2021 er året hvor vi bør øke det reelle bistandsnivået, ikke kutte. Det er det helt nødvendig at bistandsbudsjettet ikke svekkes i de kommende budsjettforhandlingene

Røde Kors ber Stortinget om å ta grep i de kommende budsjettforhandlingene, og øke bevilgningene til humanitær bistand over kapittel 150, post 70.

Videreføre og justere krisepakken til eldre mot ensomhet

Et halvt år etter at koronapandemien stengte ned landet, er det fremdeles mange eldre som lever isolerte liv. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2021 satt av 60 millioner kroner til å arbeide mot ensomhet og isolasjon blant eldre under koronapandemien. Det er for lite. For Røde Kors alene er behovet 20 millioner kroner til besøkstjenesten. Vi ber derfor igjen Stortinget om å prioritere mer til eldre og mot ensomhet.

Røde Kors ber videre komiteen om:

• Nasjonale støtteordninger. Lokale støtteordninger som utdeles via Fylkesmennene har ført til mer byråkrati for de frivillige.
• Sette av midler til drift for å styrke og opprettholde eksisterende, velfungerende frivillig aktivitet som deltakere kjenner til og er trygge på, ikke kun prosjekter og oppstart av ny aktivitet.

[1] Røde Kors ber om at driftstilskudd til FORF, eller direkte finansiering av nødnettsabonnement og momskompensasjon, bør skilles ut av post 71. Det bør være et tydelig skille mellom kostnadene som går til momskompensasjon for nødnett på den ene siden (både momskompensasjon og dekning av abonnementskostnader, om lag 33 millioner kroner), og driftstilskuddet på 22 millioner på den andre siden.

FFA er glad for at regjeringen i forslag til Statsbudsjett 2021 øker totalbevilgningen til FoU fra 2020 med 2 mrd kr (nominelt), til 1,1% av BNP. Det er likevel bekymringsfullt at enkelte departementer reduserer sin FoU-andel, til tross for tunge framtidsrettede samfunnsoppgaver.

FFA vil framheve regjeringens satsing på Grønn Plattform, europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og økningen i grunnfinansiering til de teknisk-industrielle instituttene på Næringsdepartementets budsjett som særdeles viktige elementer i regjeringens statsbudsjett.

Effektene av korona-pandemien slår inn for deler av næringslivet, for offentlige virksomheter og for forskningsinstituttene også i 2021. Tiltakspakkene som er innført i 2020 har gitt god effekt. Derfor er Grønn Plattform som skal gå over 3 år særdeles viktig for en langsiktig satsing på omstilling, men også ytterligere tiltak er nødvendig i 2021.

Budsjettforslaget løfter forskning, kompetanse og innovasjon, men omstillingspotensialet tas ikke ut. FFA har følgende forslag for 2021:

For å realisere Stortingets mål om nødvendig grønn omstilling og håndtering av utfordringer knyttet til pandemien, ber vi Stortinget om at det satses ytterligere på kunnskapsutvikling for grønn omstilling og økt verdiskaping:

• Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene gis en opptrappingsplan til 25% over en 5-års periode. Økningen rettes mot å bygge langsiktig kunnskap på som svarer på utfordringene og bidrar til grønn verdiskaping, nye arbeidsplasser og et bærekraftig velferdssystem
• Departementer som investerer en liten andel av totalbudsjettet i forskning, bes om å øke FoU-andelen i sitt budsjett. Langsiktige investeringer i velferdssystemet eller infrastruktur krever kunnskap om morgendagens løsninger.
• Bevilgningene til næringsrettet forskning i Forskningsrådet styrkes med 300 millioner kroner. Økningen må forutsette samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø for å sikre næringsrelevans, forskningskvalitet og kunnskapsspredning av forskning finansiert av fellesskapet.
• For å dekke de økte kostnadene til forskning, bør en se på muligheten for endringer i Skattefunn og omdisponering av disse midlene til andre FoU-virkemidler med større effektivitet og addisjonalitet, rettet mot næringslivets grønne skifte.

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Regjeringen øker grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene med 50 mill kr. Veksten er avgjørende for at disse forskningsinstituttene skal utvikle langsiktig kunnskap for og med framtidas næringsliv og legge grunnlaget for bærekraftig vekst, økt verdiskaping og nye arbeidsplasser.
• Grønn Plattform med 1 mrd kr over 3 år er en særdeles viktig satsing. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for å få til den omstillingen som vi alle er avhengige av. Forskningsinstituttene er drivere i samarbeidet med næringslivet og samfunnet for øvrig i denne omstillingen.
• Det er av stor betydning for Norges grønne skifte og ny konkurransekraft at regjeringen satser på norsk deltagelse i EUs forskning- og innovasjonsprogram Horisont Europa og at ambisjonen for deltagelse øker fra 2,5% til 3,0%. De næringsrettede instituttene er den viktigste norske samarbeidspartneren for bedriftene og offentlige aktører i dette samarbeidet.
• Regjeringen går inn for norsk deltagelse i Digital Europe Programme og EUs romprogram, som er sentralt for næringsliv, offentlige aktører og forskningsinstitutter.
• Regjeringen bevilger 30 mill kr til forprosjektering av Ocean Space Laboratories i Trondheim, havromsteknologi som blir svært viktig for utvikling av ny kunnskap og teknologi for å utløse nærings- og innovasjonspotensialet basert på havrommet.
• Regjeringen fortsetter å følge opp prioriteringene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning innenfor Teknologiløftet, FoU for næringslivet og Kvalitet i utdanning, men takten må økes i 2021, ikke reduseres.
• Regjeringen vil prioritere tiltak som sikrer like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. Dette er viktig forbedringsområde også innen forskning.

Omstillingspotensialet i forskningssamarbeid må utløses

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2021 bør i enda sterkere grad følge opp Langtidsplanens ambisjoner for å løse de store samfunnsutfordringene og den kritiske omstillingssituasjonen som næringslivet og velferdssamfunnet vårt står i. Det er bekymringsfullt at enkelte departementer reduserer sin FoU-andel. Til dels gjelder dette departementer[1] som allerede investerer en liten andel av sine budsjetter i FoU (Prop. 1 S Kunnskapsdepartementet, s.256). Ikke minst departementer som er sentrale i langsiktig tjeneste- og infrastrukturutvikling i velferdsstaten, med tunge budsjetter som Arbeids- og sosialdepartementet (0,8% til FoU), Justisdepartementet (0,3% til FoU) eller Samferdselsdepartementet (0,4% til FoU). Hvordan sikrer en at Norge bygger tjenesteutvikling og infrastruktur for kommunikasjon, mobilitet og sikkerhet for årtier fremover på beste kunnskap om fremtidens velferdsbehov, teknologi, materialer osv når en i så begrenset grad velger å investere i ny kunnskap? En økning i forskningsmidler må kanaliseres gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer for å sikre best relevans, kvalitet og effektivitet i forskningen.

Samfunnseffekten av den anvendte forskningen i forskningsinstituttene er godt dokumentert av både EU, OECD og Forskningsrådet. Effektanalysen av næringslivets forskningssamarbeid med teknisk-industrielle institutter viser at samarbeidet gav økt verdiskaping i størrelsen 80 milliarder pr år de siste 10 årene, eller 1,1% av samlet verdiskaping i industrien. Norske teknisk-industrielle forskningsinstitutter har en grunnbevilgning på 8% i gjennomsnitt (2019). Dette er meget lavt i forhold til de forskningsmiljøer en samarbeider og konkurrerer med nasjonalt og internasjonalt, som har en grunnbevilgning på 25%-50%. OECD mener at lav grunnbevilgning for forskningsinstituttene er en begrensende faktor i det norske forskningssystemet og som svekker samfunnseffekten av en høyt kvalifisert instituttsektor. FFA er derfor svært fornøyd med at det foreslås en økning i grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene på 50 mill kr over NFDs budsjett. Denne økningen må trappes opp til internasjonalt nivå over de neste 5 årene.

Norske bedrifter har meget god gjennomslagskraft EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid og har teknologi og prosjekter som konkurrerer sterkt på den europeiske arenaen. De teknisk-industrielle instituttene er den viktigste norske samarbeidspartneren for bedriftene. Forskningsinstituttene som mottar støtte, tilbyr næringslivet og det offentlige kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Derfor er det avgjørende at forskningsinstituttene gis mulighet til å delta for fullt. Kostnadsdekning for instituttene i Horisont Europa gjennom STIM-EU er avgjørende.

FFA mener det er foruroligende at regjeringen reduserer bevilgningen til Forskningsrådet med 628 mill kr, selv om det uttrykkes at reduksjonen er ettårig og ikke skal føre til redusert aktivitet. FFA er opptatt av langsiktighet i forskningsfinansieringen og er bekymret for at et uforutsigbart finansieringssystem skal svekke den på sikt.

Vennlig hilsen

 Agnes Landstad

Daglig leder FFA

Norsk Fjernvarme representerer 45 selskaper innen produksjon og distribusjon av varme og
kjøling, og 75 selskaper fra leverandørindustrien. Medlemmene står for over 90 % av fjernvarme-produksjonen i Norge.

Vårt budskap

Den foreslåtte avgiften på avfallsforbrenning vil ikke gi utslippskutt, men isteden ramme norske miljøbedrifter som utfører en lovpålagt, samfunnskritisk virksomhet. Isteden burde Norge satse på CCS for avfallsforbrenning, som vil gi både utslippskutt og negative utslipp.

Vi ber derfor finanskomiteen sikre:

• andre og mer treffsikre tiltak for å redusere utslipp enn den foreslåtte avgiften
• rammer for en investeringsbeslutning om CCS for avfallsforbrenning i 2021
  
  

Avgift på avfallsforbrenning bommer på målet

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på avfallsforbrenning basert på «forurenser betaler»-prinsippet, men feiltolker hvem som har ansvaret for CO₂-utslippet fra anleggene.

Ifølge forslaget skal avgiften «gi det enkelte forbrenningsanlegget insentiv til å redusere utslippene fra forbrenning i eget anlegg gjennom sortering avfall». Sortering av avfall skjer imidlertid før restavfall sendes til forbrenningsanleggene, hvis funksjon er å destruere avfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes. Deponering av slikt restavfall ble forbudt i 2009.

Å legge en ny CO₂-basert avgift på forbrenningstjenesten norske anlegg tilbyr, vil først og fremst gjøre det mer attraktivt å sende restavfall ut av landet. At mindre restavfall forbrennes i Norge, betyr ikke at restavfallsmengden blir mindre. Isteden vil norsk restavfall fortrenge annet avfall i europeiske forbrenningsanlegg, avfall som isteden vil havne på deponier, som gir større klimagassutslipp enn avfallsforbrenning. Summen av dette er økte utslipp, ikke utslippskutt.[i]

Prinsippet om produsentansvar er helt sentralt innen sirkulærøkonomien og skal sørge for at produkter designes for ombruk og materialgjenvinning. Å skjerpe produsentansvaret vil gjøre mer effektiv avfallssortering mulig og redusere (fossil)fraksjonene som sendes til forbrenning.

Istedenfor å avgiftsbelegge nødvendig forbrenning, bør derfor en avgift pålegges utslippspotensialet i mengden restavfall hos avfallsbesitter, uavhengig hvor dette avfallet sendes til forbrenning.

Treffsikre tiltak må utformes ved hjelp av kunnskapsbaserte beslutninger, der man ser hele livsløpet til det som til slutt ender opp som utsortert restavfall. Regjeringens strategi for sirkulær økonomi vil være en god arena for dette arbeidet. Vår bransje vil bidra i denne prosessen.

CCS er løsningen for utslipp som ikke kan unngås

Vi støtter Regjeringens forslag om å etablere en lagringsløsning for CO₂ på norsk sokkel, men beklager at den foreslåtte støtten til de to aktuelle, fullskala fangstanleggene bare sikrer en investeringsbeslutning for det ene anlegget, Norcem i Brevik. Den foreslåtte støtten til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud er dessverre ikke tilstrekkelig til at prosjektet kan settes i gang.

Karbonfangst og -lagring bruk av CO₂-utslipp fra nødvendig avfallsforbrenning har stor overføringsverdi til andre land og er en viktig brikke for å nå både lokale og nasjonale utslippsmål. Det kan i tillegg bane veien for løsninger hvor CO₂ også fanges fra forbrenning av fornybar bioenergi, noe som kan gjøre fornybar varmeproduksjon til de facto karbonsluk. Vi ber derfor Finanskomiteen om å sørge for fullfinansiering også av anlegget i Oslo.

Med vennlig hilsen  

Trygve Mellvang Tomren-Berg                                  Heidi M. Juhler
Daglig leder                                                                 Seniorrådgiver

[i] For kildehenvisninger og mer informasjon, se vårt innspill til Skattedirektoratets høring av avgiftsforslaget: http://bit.ly/avgiftsbommert

Vi ber Finanskomiteen fremme følgende i forbindelse med statsbudsjettet:

Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en endret opsjonsbeskatning, slik at ordningen også kan omfatte vekstbedrifter.

BEGRUNNELSE: OPSJONSBESKATNINGEN HINDRER NØDVENDIG VEKST I NORGE
Den norske opsjonsbeskatningsordningen bør endres for at norske vekstselskaper skal kunne lykkes og forbli i Norge. NVCA ber Stortinget om å endre ordningen i statsbudsjettet fordi:

• Begrensningene for hvem som kan bruke opsjonsbeskatning gjør at ordningen ikke er tilgjengelig for de selskapene som trenger den mest: Vekstbedrifter. Det er derfor få oppstarts- og vekstselskaper som bruker den, på tross av at disse selskapene mener en slik ordning må til for at de skal kunne tiltrekke seg avgjørende kompetanse og forbli i Norge.
• Regjeringen har derfor etter vår mening ikke oppfylt intensjonen bak Stortingets anmodningsvedtak fra behandlingen av Prop. 1 LS (2019–2020), om å endre ordningen.
• En endring av ordningen vil ha umiddelbar effekt for på alle startups og vekstvirksomheter som ønsker å bruke medeierskap til å motivere ansatte til å bli i selskapet. Det vil derfor være et effektivt grep i den vanskelige økonomiske situasjonen Norge står i.
• Disse selskapene har et stort behov for ny kompetanse for å utvikle bedriftene sine videre. Det er vanskelig med dagens skatteregime. En god opsjonsbeskatning er avgjørende for at norske selskaper skal kunne konkurrere internasjonalt om den spisskompetansen de trenger for å lykkes.
• En velfungerende opsjonsordning vil særlig kunne hjelpe oppstarts- og vekstselskaper i sektorer der Norge har konkurransefordeler, og sektorer vi bør satse på fremover, som life science og biotech.
• Våre beregninger viser at en endring slik vi foreslår vil ha begrensede provenyeffekter.

Ordningen vi ber om støttes også av Abelia og Foreningen for norske innovasjonsselskaper (FIN).

NVCAS FORSLAG TIL NY OPSJONSBESKATNING
Begrensningene som ligger i 2018-endringen for både beløp (opsjonsfordel) og for hvem som skal kunne bruke ordningen gjør at ordningen treffer for smalt, og er lite brukt. For at man nå skal få på plass en ordning som oppstarts- og vekstselskaper vil ta i bruk, foreslår vi følgende:

• Ordningen bør omfatte virksomheter med opptil 50 årsverk.
• Maksimal omsetning for virksomheten bør være 70 MNOK.
• Grense for opsjonsfordelen som gir utsatt skatt må fjernes.
• Kravet om tvangsberegning av skatt innen fem år etter innløsing bør avskaffes.

OM OPSJONSSKATT
Opsjoner gir en rett til å kjøpe eller tegne aksjer til en gitt pris i fremtiden. Den økonomiske fordelen det kan innebære å motta opsjoner vederlagsfritt skattlegges ikke ved tildeling av opsjonene. Derimot er det en skattemessig hendelse når den ansatte løser inn sine opsjoner, det vil si utøver opsjonene og erverver aksjer.

Differansen mellom den prisen den ansatte betaler og markedsverdien på aksjen på tidspunktet for aksjeervervet, skattlegges som lønnsinntekt når ervervet skjer. Inntektsskatten må den ansatte betale omgående. Dette innebærer at den ansatte på ett og samme tidspunkt må finne kapital til å investere (kjøpe aksjer – altså innløse opsjonene) og betale skatten dette utløser. Arbeidsgiver må samtidig betale arbeidsgiveravgift på 14,1 % av en verdi som hverken er utbetalt eller oppnådd hos den ansatte.

Senere verdistigning på aksjen fra kjøpstidspunktet frem til et eventuelt salg av aksjene skattlegges som kapitalinntekt, i likhet med den beskatning andre aksjonærer og investorer er underlagt. Når den ansatte tildeles opsjoner er det som regel for å kompensere for lavere lønn enn det en større etablert bedrift ville kunne tilby. Dermed tar den ansatte på mange måter en lignende risiko som en investor; den ansatte gir avkall på kapital «up front» for å kunne motta en forhåpentligvis god avkastning senere. Men mens investorer generelt blir gjenstand for lav kapitalbeskatning, vil en eventuell gevinst på opsjoner skattlegges som lønn. Den ansatte har da tatt risiko ved at hun gjerne har gått ned i lønn og arbeider i et selskap med generelt lav jobbsikkerhet. Lykkes ikke bedriften slik at aksjene enten selges til en lavere verdi enn skatten ble beregnet på, eller oppgis som verdiløse, vil den ansatte ikke få et fradrag som nuller ut lønnsskatten (man får ikke fradrag i trinnskatt og trygdeavgift). Investoren favoriseres også i denne sammenheng.

VIDERE LESNING
NVCA har laget en rapport med forslag til ny opsjonsskatteordning sammen med Abelia og Foreningen for norske innovasjonsselskaper (FIN). Den finner man på NVCA sine nettsider.

Vi bidrar gjerne til å utdype våre innspill.

Vennlig hilsen
Ellen Amalie Vold
Administrerende direktør
Norsk Venturekapitalforening (NVCA)

_________

OM NVCA
Norsk Venturekapitalforening er bransjeforeningen til de aktive eierfondene i Norge, fra såkorn- og venturefond til oppkjøpsfond. Våre medlemmers spisskompetanse er å utvikle nye selskaper som skaper arbeidsplasser i Norge. Foreningen har 90 medlemmer, omlag halvparten investerende miljøer, som stod for 75 000 arbeidsplasser i Norge og en verdiskaping til samfunnet på 47 MRD. NOK i 2018.

Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for personer med diabetes og andre som er interessert i diabetes. 

Om lag 4 % av befolkningen i Norge anslås å ha en diabetesdiagnose. Rundt 28.000 har diabetes type 1 og ca. 220.000 har diabetes type 2. I tillegg har mange diabetes type 2 uten å vite om det.  

Diabetes er en alvorlig og kompleks sykdom. For både diabetes type 1 og type 2 kan mangelfull blodsukkerkontroll gi store komplikasjoner i hjerte, øyne, nyrer og føtter. På grunn av komplikasjonene har personer med diabetes en lavere forventet levealder enn resten av befolkningen.  

Sammenslått egenandelstak  

(Kap. 2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter, programområde 30, Helsetjenesten, folketrygden) 

Diabetesforbundet har forståelse for ønsket om forenkling av frikortordningen, men er bekymret for en utvikling der stadig større del av helseutgiftene skyves over på brukerne. I forslaget til statsbudsjettet setter regjeringen det nye egenandelstaket til 3183 kr. Det er høyere enn forventet lønnsvekst, og vil føre til at folketrygden sparer drøyt 330 millioner kroner neste år - på bekostning av syke mennesker.  

Under vårens høringsrunde om sammenslåingen av frikortordningene, var flertallet av brukerorganisasjonene negative til å sette det nye egenandelstaket så høyt. Med dette budsjettforslaget ser vi at brukerorganisasjonene ikke har blitt lyttet til. 

Egenandelstak 1 har økt mer enn inflasjonen de siste 15 årene og med den foreslåtte endringen vil tak 1 øke med 723 kroner neste år. For de med god økonomi kan dette virke som en ubetydelig sum, men for mange med kronisk sykdom vil det være et merkbart innhugg i privatøkonomien. Personer med diabetes, både type 1 og type 2, bruker hovedsakelig helsetjenester og medisiner som ligger innenfor egenandelstak 1. Den foreslåtte økningen vil derfor gå spesielt utover disse gruppene.  

Diabetes type 2 har også en tydelig sosial gradient og risikoen for å bli ufør og senere minstepensjonist er høyere hos de som lever med denne sykdommen. Å legge en ekstra økonomisk byrde på personer med diabetes type 2 vil forsterke sosiale helseforskjeller. Diabetesforbundet mener at samfunnet og den politiske innretningen av helsetjenesten må utvise solidaritet for personer med kronisk sykdom, ikke bidra til å skape tilleggsutgifter og økte forskjeller.  

Diabetesforbundet ber om at det nye egenandelstaket settes ned til nivået som tilsvarer egenandelstak 1 for 2020. 

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets finanskomité 15. oktober. Nedenfor er våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Ekstra krevende markedssituasjon i lys av virusutbruddet

De maritime næringer har en samlet verdiskaping på om lag 142 milliarder kroner. Det er om lag 85 000 arbeidsplasser i næringen. Det er fortsatt svært krevende tider for den norske rederinæringen, både som følge av Covid-19 utbruddet og fallet i aktivitet på norsk sokkel. Rederiene i offshoresegmentene oppgir en kraftig vekst i opplagstallene, og forventer en vesentlig økning før årsskiftet. Før Covid-19- utbruddet anslo rederiene at tallet ville ligge på rundt 70 skip og rigger i opplag ved årsslutt. Nå anslår de at opplagstallene vil være 225 ved årets slutt. Hvis dette anslaget slår til, betyr dette en nær tredobling av skip og rigger i opplag i offshoresegmentene.

Prioriterte innspill til behandlingen av statsbudsjettet

Norges Rederiforbund ønsker særlig å omtale følgende fire prioriterte områder:

1. Unnta fysiske eiendeler fra kildeskatt
2. Reversere regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordningen for norske sjøfolk
3. Styrke norsk privat eierskap
4. Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om midlertidig garantiordning gjennom GIEK

1 Unnta fysiske eiendeler fra kildeskatt

Regjeringen har foreslått å innføre en kildeskatt på 15 pst. på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske driftsmidler, herunder skip, fartøy, rigger mv. Kildeskatten ilegges betalinger fra norsk selskap til nærstående selskap i lavskatteland (utenfor EØS-området). Forslaget bygger på en påstand om at det foreligger et incentiv til overskuddsflytting ved at leiebetalinger for skip, rigger mv. kan settes for høyt – og at det dermed er nødvendig med en kildeskatt.

Næringen har utarbeidet ulike modeller som sikrer en god og riktig prising av leiebetalingene, som er i samsvar med OECDs retningslinjer for internprising (armlengdeprinsippet). Selskapene har vært positive til en dialog med skatteetaten om prisingen av leiebetalingene, herunder fastsette prinsipper for de tall og beregninger som inngår i analysene. Norges Rederiforbund mener derfor det ikke er grunnlag for å hevde at leiebetalingene benyttes til overskuddsflytting.

Den foreslåtte kildeskatten er i praksis en omsetningsskatt, som vil ramme alle fartøy- og riggeiere hjemmehørende i land med særskilte skatteordninger for slike driftsmidler – uavhengig av om prisingen av leiebetalingene er riktig, for høy, eller for lav. Videre vil en kildeskatt ramme svært urimelig, da den ikke tar hensyn til fartøy- og riggeiers investerings- og driftskostnader. En kildeskatt vil også gi en svært høy skatt – som også kan overstige hele overskuddet i eierselskapet. I tillegg vil en kildeskatt medføre et høyere kostnadsnivå på norsk sokkel, dersom riggeier kan velte skattekostnaden over på operatørselskapene. Den vil også kunne få konsekvenser for tilgangen på rigger på norsk sokkel, og dermed ramme både pågående og planlagte prosjekter.

Norges Rederiforbund mener fysiske eiendeler, herunder skip, fartøy, rigger mv., må unntas fra kildeskatt.

2 Reversere regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordningen for norske sjøfolk

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2021 foreslått å kutte i kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, både ved å fjerne tilskuddsmodellen Lasteskip i utenriksfart i NIS og ved å sette et tak på 200 000 kroner per sysselsatt i seks tilskuddsmodeller. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS videreføres begrenset til 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget.

Dersom disse endringene gjennomføres, så svekker regjeringen konkurransekraften for norske sjøfolk vesentlig. Den generelle modellen for skip i NIS sikrer ikke konkurransekraft for lasteskipene i NIS, som nå mister sin ordning, på grunn av begrensningen på 26 prosent. Ifølge regjeringen er totalt 6500 konkurranseutsatte norske sjøfolk direkte berørt av kuttet i ordningen. Forslaget fremmes i en situasjon hvor næringen allerede er hardt og direkte rammet av koronakrisen. Vi forventer rekord i antall skip i opplag ved utgangen av 2020. I Sjøfartsdirektoratets tallgrunnlag for utbetalinger under tilskuddsordningen for 2020 ser vi dette bildet svært tydelig med en nedgang i refusjonsutbetalingene fra 2. til 3. termin på om lag 25 prosent. Vi mener at regjeringen i større grad burde orientert Stortinget om disse effektene av virusutbruddet.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det er derfor beklagelig og svært overraskende at regjeringen nå foreslår en politikk som svekker den norske maritime klyngen midt i en alvorlig krise. Dette i et budsjett hvor regjeringen samtidig lister opp arbeidet for å opprettholde tilgangen på norsk maritim kompetanse og en betydelig flåte under norsk flagg som en hovedprioritet i 2021. Regjeringen skaper med sitt budsjettforslag betydelig usikkerhet rundt de viktigste maritime rammebetingelsene i Norge. Dette svekker klyngens konkurransekraft og bidrar ikke til rekrutteringen av norske sjøfolk. Etter vår vurdering innebærer også regjeringens avvikling av tilskuddsmodellen for NIS skip i utenriksfart et brudd på Granavolden-plattformen, hvor det på side 40 står følgende; «Regjeringen vil videreføre nettolønnsordningen for sjøfolk».

Norges Rederiforbund ber komiteen om å reversere regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordning for sjøfolk. For å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk under krevende markedsforhold ber vi komiteen om at makstaket i tilskuddsordningen fjernes midlertidig for offshoreskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS.

3 Styrke norsk privat eierskap

Om lag 40 prosent av landets verdiskaping i næringslivet finner sted i bedrifter med norsk privat eierskap. I norsk maritim næring er det et tungt innslag av privat eierskap. Konkurransedyktige rammebetingelser for norsk privat eierskap er sentralt for videreutviklingen av den maritime verdiskapingen i Norge. Det viktigste som kan gjøres for å styrke tilgangen til kompetent og tålmodig kapital og skape muligheter her i Norge, er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. 

Det er positivt at regjeringen har foreslått å øke verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital fra 35 til 45 prosent fra 2021. Norges Rederiforbund mener det er nødvendig med en ytterligere økning av verdsettelsesrabatten.

Norges Rederiforbund mener arbeidende kapital må fritas for formuesskatt. På veien mot et endelig fritak, må verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes ytterligere. 

4 Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om midlertidig garantiordning gjennom GIEK

Norges Rederiforbund og LO informerte i brev til regjeringen datert 28. mai 2020 om at det er behov for å innføre en ny midlertidig garantiordning gjennom GIEK. Formålet med ordningen er å sikre rederier som hadde en sunn finansiell situasjon før koronakrisen nødvendig likviditet og arbeidskapital. Norges Rederiforbund viser også til budsjettavtalen 11. juni 2020 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti som gjelder låneordning gjennom GIEK hvor det står følgende; «Stortinget ber regjeringen, frem mot 2021-budsjettet, vurdere om det er behov for supplerende ordninger for solide, store bedrifter som i utgangspunktet har en sunn drift, men mangler nødvendig likviditet, som følge av virusutbruddet. Alle ordninger av denne typen må være i tråd med EØS-regelverket og godkjennes av ESA». Advokatfirmaet BAHR har på oppdrag fra Norges Rederiforbund vurdert at en slik ordning vil være i tråd med EØS-regelverket. 

Norges Rederiforbund ber komiteen om at det raskt etableres en ny og midlertidig ordning gjennom GIEK der staten stiller garantier for norske selskaper slik at forfall kan utsettes i 12-24 måneder på lån fra norske og utenlandske långivere.

Med vennlig hilsen 

Harald Solberg

Adm. direktør

Norges Rederiforbund

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer 2.400 virksomheter med ca. 50.000 årsverk. 

Norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer: Fallende eksport, aldrende befolkning, stadig økende offentlige utgifter, og en krevende omstilling fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Vi må styrke bærekraften i norsk økonomi.Videre gjør klima- og miljøutfordringene at vi må gjennom et grønt skifte. Dette gir både muligheter og trusler for norsk økonomi.

Vi vet at Norges petroleumsinntekter skal ned, men vi vet ikke hvor fort dette vil skje. Ingen politiske partier tar hensyn til de fallende inntektene, når de utformer sine løfter til velgerne. Den politiske løsningen må ligge i å sikre at ny kunnskap, teknologi og innovasjonskraft gir grønn vekst i privat næringsliv, samtidig som tjenesteproduksjon i offentlig sektor effektiviseres gjennom bruk av teknologi.

Når Norge likevel sakker akterut på mange deler av Abelias omstillingsbarometer, er det blant annet fordi vi ikke klarer å omstille utdanningssektoren raskt nok, og at verken offentlig eller privat sektor klarer å flytte ressurser fra næringer som har vært lønnsomme. Velferdsstaten er bygget i et samarbeid mellom næringslivet, ideell- og offentlig sektor. Det er en modell vi må ta vare på. Samtidig opplever vi at den digitale omstillingen flytter grenser for hva man kan få til, og hvordan.

Dette gir to behov for politisk nytenkning: For det første må vi som samfunn tørre å utfordre etablerte rollemønstre. Digital omstilling har gjort tiden moden for et nytt blikk på rollefordelingen mellom offentlig sektor, næringslivet og ideell sektor i Norge. Skal vi klare å møte fremtidens utfordringer må vi sikre god samhandling mellom de ulike sektorene. Ideologiske skylapper, der private aktører i velferdsproduksjonen er den eneste løsningen for noen, og den verste faren for andre, må bort. Velferdsstaten må videreutvikles i et samspill, der målet er å fortsatt kunne levere gode velferdstjenester for alle.

For det andre gir teknologiutviklingen enorme muligheter for å omstille offentlig sektor, slik at vi kan produsere samme eller enda bedre tjenester, med lavere ressursbruk. Det viktigste grepet for å få til slik innovasjon er at politikere og ledere både må ha vilje og evne til å gjennomføre langsiktige omstillingsprosesser. Skatteetaten er et godt eksempel. ABE-reformen må nå videreutvikles til en målrettet produktivitetsreform for offentlig sektor. Alle offentlige organisasjoner må ledes gjennom en teknologibasert omstilling, der vi både kutter i ressursbruk og gir bedre tjenester til befolkningen. Politikerne må sette klare mål om gevinstrealisering, og ledere i byråkratiet må få frihet til å skape gode tjenester på nye måter, med lavere ressursbruk. 

Norge har en liten og utadvendt økonomi som er avhengig av handel og teknologiutveksling med utlandet. Vår evne til å samarbeide internasjonalt vil være definerende for vår evne til å skape et mangfold av nye økonomiske bærebjelker. Samtidig må norsk næringsliv bygge kunnskap og teknologi i verdensklasse. Vi må også vende blikket utover på det verdensomspennende markedet, og søke internasjonalt samarbeid gjennom bygging av fremtidsrettet digital infrastruktur, kompetanse og forskning. 

De globale klima- og miljøutfordringene er et resultat av en industrialisering og økonomisk vekst, som omfatter stadig større deler av klodens befolkning. For å få til en bærekraftig utvikling, må vi derfor utvikle løsninger som i større grad frikobler økonomisk vekst fra utslipp og miljøpåvirkning. FNs bærekraftsmål har blitt et oversiktskart over bærekraftige forretningsmuligheter. Bærekraft må være en avgjørende del i kjernevirksomheten og verdikjeder i bedriftene fremover, og ressursbruken må bli sirkulær.  

Slik ingen i 1960 kunne forutse hvilken betydning olje- og gassnæringen ville ha i dag, er det vanskelig å si noe sikkert om hva vi skal leve av fremover.  Men vi vet noe: Verdier og arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. Kunnskap og teknologi har vært – og vil fortsatt være – avgjørende for å omsette et godt utgangspunkt til faktiske verdier og arbeidsplasser. For å sikre dette må budsjettet for 2021 ta inn over seg følgende:

Flere IKT-studieplasser 

Det bør bevilges midler til ytterligere 1400 nye IKT-studieplasser. Statsbudsjettet for 2021 viderefører opptrappingen av studieplasser fra endringene i revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer i praksis at det vil være likt antall studieplasser høsten 2021 som høsten 2020. Behovet for IKT-spesialister er prekært, og antallet studieplasser til IKT burde dobles. 

Bredbåndstilskuddet 

Bredbåndstilskuddet er en viktig ordning for å sikre utbygging av internett i hele landet. Regjeringen foreslår 264 millioner til bredbåndstilskuddet som skal sikre utbygging av bredbånd der det ikke er kommersielt utbyggbare. Vi mener tilskuddet bør videreføres på dagens nivå.  

Grunnfinansiering til forskningsinstituttene 

De norske forskningsinstituttene får, sammenlignet med europeiske forskningsinstitutter en svært lav andel grunnfinansiering fra myndighetene. I tillegg til mer usikre tider i møte med lavere FoU-investeringer i næringslivet som følge av koronapandemien, er vi bekymret for at en fortsatt lav grunnfinansiering til forskningsinstituttene innebærer en svekkelse av forskningsinstituttenes kapasitet til å drive frem nødvendig forskning og utvikling for næringslivet. Det er behov for en opptrapping av forskningsinstituttenes grunnbevilgning. Konkret er det i 2021 behov for en økning på 100 millioner kr til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene (NFD), 20 millioner til de samfunnsvitenskapelige instituttene (KD), 20 milioner kr til primærnæringsinstituttene (NFD og LMD), og 35 millioner kr til miljøinstituttene (KLD).  

Innovasjonsprosjekter i næringslivet 
Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). Forskningsrådet fikk i vår en ekstrabevilgning til IPN på 250 mill kr for å stimulere bedrifter og FoU-miljø til økt forskningsaktivitet. IPN treffer bredden i næringslivet og skal bidra til vekst og konkurransekraft i alle regioner og næringer. Det har kommer svært mange gode søknader til IPN, og dette innebærer at Forskningsrådet ikke kan bevilge midler til svært lovende FoU-prosjekter i næringslivet. Vi foreslår at posten økes med 500 millioner, under forutsetning at bevilgningen skal sikre næringsretta forskning med høy forskningskvalitet og god kunnskapsspredning gjennom samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø. 

Produktivitetsfremmende offentlig sektor

Regjeringen fremmer en rekke tiltak for å lette småbedrifters tilgang til offentlige anskaffelser. Dette er gjennomgående gode tiltak, som vi må støtte. Det vi imidlertid savner, er at regjeringen har høyere ambisjoner om å sikre at det offentliges innkjøp og investeringer samlet sett fremmer innovasjon i privat sektor. Dette handler om langt mer enn å sikre at grundere når opp i anbudskonkurranser, og krever en tydelig politisk styring om å bruke markedet istedenfor egenregi, og om å etablere langsiktig innovasjonsfremmende samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Opsjonsskatteordningen må gjennomgås og forbedres

Ordningen har en rekke svakheter, er svakere enn den svenske og varianten i UK. Innretningen gjør Norge mindre attraktivt for start-ups og vekstselskaper. Stortinget bør derfor forplikte regjeringen til å arbeide frem endringer i opsjonsbeskatningen som gjør at den blir mer attraktiv å benytte seg av. 

Rettighetsfestet momskompensasjon for frivillig og ideell sektor

Regjeringen foreslår å trappe opp momskompensasjonsordningen for frivillige og ideelle organisasjoner med nesten 120 millioner kroner. Det er positivt ettersom ordningen er enkel, forutsigbar og ubyråkratisk, og treffer bredt. Momskompensasjonsordningen skal kompensere frivillige og ideelle organisasjoner for momskostnader slik at de i større grad likestilles med næringslivsaktører som har momsplikt og dermed kan gjøre fradrag fra inngående merverdiavgift.

Econa er arbeidstager- og interesseorganisasjon for nær 25 000 medlemmer med økonomiutdannelse på mastergradsnivå.

Statsbudsjettet for 2021 skal både håndtere de umiddelbare effektene av covid-19-pandemien og legge til rette for en økonomisk vekst som skal trygge velferden på lang sikt. Som et enstemmig Storting skrev i handlingsregelen i 2001, er det skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning som skaper den langsiktige økonomiske veksten.

Vekstfremmende skattelettelser

Regjeringen har foreslått moderate skjerpelse av formuesskatten på de dyreste boligene og fritidsboliger, kombinert med nedtrapping av formuesskatten på arbeidende kapital. Dette reduserer favoriseringen av investeringer i luksusforbruk, til fordel for investeringer i næringsvirksomhet. Dette er bra for landets verdiskaping.

Næringsbeskatningen er for de fleste bedrifters vedkommende uendret. En reduksjon i bedriftenes skattetrykk hadde vært et riktig skritt i retning av større muligheter for økonomisk vekst.

Mer næringsrettet forskning

Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en realøkning i forskningsbevilgningene på 2,1 %. Dette er riktig retning, men det burde vært prioritert enda høyere i 2021, et år hvor BNP-veksten hviler på økt statlig pengebruk. Forskning gir både aktivitet i dag og innovasjon i fremtiden. Den statlig finansierte forskningen burde styrkes ytterligere, med særlig vekt på næringsrettet forskning som gir avkastning i form av økt verdiskaping.

Videre burde også stimulansene til næringslivets forskningsinnsats styrkes. I en tid hvor næringslivet sliter må vi regne med et fall i næringslivets forskning hvis ikke dette stimuleres ytterligere.

Livslang læring fremmer mobilitet i arbeidsmarkedet

Pandemien har ført til noen varige endringer i etterspørselen. Dette vil endre sammensetningen av bransjer. Samfunnets svar på disse utfordringene må ikke være å låse arbeidstagerne inne i de bedriftene og bransjene som de jobbet i før pandemien, slik for lange permitteringsperioder fører til. Samfunnet må tvert imot bidra til en bedre mobilitet mellom bransjene. Ett svar på denne utfordringen er mer satsning på livslang læring til alle arbeidstagere, også de med høyere utdannelse fra før.

ASVL er arbeidsgiver- og interesseforening for 200 samfunnseide vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter over hele landet. Bedriftene gjør arbeid mulig for alle, og omsetter årlig varer og tjenester for 1,5 mrd kroner.

Vårt høringsinnspill omfatter kapitlene:

• A Kap 634, post 77 (Varig tilrettelagt arbeid)
• B Kap 634, post 76 (Tiltak for arbeidssøkere)

A Kap 634, kap 77 Varig tilrettelagt arbeid

For 2021 foreslår regjeringen 300 nye tilrettelagte jobber.

Vi er glade for at Regjeringen over tid har prioritert Varig tilrettelagt arbeid. Det er viktig, når bakteppet er at 8 av 10 utviklingshemmede mellom 18 og 25 år står uten jobb (Wendelborg, Kittelsaa & Wik 2017).  

Arbeidsplassene sikrer at utviklingshemmede og andre med behov for tilrettelegging har en meningsfull hverdag.

Likevel dekker regjeringens forslag for 2021 under halvparten av behovet for tilrettelagte arbeidsplasser. 

ASVL kan dokumentere at det må bevilges 800 nye jobber hvert år for å hindre at elever i disse målgruppene går rett fra skolen og over i arbeidsledighet.

Tallet innbefatter ikke de mange tusen som allerede står i kø. 

800 nye jobber i 2021 er derfor å betegne som et minimumsnivå.

Koronapandemien har ført til at mange i målgruppen har mistet sosialt nettverk og aktivitetsmuligheter. Det er derfor viktig at Stortinget prioriterer tilrettelagte arbeidsplasser nå.

B Kap 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere

Nylige evalueringer fra Proba Analyse (2019) viser at flere av satsingene som er gjort på tiltaksområdet i første rekke kommer de som står nærmere arbeidslivet til gode, og at de med mer usikre yrkesmessige forutsetninger prioriteres ned. I budsjettforslaget står det at en betydelig andel av tiltaksplassene vil prioriteres personer med nedsatt arbeidsevne.

Vi er glade for at regjeringen ser behovet for en ekstra satsing på arbeidsmarkedstiltak, og vil trekke frem Arbeidsforberedende trening som et tiltak som er særlig godt egnet for å bistå de som står lengst fra arbeidslivet.

Referanser

Wendelborg, Christian, Kittelsaa, Anna M. & Wik, Sigrid E. (2017): Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemning. Trondheim: NTNU.

Proba Samfunnsanalyse (2019): Resultater av oppfølgingstiltak - delrapport 1. Oslo: Proba Samfunnsanalyse

Innlandet fylkeskommune vedtok nylig Innlandsstrategien (Regional planstrategi 2020-24), hvor det er høye ambisjoner for utviklingen av Innlandet.

I forslaget til statsbudsjett 2021 foreslås det en stor nedgang i frie inntekter for Innlandet fylkeskommune. Foreløpige anslag viser at nedgangen erpå rundt 100 millioner kroner. Dette vil svekke handlingsrommet vårt for å bygge og utvikle det nye fylket betraktelig.

Dramatisk nedgang

Beregninger fra KS viser at Innlandet fylkeskommune, med det nåværende inntektssystemet, vil tape ytterligere 100 millioner kroner innen 2024.

Det har vært flere endringer i inntektssystemet etter at denne regjeringen kom til makten. I perioden 2015 – 2019 gikk Innlandet (Hedmark og Oppland fylkeskommuner) ned 150 – 160 mill. kroner. Omleggingen av inntektssystemet i 2020 medførte en reduksjon på 25 mill. kroner. Samlet inntektsreduksjon i en 10-årsperiode er følgelig på nesten 400 millioner kroner.

Målene med regionreformen er blant annet at større fylkeskommuner skal ha større kapasitet til å løse oppgavene og å legge til rette for positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet. Dette statsbudsjettet hjelper oss ikke med å nå disse målene.

Noen nøkkeltall

Innlandet har om lag 370 000 innbyggere fordelt på 52 000 kvadratkilometer, som er større enn Danmark. Innlandet har det mest spredtbebygde bosettingsmønsteret i landet. Etter staten er Innlandet fylkeskommune landets største vegeier med 6 872 kilometer fylkesveg.

Konsekvenser av statsbudsjettet for Innlandet

Kystfylkene får innfridd sine krav på bekostning av Innlandet og andre fylker uten fergetrafikk.

Fylkesveger: Når folk bor spredt, er det behov for et omfattende vegnett. Med et vedlikeholdsetterslep på 4 milliarder kroner, trenger vi mer penger til vedlikehold for at etterslepet ikke skal vokse seg større. I ytterste konsekvens vil vi måtte stenge veger fordi vi ikke har råd til å vedlikeholde vegnettet. Slik inntektssystemet nå er utformet tas det ikke lenger hensyn til veglengde ved fordeling av midler, noe som gir urimelige effekter for Innlandet.

Næringspolitikk: Med dette statsbudsjettet blir vår rolle som pådriver og en viktig hjelperfornæringslivet i fylket mer begrenset.

Statsbudsjettet gir ingen vekst mht. å forsterke arbeidet med næringsutvikling i Innlandet. Det er ikke foreslått tiltak fra statlig hold som bygger oppunder satsingen på bioøkonomi, som vil være viktig for å skape nye, miljøvennlige arbeidsplasser.

Foreslått tildeling til bredbåndsutbygging vil medføre at det vil ta anslagsvis 8-10 år før en når målet om bredbåndsutbygging i Innlandet. Svekkelse av Innlandet fylkeskommunes økonomiske rammer i årene som kommer medfører at regional medfinansiering til bredbåndsutbygging må reduseres betydelig. I et så spredtbygd fylke som Innlandet er god bredbåndsdekning avgjørende for næringsliv og innbyggere.

Samfunnsutviklerrollen:Ambisjonene for de nye, sammenslåtte fylkeskommunene har vært store. Regionenes egne ressurser innenfor både privat, offentlig og frivillig sektor skal ses i sammenheng. Det skal utvikles effektivt samarbeid på tvers av kommuner og regionale forskjeller.  De nye fylkeskommunene er etablert blant annet for å kunne bli sterkere i rollen som tilretteleggere i samhandlingen mellom ulike forvaltningsnivåer og sektorer på tvers av geografiske skiller.

Fylkeskommunens arbeid med kommunal veiledning, strategisk planarbeid, klima- og miljøsatsing i kommuner og regioner, og ikke minst arbeidet for å oppfylle nasjonale klimamål (jfr. FNs bærekraftmål) vil bli betydelig svekket dersom kuttene i fylkeskommunens rammer blir gjennomført.

Videregående opplæring: Selv om elevtallet går ned, må vi likevel opprettholde et godt utdanningstilbud i hele fylket. Færre elever er ikke nødvendigvis sparte kostnader, utdanningstilbud og klasser må likevel opprettholdes for at vi skal dekke elever i hele fylket.

Sammenslåing og nye oppgaver:Gjennom regionreformen er det overført flere nye oppgaver til fylkeskommunene, uten at dette er blitt tilstrekkelig kompensert økonomisk. Et kostbart eksempel i så måte er fylkesvegadministrasjonen. Den er kompensert driftsmessig, men alle nødvendige investeringer (IKT, kontorlokaler osv.) og øvrige omstillingskostnader har fylkeskommunene måttet dekke innenfor ordinære driftsbudsjetter.

Forventninger til statsbudsjettet

Vi trenger mer rettferdige kriterier for å få velferd i hele landet.

Vi har en forventning om at flere faktorer må spille inn på fordelingen av frie midler enn antall innbyggere generelt og antall innbyggere mellom 16 og 18 år spesielt. Vi mener antall kilometer veg også bør være en viktig faktor. Det samme bør spredt bosetting være, så lenge det er et mål at det skal bo folk overalt i Norge.

Innlandet har naturlige forutsetninger for å være en pådriver innen bioøkonomi, blant annet gjennom prosjektet BioValley, og ønsker å ta et stort ansvar for det grønne skiftet i Norge. Det framlagte budsjettet gir lite handlingsrom for en offensiv satsing på en helt nødvendig omstilling.

Even Aleksander Hagen
Fylkesordfører, Innlandet fylkeskommune

Norsk olje og gass takker for anledningen til å komme med innspill til Statsbudsjettet for 2021. I år er det særlig to saker vi ønsker å kommentere. Det første er den positive satsingen på CO2-fangst- og lagring (CCS). CCS kan bli en ny industriell satsing for Norge, og gi grunnlag for industri og arbeidsplasser på skuldrene av den kunnskapen vi har i dag. Den andre saken er forslaget om å innføre kildeskatt på renter og royaltys, som vi mener er uheldig. Vi viser også til NHOs innspill når det gjelder disse to sakene.

Karbonfangst- og lagring, CCS

CCS er helt sentralt for å redusere utslipp fra energiproduksjon og industrielle prosesser basert på fossile energikilder. Dersom vi både skal nå klimamålene og andre viktige bærekraftsmål, er verden avhengig av denne teknologien. Sementindustrien og avfallshåndtering står i dag for store deler av de globale utslippene, hvor sement står for 5 – 7 % og avfall for 5 % av verdens CO2-utslipp.

Norske myndigheter har lenge vært en global pådriver for utvikling av løsninger for CO2-fangst og -lagring og har støttet opp om teknologiutvikling og internasjonalt samarbeid på en rekke arenaer. Det er derfor gledelig at regjeringen har besluttet å bevilge midler til å realisere en helhetlig verdikjede for CCS. Dette viser at regjeringen jobber langsiktig og seriøst for å finne klimaløsninger.

Robustheten i verdikjeden er best med sikring av begge fangstanleggene

Det er svært gode nyheter at regjeringen går inn for en investeringsbeslutning for et fullskalaanlegg på sementfabrikken Norcem og transport- og lagringsprosjektet Northern Lights.

Alle "first in kind"- prosjekter trenger støtte.  Det er foreløpig betydelig markedssvikt knyttet til CO2-håndtering. Selv med stadig større andel av sektorer og utslippskilder som blir omfattet av CO2-priser globalt er ikke disse høye nok til å utløse tilstrekkelig teknologiutvikling og infrastruktur tidlig i utviklingsløpene. En annen viktig markedssvikt er knyttet til utvikling og spredning av nye teknologiske løsninger og infrastruktur. Bedriftsøkonomisk vil det som oftest være for krevende for ett selskap alene å bære kostnadene når det skal etableres en helhetlig infrastruktur og implementering av ny teknologi. De som utvikler teknologien vil da bære kostnadene, men gevinsten på lengre sikt vil det være langt flere som vil dele. For å sikre nødvendig utvikling og implementering av CO2-fangst og lagring er det derfor nødvendig med statlig støtte.

Fortum Oslo Varme kan med dette forslaget også motta et betydelig beløp, forutsatt ekstern finansiering. To fangstprosjekt gir en langt større robusthet i hele verdikjeden enn ett anlegg, og vil i tillegg gi en lavere kostnad per enhet lagret CO2. Norsk olje og gass ønsker derfor en satsing som også inkluderer fangstprosjektet Fortum Oslo Varme. CO2-lageret har mer enn nok plass, selv når europeiske fangstaktører ønsker å lagre på norsk sokkel.

Regjeringen oppfordrer Fortum Oslo Varme om å søke midler fra Innovation Fund i EU. Selv om Norge er en del av EU ETS og bidrar med midler inn i Innovation Fund, er det flere pågående CCS-prosjekter i flere medlemsland som trolig vil få bevilget midler før Fortum Oslo Varme. Det vil være hard konkurranse om midlene, og EU har selv store ambisjoner om å bygge egen kompetanse innenfor fangstteknologi. Det er dermed sannsynlig at andre prosjekter vil få bevilget midler før Fortum Oslo Varme.

Industrialisering, verdiskaping og arbeidsplasser

CCS-investeringen er en etablering av en industriell infrastruktur som vil sikre både eksisterende arbeidsplasser og våre eksportinntekter, men det vil også skape nye næringer og inntekter til Norge i framtiden som vil ha strengere klimakrav.

Olje- og gassindustrien har lang erfaring med CO2-lagring på norsk sokkel. Norge har unik kompetanse og teknologi, og kan dermed spille en nøkkelrolle for å redusere klimagassutslippene ved å ta i bruk lagrene på sokkelen. Begge fangstanleggene i Norge representerer to industrier som ikke kan dekarboniseres uten CCS, og spredningspotensialet til både avfallsanlegg og sementproduksjon i Europa er betydelig. Det i seg selv vil kunne gi store gevinster for Norge gjennom eksport av teknologi og løsninger.

Støtte til begge fangstanleggene vil skape flere nye arbeidsplasser og styrke den norske kompetansen og gjennomføringsevnen til å bygge slike anlegg. Dersom begge fangstanleggene blir realisert er det ventet å generere om lag 3600 arbeidsplasser i anleggsperioden fram til 2024, inkludert arbeidsplasser knyttet til transport og lagring. Transport av CO2 på skip gir norsk skipsfart og skipsindustri et viktig nytt segment og et ekstra ben å stå på i krevende tider. Ved rask igangsetting av begge prosjektene vil vi kunne bidra til sikre eksisterende arbeidsplasser i landbasert industri og skape nye, samtidig som klimamål og klimaforpliktelser nås.

Mer om utslippskutt

Både Norcem og Fortum er type kilder til CO2-utslipp som ikke har andre måter enn karbonfangst og -lagring å redusere klimagassutslipp på, og en sikring av begge anleggene vil øke demonstrasjonseffekten av prosjektet. Ved en realisering av begge fangstanleggene, vil tiltaket kunne redusere like mye klimagassutslipp som det slippes ut fra 400 000 biler hvert år.

Fortum Oslo Varme er en del av ikke-kvotepliktig sektor, og SSB har, i forbindelse med arbeidet med Klimakur 2030, anslått en tiltakskostnad på over 3000 kroner per tonn for å kunne innfri klimaforpliktelsen om å redusere utslippene med 50 % innen 2030. Tiltakskostnaden på 2500 kroner per tonn CO2 for fangst og lagring ved Fortum ligger under dette, og tilsier at fangst på Klemetsrud vil være kostnadseffektivt og at det dermed bør gjennomføres.

Forslag om innføring av kildeskatt på renter og royalties

Regjeringen har foreslått å innføre en kildeskatt på 15 pst. på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske driftsmidler, herunder skip, fartøy, rigger mv. Kildeskatten ilegges betalinger fra norsk selskap til nærstående selskap i lavskatteland (utenfor EØS-området).

Norsk olje og gass mener dette er uheldig, og forslaget vil få utilsiktede virkninger for selskapene i petroleumsnæringen. Vi kan ikke se at det på det nåværende tidspunkt er behov for å innføre generelle regler om kildeskatt på rente- og royaltybetalinger til nærstående parter i utlandet, og heller ikke på visse fysiske eiendeler. Norsk olje og gass mener forslaget minst bør utsettes til de langsiktige virkningene av pandemien for norsk økonomi er mer avklart.

En kildeskatt vil bryte med grunnleggende skatteprinsipper og medføre et økt kostnadsnivå på norsk sokkel. Den vil også kunne få konsekvenser for tilgangen på rigger til norsk sokkel, og dermed ramme både pågående og planlagte prosjekter. 

Dersom kildeskatt på renter og royalties allikevel skal innføres slik forslaget foreligger, er det positivt at dette begrenses til betaling til lavskatteland. Dette harmonerer best med formålet ved innføring av en slik skatt, nemlig å motvirke overskuddsflytting. For øvrig viser vi til vårt tidligere innsendt høringssvar til Finansdepartementet, datert 27.05.2020.

NHO mener regjeringens budsjett har gode tiltak for jobbskaping og klimaomstilling. Det er viktig at Stortinget ivaretar satsingen på karbonfangst og -lagring, nedtrapping av formuesskatt på arbeidende kapital, kompetansesatsing og norsk deltakelse i forskningssamarbeidet i Europa.

Et budsjett for jobbskaping, men bedrifter vil trenge tiltak også neste år

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp siden bunnen i april. Men i august lå Fastlands-BNP fortsatt 4 prosent under førkrisenivået. I mange bransjer er gapet mye større. Uten en allment tilgjengelig vaksine, vil faren for nye smitteutbrudd og smitteverntiltak holde etterspørsel og aktivitet tilbake. Lav kapasitetsutnytting og inntektssvikt vil dessuten holde etterspørsel tilbake, særlig rettet mot ordrebasert næringsliv.  

Budsjettpolitikken må tilpasses dette. Årets budsjett har vært etterkrigstidens mest ekspansive. Det har vært riktig. Alternativet ville vært en dypere nedtur, med flere konkurser og større jobbtap. Ettersom de ekstraordinære støttetiltakene ikke gjentas i 2021 blir neste års budsjett etterkrigstidens mest kontraktive. Men krisen avsluttes ikke ved nyttår. Derfor må tiltaksberedskapen fortsatt være høy – for å hjelpe de bedriftene som sliter mest og hjelpe ledige tilbake i jobb. Et høyere omstillingstempo i krisetider forsterker dessuten behovet for å finne og utvikle morgendagens lønnsomme arbeidsplasser. Den økte oljepengebruken nå gir mindre å rutte med for kommende generasjoner. Det kan bare rettferdiggjøres dersom det bidrar til å holde vekstevnen i norsk økonomi oppe. Det fremtidige inndekningsbehovet i offentlige finanser viser at tilsvarende utgiftsøkninger som i unntaksårene 2020 og 2021 ikke vil være mulig fremover.

Historisk CCS-satsing, men lang vei til klimamålet

Langskip er et viktig klimatiltak, og en avgjørende industrisatsing med stort potensial for jobbskaping og eksport. NHO mener de industrielle perspektivene tilsier at begge fangstanleggene bør realiseres så fort som mulig og at det kommer på plass finansiering som sikrer videre fremdrift for Fortum Oslo Varme. NHO er også tilfreds med hydrogensatsingen, og økte bevilgninger til Enova og Nysnø.

NHO har lagt regjeringens 50-prosent mål til grunn i vårt veikart for fremtidens næringsliv "Neste trekk". Ved å utvikle eksportorienterte forretningsområder innenfor grønne elektriske verdikjeder som havvind, hydrogen, batterier og i maritim sektor, kan vi skape betydelig industriell vekst og nye arbeidsplasser. Vi etterlyser mer konkrete politiske ambisjoner når det gjelder strategisk innsats her.

Fremskrivingen i Nasjonalbudsjettet viser at vedtatt politikk vil gi 30 prosent utslippsreduksjon i 2030 i ikke-kvotepliktig sektor, og halvering først i 2050. NHO forventer et tydelig taktskifte med nye kraftfulle klimavirkemidler, ikke minst for grønt skifte i næringstransporten. Viktige bidrag kan være CO2-fond for næringslivets transporter etter NOx-fond-modellen, og en politikk som reelt stimulerer til bruk av avansert biodrivstoff i tyngre kjøretøy.

Et skatte- og avgiftssystem for mer verdiskaping

Reduksjonen i formuesskatten på arbeidende kapital er et svært viktig tiltak. Denne skatten bør på sikt fjernes helt. Det er positivt med en forsiktig økning av formuesskatten på boliger og hytter slik at underbeskatningen reduseres noe.

Kildeskatt er en skatt på omsetningen, og kildeskatten slik den er foreslått vil kunne overstige fortjenesten. Hvis slik kildeskatt skal innføres, bør satsen være 5 prosent, maksimalt 10. Kildeskatt på renter bør begrenses til den del av rentebetalingen som er fradragsberettiget hos betaleren.

Redusert avgift på lettbrus er bra, men ikke nok til å påvirke grensehandelen. Ytterligere avgiftsreduksjoner vil gi økt salg av produkter som normalt handles i Sverige, og gi avgiftsinntekter til staten. Fjerning av avgiftene på sjokolade og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer, samt halvering av avgiftene på bl.a. alkohol, vil etter våre beregninger gi 7800 flere arbeidsplasser i Norge.

Stortinget bør be regjeringen utrede insentiver for tjenester i hjemmet, som kan forhindre svart arbeid og gi økt aktivitet.

Et stort løft for forskning, kompetanse og innovasjon, men omstillingspotensialet tas ikke ut

Det er av stor betydning for norsk konkurransekraft at Norge deltar videre i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon Horisont Europa, Digital Europe, COSME, EUs romprogrammer og Erasmus+. For å bidra til omstilling i næringslivet er det også behov for en styrking av Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), der Forskningsrådet har langt flere kvalifiserte søknader enn de har midler til. Regjeringen har likevel ikke økt midlene til ordningen i 2021, og vi ber Stortinget om å utvide rammen med 500 mill. kr. Digitalisering er avgjørende for omstilling i hele landet, og vi ber Stortinget utvide rammen for bredbåndsstøtte til 400 mill. kr. og for ekomsikkerhet og beredskap til 230 mill. kr., som er likt nivået i 2020. Bedriftsintern opplæring (BIO) bør ikke være en del av fylkenes rammebevilgning, men et eget arbeidsmarkedstiltak med øremerket ramme på 300 mill. kr.

Det er viktig at utdanningssektoren sikres realøkning, og bra at bransjeprogrammene videreføres. Det er behov for flere fagskoleplasser enn de 500 regjeringen foreslår, og for flere IKT-studieplasser. Det bør også satses på fornyelse av utstyr i skoleverkstedene med 100 mill. kr. over fem år.

Krisen er ikke over, det er behov for tiltak for utsatte bransjer

NHO er tilfreds med at budsjettet for arbeidsmarkedstiltak øker, og forventer at regjeringen følger opp med ytterligere tiltak ved behov. Unge og andre utsatte grupper er særlig hardt rammet av krisen, og det er viktig at regjeringen satser på å få unge ut i arbeid eller inn i et kompetanseløp. Det er også positivt at ordningen med dagpenger under utdanning forlenges til sommeren 2021.

Reiseliv og persontransport opplever fremdeles restriksjoner og stor markedssvikt. Utsiktene er svake, og først i andre halvår 2021 kan det forventes en viss oppgang. Redusert mva på 6 % og bortfall av flypassasjeravgift bør videreføres. Regjeringens forslag om 680 millioner kroner til en videreført kompensasjonsordning for reiselivet og tilhørende verdikjede tilsvarer dagens støttenivå frem til påske. Summen bør økes betydelig, slik at kompenserende tiltak kan vare inntil situasjonen er normalisert. Det bør også etableres målrettede tiltak for flynæringen som dekker deler av omsetningstapet knyttet til smittevern og reiserestriksjoner.

Ordrebaserte næringer som bl.a. bygg, anlegg og maritim sektor har behov for at staten, fylkeskommunene og kommunene opprettholder og øker sine investeringer for å holde aktiviteten oppe.

Det er positivt at regjeringen satser på flåtefornyelse i nærskipsfarten, men dette er ikke tilstrekkelig for å få verftene gjennom krisen. Forsert fornyelse av forsvarets flåte vil gi økt aktivitet, og vi foreslår 500 mill. kr. til videre utredning av minerydder-konseptet "Vanguard". Vi ber også om at det avsettes 30 mill. kr. til en demonstrasjonsordning for testing og kvalifisering av teknologier for grønn skipsfart, tilsvarende DEMO 2000-ordningen på sokkelen. Ombygging av flåten i offshore, havbruk og fiskeri med grønne energibærere kan forseres. For å sikre gode garantier bør GIEK kunne strekke sin andel i relevante garantier så langt ESA tillater.

Satsing på samferdsel er avgjørende for å styrke bedriftenes konkurransekraft

NHO er glad for at regjeringen fortsatt prioriterer samferdsel høyt. Økningen på jernbane er viktig for å kunne gjennomføre ambisjonene, men det er uheldig at vedlikeholdsetterslepet på bane øker med 1,3 mrd. kr. For gods på bane er forutsigbarhet og god oppetid avgjørende for kunne være konkurransedyktig. Det er gledelig at vedlikeholdsetterslepet på vei reduseres, men vi er bekymret for at man mister fart når det gjelder bygging av ny vei. Behovet er fortsatt stort.

Statsbudsjettet 2021 - Høringsnotat til finanskomiteen og kommunalkomiteen

1. Samlet vurdering av kommuneøkonomien ved inngangen til 2021

Ved inngangen til 2021 er kommuneøkonomien strammere enn på mange år, på tross av at skatteinngangen (før koronaeffekten) har blitt høyere enn forventet flere år på rad. KS forventer at netto driftsresultat i kommunesektoren samlet (kommuner og fylkeskommuner) i 2020 vil ligge mellom 0,5 og 1 pst. Dette er klart lavere enn anbefalingen fra teknisk beregningsutvalg om 2 pst i sektoren samlet. Utgiftsveksten i helse- og omsorgssektoren og innføring av bemanningsnormer i barnehagesektoren med manglende finansiering er medvirkende årsaker til strammere kommuneøkonomi.

Disposisjonsfondene i sektoren har økt litt, til om lag 10 pst av sektorens inntekter i 2019. Netto renteeksponert gjeld har samtidig økt mer, til over 40 pst av sektorens inntekter. Ved siden av å være en buffer mot uforutsette hendelser er disposisjonsfond nødvendig både for å balansere likviditeten som følge av store premieavvik, samt som egenkapital ved framtidige investeringer. Det vitner ikke om en sektor uten finansielle utfordringer.

2.Samlet vurdering av koronakompensasjon

Regjeringen og KS vil fredag 16.10 legge fram reviderte anslag på direkte merutgifter og mindreinntekter (bortfall av brukerinntekter) i kommunesektoren i 2020 som følge av Koronapandemien. Anslagene bygger på innsamlede tall fra et utvalg av primært større kommuner samt fra fylkeskommunene.

Regjeringen anslår i Nasjonalbudsjettet 2021 at kommunesektorens skatteinntekter i 2020 har falt med 3,6 mrd. som følge av Koronapandemien, sammenlignet med anslaget i saldert budsjett 2020. KS har ikke informasjon som tilsier et vesentlig annet anslag, men skatteinngangen må betraktes som svært usikker. Regjeringen legger samtidig til grunn at kommunesektoren har redusert sine utgifter i år med 8,2 mrd. kroner som følge av lavere lønns- og prisvekst enn anslått i saldert budsjett. KS viser til nylig publisert FOU-rapport som dokumenterer at 2,2 mrd. kroner av dette ikke vil være mulig for kommunene og fylkeskommunene å realisere som økt handlingsrom i årets budsjett. I tillegg vil høyere prisstigning enn regjeringens anslag – som ikke er usannsynlig - redusere gevinsten ytterligere.

Ekstra satsinger på om lag 8 mrd. kroner er gjennom 2020 tilført kommunesektoren som del av den samlede strategien for å motvirke langsiktige negative effekter som følge av Koronapandemien. KS verdsetter dette, men mener at dette ikke kan regnes inn som del av kompensasjonen til sektoren.

3.Statsbudsjettet 2021 – endringsforslag

KS mener at gitt den krevende kommuneøkonomien i 2020/2021, vil en generell styrking av kommuneøkonomien gjennom økte frie inntekter være det viktigste tiltaket for å styrke grunnlaget for gode velferdstjenester til befolkningen. Ut over det vil KS peke på følgende enkeltsaker:

• Innslagspunkt ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester

Medregnet forslaget i Statsbudsjettet 2021 vil innslagspunktet for toppfinansieringen av ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester ha økt med 213000 kr ut over anslått lønnsvekst siden 2016, og svekket kommuneøkonomien med 1,4 mrd. kroner. Samtidig har kommunenes netto utgifter til pleie og omsorg steget vesentlig mer enn hva som kan forklares av demografi. Kommunene blir nødt til å vurdere inndekning av dette i tjenestene, innenfor lovverkets handlingsrom, med negative konsekvenser for brukerne.

KS anbefaler Stortinget å avvise realøkningen av innslagspunktet (46 000 kr)

• Satsing på vedlikehold av fylkesveier og andre infrastrukturtiltak

Kommunesektoren kan gis en viktigere rolle i å få fart i økonomien igjen enn det legges opp til i statsbudsjettet, ved å videreføre ekstra infrastrukturtiltak fra tiltakspakker som er lagt fram i 2020. KS viser spesielt til at Stortinget ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2021 ba regjeringen vurdere en ekstra satsing på å styrke også vedlikeholdet av fylkesveiene i 2021. Styrking av forebyggende flom- og skredsikringstiltak samt støtte til bredbåndsutbygging i distriktskommuner, er andre aktuelle eksempler. Dette vil være positivt for næringsutvikling i hele landet, og også bidra direkte til økt aktivitet i entreprenørbransjen.

KS anbefaler Stortinget å videreføre også bevilgningen i Innst. 19 S(2020-21) på 400 mill. kroner også i 2021, men da som særskilt fordeling i fylkeskommunenes frie inntektsrammer, samt videreføre ekstra satsinger på flom- og skredsikring og bredbåndsutbygging.

• Det grønne skiftet – klimasats og dekning av merutgifter til nullutslippsfartøy i ferjefylkene

KS registrerer at aktivitetsrammen for nye tilsagn i Klimasatsordningen er redusert i statsbudsjettet 2021, på tross av departementets svært positive vurdering av klimaeffekten av ordningen. KS mener også at bevilgningen på 100 mill. kroner til ferjefylkene innenfor veksten i frie inntekter er vesentlig mindre enn de dokumenterte merkostnadene for ferjefylkene som har bestilt og tatt i bruk el-ferjer. Det bidrar ikke til den omstillingen til lavutslippssamfunn som et samlet Storting ønsker.

KS anbefaler at bevilgning og tilsagnsramme for klimasatsordningen økes, og at Stortinget gjennom verbalforslag slår fast at ordningen skal videreføres også etter 2021.

KS anbefaler at kompensasjonen til ferjefylkene for innføring av nullutslippsfartøy økes, og at økningen rettes mot fylkene som faktisk har fått slike merutgifter.

• Kompensasjon for fjerning av eiendomsskatt på verk og bruk

KS mener at forslaget om å redusere makstaket i kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på verk og bruk fra 500 til 300 mill. kroner framstår som et klart politisk brudd på løfter og vedtak gjort ved behandlingen av statsbudsjettet 2018.

KS anbefaler at makstaket på 500 millioner kroner opprettholdes, og at bevilgningene til den særskilte kompensasjonen i statsbudsjettet 2021 økes i tråd med dette, uten at innbyggertilskuddet til kommunene reduseres tilsvarende.

• Verbalforslag – finansieringsutfordringer i barnehagesektoren

Finansieringen av den skjerpede pedagognomen og innføringen av bemanningsnormer i barnehagesektoren er om lag 690 mill. kroner for lavt i 2021, og underfinansieringen øker til om lag 900 mill. kroner i 2022. Det er også stor uro i private barnehager om finansieringssituasjonen for disse barnehagene, også som følge av endringsforslag i statsbudsjettet 2021.

KS anbefaler at Stortinget vedtar følgende verbalforslag ved behandlingen av statsbudsjettet 2021:

1. Stortinget ber regjeringen om å nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal belyse økonomiske konsekvenser av den innførte bemannings- og pedagognormen for kommuner, offentlige og private barnehager. Utvalget skal også vurdere økonomiske konsekvenser for kommuner og private barnehager av pensjonspåslaget i tilskudd til private barnehager.  KS og PBL forutsettes å være representert i utvalget.
2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med nærmere vurderinger av finansieringsbehov, basert på utvalgets rapport, i kommuneproposisjonen 2022.

Norges Bondelag representerer 62 000 medlemmer med direkte og indirekte tilknytning til norsk landbruk. Norsk landbruksproduksjon legger grunnlaget for en av Norges få komplette verdikjeder, med tilhørende ringvirkninger for bosetting, sysselsetting og verdiskaping i en rekke andre sektorer, herunder fastlandsindustrien.

Norsk landbruksproduksjon er avhengig av forutsigbare rammebetingelser. Dette gjelder alt fra økonomiske vilkår til klimatilpassede virkemidler. Vi har på dette grunnlag følgende merknader til forslaget til statsbudsjett for 2021:

1. Formuesskatt

Norges Bondelag mener at arbeidende kapital bør skjermes for formuesskatt. I regjeringens forslag er rabatten på verdien av slik kapital foreslått økt fra 35 til 45 prosent.

Norges Bondelag mener at dette er et godt tiltak.

2. Startavskrivning saldogruppe d bør videreføres

Norges Bondelag vil fremholde at det tar tid for næringslivet å returnere til normaltilstand etter nedstengingen. I mellomtiden vil midlertidig startavskrivning bidra til økte investeringer. I forslaget til statsbudsjett er det ikke lagt opp til å videreføre tiltaket med forhøyet avskrivning (med 10 %) på driftsmidler i saldogruppe d.

Norges Bondelag ber om at tiltaket videreføres.

3. Ekstraordinære investeringsmidler til landbruket som koronatiltak

Koronasituasjonen har gitt betydelige økonomiske utfordringer for næringslivet, og Stortinget har ved flere anledninger bevilget betydelige midler for å opprettholde aktiviteten gjennom denne krisen. I landbruket er det stor investeringsvilje. Dette gjelder særlig melkeprodusenter, som har krav om å legge om til løsdriftsfjøs innen 2034. I alle fylker unntatt Troms og Finnmark, var den tilgjengelige investeringspotten (IBU-midler) for 2020 brukt opp allerede i løpet av sommeren.

Det er en stor andel små- og mellomstore melkebruk i den gruppen som sitter klar med prosjekter som kan realiseres så snart det foreligger midler, og disse brukene er spredt over hele landet. En økning i investeringsmidlene vil således raskt kunne bidra til økt aktivitet for byggenæringen og andre næringer i Norge, særlig i distriktene. I tillegg vil dette bidra til å ruste et landbruk med ulike bruksstørrelser for fremtiden, tilpasset areal- og ressursgrunnlaget i alle deler av landet.

Norges Bondelag ber etter dette Stortinget om en ekstraordinær bevilgning på kr. 300 millioner, til investeringer i landbruket.

4. Virkemidler for klimasmart landbruk – «klimafond med skattefordel»

Norges Bondelag vil understreke at mange av tiltakene som er knyttet til klimaarbeid i landbruket, avhenger av virkemidlene som settes inn for å stimulere omleggingen. I arbeidet med å fornye driftsapparatet i landbruket, og imøtekomme nye klima- og miljøkrav, må det investeres i klimavennlige løsninger i både jord, bygninger og maskinpark. I den forbindelse vil skatteinsentiver være et effektivt virkemiddel for å få fortgang i klimarelaterte investeringer.

Norges Bondelag har på ovennevnte grunnlag foreslått å etablere en klimafondsordning med skattefordel ved nærmere definerte klimainvesteringer. Dette bør gjennomføres som en regnskapsteknisk avsetning tilsvarende ordningen med gevinst- og tapskonto, noe som også kan brukes til å jevne ut inntekter mellom år.

Norges Bondelag ber om at regjeringen følger opp Stortingets bestillinger om å utrede en modell for en slik ordning.

5. Tiltakspakke for satsing på grønn, norsk landbruksteknologi

Norges Bondelag vil understreke behovet for å satse på utvikling av ny, grønn landbruksteknologi. Dette er en forutsetning for at landbruket skal kunne svare på det omstillingsbehovet som vi står foran. Ny grønn teknologi i landbruket vil styrke konkurransekraften til norsk jordbruk og matproduksjon, bidra til reduserte klimagassutslipp og skape grunnlag for ny, grønn verdiskaping i Norge.

Gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2021 bør Stortinget gi regjeringen mandat til å etablere en tiltakspakke for utvikling av ny, grønn landbruksteknologi i Norge. Tiltakspakken må ta sikte på å målrette og styrke hele virkemiddelapparatet fra grunnforskning til stimuli for markedsintroduksjon, herunder Forskningsrådet, Innovasjon Norge, ENOVA og SIVA.

Tiltakspakken bør inneholde en styrket jordbrukssatsing i ENOVA og etablering av Pilot-L etter modell av Pilot-E rettet mot innovasjon i energisektoren.

Med hilsen

Elektronisk godkjent, uten underskrift

Lars Petter Bartnes                                                                                Sigrid Hjørnegård

Alderspensjon til uføre

Ref. Kap. 2670 Alderdom, post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv.

FFO ble svært skuffet da vi leste at regjeringen allerede nå har konkludert med at de ikke vil foreslå en utviding av skjermingsordningen for levealdersjusteringen i alderspensjonen til uføre. Det er beklagelig om nye årskull av uføre alderspensjonister ikke skal gis et skjerminstillegg for effekten av levearldersjusteringen. Selv om saken har vært på høring, så hadde vi forventet at regjeringen avventet denne beslutningen i påvente av Pensjonsutvalgets innstilling knyttet til innretningen av uføres alderspensjon. Regjeringen burde i det minste foreslått å utvide ordningen med skjermingstillegget som gir en delvis skjerming mot levealdersjusteringen, til årskullene født i 1954 og 1955. På den måten ville Stortinget hatt Pensjonsutvalgets utredning som saksgrunnlag i 2022, før man vurderte  et vedtak om en utvidet ordning for årskullene fra 1956 og senere. 

Ønsket om innstramning i uføres alderspensjon fikk stor oppmerksomhet i fjor høst og vinter, da regjeringen la frem et høringsnotat med forslag om ikke lenger å delvis skjerme uføre alderspensjonister for effekten av levealdersjusteringen. Vi viser til FFOs høringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet i sakens anledning. Vi argumenterte for at det er rimelig og sosialt at uføre alderspensjonister skjermes for effekten av levealdersjusteringen. Mange av høringsinstansene deler vårt syn på saken.

Ordningen med delvis skjerming mot virkningen av levealdersjusteringen tar hensyn til at dette er syke mennesker som ikke har samme mulighet som arbeidsføre til selv å kompensere for en levealdersjustert alderspensjon. Det er også strukturelle hindringer i pensjonssystemet mot at uføre kan bedre sin fremtidige pensjonsutbetaling. Med full virkning fra 1963-kullet, vil uføretrygdede kun gis opptjening til alderspensjon fram til 62 år. Slik mister de hele 5 års opptjening til pensjonen, og av den grunn er det rimelig med en skjerming mot redusert pensjon på grunn av levealdersjusteringen.

Vi mener at fremstillingen fra departementet i høringsnotatet av pensjonsutbetalinger til arbeidsføre fra folketrygden, både når det gjelder pensjon før 67 år og alderspensjonen fra 67 år, ikke er noen god indikasjon på den reelle økonomiske levekårssituasjonen og pensjonsnivået til denne gruppen. I tillegg har mange arbeidsføre alderspensjonister fortsatt inntekt fra arbeid etter de er 62 år. Vi påpekte også i høringen at utviklingen som viser en reduksjon i andelen eldre uføretrygdede, ikke gir noen indikasjon på at flere i framtiden vil fremsette krav om uføretrygd eller innvilges uføretrygd - selv om det kunne gi en gunstigere alderspensjon.

FFO ber derfor komiteen om å gå imot regjeringens beslutning om ikke å foreslå en utviding av dagens skjermingsordning for uføre alderspensjonister til å gjelde nye årskull.

Vi ber om at komiteen primært fremmer et forslag om at dagens skjermingsordning for uføre alderspensjonister, med skjermingstillegget som gir en delvis skjerming mot levealdersjusteringen, utvides til å gjelde nye årskull født i 1954 og senere.

Sekundært ber vi komiteen om å foreslå å utvide dagens skjermingsordning for uføre alderspensjonister til å gjelde årskullene født 1954 og 1955, og at Stortinget i 2022 etter at Pensjonsutvalgets arbeid er avsluttet, vurderer en utvidelse til årskullene fra 1956 og senere.

Ressurskrevende tjenester

Ref. Kapittel 575 Ressurskrevende tjenester, post 60 Toppfinansieringsordningen.

Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester fra 1 361 000 til 1 430 000 kroner i budsjettet for 2021. Det er en økning på 48 000 kroner per bruker ut over lønns- og prisvekst. Innslagspunktet har økt hvert år siden Solbergregjeringen trådte inn i 2013. Da var innslagspunktet på 975 000 kroner.

Kommunene betaler allerede størstedelen av kostnaden ved ressurskrevende tjenester. De opplever økt ansvar og stort press rundt helse- og omsorgstjenester. FFO er bekymret for at et stadig økende innslagspunkt i ordningen vil føre til færre og dårligere tjenester, og økt uforutsigbarhet i livene til mennesker med alvorlige funksjonsnedsettelser. Dette er noe også KS sier tydelig at kan skje. Det er likevel positivt at skjønnsrammen til kommunene (Kap 571 post 64) utvides med 30 mill kroner, og at midlene rettes mot små kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester per bruker. FFO støtter dette.

FFO ber komiteen om å fryse innslagspunktet på 1 361 000 for budsjettåret 2021. På sikt ber vi komiteen om å ta initiativ til en reduksjon i innslagspunktet for ressurskrevende tjenester. Både Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har tidligere gått inn for dette.

Helsefremmende avgiftsprofil

Ref. Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2021. Kap. 5556, post 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer

FFO er opptatt av en avgiftsprofil som fremmer god folkehelse, og som utformes ut fra helse- og ernæringsformål. Vi ber regjeringen støtte forslaget fra regjeringen om at avgiftssatsen på drikkevarer som kun er tilsatt kunstig søtstoff reduseres med 30 pst. reelt.

Vi vil samtidig benytte anledningen til å be komiteen om ikke la seg «presse» i budsjettforhandlingene til å redusere avgiftene på tobakksprodukter, alkohol- og sukkerholdige varer, produkter som blant annet er attraktive i grensehandel. Det vil være i strid med god folkehelsepolitikk om man nå velger å gjøre denne type varer rimeligere bare fordi man ser at norsk omsetning øker blant annet på grunn av koronapandemien og redusert reising, og at man frykter handelslekkasje når grensene åpner igjen. 

Verdens helseorganisasjon understreker behovet for befolkningsrettede strukturelle tiltak, og anbefaler å ta i bruk prisvirkemidler for å fremme et sunt kosthold. De anbefaler avgiftsøkning og viser til at det er mer effektivt enn prisreduksjon.

Om komiteen vil gjøre noe ytterligere med avgifter knyttet til helse- og ernæringsformål, ber FFO om at flere avgifter brukes aktivt for å dreie forbruket mot sunne varer. Erfaringer viser at forbruket på sunne matvarer er prissensitivt.

Dynamisk veiprising bør utredes

Drivkraft Norge mener det er behov for å fornye avgiftssystemet for bruk av bil i Norge. Det bør gjennomføres en utredning av dynamisk veiprising til erstatning for dagens bruksavgifter for veitrafikken. Vi mener Stortinget gjennom et anmodningsvedtak bør be regjeringen om en slik utredning.

Dagens veibruksavgift verken er styrings- eller kostnadseffektiv ved at den er like høy uavhengig av hvor og når du kjører. Veibruksavgiften antar at samfunnskostnaden ved bruk av bil er like høy i distriktet som i byen. Utredninger fra fagmiljøer som TØI og fra Grønn skattekommisjon viser at dette ikke er tilfellet. Kostnaden er betraktelig høyere i byene, og dagens veibruksavgifter for bilbruk i by dekker ikke de reelle kostnadene samfunnet påføres. De som kjører i distriktene, sponser dermed bilbruken i byene. Veibruksavgiften er også urettferdig ved at den ikke oppfyller ett av hovedformålene med avgiften; at den skal reflektere samfunnskostnaden når vi kjører bil. I tillegg er dagens veibruksavgift på vei til å bomme på avgiftens andre hovedformål, å sikre staten inntekter. Regjeringens budsjettomtale viser tydelig at når en økende elbilandel ikke betaler veibruksavgift, så faller statens inntekter.

I et dynamisk veiprisingssystem skal det fortsatt lønne seg å velge teknologi med lave utslipp. Kostnaden bilisten betaler vil variere med hvor, når og hva du kjører. Den kan samtidig innrettes slik at veiprisingen omfatter bompenger og andre bruksavgifter knyttet til bilbruk. CO₂-avgiften kan imidlertid beholdes som i dag, da den er treffsikker fordi CO₂-utslipp er direkte knyttet til antall liter fossilt drivstoff som brukes.

Regjeringen har som mål å innføre et bærekraftig bilavgiftsystem innen 2025. Det vi med sikkerhet vet, er at dagens bruksavgifter ikke er bærekraftige. Da haster det å få utredet muligheten for dynamisk veiprising til erstatning for gjeldende bruksavgifter. Dynamisk veiprising vil være mer teknologinøytralt, styrings- og kostnadseffektivt, samt mer rettferdig, enn dagens innretning.

Behov for en langsiktig plan for økt bruk av fornybart drivstoff

For å sikre økt andel fornybart drivstoff, er det behov for en langsiktig plan for hvordan en slik opptrapping bør skje. Drivstoffbransjen ønsker at en slik opptrappingsplan blir utarbeidet i et samspill mellom myndighetene og bransjen. Opptrappingsplanen bør forskriftsfestes gjennom endringer i produktforskriften.

For å nå klimamålene er Norge avhengig av utslippsreduksjoner også fra dagens bilpark. For å sikre effektiv innføring av mer fornybart drivstoff med høy klimanytte, er det nødvendig at myndighetene legger opp til en langsiktig og forutsigbar opptrappingsplan for økt bruk av fornybare drivstoffer. En langsiktig plan forankret som et myndighetsmandat, vil gi drivstoffbransjen mer forutsigbare rammevilkår enn det som har vært gjeldende de de siste årene.

Reduksjonsplikt som erstatning for omsetningskrav biodrivstoff – utredning av nytt system som flere andre land har etablert

Omsetningskravet har vært en effektiv måte å sikre økt bruk av biodrivstoff. Fra 1. januar 2021 skal 24,5 % av flytende drivstoff til veitrafikken være fornybart. Utfordringen med omsetningskravet, er at den teller antall liter med fornybart drivstoff, ikke hvor mye klimagassutslippene reduseres. Omsetningskravet måles dermed ikke opp mot det som bør være det overordnede målet; å redusere klimagassutslippene. Videre er omsetningskravet kun begrenset til biodrivstoff, og ser bort ifra at andre fornybare energikilder også skal bidra til reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren. En mer styringseffektiv og teknologinøytral innretning vil være å erstatte omsetningskravet med reduksjonsplikt ved bruk av fornybare energikilder. En reduksjonsplikt skal ha som mål at klimagassutslipp fra veitrafikken skal reduseres med en gitt andel sammenliknet med bruk av kun fossile energibærere. Det er de enkelte omsetterne som blir stilt overfor kravet. Dette betyr at målsettingen vris fra antall liter biodrivstoff til antall reduserte tonn CO_2. I Sverige ble reduksjonsplikt innført i 2018. Der oppnås ønsket reduksjonseffekt med kun biodrivstoff. Drivkraft Norge mener den svenske modellen ville vært enda bedre og mer teknologinøytralt ved å inkludere alle fornybare energibærere til veitransporten.

Biodrivstoff er det mest kostnadseffektive klimatiltaket for veitrafikken

Drivkraft Norges medlemmer er opptatt av at offentlige virkemidler legger til rette for like konkurransevilkår og kostnadseffektive tiltak. Teknologinøytralitet og kostnadseffektivitet må være sentrale prinsipper for å sikre best mulig effekt av investeringene. Vi merker oss at Finansdepartementet har beregnet at virkemiddelkostnad for elbilfordelene er på 12 000 kroner per tonn CO₂. I 2019 var virkemiddelkostnaden for avgiftsfritt biodrivstoff 1 500 kroner per tonn CO₂. Dette mener vi på en god måte underbygger vår vurdering om at biodrivstoff er et viktig og kostnadseffektivt tiltak for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Det bør i framtiden legges til rette for avgiftsutforming som på en bedre sikrer teknologinøytralitet, enn det som er tilfellet i dag.

Det er altså betydelig billigere å kutte utslipp med biodrivstoff. I tillegg er det bruk av bærekraftig biodrivstoff som per i dag erstatter flest liter med fossilt drivstoff. I 2019 bidro dette til å redusere klimagassutslippene fra veitrafikken med 1,5 millioner tonn CO₂. Bruk av elbiler førte til en utslippsreduksjon på 0,4 millioner tonn CO₂. Bruken av bærekraftig biodrivstoff hadde dermed nesten fire ganger så stor effekt på reduksjon av klimagasser fra veitrafikken, enn det elbilene hadde. En voksende elbilflåte vil gi økende klimaeffekt av elektrifiseringen. Dette er imidlertid ikke nok. Vi trenger også mer flytende fornybart drivstoff for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i tide.

Ulogisk utforming av veibruksavgift på biodiesel

Regjeringen foreslår nye satser på veibruksavgifter i 2021. Med henvisning til Granavolden-erklæringen har regjeringen gjort beregninger som medfører at veibruksavgift på biodiesel blir 8 øre høyere enn for fossil autodiesel. Dette er sikkert et regnestykke som er riktig beregnet, men gir et ulogisk utslag. Vi mener at finanskomiteen bør se nærmere på de endelige veibruksavgiftene for biodiesel og autodiesel.

Utsett opptrapping av CO₂-avgift på LPG og naturgass

Det er varslet en opptrappingsplan for avgiften de neste årene. Avgiften vil treffe eksportindustri som fortsatt er hardt rammet av korona-pandemien. Avgiftsfritaket bør derfor videreføres i ett år til.

Innspill til anmodningsvedtak

Verbalforslag som bør vurderes som anmodningsvedtak fra Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede dynamisk veiprising til erstatning for dagens bruksavgifter for kjøretøy. Dynamisk veiprising skal gjelde for alle kjøretøy for å sikre en bærekraftig innretning der forurenser betaler prinsippet oppnås. Utredningen bør vurdere alle bruksavgifter, utenom CO₂-avgiften. Den bør beholdes som den er innrettet i dag.»

«Stortinget ber regjeringen å utarbeide et forslag til langsiktig plan for økt bruk av bærekraftig biodrivstoff frem til 2030. Planen skal skissere videre opptrapping i bruk av bærekraftig biodrivstoff og hvordan myndighetskrav og avgifter skal utformes for å utløse reduserte klimagassutslipp. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik plan i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2021.»

«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»

Drivkraft Norge ber om at ovennevnte punkter vurderes i finanskomiteens behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Forslaget til statsbudsjett viser at forventningene til norsk økonomi fremover er store, selv med korona-situasjonen og klimautfordringene som bakteppe. Da må næringene som kan skape arbeidsplasser og lede an den grønne omstillingen, gis stabile rammevilkår.

Regjeringen legger frem et mer nøkternt statsbudsjett enn forventet. Sjømatnæringen står ikke fremst i køen for å stille krav om økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det vår næring, og Norge, trenger nå er politikk for å bygge industri og arbeidsplasser.

Konkurransedyktig skattenivå

Langsiktighet og forutsigbare politiske rammer er avgjørende i usikre tider.

Den nye “lakseskatten”, produksjonsavgiften, er en av få nye skatter som har blitt vedtatt innført i korona-året 2020. Som forventet er det nye skatteregimet for havbruksnæringen tatt inn i budsjettforslaget. Ordningen innebærer at havbruksnæringen betaler en tilleggsskatt gjennom en produksjonsavgift på 40 øret kiloet sløyd fisk. Dette kommer i tillegg til at næringen betaler for vekst. I 2020 og 2021 gir dette over 6 milliarder i inntekter til vertskommuner, fylkeskommuner og staten.

Sjømat Norge er glad for at det var bred parlamentarisk enighet om forslaget som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett hvor en la bort spørsmålet om overskuddsbasert grunnrentebeskatning. Vi forventer at skatteforliket også blir stående etter at Statsbudsjettet er ferdig behandlet i Stortinget, og at det nå blir ro rundt de grunnleggende rammevilkårene for næringen i mange år fremover. Viktigst for Norge er det at vi nå får utløst investeringer i og rundt havbruksnæringen. Etter denne krisen vil behovet for å bygge eksportnæringene være helt avgjørende.

Regjeringen foreslår å redusere skatten på arbeidende kapital ved å øke verdsettelsesrabatten fra 35 til 45 prosent. Det mener Sjømat Norge er positivt. Formueskatten på arbeidende kapital er en særskattlegging av norsk eierskap og bidrar til at mange bedrifter må bruke av egenkapitalen for å betale skatt. Vår næring har mange aktive eiere, og eierskapsmiljøene langs kysten er viktig for å sikre investeringer i næringen.

Regjeringen foreslår også å innføre en egen kontrollavgift for fiskeflåten. Denne settes til 0,22% av førstehåndsomsetningen. Sjømat Norge mener at dette er en nødvendig prioritering.

Må ha gode rammer for eksport inkludert velfungerende kredittforsikring

Som følge av koronaepidemien er mange markeder for sjømat svekket. Svekket kjøpekraft, redusert etterspørsel og endringer i etterspørselen er noe vi tror vil vedvare i lengre tid fremover. Det er derfor helt avgjørende at en har velfungerende ordninger for kredittforsikring. Den midlertidige statlige garantiordningen må forlenges inn i 2021 og avklaring om dette må skje så raskt som mulig. Sjømat Norge mener også at det er grunn til å se nærmere på om ordningen har fungert slik som den var tenkt, eller om det er behov for justering av vilkårene.

Regjeringen foreslår økte midler til å løfte norsk eksport. Konkret mener vi at myndighetene bør styrke representasjonen i Kina ved å opprette ei stilling som fiskeriråd ved den norske ambassaden i Beijing.

Kompensasjonsordning for CO₂-avgift for fiskeflåten

Regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen for CO₂-avgift for fiskeflåten trappes gradvis ned i perioden 2021–2024, slik at den vil være avviklet i 2025. CO₂-avgiften uten kompensasjonsordning vil kunne bidra til å endre både fangst- og landingsmønster til fiskeflåten og det vil igjen få konsekvenser for fiskeindustrien. Sjømat Norge er derfor negativ til en slik rask nedtrapping.

Svekkelse av nettolønnsordningene.

Sjømat Norge er også en organisasjon for rederier i havbruksnæringen. Denne delen av skipsfarten blir en stadig viktigere del av den norske skipsfarten. Det er et intensivt nybyggingsprogram, det investeres i høyteknologi utviklet i Norge, og den gir arbeid til stadig flere norske sjøfolk.

Det er svært overraskende og urovekkende at de politiske målsetningene og uttalelsene om å satse på Norges fortrinn, nemlig utnyttelse av havet, ikke følges opp i forslaget til statsbudsjett. Vi hadde i det minste forventet en opprettholdelse av dagens ordninger for å sikre fortsatt forutsigbarhet og stabilitet i viktige rammevilkår. Forslaget innebærer bl.a. innføring av et tak på kr 200.000,- på NOR-fartøy. De som er inne på ordningen i dag får med dette et dårligere tilbud. Sammen med de øvrige innstrammingene i ordningen gir det et uheldig signal til næringen, og det rammer rekrutteringen av norske sjøfolk. Norske sjøfolks kompetanse er avgjørende for Norges videre satsning i og på havet, og essensielt for å oppfylle nasjonale og internasjonale mål om å gjøre marin og maritim sektor klimanøytrale.

Sjømatnæringen er en viktig del av den grønne omstillingen
En rekke bevilgninger over statsbudsjettet peker på grønn omstilling i næringslivet og behovet for å skape flere private arbeidsplasser. Sjømatnæringen er en av nøklene for å lykkes. Sjømat er klimavennlig mat og en videre utvikling av både høsting og dyrking av marine ressurser vil skape flere bærekraftige arbeidsplasser og øke matproduksjonen. Med stabile og konkurransedyktige rammevilkår og riktig bruk av virkemiddelapparatet kan vi få til økt bearbeiding av ressursene i Norge som igjen bidrar til sirkulærøkonomi, produsere stadig mer av fôringrediensene i Norge og videreutvikle en sterk norsk leverandørnæring.

Konkret fremhever Sjømat Norge at “Låneordningen for grønn flåtefornyelse innen nærskipsfart og fiskefartøy” og at “Skipsgarantiordningen” videreføres i 2021. Dette er ordninger som bidrar til at det kan gjennomføres både nybygg og utbedringer av fiskefartøy og havbruksfartøy ved norske verft. I tillegg er bl.a. "Grønn plattform", ENOVA og Nysnø relevante for sjømatnæringen.

Vi ser at sjømatnæringen får stadig større betydning for verftsindustrien og for leverandørindustrien langs kysten. Fremover håper vi at det også blir åpnet opp for havbasert havbruk, og at vi får på plass ordninger som kan bidra til å oppskalere nye fôringredienser. Det kan gi Norge helt nye industrieventyr.

For mer informasjon kontakt

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør, tlf. 48 12 71 55, geir.ove.ystmark@sjomatnorge.no

Aina Valland, direktør samfunnskontakt, tlf. 97145777, aina.valland@sjomatnorge.no

Kraftfylka er en interesseorganisasjon for fylkeskommunene Troms og Finnmark, Nordland, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Innlandet.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Finanskomiteen. Vi vil fokusere på kapitel 7 om kraftverksbeskatning.

Grunnrenteskatt

Det er positivt at regjeringen foreslår en skattelette i investeringsfasen, i form av en kontantstrømskatt som sikrer umiddelbare avskrivninger. Dette gjelder bare for nye prosjekter, og på lengre sikt øker skattebetalingene tilsvarende, som følge av at fremtidige avskrivninger og friinntekt faller bort. Omleggingen vil derfor være provenynøytral.

Kraftfylka har sammen med en rekke andre organisasjoner pekt på at regjeringen må endre innretningen på grunnrenteskatten ved å øke friinntektsrenten, slik at normal avkastning i det enkelte kraftverk er skjermet fra grunnrenteskatt. Dette er det mest effektive virkemiddelet for å få modernisert norske vannkraftverk, da det skjermer normalavkastningen til alle kraftverk. Med en økt friintektsrente er det mulig å se for seg at vindkraftverk kan få mer like skatteordninger som vannkraft, da man også her vil skjerme normalavkastningen, og betale grunnrenteskatt kun ved superprofitt.

Naturressursskatt

Det er på høy tide å innføre en forutsigbar skattesats for lokale og regionale myndigheter ved etablering av vindkraftverk. Dette vil sikre en rettferdig kompensasjon for naturinngrepene, og øke viljen til å tillate vindkraftprosjekter. Vi mener det derfor bør innføres naturressursskatt for vindkraft.

Satsen bør være den samme som for vannkraft, men den bør prisjusteres til 1,7 øre til kommuner og 0,3 øre per kWh til fylkeskommuner, for å kompensere for prisveksten fra innføringen i 1996.  Skatten kan være et viktig incentiv for lokalisering, så vi mener at man kan vurdere å unnta naturressursskatten fra inntektsutjevningen, i det minste for vindkraftutbygginger.

Et alternativ til naturressursskatt er å fastsette en naturavgift eller miljøavgift i konsesjonene. Vi forventer at en andel av dette går til fylkeskommunen, slik det er tilfelle med naturressursskatten. Det er naturlig å bruke samme relative fordeling mellom kommunene og fylkeskommuner som ved naturressursskatten.

Høringsuttalelse - Småkraftforeninga

Statsbudsjettet 2021 – Finanskomiteen

Småkraftforeninga har følgende kommentarer til regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2021:

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt for småkraftverk er ikke med i budsjettet.  Denne skatten er degressiv - jo dårligere lønnsomhet jo høyere skatt. Mange ubygde kraftverk er økonomisk marginale og rammes hardt:

• Jo mindre lønnsomt et småkraftprosjekt er jo mer eiendomsskatt betaler det. Det vil si at et lønnsomt prosjekt blir enda mer lønnsomt fordi eiendomsskatten er lav – og motsatt.
• Eiendomsskatten slår hardest inn de første årene – hvor prosjektet er på sitt mest sårbare med høye kapitalkostnader.
• Eiendomsskatten kan gjøre en lønnsom utbygging før skatt ulønnsom etter skatt.. Skatten slår urimelig hardt ut i nåverdiberegninger fordi den er høyest de første årene.

Småkraftforeninga ber om en eiendomsskatt som fremmer utbygging av ny fornybar småkraft og ikke hindre utbygging. Foreninga mener er omlegging kan gjøres etter følgende prinsipper:

• Omleggingen skal føre til at økonomisk marginale småkraftprosjekter ikke gjøres ulønnsomme av eiendomsskatten. Det vil si at den ikke bør slå hardest inn de første årene. Skatten bør heller ikke være høyest for de økonomisk mest marginale småkraftverkene.
• Omleggingen kan om man ønsker det være provenynøytral for kommunene. Det vil si at vertskommunene samlet sett hverken tjener eller taper på omleggingen. Trolig vil omleggingen føre til mer småkraftutbygging og ha en provenypositiv effekt for kommunene.
• Omleggingen bør ikke påføre småkraftverkene en større administrativ byrde enn i dag. Det bør tas hensyn til at småkraftens natur med mange små og noen mellomstore utbyggere.
• Eksisterende småkraftverk som har betalt etter gammel modell bør helst ikke komme dårligere ut som følge av omleggingen. Dette kan eksempelvis

Småkraftforeninga ber komiteen gi Finansdepartementet i oppdrag å se på en ny modell. Foreninga har her allerede gjort et omfattende arbeid og vil bidra konstruktivt i en slik prosess.

Hydrogen

Småkraftforeninga er svært positiv til at regjeringens forsterkede satsing på hydrogen som energibærer. Innretningen på midlene ser ut til å treffe bra, men vi mener man bør være helt konkrete på at det skal etableres en infrastruktur for fylling av hydrogen som gjør at man dekker hele landet.

Advarer mot avgiftshopp for fiskeflåten

Fiskebåt er urolig over forslagene i statsbudsjettet om økte og nye avgifter for fiskeflåten. Dette vil svekke lønnsomheten og den grønne omstillingen i fiskeflåten. Det vil også føre til bortfall av fiskerier, og det er uheldig når fisk fra havet er noe av det mest klimavennlige animalske proteinet vi kan spise. 

Kapittel 5574, post 76 - Kontrollavgift fiskeflåten

Regjeringen foreslår å gjeninnføre en kontrollavgift for fiskeflåten for å bidra til å dekke kostnadene ved fiskerimyndighetenes kontrollvirksomhet. Den tidligere kontrollavgiften ble fjernet i 2013 som kompensasjon for at fiskeflåten måtte betale en del av CO2-avgiften. Regjeringen foreslår at det skal innføres en sats på 0,22% av førstehåndsomsetningen i 2021, men der fartøy under 15 meter fritas for avgift. Avgiften antas å gi et proveny på 42 millioner kroner i 2021, og stigende til 53 millioner kroner i 2022 når fritaket for båter under 15 meter avvikles.

Fiskebåt er positiv til økt kontroll med fisket, og er ikke negativ til at næringen må være med på å betale en del av regningen. Fiskebåt mener samtidig at innføringen av en ny kontrollavgift i 2021 må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr 554 (2019-2020) om en avgift på fiskeriene. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med et forslag om en avgift på fiskeriene i Revidert nasjonalbudsjett 2021, som skal gi rundt 100 millioner kroner i inntekter. Fiskebåt mener at den nye kontrollavgiften må inngå som en del av dette beløpet, og dette var også en del av forutsetningen for næringens forslag om en avgift på fiskeriene i tilknytning til behandlingen av Kvotemeldingen.

Kapittel 5543, post 70 - CO2-avgift for fiskeflåten

Regjeringen varsler i statsbudsjettet at kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten skal nedtrappes i perioden 2022 - 2025. Det vil innebære at fiskeflåten vil stå overfor en CO2-avgift på over to kroner i 2026. Fiskebåt er kritisk til at regjeringen varsler en nedtrapping av kompensasjonsordningen før ordningen har fått startet å virke. Kompensasjonsordningen gir et langt sterkere insentiv til aktørene om å satse klimavennlig enn en ren CO2-avgift, og det er uheldig å avvikle denne ordningen så raskt. Det finnes svært få kostnadseffektive tiltak for å redusere CO2-utslippene i fiskeflåten, og myndighetene bør heller styrke verktøykassen fremfor å svekke den. Fiskebåt mener samtidig at det bør utredes om et CO2-fond for fiskeflåten etter mønster av NOx-fondet kan være et alternativ for å stimulere til en raskere grønn omstilling i fiskeflåten. Fiskebåt frykter at den varslede avgiftsøkningen vil svekke omstillingen i flåten, føre til bortfall av fiskerier og redusert verdiskaping, og til økte landinger i utlandet.

Kapittel 8.4 - Produktavgift på førstehåndsomsetningen

Produktavgift på førstehåndsomsetningen er en selvfinansierende ordning som gir fiskerne en del trygdemessige fordeler utover det som gjelder for selvstendige næringsdrivende. En del av utgiftene produktavgiften skal dekke er bokførte kostnader, mens en del er beregnede kostnader. Produktavgiften skal blant annet dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften på 3,3% av den pensjonsgivende inntekten. Anslaget på pensjonsgivende inntekt er derfor viktig for å bestemme størrelsen på produktavgiften. Fiskebåt har tidligere i brev av 30. april 2020 til Nærings- og fiskeridepartementet vist at den pensjonsgivende inntekten sannsynligvis er vesentlig lavere enn det som regjeringen legger til grunn i sitt regnestykke for produktavgiften i statsbudsjettet. Fiskebåt mener derfor at Stortinget bør anmode regjeringen om å gjennomføre en ny beregning av størrelsen av den pensjonsgivende inntekten til fiskerne, og legge dette til grunn i beregningene for produktavgiften. Fiskebåt mener at dette vil gi grunnlag til å redusere den foreslåtte produktavgiften.

Kapittel 5549, post 70 - Avgift på utslipp av NOx (definisjon fjerne farvann)

For mange av særavgiftene gjelder det en regel om at fartøyer er fritatt for avgift ved fiske på fjerne farvann, mens det må betales avgift ved fiske i nære farvann. Definisjonen på fjerne farvann har stått uendret siden før Norge innført 200 mils økonomiske soner i 1977, og er definert som områder utenfor 250 natuiske mil av grunnlinjen. Dette fører til at fiskeflåten må betale ulike særavgifter når de opererer langt utenfor Norges økonomiske sone, som i EU-sonen, i russisk sone og i internasjonalt farvann. Fiskebåt mener at avgiftsplikten må tilpasses det området som gjelder for Norges utslippsforpliktelser, og vil foreslå at definisjonen på fjerne farvann endres til farvann utenfor Norsk økonomisk sone. Fiskebåt viser blant annet til at Norge står i fare for å bli utkonkurrert i rekefisket i Barentshavet med mindre definisjonen på fjerne farvann endres. Det er spesielt uheldig siden rekefisket i Barentshavet er en av de viktigste næringsaktivitetene i nordområdene.

Vennlig hilsen
Fiskebåt
Audun Maråk/Jan Ivar Maråk

Til finanskomiteen fra NAF, Norges Automobil-Forbund

Oslo 12.10.2020

Om forslaget til statsbudsjett 2021

I stedet har vi fått starten på en ny avgiftsbølge på bil. Det er vi ikke fornøyd med. Retningen i dette budsjettet er feil.

• Alle bensin- og dieselbiler blir dyrere, med økte avgifter på alle bensin- og dieselbiler fra 2021.
• Den ladbare hybriden blir dyrere, ved at kravet til den elektriske rekkevidden øker fra 50 til 75 km for å få full uttelling for vektfradraget
• Det innføres en ny årsavgift på elbil
• De sist oppdaterte tallene fra regjeringen viser at det ble satt bompengerekord i 2019, tallene for 2020 og 2021 er ikke klare ennå. Men de neste årene skal det kreves inn 300 milliarder i bompenger.
• Den lovede og varslede skattefradragsordningen for bompenger er ikke å finne noe sted

Dette er en utvikling vi advarer mot. Det er et startskudd for økte bilavgifter. Det er heller ingenting i regjeringens prinsipper for bærekraftige bilavgifter i Stortingsmelding 1 (2020/2021) som tilsier at bilavgiftene ikke skal opp.

I tillegg er den lovede og varslede støtteordning for lading i borettslag ikke å finne noe sted. Budsjettene for veivedlikehold og rassikring står på stedet hvil.

Dette er et startskudd, fordi vi ser at statsministerens parti – både den sittende statsministeren og den utfordrende statsministeren – varsler i deres programutkast for 2021 – 2025 en innfasing av moms på elbiler som skal gå hånd i hånd med økte avgifter på bensin- og dieselbiler.

Det betyr at vi står foran år med økte milliarder i inntekter til staten fra bilistene, samtidig som regjeringen altså har råd til skattekutt på andre områder. Det er altså ikke mangel på penger som driver dette.

Vi trenger at Stortinget slår fast at avgiftene på bil ikke skal øke.

Det burde være selvsagt at alle bør ha råd til en miljøvennlig og trafikksikker bil. Dette budsjettet går i motsatt retning.         

Med vennlig hilsen 

Thor Egil Braadland
Ansvarlig for myndighetskontakt 

NOTAT fra NORSKOG til finanskomiteen om Statsbudsjettet 2021.

SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge!

NORSKOG er fornøyd med at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i flere departementer, til tross for vanskelige prioriteringer grunnet koronaepidemien.

Formuesskatt

NORSKOG er glade for regjeringens forslag om å øke rabatten på arbeidende kapital med ti prosentpoeng, fra 35 til 45 %. For skog- og trenæringen som arbeider med å utvikle eksisterende og å få til ny skogindustri i Norge, er dette et godt skritt i riktig retning. Dette vil bidra til å styrke næringslivet, sikre arbeidsplasser og gjøre bedriftene mer robuste, spesielt i de krevende tider vi nå er inne i. Vi håper likevel at denne delen av formuesskatten fjernes helt i løpet av de nærmeste årene.

Mva på jakt og fiske

Denne regjeringen har fremhevet behovet for en bedre utnyttelse av arealene, deriblant jakt og fiske. Dette er veldig bra og riktig. Første skritt må da være å fjerne konkurransevridningen i private grunneieres disfavør. Dagens regelverk er fortsatt slik at det er fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter for statlig grunn m.fl. Private grunneiere må få fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter, på lik linje med FEFO, NJFF, bygdeallmenninger, statsallmenninger, Statskog SF, Statskog Glomma AS, og annen statlig grunn. NORSKOG ber om at denne konkurranseulempen fjernes umiddelbart.

Behov for å forlenge ordningen med «tilskudd for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket»

For skogbruket og entreprenørene ligger den største krisen foran oss. Tiltakspakken som kom i vår var til stor hjelp, men den avsluttes altfor tidlig. I statsbudsjettet for 2021 ber NORSKOG om at restbeløpet som er igjen fra «vårpakken» 1. desember (når ordningen avsluttes) overføres til bruk i 2021. NORSKOG ønsker videre at det bevilges 30 mill. kroner i tillegg slik at ordningen kan vare til juni 2021.

Utviklingsfondet

Statsbudsjettet viser en satsing på FoU og NORSKOG er glad for at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Skogbrukets utviklingsfond. Skogbrukets behov for å løse ulike utfordringer faller lett utenfor andre satsinger, derfor er det positivt at Regjeringen vil øke dette tilskuddet fra dagens 3,5 mill. kroner til 5 mill. kroner. NORSKOG mener likevel at dette tilskuddet burde vært økt til ytterligere 10 mill. kroner for å dekke flere av skogbrukets FoU-satsinger.

Samferdsel

Jernbane

Regjeringen fortsetter å levere på samferdsel. Dette har stor betydning for skogbruket som håndterer store volumer og der transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Det gjenstår likevel å se om persontrafikken nok en gang trekker det lengste strået når det gjelder satsingen på jernbane. Skal vi få mer gods over på bane, slik Riksrevisjonen også har påpekt, er det viktig at det er nok midler til planlegging og gjennomføring av de svært viktige jernbanetiltakene raskt.

Bruprogrammet

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner til en tilskuddsordning som omfatter flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet. Dette er langt mindre enn det som var planen når dette bruprogrammet ble igangsatt. Planen var da at det skulle bevilges 50 mill. kroner i seks år, totalt 300 mill. kroner. Dette er ikke blitt fulgt opp, noe som gir en uheldig uforutsigbarhet. Forsterking av bruer og utbedringer er nødvendig for å oppnå en effektiv transport i skog- og treindustrien, som er en forutsetning for verdiskaping og konkurransekraft.

Klimatiltak i skogen

NORSKOG synes det er positivt at regjeringen har en målrettet satsing på å bygge opp det norske karbonlageret i skog gjennom skogstreforedling, gjødsling og tettere planting. Her kunne man imidlertid ha økt satsingen mye mer og utnytte fotosyntesen i fullt mon. Skogen bør slik sett få en mye større plass, som en viktig bidragsyter inn i det grønne skiftet.

NHO Reiseliv viser til Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2021 fra Finansdepartementet og vil i det følgende kommentere proposisjonen på vegne av norsk reiseliv. NHO Reiseliv er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 400 medlemsbedrifter. Reiselivet var den næringen som først ble rammet av korona-pandemien, som fikk størst konsekvenser av nedstengingen i vår og som sist vil komme ut av krisen. Det er også den næringen som har opplevd størst andel restriksjoner på det produktet man leverer, for eksempel arrangementsbegrensninger, nasjonal skjenkestopp, bortfall av utenlandsmarkedet og en-meterskrav. Smitteverntiltak har òg økt kostnadene og samtidig begrenset arealet næringen kan tjene penger på. Det er derfor helt nødvendig at man beholder en kompensasjon fra myndighetenes side så lenge restriksjonene varer. NHO har beregnet at i perioden januar til august 2020 har reiselivet tapt over 41 milliarder. Denne summen vil fortsette å øke ut året. Over 30.000 jobber er nå tapt i overnatting og servering, og viktige hjørnestensbedrifter og store sysselsettingsmotorer i distriktene står nå i fare for å gå konkurs. NHO Reiseliv har fem krav i prioritert rekkefølge som må gjennomføres for å redde norsk reiseliv gjennom korona-pandemien:

1. Høstens kompensasjonsordning for reiselivet må nærme seg nivået fra i vår, og videreføres til årets første måneder i 2021. Innretningen av kompensasjonsordningen som kom på plass i vår og som var gyldig fra mars-august 2020 var som følger:

Mars: Omsetningsfall 20 % dekningsgrad faste kostnader 80/90 %

April: Omsetningsfall 30 % dekningsgrad faste kostnader 80/90%

Mai: Omsetningsfall 30 % dekningsgrad faste kostnader 80/90 %

Juni: Omsetningsfall 30 % dekningsgrad faste kostnader 70 % 

Juli: Omsetningsfall 30 % dekningsgrad faste kostnader 70 %

August (var forventet normalisering): Omsetningsfall 30 % dekningsgrad faste kostnader 50 %

Regjeringen varslet i Prop. 142 S at høstens kompensasjonsordning for reiselivet skal reduseres fra nivået i august. Dette vil være katastrofalt for næringen. Det er derfor svært viktig at innretning og omfang av ordningen gjøres tilstrekkelig stort når et beslutningsgrunnlag forelegges Stortinget. I vår undersøkelse fra midten av september svarer 35 prosent av reiselivsbedriftene at de frykter konkurs som følge av koronaviruset, en økning fra 25 prosent i begynner av august. For reiselivet er det for tidlig å stramme inn grensene for omsetningsnedgang og kompensasjonsgrad nå. Kompensasjonsgraden bør nå være minst 70 pst., slik den var for juli. Kravet til omsetningsfall for å omfattes av ordningen kan eventuelt justeres noe, f.eks. til 35 pst. Ordningen bør samtidig videreføres videre i årets første måneder i 2021, og denne avklaring bør komme før årsskiftet. Kompenseres ikke næringen på en riktig måte, vil det bli et betydelig antall konkurser og bortfall av arbeidsplasser i begynnelsen av 2021. Regjeringen skriver i statsbudsjettet at den "foreslår for 2021 680 mill. kroner til ekstraordinære tiltak rettet mot reiselivsnæringen knyttet til covid-19" Etter at budsjettet ble lansert har både næringsministeren og finansministeren uttalt at mer penger vil komme til reiselivet. NHO Reiseliv understreker at det vil være nødvendig med mer enn 680 millioner, og mener det vil være et godt signal til næringen å øke denne summen betydelig. Summen bør i all hovedsak gå til kompensasjonstiltak.

2. Redusert merverdiavgift på 6 % gjennom hele 2021. Da korona-krisen traff oss, ble redusert moms raskt pekt på som et virkemiddel og den lave merverdiavgiften ble senket fra 12 til 6 % fra 1.april 2020. Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre nivået fra før korona-pandemien i mars. Dette er det stikk motsatte av hva reiselivet trenger nå og vil øke avgiftsbelastningen på en bransje i krise. NHO Reiseliv er svært bekymret for at Stortingets flertall har vedtatt å gjeninnføre gammelt nivå i 2021 og krever at dette må endres.

3. Harmonisering av moms på servering og take-away til 15 %. En høyere merverdiavgift på serveringstjenester er en direkte ulempe for den delen av serveringsbransjen som sysselsetter flest. Sverige harmoniserte disse momssatsene i 2012, og undersøkelser tyder på at det ble skapt 10.000 jobber ila de to første årene. Det er helt naturlig å gi like konkurransevilkår til de som driver med mat, enten det er take-away, matbutikker eller serveringssteder. Det vil skape rettferdige konkurransevilkår i en svært krevende situasjon.

4. Utvide løpetiden på kriselån fra tre til seks år. En rekke selskap forventes å få svakere tilbakebetalingsevne for sine forpliktelser, også likviditetslån tatt opp for å dekke akutte likviditetsbehov. Mulighet for utvidet løpetid fra 3 til 5 eller 6 år vil da være et tiltak som vil kunne lette tilbakebetalingsevnen for disse selskapene, og øke sannsynligheten for at de vil ha tilfredsstillende likviditet de nærmeste årene

5. Øke potten for bedrifter som ikke har fått støtte. Regjeringen legger opp til å foreslå en søknadsbasert tilskuddsordning for småbedrifter som eventuelt faller utenfor kompensasjonsordningen, men som driver virksomhet som ordningen er ment å støtte. Dette kan være både sesongbedrifter, oppstartsbedrifter og andre. Vi har flere eksempler på levedyktige bedrifter som har opplevd dette. Summen på 50 millioner er trolig for lav og må økes og ordningen må videreføres inn i 2021.

Regjeringen foreslår i budsjettet å øke verdsettelsesrabatten i formuesbeskatningen for bedriftene til 45 prosent. I tillegg vil det bli lettere å dokumentere en lavere reell verdi av hotellet. Det betyr lavere formuesskatt for familiehotellene og er et godt grep av regjeringen. En økning i skattefrie gaver er videre en positiv nyhet for reiselivet, da det kan stimulere til at flere arbeidsgivere gir et gavekort som de ansatte kan bruke på et restaurantbesøk eller et hotellopphold. Denne endringen bør imidlertid gjøres gjeldende umiddelbart, slik at bedrifter kan gi slike opplevelsesgaver allerede høst og vinter. Med vennlig hilsen NHO Reiseliv

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) er en politisk uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for tryggere, bedre og mer effektive veier i Norge. OFV publiserer statistikk om bilsalget og kjøretøyparken, og har Norges beste database med priser og data på alle nye biler og motorsykler. OFV sitt mål er at alle som bruker veiene skal på dekket sitt behov for transport på en effektiv, sikker, og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker og miljø. OFV ble stiftet i 1948, og mottar ingen offentlig støtte.

UTREDNING OM ET NYTT OG HELHETLIG SYSTEM FOR BILAVGIFTER

OFV mener at det bør utredes om dagens bruksrelaterte avgifter bør erstattes av dynamisk veiprising for å sikre et bærekraftig og rettferdig system for bruksavgifter. Det er avgjørende at en vurdering av fremtidens bilavgifter, bompengesystem og veiprising blir sett i sammenheng.

Regjeringen har tidligere varslet at det skal startes opp et arbeid for å etablere et bærekraftig bilavgiftssystem etter 2025. Det er viktig at en slik utredning nå igangsettes så raskt som mulig.

Et nytt bilavgiftssystem må baseres på teknologinøytralitet, det må omfatte alle kjøretøygrupper og må stimulere til ønsket atferd. Både engangsavgiften og bruksrelaterte bilavgifter må utredes. Eventuell innføring av veiprising må bli sett i sammenheng med endringer i bilavgiftene fremover. Kost/nyttevurderinger av ulike tiltak og omlegginger må vurderes grundig ved endringer.

Til Prop. 1S.  Skatter, avgifter og toll 2021, kapittel 5536 Avgift på motorvogner mv.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår noen endringer i bilavgiftene. Endring i CO2-komponenten vil gi et høyere avgiftstrykk for biler med bensin- og dieselmotor. Videre foreslås det endring i kravet til elektrisk rekkevidde for ladbar hybrid fra 50 til 75 km.

Det foreslås også innført trafikkforsikringsavgift (årsavgift) for elektriske biler på nivå som motorsykler.

OFV mener det er riktig at elbiler må dele på kostnadene som bruk av veiene påfører samfunnet. Elbiler støyer omtrent like mye som andre biler i hastigheter over 50 km/t, de virvler opp veistøv, sliter like mye på veien og tar like stor plass som andre biler. Dette er et skritt i riktig retning, spesielt fordi andelen elbiler i nybilsalget nå er om lag 50 prosent og antas å øke de kommende årene.

OFV mener at det er riktig å skjerpe kravene til elektrisk rekkevidde for ladbare hybrider, men at økningen til 75 km allerede i 2021 er for stor. En ladbar hybrid med mer enn 50 km elektrisk rekkevidde er et bedre miljøvalg enn en tilsvarende bil med kun forbrenningsmotor. OFV ber derfor Stortinget vedta en økning til 60 km i budsjettet for 2021, med en videre opptrapping senere i tråd med den teknologiske utviklingen.

OFV mener at prinsippet om at forurenser skal betale er et godt styringsmål, men for store årlige økninger i deler av CO2-komponenten uten referanse til øvrig miljøavgiftspolitikk skaper lite forutsigbarhet. OFV ber derfor Stortinget fastslå at de årlige økningene i CO2-komponenten i engangsavgiften maksimalt økes i tråd med regjeringens generelle økning av CO2-avgiften.

Overgangen til å bruke WLTP-data som grunnlag for avgiftsberegning av nye varebiler skal skje innen en provenynøytral ramme. Foreløpige beregninger OFV har gjort tyder på at det nåværende forslaget medfører en klar avgiftsøkning for mange varebiler. Avgiftsforslaget bør revideres for å sikre provenynøytralitet.

Avgiftsnivået på null – og lavutslippsbiler må ikke være det eneste fokuset når avgiftene skal diskuteres fremover.

Det er rettferdig med et avgiftssystem som stimulerer til reduserte utslipp ved bruk og kjøp av nye biler med lave utslipp, men den eksisterende bilparken kan ikke alene ta regningen for dette. Eventuelle økninger i avgiftsnivået på kjøp av nye biler med forbrenningsmotor, må kompenseres ved lavere avgifter ved bruk.

2.4 Skatte- og avgiftsområdet; Merverdiavgift på alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

Innledning

Norsk Osteopatforbund (NOF) representerer ca. 425 osteopater, yrkesaktive og studenter. Vi favner den store majoriteten av Norges osteopater. Våre medlemmer må dokumentere fullført utdanning på minimum fire års akkreditert fulltidsstudium, eller tilsvarende. NOF arbeider for at yrket osteopat skal bli autorisert som helsepersonell.

Osteopti er ikke alternativ behandling

Norsk Osteopatforbund viser til at regjeringen foreslår å gi unntak for mva. for osteopater, med bakgrunn i pågående behandling av søknad om autorisasjon. Osteopater leverer samfunnsnyttig helsehjelp, oppfyller dokumentasjonskrav i tråd med kunnskapsbasert praksis, og praktiserer i henhold til internasjonale fagstandarder. Osteopater utfører sitt virke i den private primærhelsetjenesten på lik linje med sammenlignbare yrkesgrupper som f.eks. privatpraktiserende fysioterapeuter og kiropraktorer. Osteopater yter helsehjelp med det formål å forebygge eller behandle «sykdom, skade eller lyte», primært muskel- og skjelettplager. Yrkesrollen er godt etablert, og store pasientgrupper benytter seg av osteopati. Osteopater arbeider tett med annet helsepersonell som leger, fysioterapeuter og kiropraktorer, ofte organisert i felles klinikker. Dette taler for autorisasjon, som vil fungere som grensedragning i forhold til mva.

Unntak for mva. må sikres varighet

Regjeringen skriver at «Helsetjenester er unntatt merverdiavgift fordi det for slike tjenester i liten grad betales markedspris.» Dette er en forenkling som ikke stemmer med virkeligheten. Førstelinjetjenester organiseres i stor grad som private helsetjenester. Mange av disse har delvis offentlig finansiering, men betydelige deler av tilbudet finansieres fullt ut av brukerne. Vi nevner her tannlegetjenester for voksne, privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell, som driver uten driftsavtaler, tilskudd eller refusjon fra det offentlige. For disse tjenestene betales det markedspris. Hovedprinsippet for momsfritak bygger på at kvalifisert helsehjelp ikke skal pålegges noen form for ekstra avgift, som i stor grad vil bli belastet bruker. Dette prinsippet er gjeldende i Norge og store deler av Europa som konsekvens av EUs merverdiavgiftsdirektiv, og er av stor samfunnsøkonomisk verdi. Det underliggende hensynet til avgifts nøytralitet tilsier et fritak for osteopati, når dette er direkte sammenlignbart med annen helsehjelp. Europadomstolen har fastslått at mva. ikke kan pålegges osteopati, når dette gir en forskjellsbehandling i forhold til sammenlignbare helsetjenester som fysioterapi og kiropraktikk (sak C-597/17, 2019). Vi vil her også vise til at Danmark, Island og Finland, i tillegg til en rekke andre land i Europa, har autorisert osteopati, og følgelig heller ikke har pålagt disse mva.

Osteopati gir helsegevinst, og reduserer kostnader

Basert på tall på nylig utført kartlegging av pasienters erfaringer med osteopatisk helsetjeneste kan vi slå fast at samfunnsnytten er stor (). Pasientene rapporterer om økt deltagelse i yrkesliv og dagliglivets aktiviteter, reduksjon av smerte, og bedring av funksjon. Særlig rapportering om sterk reduksjon av sykemelding, bekrefter samfunnsnytten. Osteopater har nødvendige kvalifikasjoner for å oppfylle kriterier satt for helsepersonell. Dette inkluderer helsefaglig relevant utdanning, etterlevelse av fagstandarder og kunnskapsbasert praksis. Her vil vi nevne at akkreditert utdanning, ved Høyskolen Kristiania, er på plass og at det ikke er behov for å tilføre midler for å sikre videreføring og utvikling av denne. Helsedirektoratet har slått fast at utdanningen oppfyller gitte krav om helsefaglig relevans og at yrkesrollen i det vesentlige er direkte sammenlignbar med andre autoriserte grupper, som fysioterapeuter og kiropraktorer.

Den beste løsningen er at osteopater gis autorisasjon

Helse- og omsorgskomiteen la inn følgende merknad i helsebudsjettet i 2019 (Innst. 11 S 2018-2019) og igjen i 2020 (Innst. 11 S, 2019-2020), hvor de pekte på de store kostnader knyttet til muskel og skjelettplager og at osteopater kan gjøre et viktig bidrag.  «Komiteen mener derfor det bør vurderes om naprapater og osteopater skal gis offentlig autorisasjon.»

En viktig faktor i det nordiske bildet er også at Nordisk Ministerråd enstemmig voterte for en felles autorisasjonsordning av osteopat for de nordiske landene, med følgende uttalelse «Nordiska rådet rekommenderar regeringarna i Norge och Sverige att verka för att osteopatyrket blir ett reglerat legitimationsyrke i Norge och Sverige” (Rek. 12/2019). 

Osteopater kompletterer og styrker førstelinjetjenesten. Kapasiteten innenfor offentlig finansiert fysikalsk behandling i form av blant annet fysioterapi, er begrenset. Kostnader forbundet med muskel- og skjelettplager er formidable. Osteopatene tilfører kapasitet og valgfrihet, til nytte for pasientene og for samfunnet - den beste løsningen er derfor at osteopater gis autorisasjon.

Tomas Collin, leder NOF

Syklistenes Landsforenings innspill til statsbudsjettet 2021

SLF viser til kravet fra 20 organisasjoner, initiert av SLF, der vi ber regjeringen ta første skritt i «det store gå- og sykkelløftet» gjennom statsbudsjett 2021. Organisasjonene ber regjeringen bevilge et øremerket ekstratilskudd på 500 mill. kr. til gange- og sykkeltiltak i de ni største byområdene gjennom statsbudsjett 2021. Dette er i tillegg til øvrige bevilgninger til sykkel og gange gjennom byvekstavtalemidler, riksveimidler mm.

Regjeringsplattformen har et mål om 20 % sykkelandel i byene. Og Stortinget har vedtatt et mål om 8 % sykkelandel nasjonalt – en andel som har ligget på 4-5 % siden 2001, og at 8 av 10 barn skal gå eller sykle til skolen. De positive effektene av sykling er godt dokumentert i nasjonal og internasjonal forskning (mer om dette i innsendt felleskrav). De positive effektene av sykling påpekes også NTP 2018-2029 og i regjeringens nye handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 «Sammen om aktive liv».

For å få flere til å sykle, må det bygges ut et sammenhengende, separat og trafikksikkert nett av infrastruktur. Fysisk adskillelse bidrar også til økt opplevd trygghet – en nøkkelfaktor for å nå nye grupper. Siden Norsk vegplan i 1977 er det gitt jevnlige lovnader om utbygging av sammenhengende sykkelveinett i norske byer og tettsteder. I 2020 er det ennå ingen byer som har dette på plass.

Bevilgningene til sykkelveinettet er altfor lave sett opp mot de nasjonale ambisjonene. (Våre krav til SDs budsjett vil fremgå av notat til transport- og kommunikasjonskomiteen.) Koronasituasjonen – med restriksjoner på kollektivtransporten – gjør det enda mer aktuelt å ta første skritt i sykkelsatsingen. Statsbudsjettene fra og med 2021 må sikre utbygging av sammenhengende sykkelveinett innen neste NTP-periode 2022-2033.

Statsbudsjett 2021, Prop. 1 S (2020-2021), Nasjonalbudsjettet 2021 og Skatter, avgifter og toll 2021

Statsbudsjett 2021, Skatter, avgifter og toll 2021 vektlegger at avgiftssystemet skal bidra til grønn omstilling. Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft anbefaler at det vi vil ha mindre av, bør skattes mer, mens det vi vil ha mer av, bør skattes mindre. SLF støtter at skatter og avgifter brukes for å øke sykkelbruken.

Fjern fordelsbeskatning av sykkel

SLF ber regjeringen fjerne fordelsbeskatning av sykkel som også tilbys til privat bruk av arbeidsgiver. Stadig flere arbeidsgivere tilrettelegger med sykkelparkering inne og ute, sykkelvask, garderober mm. Det bør innføres økonomiske incentiver for arbeidsgivere som tilrettelegger for sykling, f.eks. avgiftsfritak/-lettelser.

Merknad: Fordelsbeskatning av sykkel som tilbys til privat bruk av arbeidsgiver fjernes fra 2021.

Innfør mva.-fritak på sykkelreparasjon og -vedlikehold

For å fremme overgang fra bil til sykkel er det viktig at utgiftene knyttet til sykkelhold reduseres. Å innføre mva.-fritak på sykkelreparasjon og -vedlikehold gjør det billigere å holde sykkelen i god stand og motvirker «bruk og kast»-mentalitet. I Sverige er mva. på reparasjoner og vedlikehold redusert fra 25 til 12 % av hensyn til klima, miljø og avfall.

Merknad: Et mva.-fritak på reparasjoner og vedlikehold av sykkel innføres i 2021.

Behov for utredning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av et mva.-fritak på elsykkel

SLF erfarer at elsykkelen er en «game changer» for sykkeltrafikken i Norge. Personer som ikke ønsker å sykle, er tilbøyelige til å elsykle. Selv om elsykkelsalget i Norge har økt over flere år, er vi fortsatt langt fra potensialet og fra å nå målet for sykkelbruk. Mva.-fritak er et grep som har vist seg å fungere for å øke elbilsalget. Samtidig er det usikkerhet rundt hvor vidt et mva.-fritak vil fungere på samme måte for elsykkelsalget. Det er behov for et bedre beslutningsgrunnlag.

Merknad: De samfunnsøkonomiske konsekvensene av et mva.-fritak på elsykler utredes i 2021.

Sykling tilbake i statens reiseregulativ

SLF ber regjeringen gjeninnføre kilometergodtgjørelse for sykkel i statens reiseregulativ. Satsene for gange og sykkel bør heves over bilgodtgjørelsen, som et incentiv til å velge sykling fremfor bilkjøring på aktuelle reiser.

Merknad: Kilometergodtgjørelse for sykkel gjeninnføres i statens reiseregulativ fra 2021.

For Syklistenes Landsforening

Morgan Andersson

Generalsekretær

Verdipapirforetakenes Forbund er en interesseorganisasjon for bank-eide og uavhengige verdipapirforetak i Norge. Vi har om lag 30 medlemsforetak. Våre foretak arbeider med å skaffe risikokapital til bedriftene slik at de skal kunne utvikle seg og vokse videre. Vi arbeider med strukturtransaksjoner når bedriftene har behov for å kjøpe eller selge enheter, eller hele foretak, for å få dem inn i eierkonstellasjoner som er enda bedre egnet til å utvikle dem videre. Vi er ute i felten og vi har praktisk erfaring med hvordan norsk næringsliv og norske eiere virkelig har det.

I en periode der norsk næringsliv skal omstilles, vil tilgangen på frisk risikokapital til mindre og mellomstore bedrifter være svært viktig. Den risikokapitalen vil måtte komme fra norske eiermiljøer. Det er avgjørende for omstilling, ny vekst og nye arbeidsplasser. Statistikk vi har fått innhentet fra medlemsforetakene våre, og som ikke er tilgjengelig via andre kilder, viser at mulighetene til å hente kapital fra internasjonale investorer avhenger av størrelsen på emisjonen og foretaket. I kapitalinnhentinger på mindre enn 300 millioner kroner viser våre tall at vi er helt avhengige av norsk eierkapital. Da er norskandelen i området 80-100%.

Hvorfor er dette viktig? Dette er viktig fordi det viser at alle norske foretak med behov for risikokapital som ikke er blant børsens største tungvektere, er helt avhengige av at det finnes norske eiere med vilje og evne til delta i finansieringsprosjekter som er utrygge og som kan innebære tap.

Formueskatten er en særskatt på norsk eierkapital, spesielt for eierskap av børsnoterte foretak. De negative praktiske utfordringene ved å gå på børs for å sikre videre utvikling og vekst for foretak som ikke har særlig lønnsomhet er åpenbare. Selskapet kan vokse seg stort, og øke antall ansatte, om de får tilført kapital og kompetanse, men eierne kan ikke gå på Børs fordi de ikke har likviditet til å betale formueskatt av de fremtidige aksjeverdiene. Det samme dilemmaet gjelder for foretak som i en periode sliter med lønnsomheten, men aksjeverdiene gjør at det må betales formueskatt uavhengig av likviditet. I disse tilfellene vil man måtte vurdere å si opp ansatte for å hjelpe på likviditeten. Begge disse tilfellene viser at formueskatten skaper friksjon i omstilling og vekst, og i hvert fall ikke nye arbeidsplasser. -Tvert imot-

Vi stiller oss på denne bakgrunn helt uforstående til konklusjonene av tallgjennomgangen fra Frisch-senteret. At det blir flere ansatte i foretakene om formueskatten økes er ikke troverdig. Det blir det samme som å hevde at det hadde vært gunstig med en kraftig renteøkning fordi da vil prisen på lånene gjøre at det investeres relativt mindre i effektive maskiner enn i nye ansatte. Hele vår vestlige velstand bygger på det motsatte, at vi jobber smartere med bedre prosesser og investerer risikokapital i moderne maskiner og teknologi. Økonomisk utvikling skapes av å bruke alle ressurser mer effektivt. At det er gunstig for norsk næringsliv å få en slik vridningseffekt som Frisch-senteret argumenter for er etter vår oppfatning feil.

Fortsatt nedtrapping av skatten på arbeidende kapital og tiltagende beskatning av bolig og fritidsbolig støtter sunn utvikling av norsk økonomi. Vår erfaring er klar; formueskatten tapper norske bedrifter for egenkapital som burde vært brukt til videreutvikling.

Akademikerne er opptatt av at vi i budsjettet for 2021 håndterer de akutte utfordringene for arbeidstakere og næringslivet, men også at vi bruker krisen konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi.

Vi må tillate oss et ekspansivt budsjett. Samtidig må ekstraordinære ytelser hele tiden vurderes i lys av smitteutviklingen. Dette ser vi også at Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag.

I dette notatet gjennomgår vi de områdene vi mener Regjeringen burde hatt enda større ambisjoner for, og de områdene vi mener er viktig at Stortinget også vedtar.

Den offensive satsingen på livslang læring uteblir

Det er viktig og riktig at regjeringen gjennom Utdanningsløftet har satset på kompetansetiltak i forbindelse med krisen. Det kan hindre varig frafall fra arbeidslivet. Den langsiktige satsingen på livslang læring for alle arbeidstakere styrkes mer. De fleste som skal sørge for at vi kommer gjennom krisen og lykkes med omstilling er i arbeidslivet i dag. De trenger også kompetansepåfyll. I tillegg til solide grunnutdanninger trenger også høyt utdannede kompetansepåfyll gjennom hele karrieren.

Regjeringen har uttrykt høye ambisjoner for satsingen på Livslang læring, ambisjoner som Stortinget har støttet gjennom behandlingen av Meld. St. 14 (2019–2020). I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 376,1 millioner til Kompetanseprogrammet, inklusiv Kompetansepluss. Dette innebærer et kutt på om lag 10 millioner kroner. Kompetanseprogrammet må utvides og at bevilgningen må økes til 500 mill. kroner for 2021. Markussen-utvalget, som så på etter- og videreutdanning, anslo en ordning med en årlig bevilgning på 7-800 millioner kroner.

Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Dikus ordning for fleksible utdanningstilbud med 27 millioner kroner. Sammen med Kompetanseprogrammet vil det bidra til å gjøre utdanning og videreutdanning tilgjengelige for flere.

På sikt kan likevel ikke søknadsbaserte ordninger være den endelige løsningen på hvordan UH-sektoren skal levere et godt videreutdanningstilbud. Dette må ivaretas i den varslede gjennomgangen av finansieringssystemet som blant annet skal gi universiteter og høgskoler varige insentiver til å satse på videreutdanning.

Programkategori 07.50, kapittel 257

Forskningsinnsats er avgjørende i krisetider

Forskningsbevilgningene får en realøkning på 2,1 prosent. Dette er riktig retning, men det burde ha vært prioritert enda høyere. Forskning gir aktivitet i dag og innovasjon i framtiden. Regjeringen burde i større grad ha styrket stimulansene til næringslivets forskningsinnsats. I økonomiske krisetider må det offentlige satse på forskning og utvikling fordi næringslivet selv ikke har like stor mulighet.

Deltagelse i EU programmene Horisont Europa, Digital Europe Programme og Romprogrammet er avgjørende for at norske forskningsmiljø og bedrifter kan samarbeide med de beste i Europa og delta i kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Da må aktørene ha mulighet til å delta for fullt, også forskningsinstituttene.

Instituttsektoren er et viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning, men 50 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene og 10 millioner kroner til miljøinstituttene dekker ikke behovet. Akademikerne etterlyser en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering av instituttsektoren. En opptrapping bør også sørge for full kostnadsdekning ved deltakelse i Horisont Europa.

Programkategori 07.60, kapittel 285 og 287

Programkategori 17.20, kapittel 920

Programkategori15.20, kapittel 1137         

Programkategori 12.10, kapittel 1410

Må gjøre mer for gründerne

Norge har behov for at flere tar sjansen på å starte for seg selv, ikke minst i krisetider, når ledigheten er høy. Flere av virkemidlene til Innovasjon Norge rettet mot gründere er viktige, men det må samtidig legges til rette for at øvrige rammevilkår for gründere styrkes. 

Akademikerne ønsker at muligheten for å starte opp mens man mottar dagpenger blir utvidet fra 12 til 24 måneder. 12 måneder er kort tid på å få en lønnsom bedrift på beina. Vi må være forberedt på en lang periode med høyere ledighet. Dette er ett tiltak som vil bidra til at flere kan starte opp for seg selv.

Programkategori 33.30, kapittel 2541

Det er i dag en ubegrunnet forskjell i mulighetene til pensjonssparing mellom ulike tilknytningsformer til arbeid. De med alternativ tilknytningsform har dårligere sparevilkår. Akademikerne mener at pensjonssparerettighetene må være likeverdige for selvstendig næringsdrivende og ansatte. Næringsdrivende som har inntekt over 7,1 G har i dag ikke de samme skatteinsentivene som arbeidstakere med lik inntekt

Det bør innføres minstefradrag for enkeltpersonforetak. Tiltaket vil bidra til at skattesystemet oppleves som mer rettferdig, og vil redusere de administrative kostnadene for enkeltpersonforetak.

En velfungerende opsjonsskatteordning er viktig for at oppstarts- og vekstselskaper skal ha muligheten til å tiltrekke seg og beholde nøkkelkompetanse.. Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem en ny modell for opsjonsbeskatning. Endringene som er lagt frem er gode, men ikke tilstrekkelige. Det er synd at regjeringen ikke benytter muligheten til å utvide ordningen til å også gjelde mellomstore bedrifter. Det vil gjøre det mer attraktivt å starte og skalere opp virksomhet.

Evaluer avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen)

Akademikerne mener offentlig sektor kontinuerlig må moderniseres og effektiviseres. Effektiviseringsreformen, med flate kutt på 0,5 prosent er imidlertid et lite egnet virkemiddel. Dette er i praksis rene budsjettkutt og ikke effektivisering eller forbedring av tjenestene. Det rammer i økende grad offentlige tjenester negativt. Akademikerne mener at reformen må evalueres, slik at vi kan ha en kunnskapsbasert vurdering av konsekvensene av tiltaket. 

Studieplasser må bli permanente

Rekordmange unge voksne søkte utdanning våren 2020, men ved høstens opptak sto hele 17 000 personer uten studieplass selv om de var kvalifiserte. Vi mener at det var riktig og viktig å øke antall studieplasser for høstsemesteret i 2020, og vi er glade for at plassene videreføres også neste år. Det neste er at studieplassene må gjøres permanente.

I dag utdanner vi bare 50 prosent av legene våre i Norge. Dette gjør oss sårbare. Det er positivt at regjeringen vil vurdere muligheter for ulike alternativ for å utvide utdanningskapasitet i medisin. Dette bør være starten på et bredere kartleggingsarbeid for å oppnå økt kapasitet på studier hvor det er vanskelig å møte arbeidslivets behov.

Programkategori 07.60, kapittel 260

 Karbonfangst og lagring viktig satsing

Fangst og lagring av CO2 er en forutsetning for å nå klimamålene i Parisavtalen. Med en investeringsbeslutning i Stortinget nå kan Norge ta klimalederskap og legge til rette for utviklingen av et europeisk marked for karbonfangst og -lagring. Beslutningen er viktig for norske industri- og, og vil legge til rette for nye kunnskapsarbeidsplasser. Stortinget må slutte seg til regjeringens forslag slik at arbeidet kan starte opp snarest mulig.

Programkategori 18.40, Kap. 1840

Behov for kompensasjon for kostnader

Vi avventer Regjeringens forslag til bevilgninger til kommunene i forbindelse med koronautgifter som er varslet. Men vi vil gjerne understreke at budsjettet må sikre at kommuner klarer å ivareta kvaliteten på velferdstjenestene også under pandemien. Dessuten er det en del kostnader vi frykter vil havne mellom to stoler. Et eksempel på dette er lærernes overtidstimer som de ikke får betalt for og som dermed ikke kommer med i regnestykket som merutgifter. Et annet eksempel er næringsdrivende fastleger og avtalespesialister, som har hatt store utgifter til smittevernutstyr, uten mulighet til å ta ekstra betalt for dette. Legenes økte kostnader som følge av pandemien må dekkes på lik linje med øvrig kommunal- eller spesialisthelsetjeneste.

Alliansen for norsk privat eierskap representerer bredden i norsk næringsliv og består av

11 næringsorganisasjoner: Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Rederiforbund, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Maskinentreprenørenes Forbund, SMB-Norge og Regnskap Norge.

Alliansen har som formål å arbeide for bedre rammevilkår for norsk, privat eierskap og har bred oppslutning i norsk næringsliv, store som små bedrifter og i alle deler av landet.

Alliansen ber partiene prioritere reduksjon i formuesskatt på den arbeidende kapitalen i statsbudsjettet for 2021, og fjerne denne skatten på norsk, privat eierskap i løpet av de nærmeste årene. Dette for å styrke norskeide bedrifters likviditet og evne til å investere, sysselsette og omstille seg i en krevende tid.

Norsk næringsliv har møtt store utfordringer i 2020, og 2021 blir et krevende år. Svært mange bedrifter har fått store likviditetsutfordringer som følge av koronakrisen og bortfall av markeder både lokalt og internasjonalt. Formueskatten fastsettes uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet og forsterker dermed en allerede vanskelig økonomisk situasjon for mange bedrifter. Det handler i verste fall om bedriftenes evne til å overleve. Det handler også om bedriftenes evne til å fornye og omstille seg i tiden etter krisen. Mange bedrifter er inne i en omstillingsperiode med investeringer i ny teknologi, digitale og mer bærekraftige løsninger.

Med svekket likviditet i 2020 stopper omstillingene opp i store deler av norsk næringsliv. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere i 2021 får beholde mest mulig egenkapital, og at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes i løpet av de nærmeste årene.

Norske eiere betalte i fjor om lag 9,5 mrd. kr i formuesskatt på investeringer i bedrifter, forstått som arbeidende kapital. Arbeidende kapital er ikke midler som benyttes til privat forbruk, boliger eller hytter, men til å omstille og utvikle virksomhetene. Det er betalt mer formuesskatt på den arbeidende kapitalen i norskeide bedrifter de seneste årene, til tross for at Stortinget har vedtatt en verdsettelsesrabatt. Årsakene til at skatten har økt er blant annet skjerpet verdsetting av næringseiendom, økte børsverdier og at det lave rentenivået gir økte verdier på realaktiva. Særlig rammes små og mellomstore bedrifter i distriktene, der kapitaltilgangen er svakere og bedriftene i stor grad er avhengige av eiernes egenkapital. Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5) pekte på at formuesskatten virker negativt på næringslivets tilgang på kapital. Utvalget viste til at norske eiere jevnt over er i en svakere egenkapitalsituasjon enn eiere i våre naboland. At norske eiere har egenkapital, er av betydning for mange bedrifters evne til å investere i ny teknologi og omstille seg.

De fleste av våre handelspartnere har ikke formuesskatt. De land som har formuesskatt, har en mer moderat beskatning av den arbeidende kapitalen enn det vi har i Norge. Utbytte tas ofte ut for å dekke eiernes formuesskatt. Også dette tapper bedriftene for kapital. Norske eiere betalte i 2019 anslagsvis 20 mrd. kr i utbytteskatt, dvs. at eierbeskatningen – forstått som formuesskatt på arbeidende kapital + utbytteskatt – utgjorde om lag 30 mrd. kr i 2019. Dette er en tidobling siden 2005.

Huseierne mener budsjettforslaget i hovedtrekk er et godt forslag i den situasjonen vi er i nå. Huseierne mener det bidrar til stabilitet og forutsigbarhet som er viktig for norske boligeiere. Vi mener likevel det er forbedringspunkter for både formuesbeskatningen og BSU.

Huseierne representerer boligeiere over hele landet og er til for alle som eier sitt eget hjem – uansett boligtype. Huseierne er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten kommersielle interesser og politiske bindinger. Vi er 232.000 medlemmer.

Den norske boligmodellen er unik sammenlignet med andre land. 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig. Det har i Norge vært bred enighet om at flest mulig skal eie sin egen bolig. Eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet.  Det skaper trygghet og uavhengighet. Den norske eierlinjen hvor folk flest får mulighet til å eie boligen bidrar til mindre formuesforskjeller og ulikhet.

Formueskatten

Budsjettforslaget innebærer at formuesverdsettelsen av primærboliger med verdi over 15 mill. kroner økes. Det foreslås å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 prosent for den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner. Huseierne er overrasket over at regjeringen endrer formuesskatten på primærboliger uten noen større utredning. Innføringen av en gradert verdsettelsesrabatt slik regjeringen foreslår vil raskt kunne innebære at vanlige boliger også skattlegges hardere.  

Huseierne mener at endringer i prinsippene for beskatning som dette forslaget er, må komme som en konsekvens av en bredere utredning hvor elementene i boligbeskatningen ses i sammenheng.

Huseierne mener også at det bør tas initiativ for å forbedre formuesverdifastsettelsen for boliger som gjøres av SSB for Skatteetaten. Dagens system er for grovmasket. Med bedre bruk av moderne teknologi vil man kunne få mye mer nøyaktige formuesverdier for boliger og fritidsboliger i formuesskatten – og eiendomsskatten.

Huseierne er opptatt av at norske boligeiere får stabile skatte- og avgiftsregler over tid, slik at de har forutsigbarhet i sin økonomiske planlegging.

I den norske selveiermodellen er det viktig for Huseierne at boligen er til å bo i, og at hjemmet til folk ikke behandles som et investeringsobjekt.

BSU

Budsjettforslaget øker det maksimale årlige sparebeløpet i BSU-ordningen fra 25 000 kroner til 27 500 kroner. Vi er fornøyde med økningen. Vi i Huseierne ønsker at flest mulig skal kunne komme inn i boligmarkedet, og da er det viktig å ha egenkapital og å kunne vise spare- og betalingsevne. BSU er et godt tiltak for dette. Totalt sparebeløp er 300 000 kroner. Men i tråd med boligprisstigningen hadde vi ønsket at det maksimale sparebeløpet også ble endret, slik at maksimalt sparebeløp tilsvarer 5 G.

Eiendomsskatt

Huseierne støtter forslaget om at maksimal eiendomsskattesats for bolig- og

fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. Det betyr at 101 kommuner må senke skattepromillen.

Huseierne påpeker at til tross for at mange kommuner må sette ned skattesatsen, har kommunene til sammen budsjettert med høyere eiendomsskatteinntekter fra bolig- og fritidsbolig i 2021 sammenlignet med 2020. Flere kommuner gjennomfører eller har planer om å gjennomføre nye takseringer, noe som kan føre til økte boligskatter.

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press

Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra Huseierne utarbeidet Bokostnadsindeksen for norske husholdninger for perioden 2010-2019.

Fra 2018 til 2019 økte de samlede bokostnadene med 8 prosent. Prisstigningen i samme periode var på 2,2 prosent.

Mens markedsbestemte bokostnader har svingt mye i perioden 2010 - 2019, har de myndighetsbestemte bokostnadene økt jevnt. Fra 2010 til 2019 har myndig-hetsbestemte bokostnader økt med 44 prosent. Disse består av eiendomsskatt, kommunale avgifter og deler av husholdningenes energikostnader^[1].

Vi er særlig bekymret for de store ekstra kostnadene norske husholdninger vil bli påført som konsekvens av vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpssektoren. Gebyrveksten bransjen anslår vil i områder av landet være høyere enn økonomien til folk flest kan tåle. Statlige myndigheter kan ikke lenger lukke øynene for denne utfordringen.

[1] Myndighetsbestemt energikostnader: Forbruksavgift, elsertifikater og Enova-avgift (avgift til Energifondet).

Notat til Stortingets Finanskomite – Statsbudsjettet 2021

Samfunnsbedriftene er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for virksomheter som i hovedsak er helt eller delvis i offentlig eie og/eller der selskapenes hovedvirksomhet er knyttet til samfunnskritiske tjenester.

 Samfunnsbedriftene energi organiserer i overkant av 100 energiselskap i hele verdikjeden knyttet til produksjon, distribusjon og salg av fornybar kraft. Hovedvekten av virksomhetene er tilknyttet vannkraft, men flere har også vindkraftanlegg i drift eller under planlegging.

For Finanskomiteen er våre hovedanførsler knyttet til Prop. 1 LS, (2020–2021), Skatter, avgifter og toll 2021 som følger:  

• Kapittel 7 - Vannkraftbeskatning
  Vannkraft har blitt gjenstand for en tiltagende hard beskatning gjennom flere år. Dette har hindret utbygging av ny fornybar kraft som i et samfunnsøkonomisk perspektiv både er gunstig og ønsket. En samlet kraftbransje har anmodet om endringer i skattevilkår for å fremme slik produksjon, da primært gjennom endring av friinntekt i vannkraftbeskatningen.
  
  Vi stiller oss positive til at regjeringen ser behovet for å ny, fornybar kraftproduksjon og har lyttet til næringens anførsler. Det er likevel slik at ordningen som foreslås ikke er i samsvar med næringens løsningsforslag og da denne kun gis virkning for nye prosjekter vil den videreføre en urimelig og uheldig bedriftsøkonomisk virkning på prosjekter besluttet og igangsatt gjennom de senere år. Disse prosjektene vil fortsatt måtte betale grunnrenteskatt, uavhengig av underliggende lønnsomhet.
  
  Det anføres derfor at
  Prinsipalt: ordningen bør gis tilbakevirkende kraft slik at slike prosjekter de senere år også inkluderes og dermed unngår urimelig skattemessig forskjellsbehandling eller
  Subsidiært: foreslått modell forlates til fordel for endringer i friinntekten slik denne tidligere er foreslått av kraftnæringen.
  
  
• Skattlegging av energiproduksjon på land - ny gjennomgang og harmonisering av regelverk
  Skattlegging av energiproduksjon på land er i dag undergitt ulike regler. Vannkraftproduksjon er særskilt regulert, mens øvrig energiproduksjon er gjenstand for alminnelig selskapsskatt på 22 % samt eventuell eiendomsskatt. Denne ulikheten i rammevilkår er uheldig da den ikke er teknologinøytral, men gir investeringsinsentiver utelukkende basert på skattevilkår.
  
  Det er også betydelige konflikter knyttet til vindkraftproduksjon. Disse bør dempes da vi trenger ny produksjon for å nå målene om elektrifisering av Norge. I dag er det i liten grad stabile og langvarige lokale økonomiske insentiver knyttet til større naturinngrep i nærområdene. Dette er uheldig, og historien om vannkraft har vist at beskatning av energiproduksjon må fordeles for å sikre en lokal og regional forankring og oppslutning.
  
  

Samlet medfører dette at det snarest bør:
-  igangsettes et arbeid for å oppdatere og harmonisere regelverket for skattlegging av energiproduksjon på land slik at dette er teknologinøytralt og
-  påbegynnes en  omlegging av skattefordelingen for å sikre lokal/regional andel av skatteinntekter

Virke Handel mener det er kritikkverdig at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 ikke følger opp stortingsmeldingen for handel og tar opp rammevilkår som påvirker grensehandel og netthandel. Norske handelsbedrifter har toll- og avgiftsmessige rammevilkår som gir betydelige fordeler til utenlandske konkurrenter. Dette svekker norsk handels konkurranseevne og muligheter til å øke omsetning og sysselsetting i Norge. Det gjelder særavgifter på nærings- og nytelsesmidler som ligger skyhøyt over Sverige og andre naboland, og det gjelder tekstiltollen som belastes norske importører, men (fra april i år) ikke utenlandske nettkonkurrenter. Når konkurrenten er en kort biltur eller et tastetrykk unna, er det vanskelig å leve med så store konkurransevridninger som det norske særavgifts- og tollregimet innebærer.

Grensehandel – reduksjon av særavgifter  

Regjeringen foreslår i kapittel 10.19 å redusere avgiftssatsen på drikkevarer som kun er tilsatt kunstig søtstoff med 30 pst. Dette er et skritt i riktig retning, men monner lite for å begrense grensehandelen. Summen av avgift på alkoholfrie drikkevarer og avgift på drikkevareemballasjen, gjør mineralvann flere ganger dyrere i Norge en i Sverige. Resultatet av den norske avgiftspolitikken er at mineralvann øker sterkt i den norske grensehandelskurven og at disse varene bidrar som lokkevarer til å trekke opp den totale grensehandelen.

Stengningen av grensen mot Sverige under koronakrisen har gitt oss unik lærdom om grensehandelen. Den har bidratt til stor vekst i dagligvarehandelen over hele landet, særlig på Østlandet, i Trøndelag og langs grensen nordover. Det meldes om særlig stor vekst i salg av varer belagt med særavgifter. 

Virke mener at en reduksjon i særavgifter vil kunne gi gevinster for folkehelsen, i tillegg til å styrke norske arbeidsplasser. Vi mener derfor at Stortinget bør be regjeringen om å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan særavgiftene påvirker grensehandelen, norske bedrifters konkurranseevne (og herunder evne til å øke antall arbeidsplasser i Norge), og sette den store handelen av særavgiftsbelagte varer i Sverige i et folkehelseperspektiv. Videre bør Stortinget be regjeringen lage an plan for hvordan norske særavgifter kan tilpasses svensk nivå over de nærmeste årene. Som ledd i en slik plan bør dagens praksis med indeksjustering av særavgiftene opphøre, og Stortinget bør si nei til regjeringens forslag om oppjustering av særavgiftene i budsjettet for 2021.

Sverige har ikke særavgifter på alkoholfrie drikkevarer og drikkevareemballasje eller på sjokolade og sukkervarer. Disse varene bidrar sterkt til økningen i grensehandelen de seneste årene, både direkte og indirekte som lokkevarer. Vi er glade for at avgiftsøkningene på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervarer i budsjettet for 2018 nå er reversert tilbake til 2017-nivå. Virke mener likevel disse avgiftene må reduseres betydelig for å bremse den store grensehandelen med disse varene og unngå at de har stor lokkevareeffekt. Vi foreslår derfor en halvering av disse to avgiftene i budsjettet for 2021 og en provenynøytral omlegging av grunnavgiften på drikkevareemballasje.

Menon har på oppdrag fra Virke (august 2020) estimert effekter av den stengte grensen mot Sverige under pandemien og smitteverntiltakene siden mars i år. Menon har anslått at de norske skatte- og avgiftsinntektene (merverdiavgift ved økt omsetning, samt arbeidsgiveravgift og skatt på inntekt ved økt antall arbeidstimer i Norge) øker med 3,7 milliarder kroner på årsbasis dersom grensene holdes stengt (avgrenses mot befolkning som bor innen 2 timers kjøreavstand til Sverige). Med utgangspunkt i Menons beregninger har Virke estimert netto provenytap ved en halvering av de ulike særavgiftene (provenytall fra 2019, i mill kr).

Særavgifter                                                       Brutto proveny                Netto provenytap ved halvering

Alkoholfrie drikkevarer*                                    3 054 (-880)                        1 297

Drikkevareemballasje **                                    2 148                                    884

Sjokolade- og sukkervarer                                  1 528                                    617

Alkohol – øl                                                         5 654                                 2 645

Alkohol - vin (inkl brennevin)                               5 097                                 2 335

Tobakksavgifter: Ikke oppgitt provenytall for 2019.         

*Stortinget vedtok ifm revidert nasjonalbudsjett 2020 å reversere avgiftsøkningen fra 2018 tilbake til 2017-nivå, men den provenyeffekt på 880 millioner kroner. Provenyeffekten av en halvering av avgiften blir derfor lavere.

** Virke foreslår primært en omlegging av grunnavgiften på drikkevareemballasje fra dagens rent fiskale avgift (som har uheldige miljøinsentiver) til en avgift som premierer miljøvennlig materiale, særlig mer miljøvennlig plast med mindre fossilt innhold. En avgiftsomlegging vil fremme sirkulær økonomi og redusere utslipp av CO2, og det vil være provenynøytralt i innføringsåret.

Virke mener at dette er konservative estimater. Redusert grensehandel som følge av en halvering av særavgiftene vil også medføre økte skatter og avgifter som følge av økt handel i Norge av andre dagligvarer og faghandelsvarer.

Fjerning av tekstiltoll / fjerning av tollfritak i VOEC 

Det foreslår ingen reduksjon i tollen på tekstilvarer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Virke mener dette er overraskende gitt tollfritaket for tekstilvarer med verdi opp til 3000 kroner som ble innført for utenlandske nettbutikker som registrerer seg i mva-ordningen for netthandel i utlandet fra 1. april i år. Tollfritaket medfører en stor konkurransevridning, og rammer en allerede presset norsk tekstilhandel sterkt. Næringen sysselsetter 29 000 i Norge, herunder svært mange unge.

Virke er tilfreds med at mva.-ordningen ved netthandel i utlandet, VAT On E-Commerce (VOEC), ble etablert 1. april i år. Det er en suksess at det per i dag er ca 1000 registrerte utenlandske nettaktører i VOEC, selv om noen av de store multinasjonale plattformselskapene ikke er registrert. Det er avgjørende for norsk handelsnærings muligheter til å konkurrere på like vilkår at disse plattformene som selger mye til norske forbrukere, registrerer seg i ordningen og at mva. betales både ved handel i norsk butikk og i utenlandsk nettbutikk.  

Svært mange av virksomhetene som har registrert seg i VOEC selger tekstilvarer, som klær og sportsartikler. Disse nyter godt av tollfritak for tekstilvarer med verdi opp til 3 000 kr. Så lenge norske bedrifter må betale toll på tekstilvarer opp til 10,7 prosent er tollfrigrensen i VOEC til stor skade for den norske tekstilhandelsnæringen. 65 prosent av tekstilvarene handlet på nettet har en verdi mellom 350 og 3000 kr. 

Tekstilhandelen er blant handelsbedriftene som i størst grad merker konkurransen fra utenlandske nettbutikker. Norske forbrukere handler årlig klær i utenlandske nettbutikker for om lag 3,8 mrd. kr og sportsartikler for om lag 800 mill. kr. Veksten er betydelig høyere enn i norske nettbutikker, selv om disse også tar markedsandeler fra den fysiske butikkhandelen. Tekstilhandelen opplevde en sterk nedgang under første del av koronakrisen, tok seg litt inn i sommer da Ola og Kari ferierte hjemme, men vil oppleve et tøft 2021, ifølge Virkes prognoser. Uavhengig av pandemien, vil konkurransen på nettet skjerpes i tiden fremover.  

Virke ber derfor om at Stortinget enten fjerner tekstiltollen eller at utenlandske VOEC-registrerte nettbutikkers tollfritak opp til 3 000 kr fjernes. Dette bør skje så raskt som mulig av hensyn til norske bedrifter og arbeidsplasser. 

Tekstiltollen har et årlig proveny på om lag 1 mrd kroner. Virke har estimert at fjerning av tollfritaket for utenlandske nettbutikker vil gi staten opp til 179 millioner kroner i økte inntekter (avhengig av hvor mange utenlandske nettbutikker som registrerer seg i VOEC).

Maritimt Forum viser til den kommende budsjetthøringen i Stortingets finanskomité, og har gleden av å fremsende følgende innspill:

 I helhet utgjør den maritime klyngen en av Norges aller viktigste næringer. Klyngen sysselsetter mer enn 86 000 kvinner og menn, og verdiskapingen i næringen er på om lag 148 mrd. kroner årlig.

 Koronakrisen gir krevende tider

Den norske maritime næringen står ovenfor svært utfordrende tider, nesten uavhengig av den videre koronautviklingen. I et sannsynlig scenario med gjentatte smittebølger globalt og nasjonalt, viser prognoser utarbeidet av Menon Economics at det kan bli nesten 20 000 færre arbeidsplasser i næringen ved utgangen av 2022 enn ved inngangen til 2020.

 Prioriterte innspill til behandlingen av statsbudsjettet:

 1. Regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordningen for norske sjøfolk må reverseres

 Regjeringen har i statsbudsjettet for 2021 foreslått å kutte i kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Ved å fjerne tilskuddsmodellen Lasteskip i utenriksfart i NIS og ved å sette et tak på 200 000 kroner per sysselsatt i seks tilskuddsmodeller. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS videreføres begrenset til 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget.

 Koronakrisen har forsterket offshorekrisen, og flere skip har gått i opplag det siste halvåret i tillegg til de som har ligget i opplag i lengre tid. Sjøfolk er blitt permittert. Hele den maritime klyngen er avhengig av at vi videreutvikler den sjøbaserte, maritime kompetansen vår. Maritimt Forum håper innstendig at Stortinget vil reversere regjeringens forslag.

Regjeringens forslag svekker konkurransekraften for norske sjøfolk vesentlig. Forslaget fremmes i en situasjon hvor næringen allerede er hardt og direkte rammet av koronakrisen. Vi forventer rekord i antall skip i opplag ved utgangen av 2020. Norske sjøfolks kompetanse er en drivende kraft inn i innovasjonen og nyskapingen som kjennetegner den norske klyngen.

 Maritim næring har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det er derfor beklagelig og svært overraskende at regjeringen nå foreslår en politikk som svekker den norske maritime klyngen, midt i en alvorlig krise.

 Maritimt Forum ber komiteen om å reversere regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordning for sjøfolk. For å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk under krevende markedsforhold ber vi komiteen om at makstaket i tilskuddsordningen fjernes midlertidig for offshoreskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS.

 2. Aktivitetsskapende krisetiltak

En samlet maritim næring har siden koronakriseutbruddet foreslått at staten forserer byggingen av allerede planlagte, nye minefartøy med autonome tilleggskapasiteter for sjøforsvaret. Dette vil være et kraftig og konkret motkonjunkturtiltak som vil sikre kompetanse, sysselsetting og nasjonal beredskap. På sikt ligger det også et stort eksportpotensial for dette konseptet.

 Maritimt Forum ber komiteen anmode regjeringen om å avsette 500 mill. kroner til videre utredning av minerydderkonseptet «Vanguard» til Sjøforsvaret.

 En vrakpantordning for eldre norske skip vil gi store miljøgevinster, det vil bygge opp kompetanse og skape et nytt marked og nye arbeidsplasser. Dessuten vil det gi incentiver til en fornyelse til moderne klimavennlige fartøy offshore og i nærskipsfarten.

 Maritimt Forum ber komiteen anmode regjeringen om å innføre en kondemneringsordning for offshorefartøyer i Norge.

 For å nå de nasjonale og internasjonale klimamålsettingene for skipsfarten, må det både bygges nye fartøy samtidig som flere fartøy får lav- og nullutslippsteknologi som for eksempel hydrogen, ammoniakk, elektrifisering eller hybridløsninger. Derfor må det etableres incentivordninger og tilskuddsordninger for utbedring, ombygginger og tilpasning i den eksisterende flåten.

Maritimt Forum ber komiteen anmode regjeringen om å innføre en ordning som kan forsere ombyggingen av offshorefartøyer til hybrid fremtid.

Med vennlig hilsen,

Ivar Engan

Daglig leder

Maritimt Forum

Høring Statsbudsjettet 2021: Prop. 1 S (2020-2021), Meld. St. 1 (2020-2021), Prop. 1 LS (2020-2021), Prop. 1 LS (2020-2021), Prop. 1 S (2020-2021)

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) vil spille inn tre ønsker ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021.

BSU (Boligsparing for ungdom, Prop. 1 LS kap 3.2)

NEF støtter regjeringens forslag om å begrense skattefradraget i BSU-ordningen til unge som ikke eier bolig, men forutsetter at sparerammene utvides gradvis til et nivå som gjør det mulig for unge å spare opp hele egenkapitalen til boligkjøp innenfor BSU-ordningen. Dagens sparerammer står ikke i forhold til utviklingen i boligpriser og egenkapitalkrav.

Dersom man opprettholder maksimal spareramme på 300.000 kroner og øker den årlige sparerammen til 27.000 kroner tar det minimum 11 år å utnytte hele BSU-ordningen. Da vil mange fortsatt ha for lite egenkapital. Dette slår sterkest ut i Oslo hvor høyere enhetspriser krever høyere egenkapital. Skal man kjøpe en bolig til 3 millioner kroner må man ha minimum 450.000 kroner i egenkapital.

Førstegangskjøperstatistikken som utarbeides av NEF, Ambita og Samfunnsøkonomisk analyse viser at den gjennomsnittlige førstegangskjøperen er 28 år. Mange av disse førstegangskjøperne har imidlertid økonomisk støtte fra foreldre. De som ikke har økonomisk støtte bruker vesentlig lenger tid på å komme inn i boligmarkedet. En markant utvidelse av BSU-ordningen vil være et effektivt politisk virkemiddel for å hjelpe flere unge inn i boligmarkedet.

NEF mener at det bør være mulig å spare hele egenkapitalen til boligkjøp innenfor BSU-ordningen før man fyller 30 år. Vi foreslår derfor at grensen for det totale sparebeløpet økes gradvis inntil 450.000 kroner med en grense på årlig sparing inntil 45.000 kroner.

Eiendomsskatt og ulike beregningsgrunnlag i kommunene (Prop. 1 LS kap 5.2)

NEF stiller seg positiv til at regjeringen vil redusere maksimal sats for eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021. Vi mener at regjeringen bør videreføre arbeidet med å redusere kommunal eiendomsskatt i neste stortingsperiode.

Det er imidlertid på høy tid å innføre et felles objektivt beregningsgrunnlag for fastsettelse av kommunal eiendomsskatt.

Eiendomsskatt kreves inn av kommunen, og fastsettes ut fra boligens beregnede markedsverdi. Mange kommuner bruker Skatteetatens beregnede boligverdier, som er basert på data fra SSB. Andre kommuner velger å taksere eiendommen selv.

Denne valgfriheten er veldig uheldig fordi lokale takster ofte gir et mer tilfeldig resultat. Flere klager på takster som kommunen selv fastsetter, enn der kommunen har valgt å legge til grunn skatteetatens beregnede boligverdier. Dagens konfliktfylte ordning bør erstattes med en objektiv markedsvurdering der alle kommuner bruker samme beregningsgrunnlag. Det vil sikre likebehandling og økt legitimitet til kommunens praksis. Skatteetatens tall er de beste man har for dette formålet.

Med kommunale takster oppstår det en interessekonflikt når kommuner både krever inn skatten og beregner boligverdiene som gir skattegrunnlaget. Det gir en risiko for at verdier beregnes for høyt. Dersom en boligeier vil klage på en kommunal eiendomstakst må man klage direkte til kommunen. Har kommunene derimot brukt skatteetatens beregnede boligverdi kan huseieren klage til skatteetaten.

Det er i dag flertall på Stortinget for å senke den maksimale skattesatsen til fire promille fra 2021. For at Stortingets vilje skal kunne oppfylles bør ordningen være så objektiv at lokale myndigheter ikke kan omgå sentrale myndigheter gjennom egen takseringspraksis.

NEF foreslår at det stilles krav om at alle kommuner som innkrever eiendomsskatt ved fastsettelsen må bruke Skatteetatens beregnede boligverdier.

Formuesskatt primærbolig (Prop. 1 LS kap. 4.5)

NEF er uenig i regjeringens forslag om skjerpet formuesskatt for boligeiere med dyre boliger. Vi har en velfungerende boligmodell som tjener samfunnet godt. Vår erfaring er at den norske boligmodellen er effektiv fordi den er basert på lav boligbeskatning uavhengig av markedsverdi, lav grad av markedsregulering og høy grad av stimulans til boliginvesteringer.

NEF mener at primærboligen bør skjermes fra økt beskatning, uavhengig av boligens verdi. Innfører man først en regel om redusert verdsettelsesrabatt for primærboliger fra 75 til 50 prosent for den delen av beregnet omsetningsverdi som overstiger 15 mill. kroner, er veien litt kortere til en gradvis høyere beskatning av primærboliger, i form av nye reduksjoner i verdsettelsesrabatt og beregnet omsetningsverdi.

Vi stiller oss derfor kritisk til regjeringens forslag om økt formuesskatt på primærboliger.

Koronakrisen vil vare lenge. Med målrettede virkemidler må regjeringen og Stortinget bidra til å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser. Kommunene må få tilført mer øremerkede midler til å gjennomføre teknisk vedlikehold, service og investeringer i grønne energi- og klimatiltak. Vi må stimulere privat etterspørsel. Vi må holde ansatte i jobb – og også rekruttere nye lærlinger. Vi må bygge like mye bredbånd i 2021 som i år.

Elektro- og automasjonsbransjen er en stor og viktig sysselsetter over hele landet. Dessverre rammes våre bedrifter hardt av koronakrisen. Analyser fra Menon (august 2020) viser at byggenæringen samlet, i årene 2020-22, må forvente redusert investeringsimpuls på 70-140 milliarder, målt mot 2019-nivået.

Vi forventer at fallet i nye igangsatte prosjekter treffer næringen for fullt mot slutten av 2020 og videre inn i 2021. Bunnen forventes først i 2021. Det er i tillegg usikkerhet knyttet til kommuneøkonomien og anleggsinvesteringer som ikke er fullfinansiert, som man ikke fullt overskuer konsekvensene av.

Offentlig etterspørsel må gi aktivitet og sikre arbeidsplasser. Bredbånd. Lønnstilskudd og lærlingtilskudd.

Offentlige oppdrag er avgjørende for å opprettholde aktivitet. I en situasjon der aktiviteten fra private utbyggere stopper opp, må stat og kommune holde et høyt aktivitetsnivå.  Regjeringen varsler et tilleggsnummer til 21-budsjettet med ytterligere forslag til bevilgninger til kommunene.

Vi ber Stortingets Finanskomite:

• - Sikre at kommunene får mer øremerkede midler til teknisk vedlikehold og investeringer i energi- og klimatiltak i kommunal bygningsmasse og infrastruktur (bruk også Husbanken og Enova).
• - Stille krav om å dele opp større kontrakter, tekniske entrepriser må kjøres som egne anskaffelser.
• - Bidra finansielt til utenrettslig konflikthåndtering, i en periode med eskalerende konfliktnivå grunnet koronakrisen og økte kostnader som en følge av dette. Et forslag om modell er sendt til regjeringen.
• - Heve tilskuddet til bredbåndsutbygging i områder uten kommersielt grunnlag, til minimum 400 millioner i 2021. Fortsatt høyt trykk på utbygging av fiberbredbånd gir Norge mulighet å bli et nær 100 prosent gigabitsamfunn om få år.
• - Utvide lønnstilskuddsordningen for å ta permitterte tilbake i jobb til 1. halvår 2021, og på ny vurdere ytterligere forlengelse i RNB 2021. Vi er også glade for at det ekstra lærlingtilskuddet foreslås videreført, men vi trenger en varig økning i tilskuddet og ikke bare frem til våren 2021.

Innsatsen på klima og energi må forsterkes, og vris mot å aktivere forbrukerne.

Vi mener det er positivt at budsjettforslaget stimulerer grønn omlegging ved å skjerpe skattetrykket på fossil energibruk. Særlig bra er at det kommer avgift på forbrenning av avfall. Norges klimamål krever akselerert omlegging til klimanøytrale teknologier, og vi anbefaler at beskatningen av fossil energibruk økes ytterligere.

Øvrige prioriteringer går dessverre i retning av en sentralisering av energisektoren. Fokuset ligger på vannkraft, vindkraft og CCS. Energieffektivisering og egenproduksjon av strøm er fullstendig glemt. Vi hadde forventninger om at regjeringen skulle følge opp Stortingets vedtak om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg innen 2030. En betydelig del av BAE-næringen har forbrukere som viktigste sluttkunder. Vi må nå forhindre at forbrukerne utsetter og kanseller investeringer. Vi må få på plass bedre Enova-tiltak som utløser støtte til energisparing og egenproduksjon hos private, samt støtte til lading i boliger og sameier.

Vi ber Stortingets finanskomite:

• - Konkretisere handlingsplan for 10 TWh sparemålet, samt gi føringer som sikrer at Enovatilskuddet til husholdningene får økt rammen fra 250 millioner kroner til 500 millioner kroner i 2021. Nye gode tiltak må legges inn. Borettslag og boligsameier må bli del av ordningen, også for å løse ladebehovet. Bedre støtteordninger til egenproduksjon av strøm i landbruket må også legges inn.
• - Signalisere en videre opptrapping av Enovatilskuddet i perioden 2022-2030 med mål om 1 milliard kroner årlig innen 2025. Mål og rammer må innarbeides i ny 4-årsavtale med Enova.

Nelfo er en landsforening i NHO for elektro-, heis- og automasjonsbransjen. Våre mer enn 1.800 medlemsbedrifter leverer tekniske installasjoner og entrepriser til private og offentlige kunder, til sektorer som bygg, heis, energiproduksjon og -nett, ekomnett, samferdsel, offshore, verft og industri. Medlemsbedriftene har om lag 30.000 ansatte og over 4.500 løpende lærekontrakter.

Redusert arbeidsgiveravgift og mva for eksternt finansiert forskning

Regjeringen skriver i sin innledning til Prop. 1 LS følgende:

Regjeringen arbeider for et bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, legge til rette for vekst og det grønne skiftet, flere jobber og sosial mobilitet. Skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til dette.

Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv, samtidig som skattesystemet skal ha en sosial profil.

Medisinsk forskning er en av disse fellesgodene, som skal gi oss bedre og mer moderne helsetjenester i morgen. Slik forskning ligger naturlig nok en pasientforening nært. Volumet på forskning kan være begrenset av flere forhold, men det er dessverre slik at mye av begrensningene ligger i finansieringen. Forskningsprosjekter og kliniske studier finansieres gjennom forskjellige kilder. Som pasientforening prioriterer vi i Hjernesvulstforeningen også mye av våre innsamlede midler til relevant forskning, både i form av driftsmidler til forskerne. Vi er godkjent søkerorganisasjon gjennom Stiftelsen Dam og forskerne kan søke om midler til sine prosjekter, typiske doktorgradsstudier over tre år, gjennom oss.

Forskningsprosjektene gjennomføres og regnskapsføres som egne områder ved forskningsinstitusjon-ene, og regnskap avlegges til og godkjennes av dem som har tildelt midlene. Driften av forskningen omfatter i noen grad innkjøp, men det er de totale lønnskostnadene, alle sosiale utgifter inkludert som naturlig nok er den største kostnadsposten. Blant annet arbeidsgiveravgiften bidrar til dette og er i Norge inndelt i ulike satser i geografiske soner. Det aller meste av den medisinske forskningen foregår i den høyeste sonen av arbeidsgiveravgift som i dag utgjør 14,1 prosent. Denne beregnes også av feriepenger. Arbeidsgiveravgiften er et viktig bidrag til finansiering av våre velferdsgoder og er en skatt som arbeidsgivere skal betale for å ha ansatte i arbeid. Tanken er god, og ordningen er solidarisk og tilpasset gjennom reduksjon i avgiften i distriktene.

Det som vi imidlertid synes er unødig og faktisk trekker midler bort fra den viktige forskningen, er at der hvor det gis gaver til klinisk forskning for å gi f.eks. hjernesvulstpasienter lengre og bedre liv, må det også betales arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgift på dette er faktisk ren skatt på forskning. En skatt som rammer omfanget av forskningen og fordyrer arbeidet.

Koronapandemien har vist oss at det er mulig å redusere arbeidsgiveravgiften uten at samfunnet stopper opp. Vi tenker at det kunne gjøres et tilsvarende grep for medisinsk forskning, selv om vi ikke har mulighet til å anslå den totale kostnaden ved å (fortrinnsvis) fjerne arbeidsgiveravgiften helt for denne gruppen eller (alternativt) å betraktelig redusere den.. Vi ser uansett på dette som en liten andel av den samlede arbeidsgiveravgiften og et stort bidrag og potensial for flere gode forskningsprosjekter. Mange av norske forskningsprosjekter er i verdensklasse og kan danne utgangspunkt for utvikling av norsk farmasøytisk industri og sikre nye arbeidsplasser og fremtidig økte inntekter i form av skatter og avgifter.

Selv om lønn er største kostnadspost, så er kjøp av tjenester og utstyr som de kliniske studiene er avhengige av, belagt med merverdiavgift . Kostnader til nødvendige undersøkelser som f.eks. ved bruk av PET-skanning og annet som må utføres ved sykehusene og andre steder, er uunngåelige. Det som kan unngås er at utstyr og undersøkelser som inngår i forskning skal bli dyrere enn nødvendig pga. merverdiavgiften. Reglene for inngående og utgående merverdiavgift regulerer noe av dette, men det er i dag ingen avgiftsunntak. Også her er det lett og se for seg muligheter til å erstatte dette fra dagens inntektsside i statsbudsjettet. 

Vi ber Stortinget om å endre relevant lovgivning for å sikre at ekstern finansiering av medisinsk forskning blir avgiftsfri, så langt det er mulig. Arbeidsgiveravgift og andre avgifter spiser av den potten som er tilgjengelig fra oss og andre som finansierer sterkt etterlengtet medisinsk forskning. 3 av 4 overlever i dag kreft, enkelte kreftformer har heldigvis så mye som 95 % overlevelse. For hjernesvulster er statistikken langt dårligere. For de dårligst stilte er det snakk om ca. 12 måneder gjennomsnittlig overlevelse. Flere hjernesvulstdiagnoser er sjeldne, og det er få forskningsprosjekter som startes for disse diagnosene. Ved å fjerne skatt på forskning slik som vi foreslår, er det mulig å få mer og bedre forskning for pengene , noe som er i tråd med regjeringens overordnede mål for bruk av skatte- og avgiftspolitikken.

Mvh

Rolf J. Ledal (sign.)
Generalsekretær