Statsbudsjettet 2021

Notat til Helse- og omsorgskomiteen i forbindelse med komiteens høring til det fremlagte forslag til statsbudsjett 2021, 26. og 27. oktober 2020.

Vår henvendelse gjelder Landsbystiftelsen i Norge sitt foreslåtte tilskudd, kapittel 761, post 72.

Camphill Landsbystiftelse i Norge – hva gjør oss forskjellig fra de andre

Hvem er vi egentlig?

• En ideell stiftelse som siden 1966 har utført helse- og omsorgstjenester på vegne av kommunene. Vi mottar årlig et rammetilskudd som delfinansierer tilbudet vårt.
• 6 landsbyer, spredt rundt i Norge med 80 familiehus og et 30-talls tilrettelagte verksteder: Vidaråsen Landsby i Sandefjord kommune, Camphill Solborg i Ringerike kommune, Hogganvik Landsby i Vindafjord kommune, Jøssåsen Landsby i Malvik kommune, Camphill Rotvoll i Trondheim kommune og Camphill Vallersund Gård i Ørland kommune
• Har plass til 133 beboere, det man ute i kommunene vil kalle brukere.
• 250 ansatte: derav 150 medarbeidere (inkludert praktikanter) som jobber, bor og lever sitt liv i landsbyene side om side med beboerne og 100 eksternt ansatte.
• Blir ansett som et viktig alternativ og supplement til kommunenes tilbud.
• Del av en verdensomspennende bevegelse kalt Camphill med røtter i Rudolf Steiners antroposofi.

Hva er vår egenart – hvor er vi forskjellig fra de «andre»?

• Vi er en stiftelse uten økonomisk formål hvor alle midler kanaliseres inn i driften og tilbudet.
• Vi skaper integrerte samfunn der mennesker med utviklingshemning er en del av levefellesskapet på lik linje med øvrige medarbeidere, praktikanter og eksternt ansatte.
• Vi er en svært forutsigbar og langsiktig samarbeidspartner for kommunene og Helsedirektoratet.
• Vi har vedtektsfestet at vi skal drive økologisk, tilstrebe rettferdig handel og legge til rette for alternative og nye bo- og samarbeidsformer.

Hva får vi til av de midlene vi mottar?

• Vi skaper et helhetlig tilbud som innbefatter en stabil, trygg, forutsigbar og god bo-, arbeids- og fritidssituasjon for våre beboere, med trygge og gode relasjoner som ofte varer livet ut.
• Vi skaper trygge, forutsigbare og utfordrende arbeidsplasser for våre medarbeidere, praktikanter og eksternt ansatte fagpersoner med stor mulighet for personlig vekst og utvikling.
• Vi har skapt et unikt tilbud i Norge i landsbyer hvor økologisk og bærekraftig gårdsdrift er en sentral del av landsbyen.
• Vi har landsbyer som ligger i vakre og kreative omgivelser hvor institusjonspreget er fraværende.

Hvorfor får vi så mye ut av pengene?

• Først og fremst fordi vi er en stiftelse uten «eiere», alle mottatte midler brukes i driften av landsbyene for i størst mulig grad skreddersy tilbudet for den enkelte beboer.
• Fordi våre medarbeidere skiller arbeid og lønn.
• Fordi vi er tro mot våre prinsipper og aldri går på akkord med kvaliteten på tilbudet.
• Fordi vår unike interne organisering med medarbeidere, praktikanter (unge medarbeidere) og eksternt ansatte fagpersoner; med stort eierskap og liten gjennomtrekk gir oss en svært stor mulighet til å tilrettelegge for optimal bosituasjon, fritidstilbud og arbeidssituasjon for våre beboere nær sagt uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Hva er vår største utfordring i det daglige?

• Beboere med stadig større hjelpe- og tilretteleggingsbehov ofte pga. høyere alder, der det er
• krevende å få kommunene på banen med tilleggsfinansiering for beboere med større hjelpebehov.
• Stadig større krav fra det offentlige og omverdenen ellers i forhold til blant annet rapportering og nye lovkrav, blant annet
• tariffbinding som driver lønns- og pensjonskostnadene opp.
• Rammetilskuddet fra Helsedirektoratet ligger lavere enn det en kommune får per beboer og dekker en stadig mindre andel av våre kostnader for å opprettholde tilbudet. Vi er dermed stadig mer avhengig av ekstern finansiering og kostnadskutt for å opprettholde vårt gode tilbud.

Hva ønsker vi å formidle til komiteen?

Gjennom det arbeidet vi gjør representerer vi en ressurssvak gruppe, en gruppe uten mange talspersoner og sterke pressgrupper i den offentlige debatten. Vi mener derfor det er viktig at gir vårt innspill og ærlige mening til komiteen og vi arbeider med å gi dem en stemme selv.

Vi opplever at det år for år blir stadig mer krevende å opprettholde det gode og unike tilbudet vi gir våre beboere. Bakgrunnen for dette er i største grad at finansieringen over statsbudsjettet dekker en stadig mindre andel av kostnadene for å opprettholde tilbudet. Stadig økende krav til levestandard generelt og fysisk utforming av våre verksteder og boliger for øvrig tar stadig større andel av våre inntekter. Vi har innført tariffavtale for våre ansatte, merkostnaden for dette alene utgjør et beløp rundt 3 millioner årlig.

Alt dette gjør at vi ser oss nødt til å synliggjøre for komiteen vårt behov for å få tilført mere midler for over tid å kunne opprettholde vårt gode og unike tilbud. Vår unike organisering har siden oppstarten i 1966 gjort oss i stand til å strekke oss svært langt for å skape det gode tilbudet vi har skapt og fortsatt skaper for våre beboere. Men, vi må erkjenne at vi nå begynner å nærme oss en grense. Uten ytterligere finansiering vil det bli svært vanskelig å opprettholde både kvaliteten og kvantiteten på tilbudet.

Vi håper derfor at komiteen kan ta vårt innspill videre for derigjennom å se på muligheten for å øke vårt tilskudd over statsbudsjettets kapittel 761, post 72.

Takk for tilliten vi har fått i nå snart 55 år!

Hommelvik, 21. oktober 2020

Helge Pettersen                                                           Hanna Schmeding

Styreleder                                                                      Daglig leder

I forbindelse med statsbudsjettet 2021 ønsker Mental Helse å fremme følgende til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Kap 765, post 21 – Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025

Regjeringen la frem ny handlingsplan for forebygging av selvmord 10. september i år. Der lanserer regjeringen en nullvisjon for selvmord. Da må vi kunne forvente at det satses på flere nivåer, men i regjeringens forslag til statsbudsjett satses det for lite og for kortsiktig.

Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. til å følge opp handlingsplanen hvor over halvparten av disse midlene er øremerket til opplysningskampanje og digitalisering av skolehelsetjenesten og helsestasjoner, noe som i seg selv er gode tiltak, men som spiser opp store deler av bevilgningen til handlingsplanen. Til sammenligning ble det i 2015 bevilget 16,5 mill. blant annet til handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017. Mental Helse mener at 20 mill. i utgangspunktet er for lite til en omfattende handlingsplan som skal ha nullvisjon som mål og det er urealistisk at denne bevilgningen vil gi merkbar effekt, særlig når mesteparten er øremerket til konkrete formål.

Evalueringen av «Rask Psykisk Helsehjelp» i kommunene viser at tilbudet både er etterspurt og effektivt, men de færreste kommunene har dette som et tilbud for sine innbyggere. Det må derfor satses i større grad på dette tiltaket, enn en omfordeling av 10 mill. som det er foreslått i budsjettet.

Selvmordsforebygging må starte tidlig inn og må inn i skolen. Ungdom trenger redskaper og verktøy for å håndtere stress, kriser og vanskelige livsutfordringer. Mental Helse har jobbet med Youth Aware of Mental Health i mange år og nå er tiden inne for å få dette i statsbudsjettet.

YAM er evaluert innenfor forskningsprosjektet Saving and Empowering Young Lives in Europe (SEYLE) hvor 11 000 ungdommer i 10 EU-land deltok. YAM førte til en effektiv reduksjon av nye selvmordsforsøk og alvorlige selvmordstanker med nærmere 50%. Antallet nye tilfeller av depresjon ble redusert med nærmere 30% hos ungdommene som deltok.

Bedre selvmordsforebygging for unge enn YAM finnes ikke, det har regjeringen selv uthevet i handlingsplanen for selvmordsforebygging. Det vil koste kun 300 kr pr elev. Innfører man dette nasjonalt vil kostnaden være i underkant av 20 mill. årlig, som tilsvarer regjeringens totale budsjett for handlingsplan for selvmordsforebygging.

Mental Helse foreslår å øke den bevilgningen til handlingsplanen for selvmordsforebygging til 80 mill. i innledende år for å kunne finansiere tiltakene på en realistisk måte, samt innføre YAM på alle ungdoms- og videregående skoler. I tillegg må lavterskeltilbudet «Rask Psykisk Helsehjelp» tilbys i hele landet.

Kap 765, post 72 – Frivillig arbeid mv.

I forslag til statsbudsjett for 2021 foreslås det å bevilge 25,5 mill. til Mental Helses Hjelpetelefonen som er en økning på 5 mill. fra året før. Denne økningen tilsvarer den samme økningen som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett for 2020 og hadde som hensikt å bistå hjelpetelefonene med den enorme pågangen siden romjulen 2019. Vi er glade for at regjeringen forslår å videreføre denne styrkingen i statsbudsjettet for 2021.

Siden den gang har de aller fleste av oss levd isolerte liv med stor usikkerhet i jobb og økonomi grunnet den pågående pandemien. Som følge av dette har pågangen til hjelpetelefonene vært markant større siden mars 2020 og hjelpetelefonene har ikke mulighet til å besvare alle som ringer. Mental Helse Hjelpetelefonen har hatt en økning første halvår 2020 sammenlignet med 2019 på over 15.000 besvarte samtaler. De har også i samme periode hatt 9429 flere chatdialoger enn i 2019. Dette er et tilbud som spesielt benyttes av unge under 26 år. Økningen var spesielt stor når chat-tjenesten hadde utvidede åpningstider i noen få måneder. Sist, men ikke minst så finner vi skremmende tall når vi sammenlikner 2019 og 2020 når det kommer til chatter hvor selvmord er et tema. I 2020 har vi hele 1182 flere dialoger ved chatten med dette som tema enn vi hadde i 2019. Nå er det heldigvis ikke slik at alle dialoger hvor selvmord er et tema er samtaler hvor innskriver er i akutt selvmordsfare, men dette gir et klart bilde av et tema som på forskjellige måter opptar urovekkende mange mennesker i våre dager.

Året 2020 har påvirket oss alle på forskjellige måter, men isolasjon, ensomhet og usikkerhet er noe mange føler på til daglig. Som en del av regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord bør det satses betraktelig bedre på å styrke de eksisterende tilbudene som folk kjenner til fremfor å spare på kostnader ved å samlokalisere og sentralisere disse tjenestene. Mental Helses Hjelpetelefonen er et gratis og døgnåpent tilbud som er trosnøytralt og medarbeiderne er godt trent i å håndtere vanskelige situasjoner. I tillegg til Hjelpetelefonen, består tjenesten av meldingsbesvarelse, chat med begrenset åpningstid, forum og vennetjeneste for å kunne nå ut til flere og hjelpe flest mulig. Vi må fortsatt leve med konsekvensene av pandemien i 2021 og Hjelpetelefonen ønsker å hjelpe alle, men er avhengige av at finansieringen er tilpasset situasjonen i samfunnet. For å kunne ha en døgnåpen chat, så må budsjettet styrkes ytterligere.

Mental Helse foreslår at det bevilges ytterligere 5 mill. for å kompensere for ekstra pågang i forbindelse med den pågående pandemien så Hjelpetelefonene kan hjelpe de som er usikre eller i fare for å ta sitt eget liv. Økningen skal brukes på å etablere en døgnåpen chat-tjeneste.

Med vennlig hilsen

Jill Arild                                                                                                        Linda Berg-Heggelund Landsleder                                                                                                             Generalsekretær

Kapittel 714. post 70.

Vi konstaterer at det er foreslått en bevilgning på 45.5 millioner kroner i prosjektmidler til frivillig rusmiddelforebyggende og spilleavhengighetsforebyggende innsats., noe som representerer en økning på 1,4 millioner kroner fra 2019. Tilskudd til drift er foreslått til 23 millioner, en økning på 0,7 millioner. Økningen motsvarer tilsammen ikke forventet prisøkning på 3,5 prosent. Selv om disse tilskuddsordningene til sammen kan se ut til å representere mye penger, er det også mange som søker om tilskudd, og det blir ofte ikke så mye på hver. Som kjent har koronaepidemien umuliggjort mange av de planlagte innsatsene i organisasjonene, mens utgiftene likevel påløper. Sannsynligvis vil dette også være situasjonen i 2021. Kommunikasjon mellom frivillige og offentlige samarbeidsparnere, innad i organisasjoner og overfor publikum blir mer tungvint og anstrengende. Inntil pandemien er over, vil nye arbeidsformer og digitale løsninger medføre økte kostnader, Vi syns på denne bakgriunnen at bevilgningen bør bli merkbart større, om ikke organisasjoner som FMR skal være klart svekket når pandemien en gang er over.

Forbundet Mot Rusgift arbeider forebyggende for å motvirke legaliseringstendensene på narkotikaområdet. Dette oppfatter vi er i samsvar med Stortingets vedtak om at all bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt. Vi syns derfor det er merkelig at også organisasjoner som har som uttalt mål å få til en legalisering av narkotika mottar bevilgninger på denne posten.

Kapittel 765: Psykisk helse, rus og vold Post 67 Rusarbeid

Denne posten var i utgangspunktet reservert kommunalt rusarbeid, men i budsjettforslaget er 40 millioner av disse midlene foreslått overført til post 72 frivillige og ideelle organisasjoner som driver aktivitetstilbud for personer med psykisk helse- og rusmiddelproblemer og/eller prostitusjonserfaring. I utgangspunktet skal kommunenes rusarbeid også omfatte forebyggende arbeid. Når kommunene,  ifølge forslaget,  ikke i stor nok grad søker om tilskudd fra denne posten. og det er begrunnelsen for overflyttingen, syns vi det hadde vært riktig om også en del av disse midlene var blitt overført til kapittel 714. post 70. og var blitt brukt til å styrke de rusmiddelpolitiske organisasjonenes forebyggingsarbeid.

Rusreform

I innledningen til kapittel 765 heter det: "Strafforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til personlig bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting og har stått i veien for å møte den enkelte med hensiksmessige og tilpassede tilbud og oppfølging." Det kan nok være riktig at tunge stoffbrukere er både stigmatiserte og marginaliserte. Men dette skyldes i liten grad at de er blitt strafforfulgt for sin narkotikabruk og innehav for personlig bruk. De fleste tunge stoffbrukere som blir strafforfulgt, blir straffet for andre lovbrudd som også medfølger narkotikabruken, som salg av narkotika, innbrudd, butikktyveri osv. Derimot har Riksadvokaten allerede flere ganger pålagt politiet å ikke forfølge tunge stoffbrukere på grunn av deres bruk av narkotika. 

Men det store flertallet av narkotikabrukere har ikke synlige narkotikaproblem, opplever heller ikke at de har problemer med dette, og ønsker ikke å motta noe hjelp eller støtte for sin narkotikabruk. Hvorfor skal helsevesenet få ansvaret for å gi tilbud til mennesker som hverken har behov for eller som ønsker slike tilbud? Men strafforfølgning  er ikke det eneste som kan framkalle stigma. Narkotikabruken i seg selv kan forårsake dette. Skolefrafall og andre atferdsendringer som følge av narkotikabruken skaper stigma. Alle i en skoleklasse vet hvem som bruker narkotika, og mange blir bedt av foreldrene sine om å holde seg unna disse. Går det lang tid uten korrigering av livsstil og atferd, vil mange narkotikabrukere bli både stigmatisert, marginalisert og sosialt utstøtt på grunn av sin narkotikabruk, ikke fordi de er blitt strafforfulgt. Tidlig intervensjon overfor unge narkotikabrukere, i form av f.eks ruskontrakter er en samfunnsreaksjon, som kan få unge på andre tanker, og som har vist svært gode resultater, men kan knapt kalles en strafforfølgning. Vi minner om at mandatet for Rusreformutvalget tydelig sier at reformen skal gjelde de tunge brukerne. Det var ikke meningen at rusreformen skulle føre til en allminneliggjøring av narkotikabruk blant ungdom.

Nasjonal overdosestrategi

I Norge har det de siste årene dødd omtrent 260 personer av rusmiddeloverdoser pr. år. Dette tallet er blant de høyeste i Europa, selv om det ligger ca. 40 prosent lavere enn ved årtusenskiftet. Men mens heroin tidligere var den altoverskyggende årsaken til overdoser, framkalles opioidrelaterte dødsfall i dag i majoriteten av tilfellene av forskrevne legemidler mot smerte, som Tramadol og Oksykodon. Dette er et økende problem i Norge. I USA, som har ti ganger så høye overdosetall som hos oss, startet problemene de står i i dag, med overforskrivning av opioide smertestillende for 20 år siden. Dersom vi skal unngå å få samme utvikling, må vi sette inn tiltak nå.

Inndelingen av overdosedødsfall etter type opioider som årsak var i 2018 som følger:

• opioider som morfin, kodein og oxykodon o.l. (28 prosent)
• heroin (23 prosent)
• syntetiske opioider som buprenofin, fentanyl og petidin (17 prosent)
• metadon (14 prosent) (FHI 2019)

Rusmiddelavhengige som sitter i fengsel eller som er under medikamentfri avhengighetsbehandling, eller som skrives ut av LAR-programmet er ofte svært utsatt for overdoser de første ukene etter utskrivning. Det finnes nå medikamenter som kan gi beskyttelse mot overdose i inntil en måned, som langtidsvirkende buprenorfin og naltrekson. Disse medikamentene er ikke allment tilgjengelige i Norge på grunn av pris, men det må tas tiltak for å gjøre disse tilgjengelige og bruken av dem kjent.

I regjeringens overdosestrategi er Nalokson nesespray blitt gjort tilgjengelig i en god del kommuner. Nalokson er en motgift, som blokkerer opioidvirkning i hjernen, og som dermed kan virke livreddende ved en overdose. Det er derfor viktig at denne finnes kostnadsfritt tilgjengelig i de miljøer hvor heroin og andre opioider brukes og blant helsepersonell.

• - Det må utvikles retningslinjer som i større grad enn i dag, begrenser forskrivning av opioidholdige smertemedisiner, både fra sykehus- og allmennleger, til personer med kronisk smerte.
• - De smertepasienter som allerede har fått forskrevet smertestillende opioider for kroniske smertetilstander, og som ikke har åpenbar og varig effekt av slik behandling, må få tilbud om nedtrapping og overgang til alternative smertemedisiner/smertebehandlingsmetoder.
• - Informasjonstiltak mot helsepersonell og allmennheten må gjennomføres, for å dempe forventingene om opioidforskriving ved kroniske smertetilstander.
• - Reseptregisteret må tas i bruk for å kunne avdekke uforsvarlig forskrivning av slike medikamenter.
• - Langtidsvirkende buprenorfin og naltrekson må gjøres til et supplerende tiltak i LAR, og tilbys løslatte rusavhengige og utskrevne avhengighetspasienter.
• - Nalokson nesespray må deles ut til helse- og ambulansepersonell, og i brukermiljøene.
• - Brukermiljøene må få opplæring i livreddende førstehjelp, inklusive bruk av nalokson nesespray.

Forbundet Mot Rusgift er enig i regjeringens nullvisjon mot overdosedødsfall, og vil anta at disse foreslåtte tiltakene vil kunne redusere overdosedødsfallene med minst 20 prosent.

Takk for oppmerksomheten!

FFHR – Foreningen for helhetlig ruspolitikk

FFHR-Foreningen for helhetlig ruspolitikk er en ny bruker- og pårørendeorganisasjon som retter seg mot folk med rusrelaterte og psykiske utfordringer og deres pårørende. Vi startet opp i 2020. Flere av oss var tidligere aktive i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon.

FFHR skal bidra aktivt til at tjenestene i rus og psykiatrifeltet skal henge bedre sammen og at det skal være tilgjengelig og et mangfoldig av aktivitetstilbud. Vi ønsker også å legge til rette for at flere kommer ut i ordinært lønnet arbeid. Dette gjennom å inngå samarbeidsavtaler med andre aktører med samme mål som oss. Vi skal ikke gjøre noe alene: vi skal hele tiden se ut over oss selv. Brukeren i sentrum og deres vei tilbake til et bedre liv er drivkraften vår.

FFHR har søkelys på at aktivitet er nøkkelen til suksess for alle mennesker uansett ståsted i hele verden. Fysisk aktivitet har også positiv effekt på psyken.

Ett slag av gangen!

Foreningen for helhetlig ruspolitikk (FFHR) vil dele erfaringer fra brukerundersøkelser om viktigheten av fysisk aktivitet som grunnleggende for vår målgruppe (rus, psykiatri og funksjonshemming) for å komme seg videre i livet etter behandling. FFHR har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Norges Golfforbund og deres tilbud gjennom Golf Grønn Glede, GGG. Sammen har vi etablert et nasjonalt prosjekt som handler om samarbeid med institusjoner, fengsler, kommuner, minoriteter og næringsliv og hvor vi også trekker inn Helsedirektoratet og Nav. Røde Kors og Nettverk etter soning inngår vi også samarbeid med i disse dager. Vi skal inn før, under og etter behandling. Vi lykkes når deltagerne/brukerne fortsetter med aktivitet etter behandling. Golfklubben skal være en sosial arena hvor samhandlingen skal skje både organisert og initiert av den enkelte. Målet er også å få flere inn i "golf for alle" og målet er også å få flere inn i lønnet arbeid gjennom samarbeidspartnere, golfklubben, næringsliv og klubbenes sponsorer. Det handler om å se helheten, og tilrettelegge for det.

Brobyggerprosjektet!

Brobyggeren er et prosjekt vi har gående i Tønsberg der vi samarbeider tett med Tønsberg kommune, A-larm og Kirkens bymisjon. Der har de et mangfoldig tilbud til målgruppen som består av et Hobbysenter der man kan utfolde seg til å lage ulike ting, man restaurerer båter har fredagscafé og mye mer. De har også et tilbud om Golf Grønn Glede som er et tilbud gjennom Nøtterøy Golfklubb. Dette er rettet mot funksjonshemmede, psykisk syke og folk med rusrelaterte problemer. CA 40 golfklubber har dette tilbudet i dag, GGG og det finnes 180 golfklubbber i Norge. Det er nok å ta av!

FFHR har et mål om å samarbeide med alle disse golfklubbene på sikt. Vi har allerede en avtale om tett samarbeid med 7 golfklubber. Trenerne i Golf Grønn Glede er folk som har/har hatt en funksjonshemming, psykiske eller rusrelaterte utfordringer.  Med dette oppnår vi gode møter når bruker møter bruker eller det vi kaller et godt Likemannsarbeid.

Brobyggerprosjektet som når mange i Tønsberg ønsker vi å videreføre i Innlandet og i Hallingdal. Vi har på plass folk fra FFHR og flere samarbeidspartnere på disse stedene. Vi vil knytte Golf for alle/Et slag av gangen som en del av tilbudet i brobyggerprosjektet i Innlandet og i Hallingdal. Det er allerede en del av Brobyggerprosjektet i Tønsberg. Slik skal vi bygge sten for sten i hele landet. Dette er fantastisk spennende og hvilken mottagelse vi får ute er utrolig bra.

Vi har også hatt flere samtaler med Nettverk etter soning og er i ferd med å skrive en samarbeidsavtale med dem. Dette for å knytte Voksenopplæring og andre tilbud de har som en del av det tilbudet vi ønsker å gi, sykkelverksted cafédrift med mer.

I Hallingdal har vi et samarbeid med Videre i livet. Det er en dame som leier inn lærere for å sluse unge voksne som skolen ikke passet helt for frem til et fagbrev eller en studiekompetanse.

Vi har også en avtale om å utarbeide et matlagingskurs i samarbeid med Blå Kors Slemdal, der vil Nettverk etter soning kobles på med en av sine kokker.

FFHR vil også jobbe politisk gjennom og vise hva man må gjøre i forhold til de sårbare overgangene. Vi vil oppsøke de politiske partiene lokalt og nasjonalt. Vi sitter allerede i en rekke utvalg og råd der vi er med å påvirke tjenestene i etter vår mening riktig retning.

FFHR har også som mål å løfte Individuell plan som det fantastiske verktøyet det kan være hvis man legger til rette for det. Å myndiggjøre fagfolk som jobber tett med pasienter og brukere slik at de får med seg beslutningsmyndighet når de skal inn å samhandle med andre aktører, og ikke minst pasientene, er noe som må på plass for å legge til rette for bedre samhandling.

FFHR vil også jobbe for at vi får et finansieringssystem som gjør at det lønner seg økonomisk å samhandle.  I dag blir alle målt på en begrenset økonomi, i svært liten grad på kvalitet.

FFHR vil oppfordre alt og alle til å slutte å kalle rusavhengige som de aller svakeste. Rusavhengige er resurssterke mennesker, men ofte med et dårlig selvbilde og mye angst. Mange rusavhengige trenger følge inn i aktivitet og arbeid. FFHR vil ta de første stegene med dem. Vi vil ikke som bruker og pårørendeorganisasjon bare fortell hva vi mener alle andre skal gjøre. Vi skal være med å bidra til at vi får en helhetlig ruspolitikk der tjenestene henger sammen og ikke minst at man legger til rette for et bedre forvern og et langt bedre ettervern, som varer. Vi ønsker også at de som soner skal bli rehabilitert som en del av soningen. Begynne å spille golf mens man er innsatt for så å fortsette med det når de slipper ut kan være en god start. Vi er deres støttespillere på veien.

FFHR skal vise at det nytter å få til en helhetlig tenking som gir resultater!

Vi ønsker å gi synspunkter om viktigheten av en helhetlig ruspolitikk.  For mange har tilbakefall kort tid etter at behandling/soning er avsluttet. Årsakene er mange men det er et stort mørke, mangel på ressurser, tilbud og koordinering til å se hele menneske i et nytt livsløp. Og det handler om mangelfull forutsigbarhet rent økonomisk for oss som jobber i feltet hver dag som skulle ønske å bruke langt mer innsats for en sårbar gruppe tilbake til livet hvor selvtillitten og mestringsfølelsen ikke er tilstede.

Oslo, 20. oktober 2020

Daglig leder FFHR                                                                        Styreleder FFHR

     Jon Storaas                                                                         Marianne Smith Magelie                                                                                             

Psykisk helse: Satsing på musikkterapeutar og musikkterapeutisk tilnærming i Forandringshusets tilbod 

Ansvarleg: Stig Børre Holvik Høydal, KFUK-KFUM Forandringshuset

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, Post 72 (21)

Forslag til merknad i budsjettet:
"Komiteen viser til Opptrappingsplan for born og unge si psykiske helse (2019–2024) og behovet for målretta førebyggande program retta mot unge. Komiteen føreslår å innarbeide eit tilskot på 3 mill. til Forandringshuset si satsing på musikkterapeutar og musikkterapeutisk tilnærming i sitt arbeid, slik at unge kan få verktøy til å styrke si eiga psykiske helse".

Opptrappingsplan for born og unge si psykiske helse (2019–2024) vart behandla i Stortinget 30. januar 2020, og inneheldt både helsefremmande, sjukdomsførebyggande og behandlingsretta initiativ. Vi synast det er fint at regjeringa styrkar kommunane med 100 mill. (gjennom frie midlar) til opptrappingsplanen. Vi meiner at komiteen også bør legge til eit målretta tiltak som treff unge på ein allereie etablert fritidsarena i dei store byene gjennom Forandringshuset. Vi møter unge som opplev, eller står i fare for utanforskap. Mange har opptil fleire helsemessige utfordringar. Vi vil styrke vårt arbeid med musikkterapeutar og musikkterapeutisk tilnærming som strategi for å førebygge utanforskap og marginalisering av individ og gruppe. Vi vil bruke musikk til å gi menneske nye handlingsalternativ og verktøy til å påverke eigen livssituasjon og eiga helse.

Frå musikk til helse: Forandringshuset som arena for førebyggande og helsefremmande arbeid 

Musikk har ein unik og viktig funksjon i menneske og samfunn sitt liv. Musikk skapar og regulerer følelsar, og gir opplevingar som skapar minne og historier om oss sjølv. Derfor kan vi sei at musikk heng tett saman med identitet. Musikk spelar ei sentral rolle i unge si identitetsutvikling, til dømes gjennom song, dans, teater, musikklytting, eller det å lære seg eit instrument eller handtere lyd og musikkteknologi på scene eller i studio. Derfor kan vi også seie at musikk både er, og blir ein ressurs for utfalding av følelsar, tankar og kreativitet. Musikk kan muliggjere handling og inkludering. Musikk er også noko vi knyt relasjonar og fellesskap gjennom. Musikk er ein kunstform å uttrykke seg via, og er uløyseleg knytt til kulturen vi høyrer til eller skapar. Derfor kan vi sei at musikk er noko sosialt, kulturelt, noko vi gjer, noko vi deltek gjennom. Når musikk bidreg til noko positivt for menneskets kjensleliv, identitetsdanning, sosiale og kulturelle liv kan man gjerne seie at musikk, i aller høgaste grad, har noko med helse å gjere. Med dette som utgangspunkt kan musikk være et nyttig og kraftfullt verktøy å satse på for å fremme helse, livskvalitet, inkludering og deltaking blant unge i samfunnet. 

I over 40 år har musikkterapeutar i Noreg stått i spissen for forsking på, og implementering av musikk i behandling og rehabilitering ved institusjonar for menneske med ulike behov og livssituasjonar. I dag har musikkterapien fått fotfeste innan blant anna psykisk helsevern og rusfeltet, sjukehus, eldreomsorg, barnevern og kriminalomsorg med mål om å fremje helse, livskvalitet og velvære. Musikkterapeutar jobbar også på samfunnsnivå med blant anna førebygging av vald, kriminalitet rus, utanforskap og marginalisering av individ og gruppe. Musikkterapeutar er dermed opptekne av sosiale og samfunnsmessige forhold, og korleis musikk kan styrke folkehelse i samfunnet. 

Kjerneverdien i musikkterapi, uavhengig av felt, er å bruke musikk til å gi menneske nye handlemoglegheiter. Dersom menneske får moglegheit til å handle, har det muligheit til å påverke sin eigen livssituasjon og eiga helse. Dei siste åra har musikkterapeutar gjort inntog på fritidsarenaer for å førebygge utanforskap og fremje helse blant unge. Det er også gjort forsking på dette feltet, og den viser at musikkaktivitetar i regi av musikkterapeutar skaper trygge arenaer og fellesskap der ungdom kan lære seg instrument, musikkproduksjon på scene og i studio. Forskinga viser at ungdom får eit rom der dei vågar uttrykke følelsar, tankar og kreativitet, og ungdommane skildrar opplevingar av å bli sett, hørt, forstått og anerkjent, både personleg og musikalsk. Musikkaktivitetane bidreg også til å styrke ungdommane sin sosiale og kulturelle kapital, og gjer handling mogleg. Ungdommar har sjølv uttrykt at det skulle vore fleire musikkterapeutar på fritidsklubbar overalt. 

- Min praksis føregår for det meste i musikkstudio og bandrommet. Der møter eg ungdommar som har booka tid, heilt gratis. Mange av desse har det vanskeleg, både psykisk, sosialt og økonomisk, og fortel gjerne om dette gjennom musikk. Tilnærminga mi er individ-, ressurs- og relasjonsorientert. Dette inneberer at eg fyrst og fremst viser ei uførebehalden positiv og anerkjennande innstilling til den enkelte, den sine personlege og musikalske kvalitetar, ressursar og interesser. Dette trur eg er grunnen til at dei same ungdommane kjem att, gong etter gong. Saman med ungdom arrangerer eg kurs, workshops, store eller små konsertar. Musikktilbodet er ikkje terapi. Samtidig kallar ungdom det å drive med musikk for terapi. Musikktilbodet er heller førebyggande og helsefremmande på den måte at ungdom blir sett, anerkjent og får eit rom til å utvikle seg som heile menneske, arbeide med identitet og eiga historie gjennom tekst og musikk som dei er med på å skape. Musikk er eit unikt verktøy til å kome i kontakt med ungdom og deira identitet, danne relasjon, og gi ungdom eit trygt rom til å utfalde seg trygt, positivt og heilt, og kan bidra til tryggare identitet og god psykisk helse.

Stig Børre Holvik Høydal, musikkterapeut ved Forandringshuset Grønland, Oslo. 

Frivillig.no

Frivillig.no¹ er et nasjonalt verktøy for økt deltakelse i frivillig sektor. Frivillig.no har 40 % kjennskap i befolkningsundersøkelser i 2019 og 2020, og benyttes av et mangfold av organisasjoner over hele landet. Dette er et verktøy som inspirerer nye som ikke har deltatt tidligere til å prøve seg som frivillig i en organisasjon. Vi vet at 35 % av de som melder seg gjennom Frivillig.no aldri har gjort frivillig innsats før. Dette er viktig da vi vet at den vanligste rekrutteringen ellers skjer av at de som allerede er frivillige blir spurt av bekjente. Frivillig.no er et verktøy som når ut til nye grupper. 

Gjennom jevnt arbeid med informasjon, inspirasjon og invitasjon hjelper vi flere nye frivillige til å finne sin sak og organisasjon de kan engasjere seg i, bygge opp kjennskap til hva de vil si å være frivillig, og hvor du finner oppgaver du kan bidra med. Frivillig.no er ikke bare en nasjonal nettside som formidler oppdrag til de som ønsker å være frivillige, og som finner nye frivillige til organisasjonene. Det er også en kompetansebank for organisasjonene som støtter deres rekrutteringsarbeid og organisasjonsutvikling. Det er lett å henvende seg til de du kjenner fra før, det krever mer å gjøre plass til noen andre. I Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 2018-2019) står det at: “Frivillig arbeid kan motverke einsemd og skape arenaer for deltaking, aktivitet, meistring og trivsel i alle livsfasar.”² Frivillig.no er et verktøy for å gi alle, ikke minst de som trenger det mest, bedre muligheter for deltakelse. 

I perioden 2016-2019 mottok Frivillighet Norge øremerkede midler til Frivillig.no fra HOD gjennom statsbudsjettet. Formålet var å forebygge ensomhet gjennom å mobilisere til økt deltakelse og sosial støtte. Da midlene ikke lå inne i statsbudsjett for 2020, forklarte daværende Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug, at midlene ikke var kuttet, men lagt inn i en ny tilskuddsordning som det ble oppfordret til at Frivillig.no søkte på.³ Vi vet fortsatt ikke om vi får midler via denne ordningen for 2020.

Et nasjonalt verktøy som gjør mye av organisasjonenes folkehelsearbeid mulig og tilgjengelig, bør ikke konkurrere om midler med de organisasjonene som verktøyet skal hjelpe. Ikke bare svekker den økonomiske usikkerheten arbeidet vi gjør, det betyr også at det totale tilbudet svekkes. Det er i direkte motsetning til hensikten med verktøyet. 

Vi ber om at Stortinget gjeninnfører midlene til Frivillig.no som en bevilgning over statsbudsjettet.  

Frivillighet Norge ber om at kap. 714, post 21 økes med 3 millioner kr til Frivillig.no.

2-  

3-  

Mange får god helsehjelp i Norge, men det norske helsetilbudet ivaretar dessverre ikke alle med behov for helsehjelp. For de pasientene som ikke får helsehjelp i Norge eller de pårørende dette berører, er det svært inngripende og begrensende for liv og livsskvaliteten å stå uten et tilbud om helsehjelp. 

Flere melder tilbake at helseforetak avgrenser sin rolle til å se hen til hva som finnes av diagnostiske verktøy og tilgjengelige behandlinger i Norge. I et lite land som Norge vil det være underlig om vi er på høyde med utenlandske spesialistmiljøer på alle områder og har tilstrekkelig kompetanse og erfaring til å både utrede, behandle og rehabilitere enhver sykdom og skade. Vi stiller derfor spørsmål ved om det ikke da vil være behov for at flere får tilgang på helsetjenester i utlandet.

Dersom denne avgrensningen har sin årsak i sykehusets økonomi, ber vi om at det blir særskilt øremerket midler for utredninger, behandlinger og rehabilitering i utenlandske spesialistmiljøer.

I Norge er det lovfestet rett til behandling i utlandet når adekvat helsehjelp ikke tilbys i Norge. Dette forvaltes av utenlandskontorene ved de regionale helseforetak. Vi erfarer at mange pasienter ikke får innfridd denne rettigheten.

I tillegg har norske borgere flere rettigheter som gjelder tilgangen til helsetjenester gjennom EØS-avtalen. Rettigheter som underkjennes av Norge gjennom blant annet HELFO og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

De som forvalter regelverket i Norge har latt bokstavfortolkningen av norsk rett gjelde over EU-retten. 

I desember i fjor varslet ESA at de går til sak mot Norge for brudd på EØS-avtalen. 

Ut i fra den dokumentasjonen som ESA innehar, tror vi det er stor grunn til å frykte at disse sakene danner grunnlag for at Norge vil få en ny rettsskandale som er minst like alvorlig som «Trygdeskandalen» høsten 2019.  

Søke- og klageordningene Helfo, Klagenemnda, Helseklage og Norsk Pasientskadeerstatning har en saksbehandling som i liten grad ivaretar pasientens interesser.

I proposisjonens side 26 står økt saksbehandlingskapasitet hos både Helseklage og Norsk pasientskadeerstatning oppført som hovedprioriteringer.

Langt viktigere for pasienter som har sine saker til behandling, er at det prioriteres at saksbehandlingen kvalitetssikres slik at den ivaretar den enkeltes rettsikkerhet. Slik ordningene fungerer i dag, er det dessverre mange eksempler på at pasienters rettssikkerhet ikke blir ivaretatt og saker avslås på generelt grunnlag - og uten en tilstrekkelig individuell vurdering. Det er også flere eksempler på at søknader om utenlandsbehandling avslås – uten at det finnes dokumentasjon som underbygger avslaget.

Vi frykter også at beslutningsforum for nye metoder vil bidra ytterligere til et to-delt helsevesen og å øke gapet mellom dem som kan kjøpe seg helsehjelp og dem som ikke har eller kan ta seg råd til å kjøpe de helsetjenestene de har behov for.

Vi ber om at det øremerkes midler til utredning, behandling og rehabilitering i utenlandske spesialistmiljøer for ivareta pasientenes behov og rettigheter.

Det koster å investere i i liv og helse, men vi er overbevist om at det lønner seg.

Det vises til proposisjonen, side 142-143, og avsnittet Nye Oslo universitetssykehus - om utbyggingene av Nye Aker og Nye Rikshospitalet.

Aker sykehus venner er en ideell medlemsorganisasjon som kjemper for at Aker sykehus skal gjenoppstå som lokalsykehus for hele Groruddalen - for bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner med til sammen 144 000 innbyggere.

Vi kan slå fast at de nåværende planene for Nye OUS ikke vil gi oss det sykehuset vi nå i mange år har savnet. Nedlegging av Ullevål for å fordele funksjonene på Nye Rikshospitalet og Nye Aker vil ikke gi oss det Aker sykehus vi trenger.

Groruddalen hadde et veldrevet sykehus på Aker fram til først på 2000-tallet. Etter at helseforetaksloven ble innført, startet oppsplittingen av Aker. Det kulminerte i 2010 da styret i Oslo universitets i sitt første fusjonsforsøk vedtok å legge ned Aker sykehus. Siden har befolkningen vært vært kasteballer mellom forskjellige helseforetak. 

Nå vil flertallet i styrene i Helse Sør-Øst og OUS gå videre inn i forprosjektfase, selv om mange viktige funksjoner ikke har funnet sin løsning og mye fortsatt er uklart. Stortingsflertallet har foreløpig støttet planene. Aker sykehus venner mener det bør stoppes.

Sett fra vårt ståsted vil vi vektlegge følgende mangler:

- Aker sykehus vil ikke bli gjenreist som lokalsykehus for et samlet Groruddalen
- Bydelene Stovner og Grorud forblir på et overfylt Ahus i overskuelig framtid
- Somatikk og psykiatri splittes for bydelene Stovner og Grorud
- Det er fortsatt usikkert hvor Bydel Bjerke skal få sine lokalsykehustjenester
- Psykisk helsevern - og langtidspasienter foreslått lagt i rød sone.
- Psykiatrien i Oslo flyttes fra landlige, rolige omgivelser til støy- og støvutsatt område.
Ut fra planene blir bygningene liggende inntil tunnelutgangen for Lørentunnelen på den    sterkt trafikkerte Ytre ringvei 
- Oslos nye storbylegevakt er også under bygging på Aker-tomta. Den er nå planlagt som Oslo eneste legevakt, noe som vil gi enda større trafikk gjennom Sinsenkrysset. Krysset kan lett blokkeres. Det truer beredskapen.
- Reguleringsplanene skal vedtas av Oslo bystyre. Planene innebærer tett utbygging og høyder utover det kommuneplanen for Oslo tillater. Samtidig trues verneverdige bygninger

Aker sykehus venner frykter at de nåværende planene for Nye OUS ikke vil nødvendig kapasitet for sykehustjenester. Allerede i dag sliter bydelene her med å gi nyutskrevne pasienter nødvendig oppfølging. Særlig kritisk er det innen psykiatri. Vi frykter nedskjæringene/effektiviseringen som vil komme når store avdrag skal trekkes fra de framtidige driftsmidlenene tilOUS.

Aker sykehus venner mener det er uforsvarlig å gå videre med de nåværende planene uten at mulighetene for utbygging av Ullevål-tomta er skikkelig utredet. Vi ber komiteen bidra til at planene stoppes.

Helsepartiets høringsuttalelse om statsbudsjettet til helse- og omsorgskomiteen:
Uetisk å øke egenandelen for en million innbyggere
- du blir fattig av å bli syk i Norge

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å slå sammen egenandelen for frikort 1 og 2. ved å øke egenandelen øker fra dagens 2500 kr, til det nye taket på 3185 kr. Med dette pålegger regjeringen en million nordmenn til sammen 332 millioner kroner i økte utgifter ved sykdom og helseskade.

I praksis vil dette si at hver pasient betaler kr 700 mer. Kanskje mener regjeringen at 700 kr ikke er så mye, men dette føyer seg til en rekke usolidariske helsekutt og prisøkninger som denne regjeringen har tillatt seg. Til sammen blir dette smertefullt for allerede hardt rammede familier, der sykdom har ført til bekymring, praktiske problemer og nå også virkelig økonomiske utfordringer.

Helsepartiet ser med bekymring på utviklingen for norske pasienter fra denne regjeringen – som i praksis en uheldig fortsettelse av den rødgrønne regjeringens politikk, der man nå blir fattig av å være syk i Norge.
Dette er en stadig mer ønsket utvikling fra regjeringen.

Svake pasientgrupper av kronikere, eldre, barn, dødssyke og andre lidende møtes med stadig økte krav og mindre hjelp. Regjeringen har allerede gjennomført svært betenkelige kutt i støtte til barn med briller, for tannregulering, for pasienter med behov for fysioterapi, vi ser nedlagte varmtvannsbasseng, kutt i rehabilitering og hele Granheim lungesykehus samt en vedtatt nedleggelse av Norges største akuttsykehus Ullevål – for å nevne noen av de helsekuttene denne regjeringen står bak.

Helsepartiet er det eneste partiet som først og fremst taler på vegne av 2 millioner årlige pasienter i spesialisthelsetjenesten hvor av 400.000 opplever å ikke få tilfredsstillende hjelp, vi snakker for 800.000 pårørende – mange blir selv syke av alle pleieoppgavene staten har overlatt dem, vi snakker på vegne av mange av de 500.000 kneblede helseansatte i de deler av norsk helsevesen som ikke fungerer i nærheten av godt nok, og vi står sammen med 350.000 uføre og nesten en million pensjonister.

Hvorfor tillater regjeringen samtidig med disse brutale økningene i egenandel, etter å ha gitt 25 milliarder i skattelette – der mest har gått til de best bemidlede- å gi ytterligere skatteletter til de rikeste?

MVA på komplementær og alternativ psykoterapeutisk behandling får konsekvenser for det totale psykiske helsetilbudet i Norge.

Støttende samtaler og psykoterapeutisk behandling gjennomføres ikke kun av psykiatere eller psykologer i spesialisthelsetjenesten eller i kommunal sektor. En betydelig del av dette kliniske arbeidet gjennomføres av terapeuter som sorterer under alternativregisteret gjennom Norsk Forbund for Psykoterapi (NFP). Dette skjer i tett og gjensidig samarbeid med fastleger, DPS, NAV, Modum Bad, Barnevern, HIV-Norge, Frelsesarmeen for å nevne noen. Men samarbeidet skjer utenfor den formelle helsestrukturen og er derfor utilstrekkelig dokumentert.

Hvis myndighetene fortsetter å overse behovet for disse tjenestene, og i tillegg øker prisen med 25% vil det øke belastningen på offentlig psykisk helsevern, begrense et velfungerende forebyggingstiltak og ramme de mest sårbare brukerne av disse tjenestene.

1. Komplementær behandling innen psykiske helse er en viktig ressurs for allmennleger for å forebygge mer alvorlige lidelser

Det er anslått at så mye som 25 % av sykemeldingsdagene i Norge skyldes tilstander som ikke har en klar diagnose. (Kilde: https://www.legeforeningen.no/kurs/2018/1/32666/Print).

Uklare stresslidelser med ikke-diagnostiserbare fysiske og psykiske smerter er et reelt problem for mange mennesker i dagens samfunn. Dette er en utfordring for mange fastleger, og flere samarbeider godt med terapeuter som sorterer under alternativregisteret.

1. Vi tilbyr valgfrihet og kvalitetssikrede tilbud det offentlige ikke kan gi

Samtaleterapeuter i NFP følger opp når kommunale-/bydelstilbud og pakkeforløpene fra spesialisthelsetjenesten ikke har gitt ønsket resultat, eller når behandling krever lenger tid enn det offentlige kan tilby, eller når det man sliter med ikke faller inn under pasientrettighetsloven, men likevel utløser sykemelding hos fastlegen. Vi opprettholder et medikamentfritt tilbud og tilbyr en valgfrihet for befolkningen.

1. Vi er en viktig faktor i det forebyggende psykiske helsearbeidet og for holder folk i jobb

Ulike livskriser slik som samlivsbrudd og skilsmisser, uønskete yrkesendringer eller dødsfall i nær familie innebærer en stor belastning for de fleste mennesker. I en sårbar situasjon trenger mange støtte for å stå i eller vende tilbake til arbeid, håndtere omsorgsansvar og livsutfordringer. Våre medlemmer tilbyr faglig kvalitetssikret terapi med kort ventetid og gode resultater. Høringsnotatet skjærer alle behandlere registrert i Alternativregisteret over en kam, og risikerer å kvele etablerte tiltak som holder folk i jobb og bidrar til et bredt og mer tilgjengelig psykisk helsetilbud.

Forslaget i Høringsnotatet om å fjerne § 3 i Lov om merverdiavgift må avvises fordi det inneholder en rekke fakta feil og misvisende informasjon:

1. Manglende faglig og samfunnsmessig konsekvensutredning

Det er ikke gjort en konsekvensutredning om hvordan et slikt pålegg vil ramme det totale psykiske helsetilbudet, og det pågående samarbeidet med offentlige helsetjenester som eksisterer i dag gjennom medlemmene av NFP. Høringsnotatet inneholder i tillegg konkrete feil og misvisende påstander, som gjør at et eventuelt vedtak vil bli gjennomført på feilaktig og udifferensiert grunnlag.

1. Misvisende og feilaktig argumentasjon

Høringsnotatet beskriver medlemmene av alternativregisteret som uvitenskapelig og ikke kvalitetssikret. Dette er feilaktige påstander for medlemmene av NFP.

De psykoterapeutiske retningene har opptakskrav tilsvarende bachelorgrad, og minst 4-årig deltidsutdanning som grunnlag. Mange medlemmer har etter- og videreutdanninger og flere har i tillegg veilederkompetanse, master- eller doktorgrad. Utøverne er forpliktet til kontinuerlig faglig oppdatering og veiledning, og er underlagt etiske retningslinjer med tilhørende klage- og forsikringsordning.

1. Å skjære alle over en kam med et økonomisk virkemiddel gir en urettferdig konkurransevridning og rammer de seriøse, ikke de «useriøse».

Forslaget, som åpner opp for at enkelte tjenester kan bli unntatt «når de ytes av autorisert helsepersonell.» gir en urimelig konkurransevridning. Det betyr at f eks en helsefagarbeider, helsesekretær eller ambulansearbeider kan utøve gestaltterapi uten mva, mens f eks en sosionom med 20 års erfaring som gestaltterapeut ikke kan det.

Om hensikten er å unngå at «useriøse utøvere registrerer seg kun for å unngå plikt til å beregne merverdiavgift», mener vi at en nyansering og gjennomgang av eksisterende registerordning er en mer ansvarlig vei å gå. Dette må gjøres differensiert og i tett samarbeid med de ulike medlemmene av registeret. Ved å skjære alle over en kam og legge MVA på alle registerets medlemmer, virker det som om regjeringen er mer opptatt av å få inntekter på det de vil til livs, enn å styrke det totale psykiske helsetilbudet til befolkningen.

Før et slikt drastisk forslag gjennomføres må det tas en helhetsvurdering av de helsemessige konsekvensene for et allerede presset psykisk helsetilbud i Norge.

Med vennlig hilsen

Margaret Nilsen

Norsk Forbund for Psykoterapi

Skeiv Ungdom ber om en dobling av tilskuddet i Statsbudsjettet kapittel 765, post 73, til vårt prosjekt Ungdomstelefonen.

Hva er ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom?

Ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom er vårt landsdekkende telefon- og chat-tilbud som har kjønnsidentitet og seksualitet som hovedkompetanse. Tjenesten er anonym og besvares av frivillige mellom 18-30 år. Ungdomstelefonen har åpent fem dager i uken og mottar henvendelser fra unge som har spørsmål om seksualitet, kjønn, identitet, følelser, rus og psykisk helse. Tjenesten har et særlig fokus på å nå ut til unge skeive. Per dags dato har vi 13 aktive frivillige som bemanner ungdomstelefonen sammen med en fulltidsansatt koordinator. De frivillige arbeider totalt 156 timer pr mnd. Antall gjennomsnittlige henvendelser i 2019 var på 102 stk. I 2020 ser vi at gjennomsnittlige henvendelser er på 81 stk og denne nedgangen skyldes en midlertidig nedstenging av tjenesten vår under mars-mai på grunn av den pågående pandemien, og at vi måtte stoppe å promotere ungdomstelefonen i 2020 fordi kapasiteten vår er sprengt. 

Hvorfor vi ber om en dobling av tilskuddet i Statsbudsjettet kapittel 765, post 73

Kirkens SOS og Mental Helse har fått en økning på 5 millioner kroner hver i årets statsbudsjett, mens vår bevilgning har stått på stedet hvil i 7 år. Dette til tross for at vi har sprengt kapasitet og det eksplisitt står i statsbudsjettet under post 73 at Ungdomstelefonen vår har måtte slutte å promotere tilbudet vårt fordi vi ikke har kapasitet til å møte etterspørselen lenger og opplever at pågangen er for stor. I realiteten har også bevilgningen gått ned, på grunn av inflasjon. Ungdomstelefonen er i tillegg et eget tiltak i regjeringens handlingsplan (tiltak 24) for bedre livskvalitet for lhbti-personer (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn, heretter omtalt som “skeive”). I handlingsplanen  trekkes unge skeive frem som en særskilt utsatt gruppe. Ungdomstelefonen fyller behovet hos mange ungdom som er i en identitetssøkende prosess, og tjenesten bidrar til å forebygge psykisk uhelse, spesielt blant skeive. Vi mener derfor at en økning på våre øremerkede midler vil gjenspeile behovene regjeringen selv skriver om i handlingsplanen for lhbti-personer og behovene for å øke kapasiteten så vi kan promotere tilbudet vårt igjen, slik som det står svart på hvitt i kapittel 765, post 73, at vi nå ikke kan på grunn av sprengt kapasitet.

Forskning viser at skeive topper all statistikk på psykisk uhelse, rusavhengighet, minoritetsstress, opplevde overgrep og diskriminering(Eggebø, Stubberud, Andersen, 2019. Eggebø, Stubberud, Karlstrøm, 2018). Undersøkelsen på livskvalitet i Norge, gjennomført av SSB i 2020 viser at lesbiske, homofile og bifile skårer vesentlig dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet sammenlignet med befolkningen i alt (Gram, Rønning, Støren, SSB, 2020). Undersøkelsen viser til statistikken og tidligere forskning som viser at det er en sammenheng mellom dårlig psykisk helse og det å identifisere seg som ikke-heterofil i Norge. Videre viser forskning at skeive utsettes for et betydelig større omfang av hatefulle ytringer enn befolkningen for øvrig (Fladmoe og Nadim 2019). Vi ser også i forskningen at psykiske problemer, selvmordstanker og selvmordsforsøk er større blant skeive enn i befolkningen ellers (Anderssen og Malterud 2013). 

Vi ber derfor om en dobling av summen som vår ungdomstelefon i Skeiv Ungdom får i dag. Dette tilsvarer en økning på øremerkede 750.000 kr slik at vi totalt sett vil motta øremerkede 1,5 millioner kroner gjennom statsbudsjettet. Ved en slik økning vil vi kunne ansette en til koordinator på fulltid og utvide tilbudet vårt slik at vi kan ta i mot flere av de som trenger vår hjelp og imøtekomme etterspørselen vi opplever. Økte og forutsigbare midler vil styrke prosjektets kompetanse og øke kapasiteten slik at det blir samsvar mellom tilbud og etterspørsel.

Odd Thomassen - leder Skeiv Ungdom

De siste årenes satsing på rusfeltet har vært viktig, der det har vært en reell kapasitetsøkning i langtids døgnbehandling i ideell sektor, og en opptrappingsplan for rusfeltet. Vi står på trappene til vår tids viktigste sosialpolitiske reform, rusreformen, der vi skal gå fra straff til hjelp – fra justis til helse. Vi trenger et fortsatt løft på feltet.

En gradvis svakere opptrapping av frie midler sammen med en svak vekst i kommunebudsjettene kan ha ført til at flere kommuner brukte midlene på andre ting enn rustiltak.

Et av formålene med opptrappingsplanen var å sikre god oppfølging etter behandling, såkalt ettervern. Ettervern er avgjørende for at personer som har vært i rusbehandling skal lykkes etterpå. Flere av disse personene har svak tilknytning til samfunnet og erfaringer med brutte relasjoner og kriminalisering. De har ofte identitetsutfordringer, følelsesmessige vansker, og atferdsproblemer som en konsekvens av dette.

De som tilbyr behandling, skal bidra til å bygge relasjoner og tilknytning til samfunnet. Disse tilbyderne gis ansvar for å gi oppfølging etter avsluttet døgnopphold. Ikke for å ta fra kommunene sitt ansvar, men for å sikre stabilitet, og trygghet.

Derfor støttet vi Stortingets vedtak om å styrke ettervernet og ville bidra til å ivareta formålet med opptrappingsplanen. Dessverre så vi dette vedtaket bli svart opp gjennom å vise til pakkeforløp og opptrappingsplan. 

Et vedtak som gikk ut på å bygge ut desentraliserte tilbud i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, skulle følges opp i oppdragsdokument for 2019. Helse Nord RHF har i sin anskaffelse inkludert våre ønsker om integrert ettervern. Den kommende anskaffelsen i Helse Sør-øst RHF bør også inneholde en formulering om integrert ettervern.

Vi ser frem til at det innføres en finansieringsmekanisme som sikrer samarbeid mellom kommune og TSB om ettervern, og ønsker at komiteen ber om at oppdragsdokumentet for 2021 sikrer at tilbydere av langtids døgnbehandling utvikler ettervernprogrammer. Videre ber vi om at komiteen sørger for at fremtidige anskaffelser ikke fører til redusert kapasitet på grunn av høyere pris som følge av økte kvalitets- og kompetansekrav.

Kenneth Arctander Johansen
Daglig leder, RIO

Stortingets helse- og omsorgskomité

Prop S1, statsbudsjettet for 2020-21. Post 82, Nye Oslo universitetssykehus..

Strekpunkt 5, side 143: Videre arbeid med reguleringsforslaget for Nye Aker og Nye Rikshospitalet

Av formuleringen i strekpunktet, kan det virke som om reguleringssaken for Gaustadområdet er en triviell sak som ikke vil være avgjørende for realiseringen av Nye Rikshospitalet og ikke kan hindre at prosjekteringen går videre til forprosjekt.

Slik er det ikke.

Utkastet til detaljregulering av Gaustadområdet skulle vært lagt ut til offentlig ettersyn 2. juni i år. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, var villig til å legge ut forslaget, men da uten etatens anbefaling. Hsø som forslagsstiller, valgte da å trekke forslaget fra offentlig høring for å gå

i dialog med Plan- og bygningsetaten om å revidere forslaget i den hensikt å komme frem til en detaljreguleringsplan etaten kunne anbefale.

Etaten ville normalt også ha lagt ut de alternative forslagene Hsø tidligere har utarbeidet (2a og b) for å imøtekomme innvendingene til Pbe/Riksantikvaren, eventuelt med en anbefaling. Hsø hadde imidlertid, trukket begge alternativene fra videre saksbehandling i mars, følgelig hadde ikke Pbe noe alternativt reguleringsforslag å anbefale til høringen.

Hsø/Rambøll er i stadige dialogmøter med Pbe for å revidere detaljreguleringsplanen slik at Pbe kan gi en anbefaling.

Til møtene legges det frem reviderte skisser til hvordan Rikshospitalet (RH) ev. kan bygges ut uten å komme i konflikt med kulturminner og kommuneplan. Etter vår erfaring er reguleringssaken ikke kommet nærmere noe Riksantikvaren og Pbe kan akseptere.

Skissene til en endret bygningsmessig utforming av sykehuset som er lagt frem av Hsø/Rambøll, viser at prosjektet ikke lenger har noen sammenheng med de s.k. kvalitetssikrete konseptplanene som Stortinget la til grunn for å vedta lånebevilgningen (Post 82 Investeringslån, 6. linje).  Ut fra en enkel vurdering av sykehusets fysiske struktur i det siste skisseforslaget, legges det nå opp til en kritisk dårlig intern logistikk i sykehuset som vil slå ut i høyere driftskostnader og lavere effektivitet. En av grunnene til «avsporingen» kan være at Hsø har skiftet ut prosjekteringsgruppen før konsept- og reguleringsfasen er avsluttet, med det resultat at planforslag og strukturløsninger som ble forkastet våren 2018, blir lansert på nytt.

Konflikten med kommuneplanen og kulturminneverdiene i området har eksistert gjennom hele planforslagsperioden. Årsaken er enkel.

1)Det finnes ikke noen tomtereserve i og rundt Rikshospitalet hvor det er mulig å utvide sykehuset.  2) Gaustad sykehus er totalfredet og dagens reguleringsbestemmelser er en konsekvens av dette.

3) Kommuneplanen tillater ikke bygging og anlegg i turveien langs Sognsvannsbekken.

Hsø har i tre år foreslått å omregulere turveier, nedbygge parkdrag og sette opp høyhus som bryter med verneinteressene og kommuneplanen, alt uten å bli imøtekommet.

I november 2018 ba Rambøll om at Pbe skulle sette opp en tabell over reguleringsrisikoen knyttet til prosjektet.

Pbe sendte denne oversikten i tabellform for hovedalternativet 1a, KAM:

Innledning

Virke Dagligvare representerer en stor andel av den private dagligvarehandelen med kjedenes hovedkontorer, lagre, kjedeeide butikker, franchisebutikker, samt leverandører og enkelte industriaktører.

Vi viser til Prop 1 S (2020-2021) Helse- og omsorgsdepartementet, og sender med dette våre innspill til høringen i helse- og omsorgskomiteen. Vi har valgt å konsentrere oss om å gi innspill til dagligvarebransjens rolle i å vri nordmenns kosthold i en sunnere retning, og grensehandelens rolle i dette.

Manglende data om nordmenns faktiske kostholdsutvikling

Helsedirektoratets årlige rapport om utviklingen i norsk kosthold, viser at kostholdet over tid har hatt en positiv utvikling. Sukkerforbruket har vist jevn nedgang over tid. Rapporten fra 2019 viste at engrosforbruket av sukker har gått ned fra 43 til 24 kilo per person siden år 2000. De siste 10 årene har sukkerforbruket gått ned med 27%. Forbruket av frukt, bær og grønt øker, men vi er ikke i mål enda. Samtidig ser vi at blant annet at saltinntaket fortsatt er høyere enn anbefalt, og vi har ikke nådd målet for forbruk av fisk.

Dagligvarebransjen har samarbeidet med myndighetene om gjennom Intensjonsavtalen for sunnere kosthold som ble signert i 2016. Avtalen inneholder konkrete målsetninger for reduksjon av salt, mettet fett og sukker, samt mål for å øke inntak av frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Avtalen løper ut 2021, og en ny avtale skal fremforhandles i løpet av 2021.

Virke dagligvare mener at samarbeidet fungerer godt, og vi er positive til en videreføring av arbeidet. Samtidig vil vi understreke at vi faktisk ikke vet hvordan utviklingen i norsk kosthold er.

Den årlige kostholdsundersøkelsen er basert kun på tall fra varer omsatt i Norge. Med andre ord er varer kjøpt på grensehandel helt utelatt. Dette utgjør en betydelig del av norsk kosthold. Ifølge SSB, grensehandlet nordmenn for svimlende 16 milliarder i 2019. I en pilotundersøkelse gjennomført september 2019, der SSB dykket dypere ned i både hva nordmenn handlet og hvor mye de handlet for denne måneden, blir grensehandelens betydning for nordmenns kosthold enda klarere. Først og fremst viste tallene at grensehandelen trolig er langt større enn vi har antatt. Nordmenn handlet for 2 milliarder bare denne ene måneden. Samtidig viste pilotundersøkelsen at halve handlekurven består av avgiftsbelagte varer. Det understreker en klar antakelse om at grensehandelen bidrar til hamstring av usunne varer, til ugunst for folkehelsen.

I forbindelse med omtale av intensjonsavtalen om sunnere kosthold, skriver departementet følgende: «Folkehelseinstituttets arbeid med å få oversikt over omfanget av grensehandel av matvarer skal fortsette». Virke dagligvare er glade for at komiteen også i år har fokus på grensehandelens betydning for kostholdsutviklingen. Vi ber likevel komiteen om å tydeliggjøre dette punktet. Uten kunnskap om grensehandelens utvikling, hva nordmenn kjøper, og effekten av lokkevarer, store avgiftsforskjeller og påfølgende hamstring, vet vi rett og slett ikke hvilket avgiftsnivå som reelt gavner folkehelsen.

Vi ber derfor komiteen om å:

• tydeliggjøre at FHIs undersøkelser må gjentas på årlig basis, og inngå å Helsedirektoratets årlige rapport om utviklingen i norsk kosthold.
• bidra til at også SSBs pilotundersøkelse om grensehandel ikke bare blir en engangsforeteelse, men videreføres.

Lov om likebehandling av fysiske butikker og nettbutikker som selger snus og tobakksprodukter

Vi viser videre til at svakheter forbundet med regelverket for blant annet alderskontroll og sanksjonsformer ved brudd på tobakkskadelovens strenge bestemmelser medfører at de digitale utsalgsstedene for snus oppnår urettmessige konkurransefortrinn i det norske markedet.

Vi ber derfor komiteen om å: Innføre krav om aldersverifisering ved utlevering av tobakk og snus bestilt via nettbutikker.

• Innføre krav om at digitale nettbutikker som omsetter tobakk og snus kan pålegges salgsforbud ved grove brudd på tobakkskadelovens bestemmelser – slik tilfelle allerede er for den fysiske handelen.
• Legge til rette for konkurranse på like vilkår i det norske markedet for tobakk og snus gjennom initiativ til en gjennomgang av om tobakkskadeloven er tilpasset de senere års sterke vekst i netthandelen med disse varegruppene.

Nasjonal alkoholstrategi

Vi viser til at regjeringen planlegger å legge frem en nasjonal alkoholstrategi i 2020. I omtalen av den kommende strategien, står blant annet følgende: «Strategien vil bygge på hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk. Den vil være en forebyggingsstrategi der også tidlig innsats er viktig».

Vi ønsker den kommende alkoholstrategien velkommen, både på vegne av Virke dagligvare, vegne av Handelens ølsalgsråd (HØR) – som Virke er sekretariat for. HØR består av både dagligvarekjedene og bryggeriene, herunder bryggeriforeningen. HØR arbeider for forsvarlig alkoholsalg, og for å sikre at alkoholsalg skjer i tråd med lovverket. Tall fra Juvente viser at selv om vi fortsatt har utfordringer med at det selges alkohol til mindreårige, blir resultatene stadig bedre.

Imidlertid opplever vi at langing er en utfordring som det er vanskelig for butikk-ansatte å både avdekke og håndtere. Tilbakemeldinger fra våre ansatte viser at langing ikke bare skjer fra eldre venner og søsken – men også foreldre og selv besteforeldre.

Videre opplever vi at prikkbelastningssystemet for alkoholsalg tolkes og håndheves ulikt på tvers av kommunene. Eksempelvis kan en form for tildekking av alkohol etter lovlig salgstid være tillat i en kommune – men ikke tillatt i en annen.

Vi ber derfor komiteen om å:

• Bidra til at den kommende alkoholstrategien inneholder tiltak mot langing
• Bidra til en enhetlig og forutsigbar håndheving av reglementet på tvers av kommunene.

Kapittel 714 post 70

IOGT i Norge vektlegger behovet for at effektive forebyggingsstrategier for å holde bruken av alkohol og narkotika lav i befolkningen blir hovedlinjen i norsk ruspolitikk.

I statsbudsjettets 2020 kap. 714, post 70 lå det til sammen 44 millioner i potten til rusforebyggende prosjekter. For samme år økte antallet søknader fra 44 til 62. Total søknadssum for prosjekter var på snaut 84 millioner kroner. Det har gjennom mange år vært et press på denne potten og det har økt de siste årene. Det ligger altså muligheter for at det kan utføres mye mer godt rusforebyggende arbeid av frivillige organisasjoner ved å øke denne potten. Det er avsatt 45,5 millioner til rusforebyggende prosjekter i Statsbudsjettet for 2021.

Derfor foreslår vi at kapittel 714 post 70 økes med kr. 25 millioner kroner som øremerkes prosjekttilskudd.

Forebygging som hovedstrategi

Det er positivt at tilskuddsordningen til frivillige rusforebyggende organisasjoner videreføres med en prisjustering. Det er viktig at vi har mulighet til å bygge opp og ta vare på kompetansen og engasjement gjennom forutsigelige tilskuddsordninger og et langsiktig perspektiv på samarbeid med det frivillige. Våre organisasjoner arbeider forebyggende både med ruspolitisk påvirkningsarbeid og med informasjonsarbeid og opinionspåvirkning.

Rusforebygging må prioriteres på samme måte som man nå prioriterer rusbehandling og rehabilitering. Reduksjon i forbruket av rusmidler er avgjørende for å redusere rusrelaterte skader og misbruk. Skal vi nå målet om 10 prosent reduksjon av skadelig alkoholbruk innen 2025, trengs frivillige organisasjoner med kompetanse og engasjement for å for å endre ruskulturen og gjøre det enklere å ta helsevennlige valg.

Vi vil advare mot at skadereduksjon blir hovedlinjen i norsk ruspolitikk.

Vi er verken mot skadereduksjon eller er uenig i betydningen av sosiale forhold for å forebygge russkader. Likevel mener vi det er gode grunner til å styrke det forebyggende arbeidet som drives i dag, og at primærforebygging som tar sikte på å påvirke bruk er det som må være hovedlinjen også fremover.

Vi positive til skadereduksjon og er opptatt av betydningen av sosiale forhold for å forebygge russkader. Likevel mener vi det er gode grunner til å styrke det forebyggende arbeidet som drives i dag, og at primærforebygging som tar sikte på å påvirke bruk er det som må være hovedlinjen også fremover.

• 1) Selv om det kan være vanskelig å måle resultater ut fra enkelttiltak eller -kampanjer, kan likevel mange tiltak som virker sammen ha effekt. Folkehelseinstituttet sier i sitt høringssvar til ny alkoholpolitisk strategi at selv om skolebaserte programmer ifølge forskning har beskjeden forebyggende effekt er det likevel rimelig å anta at en langvarig og bredt anlagt satsning på rusforebygging i skolen – i kombinasjon med andre virkemidler – kan ha noe å si for de unges drikkevaner.

• 2) Begrensninger i tilgang til alkohol gjennom redusert tilgjengelighet og høye priser har en påvist effekt på bruken. En slik politikk er avhengig av legitimitet i befolkningen. Det er en sammenheng mellom hvilke regulerende virkemidler som blir regnet som legitime, og hvilke normer og holdninger som finnes i samfunnet. Mye av grunnlaget for disse holdningene legger vi gjennom rusforebyggende kampanjer og programmer.

• 3) Ingeborg Rossow, forsker ved FHI, sier at «en sannsynlig årsak til at skoletiltak i beste fall bare gir ubetydelig atferdseffekter, er at de kulturelle føringene og den sosiale påvirkningen i favør av drikking er så mye sterkere»^[1]. Uten programmer som kan spille på positive kulturelle trender og jobbe med normer både i ungdomsmiljøene og blant voksne blir disse føringene enda sterkere. ([1] Rossow I, Pape H, Baklien B. Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer. Oslo Sirus; 2010)

• 4) Forebyggingsprogrammer står som en motvekt til markedsføringen av alkohol som kommer fra alle de som tjener på at vi drikker mer. For at ungdommer og andre skal kunne ta bevisste valg er de helt avhengig av at det finnes motstemmer mot denne påvirkningen.

• 5) Selv om mennesker ikke bare handler etter fakta har folk likevel en rett til å vite hvilke skadevirkninger de stoffene som de bruker har. Derfor er det riktig å drive informasjonskampanjer helt uavhengig av hvilken effekt de har på bruken. En studie fra 2006 avdekket mangelfull kunnskap om alkohol- og narkotikabruk blant norsk skoleungdom.

• 6) Å måle effekten av forebyggende programmer er komplisert siden det alltid vil være mange andre faktorer som har betydning på forbruket. Men snur vi på argumentasjonen har vi heller ikke målt effekten av ikke å ha det mangfoldet av tiltak som vi har i dag.

Kontaktperson: Generalsekretær Hanne Cecilie Widnes, mob. 48231660, cecilie@iogt.no

Innspill til Helse- og omsorgskomiteen i forbindelse med innføring av merverdiavgift på alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

Norsk Forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem) er en landsdekkende forening for leger og sykepleiere innen estetisk medisin. Vi jobber for å øke kvaliteten i bransjen, blant annet gjennom innføring av etiske rammeverk, sertifiseringsordning for seriøse aktører og ved å være et talerør for bransjen mot myndigheter og politikere. 

Regjeringen går inn for å innføre merverdiavgift på kosmetiske og estetiske behandlinger, ref. kapittel 9.3 i Prop 1 LS (2020-2021) Skatter, avgifter og toll 2021.

Det er mange arbeidsplasser i den estetisk medisinske bransjen, og disse helsearbeiderne utgjør en del av landets samlede helsetilbud. Dette ble demonstrert under corona. Svært mange av våre medlemmer har meldt seg til tjeneste i den offentlige helsetjenesten da våre klinikker ble tvunget til å stenge. Mange av de sysselsatte i bransjen er enkelpersonforetak eller små selskaper som har bygget opp sin egen arbeidsplass gjennom flere år. 

Innføringen av merverdiavgift må gjøres slik at den seriøse delen av bransjen ivaretas. Våre beregninger viser at prisøkningen på kosmetisk kirurgi- og behandling blir rundt 20%. Vi kan anta at momsvedtaket fører til større prisforskjeller mellom de seriøse aktørene og de ikke-seriøse aktørene «på bakrommet». Pris er avgjørende for mange pasienter. Verken pasienter, seriøse behandlere eller myndigheter er tjent med at behandlere uten kompetanse får større konkurransefortrinn. I Norfem frykter vi for pasientsikkerheten. Vi har lenge jobbet for å øke kvaliteten i bransjen vår, og mener at myndighetene også må jobbe mer aktivt for dette, for eksempel gjennom større grad av regulering. Fra vår side er det ønskelig med et regelverk som hele bransjen må følge og evt et registreringssystem som følges opp via tilsyn. 

En sentral problemstilling som oppstår ved innføring av merverdiavgift på våre tjenester, er hvilke tilstander som beskrives som kosmetiske og ikke. Med det nye vedtaket vil helsepolitikerne få et større ansvar for å bestemme hva som er helsehjelp og dermed kvalifiserer til fortsatt unntak fra merverdiavgift. Mange behandlinger kan vurderes som både medisinsk og kosmetisk begrunnet, for eksempel laserbehandling som fjerner akne og svetteproblematikk.  I Norfem mener vi at det er opp til en ansvarlig lege å avgjøre om noe er medisinsk, kosmetisk eller begge deler, fordi det kun er legene som har denne kompetansen. Dette må være basert på tillit, og en tilsynsmyndighet kan og bør kontrollere og eventuelt sanksjonere ved brudd på regelverket. 

Helse- og omsorgspolitikerne har et ansvar for å legge til rette for at den offentlige helsetjenesten er rigget i 2021 for å ta stilling til et større antall pasienters ønske om å få behandling dekket av det offentlige. For at våre mindre klinikker skal ha mulighet til å konkurrere om offentlige godkjente behandlinger, er det viktig at flere av de små klinikkene snarest mulig får anledning til å konkurrere om disse oppdragene. Vi ber derfor om at det iverksettes anbudskonkurranser for estetisk og kosmetisk behandling. 

Innspill helse- og omsorgskomiteen statsbudsjettet 2021 – Kap. 765

Kort om PitStop
PitStop Norge er en sosial entreprenør som jobber for å hjelpe utsatt ungdom med psykiske helseutfordringer tilbake i skole og arbeid. De siste fire årene har vi utviklet et livsmestringsprogram som på en kostnadseffektiv måte hjelper frivillige organisasjoner til å tilby utsatt ungdom med psykiske helseutfordringer mulighet til å komme tilbake i samfunn og arbeidsliv. Fra 2021 har vi som mål å være landsdekkende med aktiviteter i flere fylker.

Kommentar statsbudsjettet 2021
Det er mange gode nyheter for ungdom som faller utenfor normert skole og arbeid i dette statsbudsjettet. Spesielt i at det foreslås økning i tilskuddsordninger rettet mot barn og unges psykiske helse i tråd med opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Regjeringen foreslår en økt innsats rettet mot unge som står utenfor arbeid og utdanning. Innenfor utdanning løftes det spesielt frem å øke gjennomføringen i videregående opplæring som en hovedprioritering. Innenfor helse og omsorg økes tilskuddet til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud. Dette er gode utviklinger.

I mange år har frivillige organisasjoner gjort et godt arbeid med rusarbeid, psykisk helse, språkopplæring og annet godt integreringsarbeid for å hjelpe mennesker som faller utenfor av ulike grunner til å bli deltakende i samfunnet. Den samme dugnaden etterlyser vi at etterspørres også innenfor inkluderingstiltak for de ungdommene med psykiske helseutfordringer som av andre grunner ikke deltar i skole- eller arbeidsliv. Vi må fortsette i det gode sporet, og satse mer på lavterskeltiltak for disse ungdommene.

De siste årene har bevisstheten rundt utsatt ungdom økt, samtidig som at antall unge uføre i alderen 18-29 år for første gang har passert rekordnivå på 20 000. Psykiske lidelser er den viktigste årsaken til uføretrygd blant denne gruppen, og forskning estimerer at om lag 60% av tilfellene uføre under 40 år kan tilskrives psykiske helseutfordringer.[1] Ser en utvidet på unge i alderen 15-29 år utenfor både arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak har dette i perioden 2008-2017 variert mellom 9 og 12 prosent. I 2017 utgjorde dette hele 115 000 personer.[2] Ifølge SSB fullfører ikke 21,9% av videregående elever studie- eller yrkeskompetansen i løpet av fem-seks år.[3] Denne utfordringen er et velkjent problem, og selv om det gjøres mye bra er det likevel tegn til en økende trend og mange unge som faller utenfor.

Kostnadsbesparende bruk av frivillighet
Vår anbefaling er at det settes av midler i statsbudsjettet nettopp til å styrke frivillighetens engasjement inn mot denne gruppen ungdom med psykiske helseutfordringer som faller utenfor normert skoleløp eller arbeidsmarkedet. Frivillige organisasjoner har en unik mulighet til å være tett på ungdommen med flere voksne per ungdom enn tilsvarende tilbud har kapasitet til.

Ved å løfte opp frivilligheten som et supplement til de eksisterende offentlige tilbudene mener vi totaltilbudet for den enkelte ungdom vil styrkes. Frivillige organisasjoner kan være tett på med flere voksne uten å øke kostnadene.

En helhetlig tilnærming som skreddersys behovet
Vår erfaring i møte med mange ungdommer som faller utenfor er at deres situasjon er kompleks. De er ofte på flere ulike tiltak innenfor både arbeid, skole og helse til samme tid. Mange som egentlig kunne vært i stand til å gjennomføre et normert arbeids- eller skoleløp kommer gjengående tilbake til psykiatritilbud, arbeidsmarkedstiltak, eller dropper helt ut av utdanningsløpet. Vi mener frivilligheten har en unik evne til å bistå det offentlige i å styrke eksisterende tiltak ved trygge voksne og steder å komme til ut over de ulike tiltakene ungdommen gis. Mange unge vi møter på trenger nettopp en trygg arena utenom de offentlige tiltakene hvor de kan kjenne seg sett som et helt menneske. Kanskje innimellom også glemme litt alt det vanskelige som skjer ellers i en utfordrende hverdag hvor en har falt litt utenfor den normerte samfunns- og arbeidsrytmen. Hull i CV-en betyr ofte også at det er andre områder i livet som oppleves hullete.

Gjennom en pilot over 4 år har vi pilotert et livsmestringstiltak i kommunene Fjell, Sund, Askøy og Øygarden utenfor Bergen. 120 ungdommer har så langt vært gjennom piloten, og det har vært gode resultater med å innlemme livsmestringstiltak inn i tiltakene for å få ungdommer tilbake i skole og arbeid. Så langt har 43 prosent kommet i jobb, 31 prosent tilbake i skole og 18 prosent ledet inn i annen type tilrettelagt aktivitet. Unge med psykiske helseutfordringer er en sårbar gruppe, og erfaring viser at tett oppfølging med tilrettelagte løsninger i kombinasjon med livsmestringsarbeid virker. Ved å satse på forebyggende lavterskeltiltak kan vi hjelpe flere ungdommer også før de dropper ut av normert arbeid- og skoleløp.

Samhandling med frivillig sektor
Tiltak innen psykisk helse er sentrale for å hjelpe unge mennesker tilbake til deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv, og det settes årlig av betydelige summer for å hjelpe unge mennesker til en ny start. Inkludering av frivillighet inn mot andre områder for å hjelpe til i en felles dugnad har vært en suksess og bistått det offentlige i å løse ulike samfunnsutfordringer. Det er på tide at frivilligheten også innlemmes i styrket grad innenfor inkludering av unge med psykiske helseutfordringer for å styrke det eksisterende arbeidet. Samhandling på dette området vil kunne vise seg å være svært effektiv bruk av tiltaksmidler.

Vi håper det vil åpnes opp for at økende grad av midler som settes av i arbeidet for å bekjempe ungt utenforskap kan brukes også inn mot frivillig sektor. Vår erfaring er at frivilligheten har en helt unik mulighet til å møte ungdommene med en helhetlig tilnærming og samhandle med det offentlige på en kostnadseffektiv måte. Spesielt engasjement rettet inn mot forebyggende arbeid. Vi må prioritere innovative løsninger for å få bukt med det stadig økende problemet med psykisk uhelse blant ungdom.

Med vennlig hilsen
Annette Lilletvedt
Daglig leder
PitStop Norge
E-post: annette.lilletvedt@pitstop.no
Nettside: https://www.pitstop.no/
Facebook: https://www.facebook.com/pitstopnorge

[1] https://www.norceresearch.no/nyheter/antallet-unge-ufore-fortsetter-a-oke

[2] https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-med-unge-som-faller-utenfor

[3] https://www.ssb.no/vgogjen

Budsjettforslaget legger i stor grad opp til å håndtere konsekvenser av korona-pandemien, spesielt innenfor arbeidsliv og helsesektoren. Isolasjon, ensomhet, økonomisk usikkerhet og smittefrykt er sterke drivere for psykisk uhelse, og det er viktig at de som har behov får hjelp raskt. Korona-pandemien må ikke medføre et varig avtrykk i befolkningens psykiske helse og arbeidsevne.

Psykologforeningen viser til lovkrav om å ansette psykologer i kommunene. Målet om at slik kompetanse skal være tilgjengelig for hele befolkningen er fortsatt langt unna. Mange kommuner har ikke utviklet sine psykiske helsetjenester, og i mange kommuner er psykologressursen svært knapp i forhold til befolkningens behov.

I spesialisthelsetjenesten er det store regionale forskjeller i tilbudet. Ansatte opplever press til å levere på stadig høyere måltall uten at ressurser følger etter. Det har ført til at aktivitet prioriteres høyere enn god behandling. Opplevelsen av å tilby utilstrekkelig behandlingstilbud gir en bekymringsfull slitasje. Kravet om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk videreføres i budsjettforslaget, men har så langt ikke blitt fulgt opp av helseforetakene.

Norsk psykologforening foreslår følgende tiltak:

Kap 761-769, kommunale tjenester

• Sette av midler til å følge utviklingen av psykologer i kommunene og befolkningens tilgang på denne kompetansen. Psykisk helsehjelp i primærhelsetjenesten er avgjørende, eksempelvis for å bekjempe frafall i skolen eller arbeidsliv.

• Utvide satsning på det nasjonale rekrutteringsprogrammet Dobbeltkompetanse i psykologi til psykologer i kommunene. Psykologer med både forsknings- og spesialistkompetanse i kommunene kan bidra til bedre kontakt med forskningsmiljøene og bedre samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste. De vil også kunne være en viktig ressurs for utvikling av lokalt folkehelsearbeid.

Kap 732-737, spesialisthelsetjenesten

• Til tross for politiske vedtak er kostnadsvekst i somatikken er mange ganger høyere enn i psykisk helsevern. Det må stilles strengere krav eller målrettet tilskudd til helseforetakene for at den gylne regel skal realiseres.

• Det går ikke å frikoble kvalitetskrav fra ressurser og rammevilkår. Reformer innenfor psykisk helsevern stiller store krav til strukturelle og kulturelle endringer: Pakkeforløp, aktivitetskrav, ventetidskrav, krav om lavere avslagsrate, nye krav til koding, ABE-reform, reduksjon i bruk av tvang, og nullvisjon for selvmord kommer samtidig - uten at det følger med finansiering. Store endringer uten finansiering kan føre til mer skade enn nytte i helsetilbudet.

• Det må tydeliggjøres at økning i budsjettene til psykisk helsevern skal gå til pasientbehandling. Det må også settes av midler utover driftsbudsjettet til nye bygg og oppgraderinger av lokaler, men dette skal ikke regnes med som realisering av den gylne regel.

• Sørge for at regionale helseforetak får finansiering til innføring av pakkeforløp for rus og psykisk helse. Ved innføringen av pakkeforløpene i 2019 var tjenestene allerede under press på grunn av krav til reduserte ventetider og avslagsrater. I tillegg kommer ressurskrevende kulturendringer og kompetanseløft for vellykket implementering. Det er derfor kritisk at heller ikke årets budsjett setter av midler til dette.

• Styrke innsatsen for tvangsreduserende tiltak gjennom å følge opp anbefalingene fra tvangslovutvalget, rusreformutvalget og handlingsplan for å forebygge selvmord. Eksempler på konkrete tiltak er tilgang til tilstrekkelig frivillig behandling, reelle valgmuligheter mellom forsvarlige behandlingsformer, utprøvning av medikamentfrie/medikamentreduserte akuttilbud, kompetansehevende tiltak og forsvarlig utforming av fysiske forhold.

IKT-Norge er IKT-næringens interesseorganisasjon og organiserer Norsk forum for eHelse. IKT-Norges arbeid har særlig fokus på: 

Økt samarbeid mellom leverandører og helsevesen 

Øke forståelse for - og brukervennlighet av IKT i helsevesenet 

Bidra til at standardarbeidet innen helse og IKT gir de beste løsningene for helsevesenet og for næringslivet 

Være en høringspart i det offentliges utvikling av ehelse 

Bidra til seminarer og konferanser innen helse og IKT

IKT-Norges innspill:

Helse er et område som vil gå gjennom store transformasjoner i årene fremover. IKT-Norge mener at det derfor er svært viktig å velge riktig organisasjonsmodell for å engasjere flest mulig ressurser og kompetanse inn i denne store omstillingen. Digitalisering av helsesektoren er et stort prosjekt som trenger et godt samspill mellom offentlig og privat sektor.

Våre innspill fokuserer på kapitlene 2.6, og Kapittel 701 post 21(spesielle driftsutgifter):

Be regjeringen komme tilbake med en plan for å omdisponere midlene som er tiltenkt Akson Journal til de samhandlingsløsningene som er påbegynt, som Pasientens Legemiddelliste m.m som har blitt nedprioritert i utredningsperioden og som som forårsakerer forsåreakser stor risiko for liv og helse hver dag. 

Vi ber Stortinget vente med å tildele eventuelle midler til AKSON,  til Riksrevisjonen har lagt frem sin rapport om styring av ehelse-porteføljen som er ventet innen noen måneder. 

Vi ber Stortinget påse at  regjeringen sikre at Direktoratet fra nå fokuserer på sin rolle som myndighetsorgan og utarbeider:

Tydelige standarder for samhandling med insentivmodeller som håndheves rettferdig

Insentivordninger til store kommuner og konsortier av kommuner som ønsker å bytte ut eller oppgradere sine journalsystemer

Statlig finansiering av prioritert nøkkelfunksjonalitet etter modell fra EPJ-løftet og digifin. 

Høringsnotat, helse- og omsorgskomiteen, statsbudsjett 2021 Syn og psykisk helse

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak. Det går frem av forslaget til statsbudsjett at basisbevilgningen til Helse SørØst RHF er økt med 2,5 mill. kroner til psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad i revidert budsjett 2020. Videre står det at «Helse SørØst RHF skal videreføre tilbudet innenfor forslaget til budsjettramme i 2021.» Denne formuleringen kan tolkes slik at tilbudet skal videreføres i 2021 med kr. 2,5 mill. Dette blir feil da beløpet fra 2020 hadde halvtårs virkning.

Forslag til merknad:

Stortinget understreker at tilbudet på Gaustad skal videreføres med kr. 5 mill. innenfor forslaget til budsjettramme i 2021.

Barn og syn

Mange barn i Norge har ikke fått sjekket synet, til tross for at de trenger dette. Undersøkelser viser at så mange som 1 av 10 barn går uten nødvendige briller. Dette fører blant annet til dårligere progresjon på skolen og problemer med å delta på fritidsaktiviteter. I helsedirektoratets anbefalinger på området barn og syn er det anbefalt at man også kan henvise til optiker, når barnet trenger synsundersøkelse og er over 5 år. Det er to hovedhensyn bak å bruke optiker, det ene er at det finnes optikere i så å si alle kommuner. Det er derfor relativt kort reisevei, samme hvor man bor i landet. Hvis man må til en øyelege vil mange måtte bruke minst en dag på å reise til og fra undersøkelsen. Det andre hensynet er at optikere kan gjøre denne undersøkelsen like godt som en øyelege og dermed avlaste en meget presset spesialisthelsetjeneste. Til tross for dette, er ikke undersøkelse hos optiker dekket av staten, slik som undersøkelse hos øyelege er.

Forslag til merknad:

Stortinget ber regjeringen sikre at synsundersøkelse av barn hos optiker, etter henvisning fra helsestasjon, skolehelsetjeneste eller fastlege dekkes av staten. Dette må komme på plass i 2021.

Sammenslåing av egenandelstak 1 og 2

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling. Post 72 Egenandelstak (ny). I forslaget legges det opp til en økning av inntekter fra egenandelstakene på kr. 332 mill. Noe som for mange betyr en merutgift på ca. kr. 700 i januar hvert år. Dette vil være en nærmest uoverkommelig økning for mennesker i lavinntektsfamilier og med behov for helt nødvendig behandling. En sammenslåing av egenandelstakene må gjøres slik at ingen får en økning i egenandeler til behandling.

Anmodning:

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å senke det sammenslåtte egenandelstaket til samme nivå som egenandelstak 1 er på i dag.

Kvalitetsregister, området syn

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv. Post 71 Medisinske kvalitetsregistre. Det er stort behov for å få på plass et nasjonalt kvalitetsregister på området syn. Både for å sikre gode forhold til forskning på området, og for å kunne tilby den beste behandlingen til de som trenger den.

Forslag til merknad:

Stortinget ber regjeringen sørge for at det kommer på plass et kvalitetsregister på området syn.

Nasjonal TT-ordning

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov. For å sikre at den nasjonale TT-ordningen, som har vært en stor suksess, kan utvides til hele landet må bevilgningen i statsbudsjettet for 2021 økes. Det legges opp til en videreføring av nivået i 2020, men det er for lite. Slik situasjonen er nå er det mange synshemmede som har mulighet til å være med i ordningen, mens noen står på utsiden. Denne forskjellsbehandlingen må stoppe.

En overføring av ordningen til det fylkeskommunale rammetilskuddet vil medføre at midler i ordningen blir brukt på andre måter. Ordningen bør derfor overføres til NAV, slik at vi sikrer en videreføring på dagens nivå.

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke bevilgningen til ordningen. Norges Blindeforbund ber Stortinget, be regjeringen om å starte arbeidet med å overføre ansvaret for den nasjonale TT-ordningen til NAV

Budsjetthøring vedr statsbudsjett for 2021
– Notat til Helse- og omsorgskomiteen!                          

 TAKK!
Budsjettforslaget for 2021 innebærer at tilskuddet fra HOD gjennom Helsedirektoratet øker fra 20 til 25,8 mill over «kap. 765, post 72 Frivillig arbeid mv.» I realiteten er det omtrent tilsvarende som i år, siden vi i januar fikk et ekstraordinært tilskudd på 5 mill til selvmordsforebyggende arbeid. Disse midlene sikret oss igjennom et ekstremt krevende korona-år. Økningen i grunntilskuddet gjør at vi kan opprettholde ekstraordinær kapasitet inn i 2021, og øke kapasiteten når korona gir seg. Vi vil derfor på vegne av tusentalls mennesker i krise takke for all støtte.

Vårt oppdrag

Kirkens SOS gjennomfører daglig mellom 400 og 600 samtaler med mennesker som opplever å være i følelsesmessige eller eksistensielle kriser. Noen tenker på å avslutte sitt eget liv, andre trenger en å puste sammen med til angsten gir seg. Mange forteller om de aller vanskeligste tingene de har opplevd og gjerne for aller første gang. Andre igjen har ingen å ringe eller skrive til, utenom oss. Hver samtale er viktig.

Vi tilbyr nærvær, tilstedeværelse og en samtale med et medmenneske som er i stand til å takle møter med livet på sitt verste. Vi tilbyr fellesskap der ensomheten er for stor til å håndtere. Dette skaper meningsfulle samtaler. Det redder liv.

Korona slo ikke ut tjenesten

Den 13. mars ble våre 11 callsentre stengt ned, og mange frivillige kunne ikke gjennomføre ordinær tjeneste. Det ble gjennomført en rask omlegging av digitale tjenester slik at vakter kunne gjennomføres på kvalitetssikrede hjemmekontor. Våre sentre er nå oppe, men med begrenset kapasitet og med mye ekstra ressurser for å holde hjemmevakt-ordningen i gang. Det ekstra tilskuddet vi fikk i 2020 og videreføring i 2021 var og er derfor særdeles viktig og kjærkomment.

Samtalene under korona har hatt en økende alvorlighetsgrad. Det er urovekkende mange meldinger om ensomhet, overgrep, vold, selvskading og selvmordstanker. Det har derfor vært ekstra viktig med vår tilstedeværelse. Særlig i tiden der mye annet var stengt var det viktig med tilgjengelige lavterskeltilbud, og behovet er fortsatt stort.

Samtaler forebygger selvmord

En av våre innringere uttalte: «Jeg fikk snakke om hvorfor jeg ville dø, og det fikk meg til å ville leve». Mange samtaler handler om hvordan finne mening i å leve livet videre. Vi opplever ofte at disse samtalene er sikkerhetsventiler som forebygger dramatiske handlinger. Noen ganger forhindrer samtalen et planlagt selvmord – men oftest bidrar vi til at situasjonen ikke blir akutt. Kirkens SOS snakker med mange ulike mennesker, i både kortvarige og langvarige livskriser. Noen snakker vi med én gang, og andre daglig i lange perioder. Det er behov for en krisetjeneste for begge grupper. Vi ønsker derfor å styrke kapasiteten videre slik at vi kan ta unna et større antall samtaler som vi i dag ikke når over, redde liv og skape større håp for livet som skal leves videre.

Regjeringen kom i september med en Handlingsplan for forebygging av selvmord. Vi er nå i dialog med en rekke kommuner om utforming av lokale handlingsplaner. Vi trener også et stort antall frivillige som lokalt bidrar til bedre dialog om psykisk helse.

Oppgaver i fokus:

Vårt hovedfokus er å øke vår svarprosent, som har ligget på rundt 60 %. Sentralt for å løse dette er fire fokusområder:

• Rekruttering av flere nye frivillige
• styrke opplæring og veiledningstjeneste for de frivillige
• utvikle tekniske og digitale løsninger videre til å bli enda bedre verktøy
• Vi skal også ta ut mer synergieffekter av samarbeidet mellom 11 sentre som fram til 2019 var selvstendige, men som nå bygges sammen til en felles og styrket organisasjon.

Veiledningsarbeidet og teknologiutvikling krever faglig kompetent lønnet arbeidskraft.

Helse- og omsorgskomiteen, eller enkeltmedlemmer av komiteen, er hjertelig velkomne til å besøke våre sentre, og få en nærmere orientering om våre lavterskeltilbud.

Om Kirkens SOS:

- Kirkens SOS er åpen hele døgnet, hele året, er gratis og ser, støtter og styrker mennesker i krise, uavhengig av alder, kjønn, legning, religion og nasjonalitet.

- Vi besvarte 184.125 henvendelser på telefon, chat og meldinger i 2019, og er dermed større enn de fleste andre tilsvarende tjenester til sammen.

- Alle samtaler er anonyme, men en del samtaler ender opp etter innringers samtykke med videreføring til annet hjelpeapparat som nødsentral, KRIPOS eller andre.

- Hoveddelen av arbeidet drives av 1000 frivillige. Vi har opptil 60 personer på vakt i døgnet, hele året.

- Det legges stor vekt på opplæring, trening og oppfølging av medarbeidere.

Med vennlig hilsen

Lasse Heimdal
generalsekretær                                                                   Lene Hopland Bergset
                                                                                                   fagansvarlig

«Jeg har aldri turt å fortelle noen om alt det jeg opplever. Jeg har snakket med dere gang på gang på gang og ikke turt her heller. Men i dag fortalte jeg for aller første gang, og nå kjenner jeg meg for første gang på veldig lenge håpefull. TAKK»
                                                                       -Innskriver til Kirkens SOS

« Jeg har trengt dere mange ganger – men siste månedene har dere vært alt jeg har. Familien min liker meg ikke. Når jeg ikke er på skolen er det ingen som viser meg kjærlighet andre enn dere. Jeg har fått litt fra dere hver dag nesten på SOS-chat – og da holder jeg ut»
                                                                       - Innskriver til Kirkens SOS

Styrket lavterskel psykisk helsehjelp til barn  

Kap.571 Prop. 1 S (2020-2021) for Kommunal og moderniseringsdepartementet

Psykiske lidelser utgjør en fjerdedel av barn og unges sykdomsbyrde. Studier viser at omkring 7-8 prosent av barn i førskole- og skolealder har symptomer som er forenlige med psykisk lidelse (FHI, 2018). Barneombudet er bekymret for at hjelpen ikke er nok tilgjengelig, at barna møter fragmenterte tjenester og at de får svært ulik psykisk helsehjelp avhengig av hvor i landet de bor.

Over 60 prosent av norske kommuner beskriver selv at psykiske helseplager blant barn og ungdom er den største utfordringen i folkehelse- og forebyggingsarbeidet. Vi vet også at mange kommuner ikke klarer å bygge opp gode lavterskeltilbud, og at eksisterende tilbud reduseres som følge av innsparinger i kommunene. Vi har i dag liten garanti for at penger som er tenkt til barn og unge fører til gode tiltak for dem.

At regjeringen satser på barn og unges psykiske helse er derfor på høy tid. I budsjettet legges det opp til en styrking av kommunenes frie inntekter på 100 millioner kroner som en del av arbeidet med Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) som ble behandlet i Stortinget 30. januar 2020. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for kommunehelse.

Vi er imidlertid bekymret for om kommunene vil prioritere arbeidet med barn og unges psykiske helseplager i tiden framover, når midlene går inn i rammen og opptrappingsplanen ikke inneholder klare føringer til kommunene. Slik vi leser opptrappingsplanen, er det der ingen tiltak som forplikter kommunene til å utvikle et lavterskeltilbud til barn og unge. Planen gir heller ingen klare føringer for hva et lavterskeltilbud skal inneholde. Det er opp til hver enkelt kommune å definere dette.

Vi ønsker at det legges føringer på disse midlene, slik at kommunene bruker disse til å etablere lavterskel psykisk helsehjelp for å behandle barn og unge med milde til moderate psykiske vansker.

Barneombudet mener at det er problematisk å legge denne satsingen inn i de frie inntektene til kommunene uten flere føringer, og ber om at Stortinget presiserer overfor departementet at midlene må brukes til å styrke lavterskel psykisk helsehjelp til barn.

Helsekartlegging av barn som skal flyttes ut av hjemmet

Kapittel kap. 765, post 21 i Prop. 1 S (2020-2021) for Helse- og omsorgsdepartementet

I post 21 settes det av 5 millioner kroner på Helse- og omsorgsdepartementet budsjett, i tillegg til 20 millioner på Barne- og familiedepartementets budsjett. Dette er et resultat av at Barne-ungdoms og familiedirektoratet og Helsedirektoratet i en rapport fra 2020 har anbefalt å lovfeste en plikt for barneverntjenesten til å be om helsekartlegging, med en korresponderende plikt for helsetjenestene til å gjennomføre kartleggingen. At vi i dag ikke har en rutinemessig helsekartlegging, fører til at det offentlig overtar omsorgen for mange barn hvor de ikke vet hva barnet trenger av hjelp og oppfølgning. Dette har alvorlige konsekvenser for barn under offentlig omsorg. I rapporten er det anslått at det vil koste 74 millioner kroner å gjennomføre kartlegging på landsbasis.

Barneombudet ønsker at flest mulig barn må få hjelp allerede i 2021 og ber om at denne summen i første omgang økes med 15 millioner. Vi forventer at beløpet økes ytterligere når rammene for kartleggingen er på plass. Barneombudet ber komiteen om å presisere at regjeringen må komme tilbake til Stortinget i 2021 med en plan for innføring av helsekartlegging over hele landet.

Midler til DigiUng

Kap. 762, post 21 i Prop. 1 S (2020-2021) for Helse- og omsorgsdepartementet

Barneombudet har registrert at det finnes over 50 ulike digitale hjelpetelefoner og chatter som skal hjelpe barn og unge om de opplever noe vanskelig. Vi mener det er avgjørende at barn og unge får et lett tilgjengelig offentlig tilbud med god og kvalitetssikret kompetanse. Barneombudet har tidligere bedt regjeringen om å prioritere midler til DigiUng, slik at barn og unge kan få offentlig og kvalitetssikret hjelp digitalt, som er tilpasset sitt behov med gode åpningstider og kapasitet til rask responstid.

Regjeringen foreslår 35 millioner kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for å legge til rette for utvikling og drift av digitale tjenester til barn og unge. Midlene skal tildeles Helsedirektoratet og skal blant annet brukes til digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder Digi-helsestasjonsprosjektet. Dette inngår som et tiltak i regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord. Arbeidet skal sees i sammenheng med programmet digitale tjenester til barn og unge (DigiUng) i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Barne-, ungdoms- og familiedirektorratet. Den pågående pandemien har ytterligere aktualisert behovet for digitale tjenester for barn og unge.

Barneombudet mener det er viktig at det prioriteres midler til DigiUng, slik at barn og unge kan få offentlig og kvalitetssikret hjelp tilpasset sitt behov, med gode åpningstider og kapasitet til rask responstid, og som er samlet på ett sted. Barneombudet ber derfor Stortinget om å sikre at de 35 millionene som er foreslått til utvikling og drift av digitale tjenester til barn og unge ikke blir prioritert til andre formål.

Ved spørsmål kan seniorrådgiver Lise Raffelsen Hope kontaktes på lise@barneombudet.no.

Til Helse- og omsorgskomiteen Oslo 21.10.2020

Innspill til Prop. 1S 2021 fra Sex og Politikk 

  I 2020 ble Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022) supplert med Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsvbrudd - (2020–2024). Begge dokumentene er klare på viktigheten av seksualitetsundervisning som verktøy for å bygge god seksuelle helse og  forebygge uønskede svangerskap. Samtidig trer fagfornyelsen i kraft i den norske skole fra høsten 2020, som legger opp til mer undervisning om kropp, følelser, identitet og seksualitet i skolen, bl.a. gjennom det nye tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Det er en god nyhet for norske skoleelever. 

Den dårlige nyheten er at forslag til statsbudsjett for helse- og omsorgsdepartementet ikke nevner seksualitetsundervisning en eneste gang, og temaet er stadig fraværende i form av budsjettlinjer eller føringer for tilskuddsordninger. Dette rimer dårlig med det faktum at Helsedirektoratet er den viktigste støttespilleren for organisasjoner som hjelper helsesykepleiere og lærere å  levere god, oppdatert og engasjerende seksualitetsundervisning fra første klassetrinn, til og med videregående skole. 

Sex og Politikk ber Helse-og omsorgskomiteen om å

1) Fremheve seksualitetsundervisning som et satsingsfelt ved å:  

• Øke kapittel 762, post 73 Seksuell helse med 10%, dvs nær 6 millioner kroner som øremerkes seksualitetsundervisning. 

• Åpne opp for at støtten gjennom post 762 kan gjøres flerårig for prosjekter som har en mer permanent karakter. 

2) Inkludere seksuell helse i satsningsfeltet aldersvennlig Norge, i kap. 714, i tråd med Snakk om det! og kvalitetsreformen Leve hele livet. Dette bør innbefatte arbeid og mandat for nasjonalt eldreombud. 

Seksualitetsundervisning - en god helseforsikring

Det tverrdepartementalt oppnevnte Ung i Dag-utvalget, slår fast at seksualitetsundervisning “..er helt avgjørende for å ruste elevene til nåtid og framtid.“ Utvalget påpeker i sin utredning at seksualitetsundervisningen i Norge ikke ser ut til å fungere godt nok. De rapporterer at unge etterspør mer fokus på god og positiv seksuell helse. (NOU 2019: 19 - Jenterom, gutterom og mulighetsrom - Likestillingsutfordringer blant barn og unge). Dette prøver Sex og Politikk å gjøre noe med bl.a. gjennom undervisningsopplegget kjent som Uke 6. Med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet og fra 2020 også Sametinget, har Uke 6 i løpet av 10 år vokst til å bli landets mest populære opplegg for seksualitetsundervisningen, brukt ved over 40 prosent av norske grunnskoler i forrige skoleår. 9 av 10 av de som har brukt Uke 6 før vil anbefale materiellet til en kollega. Uke 6, Mine og dine grenser og Bærekraftsmateriellet Ingen bærekraftig utvikling uten helse, likestilling og utdanning, lages og tilbys av Sex og Politikk. Deler av materiellet er oversatt til nynorsk og samisk.  

Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsvbrudd - (2020–2024) slår fast at: “Regjeringen vil bidra til at det utvikles undervisningsopplegg som kan benyttes i barnehage og skole, slik at barn og unge har kunnskapen, ferdighetene og holdningene de trenger for å respektere hverandre og ta informerte valg om seksuell og reproduktiv helse. God seksualitetsundervisning i skolen kan bidra til å fremme seksuell helsekompetanse hos elevene. God seksualitetsundervisning forutsetter en helhetlig tilnærming til seksualitetens positive og negative sider. Alderstilpasset informasjon vil sikre at barn og ungdom får kunnskap før de faktisk kommer i en situasjon hvor de har behov for kunnskapen.” Støtte til videreutvikling av Uke 6 og fortsatt gratis tilbud til skolene av dette populære seksualitetsundervisningsopplegget vil enkelt oppfylle disse gode målsetningene. 

I dag koster seksualitetsundervisningsoppleggene til Sex og Politikk rundt 5 millioner kroner å opprettholde på dagens nivå. Dette vil ikke kunne sikre den styrking av undervisning og kunnskap som elever og lærere ønsker og det legges opp til i Snakk og det! og i handlingsplanen for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd og i fagfornyelsen.

Seksuell helse gjennom hele livet

Fra 2020 vil Sex og Politikk også være en ressurs for den godt voksne delen av befolkningen. Med støtte fra Helsedirektoratet er vi med i et nasjonalt samarbeidsprosjekt for å styrke tilgang til kunnskap og informasjon for eldre selv og helsepersonell, om seksualitet som ressurs også på eldre dager. Arbeidet bygger på forskning som viser at en rekke faktorer hindrer eldre i å få den hjelpen de trenger for å oppnå god seksuell helse. Eksempelvis unnlater eldre personer å oppsøke helsehjelp for seksuelle problemer, mens helsepersonell unngår å tematisere seksualitet i møte med eldre pasienter. Skeive eldre går ofte tilbake i skapet, eller forblir der, i møte med eldreomsorgen. Det defineres et tydelig behov for både informasjonsressurser for eldre og for ansatte i helsesektoren. Vi er mange som mener at et kompetanseløft på eldre og seksuell helse er på høy tid. Alle organisasjoner, fagmiljø og kommuner vi har invitert til samarbeid har vært positive og entusiastiske. 

Forskning viser at seksualitet forblir en viktig del av livet gjennom alderdommen og at seksuell tilfredshet er forbundet med sunn og aktiv aldring. Et eldreombud og en satsning på et aldersvennlig Norge må inkludere denne viktige dimensjonen ved livet.

Med vennlig hilsen 

Tor-Hugne Olsen

Daglig leder

Sex og Politikk

Skriftlig innspill fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) til Stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med behandlingen av forslag til statsbudsjett for 2021

Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 200 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 90 mrd. kroner, og sørger for at ca. 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet.

Overordnet
MEF mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke treffer anleggsbransjens behov. Regjeringens fokus på å stabilisere og stimulere norsk økonomi, samtidig som en må se hen til utviklingen som følge av virusepidemien, er forståelig og det er mange hensyn som må tas. Slik sett er forslaget ansvarlig, men noen punkter er bekymringsfulle. Det hefter stor usikkerhet om vekstanslagene i norsk økonomi mellom regjeringen, Norges Bank og SSB. Arbeidsledigheten er fortsatt på et høyt nivå, og flere bransjer har store utfordringer som vil vedvare i 2021.

Anleggsbransjen er eksponert for dette som følge av minsket oppdragsmengde. Forventningene MEFs medlemsbedrifter har til egen lønnsomhet, omsetning og sysselsetting har sunket markant i løpet av det siste året. MEF har i juni og september etterspurt medlemsbedriftenes forventninger og oppsummert denne i en egen forventningsindeks som for første gang er negativ. Et flertall av bedriftene oppfatter oppdragsmengden 6 måneder frem i tid som dårlig.

Dette mener vi viser at det er behov for aktiv motkonjunkturpolitikk, og derfor etterspør MEF flere tiltak på etterspørselssiden for å holde hjulene i gang. Kommunesektoren er i så måte en viktig aktør.

Kritisk viktig å styrke VA-sektoren
MEF viser til at vann- og avløpssektoren i dag omfatter et 70-tall lover og forskrifter hvorav ingen har definert et statlig departement som ansvarlig for sektoren. MEF merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet i Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga. Gode liv i eit trygt samfunn, omtales som «hovudansvarleg departement for den kritiske infrastrukturen for vatn og avløp, og har såleis eit særleg ansvar for å samordne nødvendig arbeid med samfunnstryggleik på området.» MEF mener det er viktig at et statlig departement har sektoransvaret for vann og avløp, og viser til at man i Finlands sektorlov for vanntjenester har definert et departement som hovedansvarlig for oppfølging av VA-sektoren og der regelverk samles og koordineres[1].  

MEF ber derfor Stortingets helse- og omsorgskomité om å merke seg at Stortingets vedtak 914, 14. juni 2017, om vurdering av en egen sektorlov for vann og avløp fortsatt ikke er blitt gjort, til tross for at Stortinget ved flere anledninger har bemerket i merknads form behovet for en egen sektorlov for vann- og avløpstjenester. MEF mener det må nedsettes et lovutvalg som skal utarbeide en sektorlov for vann- og avløpstjenester. Komiteen oppfordres til å fremme følgende forslag til verbalvedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2020-2021:

«Stortinget ber regjeringen om snarest å nedsette et utvalg som skal fremme forslag om en sektorlov for vann- og avløpstjenester.»

Målet for et slikt anmodningsvedtak vil være å sikre en bedre koordinering av VA-sektoren, noe som vil styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Et likere regelverk
MEF erkjenner at landets kommuner har en særdeles viktig oppgave å sørge for at innbyggerne får trygge og gode vann- og avløpstjenester, og skal fortsette med dette. Men tilstanden på store deler av ledningsnettet utgjør en betydelig helsemessig utfordring i distribusjonen av rent drikkevann. Kommunenes tilnærming til vann- og avløpstjenester er ulik og kvaliteten på tjenestene som leveres er svært variabel. MEF mener derfor det er viktig at det innføres minstekrav til kvalitet på vann- og avløpsnettet for å opprettholde drift av offentlige funksjoner, spesielt publikumsrettede institusjoner som er omfattet av spesialisthelsetjenesten.

MEF viser i denne sammenhengen til benchmarkingssystemet bedreVANN som i sin siste tilstandsvurdering peker på utfordringer som kan utfordre sikker drift av spesialisthelsetjenestens tjenestesteder på flere steder i landet[2], blant annet når det gjelder dårlig reservevannforsyning. I bedreVANN er dårlig kvalitet definert at mer enn 25 prosent av innbyggerne eller over 5000 personer, som får vann fra vannverk som forsyner over 100 innbyggere, ikke har alternative forsyningsmuligheter eller at den alternative forsyningen har for dårlig kvalitet.

Bortfall av rent drikkevann vil raskt kunne medføre uønskede hendelser som vil kunne forhindre at spesialisthelsetjenesten klarer å utføre sine tjenester. Dette gjelder blant annet større kommuner som Oslo, Ålesund, Arendal, Halden, Molde, Alta, Stjørdal og Harstad.

MEF viser til at regjeringen i Granavolden-erklæringen signaliserte at den skal

«Gjennomgå organisering og regulering av vann- og avløpssektoren i samarbeid med KS, med sikte på å sikre innovasjon og kostnadseffektiv organisering og struktur. Et aktuelt virkemiddel kan være obligatorisk benchmarking.»

MEF mener Helse- og omsorgskomiteen bør påtale dette under sin behandling av kap. 702 Beredskap, kap. 714 Folkehelse og kap. 745 Folkehelseinstituttet om hvordan en best kan sikre seg mot bortfall av kritiske funksjoner som vann og avløp.

MEF mener det enorme etterslepet på vann- og avløpsinfrastrukturen viser at det er behov for et statlig vannfond. Tiltak for å sikre forsvarlig reservevannforsyning vil koste penger kommunene ikke har. Staten må inn med midler til infrastruktursikring og ikke blindt laste over problemene til kommunene.

MEF mener det er positivt at regjeringen støtter vannbransjens innovasjonsprogram, men etterspør, på linje med andre vannbransjeorganisasjoner som Norsk Vann, at det gjøres nødvendige endringer i vass- og avløpsanleggslova som muliggjør påslag på 50 kroner for at programmet skal kunne sikres finansiering.

[1] Lag om vattentjänster, 9.2.2001/119: https://finlex.fi/sv/laki/ajantasa/2001/20010119?search%5Btype%5D=pika&search%5Bpika%5D=vatten

[2] Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester: https://bedrevann.no/pdf/bedreVANN2019.pdf

Innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2021    

Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mening og mestring. Blå Kors arbeider med og for mennesker som strever med å mestre hverdagen. Vi retter oss spesielt mot dem som på grunn av egen eller andres rus eller spillavhengighet er i en vanskelig livssituasjon. Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt mot barn og unge, samt behandling og oppfølging etter behandling. Som ideell aktør har Blå Kors i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet.      

Vi håper det kan finnes rom i statsbudsjettet til viktige satsinger på forebygging, da disse er av nasjonal karakter og under utvikling.  Vi har følgende prioritering på helse- og omsorgsområdet:       

Terapi og rådgivning til unge mellom 14-35 år som har vokst opp i hjem med rusproblemer 
Kap 781, post 79   

Blå Kors Kompasset tilbyr gratis terapi og rådgivning til unge mellom 14-35 år som har vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. I flere år har Blå Kors Kompasset fått øremerkede tilskudd over statsbudsjettet. Det er vi glad for at blir videreført i 2021.  

Blå Kors Kompasset har stor pågang av unge, særlig i de store byene. Vi ønsker å gi et tilbud til alle unge i målgruppa, og i 2019 ble vi landsdekkende ved at vi etablerte et tilbud med videobasert samtaleterapi på nett. Digitalisering av helsetjenester er et prioritert område i helsepolitikken, og internettbaserte behandlingsmuligheter innenfor psykisk helse vektlegges. I koronatiden har vi gitt digital terapi til alle våre brukere. Erfaringene så langt er gode, og vi forventer økende etterspørsel etter dette tilbudet fremover. Et følgeforskningsprosjekt i regi av forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning ble startet opp i mars 2020. Vi ser fram til de første resultatene av studien, som inkluderer data fra pandemisituasjonen, på nyåret 2021. 

I 2021 ønsker vi å etablere en ny avdeling for Blå Kors Kompasset i Kristiansand. I dag finnes det ingen avdeling av Blå Kors Kompasset mellom Oslo og Rogaland. Kristiansand er et område med store behov og et stort studiemiljø med mange tilreisende studenter. Her vil vi også kunne levere en god tjeneste da Blå Kors er godt etablert i området allerede.   

I statsbudsjettet for 2021 ber vi om:    

• 3 MNOK til å etablere av en ny avdeling for Blå Kors Kompasset i Kristiansand.   

Anonyme chat tjenester for barn og unge i alderen 9-19 år  

 Blå Kors Chat senter består av to nasjonale chat-tjenester:  

• SnakkOmMobbing.no 
• SnakkOmPsyken.no 

Begge chat tjenestene er betjent med fagpersonell, og er lavterskeltilbud til barn og unge som har behov for å snakke med trygge voksne. Chat tjenestene mottar henvendelser fra hele landet og i 2020 beregner vi å motta ca. 16 000 henvendelser.  

Tematikken på begge chattene er ofte forbundet med barn og unges fortvilelse, redsel, usikkerhet, manglende selvfølelse, selvskading og selvmordstanker. Alvorlig problematikk som krever faglig kompetanse og erfaring hos chat vertene. Vi opplever at barn og unge kjenner på trygghet ved å kunne chatte anonymt, og vi får fine, ærlige og åpne samtaler gjennom denne kommunikasjonsformen.   

Forskning står sentralt for begge chat tjenestene, og vi har pr. dags dato samarbeid med Universitetet i Agder og Avdeling for Barn og Unges Psykiske Helse v/SSHF. Artikkel for SnakkOmMobbing.no er blitt publisert i «Psykisk helse», og ny artikkel publiseres i 2020.  

 SnakkOmMobbing.no er delfinansiert via øremerkede tilskudd på 3,4 mill. fra Helsedirektoratet.  

SnakkOmPsyken.no har vært finansiert i 2 år med støtte fra Stiftelsen Dam og Folkehelseprogrammet i Agder. Denne støtten bortfaller vesentlig fra 2021. Det er heller ikke bevilget tilskudd over statsbudsjettet til denne tjenesten for 2021. Det er behov for en mer langsiktig finansiering for å trygge tilbudet, den faglige kompetansen, og sikre at barn og unges opplevelser og erfaringer formidles til annet støtteapparat og samfunnet for øvrig.   

I statsbudsjettet for 2021 ber vi om:  

• 2,9MNOK til å sikre videre drift av chattetilbudet SnakkOmPsyken. Den økonomiske situasjonen i 2021 kan bli alvorlig og et kutt vil ramme svært mange.  

Statsbudsjett kap 765, post 72   

Vi gjør samtidig oppmerksom på at vi søker Helsedirektoratet om midler over Statsbudsjettet kap 765 post 72, Aktivitetstilbud rettet mot personer med psykiske problemer, rusmiddelproblemer eller prostitusjonserfaring knyttet til vårt arbeid på dette området.    

 Innspill Statsbudsjettet 2021 fra Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)

*forslag til merknad fra komite vedlegges i siste avsnitt.

Kort om oss

• Landsdekkende bruker- og interesseorganisasjon etablert i 1983.
• For alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende
• Jobber for at Norge skal være det første landet som sikrer innbyggerne et adekvat hjelpetilbud på lavterskelnivå med spisskompetanse på negativt kroppsbilde.
• Tilbyr gratis støtte, råd og veiledning uten krav om henvisning eller diagnose.
• Rådgivningstilbud per chat, telefon, e-post og i individuelle samtaler
• Over 9000 rådgivningshenvendelser besvart på landsbasis i 2019. 177 % økning i henvendelser siden 2015 – ofte ventelister
• 18 årsverk på landsbasis hvorav 4 årsverk er knyttet til prosjekter. 100 frivillige på landsbasis

Tidlig innsats for barn og unge

• Halvparten av de som utvikler en spiseforstyrrelse, gjør det før fylte 18 år.
• Regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021 peker på at negativt kroppsbilde synes å predikere ulike spiseforstyrrelser, depresjon og fedme, og at barn helt ned i 3–5 års alder er misfornøyd med kroppen sin.
• Spiseforstyrrelser kan være vanskelige og kostnadskrevende å behandle.
• Tidlig oppdagelse og tilrettelegging øker sjansen for å bli frisk.
• Svært viktig å nå barn og unge tidlig med forebyggende innsats.

I Folkehelsemeldinga – gode liv i eit trygt samfunn understrekes det at tidlig innsats for barn og unge er avgjørende for god folkehelse, og et tverrsektorielt ansvar. Når folkehelsemeldingen videre viser til at tanker om kropp og utseende er viktige risikofaktorer for psykiske plager blant både jenter og gutter, mener ROS at vårt arbeid gjør oss til en viktig aktør i folkehelsearbeidet. Vi driver utadrettet virksomhet i form av foredrag og undervisning, og har særlig fokus på barn og unge i vårt forebyggende og holdningsskapende arbeid.

Lett tilgjengelige lavterskeltilbud

Behovet for lett tilgjengelige lavterskeltilbud på psykisk helse-feltet er større enn noen gang. I folkehelsemeldingen er det et mål å «Halde fram arbeidet med å etablere lågterskeltenester innanfor psykisk helse, inkludert digitale løysingar for studentar». Også i strategien #Ungdomshelse blir interaktive tilbud fremhevet som viktig for den yngre aldersgruppen. ROS sitt chat-tilbud er utviklet med barn og unge i tankene, og 80 % av brukerne på chat er 25 år eller yngre.

En innsats for personer med overspisingslidelse

• 2-3 % av befolkningen i Norge har en overspisningslidelse, største diagnosegruppen.
• Forekomsten øker med økende vekt. 30-40% av de med BMI over 27 tilfredsstiller diagnosekriteriene for overspisingslidelse!
• Få hjelpetilbud i det offentlige og private marked
• ROS har rettet økt fokus mot denne gruppen de siste 4 årene. 40% av våre henvendelser er nå fra de med overspisingsproblematikk.
• Evaluering av selvhjelpsprogram viser at 44 % av deltakerne aldri tidligere har oppsøkt hjelp for sin spiseforstyrrelse.

ROS mener man må ta høyde for dette i folkehelsearbeidet. Fysisk og psykisk helse må ses i sammenheng, og personer som strever med overspising, må få flere behandlingstilbud å gå til. I mellomtiden er vårt veiledningstilbud ett av få alternativer.

ROS søker med dette om en fast post på statsbudsjettet for med forutsigbarhet å kunne opprettholde og videreutvikle vårt arbeid. Vi søker om 5 mill. NOK. Midlene vil gå til å drifte rådgivningstilbudet ved våre sentre i Oslo, Rogaland, Vestland og Trøndelag, samt å opprette et senter i Tromsø, hvor etterspørselen har vært stor over flere år og som vil dekke Troms og Finnmark som har store utfordringer på dette området.

Forslag til merknad fra Helse- og Omsorgskomiteen:

Komiteens medlemmer ber Regjeringen bevilge 5 mill. NOK til ROS som også skal inkludere drift av ny avdeling for Troms og Finnmark. Komiteen merker seg at ROS da vil kunne være landsdekkende i sin aktivitet for å bekjempe spiseforstyrrelser for barn, unge, voksne og eldre i hele landet.

Vennlig hilsen

Irene Kingswick

Generalsekretær

ROS – Rådgiving om spiseforstyrrelser

I forrige uke la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett 2021 hvor et av tiltakene foreslått er innføring av moms på all kosmetisk kirurgi som ikke har blitt rettighetsvurdert ved offentlige sykehus.

Det presiseres i utredningen at kun offentlige sykehus skal ha mulighet til å vurdere om et kosmetisk inngrep er av medisinsk natur eller ei. Hittil har så godt som alle pasienter som ønsker å benytte seg av plastikkirurgiske tjenester i det private markedet kommet uten at de har blitt rettighetsvurdert ved offentlige sykehus først og har dermed heller ikke vært en belastning for det offentlige. Basert på tall fra Sverige er det kun 20% av plastikkirurgiske inngrep som klassifiseres som utelukkende kosmetiske innenfor privat plastikkirurgi.

Det argumenteres med at moms bør innføres for å motvirke økt kroppspress. Problematikken med kroppspress er vel kjent for alle plastikkirurger og vi jobber daglig for å minske press gjennom å følge noen av verdens strengeste retningslinjer med minimum 18-års grense, flere klinikker praktiserer 20-års grense og vi viser ikke før og etter bilder i noen form for reklame eller markedsføring. Her er det en markant forskjell mellom autoriserte leger som driver med plastikkirurgi vs. kosmetiske behandlinger som utøves av en rekke faggrupper uten tilsvarende strenge retningslinjer.

Samtidig er det store utfordringer knyttet til begrepet kosmetisk kirurgi. I forslaget til nytt statsbudsjett står det som følger:

«Kosmetisk kirurgiske inngrep er «inngrep» der «kosmetiske hensyn» er det avgjørende hensynet for å gjennomføre inngrepet.»

Kosmetisk kirurgi er dermed ikke en definisjon som tilhører en gitt spesialitet, men en definisjon av den medisinske vurderingen av inngrepet. Dessverre har kosmetisk kirurgi gjennom media, bloggere og nå også myndigheter blitt forstått som det samme som privat plastikkirurgi, men andre spesialiteter driver også med denne form for behandling.

Noen eksempler

• Fjerning av skjemmende føflekk (fastlege, hudlege, plastikkirurg, etc.) – kosmetisk hensyn er det avgjørende
• Skraping av alderdoms flekker (seborrhoisk keratose) (fastlege, hudlege) – kosmetisk hensyn er avgjørende
• Fjerning av overflødig hud på øyelokk (offentlige sykehus, øyeleger og plastikkirurger) – kosmetisk hensyn er avgjørende
• Panneløft (offentlige sykehus, plastikkirurger, ØNH leger) – kosmetisk hensyn er avgjørende
• Bukplastikker (offentlige sykehus, plastikkirurger og generelle kirurger) – kosmetiske hensyn er avgjørende
• Korreksjon av overflødig hud etter slanking (Offentlige sykehus) – kosmetiske hensyn er avgjørende
• Arrkorreksjoner (Offentlige sykehus) – kosmetiske hensyn er avgjørende
• Laseroperasjon for synskorreksjon (øyelege) – kosmetiske hensyn er avgjørende, dersom man ikke vil definere at all bruk av briller eller linser er et lyte? Hva er forskjellen mellom dette og pushup BH med innlegg vs brystimplantater?
• Kosmetisk fjerning av plagsomme åreknuter (karkirurg) – kosmetiske hensyn er avgjørende

Når man da kommer med nytt lovforslag om moms på kosmetisk kirurgi med følgende ordlyd

«Som redegjort for ovenfor, kan det være krevende i det enkelte tilfellet å ta stilling til om et inngrep eller en behandling er kosmetisk eller medisinsk begrunnet. Ved at unntaket for helsetjenester bare skal omfatte medisinsk begrunnede tilfeller som finansieres helt eller delvis av det offentlige, slipper de avgiftspliktige å gjøre denne vanskelige vurderingen.»

risikerer man at tolkningen blir som følger:

- all plastikkirurgi som utøves av private aktører skal ikke lenger defineres som helsehjelp, men salg av varer. Teksten hentyder også at private aktører er dårligere skikket til å foreta disse vurderingene, til tross for langt større erfaring enn de som sitter ved offentlige avdelinger.

Pasienter vil derfor miste mange av sine rettigheter, samtidig som forskjellsbehandling ikke er til å unngå da mange sykehus vil tøye sine definisjoner for hva som er medisinsk indisert uten mulighet for kontroll av hverken myndigheter eller fagmiljøet. Dette er også en stor diskriminering i forhold til andre spesialiteter som behandler pasienter med metoder som det offentlige ikke har valgt å finansiere f.eks. behandling av åreknuter.

Flere sykehus driver allerede utstrakt kosmetisk virksomhet på pasienter som helt klart faller i gråsonen av hva som er medisinsk indisert i forhold til våre nasjonale retningslinjer. Man kan heller ikke mene at det er rimelig for alle pasienter som ønsker privat plastikkirurgi å først bli henvist til offentlig vurdering for å ta stilling til om en operasjon er momspliktig eller ei? Dette vil føre til en enorm belastning på det offentlige. Samtidig vil dette være riktig prosedyre for at pasienten ikke skal ilegges moms av praktiske hensyn hvis de egentlig har krav på fritak i henhold til loven.

Som en offentlig godkjent spesialitet har plastikkirurgi krav om at 1/8 del av operasjonslisten skal være innenfor kosmetiske inngrep. Det er da ingen logikk i utsagn som at

«Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet, tilbys ikke i den offentlige helse- og omsorgstjenesten.»

Det finnes ikke et nasjonalt utvalg som vurderer medisinsk indikasjon på objektivt grunnlag – her er det opp til hver enkelt offentlig ansatt lege å gjøre denne vurderingen. Dersom man ikke tilbyr kosmetiske inngrep i den offentlige helse- og omsorgstjenesten ville ingen Leger i Spesialisering (LiS) i plastikkirurgi kunne fått godkjent sine utdanningsforløp som nylig ble revidert. Følgelig er det slik at dersom man skulle forsvare å tilby kosmetiske inngrep i offentlig regi måtte dette være av hensyn til utdanning av LiS. Hvordan sykehus som da ikke har godkjente utdanningsforløp eller LiS i det hele tatt da kan tilby disse inngrepene faller på sin urimelighet. Her snakker vi om at noen pasienter «vinner» en operasjon fordi de møter en offentlig ansatt lege som definerer inngrepet som medisinsk, mens man i privat praksis ikke en gang har lov til å ta stilling til indikasjon slik forslaget er fremmet i statsbudsjettet.

Dersom man fortsatt mener at moms bør innføres på en privat legetjeneste som uavhengig av spesialitet kan defineres som «kosmetisk kirurgi», vil det eneste riktige være å innføre moms på alle private legetjenester. Resultatet av forslaget slik det nå er fremmet, er at alle private plastikkirurger må føre doble regnskap og henvise alle pasienter til offentlige instanser for å få avklart moms-spørsmålet. Dette er en enorm byråkratisering av en helsetjeneste som ikke lar seg enkelt definere. Operasjoner vil alltid måtte oppfattes som helsehjelp av både lege og pasient, helt uavhengig av om man politisk ønsker å kalle dette for en vare eller tjeneste.

Slik forslaget nå står, er det ingen klar grenseoppgang mellom legevitenskapelig kosmetisk kirurgi og dårlig definert kosmetisk behandling(medisin). Dette vil få følger for alle som driver med operasjoner i privat regi, uavhengig av spesialitet. Sakens kjerne er ikke hvilke deler av legetjenester som skal ilegges moms, men faktisk om man politisk skal fratas sin rett til å kalle pasientbehandling for helsehjelp. Grenseoppgangen mellom hva som skyldes utseende alene, vs. somatisk eller psykisk helse vil være nærmest umulig å definere, det som er hovedpoenget her er at en autorisert lege må få beholde sin rett til å utøve helsehjelp for sine pasienter uansett spesialitet eller type praksis (offentlig vs. privat).

Det eneste riktige ville være at «kosmetisk kirurgi» fjernes fra lovforslaget, slik at alle leger behandles likt. Forslaget, slik det nå står, er ment å ilegge en definert offentlig godkjent spesialitet et momskrav som ikke andre spesialiteter vil måtte ta hensyn til. Urimeligheten i dette vil måtte få konsekvenser for andre private aktører også.

Med vennlig hilsen

Norsk forening for estetisk plastikkirurgi          Norsk plastikkirurgisk forening

Amin Kalaaji, overlege dr.med.                          Tormod Westvik, overlege

Bjørn Jarle Tvedt, overlege,

Christian Busch, overlege dr.med.

Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for personer med diabetes og andre som er interessert i diabetes. Om lag 4.7 % av befolkningen i Norge anslås å ha en diabetesdiagnose. Rundt 28.000 har diabetes type 1, mens ca. 217.000 har diabetes type 2. I tillegg har mange diabetes type 2 uten å vite om det. Diabetes er en alvorlig og kompleks sykdom. Mangelfull blodsukkerkontroll kan gi store komplikasjoner i hjerte, øyne, nyrer og føtter. På grunn av dette har personer med diabetes en lavere forventet levealder og nesten to ganger høyere risiko for for tidlig død enn resten av befolkningen.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste, Post 21 Spesielle driftsutgifter

Ny nasjonal diabetesplan etter 2021 

Nasjonal diabetesplan ble lagt fram i desember 2017 og varer ut 2021. Den overordnede målsettingen med planen er å forbedre helse- og omsorgstjenestens arbeid med å forebygge, følge opp og behandle personer med diabetes. Diabetesforbundet er glade for at det videreføres 4 millioner kroner til nasjonal diabetesplan i det foreslåtte budsjettet, men etterlyser en ny plan for videre arbeid også etter 2021.

I planperioden har det blitt iverksatt flere tiltak for bedre behandling, oppfølging, opplæring og rehabilitering for personer med diabetes. Dette er tiltak som gjør at vi kan forhindre sykdomsforverring og komplikasjoner. På et overordnet nivå ser vi at behandlingen av både diabetes type 1 og 2 har blitt bedre i planperioden. Samtidig er det en lang vei igjen til målsettingene er nådd. Tiltakene som er igangsatt er nå i en sårbar oppstartsfase og det trengs en ny plan for å sikre implementeringen av disse.

En viktig suksessfaktor for Nasjonal diabetesplan har vært et styrket samarbeid mellom Diabetesforbundet og myndighetene, særlig Helsedirektoratet. I arbeidet med planen har vi hatt muligheten til å bidra med vår kunnskap og samarbeide tett om utforming og gjennomføring av flere av tiltakene. Planen har gitt både myndighetene og Diabetesforbundet en felles plattform for arbeidsinnsatsen.

Covid-19 pandemien har synliggjort at folkehelse er en del av vår nasjonale beredskap. Vi har også erfart at noen grupper har forhøyet risiko for alvorlig sykdomsforløp og død. Det gjelder i aller høyeste grad personer med diabetes. Nærmere ti prosent av voksne pasienter som har vært innlagt med covid-19 i Norge har en diabetesdiagnose. Vi må anta at det vil komme nye viruspandemier. Med bedre forebyggingsarbeid som gir styrket folkehelse og riktig diabetesbehandling vil vi i fremtiden være bedre rustet når pandemier rammer oss.  

Diabetes utgjør fortsatt en betydelig del av sykdomsbyrden i Norge, og er den ikke-smittsomme sykdommen hvor utviklingen går feil vei ifht. til NCD-målene. Det er avgjørende å ha en ny plan både for å videreføre det arbeidet som er igangsatt, samt å se på nye tiltak og initiativ for å snu den negative utviklingen.  

Diabetesforbundet ber om at Helsedirektoratet får i oppdrag å evaluere Nasjonal diabetesplan (2017 – 2021) og at planen videreføres for perioden 2022 – 2026.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling, Post 72 Egenandelstak

Sammenslåing av egenandelstak

Diabetesforbundet har forståelse for ønsket om forenkling av frikortordningen, men er bekymret for en utvikling der stadig større del av helseutgiftene skyves over på brukerne. I forslaget til statsbudsjettet setter regjeringen det nye egenandelstaket til 3183 kr. Dette innebærer en økning på tak 1 med 723 kroner. For de med god økonomi kan dette virke som en ubetydelig sum, men for mange med kronisk sykdom vil det være et merkbart innhugg i privatøkonomien. Under vårens høringsrunde om sammenslåingen av frikortordningene, var flertallet av brukerorganisasjonene negative til å sette det nye egenandelstaket så høyt. Med dette budsjettforslaget ser vi at brukerorganisasjonene ikke har blitt lyttet til. 

Personer med diabetes, både type 1 og type 2, bruker hovedsakelig helsetjenester og medisiner som ligger innenfor egenandelstak 1. Økningen vil derfor gå spesielt utover disse gruppene. Diabetes type 2 har også en tydelig sosial gradient og risikoen for å bli ufør og senere minstepensjonist er høyere hos de som lever med denne sykdommen. Å legge en ekstra økonomisk byrde på personer med diabetes type 2 vil forsterke sosiale helseforskjeller. Diabetesforbundet mener at samfunnet og den politiske innretningen av helsetjenesten må utvise solidaritet for personer med kronisk sykdom, ikke bidra til å skape tilleggsutgifter og økte forskjeller.  

Diabetesforbundet ber om at det nye egenandelstaket settes ned til nivået som tilsvarer egenandelstak 1 i 2020.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Kapasitetsutfordringer ved diabetespoliklinikkene

Diabetesforbundet har over tid sett en negativ utvikling i kapasiteten ved diabetespoliklinikkene. Vi opplever at sykehusene er dårlig rustet til å møte det økende behovet for tjenester med flere som får diabetes type 2 og at personer med diabetes type 1 lever lenger. Vi ser at spesialisthelsetjenesten strever med å holde tritt med utviklingen, både når det gjelder endringer i demografi og nye behandlingsmetoder. Diabetesforbundet er derfor bekymret for sykehusenes trange økonomiske rammer. Vi frykter at dette går ut over de som lever med kroniske sykdommer og som skal ha et tilbud i spesialisthelsetjenesten gjennom hele livet.

Covid-19 pandemien har forsterket denne utfordringen og gitt dårligere kapasitet og lengre ventetider. Det er positivt at det foreslås ekstra bevilgninger til sykehusene for å redusere ventetidene som følge av pandemien. Vi er imidlertid bekymret for at dette ikke er tilstrekkelig for å veie opp for et kapasitetsproblem som fantes allerede før den inntraff.

Nasjonal diabetesplan (2017–2021) slår fast at i løpet av planperioden vil helseregionene få i oppdrag å kartlegge bemanning og kompetanse ved diabetespoliklinikkene for å få oversikt over ressursbehovene i årene som kommer. Dette oppdraget er ennå ikke gitt, og Diabetesforbundet ber om at dette følges opp.

Diabetesforbundet ber om at helseregionene får i oppdrag å kartlegge bemanning og kompetanse ved diabetespoliklinikkene i tråd med punkt 7.8.4 i Nasjonal diabetesplan 2017–2021. Resultatene fra kartleggingen må resultere i en regional plan for å sikre nødvendig bemanning og kompetanse.

Til Stortingets Helse- og omsorgskomite                                 21. oktober 2020

Innspill til Stortingets høring om Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021

Innledning
Norway Health Tech er Norges største nasjonale helseklynge med 275 medlemmer fra hele verdikjeden innen helsenæringen. Klyngen bidrar aktivt til innovasjon og næringsutvikling i helsenæringen i Norge, og til eksport av norsk helseindustri. Vi ble stiftet i 2009.

Bakgrunn
Helse er en av sektorene i Norge med størst behov for innovasjon og omstilling. Utgifter til den offentlige norske helsetjenesten øker i takt med utfordringene og en økende aldrende befolkning. I parallell har Norge en hurtig-voksende helseindustri, som med sine innovative og internasjonalt konkurransedyktige produkter og tjenester, og en effektiv implementering av disse, både kan bidra til utvikling av en bærekraftig norsk helsetjeneste, etablering av nye arbeidsplasser i Norge, økte skatteinntekter og økte eksportinntekter som følge av eksport til et nærmest uendelig globalt marked.

Regjeringen melder i statsbudsjettet at de «[…] vil […] bidra til økt konkurransekraft i helsenæringen. Oppfølging av stortingsmelding om helsenæringen vil bli prioritert i 2021». Dette er positivt, viktig og støttes helhjertet av Norway Health Tech.

Vi er også tilfredse med at Regjeringen har prioritert å bevilge midler til satsing på persontilpasset medisin, og at det kommer tydelig frem at store deler av denne satsingen skal skje i et privat-offentlig samarbeid. Likeledes satsingen på digitalisering i helse og økt fokus på å løse utfordringer med isolasjon og mental helse.

Norway Health Tech har allikevel noen kommentarer og endringsforslag til statsbudsjettet for 2021:

NYTT FORSLAG: Langsiktig finansiering av helseklyngene. De modne klyngene spiller en sentral og viktig rolle i omstilling av gammel og oppbygging av ny industri i Norge. Det er derfor gledelig at Regjeringen har prioritert å bevilge det nye klyngeprogrammet «modne klynger» finansiell støtte for 2021 (kap. 2421). Vi ønsker imidlertid å påpeke at 20 mill. NOK er for lite penger til oppstart av et nytt program for modne klynger. I lys av Helsenæringsmeldingen, som ble vedtatt av Stortinget 19.november 2019, mener vi det er på tide at også HOD bidrar inn i klyngeprogrammet. De modne klyngene Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech bidrar vesentlig til den nødvendige omstillingen og digitaliseringen av norsk helsetjeneste, og til innovasjon, oppstart og skalering nasjonalt og internasjonalt av norsk helseindustri. Finansiering av klyngene er imidlertid en meget stor utfordring. Per dags dato står klyngene uten klyngefinansiering!! Som en del av satsingen på omstilling av helsetjenesten og oppskalering, internasjonalisering og eksport av norsk helseindustri, er det helt nødvendig å sikre helseklyngene stabilitet gjennom langsiktig og forutsigbar finansiering.

Norway Health Tech ber derfor Stortinget om å bidra til å sikre forutsigbarhet gjennom langsiktig finansiering av helseklyngene. Vi ber om at det årlig settes av 8-10 millioner til hver av de to modne helseklyngene Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech, slik at klyngene kan fortsette sitt viktige arbeid i omstilling, digitalisering og utviklingen av den norske helsenæringen.

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Norway Health Tech støtter Regjeringens fokus på digitalisering i helsesektoren, og vil spesielt understreke betydningen av at det for 2021 bevilges 189 mill. kroner til steg 1 i samhandlingsløsningen.

Norway Health Tech støtter også behovet for utvikling av nye systemer som bidrar til at pasientens helsedata blir forvaltet på en trygg og god måte, og er tilgjengelig for helsepersonell være seg om de er i kommunal eller spesialisthelsetjeneste, slik at pasientene kan få den nødvendige behandling.

Helseanalyseplattformen
Norway Health Tech støtter Regjeringens forslag om å fremskynde arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform som en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata, men vil understreke at det er viktig at arbeidet legger til grunn den utviklingsretningen "Analyseøkosystem".

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste (Akson)

AKSON skal bestå av en felles journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor helseregion Midt-Norge og en løsning for samhandling mellom alle kommuner og spesialisthelsetjenesten. Alle er enige i det helsepolitiske målet med Akson, at vi trenger bedre samhandling for å øke pasientsikkerheten i norsk helsetjeneste. Prosjektet har imidlertid fått enormt stor kritikk, og det er ventet at Riksrevisjonen, som legger frem sin rapport om AKSON våren 2021, har en rekke kritiske bemerkninger.

Det er selve løsningsmodellen for AKSON som må bearbeides på nytt. Norway Health Tech vil understreke at det ikke er nødvendig med én felles journalløsning for å kunne oppnå felles tilgang til journalinformasjon. Det er ikke slik at alle behandlere og helsepersonell må benytte samme programvare (journalsystem), for å ha tilgang til samme data om pasienten.

I konseptvalgutredningen fremgår det at K7-konseptet innebærer at alle kommuner, fastleger og andre avtalepartnere skal ta i bruk én felles, nasjonal journal. Leverandøren av programvare og teknisk infrastruktur skal velges ut gjennom en alminnelig anbudskonkurranse, og planen er å gjøre et koordinert innkjøp for alle kommunale og private avtalepartnere til kommunehelsetjenesten. Samtidig har vi registrert at regjeringen ikke ønsker å tvinge helsepersonell til å ta i bruk én kommunal journal. Allikevel viser flere formuleringer i forslag til statsbudsjett for 2021 at målet om 100 prosent deltakelse fortsatt står fast. Dette skaper en betydelig uklarhet ved hele prosjektet, og dets helsepolitiske målsetninger. I tillegg oppfatter vi at de samfunnsøkonomiske analysene nettopp er basert på at alle aktører må bruke den valgte løsningen.

I lys av samlet kritikk ber Norway Health Tech derfor Helse- og omsorgskomiteen vurdere om en heller bør anvende midlene avsatt til AKSON for 2021 (93 mill. NOK) til å forsere hjemmeoppfølgingen av eldre og syke ved å skalere innføring av velferdsteknologi, og avvente ytterligere investeringer i AKSON til det er fremlagt en plan som både setter pasientens interesser i sentrum, som imøtekommer forventet kritikk fra Riksrevisjonen, OG som ivaretar utvikling av norsk helseindustri.

I lys av dette har vi følgende innspill til kapittel 701, budsjettpost 21 - Nasjonalt velferdsteknologiprogram (alternativt kapittel 761 - Teknologier for trygghet og mestring). Det settes av 90 millioner til en finansieringsordning som skal gi kommunene insentiver til å gå fra oppstart til oppskalering av velferdsteknologi.

Norway Health Tech takker for muligheten til å komme med innspill til Helse- og omsorgskomiteen.

Med vennlig hilsen,

Kathrine Myhre,
CEO, Norway Health Tech

Statsbudsjettet 2021 - Høringsnotat

Styrket lokalt samarbeid og desentraliserte øyehelsetjenester til barn vil frigjøre øyelegekapasitet i spesialisttjenesten. Dette er kapasitet det er behov for som andre pasienter vil nyte godt av. Barn kan på en god måte ivaretas hos lokal optiker og derved slippe lang reisevei for undersøkelse av synet.

Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse presenterte 8. oktober i forbindelse med Verdens synsdag tall som viser at opptil 40 000 øyelegekonsultasjoner årlig kan spares bare ved å endre henvisningsrutinene rundt 4-års kontrollen. Forskningen viser at 99% av de barna som henvises fra Helsestasjonen ikke har øyesykdom eller synstruende tilstander, og kan dermed ivaretas hos optiker. 

Hvert femte barn i tidlig skolealder har behov for en synsundersøkelse. Om lag halvparten av disse igjen ser for dårlig og trenger ofte enkle korrigeringer med briller eller kontaktlinser.

Stortinget har bedt om at det kommer på plass løsninger som sikrer at barn med synsproblemer fanges opp tidlig, og at de får den hjelpen de trenger. De barna som vurderes å ha synsutfordringer bør få tilbud om synsundersøkelse hos optiker. Helsestasjon, skolehelsetjeneste eller fastlege kan være «portvoktere.»

Optikers rolle kan ved noen enkle grep tilpasses å ta denne rollen. Det er i hovedsak snakk om en finansieringsmodell som gjør at helsesykepleier og lege ikke føler moralsk ubehag ved å henvise barn til optiker.

Vi ønsker at Helse- og omsorgskomiteen vil vurdere å be regjeringen om følgende:

• stille krav om tettere samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege og lokal optiker slik at barn med synsutfordringer kan fanges opp tidligere.
• arbeide for at barn som henvises til lokal optiker fra helsesykepleier eller fastlegen, får dekket deler av synsundersøkelsen av det offentlige.

Tall fra Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse viser at barn på 4-års kontrollen som hovedregel kan undersøkes av optiker, og ikke hos øyelege som er rutinen i dag.  Tiden er overmoden for å endre rutiner, styrke lokalt samarbeid og sørge for at pasienter som virkelig trenger konsultasjon hos øyelege i spesialisthelsetjenesten faktisk får dette.

Hovedelementet som må på plass, er finansiering. Norges Optikerforbund mener det er samfunnstjenlig med en delvis offentlig betaling for tjenesten, som sørger for den legitimiteten som trengs når helsepersonellgrupper skal samarbeide på tvers av førstlinjehelsetjenesten.

I motsatt fall videreføres den geografiske forskjellsbehandlingen vi ser i dag når det gjelder undersøkelse og oppfølging av barn. Barn som bor i et område med god øyelegedekning har enkel tilgang til gratis øyehelsetjenester – kontra barn som bor i utkantområder der foreldrene må betale selv for en tilsvarende tjeneste hos optiker.

Mange barn i Norge har lang reisevei til dagens offentlige tilbud i spesialisthelsetjenesten. Øyelegetjenestene sentraliseres i større og større grad, noe som bidrar til å forsterke den skjevheten vi ser i dag. I tillegg er det dårlig ressursbruk.

Det er uheldig at organiseringen av øyehelsetjenesten er en medvirkende årsak til at mange pasienter som ikke har synstruende tilstander, likevel henvises til øyelege i spesialisthelsetjenesten. Noen vil påstå at spesialisthelsetjenesten i Norge følger opp pasienter som ikke har tydelig behov for spesialisthelsetjenester.

Å styrke primærhelsetjenestetilbudte innen syn og øyehelse ved å styrke samarbeidet mellom helsesykepleier, lege og optiker vil avlaste øyelegene i spesialisthelsetjenesten, samtidig som det vil gi bedre tjenester til barna. Vi unngår at tjenestene blir dyrere enn nødvendig og at andre pasienter må vente unødvendig lenge på øyelege.

Vennlig hilsen

Hans Torvald Haugo

Generalsekretær

Norges Optikerforbund

Koalisjonen for sjeldne sykdommer (Koalisjonen) viser til Stortingets nettsider og invitasjonen om å delta på høring om Prop 1S (2020-2021) Statsbudsjettet fra Helse - og omsorgsdepartementet.

Koalisjonen arbeider for bedre livskvalitet og helse for pasienter med sjeldne sykdommer. Vi arbeider også for forutsigbare rammebetingelser for medisinsk behandling, når slik behandling er tilgjengelig. Koalisjonen består i dag av bioteknologiselskapene Amicus, Alexion, Alnylam, Chiesi, Sanofi, Sarepta, Takeda, Vertex og Zogenix.

Sjeldne sykdommer

En sjelden sykdom er ofte medfødt, arvelig og sammensatt og skyldes i omtrent 80 prosent av tilfellene en endring i genene. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig endret sjeldendefinisjonen til å omfatte sykdommer som rammer 1 per 2000 innbygger. Ut fra den nye definisjonen kan vi dermed anta at mellom 30 000-100 000 nordmenn i dag lever med en sjelden sykdom.

Sykdommene er ofte svært alvorlige, komplekse og ressurskrevende. Symptomene kan vise seg rett etter fødsel, men kan også oppstå senere i livet. God diagnostikk tidlig i livet er derfor svært viktig. Medikamentell behandling finnes kun for et fåtall av de sjeldne diagnosene Ofte kan ikke grunntilstanden behandles. Istedenfor må man behandle sykdommens symptomer med en målsetning om å gi pasientene en bedre hverdag og overlevelse. 

Helsetjenester må tilbys og finansieres med et livsløpsperspektiv for øye

Koalisjonen har siden 2015 arbeidet med å bedre rammevilkårene for pasienter med sjeldne sykdommer. Det siste året har vi, som medlem av referansegruppen, vært så heldige å få komme med innspill til Helsedirektoratets arbeid med en nasjonal strategi for sjeldne sykdommer. Vi ser derfor fram til at vi i Norge, som et av de siste landene i Europa, omsider får på plass det vi håper skal bli en ambisiøs og fremtidsrettet strategi for sjeldenfeltet.

I arbeidet med strategien har det blitt mye diskutert at de utfordringer pasienter har i møte helsevesenet forsterkes når man har en sjelden sykdom. Utfordringen oppstår både fordi sykdomsbyrden er stor og fordi pasientene er avhengig av en rekke tilpassede og koordinerte tjenester fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ettersom sykdommene er sjeldne, er kompetansen på den enkelte diagnose ofte begrenset til et fåtall klinikere i de nasjonale kompetansemiljøene. Pasienten og deres pårørende blir dermed ofte sittende igjen med koordineringsansvaret i sitt møte med helsetjenesten.

Derfor er det særlig viktig at man i den videre utformingen av tjenestene til de med sjeldne sykdommer tar utgangspunkt i et livsløpsperspektiv hvor diagnostisering, behandling og (re)habilitering sees på under ett. Dette ble også understreket av Stortinget i forbindelse med behandlingen av den nasjonale helse- og sykehusplanen for perioden 2020-2023.

For å kunne realisere dette vil det framover også være viktig at man framover sørger for at finansieringsordningene utformes slik at de understøtter ambisjonen om helhetlige og sammenhengende helsetjenester gjennom hele livet. I planens kapittel 11 ble det pekt på at finansieringen skal understøtte helhetlige tjenesteforløp på tvers av sykehus og kommuner. I tillegg skal finansieringen knyttes til innholdet i tjenesten ikke til hvem, hvor eller hvordan behandling ytes.

Dette er viktige ambisjoner som Koalisjonen ønsker å be om at Stortinget nok en gang understreker hvor viktig det er at en slik finansieringsmodell kommer på plass så raskt som mulig for pasienter med sjeldne sykdommer.

Negative konsekvenser av at finansieringsansvaret tillegges helseforetakene

I forslaget til statsbudsjett for 2021 varsles det overføring av enda flere legemidler til behandling av pasienter med sjeldne sykdommer fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Dette opplever vi, sett på bakgrunn av de mange oppslagene i media om de uheldige konsekvensene av de forrige runden med overføringene, som utfordrende.

Gjennom flere reportasjer dokumenterte Dagens Medisin tidligere i år hvordan enkeltpasienter med sjeldne og alvorlige sykdommer ble fratatt behandling de tidligere hadde fått stønad til under ordningen med individuell refusjon. Grunnen var, som vi har advart mot i tidligere høringer, at utgiftene nå ikke lenger ble dekket av vår felles forsikring (Folketrygden), men i istedenfor ble belastet budsjettet til en enkelt sykehusavdeling. Andre opplevde at de fikk en økt økonomisk belastning ved at de selv måtte betale for behandling som de tidligere hadde fått finansiert via Helfo. Ytterligere et problem, som også ble belyst i forbindelse med Stortingets behandling av Prop 55L (2018-2019) er at så godt som ingen nye behandlinger til sjeldenpasientene har blitt godkjent for offentlig finansiering etter endringene i individuell refusjon som trådte i kraft 1. januar 2018.     

Alt i alt framstår situasjonen for oss som svært problematisk med tanke på at Helse- og omsorgskomiteen i sine merknader til budsjettet høsten 2018 understreket at «regjeringen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene skal vektlegge behovet for at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer ivaretas ved overføring av medikamentordningen til de regionale helseforetakene» (Innst. 11 S (2018–2019)).

Koalisjonen ønsker på denne bakgrunn å gjenta nok en gang at finanseringssansvaret for legemidler og annen behandling til pasienter med sjeldne sykdommer må være nasjonalt. Om finansieringen skal gjøres mer desentral, noe vi sterkt fraråder, må den under ingen omstendigheter flyttes lenger ut i tjenesten enn til de regionale helseforetakene.   

På denne bakgrunn oppfordrer vi Helse- og omsorgskomiteens medlemmer til:

• Å gjenta budskapet til Helse- og omsorgsdepartementet om at ingen pasienter med sjeldne sykdommer skal få svekket sine pasientrettigheter som følge av at finansieringsansvaret for legemiddelbehandling har blitt overfør til de regionale helseforetakene.
• Å oppfordre Helse- og omsorgsdepartementet om ikke å overføre finansieringsansvaret for flere legemidler til behandling av sjeldne sykdommer før det er gjennomført en grundig evaluering av den forrige runden med overføringer (iverksatt fra 1. februar 2019).
• Å be Helse- og omsorgdepartementet om å iverksette en evaluering av den forrige runden med overføringer og at resultatene legges fram for Stortinget i løpet av våren 2021.

Vi takker for muligheten til å avgi høringsinnspill til Statsbudsjettet for 2021. 

Vennlig hilsen  

Hege Kristin Hagen (sign.) & Kristin Mesteig (sign.)

Redd Barnas innspill til Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til Helse- og omsorgskomiteen)

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2021, på poster fordelt til Helse- og omsorgskomiteen. Redd Barna jobber for styrking av barns rettigheter i verden og i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesiell vekt på barn i sårbare livssituasjoner. 

HELSESTASJON- OG SKOLEHELSETJENESTEN 

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en unik og viktig helsefremmende og forebyggende tjeneste som møter barn, ungdom og familier. Covid-19 pandemien har tydeliggjort både hvor viktig og hvor sårbar tjenesten er. Tjenesten skal bidra til å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn, gi opplæring om seksuell helse og være et lavterskeltilbud som gir hjelp, veiledning og støtte. Barn og ungdom selv etterlyser en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste.[1]

Det er positivt at også i år økes satsingen på tjenesten igjennom rammetilskudd til kommunene. Samtidig er det usikkert hvor mye av dette som vil benyttes til formålet. Dette er vi særlig bekymret for i forbindelse med Covid-19 pandemien, da vi ser flere eksempler på at helsesykepleiere omdisponeres til andre oppgaver.

Det er svært positivt at den øremerkede tilskuddsordningen er endret til en mindre byråkratisk og mer langsiktig tilskuddsordning. Her etterlyser vi at kunnskapsgrunnlaget for endringen gjøres kjent, og at ytterligere behov for forbedring utredes. Det er foreslått i budsjettet at 35 millioner omdisponeres fra denne tilskuddsordningen (kap 762, post 60) til digitalisering og økt digital tilgjengelighet for helsestasjon – og skolehelsetjenesten (Kap 762, post 21). Redd Barna mener en slik satsing på bedre digitale tjenester også for barn og unge er svært positivt, men at dette ikke bør tas fra en tilskuddsordning det er stort behov for. Vi foreslår derfor at midlene for tilskuddsordningen økes til 500 millioner.

Redd Barna etterlyser igjen en oppdatert bemanningsnorm for tjenesten, og bedre offentlig tilgjengelig statistikk for bemanning. Dette er heller ikke i år på plass, og det gjør det vanskelig å se om økte bevilgninger og endringen i tilskuddsordningen fører til en bedring av tilgjengelighet og kvalitet.

Redd Barna er svært bekymret for at det ikke utdannes nok helsesykepleiere til å dekke fremtidens behov. Her etterlyser vi en politisk satsing og bevilgning over statsbudsjettet. Antall sysselsatte helsesykepleiere over 60 år var 856 i 2018.[2] Samme år ble kun 230 helsesykepleiere uteksaminert[3]. I tillegg har tjenestens nye og utvidede oppgaver gitt økt behov for personell. Videre har Covid-19 pandemien synliggjort viktigheten av denne tjenesten for å ivareta både smittevern og barn og unges psykiske helse under en pandemi. Vi trenger satsing på utdanning nå, for å sikre at vi har beredskap også i fremtiden.  

Redd Barna anbefaler:  

Budsjettendring 

• Bevilge 20 millioner til å opprette flere studieplasser for utdanning av flere helsesykepleiere (KD, kap. 260, post 50)
• Øke den øremerkede bevilgningen til å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten med 74 millioner til 500 mill. (HD, kap. 762, post 60)

Merknader 

• Ny bemanningsnorm for helsestasjon- og skolehelsetjenesten ferdigstilles. HD, kap. 762, post 60
• Statistikk for bemanning i tjenesten opp mot ny bemanningsnorm gjøres offentlig tilgjengelig. HD, kap. 762, post 60
• Kunnskapsgrunnlaget for endringen i tilskuddsordningen gjøres kjent og behovet for ytterligere endringer i tilskuddsordningen for å styrke tjenesten vurderes. HD, kap. 762, post 60

 Med vennlig hilsen

Thale Skybak, Seksjonsleder , Redd Barnas Norgesprogram                                        

Silje Vold,  Spesialrådgiver barns beskyttelse mot vold og overgrep, Redd Barna

[1] Redd Barna (2019) Elevers stemmer om trivsel og mobbing, Rapport.

[2] Statistisk Sentralbyrå, Helse- og sosialpersonell, Aldersfordeling blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning, Nettside  - besøkt 09.10.2020

[3] Norsk Senter for Forskningsdata (2018) Statistikk om høyere utdanning. Nettside - besøkt 09.10.2020

Norsk Pasientforening har siden 1986 drevet Kontoret for Pasienthjelp, et gratis lavterskeltilbud for pasienter og pårørende fra hele landet.  Vi tar imot alle som henvender seg med problemer i møte med helsevesenet, men er særlig opptatt av å hjelpe dem vi ser får det dårligste helsetilbudet. Det handler om pasienter med alvorlige rusproblemer, kompliserte, komplekse og/eller sjeldne tilstander, barn/unge med medfødt sjelden sykdom og store pleiemessige og medisinske behov og med utviklingshemming. I samarbeid med våre faste medisinske rådgivere og nettverk av sakkyndige spesialister bidrar vi med informasjon og oppklaring til dem som strever med å forstå egen sykdom og behandling. Vi gir medisinske og juridiske råd og vurderinger, er fullmektig i belastende klage- og erstatningsprosesser og bistår når dialogen med helsepersonell blir vanskelig.

Foreningens frivillige ledsagertjeneste bidrar til konstruktive møter mellom pasienter/pårørende og helsepersonell, og til at retten til informasjon og medvirkning blir ivaretatt.  Foreningen er representert i en rekke råd og utvalg, og erfaringene våre etterspørres av stadig flere. I 2019 mottok vi 906 nye henvendelser. Erfaringene fra pasientsakene gir oss stadig bedre innsikt i det vi anser som grunnleggende utfordringer i dagens helsevesen.

For oss synes viktige årsaker å ligge i organisering og kultur. Vi er bekymret for

• at økende subspesialisering og omfattende poliklinisering har skapt en fragmentert tjeneste. Retten til kontaktlege fungerer ikke, og mange pasienter blir kasteball mellom ulike enheter og spesialister, hvor ingen ser helheten eller samler trådene sammen med pasienten. Kliniske vurderinger, som er helt sentrale i utredning, og særlig når det foreligger uklare, kompliserte og komplekse tilstander, erstattes i økende grad av standarder og skjemaer. Dette truer pasientsikkerhet og kvalitet.

• at manglende stabilitet og kontinuitet i behandlingsrelasjonen utgjør en betydelig risiko. Pasienter med kompleks og kronisk sykdom samt tunge psykiske problemstillinger er de som rammes hardest. Systemet er bedre tilpasset pasienter med akutte lidelser.

• at pasienter i legemiddelassistert rehabilitering i praksis mangler grunnleggende pasientrettigheter. Og utsettes for nedverdigende og krenkende behandling. Det foreligger i utgangspunktet et assymetrisk maktforhold mellom pasient og behandlingsapparat. Et rigid forhold til retningslinjer hindrer en individuell vurdering og medfører at pasienter må leve med betydelige bivirkninger og innskrenkninger i frihet og livskvalitet, selv når det fins et bedre tilbud.

• at alder i seg selv ikke bør være en viktig faktor i vurderinger av om det skal iverksettes livopprettholdende og/eller livsavsluttende behandling. Også her savnes den gode kliniske vurderingen. Pårørende blir ikke sjelden utelatt når avgjørelser fattes.

• at pasienter med sjeldne diagnoser og kompliserte tilstander havner i «blindsonen» når systemer og lovverk etableres, og at de nektes refusjon for legemidler med åpenbar og dokumentert klinisk effekt.

• at kommuners frihet til selv å bestemme og velge hjelpeform gjør at pasienter/brukere og pårørende ikke har noe de skulle ha sagt når det oppstår uenighet. Tilsynsmyndighetene velger i mange tilfelle enten ikke å ta stilling til klagen, eller legge tjenestens synspunkter til grunn i sin vurdering. Videre har kommunenes kontrollbaserte system skapt en rigid og instrumentell omsorg som særlig rammer dem med sammensatte og omfattende behov.
• at utviklingshemmede møter en kommunal helse- og omsorgstjeneste med mange ufaglærte og liten kunnskap om deres tilstand. Pårørende som slåss for et bedre tilbud møtes etter vår erfaring ikke sjelden av en «allianse» mellom tjeneste, verge og Fylkesmannen.

• at de sakkyndiges vurderinger ensidig synes å ligge til grunn for avgjørelsene i Norsk Pasientskaderstatning hvor sakkyndige kun former sine meninger ut fra journalene, selv når disse er mangelfulle og pasientens opplevelser ikke samsvarer med sakkyndiges konklusjoner. Vår erfaring er at Helseklage i for liten grad gjør en ny vurdering, og dermed bekrefter vedtaket fra NPE.

• at klager på fastleger stadig øker. Disse dreier seg i det alt vesentlige om ikke å bli sett, hørt og tatt på alvor.

Norsk Pasientforenings økonomi er i dag i balanse. Vi ser imidlertid nødvendigheten av økt aktivitet innenfor områder som ledsagertjenesten, medisinskfaglig rådgivning og juridisk bistand ettersom sakene øker i kompleksitet. Til tross for betydelige kostnadskutt har driftsutgiftene økt mer enn tilskuddsbeløpet. Antallet kompliserte saker øker, og for å kunne opprettholde og utvikle virksomhetens tilbud er vi avhengige av forutsigbarhet i tilskuddsordningen.    

INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2021                                 Oslo 20.10.2020

Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) arbeider for at fagområdet klinisk ernæring integreres i norsk helsearbeid, for å sikre befolkningen nødvendig, likeverdig og god klinisk ernæringsfaglig tjeneste og behandling. Foreningen jobber for at utdanningen av kliniske ernæringsfysiologer samsvarer med samfunnets og pasientenes behov for trygge, sikre og effektfulle ernæringstjenester av høy kvalitet.

KEFF ber om at det i statsbudsjettet for 2021 iverksettes ytterligere tiltak for å sikre tilgang på kliniske ernæringsfysiologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten: 

• Modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten styrkes fra 5 til 15 millioner, og utvides til å inkludere også øvrige deler av den kommunal helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås å omdisponere midler til dette fra kap. 761 post 71.
• Pilotering av primærhelseteam utvides til også å teste ut involvering av klinisk ernæringsfysiolog i teamene. Det foreslås å omdisponere midler til dette fra kap. 765 post 73.

Det foreligger store politiske ambisjoner for ernæringsarbeid i norsk helse- og omsorgstjeneste. Handlingsplanperioden for Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) er besluttet forlenget til 2023. I eldrereformen Leve hele livet er mat og måltidsglede et av fokusområdene. Landets helseforetak skal siden 2013 ha utarbeidet ernæringsstrategier, og indikatorer for ernæringsarbeid er innlemmet i IPLOS og KPR. Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten skal legges frem i høst. Kvaliteten i norsk helsevesen er gjennomgående god men det er fortsatt områder hvor vi har utfordringer og må bli bedre (Meld. St. 9 (2019-2020) Kvalitet og pasientsikkerhet). Ernæring er et slikt område. Ernæringsarbeidet i tjenestene holder ikke god nok kvalitet; det er stor variasjon og utviklingen går for sakte.

I forslag til statsbudsjett 2021 er det foreslått 5 millioner til modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten. KEFF er positive til forslaget og ser på dette som en viktig start for å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i helse- og omsorgstjenesten. For å sikre Stortingets anmodning til regjeringen (vedtak nr. 29. 20. november 2018) om å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten er det likevel behov for ytterligere tiltak.

Riktig og nok ernæring er grunnleggende for liv, vekst og god helse. Kosthold er avgjørende i forebygging, behandling og mestring av ikke-smittsomme sykdommer, som diabetes, kreft og KOLS. Som del av frisklivssentraler og primærhelseteam vil kliniske ernæringsfysiologer kunne bidra til at Norge innfrir sin internasjonale forpliktelse om å stoppe økning i diabetes og fedme og redusere prematur død av ikke-smittsomme sykdommer i befolkningen innen 2030.

KS-rapporten “Fastlegens rolle i forebyggende og helsefremmende arbeid” fra 2020 beskriver at norske allmennlegekontorer har en smal tverrfaglig bredde. Norske fastleger samarbeider i langt mindre grad med annet høyt utdannet helsepersonell enn i andre land (blant annet Sverige, Tyskland, Nederland og USA). Norske fastleger oppgir at de i for liten grad ha klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet i sin praksis. Dette blir også påpekt i evaluering av pilotprosjektet med primærhelseteam.

I Nasjonal helse- og sykehusplan skal arbeid og samarbeid om de mest sårbare gruppene; barn og unge, psykisk syke, mennesker med flere kroniske sykdommer og skrøpelige eldre prioriteres. Dette er grupper med høy risiko for, og forekomst av, ernæringsrelaterte helseutfordringer. Disse må fanges opp og ernæringsutfordringer må forebygges og behandles også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i helsestasjon og hos fastlege.

Mangelfull tilgang på kliniske ernæringsfysiologer i kommunene vil være en flaskehals for å sikre kompetanse, kvalitet og effektivitet i tjenestene. Konsekvensene er unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet ventetid, unødvendige reinnleggelser på sykehus og dårligere overganger og samhandlinger innad i helsetjenesten. Å styrke tjenestene med kliniske ernæringsfysiologer bidrar raskt til mer systematisk, målrettet og effektivt ernæringsarbeid. Dette er dokumentert gjennom en lang rekke prosjekter og undersøkelser. I kommunehelsetjenesten vil kliniske ernæringsfysiologer også kunne ivareta nødvendig veiledning og opplæring av helsepersonell, ufaglærte, frivillige og ideelle og andre som skal bidra i ernæringsarbeidet.

Selv om vi ser en positiv vekst i tilgang på kliniske ernæringsfysiologer i kommunene, er vi langt fra å nå Helsedirektoratets anbefaling på minst én klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbyggere. På toppen av dette ser vi store geografiske forskjeller, der befolkningen i nord, vest og midt bare har ½- ⅔ av tilgangen man har i sørøstlige deler av landet. I land det er naturlig å sammenligne seg med er etablering av klinisk ernæringsfaglig kompetanse i kommunen godt i gang. I Sverige har antall stillinger for dietister nærmest eksplodert som følge av endring i helse- og sosiallovgivningen som trådte i kraft 1. januar 2019, og som blant annet bidrar til at pasienten møter riktig kompetanse raskere. I Nederland er det nå like mange kliniske ernæringsfysiologer i kommunene som i sykehusene. I England annonserte NHS i vår endring i finansieringsordninger, som vil sikre og styrke tilgang på blant annet kliniske ernæringsfysiologer i allmennlegetjenesten.

Flere yrkesgrupper i helsevesenet har nødvendige roller i ernæringsarbeidet. Etter- og videreutdanning av sykepleiere og annet helsepersonell vil bidra til en nødvendig styrking av deres oppgaver både innen forebyggende helsetjenester og innen matomsorg og pleie. Dette vil likevel ikke gjøre behovet for kliniske ernæringsfysiologer mindre. Tvert imot erfares det at økt kunnskap gir økt behov for, og økt etterspørsel etter, klinisk ernæringsfysiolog å rådføre seg hos, samarbeide med, og involvere i mer komplekse situasjoner. I sykehus er klinisk ernæringsfysiolog en naturlig del av tverrfaglige team og en etterspurt samarbeidspart for leger og sykepleiere innenfor alle spesialiteter. I fremtiden vil ressursene i helsetjenesten være knappe, og dette gjelder særlig tilgang på sykepleiere. For å sikre et bærekraftig helsevesen må vi benytte riktig kompetanse på riktig sted. Når det gjelder ernæringsarbeid i helsetjenesten er kliniske ernæringsfysiologer den klart beste yrkesgruppen for å sikre god, målrettet og effektiv ernæringsbehandling.

I 2011 ble utdanningskapasiteten til klinisk ernæringsfysiolog doblet gjennom prioritering i statsbudsjettet, nettopp for å styrke tilgjengeligheten av slik kompetanse, særlig i kommunehelsetjenesten. Siden 2013 er antall kliniske ernæringsfysiologer doblet. For at kompetansen innen klinisk ernæring skal komme befolkningen til gode må antall stillinger for kliniske ernæringsfysiologer i kommunehelsetjenesten økes.

Med vennlig hilsen
Mandeep Kaur Bains
Leder i Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF)

Kreftforeningens høringsinnspill til Helse- og omsorgskomiteen - statsbudsjettet 2021

Det er flere positive satsinger i statsbudsjettet for 2021. Spesielt ønsker vi å trekke frem satsingen på persontilpasset medisin, hvor det sette av totalt 63 millioner øremerkede kroner til å styrke infrastrukturen på dette området. Dette vil bidra til bedre behandling for norske pasienter, et kompetanseløft for den offentlige helsetjenesten og utvikling av verdier og arbeidsplasser i Norge.

Samtidig så savner vi fremdeles en overordnet og tydelig helseprofil i statsbudsjettet. Alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å bidra til en bedre folkehelse, og det følger av folkehelseloven at vi skal tenke «health in all politics – helse i alt vi gjør». Dette mener vi bør være styrende også når man lager statsbudsjett. Alle departementer burde derfor hatt egne kapitler som oppsummerer helseeffektene av den politikken som føres, i tillegg til at man i Helse- og omsorgsdepartementets proposisjon burde hatt et eget kapittel som oppsummerte regjeringens totale satsing på helse – etter modell av det man i dag gjør på klimaområdet.

Helsefrivilligheten som en del av beredskapen

Frivilligheten bidrar med viktig hjelp når kriser inntreffer, både i form av akutt hjelp og langsiktig oppfølging av utsatte mennesker. Når Covid-19 pandemien traff oss i mars var frivilligheten raskt på plass for å bistå myndigheten i det viktige arbeidet som måtte gjøres.

Kreftforeningen tok eksempelvis ansvar for å støtte myndighetene i å informere om korona og kreft som et supplement til korona-telefonen, vi utviklet digitale møteplasser for isolerte og opprettet en kjøretjeneste for kreftpasienter som skulle til og fra behandling. Nettsidene til Kreftforeningen var i perioden fra mars til juni i praksis en digital portal for informasjon om Covid-19 og kreft. Dette er viktige bidrag frivilligheten leverer til det offentlige, og det er tilbud som tar utgangspunkt i brukernes reelle behov.

Kapasiteten til helseorganisasjonene må inkluderes i fremtidige beredskapsplaner, slik at myndighetene har oversikt over hvilke ressurser som er tilgjengelig når krisen inntreffer. Bidraget fra frivilligheten må komme i tillegg til, og ikke som en erstatning for kapasiteten til det offentlige helsevesenet. Helsefrivilligheten må derfor også være med når vi skal trene på beredskap, og vi må ha klare planer for hvordan helsefrivilligheten kan skalere opp sine tilbud i møtet med kriser.

Dette betyr samtidig at helsefrivilligheten må sikres finansiering. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i de organisasjonene som representerer grupper som er i risikogruppene når smittsomme sykdommer rammer oss. Dette er i stor grad sammenfattende med organisasjonene som utgjør NCD-alliansen (Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Diabetesforbundet og LHL).

Vi ber derfor Stortinget om å anmode regjeringen om å komme tilbake til stortinget med en helhetlig plan for hvordan helsefrivilligheten kan bidra som en del av pandemiberedskapen fremover, og hvordan organisasjonene kan sikres økonomisk slik at vi kan stå klare også når den neste krisen rammer oss.

Et budsjett som svekker folkehelsen

Vi står midt i en pandemi som med full styrke har vist oss hvor viktig det er at vi har en frisk og motstandsdyktig befolkning. Da er det skuffende at dette budsjettet ikke leverer bedre på folkehelse. Norge skal ifølge kreftstrategien være et foregangsland innen kreftforebygging. Minst ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Selv om det ikke finnes noen garanti mot å få kreft, er det mye som kan gjøres for å minske risikoen. Best effekt på befolkningsnivå har strukturelle tiltak som når «alle» og også bidrar til å minske sosial ulikhet i helse.

Det er derfor svært skuffende at regjeringen går tilbake på stortingets vedtak som skulle sikre alle barn en time fysisk aktivitet i hverdagen. Vi viser i den sammenheng til et eget brev Kreftforeningen har sendt komiteen sammen med en rekke andre aktører, og vi ber Stortinget om å ta ansvar, og sikrer at målet om én times fysisk aktivitet hver dag ikke blir skrinlagt, slik det er foreslått, men blir virkelighet og hverdag i den norske skolen.

Hver dag dør i snitt 18 mennesker av røykerelatert sykdom i Norge, eller om lag 6000 årlig. Røyking er den levevanen som tar flest liv – i form av hjerte- og karsykdom, kols og ikke minst kreft. Røyking er også en hovedårsak til sosiale helseforskjeller. Selv om relativt få unge begynner å røyke i Norge i dag, er det fortsatt over en halv million mennesker som røyker daglig. Tobakksskadene vi ser i samfunnet nå er et resultat av flere tiårs røykevaner. Forsterket innsats for røykeslutt er ikke bare svært god folkehelsepolitikk, men også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Helsedirektoratet har tidligere beregnet samfunnsgevinsten til 2-3 milliarder kroner per prosentpoeng nedgang i andelen røykere.Kreftregisteret har beregnet at hvis alle som røyker i dag slutter, vil vi kunne forebygge 95 000 krefttilfeller de neste 30 årene.

Vi er derfor glade for at det har kommet på plass et prosjekt for røykeslutt, som kombinerer veiledning og gratis røykesluttprodukter – et tilbud vi vet har god effekt. Men vi hadde håpet at man i dette budsjettet ville sikret at flere kunne ta del i prosjektet, og at det ble utvidet ut over de utvalgte kommunene som i dag er med. Helsedirektoratet har tidligere beregnet at det vil kreve 70 millioner kroner. Kreftforeningen ber derfor om at den totale rammen for røykesluttprosjektet økes til 70 millioner kroner slik at flere får muligheten til å være med i prosjektet

Til slutt ser vi med bekymring på diskusjonene som har blusset opp rundt grensehandel og avgifter. Kreftforeningen har forståelse for at man er bekymret for norske arbeidsplasser, men vi står ikke uten verktøy i kampen mot handelslekkasje. Skal man virkelig få gjort noe med grensehandelen bør man først og fremst redusere kvotene for grensehandel. Da ivaretar vi både folkehelsen og norske arbeidsplasser.

Vi vet at avgifter virker. Da Finland i 2004 senket avgiftene på alkohol med 33 prosent, steg konsumet med 10 prosent på ett år og stabiliserte seg på dette nivået de neste årene. Dette ga en økning i alkoholrelatert dødelighet på 31 prosent tre år etter avgiftslettelsen, sammenliknet med årene før. Forbruket steg mest i lavinntektsgrupper og blant de som allerede hadde høyt forbruk. Dermed bidro avgiftslettelsen til å øke de sosiale helseforskjellene. I Storbritannia ble det dokumentert 2000 flere alkoholrelaterte dødsfall over en syv-årsperiode etter at avgiftene ble satt ned i 2012. 

Dette er også kjent for norske politikere. Hans Olav Melberg har på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet levert en rapport som med all tydelighet viser at økte avgifter har effekt på forbruket også når det tas høyde for grensehandelen. En økning i avgiftene på 10 % vil ifølge rapporten redusere forbruket med 3,5 %. Da er det svært skuffende at regjeringen ikke har fulgt opp rapporten de selv har bestilt med nødvendig handlekraft.

På toppmøtet om ikke-smittsomme sykdommer i FN i 2018 snakket statsminister Erna Solberg til verdens statsledere om nødvendigheten av å bruke økonomiske virkemidler for å fremme helse globalt og lokalt: «WHOs forslag om skattlegging av tobakk, alkohol og sukkerholdige varer er ikke populært, men nødvendig. Vi må utfordre misforståelsen om at lite kan gjøres».

Vi ber derfor Stortinget om å sørge for en økning i avgiftene på tobakk og alkohol på minst 10%.

Om Personskadeforbundet LTN

Personskadeforbundet LTN er en politisk uavhengig, frivillig organisasjon som arbeider for å

forebygge ulykker og personskader, samt for å ivareta og styrke rettighetene til skadde, pårørende og

etterlatte uavhengig av skadeårsak. Våre medlemmer har fått livet endret etter skader på jobben, i trafikken, etter vold eller på fritiden.

Personskadeforbundet LTN er en del av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Hjernerådet, og stiller oss bak deres innspill.

Om budsjettet

Budsjettet som helhet var ikke spennende lesning for våre medlemmer, det er forståelig nok preget av Covid-19 tiltak. Undersøkelser blant våre medlemmer, samt tilbakemeldinger fra organisasjonene viser at pandemien og nedstengning knyttet til dette rammet våre grupper særlig hardt. Det er satt av 100 millioner til avlastning og habilitering for barn og unge med funksjonsnedsettelser, dette er gode nyheter! Men utenom dette ser vi lite fokus på sårbare grupper.

Kapittel 733 Habilitering og rehabilitering

Tilskuddet til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering er over, og planen skal nå evalueres. I så måte er dette et «vente og se» budsjett. Vi mener det ikke er noe å vente på, og at situasjonen med nedstengning rundt pandemi tilsier at feltet fortsatt må stimuleres. Et av målene med opptrappingsplanen er at mer av rehabiliteringen skal foregå i kommunen der pasientene bor. Nedstengingen i mars satte lokale tiltak tilbake, i tillegg til at helsepersonell ble tatt ut av vanlig tjeneste for å drive smittesporing. Når også enkelte avdelinger i spesialisthelsetjenesten ble holdt av til Covid-19 pasienter og dermed ikke tok i mot sin vanlige pasientgrupper vet vi at vi rett og slett har et rehabiliterings-etterslep. Dette etterslepet vil ikke hentes inn ved vanlig drift, og pasientene står ikke i de sykehuskøene som det er satt av midler til å ta unna.

Det må settes av ekstra midler til rehabilitering av sårbare grupper som ikke fikk nødvendig behandling på grunn av Covid-19 tiltak. Dette må komme i tillegg til nødvendig opptrapping på rehabiliteringsfeltet.

Det ble i budsjettet for 2017 satt av midler for å etablere et behandlingstilbud for barn og unge med ervervet hjerneskade i alle helseregioner, og arbeidet med å utarbeide nye retningslinjer skal være sluttført. Det vil si at barn og unge skal nå tilbys tidligrehabilitering samt samarbeid med hjemkommune inkludert et pedagogisk tilbud om de skal bli rammet av en hjerneskade. Per i dag vet vi at det er store forskjeller i tilbudet barn får, og vi kommer til å følge dette tilbudet nøye.

Det er fortsatt store geografiske forskjeller i rehabiliteringstilbudet rundt om i landet, dette har ikke opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering klart å gjøre noe med. Vi mener derfor at opptrappingen ikke har nådd sine mål.

Merknad til Prop. 1 S (2020-2021) fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Kap. 2752 Refusjon av egenandeler Post 72 Egenandelstak (ny)

Regjeringen foreslår å slå sammen egendelstak 1 og 2 til et nytt egenandelstak 1. FFO har forståelse for at regjeringen ønsker å skjerme de med høyest egenandelsutgifter, som er de som når taket i begge ordningene. De utgjør om lag 200 000 personer, og vil med forslaget få en besparelse på 1453 kroner. Vi enige i at det er enklere for brukerne å ha én frikortordning å forholde seg til. Baksiden er imidlertid at det er de brukerne som tidligere bare har kommet inn under tak 1 som betaler regningen for sammenslåingen. Dette er uakseptabelt. Om lag 2,3 millioner brukere får økt sine utgifter til helsetjenester og legemidler med hele 723 kr. Økningen av egenandelstaket innebærer også innsparing på 332 mill. kroner. Dette skal blant benyttes til en skjermingsordning på 50 mill. kroner i tilskudd til kommunene til utsatte grupper. FFO mener at et egenandelstak på 3183 kroner er en betydelig økning med en usolidarisk virkning spesielt overfor de med svak økonomi.

FFO mener at kostnadene ved en sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 ikke skal belastes brukerne, men at staten må ta merkostnaden ved sammenslåingen av egenandelstakene. Vi mener justeringen av egendelstaket må tilsvare forventet lønns- og prisvekst.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Regjeringen har økt basisbevilgningene til RHFene våren 2020 som følge av covid-19, jf. Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020). Der framgår det at midlene blant annet skal benyttes til å etablere regionale barnepalliative team i tråd med oppdragsdokumentet for 2020, der de regionale helseforetakene fikk i oppdrag å etablere regionale barnepalliative team. Det er bedt om at arbeidet med å etablere palliative team prioriteres, slik at det raskt kan etableres et tilbud i regi av de regionale helseforetakene.

I tråd med FNs barnekonvensjon har alvorlig syke barn og unge rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, også som er døende eller lever med livstruende lidelser. I 2016 forelå nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet om hvordan dette tilbudet skulle organiseres. FFO mener at det i 2021 er helt nødvendig å sikre et grunnleggende tilbud om dette i den offentlige helsetjenesten. Beregninger tilsier en kostnadsramme på rundt 50 mill. kroner årlig for organisering av palliative tjenester ved landets 19 barne- og ungdomsklinikker, inkludert et kompetansenettverk. FFO mener at friske og øremerkede midler må bevilges for å få disse tilbudene på plass.  

Kap. 762 Primærhelsetjeneste Post 60 Forebyggende helsetjenester
Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Regjeringen har i mange år bevilget betydelige beløp til styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. FFO mener at de skal ha ros for denne satsingen. Dette er lavterskeltilbud som er svært viktig for barn og unge, og for samfunnet som helhet. Men at bevilgningene er gitt over kommunenes rammetilskudd har medført at ikke alle midlene har gått formålet. FFO er derfor svært fornøyd med at regjeringen i budsjettforslaget foreslår å endre innretningen på tilskuddet fra 2021 for å øke måloppnåelsen. Det foreslås å omgjøre tilskuddet til et rent lønnstilskudd til årsverk innen tjenestens kjernekompetanse, definert som lege, jordmor, fysioterapeut, psykolog og helsesykepleier. FFO mener at dette er et glimrende forslag som vi anmoder komiteen om å støtte.

 Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

Lærings og mestringstilbud er viktig for at mennesker med kroniske sykdommer og funksjonshemninger skal kunne mestre livene sine. Tilbudet kommer ulike sykdomsgrupper i alle aldre til gode. Regjeringen foreslår i budsjettet at bevilgningen til formålet videreføres med 18,9 mill. kroner for 2021. Men innretningen på tilskuddsordningen endres og rettes mot kommuner som omstiller seg i tråd med reformen «Leve hele livet» - som har eldre over 65 og deres pårørende som målgruppe.  FFO er kritisk til vridningen av tilskuddet mot denne særskilte aldersgruppen, og anmoder komiteen om å avvise forslaget.

Kap.701 E-helse, helseregistre

FFO er svært fornøyd med at regjeringen foreslår å styrke E-helsefeltet i budsjettforslaget. En styrking av bevilgningen til Akson bidrar til framdrift i digitaliseringsarbeidet i kommunene sikres. Vi er også fornøyd med at det bevilges mer penger til samhandlingsløsninger steg 1 slik at dette arbeidet kan styrkes. Det er helt avgjørende for at digitaliseringen i helsetjenesten realiseres, og vi ber komiteen om å støtte dette.

Kap.733 Habilitering og rehabilitering

FFO er skuffet over at det heller ikke i år settes inn mer ressurser til habiliteringsfeltet. Vi finner imidlertid følgende tekst, som beskriver behovet for dette:

Noen helseforetak har udekkede behov i habiliteringstjenestene for barn og voksne med sammensatte funksjonsnedsettelser, for eksempel bistand til barn med kroniske sykdommer og funksjonshemninger, og det er behov for å styrke den medisinske kompetansen i tjenestene. (s 148) 

Dette viser at tjenestene ikke holder tritt med utviklingen. De sliter med å nå opp i prioriteringskampen, og pandemien har medført ytterligere økte ventetider. Habiliteringstjenestene trenger å få tilført mer ressurser, blant annet til mer personell. Det er behov for nasjonale retningslinjer, samt utvikling av pakkeforløp og kvalitetsregister. Det er også behov for bedre overganger mellom barn- og voksentilbud. FFO ber komiteen om å be regjeringen styrke habiliteringstjenestene gjennom å igangsette et utviklingsarbeid og styrke personellsiden på feltet med flere spesialister.

 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv. Post 72 Tannbehandling

FFO har ved de to siste årenes budsjetthøringer i helsekomiteen kritisert kuttene i takster og enkelttakster for stønadsberettiget tannbehandling. Kuttene har medført at brukerne har måtte betale et stadig større andel av kostnadene ved tannbehandling, fordi mellegget mellom refusjonstakstene og tannlegenes pris har økt. Dette skyldes underregulering av takstene. FFO er tilfreds med at departementet nå erkjenner at de har redusert takstene for mye de to siste årene. Det at de nå øker takstene igjen, med 3,2 prosent er gledlig, og vil bety reduserte kostnader for brukerne.

Til Helse- og omsorgskomiteen

Fra Elevorganisasjonen

Dato 21.10.2020

Høringsnotat: Skolehelsetjenesten

Elevorganisasjonen vil takke for muligheten til å svare på denne høringen. Regjeringen foreslår å ikke bevilge mer midler til skolehelsetjenesten, samt å ikke øremerke noen av de midlene som er foreslått. Vi vil med dette redegjøre for hvorfor vi mener at posten trenger en økning i tilskudd, og hvorfor det er essensielt at disse midlene er øremerket.

Våre forslag

Forslag 1. Øremerke alle midler som bevilges til skolehelsetjenesten.

Forslag 2. Vedta en bemanningsnorm i videregående skole. 

Øremerking av midler og bemanningsnorm for helsesykepleiere

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått bevilget 929 mill. til rammetilskuddet til kommunene. Ingen av disse midlene er øremerket. Derfor foreslår vi at alle midlene til skolehelsetjenesten øremerkes.  tillegg foreslår vi at det vedtas en bemanningsnorm for helsesykepleiere i skolen på minst én helsesykepleierstilling i fulltid per skole, og én ekstra helsesykepleierstillling i fulltid per påbegynte 500. elev

Laget rundt eleven er viktig for elevens forutsetninger til å mestre og trives på skolen. Elevene skal oppleve at det legges til rette for at alle skal få et likt utgangspunkt, og da kreves det god oppfølging, både faglig og personlig. Elevenes psykiske helse skal ikke nedprioriteres, men når elevene forsøker å oppsøke hjelp, møter de alt for ofte en lukket dør. Ungdata-undersøkelsen viser at mange elever på ungdoms- og videregående skoler har vansker med sin psykiske helse. Det er derfor oppsiktsvekkende at lavterskeltilbudet som kan hjelpe, ikke er tilstede. For mange unge kan skolehelsetjenesten være det første leddet som kan hjelpe. Likevel svikter vi allerede her, og lar mange ungdommer sitte med sine problemer alene. Dette kan være kritisk for manges fysiske og psykiske helse, og påvirke forutsetningene for å prestere i opplæringen.

En undersøkelse gjort av Ipsos MMI for Barneombudet viser at kun 40% av barn mellom 8 og 19 år har en helsesykepleier tilgjengelig når de trenger det. Undersøkelsen viser at vi tillater oss selv å la over 460 000 unge gå uten sitt beste utgangspunkt for å prestere på skolen. Dette viser et kritisk behov for økning av bevilgning til skolehelsetjenesten. 

Samtidig, er det kritikkverdig at regjeringen ikke øremerker midlene til skolehelsetjenesten. Dette vil åpne for at kommuner kan nedprioritere satsingen på tjenesten, og at midlene derfor ikke når frem til formålet. Stortinget og regjeringen er enige om at det er nødvendig med et løft i skolehelsetjenesten, for å styrke laget rundt elevene. Likevel, vil en manglende øremerking resultere i at midlene forsvinner til andre poster i trange kommunebudsjett. 

Satsingen på skolehelsetjenesten er nødvendig, og spesielt under koronapandemien har man sett hvor lett det er for kommuner å nedprioritere tjenestene til barn og unge når ressursene ikke strekker til. Derfor er det essensielt at alle midlene til skolehelsetjenesten øremerkes. 

Oslo, 20. oktober 2020

Med vennlig hilsen,

Kristin Schultz, leder                                                                             Jo Sigurd Barlien, nestleder

kristin@elev.no | 913 07 230                                                                 jo.sigurd@elev.no | 903 66 301 

_______________________________________________________________________________________________

 IPSOS AS (2018). “Hadde vi fått hjelp tidligere hadde alt vært annerledes”. Hentet fra

https://www.barneombudet.no/aktuelt/kun-40-av-barn-og-unge-kan-stikke-innom-hos-helsesoster

Frelsesarmeens rusomsorg vil med dette spille inn behovet for en økning i kapittel 765 post 72 for å sikre aktiviteter for mennesker med rusproblemer. Aktiviteter og møtesteder er viktige og rimelige ettervernstiltak for mennesker har eller har hatt rusproblemer. Gjennom aktivitetstilbudene finansiert fra denne posten bidrar Frelsesarmeen til å redusere utenforskap, ensomhet og hever livskvaliteten for mennesker innenfor målgruppen.

Frelsesarmeen og andre aktører bruker aktiviteter som gatefotball, sykling, turer og samlingssteder som ettervern. De senere årene har det vært en stor vekst i tilbudet, både i hvilke aktiviteter som tilbys og i antall byer med tilbud. Frelsesarmeen tilbyr i dag blant annet gatefotball, Frisk Seilas (seiling), Stedet-tilbud (rusfrie, brukerstyrte værested) og Pedalkraft (sykkel). Målgruppen for alle tiltakene er personer med rusproblemer, over 18 år.

Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bidra med midler til aktiviteter. Behandling og rehabilitering av mennesker med rusproblemer er svært kostbart, men tilbudet etter endt behandling er vel så viktig. Aktivitetene dekker behov for nettverk, venner, mening og noe å se frem til. Ensomhet er et stort og økende problem. I den situasjonen som samfunnet er i, er utsatte grupper som mennesker som har eller har hatt rusproblemer særlig sårbare.

Det har de senere årene vært knyttet stor usikkerhet rundt tildelingen av disse midlene. Utlysningen og tildelingen har ikke kommet før et godt stykke inn i arbeidsåret, med det resultat at tiltakene har drevet i opp mot et kvart år uten å vite om de får tilskudd eller ikke. Det har dessuten vært til dels store svingninger i tildelte beløp. Denne usikkerheten er belastende for både ansatte og brukere av tiltakene.

Det har vært en reduksjon i mottatte tilskudd både til Frelsesarmeen og andre. For Frelsesarmeen var reduksjonen i 2020 på 11% i forhold til 2019. Konsekvensene av dette er store for mennesker innenfor målgruppen og for tiltakene. Frelsesarmeens gatefotball har per i dag ca 750 enkeltspillere som er innom tilbudet årlig. Ytterligere noen hundre deltar på aktiviteter i regi av Stedet-tiltakene, eller får arbeidstrening på Skaperverkene. Vi vil derfor be om at kapittel 765 post 72 styrkes.

Norsk Osteoporoseforbund er en interesseorganisasjon/et pasientforbund for personer rammet av osteoporose (benskjørhet) – en av de vanligste kroniske sykdommene i Norge. Sykdommen rammer ca. 35 % av befolkningen, hovedsakelig kvinner over 50 år. Fire av fem som er rammet av osteoporose får ikke behandling. Dette medfører et stort antall benbrudd, som kunne vært unngått. Lavenergibrudd som følge av osteoporose, koster samfunnet over10 milliarder kroner årlig. Lavenergibrudd pga. osteoporose er en av de fem ledende årsakene til helsetap. Osteoporose øker dødeligheten med 30 prosent. Likevel brukes kun 120 mill. kr. om året til forebyggelse av osteoporotiske brudd, som rammer 35% av befolkningen. Til sammenlikning kan nevnes at utgifter til diabetes behandling er over 1,5 MIA. Kr (8% av befolkningen) og utgifter autoimmun sykdom som revmatoid artritt etc. er > 2 MIA. Kr. (1-2% av befolkningen).

Behovet for økt tidlig innsats for kroniske sykdommer

Kroniske sykdommer medfører store merkostnader for samfunnet. 300 000 nordmenn er rammet av osteoporose, hovedsakelig eldre. En økende andel eldre vil bety at stadig flere rammes av osteoporose, med en medfølgende økning i belastningen for samfunnet. En betydelig andel av bruddpasienter som mottar ortopedisk behandling ved norske helseforetak utredes ikke for osteoporose.

Folkehelsemeldingen inneholder svært lite om reell behandling av osteoporose. Forebygging er en viktig faktor. Fall og fallforebygging er en viktig faktor for å forebygge brudd, - dvs. - nye brudd, samt nyere medisiner.

Osteoporotiske brudd oppdages som kjent, etter at bruddet har skjedd og det må en DXA-måling (bentetthetsmåling) til for at diagnosen skal stilles riktig.

De nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd ble utgitt i 2005. Utdaterte retningslinjer har ført til et uklart system for diagnostisering, henvisning, behandling og forebygging av osteoporose. Mange brudd oppdages ikke, og retningslinjene omtaler ikke nye behandlingsmetoder, hvilket hemmer tilgangen til nye effektive behandlinger.

Norsk osteoporoseforbund anmoder komiteen om å ta med seg følgende innspill i til behandlingen av Statsbudsjettet for 2021.

Demografiske endringer medfører at en økende andel av befolkningen vil utvikle osteoporose og behøve tjenester fra både primær- og spesialisthelsetjenesten i årene fremover.

• - Det er behov for nye retningslinjer for behandling av osteoporose (behandlingsretningslinjer for osteoporose), slik at en større andel av pasientgruppen får adekvat behandling og (at) byrden som sykdommen medfører både for den enkelte og samfunnet totalt, reduseres.

Med vennlig hilsen

Ingrid Olga Hallan                                                                                     Jan Arvid Dolve

Forbundsleder                                                                                            Generalsekretær

Oppsummering:

I dette notatet kommenteres regjeringens omtale av (1) Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom matbransjen og helsemyndighetene, samt (2) nordisk prosess for utarbeidelse av næringsstoffanbefalinger der bærekraftaspekter inkluderes.

Prop. 1 S (2020-2021) Helse- og omsorgsdepartementet

Kapittel 714, Post 21 Spesielle driftsutgifter

Helsemyndighetene, næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusentene samt dagligvarehandelen har siden desember 2016 hatt et helhetlig samarbeid gjennom "Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold". Det er satt ambisiøse og klare mål som skal nås innen utløpet av 2021.

NHO Mat og Drikke er positive til at regjeringen har varslet om at de ønsker å forsterke samarbeidet og videreføre intensjonsavtalen etter at nåværende avtale utløper, og vil bidra i diskusjoner om grunnlag og rammer for ny avtale gjennom det neste året. Det vil imidlertid være opp til den enkelte virksomhet å vurdere om de ønsker å signere tilslutningsavtale for en ny periode. Regjeringen peker også på behovet for bedre eierskap til arbeidet for bedre kosthold på tvers av departementene og bedre datagrunnlag for befolkningens kosthold, som vi støtter.

For å nå målene i intensjonsavtalen er det vesentlig at alle parter bidrar til å oppnå disse i fellesskap. Det er en forutsetning at Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har midlene som skal til for å kunne oppfylle sine forpliktelser i avtalen. Av disse står overvåking av befolkningens kosthold gjennom jevnlige kostholdsundersøkelser og kommunikasjon om sunne matvalg sentralt.

Ved vurdering av måloppnåelsen ved avsluttet avtaleperiode, er det viktig at aktørene får tilgang til ny og oppdatert forbrukerundersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), i tillegg til den årlige matforsyningsstatistikken. Forbruksundersøkelsen skulle i henhold til avtalen vært gjennomført så langt tilbake som i 2017. Det pågår nå et FoU-arbeid i SSB for ny metodikk for undersøkelsen, og det er varslet at en første rapport søkes fremlagt i løpet av 2021. For god kvalitet på datagrunnlaget må Helsedirektoratet være tett involvert i utviklingen. Forbruksundersøkelsen vil også være et helt nødvendig grunnlag for å kunne sette nye mål ved en videreføring av intensjonsavtalearbeidet.

Endringer i omsetningen i norsk dagligvarehandel så langt i 2020, som resultat av karantenebestemmelser etter reiser til Sverige, har vist at handelen over grensen i et normalt år er svært omfattende. Store forskjeller i avgiftsnivåer mellom Norge og Sverige er en viktig driver. Mye av mat- og drikkevarene som handles over grensen utmerker seg med høyt innhold av blant annet tilsatt sukker, salt og mettet fett, og påvirker dermed intensjonsavtalearbeidet negativt. Det er i fremtiden stort behov for mye bedre monitorering av grensehandelen, for økt kunnskap om hvordan handelen påvirker folkehelsemålene. I tillegg mener NHO Mat og Drikke at forskjellene mellom avgiftsnivåer i Norge og tilgrensende land må reduseres.

Kommunikasjonsarbeidet har i store deler av 2020 naturlig vært preget av kommunikasjon knyttet til koronapandemien. Av hensyn til folkehelsen må det i løpet av 2021 igjen fokuseres mer på kampanjer på levevaneområdet innen kosthold og helse. Forbrukeren trenger kunnskap og motivasjon til adferdsendring for å kunne gjøre sunnere valg innen mat og drikke.

Det er positivt at regjeringen foreslår å øremerke 27,7 mill. kroner til kommunikasjon om levevaner og helse og 7 mill. kroner til kostholdstiltak relatert til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017 – 2021), der også intensjonsavtalen er et av flere tiltak.

NHO Mat og Drikke anmoder komiteens medlemmer om å medvirke til at myndighetenes avtalte forpliktelser i Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, blant annet gjennom kostholdsundersøkelser, kommunikasjon og kampanjer, kan ivaretas og videreføres uten endringer.

Kapittel 703 Internasjonalt samarbeid, Post 21 Spesielle driftsutgifter

I Nasjonalbudsjettet, kap 6.2, redegjøres det for Norges arbeid for å nå FNs bærekraftmål. Tiltak for at flere skal ha et kosthold i henhold til de nasjonale kostrådene står sentralt. I tillegg beskrives det tiltak for å nå ambisiøse mål for reduserte klimagassutslipp.

I rapporten Klimakur 2030, som ble lagt frem tidligere i år, omtales overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk i kostholdet som et relativt billig tiltak som kan ha et reduksjonspotensial på 2,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. I NHO Mat og Drikkes høringsuttalelse til Klimakur har vi pekt på at en rekke forhold, som eksempelvis grensehandel, konsekvenser for sysselsetting og karbonlekkasje, ikke er vurdert i tilknytning til det foreslåtte kostholdstiltaket. Vi mener derfor at tiltaket slik det beskrives i Klimakur 2030 ikke er tilstrekkelig for å utgjøre grunnlaget for politiske beslutninger knyttet til anbefalinger om kostholdsendringer.

NHO Mat og Drikke mener nasjonale kostholdsråd må springe ut av dokumentert helse- og ernæringsfaglig kunnskap og grundige konsekvensanalyser. Det pågår nå et arbeid i regi av Nordisk Ministerråd for utarbeidelse av nye nordiske næringsstoffanbefalinger som også skal ta hensyn til bærekraftaspekter. Disse anbefalingene vil danne grunnlag for en eventuell revisjon av de norske kostrådene. Ivaretakelse av flere og ofte motstridende bærekraftaspekter, sett i sammenheng med et sunt og helsefremmende kosthold, er komplisert, tverrfaglig og etisk utfordrende og krever tett involvering fra norske myndigheter og fagmiljøer.

NHO Mat og Drikke mener det er svært viktig at Norge stiller til rådighet tilstrekkelige midler til oppfølging av arbeidet med de nye nordiske næringsstoffanbefalingene.

Helse- og omsorgskomiteen                                                                                 Oslo 21.10.20

                              Høring om Prop. 1 (2020-2021) Statsbudsjettet 2021

Om kvinnefronten

Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig radikalfeministisk kvinneorganisasjon. Vi jobber for full kvinnefrigjøring, og engasjerer oss i et vidt spekter av saker, fra arbeid, vold, familieliv, porno og prostitusjon til internasjonal solidaritet. Vi har drevet et omfattende og allsidig kvinnepolitisk arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden oppstarten i 1972.

Egenandelstak

Kvinnefronten har lagt merke til forslaget fra regjeringa om å slå sammen egenandelstak 1 og 2, og dermed heve utgiftene for en million nordmenn- og kvinner. En slik økt flat skatt på sykdom rammer de med lite inntekter hardt. Kompensatoriske tiltak vil aldri kunne treffe godt nok. Av de med dårlig økonomi  er kvinner overrepresentert. Den foreslåtte økninga i helseutgiftene vil dermed ytterligere svekke kvinners økonomi, og gjøre kvinner mindre økonomisk og sosialt selvstendige.  Fordi medisin- og legeregninger må betales løpende inntil taket er nådd, vil flere ikke kunne gå til lege og få medisiner i første del av året, fordi en ikke har råd til å betale opp til taket med lav månedsinntekt. Kvinnefronten krever at egenandelstakene senkes framfor økes, og en sammenslåing av takene må da bare gjøres på en måte som gjør at de som når begge tak får lavere totalbyrde.

Kvinnefronten vil også trekke fram at egenandel for kvinner som ønsker sterilisering er høyere enn for menn som ønsker sterilisering, og ønsker dette rettet opp. Manglende økonomi bør ikke hindre at en velger sterilisering, den høye egenandelen bør derfor fjernes.

Bevilgning bioteknologiloven

Kvinnefronten mener det er en seier for framtidas gravide kvinner landet over at Stortinget vedtok tidlig ultralyd til alle og fosterdiagnostikk til alle over 35. Vi mener kvinner har krav på tilgjengelig informasjon for å ta et mest mulig kunnskapsbasert valg om sin graviditet og sitt liv, og det er på høy tid at dette tilbudet blir en del av det offentlige og et tilbud alle kvinner skal få tilgang til. Vi merker oss at det er satt av 8,2 millioner i budsjettet til assistert befruktning til enslige, donorregister og kompensasjon til eggdonorer. Kvinnefronten forventer at regjeringa også følger opp endringene når det kommer til tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk med tilstrekkelige bevilgninger i samsvar med det fagmiljøet selv ser at dette vil koste. Disse endringene har potensiale til å gi et løft for kvinne- og mødrehelse, men for lav bevilgning til implementering og generell jordmormangel struper dette potensialet. 

Tidlig ultralyd alene vil medføre ca 55.000 ekstra konsultasjoner per år. For at dette skal være gjennomførbart er det avgjørende med både flere stillinger og mer utstyr. Det krever penger. Det er allerede jordmormangel rundt om på sykehus og i kommuner, og det utdannes fortsatt for få jordmødre. Det er estimert at det å øke jordmorbekvinninga til forsvarlig nivå vil koste minst 250 millioner. Dette er noe Kvinnefronten mener, i likhet med Jordmorforbundet og Jordmorforeninga, er viktig at regjeringa tar tak i og sikrer nok midler til bedre kvinne- og mødrehelse gjennom tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk. 

Vi venter i spenning på Helsedirektoratet sin utredning av vedtaka som blei fatta på Stortinget i mai, og vi forventer at regjeringa og stortinget følger opp disse viktige tiltaka for bedra kvinnehelse med nok midler.

Innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2021 fra Norges Handikapforbund

Regjeringen har lagt fram et budsjett som ikke skaper likestilling for funksjonshemmede. Vi finner kutt i det økonomiske sikkerhetsnettet, men verken ambisjoner eller satsing. Det betyr at utviklingen fortsetter å gå i feil retning og diskrimineringen fortsetter.

Regjeringen har et mål om et likestilt samfunn, der alle innbyggere kan delta og bidra til fellesskapet. Dette er et mål vi i Norges Handikapforbund slutter oss helhjertet til. Norge har fått kritikk av FN for alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene overfor funksjonshemmede. Likestillingen er en utopi. Funksjonshemmede blir diskriminert. Blant annet kritiserer FN norske myndigheter for ikke å ta funksjonshemmede på alvor som fullverdige samfunnsborgere. Konsekvensen er at det ikke blir gjort nok for å sikre at funksjonshemmede har reelle muligheter til å leve selvstendig og delta i samfunnet på lik linje med andre.

For å lykkes med å skape et samfunn som innfrir funksjonshemmedes menneskerettigheter, er det nødvendig å bygge ned barrierene for deltakelse. Det trengs konkrete tiltak på mange samfunnsarenaer, og det trengs satsing med friske midler gjennom statsbudsjettet. I regjeringens forslag til statsbudsjett, forventet vi å se et krafttak for likestilling og menneskerettigheter for funksjonshemmede. Vi forventet et solid løft for universell utforming, en styrket innsats for et inkluderende arbeidsliv og, ikke minst, en opprusting av alle landets utilgjengelige skoler. Vi forventet også, som et minimum, et budsjett som ivaretar det økonomiske sikkerhetsnettet som mange funksjonshemmede er avhengige av. Det vi ser, er imidlertid et budsjett som fortsetter å sette funksjonshemmede på sidelinjen og som øker ulikhetene i folks levekår.

Våre hovedkrav er:

• Et felles egenandelstak må maksimalt settes til kr 2900.
• At staten fortsatt tar sitt økonomiske ansvar for ressurskrevende tjenester.
• At den viktige satsningen på rehabilitering styrkes.
• At det gis tydelige signal til kommunene om at midlene bevilget til habilitering og avlastning til barn med nedsatt funksjonsevne skal brukes på dette.
• At foreldre til funksjonshemmede barn kan ha tilgang til sitt mindreårigebarns digitale journal.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.

Nestleder Magnhild Sørbotten, Norges Handikapforbund, mobil 916 12 875, magnhild7@gmail.com

Leder Geir Strømsholm, Landsforeningen for polioskadde, mobil 951 27 111, geir.stromsholm@gmail.com

Felles egenandelstak

Prog.kat. 30.50 Legehjelp, legemidler mv, kap. 2752 Refusjon av egenbetaling, post 72 Felles egenandelstak.

I vårens høring foreslo HOD et felles egenandelstak på 2900 kr. Nå økes det til 3183.  Det er et grunnleggende prinsipp at  helse- og omsorgstjenester skal tildeles etter  behov, ikke etter betalingsevne.  Våre medlemmer melder stadig oftere om forverring av økonomiske levekår. Mange med nedsatt funksjonsevne har betydelige ekstrakostnader på grunn av sin funksjonsevne i tillegg til egenandelstakene. Etter diagnoselisten for fysioterapi ble fjernet i 2017, fikk vi svært mange meldinger om mennesker som måtte velge mellom legemidler og fysioterapi.  Vi får fortsatt slike meldinger. Å ha råd til begge deler er viktig for å opprettholde egen helse og samfunnsdeltagelse. De som i dag har de høyeste egenandelsutgiftene vil spare på ett felles tak. For de som ikke har råd til begge typer behandling, er det viktig at et felles egenandelstaket settes lavest mulig.  Vi ser ingen grunn til at dette taket skal settes høyere enn HODs forslag i vårens høring. NHF kan ikke akseptere en negativ utvikling i inntektsgapet mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede.  Et nytt felles sammenslått egenandelstak må maksimalt ligge på 2900, men kan gjerne være lavere.

• NHF ber komiteen sette det felles egenandelstaket til maksimalt 2900.

Habilitering og rehabilitering

Prog.kat. 10.30 Spesialisthelsetjenesten, kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering er et stort samfunnsansvar. Riktig og tidlig nok rehabilitering er svært viktig for best mulig helse og for deltagelse i arbeids- , sosialt- og samfunnsliv. God habilitering og rehabilitering gir sparte kostnader på trygdeytelser, tidlig institusjonsplass, tilrettelagte boliger osv. Det er mao dyrt å ikke satse på habilitering og rehabilitering. Budsjettet viser ingen økning på habilitering og rehabilitering, utover det covid-19-relaterte engangsbeløpet på 100 mill til avlastning og habilitering  til barn med nedsatt funksjonsevne.

• NHF ber komiteen øke satsingen på  habilitering og rehabilitering.
• NHF ber komiteen bevilge midler til implementering av pakkeforløp hjerneslag fase 2.

Habilitering og avlastning til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

HOD avsnitt 2.47
KMD prog.kat. 13.70 Kommunesektoren mv, kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
Smittevernstiltakene i forbindelse med covid-19-pandemien har gitt en svært stor ekstrabelastning for barn med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre. Våre undersøkelser viser at mange rapporterer et sterkt økt behov for både habilitering og avlastning. Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill til dette formålet i 2021.  I revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget 75 mill til avlastningstiltak og aktivitetstiltak for barn og unge med store behov. Handikappede barns foreldreforening (HBF) har sett på bruken av midlene gitt i RNB og ser ingen tegn til at avlastningen har økt for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

• NHF ber komiteen gi tydelige føringer om at kommunene skal bruke de midlene for styrket habilitering og avlastning må gå til formålet i form av økt tjenesteproduksjon og ikke organisering av tjenestene. Vi forventer å kunne finne midlene synlig i kommunens regnskap postert riktig etter at neste år er omme.
  
  

Digital journal og den mindreårige pasientens helsetjeneste

Prog.kat. 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv, kap. 701 E-helse, helseregistre mv, post 72 Nasjonale e-helseløsninger

Mange barn med nedsatt funksjonsevne har stort og sammensatt behov for helsehjelp. For foreldrene er det å ha tilgang til sitt mindreårige barns digitale journal på Helse Norge effektiviserende. Det gir bedre oversikt, letter oppfølgingen, danner grunnlag for søknader om avlastning, støttekontakt, hjelpestønad, BPA, etc, mao sikrer det at foreldrene kan ivareta sitt barns interesser .

• NHF ber komiteen sikre at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser, eller alvorlig sykdom gir tilgang til sine mindreårige barns digitale journaler.

Ressurskrevende tjenester.
HOD prog.kat. 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene.
KMD programkategori 13.70, kap. 575.
Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet, slik at kommunene betaler mer og staten mindre.

Dette er en del av de statlige overføringene til kommunal sektor hvor overføring av målrettede ressurser til kommunene sikres av en kostnadsdelingen mellom stat og kommune. Dette sikrer forutsigbare finansieringsavtaler som gir innbyggere likeverdige tjenester uavhengig av bosted.

NHF mener at innbyggerens rettigheter til tjenester levert av sin kommune må sikres forutsigbare finansieringsavtaler mellom stat og kommune. Dette er en viktig korreksjon til de øvrige beregninger knyttet til kostnads- og inntekstnøklene, som legger grunnlaget for overføringene til kommunal sektor. Konsekvensene av regjeringens forslag er en stimulering til bruk av institusjonslignede løsninger i stedet for tjenester i hjemmet. NHF opplever ofte at kommuner og bydeler henviser til økt innslagspunkt som årsak til at de må redusere tjenestetilbudet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, for eksempel BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Samfunnet må sikre tjenester som gir innbyggere rettigheter og muligheter til å kunne bo hvor de vil og med hvem de vil, i tråd men FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

• NHF ber komiteen avvise regjeringens forslag.

Norges Handikapforbund, 21.10.2020.

Press - Redd Barna Ungdom ønsker med dette å gi sine innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité, i forbindelse med fremleggelse av årets statsbudsjett. Vi ønsker primært å kommentere på følgende områder: kapittel 762, post 60 om skolehelsetjenesten, kapittel 762, post 73 om seksuell helse, og kapittel 2751, post 70 om legemidler.

Press - Redd Barna Ungdom er Norges største ungdomsorganisasjon som utelukkende arbeider for å ivareta barns rettigheter. I vår politikk tar vi utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten (kap. 762, post 60)
Skolehelsetjenesten er en av de viktigste forebyggende tjenestene vi har for barn og unges psykiske helse. Det har gjennom de siste årene blitt satset på tjenesten, men til tross for dette har ikke tilbudet forbedret seg. Ifølge Barneombudets undersøkelse, oppga kun 40 % av barn og unge at de har en tilgjengelig helsesykepleier som de kunne stikke innom dersom de hadde behov for det. Dette er kun en økning på ett prosentpoeng fra 2014.

Det bevilges i statsbudsjettet hvert år store midler til skolehelsetjenesten, men til tross for dette kommer ikke pengene frem. Dermed blir heller ikke tjenesten bedre. Rammetilskuddet til kommunene er foreslått økt, noe som er positivt, men det er viktig å sikre at kommunene faktisk bruker pengene til rett formål og prioriterer barn og unge. Dette er særlig viktig i år, ettersom man i flere kommuner har sett at helsesykepleiere har blitt omdisponert fra skoler og helsestasjoner til smittevernarbeid. Det er svært problematisk om smitteverntiltak blir noe som går utover barn og unges psykiske helse, samt forebygging av vold og overgrep i skolen. Derfor må mer av pengene øremerkes slik at vi er sikret at pengene når frem til barn og unge.

Hva gjelder tilskuddsordningen med øremerkede midler til helsestasjon og skolehelsetjenesten, er det positivt at den endres fra ettårig til treårig. Dette vil gjøre ordningen enklere og mer forutsigbar, noe som igjen vil gi mulighet til å styrke tjenesten ytterligere. For å gi flest mulig kommuner mulighet til å kunne få innvilget tilstrekkelig midler, bør beløpet økes til 500 millioner.

Det at barn og unge ikke har tilgang på en god skolehelsetjeneste, er et tydelig brudd på barns rettigheter. Artikkel 24 i barnekonvensjonen stadfester at alle barn har rett på et godt helsetilbud. I tillegg fikk Norge på forrige høring i FNs barnekomité i Genève merknad om blant annet skolehelsetjenesten.

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler derfor at hele summen, 929 millioner, som bevilges til helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom rammetilskudd til kommunene (kap. 571) må øremerkes. I tillegg bør den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjon- og skolehelsetjenesten økes til 500 millioner.

Seksuell helse (kap. 762, post 73)
Slik WHO definerer seksuell helse, krever den en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold. I tillegg må alle menneskers seksuelle rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles for at seksuell helse skal oppnås og opprettholdes.

I flere år har barn og unge gitt tilbakemelding om at seksualitetsundervisningen er for dårlig. I 2016 kom det frem i en undersøkelse fra Sex og Samfunn at i underkant av tre av ti lærere mener kvaliteten på undervisningen var god nok. I tillegg mente kun tretten prosent at de fikk kunnskap om seksualitetsundervisning i løpet av utdannelsen som de kan bruke nå. I 2017 kom det, gjennom en undersøkelse utført av Norstat, frem at 44 prosent av barn og unge er misfornøyde med seksualitetsundervisningen på skolen. Store andeler av de som var med i undersøkelsen, ga tilbakemelding om at de ikke hadde gått gjennom mange av temaene som var spesifisert i læreplanen.

Det er derfor på tide at det prioriteres midler til å gi lærere den nødvendige utdanningen og kunnskapen de trenger for å kunne gi en god og normkritisk seksualitetsundervisning til barn og unge.

I tillegg bør barn og unge ha tilgang til et godt tilbud for å ivareta seksuell helse. Det er foreslått bevilget 34,9 millioner kroner til oppfølging av tilskuddsordningen for seksuell helse, men Helsedirektoratet opplyste i 2019 om at man hadde mottatt søknader om ca. 70 millioner kroner. Antakeligvis, og forhåpentligvis, var dette økt i 2020. Det er derfor nødvendig at man øker bevilgningen slik at man har mulighet til å i større grad finansiere gode tilbud rettet mot barn og unges seksuelle helse.

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler derfor at man bevilger midler til å gi lærere videre kunnskap om seksuell helse, og hvordan formidle dette til barn og unge. I tillegg bør det bevilges totalt 50 millioner kroner til oppfølging av tilskuddsordningen for seksuell helse.

Legemidler (kap. 2751, post 70)
Ifølge regelen for egenandel for legemidler, betaler ikke barn under 16 år egenandel. Dette er et kunstig skille, som står direkte i strid med barnekonvensjonen. Ifølge artikkel 1 er alle under 18 år barn, og regelen for betaling av egenandel bør derfor også følge den samme aldersgruppen.

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler derfor at ingen barn under 18 år betaler egenandel for legemidler.


Med vennlig hilsen,

Lea Mariero
Leder i Press - Redd Barna Ungdom

Pandemien har skapt et etterslep i pasientbehandlingen, med unormalt lange ventetider og mange fristbrudd som følge. Det rammer både pasientene og samfunns-økonomien. Det vil kreve en stor innsats i spesialist-helsetjenesten å ta unna etterslepet samtidig med at beredskapen for større smitteutbrudd opprettholdes. Det er derfor fornuftig med en ekstrabevilgning på i alt 3,7 milliarder kroner til spesialist-helsetjenesten knyttet til pandemien, som regjeringen foreslår.

En aktivitetsvekst på 2,3 prosent virker i utgangspunktet rimelig, men pandemien gjør situasjonen uforutsigbar. Spekter anbefaler at situasjonen følges nøye og at det ved behov gjøres en justering i revidert nasjonalbudsjett.
 

Omstilling og effektivisering
Budsjettforslaget innebærer at arbeidet for omstilling og effektivisering i sykehussektoren må fortsette med uforminsket styrke. Spekter mener tiltak for å tilpasse arbeidstidsbestemmelsene til helsetjenestens driftsbehov i denne sammenhengen ville vært viktig.

Spekter oppfatter ABE-reformen som et sparetiltak, og stiller seg tvilende til om ostehøvelkutt av denne typen bidrar til omstilling og effektivisering. Ordningen bør etter Spekters oppfatning evalueres.

Bidrag fra private og ideelle
Erfaringer så langt i pandemien viser betydningen av at også private og ideelle aktører bidrar. Pasientene og det offentlige helsevesenet har hatt god hjelp av private og ideelle virksomheter som driver sykehus, rehabilitering, behandling av rusavhengighet, og av medisinske laboratorier. Flere av disse har måttet gjøre omfattende omstillinger på kort varsel, under økonomisk usikkerhet og manglende forutsigbarhet.

Driftsmessig og økonomisk har situasjonen vært utfordrende for flere. Spekter mener regjeringen gir et viktig signal når den i budsjettforslaget uttrykker at den vil følge med på utviklingen for private leverandører i 2021.

Videreutvikling av finansieringssystemet
Pandemien har medført at helsetjenesten raskt omstilte seg til å bruke digitale verktøy og tilby avstandsbehandling. Pandemien har således virket som en sterk påminnelse om behovet for et finansieringssystem som letter innføring av ny teknologi og utforming av nye, kostnadseffektive tjenester.

Budsjettforslaget omtaler et utviklingsarbeid som pågår for å innrette finansieringssystemet slik at det understøtter sammenhengende forløp, faglig utvikling, bruk av ny teknologi og andre nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på. Spekter mener dette må gis høy prioritet.

Egenandeler
Regjeringen foreslår å slå sammen egenandelstak 1 og 2. Spekter har i en høringsuttalelse støttet forslaget, men uten å ta stilling til hvor egenandelstaket bør ligge. Det finnes et gap mellom befolkningens forventninger til hva den offentlig finansierte helsetjenesten kan yte, dens kapasitet og bæreevne. Spekter mener i denne sammenheng det er behov for en mer helhetlig gjennomgang av egenandelsordningene.

Tiltak mot legemiddelmangel
Som Apotekforeningen påpeker i sin kommentar til budsjettforslaget, kan for lave trinnpriser bidra til å forsterke legemiddelmangelen. Spekter støtter foreningens forslag om at trinnprisene prisjusteres for å hindre det.

Økt tilskudd til Rådet for psykisk helse

Kap. 765, Post 71

Vi etterspør økt tilskudd til Rådet for psykisk helse, tilsvarende 8.5 millioner kroner oppmot dagens bevilgning på 4.3 som de siste årene kun har blitt justert for prisvekst.

Vi er en paraplyorganisasjon som representerer interessene til 31 medlemsorganisasjoner innenfor det psykiske helsefeltet. Etterspørselen etter vår kompetanse og erfaring har økt betraktelig de siste årene, og vi utvikler stadig vår funksjon som kunnskapssenter og beredskapsorganisasjon, i tillegg til at vi opprettholder ordinær drift med prosjektutvikling, kurs og politisk påvirkningsarbeid på vegne av medlemmene. Vi ser at vi i tiden fremover vil ha behov for økt driftstilskudd for å optimalisere og videreutvikle rollen vår innenfor det psykiske helsefeltet.

Med koronakrisens påvirkning på den psykiske folkehelsa, helsevesenet og frivilligheten, har vi sett at behovet for vridning og flerfunksjonalitet i organisasjonsdriften vår har blitt krystallisert. Over flere år har vi sett en sterk økning i interesse og henvendelser. Tendensen har blitt forsterket det siste året, med det resultat at vi har sett det nødvendig å rendyrke beredskapselementene i vår organisasjon for å møte behovene i de ulike miljøene vi er satt til å representere. Videre har vi sett en stigning i antall forespørsler om involvering, deltakelse i ulike råd og grupper og i samarbeidsprosjekter med andre relevante aktører tilstøtende det psykiske helsefeltet. Eksempelvis har samarbeidet med NCD-alliansen blitt betraktelig styrket som en følge av den pågående pandemien, og vi ser at en mer sammensatt forståelse av sammenhengene mellom psykisk og somatisk helse har utløst et kunnskapsbehov det er nødvendig for oss å møte.

Etter Ari Behns selvmord i romjulen har vi opplevd at selvmordsfeltet har fått en forsterket interesse politisk og i befolkningen. Den nye handlingsplanen for selvmordsforebygging lanseres derfor i en tid der mulighetene for å oppnå forbedring i feltet bør være til stede, og vi bruker mye ressurser som pådriverfunksjon innenfor dette feltet. Innsats knyttet til selvmordsforebygging har økt drastisk i omfang, både gjennom personlige henvendelser og fra ulike faglige miljøer som ønsker innspill og vår deltakelse.

Kunnskapen tar vi med oss inn i referanse- og rådsgrupper i HOD, Hdir og en rekke ulike miljøer i Norge, komiteer, utvalg og i samarbeidet med instanser fra forvaltningsnivåene. Vi har også økt og målrettet våre utspill politisk, i høringer og i det offentlige ordskiftet.

I vårt videre arbeid ønsker vi å fristille flere ressurser til å jobbe med uavhengig kunnskapsutvikling og formidling for å sikre at kunnskapen når frem der den kan påvirke policy, prosess og praksis. Som representant for det sivile samfunn er vi oss veldig bevisst at vi skal få tause stemmer til å bære. Vi tar mål av oss til å representere de som trenger det mest samtidig som vi jobber forebyggende. Formålene skissert ovenfor er avhengige av frie midler. Våre ulike andre roller er i stor grad egenfinansierte av prosjektmidler, kursinntekter og lignende.

Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse

Vi er veldig positive til bevilgning på 20 millioner kroner for å utvikle helsekartlegging av barn som vurderes flyttet ut av hjemmet. Dette er en veldig utsatt gruppe barn og unge, og vi må sikre oss oversikt over de mest sentrale behovene barna har for å kunne tilrettelegge for å dekke dem i det videre løp. En slik kartlegging er noe mange i feltet har kjempet for, og vi verdsetter at regjeringen prioriterer dette.

Vi er skuffet over at brorparten av pengene til opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse ligger som frie midler til kommunene, da vi tidligere har sett store variasjoner i oppfølging og kvalitet på de ulike lokale tjenestetilbudene og forebyggingsarbeidet. Kommunene oppgir selv psykisk helse som den største folkehelseutfordringen (Riksrevisjonen 2014). 60% av landets kommuner rapporterer at psykiske helseplager blant barn og unge er deres største utfordring i folkehelse- og forebyggingsarbeidet, og kun 32 prosent oppgir at dette var blant områdene der kommunene hadde iverksatt flest tiltak (Opptrappingsplanen, s. 12). Vi hadde derfor håpet at en betraktelig høyere sum ble øremerket til strakstiltak for å hjelpe barn og unge med psykiske helseproblemer, og at de ikke ble overlatt til å konkurrere med andre hasteområder i de ulike kommunebudsjettene. Det er i dag allerede et betraktelig geografisk sprik på kvalitet og tilbud innenfor det psykiske helsefeltet.

Ifølge Folkehelseinstituttet har 37% av norske barn hatt en diagnostiserbar psykisk lidelse i det de fyller 16 år. Psykiske helseutfordringer er store, og budsjettet bør reflektere dette. Bevilgningene knyttet til opptrappingsplanen i helse- og omsorgsbudsjettet er begrenset og ikke på langt nær høye nok for å svare på utfordringene vi står overfor i dag. En opptrappingsplan skal være nettopp det: opptrapping.

Kap. 762, post 60

35 millioner omdisponeres fra tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi mener at digital skolehelsetjeneste må komme i tillegg til, ikke i stedet for, fysisk tilstedeværelse. Det er beklagelig at det kuttes i budsjettposten til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Rapporter fra koordineringsgruppen som skulle se på utsatte barn og unges tjenestetilbud under Covid-19-pandemien viser til at skolehelsetjenesten har et etterslep på 1 år. Med et slikt etterslep vil det kunne får store negative konsekvenser å kutte i denne budsjettposten.

Handlingsplanen for forebygging av selvmord 2020-2025

Halvparten av de 20 millionene som er bevilget til handlingsplanen går til en opplysningskampanje. Som departementene selv skriver i handlingsplanen «Mediekampanjer kan ha effekt på kunnskap om og holdninger til selvmord og selvmordsatferd.» Det er trist at finansieringen av en handlingsplan for selvmordsforebygging kommer med så lite frie midler til tiltak vi vet virker. I møte med pandemien er det potensielt økt risiko for selvmord med alle de livsvanskene som følger. Vi trenger mer enn noensinne en finansiell prioritering av de av oss som opplever livet for tungt til å leve.

Stortingsvedtaket er som følger «Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. Fagmiljø, pasient- og pårørendegrupper må involveres i utarbeidingen, og nullvisjon må vurderes som overordnet målsetting.»

Vi vil i denne sammenheng fremheve gruppen som er eksplisitt nevnt i vedtaket, nemlig pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. 45% av de som tar livet sitt har vært i kontakt med psykisk helsevern i løpet av siste leveår. De første 30 dagene etter utskrivelse er en høyrisikoperiode for selvmord. Vi må tette overgangene og bygge opp et sterkere sikkerhetsnett. Denne risikogruppen er ikke godt nok ivaretatt i handlingsplanen. Vi savner konkrete tiltak som tetter gapet. Vi vil derfor i denne sammenheng fremheve «besøk i hånda» som alternativ, der neste behandlingsledd aktivt oppsøker hen som nylig er utskrevet. Hvis vi skal redde flere så er det i overgangene vi har størst mulighet til å nå fram.

Vi savner også tallfestede mål på vei til nullvisjonen for selvmord, og har foreslått en 80% reduksjon av forekomst i risikogruppene (de av oss som har hatt kontakt med psykisk helsevern i løpet av siste leveår) innen tre år.

NRF oversender med dette våre innspill til statsbudsjett 2021.

1. Norsk Revmatikerforbund ber en snarlig vridning til bruk av behandlingsreiser i Norge.
Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge. Formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen. Tilbudet innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Studier viser at behandling av personer med inflammatorisk leddsykdom i varmt klima gir bedre effekt (fysisk funksjon, mindre smerte, stivhet og tretthet) enn normal poliklinisk oppfølging i Norge.

NRFs REMUS-rapport, utarbeidet av Menon Economics slår fast at antall pasienter som faktisk får anledning til å dra på behandlingsreise har falt med over 20% i løpet av de siste 10 årene. I 2019 planla Statens Behandlingsreiser ved OUS å sende 1546 voksne revmatikere og 60 barn og 36 ungdom med barneleddgikt totalt 1642. For 2020 ville dette antallet gå under 1600 grunnet manglende finansering over statsbudsjettet.

Grunnet pandemien tok alle behandlingsreiser slutt i mars 2020 og Statens behandlingsreise at det per tid ikke planlegges for oppstart igjen før tidligst mai 2021.

Enda viktigtigere enn å øke kapasiteten er det å sørge for at de midler som settes av faktisk brukes. All den tid reise til det varme utlandet ikke er mulig må Statens Behandlingsreiser kunne kjøpe plasser på rehabiliteringsinstitusjoner i Norge.

2. Norske Revmatikerforbund ber om et lavere tak på samlet egenandel
Norsk Revmatikerforbund støtter sammenslåingen av egenandelstak 1 og 2. Sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 er en rasjonell utvikling av helseforvaltningen og vil lette en administrativ byrde av og for brukerne. Dette spesielt med tanke på at ordningene i dag er automatiserte og begge tilknyttet den enkelte brukers profil på helsenorge.no.

Det er i dag over en million nordmenn med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager og mange av disse er storforbrukere av ulike helsetjenester. Å forholde seg til ulike tjenester, på ulike egenandelsordninger med ulikt egenandelstak fremstår for mange som unødvendig.

Innenfor egenandelskort 1 finner vi tjenester som legehjelp, viktige legemidler og helsehjelp utført ved poliklinikker, og for egenandelskort 2 sorterer utgifter til tannlege, fysioterapi og behandlingsreiser til utlandet. Dette er tjenester NRFs grupper er spesielt opptatt av og si særdeleshet enkelte av tjenestene som faller inn under egenandelskort 2 da fysioterapi er en essensiell del av både rehabilitering og forebygging av muskel- og skjeletthelse.

Egenandelstakene er på henholdsvis 2460,- og 2176,- og brukerne må betale dette parallelt under de to ulike ordningene. Den administrative kostanden av og for brukerne vil bli mindre og dette bør komme brukerne til gode. En sammenslåing vil også være mer rettferdig for de mange brukere som benytter seg av begge ordninger.

Enhver lettelse i kostnadene må gis utslag i et samlet mindre egenandelstak. Totalsummen i dag for bruker av begge ordningene er 4636,-. Dette merkes godt i en ellers stram økonomi. Det er å anta at brukere av begge disse ordningene faktisk er oftere sykemeldt eller trygdet enn befolkningen generelt.

Det er derfor viktig at den nye summen på et samlet egenandelskort settes lavt. Regjeringen foreslår i sitt forslag til budsjett samlet sum á 3 183,-. Dette mener Norsk Revmatikerforbund er for høyt og ser også at dette er over hva en provenynøytral omlegging av ordningen ville tilsi.

Summen á 3 183,- legger også til grunn en ny skjermingsordning for de med ekstra høye utgifter ved å gi 50 millioner kroner som frie midler til kommunene, samt 5 millioner kroner hver til henholdsvis Helsedirektoratet og Helfo. Norsk Revmatikerforbund har ingen tro på en ordning som ikke er øremerket og vil derfor ikke støtte dette forslaget.

Norsk Revmatikerforbund ber om en ren provenynøytral omlegging og dette vil tilsi et samlet tak á 2 900,-.

Avslutningsvis vil Norsk Revmatikerforbund minne på de nå årelange utredningene om pakkeforløp for muskel- og skjelettsykdommer, smerte og utmattelse. Dette arbeidet har tatt langt lengre tid enn en skulle forvente. Nå må det leveres.

Likeså vil vi også nevne vår støtte til at naprapater og osteopater i første omgang unntas moms når dette nå innføres på alternativ behandling og ikke-nødvendig kosmetiske inngrep. Osteopati og naprapati er forskningsmessige belagte behandlingsformer og brukes av mange. Det er Norsk Revmatikerforbunds bestemte opplevelse at omfanget tilsier at begge behandlingsformene bør anses som skolemedisin og derfor bør osteopater og naprapater gis autorisasjon som helsepersonell.

Ta kontakt på cpf@revmatiker.no eller mobil 90092309 for ytterligere informasjon. NRF ønsker å være en medspiller med det offentlige for å gjøre hverdagen bedre for personer med muskel- og skjelettplager.

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan er en pådriver for ansvarlig ruspolitikk og har følgende innspill til statsbudsjettet for 2021:

Frivillig rusmiddelforebyggende innsats (Kap. 714, post 70)

Frivillige organisasjoner er viktige nasjonale og lokale partnere for rusforebygging. Gode, forutsigbare rammevilkår for frivillige organisasjoner som jobber med forebygging eller rehabilitering er avgjørende for kvaliteten på forebyggingsarbeidet. I 2020 ble det bevilget 44,1 mill. til prosjekter med frivillig rusmiddel- og spilleavhengighetsforebyggende innsats. I budsjettforslaget for 2021 er det satt av 45,5 mill. til dette arbeidet. De senere års Ungdataundersøkelser tyder på at den nedadgående trenden i ungdoms rusbruk kan være i ferd med å snu, og det er en endring i ungdoms holdninger til rusmidler.  er det viktig å styrke støtten til gode, rusforebyggende tiltak. Vi ber derfor om at potten får en reell økning, utover prisvekst, og at den settes til 50. mill. i budsjettet for 2021.

Brukere og pårørende (Kap. 765, Post 71)  

Organisasjoner for brukere og pårørende på rusfeltet gjør et svært viktig og godt arbeid. De siste årene har antall søkere til denne ordningen økt markant. For 2020 var det bevilget 134 997 000 kroner til tilskuddsordningen. Helsedirektoratet mottok 96 søknader, og av disse fikk 71 tildelt tilskudd. Søknadsbeløpet var på til sammen 247 175 398 kroner. Flere etablerte organisasjoner fikk lavere tilskudd i år opp mot tidligere år, som følge av at kampen om midlene har blitt større. Og flere nye organisasjoner har fått avslag. Dette skaper en uro blant organisasjonene, og gjør at gode ideer og innsats for utsatte grupper ikke blir igangsatt. Økt bruker- og pårørendearbeid er sterkt ønsket både fra politisk hold og på rusfeltet, Vi ber derfor om at potten får en reell økning i 2021 på 20 mill.

Fengselshelsetjenesten (Kap 762, post 61)

Rusproblemer og -avhengighet er et omfattende problem for mange  i fengsel. Levekårsundersøkelsen i regi av Seraf (2017) viser at 65 prosent av de innsatte har erfaring med narkotika, og 35 prosent har brukt narkotika i fengsel. I en undersøkelse gjennomført av Actis og Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i 2020 sier kun 13 prosent de ansatte i fengslene at tilgangen til helsehjelp er god og tilstrekkelig, mens hele 73 prosent svarer at tilbudet til innsatte med psykiske problemer eller rusutfordringer er blitt dårligere de to siste årene.

Derfor er vi skuffet over at det ikke er noen videre satsning på rusmestrings- og stifinnerenheter i neste års statsbudsjett. Det finnes 59 operative fengsler i Norge, men bare 18 av dem har rusmestringsenhet, det vil si en forsterket enhet spesielt tilrettelagt for innsatte med rusproblemer. Kun 262 av 3500 soningsplasser er satt av til rusmestring. Om lag halvparten av de som søker om plass får avslag, og mange lar være å søke. Vi ber om en styrket fengselshelsetjeneste og ytterligere 15 mill. til fem nye rusmestringsenheter 2021.

Egenandeler i helsetjenesten (Kap. 2752).

I statsbudsjettet for 2021 er egenandelstak 1 og 2 foreslått sammenslått til et nytt egenandelstak fra 1. januar 2021. Det nye egenandelstaket settes til 3 183 kroner, og dette gir en total besparelse på 332,5 mill. kroner. Actis er i utgangspunktet positiv til en sammenslåing av ordningen, som gjør at de som har størst behov for helsehjelp får lavere egenandel, men vi er samtidig kritiske til økningen i egenandelstaket regjeringen har foreslått.

Den nye ordningen vil være en fordel for mennesker som benytter både fastlege, psykolog og medisiner, samt fysioterapeut, rehabilitering eller tannbehandling. De aller fleste med rusavhengighet bruker fastlege, medisiner og polikliniske avtaler, hos DPS eller TSB. Disse dekkes i dag av tak 1. For denne gruppen vil det nye forslaget kunne bety en økning av egenandstaket. Selv om en del personer med rusavhengighet også har utfordringer med somatisk helse og tannhelse, og slik kan erfare at den nye ordningen total sett vil gi lavere egenandel, kan vi ikke se bort fra førstnevnte gruppes betydelige økning i egenandel. Vi er bekymret for at forslaget vil kunne få negative konsekvenser for en av de gruppene i samfunnet som allerede har minst ressurser og størst behov for helsehjelp, og at flere vil la være å søke eller dukke opp til avtaler i helsetjenesten, fordi de ikke har råd til å betale egenandelen. Dette er en problemstilling som allerede eksisterer med dagens egenandelstak. Derfor mener Actis at egenandelene bør fjernes for personer med rusavhengighet.

Vi er glade for at det settes av 60 mill. kroner til skjerming av utsatte grupper, og at 50 millioner skal tilføres kommunen. Samtidig er det usikkert hvordan ordningen skal innrettes. I likhet med andre som ikke har råd til å betale egenandeler, kan personer med rusavhengighet søke om sosialhjelp i kommunene til å dekke dette. Men dersom brukerne i økt grad må søke NAV om hjelp til å dekke egenandeler, vil ikke forslaget forenkle hverdagen til denne gruppen, og det kan også gå på bekostning av sårt tiltrengte midler til andre behov.Vi ber derfor Stortinget om et lavere samlet egenandelstak i en ny sammenslått ordning.

Vi vil også uttrykke vår støtte til følgende:

• 100 mill. kroner av den foreslåtte veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med regjeringens økte satsing på barn og unges psykiske helse. Men erfaringen fra opptrappingsplanen på rusfeltet viser at midlene må øremerkes for at midlene faktisk skal gå til de som de er tiltenkt.
• 4,1 mill. kroner til OsloMet til drift av Ungdata, for å kunne målrette forebyggende arbeid ute i kommunen.
• 1,1 mill. kroner til FNs kontor for narkotika og kriminalitet, til utvikling av en modell for evaluering av forebyggingsinnsatsen.
• 9,4 mill. kroner til videreutvikling av innsatsen i det rusmiddelforebyggende arbeidet, til oppfølging av ansvarlig alkoholhåndtering, forebygging i arbeidsliv og blant unge voksne og til tidlig innsats.

Med vennlig hilsen,

Pernille Huseby, generalsekretær

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Hospiceforum Norge er en frivillig ideell livssynsåpen organisasjon som jobber for bedre tilbud til alvorlig kronisk syke og døende og de som skal leve videre. Vårt høringsinnspill er først og fremst knyttet til Kap 761 post 73 og post 67

Kap 761 post 73 Særlige omsorgsbehov , Tilskudd til lindrende enheter 

Det er svært gledelig at regjeringen har gitt mulighet til å prøve ut nye tjenestemodeller som hospice for alvorlig kronisk syke og familiene deres. Vi registrerer at posten er doblet i forhold til budsjettåret 2020, noe som også gir et viktig signal og skaper muligheter.

Vi ser imidlertid at denne posten gjør tidligere øremerkede midler til Lukas Hospice i 2019 og barnehospice i Kristiansand i 2020 søkbare. Dette medfører høy risiko for at allerede igangsatte prosjekter ikke får finansiert prosjektene ut prosjektperioden. For at vi skal få det kunnskapsgrunnlaget, som disse to prosjektene i utgangspunktet ble finansiert for, så må midlene øremerkes ut prosjektperiodene.

Prosjektet Lukas Hospice i Malvik er også designet med følgeforskning for å utrede fremtidige finansieringsordninger for denne type tiltak. Når tilbudet nå kun har blir tildelt 2/3 av opprinnelig budsjett for 2020, og det er usikkert hva bevilgningen blir i 2021 vil denne type kunnskap ikke bli generert. Prosjektet er også bygget opp for å utprøve ny modell for ambulerende tjenester som støtte til hjemmetjenesten for hjemmeboende pasienter,- hjemmehospice. Vi mener at de tiltakene som nå skal gjøres for å utvikle program for å legge til rette for mer hjemmetid og hjemmedød bør legges til dette allerede igangsatte prosjekt.

Vi foreslår en fast bevilgning for å finansiere hospice fremover, som  økes i takt med en trinnvis utbygging av tilbudet. Dette bør lar seg gjøre på lik linje som andre ideelle virksomheter som gir helsetjenester i Norge. 

Kap 761 post 67 Utviklingstiltak, Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. 

Det er bra at regjeringen ser at nye modeller må til for å nå ambisjonen om å gi alvorlig syke en reell mulighet til å dø i eget hjem, jfr Meld St 24 (2019-2020) Forslaget om at 3 mill. kroner av bevilgningen benyttes til et treårig program for utvikling av ulike modeller for hvordan man kan legge til rette for mer hjemmetid og hjemmedød for personer i livet siste fase, svarer i liten grad ut  Meld. St. 24 (2019-2020) – Lindrende behandling og omsorg sin ambisjon om at flere skal kunne dø i eget hjem. 

Vi foreslår at bevilgningen til dette formålet økes betydelig og at det sees i sammenheng med hospicemodeller slik vi har beskrevet det over og i tidligere høringsinnspill til Meld. St 24.

Kap. 714 (Folkehelse), post 79 (andre tilskudd).

I dag vet vi at aktiv bruk av sang kan styrke helsen, øke livslengden og gi en sterkere følelse av identitet og sammenheng. Forskningen viser også at sang kan bidra til en betydelig bedre livskvalitet for demente, og gi en følelse av ro og tilstedeværelse samt styrke kognitive funksjoner. Krafttak for sang (støttet av Kulturdepartementet) har derfor i samarbeid med Folkeakademienes Landsforbund utviklet et program kalt Sang i eldreomsorgen. Programmet arbeider både med å øke bruken av sang som kulturell aktivitet og bruk av omsorgssang som en del av pleien av de eldre. Begge deler er omtalt som viktige å styrke i kvalitetsreformen «Leve hele livet».

I programmet, der deltakerne defineres som syngende eldreinstitusjoner, så er bruk av sang systematisert og går inn som en naturlig del av de daglige rutinene. Slik brukes sangen som verktøy for å skape bedre miljø, arbeidsvilkår og omsorg for både beboere/brukere og ansatte. Det er i alt 26 syngende institusjoner rundt om i Norge. Våre kursholdere er musikkterapeuter med utdanning på masternivå. Vi samarbeider også med Norges Musikkhøgskole, og er en bidragsyter til forskningsprosjektet Homeside som er rettet mot hjemmeboende demente. Prosjektet har støtte fra EU og involverer Europeiske land samt USA og Australia.

Våren 2020 lanserte vi den digitale nettressursen www.syngsammen.no som inneholder, sanger og sangstunder, sangaktiviteter, spillelister m.m. Portalen er allerede i bruk på flere institusjoner som deltar i vår syngende eldreinstitusjonssatsing, men har også potensiale til å bli en viktig ressurs for økt livskvalitet og dermed bedre helse for hjemmeboende demente. Verktøyet er enkelt å bruke, og det er skrevet inn historier til sangene (som er hentet fra Mads Bergs sangbok) slik at det blir lett for ansatte og pårørende å skape samtaler rundt både sangens historie og tematikk.

Selv om Krafttak for sang har støtte fra Kulturdepartementet, er effektivt organisert og at vi tar betalt for våre programmer, så trengs det ytterligere finansiering for at vi skal kunne ta på oss et større samfunnsoppdrag. Vi mener at vi ved hjelp av relativt små midler vil kunne nå ut til langt flere brukere og bedre deres livskvalitet. En følgeforskningsrapport fra 2018 på programmet utført av forsker Kari Batt-Rawden (NTNU) viser også at programmet kan bidra til et betydelig bedre arbeidsmiljø og dermed redusert sykefravær.

På grunnlag av dette ber vi komiteen om å støtte vår merknad slik at vi kan utvide vårt samfunnsoppdrag gjennom finansiell støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet.  

Forslag til merknad:

Komiteen ser positivt på arbeidet som gjennomføres av Krafttak for sang og programmet Sang i eldreomsorgen/ nettressursen Syng sammen, og ber departementet utvikle en dialog med KFS om hvordan flere av landets eldre, både de som bor på institusjon og hjemmeboende demente, kan få økt livskvalitet og bedret helse gjennom satsingene. Komiteen anbefaler departementet å se positivt på å gi et økonomisk bidrag til KFS som supplement til støtten fra Kulturdepartementet.

Mvh

Jarle Flemvåg

Faglig og administrativ leder – Krafttak for sang

Stoffskifteforbundet (Stofo) er en frivillig interesseorganisasjon for personer med sykdommer i skjoldbruskkjertelen og vi arbeider kontinuerlig for å skape en bedre hverdag for personer med en stoffskiftesykdom og deres nærmeste. 

Stofo takker for muligheten til å delta på høringen for Statsbudsjettet 2021.

Hva er stoffskiftesykdom?

Stoffskifte er kroppens energibalanse (forbrenning, metabolisme), og er livsnødvendige, kjemiske reaksjoner som skjer i alle cellene våre i kroppen. Enkelt sagt handler stoffskifte om å benytte seg av næringsstoffene i mat og drikke og kvitte seg med avfallsstoffene. Lavt stoffskifte (hypotyreose) får man når skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin. Alle prosessene i kroppen går langsommere enn normalt. Kroppen går på lavgir. Motsatt, når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin, går kroppen på høygir, og man får høyt stoffskifte (hypertyreose).

236.000 nordmenn har stoffskiftesykdom. Sykdommen rammer mennesker i alle aldre, men kvinner er sterkt overrepresentert. Undersøkelser viser at kvinner utgjør 80 prosent av alle med stoffskiftesykdom. Forekomsten av lavt stoffskifte har økt med hele 54 prosent siden 2004, og i dag lever en av ti kvinner eldre enn 35 år med denne diagnosen.

God behandling av stoffskiftesykdom er god kvinnehelse

Det skal om ikke lenge nedsettes et utvalg som skal utarbeide en Norsk Offentlig Utredning (NOU) på kvinnehelse. Dette er selvsagt gledelig. En ny NOU og økt forskning på kvinnehelse vil gi mer kunnskap slik at vi kan sørge for bedre helsetjenester for kvinner generelt. At utredningen skal samle kunnskapen som allerede finnes og identifisere nye områder der det er behov mer kunnskap, er vi selvsagt positive til.

Vi opplever gjennom dialogen med våre medlemmer at for mange med stoffskiftesykdom går rundt med diffuse symptomer i flere år uten at det blir stilt riktig diagnose. En årsak til dette er, slik vi ser det, både manglende kjennskap til og kunnskap om stoffskiftesykdom hos mange fastleger. En av årsakene er at det per i dag ikke eksisterer nasjonale faglige retningslinjer/pakkeforløp eller annen beslutningsstøtte som er spesielt tilpasset primærhelsetjenesten. 

Med erkjennelsen av at kunnskapsnivået om stoffskiftesykdom er for lavt i primærhelsetjenesten håper vi at komiteen vil kunne være med på å sende tydelige signaler om behovet for mer forskning også på vårt område. Særlig viktig mener vi det er å stimulere til forskning omkring hvordan pasientene blir møtt av helsetjenesten (fra symptomene som oppstår, gjennom diagnostisering, behandling og rådgivning knyttet til hvordan mestre en kronisk sykdom). Å etablere en god beskrivelse av dagens situasjon vil være viktig for å kunne arbeide systematisk og målrettet med å forbedre og tilrettelegge helsetilbudet i primærhelsetjenesten også for de med stoffskiftesykdom.

Bedre økonomiske rammevilkår for forskning på kvinnehelse

Vårt innspill i denne høringen har hatt som mål å peke på noen momenter vi mener vil kunne bedre utredning, behandling og oppfølging av pasienter med stoffskiftesykdom. Stofo deler statsminister Erna Solbergs vurdering av at vi per i dag ikke har god nok medisinsk kunnskap om kvinners helse.

Bedre økonomiske rammevilkår for kvinnehelseforskningen vil være med på å avdekke kunnskapshull, forbedre og tilrettelegge helsetilbudet. På sikt vil satsningen bidra til å redusere uønskede forskjeller i helse- og tjenestetilbudet mellom kvinner og menn. Nødvendig implementering og integrering av kjønnsperspektivet i den praktiske tjenesteutøvelsen krever også økonomisk forutsigbarhet i form av en enda mer solid finansiering.

Stoffskifteforbundet er av den oppfatning at statsbudsjettet, på tross av sin uttalte satsning, ikke tar god nok høyde for dette. Vi etterlyser derfor bedre økonomiske rammevilkår for det forestående arbeidet i det endelige statsbudsjettet. 

Behov for styrket fagmiljø som kan stimulere til tverrfaglighet og nødvendig forskning

Med erkjennelsen av at kunnskapsnivået om stoffskiftesykdom bør økes i primærhelsetjenesten håper vi at komiteen vil kunne være med på å sende tydelige signaler om behovet for forskning også på vårt område.

Utfordringer i primærhelsetjenesten signaliserer et økt behov for å forsterke fagmiljøet, forskning i tyreoidea og innføre pakkeforløp som åpner for rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid. Vi er kjent med at fagmiljøet i dag er så svekket at dette bør bygges parallelt med øremerkede midler til forskning. Lite forskningsstøtte gjør det krevende for fagmiljøet å utføre relevante forskning på stoffskiftesykdom. Forskning, klinisk arbeid og pasientenes erfaringer henger sammen. Det er særlig to grunner til at vi ser et tydelig behov for et styrket fagmiljø. 

• God forskning vil forbedres av et solid fagmiljø som kan ta den i mot.
• Kvaliteten i fastlegeordningen er avhengig av god kompetanse som fagmiljøet kan gi den.

Med forsterkning av fagmiljøet er målet å samle tverrfaglig kompetanse i en felles arena hvor eksempelvis fastleger i allmennpraksis, spesialister på tyreoidea, utvalg fra FoU og pasienter kan møtes. På denne måten kan vi stimulere til å styrke et fagmiljø som kan ta i mot forskningen, men også overføre god kompetanse til fastlegene slik at vi sikrer kvalitet i primærhelsetjenesten.

Stofo ønsker at Stortingets helse- og omsorgskomité:

• Ber regjeringen om sikre at den kommende NOUen også søker å gi mer kunnskap om diagnostisering, behandling og oppfølging av typiske kvinnesykdommer som stoffskiftesykdommer.
• Ber regjeringen om sikre en bedre finansiering av forskning på kvinnehelse, inkludert øremerkede midler til stoffskifte i tyreoidea, over en tidshorisont som gir feltet en større grad av forutsigbarhet.
• Ber regjeringen om å legge til rette for et styrket fagmiljø i tyreoidea ved å samle tverrfaglig kompetanse i en felles arena. 

Stofo takker for muligheten til å komme med innspill til årets statsbudsjett, og ønsker komiteen lykke til i det videre arbeidet. 

På vegne av Stofo,

Eddy Kjær
Generalsekretær 

Fra: KS

Dato:20.10.2020

Til: Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget       

Dokument nr.:

20/02673-2

Kopi til:

    Høringsnotat helse- og omsorgskomiteen

Budsjetthøring Stortinget. Prop. 1 S (2020–2021) helse- og omsorgskomiteen.

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester

I forslaget til statsbudsjett for 2020 er innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslått økt med 46 000 kr mer enn anslått lønnsvekst. Dette representerer en mindreutgift for staten i 2020 og en motsvarende merutgift for kommunene (i 2019, som videreføres til 2020 på anslagsvis 300 millioner kroner. Ordningen er svekket for kommunene med 1,4 milliarder kroner siden 2016. KS viser til Telemarksforsknings rapport nr 539/2019 Ressurskrevende omsorgstjenester i kommunene, utført på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten evaluerer finansieringsordningenes betydning for tjenestene, og konkluderer med at bekymringene om at ordningen oppfordrer til unødvendig høy ressursbruk, er i all hovedsak ubegrunnet.

KS mener det er svært problematisk at det forventes at kommunene skal levere flere og mer omfattende tjenester på den ene siden, samtidig som staten reduserer sin andel av kostnadsøkningen på den andre.

Bevilgningene til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester hører inn under kommunal- og forvaltningskomiteens ansvarsområde. På bakgrunn av helse- og omsorgskomiteens politikkansvar for kommunale helse- og omsorgstjenester vil KS likevel be om komiteens støtte til at dette kuttforslaget reverseres.

 Tjenester til utviklingshemmede

KS mener at tjenester til utviklingshemmede er et område i kommunene som har særlig behov for mer kompetanse nær brukerne.  Vi mener derfor at i videreføringen av kompetanseløft 2025 bør det etableres et eget rekrutteringstilskudd for vernepleiere som kan sikre mer fagkompetanse nær brukerne.  Vi ber om at komiteens støtter dette i merknader. 

Vi har tillegg foreslått at det fra statens side gis finansiering til et nytt nettverk for kommuner som tematisk adresser beste praksis for tjenester til utviklingshemmede, gjerne med medfølgende evaluering fra forskningsmiljøer.  Nettverket kan ha som utgangspunkt tjenester i bolig, arbeid og aktivitet. Det er nødvendig med mer nytenkning på feltet til beste for brukerne. KS har god erfaring med kommunenettverk som løfter beste praksis og slik bidrar til endringer i praksis. Vi ber om at komiteen støtter dette i merknader.

Velferdsteknologi, felles kommunal journal

KS er svært fornøyd med at det settes av penger til det videre arbeidet med velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging, digitale tjenester for barn og unge og ikke minst at det settes av ressurser til det videre arbeidet med helhetlig samhandling og felles kommunal journal (en innbygger – en journal). Vi er tilfredse med at det settes av midler til realisering av viktig samhandlingsfunksjonalitet, selv om vi kunne ønsket oss at legemiddelfeltet også var direkte ivaretatt i budsjettet.  KS er i tillegg fornøyd med at departementet signaliserer at de vil bidra med økonomisk støtte til kompetanse og innføringsnettverk i regi av KS - noe som bidrar til innføring av prioriterte nasjonale e-helseløsninger. 

Akson Journal

Satsingen på Akson Journal i statsbudsjettet muliggjør et videre arbeid, noe som er svært viktig. Men: Viktige avklaringer og omfattende arbeid gjenstår før kommunene kan ta stilling til forpliktende deltagelse og må gis tilstrekkelig tid.

KS mener at følgende må sikres i det videre utviklingsarbeidet:

• Aller viktigst er at det utvikles et godt beslutningsgrunnlag for politisk behandling i foregangskommunene
• Kommunene må ha trygghet for at dette er realiserbart, og innen håndterbar risiko og økonomi
• Anskaffelses/løsnings- og gjennomføringsstrategi for stegvis realisering av Akson journal som åpen plattformløsning må videreutvikles i dialog med markedet
• Gjenstående arbeid frem mot et beslutningsgrunnlag for kommunene må utredes i samarbeid mellom nasjonale myndigheter, KS og kommuner
• Ambisjon om 55% forpliktende deltagelse fra kommuner før 1.7.2022 er svært ambisiøst og må vurderes nærmere i det videre arbeidet.

KS vil utdype dette nærmere i et eget notat til komiteen.

Innspillsnotat  Høring til medlemmer av Helse og omsorgskomiteen

Norges 800 000 pårørende yter 50% av omsorgen i norske kommuner for syke og eldre. I Statsbudsjettet for 2021 er det foreslått mye med mål om å skape forbedringer for denne store gruppen av borgere . Vi vet at vi trenger å beholde denne hjelpen i årene fremover, med mangel på helsepersonell og økende press på offentlige tjenester!

Våre spørsmål er: 

• Hvem skal følge med på nasjonalt nivå, på kommunenes og Fylkesmennenes arbeid, for å implementere at den varslede Pårørendestrategien med handlingsplan fører til at pårørende får en bedret hverdag?
• Hvem skal melde tilbake til poltikerne om det som er iverksatt , får virkning etter hensikt? Det er et stort felt å holde oversikten over.

Pårørendestrategien med handlingsplan er forventet komme i slutt 2020.

Den omfatter minst 5 departement med tilhørende direktorater og fagmiljøer. Strategien nevnes 18 ganger i statsbudsjettet og det er noe uklart hvilket ansvar som ligger hos de ulike departement.

I Statsbudsjettet for 2021 så er ordet Pårørende nevnt 179 ganger, det er historisk mye i budsjettforslaget for Helse og omsorgsdepartementet. Midlene som er foreslått skal favne over store samfunnsutfordringer og viktige områder for pårørende sånn som: 

• Pårørendestrategi med handlingsplan, Reformen Leve hele livet, Løpende pakkeforløp for ulike grupper, Den nye NOU om Kvinnehelse, BPA, i arbeid med psykisk helse og rus og i Likeverdsreformen

Pårørendestrategi og de andre reformene skal favne over alle pårørende uavhengig av hvem man er pårørende til og uansett alder på de pårørende, og uansett i hvilken kommune man bor.

For å vite om pårørendestrategien og tiltakene blir gjennomført og bidrar til å bedre pårørende og deres familie hverdag så trengs det at noen følger med, følger opp  og kan gi tilbakemelding underveis til de ansvarlige og til politikerne.

• En aktiv paraplyorganisasjon TAR rollen med  å følge opp hvordan kommunene tar i bruk og følger opp strategier, reformer, lovendringer og forskrifter på dette området - og melder dette tilbake til nasjonale myndigheter og til poltikerne om hvordan dette går! 

Pårørendealliansen har på 4 år  blitt en  paraplyorganisasjon med over 30 medlemsorganisasjoner på tvers av pasient og pårørendeorganisasjoner, frivillige organisasjoner, ulike pårørendesenter, kompetanse og forskningsmiljøer, arbeidstager og arbeidsgiverorganisasjoner, stiftelser og private bedrifter, hvor alle hver på sin måte vil arbeide for å bedre vilkårene for pårørende.

Se gjerne mer på våre nettsider: https://parorendealliansen.no/vart-arbeid/

Pårørendealliansen gjennomføre jevnlig pårørendeundersøkelser, arrangerer fagseminarer og konferanser og driver utstrakt opplysnings og informasjonsarbeid . Vi er medlem og har styreplass i den europeiske pårørendeorganisasjonen EuroCarers. I 2020 er vi representert i 15 forskjellige nasjonale råd, komiteer, utvalg og referansegrupper.

Utfordringen vår nå er:

• Vi får 2,4 millioner fra Helsedirektoratet gjennom årlig å søke tilskuddsmidler innen psykisk helse og rus.
• Paraplyorganisasjonen som arbeider for 800 000 i en pårørende-situasjon som yter halvparten av omsorgen til våre syke og eldre, vokser raskt og merker stor etterspørsel.
• Vi har ikke ressurser til å vokse i takt med utviklingen og etterspørselen vi opplever

Vi oppfordrer nå dere til å styrke  Pårørendealliansen sitt arbeid med bl a å følge opp Pårørende-Strategien og handlingsplanen, Leve hele livet, Likeverds-reformen med mer, som alle har en bedret situasjon for pårørende som en viktig  del av reformen eller strategien.

- Vi ber om ytterligere 2, 6 mill .

Vi ber om at man setter opp med fast føring på 5 millioner på kap 765, post 71 Pårørendealliansen, på lik linje som andre paraplyorganisasjoner som for eksempel:

• Rådet for psykisk helse
• Selvhjelp Norge

Konsekvensene av dette er at vi får forutsigbare rammer og slipper å søke fra tilskudds potten hvert år. Vi er takknemlige for tilskuddet men det er ikke tilstrekkelig til å ruste organisasjonen i henhold til behovene som nå er sterkt økende. 

En fast post medfører at vi kan ruste oss til å følge opp og følge med på alt som skal gjøres for pårørende og deres familier i statsbudsjettet 2021 og fremover!

Vi håper dere kan bidra til at de 800 000 pårørende i Norge får en sterk organisasjon som de vet jobber fast og sikkert for deres sak!

Mvh

Anita Vatland - leder            Anne Grethe Terjesen - fagsjef

Kjære komitemedlemmer, 

Likestillings- og diskrimineringsombudet etterlyser ressurser til tunge nasjonale tiltak for å redusere tvang og styrke tilgangen til frivillige helsetilbud for personer som har alvorlige psykiske helseplager[1].

Det er positivt at det i budsjettproposisjonen vises til at NOU 2019: 14 Tvangsbegrensingsloven nå er til oppfølging i departementet. [2] Forslagene om å klargjøre retten til forebyggende og frivillig behandling er det bred oppslutning om. Men vi ser i dette budsjettet ikke tydelige spor av den satsningen på forebygging av tvang som er av avgjørende betydning for å lykkes med en tvangsreform.

Vi vil derfor bruke vår tid her på å fremheve behovet for at det nå avsettes ressurser og investeres for å styrke tilgang på frivillig behandling, herunder tilgang på frivillige døgnplasser. Dette er avgjørende for at reduksjon av tvang og likeverdige helsetjenester skal bli en realitet – også for personer med alvorlige psykiske lidelser.

Vi vet at helseforetakene i praksis ikke evner å etterleve den såkalte gylne regel om at psykisk helsevern skal prioriteres sterkere enn somatisk sektor. Det er heller ikke tvil om at det i en årrekke har skjedd en nedbygging av antallet døgnplasser i psykiatrien – og at dette også gjelder frivillige døgnplasser. Dette til tross for at frivillig behandling med høy kvalitet er den behandlingen som har dokumentert best effekt - også for personer med alvorlige psykiske lidelser.

Vi har fått følgende tall fra helsedirektoratet som viser denne nedbyggingen klart: Fra 1998 til 2019 ble antall døgnplasser per innbygger 18 år og eldre, redusert med 55 prosent.  I 1998 var det 5 980 døgnplasser i det psykiske helsevernet for voksne. I 2018 var de tilsvarende tallet 3 390.[3] I statistikken skilles det ikke mellom frivillige plasser og tvangsplasser.[4]

Samtidig som det har skjedd en planlagt nedbygging av tilgangen på døgnplasser – nås ikke målet om reduksjon av tvang i det psykiske helsevernet. Helsedirektoratets egen statistikk viser at så vel omfanget av tvangsinnleggelser som tvangsbehandling med medikamenter og bruk av tvangsmidler, har holdt seg relativt stabilt.

Vi vil fremheve noen enkle tall som viser at omfanget av bruk av tvang i norsk psykisk helsevern holder seg på et vedvarende høyt nivå – til tross for innskjerping av vilkårene for tvang gjennom lovendring i psykisk helsevernloven i 2017. [5] Tall fra Norsk pasientregister viste at 5707 pasienter ble tvangsinnlagt til sammen 8076 ganger i 2018. Videre ble det i 2018 ble det truffet 1974 vedtak om tvangsbehandling, i all hovedsak medikamentell. Dette utgjør 27 % av tilfellene der personen var tvangsinnlagt med døgnopphold.

Vi er opptatt av disse vedvarende høye tvangstallene fordi de med all tydelighet disse tallene viser behovet for en kraftig opptrapping av forebyggende og frivillig behandling – herunder frivillig døgnbehandling - for personer med alvorlige psykiske lidelser.

FN-komiteen som har som mandat å overvåke FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) anser tvangsbehandling med antipsykotiske medikamenter for å være i strid med konvensjonen.  Som en forlengelse av dette utrykker den også rett til tilpasset helsehjelp basert på fritt og informert samtykke.

Tvangsregelverket kan selvsagt ikke endres reformeres over natten. Men som et minimum må det tas avgjørende skritt i riktig retning – slik at personer alvorlige psykiske lidelser på sikt skal få en likeverdig behandling.[6]

Retten til likeverdig helsehjelp[7]samt forbudet mot diskriminering basert på nedsatt funksjonsevne [8]tilsier at kapasitets- og ressurshensyn ikke legitimerer at «minste inngrepsprinsipp» fravikes. Det betyr at også personer med ulike former for psykiske lidelser har rett til den helsehjelpen som medfører lavest risiko for alvorlige uønskede bivirkninger og som i minst mulig grad utgjør inngrep i deres selvbestemmelse.

Å gi personer god og riktig behandling og oppfølging vil kunne gjøre at disse personene fungerer bedre og trenger mindre oppfølging på sikt. Å sikre at en person med en alvorlig psykose får et godt, helhetlig tilbud med en behandling personen selv måtte ønske vil koste penger. Det kan likevel på sikt bli rimeligere enn gjentatte kriser som ofte utløser bruk av tvang, og sykehusinnleggelser, både i psykisk helsevern og somatikken- ikke sjelden med bistand fra politi og andre nødetater.  I tillegg kommer belastninger og mulig sykefravær for pårørende. På langsikt er det også mulig å se for seg at det økonomiske regnestykket vil vise seg at det lønner seg å investere i psykisk helse - også for de

Likestillings- og diskrimineringsombudet ber komiteen om å:

• Legge til rette for omfattende satsning på forebygging av tvang – med de ressurser dette krever. Vi anmoder om at det avsettes ressurser til kraftig utbygging av kapasitet for frivillig døgnbehandling.
• Legge til rette for at kommunen oppfyller sitt ansvar å sørge for god etterbehandling av den enkelte pasienter etter utskriving av døgnbehandling.

Ombudet etterlyser:

• Målrettede tildelinger i spesialisthelsetjenesten som sørger for at helseforetakene prioriterer psykisk helsevern. [9]
• Post 73 utviklingstiltak, styrkes med midler til utviklingsarbeid med sikte på etablering av medikamentfri akuttsøyle for personer med alvorlige psykiske helseplager. [10]
• Post 60 kommunale tjenester, styrkes med målrettede tildelinger til kommunens ettervern av pasienter som skrives ut fra døgnbehandling i psykiske helsevern.

[1] Personer med alvorlige psykiske helseplager er vernet av forbudet mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse i likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

[2] Prop. 1 S 2020–2021 Helse- og omsorgsdepartementet side 152

[3] I 1998 var det 296 døgnplasser i det psykiske helsevernet for barn og unge, 5 980 døgnplasser i det psykiske helsevernet for voksne, totalt 6 276. I 2018 var de tilsvarende tallene 310, 3 390 og 3 700.

I 2019 var tallene 301, 3 348 og 3 649.[3]

[4] Nedgangen i tallet på døgnplasser er i tråd med de helsepolitiske målsettingene på feltet, med forskyvning av aktivitet fra døgnavdelinger til polikliniske og ambulante tjenester.

[5] Tallene er hentet fra helsedirektoratets side for nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) i psykisk helsevern for voksne. 

[6] Vi ser allerede klare spor av dette i praksis til den europeiske menneskerettsdomstol jf eks Rooman vs Belgia 2019. 

[7]  ØSK artikkel 12 og CRPD artikkel 2

[8] Jf likestillings – og diskrimineringsloven § 7 og CRPD artikkel 5

[9] Hvis ikke kommer behandlingen til å bli dårligere, spesielt når pressede tjenester kombineres med politiske målkrav om kortere ventetider i følge Psykologforeningen. 7.oktober 2020-

[10] https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/12/05/tvangsbegrensningsloven-har-et-hovedproblem/

KUPP – Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter
RELIS Midt-Norge
St. Olavs hospital
7006 TRONDHEIM
www.legemidler.no

Kapittel 717 Legemiddeltiltak – post 70 Tilskudd - Bevilgning til Kunnskapsbaserte oppdateringeringsvisitter (KUPP)

Regjeringen foreslår å videreføre en bevilgning på 3 mill. kroner til arbeidet med Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) til norske allmennleger.  KUPP er et tiltak for å øke kvaliteten på legemiddelforskrivningen i allmennpraksis og er derfor et viktig tiltak for å lykkes med å innfri den legemiddelpolitiske målsettingen om god kvalitet ved behandling med legemidler. Vi ser at arbeidet så langt har gitt gode resultater - både for pasientene, fastlegene og samfunnet forøvrig - og mener det nå må skje en opptrapping av bevilgningen til KUPP. 

KUPP er produsentuavhengig, og drives av Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) i samarbeid med de kliniske farmakologiske enhetene ved de største sykehusene i hver helseregion. Gjennom KUPP tilbys allmennleger en faglig oppdatering om et terapiområde i en-til-en møter på legens kontor.  Det er den enkelte fastleges behov som er styrende for samtalen. Hensikten er å gi fastlegen en kunnskapsbasert, produsentuavhengig oppdatering om et tema, på en måte som er direkte anvendbart i den kliniske hverdagen. Fastlegene selv synes dette er et nyttig tiltak. Hele 98 pst. av de vi besøker sier i evalueringene at de ønsker nye besøk.  I tillegg har vi et godt samarbeid med og uttrykt støtte fra Norsk forening for allmennmedisin (NFA).

Metoden KUPP benytter er basert på den internasjonale metoden Academic detailing, som er den best dokumenterte metoden for endring av forskrivning. KUPP jobber tematisk i vår tilnærming til fastlegene, ved at vi kjører kampanjer på legemiddelområder som myndighetene er opptatt av, eller hvor vi ser at det finnes statlige retningslinjer som oppfordrer til endret forskrivningspraksis - uten at slik endring finner sted.

Legemidler er en viktig innsatsfaktor i all pasientbehandling, men feil i forskrivning og bruk av legemidler fører samtidig til mange og til dels alvorlige pasientskader.  Riktig legemiddelbruk er viktig, både for å redusere risikoen for bivirkninger hos pasientene, for at pasientene skal få best mulig effekt av behandlingen og for at statens kostnader til legemidler skal holdes på rett nivå. Bruk av dyre legemidler der rimeligere alternativ kunne vært like bra eller bedre, medfører unødig store kostnader for samfunnet. Erfaringene fra KUPP viser at vårt opplegg faktisk bidrar til en endret forskrivningspraksis, mer i tråd med oppdatert forskning og nasjonale retningslinjer og veiledere.

Vi ser at vi kan måle effekten av våre kampanjer umiddelbart, ved å måle en endring i forskrivningspraksis. Etter kampanjen rettet mot riktigere bruk av betennelsesdempende legemidler i Trondheim og Tromsø i 2015 fant vi en nedgang på 16-18 pst. i forskrivningen av legemidler som hadde en høyere risiko for alvorlige hjerte- og kar bivirkninger. En slik endring i forskrivningspraksis vil kunne gi flere positive konsekvenser på lengre sikt gjennom færre pasientskader, færre sykehusinnleggelser og dermed reduserte utgifter for det offentlige.

Vi har også gjennomført kampanjer knyttet til antibiotikaresistens, opioider ved langvarige smerter (også som ledd i nasjonal overdosestrategi) og diabetesbehandling for diabetes type 2. I år skulle vi lansert en ny kampanje knyttet til riktigere hormonbehandling i overgangsalderen, men på grunn av Covid-19 er oppstart utsatt. Smittevernsituasjonen har gjort det vanskelig å gjennomføre KUPP-besøk ved å reise rundt til fastlegekontorene, så vi tilbyr derfor nå besøk per video.

KUPP har siden 2018 mottatt en bevilgning på 3 mill. kroner årlig. Dette har gitt kapasitet til å besøke 1000 - 1200 fastleger årlig. I dag jobber det nærmere 4900 fastleger i Norge og tallet er økende.  Bevilgningen gir derfor ikke rom for at alle fastlegene kan få besøk. I tillegg er kompleksiteten på legemiddelområdet økende. De aller fleste reseptene forskrives av fastlegene. Det er derfor hos fastlegene vi best kan påvirke forskrivningspraksisen i riktig retning. Derfor har vi årlig søkt om økte bevilgninger til vårt arbeid, men har foreløpig ikke fått gjennomslag for dette. 

Vår oppfatning er at staten rett og slett taper penger på at KUPP ikke finansieres bedre. Vi vil i praksis finansiere en økning av vår aktivitet gjennom at utgiftene til blåreseptordningen reduseres. Ofte vil det være snakk om langsiktige effekter av tiltak som KUPP representerer. Selv en liten endring i forskrivning av legemidler kan ha stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er det også her. Internasjonal forskning indikerer at for hver krone som investeres i “riktig legemiddelbruk” vil en over tid spare 10 kroner. Den umiddelbare effekten er i alle fall 1:1. Det er altså etter vår mening ikke behov for å øke det samlede helsebudsjettet for å styrke KUPP, men det er behov for å dreie en liten del av legemiddel-budsjettet over til arbeidet med å sikre riktigere forskrivning.

Vår ambisjon er å kunne tilby alle landets fastleger besøk to ganger årlig, fordi vi mener et nasjonalt utbygd KUPP vil være et viktig bidrag til rasjonell legemiddelbruk. Gjennom en gradvis opptrapping av bevilgningen til KUPP vil samfunnet kunne få en betydelig reduksjon i kostnader; både direkte knyttet til legemiddelkostnader og indirekte knyttet til pasientkostnader. Vi har en robust organisasjon som er klar til å utvide virksomheten på kort varsel.

Norges Frivilligsentraler er glade og takknemlige for at det foreslås å videreføre bevilgningen og intensjonsavtalen slik at vi kan delta i arbeidet med å sette Leve hele livet på dagsorden i kommunene, og bidra til å sette i verk lokale tiltak.

Kort om frivilligsentralene

Frivilligsentralene i Norge har de siste 30 årene utviklet seg til en viktig del av landets frivillighet. Gjennom en stabil tilskuddsordning har Stortinget skapt et grunnlag som har utløst en enorm lokal satsning på frivillighet. Vi har i dag 470 frivilligsentraler i 312 kommuner. Vi organiserer innsatsen til over 55 000 frivillige som yter over 2000 årsverk med frivillighet. En stor del av frivilligheten vi genererer er innenfor helse- og omsorgssektoren, nettopp der vi i fremtiden vil trenge frivilligheten mest. 

En av frivilligsentralenes nøkkeloppgaver er å fremme sosial inkludering i lokalmiljøet. Frivilligsentralene har gjennom sine mangfoldige eierstrukturer et nettverk som strekker seg gjennom kommuner, landsomfattende organisasjoner og lokale lag og foreninger. Frivilligsentralenes unike struktur, hvor vi tilrettelegger for den uorganiserte og tilfeldige frivilligheten, er svært viktig å bevare, det er akkurat denne typen frivillighet fremtidens frivillige og fremtidens lokalsamfunn krever. Morgendagens Norge er helt avhengig av frivillighet, og frivilligsentralene spiller en nøkkelrolle i dette. 

Samarbeid

Norges Frivilligsentraler og hver enkelt sentral jobber aktivt med å bygge samarbeid på tvers av organisasjoner, lag og foreninger - lokalt og nasjonalt. Vi vet at ingen enkelt organisasjon kan løse våre utfordringer alene, men sammen kan vi det. Norges Frivilligsentraler har fått en stadig sterkere posisjon gjennom de siste fire årene, og vi ser at det er et stort behov for den rollen vi kan spille i å legge til rette for gode samarbeid, samle og dele erfaringer, og være en aktiv støtte for de mange små og store sentralene i vårt langstrakte land.

Vi samarbeider blant annet med IMDi for å legge til rette for nyskaping og innovasjon i skjæringspunktet mellom integrering og frivillighet.  De lokale frivilligsentralene er en viktig støttespiller for Natteravnene, Nasjonalforeningens aktivitetsvenn-prosjekt, valgfaget Innsats for andre, Verdensdagen for psykisk helse, TV - aksjonen m.fl. Og sist men ikke minst jobber vi, ved hjelp av Stortingets bevilgning, sammen med Helsedirektoratet for å legge til rette for implementering av Leve Hele Livet.

Leve Hele Livet

Under prosjektperioden for “Leve hele livet” skal Norges Frivilligsentraler jobbe med seks hovedmål for å støtte kvalitetsreformen. Målene er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet.

Norges frivilligsentraler skal utvikles som:

1. koordineringsorgan for tilrettelegging av et mer helhetlig samarbeid
2. kompetansesenter for koordinering av frivillig arbeid i kommunen

Norges frivilligsentraler skal fungere som:

1. pådriver for økt etablering og samhandlingspartner for utvikling av en helhetlig frivillighetspolitikk i kommunene
2. støtteapparat for lokalt arbeid for bredere nedfelling av reformen
3. støtteapparat for økt rekruttering av frivillige lokalt
4. utviklingsorgan for at seniorer både blir sett som ressurs i frivillig arbeid og som deltaker.

Det burde være en menneskerett å føle seg til nytte, og oppleve gode relasjoner sammen med andre. Under prosjektet ønsker vi å bidra lokalt og nasjonalt for nettopp å løfte frem frivilligheten som mulighetsrommet hvor seniorer kan være en ressurs, bygge gode relasjoner på kryss av generasjoner, kulturer og ulike samfunnslag. 

For å nå målene har vi i de første måneden inngått lokale og nasjonale samarbeid med bl.a.: 

• Agder fylkeskommune: løfte Lyttevenn aktivitet nasjonalt
• Nasjonalt Kompetansesenter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne: løfte og videreutvikle arbeidsmetoden Aktive sammen
• Nasjonalforeningen for Folkehelse og lokallag i Agder: etablerer pilot Kompis-grupper for barn og unge sammen med seniorer
• Vestfold og Telemark Frivilligsentraler: videreutvikling av TelefonVenn 
• Livsglede for eldre: tilrettelegge for møteplasser for hjemmeboende seniorer og skoleelever i grunnskolen 
• Sykling uten alder og Motitech: samarbeidsprosjekt ‹‹Mer sykling mer glede››
• Alle samarbeidspartnere: sykle fra Nordkapp til Arendalsuka under frivillighetens år 2022 med masse aktivitet for å forebygge ensomhet

Snart lanseres nettsiden ‹‹Leve hele livet i frivilligsentralene››, hvor vi sammen med våre samarbeidspartnere viser gode verktøy, metoder og erfaring fra nasjonale og lokale pilotprosjekter. 

Avslutningsvis vil vi nevne at vi er svært takknemlig for samarbeidet med Helsedirektoratet og KS, som har bidratt til å være døråpner for Norges Frivilligsentraler i arbeidet. Det er vesentlig for prosjektet at bevilgningen står ved lag gjennom hele avtaleperioden ut 2023, for å bevare kontinuiteten, og få etablert stabile og varige tiltak. 

Oslo, 21. oktober 2020
Arvid Askø arvid@norgesfrivilligsentraler.no / 481 11 143

Stiftelsen Gaustadklubbens fond er en uavehngig stiftelse som arbeider for det døgnbaserte behandlingstilbudet innen psykisk helsevern, med et særlig fokus på bevaring av Gaustad sykehus.

I forbindelse med planene om Nye Oslo universitetssykehus, skal det foretas store forflytninger og omrokkeringer på det somatiske fagfeltet i Oslo. Stiftelsen Gaustadklubbens fond støtter de ansatte i Oslo universitetssykehus sin motstand mot disse planene, og vi stiller oss sammen med de øvrige organisasjonene i Sykehusaksjonene i Oslo, som omfatter Aker Sykehus Venner, Redd Ullevål sykehus, Rikshospitalets venner og Stiftelsen Gaustadklubbens fond.

Vi ønsker i denne sammenheng å rette komiteens særskilte oppmerksomhet mot utbyggingens følger for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og som implisitt dreier seg om Gaustad sykehus og det framtidige sengetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rus- og avhengighetsproblematikk i hovedstadsregionen.

De foreliggende planene betyr en kraftig nedbygging av sengekapasiteten innen psykisk helsevern i hovedstadsregionen, som gjennom mange år allerede er blitt sterkt redusert. Vi kjenner ikke til at det finnes noe faglig eller epidemiologisk grunnlag for at en videre nedbygging av sengetallet er forsvarlig. Tvert om advarer en rekke faglige eksperter mot konsekvensene en videre nedbygging av sengekapasiteten vil gi.

Vi ser det som sterkt kritikkverdig at Oslo universitetssykehus ikke på noe tidspunkt har utarbeidet noen oversikt over hvor tallmessig stor reduksjonen i sengekapasitet blir, etter en samling på Nye Aker. Uavhengige utregninger gjort av tillitsvalgte viser derimot at samling på Nye Aker vil innebære en sengetallsreduksjon på mellom 20 og 30 %. En reduksjon i en slik størrelsesorden vil kort og godt gi en kritisk situasjon for det samlete behandlingstilbudet i Oslo.

En nedleggelse av Gaustad sykehus vil være et svært stort feiltrinn. Gaustad er landets eldste psykiatriske sykehus, med sammenhengende drift fra 1855. Stedet har en unik nærhet både til naturen og til byen, og har enorme utviklings- og utbyggingsmuligheter, både til dagens drift, og til en drift tilpasset moderne krav.

I løpet av det siste året er det blitt stadig klarere at bygningsmassen som planlegges på Nye Aker står i grell kontrast til Gaustad sykehus’ kvaliteter. Mennesker med psykiske lidelser og rus- og avhengighetsproblematikk vil her bli plassert i en høyblokkstruktur, og nærområdet de tilbys å gå tur i, er Sinsenkrysset.

Det er også slik at en videreføring av de foreliggende planene vil kollidere med de sterke verneinteressene knyttet til Gaustad sykehus og området rundt, og i praksis vil sette til side en rekke innvendinger fra antikvariske faginstanser. Tilsvarende skepsis har også vært utslagsgivende for Plan- og bygningsmyndighetene i Oslo, som har sagt nei til planene.

Vi legger til at det også finnes et stort og uløst problem når det gjelder etableringen av en regional sikkerhetsavdeling til erstatning for nåværende virksomhet på Dikemark.

Vi anmoder helse- og omsorgskomiteen om å si nei til de videre utbyggingsplanene i Oslo universitetssykehus. Det er nå viktig at våre folkevalgte tar et særlig ansvar for ivaretakelsen av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i de foreliggende planene, og arbeider for å stanse nedleggelsen av Gaustad sykehus.

Innspill fra Landsgruppen av Helsesykepleiere NSF til høring om forslag i Statsbudsjett 2021 prop. 1 S (2020-2021)

Landsgruppen av helsesykepleiere, LaH, er den største og eldste faggruppen i Norsk Sykepleierforbund. Vi har ca. 4000 medlemmer, som i hovedsak jobber i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (HFU). Tjenesten og helsesykepleierne har ansvar for barnevaksinasjonsprogrammet, og er medansvarlige for smittevern og voksenvaksinasjoner - ikke minst massevaksinasjon.

Vi ber komiteen om følgende:

• Inkluder selve gjennomføring av covid-19-vaksinering i budsjettet, slik at ikke helsestasjoner og skolehelsetjenester igjen må stenge dørene.
• En varig statlig finansiering av helsestasjon- og skolehelsetjenesten.
• Midler til etablering av et utviklings- og kompetansesenter som vil komme barn og unges helsetilbud til gode.

Høringsnotat om Kap. 710, Post 23

Regjeringen foreslår 3,77 mrd. kroner til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19. Summen inkluderer inngåelse av forhåndsavtaler om levering av vaksiner mot covid-19. I tillegg forslår de 30 mill. kroner til drift og distribusjon av vaksiner.

LaH kan ikke se at gjennomføring av vaksinering av Covid-19 er spesielt nevnt, eller at kostnadene til dette er utregnet. Vi kan heller ikke se at helsestasjonene er nevnt som tjeneste som skal tilgodesees bevilgninger for ekstraordinære utgifter.

Regjerningen skriver at de skal «legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten kan håndtere koronapandemien på en god måte». Videre forslår de en rekke bevilgninger for å dekke ekstraordinære utgifter. Sykehus, teststasjoner på grenseoverganger og sentrale helsemyndigheter nevnes. Helsestasjonene er glemt, selv om ansatte her er helt sentrale for å få satt vaksinene.

Vi ber komiteen bevilge ekstra midler til helsestasjon- og skolehelsetjenesten, slik at lovpålagte tjenester for barn og unge ikke igjen må stenge dørene slik i mars.

LaH ber derfor komiteen å øke bevilgningene til helsestasjon- og skolehelsetjenesten tilsvarende de ekstra utgiftene det medfører å gjennomføre Covid-19-vaksinering. Bevilgningen må dekke både personell og smittevernutstyr.

Høringsnotat om Kap. 762, Post 60

Det foreslås i budsjettet 390 mill. kroner til tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fra 422,1 mill. kroner i 2020. Tilskuddsmidlene er ikke justert ift prisindeks, slik at forslaget i realiteten er en reduksjon av tidligere tilskudd til tjenesten. Konsekvensen av dette er en reduksjon i tiltak kommunene har satt i gang. I tillegg opplever våre medlemmer at frie midler til kommunen ofte ikke kommer tjenesten til gode, selv om disse midlene ifølge regjeringen har økt. Vi mener derfor at tjenesten ikke er godt nok ivaretatt i forslaget. LaH er ellers positive til at det foreslås å omgjøre tilskuddet til lønnstilskudd, og at det foreslås videre å gjøre tilskuddet tre-årig.

Landsgruppen av helsesykeleiere ber derfor om en varig statlig finansiering av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og ber om at midler (930 mill kroner) bevilget til helsestasjon- og skolehelsetjeneste gjennom kommunenes inntektssystem fra 2013- 2018, trekkes ut av rammen og øremerkes for å sikre at ressursene tilføres formålet. Midlene må kobles til normeringsoppdraget Helsedirektoratet jobber med, og tilskuddsordningen for disse tjenestene på 390 mill kroner foreslått for 2021.

Høringsnotat om Kap. 762, Post 21

Regjeringen foreslår å omdisponere 35 millioner til digitale tjenester til barn og unge. LaH er positive til, og støtter at dette er et viktig tiltak. Vi mener det er viktig at midlene brukes til å bidra til kunnskapsbaserte tilbud i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, både digitale helsetjenester og andre tiltak. Vi ber derfor komiteen om en merknad om at midlene skal støtte etablering av et utviklings- og kompetansesenter.

For øvrig kan det nevnes at det fastlegene nå skal sikres en «attraktiv og trygg karrierevei». Vi ber komiteen huske at det er stor mangel på sykepleiere generelt og helsesykepleiere spesielt. Det bør rettes mer søkelys på etablering av en fullverdig masterutdanning, økt utdanningskapasitet og rekrutteringstiltak. Dette må prioriteres for at barn og unge i fremtiden skal motta et kostnadseffektivt, tilpasset og kunnskapsbasert tilbud! Vi mener også at helsestasjon- og skolehelsetjenesten i økende grad må bli inkludert i prosjekter som omhandler E-helse.

Vennlig hilsen

Landsgruppen av Helsesykepleiere, Norsk Sykepleierforbund ved Ann Karin Swang

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har følgende innspill statsbudsjettet 2021.

Flerkulturell doula (Kap 700 folkehelse spesialisthelse)
Flerkulturell doula prosjektet som er et samarbeid mellom Norske Kvinners Sanitetsforening og Oslo Universitetssykehus. Nå står dette målrettete tilbudet i fare for å bli lagt ned.  I rapporten Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem fra Helsedirektoratet i 2020 kommer det frem at gravide kvinner med kort botid i Norge, lav helsekompetanse og kjennskap til norsk helsevesen, lite sosialt nettverk og begrensede norskkunnskaper som kan gi økt risiko for komplikasjoner under svangerskap, fødsel og barseltid. Flerkulturell Doula gir emosjonell og praktisk støtte til sårbare gravide og er et konkret tiltak for mer likeverdige helsetjenester i Norge.

• N.K.S. ber derfor om øremerkede midler til en nasjonal koordinator, lokale jordmorkoordinatorer og til de flerkulturelle doulane, totalt 4,6 millioner kroner.

N.K.S. mener det raskt må legges en plan for implementering og finansiering av de nye endringene bioteknologiloven (Kapittel 622)

I budsjettet er det satt av 8,2 millioner til assistert befruktning for enslige, donorregister og kompensasjon til eggdonor. N.K.S. forventer at regjeringen følger opp endringene i bioteknologiloven på tidlig ultralyd, fosterdiagnostikk og andre endringer som ble vedtatt i juni 2020. Dette er lenge tilkjempet reproduktive rettigheter for kvinner som raskt bør bli implementert. Ved Norges største kvinneklinikk (OUS) er det anslått at de trenger over 100 millioner for å gi de tilbudene kvinner har krav på som følge av lovendringene.

• N.K.S. mener det raskt må legges en plan for implementering og finansiering av de nye endringene bioteknologiloven

N.K.S. mener skolehelsetjenesten bør styrkes, (Programområde 10 Helse- og omsorg, post 60 Forebyggende helsetjenester)

Pandemien har vist både hvor viktige og hvor sårbare helsestasjon- og skolehelsetjenesten er. Tjenesten er viktig for barn og unges fysiske og psykiske helse, og for å kunne forebygge og avdekke vold og overgrep. Under pandemien har vi sett flere eksempler på at kommuner omdisponerer helsesykepleiere, på tross av tydelige råd fra nasjonale myndigheter om at dette ikke skal skje. Smittevernstiltak må komme i tillegg og ikke på bekostning av barn og unge.

Det er positivt at tilskuddsordningen for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten endres fra ettårig til treårig. Det gir mulighet for å styrke tjenesten og gi bedre hjelp til barn. Det er allikevel et behov for å utdanne flere helsesykepleiere for å sikre bemanning i fremtiden.

• N.K.S. mener at det må settes av mer midler til å utdanne flere helsesykepleiere.

Innovasjonspott (Programområde 10 Helse- og omsorg, alternativt kapittel 2421, næringsdepartementet)

Vi er glade for at budsjettet har et fokus på innovasjon i helse og omsorgstjenestene. Sanitetskvinnene er en stor ideell aktør med over femti virksomheter innenfor helse- og sosialtjenesten. Vi har en lang tradisjon og historie med å se nye behov og tette hull der det offentlige ikke har strukket til. Ideelle pløyer overskudd tilbake i virksomheten, og har derfor ikke oppspart kapital til å kunne drive uttesting og innovasjon, i motsetning til store kommersielle selskap som ideelle konkurrerer med. Stortinget har selv konkludert med at en viktig merverdi hos ideelle aktører er deres innovasjonsevne, men i dag er kun er de kommersielle som får tilgang til innovasjonsmidler gjennom virkemiddelapparatet. Dette er en konkurransevridning som motarbeider Stortingets vedtak om at de ønsker en økning av ideelle aktører fra fem til ti prosent. For at N.K.S. og andre ideelle organisasjoner skal kunne hevde seg i konkurransen med kommersielle aktører trenger også vi tilgang til innovasjonsmidler.

• N K.S. mener det må settes av 50 millioner kroner til en innovasjonspott for ideelle virksomheter. Dette for at ideelle aktører fremdeles kan være innovative og utvikle nyskapende løsninger og tilbud innenfor helse-, omsorgs- og sosialfeltet.
• At mandatet til Innovasjon Norge endres slik at også ideelle aksjeselskap kan få tilgang til innovasjonsmidler

Med vennlig hilsen

Norske Kvinners Sanitetsforening

Grete Herlofson                                                    Cathrine Linn Kristiansen             

Generalsekretær                                                     Politisk rådgiver

Med en prosentvis vekst på 8,4 % i årets budsjettforslag, sammenlignet med fjorårets statsbudsjett, fremstår Helse- og omsorgsdepartementet som en av budsjettvinnerne. Dersom de ekstraordinære koronabevilgningene holdes utenfor, er veksten i årets budsjettforslag kun på 3,6 %. Handlingsrommet til sykehusene har krympet de siste årene, det er ingen umiddelbar løsning på fatslegekrisen og det er etterslep på pasientbehandlinger. Legeforeningen mener det er behov for et varig taktskifte i bevilgningene til helsetjenesten. 

Kap. 732: Regionale helseforetak
Årets budsjettforslag gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 2,3%. Siden 2016 har sykehusenes økonomiske handlingsrom sunket for hvert år, og årets økning er helt nødvendig. Årets bevilgning øker imidlertid ikke sykehusenes handlingsrom nevneverdig. 0, 8%, tilsvarende 890 mill. kroner, er ekstraordinær ettårig aktivitetsvekst i 2021 for å redusere ventetidene som følge av Covid- 19. Legeforeningen er bekymret for om dette er nok til å dekke det store etterslepet.  

Legeforeningen ber Stortinget om å: 

• Anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i løpet av første halvår 2021 med en redegjørelse for om de regionale helseforetakene har klart å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapandemien. 

Regjeringen legger opp til videreføring av ABE-reformen. Dette innebærer et ytterligere effektiviseringskrav for de regionale helseforetakene. Når ABE-reformen og utgifter til nye legemidler overført fra Folketrygden ikke kompenseres fullt ut, innebærer det at vi samlet sett har et stramt sykehusbudsjett (sett bort fra engangsbevilgninger til håndtering av Covid- 19) som vil medføre ytterligere kutt i sengeplasser og at investeringer skyves frem i tid.

Legeforeningen ber Stortinget om å: 

• Skjerme de regionale helseforetakene for ABE-reformen.  

Sykehusene har et stort investeringsbehov, men sykehusenes handlingsrom har krympet hvert år siden 2016. Sykehusene bygges for små, det er for liten intensivkapasitet og det er behov for flere spesialister. Legeforeningen har ved en rekke anledninger pekt på behovet for en forpliktende investeringspakke, med friske midler til bygg og medisinteknisk utsyr, for å ta igjen det dokumenterte etterslepet. Sykehusdirektører sliter med å finne økonomisk handlingsrom til å gjennomføre nødvendige investeringer. Effektiviseringskrav og nye dyre legemidler gjør handlingsrommet enda mindre.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Anmode regjeringen om at neste Nasjonal helse- og sykehusplan også må være en investeringsplan. 

Kap. 762: Primærhelsetjeneste  
For Legeforeningen er det urovekkende å se at stadig flere kommuner melder om vanskeligheter med å beholde og rekruttere fastleger, samtidig som behovet for helse- og omsorgstjenester er økende. Mange av tiltakene  i Handlingsplanen for allmennlegetjenesten er gode, men det følger ikke med nok midler, og midlene kommer for sent. Økningen av tilskuddet til fastleger på 266,6 mill. kr, som kom i RNB i mai, har hatt svært liten effekt på fastlegenes mulighet til å redusere egen arbeidsbelastning. Midlene bidrar kun til at fastlegene kan redusere rundt 35 pasienter på listene, som tilsvarer en arbeidstidsreduksjon på 1 time og 10 minutter per uke. Dette er ikke nok til å lette arbeidstrykket. Det er derfor et akutt behov for å redusere listelengden til hver enkelt fastlege, og da må basistilskuddet økes betraktelig.  Samtidig må det en større satsing til for å sikre rekruttering av flere fastleger til ordningen.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Trappe opp basistilskuddet for fastleger over en periode på to år, med mål å redusere fastlegenes listelengde med 100 pasienter i perioden. For budsjettåret 2021 innebærer det en ytterligere styrking av tilskuddet på 350 mill. kr utover budsjettforslaget jf. Prop. 1 S (2020-2021) Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
• Innføre en nasjonal ALIS-ordning, og sørge for rekruttering av minimum 500 nye allmennleger årlig.

Kap. 732 og  783: LIS1
Regjeringen foreslår å opprette 100 nye LIS1-stillinger. Dette er en solid øking fra fjorårets 38 nye stillinger, og Legeforeningen vil berømme regjeringen for å ta problematikken rundt manglende LIS1-stillinger på alvor. Legeforeningen og Helsedirektoratet har gjort beregninger på at det er behov for 200 nye LIS-stillinger. Selv om det er en god utvikling med 100 nye LIS1-stillinger, gjenstår det fortsatt 62 stillinger for å dekke behovet.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Sørge for at økningen av LIS1-stillinger i årets budsjettforslag er del av en opptrappingsplan, der de resterende 62 stillinger det er behov for opprettes i neste års statsbudsjett. 

Kap. 701: E-helse/Akson
Regjeringen foreslår å bevilge 93 mill. kroner til programaktiviteter for prosjektet kalt “Akson journal” og 189 mill. kroner til “steg 1 Akson samhandling”. Regjeringen viser stor investeringsvilje, men ikke til det helsetjenesten trenger mest. Det er imidlertid bra at Regjeringen vil returnere sentralt styringsdokument (SSD) for Akson til departementet, og at det bes om ny kvalitetssikring fordi risiko og usikkerhet må reduseres. 

I “Veikart for nasjonale e-helseløsninger v.0.8” fra Direktoratet for e-helse er det beskrevet flere viktige prosjekter som er godt kjent fra tidligere: Felles pasientens legemiddelliste, dokumentinnsyn via kjernejournal, innføring av kjernejournal og e-resept i sykehjem, hjemmetjenester og helsestasjon m.fl. Dessverre er disse prosjektene ikke tilstrekkelig finansiert.

Legeforeningen ber Stortinget om å: 

• Sørge for at realiseringen av Pasientens legemiddelliste for høyere prioritet, og at deler av bevilgningen til "steg 1 Akson samhandling" må gå til å sikre en raskere implementering av Pasientens legemiddelliste. 

Kap 2752. Refusjon av egenbetaling 
Regjeringen foreslår at egenandelstak 1 og tak 2 slås sammen til ett nytt egenandelstak fra 1. januar 2021. Legeforeningen støtter sammenslåingen, og mener en sammenslåing er en forenkling som kommer pasientene til gode. Samtidig foreslår regjeringen å øke egenandelstaket. Regjeringens forslag innebærer at de med høyest helseutgifter vil få lavere utgifter, men i overkant av en million pasienter vil i snitt få 607 kr i økte egenandeler. Legeforeningen er bekymret for at den foreslåtte økningen vil ramme sårbare grupper som allerede er i en utfordrende økonomisk situasjon.

Innspill til Helse- og omsorgskomiteen

Prop. 1 S (2020 –2021) Kapittel 702 Beredskap

Norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler

• Koronapandemien har vist oss hvor sårbare vi er når det gjelder legemiddelforsyning. I dag er vi nesten 100 prosent avhengige av å importere legemidler. Det gjør oss ekstra utsatt ved brudd i de internasjonale forsyningslinjene.
• Antallet tilfeller av legemiddelmangel i Norge var i 2019 rekordhøyt. I tillegg har det lenge vært en bekymring for forsyningslinjene ved uforutsette hendelser og kriser^[1].
• Det er derfor behov for å sikre tilgang til viktige legemidler, også ved uforutsette hendelser og kriser. Det krever at man raskt iverksetter tiltak for å øke selvforsyningsgraden.
• I budsjettforslaget har regjeringen foreslått 1,1 mrd. kroner til etablering av et beredskapslager av legemidler. Et beredskapslager hjelper et stykke på vei. Nedsiden med et lager, er at legemidler går ut på dato og at investeringen ikke bygger kompetanse og arbeidsplasser.
• En mer langsiktig løsning er norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler.
  
  
• De fleste legemidler, både de som er kritiske ved en pandemi og som er mest utsatt for mangelsituasjoner i en normalsituasjon, er velprøvde legemidler som har gått ut av patentordningen. Internasjonale patentrettigheter er dermed ikke til hinder for å kunne produsere disse i Norge.
• Produksjon kan etableres raskt ved å ta i bruk og videreutvikle eksisterende produksjonsmiljøer. Norge har et fåtalls produksjonsmiljøer som kan bidra til norsk beredskapsproduksjon, blant annet vårt miljø på Elverum.
• Beredskapsavtaler mellom staten og eksisterende produksjonsmiljøer er en realistisk modell for raskt å få på plass norsk beredskapsproduksjon.
• Avtaler kan utarbeides med utgangspunkt i de ordningene som foreligger i dag gjennom offentlig-privat samarbeid. Staten kan bidra med investeringer, risikoavlastning og gjennom å være en god bestiller av en beredskapsordning, mens produksjonsmiljøene kan bidra til å forsyne det norske, og kanskje også det internasjonale markedet med viktige legemidler.
  
  
• Helsedirektoratets Rapport om nasjonal legemiddelproduksjon ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet i mars 2020^[2]. I denne rapporten vurderes hvilke legemidler vi kan og bør produsere og relevante norske produksjonsmiljøer omtales.
• Vi har derfor kunnskapsgrunnlaget på plass. Heller enn flere utredninger, bør vi nå gå fra ord til handling.
• Vi vil derfor forslå følgende formulering, som vi håper dere kan ta med dere i den videre behandlingen av budsjettforslaget:

Stortinget ber regjeringen om å inngå beredskapsavtaler med etablerte produksjonsmiljøer i Norge for å sikre nasjonal produksjon av viktige legemidler.

• Gjennom slike beredskapsavtaler kan produksjonen raskt skaleres opp ved behov. På den måten kan vi sikre borgerne trygg legemiddelforsyning og beredskap, både i en normalsituasjon og neste gang krisen rammer.
• Beredskapsavtaler med norske legemiddelprodusenter vil også bidra til å styrke helsenæringen i Norge, gjennom å bevare og utvikle viktig kompetanse, arbeidsplasser, skatteinntekter, eksportinntekter og fremtidig verdiskapning.

Oslo, 21. oktober 2020

Curida AS

Leif Rune Skymoen

Daglig leder

^{[1]  - Risikoanalyse av legemiddelmangel (Direktoratet for sikkerhet og beredskap juni 2018)
[2] - Nasjonal legemiddelberedskap- vurderinger og anbefalinger (Helsedirektoratet juni 2018)}

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær, organisasjon. Organisasjonen arbeider med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vi har 27 000 medlemmer og 500 helselag og demensforeninger over hele landet.  

Folkehelse 

Norge har noen store folkehelseutfordringer, som at nær 90 prosent av sykdomsbyrden vår kan knyttes til ikke-smittsomme sykdommer, det vil si sykdommer der usunt kosthold, røyking, alkohol og inaktivitet utgjør viktige risikofaktorer. Utfordringsbildet har blitt tydeligere under koronapandemien. Det er mennesker i en allerede sårbar gruppe som er spesielt utsatt for alvorlig sykdomsforløp og død.  

God helse og andre ressurser til å stå imot sykdom er ikke tilfeldig fordelt i befolkningen.  Årsakene til ulikhetene er sammensatte, men konsekvensene gir konkrete utslag i livskvalitet og levealder. Det er nesten 14 års ulikhet i levealder for menn i toppen og bunnen av lønnsstatistikken. Denne høsten har vi også fått flere viktige rapporter presentert fra SSB. Én om inntektsulikheten som er mye større enn statistikken tidligere har vist, en annen som nok en gang bekrefter sammenhengen mellom økonomi, helse og livskvalitet og en tredje som belyser forskjeller i livskvalitet mellom ulike grupper. 

Mange av virkemidlene for å forebygge sykdom, styrke folkehelsen og utjevne helseforskjeller ligger utenfor helsebudsjettet. Nasjonalforeningen for folkehelsen har derfor spilt inn til andre komiteer betydningen av å satse på fysisk aktivitet i skolen gjennom å opprettholde vedtaket om at alle elever fra 1.-10. klasse skal ha en time fysisk aktivitet hver dag, viktigheten av et avgiftsnivå på sukker, alkohol og tobakk som kan bidra til å påvirke forbruk i helsevennlig retning og betydningen av økt barnetrygd. Nasjonalforeningen for folkehelsen ber helse- og omsorgskomiteen: 

• Bevilge midler til et kompetansemiljø for å vurdere sosial ulikhet i tidlig barndom 

De økende forskjellene vi ser i dag, kan være utilsiktede konsekvenser av små og store tiltak som ikke primært har vært innrettet for å påvirke helseforhold. Krav om utredninger som skal ivareta helse og fordelingshensyn er fastslått i Utredningsinstruksen og folkehelseloven, men blir ikke gjennomført i praksis. Det er behov for økt kompetanse og bedre verktøy for å systematisk vurdere og identifisere hvordan tiltak og strategier påvirker fordelingen av helse sosialt og geografisk både kortsiktig og langsiktig. 

Vi ber derfor om at det bevilges midler til å etablere et kompetansemiljø tilknyttet en uavhengig instans for å vurdere sosial ulikhet i tidlig barndom. Fagmiljøet skal bidra inn i vurderinger av hvordan strategier, planer eller tiltak påvirker faktorer som har betydning for en god barndom og helse gjennom livsløpet. Fagmiljøet bør gis mandat til å utrede og identifisere strategier og tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser, identifisere utilsiktede fordelingskonsekvenser, foreslå forbedringer basert på fordelingshensyn og utvikle og spre kunnskap om sosiale ulikheter i tidlig barndom.  

Styrket innsats på demensområdet 

Vårt andre anliggende i denne innspillsrunden er behovet for styrket innsats på demensområdet. Nær 100 000 personer i Norge har demens i dag, og vi antar at dette vil dobles de neste 20 årene om vi ikke finner en kur. Vi trenger økt satsing på forskning, for å støtte opp om de sterke fagmiljøene vi har på feltet og være med i den globale dugnaden for å finne behandling mot en sykdom som i dag er en diagnose uten håp.  

Det er også behov for økt kapasitet i omsorgstilbudet, slik at mennesker med demens får et tilpasset tilbud om aktivitet og oppfølging og at det finnes trygge og gode sykehjemsplasser der personalet har kapasitet og kompetanse til å følge opp denne pasientgruppen.  

I budsjettet for 2021 er det satt av 45 millioner kroner til oppfølging av Demensplanen 2025. Vi ber om at følgende summer fra denne potten øremerkes til følgende formål:  

2,5 millioner kroner til Demenslinjen (Kapittel 761 post 71) 
Demenslinjen er et lavterskeltilbud som dekker et betydelig behov i befolkningen når det gjelder informasjon, støtte, råd og veiledning om demens. Linjen besvarer mer enn 3500 henvendelser i året. Denne kontakten avlaster kommunal helsetjeneste, og er viktig for sårbare eldre som ikke bruker andre digitale kanaler. Tjenesten ytes også på kryptert chat og epost, i tillegg til at tjenesten kontinuerlig oppdaterer mye lest informasjon på vår nettside. For å sikre og utvikle en stabil tjeneste, styrke tilbudet, samt dekke utgifter knyttet til økt bemanning, er det behov for en økning fra dagens tildeling i kapittel 761, post 71 på 1,5 millioner kroner. Nasjonalforeningen ber helse- og omsorgskomiteen øke tildelingen til Demenslinjen med 1 million kroner. 

1,5 millioner kroner til Demensvennlig samfunn (Kapittel 761 post 68) 
For mennesker som er rammet i dag, handler det om å bidra til gode hverdager fram til sykdommen er kommet så langt at det er behov for institusjonsplass, gjennom åpenhet, kunnskap og tilrettelegging. Vi må mobilisere nærmiljøer, private og offentlige aktører og frivillige til å være med på den dugnaden som trengs for at de som rammes møtes av et demensvennlig samfunn. 

I dag deltar over 135 kommuner i Demensvennlig samfunn, et kunnskapsprogram basert på samarbeidsavtaler. Modellen for samarbeid mellom frivillige, servicenæring og kommuner har vist seg å være en vesentlig suksessfaktor som er brukertilpasset og kostnadseffektiv. Demensvennlig samfunn er et konsept vi ønsker å videreføre. Uten midler er vi nødt til å legge ned dette viktige arbeidet. Vi ber derfor helse- og omsorgskomiteen øremerke 1,5 millioner kroner av midlene satt av til oppfølging av Demensplan 2025 til Demensvennlig samfunn. 

3,5 millioner kroner til Aktivitetsvenn (Kapittel 761 post 71)  
Aktivitetsvenn er et aktivitetstilbud for personer med demens hvor over 3000 frivillige gjør aktiviteter basert på felles interesser med en person med kognitiv svikt. Tilbudet finnes i dag i 190 kommuner, fordelt på 210 arbeidsgrupper, og vi får stadig henvendelser fra nye kommuner som ønsker å etablere tilbudet. Under koronapandemien har det vist seg spesielt viktig med slike tilpassede aktivitetstilbud. Å ha en aktivitetsvenn er ofte det som gjør at den som har demens kommer seg ut, eller opplever sosialt samvær i løpet av en uke. Koronapandemien har også bevist at tilbudet er avhengig av at Nasjonalforeningen for folkehelsen koordinerer og følger opp arbeidsgruppene som driver tilbudet. Det er behov for at Nasjonalforeningen for folkehelsen bidrar til rekruttering av frivillige og personer med demens, kvalitetssikrer opplæring og kursmateriell, vedlikeholder registreringsordninger og verktøy, arrangerer erfaringssamlinger og veileder og støtter kommunene. I år søkte vi og mottok 1 500 000 fra kapittel 762 post 71. Totalkostnaden for å drive tilbudet er 3,5 millioner kroner. Vårt arbeid med Aktivitetsvenn mottar langt mindre statsstøtte enn tilsvarende arbeid i andre organisasjoner, og uten en økning i bevilgningene og større forutsigbarhet til Aktivitetsvenn vil dette kostnadseffektive og framtidsrettede arbeidet måtte trappes betydelig ned eller avvikles. 

Forskerforbundet oversender med dette sitt innspill til Prop 1 S(2020-2021) Statsbudsjett 2021.

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenesten, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. Forslaget til statsbudsjett for 2021 innebærer en liten realøkning i forskningsbevilgningene over budsjettet til helse- og omsorgsdepartementet.

Forskerforbundet er positiv til styrkingen på 35 millioner kroner til Helseanalyseplattformen som skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester. Det er også positivt at det foreslås 10 millioner kroner til forskning på kvinnehelse, og 30 millioner kroner til etablering og drift av NorTrials som partnerskapsmodell for kliniske studier. Samtidig mener Forskerforbundet at for å kunne opprettholde aktivitetsvolum, kompensere for konsekvenser av korona-pandemien og møte nye kunnskapsbehov, er det nødvendig å øke forskningsbevilgningene ut over regjeringens forslag for 2021.

ABE-reformen må opphøre

Forskerforbundet er svært kritisk til at det flate effektiviseringskuttet (ABE-reformen), videreføres for syvende år på rad. Vi er opptatt av at det etableres rammevilkår som sikrer langsiktighet for forskningsvirksomheten innenfor helsesektoren, inkludert ved sykehusene og ved Folkehelseinstituttet (FHI). ABE-reformen er lite målrettet, og effektiviseringskuttene rammer kjerneaktivitetene. Forskerforbundet foreslår å stille ABE-reformen i bero, og at de foreslåtte kuttene i 2021 tilbakeføres slik at budsjettene til UH-sektoren, sykehusene og Folkehelseinstituttet styrkes .

Tiltak mot midlertidighet

En rapport utarbeidet på oppdrag for Forskerforbundets lokallag ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og Folkehelseinstituttet i 2018, viste at andelen midlertidige ansettelser blant kjerneforskningspersonalet ved OUS var på over 30 prosent. Oppdaterte tall viser at utviklingen går feil vei, og at i dag er eksempelvis mer enn 55 % av forskerpersonalet (doktorgradsstipendiatene fratrukket) midlertidig ansatt ved OUS. Det er langt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig, og er dårlig utnytting av ressurser og kompetanse, både for virksomheten og den enkelte forsker. Dette er til hinder for å bygge opp et stabilt fagmiljø, gir mindre langsiktighet og mulighet for kvalitet, og er uheldig for utvikling av medbestemmelse og medvirkning. Høy utskifting av de ansatte bidrar også til å uthule den kompetanse som virksomheten har brukt ressurser på å bygge opp.

Forskerforbundet foreslår at det stilles krav om at helseforetakene på samme måte som universitetene og høyskolene må legge inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter. Dette vil bidra til økt bevissthet om temaet og kunne bidra til økt fast ansettelse.

Korona-tiltak

Korona-pandemien har med all tydelighet vist betydningen av Folkehelseinstituttets virksomhet. Folkehelseinstituttet er systematisk nedbygget de siste årene, også innenfor smittevern. Forskerforbundet mener det er behov for en betydelig satsing utover de 94,1 millionene som er foreslått i statsbudsjettet og som begrunnes i behov for beredskapskostnader første halvår 2021 knyttet til korona-pandemien. Forskerforbundet mener at instituttet med styrkes for å ivareta beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten i et lengre perspektiv.

Økt forutsigbarhet, stopp reduksjon i avsetninger

For andre år på rad kutter Helse- og omsorgsdepartementet stort i bevilgingen til Norges forskningsråd for å redusere avsetningene til prosjektforpliktelser innenfor helseforskning. Forskningsrådet har selv påpekt at en slik omdisponering av Forskningsrådets avsetninger til andre formål enn forskning, er uheldig og gir redusert forutsigbarhet for forskningsinnsatsen. Forskerforbundet foreslår å reversere kuttet slik at bevilgningene videreføres på samme nivå som i 2020.

Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon er landets klart største rusfaglig og ruspolitiske organisasjon. Våre medlemmer er virksomheter og organisasjoner fra hele rusfeltet og fra hele landet. Vi har høy aktivitet ut mot medlemmene, men også inn mot sentrale nasjonale aktører. 

BARE ORD
Rus er et folkehelseproblem. Behovet for en sterk innsats med politisk prioritering og bevilgninger over statsbudsjettet er nødvendig. Det har vært nødvendig og er nødvendig i en del år til. Vårt inntrykk av neste års budsjettforslag er at den videre satsingen på rusfeltet i all hovedsak består av ord. 

SAMDATA viser at det brukes ca 100 millioner kroner mindre på rusbehandling i 2019 enn i 2018. Det er ingen ting i forslaget til statsbudsjettet 2021 som gir signaler om hvordan de skal sikre høyere vekst i aktivitet og kroner for rusbehandling fremfor somatikk.
Dette skjer samtidig med stadige nye krav til virksomhetene. Det gjelder blant annet innføring av Kvalitetsregister, pakkeforløp og økende krav til tilgjengelig helsepersonell. 

ØKT BEHANDLINGSKAPASITET I FENGSEL
Seks av ti straffedømte har et rusproblem når de møter til soning. Riktig hjelp avhenger av god kartlegging. Rapporter viser at andelen kartlagte utgjør kun ti prosent av antall personer idømt samfunnsstraff, betinget eller ubetinget straff.
Formuleringen i forslaget til Statsbudsjett om "stedlige tjenester" - og "områdefunksjon" kan tolkes ned til et minimum og gir ingen forpliktelser som vil kunne bidra til likeverdige tjenester. I kriminalomsorgen er det mangel på tverrfaglighet. Betjentene er de som er tilgjengelige i hverdagen, men det er behov for flere faggrupper som må inn som faste tilgjengelige tjenester. Det innebærer tett oppfølging, ikke bare diffuse begreper som stedlig tilstedeværelse og områdefunksjoner. 

Helsepersonell må eller bør ikke være ansatt i fengselet, men være knyttet opp rusbehandlingssteder i geografisk nærhet til fengselet. Ved en slik organisering vil pårørende i større grad også kunne ivaretas.

FRITAK EGENANDEL FOR RUSDIAGNOSE
Det foreslås en endring i frikortordningene. For personer med rusrelaterte problemer vil dette medføre en økning på ca 700 kroner. Egenandeler er en trussel mot nødvendig helsehjelp for personer med rusproblemer. Flere av våre medlemmer melder om at personer avlyser sine behandlinger fordi de ikke har tilstrekkelig økonomi. 

Norheimutvalget skrev i NOU 2014:12, «Åpent og rettferdig – prioriteringer i norsk helsetjeneste» at fritak av egenandel vil gi stor helsegevinst med liten ressursbruk. Fagrådet ber komiteen drøfte denne problemstillingen og se på mulighetene for å gi personer med avhengighetsdiagnose fritak for egenandel. 

FAGRÅDET INN PÅ STATSBUDSJETTET
Avslutningsvis vil vi peke på at Fagrådet som den største paraplyorganisasjon innenfor rus og psykisk helse ikke omtales i Statsbudsjettet. Vi har 138 medlemsvirksomheter. Fagrådet har høy aktivitet, sikrer mangfold, brukermedvirkning på systemnivå og stort engasjement knyttet til flere faglige og politiske prosesser. Nettstedet rusfeltet.no har de siste årene hatt mer enn 160 000 besøk pr år. Der fremmes, informeres og diskuteres saker av vesentlig betydning for rusfeltet. Siste perioden har det vært covid 19 og rusbehandling, rusreform, Opptrappingsplanen for rusfeltet, kvalitetsregister, pakkeforløp, musikkterapi for å nevne et lite utvalg.

Fagrådet samarbeider med en rekke ulike virksomheter på ulike fagområder. Vårt nærvær etterspørres på flere områder og med en usikker og begrenset økonomisk støtte må vi takke nei til flere interessante oppdrag. Vi eier også det eneste redaksjonelt uavhengige nettstedet på feltet, rus.no. 

Fagrådet må hvert år søke via Helsedirektoratet med den usikkerhet det innebærer. For inneværende år har vi ikke en gang fått kompensert med lønns- og prisvekst. 

Notat til Helse- og omsorgskomiteen

Prop. 1 S (2020 –2021) Kap. 762 Primærhelsetjeneste Post 70 og Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv. Post 73 Kiropraktorbehandling

• I Prop.1 S 2020-2021 orienteres det om at arbeidet med en ny NCD-strategi er i gang (non-communicable diseases/ikke-smittsomme sykdommer) og at bl.a. muskelskjelettlidelser skal ha en særlig omtale i strategien.
• Muskelskjelettlidelser, og da først og fremst rygg- og nakkelidelser, har blitt ett av Norges klart største folkehelseproblem. Disse lidelsene er også en av de vanligste årsakene til sykefravær og utenforskap, og utfordrer velferdsstatens bærekraft.
• Man er med andre ord enig om virkelighetsbeskrivelsen. Nasjonalformuen vår - arbeidskraften - er i fare. Muskelskjelettlidelser utgjør en betydelig trussel for den enkeltes mulighet til å delta i yrkeslivet.

Muskelskjelettlidelser - et enormt samfunnsøkonomisk problem

• En ny undersøkelse fra Arbeidstilsynet (oktober 2020) viser at nesten 40 prosent av alt sykefraværet i Norge skyldes muskel- og skjelettlidelser, og det rammer arbeidstakere i alle yrker og alle aldre.
• Muskelskjelettlidelser koster om lag 255 milliarder per år i form av helsetap, tapt verdiskapning og behandlingskostnader (Menon2019).
• Problemene er størst akkurat der kiropraktorene har sitt spesialfelt: rygg- og nakkelidelser. Hele 82 prosent av kostnadene knyttet til muskelskjelettlidelser er rygg- og nakkelidelser (Oslo Economics 2019). Dette gjør rygg- og nakkelidelser til en av våre største folkehelsesykdommer og et betydelig samfunnsøkonomisk problem.

Tidlig innsats for å fremme mestring og yrkesdeltakelse

• Kiropraktorene er offentlig autorisert helsepersonell, arbeider forebyggende, diagnostiserer og behandler muskelskjelettlidelser. Vi har særlig kompetanse på rygg- og nakkelidelser.
• I Helsedirektoratets rapport «Ti tiltak for å redusere sykdomsbyrden og bedre folkehelsen» er ett av tiltakene som løftes frem «tidlig innsats». Målet er å fremme enkeltpersoners mestring, yrkesdeltakelse, og forebygge sykefravær og utenforskap.
• «Tidlig innsats» betinger at pasientene kan få gode og effektive tjenester uten unødvendig ventetid hos kiropraktorene, og andre helsepersonellgrupper i førstelinjen, med nødvendig kompetanse på muskelskjelettlidelser, først og fremst rygg- og nakkelidelser.

Stortinget har bedt om norsk kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning

• Selv om muskelskjelettlidelser er vårt største folkehelseproblem, er det lite forskning på feltet. Det løftes også frem i Prop 1 S; Forskningsrådet har vist at den største forskjellen mellom sykdomsbyrde og forskningsinnsats finnes nettopp på muskelskjelettfeltet.
• En norsk kiropraktorutdanning, med tverrfaglig forskning på muskelskjelettlidelser, vil være viktig for kunnskapsutvikling og forskning på feltet. Dette vil komme en stadig større pasientgruppe til gode. 
• I budsjettbehandlingen for 2019-budsjettet ba en samlet helse- og omsorgskomite regjeringen om å «følge opp Universitetet i Bergens konkrete plan for å etablere en nasjonal kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning på muskelskjelettlidelser med oppstart fra 2020».
• Denne satsningen er foreløpig inkludert i arealplanen til Universitetet i Bergen, men fortsatt inkludering vil være avhengig av nødvendige midler til ferdigprosjektering. På forespørsel fra Kunnskapsdepartementet har Universitetet i Bergen varslet om at det er tilstrekkelig med en bevilgning på én millioner kroner for å få ferdigprosjektert etableringen.

Forslag til formulering

Vi vil foreslå følgende formulering som vi håper dere kan samles om, og ta med dere i den videre behandlingen av budsjettforslaget:

• Vi ber regjeringen sikre gode og effektive helsetjenester til pasienter med muskelskjelettlidelser, og da først og fremst rygg- og nakkelidelser. Dette innbefatter adekvate refusjonsordninger for pasientene og god samhandling mellom helsepersonellgruppene på feltet.
• Vi ber videre om at det bevilges 1 million kroner til ferdigprosjektering av en norsk kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning på muskelskjelettlidelser ved Universitetet i Bergen. Ferdigprosjekteringen skal sikre et godt beslutningsgrunnlag før det tas en eventuell beslutning om etablering av norsk kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning ved universitetet.

Vi håper dere vil ta dette med dere inn i budsjettbehandlingen. Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål. Vi bidrar gjerne.

Oslo, 19. oktober 2020

Espen Ohren                                                             Hans Otto Engvold

Styreleder NKF                                                           Generalsekretær NKF

ohren@kiropraktikk.no                                          generalsek@kiropraktikk.no

917 72 220                                                                 971 40 082

Kap 714 Folkehelse, Kap 732 Regionale helseforetak, 745 Folkehelseinstituttet, 762 Primærhelsetjenesten og 780 Forskning.

Kompetansesenter miljø og helse AS (KMH), et selskap med ideelt formål, ble opprettet i 2019 i med Sykehuset Telemark, Universitet i Sørøst-Norge og næringsselskapet Vekst i Grenland på eiersiden. KMH jobber for økt og mer tilgjengelig kunnskap om miljømedisin i Norge, gjennom samarbeid på tvers og etablering av kompetansesnettverk.

1. Klima, miljø og helse

Klima og miljø er en alvorlig global helseutfordring, og det er positivt å se at regjeringen vil prioritere tiltak som skaper en grønn og bærekraftig fremtid (Kap 1.2 Hovedprioriteringer i 2021). KMH savner likevel en satsing på forholdet mellom klima, miljø og helse i Norge. I følge WHO vil et sunnere miljø avverge 1/4 av den globale sykdomsbyrden. Miljømedisin er fagområdet som skal ha kunnskap om eksponering av ulike miljøfaktorer og se det i sammenheng med befolkningens helse. Dette er et kompetansesvakt fagområdet i Norge. Kompetansen er sporadisk og fragmentert, noe som skaper utfordringer og ulikheter i behandlingstilbudet og usikkerhet hos befolkningen. Ca 13% av alle dødsfall i Europa skyldes miljøeksponeringer og situasjonen gir store samfunnskostnader. Dette er utgangspunkt for følgende innspill til helse- og omsorgskomiteen:

Kompetansenettverk for miljømedisin

Et nasjonalt kompetansenettverk vil danne grunnlaget for miljømedisinsk kunnskapsbygging i Norge. Det er startet et arbeid for å samle og koordinere miljømedisinsk kompetanse i Norge. KMH har signert en intensjonsavtale sammen med samtlige arbeids- og miljømedisinske avdelinger i Norge. Den miljømedisinske faggruppen jobber med å kartlegge behov, eksisterende kompetanse og mulige løsninger, sammen med nasjonale og kommunale aktører. Nettverket har fokus på å finne løsninger som er effektive og ressursbesparende (Kap 8.1 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen).

Dette arbeidet er midlertidig finansiert med begrensede regionale midler, fra Vestfold og Telemark fylkeskommune og grenlandskommunene. Friske midler vil være avgjørende for å utvide nettverket til et nasjonalt nivå, og det vil muliggjøre økt involvelering av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i alle regioner.

• KMH ber om at det settes av 5 millioner i statsbudsjettet 2021 slik at et utvidet nasjonalt kompetansenettverk for miljømedisin kan bygges, og kunnskap kan gjøres tilgjengelig.
• KMH ber om at det legges inn en komitemerknad.

2. Helhetlig miljøhelsetjeneste

Den helhetlige helsetjenesten innenfor miljø og helse har mangler som skaper alvorlige utfordringer for forebygging, beredskap, utredning og behandling. Et nasjonalt kompetansenettverk for miljømedisin (beskrevet ovenfor) vil fylle et tomrom mellom det nasjonale arbeidet og det praktiske arbeidet som kommunene er ansvarlig for. Det er uttalt konkrete behov for å styrke helsetjenesten innen miljø og helse med kurs og videreutdanning, bistand til faglige vurderinger, praktiske målinger og risikokommunikasjon.

Forebygging og beredskap miljø og helse

Miljøhelse er et komplekst fagområdet som krever samarbeid på tvers av sektorer. Kompetansen er i dag sporadisk og ulikt fordelt. Regjeringen prioriterer i statsbudsjettet at flere skal inkluderes (Kap 1.2 Hovedprioriteringer i 2021). Folkehelsemeldingen 'Gode liv i eit trygt samfunn' trekker frem arbeidet for å fremme helsevennlige valg og forebygge for mindre sosiale ulikheter innen helse. Kommunene har et økende ansvar innenfor folkehelse og beredskap, og den miljømedisinske satsingen hos spesialisthelsetjenesten er svært begrenset.

Det blir viktig å se på spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i sammenheng.

Kompetansenettverket for miljømedisin vil støtte det nasjonale og kommunale i miljø og helsearbeidet for at:

1. kunnskap skal bli lettere tilgjengelig, slik at befolkningen kan ta gode helsevalg.
2. det legges tilrette for at alle regioner har likt miljømedisinsk grunnlag for å styrke det praktiske folkehelse- og beredskapsarbeidet.

• KMH ber om at det avsettes 4 millioner til formidling, kurs og spredning av miljømedisinsk kompetanse.

KMH ønsker helse- og omsorgskomiteen lykke til i det videre budsjettarbeidet.

Med vennlig hilsen

Maren Anne Røed

Daglig leder, Kompetansesenter miljø og helse AS

 Høring om statsbudsjettet for 2021

I høringen med komiteen vil Legemiddelindustrien (LMI) ta opp følgende sak:

Kap. 702 Beredskap, post 22 Beredskapslagring av legemidler

Det synes klart at Norge ikke var tilstrekkelig forberedt på en pandemi. Det ble tidlig tydelig at helsetjenesten hadde en for liten beholdning av nødvendig smittevernutstyr og av kritisk viktige legemidler til å dekke etterspørselen, og at vi etter få uker ville gå tomme om vi ikke fikk nye forsyninger fra utlandet. Dette skjedde samtidig med at alle andre land også plutselig ville kjøpe de samme varene.

Med dette som bakgrunn har legemiddelforsyningene gjennom pandemien så langt utrolig nok fungert ganske bra. Norge er et lite land hvilket i en del tilfeller har gjort det mulig å komme foran større land i køen. Norge var dessuten relativt sett tidlig ute med bestillinger i forhold til en del andre land, og ikke minst har Norge vært heldige ved at vi tross alt har hatt lite smitte.

Legemiddelindustrien måtte på kort tid håndtere store mengder av ekstraordinære bestillinger fra Norge så vel som alle andre land. I en slik situasjon er det viktig at et land opptrer koordinert og konsistent. LMIs medlemmer har erfart at har sviktet her. Det er en rekke ulike beredskapslister. Ansvaret for disse er fordelt på flere ulike aktører. Koordinasjonen mellom disse har vist seg å være mangelfull, og ikke minst har leverandørene reagert på at det på et tidspunkt er inngitt en bestilling som man etter kort tid har avkortet eller gått tilbake på. I en situasjon der det er knapphet på legemidler og flere land kjemper om de samme varene, er dette uheldig med tanke på Norges renomme som en seriøs kjøper av legemidler. Slikt kan påvirke viljen til å forsyne Norge framover.

Legemiddelgrossistenes rolle oppleves som problematisk. Grossistene skal holde et visst lager av legemidler for beredskap til primærhelsetjenesten. Men utfordringen er at det er grossistene selv som bestemmer hva de vil ha. Grossistene kan også ha andre motiver for å bestille ekstra med legemidler til Norge, som å ville eksportere dem videre til andre land som betaler mer enn Norge (parallelleksport). LMI mener at dersom grossistene fortsatt skal ha en rolle i forhold til bestilling av legemidler til beredskapslagre, så må volumet fastsettes av en koordinerende myndighet.

Koordinerende myndighet er generelt et stikkord for hva som mangler på legemiddelberedskapsområdet. Det er i dag minst sju ulike beredskapslister for legemidler med ulike ansvarshavende. Samspillet og koordinasjonen oppleves som mangelfull.

Når det nå skal bevilges 1,1 milliarder kroner til styrket legemiddelberedskap, bør det også sees på hvordan beredskapsordningene kan bli mer samkjørte. Det bør være én vei inn til Norges beredskapslagre, enten det er snakk om spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten eller ulike krise og pandemilister, og det bør være én ansvarshavende. En løsning kan være at staten handler inn gjennom en ordning, og så fordeler legemidlene til ulike lagre etter behov. Det bør uansett være staten og ikke grossistene som fastsetter riktig nivå på beredskapslagrene. Det er dessuten avgjørende at det ikke gis anledning for grossister til å parallelleksportere legemidler som kjøpes inn til beredskapslagre. For leverandørene er det nødvendig med en slik garanti mot parallelleksport for at de skal kunne få levere større volumer utover det som er vanlig til Norge.

Konklusjon: LMI synes det er positivt at det satses på styrket beredskapslagring av legemidler, herunder innkjøp av råvarer til beredskapsproduksjon. Vi vil oppfordre komiteen i forbindelse med budsjettet til å legge føringer for at vi får en mer samkjørt og koordinert legemiddelberedskap i landet.   

LMI har også en kommentar til dette:

Kap. 732 Regionale helseforetak

Anskaffelser av legemidler:

De regionale helseforetakene kjøper inn legemidler gjennom Sykehusinnkjøp HF. I forbindelse med behandlingen av Legemiddelmeldingen bemerket Helse- og omsorgskomiteen følgende når det gjaldt innkjøp av legemidler[1]:

«Nye legemiddelpolitiske målsettinger tilsier at også andre kriterier enn lavest mulig pris må vektlegges ved sykehusenes innkjøp av legemidler. K o m i t e e n vil peke på at den samfunnsmessige utviklingen framover tilsier at vi vil få et økt behov for kvalitativt bedre legemidler enn det vi har i dag på en rekke terapiområder. Innkjøpsordningene må legge til rette for nye legemidler som oppfyller gjeldende prioriteringskriterier, og som er innenfor fornuftige budsjettkonsekvenser dersom det blir tatt i bruk»

LMIs medlemmer har erfart at det i praksis har skjedd lite på dette området. Det er et gap mellom nye politiske mål og helseforetakes innkjøpspolitikk i praksis. Et eksempel på dette er at ny legemiddelteknologi og større grad av persontilpasset medisin tilsier at dagens innkjøpspraksis med nesten utelukkende flate prosentvise rabatter ikke alltid vil være det mest hensiktsmessige for å kjøpe inn mer avanserte løsninger. Legemiddelleverandørene opplever imidlertid at det i praksis synes å være liten vilje til å drøfte nye innkjøpsløsninger for legemidler. LMI vil derfor gjøre komiteen oppmerksom på at dette utfordrer oppfyllelsen av den legemiddelpolitske målsetningen om rask og likeverdig tilgang til legemidler. 

[1] Innst. 151 S (2015-2016), s. 28.

Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter med over 2400 medlemmer og 50.000 ansatte over hele landet. Våre medlemmer dekker ulike bransjer som IKT/medtech, innovasjonsselskaper og næringsklynger, undervisning, forskning, rådgivning, kreative virksomheter og ideelle organisasjoner. I sum spiller disse virksomhetene sentrale roller for innovasjon og for videreutvikling av helse- og omsorgstjenesten.   

Norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer: Fallende eksport, aldrende befolkning, stadig økende offentlige utgifter, og en krevende omstilling fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Vi vet at Norges petroleumsinntekter skal ned, men vi vet ikke hvor fort dette vil skje. Ingen politiske partier tar hensyn til de fallende inntektene, når de utformer sine løfter til velgerne. Den politiske løsningen må ligge i å sikre at ny kunnskap, teknologi og innovasjonskraft gir grønn vekst i privat næringsliv, samtidig som tjenesteproduksjon i offentlig sektor effektiviseres gjennom bruk av teknologi. Her vil helsesektoren spille en svært viktig rolle. 

Helse er Norges største sektor. Den er også blant sektorene med størst behov for omstilling og innovasjon. De samlede norske helseutgiftene fortsetter å øke. Med henblikk på at det vil bli flere eldre, økning i kroniske sykdommer og at det vil stilles stadig større krav til kvalitet i tjenestene må utviklingen snu. Svaret på de overordnede utfordringene er å utløse innovasjonskraften som ligger i forskning, innovasjon, digitalisering, samt skape bedre brukerinvolvering og innføre nye måter å jobbe på.  

Vi merker oss mange gode tiltak i budsjettet. Det er positivt at regjeringen ønsker å legge aktivt til rette for digitalisering i helsesektoren og at oppfølging av helsenæringsmeldingen skal prioriteres i 2021. Vi er også positive til forslaget om 30 millioner kroner til persontilpasset medisin. Videre er det bra at det foreslås 20 millioner kroner til Pilot Helse som en forsterkning av ekstrabevilgningen som ble gitt tidligere i 2020.  

Nærmere om enkelte kapitler 

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv. 

Helseanalyseplattformen  

Det foreslås ytterligere 35 mill. kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform. Til sammen foreslås det 235,3 mill. kroner i 2021 til investeringer i teknisk infrastruktur, etablering av en permanent forvaltningsfunksjon og øvrige aktiviteter i regi av Helsedataprogrammet for å realisere helseanalyseplattformen som en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Vi er positive til denne satsingen, gitt at den opprinnelige utviklingsretningen "Analyseøkosystem" også ivaretas i fortsettelsen. 

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste (Akson)  

Akson skal bestå av en felles journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor helseregion Midt-Norge og en løsning for samhandling mellom alle kommuner og spesialisthelsetjenesten. Alle er enige i det helsepolitiske målet med Akson, at vi trenger bedre samhandling for å øke pasientsikkerheten i norsk helsetjeneste. Prosjektet har likevel høstet kritikk.  

Det er selve løsningsmodellen for Akson som må bearbeides på nytt. Abelia vil understreke at det ikke er nødvendig med én felles journalløsning for å kunne oppnå felles tilgang til journalinformasjon. Det er ikke slik at alle behandlere og helsepersonell må benytte samme programvare (journalsystem), for å ha tilgang til samme data om pasienten. 

Det foreslåtte "konsept 7" innebærer at alle kommuner, fastleger og andre avtalepartnere skal ta i bruk én felles, nasjonal journal. Leverandøren av programvare og teknisk infrastruktur skal velges ut gjennom en alminnelig anbudskonkurranse, og planen er å gjøre et koordinert innkjøp for alle kommunale og private avtalepartnere til kommunehelsetjenesten. Selv om regjeringen har uttalt at regjeringen ikke vil tvinge helsepersonell til å ta i bruk én kommunal journal, tyder flere formuleringer i budsjettet på at målet om 100 prosent deltakelse fortsatt står fast. Dette skaper en betydelig uklarhet ved hele prosjektet, og dets helsepolitiske målsetninger.  

I stedet for å løse alle problemer i helsetjenestens IT-systemer gjennom én stor anskaffelse, må vi forbedre samhandlingen og funksjonaliteten skritt for skritt. Dette er fullt mulig og vil gi raskere gevinster, lavere risiko og reduserte kostnader. Det er behov for å reorientere innretningen av Akson gjennom å satse på samhandlingsløsninger først.  

Slik sett er det flott at regjeringen foreslår å styrke de nasjonale samhandlingsløsningene kjernejournal og e-resept med 189 millioner kroner, som et første ledd i en fireårig satsing på samhandlingsløsninger. Vi er positive til satsingen på samhandling, gitt at man er tydelig på at midlene nyttes til å få fart på påbegynte initiativer som pasientens legemiddelliste (PLL), journalinnsyn gjennom kjernejournal (KJ), og at den øvrige innsatsen bidrar til å stimulere innovasjon og konkurranse i markedet.  

Vi mener derimot at Stortinget bør si nei til og avvente forslaget om å bevilge 93 millioner kroner til det første steget for realisering av én felles kommunal journalløsning. Den foreslåtte modellen vil i praksis kunne utradere deler av det norske ehelsemarkedet samt et betydelig antall kunnskapsarbeidsplasser i distrikts-Norge. Den foreslåtte bevilgningen bør i stedet omposteres, fortrinnsvis til nytt punkt under Nasjonal velferdsteknologiprogram, se under.   

Dersom planene om en felles kommunal journalløsning likevel føres videre må det som et minimum sikres at journalløsningen ikke blir obligatorisk, at det offentlige ikke gir økonomiske insentiver eller pålegg for å sikre at flest mulig tar den i bruk, at utvikling av journaldelen ikke gjøres til forutsetning for å skape samhandling i norsk helsetjeneste og at private journalleverandører på lik linje med en felles journalløsning skal kunne integrere med eksisterende og nye samhandlingsløsninger.   

Nasjonalt velferdsteknologiprogram 

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet søkes videreført ut 2021, og dernest skal det komme en ny anbefaling. Til tross for bred deltakelse fra kommunene har en ikke lyktes godt nok med oppskalering. Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging benyttes kun i liten skala og er ikke blitt en integrert del av kommunens hjemmetjeneste, som den opprinnelige intensjonen var. Økt bruk av velferdsteknologi vil kunne bedre beskyttelse av eldre og sårbare pasienter, redusere antall hjemmebesøk og spare ressurser for hjemmetjenesten. En videreføring av aktiviteten må gå fra kun innføring av velferdsteknologi til større oppskalering. Vi foreslår derfor å omdisponere 93 millioner fra felles kommunal journalløsning til en ny finansieringsordning som skal gi kommunene insentiver til å gå fra oppstart til oppskalering av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. Alternativt kan dette forslaget omposteres til nytt punkt – Teknologier for trygghet og mestring – under kap 761 Omsorgstjenester.  

Bakgrunn

I forslaget til Statsbudsjett for Helse og omsorgsdepartementet framgår det under post 70 (s. 311) at Legemiddelverket i 2019 behandlet 87 saker om refusjon etter blåreseptforskriften. To saker vedr. legemidler til behandling av migrene med nye virkestoff ble sendt videre til Helse- og omsorgsdepartementet pga. budsjettkonsekvenser over fullmaktsgrensen på 100 mill. kroner. Disse legemidlene, CGRP hemmere, gir helt ny og innovativ behandlingsmulighet av migrene.  

Videre heter det at disse to legemidlene fra desember 2019 ble, etter prisforhandling med leverandørene, tilgjengelige for pasienter med kronisk migrene etter individuell søknad. Dette er i og for seg korrekt, men slik det her fremstilles, gis det inntrykk av at denne saken er løst. Dette er etter Hodepine Norges mening dessverre ikke tilfellet.

Grunnen er at denne improviserte løsningen kun har gitt tilgang for en liten gruppe pasienter til å få medisinen utskrevet på individuelt fritak innenfor 100 millioner grensen. Den aktuelle gruppen er riktig nok de aller hardest rammede pasientene. Blant pasientgruppen med kronisk migrene er en stor andel sykmeldt på grunn av sykdommen, mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), eller allerede helt- eller delvis uføre. Gruppen det gjelder er de som ved oppfølging hos lege ved nøye registrering av hodepinebelastning kan dokumentere at de har migrene og hodepine 15 dager eller mere hver måned.

Ved et så strengt kriterium for behandling vil en stor gruppe migrenepasienter med hyppige migreneanfall (mer enn 8 dager med migrene pr mnd), og som vi vet står i fare for å utvikle kronisk migrene, ikke få tilgang til de mest moderne og effektive legemidlene som finnes på markedet. Det er viktig at Helse- og omsorgskomiteens medlemmer er oppmerksomme på dette ved behandling av statsbudsjettet for 2021.

Dagens migrenebehandling må bli bedre

Hodepine Norge er opptatt av at norske migrenepasienter til enhver tid sikres best mulig behandling for sin sykdom.  CGRP hemmere har indikasjon hos migrenepasienter med 4 migrenedager eller mer pr måned.  Allerede ved 4 migrenedager hver måned er det risiko for å utvikle kronisk migrene dersom ikke behandling optimaliseres og forebyggende tiltak iverksettes.

Dersom pasientene ikke har tilstrekkelig effekt av behandlingsforsøk med 3 forskjellige perorale medikamenter, er det naturlig å forsøke enten Onabotulinumtoxin A (Botox) injeksjoner eller CGRP hemmer. Slik behandling kan for mange ha en frapperende effekt. Det er nylig innført innstramminger på behandling med Botox. Dette fører til at færre pasienter får tilgang til denne behandlingen, som er klar rimeligere enn CGRP hemmere. Botox har indikasjon kun ved kronisk migrene og ikke også episodisk migrene slik CGRP hemmerne har.

Det er et sterkt ønske fra pasientforbundet Hodepine Norge om å kunne inkludere pasienter med høyfrekvent migrene (med mer enn 8 migrenedager pr mnd) blant de som kan få CGRP hemmere dekket. Vi ser intet rasjonale i at pasienter skal bli arbeidsuføre før de kan få adekvat behandling.

Vi ser også behov for et etterlengtet og nødvendig kunnskapsløft for fastlegene som i mye større grad enn i dag må kunne diagnostisere og behandle denne pasientgruppen adekvat. Et slik kunnskapsløft er det mulig å få til, og bør også finansieres via statsbudsjettet.

Helse- og omsorgskomiteen sitter på løsningen

Migrene rammer ikke bare yrkesaktive, men ses i alle aldre. Basert på WHO’s store Global Burden of Disease prosjekt fra 2016 vet vi at migrene er den viktigste årsaken til funksjonsnedsettelse hos personer under 50 år!  Dette har store økonomiske konsekvenser for samfunnet.  Av de totale kostnadene for migrene er de direkte kostnadene minimale i forhold til de indirekte kostnadene. Det betyr at kostnader til medikamenter og annen behandling kun utgjør en liten del av totalsummen.   Det er også en klar sammenheng mellom antall hodepinedager, økte kostnader og nedsatt livskvalitet. En nylig studie fra Italia viste at de årlige kostnadene for kronisk migrene er 4,8 ganger høyere enn for episodisk migrene. Som tidligere anført vil episodisk migrene (migrene <15 dager pr mnd) som ikke behandles adekvat kunne utvikle seg til kronisk migrene.  I 2018 kostet migrene alene NAV over 1 milliard kroner – i sykepenger, AAP og uføretrygd.

I årets statsbudsjett kan vi lese at man vil sørge for at flere kan fullføre skole, at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Man vil videre utvikle utdanningsløftet og få folk tilbake i jobb. Men hva med alle de som faller ut pga. sykdom som kunne ha vært behandlet?

Migrene rammer 14% av befolkningen og rammer i alle aldre, barn, unge, voksne og eldre – menn og kvinner. Vi ser mange unge mennesker som mister evnen til å tilegne seg kunnskap pga sykdommen. Med bedre forebyggende behandling ville mange kunne gjennomføre skolegang og studier og fungere i jobb.

Det er mange som lider av denne sykdommen, og selv om totalkostnadene synes høye for medikamentene, bør ikke det bety at denne pasientgruppen skal utelukkes fra behandling. Det at 100 millioner grensen er nådd, er et klart uttrykk for at svært mange pasienter, og flere enn forventet i forhold til de kliniske studiene, har hatt effekt av medisinene, og legen har funnet indikasjon for å kontinuere behandlingen.

Hodepine Norge ber derfor om

Som anført over er konsekvensene av ubehandlet migrene svært store på andre samfunnsområder enn helsesektoren. De største byrdene faller på utdanningssektoren, og trygde- og velferdsordninger.

Slik Hodepine Norge ser det, sitter Helsesektoren og dermed også Helse- og omsorgskomiteen med løsningen på disse store samfunnsproblemene:

Vi ønsker at Helse- og omsorgskomiteen, helst sammen med andre komiteer på Stortinget som Utdannings- og forskningskomiteen og Arbeids- og sosialkomiteen, gjør en analyse for å avdekke de totale og reelle kostnadene ved at mange mennesker med migrene ikke er i stand til å gjennomføre utdanning og komme ut i arbeid, eller bli stående i arbeid over tid.

Videre ber vi om at Helse- og omsorgskomiteen gir Regjeringen i oppdrag så raskt som mulig å komme tilbake til Stortinget med en oversikt over de totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved migrene. I forlengelsen av dette bør det også gjøres en vurdering av hva samfunnet vil kunne oppnå (i form av flere i utdanning og i arbeid) ved optimal behandling av alle med denne sykdommen.

I denne oversikten bør det også gjøres rede for det samlede ressursbehovet som trengs for å inkludere de med høyfrekvent migrene i de offentlige finansieringsordningene.  

Når disse beregningene foreligger så ønsker vi at Helse- og omsorgskomite allerede for budsjettet i 2021 ser på muligheten for å inkludere behandling av både kronisk og høyfrekvent migrene på statsbudsjettet.

Til Helse- og omsorgskomiteen

Helsebiblioteket.no er en helt unik tjeneste. Gjennom nasjonale lisenser og avtaler gir tjenesten medisinsk kunnskap til alle deler av helsetjenesten i hele landet. Denne samordningen sparer andre helseaktører for administrasjon og penger. Men tilbudet blir stadig dårligere på grunn av dyrere lisenser, ugunstige valutakurser og flere år med kutt hos Folkehelseinstituttet. 10 mill. kr ekstra i 2021 vil sikre dagens tilbud.

Helsebiblioteket.no er et digitalt bibliotek hvor man gjennom nasjonale lisenser tilbyr både helsepersonell på sykehus, primærhelsetjenesten, utdanningsinstitusjonene og oss vanlige innbyggere oppdatert og pålitelig helsefaglig informasjon. Opprettelsen av Helsebiblioteket.no har spart landet for mye penger ved å kjøpe kunnskapsressurser nasjonalt i steder for at hver enkelt institusjon kjøper selv og sikrer alt helsepersonell lik tilgang til helseinformasjon.

Årets kutt i Helsebiblioteket.no er det tredje på få år. Fra 1. mars 2020 mistet helsepersonell tilgang til over 5000 tidsskrift, blant annet innen psykisk helse og psykologi. Tidligere har man mistet direkte tilgang til The Lancet, ett av verdens viktigste medisinske tidsskrift. I tillegg er det kuttet i arbeidet med kvalitetssikrede prosedyrer i helsetjenesten. Kuttene rammer bredt når helseforetakene selv må øke innkjøp av artikler og tilganger hver for seg. Kommunale helse- og omsorgstjenester og ved mindre sykehus har man sjeldent mulighet til å erstatte innhold som forsvinner fra Helsebibliotket.no.

Medisin og helse er fag i rask utviking og vi skal ha høye krav til oppdatert kunnskap på feltet. Tilgangene som Helsebiblioteket.no gir må derfor være stabile og forutsigbare for brukerne. I tillegg er Helsebiblioteket.no et godt desentraliseringstiltak. Viktigheten av oppdaterte kommuneoverleger er godt dokumentert dette året.                                                                                       

Folkehelseinstituttet har i en rapport til departementet foreslått flere utviklingsmuligheter for Helsebiblioteket.no og mulige finansieringsmodeller. Norsk Bibliotekforening ber komiteen gi tydelig uttrykk for et ønske om økt satsing fra departementet med 10 mill. kr ekstra i 2021 og en framtidig finansieringsopptrapping slik at Helsebiblioteket.no fortsatt kan være en fellesskapsløsning for nødvendig helsekunnskap.

Med vennlig hilsen

Norsk Bibliotekforening

Vidar Lund

leder

Til Stortingets Helse- og omsorgskomitè

20.10.20

RøverRadion er et tilbud for innsatte i norske fengsler. Det er et ytringsfrihetsprosjekt for stemmer som vanligvis ikke blir hørt, men også et rehabiliteringstiltak. Vi vil nå fortelle dere hvorfor vi mener at et tilskudd til RøverRadion over statsbudsjettet, vil være svært viktig for norsk kriminalomsorg og for Norge som nasjon, men også nødvendig for å sikre vår eksistens. 

Mangel på innhold og økt isolasjon i fengslene er en bekymring i Kriminalomsorgen. Stadig flere innsatte tilbringer mer og mer tid på cellene sine. Enkelte sitter alene på cellen sin 23 timer i døgnet, - derfor har kriminalomsorgen etterlyst tettere samarbeid med ideelle organisasjoner for å motvirke isolasjon. Andelen psykisk syke bak murene er mye høyere enn resten av befolkningen. Forskning viser at 42 prosent av domfelte har en angstlidelse, 12 prosent er suicidale og 4% prosent har en pågående psykose (Cramer. V. (2014). Sivilombudsmannen peker på at manglende aktivisering og menneskelig kontakt utgjør en klar risiko for negative helse- og velferdsmessige konsekvenser hos innsatte. Det er derfor viktig å få norske innsatte ut av cellene og i aktivitet. 

Utbruddet av COVID-19 i 2020 har ført til mye mer isolasjon i norske fengsler. Fengslene måtte stenge for tilbud da krisen inntraff Norge, og selv om mange har åpnet igjen, er tilbudet ofte redusert og fengslene gjennomfører nedstengninger i perioder på grunn av smitte. Besøksforbud og større grad av isolasjon på cellene går hardt utover de innsatte. I oppstarten av pandemien så RøverRadion et stort behov hos de innsatte for god og relevant informasjon om denne krisen. Fra før er RøverRadion en viktig informasjonskanal for personer som sitter i fengsel. Gjennom radioprogrammet får de opplysninger om blant annet rusmestring, tiltak i fengslene og opplysninger om hvordan man kan bedre sin egen situasjon slik at innsatte enklere kan legge fra seg et liv med rus og kriminalitet. Under korona-krisen ble RøverRadion en enda viktigere kilde til informasjon for de innsatte om hva som foregikk. Erfaringene vi gjorde oss, samsvarte også med erfaringer som har blitt gjort hos fengselsradioer i andre land, som f.eks. i Storbritannia. Viktigheten av fengselsradio har aldri vært så stor som under korona-krisen. 

RøverRadion har per dags dato et tilbud i fem fengsler; Oslo, Bredtveit, Eidsberg, Halden og Bergen fengsel. Og det er ønsket at vi starter opp redaksjoner i flere andre fengsler. RøverRadion gir de innsatte en arbeidshverdag bestående av struktur og utfordringer, i en ekte arbeidssituasjon som ruster de for et liv på utsiden av fengselsmurene. Deltakerne leverer et profesjonelt produkt hver eneste uke, som de selv – og alle andre – kan høre resultatet av på NRK P2. Av våre deltagere, er det kun 10 prosent som har havnet tilbake igjen i fengsel. Sammenlignet med 22 som er den antatte tilbakefallsraten i Norge for øvrig. RøverRadion samarbeider med mange instanser i fengsel, som skole, fritidsavdelinger og andre frivillige organisasjoner for gjennomføring av arrangementer i fengslene, og i gjennomføringen av prosjekter til det beste for innsatte i norske fengsler. 

I RøverRadion bruker vi mye tid på å snakke om de vanskelige tingene. I 2020 har RøverRadion blant annet vært opptatt av å ta opp temaer som isolasjon, psykisk syke i fengsel og senskader av langvarig varetekt. Det å høre noen man identifiserer seg med, snakke om noe vanskelig, som en selv går gjennom, kan være til stort hjelp. I tillegg er det å prate om seg selv og intervjue andre slik de innsatte gjør i RøverRadion, med på å utvikle kognitive egenskaper som vi andre tar for gitt. Evner som selvironi, selvinnsikt og økt selvbilde, og det aller viktigste økt mestringsfølelse. Denne selvutviklingen kan være det som gjør at man får det ekstra dyttet til å legge om livet sitt. Samholdet som oppstår i det redaksjonelle arbeidet, og følelsen av å være en del av noe, bety noe for andre og bli hørt, er noe som mange av Røverne våre trekker frem som det mest givende med arbeidet i RøverRadion. 

RøverRadion tar også imot personer som er blitt løslatt i våre lokaler på Tilbakeføringssenteret til Røde Kors Nettverk etter soning, G26, slik at de kan fortsette sitt løp hos oss etter endt soning. RøverRadion har gjennomført en rekke debatter på utsiden av murene med temaer som blant annet psykisk syke som soner i fengsler og isolasjon. Målet med debattene har vært å gi publikum et innblikk i utfordringene til målgruppen, samt å bidra til bevisstgjøring for mer samhandling mellom aktuelle etater som justisdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet, for et bedre helsetilbud for innsatte. 

RøverRadion viser at Norge er et velfungerende demokrati da RøverRadion er ytringsfrihet i praksis. Det gis en stemme til en samfunnsgruppe som ellers går uhørt - en gruppe som påvirker livet til oss alle i større eller mindre grad- enten som nabo eller som tall på statsbudsjettet. RøverRadion er også aktiv brukermedvirkning, i det at befolkningen for øvrig, samt beslutningstakere får et unikt innblikk i hva som opptar målgruppen, og hvilke utfordringer de står overfor for en god rehabilitering, god aktivisering av innsatte, og for å sette utfordringer knyttet til rus, fysisk, psykisk og seksuell helse hos innsatte på agendaen i samfunnsdebatten. 

I 2020 ble RøverRadion tilgodesett av Helsedirektoratet med et tilskudd på 500.000,-, med en argumentasjon at RøverRadion var et nødvendig tiltak for å kunne nå ut til brukergruppen. RøverRadion er en organisasjon som er liten og sårbar, og som ikke har mange finansieringsmuligheter, og vi trenger å ha flere ben å stå på for at organisasjonen vår skal overleve. Derfor ønsker vi økt forutsigbarhet og økte tilskudd over statsbudsjettet. Vi ønsker en forutsigbarhet i vår finansiering, slik at vi ikke må vente et halvt år for å vite om vi vil eksistere også i 2021. Til tross for stor vekst og økende antall henvendelser og flere brukere, så omfatter RøverRadion kun 4,5 lønnede årsverk. Vi ber om at RøverRadion får en plass på statsbudsjettets kapittel 765 post 72, og at man øker tilskuddet til 1.500.000,- slik at vi kan sørge for vekst og et bedre tilbud for våre brukere.

Vi i RøverRadion ønsker Helse- og omsorgskomiteens medlemmer velkommen til å besøke oss enten i Oslo, Bredtveit, Bergen, Halden eller Eidsberg fengsel.

Helse- og omsorgskomitéen

                                                                                                          Oslo, 21.10.20

Prop. 1 S (2020-2021)

Kap. 3 Anmodningsvedtak

Oppfølging av vedtak nr. 307 (taxfree-salg)

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vedtak nr. 506, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak nr. 307, jf. Prop. 1 LS (2016–2017), jf. Innst. 3 S (2016–2017), med en egen sak til Stortinget i løpet av 2018.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:50 S (2017–2018), jf. Innst. 124 S (2017–2018). I Prop. 25 S (2018–2019) fulgte regjeringen opp Stortingets vedtak nr. 506 (2017–2018) om å følge opp vedtak nr. 307 (2016–2017) om å vurdere alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder, jf. Innst. 259 S (2018–2019).

Regjeringen mener det ikke er nødvendig å legge frem denne saken som egen sak til Stortinget, da saken er fremlagt for Stortinget i Prop. 25 S (2018–2019).

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 506 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Med bakgrunn i den situasjonen vi nå ser i forbindelse med korona og reiserestriksjoner når det gjelder omfanget av grensehandel under normale forhold, ber vi om at Stortinget går inn for å redusere taxfreekvoten. Omfanget av utenlandsreiser har falt med mer enn 90 % i år, og vi regner ikke med at dette vil ta seg veldig opp i løpet av 2021. For å styrke Vinmonopolet, norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping, er reduksjon av kvoten et godt tiltak.

Hver tredje nordmann (33 prosent) sier ja til at de normalt ville handlet mer alkohol i utlandet eller på taxfree i år, dersom det ikke hadde vært for koronasituasjonen, ifølge Opinions koronamonitor.

Prp. 1 LS – Avgift på alkohol

Kap. 1.4, 1.6, 10

Vinmonopolet, norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping svekkes av avgiftsøkninger

I 2019 handlet nordmenn på dagsturer til utlandet for 16 milliarder kroner (økning på 2,1 % fra 2018). Nordmenn brukte iflg. SSB 28 millioner kroner på grensehandel i 2. kvartal 2020. Dette står i sterk kontrast til grensehandelen i 2. kvartal i 2019, som ble målt til 4,1 milliarder kroner og som gir en nedgang på 99 %. Vi vet jo alle årsaken til dette. Annen varehandelsstatistikk fra SSB viser at endringer i handlemønster og nedgangen i grensehandelen under koronapandemien, har resultert i vekst i salg av alkohol og dagligvarer i Norge. Vinmonopolet har hatt formidable 38 % pr. 1. okt. i salgsøkning (de siste årene har utviklingen ligget på rundt + - en prosent). Det betyr et ekstra proveny på mer enn 4 mrd. NOK i 2020. Og det har hittil resultert i flere arbeidsplasser og mer verdiskapning på norsk side av grensen.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslår Regjeringen likevel på nytt å øke alkoholavgiftene med 3,5 %. VBF har lenge ment at avgiftsnivået på alkohol stimulerer til økt grensehandling og hamstring, noe som er vist tydelig i kvartalsrapportene fra SSB. Den dagen reiserestriksjonene opphører, må norske forbrukere ha fått beskjed i form av lavere alkoholavgifter om at det er viktigere og bedre å handle i Norge fremfor i Sverige. Det norske budsjettet må derfor nok en gang i k k e være en gavepakke til Systembolaget og svensk handel. Det betyr minimum at den foreslåtte økningen på 3,5 % (den såkalte indekseringen) ikke vedtas.

De årlige avgiftsøkningene svekker Vinmonopolets posisjon som et reelt salgsmonopol. Finansdepartementet kaller det konsumprisjustering, men i praksis øker forskjellene når våre naboland (og taxfree) har et vesentlig lavere prisnivå. Regjeringen Solberg har økt avgiftene med 18,5 % siden 2013. VBF ber Stortinget om å reversere regjeringens forslag om å øke alkoholavgiftene, og starte harmoniseringen av det norske avgiftsnivået med det svenske for å motvirke lekkasjer fra Vinmonopolet.

Det er verdt å merke seg at nordmenn rapporterer at det ikke konsumeres mer alkohol enn normalt under korona https://opinion.no/2020/07/alkoholkonsumet-har-ikke-okt-i-koronakrisen/

VBFs anbefaling for å styrke Vinmonopolet og norske arbeidsplasser:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres; ingen økning

• Redusere taxfree-kvoten på alkohol

I et år der helsefeltet har vært viktigere enn noensinne er det skuffende å se at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke tar tilstrekkelig tak i utfordringene på hjernehelsefeltet og spesielt hjerneslagområdet. Tusenvis av mennesker får av ulike årsaker ikke den hjelpen de trenger og kvaliteten og tilgangen på den hjelpen man får er alt for ofte bestemt av hvor man bor i Norge.

Slagforum krever en tydeligere satsning på hjernehelsefeltet for å bedre ruste oss mot utfordringene som vil stå i kø når Covid-19-pandemien er over. Informasjonsarbeid, kompetanse i kommunene og brukerorienterte tjenester er hovedområdene Slagforum mener det er viktig at regjeringen strekker seg lengre på.

I kapittel 740, Helsedirektoratet ønsker Slagforum at regjeringen øker Helsedirektoratets bevilgning med 1 million kroner for å videreføre symptomkampanjen Prate, Smile, Løfte i 2021. Begrunnelsen for dette er at det over flere år har vært en utvikling i retning av raskere innleggelse av pasienter med akutt hjerneslag. Denne utviklingen har nå, ifølge årsrapporten til Norsk Hjerneslagregister, stagnert, og andelen som innlegges innen 4 timer lå i 2019 på 44,8 prosent, mot 45,9 prosent i 2018. En medvirkende årsak til forsinket innleggelse er at personer med symptomer på slag venter med å ringe AMK 113. Symptomkampanjen Prate, Smile, Løfte må gjentas også i 2021.

I samme kapittel vil Slagforum at regjeringen øker Helsedirektoratets bevilgning med en 1 million kroner til implementering av pakkeforløp hjerneslag fase 2. Implementeringen av pakkeforløp hjerneslag fase 2 har ikke vært tilstrekkelig, jfr. tilbakemeldinger til Slagforums medlemsorganisasjoner, og den er forsinket som følge av Covid-19-situasjonen. Det er viktig at det tilføres ekstra midler til satsningen slik at alle kommuner implementerer pakkeforløpet i tråd med intensjonen.

I kapittel 762, primærhelsetjenester ønsker Slagforum at det bevilges 1,5 millioner for å lage et veikart for å implementere logopedi som en skal-tjeneste i kommunene. Per i dag mangler majoriteten av kommunene et tilstrekkelig logopedtilbud for voksne brukere med nevrologiske skader og sykdommer. Svært mange mangler derfor essensiell kompetanse i pasientenes habiliterings- og rehabiliteringstilbud. Samtidig er det nødvendig å øke antallet logopeder som utdannes i Norge for å møte et stadig økende behov i kommunene.

Manglende logoped i kommunene er også relevant under ernæringsstrategien i kapittel 761 der det bevilges midler for kompetansebygging og klinisk ernæringsfysiologi som en del av kommunenes satsningsområde, men unnlater å spille på kompetanse logopeder har innen dysfagi (svelgevansker). En ernæringsstrategi som mangler en viktig faggruppe med tanke på en av de vanligste følgevanskene blant nevrologiske sykdommer og skader samt en vanlig problemstilling innen geriatri er svært uheldig.

Slagforum ber avslutningsvis om at det bevilges 1,5 millioner kroner til et pilotprosjekt med hjerneskade/hjerneslagkoordinator i Oslo. Svært mange slagrammede får ikke den rehabiliteringen og oppfølgingen de har behov for, spesielt i kommunene, samt at mange sliter med å orientere seg i forløp, rettigheter, tilbud osv. Vi foreslår en koordinator etter mønster fra København. Vår forståelse av en slik koordinatorrolle er å bistå den slagrammede og dens nærmeste pårørende gjennom hele forløpet, fra umiddelbart etter innleggelse ved sykehus til videre rehabilitering og oppfølging i kommunen. Koordinatoren skal bistå i å koordinere forløp og samarbeid mellom sykehus, kommune og andre relevante tilbud, samt rådgi og veilede den slagrammede og dens nærmeste pårørende. Et slik prosjekt må evalueres, og ses i sammenheng med «Langtidsoppfølging etter hjerneslag. LAST-long studien», som starter senere i forløpet: Høsten 2018 tildelte Norges Forskningsråd midler til nevnte forskningsprosjektet. Formålet er blant annet er å undersøke effekten av en kommunalt ansatt hjerneslagkoordinator. Prosjektet gjennomføres etter beste forskningspraksis som en randomisert kontrollert studie hvor pasienter som har vært innlagt ved slagenheten ved utvalgte sykehus og som er hjemmeboende i utvalgte kommuner i disse sykehusenes dekningsområde, blir forespurt om deltakelse når de kommer til den obligatoriske polikliniske kontrollen tre måneder etter sykehusoppholdet og 18 måneder framover. Så langt er 88 av i alt 420 personer inkludert i studien. Etter planen skal datainnsamlingen avsluttes våren 2024.

Det vises til brevet «Bedre finansiering av etterkontroll for slagrammede» til Stortingets helse- og omsorgs fra LHL Hjerneslag av 19. oktober, og Slagforum ber om at intensjonen i brevet følges opp i budsjettbehandlingen: Gi Helse- og omsorgsdepartementet politiske føringer for at etterkontrollen for slagrammede må styrkes, og at departementet følger opp dette overfor Helsedirektoratet.

Budsjettkapitlene 732, 733, 740, 761, 762, 780

Hjernerådet samler 26 brukerorganisasjoner og 37 fagmedlemmer. Vi representerer 170 000 medlemmer i våre brukerorganisasjoner, og 4-5000 fagpersoner knyttet til faglige foreninger, forskningsmiljø/grupper, nasjonale kompetansetjenester og behandlingsinstitusjoner innen hjernefeltet. Vi informerer om hjernehelse, og jobber for hjerneforskning, forebygging, behandling og oppfølging.

Å møte store samfunnsutfordringer framover

Hjernesykdom er sykdom i hjernen og nervesystemet. I dag rammes 1 av 3, ca. 30 prosent. For 30 år siden gjaldt dette 25 prosent (Global Burden of Disease, Verdenskongressen for nevrologi 2017). Forskningsbasert kunnskap viser også at psykiske lidelser er hjernens område.

Hjernesykdom øker bl.a. fordi befolkningen blir eldre (f.eks. demens og Parkinson). Miljøforurensing kan føre til f.eks. mer nevroutviklingsforstyrrelse. Det er også mange ukjente årsaker. Hjernesykdom rammer i alle aldre. Multippel sklerose (MS) debuterer ofte i alderen 20-40 år. Norge har høy forekomst av MS på verdensbasis, særlig Oslo. Vi vet ikke hvorfor. Mange hjernesykdommer har ukjente årsaker og er uhelbredelige.  

Professor Lars Jacob Stovner ved NTNU har arbeidet med de norske tallene i Global Burden of Disease. Stovner har samlet sykdom i hjernen og nervesystemet i én kategori, hjernesykdom. Det statistiske tallet DALY uttrykker dødelighet og sykelighet og kan sammenlikne ulike sykdomsgrupper:

Hjernesykdom står for 26 prosent av sykdomsbyrden i Norge, 14 prosent knyttet til hjerne/nevrologisk sykdom og 12 prosent til hjerne/psykiatriske lidelser. Kreftsykdommer står for 16 prosent av sykdomsbyrden, muskel- og skjelettsykdommer for 12 prosent, og hjerte-kar-sykdommer for 10 prosent. Hjernen er Norges neste store helseutfordring.

Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024)

For første gang omtaler regjeringen hjernehelse i budsjettets kapittel 1 om sine satsinger, se 1,8. Men dette fører ikke til bevilgninger i budsjettkapitlene, verken for spesialist- og primærhelsetjenesten eller forskningen. Helsedirektoratet må jobbe mye mer systematisk med oppfølging av strategien for å nå målene innen strategiens virketid.

Implementeringen av ParkinsonNet har mistet framdrift etter at de regionale helseforetakene fikk ansvaret. Dette er uheldig siden ParkinsonNet ble omtalt som en modell som kan ha overføringsverdi til andre pasientgrupper med kronisk hjernesykdom. Etter Hjernerådets vurdering bunner det ikke i manglende bevilgninger. Hjernerådet ber Stortinget understreke overfor regjeringen at ParkinsonNet skal implementeres etter planen og evalueres som en modell for tverrfaglig oppfølging også for annen kronisk hjernesykdom.

Behov for forskning, kap. 780

Den største utfordringen for hjernehelsen er alt vi ikke vet. Hjernen er universets mest kompliserte struktur og det kroppsorganet vi vet minst om. Mange av hjernens sykdommer har ukjent årsak. Det trengs bedre behandlingsmetoder for sykdommer som demens, ALS, epilepsi og hodepine. Vi må vite mer om behandling, habilitering og rehabilitering ved medfødt og ervervet hjerneskade, og hvordan vi kan forebygge mot psykiske og nevrologiske lidelser. Det er bare ett svar på dette: Mer hjerneforskning, tverrfaglig forskning som bruker det siste innen informatikk og teknologi for å få forskningsbasert kunnskap for pasientens beste.  

På 2021-budsjettet blir bevilgningen til Norges Forskningsråd (NF) kuttet med 151,7 mill. Bevilgningen er nå siden 2019 kuttet med 236 mill., fordi regjeringen vil redusere avsetningene i NF. Men man kan tenke annerledes og heller bruke ubenyttede midler til å satse der vi mangler kunnskap, der behovene er store, og der ny kunnskap gir pasientene hjelp, som ved hjernesykdom. Hjernerådet ber Stortinget legge tilbake 100 millioner kr. til NF og sende NF en melding om at hjerneforskning er viktig for å møte store samfunnsutfordringer framover.

Helsedirektoratet og satsing på forebygging av hjernesykdom, kap. 740

Det er best å forebygge. Forebygging sparer enkeltpersoner for lidelse og samfunnet for kostnader. 80 prosent av hjerneslagene kan forebygges f.eks. ved å korrigere livsstil. Dvs. at hvert år kan 8 000 nordmenn slippe å få et hjerneslag.

I august kom ny rapport fra Lancetkommisjonen for demens, 28 verdensledende eksperter. 40 prosent av demenstilfellene kan forhindres/utsettes ved fokus på 12 risikofaktorer: bl.a. forebygge og behandle høyt blodtrykk og overvekt, røyking, depresjon, sosial isolasjon, fysisk inaktivitet, diabetes, skadelig alkoholinntak og forhindre hørselstap. -Folk vil bli overrasket når de ser hvor mye de kan gjøre for sin egen hjernehelse, sa stortingspolitiker Sveinung Stensland til Dagbladet.

Å forhindre 40 prosent av demenstilfellene og 80 prosent av hjerneslagene ville monne i statskassen. Hjernerådet foreslår at Helsedirektoratet kjører en bred infokampanje om bedre hjernehelse. Dette kan løses innenfor Helsedirektoratets budsjett dersom komiteen lager en tydelig merknad om at 12 millioner av direktoratets budsjett skal brukes til en slik kampanje i 2021.

Hjernesykdom er NCD-sykdom

Hjernesykdom har mye med livsstil å gjøre og er NCD. Regjeringen nevner dette i punkt 1,8, men det følges ikke opp ellers i budsjettet. Ut fra det Hjernerådet kjenner til, har HOD så langt ikke hjernesykdom med i den nye NCD-strategien. Med fokus på forebygging av hjernesykdom vil det være en styrke å samle kreftene mot NCD ved å ta hjernesykdom med i den nye NCD-strategien.

Informasjon om nevrologiske sykdommer og skader, kap. 761

Brukerorganisasjonene innen hjernefeltet har verdifull brukererfaring om å forebygge og mestre hjernesykdom. Deres info blir også brukt av offentlig helsetjeneste. Bevilgningen til denne informasjonen har stått stille på 3 mill. siden 2011, mens hjernesykdommer øker. Brukerorganisasjonene får mye ut av pengene, og myndighetene får mye igjen for midlene. Hjernerådet foreslår at de tre millionene økes med to til.

Pakkeforløp for flere hjernesykdommer, kap. 732 og 740

Pakkeforløp har vært effektivt for å få bedre behandlingen av bl.a. kreftpasienter. Det er noen få pakkeforløp for hjernesykdommer. Hjernerådet ber Stortinget gi beskjed til regjeringen at vi nå må satse på pakkeforløp for hjernesykdommer. Hjernerådet peker særlig på behovet for pakkeforløp for ALS, CP, epilepsi, MS, og migrene og hodepine. Hjernerådet ber om 5 millioner mer til Helsedirektoratet kap. 740 og til spesialisthelsetjenesten kap. 732 for å sette fart på arbeidet. Pakkeforløp hjem for kreftpasienter må gjelde alle kronikere, ikke bare de som er blitt kronikere pga. kreft. Ellers diskriminerer vi.

Palliative tjenester, kap. 732

Komiteen behandler nå Meld.St. 24 (2019-2020) om lindrende behandling.  Palliasjon ved nevrologiske lidelser har lenge vært underprioritert i voksenpalliasjonen. I barnepalliasjonen har ca. halvparten av pasientene nevrologiske lidelser. Det må være likeverdige palliasjonstilbud over hele landet uavhengig av hvor pasientene bor. Offentlige tilbud rettet mot de fleste pasientene må få minst like stor satsing som barnehospicet i Kristiansand, som vil nå få pasienter. Hjernerådet forslår at Kap. 732 Regionale helseforetak styrkes med 50 millioner for å få bygget opp palliative team over hele landet.

Lærings- og mestringssentrene, kap. 732 og 762

Lærings- og mestringssentrene i spesialist- og primærhelsetjenesten blir nå evaluert. Mye har ikke vært vellykket. Man ville fått mye mer ut av offentlige kroner ved å la brukerorganisasjoner drifte mestringssentrene på sykehusene etter avtale med myndighetene, ala avtalene med frivillige organisasjoner om f.eks. redningstjenesten. Brukerorganisasjonene har kompetansen om å mestre kronisk hjernesykdom, samt kontaktnettet av likepersoner. Hjernerådet mener det ikke trengs tilleggsbevilgninger på budsjettet, men at bevilgede penger kan flyttes fra spesialisthelsetjenesten til avtaler mellom myndighetene og frivillige organisasjoner om tjenester.

Kapitlene 702, 714, 761, 765

Stiftelsen Dam støtter helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Stiftelsen har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering. Vi mener rollene som helsestiftelse og overskuddsmottaker forplikter oss til innsats mot de negative følgende av pengespill.

Spillavhengighet er et helseproblem

En undersøkelse fra Universitetet i Bergen viser at det har blitt vesentlig flere problemspillere i Norge siden 2015. Det estimeres at 55.000 nordmenn er problemspillere, mens ytterligere 122.000 er moderate risikospillere. Problemspilling kan føre til angst, depresjon, gjeld og økt fare for selvmord. Det går ut over jobb, familie og vennskap. For hver spillavhengig berøres mellom fem og 15 andre personer (Pallesen et al., 2020). Velger vi medianen vil det si at over en halv million nordmenn berøres negativt av spillavhengighet.

Kartlegginger utført av KoRus-øst (2017) og Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning (SPILLFORSK) ved Universitetet i Bergen (2018) viser et behandlingstilbud av varierende kvalitet, som er geografisk betinget og med behov for standardisering. På forskningssiden har nevnte SPILLFORSK ved UiB hevet norsk spillforskning, men senteret er nyopprettet (2017), har ingen egne ansatte, og hviler på et relativt lite miljø ved psykologisk fakultet.

I denne konteksten er det bekymringsverdig at spillavhengighet knapt er nevnt i kapitlene fordelt helse- og omsorgskomiteen. Unntaket er Tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats, men bare tre av 32 tildelinger i 2020 gikk til formål relatert til spillavhengighet.

Stiftelsen Dam mener utfordringene med spillavhengighet krever et økt helsepolitisk engasjement, og minner om at ansvaret for forebygging og behandling av spillproblemer ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. 

• Forslag: Sette av midler til utredning av hvordan man kan styrke forebygging og behandling av spillavhengighet, samt styrke forskningsmiljøet på pengespillavhengighet ved Universitet i Bergen.

Helsefrivilligheten bidrar i dugnaden mot ensomhet

De siste månedene har vist hvor viktige de frivillige helseorganisasjonene er for landets beredskap i krisetider. Etter at Covid-19 traff Norge har helsefrivilligheten bidratt med ekstra kapasitet i tjenestene som har førstelinjekontakt med smittede, og fulgt opp grupper som er særlig sårbare for smitte. Mange av disse har mistet sitt ordinære tilbud og opplever ensomhet og isolasjon. Stiftelsen Dam er derfor glade for at regjeringen vil bruke kunnskapen og kompetansen i frivilligheten, og setter av 60 millioner kroner til tiltak for økt aktivitet og deltakelse for eldre, i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

Vi vil samtidig minne om at smittefaren begrenser aktiviteten og handlingsrommet til mange mennesker med kroniske sykdommer. Disse vil trenge hjelp fra frivilligheten og det offentlige i lang tid fremover.

Stiftelsen Dam behandler årlig et firesifret antall prosjektsøknader fra frivillige organisasjoner i hele landet gjennom våre ordinære programmer. I 2020 har stiftelsen i tillegg drevet tre ekstraordinære programmer for tiltak mot effektene av Covid-19. Et på initiativ fra stiftelsen selv, og to på oppdrag fra henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Fordeling av midler til helsefrivilligheten er vår kjerneoppgave, og stiftelsen står ved behov klar til å bidra til utdelingen av midlene til økt aktivitet og deltakelse for eldre.

• Forslag: Involvere Stiftelsen Dam eller andre frivillige aktører i fordelingen av midlene til økt aktivitet og deltakelse for eldre.

Ut over dette er Stiftelsen Dam positiv til at frivilligheten skal involveres i programmet et Aldersvennlig Norge, at det settes av midler til informasjons- og kontaktsøkende arbeid og at frivillige aktører kan søke om midler til å etablere lindrende enheter.

Kilder:

KoRus-øst (2017). Problematisk spilleatferd i penge- og dataspill: Kartlegging av behandlingsmetoder og behandlingssteder

Pallesen et al. (2020). Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2019. Universitetet i Bergen 

Torvund, Flemmen, Mentzoni, Pallesen (2018). Kartlegging av behandlingsmetoder og behandlingssteder for penge- og dataspillproblematikk i Norge. Universitetet i Bergen

Helsetjenestens etterslep må tettes

Pandemien krever fortsatt aktivitet og beredskap. Samtidig må ordinær aktivitet ved sykehusene opprettholdes. Sykehusene og helsetjenesten forøvrig har fortsatt et etterslep på behandling etter at mye ble utsatt i den mest akutte koronafasen i vår. Spesialisthelsetjenesten fikk noe kompensasjon i RNB2020, men dette er langt fra nok for å sikre trygg og god pasientbehandlingen framover.

• I dagens situasjon er det viktig å prioritere sykehusøkonomien, og at man øker bevilgningene.
• Både i kommunale omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten vil vi understreke viktigheten av å ha god grunnbemanning og hele stillinger for å sikre kvalitet og god beredskap.
• Arbeidet med å sikre tilgang til nødvendige medisiner og medisinsk utstyr må styrkes.
• Erfaringen fra pandemien viser viktigheten av beredskap og trening på krisesituasjoner. Nødetatene (brannvesen, politi og ambulanse) blir mer spesialiserte, men også mer avhengige av hverandre. Her må det settes av nok ressurser til faktiske øvelser i fellesskap.
• Prehospitale tjenester må dimensjoneres slik at det er kapasitet til å håndtere både hverdagslige og større, mer sjeldne hendelser. Delta mener det er viktig å lovfeste responstider for ambulansetjenesten for å sikre likeverdige helsetjenester over hele landet.

Pandemien har vist at kvalitet og bemanning henger nøye sammen. For å sikre ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet trengs en økt grunnbemanning og økt antall som jobber heltid særlig knyttet til helse- og omsorgstjenestene. Det er veldokumentert at særlig eldreomsorgen vil trenge disse ressursene også i årene fremover.  Forsterket satsing på heltidskultur er viktig for kvaliteten på tjenestene.

Krisen har vist med all tydelighet hvor sårbare vi er, som enkeltmennesker og samfunn. Vi må trekke lærdom av denne erfaringen, og bygge opp kapasitet og beredskap - både materielt og organisatorisk - slik at vi i framtiden står bedre rustet til å beskytte befolkningen, økonomien og samfunnet mot hendelser av et slikt kaliber.

Viktig å satse på kompetanse

Delta er fornøyd med at kompetanseløft 2020 blir videreført i et nytt kompetanseløft 2025 som skal jobbe for å styrke kompetanse og økt heltid i kommunal helse og omsorg. Her blir det viktig å finne en riktig innretning for arbeidet og sikre at alle yrkesgrupper blir ivaretatt og prioritert.

Kompetanseløft 2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.  Delta er svært fornøyd med at også tannhelsetjenesten nå er innlemmet i arbeidet for å sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning.  

Dette er Delta

Arbeidstakerorganisasjonen Delta er den eneste partipolitisk uavhengige breddeorganisasjonen for ansatte i offentlig tjenesteyting, har nærmere 90 000 medlemmer og er det største forbundet i YS.

Delta er en framoverlent og moderne arbeidstakerorganisasjon som ønsker å bidra til omstillingene som må til for at teknologi kan løse mange av framtidens utfordringer.

Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Våre medlemmer vet hvilke utfordringer og muligheter som finnes i offentlig tjenesteyting. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne.

Kontaktinformasjon:

Forbundsleder Lizzie Ruud Thorkildsen, lizzie.ruud.thorkildsen@delta.no telefon 99627248
Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug emb@delta.no telefon 908 22 984

for at teknologi kan løse mange av framtidens utfordringer.

Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Våre medlemmer vet hvilke utfordringer og muligheter som finnes i offentlig tjenesteyting. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne.

Kontaktinformasjon:

Forbundsleder Lizzie Ruud Thorkildsen, lizzie.ruud.thorkildsen@delta.no telefon 99627248
Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug emb@delta.no telefon 908 22 984

Kapitel 733 Habilitering og Rehabilitering

Vi er skuffet over at det heller ikke i år varsles styrking av ressurser, tiltak for kvalitetsøking, utvikle pakkeforløp eller utvikle nasjonale retningslinjer. Vi finner imidlertid følgende tekst:

Noen helseforetak har udekkede behov i habiliteringstjenestene for barn og voksne med sammensatte funksjonsnedsettelser, for eksempel bistand til barn med kroniske sykdommer og funksjonshemninger, og det er behov for å styrke den medisinske kompetansen i tjenestene. (s 148) 

Dette viser at tjenestene ikke holder tritt med utviklingen. De trenger tilført flere personellressurser og kvalitetsutvikling i form av nasjonale retningslinjer og pakkeforløp, kvalitetsregister, samt en organisering som gjør overgangen mellom barne- og voksentilbud bedre for pasienter og pårørende. At tjenestene er ulikt organisert i helseforetakene, og det mangler tydelig nasjonal kompetanstjeneste, kan etter vår oppfatning forklare vansker med å nå fram i prioriteringskampen innad i helseforetakene.

Mens antall henvisninger har økt, har personellressursene vært holdt på samme nivå. Pandemien har også ført til økte ventetider.  

CP-foreningen ber komiteen:

Vedta merknad til budsjettet om at habiliteringstjenestene skal styrkes ved å øke antall legestillinger for å imøtekomme udekkede behov og sikre likeverdige tjenester.

Vi ber også om at komiteen i en merknad uttrykker som mål at habiliteringstjenestene tildeles midler til å starte utvikling av nasjonale retningslinjer og pakkeforløp for CP slik at det kan tilbys kunnskapsbasert oppfølging gjennom hele forløpet, samt intensivtilbud for de 1000 barn og unge med alvorligste utfall.     

Vi mener at det handler om å etablere en kunnskapsbasert, likeverdig helsetjeneste og likestilling med andre pasientgrupper.

Vår medlemsgruppe har behov for habilitering gjennom hele livsløpet, og trenger tverrfaglig kompetanse fra både kommune og spesialisthelsetjenester. Nå trenger habiliteringstjenestene et løft. 

CP-gruppa må få videreført oppfølgingsprogrammet til også å gjelde voksne. Et samlet voksenfagmiljø er enige med oss i dette. Vi har sammen med fagmiljøet i voksenhabiliteringene (HAVO) utarbeidet en rapport med en klar anbefaling med kunnskapsbasert faglig begrunnelse. Vi ber komiteen merke seg at den faglige anbefalingen uttrykker at det også vil komme andre diagnosegrupper til gode. Det er vanskelig å komme videre uten at det tas en beslutning på ledernivå som får konsekvenser på tvers av helseforetakene, slik for eksempel er gjort når det gjelder ParkinsonNet.

Det er siste året gjort utredningsarbeid i helseforetakene om å styrke intensivbehandling for barna med alvorligst utfall, anslått til ca 1000 barn. Rapporten som ble behandlet av det interregionale fagdirektørmøtet i vinter, forankres nå i regionene, men det er fortsatt uklart om arbeidet får den prioritering som barna og familiene deres har behov for.

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering som ble vedtatt 2017, skal evalueres denne høsten. Samme år ble den såkalte diagnoselisten avviklet, det vil si at diagnosegruppene på denne listen ble ilagt egenandeler. Siden disse sakene hadde en viss kobling, blir det særlig interessant å få resultatene av evalueringen av denne satsingen. Hensikten med opptrappingsplanen er at tjenestene skal tilbys «nærmest mulig brukers vante miljø».

Vi kan ikke se at vår gruppe er tjent med at mer ansvar overføres til kommunen, men er selvsagt interessert i om evalueringen bringer fram nye argumenter. Å styrke habilitering i kommunene er viktig for vår gruppe.

Kap 2752 Refusjon av egenbetaling

Det foreslås å slå sammen egenandelstak 1 og 2, og sette det nye egenandelstaket til kr 3183. Det vil føre til merutgifter til egenandeler på kr 723 for de som kun hadde egenandelstak 1 (eks legetjenester) og en besparelse for de som hadde både tak 1 og tak 2 (eks rehabiliteringstjenester) med kr 1453. I proposisjonen vurderes at de som bare har tak-2, antas å tjene på sammenslåing, siden mange også vil ha egenandeler til legetjenester. Begrunnelsen for endringen, er at dette skal være enklere for brukere av de to tjenestetypene. De vil få automatisk tilsendt frikort når egenandelstaket er nådd.

Vi er enige i at det er en god ide å slå sammen til ett tak, men nivået på taket bør senkes. I høringen til forslaget, uttrykte vi at taket ikke burde økes mer enn tilsvarende prisstigning.

CP-foreningen ber komiteen:

Støtte sammenslåing av tak 1 og 2, og argumentere for at taket må senkes til ca kr 2500

Kap. 761 Omsorgstjeneste - Post 21 Spesielle driftsutgifter 

Tilskudd til personer med nevrologiske skader og sykdommer

Tilskuddsordning til informasjon og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner på nevrologiområdet er svært viktig for vår mulighet til å gjennomføre informasjonsarbeid. CP-foreningen jobber kontinuerlig med å utarbeide og tilgjengeliggjøre informasjon om diagnosen og om livet med cerebral parese.

Vi er glad for forslaget om å opprettholde tilskuddsordningen, til organisasjonene og Hjernerådet. Vi mener tilskuddsordningen bør styrkes.

CP-foreningen ber komiteen:

• - Uttrykke støtte til forslaget om å opprettholde tilskuddsordningen, og argumentere for en økning i tilskuddet

Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) er en bruker- og pårørende organisasjon for personer med kjønnsinkongruens i Norge. Per i dag er vi den eneste organisasjonen som representerer og jobber aktivt med transpersoner som faller utenfor det norske helsevesenet, som ikke er menn eller kvinner eller som angrer på hele eller deler av sin kjønnsbekreftende behandling. Vi har medlemmer over hele landet og jobber bredt med kjønnsinkongruens på en rekke ulike måter. Vi holder sosiale arrangementer for våre medlemmer, jobber med tiltak for å bedre psykisk helse og bistår aktivt ved å hjelpe våre medlemmer navigere helsevesenet og få oppfylt sine pasientrettigheter. Vi driver også med opplæring og veiledning av helsepersonell, lærere og foreldre når det gjelder både sosiale, juridiske og medisinske aspekter ved kjønnsinkongruens. I tillegg sitter vi i arbeidsgrupper for opprettelsen av regionale tiltak for kjønnsbekreftende behandling, og jobber også sammen med Nasjonal Behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens som én av to pasientorganisasjoner i Norge. 

Alt dette er viktig arbeid som vi gjerne vil fortsette med og utvide, men det er en utfordring når alt arbeid gjøres på frivillig basis. Slik det er nå har vi ingen driftsmidler og prosjektmidlene vi får er begrenset og brukes primært på sosiale arrangementer for våre medlemmer og kunnskapsformidling rettet mot helsepersonell. I Helsedirektoratets nye retningslinjer om behandling av personer med kjønnsinkongruens legges det stor vekt på brukermedvirkning i opprettelsen av de nye regionale helsetilbudene og i behandlingen av transpersoner mer generelt. Der er også PKI nevnt eksplisitt som en viktig samarbeidspartner. Dette er vi takknemlige for og er en jobb vi gledelig tar på oss, men med den økte arbeidsmengden, flere og flere medlemmer og henvendelser har det blitt en betydelig utfordring å drive organisasjonen kun på frivillig basis. Vi ønsker derfor å be om at noen av midlene i statsbudsjettet, kapitler under Helse og omsorgsdepartementet, som er satt av til pasient- og brukerorganisasjoner gis til oss. 

Vi noterer oss at HBRS, en pasientorganisasjon for menn og kvinner som får kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalet, per i dag får driftstøtte og er foreslått gitt 3,7 millioner over statsbudsjettet. Som organisasjon har vi nesten like mange medlemmer som HBRS, og representerer svært viktige stemmer som ikke har noe tilbud eller representasjon gjennom HBRS. Vi støtter videreføring av noen av midlene tiltenkt HBRS, slik at det får oprettholdt de fleste av sine sosiale arrangementer og deltagelse på referansegruppene, men tenker også at det er naturlig at det blir en noe mer jevn fordeling ved at noen midler tillegges oss. 0,7 millioner ville gitt oss mulighet til å ansette to personer på deltid, noe som vil ha stor betydning for vår evne til fortsette sosiale tiltak, tilby praktisk hjelp og delta på referansegrupper i de ulike helseregionene og ved NBTK sentral.

Vi er nå godt annerkjent som én av to pasientrorganisasjoner og har vist gjennomgående god gjennomføringsevne. Som et eksempel på dette har vi blandt annet gjennomført Norges første konferanse om kjønnsbekreftende helsehjelp til barn og unge, med 150 deltagere, som ble godkjent av NSF til klinisk spesialisering og har i skrivende stundt godt over 300 medlemmer - en betydelig mengde gitt hvor få transpersoner vi har i Norge. Vi har et sterkt styre med lang organisatorisk bakgrunn og et sterkt fagråd bestående av både helsepersonell med lang klinisk erfaring og akademisk ansatte innenfor både etikk, helse- og kvinneforskning. Vi håper derfor at Helse og omsorgsdepartmentet vil vurdere å la oss diskutere dette på høringen og at det settes av noen milder til oss i 2021. 

Fagforbundets innspill til budsjettforslag 2021 for Helse- og omsorgsdepartementet

Fagforbundet er, på samme måte som regjeringa, opptatt av å skape en best mulig helsetjeneste for befolkninga. Regjeringas forslag til budsjett er, for spesialisthelsetjenesten sin del, et skritt i riktig retning. Likevel registrerer vi at sykehus må ta ned aktivitet for å kunne investere i nye sykehusbygg, medisinsk utstyr og beredskap. Sammen med koronapandemien gjør dette økningen i budsjettene helt nødvendig. Dette forsterkes av at sykehusene i flere år har fått tildelt for lite budsjettmidler, som ikke samsvarer med det nødvendige aktivitets- og investeringsnivået. En av de viktige erfaringene fra koronapandemien er at beredskap koster. Dette gjelder selvsagt både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Vi noterer oss at det er uenighet mellom KS og regjeringa om hvorvidt kommunene nå får større handlingsrom. Fagforbundet er bekymra for at bevilgningene til kommuner og fylkeskommuner ikke er tilstrekkelige for å møte utfordringene i primærhelsetjenesten.

Kompetanseløft 2025 (Kap. 761, post 21, 60, 67 og 68)

Med unntak av at fylkeskommunale tannhelsetjenester nå er med, virker Kompetanseløft 2025 tilnærmet likt Kompetanseløft 2020. Fagforbundet synes i hovedsak at innrettinga på Kompetanseløft 2025 er god. Fagbrev på jobb faller ikke under Kompetanseløftet, men er en av de viktigste tiltakene for å sørge for tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell i kommunale helsetjenester. Vi har tidligere påpekt behovet for økt koordinering mellom departement og direktorat for rekruttering og kompetanseheving. Fagforbundet beklager at ordningen ikke faller inn under Kompetanseløftet og at en dermed ikke ser det i sammenheng med de andre tiltakene.

Når det framgår av Nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023 at det skal satses på lærlinger og opplæringskontor på sykehus, - ikke bare for helsefagarbeidere men også andre relevante lærefag, er det skuffende at det ikke er lagt inn midler til dette i budsjettet. Det er viktig at alt nøkkelpersonell får tilbud om kompetanseutvikling, for å opprettholde en av verdens beste helsetjenester. Fagforbundet organiserer alle yrkesgrupper i sykehusene. Det er nødvendig at også renholderne, drifterne, kokkene og portørene får nødvendig kompetanseutvikling. Disse er ikke nevnt i proposisjonen, og vi etterlyser en nødvendig satsing på disse gruppene.

Fellesskapets helsetjeneste

Statsråd Sanner vektla i finanstalen at det å finne brede forlik og løsninger er en av de store styrkene i det norske systemet. Derfor er det noe overraskende at regjeringa ikke tar partene i arbeidslivet med på råd i sin iver etter å videreføre og utvikle bruken av private aktører i helsetjenesten. Regjeringa driver ideologiske eksperimenter gjennom fortsatt satsing på statlig finansiering av eldreomsorgen, belønningsordning for kommuner som innfører fritt brukervalg og videreføring av privatiseringsordningene med fritt behandlingsvalg og nøytral moms i sykehusene. Fagforbundet mener dette bidrar til å svekke den offentlige helsetjenesten, som igjen fører oss i en uønsket retning av et todelt helsevesen.

Nøytral merverdiavgift for sykehusene (Kap. 732 Post 80)

Fagforbundet vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavift for sykehusene.

Fritt behandlingsvalg (Kap. 732 Post 72-76)

Fagforbundet vil avvikle ordningen fritt behandligsvalg og la sykehusene beholde inntektene.

Forsøksordning med statlig finansiering omsorgstjenester (Kap. 761 Post 65)

Utvidelse av forsøksordning med statlig finansiering omsorgstjenester ble utsatt våren 2020 på bakgrunn av merarbeid i helsesektoren med pågående pandemi. Dette vil også være situasjonen i januar 2021. Prosjektet er ifølge evaluator så kostnadskrevende at det ikke er mulig å gjennomføre for alle kommuner. Statlig finansiering av eldreomsorg er en dyr og byråkratiserende ordning, som reduserer kommunens handlingsrom for egne prioriteringer og gir feil bruk av ressurser. Med dette som bakgrunn mener vi at prosjektet må avsluttes og foreslår at bevilgningen i Kap. 761 Post 65 strykes.

Fritt brukervalg

Ved stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020) ble det besluttet å opprette en belønningsordning for kommuner som innfører fritt brukervalg. Bevilgninga foreslås videreført i 2021. Forslaget om fritt brukervalg er nå på høring. Å innføre insentivordninger som verken partene i arbeidslivet eller kommunene har fått sagt sin mening om er uheldig. Fagforbundet har lenge fulgt utviklinga i Sverige gjennom vårt samarbeid med Kommunal, og erfaringene med fritt brukervalg der er dårlige. Fagforbundet mener denne tilskuddsordninga bør omdisponeres, og at de tiltenkte midler brukes til å styrke Kompetanseløft 2025 eller til å styrke arbeidet med heltidskultur.

Akson (Kap. 701 Post 21)

Når det gjelder det gigantiske IKT-prosjektet Akson, registrerer vi at regjeringa foreslår å bevilge til sammen 282 millioner kroner i 2021. Totalt har prosjektet en styringsramme på nær 9 milliarder kroner. I den eksterne kvalitetssikringa av forprosjektet konkluderes det blant annet med at det «ikke gir tilstrekkelig trygghet for at målene for det valgte konseptet nås og at identifiserte nyttegevinster kan realiseres» og at «den samlede risikoen knyttet til gjennomføringen er meget høy». Fagforbundet er derfor bekymra for prosjektets nåværende form og kritisk til manglende involvering av ansattes organisasjoner og fagmiljøer i dette prosjektet og mener det snarest bør gjennomføres en offentlig høring om prosjektet.

Direktoratet for e-helse (Kap. 744 Post 01 og 21)

Konsulentbruken i Direktoratet for e-helse har over flere år vært mellom 20 og 30 prosent og for siste registrerte år (2019) er den steget til 31 prosent. Dette viser en vedvarende og økende bruk av konsulenter langt ut over det akseptable. Vi er sterkt bekymra for at dette svekker tilliten til direktoratet som forvaltningsorgan. Dette underbygges da også av at Helse- og omsorgsdepartementet i to omganger har bedt Direktoratet for e-helse svare på en rekke spørsmål rundt bruken av konsulentselskapet PwC i forbindelse med anskaffelser i arbeidet med forprosjektet én innbygger – én journal/Akson i 2018.

Sammenslåing av egenandelstak (Kap. 2752 Post 72)

Regjeringa foreslår å slå sammen egenandelstak 1 og 2 og setter ny grense for å få frikort til 3183 kroner. Dette vil ifølge regjeringa føre til at de 200 000 pasientene i Norge som i dag betaler de høyeste egenandelene, vil spare 1453 kroner i året, mens om lag 1,1 million brukere vil få høyere utgifter, maks 723 kroner i året. Fagforbundet er opptatt av at den nye ordninga ikke må sette brukergrupper opp mot hverandre. Vi er uenig i at de som er mindre syke skal finansiere de som er mer syke. Vi foreslår derfor en reduksjon av egenandelstaket. Settes denne til 3000 kroner, vil den være tilnærmet provenynøytralt i forhold til dagens ordning. Vi foreslar at post 72 derfor økes med 332 millioner kroner.

NSF mener pandemien har avdekket samfunnets sårbarhet. En akutt krise på toppen av en kronisk krise. Vi må tenke nytt framover, med en sterkere satsning på en bærekraftig helsetjeneste, digitalisering og styrket beredskap. NSF mener derfor det er positivt at det settes av midler til digital helsestasjon, videreføring av velferdsteknologiprogrammet, samt at det prioriteres ny digital infrastruktur og samhandlingsløsninger for hele helse- og omsorgstjenesten.

I forbindelse med budsjettforslaget ber NSF komiteen om å:

• Sikre at KS kompetansenettverk for e- helse gis finansiering gjennom implementering av ny struktur for digitalisering av helse- og omsorgssektoren.
• Se til at midlene som er foreslått bevilget til digital helsestasjon bidrar til at tiltaket også får en nasjonal funksjon, som et utviklingssenter. Dette er viktig for å sikre riktig og trygg informasjon til befolkningen, samt et godt tilbud i helsestasjon og skolehelsetjenesten i hele landet.

Regjeringen har i budsjettforslaget lagt frem sitt kompetanseløft 2025. I dette løftet lanseres ingen nye virkemidler for å møte utfordringene med sykepleiemangel eller befolkningens økte behov for avansert helsehjelp i hjemmesykepleien og sykehjem i årene som kommer.

NSF anmoder derfor komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

• Sikre tiltak som bidrar til at ressursene til kommunene når de sektorene som skal bidra til å opprettholde grunnleggende helse- og omsorgstjenester, både i normalsituasjon og kriser. NSF ber om at det utredes en behovsbasert norm for kompetansebehov i de kommunale helse- og omsorgtjenestene, for å møte pasientens behovog de politiske ambisjonene for sektoren.

• NSF foreslår også at helse- og omsorgskomiteen bidrar til at 100 mill kroner settes av til et rekrutteringstilskudd for kommunene for å sikre minimum av sykepleiekompetanse i årene som kommer. En slik tilskuddsordning vil bidra til at kompetanseløft 2025 blir et mer reelt løft knyttet til evalueringen(hdir evaluering av kompetanseløft 2020) av forrige kompetanseløft, som understreket at det manglet tiltak knyttet til utfordringen kommunene har med å rekruttere sykepleiere og spesialsykepleiere. Dette vil ikke være tilstrekkelig, men kan være en betydningsfull og kostnadseffektiv delfaktor for å avhjelpe kommunene og sikre tilgang på kritisk kompetanse.

Covid-19 situasjonen førte til at landets helsetilbud i stor grad ble stengt ned. Mange pasienter fikk utsatt sin behandling; rehabilitering, opptrening, kontroller, operasjoner, ble utsatt. Og de viktige forebyggende helsetjenestene, som helsestasjon- og skolehelsetjeneste og frisklivstilbud ble også satt på vent. Mange av disse pasientene har fortsatt ikke fått et tilbud om helsetjenester. Det er derfor nødvendig med en kraftig satsing for å ta igjen etterslepet når det gjelder helsetjenester til befolkningen. Dette i tillegg til å ta vare på de som blir syke og skadet nå.

SPESIALISTHELSETJENESTEN
Regjeringen foreslår å bevilge 3 500 millioner kroner til å dekke ekstraordinære kostnader i sykehusene, inkludert smittevernutstyr som følge av virusutbruddet. I tillegg foreslår regjeringen 890 millioner kroner for ekstraordinær aktivitetsvekst for å få ned ventetidene og ta igjen etterslep. Det settes også av 200 millioner kroner til en midlertidig incentivordning som skal stimulere sykehusene til å gjennomføre forbedringstiltak som reduserer ventetider. 128,5 mill kroner øremerkes LIS stillinger.

NSF støtter intensjonene om å få ned ventetiden og at RHFene får midler til å ta inn etterslepet. Dette er viktig for pasientene, særlig kronikere og alvorlig syke. Vi vil likevel understreke at det er det samme helsepersonellet, som har stått i krisen, som skal håndtere dette arbeidet. Insentiver for effektivisering kan fort bli en ond sirkel om det ikke også følges opp med konkrete tiltak for å bedre arbeidsbetingelser for de som skaper verdiene i tjenesten. Sykepleiemangelen og mangelen på intensivsykepleiere var allerede stor før pandemien og vi savner konkrete tiltak for å sikre forsvarlig grunnbemanning.

• NSF mener det er positivt at det øremerkes midler til LIS 1 og ber komiteen sikre at det blir tilsvarende øremerking av utdanningsstillinger for sykepleiere og jordmødre. jf RNB for i år og tildeling UH sektoren til 200 studieplasser for spesialsykepleiere. Dette må speiles i RHFenes rammer med 200 mill. kroner øremerket utdanningsstillinger for spesialsykepleiere og jordmødre.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene

Styrkingen av investeringstilskuddet gjennom husbanken er bra. Vi har en nedgang i antall sykehjemsplasser når det er et sterkt behov for flere. Det er derfor avgjørende at man ser på virkemidler, som også sikrer en hjelp til kommunene til å drifte tjenestene. Slik det er i dag, så kvier kommunene seg til å ruste og utvikle tjenestene i tråd med behovene fordi de ikke vet om de evner å drifte tjenestene forsvarlig.

Det er behov for langt flere sykepleiere med utvidet kompetanse til å ivareta det økende antallet svært alvorlig syke barn, unge voksne og eldre i kommunene. NSF registrerer at lønnstilskuddet til kommuner for å utdanne avansert klinisk sykepleiere foreslås videreført med 10 mill. kroner i 2021. NSF mener denne kompetansen er svært nødvendig for å møte pasientenes i behov nå og i fremtiden. Tilskuddet bør økes i tråd med utdanningskapasiteten for å sikre nødvendig kompetanse til å ivareta veksten av syke og døende i kommunene jf overordnet forslag. Vi vet at det å ansette an avansert klinisk sykepleier bidrar rekrutterende på annet helsepersonell.

Kapittel 765 om psykisk helse og rusarbeid gir en god oversikt over mange gode tiltak på feltet, men det er lite utvikling. Mesteparten av tiltakene er fra opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble ferdig for 10 år siden. Det nye spesialistløpet for sykepleiere innen psykisk helse og rus er ikke nevnt i kapittelet. NSF ber komiteen sikre at regjeringen følger opp stortingets vedtak knyttet til sykehusplanen om å få spesialistløpet for sykepleiere innen psykisk helse- og rus på plass.

Kort om Stiftelsen KRAFT
KRAFT står for kristen rehabiliteringsarbeid og forebyggende tiltak, og er en paraplyorganisasjon for flere kristne institusjonene og organisasjonene som driver avrusning, rehabilitering, ettervern, arbeid blant prostituerte, arbeidstrening, café på gateplan, selvhjelpsgrupper, samtaletilbud m.m.I 2018 startet vi en egen avdeling under KRAFT, Det Nytter, KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon.

STATSBUDSJETTET FOR 2021

• Foreslått kr 469 245 (i 1000 kroner) til frivillig arbeid (Kap 765, post 72), noe som er en økning. Dette er gode signaler.
• Økt satsing på rusarbeid i kommunen (men også endel frie midler). Kommunen er styrket og flere midler, som har ført til en økning av ansatte. For 2020 ble det bevilget 150 mill.kroner, som vekst i kommunens frie inntekter for å fullføre den flerårige satsningen med å styrke tjenestene på rusfeltet. Mange kommuner ruster opp sine tjenester på en god måte. Det finnes derimot noen utfordringer knyttet til rusomsorgen og kommunens ansvar i dag. Det er blant annet store variasjoner i oppfølgingen (se også LAR-evaluering).

De frivillige og ideelles rolle
Det er viktig å ta i betraktning at det offentlige hjelpeapparatet ikke kan sørge for å løse alle utfordringer i samfunnet alene. Her tenker vi at de ideelle både kan tette sårbare huller i overganger og bidra til bedre samhandling, og ikke minst gi et inkluderende felleskap. Viser også til ny nettside vi har laget www.hjelpnå.no

Statlig finansiert omsorgsplasser?
Det er viktig at det finnes gode differensierte tiltak, og at brukermedvirkning blir vektlagt i større grad. Vi stiller derfor spørsmål om vedtaket som er i regjeringsplattformen: “Utrede en ordning med fritt brukervalg i kommunene, som tilrettelegger for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten.”

Vi er spente på hvordan dette vedtaket blir fulgt opp i forhold til rusbehandling (omsorgsplasser), og ser at man har startet et prosjekt med en statlig finansieringsordning for døgntilbud i seks kommuner for eldre.

Medikamentfrie tilbud med sosialfaglig fokus
Mange blir trigget av medikamenter og ønsker å være i rusfrie miljøer med tanke på å kunne bli helt fri fra rusmidler selv.V i mener at det er hensiktsmessig at kommunene får øremerkede midler til døgninstitusjoner(eksempelvis kjøp av omsorgsplasser), eller evt. en ordning som fører til refusjon/statlig overføring ved kjøp av plass. Dette er for brukere som ønsker å bli skjermet fra rusmiljøet for en periode. Vi hører om flere brukere som ikke får innvilget trosbaserte omsorgsinstitusjoner på grunn av holdninger og motforestillinger hos ansatte. Av og til handler begrunnelsen om avslag fra kommunen om økonomi. 

Rusreformutvalgets forslag
Rusproblematikk er i all hovedsak en helse- og sosialpolitisk utfordring, og det er avgjørende at vi møter den enkelte bruker på en slik måte at det ikke bidrar til marginalisering og sosial utstøting. Stiftelsen KRAFT var i utgangspunktet positive til behandling fremfor straff, hvor rusproblematikk i all hovedsak er en helse- og sosialpolitisk utfordring. Samtidig har vi signalisert og (be)svart høringer at det er svært viktig å ha gode rammer for hvordan dette skal foregå- det er helt nødvendig å skille mellom de som er rusavhengige, og de som eksperimenterer med rusmidler. Å bruke ulovlige rusmidler på en fest bør få en sanksjon, men rusavhengige bør få tilbud om hjelp.

Vi trenger å styrke det forebyggende arbeidet, og komme tidlig inn med ressurser i både skole, hjem, samt inkludere foreldrene i arbeidet. Vi mener at ungdommer trenger tydelige rammer, deriblant urinprøver med påtaleunnlatelse og ungdomskontrakter. Det har hatt en preventiv virkning, noes om derfor burde fortsette. Stiftelsen KRAFT støtter ikke utvalget sin flertallsinnstilling, fordi dette er en modell som avkriminaliserer bruk og besittelse for allegrupper, da den går fra straff til «ingenting». Modellen omfatter alle narkotiske stoffer og har dessuten har svært høye terskelverdier. Vi oppfatter det slik at hovedgrunnen til at flertallet på Stortinget ønsket en reform var med hensikt å bedre situasjonen for gruppen tyngre misbrukere eller rusavhengige. Det er et fåtall som er uenig i at bruk av straff overfor denne gruppen hverken er ønskelig (fordi de allerede har nok utfordringer i livet) eller effektivt (hverken allmenn- eller individualpreventivt).

Legemiddelassistert rehabilitering
- Den glemte og mest sårbare gruppen?

Det står i LAR-evalueringen fra 2019: Den høye andel uten IP kan både skyldes at pasienten ikke ønsker en slik plan og/eller mangel på̊ initiativ fra tiltaksapparatet.På landsbasis er det under 30 % som har IP(individuell plan), og det er store lokale variasjoner. Mange av LAR-pasientene sliter med alvorlige traumer og somatiske lidelser. Terskelen for å be om hjelp og støtte kan være høy, og mange rapporterer om ensomhet og isolasjon. Kun 10% får psykososial behandling, noe vi mener er svært urovekkende.

Vi vet at en stor andel av dem som er i LAR, er de som har størst behov for oppfølging. Å sette mennesker på sterke vanedannende medikamenter uten IP og psykososial oppfølging, tenker vi er en uheldig utvikling i Norge. LAR – evalueringen fra 2019 viser fortsatt et forholdsvis høyt sidemisbruk. Mange er ikke i aktivitet, og det er en utfordring for de som blir isolert. Å tilrettelegge for aktivitet og deltakelse i samfunnet er essensielt for å motvirke isolasjon og ensomhet.

Det er positivt med valgfrie medikamenter, også de som kan medvirke til varig medikamentfrihet. Et eksempel på dette er Naltrekson. Naltrekson som depotsprøyte hver 4. uke vil vesentlig kunne støtte pasienter som ønsker å avslutte LAR eller en alternativ behandling med varig medikamentfrihet. Økt valgfrihet mht. medikamenter og administrasjonformer i LAR ønsker vi velkommen, fordi det forventes å kunne føre til at flere vil finne seg godt til rette i behandlingen over tid.

Vi ser viktigheten av å legge tilrette for gode nedtrappingsmuligheter, og anser det som positivt at man har startet med Exit-LAR. KRAFT får blant annet rapporter om at brukere opplever ikke å få tilrettelagt for nedtrapping når de ber om dette, noe vi stiller oss undrende til. Vi anser at de idelle har en viktig rolle i å tilrettelegge for dette, samt at ansate I LAR har gode holdninger ift nedtrapping. https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/6B3dz/aa-sprenge-glasstaket

Andre innspill

• Det er bra at det satses på forebyggende arbeid og tidlig innsats med midler til helsesøster, samt en opptrappingsplan for unge
• Det er bra at Naltrekson blir tatt inn som et alternativi LAR, og tar sikte på at brukeren kan bli medikamentfri
• Å sikre bedre oppfølging av LAR-brukere (arbeid, inkludering, nettverk, IP).
• Å tilby flere muligheter for å komme ut av LAR (Exit LAR og andre nedtrappingstilbud)
• Vi ønsker mer forutsigbare rammer og bedre rammevilkår for private/ideelle omsorgsinstitusjoner som driver sin virksomhet i samarbeid med kommunene (for blant annet å kunne heve kvaliteten med å ansette nok fagfolk).
• Positivt med økt fokus og satsing på pårørende, som ofte er en “glemt gruppe”
• Ivareta brukermedvirkning. Den viktigste faktoren er at brukeren er motivert for den type behandling han/hun ønsker.
• Bedre rammevilkår for brukere som ønsker omsorgsplasser innenfor rusfeltet- statlig finansiering?
• Stortinget samlet seg om et vedtak, som sikrer retten til å utøve sin religion, også i en pasientsituasjon (vedtatt 24.april i 2018). Bevisstgjøring på dette, også i rusbehandling.
• Vi synes det er positivt at: Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å bedre sammenhengede og forsvarlighet i behandlingsforløp (som blant annet vil skje gjennom pakkeforløpet).
• I forhold til pakkeforløpet, mener vi at deltakernes tilbud i KRAFT kan dekke viktige huller og sårbare overganger. I 2021 vil vi styrke vårt samarbeid med kommunene og markedsføre våre tilbud i enda større grad.

Med vennlig hilsen

Marte Yri Evensen

Daglig leder

Stiftelsen KRAFT

Merknad fra Jordmorforbundet NSF

Kap. 762  Post: 60 Tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten

 Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, inkludert tilbudet til gravide. Regjeringen har gjennom flere år satset på å bygge opp et godt lavterskeltilbud i kommunene, hvor særlig satsningsområde for regjeringen er arbeidet mot vold og overgrep.

Jordmorforbundet er positive til videreføring av tilskuddsmidler til helsestasjon og skolehelsetjenesten gjennom Kompetanseløft 2025. Vi er fornøyde med at tilskuddet skal omgjøres til et lønnstilskudd i tråd med Norsk Sykepleierforbunds innspill.  Av tilskuddsmidler som er foreslått videreført for 2021, på om lag 390 mill. kroner, så er 60 mill. øremerket jordmødre. Jordmorforbundet mener at dette er en viktig prioritering for å øke antall jordmorstillinger og stillingsprosenter på helsestasjonene.  Vi er også positive til bevilgningen til Digital helsestasjon på 35 mill kroner.

Jordmorforbundet ønsker at digital helsestasjon blir et utgangspunkt for et nasjonalt utviklingssenter for helsestasjon og skolehelsetjenesten.

Dette mener vi må til for å sikre god kvalitet, både i den digitale informasjonen og i tjenestetilbudet. Digitale helsetjenester er et viktig supplement for kvinner i jordmors målgruppe, men den digitale plattformen er et tillegg til og ikke erstatning for svangerskapskontroller, barselbesøk eller etterkontroller. Tall fra SSB fra 2019 viser at kun 1 av 3 kvinner får jordmor hjem innen 1-3 dager etter fødsel slik anbefalingene er (1).  Jordmorkompetansen i helsestasjonstjenesten kan ikke erstattes av andre.

Vi savner øremerkede midler til kvinners psykiske helse relatert til svangerskap og fødsel. Depresjon og psykiske lidelser relatert til svangerskap og fødsel er økende. Studier fra 2018 viser at hver sjette nybakte mamma strever med psykiske plager etter fødsel (2). Tall fra viser at i mars og april 2020 ble 75 prosent flere diagnostisert med fødselsdepresjon i spesialisthelsetjenesten enn året før (3). Denne økningen fordrer ytterligere ressurser til forebyggende psykisk helsearbeid for denne gruppen.  I rapporten «Alvorlig vold mot små barn» har Kripos gjennomgått 90 straffesaker der det har vært mistanke om vold mot barn under fire år. Kripos mener tilbudet ved helsestasjonene må styrkes, da dette er en arena hvor jordmor har en viktig forebyggende rolle i å kartlegge sårbare foreldre og barn tidlig nok, samt hindre vold (4). Jordmor kan forhindre at barn fødes inn i vold.

Kap. 732 Bevilgninger – Regionale Helseforetak

Spesialisthelsetjenesten

Rammene for Sykehusene synes gode for 2021, men budsjettforslaget har ingen konkrete omtaler av sykepleiemangel, herunder spesialsykepleiere og jordmødre. Dette er skuffende og svært alvorlig.

Det er akutt kritisk mangel på jordmødre i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor helt nødvendig med øremerkede midler for å kunne sikre en fødselsomsorg som tåler dagens utfordringer. Pandemien har forsterket den eksisterende bemanningsutfordringen.

Dagens finansieringsordning passer ikke til drift av føde- og barselavdeling, det må avsettes ressurser i statsbudsjettet for å endre dette.

Justert oppdragsdokument (5) har fastslått at de regionale helseforetakene skal følge opp kompetanse- og ressursbehov for jordmødre, dokumentert i rapporten "Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem". For å få til dette må det følge øremerkede midler. Sykehusene ser ikke ut til å klarer denne prioriteringen opp mot de samlede utfordringene de står i (7).

For å sikre tilstrekkelig rekruttering av jordmødre i sykehus og kommunehelsetjenesten er det nødvendig å doble dagens utdanningsnorm med minst 100 nye ordinære studieplasser i jordmorfag per år. I 2019 ble det rapportert fra arbeidsgivere til NAV at det manglet 200 jordmorårsverk (8). Kandidatmåltallet fra 2013 til 2019 er uendret, og det foreligger nedgang i nye autorisasjoner fra 2012-2018 (8). I tillegg er det behov for opprettelse av flere utdanningsstillinger for ultralydjordmødre.

Det er ikke satt av øremerkede midler til utdanningsstillinger hverken for ordinær jordmorutdanning eller for ultralydjordmødre i statsbudsjettet. Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser skal bli et likeverdig tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen (6). For at oppdraget med ny bioteknologilov gitt av Stortinget kan finne sted må det medfølger øremerking av penger for å sikre tilstrekkelig jordmor ressurser.

For å ivareta regjeringens oppdrag om en styrket fødselsomsorg må det øremerkes et betydelig beløp til fødselsomsorgen i statsbudsjettet 2021.

• (1) https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4qV24R/marie-34-om-jordmormangelen-fikk-ikke-besoek-foer-etter-seks-uker
• (2) https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/psykiske-plager-etter-fodsel-ner-doblet-pa-15-ar-1.1107064
• (3) https://www.nrk.no/norge/flere-fodselsdepresjoner-i-ar-enn-tidligere-1.15113237
• (4) https://www.nrk.no/sorlandet/kripos-frykter-barn-utsettes-for-vold-uten-at-det-blir-oppdaget-1.14714738
• (5) https://www.regjeringen.no/contentassets/bd8a11644b744dec8a8dc452794000e4/justert-oppdragsdokument-2020---10-juni-2020.pdf
• (6) https://www.helsedirektoratet.no/tema/bioteknologi/Orientering%20fra%20Helse-%20og%20omsorgsdepartementet%20om%20endringer%20i%20bioteknologiloven.pdf/_/attachment/inline/e3c70fd3-b76e-4a69-9768-2bd9797d6432:4bddb6c7d3192a748094fb74560ccd0aedd2ff32/Orientering%20fra%20Helse-%20og%20omsorgsdepartementet%20om%20endringer%20i%20bioteknologiloven.pdf
• (7) https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2020/09/22/Prek%C3%A6r-mangel-p%C3%A5-jordm%C3%B8dre-ved-f%C3%B8den-ved-St.-Olav-22704755.ece
• (8) https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/endring-i-fodepopulasjon-og-konsekvenser-for-bemanning-og-finansieringssystem/Rapport%20om%20f%C3%B8depopulasjonen.pdf/_/attachment/inline/3435df20-ea13-4d9f-99ed-f711d6ffbef0:51f3f1f4a94cd0893d94f09f3c7663d150ae61b0/Rapport%20om%20f%C3%B8depopulasjonen.pdf

Høringsinnspill til Helse og omsorgskomiteen fra Akupunkturforeningen angående Pro,1LS. Del 1, innledende del. Punkt 1.7. Pakkeforløp smerte, utmattelse og muskel-skjelettlidelser.

Muskel - og skjelettlidelser, psykiske lidelser, svangerskapsplager, og luftveisproblematikk står for 71% av det legemeldte sykefraværet i Norge(1)

Pasientene til Akupunkturforeningens medlemmer oppsøker akupunktur for nakkesmerter, ryggsmerter, hodepine/ migrene, betennelsesreaksjoner i sener og muskler, depresjon, astma, allergi, bihulebetennelser og plager i forbindelse med graviditet og bekkenleddsmerter (2). 54 % av de som oppsøker akupunktur har kroniske plager. For disse lidelsene har akupunktur dokumentert effekt, og for mange av disse tilstandene er akupunktur inkludert i norske kliniske retningslinjer og veiledere (3 – 11). Akupunktur benyttes på 37 % av norske sykehus (hovedsakelig på fødeavdelinger og smerteavdelinger). Argumentasjonen for å innføre akupunktur på disse sykehusene var vitenskapelig evidens på effekten av behandlingen(12).

Regjeringen er i gang med å utarbeide pakkeforløp for smerte, utmattelse og muskel-skjelettlidelser. Behandlingene i tidligere pakkeforløp baserer seg oftest på kliniske retningslinjer. På de tverrfaglige smerteklinikkene er det nå ca. 30 ukers venteliste(13) og fysioterapeutene med kommunal avtale har også lange ventelister. Eldre rapporter fra Sintef viser at sykemeldingstid påvirkes av ventetid på behandling (14). Akupunkturforeningen ber om å få bidra i utarbeidelsen av pakkeforløpene, og at våre medlemmer får bidra i behandlingen av de pasientene som ønsker det, for de tilstander hvor akupunktur har dokumentert effekt.

Akupunkturforeningen har søkt om autorisasjon som helsepersonell. HOD har ennå ikke konkludert. Helsedirektoratet anbefaler ikke autorisasjon, men de skriver følgende (15) «Behovet for helsetjenesten: Akupunktur kan være et alternativ til behandling med legemidler for tilstander hvor slik behandling har dokumentert effekt. Bruk av mange legemidler samtidig (polyfarmasi) er et økende problem for mange pasienter i helsetjenesten, da særlig hos eldre personer. Dette fører til flere legemiddelinteraksjoner og bivirkninger. Det kan av den grunn være hensiktsmessig å tilby noen pasienter ikke-medikamentell behandling, som for eksempel akupunktur. Ikke-medikamentell behandling kan også være aktuelt som et tiltak mot den økte bruken av sterke smertestillende medikamenter. Smertetilstander i muskel- og skjelettsystemet utgjør en stor pasientgruppe i det norske helsevesen. Pasientens mulighet til å velge tilsier at det kan være aktuelt å tilby akupunktur til de pasientene som ønsker det».

Av Akupunkturforeningens 500 medlemmer er ca. 40% autorisert helsepersonell (leger, fysioterapeuter, jordmødre ,sykepleiere og tannleger) og 60% har en offentlig godkjent bachelorgrad i akupunktur/ 240 studiepoeng.

Norsk Helsenett er laget for autorisert helsepersonell (og er ikke like tilgjengelig for grupper som ikke er autoriserte). Henvisninger, epikriser og beskjeder sendes lettest og mest pasientsikkert gjennom helsenett.

Akupunktøren ser pasienten en time ved første behandling. Han stiller mange spørsmål om hva pasientene oppsøker akupunktur for, hva de spiser, hvordan de sover, stress, hvordan parforholdet fungerer og andre faktorer som kan påvirke helsen. Akupunktøren berører pasienten og diagnostiserer basert på spørsmål og funksjon. Ofte fungerer akupunktøren som portvokter, og sender pasienten tilbake til fastlegen eller andre instanser. Denne portvokterfunksjonen gjør at helsedirektoratet skriver: dette krever et visst nivå av helsefaglig kompetanse innen grunnleggende medisinske fag. Da kreves en lovendring (16) eller en autorisasjon. Dagens situasjon gjør at man kan starte som akupunktør etter to-dagers kurs. I proposisjonen står det også at det foreslås innføring av mva. på akupunktur. Da forsvinner noe av grunnlaget for registrering i utøverregisteret i Brønnøysundregistrene, og dette kan føre til at mange ikke organiserer seg, eller tegner ansvarsforsikring (som er et av kravene for å registrer seg). Uten en registrering i en utøverorganisasjon forsvinner krav til journal, etiske retningslinjer og en klageinstans for de som er misfornøyd med behandlingen. Akupunkturforeningen har levert et høringsinnspill i forhold til mva. forslaget i proposisjonen. Verken finansdepartementet eller finanskomiteen har svart på vår henvendelse ang. henvisningen til EU lovgivning og prinsippet om skattemessig nøytralitet. Skulle mva. bli innført på akupunktur vil vi be om behandling av ESA, og ber pent om at det ikke innføres mva. på akupunktur før saken er ferdig behandlet der.

Akupunkturforeningen tror at ved innføring av mva og som følge en økning i pris på 25 %, vil gjøre at mange som har god nytte av akupunktur ikke lenger har råd til å oppsøke behandling, og istedenfor havner tilbake i helsekøene, eller bli langtidssykemeldt. Dette kan ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt.  

Vennlig hilsen styreleder i Akupunkturforening Per Sloth Jensen

og forskningsansvarlig Mona Solberg.

Ref:

• (1) https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/infografikk-fra-nav#chapter-2
• (2) https://akupunktur.no/wpcontent/uploads/2019/11/Brukerunders%C3%B8kelse.pdf
• (3) Lærum E, Brox JI, Storheim K et al. Nasjonale kliniske retningslinjer.(2007) Korsryggsmerter – med og uten nerverotaffeksjon. https://www.muskelskjeletthelse.no/wp-content/uploads/2016/06/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-korsryggsmerter-2007-Fullversjon.pdf
• (4) Norsk gynekologisk forening (2020,19.juni). Veiledning i fødselshjelp (2020). https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i fodselshjelp/?fbclid=IwAR3SmSYigf9C6of0k0TnftX9IrNK6n1bNQyRa7Bn4sPIuAVtB3DLk3_O8WI
• (5) Norsk legemiddelhåndbok(2020). T15.1.6 Bekkenløsning (2016). https://www.legemiddelhandboka.no/T15.1.6/Bekkenl%C3%B8sning.
• (6) Norsk legemiddelhåndbok (2020). T6.2.3 Spenningshodepine (tensjonshodepine) (2020)https://www.legemiddelhandboka.no/T6.2.3/Spenningshodepine_(Tensjonshodepine)
• (7) Norsk legemiddelhåndbok (2020). T17.3.1.2 Nakke-, ryggsmerter 2016 https://www.legemiddelhandboka.no/T17.3.1.2/Nakke%E2%80%91,_ryggsmerter
• (8) NEL – nevrologi. Migrene (2019) https://nevrologi.legehandboka.no/handboken/sykdommer/hodepine/migrene/migrene2/
• (9) NEL – nevrologi. Hodepine av spenningstype (2017). https://nevrologi.legehandboka.no/handboken/sykdommer/hodepine/hodepine-av-spenningstype-hst/hodepine-av-spenningstype-hst/
• (10) NEL – nevrologi. MS pasientinformasjon (2016). https://nevrologi.legehandboka.no/handboken/sykdommer/demyeliniserende-sykdommer/pasientinformasjoner/pasientinfo-om-ms/
• (11)Helsedirektoratet (2016) Nasjonal faglig retningslinje.5.Behandlingstiltak ved TMD
• (12) Salomonsen,LJ et al (2011).Use of complementary and alternative medicine at Norwegian and Danish hospitals. BMC Complement Altern Med, 11:4. https://bmccomplementmedtherapies.biomedcentral.com/articles/10.1186/1472-6882-11-4
• (13) https://tjenester.helsenorge.no/velg-behandlingssted/behandlinger/ventetider-for/?bid=134
• (14) Hem K-G, Eide AH, Lippestad J (1998). Helsekøer og sykefravær:  tre spørreundersøkelser. Oslo: SINTEF Unimed; 1998.
• (15) Tilsvar Helsedirektoratet «Søknad om å bli omfattet av autorisasjonsordningen for helsepersonell – akupunktør, datert februar 2020».
• (16) Tilleggsvurdering av merknader – ”Vedrørende anmodning om autorisasjon for akupunktører”, datert 29.oktober.2020

Ad Historiske pensjonskostnader kap. 737 og om å øke ideelles andel av den samlede helse og omsorgssektoren Del 1, 3 Anmodningsvedtak nr. 82, 3. desember 2018 og Vedtak nr. 126 (2016–2017), 9. desember 2016).

Vi regner med at saken om historiske pensjonskostnader er godt kjent for komiteen, ellers finnes en kort oppsummering på side 153 kap. 737 Historiske pensjonskostnader post 70 Tilskudd, i forslag til statsbudsjett 2021 Prop. 1 S HOD

Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning.

Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen, også for den delen som gjelder statlige barnevernstjenester. Forskrift og regelverk for tilskuddsordningen var først på plass høsten 2019. Det er enda ikke utbetalt noen tilskudd og man har fortsatt en del gjenstående arbeid i avklaringen av hvem som er berettiget i tilskuddsordningen.

Ideelt Nettverk mener det haster med å sørge for nødvendige avklaringer og utbetalinger. Disse tilskuddene skal bidra til å nøytralisere den økonomiske byrden av offentlig tjenestepensjonsordning, legge til rette for likere konkurransevilkår og styrke de ideelle virksomhetenes evne til å nå opp i fremtidige konkurranser om leveranse av tjenester til det offentlige.

Det haster for flere ideelle organisasjoner å etablere den økonomiske robustheten de trenger for å svare opp på stortingets viktige vedtak (Vedtak nr. 126 (2016–2017), 9. desember 2016)

om å øke ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren. Vi er glade for at regjeringen i dette budsjettforslaget har satt seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader. De ideelle organisasjonene jobber hardt med å forberede seg på hvilke områder og hvordan vi skal møte disse ambisjonene. Tilskuddene for de historiske pensjonskostnadene er viktige i dette arbeidet.

Vi ber om at komiteen følger dette opp slik at Helsedirektoratet prioriterer dette arbeidet og at pengene blir utbetalt så snart som mulig.

Videre viser vi til Stortingets viktige vedtak nr. 82, 3. desember 2018:

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes

av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vi har forståelse for at det er en omfattende kartleggingsoppgaver i forkant av et vedtak om at tilskuddsordningen også skal gjelde kommuner og fylker. Denne utredningen er også blitt forsinket som følge av koronasituasjonen.  Det er svært viktig at ideelle organisasjoner at de blir omfattet av denne ordningen og at de får tilbakeført sine kostnader slik at de få kapitalstyrke til å utvide sitt engasjement både innenfor barnevern, helse- og sosialsektoren.  

Vi ber komiteen bidra til at dette arbeidet prioriteres.

Mette Kalve

Leder Ideelt Nettverk

NOTAT TIL HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN TIL HØRINGEN OM STATSBUDSJETTET 2021

Fattignettverket Norge er opptatt av at også fattigfolk i Norge skal få likeverdige helsetjenester.  I vår daglige omgang med fattigfolk ser vi at svært mange av dem ikke har råd til legebesøk og undersøkelser fordi egenandelene er for høye.  Vi ser ofte at folk med behov for helsehjelp blir gående uten å kunne ta tjenestene i bruk og at problemene vokser til skade for den enkelte og til vanskeligere og dyrere behandling i helsevesenet.  FnN ber derfor Helse- og omsorgskomiteen om å sørge for at fattigdom og manglende økonomisk evne ikke skal forhindre at fattigfolk får likeverdige helsetjenester og at de kan få delta i forebyggingen av voksende helseproblemer.

Koronakrisen har vist at det er penger til å reparere skader som har oppstått og at det er blitt opprettet støttepakker for næringsvirksomheter og for utsatte grupper.  Men det har ikke kommet noen Fattigdomspakke og FnN er bekymret for at de fattige blir taperne også under denne krisen.  For eksempel har en sosialklient ikke penger til munnbind og antibac.  Også vanlige dagligvarer har blitt dyrere.

Mange fattige får voksende problemer med fysisk og psykisk helse fordi de ikke klarer å betale egenandeler for helsehjelpen de trenger.  Disse problemene kan føre til at de ikke klarer å møte opp til timer og da får de dobbel egenandel som veldig fort går til inkasso som de heller ikke har penger til å betale og da blir de nektet eller trekker seg tilbake fra all helsehjelp.   Den nye omleggingen av egenandelstaket kan bli en ekstra belastning for mange fattige.

Det nye egenandelstaket blir fastsatt til 3183 kroner.  Sammenslåingen gir lavere egenandelsutgifter til de som oppnår frikort ved begge takordningene i dag eller har høye egenandelsutgifter under begge takene.  I utgangspunktet ser FnN positivt på at de som er våre sykeste får litt lavere utgifter, men er litt bekymret for at de som havner like under taket får enda større problemer enn det de har hatt.

188 000 brukere som når både egenandelstak 1 og egenandelstak 2, altså de med høyest egenandeler i dag, vil spare 1453 kroner i året på endringen.  2,24 millioner brukere får ingen endring som følge av sammenslåingen.  419 500 brukere vil få lavere utgifter, og sparer i snitt 993 kroner hver i året.  1,03 millioner brukere vil få høyere utgifter, og vil i snitt få 607 kroner høyere utgifter i året.  Ingen vil få mer enn 723 kroner i økte utgifter i året.  Vi ber om at det vurderes nøye om denne endringen vil ramme de av oss som er svakest økonomisk, men kanskje ikke har så store helseutfordringer at de havner i den gruppen som vil tjene på det nye egenandelstaket.

Regjeringen foreslår å sette av 60 millioner kroner til en ytterligere skjerming av utsatte grupper som vil kunne få utfordringer med høyere egenbetaling.  Helsedirektoratet/Helfo skal forvalte og utrede skjermingsordninger og Fattignettverket Norge påpeker at brukermedvirkning er veldig viktig for å få et best mulig resultat.

Budsjettposter: Kap 2752, post 70 og 71.

Tenner er helse og tannlegebehandling må inn i egenandelsordningen nå.  Aller helst som et gratis helsetilbud og i det minste med støtteordninger for økonomisk vanskeligstilte som har alvorlige tannhelseproblemer.

FnN har hele tiden påpekt at en tiårsplan er en for langsiktig prosess.  For det første er problemene prekære for de det gjelder, og det er en ikke ubetydelig gruppe.  Vi har blitt kontaktet av NAV-ansatte som fortviler over at de sliter med å tilbakeføre klienter til arbeidslivet fordi de rett og slett har dårlig tannhelse.  Dette koster samfunnet mye, både i form av personlig lidelse for de det angår, men også i form av dårlig utnytting av arbeidsevne og skatteinntekter fra denne.

Mange fattige har problemer med rus og psykiatri.  Det er mye å vinne på å gjennomføre en god og grundig rusreform og få større fart på opptrappingen av psykiatrien, spesielt barn og unges psykiske helse.  FnN er enig med brukerorganisasjoner som mener at disse planene ikke følges opp med tilstrekkelige bevilgninger.  Vi oppfordrer helse- og omsorgskomiteen til å være mer generøse og gjennomføre disse ambisjonene i større grad.     

Fattignettverket Norge mener at de frivillige organisasjonene kan gjøre en større innsats for folkehelsen.  Derfor må det vises større raushet på de postene som kan gi tilskudd, som for eksempel post 714 og 761 – 765.  FnN kjenner til at organisasjoner har fått avslag på støtte til rusarbeid, til tross for årelangt engasjement innen sektoren.

MSD Norge viser til høring i Stortingets helse- og omsorgskomité. I det følgende gir vi våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Bakgrunn

I Legemiddelmeldingen i 2015 varslet regjeringen å utrede behovet for etableringen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet (Meld. St. 28 (2014-2015)): Riktig Bruk, Bedre Helse^[1]. Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i oppdrag å utrede dette, og i sin konklusjon fra 2018 anbefalte FHI å etablere et voksenvaksinasjonsprogram gjennom en gradvis implementering av ulike vaksiner som kan sikre bedre folkehelse. Videreføring av influensavaksinasjon og inklusjon av pneumokokk i voksenvaksinasjonsprogrammet er løftet frem som forebyggende tiltak for befolkningen over 65 år og utvalgte risikogrupper^[2].

Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2020 var ingen midler satt av til etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram. I innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen (Innst. 11S. 2019-2020) sier flertallet av komiteens medlemmer at regjeringen bør vurdere å se på hvordan et vaksineprogram for voksne bør se ut, mens mindretallet fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet, slik varslet i Legemiddelmeldingen (Meld. St. 28 (2014-2015)), og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen 1. januar 2021 med forslag til innføring.»^[3]

Våren 2020 gikk FHI proaktivt ut og anbefalte pneumokokkvaksinasjon til alle over 65 år. Dette medførte så høy etterspørsel at FHI sine lagre på pneumokokkvaksiner raskt gikk tomme.  

MSD Norge foreslår følgende merknad til Statsbudsjettet 2021:

• Stortinget ber regjeringen om å introdusere voksenvaksinasjonsprogram eller tilsvarende - i tråd med anbefalingene fra FHI - for å bedre folkehelsen, forebygge mangelsituasjoner og redusere belastningen i helsevesenet.

I lys av en global pandemi, hvor helsevesenet er under press, er MSD overrasket over at midler ikke har blitt satt av til preventive tiltak slik som gradvis etablering av et voksenvaksinasjonsprogram under kapittel 710. Kostnaden involvert i en slik implementering av et vaksinasjonsforløp for eldre, veier opp for den belastningen alvorlige infeksjonssykdommer har på et belastet helsevesen i en usikker og krevende tid.

Danmark etablerte 1. april 2020 et vaksinasjonsforløp for borgere 65+ og utvalgte risikogrupper. Vaksinasjonsforløpet innebærer vaksinering mot influensa og pneumokokksykdom^[4]. Den danske Sunnhedsstyrelsen har oppgitt at begrunnelsen til etableringen av et vaksinasjonsforløp for pneumokokksykdom er knyttet til et mål om å redusere antallet innbyggere som rammes av infeksjonssykdommer under Covid-19 pandemien. Målet er å nå en vaksinasjonsdekning på 75% for både influensavaksine og pneumokokkvaksine innen året er omme. En rekke land er i dialog med industrien om å etablere tilsvarende program, hvor fokuset er hovedsakelig på pneumokokkvaksinering. Det er stor sannsynlighet at ytterligere land vil etablere liknende vaksinasjonsforløp i nær fremtid.

Vi merker oss at i inntektskapittel 3710 at det er budsjettert for salg av influensavaksine og pneumokokkvaksine gjennom FHI. Vi etterlyser en tydeliggjøring rundt vaksinasjon og om budsjettposten vil ses i sammenheng med en gradvis implementering av et voksenvaksinasjonsprogram. En langsiktig handlingsplan for pneumokokkvaksinering sikrer forutsigbarhet i leveranser og bestilling av vaksinedoser til Norge gjennom flerårige avtaler med produsentene.

Grunnet stor global etterspørsel av pneumokokkvaksiner er mangelsituasjoner dessverre mer aktuelt enn noensinne. Produksjonen av vaksiner er en tidkrevende prosess, og det er derfor viktig med god forutsigbarhet i produksjonsleddet. En stadig økende global etterspørsel kombinert med lange produksjonstider, øker viktigheten av gode systemer og strategier for anskaffelser. Uten et program eller langsiktige avtaler er det heller ingen garanti for leveringssikkerhet fra produsentene, ettersom land med etablerte program, langsiktige kontrakter og hvor sykdomsbyrden er stor vil bli prioritert.

Et vaksinasjonsprogram sikrer forutsigbar tilgang på vaksinedoser til alle som anbefales vaksinen. Kommunene står dermed ansvarlig for å tilby et likt vaksinasjonstilbud til hele befolkningen, uavhengig av informasjonstilgang, sosioøkonomisk status og geografisk tilhørighet. Et nasjonalt vaksinasjonsprogram vil medføre høyere vaksinasjonsdekning og bedret folkehelse for innbyggerne^[5].

MSD ønsker å belyse at i den situasjonen vi befinner oss i, er det foreløpig uklart når norske innbyggere vil få tilgang til en Covid-19 vaksine. Foreløpig er ingen vaksinekandidater godkjent til bruk i Europa og det må påregnes tid til å produsere, distribuere og administrere vaksinene. Vaksinasjon mot andre infeksjonssykdommer må sees som et viktig ledd i beredskapsarbeidet.

_{MSD er et forskningsbasert biofarmasøytisk firma som forsker frem og utvikler medisiner og vaksiner for å besvare verdens medisinske behov, men vi ser også etter innovative partnerskap der vi kan bygge videre på andre banebrytende, tidlige arbeid. MSD er en del av Merck & Co., Inc., Kenilworth, N.J., USA, som operer i 140 land med om lag 69.000 ansatte.}                       

_{[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/1e17b19947224def82e509ca5f346357/no/pdfs/stm201420150028000dddpdfs.pdf}

_{[2] Vaksinasjon av voksne og risikogrupper – svar på tildelingsbrev nr 1 for 2018: utredning om voksenvaksinasjonsprogram}

_{[3] https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2019-2020/inns-201920-011s.pdf}

_{[4] https://www.sst.dk/da/Viden/Vaccination/Vaccination-af-voksne/Pneumokokvaccination?fbclid=IwAR1rWD45w4sqY1-td3EmZuwgL6kfp6-pSbHMrTlssGCYRVr6hm0T4hsopJw}

_{[5] https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-10-02-1229}

Samarbeidsrådet for etter- og videreutdanning i psykoterapi representerer 12 institutter/stiftelser, og består av:

Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP)

Institutt for Barne- og Ungdomspsykoterapi (IBUP)

Institutt for Gruppeanalyse og Gruppepsykoterapi (IGA)

Institutt for Mentalisering

Institutt for Psykoterapi

Institutt for Spiseforstyrrelser

Moreno Instituttet

Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT)

Norsk Institutt for Kunstuttrykk og Kommunikasjon (NIKUT)

Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI)

Norsk Psykoanalytisk Institutt (NPI)

SEPREP (Senter for psykoterapi og psykosial rehabilitering ved psykose)

Vi ønsker å presentere følgende:

Statsbudsjettet foreslår nedgang i reell støtte til etter- og vidererutdanning i psykoterapi

Stortinget og Regjeringen har slått fast at psykisk helse er en likeverdig del av folkehelsearbeidet og at helsefremmende og forebyggende tiltak skal styrkes. Samarbeidsrådet for psykoterapiinstitutter støtter dette synet. Allikevel, i likhet med mange somatiske lidelser, er forebyggende arbeid essensielt, men ikke tilstrekkelig. Noen vil til enhver tid utvikle kreft eller hjerte- og karsykdommer. Det samme gjelder psykiske lidelser. Da er psykoterapeutisk behandling et helt nødvendig tilbud. Nå som forslag til statsbudsjett foreligger ser vi at Regjeringen ikke tar innover seg viktigheten av psykoterapi. Budsjettposten som skal ivareta nærmest all videre- og etterutdanning i psykoterapi for leger, psykologer, sykepleier, sosionomer og andre som arbeider i psykisk helsevern har stort sett stått stille siden 2014, samtidig som potten deles på flere søkere. Psykiske lidelser og rusproblemer er en sterkt økende utfordring for samfunnet. Samarbeidsrådet mener derfor det er illevarslende at forslaget til statsbudsjett igjen innebærer en reell nedgang i støtte til psykoterapiinsituttene, noe som på sikt fører til svekket kompetanseutvikling innen behandling av psykiske lidelser og rusproblemer. Budsjettet innebærer også at 5 millioner kroner som har vært benyttet til støtte for kandidater ved de tre mest krevende og lange psykoterapiutdanningene nå er overført til de regionale helseforetakene (omgjøringen av TVUPP).

Disse forhold står i kontrast til Regjeringens kompetanseløft 2025. Der henvises det til et behov for økt kompetanse innen psykisk helse og på rus området. En reell nedgang i budsjetterte midler samt endringene i finansieringsramme angir et hull i det Regjeringen og Stortinget har nedfelt om at tjenestetilbudet til mennesker med akkurat disse vanskene, samt deres barn og pårørende, skal styrkes.

Vi ønsker derfor at både Regjering og Storting benytter muligheten til å ta kompetanseløftet og folkehelsemelding på alvor ved å øke bevilgningene og rammefinansieringen til velfungerende institutter  som innehar lang erfaring i å utdanne kompetent helsepersonell innen psykisk helsevern. I tillegg fremhever vi viktigheten av en gjennomgang av muligheter for en mer forutsigbar, langsiktig finansiering av etter- og videreutdanning i psykoterapi. For eksempel en fast post på budsjettet. 

Psykoterapi er nødvendig for å nå Stortingets og Regjeringens målsetninger

Forskning fastslår at psykoterapi er en effektiv behandling for de fleste psykiske lidelser og rusproblemer. Forskning viser også at milde til moderate plager er effektivt avhjulpet av de fleste psykoterapeutiske tilnærminger. Men, dess mer sammensatte og alvorlige lidelser, dess høyere krav til metode og til relasjonell kompetanse hos terapeuten. Yrkesutdanningene alene gir ikke helsepersonell tilstrekkelig utdanning til å kunne mestre de sammensatte psykiske vansker vi møter i arbeidshverdagen som behandlere og psykoterapeuter. Mennesker med sammensatte og alvorlige psykiske lidelser er ofte ensomme, er gjerne krevende å være sammen med og lever ofte i det som kan beskrives som et utenforskap. Det er nødvendig med grundig utdanning for å lære måter å møte og hjelpe mennesker på uten å bli like overveldet som pasienten er, uten å bli overinvolvert og uten å bli kynisk.

Stortinget har fastslått i Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19, 2018-2019) at utenforskap i alle aldersgrupper er et økende nasjonalt problem som reduserer livskvaliteten i befolkningen og som koster samfunnet enorme summer. Betydningen av å investere i enkeltmenneskets livskvalitet og fremtid må derfor ikke underslås. Samarbeidsrådet for psykoterapiinstituttene skulle i mars i år arrangert, Psykoterapibiennalen, et seminar som rettet søkelys på Utenforskap. Ingvild Kjerkol skulle blant annet holdt et innlegg. Begrepet «utenforskap» brukes om manglende tilknytning til samfunnet rundt den enkelte. Stikkord er ensomhet og stigma, arbeidsuførhet og funksjonshemning, mobbing og utstøting, flyktningstatus, traumer, dødslengsel og somatisk og psykisk lidelse. Mennesker trenger andre mennesker og vi trenger alle å føle oss som del av samfunnet rundt oss. Psykoterapi er én mulig vei tilbake til fellesskapet. Nye relasjonelle og kognitive verktøy, færre symptomer, økt innsikt i seg selv, egne følelser og sårbarheter, reparasjon av traumer og ny tillit til andre mennesker, samt økt selvomsorg er mulige resultater etter vellykket psykoterapi. Å øke støtten til psykoterapeutisk utdanninger slik at flere fagfolk blir kompetente psykoterapeuter, er en måte å hjelpe mennesker på som har falt utenfor.  

Om samarbeidsrådet og instituttene for videre- og etterutdanning i psykoterapi

Instituttene samarbeidsrådet representerer er etablert nettopp for å sikre grundig og systematisk opplæring i psykoterapi. Utdanningstilbudene våre dekker et behov for opplæring av helsepersonell som ikke gis andre steder og sikrer at helsepersonells utvikling ikke stagnerer etter grunnstudium. Videreutdanning i psykoterapi er ledd i spesialistutdanningene for leger og psykologer og er kompetansehevende også for annet helsepersonell, så vel som for ferdige spesialister. Vi sikrer også at nødvendig veilederkompetanse innen helseforetakene er på plass. Slik sørger psykoterapiinstituttene for nødvendig kompetanse hos behandlere som samfunnet trenger, både for barn, ungdom, voksne og eldre. Dette er nødvendig for god kvalitet innen forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser og rusproblemer. Både i kommunal regi inkludert barnevern og familievern, i spesialisthelsetjenesten, blant private aktører og for privatpraktiserende. Trygghet og mestringsfølelse hos behandlerne er viktig for god behandling. I tillegg bidrar økt kompetanse til å forebygge ustabilitet i bemanning og utbrenthet blant behandlere.

Instituttene representerer helt ulike psykoterapeutiske retninger, men har et faglig ståsted og legger alle vekt på en kunnskapsbasert praksis. Samarbeidsrådet består på sett og vis av konkurrenter, men er samforent i at det ikke finnes én metode som hjelper alle, noe som psykoterapiforskning også viser. Det er behov for et mangfold av psykoterapiformer, fra de korte og symptomfokuserte, til de lengre og relasjonsorienterte, fra individualterapi, til gruppe- og familieterapi, fordi pasienter har ulike behov og meningsdannelser, og fordi terapeuter er forskjellige. Forskning viser at både pasient og terapeut må ha tro på at behandlingen vil være til hjelp for at den skal være virksom. Instituttene i samarbeidsrådet utfyller hverandre derfor godt.

Utdanningene vi representerer drives svært kostnadseffektivt med mye dugnadsarbeid. Det er godt utdannede fagfolk som drifter instituttene, drevet av faglig interesse og engasjement for pasientene og med ønsket om å sikre utdanning av gode behandlere og veiledere. Det å gi tilstrekkelig tilskudd til utdanningsinstituttene er derfor en lønnsom investering for det offentlige, det gir høy og nødvendig kompetanse til lave kostnader. Økonomisk forutsigbarhet er helt avgjørende for at instituttene skal kunne ivareta sitt ansvar for kandidater og ansatte og for det samfunnsansvaret vi ønsker å fortsette å ta, ved å opprettholde og heve kvaliteten på arbeidet og behandlingen som må tilbys for psykiske lidelser og rusproblemer.

HLF er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med 67 500 medlemmer.
14,5 prosent av Norges befolkning over 20 år har en hørselshemming som påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. Noen har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre sin hverdag. Gruppen av hørselshemmede er mangfoldig og stadig flere rammes av hørselsnedsettelse.

Programkategori 10.10. Folkehelse mv.
MERKNAD 1: Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig og tverrdepartemental                        hørselsplan.
HLF viser til representantforslaget som ligger til behandling i Stortinget om utarbeidelse av en helhetlig hørselsplan
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2019-2020/dok8-201920-133s/?all=true og ber komiteen se forslaget i sammenheng med en tverrdepartemental plan innen hørselsområdet. Helsedirektoratet har utredet tilbudet til hørselshemmede og kommet med syv anbefalinger, som vi ber komiteen innlemme i en hørselsplan:

• Gjennomgang og tydeliggjøring av lov-/forskriftsreguleringen av hørselsomsorgen
• Informasjon og veiledningsmateriale til brukere / pasienter
• Ambulerende audiografer
• Systematiske etterkontroller
• Lærings- og mestringstilbud
• Økt bruk av avtalespesialister
• Kompetanseøkning i kommunene

Hørsel er en essensiell sans hos mennesker og berører alle stadier i livet, fra en kommer ut av mors liv til en gravlegges. Det å høre godt, forebygge hørselstap, tilrettelegge for mestrings- og læringstiltak samt tilgang til hjelpemidler for de som har fått hørselsnedsettelse er viktig. Siden 14,5 prosent av Norges befolkning har store utfordringer med hørselen, hovedsakelig eldre, er det nødvendig at hørsel og hørselshemming blir et prioritert fokusområde. I ulike stortingsmeldinger blir hørselshemming omtalt som en folkehelseutfordring i det 21. århundre, videre at personer med hørselstap utgjør en stor pasientgruppe med rehabiliteringsbehov. Ingen tiltak nevnes for å imøtekomme denne utfordringen. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har gjort beregninger på at 1 krone investert i ikke-smittsomme sykdommer gir en gevinst på 7 kroner. WHOs oversikt «burden of disease» viser at ubehandlet hørselstap i voksen alder vil rykke opp fra 15. til 7. plass (2004-2030). Forskning viser at hørselstap utgjør den største enkeltrisikofaktoren for å utvikle demens, med et forebyggingspotensial på 9 prosent. Forskning viser også at hørselstap ikke utredes, og at eldre i stedet diagnostiseres med demens. Hovedårsaken er at helse- og omsorgstjenesten ikke har god nok kunnskap om hørselsutfordringer. Det er uakseptabelt at eldre blir inaktive på grunn av at hørselstapet ikke diagnostiseres og i stedet betrakter den eldre personen som dement. Hørselstap er også en skjult årsak til andre plager, både somatisk (slitasje på skjelett, nakke og rygg) og psykisk. For å sikre Regjeringens mål om å skape pasientens helsetjeneste og gi alle tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, også skal gjelde hørselshemmede, må det utarbeides en helhetlig og tverrdepartemental hørselsplan.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenester. Regionale helseforetak.
MERKNAD 2: Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å øke kapasiteten for utredning,             tilpasning og oppfølging ved hørselssentralene og avtalespesialistene.  

Variasjonene på hørselssentralene og hos avtalespesialistene når det gjelder utredning for hørselstap er store og ventetidene lange (opp mot 52 uker). Ekstra utfordrende har det vært det siste halve året på grunn av covid19, grunnet stengte dører. For den enkelte medfører den lange ventetiden store belastninger, og kan i sin ytterste konsekvens medføre at hørselshemmede havner utenfor arbeidslivet og aktiv samfunnsdeltakelse. Det må settes inn tiltak for å øke kapasiteten for utredning, tilpasning og oppfølging ved hørselssentralene og avtalespesialistene.
HLF har i samarbeid med andre undersøkt spesialisthelsetjenestens formidling av høreapparater etter at norske helsemyndigheter vedtok å følge EU-standard. Hovedfunnet er at norske høreapparatformidlere, under stramme finansielle rammer, gjennomgående leverer god kvalitet på det tekniske-medisinske (diagnostisering og tilpasning), mens det er et betydelig forbedringspotensial innen det psykososiale (oppfølging, audiologisk rådgivning og rehabilitering).
NAV anslår at behovet for høreapparattilpasninger i perioden 2016-2030 vil øke med 2 % årlig, akkumulert til 65 %. Det er i den forbindelse utfordringer knyttet til både kapasitet og kvalitet, ikke bare på tilpasningssiden, men også når det gjelder oppfølging, samhandling med 1. linjen og det kommunale tilbudet (særlig eldreinstitusjoner og hjemmetjenesten). Hørselssentralene trenger å rustes for å møte eldrebølgen. Det er behov for flere hørselsfaglig stillingshjemler i kommunene, på hørselssentralene og flere avtalespesialister. Sett ut fra samhandlingsreformens intensjoner og den pågående kommunehelsereformen, vil hørselssentralen kunne bidra særlig effektivt ved bruk av fremskutte klinikker, lokal medisinske sentre og ambulerende tilbud.

Programkategori 10.60 Kommunetjenesten. Post 71 Frivillig arbeid mv
MERKNAD 3: Det bevilges 2,5 millioner kroner til Hørselshemmedes Landsforbunds                      likepersonsarbeid, hørselshjelperordningen.

Vi viser også til at Stortinget ved tidligere statsbudsjett har understreket det flotte arbeidet frivillige hørselshjelpere gjør over hele landet.  Dette frivillige arbeidet øker den enkeltes livskvalitet og trygghet, og det bidrar i stor grad til at eldre hørselshemmede kan bo lenger i sitt eget hjem. Det er kontinuerlig skolering av hørselshjelpere og utdanning av nye. Vi har også hatt en oppgang i antall hørselshjelpere som tar oppdaterings kurs. Nytt av året er desentraliserte og digitale skoleringer. Likepersonene er også gitt egne smittevernkurs pga covid19. I 2019 hadde vi 580 hørselshjelpere/likepersoner som bisto andre hørselshemmede over 22 000 ganger. I tillegg kommer den oppsøkende virksomheten som gjøres i det offentlige rom, som for eksempel ved ulike hørselsstand på kommunale møteplasser, torg og annen informasjonsvirksomhet. Det er også oppsøkende virksomhet på sykehjem. Hørselshjelpernes bistand med hjelpemidler og det praktiske, fysiske og psykiske knyttet til det å være hørselshemmet, har stor verdi for den hørselshemmete og for samfunnet. 

Juvente jobber med forebygging, ruspolitikk og å skape gode, trygge og inkluderende ungdomsmiljøer over hele landet. Våre innspill tar utgangspunkt i HODs prop. 1S (2020-2021), kap. 714, post 70, samt kap. 765.

Satsing på folkehelse

Juvente mener at det er avgjørende at helsebegrepet knyttes tett til innsats for å unngå at sykdom og helseutfordringer oppstår. Mennesker er ikke maskiner, vi blir ikke alltid gode som nye etter at man har reparert skader. Vi ønsker en styrking av det forebyggende helsearbeidet. Vi er glade for at psykisk helse og rus fortsatt er prioritert, og at både forebygging, tidlig innsats, og bedre behandling er satsingsområder. Folkehelsearbeidet er avgjørende for utjevning i helse, høy livskvalitet og så lavt hjelpebehov som mulig. Disse elementene må fungere, både hver for seg og sammen, i en god helse- og omsorgspolitikk.

Proposisjonens innledende kapitler gir positive signaler som legger til rette for et godt fokus og solide, forutsigbare rammer for samarbeid mellom det offentlige og frivillig sektor. Videreføringen av folkehelsearbeidet i kommunene, og oppfølgingen av folkehelsemeldingen (med gjentatte omtaler av alkohol som risikofaktor) er viktige elementer som Juvente håper vil ha en positiv effekt, sammen med innføringen av det tverrfaglige emnet «folkehelse og livsmestring» i skolen. Vi har store forhåpninger til den nasjonale alkoholstrategien, og håper at også den kommende NCD-strategien vil fokusere på rusmidler som helseutfordring. Det blir spesielt viktig å styrke forebyggende innsats før man iverksetter den varslede rusreformen, uavhengig av hvordan den til slutt blir utformet. De politiske målene om reduksjon i rusbruk krever grundig og langsiktig innsats.

Pandemien har lært oss at forebygging må være førsteprioritet. Dette også må gjelde ruspolitikken. Vi har gode resultater på ungdoms bruk av rusmidler i Norge, men dette er verken tilfeldig eller selvoppholdende. Resultatene skyldes innsats fra mange aktører over tiår. Norge bruker en rekke virkemidler vi vet har god effekt, og dette er ikke noe som kan gjenskapes på kort varsel dersom vi ikke tar vare på det. Skadevirkningene av rusmiddelbruk blant ungdom er velkjente, men i et samfunn med økende krav til unge fører de også til mer utenforskap enn tidligere.

Norsk ungdom har et risikofylt drikkemønster. Kombinert med bekymringsfulle tendenser i bruk av narkotiske stoffer mener Juvente at vi trenger en forebyggingssatsing, hvor blant annet Islands program Youth In Iceland bør få stor oppmerksomhet. Island har lyktes med å snu høyt forbruk blant ungdom til et av de laveste nivåene i Europa, med virkemidler vi kjenner fra Norge: nettverksbygging, informasjon, foreldreinvolvering, meningsfylt fritid, tydelige rammer, innsats mot utenforskap, kommunikasjon mellom forskere og innbyggere, og bruk av ungdom i arbeidet. Island har bevist at kunnskapsbasert forebygging virker, vi trenger en lignende helhetlig satsing.

De frivillige organisasjonene på rusfeltet vet hvordan man arbeider med disse spørsmålene. Organisasjonenes innsats bygger også opp kompetanse i befolkningen, som igjen gir legitimitet til folkehelsepolitiske avgjørelser og handlingsrom for folkehelsepolitikerne. Tilskuddet til frivillig rusforebyggende arbeid gjennom Helsedirektoratet er en viktig og god ordning, men den lille økningen i tilskuddsramme spises i stor grad opp av prisveksten (fra 44,1, til 45,5 millioner kroner). Juvente ønsker at tilskuddet til frivillig rusforebyggende arbeid gjennom Hdir styrkes, og at det øremerkes midler til rusforebyggende arbeid som har ungdom som viktigste målgruppe.

Utvidet driftstilskudd

Juvente mottok i 2020 tilskudd over statsbudsjettet som ble lagt til vårt ordinære driftstilskudd fra Helsedirektoratet. Dette har vært viktige midler, som har hatt stor effekt på Juventes drift og utvikling av forebyggende tiltak for ungdom. Vi er svært glade for at dette tilskuddet er foreslått videreført også i 2021.

2020 har vært et svært spesielt år. Det meste av Juventes innsats har alltid vært rettet mot fysisk tilstedeværelse i ungdomsmiljøene, og gjennom opplæring og sosial aktivitet i fellesskap. Det ekstra driftstilskuddet muliggjorde raske endringer i tilnærming, og et fast tilbud av digitale aktiviteter allerede fra mars av. Vi fikk mulighet til å oppdatere tiltak og tilnærminger i vårt forebyggende arbeid, blant annet digitalisering av materiell og utsending til skolene, noe som har gjort vårt materiell til et av de mest brukte i skolens arbeid med rusforebygging. Det har gitt omfattende utviklingsarbeid i våre forebyggende programmer, og vi lanserer et nytt program fra nyttår av. Midlene sikrer god utnyttelse av både muligheter og handlingsrom for å styrke det systematiske forebyggingsarbeidet overfor ungdom generelt, og overfor enkelte sårbare grupper. Arbeidet som startet i fjor med innsats rettet mot holdninger rundt drikkekultur har blitt videreført, og resultert i omfattende tiltak og samarbeid rettet mot både russ og faddertid på studiestedene. Juvente har kartlagt og initiert samarbeid på tvers av organisasjonene på rusfeltet, og har også gjort det samme på livsmestringsområdet. Midlene har også styrket arbeidet med livsmestring og psykisk helse, og selv om årets konferanse måtte avlyses fortsetter vi arbeidet med digital kompetanseheving og nettverksbygging. Vi vil spesielt fremheve driftstilskuddets effekt på aktivitet når samfunnet gradvis åpnet opp igjen fra sommeren av. Midlene bidro til at Juvente både kunne gjennomføre sommerleir under gjeldende smittevernregler, og vi ansatte også 6 ungdommer som reiste hele Norge rundt og skapte lokale aktiviteter for andre ungdommer. I tillegg til arbeidserfaring for ungdommene ble det arrangert over 40 ulike aktiviteter, for hundrevis av ungdom over hele Norge.

Det ekstra driftstilskuddet har vært helt avgjørende for det høye aktivitetsnivået i en vanskelig og uforutsigbar periode.

Bruk av unge i forebyggende arbeid

En rekke kunnskapsoppsummeringer og evalueringer, både på rusfeltet og i pedagogikken, har dokumentert en klar og langsiktig effekt av bruk av jevnaldrende i forebyggende arbeid. Bruk av likemenn i rusforebygging er også forankret i WHO/UNODC Standards in Drug Prevention. Siden tidlig 70-tall har ung-til-ung-formidling vært basis i Juventes rusforebyggende prosjekter, fordi metoden er billig i drift, effektiv og troverdig, gir tilgang til ellers vanskelig tilgjengelige befolkningsgrupper (f.eks. Juventes Edruss-prosjekt, og BedreUten rettet mot studenter) og er velegnet til sensitive temaer som rus og seksualitet. I tillegg gir metoden medbestemmelse og rett til medvirkning i arbeid med viktige temaer som berører unges oppvekstvilkår. Dette er en tilnærming frivillige organisasjoner er alene om å kunne tilby, fordi den krever organisering av engasjement i en symmetrisk relasjon. En god forebyggingsstrategi må sikre de frivillige organisasjonenes rolle og tilgang på relevante forebyggingsarenaer, slik som skolen, får å utnytte effekten av de kvalitetssikrede tiltakene.

Juvente foreslår følgende merknad til vedtaket om statsbudsjett for 2021:
Komiteen ber Regjeringen om å styrke den rusforebyggende innsatsen i helsearbeidet, med et særlig fokus på ung-til-ung-arbeid, og å sikre at skolen og frivillige organisasjoner har gode rammevilkår for felles innsats for å utruste barn og unge for å ta gode helsevalg.

Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid

For 2021 er 100 mill. kroner av de frie inntektene til kommunene begrunnet med regjeringens økte satsing på barn og unges psykiske helse, og vi er glade for viljen til å satse. Vi ber komiteen om øremerking av midlene. Vi er bekymret for at lokale prioriteringer i en vanskelig situasjon for kommunene i beste fall vil gi store variasjoner i tilbud, og generelt lite styrking av det forebyggende psykiske helsearbeidet, lavterskeltiltak, oppsøkende arbeid og styrket innsats i overgangsperioder.

Fotballstiftelsen er en ideell og livssynsnøytral stiftelse som med visjonen «et bedre liv med mindre rus» jobber opp mot Gatelag organisert i fotballklubber i de øverste divisjonene på dame- og herresiden. Gatelagene er et profesjonelt organisert lavterskeltilbud, åpent for alle jenter og gutter fra 18 år og oppover som har eller har hatt rusrelaterte utfordringer. 

I 2020 er Fotballstiftelsens Gatelag forankret i 22 norske toppklubber fra Start (Kristiansand) i sør til Tromsø i nord.  Det har vært aktivitet i alle lag uke etter uke også under koronapandemien, noe som har vært ekstra viktig for denne sårbare gruppen i et år der mange andre tilbud har falt ut helt eller delvis.

Vi er nyskapende ved at tiltaket er forankret i idretten, og at vi gjennom fotball jobber strukturert sammen med tjenestene for å bedre livskvaliteten til rusavhengige. Gatelagene har faste fotballtreninger på toppklubbenes arenaer 2-3 ganger hver uke.  I år har det, av smittevernshensyn, ikke vært mulig å spille kamper, men dette er erstattet av andre sosiale og mestringsrelaterte aktiviteter – fra rafting og fjellturer til vedhugst og fotballgolf. Rundt de faste fotballtreningene serveres måltider. 

I løpet av et år har vi ca 600 spillere innom Gatelagene våre, og vi leverer rundt 4.000 rusfrie timer hver eneste uke, året rundt. Samtidig er fotballtreninger og kjerneaktivitet bare begynnelsen på det å skape en varig endring og åpne for muligheten til arbeid og skolegang.

For mange spillere er Gatelaget bærebjelken i deres liv. Det gir dem mening, tilhørighet og reduserer risikoen for tilbakefall og øker muligheten for et rusfritt liv. Nedstengingen av samfunnet var kritisk for mange i denne sårbare gruppen. Som en av spillerne våre utrykket det: - Det er nå vi virkelig ser hvor mye gatelagene betyr som sosialt treffsted.

For gatelagsaktiviteten stoppet ikke, snarere ble fokuset på å ta vare på den enekelte forsterket. Treningene fortsatte mens kamper ble byttet ut med telefonsamtaler, smser og dialog på facebook. Flere lag begynte å gå turer i små grupper og levering av matposer fra landets Matsentraler dannet grunnlaget for rørende møter mellom spillere og trenere hjemme hos spillerne selv. 

I et år der veldig mange andre tilbud har falt bort, har Gatelagene tilpasset seg og opprettholdt aktiviteten, ja, også utvidet med andre typer aktiviteter og sosiale møteplasser for spillerne – samtidig som det jobbes tettere med enkeltspillere enn noen gang. Dette har gitt resultater og når samfunnet gradvis har åpnet opp igjen ser vi at flere av lagene våre har rekordoppmøte som følge av den tette oppfølgingen de har hatt med spillere over tid. 

I 2019 fikk vi 53 spillerne helt eller delvis over i lønnet arbeid. Ytterligere 20 begynte på et utdanningsløp og 39 startet arbeidstrening i klubb eller hos klubbens samarbeidspartner. Siden 2015 har Fotballstiftelsens Gatelag hjulpet over 150 mennesker tilbake i arbeid.  

– Vi har mest dokumentasjon fra fotballen, der vi ser at det er rehabilitering i verdensklasse med tanke på de resultatene de oppnår, sa  Helseminister Bent Høie til Adresseavisen 15. okt, 2020

Resultatene kommer til tross for at vi jobber med en målgruppe som står langt unna arbeidslivet og samfunnet for øvrig.

- Deltagelse på Gatelaget er med på å skape en tilhørighet til lokalsamfunnet som kommunale tiltak ikke gir mulighet for, skrev Lise Størkersen, konst. fagrådgiver rus Asker kommune i mars 2020

En studie gjennomført av Universitet i Sørøst Norge i 2019 i fire av våre klubber, bekrefter Gatelagenes suksess[1] som «verdens beste ettervern». Funnene viser at fellesskap, tilhørighet og vennskap innenfor rammen av fotball, fungerer som et springbrett for spillernes recoveryprosess og til å komme seg videre i livet. 

UTFORDRINGSBILDET 

Fotballstiftelsen er finansiert med årlige tildelinger over tilskuddsordninger som Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter. Vi er veldig takknemlige for, og helt avhengige av den støtten vi får fra det offentlige. 2020 er det siste året med tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskuddet som i 2020 var på 6,8 mill. utgjør over 1/3 av Fotballstiftelsens budsjett og benyttes til felles aktiviteter og til å lønne halvparten av trenertaben rundt våre Gatelag. Vi har ikke p.t ikke klart å erstatte disse midlene og en stor del av vår viktige aktivitet går derfor en svært usikker fremtid i møte.

Årets tildelingsprosess over Kap 765 Post 72 viste oss hvor sårbart Gatelagstilbudet er. Fotballstiftelsen opplevde et kutt på 6,2 millioner som da nesten tilsvarte en halvering av driftstilskuddet fra Helsedirektoratet sammenlignet med 2019. Med 7,3 millioner i tilskudd ville det vært umulig for oss å drive 22 Gatelag og tilbudet stod i fare for å bli kraftig redusert og i ytterste konsekvens avviklet. Fotballstiftelsen ble heldigvis tilgodesett midler over RNB, dog med et kutt på 1 million sammenlignet med 2019. 2021 er som beskrevet et meget sårbart år for Gatelagene med bortfallet av Avdirs tilskudd, og tilbudet vil ikke kunne overleve i sin nåværende form med nye kutt.  

På tross av både finansielle og samfunnsmessige utfordringer er vi stolte over at Fotballstiftelsen økte med ett Gatelag i et koronapreget år. Etter grundig forarbeide og sterk forankring i klubb og kommune ble Kristiansund BKs Gatelag etablert i september, Det med stor deltagelse fra første trening.   

For 2021 er det ønskelig at 3-4 nye lag etableres i flere klubber (byer). Behovet om ekspansjon av tilbudet er stort i flere deler av landet. Samtidig må vi sikre at tilbudet vi har er godt og kan utvikles i takt med spillernes behov og sikre god rekruttering. Brukermedvirkning er en viktig. Vårt spillerutvalg bistår i utviklingsarbeidet, og vi vil jobbe videre med et godt system for brukermedvirkning og pårørendearbeid. 

INNSPILL TIL BUDSJETTET – KAP. 765, POST 72

Fotballstiftelsens mål er en finansiering som gir større forutsigbarhet for våre spillere og Gatelag. En tydeliggjøring i budsjettprosessen på at Helse- og omsorgskomiteen fortsatt ønsker å heie frem Gatelagene er derfor sterkt ønskelig. 

For 2020 mottok Fotballstiftelsen, etter revidering i RNB, 12,5 millioner kroner over Kap 765 Post 72 til drift og utvikling av Gatelag. Det var en reduksjon fra 13,5 millioner i 2019.  Samtidig går altså en prosjektperiode gjennom Arbeids og Velferdsdirektoratet ut (5 år maks), slik at ytterligere 6,8 milloner vil bli borte i 2021.

Det mens behovet for nye lag er ønsket. En forutsetning for dette er imidlertid økt tildeling. For drift og utvikling av eksisterende så vel som oppstart av nye Gatelag, er behovet et samlet tilskudd på 18 millioner over Kap 765 Post 72. Vi håper at et flertall i Helse- og omsorgskomiteen kan stille seg bak vårt innspill til budsjettet, gjerne med følgende begrunnelse: 

F l e r t a l l e t kjenner til at Fotballstiftelsen organiserer Gatelag for rusmiddelavhengige i regi av norske toppklubber. Fotballstiftelsen er en ideell og livsnøytral stiftelse som leder dette arbeidet, som i dag omfatter 22 fotballklubber. Det er flere klubber både på kvinne- og herresiden som ønsker å etablere nye gatelag. Gatelagene tilbyr et fullverdig treningstilbud på dagtid for ca. 600 rusmiddelavhengige. Fysisk aktivitet som virkemiddel for bedre fysisk og psykisk helse er godt kjent. I kombinasjon med det sosiale fellesskapet og rammene som idretten og Gatelagene gir, er dette veien ut av ensomhet og rus og inn i arbeid og utdanning for mange. Gatelagene samarbeider godt med øvrig hjelpeapparat i dette arbeidet med oppfølging av spillere.  F l e r t a l l e t mener at slike lavterskeltilbud er viktige.

På vegne av Fotballstiftelsen

Arne Knoph (daglig leder) og Selim Emeci (utviklingssjef)
 
[1] Se Gatelagsfotball som Recovery på banen – «Verdens beste ettervern? https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2579393 og Recovery på banen. Gatelag som samskapende sosial innovasjon i norske kommuner-  https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2583692

Oslo, 20. oktober 2020

Innspill til helse- og omsorgskomiteens arbeid med forslag til statsbudsjett 2021
Sex og samfunn takker for muligheten til å komme med innspill til helse- og omsorgskomiteens arbeid med forslag til statsbudsjett 2021.

Kort om Sex og samfunn
Sex og samfunn ble etablert i 1971 og er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Sex og samfunns driver klinisk, undervisnings- og formidlingsarbeid, der den kliniske delen av arbeidet inkluderer Norges største klinikk for seksuell helse.

I 2019 hadde vi 29 000 besøk på klinikken, hvorav om lag 14 000 tok selvtest og i underkant av 15 000 møtte til timekonsultasjon. I tillegg besvarte vi om lag 8 200 henvendelser fra hele landet på epost og telefon. Sex og samfunns chat besvarte totalt 10 694 samtaler i 2019. Tjenesten nådde ut til personer fra alle landets fylker. I 2018 utviklet vi en chatbot som skal svare på spørsmål knyttet til prevensjon. Vår chatbot mottok i 2019 omlag 18 000 henvendelser.

Erfaringer fra vårt kliniske arbeid genererer bred kunnskap som videreformidles til øvrig innsats på feltet. Sex og samfunn gjennomfører ulike opplæringstiltak. Vi er blant annet, på vegne av Utdanningsetaten i Oslo kommune, leverandør av seksualitetsundervisning til alle elever på 9. trinn i Oslo. Vi holder også opplæring om prevensjon ved landets høgskoler og universiteter med utdanningsforløp innenfor helsefag, og vi tilbyr kurs med et bredt utvalg tema, inkludert seksuelt overførbare infeksjoner, prevensjon og sexologi, tilpasset ulike deltakergrupper. Sex og samfunn gjennomfører tiltak som fagutvikling og kunnskaps-spredning, blant annet gjennom hospiteringsordning for helsepersonell og utvikling av Metodebok for seksuell helse.

Gjennom vårt påvirkningsarbeid bidrar vi til å sette dagsorden både politisk og i mediene, lokalt og nasjonalt. Vårt mål er å være en kompetansedriver innenfor feltet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Vårt innspill
Sex og samfunn ønsker i vårt skriftlige innspill å kommentere på Kapittel 762, Post 60  Forebyggende tjenester.

Sex og samfunn har i flere år jobbet for en styrking av helsestasjon for ungdom, slik at alle unge over hele landet får god tilgang til helsetilbud ved helsestasjonene. Dette inkluderer gode åpningstider og tilgjengelig helsepersonell. Vi ønsker også at ansatte ved helsestasjonene har kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell helse. Vi jobber blant annet for at Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom[1] skal følges, slik at alle unge, uansett hvor de bor i landet, skal ha tilgang til gode helsetjenester.

Vi vet av tall fra 2017 at 85 kommuner verken hadde egen helsestasjon for ungdom eller samarbeidet med andre kommuner om å tilby helsestasjon for ungdom[2]. I tillegg gjennomfører Sex og samfunn nå en kartlegging av helsestasjoner for ungdom i hele Norge for å undersøke hvorvidt ansatte selv mener de har kunnskap, kompetanse og ressurser til å oppfylle de nasjonale retningslinjene. Så langt har over 70 % av landets kommuner svart på vår kartlegging og vi vil legge frem resultatet ved årsskiftet.

Barn og unges tilgang til helsetjenester under koronapandemien
«Det er ikke riktig å sette helsesykepleiere til å bekjempe korona i stedet for å hjelpe barn og unge nå», uttalte helsedirektør Bjørn Guldvog i april i år, og sa samtidig til Aftenposten at kommunene fikk beskjed om å holde helsetjenester til barn og unge åpne[3].

Barne- og familiedepartementet har nedsatt en koordineringsgruppe som skal vurdere tjenestetilbudet til barn og unge under koronapandemien. Hele sju statusrapporter er til nå publisert, hvor den siste, publisert i september, viser at det i tilbudet ved helsestasjon for ungdom er en «nedgang i antall ansatte som er omdisponert til andre oppgaver, men det er fremdeles utfordrende for tjenestene å komme tilbake til normal drift»[4], og dette skyldes blant annet omdisponering av helsepersonell ved tjenesten.

Sex og samfunn koordinerer flere lokale panel i ulike deler av landet, bestående av ansatte ved skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, og vi har bedt om tilbakemeldinger angående tilbudet under koronapandemien. Dette er en av tilbakemeldingene fra en av kommunene:

Skolehelsetjenesten her i kommunen har et mye dårligere tilbud nå. Vi på helsestasjonen har fått delegert det meste av arbeidet med korona i kommunen. Vi har måttet ta ut to personer fra kl. 11.00 hver dag for testing og i tillegg har vi ansvaret for koronatelefonen to timer per dag. Etter at vi har testet må vi ha hjemmekontor resten av dagen. På skoledagene, når vi har testing må vi gå fra skolen kl. 11.00. Vi får mye mindre tid til åpen dør, eller bare være synlige i miljøet. De forebyggende oppgavene, for eksempel helsesirkel, helse- og trivselssamtaler, blir mer utfordrende å få til. Dette er fordi den tiden vi nå har tilgjengelig må brukes der det haster mest i individuelle samtaler og ansvarsgrupper. Ved smitte i kommunen har vi fått beskjed om at to av helsestasjonen sine ansatte må delta fullt i smitteoppsporingsarbeid, og da vil også tilbudet ved helsestasjon for ungdom rammes.

I Oslo melder over halvparten av byens 15 helsestasjoner for ungdom om at ansatte per dags dato er omdisponert til koronarelatert arbeid. Ved noen helsestasjoner har dette resultert i endring i tilbudet, blant annet reduksjon i åpningstid. Noen andre har løst omdisponeringen ved at færre ansatte må løse flere oppgaver. Uansett er ikke dette en holdbar situasjon, som går ut over de unge som bruker eller ønsker å bruke tjenesten.

Sex og samfunn mener en styrking av helsestasjon for ungdom og generelt en styrking av tjenester for barn og unge må prioriteres. Dette er viktig både for å håndtere situasjoner som den vi er i nå med koronapandemien, men det er viktig i et lengre perspektiv for å sikre barn og unge den hjelpen de trenger, når de trenger den.

I vårt muntlige innspill ønsker vi å gå nærmere inn på budsjettforslagets Kapittel 762, Post 73 Seksuell helse. Sex og samfunn støtter også skriftlig innspill fra Nasjonalt SRHR-nettverk.

Med vennlig hilsen

Maria Røsok                           Tore Holte Follestad
Daglig leder                            Assisterende daglig leder

[1] Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

[2] Statistisk Sentralbyrå (2019). 4 av 5 kommunar har tilbod om helsestasjon for ungdom.

[3] Aftenposten (2020). Kommuner får beskjed om å holde helsetjenester til barn og unge åpne.

[4] Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2020). Statusrapport 7. Utsatte barn og unges tjenestetilbud under covid-19-pandemien.

Prop 1 S (2020-2021) Helse og omsorgsdepartementet

Tilrettelagt fysisk aktivitet for kreftpasienter

Nasjonal kreftstrategi – tilbud om fysisk aktivitet for kreftpasientene

Nasjonal kreftstrategi (2018-2022) viser at tilrettelagt fysisk aktivitet, tilpasset den enkelte kreftpasient, gir bedre behandlingsresultater, færre bivirkninger og færre senskader. Nasjonal kreftstrategi gir videre et tydelig signal om at det skal legges til rette for at kreftpasientene skal få tilbud om tilrettelagt fysisk aktivitet i pasientforløpet. I Handlingsplanen for fysisk aktivitet (2020-2029) er et av tiltakene at fysisk aktivitet skal integreres i relevante pakkeforløp og faglige retningslinjer. Vi er opptatt av at dette må omsettes til handling.

Trening gir samfunnsverdi

Mer enn 30 000 mennesker i Norge får kreft hvert år. Medisinske fremskritt og nye behandlingsmetoder gjør at stadig flere blir friske eller lever med sin kreftsykdom. I dag er det mer enn 250 000 mennesker i Norge som er i denne gruppen.

En rapport fra Oslo Economics (2008) viser at et tilrettelagt treningstilbud koster om lag 27 000 kroner per bruker, mens gjennomsnittlig nytteeffekt er om lag 42 500 kroner. Dersom 1 av 3 kreftpasienter hadde benyttet tilbudet ville samfunnsnytten utgjort 170 millioner kroner.

Dette viser at vi må få gjort noe nå! Trening har store oppsider for kreftpasientene og kreftbehandlingen, samtidig som det er god samfunnsøkonomi.

Konkret forslag til oppfølging

På tross av at Nasjonal kreftstrategi og Hanslingsplanen for fysisk aktivitet gir et tydelig signal om at det skal legges til rette for tilrettelagt fysisk aktivitet for kreftpasientene, er situasjonen pr i dag at ikke aller får tilbud om dette.

Det vil Aktiv mot kreft endre. Vi har derfor et konkret forslag til - og ønske om - hvordan dette kan bli en del av behandlingsforløpene for alle kreftpasienter i Norge, innenfor rammen av Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2021. Dette kan formuleres som følger:

• Vi ber regjeringen sørge for at kreftpasientene får tilbud om tilrettelagt fysisk aktivitet fra diagnosetidspunkt (f.eks. på Pusterommene) på sykehuset, samt at retningslinjer om tilrettelagt fysisk aktivitet, både før, under og etter kreftbehandling innarbeides i pakkeforløpene for kreft og i 'pakkeforløp hjem' som er under utarbeidelse.

Vi håper komiteen kan merke seg dette og ta det med seg inn i den videre budsjettbehandlingen.

Ta gjerne kontakt ved spørsmål eller om det er noe vi kan bidra med.

Beste hilsen,

Helle Aanesen
Daglig leder, Aktiv mot kreft

Mail: helle@aktivmotkreft.no, Telefon: 932 70707

Aktiv mot kreft
Aktiv mot kreft er en privat stiftelse som ble etablert av Grete Waitz og Helle Aanesen i 2007. Stiftelsen arbeider for å få fysisk aktivitet inn som en del kreftbehandlingen. Stiftelsen har foreløpig finansiert og etablert treningssentre på 16 kreftsykehus (Pusterom). Den har også finansiert og utdannet AKTIVinstruktører i samarbeid med Norges Idrettshøgskole og Oslo universitetssykehus, samt støttet forskning på fysisk aktivitet og kreft. Stiftelsen jobber også internasjonalt, i USA og Etiopia. I perioden 2008-2020 har stiftelsen bidratt med ca. 180 millioner kroner til dette arbeidet.

Merknader fra Norsk Manuellterapeutforening til statsbudsjettet 2021
^{Sykdommer og skade i muskel- og skjelettapparatet er den viktigste årsaken til sykefravær og nye uførepensjoneringer, og koster samfunnet 185 milliarder kroner årlig.[1]  I følge Folkehelseinstituttets sykdomsbyrderapport er muskel- og skjelettlidelser en av de to viktigste årsakene til helsetap i Norge.}

^{Manuellterapeuter er den yrkesgruppen i kommunehelsetjenesten som relativt sett befatter seg mest med muskelskjelett-pasienter. Manuellterapeuter har lignende fullmakter som legenes på muskel- og skjelettområdet. Det vil si at manuellterapeuter bl.a. kan sykmelde, henvise til spesialist og rekvirere bildediagnostikk. De fleste manuellterapeuter arbeider med kommunale avtaler, noen er privat næringsdrivende eller fast ansatte.}

Kap. 7 Kompetanseløft 2025

Det er stort behov for å utdanne flere muskel- og skjelettbehandlere i kommunenes primærhelsetjeneste, heve kvaliteten på utdanningstilbudet og initiere mer og bedre forskning på muskel- og skjelettområdet.  I Innst. 12 S (2016–2017) uttalte Stortinget at all nyere dokumentasjon bekrefter behovet for flere muskel- og skjelettbehandlere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdannings- og forskningskomiteens flertall ba derfor

«regjeringen arbeide for at det etableres femårig masterutdanning for manuellterapeuter og kiropraktorer ved et norsk universitet.»

I kapittel 7 Kompetanseløft 2025, opplyses det at «nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene» (RETHOS) skal utvikles for manuellterapiutdanningen[2].  NMF er glad for at dette nødvendige arbeidet igangsettes. Budsjettforslaget ellers sier ikke noe om hvordan manuellterapiutdanningen skal utvides og styrkes i 2021. Den eksisterende toårige masterutdanningen i manuellterapi har samme relative økonomiske rammen som ved etableringen i 2005. Det gir bare rom for opptak av 24 studenter annet hvert år og begrensede muligheter for forskning. Et akuttiltak når det gjelder forskning vil være å tilføre utdanningen tilsvarende beløp som settes av til muskel- skjelettforskning innen kiropraktikk.

• Norsk Manuellterapeutforening ber om at den eksisterende toårige masterutdanningen styrkes, slik at studentopptaket kan utvides og at det legges til rette for mer forskning og fagutvikling på muskel- og skjelettområdet.
• Det bevilges 1 mill. kroner til forskning knyttet til manuellterapeututdanningen ved Universitetet i Bergen.
• RETHOS for manuellterapeututdanning utvikles med sikte på etablering av en femårig profesjonsutdanning.

Kap. 1.2 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt kap. 762 Primærhelsetjeneste

I 2020 ble det opprettet en tilskuddsordning som kommunene kan søke på med det formål å kunne kompensere fastleger som ikke har sykeforsikring dersom de som følge av legevirksomhet blir syke med covid-19 eller satt i karantene. Ifølge budsjettforslaget ble det satt av 80 millioner kroner til dette (side 232). Ordningen opphører 31.12.2020. Gjennom denne ordningen har fastleger som ikke har forsikring for sykefravær i arbeidsgiverperioden kunnet få en praksiskompensasjon på 9 752 kroner per fraværsdag.

Manuellterapeuter og fysioterapeuter med kommunale avtaler er også sentrale aktører i kommunehelsetjenesten, men har ikke vært inkludert i ovennevnte ordning. NMF har ved flere tilfeller i høst fått melding om medlemmer som også uten selv å være smittet har måttet gå i 10 dagers karantene av smittevernhensyn.

Vi registrerer nå lokale smitteutbrudd og man kan ikke se bort fra en ny, større smittebølge. Det er sikkert at manuellterapeuter og fysioterapeuter vil måtte stenge virksomhetene sine i perioder på grunn karantene.  Slike stenginger får store konsekvenser for den kommunale helsetjenesten i tillegg til at de får store økonomiske konsekvenser for avtaleterapeutene.

• NMF ber komiteen bidra til at tilskuddsordningen som videreføres i 2021 og utvides til også å gjelde manuellterapeuter og fysioterapeuter med kommunale avtaler, med et relevant beløp.

Kapittel 2755, post 71 Fysioterapi – pasientbetaling for tilleggstjenester

I forslaget heter det:

For å tydeliggjøre hva fysioterapeuter kan ta av egenbetaling av pasientene er det sendt på høring forslag til endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi.[3].

Fysioterapeuter og manuellteraputer har fram til nå har krevd egenbetaling etter kostnad fra pasientene for ultralydundersøkelser og ultralydveiledet behandling. Denne praksisen har vært kjent for myndighetene, men HOD har varslet at departementet vil forskriftsfeste at praksisen ikke tillates.

Med mindre det opprettes en særskilt takst for disse moderne og svært gode behandlingstilbudene, vil tjenester pasientene i dag kan få innenfor den offentlige helsetjenesten falle bort. Pasienttilbudet vil som følge av dette helt unødig forringes betydelig.

Ultralydapparater er meget kostbare i innkjøp. Også forbruksmateriell medfører utgifter. Honorar etter kostnad for bruk av ultralyd ved undersøkelse eller behandling beløper seg i dag til cirka 300 kroner. Hvis det nå ikke opprettes særskilt takst for tjenesten, vil mange pasienter måtte oppsøke private røntgeninstitutter/klinikker. Prisene her ligger på om lag det seksdobbelte. Dette vil innebære et svekket tilbud til svake grupper.

• NMF ber om at komiteen bidrar til at disse tjenestene kan bestå ved at de finansieres gjennom etablering av ordinære takster fastsatt i forskrift.

_{[1] Helsedirektoratet, 2015: Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker.
[2] Kapittel 7.6.1
[3] Nest siste avsnitt, side 319}

Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2021 i Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen) kapittel 761 post 21 

Ønsketransporten er en frivillig organisasjon som ble stiftet i 2017. Formålet med organisasjonen er å bidra til økt livskvalitet og livsglede til mennesker med livsbegrensning som følge av sykdom eller skade, hvor det offentlige ikke har et tilbud. Vårt bidrag består i kunne være medvirkende til planlegging og oppfyllelse av livsutfoldende ønsker. Dette være seg medisinsk forsvarlig transport og følge ved ulike anledninger, eller ønsker om spesifikk opplevelse sammen med pårørende og venner. Organisasjonen er basert på erfaring om manglende tilbud på dette området.

Tilbudet fra Ønsketransporten skal være uten kostnad for brukerne og deres pårørende.

Ønsketransporten er en medlemsorganisasjon som fundamenterer sitt arbeid på frivillig innsats. Vi arbeider målrettet for å bli en landsdekkende organisasjon slik at tilbudet kan nå befolkningen over hele landet.

Ønsketransportens rolle og bidrag i samfunnet.

Ønsketransporten ønsker å være et supplement til det offentliges tilbud, og er ikke ment å være en erstatning eller tilbyder av tjenester i det offentlige. Organisasjonen vil tilby en tjeneste for alvorlig syke eller mennesker med vesentlig begrenset funksjonsnivå med mål om å stimulere til økt aktivitet og motvirke livsbegrensning. Ønsketransportens arbeid for den syke, eller handikappede er et arbeid med fokus mot nettopp den rammede. Samtidig anser vi vårt bidrag som et viktig arbeid også for pårørende. I Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet, rettes det fokus mot viktigheten av omsorg for pårørende i form av støtte og avlastning. Å være pårørende kan være en belastning. Ikke alle pårørende har evne eller overskudd til å bidra like mye for sine, likegyldig hvor mye man ønsker å bidra. Her kan forskjeller som ressurser, sosial kompetanse, livssituasjon og erfaring gjøre seg gjeldende.

Spesielt vanskelig kan det være i situasjoner hvor den syke eller handikappede har drømmer, ønsker og behov som den pårørende ikke klarer å imøtekomme. Det kan også være en belastning og usikkerhet forbundet med det at noen i nær relasjon er syk eller har utfordringer i livet. Ønsketransporten ønsker å være en positiv tilbyder i denne sammenheng, og bidra til økt livsmestring og glede, om enn for en kort stund.

I Meld. St. 24 (2019-2020) Lindrende behandling og omsorg pekes det på viktigheten av et samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner, samt organisasjonenes rolle i samfunnet da ikke alle oppgaver kan løses av det offentlige. Videre pekes det på at under ti prosent av frivillighetsarbeidet i Norge utføres innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette begrunnes med at det erfaringsmessig kan være utfordrende med frivillig omsorgsarbeid da det krever stor grad av systematisk oppfølging. Ønsketransporten opplever at dette medfører riktighet i forhold til de erfaringer som er gjort siden oppstarten i 2017. Tilbudet Ønsketransporten ønsker å gi krever god organisering, kvalitetssikring, veiledning og motivasjonsarbeid. Ønsketransporten kan ikke, og skal heller ikke jobbe alene, men samhandle med de offentlige helse- og omsorgstjenestene. Det er derfor svært viktig med åpenhet og samarbeid under både planlegging og gjennomføring av en ønsketransport slik at samhandlingen med den aktuelle og ansvarlige tjenestetilbyderen er god og til det beste for personen det samhandles rundt. Under selve gjennomføringen overføres behandlingsansvaret i en del tilfeller til Ønsketransporten. Dette medfører også et stort ansvar for å ha gode systemer og rutiner for å ivareta en faglig- og etisk forsvarlighet. Det krever både økonomiske og tidsmessige ressurser å etablere slike systemer og rutiner i en ny organisasjon hvor man skal påse at lover, og forskrifter overholdes. Jfr. Helsepersonelloven, pasientjournalforskriften, mfl.

Vi takker for tilskuddet til Ønsketransporten i statsbudsjettet for 2020. Disse midlene er medvirkende til at vi nå er godt i gang med utvidelse av tilbudet til flere regioner. Midlene er benyttet til utgifter forbundet med etablering og oppstart i form av kjøp og klargjøring av biler, publikasjons- og informasjonsmateriale. Midlene er også benyttet til drift og utførelse av ønsketransporter, og har gitt oss troen på at Ønsketransporten virkelig kan bli en nasjonal tilbyder da det har gitt oss muligheter til å utvikle organisasjonen videre. Det er på denne måten vi kan hjelpe og oppfylle ønskene til flest mulig, og dermed være bidragende til å øke livsmot- og glede til mennesker med begrenset livsutfoldelse. Dette mener vi kan bety en forskjell for den enkelte, samt deres pårørende.

Ønsketransporten har i dag fire biler, som er ment fordelt på de ulike regionene når de er ferdigstilt med korrekt merking og utstyr jf. Norsk lovverk og forskrifter. Dette er ambulansebiler av klasse A1 transportambulanse eller beredskapsambulanse, som også vil være et supplement til de regionale helseforetakenes beredskapsplaner. Ønsketransporten vil overholde og tilfredsstille krav for drift, vedlikehold, utstyr og kompetanse. Helseforetakene blir ikke økonomisk belastet for dette.

Som omtalt i Meld. St. 24 (2019-2020) Lindrende behandling og omsorg, kreves det et systematisk og kvalitetssikret arbeid å utføre frivillighet inn mot helse- og sosialtjenestene.

Størsteparten av arbeidet i Ønsketransporten utføres basert på frivillighet, men vi har erfart at det må avsettes midler til administrasjon for å kunne ivareta en sikker og forsvarlig drift og utvikling av organisasjonen.

I det kommende året planlegges det å utvikle e-læring som skal bidra til å sikre at alle frivillige får en god og ensartet grunnopplæring.

Videre foreligger det store krav til opplæring og ivaretakelse av krav relatert til medisinsk behandling og medisinskteknisk utstyr som er en naturlig del i utførelsen av flere av ønsketransportene. Flere av de som får hjelp fra organisasjonen mottar mye og avansert helsehjelp. Denne helsehjelpen kan og skal ikke opphøre selv om man mottar en ønsketransport, men videreføres med kvalifisert personale som sikrer at lover og forskrifter overholdes.

For å utvide tilbudet til flere regioner kreves det en tett oppfølging av nystartede avdelinger i etableringsfasen. Dette er nødvendig for å sikre at det oppnås stor grad av erfaringsoverføring og systemimplementering slik at driften er trygg og forsvarlig. En slik oppfølging er ressurskrevende, men viktig for at tilbudet skal bli ensartet og kvalitetssikret. Videre krever det god opplæring, motivasjonsarbeid og oppfølging av de frivillige for å lykkes.

Utover å kunne være en bidragsyter til reformen «Leve hele livet» mener vi at Ønsketransporten sannsynligvis kan være en bidragsyter også sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Gjennom sykdom, skade og begrensede muligheter for deltagelse i aktiviteter i samfunnet kan en oppleve psykiske og sosiale utfordringer som også påvirker tiden det tar for eventuell rekonvalesens og rehabilitering. Ved at man har et godt og etablert tilbud kan det i stedet for sosial avgrensning, isolasjon og manglende livsglede oppnås et reetablert håp og glede. Et tilbud fra Ønsketransporten kan bidra til økt psykisk og fysisk velvære i en hverdag som ellers kan være preget av utfordringer grunnet manglende velvære på disse områdene. Det kan også gi en helsegevinst ved opplevelse av mestring, inkludering og delaktighet i samfunnet.

Ønsketransporten ber med dette om at det opprettes en fast bevilgning over statsbudsjettet slik at vi kan videreføre utviklingen og ekspansjonen av tilbudet fremover, og at organisasjonen etterhvert kan gi et tilbud over hele landet.

1.  
2. Kontrollen av de som utfører tjenestene vil bli dårligere. I dag kreves det at naprapater må være registrert som medlemmer i Norges Naprapatforbund for å ha fritak for mva. NNF stiller en rekke strenge faglige krav til medlemmene og dette gjør at kontrollen av tilbyderne er god. Medlemmene må gjennomføre obligatoriske kurs jevnlig som er av høy faglig kvalitet fastsatt av styrets faggruppe og forskningsgruppe. Når det innføres mva for alle vil NNF vil miste mange medlemmer og kvalitetskontrollen vil derfor bli dårligere.
3. Situasjonen vil bli ytterligere forverret for mange behandlere som driver en liten bedrift eller enkeltmannsforetak. Som de fleste andre i landet, så har naprapater over hele landet blitt rammet hardt av nedstengingen i mars og april, og påfølgende kostnader knyttet til grundige smitteverntiltak for å beskytte pasientene våre. En innføring av merverdiavgift på 25 prosent vil dessverre kunne bety kroken på døra for veldig mange. Mange steder i landet vil det kunne bety at det ikke vil være et fullverdig tilbud av naprapati, som de er avhengige av i behandlingen sin.

Innledning

Hovedorganisasjonen Virke representerer over 24 000 virksomheter med over 280 000 ansatte i handel, tjenesteytende næringer og ideell og frivillig sektor. Innenfor spesialisthelsetjenesten driver ideelle aktører i hovedsak somatiske sykehus, sykehus i psykisk helsevern, DPS (distriktspsykiatrisk senter), TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) og TSR (tverrfaglig spesialisert rehabilitering). På overordnet plan er de ideelle aktørene en integrert del av det samlede offentlige tjenestetilbudet.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren (bl.a. side 117-118)

Ideelle tjenesteleverandører spiller en viktig rolle med å bidra til tjenestetilbud som er preget av høy kvalitet, mangfold, valgfrihet og fleksibilitet. Mange er ledende på sine fagfelt og kjennetegnes ved at de kommer tett på pasientene, brukerne og lokalmiljøet de opererer i. Dette gir igjen særlig fortrinn for innovasjon og utvikling. Ideelle aktører har fleksible organisasjoner med korte beslutningsveier og kan dermed raskt sette nye ideer ut i livet.

Stortinget vedtok i desember 2016 å be regjeringen om å fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og legge frem for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak. Virke vil rose regjeringen for at den i fjorårets statsbudsjett slo fast et offensivt vekstmål om dobling av ideell sektors andel av spesialisthelsetjenesten til 10 % målt i kostnader, og vil videre berømme regjeringen for måten målet er fulgt opp i styringen av helseforetakene i løpet av året, og for den tydelige styringen mot dette målet i budsjettforslaget for 2021.

2020 har vært et svært krevende år for spesialisthelsetjenestene hvor mye av det tradisjonelle arbeidet er stoppet opp. Dersom vi skal realisere vekstambisjonene er det likevel nødvendig å gjøre dem til en integrert del av helseforetakenes strategier. Vi er derfor glade for at regjeringen i reviderte oppdragsdokument til RHFene likevel fastholdt kravet om egne strategier for ideell vekst og at det rapporteres årlig til HOD på utviklingen. Vi ser på tross av dette at kravet følges opp i varierende grad. Det er fortsatt behov for tett politisk oppfølging i den løpende dialogen med foretakene.

Vi understreker at likebehandling av ideelle aktører ved kompensasjon for inntektstap og ekstraordinære utgifter som en følge av koronasituasjonen, forutsetter at kompensasjonen utmåles på grunnlag av reelle kostnader og ikke sjablongmessig. Eksempelvis har enkelte lokalsykehus vesentlig høyere kompensasjonsbehov enn som ville fordeles om RHF enes inntektsmodeller legges til grunn.

Virke mener at:

• 10 %-målet må operasjonaliseres som en målsetting for spesialisthelsetjenesten, og at budsjettet bør få en merknad om at målet skal nås senest i 2030.
• Komiteen bør be om å få helseforetakenes konkrete vekststrategier til behandling i Stortinget i inneværende stortingssesjon.

Kap. 737 Historiske pensjonskostnader (Post 70 tilskudd)

Det er positivt at regjeringen har etablert en rettighetsbasert tilskuddsordning til dekning av historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning for ideelle og enkelte andre virksomheter. Dette bygger på en prinsipiell tilnærming om at dette er utgifter det offentlige bør bære.

Etableringen av den statlige ordningen har vært meget vellykket og vi vil berømme Helsedirektoratet for dets profesjonalitet og ryddighet. Dette gjør at det ligger et meget godt rammeverk som kan tas i bruk til en ordning for kommunal og fylkeskommunal sektor.

Vi er samtidig overrasket over at regjeringen ikke har presentert et forslag til løsning i kommunal og fylkeskommunal sektor. Allerede høsten 2018 vedtok Stortinget av dette skulle gjøres, dette med gjentatt med enda sterkere formuleringer i 2019. I anmodningsvedtak nr. 82 (2018-2019) vedtok Stortinget:

"Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019."

Da komiteen behandlet statsbudsjettet for 2020 kom flertallet med følgende merknad:

"flertallet vil derfor peke på nødvendigheten av å få fortgang i å lage et rammeverk for hvordan ideelle aktører som har levert tjenester på vegne av kommuner og fylkeskommuner, også kan få sine historiske pensjonsforpliktelser kompensert."

Virke mener at:

• Alle ideelle leverandører, også i kommuner/fylkeskommuner, bør få dekket sine historiske pensjonskostnader.
• Stortinget bør be regjeringen legge fram forslag til en modell for en søknadsbasert ordning som administreres av Helsedirektoratet som også ivaretar ideelle aktører som har levert tjenester på vegne av kommuner og fylkeskommuner.

Kap. 714 Folkehelse og 765 psykisk helse og rus

Virke vil videre rose regjeringen for forslaget om å bevilge 60 millioner til tiltak for eldre som er utsatt for ensomhet, og for innretningen av disse tiltakene mot ideelle aktører og frivillige organisasjoner. Vi mener dette er et tiltak som svarer godt på de særskilte utfordringene koronasituasjonen har gitt helse- og omsorgsfeltet.

Vi merker oss samtidig at fordelingen av midler på kapittel 765 er preget av til dels betydelige omskiftinger. Vi er opptatt av at tiltak skal evalueres og at det skal være rom for innovasjon, men vil likevel påpeke betydningen av en viss stabilitet, spesielt når det er snakk om et område der det er bred enighet om at det er behov for styrket innsats fra samfunnets side.

Innspill til behandlingen av forslaget til Statsbudsjett 2021

Helse- og omsorgskomiteen  26.-27. oktober

Kontakt for oppfølging: Områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik

Telefon: 40063500  E-post: akf@forskningsradet.no

Tilsynelatende er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 et godt forskningsbudsjett. Det er en 2,1 prosent realvekst (5 prosent nominelt) til forskning i 2021; totalt er rammen på 40,9 milliarder. I åtteårs-perioden har det samlet vært 23 prosent realvekst, men det har vært under 1 prosent samlet realvekst de siste fire årene. Dette, og flere av grepene i budsjettet, gir grunn til bekymring.

Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon, men Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. NHO har nylig tatt til orde for 1,30 % og Europakommisjonen har nylig anbefalt 1,25 % for alle EU-land. For å nå det nivået, mangler det fortsatt 4-6 mrd. kroner. Vi mener det er nødvendig å komme opp på 1,25 prosent i lys av de omstillingene vi skal gjennom, både nasjonalt og globalt.

Det skaper usikkerhet og svekker forutsigbarheten at staten låner fra Forskningsrådets avsetninger. Forskningsrådet er bekymret over at bevilgningen for 2021 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett reduseres for annet år på rad for å redusere avsetningene på helseområdet. Forskningsrådet har 30 mrd i framtidige forpliktelser i sin samlede portefølje. Regjeringen har foreslått ettårige forskyvninger i bevilgningene til Forskningsrådet på flere av departementenes budsjett - til sammen 712 millioner kroner. Forskningsrådets midler omdisponeres dermed til andre formål enn forskning. Siden det er forutsetningen at disse ettårige reduksjoner ikke skal føre til redusert aktivitet og Forskningsrådet må forutsette at dette inntektstapet som disse lånene i realiteten innebærer, blir tilbakebetalt på et senere tidspunkt. Hvis ikke vil Forskningsrådet ikke kunne opprettholde investeringsnivået, slik statsbudsjettet legger opp til. Samlet etter fire år utgjør lånene hele 1,64 mrd. kroner. Hvis lånte midler ikke føres tilbake til anvendelse til forskningsfinansiering, er denne mekanismen i realiteten en kamuflert reduksjon i tidligere års forskningsbudsjetter, og det vil dermed få konsekvenser for investeringsnivået fremover.

Det er flere positive elementer i budsjettforslaget fra HOD. Det er viktig at arbeidet med Helseanalyseplattformen styrkes med 35 mill. Totalt får arbeidet 235 millioner. Helseanalyseplattformen skal lette tilgangen til bruk av helsedata, blant annet til forskning og innovasjon.

Forskningsrådet hilser velkommen 5 mill. kroner til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet, men med 20 mill. kroner til kvinnehelseforskning i 2021 er innsatsen fortsatt liten.

Det er også gledelig at tiltak i helsenæringsmeldingen følges opp med 20 mill. kroner til helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon (Pilot Helse). Midlene vil sammen med tiltaksmidler på 40 mill. til Pilot helse i 2020 muliggjøre oppstart av en satsing på forskningsbasert og behovsdrevet innovasjon med helsetjenestene og næringsliv som samarbeidspartnere. Helsenæringen i Norge er i god vekst, med mange FoU-solide tidligfasebedrifter som trenger samarbeid med helsetjenestene i sitt utviklingsarbeid. Det er svak kultur for offentlig-privat samarbeid i sektoren. Pilot helse vil bidra til dette og også kunne risikoavlaste begge parter slik at det kan vokse fram en konkurransedyktig helsenæring som bidrar til å løse sektorens utfordringer. 

Det er også positivt at det bevilges 30 mill. til å etablere NorTrials som et partnerskap for kliniske studier. NorTrials blir et sentre innen terapiområder definert sammen med næringslivet, frikjøpsordninger for studiepersonell og markedsføring av Norge som utprøverland.

Innenfor persontilpasset medisin støtter Forskningsrådet regjeringen i arbeidet med å fortsette oppbyggingen med å bevilge 61,3 millioner til arbeidet i 2021. Regjeringen foreslår å etablere et nasjonalt genomsenter med tilhørende registerløsninger for lagring og bruk av genetiske opplysninger for helsehjelp, kvalitetssikring og forskning. Midlene skal akselerere innføringen av persontilpasset medisin og bidra til etablering av en infrastruktur for kliniske studier som omfatter genetisk presisjonsdiagnostikk. Behovet på dette området er stort og kunne med fordel vært intensivert betydelig mer enn det legges opp til.

Forslag til statsbudsjett omfatter et viktig løft på 10,6 mrd. kroner for å ruste helsetjenesten for videre koronainnsats. Det er store næringsmuligheter knyttet til dette. Initiativet fra LO, NHO, LMI og andre om å styrke norsk vaksine- og legemiddelproduksjon bør kunne realiseres som del av koronasatsingen. Disse aktørene har foreslått et Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon (SEVI) som omfatter FoU samt beredskaps-, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner. Dette er en god anledning til å aktivt følge opp Helsenæringsmeldingen. Helsenæringen kan gjennom offentlig-privat samarbeid involveres aktivt i utviklingen av produkter og tjenester – og utnytte eksportmulighetene på området. Store globale aktører og mange land vil søke etter sikrere levering og norsk helsenæring har en reell mulighet til å ta en andel av dette markedet blant annet på grunn av Norges kvalitetsrennomme og generelle stabilitet. 

Det er imidlertid flere uheldige elementer i statsbudsjettforslaget. Det er heller ikke for 2021 er funnet rom for å øke forsknings- og innovasjonsinnsatsen på områder som er særlig relevant for primærhelsetjenesten. Det trengs mer data og kunnskap om effektive folkehelsetiltak i kommunene for å forebygge ressurskrevende kommunale helse- og omsorgstjenester. Økningen i tjenestebehov kan bremses ved å forebygge utenforskap, psykisk og fysisk uhelse, ensomhet, overvekt, rus m.m.

Det er skuffende at en videre satsning på norsk forskning på global helse etter 2020 ikke er kommet plass, ikke minst i lys av den pågående globale helsekrisen på grunn av Covid 19. Kombinasjonen av smittsomme sykdommer og svake helsesystemer er en viktig årsak til at globale helsekriser oppstår. Det er viktig for vår egen sikkerhet at vi både bidrar til den globale kunnskapsbasen med relevans for LLMIC-land og vedlikeholder en nasjonal forskningskompetanse på dette feltet. Vi må opprettholde og styrke den gode kompetansen og kapasiteten vi har bygget opp på global helseforskning i Norge. Det trengs en kraftfull satsing for å styrke internasjonalt samarbeid, gi bedre beslutningsgrunnlag for internasjonal helsepolitikk, bedre forebygging, nye vaksiner, diagnostiske metoder og behandlinger. Gjennom GLOBVAC-programmet har vi gjennomført en betydning styrking av, rekruttering til og kompetansebygging innenfor dette forskningsfeltet. Det er avgjørende for beredskapen vår mot globale helseutfordringer at vi beholder og videreutvikler denne kompetansen.

Forskningsrådet har også etterlyst en satsing på antibiotikaresistens – en av de største globale helsetruslene. Antibiotika er helt nødvendig for å behandle infeksjonssykdommer, for kirurgi og også for behandling av bl.a. kreft. På dette området trengs det tverrfaglig og tverrsektoriell forskning og innovasjon i et samarbeid mellom veterinær- og humanmedisin, matproduksjon og farmasøytisk industri. HOD bør ta ansvar for et interdepartementalt samarbeid for å styrke kunnskapsberedskapen på dette området.

Det er også bekymringsfullt at kontingenten til EUs rammeprogram finansieres med inndragning fra sektordepartementenes budsjetter, blant annet budsjettet til HOD, når dette bidrar til kutt i bevilgningene til konkurranseutsatt forskning på viktige sektorpolitiske områder.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Det er bra at Regjeringen foreslår betydelige ekstramidler til koronapandemien i kompensasjoner til Helseforetakene og kommunesektoren. Helsedirektoratet og kommunene la føringer og bestemmelser knyttet til smittevernutstyr karantenebestemmelser/smittehåndtering/besøksrestriksjoner. Det er viktig at private, kommersielle og ideelle virksomheter som leverer helse- og velferdstjenester til helseforetak og kommuner blir behandlet på lik linje med offentlig helsetjeneste og kompenseres for faktiske merkostnader knyttet til pandemien.

Kap. 761 Pårørende og pårørendestrategi.

Vi ser frem til fremleggelsen av en samlet pårørendestrategi og handlingsplan, som det varsles om i budsjettet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Vi har tidligere etterlyst mer målrettede nasjonale kvalitetsindikatorer som setter kommunene i stand til å måle kvaliteten i sine tjenester på institusjonsnivå/tjenestenivå. Vi har derfor forventninger om at det arbeidet som er igangsatt i regi av Helsedirektoratet gir kommunene bedre styringsverktøy til å sikre seg kunnskap om kvaliteten i egne tjenester fra de som faktisk bruker dem, pasienter/brukere og ofte deres pårørende.

I forrige uke la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett 2021 hvor et av tiltakene foreslått er innføring av moms på all kosmetisk kirurgi som ikke har blitt rettighetsvurdert ved offentlige sykehus. Det presiseres i utredningen at kun offentlige sykehus skal ha mulighet til å vurdere om et kosmetisk inngrep er av medisinsk natur eller ei. Hittil har så godt som alle pasienter som ønsker å benytte seg av plastikkirurgiske tjenester i det private markedet kommet uten at de har blitt rettighetsvurdert ved offentlige sykehus først og har dermed heller ikke vært en belastning for det offentlige. Basert på tall fra Sverige er det kun 20% av plastikkirurgiske inngrep som klassifiseres som utelukkende kosmetiske innenfor privat plastikkirurgi.

Det argumenteres med at moms bør innføres for å motvirke økt kroppspress. Problematikken med kroppspress er vel kjent for alle plastikkirurger og vi jobber daglig for å minske press gjennom å følge noen av verdens strengeste retningslinjer med minimum 18-års grense, flere klinikker praktiserer 20-års grense og vi viser ikke før og etter bilder i noen form for reklame eller markedsføring. Her er det en markant forskjell mellom autoriserte leger som driver med plastikkirurgi vs kosmetiske behandlinger som utøves av en rekke faggrupper uten tilsvarende strenge retningslinjer.

Samtidig er det store utfordringer knyttet til begrepet kosmetisk kirurgi. I forslaget til nytt statsbudsjett står det som følger:

«Kosmetisk kirurgiske inngrep er «inngrep» der «kosmetiske hensyn» er det avgjørende hensynet for å gjennomføre inngrepet.»

Kosmetisk kirurgi er således ikke en definisjon som tilhører en gitt spesialitet, men en definisjon av den medisinske vurderingen av inngrepet. Dessverre har kosmetisk kirurgi gjennom media, bloggere og nå også myndigheter blitt forstått som det samme som privat plastikkirurgi, men andre spesialiteter driver også med denne form for behandling.

Noen eksempler

• Fjerning av skjemmende føflekk (fastlege, hudlege, plastikkirurg, etc.) – kosmetisk hensyn er det avgjørende
• Skraping av alderdoms flekker (seborrhoisk keratose) (fastlege, hudlege) – kosmetisk hensyn er avgjørende
• Fjerning av overflødig hud på øyelokk (offentlige sykehus, øyeleger, plastikkirurger) – kosmetisk hensyn er avgjørende
• Panneløft (offentlige sykehus, plastikkirurger, ØNH leger) – kosmetisk hensyn er avgjørende
• Bukplastikker (offentlige sykehus, plastikkirurger, generell kirurger) – kosmetiske hensyn er avgjørende
• Korreksjon av overflødig hud etter slanking (Offentlige sykehus) – kosmetiske hensyn er avgjørende
• Arrkorreksjoner (Offentlige sykehus) – kosmetiske hensyn er avgjørende
• Laseroperasjon for synskorreksjon (øyelege) – kosmetiske hensyn er avgjørende, dersom man ikke vil definere at all bruk av briller eller linser er en lyte?? Hva er forskjellen mellom dette og pushup BH med innlegg vs brystimplantater??
• Kosmetisk fjerning av plagsomme åreknuter (karkirurg) – kosmetiske hensyn er avgjørende

Når man da kommer med nytt lovforslag om moms på kosmetisk kirurgi med følgende ordlyd

«Som redegjort for ovenfor, kan det være krevende i det enkelte tilfellet å ta stilling til om et inngrep eller en behandling er kosmetisk eller medisinsk begrunnet. Ved at unntaket for helsetjenester bare skal omfatte medisinsk begrunnede tilfeller som finansieres helt eller delvis av det offentlige, slipper de avgiftspliktige å gjøre denne vanskelige vurderingen.»

risikerer man at tolkningen blir som følger: - all plastikkirurgi som utøves av private aktører skal ikke lenger defineres som helsehjelp men salg av varer. Teksten hentyder også at private aktører er dårligere skikket til å foreta disse vurderingene, til tross for langt større erfaring enn de som sitter ved offentlige avdelinger. Pasienter vil derfor miste mange av sine rettigheter, samtidig som forskjellsbehandling ikke er til å unngå da mange sykehus vil tøye sine definisjoner for hva som er medisinsk indisert uten mulighet for kontroll av hverken myndigheter eller fagmiljøet. Dette er også en stor diskriminering i forhold til andre spesialiteter som behandler pasienter med metoder som det offentlige ikke har valgt å finansiere (f.eks. behandling av overfladiske åreknuter). Flere sykehus driver allerede utstrakt kosmetisk virksomhet på pasienter som helt klart faller i gråsonen av hva som er medisinsk indisert i forhold til våre nasjonale retningslinjer. Man kan heller ikke mene at det er rimelig for alle pasienter som ønsker privat plastikkirurgi å først bli henvist til offentlig vurdering for å ta stilling til om en operasjon er momspliktig eller ei? Dette vil føre til en enorm belastning på det offentlige. Samtidig vil dette være riktig prosedyre for at pasienten ikke skal ilegges moms av praktiske hensyn hvis de egentlig har krav på fritak i henhold til loven.

Som en offentlig godkjent spesialitet har plastikkirurgi krav om at 1/8 del av operasjonslisten skal være innenfor kosmetiske inngrep. Det er da ingen logikk i utsagn som at

«Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet, tilbys ikke i den offentlige helse- og omsorgstjenesten.»

Det finnes ikke et nasjonalt utvalg som vurderer medisinsk indikasjon på objektivt grunnlag – her er det opp til hver enkelt offentlig ansatt lege å gjøre denne vurderingen. Dersom man ikke tilbyr kosmetiske inngrep i den offentlige helse- og omsorgstjenesten ville ingen Leger i Spesialisering (LiS) i plastikkirurgi kunne fått godkjent sine utdanningsforløp som nylig ble revidert. Følgelig er det slik at dersom man skulle forsvare å tilby kosmetiske inngrep i offentlig regi måtte dette være av hensyn til utdanning av LiS. Hvordan sykehus som da ikke har godkjente utdanningsforløp eller LiS i det hele tatt da kan tilby disse inngrepene faller på sin urimelighet. Her snakker vi om at noen pasienter «vinner» en operasjon fordi de møter en offentlig ansatt lege som definerer inngrepet som medisinsk, mens man i privat praksis ikke en gang har lov til å ta stilling til indikasjon slik forslaget er fremmet i statsbudsjettet.

Dersom man fortsatt mener at moms bør innføres på en privat legetjeneste som uavhengig av spesialitet kan defineres som «kosmetisk kirurgi», vil det eneste riktige være å innføre moms på alle private legetjenester. Resultatet av forslaget slik det nå er fremmet, er at alle private plastikkirurger må føre doble regnskap og henvise alle pasienter til offentlige instanser for å få avklart moms-spørsmålet. Dette er en enorm byråkratisering av en helsetjeneste som ikke lar seg enkelt definere. Operasjoner vil alltid måtte oppfattes som helsehjelp av både lege og pasient, helt uavhengig av om man politisk ønsker å kalle dette for en vare eller tjeneste. Slik forslaget nå står, er det ingen klar grenseoppgang mellom legevitenskapelig kosmetisk kirurgi og dårlig definert kosmetisk behandling(medisin). Dette vil få følger for alle som driver med operasjoner i privat regi, uavhengig av spesialitet. Sakens kjerne er ikke hvilke deler av legetjenester som skal ilegges moms, men faktisk om man politisk skal fratas sin rett til å kalle pasientbehandling for helsehjelp. Grenseoppgangen mellom hva som skyldes utseende alene, vs somatisk eller psykisk helse vil være nærmest umulig å definere, det som er hovedpoenget her er at en autorisert lege må få beholde sin rett til å utøve helsehjelp for sine pasienter uansett spesialitet eller type praksis (offentlig vs privat).

Det eneste riktige ville være at «kosmetisk kirurgi» fjernes fra lovforslaget, slik at alle leger behandles likt. Forslaget, slik det nå står, er ment å ilegge en definert offentlig godkjent spesialitet et momskrav som ikke andre spesialiteter vil måtte ta hensyn til. Urimeligheten i dette vil måtte få konsekvenser for andre private aktører også.

"Jeg husker godt en jul vi skulle feire sammen med farmor. Det var jo mammaen til pappa. Og det føltes på mange måter trygt å skulle feire med henne. Men så fikk pappa sånne merkelige øyne. Sa litt merkelige ting. Snakket kanskje litt for høyt, og gjorde kanskje litt for mye rart. Jeg husker jeg så på farmor. Hun kommer til å si noe. Kommer til å gjøre noe.

 Men farmor bare så ned i fanget eller snakket om andre ting. Til slutt la pappa seg. Vi var ikke ferdig med å pakke opp gavene enda. Kanskje farmor sa noe nå. Pappa er jo tross alt sånn her stadig vekk. Men det virket som hun bare overså det. Vi har ikke feiret jul med noen etter det."

- Historie fortalt anonymt til Av-og-til

Alkovett er bra for deg – bedre for alle

Reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet er en av bærebjelkene i den norske alkoholpolitikken, og noe som forener alle partier. Av-og-tils arbeid ligger i kjernen av dette oppdraget. Vi jobber ikke for at folk skal slutte å drikke alkohol, men for at vi alle skal ha et reflektert forhold til hvordan vi drikker. Enten det er for vår egen helse, for å beskytte barn eller når vi er på sjøen. Vi jobber for en tryggere hverdag for store og små. Verktøyet vårt er informasjon og kunnskap. Og det fungerer.

Av-og-til takker for tilskudd i statsbudsjettet for 2021 i kapittel 714, post 70. Tilskuddet er et viktig bidrag, blant annet for å nå WHO-målet om å redusere alkoholforbruket med minst 10 prosent innen 2025. Risikoen for sykdom, skader og sosiale problemer øker i takt med bruk av rusmidler. Alkohol er i omfang det rusmiddelet som forårsaker mest skade i Norge. Mange rammes, både de som drikker for mye selv og de som berøres negativt av andres drikking. Alkohol kan ha negative konsekvenser for en rekke fysiske og psykiske sykdommer. Blant annet gir alkohol økt risiko for flere kreftsykdommer, blant annet to av kreftformene som tar flest liv i Norge: Brystkreft og tarmkreft.

Nesten 1 av 10 barn vokser opp i hjem med alkoholproblemer

Historien øverst i dette dokumentet er fortalt til oss i Av-og-til. Og gutten som har fortalt den til oss er ikke alene: Anslag fra Folkehelseinstituttet viser at nesten 90.000 barn vokser opp i hjem med alkoholproblemer. Det tilsvarer nesten 1 av 10 norske barn. Derfor jobber  vi hver dag for å bevisstgjøre voksne. For å få dem til å tenke over hvor mye de drikker, slik at barna slipper, og for at de skal tørre å gjøre noe hvis de er bekymret for et barn. Altfor mange barn opplever at voksne gjør som guttens bestemor i historien: Ser en annen vei, og snakker om noe annet.

Våre kampanjer måles jevnlig, og de har effekt. Sommerens kampanje om foreldre og alkohol ble lagt merke til av 34 prosent av befolkningen, ifølge en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Respons Analyse. Av disse svarte 25 prosent at kampanjen hadde fått dem til å tenke over eget drikkemønster. Dette er et viktig bidrag for å sikre at færre barn opplever at mamma eller pappa drikker for mye.

Kommuner og frivilligheten er viktige partnere for å sikre alkovett

Av-og-til har utarbeidet en samarbeidsmodell med kommuner over hele Norge. Gjennom Av-og-til Lokalt får kommunene en lokaltilpasset modell for å gjennomføre god forebygging. Mange aktører blir mobilisert for å jobbe med forebygging, som for eksempel helsestasjoner, barnehager og skoler, politi, frivillige organisasjoner og idretten. Arbeidet blir tilpasset lokale behov, og er et viktig bidrag i det kommunale, rusmiddelpolitiske arbeidet.

Dette arbeidet har vært et viktig satsningsområde for oss de senere årene. Samarbeidet er populært. I dag bor mer enn 1,1 millioner nordmenn i en kommune som samarbeider med Av-og-til. De siste årene har vi som følge av økt støtte jobbet målbevisst med å få inn flere og større kommuner i samarbeidet. Nå omfatter det blant annet Stavanger, Ålesund og Bærum.

Vi kan gjøre mer

Vi skal bruke tildelingen til å sikre et enda bedre forebyggende arbeid, som når enda flere. Det er et viktig bidrag til bedre folkehelse i Norge. Samtidig kan vi utrette enda mer med økte midler. Vi kan:

• Ønske flere kommuner velkommen inn i samarbeidet Av-og-til Lokalt.
• Sikre at vi opprettholder kvaliteten i Av-og-til Lokalt, til tross for økning i samarbeidskommuner.
• Utvikle flere kampanjer og verktøy for å utfordre folk på hvordan alkoholvanene påvirker dem selv og de rundt dem.

Vi har et budsjett for 2021 på 22 millioner kroner, 1,5 millioner mer enn tildelingen for 2021. Om det åpnes for å omdisponere midler, er Av-og-til en aktør som gjennom flere år har vist seg å kunne bidra til økt alkovett blant nordmenn.

Vi er tilgjengelig for å svare på spørsmål enten på mail eller telefon. Ta gjerne kontakt med meg.

Med vennlig hilsen  

Randi Hagen Eriksrud
Generalsekretær 
Randi@avogtil.no
940 18 851

Innspill til budsjettbehandlingen i helse og omsorgskomitéen

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for interkommunale friluftsråd og arbeider for å tilrettelegge for og inspirere til friluftsliv i hele landet. Folkehelse og friluftsliv er to sider av samme sak og vi ønsker mer søkelys på friluftsliv i folkehelsearbeidet. Koronapandemien har synliggjort viktigheten av og behovet for områder som er tilrettelagt for nærfriluftsliv. Friluftsliv i nærmiljøet; til fots, på sykkel eller med rullator og rullestol, er et bærekraftig alternativ til andre aktivitetsarenaer. Vi vet at friluftsliv har mange positive effekter: fysisk aktivitet, psykisk velvære og sosiale møteplasser der det er lett å komme i kontakt med andre. Særlig de to siste effektene har vært og er viktig fordi andre arenaer for aktivitet og sosiale sammenkomster har blitt begrenset under pandemien.

Vi er skuffet over at det nettopp nå, når behovet er størst og effektene så tydelige, er kuttet i midler til friluftslivsformål i Klima- og miljødepartementets budsjett.

FL ber om at Komiteen gjennom en merknad understreker behovet for å styrke friluftslivet som en avgjørende faktor i folkehelsearbeidet. Friluftsliv har en enestående kombinasjon av naturopplevelser, fysisk aktivitet og arena for mestring og sosialt fellesskap med avgjørende betydning for psykisk og fysisk helse.

Mobilisering mot ensomhet, kap.714, post 79

Vi er glade for at arbeidet med mobilisering mot ensomhet videreføres i budsjettforslaget. Friluftsrådene har en egen satsing på «Friluftsporter» - nærfriluftsområder som tilrettelegges for naturopplevelser, fysisk aktivitet og med sosiale møteplasser. Videre arrangerer vi en rekke åpne og uforpliktende turer for alle, og har gode erfaringer med å invitere til åpen bålrast for alle, til faste tidspunkt. Vi ønsker at Stortinget skal omsette kunnskapen om friluftslivets betydning for folkehelse i konkret handling og budsjett. Dersom målene om økt fysisk aktivitet i befolkningen skal nås, må valget om å bli mer fysisk aktiv være enkelt og motiverende. Friluftsaktiviteter med sosial profil er et godt virkemiddel i arbeidet mot ensomhet og inaktivitet.

FL ber komiteen i en merknad til kap. 714, post 79 understreke betydningen av friluftsaktivitet for ensomme unge og eldre.

De eldre

Det er aldri for sent! Satsingen «Leve hele Livet» er god, og man bør planlegge og legge til rette for at alle i den store kategorien eldre også skal kunne ta del i utendørsaktiviteter og friluftsliv. Leve hele livet har en god målsetting og inkluderer det å kunne være utendørs og i naturen. Spesielt nå når mulighetene i treningssentre og andre treningsgrupper er begrenset, er det viktig med mulighet til friluftsaktivitet. Vi har merket oss både faglig innhold og tiltak i stortingsmeldinga Leve hele livet, bl.a:

« Fysisk aktivitet forebygger og utsetter funksjonsnedsettelse og reduserer fallrisiko hos eldre, uavhengig av alder, livsstil, helsestatus og funksjonsbegrensninger …  Men mange godt voksne trener på treningssentre, og andelen har økt de senere årene. Friluftslivsaktiviteter er også populært blant eldre, enten det er skiturer og fotturer i skog og mark eller sopp- og bærtur. Økningen i fysisk aktivitet blant eldre har i hovedsak skjedd gjennom egenorganisert aktivitet. Til tross for solid kunnskap om effekten, brukes fysisk aktivitet og spesifikk balansetrening for sjelden som målrettede tiltak initiert av helse- og omsorgstjenestene»

Vår satsing på tilrettelegging av nærfriluftsområder og turveger er et viktig ledd i arbeidet med å gi eldre bedre muligheter til friluftsliv. Informasjon, motivasjonsopplegg som turregistrering (TellTur, StikkUt m.fl.) og organiserte turer og friluftslivsaktiviteter er viktige tiltak i vår regi med potensial for ytterligere styrking. De interkommunale friluftsråd, som styres av kommunene, har en særlig god mulighet til samhandling med kommunenes helse- og omsorgstjeneste.

FL mener at også personer med varierende grad av demens kan ha stor nytte og glede av friluftsaktivitet. Ofte kan personer med denne diagnosen bli stengt ute fra aktiviteter de tidligere deltok i og likte. Vi tror at friluftsrådene og andre friluftsorganisasjoner kan bidra til å gjøre livet lysere og mer aktivt for denne gruppen.

Under Omsorgstjenester, kap. 761, post 71 er det foreslått en tilskuddsordning for frivillige og ideelle organisasjoner der midlene er tiltenkt aktivitetstilbud til personer med demens. Vi er glade for denne tilskuddsmuligheten som kan gi oss mulighet til å styrke vår innsats.

FL ber komiteen understreke viktigheten av tilskuddsmidlene på kap. 761 post 71 for å styrke arbeidet med å gi disse gruppene et bedre tilbud, og påpeke betydningen av samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner og kommunenes helsetjeneste.

Kontaktpersoner

Morten Dåsnes, daglig leder morten@friluftsrad.no 416 18 459

Marianne Sanderud, rådgiver,  marianne@friluftsrad.no  934 31 474

Lisa-Sophie Lundh, rådgiver, lisa@friluftsrad.no 945 03 027

Høringsinnspill  fra Aleris Helse til budsjetthøring i Helse- og omsorgskomiteen
(Kapittel 732 – post 70 Særskilte tilskudd – Midlertidig insentivordning)

Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig insentivordning i 2021, med mål om å redusere ventetidene som har økt som følge av koronapandemien. De foreslåtte midlene på 200 mill. kroner skal administreres av de regionale helseforetakene, og RHF-ene får ansvar for å tildele midlene til konkrete tiltak og prosjekt.

Dersom formålet med denne ordningen er å redusere ventetidene må bevilgningen brukes mer målrettet enn det forslaget legger opp til. Aleris mener at det må settes tydelige krav til at de regionale helseforetakene skal benytte dette tilskuddet til å kjøpe kapasitet fra private aktører.

Vi i Aleris vil bidra. Vi mener at det offentlige fortsatt skal ha ansvaret for å sikre gode helsetjenester til befolkningen. Men skal vi møte utfordringene, både dagens og fremtidens, må vi ta i bruk alle gode krefter, private som offentlige. Vi trenger nytenking og innovasjon. Aleris og andre private aktører har allerede hjulpet til på enkelte medisinske fagområder. Men vi har kapasitet til så mye mer – om vi får lov til å slippe til. Så langt har ikke de regionale helseforetakene brukt oss til i nevneverdig grad. Dette til tross for at både Stortinget og Helseministeren har bedt dem om å utnytte kapasiteten også hos de private tjenesteleverandørene, jf. krav gitt både i foretaksmøter i april og gjentatt i brev til RHF-ene i juni som en oppfølging av Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019-2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Prop. 127 S (2019-2020) Økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet, jf. Innst. 360 S (2019-2020).

Det viktigste nå bør være å raskest mulig hjelpe alle pasientene som har fått utsatt sine kontroller, undersøkelser og operasjoner. Det gir ikke mening at pasienter skal vente unødvendig lenge på behandling når det er ledig kapasitet hos private. Dette er dårlig utnyttelse av ressursene, og det går først og fremst utover pasientene. Mange opplever dessverre at den økte ventetiden gir dårligere livskvalitet, redusert helse og tapt behandlingsmulighet. Pasienter som burde vært innkalt til utredning/behandling, og mange som var i gang med utredning eller behandling, har fått neste avtale utsatt på grunn av pandemien. Det betyr at det er etterslep både i inntak av nye pasienter, og tilbud til pasienter som er i gang med utredning/behandling.

I september var gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått somatisk helsehjelp påstartet 74 dager. Over 9000 pasienter fikk helsehjelpen påstartet etter fristdato, noe som tilsvarer en andel på hele 10,4 pst. Ventetiden for de som fortsatt venter var på 77 dager. I tillegg er det alle de pasientene som har fått sitt behandlingsforløp utsatt. Tall fra Helsedirektoratet per august 2020 viser at hele 243 769 pasientavtaler ikke ble gjennomført som planlagt.

For Aleris’ del oppleves dette i form av stor pågang fra pasienter som enten bruker sin private helseforsikring, eller som selv betaler for behandlingen. Dette sikrer aktivitet ved våre sykehus, men det er etter vår mening feil at pasienter uten helseforsikring og med mindre betalingsevne skal være taperne. Det er nettopp dette som fører til en todelt helsetjeneste. Vi har kapasitet til å behandle flere - og er villige til å ta i bruk både kvelder og helger for å bistå i en dugnad.

Det foreligger fortsatt stor usikkerhet om den videre utviklingen av pandemien. Endringer i smittesituasjonen vil kunne endre seg raskt. Det foreligger en fare for at de lokale utbruddene av smitte vi nå i økende grad ser, kan spre seg og føre til en oppblomstring av smitte også regionalt og nasjonalt. Dette vil igjen kunne gi stort press på helsetjenesten og de offentlige sykehusenes kapasitet til å behandle for andre tilstander enn Covid-19.  

Med så store etterslep på pasientbehandlinger, og usikkerheten i fremtidig smittesituasjon, bør kreftene brukes på å finne løsninger som sikrer pasientene som allerede har ventet altfor lenge, raskest mulig behandling. Aleris har ledig kapasitet og står klare til å bidra. Det betinger at de regionale helseforetakene ønsker å benytte oss. Det Helse- og omsorgsdepartementet skriver om bevilgningen i budsjettproposisjonen gir imidlertid grunn til å frykte at de regionale helseforetakene vil kunne prioritere tiltak som ikke nødvendigvis hjelper pasientene som allerede har ventet altfor lenge i korona-kø:

“Tiltakene som finansieres skal inneholde elementer som har dokumentert positiv effekt på kapasitetsutnyttelsen. Eksempler på dette er analyser av egen pasientstrøm og aktivitet, forbedret bemanningsplanlegging og lengre planleggingshorisont, styrking av merkantile funksjoner for å sikre god planlegging og for å frigi helsepersonellets tid til pasientrettet arbeid og tiltak for å håndtere ev. utsatt pasientbehandling som har bygget seg opp, f.eks. gjennom kveldspoliklinikk, innføring og bruk av digitale verktøy, eller bruk av private, ideelle og avtalespesialister, mv. Utgiftene som skal dekkes med disse midlene kan f.eks. være utgifter til prosjektledelse og -deltakelse, merkantilt personell, analyseressurser, IKT-støtte, overtid ved kveldspoliklinikk mv. Videre kan en del av midlene benyttes til finansiering av konkrete tiltak som forbedrer henvisnings- og utskrivingsprosessen.”

Vi opplever at flere av de lokale helseforetakene (HF-ene) ønsker å gjennomføre direktekjøpsavtaler med virksomheter som Aleris, men at de regionale helseforetakene (RHF) har gitt retningslinjer om at dette ikke er ønskelig nå. Det til tross for at regelverket klart åpner for at slikt kan skje – og til tross for klare politiske signaler om det motsatte.

Dette kan Stortinget nå gjøre noe med. Ved å øremerke bevilgningen på kr. 200 mill. i den midlertidige insentivordningen til kjøp av ledig kapasitet hos private sykehus kan dette raskt bidra til økt behandlingskapasitet, til det beste for norske pasienter. Dette kan eksempelvis skje gjennom at RHF-ene utnytter mulighetene for avrop og opsjoner i eksisterende RHF-avtaler bedre eller at helseforetakene får anledning til å gjøre direktekjøpsanskaffelser.

Aleris Helse v/Anita Tunold

Unge funksjonshemmede takker for muligheten til å sende inn våre innspill til helse- og omsorgskomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2021. Med dette tillater vi oss å sende inn våre merknader.

Ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom har blitt rammet hardt av koronapandemien. Dette har blitt bekreftet av en spørreundersøkelse blant 474 ungdom med funksjonsnedsettelser, gjennomført av Unge funksjonshemmede sommeren 2020. Undersøkelsen viser at 2 av 3 har fått redusert helsetilbudet sitt, inkludert fysioterapi, spesialisthelsetjenester, psykolog og fastlege. Svært mange forteller at de har fått forverret fysisk helse, mer smerter, og flere psykiske plager. Vi er derfor svært glad for at regjeringen foreslår å sette av 100 millioner kroner til en tiltakspakke for habilitering og avlastning til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Likevel er løser en slik pakke langt ifra alt. Vi ber derfor komiteen følge tett med på helsetilbudet til barn og unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom i tiden fremover.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Unge funksjonshemmede er positiv til regjeringens forslag om å slå sammen egenandelstak 1 og 2. Vi mener likevel at det foreslåtte samlede taket på 3183 kroner er for høyt. Økningen vil føre til at mange funksjonshemmede og kronisk syke får større utgifter til nødvendig medisinsk behandling. Slik vi ser det, bør det være staten som tar på seg merutgiftene av omleggingen, ikke pasientene.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen støtter Regjeringens forslag om å slå sammen egenandelstak 1 og 2. Komiteen ber Regjeringen om å redusere det samlede egenandelstaket til et nivå som gjør at ingen pasienter taper på omleggingen.

Oppfølging av nasjonal strategi for ungdomshelse

Unge funksjonshemmede har lenge jobbet for en ungdomsvennlig helsetjeneste, noe som skulle ivaretas ved ungdomshelsestrategien som kom i 2016. Strategier må følges opp med handling. Dessverre ser vi heller ikke i årets statsbudsjett store tegn til at regjeringen følger opp med ressurser for å bedre ungdoms helsetjeneste.

Ungdomshelse er mer enn rus, psykisk helse og kroppspress. Vi etterlyser en tydelig satsing på de gruppene som bruker helsetjenestene mest, nemlig unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Mange av våre grupper opplever fortsatt å møte et helsevesen som ikke er tilpasset deres behov.

Det er fortsatt en vei å gå før ungdomshelse fullt ut anerkjennes som et eget fagfelt. Det mangler en arena for konsolidering og videreutvikling av ungdomskompetansen i det norske helsevesenet. Dermed blir det opp til engasjerte ildsjeler i helseforetakene og kommunene. For å oppnå strategiens mål om et ungdomsvennlig helsevesen, trengs tydelig statlig styring.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen etablere et nasjonalt kompetansenettverk for ungdomshelse. Nettverket bør bestå av representanter fra fagmiljø, sykehusledelse, brukerorganisasjoner og ungdomsrådene.

Kap. 762, post 60 Forebyggende helsetjenester

Unge funksjonshemmede setter pris på Regjeringens langsiktige styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Det er derimot ikke nok å videreføre de frie midlene til kommunene, som generelt har mange viktige lovpålagte og andre oppgaver. Unge funksjonshemmede mener det øremerkede tilskuddet til skolehelsetjenesten og helsestasjonene må økes for å kunne oppfylle behovene i tjenesten. I tillegg bør bemanningsnormen i skolehelsetjenesten forskriftsfestes. Vi ønsker særlig at det nå satses på helsestasjoner for ungdom, som også treffer de ungdommene som har falt ut av et skoleløp, eller er studenter.

Unge funksjonshemmede ber komiteen om å vedta følgende merknad: Komiteen ber regjeringen forskriftsfeste en bemanningsnorm i skolehelsetjenesten, og styrke satsning på skolehelsetjenesten gjennom flere øremerkede midler til kommunene.

Kap. 762, post 73 Seksuell helse

Strategien "Snakk om det!" slår fast at seksuell helse er mye mer enn seksuelt overførbare infeksjoner og uønskede graviditeter. Vi må gi unge opplæring om identitet, kjønn, funksjonsevne, psykisk helse, og relasjoner. Det er et stort behov for kompetanseheving av helsepersonell, særlig når det kommer til funksjonshemming og seksuell helse. I dag er vi den eneste aktøren som systematisk bidrar til kunnskapsheving blant helsepersonell om funksjonshemming og seksuell helse, blant annet gjennom prosjektet «Sex som funker». «Sex som funker» og vårt arbeid innenfor seksuell helse er spesifikt nevnt i strategien som et tiltak. Samtidig opplever vi at det er behov for en mer forutsigbar bevilgning som sikrer at vi kan videreføre vårt viktige arbeid på lenge sikt. Vi håper at det eneste kunnskapshevende prosjektet for helsepersonell på dette området blir prioritert.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad:Komiteen ber om at det settes av 750 000 kr for videreføring av prosjektet «Sex som funker» innenfor Tilskudd til seksuell helse for å bidra til hovedmålsettingen i strategien «Snakk om det».

Med vennlig hilsen Leif-Ove Hansen

Generalsekretær, Unge funksjonshemmede

Til 

Helse- og omsorgskomiteen

Stortinget 

21.10.2020 

Statsbudsjettet 2021 (Prop. 1 S (2020-2021)):
Stort behov for psykisk støtte og besøk mot ensomhet under covid-19

Røde Kors vil benytte anledningen for å takke for et godt samarbeid med norske myndigheter under innsatsen mot covid-19. Røde Kors har utført koronaoppdrag i alle landets fylker for kommuner og helseforetak. Frivillige har satt opp blant annet telt på legevakter, transportert smittede, distribuert mat og medisiner til befolkning i karantene, bistått med organisering av køer utenfor sykehus, og bistått med smittetesting. Samtidig med pandemien var det 20 prosent flere redningsoppdrag på sjø, fjell og i by for Røde Kors i sommer.

I tillegg til å være en beredskapsorganisasjon har Røde Kors omfattende sosiale aktiviteter, og vi ser et press mot våre aktiviteter nå under pandemien. Derfor ber vi Stortinget justere regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, særlig når det gjelder barn og unges psykiske helse og ensomhet hos eldre.

1. Ikke kutt i samtaletilbudet til barn og unge under pandemien: Styrk Kors på halsen
Røde Kors er glad for at regjeringen setter av 20 millioner kroner til selvmordsforebygging og oppfølgingen av handlingsplan for forebygging av selvmord (kap 765, post 75). Nå ber vi om at 1 million kroner av disse øremerkes til Kors på halsen.

Kors på halsen er Røde Kors sitt samtaletilbud for barn og unge. Hit ringer eller sender barn og unge meldinger eller chatter for å snakke om alt fra vennskap, følelser, skolen og forskjellige sider av livet. Noen av de som tar kontakt har selvmordstanker. Disse samtalene redder liv. Selvmord er den største dødsårsaken blant barn og unge. Etter ung.no er Kors på halsen den chattetjenesten flest unge kjenner til (67 % av 4.615 personer mellom 13-18 år, ifølge en ny undersøkelse gjort av Helsedirektoratet i 2020).

Røde Kors ber Stortinget å:

• Øremerke 1 millioner kroner til Kors på halsen gjennom kapittel 765, post 75 (Vold og traumatisk stress).
• Videreføre satsingen med 20 mill kr til selvmordsforebygging også i 2022 og 2023.

2. Større behov for å få besøk i isolasjonens tid

Røde Kors sin besøkstjeneste finnes på over 270 steder i hele landet. 10.000 frivillige besøksvenner går på besøk hos 20.000 ensomme, på institusjoner og i hjemmene. Røde Kors organiserer også sammenkomster, turer og andre sosiale møteplasser. Under covid-19 har mange eldre både på institusjon og hjemme blitt isolert. Behovet for sosial kontakt er stort, og vi merker stor pågang i våre tjenester. Røde Kors har under pandemien gjort en stor omstilling til digitale møter i besøkstjenesten, i tillegg har konsepter som «vindus-venn» blitt populært. 251 lokalforeninger i hele Norge har hatt aktiviteter rettet mot eldre i perioden. Mange har bidratt som «ringevenn». Noen steder har det vært behov for å opprette nye tilbud, andre har justert allerede eksisterende aktivitet tilpasset gjeldene smittevernregler.

Røde Kors er glad regjeringen har satt av 60 millioner kroner mer til økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre i budsjettet. Vi håper Stortinget anerkjenner arbeidet Røde Kors gjør på feltet ved å øremerke mer penger til nettopp Røde Kors besøkstjeneste.

Røde Kors ber derfor komiteen å:

• Øremerke 20 millioner kroner til Røde Kors besøkstjenesten over kapittel 761, post 71
  (Frivillig arbeid).

3. Bedre helsehjelp til torturutsatte i Norge
Røde Kors la 27. februar 2020 frem en omfattende rapport om situasjonen til mennesker som er blitt utsatt for tortur før de kom til Norge. Rapporten heter «Torturert og glemt? Identifisering og rehabilitering av torturutsatte i Norge». Mellom 10.000-35.000 personer har vært utsatt for tortur før de kom hit. Vår utreding viser at mange av torturofrene ikke får et god nok helsetilbud eller helhetlig rehabilitering. Dette har store konsekvenser for den enkelte og deres nærmeste, og det hemmer god integrering. Røde Kors mener torturutsatte er en glemt gruppe med et stort udekket humanitært behov. Røde Kors er glad regjeringen setter av 15 mill kroner til styrking av tannhelsetjenestetilbudet for tortur- og overgrepsofre i statsbudsjettet for 2021. Dette er en god start – men behovet er fortsatt stort for et bedre helhetlig tilbud til torturofte.

Røde Kors ber Stortinget å:

• Sette av midler for å etablere et eller flere nasjonale sentre for torturrehabilitering.
• Få kunnskap om konsekvenser og behandling av tortur inn i utdannings- og etterutdanningsløpet til relevante yrkesgrupper som psykologer, leger, fysioterapeuter, sosionomer og tannleger.
• Utarbeide en nasjonal handlingsplan for å styrke arbeidet med torturrehabilitering i Norge.

4. Styrke tilgangen til helsetjenester i norske fengsel
Innsatte i norske fengsler blir i dag utsatt for ulovlig og helseskadelig isolasjon. Isolasjon som skyldes økonomiske eller praktiske utfordringer, som underbemanning i norske fengsel og bygningsmessige forhold, er den mest utbredte årsaken til isolasjon. Røde Kors erfarer videre at mange innsatte ikke får god nok helsehjelp og at deres helsetilbud nedprioriteres.

Norge har gjentatte ganger fått kritikk for bruk av isolasjon og utfordringer knyttet til helsetilbudet i norske fengsler. Norge har et ansvar for at soning skjer på riktig måte og at straffedømte får riktig hjelp i tilbakeføringen på vei tilbake til et nytt liv. Røde Kors Nettverk etter soning jobber tett med tidligere innsatte i overgangen mellom fengselsopphold eller annen straffegjennomføring til et liv i frihet der målet er å hindre tilbakefall til kriminalitet og fengsel.

Røde Kors ber regjeringen i statsbudsjettet for 2021:

• Styrke tilgangen til helsetjenester i norske fengsel.
• Styrke tilgangen til helsetjenester på Trandum.

• Øremerke 17 millioner kroner til Røde Kors Nettverk etter soning over kapittel 765, post 72 (Frivillig arbeid).

Vennlig hilsen

Anne Biering

Leder nasjonale programmer og beredskap
Røde Kors i Norge

Behold fritak fra merverdiavgiften for psykoterapeuter deriblant gestaltterapeuter. De har gode og kvalitetssikrete utdanninger.

Utdanning i psykoterapi og gestaltterapi

Det finnes forskjellige private utdanninger innen psykoterapi i Norge. Norsk Forbund for psykoterapi (NFP) representerer de viktigste av disse retningene og har en oversikt over de forskjellige utdanningsinstitusjonene i Norge. Den største og mest anerkjente er utdanningen i gestaltterapi ved NGI. I denne informasjonen beskrives kort hva som menes med psykoterapi og gestaltterapi før NGI høyskole presenteres.

Psykoterapi

Psykoterapi er bruken av psykologiske metoder i behandling av psykiske lidelser og problemer der målet er at klienten skal få en økt livskvalitet eller bedret psykisk helse. Den moderne psykoterapi startet med psykoanalysen på slutten av 1800 tallet. Det er siden 1900-tallet utviklet flere psykoterapeutiske retninger og metoder. De mest kjente er psykoanalyse, psykodynamisk terapi, kognitiv terapi, adferdsterapi og eksistensiell og/eller humanistisk terapi.

Gestaltterapi

Gestaltterapi er en retning innen psykoterapien og har sine røtter i psykoanalyse, gestaltpsykologi, fenomenologi og eksistensiell filosofi. Gestaltterapi kjennetegnes av at terapeuten tenker helhetlig, er opptatt av klientens tanker, følelser, kroppslige fornemmelser og livssituasjon i tillegg til å ha stor oppmerksomhet på kontaktforholdet mellom terapeut og klient.  

INFORMASJON OM GESTALTTERAPIUTDANNINGEN VED NORSK GESTALTINSTITUTT HØYSKOLE.

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole.

Utdanningen i gestaltterapi er et NOKUT godkjent deltids studium over fire år som gir 120 studiepoeng. Skolen har også et deltidsstudium i gestaltorientert coaching over to år som gir 60 studiepoeng. I tillegg tilbyr skolen en internasjonal etterutdanning i gestaltterapi, en veilederutdanning og en utdanning i organisasjonsutvikling.

Utdanningen i gestaltterapi ble startet i 1986. Den gangen var det strømninger i tiden som så på psykiske lidelser og behandling av mennesker med nye øyne, noe som medførte store endringer i organiseringen av psykisk helse. Store psykiatriske institusjoner ble nedlagt eller fikk andre funksjoner. Behandlingen skulle foregå i nærmiljøet i små institusjoner og poliklinikker. Det var stort behov for helsepersonell med utdanning og erfaring fra arbeide innen psykiatri og psykisk helsevern. Skolens grunnleggere, en lege og to sosionomer, alle med erfaring fra psykiatri og gestaltterapi, savnet en relevant offentlig utdanning i psykoterapi og startet på den bakgrunn en egen, privat utdanning innen gestaltterapi. Det var stor interesse for en slik utdanning, noe som medførte at Norsk Gestaltinstitutt Høyskole ble grunnlagt. Skolen fikk NOKUT godkjenning for gestaltterapistudiet i 2003 og er re-akkreditert i 2013.

Skolen har siden 1986 uteksaminert cirka 1400 studenter i gestaltterapi, 60 nye studenter ble tatt inn i høst. Som alle NOKUT godkjente studier er utdanningen i gestaltterapi forskningsbasert og kvalitetssikret. Skolens lærerstab har et høyt akademisk nivå med blant annet en dosent i gestaltterapi, to førstelektorer og flere høyskolelektorer. Flere av lektorene holder på med doktorgradsstudier. Skolen utgir et eget vitenskapelig tidsskrift, Norsk Gestalttidsskrift (NGT), med fagfellevurderte artikler, internasjonale fagartikler, bokomtaler og intervjuer. Det er publisert en egen lærebok i gestaltterapi skrevet av to av skolens lærere (Skottun og Krüger, 2017). Boka er oversatt til engelsk og blir utgitt på Routledge neste år. To andre lærere har skrevet henholdsvis en bok med fortellinger fra terapirommet (Kolmannskog, 2015) og en bok om egne erfaringer med gestaltterapi (Slagsvold, 2016). Skolen har ansvar for en lignende utdanning i Budapest siden 2010 og har hatt det samme i Praha i tidsrommet 1994-2005. Skolens lærere er aktivt deltagende i nasjonalt og internasjonalt fag og forsknings arbeide, undervisning, veiledning og foreningsarbeide innen psykoterapi og gestaltterapi.

Kunnskap om hvilke faktorer som virker i psykoterapi (Duncan et.al. 2010) har vært grunnleggende i utarbeidelsen av skolens studie- og undervisningsplaner. Studentene lærer gestalt teori og fenomenologisk metode som omsettes i praksis med veiledning. De erfarer selv hvordan det er å være klienter og hva som virker terapeutisk på dem og hvordan de kan bygge relasjoner og allianser som terapeuter. De får undervisning i hvilke klienter de kan ta i terapi og hvilke de bør sende videre. De lærer hvordan å samarbeide med helse- og sosialvesen for å støtte klienten utenfor terapirommet.

Studentene er godt voksne, har fra tidligere bachelor eller masterutdanning og mye arbeids- og livserfaring. De finansierer studiet selv, hjulpet av lån fra Lånekassen. Ved endt utdanning er det mange som bruker sin økte kompetanse i de jobbene de hadde ved studiestartstart, noen søker seg til stillinger innen NAV, bedriftshelsetjeneste, rus- og psykiatrien, mens andre starter egen privatpraksis som gestaltterapeut. Privatpraktiserende gestaltterapeuter har klienter som strever med ensomhet, angst og depresjoner, har selvmordstanker, samlivsproblemer og utfordrende arbeidssituasjoner. Terapeutene samarbeider der det er nødvendig med blant annet fastleger, DPS, rusinstitusjoner og Nav kontorer.

 Forskning

Det har kommet kritikk fra flere hold at det ikke finnes forskning på effekten av gestaltterapi. Dette er ikke tilfelle. Det er blant annet publisert en oversikt i NGT over gestaltterapi forskning og forskning på humanistisk terapi (Strümpfel, 2013, Møklebust, 2014). Det er dessuten gjort semi-kvantitative studier i England (Stevens, 2008) og Italia (La Rosa et. al., 2019) som viser god respons på bruk av gestaltterapi. Det er utarbeidet en skala for måling av effekt på gestaltterapi som er under utprøving og blir diskutert i det internasjonale forskningsmiljøet for gestaltterapi (Fogarty et. al., 2015, Fogarty et. al., 2020). Gestaltterapi er en av mange retninger som det er blitt forsket på som viser at det er fire faktorer i psykoterapi som er grunnleggende for effekten av behandlingen (Duncan et al 2010). Det er videre utført forskning på gestaltterapi i form av master- og doktorgradsoppgaver i Norge og utlandet.

NGI har en egen FOU gruppe som arbeider aktivt med forsknings- og utviklingsarbeider og publiserer i fagfellevurderte tidsskrifter nasjonalt og internasjonalt. Det er ved NGI utarbeidet et eget skjema som vurderer kontaktforholdet mellom terapeut og klient over tid (Mjelve og Skottun, 2018) som er validert og kan tas i bruk når resultatene av valideringen er publisert. Arbeide med valideringen er støttet av Norsk Forskningsråd og Skattefunn. Det oppfordres internasjonalt til at gestaltterapeuter gjør «Single Case Studies» som er i tråd med gestaltterapiens antropologi og gir et godt innblikk i hvordan gestaltterapi virker. Et eksempel på slike studier er utført av Pablo Herrera og andre (2018) i Chile.

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole – gründerbedrift og skaper av nye arbeidsplasser

Det er i løpet av 34 år skapt mange nye arbeidsplasser både innad i skolen og av utdannete gestaltterapeuter som har etablert seg i egen praksis. Terapeutene har siden 2009 vært fritatt mva, noe vi mener de fortsatt bør være. Det vil motivere dem til å fortsette i sin praksis og fordi de tilbyr et viktig supplement innen psykisk helse.

Psykisk helse

Psykiske lidelser koster samfunnet pr år mellom 280-290 milliarder kroner og er våre dyreste sykdommer. Privat psykoterapi er et lavterskeltilbud der klientene kan henvende seg direkte til behandler og få time raskt. Tilbudet om psykoterapi fra det offentlige helsevesen i Norge er svært mangelfull og mange søker stadig oftere hjelp på det private markedet, noe som sparer samfunnet for store summer.

Bodil Stranden Riise                                                       Gro Skottun

Rektor                                                                              Prorektor og førstelektor

Litteraturliste: Gro@gestalt.no

Norsk Epilepsiforbund er en landsdekkende interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi og pårørende. Med støtte fra våre om lag 6000 medlemmer arbeider vi for en bedre hverdag og tryggere fremtid med epilepsi. Rundt 3% av befolkningen vil få en epilepsidiagnose i løpet av livet, og til enhver tid lever om lag 45 000 mennesker med en aktiv epilepsi i Norge. Å leve med epilepsi er langt mer enn å leve med anfall. Å styrke livskvaliteten til mennesker med epilepsi er noe vi arbeider med på mange forskjellige områder. I forbindelse med Statsbudsjettet 2021 ønsker Norsk Epilepsiforbund å omtale følgende tema:

Kap. 761 Omsorgstjeneste - Post 71 Frivillig arbeid mv.

Epilepsi oppstår i alle aldre, og alle faser i livet. Om lag 3 % av befolkningen vil få en epilepsidiagnose i løpet av livet, og årlig er det ca. 2500 personer som får diagnosen. Det er en stor omveltning i livet å få epilepsi. Diagnosens usikkerhet og variasjon gjør at det er få fasitsvar som kan gis ved diagnostisering. Prognosen og hvilke konsekvenser epilepsien vil ha i hverdagen, er ofte ikke mulig å forutsi før det har gått en stund. Men det vi vet, er at epilepsien påvirker alle deler av livet, både for den som har epilepsi og for pårørende. Mange skal forholde seg til diagnosen lenge, kanskje hele livet. Selv om en stor andel blir anfallsfri, er det til enhver tid ca. 45 000 personer i Norge som lever med en aktiv epilepsidiagnose.

Å leve med epilepsi betyr å leve med uforutsigbarhet og plutselig tap av kontroll over egen kropp. Angst og depresjon er sterkt overrepresentert, og mange sier at utryggheten er vanskeligere å leve med enn de direkte konsekvensene av et anfall. Personer med epilepsi og deres pårørende har et stort behov for informasjon og veiledning. Norsk Epilepsiforbund gjennomførte i 2017 en undersøkelse som viste at bedre og mer tilgjengelig informasjon var det flest mente var viktig å forbedre i helsetilbudet ved epilepsi. Informasjonsbehovet til nevrologiske pasienter er også påpekt i Statusrapporten for hjernehelse og i Hjernehelsestrategien.

Med alle de spørsmål som oppstår underveis i livet, er det et stort behov for noen å kontakte og snakke med. Norsk Epilepsiforbunds informasjons- og likepersonsarbeid er derfor helt avgjørende for at alle skal oppnå livsmestring med epilepsidiagnosen. Vi har allerede godt utbygde tjenester for kompetansehevning og veiledning, og vårt tilbud er landsdekkende og åpent for alle med spørsmål om epilepsi, uavhengig av om man er medlem eller ikke. Under korona-pandemien har vi åpnet tjenestene våre ytterligere, blitt mer digitale og fått mange flere frivillige. Men finansieringen av disse tjenestene er lav og usikker, og mye er finansiert med vår begrensede egenkapital. Norsk Epilepsiforbund ber om en fast årlig finansiering av våre informasjons- og likepersonstjenester, slik at vi på en bedre og forutsigbar måte kan videreutvikle dette viktige arbeidet.

Med en fast finansiering kan vi til en hver tid sørge for tilgjengelig informasjonsmateriell som filmer, brosjyrer, streamede kurs og informasjonspakker til nydiagnostiserte, skoler og barnehager. Det gir også mulighet til likepersonstjenester daglig tilgjengelig på telefon, chat og mail, samt personlig rådgivning for spesifikke grupper med ungdomskontakter, foreldrekontakter, eldrekontakter på sykehusene, nettverk for spesifikke undergrupper som sjeldne epilepsisyndromer, etterlatte, gravid/mor med epilepsi, PNES ect. Halvårlige kurs for nydiagnostiserte og for foreldre til barn med epilepsi, som dessverre ikke prioriteres av LMSer, samt utstrakt foredragsvirksomhet ovenfor skoler, omsorgsboliger, barneboliger og arbeidsplasser. Norsk Epilepsiforbund ber derfor om en fast årlig finansiering av Norsk Epilepsiforbunds informasjon- og likepersonstjenester på 3 mill. 

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Hjernehelsestrategien

Norsk Epilepsiforbund var svært glade da det endelig ble lansert en nasjonal hjernehelsestrategi. Sammen med Norges Parkinsonforbund, MS-forbundet og CP-foreningen har Norsk Epilepsiforbund i mange år påpekt behovet for en satsning på bedre helsetilbud til kronikergruppene innen nevrologien.  Dessverre, tre år ut i Hjernehelsestrategien, ser vi knapt noen spor av strategien i Statsbudsjettet. Det synes ingen satsning på hjernehelse, og ingen tiltak for å møte utfordringene til de kronikerne som var utgangspunkt for strategien.

Vi forventet at en strategi for å forbedre hjernehelsen, skulle innebær konkrete tiltak for forbedringer i helsetilbudet til epilepsipasienter, som er en de største diagnosene i målgruppen. Det er store geografiske forskjeller i utredning, behandling og oppfølging ved epilepsi. Hvordan disse forskjellene faktisk fordeler seg, finnes det likevel ingen oversikt over. Det er behov for kvalitetsregister for epilepsi som kan si noe om de helsetjenester som mennesker med epilepsi faktisk mottar. Det er også behov for pakkeforløp for epilepsiutredning, for å sikre at alle får rett utredning til rett tid. Dette er satsninger som bør inn i Hjernehelsestrategien. Til nå ser vi ingen slik satsning. Det var Helse og omsorgskomiteen som tok initiativet til en satsning på hjernehelse. Norsk Epilepsiforbund ber komiteen sikre at Hjernehelsestrategien blir en tydelig politisk og reell satsning på hjernehelse.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi - SSE

Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi, ligger ved Spesialsykehuset for Epilepsi - SSE, i Sandvika, og er en del av Oslo Universitetssykehus. SSE har nasjonalt ansvar for utredning og behandling av kompleks epilepsi, og er et tverrfaglig tilbud. Behovet for tverrfaglighet og det høyspesialiserte kompetansebehovet gjør det helt avgjørende med en samlet nasjonal tjeneste. Komiteen har tidligere holdt en hånd over tjenesten og gitt gode merknaden om denne samlede tjenestens viktighet. Arbeidet med Nye Oslo Universitetssykehus ved Gaustad og planer om eventuell flytting av Spesialsykehuset for epilepsi, foregår fortsatt. Vi ber komiteen fortsatt gi en tydelig politisk føring om ivaretakelsen av en samlet, tverrfaglig, høyspesialisert nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi.

Statsbudsjetthøring, Helse- og omsorgskomiteen

Om oss
Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en interesseorganisasjon for ansatte, ungdom og frivillige i over 650 kommunale fritidsklubber og ungdomshus i Norge.

Fritidsklubbene ble etablert som en rusforebyggende aktør på ungdomsfeltet i 1953. Siden den gang har fritidsklubbene antatt både en sosialfaglig og en kulturfaglig innretning.

Kapittel 714 – Folkehelse

Post 21 – Spesielle driftsutgifter:

I Folkehelsemeldinga (2019) beskrev regjeringa fritidsklubbene som «spydspissen» i det generelle forebyggende arbeidet som kommunen gjør for ungdom. NOVA har akkurat gjennomført et treårig forskningsprosjekt hvor de har sett på «fritidsklubber i et folkehelseperspektiv». Når de analyserer hvordan fritidsklubbene spesielt, og fritidssektoren generelt er forankret i kommunale planverk, er det fortsatt en lang vei å gå.

Ungdom og Fritid mottar i dag prosjektstøtte gjennom program for folkehelsearbeid, til et opplæringsprogram for ungdomsarbeidere. Opplæringsprogrammet skal gi ungdomsarbeidere styrket kompetanse på medvirkningsarbeid med ungdom og skal bidra til etableringen av unge ledere. Prosjektet har gitt oss verdifulle samarbeid med fylkeskommunene, som på sikt vil styrke arbeidet i norske fritidsklubber. Det er viktig for Ungdom og Fritid å påpeke at prosjektet nå går inn i sin siste fase, og at behovet for en videreføring av kompetansestøtte på medvirkning i kommunene er av stor betydning.

At barn og unge møter voksne som vet hvordan de skal medvirke med barn og unge er av avgjørende betydning; tjenestene vil bli bedre tilrettelagt og effekten av tiltakene vil øke.

Post 70 – Rusmiddeltiltak mv.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett avsatt 45,5millioner kroner til tilskuddsordningen for frivillig sektors rusmiddelforebyggende arbeidet. Det er viktig for Ungdom og Fritid å presisere at over 100 000 ungdom er jevnlige brukere av fritidsklubber og ungdomshus rundt om i landet. Fritidsklubbene når alle typer ungdom, men har en viss overrepresentasjon av barn og unge fra lavinntektsfamilier, ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom med sosialt svake relasjoner til skole og foreldre, men med sterkere vennerelasjoner. Dette illustrerer på mange måter at fritidsklubbene når akkurat de gruppene som er særlig sårbare ovenfor tidlig rusdebut, og det illustrerer at fritidsklubbene fungerer som en motkraft mot ensomhet.

Dette er Apotekforeningens viktigste kommentarer til forslaget til statsbudsjett:

• Apotekavansen på reseptlegemidler må prisjusteres for å unngå en utilsiktet realnedgang
• Trinnpriser må prisjusteres for å hindre legemiddelmangel
• Bytte i apotek mellom biologiske og biotilsvarende legemidler kan gi innsparinger
• Apotek kan spille en viktig rolle i vaksinering av befolkningen mot covid-19
• Apotekene bør gis en tydelig rolle i influensavaksinasjonsprogrammet

Apotekavansen må prisjusteres for å oppnå tilsiktet effekt

Apotekenes regulerte avanse på reseptlegemidler ble endret i 2018 og ytterligere i 2019. Mens avansen tidligere i stor grad var en prosentandel av legemiddelprisen, er det aller meste nå et fast kronebeløp. Apotekforeningen støttet denne endringen. Apotekavansen er betalingen for apotekenes håndtering av reseptlegemidler, og kostnadene ved dette er bare i liten grad avhengig av legemiddelprisen. Det er derfor riktig at apotekene har om lag de samme inntektene fra salg av dyre og billige legemidler.

Med en avanse som en prosentandel av legemiddelprisen skjer det en automatisk prisjustering. Når det alt vesentlige av avansen nå er et fast kronebeløp, er det selvsagt nødvendig at dette kronebeløpet prisjusteres. Det ble ikke gjort i 2020, og det er ikke foreslått i statsbudsjettet for 2021. Apotekene taper nær 50 mill. kr på at dette kronebeløpet ikke prisjusteres. Det var ingen intensjon da avansestrukturen ble lagt om at realverdien av kronebeløpet automatisk skulle reduseres hvert år. Det er heller ikke bærekraftig for apotekenes økonomi. Norge har allerede lavere apotekavanser enn f.eks. Sverige, selv om lønns- og kostnadsnivå er høyere i Norge.

Kronebeløpet må automatisk prisjusteres etter samme omregningsmodell som alle andre priser og takster i andre deler av helsesektoren. Det viktigste kronetillegget må dermed økes fra kr 29,00 til 29,75.

Trinnpriser bør prisjusteres for å forebygge legemiddelmangel

Alle reseptlegemidler er prisregulert i Norge. Den viktigste prisreguleringen for legemidler med generisk konkurranse er trinnprissystemet, der legemiddelprisene går ned på en forutsigbar måte. Systemet har fungert godt siden det kom i 2005, men trenger nå forbedringer og oppdateringer. De nominelle trinnprisene står stille, og vi risikerer at mange av prisene med tiden blir så lave at det ikke lenger er økonomisk interessant for leverandørene å selge legemidlene til Norge. Det kan føre til mer legemiddelmangel. En god løsning kan være at trinnprisene blir prisjustert etter at de har vært på trinnpris i anslagsvis 5 – 7 år.

Bytte i apotek av biologiske legemidler

Regjeringen tar sikte på at biologiske legemidler som anses å være byttbare i apotek blir tatt inn i trinnprisordningen. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en innsparing på 35 mill. kr i 2021 som følge av dette. I årene etter 2021 kan tiltaket bety enda mer økonomisk, og være et viktig grep for å sikre at kostnadsveksten på legemidler ikke blir for høy. Apotekene kan bidra til at et slikt bytte kan gjennomføres på en forsvarlig og trygg måte.

Apotekene kan bidra til vaksinering

Apotekene vil i år vaksinere langt flere mot sesonginfluensa enn tidligere, men har potensiale til å kunne vaksinere enda flere. Med mer enn 7.000 helsepersonell på nesten 1.000 apotek over hele landet, kan apotekene være en avgjørende kapasitet når det neste år skal vaksineres et meget høyt antall mennesker mot sesonginfluensa, samtidig som mesteparten av befolkningen skal vaksineres mot covid-19. Også i mange andre europeiske og vestlige land er apotekene i ferd med å spille en sentral rolle i planene for covid-19-vaksinering.

Erfaringene fra influensavaksinering i apotek er hittil i 2020 svært gode, men apotekene får ikke levert nok vaksiner. Apotekbransjen har lært opp et stort antall vaksinatører i apotekene og dekket kostnadene til det. Bransjen må ta betydelig risiko når det gjelder innkjøp av neste års vaksiner så lenge apotek ikke har en tydelig definert rolle i influensavaksinasjonsprogrammet.

Apotekforeningen er glad for at myndighetene vil kjøpe inn tilstrekkelig med vaksinedoser mot covid-19 til at alle som ønsker det kan bli vaksinert. Apotekforeningen regner med at myndighetene også vil gå til innkjøp av langt flere doser av vaksine mot sesonginfluensa enn i inneværende sesong, slik at alle som ønsker å bli vaksinert mot sesonginfluensa kan bli vaksinert. Apotekforeningen forventer at helsemyndighetene involverer apotekene i planene for vaksinasjon i 2021.

Kommentar til kap.714 post. 79 Mobilisering mot ensomhet 

DNT viser til den nye tilskuddsordningen som har til formål å forebygge ensomhet blant unge og eldre. Tilskuddsordningen inkluderer blant annet de tidligere øremerkede midlene til gågrupper (Aktiv i 100) i regi av Den Norske Turistforening/Røde Kors. I fjor var over 95 000 eldre med oss på ukentlige turer. For mange eldre er dette et viktig bidrag til en aktiv og sosial alderdom. Etterspørselen etter tilbudet er stadig økende, og selv under koronapandemien har de fleste gruppene klart å opprettholde aktiviteten. DNT jobber aktivt med å videreføre og videreutvikle tilbudet, og i år startet vi opp med Aktiv i 100-dugnadsturer med mål om å få med enda flere menn på tur. 

DNT er positive til den nye ordningen: Flere organisasjoner får mulighet til å søke, og en større andel av befolkningen får nyte godt av tiltakene fordi målgruppen utvides. Vi har imidlertid to anbefalinger til den videre utviklingen av ordningen:  

• Krav til samarbeid med kommunene bør endres til «ønskelig med/oppfordres til samarbeid med kommunen» 

DNT mener det ikke er formålstjenlig å sette krav til kommunalt samarbeid, men heller signalisere at samarbeid med kommunene om utvikling og gjennomføring er ønskelig. Et formelt krav vil innebære unødvendig byråkratisering, og ha som mulig konsekvens en lavere aktivitet i frivillighetens folkehelsearbeid. Vår erfaring fra Aktiv i 100 er at frivilligheten samarbeider svært godt med kommunene, og selv inngår samarbeid når det er formålstjenlig. Vår klare anbefaling er derfor å fjerne det formelle krav om samarbeid. Det vil sikre et sterkt frivillig folkehelsearbeid som er mindre avhengig av eventuelle skiftende helseprioriteringer i kommunene.  

• Økt bevilgning for bredere mobilisering

Ensomhet er et stort folkehelseproblem, og frivilligheten er en viktig aktør i mobiliseringen mot ensomhet. DNT opplever at det i for liten grad er samsvar mellom budsjettforslaget og utfordringsbildet som tegnes i budsjett-teksten, i ny ensomhetsstrategi og i Meld. St. 15 - Leve hele livet. Skal vi mobilisere bredt, må det mer midler til. Vi er svært positive til at det foreslås 60 mill. kroner som en engangsbevilgning over kap. 761 til frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tiltak for å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre. DNT vil sterkt anbefale at disse ekstraordinære midlene videreføres som en fast post for frivillighetens arbeid med å forebygge og redusere ensomhet. 

Kommentar til Kap 714 – Folkehelse: Mobilisering for økt fysisk aktivitet 

Regjeringen la våren 2020 fram Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv med visjon om å gjøre bevegelse og fysisk aktivitet til et naturlig valg for alle gjennom hele livet. DNT stiller seg svært positive til dette, og har ved flere anledninger utrykt behovet for en slik handlingsplan. Friluftsliv er den aktiviteten folk som i dag er inaktive oppgir som lettest å bli med på. Friluftslivet er preget av små sosiale forskjeller, det skjer der folk bor, og det har relativt små utstyrskrav.  

Folkehelsepolitikken må styrkes på de områdene vi vet virker. Friluftslivsaktiviteter der folk bor virker. DNT og andre frivillige organisasjoner i Norge ønsker å bidra til å få flere i aktivitet, men trenger øremerkede midler til å nå ut til grupper som i dag ikke er fysisk aktive. DNT får i dag støtte over Miljødirektoratets budsjetter til Friluftsliv for personer med innvandrerbakgrunn og Friluftsliv for personer med funksjonsnedsettelser, men ser at det også er andre grupper som er lite fysisk aktive. DNT håper sterkt det også i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag vil komme forslag om tilskuddsordninger som frivillige organisasjoner på nasjonalt nivå kan søke på for å bidra til å skape mer aktivitetsvennlige samfunn, og øke andelen fysisk aktive.  

Høringsinnspill fra MOT til Helse- og omsorgskomiteen

-MOT er en ideell stiftelse som ble grunnlagt i 1997  

-MOT er et helsefremmende og forebyggende program i skolen som jobber systematisk, langsiktig og på tvers av sektorer 

-MOT er et verktøy for å oppnå livsmestring og god psykisk helse gjennom å utvikle robuste ungdommer, som inkluderer alle 

MOT har per i dag avtaler med 57 kommuner og 276 skoler, og ca. 70 000 ungdommer har MOT på skolen i Norge.

Det etterspørres systematikk og planarbeid i kommunene blant annet gjennom "Program for folkehelse". Det er nettopp system og struktur MOT har utviklet og blitt gode på gjennom så mange år. Vi jobber systematisk over år med: ungdommer, skolepersonalet, skole- og kommuneledelse og ikke minst lokalsamfunnet. MOT har de siste årene utvidet programmet til å inkludere barneskole og barnehage. MOT sitt bidrag er å være et verktøy som gir innhold til "Mestre hele livet", "Program for folkehelse" og ikke minst alt av folkehelsesatsing med fokus på psykisk helse, utenforskap, inkludering, livsmestring og robusthet.

MOT er svært takknemlig for å være nevnt i "Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse", som et verktøy som kan benyttes i det lokale psykiske folkehelsearbeidet, til å motvirke vold, kriminalitet, mobbing og psykiske plager, gjennom å styrke unge og bidra til et inkluderende fellesskap.

MOT er en strategi og et godt verktøy for livsmestring og god psykisk helse. Som en ideell stiftelse er MOT avhengig av statlig støtte for å kunne drive utstrakt arbeid med inkludering, livsmestring, forhindring av utenforskap og for å styrke god psykisk helse. Den statlige anerkjennelsen betyr svært mye for å få beslutningstakere i skoler og kommuner til å se viktigheten av å jobbe sammen for å skape et varmere og tryggere samfunn.

MOT er meget takknemlig for at vi tidligere har mottatt økonomisk støtte gjennom tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen (Kapittel 714 Folkehelse, Post 79), og at det også i 2021 er foreslått å øremerke tilskudd til MOT. MOT håper at komiteen vil styrke tilskuddsordninger som Psykisk helse i skolen, slik at arbeidet til forebyggende organisasjoner kan bli enda mer forutsigbart og langsiktig. 

Mer om MOT:

MOT har fokus på individet
MOT utvikler robust ungdom gjennom å styrke hver enkelt ungdoms bevissthet og mot - slik at de tar gode valg, blir mer motstandsdyktige, trygge og sterke inni seg selv.

MOT har fokus på gruppen/klassen
MOT styrker gruppens bevissthet og mot gjennom å jobbe med fellesskap, inkludering, og det å bygge lag for å få til gode og trygge klassemiljø. Robuste ungdommer kan enklere ta vare på andre.  

MOT sine program

MOT har gjennom mange år mottatt henvendelser fra barneskoler og barnehager som har etterlyst samarbeid. Vi har derfor de siste årene utviklet våre program for å få med alle på laget. Resultatet ble "Skolen som samfunnsbygger": Her forsterker skolens rolle som samfunnsbygger, og vi forankrer MOT hos rektor og skolepersonalet. Gjennom utdanning, foredrag og veiledning av rektor, skolepersonale, ungdommer, foreldre, ledere og trenere skapes en felles verdiplattform og en felles forståelse av viktigheten av å skape en kultur der alle er inkludert. MOT har koblet forankringspunktene blant personale, skoleledelse og kommuneledelse sammen med programmet «Robust ungdom», som er for ungdomsskoler og videregående skoler, og består av 12 MOT-økter over tre år, hvor målet er å utvikle robust ungdom, som inkluderer alle.

Verdiene

• MOT til å bry seg,
• MOT til å si nei
• MOT til å leve

Øktene i MOTs program har varierende tema, men MOTs verdier er en rød tråd gjennom hele MOTs program. Med MOTs verdier som utgangspunkt i kommunikasjonen med ungdom i klasserommet, gir vi MOT-øktene innhold som er forståelig. Verdiene gjør ungdommene bevisst sin adferd og hvordan den påvirker menneskene rundt dem.

Hvis vi klarer å skape robuste ungdommer som er glad i seg selv, så har de overskudd til å bry seg om klassekameraten, lokalsamfunnet som også innbefatter naboer, familie og ikke minst de eldre. Vi vet at det er mange ensomme eldre og ungdommer. Her vil MOT melde seg på og si at vi bidrar inn mot ensomhetsutfordringen.

MOT har fire prinsipper, som er metoden for hvordan vi operasjonaliserer verdiene:

• Jobbe i forkant: å bygge kultur, være forberedt og kommunisere tydelig og oppriktig
• Ansvarliggjøre kulturbyggere: bevisstgjøre mennesker på sitt ansvar som rollemodeller for at de skal inkludere og stille opp for andre
• Forsterke det positive: å være mulighetsfokuserte, plante positive forventinger og å finne det beste i mennesker og situasjoner
• Se hele mennesket: trene mennesker på å vise bakgrunnsforståelse, være nysgjerrig på forskjeller og se på ulikheter hos mennesker som en ressurs

Evaluering og erfaring

NTNU samfunnsforskning har over tre år gjennomført et følgeforskningsprosjekt på en kommune der alle skolene gjennomfører MOTs program. Funn: MOT bidrar blant annet til bevissthet, engasjement og entusiasme, forståelse og eierskap til verdier, og forpliktelse i skolene og forankring i kommunen.

NTNU har bistått MOT Norge i å validere spørsmålene i vår egenevaluering 'MOT-undersøkelsen'. Dette gjør at MOT har en stor og viktig database som også kan sees opp mot 'Ungdata'. For 2019 mottok vi 7800 svar fra elever fra hele landet som har hatt MOT i 3 år.

Jf. Barne-konvensjonen artikkel 12 som sier at ungdom skal bli hørt og bli gitt medbestemmelse, opplever vi at ungdommene tar et enormt eierskap og er tydelige på at de er glade i MOT og vil ha dette på skolen. Ungdom forteller gjennom MOT-undersøkelsen at de opplever mer livsmestring og blir robuste. Ungdommene rapporterer at det blir mer samhold på skolen og at de skjønner viktigheten av å ha en venn - og inkludere alle. 70% av elevene i MOTs program sier at MOT har bidratt til et klassemiljø der ingen er utenfor.

Vi foreslår at komiteen vedtar følgende merknad:

Komiteen viser til at organisasjonen MOT er et godt verktøy for å oppnå livsmestring og god psykisk helse gjennom å utvikle robuste ungdommer, som inkluderer alle. Statlig støtte er viktig for at den ideelle stiftelsen MOT skal kunne drive sitt arbeid. Komiteen vil understreke viktigheten av frivillige organisasjoners arbeid med å bedre folkehelsen.

Sunnaasstiftelsen – med hjerte for rehabilitering

Sunnaasstiftelsen hjelper mennesker som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade med å mestre sin nye livssituasjon.

Vi bruker, innovasjon, forskning og likepersonsarbeid som verktøy for økt selvstendighet og integrering i samfunnet etter alvorlig skade.

Stiftelsen er landsdekkende.

***

Vårt mål

Vårt mål er å bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal bli i stand til å mestre hverdagen og leve gode aktive liv.

I samarbeid med offentlige og private aktører utvikler vi prosjekter som bidrar til å nå dette målet.

Likepersonsarbeid gjennom idrett og annen aktivitet bidrar til økt integrering i arbeid og sosialt liv, økt selvstendighet og et mer innholdsrikt liv. Gjennom arbeidet skal stiftelsen bidra til at den enkelte flytter grenser, og dermed oppnår mestring og økt livskvalitet i hverdagen.

Gjennom likepersonsarbeid og faglig kompetanse skal alle lære å klare seg best mulig på egen hånd.

Om stiftelsen

Stiftelsen er et supplement til, og forsterker tilbudet i den offentlige helsetjenesten.

Stiftelsen baserer sine inntekter kun på innsamlede midler og er stolte av at 97 prosent av alle midlene vi samler inn går direkte til formålet.

Sunnaasstiftelsen ble etablert i 2006. Stiftelsens er i dag landsomfattende.

Vi vil hjelpe flere!

Vi ønsker å hjelpe flere, og vi kan hjelpe flere. Til det trenger vi mer forutsigbarhet.

Årlig har vi i alt om lag 200 deltakere på våre camper, og målet er å kunne utvide tilbudet for å kunne ta imot flere av dem som søker og som står på vår lange venteliste.

Vårt inderlige ønske er en forutsigbar, fast finansiering av hele vår virksomhet slik at vi kan planlegge for at alle barn og unge med en ervervet ryggmarg- eller hjerneskade, og deres pårørende, kan få et tilbud om deltakelse på camp hvert år. At alle nyskadde voksne med en ryggmarg- eller hjerneskade kan få delta på våre tilbud. At vi kan understøtte innovasjoner og forskning som kan gi bedre liv for personer utsatt for alvorlig skade eller sykdom.

Vårt ønske er en fast årlig bevilgning på 3 millioner kroner. 

Hvorfor satse på aktiv rehabilitering?

God rehabilitering er en investering både for den enkelte, for pårørende og for samfunnet.

Vi redder flere som er utsatt for akutt skade eller sykdom gjennom en bedre og mer effektiv akuttmedisinsk kjede. Konsekvensen er at pasienter med mer komplekse skader og større behov for god tilpasset rehabilitering overlever. Vi ser samtidig at liggetiden ved landets rehabiliteringssykehus er betydelig kortere enn for 10 år siden, og mye av rehabiliteringen er overlatt til kommunene.

Pasientene opplever overgangene mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten som krevende. Vi ser at tilbudene og kompetansen ikke alltid er god nok i kommunene. Samtidig er det akkurat på dette tidspunktet det er så avgjørende at brukerne kommer i gang med rehabiliteringen på det videre livet. Det er her Sunnaasstiftelsens tilbud kommer inn og kan være den helt avgjørende livsendrende faktoren på veien tilbake til den nye normalen.

I tillegg til bedre livskvalitet for den enkelte, kan effektiv rehabilitering bety reduserte kostnader til helse- og omsorgstjenester, og lavere trygdeutbetalinger.

Det kan også bety økte skatteinntekter når vi får folk over fra trygd til utdanning og arbeid.

Dynamikk i offentlig-privat samarbeid. Sunnaasstiftelsen arbeider for at offentlige og private skal samarbeide enda bedre for å løse samfunnets store utfordringer. Vi samarbeider med sykehusene, kommunene, politikere, næringslivet, idretten og andre frivillige for å gjennomføre vår camp-modell og tilpasse modellen til stadig flere brukergrupper.

Hva gjør vi?

• Aktiv rehabilitering utenfor institusjon (camper)
• Likepersonstjenester
• Pasientrettede velferdstilbud
• Forskning og innovasjon

Aktiv rehabilitering utenfor institusjon. Hovedvekten er på aktivitetstilbud gjennom Camp Spinal og Brain Camp.

Hvert år arrangerer vi Camp Spinal Vinter, Camp Spinal Sommer, Camp Spinal H2O i Barcelona sammen med vår spanske samarbeidspartner. For personer med ervervet hjerneskade arrangerer vi, Brain Camp vinter, Brain Camp Yng og Brain Camp LIS (locked-in syndrom).

Mentor- og lederutviklingsprogram. Et suksesskriterium på aktivitetskampene er bruk av rollemodeller som selv lever med en ryggmargs- eller hjerneskade. For å kvalitetssikre og profesjonalisere mentorrollen har vi utviklet vårt eget mentor- og lederutviklingsprogram der mentorene lærer om rollen og utvikler seg selv i denne.  

Digitale Camper og tilbud. Under koronapandemien har vi måtte avlyse mange av våre tilbud. Vi har omstilt oss i rekordfart og utviklet digitale tilbud og filmer. Vi vet at mange personer som lever med hjerne- eller ryggmargsskade er ekstra sårbare som følge av pandemien. Våre nye tilbud skal bidra til å redusere isolasjon, forebygge psykisk uhelse, og samtidig bidra til fysisk mestring slik som på de vanlige campene

Filmserien «Klok av skade» belyser ulike tema som opptar mange med ryggmargsskade eller hjerneskade slik som hjelpemidler, utdanning/arbeid, hus og hjem, sex og samliv osv. I serien har vi besvart spørsmålene mange har, vist at de ikke er alene og at noen har gått veien før dem.

Vi ønsker at konseptene vi har utviklet skal leve videre også etter pandemien.

Innovasjon og forskning. Innovasjon og forskning verktøy for å skape bedre liv. Ikke et mål i seg selv. I vårt arbeid får vi god innsikt i brukernes faktiske behov. Vi ser dessverre også at reelle behov ikke blir tatt tak i – fordi ingen ser løsningene. Vi ønsker å ta alle gode krefter i bruk. Sammen med brukerne, helse- og omsorgstjenesten og næringslivet vil vi finne årsaker til at reelle behov ikke blir løst og lage løsninger som kan gjøre livet bedre. Vi tror at det spesielt er mye å hente på teknologifeltet og stiftelsen er et bindeledd mellom næringsliv og offentlige helsetjeneste.

Høringsinnspill til helse og omsorgskomitéen – Statsbudsjettet 2021

I Statsbudsjettet understrekes det at «regjeringen vil styrke kompetansen om veteraner i det sivile hjelpeapparatet og sørge for økt forskning på blant annet psykisk helse og veteraners levekår». Dette er kjernesaker for Veteranforbundet SIOPS – skadde i internasjonale operasjoner. Men, i Statsbudsjettet, på samme måte som i den nye veteranmeldingen Meld. St. 15 (2019-2020) som det refereres til, er det i utgangspunktet ikke så mye som tyder på at regjeringen faktisk vil sørge for dette.

Kompetanse hos ansvarlige behandlere – leger og psykologer – om psykiske helseplager hos veteraner

Noen av de viktigste tiltakene i planperioden fra 2011 handlet om å utvikle veterankompetanse hos ansvarlige behandlere i den sivile helsetjenesten, hos leger og psykologer. RVTS Øst skulle i samarbeid med Forsvarets Sanitet (FSAN) stå for gjennomføringen av meritterende kurs for disse faggruppene. Det er imidlertid usikkert hvor mange slike kurs som ble avholdt, hvem som deltok, og hvor mange kursbevis som ble utstedt.

I PWCs evalueringer i planperioden het det at det ikke forelå resultatinformasjon om de nevnte kursene, og at kursene heller ikke var evaluert. SIOPS har derfor, i samarbeid med ulike fagmiljøer arrangert slike meritterende kurs i 2015, 2016, 2018 og 2019. I 2019 ble det for første gang offentlig finansiering etter at helse- og omsorgskomiteen gikk inn for prosjektet. I statsbudsjettet for 2020 ble denne finansieringen lagt inn i bevilgningen til RVTS Øst, som skulle arrangere slike kurs sammen med FSAN. Dette er nå videreført til 2021.

I statsbudsjettet for 2021 står det på samme måte som i budsjettet for 2020, at det i regi av RVTS «er utviklet og undervist i nye kursmoduler for beslutningstakere, fastleger, kommunale veterankontakter, skoler og barnehager.» Dette kan gi inntrykk av at RVTS de siste to årene har utviklet en kursmodul for fastleger om psykiske helseplager hos veteraner, og at det er holdt meritterende kurs for fastleger i RVTS’ regi. Vi kjenner ikke til at RVTS har holdt slike meritterende kurs. SIOPS fokuserer på dette forholdet, fordi vi mener det også i den nye veteranmeldingen var en overvurdering av RVTSenes betydning for meritterende kompetansebygging og rådgivende kompetanse i den sivile helsetjenesten. I behandlingen av Statsbudsjettet, er det derfor viktig at helse- og omsorgskomitéen har et riktig inntrykk av hva som er status for meritterende kompetansebygging relatert til veteraners psykiske helseplager.

Vi er videre tilfredse med at offentlige aktører tar over ansvaret for dette kursarbeidet, for det er myndighetenes ansvar. Men, vi er kritiske til at sivile behandlings- og forskningsmiljøer ikke er involvert i arbeidet. I kursannonseringen for et planlagt kurs i september i år, manglet det viktige kursgodkjenninger. Dette er ikke godt nok. Kurset ble dessverre ikke gjennomført pga. Covid19-pandemien, og vi håper det blir gjennomført så snart som mulig.

• SIOPS anmoder komiteen om å presisere i sine merknader at RVTS/Øst og FSAN skal samarbeide med viktige sivile behandlings- og forskningsmiljøer om planlegging og gjennomføring av meritterende kurs for leger og psykologer

Det vil også være i tråd med Forsvars- og utenrikskomitéens kommentarer i behandlingen av Meld. St.15 (2019-2020): «Komiteen vil også vise til SIOPS’ innspill om at det må utvikles og igangsettes konkrete og realistiske tiltak for kompetanseheving hos ansvarlige behandlere i den sivile helsetjenesten. Sivile behandlings- og forskningsmiljøer må være med i dette arbeidet. Komiteen ser at et slikt tiltak vil kunne bidra til bedre behandlings- og oppfølgingstilbud for veteranene.»

Sivil veteranforskning

I Statsbudsjettet står det at Regjeringen vil sørge for «…. økt forskning på blant annet psykisk helse og veteraners levekår». Dette har sitt opphav fra den nye veteranmeldingen, Meld. St. 15. SIOPS har vært tydelige på i sine innspill til veteranmeldingen, at det er kritikkverdig at regjeringen annonserer dette som ett av sine tre satsingsområder- uten å konkretisere hva dette vil omfatte eller bety.

Da Stortinget behandlet veteranmeldingen 15. oktober, var det enstemmig flertall om at «Stortinget ber regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning.» Vedtaket var vi svært glade for, og viser tydelig at Stortinget nå vil ha handling på dette området. Det må derfor også få konsekvenser for ordlyden i Statsbudsjett 2021, og komiteens merknader om sivil veteranforskning.

Veteranforskning i sivile forskningsmiljøer har stått på agendaen siden den første veteranmeldingen kom for mer enn 10 år siden, inkludert konkrete tiltak i planperioden som ikke ble gjennomført. Vi forventer at forslaget som Stortinget vedtok betyr at vi nå får en plan for fremtidig veteranforskning som også omfatter sivil forskning. En slik kartlegging vil også måtte omfatte forskningstemaer som sivile forskningsmiljøer og veteranorganisasjonene ønsker å prioritere.

Når SIOPS lenge har etterlyst veteranforskning i sivile forskningsmiljøer, så er ikke det et uttrykk for at vi ikke er tilfreds med de undersøkelsene og den forskningen som foregår i regi av FSAN. Vi har etterlyst dette fordi sivil forskning bidrar helt vesentlig til utvikling av kompetanse i det sivile helsevesenet. Alt helsepersonell får sin utdanning ved sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner, og det er i sivile behandlings- og forskningsmiljøer det store flertallet av veteraner med psykiske utfordringer får behandling. For å nå målsettinger om sivil forskning på dette området, må det etableres et forskningsprogram som har en sivil forankring, og der sivile forskere fra fagmiljøer som arbeider med psykotraumer, eller de som arbeider med levekår og livskvalitet, kan søke om forskningsmidler. En begynnelse ville være å etablere et program i størrelsesorden 30 millioner. Størrelsen på kostnadene av et slikt forskningsprogram vil bl.a. avhenge av hva det skal forskes på. Jf. tiltak 124 i Regjeringens handlingsplan 2011 (ikke gjennomført).

• SIOPS ber komiteen ta inn i sine merknader til budsjettet at forskningen skal ha en klar sivil forankring, og at det må foreligge en plan for veteranforskningen i strategien.

Blant forskningstemaer som SIOPS mener er viktige nevnes (noen av disse kan best løses i samarbeid mellom sivile og militære forskere):

1. Helseplager hos veteraner fra internasjonale operasjoner – en oversikt over viktige forskningstemaer og en vurdering av ressursbehovet ved fremtidig forskning på dette feltet.
2. Levekår og livskvalitet i veteranpopulasjonen (vi vet for lite om veteraners «NAV-avhengighet» og om selvmord).
3. «Moralsk skade» (moral injury). Begrepet betegner plager som har sin årsak i handlinger man har deltatt i, eller vært vitne til, som strider mot ens eget moralske kompass.
4. Å komme «helt hjem». Et forskningstema som er belyst i en rekke artikler internasjonalt, men der det foreligger lite forskning. Det handler om den ofte vanskelige overgangen til et sivilt liv.
5. Veteraner fra internasjonale operasjoner og lignende pasientgrupper – komparative studier. (Lignende pasientgrupper: f.eks. terrorofre, andre typer voldsofre, pasienter med psykiske plager etter katastrofale hendelser eller ulykker, flyktninger fra krigsområder)
6. Forskning på ulike behandlingsformer/klinisk tilnærming. Her er det i første rekke klinikere, altså behandlere, og forskere som må identifisere forskningstemaer.
7. Forskning på avdelinger og nøkkelpersonell med stor rotasjonstakt i INTOPS (mindre hvile enn forutsatt): Har disse mange flere med psykiske plager? Tilsvarende undersøkelser/forskning på avdelinger som har hatt spesielt krevende oppdrag.
8. Veteraner og den sivile helsetjenesten - hvor godt blir veteraner med psykiske utfordringer ivaretatt?

The Life Science Cluster takker for anledningen til å gi innspill til Helse- og omsorgskomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2021. The Life Science Cluster er en næringsklynge for aktører innen livsvitenskap med nesten 90 medlemmer innen helse, teknologi, marin og landbruk. Vi skal styrke samhandling og kunnskapsdeling i industri, akademia, privat og offentlig sektor og slik bidra til flere nye arbeidsplasser innen internasjonalt konkurransedyktig eksportindustri.

 Allerede før korona-pandemien opplevde Norge mangel på legemidler, og usikkerheten i den globale forsyningskjeden for legemidler har blitt større. Et livskraftig produksjonsmiljø er en forutsetning for god legemiddelberedskap, og The Life Science Cluster foreslår at myndighetene sørger for å ivareta nasjonale beredskapsinteresser gjennom å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk farmasøytisk industri.

The Life Science Cluster har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, via Legemiddelverket, kartlagt dagens produksjonskapasitet og -kompetanse, samt behovet for økt kapasitet og kompetanse ved eventuelle nyetableringer. Som en del av oppdraget har vi også gitt anbefalinger til en nasjonal strategi for opprettholdelse av produksjonskompetanse, og foreslår en trinnvis strategi med offentlig-privat samarbeid hvor de enkle grepene kan tas først.

1. Sikre beredskap av legemidler som allerede produseres i Norge
2. Sikre beredskap av legemidler som likner de som allerede produseres i Norge
3. Etablere et Nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon, som i tillegg til økt
   beredskap vil bidra til å løfte norsk legemiddelindustri

Sikre beredskap av legemidler som allerede produseres i Norge (1)
Dette gjøres ved å få på plass beredskapsavtaler med produksjonsbedriftene i Norge, og kan starte umiddelbart. The Life Science Cluster har gjennomført en kartlegging blant norske aktører med kompetanse på produksjon av ingredienser og ferdige legemidler. Dette inkluderer generelle legemidler, antibiotika og vaksiner. Kartleggingen viser tydelig at de industrielle produksjonsbedriftene i Norge har teknologi og kompetanse til å produsere de fleste legemidlene det er mangel på i dag.

Vi har gitt Helse- og omsorgsdepartementet en liste med bedrifter som står klare til å produsere. Selskapene venter bare på en telefon fra myndighetene. Derfor er vi glade for regjeringens forslag om 1,1 mrd. kroner til etablering av beredskapslager av legemidler i 2021 (Kap. 702 Beredskap under ny post 22).

Sikre beredskap av legemidler i likner de som allerede produseres i Norge (2)
Dette bør gjøres gjennom langsiktige beredskapsavtaler som gjør at produsenter kan utvide sin portefølje med nye kritiske legemidler. Egenproduksjon av legemidler under en krise forutsetter allerede etablert produksjon, tilgang på råvarer og et avtaleverk mellom bestiller, altså kunde og produsent/leverandør (som kan være apotek eller industri). En forutsetning for god legemiddelberedskap i Norge er at det faktisk finnes både produksjonskompetanse og -kapasitet å sette i beredskap. I arbeidet med strategien har BASF, Bayer, Biotec BetaGlucans, Catapult Life Science, Curida, Diatec Monclonals, Fresenius-Kabi, GE Healthcare, Institutt for Energiteknikk, IFE, Legemiddelindustrien, NovaMatrix, Oncoinvent, Pharma Productions, Pharmaq Zoetis, Takeda, TPI Norway, Vistin Pharma og Xellia Pharmaceuticals alle bidratt. 

Etablere et Nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon, som i tillegg til økt beredskap vil bidra til å løfte norsk legemiddelindustri (3)
Et beredskapslager av viktige medisiner og råstoff er ikke tilstrekkelig for økt beredskap. For å sikre beredskap av antibiotika og andre kritiske legemidler som per i dag ikke produseres i Norge foreslår vi å etablere et Nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon som et offentlig-privat samarbeid.

Det nasjonale senteret for farmasøytisk produksjon må etableres med en fleksibel FoU-enhet i tillegg til produksjon. Senteret bør dessuten inkludere alle relevante eksisterende produksjons- og FoU-miljøer med sine spesialfunksjoner, som antibiotika og vaksine. Koordinering av ressurser og infrastruktur vil gi effektiv utnyttelse både ved beredskapsbehov og i vanlig drift, og sikre fornuftig bruk av det offentliges midler.

Som næringsklynge har The Life Science Cluster som mål å bidra til flere arbeidsplasser innen livsvitenskap. Norge må erstatte både arbeidsplasser og eksportinntekter fra olje, og da bør næringer med høy verdiskapning per hode, som helse og livsvitenskap prioriteres.

Vi er opptatt av at god beredskap må være god næringspolitikk, og at midlene som settes av til økt legemiddelberedskap samtidig gir verdiskapning og ikke blir dyre statiske løsninger i «fredstid». Et Nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon vil sørge for egenproduksjon av livsviktig medisin, og samtidig bidra til forskning og gjøre Norge mer attraktivt som vertsland for produksjon av legemidler. Vi mener en forutsetning for en god beredskap er en solid helseindustri. Det blir både dyrt og sårbart å bygge beredskap uten.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å bevilge 1,1 milliarder kroner til beredskapslagring av legemidler i 2021.The Life Science Cluster håper Stortinget nå øker beredskapen i sin behandling av budsjettet og ber regjeringen sette av 10 millioner for å starte utredning og planlegging av et Nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon.

Fellesorganisasjonen (FO) er fag- og profesjonsforbundet for 31 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Programområde 10.10 Folkehelse

Psykososial trygghet og forebyggende sosialt arbeid er forutsetninger for en god folkehelse, og må være et satsningsområde for å redusere sosiale helseforskjeller. Folkehelse handler om inkludering og deltakelse. FO mener at for å få bukt med sosiale forskjeller i helse og levekår må det arbeides bredt og tverrfaglig. Regjeringen har vektlagt betydelig satsning på helsestasjoner og skolehelsetjenesten, samt barnehager og skoler i form av barnehage- og lærernorm. Dette er positivt, men FO mener det er behov for en tilsvarende satsning og krav til ansatte med sosialfaglig kompetanse.

FO anbefaler:

• Øk andel ansatte gjennom en målrettet politisk strategi og opptrapping med sosialfaglig kompetanse i kommunalt forebyggende arbeid, i barnehage, skole, videregående skole og nærmiljøarbeid.

Programområde 10.30 Spesialisthelsetjenesten

Tilstrekkelig kompetanse og kvalitet i tjenestene er vesentlig for å skape pasientens helsetjeneste. FO ser en klar tendens til at helsefaglig personell prioriteres i både spesialisthelsetjenestene og kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi mener sosialfaglige profesjoner og kompetanse må verdsettes, prioriteres og etterspørres.

FO anbefaler:

• Andelen sosialfaglige stillinger i barne- og ungdomspsykiatrien, psykisk helsevern for voksne, rusomsorgen og somatikken må økes.

Programområde 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Kompetanse og tjenestekvalitet i tjenester til personer med utviklingshemming
Personer med utviklingshemming får ikke de helse- og omsorgstjenester de har behov for og krav på. Kvaliteten på tjenestene er lav[1]. Tjenestene er ikke individuelt tilpasset, og det er alvorlig kompetansemangel. Personer med utviklingshemning har svakere rettssikkerhet og dårligere levekår enn øvrig befolkning.

FO har kartlagt kompetanse i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming[2]. Undersøkelsen viser at kun 10,7 prosent av ansatte tjenestene er vernepleiere. Dette til tross for at denne utdanningen er målrettet for bistand til denne gruppen. Nesten 30 år etter ansvarsreformen for utviklingshemmede med mål om normalisering og gode levekår er dette nedslående. En forutsetning for å lykkes er kompetanse i tjenestene. Tiltakene som presenteres i forslag til statsbudsjett er langt fra tilstrekkelige. Regjeringen viser til framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå over tilbud og etterspørsel etter helsepersonell. Den viser at helse- og omsorgssektoren kan mangle om lag 4 900 vernepleieårsverk fram mot 2035. FO mener anslaget er altfor lavt. Basert på vår rapport mener vi behovet er 20 000 nye vernepleiere. Videre mener vi det må innføres en kompetansenorm i tjenester til personer med utviklingshemning. Minimum 70 % av ansatte må ha relevant helse- og sosialfaglig utdanning, hvorav hovedtyngden skal være vernepleiere. Det betyr økning i antall stillinger med krav til kompetanse på høgskolenivå. Dette er nødvendige endringer i tjenester til personer med utviklingshemning for å sikre forsvarlighet.

Familier med barn som har en utviklingshemning opplever ofte større omsorgsbehov. Et avlastningstiltak fører til at barnet tas ut av foreldrehjemmet og gis et tilbud på en avlastningsinstitusjon, barnebolig eller hos «private» avlastere. Tilbudet er for ensidig, kommer for sent og det er lite tilgjengelig. Familier til barn med funksjonsnedsettelser får ikke informasjon og tjenester de har krav på. Et system som baserer seg på gjentatte søknads- og klageprosesser skaper en skjevfordeling av ytelser til fordel for de utholdende. Derfor må det opprettes egne koordinatorer til familier med barn som har en funksjonsnedsettelse. Koordinatorene må kunne veilede familien gjennom et helthetlig tilbud i kommunen.

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse blir dårligere. I tillegg viser Barneombudets nye rapport at tilbudet som gis ikke er godt nok[3]. Det er bra regjeringen signaliserer de satser på barn og unges psykiske helse, men satsningen er symbolsk. Det må satses større, og midlene må øremerkes.

FO anbefaler:

• Øke andelen vernepleiere i tjenester til personer med utviklingshemming
• Mer til barn- og unges psykiske helse

Programområde 10.80 Kunnskap og kompetanse

Kommunene har en lovpålagt oppgave med å tilby forsvarlige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Oppgaven kan ikke løses uten vernepleiefaglig og sosialfaglig kompetanse. Stortinget har vedtatt kommuners plikt til å knytte til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesøster, ergoterapeut og psykolog. Nå må også sosionomer og vernepleiere lovfestes på lik linje.

Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer

FO mener det er på høy tid med autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer. Autorisasjon kan bidra til økt tillit, kvalitet og profesjonalitet i tjenestene, og gi økt rettsikkerhet for brukerne av tjenestene barnevernspedagoger og sosionomer arbeider i. FO har tidligere regnet ut at drift av en autorisasjonsordning vil ligge på i underkant av 1,5 millioner kroner årlig.

FO anbefaler:

• Sosionomer og vernepleiere må lovfestes i helse- og omsorgstjenesteloven
• Sett av midler til en autorisasjonsordning for sosionomer og barnevernspedagoger

Med vennlig hilsen

Mimmi Kvisvik, forbundsleder

Andreas Kikvik, rådgiver

[1]https://www.regjeringen.no/contentassets/b0baf226586543ada7c530b4482678b8/no/pdfs/nou201620160017000dddpdfs.pdf

[2] https://www.fo.no/getfile.php/1330664-1598358898/Filer/Rapport%20komp%20i%20tjenester%20til%20utviklingshemmede.pdf

[3] https://www.barneombudet.no/vart-arbeid/publikasjoner/jeg-skulle-hatt-bup-i-en-koffert

Tekna – Teknisk naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 85 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.  
 

Akson (kap. 701)

Tekna er svært opptatt av at kommunene får bedre journalløsninger. Helsesektoren trenger IT-løsninger for bedre samhandling.

Tekna er likevel bekymret for den retning som arbeidet med felles kommunal journalløsning har tatt.

I det anbefalte konseptet K7 ligger en forutsetning om at Aksons «kjerne», det vil si den sentrale databasen, samt den viktigste funksjonaliteten, skal utlyses på anbud og anskaffes fra én industriaktør som tilfredsstiller disse kravene.

En stor anskaffelse av én sentral fellesløsning slik det er skissert i K7, er en risikosport. En slik løsning har, slik den er fremstilt, en svært begrensende effekt på utvikling av en fremtidsrettet E-helsenæring, det kan gi oss sikkerhetsutfordringer som ikke har vært grundig vurdert og det vil bidra til å svekke muligheten for eierskap og tilgang til viktige helsedata og systemdata.

Tekna mener derfor Akson som program, ikke må låses til en slik sentralisert total-løsning. Det er ønskelig med et økosystem av gode løsninger som kobles sammen, slik departementet hevder, men vi ser ikke at det er det som ligger til grunn for Akson gjennom de styringssignaler som foreligger.  

For Tekna er det viktig at flere industriaktører skal kunne gi tilbud om løsninger som knyttes til den sentrale løsningen, som del av et digitalt økosystem. Vi må derfor ikke komme i en situasjon hvor vi står igjen med én industriaktør som får en helt dominerende posisjon, med en sterk innlåsingseffekt. Dette fremmer ikke innovasjon. Ingen er i dag kjent med hvilke teknologier som er tilgjengelig i de neste ti årene som er satt som programperiode i Akson.

Tekna har ikke registrert at man i arbeidet med Akson har tatt opp utfordringene med IT-sikkerhet. Befolkningens helsedata og systemene som skal forvalte disse dataene er åpenbart en del av nasjonens kritiske infrastruktur og må ivaretas på en sikker måte.

Tekna mener Stortinget må sikre at man ikke går videre med et program som bidrar til en monopolsituasjon og påfølgende innlåsingseffekt.

Tekna ber Stortinget be regjeringen sikre at det videre arbeidet med Akson ivaretar digital sikkerhet, og at det gjøres nødvendige risiko- og sårbarhetsvurderinger på et tidlig tidspunkt i programmet.

Tekna mener Stortinget i budsjettet bør omdisponere midlene til Akson med 93 millioner kroner til andre formål innen E-helseområdet som for eksempel til utvikling av kommunale digitale omsorgsløsninger.

ABE-reformen (kap. 500)

Tekna er kritisk til at offentlig sektor for syvende år på rad får et flatt kutt på 0,5 prosent som følge av ABE-reformen. Tekna har tidligere bedt regjeringen gjennomføre en evaluering av ABE-reformen, for å undersøke konsekvensene kuttene har hatt for de ulike departementene og statlige virksomhetene. 

Erfaringene fra de offentlige institusjonene og funnene i Fafo-rapporten ABE-reformen i staten viser at reformen ikke har tjent sitt formål. Tekna er av den klare oppfatning om at videreføring av reformen vil bidra til å ytterligere svekke kvaliteten og oppfølgingsarbeidet og det faglige arbeidet i NAV, universitet- og høyskolesektoren og helseforetakene. Når administrative støttefunksjoner reduseres forsvinner ikke arbeidsoppgavene, men overføres til andre ansattegrupper som har det faglige ansvaret. Dette er ikke en hensiktsmessig og effektiv bruk av denne kompetansen. 

Tekna ber Stortinget vedta at ABE-reformen ikke videreføres. Det foreslåtte effektiviseringskuttet for 2021 vedtas ikke. 

Tilskuddsordningen Studenter- psykisk helse og rusmiddelbruk (kap 714 post 70 og Kap 765 post 73)

Studentenes psykiske helse har hatt en negativ utvikling siden 2010. Andelen studenter med alvorlige psykiske symptomplager økte fra nesten hver sjette i 2010 til mer enn hver femte i 2014, og til mer enn hver fjerde student i 2018. Tekna Students undersøkelse, gjennomført i juni 2020, har fanget opp nye faresignaler. Tallene gir grunn til økt bekymring.

Koronarestriksjonene gjør studenthverdagen enda mer krevende med digital undervisning og få møteplasser. Resultatene fra Teknas psykisk helse-undersøkelse viser at 49 prosent sliter med å henge med på studiet. 57 prosent opplever stress i studiehverdagen i stor eller svært stor grad, og hele 45 prosent har følt seg nedstemt i stor eller svært stor grad. Nesten halvparten sier de er ensomme.

Tilskuddsordningen for studenters psykiske helse («Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk») er et viktig bidrag i arbeidet med å redusere antallet studenter som har psykiske plager. Gjennom denne ordningen kan universiteter og samskipnader søke om støtte til prosjekter målrettet mot studenter. Samskipnadene kjenner studentene og deres utfordringer, og er de beste til å møte studentene der de er med både forebyggende tiltak og behandlingstilbud. Vi trenger mer enn noen gang et bredt tilbud, med tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet. Unge som sliter over lengre tid blir et samfunnsproblem. Vi må gjøre denne investeringen i studentene nå, før problemet eskalerer.

For å fange opp trendene, igangsette riktige tiltak, og evaluere effekten av disse, trenger vi fakta om studentenes psykiske helse.   SHoT har siden 2010 blitt gjennomført hvert fjerde år og kartlegger studenters helse og trivsel i bred forstand, med hovedvekt på psykososiale forhold. SHoT er et av mange viktige tiltak som får støtte gjennom tilskuddsordningen.

Tekna mener SHoT bør gjennomføres annethvert år, neste gang i 2021 gitt den alvorlige utviklingen av studenters psykiske helse og situasjonen med Covid-19.

Tekna Student mener Stortinget må ta studenters psykiske helse på alvor og øke bevilgningspotten til tilskuddsordningen for studenter med psykiske utfordringer med 5 millioner utover regjeringens forslag. 

Til Helse- og omsorgskomiteen

Fra Industri Energi

Innspill til Statsbudsjettet 2021

Norsk økonomi står i en historisk alvorlig situasjon. 2020 har vært preget av covid-19, oljeprisfall, sysselsettingsfall, økt ledighet og mange permitterte. Disse utfordringene vil prege økonomien og landet også i 2021. Industri Energi vil takke Stortinget for å ha vist handlekraft i utarbeidelsen av tiltakspakker gjennom 2020, og for håndteringen av utfordringene knyttet til Helse- og omsorgskomiteens ansvarsområde. Dette bidrar til at nedturen blir mindre dyp enn den ellers ville vært, og har stor betydning for arbeidstakere i hele landet.

Byrdene i krisetid fordeles ikke jevnt, og det er vanlig at forskjellene mellom folk øker når det går dårlig med økonomien. Det legger et ekstra ansvar på Stortinget. I tillegg var norsk økonomi inne i en grønn omstilling også før krisen, og Norge har inngått forpliktelser for å redusere klimagassutslippene betydelig. Budsjettet for 2021 har derfor tre viktige hovedoppgaver: Sikre at folk har en jobb å gå til, motvirke økende forskjeller og tilrettelegge for grønn omstilling og vekst.

Forprosjekt for Senter for vaksineproduksjon og innovasjon

Statsbudsjettet for 2021 må bidra til å styrke bedriftenes konkurransekraft, slik industrien står bedre rustet til å møte mulighetene i markedene etter at pandemien er slått ned.  Industri Energi er tilfreds med at regjeringen følger opp satsinger beskrevet i stortingsmeldingen om helsenæringen i budsjettet for 2021. Det er positivt at Regjeringen vil bidra til økt konkurransekraft i for legemiddelindustrien.

Covid-19 pandemien åpner for muligheter til å koble helsetjenestens økende behov med konkrete satsinger for økt legemiddelproduksjon i Norge. Regjeringen foreslår bla:

• 1,1 mrd. kroner til etablering av beredskapslagre av legemidler, som bl.a. skal brukes til innkjøp av råvarer til beredskapsproduksjon av enkelte legemidler til bruk i intensivbehandling av covid-19 pasienter
• 3,8 mrd. kroner til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19. Regjeringen foreslår videre å gjøre tidlige investeringer for oppskalering av produksjon for å sikre rask tilgang til et tilstrekkelig antall doser av de vaksinene som eventuelt vil vise seg å være sikre og effektive.
• 75 mill. kroner til offentlig privat samarbeid om helseinnovasjon og kliniske studier

Covid-19-pandemien har vist oss at nasjonalstatene er sårbare for brudd i forsyningslinjene til legemiddelproduksjon generelt, og for vaksiner spesielt. Det er i tillegg utfordrende å utvikle effektive og sikre vaksiner raskt, og samtidig sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet. En av de store utfordringene i dag er å produsere nok vaksinedoser globalt.

Industri Energi har sammen med LO, NHO, Norsk Industri, Legemiddelindustrien (LMI) og KLP utarbeidet et rapport med et kunnskapsgrunnlag som beskriver hvordan Norge relativt raskt kan etablere Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon (SEVI). Dette senteret bør bygge og drifte en fabrikk for beredskapsproduksjon, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner. Forskning og innovasjon bør være tett koblet på fabrikken.

Rapporten kan leses her: https://tinyurl.com/y4w5dggz

Rapporten viser konkret hvordan og hvorfor norsk vaksineproduksjon vil skape arbeidsplasser, eksportinntekter, bidra til bedre folkehelse og nasjonal legemiddelberedskap. Det globale markedet for vaksiner er i 2019 anslått til å ha en omsetning på 47 milliarder dollar, det forventes også en årlig vekst i markedet frem til 2027 på 10,7% til en omsetning i 2027 over 105 milliarder dollar.

Dette gryteklare prosjektet tar utgangspunkt i at det er et stort behov for produksjonskapasitet som kan sørge for at verdens befolkning får tilgang til effektive vaksiner. Behovet for vaksine vil være enormt (flere milliarder doser), og kapasiteten på noen utvalgte produksjonssteder anslås å være 100 millioner vaksiner per år. Det pågår en storstilt avdekking av produksjonskapasitet og -kompetanse i EU. Både for å sikre europeiske innbyggere tilgang til vaksine og behandling, men også for styrke næringsutviklingen og skape arbeidsplasser. Norge bør utnytte denne muligheten for økt industrialisering og næringsvekst, og en norsk vaksine- og legemiddelproduksjon bør kunne inngå i den store statlige koronasatsingen.

Modellen er inspirerer av et lignende prosjekt i England og rapporten viser at dette er mer enn gjennomførbart og et realistisk vinn-vinn-prosjekt for alle involverte.

Industri Energi foreslår sammen med organisasjonene bak rapporten at Stortinget fatter et intensjonsvedtak om norsk vaksineproduksjon, og at det avsettes 40 millioner kroner til et forprosjekt for Senter for vaksineproduksjon og innovasjon etter mønster fra britiske "Vaccine Manufacturing and Innovation Center".

Med vennlig hilsen
Industri Energi

Frode Alfheim
Forbundsleder

Pressende behov for hjemmeboende personer med demens

Vi blir stadig flere eldre med små og store hjelpebehov. Under COVID-19 pandemien var eldre og multisyke personer særlig sårbare både på sykehjem og hjemme. De fleste eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, heller enn å flytte på sykehjem. For å lykkes med et trygt og kompetent hjemme-opphold er validert og iverksatt omsorgsteknologi et sentralt virkemiddel. Per i dag er dette ikke realisert for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende:

• Regjeringen v/Direktoratet for e-helse har satset intenst på omsorgsteknologi. Men omsorgsteknologi er ennå ikke validert og tatt i bruk hjemme!
• Vår LIVE@Home.Path-studie (NFR-finansiert) viser at kun tradisjonell teknologi (f.eks. komfyrvakt, trygghetsalarm) er tatt i bruk i store byer (Bergen, Kristiansand og Bærum) (under publisering). Nyere teknologi (GPS, automatisk lys, falldetektor) eksisterer ikke hjemme.
• Under COVID-19 pandemien har interessen for omsorgsteknologi blant de pårørende ikke økt.

Forutsetningen for bedre aldring hjemme er et paradigmeskifte med søkelys på: Aktiv aldring, innovasjon og smarte boliger i eldreomsorg. Det er et stort gap mellom Samhandlingsformens krav på kompetanse, kvalitet og innhold i hjemmetjenestene og realiteten i hverdagen.

Hva vil vi oppnå?

Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) holder til i Alrek helseklynge, UiB. Vi jobber tverrfaglig sammen med medisin, sykepleie, farmasi, odontologi og ernæring. Arbeidet er tilkoblet 150 industri- og gründerbedrifter via bl.a. Norwegian Smart Care Cluster. Med denne henvendelsen til Helse- og omsorgskomiteen ved Stortinget ber SEFAS om finansiell støtte for å:

• Sammen med hjemmetjenestene og brukerne, undersøke hvorfor innovative omsorgsteknologiløsninger ikke er tatt i bruk for hjemmeboende personer med demens.
• Sammen med kommunene, undersøke hvilke ledd og mekanismer som vil være effektive for å systematisk iverksette og validere omsorgsteknologi hjemme.
• Sammen med gründerbedrifter og teknologiklynger (som Norwegian Smart Care Cluster), undersøke hvordan denne pasientgruppen kan bo trygt hjemme lenger med bevart livskvalitet.
• Sammen med det akademiske miljøet og medforskere, undersøke hvordan bedre undervisning og implementering øker tilbud og tilgang til innovasjon og omsorgsteknologi hjemme.

Fremtidens omsorg

En av de største utfordringene i Norge og andre europeiske land i dag er den voksende gruppen hjemmeboende eldre med sammensatte sykdommer og demens. Ut ifra våre kvalitative spørreundersøkelser som inkluderer befolkningen som helhet, personer med demens og hjemmeboende eldre kvinner med kreft ønsker de aller fleste å tilbringe den siste tiden hjemme, og mange vil helst dø der. Samtidig forteller mange at de føler usikkerhet, føler seg presset og er redde for at de ikke skal få den hjelpen de har behov for. Dette kan tenkes å redusere personens verdighet og øke kostnader. Omsorgsteknologi har stort potensiale for å organisere og møte en del av behovene for eldre i fremtiden med teknologien, men det må først tilpasses individuelt og testes i ulike settinger.

Våre registerstudier og kvalitative intervju viser at fastlegene er lite representert i hjemmebasert omsorg; antallet hjemmebesøk minker når pasienten blir sykere. Antall innleggelser til sykehus øker dramatisk i de siste ukene av pasientenes liv. For å identifisere eldre med høy risiko for funksjonssvikt og for å sette i gang tiltak for å hindre begynnende funksjonsfall må vi handle NÅ. Digitale verktøy og bedre kommunikasjon løser ikke alt, men har stort potensiale for å lette hverdagen for mange.

Sykehjem og Covid-19

De siste 20 årene har Norge satset på utvikling av heldøgnsomsorg på sykehjem, en satsing som kommer mange til gode. Under Covid-19 pandemien så vi at sykehjemspasienter ble isolert og ikke fikk treffe familie. Også de som bor hjemme ble frarøvet den fysiske og sosiale kontakten med sine kjære. Psykiatriske problemer (f.eks. psykose, depresjon) har økt hos hjemmeboende personer med demens (egne data). Belastningen for de pårørende er stor og medfører negative ringvirkninger. Utbygging av sykehjemsplasser stagnerer over hele landet (jf. BT 18.8.20; data fra Husbanken). Behovet for på kommunikasjonsverktøy der kommune, sykehjem og pårørende kan samhandle ble svært tydelig under pandemien.

Eldreomsorg er en kvinnesak

Både formell og uformell eldreomsorg ytes hovedsakelig av kvinner. De tar den største pleie- og omsorgsbyrden både på hjemmebane og i arbeidslivet. Nesten 70 % av de som yter omsorg hjemme er kvinner. Også i hjemmetjenesten og i spesialiserte tilbud som demenskoordinatorer utgjør menn kun omkring 10 %. Kvinner lever lengst og får dermed hyppigere demens. Når de selv blir pleietrengende bor mange alene. Ikke alle har barn som kan stille opp i hverdagen som et bindeledd til det offentlige hjelpeapparatet. Nesten 80 % av alle pasienter på norske sykehjem er kvinner. De fleste av oss ønsker å tilbringe livets siste fase hjemme, men kun 14 % av alle dødsfall i Norge skjer hjemme; de fleste er unge menn med kreftsykdom. Kun 6,3 % er planlagte hjemme-dødsfall; 2,3 % av personer med demens dør hjemme.

Samtidig fins det realistiske perspektiver for et paradigmeskifte. Vårt arbeid er rettet mot reduksjon av omsorgsbyrden for kvinner gjennom: a) bruk av omsorgsteknologi for å øke kompetanse, effektivisere arbeidsstyrken og øke rekruttering; b) kobling av eldreomsorg med felt der menn er overrepresentert (IKT, teknologi); c) å styrke eldre kvinners deltakelse som teknologibrukere.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

SEFAS er en del av Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, og er ledet av prof. Bettina S. Husebø. SEFAS forsker på variert tematikk om smerte, medisinering, teknologi rettet mot eldresegmentet, hjemme-død, aktiv aldring, verdighet og frivillighet. SEFAS får i dag 3 millioner i årlig støtte over Statsbudsjettet, som finansierer Bettina S. Husebø (leder for SEFAS, finansiert i 50 %), Guro Akre (rådgiver i 100 %), og Ane Erdal (forsker og formidler i 100 %)

Økt bevilgning over statsbudsjettet

Med dette ber vi om økt tilskudd med 2 millioner NOK årlig til totalt 5 millioner årlig for å utvikle et systematisk tilbud om undervisning og implementering av omsorgsteknologi rettet mot hjemmeboende personer med demens og deres pårørende. SEFAS har etablert samarbeid med omsorgsteknologiklynger og med organisasjoner som Pensjonistforbundet, noe som kan styrke undervisningstilbudet og nå ut til flere med digitale webinarer og kurs.

Med det økte tilskuddet på 2 millioner NOK årlig ønsker vi å finansiere en forskningssykepleier og en forsker med tilknytning til SEFAS for å gjennomføre følgende oppgaver:

Forskningssykepleier:

• Veiledning av kommuner, pasienter og pårørende i form av webinarer og demonstrasjoner
• Utvikle undervisningstilbud for hjemmetjenestene og bygge nettverk i kommuner
• Koordinere grupper av medforskere med brukererfaring

Forsker:

• Bygge nettverk av gründerbedrifter og kunnskapssentre for kunstig intelligens
• Skape en infrastruktur for big-data relatert til hjemmeboende med demens
• Arbeide for forskningsbasert endring i hjemmetjeneste slik at klinisk relevant kunnskap når tilbake til departement, direktorat og omsorgstilbydere i kommunene

Denne innsatsen er nødvendig for å sikre at data fra pågående og fremtidige studier hos hjemmeboende eldre kan omsettes til klinisk relevant kunnskap som raskt tas opp i praksisfeltet, og danne grunnlag for fremtidig innovasjon i forskning og utvikling med et overordnet mål om å skape trygge og effektive helsetjenester for fremtidens eldreomsorg.

MA – Rusfri Trafikk er en landsomfattende, frivillig medlemsorganisasjon som arbeider for rusfri trafikk og trafikksikkerhet.
Vårt langsiktige mål er at ingen skal dø eller bli skadet som følge av ruspåvirket kjøring.

Norge vedtok allerede i 2002 en Nullvisjon som grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid. Dette betyr en visjon om et transportsystem som ikke fører til drepte eller hardt skadde. Nullvisjon i trafikken har gitt landet noe å strekke seg etter. Samtidig gir den en tydelig retning for innsatsen, og et klart grunnlag for å gjøre prioriteringer.

Den positive utviklingen i antall dødsulykker på veg i Norge skyldes et systematisk, tverrfaglig samarbeid om trafikksikkerhet både av offentlige og frivillige organisasjoner. Forebygging og tiltak er basert på kunnskap og målrettede handlingsplaner i samarbeid med mange aktører.

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg har mål om at innen 2026 skal maksimalt 0,1 prosent av trafikkarbeidet utføres under påvirkning av alkohol. I dag er tallet 0,2 prosent. Tiltaksplanen er dessuten tydelig på at de tiltakene som er foreslått der, ikke er tilstrekkelige for å nå målet i 2026. Det er derfor viktig at alle aktører bidrar til å redusere antallet ruskjørere, gjennom bl.a. forebyggende arbeid.

Som ett av tiltakene i Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg forelå det sommeren 2020 en temaanalyse om rus i trafikken, gjennomført av Rettstoksikologisk Institutt ved Oslo Universitetssykehus. Den viser med all tydelighet at førere involvert i dødsulykker i trafikken hadde inntatt store kvanta eller var kombinasjonsmisbrukere. Dette tyder på et problematisk rusmiddelbruk. I tillegg viste undersøkelsen at fire av fem ruspåvirkede førere involvert i dødsulykker hadde blitt domfelt tidligere, nesten halvparten for ruspåvirket kjøring. Ruspåvirkede førere som omkom i trafikkulykker hadde svært ofte også kjørt for fort og ikke brukt bilbelte eller hjelm.

I perioden 2005 – 2019 var ruspåvirkning medvirkende årsak til 22 prosent av dødsulykkene og det omkom 566 personer i disse ruskjøringsulykkene. Antall rusrelaterte dødsulykker i forhold til folketallet er størst i regionene nord og sør.

Blant omkomne bil- og varebilførere var de fleste sterkt påvirket, tilsvarende 1,2 promille alkohol eller mer. Rusmiddelstatistikken viser at alkohol fortsatt er det rusmidlet som påvises hyppigst og dermed det farligste rusmidlet i trafikken. Andre stoffer som påvises ofte er THC (virkestoffet i cannabis), amfetamin og benzodiazepiner.

OUS konkluderer med at dette er forhold som det er viktig å være klar over og som må tas hensyn til når man planlegger tiltak for å redusere omfanget av ruspåvirket kjøring, siden å bli tatt for ruspåvirket kjøring er en risikofaktor for senere kjøring i ruspåvirket tilstand og involvering i trafikkulykker. Trussel om fengselsstraff, store bøter, eller fradømming av førerkortet er ikke tilstrekkelig for å hindre at mange førere med rusproblemer, eller med risikoatferd av andre grunner, involveres i alvorlige trafikkulykker. Det må andre løsninger til, både tekniske løsninger og andre tiltak som kan endre disse førernes atferd og holdninger for å redusere andelen som kjører på nytt i ruspåvirket tilstand. (Kilde: Temaanalyse Rus i trafikken, OUS).

Rusulykker i trafikken har store negative ringvirkninger for den enkelte, for pårørende og for samfunnet generelt. I tillegg til død og fysiske skader, handler det om sorgreaksjoner, depresjon og opplevelse av det meningsløse i å bli rammet av en som velger å fyllekjøre. Dette gjelder både den som er rammet og nære pårørende.  Også den som fyllekjører og vedkommende familie blir rammet. Det kan være snakk om stigmatisering og utfrysing i lokalsamfunnet, med de psykiske belastningene det gir, i tillegg til at du vet at din nærmeste har brutt loven og forvoldt skade på andre.

Alkolås innføres som et alternativt vilkår for førerrett for alkoholikere
For å redusere antallet promillekjørere ytterligere trengs det flere virkemidler i tillegg til inndragning av førerretten. Finland innførte i 2013 en mulighet for leger til å forskrive alkolås som alternativ til inndragning av førerretten ved alkoholisme. Statens vegvesen, Helsedirektoratet og politiet har tidligere bebudet at det vil jobbe for et slikt tiltak. Men det har hittil dessverre ikke blitt noe av.

I Norge er det slik i dag at om du går til legen og ønsker å legge deg inn for rusbehandling, så skal en lege strengt tatt ta førerkortet fra deg. Dette fører konkret til at mennesker ikke vil ta opp sitt rusproblem med legen. Å ta i fra en person førerkortet som kanskje da mister jobben, eller som ikke kommer seg til jobb pga. manglende kollektivtilbud i distriktene, er svært uheldig og innebærer store negative konsekvenser for den det gjelder. De som ønsker å komme seg ut av et alkoholproblem, bør ikke straffes, men kunne få krav om alkolås med jevnlig legeoppfølging. Vi vet at ellers fortsetter disse personene å kjøre i fylla, uten rusbehandling, og i mange tilfeller uten førerkort. Legeforeningen gir også sin tilslutning til dette tiltaket.

MA – Rusfri Trafikk ønsker derfor følgende merknad i Stortingsinnstillingen:

Komiteen ber Regjeringen om å ta initiativ ovenfor alle involverte departementer om utredning av mulighet for leger til å forskrive alkolås for alkoholikere, som alternativ til inndragning av førerkortet. 

Med vennlig hilsen

MA – Rusfri Trafikk

Elisabeth Fjellvang Kristoffersen
generalsekretær

Anne Beate Budalen
rådgiver trafikksikkerhet

Generelt

NHO mener regjeringens budsjett har gode tiltak for jobbskaping og klimaomstilling. Det er viktig at Stortinget ivaretar satsingen på karbonfangst og -lagring, nedtrapping av formuesskatt på arbeidende kapital, kompetansesatsing og norsk deltakelse i forskningssamarbeidet i Europa. Samtidig er ikke krisen over - det er fortsatt behov for tiltak for bedrifter som er hardt rammet.

Næringsrettet helse- og omsorgssatsing kan bygge en ny næring

Statsbudsjettet 2021 må bidra til å styrke bedriftenes konkurransekraft, slik at bedriftene står bedre rustet til å møte mulighetene i markedene etter at pandemien er slått ned. Det er positivt av regjeringen vil bidra til økt konkurransekraft i helsenæringen og at oppfølging av stortingsmeldingen om helsenæringen vil bli prioritert i 2021.

Kap. 710 Vaksineproduksjon og beredskapsproduksjon av legemidler.

Regjeringen foreslår 1,1 mrd. kroner til etablering av beredskapslagre av legemidler, som bl.a. skal brukes til innkjøp av råvarer til beredskapsproduksjon av enkelte legemidler til bruk i intensivbehandling av covid-19 pasienter. Regjeringen foreslår videre 3,8 mrd. kroner til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, og det er positivt at Regjeringen foreslår å gjøre tidlige investeringer for oppskalering av produksjon for å sikre rask tilgang til et tilstrekkelig antall doser av de vaksinene som eventuelt vil vise seg å være sikre og effektive. Vi er også glade for at Regjeringen foreslår 75 mill. kroner til offentlig privat samarbeid om helseinnovasjon og kliniske studier.

Norsk Industri og Legemiddelindustrien (LMI) har sammen med LO, Industri Energi og KLP utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som beskriver hvordan Norge relativt raskt kan etablere Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon (SEVI). Dette senteret bør bygge og drifte en fabrikk for beredskapsproduksjon, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner. Forskning og innovasjon bør være tett koblet på fabrikken.

Det er et stort behov for produksjonskapasitet som kan sørge for at verdens befolkning får tilgang til effektive vaksiner. Norge bør utnytte denne muligheten for økt industrialisering og næringsvekst.

Vi foreslår at Stortinget fatter et intensjonsvedtak om norsk vaksineproduksjon, og at det etableres et forprosjekt for Senter for vaksineproduksjon og innovasjon etter mønster fra britiske "Vaccine Manufacturing and Innovation Center" med en bevilgning på 40 millioner kroner fra kap. 710 Vaksiner mv.

Kap. 701 Digitalisering og innovasjon er avgjørende

Digitalisering og nye måter å organisere tjenestene på vil redusere kostnadene samtidig som det bidrar til bedre helse. Velferdsteknologi/mestringsteknologi kombinert med tjenesteutvikling- og innovasjon blir eksempelvis avgjørende for at kommune-Norge skal makt å møte eldrebølgen på en bærekraftig måte. Bruk av velferdsteknologiske løsninger kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig og bidra til å sikre livskvalitet og trygghet for brukere og pårørende. Digital hjemmeoppfølging av personer med kroniske sykdommer og teknologi for å motvirke ensomhet blant eldre er eksempler på slike løsninger. Det foreslås 317 millioner kroner til å styrke digitalisering av helse- og omsorgstjenesten

Vi støtter en videreføring av Nasjonalt velferdsteknologiprogram, men det må legges tydelige føring for hva prosjektene skal levere. Programmet har utviklet løsninger for felles "knutepunkt" for velferdsteknologi, slik at relevant informasjon om brukeren kan utveksles mellom helse- og omsorgssystemene og de velferdsteknologiske løsningene hos brukeren. Dessverre gjenstår det fremdeles arbeid for å få på plass standardisering slik at brukerdata kan utveksles på en enhetlig måte via knutepunktet og til/fra pasientjournal. Velferdsteknologiprogrammet må snarest mulig få på plass felleskomponenter for digital samhandling i helse og omsorgsektoren, samt stille krav til åpne teknologier. Det vil bidra til innovasjon og nye, leverandøruavhengige og fremtidsrettede tjenester.

Husbankens tilskuddsordning for tilpasning av bolig må endres og forsterkes slik at tilskuddet også dekker teknisk tilretteleggelse for implementering av velferdsteknologiske løsninger i hjemmet.

Regjeringen foreslår ytterligere 35 mill. kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform. Til sammen foreslås det 235,3 mill. kroner i 2021 til investeringer i teknisk infrastruktur, etablering av en permanent forvaltningsfunksjon og øvrige aktiviteter i regi av Helsedataprogrammet for å realisere helseanalyseplattformen som en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Vi er positive til denne satsingen.

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste (Akson). Vi er positiv til satsingen på samhandlingsløsningenene kjernejournal, helsenorge.no og e-resept, gitt at midlene også nyttes på en slik måte at det samtidig stimulerer til innovasjon og konkurranse i markedet for e-helseløsninger. Samtidig foreslår regjeringen å bevilge 93 millioner kroner som et første steg i realiseringen av én felles kommunal journalløsning. Vi er skeptisk til den foreslåtte løsning da den i praksis kan føre til en monopolisering av et levende journalmarked. I stedet for å løse alle problemer i helsetjenestens IT-systemer gjennom én stor anskaffelse, må vi forbedre samhandlingen og funksjonaliteten skritt for skritt. Dette er fullt mulig og vil gi raskere gevinster, lavere risiko og reduserte kostnader. Vi foreslår derfor å omdisponere 93 millioner til økt satsing på samhandling og forsering av planer for digital hjemmeoppfølging. 

Kap. 732 Regionale helseforetak

Vi er positive til forslaget om 30 millioner kroner til persontilpasset medisin, hvorav 25 millioner kroner for å få på plass genetisk presisjonsdiagnostikk i sykehusene. Diagnostikk på molekylært nivå er helt avgjørende for å få kliniske studier innen persontilpasset medisin, og vil gi norske pasienter bedre muligheter til å delta i utprøvende behandling.

Det er bra at Regjeringen foreslår betydelige ekstramidler til koronapandemien i kompensasjoner til Helseforetakene og kommunesektoren. Helsedirektoratet og kommunene la føringer og bestemmelser knyttet til smittevernutstyr karantenebestemmelser, smittehåndtering,  besøksrestriksjoner. Det er viktig at private, kommersielle og ideelle virksomheter som leverer helse- og velferdstjenester til helseforetak og kommuner blir behandlet på lik linje med offentlig helsetjeneste og kompenseres for faktiske merkostnader knyttet til pandemien.

Kap.761 Pårørende og pårørendestrategi

Vi ser frem til fremleggelsen av en samlet pårørendestrategi og handlingsplan, som det varsles om i budsjettet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Vi har tidligere etterlyst mer målrettede nasjonale kvalitetsindikatorer som setter kommunene i stand til å måle kvaliteten i sine tjenester på institusjonsnivå/tjenestenivå. Vi har derfor forventninger om at det arbeidet som er igangsatt i regi av Helsedirektoratet gir kommunene bedre styringsverktøy til å sikre seg kunnskap om kvaliteten i egne tjenester fra de som faktisk bruker dem, pasienter/brukere og ofte deres pårørende.

Til Kap. 714 Folkehelse, post 60 kommunale tiltak:

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Vannbransjen står foran store investeringsbehov for å kunne levere trygt og sikkert drikkevann. Innovasjon og utvikling av nye tekniske løsninger vil være svært viktig for å kunne gjennomføre fornyingen innenfor akseptable kostnader for innbyggerne, og for å sikre tilstrekkelig fornyingstakt. Program for teknologiutvikling skal være en katalysator for en slik utvikling. Nødvendig finansiell styrke må på plass. Dette kan løses ved et spleiselag mellom kommuner og stat som beskrevet i «Utredning av et program for teknologiutvikling i vannbransjen», Folkehelseinstituttet oktober 2018, hvor kommunene bærer hoveddelen av kostnadene gjennom et påslag på vann- og avløpsgebyret. Anbefalingen er i tråd med et enstemmig Storting formulert i anmodningsvedtak nr. 1010 (2016-2017): «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.»

Et program for teknologiutvikling i vannbransjen vil gi bedre, billigere og mer bærekraftige vann- og avløpstjenester, noe som både har betydning for folkehelsen og samtidig vil føre til innovasjon og grønn vekst på et viktig samfunnsområde.

Norsk Vann har samlet de sentrale organisasjonene som blir berørt av dette, MEF som representerer entreprenørene, Vannklyngen som representerer leverandørene, KS og Huseierne som representerer befolkningen. Vårt entydige krav er en endring i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, en ny § 4a som beskrevet i FHI sin rapport. Vi forventer at myndighetene nå følger opp dette. Et obligatorisk påslag på 50 kr pr abonnent pr år. vil gi en det nødvendige løftet bransjen trenger for å innovere slik at vi kan levere bedre kvalitet og lengre levetid. Dette vil være et virkemiddel som vil sikre at den gebyrveksten som må komme blir lavere.

Norsk Vann ber om at komiteen arbeider for at anbefalingene knyttet til finansiering og videre arbeid med å etablere et fullverdig program for teknologiutvikling og innovasjon blir iverksatt.

Til Kap. 702 Beredskap, Post 21 Spesielle driftsutgifter:

Behov for avklart nasjonalt system for nødvannsutstyr

Nødvann er vann levert utenfor ledningsnett ved svikt i den ordinære vannforsyningen. For å kunne levere til et stort antall mennesker i en krisesituasjon er man avhengig av tilstrekkelig med nødvannsutstyr. Mange kommuner har etablert utstyr for den andelen av befolkningen som de anser som nødvendig utfra eget behov. Skulle det oppstå en større krise som berører mange kommuner, eller en mye større andel av innbyggerne i en kommune enn forutsett, er det ønskelig å ha en nasjonal nødvannskapasitet som kan bistå med utstyr.

Det jobbes med å dimensjonere nødvendig nødvannsberedskap i Norge ut fra en tre-nivå deling:

• Første nivå gjelder daglige driftshendelser og mindre ikke-planlagte hendelser, der vannverkene bør ha aktuelt utstyr i egen organisasjon.
• Andre nivå gjelder regionalt samarbeid om nødvannsutstyr med kapasitet opp til omlag 15.000 personer.
• Tredje nivå gjelder nasjonal kapasitet ved store hendelser.

De to første nivåene ivaretas av vannverkene og kommunene selv. Ved store (nasjonale) hendelser er det høyst tvilsomt om de regionale nivåene kan bistå hverandre på en tilfredsstillende måte, da det er mange organisasjoner, uklar responstid samt behov for å ha restkapasitet i eget område. Det er derfor behov for nærmere avklaringer av hvordan vi skal sikre nasjonal kapasitet innen nødvannsutstyr ved store hendelser. Sverige har i over 10 år hatt en slik kapasitet gjennom et samarbeid mellom Livsmedelverket og Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB). Muligheten for et samarbeid med Sverige bør undersøkes som del av en norsk utredning.

Styrket helseberedskap for drikkevann er et mål i forslag til statsbudsjett for 2021. Norsk Vann ber regjeringen foreslå en statlig utredning om nasjonalt system for nødvannsutstyr som et prioritert tiltak for å styrke beredskapsevnen på drikkevannsområdet.

Til Kap. 714 Folkehelse, post 21 Spesielle driftsutgifter:

Nasjonale mål for vann og helse

Nasjonale mål for vann og helse har satt en rekke nødvendige tiltak på agendaen knyttet til kunnskapsutvikling og heving av standarden på vannforsyningen, nasjonalt og også globalt. Norsk Vann opplever at tiltakene har styrket kompetansen og kapasiteten hos viktige aktører som eksempelvis Folkehelseinstituttet. Vi mener det er viktig at dette arbeidet videreføres og styrkes for å sikre nødvendig kompetansestøtte til vannbransjen. Med stadig oppdukkende nye utfordringer innen vannforsyning, er solide, uavhengige fagmiljø som baserer sitt arbeid på forskningsbasert kunnskap, svært viktig for å kunne ta riktige valg for fremtidige investeringen og prioritering.

Bemerkning uten budsjettreferanse: 

Behov for bedre digitale rapporteringssystem innen vannforsyning

All rapportering knyttet til vannforsyning går gjennom Mattilsynet skjematjenester (MATS).  Imidlertid har ikke dette systemet nødvendig kompabilitet og mulighet for å hente ut data til bruk i annen statistikk og benchmarking. Også innrapportering av data til MATS er svært krevende og tar mye tid for vannverkene/kommunene. Mattilsynet selv har lenge erkjent det samme. Dermed blir det vanskelig å ha god oversikt over nåtilstand og utviklingen av kvaliteten på vannforsyningen i Norge, noe som er svært uheldig. Et nytt system bør derfor på plass snarest.

---------------------------------------------------------------------------------------------------

Kontaktpersoner:

Direktør Thomas Breen, mob. 479 75 340, thomas.breen@norskvann.no

Avdelingsleder Kjetil Furuberg, mob. 915 35 005, kjetil.furuberg@norskvann.no

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide vann- og avløpsselskaper, kommunenes driftsassistanser og noen samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 320 kommuner med ca. 95 % av landets innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

Høringsnotat fra Pårørendesenteret, 19.10.20

Innledning:

Stiftelsen Pårørendesenteret fikk i 2020 over Statsbudsjettet 6,2 mill NOK. I nylig framlagt forslag til statsbudsjett for 2021, ligger Pårørendesenteret inne med totalt kr 6,3 mill (kapt. 765, post 71).

Organisasjonen har 10 ansatte fordelt på 8,9 årsverk. Digitalisering har gitt nye muligheter for tilknytning til senterets tilbud selv om man bor andre steder i landet. Eksempelvis har vi nå to deltidsansatte medarbeidere på hjelpetelefonen Pårørendelinjen som bor i Oslo.

Pårørendesenteret flyttet i sommer til Innovasjonsparken i Stavanger. En samlokalisering med HelseCampus Stavanger og nærhet til både UiS og nye SuS-2023 har vært viktige strategiske satsningsområder.

Gjennom de nasjonale nettsidene pårørendesenteret.no (som ble lansert 01.02.17) og pårørendeprogrammet.no tilbys hjelp, støtte, veiledning, opplæring og filmarkiv til pårørende og til fagfolk. Senteret drifter også hjelpetelefonen Pårørendelinjen (90 90 48 48), og det fysiske Pårørendesenteret i Stavanger. Senteret arrangerer årlig den nasjonale Pårørendekonferansen der også statsråden deler ut pris til Årets pårørendekommune.  I år ble konferansen gjennomført digitalt, med anslagsvis et sted mellom 500 og 600 tilhørere, der ca 1/3 var pårørende, og resten fagpersoner.

Tilbudet ungepårørende.no som ble lansert i november 2019 er stadig mer kjent og brukt over hele landet, der barn og unge bruker denne inngangen som kontakt inn til oss, enten via chat eller telefon. Etter høring i Barne- og Familiedepartementet og god dialog med Bufdir i 2019, ble det bevilget kr 800.000 til vårt spesialtilpassede tilbud for barn som pårørende, i tre år på rad.

Det betyr at Pårørendesenteret totalt fikk en ramme på 7,0 mill. i 2020 fra de to budsjettområdene (HOD og BFD). Allerede i fjor ga vi til kjenne at etterspørselen er av en slik karakter at vi ber om totalt 7,5 mill. i årlig ramme fra de to områdene. Vi opprettholder denne søknaden også for 2021, med en enda sterkere begrunnelse, som vist i 4 utfordringer:

Utfordring 1: Pågang på de nasjonale tilbudene

Gjennom 2020 har Pårørendesenteret sin posisjon som et ledende kompetansemiljø i pårørendearbeid blitt forsterket.  

Fra hele landet ringer pårørende som enten ikke opplever å ha et tilbud i sitt nærområde, eller som opplever at de har fått fysiske eller psykiske helseplager på grunn av sin pårørenderolle. Mange opplever at koronasituasjonen har gjort hverdagen verre. Fagpersoner tar kontakt for å få veiledning til pårørendesamtaler eller for å få kompetanseheving. Utdanningsinstitusjoner tar kontakt for å drøfte spørsmål knyttet til undervisning og praksis.

De foreløpige statistikkene for 2020 viser at for de første 9 månedene har antallet henvendelser totalt fra både pårørende og fagpersoner passert 3350. Det er mer enn i hele 2019 (3251 henvendelser). Dette til tross for at vi i flere måneder kun kunne tilby telefonveiledning som følge av koronarestriksjonene, og til tross for at alle oppdrag eksternt ble avlyst. 

Utfordring 2: Lokale Pårørendestrategier

Innen utgangen av året vil det bli lagt fram en nasjonal pårørendestrategi med handlingsplan. Pårørendesenteret har bygget opp en kompetanse i å bistå kommuner med å lage egne lokale pårørendestrategier. Vi antar at etterspørsel ift strategi-bistand vil øke over nyttår. Det er behov for å sikre at vi kan imøtekomme en slik etterspørsel, slik at kommunene ikke blir hengende etter i å utforme lokale strategiplaner. Vi tilbyr bistand både i en «gjør-det-selv-utgave», som digital opplæring, og gjennom fagdag ute i kommunen. 

Utfordring 3: Tapte inntekter

Som følge av koronasituasjonen, fikk Pårørendesenteret avlysing av planlagte oppdrag våren 2020 til en verdi av nesten 100.000 kr. For høsten har tapet av potensielle inntekter fra foredrag, undervisningsopplegg og kurs blitt anslått til å være nesten 200.000. Vi har sammenlignet med utførte oppdrag i 2019. Et totalt tap på ca 300.000 er svært mye for vår organisasjon, og vi har ingen kompensasjonsordning å søke på, fordi vi ikke har et inntektstap på mer enn 30% av budsjettet. Det er særlig vanskelig å håndtere et inntektstap når etterspørselen samtidig øker. Vi har ikke midler til å imøtekomme en slik økning i etterspørsel verken på hjelpetelefonen generelt, eller i video-eller fysiske samtaletilbud. 

Utfordring 4: Pensjonskostnader

Etterslepet av pensjonskostnader er svært utfordrende. Vi kan ikke drive vårt arbeid på dugnad/med frivillige, det er et kvalitetsstempel for våre tjenester at det er personer med helse- og sosialfaglig utdanning som utfører arbeidet. Men det medfører også pensjonsforpliktelser som øker hvert år. Vi vet at mange andre ideelle og frivillige organisasjoner har den samme utfordringen, og vi vet ikke hvordan dette praktisk kan løses. I mellomtiden ser vi at pensjonskostnadene tar større og større andel av budsjettet, og vi ser av den grunn at vi er nødt til å synliggjøre dette overfor tilskuddsgiver. Innen et par år vil våre pensjonskostnader utgjøre 10% av hele budsjettet.

Konklusjon:

Vi har tidligere påpekt at pårørendearbeid ikke er begrenset til psykisk helse og rus. Pårørendearbeid ved Pårørendesenteret er diagnoseuavhengig og har et stort fokus på livsmestring og kompetanseheving for mange faggrupper. Vi vil derfor gjerne se at det legges midler til pårørendearbeid på andre kapitler enn kapt 765. Det er samfunnsøkonomisk godt forebyggende helsearbeid i å drive godt pårørendearbeid.

I framlagt statsbudsjett er Pårørendesenteret tilført en økning på kr 100.000,- målt mot 2020.  Men basert på de fire utfordringene skissert ovenfor må vi melde at:

-vårt behov for nasjonalt tilskudd fra dette budsjettområdet for 2021 er på 6,7 mill.

(med tilskudd fra Bufdir på kr 800.000 blir samlet tilskudd kr 7,5 mill.)

Vi sender gjerne mer oppdatert informasjon og statistisk materiale dersom det er ønskelig.

mvh

Unn Birkeland

Daglig leder

Tlf: 95988724

Epost: ub@parorendesenteret.no

1. Utredningsinstruksen er ikke fulgt. Høringsnotatet fra Finansdepartementet har ikke vurdert hvordan prisøkningen rammer det psykiske helsetilbudet. Manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser.
2. Regjeringen vurderer nå om enkelte faggrupper i Alternativregisteret skal autoriseres i henhold til helsepersonelloven. Aktører innen psykisk helse og samtaleterapi har ikke blitt forespurt en slik fagvurdering. På hvilket grunnlag har Regjeringen valgt ut osteopater og naprapater til en slik vurdering, og ingen andre?
3. Høringsnotatet inneholder konkrete feil. Samtaleterapi er forskningsbasert, dokumentert og kvalitetssikret, men beskrives i høringsnotatet som del av en gruppe som «ikke anses å oppfylle kravene til vitenskapelighet, dokumenterbarhet eller systematisert kunnskapsbasert erfaring.» Gestaltterapeuter (MNGF) praktiserer samtaleterapi og har i dag som minimum en bachelorgrad og en 4-årig NOKUT-godkjent og forskningsbasert høyskoleutdanning, er forpliktet til kontinuerlig faglig oppdatering, veiledning, etiske retningslinjer med tilhørende klage- og forsikringsordning. Flere har i tillegg veilederkompetanse, master- eller doktorgrad.

Bagrunn:

Å rydde opp i alternativregisteret er nødvendig. En klar differensiering mellom de som representerer et supplerende og forskningsbasert psykisk helsetilbud, og andre aktører fremmer klientsikkerheten. Men skjæres alle over en kam risikerer vi å kvele tiltakene som bidrar til et mer tilgjengelig psykisk helsetilbud.

Regjeringen har ikke vurdert hvordan prisøkningen rammer de som møter en spesialisthelsetjeneste som ikke har et tilgjengelig tilbud, et pakkeforløp som ikke har gitt ønsket resultat, eller de som trenger lengre oppfølging enn vi kan gi. Av alle henvisninger spesialisthelsetjenesten mottar avviser vi i dag ca 25%. I tillegg skyldes hver fjerde sykemeldingsdag i Norge tilstander som ikke har en klar diagnose.

Fastleger og de som jobber i spesialisthelsetjenesten har hverken mulighet eller rammer til alene å dekke behovene for psykisk helsehjelp. I vårt møte med disse pasientene er vi avhengige av å foreslå ulike kvalitetssikrede private samtaletilbud.

Å innføre 25 % avgift på alle typer supplerende samtaletjenester, uten å skille mellom forskningsbaserte og kvalitetssikrede tilbud og andre, rammer noen av de mest sårbare brukerne våre og begrenser tilgangen til velfungerende forebyggende og støttende tilbud. 

Vi stiller derfor først og fremst spørsmål ved om utredningsinstruksen er fulgt. Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer og regelendringer. Det er avgjørende at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Fordi, ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser.

I vårt felles ønske om å komme useriøse aktører til livs, må vi unngå at tiltakene rammer de vi ønsker å hjelpe. Dagens lovverk åpner for unntak fra MVA for andre enn autorisert helsepersonell, når de samarbeider med lege eller offentlig helsetjeneste, eller når lindrende og symptomdempende behandling kreves og offentlige tilbud ikke strekker til.

Regjeringen har ikke vurdert disse hjemlene i lovverket, som nettopp er der for å ivareta sårbare grupper det psykiske helsevernet ikke har rammer til å støtte i tilstrekkelig grad.

Forskningsbasert og kvalitetssikret samtaleterapi, også når utøver ikke er autorisert helsepersonell, er i disse tilfellene et kjærkomment supplement i et allerede hardt presset psykisk helsevern. Særlig i en tid da ferske tall fra NAV beskriver en økning i lettere psykiske lidelser, samtidig som Covid-19 aktiverer sårbarheten i befolkningen som helhet, men rammer i særdeleshet de som sliter psykisk.

I tillegg inneholder høringsnotatet konkrete feil. Samtaleterapi er forskningsbasert, godt dokumentert og kvalitetssikret, men beskrives i høringsnotatet som del av en gruppe som «ikke anses å oppfylle kravene til vitenskapelighet, dokumenterbarhet eller systematisert kunnskapsbasert erfaring.»

Et eksempel er de ca. 300 gestaltterapeuter (MNGF) som praktiserer samtaleterapi uten å være autorisert helsepersonell. De har en bachelorgrad og en 4-årig NOKUT-godkjent høyskoleutdanning, er forpliktet til kontinuerlig faglig oppdatering, veiledning, etiske retningslinjer med tilhørende klage- og forsikringsordning. Flere har i tillegg veilederkompetanse, master- eller doktorgrad.

At denne og andre forskningsbaserte modaliteter innen psykoterapi skal miste MVA-fritaket rammer de som trenger støtte og oppfølging utover det dagens offentlige rammer tillater. Faktum er at fastleger og DPS fortsetter å sende pasienter vår vei, både fordi samarbeidet fungerer godt, og fordi vi dekker noe av behovet for kvalitetssikrede supplerende tilbud.

Kvalitetssikring kan skjerpes ved å utarbeide tydeligere krav til utdanning, faglig oppdatering, veiledning, etiske retningslinjer, klage- og forsikringsordning – snarere enn å pålegge en avgift som begrenser tilgjengeligheten av nødvendige supplerende tilbud.

Tiltaket strider mot Regjeringens arbeid for et mer tilgjengelig psykisk helsetilbud.

Kilder:

[1] NAV, Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. mars 2020, Notatet er skrevet av Eirik Grønlien eirik.gronlien@nav.no, 15.4.2020.

[1] Holman, P.A. (2017, 15. august). Systemsvikt når hver tredje henviste pasient avvises. Dagens Medisin, kronikk og debatt. Hentet fra: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/08/15/systemsvikt-nar-hver-tredje-henviste-pasient-avvises/  https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/oRGePV/hoeie-om-at-mange-psykisk-syke-blir-avvist-jeg-faar-vondt-i-magen

[1] Kilde: https://www.legeforeningen.no/kurs/2018/1/32666/Print. Medisinsk Uforklarte Plager og Symptomer (MUPS).

[1] Loven om alternativ behandling (paragraf 7, avsnitt 2, 1. og 2. punkt),

[1] Loven om MVA (paragraf 3.3)

Det er mer behov for rehabilitering enn noen gang, og en satsning vil også gi bærekraftig utvikling.

Vi får flere eldre, forholdsvis færre i arbeid og lavere pensjonsinnbetalinger. Derfor må Norge legge til rette for at innbyggerne klarer å bo hjemme lengst mulig, at vi står lenger i arbeid og at flere personer med funksjonsnedsettelser kommer i inntektsgivende arbeid. Den demografiske endringen skjer samtidig med forventet nedgang i oljeinntekter og konsekvenser av koronapandemien.

I statsbudsjettet nevnes det at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal gis i kommunen der brukeren bor, men uten oppfølging i midler. Før koronapandemien har Ergoterapeutene sammen med Unio og andre bruker- og helseorganisasjoner uttrykt bekymring for en dårlig oppbygd rehabiliteringstjeneste i Norge. Midtveisevaluering dokumenterte at opptrappingsplan for rehabilitering ikke var tilstrekkelig for å bedre denne tjenesten. Rehabilitering av institusjonsplasser prioriteres, men ikke rehabilitering av innbyggere.

Om vi nå fortsetter å løse utfordringene ved det økende antall eldre med pleie, omsorg og institusjonsplasser, vil Norge få et uhåndterlig underskudd av helsepersonell. Det er nettopp nå det kreves mer innovasjon. Innsatsen i helsetjenestene generelt, og i eldreomsorgen spesielt, må dreies mot tjenester som utløser ressurser. Det gir bærekraft, men ikke minst gir det fornøyde innbyggere – for folk ønsker å klare seg selv.  

Denne våren ble landets ergoterapitjenester delvis nedstengt. I statsbudsjettet nevnes det at denne reduksjonen kan ha gått ut over brukere med habiliterings- og rehabiliteringsbehov, og det nevnes at reformen ‘Leve hele livet’ har blitt utsatt i kommunene. Statsbudsjettet bidrar likevel ikke til å rette opp etterslepet i kommunehelsetjenesten, slik det foreslås for spesialisthelsetjenesten. Våre medlemmer rapporterer om etterslep og kraftig økning i ventetid på ergoterapitjenester. Det meldes også at brukere har tapt funksjon mens de har ventet, og at funksjon kan gå tapt blant dem som står på ventelistene. Det betyr at flere kan få behov for hjemmetjenester eller institusjonsplass. På toppen får vi gradvis flere brukere med omfattende og langvarig rehabiliteringsbehov etter Covid-19.

Til sammen gir dette et enormt press på rehabiliteringstjenester, som mange steder hadde for dårlig grunnbemanning før pandemien. SSB (2019) forventer i sin prognose en underdekning av ergoterapeuter fremover. Med tanke på sykepleiermangelen og behovet for institusjonsplasser, er det nå viktig at Statsbudsjettet legger til rette for bærekraftige helsetjenester. Ergoterapi utløser ressursene til den enkelte, og pleietjenester er mye dyrere enn rehabiliterende tiltak.

Ergoterapeutene mener derfor:

• Det er helt nødvendig med mer satsning på forebygging, re-/habilitering og tjenesteinnovasjon for å dreie mot mer bærekraftig helsetjeneste. Vi foreslår 500 millioner til rehabilitering.
• Etterslepet i kommunehelsetjenesten må tas på like stort alvor som etterslepet i sykehusene og bevilges med øremerkede midler til innhenting. Vi foreslår 500 millioner.
• Tross lovpålagte ergoterapitjenester mangler 60 kommuner ergoterapeut – her er det behov for rekrutteringstilskudd. Vi foreslår 50 millioner.
• Når det nå legges opp til en videre økning i studieplasser til helseprofesjonene, må dette inkludere ergoterapeuter. I perioden 2015-19 er det en økning av ergoterapeutstillinger i kommunene på 25%, og det rapporteres om manglende søkere til stillinger i distriktene.
• Det må settes av midler til utredning på rehabiliteringsområdet i lys av bærekraftig utvikling og Helsedirektoratets pågående evaluering av opptrappingsplan.

Ergoterapeutene mener for øvrig det er viktig og riktig at Regjeringens forslag har tatt inn:

• økte bevilgninger for inkludering og deltakelse i arbeidslivet for funksjonshemmede og personer med psykisk uhelse, og støtter satsning på IPS-ung.
• videreføring av velferdsteknologiprogrammet.

Med vennlig hilsen

Tove Holst Skyer

1. nestleder

Norsk Ergoterapeutforbund

Innledning

Norsk Osteopatforbund (NOF) arbeider for at yrket osteopat skal bli autorisert som helsepersonell. NOF representerer ca. 425 osteopater, yrkesaktive og studenter. Våre yrkesaktive medlemmer må dokumentere fullført utdanning på minimum fire års akkreditert fulltidsstudium, eller tilsvarende.

Osteopater yter helsehjelp

Norsk Osteopatforbund viser til at regjeringen foreslår å gi unntak for mva. for osteopater, med bakgrunn i pågående behandling av søknad om autorisasjon. Osteopater leverer helsehjelp, oppfyller dokumentasjonskrav i tråd med kunnskapsbasert praksis, og praktiserer i henhold til internasjonale fagstandarder. Osteopater utfører sitt virke i den private primærhelsetjenesten på lik linje med sammenlignbare yrkesgrupper som f.eks. privatpraktiserende fysioterapeuter og kiropraktorer. Osteopater yter helsehjelp med det formål å forebygge eller behandle «sykdom, skade eller lyte», primært muskel- og skjelettplager. Yrkesrollen er godt etablert, og store pasientgrupper benytter seg av osteopati. Osteopater arbeider tett med annet helsepersonell som leger, fysioterapeuter og kiropraktorer, ofte organisert i felles klinikker.

Osteopati gir helsegevinst, og reduserer kostnader

En kartlegging gjennomført i samarbeid med Høyskolen Innlandet viser at pasienter som oppsøker osteopater får bedre livskvalitet, og at samfunnsnytten er stor (https://osteopati.org/wp-content/uploads/2020/08/Patient-Reported-Outcome-Measure.pdf). Undersøkelsen viser at pasienter som oppsøker osteopater opplever reduksjon av smerte- og funksjonsproblemer, og at dette videre leder til et høyere aktivitetsnivå, og økt arbeidsevne for de av pasientene som er yrkesaktive. Analyser viser videre at arbeidsevnen øker markant blant sykemeldte pasienter, ved at 22,8% var helt eller delvis sykemeldte ved oppstart av behandlingen sammenlignet med 6,6% etter.

Pasientene ønsker osteopati, og forventer trygg og god behandling

Norges største pasientorganisasjoner innen muskel- og skjelettplager har vært tydelige på at osteopati er en viktig helsetjeneste. Norsk Revmatikerforbund, Ryggforeningen, Bekhterev Norge, Norges Fibromyalgiforbund og Multippel Skleroseforbundet m.fl. mener at Norge trenger osteopater i primærhelsetjenesten, og yrket må gis autorisasjon. Norsk Revmatikerforbund har blant annet uttalt at «osteopater leverer samfunnsnyttig og viktig helsehjelp, på lik linje med fysioterapeuter og kiropraktorer».

Osteopater har den nødvendige kompetansen, og oppfylle kriterier satt for helsepersonell. Dette inkluderer helsefaglig relevant utdanning, etterlevelse av fagstandarder og kunnskapsbasert praksis. Høyskolen Kristiania har allerede akkreditert utdanning i drift, og det er ikke behov for tilførte midler for å sikre utvikling av denne. Helsedirektoratet har slått fast at utdanningen oppfyller gitte krav om helsefaglig relevans og at yrkesrollen i det vesentlige er direkte sammenlignbar med andre autoriserte grupper, som fysioterapeuter og kiropraktorer.

Osteopater bør gis autorisasjon

Osteopater har selvstendig pasientkontakt og yrkesutøvelse, slik som lovforarbeidene for autorisasjon nevner. Osteopater har ansvar for utredning, diagnostikk, og oppfølging av pasienter, som fremheves som momenter som skal tillegges betydelig vekt i en autorisasjonsvurdering. Terapeuter som gir behandling uten bestemt kompetanse, utgjør en fare for pasientsikkerheten og undergraver tilliten til yrkesrollen.

Helse- og omsorgskomiteen la inn følgende merknad i helsebudsjettet i 2019 (Innst. 11 S 2018-2019) og igjen i 2020 (Innst. 11 S, 2019-2020), hvor de pekte på de store kostnader knyttet til muskel- og skjelettplager og at osteopater kan gjøre et viktig bidrag.  «Komiteen mener derfor det bør vurderes om naprapater og osteopater skal gis offentlig autorisasjon.» Nordisk Ministerråd voterte enstemmig for en felles autorisasjonsordning av osteopat for de nordiske landene, med følgende uttalelse «Nordiska rådet rekommenderar regeringarna i Norge och Sverige att verka för att osteopatyrket blir ett reglerat legitimationsyrke i Norge och Sverige” (Rek. 12/2019).  Vi vil her også vise til at Danmark, Island og Finland, i tillegg til en rekke andre land i Europa, allerede har autorisert osteopati.

Osteopater kompletterer og styrker førstelinjetjenesten. Kapasiteten innenfor offentlig finansiert fysikalsk behandling i form av blant annet fysioterapi, er begrenset og kostnader forbundet med muskel- og skjelettplager er formidable. Osteopatene tilfører kapasitet og valgfrihet, til nytte for pasientene og for samfunnet. Den beste løsningen er at osteopater gis autorisasjon. Vi ber derfor komiteen bidra til at dette blir vedtatt, så snart som mulig.

Tomas Collin, leder NOF

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering – Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Først og fremst er Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) glade og takknemlige for at det ikke blir kutt i tilbudet til Behandlingsreiser til utlandet.

Vi vet at behandlingen som gis gjennom behandlingsreiser til utlandet er et kostnadseffektivt tilbud. Vi vet også at atopisk eksem er en av gruppene som har best effekt av klimabehandling. Likevel mister pasientene dette tilbudet når de blir voksne.

Nyere forskning viser at utbredelsen av atopisk eksem hos 18-åringer i Norge er på hele 10,4 prosent, noe som viser at det er flere voksne med atopisk eksem enn man tidligere antok. Det betyr også at det er mange voksne atopikere som kunne ha effekt av klimabehandling.

I Granavolden-plattformen skriver Regjeringen at de vil «styrke tilbudet om behandlingsreiser». Videre står det i forslaget til statsbudsjett for 2021 at ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud. Psoriasis- og eksemforbundet mener at voksne over 18 år, med moderat til alvorlig atopisk eksem, må gis innpass i ordningen fra 2021.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling, post 70-72

PEF har tidligere uttrykt bekymring for at en sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 vil føre til at flere får ekstrakostnader. Egenandeler har sørget for at mange får forutsigbar skjerming av for høye utgifter til nødvendige helsetjenester og legemidler m.m.

De som i dag har utgifter på begge ordninger, betaler samlet sett betydelig i egenandeler. For disse vil forslaget bety reduserte kostnader. Flertallet har derimot kun utgifter på ett av egenandelstakene, og vil måtte betale mer. Dette er en økning som i stor grad rammer de som har minst fra før..

De med diagnosene psoriasis, atopisk eksem og andre hudsykdommer bruker store summer på nødvendige produkter som f.eks. fuktighetskrem i dag. En voksen person med atopisk eksem bruker i gjennomsnitt 5 kilo fuktighetskrem hvert år, noe som anslagsvis koster omtrent 3500-5000 kroner. I tillegg kommer utgifter til bl.a. vaskemidler og andre hygieneprodukter som må være av skånsom kvalitet for huden. Noe av utgiftene kan dekkes gjennom en komplisert søknadsprosess via den såkalte §5.22-ordningen (Folketrygdloven / Helfo). Denne ordningen dekker dog kun 90% av kostnader over 1927 kroner (2020-tall).

Dette kommer i tillegg til en nå foreslått økt egenandel. Nok en gang er det de som har minst, og som allerede har store utgifter knyttet til egen sykdom, som også må bære den største økningen.

PEF sier ja takk til forenkling av egenandelsordningen, under forutsetning av at kostnadene ikke legges over på brukerne. Egenandelstaket må dermed settes ned betraktelig.

Vennlig hilsen

Psoriasis- og eksemforbundet

Statsbusjettet 2021: Høring i Helse- og omsorgskomiteen

Kapittel 732: Regionale helseforetak

Brukermedvirkning i overføringen av finansieringsansvar fra Folketrygden til helseforetakene

HivNorge har opplevd at brukermedvirkningen i prosessene rundt Nye Metoder og anbudene på ulike legemidler er langt fra tilfredsstillende, og pasientenes erfaringer må høres for å kunne ivareta deres rettigheter og behov. HivNorge ser frem til en evaluering av systemet for nye metoder, men ser at ingen representanter for pasientene er inkludert i prosessen. Vi ber komiteen om å sikre en representant fra minimum én pasientorganisasjon.

Sammenslåing av to egenandelsordninger til én

HivNorge støtter forenklingen av egenandelssystemet. Én egenandelsordning er lettere å administrere og forstå både for forvaltningen og brukerne. Dette gir også en innsparing for Helfo og andre som administrerer ordningen.

HivNorge mener imidlertid at staten ikke skal bruke denne endringen til å øke pasientenes kostnader til legemidler og behandling, ei heller til å øke statens inntjening på egenandelsordningen. Den foreslåtte endringen medfører økte kostnader for svært mange pasienter, i særdeleshet kronikere og andre hyppige brukere av helsetjenester, som ofte også lever med stram økonomi. Vi mener at den nye ordningen må være provenynøytral i forhold til dagens ordninger samlet, og at det samlede egenandelstaket ikke bør overstige kr 2900 årlig.

Forebyggende hivmedisin PrEP og PEP

Alle legemidler til behandling av hivinfeksjon ble 1.1.2018 overført fra blåreseptordningen til H-reseptordningen, og må derfor foreskrives av spesialist ved offentlig sykehus. En utilsiktet bieffekt av dette var at de forebyggende medsinregimene PrEP (pre-eksponeringsprofylakse) og PEP (post-eksponeringsprofylakse) samtidig også ble overført til spesialisthelsetjenesten. Denne overføringen har resultert i at spesialisthelsetjenesten belastes med en stor mengde pasienter som ikke er syke, og som kan håndteres like godt av førstelinjetjenester.

PrEP forebygger hivinfeksjon like effektivt som kondombruk, og gis til grupper med særlig høy risiko for hivsmitte som av ulike grunner ikke har tilstrekkelig nytte av kondom. PEP gis til pasienter som har vært i en konkret situasjon som gir risiko for hivsmitte, for eksempel voldtekt, og første dose må administreres så raskt som mulig. Når medikamentet bare kan foreskrives av spesialist i infeksjonsmedisin fører dette til forsinkelser og økt frykt og usikkerhet for ofrene.

HivNorge ber om at komiteen legger inn en føring om at PrEP og PEP bør tilbake på blå resept i sine kommentarer til statsbudsjettet.

Kapittel 762 post 73: Seksuell helse

Innspill til hivarbeid innenfor seksuell helse

HivNorge registrerer at det meldes om at feltet seksuell helse som helhet skal gjennomgås i 2020, og støtter en slik gjennomgang.

Offentlige midler til arbeid med seksuell helse må etter denne gjennomgangen tilpasses dagens utfordringer og være knyttet til fleksible ordninger for å kunne ta høyde for de stadige endringene i samfunnets behov.

Det blir flere og flere eldre som lever med hiv i Norge. Dagens medisiner gjør at mennesker som lever med hiv, lever like lenge som folk flest, og det vil derfor komme flere og flere brukere som lever med hiv til offentlige tilbud rettet mot eldre. Dette innebærer at tjenesteytere på disse feltene vil ha behov for kompetanseøkning knyttet både til hivbehandling, men også til de spesifikke behovene til ulike demografiske grupper som er overrepresenterte blant mennesker som lever med hiv. Eksempler på slike grupper er LHBT-personer, migranter og personer med bakgrunn fra rusmiljøer.

Det er også fortsatt behov for smitteverntiltak rettet mot LHBT-personer. Menn som har sex med menn har ifølge UNAIDS 26 ganger høyere risiko for å bli smittet med hiv enn den generelle befolkningen. For transpersoner som har sex med menn, er risikoen enda høyere.

Sosialt arbeid rettet mot mennesker med migrasjonsbakgrunn som lever med hiv må også styrkes. De fleste nye hivdiagnoser i Norge hvert år er personer som er smittet i utlandet før de kom til Norge. Mange av disse er særlig utsatt for stigma. Informasjonstiltak om hiv generelt og psykososiale tiltak rettet mot personer med migrasjonsbakrgrunn som lever med hiv, vil derfor være nødvendige framover. Mange personer i denne gruppen har også en løs tilknytning til Norge. Det må derfor sikres tiltak også overfor personer som ikke er fast bosatt i landet.

Chemsex, bruk av illegale rusmidler med en spesifikk hensikt om å ha sex under rus, er en praksis som forekommer i lukkede miljøer i de store byene. Disse miljøene tiltrekker seg likevel personer fra hele landet, og det er vanlig å reise langt for å oppsøke chemsexfester. Festene har ofte mange deltakere, og det praktiseres i stor grad risikofylt sex.

Etter det HivNorge kjenner til fra vår kontakt med norske chemsexmiljøer, har de en overrepresentasjon av personer som lever med hiv. Samtidig får vi rapporter fra flere og flere nydiagnostiserte som mener at de har blitt smittet under chemsex, enten som resultat av usikker sex eller ved deling av brukerutstyr. Det må derfor settes inn spesifikke tiltak med helseinformasjon og skadereduksjon til denne gruppen.

Generelle tiltak for mennesker som lever med hiv bør etter HivNorges syn rettes mot livsmestring, likepersontiltak, rettighetsarbeid og opplysningsarbeid både mot helsevesen og allmenheten for å redusere stigma og diskriminering

HivNorge har vi lenge hevdet at øremerking av offentlige midler er til hinder for fleksibel utnyttelse av midlene som brukes på hivfeltet. Vi mener at midlene kan utnyttes bedre med større positiv effekt for flere individer og samfunnet generelt dersom de i hovedsak settes inn mot fleksible tiltaksordninger som ulike tjenesteytere kan søke finansiering fra basert på konkrete tiltak.

PROGRAMKATEGORI 10.10   Kapittel 714 Folkehelse
Hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og fedme er sykdommer som i stor grad kan forebygges gjennom universelle folkehelsetiltak, som eksempelvis fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å redusere risikoen for blant annet overvekt, muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kreft. Dette er grupper som har vist seg å rammes hardt av Covid-19. Det er grunn til å anta at god folkehelse gjør oss bedre rustet til å tåle slike pandemier. 

Det er et hovedmål for regjeringen å skape et mer aktivitetsvennlig samfunn som gjør det lettere for alle å være fysisk aktive, og å øke andelen fysisk aktive med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030 sammenliknet med 2010. Vi er langt unna dette målet og handlingsplanen for fysisk aktivitet som ble lagt frem i vår og regjeringens forsøk på kvittere ut anmodningsvedtaket om en time daglig fysisk aktivitet i skolen fra 2017 vil ikke medføre at vi når dette målet. Norsk Fysioterapeutforbund savner bedre samsvar mellom uttalt politikk og målrettede tiltak. 
 
PROGRAMKATEGORI 10.30 SPESIALISTHELSETJENESTER
Kapittel 733 Habilitering og rehabilitering
Det var totalt 22 660 pasienter som mottok rehabilitering i sykehus i 2019. Antall pasienter i sykehus ble redusert, mens det var en økning i antall pasienter i private institusjoner. Antall pasienter ble redusert med 27 prosent siste fem år. Primær enkel døgnrehabilitering og dag- og poliklinisk rehabilitering hadde størst nedgang, med henholdsvis 39,4 prosent og 32,7 prosent fra 2015 til 2019. Fra tidligere vet vi at 30 prosent av pasientene som får henholdsvis enkel døgnrehabilitering og dag- og poliklinisk rehabilitering har muskel- og skjelettsykdommer. Noe som innebærer at tilbudet til den pasientgruppen, som står for det største helsetapet, har blitt redusert. Dette har blitt ytterligere forsterket i 2020 på grunn av koronapandemien. NFF er bekymret for at rehabiliteringstilbudet bygges for raskt ned og vi spør om det er riktig at rehabilitering ikke lenger skal være et tilbud i spesialisthelsetjenesten? Videre er vi usikre på hvilken betydning vridningen fra rehabilitering på sykehus til private rehabiliteringsinstitusjoner vil bety for kvalitet og oppbygging i kommuner.

Det er manglende kunnskap og for dårlig samarbeid på dette området og vi mener det bør nedsettes et offentlig utvalg for å utrede rehabiliteringsfeltet i både kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt fremme forslag til hvordan mennesker med rehabiliteringsbehov kan få likeverdige tjenester.
 
PROGRAMKATEGORI 10.60 KOMMUNETJENESTEN, Kapittel 762 Primærhelsetjeneste
Post 60: Forebyggende helsetjenester
Ifølge Helseregnskapet fra 2019, utarbeidet av SSB, går kun 2 prosent av helseregnskapet til forebyggende helsearbeid. Og brytes regnskapet ytterligere ned, er det reelle tallet enda lavere. Når vi nå leser at bevilgningen til forebyggende helsetjenester reduseres i forhold til i fjor, er dette derfor svært nedslående. 

Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste omgjøres til et rent lønnstilskudd til årsverk for tjenestens kjernekompetanse, definert som lege, jordmor, fysioterapeut, psykolog og helsesykepleier. Dette kan være positivt, men NFF mener at en bemanningsnorm burde ligget til grunn, og fortsatt mangler det vel 500 fysioterapeutstillinger i tjenesten.

Frisklivssentraler
Kommunene har lovpålagte oppgaver innen forebyggende arbeid i helse- og omsorgssektoren og i sykefraværsoppfølgingen, og frisklivssentraler er en anbefalt organisering for å ivareta disse. I 2019 hadde 251 av kommunene etablert frisklivssentral, noe som er en nedgang fra 2018. Det foreslås videreføring av 18,2 mill. kroner til ordningen. I forvaltningen av tilskuddet skal de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet bli prioritert. Dette synes NFF er underlig og er bekymret for at frisklivssentraler nå blir redusert til kun å være et middel for å oppnå mål i Leve hele livet-reformen. NFF mener at alle kommuner bør ha frisklivssentral, og at disse skal rette seg mot en langt bredere befolkningsgruppe enn det Leve hele livet-reformen gjør. En opptrappingsplan for å få dette på plass bør derfor vurderes. 

Post 64: Habilitering og rehabilitering
Vi vet at mange av covid-19-pasientene trenger rehabilitering etter alvorlig sykdom, i likhet med mange andre pasientgrupper. Dette budsjettet legger ikke opp til en økt satsing på rehabilitering, habilitering, økt funksjon og mestring, verken under kapittel 762 eller kapittel 733. Mange kommuner har fra mars i år benyttet fastlønte ergoterapeuter og fysioterapeuter i arbeid med testing og smittesporing av covid-19. Dette har gått utover brukere med habiliterings- og rehabiliteringsbehov. Det blir likevel ikke bevilget penger for å ta igjen dette etterslepet.

Det er urovekkende at rehabilitering ikke har fått en større plass i dette budsjettet. Vi ser et økt behov for rehabilitering av covid-19-pasientene, og vi ser et økt behov for rehabilitering og habilitering hos pasienten som over lengre tid ikke har fått sine opptreningsbehov dekket av smittevernhensyn. 

PROGRAMKATEGORI 10.80 KUNNSKAP OG KOMPETANSE, Kapittel 781 Forsøk og utvikling
Post 21 Spesielle driftsutgifter - Arbeid og helse
Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med å videreutvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt. Som et ledd i dette arbeidet, har direktoratene utarbeidet en felles strategi. De har satt ned et nasjonalt fagråd for arbeid og helse, og er i gang med å utarbeide felles nasjonale faglige anbefalinger for tjenesteutøvere innen fagområdet arbeid og helse. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet vil i 2021 videreføre dette samarbeidet. 
Dette er svært positivt, fordi tette skott mellom disse to sektorene fører galt av sted og vi risikerer både dobbeltarbeid og kronglete forløp. Samarbeid, klare roller og avklaring av finansieringsansvar i dette arbeidet er viktig og vi håper vi får se mer konkrete resultater av samarbeidet i 2021. 

PROGRAMKATEGORI 30.50 LEGEHJELP, Kapittel 2752 Refusjon av egenbetaling 
Sammenslåing av egenandelstak 1 og 2
Egenandelstak 1 og 2 slås sammen fra 2021. NFF har støttet dette forslaget, da det vil være enklere for pasientene å forholde seg til, men først og fremst fordi det vil komme pasientgrupper med store behov for helsetjenester til gode. Taket som for 2021 er satt til 3183 kroner vil være høyt for enkelte pasientgrupper. NFF mener i lys av dette at et viktig skjermingstiltak vil være å heve aldersgrensen for fritak fra 16 til 19 år, slik at barn og unge med behov for fysioterapi eller opphold på rehabiliteringsinstitusjon ikke skal være avhengig av familiens økonomi for å kunne få slik behandling. 

Kompetanseløft 2025
Kompetanseløft 2025 bør satse på økt kompetanse innen forebygging, helsefremming, rehabilitering og habilitering. Dessverre synes ikke regjeringen å være enig med oss i dette, for vi registrerer at både kompetanseløft 2025 og kompetanse- og innovasjonstilskuddet fokuserer på omsorgstjenesten. Vi mener derfor det er grunn til å spørre om myndighetene faktisk mener at det er et politisk mål å prioritere rehabilitering, habilitering, funksjonsfremming og mestring før kompenserende tiltak, slik regjeringen stadig understreker.

Høring i Helse- og omsorgskomiteen, oktober 2020
Kap. 765, post 71 Bruker og pårørende

Harry Benjamin ressurssenter (HBRS). Tlf: 22 11 40 40 e-post: info@hbrs.no  

Budsjettforslag 2021 (Kapittel 765. Post 71)

Regjeringen viser til i statsbudsjettet at bevilgningen til Harry Benjamin ressurssenter foreslås videreført med 3,7 mill. kroner. Det vises til at måloppnåelsen for tilskuddsordningen vurderes som høy.

Finansieringen av HBRS sitt arbeid er i hovedsak fra statsbudsjettet. Andre regelmessige tilskudd fra det offentlige er fra Helse Sør-Øst (kr 20 000), Helse Vest (kr 5000) og Helse Midt-Norge (10 000). 

Regjeringens forslag på statsbudsjettet gir oss trygghet rundt vårt fremtidige arbeid med å blant annet å skape forståelse, god medisinsk behandling og sosiale møteplasser for denne sårbare gruppen. Men det er svært begrenset av midler i bevilgningen på statsbudsjettet som kan brukes til vårt foredrag og kursvirksomhet.

Harry Benjamin Ressurssenter er en landsdekkende pasient- og brukerorganisasjon som arbeider for å informere og øke kunnskapen om kjønnsinkongruens, kjønnsdysfori og kjønnsidentitet. HBRS organiserer 5 regionallag, foreldre- og familieforening og ungdomsgruppe. HBRS har arbeidet med kjønnsidentitetstematikk i omtrent 21 år.

Kurs og foredragsvirksomhet

Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) har siden 2001, holdt foredrag og kurs til helse- og sosialsektoren, skole- og barnehagesektoren.

Vi har ingen prosjektmidler eller andre midler som er øremerket vår kurs og foredrags virksomhet. Vi har kun mulighet til å holde kurs og foredrag innenfor våre midler på statsbudsjettet og ved at vi får dekket reiseutgifter og opphold fra oppdragsgivere. Det har begrenset våre muligheter til å tilby foredrag og kurs for helse- og sosialsektoren, skole- og barnehagesektoren.

Fra våre midler på statsbudsjettet har vi klart å frigjøre midler til en 50% stilling som er øremerket vår kursvirksomhet. For å kunne gi et større og bedre tilbud, og utvikle vår kursvirksomhet ved blant annet digitale tilbud, er vi avhengig av å kunne få midler til en 100% stilling. Det vil medføre at vi vil ha 1 ½ årsverk tilknytter HBRS kursvirksomhet.

HBRS ser det som viktig at vi kan holde kurs og foredrag til elever/foresatte/lærere i grunnskole, ungdomsskole, videregående skole og universitet/høyskole, i kommuner, til pasienter og fagpersoner innen helsevesenet og pårørendekurs for foreldre og familie.

Vi mener det bør settes av midler til en 100% stilling øremerket vår kursvirksomhet.  

HBRS baserer sin kursvirksomhet for helsepersonell på forskning, brukererfaring og faglig konsensus. Vi har tilknyttet oss personer med forskjellige faglige bakgrunner og brukererfaring.

Sosiale treff

Våre fem regionallag arrangerer forskjellige sosiale aktiviteter for personer som opplever kjønnsidentitetsutfordringer. Arbeidet i regionallagene er frivillig innsats. Regionallagene blir finansiert via midlene HBRS får på statsbudsjettet og midler fra regionale helseforetak.

Selvutviklingsgrupper og individuelle utviklingssamtaler

HBRS arrangerer selvutviklingsgrupper og utviklingssamtaler for personer som opplever kjønnsidentitetsutfordringer. Psykologspesialist leder selvutviklingsgruppene og terapeut leder utviklingssamtaler. Dette blir finansiert fra midler HBRS får på statsbudsjettet

Fysisk trenings tilbud

Trening ledes av Monica Wegling som er utdannet personlig trener fra Norges idrettshøgskole.  Målsetningen er at personer med kjønnsidentitetsutfordringer får jevnlig en god treningsøkt, men også sørge for påkobling mellom hodet og kroppen.

Trening blir finansiert fra midler HBRS får på statsbudsjettet.

HBRS-sommerleir
HBRS arrangerer hvert år i begynnelsen av august sommerleir for barn, unge og voksne. Sommerleiren blir arrangert i samarbeid med Norges Røde Kors på Eidene, Tjøme. Det har de siste årene vært omtrent 200 deltagere på leieren. HBRS sponser sommerleiren for deltagerne. Det er viktig at alle får mulighet å delta.

HBRS sin sommerleir koster omtrent kr 600 000,-. Legger vi til utgifter for husleie, strøm, ansatte, regionallag, Barne- og ungdomsforening, foreldre- og familieforening, revisor og regnskapsfører etc, er det en total utgift som tilsvarer midlene som er foreslått på statsbudsjettet 3. 7 mill. kroner.Det er ikke mulig innenfor foreslåtte midler på statsbudsjettet og opprette en 100% stilling som kursansvarlig og som vil medføre at vi kan ha en kontinuitet i kurs, foredrag og informasjonsarbeid.  

HBRS ber Helse- og omsorgskomiteen om å gi en merknad i statsbudsjettet

Vi ber Helse- og omsorgskomiteen om å gi en merknad og signaler i statsbudsjettet om at det er nødvendig at HBRS får mulighet til å arbeide kontinuerlig med kurs og foredragsvirksomhet om kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønn. HBRS sin kunnskap og informasjonsarbeid er et viktig forebyggende tiltak for personer med store utfordringer i forhold til kjønnsidentitetstematikk.

Vi ber om at ytterligere 600 000 kroner tilføres vårt arbeid med kunnskap og informasjonsarbeid. Det er nødvendig at HBRS får styrket sin kunnskap og informasjonsarbeid ved at 600 000 kroner tilføres som en ytterligere styrking knyttet til kurs og foredrags arbeidet i Harry Benjamin Ressurssenter ut over den bevilgningen som ligger inne i Prop. 1 S (2020–2021).

Innspill til statsbudsjettet 2021 fra Dignio AS                                         19. okt. 2020

Covid-19 pandemien er en nasjonal krise som medfører en spesielt stor belastning på kommunehelsetjenesten. Eldre og sårbare pasienter skal beskyttes, smittesporing og testing skal gjennomføres i stor skala og smittede og nærstående skal behandles med samme bemanning som tidligere. Dette er svært krevende for kommunene.

Dignio ber derfor Stortinget om å legge til rette en insentivordning for økt bruke av velferdsteknologi i kommunene i 2021.

Det Nasjonale Velferdsteknologi-programmet, et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for eHelse og KS, har fra starten i 2013 hatt som målsetting at velferdsteknologi skal være en integrert del av hjemmetjenesten i norske kommuner innen 2020. Selv med en bred deltakelse fra 328 kommuner   har man ikke enda lykkes med oppskalering. Velferdsteknologi benyttes kun i liten skala og er ikke  blitt en integrert del av kommunens hjemmetjenesten som var den opprinnelige intensjonen.

Økt bruk av velferdsteknologi vil kunne bedre beskyttelse av eldre og sårbare pasienter, redusere antall hjemmebesøk og spare ressurser for hjemmetjenesten, og også være en klar drivkraft for større oppskalering. Vi ser at helsesektoren nå i pandemien er svært endringsvillig for å ta i bruk ny teknologi.

For å lykkes med økt bruk av veldferdsteknologi er det  avgjørende med  økonomiske insentiver slik at kommunene kan   skalere opp bruk av velferdsteknologi i 2021. Insentivene  må rettes inn mot de omstillingskostnadene kommunene står overfor, inntil de selv høster gevinstene av en slik innføring. Tidligere tilskuddsordninger i Det Nasjonale Velferdsteknologi-programmet har kun utløst aktivitet så lenge det fantes ekstraordinære midler. Derfor foreslås det nå en ordning som er mer skreddersydd for langsiktige effekter av oppskalering, og ikke kun innføring. Ordningen bør innrettes som et lån for å dekke omstillingskostnader i form av prosjektstillinger og anskaffelse av selve teknologien. Som et insentiv for å oppnå oppskalering foreslås det å omgjøre "omstillings-lånet" til direkte overføringer  til  de kommuner som oppnår forhåndsdefinerte måltall. For eksempel x% av befolkningen over 75 år mottar tjeneste i form av elektronisk medisindispenser.

Innspill til kapittel 701, budsjettpost 21 - Nasjonalt velferdsteknologiprogram (alternativt kapittel 761 - Teknologier for trygghet og mestring.

Nytt punkt legges til:

• Det settes av 90 millioner til en finansieringsordning som skal gi kommunene insentiver til å gå fra oppstart til oppskalering av velferdsteknologi.

Livslosen – et pilotprosjekt i arbeidet med å forebygge selvmord

Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg ber medlemmene av helse- og omsorgskomiteen om å prioritere det selvmordsforebyggende pilotprosjektet Livslosen i forhandlingene om statsbudsjettet:

Bakgrunn, begrunnelse og anmodning om budsjettstøtte

Bakgrunn

Under tittelen «Ingen å miste» lanserte Regjeringen 10.09.2020 «Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020 – 2025». Bakgrunnen er at antallet selvmord i Norge fortsatt er høyt og økende, til tross for innsatsen fra helsevesenet og andre samfunnssektorer gjennom flere år. Regjeringen vil blant annet utrede kunnskapsgrunnlaget for å etablere livskrisetilbud og utvikle anbefalinger om å opprette slike funksjoner.

Vi har ingen å miste, og heller ingen tid å miste: Det er om lag 700 selvmord i Norge hvert år, om lag 7 ganger flere enn de som dør i trafikkulykker eller i drukningsulykker. Enda flere, kanskje opp mot fire-fem ganger flere, forsøker å ta sitt eget liv, heldigvis uten å lykkes.

Selvmordene berører hvert år mange tusen mennesker – familier, venner, naboer, kjente, kolleger, skoler. De nærmeste bærer tragediene med seg gjennom hele livet. Ved de fleste selvmord hefter spørsmål som «hvorfor», «hva kunne vi gjort for å hindre det», «hva gjorde vi feil».

Det er i 2020 en kraftig økning av henvendelser til hjelpetjenester som drives av Mental Helse, Røde Kors og Kirkens SOS. Felles for disse viktige hjelpetjenestene er at tilbudene er telefon- og nettløsninger uten fysisk kontakt. De hjelper mange, men noen trenger å komme raskt til et sted der de blir tatt vare på og hjulpet videre til riktig sted i et system som for de fleste er uoversiktlig.

Pilotprosjektet Livslosen

Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL) vil gjerne etablere Livslosen, et lavterskeltilbud til mennesker i livskriser og som trenger en los som kan hjelpe dem til å finne en vei ut av krisen.

Selvmord, selvmordstanker og fortvilelse har mange og ulike årsaker. For noen dreier det seg om psykisk sykdom, for mange dreier det seg om akutte livskriser. Det kan være voksne, så vel som barn. Det kan skyldes samlivsbrudd, tap av jobb og derved livsgrunnlag, tap av anseelse, tap av venn eller noen i en nær relasjon.

Fordi årsakene til selvmordstanker og fortvilelse er ulike, er det også ulike veier å velge. Man kan henvende seg til hjelpetelefoner, eller oppsøke fastlege, legevakt, psykiatrisk legevakt mm. Men i en akutt situasjon vil noen ha behov for å møte mennesker de kan snakke med og få et sted de kan være noen dager og få omsorg, råd og veiledning om veien videre. De vil kunne trenge en som kan lose dem videre, en som kjenner systemet og som vet hvilke instanser som kan være viktig og nyttig å involvere for å kunne komme seg ut av krisen. Det handler ikke nødvendigvis om legehjelp, men om kontakt med familierådgivere, arbeidsgivere, skole, NAV, barnevern eller annet.

Livslosen er tenkt som et slikt lavterskeltilbud, i første omgang som et pilotprosjekt over tre år. En slik kriseenhet er et førstelinjetilbud, men likevel et tilbud som kan samarbeide og samhandle med andrelinjetjenester som spesialisthelsetjenesten og barnevern.

Livslosen vil samarbeide med de som drifter hjelpetelefonene, som kan sende de som trenger det til Lovisenberg. Her skal det være mulig for enkeltpersoner eller familier i krise å få mat, omsorg, noen å snakke med og mulighet for overnatting inntil 3-4 døgn.

Vi ser for oss en kombinert stab av profesjonelle med relevant faglig utdanning som lege, psykolog, rådgiver, sykepleier, sosionom og jurist. Disse kan gjerne ha en deltidsansettelse slik at de har sitt opprinnelige ansettelsesforhold i relevante institusjoner som fastlege, helsestasjon, NAV, barnevern, barne- og ungdomspsykiatrien, voksenpsykiatrien mm. De kan følgelig ha kombinerte stillinger eller bindeleddsstillinger. På denne måten sikrer man også at de ansatte har relevant og oppdatert kompetanse og et kontaktnett innen de relevante områdene som sikrer optimal kunnskap om det "farvannet" de skal lose de aktuelle personene gjennom. Det er ikke meningen at denne enheten skal overta det faglige ansvaret for personen(e). Det er viktig at de skal loses gjennom den akutte krisen og hjelpes i riktig retning, slik at de kommer videre i livet enten med egne krefter eller i kontakt med de aktørene eller institusjonene som er relevante for den enkelte.

Et slik tilbud finnes ikke i dag, men basert på våre erfaringer er det helt klart et behov for en slik los-tjeneste.  SDL eier området Lovisenberg i Oslo, der helse- og omsorgsvirksomheter dominerer, med sykepleiehøyskole, sykehjem og Norges største private ideelle sykehus. Vi har lokaler som kan disponeres av et slikt tilbud, og kan etablere tilbudet meget raskt.

Vi ser for oss inntil 10 overnattingsrom, en bemanning 24/7/365. Det er ikke omfattende, men nok til å dekke en forsvarlig tilstedeværende tjeneste. Vi vil også trekke veksler på frivillige som SDL har god erfaring med å bruke ved flere av sine andre virksomheter.

Vi vil også knytte en forskerstilling til pilotprosjektet. Slik vil vi få en faglig vurdering og konklusjon om hvordan Livslosen fungerer, og dermed et grunnlag for å vurdere om piloten etter tre år bør videreføres som et permanent tilbud. Dette vil også være verdifullt som et konkret bidrag til regjeringens ønske om å utvikle anbefalinger om å opprette livskrisetilbud.

Tentativt budsjett som søkes dekket av HOD

Vi beregner en driftskostnad på ca. 1,0 mill. pr. plass for 10 plasser, og ser for oss en pilot over 3 år.

Med vennlig hilsen
Vidar Haukeland, mobil 98207610
Adm. direktør
Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg

Notat statsbudsjett – høring fra NTF

Den norske tannlegeforening (NTF) takker for muligheten til å komme med innspill knyttet til tannhelsekapitlene i statsbudsjettet. Det kommenteres på Kapittel 770 Tannhelse og Kapittel 2711 Spesialisthelsetjeneste mv. post 72 – Tannhelse.

Lange ventetider for TOO pasienter

15 mill. kroner gis til styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter utsatt for tortur, overgrep og odontofobi (angst for tannbehandling)- TOO. Til sammen er det budsjettert med 100 millioner til dette tilbudet. Det er viktig at dette tilbudet styrkes. I mange fylker er det lange ventelister, både for å komme inn til første vurderingssamtale og for oppstart av tverrfaglig behandling med psykolog og tannlege. Over 1000 personer sto på venteliste for første vurdering ved rapporteringen for 2019. Kun 3 fylker innfridde målet om maksimalt 8 ukers ventetid for nye pasienter som ønsker å komme til vurdering, og i 5 fylker var det mellom et og to års ventetid. Dette er svært bekymringsfullt, fordi denne gruppen er svært sårbar. De fleste har et omfattende behov for tannbehandling og ofte redusert livskvalitet som følge av smerter og store problemer med den orale helsen. NTF var kritiske til kuttet som kom i folketrygdens stønadsregelverk før dette tilbudet var tilstrekkelig bygget opp i offentlig sektor, og tallene viser at disse pasientene ikke har et godt nok tilbud i dag. Det er bra at tilbudet styrkes, men disse pasientene må sikres et adekvat tilbud med korte ventelister.

Koronapandemien

Pandemien har hatt og har store konsekvenser, også for tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten er sterkt preget av situasjonen vi står midt oppe i, og det har vært en meget krevende og utfordrende tid. Tannhelsetjenesten, både i privat og offentlig sektor, har hatt store økonomiske tap grunnet covid-19, og NTF er bekymret for hele tannhelsetjenesten og befolkningens tannhelsetilbud.

Den offentlige tannhelsetjenesten har hatt store utgifter knyttet til oppretting og drift av akuttklinikker for pasienter som er smittet/mistenkt smittet av covid19 eller har symptomer, og til innkjøp av smittevernutstyr. Tjenesten har også vært og er pålagt begrensninger av smittevernhensyn, noe som medfører betydelig inntektssvikt grunnet tapte behandlingsinntekter fra betalende pasienter. Regjeringens forslag i revidert budsjett til bevilgninger til fylkeskommunene kompenserer ikke disse utgiftene og de tapte inntektene.    

Manglende finansiering vil gå utover tilbudet til de prioriterte pasientgruppene. Den offentlige tannhelsetjenesten må sikres tilstrekkelige midler til å til å ivareta sine oppgaver, både i dagens spesielle situasjon og ikke minst etter pandemien.

Den private tannhelsetjenesten har, sammen med den offentlige tannhelsetjenesten, lagt ned en betydelig innsats for å sikre hele befolkningen et adekvat tannhelsetilbud gjennom krisen. For å avlaste resten av helsetjenesten ble privat tannhelsetjeneste pålagt å holde åpent for å sikre befolkningen tilgang til akutt og nødvendig tannbehandling. Samtidig har all annen behandling blitt utsatt, og omsetningen var dermed tilnærmet null i en lang periode. Nå er tjenesten i gang igjen, men også her medfører smittevernhensyn betydelig redusert aktivitet og dermed lavere omsetning. Også privat sektor opplever betydelig økte priser på nødvendig smittevernutstyr og vanskeligheter med å få tak i slikt utstyr. Kompensasjonsordningen for private virksomheter dekker kun en svært liten del av de faste kostnadene (kun få av faste servicekostnader og ikke lønnsutgifter selv om vi måtte holde åpent uten inntekt) og ikke noe av inntekts/omsetningstapet.

Den økonomiske situasjonen er derfor kritisk for svært mange av virksomhetene i privat sektor. Det er nå helt nødvendig med tiltak som kan sikre at virksomhetene i privat sektor overlever denne krisen.

Bekymring for tannhelsetilbudet til befolkningen

NTF er svært bekymret for at denne pågående situasjonen skal resultere i at verken den offentlige eller den private tannhelsetjenesten vil klare å opprettholde et adekvat tilbud til befolkningen fremover. Vi får dessuten tilbakemeldinger om at mange pasienter utsetter nødvendig behandling på grunn av den usikre økonomiske situasjonen vi nå er i. Dette vil på sikt gå ut over tannhelsen i befolkningen. Det er bra at statsbudsjettet legger opp til en økning av takstene i dagens stønadsordning for tannbehandling. Men NTF har i lang tid etterspurt en helhetlig gjennomgang av folketrygdens stønadsordning (sett i sammenheng med resten av tjenesten) og en styrking av ordningen for å sikre adekvate og nødvendige tannhelsetjenester til hele befolkningen, utjevning av sosial ulikhet i tannhelse, og dessuten at midlene brukes på riktig måte.

Spesialistutdanning

Det er av stor betydning at tilskuddene til spesialistutdanningen ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø sikrer tilstrekkelig utdanningskapasitet for spesialistkandidater ved universitetene. NTF er bekymret over at tilskuddsbeløpene per spesialistkandidat har blitt nedjustert over flere år, og at tilskuddet ikke oppjusteres i årets budsjett. De odontologiske lærestedene er helt avhengig av tilstrekkelig finansiering av spesialistutdanningen. Når det gjelder lønnstilskudd til spesialistkandidater er det viktig at tilskuddene gis til alle som tar spesialistutdanning. NTF er kritiske til at det i dag kun gis lønnstilskudd til utvalgte spesialiteter og mener at dette er dårlig begrunnet.

Regionale odontologiske kompetansesentre

De regionale odontologiske kompetansesentre (ROK) har fra 2018 -2021 fått tilskudd på nesten 400 mill. Regjeringsplattformen fra 2019 (Granavolden) beskrev blant annet at det skulle gjennomføres en kartlegging av oppgavene til de regionale kompetansesentrene for tannhelse og evaluere dem.

NTF er bekymret over at det nå skrives at denne evalueringen av kompetansesentrene ikke iverksettes før en rekke andre kartlegginger, samt evaluering av tannhelsetilbudet til pasienter utsatt for tortur, overgrep og odontofobi (angst for tannbehandling) er gjennomført. NTF mener at det er på høy tid med en evaluering av ROK og at denne evalueringen ses i sammenheng med en gjennomgang av tannhelsetjenesteloven, stønadsordningen og også andre prosjekter i tannhelsetjenesten.

Satsingsområder utsettes

NOU 2018:16 «Det viktigste først» om prinsipper for prioritering i den kommunale helse-og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester forelå i 2018. Det bekymrer NTF at oppfølgingen av rapporten utsettes fordi rapporten omhandler viktige forhold knyttet til prioritering og finansiering av tannhelsetjenester til befolkningen.

NTF er bekymret for at det mangler en helhetlig plan for det totale tannhelsetilbudet til befolkningen.

Stortinget
Helse- og omsorgskomiteen

HØRINGSINNSPILL – STATSBUDSJETTET 2021

Habilitering og rehabilitering budsjettkapittel 733

Rehabilitation International Norge (RI Norge) er en del av Rehabilitation International (RI Global), som er en organisasjon som arbeider internasjonalt for å bedre rehabiliteringstjenester og funksjonshemmedes rettigheter. Både internasjonalt og i Norge består organisasjonen av alle de viktige aktører innen rehabiliteringsfeltet (brukerorganisasjoner – profesjonsorganisasjoner – tjenesteytere og myndighetsorganer).

RI Norge mener at statsbudsjettet for 2021 ikke gjenspeiler de utfordringer som er på rehabiliteringsfeltet etter COVID-19 pandemien. Vi hadde forventet en mye større og tydeligere satsing på rehabiliteringsfeltet. Forskning viser at svært mange som har gjennomgått COVID-19 infeksjon, trenger tidlig og aktiv rehabilitering for å komme tilbake til samfunnet. Vi mener at det er nødvendig å styrke rehabiliteringen både i den akutte, post-akutte og i oppfølgingsfasen av forløpet. 

Det er spesielt nødvendig å styrke rehabiliteringstilbudet til eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke. Det er også viktig å styrke forskningen knyttet til rehabilitering av COVID-19 rammede.  

RI Global er opptatt av at rehabilitering skal komme høyere opp på den politiske dagsorden både nasjonalt og internasjonal. RI Norge og RI Global har arbeidet aktivt for større oppmerksomhet på rehabiliteringsfeltet i FN -systemet og hos nasjonale regjeringer gjennom hhv 60 år og 100 år. En sterkere prioritering av rehabilitering er viktig både for den enkelte bruker og for samfunnet. Sivilsamfunnet arbeider nå aktivt for å få en egen resolusjon om rehabilitering i WHO i 2022. Gode rehabiliteringstjenester er en investering som lønner seg samfunnsøkonomisk! Det er nå snart 10 år siden en samlet Helse- og omsorgskomite fastslo at rehabilitering måtte bli den neste store helsereformen. RI Norge venter fortsatt på at dette skal bli en realitet.

Dagens rehabiliteringssystem er for fragmentarisk, med for mange aktører som arbeider for lite koordinert. Staten og Stortinget må ta et overordnet ansvar for å bøte på dette. For å få til dette må det til en større samhandling og et aktivt samarbeid mellom flere departementer og direktorater, og ikke minst et forpliktende samarbeid mellom staten og kommunesektoren både organisatorisk og finansielt. Det er også viktig med et godt samspill med ideelle og private rehabiliteringsinstitusjoner som Helseforetakene kan kjøpe rehabiliteringsplasser av, når det offentlige har nytte av dette. Når Helseforetakene kjøper rehabiliteringstjenester av private og ideelle rehabiliteringsinstitusjoner, må den faglige kvaliteten på rehabiliteringstjenestene være det viktigste elementet.

Det er viktig at Helse- og omsorgskomiteen har et nært samarbeid med Arbeids – og sosialkomiteen på dette området, for å sikre at begge de respektive departementer samarbeider aktivt om å styrke rehabiliteringsfeltet og derved utvikler systemer der målet er å få flere ut av uhelse og inn i arbeid.

Det er også viktig at Stortinget tar grep for å styrke forskning innen rehabiliteringsfeltet, og derigjennom også kvaliteten på rehabiliteringstilbudet over tid.

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017 – 2019 er gjennomført og stimuleringstilskuddet til kommunene er nå innlemmet i kommunenes rammetilskudd. RI-Norge ser fram til at effekten av opptrappingsplanen blir evaluert. Har kommunene tilstrekkelig og god nok kompetanse til å ivareta rehabiliteringsarbeidet? Vi har tidligere understreket at det er svært viktig at spesialiserte rehabilitering ikke svekkes og flyttes ut i kommunene før det er tilstrekkelig med kompetanse og ressurser til å ivareta dette i kommunene.

Vi er opptatt av høy faglig kvalitet på rehabiliteringstjenestene, slik at alle brukere sikres gode tjenester. Og at muligheten til å bli værende i arbeid/komme tilbake til arbeid blir et sentralt perspektiv i rehabiliteringen for personer i yrkesaktiv alder. Dersom en skal utvikle en helhetlig helsetjeneste må en sikre at en har gode tjenester både innen forebygging, behandling og rehabilitering. Vi i RI Norge tror at rehabiliteringsfeltet må styrkes kraftig, dersom all brukerne skal få tilbud om gode rehabiliteringstjenester.

RI Norge har følgende innspill til statsbudsjettet for 2021

-    Statsbudsjettet for 2021 må styrkes på rehabiliteringsfeltet. RI Norge ber om at komiteen foreslår at det blir bevilget ekstra penger til en større satsing på rehabilitering av COVID-19 rammede personer fra 2021.
-    RI Norge ber om at det i tillegg avsettes penger på Statsbudsjettet for 2021 til forskning innen rehabiliteringsfeltet, spesielt knyttet til COVID-19 pandemien.
-    RI Norge ber om at komiteen i sine kommentarer til statsbudsjettet foreslår at regjeringen setter ned et utvalg til å utrede hvordan en kan få et mer helhetlig perspektiv på rehabiliteringsfeltet hvor feltene helse og arbeid blir en integrert del av rehabiliteringsprosessen. Et slik utvalg må også få i mandat å skissere hvordan en organisatorisk og finansielt skal kunne styrke rehabiliteringsfeltet gjennom en forpliktende nasjonal opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet fra 2022.

Vi gjør oppmerksom på at styremedlemmer som representerer myndighetsorganer ikke har deltatt i behandlingen av denne saken.

Med vennlig hilsen
Rehabilitation International Norge

Anne-Mette Øvrum(s)

Persontilpasset medisin og ny medisinsk teknologi

Som tidligere år vil Hjernesvulstforeningen rette oppmerksomheten mot persontilpasset medisin. Kostnadsnivået innenfor kreftmedisiner er høyt for nye behandlinger, og det er ikke slik at vi ser for oss at dette vil være en trend som endres i de nærmeste årene. Kostnadsbildet er imidlertid nokså forvirrende, når vi nå ser genteknologien på full fart inn i bildet. Her vil det, hvis spådommer og ønsker blir en realitet, være et stort potensial for behandling og man kan bruke personspesifikke behandlinger som i større grad kurerer og unngår å gjøre mennesker til kronikere. En finansiering av slike behandlinger vil ikke kunne fungere godt med det systemet vi i dag har under Nye metoder, som har et sterkt gruppefokus og fokus på årlige driftsutgifter.

Persontilpasning gjennom metoder som PFP, Personal functional profiling, gir en unik innsikt i genomspesifikk behandling av kreftbehandling. I Luxembourg benyttes det i dag avansert utstyr som kan analysere effekten av 42 forskjellige medikamenter i 7 forskjellige styrkegrader, direkte på vevsprøver fra pasienten. Lovende resultater viser at det er mulig å treffe i langt større grad med medisinsk behandling og man unngår å bruke kostbare medisiner som ikke har nytte og i verste fall også medfører redusert livskvalitet hos pasienten. Den dyreste behandlingen er den som ikke virker. Dagens regime innenfor kjemoterapi består for vår pasientgruppe å prøve medikamenter som doseres med basis i høyde/vekt og protokoller som snart er 20 år gamle. Kombinert med MR-undersøkelser etter ca 12 uker vil spesialistene forsøke å danne seg et inntrykk av om de forandringer de ser er basert på effekt av medisinsk behandling eller annet. De er i realiteten henvist til å gjette på en løsning, og så vente i lang tid mens pasienten gjerne er svært påvirket av kuren, før de vet om den virker.

Vi har ikke tid til å vente lenge på at vi får slik teknologi til Norge, her må vi gå sterkt inn i forskningen og delta i studier som i dag går i Luxembourg. Arbeidet med å få på plass et norsk hjernekreftnettverk er så langt basert på frivillighet og ildsjeler. Statens ansvar for å sikre at pasienter tilbys behandling som er treffsikker og skånsom tilsier at det må settes av midler til at norske pasienter får ta del i bruken av PFP som metode. En egen bevilgning på kr 100 millioner som deles på kr 60 millioner til etableringen av norsk hjernekreftnettverk og kr 40 millioner til direkte pasientbehandling fremstår som en god start for et fremtidig norsk Hjernekreftsenter med innovative tjenester som ikke bare er banebrytende for hjernesvulstrammede men som også har betydelig overføringsverdi for andre pasientgrupper og økt nordisk eller mer langstrakt internasjonalt samarbeid.

Hjernesvulstregister

Hjernesvulster er blant de kreftformene med dårligst overlevelsesgrad. Det har vært mange fremskritt på kreftområdet generelt sett. I en tid hvor 3 av 4 overlever sin kreftsykdom og for noen kreftformer helt opp til 95 % overlevelse, har vår pasientgruppe dessverre langt dårligere tall å vise til. Det er også slik at en del av hjernesvulstdiagnosene er sjeldne kreftformer som det ikke forskes noe særlig på. Dette er felles for mange sjeldne diagnoser, da pasientgrunnlaget er lite. I en slik sammenheng er det særdeles viktig med medisinske kvalitetsregistre som kan samle strukturert informasjon som igjen kan benyttes til forskning i tillegg til å sikre at kvaliteten på pasientbehandlingen er som den skal være. Hjernesvulster/hjernekreft er den kreftformen som i dag ikke har et kvalitetsregister på linje med de andre kreftformene. Å få på plass et medisinsk kvalitetsregister som omfatter alle hjernesvulstdiagnoser (inkludert også intrakranielle lesjoner som har tilsvarende virkning på hjernen) hvor også pasientrapporterte data samles, vil sørge for at alle hjernesvulster teller med og dermed bidra til å øke kunnskapen om behandling og livskvalitet for pasientgruppen.

Hjernesvulstforeningen gjentar vår bønn fra tidligere år om at komiteen sørger for at det opprettes og bevilges tilstrekkelige midler til at et nasjonalt hjernesvulstregister som omfatter all intrakraniell neoplasi kommer på plass snarlig, fortrinnsvis under Kreftregisteret. Vi mener at en økning eller omfordeling innenfor kap 732 på to millioner kroner for 2021 vil være tilstrekkelig. Fremtidig årlig kostnad for drift av dette registeret er anslått til ca kr 500 000,-. Vi opplever ikke at dette er store kostnader og er overbevist om at en slik investering vil gi gevinster som overstiger kostnadene i løpet av få år. Hjernesvulstforeningen har også innsamlede midler fra donasjoner og kampanjer som stilles til rådighet for å få etablert et hjernesvulstregister.

Endringer i egenandelsordningene

Regjeringens høring av forslag til sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 indikerte et tak på kr 2900,- ved sammenslåing. I budsjettforslaget for 2021 er taket foreslått på kr 3183,-, noe som medfører at hele 1,1 millioner personer i Norge vil få økning i sine egenandeler. Egenandelene er for medisiner på blå resept, legebesøk og behandlinger som i stor grad treffer kronisk syke mennesker. En skjerping av egenandelstaket for en så stor gruppe mennesker hvor svært mange i dag bare når egenandelstak 1, medfører at de får økte kostnader til sin kroniske sykdom. For de som tidligere har fått gratis fysioterapibehandling og som mistet denne mot at taket på egenandeler for frikort del 2 ble redusert, opplever nå at deres egenbetaling blir ytterligere skjerpet.

Hjernesvulstforeningen har undersøkt blant egne medlemmer hvordan de stiller seg til en sammenslåing av egenandelstakene. For 3 av 4 respondenter gikk det en grense ved kr 3000,- i et samlet egenandelstak. 6 av 10 oppgir også at de har andre sykdomsutgifter utenfor frikortordningene, hvorav 1 av 4 har større utgifter enn kr 2000,- per år utenfor ordningene.

For en økonomisvak gruppe av kronisk syke mennesker som også i en stor andel er uføretrygdete og ikke har mulighet for å øke sin personinntekt, så er skjerpingen av egenandelstaket en uakseptabel belastning. Egenandeler skal betales og frikort opptjenes på en tid av året hvor strømregninger tradisjonelt sett er de høyeste og alle tilbudskampanjene i butikkene fort er over. Bufferkontoer er som oftest ikke tilfelle hos denne gruppen, og de er svært sårbare for ekstrautgifter. Skatte- og avgiftsendringer (dvs. lettelser) treffer heller ikke denne gruppen i særlig grad.

Endringene i egenandelsordningen har en kritisk suksessfaktor; settes taket for høyt virker den mot sin hensikt og medfører at mennesker med behov ikke vil ha mulighet for å kunne gjennomgå behandling når de trenger det, men først når de har råd til det og da kanskje for sent. Dette må unngås, og Stortinget må sikre et akseptabelt nivå på egenandelstaket eller la være å slå sammen de to ordningene.

Mvh

Rolf J. Ledal (sign.)
Generalsekretær

I 2020 har hele befolkningen merket negative konsekvenser av isolasjon og utenforskap. I etterkant av koronakrisen vil ny arbeidsledighet presse velferdsapparatet og enkeltpersoner ytterligere. Med ny stor allmenn arbeidsledighet må det etableres flere og mer effektive inkluderingstilbud som hjelper mennesker tilbake til arbeidslivet.

Fontenehusenes erfaringer fra pandemien understreker at samtidig støtte med helse, jobb og utdanning er avgjørende. Storting og regjering har vært tydelig på at de offentlige helse- og velferds-tjenestene må samarbeid bedre. Til det trengs egnede samhandlingsplattformer, med administrative rammer og finansieringsordninger som fremmer dette. Fontenehus er en arena offentlige helse- og velferdstjenester kan bruke for å utvikle nye og mer effektive samhandlingsformer.

Fontenehusene stengte dørene 12. mars, men var i aller høyeste grad i drift. Alle medlemmer (3 600) ble kontaktet for å kartlegge behov om støtte, og vi holdt løpende kontakt via telefon, sms, chat, snap, facebook og videomøter. Eksempler er virtuell lunsj, arbeidsmøter på teams og treningsøkter på Zoom. Flere opprettet virtuelle fontenehus hvor medlemmer fortløpende logget seg av og på som de ønsket. Det ble laget fellesaktiviteter på Facebook, Discord og andre digitale plattformer. Mange medlemmer har brukt digitale kanaler til å knytte kontakter, avtale samvær i mindre grupper og praktisk hjelp. For mange medlemmer var dette kritisk fordi de fleste offentlige tilbud ble stengt helt ned. I løpet av sommeren var alle fontenehusene åpne igjen og tar i dag imot nye medlemmer.

Mer enn noen gang trenger samfunnet en bro mellom utenforskap, helse og arbeidsliv. Norske fontenehus vil gjerne bidra i «gjenreisingen» av Norge etter Covid 19. Økt satsning på inkludering av psykisk syke må bli inkludert i nye tiltak som skal redusere de langvarige negative samfunnsmessige konsekvensene av Covid19.

Takk for støtten fontenehus har fått av Helse- og omsorgskomiteen i løpet av de siste årene. Det har gitt oss mulighet til å bygge sterke og mange nye fontenehus. Bevilgningene har økt fra 10 millioner kroner 2013 til 48,5 millioner i 2020. I dag er det 17 åpne fontenehus og tre er under etablering. Mange av dere kjenner til vårt mål om 20 fontenehus i 2020, nå er det en realitet.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at Fontenehus Norge ikke vil anbefale at det etableres flere fontenehus i 2021. Rammen på 50 millioner gjør at Helsedirektoratet ikke vil ha rom til å støtte nyetableringer uten å redusere tilskuddene til eksisterende fontenehus på en måte som svekker driften betydelig.

Vi håper derfor at komiteen øker bevilgningen til 55 millioner kroner i 2021. Slik vil Helsedirektoratet få anledning til å følge opp tilskuddene til etablerte fontenehus i tråd med gjeldende regelverk og samtidig gi oppstartstilskudd til 2 nye fontenehus.

Forslag til innstilling:

Bevilgningen til fontenehus over kap. 765 post 73 økes til 55 millioner.

Forslag til anmodningsvedtak 1:

Komiteen ber regjeringen utarbeide en plan for å gjøre fontenehus til et landsomfattende tilbud.

Forslag til anmodningsvedtak 2:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjennom endring i lov, forskrift eller på annen måte tydeliggjør at kommunene må tilby et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud til mennesker med psykiske lidelser.

Sammenslåing av egenandelstak 1 og 2

Departementet foreslo i høringsnotatet datert 22. mai 2020 å slå sammen egenandelstak 1 og 2 blant annet begrunnet med at dette vil være forenklende og de ville komme tilbake til hvilket nivå det nye taket eventuelt skulle ligge på i statsbudsjettet for 2021. I høringsnotatet ble det foreslått en provenynøytral løsning hvor det nye taket skulle legges på kr. 2900 kroner. I Statsbudsjettet for 2021 har Regjeringen foreslått å øke taket ytterligere til kr. 3 183 kroner. Dette er Pensjonistforbundet svært skuffet over. Vi er bekymret for at de kortsiktige, økonomiske hensyn kan ha blitt avgjørende i denne saken slik at prinsippet om lik tilgang til helsetjenester uavhengig av økonomi, har blitt stilt i skyggen når man skal avgjøre nivået på egenandelstaket. Å sikre lik tilgang til helsetjenester for befolkningen uavhengig av den enkeltes økonomi, forutsetter at brukerbetalingen ikke virker som et hinder for å oppsøke helsetjenester. Vi mener at økt pasientbetaling ikke ivaretar et godt fordelingshensyn eller reduserer sosiale forskjeller i helse. Vi ser at i departementets eksempel settes hjelpetrengende grupper opp mot hverandre ved at en sårbar gruppe betaler for fordeler til en annen sårbar gruppe. Det er et viktig prinsipp for oss, at endringer ikke fører til inngripende konsekvenser for sårbare grupper. For Pensjonistforbundet er det en forutsetning for at vi kan støtte en sammenslåing av egenandelsordningen at man ikke øker kostnadene for pasientene. Vi mener også at minstepensjonister bør være unnlatt fra å betale egenandeler for helsetjenester. Skal vi oppnå dette, kan ikke forslaget være provenynøytralt, slik som i eksemplet departementet utredet. Pensjonistforbundet mener at ved en omlegging er det rimelig at staten tar på seg de merutgiftene som følger av å sikre at ingen pasienter taper på omleggingen, slik at kostnadene ikke veltes over på pasientene.

Investeringstilskudd til sykehjem og heldøgns omsorgsplasser – kapittel 761

Vi viser til Husbankens retningslinjene for investeringstilskudd for sykehjem og omsorgsbolig; «Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming.» I 2020 la regjeringen til rette for tilskudd til om lag 2 000 nye plasser, mens for 2021 legges det opp til kun 1 000 plasser. Vi frykter takten det legges opp til i 2021 gjør at vi havner «bakpå» med tanke på behovet for flere sykehjemsplasser framover. Når
halvparten kan brukes til rehabilitering, blir nettoveksten kun 500 nye plasser. Behovet for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger øker med økende alder og spesielt i de eldste aldersgruppene. Investeringstilskuddet gis uavhengig av alder Vi vet at det blir flere av de eldste eldre og det vil bli flere personer med demens fram mot 2030.

«Smittsomme sykehjem»

Pensjonistforbundet har i mange år etterlyst retten til enerom på sykehjem. Denne retten er ikke innfridd. Det er fremdeles eldre som legges på dobbeltrom mot sin vilje. Vi mener at Regjeringen legitimerer dobbeltrom på sykehjem ved å opprettholde rabattordningen for eldre som legges på sykehjem mot sin vilje. Pensjonistforbundet vil henvise til rapporten «Den kommunale helse og omsorgstjenesten etter koronaen, august 2020» utarbeidet etter oppdrag fra Pensjonistforbundet skrevet av Steinar Barstad. Fylkesmannen i Vestland har i sin rapport etter tilsyn med metodisthjemmet i Bergen uttalt følgende: «Vi mener at vanskelige bygningsmessige og organisatoriske forhold gjorde det vanskelig å håndtere, begrense og stoppe smitten».  Pensjonistforbundet har foreslått i brev til HOD at kommunen kan bruke hotell istedenfor «smittsomme sykehjem» med felles toalett og dusj for beboerne. Hotellet er tenkt som en løsning for de friskeste beboerne på sykehjem og omsorgsboligene under en smittsom pandemi.

Pensjonistforbundet foreslår følgende tiltak
1. Rett til enerom på sykehjem, fjerne rabattordningen for personer som legges på dobbeltrom mot sin vilje.
2. Nye måter å bygge sykehjem på som ivaretar godt smittevern for beboerne.
3. Krav til bygg må inn i veiledning og forskrift om smittevern.
4. Helsetilsynet bør i samarbeid med kommunene gjennomføre full gjennomgang av alle sykehjem og omsorgsboliger, og påpeke forhold som ikke er tilfredsstillende med tanke på smittevernhensyn og foreslå endringer.
5. Sanering av gamle smittsomme sykehjem – bedre tilskuddsordninger til rehabilitering
6. Vi må legge inn reservekapasitet (ledig sengeplass) – det tar tid å bygge sykehjem

Vennlig hilsen, 

For Pensjonistforbundet

Jan Davidsen, Forbundsleder, og Harald Olimb Norman, Generalsekretær

Huseierne mener budsjettforslaget i hovedtrekk er et godt forslag i den situasjonen vi er i nå. Huseierne mener det bidrar til stabilitet og forutsigbarhet som er viktig for norske boligeiere. Vi mener likevel det er forbedringspunkter.

Huseierne representerer boligeiere over hele landet og er til for alle som eier sitt eget hjem – uansett boligtype. Huseierne er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten kommersielle interesser og politiske bindinger. Vi er 232.000 medlemmer.

Den norske boligmodellen er unik sammenlignet med andre land. 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig. Det har i Norge vært bred enighet om at flest mulig skal eie sin egen bolig. Eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet. 

Bruk av velferdsteknologiske løsninger kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig og bidra til å sikre livskvalitet og trygghet for brukere og pårørende. Vi savner større vektlegging av eldre og velferdsteknologi i statsbudsjettet. En ny undersøkelse Ipsos har gjort for Huseierne og Pensjonistforbundet viser at 9 av 10 eldre vil bo hjemme så lenge som mulig, og at like mange er positive til at teknologi kan bidra til dette. Dette viser at bruk av velferdsteknologi har et stort potensial når det gjelder at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig.

Eldres boligbehov

Ipsos laget i 2018 rapporten «Eldres boligbehov» på oppdrag fra Huseierne og Pensjonistforbundet. Den viser også at 9 av 10 ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men at de er dårlig forberedt på å kunne bli gamle i egne hjem. Halvparten av alle over 55 år bor i en bolig som i liten grad eller ikke i det hele tatt er tilpasset aldersrelaterte endringer som sviktende funksjonsnivå, redusert evne til å gå i trapper og tilsvarende. Undersøkelsen inkluderte spørsmål om hvem folk mener er ansvarlig for å sikre at eldre får en tilgjengelig eller tilpasset bolig dersom de trenger dette som følge av endring i helsetilstand. Over halvparten mener det er et ansvar som fordeles mellom dem og det offentlige. Undersøkelsen viste at i underkant av fire av ti ikke kjenner noen av støtteordningene vi spurte om, blant annet tilpasningstilskuddet fra Husbanken. Over halvparten av de eldre svarte at de ikke regner med å flytte i løpet av de fem nærmeste årene. Bare 4 av 10 tror de ville hatt råd til å kjøpe boligen de ønsket seg dersom de skulle flyttet nå.

Det er viktig med utbygging og etablering av en større tilgjengelig boligmasse i sentrumsnære og sentrale områder, også i distriktene. Skal vi møte dette behovet i de store eldrekullene må dette prioriteres i de nærmeste årene.

Høsten 2020 lanserer myndighetene en informasjonskampanje rettet mot eldre om hva de selv kan gjøre for å planlegge sin alderdom med trygg bolig og aktivitet. Huseierne støtter dette. Vi vil arbeide for at det legges til rette for at eldre kan bo lengst mulig hjemme i tråd med deres egne ønsker.

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press

Lave bokostnader er viktig for mange eldre. Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra Huseierne utarbeidet Bokostnadsindeksen for norske husholdninger for perioden 2010-2019.

Fra 2018 til 2019 økte de samlede bokostnadene med 8 prosent. Prisstigningen i samme periode var på 2,2 prosent.

I 2021 ventes en vekst i bokostnader på 2 prosent, 3 prosent i 2022 og 6 prosent i 2023.

Det er særlig viktig å legge merke til at mens markedsbestemte bokostnader har svingt mye i perioden 2010 - 2019, har de myndighetsbestemte bokostnadene økt jevnt.

Fra 2010 til 2019 har myndig-hetsbestemte bokostnader økt med 44 prosent. Disse består av eiendomsskatt, kommunale avgifter og deler av husholdningenes energikostnader.

I 2019 var vann- og avløpsgebyrene i gjennomsnitt på kroner 9.769 til sammen. Vann- og avløpsbransjen har varslet store investeringsbehov, noe som boligeierne må betale. Gebyrøkningen kan særlig ramme eldre og vanskeligstilte med lavere inntekter.

Norconsult og Sintef arbeider med å lage en rapport på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Arbeidet deres viser at investeringsbehovet de neste 20 årene vil ligge på minst 323 milliarder kroner.

Det vil si at vann- og avløpsgebyrene til sammen vil øke til ca. 33.000 kroner i året.

Vi i Huseierne er særlig bekymret for de store ekstra kostnadene norske husholdninger vil bli påført som konsekvens av vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpssektoren. Gebyrveksten bransjen anslår vil i områder av landet være høyere enn økonomien til folk flest kan tåle. Statlige myndigheter kan ikke lenger lukke øynene for denne utfordringen.

NOAH – for dyrs rettigheter ønsker med dette å komme med våre innspill til Statsbudsjettet for 2021. NOAH er Norges største dyrerettighetsorganisasjon og har rundt 14 000 medlemmer. Vi arbeider for å øke respekten, toleransen og hensyn til alle dyr i politikken og befolkningen for øvrig. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til neste års budsjett.

Regjeringens statsbudsjett mangler dessverre erkjennelse av at verden opplever både klima- og naturkrise. Dette på tross av at statsminister Erna Solberg nylig skrev under på et lederløfte i forkant av FNs naturforsamling sammen med 75 andre verdensledere. I løftet står det følgende: «A transformative change is needed: we cannot simply carry on as before».[1] Det står tydelig i dokumentet at de respektive landene forplikter seg til å gi naturmangfold hovedrollen i all relevant sektoriell og tverrsektoriell politikk, og at det nasjonalt – og internasjonalt – skal gis sterke finansielle insentiver for bevaring av natur og miljø.  Dette løftet er ikke ubetydelig. Allikevel er det ikke mulig å se en slik storsatsing noe sted i regjeringens forslag til statsbudsjett 2021.

Koronapandemien har vist oss hvor sårbare vi er, og spesielt hvor stor påvirkning vår massive utnytting av dyr har på naturen, planeten og vår egen helse. Det er ingen tvil om at koronaviruset er et resultat av menneskers rovdrift på dyrene og naturen. Ifølge FN går vi nå inn i tiåret for restaurering av natur – det holder altså ikke bare å stanse ødeleggelse av natur, vi må også reparere den vi allerede har ødelagt. I 2021 skal en ny global avtale for natur inngås, i tillegg til at det er møte i FNs miljøforsamling, hvor klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er president. Attpåtil skal FNs toppmøte for sunne, bærekraftige og rettferdige matsystemer gå av stabelen. Mye skjer altså «på papiret», men det haster å få til denne transformative endringen «alle» snakker om i praksis. Nylig kunne FN melde at ingen av de tidligere målene for natur – Aichi-målene – er nådd. 2010-tallet, tiåret for biologisk mangfold, ble på ingen måte noen satsing på tiltak for ville dyr og deres habitater, men avsluttes med en pandemi forårsaket av vår uansvarlige behandling av kloden vi lever på, og individene vi deler den med.

Vi må spise mindre kjøtt for å frigjøre areal til restaurering av natur, redusere risikoen for pandemier og minke klimagassutslipp.[2] [3] NOAH mener at det er på høy tid at dette også legges til grunn i statsbudsjettet og at den nasjonale pengebruken står i stil med fagkunnskap og internasjonale forpliktelser. Med dette bakteppet ønsker vi å trekke frem noen punkter i statsbudsjettet som vi anser som sentrale for å oppnå nødvendig satsing på klima og natur, som også vil være avgjørende for å redusere dyrs lidelse:

Tiltak for reduksjon av kjøtt inn i helsebudsjettet

Det er behov for «bedre eierskap på tvers av departementene» i forhold til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold understreker Helse- og omsorgsdepartementet i budsjettforslaget. I tillegg mangler det tydeliggjøring av bærekraft i kostholdsarbeidet. NOAH mener at sterke næringsinteresser innenfor landbruk og fiskeri forhindrer en nødvendig satsing på kostholds- og bærekraftsarbeidet på tvers av sektorer. I Klimakur 2030 understreker Miljødirektoratet at tiltak for overgang fra kjøtt til plantebasert kosthold er det mest kostnadseffektive klimatiltaket i jordbruket. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det også fast at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren – som endringer i matforbruk i henhold til kostrådene. Allikevel underkommuniseres dette til stadighet i det politiske arbeidet. Rapporten «Norske kostråd i et bærekraftsperspektiv» (2017) konstaterer at kjøtt- og meieriprodukter er en av de største kildene til mettet fett i det norske kostholdet.[4] Å begrense inntaket av disse matvarene er dermed essensielt for å oppnå kostrådene, i tillegg til at det er et bærekraftstiltak. NOAH mener det er på høy tid at arbeidet for økt plantebasert forbruk og redusert kjøttforbruk trappes opp. Vi har følgende forslag for hvordan dette kan gjøres:

• NOAH foreslår et eget avsnitt på side 97 (kap. 714, post 21), under «Kostholdstiltak»:

Det er bred faglig enighet om at et kosthold med mindre kjøtt er helsebringende og klimavennlig. Regjeringen ønsker å styrke det tverrfaglige arbeidet innenfor klima og helse og vil i fremforhandlingen av ny intensjonsavtale med matbransjen også arbeide for å inkludere reduksjon i kjøttforbruk i målsettingene. Regjeringen anerkjenner kjøttreduksjon som en viktig del av å oppnå nasjonale målsettinger for bedre kosthold, og for å styrke bærekraftsarbeidet på tvers av departementer.

• NOAH foreslår at det bevilges 14 millioner kroner til kostholdstiltak under post 21, kap. 714.

Under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett bevilges det 13 millioner kroner til «Tilskudd for sjømattiltak» (kap. 900, post 77) som en del av regjeringens arbeid med Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold og som «et ledd i arbeidet med å nå klimapolitiske og ernæringspolitiske mål». Det er som sagt bred faglig enighet om at et hovedsakelig plantebasert kosthold er både klimavennlig og godt for helsa. Kostholdstiltak under Helsebudsjettet (kap. 714, post 21) foreslås bevilget 7 millioner kroner i 2021. Hovedmålene på det matpolitiske området er blant annet å fremme et sunt kosthold, god dyre- og plantehelse, langsiktig matforsyning og miljøvennlig produksjon. Da er det paradoksalt at det satses mer på økt sjømatkonsum enn å oppnå kostrådene. Det skulle bare mangle at bevilgningene til kostholdtiltak sto i stil med sjømattiltak, og NOAH foreslår at denne potten økes og at reduksjon i kjøttforbruk inngår som en del av arbeidet.

• NOAH foreslår å stryke bevilgningen av 1 million kroner i driftsstøtte til Norges sjømatråd/Fiskesprell under post 79 (kap. 714), og istedenfor øke budsjettposten for kostholdstiltak under post 21, eller øremerke tilskudd til sektornøytral formidling av sunne og bærekraftige kostholdsvaner hos barn og unge.

Vi håper helse- og omsorgskomiteen ønsker å ta våre innspill i betraktning i behandlingen av årets budsjett. På forhånd, takk.

Med vennlig hilsen,

NOAH – for dyrs rettigheter

v/ Siri Martinsen, leder og Marie Henriksen Bogstad, agroøkolog

[1] 1 Leader’s Pledge for Nature. (2020). Hentet fra https://www.leaderspledgefornature.org/

[2] FOLU. (2019). Growing Better: Ten Critical Transitions to Transform Food and Land Use. September 2019. The Global Consultation Report of the Food and Land Use Coalition

[3]UNEP. (8.4.2020). Six nature facts related to coronaviruses. Hentet fra https://www.unenvironment.org/news-and-stories/story/six-nature-facts-related-coronaviruses

[4] Nasjonalt råd for ernæring. (2017). Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv. Utgitt 11/2017. IS-2678

Helse- og omsorgskomiteen

Stortinget

Kristiansand 13.10.20            Vår Ref. NP/FFB                      Deres ref. Statsbudsjett 2021

Høringsinnspill til statsbudsjettet 2021 - Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen

Foreningen for barnepalliasjon FFB mener at øremerking av midler til spesifikke samfunnsfunksjoner er viktig. Det er behov for å legge langsiktige og stabile rammer til grunn når man bevilger midler over et årlig statsbudsjett. Når avtaler og kontrakter inngås er forutsigbarhet nøkkelen til å sikre kvalitet i alle ledd. Vi har allerede laget kontrakter for FoU og kompetansebygging med NTNU og UiA, samt viktige regionale avtaler med SSA/SSK. Videre er det viktig for ansatte som skal jobbe i tjenesten, at det er langsiktighet i kontraktene når man søker jobb hos oss. 

Foreningen for barnepalliasjon mener derfor at både etableringen av barnepalliative team knyttet til spesialisthelsetjenesten og etableringen av det første barnehospicet i Norge, må sikres øremerkede midler for å gi trygge, stabile rammer som er en forutsetning for satsingene Stortinget vedtar.  Vi har registrert i det offentlige ordskiftet at det er bortimot tverrpolitisk enighet om satsingen på dette området.

Vi vil minne om teksten som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.10.12

Sitat

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil bidra til etableringen av Norges første barnehospice i Kristiansand. Barnehospicet skal bidra til større valgfrihet, mangfold, frivillighet og være pådriver for større åpenhet rundt døden. Disse medlemmer er opptatte av at familier med alvorlig syke barn med forventet kortere levetid, skal få den hjelpen de trenger for å klare hverdagen. Hver familie er unik med sine behov og ønsker. Disse medlemmene mener et barnehospice som skal etableres, bør være i tråd i omtalen i Meld. St. 24 (2019 – 2020), det vil si at barnehospice skal ha funksjoner som avlastningsordninger og pårørendestøtte for barn og unge som trenger lindrende omsorg og deres familier, i tillegg til det tilbudet som finnes i dag. Videre vil disse medlemmer påpeke at et Barnehospice vil kunne gi disse familiene et tilbud som ikke hittil har vært tilgjengelig i Norge. Familier har blitt innvilget opphold på Barnehospice i Tyskland, betalt av staten. Disse medlemmer mener at det er viktig å bygge opp bedre kunnskap om barnepalliasjon og høste erfaring fra et Barnehospice i eget land. Barnehospicet skal være et avlastende «hjem utenfor hjemmet», for å gi økt livskvalitet for hele familien i en krisesituasjon som kan vare over lang tid. De fleste vil komme på planlagte opphold, ca. to uker av gangen, og flere vil komme tilbake årlig. Noen vil i tillegg velge å komme tilbake i livets siste dager, og blir frem til barnet dør og i tiden etterpå. Disse medlemmer viser til at et Barnehospice vil være et supplement til eksisterende offentlig tilbud innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Videre vil disse medlemmer vise til nødvendigheten av å inkludere og utvikle frivilligheten som en viktig medspiller på Barnehospicet, hvor dagene i tillegg til faglig påfyll, også skal fylles med aktiviteter for både søsken, foreldre og det syke barnet. Disse medlemmer viser til at Barnehospicet også vil jobbe tett med FoU miljøer, utdanningsinstitusjoner samt kunnskapsbygging for helsepersonell. Bidra til økt kompetanseoverføring mellom helsepersonell og pårørende og gi pårørendeomsorg som for eksempel ventesorg-weekender, søsken-samlinger og sorgarbeid knyttet til helsepersonell er viktige oppgaver for et barnehospice. Disse medlemmer ser behovet for at sårbare familier som er i en konstant livskrise, får muligheten til å knytte kontakt med andre familier i samme situasjon samt at søsken blir sett og ivaretatt. Dette gir støtte i hverdagen til familiene og gjør sorgarbeidet i etterkant av døden lettere. Og ikke minst vil dette tilbudet bidra til å trygge foreldrene til å stå i disse situasjonene i hjemmet som for noen kan vare over år og bidra til å styrke foreldrene også for hjemmedød om de ønsker dette. Disse medlemmer også peker på betydningen av at det etableres barnepalliative team, i tråd med Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om palliasjon til barn og unge, NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende og omtalen i Meld. St. 24 (2019 - 2020) Lindrende behandling og omsorg. For å sikre likeverdige helsetjenester til barn og unge over hele landet som har behov for lindrende behandling og omsorg, må arbeidet med å etablere palliative team prioriteres, slik at det raskt kan etableres et tilbud i regi av de regionale helseforetakene «

Vi har derfor tillatt oss å lage en merknad som vi mener må inn i komiteens behandling av statsbudsjettet for 2021.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett våren 2020, Innst. Nr. 360 S, bevilget 30 millioner kroner til etablering og drift av et barnehospice i regi av Foreningen for barnepalliasjon i Kristiansand.

Arbeidet er allerede godt i gang, og grunnsteinen til det nye bygget planlegges nedlagt i desember i år. I tiden fram til det nye bygget er ferdig vil foreningen iverksette en rekke tiltak som skal gi de aktuelle familiene og deres barn et best mulig tilbud, i tråd med tildelingsbrevet fra Helsedirektoratet.

Komiteen vil understreke at etablering og drift av et barnehospice i Kristiansand betinger at Foreningen for barnepalliasjon sikres årlige bevilgninger, på nivå med årets bevilgning, i de kommende årene. Komiteen ber regjeringen sikre langsiktighet i finansieringen av Barnehospicet gjennom sine forslag til årlige statsbudsjett.

Vi ønsker komiteen alt godt og håper at det arbeidet som nedlegges, vil komme alvorlig syke barn og deres familier til gode.

Mvh Natasha Pedersen, Generalsekretær i FFB

Til Stortingets Helse- og omsorgskomité ved høringen over St.Prop 1 S (2020/2021), 7/10-2020

Vi viser til St.Prop 1  S (2020/2021), 7/10-2020 og kommer herved med følgende henvendelse til Helse- og omsorgskomiteen vedrørende forsterkning av forskning på ME og behandling av ME-syke pasienter:

ME-foreningen ber Helse- og omsorgskomiteen om følgende:

1. Støtte til biomedisinsk forskning
2. Forsterking av omsorgstilbudene for ME pasienter
3. Øremerkede forskningsmidler på klinisk behandling av ME-pasienter

Status for 10-15000 ME-syke i Norge i dag:

• Økende pasientantall, jfr. tall fra Norsk pasientregister
• Ekstremt lav livskvalitet i hht. forskning
• Ingen disiplin har ansvaret for utredning, ME blir salderingspost ved sykehusene
• Ett års ventetid på utredning
• Ingen tilrettelagt medisinsk oppfølging etter diagnose
• Ingen dokumentert behandling eller kur. Men nyere forskning viser svikt i flere av kroppens biologiske mekanismer. Norske forskere har gitt betydelige bidrag til forståelse av problemer med energiproduksjonen i cellene, immunmodulerende behandling og hvordan genene kan henge sammen med sannsynligheten for å få ME og for at behandlingen kan hjelpe. ME-pasientene venter på videre forskningsinnsats, ikke minst i Norge.

Norges ME-forening ber helsekomiteen om bevilgninger til:

Pleie av ME-pasienter

• Pleieplasser og tilrettelagt sykehusplasser for ME syke
• Ambulante team for de sykeste

En Sintef-undersøkelse fra 2011 dokumenterte manglende kunnskap i alle ledd i helsevesenet.

ME-foreningens brukerrapport fra 2012 viste at mange pasienter står totalt uten medisinsk oppfølging, sengeliggende pasienter har ikke hatt besøk av lege på mange år. Kommunale tjenester er ikke tilpasset sykdommens art eller behov.

ME-pasienter trenger forbedring av omsorgstilbudet. Mange trenger et sted å komme til for ro og pleie i stedet for vanlig rehabilitering der man blir presset til å gjennomføre aktiviteter og som ofte fører til en forverring av pasientenes helsetilstand.  

De sykeste ME-pasientene er ikke i stand til å forlate hjemmet og får sjelden oppfølging av helsetjenesten. De fleste pleies i hjemmet av pårørende. De ambulante tjenester må derfor forsterkes og utvikles. Vi foreslår derfor at det avsettes øremerke midler for forbedring av omsorgstilbudet pluss oppbygging av de ambulante tjenestene i kap 733, post 70, anslagsvis kr 2 millioner i året med oppstart i 2021.

Sykehusene må øremerke ME i sine budsjetter. Men dette vil ikke bli gjort uten pålegg fra politikerne.

Forskning

ME er klassifisert som en nevrologisk sykdom, kjennetegnet av anstrengelsesutløst forverring, som fastslått i store, offentlige amerikanske rapporter. Samme rapporter slår fast at det bør brukes smale diagnosekriterier, slik de nå gjør i USA og i de fleste forskningsmiljøer i utlandet. Eldre forskning på videre kriterier sier ikke nødvendigvis noe om ME-syke. Det må skilles mellom ulike typer utmattelse for å få god forskning og pålitelige resultater.

• ME-forskning.
  Støtte til biomedisinsk forskning i Norge ligger på et lavt nivå. Flere forskere på dette feltet har opparbeidet seg stor kompetanse, et internasjonalt kontaktnett og har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det er essensielt for ME-forskningen i Norge at dette forskningsmiljøet utvikles. Vi har forskningsmiljøer i både Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø som sårt trenger mer midler for å forske mer på ME.

Vi trenger mer forskning og ber om at 2 mill per år under særskilte tilskudd kap 732, post 70 settes inn for mer biomedisinsk forsking på ME.

• Klinisk forskning på lindrende behandling.
  Det er stort behov for klinisk forskning når det gjelder ME. På grunn av manglende forskning mangler det dokumentasjon på effekt av ulike legemidler der det foreligger klinisk evidens for effekt. Dette gjelder blant annet lavdose Naltrekson, B12, gammaglobuliner og andre legemidler for søvn og smerter. Den manglende dokumentasjonen gir pasientene en dobbelt «straff» - mange leger vil ikke skrive dem ut, og hvis pasientene får resept må de betale medisinene selv. Mange ME-syke lever med store smerter og andre symptomer uten å få tilstrekkelig symptomlindring.
  
  Det bør utføres kliniske studier for å teste effekt og evt. gjøre slik behandling tilgjengelig.

Vi krever mer forskning på klinisk behandling og at klinisk forskning på symptomlindring for ME-syke bør komme med under kapittelet 732, under punktet forskning og forskningssentre. 

Hilsen Norges ME-forening