Statsbudsjettet 2021

Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon, men Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. NHO har nylig tatt til orde for 1,30 %, og Europakommisjonen har nylig anbefalt 1,25 % for alle EU-land. For å nå det nivået, mangler det 5-6 mrd. FoU kroner i budsjettet. Vi mener det er nødvendig å komme opp på 1,25 prosent i lys av de omstillingene vi skal gjennom, både nasjonalt og globalt.

Tilsynelatende er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 et godt forskningsbudsjett. Det er en 2,1 prosent realvekst (5 prosent nominelt) til forskning i 2021; totalt er rammen på 40,9 milliarder. I åtteårs-perioden har det samlet vært 23 prosent realvekst, men det har vært under 1 prosent samlet realvekst de siste fire årene. Dette, og flere av grepene i budsjettet, gir grunn til bekymring.

Barne- og familiedepartement

Det er skuffende at BFD ikke leverer et budsjettforslag som kan sikre at politikk og forvaltning innenfor deres sektorområder får et mer forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Med dette forslaget til statsbudsjett forblir BFD et forskningssvakt departement. Dette er særlig skuffende i lys av at BFD foreslår en rekke tiltak og prøveprosjekter for utsatte barn og unge, særlig for lavinntektsfamilier, uten at det framgår at det er planer om evaluering eller systematisk gjennomgang av tiltakene, verken før, underveis eller etter at de er iverksatt.

Den aktørdrevne strategiprosessen BarnUnge21 leverer sin rapport 10. februar neste år. Dette er en nasjonal kunnskapsdugnad for utsatte barn og unge. BU21 kan konstatere at endringsprosesser og reformer som pågår er løst koblet og gjennomføres uten forskningsstøtte. Bedre kapasitet i betydningen kompetanse og ferdigheter er nødvendig forutsetning for å oppnå forbedringer og realisere forbedringer i tjenestene. Den må følges opp med midler til implementering på tvers av flere departementer. Kvalitet, kapasitet og samhandling i helse- og velferdstjenestene har stor betydning for utsatte barn og unges oppvekstvilkår. BFD må, i lys av sitt sektoransvar, ta en lederrolle når det gjelder å styrke kunnskapsgrunnlaget for tjenestene rettet mot utsatte barn og unge - og det tverrsektorielle samarbeidet mellom disse. Det er derfor svært uheldig at BFD ikke har avsatt midler til oppfølging av BarnUnge21 i sitt budsjett for 2021, selv om strategien omtales. Vi forventer at strategien blir utgangspunkt for en langsiktig styrking av kunnskapssystemet (forskning, utdanning og innovasjon) med BFD i førersetet.

Kulturdepartementet

Det er positivt at KUD har satt i gang et arbeide med sikte på en tverrsektoriell FoU-strategi på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet – som en del av oppfølgingen av Langtidsplanen. Det er etablert et samarbeid med Forskningsrådet, som i første omgang skal munne ut i en tverrsektoriell kartlegging av foreliggende FoU, og kunnskapsmangler. Kartleggingen etterfølges av et strategiarbeid med bred involvering av berørte aktører, herunder myndigheter, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet. Det er en kompleks utfordring å sikre inkludering - like rettigheter og muligheter for alle - i et stadig mer mangfoldig og heterogent samfunn. Det er derfor viktig med rekruttering til og fornyelse av forskningen på dette feltet. En tverrdepartemental FoU-strategi kan legge grunnlaget for det.

KUDs bevilgning til Forskningsrådet foreslås ikke økt (kun prisjustering). Forskningsinnsatsen vil med det forbli lav innenfor flere av de sektorområdene KUD har ansvaret for. Digitalisering har medført en gjennomgripende endring i medie- og kultursektoren. Produksjon, distribusjon og bruk av medieinnhold og kulturuttrykk skjer i stor grad digitalt, og dette preger også analog kommunikasjon og formidling. Forskningsrådet har foreslått en styrking av medieforskningen på dette området, med sikte på økt forståelse av sammenhengene mellom teknologi, kultur og medier.

For å sitere grunnlova § 100: Ytringsfridom skal det vere ... Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.

 Mediepolitikk handlar om kva samfunn vi vil ha. Den må sikre at borgarane i framtida best muleg kan ivareta sine demokratiske rettar og plikter.

LLA vil framheve at den største styrken til det norske samfunnet er at vi har høg sosial kapital med tillit til samfunnsinstitusjonane. Det gjer òg at vi har tillit til kvarandre som menneske. I sum er dette grunnlaget for tilliten til demokratiet. Alt dette står på spel gjennom mediepolitikken. Utan journalistikk som set kritisk søkelys på alle delar av samfunnet, blir den sosiale kapitalen tappa og tillitssamfunnet vil gradvis forvitra. Kostnaden ved det er urekneleg økonomisk og utåleleg for livskvaliteten.

Lokalavisene er grunnfjellet i mediemangfaldet. Lokalavisene er viktige, uunnverlege og til dels også undervurdert. Det er kommunane som leverer det meste av tenestetilbodet til innbyggarane i landet vårt, og det er lokalavisene som følgjer den lokale politikken.

I praksis er lokalavisa den einaste seriøse fellesarenaen for innbyggarane i dei ulike lokalsamfunna der alle lever sine liv.

Unikt mediemangfald ikkje sjølvsagt

Mediemangfaldet i landet vårt er unikt, men det er ikkje sjølvsagt. Det er krevjande tider når lesinga blir meir digital utan at annonseinntektene følgjer med. Spesielt for dei mange, små konsernuavhengige lokalavisene er det tøft å tilfredsstille lesarar ved å både lage gode papiraviser og samstundes publisere godt og spennande innhald digitalt. Dei fleste lokalavisene lukkast nå godt med å få auka lesarbetaling for det digitale avisproduktet. Den digitale satsinga gjer og at ein får med nye og yngre lesarar. Men kombinasjonen papir/digitalt er framleis klart størst i samla brukarbetaling

LLA brukar mykje ressursar på å hjelpe dei som treng  eit løft digitalt, spesielt dei minste, konsernuavhengige avisene.   Det er framleis papiravisa som finansierer det meste av journalistikken og i tillegg den digitale satsinga. For dei små lokalavisene kjem i gjennomsnitt over 80 prosent av inntektene frå papiravisa.

God avisdistribusjon i heile landet er difor avgjerande for avisene skal klare seg gjennom den store omstillinga dei nå står midt oppe i. Frå sommaren i år har Posten redusert frekvens og på ein måte som gjer at ordinær postomdeling ikkje løyser avisdistribusjon.

LLA og lokalavisene set pris på at det er etablert ei kompensasjonsordning med sikte på å sikre avisdistribusjon i heile landet også i åra som kjem. Men vi vil be om at det blir gitt rom for nødvendige tilpassingar slik at ordninga fungerer i praksis. Vi vil og alt nå be om at det blir lagt opp til å vidareføra anbodsløysinga utover 2022. Det er avgjerande for å oppretthalde det unike avismangfaldet vi har her i landet.

LLA set stor pris på at gode ord om lokalavisenes viktige samfunnsrolle i år har gitt auka rammer for produksjonstilskottet og eit ekstra løft for dei små lokalavisene. Nå er det viktig å  vidareføra og styrka satsing på lokalavisene for å ta vare på mangfaldet i medielandskapet.

Koronastøtta må treffe betre avisene som treng det mest

LLA har uttrykt at ein utan koronapandemien ville vere tilfreds med statsbudsjettet for 2021. Vi hadde håpa på eit lite løft for å kome nærare vårt nøkterne ønskje om ein minstesats i produksjonstilskottet på ein million kroner i året.

Pandemien har endra bilete for dei fleste lokalaviser. Først og fremst har dette året vist kor uvurderleg viktige lokalavisene er for sine lokalsamfunn. Den viktige samfunnsrollen er til fulle synleggjort for alle. Men annonsetapet gjer at mange lokalaviser slit tungt med økonomien. Det kjem i tillegg til slitne redaksjonar etter beinhardt arbeid frå koronautbrotet.

Koronastøtta treff dårleg og er ikkje tilstrekkeleg for dei som treng det mest.

Det viser og støtta fram til juni der berre ti (10) prosent av kompensasjonen gjekk til dei om lag 115 lokalavisene som er medlem i LLA.

Dei minste avisene er spesielt sårbare fordi dei har marginale driftsmarginar. Dette gjer at mange går med underskot utan å kvalifisere for kompensasjon. Og for dei som kvalifiserer for kompensasjon gjer høg eigendel at mange får underskot likevel. Dette kombinert med at mange, spesielt konsernuavhengige lokalaviser har lite eigenkapital gjer at situasjonen nå er alvorleg for mange. Det handlar både om å overleve og livskraft.

Dei fleste lokalsamfunn har årleg festivalar og konsertar. I år er dette avlyst noko som rammar bygder og dermed lokalaviser kraftig. Konsekvensane av pandemien er minst like stor for lokalavisene etter juni som før.

LLA vil be om at koronakompensasjon blir vidareført og endra. LLA ønskjer ikkje at dei som får mesteparten av koronakompensasjonen skal misse denne i ei vidareføring. Men vi vil på det sterkaste be om at det blir ei differensiering slik at kompensasjonen kan både nå fram til og vere tilstrekkeleg til at også dei med minst økonomiske marginar kan klare seg gjennom krisa.

Vi ber og om at det blir gitt eit ekstra løft i produksjonstilskottet til lokalavisene i produksjonstilskottet for 2021 slik at dei får sjanse til å kome seg gjennom og henta seg inn etter pandemien som heilt sikkert vil ha negative konsekvensar også i 2021.

Vi vil få understreke at pandemien kjem i tillegg til generelt negativ utvikling i annonsemarknaden.

Utan vidareføring og endring av koronastøtta og eit ekstra produksjonstilskott  fryktar vi at det får alvorlege konsekvensar for floraen av lokalaviser.

Målet må vere å sikre nok ressursar til journalistikk slik at lokalavisene kan fylle samfunnsoppdraget til beste for innbyggarar og fellesskap i framtida.

Viktig innovasjonsstøtte

Innovasjonsstøtta er viktig for mange av lokalavisene og gir alt nå synlege resultat i meir, betre og spennande digital publisering. LLA er glad for at innovasjonsstøtte blir retta mot dei som treng det mest; dei små, uavhengige lokalavisene.

LLA er og tilfreds med vidareføringa av støtta til etterutdanning. LLA gir årleg kurstilbod til 4-500 lokalavismedarbeidarar. Under koronapandemien blir ein stor del av dette levert digitalt. Det er både krevjande og spennande å utvikle både idébank og digitale kompetansetiltak og støtta er ein er ein føresetnad for å klare dette.

Kontaktoppltysningar:

Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser

tomas@lla.no    -  411 08 523

Kulturdepartementet: kap 320 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.
Klima- og miljødepartementet: Kap. 1400, post 70, kap. 1429, post 74 og Kap. 1432 post 50.

Norges kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon for de frivillige kulturvernorganisasjonene. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til denne budsjetthøringen.

Kulturvernforbundet har 26 landsdekkende medlemsorganisasjoner med rundt 2000 lokallag og 250 000 medlemmer totalt. I tillegg har vi assosierte medlemmer som har kulturvern som del av sin virksomhet, og som støtter opp om arbeidet vårt. Organisasjonene gjør en betydelig innsats med å ta vare på, formidle og videreføre kulturarven vår - i tråd med regjeringens overordnede politiske mål. Vi estimerer at våre medlemmer utfører en samfunnsinnsats med over 6 millioner frivillige timer i året. Dette gjør det frivillige kulturvernet til den største aktøren på feltet.

Kulturvernforbundet anerkjenner at forslaget til Statsbudsjett for 2021 er et budsjett for å få Norge ut av koronakrisen. Vi har selv jobbet med en kartlegging av de praktiske og økonomiske konsekvensene av situasjonen, og bidratt med innspill for å sikre at tilskuddsordningene også treffer våre medlems-organisasjoner, herunder de som tilhører andre departementers sektoransvar. I vårt innspill til regjeringens tiltakspakker for koronasituasjonen, sendt 10. juni til både Kulturdepartementet og Klima- og miljødepartementet, foreslo vi tre tiltak:

1. opprettholdelse av grunntilskudd
2. krisepakker / stimuleringsordninger
3. sysselsettingstiltak.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslås grunntilskuddene videreført. Dette er vi selvsagt glade for. Vi påpeker imidlertid at kun 9 av våre 26 medlemsorganisasjoner mottar driftsstøtte pr i dag, og at det ikke har vært noen nevneverdig utvikling på mange år. Mens støtten fra Kulturdepartementet (kap 320 Post 74) i år er prisjustert, er støtten fra Klima- og miljødepartementet (Kap. 1400, post 70) nøyaktig samme beløp som i fjor, der flere av og også fikk kutt i støtten. Bortsett fra en moderat opptrapping av momskompensasjonen ser vi altså en realnedgang i tilskuddene til organisasjonene. Dette til tross for at både Kulturmeldingen og Frivillighetsmeldingen vektlegger betydningen av frivillig innsats, og at det frivillige kulturvernet trekkes frem spesielt i den nye Kulturmiljømeldingen. Vi ser altså en økt anerkjennelse av det frivillige kulturvernet, men en manglende vilje til å styrke feltet økonomisk. Når regjeringen setter seg nasjonale mål om «et fritt og uavhengig kulturliv som tar vare på og formidler kulturarv» (Kulturmeldingen) og at «alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø» (Kulturmiljømeldingen), er det naturlig at dette følges opp i statsbudsjettet. Grunnstøtte til det frivillige kulturvernet er et viktig virkemiddel for å nå disse målene.

Vi viser også til de øvrige målene i Kulturmiljømeldingen, som krever en budsjettmessig oppfølging. I tillegg minner vi om Granavollerklæringen, der det står at regjeringen vil styrke fartøyvernet. Vi støtter her innspill fra Norsk Forening for Fartøyvern. Vi viser også til innspill fra Fortidsminneforeningen, og støtter deres budskap, herunder søknad om midler til å etablere et verdesarvsenter på Urnes. Dette vil også være i tråd med regjeringens satsing på kultur og reiseliv, der kulturarv trekkes frem som et grunnlag for verdiskaping.

Kulturvernforbundet setter pris på at det settes av ytterligere tilskudd til stimuleringsordninger for å dekke tap av inntekter og få opp igjen aktiviteten. Det er svært viktig at disse ordningene treffer bredt, og vi gjentar også vårt innspill fra tidligere, der vi påpeker behovet for å gå bort fra minimumsbeløpet på kr. 25 000. Dette har kommet enda tydeligere frem i løpet av denne perioden.

Det fremlagte budsjettet skal også svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Det handler blant annet om grønn fremtid, om inkludering, kompetansebygging og å få folk tilbake i jobb. Vi gjentar her vårt innspill om behovet for sysselsettingstiltak lignende det som ble gitt til fartøyvernet i 2016, da det ble øremerket 40 mkr til istandsetting av prosjekter som gir god sysselsettingseffekt. Tiltakene bør gjelde flere deler av kulturvernsektoren, inkludert bygningsvern, og på områder som faller innunder Samferdselsdepartementets ansvarsområder. Dette vil også bidra til å øke engasjement, videreføre kompetanse og gi tradisjonshåndverk et nødvendig løft. Slike tiltak kan bidra til «Union Rampart-modellen» som foreslås i Kulturmiljømeldingen. 

Etterspørselen etter håndverkkompetanse henger også sammen med styrkingen av Kulturminnefondet, og økningen i antall istandsettingsprosjekter som tilskuddsordningen bidrar til. Kulturminnefondet er et av de mest effektive økonomiske virkemidlene i kulturminnevernet, og rammen bør økes til 200 mkr. (KLDs budsjett, Kap. 1432 post 50). I tillegg bør det settes av øremerkede midler på minst 3 mkr til Kulturminnefondets prøveordning i 2021 om tilskudd til bevegelige kulturminner. Disse midlene bør fortrinnsvis komme fra Samferdselsdepartementet.

For øvrig vil vi påpeke at Kulturvernforbundet støtter opp om regjeringens videreføring av satsingen på digitalisering. Dette er svært viktig også for våre organisasjoner, som forvalter unik dokumentasjon og historisk materiale på hver sine områder. Vi er også positive til styrkingen av momskompensasjons-ordningen, og støtter opp om Frivillighet Norges krav om full momskompensasjon. Vi påpeker samtidig at momskompensasjonen ikke kan erstatte driftstilskudd og øremerket støtte. I tillegg viser vi til viktigheten av Studieforbundene, som får tilskudd under KUDs budsjett Kap. 315, Post 70. Vi setter pris på at Kulturdepartementet vedgår at det er gjort en beregningsfeil i forslaget og at tilskuddet skal videreføres på samme nivå på tilskuddet som i 2020. Vi støtter her innspill fra Vofo.

Kulturvernforbundet ber om at:

• Stortinget går inn for å prisjustere tilskuddene fra Klima- og miljødepartementet Kap 1400 post 70.
• Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en forpliktende opptrappingsplan for å styrke det frivillige kulturvernet, i tråd med politiske målsettinger. Dette bør være en del av en helhetlig strategi, som også omfatter andre departement, herunder Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
• Stortinget ber om at regjeringen fjerner minimumskravet om kr 25 000 fra stimuleringsordningene.
• Stortinget ber regjeringen vurdere sysselsettingstiltak innenfor kulturvernfeltet
• Bevilgningen til Kulturminnefondet økes, og det øremerkes midler til prøveprosjekt i 2021.
  
  
  Jørn Holme                                                                                      Toril Skjetne
  Styreleder                                                                                                  Generalsekretær                            
  Norges kulturvernforbund                                                                         Norges kulturvernforbund

Familie- og kulturkomiteen, Stortinget

Høring i Familie- og Kulturkomiteen om statsbudsjettet 2021

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.

Kunstnernettverkets budsjettinnspill vil i all hovedsak omhandle følgende

Kapittel i Prop. 1 S for Budsjettåret 2021:

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

For å oppnå et mangfold av kunstneriske ytringer må kunstnerne gis tid og økonomisk rom for fordypning. Kunstnerstipender er en finansieringsordning som kommer alle kunstnergrupper til gode. Stipender går direkte til den som skaper, og tildelinger gjør at kunstnernes tid kan brukes til å skape kunst. Stipendene er et treffsikkert virkemiddel i kunstnerpolitikken og har en direkte effekt på̊ kunstnernes økonomi.

Vi setter stor pris på at regjeringen foreslår å styrke ordningen for Statens kunstnerstipend med 100 mill. kroner til midlertidige stipend for å opprettholde kontinuitet i kunstnerisk produksjon under den utfordrende situasjonen kunst- og kulturfeltet er i.. Det er foreslått fire nye faste stipendhjemler. Vi mener kunstnerstipendets betydning for fordypning og arbeid, ikke bare i en akutt situasjon, burde vært mer hensyntatt i budsjettforslaget, og foreslår som vi har gjort de siste årene en gradvis økning i antall hjemler for samtlige kunstnergrupper. Kunstnernettverket har tidligere bedt om en gradvis opptrapping av faste stipendkvoter. Kunstnernettverket hadde håpet å nå målet om 100 nye hjemler i år men erkjenner at dette er et unntaksår. Samtidig er det flere kunstnere som nå tvinges over i det frie feltet og søkertallene øker. Lederen for utvalget for Statens Kunstnerstipend uttalte i forbindelse med annonseringen av tildelingene for 2019 at «Dersom vi skal følge opp Kulturmeldingens mål om å sikre kunst av ypperste kvalitet er en styrking av stipender til kunstnerne det mest effektive tiltaket» Stipendkomiteene og Utvalget for statens kunstnerstipend rapporterer årlig om at et stort antall godt kvalifiserte søknader får avslag. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes kraftig. Kunstnernettverkets mål er å oppnå 200 nye kvoter i løpet av de neste fem årene, altså 25 nye hvert år fra neste år. Først må vi nå målet om 100 hjemler. Det mangler 59 permanente hjemler for å få til dette.

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler,

Kunstnernettverket verdsetter at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 276 805 kroner til 283 210 kroner, en 2.3 prosents økning som tilsvarer 6 405 kroner. Kunstnernettverket vil likevel be om at stipendene og garantiinntekten knyttes til en fast lønnsvekstmekanisme, en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette er også i tråd med anbefalingene i kunstnerøkonomiutredningen fra 2015 (Skarstein s. 80): «De langsiktige stipendene bør reguleres opp mot gjennomsnittet for lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette vil skape en forutsigbar lønnsvekst på den delen av kunstnernes basisinntekt som ytes av staten.»

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap, 320, post 55, Norsk kulturfond

Norsk kulturfond har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk. Kulturfondet skal bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturfondet er helt avgjørende som kilde til finansiering av det frie feltet og for kunstnerisk produksjon.

I budsjettsøknaden ba Norsk kulturråd om 72.millioner til Norsk kulturfond. Når fondet i år, som i fjor, knapt nok kompenseres for lønns- og prisvekst, og ingen friske midler kommer til, rammes samtlige kunstfelt. Budsjettrammene er for små samtidig som presset på ordningene har økt. Det er langt flere etablerte og kvalifiserte søkere enn tidligere.

Flyttingen av oppgaver ut av kulturfondet begrunnes med at Rådet for norsk kulturfond kan rendyrke prosjekter og tiltak som skal vurderes på kunst- og kulturfaglig grunnlag. Men når det fondet sitter igjen med i praksis er en realnedgang reduseres utviklingsmulighetene i det frie feltet og mulighetene for å bedre kunstnerøkonomien betraktelig. Alt posten rommer av tilskuddsordninger og avsetninger rammes.

Forslag til merknad 1:

Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 72 millioner.

Årets statsbudsjett prioriterer også en økning i tilskuddene til enkelte av de tiltakene som flyttes ut av kulturfondet og over til forvaltningen, mens kulturfondet får en realnedgang. Det er svært uheldig hvis det nå signaliseres at tiltak utenfor fondet eller det som flyttes ut av fondet, skal prioriteres framfor de tiltakene som blir værende.

Kunstnerne er hardt rammet av koronakrisen og en lite treffende kompensasjonsordning og trenger mer enn noensinne friske midler for å stimulere den delen av kunst- og kulturlivet som står for innholdet og skaper kunsten. Uavhengighet, armlengdes avstand og maktspredning er forutsetninger for et sunt norsk kulturliv. I Prop. 1S foreslår Kulturdepartementet at en rekke aktører skal flyttes fra statsbudsjettet og over i kap. 320 Norsk Kulturråd, post 74, Kunstnernettverket frykter at dette fører til svekking av armlengdes avstand-prinsippet. Kunstprosjekter vurderes dermed i økende grad ut fra politiske prioriteringer og ikke ut fra kunst- og kulturfaglige prinsipper. Det er vanskelig å få øye på de overordnede prinsippene for de ulike overflyttingene.

Forslag til merknad 2:

Familie- og kulturkomiteen ber om en redegjørelse for omorganiseringen av Kulturrådet og overflyttinger fra post 78, samt flyttingen av oppgaver fra Norsk kulturfond inn under Kulturrådets portefølje. Videre at det sørges for at denne prosessen gjennomgås på nytt med grundige konsekvensanalyser og høringsrunder hos relevante instanser.   

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Det er også nedfelt at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning i statsbudsjettet. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk og Kunstnernettverket har siden utvidelsen bedt om en høyere bevilgning for å favne de nye verkstypene. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 10 millioner til de nye verkskategoriene.

Virke Produsentforeningen representerer uavhengige produksjonsselskaper innen film-, tv- og spill-produksjon spredd over hele landet. Disse står for den norske utviklingen og produksjonen av kort- og dokumentarfilm, spillefilm, dramaserier, tv-underholdning, reklamefilm, spill, oppdragsfilm og andre audiovisuelle produksjoner.

Kap. 325 - Post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

Virke er veldig tilfredse med det foreslås krisetiltak for til sammen 2,25 milliarder til videreføring av tiltak til kultur, idrett og frivillighet i årets første 6 måneder. Midlenes treffsikkerhet avhenger av innretningen på ordningene de kanaliseres gjennom. Det er viktig at ordningen nå får en innretning som reelt bidrar til aktivitet i hele verdikjeden i filmbransjen. Se også kommentar til post 50 Filmfondet nedenfor ang. garantiordning. Vi viser ellers til høringssvar fra Virke kultur og opplevelse på denne posten.

Kap. 334 Mål og strategier for 2021 – Medfinansieringsplikt

Under mål og strategier for 2021 står det i budsjettproposisjonen at «Regjeringen tar sikte på å legge fram et høringsnotat på nyåret med forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner.» og at det blir lagt fram et lovforslag for Stortinget i tilknytning til gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett.

Virke Produsentforeningen har i flere år etterspurt en ordning for medfinansiering for tilbydere av strømmetjenester. Det har også vært anmodet om fra Stortinget siden filmforliket i 2015 at regjeringen skulle komme med en medfinansieringsløsning. Det er viktig at dette nå endelig ser ut til å kunne realiseres, og at det blir flere kilder til finansiering av nytt norsk innhold. Vi er imidlertid skeptiske til innretningen som en ren investeringsplikt, og mener dette burde være en fondsløsning. Dersom midlene fra strømmeaktørene går inn i en fordelingspott eller fond, vil midlene kunne fordeles til norske produksjoner på en måte som nettopp bidrar til å oppfylle de filmpolitiske målene, og rettighetene til innholdet blir hos de norske rettighetshaverne. Utfordringen med en investeringsplikt er at dersom det ikke stilles noen krav til strømmeaktørene ut over å investere en andel av sin omsetning i norsk innhold, risikerer vi at disse aktørene erverver alle rettigheter til produksjonene. Det gir heller ingen kontroll med at midlene fører til et mangfold av norske produksjoner.

Vi vil understreke viktigheten av at vår filmpolitikk sørger for ordninger som tar vare på norske rettighetshavere. Det er avgjørende at tiltaket reelt bidrar til at vi også i framtiden kan produsere norske filmer og serier i toppklasse.

Kap. 334 – post 50 Filmfondet

Bevilgningene til Filmfondet foreslås økt med 25,7 mill. kroner til talentsatsing og opptrapping av dataspillsatsing. Utover disse øremerkede midlene er det ingen økning i Filmfondet Det er med andre ord en negativ utvikling for filmfondet, og betyr at NFI får enda trangere rammer til å oppfylle de filmpolitiske målene. Samtidig vises det i kapitlet til at de negative konsekvensene av pandemien for den norske filmbransjen trolig vil vedvare også i 2021 og at det «kan bli behov for å gjøre løpende tilpasninger i forvaltningen av tilskuddsordningene eller omdisponere midler i 2021 som følge av pandemien.» Det er viktig at regjeringen stimulerer til aktivitet i filmbransjen også under pandemien, og å opprettholde tilskuddene fra filmfondet til utvikling og produksjon er vesentlig for dette. I en normalsituasjon er det problematisk med en nullvekst i filmfondet. I en pandemisituasjon er det kritisk. Kostnadene ved å være i produksjon har økt, både merkostnader ved smitteverntiltak, men også økte kostnader ved at internasjonal finansiering kan falle bort pga. at det er redusert mulighet til å gjøre innspilling på tvers av landegrensene, og at innspilling i Norge koster mer. Derfor bør filmfondet styrkes for å kunne møte disse utfordringene, i stedet for at det legges opp til omdisponering innenfor rammen.

Vi viser her til at NFI har kunngjort at de setter av inntil 25 millioner til en produksjonsgaranti som har som formål å sikre at norske produksjoner kan igangsettes uten å risikere gå konkurs i tilfelle avbrudd på grunn av covid-19. Dette er et tiltak som har vært etterlyst av bransjen. Vi mener imidlertid at dette burde vært ivaretatt innenfor stimuleringsordningen som gjelder fra 1. oktober og som skal videreføres i 2021, jf. kap. 325 post 77, i stedet for at NFI med dette grepet må ta midler fra neste års bevilgning til Filmfondet og dermed ta midler fra framtidige prosjekter. Igjen: Derfor bør filmfondet styrkes, i stedet for at det legges opp til omdisponering innenfor rammen. Vi ber om at det settes av 50 mill. kr i friske midler til denne garantiordningen.

Regjeringen har lovet å doble bevilgningen til dataspill i løpet av spillstrategiperioden 2020-2022. I budsjettforslaget for 2021 er det lagt opp til en økning på 5 mill. kroner til dataspill, inkludert midler til Dataspillsenteret. Vi er glade for å se at regjeringen øker bevilgningen til spill også for neste år, men vi hadde forventet en større økning. Det betyr at løftet fra framleggelsen av spillstrategien om en dobling av bevilgningen må innfris i neste statsbudsjett. Vi merker oss at det flere steder i kapitlet, samt i proposisjonens innledning, er vist til at dataspillområdet ikke har blitt påvirket av covid-19-pandemien i særlig grad. Selv om det har gått bedre for spillbransjen enn for filmbransjen, har også dataspillbransjen mistet nettverksarenaer for å møte samarbeidspartnere og investorer, og dette kan gi negative konsekvenser for den norske dataspillbransjen på sikt.

Vi ønsker satsingen på Norsk filminstitutts talentstrategi velkommen, og vi ser fram til å samarbeide med NFI om utformingen av denne.

Kap. 334 – post 72 Insentivordningen for film- og serieproduksjoner

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, som ble innført i 2016, skal bidra til å tiltrekke utenlandske produksjoner til Norge, samt til internasjonalisering og kompetansebygging for filmmiljøet i Norge. Vi mener insentivordningen ikke er effektiv slik den er innrettet. Til å være en rammestyrt ordning er bevilgningen altfor liten til å være attraktiv for de store produksjonene. Forslaget om tilsagnsfullmakt for ordningen for 2021 er interessant, men den begrensede potten gir liten forutsigbarhet både for norske og utenlandske produsenter som ønsker å benytte ordningen. Virke Produsentforeningen mener ordningen bør gjøres om til en rettighetsbasert refusjonsordning, og overføres fra kulturbudsjettet til næringsbudsjettet.

Kap. 334 – post 73 Regionale filmtiltak m.m.

Det er ikke foreslått økning til de regionale filmvirksomhetene i 2021. Dette mener vi er uheldig, og underlig for et kulturbudsjett som ønsker å ha en tydelig mangfoldsprofil. De regionale filmmiljøene, og Internasjonalt Samisk Filminstitutt, er viktige for å bidra til større mangfold i det audiovisuelle innholdet som utvikles og produseres.

Kap. 337 – post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Vi viser til Norwacos skriftlige innspill om privatkopieringsordningen og stiller oss bak dette.

Vennlig hilsen

Åse Kringstad

Leder Virke Produsentforeningen

E-post: ase.kringstad@virke.no

Mobil: +47 473 14 247

Kultur Vest vil ettersende et utfyllende høringsnotat

1. Fast fordelingsnøkkel

Forslaget om å gå bort fra fast fordelingsnøkkel vil være svært uheldig for medlemmene våre. Fordelingsnøkkelen sikrer forutsigbarhet. Kultur Vest vil foreslå at Stortinget slår fast i sine merknader at fordelingsnøkkelen skal ligge fast, og i hvertfall inntil noe annet eventuelt er utredet.

2. Nye poster, flytting av tilskuddsmottakere

I regjeringens forslag, blir flere nye poster som skal administreres av Norsk Kulturråd opprettet. Innenfor ny Post 75 Litteraturhus, kunstscener og kompanier er foreslått både aktører som har vært på fast post i statsbudsjettet over lang tid, samt aktører som tidligere har fått tildelinger fra Kulturrådet. Post 75 skal administreres av Kulturrådet, samtidig som det er Stortinget skal bevilge støtte. Kultur Vest mener det er positivt at flere viktige institusjoner kommer på statsbudsjettet.

For de institusjonene som er flyttet fra andre poster i statsbudsjettet til disse nye postene, representerer dette likevel en stor endring. Fra å rapportere direkte til Kulturdepartementet, skal institusjonene nå rapportere og følges opp av Norsk Kulturråd. Dette vil være en maktdreining over til Norsk Kulturråd. I tillegg vil det være stort sprik i størrelse på de ulike aktørene innenfor de nye postene. Det er også et stort antall aktører i posten, og aktørene har ulike behov. BIT Teatergarasjen, Bergen Kunsthall og Edvard Grieg koret ønsker å fortsatt rapportere direkte til Kulturdepartementet. Rapporteringen til KUD etter dagens modell ivaretar prinsippet og armlengdes avstand.

• Bergen Kunsthall flyttes ikke til kap. 320, post 75 Litteraturhus, kunstscener og kompanier, og beholdes på kap. 328 post 78.
• BIT Teatergarasjen flyttes ikke til kap. 320, post 75 Litteraturhus, kunstscener og kompanier, og beholdes på kap. 328 post 78.
• Edvard Grieg kor flyttes ikke til kap. 320, post 75 Litteraturhus, kunstscener og kompanier, og beholdes på kap. 328 post 78.

3. ABE-reformen må settes på pause for tilskuddsmottakere

I forslaget til statsbudsjett videreføres ABE-reformen, med et effektiviseringskutt på 0,5 %. Kultur Vest mener at i lys av Covid-19-pandemien, bør reformen settes på pause for tilskuddsmottakere i statsbudsjettet for 2021. Det vises til et budsjettert nedtrekk på 90 millioner kroner samlet for Kulturdepartements budsjett.

4. Skjevfordeling mellom regionene må rettes opp

Familie- og kulturkomiteen​​​​​​​​                                                                             Oslo, 15.10.20

                                Høring om Prop. 1 (2020-2021) Statsbudsjettet 2021

Om kvinnefronten

Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig radikalfeministisk kvinneorganisasjon. Vi jobber for full kvinnefrigjøring, og engasjerer oss i et vidt spekter av saker, fra arbeid, vold, familieliv, porno og prostitusjon til internasjonal solidaritet. Vi har drevet et omfattende og allsidig kvinnepolitisk arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden oppstarten i 1972.

Finansiering av kvinneorganisasjoner:

Det er et demokratisk problem at kvinneorganisasjoner fortsatt får for lite støtte i sitt arbeid for å mobilisere kvinner i kampen for å realisere likestilling i Norge. Den organiserte kvinnebevegelsen har stått i spissen i kampen for kvinners rettigheter og for å få kvinner til å søke politisk makt i fagbevegelsen og i folkevalgte organer. Økt støtte til kvinneorganisasjoner over statsbudsjettet er derfor avgjørende for å trekke flere med - og få fram flere perspektiver - i demokratiske prosesser. Det er uholdbart at finansieringa til den organiserte kvinnebevegelsen er prisgitt godviljen til enkeltkommuner og egne medlemmer. Det er ingen andre deler av det frivillige Norge som har så dårlige rammebetingelser fra det offentlige som kvinnebevegelsen. Vi trenger økte grunnbevilgningen for å kunne drive skikkelig kvinnepolitikk til det beste for alle kvinner i alle deler av landet
Ellers viser vi til uttalelsen fra Norges Kvinnelobby om dette temaet. 

Bevilgninger til krisesenter.

Krisesentrene landet rundt har huset over hundre tusen kvinner og barn de siste 25 årene, men opplever økonomisk ustabilitet. En av ti kvinner blir utsatt for voldtekt og over 8 prosent har vært utsatt for alvorlig vold fra partner. Dette er noe Kvinnefronten mener regjeringa og stortinget må ta på alvor, og dermed sikre stabil finansiering av krisesentertilbudet, voldtektsmottak og støttesentre mot incest over hele landet. Det er viktig at staten står for full finansiering av tilbudet for å unngå at økonomisk marginaliserte kommuner kutter i det. Et godt og forutsigbart tilbud til voldsutsatte kvinner er en forutsetning for et trygt samfunn for kvinner. 

Vi ser med glede at det er satt av midler i årets budsjett til å videreutvikle RESAK til nasjonalt samisk kompetansesenter. Det vil kunne ha stor betydning for voldsutsatte samiske kvinner å få god tilgang til tjenester på sitt eget morsmål, og dette er noe vi håper regjeringa vil overføre til andre grupper også. 

Kontantstøtte og barnehage

Kvinnefronten mener at kontantstøtteordninga må avskaffes. Et overveldende flertall av mottakerne av kontantstøtte er i dag kvinner. Dette viser at ordninga er med på å holde kvinner tilbake fra arbeidslivet og å gjøre dem mindre økonomisk sjølstendige. Det er mange andre samfunnsendringer som ville gjort mer for kvinners og familiers valgfrihet enn kontantstøtta, som 6 timers normalarbeidsdag med lønnskompensasjon, reell likelønn og kamp mot den seksualiserte volden kvinner daglig utsettes for. Kontantstøtta gir ikke reell valgfrihet for kvinner og familier, den holder mange av oss tilbake. Dette henger naturligvis sammen med mange andre områder av likestillings- og familiepolitikken, som for eksempel på barnehagefeltet. Kvinnefronten ser behov for gode, offentlige barnehager hvor pengene går til barnas beste og ikke til profitt for barnehageeiere. Vi mener gratis barnehage til alle barn er et mye viktigere skritt i retning av likestilling og kvinnefrigjøring enn det kontantstøtta er. Barn trenger lekekamerater og samfunnet trenger kvinners kompetanse. 

Med vennlig hilsen
Kvinnefrontens arbeidsutvalg

Til Stortingets familie- og kulturkomité

Norske Grafikere takker for muligheten til å komme med innspill til budsjettforslaget.

Norske Grafikere er en landsdekkende fagorganisasjon for yrkesaktive grafikere med et visningssted for samtidsgrafikk sentralt i Oslo. Som en kunstnerstyrt forening bestående av over 300 grafikere er foreningens formål å spre kunnskap om håndverket og ivareta grafikernes interesser ved å formidle, arbeide for økt forståelse for, interesse for og bruk av grafikk. Norske Grafikere jobber for å formidle samtidsgrafikk til et bredt publikum gjennom et utstillings- og formidlingsprogram av høy kunstnerisk kvalitet.

I forbindelse med denne høringen ønsker Norske Grafikere å komme med innspill til følgende to temaer:

• - Flytting av Norske Grafikere fra Kulturrådets driftstilskudd til Statsbudsjettet kap 320 post 74
• - Budsjettforslagets driftstilskudd til Norske Grafikere

Flytting av Norske Grafikere fra Kulturrådets driftstilskudd til Statsbudsjettet kap 320 post 74

Norske Grafikere er i likhet med flere av de andre medlemsorganisasjonene i billedkunstfeltet overrasket over at foreningen har blitt overført til Statbudsjettets kap. 320 post 74. Vi mener det er grunn til å være betenkt over at en slik drastisk endring i finansiering for mange institusjoner kommer helt uten forutgående dialog og mulighet for medvirkning i prosessen. Informasjon om de faktiske konsekvensene av denne flyttingen er også mangelfullt beskrevet i forslaget til Statsbudsjett, og vi ønsker derfor å etterlyse bedre utredning av konsekvensene, samt utfyllende informasjon til de berørte partene. Norske Grafikere ønsker å ytre vår bekymring for at den nye finansieringsmodellen via post 74 innebærer at en faglig vurdering av foreningens virksomhet fjernes, og at armlengdes avstand-prinsippet ikke ivaretas. Den fagfellevurdering som Kulturrådet har representert har vært med på å sikre utvikling av faglig sterke kunstinstitusjoner gjennom mange år, og vi er redd en vurdering etter andre parametre enn det kunstfaglige kan føre til en utvikling som det norske samtidskunstfeltet ikke er tjent med. Vi vil derfor oppfordre komitéen til å arbeide for å sikre at det fortsatt skal ligge faglige vurderinger til grunn for driftsstøtten i det visuelle kunstfeltet.

Budsjettforslagets driftstilskudd til Norske Grafikere

En av konsekvensene av overføringen til Statsbudsjettet er at finansieringen vil bli mer statisk, og den fratar organisasjonene mulighet til å søke prosjektmidler fra Kulturrådet. Dette er midler mange av visningsstedene er helt avhengige av for å kunne gjennomføre nye prosjekter og satsinger. Derfor gjør de nye rammene at det enda viktigere å sikre at grunnfinansieringen er forsvarlig i utgangspunktet, noe vi mener det ikke har blitt tatt høyde for i dette forslaget til budsjett. Norske Grafikere er en landsdekkende forening med medlemmer rundt i hele Norge. Som skissert i vår søknad om driftsstøtte til Kulturrådet for 2021 har vi en ambisjon om å i større grad kunne bidra til desentralisert formidling av grafikk gjennom kunstnerisk og faglig aktivitet rundt i landet. Vi har også planlagt et ambisiøst formidlingsmessig løft med utvikling av en ny formidlingsavdeling med verksteder og satsing på formidling spesielt mot barn og unge, samt en ny avdeling for formidling av artist books. Dette var bakgrunnen for vår søknad om en økning i driftsstøtten for 2021. For å kunne gjennomføre disse målene og oppfylle vårt mandat som et kompetansesenter for grafiske teknikker og et visningssted for samtidsgrafikk med et bredt publikum vil vi derfor anmode om at driftsstøtten til Norske Grafikere økes fra det foreslåtte 1 815 000 kr til 2 500 000 kr i 2021.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Filmallianse for filmskapere - tiltak på post 78

 Norske Filmregissører og Norsk filmforbund søkte om å komme på statsbudsjettet for 2021 med kr. 2 150 000, til opprettelse av en Filmallianse. Søknadsbeløpet gjelder perioden januar – desember 2021 og inkluderer planlegging, opprettelse og oppstart av en Filmallianse. Opprettelsen av en filmallianse er en god måte å oppnå Kulturdepartementets målsetninger som å styrke kunstnerøkonomien, kunstnernes sosiale rettigheter og løfte kunstens rolle i samfunnet. En filmallianse, organisert på samme måte som Skuespiller- og danseralliansen SKUDA, er et konkret tilsvar og tiltak som besvarer departementets målsetninger, og det vil gi målbare og dokumenterbare resultater på filmfeltet.

En filmallianse er en svært god måte å sikre filmskapere stabilitet og kontinuitet i en fragmentert arbeidshverdag med stadig varierende arbeidsforhold, fordi alliansen sikrer lønn og sosiale ytelser til de ansatte mellom prosjektansettelserog gir dermed trygghet, samt kollegial tilhørighet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kr. 2 150 000 til opprettelse av en Filmallianse på 78-post, under kap. 334 Film- og dataspillformål.

Kap. 334 Mål og strategier for 2021 – Medfinansieringsplikt

Under mål og strategier for 2021 står det i budsjettproposisjonen at «Regjeringen tar sikte på å legge fram et høringsnotat på nyåret med forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner.» og at det blir lagt fram et lovforslag for Stortinget i tilknytning til gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett.

Vi er positive til at statsbudsjettet skisserer konkrete planer for å legge fram et høringsnotat på nyåret med forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner.

En samlet norsk filmbransje har i flere år etterlyst en ordning for medfinansiering for tilbydere av strømmetjenester. Det har også vært anmodet om fra Stortinget siden filmforliket i 2015. Det er viktigere enn noen gang at dette realiseres, og at det blir flere kilder til finansiering av nytt norsk innhold. Strømmetjenestene har, i motsetning til andre deler av filmbransjen, opplevd sterk vekst under COVID-19 krisen.

 Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om rask implementering av det reviderte AMT direktivet og ber Kulturdepartementet om å komme til Stortinget med lovforslaget i god tid til at det kan ferdigbehandles i vårsesjonen.

Post 50 Filmfondet              

Det foreslås økt bevilgning med 12 mill. kroner til Norsk filminstitutts satsing på talentutvikling, samt en økning på 4,8 mill. kroner til satsing på dataspill. Vi er positive til denne satsingen og bevilgningene, men opplever at statsbudsjettet ikke tar høyde for de virkelig store utfordringene som filmfondet står ovenfor i sammenheng med COVID-19. Det er et stort behov for en garantiordning som sikrer inntektstapet og ekstrautgiftene som påløper i forbindelse med produksjoner under koronakrisen. NFI har nylig offentliggjort at de setter av midler til en slik garantiordning, men det vil si at NFI tar midler fra fremtidige prosjekter og potensielt tapper filmfondet for midler på grunn av krisen.

Kostnadene har også økt ved at internasjonal finansiering kan falle bort pga. at det er redusert mulighet til å gjøre innspilling på tvers av landegrensene, og at innspilling i Norge koster mer. Derfor bør filmfondet styrkes for å kunne møte disse utfordringene, i stedet for at det legges opp til omdisponering innenfor rammen.

 Forslag til merkad: Familie- og kulturkomiteen ber om 50 millioner til en garantiordning for filmfeltet.

Post 72 Insentivordning for film- og tv- produksjoner

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, som ble innført i 2016, skal bidra til å tiltrekke utenlandske produksjoner til Norge, samt til internasjonalisering og kompetansebygging for filmmiljøet i Norge. Vi mener insentivordningen ikke er effektiv slik den er innrettet. Til å være en rammestyrt ordning er bevilgningen altfor liten til å være attraktiv for de store produksjonene. Forslaget om tilsagnsfullmakt for ordningen for 2021 er interessant, men den begrensede potten gir liten forutsigbarhet både for norske og utenlandske produsenter som ønsker å benytte ordningen. Norsk filmforbund har lenge etterlyst at ordningen gjøres om til en rettighetsbasert refusjonsordning, og overføres fra kulturbudsjettet til næringsbudsjettet.

 Forslag til merknad: Insentivordningen for film- og serieproduksjoner gjøres om til en rettighetsbasert refusjonsordning, og overføres fra kulturbudsjettet til næringsbudsjettet fra 2022. I 2021 bør rammen økes med 50 millioner som et stimuleringstiltak for å øke aktiviteten og sikre arbeidsplasser for den norske film- og seriebransjen.

Post 73 Regionale filmtiltak

Det er ikke foreslått økning til regionale filmtiltak i 2021. De regionale filmmiljøene, og Internasjonalt Samisk Filminstitutt, er viktige for å bidra til større mangfold i det audiovisuelle innholdet som utvikles og produseres og bør derfor styrkes i et budsjett som nettopp har ambisjon om å oppnå større mangfold. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 10 millioner til regionale filmtiltak, herunder statstilskudd (matchingsmidler) til det nye filmfondet i Oslo som skal etableres i 2021.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Stipendkomiteene og Utvalget for statens kunstnerstipend rapporterer årlig om at et stort antall godt kvalifiserte søknader får avslag. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes kraftig.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk og Kunstnernettverket har siden utvidelsen bedt om en høyere bevilgning for å favne de nye verkstypene. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet.

Forslag til merknad: Familie- og kultur Familie- og kulturkomiteen komiteen ber om 10 millioner til de nye verkskategoriene.

Kunnskapsdepartementets budsjettforslag, f.eks. under Programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning

Vi ber medlemmene av familie- og kulturkomiteen og utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget ta stilling til Nordland Kunst- og Filmfagskole (NKFS) prekære situasjon hvor de høsten 2022 vil være nedlagt dersom det ikke foreligger en midlertidig økonomisk bevilging over statsbudsjettet allerede 2021. NKFS jobber intensivt for å finne løsninger for finansiering/fusjon, men mulige løsninger il ikke vil la seg realisere før innen en tidsperiode på mellom 2-3 år. En midlertidig økonomisk støtte vil gi NKFS tid til å gjennomføre en eventuell fusjon med en akkreditert institusjon eller søke om støtte på unntak under UH-loven §8.3 som trådte i kraft januar 2020. NKFS er et unikt bidrag innen kultur- og utdanningssektoren i Norge, og en nedleggelse vil bety at mangfoldet innenfor film- og kunstfeltet vil bli svekket.

 Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at NKFS blir finansiert over statsbudsjettet for 2021, med 36 mill. kroner til finansiering av 15 studieplasser i 4 år. Alternativt ber vi om at det bevilges 4,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021, med merknad om at resterende finansiering bevilges i kommende års budsjetter.

Høringsnotat, familie- og kulturkomiteen, statsbudsjettet

Endring av forskrift til lov om lotterier mv.

Vedtak nr. 640, 2. mai 2017. Departementet har konkludert med at de ikke vil myke opp interaktive trekninger pga. enerettsmodellen og fare for spillavhengighet. En oppmykning kan gjøres uten slike konsekvenser. Våre planer for interaktive trekninger har både oversikt over deltakernes spillemønster og forbruk og systemer for å fange opp de som har en usunn spillestil. For enerettsmodellene er ikke en digitalisering det samme som en utvidelse av spillmarkedet, eller noe som vil gå ut over Norsk Tipping. En oppmyking vil gjøre at ideelle organisasjoner kan fortsette innenfor de rammene som allerede ligger i markedet.

Stortinget ber regjeringen om å fortsetter arbeidet med oppmyking av interaktiv trekning og levere Stortinget forslag til løsning våren 2021.

Merverdiavgiftskompensasjon for frivilligheten

Programkategori 08.15 Frivillighetsformål (kap. 315). Vi er glade for at regjeringen foreslår å øke kompensasjonen til lovet nivå. Noe som vil gi organisasjonene en kompensasjon på ca. 85 prosent. Vi viser til innspillene til Frivillighet Norge har på dette området og støtter disse. Dette for å sikre at frivilligheten får full merverdiavgiftskompensasjon.

Universell utforming av arbeidslivet

Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne. Departementet ønsker å fremme universell utforming på de områdene hvor utfordringene er størst, men det sies ingenting om universell utforming av arbeidslivet. Dette er helt nødvendig at kommer på plass for å gjøre arbeidsmarkedet tilgjengelig for alle og tette et av de største hullene i kravene til universell utforming.

Stortinget ber regjeringen om å utrede kravet til universell utforming av arbeidslivet og starte prosessen med å få dette på plass.

Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Studieforbundene deles nå mellom KD og KUD. Funksjonshemmedes Studieforbund Funkis er flytte over til KUD. Dette er det studieforbundet som bruker mesteparten av tilretteleggingstilskudd, men det er ikke tatt hensyn til i fordelingen mellom departementene. Dette må rettes opp slik at de som har behov for tilretteleggingstilskudd får det.

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å endre fordelingen av tilretteleggingstilskuddet slik KUD får en større andel og dermed kan ivareta behovet for tilrettelegging på sine områder.

16 Merverdiavgiftskompensasjon i undervisningssektoren mv.

Departementet vil utrede kompensasjonsordningen for en mulig kodifisering av det de mener er forvaltningspraksis, og sette Høyesteretts avgjørelse til side. Dette kan få alvorlige konsekvenser. Ideelle aktører som tilbyr undervisningstjenester har en kompetanse som svært få kommuner har. F.eks. Blindeforbundet som leverer undervisningstjenester med spesialkompetanse på syn. En endring av regelverket vil kunne skvise leverandører ut av markedet slik at vi mister verdifull kompetanse som det er liten sannsynlighet for å få tilbake. Vi ber Stortinget om å være meget kritiske til denne gjennomgangen.

Stortinget kan ikke se at det er et behov for å endre dagens regler og praksis og ber regjeringen om å forholde seg til Høyesterett tolkning og legge seg på linje med denne.

Nasjonal TT-ordning

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov. For å sikre at den nasjonale TT-ordningen, som har vært en stor suksess, skal utvides til hele landet må bevilgningen i statsbudsjettet for 2021 økes. Det legges opp til en videreføring av nivået i 2020, men det er for lite. Slik situasjonen er nå er det mange synshemmede som har mulighet til å være med i ordningen, mens noen står på utsiden. Denne forskjellsbehandlingen må stoppe.

En overføring av ordningen til det fylkeskommunale rammetilskuddet vil medføre at midler i ordningen blir brukt på andre måter. Ordningen bør derfor overføres til NAV, slik at vi sikrer en videreføring på dagens nivå.

Norges Blindeforbund ber komiteen om å øke bevilgningen til ordningen.

Stortinget ber regjeringen om å starte arbeidet med å overføre ansvaret for den nasjonale TT-ordningen til NAV.

Med vennlig hilsen

Norges Blindeforbund

Høringsnotat, Leser søker bok

Tema: Kap. 326, Post 80    

Tilgang til god litteratur og litteraturopplevelser er essensielt i et reelt kulturelt demokrati. Det krever at det må skrives og utvikles god litteratur også for mennesker med ulik grad av lesevansker, at disse bøkene er lett tilgjengelige og at de formidles bredt. Og det er mange som leser i motvind. Hvis vi eksempelvis ser på den siste PISA-undersøkelsen så viser den at en av fem elever i Norge ligger på de laveste nivåene på leseferdighet. Når det gjelder kun gutter ligger hele 26 % på de laveste nivåene.  

Leser søker bok har de siste årene argumentert for å bli flyttet fra kap. 320 post 55 til en mer stabil post på statsbudsjettet. Vi håper og tror at flyttingen til kap. 326 post 80 er en konsekvens av at vi har blitt hørt på dette punktet, og ikke kun en del av en større administrativ prosess. Vi er imidlertid skuffet over at vi ikke har fått et lite løft. Vi har søkt om og argumentert for en mindre, helt nødvendig, økning de siste årene for å sikre og styrke det viktige arbeidet som gjøres for å sikre et litteraturtilbud for alle. Leser søker bok er i en situasjon der indeksreguleringen av tilskuddet de siste årene ikke samsvarer med økningen i faste kostnader.

Vi registrerer med bekymring den manglende lesesatsningen i budsjettet. Et samlet litteraturfelt har spilt inn til både kultur- og kunnskapsministeren det store behovet for en satsning. Undersøkelser viser en nedgang i lesing og endrede lesingsmønstre. Å snu dette mønsteret krever arbeid over tid, og dette arbeidet må starte nå. Vi har både kunnskap og vilje til å snu trenden i samarbeid med andre litteraturorganisasjoner. Men det krever også politisk vilje..    

Mangfold Leser søker bok er glade for fokuset på mangfold i kulturbudsjettet.  Alt arbeid som gjøres i Leser søker bok er tuftet på mangfold. Vi sørger for at det finnes litteratur for alle, uavhengig av bakgrunn, leseferdighet eller funksjonsnivå, at litteraturen speiler mangfoldet i Norge, at bibliotekarer lærere og andre formidlere har kunnskap om bøkene, og at de formidles. De siste årene har vi også jobbet med bruk av litteratur på språkkafeer. Vi ser at bruk av litteratur både fører til bedre språktrening, leselyst og dialog. Ved å lese sammen utvikles ikke bare det instrumentelle språket, men også det emosjonelle og det intellektuelle. I år har vi tatt arbeidet med språkkafeer ett steg videre og startet ett forskningsprosjekt i samarbeid med Oslo MET og Deichmann om dialogisk lesning på språkkafeer. Vi vil også framheve arbeidet med parallellspråklig litteratur. Vi jobber videre med bøker for barn, og i 2021 kommer de to første parallellspråklige bøkene med nyskreven poesi for unge og voksne i samarbeid med Aschehoug forlag.    

Vi ser at mangfoldsrepresentasjon generelt i litteraturbransjen ikke er god nok. Representasjon bør være en selvfølge i alt fra litterære karakterer, bokproduksjon, formidling og resepsjon til distribusjon. Litteraturen har en iboende mulighet til å være perspektivutvidende, men da må vi også gi plass til flere perspektiver. Leser søker bok har et sterkt ønske om å bidra enda mer til mangfold i litteraturen.

Bokutvikling og bokproduksjon. De siste årene har Leser søker bok vært med på å støtte og utvikle 8--12 utgivelser årlig for både barn, ungdom og voksne. Dette tallet er lavt i forhold til behovet hos leserne. Vi ser særlig behov for å initiere flere prosjekter for de som har aller minst, spesielt for mennesker med funksjonsnedsettelser. Utviklingen av disse bøkene er tid- og kostnadskrevende og per i dag har vi ikke ressurser og rammer til å imøtekomme dette behovet. Vi er også i en tid der forlagsbransjen er presset og har begrensede muligheter til å ta økonomiske risikoer. Det går utover litteraturtilbudet til de som allerede har et svært begrenset tilbud. Mange tilrettelagte bøker lever imidlertid et helt vanlig liv blant andre bøker. De vinner priser, de oversettes til flere språk og de leses og likes av lesere uavhengig av leseferdighet. Rett og slett fordi det er god litteratur. Det har en stor verdi at eksempelvis alle i en skoleklasse kan lese den samme boka og ha den samme gleden av den. Selv om disse bøkene er en del av det vanlige litterære kretsløpet ville de ikke utkommet i en form som inviterer alle inn, uten arbeidet Leser søker bok gjør. Vi har behov for flere bøker som åpner opp for flere lesere!

Tilgjengelighet. Alle må ha samme mulighet til å møte litteraturen uavhengig av bakgrunn. Folkebibliotek og skolebibliotek er den viktigste arenaen for å sikre tilgjengelighet. Leser søker bok samarbeider med fylkes- og fengselsbibliotek og alle landets fylkesbibliotek. Disse utgjør vårt nettverk av Bok til alle-bibliotek. Per 2020 er nettverket på totalt 360 bibliotek. Vi ser behovet for å inkludere flere bibliotek, også skolebibliotek i Bok til alle-nettverket. Det har vi per i dag i dag ikke ressurser til. Bibliotekene får materiell, bokpakker, informasjon, foredrag og kurs som gjør dem bedre rustet til å formidle bøker til lesere med ulik leseevne.

Leser søker bok har utviklet søketjenesten boksok.no som gjør det enklere for lesere å finne riktig bok. Boksøk er også et nyttig verktøy for bibliotekarer, lærere. formidlere og foreldre til å finne rett bok til rett leser. Vi leter i markedet etter nye utgivelser som kan passe for mennesker med leseutfordringer. Bøkene som passerer nåløyet legges ut på nettsiden. Årlig lanserer vi 100-lista – en oversikt over de hundre beste bøkene for alle de siste tre årene. I år har vi vi videreutviklet siden med nytt design og utfyllende innhold.  

Formidling og kursing Leser søker bok har utviklet en rekke kurs og foredrag som holdes for bibliotekarer, formidlere, lærere, forlag, forfattere og andre for å øke kompetanse om tilgjengelig litteratur, og vi holder årlig flere seminar alene eller i samarbeid med andre. Leser søker bok jobbet aktivt med litteraturformidling på en rekke arenaer. I år har vi, naturlig nok, hatt et sterkere fokus på digital formidling med blant annet live-arrangementer, digitale språkkafeer, digitale foredrag, en podkast serie for ungdom og filmer med bokanbefalinger.  

Merknad 1 For å videreføre og intensivere arbeidet rundt et nasjonalt leseløft bør Leser søker bok og Foreningen !les styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Merknad 2Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Merknad 3 Det bør settes i gang planlegging og arbeid av en nasjonal, langsiktig lesesatsning i 2021

Innspill kapittel 351, likestilling og ikke-diskriminering, på statsbudsjett 2021 fra Skeiv Verden

Skeiv Verdens innspill

1. Skeiv Verden vil uttrykke sin støtte til forslaget om ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Vi anmoder om at det i innretting av ordningen vektlegges et interseksjonelt perspektiv som tar hensyn til hvordan diskriminering på grunn av etnisitet og religion kan virke sammen med andre former for diskrimineringsgrunnlag.
2. Skeiv Verden er glade for å se økningene på post 72, med viktig støtte til blant annet organisasjonen Salam og en styrking av tilskuddsordningen for å bedre levekår for LHBTIQ-personer. Økningen i tilskuddsordningen står imidlertid ikke i forhold til behovene vi erfarer på feltet, og vi anmoder om ytterligere styrking.

Hvorfor et interseksjonelt perspektiv i tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer?

Personer med sammensatte minoritetsidentiteter, slik som skeive personer med innvandrerbakgrunn, kan oppleve forskjellsbehandling og ekskludering på flere grunnlag. De kan altså bli diskriminert for ulike ting i ulike miljøer, eller oppleve at identitetskombinasjonen i seg selv gjør dem ekstra synlige og sårbare i mange sammenhenger.

Slik kryssdiskriminering kan gjøre noen ekstra sårbar fordi de blir utsatt for totalt sett mer diskriminering, fordi de har få eller ingen arenaer der de føler seg helt trygge, eller fordi de kan falle mellom to stoler i hjelpeapparat og ikke bli møtt med støtte som hensyntar deres situasjon.

En ny tilskuddsordning bør være informert av en interseksjonell analyse for å sikre at vi ivaretar disse hensynene.

Hvorfor øke potten på tilskuddsordning for bedring av LHBTQ-personers levekår?

• Presset mot LHBTQ-personer har økt de siste årene, og organisasjoner som jobber for å støtte denne gruppen og bidrar til å fremme deres interesser er svært viktige.
• For å sikre forutsigbarhet for aktører på feltet er en økning i driftsmidler et viktig virkemiddel. Økningen som er foreslått er presisert rettet mot aktivitets-tilskudd. Det er stort behov for slike aktivitetsmidler, for å skape rom for mer driftsmidler må derfor tilskuddspotten økes ytterligere.
• Driftsmidler er viktig for å sikre at vi kan støtte medlemmer og utløse aktivitet på mindre steder og spredt i landet. Dette er arbeidskrevende, men svært viktig innsats der det er stort behov – men også stort potensiale for gode resultater.
• Driftsmidler gir oss kapasitet til å jobbe systematisk og dedikert med å innhente innspill og kunnskap blant våre medlemmer og målgruppe. Dette er viktig for å sikre at LHBTIQ-personers interesser og erfaringer løftes og hensyntas i samfunnsorganisering og beslutningsprosesser.

Om Skeiv Verden

Skeiv Verden er en medlemsbasert interesseorganisasjon for og av lesbiske, homofile, bifile, trans-, interkjønn- og queerpersoner med etnisk eller religiøs minoritetsbakgrunn i Norge. Vi er en selvstendig, ikke-religiøs og partipolitisk uavhengig organisasjon, med et overordnet om mål å bedre levekårene til vår målgruppe. Vi har etablerte grupper i Oslo og Viken, Bergen og Trondheim, men bistår personer i hele landet.

Vi driver møteplasser, veiledning av enkeltpersoner, synlighetsarbeid, politisk påvirkning og kompetanseheving i både minoritets og majoritetsmiljøer – herunder overfor det offentlige tjenesteapparat.  

Kontakt

For spørsmål om skeiv verden, vårt arbeid og innspill ta kontakt med generalsekretær Lisa Weldehanna på telefon 40385674/lisa@skeivverden.no

FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold takker for muligheten til å delta i denne høringen.

Vi viser til Kulturdepartementets budsjettforslag, kapittel 351 - Likestilling og ikke-diskriminering, post 72, Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn. Departementet anerkjenner med rette LHBT-organisasjoners viktige rolle i arbeidet med å endre holdninger, skape større åpenhet og økt trygghet på ulike sosiale arenaer.

Livskvalitetsundersøkelsen til Helsedirektoratet, Bufdir og SSB som ble lansert samme dag som statsbudsjettet viste at lesbiske, homofile og bifile skåret gjennomgående dårlig på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet enn majoritetsbefolkningen. Det er dramatisk å se at blant personer med annen seksuell orientering enn heterofil beskriver hele 35% en overvekt av negative følelser. 38% av samme gruppe er misfornøyd med egen psykisk helse. 36 % av lhb-respondentene oppgir å ha svak opplevelse av mening i livene sine (mot 22 % i den generelle befolkningen). Dette er bekymringsverdig, og vi håper komiteen også deler denne bekymringen. Selv om dette ser ut til å være et helsespørsmål er det også i høyeste grad et likestillingsspørsmål. 

Det er derfor viktig med en økning av potten, og for 2021 finner vi blant annet 1 million som gledelig nok er øremerket Salam og det viktige arbeidet organisasjonen gjør for de av oss som er skeive med muslimsk bakgrunn, i tillegg til 0,7 millioner øremerket Rosa kompetanse barnevern mot en tilsvarende reduksjon i Barne- og familiedepartementets kapittel 854, post 72. 

Det er gledelig å se at det settes av midler til vår målgruppe, men statsbudsjettets økning er i våre øyne ingen reell styrking av tilskuddsordningen siden det ikke dekker behovet i forhold til søknadsmengden. Vi ber derfor om at post 72 i Kulturdepartementets kapittel 351 styrkes med ytterligere 5 millioner kroner. Denne summen ville tettet gapet mellom søknad og tildeling.

FRI ber også om at flyttingen av Rosa kompetanse barnevern fra Barne- og familiedepartementet til Kulturdepartementet ikke påvirker tilhørigheten til det barnevernfaglige miljøet i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Tiltaket vårt er først og fremst et barnevernfaglig tiltak, og i høst lanseres også rapporten "Skeive i barnevernet" som sier noe om behovet for kompetanseheving og bevisstgjøring i sektoren. Vi er bekymret for hvordan fagligheten skal ivaretas med denne flyttingen, og viser til hvordan andre av våre Rosa kompetanse-tiltak tilhører "riktig" departement.

Kap. 326 Språk- og bibliotekføremål

I Noreg er drift av folkebibliotek eit kommunalt ansvar, med nokre koordinerande og utviklande roller plassert hos fylkeskommunane og staten. Som det står i Lov om folkebibliotek frå 2014:

«Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.»

Dei siste åra har Kulturdepartementet (og frå 2020 Kunnskapsdepartementet i tillegg) laga ein nasjonal bibliotekstrategi, med Nasjonalbiblioteket (og delvis Utdanningsdirektoratet) som utøvande organ. Dette har vore eit positivt bidrag til bibliotekutviklinga i Noreg. Vi ser likevel at det fyrst og fremst er ein statleg strategi, og at det etter vår vurdering er for lite som går til den lokale utviklinga.

Saman med fleire litteratur- og bokbransjeorganisasjonar var Norsk Bibliotekforening med på eit innspel til Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet vinteren 2020. Vi utfordra departementa til å satse på lesing i statsbudsjettet. Vi etterlyste ein handlingsplan for lesing, statusheving av norsk, vidareføring og styrking av eksisterande lesetiltak, styrking av skulebiblioteka og eit betre grunnlag for politikkutforming. Vi ser at ikkje noko av dette er følgt opp i statsbudsjettet for 2021, og ber Familie- og kulturkomitéen vedta ein merknad om at ein ønskjer ei styrka lesesatsing i åra som kjem. Dette vil vi òg fremje i Utdannings- og forskingskomitéen. I rapporten «Like muligheter til god leseforståelse?» (2020) går det fram at det er fritidslesinga, lystlesinga, som er utfordringa. Altså ei kultursak meir enn ei skulesak. Ei satsing på lesing for born og unge gjennom m.a. tiltak i folkebiblioteka vil kunne gje eit positivt bidrag inn i anna læring òg.

Under kap. 326 post 80 ligg mange ulike tiltak. I opplistinga under posten i vedlegg 5 går det fram kva dei ulike mottakarane får i 2020. I budsjetteksten (kap. 326, innledning) går det fram at dei nye tiltaka under post 80 får ein viss kompensasjon for løns- og prisvekst. Dette er ikkje spesifisert for dei gamle tiltaka under post 80. Vi meiner òg at sakshandsaminga av organisasjonane og tiltaka under post 80 burde vore ferdigstilt til statsbudsjettet med eit framlegg for 2021.

Del III 5.2.1. Spelemidlar til kulturføremål

Prosjektmidlar til bibliotekutvikling

I Nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023 går det fram at satsinga over spelemidlane på folkebibliotek for dei neste åra skal vera på aktiv formidling, etter at arrangement og aktivitet har vore prioritert i førre periode. I 2020 vart satsinga omprioritert til innkjøp av digitale lisensar av e-lydbøker og e-bøker, særleg i perioden då biblioteka var stengde p.g.a. covid-19. Dette var eit nødvendig grep, og utlånet av digitale media auka kraftig. Det betra tilbodet har vore med på å skape ei forventning hos bibliotekbrukarane som blir krevjande å møte for biblioteka. Nasjonalbiblioteket sin tilrådde modell for e-lydbøker er særs kostbar for biblioteka.

Sett i lys av at utfordringane både for kommuneøkonomien og det reduserte tilbodet folkebiblioteka truleg må gi i 2021 òg, meiner Norsk Bibliotekforening at satsinga på digitale innkjøp i statleg regi bør forlengast i tillegg til den nye satsinga på aktiv formidling. Vi har ikkje ei meining om dette bør skje over spelemidlane eller statsbudsjettet elles.

Desentralisert ordning for kulturbygg

Mange kommunar ser verdien av bibliotekutvikling, og som ein del av det planlegg dei store renoveringar eller nybygg av bibliotek. Vi meiner at det statlege tilskotet/spelemiddeltilskotet til den desentraliserte ordninga for lokale kulturbygg bør aukast opp igjen, minst til det ho var i 2013 på over 120 millionar kroner. Då blir det lettare for både fylkeskommunar og kommunar å vera med og prioritere nye og renoverte kulturbygg til dei mest brukte kulturtilboda, nett som ein får til med spelemidlane til idrettsbygg.

Kapittel 325, post 77: Allmenne kulturformål                                                                       

Kommentarer til stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19.                             

I budsjettforslaget er det foreslått 2,25 milliarder i langsiktige koronatiltak. Denne summen er et tydelig signal på at regjeringen tar konsekvensen av pandemien på alvor, men Norske kulturhus understreker viktigheten av at kultursektoren må få tilført midler også utover 1. halvår 2021, dersom det er behov for det.

Alle konsert- og kulturhus er med i stimuleringsordningen                                                                 

Vi ønsker en stimuleringsordning velkommen, og er svært glade for at den inkluderer kommunale enheter. Rammen for stimuleringsordningen er god, og vi har et stort ønske om at intensjonen om å stimulere sektoren kan få sin tiltenkte virkning.

For å oppnå dette mener Norske kulturhus enkelte justeringer bør gjøres i forskriften, og vi har to hovedpunkter som vi har gitt tilbakemelding på:

§ 8 Søknadsbehandlingen                                                                                                                     

Fra forskrift: «I vurderingen skal det legges vekt på formålet med tilskuddsordningen, med særlig vekt på god geografisk spredning, mangfold av kulturuttrykk, og at kulturtilbudet oppleves som tilgjengelig og relevant for publikum».

Norske kulturhus mener: Det er ønskelig med en ordning der man opplever en større grad av forutsigbarhet for å få innvilget støtte, slik som med kompensasjonsordningene.

I motsetning til ordninger som «Arrangørstøtten for Musikk» eller «Arrangørstøtten for scenekunst» ol., der en kunstfaglig/skjønnsmessig vurdering tillegges stor vekt, mener Norske kulturhus at denne ordningen i større grad bør innrettes slik at dersom man oppfyller vilkårene i § 3, § 4 og § 7 vil det være en større grad av forutsigbarhet knyttet til innvilgning av søknad, enn om man i tillegg skal vurdere på bakgrunn av «geografisk spredning», «mangfold av kulturuttrykk», og «tilgjengelig og relevant»

Generelt: Forutsigbarhet                                                                                               

Tilbakemeldingene fra medlemmene i Norske kulturhus viser at svært få arrangører har muligheten til å ta den økonomiske risikoen det er å iverksette arrangementer før de har fått innvilget søknad om stimuleringsmidler. For 2021 er det ønskelig med flere søknadsfrister, eventuelt om det vurderes løpende søknadsbehandling, slik blant annet Norges Forskningsråd praktiserer for flere av sine programmer.

Kapittel 323, post 70: Musikk- og scenekunstinstitusjoner                                                 

Kommentar til tildeling til 400 000 kroner til Kilden Teater- og Konserthus til bredere mangfold

Mangfoldsmidler til Kilden konserthus og førskolekonserter på Rommen Scene                            

Utenom akutt korona-støtte, er mangfold den røde tråden i budsjettforslaget. Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med kulturelt mangfold, integrering og likestilling.

For konsert- og kulturhusene trekker vi frem følgende prosjekter:

• 400 000,- til Kilden Teater- og Konserthus til bredere mangfold i teaterensemblet  
• 400 000 kroner bevilges Det Norske Kammerorkester til førskolekonserter på Rommen Scene.

Barne- og ungdomskultur som del av kommunal planlegging                                                            

I budsjettet foreslås 4 millioner til et pilotprosjekt som skal stimulere kommunene til å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging.

Norske kulturhus har i samarbeid med Kavlifondet utviklet prosjektet Friskunst Nasjonal som nettopp knytter kommunale kulturhus, kulturskole og grunnskole sammen. Pilotprosjektet til departementet - uansett hvilken innretning det måtte få, er svært viktig og velkomment.

Kapittel 5.2 Fordelingen av spilleoverskuddet i 2020                                                      

Kommentarer til fordelingen av spilleoverskuddet i 2020, for desentralisert ordning for kulturbygg, samt kommentarer og forventninger til fordelingen av spilleoverskuddet 2021, for samme ordning.

Husk arenapolitikken!                                                                                                             

Tildelingen til desentralisert ordning for regionale kulturbygg og Kulturrom kommer fra spilloverskuddet til Norsk Tipping, men disse midlene tildeles ikke endelig før i mai 2021.

Her kommer Norske kulturhus med en tydelig forventing om en styrking av satsingen på kulturlokaler både gjennom og etter krisen, og at kuttene i desentralisert ordning reverseres.  

Kap. 2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger.

Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere må sikres i 2021            

I forslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet ser det ikke ut til at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere er foreslått forlenget.

Dette er ikke del av kulturbudsjettet, men er likevel kulturpolitisk svært viktig at også ordningen videreføres også i 2021 for å sikre denne viktige gruppen kulturarbeidere.   

Kapittel 320, post 74: Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.                      

Kommentarer til tildelingen til Bærum kulturhus, Dans Sørøst-Norge.                            

7. oktober fikk flagget til topps hos Bærum kulturhus, Dansearena nord, RAS og resten av det frie dansefeltet.

11 millioner kroner er satt av til å styrke infrastrukturen i profesjonell dans.

• 1,8 mill. kroner til Bærum kulturhus, Dans Sørøst-Norge.
• 1,7 mill. kroner til Dansearena nord (lokalisert sammen med Arktisk kultursenter)
• 1 mill. kroner til RAS – Regional Arena for Samtidsdans (lokalisert sammen med Sandnes Kulturhus.)

Et lite PS! Husk på NOKU!                                                                                                                       

Norsk kulturforum ble strøket av statsbudsjettet uten forvarsel. Selv er Norske kulturhus aldri tatt inn i budsjettvarmen, så vi vet dessverre alt om hvor krevende det er å forsøke å løfte lokale interesser og utfordringer på et nasjonalt nivå. Vi mener både NOKU, og Norske kulturhus, hører hjemme under post 74.

Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021

Høringsnotat

Abid Q. Raja benytter anledningen til å lansere et krafttak for mangfold i sitt første budsjett som kulturminister. Dette er et etterlengtet fokus, og et område hvor det hittil har vært mer snakk enn handling både fra myndighetene og aktørene i kunst- og kulturfeltet selv. Vi håper derfor Stortinget vil bidra til at kulturministeren setter tydelige krav bak satsingen, slik at vi sammen kan få til en faktisk endring i kulturlivet. Vi setter pris på regjeringens presisering av at mangfold handler om mer enn etnisitet. For oss i Norske Konsertarrangører har også tilgjengelighet vært et viktig satsingsområde.

Kap. 315 Frivillighetsformål
Det er positivt at det kommer 119 millioner kroner til merverdikompensasjonsordningen, som er en svært viktig ordning for det frivillige feltet, mange konsertarrangører inkludert. Opptrappingen er i tråd med hva regjeringen lovet i Frivillighetsmeldingen, men forslaget vil ikke gi frivillige organisasjoner full momskompensasjon. Norske Konsertarrangører støtter Frivillighet Norge og Norsk musikkråd i kravetom full og regelstyrt momskompensasjon.   

Kap. 320 Norsk kulturråd
I det som fremstår som årets ryddeaksjon foreslår Kulturdepartementet å flytte en rekke tiltak fra departementets egne poster og fra post 55 Norsk kulturfond til Kulturrådets direktoratslinje. Dette sies å være del av en opprydning som har som formål i større grad å rendyrke Kulturfondet til prosjekter og tiltak som vurderes på kunst- og kulturfaglig grunnlag, heller enn å binde opp fondets midler i faste ordninger eller mottakere. Vi forstår og støtter langt på vei intensjonen. Enkelte tiltak flyttes med rette, blant annet driftstilskuddene til interesse- og medlemsorganisasjoner (som Norske Konsertarrangører) som ikke driver kunstfaglig produksjon eller programmering.Andre forslag gir imidlertid mindre mening, og skjer uten at aktørene og tiltakene som flyttes har vært involvert i noen form for dialog.

Vi frykter at den massive overføringen at tiltak til Kulturrådets direktoratslinje vil føre til en betydelig svekkelse av prinsippet om armlengdes avstand. Et prinsipp som regjeringen i kulturmeldingen (Meld. St. 8 (2018-2019)) tok til orde for å styrke. Der foreslås det å skrive armlengdes avstand inn i en planlagt revidering av kulturloven, og dermed sikre at armlengdesprinsippet blir lagt til grunn av offentlige styresmakter på kulturområdet. Vi undrer oss over at den samme regjeringen nå, knappe to år senere, går i motsatt retning. Mindre armlengde og mer politisk styring. Og det er ekstra alvorlig at det skjer i skyggen av en pandemi. 

I likhet med mange andre aktører etterlyser vi nå en mer transparent prosess rundt Kulturrådets rolle, som uten en bredere diskusjon og behandling stadig får utvidet sitt mandat gjennom å bli tildelt flere oppgaver, mer ansvar og midler. Kulturrådets samlede budsjett foreslås økt fra 1,2 til 2,2 milliarder kroner, hvorav om lag 800 millioner kroner ligger i direktoratslinjen. Til sammenligning var Kulturrådets samlede budsjett på 980 millioner kroner i 2015. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn en vesentlig maktsentrering av den offentlige finansieringen til kulturlivet.

Vi anmoder Stortinget om å kreve at det gjennomføres en grundig prosess knyttet til å avklare Kulturrådets fremtidige rolle. Dette kan med fordel skje som et ledd i en revidering av kulturloven., og det er en forutsetning at det legges til rette for gode medvirkningsprosesser med aktørene i feltet.

Etter utflyttingen av tiltak står post 55 Norsk kulturfond igjen med en økning som ligger under forventet lønns- og prisvekst for neste år. Vi skulle heller sett at disponeringen til fondet økte, med en styrking av arrangør- og festivalstøtten. Særlig haster det å bedre rammebetingelsene for helårsarrangørene, de som sørger for levende musikk i hver en krok av landet. Forskning har vist at disse arrangørene i utgangspunktet har svært små marginer, og at gjennomsnittskonserten går i minus. Deres marginale posisjon bare forsterkes av koronasituasjonen, gjennom at mange faller utenfor krisetiltakene.              

Kap. 325 Allmenne kulturformål
Vi i Norske Konsertarrangører mener det er svært positivt at regjeringen så tydelig anerkjenner at koronakrisen på ingen måte er over for aktørene i kunst- og kulturfeltet. Forslaget om 2,25 milliarder kroner til stimuleringsordninger for kultur, idrett og frivillighet frem til juni er en veldig god start. Vi forutsetter at ordningene vil forlenges og forsterkes ut over første halvår ved behov. Ordningene vil bidra til å skape ny aktivitet for både musikkbransjen og musikkfrivilligheten, og setter aktørene i bedre stand til å beholde arbeidsplasser og verdifull kompetanse. Vi vet at våre medlemmer mer enn noe annet ønsker å kunne arrangere konserter igjen.

Vi savner imidlertid en videreføring av de viktige kompensasjonsordningene. Det gjelder både kompensasjonsordningen for kulturarrangementer og kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende (under ASD). Selv om det er riktig å dreie fokus over mot å stimulere til aktivitet er det slett ikke alle som vil kunne stimulere seg gjennom og ut av denne krisen. Vi er særlig bekymret for arrangører som vanligvis engasjerer en høy andel internasjonale artister, og for arrangører som har spesialisert seg på produksjoner som det ikke er mulig å tilpasse til dagens smittevernrestriksjoner.

Norske Konsertarrangører vil sterkt anmode Stortinget om at disse kompensasjonsordningene utvides og videreføres også i 2021.      

At det foreslås 200 mill.kr i ekstra kompensasjon til offentlig finansierte kulturinstitusjoner som faller utenfor stimuleringsordningen er et godt grep. Institusjonene er viktige for å opprettholde et kunst- og kulturtilbud i hele landet nå som andre deler av feltet er stengt ned i stor grad. Samtidig er det svært uheldig, og uforståelig, at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformens bevilgningskutt, kamuflert som effektivisering, også i 2021 skal omfatte og ramme disse virksomhetene. 

Mange kunstnere lider under koronakrisen, og har i utgangspunktet en svært anstrengt økonomi. Derfor er en påplussing av 100 mill.kr i stipend til kunstnere svært gode nyheter. Dette bør også ses i sammenheng med den økte satsingen på talentutvikling (til sammen 29 mill.kr til Talent Norge og Norsk filminstitutt), som er positiv i seg selv, men som ikke gir mening med mindre man også sørger for en styrket kunstnerøkonomi generelt.

Avslutningsvis vil vi påpeke at vi savner frampek mot den varslede revisjonen av Kulturloven i budsjettforslaget. Ideelt sett hadde alle endringer i dagens finansieringssystem tatt utgangspunkt i en revidert kulturlov. Det må være kulturens beste som ligger til grunn for strukturelle endringer.

Tone Østerdal,
daglig leder i Norske Konsertarrangører – www.konsertarrangor.no
tone@konsertarrangor.no / / tlf. 948 00 172

Norske Konsertarrangører er interesse- og kompetanseorganisasjonen for arrangørfeltet, med om lag 420 medlemmer over hele landet, fordelt på festivaler, klubber, spillesteder, konsertforeninger, studentsamfunn og kulturhus. Medlemmene våre dekker alle musikksjangre, og fordeler seg ca. 50/50 mellom frivillige foreninger og stiftelser (musikkfrivilligheten) og bransjeaktører (musikknæringen). Vår felles visjon er Gode konsertopplevelser til alle!, og Norske Konsertarrangørers hovedarbeidsområder er kompetanseutvikling, interessepolitikk og medlemsservice.

Kap. 325 - Post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

Overordnet mener Virke at budsjettet leverer på det aller viktigste for kultursektoren nå, midler til å komme gjennom og ut av krisen.

Virke er svært tilfredse med det foreslås krise-tiltak for til sammen 2,25 milliarder til videreføring av tiltak til kultur, idrett og frivillighet i årets første 6 måneder.

Midlenes treffsikkerhet avhenger av innretningen på ordningene de kanaliseres gjennom. Stimuleringsordningen for kultur har tatt for lang tid til å komme på plass til å ha særlig effekt for inneværende år, men kan bli viktig for neste år forutsatt at den endelige innretningen forplikter arrangør til å skalere arrangementet i alle ledd iht. normalsituasjonens kapasitet. Vi forutsetter også at ordningene vil forlenges og forsterkes utover første halvår ved behov.

For at kulturlivet skal kunne planlegge for ny verdiskapning, beholde arbeidsplassene, skape fremtidig aktivitet og komme ut av krisen godt rustet for fremtiden mener vi det også er behov for å stimulere bredere og ta større deler av virkemiddelapparatet i buk. Virke mener stimuleringsordningen i 2021 må suppleres av:

• Kompensasjonsordning til virksomheter som normalt leverer kritiske tjenester til arrangementer, men som på grunn av koronapandemien midlertidig ikke har et marked
• Omstillingsmidler til utvikling av nye produkter/tjenester til etter krisen, på mal for omstillingsordningen for reiselivet.
• Videreføring av kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende
• Garantiordning for arrangementer med lang planleggingshorisont med gjennomføringstidspunkt i forventet fremtidig normalsituasjon, på mal fra tilsvarende ordning i Tyskland.

Vi vil peke på at rettighetshavere og deres representanter også bør få tilgang til kompensasjon for tapt vederlag fra avlyste og delvis avlyste arrangementer der deres IP, produkt eller rettigheter var tilsiktet utnyttet.

Vi vil oppfordre til å skille ordninger for frivilligheten fra ordninger for idretten og opprette mer treffsikre og skreddersydde ordninger for frivilligheten slik at alle de som er rammet får samme tilgang til kompensasjon.

Kap. 323 og kap. 328

Corona-restriksjonene har gjort det vanskelig for kulturinstitusjonene å opprettholde egeninntjening. Det er derfor positivt at Regjeringen gir økte tilskudd til museer og scenekunstinstitusjoner med til sammen 200 mill. kroner. Vi vil peke på det uheldige i at de samiske museene og øvrige museer utenfor Kulturdepartementets portefølje som rammes av samme restriksjoner ikke får tilgang til samme hjelp.

Utvalgte tilskudd til museumsbygg og rehabilitering er gledelige. Samtidig vet vi at det er flere kulturhistorisk viktige bygg som trenger midler til rehabilitering, og hadde gjerne sett midler til flere slike tiltak som en del av motkonjunktur-tiltakene. Det er også uheldig at ABE- reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) fortsatt skal omfatte og ramme disse virksomhetene.

Kap. 320. Post 72

Kunstnerstipendene styrkes midlertidig med 100 mill. kroner i stipender til kunstnere.

Dette er gledelig, men en stimulering av det visuelle kunstfeltet kan med fordel suppleres med målrettet offentlig stimulering av markedet.  

• Innkjøp av samtidskunst til kunstmuseene over hele landet via ekstraordinære innkjøpsmidler
• Innkjøp av samtidskunst til offentlige bygg og stimulering til kunstprosjekter i offentlige rom gjennom KOROs kunstordning for leiebygg og eldre statsbygg (LES) og Lokalsamfunnsordningen (LOK).

Kap. 325, post 71

Selv om det er positivt at det bevilges 5 mill. kroner til utvikling av mentor-program for kulturelle og kreative næringer hos innovasjon Norge etterlyser vi flere tiltak rettet mot næringsutvikling utover det som ligger i krisepakken.

Kap. 315, post 70

Virke er fornøyd med at regjeringen oppfyller målet i opptrappingsplanen for momskompensasjon til frivilligheten. Men det er ennå et godt stykke fram til frivilligheten får kompensert sine momskostnader krone for krone. Det er derfor viktig at en fastsetter en ny opptrappingsplan, slik at målet om full kompensasjon nås.

Øvrige satsinger fordelt på diverse kapitler

I forslaget til budsjettet satses det også på dansefeltet. Blant annet styrkes de regionale dansesentrene og kritikerroste Jo Strømgren kompani får viktige driftsmidler. Det frie dansefeltet har lenge vært under sterkt press, og selv om vi gjerne skulle sett en enda sterkere satsing her, er dette et skritt i riktig retning.

Vi er også glade for en etterlengtet styrket satsing på mangfold i kultursektoren og en talentsatsing for barn og unge.

Strukturelle endringer

Kulturdepartementet foreslår i budsjettet at ordningen med faste fordelingsnøkler for finansiering av de regionale kulturinstitusjonene avsluttes f.o.m 2021. Virke er kritiske til forslaget og mener at endringer i dagens finansieringssystem må ta utgangspunkt i en revidert kulturlov, og at denne må danne rammeverket for ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene.

kap. 320, Norsk kulturråd, post 74

I budsjettet er ca. 1 mrd. flyttet fra kulturfondet og fra kulturdepartementets poster til kulturrådets etatsfunksjon/direktoratslinje. Resultatet er en sterk oppbygging av Kulturrådet og en betydelig maktforskyvning. Vi har forståelse for behovet for å «rydde» i budsjettposter, men etterlyser prinsipielt en tydelig formidlet politikk og åpen debatt foran det som i realiteten er en større strukturell endring. Vi undrer oss også over manglende dialog med aktørene som berøres.

Utenfor kulturbudsjettet

Avslutningsvis vil vi peke på noen punkter som ligger utenfor kulturbudsjettet, men som likevel påvirker sektoren i betydelig grad.

• Vi er svært skuffet over at næringsdepartementet ikke viser samme handlekraft for å hjelpe de aktørene i arrangements- og opplevelsessektoren som lever av næringsarrangement gjennom krisen.
• Vi mener det er behov for en videreføring av lavmomssatsen videreføres inn i 2021 når de gjeldende bransjene vil trenge det som mest.
• Vi mener det er behov for en harmonisering av momsregelverket for kultursektoren.
• Vi mener det er behov for en videreføring av støtten til selvstendige næringsdrivende som utgjør en betydelig andel av de sysselsatte i norsk kulturliv.

Med vennlig hilsen

Rhiannon Hovden Edwards

Leder, Virke kultur og opplevelser

Kontakt:

rhiannon.edwards@virke.no
+47 916 05 070

virke.no

1. Kap 315/73 – Tilskudd til studieforbund

Studieforbund og tilskudd til kurs og opplæring er en helt nødvendig del av et kompetent frivillig musikkliv. Kunnskapsbudsjettet for 2021 foreslår et kutt i opplæringstilskuddet på 10 millioner. For Norsk musikkråds medlemsorganisasjoner alene utgjør dette et rent tap på 3,3 millioner neste år, av penger øremerket kvalitetsbevisst opplæring i hele bredden av musikkorganisasjoner.

Fra 2021 er hele området foreslått overført fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet. Vi ber komiteen være særlig oppmerksom på at summen dere arver fra 2020-budsjettet på utdanning har blitt kuttet uten begrunnelse, summen i dag tilsvarer halvparten av midlene feltet hadde til rådighet i 1990-årene.

Norsk musikkråd ber om at:

• Studieforbund godkjent av Kulturdepartementet kan fortsette sin vekst og utvikling ved å bevilge 12 millioner utover Kulturdepartementets forslag
• Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet sørger for at frivillige kulturorganisasjoner som fortsatt tilhører studieforbund under Kunnskapsdepartementet gis anledning til å vurdere sin organisasjonstilknytning uten hindringer og negative økonomiske konsekvenser

1. Kap 315/78 – Driftstilskudd Norsk musikkråd

Norsk musikkråd mottar årlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet. De siste årene har vi valgt å prioritere økte driftsmidler til musikkorganisasjonene fremfor en nødvendig styrking av sekretariatet. I august 2018 ble Norges Korforbund og Norges Musikkorps Forbund tatt opp som medlemmer i Norsk musikkråd, og økte dermed antall medlemskap i paraplyen med 68 prosent. Hele musikkfrivilligheten er samlet i ett fellesskap med om lag 250.000 medlemskap. Innmeldingene har medført en nødvendig og omfattende organisasjonsgjennomgang og utviklingsprosess. I tillegg har covid-19 situasjonen medført at Norsk musikkråd har igangsatt et massivt arbeid relatert til smittevern, herunder nasjonal veileder for musikkøvelser.

For å ivareta fordoblingen i medlemsmassen, nå ut til flerkulturelle utøvere og være et profesjonelt ressurssenter for medlemsorganisasjoner har Norsk musikkråd søkt Kulturdepartementet om en økning av driftstilskuddet. For 2021 innbefatter dette et inkluderingsløft på 4 millioner, et anleggsløft for helseforsvarlige og akustisk funksjonelle egnede lokaler på 3,3 millioner og et program for tillitsvalgtsopplæring og demokratibygging på 2,2 millioner.

Norsk musikkråd ber om at:

• Norsk musikkråds driftstilskudd økes med 9,5 millioner utover KUDs forslag, til totalt 14,72 millioner.

1. Kap 325/77 – Stimuleringsordning til frivillighet og idrett

Det frivillige musikklivet er den største stenen i den kulturelle grunnmuren. Musikkrådets undersøkelser og prognosene fra våre organisasjoner viser at vi uten treffsikre tiltak vil oppleve et betydelig frafall av medlemmer og lag. I verste fall kan vi miste en generasjon unge utøvere. Både under og etter krisen vil det være behov for ekstraordinære midler til kompensasjon, stimulering og rekruttering.

De frivillige musikkorganisasjonene står for opplæringen av unge, fremtidige utøvere, selve grunnfjellet i musikksektoren. Talentene over hele landet må få mulighet til å utvikle seg. Det gjør de i all hovedsak gjennom lokalleddene i de nasjonale musikkorganisasjonene, og derfor må grasrota få gode nok vilkår til at de kan fortsette driften i form av frie midler som er målrettet til lokal aktivitet. 

De frivillige kulturorganisasjonene generelt og det lokale kultur- og musikklivet spesielt er sterkt berørt av den pågående pandemien. Mange er redde for å gå i gang med øvelser, fremføringer, kurs og prosjekter. For organisasjonene i Norsk musikkråd er det av avgjørende betydning at aktiviteten kan reddes, fornyes og forsterkes i 2021. Alternativet er at en stor andel utøvere og frivillige vil falle fra og mange lag legges ned. Foreningen AKKS for jenteband mistet halvparten av medlemmene sine på noen få måneder. Norges Korforbund anslo allerede i juni at aktivitetsnivået var halvert fra 2019. Når registerforskning fra HUNT dokumenterer at musikk bokstavelig talt er folkehelse i hver tone, er dette en tragedie. Å delta på en ukentlig musikkøvelse bokstavelig talt forlenger livet. Å delta som utøver eller deltaker har en dokumentert helseeffekt.

Svært få frivillige lag i musikk-Norge har fått midler fra krisepakkene som Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter. Nesten 80 prosent av lagene i musikkfrivilligheten har ikke mottatt kompensasjon fra ordningene så langt i 2020. De av våre lag som har mottatt midler fra krisepakken til frivillighet og idrett, har fått en samlet kompensasjon i størrelsesorden 110 millioner. Dette er i beste fall 1/5 av de reelle tapene.

I en kartlegging av våre lag i september oppgav 60 prosent at de ikke kvalifiserte kravene i ordningen. Utgiften det hadde vært å gi kompensasjon til de små aktørene ville vært marginal i det store regnestykket. Dette varslet vi om før ordningen ble justert, men ble ikke hørt.

Når vi vet dette, er det gode grunner til å stille spørsmål ved om det skal etableres enda en ny ordning. Hvorfor ikke heller bruke strukturen som allerede eksisterer gjennom etablerte ordninger som Frifond organisasjon og tilskudd til opplæringsaktivitet gjennom studieforbund? Slik unngår vi mer byråkrati og administrative byrder for de frivillige lagene. Lagene opplever at kompensasjonsordningene har fremstått som lite tilgjengelige.

Når målet er å få mest mulig aktivitet i kulturlivet, må vi unngå å lage nye ordninger som gir enda flere skjemaer og søknadsrutiner til de frivillige. Norsk musikkråd foreslår sammen med flere andre paraplyorganisasjoner at stimuleringsmidler heller baseres på eksisterende ordninger, og som gjør det mulig å planlegge aktivitet i hele 2021. Kompensasjonsordningen hos Lotteri- og stiftelsestilsynet bør videreføres i mindre skala, men forbedres.

Norsk musikkråd ber om:

At det med rammen som settes av til en stimuleringsordning for lag registrert i Frivillighetsregisteret, skal:

• 1/6 fordeles via studieforbund
• 1/6 fordeles via Frifond organisasjon, hvorav en mindre andel til aktivitetsfremmende tiltak i regi av sentralleddet
• 1/3 forvaltes som en søkbar ordning hos Lotteri- og stiftelsestilsynet for kompensasjon for bortfall av inntekter. Denne skal og omfatte påførte kostnader ved lokale smitteutbrudd mv. Grensen på 60 prosent statsstøtte for å kunne søke fjernes. Nedre beløpsgrense må fjernes.
• Kulturdepartementet skal videre vurdere å bruke andre eksisterende ordninger til å fordele resten av stimuleringsmidlene på. En aktuell måte å gjøre dette på er at 1/3 av stimuleringsmidlene fordeles gjennom systemet for momskompensasjonsordningen.

1. Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål (del 3, kapittel 5.2.1)

Mange tiltak og prosjekter er realisert gjennom overskuddet fra Norsk tipping. Fra 2015 har tippenøkkelen fordelt overskuddet til idrett (64 pst), humanitære organisasjoner og kultur (begge med 18 pst). I en tid der enerettsmodellen er undrer press fra utenlandske spillselskaper er det viktig at tippenøkkelen ikke undergraves. Når nye mottakere tar del i tippeoverskuddet, kan det i ytterste konsekvens svekke enerettsmodellens legitimitet og Norsk tipping som aktør og garantist for ansvarlige spill.

Innenfor den delen av tippeoverskuddet som skal gå til kulturformål, mener Norsk musikkråd det må etableres en mer prinsipiell tilnærming til hva tippeoverskuddet skal brukes til. Gjennom årenes løp av stadig flere tilskuddsordninger, mottakere og formål kommet til. Det kan ikke se ut til at det ligger noen overordnet plan for hvilke formål som omfattes. 

Norsk musikkråd ber om at:

• Kulturens andel av tippeoverskuddet reguleres gjennom forskrift. En forskrift vil kunne sikre forutsigbarhet, måloppnåelse, utbetaling av tilskudd tidligere på året mv.
• Offentlige kulturoppgaver og tilskuddsordninger til drift ikke finansieres fra overskuddet til Norsk Tipping, men over det ordinære kulturbudsjettet. 

Med vennlig hilsen

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder

Bjarne Dæhli, generalsekretær 

Høringsnotat fra KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte

Avvikling av post 78 i kapitel 326 Språk og bibliotekformål

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å flytte tilskuddet til KABBs lydbibliotek fra kulturdepartementet og legge det inn under Nasjonalbiblioteket. For oss i KABB kom dette helt overraskende og vi har ikke blitt gitt mulighet til å gi uttrykk for, eller å vurdere konsekvensene av dette før budsjettforslaget forelå.  

KABB mener det mest naturlige vil være at vi fortsatt er direkte plassert under Kulturdepartementet da vårt lydbibliotek ikke er et tiltak som bør kunne endres eller påvirkes av Nasjonalbibliotekets prioriteringer og forvaltning av post 80 kapitel 326, tilskudd til tiltak.

Vårt oppdrag: likestilling og ikke-diskriminering på trosfeltet
KABBs lydbibliotek drives i dag som et offentlig godkjent lydbibliotek på lik linje med NLB (Norsk lyd og blindeskriftbibliotek).
Vårt oppdrag er grunnleggende det samme som NLB sitt: KABBs oppgave er å legge til rette for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse ikke kan lese trykt tekst, har samme tilgang til informasjon, litteratur og bibliotektjenester som befolkningen for øvrig. Gjennom sin virksomhet bidrar KABB til samfunnsmessig, og i vårt tilfelle religiøst medborgerskap, for en betydelig del av landets innbyggere.

KABB har påtatt seg ansvaret for å tilrettelegge litteratur knyttet til kristen tro og trosutøvelse. Dette arbeidet har pågått helt tilbake til 1970-tallet. Det utviklet seg tidlig en arbeidsfordeling der NLB ikke produserer denne typen litteratur og ikke har utviklet kompetanse på området. Gjennom samarbeid om et felles utlånssystem har alle NLB sine lånere tilgang på bøker fra KABB, og motsatt. NLB mottar om lag 58 millioner i tilskudd, KABB mottar 3,5 millioner. Med andre ord: Ca. 6 % av tilskuddet til å drive lydbokbibliotek går til produksjon av kristen litteratur i et land der om lag 70 % av befolkningen er medlem i Den norske kirke og kristne trossamfunn. 

Pr i dag er om lag 250 000 personer med ulik grad av synstap medlem av norske kristne trossamfunn. I tillegg har trossamfunnene medlemmer med ulike dysleksi og leseutfordringer. KABB produserer hvert år 100 - 150 lydbøker til sin bokstamme som i dag består av neste 3000 lydbøker. Vi tilrettelegger et betydelig antall menighets- og organisasjonsblader, dagsavisen Vårt Land, og innhold knyttet tros- og konfirmasjonsopplæring. I 2020 opplever vi nok en gang økning i antallet utlån. Interessen for vår innholds-portefølje er stigende.

Regjeringen har som mål at alle skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. KABBs lydbibliotek bidrar til viktige likestillings- og ikke-diskrimineringsformål på flere av disse områdene.

I den nye trossamfunnsloven slås det fast at det er diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne å ikke legge til rette for en likestilt trosutøvelse gjennom deltakelse i kirkelige handlinger, undervisning og andre tiltak. KABB har deltatt i prosessen rundt lovgivningen og sørget for flere viktige presiseringer. Litteraturen og informasjonstilretteleggingen KABB bidrar med er en av flere nøkler til inkludering og likestilling av mennesker med funksjonsvariasjoner i norske trossamfunn.

Konsekvensene av å flytte tilskuddet til KABB er for uklare

1. Ved at vi reduseres til et «tiltak» underlagt Nasjonalbiblioteket, mener vi Nasjonalbiblioteket gis avgjørende myndighet over et område som ligger utenfor deres mandat. Tiltak som havner i denne sekkeposten risikerer å måtte slåss mot hverandre om en begrenset totalsum.
   
   
2. Omplasseringen medfører at vi må søke Nasjonalbiblioteket om bevilgninger over deres budsjett. Nasjonalbiblioteket gjør så vurderingen og tar eventuelt med forslaget fra KABB i Nasjonalbibliotekets søknad til kulturdepartementet.
   
   
3. I en epost til KABB der vi forspurte hvilke kriterier Nasjonalbiblioteket vil legge til grunn ved behandling av en søknad fra KABB skriver Nasjonalbiblioteket at deres «…erfaring er at 80-posten ikke er en post som blir tilført nye midler uten videre. Det betyr at vår oppgave i stor grad betyr å fordele midlene som hvert år tildeles posten ut fra hva som er gjort tidligere år. Det er sjeldent at departementet gir føringer utover det å vise til vedlegget. Når departementet ønsker å gjøre en endring eller satsing kommer det fram av budsjettforslaget, for neste år er det gitt føring på at 1,3 millioner skal gis til nytt fengselsbibliotek. Ellers er posten stabil. Det betyr at etter at budsjettforslaget er lagt fram er det svært lite eller ingenting vi på Nasjonalbiblioteket kan gjøre med enkeltpostene på budsjettet. Da ligger budsjettet til behandling hos kulturpolitikerne på Stortinget.»
   Dette innebærer at det blir vanskelig å sikre videreutvikling av våre tjenester og tilbud til vår målgruppe for å møte nye behov og bidra til likestillings- og inkluderingsarbeid. Vi tolker det som at Nasjonalbiblioteket i for stor grad skal legge premissene for KABB og er usikre på om vi blir hørt. Ved en likestilt plassering i kulturdepartementet, slik NLB har det, vil vi ikke være avhengig av strategien hos en underordnet instans uten spesialkompetanse på vårt fagområde.

• For KABBs del betyr det også at vi kommer lenger vekk fra de demokratiske beslutningsprosessene som kan påvirke bevilgningene.

KABBs lydbibliotek har levd en utrygg tilværelse over flere år. Vi ber Familie- og kulturkomiteen se på spørsmålene og bemerkningene våre slik at syns- og lesehemmede er sikret trygge og langsiktige tilbud.

Musikkforleggerne

Høringsnotat: Familie- og kulturkomiteen, Statsbudsjettet 2021

Innspill til Statsbudsjettet Kapittel 325: Allmenne Kulturformål

Kommentarer og forslag om endringer vedr. følgende poster:

Post 71: Kultur som næring

Post 75: EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m. 

Post 77: Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. Covid-19

Post 71: ”Kultur som næring”

Musikkforleggerne ser med glede at satsingen på ’kreativ næring’ opprettholdes og styrkes gjennom en økning på 5 millioner til Innovasjon Norge, og at det fokuseres på kompetanseheving gjennom rekruttering av kvalifiserte mentorer.

Samtidig er det nødvendig å gjenta tidligere innspill med hensyn til regjeringens manglende vilje til å ta næringen generelt, og rettighetsselskapene med sitt enorme vekstpotensial spesielt, på alvor.

For å bruke et søkt, men allikevel illustrerende bilde: Mattilsynet gjør en glimrende jobb med kultivering og vern av norsk villaks, men når denne ressursen skal utvikles og utnyttes som næring, og løftes opp som en av våre største eksportartikler, må næringsdepartementet på banen.

Kulturdepartementets relativt nye satsing på kreativ næring gjennom Innovasjon Norge er en velkommen start, men satsingen må nå også inn på næringsbudsjettet hvis det er et reelt ønske om å utnytte potensialet og løfte næringen opp på nivå med land det er naturlig å sammenligne seg med. Innovasjon Norge er i ferd med å tilegne seg nødvendig kompetanse på feltet og vil være naturlig kanal for en seriøs satsing.

I denne forbindelse er det også feil signal at man i kapittel 320 Norsk Kulturråd, post 74 planlegger å legge bransjens mest profesjonelle samarbeidspartner Music Norway inn under Kulturrådet. Kulturrådet har unik kompetanse og erfaring når det gjelder å styrke kulturbasert næring (kunstnere og enkeltmannsforetak), men har ikke nødvendig kompetanse til å være ressursforvalter og virkemiddelapparat for utviklingen av kreativ næring og eksport på musikkfeltet.

Post 75: ”EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.”

Ansvaret for å veilede norske søkere har til nå vært delt mellom Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt. Før forvaltningsordningen for neste periode besluttes vil Musikkforleggerne poengtere at programmet, ved siden av å fremme kulturelt og språklig mangfold og kulturarv, også skal fremme konkurranseevnen i sektoren og tilgang til Europeisk nettverk, publikum og marked. Det bør derfor i lys av regjeringens arbeid med en ny eksportstrategi, og nødvendig kompetanse når det gjelder utvikling av kreativ næring, vurderes om Innovasjon Norge og/eller Music Norway bør trekkes inn som veiledere for ordningen.

Post 77: ”Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19”

Opphaverne (komponistene og sangtekstforfatterne) og deres bransjerepresentant musikkforlaget danner grunnlaget for hele konsertøkonomien, men har så langt ikke vært omfattet av kompensasjonsordninger for avlyste konserter. Tvert imot har rettighetshaverne vært eksplisitt utelatt fra eksisterende ordninger. Nå fases kompensasjonsordninger ut til fordel for en stimuleringsordning – uten at det er gitt bevilgninger for å kompensere for rettighetshavernes inntektstap direkte forårsaket av regjeringens covid-19 tiltak.

Tono har i oktober beregnet tapene på opphaversiden for avlyste konserter fra mars 2020 og frem til nå, og kommet frem til en nedgang for perioden på 60 til 65% sammenlignet med samme periode i 2019 (mellom 35 og 40 millioner i 2020 mot ca. 100 millioner i 2019)

Det er i seg selv pussig å kalle opphaverne for underleverandører til konsertarrangørene og konsertøkonomien all den tid de er grunnleggende premissleverandører for denne økonomiens eksistens. Det er derfor med undring vi har observert – og måttet akseptere – at opphavere og deres musikkforlag så langt ikke har vært omfattet av regjeringens kompensasjonsordninger til arrangører og deres underleverandører ved avlyste og utsatte konserter.

Norske musikkforlag og våre opphavere har ikke bare tapt på avlyste konserter. I tillegg kommer tap på det som kalles ’bakgrunnsmusikk’-området gjennom nedstengning av kafeer, treningssentre, klubber, restauranter osv. der musikk brukes og betales for. Videre for avlyste og utsatte produksjoner innen film, TV, og andre audiovisuelle produksjoner, samt det meste innen det som kalles ’store rettigheter’ – opera, ballett, teater og revy. Det har selvfølgelig også vært et dramatisk fall av inntekter på salg av noter til korps, kor og orkesterverk.

For bestillingsverk til audiovisuelle produksjoner, festivaler, og på feltet store rettigheter, samt for salg og lisensiering av noter og partiturer har vi og våre opphavere hatt direkte tap nå i 2020. Men på konsert- og bakgrunnsmusikk-området kommer tapene i form av uteblivende avregninger utover i 2021. Summen av dette vil være dramatisk for en sektor som hadde en solid vekst før covid-19 krisen inntraff (ref. økningen i TONOs omsetning de siste årene).

Med tanke på regjeringens pågående arbeid med en ny internasjonal strategi for kulturpolitikken - med fokus på eksport - er det paradoksalt at den delen av musikk-Norge som ligger til grunn for verdiskapningen og som i det hele tatt gjør et mål om økt eksport relevant – nemlig rettighetshaverne – er uteglemt.

Til tross for at ordningen ikke vil kompensere for tap utenfor TONOs forvaltningsområde (som beskrevet over) stiller Musikkforleggerne seg - som et minimum - bak TONOs forslag:

”TONO vil kunne fastslå størrelsen på det endelige tapet når det gjøres opp regnskap over nyttår. TONO foreslår at Kulturdepartementet yter en ekstrabevilgning tilsvarende dette konkrete inntektstapet for 2020, og at disse midlene øremerkes konsertavregninger til TONOs medlemmer, og at vi avregner på bakgrunn av historiske data fra de siste tre år. Det er vår klare mening at ingen andre støtteordninger til opphaverne vil treffe like godt som dette.”

Som TONO støtter Musikkforleggerne stimuleringsordningen

Kompensasjonsordningen skal nå fases ut til fordel for en stimuleringsordning som skal bidra til at det kan gjennomføres bærekraftige konserter. Dette er Musikkforleggerne selvfølgelig positive til. Vi gleder oss også over at Stortingsproposisjon 142 S erkjenner at «Rettighetshavere, for eksempel komponister (…) vil i stor grad falle utenfor en ordning rettet mot arrangører».

Denne erkjennelsen vil kunne lede til overordnede rammer for stimuleringsordningen som kan avhjelpe på konsertområdet – vel og merke for tiden fremover:

«Det kan gis tilskudd til gjennomføring av offentlige kulturarrangement der ordinært billettsalg og andre inntekter fra arrangementet som følge av publikumsbegrensninger ikke vil gi et tilstrekkelig inntektsgrunnlag for gjennomføring av arrangementet». Videre leser vi: «Det forutsettes at søker/ arrangør honorerer involverte underleverandører og rettighetshavere i samsvar med ordinære inngåtte avtaler.»

Dette betyr at TONO på vegne av sine rettighetshavere i tiden fremover vil kunne fakturere landets konsertarrangører på ordinært vis med bakgrunn i denne totaløkonomien: Billettinntekter + støtte, på et forhåpentlig bærekraftig nivå til covid-19 tiltakene kan avsluttes.

Med vennlig hilsen

Kai Robøle - Styreleder

^{Forslag til statsbudsjett 2021 og konsekvenser for Den norske kirke}

I forslag til statsbudsjett for 2021 gis Den norske kirke et tilskudd på kr 2,3 mrd. Forslaget innebærer en videreføring av tilskuddet for 2020, inkludert pris- og lønnsvekst. Dette gir et godt grunnlag for å drift av en landsdekkende prestetjeneste også i 2021.

For at folkekirken skal sikres en god drift over hele landet, må kommunenes bidrag også videreføres.  Kirkerådet får nå urovekkende signaler om forslag til reduksjon av tilskuddene til fellesrådene på grunn av koronapandemien og kommunenes kostnader til dette. Skillet stat/kirke kan også se ut til å ha en negativ effekt på bevilgningsviljen. Noen synes også å tro at staten har overtatt ansvaret for kirkebyggene og vil derfor ikke bevilge penger til kirkebygg.  Det er nødvendig å følge med på dette og stadig minne om at nytt lovverk på feltet ikke har endret kommunenes ansvar for lokalkirkens finansiering.

Flere av folkekirkeindikatorene viser en synkende trend. Det har i flere år vært jobbet aktivt over hele landet for å motvirke synkende dåpstall. I 2019 viser tall fra flere områder at slik satsing hjelper, og at kurver flater ut, og noen steder stiger. Det neste området Kirkerådet har vedtatt å gi økt oppmerksomhet, er kirkelig gravferd. Tallene her viser også prosentvis nedgang og kirken merker økt konkurranse fra private tilbydere av seremonier. Derfor vil Kirkerådet i tida som kommer vie livsløpskirken med de kirkelige handlingene større oppmerksomhet. Disse utgjør selve fundamentet som folkekirken bygger på.

Effekten av satsing på diakoni har blitt om lag kr 50 mill over tre år. Kirkerådet vil fortsette denne satsingen, og øker med ytterligere kr 5 mill for 2021. Sammen med kr 15 mill i 2020 er dette samlet innsparing etter gjennomført merkantil effektiviserings-prosess som har frigjort anslagsvis kr 20 mill. Statsbudsjettet for 2019 inneholdt en økning på 14 mill til diakonale tiltak. Disse er videreført. Til sammen er innsatsen styrket med kr 34 mill over tre år. Diakonale midler utløser samfinansiering med kommuner og menigheter, slik at effekten på diakonimidler blir betydelig.

Den norske kirke er i en krevende rekrutteringssituasjon, ikke minst blant prester. Det er en netto avgang på ca 35 prester i året og tilgangen på unge nyutdannede dekker ikke opp denne avgangen.  Samtidig er det stadig flere som søker prestetjeneste som andre-karriere. Dette er personer som har en mastergrad fra før og med noe påbygging kan de bli ordinert.  Disse fyller opp mange ledige stillinger. En rekke virkemidler for å avhjelpe situasjonen på kort og lang sikt blir tatt i bruk, slik at det skal være mulig å opprettholde tjenestetilbudet i en landsdekkende folkekirke.

Koronapandemien har gjort at mange planlagte aktiviteter ikke blir gjennomført, og gitt mindre tilgang på eldre prestevikarer. Samtidig har Den norske kirkes diakonale nærvær blitt mer synlig og etterspurt når kirkene ble stengt ned. Kirken måtte ut til folk og diakonalt arbeid ble høyt verdsatt. Kirkens digitale tilstedeværelse har nærmest eksplodert i perioden, med høy og spennende oppslutning. Det jobbes hardt for å vri tildelte ressurser til en større digitalisering av både kirken på nett og andre tilbud om digitale aktiviteter, medlemskontakt og bedre arbeidsprosesser for ansatte. Korona-relatert reduksjon av aktivitet og en krevende rekrutteringssituasjon vil gi lavere kostnader i 2020 enn forventet.

Kirkevalg 2019 er gjennomført. Kirkerådet er ikke fornøyd med en valgoppslutning på 12,1%. For å øke valgdeltakelsen er det satt i gang et arbeid for å prøve ut digital forhåndsstemming ved neste valg. I tillegg arbeides det med å forenkle valgordningen og gi velgerne tydeligere alternativer å stemme på.

Lov om tros- og livssynssamfunn er vedtatt, og dermed er både rettslig regulering og finansieringsordninger nå avklart. Kirken har nå myndighet og mulighet til å finne en hensiktsmessig  organisering av virksomheten.  Kirkemøtet i 2019 ba Kirkerådet om så snart som mulig å komme tilbake med et forslag til ny arbeidsgiverorganisering og den øvrige kirkeordning. Dette arbeidet er nå i full gang og skal etter planen på høring i 2021 før en førstegangsbehandling i Kirkemøtet i 2022. Årets Kirkemøte ble utsatt fra april til oktober, men er nå avholdt, etter at det ble besluttet å gjennomføre møtet på kortere tid og med færre saker. Valg av nytt kirkeråd er gjennomført, og Kristin Gunleiksrud Raaum er gjenvalgt som leder.

Vi støtter Barne - og familiedepartementets mål om at alle kulturhistoriske kirkebygg skal være i forsvarlig stand. For at dette skal kunne skje, er det viktig å komme i gang med det vedtatte statlige kirkebevaringsprogrammet.  Kirkebyggene er viktige kulturminner og steder for tro og tilhørighet i lokalsamfunnet. Kirkerådet og KA – Kirkelig arbeidsgiverorganisasjon deler ønsket om snarlig framdrift på dette området, og ser positivt på forslaget til tilskudd på kr 69,3 mill under kap 882 til freda og verneverdige kirkebygg.

Den norske kirke er medlem i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Norges Kristne Råd (NKR), og verdsetter det økumeniske samarbeidet og tros- og livsynsdialogen i Norge. Økningen i  «tilskott til trussamfunn» i kap 881 i statsbudsjettet er derfor gledelig.

For mer informasjon, kontakt:
Kristin Gunleiksrud Raaum, leder i Kirkerådet, tlf 95756575

Ingrid Vad Nilsen, direktør, tlf 90174183

Jan Rune Fagermoen, avdelingsdirektør forvaltningsavdelingen, tlf 97057211

Ingeborg Dybvig, kommunikasjonsdirektør, tlf 47481606

Behov for 15 millionar i auke til ordninga Tidsskrift og kritikk

Vi meiner at Stortinget må auke løyvinga til Kulturrådet med 15 millionar kroner og øyremerke denne auken til ordninga Tidsskrift og kritikk. Tidsskrifta er ein berebjelke i den kritiske ålmeinta og må styrkast.

Kven og kva er tidsskrifta? Norsk journalistikk starta i tidsskrifta. I dag eksisterer tidsskriftet som medium mellom avisa og boka, men i motsetnad til desse, er tidsskrifta minimalt støtta av det offentlege. Tidsskrifta er avgjerande for ein levande og opplyst offentleg samtale, for å halde i hevd landets refleksjonskultur, for nye idear og tankar. I tidsskrifta får folk plass til å skrive lenger og tenkje djupare. Dette er tidsskrifta si rolle og har vore det i fleire hundre år. Refleksjon og kritikk. Idear og kunnskap. Vi må ikkje miste dette.

Varsla krise: Tidsskrifta har vore underfinansierte lenge og treng eit løft. Kulturrådet har gjennom rapporten Kulturtidsskriftene (2018) dokumentert det store gapet mellom redaksjonell vilje og økonomisk evne. I likskap med andre media treng tidsskrifta profesjonelle redaktørar og profesjonelle skribentar, som får anstendig lønn og honorar. Elles blir det vanskeleg å oppretthalde den nødvendige kvaliteten og dagens mangfald av tidsskrift innan kultur, politikk og samfunn.

Digital utvikling: Vi er glade for at moms på digitale tidsskrift er borte, og takkar for det. Mange tidsskrift vil satse endå meir digitalt for å nå ut breiare og bli tilgjengeleg for fleire. For dette nødvendige utviklingsarbeidet trengst det midlar.

Kunnskap og forsking til fleire: Tidsskrifta er fulle av tekstar av viktige meiningsberarar og kritikarar. Det er her kritikarar blir til og forma. Tidsskriftredaktørane gjer ein stor jobb med å lære folk opp i språk og formidling,  gjere forsking tilgjengeleg og få ny kunnskap opp og ut. Dei følgjer med på samtida, leitar opp nye røyster, nye vinklar, nye tankar. 

Distribusjon og tilgjengelegheit: Tidsskrifta er ikkje kommersielle, og har som regel ideelle formål.  Som det meste av norsk kulturliv er tidsskrifta avhengige av offentleg støtte, men  støtteordningane ligg etter alt og alle det går an å samanlikne seg med. Dette gjeld både til produksjon og til distribusjon av tidsskrift. Salet av tidsskrift i kiosk og butikk har gått ned, og etter at innkjøpsordninga for tidsskrift i norsk folkebibliotek vart lagt ned, er tilgangen på tidsskrift blitt mykje dårlegare for folk flest. Dette er alvorleg. Nye initiativ og institusjonar til å bøte på situasjonen er i startfasen, og treng økonomisk oppbakking, som t.d. Tekstallmenningen i Bergen.

Tidsskrifta står i ein vanskeleg skvis: Kulturrådet har bedt Kulturdepartementet om 15 millionar auke til tidsskrift og kritikk, men i statsbudsjettet er ikkje dette tatt høgde for. Det verkar som at departementet meiner at Kulturrådet må prioritere dette sjølve, mens Kulturrådet seier at dei ikkje kan prioritere feltet utan å få øyremerka midlar. Begge peikar på kvarandre, og dette blir det ikkje noko resultat av. Vi ber difor om at Stortinget uttalt løyver 15 millionar til ordninga Tidsskrift og kritikk, slik at Kulturrådet kan innfri sine lovnader om eit nødvendig løft for tidsskrift og kritikk.  

Bente Riise, generalsekretær Norsk tidsskriftforening, mobil: 90 58 48 38

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komitè (NIF) har en av de aller beste og viktigste visjoner her til lands; Idrettsglede for alle. Idretten både vil og skal tilrettelegge for idrettsaktivitet for alle – men for å klare det trenger vi hjelp fra Stortinget.

Stimuleringsordning – behov for ytterligere kompensasjon i idretten
NIF er fornøyd med at regjeringen legger til rette for nye stimuleringsordninger for idrett og frivillighet som følge av koronasituasjonen på 1,185 milliarder kroner i statsbudsjettet. Hensikten er å opprettholde aktivitet i en tid hvor koronaviruset fortsatt forventes å være til stede i det norske samfunnet.

NIF har pekt på at enkelte organisasjonsledd i norsk idrett faller helt utenfor kompensasjonsordningene, da de har andre type inntektsbortfall i kombinasjon med løpende uunngåelige kostnader. Innrettingen i den fremtidige ordningen må være bred nok til å favne også dette.

NIF har estimert behovet for ytterligere kompensasjon i idretten slik:

• Løpende unngåelige faste kostnader for organisasjonsledd som faller helt utenfor gjeldende kompensasjonsordning (eksempelvis husleie til eksterne gårdeiere). For perioden mars og ut året estimerer vi et behov for kompensasjon på 20 millioner kroner. Eksempler på dette er kickboksing, andre kampidretter, dans og frivillige treningssentre.
  
  
• Tapte lisensinntekter utgjør en av de største inntektstapene for idretten gjennom året. Disse danner grunnlag for fortsatt drift, aktivitet og videreutvikling til f. eks hele kretsapparatet til bandyforbundet som driver både bandy og innebandy. Dette er inntekter som NIF har estimert til 106 millioner kroner.
  
  
• Ekstra kostnadene knyttet til utsettelsen av OL og PL i Tokyo medfører, i størrelsesorden 37,5 millioner kroner. Dette er tapte inntekter for utøvere og ekstra forberedelseskostnader for 2021 (her henvises til egen dialog og separat korrespondanse)

Totalt utgjør det særskilte behovet for kompensasjon ca. 160 millioner kroner for 2020, for de delene av norsk idrett som faller utenfor dagens kompensasjonsordning.

• NIF ber myndighetene finner inndekning for dette enten innenfor gjeldende kompensasjonsordning eller på annen måte.
  
  
• NIF ber Stortinget vurdere om idretten og frivilligheten selv kan stå for forvaltningen av en nærmere definert andel av stimuleringsordningen, for på en ubyråkratisk måte å fange opp de som faller utenfor eksisterende ordninger.
  
  

Anleggsfinansiering (kap. 3339: Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser)

Spillemidlene er svært viktige for driften av norsk idrett og ikke minst for anleggsbygging rundt i hele landet. Kommuner og idrettslag bygger og rehabiliterer en lang rekke idretts-, friluftslivs-, og nærmiljøanlegg hvert eneste år, for å legge til rette for både organisert og egenorganisert aktivitet.  Idrettsanleggene er viktige og naturlige sosiale møteplasser i lokalsamfunnene som bidrar til fellesskap, inkludering og integrering av alle som bor der. Mangel på idrettsanlegg er en stor begrensning for idrettslagenes mulighet til å tilby mer aktivitet – til flere. Det er anleggsmangel i alle landsdeler og innenfor de fleste idretter.

Til tross for endringen av tippenøkkelen, og Norsk Tippings økende overskudd er det ikke tilstrekkelig med penger i spillemiddelordningen. De årlige søknadssummene overstiger med god margin tilgjengelige midler, og det akkumulerte etterslepet er nå kommet opp i hele 4,5 milliarder kroner. Mange idrettslag må ta opp lån i påvente av utbetaling av spillemidlene noe som bidrar til økte anleggskostnader. For idrettslagenes del vil dette ofte bety økte medlems- og treningsavgifter noe ingen ønsker.

• Norges idrettsforbund oppfordrer komiteen og resten av Stortinget om å bevilge 1 milliard kroner over statsbudsjettet til å styrke selve ordningen med anleggsfinansiering, slik at køen av idrettsanlegg som venter på tilskudd reduseres.

Rettighetsfesting av full momskompensasjon

Idretten skaper store verdier for samfunnet gjennom sin innsats og omsetning. Økonomisk forutsigbarhet er viktig for idrettslagene. Et viktig bidrag til denne forutsigbarheten vil være å kompensere all moms. Norges idrettsforbund mener momsordningene for varer og tjenester og bygging av idrettsanlegg bør rettighetsfestes på lik linje med ordningen for næringsliv og kommuner.

• Momskompensasjon på varer og tjenester (kap. 315, post 70):
  NIF anerkjenner regjeringens forslag til momskompensasjon for 2021. Norges idrettsforbund forutsetter at opptrappingsplanen mot full momskompensasjon fortsetter, slik som skissert i Frivillighetsmeldingen og som er gjengitt i Granavolden-plattformen. 

• Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg (kap. 315, post 82): NIF mener at ordningen må rettighetsfestes for å kunne gi idrettslagene større forutsigbarhet.
  
  
• NIF mener at spillemidler og momskompensasjon for idrettsanlegg må utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger.

Økonomi som barriere (kap. 846, post 61)

NIF er opptatt av idrettsglede for alle – også for de barna og ungdommene som lever i lavinntektsfamilier. Regjeringens viktigste satsing for å få alle barn med i organiserte fritidsaktiviteter er Fritidskortet, noe vi i NIF støtter opp om. NIF ser en tydelig opptrappingsplan fra regjeringen, selv om vi mener at det norske samfunnet ville vært tjent med en full nasjonal utrulling av fritidskortet allerede i 2021. Det er særdeles viktig i en usikker tid hvor mange barn og unge kan få problemer med deltakelse i idrett og andre fritidsaktiviteter.

• NIF ber Stortinget tilrettelegge for en nasjonal utrulling av Fritidskortet allerede i 2021.

Nytt toppidrettssenter

NIF har bedt om 20 MNOK til en forpliktende samspillsfase med entreprenør i forbindelse med bygging av nytt nasjonalt toppidrettssenter. Regjeringen har ikke foreslått å støtte dette. Norges idrettsforbund har sterkt behov ett nytt toppidrettssenter som er universelt utformet og tilrettelagt for alle utøvere. Det nye toppidrettssenteret blir viktig for å videreutvikle – og være verdensledende innenfor trening, kunnskapsutvikling, deling av beste praksis og systematisk samarbeid mellom toppidretten og FoU.

• Norges idrettsforbund ber derfor om at Stortinget bevillinger 20 MNOK for å opprettholde fremdrift for realisering av dette toppidrettssenteret.

Tilskuddsordningen for studieforbundene

Tilskuddsordningen for studieforbundene deles fra 2021 mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Det ligger inne 153 MNOK i regjeringens forslag, som er et kutt på 5 MNOK. Dersom det ikke skjer er NIF bekymret for at antall opplæringstiltak vil reduseres som følge av mindre tilskudd eller høyere deltakeravgift, og vil be om at man opprettholder støtten minst på 2020-nivå. Det er viktig at sektoren ikke blir ytterligere belastet, i en periode hvor Covid-19 har ført til dårligere økonomi, frafall, og hvor evne til omstilling og kompetansebygging er avgjørende for at idretten og frivilligheten fortsatt skal kunne opprettholde og videreutvikle sine tilbud til lokalsamfunnet. 

• NIF ber komiteen legge inn 5 MNOK til studieforbundene, slik at de beholder støtten på 2020-nivå, samt at det totale tilskuddet justeres i tråd med lønns- og prisutviklingen.
  
  

Pensjonspremie for frivillig sektor i Statens pensjonskasse  
I statsbudsjettet 2020 ble det besluttet en innføring av betaling av en forsikringsteknisk beregnet pensjonspremie for de virksomheter fra frivillig sektor som er medlem av Statens pensjonskasse (SPK) og som ikke betaler arbeidsgiverandel i dag. Endringen vil tre i kraft med en gradvis innføring fra 2021 og frem til den er fullt innført fra 2023. Omleggingen av pensjonsordningen vil få store konsekvenser for organisasjonenes økonomi, og vil kunne ha stor innvirkning på viktige aktiviteter i våre organisasjoner. Til sammen 20 frivillige organisasjoner rammes av endringene.

• Norges idrettsforbund ber om en utsettelse av ordningen, og/eller at det lages en kompensasjonsordning som kan dekke disse kostnadene. Idrettens andel utgjør 6,5 MNOK i 2021.

NOPA, Norsk forening for komponister og tekstforfattere, er en interesseorganisasjon for opphavere til musikkverk. Foreningen har mer enn 1260 medlemmer som skaper musikk og sangtekst på alle språk og i alle sjangre. Felles for NOPAs medlemmer er at de oppretter sin egen arbeidsplass, de fleste som selvstendig næringsdrivende eller frilansere. 

NOPAs budsjettinnspill vil i hovedsak omhandle budsjettkapitlene 325 og 320.

Kap. 325 Almenne kulturformål

Post 77. Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. med covid-19

Opphavernes økonomi skiller seg fra resten av musikkbransjen. Komponister og sangtekstforfattere får lønn for sitt virke gjennom TONO-vederlag. Vederlag fra konserter, som utgjør hovedinntekten for de fleste, betales etterskuddsvis, omtrent som feriepenger hos vanlige lønnsmottakere. Derfor faller denne gruppen utenom de generelle ordningene vi har hatt for næringsliv og enkeltpersonforetak i dette spesielle året. Tapene som har funnet sted i konsertmarkedet i 2020 vises ikke i opphavernes regnskaper før i september 2021. Siden rettigheter eksplisitt er utelatt fra arrangementsstøtte-ordningen som nå fases ut, betyr det at komponister og sangtekstforfattere står igjen med nesten ett års inntekt som ikke er kompensert.

I 2019 hadde TONO konsertinntekter i Norge på 100,4 millioner kroner. TONO estimerer nå at resultatet for inneværende år vil ende på rundt 35-40 millioner, altså en nedgang på 60-65 millioner som utelukkende skyldes korona-tiltak. Det forventes også nedgang i områdene bakgrunnsmusikk, kino, revy og kringkasting som er koronarelatert. I skrivende stund estimerer TONO et tap på 80 millioner fra Norge for fremføringsåret 2020. I tillegg vet man at det er store tap på konsertsiden i utlandet (mer eller mindre alt er avlyst fra mars og ut året). I praksis betyr dette at 2021 økonomisk sett blir et av de verste i historien for opphavere og musikkforlag.

Den planlagte stimuleringsordningen omfatter dessverre ikke tapet opphaverne har hatt i 2020 som følge av avlyste og utsatte konserter.

NOPA støtter derfor TONOs forslag til løsning og foreslår at TONOs tap i 2020 blir kompensert gjennom en ekstraordinær tilsvarende bevilgning fra Kulturdepartementet, øremerket konsertavregninger til TONOs medlemmer. TONO vil bruke historiske data for å sikre mest mulig presis avregning, vi viser forøvrig til TONOs innspill.

NOPA er tilfreds med at den nye stimuleringsordningen skal omfatte hele kulturarrangementets verdikjede, og tar det for gitt at vederlag til rettighetshavere nå er inkludert. For at det ikke skal herske noen som helst tvil, har vi i høringsinnspill til ordningen «Tilskudd til kulturarrangementer som følge av Covid-19» 13. oktober anmerket at dette bør konkretiseres i forskriften.

Kap. 320 Norsk Kulturråd

Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre med mer

Mens norsk musikk gjør det bedre enn noen gang i utlandet, spiller vi stadig mindre av vår egen musikk hos oss selv, særlig i strømmetjenestene. Og Norge er dårligere enn alle andre land vi liker å sammenligne oss med. I 2018 var den nasjonale andelen 19% i Norge, som er langt dårligere enn våre naboer: 30% i Danmark og 34% i Finland.

Dette ønsker vi å forandre på. Når regjeringen skriver i kulturbudsjettet at vi må se fremover, kunne vi ikke vært mer enige: 

Men i en uforutsigbar tid som denne kan vi ikke forholde oss passive og vente, eller handle utelukkende med et tilbakeskuende perspektiv. Blikket må rettes framover. Som samfunn vet vi ikke når verden blir «normal» igjen, ei heller om den blir det. Derfor ønsker regjeringen å se dette som en mulighet til å peke ut en retning. Ikke for å instruere, men for å inspirere. (Side 12 i Kulturbudsjettet).

Gjennom systematisk og nitidig arbeid er dette problemet mulig å løse. NOPA har i lengre tid jobbet sammen med FONO, Gramart og Musikkforleggerne med et initiativ som skal stimulere til mer bruk av norsk musikk (på alle språk) i Norge. Vi foreslår å etablere et profilerings- og kompetansekontor for å styrke norskandelen av populærmusikk, særlig i strømming, kringkasting, film og spill. Dette kan enten skje i en egen organisasjon, eller gjennom å styrke Music Norway med et utvidet mandat og budsjett. Vi tror det siste er den mest praktiske tilnærmingen.

Den neste perioden med pandemi og ettervirkninger vil være svært viktig for norske artister, opphavere og musikkbransje. Med styrket norskandel vil et hardt presset populærmusikk-felt stå seg bedre. Dessuten kan vi løse et problem som har forverret seg kraftig de siste 10-12 årene.

NOPA foreslår å øke bevilgningen til Music Norway med 10 millioner, slik at den blir 37 460 000 for 2021.

Vi tror også at et slikt prosjekt kan være en god investering for staten. Om vi legger rapporten Hva nå? – Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje til grunn, kan vi regne oss fram til at samme totale norskandel (som omfatter langt mer enn strømmetjenestene) i 2019 som i 2011 hadde gitt mer enn 500 millioner høyere omsetning i norsk musikkbransje. Sagt med andre ord: For hver prosent vi greier å heve den totale norskandelen blir det 70 millioner 2017-kroner igjen i landet.

I Prop. 1 S foreslår Kulturdepartementet at en rekke aktører skal flyttes fra statsbudsjettet og over i kap. 320 Norsk Kulturråd, post 74, deriblant Music Norway. Vi er svært kritiske til at en så stor strukturell reform blir foreslått uten at det har vært en åpen og transparent dialog i forkant mellom Kulturdepartementet, Kulturrådet og organisasjonene det gjelder.

Uavhengighet, armlengdes avstand og maktspredning er forutsetninger for et sunt norsk kulturliv. Ved å plassere de fem NAA-organisasjonene under Norsk kulturråd sentraliserer man vesentlig makt i en allerede meget stor og mektig institusjon. NOPA vil advare mot dette. NOPA stiller seg for øvrig bak Norwegian Arts Abroads uttalelse i sakens anledning, og støtter deres merknad.

Kap. 320 Norsk kulturråd

Post 72 Kunstnerstipend

Kunstnerstipendene stimulerer til nyskaping og gir kunstnere rom til å arbeide med sin kunst over tid. Populærmusikkfeltet, som er hardest rammet av koronakrisen, har til vanlig en veldig liten andel av de faste hjemlene. Antallet søknader til kategorien populærkomponister har økt betraktelig under koronakrisen, og vi har sett at komponister og tekstforfattere som vanligvis klarer seg veldig bra økonomisk, nå har behov for å søke stipend.

Vi er fornøyd med å ha fått flere av de ekstraordinære stipendene i 2020, og mener antallet stipend for vår kunstnergruppe må økes også i 2021, for å opprettholde kunstnerisk aktivitet og oppnå et mangfold av kunstneriske ytringer. NOPA foreslår at det opprettes flere permanente stipendhjemler til populærkomponister og sangtekstforfattere, og at denne gruppen må tilgodeses med en stor andel av de midlertidige stipendene.

Til slutt
Som medlemmer i Balansekunst er NOPA er fornøyd med regjeringens satsing på mangfold. NOPA applauderer også økt satsing på unge talenter, styrking av Den kulturelle skolesekken og at de fleste poster er indeksregulert.

NOPA stiller seg for øvrig bak høringsinnspillene til TONO, Norsk Komponistforening, GramArt og Kunstnernettverket.

Fagforbundet organiserer 400 000 medlemmer, i hovudsak i kommunane. Vi har medlemmar både i barnevernet og innan kultur- og kyrkjeområdet.

Barne- og familiedepartementet

Likestilling og diskriminering (Kapittel 351)

Gode politiske grep og ambisjonar om eit likestilt samfunn har gitt resultat, men vi er ikkje i mål. FNs kvinnekomité(CEWED) har peika på at Norges kjønnsnøytrale lovgiving, politikk og planar kan føre til utilstrekkeleg beskyttelse mot direkte og indirekte diskriminering av kvinner, og vere eit hinder for å oppnå faktisk likestilling mellom kvinner og menn. Fagforbundet meiner at det er vesentlig å være tydelig på kvinne- og kjønnsperspektivet i politikkutforminga, og at det må synliggjerast betre også i arbeidet med Statsbudsjettet.

Koronapandemien og likestilling

Koronapandemien rammer både sosialt skeivt, og kjønnsmessig ulikt, dette rammer også den kjønnsdelte arbeidsmarknaden. Det er positivt at rapporteringa på oppmodingsvedtak 537 Effekter av koronakrisen på likestillingsfeltet, ikkje er avslutta. Rapporten Likestillingskonsekvenser av koronapandemien fra Kilden kjønnsforskning gir uttrykk for at pandemien gir ein unik mulegheit til å endre den kjønnsdelte arbeidsmarknaden, og har ei rekke anbefalingar. 

Fagforbundet føreslår derfor at det blir satt av midlar til å følgje opp anbefalingane i rapporten, som ein vidareføring av oppmodingsvedtak 537.

Bemanning i kommunalt barnevern (kapittel 854, post 60 og post 72)

Fagforbundet er bekymra for at kommunane ikkje er førebudde til barnevernsreforma. I følgje SOS barnebyers ferske undersøking av barnevernet svarar halvparten av spurte barnevernsleiarar at det kommunale barnevernet ikkje er rusta til den komande barnevernsreforma.

Pilotforsøket for barnevernsreforma viser at tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse er av avgjerande betydning for at kommunane kan ta over nye oppgåver og handtere både desse og dei allereie lovpålagte oppgåvene på en god måte, jamfør evaluering av forsøket. 

Førstelinja i det kommunale barnevernet er under press, med høg turnover og stor arbeidsbelastning. Ulike rapportar som avdekker svik og svikt i barnevernet tyder på at omfanget av krav og oppgåver har auka i større grad enn bemanninga. Samtidig det blitt dårligare vilkår for samhandling, kompetanseheving og  fagutvikling. Dei tilsette i barnevernet må få fagleg handlingsrom, med rom for tillit og fagleg skjønn, og tid til samarbeid og kompetanseheving. Dette kan bidra til stabilitet og lågare turnover og betre hjelp, men føreset styrka grunnbemanninga.

Med unntak av 130 stillingar innført etter budsjettforhandlingar er det ikkje tilført nye øyremerka stillingar dei siste sju åra. Fagforbundets innspel er at Stortinget bør auke post 60 med 250 millionar for å kunne øyremerke om lag 310 fleire stillingar i det kommunale barnevernet i 2021, samt lage ein opptrappingsplan for stillingar i barnevernet.

Statleg forvalting av barnevernet – oppmodingsvedtak 762 (2017-2018), (Kap. 855, post 01)

Vi er skuffa over at stortingets vedtak om at ideelle institusjonsplasser skal prioriterast på kostnad av private kommersielle framleis ikkje har fått praktiske konsekvensar. Riksrevisjonsens rapport om institusjonsbarnevernet viser at per 31. desember 2019 var totalt 774 barn plasserte i barnevernsinstitusjonar. 498 av barna var plasserte i private institusjonar, medan dei resterande 276 barna var plasserte i statlege institusjonar.

I tillegg veit vi at 30% av dei samla opphaldsdøgna er knytt til enkeltkjøp, som har langt høgare del av dei totale kostnadane, då døgnprisen for plasseringar på enkeltkjøp er betydelig høgare enn plasseringar på rammeavtalane. 82% av enkeltkjøpa er i kommersiell regi. 71% av opphaldsdøgna hos dei kommersielle er enkeltkjøp. Dette viser mangelen på styring og prioritering av ressursar i denne sektoren. I tillegg til å vri prioriteringa frå private kommersielle til ideelle må dei statlege institusjonane ha tilstrekkeleg ledig kapasitet og eit komplekst nok tilbod til å dekke barnas behov når dei trenger det, slik at ein kan få ned andelen enkeltkjøp.

For å styrke bemanninga og gi ledig kapasitet og rom for fagutvikling i dei statlege barnevernsinstitusjonane bør Stortinget auke post 01(kap. 855), og på sikt trappe ned finansieringa av til kommersielle institusjonar over post 22.

Kyrkjeområdet (Kapittel 880 og 882, post 61)

Fleire kartleggingar dei seinare åra stadfestar at kyrkjebygga har eit alvorleg vedlikehaldsetterslep. Våtare og varmare klima forsterkar trusselen ytterlegare. Kyrkjebygga er arbeidsplass og ramma for yrkesutøvinga til kyrkjetenarar, prestar, reinhaldarar og andre. Dei verdifulle kulturminna gamle kyrkjebygg utgjer er fellesskapets verdiar - ikkje berre medlemmane i den norske kyrkja. I dette ligg mykje av yrkesstoltheita til mange tilsette i kyrkja. Å ha driftsansvar for så verdifulle bygg på vegne av fellesskapet, og samtidig sjå kor dårlig det står til – blir opplevd som fagleg uhaldbart.

Fagforbundets innspel er at 70 millionar til vedlikehald av verneverdige kyrkjebygg er for lite i lys av behova i kyrkjene i dag, og med pandemien spesielt. Kap. 882, post 61 bør derfor aukast til 200 millionar, med tilsvarande tilskot dei følgjande åra.

Innspel til forslag til statsbudsjett for Kulturdepartementet

Kultursektoren var blant dei første som måtte avbryte ordinær aktivitet som følgje av pandemien, og er truleg også blant dei siste som kan fullt ut oppta normal verksemd. Det er positivt at det er eit sterkt kulturbudsjett, trass i at dette i stort grad er kompenserande midlar, og lite satsing.

Fagforbundet organiserer ungdomsarbeidarar og fritidsklubbtilsette som fortel at dei er bekymra for sårbare ungdommar som har slite under nedstengingsperioden. Ungdomsarbeidarar blitt satt til å drive reinhald og vere parkeringsvakter, medan dei kunne ha samarbeida med skule eller følgt opp sårbar enkeltungdom. Når tilboda no gradvis opnar igjen, er det positivt at Nasjonal tilskotsordning for å inkludere barn og unge (kapittel 846, post 61) blir auka, og at tilskotsordninga for storbymidlane vidareførast. Utviding av forsøket med fitidskortet vil kome mange barn og unge til gode, men det er viktig at fritidskortet ikkje erstattar tilskott til etablerte tenester med kompetent og stabil bemanning.

Fast fordelingsnøkkel for regionale kulturinstitusjonar (Kapittel 323, Post 70)

Fagforbundet er kritiske til regjeringas forslag om at ordninga med faste fordelingsnøklar for regionale kulturinstitusjonar er føreslått avvikla. Eit sentralt argument for ikkje å gå vidare med forslaga om å overføre meir ansvar til fylkeskommunane er at det ville vere «en risiko for økte forskjeller mellom regionene og et svekket kulturtilbud for deler av befolkningen». (Gjengitt frå årets kommuneproposisjon, s 79.)

Fjerning av fordelingsnøkkelen vil medføre eit større press på økonomiske rammevilkår. Våre medlemmer er bekymra for at verksemdenes status som profesjonelle arenaer for kunstfaglig kompetanse og fri ytring vil bli svekka. Skal en sikre kultur over heile landet må ein også sikre at kulturinstitusjonane har solid og føreseieleg økonomi og rammevilkår som sikrar sysselsetting og kompetanse i sårbare fagmiljø.

Fagforbundet meiner derfor at Stortinget må være tydelige på at det er dialogen mellom forvaltningsnivåa som må styrkast, framfor at ordninga med ein fast fordelingsnøkkel avviklast.

Norsk kulturforum(NOKU) mister støtta (Kapittel 315, post 78)

Regjeringa føreslår i budsjettproposisjonen å legge ned fagkapittel på post 78 og vi kan ikkje sjå at Norsk kulturforum (NOKU) blir overført til ein ny budsjettpost.

NOKU skaper møteplasser for kommunale kulturarbeidarar, og bidrar til forsking- og utvikling. Organisasjonen har et sektorovergripande perspektiv, og set tema som mangfald, medverknad og tverrfaglig samarbeid på agendaen. NOKU fyller ein viktig funksjon i det lokale kulturlivet og Fagforbundet henstiller derfor til at Norsk kulturforum skal få tilskot over statsbudsjettet som tidlegare.

KA er tilfreds med forslaget til nivå på det statlige rammetilskudd til Den norske kirke (Dnk) for 2021. Regjeringen omtaler derimot ikke kirkelige formål i omtalen av rammetilskuddene til kommunene, som står for 2/3 av de offentlige tilskudd til Dnk.

KA etterlyser også en tydeligere strategi for den samlede satsingen på kirkebygg og ber om økt tilskudd til oppgradering av den nasjonale kirkebyggdatabasen.

Generelle merknader

KA viser til ny trossamfunnslov som trer i kraft 1.1.21. Grunnlaget for tros- og livssynspolitikken er hjemlet i Grl § 16 og de forutsetninger om en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk som ble lagt til grunn i Innst. 208 L (2019-2020). Stortinget anerkjente med dette tros- og livssynssamfunnenes betydning for enkeltmennesker og som samfunnsskapende kraft.

KA er glad for at dette blir understreket i forslaget til statsbudsjett for 2021, og viser særlig til Programkategori 11.50 der det heter at den “offentlege finansieringa av Den norske kyrkja skal leggja til rette for at kyrkja held fram som ei landsdekkjande folkekyrkje med ei sterk lokal forankring” (s. 140).

Det statlige rammetilskudd til rettssubjektet Den norske kirke (kap 880)

Regjeringen har etter KAs oppfatning fulgt opp de økonomiske forutsetninger Stortinget la til grunn da ny trossamfunnslov ble vedtatt i april 2020. Et videreført tilskuddsnivå til kirken nasjonalt er avgjørende for at Den norske kirke skal kunne opprettholde en landsdekkende prestetjeneste, en forsvarlig nasjonal/regional administrasjon samt nødvendige rammer for å kunne gi tilskudd til trosopplæring og diakonalt arbeid lokalt.

En vesentlig andel av rammetilskuddet videreformidles som tilskudd til stillinger innen undervisning og diakoni i de kirkelige fellesrådene. Gjennom effektivisering og omstilling i Kirkerådet/bispedømmerådene er det de siste to årene frigjort midler som har gitt økt innsats til disse formål. Vi viser her bl.a. til regjeringsplattformen som sier at det skal stimuleres til økt samarbeid mellom kommunene og trossamfunnene for å løse sosiale og diakonale utfordringer. Stabilitet i bevilgningene til Den norske kirke har muliggjort at Den norske kirke har hatt kapasitet til flere slike nye lokale diakonale prosjekter.  

Opprettholdelse av tilskuddsnivået er også et viktig politisk signal om betydningen av den innsats Den norske kirke nå gjør i en pandemitid som er vanskelig for mange.

De statlige rammeoverføringene til kommunene    

KA savner omtale i statsbudsjettet av det kommunale finansieringsansvaret for Den norske kirke. Så langt vi har kunnet se, omtales ikke konsekvensene av ny trossamfunnslov verken i kommunaldepartementets budsjettforslag eller i kommuneproposisjonen. 2/3 av tilskuddet til Den norske kirke dekkes i dag av kommunebudsjettene, og denne ordningen er forutsatt videreført innenfor nye rettslige rammer. Også covid-19 situasjonen medfører økt kostnadsnivå ved gjennomføring av kirkelige seremonier og samlinger som kirken lokalt er avhengig av å få inndekning for over kommunale budsjetter.

Selv om den enkelte kommune har ansvar for å fastsette bevilgningsnivået ut fra lokale prioriteringer, er det vesentlig at det omfattende kommunale ansvar for kirkens økonomi, jfr. ny trossamfunnslov § 14, tydelig fastholdes og påpekes fra Stortingets side i behandlingen av statsbudsjettet for 2021.

Tilskudd til kirkebygg og gravplasser (kap 882)

Post 61 Tilskot til freda og verneverdige kyrkjebygg

Kirkebyggene står i en særstilling som kulturminner. Grunnet et betydelig vedlikeholdsetterslep har det de senere årene vært bred politisk vilje i Stortinget til et statlig løft, som sammen med kommunal finansiering skal få kirkebyggene i forsvarlig stand. En oversikt over vedtak og ulike tilskuddsordninger de siste årene viser dette:

• Stortingets enstemmige anmodningsvedtak i 2015 der Regjeringen ble bedt om å utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå. Regjeringen ble spesielt bedt om å vurdere om det bør opprettes bevaringsprogrammer (vedtak 407 og 408).
• For 2019 ble det bevilget kr 40 mill til istandsetting og sikring av kulturhistorisk viktige kirkebygg, særlig middelalderkirker i stein.
• I statsbudsjettet for 2020 ble det gitt kr 20 millioner til verneverdige kirker. I tiltakspakken i forbindelsen koronapandemien ble det i mai 2020 gitt kr 52 millioner ekstra til istandsetting av kulturhistorisk viktige kirker fra før 1850.
• I ny tros- og livssynssamfunnslov § 14 videreføres kommunens ansvar for «bygging, drift og vedlikehold av kirkebygg» slik at kirkebyggene skal holdes i forsvarlig stand. I 2019 bidro kommune samlet sett med ca kr 700 millioner til vedlikehold og istandsetting av kirkebygg.
• I behandlingen av St.meld. 29 (2018-2019) om Opplysningsvesenets Fond vedtok Stortinget at staten skal øke sin innsats for bevaring av kulturhistorisk viktige kirker på et nivå tilsvarende de verdier staten da blir eier av. Stortingets vedtak understreker at «Statens økte innsats skal ikke avløse eller komme til erstatning for kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene.»
• Stortinget vedtok i juni 2020, i forbindelse med Kulturmiljømeldingen, at til tusenårsjubileet for kristningen av Norge i 2030, skal middelalderkirker i stein «ha et normalt vedlikeholdsnivå». Dette omfatter 158 kirker.
• I statsbudsjettet for 2021 er det foreslått kr 69,3 millioner til vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirker fra før 1850.

KA erfarer at det nå råder endel usikkerhet blant både fellesråd og kommuner om veien videre for den varslede storsatsningen kirkebygg. Det er vesentlig å få snarlig på plass en tydelig strategi for statens innsats som bl.a. avklarer omfang, tidsplan og innretning for ett eller flere bevaringsprogram. Det er et særlig behov for å finne fram til godt fungerende samspillsmekanismer mellom stat og kommune og der kirkeeier ved de kirkelige fellesråd trekkes aktivt med i et felles løft. Det vil også være i tråd med de nye strategier som ligger til grunn for kulturmiljøpolitikken.

KA foreslår følgende anmodningsvedtak under kap 882, post 61: 

• Stortinget ber regjeringen om snarlig å legge fram en enhetlig strategi for statens kirkebyggsatsing, inkludert kriterier for utvalg av hvilke kirker som skal omfattes og innretning på bevaringsprogrammer Arbeidet gjøres i nært samarbeid med det nasjonale fagmiljø på kirkebyggområdet (KA), Kirkerådet og kommunale instanser (KS). Arbeidet med faglige tilstandsrapporter av kirker som blir omfattet, intensiveres i 2021 for å sikre snarlig igangsetting av utbedringstiltak fra og med 2021/2022

Post 70 Tilskot til sentrale tiltak for kyrkjebygg og gravplassar

Post 70 – Tilskudd til kirkebygg og gravplass

Tilskuddet til KA sitt arbeid innen kirkebygg- og gravplassfeltet har i en årrekke bidratt til sterkt forbedret kunnskapsgrunnlag om norske kirker og gravplasser. Kunnskapsgrunnlaget er i aktiv bruk både av kirkelige og offentlige organer, herunder BFD og Riksantikvaren. Den tekniske løsning som ligger til grunn for dagens nasjonale kirkebyggdatabase i KA er imidlertid foreldet og krever betydelig oppgradering, bl.a. for å kunne fungere bedre inn mot de lokale kirkeeiere i deres løpende FDVU-arbeid. Det er satt av noe midler til dette innenfor siste års tildeling, men det er langt fra tilstrekkelig.

• KA ber om et utvidet tilskudd på kr 2 mill til teknisk oppgradering av kirkebyggdatabasen i 2021. Ettersom tilskuddet ikke har vært oppjustert de siste tre år ber vi også om et påslag på kr 0,7 mill for å kompensere for alminnelig pris/lønnsutvikling.

Til Stortingets familie- og kulturkomité.
Behandling av Statsbudsjettet 2021, Prop. 1 S (2020-2021)
Dato: 15. oktober 2020 

Fra Norsk scenekunstbruk
Post 78 Barne- og ungdomstiltak, kap. 325 Allmenne kulturformål

Scenekunstbruket er landets største formidler av scenekunst til barn og ungdom
og den største tilbyderen av scenekunst innenfor Den kulturelle skolesekken. Scenekunstbruket er et kompetansenettverk og en aktiv pådriver for kunstnerisk og faglig utvikling, kvalitet og mangfold i scenekunst for barn og unge.

I 2019 formidlet vi 2010 forestillinger fordelt på 69 produksjoner til over 212 000 publikummere over hele landet. Vi arbeider med kvalitetsheving og kompetanseutvikling gjennom blant annet EU-prosjekter, produksjonsmidler, arbeid med repertoar og fagarrangement. I tillegg arrangerer vi årlig scenekunstfestivalen Showbox, som er en av landets største festival for scenekunst for et yngre publikum, og en nasjonal og internasjonal møteplass for scenekunstnere og andre aktører. Scenekunstbruket står også bak initiativet og etableringen av Kloden teater, som nå vokser frem på Oslos østkant.

Våre tre hovedinnspill til budsjettet:

1. Nedgang i tildeling

I forslaget til Statsbudsjett 2021 er det på åttende året ikke funnet plass til å styrke arbeidet vi gjør, men i stedet, reelt sett, redusere det gjennom ABE-reformen. Dette går utover utviklingen av danse- og teaterfeltet for barn og ungdom og bidrar til å svekke den landsdekkende formidlingen.

Scenekunstbruket er kostnadseffektivt med en liten administrasjon. En økning til vår virksomhet, vil bety en tilsvarende økning av midlene som går direkte scenekunst og publikumsmøter gjennom blant annet insentivordningen og produksjonsmidler til scenekunst for barn og unge. Under pandemien spesielt har kunstnere behov for å opprettholde aktivitet og utvikling, og Scenekunstbruket har en nøkkelrolle for utvikling av gode produksjoner for det unge publikummet.

1. Plasseringen på Kap. 325 Almenne kulturformål, post 78 Barne- og ungdomstiltak

Scenekunstbruket har fått en ny plassering på budsjettet, til kapittel 325 Allmenne kulturformål, og i en omformulert post 78 Barne- og ungdomstiltak. Vi ser det som noe urovekkende at vi, som nasjonal scenekunstorganisasjon som jobber med det profesjonelle kunstfeltet er flyttet bort fra andre musikk og scenekunstinstitusjoner. Et av regjeringens uttalte mål, som også er hovedmålet med den kommende barne- og ungdomskulturmeldingen, er å jobbe for å heve status og kvalitet i kunst for barn og ungdom. Gjennom 25 år har vi fulgt utviklingen av scenekunsten for de unge. Kunstnerisk utvikling, nyskaping, mangfold og kvalitet er tett knyttet til det profesjonelle feltet og utviklingen her, og vi mener tilskuddsforvaltningen av profesjonell kunst for barn og unge må organiseres sammen med det profesjonelle kunstfeltet forøvrig. Slik vil alle deler av kunstfeltet finne det attraktivt og kunstnerisk interessant å utvikle scenekunst for barn og ungdom i enda større grad enn i dag.

1. Spredt beslutningsmyndighet

Scenekunstbruket vil også insistere på nødvendigheten av at norsk kulturpolitikk opprettholder en organisering hvor spredt beslutningsmyndighet er ivaretatt.

Scenekunstbruket søkte i budsjettet for 2021 om midler til opprettelse av Musikkbruket, en nasjonal samlende organisasjon for musikere og musikkarrangører. Etter nedleggelsen av Rikskonsertene har musikkfeltet mistet en sentral aktør i formidlingen av konserter til barn og ungdom. For å opprettholde aktivitet og ambisjoner må det et økonomisk og formidlingsmessig rammeverk til. Vi mener at dette rammeverket må etableres snarest, og utenfor sentrale forvaltningsorganer, gjerne etter modell av Scenekunstbruket. Dette vil bidra til at flere barn og ungdom får oppleve gode musikkproduksjoner, uavhengig av hvor de bor og hva slags bakgrunn de har. Kunstnerorganisasjonen Creo ser et stort behov for dette, og vi arbeider derfor sammen om å få til etableringen. I regjeringens budsjettforslag for 2021 er det ikke valgt å gi midler til opprettelsen av Musikkbruket.

Avslutningsvis

Scenekunstbrukets struktur og virksomhet er bygd opp på en distribuert formidlingsmodell der all vår aktivitet baserer seg på at den er brukerstyrt og etterspurt, og holder høy kvalitet.

• Vi anmoder komiteen om å bidra til å opprettholde Scenekunstbrukets økonomiske rammer, og i tillegg foreslå å styrke vårt tilskudd for å øke tilbudet av scenekunst for barn og unge i hele landet. Vi anmoder også komiteen til å se på plasseringen av Scenekunstbruket som nasjonal institusjon i budsjettet, og strukturene for musikkfeltet, og gi oss mulighet til å opprette Musikkbruket, slik at både musikere får større arbeidsmarked – og flere barn og unge gode musikkopplevelser.

Oslo 15. oktober 2020 Norsk scenekunstbruk

Ådne Sekkelsten, daglig leder - Vidar Thorbjørnsen, styreleder - Gabrielle Haga, faglig rådgiver

Sex og Politikk er glad for at Kulturdepartementets budsjettforslag fremmer styrket innsats på utdanningsområdet som sentralt for å få effekt for både enkeltindivid og samfunn. Det er også positivt at en felles innsats både i Norge og internasjonalt fremmes som viktig og at seksuell og reproduktiv helse står sentralt i dette arbeidet. Økning til arbeidet for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner er en god prioritering av et viktig felt for likestilling og ikke-diskriminer. Sex og Politikk ønsker den nye tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer velkommen. Den er et viktig bidrag til arbeidet for mangfold og samarbeid.

Vi savner likevel en tydeligere vektlegging av undervisning i og utenfor skolen om seksualitet og kjønn, og et fokus på positiv seksualitet i tiltakene for å fremme likestilling og ikke-diskriminering og i arbeidet med å forebygge vold og overgrep.

Vi ber derfor komiteen om å:

• øremerke 2 millioner til arbeid i og utenfor skolen med seksualitet og kjønn, kropp og grenser, religion og etnisitet som del av langsiktig, holdningsskapende og forebyggende arbeid for likestilling og mot diskriminering og hatefulle ytringer, under Kap. 351 post 70 i Kulturdepartementets budsjettforslag.

• legge inn en merknad om å inkludere seksualitetsundervisning som del av voldsforebyggende tiltak under Kap 840 post 70 i Barne- og familiedepartementets budsjettforslag.

Sex og Politikk er enig i at utdanningsarenaen er helt sentral for tiltak som når alle og som sikrer at likestilling og ikke-diskriminering blir grunnleggende i holdning og handling. Sex og Politikk er spesielt opptatt av det forebyggende aspektet i denne sammenhengen, og vil fremheve god, dialogbasert og alderstilpasset undervisning om seksualitet, kjønn, kropp, grenser, religion og etnisitet som et egnet verktøy til å jobbe med dette. Dette ble også fremmet i det tverrdepartementalt oppnevnte #UngiDag-utvalget, som slår fast at seksualitetsundervisning “..er helt avgjørende for å ruste elevene til nåtid og framtid”, i NOU: Jenterom, gutterom og mulighetsrom - Likestillingsutfordringer blant barn og unge.

I budsjettforslaget savner vi et fokus på at forebygging også må forankres i et positivt fokus på seksualitet. Forebygging av vold og overgrep og bevisstgjøring om ikke-diskriminering må starte i ung alder, slik at det kan bygges et godt grunnlag for trygghet og bevissthet rundt egne og andres grenser. God dialogbasert undervisning gir handlingskompetanse og redskap for å snakke om både positive og vanskelige opplevelser. God seksualitetsundervisning i skole og barnehage, med forankring i en positiv seksualitet, er også et viktig bidrag til et inkluderende læringsmiljø, trygghet rundt identitet, seksualitet og ikke-diskriminering.

I vårt arbeid med seksualitetsundervisning har vi tilbud rettet mot barn og unge i og utenfor skolen. Vi har undervisningsopplegg med en interseksjonell tilnærming med fokus på religion, etnisitet og seksualitet. Erfaringen vår er at dette skaper stort engasjement blant ungdom og løfter spørsmål og fordommer på en inkluderende måte. Undersøkelser viser at undervisere setter pris på et verktøy som de kan bruke i samtale med barn og ungdom.

Mvh

Tor-Hugne Olsen

Daglig leder, Sex og Politikk

Regjeringen har satt av i statsbudsjettet til sammen 2,25 milliarder kroner til stimuleringstiltak for kultur, idrett og frivillighet, hvor 1,185 milliarder skal gå til idrett og frivillige organisasjoner. 

Det er positivt at regjeringen imøtekommer behovet for å stimulere til aktivitet i organisasjonslivet, men hvordan ordningene innrettes blir like viktig som at beløpet er stort nok.  

Fremtidige ordninger må baseres på det reelle behovet blant frivillige og ideelle aktører. 

I 2020 har store deler av frivillig og ideell sektor falt utenfor de kompensasjonsordningene som ble etablerte. Dette enten fordi de ikke var skattepliktige og dermed ikke ble likestilte med arbeidsgivere i næringslivet, eller fordi viktige og inntektsgivende aktiviteter ikke kunne defineres som arrangementer slik reglene krevde.

I henhold til Lotteri og stiftelsestilsynet er det utbetalt i krisepakke 1 og 2 kr 16.468.672,- til våre medlemmer. Et beskjedent beløp i kompensasjon for en gruppe som normalt har en inntjening på over 19 milliarder.

Hverken kompensasjonsordningene eller forslag til statsbudsjettet for 2021 har gitt kompensasjon til de som får reduserte inntekter. Dette vil få langsiktig effekt for aktivitet for sosiale tiltak og bærekraft. Dette kan gå alvorlig ut over de aller svakeste i vårt samfunn.

Etter utbruddet av Covid 19 har norske organisasjoner støttet opp under den nasjonale dugnaden med all sin kraft. De har jobbet med å ivareta sine målgrupper og har i stor grad måttet omstille sine aktiviteter. Organisasjoner som normalt har jobbet med fysiske møter i omsorgsarbeid, har laget nye digitale møteplasser for å ivareta både unge, eldre og trengende. Digitalisering koster penger og krever kompetanse som ikke nødvendigvis finnes i formålsdrevne organisasjoner.

Omstillingen gjelder også i innsamlingsarbeidet. I følge SSB er 43% av finansieringen av Frivillig sektor fra private husholdninger. Flere organisasjoner melder om mindre inntjening i perioden som følge av at de ikke får jobbet med innsamling som før, men også at givere frykter for egen økonomi. 

Vi benytter anledningen til å etterlyse en ny vurdering om unntaket av kompensasjon av tapte inntekter hva gjelder innsamlingsaktiviteter og sponsor/næringslivsavtaler.

Konkrete forslag om tiltak:

Vi ønsker å komme med konstruktive innspill til tiltak som vil fange bredt i vår medlemsmasse som ikke er knyttet opp til arrangement. Vi har forståelse for at idrett og kultur rammes av manglende billettinntekter. Våre medlemmer har andre behov.

Momskompensasjon

Ordningen er enkel og relativt ubyråkratisk og sikrer organisasjonene forutsigbare inntekter. I tillegg treffer den bredt, og i en situasjon der mange organisasjoner ikke treffes av korona-kompensasjonsordningene, burde nettopp denne typen ordninger styrkes ytterligere. Norges Innsamlingsråd mener ordningen burde fullfinansieres og rettighetsfestes. Per i dag mangler det om lag 350 millioner kroner før dette er realisert. For våre medlemmer vil dette være en svært god kompensasjonsordning i dagens situasjon.

Investeringsmidler digitalisering og Innovasjon

Vi ønsker nye stimuleringsordninger for frivillig sektor innenfor digitalisering og innovasjon. Siden mars har mange blitt mer digitale og har jobbet innovativt, med mindre inntjening og uten at dette faller inn under kompensasjonsordningene. Vi foreslår at Innovasjon Norge administrerer en slik ordning.

Det skal for eksempel kunne gis støtte til utvikling av nye tilbud til medlemmene og befolkningen, ekstrakostnader som organisasjonen har som følge av smittevern, eller tilskudd til engangskostnader for å omstille virksomheten digitalt. 

Skattefritak

Det er i innspill til Statsbudsjettet foreslått å øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra kr 50.000,- til kr 100.000,- for næringslivet. Det er avslått. Vi ser endringer i næringslivets økonomiske engasjement i frivillig sektor og mener at økningen av et slikt insentiv vil føre til at flere vil bidra økonomisk . Om vi ønsker å beholde næringslivets engasjement i en krevende tid ønsker vi at dette vurderes igjen som en del av kompensasjonspakken.

Med vennlig hilsen

Siri Nodland
Generalsekretær, Norges Innsamlingsråd
Adresse: Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

Telefon: +47 908 78 718

 Høringsinnspill fra MOT til Familie- og kulturkomiteen

-MOT er en ideell stiftelse som ble grunnlagt i 1997

-MOT er et helsefremmende og forebyggende program i skolen som jobber systematisk, langsiktig og på tvers av sektorer

-MOT er et verktøy for å oppnå livsmestring og god psykisk helse gjennom å utvikle robuste ungdommer, som inkluderer alle

MOT har per i dag avtaler med 276 skoler i Norge, og i underkant av 70 000 ungdommer har MOT på skolen.

MOT som en bidragsyter til å inkludere barn og ungdom

MOT er meget takknemlige for at vi har i flere år har mottatt økonomisk støtte gjennom kap. 846, post 61: «Nasjonal tilskotsordning for å inkludere barn og unge» (tidl. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom), og for at vi også i forslag til statsbudsjett for 2021 er nevnt som mottaker av direkte tilskudd på post 61. MOT håper komiteen vil fortsette å sørge for forutsigbarhet for organisasjoner som arbeider forebyggende for å inkludere barn og unge.

MOT jobber direkte inn mot den sosiale læringen for å skape en trygg klassekultur. Det å respektere hverandre og ha god bakgrunnsforståelse danner grunnlaget for empati, respekt og vennskap. MOTs program er et verktøy for å styrke tverrfaglig samarbeid og for å koble sektorer sammen. Som eksempel kan nevnes at en stor andel av MOT-skolene i tillegg til eget personale har ressurspersoner fra politi og/eller helsetjeneste engasjert i MOT-arbeidet. MOT jobber systematisk over år med barn og unge, skolepersonale, skole- og kommuneledelse og lokal-samfunnet. MOT sitt bidrag er å være et verktøy som gir innhold til folkehelsesatsingen med fokus på robusthet, psykisk helse, inkludering, livsmestring og å hindre utenforskap og marginalisering.

I regjeringens strategi mot barnefattigdom beskrives 0-24-samarbeidet som et tiltak for å sørge for at flere barn og unge utvikler god helse, gjennomfører utdanningsløpet og gis det nødvendige grunnlag for en god tilknytning til arbeidslivet. Om man ser på de ulike tilnærmingsmåtene til fattigdomsproblematikken har de fleste tiltakene to fellesnevnere. Det handler om å sikre et visst nivå av aktiviteter man kan delta på uavhengig av økonomisk bakgrunn, og det handler om å sikre den enkelte en følelse av å være akseptert og inkludert i samfunnet og ha sosial tilhørighet.

For å nå målet om å forhindre marginalisering er MOT av den oppfatning at en av de viktigste virkemidlene er å arbeide bevisst og systematisk for inkluderende kulturer, hvor forskjeller verdsettes og aksepteres. Særlig barn og ungdom som er i risikosonen for å havne utenfor vil være prisgitt en varm og omsorgsfull kultur, både på skolen og på fritidsarenaen. Hvis vi klarer å skape robuste ungdommer som er glad i seg selv, så har de overskudd til å bry seg om klassekameraten og andre barn og ungdom. Gjennom helhetlig forebyggende arbeid i skolen bidrar MOT til å forhindre marginalisering og til å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for barn og ungdom.

MOT har fokus på individet
MOT utvikler robust ungdom gjennom å styrke hver enkelt ungdoms bevissthet og mot - slik at de tar gode valg, blir mer motstandsdyktige, trygge og sterke inni seg selv.

MOT har fokus på gruppen/klassen
MOT styrker gruppens bevissthet og mot gjennom å jobbe med fellesskap, inkludering,
 og det å bygge lag for å få til gode og trygge klassemiljø. Robuste ungdommer kan
enklere ta vare på andre.

MOT sine program

Programmet «Robust ungdom» er for ungdomsskoler og videregående skoler og består av 12 MOT-økter (totalt 27 timer i klasserommet gjennom 3 års forløp) hvor målet er å utvikle robust ungdom, som inkluderer alle. Programmet gjennomføres av spesielt rekrutterte mennesker som er gode på å nå inn til ungdom. MOT jobber for å redusere risikofaktorer hos barn og unge i sårbare overganger og for å styrke deres evne til å møte utfordringene som ofte dukker opp i ungdomstiden. MOT påvirker faktorer som utenforskap, livsmestring og psykisk helse.

Øktene i MOTs program har varierende tema, og MOTs verdier: mot til å leve, mot til å bry seg og mot til å si nei er en rød tråd gjennom hele MOTs program. I kommunikasjonen med ungdom gjør vi dem bevisst sin adferd og hvordan den påvirker menneskene rundt dem. Når vi skaper robuste ungdommer som er glad i seg selv, har de overskudd til å bry seg om andre mennesker, og de vil være positive bidragsytere inn i samfunnsutfordringer som ensomhet og utenforskap.

MOT har fire prinsipper, som er metoden for hvordan vi operasjonaliserer verdiene: Jobbe i forkant: å bygge kultur, være forberedt og kommunisere tydelig og oppriktig. Ansvarliggjøre kulturbyggere: bevisstgjøre mennesker på sitt ansvar som rollemodeller for at de skal inkludere og stille opp for andre. Forsterke det positive: å være mulighetsfokuserte, plante positive forventinger og å finne det beste i mennesker og situasjoner. Se hele mennesket: trene mennesker på å vise bakgrunnsforståelse, være nysgjerrig på forskjeller og se på ulikheter hos mennesker som en ressurs.

Evaluering og erfaring
MOT samarbeider tett med forskningsmiljøet på NTNU samfunnsforskning, og de gjennomførte over tre år et følgeforskningsprosjekt på en kommune der alle skolene gjennomfører MOTs program. Funn: MOT bidrar blant annet til bevissthet, engasjement og entusiasme, forståelse og eierskap til verdier, og forpliktelse i skolene og forankring i kommunen.

NTNU samfunnsforskning bidrar også til å validere spørsmålene i vår egenevaluering 'MOT-undersøkelsen'. Dette gjør at MOT har en stor og viktig database som også kan sees opp mot 'Ungdata'. For 2019 mottok vi 7800 svar fra hele landet fra elever som har hatt MOT i 3 år. Jf. Barne-konvensjonen artikkel 12 som sier at ungdom skal bli hørt og bli gitt medbestemmelse, opplever vi at ungdommene tar et enormt eierskap og er tydelige på at de er glade i MOT og vil ha dette på skolen. Ungdom forteller gjennom MOT-undersøkelsen at de opplever mer livsmestring og blir robuste. Ungdommene rapporterer at det blir mer samhold på skolen og at de skjønner viktigheten av å ha en venn- og inkludere alle. 70% av elevene i MOTs program sier at MOT har bidratt til et klassemiljø der ingen er utenfor.

Forslag til merknad på kap 846, Post 61 «Nasjonal tilskotsordning for å inkludere barn og unge»: Komiteen vil peke på det viktige arbeidet organisasjonen MOT gjør med å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge, og vil understreke viktigheten av at organisasjonens tilskudd på posten opprettholdes.

MiRs innspillsnotat - høring – Statsbudsjettet - Familie- og kulturkomiteen

MiR er generelt glad for økningen i tilskuddene til viktige tiltak for kommende år.

Gjennom sitt arbeid, kommer MiR i kontakt med personer med særskilte utfordringer. Det er både barn, unge og voksne fra lavinntektsfamilier, barn og unge med dårlige skoleprestasjoner, foreldre som sliter med samarbeidet med barnehage, skole, barnevern og flere andre hjelpeinstanser. En god del av disse er mennesker som opplever språklige og kulturelle barrierer som hindrer dem i å være aktive og selvstendige deltakere i sitt eget liv og i samfunnslivet.

Vi ønsker å være en synlig brobygger mellom kulturer og grupper, og å delta aktivt på den inkluderingsdugnaden som Norge som stat baner vei for.

Hensikten med vår deltakelse på denne viktige høringen er å dele av vår erfaring og uttrykke vårt behov for å bli styrket, husket på og tatt med i gjennomføringen av tiltak.

Våre innspill vil begrense seg til utvalgte kapitler under programområdet 11 Barn og familie.

De er knyttet til punkt 11.10 Familie og oppvekst og 11.20 Barnevernet i Statsbudsjettet.

Familie og oppvekst

Kap. 840: Tiltak mot vold og overgrep

MiR har de siste årene jobbet med et prosjekt under tilskuddsordningen rettet mot «Holdningsskapende/forebyggende arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse». MiR leser med glede av statsbudsjettet at det blir gitt tilskudd til Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og chattetjeneste for foreldre. MiR håper at Røde Kors-telefonen og chattetjenesten blir lagt opp slik opp til slik at det blir lav terskel for borgere med innvandrerbakgrunn også å benytte seg av tjenestene.

MiR ser behovet for mer støtte for å kunne utvide sin aktivitet knyttet til dialogmøter/kurs, veiledning til de barna, unge og familiene som allerede er i kontakt med MiR.

Kap. 841: Samliv og konfliktløsning

• MiR er glad for økt satsing knyttet til opplæring av nye meklere og kompetanseheving i meklerkorpset. MiR kan gjerne være behjelpelig med å spre informasjonen om denne funksjonen blant sin målgruppe. MiR foreslår at det ansvarlige organet jobber for å rekruttere flere meklere med innvandrerbakgrunn. Vi mener at et slikt grep vil gjøre meklingen mer tillitsfull, inkluderende og effektiv. MiR har i 2020 lært opp dialogfasilitatorer i samarbeid med Nansen Fredssenter. Fasilitatorene prater til sammen 8 forskjellige språk i tillegg til norsk, og kan gå inn i familier hvor kommunikasjonen er fastlåst.
• MiR er glad for at det gis tilskudd til samlivskurs for førstegangsforeldre og tilskudd til lokale samlivskurs og utviklingstiltak. Det er MiRs erfaring at det er en del unge innvandrerforeldre, særlig blant dem med kort botid i Norge, sammenlignet med i majoritetsbefolkningen. Disse foreldrene hanskes med særskilte utfordringer som ofte setter parforholdet og foreldreskapet på prøve. Vi ber Familie- og kulturkomiteen om å påse at denne gruppen følges opp særskilt. MiR mener å kunne bidra her, dersom organisasjonen gis en økonomisk ramme som tillater det.

Kap. 842: Familievern

MiR ser positivt på tilskuddet til kirkeeide familievernkontorer. Det er MiRs erfaring at en del innvandrere lettere knytter seg til kirken og menigheter enn til kommunale/statlige organer. Noen av dem opplever et felleskap gjennom sitt engasjement her. MiR vil imidlertid be om at kirkeeide familievernkontorer forsøker å gjøre sine tjenester kjent blant alle innvandrere generelt. Dette vil gjøre det mulig for familier å benytte seg av tjenestene uavhengig av sosial og religiøs tilhørighet. MiR vil gjerne etablere kontakt med kirkeeide familievernkontor og drøfte et eventuelt samarbeid.

Kap. 846: Familie- og oppveksttiltak

• MiR er glad for den økte bevilgningen til Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, en ordning MiR har mottatt støtte fra de senere årene. Vi håper at økningen i tilskuddet vil sikre MiR en styrking av sin aktivitet rettet mot økonomisk dårlig stilte barn og unge. Det er MiRs erfaring at barn og unge fra innvandrerfamilier kan møte på særskilte utfordringer. Det kan være fattigdom, dårlige skoleprestasjoner, streng og autoritær oppdragelsesform, utenforskap i barnehage, skole og sosiale settinger. For å løse disse utfordringene, trenger vi en koordinert og tverrsektoriell innsats. MiR vil gjerne bidra her, dersom organisasjonen gis en økonomisk ramme som tillater det.
• MiR leser også at det blir åpnet for å gi stimuleringsmidler til etablering av nye partnerskap med frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og lokalt næringsliv. MiR er interessert i å bidra her. MiR ber komiteen påse at denne informasjonen gjøres tilgjengelig slik at relevante aktører proaktivt kan søke om partnerskap.

Kap. 854: Tiltak i barne- og ungdomsvernet

• Det er MiRs erfaring at en del innvandrere har et distansert forhold til barnevernet, som de oppfatter at er ute etter å ta barn fra dem. Som nevnt tidligere, opplever en del barn og unge med innvandrerbakgrunn spesielle utfordringer. Fattigdom, dårlige skoleprestasjoner og utenforskap kan være bakenforliggende årsaker til kriminelle tendenser. MiR lurer spesielt på hvordan dette tilskuddet kommer til å bidra til bedre veiledning av innvandrerforeldre. MiR har mye å bidra med på dette området, og håper å bli styrker og regnet med i barnevernets gjennomføring av tiltak knyttet til veiledning av foreldre.
• MiR ser positivt på at en del av dette tilskuddet skal gå til kompetanseheving i barnevernet. MiR håper at barnevernet vil jobbe for å øke sine kunnskaper om det flerkulturelle for å kunne gi tilpasset hjelp til barn, unge og foreldre med innvandrerbakgrunn. MiR ønsker å dele av sin kunnskap på dette området. Vi vil gjerne være med på dialogmøter med barnevernet eller stille med innlegg på barnevernets samlinger.

Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i barne-, ungdoms- og familieetaten.

MiR er klar over at dette er en inntekstpost, men ønsker allikevel å knytte en kommentar til noe av innholdet i denne posten. Vi er glad for at Bufdir har laget videosnutter for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne på flere språk. MiR er også glad for at deltakeravgiften er satt til et overkommelig beløp. MiR opplever likevel at innvandrerforeldre til barn med nedsatt funksjonsevne ikke alltid klarer å nyttiggjøre seg av kursene. Det kan skyldes språklige og/eller kulturelle barrierer. Vi ber Bufdir om å vurdere å oversette invitasjonsbrev til flere språk og sørge for tolking under kursene. Alternativt ber vi Bufdir lage et kursopplegg i samarbeid med MiR og andre relevante organisasjoner, slik at vi kan arrangere egne og tilpassede kurs for målgruppen.

Med vennlig hilsen

MiR v/styreleder Whyn Lam

Det foreslås i budsjettet et tilskudd på 67,3 millioner kroner, en økning på 45,3 millioner kroner. Programmet har vært utprøvd over flere år. LaH stiller seg kritisk til at dette tilbudet fortsatt prøves ut som et eget program ved siden av ordinært svangerskap- og helsestasjonstilbud i kommunene. Vi mener at tilbudet må integreres som en del av helsestasjonstilbudet, og ikke være et tiltak ved siden av det ordinære tilbudet i kommunen.  

Våre medlemmer på helsestasjoner er vant til å jobbe med utsatte barn og deres familier, og er en lovpålagt tjeneste. Tiltakene i «Familie for første gang» er i tråd med målet for helsestasjonsvirksomheten:

• at foreldre opplever mestring i foreldrerollen
• å bidra til godt samspill mellom foreldre og barn
• å fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos sped- og småbarn
• å forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt
• å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig
• å bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov.

Forskning viser at samhandling er viktig for at tiltak skal ha ønsket effekt. Vi mener derfor at programmet må ha nær tilknytning til de ordinære tjenestene for å lykkes. Når mange ulike aktører og tjenester gir tilbud til en sårbar familie uten å samhandle, er det vår erfaring at dette ikke gir ønsket effekt. I verste fall kan det til og med virke mot sin hensikt. Samarbeid og samhandling er derfor nøkkelen for å lykkes. Om «Familie for første gang» organiseres som en del av helsestasjonsvirksomheten vil dette gi et mer kostnadseffektivt, helhetlig og målrettet tilbud.

Vi ber derfor komitéen legge inn en merknad om at programmet «Familie for første gang» skal være integrert i den kommunale helsestasjonstjenesten.

«Familie for første gang» må bli et likeverdig tilbud nasjonalt, noe som best sikres ved å integrere tilbudet i helsestasjonsvirksomheten. For at dette skal bli en realitet bør det inngå i normtallsberegning og faste finansieringstilskudd.

Vi er positive til forslaget om at ansatte i programmet skal være ansatt i kommunen, og under samme tjeneste og faglige ledelse som ansatte i helsestasjonsvirksomheten. Vi er kritiske til benevningen «familiesykepleier» og mener at dette er uheldig fordi man ikke vet hvilken kompetanse tjenesteyter har. For øvrig mener LaH at det bør være krav til at ansatte i programmet skal være helsesykepleiere eller jordmødre, og at profesjonstittel fremgår ved utlysing av stillinger.

Landsgruppen av helsesykepleiere, LaH, er den største og eldste faggruppen i Norsk Sykepleierforbund. Vi har ca. 4000 medlemmer og representerer helsestasjonsvirksomhet, skolehelsetjeneste og Helsestasjon for ungdom i hele landet.

SOS-barnebyer takker for muligheten til å komme med innspill på statsbudsjett 2021 vedrørende kapitler som familie og kulturkomiteen har ansvar for. Vi har innspill om kapittelnummer 854 og 855

Programkategori 11.20 Barnevernet

Øremerkede midler til flere ansatte i barnevernet

Kapittel 854 (kommunalt barnevern)i Prop. 1 S (2020-2021) for Barne- og familiedepartementet.

I Statsbudsjettet står det at “regjeringa vil at flest mogleg skal vekse opp saman med foreldra sine, og at barn og familiar skal få hjelp der dei bur. Den nye barnevernslova og barnevernsreforma til regjeringa skal leggje til rette for at kommunane i større grad prioriterer førebyggjande hjelp.”

Det er bra at regjeringen har et tydelig ønske om å prioritere forebyggende arbeid i barnevernet. For å få til dette trenger det kommunale barnevernet flere hender. Vi ber om at det øremerkes midler til flere ansatte i barnevernet.

Barneverntjenester har i mange år rapportert om høy turnover og ansatte har fortalt om mangel på tid til å følge opp familier og barn. Mange blir utbrent og slutter i jobben. Vi leser om barnevernansatte som ikke har kapasitet til å yte den hjelpen barn og familier har rett på og behov for.

En helt fersk undersøkelse[i] gjennomført av SOS-barnebyer i september 2020 bekrefter dette. Den viser at 1 av 3 barneverntjenester ikke har kapasitet til å yte forebyggende tiltak til familiene som trenger det. Videre svarer 3 av 4 barnevernledere at de forebyggende tiltakene kommunene leverer ikke er omfattende nok for familienes behov.  

For at det forebyggende arbeidet skal bidra til at flere barn får det bedre hjemme og hindre at problemene blir større, må dette arbeidet intensiveres. Tjenestene må tidligere inn, kommunene må ha tilgang på faglig gode og strukturerte tiltak. Dette er nødvendig for å forebygge omsorgssvikt og sikre barn en god oppvekst. Det er gledelig å se at regjeringen setter fokus på dette i statsbudsjettet, men vi savner likevel tydelige økonomiske rammer som gjør dette mulig å realisere. 

For mange kommuner venter en krevende kommuneøkonomi i kjølvannet av koronatiltakene. Tiltakene har naturligvis medført en stor belastning for barn og unge i sårbare livssituasjoner. Barn som allerede lever med vold, omsorgssvikt og overgrep, kan ha fått en forverret livssituasjon, og det er økt risiko for familievold.

Dette stiller også barnevernet overfor ytterligere press og oppgaver, samtidig som det kommunale barnevernet mange steder i utgangspunktet er svært presset på kapasitet.

Skal vi lykkes med å styrke tilbudet til barn og familier, er vi nødt til å ta på alvor de tilbakemeldingene som er gitt fra landets barnevernsledere. Vi er nødt til å styrke kapasiteten til barnevernstjenestene med ytterligere stillinger rundt omkring i landet, slik at flere tjenester kan jobbe likt og at tilbudet til barn og familier ikke er avhengig av hvilken kommune familien bor i.

Vi stiller oss bak FO og ber om en økning i øremerkede midler til stillinger i barneverntjenesten med 250 millioner og en opptrappingsplan på 1 milliard fordelt over 4 år for det kommunale barnevernet (post 60, kap. 854).

Bemanningsnorm

Videre stiller vi spørsmål ved at bemanningsnorm enda en gang er utelatt. Kommunemonitoren til Bufdir viser at saksbehandlere i barnevernet kan ha ansvar for opptil 30-50 barn samtidig. Stor arbeidsmengde hindrer ansatte i å gi barn og familier god nok oppfølging. FO har lagt til grunn en øvre grense på 15 barn per saksbehandler. SOS barnebyer støtter dette. 

Kommunene er ikke klare for barnevernreformen

En annen bekymring ift. dagens statsbudsjett og regjeringens fremtidige strategi for det kommunale barnevernet, er om kommunene settes godt nok i stand for barnevernsreformen i 2022.

Vår undersøkelse fra september 2020 viser at bare halvparten av landets kommunale barnevernstjenester er rustet for den kommende barnevernreformen, og kun 13 % av barnevernlederne oppgir at de har tett dialog med politisk ledelse. Derfor frykter vi at kommunene ikke har blitt godt nok forberedt på den kommende barnevernreformen.  En slik reform krever både omstillingsevne og ressurser i form av gode økonomiske rammer, kunnskap og kompetanse for å lykkes. Vi ser positivt på at det er tenkt at både læringsnettverkene og Fylkesmennene skal bistå i denne prosessen. 

Samtidig vet vi at det allerede er store forskjeller både på kvalitet og kapasitet i kommunene med tanke på barnevern. Vi tror at selv om de fleste kommuner ønsker å løse dette på best mulig måte, faller barnevern av og til igjennom i kampen om kronene. Derfor er det imperativt at midler øremerkes nettopp barnevern, slik at gode, stabile tjenester sikres for de som er blant de mest sårbare i samfunnet.

Helsehjelp til barn i barnevernet

Kapittel 855 i Prop. 1 S (2020-2021) for Barne- og familiedepartementet

Vi er glade for at det er satt av 30 millioner for å styrke helsetilbudet for barn i barnevernet, hvorav 15 millioner skal gå til kartlegging av helsebehov til barn som flyttes ut av hjemmet. Vi støtter forslaget, men vil påpeke at bevilgningen i svarer til kostnaden. I rapporten «helsekartlegging av barn i barnevernet, vurdering av behov for presisering og/eller endring i barnevernloven og helselovgivningen»[ii] viser både Bufdir og Helsedirektoratet til at en kartleggingsmodell som tar utgangspunkt i CARE-modellen vil koste 74 mill. kroner årlig. Vi undrer oss over hvorfor man har gått vekk fra dette anslaget og ber komiteen følge anbefalingen til

Vi stiller oss bak anmodningen fra Barneombudet og ber om at summen i første omgang økes med minimum 15 millioner kroner.

Ettervern til 25 år

Videre ser vi med glede på at ettervern utvides fra 23 til 25 år, fra 1. januar 2021 og at det er bevilget 24 millioner kroner for å få til dette. Forskning viser at de som får ettervern klarer seg bedre, enn de som ikke får ettervern. Ettervern har lenge vært forsømt og det vil kreve mye mer ressurser for å sørge for at ungdom i barnevernet får et reelt kvalitativt tilbud i en viktig fase mot voksenlivet. Derfor undrer vi oss over hvordan man har kommet frem til 24 millioner. Vi ber komiteen etterspørre en grundigere redegjørelse for denne summen.

SOS barnebyer ber familie- og kulturkomiteen om :

• - At det øremerkes ytterligere 250 millioner til stillinger i barneverntjenesten og en opptrappingsplan på 1 milliard fordelt over 4 år for det kommunale barnevernet.
• - At det øremerkes midler til bemanningsnorm i barneverntjenesten med en øvre grense på 15 barn per saksbehandler.
• - At helsekartlegging av barn som må flyttes ut av hjemmet økes med 15 millioner kroner.
• - At komiteen etterspør mer redegjørelse fra departementet om grunnlaget for 24 millioner til ettervern.

[i]https://www.sos-barnebyer.no/ny-barnevernsrapport-mange-barn-og-familier-ikke-far-hjelp-tidlig-nok

[ii]https://bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/helsekartlegging-av-barn-i-barnevernet---rapport-300420.pdf

Filmkommisjonene i Norge
Tromsø, Trondheim, Bergen, Lillehammer, Oslo

Filmkommisjonene i Norge vil be om at rammen for tilsagnsfullmakt økes til 150 mill. kr., og at komiteen anmoder om at rammen justeres i forbindelse med revidert budsjett.

Filmkommisjonene markedsfører Norge som innspillingssted, og fremmer den norske bransjens tekniske og kreative kompetanse overfor internasjonale film- og serieproduksjoner.

Alle større film- og serieproduksjoner blir i dag gjennomført i land med insentivordninger, som refunderer en andel av lokale kostnader. Insentivordningen er derfor filmkommisjonenes viktigste verktøy, og en forutsetning for å utvikle en filmindustri med attraktive arbeidsplasser i Norge. 

Økte utenlandske investeringer i Norge gir tilgang til kapital, kompetanse, teknologi, nettverk og verdikjeder i andre land, som igjen gir større muligheter for norsk filmindustri.

Filmkommisjonene setter pris på tydeliggjøringen og den nye innretningen av insentivordningen for film- og serieproduksjon. Denne skiller mellom en tilsagnsfullmakt til å utstede nye refusjonsgarantier (vedtak III), og forventede faktiske utbetalinger fra tidligere tilsagn i budsjettpost 72, kap 334.

En slik innretning forutsetter imidlertid en vesentlig høyere ramme:

Bakgrunn

1) Tilsagnsrammen på 68,5 mill. dekker ikke behovet. Hardt rammede regioner kan tape store produksjoner. 
Filmkommisjonene har pt forespørsler som langt overgår det dobbelte av foreslått ramme på 68,5 millioner. Dette er prosjekter som vil få folk i arbeid i hele landet – og skape etterspørsel etter varer og tjenester på innspillingsstedene. En rekke hardt rammede reiselivskommuner er aktuelle produksjonsområder i 2021.

2) Norske selskaper må få rettferdige rammevilkår
Vi vil gjøre komiteen oppmerksom på at insentivordninger i de fleste land vi konkurrerer med tilsvarer en tilsagnsfullmakt uten beløpsramme. Dette gjelder også Island, som har vært en modell for den norske ordningen.

Land med tilsvarende folketall som Norge, eksempelvis Irland og New Zealand, refunderte i 2019 hhv omlag 1 milliard og 600 millioner. 

Det er berettiget å be om at næringen får mer rettferdige konkurransevilkår. Norske selskaper, leverandører, fagfolk og etterarbeidshus har høy kompetanse, og må få tilgang til markedet for internasjonal film- og serieproduksjon på like vilkår som sine utenlandske motparter.

3) Andre land har styrket sine insentivordninger etter koronakrisen
En rekke land i Europa har utvidet sine insentivordninger som ledd i stimulerende koronatiltak. Det er bedre for statsfinansene å øke insentivordningen, enn å måtte øke kompensasjonsordningene det mangedobbelte som følge av omsetningsfall og permitteringer. Hvorfor gi avkall på internasjonale investeringer, når alternativet er ledighet?

4) Tilsagnsfullmakt kan gi nedgang i faktisk produksjon
En praksis med tilsagnsfullmakt kan svekke insentivordningen vesentlig (20% til 30%). Tidligere har NFI kunnet overføre ubenyttede tilsagn i ordningen til nye budsjetterminer. I 2020 gav NFI nye tilsagn fra insentivordningen pålydende 103,3 mill. kr. En foreslått ramme for 2021 på 68,5 mill kr. medfører altså en nedgang på 34,7 mill.

5) 30 millioner ble kuttet i revidert, skulle vært overført til 2021
I revidert budsjett ble insentivordningen kuttet med 30 mill. kr.  Disse 30 millionene skulle normalt ha blitt overført til 2021 – og blitt lagt i tillegg til ny tilsagnsramme. Filmkommisjonene fikk beskjed fra politisk ledelse om at omdisponeringen i revidert budsjett "ikke skulle medføre en svekkelse av insentivordningen". Filmkommisjonene vil derfor be om at dette rettes opp.

6) Det er stor forskjell mellom tilsagn og endelige utbetalinger
Et tilsagn fra insentivordningen er ingen garanti for at produksjoner blir lagt til Norge, og at midler kommer til utbetaling fra ordningen. Her må komiteen merke seg at det er kun Norge som har én årlig søknadsfrist. Dette medfører at enkelte prosjekter må søke i en tidligere fase enn naturlig. Andre land har kontinuerlige ordninger uten beløpsrammer. Det vil derfor til enhver tid være prosjekter som får tilsagn i Norge, men som ender opp med å legge hele eller deler av produksjonen til andre land. Disse produksjonene utløser dermed ingen utbetaling fra ordningen. 

7) 2021 er et unikt mulighetsvindu for Norge
Norge har nå et konkurransefortrinn basert på god smittehåndtering og en bransje som har opparbeidet seg tillit i det internasjonale markedet og hos verdens fremste filmskapere.

Høsten 2020 har som kjent flere internasjonale produksjoner blitt gjennomført med insentivordningen. Disse har hatt over 1000 involverte, og ingen smittetilfeller. Norge har nå et mulighetsrom. Den norske filmbransjens håndtering av komplekse produksjoner høster nå mye omtale i internasjonale bransjefora som eksempelvis Variety, LA Times, Entertainment Partners, KFTV og andre. Det bør vi utnytte.

Norges Frivilligsentraler er glade og takknemlige for igjen å være en del av
kulturbudsjettet sammen med resten av frivilligheten, og ikke minst at tilskuddet igjen
øremerkes til frivilligsentralene, for å sikre og styrke disse!

Kort om frivilligsentralene

Frivilligsentralene i Norge har de siste 30 årene utviklet seg til en sentral og viktig del av
landets frivillighet. Gjennom en stabil tilskuddsordning har Stortinget skapt et grunnlag som
har utløst en enorm lokal satsning på frivillighet. Vi har i dag 470 frivilligsentraler i 312
kommuner. Vi organiserer i dag innsatsen til over 55 000 frivillige som yter over 2000
årsverk med frivillighet. En stor del av frivilligheten vi genererer innenfor helse- og
omsorgssektoren, nettopp der vi nå og i fremtiden vil trenge frivilligheten mest. En av
frivilligsentralenes nøkkeloppgaver er å fremme sosial inkludering i lokalmiljøet.
Frivilligsentralene har gjennom sine mangfoldige eierstrukturer et nettverk som strekker seg
gjennom kommuner, landsomfattende organisasjoner og lokale lag og foreninger.
Frivilligsentralenes unike struktur, hvor vi tilrettelegger for den uorganiserte og tilfeldige
frivilligheten, er svært viktig å bevare, det er akkurat denne typen frivillighet fremtidens
frivillige og fremtidens lokalsamfunn krever. Morgendagens Norge er helt avhengig av
frivillighet, og frivilligsentralene spiller en nøkkelrolle i dette.

Samarbeid

Norges Frivilligsentraler og hver enkelt sentral jobber aktivt med å bygge samarbeid på tvers
av organisasjoner, lag og foreninger - lokalt og nasjonalt. Vi vet at ingen enkelt organisasjon
kan løse våre utfordringer alene, men sammen kan vi det. Frivilligsentralene og vår felles
interesseorganisasjon Norges Frivilligsentraler har fått en stadig sterkere rolle gjennom fire
år. Ved hjelp av Stortingets bevilgning jobber vi nå sammen med Helsedirektoratet for å
legge til rette for implementering av Leve Hele Livet. Vi samarbeider også med IMDI for å
legge til rette for nyskaping og innovasjon i skjæringspunktet mellom integrering og
frivillighet. Vi har samarbeid med nasjonale organisasjoner som Nasjonalforeningen for
Folkehelsen, Livsglede for Eldre og Kirkens Bymisjon. De lokale frivilligsentralene er en viktig
støttespiller for Natteravnene, Nasjonalforeningens aktivitetsvenn prosjekt, valgfaget
Innsats for andre, Verdensdagen for psykisk helse, TV - aksjonen m.fl.
Frivilligsentralene og kommunene er naturlige samarbeidspartnere med mange felles mål.
NFS bistår gjerne kommunen med å opprette frivilligsentraler.

Statsbudsjettet 2021, vi ber om:

1. Presisering av teksten i Statsbudsjettet
Stortinget vedtok 17.06. 2020 at tilskuddet til frivilligsentraler skal øremerkes. I regjeringens
forslag til statsbudsjett står det på side 44:
“Tilskudd til frivilligsentralene vil i 2021 bli overført til kommuner med frivilligsentraler for
videre utbetaling til frivilligsentralene i egen kommune.”

NFS forventer at regjeringen vil sikre langsiktighet og forutsigbarhet for landets
frivilligsentraler. For å sikre at pengene kommer frem til den enkelte sentral, ber vi
Stortinget om å sikre at pengene overføres direkte til sentralene, slik praksisen var t.o.m.
2016.
Vi ber derfor om at setningen over (og tilsvarende setning andre steder i dokumentet)
endres til:
“Tilskuddet til frivilligsentralene overføres direkte til hver enkelt frivilligsentral . Stortinget
ber regjeringen utarbeide en ny tilskuddsordning i samarbeid med Norges
Frivilligsentraler. Tilskuddsordningen som skal gjelde fra 2022, skal legge retningslinjene
fra 2016 til grunn, og understreke at statstilskuddet igjen vil forutsette minimum 40%
lokal finansiering”

2. Tilskudd til nye frivilligsentraler
Det er fremdeles 44 kommuner uten en frivilligsentral. Behovet for frivillighet i kommunen
er økende, og Stortinget bør gi rom for etablering av nye frivilligsentraler for å bidra til å
dekke dette behovet. Vi ber derfor om at bevilgningen til frivilligsentralene i kapittel 315
post 60, økes med 5 mill for å gi støtte til 10 nye sentraler. NFS er kjent med at flere er
under etablering.

3. Tilskudd til drift av Norges Frivilligsentraler
For at frivilligsentralene skal kunne utløse det enorme potensiale som ligger i oss og i
samfunnet generelt, må vår nasjonale interesseorganisasjon Norges Frivilligsentraler tilføres
midler slik at digitaliseringen og kompetansehevingen med bla. fagkonferanser og kurs kan
gjennomføres.

Norges Frivilligsentraler ber om et tilskudd til drift og utvikling på kr. 4 500 000,-. Dette vil
komme alle landets 470 frivilligsentraler og frivilligheten til gode.
Tilskuddet bevilges i statsbudsjettets kapittel 315, post 78, og spesifiseres i vedlegg 1 som
driftstilskudd til Norges Frivilligsentraler.

Vi gjør oppmerksom på at Norges Frivilligsentraler sitter med oppdaterte lister over alle
aktive frivilligsentraler. Vi kan være behjelpelig med å organisere arbeidet med å utbetale
tilskuddet til frivilligsentralene på KUD sine premisser.

Oslo, 14. oktober 2020
Arvid Askø arvid@norgesfrivilligsentraler.no / 481 11 143

Kunstsentrene i Norge (KiN) er en landsdekkende medlemsforening for landets 15 regionale kunstsentre. Kunstsentrene har sitt utspring i kunstpolitiske tiltak fra 1970-årene, hvor målet var å styrke kunstfeltet gjennom etablering av regionale sentre for visning og formidling av samtidskunst. Kunstsentrenes samfunnsoppdrag er å stimulere til allmenn forståelse for, økt kunnskap om og økt bruk av billedkunst og kunsthåndverk. Sentrene har i over 40 år vært sentrale visningssteder for billedkunst og kunsthåndverk og hatt viktige oppgaver som regionale kompetansesentre for Den kulturelle skolesekken og kunst i offentlige rom. Det enkelte regionale kunstsenter har en høy utstillings- og formidlingsaktivitet og representerer sin unike institusjonshistorie. Kunstsentrene er i dag et resultat av både lokale, regionale og nasjonale føringer som har vært lagt for de mellomstore kunstinstitusjoner. KiN arbeider for å bedre rammebetingelsene for kunstsentrene og sammen utvikle deres posisjon som kunst- og kompetansesentre i sin region. 

KiNs to punkter til Statsbudsjettet 2021:

• 1) Drift av Kunstsentrene i Norge: Når det gjelder 320 Norsk Kulturråd og post 74 er det gledelig å registrere at Kulturdepartementet har hørt våre innspill i tiden etter desember 2019, da vi mottok Kulturrådets brev om utfasing med virkning fra og med 2021. Vi har nå tillit til at Kulturdepartementet har stanset denne utfasingsprosessen. Dette sikrer vår videre eksistens og drift.

Videre stiller vi oss undrende og noe skeptiske til den omleggingsprosess som nå pågår i Kulturrådet og vi følger spent med på om det videre vil sikre den kompetansen og det faglige og institusjonelle arbeidet som gjøres i de regionale kunstsentrene, i landsforeningen og i vårt institusjonsnettverk.

De foreslåtte strukturelle endringene i Kulturrådet er blant punktene i statsbudsjettet som skaper stor uro på kunstfeltet generelt og for regionale kompetanse- og institusjonsnettverk som KiN spesielt. Faren er at disse endringene vil kunne påvirke armlengdes avstand-prinsippet og den nødvendige maktspredningen på kulturfeltet. Det er heller ikke klart for oss hva bakgrunnen for endringene er, da vi ikke kan se at Kulturrådet pr. i dag har kommet med noen begrunnelse for denne interne omleggingen.

• 2) KiN forvalter Regionale prosjektmidler for visuell kunst, som i 2019 ble flyttet ut av Kulturrådet og til Statsbudsjettets post 78. Dette er midler som har en direkte positiv innvirkning på kunstnerøkonomien og gir en indirekte effekt hva angår utstillingsproduksjon ved de små og mellomstore regionale visningsstedene for kunst.

Det er viktig for demokratiet at befolkningen har tilgang til gode kunstopplevelser, uansett hvor i landet de bor og arbeider. Kunstproduksjonen for utstillinger på ikke-statlige arenaer som kunstsentrene vil foreløpig ikke omfattes av en ny statlig ordning for utstillingshonorar. En stor del av den publikumsrettede virksomheten til norske kunstnere foregår på de mindre og mellomstore arenaene, og det er viktig at også dette arbeidet gis rimelige vilkår.

Regionale prosjektmidler (tidligere Statens utstillingsstipend) har blitt forvaltet, revidert og effektivisert av KiN siden vi overtok dette ansvaret i 2017. Formålet med ordningen er å gi profesjonelle kunstnere bedre vilkår i arbeidet med utstillinger og å heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i offentlig visning av kunst i kommuner og fylker i hele landet. Midlene kan kun søkes av kunstnere som allerede har en utstillingsavtale og fått tildelt visning og formidling av sin kunstproduksjon. Disse midlene går derfor kun til kunstproduksjon på høyt faglig nivå. Skal visningsarenaene være viktige arenaer for offentlige ytringer i vårt demokrati, kan vi ikke ha en situasjon der kunstnere ser seg nødt til å takke nei til utstillingsplass grunnet mangel på finansieringsmuligheter.

En helhetlig satsning på utstillingsøkonomien forutsetter derfor at statlige myndigheter også satser på regionale prosjektmidler for utstillinger på de regionale arenaene. Vi kan de seneste årene vise til en dramatisk økning i søkte Regionale prosjektmidler visuell kunst, og med ny rekord i år: da fristen utgikk 1. september var samlet søknadsbeløp på nærmere 23 millioner kroner. Dagens stipend er på magre 5,1 mill, behovet er stort. Vi gjentar derfor her, jf. vår søknad sendt til KUD 1. mars, og som også kunstnerorganisasjonene spilte inn til Statsbudsjettet i april, under Kap. 328, post 78, at Regionale prosjektmidler bør styrkes med minimum 10 mill. kroner.

Vi ser frem til å belyse de ovenfor nevnte punkter på høringen i Familie- og kulturkomiteen den 23. oktober 2020.

Beste hilsen 

Merete Hovdenak
Daglig leder / Director
Kunstsentrene i Norge / Contemporary Art Centres in Norway

Tel: +47 406 03 111 / +47 411 06 919
Post: Pb. 6896, St.Olavs Plass, 0130 Oslo
Visitt: Øvre Slottsgate 7, 6. etasje (inngang fra Prinsens gate)
www.kunstsentrene.no

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2021, på poster fordelt til Utdannings- og forskningskomiteen. Redd Barna jobber for styrking av barns rettigheter i verden og i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesiell vekt på barn i sårbare livssituasjoner.

BARNETRYGD SKAL IKKE REGNES SOM EN INNTEKT

Barnetrygden økte i 2020 med 300 kr. og i årets budsjett foreslår regjeringen at den økes med ytterliggere 300 kr. per mnd. Begge økningene gjelder bare for barn under 6 år. Dette er en viktig start, men økningen må gjelde for alle barn opp til 18 år da kostnadene for barn over 6 år utgjør en stor del av familieøkonomien. En økning av barnetrygden for alle barn, vil bidra til å øke familiens inntekter og løfte mange tusen barn over fattigdomsgrensen. At barnetrygden er universell ordning gir legitimitet og oppslutning, minsker byråkratiet og motvirker ikke insentiver for å arbeide. FNs barnekomite anbefaler til Norge i sine merknader til Norge i 2018 at barnetrygden økes.[1]

Det må videre lovfestes at barnetrygden ikke er en inntekt som skal inngå i beregningene når sosialhjelpssatser avregnes på Nav. En økning i de veiledende satsene for familier med barn under seks år tilsvarende årets økning i barnetrygden er ikke tilstrekkelig for å sikre at barnefamiliene som trenger det mest får nytte av barnetrygden på lik linje med andre familier.

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Prisjustere satsene til barnetrygden til 2020-nivå over en treårsperiode for alle barn 0-18 år. Budsjettet må økes med 2,34 milliarder kroner i 2021[1]. Gjeninnføre Finnmarkstillegget med en kostnad på 77 millioner ekstra årlig[1]. (BFD, kap. 845, post 70)
• Lovfeste at barnetrygden ikke skal medberegnes ved utmåling av økonomisk stønad til familier. Endringene må inn i sosialtjenesteloven §18 (BFD, kap. 845, post 70).

NASJONAL TILSKUDDSORDNING FOR INKLUDERING OG FRITIDSKORTET

Barnekonvensjonen artikkel 31 slår fast at alle barn har rett til lek og fritid. Det er positivt at Regjeringen budsjetterer med økning til Fritidskortet i 2021. Fritidsarenaen bidrar til læring, mestring, trivsel og fellesskap. De aller fleste barn deltar på aktiviteter etter skolen, men det er noen grupper som deltar mindre enn andre. For mange barn vil Fritidskortet realisere målet i Fritidserklæringen, ved at beløpet i Fritidskortet er stort nok til å ta bort den økonomiske barrieren for å delta. Men for at Fritidskortet skal ha verdi for barn der kostnadene er høyere enn beløpet som dekkes gjennom Fritidskortet eller de møter andre barrierer som hindrer deltakelse (som språk, og mangel på transport, informasjon, universell utforming og åpne møteplasser), må det etableres plussordninger, som sikrer at alle barrierer som hindrer barn i å delta blir ivaretatt.  

Redd Barna har trappet opp innsatsen for inkluderende fritidsaktiviteter for barn i lavinntekt. Våre frivillige følger familier en lengre periode, noe som er tid- og ressurskrevende. Det trengs mange frivillige, samt veiledning og god støtte fra ansatte. Men det gir resultater. Evaluering[2] viser at vi når de mest sårbare barna i lavinntektsgruppen (som barn med fluktbakgrunn; som har opplevd vold eller overgrep og/eller med foreldre som mottar sosialhjelp). Barn føler seg inkludert og deltar på fritidsaktiviteter, samt foreldre får forståelse for sosiale normer og føler fellesskap i nærmiljøet. Redd Barna har forsterket satsingen under koronapandemien da det er ekstra stort behov. Arbeidet finansieres gjennom Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn, men det er sårbart da vi ikke er på listen over faste mottakere som nevnes spesifikt i statsbudsjettet. For å sikre forutsigbarhet for våre ansatte, frivillige og barn/familier som mottar tiltaket, ber vi om at Redd Barna nevnes spesifikt i en merknad, på lik linje som andre tilsvarende organisasjoner.

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Fritidskortet må også inkludere løsninger for barrierer for å delta på fritiden, som språk, og mangel på transport, informasjon, universell utforming og åpne møteplasser. (BFD, kap. 846, post 61)
• Komiteens medlemmer vil at Redd Barna skal nevnes spesifikt på listen over faste mottaker som får støtte fra «Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge», på lik linje med tilsvarende organisasjoner. For å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet anbefaler komiteen at departementet øremerker 10 millioner til Redd Barna. (BFD, kap. 846, post 61)

BARNEVERN

I 2021 stilles det kommunale barnevernet overfor økt press og nye oppgaver. Koronarestriksjoner har medført og fører til negative konsekvenser for barn i sårbare livssituasjoner. Flere familier lever med økt økonomisk usikkerhet og sosial isolasjon, noe som kan går utover omsorgssituasjonen til barna og som øker fare for vold i familien[3]. Videre tilskrives det kommunale barnevernet stadig flere oppgaver som følge av barnevernsreformen[4], i tillegg til at den den nye barnevernloven[5] stiller høyere krav til barns medvirkning, og til at det kommunale barnevernet skal utvikle hjelpetiltak med utgangspunkt i den enkelte barn og families behov.

God kvalitet på medvirkning krever ressurser, inkludert hvordan tjenesten bedre kan tilrettelegge for at barnas egne interesser og perspektiver skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i saksbehandlingen. I dag blir barn ofte snakket med, men at det blir ikke lagt til grunn i beslutningene som blir tatt. Dette har blitt dokumentert i flere forsknings- og tilsynsrapporter, som Helsetilsynets rapport med gjennomgang av 106 barnevernssaker, og i NOU 2017:12 «Svikt og svik», hvor kompetanse i barnevernstjenesten fremheves som en medvirkende årsak til svikt i tilbudet til barn som har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Derfor må kapasiteten økes i den kommunale barnevernstjenesten, særlig i området, barns medvirkning, slik at Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet bidrar til reell kvalitetsutvikling av tjenesten (2018-2024).    

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Øke øremerking til det kommunale barnevernet med 230 millioner. Det trengs økt kapasitet for å gjennomføre nye oppgaver som følger barnevernsreformen, og til å utvikle sterkere fagmiljøer i de kommunale barnevernstjenestene, spesielt på området, barns medvirkning (Barne- og familiedepartementet, kap. 854, post 60.)

Med vennlig hilsen 

Redd Barna                                                           

Monica Sydgård                                                            Stina Eiet Hamberg                                                    

Avdelingsleder                                                              Spesialrådgiver gode levekår                    

[1] FNs Barnerettighetskomité (2018). Concluding observations on the combined 5th and 6th periodic reports of Norway. Genève: FNs Barnerettighetskomité.

[2] Haugen, Paulsen og Berg (2015): En god nabo. Evaluering av Redd Barna sitt arbeid med nylig bosatte familier. NTNU Samfunnsforskning

[3]https://www.nkvts.no/korona/

[4]https://bufdir.no/barnevernsreformen

[5] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100?q=barnevernloven

Litteraturhusene er viktige samfunnsinstitusjoner som legger til rette for offentlige samtaler, debatt og litteraturformidling. Stiftelsen Litteraturhuset ser med glede at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett anerkjenner dette arbeidet og ønsker å styrke litteraturhusene.

Vi vil vi benytte anledningen til å takke for økningen som er foreslått. I en krevende tid er dette en sårt etterlengtet styrking av arbeidet vårt for en bred nasjonal litteraturformidling og en opplyst samfunnsdebatt. Samtidig mener vi at en ytterligere styrkning av Stiftelsen Litteraturhuset på på 1 525 000 i tråd med budsjettsøknaden ville vært riktig, og ber komiteen vurdere å øke bevilgningen i tråd med innsendt søknad, eller med så mye dere finner rom for. 

Kort om nasjonal utbredelse:
Litteraturhuset i Oslo besøkes årlig av en kvart million mennesker. I tillegg når vi over 350 000 mennesker i alle landets fylker via vår YouTube kanal, og omtrent like mange ser videoene vi produserer via Facebook. Gjennom prosjektet «Direkte fra Litteraturhuset» live strømmer Litteraturhuset arrangementer direkte fra salene i Wergelandsveien til over 40 folkebiblioteker over hele landet. Slik bidrar Litteraturhuset til å styrke folkebibliotekene som lokale samlingsplasser og gir folk over hele landet tilgang på forfattere og samtaler de ikke vanligvis ville fått med seg.

Vi er et viktig knutepunkt for kulturøkonomien. Hvert år står 400 forfattere honorert på Litteraturhusets scene, enten fysisk eller digitalt,  i tillegg til et bredt spekter musikere, lydteknikere, skuespillere, fortellere og andre kulturfrilansere.

En liten kjernestab på 12 personer sørget for at det i 2019 ble avholdt til sammen 1645 arrangementer på Litteraturhuset- i snitt 4,5 arrangementer hver eneste dag, 365 dager i året. Det offentlige får med andre ord svært mye kultur igjen for hver krone som brukes på Stiftelsen Litteraturhuset. 

Økonomi:
Stiftelsen Litteraturhuset er i utgangspunktet et godt eksempel på et vellykket offentlig/privat samarbeid. Vi har en svært høy egeninntektsgrad til å være en kulturinstitusjon. I underkant av 40 % av budsjettet er offentlig støtte. Det betyr at vi også er mer sårbare når krisen rammer og disse inntektene stuper. 

Muligheter:
Gjennom tiltak som gratis opplegg for barnehage- og skoleelever, tospråklige fortellerstunder for barn, målrettede tiltak for lavinntektsgrupper, debutant-dager som løfter frem neste generasjon fortellere, Saladin-dagene som fremmer interreligiøs forståelse, skoleprosjekt mot hatprat og gratis strømming til folkebiblioteker -for å nevne noe- bidrar Litteraturhuset til integrering, sosial utjevning og en felles dannelsesreise. 

Samtidig er Litteraturhusets aktiviteter begrenset av knappe ressurser. En økning i bevilgningene vil gjøre det mulig å rulle ut og skalere opp flere viktige tiltak. 

Det digitale småbarnsprogrammet vårt har vært svært ettertraktet, og særlig ser vi at vi kan dekke et behov hos barn fra flerkulturelle familier ved å lage tospråklig innhold på flere språk som samisk, arabisk, polsk og urdu. Gjennom disse fortellerstundene møter barna folkeeventyr som er endel av vår felles kulturarv,  både på norsk og på foreldrenes morsmål. Både antall fortellerstunder vi klarer å lage og antall språk vi klarer å dekke over er kun begrenset av ressurser. Her vil en liten økning fra komiteen gjøre stor forskjell. 

Skolebesøkene er det aller største prosjektet vårt. I et normalt år har vi nær 20.000 elever fra alle skoletrinn på besøk årlig. I 2020 har vi også begynt å tilby dette til skoler over hele landet digitalt, og forrige uke fikk over 500 ungdomsskoleelever oppleve diktforestillingen “Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?” som handler om å leve med psykisk og fysisk vold i hjemmet. Noen elever var med oss fysisk på Litteraturhuset, andre satt rundt i klasserommene sine på ulike skoler og fulgte med og kunne stille spørsmål live. For skoleelever jobber vi nå også med en pilot sammen med Norges Institusjon for Menneskerettigheter. Her vil vi vi gi ungdom opplæring i hatprat, ytringsfrihet og konsekvensene av å skrive hetsende innhold på nett. Prosjektet starter i slutten av november, skal rulles ut i 2021 og kan enkelt skaleres opp eller ned i tråd med tilgjengelige ressurser.

Forfatterøkonomien:

Som en oppdragsgiver for norske forfattere er vi dypt bekymret for en svært sårbar forfatterøkonomi. Her vil et viktig grep være å styrke Norsk Forfattersentrum, som er et nav for formidling av oppdrag til forfattere over hele landet. De formidler bredt og nasjonalt, og de er særlig viktige for at nye forfatterstemmer skal få etablert seg og få økonomi nok til å utvikle forfatterskapet sitt. I en tid der lesningen faller er det helt avgjørende at vi som nasjon klarer å dyrke fram en ny generasjon forfattere som oppleves relevante for en ny generasjon lesere. Her spiller Norsk Forfattersentrum en nøkkelrolle.

Norsk Forfattersentrum har i femti år bidratt til å hjelpe og styrke forfatteres økonomi slik at de får råd til å leve mens de skriver bøkene det norske folk skal lese. I koronatiden har Norsk Forfattersentrum bistått, gitt råd og fulgt opp unge og gamle forfattere i møter med oppdragsgivere og NAV. Sammen med Stiftelsen Litteraturhuset tok de initiativ til en innsamlingsaksjon til inntekt for og delte ut krisestipender på 5000 kr til økonomisk hardt rammede forfattere. Pengene gikk til alt fra forfattere som ikke hadde råd til å kjøpe nye briller når de gamle var knust til å betale for barnas AKS plass. Nå er det Norsk Forfattersentrum som trenger støtte. Skal de fortsette det viktige arbeidet de gjør trenger de styrking på statsbudsjett så de kan oppgradere datasystemene sine, styrke administrasjonen så de kan nå over å hjelpe flere forfattere, de trenger å ha råd til å kurse forfattere i nye utfordringer knyttet til åndsverkslov og rettigheter ved digital formidling. 

Vi ber derfor om at Norsk Forfattersentrum styrkes over statsbudsjett i tråd med sin søknad.

Lesesatsning:
Stiftelsen Litteraturhuset ser med bekymring på at norske elever presterer stadig svakere i lesing. 26 prosent av norske gutter ligger under det OECD omtaler som kritisk grense for å kunne delta i arbeidslivet. Over halvparten av elevene i årets PISA undersøkelse oppgir at de ikke leser på fritiden. Litteraturhuset har derfor et særlig fokus på  at barn og unge blir nysgjerrige på bøker og lærer seg verdien av kunnskap og debatt. Vi bistår skolene i deres arbeid for danne og utdanne.

Stiftelsen Litteraturhuset vil sammen med Norsk Forfattersentrum, Foreningen !les, Leser søker bok og NBU understreke at vi trenger en økt satsning på lesing i Kulturbudsjettet. Her bør det avsettes nasjonale midler til et større leseløft for barn-og unge.

Merknader:

Kapittel 320. Post 75. Stiftelsen Litteraturhuset er et nasjonalt litteraturhus, som legger til rette for en kunnskapsbasert offentlig samtale og litteraturformidling over hele landet. Litteraturhuset bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til søknad. 

Kap. 320: Post 74. Norsk Forfattersentrum er et nav for formidling av litterære oppdrag for norske forfattere, og viktig for en sårbar forfatterøkonomi.  NFS bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til søknad.

Merknad: Det bør avsettes midler til et nasjonalt leseløft for barn og unge.

Norske Filmregissører (NFR) ble opprettet i 1999 og er en interesseorganisasjon for profesjonelle film- og TV-regissører innen alle sjangre og formater i Norge. Vi teller i dag ca. 360 medlemmer.

Norske filmregissører glad for at regjeringen anerkjenner at de negative konsekvensene av pandemien for filmkunstnere ved å bevilge 100 millioner til kunstnerstipend og 15 millioner talentutvikling hos Norsk filminstitutt (NFI). Vi er likevel svært bekymret for levekårene til våre medlemmer fordi vårt felt har svært få stipendhjemler og våre medlemmer har falt utenfor kunstnerundersøkelsen som Kulturrådet utførte i vår, samt undersøkelsen som NFI gjennomførte nå i høst som hovedsakelig fokuserer på den økonomiske situasjonen til produksjonsselskaper. Vi har dermed ingen tallgrunnlag for hvordan krisen har rammet våre medlemmer, men levekårene er nok like vanskelige og hardt rammet som kulturlivet forøvrig. Regissører er i all hovedsak frilansere/selvstendig næringsdrivende som ikke har rett på dagpenger, kun sosialstønad basert på siste års inntekt. Regissørers inntekt er svært varierende fordi det å fullfinansiere en filmproduksjon og få den gjennomført tar mange år.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Post 78

Norske Filmregissører og Norsk Filmforbund søkte om å komme på statsbudsjettet for 2021 med kr. 2 150 000, til opprettelse av en Filmallianse. Søknadsbeløpet gjelder perioden januar – desember 2021 og inkluderer planlegging, opprettelse og oppstart av en Filmallianse. Opprettelsen av en filmallianse er en god måte å oppnå Kulturdepartementets målsetninger som å styrke kunstnerøkonomien, kunstnernes sosiale rettigheter og løfte kunstens rolle i samfunnet. En filmallianse, organisert på samme måte som Skuespiller- og danseralliansen SKUDA, er et konkret tilsvar og tiltak som besvarer departementets målsetninger, og det vil gi målbare og dokumenterbare resultater på filmfeltet. En filmallianse er en svært god måte å sikre filmskapere stabilitet og kontinuitet i en fragmentert arbeidshverdag med stadig varierende arbeidsforhold, fordi alliansen sikrer lønn og sosiale ytelser til de ansatte mellom prosjektansettelser og gir dermed trygghet, samt kollegial tilhørighet. Vi mener det er svært meningsfylt å opprette en filmallianse hvor disse periodene blir satt i system og utnyttet produktivt til det beste for bransjen og samfunnet, for filmskapere har alltid drevet med innovasjon; ideer som senere blir til kortfilmer, spillefilmer, dokumentarer, TV-serier og animasjonsfilmer skaper store verdier som kan utnyttes over lang tid og på tvers av flere fagfelt.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kr. 2 150 000 til opprettelse av en Filmallianse på post 78, under kap. 334 Film- og dataspillformål.

Post 50 Filmfondet                  

Vi er positive til at statsbudsjettet skisserer konkrete planer og en tidslinje m.h.t. medfinansiering og vil legge fram et høringsnotat på nyåret hvor tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner. Vi har ventet lenge på dette og det er viktig å opprettholde fortgang i dette arbeidet fordi det vil sørge for mer finansiering av norsk audiovisuelt innhold, blant annet fra de internasjonale strømmetjenestene.

Det foreslås økt bevilgning med 12 mill. kroner til Norsk filminstitutts satsing på talentutvikling, samt en økning på 4,8 mill. kroner til satsing på dataspill. Vi er positive til denne satsingen og bevilgningene, men opplever at statsbudsjettet ikke tar høyde for de virkelig store utfordringene som filmfondet står ovenfor i sammenheng med covid 19. Det er et stort behov for en garantiordning som sikrer inntektstapet og ekstrautgiftene som påløper i forbindelse med produksjoner under koronakrisen. NFI har nylig offentliggjort at de setter av midler til en slik garantiordning, men det vil si at NFI tar midler fra fremtidige prosjekter og potensielt tapper filmfondet for midler på grunn av krisen. Statsbudsjettet burde komme filmbransjen i møte med slike midler på lik linje som de hjelper andre kulturfelt, slik de gjør med stimuleringsordningen for kulturlivet. Alternativt kan det sendes signaler i statsbudsjettet om at filmfondet kan overskrides mot lovnad at dette kompenseres når inntektstapet er dokumentert, slik at NFI kan være trygg på at det blir ekstrabevilgninger.

Forslag til merkad: Familie- og kulturkomiteen ber om 50 millioner til en garantiordning for filmfeltet.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Stipendkomiteene og Utvalget for statens kunstnerstipend rapporterer årlig om at et stort antall godt kvalifiserte søknader får avslag. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes kraftig.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk og vi har siden utvidelsen bedt om en høyere bevilgning for å favne de nye verkstypene. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen hvis det ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 10 millioner til de nye verkskategoriene.

Innspill til Kunnskapsdepartementets budsjettforslag, f.eks. under Programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning

Vi ber medlemmene av familie- og kulturkomiteen (og utdannings- og forskningskomiteen) ta stilling til Nordland film og kunstfagskoles prekære situasjon hvor de høsten 2022 vil være nedlagt dersom det ikke foreligger en midlertidig økonomisk bevilging over statsbudsjettet allerede 2021. En midlertidig økonomisk støtte vil gi NKFS tid til å gjennomføre en eventuell fusjon med en akkreditert institusjon eller søke om støtte på unntak under UH-loven §8.3 som trådte i kraft januar 2020. NKFS er et unikt bidrag innen kultur- og utdanningssektoren i Norge, og en nedleggelse vil bety at mangfoldet innenfor film- og kunstfeltet vil bli svekket.

Forslag til merknad: Vi ber om at NKFS blir finansiert over statsbudsjettet for 2021, med 36 mill. kroner til finansiering av 15 studieplasser i 4 år. Alternativt ber vi om at det bevilges 4,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021, med merknad om at resterende finansiering bevilges i kommende års budsjetter.

Vennlig hilsen 

Marianne Kleven, forbundsleder

Innspillsnotat til Høring til medlemmer av Familie og kulturkomiteen

• Mange foreldre har svært krevende meromsorg for sine barn som har ekstra utfordringer, enten de er av fysisk eller psykisk karakter.
• Noen foreldre blir foreldre og pårørende i det øyeblikket deres barn ankommer verden, og de kommer til å være det hele dets liv.
• De er en del av Norges 800 000 pårørende, som yter halvparten av omsorgen i norske kommuner for syke og pleietrengende i Norge.

Noen steder heter det pårørende – andre steder foreldre eller familien til sårbare grupper, atter andre steder snakker vi om foreldrestøtte. Det kommer an på hvilket departement det gjelder.

I 2020 skal det også komme en Pårørendestrategien med handlingsplan. Den omfatter minst 5 departement med tilhørende direktorater og fagmiljøer. Strategien nevnes 18 ganger i statsbudsjettet og det er noe uklart hvilket ansvar som ligger hos de ulike departement.

I Statsbudsjettet for 2021 så er ordet Pårørende nevnt 179 ganger, det er historisk mye i budsjettforslaget for Helse og omsorgsdepartementet. Midlene som er foreslått skal favne over store samfunnsutfordringer og viktige områder for pårørende sånn som: 

• - Pårørendestrategi med handlingsplan, Reformen Leve hele livet, Løpende pakkeforløp for ulike grupper, Den nye NOU om Kvinnehelse, BPA, i arbeid med psykisk helse og rus og Likeverdsreformen

Det er mye å følge med på og følge opp og ikke minst etterspørre:

• Pårørendestrategi og de andre reformene skal favne over alle pårørende uavhengig av hvem man er pårørende til og uansett alder på de pårørende, og uansett i hvilken kommune man bor.
• Den skal også sikre likestilling slik at disse foreldregruppene klarer å beholde tilhørighet til arbeidslivet og at det ikke er kvinnene som må slutte i jobb for å ta seg av barnet.
• Men – vi vet også at det enda ikke finnes noen plan eller tiltak for gruppen Unge pårørende – ungdom og unge voksne som skal klare å fullføre skole og få studiekompetanse, selv om de har omsorgsoppgaver i hjemmet.

For å vite om pårørendestrategien og alle andre tiltak blir gjennomført og bidrar til å bedre pårørende og familiers hverdag,  så trengs det en må noen følger med og kan gi tilbakemelding underveis til de ansvarlige og til politikerne som vedtar dette!

Dette fordrer en aktiv paraplyorganisasjon som tar rollen og følger opp hvordan kommunene tar i bruk og følger opp strategier, reformer, lovendringer og forskrifter på dette området. Paraplyorganisasjon innebærer å ha overblikket over et stort felt som pråørendeområdet er delt opp på. 

Pårørendealliansen er en  paraplyorganisasjon med nå over 30 medlemsorganisasjoner på tvers av pasient og pårørendeorganisasjoner, frivillige organisasjoner, ulike pårørendesenter, kompetanse og forskningsmiljøer, arbeidstager og arbeidsgiverorganisasjoner, stiftelser og private bedrifter, hvor alle hver på sin måte vil arbeide for å bedre vilkårene for pårørende. https://parorendealliansen.no/

 Pårørendealliansen gjennomføre jevnlig pårørendeundersøkelser, arrangerer fagseminarer og konferanser og driver utstrakt opplysnings og informasjonsarbeid. De er medlem og har styreplass i den europeiske pårørendeorganisasjonen. I 2020 er de representert i 15 forskjellige råd, komiteer, utvalg og referansegrupper.

Utfordringene våre nå er:

• – Vi har 2 stillinger med 2,4 millioner fra Helsedirektoratet gjennom tilskuddsmidler innen psykisk helse og rus. Dette dekker lønn og all drift , markedsføring, undersøkelser, rapporter, reiser mm.
• – Paraplyorganisasjonen som arbeider for 800 000 i en pårørende-situasjon som yter halvparten av omsorgen til våre syke i alle aldre, - og vi vokser raskt.
• – Vi har nå ikke ressurser til å vokse i takt med utviklingen og etterspørselen vi opplever fra mange hold. Dette viser fortsatt et udekket behov for vår innsats

Vi oppfordrer nå dere til å sikre at Pårørendealliansen får utført sitt arbeid med å følge opp PårørendeStrategien og handlingsplanen og alle andre reformer og strategier med mer, ved å støtte å sette oss inn med fast post på 5 millioner på SB2021, inn under Helse og omsorgsdepartementet!

På denne måten kan vi få gjort vårt arbeid med å følge opp og følge med på alt arbeid som skal gjøres med og for pårørende, også det som ligger inn under Barne og Familiedepartementet samt likestilling under Kulturdepartementet!

 Vi ser frem til høringen!

Mvh

Anita Vatland - leder             Anne Grethe Terjesen- fagsjef

Til Stortingets familie- og kulturkomite

Høringsnotat fra OperaNorge om Prop. 1 S (2020-2021), kap. 323, post 70

OperaNorge (ON) er interesseorganisasjonen for operafeltet. Våre 20 medlemmer, hvorav 12 mottar bevilgninger over statsbudsjettet, er spredt geografisk over hele landet. Seks operaselskap er dessuten medlem av NTO. Årlig produserer medlemmene opera av høy kvalitet i et mangfold av kunstneriske uttrykk og innfallsvinkler.

Telemarksforskings rapport Operasjon operanasjon fra 2016, bestilt av Kulturdepartementet, slår fast at

1. Distrikts- og regionoperainstitusjonene er viktige og relevante aktører i sine nærmiljø.
2. Distrikts- og regionopera når mål om høy kvalitet.

Et særtrekk ved ON er hvordan vårt største medlem, Den Norske Opera & Ballett, virker i et dynamisk og fruktbart samspill med alle de mindre selskapene landet rundt. Samtidig som operaen i Oslo er en betydelig ressurs for resten av landet, er de mindre selskapene ofte utviklingsarenaer for nye talenter som deretter tar skrittet ut på den store scenen i Bjørvika.

Våre medlemmer har samlet sett en omfattende og verdifull produksjonskompetanse som hvert år videreutvikles ettersom nye erfaringer driver operakunsten fremover. En kan derfor trygt si at ONs medlemmer bidrar til å demokratisere operakunsten når kunstneriske beslutninger foregår i fagmiljøer over hele landet.

Det er viktig for ON å understreke at medlemmenes årlige aktiviteter bidrar godt til målet om et likeverdig kulturtilbud i hele landet. Ikke minst har medlemmene gode strategier for å involvere barn og unge, både som publikum og utøvere. Denne høsten etablerer vi et nettverk for samarbeid og utvikling av barneproduksjoner. Et av våre medlemmer har utviklet en modell for universell utforming, slik at syns- og hørselshemmede også kan ha glede av operaforestillinger. Vi arbeider videre med inkludering av minoriteter, både foran, på og bak scenen.

Selv om vi alle er stolte av operahuset i Oslo, har operafeltet i Norge ennå ikke nådd sitt fulle potensial. Selskapene utenfor hovedstaden har små administrasjoner med 1–10 ansatte og nøkterne budsjetter som kun tillater et begrenset antall produksjoner per år, eller bare annethvert år.

Sammenlignet med tildelingene over statsbudsjettet til teaterinstitusjonene utenfor de største byene, ligger tilskuddene til våre medlemmer utenfor Oslo på et meget lavt nivå. Årsaken er nok at operafeltet er flere tiår yngre enn våre kolleger fra talescenen, og at vi derfor fortsatt er i voksealderen. I økende grad holder spriket mellom omsøkte midler og faktisk tildelte midler våre medlemmer tilbake i deres streben etter videreutvikling. Et talende eksempel er Opera Rogaland som mottar det minste beløpet av samtlige tildelinger over post 70, og kommer seg derfor vanskelig videre.

2021 blir nok heller ikke et normalår med tanke på koronasituasjonen. Vi er derfor svært takknemlige for ekstra stimuleringsmidler for første halvdel av året. Beregningsgrunnlaget for ordningen er billett- og kaféinntekter fra året 2019. Dette beregningsgrunnlaget er omstridt og det har allerede slått negativt ut for et av våre medlemmer. Utendørsprodusenten OscarsborgOperaen hadde et rekordår i 2019 og ifølge beregningsgrunnlaget mangler det 4 prosentpoeng for å komme inn under ordningen. Det er kritisk for et selskap med store svingninger i inntektene påvirket av vær og vind.

ABE-reformen går ubønnhørlig videre og rammer våre medlemmer utenfor hensikten. Administrasjonen, eller byråkratiet om man vil, i selskapene er allerede i utgangspunktet skåret ned til beinet. Noen har bare 1 ansatt. Likevel er selskapene underlagt et kutt på 0,5 % når ytterligere effektivisering rent faktisk ikke er mulig. I praksis er kuttet en nedskjæring av midler til den kunstneriske produksjonen.

Siden 2013 har de generelle tilskuddene over statsbudsjettet til operafeltet stagnert. Riktignok har det vært årlige rammeøkninger, men de har vært så små at de ikke har holdt tritt med den generelle lønns- og prisutviklingen. Som NTO påpeker, er rammevilkårene gjenstand for en svak realnedgang, hvilket igjen reduserer medlemmenes handlingsrom. ON ser med bekymring på at fundamentet under den nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling av levende musikk- og scenekunst ikke er bedre sikret.

Forutsigbare rammevilkår gir trygghet til våre medlemmer og et variert og godt tilbud til vårt publikum. Bortfallet av fordelingsnøkler fører til usikkerhet og engstelse for hvordan fremtidens tilskudd av offentlige midler vil bli. Et scenario der kommunene og fylkene ser seg nødt til å forfordele våre medlemmer i konkurranse med andre lovpålagte oppgaver, er lett å se for seg. Fordelingsnøklene var en garanti for at alle forvaltningsnivåene bidro med sitt til våre medlemmer med delt finansiering.

Oppsummert ber OperaNorge Stortinget om følgende:

• Bidra til at ordningen med faste fordelingsnøkler videreføres
• Bidra til at ABE-reformen avvikles
• Bidra til å styrke et operafelt i vekst
• Bidra til at beregningsgrunnlaget av kompenserende tiltak for institusjonene, dersom tiltakene videreføres, justeres slik at de treffer bedre

Forøvrig stiller ON seg bak NTOs Uttalelse om statsbudsjettet 2021.

På vegne av OperaNorge,

(sign.)

Nicolai Riise

styreleder

Bergen, 15. oktober 2020

Viken filmsenter og de andre regionale filmsentrene utgjør en stor og vesentlig del av den nasjonale film- og dataspillpolitikken. Norsk filminstitutt har beregnet at regionale filmsentre gjennom sine tilskudd og initiativ årlig bidrar til en bredde av utvikling og produksjon som samlet har et budsjettvolum like stort som samlet volum av norsk kinofilm. Vi mener dette viser regionale filmsentres betydning for en bredt basert utvikling og profesjonalisering av bransjene.

I lys av det innebærer den foreslåtte økningen på 2,3% i tilførte midler for 2021 ikke en styrket satsing for regionale sentre, slik avsnittet Mål og strategier for 2021 legger opp til. I dette avsnittet foreslår Regjeringen å styrke arbeidet med talentutvikling. Videre foreslås det en styrket satsing for unge opp til 19 år, og behovet for en bredere rekruttering med et mangfoldsperspektiv understrekes. Det ønskes et større geografisk og kulturelt mangfold i bransjene.

Viken filmsenter eies av Viken fylkeskommune og Oslo kommune. I denne regionen har vi årelang erfaring i målrettet arbeid for nettopp disse aldersgruppene og områdene. Viken filmsenter har spesielt lagt vekt på dette på bakgrunn av vår regions spesielle posisjon:

• En høy andel av nyutdannede talenter bor i, eller kommer til, vår region.
• En fjerdedel av landets befolkning med innvandringsbakgrunn bor i vår region.
• En tredjedel av landets unge i aldersgruppen 10-19 år bor i vår region. 

Viken filmsenter stiller seg helhjertet bak Regjeringens forslag om styrking av talentutvikling og bredere rekruttering - men ser ikke at denne målsetningen følges opp med økte midler til å gjennomføre dette. Regionale filmsentre trenger et reelt løft i 2021. Vi representerer bransjer der covid-19-pandemien har truffet hardt.

 Videre skrives det i Prop. 1S at Kulturdepartementet skal evaluere satsingen på regionale filmsentre. Vi har forstått at Norsk filminstitutt har fått i oppdrag å gjennomføre dette. I samarbeid med instituttet vil vi få en klargjøring av hvordan de statlige tilskuddsmidlene kan bidra til å oppnå målene for satsingen. Vi er overbevist om at en styrking av regionale filmsentre vil bidra til å løfte filmmangfoldet i hele landet.

Viken filmsenter ser fram til en evaluering og klargjøring av den regionale satsingen på film- og dataspillområdet. Regionene i Norge er ulike i sine forutsetninger og utfordringer, men bidrar til sammen vesentlig til utvikling og produksjon. Vi forutsetter at en gjennomgang av den regionale satsingen gjenspeiles i økte midler i kommende års budsjett.

Ånund Austenå, daglig leder, Viken filmsenter - oktober 2020

Til: Familie- og kulturkomiteen 

Innspill fra Blå Kors til arbeidet med statsbudsjettet for 2021  

Blå Kors arbeider med og for mennesker som strever med å mestre hverdagen. Vi retter oss spesielt mot dem som på grunn av egen eller andres rus eller spillavhengighet er i en vanskelig livssituasjon. Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt mot barn og unge, samt behandling og oppfølging etter behandling. Som ideell aktør har Blå Kors i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet.  

Vi håper Regjeringen kan finne rom i statsbudsjettet til viktige satsinger for noen av de mest sårbare barna og familiene.  Vi har følgende prioritering på barne- og familieområdet:     

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak, Post 61  

Nasjonal tilskuddordning for å inkludere barn og unge –Blå Kors Barnas Stasjon 

Blå Kors Barnas Stasjon er et tilbud til familier med barn 0-12 år i sårbare livssituasjoner, ofte knyttet til lavinntektsutfordringer, psykisk helse og rus. Barnas Stasjon har fokus på tidlig innsats. Det gis tilbud om foreldrestøtte og aktiviteter som gir mestring, nettverk og opplevelser.  Virksomhetene jobber målrettet både med barna og deres foreldre. Dette er et lavterskeltilbud, noe som betyr at alle som har et ønske om å skape en endring for sitt barn og sin familie, kan benytte seg av tilbudet som er helt gratis. Barnas stasjon er lokalisert i ti kommuner.  

I 2019 hadde nærmere 800 familier oppfølging fra våre stasjoner. Det er stor interesse for og søkning til Barnas stasjon.   Blå Kors Barnas Stasjon har gitt tilbud og møtt barn, voksne og familier under hele koronapandemien.  I 2020 mottok vi 46 MNOK til vårt arbeid, og i tillegg 14,825 MNOK i ekstratilskudd grunnet pandemien.   

For å opprettholde og videreutvikle dette viktige tilbudet ber Blå Kors om følgende i Statsbudsjettet 2021:  

• Opprettholde tjenestetilbudet påeksisterende stasjoner på samme nivå som i 2020 på 46 MNOK, pris- og lønnsjustert.    
• Etablering av en filial i Moss, samt styrke filialene i Lyngdalog Mandal. Dette har en kostnadsramme på 3 MNOK.   
• Videreutviklertilbudet 9-12 år for mestring, selvhjelp og familiesamspill som er startet på ekstramidler pandemien. 11 MNOK. 

Ferietilbud for familier med rusavhengighet og psykiske utfordringer tett på livet   

Blå Kors Ferier er et landsdekkende tilbud til sårbare og vanskeligstilte barnefamilier, der barna ofte opplever at foreldrene ikke evner, har overskudd eller har midler til å skape gode og trygge ferie- og fritidsopplevelser for familien. Dette kan skyldes rus eller psykiske utfordringer. Tilbudet gis til familier som ikke har tilbud fra Barnas Stasjon.    

I 2020 har vi fått tildelt 3 MNOK til dette arbeidet.  Vi søkte om ekstratilskudd på 4,8 MNOK grunnet koronasituasjonen, som ble innvilget. Feriearbeidet finansieres også med egne innsamlede midler.   

I 2019 søkte nærmere 2 350 personer om å delta, hvorav 1/3 av de kvalifiserte fikk et ferietilbud gjennom Blå Kors.  I 2020 har så langt 3200 søkt om å delta og så langt har vi klart å gi tilbud til 1437 personer, ca 45%. I tillegg kommer de siste høstferiene, weekender frem mot jul, pluss 2 juleferier. 

For å opprettholde og styrke dette viktige tilbudet ber Blå Kors om følgende:  

• Budsjettmidler øremerket til Ferietilbudøkes til 6 MNOK slik at vi kan redusere ventelistene og gi 2/3 deler av de som søker og er berettiget et ferietilbud.  

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær, organisasjon. Organisasjonen arbeider med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vi har 27 000 medlemmer og 500 helselag og demensforeninger over hele landet.  

Vårt viktigste innspill til statsbudsjettet for 2021 er: 

• Sørg for planlagt opptrapping av momskompensasjonsordningen  
• Innfør en regelstyrt ordning for momskompensasjonsordningen 

• Bruk mekanismene i momskompensasjonsordningen til fordeling av koronastøttemidler til frivilligheten, framfor ensidig bruk av søknadsordninger 

Momskompensasjon til frivillige organisasjoner, Kapittel 315, post 70 

Frivilligheten har lenge stått sammen om kravet om full momskompensasjon, for å fjerne skatt på frivillighet og aktivitet i vår regi.  Regjeringen foreslår å øke momskompensasjonen til 1,8 milliarder kroner. Dette er i tråd med hva som tidligere er lovet i Frivillighetsmeldingen. Dette gir en anslått avkortning på 16,1 prosent. Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter kravet fra Frivillighet Norge om at:  

• Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning» med tydelig føring om at Stortinget legger til grunn at organisasjoner med rett på mva-kompensasjon etter kap. 315 post 70, for 2021 skal innvilges kompensasjon på 85% av momsutgifter i 2020 basert på gjeldende beregningsordning.  

Følgende opptrappingsplan legges videre til grunn: 

• momskompensasjonen rettighetsfestes på 90 % av momsutgiftene i statsbudsjettet 2022 
• momskompensasjonen rettighetsfestes på 95 % av momsutgiftene i statsbudsjettet 2023 
• momskompensasjonen rettighetsfestes på 100 % av momsutgiftene i statsbudsjettet 2024 

Vi ber også om at ordningen gjøres regelstyrt.  

Støttemidler i koronatiden , kapittel 325, post 77 

Regjeringen setter i statsbudsjettet av 1,185 milliarder kroner til stimuleringstiltak for frivilligheten og idretten med mål om å øke aktivitetsnivået. Midlene gjelder første halvår av 2021. 

Det er positivt at regjeringen fortsetter å støtte frivilligheten og idretten gjennom en svært krevende periode. Samtidig er det viktig at støtten innrettes slik at den blir treffsikker og brukervennlig. For flere av de ordningene som har vært iverksatt så langt, har mange organisasjoner opplevd at dette ikke har møtt deres egenart eller behov, eller at det har krevd omfattende innsats for å få tilgang til slik pengestøtte.  

En av de største utfordringene for mange organisasjoner nå er å få i gang aktivitet igjen, i versjoner som er tilpasset til gjeldende smittevernregimer eller gjennom digitale alternativer. Dette krever omstilling, innsats og har en kostnadsside. Mens mange av tilskuddsordningene som har kommet har vært basert på søknader og prosjekter, er ønsket fra frivilligheten mer støtte til drift, slik at innsatsen kan rettes inn mot å få i gang ordinær virksomhet framfor iverksetting av kortvarige prosjekter. 

Vi støtter derfor Frivillighet Norges forslag om at 1/3 av midlene satt av til stimuleringstiltak for frivilligheten kanaliseres gjennom mekanismen for momskompensasjonsordningen, slik at organisasjonene på en rask og ubyråkratisk måte kan få midler til å få i gang viktige tilbud for medlemmer og målgrupper.   

Fritidskortordningen, kapittel 846, post 61  

Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for at regjeringen ønsker å gjøre det enklere for barn og unge å delta i fritidsaktiviteter. Vi vet at ulikhet i deltakelse er med på å forsterke en situasjon som også gir ulikhet i helse. Vi er positive til universelt utformede tiltak som treffer de som trenger det mest, og forebygger at andre havner i sårbarhet.  Det er viktig at ordningen dekker den reelle avgiften knyttet til deltakelse, slik at det ikke blir støtte til de som allerede deltar. I evalueringen som skal foregå i 2021 er det også nødvendig å se på eventuelle konsekvenser for kommunenes øvrige tilbud hvis ordningen krever høy lokal finansiering, samt hvordan unngå at frivilligheten og andre tilbydere av fritidsaktiviteter skreddersyr aktiviteter for å motta midler.  

Barnetrygd, kapittel 845, post 70 

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke barnetrygden for barn mellom 0-6 år, samt øke den veiledende satsen for sosialhjelp for barnefamilier 0-5 år tilsvarende den økte summen. Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter økningen i barnetrygd, men mener den må gjelde for alle barn opp til 18 år, og at det må lovfestes at barnetrygden ikke skal avkortes mot sosialhjelpen. I statsbudsjettet står det at fritidskortet er sammen med økningen i barnetrygd for barn under 6 år et viktig tiltak i innsatsen mot barnefattigdom. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det er viktig å presisere at barnetrygd er en økonomisk ytelse som kan løfte familier ut av lavinntektsgrensen, mens fritidskortet er et tiltak som kan motvirke konsekvensene av å leve i fattigdom.  

Den digitale utviklingen i samfunnet skjer med stor kraft, og finansmarkedet har endret seg radikalt i takt med denne. Utviklingen berører forbrukerne i stor grad, og dermed er også forbrukerspørsmål en sentral del av finansnæringens arbeid. Finans Norge har et spesielt fokus på å trygge forbrukerne i digitaliseringen av finansmarkedet.

Finans Norge ber Stortingets familie- og kulturkomité særlig prioritere følgende:

• Bidra til å fremskynde utvidelse og forbedringer i gjeldsregistrene
• Sørge for at det bevilges nok ressurser til utflytting og omstilling av Forbrukertilsynet, samt til ordinær drift for å sikre godt forbrukervern og et velfungerende finansmarked.
• Sette søkelys på betydningen av å bevare et høyt sikkerhetsnivå på elektronisk ID og elektronisk signatur, som er en forutsetning for trygge digitale forbrukere.
  
  

Utvidelse og forbedringer av gjeldsregistrene må fremskyndes

Det har vært mye fokus på husholdningenes høye gjeldsnivå og gjeldsvekst de senere årene. Særlig har man vært bekymret for veksten i forbrukslån, og at noen forbrukere har tatt opp mer gjeld enn de kan håndtere. Flere tiltak er iverksatt, og de ser ut til å virke etter sin hensikt. Særlig har iverksettelsen av gjeldsregistrene fra 1. juli 2019 vært effektiv. Når kreditorer kan hente informasjon om lånesøkerens gjeldssituasjon i registrene, kan de gjøre en bedre og mer riktig kredittvurdering av søkeren. Når det er etablert et så godt verktøy som gjeldsregistrene nå viser seg å være, bør man også sørge for at registrene blir så gode som mulig.

Våren 2020 mente en samlet finanskomité på Stortinget at gjeldsregistrene må utvides til å omfatte all gjeld, ikke bare forbrukslån. Det er Finans Norge enig i, og vi mener det bør gjøres raskt. Finans Norge har også tatt til orde for at lån til forbruker som ytes via folkefinansieringsplattformer må omfattes. I dag er det ingen plikt til å rapportere inn slike lån til registrene, og folkefinansieringsplattformene har heller ikke anledning til å hente ut informasjon fra registrene for å vurdere hvorvidt de bør formidle lån til en forbruker som søker om det. Det kan føre til at en forbruker som ikke får lån i en ordinær bank kan pådra seg uhåndterlig gjeld gjennom lån i en slik plattform. Det kan også føre til at det oppstår et gråmarked for kreditt på siden av det ordinære markedet.

Regjeringen har tidligere varslet at alle utvidelser og forbedringer av gjeldsregistrene må vente til en gjennomgang av gjeldsinformasjonsloven i 2021. En slik gjennomgang er imidlertid ikke nevnt blant de prioriterte oppgavene til Barne- og familiedepartementet i budsjettproposisjonen.

Forbrukertilsyn og finansmarkedet

Finans Norge er opptatt av et ryddig finansmarked for både forbrukere og finansinstitusjoner. Forbrukertilsynet er en av flere tilsynsmyndigheter som gjør en viktig jobb for å bidra til dette.

Det er viktig at tilsynsarbeidet ikke blir vesentlig svekket i forbindelse med flytting av Forbrukertilsynet til Grenland og overføring av klagebehandlingstilbudet fra Forbrukerrådet, Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklagenemda til tilsynet. Vi kan ikke se at tilsynet heller i 2021 er tilgodesett med midler for den overgangsperioden de nå står oppe i, og er spørrende til om dette ikke vil ha negativ betydning for tilsynsoppgavene. Vi er også spørrende til at Forbrukertilsynet, som nå både skal drive preventivt tilsynsarbeid etter markedsføringsloven, etterfølgende mekling i forbrukersaker (overført fra Forbrukerrådet), drive sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklagenemnden (tidligere eget organ) og ha ansvaret for forbrukertvister over landegrensene i Europa (tidligere eget organ) er tilgodesett med et relativt lavt budsjett sammenlignet med Forbrukerrådet, som nå avstår oppgaver til Forbrukertilsynet og som skal rendyrkes som en ren interessepolitisk organisasjon. Finans Norge vil bemerke at bare med vedtakelsen av ny finansavtalelov nå før jul, må alle mønsterkontraktene for alle banktjenester reforhandles med Forbrukertilsynet. Vi regner også med at det med ny lovgivning kan oppstå flere tvister mellom banker og forbrukere som må mekles hos Forbrukertilsynet. Vi er bekymret for om tilsynet har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til dette, både på grunn av utflytting og omstilling, men også på grunn av det forholdsvis beskjedne budsjettet til ordinær drift.

Høyt sikkerhetsnivå på elektronisk ID og elektronisk signatur er en forutsetning for trygge digitale forbrukere

Regjeringen foreslår 1,5 milliarder kroner til digitalisering, og viser at de ønsker fortsatt digitalisering av offentlig og privat sektor. Finansnæringen er en viktig bidragsyter til at det norske samfunnet både er i forkant av digital utvikling, og for videre digital utvikling.

Samarbeid mellom det offentlige og private om gode digitale løsninger vil sikre både mer brukervennlige og effektive løsninger. Samtidig er det viktig at det offentlige har en helhetlig tilnærming til digitalisering, og ikke samtidig gjennomfører reguleringer som bremser eller vil være til hinder for digitalisering.

Digitaliseringen av samfunnet bygger på en forutsetning om at det finnes et sterkt system for elektronisk identifikasjon og elektronisk signatur. En helhetlig og god ID-forvaltning er en viktig forutsetning for myndighetenes og næringens arbeid med å forebygge og avdekke kriminalitet. Herunder er det en særlig viktig oppgave at myndighetene bidrar til å opprettholde et regime som muliggjør et høyt sikkerhetsnivå for norske elektroniske ID-er og elektroniske signaturer, jf EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked. Finansnæringen har brukt over 1 milliard kroner og investerer årlig 200 millioner kroner i utvikling av BankID. Med sine vel 4 millioner brukere er BankID Norges mest brukte løsning for autentisering på nett både for private og offentlige tjenester. I forslag til ny finansavtalelov som nå ligger til behandling i Stortinget, er det foreslått ansvarsregler for misbruk av elektroniske signatur som vi er redde for at skal bidra til mer misbruk av, lavere tillit til, og dermed også til et lavere sikkerhetsnivå for BankID. Det er ikke gjennomført noen konsekvensanalyse av de foreslåtte endringene.

Finans Norge er bekymret over, og har advart mot, at forslaget til finansavtalelov kan bremse den utviklingen som regjeringen nå på andre måter ønsker å satse så sterkt på. Finans Norge mener ansvarsreglene for misbruk av elektronisk ID og elektronisk signatur må vurderes i en helhetlig sammenheng, for alle elektroniske IDer og elektroniske signaturer – ikke bare for BankID, og for alle bruksområder – ikke bare for finansielle avtaler.

Om Finans Norge og finansnæringen

Finans Norge er nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for finansnæringen i Norge og representerer om lag 240 finansbedrifter innenfor forsikring, bank og annen finansieringsvirksomhet. Samlet sysselsetter næringen 48.000 personer. Næringen står helt i frontlinjen av digitaliseringen og spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Finansnæringen er en betydelig næring for Norge som nasjon, både målt i verdiskapning, arbeidsplasser og forvaltningskapital. Finansnæringen representerer 2 prosent av sysselsettingen og 6 prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Samtidig er finanssektoren den fastlandsnæringen som betaler mest skatt både forholdsmessig og nominelt.

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

I regjeringens forslag til statsbudsjett økes momskompensasjonen til 1,8 mrd. i tråd med Frivillighetsmeldingen. Dette er en betydelig økning for 2020, og er positivt. Men dessverre bidrar ikke forslaget til å skape økt forutsigbarhet for frivillige organisasjoner i fremtiden. En samlet frivillighet har bedt om at momskompensasjonen gjøres til en regelstyrt ordning. Vi ber om at Stortinget vedtar regelstyring, sammen med en opptrappingsplan til full kompensasjon.

Frivillighet Norge ber om at:  

- Kapittel 315, post 70 tilføres teksten "overslagsbevilgning" med tydelig føring om at Stortinget legger til grunn at organisasjoner med rett på mva-kompensasjon etter kap. 315 post 70, for 2021 skal innvilges kompensasjon på 85% av momsutgifter i 2020 basert på gjeldende beregningsordning.

- Stortinget ber regjeringen legge følgende videre opptrappingsplan til grunn:

• momskompensasjonen rettighetsfestes på 90 % av momsutgiftene i statsbudsjettet 2022 
• momskompensasjonen rettighetsfestes på 95 % av momsutgiftene i statsbudsjettet 2023 
• momskompensasjonen rettighetsfestes på 100 % av momsutgiftene i statsbudsjettet 2024

- Kapittel 315, post 70 for 2021 økes med 21 500 000 kr ut over regjeringens forslag, for å dekke anslått behov for å sikre organisasjonene 85 % kompensasjon i 2021.

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

Regjeringen foreslår 1,185 mrd. til stimuleringsordning for frivillighet og idrett. Frivillighet Norge mener det er bra at regjeringen ser behovet for flere og ulike tiltak for å støtte organisasjonene når de nå må tilpasse drift og aktiviteter til ulike og endrende smittevernregler. Vi ønsker å presisere at det er viktig at disse ordningen treffer bredt. Vi vet at store deler av frivilligheten ikke har fått nytte av krisestøtten slik den har virket i vår og med endringer i høst.

I en kartlegging utført av Frivillighet Norge kommer det tydelig frem at korona har hatt en betydelig påvirkning på frivillige organisasjoner. Det meldes blant annet om økt press på administrative ressurser, økte kostnader ved arrangement og aktiviteter, utfordringer knyttet til lokaler med både størrelse og rengjøring og generell usikkerhet på grunn av situasjonen. Det er krevende å sette seg inn i nye støtteordninger, søke og tilpasse aktivitet. Det mange av organisasjonene trenger nå er mer penger til drift, kapasitet til å opprettholde kjernevirksomheten og til å gjennomføre aktiviteter som nå krever mer administrasjon. Det er også mange som vegrer seg for å planlegge arrangementer hvor de kan risikere å få kostnader for lokaler o.l. for noe som måtte avlyses i siste liten pga. endringer i smittesituasjon.

Frivillighet Norge ber Stortinget legge føringer for kap. 325, post 77, stimuleringstiltak for idrett og frivillighet om at:

- det ikke settes en minstegrense på 60 % statsstøtte for å kunne søke

- det ikke settes en beløpsgrense for å kunne motta stimuleringsmidler

- 1/3 av stimuleringsmidlene fordeles gjennom systemet for momskompensasjonsordningen

- Kulturdepartementet skal vurdere å bruke andre eksisterende ordninger til å fordele resten av stimuleringsmidlene på en enkel og ubyråkratisk måte. En aktuell måte å gjøre dette på er at:

• 1/6 fordeles via studieforbund
• 1/6 fordeles via Frifond organisasjon, hvorav en mindre andel til aktivitetsfremmende tiltak i regi av sentralleddet
• 1/3 forvaltes som en søkbar ordning hos Lottstift for kompensasjon for bortfall av inntekter. Denne skal og omfatte påførte kostnader ved lokale smitteutbrudd mv.

Frivillighetens år

I Frivillighetsmeldingen, som Stortinget behandlet våren 2019, varslet regjeringen at 2022 skal være Frivillighetens år. Frivillighet Norge har, av Kulturdepartementet, fått oppdraget med å koordinere forberedelsene og gjennomføringen av året. Det er bedt om fem millioner til planlegging i 2021. Regjeringen foreslår tre millioner. Det innebærer betydelig færre ressurser i forarbeidet til det som vi håper blir et år som skal feire den særegne posisjonen frivilligheten og dugnadsånden har i Norge.

Frivillighet Norge ber om at Stortinget øker post 78, under kapittel 315 med 2 millioner kroner til Frivillighetens år.

Ungfritid.no

Frivillighet Norge er positiv til Fritidskortet og ønsker å bidra til utviklingen av dette. Men økonomi er kun én barriere som hindrer deltakelse i fritidsaktiviteter. For å øke deltakelsen blant barn som ikke deltar i dag, er det også viktig at aktivitetene er reelt tilgjengelige, oppleves relevante og at god informasjon om aktivitetene og organisasjonene er lett å finne.

Frivillighet Norge utvikler i samarbeid med medlemsorganisasjonene våre Ungfritid.no som en gratis nasjonal digital oppslagstavle hvor frivillige organisasjoner, lokale lag og foreninger kan synligjøre varige fritidsaktiviteter for alle barn og unge. Her vil alle tilgjengelige aktiviteter i nærmiljøet synliggjøres på en enkel og god måte.

I tillegg til at barn, ungdom og foresatte trenger å enkelt få oversikt over aktivitetstilbudet i sitt lokalsamfunn, trenger organisasjonene kapasitet og kompetanse for å kunne ta imot flere og nye grupper. Dette er også en del av Ungfritid.no prosjektet. Frivillighet Norge vil utvikle materiell for å sikre at tilbydere av aktivitet er klare til å rekruttere å ta imot nye barn og unge.

Sparebankstiftelsen DNB og Frivillighet Norge har finansiert utviklingen av Ungfritid.no og Bufdir har gitt tilskudd til implementering. Nå er det behov for midler til drift og synliggjøring.

Frivillighet Norge ber om at Stortinget øker kap. 846 post 61 med 5 millioner øremerket til Ungfritid.no

Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for personer med diabetes og andre som er interessert i diabetes. 

Om lag 4 % av befolkningen i Norge anslås å ha en diabetesdiagnose. Rundt 28.000 har diabetes type 1 og ca. 220.000 har diabetes type 2. I tillegg har mange diabetes type 2 uten å vite om det.  

Diabetes er en alvorlig og kompleks sykdom. For både diabetes type 1 og type 2 kan mangelfull blodsukkerkontroll gi store komplikasjoner i hjerte, øyne, nyrer og føtter. På grunn av komplikasjonene har personer med diabetes en lavere forventet levealder enn resten av befolkningen.   

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. Covid-19

(Kap. 325, post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19)

Diabetesforbundet er positive til at det settes av en betydelig sum i stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett i forbindelse med covid-19-pandemien. Vi er likevel bekymret for at stimuleringsmidlene vil fordeles på en måte som ikke møter frivillighetens behov slik situasjonen er nå.

Organisasjoner som Diabetesforbundet jobber allerede på spreng med å omstille sin virksomhet og finne nye løsninger for å møte behovene til sine medlemmer og frivillige. Covid-19-pandemien har for Diabetesforbundet ført til en fullstendig omlegging av aktiviteter og drift i lokale lag og foreninger. Våre medlemmer og frivillige er hovedsakelig personer med høy risiko for å få alvorlig forløp av covid-19 og all virksomhet er derfor flyttet over på digitale flater. Dette har krevd mye av organisasjonen både i ervervelse av ny kompetanse og nytt utstyr. Av utstyr har det vært behov for både hardware og software, oppdatert PC-utstyr med lydenheter og kamera i tillegg til abonnementer på møteløsninger.

Å ta i bruk dette utstyret krever igjen ny kompetanse hos ansatte og opplæring av de frivillige. Arbeidet med å lære opp frivillige har vært svært ressurskrevende, både tidsmessig og økonomisk. All nasjonal kursvirksomhet for å kvalitetssikre og lære opp nye frivillige må omarbeides og tilpasses, både innholdsmessig og nivåmessig. Det er mye digital kompetanse som må på plass for å skape de enkleste møteplasser og former for aktivitet.    

Stimuleringsmidler som har kommet til frivilligheten i forbindelse med covid-19-pandemien har blitt fordelt gjennom tilskuddsordninger hvor man kan søke på midler til spesifikke prosjekter. Søkbare prosjektmidler krever store administrative ressurser hos mottakerorganisasjonene og fremstår som byråkratiske og tungvinte. Ordningene med prosjektmidler treffer dårlig i situasjonen vi nå står i.

Diabetesforbundet representerer en av de store risikogruppene under covid-19. Våre medlemmer og frivillige faller utenfor kriteriene for midler fordi disse ofte innebærer  at de vil utsettes for økt smitterisiko. På bakgrunn av dette ønsker Diabetesforbundet en differensiering i tilskudd og tiltak mellom helsefrivilligheten og andre deler av frivilligheten.

Prosjektsøknader krever store ressurser både til søknadsskriving og rapportering. Søknadsprosesser er i tillegg tidkrevende og fordi man må vente på svar tar det ofte lenger tid før tiltak iverksettes. Dette er tid og ressurser organisasjonene trenger til den ekstra arbeidsmengden omstillingen og dagens situasjon krever. Tall fra Frivillighet Norge viser at 2 av 3 organisasjoner ikke har benyttet krisepakken for frivilligheten så langt. Det er fremdeles 80 millioner kroner igjen i to aktive programmer i Stiftelsen Dam der helsefrivilligheten kan søke om støtte til prosjekter i forbindelse med koronapandemien. Dette viser at de støtteordningene som har kommet i forbindelse med koronapandemien ikke møter behovene til de frivillige organisasjonene.

Som interesseorganisasjon for en av de store risikogruppene under covid-19 har vårt fokus, siden slutten av februar, vært å støtte opp om myndighetenes arbeid, og gi god og kvalitetssikret informasjon om korona og diabetes i alle kanaler. Diabetesforbundet, og mange organisasjoner med oss, har gjort en stor innsats for å bidra i dugnaden og har vist seg som svært viktige samarbeidspartnere til myndighetene under koronapandemien.

Omstilling og økt arbeidsmengde har vært gjeldende for alle våre virkeområder i denne situasjonen. Det betydelig økte behovet har i all hovedsak måtte møtes med det samme antall menneskelige ressurser som i en normalsituasjon. Det oppleves derfor som mangel på tillitt fra myndighetene at stimuleringsmidler som gis til frivilligheten fordeles gjennom søkbare prosjektmidler som krever ytterligere ressurser av organisasjonene. Det er de frivillige organisasjonene selv som kjenner sine medlemmers og frivilliges behov, og hvordan vi som organisasjoner best kan møte disse. 

Diabetesforbundet ber familie- og kulturkomiteen bidra til at

• den nye ordningen imøtekommer de faktiske behovene til organisasjonene i situasjonen vi nå står i
• bevilger støtte til omstilling fremfor å kreve ytterligere personal og administrasjonsressurser som prosjektmidler medfører.

Norsk Komponistforening (NKF) oversender her våre innspill til Prop. 1 S for budsjettåret 2021. Forslagene omhandler kapitlene 320, 323 og 325 i Kulturbudsjettet.

1: Kap. 320 post 74. Merknad til omorganiseringen av Kulturrådet

Kulturdepartementet foreslår gjennom Prop. 1 S en betydelig omstrukturering av forvaltningen av kulturfeltet. Blant annet er det foreslått å flytte flere ansvarsområder og oppgaver fra departementet til statsbudsjettet og til kap. 320 Norsk Kulturråd. I tillegg er det forslag om enkelte overflytninger fra Norsk kulturfond til departementet.

For oss ser det ut til at omstruktureringen innebærer en betydelig ansvarsoverføring til én instans (direktoratdelen av Kulturrådet), og vi synes det står i motstrid til at regjeringen i begge stortingsperiodene har snakket om maktspredning. Det er viktig at disse endringene får en nærmere redegjørelse, og at kulturfeltet er involvert. Komponistforeningen viser til Kunstnernettverkets forslag til merknad, som vi slutter oss til.

Det er oppsiktsvekkende at det kommer en omfattende restrukturering av hele kulturfeltet nå, midt i en pandemi. Det er også uheldig at endringene gjøres uten at problembeskrivelsen/ behovet for dem er redegjort for, uten noen konsekvensutredning og uten at kulturfeltet er spurt om råd. På spørsmål om prosessen, har vi kun fått knapp informasjon. Vi er ikke gjort kjent med at det er gjort noen høring i forbindelse med prosessen, og vi lurer også på om endringene har blitt redegjort for ovenfor Stortinget og Familie- og kulturkomiteen. For oss virker denne prosessen å ha vært svært lukket.

Det er behov for dialog om ulike prinsipielle forvaltnings- og styringsrelaterte forhold knyttet til denne omstruktureringen. Et slikt er prinsippet om armlengdes avstand. Vi ser argumentasjonen til departementet i budsjettforslaget om at endringene er ment å rendyrke Kulturfondet til prosjekter og tiltak som et faglig fritt organ. Det vurderer vi som fornuftig.

Samtidig ser det ut som at denne uttalte retningen fravikes i noen tilfeller. Blant annet er aktører som bør vurderes kunstfaglig og på samme vilkår som andre tilskuddsmottakere i Kulturfondet flyttet ut – uten at vi kan se prinsippene som ligger bak.

Vi deler blant annet av disse grunnene bekymringen med flere andre aktører på feltet – og vil her vise til innspill fra Kunstnernettverket, og fra Music Norway.

2: Kap. 320 post 55. Behov for en bevilgningsøkning til Kulturfondet

Kulturfondet har knapt vært indeksregulert de siste årene og det er behov for en større bevilgningsøkning. Kulturfondet forvalter det frie skapende og utøvende feltet, blant annet gjennom den viktigste ordningen for komponistene, støtte til bestillingsverk. I ordningen har det i perioden 2015-2019 vært en realnedgang eller stillstand i bevilgninger til bestillinger til komponistene vi representerer, nærmere beskrevet i vårt innspill til Kunstnermeldingen. I samme periode har medlemstallet i Norsk Komponistforening økt betraktelig. Uten en økt bevilgning har Kulturrådet heller ingen mulighet til å øke bevilgningene til bestilling av nye verk. Økningen bør i ordningen for støtte til bestillingsverk minimum tilsvare den samlede veksten i KPI siden 2015. Det forutsetter en større økning til fondet som helhet enn det som nå ligger i budsjettforslaget.

3: Kap 323 post 70. Behov for norsk musikk ved institusjonene

Det er foreslått en økning på 140 millioner til de store musikk- og scenekunstinstitusjonene. Begrunnelsen er at de ikke omfattes av andre kompensasjons- og stimuleringsordninger, og at det er ønskelig at de kan fortsette sin virksomhet til tross for lavere billettinntekter, som følger av smittevernsrestriksjonene. Slik Komponistforeningen oppfatter det, gir denne kompensasjonen en fordring til orkestrene om at de også bør bidra til at kunstnere som ikke omfattes tilstrekkelig av ordningene, har gode vilkår. De ordningene og kompensasjonene som har vært opprettet gjennom året, har i liten grad truffet komponister og norske opphavere, og det er derfor svært viktig for oss at orkestrene er seg bevisst bruken av norsk musikk. Orkestrene kan ta del i ansvaret for å opprettholde den musikalske næringskjeden ved å fremføre ny, norsk musikk, gjøre innspilinger av ny norsk musikk, eller andre typer prosjekter.

Vår repertoarundersøkelse fra 2019 viste også at orkestrene i særdeleshet tar lite ansvar for den nye musikken som skrives i Norge. Bare omlag 1 % av musikken de fremfører er urfremføringer, og i gjennomsnitt fremfører de 11 % musikk skrevet av en norsk komponist, med enkelte institusjoner som ligger langt under dette. Flere av dem har også en tilsvarende lav andel musikk skrevet de siste 30 år. Både den lave andelen norsk musikk og den lave andelen ny musikk viser at det er et stort forbedringspotensial når det gjelder å ivareta den norske kulturarven, og å sørge for muligheter for nyskaping og mangfold i vår egen samtid.

Vi vil derfor be komiteen om å presisere viktigheten av utvikling og fremføring av ny norsk musikk i forbindelse med bevilgningene innen kap. 323 post 70.

4: Kap 325 post 77. Flere varige stipendhjemler

Kunstnerstipend er et godt virkemiddel for å gjøre det mulig for våre medlemmer å opprettholde sin produksjon og slik bidra til økt aktivitet og ent mangfoldig musikkliv. Vi er glad for at det i budsjettet foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner til 309 stipend, hvorav 4 permanente nye hjemler. I den vanskelige situasjonen kunst- og kulturfeltet er i, er dette helt nødvendig for å kunne holde aktiviteten oppe. Samtidig mener vi at behovet for kontinuitet og forutsigbarhet ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Vi har tidligere spilt inn et behov for i alle fall 100 nye hjemler i løpet av 2020 og 2021. 37 er her realisert i forbindelse med bevilgningen på budsjettet for 2020. Det er dermed som et minimum behov for at 59 av de hjemlene som er foreslått som midlertidige for 2021, gjøres om til faste hjemler gjennom dette budsjettet.

Vi ber imidlertid departementet se på den helhetlige tilbakemeldingen fra Kunstnernettverket om det samme, med et skissert behov for totalt 200 nye hjemler over en femårsperiode. 

5: Kap. 325 post 77. Ekstraordinær bevilgning til TONO

Regjeringen foreslår å bruke 2, 25 milliarder til en stimuleringsordning for å sikre økt aktivitet på kulturfeltet. Komponistforeningen ser positivt på en slik ordning. Vi registrerer at det i budsjettdokumentet står at «Ordningen forutsetter at alle involverte underleverandører honoreres av arrangører i tråd med inngåtte avtaler» og senere at «målet er at hele næringskjeden tas i bruk». Komponistforeningen forutsetter at man med leverandører også innlemmer vederlag for bruk av musikk og at man ser på skaperne av innholdet som del av næringskjeden for musikalske opplevelser. Vi viser til vårt innspill til den midlertidige forskriften, hvor vi foreslår presiseringer for å sikre dette formålet.

Som TONO påpeker i sitt høringssvar, falt rettighetshavere utenom kompensasjonsordningen som var ment å skulle dekke tap for 2020 mellom mars og oktober. TONO viser i sitt innspill at tapene ikke begrenser seg til konsertmarkedet, men rammer opphavernes TONO-inntekter også fra andre markedsområder (som kino, kafeer, hoteller, treningssentre mv). Selv om den foreslåtte stimuleringsordningen antas å løse noen av utfordringene som kommer – gitt at stimuleringsordningen virker etter intensjonen og tilgodeser hele næringskjeden inkludert opphavere – vil ikke inntektstapet TONO allerede har lidd fra mars til oktober, dekkes opp. Disse tapene vil ramme norske komponister, sangtekstforfattere og deres musikkforlag i fullt monn i 2021. TONO har  beregnet et tap på om lag 60 millioner kroner for opphaverne på konsertområdet, og ber om at de tapene de beskriver kompenseres i 2021 gjennom en ekstraordinær bevilgning.

Komponistforeningen stiller seg forøvrig bak TONOs innspill og viser til dette for nærmere detaljer om beregninger av tap og detaljer om innretning av midler i en ekstraordinær bevilgning.

Familie- og kulturkomiteen, Statsbudsjettet 2021, kap. 320, Norsk kulturråd, post 74

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet prioritere en betydelig styrking av ROM for kunst og arkitekturs driftsbudsjett for å gjøre mer for flere. ROM jobber ambisiøst og konkret med tiltak og prosjekter som handler om mangfold, representasjon, klasse, rekruttering, barn og unge og nyskapende modeller for kunnskapsproduksjon for frilans kunstnere, arkitekter og skribenter – alt det som nevnes som hovedmål i kulturbudsjettet.

ROM ER DET ENESTE NORSKE GALLERIET SOM JOBBER I ET TVERRFAGLIG SPENN MELLOM KUNST, ARKITEKTUR OG STEDSUTVIKLING.

Prosjektene i vårt tverrfaglige fokus møter også andre samfunnsfag og -områder, som for eksempel zoologi, geologi, teknologi og språk. Vi er i selskap med svært få, men viktige, organisasjoner og institusjoner som jobber med formidling av arkitektur og stedsutvikling. Norsk arkitektur har en internasjonal posisjon og er en del av vår kulturarv som vi plikter å forvalte og videreutvikle, og ROM ser et tydelig behov for styrking av dette område fra både fagmiljø og publikum. ROM har i femten år vært en sentral aktør, med et svært stort potensiale for å gjøre mer for flere.

ROM har i dag fire ansatte på 1,2 årsverk (daglig og kunstnerisk leder 0,8). 1,2 årsverk dekker daglig ledelse, kunstneriske ledelse, økonomisk planlegging og oppfølging, produksjoner, drift- og vedlikehold, renhold, kommunikasjon- og pressearbeid, helgejobbing og eventjobbing på ettermiddager og kvelder. Når vi så har betalt husleie, har vi i underkant av hundre tusen kroner til resterende faste og varierende kostnader. ROM er som flere små kulturinstitusjoner avhengig av ekstern støtte i sine prosjekter, og jobber hardt og motivert for både ekstern prosjektstøtte og samarbeidsøkonomi. ROMs høye ambisjonsnivå, omstilling og økt aktivitetsnivå synliggjør et presserende behov for økte stillingsressurser. Vi ser mulighetsrommet -lokalt, nasjonalt og internasjonalt - som ROM kan fylle, og står klare til å bli en sentral kunnskapsprodusent i nært samarbeid med andre institusjoner og miljø.

Forslag til merknad: ROM er en liten og effektiv virksomhet som har alle forutsetninger for å være en felles plattform og møtested for ulike innfallsvinkler og stemmer innenfor arkitektur og stedsutvikling. For å nå høye målsetninger på vegne av et norsk fagmiljø, ber Familie- og kulturkomiteen om styrking av ROMs driftsbudsjett.

MANGFOLD I ARKITEKTUR OG STEDSUTVIKLING

ROM er med på krafttaket for mangfold. Vi må gjøre noe! er vårt samfunnsforpliktende program som retter søkelys mot manglende mangfoldighet i norsk arkitektur og stedsutvikling, både når det gjelder hva som produseres, og hvordan det skrives og snakkes om.

Etter sommerens Black Lives Matter – bevegelse, kan vi ikke se et samlet arkitekturfelt som tar en offentlig samtale med stemmer og motstemmer slik man ser i andre fagmiljø. De som skal bygge og planlegge for alle, og vi som skal formidle disse ideene, må kunne vise til sosiokulturell kompetanse som det trengs for å lage ting for alle grupper, og dette kan kun styrkes av å være mer inkluderende fagmiljø.  ROM var i juni med å løfte dette perspektivet ved å publisere teksten «Fra de andre nordmennene» av Tina Lam, og utlyse en åpen innsending på ideer til hvilke spørsmål, relevante prosjekter og ikke minst løsninger som bør trekkes frem i arbeidet vi står overfor. Vi har kommet i tett dialog med et fagmiljø som vi kjenner, men enda viktigere: med de stemmer som vi ikke kjenner. Programmet Vi må gjøre noe! vil ta form som utstillinger, tekster, podcast, workshops m.m. av og med kunstnere, filmskapere, arkitektkontorer, skribenter, institusjoner og organisasjoner.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet prioritere en betydelig styrking av ROMs driftsbudsjett for å jobbe langsiktig og strategisk med et substansielt bidrag til økt og bred representasjon i norsk arkitektur og stedsutvikling.   

BARN OG UNGE ER POTENSIELLE ARKITEKTER OG STEDSUTVIKLERE

ROM UNG er et formidlingsprogram som skal styrke kunnskapen blant barn og ungdom om arkitektur og steds-/byutviklings betydning for kultur, natur, landskap og klima. Gjennom erfaring og nærhet med arkitektens metodikk, kan barn og ungdom utvikle sin forståelse, undersøke uttrykk for sine ideer og evner, og være aktive bidragsytere og fornyere i samfunnet. En forutsetning for dette er at barn tidlig får tid og rom til å identifisere egne holdninger, oppleve mestring og få anerkjennelse for hvordan dette kommer til uttrykk. ROM UNG henger tett sammen med nevnte mangfoldsatsning. ROM retter våre formidlingsprosjekter, arkitekturskoler og workshoper mot barn og unge, nettopp for å bidra til at barn og unge ser på seg selv som mulige arkitekter og stedsutviklere, uavhengig av sosial og kulturell tilhørighet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet prioritere en betydelig styrking av ROMs driftsbudsjett for å kunne jobbe langsiktig og strategisk med et bredt spekter av samarbeidsparter om et nasjonalt løft på området.

NYSKAPENDE MODELLER FOR FORUTSIGBAR TVERRFAGLIG PRODUKSJON

ROM STUDIO er en nyskapende samarbeidsmodell for kunstnere, arkitekter, skribenter m.fl. og ROM som institusjon. ROM STUDIO handler om å inngå langsiktige samarbeid med frilansere og sørge for gode fordypende utviklingsvilkår for den enkelte. Disse inngår i ROM TEAM over en lengre periode, og ROMs oppgave er å legge til rette for nettverks- og kunnskapsutvikling mellom frilansere og institusjoner. Dette vil også inkludere dybdeforskning innen kunst, arkitektur og stedsutvikling, og følge opp et internasjonalt økt fokus på kunstnerisk forskning innen utdanningsinstitusjonene. ROM vil utvikle metodikk som ivaretar et «post-doc» perspektiv innen kunstnerisk forskning, og forskningsformidling til et bredt publikum.

ROM skal være i front for produksjon og formidling av kunst og arkitektur, og det fins ingen tilsvarende visningssteder i norsk sammenheng. I den ambisjonen – og med det ansvaret - ligger det en forpliktelse i jevnlig stille spørsmål til hvilken rolle vi som utstillingsinstitusjon spiller / skal spille. Koronapandemien har for kulturfeltet som de fleste sektorer synliggjort gallerienes sårbarhet og styrke. Nye strukturer og sosiale regler setter opp tempoet vårt når vi utvikler helt nye måter å tenke produksjon og formidling på.

Modellen skal legge til rette for sterkt faglig og forutsigbart utviklingsarbeid for aktørene, fornye ROMs institusjonelle plattform, og ha et utadrettet fokus på formidling av kunstnernes metodikk og kompetanse som relevant utover seg selv hos et bredt publikum. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet prioritere en betydelig styrking av ROMs driftsbudsjett for å jobbe strategisk og langsiktig med nye samarbeidsmodeller for det frie feltet av kunstnere, skribenter, arkitekter og m.fl.

ROM for kunst og arkitektur er en offensiv arena for utvikling og formidling av kunst og arkitektur. Vi skal være en eksperimenterende plattform og et levende møtested for et tverrfaglig miljø hvor man kan oppleve utstillinger, filmvisninger, debatter, foredrag og publikasjoner. Galleriet har siden 2005 vært lokalisert i Maridalsveien 3 i Oslo. Det gamle garasjeanlegget i de tidligere NORA fabrikklokalene ble renovert, og to gallerier, Galleri ROM (1987) og Institutt for Romkunst (1988), slo seg sammen for å bli et tverrfaglig møtested for kunst og arkitektur. Fem stiftelsesorganisasjoner sto bak sammenslåingen: Norske Kunsthåndverkere, Norske Billedkunstnere, Norske arkitekters Landsforbund, Norske Interiør- og møbeldesigneres Landsforening og Norske Landskapsarkitekters Landsforbund.

Vi antar i dag at Norsk tegnspråk snakkes av ca. 16.500-30.000 mennesker. Språket er ett av landets største og eldste minoritetsspråk. Gjennom årene har språket fått en veldig liten anerkjennelse – mye på grunn av misforståelsen om at et språk må være vokalt. Det er først de siste tiårene at tegnspråk har fått den anerkjennelsen som det fortjener. Nå foreligger det et forslag til «ei heilskapleg språklov og ei ny stortingsmelding om språk» som er til behandling hos familie og kulturkomiteen. Her får tegnspråk endelig en egen paragraf. Det er vi veldig glade og stolte over. Vi ber komiteen om å ta hensyn til hvor viktig språkloven er for tegnspråk og andre minoritetsspråkene når komiteen tar innstilling til den.

Dersom Stortinget vedtar språkloven så betyr det at staten tar på seg ansvaret i at tegnspråk er en menneskerettighet. Det er en menneskerettighet i å få utvikle og bruke det språket som man snakker.

Norges Døveforbund (NDF) får 2,6 millioner via kap. 326, post 73 «Språkorganisasjoner». Vi får 500.000 kroner ekstra i forhold til i fjor. Vi er glade for det, men likevel er det ikke nok. Vi har søkt om 4,35 millioner kroner og spesifiserte nøyaktig hva midlene skal gå til.

Tegnspråk skal få en egen paragraf, men er skadelidende av å ikke ha hatt anerkjennelse i årtier. For å reparere på skaden må vi ha en sterk språkorganisasjon som fungerer som en vaktbikkje. De midler vi har søkt om er allerede sterkt prioritert fra vår del og vil dekke minimumskravet for å bevare en kulturarv for Norge.

Vi vil styrke tre områder, men dette har vi ikke råd til per dags dato. Vi håper at komiteen øker tilskuddet til NDF så vi kan gjøre følgende:

1. Styrket tilbud til døve/hørselshemmede barn
2. Styrket språkholdning i storsamfunnet
3. Bygging av tegnspråkarenaer

1. Styrket tilbud til døve/hørselshemmede barn

Vi viser til språkstatus 2017, som ble utarbeidet av språkrådet:

Norsk teiknspråk er under press frå norsk talespråk, utviklinga på det medisinske fagfeltet og manglande kunnskap i kommunane. Regelverket bidreg ikkje alltid til å sikre rettane til teiknspråkbrukarane. Læreplanen i norsk teiknspråk for grunnskolen og vidaregåande skole skal reviderast. Høyrande barn av døve foreldre har framleis ingen språklege rettar og inga språkopplæring på førstespråket sitt.

Og Prop. 108L Lov om språk (språklova) 2019-2020 som sier

Eit sentralt språkpolitisk mål må derfor vere å gje så mange som mogleg tilgang til norsk teiknspråk. Det er ikke ei ulmpe for døve og hørselshemmede barn å lære teiknspråk. Tvert imot gjev det dei tilgang til felleskapen av teiknspråklege og alle teiknspråklege arenaer. For mange i denne gruppa vil også norsk teiknspråk vere den einaste reelle sjansen til å få eit fullt utvikla språk. (s 75)

I dag er de fleste døve og hørselshemmede barn integrert i normalt hørende skoler. De er ofte de eneste som bruker tegnspråk på skolene deres. Rettighetene deres er ofte veldig svekket. Vi ønsker å ha en egen stilling som har fokus på språket til døve/hørselshemmede barn og deres tegnspråkrettigheter.

Døve/hørselshemmede barn skal ha tilgang til tegnspråk uansett hvor de bor, men i dag varierer tilbudene veldig fra kommune til kommune. En døv/hørselshemmet elev som bor i Viken kan for eksempel i utgangspunktet ikke gå på Vetland skole for døve og hørselshemmede som har tegnspråk som skolespråk. Det til tross for at skolen er bare få kilometer unna. Enda verre er det for de som bor på de stedene der det er langt unna tegnspråktilbudene. Det finnes ikke egen stilling som jobber for dette fra brukers perspektiv. Vi søker om kr 700.000, - til en fulltidsstilling. Beløpet innebærer også reisevirksomhet.

2. Styrket språkholdning i storsamfunnet

Vi viser igjen til Språkstatus 2017:

Framleis ser vi fordommar og stor mangel på kunnskap om døve og høyrselshemma i Noreg, både blant fagfolk og i ålmenta.

Og Prop. 108L - Lov om språk (språklova) 2019-2020 som sier

Til liks med samer og kvener, som fekk straff på skulen for å bruke språket sitt, opplevde teiknspråkbrukarar språkundertrykking. (…) Dette er ikkje ein del av historia vi er stolte over. (side76)

Som en brukerorganisasjon sier vi oss enig i dette. Fordommer og stor mangel på kunnskap om døve og hørselshemmede hindrer norsk tegnspråk i å blomstre og vokse. Dessverre gjelder det fortsatt og ikke kun i historiske perspektivet.   

Vi ønsker å spre kunnskap om tegnspråk. En tanke er å opprette et spørsmål og svartjeneste der folk kan chatte og spørre kvalifiserte døve/hørselshemmede konsulenter som omhandler døve/hørselshemmede og tegnspråk, et slags ekspertpanel som jobber med å minske negative språkholdninger i storsamfunnet. Vi søker om 200.000 kr til informasjonsarbeid om tegnspråk og 300.000 kr til en prøveordning med ekspertpanel, til sammen kr 500.000, -.

3.Bygging av tegnspråkarenaer:

Tegnspråk er i en spesiell språksituasjon da de fleste døve/hørselshemmede barn fødes av hørende foreldre (95%) som ikke har noe kjennskap til tegnspråk. Språkoverføringer skjer derfor ikke på tradisjonelt vis fra foreldre til barn, men hovedsakelig på skolen. Etter at tre av fire døveskoler ble nedlagt i 2011 har tegnspråkarenaene blitt svake. Tidligere har det vært sterke tegnspråkarenaer på skolene der språket går fra en generasjon til neste. I dag må det skje i forbundets lokallag. Mange lokallag trenger støtte og oppfølgning for å bygge opp til å bli sterke tegnspråkarenaer. Det bes derfor om en egen stilling til dette. Vedkommende skal bistå lokallagene med å bygge ut tegnspråkarenaer med tidsriktige arrangementer og sosialt samvær på tegnspråk. Vi søker om kr 300.000, - til en 30% stilling inkl. reisekostnader.

Til sammen er det 1,5 millioner kroner. Nå må vi begrense våre aktiviteter da vi fikk 500.000 kr i stedet for 1,5 millioner. Resterende av vår ønskede økning går til styrking av teatertolking og vårt kulturarbeid. 

Ellers så forventer vi betydelig kapital til språkloven i neste statsbudsjettet hvis det blir vedtatt på Stortinget. Vi ser at det er nødvendig å styrke tegnspråkdelen i Språkrådet. Språkrådet gjør i dag utrolig viktig jobb for tegnspråk og vi ber om at denne delen styrkes.

Petter Noddeland                                                
Generalsekretær,
Norges Døveforbund

Øremerkede midler til flere ansatte i barnevernet
Kapittel 854 (Kommunalt barnevern) i Prop. 1 S (2020-2021) for Barne- og familiedepartementet

Barneombudet ber om at det øremerkes midler til flere ansatte i barnevernet. I statsbudsjettet for 2021 overlater regjeringen til kommunene å styrke det kommunale barnevernet.  Dette til tross for at det i statsbudsjettet anerkjennes at det er kapasitetsutfordringer i mange barneverntjenester.  Aktivitetsveksten i barnevernet har vært stor de siste årene. Antall bekymringsmeldinger har økt med 56 prosent mellom 2008 og 2019. Barnevernet har også fått flere og mer krevende lovpålagte arbeidsoppgaver. Det vil i tillegg komme enda flere oppgaver med ny barnevernlov, som nå er til behandling i Barne- og familiedepartementet.  

Endring av ansvars- og finansieringsfordeling mellom stat og kommune (barnevernreformen) vil føre til at flere store oppgaver flyttes til kommunene. I 2019 kom delrapport 4 fra «Forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet».^[1] Rapporten viser hvor krevende det er å bygge opp en god barneverntjeneste og understreker behovet for økte ressurser i kommunalt barnevern. Det fremgår på side 95 at: «For kommunale barnevernstjenester med store behov for tiltak og manglende kapasitet vil økt ansvar, med større egenbetaling og flere oppgaver, i første rekke innebære økte utgifter og økt arbeidspress. Insentivene til reduserte kostnader vil styrkes, men handlingsrommet for å få det til vil reduseres med mindre barnevernet tilføres mer ressurser i en overgangsperiode». Rapporten viser tydelig behovet for øremerking av midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet. Høsten 2020 gjennomførte SOS-barnebyer en undersøkelse hvor 85 barnevernledere ble spurt om tilstanden i egen tjeneste.[2] Mer enn en av tre barnevernsledere svarte at deres barneverntjeneste ikke har kapasitet til å yte forebyggende tiltak til de familiene som trenger det, og halvparten mente de ikke var rustet for den kommende barnevernreformen. 

I en undersøkelse fra 2015 fremgår det at 80 prosent av ansatte i kommunalt barnevern opplever at stor arbeidsmengde hindrer dem i å gjøre en god nok jobb. Dette samsvarer med nyere tall som viser at 216 av landets 267 barneverntjenester har mer enn 15 barn per ansatt i gjennomsnitt. I NIFU-rapport 2017:28 sier to av tre barnevernledere at de ikke har nok saksbehandlere i sin tjeneste.[3] Kommunemonitoren til Bufdir viser at saksbehandlere i barnevernet kan ha ansvar for opptil 30-50 barn samtidig.[4] I Barneombudets rapport «De tror vi er shitkids» fra 2020 fant vi store mangler i barneverntjenestens oppfølging, noe som blant annet skyldes mangel på ansatte.[5]  

Barneombudet mener en bemanningsnorm vil være et nyttig statlig styringsverktøy. FO har lagt til grunn en øvre grense på 15 barn per saksbehandler. Barneombudet støtter dette. Ropstad har selv sagt til Stortinget at det må ansettes 1250 nye saksbehandlere i barnevernet for å nå nivået de ansatte mener er forsvarlig.[6] 

Flere tilsyn med barneverntjenesten de siste årene har avdekket alvorlige mangler i tjenesten, og vist til at barn ikke fått den nødvendige hjelpen de trenger. Barneombudet er bekymret for at barnevernreformen kan få alvorlige følger for en svært sårbar gruppe barn om det ikke settes av øremerkede midler til nye stillinger. Det er grunn til å minne om at det er et nasjonalt ansvar etter Grunnloven og FNs barnekonvensjon å sørge for at barn får den nødvendige beskyttelse og hjelp de trenger.  

15 millioner kroner til helsekartlegging 
Kapittel 855 i Prop. 1 S (2020-2021) for Barne- og familiedepartementet

I post 01 settes det av 20 millioner kroner til helsekartlegging av barn som plasseres utenfor hjemmet i barnevernet, i tillegg til 5 millioner kroner på HODs budsjett. Dette er et resultat av at Bufdir og Hdir i en rapport fra 2020 har anbefalt å lovfeste en plikt for barneverntjenesten til å be om helsekartlegging, med en korresponderende plikt for helsetjenestene til å gjennomføre kartleggingen.[7] At vi i dag ikke har en rutinemessig helsekartlegging, fører til at det offentlig overtar omsorgen for mange barn hvor de ikke vet hva barnet trenger av hjelp og oppfølgning. Dette har alvorlige konsekvenser for barn under offentlig omsorg. I rapporten fra direktoratene er det anslått at det vil koste 74 millioner kroner å gjennomføre kartlegging på landsbasis. Barneombudet ønsker at flest mulig barn må få hjelp allerede i 2021 og ber om at denne summen i første omgang økes med 15 millioner kroner. Vi forventer at beløpet økes ytterligere når rammene for kartleggingen er på plass. Barneombudet ber komiteen om å presisere at regjeringen må komme tilbake til Stortinget i 2021 med en plan for innføring av helsekartlegging over hele landet.

Avklaring av ansvaret for koordinering av arbeidet med en trygg digital hverdag
Barne- og familiedepartementets budsjett kapittel 11.10 og Kulturdepartementets budsjett kapittel 335

Barneombudet har tidligere bedt regjeringen om å koordinere arbeidet med trygg digital hverdag for barn og unge bedre og at ett departement tar ansvar for å koordinere innsatsen. Vi har også bedt om at det utarbeides en felles strategi for barns digitale hverdag. Vi viser her til vårt høynivåmøte 12. februar 2020, der samtlige politiske parti på Stortinget underskrev en erklæring.

Det er i dag over 20 statlige etater, herunder seks ulike departement som har et overlappende ansvar og tiltak rettet mot barns digitale liv. Dette gjelder både justis- helse-, utdanning, kultur-, kommune- og barne- og familiesektoren. Regjeringen har nå foreslått å gi Medietilsynet ansvaret for å utarbeide og følge opp en nasjonal strategi om barn og medier, og foreslår 1 million kroner til dette arbeidet på kapittel 335 i budsjettet for Kulturdepartementet.

Barneombudet mener at det å utarbeide en strategi som skal koordinere arbeidet i disse sektorene krever at ett departement får ansvaret for å koordinere arbeidet. Utarbeidelse av strategien må ligge på departementsnivå, noe som er tilfelle for de fleste strategier og handlingsplaner. Arbeidet med barns digitale hverdag bør, som Barne- og familiedepartementet understreker i sin budsjettproposisjon, bygge på et oppvekst- og barnerettighetsperspektiv. Barneombudet ber Familie- og kulturkomiteen presisere at arbeidet med å koordinere arbeidet med tryggere digital hverdag skal ledes av Barne- og familiedepartementet og at ansvaret med å utarbeide en nasjonal strategi skal ligge i departementet slik at det blir tydelig forankret på politisk nivå.  

Ved spørsmål kan seniorrådgiver Mathias Lia Nordmoen kontaktes på mathias@barneombudet.no eller tlf. 918 12 285. 

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/b87f5a6b0e05436587c9110d2ae75884/folgeevaluering-av-forsok-med-ny-ansvarsfordeling-pa-barnevernomradet_endelig-rapport-01102019.pdf#page95

[2]https://www.sos-barnebyer.no/ny-barnevernsrapport-mange-barn-og-familier-ikke-far-hjelp-tidlig-nok

[3] https://www.nifu.no/publications/1569768/

[4] https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern_kommunemonitor/#/00/dekningsgrad-og-kapasitet#antall-barn-med-undersokelser-eller-tiltak-per-arsverk-(2018)

[5]https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/De-tror-vi-er-shitkids.pdf

[6] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=76220

[7]https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005148

Norske festivaler registrerer med glede at det i år er blitt levert et kulturbudsjett der det er en reell økning i forhold til de foregående år.

Vi har følgende innspill til årets budsjett:

• Norske Festivaler bevilges 1,3 millioner i driftstilskudd over kapittel 320 - post 74
• Økte midler til festivaler under kapittel 320 - post 55
• Stimuleringsordningen under kapittel 325 - post 77.
• Merverdikompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner. Kapittel 315 – post 70

Kapittel 320 - post 74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Det er med stor glede vi nå registrerer at  mange av nettverksorganisasjonene er blitt tilbakeført til Kulturdepartementet. Dette er noe Norske festivaler har tatt opp i høringer og møter de siste årene sammen med de andre organisasjonene i arrangørforum. Samtidig er det en stor skuffelse at departementet ikke samtidig har tatt Norske festivaler inn i budsjettet. Da nettverksorganisasjonene i sin tid ble overført fra KUD til Kulturrådet var det med intensjonen at de her skulle bli ivaretatt og ikke bli plassert i forskjellige faggrupper der tilfeldigheter gjorde om de kom i et fagfelt med kompetanse til å vurdere en nettverksorganisasjon eller ikke. For Norske Festivaler betød dette at de i 2016 fikk av Kulturrådet en utfasing av NFs driftsstøtte. Resultatet er at NF er i sitt tredje år helt uten offentlig driftsstøtte, og som en konsekvens av dette har måttet redusere aktiviteten betraktelig. NFs administrasjon blir i dag drevet på frivillig basis og har pr. i dag ingen oppsparte midler.

NF mener at de gjentatte ganger har dokumentert nettverksorganisasjonens rolle i kunst- og kulturfeltet, og kvalitet og omfang i aktiviteter i tråd med uttalte mål og mener de igjen i fremtiden må kunne få offentlig driftsstøtte på lik linje med andre kompetanse- og interesseorganisasjoner.

NF har i dialog med Kulturrådet aldri fått noen antydning om at virksomheten ikke oppfyller kvalitetskravet.  Vi registrerer ellers at å være en «interesseorganisasjon» ikke er diskvalifiserende for andre søkere med interessearbeid som vedtektsfestet formål.

Dette året har virkelig bevist nytten av nettverksorganisasjonene. Ikke bare for medlemmene men i høyeste grad for både Kulturdepartementet og Kulturrådet for å kunne innhente nødvendig kunnskap for en rett situasjonsforståelse for utfordringene i kulturfeltet.. Uten Norske Festivaler ville offentlige myndigheter ikke hatt en dialogpartner som dekker hele sjangerbredden i festivalfeltet. Vårt arbeid skal bidra til mer bærekraftige kulturfestivaler.

NF er også som eneste norske nettverksorganisasjon medlem av de internasjonale nettverkene Nordic Baltic Festival Platform og European Festival Association. Gjennom NF får medlemmene mulighet til å delta på internasjonale festivalkonferanser og kursing. Dette er organisasjoner som mottar Nordiske og EU midler og som igjen medlemmene i NF  vil få tilgang på. Å gi Norske festivaler driftsstøtte vil underbygge mangfoldsbegrepet som regjeringen er opptatt av også innenfor organisasjonene.

Norske festivaler ber om å bli tatt inn på Kapittel 320 post 74 med en driftsstøtte på 1,3 millioner.

Kapittel 320 – Post 55

Norsk kulturfond

I byene og distrikts-Norge er de mange festivalene blitt en viktig faktor, ikke bare for kunstproduksjon og -formidling til et bredt publikum, men også for å styrke identitet, innovasjon og samhold. Her legges det ned et stort frivillig arbeid, et arbeid som vi mener er et av de viktigste innen kulturfeltet.

At økningen som er på tilskuddet til Norsk kulturfond ikke engang dekker lønns og prisveksten er bekymringsverdig. Dette åpner kun for rokkeringer av midler mellom eksisterende festivaler, eller støtte til nye festivaler ved at eksisterende festivaler får kutt. Festivalene har ikke blitt kompensert for lønns- og prisvekst på flere år.

Vi har fortsatt til gode å se resultatet av omleggingen av knutepunktordningen og hva det vil ha å si for festivalområdet som helhet. Uten tilføring av friske midler frykter vi en nedbygging av feltet, fremfor den satsingen det ble forespeilet å skulle bli med den nye festivalordningen. Vi har forståelse for at ikke alt kan gjøres gjennom et budsjettår, og ser frem til de mer spesifikke meldinger innen kulturfeltet som departementet flere ganger har sagt vil komme i ettertid av kulturmeldingen. Her håper vi på en egen festival-og arrangørmelding som  i ettertid følges opp med tiltak, samtidig som det er viktig å påse at tilskudd til kulturfestivaler i alle genre er ivaretatt. Vi savner en helhetlig festivalpolitikk: forvaltningsansvar og tilskuddsordninger er plassert ulike steder, noe som fordrer dialog og helhetsperspektiv. Norske Festivaler kan bidra til dette. 

Norske festivaler ber om en økt satsing på landets fantastiske festivaler gjennom en styrking av Kulturfondets midler til disse under kapittel 320 - post 55 . Det er viktig at kulturfestivaler innen alle kunstneriske sjangere blir godt ivaretatt og gitt gode utviklingsmuligheter. Vi ber om at det fremmes en egen helhetlig festivalmelding der alle typer kulturfestivaler er ivaretatt.

Kapittel 325 – Post 77

Stimuleringsordningen

Kulturlivet er blitt hardt truffet av koronapandemien dette året og NF setter stor pris på at regjeringen har tatt dette på alvor og har satt av 2,2 milliarder til en stimuleringsordning første halvår 2021for kultur, frivillighet og idrett. Samtidig varsles det en videreføring hvis behovet vedvarer.

Dessverre blir ikke kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere videreført i 2021. Ved oppblomstring av ny smitte så er det stor fare for at en må avlyse planlagte kulturarrangementer på kort varsel. Ved en slik situasjon vil det fortsatt være behov for kompensasjonsordninger siden dette ikke vil kunne dekkes av stimuleringsordningen. NF ber om at ovenfornevnte kompensasjonsordninger videreføres.

Kapittel 315 - Post 70

Momskompensasjon til frivillige organisasjoner

Regjeringen leverer på det de lovet i Frivillighetsmeldingen og har økt momskompensasjonen til frivillige organisasjoner med 119 millioner. Det er bra, men fortsatt langt unna full kompensasjon. Vårt krav er fortsatt full og rettighetsfestet momskompensasjon. 

Regjeringen øker tilskuddene på momskompensasjon til idrettsbygg med 104 millioner. Det er bra for idretten, men gjør dessverre at gapet mellom momskompensasjon til idrettsbygg og kulturbygg økes ytterligere. Vi ber om at momskompensasjonen økes på kulturbygg til samme nivå som idrettsbygg

Øivind Pedersen                                                                                                          Truls Sanaker

Styreleder Norske Festivaler                                                                             Daglig leder Norske Festivaler

(sign.)                                                                                                                                 (sign.)

Kontakt info:

Truls Sanaker

Mobil: 932 63 754

E-post: tsanaker@norwayfestivals.com

Danseinformasjonen er det nasjonale kompetansesenteret for dansekunst, og vi arbeider med å fremme og synliggjøre kunstarten. Vi er eneaksjonær i Dansens Hus og er samlokalisert med Dansens Hus på Vulkan i Oslo. Fra vi ble etablert i 1994 og frem til nå har vi vært finansiert over kulturbudsjettet, i de siste årene under kap. 323, post 78. Med budsjettforslaget er Danseinformasjonen, samt en rekke andre tiltak, flyttet til Kulturrådets portefølje, kap. 320, post 74.

Innledningsvis vil Danseinformasjonen understreke at vi finner det svært positivt at det er foreslått friske midler til dansekunsten, både til infrastruktur, kompanier og stipender. Det er svært gledelig og veldig viktig at de regionale kompetansesentrene for dans, som er sentrale i dansekunstens nasjonale infrastruktur, nå får økte tilskudd og større forutsigbarhet. Det er også viktig at regjeringen med dette budsjettforslaget anerkjenner at kompaniene i det frie feltet har behov for driftsmidler og langsiktighet, ved at to kompanier er foreslått inn i en ny post. Dette omtales som en forskuttering i påvente av scenekunststrategien, men det er et poeng at forskutteringen også skaper kulturpolitiske utfordringer, som f.eks. brudd på armlengdes avstand-prinsippet. Hvilke kriterier som ligger til grunn for utvelgelsen er ikke klargjort.

Kap. 320, post 55

I budsjettforslaget ser det ut til at fondsmidlene kun er blitt prisjustert, som betyr at det ikke blir mer midler til å skape kunst for i 2021. Skulle det vært en ordentlig dansesatsning i budsjettforslaget ville det vært en stor økning på denne posten, gjerne øremerket dans. Det er denne støtteordningen som treffer flest dansekunstnere, og det er også den som er mest presset etter omleggingen fra basisfinanseringsordningen til kunstnerskapsstøtten i 2019.

Kap. 320, post 74 og 75

I årets budsjettforslag er en rekke tiltak foreslått overført fra kulturbudsjettets 78-poster og fra Kulturfondet. Noen av forslagene er forståelige, mens andre ikke er det. Danseinformasjonen har i forkant av forslaget ikke hatt noen dialog med Kulturdepartementet, og vi visste ikke at dette ville bli foreslått. Gode argumenter for overføringen, annet enn likebehandling på tvers av fagfelt, er heller ikke synlig i budsjettforslaget. Danseinformasjonen stiller seg avventende til forslaget, og mener de kulturpolitiske konsekvensene av overføringen ikke er redegjort godt for.

Omleggingen vil gi enda et ledd i byråkratiseringskjeden, da vi med denne overføringen må rapportere til Kulturrådet, som igjen må rapportere til Kulturdepartementet. Tidligere har vi gjennom søknader, rapporteringer og møter hatt direkte kontakt med Kulturdepartementet. Denne omleggingen vil potensielt kunne føre til mindre kunnskap om det frie feltet i Kulturdepartementet. Spørsmålet er jo hva kulturpolitikerne skal bygge sin politikk på, dersom departementet med omleggingen får mindre innsikt og kunnskap om det frie scenekunstfeltet? I tillegg fører det til en maktsentralisering hos Kulturrådet som potensielt kan være svært uheldig.

Overføringen reiser en rekke spørsmål, som foreløpig er ubesvarte: Vil tiltakene på disse postene kunne søke andre ordninger i Kulturrådet (noe post 78-tiltakene ikke har kunnet tidligere)? Vil tilskuddene prisjusteres (KUD gjør dette, Kulturrådet gjør det sjelden eller aldri)? For noen av tiltakene på post 75 er det naturlig med en kunstnerisk vurdering, men hvordan er dette tenkt gjennomført?

En avklaring av formålet for disse postene er nødvendig, både for institusjonene og for de kunstneriske tiltakene. Det er viktig å presisere at dersom post 75 blir en ordning som utvides slik at flere kompanier blir inkludert, og at utvelgelsen skjer gjennom en kvalitetsvurdering, også av det kunstneriske, mener vi at dette kan dette bli en ny og viktig støtteordning for hele scenekunstfeltet. Danseinformasjonen har, sammen med Norske Dansekunstnere og Danse- og teatersentrum med flere anledninger pekt på mangler og utfordringer i dagens støtteordninger, men vi har samtidig bedt om at det i nye ordninger skal ligge en kvalitetsvurdering, også av det kunstneriske, til grunn.

En tydeliggjøring av hva Kulturrådet er og skal være er også nødvendig. Det er uklart hvorvidt administrasjonen, direktoratet og fondsforvaltningen skal fungere sammen eller adskilt.

Danseinformasjonen ser poenget om likebehandling og at omleggingen kan styrke kompetansen og kunnskapen om det frie feltet innad i Kulturrådet, men er usikker på hvordan det gagner scenekunstfeltet.

Vi er selvsagt svært takknemlig for den foreslåtte økningen til Danseinformasjonen, som blant annet vil gå til arbeidet med Dansearkivet og ivaretakelse og formidling av norsk dansehistorie (som vi fortalte om ved fjorårets høring, da vi hadde med oss et bilde av Anne Borg for å illustrere hvor lite kjent selv den nære dansehistorien er).

Kap. 329 Arkivformål

Dansearkivet er en unik samling med historisk materiale som forteller om den sceniske dansens utvikling i Norge. Danseinformasjonen har i arbeidet med Dansearkivet inngått formelle samarbeidsavtaler med Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Planen på sikt er at Dansearkivet vil være tilgjengelig på Digitalarkivet og arkivkatalogen vil være søkbar på Arkivportalen.no. Danseinformasjonen ser derfor svært positivt på den arkivsatsningen som har skjedd de siste årene.

Innspill til familie- og kulturkomiteen 

Prop 1 S (2020-2021) 

Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med lokallag rundt om i landet. Våre lokallag bidrar med å identifisere behov og finne praktiske løsninger på ulike utfordringer, bekjemper diskriminering og rasisme og bidra til et inkluderende samfunn. Lagene har lang erfaring med målrettede aktiviteter for å skape møteplasser, sikre deltakelse og hindre utenforskap. Norsk Folkehjelp ønsker å dele innspill på områder som er sentrale for vårt arbeid. 

Likestilling og ikke-diskriminering 

Kap 351 post 70 

Norsk Folkehjelp ønsker velkommen til en nasjonal tilskuddsordning i arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Vi har lenge jobbet for at tilskuddsordningene til frivillig virksomhet til enhver tid er tilpasset å bekjempe aktuelle samfunnsutfordringer. Diskriminering og økende rasisme og hatkriminalitet er en av våre største utfordringer for å lykkes med integreringen, men på grunn av manglende målretting av tilskuddsordningene har det frem til i dag vært krevende for frivilligheten å etablere bærekraftige tiltak for å forebygge og bekjempe denne tematikken. 

Behov for fleksible tilskuddsordninger som løser aktuelle samfunnsutfordringer Dårlige holdninger og uønskede handlinger skjer blant alle samfunnslag, i arbeidsmarkedet, på leiemarkedet, på byen og i hverdagen. Hele samfunnet, og alle i det, er ansvarlige for å bekjempe rasisme. Strukturelle forhold fører til at minoriteter systematisk kommer dårligere ut enn andre deler av befolkningen. Dette er et samfunnsproblem, som må bekjempes. Strukturell og sammensatt diskriminering er vanskelig å oppdage for den som ikke selv blir utsatt. Vi må derfor lytte og lære fra dem av oss som har erfaring på området.  

For å få bukt med rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, må de behandles som selvstendige problemer. Det er derfor positivt å se at regjeringen satser på å bygge opp et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, at det bevilges penger for å øke mangfoldet i arbeidslivet,, samt økt satsing på Dembra. Et annet avgjørende moment er forskningsressurser på tematikkene: Dembra LU blir videreført og det bevilges penger til forskning på hatkriminalitet. Tverrsektoriell satsing og forebyggende arbeid er helt nødvendig.  

Det ligger mye ansvar på frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet. For det er vi, de frivillige organisasjonene, som er i kontakt med lokalmiljøene. Regjeringen har uttalt at de vil bedre betingelsene for ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører slik at de kan bidra til å løse sosiale samfunnsutfordringer. Norsk Folkehjelp har etterlyst styrking av direktoratenes mulighet til over tid å støtte tiltak for å øke samhandlingen og samarbeidet mellom frivillig og offentlig sektor lokalt og regionalt. Det er derfor positivt at den nye tilskuddsordningen har som formål å legge til rette for lokalt, regionalt og nasjonalt engasjement.  

Frivillig arbeid som supplement og aktør i samarbeid med offentlige tjenester 
At det åpnes opp for at lokale myndigheter kan søke på tilskuddsordningen, kan ses på som et incentiv for at flere kommuner skal kunne tilrettelegge for møteplasser og aktiviteter. Vi ønsker et bedre samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommuner. Norsk Folkehjelp håper derfor at dette er et incentiv til å gå i retning av hva de i Sverige kaller Ideelle og offentlige partnerskap (IOP), og ikke at det er et signal om at sivilsamfunnet og kommuner må søke om de samme midlene. For frivillige organisasjoner supplerer og styrker offentlige tjenester i fravær av tilstrekkelig offentlige tilbud. Mangelfulle innrettinger av tilskuddsordninger kan avhjelpes ved tettere samarbeid mellom offentlige instanser og sivilsamfunnet. Og en rekke NOUer, Stortingsmeldinger og statlige veiledere har de siste årene pekt på behovet for samarbeid mellom kommunene og frivillige organisasjoner, og at frivillighet som ressurs i større grad må utnyttes lokalt.  

For å løse mange av våre samtidsproblemer er det viktig å tilrettelegge for partnerskap mellom ideelle organisasjoner og offentlige aktører. Det er derfor av avgjørende betydning at det skjer en  tilrettelegging for økt samhandling mellom offentlige instanser og sivilsamfunnet. Og for å oppfylle tilskuddsordningen sin intensjon om å bygge bro på tvers av etniske, religiøse og andre skillelinjer, håper vi at kommunene i tillegg fikk egne øremerket midler til dette arbeidet.     

Norsk Folkehjelp håper at  

• Tilskuddsordningen vil ha forutsigbare rammebetingelser som sikrer kontinuitet og kvalitet på tilbud og aktiviteter 
• Tilskuddsordningens innretting fremmer samarbeid fremfor konkurranse mellom frivillige organisasjoner og lokale myndigheter 

Diskrimineringsnemnda 

Kap 350 og post 01 

Norsk Folkehjelp har sammen Antirasistisk Senter, Skeiv Verden og Norges Handikapforbund etablert et lavterskel rettshjelptilbud i rasisme- og diskrimineringssaker med navn «DiMe – Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken». 

Av erfaring, og etter tilbakemeldinger fra DiMes målgruppe fremkommer det at lang saksbehandlingstid hos Diskrimineringsnemnda er et hinder for å orke å melde fra om opplevd diskriminering. Per i dag er saksbehandlingstiden ca. ni måneder. Nyere forskning som viser sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykisk helse1, samt det forhold at Diskrimineringsnemnda er ment å være et lavterskel tilbud, trekkes slik DiMe ser det, i retning av behov for redusert saksbehandlingstid gjennom økt kapasitet ved Diskrimineringsnemnda. Sett i lys av at nemnda også fra neste år, hvis forslag vedtas, utvider sitt mandat til å behandle saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling etter arbeidsmiljøloven, er det kritikkverdig at Diskrimineringsnemnda budsjetteres med lavere driftsstøtte i 2021 sammenlignet med 2020. 

Norsk Folkehjelp foreslår  

• Å øke budsjettallet for Diskrimineringsnemnda slik at de kan nærme seg formålet å være et reelt lavterskeltilbud.  

Stortingets familie- og kulturkomite

Forfatterforbundet er en fagforening for skjønnlitterære forfattere. Vi er tilsluttet LO.

NYE TIDER KREVER NYE TANKER

Norge er et lite litteratur- og språkområde. Derfor kreves en ekstra innsats fra det offentlige. Dette er bakgrunnen for våre gode, offentlige ordninger for litteraturen. Alle i litteraturfeltet, og langt de fleste politikere er enige om at språk og litteratur er viktig. Det er vi takknemlige for.

Forfatterforbundet skal ikke først og fremst konkretisere krav om mer penger. Vi vil heller argumentere for en endring i hvordan pengene brukes. En slik endring vi allerede ser i årets budsjettforslag, er en styrket satsting på mangfold. Det er bra.

Så vel de offentlige ordningene, men også den gjengse forståelsen blant de aktive på feltet – forfatterne, forlagsfolkene, bibliotekarene, bokhandlerne – bærer preg av å være meislet ut for verden slik den var kjent for oss for tretti, førti år siden.

Som ny aktør på litteraturfeltet ser Forfatterforbundet en bransje der de offentlige bidragene følger vante mønstre, men hvor vitale deler av litteraturen holdes utenfor.

Dette er felt som er viktige for lesingen av norsk, og dermed viktige for å opprettholde det norske språk som identitetsbærer i det norske samfunn. Som eksempler trekker vi fram serieforfattere og indieforfattere. Begge grupper blir uglesett av «det etablerte», og får i beste fall vilkårlig behandling av for eksempel Kulturrådet.

Forfatterforbundet mener at dette ikke holder i 2021. Vi må innse at ordningene er modne for revisjon. Statens bevilgninger til litteraturen må dreies mot en mer tidsriktig prioritering.

Den største endringen vi står overfor er digitaliseringen av litteraturen, både når det gjelder lesing, lytting og distribusjon. Digitaliseringen kommer sent til Norge, men den kommer voldsomt.

Politikere og bevilgende myndigheter må nå være seg sitt ansvar bevisst. De må sette seg inn i hva det faktisk betyr for det norske litteraturfeltet at forfatternes inntekter i økende og avgjørende grad kommer fra et felt der myndighetene har latt det skure fritt: strømming av bøker. Man kan enkelt si at man i en svært regulert og subsidiert økonomi, for det er litteraturfeltet, plutselig tillater at nye aktører etablerer seg uten at de i samme grad må følge de samme spillereglene.

Strømming av bøker er bra for konsumentene og bra for de forfatterne som når ut til nye lyttere. Men myndighetene har ikke tatt inn over seg hva denne digitaliseringen faktisk gjør med litteraturen. Den endrer faktisk hele feltet. Inntektsmodeller, maktforhold, ja selv litteraturen endrer seg. Vi håper myndighetene vil bidra til en grundig forståelse av hvordan ny digitaløkonomi best kan reguleres til nytte for hele samfunnet, både norske lesere, forlag og forfattere, innenfor vårt lille språkområde. Vi ber derfor om at det bevilges 0,5 millioner kroner til en utredning, under kapittel 325, post 71, Kultur som næring.

Forfatterforbundet mener at støtteordningene for litteratur, også den delen som sildrer gjennom Kulturrådet, er overmodne for modernisering. Forvaltning av støtteordningene må demokratiseres og må være like tilgjengelig for alle aktører, både på forfatter- og utgiversiden.

Koronakrisen er i grunnen beskrivende for hvor fastkjørt denne bransjen er i sine vante tanker: Man bevilger mer av det samme, mens det som trengs er mer av det nye. For eksempel støtte til å distribuere litteratur på nye plattformer.

Med hilsen,

Eystein Hanssen

Leder

Forfatterforbundet

Om kulturbudsjettet 

Mer enn noen gang var det behov for et statsbudsjett som sendte et signal om at det er mulig for kulturfeltet å planlegge langsiktig – et budsjett som ga et løfte om at det vil finnes midler og tiltak som vil ta bransjen gjennom koronakrisen. Det er derfor positivt å se en økning i kulturbudsjettet og at det er satt av 2,25 mrd til korona-tiltak for første halvår, utfordringen blir å disponere disse midlene på best mulig måte og innrette ordningene slik at de treffer hele næringskjeden.

Det vi savner er en tydelig satsing på kulturlokaler i årets budsjett. Kulturrom fikk et utvidet mandat med en økning i 2019, men det er fortsatt et stort behov i kulturfeltet for at ordningen styrkes slik at mandatet kan bli innfridd. 

Så langt i 2020 har Kulturrom fått inn søknader med en samlet investeringssum på over 310 millioner kroner. Basert på tilskuddet fra Kulturdepartementet over spillemidlene, fordeler vi litt over 40 millioner kroner til disse søkerne. Det vil si at Kulturrom i år bare kan dekke ca 12% av kultur-Norges infrastrukturelle behov som er meldt inn til oss. Disse tallene viser også at investeringsvilje og pågangsmot fortsatt er til stede, tross pandemi og vanskelige tider.

Del III, 5.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Utvidet mandat - økt ramme

Et samlet musikkfelt støttet utvidelsen av oppdraget til Kulturrom (herunder navneendringen fra Musikkutstyrsordningen). Med denne utvidelsen fulgte en tydelig forventning om at dette skulle følges opp med midler for å kunne imøtekomme de nye oppgavene. 

Vi har vært tydelige på at Kulturrom som sjangerfri ordning for musikk trengte minimum 30 millioner i økte midler. Ordningen ble utvidet til alle musikksjangre, teater og dans men kun tilført 12 ekstra millioner kroner i 2019. Dette er ikke nok til å dekke behov og forventninger i feltet.

Som nasjonal ordning kan Kulturrom se arena- og utstyrsbehovene lokalt, regionalt og nasjonalt i sammenheng og prioritere tiltak og midler dit behovene til enhver tid er størst. Utvidelsen til å også omfatte kor, korps, klassisk, teater og dans innebærer at en rekke lokaler som brukes av flere kulturuttrykk vil søke ordningen i årene fremover. 

• Kulturrom oppfordrer familie- og kulturkomiteen til å støtte opp om den påbegynte utvidelsen av ordningen og gjøre vedtak som sikrer at kulturfeltet tilføres de midlene til lokaler og teknisk utstyr som gjør at aktørene kan planlegge langsiktig – og at det finnes en infrastruktur for feltet når alt skal åpne opp igjen. 

Komiteen må sikre at Kulturrom blir en ordning som innfrir kulturlivets forventninger og som med økte tildelinger også kan utvides til å omfatte flere uttrykk.

Bedre forutsigbarhet

Antall tilskudd som skal fordeles over kulturandelen til spillemidlene utvides også i år istedenfor å gi forutsigbarhet og styrke de eksisterende ordningene med fokus på den kulturelle grunnmuren.

Den endelige fordelingen av spillemidler gjøres ved kongelig resolusjon etter utbytte er vedtatt på Norsk Tipping AS generalforsamling i mai. Dette medfører at tildelingene til kulturtiltak som finansieres over spillemidler kommer svært sent og gir utfordringer når det kommer til forutsigbarhet.

Som en tilskuddsordning som lyser ut søknadsfrister og begynner å tildele midler før hovedfordelingen, er Kulturrom helt avhengige av at statsbudsjettet sender et signal om at ordningen videreføres på minimum samme nivå som inneværende år. 

• Kulturrom oppfordrer familie- og kulturkomiteen til å legge inn en merknad som lover at ordningen tilføres minimum det samme beløpet som i 2020.
• En økning på 20 millioner kroner i tillskudd (til 65 millioner kroner) bør prioriteres om det finnes rom ved fordeling av spilleoverskudd. Enhver krone som tilføres ordningen utover dette vil gå direkte til tilrettelegging for mer aktivitet i kulturlivet over hele landet.

Karlegging –> utbedring

I budsjettet er det foreslått en økning på 500 000 kroner til Kulturalliansen for kartlegging av lokaler for frivillig kulturlivsaktivitet og 200 000 kroner til Noregs Ungdomslag til kartlegging av organisasjonseide hus og kulturbygg. Dette er positivt, men disse kartleggingene forventes fulgt opp med midler for å forbedre kulturlivets infrastruktur. Tilgangen til egnede og utstyrte rom til kultur må stå høyt på prioriteringslista da covid-19-situasjonen har skapt nye behov for kulturlivet. 

Andre merknader:

Kompetanse

Koronakrisen har synliggjort hvor sårbar kompetansen i kulturbransjen er, og vi ser at restriksjonene får alvorlige konsekvenser for alle som jobber i kulissene og som lever av å skape arrangement. Det var derfor forventninger til at statsbudsjettet også ville gi signaler om at dette er en yrkesgruppe som vil bli tatt vare på gjennom denne krisen. Kulturlivet trenger denne kompetansen, disse enkeltpersonene, når man igjen skal begynne å arrangere store begivenheter.

For at tilskuddene fra Kulturrom skal fungere etter hensikten trengs det leverandører som kan levere, montere og vedlikeholde teknisk utstyr, det trengs scener som har ansatte på jobb til å avvikle arrangement, det trengs teknisk personell som kan rigge og styre lyd og lys og det trengs kunstnere som kan stå på scenene. Vi ønsker ikke at landets kulturrom skal stå tomme gjennom og etter krisen og derfor må tiltak som kan redde hele bransjen prioriteres i budsjettet for 2021 og tiden framover. Her må man se helhetlig på innretningen av stimuleringsordningen og videreføre kompensasjonsordningene så lenge det er nødvendig for sektoren.

mvh

Karen Sofie Sørensen

Daglig leder, Kulturrom

Ang.  Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering, Post 73 Likestillingssenter

Det er av stor betydning for Norge at det finnes profesjonelle og langsiktige likestillingsmiljøer, både i og utenfor forvaltningen. Reform - ressurssenter for menn utgjør sammen med de tre andre likestillingssentrene (KUN, Likestillingssenteret og Senter for likestilling) landets viktigste sivilsamfunnsmiljøer for et vedvarende og kompetent arbeid med en bedret likestilling. Sentrene har dels ulik og utfyllende kompetanse. For Reforms del gjelder at vi er landets eneste kompetansemiljø med et særlig fokus på gutter og menns likestillingsutfordringer. Til sammen utgjør sentrene høykompetente kunnskapsmiljøer regionalt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt.

Som uavhengige likestillingssentre har det hittil vært en tverrpolitisk enighet om at vi både skal være samarbeidsaktører for myndighetene, men også nødvendige korrektiver til statens politikkutforming. Vi skal rett og slett spille en annen rolle enn forvaltningen, direktorater og embetsverk. Dette gjør oss også langt mer interessante for en rekke samarbeidsaktører i inn- og utland.

Denne gode og viktige rollefordelingen kan nå synes utfordret. I proposisjonen skriver regjeringen blant annet, under avsnittet "Likestillingssentre":

"Bufdir jobber i 2020, i dialog med sentrene, med å utvikle et eget samfunnsmandat til sentrene, som skal gjelde fra 2021. Dette vil gi en felles, overordnet retning for sentrenes arbeid, legge til rette for bedre utnyttelse av ressurser og kunne bidra til at sentrene blir enda tydeligere aktører på feltet."

Reform - ressurssenter for menn er organisert som en ideell og politisk uavhengig stiftelse, basert på frivilligheten. Vi mottar hvert år en grunnbevilgning fra staten, som gir oss om lag halvparten av våre årlige inntekter. Øvrige inntekter henter vi fra en rekke andre kilder. Vi organiserer vår virksomhet først og fremst i henhold til stiftelsens vedtekter. Styret vedtar en strategisk plan som virksomheten følger, og det vedtas årlige handlingsplaner. I tillegg til dette mottar vi et tildelingsbrev fra myndighetene, knyttet til grunnbevilgningen, som kanaliseres gjennom Bufdir. Om dette avholdes det to årlige dialogmøter med Bufdir.

Formuleringen i proposisjonen indikerer en sterkere statlig styring av sentrenes virksomhet. Det antydes videre at vi i dag ikke utnytter ressursene vi forvalter på en tilfredsstillende måte. Det siste er høyst overraskende for oss, og ikke i tråd med hva som har vært formidlet til oss tidligere. Vi har tvert om oppfattet det slik at arbeidet vi utfører anses som verdifullt, og at den offentlige grunnbevilgningen avstedkommer mye verdifull aktivitet på likestillingsområdet.

I interne dokumenter fra Bufdir aksentueres den statlige styringsiveren i disse dager ytterligere. I direktoratets forslag til samfunnsmandat for 2021, slik dette er presentert oss på høstens dialogmøte, heter det blant annet dette:

"Sentrene skal være pådriver for og iverksetter av statlig politikk på likestillingsområdet."

Formuleringer som dette utfordrer likestillingssentrenes uavhengighet. Vi er ikke, og skal ikke være en del av det statlige virkemiddelapparatet. Stortingets flertall avviste så sent som 2013 et forslag om å innlemme sentrene i direktoratstrukturen. Vi oppfatter de nye signalene som et de facto forsøk på en omkamp om dette.

På dette grunnlaget bekymrer formuleringene i proposisjonen oss. Vi ønsker å utdype vårt syn for komiteen.

Kristin Mile, styreleder

Are Saastad, daglig leder

                                                                                                                                                    Oslo, 15.10.20

Høring om Prop. 1 (2020-2021) Statsbudsjettet 2021

Om Norges kvinnelobby

Norges kvinnelobby (NKL) er en paraply for kvinneorganisasjoner i Norge. Vi arbeider for kvinners fulle menneskerettigheter og et likestilt samfunn. NKL har som formål å arbeide for å avskaffe all diskriminering av jenter og kvinner og har FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) som et viktig grunnlagsdokument for vårt arbeid.

Norges kvinnelobby har ti medlemsorganisasjoner som favner bredden i den norske kvinnebevegelsen og er partipolitisk nøytral. Medlemsorganisasjonene er Norsk kvinnesaksforening, Kvinnefronten, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Kvinneuniversitetet i Norden, Krisesentersekretariatet, SNF-Samisk KvinneForum, Kvinnegruppen Ottar, Norske kvinnelige juristers forening, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet og Norske kvinners sanitetsforening (NKS).

Bemerkning til Statsbudsjettet 2021 kapittel 351 post 70

Norges kvinnelobby bemerker at midlene avsatt til tiltak som skal jobbe for likestilling mellom kjønn er for lav. Arbeidet til de medlemsbaserte kvinneorganisasjonene har siden slutten av 1800-tallet hatt en avgjørende betydning for flere av de store framskrittene som har skjedd med hensyn til økt likestilling mellom kjønnene. I flere år har likevel de medlemsbaserte kvinneorganisasjonene fått tildelt svært få økonomiske midler, noe som hindrer deres mulighet til å fortsette dette viktige arbeidet.

Underfinansieringen av arbeidet for å avskaffe all diskriminering av kvinner i Norge, herunder underfinansieringen av kvinneorganisasjonene, er et alvorlig hinder for fullt demokrati og full likestilling mellom kvinner og menn.

I 2017 ratifiserte Norge Istanbulkonvensjonen. Etter konvensjonens artikkel 9 er norske myndigheter forpliktet til ha et effektivt samarbeid med og gi støtte til organisasjoner i sivilsamfunnet som arbeider aktivt med å kjempe mot vold mot kvinner. I dag er den økonomiske støtten som de medlemsbaserte kvinneorganisasjonene mottar så liten at de er avhengig av å kunne driftes på frivillig basis. Ressursene deres er for få til at de får en reell mulighet til å oppfylle den rollen de bør ha som pådriver og premissleverandør for likestillingspolitikken i Norge.  

Norges kvinnelobby har tidligere bedt om øremerkede midler til kvinneorganisasjonene over statsbudsjettet. Vi mener fremdeles at dette er avgjørende for å sikre fremdrift, utviklingen og implementeringen av likestillingsarbeidet i Norge. Norges kvinnelobby ber derofr om at fellespotten som skal sikre støtte til tiltak som jobber for likestilling mellom kjønnene økes, slik at kvinneorganisasjonene kan få den støtte de trenger til å arbeide for at Norge skal oppnå full likestilling mellom kjønnene.  

For Norges kvinnelobby

Bjørk Gudmundsdottir Jonassen

Leder av Norges kvinnelobby

Kap 326 Språk- og bibliotekformål Post 80 - Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Foreningen !les ble svært overrasket da vi i forslag til statsbudsjett 2021 så at vi er blitt foreslått flyttet fra Kulturrådet som tilskuddsgiver til Nasjonalbiblioteket som tilskuddsgiver. Vi fikk ingen informasjon om dette før statsbudsjettet forelå. Vi vet ikke hva overføringen faktisk innebærer av endringer for organisasjonen. Vi er forundret over prosessen og mener at vi bør bli orientert og være deltager i en dialog i forkant av slike beslutninger. Flyttingen gjorde oss urolige.

I Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket gis det tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering. Vi har mange spørsmål og lurer blant annet på hva som skjedde med driftssøknaden vi allerede har sendt Kulturrådet for driftsmidler for 2021? I søknaden redegjør vi for behov for videreføring av eksisterende tiltak, at vi planlegger nye satsinger og tiltak og dermed har behov for økte midler. Hva er begrunnelsen for at indeksreguleringen Foreningen !les får i beløpet som er avsatt i post 80 er lavere enn det de øvrige organisasjoner som er overflyttet mottar?

For oss er ikke det viktigste hvem som forvalter oss. For oss er det viktigste at vi sikres forutsigbarhet til drift, noe som igjen sikrer forutsigbarhet i vårt tilbud av lesestimuleringstiltak som årlig når blant annet 300 000 barn/ unge og 10 000 lærere/ bibliotekarer. Vi er også avhengige av å kunne få økte ressurser slik at vi kan videreutvikle organisasjonen. Vi er usikre på hva slags muligheter vi har til å få økt driftstilskuddet vårt utover indeksregulering når vi nå er underlagt en ny tilskuddsgiver.

Forslag til merknad:

Organisasjonene Leser søker bok og Foreningen !les bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknader.

Lesesatsing

Foreningen !les er skuffet over den manglende lesesatsingen i statsbudsjettet. Undersøkelser viser nedgang i lesing og endring i lesemønstre. Et samlet litteraturfelt har tydelig spilt inn til både kultur- og kunnskapsministeren at det er et stort behov for en styrket satsing. En langsiktig satsing bør ha fokus på leselystorganisasjoner, lesing i skolen, lystlesing på fritiden og på skolebibliotek. Kulturmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida legger føringer for de overordnede, nasjonale kulturpolitiske målene. Kulturmeldingen understreket hvor viktig det er at folk leser. I 2019 brukte regjeringen 30 millioner kroner på Bokåret 2019, med mål om å øke lesingen. Det er flott at regjeringen gjennom Kulturmeldingen og Bokåret 2019 anerkjente at lesing er sentralt i et demokrati og at litteratur er sentralt for å styrke og bevare norsk språk. Hvor er midlene som skal gå til å bygge leselyst og leseglede i budsjettforslaget for 2021? Å skape lesere tar mer enn et år. Det er et arbeid som ikke kommer av seg selv eller må tas for gitt. Lesere skapes som et resultat av målrettet arbeid og langsiktig innsats over tid. Boklesingen i Norge opplever en brytningstid. Konkurransen om folks oppmerksomhet er hard. Leserundersøkelser viser at ungdom gjerne vil lese mer, men de sier selv at de må stimuleres til det.

Vi mener det er behov for en ny, flerårig nasjonal leselystsatsing og ser med bekymring på at regjeringen ikke bevilger midler til dette. Vi foreslår et statlig tilskudd til en flerårig nasjonal satsning i samarbeid med bokbransjen, som kan jobbe langsiktig med holdningsendringer i forhold til lesing for utsatte grupper. Store tiltak på nasjonalt nivå som varer over tid er viktig. Foreningen !les har lang erfaring og høy kompetanse på dette feltet.

Foreningen !les mener at en lesende befolkning er en forutsetning for demokratiet. En god litteraturpolitikk handler om produksjon, distribusjon og salg av litteratur, men like viktig er en politikk som sørger for at litteraturen når fram til leseren. Tiltak for lesing er en essensiell del av litteraturpolitikken og utspiller seg på flere arenaer, men er særlig viktige i skolen gjennom nasjonale lesetiltak, i folkebibliotekene, i gode skolebibliotek og som selvstendige lesekampanjer rettet mot befolkningen som helhet.

Forslag til merknad:

Komiteen ber regjeringen om å sette i gang et arbeid med en langsiktig, nasjonal og flerårig lesesatsing i løpet av 2021. 

Skolebibliotek:

På grunn av covid-19-utbruddet er strategiperioden for Nasjonal bibliotekstrategi utvidet med et år og varer ut 2024. Det gleder oss å registrere at det ser ut som om den økte satsingen vi så på skolebibliotek i fjorårets statsbudsjett videreføres. Dessverre reduseres tilskuddsordning fra Utdanningsdirektoratet for 2021, og vi ønsker oss økte midler til kulturfondet slik at innkjøpsordningen styrkes ytterligere og prøveordningen med skolebibliotek inkorporert i innkjøpsordningen videreføres og utvides.

Gaveforsterkningsordningen:

Gaveforsterkningsordningen, som ble etablert i 2014, innebærer at pengegaver fra private givere til kunst- og kulturvirksomheter i Norge utløser en statlig gaveforsterkning på 25 prosent av gavebeløpet. Dette har Foreningen !les benyttet seg av. I forslaget til statsbudsjett står det at gaveforsterkningsordningen videreføres, men fra 2021 vil retningslinjene bli endret slik at ordningen blir rammestyrt. Ordningen finansieres over spillemidler, og midlene fordeles etter utløp av årlig søknadsfrist per 1. mai. Vi er bekymret fordi dette betyr at man ikke kan søke gaveforsterkning på gaver mottatt andre halvår hvert kalenderår. Flere av beløpene vi søker gaveforsterkning på utbetales i andre halvår. Et av kriteriene i ordningen er at gaven dokumenteres utbetalt til søker i det samme kalenderåret som søknaden innleveres. Betyr dette at muligheten til å søke gaveforsterkning på midler mottatt andre halvår hvert år utgår? 

Norsk Forfattersentrum:

Vi henstiller komiteen om å se på støtten til Norsk Forfattersentrum. Gjennom 50 år har de vært sentrale i å bedre norske forfatteres økonomi, noe Foreningen !les setter pris på siden forfattere skriver bøkene vi formidler til leserne. I koronaperioden har Norsk Forfattersentrum vært en svært viktig aktør i arbeidet for å bidra til å sikre mest mulig av en i utgangspunktet mager forfatterøkonomi. Fra 2013 til 2017 har Norsk Forfattersentrum opplevd en årlig realnedgang over statsbudsjettet. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Styrke forfatterøkonomien

Forfatterøkonomien er fundamentet i hele bokbransjen. Uten forfattere som har råd til å skrive, ingen bøker. Uten bøker blir norsk språk og Norge fattigere. Vi støtter Forfatterforeningen, Norske barne- og ungdomsbokforfattere og NFFO i deres henstilling om å øke budsjettrammen til Norsk kulturfond i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 72 millioner kroner. I en tid preget av korona, er innkjøpsordningen et av virkemidlene som er enda viktigere enn før for å styrke forfatterøkonomien.

Med vennlig hilsen

Silje Tretvoll

Daglig leder | Foreningen !les

silje@foreningenles.no | mob. 928 15 434

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) er interesseorganisasjonen til de 14 offentlig godkjente studieforbundene i Norge. Studieforbundene bidrar til organisert opplæring i nær 500 frivillige organisasjoner og deres flere tusen lag og foreninger. Ved årets behandling av statsbudsjettet overtar Familie og kulturkomiteen det politiske ansvaret for 10 av 14 studieforbund og dermed majoriteten av studieforbundenes kursvirksomhet.       

VOFO ber om at: 

• Stortinget bevilger 12 millioner utover Kulturdepartementets forslag slik at studieforbundene godkjent av kulturdepartementet kan fortsette sin vekst og utvikling.
• Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en forpliktende opptrappingsplan for studieforbundene med sikte på å øke tilskuddet til studieforbund sammenlignet med dagens nivå.
• Stortinget ber om at stimuleringsordningen for idretten og frivilligheten kanaliseres igjennom eksisterende tilskuddsordninger.

Kap. 315 Frivillighetsformål Post 70 Tilskudd til studieforbund m.m.
Opplæring- og kunnskapsdeling er en forutsetning for en velfungerende frivillighet og grunnmuren i en lærende nasjon. Organisert opplæring sikrer nødvendig kompetanse til å drive og utvikle organisasjoner, den bidrar til rekruttering, og er et viktig virkemiddel for frivillige organisasjoner til å skape deltagelse i samfunn og arbeidsliv. En sterk og kompetent frivillig sektor med tillit hos myndigheter og befolkningen er avhengig av et systematisk og kvalitetsbevisst forhold til opplæring.

Tilskuddet til studieforbundene bidrar til å finansiere et stort mangfold av kurs- og opplæringsvirksomheter over hele landet. For samfunnet er dette en veldig rimelig måte å støtte og styrke et mangfold av organisert opplæring på. For å kunne ivareta og styrke denne viktige rollen i samfunnet, er det avgjørende at organisasjonene sikres rammebetingelser som gjør at de kan utvikle, utvide og synliggjøre opplæringen. Det viktigste rammevilkåret for å styrke frivillig sektor som læringsarena er bevisst satsing på studieforbundene. Gjennom studieforbund får frivillige organisasjoner målrettet tilskudd til kursvirksomhet som holder høy faglig kvalitet og nasjonale standarder.

Tilskuddet til de 10 studieforbundene utgjorde i 2020 158 millioner kroner, i forslaget til statsbudsjett er tilskuddet redusert til 153 millioner. Kulturdepartementet vedgår at det er gjort en beregningsfeil og at tilskuddet skal videreføres på samme nivå på tilskuddet som i 2020 uten prisjustering. Dette vil medføre en realnedgang i tilskuddet for studieforbundene ettersom tilskuddet ikke er prisjustert.

Studieforbundene har de siste årene hatt en stabil økning i antall kurs, deltakere og kurstimer.  Vofo ber om at familie- og kulturkomiteen går inn for at studieforbundene kan fortsette sin vekst og utvikling ved å bevilge 12 millioner utover Kulturdepartementets forslag.

Opptrappingsplan
I Granavolden-plattformen har regjeringen vedtatt at de ønsker å «styrke det frivillige, åpne og ubyråkratiske opplæringstilbudet i frivillig sektor, i regi av blant andre studieforbundene».  En opptrappingsplan for frivillig sektors utdanningsinstitutt vil være et viktig grep for å styrke frivillig sektor som læringsarena.  

Vofo ber om at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en forpliktende opptrappingsplan for studieforbundene med sikte på å øke tilskuddet til studieforbund sammenlignet med dagens nivå.

Stimuleringsordning for idretten og frivilligheten
Vofo er fornøyd med at det regjeringen foreslår en ny støtteordning til frivilligheten og idretten. Vi støtter forslaget om at det skal tas høyde for at virkemiddelbruken kan variere i ulike deler av sektoren, og at det kan tildeles midler til samordnende tiltak i regi av sentralleddet i organisasjonene. Studieforbundene er et viktig virkemiddel og kan samordne flere tiltak for frivillig sektor.

Regjeringens kompensasjonsordning for frivilligheten skulle lette på de økonomiske tapene, men svært mange organisasjoner, lokale lag og foreninger har ikke fått eller søkt om kompensasjon. Kravet om at tap må overskride 25 000 kroner og at søkerne må ha under 60% statlige tilskudd har medført at svært mange organisasjoner og lokale lag ikke oppfyller vilkårene.

Kulturdepartementet skriver i forslaget til statsbudsjett at formålet med stimuleringsordningen er å gi insentiver til å utvikle og gjennomføre arrangementer og aktiviteter som er tilpasset smittevernsituasjonen. Studieforbundene forvalter allerede tilskuddsordninger som er innrettet for å skape aktivitet i frivilligheten. Voksenopplæringsmidler er en kjent og enkel ordning som frivilligheten og idretten kjenner, og som kan og bør brukes for å skape økt aktivitet i frivilligheten i tråd med formålet med stimuleringsordningen.

Studieforbundene kan løse forvaltningen av tilskuddene til opplæring i frivilligheten effektivt, ubyråkratisk og uten nevneverdig merutgifter. Vofo foreslår 1/6 av stimuleringsordningen kanaliseres gjennom studieforbund, 1/6 av stimuleringsordningen kanaliseres gjennom Frifond organisasjon, 1/3 av stimuleringsordningen kanaliseres gjennom momskompensasjonsordningen og at 1/3 forvaltes som en søkbar ordning hos Lottstift for kompensasjon for bortfall av inntekter og påførte kostnader ved lokale smitteutbrudd mv.

Midlene som kanaliseres gjennom studieforbundene medfører at de kan doble sine timesatser til lokale kursarrangører og kompensere for ekstra utgifter som følger med smittevern. Dette vil bidra til ønsket måloppnåelse ved bruken av stimuleringsmidlene.   

Med hilsen
Voksenopplæringsforbundet

FONO som representerer de norske produksjonsmiljøene for musikk mener det er bra at det legges opp til en kulturpolitikk som vektlegger kultur og ytringer som samfunnsbyggende kraft, bygd på ytringsfrihet og toleranse. Innspilt musikk har en naturlig rolle i et slikt kulturlandskap.

Korona har, som dere vet – rammet norsk musikknæring hardt. FONO mener det er bra at det nå i større grad skal stimuleres til aktivitet innen kulturnæringene. En av de viktigste forutsetningene for å skape ny aktivitet innen musikkbransjen er ny innspilt musikk. Perioden vi nå går inn i er uklar når det gjelder smittesituasjon, og FONO mener derfor man også bør stimulere til innspilling av musikk i stimuleringsordningen. Innspilling kan gjennomføres under (nesten) ethvert smittevernregime, og vil bidra til å skape positiv økonomisk aktivitet nå, og i fremtiden. I tillegg til å sysselsette musikere og rettighetshavere (som for eksempel komponister, plateselskap m.v.), vil dette også ha positive effekter for musikkstudioer og lydteknikere– viktige ledd i musikkbransjen i Norge, nå og i fremtiden.

FONO oppfatter at den politiske intensjonen bak stimuleringsordningen er å iverksette aktivitet, under smittevernstrygge rammer – samtidig som publikum over hele landet kan nyte godt av et kulturelt innhold. Studioinnspillinger av ny norsk musikk er derfor en aktivitet som oppnår de politiske målene som er satt for ordningen.

FONO har spilt forslag om en slik bruk av ordningen til Kulturdepartementet og håper forslaget vil bli fulgt opp. Vi ber også om at Stortinget i sin behandling av 2021-budsjettet legger til grunn en slik bruk, for eksempel ved å legge til følgende merknad

Forslag merknad kap 325 post 77 Stimuleringsordning: Stortinget mener det bør legges ti rette for at ordningen også kan nyttes av produsenter, for eksempel når det gjelder innspilling av musikk.

Forøvrig er FONO av den oppfatning at samme effekt vil oppnås om man øker publiseringsstøtten til fonograminnspillinger hos Kulturrådet. Innspilt musikk er «bunnplanken» i all næringsvirksomhet knyttet til musikk, og det er viktig at publikum i Norge har tilgang på ny norsk innspilt musikk så snart korona slipper taket. Nye innspilte låter vil skape varige verdier som kan stå seg gjennom generasjoner. FONO foreslår derfor følgende merknad:

Forslag merknad kap 325 post 55 Norsk kulturfond: Stortinget mener det er viktig med god formidling av norske kvalitetsinnspillinger av musikk og ber derfor om at tilskuddspotten til publiseringsstøtte økes med 20 millioner kroner for 2021.

FONO er interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper.

FONO arbeider for bedre vilkår for norsk musikk generelt, og for norsk musikkproduksjon spesielt. Det gis årlig ut over 700 norske album og 1000vis av singler. Rundt 90% av utgivelsene skjer via norske uavhengige selskaper og produsenter. FONO er bindeleddet mellom, og talerøret til over hundre medlemmer. Alle musikalske sjangere er representert i FONO.

Høring i Familie- og kulturkomiteen

Norsk Oversetterforenings kommentarer til Prop. 1 for budsjettåret 2021

Kap. 320 Norsk kulturråd, post 55, 72-75

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Om Norsk Oversetterforening

Norsk Oversetterforening (NO) ble stiftet 1. november 1948 og har om lag 340 medlemmer som til sammen oversetter fra 52 språk. Foreningen har til formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser, ivareta medlemmenes faglige og økonomiske fellesinteresser, og så langt som mulig også bistå enkeltmedlemmer. NO arbeider også for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphavsmann, samt for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse.

Kap. 320, post 55: Norsk kulturfond

Stagnasjonen i bevilgningene til Norsk kulturfond bekymrer oss. Innkjøpsordningene, som ligger under denne posten, omtales i budsjettdokumentet som et av de fremste virkemidlene for å nå de litteraturpolitiske målene, og også som viktige for å styrke norsk som samfunnsbærende språk. Likevel risikerer ordningene å tape i et stramt budsjett.

Vi mener at dersom de litteraturpolitiske målene skal nås, må innkjøpsordningene, spesielt ordningen for oversatt litteratur, styrkes. Innkjøpsordningen for oversatt litteratur stimulerer forlagene til flere ikke-kommersielle utgivelser av internasjonal kvalitetslitteratur, skaper arbeid for oversettere og er dessuten en del av en fremsynt lesepolitikk. Videre anser vi det som viktig at prøveordningen med innkjøp av utvalgte barne- og ungdomsbøker til skolebibliotek videreføres og utvides til også å gjelde oversatt litteratur, slik at barn og unge sikres tilgang til en mangfoldig litteratur i skolebibliotekene. Covid-19-pandemien og stengte grenser tydeliggjør hvor viktig den oversatte litteraturen er for å knytte oss til verden utenfor.

Budsjettforslaget mangler også en oppfølging av lesesatsingen som ble igangsatt i forbindelse med Bokåret 2019. Dette finner vi sterkt bekymringsverdig. Flere undersøkelser viser nedgang i lesing, særlig blant barn og unge, og et samlet litteraturfeltet tydelig spilt inn behovet for en styrket satsing til kunnskapsdepartementet og kulturdepartementet.

Avkortningen i honoraret til forfattere under innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur har rammet mange forfattere hardt i en allerede presset økonomisk situasjon under Covid-19-pandemien, og det er svært uheldig at det ikke er tilført øremerkede midler for å reversere dette i årets budsjettforslag. Det er også av denne grunn avgjørende at Norsk kulturfond tilføres friske midler. Vi støtter derfor Norsk kulturråds søknad om en økt bevilgning på 72 millioner til Norsk kulturfond.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammene til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 72 millioner.

Kap. 320, post 72: Kunstnerstipend

For det første vil vi understreke at det er svært gledelig at det i år, som oppfølging av krisetiltakene for kulturlivet i forbindelse med Covid-19-pandemien, foreslås 309 midlertidige arbeidsstipendhjemler som skal sikre videre produksjon og aktivitet i året som kommer.

Det er også bra at det er budsjettert med en økning i antall varige arbeidsstipendhjemler, selv om vi hadde sett for oss et langt høyere antall enn 4. Norsk Oversetterforening slutter seg til Kunstnernettverket som argumenterer for 200 nye arbeidsstipendhjemler over 5 år, og håper at årets beskjedne 4 nye varige hjemler er en del av en opptrappingsplan i et unntaksår. Covid-19-pandemien har ført til at enda flere kunstnere drives ut på det frie feltet, med den uforutsigbarheten og usikkerheten det fører med seg, og flere varige stipendhjemler vil bidra til å bøte på dette. Vi slutter oss til Kunstnernettverkets merknad:  

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskapning, frie ytringer og demokratisk deltakelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler.

Det er også positivt at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt med 2,3 % i tråd med lønnsveksten ellers i samfunnet. Det er imidlertid på høy tid med en forskriftsendring som binder de statlige stipendene til en lønnsindeks. Vi viser derfor til Kunstnernettverkets merknad:

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap. 320, post 73: Statsstipend

Heller ikke i år er det satt av midler til nye statsstipend. Vi vil gjerne få uttrykke bekymring for ordningen med statsstipend, som under sittende regjering synes å være utsatt for en snikavvikling. Statsstipend tildeles ikke primært kunstnere, men personer innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, gjerne personer som har begrensede muligheter til å få relevante stillinger ved vitenskapelige institusjoner. Tradisjonen med statsstipend går tilbake til 1870-tallet, og mange av mottakerne har kommet med vesentlige bidrag til norsk samfunn, kulturliv og forskning. Det ville være et tap for oss alle om ordningen ble lagt ned.

Kap. 320, post 74: Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Norsk Forfattersentrum spiller en uvurderlig rolle for formidlingen av norsk litteratur i hele landet og for forfatterøkonomien gjennom å formidle honorerte oppdrag til forfattere. Vi støtter derfor Norsk Forfattersentrums søknad.

Kap. 320, post 75: Tilskudd til Litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. 

Stiftelsen Litteraturhuset er et nasjonalt litteraturhus som legger til rette for kunnskapsbasert offentlig samtale og litteraturformidling av både norskskrevet og oversatt litteratur over hele landet. Vi støtter derfor Stiftelsen Litteraturhusets søknad.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål  

Et av Norsk Oversetterforenings formål er å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse. Derfor synes vi det er oppløftende at det er foreslått 11,5 millioner mer til språk i 2021. Vi anerkjenner naturligvis viktigheten av å hegne om våre nasjonale språk, og gleder oss over støtte til nynorsk, kvensk og norsk tegnspråk, men det forundrer oss at oversettelse fra andre språk, akkurat som i utkastet til språklov (Prop. 108 L), ikke ser ut til å tillegges vekt, og derfor ikke nevnes noe sted i statsbudsjettet. Fordi vi ikke er, eller kommer til å bli, selvforsynt med norskspråklig kulturelt innhold, mener vi at fremmedspråkopplæring og oversettelse bør ha en selvfølgelig rolle i norsk språkpolitikk og i bevilgningene til denne politikken. 

Kap, 326, post 80: Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Det leses stadig mindre litteratur i Norge, særlig blant barn og unge. Dersom vi skal ha en levende litteratur, må det satses på lesetiltak. Organisasjonene Leser søker bok og Foreningen !les er viktige aktører i arbeidet med et nasjonalt leseløft. Vi ber derfor om at organisasjonene styrkes i henhold til søknad.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer 2.400 virksomheter med ca. 50.000 årsverk. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

2020 har vært et unntaksår for hele samfunnet, og det gjelder i høyeste grad også frivillige og ideelle organisasjoner. Selv om koronapandemien har lagt en demper på mye av den tradisjonelle aktiviteten, har store deler av frivilligheten likevel trappet opp sin aktivitet. De har bistått i helseberedskapen og har nådd ut til de mest sårbare og isolerte blant borgerne. De har fulgt opp pasienter med kjøretilbud og tilrettelagt oppfølging, tatt i bruk sitt markedsføringsapparat til å ringe medlemmer i vanskelige situasjoner, innført målrettede og mye brukte telefon- og digitale løsninger, i tillegg til å ha bistått med koronarespons i kommunene. De har bistått med beredskap i en situasjon der det har vært uvanlig mye aktivitet i fjell og natur, og har tilpasset velferdstilbudet de leverer og som samfunnet er avhengig av at fungerer godt.

Samtidig som frivillige og ideelle organisasjoner har snudd opp ned på mye av sin virksomhet og innført nye tilbud, har de tapt inntekter, ikke minst knyttet til innsamling og ekstern finansiering som er en viktig inntektskilde for mange. Mange organisasjoner har fått reduserte inntekter til aktivitet for sosiale tiltak og bærekraft i mange år framover. Mens kompensasjonsordningene for næringslivet har vært generelle og relativt forutsigbare, har det vært store hull i ordningene for ikke-skattepliktige aktører, til det som nå er et mangfold av ordninger og prosjektmidler. Ideelle og frivillige virksomheter en betydelig bidragsyter i norsk økonomi, og står for rundt 4 prosent av BNP. De er høyst profesjonelle organisasjoner og arbeidsgivere for over 90 000 årsverk som betaler sin skatt på linje med andre arbeidstakere. Abelia mener at staten verken kan eller bør ta ansvar for alle inntektene som har bortfalt under koronaepidemien. Men det må være et mål at ordningene treffer virksomheter som har ulike organisasjonsformer mest mulig likt.

Dette må bli en lærdom vi tar med oss etter krisen, og statsbudsjettet for 2021 gir et utgangspunkt for tiltak som anerkjenner frivillig og ideell sektors mangfold av aktiviteter, samfunnsmessig betydning og uavhengig egenart.

Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70

Abelia mener det er positivt at regjeringen foreslår å trappe opp momskompensasjonsordningen for frivillige og ideelle organisasjoner med nesten 120 millioner kroner og dermed å innfri målet på 1,8 mrd. kroner, varslet i Frivillighetsmeldingen. Ordningen er enkel, forutsigbar og relativt ubyråkratisk. I tillegg treffer den bredt, og vi har den siste tiden sett hvor mangfoldig frivilligheten er og hvor vanskelig det er å få ordninger til å treffe bredt. Det er et argument for ytterligere styrking. Abelia mener ordningen må fullfinansieres og rettighetsfestes. Momskompensasjonsordningen skal kompensere frivillige og ideelle organisasjoner for momskostnader slik at de i større grad likestilles med næringslivsaktører som har momsplikt og dermed kan gjøre fradrag fra inngående merverdiavgift. En regelstyrt ordning er et premiss for likebehandling.

I 2021 tilsier bevilgningen at organisasjonene – avhengig av søknadsgrad – blir kompensert i underkant av 85 prosent av momsutgiftene. Stortinget bør i høst øke ambisjonene og rettighetsfeste en høyere kompensasjonsgrad, med mål om opptrapping til 100 prosent.

Abelia foreslår følgende:

• Kap. 315 post 70 markeres som overslagsbevilgning, kombinert med at
• Stortinget ber regjeringen i 2021 sikre at organisasjoner med rett på kompensasjon innvilges kompensasjon på 85 prosent av merverdiutgiftene i grunnlagsåret.
• Stortinget ber regjeringen trappe merverdiavgiftskompensasjonen videre opp, med mål om fullfinansiering og rettighetsbasert kompensasjon i 2024.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Regjeringen foreslår til sammen 2,25 milliarder kroner til stimuleringstiltak for kultur, idrett og frivillighet, hvor 1,185 milliarder går til idrett og frivillige organisasjoner. Det er positivt at regjeringen er lydhøre og imøtekommer behovet for å stimulere til aktivitet i organisasjonslivet, men det er avgjørende hvordan ordningene innrettes.

De nye ordningene må baseres på det reelle behovet blant frivillige og ideelle aktører. Vi opplevde i 2020 at store deler av frivillig og ideell sektor falt utenfor de kompensasjonsordningene som ble etablerte, enten fordi de ikke var skattepliktige og dermed ikke ble likestilte med arbeidsgivere i næringslivet eller fordi viktige og inntektsgivende aktiviteter ikke kunne defineres som arrangementer slik reglene krevde. Dette gjelder særlig innsamlingsaktivitet og mindre arrangementer som er viktig for lokal frivillighet. Dette har også gitt seg utslag i hvor mange som har sett seg tjent med å søke. Ser vi bort fra idretten og Røde Kors sine mange lokale foreninger, er det kun 12 av Abelias over 100 øvrige ideelle medlemmer som har søkt, og mange av dem med få søknader fra få lokallag. Dette indikerer at ordningen treffer dårlig.

Ordningene må ha som mål å sikre og videreføre den ordinære aktiviteten som foregår i organisasjonene, og tilpasse den til en situasjon med økt smittevern, opplæring i en helt ny situasjon for mange, og utvikling av digitale tilbud. De må ikke legge opp til mer prosjektorientering og et økt søknadsbyråkrati. Det gir kortsiktighet i aktiviteten, og beslaglegger ressurser til administrasjon og prosjektutvikling – ressurser som ellers ville blitt brukt til formål også det offentlige har interesse av at blir gjort. Momskompensasjonsordningen har en godt etablert infrastruktur og oppleves å treffe bredden av aktivitet i organisasjonslivet. Ved å bruke denne mekanismen også ved fordeling av stimuleringsmidler, vil man sikre at pengene kommer raskt ut og at de tas i bruk umiddelbart, til det beste for organisasjonene og for samfunnet. 1/3 av de varslede stimuleringsmidlene vil for øvrig om lag tilsvare antatt differanse fra regjeringens forslag til fullfinansiert momskompensasjon for neste år.

Abelia foreslår følgende:

• Stortinget ber regjeringen fordele minst 1/3 av stimuleringsmidlene for idrett og frivillighet gjennom samme beregningsordning som for merverdiavgiftskompensasjon.
• Stortinget ber regjeringen sikre at stimuleringsordningene for idrett og frivillighet treffer bredden i organisasjonslivet, også organisasjoner som opplever svekket aktivitet og inntektsgrunnlag fordi de baserer seg på innsamling eller har høy aktivitet utenfor landets grenser, samt lokal aktivitet uten kostnadskrevende arrangementer.

Andre saker

Vi gjør også komiteen oppmerksom på at det i skatteproposisjonen omtales en sak med potensielt stor betydning for ideelle aktører innen utdanning, helse og velferd ("Merverdiavgiftskompensasjon i undervisningssektoren mv."), der det varsles en bredere gjennomgang av områder der private og ideelle virksomheter omfattes av kompensasjonsordningen for kommunesektoren ettersom de leverer lovpålagte oppgaver. For Abelia er det viktig at gjennomgangen ikke fører til en innstramming av regelverket og til at private og ideelles rett til kompensasjon blir svekket, ettersom det setter verdifull kompetanse hos tjenesteleverandørene i fare.

Innspill til statsbudsjettet 2021

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har følgende innspill til statsbudsjettet:

• N.K.S. mener barnetrygden skal gjelde for alle barn frem til fylte 18 år (Barnetrygd kap 854 post 70)
• N.K.S. ber om at det settes av 10 mill. kr til en nasjonal holdningskampanje rettet mot ungdom om voldtekt (kap 840)
• N.K.S. mener at barnevernet skal ha omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere frem til 18 år (kap. 856, post 01)
• N.K.S. mener at nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge må endres slik at det åpner opp for tilskudd med lengre tidsperspektiv (kap 846, post 61)

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er glade for at regjeringen ønsker å styrke økonomien til småbarnsforeldre og viderefører ulike tiltak som styrker innsatsen overfor familier som lever i vedvarende lavinntekt. Vi ser frem til den varslede strategien om barn som lever i vedvarende lavinntekt som legges frem 16. oktober. Det er helt sentralt med et fokus på forebyggende tiltak for å motvirke at fattigdom går i arv.

N.K.S. mener barnetrygden skal gjelde for alle barn frem til fylte 18 år (Barnetrygd kap 854 post 70)
Andelen barn som lever i lavinntektsfamilier har økt bekymringsfullt de siste årene. Derfor er det gledelig å se et budsjett som tar et steg i riktig retning gjennom å øke barnetrygden. N.K.S. er svært positive til økning i barnetrygd. Allikevel mener vi at økningen bør gjelde alle barn og ikke utelukkende barn fra 0 til 6 år. Eldre barn fører til økte utgifter til mat, klær og utstyr. Ungdomstiden oppleves svært krevende hvis man er bekymret for familiens økonomi og opplever det som en barriere for å delta i lokalsamfunnet. Under koronapandemien er situasjonen for mange familier forverret seg. Flere har måtte søke om sosialhjelp, det er derfor viktig at økningen også skal komme disse familiene til gode. Å leve med svak økonomi har store helsemessige konsekvenser. Det er derfor sentralt at det settes inn målrettede tiltak mot grupper som er spesielt sårbare.

Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep. Handlingsplan mot voldtekt
Det er gledelig at regjeringen øker midlene til å bedre barn og unges psykiske helse. Imidlertid er det ingen nye midler til å forebygge voldtekt blant ungdom. Voldtekt er et traume som kan påvirke den utsattes psykiske helse sterkt. Én av ti kvinner i Norge blir voldtatt, og halvparten av disse voldtektene skjer før jenta har fylt 18 år. Én viktig måte å forebygge voldtekt på, er gjennom en stor, nasjonal holdningskampanje. En slik kampanje kan gjerne være i regi av en frivillig organisasjon som N.K.S.

• N.K.S. ber om at det settes av 10 mill. kr til en nasjonal holdningskampanje rettet mot ungdom om voldtekt.

N.K.S. mener at barnevernet skal ha omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere frem til 18 år (kap. 856, post 01)
Det er viktig at alle barn i Norge, uansett etnisk bakgrunn, behandles på likeverdig måte. I dag er enslige mindreårige asylsøkere mellom 15-18 år under UDI sin omsorg, ikke barnevernet. Det gjør at de ikke får den omsorgen de har krav på i henhold til Barnekonvensjonen. Dette har mottatt sterk kritikk både fra FNs barnekomité og fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Det er naturlig at det pågående barnevernsløftet inneholder midler som gjør barnevernet rustet til å ivareta alle barn i Norge og at ansvaret for EMA under 18 år legges under deres ansvarsområde. N.K.S foreslår derfor:

• Bevilgningen til omsorgssentre under Bufetat oppjusteres for å ivareta enslige mindreårige mellom 15 og 18 år (kap. 856, post 01)

N.K.S. mener at nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge må endres slik at det åpner opp for tilskudd med lengre tidsperspektiv (kap 846, post 61)
N.K.S. er svært glade for at regjeringen foreslår å styrke nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge. Vi håper at retningslinjene for regelverket også vil endres slik at det bli mulig å få tilskudd til prosjekter over 2-3 år. Det er sentralt at tilbudene som tilbys målgruppen er treffsikre og kvalitetsmessige gode slik at målgruppen blir involvert i størst mulig grad. Frivilligheten er en viktig alliansepartner for det offentlige for å bidra til å forhindre marginalisering og utenforskap.

Med vennlig hilsen

Norske Kvinners Sanitetsforening

Grete Herlofson                                                   Cathrine Holst Salvesen

Generalsekretær                                                   Seniorrådgiver migrasjon og oppvekst     

Høringsnotat fra Norske Billedkunstnere

Prop. 1S - Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)                                                              

Utstillingsvederlag og honorar

2000 kunstnere bidrar hvert år med å fylle 100 000 kvadratmeter med samtidskunstutstillinger på de 53 visningsstedene som har statlig driftsstøtte av varig karakter. Men kunstnere får ikke rimelig betalt for sitt arbeid. Kunstnernes andel av den samlede institusjonsøkonomien utgjorde kun 1,6 % i 2020.

Kunstnere mottar i liten grad honorar og det er avdekket at en rekke av visningsstedene som er forpliktet av utstillingsvederlagsavtalen misligholder avtalen. Det er behov for å sikre at kunstnere får betalt for sitt arbeid.

Utstillingsvederlag - Statlig finansierte visningssteder må oppfylle sine forpliktelser etter avtalen om utstillingsvederlag. Utstillingsvederlaget er en godtgjørelse til billedkunstnere og kunsthåndverkere for lån og framvisning av kunstverk som er i kunstnerens eie. Det er behov for å reforhandle avtalen for at den skal være tilpasset dagens varierte kunstpraksiser, samt sikre at kunstnerne får det vederlaget de har krav på.

Beregnede kostnader for utstillingsvederlag for budsjettåret 2021 er omtrent 38 millioner.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen videreføre reforhandling av avtalen om utstillingsvederlag mellom kunstnerorganisasjonene og Staten.

Honorar - Kunstnerne mottar i dag i svært liten grad utstillingshonorar – en økonomisk kompensasjon for arbeidet med utstillinger. Eksisterende holdninger i feltet – at det er akseptabelt for kunstnere å arbeide gratis opp mot utstillinger i institusjonene – må utfordres og ny praksis innføres. Formålet med utstillingshonorar er å sikre at kunstnere får honorar for arbeid tilknyttet utstillingsarbeid og forplikte kunstinstitusjonene til å honorere kunstneres arbeid.

Forslag til merknad Kap 337, post 71: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å innføre utstillingshonorar som en permanent ordning fra og med 2021 ved samtlige visningssteder som har statlig driftsstøtte av varig karakter.

Utstillingshonorar ordning. Kap 337, post 71 styrkes med 67,3 millioner.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Det er gledelig at statens kunstnerstipend er foreslått styrket med 100 millioner i 2021, som i praksis skal gi 309 midlertidige arbeidsstipender fordelt på samtlige kunstnergrupper. De   midlertidige arbeidsstipendene vil gi flere kunstnere mulighet til å fortsette sitt kunstneriske virke i en ekstraordinær situasjon. Samtidig er det fortsatt et stort behov for flere stipender i årene fremover.

Kun 10,1 prosent av kunstnere som søkte statens kunstnerstipend for 2019 fikk tilslag på søknaden. Til sammenlikning er tildelingsprosenten 39 prosent for søkerne til Kulturfondet. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes betyderlig. Alle profesjonelle kunstnere bør ha en reell mulighet til å få stipend.

Kunstnerstipendene er det viktigste kunstnerpolitiske virkemiddelet i Norge. De er garantien for et dynamisk og nyskapende kunstliv, som leverer kunst av høy kvalitet og sikrer et mangfold av kunstneriske ytringer.

Forslag til merknad - Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m: 

Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en sentral rolle for å sikre nyskapning, frie ytringer og mangfoldig deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler for å oppnå en tildelingsprosent på 25%

Det er positivt at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 276 805 kroner til 283 210 kroner, en 2.3 prosents økning som tilsvarer 6 405 kroner. Det er samtidig behov for at stipendene og garantiinntekten sikres fast årlig regulering.

Forslag til merknad - Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m: 

Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap, 320 - Norsk Kulturråd

Kulturdepartementet foreslår i årets budsjett flere strukturelle endringer. De foreslåtte endringene er foretatt uten transparent prosess, og uten en tydelig forankret og vedtatt plan. Flere av de foreslåtte endringen vil svekke armlengdes avstand-prinsippet og den nødvendige maktspredningen på kulturfeltet.

I tillegg så flyttes fem av organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA), herunder OCA - Office for Contemporary Art Norway til kap. 320 post 74. Vi viser til høringsinnspill fra NAA.

Det er uklart hvilke kriterier og prinsipper som skal ligge til grunn for vurdering av tilskuddssøkerne på disse to postene, og det fremstår som om plasseringen under henholdsvis post 74 og 75 er gjort vilkårlig og uten innsikt i hva som er de enkelte organisasjonenes virksomhet. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om en redegjørelse for omorganiseringen av Kulturrådet, overflyttinger av tiltak fra post 78, samt flyttingen av oppgaver fra Norsk kulturfond inn under Kulturrådets administrative portefølje. 

Familie- og kulturkomiteen forventer at det gjennomføres transparente prosesser med involvering av fagfeltetene før vesentlige endringer av Kulturrådet iverksettes.

Kap 325 post 77 - Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

Det visuelle kunstfeltet er ikke ivaretatt i regjeringens forslag til stimuleringsordning. Norsk kulturliv består også av en lang rekke arrangement som ikke er billetterte, herunder visuell kunst. Disse delene av kulturlivet har behov for stimuleringstiltak dersom hele den kulturelle næringskjeden skal komme seg gjennom koronakrisen og dens økonomiske konsekvenser. Vi mener det er avgjørende at stimuleringsordningen omfatter tiltak innen alle bransjer i kulturlivet.                                                                                                                                                                                          

Forslag til merknader - Kap 325 post 77

Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen påse at samtlige kunstfelt inkluderes i stimuleringsordningen for 2021.

Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at ekstraordinære innkjøpsmidler til de offentlige samlingene ved kunstmuseene over hele landet, øremerket innkjøp fra nålevende kunstnere, blir en del av stimuleringsordningen 2021.

Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at stimuleringsordningen 2021 inkluderer satsing på kunst i offentlig rom i hele landet gjennom KOROs ordninger Kunstordning for leiebygg og eldre statsbygg (LES) og Lokalsamfunnsordningen (LOK).

Norske Billedkunstnere

v/ styreleder Ruben Steinum

-

Norske Billedkunstnere (NBK) er fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBK har som formål å ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser. NBK har over 3 000 medlemmer fordelt på 20 grunnorganisasjoner.

-

Kap. 846 - Post 21: Tilskuddsordningen Foreldrestøttende tiltak i kommunene

 Foreldrestøttende tiltak er allerede en hovedoppgave for helsestasjonen, og det forventes derfor at helsestasjonen vil være en sentral aktør som drar vesentlig nytte av tilskuddsordningen.

Tiltaket som skisseres i kapittelet er helt i tråd med målet for helsestasjonsvirksomheten hvor jordmor gir veiledning innen svangerskap, prevensjon og forberedelse til fødsel. Jordmor utfører også foreldreforberedende kurs, hjemmebesøk etter fødsel og samtale og oppfølging etter fødsel i tillegg til underlivskontroll og celleprøvetaking.

Jordmor innehar disse oppgavene ved helsestasjonen for å sørge for:

• at foreldre opplever mestring i foreldrerollen
• et best mulig grunnlag for samspill mellom foreldre og barn
• å fremme fysisk, psykisk og sosial helse hos mødre
• å fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos spedbarn
• å forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt
• å avdekke fysiske og psykiske avvik hos både mor og barn tidlig
• å bidra til at mor, ledsager og barn får oppfølging og henvises videre ved behov

Jordmorforbundet mener tilskuddsordningen av disse grunnene bør tilfalle den kommunale helsestasjonstjenesten i vesentlig grad.

Kap. 846 - Post 71: Tilskuddsmidler til lønnskostnader i programmet «Familie for første gang»

Tilskuddsmidler til helsestasjonstjenesten for å kunne utøve programmet Familie for første gang lokalt mener Jordmorforbundet er nødvendig.

Jordmorforbundet NSF mener at programmet Familie for første gang må være et integrert tilbud i helsestasjonstilbudet. Ved å ansette spesialsykepleiere, helsesykepleiere og jordmødre lokalt vil utnyttelsen av dette kompetanse- og ressurstilskuddet være styrkende og meget nyttig lokalt. Vi mener det er svært uheldig at programmet blir et tilbud på siden av, og ikke en integrert del av helsestasjonstilbudet. Familiene i målgruppen deltar også i en del av den øvrige oppfølgingen fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom den allerede etablerte ordinære oppfølgingen. Evalueringsrapporten fra 2019 viser at antallet inkluderte familier som har deltatt i programmet indikerer at målgruppen er større enn først anslått (1). Dette mener vi er et godt argument for å sørge for å styrke tjenesten lokalt gjennom tilskuddsmidlene.

Jordmorforbundet mener at kontinuiteten som et lokalt tilbud gjennom programmet kan gi, hvor de ansatte er kjente for familien, vil være heldig. Familien møter jordmor og helsesykepleier gjennom ordinær oppfølging i svangerskap- og barselomsorgen, og i den senere oppfølgingen. Vi mener det er gunstig å forholde seg til én tjeneste av denne type under samme faglige ledelse, og ser dette som fordelaktig for familien, men også for selve koordineringen av oppfølgingen.

En integrasjon av programmet i den lokale helsestasjonstjenesten vil være et minst like godt tilbud som den aktuelle organiseringen per i dag.

Videre mener Jordmorforbundet at det er vesentlig å synliggjøre den faktiske kompetansen i programmet ved å benytte riktig yrkestittel og ikke en konstruert tittel som «familiesykepleier».

For at programmet skal lykkes i å bli et likeverdig tilbud landet over, mener vi den kommunale skole- og helsestasjonstjenesten er mest hensiktsmessige arena når det nå skal utvides. Jordmorforbundet mener at bemanning ved helsestasjon- og skolehelsetjeneste må inngå i normtallsberegning og gjennom faste finansieringstilskudd.

Det fremgår i evalueringsrapporten fra 2019 at programmet er tilpasningsdyktig, og klarer å samarbeide med ulike tjenester, men fastslår samtidig at det ikke vil være like tilpasningsdyktig som et lokalt utarbeidet tilbud, og at det bare et tilbud til førstegangsfødende (1). Førstegangsfødende er på mange måter en ekstra sårbar gruppe (2). Jordmorforbundet viser til at det er særlig viktig at disse fanges opp og loses inn i en instans hvor de opplever trygghet og mottar riktig oppfølging. Uten å ha testet programmet ut på helsestasjon med en tilpasset tilførsel av ressurser, vil det være vanskelig å se at argumentet for hvorfor programmet ikke er tilpasningsdyktig utover dagens organisering holder.

Jordmorforbundet mener derfor at tilskuddsmidler til helsestasjonstjenesten er nødvendig for å kunne utøve programmet Familie for første gang lokalt, hvilket vi imøteser.

Referanse:

• (1) https://bufdir.no/globalassets/global/nbbf/familie_samliv/utprovingen_av_familie_for_forste_gang_sluttrapport_fra_en_rearig_folgeevaluering_av_nurse_family_partnership_i_norge-.pdf
• (2) https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/barselomsorgen/komplikasjoner-hos-barselkvinner/psykiske-lidelser/depresjon

Balansekunst, foreningen for et likestilt og mangfoldig kulturliv, takker Stortingets familie- og kulturkomité for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2021. Vi vil primært adressere kap. 320, post 74, sekundært hovedprioriteringen “krafttak for mangfold”. 

Kap. 320, post 74

I budsjettforslaget har regjeringen foreslått å opprettholde driftstilskuddet til Balansekunst. Dette muliggjør videreføringen av foreningens samlende innsats for likestilling og mangfold på tvers av et bredt kunst- og kulturfelt. Vi ser fram til videre pådriver- og samarbeid.

Regjeringen foreslår også ytterligere 200 000 kroner til å utvide Balansekunsts virksomhet i Bergen. Dette er et positivt tiltak som tilrettelegger for et aktivt arbeid for likestilling og mangfold over større deler av landet. 

Vi registrerer at Balansekunst sammen med 11 andre organisasjoner foreslås overført fra kap. 325, post 78 til kap. 320, post 74. For å oppnå et likestilt og mangfold kulturliv kreves en dedikert og langsiktig innsats, og vi håper endringen ikke vil medføre større usikkerhet knyttet til videre driftstilskudd. 

For å stimulere til utviklingen av konkrete og målrettede prosjekter som fremmer likestilling og mangfold i kulturlivet har Balansekunst foreslått 5 millioner kroner til opprettelsen av en likestillings- og mangfoldsordning for kulturlivet med søkbare midler. Vi er glade for å se at Kulturtankens søknadsbaserte ordning for barn og unges inkludering i kulturlivet videreføres med 5 millioner kroner (kap. 325, post 78). Vi ser likevel et behov for søkbare midler uten aldersbegrensning. Om ønskelig kan Balansekunst gjerne kanalisere disse. 

Balansekunst anmoder også komiteen om å styrke rammevilkårene og forutsigbarheten for organisasjoner som jobber med likestilling og mangfold i kulturlivet, gjennom å tilrettelegge for treårige avtaleperioder. 

Krafttak for mangfold 

Det er gledelig at arbeidet for økt mangfold er en hovedprioritering på tvers av Kulturdepartementets politikkområder. Midler til fritidskort for barn og unge er en viktig satsning for å bryte ned økonomiske barrierer. En ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, en økning i tilskuddet for lhbtiq-organisasjonene og midler til universell utforming og aktivitetsmidler er avgjørende tiltak for å sikre et tryggere og mer inkluderende samfunn og kulturliv. 

Under ambisjonen om et krafttak for mangfold og likestilling trenger vi likevel flere tiltak som bidrar til mangfold ved hjelp av målrettet arbeid for å bryte ned barrierer. Vi støtter departementets bevilgninger til eksempelvis talentutvikling og satsning på dans, men etterspør et tydeligere mangfoldsperspektiv som konkretiserer hvordan tiltakene skal oppfylle målsetningen om et tryggere, mer mangfoldig og likestilt kulturliv. 

Balansekunst oppfordrer bevilgende myndigheter til å stille krav til alle tilskuddsmottakere om å ta samfunnsansvar gjennom arbeid og gjennomføring av tiltak for likestilling og mangfold, mot trakassering rasisme og diskriminering.

Kap. 352, post 71

Det er et stort behov for økt tilgjengelighet og universell utforming i kulturlivet, både hva gjelder fysiske forhold og IKT. De foreslåtte 30,5 millioner til universell utforming er viktige. Balansekunst mener imidlertid, i likhet med Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede, at bevilgningen ikke er tilstrekkelig for å dekke det store underskuddet på dette området. En reell mangfoldssatsing burde innebære et realt likestillingsløft på dette feltet. Vi foreslår å opprette en søknadsbasert ordning for kulturaktører på 50 millioner kroner. 

Utover bevilgning til universell utforming, er det også et behov for midler til arbeid for å bryte ned sosiale barrierer, normer og fordommer som gjør det vanskeligere for personer med nedsatt funksjonsevne å delta i kulturlivet. Der det bevilges midler til holdningsarbeid knyttet til lhbtiq og antirasisme, bør også holdningsarbeid mot sosiale funksjonshemmende barrierer være en prioritet.

Kap. 320, post 72

Kunstnere må kunne leve av sin kunst og kunstneriske kompetanse om samfunnet skal få det mangfoldet av kunstneriske ytringer vi ønsker og trenger. Statsbudsjettet må sikre forutsigbare rammer for kunstnerne for å stimulere til et mangfoldig kunst- og kulturliv. Statens kunsterstipend er et treffsikkert virkemiddel for kunstnerøkonomien som representer en økonomisk trygghet som åpner tilgangen til kunstneryrket uavhengig av bakgrunn, og ordningen må styrkes. 

Med vennlig hilsen
Balansekunst
v/Siri Haugan Holden
Daglig leder

Balansekunst er et samarbeid mellom over 90 norske kunst- og kulturorganisasjoner som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv. 

Statsbudsjettet 2021

FilmReg representerer de regionale filmsentrene og fondene, Internasjonalt Samisk Filminstitutt og Filmcamp

Ingen generell økning i tilskudd til regionene

Regionene har gjennom mange år levert norske produksjoner av høy kvalitet i alle sjangre og formater, både publikumsfavoritter og prisvinnere på festivaler. Regionene har også bygget opp en kompetent bransje som nå kan håndtere store produksjoner fra både inn- og utland. Stortinget har i Filmmeldingen fra 2015 bestemt at det skal satses på regional filmproduksjon, og vi opplever at regionene har levert, men at bevilgningene ikke har økt i takt med denne positive utviklingen. NFI har ikke fulgt opp meldingen i henhold til Stortingets vedtak.

I fremlegget til Statsbudsjett for 2021 ser vi en manglende generell økning i midler til regionene. Våre utregninger viser at tilskuddet til regionene har hatt halv vekst ift. inflasjon/KPI i organisasjonenes kjerneoppgaver siden 2013. Ettersom FilmReg opplever at bransjen i regionene har levert innenfor de rammer som finnes, er vi av den oppfatning at denne situasjonen ikke lenger kan fortsette. Vårt syn er at vi trenger en strukturell endring i oppfølging av filmpolitikken.  Vi opplever at det er et avvik mellom reell filmpolitikk og Stortingets ambisjon ihht. Filmmeldingen.

Evaluering regionale filmsentre

De regionale filmsentrene ser frem til en god dialog og god prosess i forhold til den evalueringen statsbudsjettet etterspør. Det er viktig å belyse alle sider ved vårt arbeid og den posisjonen filmsentrene innehar i sine respektive regioner. Filmsentrene er autonome virksomheter som bygger bransje og er en avgjørende aktør for å opprettholde og utvikle den profesjonelle film- og spillbransjen i Norge.

Incentivordningen

Incentivordningen er viktig for regionene. Dette er ikke en tilskuddsordning, men en refusjonsordning som blir utbetalt i etterkant til produksjoner som har vært i Norge og spilt inn filmer og serier, altså først etter at det har blitt lagt igjen betydelige beløp gjennom sysselsetting og bruk at opptaksstedets infrastruktur (lokal filmbransje, overnattingssteder, varehandel, transportnæring mv). Refusjonen utbetales med et beløp som maksimalt kan utgjøre 25% av det som faktisk er lagt igjen i Norge, og først etter at regnskapet er kontrollert.

FilmReg setter pris på tydeliggjøringen av ordningen med å skille fullmakt til å utstede nye refusjonsgarantier fra forventningene til faktiske utbetalinger. Men vi må samtidig gjøre komiteen oppmerksom på at en praksis med tilsagnsfullmakt kan medføre en nedgang på 20-30% ettersom NFI, som forvalter ordningen, tidligere hadde mulighet til å overføre ubenyttede tilsagn fra tidligere år. Det må også påpekes at incentivordninger i de fleste land vi konkurrerer med tilsvarer en tilsagnsfullmakt uten beløpsramme. Vi vil i den forbindelse be om at næringen får mer rettferdige konkurransevilkår.

I forslag til statsbudsjett budsjettpost 72 kap 334 er det satt av 68,5 millioner kroner, mens NFI i 2020 ga tilsagn om refusjon på 103,3 millioner kroner. Budsjettrammen for 2021 vil således være for lite. Den rammen som nå er foreslått vil tømmes i januar av 2-3 prosjekter. Norge vil miste store produksjoner og internasjonale investeringer, fagfolk vil kunne gå ledig, hoteller stå tomme, og leverandører til produksjoner må permittere. FilmReg ber om en dobling av rammen, og at denne revurderes i forbindelse med revidert budsjett.

På vegne av FilmReg

Tom Eilertsen

Styreleder

Press - Redd Barna Ungdom ønsker med dette å gi sine innspill til Stortingets familie- og kulturkomité, i forbindelse med fremleggelse av årets statsbudsjett. Vi ønsker primært å kommentere på følgende områder: kapittel 845, post 70 om barnetrygd, kapittel 846, post 21 og 61 om fritidskort, og kapittel 856, post 01 om omsorgsoverføring.

Press - Redd Barna Ungdom er Norges største ungdomsorganisasjon som utelukkende arbeider for å ivareta barns rettigheter. I vår politikk tar vi utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste.

Prisjustering av barnetrygden (kap. 845, post 70)
I dag lever over 106 000 barn i lavinntekt, noe som utgjør 10,7 % av alle barn. I løpet av de siste seks årene har det blitt over 30 000 flere barn som vokser opp i lavinntekt. Det er også et alvorlig strukturelt problem at flere barn med innvandrerbakgrunn lever i vedvarende lavinntekt. I 2017 var andelen barn med innvandrerbakgrunn som lever i lavinntekt syv ganger så stor (38 %) som andelen barn uten innvandrerbakgrunn (5,7 %) (https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-barn-med-vedvarende-lave-husholdningsinntekter). Et barn skal ikke ha større sannsynlighet for å vokse opp i lavinntekt på grunn av foreldrenes nasjonalitet.

Statistikken viser likevel at det også har blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn som vokser opp i lavinntektshusholdninger de siste årene. Fra 2011 til 2017 har dette økt med over 7000 barn. Barn som vokser opp i lavinntekt har økt risiko for brudd på rettighetene sine. Barna har større risiko for å ha barnevernserfaring, har oftere psykiske problemer enn andre barn, har oftere et problematisk hjemmeliv eller konfliktfylte foreldrerelasjoner og har større sannsynlighet for å bli uføretrygdet enn andre barn. I tillegg påvirker økonomisk stress foreldres psykiske helse og kan øke konfliktnivået i familier.

Foreldre med lav inntekt har færre muligheter til å investere i barnets helse, utdanning og sosiale utvikling. Knapp økonomi gjør det vanskeligere for barn å delta i sosiale aktiviteter som koster penger og man har ikke mulighet til å kjøpe forbruksgode som gir sosial status. Press er fornøyde med at Regjeringen i statsbudsjettforslaget har økt tilskuddet til barnetrygd for barn under seks år, men det må gjøres en større satsning siden problemet er så omfattende og har så enormt store konsekvenser for de barna som lever i vedvarende lavinntekt over tid.

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler at barnetrygden prisjusteres  over en treårsperiode for alle barn, også de som er over seks år slik at kapittel 845, post 70 økes med 2,34 milliarder kroner i 2021. Det må også bevilges 77 millioner kroner i samme post til å gjeninnføre Finnmarkstillegget (disse tallene er basert på tall fra henholdsvis 2018 og 2017, så må økes for å prisjustere til 2019-nivå).

Fritidskort (kap. 846, post 21 og 61)
Press - Redd Barna Ungdom er svært positive til satsingen på fritidskort, og til at ordningen blir videreført og utvidet. Det er likevel ønskelig å påpeke viktigheten av å sikre at tilbudet blir gjort lavterskel og blir godt informert om til befolkningen. I tillegg bør det legges inn nok midler i ordningen slik at ikke eksempelvis transport eller utstyr til aktiviteten fremdeles er en barriere.

Det er også nødvendig å legge godt til rette for at språkbarriere ikke skal være en årsak til at man ikke benytter seg av fritidskortet. Andelen barn med innvandrerbakgrunn som lever i vedvarende lavinntekt er syv ganger så stor som andelen barn uten innvandrerbakgrunn, og det vil derfor være svært viktig å treffe også denne gruppen med fritidskortordningen.

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler at det settes av nok midler til å utrede hvordan man kan få en fullverdig fritidskortordning til å motvirke også andre barrierer enn den direkte prisen på fritidsaktiviteten.

Omsorgsoverføring (kap. 856, post 01)
I dag er omsorgsansvaret for enslige asylsøkende barn under 15 år hos barnevernet, men for barna mellom 15 og 18 år er omsorgsansvaret hos UDI. Hos UDI er den barnefaglige kompetansen svakere enn hos barnevernet, og bemanningen er dårligere. Dette fører til at barna over 15 år får dårligere oppfølging og generelt dårligere omsorg enn andre barn. Barna som er plassert under UDI har ingen omsorgspersoner å forholde seg til, og de ansatte har ikke tilstrekkelig barnefaglig kompetanse. Press - Redd Barna Ungdom ser det som problematisk at ansvaret for en gruppe barn ikke er lovfestet, og at dette fører til dårligere omsorg, usikre rammer og dårligere levestandard for barna mellom 15 og 18 år. Bare 50 % av barn over 15 år som bor på egne mottak/avdelinger hvor UDI har ansvaret føler seg trygge ifølge rapporten “Levekår for barn i asylsøkerfasen”.

Alle barn har gjennom FNs barnekonvensjon rett på tilstrekkelig omsorg, rettssikkerhet og levestandard. Artikkel 1 i FNs barnekonvensjon sier at alle personer under 18 år skal regnes som barn. Når man skiller mellom barn med asylbakgrunn over 15 år og alle andre barn i Norge, bryter dette direkte med barns rettigheter. Barn over 15 år har like stort behov for trygge omsorgspersoner og trygge omgivelser, som barn under 15 år. Dette er diskriminering av barn og bryter kraftig med artikkel 2 i FNs barnekonvensjon om diskriminering. Barna selv uttrykker et sterkt behov for omsorg og trygghet, noe staten har ikke innfrir.

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler at det settes av 70 millioner på Barne- og familiedepartementets budsjett kapittel 856, post 01 til å overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år til barnevernet. Deler av midlene (25 millioner) kan flyttes fra Justisdepartementet, kapittel 490, post 21.


Med vennlig hilsen,

Lea Mariero
Leder i Press - Redd Barna Ungdom

Arbeidsgiverforeningen Spekters medlemmer er teatre, orkestre, museer, opera, kultur- og konserthus og en rekke andre betydningsfulle aktører innenfor norsk kunst- og kulturliv.

Kunst- og kulturlivet er av bransjene som er rammet absolutt hardest av koronapandemien. Dette var bransjen som måtte stenge helt ned, før den gradvise gjenåpningen kunne starte under strenge smittevernregimer og restriksjoner. Nå ser det ut til at vi går fra en første unntakstilstand til en ny normal, der smittefare vil måtte håndteres i lang tid fremover. Derfor er vi glade for at regjeringen har lagt frem et offensivt kulturbudsjett for å stimulere til videre drift og aktivitet.  

Avgjørende med sterk offentlig finansiering av kunst og kultur 
Spekter mener koronapandemien har vist hvor avgjørende det er med en sterk offentlig finansiering av kulturinstitusjoner landet rundt. Det er svært viktig for norsk kunst-, og kulturliv at lokomotivene innenfor kulturområdet, som er de viktigste innholdsleverandørene og arbeidsgiverne for kunst- og kulturarbeiderne i landet, kan opprettholde noe drift under pandemien.  

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kulturinstitusjoner med over 60% offentlig finansiering med til sammen 200 mill. kroner. Av økningen skal 140 mill. kroner fordeles på institusjoner innen musikk og scenekunst og 60 mill. kroner til museumsinstitusjoner, og dette er positivt.

Men på grunn av graden av offentlig finansiering faller disse institusjonene utenfor de øvrige kompensasjonsordningene. Spekter vil derfor påpeke at kulturinstitusjonene vil være i en ekstraordinær og svært krevende situasjon i tiden framover, og at den må følges nøye. Til tross for den offentlige finansieringen er disse institusjonene helt avhengig av sine billettinntekter for å få hjulene til å gå rundt. 

Stimuleringsmidler
Det er svært positivt at regjeringen varsler en ny stimuleringsordning for kulturlivet for aktører uten vesentlig grad av offentlig finansiering. Samlet for 2021 foreslås potten til 2,25 milliarder kroner der 1065 mill. kroner skal gå til kultur og 1 185 mill. kroner til frivillighet og idrett.  Spekter vil understreke viktigheten av at ordningene tilpasses kulturlivets ulike driftsformer. Så langt vi har erfart er ordningene utformet med tanke på enkeltarrangement. Dette gjelder også de nye stimuleringsordningene. Vår erfaring er at museene med sin mangfoldige, daglig kulturfomidling ikke er målgruppe for stimuleringsordningene.

Nedgangen i cruiseturisme og utenlandske besøkende dette året rammer mange av museene svært hardt. Våre medlemmer Norsk Folkemuseum og Nobels Fredssenter er tilgodesett med beskjedne økninger på rundt 2,3 % i budsjettforslaget for 2021. De vil dermed stå overfor store driftsutfordringer det kommende året, og må få tilpassede ordninger som kan avhjelpe deres situasjon.

Et forslag til løsning kan være å tilføre disse museene ekstra midler gjennom rammefinansiering, som kompensasjon for tapte billettinntekter og salg i butikk, på samme måte som kunst- og kulturinstitusjonene med over 60% offentlig finansiering.

Fordelingsnøkkelen for region- og landsdelsinstitusjoner må ikke skrotes 
Regjeringen foreslår i budsjettforslaget at den faste finansieringsnøkkelen mellom staten og fylke- og kommune for region- og landsdelsinstitusjonene innenfor musikk- og scenekunst skal avvikles i 2021. Spekter mener dette er et dårlig forslag, og er tilfreds med at flere av familie- og kulturkomiteens medlemmer har sagt tydelig fra om at de ikke kommer til å støtte forslaget.

Den faste fordelingsnøkkelen sikrer for det første forutsigbarhet for institusjoner og bidrar til å hindre at institusjonene blir salderingsposter på trange fylkeskommunale- og kommunale budsjett. Kommune og fylke er med dagens finansieringsordning forpliktet til å følge opp med sin del av det offentlige tilskuddet, der staten bidrar med 70% og fylke og kommune til sammen med 30% av det samlede offentlige tilskuddet til hver av disse institusjonene. 

Spekter mener dagens fordelingsmodell er solid, og bør videreføres. Om regjering og storting likevel ønsker å fremme forslag om en ny finansieringsmodell, bør det avventes til etter at den nye kulturloven og den varslede scenekunststrategien er lagt frem.

Positiv satsning på talenter 
Spekter er glad for at det er foreslått en økning i bevilgningen til Talent Norge på 14 millioner kroner. Det er viktig i et demokratiperspektiv å øke bredden i rekrutteringen, og Talent Norge har siden oppstarten lykkes svært godt i arbeidet med å bygge opp nye talenter og stemmer, sammen med bransjens etablerte aktører og private bidragsytere. 

Kunst og kultur er i utgangspunktet en svært usikker levevei, koronakrisen har satt dette på spissen. En av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre et vitalt kunstliv er derfor å hele tiden søke etter nye stemmer, og dette har vi i Norge et system for gjennom Talent Norge. Det er det som fører oss fremover og vi er glade for regjeringens anerkjennelse av Talent Norges viktige arbeid, som nå også blir ledestjernen i et nytt nordisk samarbeid.

Spekter vil understreke at en satsning på institusjonene også er en satsning på talenter, ikke minst over tid, da institusjonene i veldig stor grad er talentenes konkrete utviklingsarenaer.

Behov for mer målrettede smitteverntiltak 
Selv om statsbudsjettet for 2021 innebærer en økning for kulturinstitusjonene med over 60% offentlig støtte, og det settes av friske midler til en stimuleringsordning, svarer budsjettet bare delvis på utfordringene kultursektoren står foran. I tiden fremover vil også smittevernstiltakene fortsette å prege sektoren. 

Våre medlemsvirksomheter i kultursektoren har opptrådt ansvarlig og stilt lojalt opp om smitteverntiltakene, og de har truffet mange tiltak for å redusere utgiftssiden. De har tatt sin del av ansvaret, men er avhengig av en styrket inntektsside for at langtidskonsekvensene ikke skal bli for store.

Vi mener det er avgjørende å få opp inntjeningspotensialet gjennom mer målrettede smitteverntiltak. Tiltakene må rettes der de treffer godt. Mange av våre medlemsinstitusjoner har store saler og publikumsarealer ellers, som i foaje, der en-metersregelen kan opprettholdes selv ved et langt større antall enn 200 publikummere. Spekter har derfor tatt til orde for at det bør kunne gjøres mer konkrete vurderinger av publikumsantall enn det Covid 19-forskriften legger opp til, knyttet til lokalenes størrelse og egnethet. 

Norsk kulturråds rolle bør klargjøres
Spekter har forståelse for at regjeringen følger opp Kulturmeldingen (Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft, Kulturpolitikk for framtida) som peker på at en overføring av mer av ansvaret for tilskuddsforvaltningen til underliggende etater ville bidra til en større grad av effektivisering, forenkling og likebehandling av tilskuddsmottakerne. Men vi etterlyser en mer transparent prosess rundt Kulturrådets rolle, som uten en bredere diskusjon og behandling kan synes å stadig få utvidet sitt mandat gjennom å bli tildelt flere roller og mer ansvar. Samt en bedre forankret prosess før evt. overføring skjer, da konsekvenser og begrunnelse for flytting, og hva dette konkret innebærer fremstår som svært uklart.

Music Norway og OCA er blant dem av våre medlemmer, som helt uten forvarsel er foreslått flyttet til kap 320, post 74. Organisasjonene forvalter allerede midler etter armlengdes avstandsprinsippet og har vært ansett av staten å være sidestilte organisasjoner til Norsk kulturråd i tidligere budsjettproposisjoner. En slik flytting innebærer en endring av organisasjonenes rammevilkår. Spekter mener derfor at flyttingen må stanses og at det må gjennomføres en grundig prosess knyttet til å avklare Norsk kulturråds fremtidige rolle.

Til Stortingets familie- og kulturkomite 

15.10.2020

Høring om forslag til statsbudsjettet for 2021 – kapittel 335 Medieformål

Norsk Journalistlag (NJ) setter pris på at regjeringen foreslår å videreføre nivået på mediestøtten fra 2020 ved at budsjettrammene justeres tilsvarende forventet prisutvikling. Dette bidrar til å skape den forutsigbarheten som regjeringen etablerte gjennom å lovfeste fireårige rammer for mediestøtten.

NJ vil samtidig understreke alvoret i situasjonen som har rammet bransjen med covid-19-pandemien. Dette har skapt en paradoksal situasjon for mange mediehus ettersom annonseinntektene har stupt samtidig som etterspørselen etter redaksjonelt innhold har gått rett til værs. Vi er enig med regjeringen at: «I en slik situasjon er kritiske, velfungerende og uavhengige medier særlig viktig.» Vi deler også regjeringens bekymring over bemanningen i redaksjonene og andre omstillinger for å tilpasse seg reduserte inntekter (s. 128), et problem som vil bli større jo lenger krisen varer. Foreløpig ser vi ikke enden på unntakstilstanden. 

NJ har to kommentarer knyttet til covid-19-situasjonen:

• Endringer i produksjonstilskuddet (s. 128, 2. spalte)

Under denne mellomtittelen informerer regjeringen om at den ser på mulighetene for å omfordele produksjonstilskudd fra de riksdekkende, meningsbærende avisene til lokale medier og innovasjonsprosjekter. Vi advarer sterkt mot at støtten til de riksdekkende, meningsbærende avisene reduseres i nåværende situasjon. Disse mediehusene har for tiden mer enn nok med å håndtere de økonomiske konsekvensene av pandemien. Samtidig etterlyser vi en åpen diskusjon om kriteriene som skal legges til grunn for å peke ut hvilke mediebedrifter som skal nås med den nye innretningen av produksjonstilskuddet. 

NJ er samtidig enig i at også lokale medier står overfor særskilte utfordringer i den aktuelle situasjonen. Vi vil foreslå følgende for å løse denne situasjonen:

• Midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier (s. 128 1. spalte)

Regjeringens midlertidige kompensasjonsordning for mediene ble ønsket velkommen av bransjen, selv om den ikke hadde den innretningen som bransjeorganisasjonene anbefalte. Bransjen anbefalte at tilskuddsordningen skulle knyttes til bortfallet av annonseinntekter.

I dag er i underkant av 1/3 av rammen på 300 millioner kroner kommet kriserammede mediebedrifter til gode. Krisen tatt i betraktning, opplever vi at avstanden mellom forventet, budsjettert behov og støtten som faktisk er blitt utbetalt, er et uttrykk for at gjeldende kompensasjonsordning ikke treffer bransjens faktiske behov.

Vi minner i denne sammenhengen om at marginene for mange lokalaviser var trangere allerede før koronakrisen, slik at vesentlig mindre omsetningstap enn 15 % har ført til nedbemanning og strammere budsjettrammer i redaksjonene. Vi oppfordrer derfor myndighetene om å gå i dialog med bransjeorganisasjonene for å komme fram til en kompensasjonsordning som bedre treffer bransjens behov. Samtidig vil en bedre tilpasset ordning bygge opp under myndighetenes mediepolitiske mål om å ta vare på de lokale mediene og fjerne «de hvite flekkene».

• Innovasjon og utvikling (s. 130) - Post 73 Medietiltak (s. 131)

I målformuleringene i punktet om medietiltak nevner regjeringen ‘etterutdanning’ som viktig for å øke kunnskapen om medienes samfunnsrolle. NJ ønsker denne formuleringen velkommen, ikke minst siden etter- og videreutdanning har høy prioritet i NJs arbeid - noe som senest kom til uttrykk i høstens forhandlinger mellom Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og NJ. Partene ble der enige om å løfte arbeidet for kompetansebygging i redaksjonene slik at mediebedriftene i størst mulig grad er i stand til å omstille seg i takt med de omfattende endringene i mediebildet.

NJ vil foreslå at Forskrift om innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier omformuleres, slik at tilskudd til kompetansehevende tiltak nevnes som tiltak som det kan søkes om tilskudd til. Dette vil være et viktig incitament for en satsing på videre- og etterutdanning i mediehusene. 

Med vennlig hilsen

for Norsk Journalistlag

__________________________

Hege Iren Frantzen

Leder av Norsk Journalistlag

Kommentar til post 846 – Fritidskortet 

DNT er positive til en økning i bevilgningen til Fritidskortet. Fritidserklæringen slo fast at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. DNT og resten av friluftslivet tilbyr mange enkle, billige, lavterskelaktiviteter i nærmiljøet. Disse er ofte ikke organisert på samme måte som organiserte idrettstilbud med faste treninger, men er et tilbud man benytter seg av når man ønsker. Friluftsmiljøene er kjennetegnet av små sosiale forskjeller og sterke sosiale fellesskap, og skaper aktivitet for mange barn og unge. DNT mener derfor at en ordning med fritidskort også bør inkludere medlemskap i organisasjoner – ikke bare kontingent i idrettslag og annen ukentlig og organisert aktivitet. 

Vi ber komiteen vurdere følgende merknad: 

«Komiteen ber regjeringen sikre at prøveordningen med aktivitetskort innrettes slik at det er tilpasset mangfoldet av aktivitetstilbud som finnes for barn og unge, derunder fritidsaktiviteter uten faste møtepunkt». 

 
Kommentar til kapittel 315, post 70 – Momskompensasjon 

DNT mener det er bra at regjeringen har trappet opp merverdiavgiftskompensasjonen for frivillige organisasjoner og erkjenner at løftet om 1,8 milliarder innen 2021 er en betydelig økning i rammen for ordningen. Samtidig er det ikke nok til å innfri målet om en fullfinansiert og rettighetsfestet ordning hvor frivillige organisasjoner kan planlegge sin fremtidige aktivitet med visshet om at de får tilbake innbetalt avgift. DNT støtter Frivillighet Norge sitt forslag om at regjeringen starter en opptrapping med mål om full kompensasjon i 2024, hvor organisasjonene gis rett til å få en gradvis større andel av momsutgiftene kompensert. 

Vi ber komiteen vurdere følgende merknad:

“Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning» med tydelig føring om at Stortinget legger til grunn at organisasjoner med rett på mva-kompensasjon etter kap. 315 post 70, for 2021 skal innvilges kompensasjon på 85% av momsutgifter i 2020 basert på gjeldende beregningsordning. 

Regjeringen legger videre følgende opptrappingsplan til grunn: 

• momskompensasjonen rettighetsfestes på 90 % av momsutgiftene i statsbudsjettet 2022
• momskompensasjonen rettighetsfestes på 95 % av momsutgiftene i statsbudsjettet 2023
• momskompensasjonen rettighetsfestes på 100 % av momsutgiftene i statsbudsjettet 2024

Generelt om spillemidler til friluftsliv 

Regjeringen ønsker å senke terskelen for deltakelse i frivillige organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv, og å holde kostnadene for å delta så lave som mulig. Tilrettelegging av et enkelt friluftsliv er en svært kostnadseffektiv måte å få folk i aktivitet. I henhold til levekårsundersøkelsen er friluftsliv den aktiviteten flest sier de ønsker å delta i, uavhengig fra sosioøkonomisk bakgrunn. Likevel går fortsatt en svært liten andel av spillemidlene til friluftsliv. DNT etterlyser at fordelingen av spillemidler i større grad gjenspeiler potensialet ulike aktivitetsformer har når det gjelder å få folk i aktivitet. Vi understreker betydningen av at spillemidlene mer enn i dag støtter opp om lavterskel aktivitetsformer som egenorganisert aktivitet og friluftsliv, og anbefaler at hele spillemiddelordningen gjennomgås. 

Norsk barnebokinstitutt fremmer to forslag til merknader.

1: Forslag til merknad til kapittel 326 Språk- litteratur-, og bibliotekformål

Komiteen mener det er viktig å se nærmere på hvordan små kunstfagmiljøer innenfor kulturfeltet får rom til å utvikle seg. Komiteen ber regjeringen komme tilbake med en redegjørelse for hvordan fagmiljøer utenfor utdanningssektoren kan få finansiert nødvendig videreutvikling.

Bakgrunn for forslaget
Norsk barnebokinstitutt har i flere år vært plassert under kap 326, post 78. Under denne posten har vi utviklet to NOKUT-akkrediterte utdanninger: en nettbasert videreutdanning i samtidslitteratur for litteraturformidlere og en masterutdanning i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling. Studiene er innrettet mot å styrke forfattere og formidleres evne til å skape og formidle litteratur som barn og unge opplever som relevant. Dette krever et kontinuerlig arbeid med å utforske hva litteraturen kan få til på nye medier og hvordan den der kan engasjere barn og unge til å delta litterært. Dette er et stort løft som Norsk barnebokinstitutt er alene om å ta ansvar for og forutsetter evne til kunstnerisk utviklingsarbeid i samarbeid med internasjonale, fremragende kunstmiljøer.  

Norsk barnebokinstitutt er nå foreslått flyttet til post 80, under Nasjonalbiblioteket. Dette er regnet som en stabil post, men uten eksplisitte utviklingsmuligheter.

Vi ønsker derfor en vurdering av hvordan man kan legge godt til rette for at små institusjoner som bidrar til kunst- og kulturfeltets kunnskapsutvikling gis muligheter for å videreutvikle forsknings- og utviklingsarbeidet.

2: Forslag til merknad til del 3, kap 12: Oppfølging av FNs bærekraftmål:

Komiteen ber regjeringen sette av midler til å finansiere driften av litteraturfeltets arbeid med å aktivere barn i forståelsen av bærekraftsmålene.

Bakgrunn for forslaget
Bærekraftsbiblioteket er utarbeidet av Norsk barnebokinstitutt i samarbeide med flere andre aktører fra litteraturfeltet. Det er plassert på FN-sambandets undervisningssider, der det er gratis tilgjengelig for alle (https://www.fn.no/Undervisning/1-7-trinn/baerekraftsbiblioteket). Målet er å gi barn en barnelitterær, konstruktiv tilgang til å forstå hva bærekraftsmålene handler om og hva de selv kan bidra med.

Bærekraftsbiblioteket har behov for kontinuerlig oppfølging i ti-året frem mot 2030. Dette må finansieres.

Om forslagsstilleren Norsk barnebokinstitutt (https://barnebokinstituttet.no/)
Norsk barnebokinstitutt er en privat stiftelse som arbeider med barne- og ungdomslitteratur gjennom forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, undervisning, og annen formidling. Instituttets forsknings- og formidlingsarbeid er tett knyttet til barne- og ungdomslitteraturens samfunnsforankring og behovene fra våre tre akkrediterte studier; masterutdanning i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling, forfatterutdanning på bachelornivå, og nettbasert videreutdanning i samtidslitteratur for litteraturformidlere.

Åpen høring 20.10 / 23.10.2020 i famile- og kulturkomiteen

om FORSLAG TIL statsbudsjett 2021 FOR BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET

Ideelt Barnevernsforum (IB) er et landsdekkende nettverk for 18 ideelle organisasjoner/virksomheter på barnevernfeltet (både små og store) som tilbyr tjenester uten profitthensyn. Ideelle har lang erfaring fra feltet og driver institusjonstiltak (står i dag for ca 25 % av institusjonsplassene), fosterhjem/familiehjem, sentre for foreldre og barn, og hjelpetiltak for barn, ungdom og deres familier.

Barneverntjenester lite egnet for konkurranse- og markedstenkning

Barneverntjenester skiller seg vesentlig fra andre tjenester. De er særlig inngripende, komplekse og skal dekke grunnleggende behov for barn i sårbare livssituasjoner. Dette er barn som mer enn noen trenger trygge rammer, stabilitet og kontinuitet i sine relasjoner. Dette står i skarp kontrast til en konkurranse- og markedstenkning som har fått lov å utvikle seg i barnevernet siden barnevernreformen i 2004 med et anbudsregime som preges av kortsiktighet, uforutsigbarhet og økonomiske hensyn. Ja vi har langt på vei beveget oss fra et samfunnsbarnevern til et markedsbarnevern slik Cathrine Amundsen i For Velferdsstaten beskriver i rapporten med samme tittel som kom ut for kort tid siden. Markedstenkningen tar fokus bort fra det som er kjerneoppgaven i barnevernet: vern og beskyttelse av sårbare barn og unge. Konkurranse fører også til hemmelighold av gode ideer, og er et hinder for at kunnskap og erfaringer deles, og at samarbeid skjer til beste for barna. IB har en klar mening om dette gjennom slagordet «Med barna i fokus – uten profitt!».

Videre er vi opptatt av at midler bevilget til barnevern (felleskapets midler) uavkortet må komme barna og tjenestene til gode, og ikke gå til privat berikelse. Ferske tall fra Bufdir viser at 35 % av oppholdsdøgnene i landets barneverninstitusjoner i dag drives i regi av store profittbaserte konsern.

Dagens Næringsliv skrev en treffende leder i fjor høst på bakgrunn av flere VG-oppslag om de såkalte enetiltakene der de sier at «det er vel kjent at økonomiske incentiver hyppig er til større fordel for bunnlinjen til private parter (les kommersielle selskap) enn de er for barna i barnevernet».

Vi ønsker å løfte fram tre saker i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2021:

• FORTSATT UTRYGT FOR DE IDEELLE SENTRENE FOR FORELDRE OG BARN

Granavolden-plattformen slår fast at regjeringen ønsker å sikre de ideelle sentrene for foreldre og barn. De 5 ideelle sentrene som eksisterer i dag står for ca 25 % av det samlede spesialiserte tilbudet til utsatte sped- og småbarn og deres familier, og har lang fartstid fra feltet. Praksisen ved sentrene er dokumentert av Bufetats nasjonale spisskompetansemiljø for sped- og småbarn, og sentrene er anbefalt videreført som en del av det nasjonale tilbudet i barnevernet. Hovedutfordringen for sentrene knytter seg til uforutsigbare og kortsiktige rammebetingelser. Etter en forutgående anbudskonkurranse i vinter, tildelte Bufdir bare 14 plasser mot 19 plasser i forrige avtaleperiode. Avtalene har bare ett års varighet (ut 2020) med opsjon om forlengelse i 1 + 1 år. Med en slik kort tidshorisont blir det ytterst krevende å opprettholde og videreutvikle et spesialisert tilbud av høy faglig kvalitet.

• ANMODNINGSVEDTAKET 762 OM IDEELL VEKST I INSTITUSJONSBARNEVERNET PÅ BEKOSTNING AV DEN KOMMERSIELLE ANDELEN – FORTSATT INGEN RESULTATER

Stortinget vedtok mai 2018 å be Regjeringen «sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres». Med dette historiske vedtaket stadfestet Stortinget et politisk mål om at institusjonsplassene i hovedsak skal drives uten fortjenestemotiv og i offentlig og ideelt eierskap. IB ønsket vedtaket varmt velkommen og det ble skapt forventninger hos de ideelle om å bidra til realiseringen. Vedtaket er forankret i Granavolden-plattformen og er blitt omtalt i budsjettproposisjonene for årene 2019, 2020 og nå 2021. Det er snart gått 2,5 år og vi må dessverre konstatere at gjennomføringen fortsatt lar vente på seg. Først i år har departementet bedt Bufdir anbefale en strategi for oppfølgingen av vedtaket. Det er skuffende at Regjeringen enda ikke har levert på dette til tross for løfter om å styrke ideell sektor.

• FORTSATT UROVEKKENDE STORT OMFANG AV ENKELTKJØP AV INSTITUSJONSPLASSER

IB har ved flere anledninger uttrykt bekymring for praksisen knyttet til enkeltkjøp av institusjonsplasser, og det store omfanget. Dette er kjøp Bufetat foretar utenom det planlagte institusjonstilbudet, - for barn med omfattende og sammensatte behov. Praksisen foregår ved at Bufetat sender ut tilbudsforespørsler til et utvalg private leverandører, i all hovedsak kommersielle, med detaljerte beskrivelser av et barn og der de ber om tilbud – herunder en pris. Nærmere «barn på anbud» er det vel ikke mulig å komme. Og fortsatt skjer dette i stor stil selv om det er tydelige føringer om å redusere praksisen. I budsjettproposisjonen for 2021 blir det sagt at Bufetat «i en del tilfeller har måttet kjøpe institusjonsplasser som enkeltkjøp». IB har fått ferske tall fra Bufdir som omhandler samlet antall oppholdsdøgn i institusjon hittil i år (pr 1.august) fordelt på eierskap og avtaletype. Dette viser at omfanget fortsatt er stort, ja faktisk på samme nivå som i 2018 og 2019. Oppsummert viser tallene at:

• 30% av de samlede oppholdsdøgnene (både i statlig og privat regi) er knyttet til enkeltkjøp
• Det er flere plasseringer på enkeltkjøp enn på rammeavtaler
• Over 80% av enkeltkjøpene er i kommersiell regi og de store konsernene står for det aller meste

Så kan vi ta med at kostnadene for de mest inngripende institusjonstjenestene, innbefattet enkeltkjøpene, har økt med 130 % i perioden 2016-2019, ifølge den ferske rapporten fra Riksrevisjonen om institusjonstilbudet i barnevernet.

IB mener det er betenkelig at en så stor andel av tjenestene for de aller mest utsatte og sårbare barna i vårt samfunn, tjenester som er fullt ut finansiert av felleskapets midler, fortsatt drives av store kommersielle konsern med profitt som formål. Det er bare våre øverste politiske myndigheter som kan ta grep for å endre kursen, – noe vi håper de gjør.

Med vennlig hilsen

Arbeidsutvalget i IB

May Lisbeth Smeby, Kristin Holmemo, Asbjørn Sagstad,

Heidi Brynhildsen, Anne-Lena Brustad

Budsjettforslaget fra Kulturdepartementet er sterkt preget av koronapandemien. Det er forståelig og det gjøres gode grep også for mange av museene i denne sammenhengen. Videreføring av koronakrisepakken for museer med mer enn 60 % offentlig støtte for første halvår 2021 er et godt grep for å gi museene en forutsigbarhet, som gjør det mulig å opprettholde drift og gi tilbud til publikum i en vanskelig situasjon. Museumsforbundet mener Kulturdepartementet burde utvidet denne ordningen til å omfatte alle museene, også de med under 60 % offentlig støtte. Slik situasjonen ser ut nå, er det museene med størst egeninntjening som står i den mest usikre situasjonen. Ikke minst fordi mange av disse også er blant de som har betydelig innslag av utenlandske besøkende og nå opplever store fall i besøkstall og inntekter. Dette understrekes av Museumsforbundets undersøkelser. Fortsatt er det museer som faller utenfor alle etablerte ordninger, og Museumsforbundet mener Kulturdepartementet og denne komiteen har et ansvar for å ha et overordnet blikk på dette.

Museumsforbundet er godt fornøyd med at de store museumsbyggeprosjektene følges opp som planlagt i forslaget til budsjett 2021. Midlene til ferdigstillelse av Nasjonalmuseet og Saemien Sijte er viktige, så vel som oppfølging av oppstartsbevilgningen for Vikingtidsmuseet til Kulturhistorisk museum. Det er også positivt at det foreslås økning i driftsmidlene for Saemien Sijte, slik at de er rustet til å ta det nye bygget i bruk når det står klart. Den mest gledelige nyheten er forslaget om å bevilge 106,6 mill. kroner til nybygget Finnskogens hus på Svullrya i regi av Norsk Skogfinsk Museum. Det vil gi museet en etterlengtet mulighet til å formidle den nasjonale minoriteten skogfinnenes historie og kultur, og styrke arbeidet med mangfold i Norge. Sammen med forslag om satsinger til fire museer knyttet til inkludering og samfunnsrolle er dette bra.  Samtidig håper vi dette kan følges opp i større omfang i kommende budsjett slik at flere institusjoner får muligheten til utvikle mangfoldsarbeidet. Satsingen på LHBTIQ som foreslås i tilknytning til 50-årsjubileet for avskaffelse av § 213 i 2022 er også positivt, men den kunne vært fulgt av midler, gjerne søkbare, til museene. Det er i 2020-21 at mange museer planlegger utstillinger og aktiviteter for 2022. Sett i lys av dagens situasjon vil det være behov for ekstra ressurser slik at de kan gjennomføre viktige tiltak.

Forslaget om å bevilge to mill. kroner til arbeidet med å få på plass en avtale mellom Norge, Tyskland og Sametinget for samarbeid om kompetanseoverføring knyttet til samiske gjenstander er viktig. Ikke minst som en start på en styrking av arbeidet med flere av UNESCOs konvensjoner og arbeid med tilbakeføring av kulturarv i verden generelt, som vi nå ser nye og viktige utviklingstrekk for i flere europeiske land. Det vil både kunne bidra til nettverksbygging mellom museene under Sametinget og tyske museer, og bidra til bedre oversikt over det samiske gjenstandsmaterialet i museene i Tyskland. I tillegg vil formidlingstiltak øke kunnskapen om samene som urfolk og levende samisk kultur i Europa. Museumsforbundet mener dette vil kunne bidra til økt bevissthet og kunnskap om samisk kultur og historie nasjonalt og internasjonalt, men savner fortsatt midler til sluttføringen av Bååstede.

Forslaget om midler til KODE for vedlikehold til Lysøen er viktig og riktig. Det er ett av mange eksempler på museumsbygg som trenger ekstra midler til renovering. Klimaendringene bidrar til økende forfall blant museenes kulturhistoriske bygg, og vi hadde gjerne sett forslag om flere slike tilskudd. Tilstanden og behovene for museenes kulturhistoriske bygg er kartlagt av museene i forbindelse med arbeidet med museumsmeldingen. Vi ser av budsjettproposisjonen at arbeidet med å ferdigstille rapporten ikke er avsluttet. Vi forventer derfor at dette spørsmålet blir berørt bredt i museumsmeldingen som kommer våren 2021, og følges opp i forslaget til budsjett 2022. Museumsforbundet har i innspill til Kulturdepartementet om koronatiltak trukket frem renovering av kulturhistoriske museumsbygg, administrative bygg og nybygg som tiltak som også vil bidra til aktivitet i samfunnet rundt museene og styrking av økonomien generelt.

Fravær av en økonomisk satsing på digital infrastruktur, digitalisering og digital formidling for museumssektoren er merkbar i budsjettet. Nasjonalbiblioteket og Arkivverket har fått økte ressurser til å digitalisere og sikre lagring av blant annet museenes foto-, audiovisuelle- og arkivsamlinger. Musene har imidlertid ikke fått styrking av sine budsjetter til å utnytte potensialet i disse tilbudene og kostnadene digitaliseringen av samlinger vil gi den enkelte institusjon. Det er i dag begrenset mulighet for å søke midler til dette arbeidet og prosjekter som satser på digital formidling for et bredt publikum nasjonalt og internasjonalt. Med dagens fall i internasjonal turisme, som rammer mange av museene tungt, vil økt digital satsing gi en langsiktig effekt. Museumsforbundet har også spilt inn dette i forbindelse med krisepakkene. Museene bidro våren 2020 til mye gratis digitalt innhold til publikum. Det bidro til å skape opplevelser for mange, til å beholde kontakten med publikum og nå nye målgrupper. For mange museer førte dette til mye ny læring som kan tas videre til mer profesjonelle nivåer fremover, men det trengs ny kunnskap for å få det til. Museumsforbundet mener dette må bli en tydeligere satsing fra Kulturdepartementets side fremover, i form av stimuleringsmidler som oppfordrer til samarbeid om å utvikle mer og bedre digitalt innhold, som på sikt også kan bidra til inntekter. For å lage godt digitalt innhold er digitale samlinger en forutsetning.

Gode kår for forskning i museene er viktig for Museumsforbundet. Vi ser frem til fremleggelse av museumsmeldingen våren 2021, og til at mange av de svært gode forslagene fra rapporten Vilje til forskning, Kulturdepartementets forskningsutvalg, fremmes der og i budsjettproposisjonene som kommer. Museenes innlemmelse i CRISTin er ett av punktene som trekkes frem som sentralt i utredningen. Det ble vedtatt i Stortinget i 2017, og det har vært arbeidet aktivt med dette i 2020. Museumsforbundet forutsetter at dette blir en realitet fra 2021 da arbeidet har tatt uforholdsmessig lang tid.

Heller ikke for 2021 foreslås det økning eller kompensasjon for pris- og lønnsvekst for de teknisk-industrielle anleggene. Dette er alvorlig og vil svekke deres mulighet til å ivareta sine oppgaver på området. Museumsforbundet setter sin lit til at dette tas inn i det videre arbeidet med budsjettet.  

Et siste punkt som vil gi positiv effekt på tvers av sektoren er skroting av ABE-reformen. Dette er et verktøy regjeringen kunne benyttet seg av for å gi institusjonene noe mer økonomisk kraft til å komme seg gjennom krisen.

------------------------
Kontaktinformasjon; generalsekretær Liv Ramskjær, 92427878/ LR@museumsforbundet.no

Innspill til høring for Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Kap. 351 Likestilling- og ikke-diskriminering, Post 70 likestilling mellom kjønn

Anbefalinger

• Innsatsen mot hatytringer bør styrkes
• Den nye tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatytringer bør opprettes og sikres tilskudd over tid
• Tilskuddet til Stopp hatprat bør styrkes i henhold til regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

No Hate Speech Movement startet som en reaksjon på terrorangrepene 22. juli 2011 for å bekjempe hatpraten og hat-ideologiene som legitimerte grusomhetene. Det var europeiske ungdommer som stod i spissen da Europarådets ungdomsråd startet en bevegelse for menneskerettigheter og mot hatprat. Kampanjen har eksistert i over 40 land. 

Hatprat er et alvorlig samfunnsproblem. Eksemplene på hvordan det truer og skremmer unge stemmer er mange. Sumaya Ali Jirde som har vært ungdomsambassadør hos oss er en av dem, de seksualiserte og rasistiske truslene hun mottok gjorde at politiet måtte fortelle henne at det ikke var trygt for henne å stå fram offentlig og bruke sin stemme. 

43% av barn fra 13-18 år har sett hatmeldinger som angriper bestemte grupper på nett en eller flere ganger siste året, ifølge Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse publisert 15. oktober¹. 4 av 10 lokalpolitikere har opplevd hat og trusler. Jo yngre man er, jo høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer². Halvparten av norske Facebook-brukere avstår fra å debattere på Facebook på grunn av den negative tonen i debatten ifølge en LDO rapport om hatefulle ytringer på nett. Rapporten konkluderer med at demokratiet svekkes når mange velger å trekke seg fra den offentlige debatten på grunn av hat³.

Stopp hatprat er den norske kampanjekomiteen til No Hate Speech Movement og ble startet i 2014. Vi er ungdomsambassadører, ungdomsarbeidere og lærere som bruker menneskerettighetsopplæring og workshops for å skaper møteplasser der ungdom kan lære og snakke om hatprat. 

Metode-materialet vi bruker, Bookmarks, er utviklet Europarådet og baserer seg på menneskerettighetene⁴. Vår oppgave er å tilpasse verktøyet til en norsk kontekst og gjøre det tilgjengelig for alle slik at ungdom kan forstå hva hatprat er, hvordan de kan gjenkjenne det og hva de kan gjøre for å svare problemet. 

Vår erfaring er at unge ikke kan nok og ikke vet hvordan de skal reagere når de møter hatprat, enten det er rettet mot dem selv eller mot andre. De som blir rammet trenger støtte og å få gjenopprettet tryggheten.

Foruten effektivt støtteapparat for de utsatte er et av de viktigste tiltakene langsiktig forebygging og holdningsendring. Unge er aktive brukere av digitale medier, men refleksjonene rundt bruken kommer ikke av seg selv, det er der vi kommer inn og hvor lærere og ungdomsarbeidere har en viktig rolle.

Derfor er det viktig at det finnes gode tiltak som tar tak i utfordringene og støtteordninger som gjør arbeidet mot hatprat mulig. Sivilsamfunnet er en viktig aktør i bekjempingen av hatprat.

Stopp hatprat ønsker ny tilskuddsordning i arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer velkommen og håper dette blir en del av en varig satsing på aktiviteter som bidrar til dette arbeidet og at dette tiltaket får bred tilslutning på tvers av partigrensene.

Vi er takknemlige for tilskuddet som gjør vårt arbeid mulig, men merker også begrensningene når det 1,2 stillinger skal dekke et behov og en etterspørsel som er nasjonal. 

Tiltak 15 i handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-22 sier at Stopp hatprat skal styrkes i handlingsplanperioden. Samtidig er det det ikke noen reell økning til tiltakene på post 70 i 2021, foruten de viktige midlene foreslått til ny tilskuddsordning og TryggEst. 

Vi håper Stortinget også ser verdien av arbeidet mot hatprat og at det er konsensus i komiteen for å styrke innsatsen mot hatytringer i 2021 og årene som kommer. Alle våre erfaringer viser at det trengs.

1) https://medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf

2) https://www.ks.no/fagomrader/forskning-og-utvikling-fou/forskning-og-utvikling/fou-rapporter/mer-enn-4-av-10-lokalpolitikere-har-opplevd-hat-og-trusler/

3) https://www.ldo.no/ombudet-og-samfunnet/rapporter/hatefulle-ytringer/hatefulle-ytringer-pa-nett/

4) https://www.coe.int/en/web/no-hate-campaign/bookmarks-connexions

Til Stortingets familie- og kulturkomite

LNM vil i høringsinnspillet fokusere på følgende to saker:

1. LNM ber om en økning i driftstilskuddet til 2 600 000,-, på grunnlag av kraftig økt husleie f.o.m 2021
2. LNM har mottatt driftsstøtte fra Kulturfondet i kraft av å være et publikumsrettet visningssted for kunst, etter faglige kriterier. Hvilke kriterier vil ligge til grunn for driftstøtten fremover?

1.

LNM - Landsforeningen Norske Malere - er både en landsdekkende fagorganisasjon for kunstnere som arbeider med maleri, og et galleri som viser norsk samtidsmaleri. Som fagorganisasjon arbeider LNM for å bedre malernes og maleriets kår. Gjennom å synliggjøre kvalitetene i samtidsmaleriet ønsker vi å styrke dets posisjon på kunstscenen og samfunnet for øvrig. Derfor er formidling av maleri og galleridriften vårt viktigste fagpolitiske verktøy. Gjennom utstillinger og faglige arrangementer har LNM som mål å være i sentrum av diskursen om maleri. LNM skal utfordre private gallerier og offentlige institusjoner om å lage de viktige utstillingene innenfor fagfeltet, med et spesielt fokus på å bidra til å gi nye stemmer i maleriet en plass i offentligheten.

LNM ligger siden midten av 90-tallet i godt innarbeidede lokaler på Bankplassen i Oslo. Vi har 9 utstillingsperioder i året, og generøse åpningstider – det er kun mandager galleriet holder stengt. LNMs utstillingsprogram er søknadsbasert, og juryert av et kunstnerstyre, i samarbeid med daglig leder. Vi har ekstra fokus på talentutvikling ved å gi utstillingsplass til mange nyutdannede kunstnere. Vårt kunstneriske blikk gir et verdifullt alternativ til den kuraterte programmeringen til de fleste gallerier og offentlige institusjoner.

Etter hva vi kan forstå, er vår søknad til Kulturrådet ikke blitt behandlet før vi ble overført til Statsbudsjettet.

F.o.m. 2021 får vi en kraftig husleieøkning, som kan tvinge oss til å se oss om etter billigere, mindre egnede lokaler om vi ikke innen få år får forutsigbare økte inntekter. Allerede i 2021 vil vi måtte kutte i innhold og åpningstider om vi ikke får økt tilskudd, og på lengre sikt må vi se oss om etter andre lokaler. Vi har det siste året kuttet i deler av driften, og nedbemannet, for å kunne få en sunnere økonomi. Men husleieøkningen ble større enn vi fryktet og LNM er dermed avhengig av en økning i driftsstøtten for å unngå å kutte i det publikumsrettede innholdet. Vi ber derfor om å økes til 2 600 000,- i driftsstøtte f.o.m 2021.

2.

LNM, sammen med andre tilsvarende visningssteder for kunst; Tegneforbundet, Norsk Billedhoggerforening, Norske Grafikere og Soft (Norske Tekstilkunstnere), ble overrasket over flyttingen til Statsbudsjettet. Det skaper en usikkerhet at dette skjer uten at vi først er blitt varslet om flyttingen og informert om hva dette innebærer, og ikke minst hva som er motivasjonen for flyttingen, og om vi også fremover vil vurderes etter faglige kriterier.

I likhet med andre mediespesifikke visningssteder som Tegneforbundet, Billedhoggerforeningen, Norske Grafikere og Soft er LNM med på å skape et mangfold av visningssteder med forskjellige innfallsvinkler til samtidskunsten. Selv om disse også er medlemsforeninger som ligger inn under NBK (Norske billedkunstnere), er de fagorganisasjoner med publikumsrettede visningssteder for kunst, og det er også denne delen av driften som er grunnlaget for at vi har fått driftsstøtte fra Norsk Kunstfond, der vi har blitt vurdert på faglig grunnlag. Vi ønsker derfor å forstå bakgrunnen for å bli plassert på statsbudsjettets Kap. 320, post 74, og om man på denne posten fortsatt vil bli vurdert på faglig grunnlag, eventuelt hvilke andre kriterier vi vil vurderes etter.

Med vennlig hilsen

Randi Thommessen

Daglig leder

LNM – Landsforeningen Norske Malere

Kongens gate 2, 0153 Oslo

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er mediebedriftenes bransje- og utgiverorganisasjon. MBL skal bidra til å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBL skal arbeide for gode og stabile rammebetingelser som fremmer et mangfold av økonomisk sunne medier. MBL har rundt 330 medlemmer fra alle typer medier, herunder 149 lokale mediehus. MBL er en landsforening i NHO. 

Oppsummering

• Forutsigbar mediestøtte tilpasset mediehusenes situasjon er viktig. Det er positivt at økningen i produksjonstilskuddet i 2020 videreføres, med lønns- og prisjustering.
• 'Verktøykassen' må utredes, slik at tiltak er klar ved behov. Vi har fem forslag, i tillegg til seks forslag for å avhjelpe negative effekter knyttet til digitale globale aktører.
• Koronakompensasjonsordningen ga 50 mill. kr til avismediehusene, mens tapet for disse i perioden mars til juni er ca. 330 mill. kr. Det må vurderes om ordningen skal videreføres.
• For å styrke norsk innhold må det innføres mva-fritak for all digital journalistikk under medieansvarsloven.

Forutsigbar mediestøtte tilpasset mediehusenes situasjon er viktig

Det er positivt at økningen i produksjonstilskuddet som kom i 2020 videreføres sammen med lønns- og prisjustering, og at det legges opp til at det skal skje frem til 2022.

Vi har 190 lokalaviser i Norge, og pandemien har igjen vist hvor viktige mediehusene er både lokalt og nasjonalt. De opplevde en kraftig vekst i digital trafikk i mars, og har vært viktige for å opprettholde befolkningens tillit til myndighetenes håndtering av krisen.

Samtidig har vi sett et kraftig fall i annonsemarkedet. Pandemien forsterker trender: digitalisering av bruk og annonsering. Endringstakten i mediebransjen vil være høy og finansieringen av journalistikken vil være under press fremover.

Mediehusenes rammevilkår må være forutsigbare, og tilpasset den krevende situasjonen mediehusene står i.

Mediepolitiske tiltak må utredes: verktøykasse

Kulturdepartementet må følge opp komitéens anmodning fra Innst. 365 S (2018-2019) om å utrede en 'verktøykasse'. Det må være tiltak som favner bredt og vil ha effekt også for de mange mediehusene som i dag ikke er omfattet av mediestøtten. En samlet mediebransje har spilt inn fem konkrete forslag:

1. Midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift
2. Skattefritak for andel av redaksjonelle kostnader
3. Styrke innovasjon/kompetanse
4. Mediestøtte/mva
5. Tiltak som ikke koster penger (sikre meroffentlighet, enkel tilgang til offentlige datasett m.m.)

Utfordringene fremover er i stor grad knyttet til globale digitale aktører, som sosiale nettverk. MBL har lansert seks forslag for å avhjelpe negative effekter:

1. Ny kategori aktør: Globale sosiale nettverk som bl.a. Facebook er ikke utgivere og ikke kun distributører, men utgjør en egen kategori, som må ha et definert juridisk medvirkeransvar for brukergenerert innhold som tilgjengeliggjøres.
2. Fakta på bordet: Det må undersøkes i hvilken grad globale sosiale nettverk brukes i skjulte og falske påvirkningskampanjer. Det må også vurderes om de globale sosiale nettverkenes dominerende posisjon på det digitale annonsemarkedet hindrer åpen og fri konkurranse.
3. Relevant lovgiving: Nasjonal og internasjonal lovgivning og tilsynsmyndighet må oppdateres og håndheves effektivt, for å gjøre medvirkeransvaret reelt.
4. Normal forretningsførsel: Globale sosiale nettverk må pålegges å etterleve alminnelige krav til forsvarlig forretningsførsel.
5. Medieforståelse: Myndighetene må forsterke innsatsen overfor befolkningen knyttet til kunnskap om og forståelser for kritisk medieforståelse, kildekritikk og personvern.
6. Skattlegging: Norge må legge press på OECD om å komme frem til nye skatteregler, herunder utrede nasjonal skattlegging.

En fersk rapport laget for britiske myndigheter konkluderer med at det er en sammenheng mellom britiske lokalavisers opplag og valgoppslutningen.[1] Valgoppslutningen økte med 0,37 prosentpoeng for hvert prosentpoeng større opplag lokalavisen hadde i valgkretsen.[2] Mediepolitikk er demokratipolitikk.

Kompensasjonsordningen

Det er store forskjeller i hvordan pandemien har slått ut. En del mediehus har klart seg godt, mange har tapt store annonseinntekter og noen har fått en kraftig knekk. Koronakompensasjons-ordningen utløste 50 mill. kr til avismediehusene, mens tapet for disse i perioden mars til juni er ca. 330 mill. kr. Det er fordelt totalt ca. 92 mill. kr av de 300 mill. som ble bevilget.

Annonsetallene for august viser ytterligere tap på nesten 70 mill. kr i forhold til august 2019 for avismediehusene. Det må vurderes om kompensasjonsordningen skal videreføres i 2. halvår og gjøres mer treffsikker.

Mva-fritak for all digital journalistikk under medieansvarsloven

Innføringen av mva-fritak for digitale nisje/dybde-medier fra 1. juli har gitt disse mulighet til digital produktutvikling. Det er svært positivt. For å støtte opp under norsk språk og kultur bør all digital journalistikk under medieansvarsloven gis samme mulighet gjennom mva-fritak.

[1] Research into recent dynamics of the press sector in the UK and globally. May 2020. Plum Consulting på oppdrag av Department for Digital, Culture, Media & Sport.

[2] Gjaldt dagsaviser. For ukeaviser var tallet 0,1 prosentpoeng høyere valgoppslutning.

Familie og kulturkomiteen

Regjeringen har lagt fram et lite framtidsrettet budsjett, som ikke skaper likestilling for funksjonshemmede. Vi finner ingen ambisjoner for universell utforming som strategi og inkluderende samfunnskvalitet. Det betyr at diskrimineringen fortsetter.

Stortinget deler inn ansvaret for likestillingspolitikken i egne kategorier, det er likestilling knyttet til kjønn, etnisitet, tro og funksjonsnedsettelse som fordeles ut med ansvar for avgrensede virkemidler.

Vi ønsker å rette komiteens oppmerksomhet over til at kjønnslikestilling også omfatter diskriminering av funksjonshemmede kvinner vs funksjonshemmede menn. Barne- og familiepolitikken kan ikke sikre like muligheter uten at funksjonshemmede barn også omfattes av alle ordninger og tiltak som vedrører barn.

Vi velger derfor å sende dette skriftlige innspillet over til komiteen for å sikre at Likestilling og ikke diskriminering må dekke alle grupper og ikke bare avgrenses til tiltak som deler diskriminerte grupper opp i segregerte tiltakspakker.

Regjeringen har et mål om et likestilt samfunn, der alle innbyggere kan delta og bidra til fellesskapet. Dette er et mål vi i Norges Handikapforbund slutter oss helhjertet til. Norge har fått kritikk av FN for alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene overfor funksjonshemmede. Likestillingen er en utopi. Funksjonshemmede blir diskriminert. FN kritiserer norske myndigheter for ikke å ta funksjonshemmede på alvor som fullverdige samfunnsborgere. Konsekvensen er at det ikke blir gjort nok for å sikre at funksjonshemmede har reelle muligheter til å leve selvstendig og delta i samfunnet på lik linje med andre.

For å lykkes med å skape et samfunn som innfrir funksjonshemmedes menneskerettigheter, er det nødvendig å fjerne barrierene for deltakelse. Det trengs konkrete tiltak på mange samfunnsarenaer, og det trengs satsing med friske midler gjennom statsbudsjettet. I regjeringens forslag til statsbudsjett, forventet vi å se et krafttak for likestilling og menneskerettigheter for funksjonshemmede. Vi forventet et solid løft for universell utforming, en storsatsing mot diskriminering og for retten til arbeid for funksjonshemmede. Skal dette bli en realitet må det gjennomføres en opprusting av alle landets utilgjengelige skoler. Vi forventet også, som et minimum, et budsjett som ivaretar det økonomiske sikkerhetsnettet som mange funksjonshemmede er avhengige av. Det vi ser, er imidlertid et budsjett som fortsetter å sette funksjonshemmede på sidelinjen og som øker ulikhetene i folks levekår.

Politikken og budsjett dokumentet bygger på en forståelse av at feilen ligger hos individet og ikke i strukturene vi som samfunn har skapt. Med en videreføring av denne grunnleggende feiloppfatningen av hva kjernen i diskrimineringen og segregeringen av funksjonshemmede har som årsak vil politikken og strategiene bære med seg en hovedtanke om at det er feil med folk som forsøkes å løses med lovgivning og tiltak.

Vårt og FN komiteens budskap blir derfor tydelig, det må endres holdninger. Diskrimineringen av funksjonshemmede kan ikke begrunnes i diagnoser eller enkelt individers egenskaper. Dette er komiteens medlemmer godt kjent med, det har ikke vært en forutsetning at kvinners likestilling skal graderes opp mot hvor biologisk like de er menn, det bygger på strukturer som utjevner de forskjellene som eksisterer og som dermed likestiller tilgangen til samfunnsarenaer og strukturer.  Diskrimineringen skjer når samfunnskapte strukturer og løsninger ikke bygger på alle menneskers rett til lik deltagelse på alle arenaer.

Målsetninger om likestilling kan ikke være å jobbe for færre barrierer, det må jobbes for å fjerne barrierer. Målet for et universelt utformet samfunn kan ikke være å fremme det hvor utfordringene er størst, men å sikre at universell utforming er grunnlaget for all fremtidig bygging av samfunnsstrukturer.

Tiltakene for å oppnå dette må knyttet til tydelige målbare indikatorer og ha klare tidsfrister for gjennomføring.

Med komiteens ansvar for likestilling vil vi påpeke betydningen av at funksjonshemmede barn har en helt klar rett til grunnskoleundervisning på linje med alle andre barn i Norge. Dagens regelverk gir åpning for at funksjonshemmede barn kan diskrimineres og fratas sin rett til å gå på sin nærskole. Dette skaper holdninger hvor man legitimerer forskjellsbehandling av barns rettigheter. Vi lærer våre barn at diskriminering av noen grupper mennesker er legitimt og akseptabelt.

 Universell utforming. Nærskolen for alle barn.

Progr.kat. 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering.

Veikart universelt utformet nærskole 2030
Norge har sluttet seg til FNs bærekraftsmål og skal «Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Det er diskriminerende. Universell utforming sikrer inkludering og gode læringsbetingelser for alle elever. FN-komiteen til CRPD slår i sine merknader til Regjeringen fast (mai 2019, art.9, Tilgjengelighet):
Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole(…).

Universell utforming er en helt sentral strategi for inkludering og bærekraft.  I 2017 lanserte Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», på oppdrag fra BLD. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf
Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet https://osloeconomics.no/6709/. Ved behandling av Meld.St. 6 (2019-2020) «Tett på», støttet en enstemmig utdannings- og forskningskomité veikartet og målet om universell utforming av skolebygg. Regjeringen vil fremme universell utforming der utfordringene er størst, men kommer ikke med verken tiltak eller midler. Konsekvensen er fortsatt diskriminering. NHF mener en satsing på skole setter hjulene i gang i koronakrisen, med resultat en skole for alle!

Våre hovedkrav er:

• Sikre at alle barn kan gå på nærskolen ved å realisere Veikartet og sette av kr 200 millioner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler. Med tidsfrist 2030.

• Et krafttak for å sikre kompetanse i kommunene og øvrig forvaltning om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Økte midler til opplæring i CRPD i forvaltningen på alle nivå.
• Sikre Universell utforming av samfunnet som et bærende prinsipp i all forvaltning med klare tidsfrister for oppnåelse.
• Fjerne barrierer som hinder deltagelse i utdanning arbeid og fritidsaktiviteter
• Tydelig satsing på holdningsskapende arbeid og endring av strukturer som hindrer likestilling.
• Funksjonshemmede må tydelig omfattes av tiltak som skal styrke arbeidet rettet mot hatprat og diskriminering.

Et reelt likestilt samfunn med tydelige strukturer og lovverk som hindrer diskriminering må omfatte alle diskrimineringsgrunnlagene. Diskriminering er et resultat av barrierer som stenger enkeltgrupper ute fra rettigheter de har som innbygger i Norge. Disse barrierene handler om langt mer en ramper og teleslynger, de handler om lovverk, holdninger, aksept av segregerende løsninger, en feiloppfatning om at likestilling er kostbart, fratagelse av retten til selvbestemmelse og tilgang til de samme goder i samfunnet som befolkningen for øvrig. Man kan ikke oppnå likestilling mellom kjønn, gode vilkår for barn og familier hvis enkeltgrupper stenges ute fra å omfattes av den overordnede politikken. Alle mennesker i Norge skal ha de samme rettighetene uten diskriminerende barrierer.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.

Forbundsleder Tove Linnea Brandvik, Norges Handikapforbund, mobil 482 30 849.

tove.linnea.brandvik@nhf.no

Regjeringen har som målsetting å bryte det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, men forslaget til statsbudsjett inneholder få tiltak rettet mot dette komplekse feltet. Det er ingen satsninger rettet mot de strukturelle utfordringer som ligger til grunn for det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og som får store konsekvenser for kvinner. NSF vil understreke viktigheten av å se sammenhengene mellom arbeidslivs- og velferdspolitikk, familiepolitikk og likestillingspolitikk. I arbeidet for å motvirke barnefattigdom og sårbare familier mener vi tiltak for likelønn og heltidskultur er av stor betydning, da langt flere kvinner enn menn er aleneforsørgere. Det er viktigere med strukturelle og universelle tiltak som setter mennesker i stand til å klare seg selv, enn særtiltak rettet inn mot «særlig sårbare» individer og grupper.

I           Kjønnsdelt arbeidsmarked

Et kjønnsdelt arbeidsmarked bidrar til og opprettholder forskjeller i lønn, arbeidsbetingelser og arbeidsbelastning og er med på å begrense både den enkeltes valgmuligheter og arbeidsmarkedets fleksibilitet. En rapport utarbeidet av PROBA på oppdrag fra Bufdir, konkluderer med at en av årsakene til at få menn velger helse- og omsorgssektoren er knyttet til strukturelle trekk og forhold som lønn, status og arbeidstid. Yrkene i sektoren oppfattes som lavt lønnet, de forbindes med lav status, og arbeidet oppfattes samtidig som krevende og slitsomt. Vi vil peke på tre utfordringer som bør håndteres i lys av ønsket om å rekruttere flere menn til helse- og omsorgssektoren: yrkesskadereglene, fratredelsesplikten i særaldersgrensene og evaluering av skift/turnus-reformen.

a) Yrkesskade

Til tross for at helse- og sosialsektoren skårer høyt på omfang av arbeidsmiljøbelastninger, er det lavest sannsynlighet for å få godkjent yrkesskade i denne sektoren. Selv om nær 60 prosent av alle uføre er kvinner, er det kun 30 prosent av alle som får uføretrygd etter særreglene for yrkesskader som er kvinner. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større. Det er behov for en omfattende gjennomgang av yrkesskadeområdet, og det er nødvendig med mer forskning knyttet til skader og sykdommer i kvinnedominerte yrker. Belastningslidelser og akutte løfteskader ved forflytning av pasienter må godkjennes som yrkesskade. Yrkessykdomslisten må revideres. Denne gjenspeiler arbeidslivet slik det fremsto for ca 60 år siden.

b) Pensjon og fratredelsesplikt

Regjeringa har i statsbudsjettet for 2021 valgt å si de vil følge opp forslaget om opphevelse av plikten til å fratre ved særaldersgrense, til tross for at tre av fire hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden uttalte seg svært negativt til dette. Å fjerne fratredelsesplikten er det samme som å fjerne særaldersgrensene. I høringsuttalelsen understreket vi at forslaget ikke er basert på forskning og kunnskap. Særaldersgrensene er opprettet for yrker der det stilles store krav til helsemessig og mental tilstand og hvor disse yrkene er så belastende at det er behov for tidligere pensjonering, og er å anse som en sikkerhetsventil for samfunnet. Den største gruppen kvinner med særaldersgrense jobber i helsesektoren, en sektor med omfattende arbeidsmiljøutfordringer godt dokumentert av bl.a. Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Her jobber man med syke og sårbare mennesker, og feilhandlinger kan få fatale konsekvenser. Dette er også en sektor der mulighetene for tilrettelegging av arbeidet er begrenset. Vi stiller oss derfor svært tvilende til antakelsen om at fjerning av fratredelsesplikten kan føre til at kvinner i større grad enn menn vil jobbe ut over aldersgrensen, og at dette vil gi mer arbeidskraft i sektoren. Vi slutter oss til Likestillings- og diskrimineringsombudet som i sin høringsuttalelse ber om en mer omfattende vurdering av de likestillingsmessige konsekvensene av forslaget, og ber familie- og kulturkomiteen følge opp dette.

c) Evaluering av skift/turnus-reformen

I deler av arbeidsmarkedet der arbeid foregår døgnet rundt, er arbeidet organisert i bolker – i mannsdominert industri kalles det skift, i kvinnedominert helsesektor kalles det turnus. Forskning har dokumentert at tredelt turnus er minst like helsebelastende som helkontinuerlig skiftarbeid. Da tredelt turnus ble likestilt med helkontinuerlig skiftarbeid i arbeidsmiljøloven i 2010, ble dette feiret som en stor likestillingspolitisk seier. De tilbakemeldinger vi har fått tyder imidlertid på at arbeidstidsreformen ikke har virket etter sin hensikt. NSF mener det nå er tid for å iverksette en evaluering i tråd med Arbeidsdepartementets forslag i Ot.prp. nr. 54 (2008-2009). En arbeidstidsreduksjon for arbeidstakere som går de mest belastende turnusene vil kunne bidra til bedre helse og dermed lavere sykefravær og mindre helserelatert deltid. Ved arbeidstidsreformen i 2010 valgte man å se helt bort fra arbeidstakere som kun jobber natt, selv om nattarbeid er den desidert mest belastende arbeidstidsordningen. Problemstillinger knyttet til nattarbeid må omfattes av evalueringen slik Ot.prp. nr. 54 (2008-2009) legger opp til.

II          Kap. 846 – Familie- og oppveksttiltak

NSF ønsker at sårbare familier skal ta del i de universelle tilbudene som helsestasjonene gir, og som ikke stigmatiserer. Vi har derfor noen merknader knyttet til forslagene om programmet Familie for første gang og tilskuddsordningen Foreldrestøttende tiltak i kommunene.

Post 71: NSF er positive til at arbeidsgiveransvaret for jordmødre og helsesykepleiere ansatt i Familie for første gang / Nurse Family Partnership (NFP) overføres til kommunene. I tillegg bør det også gjøres andre grep for å integrere tilbudet bedre i helsestasjonsvirksomheten, som å la dette inngå i normtallsberegning og faste finansieringstilskudd, samt synliggjøre den faktiske kompetansen ved å benytte riktig yrkestittel på de som jobber i programmet (spesialsykepleiere, helsesykepleiere og jordmødre). NSF mener det er en ressursmessig utfordring å sikre at programmet blir et likeverdig tilbud landet over, når det nå skal utvides.

Post 21: Tilskuddsordningen Foreldrestøttende tiltak i kommunene har som mål å gi barn tidlig hjelp. For å stimulere flere kommuner til å søke støtte til tiltak som blir gjennomført i samarbeid med frivillig sektor, foreslår departementet å åpne for bredere foreldrestøttende tiltak, som åpne møteplasser og avlastningstiltak og at søknader som involverer frivilligheten kan prioriteres.

NSF ønsker ikke at sårbare familier skal være avhengige av særtilbud via frivilligheten, selv om hvert tilbud kan være fint isolert sett. Vi frykter at manglende ressurser i kommunene kan føre til en vridning mot andre aktører enn kompetansemiljøene i helsesektoren, som helsestasjonene utgjør. Foreldrestøttende tiltak er i dag en hovedoppgave for helsestasjonen, og NSF forutsetter at helsestasjonen må være en sentral aktør som drar nytte av tilskuddsordningen.

NSF ber familie- og kulturkomiteen:

• bidra til en gjennomgang av yrkesskaderegelverket i et likestillingsperspektiv,
• etterspørre en mer omfattende vurdering av de likestillingsmessige konsekvensene av forslaget om opphevelse av fratredelsesplikten ved særaldersgrense,
• følge opp Ot.prp. nr. 54 (2008-2009) om en evaluering av skift/turnus-reformen og problemstillinger knyttet til utelukkende nattarbeid, slik at også nattarbeidere omfattes av arbeidstidsforkortelsen,
• bidra til å styrke programmet Familie for første gang slik at det kan bli et likeverdig tilbud nasjonalt gjennom å integrere tilbudet bedre i helsestasjonsvirksomheten, herunder å la dette inngå i normtallsberegning og faste finansieringstilskudd, samt synliggjøre den faktiske kompetansen ved å benytte riktig yrkestittel på de som jobber i programmet,
• bidra til å sikre at tilskuddsordningen Foreldrestøttende tiltak i kommunene kan bli et supplement – og ikke en erstatning for eller konkurrent til – helsestasjonenes arbeid.

Regjeringen har satt av i statsbudsjettet til sammen 2,25 milliarder kroner til stimuleringstiltak for kultur, idrett og frivillighet, hvor 1,185 milliarder skal gå til idrett og frivillige organisasjoner. 

Det er positivt at regjeringen imøtekommer behovet for å stimulere til aktivitet i organisasjonslivet, men hvordan ordningene innrettes blir like viktig som at beløpet er stort nok.  

Fremtidige ordninger må baseres på det reelle behovet blant frivillige og ideelle aktører. 

I 2020 har store deler av frivillig og ideell sektor falt utenfor de kompensasjonsordningene som ble etablerte. Dette enten fordi de ikke var skattepliktige og dermed ikke ble likestilte med arbeidsgivere i næringslivet, eller fordi viktige og inntektsgivende aktiviteter ikke kunne defineres som arrangementer slik reglene krevde.

I henhold til Lotteri og stiftelsestilsynet er det utbetalt i krisepakke 1 og 2 kr 16.468.672,- til våre medlemmer. Et beskjedent beløp i kompensasjon for en gruppe som normalt har en inntjening på over 19 milliarder.

Hverken kompensasjonsordningene eller forslag til statsbudsjettet for 2021 har gitt kompensasjon til de som får reduserte inntekter. Dette vil få langsiktig effekt for aktivitet for sosiale tiltak og bærekraft. Dette kan gå alvorlig ut over de aller svakeste i vårt samfunn.

Etter utbruddet av Covid 19 har norske organisasjoner støttet opp under den nasjonale dugnaden med all sin kraft. De har jobbet med å ivareta sine målgrupper og har i stor grad måttet omstille sine aktiviteter. Organisasjoner som normalt har jobbet med fysiske møter i omsorgsarbeid, har laget nye digitale møteplasser for å ivareta både unge, eldre og trengende. Digitalisering koster penger og krever kompetanse som ikke nødvendigvis finnes i formålsdrevne organisasjoner.

Omstillingen gjelder også i innsamlingsarbeidet. I følge SSB er 43% av finansieringen av Frivillig sektor fra private husholdninger. Flere organisasjoner melder om mindre inntjening i perioden som følge av at de ikke får jobbet med innsamling som før, men også at givere frykter for egen økonomi. 

Vi benytter anledningen til å etterlyse en ny vurdering om unntaket av kompensasjon av tapte inntekter hva gjelder innsamlingsaktiviteter og sponsor/næringslivsavtaler.

Konkrete forslag om tiltak:

Vi ønsker å komme med konstruktive innspill til tiltak som vil fange bredt i vår medlemsmasse som ikke er knyttet opp til arrangement. Vi har forståelse for at idrett og kultur rammes av manglende billettinntekter. Våre medlemmer har andre behov.

Momskompensasjon

Ordningen er enkel og relativt ubyråkratisk og sikrer organisasjonene forutsigbare inntekter. I tillegg treffer den bredt, og i en situasjon der mange organisasjoner ikke treffes av korona-kompensasjonsordningene, burde nettopp denne typen ordninger styrkes ytterligere. Norges Innsamlingsråd mener ordningen burde fullfinansieres og rettighetsfestes. Per i dag mangler det om lag 350 millioner kroner før dette er realisert. For våre medlemmer vil dette være en svært god kompensasjonsordning i dagens situasjon.

Investeringsmidler digitalisering og Innovasjon

Vi ønsker nye stimuleringsordninger for frivillig sektor innenfor digitalisering og innovasjon. Siden mars har mange blitt mer digitale og har jobbet innovativt, med mindre inntjening og uten at dette faller inn under kompensasjonsordningene. Vi foreslår at Innovasjon Norge administrerer en slik ordning.

Det skal for eksempel kunne gis støtte til utvikling av nye tilbud til medlemmene og befolkningen, ekstrakostnader som organisasjonen har som følge av smittevern, eller tilskudd til engangskostnader for å omstille virksomheten digitalt. 

 Skattefritak

Det er i innspill til Statsbudsjettet foreslått å øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra kr 50.000,- til kr 100.000,- for næringslivet. Det er avslått. Vi ser endringer i næringslivets økonomiske engasjement i frivillig sektor og mener at økningen av et slikt insentiv vil føre til at flere vil bidra økonomisk . Om vi ønsker å beholde næringslivets engasjement i en krevende tid ønsker vi at dette vurderes igjen som en del av kompensasjonspakken.

Med vennlig hilsen

Siri Nodland
Generalsekretær, Norges Innsamlingsråd
Adresse: Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

Telefon: +47 908 78 718

Høringsinnspill fra fartøyvernsentrenes fellesråd til statsbudsjettet for 2021

De tre fartøyvernsentrene har i dag til sammen 83 ansatte, inkludert 10 lærlinger. Tallene viser at 
de tre sentrene er viktige aktører i fartøyvernet med systematisk opplæring av nye 
restaureringshåndverkere.
Sentrenes hovedbeskjeftigelse er istandsetting av verneverdige og fredete fartøyer som i hovedsak 
blir finansiert gjennom tilskudd fra kapittel 1429 post 74 på statsbudsjettet.
Tilskudd til fartøy som sentrene arbeider på, kan variere stort fra år til år. Et drastisk eksempel 
på dette er tilskudd til fartøy ved Bredalsholmen som i 2018 var på ca 17 mill. I 2019 var de på 6 
mill. Selv om Riksantikvaren ikke er ansvarlig for driften med sentrene er det svært krevende å 
skaffe seg andre oppdrag for å dekke inn de store variasjonene fra år til år. Manglende 
forutsigbarhet har sentrene måttet leve med siden opprettelsen.

For å ivareta og gjenvinne tapt kompetanse på tradisjonshåndverk knyttet til istandsetting av 
verneflåten, mottar sentrene tilskudd fra post 75. Tilskuddet brukes også til 
dokumentasjonsoppgaver og til formidling av kompetansen til fartøyeiere og andre båtbyggerier og 
verft.
På statsbudsjettet var teksten til post 75: «Til fartøyvernsentrene». Tilskuddene har til nå 
utelukkende gått til oppgaver utført av fartøyvernsentrene. Den er nå endret til:
«Fagutvikling i fartøyvernet». I en veileder for tilskuddsposten på Riksantikvarens hjemmesider 
står det at også andre aktører kan søke om tilskudd. Også dette er en endring fra tidligere der 
posten utelukkende gikk til oppgaver ved sentrene.
Sentrenes evne til å ivareta sitt samfunnsoppdrag er helt avhengig av tilstrekkelige tilskudd fra 
post 75. Skal denne posten brukes også til andre aktører vil det føre til økt usikkerhet knyttet 
til tilskuddenes størrelse. Det siste sentrene trenger er en forverring av forutsigbarheten.
Fartøyvernsentrene er ikke motstander av at andre aktører får økt kompetanse. Sentrenes virksomhet 
har hele tiden vært et lavterskeltilbud der andre aktører har tatt del i vår kompetanse gjennom 
våre kurs, rådgivning og i praktisk samarbeid på felles oppdrag. Å opprette en egen post med dette 
til formål ser vi positivt på.
•    Vi vil be om at formålet med post 75 forblir uendret, slik at tilskuddene gis til oppgaver ved 
fartøyvernsentrene.

De store variasjonene i oppdragsmengden skyldes etter vårt syn behovet for økt tilskudd til 
verneflåten. Selv om tilskuddet i år får en gledelig økning på ca 3,1 % er det langt igjen til 
posten er på et tilstrekkelig nivå. Dette medfører knallharde prioriteringer fra Riksantikvarens 
side der noen får, mens andre må vente, og der prosjekter har stoppet opp i påvente av tilskudd. Vi 
har tidligere fremmet at denne posten bør økes til 100 mill kr og gjentar oppfordringen.
•    Vi vil be om at post 74 økes til 100 millioner kroner. I tråd med tidligere anmodninger.

Åsmund Kristiansen                 Mette Ellefsen                                   Jon Helge Aas
Konst. Direktør                         Konst. Direktør                                  Daglig leder
Hardanger og Voss museum     Nordnorsk Fartøyvernsenter           Bredalsholmen dokk og
og båtmuseum                                                                                  fartøyvernsenter

Innspill til Familie- og kulturkomiteen i forbindelse med høring i Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) fra Norges Verdensarv

Norges Verdensarv er en er en ideell felles medlemsorganisasjon for de åtte verdensarvstedene i Norge. Norges Verdensarv har som formål å ivareta og fremme de norske verdensarvstedenes fellesinteresser og bidra til bevaring og utvikling i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis. Norges Verdensarv skal: Skape økt forståelse for det ansvar, de forpliktelser og muligheter som er knyttet til verdensarven. Stimulere til faglig utveksling og samarbeid om verdensarvspørsmål, og være en erfaringsarena.

På vegne av Norges Verdensarv vil vi presentere følgende innspill.

1 Verdensarvstedene spiller en viktig rolle i å nå nasjonale mål i kulturpolitikken

I de nasjonale målene i regjeringens kulturpolitikk som ble fremmet av regjeringen i kulturmeldingen høsten 2018, og som Stortinget sluttet seg til gjennom behandling av Innst. 258 S (2018–2019) er et av de overordnede målene «å ta vare på og formidle kulturarven».

Verdensarvstedene spiller en viktig rolle i arbeidet med å ta vare på vår felles kultur- og naturarv. Kulturarven og verdensarven representerer vår felles historie og medvirker til å skape identitet, innsikt, engasjement og tilhørighet. Verdensarven er basert på ideen om at enkelte natur- og kulturområder er verdifulle for alle, uavhengig av kulturelt ståsted, og verdensarven tilhører oss alle, i dag og i fremtiden.

De norske verdensarvstedene skal utvikles som fyrtårn for beste praksis innenfor natur- og kulturmiljøforvaltningen, samt prioritere å sikre den verdensarven vi har i dag. 

Verdensarv griper inn i mange sektorer. Derfor er et tydelig sektoransvar og en god koordinering av den statlige politikken viktig. I Meld. St. 16 (2019-2020) – Nye mål i kulturmiljøpolitikken er en særlig satsing på formidlingen og den lokale forankringen av verdensarven prioritert gjennom ambisjonen om å legge til rette for etablering av verdensarvsentre ved alle de norske verdensarvstedene.

For at Verdensarvstedene skal kunne være fyrtårn og nå ut til mange, og stadig flere nye besøksgrupper er det viktig å ha tilstrekkelig ressurser. Vi ser en rekke muligheter for å øke satsingen på formidling om vår felles kulturarv til et større og mer mangfoldig publikum gitt at støtten til Verdensarvstedene økes. 

Erfaringene fra våren og sommeren 2020 med Covid-19 pandemien har gitt oss ny kunnskap om det norske publikummet. Mange har besøkt ett eller flere av verdensarvstedene og vi ønsker nå å videreutvikle tilbudet til det norske publikummet også for årene som kommer. Gitt at konsekvensene av pandemien blir et fortsatt redusert antall internasjonale besøkende, er det etter vårt syn et stort behov for å videreutvikle tilbudet til et norsk publikum.

Aktuelle formidlingsprosjekter som allerede har vært prøvd ut i mindre skala og som vi gjerne vil videreutvikle på flere verdensarvsteder, med støtte over kulturbudsjettet, er blant annet et program for artist-in-residence på verdensarvstedene og digital formidling til barn og unge om verdensarv.  I dag foregår det for eksempel et artist-in-residence program på Vega, men vi vil gjerne utvide programmet til å gjelde flere verdensarvsteder. Slik kan flere få ta del i verdensarven på nye måter.

2 Konsekvenser av Covid-19: Behov for en felles og tilpasset støtteordning som sikrer verdensarvsentrene og med det vår felles kultur- og naturarv

De åtte norske verdensarvstedene er viktige turistattraksjoner. For mange av verdensarvstedene har konsekvensene av Covid-19 pandemien og uteblivelsen av utenlandske turister ført til store inntektstap når det kommer til billettinntekter.  For eksempel har Geiranger og Alta opplevd en sterk nedgang i billettinntekter på henholdsvis 90 og 50 prosent.

Det er viktig at de autoriserte verdensarvsentrene har driftsvilkår som gjør det mulig å løse oppgavene de er pålagt i årene som kommer. Klima- og miljødepartementet gir autorisasjon til verdensarvsentrene, men det har ikke vært gitt et felles tilbud om hjelp til sentrene. Det er per i dag derfor ulikt hvordan sentrene har fått hjelp, og i flere tilfeller har driftsform diskvalifisert sentrene fra kompensasjon for tapte inntekter.

Tre av verdensarvsentrene er i dag organisert som del av museum i det nasjonale museumsnettverket. Dette gjelder Alta Museum (Verdensarvsenter for Bergkunst), Rørosmuseet (Verdensarvsenteret Røros bergstad og Circumferensen) og Norsk industriarbeidermuseum (Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv). For disse tre blir videreføring av stimuleringsordninger for 2021 svært viktige. Samtidig etterlyser vi en bedre overordnet løsning for alle de åtte stedene.

Vi tror at koronakrisen vil påvirke økonomien negativt ved verdensarvsentrene i flere år fremover. Vi ønsker  derfor en felles og tilpasset støtteordning som sikrer driften ved sentrene og med det også vår felles kultur- og naturarv.

3 Behov for å utvikle en mer bærekraftig kultur-turisme

I Meld. St. 16. (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken blir det pekt på at kulturmiljø er en verdifull ressurs i reiselivssammenheng: «Ifølge FNs turismeorganisasjon UNWTO (The World Tourism Organization) er kulturturisme på verdensbasis dominert av opplevelser basert på kulturarv. Kulturminner og kulturmiljøer kan være reisemål i seg selv, de kan heve attraksjonsverdien til et reisemål, forsterke opplevelsen for de reisende og gi opphav til næringsvirksomhet lokalt.»

I Norge har vi i dag åtte verdensarvsteder som er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Disse verdensarvstedene er attraksjoner i verdensklasse og de bidrar til å gjøre Norge mer attraktiv som kultur-turisme-destinasjon.

Med sine unike kvaliteter er det også forventet at verdensarvstedene skal håndtere turisme etter beste praksis internasjonalt, og være gode eksempler for andre kultur- og naturdestinasjoner.

Norges Verdensarv og de åtte verdensarvstedene ønsker å både videreutvikle og dele vår kompetanse og erfaring om en bærekraftig kultur-turisme. Vi deler gjerne «best practice-case» og vil gjerne bidra til en videre utvikling av kultur-turismen i Norge. Stikkord her er helårlig verdiskaping, bevaring av fellesgodene og lokale verdier og grønn vekst.

Endelig vil vi oppfordre til et tettere samarbeid mellom alle sektorer som har et delansvar for å formidle vår felles verdensarv.  Det ligger et stort potensiale i økt samarbeid med lokale, regionale og nasjonale kultur- og næringsaktører om å skape et attraktivt kulturturisme-tilbud knyttet til verdensarven. Norges Verdensarv og de åtte verdensarvstedene vil derfor foreslå å øke støtten til Verdensarvstedene slik at vi kan utvikle pilot-prosjekter innenfor bærekraftig kulturturisme.

Her er lenke til Sametingets vedtak i sak 053/19:

Vi har også med faktaark, som vi vil distribuere digitalt når møtet begynner.

Kirkens Bymisjon utfordrer Stortinget til å øke de offentlige stønadene for å løfte flere barn ut av fattigdom.

Stadig flere barn lever i familier med dårlig råd

I dag lever drøyt ti prosent (nærmere bestemt 11,3 prosent) av norske barn 0 – 18 år i det som i statistikken kalles «vedvarende lavinntekt». Det vil si at husholdningen har en økonomi som er 60 prosent av medianinntekten. Drøyt ti prosent er mye, og utgjør om lag 110.000 barn. Det er en tredobling siden 2001, og det er grunn til å anta at det vil øke.
Utviklingen har gått feil vei de siste 20 årene. I 2019 utga Kirkens Bymisjon rapporten «Snakk om fattigdom». Rapporten viser tydelig at å vokse opp i en fattig familie virker gjennomgripende i barns liv. Det preger sosiale relasjoner, skolegang, fysisk og psykisk helse, deltakelse i fritidsaktiviteter, tilgang til mat og klær og muligheter for feiring av høytider og bursdager. Å vokse opp i fattigdom er et alvorlig levekårsproblem og må håndteres som det.

Årsakene til lavinntekt er flere og sammensatte, og handler blant annet om lav utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet. For å forstå problematikken må vi se nærmere på årsakene. Det handler ikke bare om vilje eller mulighet til å få seg jobb. Det handler ofte om sykdom, rus, mangelfulle norskferdigheter og generell samfunnsforståelse. For å forstå og jobbe godt med fattigdomstiltak er det viktig å se helheten og være bevisst på alle elementene. Tiltak for barn i fattige familier må være helhetlige, varige og koordinerte. Når årsakene til fattigdom er sammensatte, må løsningene være tilsvarende sammensatte og fleksible.

Kirkens Bymisjon utfordrer Stortinget til å ta politiske grep som gir varige endringer for disse familiene. Vi ser en rekke gode tiltak i regjeringens budsjettforslag, men vi utfordrer Stortinget til å fatte vedtakene som virkelig vil monne. Det er mulig å løfte barna ut av fattigdom. Det er mulig å snu den negative utviklingen med tilstrekkelig vilje, kunnskap og politiske krafttak. Fattigdomspilen må snart peke nedover.

Viktigst av alt: Økt barnetrygd for alle barn

Kap. 845 Barnetrygd, post 70

Økt barnetrygd vil løfte mange av barna som lever i familier under fattigdomsgrensen, over grensen.

Regjeringen foreslår at barnetrygden skal økes med 300 kroner i måneden for barn opp til fylte seks år fra 1. september 2021. Regjeringen skal ha ros for igjen å prioritere økt barnetrygd etter at den har stått stille fra 1996 til 2019. Det er veldig bra at barnetrygden økes igjen for de minste barna, men hvis Stortinget virkelig vil redusere antallet barn som vokser opp i fattigdom, må barnetrygden økes for alle barn, helt opp til 18 år. Mange familier opplever at mye blir dyrere ettersom barna blir eldre, så trygda må økes for alle barn og unge, ikke bare de aller yngste. Ungdomstiden oppleves for mange som den tøffeste tiden å være fattig, ifølge Kirkens Bymisjons rapport om fattigdom fra 2019.

Kirkens Bymisjon oppfordrer Stortinget til å sikre at alle kommuner holder barnetrygden utenfor når sosialhjelp beregnes. Kirkens Bymisjon mener det er behov for et nasjonalt vedtak om at barnetrygden må holdes utenfor ved beregning stønaden til sosialhjelpsmottakere.

Vi oppfordrer Stortinget til å be regjeringen legge frem en forpliktende opptrappingsplan for hvordan barnetrygden skal økes for alle barn, og som et minimium, indeksregulere barnetrygden.

Fritidskortet er bra, men løfter ikke ut av fattigdom

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak, post 61

Regjeringen foreslår at ytterligere 180 mill. kroner bevilges til fritidskortordningen som skal gå til barn mellom 6 og 18 år. Regjeringens fritidskort lindrer, men vi erfarer at mange barn og unge trenger så mye mer enn å få være med på aktiviteter, og det handler ofte om så grunnleggende behov som mat og klær. Fritidsaktiviteter gir viktig deltakelse og inkludering, men det gir ikke familiene penger til nødvendig livsopphold. Kirkens Bymisjon erfarer også i våre tiltak at det finnes andre barrierer enn å kunne betale kontingenten, som påvirker hvorvidt barn deltar i fritidsaktiviteter, som for eksempel at de må ta ansvar på hjemmebane, at kollektivtransport koster for mye, at de mangler penger til utstyr og klær.

Mange veier inn i fattigdom og mange veier ut

Familier er fattige i Norge – blant annet fordi de tjener for dårlig, eller fordi offentlige stønader, som sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og andre støtteordninger er for lave. Vi utfordrer Stortinget til å øke disse satsene til slik at barnefamilier med dårlig råd får mer å rutte med. Det fattige familier trenger er bedre økonomi. Vi må sørge for at alle foreldre kan forsørge barna sine.

Arbeidslinja alene ikke løser fattigdomsproblemet. Noen foreldre har for lav lønn til å betale alle regningene. Noen vil ha vanskeligheter med å komme i jobb, enten på grunn av språkproblemer eller sykdom eller av andre grunner. Vi må erkjenne at noen ganger kommer fattigdom i forlengelse av sosiale vansker som rus eller psykisk uhelse, og veien tilbake til arbeid er for lang. Barn som lever i disse familiene, må også få mulighet til å vokse opp med bedre betingelser. Vi er redd for at et ensidig fokus på arbeidslinja som langsiktig strategi, gjør at noen barn er «dømt» til å vokse opp i fattigdom. Også der arbeidslinja ikke er svaret, må foreldre ha tilstrekkelig økonomi til å forsørge barna sine.

Kirkens Bymisjon oppfordrer Stortinget til å se helhetlig på statsbudsjettets ulike tilskudd og sikre at totaliteten ikke gjør at fattige familier kommer dårligere ut, til tross for økning i barnetrygd. Når vi er kjent med årsakene til fattigdom, oppfordrer vi særlig til reversering av tidligere kutt knyttet til uføretrygd og tilskudd til nødvendige helsetiltak som briller og tannregulering som eksempler.

Barnevern

Kirkens Bymisjon driver et mangfoldig tilbud til barn og unge. Det spenner fra kortvarige lavterskeltilbud og ferieaktiviteter i nærmiljøene, til langvarig omsorgsansvar og oppfølging i samarbeid med barnevernet. På barnevernsfeltet driver vi institusjoner, fosterhjem, senter for familie og barn, og samvær under tilsyn.

Kirkens Bymisjon viser til Ideelt Barnevernsforums høringsinnspill.
Det er utfordrende med uforutsigbare og kortsiktige rammebetingelser for de ideelle sentrene for foreldre og barn. Vi oppfordrer til mer langvarige avtaler med større omfang.
Vi etterlyser konkret oppfølging av Stortingets vedtak fra mai 2018 om å be regjeringen «sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres». Vi ser fram til dialog og samarbeid for å oppfylle dette målet.

Likestillingssenteret KUN er tilfreds med at budsjettforslaget for 2021 blir videreført på årets nivå med en prisjustering. Dette betyr at vi kan fortsette vårt planlagte arbeid for 2021.

Vi vil anerkjenne regjeringas satsing på en ny tilskuddsordning i arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, at det etableres et nasjonalt kompetansesenter for å bekjempe hatkriminalitet og som er til støtte for alle politidistrikt og at det er øremerket tilskudd til mer forskning om hatkriminalitet. Det er viktig at TryggEst blir videreført og at LHBTIQ-organisasjonene styrkes.

Vi vil samtidig gi utrykk for skuffelse over den manglende satsinga på oppfølging av NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom og ber om at foreslåtte tiltak og anbefalinger følges opp.

KUN jobber for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, alder og livssyn. I et bærekraftperspektiv er likestilling et mål i seg selv, men også et verktøy som kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. I de pågående prosessene som kommunene gjør for å implementere bærekraftsmålene, skal KUN være en pådriver for at nettopp likestilling løftes frem.

KUN arbeider målrettet med å påvirke kommuner, offentlige myndigheter og næringslivet til å arbeide for likestilling og mot diskriminering på alle grunnlag, både som arbeidsgiver, tjenesteyter og planlegger. Med kontorer i Steigen og Steinkjer er vårt regionale geografiske nedslagsfelt Nord-Norge, Trøndelag og Vestlandet. Dette gir oss god kunnskap om distriktenes spesielle styrker og utfordringer.

I proposisjonen skriver regjeringen blant annet, under avsnittet "Likestillingssentre":

"Bufdir jobber i 2020, i dialog med sentrene, med å utvikle et eget samfunnsmandat til sentrene, som skal gjelde fra 2021. Dette vil gi en felles, overordnet retning for sentrenes arbeid, legge til rette for bedre utnyttelse av ressurser og kunne bidra til at sentrene blir enda tydeligere aktører på feltet."

Likestillingssenteret KUN er organisert som en ideell og politisk uavhengig stiftelse. Vi mottar hvert år en grunnbevilgning fra staten med tilskuddsbrev forvaltet av Bufdir. Dette utgjør ca. 40% av totalt budsjett. Resterende inntekter henter vi fra andre kilder. I tillegg til stiftelsens vedtekter styres stiftelsen i henhold til strategidokument og handlingsplaner.

Proposisjonen antyder at Likestillingssentrene ikke utnytter sine ressurser godt nok? Likestillingssenteret KUN er usikker på hva som ligger til grunn for denne formuleringen.

Gjennom dialogmøter med Bufdir, levering av årsregnskap og årsmelding har det aldri blitt stilt spørsmål om KUNs ressursutnytting eller synlighet i likestillingfeltet.  Vi er av den mening at vi gjør svært godt likestillingsarbeid og at grunnbevilgningen bidrar til bygging av god kunnskap og aktivitet på likestilling og ikke – diskrimineringsområdet. Vi vil her gi noen ferske eksempler fra dette arbeidet:

• Covid-19 og tiltakene som ble og er iverksatt har påvirkning for sårbare grupper. KUN har laget podcasten «I kjølevannet av Corona».
• I samarbeid med Nordlandsforskning og Universitetet i Bergen er KUN i sluttfasen for å ferdigstille rapport om en levekårsundersøkelse om lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (intersex-personer).
• KUN samarbeider med Bufdir om Innspillmøte i Tromsø til ny lhbt(i)q- handlingsplan.
• KUN gjennomførte i samarbeid med Kulturdepartementet og Bufdir dialogmøte i Bodø i oktober i forbindelse med oppfølgingen av Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.
• KUN gjennomfører internasjonale prosjekter. I 2020 har dette vært på tema om likestilling i barnehage og sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
• KUN driver opplæring om vold i nære relasjoner for kommuner.
• KUN driver opplæring for kommuner om CRPD.

For å opprettholde et kompetansemiljø som kan fylle hele likestilling og ikke-diskrimineringsfeltet regionalt, i tillegg til å bidra til nasjonal kompetansebygging, kreves et minimum av ansatte. Her kommer grunnbevilgningen til kort.

Likestillingssentrene er helt avhengig av å søke andre utviklingsmidler og tilskuddsmidler for å nå budsjett – og aktivitetsmålene for stiftelsen. 

Likestillingssenteret KUN anmoder Stortinget om å løfte likestillingsarbeidet i hele landet og styrke økonomien til likestillingssentrene gjennom økt grunntilskudd.

For å sikre et systematisk og langsiktig arbeid for likestilling og ikke – diskriminering, er det behov for sterke fagmiljøer som kan utvikle kompetanse, gi bistand og spre kunnskap. Likestillingssenteret KUN er sammen med de andre likestillingssentrene slike fagmiljø!

Nordfold, 15. oktober 2020                                                                 Trondheim, 15.oktober 2020

Mari Wattum /s/                                                                                  Hilde Bjørkhaug /s/
daglig leder                                                                                            styreleder

Kontakt: Mari Wattum mobil 99264784 e-post mari.wattum@kun.no

Til Stortingets familie- og kulturkomité  

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 28 interkommunale friluftsråd som igjen har over 200 medlemskommuner. Over 75% av Norges befolkning bor i en kommune med et friluftsråd. Vår hovedoppgave er å fremme det allmenne friluftslivet for alle.

Friluftsliv for alle

Friluftslivet er en viktig del av den norske kulturen. Friluftslivet er en unik arena for mestring, utvikling av sosial kompetanse, motorisk utvikling og for å lære å bli trygg ute i naturen. En hovedoppgave for FL og friluftsrådene er å bidra til at alle har mulighet til å ta del i denne sentrale delen av vår kultur. Dette gjøres ved å arbeide med fire hovedområder, areal, anlegg, aktivitet og allemannsrett. Dette innebærer blant annet sikring og tilrettelegging av områder og organisering av friluftsaktiviteter. 

Barne- og familiedepartementets budsjettforslag

Fritidskort

Deltakelse i fritidsaktiviteter som oppleves som meningsfulle er viktig for trivsel og utvikling. FL er derfor glad for at Barne- og familiedepartementet i kap.846 post 21 og post 61, prioriterer fritidskortet og øker satsingen med 120 millioner for barn fra 6 til fylte 18 år. Ordningen med fritidskort kan bli et viktig bidrag til at alle kan delta i kulturaktiviteter som f.eks. friluftsaktiviteter. FL ber komitéen understreke viktigheten av at friluftsaktiviteter er en del av fritidstilbudet til alle barn og unge. Vi ber komiteen vurdere å inkludere friluftslivstilbud over flere dager slik at tilbud som f.eks. friluftsskoler vil falle inn under ordningen.

Prosjekt friluftsliv for barn og unge i ferie og fritid

FL har gjennom flere år arbeidet med prosjektet «Friluftsliv for barn og unge i ferie og fritid» som er finansiert av Klima- og miljødepartementet. Prosjektet har som mål å kartlegge og utvikle suksessrike friluftsaktiviteter for barn og unge i ferie og fritid. I prosjektet har det fremkommet forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om hva som gjør at barn trives i organiserte friluftsaktiviteter. Denne kunnskapen er det viktig at spres slik at den også kan komme til nytte i andre aktiviteter for barn og unge. I 2021 vil det komme enda mer forskning i prosjektet. FL ber komiteen gjennom en merknad understreke betydningen av at barn og unge får mulighet til å tilegne seg grunnleggende friluftslivsferdigheter, og påpeke at friluftsliv er en viktig del av norsk natur.

Kulturdepartementets budsjettforslag

Spillemidler

FL har satt stor pris på økningen i spillemidlene til friluftsaktivitet i 2018 og 2019, men observerte at tildelingen stod på stedet hvil i 2020. På bakgrunn av det så argumenterer FL for økning til neste år. Spillemidlene blir brukt til friluftskolen, aktivitetstiltak til lite aktive voksne, turstier og løyper, og overnattingshytter. Nærmiljøanlegg som brygger, badeplasser, gapahuker, bålplasser, naturlekeplasser og FriluftsPorter er også viktige tilretteleggingstiltak, som er viktig for å stimulere til friluftsaktivitet og legge til rette for at det er enkelt å drive med friluftsliv.

Handlingsplan for Friluftsliv som er utarbeidet på tvers av departementene og har undertittel: «Natur som kilde til helse og livskvalitet» fastslår at «Det er grundig dokumentert at naturopplevelse og fysisk aktivitet i naturen har betydelige positive virkninger for både psykisk og fysisk helse». Koronapandemien har ytterligere synligjort behovet for og verdien av friluftsliv for alle. Friluftsrådenes Landsforbund mener at friluftslivsaktivitet bør settes høyere på dagorden, og håper på en ytterligere opptrapping av spillemidler til dette formålet.

Merverdiavgiftskompensasjon

I kulturdepartementets budsjettforslag er det en foreslått økning i ordningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillig sektor i kap. 315 post 70, men det er fortsatt et godt stykke igjen til full refusjon. Vi ber Stortinget gjennom merknad understreke behovet for full momskompensasjon. FL mener at frivilligheten legger til rette for verdifulle friluftsaktiviteter som kan styrkes ved en ytterligere økning.

Kontaktpersoner:

Morten Dåsnes, daglig leder. Tlf. 41 61 84 59

Lisa-Sophie Lundh, rådgiver. Tlf. 94 50 30 27

Ingrid L. Wigestrand, rådgiver. Tlf. 91 34 36 72

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) er en fagforening for rundt 5300 forfattere og oversettere av faglitteratur og sakprosa. Vi har fire kommentarer med tilhørende forslag til endringer/merknader:

1. Kap 320, post 55 Norsk kulturfond – innkjøpsordningene for litteratur

Familie- og kulturkomiteen skal i løpet av høsten behandle forslaget til ny språklov, og vi er skuffet over at vi ikke budsjettforslaget ser en sammenheng mellom den nye loven og en satsing på lesing. Dette burde også være en naturlig oppfølging av Leseåret 2019 og de siste dårlige PISA-resultatene. En samlet bokbransje har oversendt statsrådene for kultur og kunnskap fem punkter som vi mener bør inngå i en ny lesepolitikk, der blant annet innkjøpsordningene og skolebibliotekene inngår. Vi ser lite igjen til disse punktene i statsbudsjettet.

NFFO er særlig skuffet over at Kulturdepartementet ikke foreslår økninger til innkjøpsordningene for sakprosa, hverken for barn og unge, for voksne eller for oversatt sakprosa. I innstillingen fra Familie- og kulturkomiteen til årets statsbudsjett trakk samtlige partier fram hvor viktig gode sakprosabøker er for å oppnå målene til kulturpolitikken om å legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon, fremme demokratiet og styrke norsk språk.

Alle innkjøpsordningene for sakprosa er underfinansierte. På voksenordningen for sakprosa blir bare hver fjerde av de påmeldte bøkene kjøpt inn, og det er mange gode titler som derfor ikke blir tilgjengelige for lesere over hele landet. Vi foreslår derfor en opptrappingsplan av sakprosaordningen for voksne med minst 5 millioner kroner årlig over en femårsperiode. Videre mener vi at innkjøpsordningen for oversatt litteratur, som har en liten andel avsatt til sakprosa, bør styrkes med 3 millioner kroner, øremerket sakprosa. Innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge bør styrkes med 2 millioner kroner.

Forslag til endring/merknad: Gode sakprosabøker bidrar til å oppnå målene i kulturpolitikken om å legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon, fremme demokratiet og styrke norsk språk. Innkjøpsordningene for sakprosa gis en øremerket økning på 10 millioner kroner og voksenordningen skal følges opp gjennom en opptrappingsplan over en femårsperiode.

 2. Kap 321, post 73 Kunstnerstipend

NFFO er glade for at regjeringen forslår en økning i antall kunstnerstipend, men mener de burde være permanente og ikke midlertidige. I en krevende koronatid også for forfattere og oversettere, etterlyser vi tiltak med et lengre tidsperspektiv enn ett år. Tradisjonelt sett er det også få stipend som tilfaller forfattere og oversettere av sakprosa. Per i dag har vi sju arbeidsstipend. Til sammenlikning har skjønnlitterære forfattere og oversettere 101 stipend. Vi ønsker ikke å ta stipend fra andre kunstnergrupper, men en økning av denne posten. Arbeidsstipend er kunstnerpolitikk som treffer målskiva: stipendene gir skrivende mennesker tid og ro til å skape.

Forslag til endring/merknad: Arbeidsstipend gjennom Statens kunstnerstipend gir skrivende mennesker tid og ro til å skape litteratur. Den midlertidige satsingen på kunstnerstipend gjøres permanent gjennom en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler.

3. Kap. 320, post 74 og 75 Norsk kulturråd og kap. 326 Nasjonalbiblioteket, post 80

Vi registrerer at flere organisasjoner som arbeider med litteraturformidling er foreslått flyttet fra Norsk kulturfond og statsbudsjettets tidligere post 78 til Kulturrådets administrative portefølje eller til Nasjonalbiblioteket. Det er vanskelig å få øye på de overordnede prinsippene for de ulike overflyttingene, særlig med tanke på NORLA, som er flyttet til post 74 under Kulturrådets administrasjon. Etter vår mening bør prosessen stoppes, og begynne på nytt med grundige konsekvensanalyser og høringsrunder hos relevante instanser.    

Forslag til endring/merknad: Den foreslåtte strukturendringen under kap 326, postene 74 og 75 og kap 326, post 80 stoppes. Komiteen ber om en redegjørelse for omorganiseringen og anmoder om at Kulturdepartementet gjennomfører en høring med berørte tilskuddsmottakere.

4. Kap 337, post 70 Privatkopiering

Da den nye åndsverkloven trådte i kraft 1. juli 2018, ble kompensasjonsordningen for privatkopiering av åndsverk utvidet til også å omfatte litterære og visuelle verk som ikke inngår i lydopptak og film. Med en stor gruppe nye kompensasjonsberettigede rettighetshavere, må bevilgningen gis en tilstrekkelig reell økning. Men heller ikke i år, over to år etter endringen, følger regjeringen opp Stortingets lovvedtak. Dette er en grov forsømmelse. 

Forslag til endring/merknad: Siden 2018 har litterære og visuelle verk som ikke inngår i lydopptak og film, være omfattet av privatkopieringskompensasjonen. 10 millioner kroner i friske midler bevilges under denne posten.

Med vennlig hilsen

Arne Vestbø
generalsekretær

Bedre innkjøpsordninger  
Forleggerforeningen mener at det er behov for en styrking og forbedring av Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur, dersom et mangfold av norsk litteratur av høy kvalitet fortsatt skal skrives, utgis og være tilgjengelig for lesere i bibliotek over hele landet.  

De midlertidige tiltakene med avkortning av forfatterhonorar og forlagsutbetalinger i innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur som ble iverksatt i 2020 må reverseres. Avkortningen går særlig ut over smale utgivelser med usikker lønnsomhet, og er særlig dramatisk i tiden vi nå er inne i. Koronakrisen rammer kunstnerne hardt, og krisetiltakene som har kommet har svak treffsikkerhet. Innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur er god fordi den er automatisk, og dermed forutsigbar: Alle titler av god nok kvalitet kjøpes inn. Det er av avgjørende viktighet at regjeringen nå styrker ordningen slik at den både er automatisk og gir opphaverne rettferdig betalt.  

Forleggerforeningen er også alvorlig bekymret for situasjonen for innkjøpsordningen for sakprosa. Sjangeren er i vekst og blir stadig viktigere, ikke minst fordi den muliggjør grundig og tilgjengelig faktaformidling i en tid hvor falske nyheter og raske skifter dominerer. Det gis ut en stor bredde av norsk sakprosa av høy kvalitet. Dagens innkjøpsordning for sakprosa er uforutsigbar, og bidrar i for liten grad til å oppnå målet om mangfold i produksjon og distribusjon. Forleggerforeningen mener at ordningen bør være automatisk.  

Merknadsforslag 
Komiteen foreslår å øke tilskuddet til kulturfondet permanent med 20 millioner kroner, tilsvarende kostnaden av en reversering av avkortningen i en fortsatt automatisk ordning.  

Komiteen foreslår at innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa tilgodeses med en gradvis økning på 5 millioner kroner årlig over fem år, slik at ordningen kan gjøres automatisk på linje med ordningen for skjønnlitteratur.  

Stipendene må styrkes 
Stipender bidrar direkte til et godt ytringsmangfold, fordi de gir forfattere økonomisk frihet til å satse på sitt virke, uavhengig av bakgrunn. Kulturmeldingens ambisjoner om en sterk offentlig samtale og et mangfold av historier og ytringer kan etter vårt skjønn bare nås gjennom et samspill mellom solide og forutsigbare litteraturpolitiske virkemidler. Gode og rettferdige stipendordninger er en viktig del av dette landskapet.  

Forleggerforeningen er positive til at det bevilges 100 millioner til krisestipend til kunstnere, men vi mener at regjeringen også bør følge opp fjoråret med en høyere prosentøkning i stipendbeløpet og en større permanent økning i arbeidsstipendhjemler.  

Merknadsforslag 
Komiteens foreslår en økning på 37 nye stipendhjemler, tilsvarende fjorårets økning. Komiteen understreker at antallet bør økes med til sammen 100 over en periode på tre år. 

Komiteen forutsetter at stipendene knyttes til en fast vekstindeks som sørger for at kunstnerne holder tritt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet for øvrig. 

En offensiv satsing på lesing  

Lesing som instrumentell ferdighet er viktig. Litteraturen gir oss også kompetanse i å forstå hverandre, den lærer oss å forskyve perspektiv, den gir ro, konsentrasjon og fokus. Nordmenn leser mindre enn før, og dette gjelder ikke minst unge (jf. f.eks SSB, leserundersøkelsen, PISA). Det at folk skal lese mer er en omforent ambisjon, som også understrekes i Kulturmeldingen og i Nasjonal bibliotekstrategi (2020–2023). Sett i sammenheng med språkpolitiske mål, vil en styrking av lesingen være et viktig bidrag i arbeidet for å motvirke domenetap (fra norsk til engelsk, fra nynorsk til bokmål og fra samiske språk til norsk).  

Forleggerforeningen mener det er på høy tid at det etableres en helhetlig og solid lesesatsing. Satsingen må være tverrdepartemental, og den bør omfatte bl.a en langsiktig handlingsplan for lesing, f.eks etter mønster fra den svenske handlingsplanen for läsfrämjande, en styrking av skolebibliotekene og leselysttiltak i skolen, en styrking av øvrige allerede eksisterende leselysttiltak, en kartlegging av forskning knyttet til lesing, og behov for ny kunnskap, en etablering av en fast og grundig statistikk om lesing og lesevaner. Virkemidlene i en ny lesepolitikk må bygge opp under språkpolitikken. Vi viser forøvrig til innspillene som en samlet bokbransje oversendte statsrådene for kultur og kunnskap tidligere i år (kan ettersendes). 

Merknadsforslag 
Komiteen viser til de språk- og litteraturpolitiske målene, og foreslår at det initieres en koordinert, omfattende og langsiktig satsing på lesing og litteraturformidling for alle aldersgrupper for å snu den negative utviklingen. 

Komiteen foreslår en permanent økning av tilskuddene til leselystorganisasjonene med 15 millioner kroner. Foreningen !les, som samlende organ for leselyst, foreslås styrket med fast årlig overføring. I tillegg foreslår komiteen å bevilge minimum 10 millioner kroner årlig til en styrking av skolebibliotekene, og 10 millioner kroner til et utredningsarbeid om lesing. 

Flyttingen av NORLA må reverseres 

Eksport av norsk litteratur er vesentlig for å styrke norsk litteratur globalt gjennom nye markeder. Forleggerforeningen er derfor bekymret for den foreslåtte flyttingen av finansieringen av NORLA fra Kulturdepartementets inn i Kulturrådet. Vi frykter dette vil bidra overdreven byråkratisering, lite hensiktsmessig bruk av ressurser og en svekkelse av eksportinnsatsen. Dette gjelder også andre organisasjoner. Forleggerforeningen ber derfor om en merknad i budsjettarbeidet.   

Merknadsforslag:  
Komiteen foreslår at organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway Office for Contemporary Art Norway (OCA), Norwegian Crafts og NORLA flyttes til et kapittel direkte underlagt Kulturdepartementet. Organisasjonene forvalter allerede midler etter armlengdes avstandsprinsippet og har vært ansett av staten å være sidestilte organisasjoner til Norsk kulturråd i tidligere budsjettproposisjoner.  

Riksmålsforbundet

Riksmålsforbundet

Høringsnotat til Stortingets familie- og kulturkomité – statsbudsjettet 2021 - kapittel 326 Språk- og bibliotekformål (post 73 Språkorganisasjoner).

2020 er et merkeår for norsk språk. Det er året da vi omsider får vår første språklov. Språkloven skal styrke og verne om vårt viktigste felleseie, språket vårt. Det økende presset fra engelsk gjør det nødvendig å lovfeste bruk av norsk som hovedregel i offentlig virksomhet og i undervisningssektoren. Fremmedspråk skal bare unntaksvis brukes som fellesspråk.

Det var høring for lovforslaget i vår sesjonen. Riksmålsforbundet håper at Stortinget vil legge mer spenst og vyer inn i sin endelige lovtekst. Vi er kommet med konkrete forslag.

----------

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 legger ikke opp til noen festår for norsk språk i den viktige språklovens første virkeår. Eller et stasbudsjett, som Dagens Næringsliv hadde som overskrift for noen år siden.

Norsk språk er i skvis, i fare. Det er påpekt i Språkrådets rapport om språksituasjonen i 2017 og i rapporten fra rådets fremtidsutvalg ett år senere. Og vi er mange som ser det hver dag.

Nye digitale plattformer, en stadig større andel av befolkningen som ikke har norsk som sitt opprinnelige førstespråk, internasjonalisering og mange andre forhold gjør det nødvendig å styrke språket vårt. I den pågående pandemien har vi også sett hvor viktig språk er for at viktig informasjon når frem.

-----------

Det er nødvendig å satse sterkere på norsk språk enn det som gjøres i forslaget til statsbudsjett for 2021.

Budsjettforslaget legger opp til å støtte opp om en av målformene, nynorsk. Det er vel unt. Alt arbeid som tar vare på og fremmer norsk språk er viktig og verdifullt.

Men norsk språk er også den formen over 80 prosent her i landet skriver, riksmål og moderat bokmål. Flertallets språk er stemoderlig behandlet i forslaget til statsbudsjett. Vi ber om at Familie- og kulturkomiteen øker bevilgningene til språkfeltet generelt.

For Riksmålsforbundet spesielt ber vi om at bevilgningen økes med én million kroner. For det beløpet kan vi utføre mye godt språkarbeid. Vi har flere aktiviteter vi brenner etter å sette i gang. Nettaktiviteter for barn og ungdom, lavterskeltilbud for innvandrere som skal lære norsk. Aktiviteter for brede språkgrupper, som for eksempel språkquiz på nettet.

Vi ber også komitéen innstille midler til tiltak som incentiverer til samarbeid mellom de frivillige språkorganisasjonene, ved for eksempel å øremerke et beløp til samarbeidsprosjekter.

Kap. 315, Frivillighetsformål, post 70 Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner

Den foreslåtte bevilgningen for momskompensasjonsordningen er langt fra tilstrekkelig til å oppnå full momskompensasjon selv om den oppfyller opptrappingsplanen regjeringen presenterte i Frivillighetsmeldingen, Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig».

Gapet mellom foreslått bevilgning og full momskompensasjon for 2021 anslås til å være rundt 350 mill. kroner. Bevilgningen vil dekke ca 85 % av de reelle momskostnadene i organisasjonene.

FFO mener det nå er på tide at det slås fast at ordningen må rettighetsfestes og at bevilgningen omgjøres til en overslagsbevilgning. Det må i tillegg være en forpliktende opptrappingsplan som i 2024 gir full momskompensasjon. Vi viser her til beregninger gjort av Frivillighet Norge der det tas utgangspunkt i 90 % i 2022, 95 % i 2023 og 100 % i 2024.

FFO ber komiteen:

• slå fast at momskompensasjonsordningen skal rettighetsfestes og gjøres om til en overslagsbevilgning.
• slutte opp om en opptrappingsplan som sikrer full momskompensasjon i 2024

Kap.315, Frivillighetsformål, post 73 Tilskudd til studieforbund mm

Studieforbundene har gjennom flere år vært i en krevende omstillingsfase. Denne har resultert i en deling der ti av forbundene er overflyttet til Kulturdepartementet mens fire fremdeles ligger under Kunnskapsdepartementet. Studieforbundet Funkis, der de fleste av FFOs medlemsorganisasjoner har tilhørighet, er blant de som nå kommer inn under KUD. FFO har forutsatt at omorganiseringen skal styrke opplæringsvirksomheten, ikke svekke den. Vi har videre forutsatt at rammene til de to departementene fordeles ut fra aktiviteten i de tilhørende studieforbund foregående år. I budsjettproposisjonen omtales det at 70 % av rammen overføres til KUD.

I det framlagte budsjettet ser vi at studieforbundene under KD har fått en vekst på 7,7 % inkludert prisvekst mens det for studieforbundene under KUD er foretatt et reelt kutt. Vi er samtidig kjent med at KUD har omtalt kuttet som en glipp som vil bli rettet opp ved at 5,5 mill. vil plusses på. Det er bra, men det representerer likevel ikke en likebehandling av alle studieforbundene. For å gi studieforbundene en lik start med ny organisering fra 2021 må de samme vilkårene gjelde under begge departementer. Det innebærer i så fall en økning av posten med 12 mill. kroner inkl. prisvekst.

For FFOs organisasjoner er sammenhengen mellom opplæringstilskudd og tilretteleggingstilskudd av avgjørende betydning. For å ha et likeverdig opplæringstilbud med andre har våre organisasjoner et stort behov for tilrettelegging. Opplæringsaktiviteten i funksjonshemmedes organisasjoner er en viktig del av arbeidet med å mestre og leve med en funksjonshemming/kronisk sykdom. Derfor er tilretteleggingstilskuddet svært viktig for organisasjonene tilknyttet studieforbundet Funkis. En forskrift som omhandler ulike detaljer i tildelingen skal behandles i høst. FFO vil be komiteen framheve hvor viktig tilretteleggingsmidler er for likeverdig opplæringsvirksomhet.

FFO ber komiteen:

• øke post 73 til 175 mill. kroner inkludert 10 mill. kroner til Voksenopplæringsforbundet
• anmode departementet om å sikre at fordelingen mellom opplæringsmidler og tilretteleggingsmidler videreføres på en måte som ikke svekker aktiviteten for de gruppene som er avhengig av tilrettelegging.

Kap.325, Allmenne kulturformål, post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

FFO er glad for at det nå er satt av 1.185 mrd. som stimuleringsmidler til frivilligheten og idretten. Vi er samtidig bekymret for at det enda en gang bevilges midler som ikke treffer bredden av frivillige organisasjoner.

I samarbeid med Frivillighet Norge er det gjennomført en undersøkelse blant organisasjonene for å få klarlagt hvor behovene nå er størst. Undersøkelsen viste at det blant FFOs organisasjoner kun var 15 % som har vært berettiget til å søke fra de tidligere krisepakkene. Samtidig har 40 % av organisasjonene opplevd redusert medlemstilgang, noe som virker inn på inntektene. Undersøkelsen viser også at usikkerhet knyttet til covid-19 innvirker sterkt på organisasjonenes planer for 2021. 88 % av FFOs organisasjoner peker på behovet for refusjon av kostnader i tilfelle avlysning på kort varsel. Risikoen for tap er for stor. 81 % peker også på at de har medlemmer i risikogruppa og at det er en av de største utfordringene når det gjelder planlegging av aktiviteter.

FFO mener det er viktig å benytte seg av etablerte fordelingsordninger for å kanalisere stimuleringsmidlene, og vil spesielt framheve momskompensasjonsordningen som den som treffer frivilligheten aller bredest. Ved bruk at denne ordningen vil organisasjonene lettere kunne satse og ta sjanse på å gjennomføre tiltak samtidig som at de er beredt til å ta kostnaden dersom tiltakene ikke lar seg gjennomføre. Vi anbefaler derfor at 1/3 av potten kanaliseres gjennom momskompensasjonsordningen. Det vil gi organisasjonene rom for å tilrettelegge for aktivitet innenfor de vilkårene som er mulig.

Blant andre etablerte ordninger ønsker FFO å peke på studieforbundene som en viktig aktør. Studieforbundene er en kanal som også når den lokale frivilligheten på en god og sikker måte. Studieforbundene representerer en stor bredde.

FFO ber komiteen:

• anmode departementet om å kanalisere stimuleringsmidlene gjennom etablerte fordelingsordninger uten omfattende søknadsprosesser bl.a. ved å fordele 1/3 av potten gjennom momskompensasjonsordningen.

Kap. 326, Språk- og bibliotekformål. Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Max Manus AS fikk 12,7 mill. kroner i Arbeids- og sosialdepartementets budsjett i 2015 og 2016 for å utvikle en løsning for talegjenkjenningsteknologi på norsk. Resultatet forelå i juni 2017, men behovene og forventningene som hørselshemmede hadde til dette prosjektet ble ikke innfridd. Til tross for at offentlige midler var med på å finansiere rundt halvparten av teknologien, er det nå Max Manus som eier rettighetene og vi konstaterer at lisensene er dyre. 

Selskapet Dictus utvikler for tiden tale-til-tekst-teknologi for Stortinget. Tale-til-tekst-teknologi er nødvendig i mange sektorer, og vil kunne løse utfordringer med skriftlig informasjon og kommunikasjon innenfor samferdselssektoren, kommunikasjon med det offentlige, direkteteksting på TV og av videooverføringer av politiske møter, enkle tolketjenester m.m. FFO mener derfor at det er behov for å utvikle en felles løsning som kan brukes av alle instanser, som et viktig tiltak innenfor universell utforming. Offentlige anskaffelser innen teknologi som utvikles og kjøpes inn med offentlige midler og oppfyller krav til universell utforming, bør gjøres tilgjengelig for alle. Vi mener at Nasjonalbiblioteket er den statlige enheten som per i dag er fremst med tanke på å tilrettelegge for videreutvikling av taleteknologi. Vi mener det bør settes av midler til utvikling av tale-til-tekst-teknologi tilknyttet Nasjonalbiblioteket ved Språkbanken. En slik bevilgning vil være i tråd med flere av de mål og strategier for 2021 som er beskrevet i kapittel 326. 

FFO ber komiteen:

• sikre at det bevilges tilstrekkelige midler til utvikling av tale-til-tekst-teknologi og til opprettelse av et nytt senter for å drifte og videreutvikle teknologien.

Oppsummerende punkter:

• Norwegian Crafts er virkemiddelapparatet for økt internasjonalisering og eksport av kunsthåndverk fra Norge
• Manglende produksjonsstøtte hindrer økt eksport av norsk kunsthåndverk
• Uhensiktsmessig flytting av Norwegian Arts Abroad-organisasjonene til kap. 320, post 74

1) Norwegian Crafts er virkemiddelapparatet for økt internasjonalisering og eksport av kunsthåndverk fra Norge

Norwegian Crafts (NC) er regjeringens virkemiddel for internasjonalisering og eksport av kunsthåndverk fra Norge. NC innehar den nødvendige fagkompetansen og det internasjonale nettverket som skal til for å iverksette treffsikre tiltak og ordninger. NCs virksomhet tilrettelegger for internasjonalisering gjennom å bygge kompetanse og nettverk, og ved å gi tilgang på kapital til ulike aktører i kunsthåndverksfeltet. Gjennom å initiere, produsere og støtte utstillinger/seminarer/publikasjoner i samarbeid med nasjonale og internasjonale institusjoner skaper vi flere oppdrag for norske og Norges-baserte kunsthåndverkere, kuratorer, skribenter og andre. NC jobber og med å koble norske og internasjonale museer og visningssteder, for å sikre at norske utstillinger blir vist ute, og for å bringe internasjonale utstillinger til Norge. Dette bidrar til økt synlighet av og etterspørsel etter norsk kunsthåndverk internasjonalt og flere inntjeningsmuligheter for kunsthåndverkere.

Vår strategi svarer på regjeringens hovedprioriteringer i 2021 og målet om økt mangfold. NC har de siste årene arbeidet med å åpne opp for at flere stemmer kommer til orde i kunsthåndverksfeltet, med spesielt fokus på samisk kunstnere og duojarat. Gjennom våre nettverk har vi også direkte kontakt med mangfoldsarbeid internasjonalt, hvor vi kan utveksle erfaringer og lære av hverandre.

Det er positivt at regjeringen vil styrke kultureksporten. I den nye handlingsplanen for eksport For og med norsk næringsliv står det at nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) skal styrkes, og selv om det er veldig bra at flere av NAA-organisasjonene mottar økning i midler blir det visuelle feltet forbigått, hverken NC eller OCA mottar friske midler i budsjettet. Samtidig styrker regjeringen kultureksporten ved å bevilge fem millioner kroner til Innovasjon Norge. Vi mener det er hensiktsmessig å også styrke NAA-organisasjonene som jobber med internasjonalisering av visuell kunst. NC inngår i regjeringens strategi og er den primære virkemiddelaktøren for KUD og UD i internasjonaliseringen av kunsthåndverk.

Korona har satt hele kunstfeltet i en svært utfordrende situasjon. Etter direkte dialog med feltet, i form av møter, zoom-samtaler og spørreundersøkelser, ser vi at det er økt behov for nettverksbygging i denne perioden, både for å opprettholde nettverk og for å knytte nye. NC erfarer at vårt nettverksarbeid spiller en enda mer sentral rolle nå enn før pandemien, og vi bidrar aktivt ved å skape nye digitale møteplasser. Videre ser vi at det mangler kompetanse på digital promotering i feltet. Her kan vi bidra med å etablere kompetansehevende tiltak som vil komme de ulike aktørene til gode.

Slik som NCs økonomiske situasjon er i dag har lite handlingsrom til å imøtekomme de tiltakene feltet etterspør. NC har fire ansatte fordelt på 3,8 årsverk. I 2019 var de totale inntektene på kr. 7,2 millioner. Som andre kulturinstitusjoner består inntektene av et lappeteppe av inntektskilder. I 2019 var hovedinntektene kr. 3,9 millioner i driftstilskudd fra KUD og kr. 1,6 millioner i tilskudd fra UD til prosjekter og støtteordninger. 25% av disse inntekten gikk direkte ut til kunstnere og gallerier gjennom støtteordninger. Etter administrative kostnader er det lite igjen til prosjektvirksomhet og kompetansehevende tiltak. For å kunne støtte feltet og igangsette tiltak nå som bidrar til å posisjonere norske aktører for fremtidig eksport, behøver organisasjonen økt driftstilskudd.

Tiltak: Norwegian Crafts prioriteres og styrkes med 1,5 millioner kroner for budsjettåret 2021, med mål om økt internasjonalisering og eksport av kunsthåndverk fra Norge.

2) Manglende produksjonsstøtte hindrer økt eksport av norsk kunsthåndverk
NC er glade for at Rrgjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til kunstnerstipender. Det er svært viktig å holde produksjonen oppe i en tid der utstillingsvirksomhet, spesielt i utlandet, er utfordrende. På det visuelle kunstfeltet er det et hull i støtteordningene, som hemmer internasjonaliseringen. Denne utfordringen har blitt tatt opp i flere kulturutredninger tidligere, blant annet Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015). NC har i en årrekke informert KUD om denne utfordringen, og søkt om midler til å få på plass en slik ordning, uten hell. Norske kunstnere som blir invitert til å stille ut innenfor landets grenser kan søke om støtte til produksjon av verk og utstillinger. Blir de derimot invitert til å stille ut i utlandet har de per i dag ingen mulighet til å søke midler til å dekke materialene eller arbeidstimene som kreves for å produsere nye verk. Resultatet er at utstillingene ikke lar seg realisere, eller at de blir kraftig redusert i størrelse og omfang. I den spesielle perioden vi går inn i nå vil det være spesielt viktig for norske kunstnere å posisjonere seg internasjonalt. Norge vil kunne ha et konkurransefortrinn dersom vi kan opprettholde den internasjonale kontakten og aktiviteten. Det må bevilges friske midler til å opprette søkbare ordninger for internasjonal produksjonsstøtte. Det er hensiktsmessig at disse administreres av NC, som allerede har ekspertutvalg for sine øvrige støtteordninger på plass, med den nødvendige internasjonale kompetansen.

Tiltak: Kulturdepartementet bevilger en økning på 2,5 millioner i Norwegian Crafts’ driftstilskudd øremerket en støtteordning for produksjon av internasjonale utstillingsprosjekter på kunsthåndverksfeltet.

Forslag til merknad: Komiteens medlemmer ber om at departementet prioriterer igangsettelse av en søkbar støtteordning for produksjon for internasjonale kunsthåndverksprosjekter som skal administreres av Norwegian Crafts.

3) Uhensiktsmessig flytting av Norwegian Arts Abroad-organisasjonene til kap. 320, post 74
I Prop. 1S foreslår KUD at en rekke aktører skal flyttes fra statsbudsjettet og over i kap. 320 Norsk Kulturråd, post 74, deriblant fem av organisasjonene i NAA: Danse- og teatersentrum, Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts og Office for Contemporary Art Norway. NAA stiller spørsmål ved at en så stor strukturell reform blir foreslått uten at det har vært dialog i forkant mellom KUD, Kulturrådet og de organisasjonene det gjelder. Hverken NC eller andre i NAA har vært konsultert om denne endringen i forkant av budsjettforslaget.

NC refererer til høringsinnspillet som er sendt inn av Norwegian Arts Abroad og forslaget til merknad nedenfor.

Forslag til merknad: Komitéens medlemmer ber om at organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA flyttes til et kapittel direkte underlagt Kulturdepartementet. Disse NAA-organisasjonene inngår i regjeringens strategiarbeid og er en del av statens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken og det er derfor hensiktsmessig og effektivt at de rapporterer direkte til departementet og ikke forholder seg til et unødvendig mellomledd.

Norwegian Crafts er et ideelt aksjeselskap etablert i 2012, som jobber for å styrke kunsthåndverk fra Norge internasjonalt gjennom fem strategiske virksomhetsområder: Utstillingsvirksomhet, markedsutvikling, teoriutvikling, nettverksarbeid og støtteordninger. Organisasjonen mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet og prosjektmidler fra Utenriksdepartementet (UD). Norwegian Crafts forvalter en støtteordning for frakt- og reise på vegne av UD og er rådgiver for departementet og deres utenriksstasjoner på feltet kunsthåndverk. Norwegian Crafts er medlem av nettverket Norwegian Arts Abroad.

Til Familie- og kulturkomiteen – Statsbudsjettet for 2021

Kap 320 post 74 Foreningen Norden

I forslaget til statsbudsjett for 2021 er statstilskudd til Foreningen Norden foreslått tatt ned fra 6.310.000 til 6.255.000, i realiteten en nedgang på vel kr 200.000.

Foreningen Norden ber derfor komiteen heve bevilgningen til 2020 nivå, det vil si en økning med kr 200 000.

Vi mener at det nordiske samarbeidet ikke blir mindre viktig etter koronapandemien, snarere tvert om. Mye av den norske velferden bygger på det nordiske samarbeidet, og Foreningen Norden bidrar til og passer på at Norge følger opp sine forpliktelser i henhold til nordiske avtaler. I tillegg til å styrke de folkelige kontaktene mellom landene og spre kunnskap om nordiske forhold.

Statsminister Erna Solberg sa i sin jubileumstale i forbindelse med Foreningen Nordens 100-årsjubileum i 2019 at Foreningen Norden alltid er ”like brennende i sitt engasjement for Norden og det nordiske... vi bør passe oss for å tro at forholdet ikke må pleies. Jeg er glad for at Foreningen Norden stadig minner oss om det.”

I Granavoldenerklæringen vil regjeringen videreføre et nært nordisk samarbeid, samt sikre fellesnordisk språkforståelse. I de nordiske statsministrenes visjon for 2030 heter det at  

-Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region [..] Kultur og språk støtter opp under verdiene våre og utviklingen av den fellesnordiske identiteten [..] Mobilitet og integrering sikrer at vi kan studere, reise, arbeide [..] økt informasjon om og profilering av nordisk samarbeid. 

Foreningen bidrar til å realisere de nordiske visjonene i praksis. 

I tråd med formålsparagrafen arbeider foreningen for å styrke og utvikle et folkelig nordisk samarbeid, og samtidig være en nordisk kulturbærer og pådriver for nordisk samarbeid. I 2019 var det 100 år siden Foreningen Norden ble opprettet som den fremste pådriveren for nordisk samarbeid. Det markerte også starten på det moderne nordiske samarbeidet slik vi kjenner det i dag.

Foreningen Nordens lokallag er sentrale formidlere av nordisk kultur og engasjement for Norden. Blant annet feires Nordens dag 23. mars. Foreningen oppfordrer til at det flagges med nordiske flagg og at det gjennomføres nordiske markeringer i tilknytning til dagen som markerer inngåelsen av Helsingforsavtalen. Den regulerer det offisielle nordiske samarbeidet og kalles derfor Nordens grunnlov. 

Hvert år deler Foreningen Norden ut Nordens språkpris til en person eller organisasjon som på en innovativ og god måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen. 

Verdens største høytlesningsarrangement, Nordisk litteraturuke, gjennomføres av foreningen Norden hvert år. Et utvalg skjønnlitterære tekster leses høyt ved bibliotek, skolebibliotek og klasserom, barnehager og andre steder til samme tid over hele Norden og andre deler av verden. Prosjektet fremmer nordisk litteratur og leselyst for barn, unge og voksne. 

Foreningen informerer om og inspirerer til utveksling og vennskapsklassesamarbeid, og andre nordiske aktiviteter som styrker formidling av nordisk kultur og språk i skolen.  

Gjennom mobilitetsprogrammet Nordjobb viser foreningen unge mulighetene som ligger i det fellesnordiske arbeidsmarkedet og gi dem mulighet til å oppleve naboland og knytte kontakter med jevnaldrende fra hele Norden.

I tillegg til en lang rekke andre aktiviteter bidrar foreningen til å spre informasjon om det offisielle nordiske samarbeidet og forankrer arbeidet regionalt og lokalt. Samtid knyttes vennskapsbånd på tvers av grensene som skaper samhold og felles nordisk identitet som muliggjør annet nordisk samarbeid.

Kapittel 325, post 77: «Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19»

For komponistene og sangtekstforfatterne som skaper musikken og sangtekstene som fremføres på konsertscener av artister, orkestre, band m.m. har det vært vanskelig å forstå hvorfor de har vært ekskludert fra regjeringens kompensasjonsordning til konsertarrangører og deres underleverandører for avlyste og utsatte konserter.

Popsanger skrives gjerne av team av låtskrivere, 10-15 er ikke uvanlig. En konsert med en popartist kan innebære at konsertarrangøren utnytter mange titalls låtskriveres TONO-rettigheter i sitt arrangement. Samtidskomponister fremfører sjelden egne verk på konsertscener, det er det gjerne orkestre som gjør. Å være komponist og sangtekstforfatter er noe annet enn å være artist og musiker, men konserter er like fullt blant deres aller viktigste inntektskilder. Der arrangørene betaler artister og musikere honorarer for en konsertopptreden betaler de TONO-vederlag til komponistene, sangtekstforfatterne og musikkforlagene for bruk av rettighetene deres.

TONO-fakturaen beregnes på bakgrunn av billettinntektene, og arrangørenes innbetalinger blir til TONO-avregninger til medlemmene. Konsertaktiviteten i Norge i 2019 genererte rundt regnet 100 millioner kroner i inntekter til TONO. Aktiviteten i 2020 ser, i skrivende stund, ut til å havne et sted mellom 35 og 40 millioner kroner. Disse tallene omfatter vel å merke både utenlandske og norske rettigheter.  Vi snakker dermed om et totalt tap bare fra konsertområdet på mer enn 60 millioner kroner sammenliknet med i fjor.

Tapene begrenser seg dessverre ikke bare til konsertmarkedet. Smitteverntiltakene rammer opphavernes TONO-inntekter også fra andre markedsområder, deriblant en 60 prosent svikt i omsetning fra kinoområdet, 12 prosent fra bakgrunnsmusikkområdet (cafeer, restauranter, hoteller, puber, utesteder, treningssentre), 45 prosent fra revyer og 3,2 prosent fra kringkasting. Totalt estimerer TONO per i dag tapene til nærmere 80 millioner kroner, hvorav norske rettigheter utgjør ca 43 millioner kroner.  Resultatet av alle disse tapene på inntektssiden er at TONO vil ha langt mindre penger å utbetale til norske opphavere og musikkforlag i 2021.

En ny stimuleringspakke vil langt på vei løse utfordringene fremover, men ikke det inntektstapet TONO allerede har lidd, og som vil ramme norske komponister, sangtekstforfattere og deres musikkforlag med fullt monn i 2021.

Stimuleringsordningen må inkludere opphaverne
Den ovennevnte kompensasjonsordningen skal fases ut til fordel for en midlertidig stimuleringsordning som skal bidra til at arrangementer blir gjennomført. TONO har levert høringsinnspill til Kulturdepartementet for denne midlertidige ordningen hvor vi uttrykker vår støtte til denne. Vi presiserer likevel der at det er nødvendig å tydeliggjøre i ordningens formålsparagraf at den skal omfatte rettighetshaverne. Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet at denne midlertidige ordningen videreføres i 2021 og at den skal ha samme innretning som stimuleringsordningen i 2020 og ses i sammenheng med øvrige virkemidler på kulturfeltet, jf. proposisjon 142 S (2020-2021). 

Dette er gledelig, da vi oppfatter det som et tydelig signal til hele musikkens verdikjede om at opphaverne er en naturlig del av næringskjeden, og skal ha sin andel av den støtten som nå skal tilfalle den norske konsertnæringen.  Vi peker i den sammenheng på Stortingsproposisjon 142 S, som fastslår at «Rettighetshavere, for eksempel komponister (…) vil i stor grad falle utenfor en ordning rettet mot arrangører».  Vi ønsker også å peke på det følgende, også fra Stortingsproposisjon 142 S:

«Det kan gis tilskudd til gjennomføring av offentlige kulturarrangement der ordinært billettsalg og andre inntekter fra arrangementet som følge av publikumsbegrensninger ikke vil gi et tilstrekkelig inntektsgrunnlag for gjennomføring av arrangementet» (…) «Det forutsettes at søker/arrangør honorerer involverte underleverandører og rettighetshavere i samsvar med ordinære inngåtte avtaler.»
 
Slik vi forstår dette, vil en konsertarrangør som normalt ville ha solgt 200 konsertbilletter, men som av smittevernhensyn kun kan ta inn 50 publikummere bli kompensert for de 150 billettene man ikke kunne selge. Totaløkonomien for konserten blir dermed likevel 200 billetter. For TONO innebærer dette at vi lisensiere konsertarrangørers arrangementer på ordinært vis med bakgrunn i en totaløkonomi som inkluderer billettinntekter + støtte.  Dette er en svært positiv løsning for opphaverne, og sannsynligvis også en løsning konsertarrangører vil stille seg bak.

En ny og god stimuleringsordning til tross: Det løser ikke det faktum at statsbudsjettet ikke skisserer noen konkret løsning på det store tapet TONO, og dermed TONOs medlemmer, har lidd som følge av avlyste og utsatte konserter gjennom 2020.  Vi foreslår følgende løsning:

Kulturdepartementet og TONO har allerede en avtale der departementet årlig betaler ca. 2 millioner kroner til TONO, øremerket avregning for musikkfremføringer i gudstjenester og andre religiøse seremonier. Det finnes med andre ord allerede en ordning der TONO fordeler øremerkede midler fra Kulturdepartementet. Vi mener at det tapet TONO vil ha full oversikt over ved slutten av regnskapsåret 2020 bør bli kompensert gjennom en tilsvarende bevilgning fra Kulturdepartementet øremerket konsertavregninger til TONOs medlemmer. Vi vil bruke historiske data for å sikre mest mulig presis avregning. Det er vår mening at ingen andre ordninger vil treffe like godt som dette.

Jørgen Karlstrøm                                                                                            Cato Strøm
Styreleder                                                                                                        Adm.direktør    

Fortidsminneforeningen vil takke for muligheten til å komme med innspill til komiteens arbeid på kulturmiljøfeltet. Foreningen representerer 7000 medlemmers engasjement for kulturarven, og forvalter over 40 historiske eiendommer.

Lokalt kulturminnevern skaper positive ringvirkninger for reiseliv, lokalsamfunn og småbedrifter. Kulturminnefondet er det mest effektive av de økonomiske virkemidlene i kulturminnevernet, hvor hver krone utløser 3.5 kroner i bevaringsarbeid. En satsing på private istandsettingsprosjekter vil være et treffsikkert supplement for å stimulere til lokale prosjekter over hele landet. Fortidsminneforeningen vil derfor oppfordre til en økning i post 50. kapittel 1432. En satsing på middelalderkirker i stein haster, og ekstra bevilgning er nødvendig for å hente inn etterslepet på over 2 milliarder innen 2030, kap. 1429 post 73.

Norsk kulturminnefond - Kap. 1432 post 50

Norsk kulturminnefond bør bevilges 200 millioner for å støtte istandsetting og sikring av privat eide kulturminner. Kulturminnefondet fikk søknader for 361 millioner i 2019. Post 50 kap. 1432 bør økes fra 129 millioner slik at flere gode prosjekter kan realiseres.

Menon Economics utførte en analyse av fondets samfunnsøkonomiske virkninger i 2017 og fant at midlene som fordeles utløser tre og en halv krone i bevaringsarbeid per krone i tilskudd. Kulturminnefondet kan med sin løpende tildeling føre midler raskt ut i samfunnet, tilskudd til prosjekter som allerede er utarbeidet og planlagt er treffsikker politikk. Økt gjennomføring av planlagte prosjekter vil effektivt bidra til sysselsetting og aktivitet i verdikjeden hos underleverandører. Et ekstra tilskudd i 2021 vil også bidra til å hente inn noe av vedlikeholdsetterslepet blant privat eide kulturminner. Ny bruk av kulturminner kan på sikt bidra til ringvirkninger i reiselivet, som drar nytte av utviklede kulturmiljøer. Prosjektene er videre velegnet til å stimulere småbedrifter over hele landet og mindre prosjekter i lokalsamfunn, det er derfor et viktig supplement til større byggeprosjekter.

Middelalderkirker i stein - Kap. 1429 post 73

Det er positivt at kulturhistorisk viktige kirker får noe økte midler til sikring og istandsetting. Det bør også satses målrettet på middelalderkirkene. Landets middelalderkirker i stein representerer unik verdifull kulturarv, også i europeisk sammenheng. Svært mange av kirkene er i dårlig stand, og trenger istandsetting. Det er et vedlikeholdsetterslep på 2,1 milliarder som må hentes inn. Å bidra til dette er en naturlig statlig oppgave, og et istandsettingsprogram bør utformes etter modell av stavkirkeprogrammet. Midler til programmet bør inn i årets budsjettarbeid hvis man vil istandsette byggene innen Stiklestadmarkeringen i 2030.

Urnes stavkirke – nytt verdensarvsenter

Arbeidet med nytt verdensarvsenter ved Urnes stavkirke er igangsatt av Fortidsminneforeningen i tråd med statlig autorisasjon og kulturmiljømeldingen. Midler til igangsetting ved arkitektkonkurranse kom dessverre ikke med på årets budsjett, noe som setter en stopper for dette viktige arbeidet. Budsjettposten tilhører energi- og miljøkomiteen men er viktig for kulturminnefeltet sett under ett. Vi vil gjerne invitere fraksjonene i energi- og miljøkomiteen og familie- og kulturkomiteen til å se de spennende planene for prosjektet, og vil sende invitasjoner til dette.

Høring i Familie- og Kulturkomiteen om statsbudsjettet 2021

Den norske Forfatterforening (etablert 1893) arbeider for at skjønnlitterære forfattere i Norge skal kunne leve av og utvikle seg i sitt virke, og arbeider for forfatteres ytringsfrihet. Den norske Forfatterforeningens budsjettinnspill vil i all hovedsak omhandle følgende Kapittel i Prop. 1 S for Budsjettåret 2021:

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m

For å oppnå et mangfold av litterære uttrykk må forfatterne gis tid og økonomisk rom for fordypning. Stipender går direkte til den som skaper, og tildelinger gjør at forfatternes tid kan brukes til å skape. Stipendene er et treffsikkert virkemiddel i kunstnerpolitikken og har en direkte effekt på̊ kunstnernes økonomi. Forfatterforeningen setter stor pris på at regjeringen foreslår å styrke ordningen for Statens kunstnerstipend med 100 mill. kroner til midlertidige stipend for å opprettholde kontinuitet i kunstnerisk produksjon under den utfordrende situasjonen kunst- og kulturfeltet er i. Det er foreslått fire nye faste stipendhjemler. Vi mener kunstnerstipendets betydning for fordypning og arbeid, ikke bare i en akutt situasjon, burde vært mer hensyntatt i budsjettforslaget, og støtter Kunstnernettverkets mål om en gradvis økning i antall hjemler for å oppnå 200 nye kvoter i løpet av de neste fem årene. 

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler,

Forfatterforeningen verdsetter at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 276 805 kroner til 283 210 kroner, en 2.3 prosents økning, tilsvarende 6 405 kroner. Forfatterforeningen vil likevel be om at stipendene og garantiinntekten knyttes til en fast lønnsvekstmekanisme, en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette er også i tråd med anbefalingene i kunstnerøkonomiutredningen fra 2015 (Skarstein s. 80): «De langsiktige stipendene bør reguleres opp mot gjennomsnittet for lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette vil skape en forutsigbar lønnsvekst på den delen av kunstnernes basisinntekt som ytes av staten.»

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap, 320, post 55, Norsk kulturfond

Norsk kulturfond bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur som ligger under Kulturfondet, skal bidra til at ny norsk skjønnlitteratur blir skapt, utgitt, spredt og lest. Den sikrer forfatterne en forutsigbar inntekt, forlagene forutsigbarhet slik at de kan utvikle forfatterskap over tid og bibliotekets lesere får oppdaterte boksamlinger. Da innkjøpsordningen ble oppretta i 1965, var et av formålene nettopp å sikre økte honorarer til forfatterne. I Kulturfondets budsjettsøknad understrekes det at forfatterhonorarene i innkjøpsordningen i liten grad har vært justert de siste to årene, og søknaden vektlegger et ønske om å justere disse opp. At forfattere innen både skjønnlitteratur og sakprosa honoreres på et rimelig nivå er en forutsetning for å sikre mangfoldet i litteraturen.

Økonomien i innkjøpsordningen er presset grunnet økte påmeldinger til innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur. Av den grunn gjennomførte Kulturrådet reduksjon i utbetaling til forlag og forfatter i 2020.   Kulturrådet har understreket at de vil reversere kuttet om det er mulig å finne midler til det. Men når fondet i år, som i fjor, knapt nok kompenseres for lønns- og prisvekst, og ingen friske midler kommer til, rammes forfattere og innkjøpsordningen spesielt.  

Kulturrådet søkte om en økning av Kulturfondet på til sammen 72 mill. kroner i friske midler i 2021 for å styrke innsatsen for ytringsmangfold, kritikk og kunnskapsutvikling. 10 millioner av disse var merket litteratur. Da Norge var gjesteland på Bokmessen i Frankfurt ble Innkjøpsordningen av norske og utenlandske politikere trukket frem som direkte årsak til den mangfoldige litteraturen og norsk litteraturs suksess. I dette budsjettet uthules innkjøpsordningen.

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 72 millioner.

Prop. 1S innledes med et sitat fra Kulturmeldingen og understreker at de overordnede målene for kulturpolitikken skal være et fritt og uavhengig kulturliv som skaper kunst og kulturuttrykk av ypperste kvalitet. Uavhengighet, armlengdes avstand og maktspredning er forutsetninger for et sunt og variert kunst og kulturliv. De midlene som forvaltes gjennom Norsk kulturfond forvaltes etter armlengdes avstand-prinsippet. Skiftende fagutvalg med medlemmer fra hele landet med ulik fagkompetanse, kunstsyn og bakgrunn fordeler midlene etter kunst- og kulturfaglig skjønnsutøvelse og kvalitetsvurdering. Norsk kulturfond er av avgjørende betydning for det frie feltet og for kunstnerisk produksjon. I Prop. 1S foreslår Kulturdepartementet at en rekke tiltak skal flyttes fra statsbudsjettet og over i kap. 320 Norsk kulturråd, post 74, Flyttingen av oppgaver ut av Kulturfondet begrunnes med at Rådet for Norsk kulturfond kan rendyrke prosjekter og tiltak som skal vurderes på kunst- og kulturfaglig grunnlag.

Forfatterforeningen frykter at dette fører til det motsatte av nevnte overordnete mål og svekker armlengdes avstand-prinsippet og medfører økt maktkonsentrasjon. Omorganiseringen vil i økende grad kunne føre til at kunstprosjekter vurderes ut fra politiske prioriteringer og ikke ut fra kunst- og kulturfaglige prinsipper.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber om en redegjørelse for omorganiseringen av Kulturrådet og overflyttinger fra post 78, samt flyttingen av oppgaver fra Norsk kulturfond inn under Kulturrådets portefølje. Videre at det sørges for at denne prosessen gjennomgås på nytt med grundige konsekvensanalyser og høringsrunder hos relevante instanser.   

Forfatterforeningen støtter merknaden fra Norwegian Arts Abroad (NAA): 

«Komitéens medlemmer ber om at organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA flyttes til et kapittel direkte underlagt Kulturdepartementet. Disse NAA-organisasjonene inngår i regjeringens strategi arbeid og er en del av statens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken og det er derfor hensiktsmessig og effektivt at de rapporterer direkte til departementet og ikke forholder seg til et unødvendig mellomledd.»

Forfatterforeningen støtter Norsk Forfattersentrum ønske om en gjennomgang av forslaget om overføring fra kap. 326, post 78; til post 74, kap. 320. 

Vi støtter også Forfattersentrums merknad Kap 320 post 74: Norsk Forfattersentrums arbeid er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Forfatterforeningen har følgende merknad til Kap. 326, post 80:  Leser søker bok og Foreningen !les er avgjørende organisasjoner i arbeidet for å øke leseferdigheter, leseevne og leselyst hos barn og unge og organisasjonene må styrkes i henhold til søknad.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk.  

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 10 millioner til de nye verkskategoriene.

Kulturalliansen er en paraplyorganisasjon for det frivillige kulturlivet i Norge. Vi har 36 medlemsorganisasjoner som har aktivitet innenfor et bredt spekter, så som teater, folkedans, kor, korps, orkester, husflid, kulturvern og rollespill.

En undersøkelse fra Kantar TNS viser at 29 prosent av nordmenn er aktive deltakere i det frivillige kulturlivet. Dette tilsvarer 1,4 millioner personer. Mange svarte at de er aktive i flere kulturaktiviteter. Undersøkelsen indikerer dermed at det er over 2 millioner medlemskap i frivillige kulturaktiviteter. Dette tilsvarer antall medlemskap i Norges Idrettsforbund.

Støtte til Kulturalliansen (kapittel 320 post 74)

Vi vil først si at det er svært gledelig at tilskuddet til Kulturalliansen er foreslått økt med 500000,- kroner. Korona-pandemien har vist at det er nyttig både for myndighetene og organisasjonene at det frivillige kulturlivet har et samlet talerør på samme måten som idretten.

Kulturalliansens viktigste enkeltsatsing er en kartlegging av de lokalene som det frivillige kulturlivet bruker. Kartleggingen er godt i gang og gir både oss og kommunene som deltar viktig kunnskap om egnethet, eierforhold, tilgang for funksjonshemmede, oppgraderingsbehov og brukertilfredshet. Økningen i budsjettforslaget er ikke tilstrekkelig til at vi kan skalere opp kartleggingsarbeidet slik vi hadde ønsket, men gir oss i alle fall rammer for å videreføre arbeidet.

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett (kapittel 325, post 77)

Det er positivt at det settes av godt med penger til stimuleringstilskudd for kultur og frivillighet. Det trengs! Begrensningene på det å møtes til aktivitet og arrangementer gjør situasjonen vanskelig for det frivillige kulturlivet. Dette skaper økonomiske tap, merkostnader og problemer med tilgang til lokaler. 

En kartlegging nå i høst blant 2300 av lokallagene i Kulturalliansens medlemsorganisasjoner viser at et stort flertall har måttet avlyse arrangementer denne høsten. 23 prosent har ikke tilgang til sine vanlige lokaler. Og hele 10 prosent har ikke kommet i gang med aktivitet etter sommeren. For disse lagene brenner det dessverre et blått lys. 

Innretningen på stimuleringspakken er svært viktig. Krisepakkene i 2020 traff bare en tredel av lagene i det frivillige kulturlivet. Mye av skyldes at man måtte ha et tap på 25 000,- kroner for å få kompensasjon. Vi mener denne grensen må senkes vesentlig. 20 000,- kroner i tap kan være tungt å bære for en teatergruppe eller et kor.

For at midlene skal treffe best mulig foreslår vi at en vesentlig del av midlene fordeles gjennom de brede støtteordningene til frivilligheten etter følgende fordeling:

• 1/6 kanaliseres gjennom studieforbund 
• 1/6 kanaliseres gjennom Frifond organisasjon 
• 2/6 kanaliseres gjennom momskompensasjonsordningen
• 2/6 forbeholdes et «sikringsfond» som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Etter søknad innvilges kompensasjon for bortfall av inntekter samt refusjon av merkostnader ved avlysning som følge av lokale smitteutbrudd

Det er positivt at budsjettforslaget åpner for at merkostnader som følge av smitteverntiltak skal kompenseres. Vi legger til grunn at dette også vil gjelde merkostnader som følge av at lagene trenger større lokaler for å ivareta smittevernet.

Ingen utvikling i støtten til voksenopplæring gjennom studieforbund
(kapittel 315 post 73)

Støtten til voksenopplæring gjennom studieforbund er en viktig grunnfinansiering av instruktører til det frivillige kulturlivet i Norge. Studieforbundene gjør en viktig jobb med å tilrettelegge for læring slik at vi kan videreføre kulturarven til nye generasjoner. Kulturalliansen er skuffet over at det ikke en er kompensert for pris- og lønnsvekst i støtten til studieforbundene. Dermed fortsetter uthulingen av ordningen, som nå har mistet 50 prosent av sine midler sammenlignet med 1996.

Bruk av spilleoverskuddet til å saldere kulturbudsjettet
(budsjettdokumentets kapittel 5)

Kulturalliansen har i flere år pekt på at det er behov for en opprydding når det gjelder hvilke formål som blir finansiert gjennom spilleoverskuddet fra Norsk Tipping. I stedet for å rydde opp, så foreslår regjeringen i budsjettet å overføre enda flere tiltak til spillemidlene samtidig som alle formålene skal motta støtte på samme nivå som i år. Det blir det ikke nok midler til, gitt at prognosen for Norsk Tippings resultat slår til. Kulturalliansen er spesielt bekymret for posten desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg som har blitt redusert de siste årene og som går til lokaler som det frivillige kulturlivet bruker mye. Denne posten var på 135 millioner i 2013 og var i inneværende år nede på 55 millioner.

Generelt fremstår det som noe tilfeldig hvilke formål kulturandelen av spilleoverskuddet går til. Vi mener det må etableres en mer prinsipiell tilnærming til hva det er greit å bruke disse pengene til. Rent konkret mener vi at kulturandelen må forbeholdes den kulturelle grunnmuren som kulturfrivilligheten utgjør og de rammebetingelser disse er avhengig av, herunder egnede lokaler.  

Merverdiavgiftskompensasjon (kapittel 315)

Det er gledelig at regjeringen foreslår en økning i momskompensasjon for frivilligheten. Kulturalliansen mener at denne ordningen bør rettighetsfestes og fullfinansieres så raskt som mulig.

Norsk kulturforum (NOKU)

Norsk kulturforum skaper viktige arenaer og bidrag for utvikling av det lokale kulturlivet i Norge. I forslaget til statsbudsjett har disse mistet sin støtte. Kulturalliansen mener Norsk kulturforum bør få opprettholdt sin støtte slik at de kan fortsette sitt viktige arbeid.

Innspill til statsbudsjettet fra Stiftelsen Kirkens Familievern

Familieverntjenesten og SKF - bakgrunn

Familieverntjenesten er en lovpålagt og gratis lavterskeltjeneste der formålet er

å yte hjelp til familier, par og enkeltpersoner der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien, eller som ønsker å forebygge slike vansker knyttet til samliv og samhandling.

Familieverntjenesten i Norge blir utført av både ideelle og offentlige aktører som representerer to spor med ulikt eierskap, men med lik tjeneste. Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF) er en selvstendig ideell og diakonal stiftelse som er etablert i alle deler av landet med 10 kontorer. Ved årsskiftet 2019/20 hadde stiftelsen 180 ansatte. Omsetningen var på ca. 115 mill. Alle kontorene i SKF har driftsavtale med Bufetat, og tilbudet fra de kirkelige kontorene er likeverdig med det offentlige tilbudet. Virksomheten har en diakonal forankring, og skal hjelpe klienter ut fra deres forutsetninger uansett sosial status, livsførsel, legning, religiøs tro eller politisk overbevisning. SKF har en liten sentral administrasjon som ivaretar overordnet strategisk ledelse og økonomiske og administrative fellesfunksjoner.

Familieverntjenesten er hovedsatsningen til regjeringen på det familiepolitiske området og utgjør grunnstammen i hjelpetilbudet til familier når det gjelder samlivsproblemer og konflikter i parforhold, mekling og foreldresamarbeid. Familievernet har de senere årene fått mer ansvar for å prioritere innsatsen mot vold i nære relasjoner, barn som lever i høykonflikt, familier med innvandrerbakgrunn og foreldre der barna er under barnevernsomsorg. Samtidig mener regjeringen det er viktig å opprettholde egenarten og kjernekompetansen til familievernet knyttet til par- og familiebehandling.

NOU – 2019:20: En styrket familietjeneste
Utvalget la i hovedsak frem gode vurderinger og forslag i utredningen, og SKF har gitt sin støtte og innspill til denne. For at familieverntjenesten skal kunne ivareta kjerneoppgavene (par- og familieterapi med fokus på det relasjonelle, foreldresamarbeid og mekling), samt forebyggende gruppe- og kursvirksomhet i tillegg til andre viktige oppgaver (som voldsarbeid og at barns rettigheter tydeliggjøres), trengs en utvidelse og utbygging av tjenesten. Stats­budsjettet gjenspeiler dessverre ikke det økonomiske løftet som forslagene i utredningen vil kreve.

Status 2020
Tjenesten skal være et lavterskeltilbud som gir rask og lett tilgjengelig hjelp til familier med par- og familiekonflikter. Familieverntjenestens forebyggende virksomhet er dessverre lite kjent i befolkningen, i tillegg til at mange feilaktig tror tjenesten er en del av barneverntjenesten. Mer kjennskap og synlighet vil sprenge vår kapasitet, noe som vil medføre økte ventetider, som igjen vil fjerne oss fra muligheten til å gi rask og lett tilgjengelig hjelp til familier. Vi opplever nå at tjenesten er under sterkt press, og mange familievernkontorer har vært nødt til å prioritere å kun gi tilbud til familier med hjemmeboende barn under 18 år.

Voldsarbeid
Stortinget har tidligere bedt regjeringen fortsette opptrappingen av familievernkontorene slik at det sikres egne ansatte som arbeider med voldsarbeid på alle familievernkontorer, og at dette arbeidet ikke går på bekostning av familievernets kjerneoppgaver.

Mer enn 46.000 familier fikk tilbud om samtaler i familievernet i 2019 og i ca 16% av de kliniske sakene var vold en del av tematikken, og i 13% av meklingene, dvs i nesten 10.000 familier avdekker familievernet vold. Dette tallet har økt de senere år, i takt med mer oppmerksomhet rettet mot dette arbeidet i tjenesten.

Forebyggende arbeid og tidlig innsats er helt avgjørende for familiene som får en vanskelig start eller opplever kriser og utfordringer. Forebygging er samfunnsøkonomisk lønnsomt ved at det reduserer behovet for mer kostbare tiltak på et senere tidspunkt. Tidlig hjelp til familier som har behov for det, gjør foreldre bedre i stand til å ta vare på barna sine, reduserer belastningene og bedrer betingelsene til utviklingen for barna. Ett barn som blir utsatt for vold, er ett for mye.

Vi setter pris på at kurs for førstegangsforeldre er prioritert, men mer ressurser knyttet til dette vil på den annen side gå på bekostning av annen viktig hjelp til utsatte familier. Det er viktig å styrke tidlig innsats for småbarnsforeldre før brudd, vold og høykonflikt gjennom økt tilgjengelighet av kliniske tilbud. Vi foreslår å omfordele deler av tilskuddsmidlene øremerket samlivstiltak til driftsmidler til økte samlivstiltak for familievernet.

Hjelper det med mer penger?

Vi ser det som positivt at regjeringen fremhever familievernets kjernekompetanse og understreker betydningen av forebyggende arbeid og tidlig innsats. Vi er imidlertid bekymret for om de ønskede satsningsområdene er mulig å gjennomføre uten at dette går på bekostning av tjenestens kjerneoppgaver. Det foreslås nemlig en budsjettøkning for 2021 (på kapittel 084201) som ikke engang dekker utgifter til normal lønns- og prisvekst. Når vi i tillegg vet at tjenesten er lite kjent i befolkningen, frykter vi at mer kjennskap til familievernet, i tillegg til alle satsningsområdene, vil sprenge vår kapasitet.

En satsning på familievernet vil koste svært lite i kroner og ører. Tidligere satsing på tjenesten har gitt klare resultater; vesentlig økt kapasitet, ventetiden redusert, et mer likeverdig tilbud på landsbasis, større muligheter for forebyggende jobbing, og samarbeid med andre instanser. Flere familier får hjelp raskere. Dette betyr folkehelse i hver krone tildelt, da hver ny stilling gir hjelp til ca. 150 familier per år.

Forslag til tiltak

1. Familieverntjenesten må som et minimum sikres driftsmidler som hindrer en reduksjon av dagens tilbud.
   
   
2. Familievernet trenger en forutsigbar, langsiktig opptrappingsplan for å kunne imøtekomme regjeringens planer for tjenesten, samt befolkningens behov for familieverntjenestens hjelp.
   
   
3. En systematisk fagutvikling, kompetanseheving og kunnskapsutvikling er en forutsetning for god kvalitet i tjenesten. Det tildeles ingen kompetansemidler lokalt. Vi foreslår at kompetansemidler øremerkes til fordeling i regionene (jf NOU 2019:20).

Høringsinnspill Kapittel 846. Familie og oppvekst.

Post 61.  Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere  barn og unge

Idrett, friluftsliv og annen lek og moro er ikke for de som ikke har ski, skøyter, telt, tursekk, skateboard m.m. Utstyr som de fleste tar som en selvfølge. Og selv om statsbudsjettet gjennom Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge (kap. 846. post 61), gir tilskudd til etablering og videreutvikling av utstyrssentraler i kommunene, er ikke dette nok.

Det finnes ingen faste tilskuddsordninger for drift av utstyrssentralene, og det er opp til hver enkelt kommune å finne midler til drift av utstyrssentralen de fikk tilskudd til å etablere i fjor. Utstyrssentraler er ikke en lovpålagt tjeneste og blir ofte ikke prioritert når kommunene må ta tøffe avgjørelser og kutte i budsjettet.  

Å låne ut sport- og fritidsutstyr til barn og unge i et omfang som monner, krever kvalifiserte medarbeidere, som kan gi veiledning om bruk, stille bindinger, sette opp et telt og vedlikeholde utstyr. De har ansvar for barns og ungens sikkerhet og personvern. Det må være gode åpningstider og noen som kan besvare henvendelser. Bufdir har laget en god veileder for etablering av utstyrssentraler, men det er ingen form for oppfølgning av utstyrssentralene i etterkant. Det rapporteres når utstyrssentralen har fått tilskudd, men så er det ingen som vet hvordan de egentlig fungerer. 

BUA-nettverket består i dag av 141 utstyrssentraler i 117 kommuner, som vi har faktiske data på gjennom utstyrssentralenes bruk av vårt utlånssystem. Vi ser at det er svært store forskjeller på kommunenes prioriteringer når det gjelder driftsmidler til utstyrssentralene. Vi ser også at mangel på driftsmidler fører til at utstyret blir lite utlånt. Utstyrssentralene som ikke får driftsmidler har dårligere åpningstider og liten kapasitet til å låne ut og vedlikeholde utstyret. Mangel på driftsmidler gjør at utstyrssentralen i mange tilfeller blir et kvalitetsmessig dårlig tilbud med liten effekt.

Dessverre fanger ikke Rambøll-rapporten (Kartlegging av utstyrssentraler i kommunene) opp disse forskjellene og omfanget av utilgjengelig utstyr i kommunene. Utilgjengelig utstyr er hån mot barn og unge i lavinntektsfamilier, som ikke får deltatt, selv om det i teorien skal finnes gratis utstyr å låne for dem.   

Vi anmoder på det sterkeste å øremerke midler til drift av utstyrssentralene. Da vil flere barn og unge få muligheten til å låne utstyr som allerede finnes i kommunene og flere kan delta og bli inkludert i idrett, friluftsliv og lek. Vi anslår at det er behov for om lag 50 millioner kroner til drift av utstyrssentraler i kommunene, som tidligere år har fått midler til å kjøpe utstyr gjennom samme tilskuddsordning.

Vennlig hilsen

Monica Vogt, daglig leder i Stiftelsen BUA     

HØRINGSNOTAT OM KULTURBUDSJETTET 2021 – HØRING OKTOBER 2020

Norske Kunsthåndverkere (NK) arbeider for å styrke kunsthåndverkeres virke og synliggjøre samtidskunsthåndverk nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen har 940 medlemmer. NK produserer bl.a. Årsutstillingen, utgir tidsskriftet Kunsthåndverk, innstiller til statlige stipendordninger og driver politisk påvirkningsarbeid. NK mottar statlig driftstilskudd for formidling og stipendforvaltning. NK eier tre AS: Norwegian Crafts og galleriene Format og KRAFT.

KUNSTNERSTIPEND (kap. 320, post 72 s.61)

NK vil takke regjeringspartiene for at de har lyttet til kunstnerorganisasjonene og satset solid på midlertidige koronastipend både sommeren 2020 og i budsjettet for 2021. Arbeidsstipend gir økonomisk frihet til nyskapende kunstnerisk utviklingsarbeid. Det vil det være et stort behov for også kommende år. Vi ber om at det politiske fokuset på stipender videreføres etter pandemien gjennom en kraftig økning av flere varige stipendhjemler fra 2022, i tråd med Kunstnernettverkets krav.

• At stipendene er lønnsvekstregulert for 2021 er gledelig og bekrefter at det nå kun er en formalitet å få på plass en forskriftsendring, slik at dette garanteres for framtiden også.

Forslag til merknad: Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.

UTSTILLINGSHONORAR (kap. 337, post 71 s.136)

Kunstnernes arbeid med utstillingsproduksjon til statlig støttede visningssteder er marginalt finansiert fra statens side. Dette til forskjell fra institusjoner innen scenekunst- og musikkfeltet, hvor kunstnerisk arbeid er innbakt i – og utgjør en vesentlig andel av – driftsbevilgningene.

• Utstillingshonorar kan bli den viktigste reformen på det visuelle feltet siden 1970-tallet.
• Honorar til kunstnere må bli en integrert del av institusjonsøkonomien også i det visuelle feltet.
• Det har lenge vært tverrpolitisk enighet om dette prinsippet.

Forslag til tiltak: Utstillingshonorar gjøres til en permanent fullfinansiert ordning. Kap 337, post 71 styrkes med 67,3 millioner.

Forslag til merknad: Stortinget ber regjeringen om å innføre utstillingshonorar som en permanent ordning fra og med 2021 ved samtlige visningssteder som har statlig driftsstøtte av varig karakter.

Diagrammene under viser kunstnernes honorar og vederlag sett i sammenheng med statlig bevilgning til driftsstøtte av museer og statlig støttede visningssteder som viser samtidskunst.

• Kunstnernes andel av den samlede institusjonsøkonomien vil gå fra dagens 1,6 % til 9,1 % når kravene innfris.
• Kunstnernes andel vil fremdeles ligge langt under normalnivået for de utøvende kunstfeltene.
• Staten økte bevilgningene til institusjonene i 2020 uten å bevilge friske midler verken til utstillingshonorar eller utstillingsvederlag.

UTSTILLINGSVEDERLAG (kap. 337, post 71 s. 136)

Utstillingsvederlag er en godtgjørelse til kunstnere for lån og visning av kunstverk i kunstnerens eie. Vederlaget er regulert i avtale mellom staten og kunstnerorganisasjonene, basert på opphavsrett.

• En rettmessig andel av verdiene de profesjonelle kunstnerne bidrar med, må tilfalle kunstnerne.
• Kun 1/3 av kunstnernes rettmessige vederlag utbetales per i dag.

Forslag til merknad: Stortinget ber regjeringen videreføre reforhandling av Avtalen om utstillingsvederlag mellom kunstnerorganisasjonene og Staten.

OMORGANISERINGEN AV KULTURRÅDET OG POST 78 (kap 320, post 55, 74 og 75 s. 57 og
kap. 328, post 78 s. 109)

Statsbudsjettet for 2021 legger opp til en stor omorganisering av Norsk kulturråd og ny ansvarsdeling mellom Norsk kulturråd og KUD. Kulturfondet forvalter store deler av statens kulturmidler, og Rådet er et viktig armlengdes organ som sikrer kunstfaglig vurdering av prosjekter og institusjoner. NK etter-lyser en faglig begrunnelse for reformen. Når Rådet og andre relevante instanser ikke har vært inkludert i prosessen, framstår beslutningen som politisk styrt og faglig svak. Konsekvensene er ikke tilstrekkelig utredet. NK har avdekket at det ikke har vært noen realitetsbehandling av driftssøknadene til institu-sjonene under Kulturfondet for 2021, noe som er svært alvorlig. Det betyr at institusjonene ikke er likebehandlet, noe som bryter mot et vesentlig prinsipp som regjeringen legger til grunn for reformen.

Forslag til merknad: Stortinget ber regjeringen sette i bero reformen med omorganiseringen av Kulturrådet og overflyttinger fra KUD post 78 og sørge for at denne prosessen gjennomgås på nytt med grundige konsekvensanalyser og høringsrunder hos relevante instanser.

Forslag til merknad: Stortinget ber om at Norwegian Crafts og øvrige institusjoner i NAA – Norwegian Arts Abroad beholdes på Kulturdepartementets egne poster og ikke overføres til Norsk kulturråd kap. 320 post 74.

STIMULERINGSORDNINGEN (kap. 325, post 77, s. 88)

Regjeringens stimuleringspakke for 2021 er en solid del av kulturbudsjettet. Det er avgjørende at en slik storsatsing på stimuleringspakken omfatter tiltak innen samtlige bransjer i kulturlivet, slik at alle kunstfelt får hjelp til å opprettholde aktivitet gjennom krisetiden. Forskriften for ordningen høsten 2020 avgrenser derimot tiltaket til å gjelde billetterte arrangement. Slike arrangement finnes det få av innen visuell kunst. For å oppnå de kulturpolitiske målene regjeringen har satt seg om å stimulere til aktivitet gjennom krisen, også for det visuelle kunstfeltet, må ordningen innrettes annerledes i 2021.

• Organisasjonene i det visuelle feltet foreslår innkjøpsmidler til kunstmuseene, samt stimulering til kunstprosjekter i offentlige rom gjennom KOROs ordninger for å stimulere næringskjeden i feltet.
• Tiltakene vil bidra til økt omsetning i galleriene, samt sysselsetting av alle underliggende aktører og slik sett skape aktivitet og inntekter for alle ledd i næringskjeden.

Forslag til merknader:

1. Stortinget ber regjeringen påse at samtlige kunstfelt inkluderes i stimuleringsordningen for 2021.
2. Stortinget ber regjeringen om at ekstraordinære innkjøpsmidler til de offentlige samlingene ved kunstmuseene over hele landet, øremerket innkjøp fra nålevende kunstnere, blir en del av stimuleringsordningen 2021.
3. Stortinget ber regjeringen om at stimuleringsordningen 2021 inkluderer satsing på kunst i offentlig rom i hele landet gjennom KOROs ordninger Kunstordning for leiebygg og eldre statsbygg (LES) og Lokalsamfunnsordningen (LOK).

Oppsummering av hovedsaker

• Forslaget om å overføre tilskuddsforvaltningen av en rekke profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner til Kulturrådet må reverseres.
• Ordningen med faste fordelingsnøkler må videreføres, og dialogen mellom forvaltningsnivåene styrkes, for å sikre musikk- og scenekunstinstitusjonene med delt finansiering forutsigbare rammevilkår sammen med målet om et likeverdig kulturtilbud i hele landet.
• ABE-kuttet rammer virksomhetenes kjernevirksomhet, fører til mer byråkrati og sterkere politisk styring av frie kunstinstitusjoner og må derfor avvikles.
• Kulturfondet må styrkes og prinsippet om en armlengdes avstand ivaretas strukturelt og i praksis.
• Satsinger med eksterne politiske mål må ikke belastes kulturbudsjettet.
• Nationaltheatret er i en kritisk situasjon, og alternativ driftsperiode i rehabiliteringsperioden må avklares raskt for å unngå at teatret må si opp store deler av staben.

I statsbudsjettet foreslås en radikal omorganisering og maktkonsentrasjon i norsk kulturpolitikk.

Endringene går ikke bare på bekostning av desentraliserte kunst- og kulturfaglige beslutninger og dermed ytringsmangfoldet. På sikt kan de også svekke både Kulturdepartementets kompetanse og grunnlag for en helhetlig politikkutforming og Stortingets politiske beslutningsmyndighet.

Det må derfor ikke overføres flere oppgaver verken til Norsk kulturråd som direktorat eller til Kulturtanken før disse etatenes roller og mandat er grundig utredet.

Vi ber Stortinget bidra til at norsk kulturpolitikk ikke ender i en organisering hvor makt og innflytelse konsentreres til to voksende direktorat; et direktorat for barne- og ungdomskultur og et direktorat for kunsten og kulturen ellers.

Et utdypende innspill er tilgjengelig på NTOs nettsider www.nto.no.

Pakkereiser og refusjoner til forbrukere
Koronapandemien har rammet alle deler av samfunnet. Regjeringen innførte den 12. mars 2020 de mest inngripende tiltakene for det norske samfunnet siden andre verdenskrig. Tiltakene bremset og slo ned smitten, men effekten var også dramatiske for forbrukerrettighetene, spesielt innenfor reisesektoren.

Hele reiselivssektoren hviler på tilliten mellom forbruker, næringsaktørene og de lovregulerte rettighetene. Forbrukeren forhåndsbetaler reiser og opphold under forventning om at de er lovmessig sikret refusjon.

Det er nå en åpen debatt om praksisen med forhåndsbetaling av reiser er levedyktig. Forbrukerrådets tyske søsterorganisasjon Verbraucherzentrale Bundesverband, har allerede fastslått at de anser forhåndsbetaling av flyreiser som en antikvert ordning, og at det enten må på plass bedre konkursbeskyttelser eller så må forhåndsbetaling forbys. Dette er et alvorlig signal til reisebransjen og regulerende myndigheter.

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 ba Stortinget regjeringen om å følge situasjonen rundt pakkereiseselskaper og eventuelle konkurser. I statsbudsjettets fagproposisjon tilhørende Barne- og familiedepartementet oppgis det at departementet vil følge utviklingen fremover og vurdere den økonomiske situasjonen til Reisegarantifondet, men det foreslås ingen tiltak ut over de som allerede er innført.

Det er i dag usikkerhet om forbrukere som fikk kansellert pakkereisen på grunn av koronatiltak vil refunderes dersom reiseselskapet går konkurs.

Pakkereiseloven skal gi forbrukere rett på refusjon. En snever fortolking av pakkereiseloven § 43 vil imidlertid medføre at eventuelle tilbakebetalingskrav som er oppstått før konkurs inntreffer, ikke vil være dekket av Reisegarantifondet.

Forbrukerrådet har innhentet en juridisk betenkning om forholdene. Det er klart at pakkereiseloven § 43 gjennomfører «EUs pakkereisedirektiv». [1] Direktivet pålegger statene å sikre at reisegarantiordningen dekker forbrukerens krav på tilbakebetaling dersom reisen først blir avlyst og arrangøren senere blir insolvent.

Barne- og familiedepartementet har overfor Forbrukerrådet meddelt at de ikke kan instruere Reisegarantifondet om å legge til grunn en bestemt tolkning av pakkereiseloven § 43. Som en konsekvens er nå forbrukere i tvil om de er sikret refusjon for avbestilte reiser.

Det er varierende praksis rundt konkurs- og insolvensbeskyttelsen i EU. Flere land, som Tyskland og Finland, krever ikke årsakssammenheng mellom konkursen og kanselleringen for å sikre refusjonskravet. Denne tilnærmingen er sikret ivaretatt med statlige midler.

Den finske regjeringen skriver blant annet i sitt fremlegg for Riksdagen:

«Resenärer ska av statens medel vid researrangörens konkurs kunna ersättas för fordringar som researrangören hade varit skyldig att återbetala samt för ett värdebevis som resenären tagit emot i stället för en återbetalning. Bestämmelsen gäller situationer där orsaken till att en paketresa annullerats är covid-19-epidemin. (..) Syftet med propositionen är att trygga likabehandlingen av konsumenterna vid researrangörens konkurs.» https://www.eduskunta.fi/SV/vaski/KasittelytiedotValtiopaivaasia/Sidor/RP_120+2020.aspx

Situasjonen som har oppstått i Norge med usikkerhet omkring rettstilstanden kan medføre en lang og vanskelig juridisk prosess for forbrukerne, der domstolene kan måtte avgjøre fortolkingen av pakkereiselovens § 43.

EU-kommisjonen har henvist til at medlemslandene bør gi «support to operators in the travel and tourism industry to ensure that reimbursement claims caused by the COVID-19 outbreak are satisfied (…)».

Det er så langt meldt inn et begrenset antall konkurser til Reisegarantifondet. Det er derfor grunn til å anta at midlene Stortinget allerede har stilt til rådighet for fondet, vil kunne dekke refusjoner til alle forbrukerne uavhengig av om kanselleringen skjedde som følge av koronatiltak eller ikke. Det vil oppleves som et kunstig skille for forbruker om en reisende som får avlyst reisen rett før konkurs inntreffer, stiller dårligere med tanke på refusjon, enn en forbruker som enda ikke har fått sin reise avlyst.

Forbrukerrådet anmoder Stortinget om å innføre en refusjonsgaranti tilsvarende ordningen i Finland, for å sikre rettferdig behandling av alle forbrukere raskt.

Forbrukerrådets basisbevilgning
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble Forbrukerrådets basisbevilgning redusert med 5 millioner kroner. Regjeringens forslag ble endret etter en avtale i Stortingets finanskomite mellom Høyre, KrF, Venstre og FrP.

Basisbevilgningen skal dekke Forbrukerrådets bistand til forbrukerne via vår førstelinjetjeneste, deltakelse i klagenemnder, juridisk bistand og vårt interessepolitiske arbeid. Kuttet medførte en svekkelse av vårt arbeid.

Vi noterte oss at flere partier under behandlingen av statsbudsjettet foreslo å opprettholde aktiviteten i Forbrukerrådet og tilbakeførte kuttet i sine alternative statsbudsjett.

Vi tillater oss derfor å minne om at en indeksregulering av budsjettnivået i 2020 for 2021 vil videreføre et svekket aktivitetsnivå for Forbrukerrådet.

Som en uavhengig interessepolitisk aktør er vi opptatt av signalene som sendes fra Stortinget etter et svært krevende år for norske forbrukere.

For at Forbrukerrådet skal komme tilbake til sitt opprinnelige budsjettnivå før Stortingets kutt, har vi beregnet at basisbevilgningen for 2021 bør økes med anslagsvis 3 millioner kroner sammenlignet med Regjeringens forslag. (Kap 860, post 50).

Vi minner for ordens skyld om at overføringen av oppgaver til Forbrukertilsynet har endret tallstørrelsene sammenlignet med budsjettet for 2020.

[1] Direktiv 2015/2302 fra Europaparlamentet og Rådet av 25. november 2015 om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer artikkel 17.

Norske Dansekunstnere er et uavhengig nasjonalt fag- og kunstnerforbund som organiserer om lag 900 dansere, koreografer og pedagoger.

I forslaget til kulturbudsjett for 2021 er det gledelig å se at dansekunsten nå i større grad er anerkjent som selvstendig kunstform. Regjeringens satsing på dans har som mål å gi dansekunsten et løft, og vi vil i dette innspillet be om at en slik satsning gjøres helhetlig også for premissleverandørene av kunsten, kunstnerne. Det vil være essensielt at hele næringskjeden for den profesjonelle dansekunsten fremover sikres økonomisk. Det betyr en ytterligere satsning på allerede etablerte ordninger under Norsk kulturråd, Kap. 320, post 55 og post 72, i tillegg til de nevnte satsningene på regionale kompetansesentre for dans. 

Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond
Årets statsbudsjett prioriterer en økning i tilskuddene til enkelte av de tiltakene som flyttes ut av kulturfondet, og over i den utvidede forvaltningsporteføljen til Norsk kulturråd. Det er viktig at også kulturfondet økes som en del av den helhetlige styrkingen fremover. Midlene i kulturfondet bidrar til å skape selve kunsten og holder kunstnerne i arbeid. I Rådets budsjettsøknad for 2020 og 2021 er det bedt om en økning til produksjon av ny scenekunst under kulturfondet på 20 mill. kr. Dette med bakgrunn i at scenekunstfeltet har en lavere tildelingsprosent (29% i 2019) enn øvrige kunstfelt som får tildelinger fra kulturfondet (gjennomsnittlig tildelingsprosent 39 % i 2019).

Forslag til kommentar:
Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet gi kulturfondet en merbevilgning på 30 mill. kr som øremerkes og fordeles på disse scenekunstordningene: 10 mill. kr økning til Fri scenekunst - prosjekt (dans og teater), 10 mill. kr økning til Fri scenekunst - kunstnerskap, samt 5 mill. kr økning til Formidling/gjestespill og 5 mill. kr økning til Gjenopptakelse av scenekunstforestillinger.

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend
Statens kunstnerstipend er foreslått videreført med midlertidige stipender også for 2021. Dette er til hjelp for kunstnere i alle bransjer og vi er svært fornøyde med forslaget. Det er et stort behov for å øke antallet stipender under ordningen generelt og særlig er det nødvendig å øke antall hjemler til dansekunstnere. Stipendkomiteen for dans melder at tildelingsprosenten for danskunstnere har vært fallende de siste årene. Det er behov for 25 nye hjemler til dansekunst fra 2021.

Forslag til kommentar 1:
Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen stiller seg bak en økning av stipendhjemlene tilsvarende 25 nye hjemler øremerket dansekunstnere som inngår i regjeringens helhetlige satsing for dans, dette i tillegg til Kunstnernettverkets forslag om en gradivs opptrapping av varige stipendhjemler. 

Forslag til kommentar 2:
Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet om å fra 2021 innføre årlig pris- og indeksregulering av alle arbeidsstipender. 

Kap. 320, post 74
Det er med glede vi ser at de regionale kompetansesentra for dans er løftet i årets kulturbudsjettforslag. Vi ser det likevel som nødvendig å avklare hvordan administrasjonen, rapporteringen og relasjonen mellom Norsk kulturråd og disse sentra vil bli når de nå legges til post 74. Samtidig må det avklares hvorvidt sentrene fortsatt vil få mulighet til å søke tilskudd fra kulturfondets ordninger. Mister de denne muligheten fratas flere av sentrene inntil halvparten av sitt eksisterende finansieringsgrunnlag. Vi ser også behov for at de sentra som sendte en individuell søknad til kulturbudsjettet for 2021 tildeles midler i tråd med omsøkt behov.

Forslag til kommentar 1:
Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet øke bevilgningen til de regionale kompetansesentra for dans som har søkt kulturbudsjettet for 2021, i tråd med beløpene i deres søknader for 2021 (5 mill. kr til DansiT - Dansekunst i Trondheim og Midt-Norge, 5,6 mill. kr til Dansekunst i Grenland, 6 mill. kr til Dansearena Nord og 3 mill. kr til Bærum Kulturhus - Dans Sørøst-Norge). Vi ber også Kulturdepartementet redegjøre for hvorvidt disse sentra og andre institusjoner som nå er foreslått flyttet til post 74 vil få anledning til å søke tilskudd fra ordninger under Norsk kulturfond. Kulturdeparementet må påse at de fortsatt vil ha denne muligheten. Dette ser vi som en forutsetning for at flyttingen støttes av Familie- og kulturkommiteen.

I Prop. 1 S foreslår Kulturdepartementet at en rekke aktører, blant disse SKUDA, PRODA og Danseinformasjonen, flyttes til kap. 320 post 74 og 75 fra post 78, ymse faste tiltak. Denne skjematiske overflyttingen mangler en grundig konsekvensanalyse, prosessen har vært lite transparent, har manglet inkluderende dialog og er ikke faglig forankret hos relevante instanser. 

Kap. 320, post 75
Regjeringen og kulturministeren utviser i budsjettforslaget en vilje til å forskuttere det vi oppfatter som en ny og varig ordning for de etablerte scenekunstkompaniene, men at denne foreløpig ikke er ferdig utarbeidet. Løsningen som nå er lagt frem, uten øvrige kommentarer og forklaringer, innebærer et brudd på prinsippet om armlengdes avstand. Dette fordi det er gjort en politisk beslutning om å løfte to spesifikke kompanier over på statsbudsjettet. Vi ser behov for snarlig å få oppklart hvordan en slik ordning er tenkt innrettet og hva som ligger bak denne beslutningen.

Forslag til kommentar:
Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet snarlig komme tilbake med informasjon om hvordan en ordning for etablerte scenekunstkompanier vil bli innrettet. Vi ber om at en slik ordning berammes med 35 mill. kr i kulturbudsjettet for 2021. Vi ber også Kulturdepartementet svare på hvorvidt prioriteringen av to spesifikke kompanier er et steg på veien i arbeidet med å innrette en slik ordning, eller om det er gjort en politisk beslutning om at det er disse to kompaniene som vil gis bevilgninger under post 75 på varig basis. I sistnevnte tilfelle anser Familie- og kulturkommiteen det som et brudd på prinsippet om armlengdes avstand. 

Kap 325, post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19
Covid-19 pandemien har for alvor vist hvor sårbart det frie scenekunstfeltet er. Med dette som begrunnelse ber vi om at en del av den foreslåtte avsetningen i den nye stimuleringsordningen øremerkes fri scenekunst, via ordningene under Norsk kulturråd. Midlene må rettes mot kunstnere, kompanier og formidlingsleddet, og må fordeles mellom å kompensere for merkostnader som har påløpt, friske midler til produksjon av scenekunst og til formidlingsleddet som ivaretas gjennom støtteordningene for scenekunst under Norsk kulturråd.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen ber om at 200 millioner kr. avsettes til det frie scenekunstfeltet til produksjon, distribusjon og formidling, og at dette legges til Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond. 

Kap. 337, post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk
Vi henviser til Kunstnernettverket og Norwaco sine innspill og stiller oss bak ordlyden i disse. 

Kompensasasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
I budsjettforslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet kan vi ikke se at de foreslår å forlenge kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Kulturministeren har, gjennom sine forslag til forlengelser av tiltakene, erkjent at Covid-19 vil få store konsekvenser for kulturlivet og kulturnæringene langt inn i 2021, og kompensasjonsordningen vil bidra til å sikre kunst- og kulturarbeidere nødvendig inntekt.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen ber Arbeids- og sosialdepartementet videreføre ordningen i 2021. 

Norsk Arkivråd (NA) er landets største frivillige arkiv- og dokumentasjonsfaglige interesseorganisasjon. Vi har ca.1100 medlemmer og medlemsmassen består både av virksomheter og enkeltmedlemmer. Medlemmer er fra alle deler av landet, og fra bedrifter og organisasjoner fra offentlig og privat sektor.

NA er spesielt opptatt av primærfunksjonen til dokumentasjon nemlig å støtte opp om virksomhetsstyring og effektiv oppgaveløsning. En god dokumentasjonsforvaltning i virksomhetene og offentlig forvaltning er en forutsetning for forsvarlighet og etterrettelighet når de oppfyller samfunnsoppdrag, og for at dokumentasjon med langsiktig verdi kan sikres for ettertiden i et arkiv.

Norsk Arkivråd er glade for at kapasiteten til å skanne og tilgjengeliggjøre arkiv som ivaretas av arkivinstitusjonene videreføres også neste år. Å ta vare på og formidle kulturarv er en viktig samfunnsoppgave. Samtidig vil vi rope et varsko for kulturdepartementets smale og ensidige ansvar for arkiv begrenset til kulturarv i årets budsjett. Ikke noe sted i årets budsjett finner vi en anerkjennelse av at arkiv før det blir kulturarv er dokumentasjon som støtter virksomhetsstyringen og effektiv oppgaveløsing, samt innbyggernes og pressens frie tilgang på denne dokumentasjonen som en viktig demokratisk byggestein. Målene om en effektiv, åpen samordnet forvaltning med høy tillit hos innbyggerne bygger på demokratiske rettigheter som for eksempel tilgang på informasjon fra forvaltningen. Tilgang på arkiv som kulturarv støtter opp om helt andre mål.

Digitalisering av samfunnet innebærer at forvaltningen, næringslivet og innbyggerne tar i bruk digital teknologi og dermed endrer både betingelsene og mulighetene for hvordan vi skaper og bruker tjenester og informasjon. Alle arbeidsprosesser i forvaltningen danner på en eller annen måte data eller informasjon, og svært ofte er dette dokumentasjon. Prosessene er i stor grad digitale og mange av dem også automatiske. Med dette øker mengden data og informasjon som skapes dramatisk. Samtidig forventer både forvaltningen selv, innbyggerne og næringslivet at det er mulig å etterprøve, dele, hente fram eller gjenbruke pålitelig informasjon og data. Denne delen av arkivenes verdikjede, dokumentasjonsforvaltningen, hører budsjettmessig hjemme under Kulturdepartementet. Vi ser ikke at Kulturdepartementet tar ansvaret. Midlene i Kulturdepartementets budsjett dreier seg i hovedsak om allerede avsluttede arkiv og løser ikke de grunnleggende utfordringene ved å modernisere og utvikle digital dokumentasjonsforvaltning i tråd med samfunnets behov. Arkivverket får, slik vi ser det, ikke tilstrekkelig handlingsrom til å satse helhjertet på innovasjon innen digital dokumentasjonsforvaltning. Så lenge Kulturdepartementet prioriterer kulturarv og allerede skapte arkiv mener vi det er på tide å ta konsekvensen av digitaliseringen og plassere digital dokumentasjonsforvaltning der den hører hjemme, innenfor IT- og forvaltningspolitikken, modernisering og innovasjon. En slik endring vil også knytte dokumentasjonsforvaltningen tettere til informasjonssikkerhet, personvern og digitalisering. Slektskapet til disse områdene er nærmere enn til kulturarv.

Ved forrige budsjetthøring var vi, og mange andre interessenter, i full gang med å utforme vårt høringssvar på NOU 2019:9 Fra kalveskinn til datasjø. Forslaget til ny lov, slik det ble lagt fram, forutsatte flere omfattende endringer, videre utredninger og endring av blant annet offentleglova. Vi har vært spent på arbeidet med oppfølgingen av forslaget og høringssvarene i departementet og er glade for at dette omtales i budsjettet.

Dagens arkivlov er på overtid, derfor vil jeg nok en gang benytte anledningen til å oppfordre dere som er våre representanter på Stortinget til å være pådrivere for en raskest mulig ikrafttredelse av en ny lov om dokumentasjon og arkiv. En oppdatering av dette lovverket er sentralt for modernisering av forvaltningens arbeidsmetoder og skal danne grunnlaget for framtidas kulturarv. Jeg håper at jeg neste år kan gratulere dere med å ha vedtatt en oppdatert lov som hjelper oss med morgendagens utfordringer innen digital dokumentasjonsforvaltning.

Til Familie- og kulturkomiteen Kap. 315, post 73 Tilskudd til Studieforbund mm.

Studieforbundene har gjennom flere år vært i en krevende omstillingsfase. Denne har resultert i en deling der ti av forbundene er overflyttet til Kulturdepartementet mens fire fremdeles ligger under Kunnskapsdepartementet. Studieforbundet Funkis er blant de som nå kommer inn under KUD. Funkis har i dag 94 medlemsorganisasjoner med over 350000 medlemmer, og gav i 2019 tilskudd til nesten 200.000 kurstimer, en tredobling av antall medlemmer og en firedobling av tilskuddstimer siden 2000. Funkis har forventet at omorganisering og ny departementstilhørighet skal styrke opplæringsvirksomheten, ikke svekke den. Vi har videre forutsatt at rammene til de to departementene fordeles ut fra aktiviteten i de tilhørende studieforbund foregående år. I budsjettproposisjonen omtales det at 70 % av rammen overføres til KUD.

I det framlagte budsjettet ser vi at studieforbundene under KD har fått en vekst på 7,7 % inkludert prisvekst mens det for studieforbundene under KUD er foretatt et reelt kutt. Vi er samtidig kjent med at KUD har omtalt kuttet som en glipp som vil bli rettet opp ved at 5,5 mill. vil plusses på. Det er bra, men det representerer likevel ikke en likebehandling av alle studieforbundene. For å gi studieforbundene en lik start med ny organisering fra 2021 må de samme vilkårene gjelde under begge departementer. Det innebærer i så fall en økning av posten med 12 mill. kroner inkludert prisvekst.

Flyttingen av Studieforbundet Funkis til Kulturdepartementet medfører at den aller største delen av tilretteleggingstilskuddet må følge med til dette departementet. I 2020 blir 87,50 % av tilretteleggingstilskuddet fordelt av studieforbund som nå skal tilhøre Kulturdepartementet. Det innebærer at 17,8 % av tilskuddet i Kulturdepartementet må holdes av til tilretteleggingstilskudd.

Studieforbundet Funkis ber komiteen

• Øke posten til 175 millioner inkludert 10 millioner til Voksenopplæringsforbundet.
• Anmode departementet om å sikre at fordelingen mellom opplæringsmidler ot tilretteleggingsmidler videreføres på en måte som sikrer aktiviteten for de svakeste gruppene, og at studieforbundene kan fortsette sitt viktige faglige utviklingsarbeid.

I behandling av endringer i Voksenopplæringsloven i juni i år, leverte Kultur- og Utdanningskomiteen følgende merknad: «Komiteen vil understreke nødvendigheten av at nye rammevilkår ikke bidrar til å svekke studieforbundene som opplæringsaktører. I lys av Kompetansereformen er det viktig å anerkjenne studieforbundenes rolle som viktige tilbydere av opplæring – både rettet mot enkeltpersoner, arbeidslivet og frivillige organisasjoner. Studieforbundene fordeler tilskuddsmidler til organisasjonsledd og medlemsorganisasjoner som arrangerer kurs over hele landet. Dette gjør at statstilskuddet kommer til nytte i lag og foreninger som gjennomfører kurs tilpasset lokale kompetansebehov. Komiteen mener studieforbundene bidrar til nødvendig struktur, motivasjon og kvalitetssikring av det lokale arbeidet, noe som er viktig for å heve kvaliteten på opplæringen som tilbys. Komiteen mener studieforbundene tilfører voksenopplæringsfeltet og kursaktiviteten vesentlige verdier ut over gjennomføring av tekniske og praktiske forvaltningsoppgaver. Komiteen vil derfor understreke behovet for forutsigbare og gode rammer, slik at studieforbundene kan drive pedagogisk utviklingsarbeid og motivere organisasjoner til å tilby voksenopplæring.»

• Studieforbundet Funkis oppfordrer Familie- og Kulturkomiteen om å levere en liknende merknad.
• Studieforbundet Funkis ber om at komiteen støtter forslag fra Voksenopplæringsforbundet om at 1/6 av stimuleringsordningen for idretten og frivilligheten kanaliseres gjennom studieforbund. Her vil de nå direkte fram til små lag og foreninger som ikke nås av andre kompensasjonsordninger.

Konsekvensene av korona-pandemien er dramatiske for Nobels Fredssenter, som rammes på fire fronter: 

1. Bortfall av turisme fjerner grunnstammen i billettinntektene
2. Færre innenlandsreiser og spesielt inn til Oslo sentrum gir dramatisk nedgang også i norske besøkende og skolebesøk
3. Restriksjoner på arrangementer fører til lavere besøkstall og gjør oss mindre attraktive for sponsorer
4. Økonomiske ringvirkninger i næringslivet gjør det vanskeligere å skaffe privat finansiering og sponsormidler

Konsekvensen er at Nobels fredssenter har mistet 70 % av våre egeninntekter i år. (19 av 25 millioner).

Nobels Fredssenter tilhører de museene som har høy grad av egeninntekt, nærmere 50 % i tråd med Solberg-regjeringens ønske om høy privat finansiering av kultur. Høy egenfinansiering gjør oss imidlertid ekstra sårbare når private og egne inntekter faller bort.

Vår vanligvis høye grad av egeninntekt gjør også at vi faller utenfor den økte bevilgningen som er foreslått gitt over statsbudsjettet til museer for over 60 % i statlig finansiering. Kompensasjonsordningen for kulturlivet for bortfall av billettinntekter, som vi kan søke på, har gitt liten uttelling for oss, da vi har liten andel betalte arrangementer. Hovedutfordringen vår er bortfall av besøk til museet, dvs turister og norske besøkende.

Vi har i løpet av 2020 iverksatt en rekke tiltak for å redusere kostnader og tilpasse oss en ny fremtid. Vi er i god gang med en omlegging til en ny tid hvor den digitale tilstedeværelsen blir like viktig som den fysiske. Uten ekstrabevilgning over revidert statsbudsjett på 5 millioner kroner ville vi hatt et stort underskudd i 2020.

Vi forventer i likhet med regjeringen at 2021 blir et vanskelig år. Forslaget til bevilgning over statsbudsjettet for 2021 vil ikke bare få konsekvenser for vårt tilbud på kort sikt, men også på vår evne til omlegging og dermed attraktivitet og overlevelse på lenger sikt. Uten økt tilskudd over Statsbudsjettet eller tilskuddsordninger som er tilpasset institusjoner som vår, kan vi bli nødt til å stenge eller skalere ned virksomheten til et minimum i lang tid.

Nobels Fredssenter ble opprettet av Stortinget for å informere om Nobels fredspris og formidle historien om fredsprisen. Nobels fredspris er en av Norges sterkeste og stolteste merkevarer, og to ganger i året har Norge verdens øyne på seg i forbindelse med kunngjøring og utdeling av fredsprisen. Vi mener det vil være et stort tap for hele landet om konsekvensene av korona-pandemien gjør at virksomheten må stenge eller legges på sparebluss-nivå i lang tid.

Det er viktig at Nobels Fredssenter får et ekstraordinært tilskudd over Statsbudsjettet, subsidiært at vi får garantier om at de ordningene som nå utvikles tilfaller og tilpasses institusjoner som Nobels Fredssenter på en god og målrettet måte.

Kapitlene 315, 325, 339 

Stiftelsen Dam gir penger til helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Vi har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse til de frivillige organisasjonene. Dette oppgaven forplikter oss til innsats mot de negative følgende av pengespill. 

Tiltak mot spillavhengighet

Vi er positive til tiltakene omtalt i budsjettet for å trygge at pengespill skjer i ansvarlige former. Endringene i kringkastingsloven, vedtatt tidligere i år, vil hindre sending av utenlandsk spillreklame i norsk media. Den foreslåtte nye loven om pengespill vil gi en bedre og mer helhetlig regulering av lovlige pengespill og kraftigere virkemidler til Lotteritilsynet til å håndheve regelverket. Dette er store skritt i riktig retning for å sikre at pengespill foregår i trygge former og verne personer som sliter med spillproblemer.  

Dessverre mangler det en tilsvarende handlingskraft for å styrke behandlingen av spillavhengighet og øke kunnskapen om pengespill. Bare 15 millioner kroner er satt av til tiltak mot spillavhengighet, og summen er uendret over flere år. Det til tross for at tidligere spillmeldinger har etablert at opp til 0,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping kan brukes til formålet, tilsvarende omtrent 25 millioner kroner i 2019. Selv den lave minimumssatsen på 0,3 prosent foreslått i den nye loven om pengespill ville gitt 1,6 millioner kroner mer til arbeidet mot spillproblemer enn det som er satt av i regjeringens budsjettforslag.  

En undersøkelse utført av Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning (SPILLFORSK) ved Universitetet i Bergen viser at det siden 2015 har blitt vesentlig flere som har problemer med spill. Undersøkelsen estimerer at det er 55 000 problemspillere i Norge, mens 122 000 personer er moderate risikospillere (Pallesen et al., 2020). For problemspilleren kan spill føre til ødelagt privatøkonomi, angst, depresjon, løgner for å dekke over problemene. I noen tragiske tilfeller tar den spillavhengige sitt eget liv (KoRus-øst, 2020). Omfanget begrenser seg ikke til den enkelte spiller.  På samme måte som andre alvorlige avhengigheter, kan spillavhengighet gå ut over arbeid, venner og familie. Studier viser at for hver spillavhengig, blir mellom 5 og 15 personer berørt. Legger man seg et sted imellom betyr det at 550 000 tusen nordmenn er berørt av spillavhengighet. Det kan derfor sies å ha samfunnsmessig betydning (Pallesen et al., 2020).  

Gitt økningen i antall spillavhengige dokumentert i befolkningsundersøkelsen fra UiB, stiller vi oss tvilende til at det er realistisk å oppnå målene i Handlingsplanen mot spillavhengighet fra 2019 med dagens finansiering. Stiftelsen Dam mener at minst 0,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping bør settes av til dette formålet. Det må videre vurderes en ytterligere satsing på spillforskning,  behandling og forebygging av spillavhengighet.   

Forslag: 

• Umiddelbart øke avsetningen til tiltak mot spillavhengighet, slik at det tilsvarer minst 0,5 prosent av overskuddet fra Norsk tipping. 

• Sette av midler til utredning av hvordan man kan styrke forebygging og behandling av spillavhengighet, samt forskning på pengespillavhengighet.  

Helsefrivilligheten må inkluderes i stimuleringspakkene 

Organisasjonene i helsefrivilligheten reagerte raskt da koronaviruset traff Norge. De mobiliserte frivillige til å støtte opp om det offentlige helsetilbudet, og fulgte opp særlig sårbare grupper. Hjelpetiltakene de stilte opp med viser hvor viktig helsefrivilligheten er for landets beredskap.  

Samtidig ble store deler av den ordinære aktiviteten umulig å gjennomføre, og organisasjonene mistet viktige inntekter. Faste møteplasser og fritidsaktiviteter forsvant over natten og det ble tydelig hvor viktig hverdagstilbudet i disse organisasjonene er for mennesker i hele landet. Organisasjonene har omstilt seg for å få aktiviteten i gang igjen i tilpassede former, men det koster.  

Stiftelsen Dam driver to koronarelaterte programmer rettet mot helsefrivilligheten på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet: Stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten og Frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre. Prosjektene som får støtte gjennom disse programmene bidrar til innovasjon og styrker beredskapen i mottakerorganisasjonene. Søknadene viser at det er stort behov for digitalisering og ekstraordinære tiltak for å sikre at møter og aktiviteter er trygge. 

For kunne bidra så mye som mulig trenger helseorganisasjonene støtte fra myndighetene, og de må tas med på råd. Vi er derfor positive til forslaget om nye stimuleringsordninger til frivillighet og idrett, og til at det hentes inn innspill fra organisasjonene. Vi mener helsefrivilligheten må få ta del i disse midlene.  

Forslag:  

• Helsefrivilligheten inkluderes i de nye stimuleringsordningene for frivillighet og kultur 

Kilder: 

KoRus-øst (2020). Hva kan pengespill føre til? https://www.rus-ost.no/pengespill 

Pallesen et al. (2020). Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2019. Universitet i Bergen 

Kunst og kultur

Overordnet: LO har forståelse for at budsjettet fra Kulturdepartementet 2021 bærer sterkt preg av covid-19-pandemien. Kulturlivet er svært hardt rammet og har begrensede muligheter for å drive aktivitet. Kulturlivet trenger langsiktige ordninger for å komme ut av krisen. Flere kunstnerstipend, stimuleringsordningene og økning i ordinære bevilgninger bidrar til dette.

LO støtter intensjonene i satsingen Krafttak for mangfold – kultur, idrett og frivillighet for alle. Ulikhetene i formue og inntekt i Norge øker, disse ulikhetene gjenspeiler seg også i kulturlivet og behovet for satsing på mangfold henger sammen med større økonomiske forskjeller. Mer mangfold i kulturlivet forutsetter også mer rettferdig fordeling.

KULTURDEPARTEMENTETS BUDSJETTFORSLAG

Programkategori 08.20 Kulturformål – Aktuelle saker: Kunstnermeldingen

Kulturdepartementet melder at Covid-19-pandemien har gjort det nødvendig å bruke mer tid på utarbeiding av Kunstnermeldingen som var ventet i vår.

Kulturbransjen framstår svært skjør bl.a. fordi mange viktige aktører har en usikker tilknytning til arbeidslivet i form av enkeltpersonforetak og frilansere. Kunstnermeldingen må ta opp i seg og drøfte arbeidsvilkår og velferdsordninger for kunstnere og kulturarbeidere.

På kort sikt må Familie- og kulturkomiteen ta et særlig ansvar for å sikre at kunstnere og kulturarbeidere blir kompensert for tapte inntekter pga covid-19-pandemien. De ekstra kunstnerstipendene og stimuleringsmidlene i Kulturdepartementets budsjett er bra og viktig. Like viktig er det at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere som ligger under Arbeids- og sosialdepartementet videreføres også i 2021.

Kap 320 Norsk kulturråd

Det er viktig å sikre at kunstnere og kulturarbeidere kan jobbe langsiktig også i en uforutsigbar situasjon. Det bør derfor tidlig i 2021 vurderes om stimuleringsordningene skal videreføres utover første halvår 2021.

Nye poster 74 og 75

Regjeringen foreslår å overføre oppgaver fra Norsk Kulturfond til nye poster under Norsk kulturråd. Endringene begrunnes med en opprydning der Norsk kulturfond skal rendyrke prosjekter og tiltak som vurderes på et kunst- og kulturfaglig grunnlag.

Endringene skjer uten at det er utredet hva Kulturrådets rolle skal være og uten hensyn til prinsippet om armlengdes avstand. Etableringen av en egen post bl.a. for kompanier på scenekunstfeltet lagt under Kulturrådet, bryter med prinsippet om armlengdes avstand og at disse skal vurderes på et kunstfaglig grunnlag på lik linje med andre lignende aktører.

Ordningene, de nye og de som flyttes, bør ligge i Norsk kulturfond, og prinsippet om armlengdes avstand og kunst- og kulturfaglige vurderinger bør gjelde. Om det er nødvendig med en opprydding bør det utredes nærmere i dialog med feltet.

Kap 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger

Endringen av åndsverkloven av 1. juni 2018 medførte at den individuelle privatkopieringskompensasjonen ble utvidet til også å gjelde selvstendige litterære og visuelle verk. Ordningen omfattet allerede lydopptak og film. Denne utvidelsen medførte ikke økte bevilgninger til ordningen. Foreslår 10 mill kroner på post 70.

Likestilling og ikke-diskriminering

Overordnet: Det samlede budsjettforslaget fra de to departementene innebærer etter LOs vurdering at kjønnsperspektivet og den helhetlige likestillingspolitikken er svekket. LO støtter regjeringens satsninger på likestilling og mangfold i kultur og idrett.

KULTURDEPARTEMENTETS BUDSJETTFORSLAG

Kapittel 351 Likestilling og ikke-diskriminering

Trepartssamarbeidet for likestilling bør styrkes gjennom prosjektmidler, særlig rettet mot tiltak som styrker innsatsen mot seksuell trakassering, arbeid med den forsterkede aktivitets- og redegjørelsesplikten og tiltak som fremmer heltid og heltidskultur i arbeidslivet. Foreslår 15 mill. kroner.

Likestillingssentrene kan spille en viktig rolle i opplæring om hvordan forebygge og forhindre seksuell trakassering. Også flere kvinneorganisasjoner og organisasjoner som arbeider for å bedre situasjonen for LHBTIQ kan gjøre en viktig innsats. Foreslår 10 mill. kroner på post 73.

Kapittel 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

Viktige områder der LDO kan gjøre en viktig jobb i 2021 er: (1) Veiledning som kan forebygge og forhindre seksuell trakassering og (2): Veiledning av virksomheter og tillitsvalgte om forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt. LO foreslår å styrke bevilgningen til LDO i 2021 og årene framover.

BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTETS BUDSJETTFORSLAG 

Overordnet: LO er enige i målet om å gi alle barn like muligheter og styrke økonomien til familier med lav inntekt. Dette notatet er skrevet før regjeringens «Samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier er lagt fram. Generelt vil vi påpeke at det viktigste regjeringen kan gjøre for å styrke lavinntektsfamilier, er en aktiv politikk for økt sysselsetting, koordinert lønnsdannelse muliggjort av høy organisasjonsgrad, bedre omfordeling gjennom skatter og universelle velferdsgoder, herunder gode, offentlige helsetjenester.

Kapittel 844 Kontantstøtte

LO mener kontantstøtten bør avvikles.

Kapittel 845 barnetrygd

LO støtter forslaget om å øke barnetrygden. Det er viktig at barnetrygden sikres som en universell ordning.

Kapittel 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet - kommunalt barnevern

I lys av forslaget om å innføre krav om masterkrav i kommunalt barnevern fra 2031, bør satsningen på videreutdanninger i barnevernet styrkes allerede nå.

Det er behov for en systematisk opptrappingsplan for bemanning, kompetanse og tiltaksutvikling i kommunalt barnevern. En veiledende og samtidig forpliktende bemanningsnorm vil i tillegg være et nyttig statlig styringsverktøy i den årlige tilstandsrapporten til kommunepolitikerne.

Kap. 855 Statleg forvalting av barnevernet

Det foreslås en bevilgning på over 2,8 milliarder til kjøp fra private i institusjonsbarnevernet. Dette innebærer høyt bruk av anbud, og erfaringene tilsier at dette er uegnet i barnevernet. En av flere utfordringer knyttet til anbud er usikkerhet, både for barn og unge og ansatte, om drift når avtalen går ut. LO anbefaler å vri midlene til en oppbygging og styrking av offentlige barnevernstiltak, eventuelt langsiktige avtaler med ideelle.

Kapittel 2530 Foreldrepenger

Det er på høy tid at fedre får selvstendig opptjeningsrett. Vi viser til Ellingssæterutvalgets beregninger, om at dette har en provenyeffekt (helårseffekt) på ca. 600 millioner. Arbeidet med å utrede konkrete endringer i lov- og regelverk bør settes i gang.

Industrimuseum

KLIMA- OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

Kap 1429 Riksantikvaren

Tekniske og industrielle kulturminner

Målet for bevaringsprogrammet er å sikre istandsetting og vedlikehold av et utvalg prioriterte industrianlegg, som gir et bilde av norsk industrihistorie.

Bevaringsprogrammet omfatter femten anlegg som er definerte som nasjonalt prioriterte anlegg. Per 1. januar 2020 er ti av anlegga regnet som istandsatt. LO er opptatt av at anleggene ferdigstilles og blir operative museer. Vi ber om at Stortinget øker dette beløpet, slik at de siste anleggene nå kan bli ferdig istandsatt.

Utover disse innspillene viser LO til innspillene fra LOs forbund.

Norsk Friluftsliv representerer de 18 største og viktigste frivillige friluftslivsorganisasjonene i Norge. Til sammen har vi 950 000 medlemskap fordelt på over 5.000 lag og foreninger over hele landet. Norsk Friluftsliv har over 100.000 frivillige som står på for å organisere eller å tilrettelegge for friluftslivsaktiviteter. Innsatsen skaper fellesgoder for hele befolkningen.

Aktivitetsråd for friluftsliv og lavterskel aktivitet i kommunene

Samarbeid mellom kommune og frivillighet er avgjørende for at alle barn og unge skal delta i fritidsaktivitet. For å styrke kommunens og frivillighetens samarbeid om å skape mer lokal aktivitet for flere, mener vi at aktivitetsråd vil være et svært kostnadseffektivt tiltak, og ber om at regelverket endres slik at dette prosjektet kan iverksettes. Kommunene er viktigste premissleverandør for lokal aktivitet. Forskning og erfaring viser imidlertid at frivillige, både organiserte og uorganiserte, i for liten grad sitter ved bordet når saker som omhandler friluftsliv og annen fysisk aktivitet behandles i kommunene. Dette kan lokale aktivitetsråd for lavterskel og ikke-konkurransebaserte aktiviteter bøte på. En prøveordning i flere kommuner kan vise seg å være en av de beste og mest fornyende lokale tiltakene for både friluftsliv og annen fysisk aktivitet. Norsk Friluftsliv og organisasjonen TVERGA er i gang med prøveprosjekter, men uten statlig startkapital er det vanskelig å få ballen til å begynne å rulle for alvor i kommunene.

Behov: At regjeringen avsetter midler til å teste ut ulike modeller for aktivitetsråd i ti kommuner, med Norsk Friluftsliv eller TVERGA som prosjektleder. Det er behov for 6 millioner for å dekke lønnskostnader, evaluering og driftsmidler. Prosjektet må ha en varighet på minimum tre år, og skje i tett samarbeid med aktuelle kommuner.

Mva- kompensasjon for frivillige organisasjoner

Momskompensasjon er en rettferdig måte å tilbakeføre skatt på frivillighet. Regjeringen har styrket momskompensasjonen slik de lovet i frivillighetsmeldingen. Det er positivt, men det er fortsatt et godt stykke igjen til full refusjon slik som næringslivet har.

I 2018 ble avkortningen 25,5 %. For 2019 økte rammen med 12,7 % til 1,6 mrd, men antall søkere økte nesten tilsvarende. Mye tyder derfor på at fordelingen i desember vil få en tilsvarende avkortning som i fjor og at økningen i 2020 også vil få en begrenset effekt for den enkelte organisasjon.

Behov: Vi ber Stortinget gjennom merknad understreke behovet for full og regelstyrt momskompensasjon.

Fritidskortet:

Fritidskortet er et spennende tiltak for å oppnå målet med fritidserklæringen, og for at flere barn og unge får delta i faste, organiserte aktiviteter, uavhengig av økonomi. For 2021 foreslås det å styrke og utvide ordningen med 100 millioner.

Norsk Friluftsliv er positive til at regjeringen ønsker å redusere økonomiske utfordringer knyttet til deltakelse i fritidsaktiviteter, og støtter at det skal legge til rette for faste aktiviteter, men kortet må også ta høyde for andre barrierer. Slik som tilgang, transport, mangel på universell utforming, relevans i tilbudet og motivasjon for å bruke det. Norsk Friluftsliv mener at en innføring av et fritidskort, uten en stor satsning på de andre barrierene, hovedsakelig vil bidra til at det er de som allerede deltar som vil få rimeligere aktiviteter. Slik den prøves ut nå er det også en fare for at frivilligheten tilpasser seg løsningen, og det blir dyrere å delta.

Behov: Vi ber Stortinget i sine merknader understreke at prøveprosjektet med fritidskort må ta høyde for andre barrierer, og at ordningen ikke medføre vesentlig økning av byråkrati for de frivillige organisasjonene.

Hvordan øke antallet søknader på spillemidler fra friluftslivsorganisasjonene

Idrett og fysisk aktivitet for alle, er målet for dagens idrettspolitikk.

Anleggspolitikken er en viktig del av idrettspolitikken, og må innrettes etter fremtidens behov, og med tanke på alle målgrupper som idrettspolitikken skal nå. Tilskuddsordningenes innretning gjør at det primært kommer søknader fra vel organiserte organisasjoner med ressurser til å jobbe med og følge opp kommunens anleggsplaner og til å utforme gode søknader. Dette fører til at det kommer få anleggssøknader fra organiserte og egenorganisert aktivitetsmiljøer, herunder friluftslivet.

Aktiviteter som skjer i nærmiljøet er både mer bærekraftig, og vi vet at lett tilgang gir hyppigere bruk.

Det ble i 2019 avsluttet en studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging av nærtur. Funnene i studien viser at hvis regjeringen skal lykkes med å etablere både en aktivitetspolitikk og en idrettspolitikk, er det behov for økt lokal dialog utover idrettsorganisasjonene.

Behov: Vi ber Stortinget om at det utarbeides et verktøy for å høyne kompetansen blant ikke idrettsorganisasjoner om spillemidler, hva de kan søke på, hvordan søke, søknadsprosess, frister og hvor de kan søke råd underveis.

Fritidsguide

Det kan være utfordrende for barn og unge å finne frem til fritidsaktiviteter i nærmiljøet. Hvilke tilbud som finnes, hva det innebærer og hva det koster. Da kan det føles tryggere med en guide som kan veilede og hjelpe, og kanskje dra på aktiviteten sammen med deg.

Kommunene/bydelene sliter også med å få en oversikt over hvilke tilbud som finnes, og etterspør mentorordninger eller lignende som kan hjelpe de med større behov for oppfølgning.

Det finnes ulike ordninger i dag, Røde Kors har flyktningguider og Frivilligsentralene tilbyr Veivisere i samarbeid med Kirkens Bymisjon. Disse retter seg kanskje spesielt mot ny-innvandrede. Idretten har en ordning med aktivitetsguider for barn og unge mellom 6-18 år.

En plattform som samler alle disse, kan gjøre det enklere både for den enkelte og kommunene å finne noen som kan bidra til at de med større behov for tilrettelegging og oppfølging kan lykkes med sine mål. Dette vil også bidra til at det blir langt enklere å inkludere nye medlemmer og at flere føler tilhørighet i sitt lokalmiljø.

Behov: At det startes et arbeid for å samle disse ulike ordningen på en plattform, og at idrettens ordning med «Aktivitetsguider» utvides til også å omfatte andre aktivitetsorganisasjoner, som friluftslivsorganisasjonene. Dette vil bidra til at det blir langt enklere å inkludere nye medlemmer og at flere føler tilhørighet i sitt lokalmiljø.

Norsk Friluftsliv er kjent med at Frivillighet Norge utvikler en plattform kalt Ungfritid.no, med hensikt å samle informasjon om varige fritidsaktiviteter for alle barn i alderen 6-18 år. En løsning kunne være å tilby fritidsguider via denne plattformen, eller i forlengelse av.

Vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

Siri Meland, fungerende generalsekretær

Statsbudsjettet 2021, Kulturdepartementets Kap. 315 Frivillighetsformål, post 73 Tilskudd til studieforbund:  

1. Musikkens studieforbund ber om at:

Stortinget bevilger 12 millioner i tillegg til statsbudsjettforslaget, slik at Studieforbundene tilhørende Kulturdepartementet kan fortsette sin vekst og utvikling og oppfylle målene i den nye Voksenopplæringsloven.

1. Musikkens studieforbund ber om at:

«Stortinget ber om at en betydelig andel av stimuleringsordningen for idretten og frivilligheten kanaliseres igjennom studieforbundene».

1. Musikkens studieforbund ber om at:

Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet sørger for at frivillige kulturorganisasjoner, som fortsatt tilhører studieforbund under Kunnskapsdepartementet, gis anledning til å vurdere sin organisasjonstilknytning uten hindringer og negative økonomiske konsekvenser.

Begrunnelse

1. Studieforbundene har helt siden 1996 hatt en jevnt nedadgående bevilgning til opplæring i frivillige lag og organisasjoner. Denne ordningen, som er den eneste som aktivt stimulerer frivillig sektor til å arbeide med opplæring og kompetanse, er nå så underfinansiert at den risikerer å miste sin funksjon. I tillegg er rapporteringskravene like omfattende som før, noe som fører til at forholdet mellom krav til søknad og rapportering ikke lenger står i forhold til tilskuddets størrelse for den enkelte kursarrangør.

Statsbudsjettets tall gir en økning til studieforbund i Kunnskapsdepartementet og et kutt til studieforbund i Kulturdepartementet. Selv om departementet vedgår at dette sannsynligvis skyldes en regnefeil, mener vi den vedvarende negative budsjettutviklingen er meget alvorlig.

1. Kulturdepartementet skriver i forslaget til statsbudsjett at formålet med den kommende stimuleringsordningen for frivillighet og idrett er å gi insentiver til å utvikle og gjennomføre arrangementer og aktiviteter tilpasset smittevernsituasjonen.

Studieforbundene forvalter allerede en tilskuddsordning som er innrettet for å skape aktivitet i hele frivilligheten. Dette er en kjent ordning som hele feltet, inklusive idretten, kjenner og bruker aktivt.

Opplæring er den mest sentrale delen av frivillig sektors virksomhet. Dette er også avgjørende for rekruttering, noe vi mener er ekstra viktig i det kommende året.

Studieforbundene kan effektivt løse forvaltningen av tilskudd til opplæring i frivilligheten - ubyråkratisk og uten nevneverdige merutgifter. Musikkens studieforbund foreslår derfor at en betydelig andel av midlene kanaliseres gjennom studieforbundene, slik at de i en kritisk periode kan doble sine timesatser til lokale kursarrangører og kompensere ekstra kostnader som følger med smittevern. Dette vil bidra til ønsket måloppnåelse ved bruken av stimuleringsmidlene, og benytter eksisterende strukturer – noe vi mener er en stor fordel. 

1. Studieforbundet Folkeuniversitetet er i dag plassert i Kunnskapsdepartementet. Norges største frivillige musikkorganisasjon, Norges Musikkorps Forbund, er medlem i Folkeuniversitetet. Alle øvrige musikkorganisasjoner er medlem i Musikkens studieforbund. Gjennom direktiver som er gitt til Kompetanse Norge, der ingen organisasjon som flytter over departementsgrensen får med seg en eneste krone av sitt tilskudd, sementeres denne feilplasseringen i overskuelig tid. Dette uthuler hele hensikten med delingen mellom departementene, og ødelegger organisasjonenes frihet til selv å velge studieforbund i fremtiden.

Musikkens studieforbund ser to mulige løsninger, begge vil føre til en akseptabel løsning av problemet:

- enten flytte det åpenbart feilplasserte Studieforbundet Folkeuniversitetet til Kulturdepartementet, der brorparten av deres studievirksomhet hører hjemme.

- eller gi studieforbundene rett til å følge den tradisjon som har fungert problemfritt helt frem til nå: å fritt kunne skifte studieforbund, og da få med seg sin andel av opparbeidede tilskuddsmidler.

Kompetanse Norge har lang erfaring med å beregne tilskuddsrammer ved organisasjonsflytting, og vi mener de hindringer som har blitt lagt gjennom å skille studieforbundene mellom to departement enkelt kan løses, hvis det finnes politisk vilje til å lytte til sektoren. Vi anbefaler at VOFO tas med på råd i alle fremtidige strukturelle endringer av studieforbundsordningen.

Åse Vigdis Festervoll                                                 Ludvig Claeson

Styreleder                                                                  Generalsekretær

Om Musikkens studieforbund

Musikkens studieforbund er landets største studieforbund med 33 medlemsorganisasjoner (musikkorganisasjoner), profesjonelle, demokratiske regionledd i alle regioner og mer enn 100 lokale, frivillige musikkråd i kommuner rundt i landet. På region- og lokalnivå er vår organisasjon sammenfallende med Norsk musikkråd. Strukturen er truet av den kommende forskriftsendringen for studieforbundene, som vi er redde for vil omgjøre en velfungerende, autonom opplæringsaktør til en passiv tilskuddsportal uten kontakt med det levende, frivillige musikk- og kulturlivet.

Musikkens studieforbund rapporterte over 290 000 kurstimer i 2019.

Se www.musikkensstudieforbund.no

Innleiing

Hovedorganisasjonen Virke representerer over 24 000 verksemder med over 280 000 tilsette i handel, tenestenæringar og ideell og frivillig sektor. På saksområdet til familie- og kulturkomiteens er Virke ideell og frivillighet den viktigaste arbeidsgjevar- og interesseorganisasjonen for barne- og ungdomsfrivilligheita. Me representerer over 400 organisasjonar. Me organiserer òg ei rekke tilbod som vert drivne etter krav i lov eller på vegne av offentlege styresmakter, mellom anna barnevernsinstitusjonar, familievern, krise- og støttesenter, samt anna sosialt og humanitært arbeid. På overordna plan er dei ideelle aktørane ein integrert del av det samla offentlege tenestetilbodet.

Kap 315 og 351

Virke er nøgde med at regjeringa oppfyller målet i opptrappingsplanen for momskompensasjon til frivilligheita. Men det er enno eit godt stykke fram til at frivilligheita får kompensert sine momskostnadar krone for krone. Det er difor viktig at ein fastset ein ny opptrappingsplan, slik at me når målet om full kompensasjon.

Virke er nøgde med at regjeringa gjer framlegg om å setja av 1,18 milliardar til kompensasjonstiltak for frivilligheita i samband med Covid-19. Me vil understreka at det ikkje vil vera ei god løysing om dette vert forvalta som éi stor tilskotsordning. Det må opprettast meir treffande og skreddarsydde ordningar slik at alle dei som vert råka får kompensasjon.

Virke meiner at:

• Stortinget bør slå fast eit mål om full momskompensasjon innan utgangen av neste stortingsperiode og be regjeringa om å koma attende til stortinget med ei rettsfesta ordning.
• Stortinget bør auke beløpet for skattefrådrag til 100.000 kroner for gåver frå næringslivet til frivilligheita.

Kap 840-842 tilskot til valdsførebuande tiltak, familievern mv.

Virke er glade for regjeringas satsing på tiltak for familiar. Me er samstundes uroa over at tilskota på kapittel 840-842 er skildra på ein lite gjennomsiktig måte i budsjettdokumenta. Det gjer det krevjande for fleire av våre medlem å sjå kva konsekvensar budsjettet får for deira felt og verksemd før budsjettet vert handsama i Stortinget. Me er særskilt uroa for at manglande løns- og prisjustering av tilskot vil råka ekstra hardt i dagens situasjon, og veit at dette har vore eit problem for somme av RBUPane (kapittel 854 post 72).

Eit anna døme er Stiftinga Kyrkjas Familievern. Det er uklårt i budsjettdokumenta i kva grad realkuttet på kap 842 post 70 vil få verknad for dei. Medlemmane våre melder om at auka isolasjon gjer auka pågang på mange tilbod for familiar som treng hjelp med samlivet. Somme stader har familievernkontora ikkje kapasitet til å innfri fristane for mellom anna mekling ved samlivsbrot.

Me meiner at det ville vera synd om ein i den situasjonen me no er oppe i, kutta i tiltak som er viktige for desse familiane, og ber komiteen sjå nærare på korleis kutta er innretta. Tiltaka på desse kapitla har hatt ei særskilt viktig rolle i samband med koronasituasjonen, sidan større sosial isolasjon både kan forsterka eksisterande problem og skapa nye.

Me er òg kjent med at somme kommunar planlegg med kutt i løyvingane til støtte- og krisesenter.

Virke meiner:

• At det er heilt naudsynt at Stortinget løyver 3-5 millionar kroner på kapittel 842 post 70 for å sikra løns- og prisjustering av tilskotet og oppretta nye stillingar for å unngå fristbrot på mekling oa.
• Stortinget bør løyva inntil 10 millionar til å sikra løns- og prisjustering av tilskot til kompetansetenester, krise- og støttesenter etter å ha fått ei nærmare oversikt frå BFD.

Kap 855 post 22 kjøp av private barnevernstenester

Virke er nøgd med at det i år ikkje vert gjort framlegg om kutt i rammene for kjøp av private barnevernstenester. Samstundes ligg det eit realkutt på 87 millionar til drift av det statlege barnevernet. Vårt inntrykk er at det statlege barnevernet er nøydd til å styra økonomien stramt, og jamvel om det er mogleg å nytta ressursane betre, ved t.d. å nytta færre einetiltak, lyt ein hugsa at det er kvaliteten i tilbodet til sårbare born og unge det er tale om. Medlemmane våre er uroa over at ein ikkje har tatt høgd for at når færre born kjem inn i kriminalomsorga, so hamnar dei ofte hjå institusjonar i barnevernet. Har Stortinget dimensjonert ressurssituasjonen for dette?

Virke vil samstundes rosa regjeringa for arbeidet med å setja ut i livet Stortinget sitt vedtak om at 40 % av institusjonsplassane i barnevernet skal vera drivne av ideelle aktørar innan 2025. Me er i dialog med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om dette arbeidet, og ser fram til den politiske handsaminga. I dette inngår det òg å planleggja innretninga av det samla institusjonstilbodet.

Virke meiner at:

• Stortinget bør sikra at ein som ei følgje av realkutta i det statlege barnevernet ikkje byggjer ned kapasiteten hjå ideelle drivarar i påvente av den veksten ein har ynskt på dette området.

Eit varig internasjonalt idrettsarrangement i Noreg, for breddeidrett og eigenorganiserte sportar

Vi ønskjer å starte med å takke for å bli vidareført på neste års statsbudsjett i krevjande tider for norsk idrett og kultur. Ekstremsportveko ber om å få innvilga sin søknad på 10 millionar over statsbudsjettet 2021 til å realisere det neste store idrettseventyret i Noreg.

Festivalen og organisasjonen bak

Ekstremsportveko er verdas største ekstremsportfestival. Festivalen vart etablert av fire ekstremsportsklubbar på Voss i 1998 og dagens stifting vart oppretta i 2002. Allereie første året var det bestemt at overskotet skulle gå med på å vidareutvikle festivalen, i tillegg til å jobbe mot velgjerande mål i stiftinga. Ekstremsportveko har overlevd oppturar og nedturar i alle sine år, og har på sine 20 år stått på eigne bein utan særlege offentlege midlar. Før ein kom på statsbudsjettet i 2019, var føreseielege offentlege midlar på rundt 1,1 – 1,5 prosent av budsjettet. Dette er eit særs lågt tal samanlikna med andre internasjonale idrettsarrangement i Noreg og fleire andre kulturarrangement. I fjor fekk vi for første gong plass på statusbudsjettet med midlar frå Kulturdepartementet, først på revidert statsbudsjett 2019 før vi fekk plass på statsbudsjettet for 2020. Målet med midlane var å få eit springbrett for å bygge ein bærekraftig organisasjon og festival for framtida. Ein global TV-distribusjon som vil kunne gje 150 millionar TV-sjåarar allereie første året, noko som ville gitt ei auke i kommersielle sponsor midlar til Ekstremsportveko. På denne måten ville vi då ha stått på eigne bein utan statsstøtte i framtida. Ekstremsportveko er opptatt av å vere sjølvfinansiert. Vi meiner fleire arrangement burde ha som mål å kome seg ut av større offentlege støtteordningar.

Men, ein treng gjerne kapital for å satse, og i mangel på andre ordningar søke på, har Ekstremsportveko måtte gå mot Kulturdepartementet og statsbudsjettet.

Stiftinga Ekstreme Voss sendte i mars inn ein søknad til Kulturdepartementet for statsbudsjettet 2021 på 10 millionar for neste års Ekstremsportveko. Herunder fleire nasjonale og internasjonale cupar og meisterskap. Dette var før ein visste heilt sikkert kva konsekvensane blei av pandemien. Enda veit ikkje vi heilt sikkert kva konsekvensane blir for 2021, men vi ser allereie no at det er utfordrande å skaffe kommersielle midlar og sponsorpengar. Søknaden som var innsendt på 10 millionar var eit nøkternt beløp der vi hadde lagt opp til å skaffe større kommersielle midlar i tillegg. Det er difor desto meir viktig at ein oppfyller søknadsbeløpet det er søkt om.

Breddeidrett og eigenorganiserte sportar

Ekstremsportveko vart etablert på bakgrunn av at den lokale raftingklubben skulle arrangere NM, men tenkte at dette ikkje ville gje nok merksemd aleine. Difor gjekk dei saman med hang- og paragliderklubben, fallskjermklubben og kajakklubben på Voss om å skape Ekstremsportveko. Over 20 år seinare, er vi fortsatt ein arena som tek imot sport og idrett som ikkje finn ein naturleg arena andre stadar eller som ikkje oppnår merksemd aleine. Vi har inspirert til mange andre arrangement som har samla små idrettar under eit arrangement, som NM-veka som NIF seinare har etablert. Ein har også skapt heilt nye internasjonale konkurransegreiner og konsept på grunn av ekstremsportmiljøet som er samla på Voss.

Ekstremsportveko jobbar aktivt for å lage nye lågterskel og gratis arenaer for aktivitet. Til no har vi skapt fleire nye arenaer for eigenorganisert idrett og vi er på veg til å realisere rundt sju nye anlegg på Voss berre i 2021. Med midlane Ekstremsportveko no har søkt, vil store delar av dette gå til å auke kvaliteten på sportskonkurransane i form av nye eller oppgraderte arenaer og anlegg, i tillegg til å auke menneskeleg kompetanse og investeringar i utstyr knytta til bygging eller tryggleiksarbeid. Ekstremsportveko er viktig for differensiere aktivitetstilbodet i Noreg med over 30 i ulike sportar og idrettar på programmet. Festivalen er ein viktig arena for å finne den idretten ein meistrar og liker, anten organisert eller eigenorganisert. Vidare er festivalen med på samle eit miljø som skapar aktivitet heile året.

Kultur, musikk og medieproduksjon

Med rundt 40 prosent utanlandske utøvarar har Ekstremsportveko ei viktig scene for eksport av norsk musikk. Festivalen tek også inn visuell kunst og dans, i tillegg til sine prosjekt som kombinerer ekstremsport og visuell kunst.

Heilt frå starten av 1998 har medieproduksjon vore sentralt for festivalen, med 30 minutt ekstremsportfilm kvar dag under festivalen. Noko som var heilt unikt å kunne produsere med fysiske filmrullar i 1998. På grunn av dette har festivalen blitt kjent som eit springbrett for foto- og filmtalent frå Noreg, talent som i dag er blant verdas fremste innan sine felt. Her kunne vi nemnt fleire regissørar, produsentar og fotografar i fleire kjente program som til dømes Planet Earth og Blue Planet frå BBC, og i dei største underhaldnings- og sportssendingane i Noreg.

Frå 2018 har Ekstremsportveko innleia eit samarbeid med fleire aktørar i Media City Bergen. Tanken bak satsinga for globale TV-sendingar, er å fornye opplevinga av ekstremsport, blant anna med hjelp av det internasjonale TV-grafikkmiljøet i Bergen.

Verdi og holdningsarbeid

Ekstremsportveko har gjennom historia samarbeida med ulike organisasjonar for å inkludere ein større del av samfunnet i vår festival, både når det kjem til sportsinnhald men også andre delar av festivalen. Ein har jobba med integreringsprosjekt saman med Røde Kors og særleg gjort mange prosjekt med personar med fysisk eller psykisk nedsett funksjonsevne, eksempelvis «Draumedagen» eller 9Liv. I år startar vi eit samarbeid med Veien Tilbake, ein organisasjon som skal hjelpe tidlegare rusmisbrukarar og straffedømte tilbake til samfunnet.

I over 15 år har Ekstremsportveko gjort prosjekt saman med Amnesty International, med eit særleg fokus på ytringsfridom. Fleire tiltak har blitt gjort, særleg har det vore ein tradisjon om å ha ein stafett mellom sportane, ein årleg film med formidling av bodskapet og ein årleg låvefest der alle inntekter har gått til Amnesty (rundt 50 000 årleg, så snart 1 million kroner samla).

Gjennom å arrangere internasjonale cupar og meisterskap, møter ein også på problemstillingar innanfor områder som ein i 2020 kanskje burde stå utan og som burde vore avklart i idrettane allereie. Ekstremsportveko ønskjer å løfte temaet om kjønn og seksualitet opp på dagsorden for betre retningslinjer og planar for inkludering i idretten.

Ekstremsportveko er ein aktør som har klare standpunkt i viktige verdispørsmål kring fleire områder. Dette er ein fordel framfor fleire kommersielle aktørar som kan vingle i desse spørsmåla. Ekstremsportveko har teke eit klart standpunkt når det gjeld narkotika, og driv under festivalen haldningskampanjar som oppfordrar til å drive ein rein idrett og ein festival utan ulovlege rusmidlar.

Ekstremsportveko er eit sertifisert Miljøfyrtårn, driv økologisk Debiosertifisert matservering og har etablerte rutinar for matsvinn og kjeldesortering, i tillegg til haldningskampanjar retta mot publikum. Stiftinga engasjerer seg også politisk når ein treng innspel til kommuneplanar, og jobbar for å verne naturen som den er så mykje som mogleg.

Vi ber familie- og kulturkomiteen om å realisere dette og vere med å skape det neste idrettseventyret i Noreg med alle ringverknadane dette gir.

Kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2021;

vedrørende nytt museumsbygg for Norsk Skogfinsk Museum

(side 74 i Prop 1 S, Kulturdept.)

Vi er glad for en første bevilgning av midler til nytt museumsbygg. Men vi har noen merknader:

Budsjettforslagets tekst: «Norsk Skogfinsk Museum har allerede fått en løsning for sitt magasinbehov gjennom Anno museums planlagte dokumentasjonssenter på Elverum.»

Kommentar:

Formuleringen samsvarer ikke med realitetene. NSM må selvsagt ha et magasin i eget museumsbygg, ettersom det nye magasinet på Elverum ligger 100 km unna. Et byggetrinn 2 som inneholder ytterligere magasinlokaler, var derfor lagt inn i arkitektkonkurransen for privat-/egenfinansiering. NSM orienterte Kulturdepartementet om dette og fikk positiv aksept for den muligheten.

Budsjettforslagets tekst: «En forutsetning for tilskuddet vil være at det faglige samarbeidet mellom NSM og Anno museum styrkes for å sikre en mer robust organisasjon for gjennomføring av prosjektet, og et større faglig nettverk som vil bidra til å gi den skogfinske kulturarven bedre vilkår.»

Kommentar:

Vi er usikre på hvordan denne forutsetningen er ment konkret. NSM representerer en nasjonal minoritet og er et konsolidert museum, som får mye ut av små midler, som vist her (Statistikk fra St.prp. 1 S (2020-2021); Statsbudsjettet og Kulturrådets vurdering av museene 2019):

Norsk Skogfinsk Museum:

5 årsverk. Besøk pr. årsverk: 3.600. Driftstilskudd 2020: 3.125'. Økning for 2021: 70.000.

Jødisk Museum i Oslo:

6 årsverk. Besøk pr. årsverk: 1.617. Driftstilskudd 2020: 7.200'. Økning for 2021: 90.000.

Anno museum:

134 årsverk. Besøk pr. årsverk: 1.470. Driftstilskudd 2020: 66.750'. Økning for 2021: 4.425'.

Jødisk Museum i Oslo og NSM fikk i 2008 hver ca. 2,4 mill i statlig driftstilskudd. De to jødiske museene er i 2021 foreslått bevilget kr 9,65 mill, mens NSM er foreslått bevilget kun kr 3,195 mill.

NSM har ansvar for over 30 bygninger pr. årsverk. Samtlige andre museer på statsbudsjettet har under 10 bygninger pr. årsverk. NSM har samlinger ikke ulikt Glomdalsmuseet, som har nesten 30 årsverk. NSM har 5 årsverk. NSM har fra 2014 til 2019 hatt en besøksøkning på 68 %, noe som bl.a. viser den stadig voksende interessen for skogfinsk historie og kultur, og museets innsatser for å imøtekomme dette.

Bemanningsmessig er vi ikke et robust museum, noe departementet påpeker. Hvem blir robust av et utgangspunkt med lav bemanning, økte samlinger, sterkt økende besøkstall og avslag 11 år på rad om å få flere stillinger? Historisk sett har vi blitt både oversett og diskriminert. Vi, den kanskje største nasjonale minoriteten, opplever oss fremdeles sterkt ignorert. Er dette takken for å få til mye med små ressurser?

Å koble inn Anno museum for å kompensere en unnfallenhet fra statlige myndigheter oppleves både krenkende og uhørt.

Vi vil understreke at dette ikke innebærer noe negativt i forhold til Anno museum; vi samarbeider godt og vil fortsatt gjøre det, til gjensidig nytte. Som nasjonal minoritet ønsker vi å ha full råderett og ansvar i «eget hus».

Statlige myndigheter må nå rette opp 11 års avslag ved å bevilge driftsmidler til flere stillinger fra og med 2021. Først da kan tidligere tiders urett gjøres opp!

For å understreke dette, siterer vi fra forprosjektrapporten «Utviklingsplan. Museumsbygg, organisasjon», datert 19. juni 2014 (s. 61), laget etter mandat fra Kulturdepartementet og ført i pennen av prosjektleder cand. oecon. Stein Storsul:

«…Norsk Skogfinsk museum [er], etter 70 års utviklingsarbeid og med et engasjert nettverk av frivillige foreninger og enkeltpersoner, et av Norges største museer målt etter antallet gjenstander i samlingene, antallet antikvariske bygninger for en stor delt bevart i autentiske kulturmiljø, størrelsen på foto- og boksamling, samt med et betydelig tilfang av lydarkiv. Museet har fra starten arbeidet med å se materiell og immateriell kulturarv i sammenheng. Museets to fagstillinger samt frivillige nøkkelpersoner har et bredt nettverk i de finsk-ugriske miljøene som hører til eller har slektskap til den samme folkegruppen.

Det er ikke vanskelig å erkjenne at en enkel gap-analyse vil konstatere en betydelig avstand mellom de helt normale, nøkterne museumsoppgavene på den ene siden, og på den andre siden de ressursene som foreligger til å løse dem. Utfordringen er selvsagt at en funksjonell løsning er avhengig av at vi faktisk gjør noe på alle elementene i gapet mellom utfordringer og dagens situasjon. Det er en naturlig vurdering at om NSM ikke oppnår tunge løsninger på disse utfordringene meget snart, kan hele det grunnlaget som nå foreligger i Norsk Skogfinsk Museum stå i fare for å forvitre. Behovet er både lokaler, personalressurser og driftsmidler. Løsning på ett eller to av disse tre punktene vil være både ineffektivt og uhensiktsmessig, det er en samlet løsning som skal til.»

Forskerforbundet oversender med dette sitt innspill til Prop 1 S(2020-2021) Statsbudsjett 2021.

Forskerforbundet organiserer kunnskapsarbeidere i arkiv, bibliotek og museumssektoren, hos Riksantikvaren og kulturminneforvaltning i fylkeskommuner og kommuner.

Forskerforbundet har følgende forslag med konsekvenser for statsbudsjettet:

• Synliggjør og prioriter forskning i hele museumssektoren
• Avsett midler over Forskningsrådets budsjett 15 mill og 15 stipendiatstillinger
• Bevar og viderefør statsstipendiatordningen
• Fjerne ABE-kutt i ABM sektor og i kulturminneforvaltning

Forskning i museumssektoren

Forskerforbundet er glade for at budsjettet for 2021 legger vekt på å opprettholde fortsatt drift, til tross for nedgang i virksomhetenes egen inntjening. Det er viktig i et koronaår. Forskerforbundet er glade for videreføringen av forskningsprogrammene KULMEDIA og SAMKUL. Vi er også fornøyd med økte bevilgninger til museumsvirksomheter på 60 mill.

Museumssektoren har et samfunnsoppdrag som omfatter forskning. Vi erfarer imidlertid at det er et vedvarende problem for ansatte å få tid og ressurser til gjennomføring av FoU -oppgaver.

Museumssektoren må imidlertid møtes med tydelige prioriteringer og ressurser til forskning for å møte de utfordringer som skisseres i rapporten «Vilje til forskning», fra utvalget for museum og forskning, må museumssektoren møtes med tydelige prioriteringer og ressurser til forskning. Det er først og fremst mangelen på en aktiv forskningspolitikk som trekkes fram, og her vil Forskerforbundet bidra med innspill framover. Det er Kulturdepartement som har forskningsansvaret for sektoren og må ta initiativ og ansvar for oppfølging av tiltakene som foreslås. Vi stiller oss bak utvalgets forslag om 15 stipendiathjemler til tverrinstitusjonell museumsforskning. Forskerforbundet stiller seg videre bak og forslaget om å sette av 15 millioner kroner årlig i fem år,  til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor. Midlene omfordeles fra kap 325 post 21. Dette er nødvendig for å få ønsket nivå på forskning i sektoren og bedret forskningssamarbeid. Vi ser fram til en museumsmelding som skal sette tydelige rammer for framtidig politikk og forskning på feltet.

Forskerforbundet har i flere år etterlyst mulighetene for museene og Arkivverket til å registrere FoU-arbeidet sitt i CRIStin. Dette skulle omsider gjennomføres i 2019, men vi etterlyser progresjon på området. Det er viktig at virksomheten får synliggjort sitt FoU arbeid og at det kommer på plass ordninger for akkredittering av museumsvirksomhetene tilpasset sektoren. Forskningsutvalget peker på dette som et viktig hinder for forskning i museene. Uten dette på plass, kan ikke virksomheten søke forskningsmidler og samarbeid med UH-sektoren.

Bevar statsstipendordningen

Forskerforbundet er en av få fagforeninger som organiserer statsstipendiatene. Statsbudsjettet for 2020 viste at Norge hadde 21 statsstipendiater at tre skulle gå av med pensjon samme år. Det ble ikke utnevnt nye statsstipendiater. Statsbudsjettet for 2021 (post 71 i kap 321) viser at det pr i dag er 17 statsstipendiater, og at to går av med pensjon i løpet av året. Det er heller ikke i dette budsjettet foreslått å utnevne nye statsstipendiater. Dette mener Forskerforbundet er særdeles trist og unødvendig.

Vi snakker om en liten og dermed sårbar gruppe statsstipendiater, ofte uten institusjonstilhørighet. Ordningen har et bredt nedslagsfelt og omfatter ikke bare kunstnere. Mange er også forskere og vil dermed falle utenfor ordningen dersom dette omgjøres til rene kunstnerstipender. Å innlemme disse i Kunstnerstipendordninger blir dermed et uegnet alternativ. Statsstipendet ble etablert i 1876, og har en lang tradisjon i norsk samfunns- og kulturliv og i forskningens tjeneste. Statsstipender har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunn og kulturliv og bidrar til å sikre alternative stemmer innen feltet. Norsk kultur- og samfunnsliv vil bli fattigere og mindre mangfoldig dersom statsstipendiatordningen fases ut for godt.

Forskerforbundet ber om at statsstipendiatordningen videreføres og at det oppnevnes to nye statsstipendiater

ABE – reformen må opphøre

Forskerforbundet er kritisk til at det flate effektiviseringskuttet videreføres for sjette år på rad Dette rammer både kjerneaktiviteter og forskningsarbeid og bidrar ikke til effektivisering. Vi er kritiske til at regjeringen ikke følger opp formuleringen fra Granavold-plattformen om å målrette ABE-reformen og ber om at sektoren skjermes mot ytterligere kutt inntil det foreligger en evaluering av konsekvensene for kultursektoren.

Hos virksomhetene i kultursektoren, som vi her vil illustrere ved å vise til Riksantikvaren, tærer kuttene på driften. Lønn står for en høy andel av budsjettet hos Riksantikvaren. Sammen med kutt i forbindelse med regionreformen, har det ført til at ansatte må slutte i virksomheten. Forskerforbundet er glad for at det er sikret midler til utgravinger av Gjellestadskipet i Halden og at andre tilskuddsmidler i stor grad er videreført, men vi må påpeke at det snart ikke vil være nok faste fagansatte til å vurdere søknader og tildele midler som lyses ut.

Med vennlig hilsen

Forskerforbundet ved

Guro Elisabeth Lind                                                                              

Leder                                                            

Covid 19 og kulturbudsjettet

2020 har vært det tøffeste året for kulturbransjen i moderne tid. Det er derfor betryggende at regjeringen anerkjenner at covid-19-pandemien vil ramme kulturbransjen hardt også i 2021 og har satt av 2,2 milliarder til en stimuleringsordning (kap.325, post 77) for kultur frivillighet og idrett første halvår og varsler mer om behovet fortsatt er der. Tilsvarende at det er satt av 100 millioner til nye ekstraordinære kunstnerstipend (kap. 320, post 72) og 200 millioner til kulturinstitusjoner som har falt utenfor stimuleringsordningen (kap. 323, post 70), blant annet til Riksscenen. Dette er bra og riktig.

Men det er et problem at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ikke videreføres i 2021. Myndighetene forventer lokale smitteutbrudd framover, med påfølgende lokale, strengere smitteverntiltak. Kulturarrangement har derfor en stor risiko for å måtte avlyse på kort varsel, en stimuleringsordning hjelper ikke da. Da trengs kompensasjon for alle involverte aktører.

Kap. 320, post 74: Rydding i poster

Etter å i mange år ha jobba for å flytte driftstilskuddene for FolkOrg, Norsk jazzforum, Norske konsertarrangører og Klassisk, bort fra kulturfondet, har endelig regjeringa oppretta en ny post for driftstilskudd (post 74) i Kulturrådet og flytta oss inn der. Det er vi glade for. Dette viser at regjeringa har skjønt at det trengs ei rydding og har fortsett arbeidet som var påbegynt for flere år siden.

Men ikke alt som nå er blitt flytta til post 74 passer der.  Jeg vil spesielt nevne Music Norway og de andre eksportkontorene på kulturfeltet, som er foreslått flytta over i post 74, forvaltet av Kulturrådet. Dette mener vi er uheldig. Eksportkontorene er naturlig knyttet til Utenriksdepartementet. At de også har sin plass hos Kulturdepartementet er naturlig og viktig. Utenlandssatsningen er et tverrpolitisk arbeid, og det pågår nå et arbeid med å lage en felles strategi mellom KUD og UD for dette. Det er da uheldig å legge Music Norway over i Kulturrådet. Kulturfeltet er ikke tjent med en slik maktsentrering.

Kap. 315, post 70: Momskompensasjon til frivillige organisasjoner

Regjeringa leverer på det det de lovet i Frivillighetsmeldingen og har økt momskompensasjonen til frivillige organisasjoner med 119 millioner. Det er bra, men fortsatt langt unna full kompensasjon. Vårt krav er fortsatt full og rettighetsfestet momskompensasjon.  

Videre øker regjeringa tilskuddene til momskompensasjon til idrettsbygg med 104 millionar. Det er bra for idretten, men gjør at gapet mellom momskompensasjons til idrettsbygg og kulturbygg økes ytterligere.

Lokaler til frivillig kulturvirksomhet

Det er veldig bra at Kulturalliansen og Noregs ungdomslag har fått tilskudd til å kartlegge lokaler til frivillig kulturvirksomhet. Det trengs! Men vi trenger også midler til å utbedre og investere i disse byggene slik at de er egnet til den bruken de skal ha.

Vi oppfordrer familie- og kulturkomiteen til å støtte opp om den påbegynte utvidelsen av Kulturrom og gjøre vedtak som sikrer at kulturfeltet tilføres de midlene til lokaler og teknisk utstyr som gjør at aktørene kan planlegge langsiktig – og at det finnes en infrastruktur for feltet når alt skal åpne opp igjen.

Mangfold

Det er positivt at regjeringa satser på mangfold i kulturlivet, både når det gjelder uttrykk og deltakelse. I dag er det slik at et flertall i Norge ikke kjenner de norske folkemusikk- og folkedanstradisjonene. En større kjennskap til disse vil gjøre folk nysgjerrige og trygge på andre folks tradisjoner og kulturuttrykk. Vi mener derfor at det er viktig at folkemusikk og folkedans har en naturlig plass når det satses på mangfold.

Barne- og ungdomskultur

Det er satt av 20 millioner til ei satsing på barne- og ungdomskultur. Av disse er fire millioner satt av til nyproduksjoner i Den kulturelle skolesekken og tilsvarende for å stimulere kommunene til å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging. FolkOrg mener det er positivt, og forventer at et resultat av det er at barn og unge kan bli kjent med sin egen kulturarv, som f.eks. folkemusikk og folkedans.

Satsing på dansefeltet

Regjeringen har satt av 11 millioner til å styrke dansefeltet, blant annet infrastrukturen til profesjonell dans. Vi vil i denne sammenheng gjøre oppmerksom på at det ikke finnes en utdanning for scenisk folkedans, og det til tross for at det er stor etterspørsel etter dansere som behersker teknikken og estetikken i norsk folkedans. Universitetet i Sørøst-Norge er klar for å ta på seg oppdraget og har fått akkreditert en utøvende bachelorutdanning i folkedans. Nå trengs bare finansieringen og vi håper at familie- og kulturkomiteen kan hjelpe oss med dette. Bare ta kontakt om dere ønsker mer informasjon om dette.

Andre gode nyheter i budsjettet

Norsk senter for folkemusikk og folkedans har i post 74 fått kr 400 000 til digitalisering av analoge opptak. Dette er et viktig arbeid, som vi er glade for at regjeringen har sett betydningen av.

Vi er veldig glade for at hardingfela.no har fått driftstilskudd gjennom statsbudsjettet. Hardingfela.no er et samarbeid med Ole Bull Akademiet og Hardanger og Voss museum, som setter fokus på hardingfela som instrument, musikken, dansen, miljøet og historikken knytta til instrumentet. Dette utløser mange gode aktiviteter.

Kap. 320 post 55 Norsk kulturfond og post 51 Fond for lyd og bilde

Det er ikke gitt noen økning i Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde i budsjettforslaget for 2021, de viktigste støtteordningene for det frie feltet Det er derimot en sterk satsing på det institusjonaliserte musikkfeltet. Det er nå på tide med en Stortingsmelding som ser på musikkfeltet som helhet.  

Kort om FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans

FolkOrg er en landsomfattende medlems- og interesseorganisasjon, som jobber både for den frivillige og den profesjonelle aktiviteten innen folkemusikk- og dans. Vi har rundt 4500 medlemmer, 160 lag og har et nettverk av 35 folkemusikkarrangører og 20 folkemusikkfestivaler. Vi arrangerer blant annet Landskappleiken, Landsfestivalen i gammeldansmusikk og Folkelarm. Vi er utgiver av magasinet Folkemusikk.

Kontakt: Linda Dyrnes, daglig leder. E-post: linda@folkorg.no, Mobil: 48105075

Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken understreker tydelig at 2020-målene for fartøyvern ikke er nådd. Kun 19% av fartøyene i bevaringsprogrammet har et ordinært vedlikeholdsnivå og 56% har et betydelig behov for tiltak og utbedring. Samtidig sier Granavold-erklæringen at fartøyvernet skal styrkes. Forslaget til økning på denne posten er kun en prisjustering og står ikke i forhold til vedtak og løfter om styrking av fartøyvernet og målene i Kulturmiljømeldingen.

Styrking av denne posten vil ha ringvirkninger over det hele land. Det vil føre til næringsvirksomheter og arbeidsplasser i distriktene, produksjon av lokale materialer og varer, gamle håndverksfag føres videre og ikke minst; det vil øke den frivillige aktiviteten. Fartøyvernet er kjent for et stort frivillig engasjement med stor betydning for lokal kulturarv. Dette er i tråd med Faro-konvensjonen. Det er påvist at frivillig innsats i fartøyvernet har stor helsegevinst for samfunnet. For at ikke dugnadsånden skal dø ut, trenger denne posten et betydelig løft. Gevinsten er for stor til å la være.

Riksantikvarens post 74 tilskudd til fartøyvern økes til 100 mill. kroner.

Norsk Forening for Fartøyvern har mottatt statlig driftstilskudd siden 1985, og siden 2013 fra Riksantikvarens budsjett. Foreningen er eneste organisasjon på denne posten. Omleggingen har ført til stor usikkerhet og uforutsigbarhet da posten mangler kriterier og rutiner for tildeling av driftstilskudd til organisasjoner. Tilskuddet blir stadig kuttet, og store mengder ressurser blir brukt for å få driftstilskuddet utbetalt. I statsbudsjettet 2021 er ikke lenger foreningens driftstilskudd nevnt, og det ser ut til at vi ikke lenger skal motta driftstilskudd. Uten driftstilskudd klarer ikke foreningen å holde frivilligheten i fartøyvernet i gang. Det store engasjementet og arbeidsinnsatsen som er gjort for fartøyvernet i Norge vil forvitre og gå tapt. Foreningen må ha likbehandling, forutsigbarhet og gode rammer for å arbeide for fartøyvern og ikke stadig bruke ressurser for å kjempe om driftstilskudd.

Driftstilskudd til Norsk Forening for Fartøyvern flyttes fra Riksantikvarens post 74 Fartøyvern tilbake til Klima- og miljøverndepartementets budsjett post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser.

Innspill til budsjettforslaget

Kunsthallene i Norge benytter med dette anledningen til å komme med innspill til budsjetthøringen. Vi tar utgangspunkt i våre medlemsorganisasjoner og tanker om framtidig utvikling av kunsthallene.

I statsbudsjettet som ble lagt fram 7. oktober foreslår regjeringen å flytte flere institusjoner tilknyttet Kunsthallene i Norge fra post 55 til post 75. 

Formålet med å samle disse tilskuddsformålene under samme budsjettpost, er å legge til rette for større grad av likebehandling av tilskuddsmottakerne ved å kunne se lignende tiltak i sammenheng på tvers av fagfelt. Det legges opp til at Kulturrådet får ansvaret for den administrative behandlingen av søknader og utbetalinger av tilskudd. Det vil fortsatt være Stortinget som endelig fastsetter størrelsesnivået på tilskuddene.

Kunsthallene i Norge ser positivt på at regjeringen ønsker større likebehandling av tilskuddsmottakere. Det er fornuftig at regjeringen ønsker å rendyrke Norsk kulturfond til prosjekter og tiltak som vurderes på kunst- og kulturfaglige grunnlag, mens organisasjoner og institusjoner vurderes inn i en større sammenheng. Flyttingen gjør det også lettere for våre institusjoner å jobbe politisk. Vi ser likevel at noen sider av flyttingen framstår som uavklarte og byr på noen utfordringer.

Faste statlige overføringer sikrer driften og gjør at våre medlemmer kan jobbe mer langsiktig. Basisfinansiering til kunsthallene bør styrkes, slik at samtidskunsten kan gjøres mer tilgjengelig for et bredt publikum og at erfaring og kunnskap blir værende og videreutvikles i institusjonene, og slik at kunstnerne som stilles ut kan tilbys produksjonsmidler, honorar og vederlag.

Dersom målene som KuD beskriver i budsjettforslaget om økt likebehandling skal kunne realiseres bør de faste driftstilskuddene til kunsthallene fra post 55 balanseres opp. Ser man på kunsthallene som er medlemmer av Kunsthallene i Norge under ett, er det svært store variasjoner i størrelsen på driftstilskuddene, der Kunsthall Grenland ligger inne med 250 000 kroner, grunnet beslutning fra Norsk kulturfond om å utfase tilskuddet, noe vi stiller oss svært undrende til, mens Bomuldsfabriken kunsthall som tidligere har ligget på post 78 ligger inne med 5 135 000 kroner. Grunnet overføringen til nye poster har heller ingen individuell behovsprøving blitt foretatt i 2020 av institusjonene som har ligget på post 55, der er i stedet foretatt en indeksregulering på 2%. Vi ønsker en større justering enn 2% for de av våre organisasjoner som har ligget på post 55.

Kunsthallene i Norge anser 3MNOK som et forsvarlig minimum av statlig driftstøtte for våre medlemmer.

Oversikt over hvor mye det koster å løfte alle som mottar statsstøtte opp til 3MNOK:

Bomuldsfabrikken:                 5 135                 0
Fotogalleriet:                           2 360                 640
Kristiansand Kunsthall:           2 375                 625
Kunsthall 3.14:                         1 270                  1 730
Kunsthall Grenland:                 250                    2 750
Kunsthall Oslo:                        2 485                  515
Kunsthall Stavanger:               2 505                  495
Kunsthall Trondheim:              2 485                  515
Oslo Kunstforening:                 1 655                  1 345
Tromsø Kunstforening:            1 670                  1 330
Samlet:                                                                       9 320

Vi ønsker også en presisering av hvordan og av hvem våre søknader til Post 75 blir vurdert og ut ifra hvilke kriterier. Det står ingenting i budsjettforslaget om hvordan dette skal gjøres framover. Fram til i dag har de blitt vurdert av fagutvalg og råd i Kulturrådet.

Tilslutt ønsker vi en presisering av om  våre organisasjoner fortsatt kan søke prosjektmidler fra Norsk Kulturfond og KORO etter flyttingen. Dette er svært viktig for våre institusjoner, da store deler av virksomhetsdriften er basert på prosjektmidler fordi driftstidkuddene er så lave.

Hvem er vi?
Kunsthallene i Norge ble formelt etablert i 2015 som en forening for ikke-kommersielle norske kunsthaller som arbeider profesjonelt med samtidskunst. Organisasjonen fungerer som en

interesseorganisasjon og et nettverk for en rekke av landets kunsthaller. Foreningen skal ivareta de norske kunsthallenes interesser og formidle kunnskap om kunst og kunstens plass i samfunnet nasjonalt og internasjonalt.

Foreningen består i dag av tolv (12) kunsthaller: Kunsthall Trondheim, Kristiansand Kunsthall, Kunsthall Stavanger, Tromsø Kunstforening, Oslo Kunstforening, Kunsthall Grenland (Porsgrunn), Kunsthall Oslo, Fotogalleriet (Oslo), Trafo Kunsthall (Asker), Bomuldsfabriken Kunsthall (Arendal), Kunsthall 3.14 (Bergen), Sandefjord Kunstforening. Ti (10) av disse har faste driftstilskudd.

Kunsthallenes betydning i «kunstens økologi»?
Kunsthaller eksisterer som en motpol til museene. Museenes oppgave er å samle, bevare og skrive historien, mens kunsthallene presenterer midlertidige utstillinger som skal bidra til diskusjon av kunst og nytenkning innen og utenfor feltet. Kunsthaller kuraterer, programmerer og formidler samtidskunst på en global kunstscene og skaper på den måten et møtepunkt for lokal, nasjonal og internasjonal kunst. Siden kunsten hele tiden er i endring må kunsthallene stadig forholde seg til skiftende forhold for kunstnerisk produksjon. Kunsthaller har evne til å tilpasse seg i henhold til hva kunstnerne gjør, samtidig som man står for stabilitet og kontinuitet. Kunsthallene spiller derfor en sentral rolle i det som kalles «kunstens økologi» i samtidskunsten. Kunsthaller finnes i de store byene i hele landet.

I 2018 ble det publisert tre rapporter, «Agencies of Art», «I skvis» og «Kunsthallene i Norge», som viser de små og mellomstore institusjonenes rolle og funksjon i det norske og nordiske kunstlandskapet.

I Telemarksforskningen rapport «Kunsthallene i Norge» gis et tydelig bilde av kunsthallene. De er visningsrom for samtidskunst, men det understrekes at dette visningsrommet strekker seg langt utenfor det lokalet som kunsthallen selv holder til i. Videre preges kunsthallene av samarbeid på tvers av institusjoner og kunstformer.

Samtidig konstaterer rapporten at institusjonene fortsatt driftes under dårlige økonomiske betingelser. Blant annet sier den at «kunsthallenes virksomhet trolig er basert på mye underbetalt og ubetalt arbeid». Dette rammer både kunstnere, ansatte, muligheten til å ansette frilanskuratorer og til slutt publikum. Rapporten oppsummerer at «så lenge kunsthallene har en sentral rolle som viktigste visningssted for mange kunstnere i samtidskunstfeltet, og det er et mål at kunstnerøkonomien skal bedres, er det viktig at kunsthallene har stabile og gode økonomiske forutsetninger».

Styret til Kunsthallene i Norge

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med 67 500 medlemmer. HLF viser til høring om Prop. 1S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021 og overbringer med dette våre innspill.

Programkategori. 08.20 Kulturformål. Kap. 326 Språk- og bibliotekformål. Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Max Manus AS fikk 12,7 mill. over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett i 2015 og 2016 for å levere en løsning for talegjenkjenningsteknologi på norsk. Løsningen forelå i juni 2017, men var ikke et svar på behovene hørselshemmede har. Til tross for at offentlige midler var med å finansiere rundt halvparten av teknologien, er det nå Max Manus som eier rettighetene og lisensene er dyre.

Selskapet Dictus utvikler for tiden tale-til-tekst-teknologi for Stortinget. Tale-til-tekst-teknologi vil kunne løse utfordringer med skriftlig informasjon og kommunikasjon innenfor mange sektorer. Eksempler er skriftlig informasjon i samferdselssektoren, kommunikasjon med det offentlige, direkteteksting på TV og av videooverføringer av politiske møter, enkle tolketjenester m.m. HLF mener at det må utvikles en felles løsning som kan brukes av alle instanser som et tiltak for universell utforming. Teknologi som utvikles og kjøpes med offentlige midler i tråd med krav om universell utforming i offentlige anskaffelser, bør gjøres tilgjengelig for alle. HLF oppfatter at Nasjonalbiblioteket er den statlige enheten som per i dag er fremst med tanke på å tilrettelegge for utvikling av taleteknologi på norsk. HLF ber om at settes av midler til et forprosjekt for utvikling av tale-til-tekst-teknologi på norsk tilknyttet for eksempel Nasjonalbiblioteket ved Språkbanken. En slik bevilgning vil være i tråd med flere av de mål og strategier for 2021 som er beskrevet under kap. 326.

HLF ber om at det bevilges 10 millioner kroner til et forprosjekt til utvikling av tale-til-tekst-teknologi på norsk.

Programkategori 08.30 Medieformål m.m. Kap. 334 Film- og dataspillformål

I målene for bevilgningene på filmområdet står det i statsbudsjettet at Regjeringen vil: «legge til rette for god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum». Det viktigste tiltaket for å gi hørselshemmede tilgang til film og annen kultur er teksting. Dessverre er det i dag verken lovkrav eller en fast finansieringsordning for å ivareta universell utforming, herunder teksting, av dubbede filmer.
I forbindelse med behandlingen av Filmmeldingen i 2015 ba Familie- og kulturkomiteen regjeringen vurdere behovet for å utvikle støtteordninger for teksting av dubbede barnefilmer. Kulturdepartementet har tidligere oppgitt at dette har vært løst gjennom filmforskriftene fra 2016 som Norsk Filminstitutt (NFI) administrerer, ved at distributører kan søke tilskudd til teksting av dubbede filmer der. Status er at selskaper som prøver dette oftest får avslag fordi NFI oppgir at de prioriterer produsenter som trenger økonomisk støtte. Et annet problem med denne ordningen er at det er frivillig om aktørene vil tekste.
Gjennom 2017 og 2018 gjennomførte HLF et prosjekt med midler fra Extrastiftelsen (nå Stiftelsen Dam) der alle filmdistributører fikk tilbud om midler til å tekste dubbede barnefilmer de skulle distribuere i Norge. Mange små produksjoner takket ja til støtten, og tekstingen kostet i snitt 20 000 kroner per produksjon. Prosjektet viste at de store distributørene ikke tekster. I desember 2019 fikk HLF restmidler fra Kulturdepartementet til å administrere midler der distributører kan søke HLF om midler til teksting. Disse midlene fordeles fortsatt etter søknad.

Teksting av dubbede filmer er ikke ivaretatt i budsjettet for 2021. Dette er et kontinuerlig behov og må inn som en fast post, slik at hørselshemmede barn, unge og voksne kan ta del i kinoopplevelser på lik linje med andre. HLF mener at det må settes av midler til teksting av utenlandskproduserte filmer som dubbes til norsk, gjennom en fast søknadsordning hos Kulturdepartementet. Det må også innføres et lovkrav om teksting, slik det er gjort for å utløse produksjonsstøtte for norskproduserte filmer. Ifølge NFI vil det koste omtrent 250.000 kroner i året å tekste alle norskdubbede filmer. Vi forventer at denne tematikken blir vurdert i forbindelse med Kulturdepartementets pågående arbeid med å utarbeide en strategi for kino og filmformidling (som ifølge proposisjonen er forsinket på grunn av Covid-19).

HLF ber om at det bevilges 250.000 kroner som fast post under Kap. 334 Filmformål til teksting av alle dubbede filmer på kino, administrert av Kulturdepartementet

HLF ber om at det stilles lovkrav om teksting av alle filmer som vises på norske kinoer.

Programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering. Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

Norge har ratifisert FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Det innebærer at Norge har forpliktet seg til å inkludere mennesker med funksjonshemming i alle deler av samfunnet. HLF mener at Regjeringens budsjettforslag setter lite søkelys på inkludering av funksjonshemmede. Det er positivt at det vil komme på plass en ny fireårig handlingsplan for universell utforming i 2021, men det holder ikke. Vi opplever at budsjettet har en generell manglende satsing på likestillingspolitikk og arbeid mot ikke-diskriminering av funksjonshemmede.
Det er foreslått en ny tilskuddsordning med åtte millioner mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer som skal administreres av Bufdir under programkategori 08.45. Hatefulle ytringer mot hørselshemmede, og funksjonshemmede generelt, er et stort problem og som blant annet hindrer deltakelse på ulike samfunnsarenaer. HLF mener det må opprettes en tilsvarende tilskuddsordning der formålet er å bekjempe diskriminering og hatefulle ytringer mot funksjonshemmede.

HLF ber om at det opprettes en tilskuddsordning med åtte millioner kroner for bekjempelse av diskriminering og hatefulle ytringer mot funksjonshemmede.

Programkategori 08.15 Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

HLF viser til uttalelse fra Frivillighet Norge som er positive til at bevilgningen er foreslått økt til 1,8 milliarder kroner i tråd med Frivillighetsmeldingen, men at det trengs ytterligere 350 millioner for å oppnå full kompensasjon.

HLF ber om at det bevilges ytterligere 350 millioner til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner.

Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

I proposisjonen som ble lagt frem er det et kutt for studieforbundene i Kulturdepartementet på 5,5 millioner og totalt 9,1 millioner medregnet prisvekst. Voksenopplæringsforbundet (Vofo) har vært i kontakt med Kulturdepartementet som vedgår at det er gjort en beregningsfeil. Kulturdepartementet sier at denne glippen vil bli rettet opp, og at det skyldes at de har lagt 2019-tallene og ikke 2020 til grunn. Departementet vil derfor reversere kuttet på 5,5 millioner. HLF er glade for at Kulturdepartementet sier de vil rette opp i dette. HLF mener at det er behov for en økt satsing på studieforbundene som ligger inn under Kulturdepartementets ansvarsområde på lik linje med økningen studieforbundene i Kunnskapsdepartementet har fått.

HLF ber om at bevilgningene til studieforbundene følger samme utvikling uavhengig av hvilket departement som har ansvarsområdet.

Unge funksjonshemmede takker for muligheten til å sende inn våre innspill til familie- og kulturkomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2021. Med dette tillater vi oss å sende inn våre merknader.

Grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner (Kap. 846, post 70):

Det er skuffende at regjeringen foreslår å ta grunnstøtten for barne- og ungdomsorganisasjonene tilbake til nivået den hadde i 2019. Dermed fjernes de 10 ekstra millionene regjeringen kom med tidligere i år for å kompensere for koronakrisen. Barne- og ungdomsfrivilligheten sliter med å rekruttere nye medlemmer, og opplever store økonomiske tap på grunn av pandemien. Vi ber derfor om en økning på 30 millioner kroner ekstra i grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene, for å kompensere for tapene.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber om at bevilgningen over kapittel 846 post 70 økes med 30 millioner kroner.

Momskompensasjon (Kap. 315, post 70):

Unge funksjonshemmede er glad for at momskompensasjonsordningen styrkes til 1,8 milliarder kroner. Dette er likevel langt ifra det frivilligheten selv har bedt om, nemlig full momskompensasjon.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber regjeringen øke merverdikompensasjonen til frivillige organisasjoner til full momskompensasjon.

Stimuleringspakke til frivillige organisasjoner (Kap 325, post 77):

Regjeringen foreslår en stimuleringspakke på 1,185 milliarder til frivilligheten for å øke aktiviteten under koronapandemien. Unge funksjonshemmede mener midlene i stedet burde legges inn i eksisterende ordninger, i stedet for å opprette en ny ordning. Store deler av frivilligheten, inkludert barne- og ungdomsfrivilligheten, var utestengt fra kompensasjonsordningen som kom i vår. Vi er redd for at det samme vil være tilfelle med denne ordningen. I stedet bør midlene legges inn i organisasjonenes grunnstøtte, slik at midlene treffer bredt.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber regjeringen om å involvere frivilligheten tett i utformingen av den foreslåtte stimuleringspakken til frivillige organisasjoner. Komiteen ber om at betydelige deler av midlene settes av til organisasjonenes grunnstøtte.

Fritidskort for barn og unge (Kap. 846, post 21 og 61):

Regjeringen foreslår å sette av ytterligere 120 millioner kroner til å videreføre og utvide prøveordningen med et nasjonalt fritidskort, som skal bidra til at flere barn og unge får delta i fritidsaktiviteter uavhengig av økonomi. Dette er positivt. Inkludering av barn og unge med funksjonsnedsettelser er derimot ikke er en del av ordningen. Dette på tross av at unge med funksjonsnedsettelser møter store barrierer i fritid, inkludert blant annet utilgjengelige bygg, dårlig tilrettelegging, og manglende transportmuligheter eller assistanse. Selv om et fritidskort ikke kan fjerne alle disse barrierene alene, kan det være et viktig bidrag. Et fritidskort kunne for eksempel hatt en digital løsning hvor det er mulig å finne informasjon om tilgjengelighet og tilrettelegging i ulike fritidstilbud.

I utrullingen av ordningen må det stilles krav til at kommuner kartlegger fysiske barrierer for deltakelse på fritidsarenaer, og setter inn tiltak for å bygge ned disse. I evalueringen av nåværende og fremtidige pilotprosjekter må det vurderes hvorvidt tiltaket har vært effektivt for å sikre likeverdig deltakelse blant barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Også Fritidserklæringen, som ordningen er en del av, avgrenser seg til sosioøkonomiske forhold. Om man skal klare å oppnå erklæringens mål om at alle barn skal ha mulighet til å delta i en fritidsaktivitet, må barrierer som stenger funksjonshemmede barn og unge også adresseres.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å sikre at Fritidserklæringen og fritidskortet også har som formål å bryte ned barrierer for deltakelse i fritid blant barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Med vennlig hilsen Leif-Ove Hansen

Generalsekretær, Unge funksjonshemmede

Høringsinnspill til Prop. 1 S (2020 – 2021) 
 
Norsk kulturforum er ute av statsbudsjettet – igjen!  

Regjeringen foreslår i budsjettproposisjonen å legge ned fagkapitler på 78 postene med benevnelsen Ymse faste tilskudd, og deriblant foreslås en overføring av driftstilskudd til en rekke organisasjoner på andre poster. Men Norsk kulturforum nevnes ikke og overføres heller ikke til noen ny budsjettpost.    

Bakgrunn: Norsk kulturforum ble i 2017 tatt av statsbudsjettet. Argumentasjonen var at medlemmene, kommuner og fylkeskommuner, selv skal finansiere Norsk kulturforum som kompetanseorganisasjonen for den lokale kultursektoren. I innst. 14 (2017 – 2018) fra Familie- og kulturkomiteen, stilte et solid flertall på Stortinget med KrF i spissen seg bak en flertallsmerknad som fastslår at NOKU skal finansieres over statsbudsjettet. Bakgrunnen var at Norsk kulturforum var en nasjonal, landsdekkende kompetanseorganisasjon med et viktig mandat for den lokale kultursektoren. Det var bred enighet om at det ikke er riktig at kommunene med en allerede hardt presset økonomi skulle stå alene om gode kompetansemiljøer. Norsk kulturforum ble derfor forhandlet tilbake på budsjettet av et flertall på Stortinget for budsjettåret 2018 og 2019. I 2020 satte den nye regjeringskonstellasjonen Høyre, KrF og Venstre organisasjonen tilbake på fast plass på budsjettet med 1,025 mill., et sterkt signal om at Norsk kulturforum var fast tilbake på budsjettet på Kap. 325 Allmenne kulturformål post 78.  

 Vi ber om å bli flyttet sammen med de andre kompetanseorganisasjonene til kap. 320, post 74. I budsjettsøknaden søkte vi om 2,5 millioner for å kunne gjennomføre vår nysatsing Kulturytring Drammen, ny nasjonal arena for kulturpolitikk.  

Kulturytring Drammen er tenkt gjennomført 21.–23. juni 2021 i samarbeid med Drammen kommune og Viken fylkeskommune. Hensikten er å styrke kultur som politikkområde, synliggjøre meningsmangfoldet og styrke kulturens samfunnsmessige betydning.  

I statsbudsjettet skriver regjeringen: Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, og statens bevilgninger til feltet skal bidra til dette. En bredere representasjon blant kunstnere og beslutningstakere vil gi større mangfold og mulighet til å engasjere et bredere publikum.   Et kulturliv som oppleves relevant og representativt, vil nå ut til flere. Gjennom å vekke enga-sjement og legge til rette for meningsbrytninger og et mangfold av ytringer kan økt tilgang til og bruk av kunst- og kultur uttrykk bidra til dannelse og kritisk refleksjon. Et kulturliv som tilbyr møteplasser og fremmer fellesskap, kan bidra til inkludering og demokratisk deltakelse.  
 
Kulturytring Drammen er en direkte bidragsyter til å nå dette meningsmangfoldet som Regjeringen her søker etter. Les mer om Kulturytring Drammen: https://www.noku.no/aktuelt/kulturytring-dr/ 

Alle våre medlemmer og tillitsvalgte har nå gått sammen om et opprop om at Norsk kulturforum er et statlig ansvar. Norsk kulturforum sine medlemmer, som er kulturkommuner over hele landet, betaler en stor del av kaka for noe som er et statlig ansvar – nemlig å sikre at alle i Norge har tilgang til kunst og kultur. Kompetanseutvikling i kommunal sektor er helt vesentlig for å nå denne målsettingen! Oppropet sendes til alle i komiteen. 

Kap. 323 Musikk og scenekunst
I Kulturmeldingen «Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida» var det en uttalt målsetting om å styrke engasjementet til kulturpolitikken på alle forvaltningsnivåene. Dette skulle gjøres gjennom fordelt ansvar, dialog og en styrket kulturlov. Regionreformen ble avlyst, fylkeskommunen fikk ikke økt ansvar i kulturpolitikken. Det foreslås imidlertid i proposisjonen at ordningen med faste fordelingsnøkler til de regionale kulturinstitusjonene avvikles. Norsk kulturforum har vært positive til regionreformen. Vi var også positive til at fordelingsnøkkelen ble opphevet – gitt at endringen kom i følge med et økt ansvar for kulturpolitikken, samt at den kulturelle infrastrukturen fastsettes i en revidert kulturlov. Kulturloven nevnes ikke med et ord i proposisjonen. Slik det fremgår av regjeringen og Kulturdepartementets budsjettproposisjon, forsvinner nøkkelen uten kontekst, uten økt ansvar, og uten en kulturlov som er med å regulere finansieringsansvaret. Norsk kulturforum er ikke betrygget i at dette gir en sikker og forutsigbar fremtid for de regionale kulturinstitusjonene. Vi mener et slikt tiltak først bør vurderes etter at den reviderte kulturloven foreligger. 

Etterlyser Kulturloven
Norsk kulturforum blir bekymret for arbeidet med revideringen av Kulturloven når den ikke nevnes med et ord i proposisjonen som et viktig verktøy i kulturpolitikken for 2021. Norsk kulturforum har store forventinger til revideringen, og til at en revidert lov skal bli et mer slagkraftig styringsverktøy. I vårt innspill til en revidert kulturlov mener vi at kulturloven bør lovfeste dialog, lovfeste kulturplanleggingen og at fylkesmannen bør føre tilsyn med loven. Les mer om vårt innspill til revidert lov her: https://www.noku.no/aktuelt/norsk-kulturfor/ 

Vi ser med stor bekymring på hvordan de kommunale kulturbudsjettene kommer til å se ut i årene fremover i forbindelse med store inntektstap og omprioriteringer i forbindelse med covid-19. Det er et faktum at i trange kommunebudsjetter står kultursektoren i stor risiko for kutt. Vi ønsker at kommunen selv skal ha handlingsfrihet til å utforme sitt lokale kulturliv, men kommunen skal ikke få lov til å velge bort kultur som sektorområde. Det er derfor viktig å lovfeste kulturlivet gjennom en styrket kulturlov.  

Økt satsing på barne- og ungdomskultur 
Norsk kulturforum er glade for den økte satsingen på barne- og ungdomskultur som de viser i dette statsbudsjettet og den satsingen som de legger opp til når barne- og ungdomskulturmeldingen kommer. Vi har med interesse lagt merke til pilotprosjektet for å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging, vi ser frem til å høre mer om prosjektet og håper Kulturdepartementet kan se vår organisasjon i en sentral rolle i dette arbeidet. Norsk kulturforum er  den eneste organisasjonen som har et nettverk av dem som arbeider med planarbeidet i kommunen og som ser helhetlig på det lokale barne- og ungdomskulturfeltet.  

Norsk kulturforum syns det er gledelig at det settes av 180 millioner kroner til å videreføre og utvide det nasjonale fritidskortet på budsjettet til Barne- og familiedepartementet. 

Frivillighetssentralene: At Frivillighetssentralene er overført til Kulturdepartementet, er en viktig seier og utvikling for Frivillighetssentralene, som går en sikrere fremtid i møte med øremerkede midler hos KUD. Dette gir også muligheter til å se sammenheng mellom Frivillighetssentralen og det øvrige frivillige kulturlivet

Til Familie- og kulturkomiteen på Stortinget                                               Oslo, 15. oktober 2020
E-post: familie-kultur@stortinget.no

Høringsnotat fra Skuespiller- og danseralliansen AS

St. Prop. 1 S(2020-2021) Forslag til overføring til Norsk Kulturråd kap. 320 post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m., fra kap. 323, Musikk og scenekunst, post 78 Ymse faste tiltak under Kulturdepartementet.

Skuespiller- og danseralliansen – en arbeidsgiver som tilrettelegger for bærekraftige kunstneriske karrierer.

Konklusjon med innspill til komiteens arbeid med budsjett 2021:

Søknad 2021
Skuespiller- og danseralliansen AS (SKUDA) har for 2021 søkt om en økning på 2,550 millioner kroner til et tilskudd på totalt 25 millioner kroner. Økningen skulle brukes til å ansette inntil 22 nye dansere og skuespillere, slik at det strategiske målet om 150 kunstnere omfattet av SKUDA i løpet av 2022, kan oppnås.
I budsjettforslaget for 2021 foreslås SKUDA justert med 715tusen kroner, 3,2%, til et totalt tilskudd på 23,165 millioner kroner. Forslaget imøtekommer altså ikke vår søknad om å omfatte flere kunstnere.

Dette er bekymringsfullt all den stund COVID-19 har store konsekvenser for scenekunstbransjen, og frilansere som står i en meget usikker og utrygg situasjon. Å ha ansettelse i SKUDA i en slik tid, vil styrke kunstnerne ved at de har en fast arbeidsgiver og tilhørighet og fellesskap med andre kolleger.

Forslag om overflytting til Norsk Kulturrådet kap. 320, post 74:
Skuespiller- og danseralliansen er svært overrasket over at vi er foreslått flyttet til kap. 320 post 74 som Norsk kulturråd forvalter, og at post 78 i kap. 323 legges ned.

Omleggingen foreslås uten noen dialog med Skuespiller- og danseralliansen som virksomhet.

Vi viser til Norsk Teater- og orkesterforenings høringsnotat om denne omleggingen. NTO peker bl.a. på manglende transparens og manglende utredning i forkant av at Norsk Kulturråd foreslås tillagt utvidede oppgaver som forvaltning av varige institusjoner på bl.a scenekunstområdet.

Vi vil understreke overfor familie- og kulturkomiteen at SKUDA er en varig virksomhet med et nasjonalt nedslagsfelt. SKUDA inngår i den nasjonale infrastrukturen på scenekunstområdet og er en viktig arbeidsgiver for dansere og skuespillere som ikke har tilgang til faste ansettelser.

Begrunnelsen i budsjettforslaget om «å legge til rette for større grad av likebehandling av tilskuddsmottakerne ved å kunne se lignende tiltak i sammenheng på tvers av fagfelt», faller da SKUDA er en unik virksomhet i Norge, som fordrer den samme forutsigbarheten som musikk- og scenekunstinstitusjonene, og som ikke skal underlegges Kulturrådets fortløpende faglige vurderinger.

Skuespiller- og danseralliansen ber familie- og kulturkomiteen stoppe den planlagte overføringen til kap. 320 post 74, og la SKUDA som virksomhet bli værende på kap. 323. Musikk og scenekunst.

Om Skuespiller- og danseralliansen:
Skuespiller- og danseralliansen er opprettet for å bedre situasjonen for skuespillere og dansere i periodene mellom deres midlertidige ansettelser og oppdrag, og dermed sikre muligheten for at disse kunstnerne kan utvikle bærekraftige kunstneriske karrierer.

Kunstnerne i SKUDA legger svært stor vekt på betydningen av å ha en kontinuerlig arbeidsgiver hvor de er sikret inntekt, opptjening av sosiale rettigheter og pensjon i periodene mellom øvrige midlertidige ansettelser og oppdrag, og ikke minst tilhørighet og fellesskap i et kollegium av frilansere.

Erfaringene med COVID-19 viser behovet for en slik ansettelsesform, som bidrar til at skuespillere og dansere har en sikkerhet for sitt virke i en meget usikker arbeidssituasjon. SKUDA er et meget treffsikkert virkemiddel, og bør derfor omfatte mange flere kunstnere fra disse to yrkesgruppene.

Dette er det stort potensial for, da de fleste kunstnerne i disse to yrkesgruppene arbeider i kortvarige ansettelser og oppdrag, og det er jevnt høy rekruttering til bransjen.

SKUDA har også en positiv virkning for arbeidsgivere i bransjene scenekunst, film og TV, som har behov for fleksible ansettelser og tilgang til arbeidskraft med høy kunstnerisk kompetanse.

Forslag til merknad for 2021 budsjettet:
Komiteen er kjent med Skuespiller- og danseralliansens strategiske mål om at 150 kunstnere skal være ansatt innen utløpet av 2022, en økning på 52 fra dagens tall. Komiteen understreker at Skuespiller- og danseralliansen vil utgjøre et viktig virkemiddel for styrking av kunstnerøkonomien ved at flere dansere og skuespillere omfattes av ordningen, og bidra til en bedre balanse i et arbeidsmarked preget av midlertidige ansettelser og oppdrag.  En videre opptrapping krever økt tilskudd i 2021, og komiteen viser til at det er søkt om økning på 2,550 millioner kroner for 2021.

Komiteen merker seg at Skuespiller- og danseralliansen AS er foreslått flyttet til kap. 320, post 74 under Norsk Kulturråd uten at det har vært noen dialog om dette i forkant. Komiteen vil understreke at SKUDA er en varig virksomhet med et nasjonalt nedslagsfelt, unik virksomhet i Norge. SKUDA inngår i den nasjonale infrastrukturen på scenekunstområdet og er en viktig arbeidsgiver for dansere og skuespillere som ikke har tilgang til faste ansettelser.
Komiteen mener derfor at Skuespiller- og danseralliansen AS skal ligge på kap. 323 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, og ber Kulturdepartementet sørge for dette.

Vi ser fram til godt samarbeid med familie- og kulturkomiteen fremover.

Vennlig hilsen
Skuespiller- og danseralliansen AS                                                                                                                               
Hauk Heyerdahl                                                                               Tone Øvrebø Johannessen
Styreleder                                                                                         Daglig leder

KS er kommunesektorens organisasjon, og representerer alle landets fylker og kommuner. Den kommunale kultursektoren sørger sammen med frivillige og private aktører for å drifte, utvikle og legge til rette for blant annet kulturhus, kinoer, museer og samlinger, festivaler og konserter og andre kulturtilbud i lokalsamfunn og regioner i hele landet.

 Statsbudsjettet bør gi bedre rammer for kulturliv i hele landet

KS påpeker at kommuner og fylker kan og vil bidra betydelig mer til å styrke kulturlivet enn de får mulighet for med regjeringens forslag til statsbudsjett. Fremfor å overføre stadig mer makt og midler til sentrale statlige etater, bør Stortinget sørge for å styrke overføringene til kulturtiltak som forvaltes av lokale folkevalgte og lokalsamfunn i hele landet.

KS mener at flere tiltak for kulturlivet bør forvaltes av kommuner og fylker som kjenner det lokale kulturlivets utfordringer og muligheter. Kulturlivet kan spille en avgjørende rolle for å sikre levende, bærekraftige lokalsamfunn og et sterkt lokaldemokrati. Kommuner og fylker kan se kulturlivet i sammenheng med andre tilbud og tjenester som skal skape god oppvekst og gode liv, mangfold og inkludering. Kulturpolitikken er viktig i fylkenes forsterkede ansvar for samfunnsutvikling, som også kan sees i sammenheng med blant annet næringspolitikk, folkehelse, integrering og stedsutvikling. En sterkere satsing på lokale og regionale kulturtiltak vil være i tråd med ambisjonene i stortingsmeldingen Kulturens kraft (Mld.st .8 2019-2019), der nasjonal kulturpolitikk anses som summen av lokal, regional og statlig politikk.

Kap 325 Musikk og scenekunst

KS støtter avviklingen av faste fordelingsnøkler for finansiering også på musikk- og scenekunstområdet, i tråd med stortingets vedtak i Innst. 258 S (2018–2019). Slik Stortinget la til grunn, vil dette understreke at stat, kommuner og fylker er likeverdige partnere med felles ansvar for å gjøre prioriteringer og følge opp kulturpolitiske mål. KS påpeker at fylker og kommuner vil og kan ta en sterkere rolle på kulturfeltet, og mener det er avgjørende at det sikres en god dialog mellom stat og fylker for å sikre et godt samarbeid om utviklingen av tilbudet de har felles ansvar for. Dette vil også kunne gi både eiere, tilskuddsgivere og institusjonene en større og viktig økonomisk forutsigbarhet. KS vil anbefale en prinsipiell gjennomgang av ansvarsfordelingen, med sikte på mer helhetlige ansvarsforhold og avklaringer av mandat og roller.

Kap 325 Allmenne kulturformål – post 77

KS mener det er positivt at regjeringen har foreslått kompensasjonsordninger og stimuleringsordninger for kulturlivet, for å begrense skadevirkningene av den pågående pandemien og øke aktiviteten i sektoren. KS mener imidlertid at fylkene bør få forvalte en større andel av stimuleringstiltakene til kulturfeltet, slik at tiltakene kan tilpasses varierende regionale utfordringer og muligheter. Fylkene kjenner og forstår det kompliserte økosystemet som kulturlivet er, og som er avhengig av samspill mellom private, frivillige og offentlige aktører. KS mener det er betenkelig og uheldig at sentrale, statlige etater alene får ansvar for å forvalte betydelige midler gjennom krisetiltakene, og dermed også stor makt og innflytelse over kulturlivets fremtid. KS registrerer at flere organisasjoner på kulturfeltet uttaler seg kritisk til de vide fullmaktene for administrativt og faglig skjønn som ligger i den foreslåtte forskriften for stimuleringsmidlene. Fylkene kan sørge for demokratisk forankring for forvaltning av midlene gjennom sine folkevalgte organ og dermed bidra til å spre makt i forvaltning av midlene. Denne maktspredningen har en egenverdi for å motvirke sentralisering av kulturpolitikken. En regional forvaltning av stimuleringsordningene vil også bidra til å bevare et mangfold av kulturtilbud i hele landet. Gjennom sin forsterkede rolle som samfunnsutviklere kan fylkene også bidra til å se næringspolitikk, integrering, utdanning og kompetanse i sammenheng med kulturpolitikken.

• KS foreslår at stimuleringsmidler til kulturtiltak bevilget over kap 325 post 77 forvaltes av fylkene, og overføres rammetilskuddet over programkategori 13.70 kapitel 572 eller via andre ordninger.

For øvrig vil KS understreke at inntektstap og ekstrautgifter i kommunal kultursektor som ikke er dekket av de særskilte kompensasjonsordningene, må tas hensyn til å beregningen av den generelle kompensasjonen til kommunesektoren.

Kap 325 Allmenne kulturformål – post 78 Barne- og ungdomstiltak

KS imøteser en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, og mener det er positivt at regjeringen har foreslått noen satsingsforslag på området. KS driver sammen med Norsk kulturskoleråd et utviklingsprosjekt for fremtidens kulturskole, og imøteser tiltak som kan bidra til å understøtte en videreutvikling av dette tilbudet og andre tiltak for barne- og ungdomskulturen.  

• KS mener det er positivt at regjeringen satser på kulturtilbud for barn og unge, men satsingen bør forsterkes.

Kap 315 Frivillighetsformål – post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

 KS viser til at tilskuddet til frivilligsentraler nå er ført tilbake til en tilskuddspost på Kulturdepartementets budsjett, i tråd med Stortingets vedtak i kommuneproposisjonen for 2021. KS viser til at begrunnelsen for vedtaket var at Stortinget vil sikre finansiering av frivilligsentraler i små og store kommuner. KS mener at den statlige tilskuddsordningen da må økes, slik at alle kommuner får mulighet til å opprette frivilligsentraler hvis de ønsker det og at kommuner som har få frivilligsentraler i forhold til antall innbyggere får mulighet til å søke om tilskudd til å opprette flere sentraler. 

• KS mener at bevilgningen til frivilligsentraler må økes for å kunne innfri Stortingets ambisjoner om å sikre finansieringen til dette formålet både i små og store kommuner.

Om Krafttak for sang

Krafttak for sang (KFS) ble opprettet i 2010 som en nasjonal samhandlingsplattform for 24 organisasjoner og institusjoner innenfor sangfeltet, og er støttet av Kulturdepartementet siden 2014.  KFS skaper sangaktiviteter og programmer av høy kvalitet gjennom etablerte kompetansemiljøer, samarbeider med høyskoler/ universiteter om forskning og jobber generelt for å styrke norsk sangkultur. Våre hovedsatsinger er Syngende barnehage, Syngende skole, Sang i eldreomsorgen og Syngende kommuner. I tillegg er vi involvert i sangprosjekter knyttet opp mot bosatte flyktninger og asylsøkere, barn og unge med hørselshemminger og unge og voksne med psykiske helseutfordringer.

Manglede indeksregulering og flytting over til Statsbudsjettet

Først så vil vi uttrykke at vi er svært takknemlige for at Kulturdepartementet støtter satsingen på sang som et allment kulturuttrykk. Vi mener det er av samfunnsmessig betydning at Norge har en levende sangkultur der alle kan delta og uttrykke seg igjennom sin egen stemme. Gjennom sang kan vi som mennesker uttrykke oss igjennom toner og ord og det skapes kunst- og kulturopplevelser, fellesskap og mestringsfølelser. I en tid der Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn så skaper også sangmøter en god arena for kulturutveksling.   

Samtidig så er bredden en forutsetning for å skape toppene. Gjennom bredden skapes en god rekruttering til landets høyskoler og til Talent Norge. Det skapes også en rekruttering til landets kulturskoler og til landets neste største frivillige bevegelse etter idretten, korbevegelsen. 

For at Krafttak for sang skal opprettholde dagens arbeid er vi avhengige av statlig støtte. Vi ser derfor med bekymring på at støtten fra KUD, som er gjennom spillemidlene fra Norsk tipping, de siste to årene ikke har blitt indeksregulert. Dette betyr en reell nedgang i støtten på rundt 200 000,- sett opp mot den generelle prisutviklingen (vi blir nå tildelt 5 340 000,- fra KUD). Selv om vi får egeninntekter gjennom brukerne av programmene og har mottatt støtte fra andre bidragsytere, så er vårt oppdrag så bredt at hvis denne stillstanden fortsetter så vil det kunne få konsekvenser for vårt videre arbeid i nær framtid. Siden det også stadig kommer flere organisasjoner inn under fordeling av spillemidlene, så foreslår vi at Krafttak for sang flyttes over til Statsbudsjettet og det finansielle grunnlaget for vårt arbeid styrkes og ikke svekkes i årene som kommer.

Forslag til vedtak: Krafttak for sang sin bevilgning flyttes fra «Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål» til Statsbudsjettet.

Høringsnotat
Sak: Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomitéen), Prop. 1 S (2020-2021), utgiftskapitler 300-353

1. Innledning

Artistorganisasjonen GramArt er Norges største interesseorganisasjon for artister, med ca. 3000 medlemmer. Prioriteringene som blir gjort i statsbudsjettet er av stor betydning for dem.

Budsjettet som er lagt frem viser med all tydelighet at koronakrisen på ingen måte er over for norsk kulturliv. Det er bra at regjeringen ser dette og såpass tydelig signaliserer at de vil ha en aktiv statlig politikk for å motarbeide de negative følgene av krisen.

Vi mener det vil være viktig fremover å utvise en fleksibilitet for å gjøre nødvendige tilpasninger av tiltakene slik at de treffer de som trenger det mest i denne krisen. Det er avgjørende at man får til ordninger som treffer så presist som mulig.

Det er bra at man i budsjettet har funnet plass til ytterligere 100 millioner kroner i stipendmidler til norske kunstnere. Vi vet at mange av GramArts medlemmer har søkt på koronastipend for kunstnere tidligere i år. Vi håper at en del av de ytterligere 300 arbeidsstipendene som nå skal deles ut vil komme våre medlemmer til gode.

Vi vil i det følgende peke på 4 saker, hvor vi vi mener det er nødvendig å gjøre endringer i årets kulturbudsjett. Vi ber om at familie- og kulturkomitéen tar dette med seg i det videre arbeidet med budsjettet.

I           Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Vi i GramArt er fornøyde med at regjeringen har besluttet å gjøre en ekstraordinær bevilgning på 1,1 milliarder i koronatiltak til et kriserammet kulturliv for første halvår 2021. Det ser ut til at også 2021 kommer til å bli et tøft år for GramArts medlemmer. Vi har imidlertid meldt tilbake til kulturdepartementet at vi langt fra føler oss sikre på at den planlagte stimuleringsordningen kommer til å treffe så godt som regjeringen ser ut til å håpe. Det er derfor svært viktig at støtteordningene som har fungert godt i 2020 blir videreført også i 2021.

Vi er spesielt bekymret for at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ikke er foreslått videreført i budsjettet. Dette er en ordning som har vært svært viktig for GramArts medlemmer og mange andre i kulturlivet. Vi har derfor spilt inn til Stortingets arbeids- og sosialkomité at det er viktig at denne ordningen videreføres også i 2021. Vi ber også Kulturkomitéen ta dette med seg i det videre arbeidet..  

II          Kompensasjon til kopiering til privat bruk, Kap 337, post 70

Fra 1. juli 2018 trådte den nye åndsverkloven i kraft. Med denne ble privatkopieringsordningen utvidet til også å omfatte litterære tekster og visuelle verker. Beløpet som bevilges til slik kompensasjon er imidlertid ikke samtidig økt tilstrekkelig, selv om ordningens nedslagsfelt er utvidet. Det er i årets budsjett foreslått en økning på 2,3 %, en økning som så vidt dekker KPI. Vederlaget må økes ytterligere, slik at man unngår en netto nedgang i vederlag for rettighetshavere som får individuell kompensasjon gjennom Norwaco, Pr. i dag er det de facto tale om et vederlagskutt. For øvrig stiller vi oss bak Norwacos uttalelse i sakens anledning.
 

III         Flytting av NAA-organisasjonene til Norsk kulturråd, kap. 320, Norsk kulturråd, post 74

I Prop. 1S foreslår Kulturdepartementet at en rekke aktører skal flyttes fra statsbudsjettet og over i kap. 320 Norsk Kulturråd, post 74, deriblant fem av organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA): Danse- og teatersentrum, Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts og Office for Contemporary Art Norway. Vi er svært kritiske til at en så stor strukturell reform blir foreslått uten at det har vært en åpen og transparent dialog i forkant mellom Kulturdepartementet, Kulturrådet og de organisasjonene det gjelder.

Uavhengighet, armlengdes avstand og maktspredning er forutsetninger for et sunt norsk kulturliv. Ved å plassere disse fem NAA-organisasjonene under Norsk kulturråd sentraliserer man vesentlig makt i en allerede meget stor og mektig institusjon. GramArt vil advare mot dette.

GramArt stiller seg for øvrig bak Norwegian Arts Abroads uttalelse i sakens anledning, og støtter deres merknad.

IV        Styrking av norskandelen, kap. 320, Norsk kulturråd, post 74

I den krisesituasjonen vi er inne i for norske artister og musikere, vil det være viktig å finne tiltak som kan styrke deres økonomi. GramArt stiller seg derfor bak NOPAs forslag om en tilleggssatsing til Music Norway for å styrke hjemmemarkedet som hovedkilde til inntekter i den kommende tiden. Hjemmemarkedet blir det største markedet for musikk i perioden pandemien pågår. GramArt støtter ideen om å etablere et profilerings- og kompetansekontor for å styrke norskandelen av populærmusikk, særlig innenfor strømming, kringkasting, film og spill. Dette vil kunne bidra til å styrke inntektene for en allerede hardt rammet kunstnergruppe.

GramArt ser frem til en videre god dialog med familie- og kulturkomiteen om disse og andre kulturpolitiske spørsmål.

På vegne av Artistorganisasjonen GramArt

Marius Øvrebø-Engemoen

daglig leder

Til
Familie- og kulturkomiteen
Stortinget 

15.10.2020 

Statsbudsjettet 2021 (Prop. 1 S (2020-2021)):
Flere barn og unge trenger noen å snakke med under covid-19 – rammes av kutt

Røde Kors takker familie- og kulturkomiteen på Stortinget for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2021. Våre innspill handler om bedre støtte til Røde Kors oppveksttilbud som rammes av kutt, og full og regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten.

Vi begynner med det viktigste først: Vi er bekymret for barn og unges psykiske helse under covid-19. Flere rammes både av dårligere økonomi i familien, mer ensomhet og en hverdag preget av frykt og usikkerhet.

1. Ikke kutt støtten til Kors på halsen: Barn og unge trenger et godt samtaletilbud nå
Røde Kors mener arbeidet med psykisk helse blant barn og unge må styrkes kraftig. Kors på halsen er Røde Kors sitt samtaletilbud for barn og unge. Hit ringer eller sender barn og unge meldinger eller chatter for å snakke om alt fra vennskap, følelser, skolen og forskjellige sider av livet. Noen av de som tar kontakt har selvmordstanker. Disse samtalene redder liv. Selvmord er den største dødsårsaken blant barn og unge. Etter ung.no er Kors på halsen den chattetjenesten flest unge kjenner til (67 % av 4.615 personer mellom 13-18 år, ifølge en ny undersøkelse gjort av Helsedirektoratet i 2020).

I tiltakspakken til barn og unge i revidert nasjonalbudsjett for 2020 fikk Kors på halsen øremerket 7 millioner kroner over kapittel 846, post 71 (Utviklings- og opplysningsarbeid). Kors på halsen har hatt stor pågang under pandemien, og vi vet at mange barn og unge har det tøft om dagen. Vi har også utvidet tilbudet for å kunne svare flere. Dessverre er ikke støtten til Kors på halsen videreført i statsbudsjettet for 2021. Dette mener vi Stortinget må rette opp. Undersøkelsen fra Helsedirektoratet viser også at 40 prosent av barn og unge hatt større behov for å snakke med noen i korona-tiden. Da er det avgjørende at Stortinget støtter opp om samtaletilbudene som nå har stor pågang.

Røde Kors ber derfor Stortinget å rette opp kuttet ved å:

• Øremerke 7 mill kr til Kors på halsen over kapittel 846, post 71 (Utviklings- og opplysningsarbeid)

2. Forutsigbar og langsiktig støtte til ungdomshusene «Fellesverket»
Røde Kors er glad barnetrygden økes med 3.600 kr i året i budsjettet for foreldre med barn mellom 0-6 år fra september 2021. Samtidig skulle vi ønske at økningen kom alle barn til gode, også de eldste.

Røde Kors er glad for at Fritidskortet er på vei, så lenge det ikke bare blir en rabattordning for de som allerede deltar – men faktisk fører til økt deltakelse. Vi vil også advare mot å vri den økonomiske støtten på oppvekstfeltet mot Fritidskortet og bort fra ordninger vi vet fungerer i dag.

Røde Kors ber derfor Stortinget å:

• Videre øke barnetrygden for alle barn, også de over 6 år over kapittel 845, post 70. I tillegg ber vi Stortinget komme med en lovendring som hindrer kommunene i å avkorte sosialstønad med barnetrygd (ikke beregne barnetrygd inn i inntektsgrunnlaget til sosialstønad). De nasjonale satsene for sosialstønad er justert i budsjettet, men vi er likevel bekymret for avkortning til de som trenger det aller mest.
  
  
• Øke midler i tilskuddsordningen «Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn» med 40 millioner kroner over kapittel 846, post 60, og øremerke deler av økningen til Røde Kors ungdomshus Fellesverket (gratis åpne møteplasser). Ordningen må gjøres langsiktig, slik at ikke bare nye prosjekter får støtte, men at også gode prosjekter som virker sikres penger til drift.
  
  

3. Full momskompensasjon for frivilligheten 

Røde Kors er glad for økningen på 7 prosent i momskompensasjonen som legges frem i regjeringens budsjett, men viser til Stortingets tidligere vedtak og merknader om å jobbe frem full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Stortinget viderefører i praksis en avgift på frivillig arbeid dersom ikke dette forbedres i budsjettforhandlingene. 

Gjennom pandemien har Røde Kors bidratt i kommunenes krisehåndtering over hele landet. Frivillige har utført koronaoppdrag i alle landets fylker og samtidig hatt en 20 prosent økning i redningsoppdrag i sommermånedene sammenlignet med 2019. Det er urimelig at vi betaler moms på livreddende utstyr som ambulanser, snøscootere og smittevernutstyr; spesielt når private selskaper ikke gjør det samme. Momskompensasjonsordningen treffer hele frivilligheten, er ubyråkratisk og ivaretar alt fra store til små organisasjoner. Stortinget må bedre regjeringens forslag.

 Røde Kors ber derfor Stortinget om å: 

• Bevilge 350 millioner kroner mer for å sikre full og regelstyrt merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner (over kapittel 315, post 70).

Til slutt vil Røde Kors nevne at vi er glade for at det er satt av midler til en stimuleringsordning for aktivitet i frivilligheten, og ser frem til god dialog med Kulturdepartementet og komiteen på Stortinget om innretning på denne.

Beste hilsen
Karin Afeef,
Leder humanitære programmer
Røde Kors i Norge

Statsbudsjettet 2021
Kapittel 854 tiltak i barne- og ungdomsvernet og 855 statlig forvaltning av barnevernet

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) er en medlems- og interesseorganisasjon for nåværende og tidligere barnevernsbarn. LFB er den eneste demokratiske brukerorganisasjonen for barnevernsbarn i Norge. Hos oss kan alle barnevernsbarn over 12 år, som har eller har hatt tiltak i barnevernet bli medlem helt gratis.

Vi i LFB er først og fremst svært fornøyde med at departementet ser viktigheten av at vi som organisasjon fortsatt står med øremerkede midler på statsbudsjettet. Det er en viktig forutsetning for at vi skal få mulighet til å fortsette arbeidet med å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet.

Det er satt av 24 millioner kroner til ettervern for unge mellom 23 og 25 år. Det er viktig at departementet har valgt å fokusere på denne gruppen, spesielt sett i tråd med at retten til ettervern i barnevernet skal utvides fra 1. januar 2021. Vi savner likevel en redegjørelse fra departementet på hvorfor det er akkurat denne summen de har kommet frem til. Dersom man fordeler 24 millioner på de ca. 280 barneverntjenestene i Norge er det kun i underkant av 86.000 kroner per tjeneste. Selv om vi i LFB ikke nødvendigvis peker på hva de økonomiske kostnadene for tiltak skal være ser dette for oss ut som en faretruende liten sum som ikke er tydelig øremerket. 86.000 kroner er ikke en gang en 100% stilling, og vi ber komiteen etterspørre denne informasjonen fra departementet før de vedtar summen.

Vi ønsker også å gjøre komiteen oppmerksomme på at det i høringsnotatet er kommet en lovnad fra departementet, etter ønske fra oss, om at kommunene skal oppfordres til å videreføre ettervernstiltak for de unge som har behov for ettervern, men som fyller 23 år før endringen trer i kraft. Denne er det viktig at blir fulgt opp, da vi alle er enige at ungdom ikke skal måtte falle mellom to stoler fordi byråkratiet bruker for lang tid.  

Videre er det helt nødvendig at departementet har økt bevilgningen for å bedre helsetjenester til barn i barnevernet, og vi støtter forslaget om at bevilgningen først og fremst skal benyttes til tidlig kartlegging. Vi setter likevel spørsmålstegn til hvorfor departementet vurderer at 30 millioner kroner er nok. I rapporten «helsekartlegging av barn i barnevernet, vurdering av behov for presisering og/eller endring i barnevernloven og helselovgivningen»[1] viser både Bufdir og Helsedirektoratet til at en kartleggingsmodell som tar utgangspunkt i CARE-modellen vil koste 74 mill. kroner årlig. Disse midlene tar utgangspunkt i at rundt 2000 barn årlig vil kunne kartlegges før en plassering. Det er underlig for oss at departementet har gått vekk fra dette økonomiske anslaget og vi lurer på hvilken kartlegging det er vist til i høringsnotatet. Vi ber komiteen følge anbefalingen til direktoratene og øke bevilgningen deretter. 

Helt til slutt ser vi oss igjen nødt til å påpeke at det enda en gang kommer et statsbudsjett hvor det ikke er satt av midler til en bemanningsnorm i det kommunale barnevernet. Det går ikke an at vi fortsatt har et barne- og familiedepartement som ikke anerkjenner at barnevernet i Norge har for få ansatte. Det hjelper ikke å videreføre de øremerkede stillingene når både fagfeltet, forskningen og barna selv peker på at det som trengs er en bemanningsnorm. Vi forventer at komiteen ser det samme som oss og setter av nok midler til at barnevernet får nok ansatte til å møte de lovpålagte oppgavene sine.

Vi ber derfor familie- og kulturkomiteen om følgende:

• Etterspørre mer informasjon fra barne- og familiedepartementet om hvorfor de har satt summen på ettervern til 24 millioner kroner
• Øke bevilgningen og øremerke midler til ettervern
• Øke bevilgningen som er satt av til bedre helsetjenester til barn i barnevernet ytterligere
• Øremerke midler til en kommunal bemanningsnorm hvor hver ansatt i barneverntjenesten maksimalt har ansvar for femten saker
  
  
  

Med vennlig hilsen

Landsforeningen for barnevernsbarn v/


Thomas Johansen                                                                                                          Vilde Adolfsen
Leder                                                                                                                                      Koordinator

[1] https://bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/helsekartlegging-av-barn-i-barnevernet---rapport-300420.pdf

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) representerer tre friskoler som er unike i norsk sammenheng og som har tatt et avgjørende ansvar for kompetanse og undervisning i mindre håndverksfag. På grunn av krevende betingelser, er økonomien til disse skolene så marginal at de hvert år må vurdere videre drift. NFFL har i flere runder jobbet for å sikre disse tre skolene under Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 228. Tilskot til frittståande skular o.a.), men opplever at støtten som uttrykkes fra de fleste politiske hold ikke fører fram til en reell økonomisk prioritering. NFFL mener disse skolene er av stor betydning for å bevare den immaterielle kulturarven og vil derfor be om at bevilges et særskilt tilskudd til disse tre kulturarvskolene over Kulturdepartementets budsjett, kap. 320 Kulturformål, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Viktigheten av å ivareta den immaterielle kulturarven omtales i Regjeringens kulturmelding fra 2018 og i Kunnskapsdepartementet budsjettforslag. Norge har gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven forpliktet seg til å ta vare på denne arven, men hva gjøres egentlig for å følge opp våre egne forpliktelser? Immateriell kulturarv kan ikke ivaretas tilstrekkelig ved arkivering eller digitalisering og kan ikke tilegnes ved å besøke en utstilling eller ved å lese en bok. Det er kunnskap som er handlingsbåren – den har ikke bare plass i hodet, men i hendene og må læres med hendene. Denne kulturarven forutsetter fagmiljø hvor kunnskapen ivaretas, utvikles og holdes i hevd ved at den stadig læres bort av de som selv har kunnskapen i hendene. 

Handverksskolen på Hjerleid, Møbelsnekkerskolen på Mysen og Plus-skolen i Fredriksstad er håndverksskoler som over mange år har bygd opp en spisskompetanse innen håndverksfag. Slik har de også blitt bærere og formidlere av en viktig nasjonal kulturarv. Undervisningstilbudet ved disse skolene er i dag et avgjørende bidrag for at Norge skal kunne leve opp til forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom UNESCO.

I 2016 leverte Yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag, ledet av Kirsti Kolle Grøndahl, en rapport som fikk tittelen «Lenge leve tradisjonshåndverket!». Denne rapporten gir en grundig gjennomgang av hva som skal til for å holde den immaterielle kulturarven levende. NFFL har i mange runder pekt på utviklingstrendene og anbefalingene fra utvalget, men rapporten ser dessverre ut til å være glemt i en skuff i Kunnskapsdepartementet.

Vi trenger ikke å utdanne et stort antall treskjærere, smeder eller båtbyggere. Derfor blir tilbudene ved kulturarvskolene også ofte tillagt liten verdi i utdanningssammenheng. Disse skolene må nå sikres som viktige kulturinstitusjoner. Faren er at fagene og skolene er blitt så marginalisert, at det neste skrittet er at de forsvinner. Hvor hentes kompetansen til å restaurere Ole Bulls sommervilla på Lysøen? Når Håndverksskolen underviser i overflateteknikk så er det for å gi kompetanse i teknikker, produkter og materialer som er lagt bort i den industrielle masseproduksjonen. Hvor skal samfunnet hente slik kompetanse om 20 år?

Hvorfor er økonomien for disse tre skolene så marginal og uforutsigbar? Dette er tre små skoler med få elever og derfor lavere inntekter, men som krever samme administrasjon. Skulle en elev falle fra gjennom skoleåret, må skolen betale tilbake hele støttebeløpet uten mulighet til å hente disse inntektene ved å rekruttere en ny elev. For små skoler, er hver enkelt elev utslagsgivende på om budsjettet holder fra år til år. Rekrutteringen varierer også fra år til år. Dette er dessverre mye forårsaket av unødvendige barrierer for å søke disse skolene. Som rapporten «Lenge leve håndverket!» slo fast, er det få 16- og 17-åringer som søker seg til små håndverksfag. Søkerne er ofte er voksne og skolene har bare tillatelse til å ta opp et begrenset antall voksne. Det betyr at skolene kan stå med ledige skoleplasser, men samtidig måtte avvise søkere fordi kvoten for voksne er fylt opp. En elevmasse hvor mange allerede har gjennomført videregående utdanning, gjør også at skolene i hovedsak har deltidselever og dette utløser et redusert statstilskudd for skolene. Skolene har ikke lov til å gi håndverksundervisning for å fylle opp de timene som er satt av til fellesfag i en videregående skole. Deltidselever får heller ikke full støtte fra Lånekassen og mange søkere vurderer det derfor som økonomisk utfordrende å få gjennomført skolegangen og trekker seg. Voksne elever har et større behov for økonomisk sikkerhet, men skolene har altså ikke lov til å gi dem et fulltidstilbud som ville vært det beste for både skole og elev. Voksne søkere med allerede gjennomført videregående skole, blir også pålagt å skaffe en realkompetansevurdering. Intensjonen bak kravet er god, men prosessen har vokst til en byråkratisk og dyr øvelse for både skoler og søkere. Dette gjør at søkere faller fra. (NFFL jobber videre med disse problemstillingene ovenfor utdanningsmyndighetene.)

Det blir sagt at friskolene kan drive på samme vilkår som offentlig skole fordi de mottar en støttesats basert på kostnadene ved de ulike studieprogram i offentlig skole, men disse satsene tar kun utgangspunkt i driften. Kun et ubetydelig beløp blir gitt i støtte for å dekke kapital- og husleiekostnader. Dette rammer håndverksskolene hardt fordi de trenger romslige og tilpassede lokaler. Skolene har heller ikke lov til å drive annen økonomisk virksomhet for å dekke inn utgiftene. Skolene får heller ingen midler til fornyelse av maskiner og lokaler eller utvikle nye utdanningsprogram.

Konsekvensene av dårlig økonomi. At de tre kulturarvskolene fortsatt er i drift, er på grunn av dugnadsinnsats og ildsjeler og fordi skolene stadig søker midler fra fond og stiftelser. I dag vurderer skolene fra år til år om det er grunnlag for videre drift. Dette tærer på hele driften. Skolene opplever at de ikke kan gi ansatte forutsigbarhet og tilby anstendige lønninger. Fordi skolene er små, kan de i tillegg i liten grad tilby hele stillinger. På sikt blir det da vanskeligere å rekruttere godt kvalifiserte lærere.

Hva bidrar skolene med? Disse skolene har tatt et ansvar på vegne av storsamfunnet og skolene utgjør i dag en stor nasjonal ressurs og burde verdsettes som det. Skolene utgjør nasjonale fagmiljø og bidrar med tverrfaglig spisskompetanse innenfor kulturminnevern og inn i ulike institusjoner (museer, skoler og riksantikvar).

Skolene også blitt et nasjonalt tilbud i små fag og type undervisning som fylkeskommunene ikke lengre tilbyr av økonomiske eller andre årsaker. Skolene bidrar i dag inn i arbeidet med læreplaner på yrkesfag og tar imot lærerstudenter i praksis. Slik får også flere får kunnskap og innsikt i de små håndverksfagene.

Det satses på håndverksfag i grunnskolen med nye læreplaner med mål om at barn i større grad skal lære å skape med hendene. Da trengs det lærere som kan undervise i finmotorikk og ferdigheter for å skape noe av høy kvalitet. Kulturarvskolene har elever som presterer på et høyt nivå og utmerker seg i for eksempel World Skills i ulike håndverksfag fordi disse håndverksskolene setter av tid til dybdetrening og gir elevene tilgang på verksted også utenfor undervisningstid.

Forslag til løsning

NFFL foreslår et særskilt tilskudd til disse skolene basert på en av to modeller:

• Et fast beløp for antallet elever skolene er godkjent for (kr. 35 000,- pr elev uansett rett/alder) uavhengig av svingninger i elevtallet fra år til år. Dette ville i dag utgjøre kr. 7 280 000 
• Et større beløp og avregning etter faktisk elevtall de siste tre årene (jfr støtte til Landslinjer) (kr.50 000,- pr elev uansett rett/alder). Dette ville i dag utgjøre kr. 10 400 000. (Alle tall indeksreguleres.)

Om Familie- og utdanningskomiteen mener det er for tidlig å vedta en særskilt støtteordning allerede i statsbudsjettet for 2021, ber NFFL komiteen be regjeringen om en utredning og et forslag slik at en støtteordning kan tre i kraft så snart som mulig

Oslo, 14.10.2020

Norsk kritikerlag er glade for at statsbudsjettet forespeiler kulturfeltet 100 millioner friske kroner til midlertidige arbeidsstipender for kunstnere. Samtidig er det skuffende at kritikkens sentrale rolle i kulturens økosystem neglisjeres i det foreliggende budsjettet, der kritikken ikke kommenteres overhodet. Den forseelsen er særlig påfallende gitt regjeringens overordnete mål om at kulturpolitikken skal «fremme dannelse og kritisk refleksjon», som det står i budsjettforslaget.

I dagens digitale ordskifte kan hvem som helst ytre seg om kunst og kultur, men det er kritikerne som forankrer ordskiftet i kunnskap og gjør det tilgjengelig for en bred allmenhet. Å produsere kritikk krever ikke bare en evne til å beskrive, kontekstualisere og vurdere kunstverk, men også til å sette dem inn i en historisk sammenheng og løfte diskusjonen til et prinsipielt nivå. Den typen kompetanse tar det tid å utvikle, og derfor er det et problem at kritikernes økonomiske vilkår i dag er så dårlige at mange ser seg nødt til å finne andre jobber. Denne tendensen bekreftes både av Kritikerundersøkelsen 2017 og Frilansundersøkelsen 2019.

Tradisjonelt har avisene vært den største arenaen for kritikk. Men i dag styrer nettbrukernes lesevaner dagspressens redaksjonelle og kommersielle prioriteringer, og dermed har spalteplass viet kritikk gått ned. Denne nedgangen fortsetter, både i riksdekkende aviser og lokale medier, der kritikken konkurrerer med innholdsmarkedsføring og faste kritikerstillinger nærmest er utradert. Utredningen Kulturtidsskriftene (2018), som ble initiert av Norsk kulturråd og utført av et uavhengig forskningsmiljø, viser at kulturtidsskriftene har tatt ansvar i denne vanskelige situasjonen for kritikken.

Utredningen viser likevel at tidsskriftene – som kritikken – har vært underfinansiert over tid, og at de sliter med flere av de samme utfordringene. Derfor kan det ikke hvile på tidsskriftenes allerede pressede økonomi å ivareta kritikkens nødvendige rolle i kulturfeltet. Norsk kulturråd har sett dette, og derfor har de lagt ned et omfattende arbeid i en ordning som skal bidra til å sikre tidsskriftsektoren og kritikken. Gjennom omdisponering av midler styrket Kulturrådet selv denne ordningen med 5 millioner kroner i fjor, men det er ikke tilstrekkelig for å løfte et felt som har vært underfinansiert over lang tid.

Kulturrådet har derfor i år søkt Kulturfondet om relativt beskjedne 15 millioner øremerket tidsskrift og kritikk – uten å få innvilget disse midlene. Dette er selvfølgelig et problem for et presset kritikkfelt. Men det er først og fremst et alvorlig problem for kulturfeltet som sådan. I et omfattende og komplekst felt, er det kritikernes jobb å gjøre publikum kjent med de beste og mest interessante produksjonene, og å løfte samtalen om disse gjennom kunnskapsbasert refleksjon. Denne funksjonen gjør kritikken til et premiss for nettopp den typen bred, offentlig samtale om kunst og kultur som Regjeringen ønsker å stimulere til, jamfør budsjettforslaget.

Fordi den profesjonelle kritikken springer ut av en uavhengig posisjon, fungerer den som motvekt til kulturfeltets egenomtale og bidrar til å sikre kulturlivets profesjonalitet. I tillegg gir kritikken den som leser, ser eller lytter til den, redskaper til å gjøre seg opp egne meninger om kulturen vår, og til selv å utvikle et kritisk perspektiv. Dette kritiske perspektivet – evnen til å skille mellom og vurdere ulike typer informasjon – er helt nødvendig i dagens mediekultur, der grensene mellom sannhet og fiksjon er mer flytende enn de var før.

Når kritikken er truet, er det altså ikke bare et problem for kritikerne, men for et samlet kulturfelt. Vi er mange som ser dette, som står klare til å gjøre det som trengs for å snu den negative utviklingen. Men kritikken har vært underprioritert i så lang tid at det kreves et betydelig løft for å få det til. Med 15 millioner til Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk kommer vi et stykke på vei.

Heidi Bale Amundsen

Styreleder i Norsk kritikerlag

Kap. 315 Frivillighetsformål - post 70 Merverdiavgiftskompensasjon

Merverdiavgiftskompensasjon foreslås økt med 118,9 mill. kroner, tilsvarende 7 pst. fra Saldert budsjett 2020. Økningen er en del av opptrappingsplanen til Regjeringen og er i utgangspunktet bra, men vi mener denne ordningen bør fullfinansieres og rettighetsfestes.

Kap. 320 Norsk kulturråd - post 55 Norsk kulturfond

Norsk Kulturfond er det viktigste økonomiske virkemiddelet for det frie kunstfeltet, og muliggjør at publikum over hele landet opplever et mangfold av kulturuttrykk av høy kvalitet.

Det er dermed svært viktig at disse midlene ikke svekkes, men ytterligere styrkes.

Kap. 320 Norsk kulturråd - post 74 og 75

En lang rekke tiltak fra Norsk kulturfond og Kulturdepartementet foreslås flyttet over på ny post 74 og post 75 under kap 320 Norsk kulturråd.

Norsk jazzforum har i en årrekke bedt om å få flyttet vårt faste driftstilskudd ut av kulturfondet, og setter derfor stor pris på at dette nå foreslås.

I budsjettforslaget er også de fire regionale jazzsenterne i midt, vest, øst og sør-Norge blitt foreslått lagt inn under Norsk jazzforum. Vi har vært i dialog med Kulturdepartementet om dette, og fått bekreftet at det er en feil og at sentrene vil bli lagt over i egne linjer igjen. Tilskuddene står på samme nivå med en liten prisjustering.

Et flyttegrep vi ikke er enige i er knyttet til forslaget om å legge tilskuddene til NAA-organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA i kap 320 Norsk kulturråd, ny post 74. Disse organisasjonene inngår i regjeringens strategiarbeid og er en del av statens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken, og bør være direkte underlagt Kulturdepartementet. Uavhengighet, armlengdes avstand og maktspredning er forutsetninger for et sunt norsk kulturliv. Ved å plassere de fem NAA-organisasjonene under Norsk kulturråd sentraliserer man vesentlig makt i en allerede stor og mektig institusjon.

Norsk jazzforum forstår langt på vei intensjonen bak Kulturdepartementets ryddeprosess, men stiller spørsmål ved at store strukturelle endringer blir foreslått i budsjettet uten at det har vært noe dialog i forkant mellom Kulturdepartementet, Kulturrådet og de organisasjonene det gjelder. Videre ser vi nok en gang en sterk satsning på det institusjonaliserte musikkfeltet, men en stillstand for det frie feltet. Vi mener det er behov for en stortingsmelding for musikkfeltet i sin helhet.  

Kap. 320 Norsk kulturråd – post 72 Kunstnerstipend

Regjeringen foreslår 100 mill. kroner forbeholdt 309 midlertidige stipendhjemler for å stimulere til produksjon og aktivitet i forbindelse med covid-19-situasjonen. Det foreslås også å øke arbeidsstipendets størrelse med 6 405 kroner, noe som utgjør en økning på 2,3 pst.

Vi mener dette er et klokt grep, og støtter forslaget.

Kap. 325 Allmenne kulturformål - post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifm. Covid-19

Regjeringen foreslår å bevilge 2 250 mill. kroner i stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19 med en varighet på et halvt år inn i 2021. Dette er veldig bra og vitner om at regjeringen anerkjenner krisen som vil ramme kunst- og kulturfeltet i lang tid. Behovet for stimulering og krisepakker vi være der også etter første halvår 2021. 

Utfordringen videre ligger i å innrette stimulerings- og kompensasjonsordninger så de treffer hele feltet. Her må kulturaktører som er registrert i Frivillighetsregisteret ikke behandles forskjellig fra kulturaktører som er registrert i Enhetsregisteret, som er tilfellet per i dag. Det må også være mulig for aktører med over 60% offentlig tilskudd å søke stimuleringsmidler, og ordningen må innrettes slik at de gir kulturaktører langsiktig trygghet for å inngå avtaler og planlegge over en lengre tidshorisont.

En av ordningene som har fungert godt er Kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende, en ordning underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Vi vet at det vil ta tid før kunstnere og kulturarbeidere, som oftest organisert som enkeltmannsforetak, vil kunne arbeide som normalt igjen. Selv om Regjeringen nå ønsker å stimulere til aktivitet fremfor å kompensere for tapt virke vil man aldri klare å stimulere hele bransjen tilbake til normalen så lenge smittevernrestriksjonene gjelder. Derfor er det svært viktig at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende opprettholdes også i 2021.

Fordeling av spilloverskudd

Antall tilskudd som skal fordeles over kulturandelen til spillemidlene utvides, samtidig som alle formålene skal motta det samme som i år. Det blir det ikke nok midler til, om prognosen for Norsk tippings resultat slår til.

Vi savner en uttalt satsing på kulturlokaler som kan sikre den nødvendige infrastrukturen som trengs for at kulturlivet kan planlegge langsiktig. Et samlet musikkfelt støttet utvidelsen av oppdraget til Kulturrom (herunder navneendringen fra Musikkutstyrsordningen). Med denne utvidelsen fulgte en tydelig forventning om at dette skulle følges opp med midler for å kunne imøtekomme de nye oppgavene. Vi oppfordrer familie- og kulturkomiteen til å støtte opp om den påbegynte utvidelsen av Kulturrom. Det må gjøres vedtak som sikrer at kulturfeltet tilføres de midlene til lokaler og teknisk utstyr som gjør at aktørene kan planlegge langsiktig – og at det finnes en infrastruktur for feltet når alt skal åpne opp igjen.

15.10.2020

Norsk jazzforum

Om Norsk jazzforum
Norsk jazzforum er en interesseorganisasjon som samler det norske jazzmiljøet. Organisasjonen har profesjonelle jazzmusikere, jazzklubber, storband, jazzfestivaler, høyere jazzutdanninger og regionale jazzsentre som medlemmer. Norsk jazzforums primære mål er å bidra til at jazz spres til et bredest mulig publikum i Norge, og markere norsk jazz nasjonalt og internasjonalt.

Innspill til budsjetthøring fra Norske Kunstforeninger

Norske Kunstforeninger ber om at vårt budsjett for 2021 økes fra kroner 5 105 000 til kroner 5 561 000, på nivå med støtten i 2019. 

Om kunstforeningene 

Kunstforeningene sikrer befolkningen over hele landet lik mulighet til å oppleve kunst, og har helt siden 1836 vært en viktig del av infrastrukturen for visning og formidling på det visuelle kunstfeltet i Norge. Den ferske museumsstatistikken fra Kulturrådet viser at det kan være langt til nærmeste museum for de som vil se kunstutstillinger. I flere av de nye regionene er det bare én museumsarena for kunstformidling. Mange får derfor sitt første møte med den visuelle kunsten gjennom kunstforeningen. Samlet er kunstforeningene en av de største formidlerne av samtidskunst i landet, med sine rundt 350 000 publikummere og 16 000 medlemmer.  

Kunstforeningene er viktige lavterskel møteplasser og har stor betydning for utvikling av gode lokalsamfunn. De står i en særstilling fordi de som formidlere er en del av det profesjonelle kunstfeltet, mens driften som regel er basert på frivillig arbeid. Bare 16 av våre 150 medlemsforeninger har ansatte. Kunstforeninger er demokratisk styrte visningssteder for kunst. Alle kan bli medlem i en kunstforening. Organiseringen bidrar både til demokratisk bevissthet og mangfold på samtidskunstscenen. Styrene i kunstforeningene er sammensatt av folk med ulik faglig og kulturell bakgrunn, og det er de som bestemmer programmet. Dette medlemsdemokratiet slipper til et bredere spekter av stemmer og uttrykk enn i andre kunstinstitusjoner. 

Små og mellomstore visningssteder for kunst er i dag grovt underfinansiert, og kunstforeningene har ekstremt ulike økonomiske forutsetninger. En del kunstforeninger mottar noe støtte fra sin kommune, ofte i form av gratis eller subsidierte lokaler. En håndfull større foreninger får statlig driftsstøtte. Mange kunstforeninger har ikke faste offentlige tilskudd, og har en svært anstrengt økonomi, avhengig av medlemskapsinntekter, usikre prosjektmidler og salgsinntekter fra utstillinger. Uten tilstrekkelig midler er det en utfordring å utvikle drift og programmering tilpasset tendensene på det visuelle feltet. Kunstforeningene er viktige visningssteder, arbeidsplasser og salgskanaler for kunstnere over hele landet.  

Om Norske Kunstforeninger 

Norske Kunstforeninger er paraplyorganisasjon og kompetansesenter for 150 kunstforeninger, kunstlag og kunsthaller, fordelt på 148 kommuner i 11 fylker. Vår visjon er «Kunst skaper samfunn», og formålet er å styrke kunstforeningene i hele landet som attraktive visningssteder for samtidskunst, både for publikum og profesjonelle kunstnere.  

Norske Kunstforeninger arbeider med kompetanseheving og organisasjonsutvikling for frivillige og ansatte i kunstforeningsnettverket. Vi har inngående kunnskap om kunstforeningenes virksomhet, behov, utfordringer og samfunnsrolle. Vi arrangerer workshoper, seminarer og vandreutstillinger, tilbyr én til én rådgivning og setter i gang ulike prosjekter og kompetansehevende tiltak. Våre støtteordninger for frakt, prosjekter og utstyr er med på å sikre at kunstforeningene kan tilby et mangfoldig publikum kunstopplevelser uavhengig av hvor i landet man bor.  

Budsjettkutt må reverseres for å sikre tilbudet 

Norsk kulturråd kuttet driftsstøtten til Norske Kunstforeninger med en halv million kroner for budsjettåret 2020, med beskjed om at støtten for 2021 ville bli vurdert. Flere lignende organisasjoner fikk tilsvarende beskjed, med bakgrunn i at Kulturrådet evaluerte driftsstøtteordningen, og ønsket at medlemsorganisasjoner/kompetansesentre skulle plasseres på en annen ordning, der de ikke bare vurderes etter kunstfaglig skjønn. Vi er derfor fornøyd med at vi nå er flyttet til post 74 på Kulturbudsjettet, og ser positivt på at budsjettet for 2021 er foreslått økt med 100 000 kroner. Men for å opprettholde og videreutvikle driften vår trenger vi som et minimum å komme tilbake på nivået vi hadde før kuttet, altså 5,56 millioner kroner. I vår budsjettsøknad til Kulturrådet søkte vi om totalt 6,2 millioner kroner for 2021.  

Etter kuttet dekker ikke vårt budsjett kostnader til nødvendige kompetansehevende tiltak og prosjekter. Vi er avhengig av å søke, og tildeles, prosjektmidler fra andre instanser, og våre tiltak blir dermed styrt av hva andre institusjoner ønsker å oppnå ved tildeling av støtte. De tilgjengelige eksterne støtteordningene treffer ikke nødvendigvis det vi mener er viktig å satse på. Som konsekvens av budsjettkuttet, står våre støtteordninger for frakt, prosjekt og utstyr til kunstforeningene i fare for å reduseres kraftig. Støtteordningene er svært viktige bidrag til at kunstforeningene kan gjennomføre sine utstillinger og aktiviteter og stimulerer til nyskaping i kunstforeningene.  

På grunn av den pågående pandemien ser vi et stort behov for ytterligere støtte til kunstforeningene. Mange av de små og mellomstore foreningene faller utenfor flere av krisepakkene. For at det visuelle kunstfeltet skal stå godt rustet til å møte konsekvensene av pandemien, må man sikre at alle næringsledd overlever, og det er derfor viktig å sikre at kunstforeningenes drift opprettholdes og at de gis muligheter til omstilling. For mange frivillige er det sosiale en viktig faktor for engasjementet i kunstforeningen. Når smittevernreglene gjør det vanskelig å være en møteplass for lokalsamfunnet, og rekrutteringsarbeidet blir en utfordring, trenger de frivillige å få faglig påfyll og ideer som kan hjelpe dem til å tenke nytt. Ikke minst trengs et løft for digitale satsinger. Mange av kunstforeningene er avhengig av at Norske Kunstforeninger setter i gang slike tiltak og er med på å gjøre jobben. Sammen kan vi sikre kontinuitet i kunstforeningenes drift, og skape rom for langsiktige strategier og kompetansebygging.  

Med økte midler kan vi utvide satsingen på: 

• Digitale og fysiske workshoper og seminarer. Workshopene vil blant annet styrke kunstforeningenes tilstedeværelse og tilbud på digitale plattformer. 
• Rekruttering og publikumsutvikling. Flere kunstforeninger står i et generasjonsskifte og er avhengig av å få inn yngre publikum og frivillige, for å overleve. Gjennom prosjekter spesielt rettet mot et yngre publikum, kan de bli kjent med kunstforeningen og på sikt bli bidragsytere i det frivillige arbeidet. Yngre krefter kan også bidra til utvikling av programmering og aktiviteter rettet mot unge og et mer mangfoldig publikum. 
• Rådgiving og strategiutvikling. Noen av kunstforeningene har fått et løft gjennom drifts-/programmeringsstøtte fra Kulturrådet. Individuelt tilpasset rådgiving fra Norske Kunstforeninger har vist seg å løfte flere kunstforeninger opp på et nivå, der de etter hvert vil kunne sikre seg driftsstøtte på egenhånd, fra kommune, fylke og Kulturrådet. Vi ønsker å nå flere med dette tilbudet. 
• Norske Kunstforeningers støtteordninger for frakt-, prosjekt- og utstyr til kunstforeningene. 

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for over 31.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Programkategori 11.10 Familie og oppvekst

Barnetrygd

Det er positivt at barnetrygden økes. For barnefamilier er en oppjustering av barnetrygden et godt tiltak for bedre levekår. Oppjusteringen burde ikke begrenses til barn opp til 6 år. FO anbefaler at alle barnefamilier får økt barnetrygd, og at det legges en plan for å prisjustere barnetrygden. Midlene som brukes til kontantstøtte burde prioriteres til å øke barnetrygden. Det er bra at regjeringen øker satsen på sosialstønad for å motvirke at en del kommuner regner barnetrygd som inntekt, men det burde ikke være nødvendig. FO anbefaler at barnetrygden ikke medregnes i inntekten ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Loven må endres slik at barnetrygd holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp.

FO anbefaler:

• En prisjustering til 2020 nivå for barnetrygd (kap. 845)
• Avvikle kontantstøtten (kap. 844)

Programkategori 11.20 Barnevernet

Kommunalt barnevern

Regjeringen ønsker å innføre masterkrav for flertallet av stillinger i kommunalt barnevern fra 2031. FO er overrasket over at satsingen på videreutdanninger for barnevernspedagoger og sosionomer i barnevernet ikke styrkes. FO ønsker at regjeringen skal være mer offensiv i sin satsning. Det er kø for å komme inn på videreutdanningene og kapasiteten på disse burde vært utvidet enda mer. 

Etter FOs syn mangler statsbudsjettet det viktigste tiltaket for å bedre kvaliteten i kommunalt barnevern. Kommunene har hovedansvaret for sitt lokale barnevern, men staten må ta mer ansvar for barneverntjenestene. Også i statsbudsjettet for 2021 velger regjeringen å overlate til kommunene å styrke bemanningen. Til tross for at det i statsbudsjettet anerkjennes at det er kapasitetsutfordringer i mange barneverntjenester er det ikke midler til nye øremerkede stillinger. Kommunenes generelle økonomiske rammer gir heller ikke tilstrekkelig rom for nødvendig bemanningsøkning.   

FO er bekymret for de mange barneverntjenestene som er hardt presset på kapasitet og som om litt over ett år får økt ansvar. En Deloitte-rapport[1] viser hvor sårbare tilsynelatende robuste barneverntjenester kan være, og ikke minst hvor krevende det er å bygge opp en god barneverntjeneste. FO anbefaler en systematisk opptrappingsplan for bemanning, kompetanse og tiltaksutvikling i kommunalt barnevern. En veiledende og samtidig forpliktende bemanningsnorm vil i tillegg være et nyttig statlig styringsverktøy i den årlige tilstandsrapporten til kommunepolitikerne.

FO anbefaler:

• Styrk videreutdanningene med 200 nye plasser og en opptrappingsplan som samsvarer med kompetansebehov og kompetansekrav i barnevernet (post 62/72, kap. 854)
• Øke øremerkede midler med 250 millioner kroner til stillinger i barneverntjenesten, og en opptrappingsplan på 1 milliard fordelt over 4 år for det kommunale barnevernet (post 60, kap. 854)

Statlig forvaltning av barnevernet

Over er 2,8 milliarder er bevilget til kjøp fra private i institusjonsbarnevernet. Det betyr fortsatt bruk av anbud, noe FO anser som uegnet for bruk i barnevernet. Drift i egenregi og utvidet egenregi basert på langsiktige avtaler med ideelle er det som vil sikre faglig kvalitet. En kjent utfordring knyttet til anbud er usikkerhet om drift når avtalen går ut. Dette skaper usikkerhet og lite forutsigbarhet for barn, unge og ansatte. Vår bekymring er at det kan bli vanskelig å opprettholde og utvikle gode og stabile fagmiljøer, med godt kvalifiserte ansatte.

FO anbefaler:

• Vri midler satt av til innkjøp av private barnevernstiltak til oppbygging og styrking av offentlige barnevernstiltak (kap. 855)

Programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering

Diskrimineringsnemnda

Fra nyttår ble det innført en forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt i likestillings- og diskrimineringsloven. Diskrimineringsnemnda håndhever arbeidsgivernes redegjørelsesplikt. Med bakgrunn i disse endringene er nemnda tillagt betydelige tilleggsoppgaver. Likevel er det ingen økning i bevilgingen. De nye bestemmelsene vil være et godt verktøy for et mer likestilt arbeidsliv, og tetting av likelønnsgapet. Derfor er det viktig for likestillingsarbeidet at nemnda gis nok ressurser til å følge opp. I motsatt fall vil bestemmelsene kunne miste noe av sin kraft. Det er også på høring et forslag om at nemnda skal få myndighet til å behandle saker om gjengjeldelse etter varsling etter arbeidsmiljøloven. Dette vil kreve ressurser å følge opp.

FO anbefaler:

• Bevilge midler slik at nemnda kan håndtere tilleggsoppgavene (kap. 350)

Med vennlig hilsen

Mimmi Kvisvik                                                   Tonje Wejden             

Forbundsleder                                                     Rådgiver

[1] Forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Følgeevaluering. Delrapport 4

Høringsnotat Prop 1 S (2020-2021) Familie- og kulturkomiteen

Barnas verneombud: Styrket handlingskompetanse i alle barnehager.

PBL (Private Barnehagers Landsforbund) viser til vår satsing på kvalitet og kompetanseheving rundt de sårbare barna. Gjennom Barnas verneombud skal alle landets barnehager, kommunale og private, få kunnskapen og verktøyene de trenger for å gi rett hjelp i tide til barna som trenger det aller mest. Det er undertegnet en samarbeidsavtale med KS som støtter satsingen ut mot kommunene.

Barnas verneombud er en omfattende tverrfaglig satsing på de sårbare barna i barnehagen. Flere samarbeidspartnere og innholdsleverandører er tilknyttet satsingen, som er initiert og driftet av PBL. Vi har, i første omgang, et 10 års-perspektiv på utrulling av alle tre modulene:

1. Vold og overgrep
2. Mobbing
3. Barn med behov for spesiell tilrettelegging.

I del 1, Vold og overgrep, har PBL som mål å tilby Stine Sofies Barnehagepakke til alle landets barnehager i løpet av 3-4 år. For at alle skal få mulighet til å delta, må kunnskapspakken være kostnadsfri for barnehagene. Kostnaden er 30 millioner kroner fordelt over 3 år, det vil si 10 millioner kroner per år. 

I revidert nasjonalbudsjett 2020, Prop. 117 S (2019–2020), ble det bevilget 5 millioner kroner til PBLs satsing. Midlene er et viktig bidrag for å kunne å rulle ut Barnas verneombud til landets barnehager.

Satsingen er omtalt i statsbudsjett 2021 Prop. 1 S (2020-2021), men overraskende for oss ligger det ingen nye midler der. For at satsingen skal ha god framdrift, ber vi om at det bevilges ytterligere 5 millioner kroner i statsbudsjettet 2021.

I 2020 piloteres barnehagepakka i om lag 300 barnehager, både kommunale og private. Resultatene fra piloten ser vi allerede: Det meldes om konkrete tilfeller der barn har fått hjelp som følge av barnehagens deltakelse i satsingen. 

PBL og Stine Sofies Stiftelse står klare med en rigg som nå kan kjøres ut til alle landets barnehager. Satsingen samordner det som finnes av gode ressurser innenfor vold og overgrep mot barn.  Vi henviser til allerede gode verktøy som samtaleverktøyet SNAKKE, NRK super sine animasjonsfilmer, Sortland kommune sin modell Æ E MÆ, Ressurssenteret om vold og traumatisk stress, Redd Barna m.m.

Covid-19 og nedstengte barnehager gjennom våren 2020 har bidratt til økt oppmerksomhet på de sårbare barna. Målet med PBLs satsing er at alle barnehager, både kommunale og private, skal få verktøyene de trenger for å kunne følge opp hvert enkelt barn, og bidra til å heve kvaliteten i alle landets barnehager.

Ettersom familie- og kulturkomiteen har et stort ansvar for helheten i arbeidet for de sårbare barna barn, har vi søkt om å få delta i denne komiteens høring om statsbudsjettet.

Budsjetthøring, Familie- og kulturkomiteen

Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en interesseorganisasjon for ansatte, ungdom og frivillige i over 650 kommunale fritidsklubber og ungdomshus i Norge.

Kap 846, Post 60 – Ungdomstiltak i større bysamfunn

Regjeringen har foreslått en ordning på 44,2 millioner kroner. Ungdom og Fritid foreslår at ordningen gjøres nasjonal, og på den måten fungere som en innovasjons- og etableringsstøtte for fritidsklubber og ungdomshus i hele landet. I dag står nærmere 90 kommuner uten et tilbud om en fritidsklubb eller ungdomshus og kun 40% av norske ungdommer mellom 13-18 år (SSBs befolkningsstatistikk) kan i dag nyte godt av denne tilskuddsordningen. En gjennomsnittsberegning av dagens ordning gir en netto sum på 285,- per ungdom i bykommunene. Ved å beholde grunntallet og oppjustere det til en nasjonal ordning, vil man måtte øke ordningen med 65 millioner kroner og ende på en totalramme på 108 millioner kroner. Det er fortsatt en liten støtteordning, men det vil bidra til et reelt løft for feltet.

Behovet for en slik dreining av støtteordningen er spesielt viktig i lys av COVID-19, for å motvirke at kommunene legger ned eller nedskjærer i ungdomstilbudene sine. 1 av 10 fritidsklubber melder allerede om at de er varslet kutt eller nedskjæringer i høstens kommunebudsjetter.

Kap 846, Post 61 - Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

Regjeringen har satt av 120 «nye» millioner til fritidskortet i statsbudsjettet for 2021. Totalt blir satsningen på 180 millioner kroner og pengene skal brukes til nye pilotkommuner og uttesting. Ungdom og Fritid ønsker fritidskortet velkommen og er særlig glad for at regjeringen ikke henter penger fra andre viktige støtteordninger for å finansiere kortet. Vi er allikevel kritiske til at regjeringen ikke lar barn og unge selv fullt ut bestemme hvordan sine fritidspenger skal brukes. Ved å sette en ramme for faste, organiserte aktiviteter begrenser de barn og unges påvirkningsmuligheter. Fritidskortet må ikke bli et incentiv for økte medlemskontingenter.

For å sikre at aktører som allerede er gratis, slik som fritidsklubbene, treffes av den store satsningen innenfor fritidsfeltet, ber vi om at det lages retningslinjer for bruk av restmidlene fra kortet. Midlene bør brukes slik at man kan styrke og utvikle de allerede gratis aktivitetene for barn og unge.

Kap 846, Post 79 – Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid

I 2022 skal Norge evalueres sammen med de andre medlemslandene i Europarådet på sitt arbeid med implementering av Europarådets anbefaling på ungdomsarbeid. Hittil har man kun oversatt anbefalingen til norsk. Det foreligger ingen helhetlig plan for videre oppfølging slik deler av Familie- og kulturkomiteen foreslo i fjor. Det foreligger heller ingen tydelige referanser til arbeidet i årets statsbudsjett. Ungdom og Fritid har så langt tatt saken i egne hender, men opplever det som urimelig at sivilsamfunnet skal gjøre jobben for norske myndigheter uten støtte eller bistand.

Ungdom og Fritid ber derfor om at det avsettes midler til oppfølging av Europarådets anbefaling på ungdomsarbeid under kap 846, post 79 – tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid.

Kap 847, Post 1 – EUs ungdomsprogram

Tidligere statsråd Linda Hofstad Helleland meddelte i en pressemelding i januar 2019 at Norge ikke lenger skulle være med i voluntørordningen, nå kalt Solidaritetskorpset. I mars 2019 ble det stilt spørsmål i Stortinget til den nye statsråden vedrørende Norges videre deltakelse i ordningen fra ny programperiode 2021-2027. Statsråden svarte da at regjeringen ville gjøre en vurdering om videre deltakelse.

Siden 1997 har norske offentlige og frivillige organisasjoner deltatt i ungdomsutvekslingsprogrammet Europeisk Voluntørtjeneste (fra 2019 kalt Solidaritetskorpset) som er en del av ERASMUS +-programmet. Unge mennesker har reist ut og fått internasjonal arbeidserfaring, norske organisasjoner har mottatt voluntører fra utlandet og norske ungdomsorganisasjoner har bygd opp et stort nettverk med samarbeidsorganisasjoner i hele Europa.

Den økonomiske rammen for Norges deltakelse i Solidaritetskorpset beløper seg til 30 millioner kroner. Et rikt land som Norge burde gå i front for ungdoms mobilitet og mulighet til internasjonal nettverksbygging. Det fortoner seg dårlig, sett med øynene til mindre ressurssterke land, at Norge eventuelt ikke lenger ønsker å støtte opp om dette.

Det fremkommer ingen tydelige svar på spørsmålet om Norge fortsatt deltar i Solidaritetskorpset i statsbudsjettet. Ungdom og Fritid ber om klarhet i spørsmålet og at statsbudsjettet legger opp til en videre deltakelse i Solidaritetskorpset.

Kap 334, post 1,50 og 73 – Dataspill

Totalt setter regjeringen av 7,3 millioner kroner til direkte oppfølging av sine ambisjoner for dataspill. Med målsetting om å skape en inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur, gjennom blant annet datatreff, bevilges det 4,8 millioner over post 50. Vi vil gjøre komiteen oppmerksomme på rapporten «Møteplass Datakultur»[1] som Ungdom og Fritid med samarbeidspartnere lanserte i høst.

Ifølge helt ferske tall fra Ungdom og Fritids medlemsundersøkelse har 75,8% av fritidsklubbene et gaming eller datakulturtilbud. I tillegg arrangerer 46% av klubbene LAN. Datakultur er med andre ord blant de mest populære innholdsaktivitetene i norske fritidsklubber. Det er derfor viktig at man i de videre satsningene på dataspill peker på denne strukturen og de vel 300 lokale datatreffene som allerede skjer i norske fritidsklubber.

Kap 325, post 78 – Barne- og ungdomskultur

Ungdom og Fritid er svært fornøyd med at regjeringen allerede nå viser tegn til å følge opp den kommende barne- og ungdomskulturmeldingen gjennom kap 325, post 78. Spesielt mener vi det er positivt at regjeringen ønsker å sette av 4 millioner kroner til et pilotprosjekt som skal stimulere kommunene til å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging. Slik integrering må bygge på medvirkning fra målgruppen.

Kap 320, post 74 - Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Norsk kulturforum har blitt fjernet fra sin faste post på statsbdudsjettet. NOKU er en viktig samarbeidsaktør og en sentral brobygger i norsk kulturliv. Vi ber om at NOKU gjeninnføres på statsbudsjettet med 1, 025 millioner kroner under kap. 320, post 74.

Forslag til merknader:

1. Komiteen ber om at tilskuddsordningen barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn gjøres til en nasjonal innovasjons- og etableringsstøtte for åpne møteplasser for ungdom pålydende 108 millioner kroner.
2. Komiteen ber regjeringen innføre retningslinjer for etterbruk av restmidler fra fritidskortet, slik at også de fritidsaktivitetene som allerede er gratis, så som fritidsklubbene, kan stimuleres til utvikling og innovasjon.
3. Komiteen ber regjeringen om å delta i Solidaritetskorpset, for å sikre norske ungdommers internasjonale mobilitet.
4. Komiteen ber regjeringen om å avsette 1,025 millioner kroner til Norsk kulturforum under kap 320, post 74.
5. Komiteen viser til Europarådets anbefaling om ungdomsarbeid som Norge undertegnet i mai 2017. Sivilsamfunnet, med bla. Ungdom og Fritid, er allerede godt i gang med dette arbeidet, men komiteen etterlyser en plan fra Barne- og familiedepartementets side. Komiteen viser til at det overordnede målet for anbefalingen er å sikre kvalitet i ungdomsarbeidet i alle medlemslandene. Anbefalingen er en enighet om at medlemslandene skal jobbe for strategier, rammer og lovverk for ungdomsarbeidet. Man skal sikre lik tilgang for alle ungdommer og man skal bidra til å utvikle kompetanseheving og opplæring for ungdomsarbeidere. Komiteen viser til at alle medlemslandene skal bli evaluert i 2022. Komiteen mener det derfor er på høy tid at regjeringen nå sørger for at arbeidet med anbefalingen kommer i gang

[1] https://datakultur.org/

Høringssvar til Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021

Folkeakademienes landsforbund (Folkeakademiet) ser positivt på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 med flere gode tiltak for kultursektoren, men oppfordrer regjeringen til å legge mer til rette for den lokale kulturfrivilligheten. Folkeakademiet er bekymret for «den lille kulturelle frivilligheten», den ekte grasrotkulturen, og er glade for muligheten Kulturdepartementet har gitt om å gi innspill til stimuleringsordninger for frivilligheten.

Følgende områder får Folkeakademiets oppmerksomhet i kapitlene foreslått av Kulturdepartementet:

Stimuleringsordningene for kultursektoren: Kapittel 325, post 77

Folkeakademiet representerer mange små, men viktige møteplasser, initiert og drevet av engasjerte frivillige, og er svært positive til regjeringens forslag om en stimuleringsordning for kulturlivet. Folkeakademiet ønsker at stimuleringsordningene skal være et lavterskeltilbud for alle aktører, også innenfor det frivillige kulturfeltet. Kompensasjonsordningen for våren 2020 hadde en nedre grense på kr. 25.000,-, noe som gjorde at mange små aktører, blant annet Folkeakademiets lokallag, «folkeakademiene», ikke hadde mulighet til å søke. Et arrangement i dag er dobbelt så dyrt som tidligere da det trengs større lokaler av smittevernhensyn, og færre publikummere gir mindre billettinntekter.

Folkeakademiet oppfordrer derfor kulturkomiteen til å inkludere følgende setning under avsnittet "Stimuleringsmidler til kultursektoren": "Stimuleringsordningene må også komme det frivillige kulturfeltet til gode, og stimulere til økt aktivitet blant frivillige lokallag og ta hensyn til økte kostnader grunnet smittevern."

Manglende støtteordninger tærer på den kulturelle, lokale infrastrukturen, som er vanskelig å erstatte – og som er Folkeakademiets kjernevirksomhet.

Fra Spillemidler til Statsbudsjett: Kapittel 315, post 78 – Frivillighetstiltak: Flytting av finansiering for Folkeakademiet til statsbudsjettet

Folkeakademiet ble for en del år siden tatt ut av statsbudsjettet, og ble, etter en stund hos Kulturrådet, plassert under spillemidlenes kulturformål. Kulturdepartementet valgte å gi samme overføringer til spillemidlene for 2020 som i 2018 og 2019, dvs. ingen økning eller indeks-/prisjustering. Ut fra konsumprisindeksen gir dette Folkeakademiet et inntektstap på litt over 400.000 kroner siden 2016[1].  Dette er mye for en frivillig organisasjon med 120 lokallag og 3000 arrangementer årlig.

SV fremmet i sitt alternative statsbudsjett for 2020 et forslag om opprydding av tippemidlene til kulturformål. Dette er et forslag Folkeakademiet støtter, sammen med flere andre frivillige kulturorganisasjoner.

Folkeakademiet mottar driftstilskudd, og foreslår derfor å flytte organisasjonen tilbake til statsbudsjettet og kapittel 315, post 78 for frivillighetstiltak.

[1] Folkeakademiets tilsagn 2016 = 8.222.000, 2020 = 8.550.000, tilsvarer en økning på kr. 328.000. Ifølge SSB konsumprisindekskalkulator (https://www.ssb.no/kpi?fokus=true), skulle økningen vært på kr. 738.075, dvs. en differanse på 410.075. Dette forutsetter ingen økning i selve tilsagnet, kun en justering i forhold til konsumprisindeks.

«Nei til moms på dugnad» - rettighetsfestet full momskompensasjon: Kapittel 315, post 70

Regjeringen har økt støtten til momskompensasjon for frivillige organisasjoner med 119 millioner – et skritt i riktig retning. Økt støtte er en verdifull økonomisk kompensasjon til lokallag og den lokale kulturfrivilligheten, men Folkeakademiet støtter Frivillighet Norges krav om full og rettighetsfestet momskompensasjon.

Tilskudd til studieforbund: Kapittel 315, post 73

Folkeakademiet er medlemmer hos Studieforbundet Kultur og Tradisjon, og er bekymret over manglende utvikling av støtten til voksenopplæring gjennom studieforbund når det gjelder manglende prisjustering og satsing.

FOLKEAKADEMIET

Er en formidlings- og arrangørorganisasjon innen kultur, kunnskap og folkeopplysningsfeltet, organisert i 9 distriktslag og 120 lokalakademier. Distrikts- og lokalakademiene har til sammen 2000 andre organisasjoner og institusjoner som medlemmer, samt personlige medlemmer. Folkeakademiets prioriteringer er basert på et reelt samfunnsengasjement med fokus blant annet på mangfold, demokrati og klima, med gode kunnskaps- og kulturopplevelser for barn, unge, voksne og eldre, og et godt samarbeid med andre organisasjoner og institusjoner.

DEMOKRATI - FRIVILLIGHET

Folkeakademiet er en demokratisk, ideell medlemsbasert organisasjon. Både profesjonelle kunstnere og foredragsholdere og lokale utøvere blir brukt. Det lokale demokratiet fungerer ved at akademiet og medlemmene bestemmer hva de vil arrangere. Arbeidet i og for et lokalt lag er basert på frivillighet.

PROFESJONELL TURNÉARRANGØR

Folkeakademiet er på distriktsnivå en profesjonell formidlingsorganisasjon med ansatte daglige ledere. I kraft av denne formidlingsvirksomheten er vi arbeidsgiver for profesjonelle kunstnere. Slik bidrar vi til at disse når ut med sin kunst/kunnskap og får sikret en levelig inntekt.

Høringsnotat – regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021

Creo – forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med omtrent 9.500 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Blant disse finner vi utøvende musikere og artister, pedagoger, scenekunstnere, administrativt ansatte, musikkterapeuter, lyd- og lysteknikere og andre yrkesutøvere som har inntekt fra kunstneriske og kulturelle virksomheter. 

Om kulturbudsjettet

Creo er veldig tilfredse med 2.25 milliarder i langsiktige korona-tiltak. Vi har vært tydelige på at kulturlivet trenger langsiktige ordninger for å komme ut av krisen og vi tror at denne kompensasjonen vil hjelpe kulturlivet videre. Vi forutsetter dog at ordningene vil forlenges og forsterkes utover første halvår ved behov. Dette gjør at kulturlivet kan planlegge for ny verdiskapning, beholde arbeidsplassene, skape fremtidig aktivitet og komme ut av krisen godt rustet for fremtiden. Dette betyr også at vi i fremtiden kan gå på konserter, forestillinger og festivaler, med all den positive effekt det har for den enkelte, for lokalsamfunnene og for Norge som samfunn og fellesskap.

Så registrerer vi at departementet selv har regnet ut at justert for midlertidige økninger som følge av covid-19 og rammeoverføringer av utgiftsformål mellom departementene, er økningen i budsjettforslaget på Kulturdepartementets budsjett på om lag 822,5 mill. kroner eller tilsvarende 4,1 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2020.[1]

I budsjettet ligger også en gledelig styrking med nye 100 mill. kroner i stipender til kunstnere. For mange av våre medlemmer betyr dette at de kan fortsette sine kunstnerskap, at vi også i denne vanskelige perioden får produsert viktig og nødvendig kunst, og at fremtiden kan se litt lysere ut for den enkelte kulturarbeidere.

Korona- begrensningene har gjort det umulig for institusjonene å opprettholde egeninntjening. Det er derfor positivt at regjeringen gir 140 millioner kroner i stimuleringsmidler til musikk- og scenekunstinstitusjonene for å sikre aktivitet våren 2021. Institusjonene er ryggraden i vårt kulturliv, og forutsigbarhet og stabilitet i virksomhetene er avgjørende både for kunstnerisk aktivitet og for kunstnerne i denne krisetiden. Det er samtidig svært uheldig, og uforståelig, at ABE- reformens (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) bevilgningskutt, kamuflert som effektivisering, også i 2021 skal omfatte og ramme disse virksomhetene.

Bevilgningene til forsvarets musikk er foreslått videreført både fra forsvarsdepartementet (60 %) og kulturdepartementet (40 %) på 2020-nivå. Stillingsrammen på 173 skal bli nådd i 2020. Dette innebærer at midler til produksjon av konserter etc. må vike for å kunne opprettholde de faste musikerstillingene. Vi foreslår derfor at det bevilges ekstra midler over Kulturdepartementets budsjett, øremerket konserter og oppdrag rettet mot sivilsamfunnet.

I forslaget til budsjettet satses det også på dansefeltet. Blant annet styrkes de regionale dansesentrene og kritikerroste Jo Stømgren kompani får viktige driftsmidler. Det frie dansefeltet har lenge vært under sterkt press, og selv om vi kunne ønsket en enda sterkere satsing her, er dette et skritt i riktig retning. Dog må vi få lov til å påpeke at forslaget om å overføre nye oppgaver til Kulturrådet innebærer en markant men lite transparent endring, uten at det er gjort rede for hva en slik maktkonsentrasjon og et slikt byråkratisk mellomledd vil bety for ytringsmangfoldet og den kunstneriske utviklingen. Vi anmoder Stortinget om å kreve at det ikke overføres flere oppgaver til Norsk kulturråd som direktorat før rolle og mandat er utredet i dialog med bransjen.

Vi er også glade for en etterlengtet styrket satsing på mangfold i kultursektoren og en ytterligere talentsatsing for barn og unge.

Med forslaget til statsbudsjett for 2021 bekrefter regjeringen at overgangen til ny trossamfunnslov ikke svekker det ansvaret som stat og kommune har for finansieringen av tros- og livssynssamfunn. Rammebevilgningen til Den norske kirke er økt med 2,7% sammenlignet med saldert budsjett 2020. Den samlede overføringen fra kommunene var på 3.16 mrd (2019) og det er denne «andre pengesekken» som har størst betydning for Creos medlemmer. Derfor er overføringene til kommunene vel så viktig for den kirkelige økonomien som det som kommer fra staten. Det foreslåtte satsingen på kirkebygg fra før 1850 er positiv. Regjeringen foreslår å bruke 70 millioner til sikring av kulturhistoriske viktige kirker. Dette er et høyst tiltrengt tiltak fordi etterslepet på disse bygningene er betydelig.

Kulturdepartementet foreslår i budsjettet at ordningen med faste fordelingsnøkler for finansiering av de regionale kulturinstitusjonene avsluttes f.o.m 2021. Creo har allerede før budsjettframlegget stilt seg svært kritiske til dette, og er derfor tilfredse med at det ser ut til at det er flertall her på Stortinget for å stoppe denne foreslåtte endringen.

Skuespiller- og dansealliansen har vist seg som en solid og viktig institusjon for norsk kulturliv. Denne må videreføres og videreutvikles. Men spesielt koronaepidemien har vist oss at en slik institusjon også behøves for musikkfeltet, vi ønsker derfor at det opprettes en Musikerallianse, og at det i budsjettet avsettes ½ million kroner til oppstart.

Etter nedleggelsen av Rikskonsertene og opprettelsen av Kulturtanken har det oppstått et vakuum når det gjelder utviklingen av nye produksjoner på musikkdelen av skolesekkordningen. Sidestillingen av de ulike kunstartene i DKS har dessuten ført til at musikkandelen av programmene som tilbys skolene er tydelig redusert sammenliknet med tidligere. Det finnes heller ikke lengre noen som har et overordnet og helhetlig ansvar for å sørge for en samlet utvikling av musikkfeltet for barn og unge. Dette gjelder både kvalitetssikringen av produksjoner og formidlingen av dem innenfor Den kulturelle skolesekken, men også generelt for musikkens del har denne kunstformen mistet en nasjonal samlende aktør og faglig pådriver. Vi foreslår derfor at det etableres et «Musikkbruket», etter modell av «Scenekunstbruket», og at det i budsjettet avsettes 7,5 millioner kroner til dette i oppstartsåret. Disse to ordningene kan etableres under en felles paraply, som to likestilte avdelinger, hvor det i overbygning ligger fellesfunksjoner m.m. Det bør også utredes om deler av midlene til en slik etablering kan være en overføring av deler av de midlene Kulturtanken i dag har avsatt til musikk.

Norsk kulturforum er en viktig kompetanseorganisasjon for den lokale kultursektoren, en nasjonal organisasjon på vegne av, og med et viktig mandat for, det lokale. De bør etter vårt syn fortsatt få statsstøtte.

Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere

I budsjettforslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet kan vi ikke se at de foreslår å forlenge kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Kulturministeren har, gjennom sine forslag til forlengelser av koronatiltakene, erkjent at koronakrisen vil få store konsekvenser for kulturlivet og kulturnæringene langt inn i 2021. Det blir derfor særdeles merkelig at ikke ASD har sett de samme utfordringene. Det er 3500 kulturarbeidere som har dratt nytte av ordningen, og 20 000 selvstendig næringsdrivende totalt. Vi forutsetter derfor at Stortinget ser alvoret i situasjonen og forlenger denne ordningen også i 2021.

Med vennlig hilsen

Hans Ole Rian

Forbundsleder

Creo – forbundet for kunst og kultur

[1] Prop 1 S fra KUD, side 22.

Danse – og teatersentrum (DTS)er av den oppfatning av at budsjettforslaget for 2021 innebærer en prisverdig start for å løfte særlig dans og øvrig fri scenekunst allerede fra 2021 i påvente av scene kunststrategien utsatt til 2021 pga Covid 19.  I tillegg har budsjettet strukturelle og dyptgripende endringsforslag som på noen områder anses  problematiske, fordi spørsmålet om hva Norsk kulturråds rolle og mandat er, defineres gjennom disse forslagene uten en større politisk diskusjon.  Det gjelder utviklingen av direktoratslinjen i kulturrådet, og dermed samspillet mellom kulturrådet og kulturdepartementets overordnete politikkbygging. Hva Norsk kulturråd er, forstått som administrasjon/direktorat og fond, kan være  forvirrende og trenger en strukturell avklaring.

Kap 320 Norsk kulturråd post 55 Norsk kulturfond – styrkes med 20 mill DTS anser Norsk kulturfond med sin autonomi og sitt fagfelleinstitutt som den viktigste tilskuddsinstansen for fri scenekunst. Fri scenekunst samler mange ulike kunstnerskap og aktører innen ulike scenekunstneriske uttrykksformer, og tilskudd fra kulturfondets ordninger er avgjørende for den kunstneriske utviklingen i feltet. Presset på kulturrådets tilskuddsordninger er stort og økende.  DTS vil understreke behovet for en betydelig økning av fondet også i lys av Covid 19, hvor tilbakemeldingene fra feltet om at nettopp nå er det viktig å holde kompaniene/kunstnerne i aktivitet finansiert av de ordinære tilskuddsordningene i tillegg til behovet for kriseløsninger.

 DTS foreslår en styrking av Norsk kulturfond post 55, kap 320 med 20 millioner kroner for 2021.

Kap 320, post 74 Org/kompetansesentre m.m + post 75 Tilskudd litteraturhus, kunstscener, kompanier. I budsjettforslaget igangsattes den gamle post 74 underlagt den såkalte styringsdialogen mellom KUD og kulturrådet, ved at vel 130 –  flere ulike typer virksomheter flyttes fra både KUD  og kulturfondet til den «nye» post 74. Kulturrådet foresto en nøye gjennomgang av hvert enkelt, en overflytting av 37 tiltak som tidligere lå under fagfelleinstituttet. For mange kan overføringen være positiv, som f eks for 11 regionale kompetansesentre for dans som løftes inn på statsbudsjettet på denne posten, noe vi ser som viktig og positivt. Vi er glade for påplussingen til DTS og Danseinformasjonen. Men med denne massive overflyttingen av tiltak oppstår det et større strukturelt grep som vi stusser over ikke har vært tatt opp med de enkelte det gjelder, det gis en generell begrunnelse. Det har ikke vært drøftet overordnet politisk hvilken utvikling dette innebærer for Norsk kulturråds direktoratslinje. Posten vil være underlagt Stortingets styringsrett, det er bra, men i lys av den lukkede prosessen som har foregått, anmoder vi derfor Stortinget om å være lydhøre for synspunktene som kommer nå fra tiltakene som det foreslås flyttet på.

DTS er ett av tiltakene som foreslås overført fra kap 323 Musikk og scenekunst, post 78 til kap 320, post 74. Her henviser vi til høringsnotatet fra Norwegian Arts Abroad der vi sammen med Music Norway, Norla, OCA og Norwegian Crafts ber om at forslaget om å overføres fra post 78 til post 74 stoppes.

DTS har ventet på scenekunststrategien som vil legge føringer for hvilken retning regjeringen mener norsk scenekunst skal ta, hvilke tiltak, finansieringsordninger,strukturer som skal ivareta produksjon,formidling av scenekunst, herunder scenekunst for barn og unge, publikumsutvikling og mangfold. Sentralt for oss sammen med CREO, Norske Dansekunstnere, Danseinformasjonen og Norsk Skuespillerforbund har det vært avgjørende å få på plass en «flerårig søkbar ordning for minimum 5 år av gangen som skal gi tilskudd til produksjons- og driftsmidler for etablerte kompanier. Som en del av utformingen av ordningen, må det tas stilling til hvilke søknadskriterier som skal gjelde. Blant annet må det avklares hvem som kan betegnes som et etablert kompani, hvilke kriterier som ligger til grunn for en slik vurdering. Det må avklares hvilke kunstneriske meritter kompaniene skal vurderes etter, hvilke forretningsmessige egenskaper som må innfris. Vi ser det som essensielt at både kunstneriske og forretningsmessige aspekter vektlegges når kompaniene søker ordningen. Både utviste og iboende kunstneriske potensialer, samt kompanienes utviste evne markeds- og publikumsutvikling må bli en del av kravene som stilles under den nye ordningen». Når departementet henviser til arbeidet med scenekunststrategien som er utsatt til 2021, slutter vi oss til forslaget om at det er viktig allerede nå å starte et løft for dansefeltet og øvrig fri scenekunst. Vi positive til at regjeringen anerkjenner at etablerte kompanier har behov for en langsiktig og forutsigbar finansiering, i tråd med anmodningsvedtak nr  201 fra 12 desember 2017: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunst- feltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»  Vi leser grepet med å plassere to scenekunstkompanier på post 75 som bekreftelse på at en ny ordning for etablerte kompanier er på vei. Vi ser imidlertid at dette utfordrer det viktige armlengdeprinsippet. Vi ønsker en videre prinsippdiskusjon om hvordan armlengdeprinsippet kan ivaretas. Vi foreslår at Stortinget fatter følgende anmodningsvedtak: Stortinget ber om at en egen ordning for etablerte kompanier utformes snarest i løpet av 2021 og i dialog med bransjen, slik dette er skissert i «krav om langsiktig finansiering av ikke- institusjonell scenekunst undertegnet av Creo, Norske Dansekunstnere, Norsk Skuespillerforbund, Danseinformasjonen og Danse og teatersentrum 16 september i år, og sendt kulturministeren og Stortinget. Avsetning til en slik ordning kan vurderes i forbindelse med revidert budsjett i 2021.

Kap 323 post 70 Det er bemerkelsesverdig at Kulturdepartementet går videre med forslaget om å avvikle ordningen med faste fordelingsnøkler, uten at dette ble gjort rede for i kommuneproposisjonen eller på andre måter er lagt frem til grundig vurdering for Stortinget. Som NTO er DTS kritiske til å avvikle faste fordelingsnøkler. Dette bidrar til å skape usikkerhet i den nasjonale infrastrukturen som er bygget opp over tid forscenekunstinstitusjonene og for tiltak innen fri scenekunst som Grenland Friteater. De har en finansiering via tre forvaltningsnivåer etter en nøkkel på 40/60. Denne modellen har vært sett på som hensiktsmessig med potensiale for kompanier som virker i ulike regioner og som bidrar til utvikling av infrastrukturen innen fri scenekunst. Vi ber derfor Stortinget reversere oppsigelsen av faste fordelingsnøkler og slik stimulere til utvikling av disse også for fri scenekunst i retning av den finansieringsmodell Grenland Friteater har hatt.

Kap 329 Arkivformål post 78. Som kulturarv er det digitale Scenewebarkivet en unik kilde til kunnskap om scenekunstens samtid og fortid, og viktig for forskning og historieframstilling. Scenewebarkivet er en del av infrastrukturen i Norge som kulturnasjon og demokrati, i tråd med  «Kulturens kraft» syn på at kunsten er en del av det norske ytringsrommet. Samarbeidet Scenewebarkivet har med Nasjonalbiblioteket sikrer en god dokumentasjonsforvaltning og arkivering av scenekunstfeltet på nasjonalt nivå. Dette er og et spennende og nyskapende samarbeid mellom en stor nasjonal institusjon og en liten fri stiftelse hvor begge er avhengig av hverandres kompetanse i  opp byggingen av et digitalt arkiv og formidling. I lys av pandemien, har Scenewebarkivet intensivert sin betydning, nasjonal og internasjonal interesse har økt, oversettelses -og registreringsarbeid har potensiale til å gi flere frilansere trygge oppdrag i en krevende tid. Vi ber Stortinget løfte Scenewebarkivet inn med egen plass på kapittel 329, post 78, med 1 million kroner, tilsvarende statstøttesøknaden. 

Det gjelder statens tilskudd til NAOB (nettstedet naob.no) for 2021.

(Programkategori 08.20 Kulturformål, kap. 326, post 75:Tilskudd til ordboksarbeid).

NAOB er den største og mest oppdaterte språktjenesten i sitt slag i Norge.

Nettordboken er under stadig utvikling, er kostnadseffektiv, med en redaksjon på tre medlemmer, samt en administrativ leder på deltid.

Regjeringens språkmelding signaliserer at staten vil fortsette å støtte NAOB som et viktig dokumenterende og språkpolitisk tiltak. Det er bred politisk enighet om dette.

Vi tar sikte på utvidet samarbeid med Universitetet i Bergen og Nasjonalbiblioteket.

Blant nye delprosjekter er lenking til Store norske leksikon og til Norsk ordbank (det siste for at brukerne skal kunne klikke seg videre til alle tillatte former i bokmål).

Men vi kan ikke basere oss på at våre private bidragsytere vil støtte prosjektet i samme omfang som de siste årene. De har for treårsperioden 2018-20 bevilget 8,05 mill., mens staten har bidratt med 6,3 mill.

Det offentlige dekker altså ca. 44 % av budsjettet.

Skal NAOB drives som i dag er det nødvendig at staten yter en større andel av finansieringen.

Vi søkte om kr 5,6 mill. til vedlikehold og utvikling av nettordboken. Regjeringens forslag for 2021 er på omtrent en tredel: 2,0 mill.

Dette pluss de bidragene fra stiftelser som vi søker om, er ikke tilstrekkelig til å opprettholde dagens drift.

Det vil i verste fall kunne føre til nedbemanning og en ordbok som etter hvert ikke klarer å holde tritt i språkdokumentasjonen.

Vi ber om, og håper, at komiteen vil ta hensyn til behovet for økt statlig tilskudd til NAOB i 2021.

Vennlig hilsen

Nils Heyerdahl                                                              

Preses

Det er bra at Medietilsynets anbefaling om åpne for støtte til drift av DAB, samt å heve støttetaket for aktørene i «Tilskudd til lokale lyd og bildemedier» følges opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Notifiseringsprosessen har tatt lang tid og Norsk Lokalradioforbund ser frem til at endringene nå blir godkjent av ESA og implementeres. Vi er bekymret for følgene dersom prosessen ikke fullføres før kommende tildeling. Om endringene skal få effekt er allikevel helt avhengig av om hvorvidt tilsvarende anbefaling fra Medietilsynet om å øke rammen for tilskuddsordningen følges opp samtidig. For å være i tråd med de justeringer Medietilsynet foreslår mener vi posten for 2021 må økes med 10 millioner kroner øremerket lokalradio. Behovet for støtte til transmisjonsleie blant aktørene og investeringer i videre utbygging langt overgår rammen for ordningen. Vi foreslår følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen om å øke post 74, kap 335 med 10 millioner kroner øremerket lokalradio slik at endringer i ordningen kan virke i tråd med Medietilsynets anbefalinger»

Den offentlige støtten til redaksjonell virksomhet i lokalradio er marginal sammenliknet med støtten som gis til andre medietyper. Dette har blitt svært tydelig i et år hvor medienes annonseinntekter har falt kraftig som følge av korona-pandemien, noe som har rammet lokalradioene ekstra hardt. Av samlet tildelt direkte og indirekte statlig mediestøtte til lokale medier i perioden fra 2016 til 2019, mottok lokalradio 4,9 %. Dette inkluderer også tilskudd til digitalisering av lokalradio. 93,7 % tilfaller lokalavisene. En stadig større del av støtten fra «Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier» tilfaller også lokalaviser, som ytterligere reduserer støtten til lokalradio. Videre er tilskuddene som gis i dag bundet opp til definerte programproduksjoner, som ikke gir god støtte til dagsaktuelt journalistisk arbeid.

Kulturdepartementet har i høst hatt på høring endringer i tilskuddsordningen knyttet til digitalisering og hevingen av støttetaket. Vi foreslår tilsvarende prosess for å bedre innretningen på støtten som gis til redaksjonell virksomhet, og avgrense støtteordningen til lokale kringkastere. På den måten kan ordningen blir en katalysator for mer og bedre journalistisk arbeid i lokalradio i årene som kommer. Vi foreslår følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilskuddsordningen med sikte på bedre å legge til rette for dagsaktuelt journalistisk arbeid i lokalradio»

Vi vil benytte anledningen til å rette en takk til politikere og forvaltning for at det i sommer kom på plass en støtteordning for medier som er rammet av inntektsbortfall som følge av korona-krisen. Norsk Lokalradioforbund har ovenfor Medietilsynet og Kulturdepartementet lagt frem ny dokumentasjon som viser viktigheten av at ordningen videreføres ut året, samt forslag til å bedre innretningen.

Det er viktig at journalistikken, og spesielt journalistikk i lokalradio, får driftsvilkår som lar aktørene overleve så lenge pandemikrisen varer. Lokalradio er fortsatt hardt rammet av inntektsnedgang, og annonseinntektene ser ut til å fortsette å svikte i stor grad også inn i 2021. Det vil bli kritisk for lokalradioene som i liten grad tildeles tradisjonell pressestøtte. Det er svært uheldig å måtte permittere ansatte og journalister så lenge krisen pågår. Lokalradio er gratis for brukere og har dermed en viktig beredskapsfunksjon gjennom å klare å nå frem til alle deler av samfunnet - dette ser vi i år spesielt tydelig for minoritetsradioene i Oslo.

Vi ber om at komiteens medlemmer følger opp behovet for videre støtte.

Lokalradioene er en viktig del av det norske mediemangfoldet. Det synet er vi glad for at Stortinget i større og større grad har anerkjent, blant annet ved legge plattformnøytralitet til grunn for ny mediestøtte og gi lokalradio på FM, konsesjonsforlengelser til 2026.  Disse grepene er vi takknemlige for, og mener konsekvensene av dette må være at redaktørstyrte lokalradioer i fremtiden må være støtteberettiget på lik linje med andre medietyper. Norsk lokalradioforbund imøteser videre arbeid med plattformnøytralitet mellom de ulike mediene, blant annet i forbindelse med ny lov om mediestøtte som Stortinget snart skal behandle. Vi foreslår følgende merknad.

«Komiteen ber regjeringen sørge for at fremtidig mediestøtte i større grad gjøres plattformnøytral slik at ulike medier kan konkurrere på like vilkår»

Om Norsk Lokalradioforbund:

Med vennlig hilsen for Norsk Lokalradioforbund

Aslak Sommerfelt Skretting
Styreleder

Pål Lomeland
Daglig leder

Den kulturelle spaserstokken bør flyttes til Kulturdepartementet og øremerkes (kap. 572)

Den kulturelle spaserstokken er i dag en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Den er ikke synligjort i statsbudsjettet eller prioritert på annen måte, men er på om lag 35 millioner kroner i året og justeres kun i forhold til ev. budsjettvekst.

Pensjonistforbundet vil at ordningen flyttes til Kulturdepartementet, styrkes vesentlig og blir en øremerket og synlig bevilgning. Det vil gi økt oppmerksomhet om ordningen, samt økt kontroll over hvor mye som bevilges og hvordan midlene blir benyttet.

Koronapandemien har medført at stadig flere eldre har et lavere aktivitetsnivå, erfarer ensomhet og har vansker med å oppsøke kulturopplevelser. Pensjonistforbundet vil derfor at Den kulturelle spaserstokken øker til 70 millioner kroner, med en halvpart til eldre på institusjon og en halvpart til eldre utenfor institusjon. Pensjonistforbundet tilbyr seg å forvalte sistnevnte andel innenfor de kriterier som departementet fastsetter. 

Merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner, kap. 315, post 70 

I 2021 er merverdiavgiftskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner foreslått økt med 118,9 mill. kroner slik at ordningen blir på 1,8 mrd. kroner. Det er bra at det bevilges mer penger til denne posten, men vi vil understreke at det fremdeles er satt av mindre penger enn behovet. 

Frivillighet Norge viser til at forslaget innebærer at det fremdeles mangler rundt 350 millioner kroner før frivillige organisasjoner oppnår full momskompensasjon. Når bevilgningen ikke er stor nok, vil alle godkjente søkere få en avkortning i kompensasjonen for merverdiavgiftskostnadene. I Meld. St. 10 (2018–2019) «Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig» ble det lagt et mål om å trappe opp tildelingene til merverdiavgiftsordningen til 1,8 milliarder i 2021. Med bevilgningene i statsbudsjettet for 2021 er dette målet nådd, men det er altså fremdeles ikke tilstrekkelig til å sikre full  kompensasjon. Vi mener derfor det må legges planer om en videre opptrapping hvor målet er at de frivillige organisasjonene kan få full merverdiavgiftskompensasjon.

Vennlig hilsen, 
For Pensjonistforbundet

Forbundsleder, Jan Davidsen og Generalsekretær, Harald Olimb Norman

Norsk Forfattersentrum er et svært godt fungerende virkemiddel i det litterære kretsløpet. Vi formidler litteratur til alle – vi formidler bredt – vi har over 1650 forfattere som medlemmer, vi fakturerer på vegne av forfatterne, og bidrar til at forfatterne får sitt rette honorar. Med våre fem avdelingskontor er vi godt representert over hele landet. Vi bidrar til å bedre forfatterøkonomien, i en tid den blir stadig svakere. Vi jobber tett og nært med DKS (både Kulturtanken, tilskuddsmottakerne og utøverne), vi bidrar til at det finnes gode forfatteroppdrag og produksjoner for alle elever, uansett mestringsevne og geografi. Vi kurser og skolerer både forfattere og oppdragsgivere.

I koronatiden har Norsk Forfattersentrum vært en svært viktig aktør i arbeidet for å bidra til å sikre mest mulig av en i utgangspunktet mager forfatterøkonomi. Vi har bistått, gitt råd, samarbeidet med og fulgt opp alle aktører fra oppdragsgivere til NAV, vi har hatt en essensiell rolle i arbeidet med å holde forfatter-Norge økonomisk på fote, i en verden hvor gulvet falt ut under de aller fleste forfattere i landet 12. mars.

 Kort beskrivelse:

Skal det satses på litteratur, og skal det være forfattere til å skrive den gode litteraturen når vi er tilbake til mer normale tilstander, må den litterære infrastrukturen styrkes. Norsk Forfattersentrum har i femti år bidratt til å hjelpe og styrke forfatteres økonomi. Dette gjenspeiles ikke i statsbudsjettet. Fra 2013 til 2017 har vi opplevd en årlig realnedgang over statsbudsjettet. I 2019 og 2020 har vi fått en indeksøkning, det samme er foreslått for 2021. Samtidig har vi tydeliggjort hvor nødvendig det er at vi blir styrket i arbeidet for den gode norske litteraturen, det norske og samiske språket, og økt leseglede, -evne og –forståelse (sikre demokrati). God litteratur gir flere lesere. Sterke forfatterskap må bygges. Derfor må forfattere ha råd til å leve mens de skriver den viktige norske litteraturen, og her er det vi bidrar.

Manglende styrking av Forfattersentrum over statsbudsjettet

Vi har de siste tre årene varslet at vi har en alvorlig ressursmangel, vi mangler personale og systemene våre er gamle og utdaterte, og vi strekker oss i alle retninger for å kunne yte de tjenester vi skal. Når Forfattersentrum strekker seg for å levere i henhold til de politisk ønskede bestillinger, og medlemsforfatterne våre avser en prosent av sine inntekter til støtte for vår drift, er det utfordrende å oppleve at statsbudsjettet ikke finner rom til å ruste oss til den sterke økningen vi har opplevd i en årrekke. Når vi nå legger til de enorme utfordringene vi har arbeidet med siden mars i år, oppleves dette direkte merkelig. Vi trenger vår tilsøkte økning på 5 000 000 kroner til styrking av administrasjonen, oppgradering av systemer, tiltak som produksjonsmidler, kursing, opplæring og kompetanseheving av våre medlemmer. Ikke minst har 2020 lært oss at det er helt nødvendig med en omfattende kursing av forfattere i alle aspekter rundt digital formidling (da også rettigheter og åndsverkslov). Dette spesielt med tanke på at alle har rett til å oppleve god litteraturformidling, uavhengig av hvor du bor, hvilken økonomiske bakgrunn du har og ditt funksjonsnivå.

Bibliotek – folkebibliotek

Norsk Forfattersentrum har tette gode samarbeid med landets mange folkebibliotek. Vi ber om at komiteen sikrer og styrker alle landets bibliotek. Den fysiske tilgjengeligheten er helt vesentlig for nytten de gjør som kulturarena, litteraturtilbyder og demokratibygger. Folkebibliotek og skolebibliotek bør ha en nydelig sameksistens, men ikke være samme tilbud.

Flytting til kapittel 320

Norsk Forfattersentrum er svært overrasket over å bli foreslått overført fra kap. 326, post 78; til post 74, kap. 320. Dette er en overføring som burde ha vært diskutert med dem det gjelder, noe som ikke er skjedd. Vi vet derfor ikke hva dette skulle måtte medføre, annet enn at dette ikke skal være et sparetiltak. Konsekvensene av å bli lagt til Kulturrådet er uavklart, og betydningen av å ikke ligge direkte til KUD ikke opplagt.

Leseløft

Forfattersentrum er sammen med Foreningen !les, Leser søker bok og NBU skuffet over manglende lesesatsing i Kulturbudsjettet. Undersøkelser viser nedgang i lesing og endring i lesemønstre, og et samlet litteraturfelt har tydelig spilt inn til både kunnskaps- og kulturministeren at det er et stort behov for en styrket satsing. Denne er ikke gjenfinnbar i kulturbudsjettet.

Nøkkelinformasjon:

Norsk Forfattersentrum skaper kontakt mellom forfattere og publikum og sikrer at forfatteren får riktig honorar. Vi er en medlemsorganisasjon for forfattere, med over 1650 medlemmer i hele landet. Organisasjonen ble etablert i 1968. Organisasjonen har 21 ansatte og dekker hele landet med kontor i Kristiansand, Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Hovedkontoret ligger i Litteraturhuset i Oslo.

Norsk Forfattersentrum formidler forfattere til samtaler, opplesninger, bokbad, foredrag, skrivekurs, skolebesøk og mye mer. Viktige oppdragsgivere er bibliotek, skoler, offentlige institusjoner, bokbransjen, organisasjoner og næringslivet.

I 2019 utbetalte vi 42 mill. til forfatterne (via oppdragsgivere) – og registrerte 10 516 oppdrag.  

Økningen i utbetalingene til forfatterne var i 2019 på hele 28,7 %, på toppen av økningen på 9,9 % fra 2018 (+14,3 % i 2017 og +13,1 % i 2016).

Omsetningen har økt i 19 av de siste 20 årene.

Vi hadde i 2018 økt med 63 % i utbetalte kroner siden 2010 (som forøvrig var et rekord år med 25 % økning fra året før).

I løpet av 2019 utførte vi over 10 500 økonomiske transaksjoner til nesten 900 ulike personer.

www.forfattersentrum.no hadde i 2019 153 649 sidevisninger. Honorarsidene våre er de absolutt mest populære. Forfatterkatalogen.no blir også stadig mer brukt, og hadde i 2019 149 213 sidevisninger.

Merknad:

Kap 320 post 74: Norsk Forfattersentrums arbeid er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Merknad

Kap. 326, post 80: Leser søker bok og Foreningen !les er instrumentelle organisasjoner i arbeidet for å øke leseferdigheter, leseevne og leselyst hos barn og unge. For å videreføre og intensivere arbeidet rundt et nasjonalt leseløft må organisasjonene styrkes i henhold til søknad.

Merknad:

En pensjonsordning for forfattere og andre kunstnere bør utredes.

Merknad:

Sykelønnsordninger og –forsikringer for forfattere og andre kunstnere må være et tilbud som er oppnåelig for alle, en gjennomgang av tilbudet er nødvendig.

Merknad:

Kapittel 320. Post 75. Stiftelsen Litteraturhuset er et nasjonalt litteraturhus, som legger til rette for en kunnskapsbasert offentlig samtale og viktig litteraturformidling over hele landet. Litteraturhuset bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til søknad.

Likestillingssenteret ber om at det settes av midler til å følge opp NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom samt til voldsforebyggende program VIP (Viktig Interessant Person).

1. NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom

Likestillingssenteret vil påpeke nødvendigheten av å følge opp NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Vi ber om at det øremerkes midler for å følge opp NOUen.

Begrunnelse

For å få et likestilt samfunn må vi starte fra fødsel. I NOUen blir likestillingsutfordringer blant barn og unge grundig beskrevet med viktige anbefalinger om videre arbeid. Vi mener NOUen må følges opp med en stortingsmelding og øremerkede midler. Vi kan ikke se at det er planlagt en satsing på dette området i forslaget til statsbudsjettet 2021.

2. VIP (Viktig Interessant Person)

Likestillingssenteret ber om at kapittel 351 post 70 (Kulturdepartementet) økes med 1 mill kroner øremerket VIP (Viktig Interessant Person).

Begrunnelse

VIP er et voldsforebyggende program for å gi sårbare personer, og spesielt personer med utviklingshemming, økt evne til selvbestemmelse og brukermedvirkning. Deltakerne skal styrkes i å forstå hva vold og overgrep samt grensesetting er, og få mer kunnskap om egne følelser og tanker. Prosjektets langsiktige mål er å redusere vold og overgrep mot sårbare personer, økt likestilling for målgruppen og sikre bedre ivaretakelse av habilitering og oppfølging av CRPD i praksis i kommunene.  Programmet fungerer ved at Likestillingssenteret og SMISO Hamar utdanner VIP-instruktører i kommunene. Instruktørene gjennomfører så kurs med personer med utviklingshemming i sine kommuner over 12 uker.

Om Likestillingssenterets arbeid:

Likestillingssenteret er ett av fire nasjonale sentre for likestilling. Senteret holder til på Hamar, og har 8 ansatte som jobber med tiltak for økt likestilling på en rekke arenaer.

Likestillingssenteret er en premissleverandør som sikrer at kunnskapsbasert likestilling settes på dagsorden for å avdekke skjult diskriminerende praksis. Vi fremmer og bistår iverksetting av praktisk likestilling i arbeidslivet, skolen, barnehagen, helsetjenesten, politikken, planarbeidet med mer.  Bevisstheten og kunnskapen om likestilling må prioriteres for å få et likestilt samfunn.

I 2020 har Likestillingssenteret blant annet gjennomført en koronaundersøkelse som viser hvordan kjønnsroller forsterkes i krisetider. Pandemien har også ført til at vi har gått nye veier og lansert flere spennende nettkurs i vår nettskole. I tillegg holder vi en rekke kurs til barnehageansatte for å oppdage vold og overgrep, og utvikler et opplegg i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune til ungdom og rådgivere i skolen om bevisste utdanningsvalg.

Kontaktinformasjon: Direktør for Likestillingssenteret Goro Ree-Lindstad: 97068122

Innspill fra Unge Kunstneres Samfund (UKS) til stortingshøring om Prop. 1S - Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Til Stortingets familie- og kulturkomite,

UKS vil i dette høringsinnspillet fokusere på:

1. Kapittel 320 Norsk kulturråd

• Overføring fra post 55 Norsk Kulturfond til andre poster
• Post 74, UKS er et visningssted for kunst (kunstscene)
• Overføring av NAA-organisasjoner (herunder OCA), kap. 320, post 74
• Post 72 Kunstnerstipend m.m.

Unge Kunstneres Samfund (UKS) takker for muligheten til å komme med innspill og kommentarer til statsbudsjettforslaget for 2021. Vårt hovedpoeng er følgende: ved å flytte midler ut av Norsk Kulturfond inn som poster på statsbudsjettet skader man prinsippet om armlengdes avstand, samtidig som man stenger av for søkbare midler til unge og nyetablerte kunstnere. Dette er midler som tidligere har vært søkbare for alle: å redusere disse svekker prinsippet om et mangfoldig kulturliv.

I tillegg ser vi med uro på den foreslåtte innlemmingen av NAA-organisasjonene under Norsk kulturråd (heretter «Kulturrådet») som vil motvirke en nødvendig maktspredning på kulturfeltet ved å sentralisere beslutninger i Kulturrådets administrasjon. Office for Contemporary Art (OCA) er sterkt kunstfaglig forankret og nyter stor tillit på feltet gjennom tett kontakt med kunstnere, organisasjoner og visningssteder både nasjonalt og internasjonalt. Unge kunstnere og kunstnere i etableringsfasen er avhengige av den tilgangen til et internasjonalt fagmiljø som OCA har gjort tilgjengelig.

At kunstnernes inntekter er urovekkende lave er veldokumentert^[1] og mangelen på anerkjennelse av de reelle behovene i det skapende kunstfeltet rammer kunstnerne på individnivå hardest. Koronakrisen har bare bidratt til å gjøre tydelig behovet for å bedre kunstnernes levekår, lik tilgang til kunstneryrket for alle, og det frie visuelle kunstfeltets finansiering.

UKS' forslag til endringer:

1. Kapittel 320 Norsk kulturråd

UKS er en av flere medlemsorganisasjoner på det visuelle kunstfeltet som også driver produserende og formidlende virksomhet. Gjennom denne virksomheten har visningsrommet UKS i flere år mottatt driftstøtte fra Kulturrådet. Selv om UKS er direkte berørt som en av institusjonene som forslaget har «løftet opp» til statsbudsjettet er det en endring som på ingen måte gagner feltet som helhet.

Argumentene for endringen er svært urovekkende: nemlig at de mange og ulike galleriene, festivalene og organisasjonene som omfattes «bør vurderes ut fra flere kriterier enn kunst- og kulturfaglig skjønn,» noe som gir mulighet til å «se lignende tiltak i sammenheng på tvers av fagfelt.» Armlengdes avstand er det nærmeste vi kommer et hellig prinsipp i kulturpolitikken, og den store tilliten som rådsbehandlingen i Kulturrådet nyter bør ikke underslås i iveren etter en strømlinjeformet direktoratlinje. Kunstproduksjonen og -formidlingen ved de mange festivalene og visningsstedene rundt om i landet er avgjørende for den visuelle kunstens vilkår, og de krever åpenbart den kunstfaglige skjønnsvurderingen som rådet i Kulturrådet står for.

UKS gleder seg over at mangfold vies større plass også i vurderinger av kunstnerøkonomien. Likevel vil vi understreke at lik tilgang til kunstneryrket for alle, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, må ligge til grunn for mangfoldsarbeidet på kunstfeltet. Dette innebærer tilgang på søkbare stipender og prosjektmidler, nødvendig maktspredning på feltet, og at prinsippet om armlengdes avstand overholdes. En rekke organisasjoner er flyttet til postene 74 og 75 i budsjettet, men det bidrar ikke til stabilitet for kunstnerne og gir et mindre demokratisk og transparent kulturliv som er åpent for færre. Stabilitet for enkelte organisasjoner må ikke komme på bekostning av nye initiativer og stemmer som kommer utenfra.

• Overføring fra post 55 Norsk Kulturfond til andre poster

Forslaget til statsbudsjett for 2021 legger opp til store endringer i Kulturrådet med ringvirkninger for kunstnere og kulturprodusenter. Fondet er foreslått redusert med nær 150 millioner kroner, og tildelingene er overført til faste poster som ligger under Kulturrådets administrasjon og bevilges av Stortinget over statsbudsjettet.

Forslag til merknad: Komiteen ber Kulturdepartementet avvise reduksjonen i Norsk Kulturfond for å sikre nødvendig maktspredning på kulturfeltet, prinsippet om armlengdes avstand og lik tilgang til kunstfeltet gjennom opprettholdelsen av søkbare midler.

1. Post 74, UKS er et visningssted for kunst (kunstscene)

Forslaget til statsbudsjett fordeler en rekke organisasjoner, kompetansesentre, festivaler, visningsrom og andre institusjoner over postene 74 og 75, tilsynelatende uten hensyn til hvilken aktivitet det har vært søkt om tilskudd til. UKS er riktignok en medlemsorganisasjon, men som det fremgår tydelig av både søknaden om driftstøtte, fra vår nettside og annet materiale, er det utstillingsstedet som støttes av Kulturrådet. Som sådan hører UKS (i likhet med flere produserende og formidlende institusjoner under post 74) i virkeligheten til under post 75.

Forslag til merknad: Komiteen ber Kulturdepartementet om at tildelingen til Unge Kunstneres Samfund under kap. 320, post 74 overføres til post 75.

• Overføring av NAA-organisasjoner (herunder OCA), kap. 320, post 74

UKS støtter innspillet fra NAA om at Office of Contemporary Art Norway (OCA), sammen med de andre NAA-organisasjonene, flyttes til et kapittel direkte underlagt Kulturdepartmentet. Forslaget mangler begrunnelse og verken de berørte organisasjonene eller kunstnerorganisasjonene har vært konsultert. Den foreslåtte flyttingen vil sentralisere beslutninger hos Kulturrådet, mens et større spekter av aktører er nødvendig for å sikre et mangfold av perspektiver. 

Forslag til merknad: Komiteen ber Kulturdepartmentet avvise flyttingen av NAA-organisasjonene til kap. 320, post 74, og at de organisasjonene det gjelder gis mulighet til å komme med innspill i en videre prosess.

• Post 72 Kunstnerstipend m.m.

Koronakrisen er dramatisk for kunstnerne, og utsiktene til inntjening gjennom utstilling og salg er høyst usikre langt inn i fremtiden. Det sier seg selv at de som allerede har minst vil være de første til å falle fra, og i denne tiden vil unge kunstnere, nyetablerte kunstnere og kunstnere med ikke-europeisk bakgrunn være ekstra sårbare. UKS vil ha et kunstliv for alle, med plass til aktører med ulik sosial og økonomisk bakgrunn. Stipender er et treffsikkert tiltak for å sikre at også de som var dårligst rigget for krisen vil kunne fortsette det kunstneriske arbeidet i tiden fremover. UKS er glade for de ekstra stipendmidlene som er lagt inn i statsbudsjettet for 2021, og mener det er et treffsikkert tiltak for å hjelpe kunstnerne gjennom den pågående krisen.

Oppsummering

UKS ber om at overføringene fra kap. 320, post 55 til post 74 og 75 avvises, og at NAA-organisasjonene forblir underlagt KUD, for å sikre ytringsfrihet, mangfold på kulturfeltet, og lik tilgang til kunstneryrket.

Vennlig hilsen,

UKS' styre v/ styreleder Steffen Håndlykken

Oslo, 13. oktober 2020

^[1] Utredning om kunstnerøkonomien: Kunstens autonomi og kunstens økonomi, NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014, Stortingsmelding 23 (2011-2012) Visuell kunst

Om UKS (Unge Kunstneres Samfund)
UKS er en fagpolitisk medlemsorganisasjon for profesjonelle kunstnere og et visningssted for samtidskunst. Foreningen ble stiftet av kunstnere og for kunstnere i 1921. UKS arbeider for å bedre de sosiale, ideelle, økonomiske og faglige rettighetene til kunstnerne.

Forslag til merknad: Komitéens medlemmer ber om at organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA flyttes til et kapittel direkte underlagt Kulturdepartementet. Disse NAA-organisasjonene inngår i regjeringens strategi arbeid og er en del av statens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken og det er derfor hensiktsmessig og effektivt at de rapporterer direkte til departementet og ikke forholder seg til et unødvendig mellomledd.

 Bakgrunn
I Prop. 1S foreslår Kulturdepartementet at en rekke aktører skal flyttes fra statsbudsjettet og over i kap. 320 Norsk Kulturråd, post 74, deriblant fem av organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA): Danse- og teatersentrum, Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts og Office for Contemporary Art Norway. Vi stiller spørsmål ved at en så stor strukturell reform blir foreslått uten at det har vært en åpen og transparent dialog i forkant mellom Kulturdepartementet, Kulturrådet og de organisasjonene det gjelder.

Uavhengighet, armlengdes avstand og maktspredning er forutsetninger for et sunt norsk kulturliv. Ved å plassere disse fem NAA-organisasjonene under Norsk kulturråd (heretter «Kulturrådet») sentraliserer man vesentlig makt i en allerede meget stor og mektig institusjon. NAA-organisasjonene forvalter midler både for Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet, og er kontraktsfestede rådgivere med førstnevnte. I praksis arbeider NAA-organisasjonene gjennom trekantsamarbeidet, et samarbeid mellom NAA-organisasjonene, norske utenriksstasjoner og UD sentralt, som er mye omtalt i mange ulike offentlige dokumenter og strategier.   

NAA-organisasjonene opererer i dag på et nivå hvor det samarbeides direkte med departementene, og tilfører sin kunnskap inn i departementenes utredningsarbeid og strategier. Dette styrker arbeidet til departementene da organisasjonene sitter tett på feltene sine. NAA samarbeider også med Kulturrådet og Innovasjon Norge som partnere i forskningsarbeid og eksportprogrammer. Ettersom NAA-organisasjonene både samarbeider tett med KUD, og utfører forvaltningsoppgaver og satsinger på vegne av departementet, er det naturlig at organisasjonene fortsetter å ha tilhørighet her. En konsekvens av en flytting av NAA-organisasjonene til Kulturrådet er at det kan skape interessekonflikter og sammenblanding av roller, da eksportfeltenes interesse ikke nødvendigvis er de samme for kunstfeltet overordnet. Det er viktig at disse synene kommer på bordet når løsninger på ulike spørsmål skal vektes sentralt i departementet.

Den foreslåtte flyttingen vil også skape et mindre effektivt virkemiddelapparat for internasjonalisering av norsk kunst og kultur. I praksis vil det innebære et unødvendig mellomledd ved at NAA-organisasjonenes søknader og rapporter skal behandles av administrasjonen i Kulturrådet, før de sendes til KUD som sender innstillingen videre til Stortinget. Argumenter om å sikre mer kunstfaglig vurdering av budsjettsøknadene, samt likebehandling av støttemottagerne oppleves som et ikke relevant argument når det gjelder NAA-organisasjonene. NAA-organisasjonene har sterk kunstfaglig forankring i sine respektive felt gjennom tett kontakt med kunstnere, fagforeninger og bransje og besitter i tillegg den til enhver tid relevante internasjonale utvekslings, markeds- og eksportkompetansen for de ulike kunstfeltene.

I tillegg vil den foreslåtte flyttingen innebære at KUD ikke lenger får informasjon og kunnskap direkte fra NAA-organisasjonene slik det får i dag gjennom søknader, rapporter og dialogmøter. Det vil svekke departementets beslutningsgrunnlag når det gjelder den internasjonale kulturpolitikken. KUD har opprettet ‘Avdeling for likestilling, diskriminering og internasjonale saker (LI)’, som i følge depkatalog.no skal ha ansvar for kulturelt mangfold og generelle internasjonale kultursaker, i tillegg til hovedområdet likestilling og diskriminering. Vi anser det som naturlig å plassere ansvaret for NAA der, spesielt siden det er denne avdelingen som har ansvaret for å skrive den internasjonale strategien for kulturpolitikken som departementet skal utarbeide i samarbeid med UD.

Dette innspillet avleveres av de fem organisasjonene i NAA som foreslås flyttes over til kap. 320, post 74.

Nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) består av Design og Arkitektur Norge (DOGA), Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Norsk filminstitutt (NFI). Organisasjonene bidrar til internasjonalisering og eksport av kunst og kultur fra Norge gjennom kompetanse- og nettverkstiltak og tilskuddsordninger. Organisasjonene mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet, med unntak av DOGA som mottar driftstilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet. NAA-organisasjonene samarbeider tett med Utenriksdepartementet og norske utenriksstasjoner om prosjekter, internasjonalisering, og eksportfremstøt, samt forvalter tilskuddsordninger på vegne av departementet på hvert felt.

Huseierne mener budsjettforslaget i hovedtrekk er et godt forslag i den situasjonen vi er i nå. Huseierne mener det bidrar til stabilitet og forutsigbarhet som er viktig for norske boligeiere. Vi mener likevel det er forbedringspunkter.

Huseierne representerer boligeiere over hele landet og er til for alle som eier sitt eget hjem – uansett boligtype. Huseierne er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten kommersielle interesser og politiske bindinger. Vi er 232.000 medlemmer.

Den norske boligmodellen er unik sammenlignet med andre land. 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig. Det har i Norge vært bred enighet om at flest mulig skal eie sin egen bolig. Eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet.  Det skaper trygghet og uavhengighet. Den norske eierlinjen hvor folk flest får mulighet til å eie boligen bidrar til mindre formuesforskjeller og ulikhet.

Husbanken

Regjeringen foreslår å øke lånerammen til Husbanken fra 16 mrd. kroner i saldert budsjett for 2020 til 20 mrd. kroner i 2021. Målet er at flere med langvarige finansieringsproblemer skal få startlån og dermed mulighet til å eie egen bolig. Startlån fremmer eierlinjen ved å medvirke til at også vanskeligstilte skal kunne eie egen bolig.

Huseierne støtter dette. Samtidig vil Huseierne arbeide for at Husbanken og bankene tilbyr førstehjemslån eller startlån til unge i etableringsfasen med langsiktige og gunstige vilkår slik at flest mulig kommer seg inn på boligmarkedet.

Husbanken skal prioritere arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte fra leie til eie. I tillegg skal økningen bidra til at det bygges flere utleieboliger og boliger med kvaliteter innenfor miljø eller tilgjengelighet. Huseierne støtter dette. Vi vil også arbeide for at det kommer flere leie-til-eie-prosjekter for å senke terskelen for førstegangskjøpere.

Regjeringen foreslår å styrke bostøtten på flere områder i 2021. Huseierne støtter dette. Vi vil arbeide for at alle med dokumentert behov får tilbud om bostøtteordning.

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press

Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra Huseierne utarbeidet Bokostnadsindeksen for norske husholdninger for perioden 2010-2019.

Fra 2018 til 2019 økte de samlede bokostnadene med 8 prosent. Prisstigningen i samme periode var på 2,2 prosent.

Mens markedsbestemte bokostnader har svingt mye i perioden 2010 - 2019, har de myndighetsbestemte bokostnadene økt jevnt. Fra 2010 til 2019 har myndighetsbestemte bokostnader økt med 44 prosent. Disse består av eiendomsskatt, kommunale avgifter og deler av husholdningenes energikostnader.

De myndighetsbestemte bokostnadene øker mer enn vanlig prisstigning, og det er viktig at disse holdes nede, slik at vanlige folk har råd til å bo i vanlige boliger. Vi mener samtidig det er viktig at man i budsjettforhandlingene holder et godt øye på avgiftsnivået. For Huseierne er det viktig at man ikke bare har råd til å kjøpe, men også å bo i sin egen bolig.

Økte kommunale gebyrer

Vi er særlig bekymret for de store ekstra kostnadene norske husholdninger vil bli påført som konsekvens av vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpssektoren. Gebyrveksten bransjen anslår vil i områder av landet være høyere enn økonomien til folk flest kan tåle. Statlige myndigheter kan ikke lenger lukke øynene for denne utfordringen.

I 2019 var vann-og avløpsgebyrene i gjennomsnitt på kroner 9.769 til sammen. Vann- og avløpsbransjen har varslet store investeringsbehov, noe som boligeierne må betale. Norconsult og Sintef arbeider med å lage en rapport på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Arbeidet deres viser at investeringsbehovet de neste 20 årene vil ligge på minst 323 milliarder kroner. Det vil si at gebyrene til sammen vil øke til ca. 33.000 kroner i året.

Nettselskapene har i tillegg varslet store investeringsbehov på 130 milliarder kroner de neste årene som boligeierne må bli med å betale.

Om Hjelpekilden Norge
Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon stiftet i 2012. Organisasjonen yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser, gir råd til fagpersoner og myndigheter, og bidrar med viktig dialogarbeid. 

Arbeidsmetoden overfor enkeltindivider er basert på likepersonsarbeid.

Vårt virke relaterer seg til religiøse miljøer som aktivt distanserer seg fra storsamfunnet, og miljøer som er preget av en forkynnelse og praksis som utfordrer barns rettigheter. Vi jobber for å bedre situasjonen for barn som vokser opp i slike miljøer. Dette skjer gjennom rådgivning til fagpersoner som møter barn og unge i denne gruppen, gjennom dialog med religiøse miljøer og gjennom målrettet prosjektarbeid innen exit-problematikk, vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll og psykisk uhelse. 

I samfunnsdebatten assosieres ofte utfordringer innen exit-problematikk og negativ sosial kontroll  med innvandrede trossamfunn i Norge. Vårt arbeid favner ulike religiøse miljøer, og bidrar derfor til å hindre stigmatisering av en enkelt religion eller gruppe i Norge.

Organisering og økonomi
Hjelpekilden er organisert med et styre med syv medlemmer, og en daglig leder. Både styret og daglig leder har egen erfaring fra religiøse bruddprosesser med lukkede religiøse miljøer. Hjelpekilden er videre organisert med en revisor, valgkomite og kasserer. Det gis mulighet til formelt medlemskap gjennom kontingent. 

Likepersoner rekrutteres fra tidligere brukere, som gis opplæring i frivillig arbeid gjennom egne opplæringsseminarer, personlig oppfølging av daglig leder og gjennom veiledning fra lokale fylkesansvarlige i Hjelpekilden. Vi har 150 likepersoner over hele landet. Henvendelser via et kontaktskjema blir sendt videre til et eget utviklet registreringsprogram, og herfra letes det opp en match blant de frivillige som skal følge opp henvendelsen lokalt.

Medlemskontingent og gaver har dekket driftsutgifter foruten lønn. Lønn har blitt utbetalt gjennom prosjektarbeid siden 2015, gjennom Stiftelsen Dam og IMDi. I desember 2019 ble det klart at vi sto uten nye prosjektmidler fra 1/1-2020, og Hjelpekilden måtte vurdere å legge ned driften. Kronerulling fra eksterne støttespillere bidro til at vi kunne holde hjulene i gang i noen måneder til. Til tross for et godt forankret frivillig arbeid og en velfungerende organisasjon, viser dette at driften er svært sårbar uten stabil finansiering.

Hvem tar kontakt med Hjelpekilden
Hjelpekilden har mellom 400-500 henvendelser i året, og av disse er rundt 64 % personer med religiøs bakgrunn. De fleste er i en religiøs bruddprosess, men stadig flere tar kontakt med ønske om dialoghjelp med menighetens ledelse, uten ønske om å forlate miljøet.

13 % av de som tar kontakt er fagpersoner som søker råd. Dette er henvendelser fra barnevernstjenesten, psykologer, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, minoritetsrådgivere, lærere, helsestasjoner, krisesenter, politi, Bufdirs kompetanseteam mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, prester, NAV, konfliktråd og kommuners kriseteam. 

Av de øvrige som tar kontakt er 16 % forskere, media og studenter, og 7 % pårørende.

Om behovet for et hjelpetilbud
Fra våre brukere har vi fått tilbakemeldinger som ”Hadde det ikke vært for Hjelpekilden, hadde jeg ikke levd i dag” og ”Jeg skulle ønske dette tilbudet kom for tjue år siden, når jeg selv brøt ut”.

Interne spørreundersøkelser viser at 70% har slitt med selvmordstanker etter bruddet, og at hele 20% har gjort forsøk på dette. I undersøkelser om negative mestringsstrategier etter bruddet ser vi at over 40% har slitt med rusmisbruk etter sitt brudd. I en annen undersøkelse om deltagelse i samfunnet ser vi at rundt 20% er eller har vært arbeidsuføre pga psykiske etterreaksjoner, og at bare 40% deltar i arbeidslivet. Dette viser at det er av både helsepolitisk og samfunnsøkonomisk interesse at det finnes et godt hjelpetilbud for mennesker i religiøse bruddprosesser.

Mange religiøse utbrytere har opplevd å bli avvist av det profesjonelle hjelpeapparatet, som på sin side henviser videre til Hjelpekilden. Organisasjonen erfarer dermed at hjelpeapparatet lener seg til Hjelpekildens kompetanse, og at vi har en viktig rolle for personer som faller mellom to stoler i det offentlige hjelpetilbudet. Hjelpeapparatet opplyser videre at de ikke har nok kunnskap om tematikken, og forventer at Hjelpekilden uten vederlag gir råd i enkeltsaker og kan gi foredrag og kurs for ansatte innen tematikken. I tillegg til en økning i henvendelser fra hjelpeapparatet mottar Hjelpekilden også henvendelser fra myndigheter som etterspør kunnskap.

Eksempler på henvendelser fra det offentlige:

1. Barnevernstjenesten følger opp en familie som er fosterforeldre, og BVT søker råd fra Hjelpekilden. Fosterforeldrene tilhører et lukket trossamfunn, og et av barna forteller at han er homofil. BVT spør: hvilke konsekvenser vil dette få for barnet i denne familien? Hvordan vil familien se på forslag om besøkshjem for barna? Spørsmål om integrering, troens betydning i hverdagen til barna og hvilke konsekvenser ekskludering vil få for barna.
2. Bufdirs kompetanseteam henvender seg Hjelpekilden i forbindelse med en kvinne på et krisesenter i Norge. De ønsker at Hjelpekilden tar en samtale med kvinnen for å hjelpe til med å kartlegge kvinnens behov, og om hun er i målgruppen for deres botilbud.
3. En minoritetsrådgiver har begynt på en skole med mange elever fra et lukket trossamfunn preget av streng kontroll. En av elevene planlegger å hoppe av når hun er 18 år i forbindelse med flytting, og minoritetsrådgiver skal bistå. Rådgiveren trenger mer kunnskap om trossamfunnet for å kunne gi øvrige ungdommer riktig oppfølging. Hjelpekilden bistår og kobler på en lokal frivillig.

Hvorfor bør vårt arbeid støttes?
I Innst. 208 til ny Lov om tros-og Livssynssamfunn i Norge, står det at «Flertallet merket seg i høringen at det kan knyttes utfordringer til brudd med spesielt lukkede religiøse miljøer, og mener det er viktig å sikre ivaretagelsen av mennesker som bryter ut fra slike miljøer.» Med innstillingen til trossamfunnsloven forteller komiteen at det er viktig at staten sikrer ivaretakelsen av mennesker i utfordrende religiøse bruddprosesser. Hjelpekilden er den eneste organisasjonen som jobber med dette. Vi har ingen driftsstøtte, og har sikret drift fra år til år gjennom kortvarige prosjekttilskudd, og arbeidsmengden har samtidig økt betydelig. Uten varige driftsmidler er det svært vanskelig å være en forutsigbar ressurs for brukere, hjelpeapparat, trossamfunn og myndigheter. 

Det offentlige har tidligere (2008-2011) hatt som helsepolitisk mål at hjelpeapparatet skal øke sin kompetanse og dermed kunne gi bedre hjelp til gruppen. Arbeidet ble dessverre glemt etter kartleggende rapporter om nåværende kunnskapsstatus og forslag om tiltak. Likevel blir arbeidet fulgt opp av Hjelpekilden i dag, som gir rådgivning til første- og andrelinjen. 

Hjelpekilden er videre nevnt som en viktig ressurs i regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll 2017-2020, ”Retten til å bestemme over eget liv”, der også utfordringene med negativ sosial kontroll i lukkede kristne miljøer ble understreket. Vi finner det likevel vanskelig å kunne være denne ressursen med våre finansielle utfordringer. Prosjektmidler dekker ikke driftsomkostninger eller ordinær lønn, og daglig leder står stadig i en situasjon der det må vurderes å avvikle driften til fordel for jobb som gir stabil inntekt.

Hjelpekildens tilbud fyller et tomrom i samfunnsstrukturen og har gjennom de åtte årene vi har eksistert, fått stadig større nedslagsfelt. Det er nå helt påkrevd å kunne opprettholde en forutsigbar og framtidsrettet drift med fast bemanning på minimum 1,5 årsverk. 

Vi ber derfor om at komiteen innstiller på at Hjelpekilden får NOK 1 mill. i driftsstøtte på neste års statsbudsjett. 

Med vennlig hilsen
Espen Thygesen, styrets leder
Hilde Langvann, daglig leder

Tlf. 91 77 27 06/ e-post: hilde@hjelpekilden.no
www.hjelpekilden.no

TV BRA kom på statsbudsjettet for 2020 på Kap. 352 post 70, og vi så for oss en ytterligere satsning fremover så fremt kanalen kunne levere i samsvar med forutsetningene.  Til tross for meget knappe midler for 2020 (1.5 millioner kroner) har vi krummet nakken og levert flere sendinger med høyere kvalitet og med et mer variert innhold. Vi har involvert målgruppen dypere og bredere og har dessuten utvidet nedslagsfeltet vårt.  Vi er på vei til å få et landsomfattende feste.  Dette har vært krevende, men givende med periodevis jobbing 24/7 for å nå ut til flere, tilrettelegge for reporterne våre og dermed være troverdig både overfor målgruppen og norske borgere ellers. En stor takk også til norske politikere som har stilt opp til intervjuer.

Vi kan derfor ikke skjule vår skuffelse over at det ikke er satt av midler til oss for 2021. Vi er ikke nevnt i budsjettproposisjonen. Departementet har heller ikke justert forskriften om tilskudd til Funksjonshemmedes organisasjoner § 44 Stiftelser slik at «direktoratet skal (vår uthevning) tildele et særskilt tilskudd» på lik linje med SOR og Klar Tale.  Vi har altså levd i trygg forvisning om at TV BRA var en mer langsiktig satsning fra myndighetene og tillater oss å be om at Stortinget kommer TV-kanalen av og for utviklingshemmede til unnsetning.

TV BRA er nå klar til å ta nye steg om enda mer landsomfattende utbygging, og ikke minst å satse tungt med flere valgsendinger 2021. Vi ønsker å mobilisere utviklingshemmede til Stortingsvalget 2021. Nærhet til det som skjer er helt avgjørende for å få flere stemmer med i samfunnsdebatten, derfor er det viktig at TV BRA kan fortsette sitt målrettede arbeid med flere reportere rundt omkring i landet. Vi er allerede i gang med en rekke aktiviteter i de store byene der utviklingshemmede, med sine dialekter, formidler aktuelle og relevante nyheter fra sitt distrikt.

Vi har det profesjonelle fagmiljøet i ryggen som står klar til å bidra med teknologi vi trenger for å nå ut. Ingen andre TV kanaler i Norge har tid eller mulighet nå for å lage tilrettelagte tv-sendinger til utviklingshemmede. Koronapandemien har vist oss at målgruppen trenger et talerør. Vi skal ikke bare rette fokus på utviklingshemmedes situasjon, men også på vanlig politiske saker. Utviklingshemmede har som alle oss andre tidvis sterke meninger om politiske spørsmål; de er individer som oss andre med både med poengterte og velbegrunnede meninger, men også med oppfatninger som noen vil mener ikke henger sammen. Vi skal gjøre en innsats for målgruppen, og vi ønsker på denne måten å øke valgdeltakelsen i målgruppen som også er en del av vårt demokratiske prosjekt.

Vi ber om at TV BRA får en opptrapping av midlene neste år fra 1,5 mill. kroner i 2020 til 3 mill.kroner i 2021 for å kunne legge bedre til rette og for å ta inn flere medarbeidere fra målgruppen rundt omkring i landet. I denne summen skal det også være rom for sterk satsning på valget i 2021 med mange sendinger. Det er nemlig TV-mediet som er best egnet til å mobilisere til valg også for utviklingshemmede og som kan øke valgdeltakelsen. 

Dernest ber vi om at Stortinget bidrar til at vi kommer inn på statsbudsjettet med navns nevnelse på linje med SOR og Klar Tale, jf. den før omtalte forskriftens § 44. Hvis dette ikke lar seg gjøre umiddelbart, kan kanskje Stortinget anmode departementet at dette uansett bør  skje fra 2022

Håper at vår usikkerhet om TV BRA sin fremtid blir gjort til skamme gjennom den budsjettbehandlingen dere nå skal gjennomføre!

Vennlig hilsen

Camilla Kvalheim
Daglig leder/redaktør, TV BRA

Nynorsk i statsbudsjettet 2021

Notat til høyring i familie- og kulturkomiteen om Prop. 1 S (2020-2021)

Nynorsk forum består av:

Bondeungdomslaget i Oslo • Dag og Tid • Det Norske Samlaget • Det Norske Teatret • Jærmuseet / Garborg-senteret • Kringkastingsringen • Landssamanslutninga av nynorskkommunar • Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa • Noregs Mållag • Noregs Ungdomslag • Norsk Barneblad • Norsk Målungdom • NRK Nynorsk mediesenter • Nynorsk avissenter • Nynorsk kultursentrum • Nynorsk pressekontor • Nynorskfylket

Vi er samla om tiltaka og prioriteringane i dette innspelet til statsbudsjettet for 2021. Kort oppsummert er våre hovudkommentarar til budsjettframlegget desse:

• Framlegget til statsbudsjett styrkar den språklege infrastrukturen
  Auka løyvingar til Språkrådet og tiltak som styrkjer terminologiarbeid og språkteknologi er positivt for å følgje opp ambisjonane i Språklova
• Nokre einskildtiltak for nynorsk skriftkultur blir styrka med dette framlegget
  Nynorsk forum er svært glade for aukingane til einskildtiltak, sjølv om fleire får mindre vekst enn venta løns- og prisvekst.
• Nynorsktiltaka utgjer lågare del av løyvingane frå Kulturdepartementet enn før
  Nynorsktiltak som del av kulturbudsjettet (frårekna NRK, likestilling og kyrkja) er redusert frå 2,8 prosent i 2013 via 2,51 prosent i 2019 til 2,3 prosent i 2020. Dette vert ikkje snudd i 2021
• Mangfalds- og barnekultursatsingane må spegle språkpolitikken

Nynorsk forum føreslår desse endringane i statsbudsjettet for 2020 i prioritert rekkefølgje:

Prioritet

1 KUD 326.70 Nynorsk pressekontor, + 1 000 000

Auke for å setje fullt trykk på arbeidet med å få Nynorskroboten til å dekke heile nynorsknormalen, i tråd med ønske frå Språkrådet. Løyvinga må følgjast opp i 2022.

2 KUD 328.70 Nynorsk kultursentrum og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, + 1 000 000

Tiltak for å styrkje nynorsk i område der nynorsk står svakare i 2020 enn i 2000.

Framlegg til merknader:

Kap. 323 Musikk og scenekunst
Komiteen stadfester at det er to nasjonale institusjonsteater i Oslo, Det Norske Teatret og Nationaltheatret. Komiteen meiner at desse to institusjonane over tid skal ha like økonomiske rammevilkår for å produsere teater.
            Komiteen merkar seg at Det norske teatret, Teater Vestland, Det vestnorske teateret og Opera Nordfjord tek særleg ansvar for å ta vare på og utvikle nynorsk scenekunst vidare. Komiteen meiner at språkleg mangfald er ein viktig del av scenekunstpolitikken.

Kap. 325 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen er positive til satsinga på barne- og ungdomskultur, og ser fram til den varsla barne- og ungdomskulturmeldinga. Komiteen meiner dei overordna kulturpolitiske måla i Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida også skal gjelde barne- og ungdomskulturpolitikken. Målsetnadene om å sikre og styrkje norske språk, og det språklege mangfaldet er særleg viktig for barn og ungdom. Undersøkinga Barn og medier 2020 frå Medietilsynet syner at norske barn i for liten grad opplever medieinnhald på norske talemål, nynorsk, bokmål eller samiske språk. Komiteen ventar at regjeringa tek omsyn til språkpolitikken i samband med utforminga av desse nye og auka ordningane for barne- og ungdomskultur, jf. Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk. 

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål
Komiteen er glade for at regjeringa følgjer opp dei språkpolitiske ambisjonane i Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk. Ambisjonane for feltet er høge, og satsingane i statsbudsjettet er ei byrjing på ei større språkpolitisk satsing. Komiteen ventar at regjeringa kjem tilbake med tiltak som kan redusere språkbytet frå nynorsk til bokmål blant barn og ungdom i seinare statsbudsjett. Komiteen er òg uroa for at andre departementet enn Kulturdepartementet ikkje tek sektoransvaret for norsk språkpolitikk alvorleg, og i liten grad greier ut språkpolitiske konsekvensar av budsjettframlegga.
            Komiteen støttar opp om tilskotet til nynorskroboten, og at den vert tilpassa offentleg bruk, slik at heile nynorsknorma kan verte nytta. Dette krev auka løyvingar, og komiteen bed regjeringa følgje opp dette i statsbudsjettet for 2022.

Kap. 328 Museum og visuell kunst
Komiteen syner til at ein samla utdannings- og forskingskomité i Innst. 12 S (2019-2020) skreiv: «K o m i t e e n merker seg at regjeringen skal fremme en ny stortingsmelding om språk. Tiltak som gjør elevene med nynorsk som hovedmål trygge i eget språk, bør bli prioriterte. Det kan også være riktig å prioritere nasjonale tiltak for geografiske områder der nynorsk som skolespråk står noe svakere i 2019 enn i 2000. Dette kan bli gjort gjennom nasjonale kultur- og kunnskapsinstitusjoner med formål om å styrke nynorsk språk.» Komiteen syner til budsjettsøknaden frå Nynorsk kultursentrum, om eit felles prosjekt med Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Dette følgjer opp målsetnadene om å styrkje nynorsk for barn og ungdom i Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk.

Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheits-politikken fastsetter de frivillighetspolitiske målene på følgende måte:

1. Bred deltakelse
   2. En sterk og uavhengig sektor
   3. Forenklingsreform
   4. En samordnet frivillighetspolitikk

For å sikre at frivilligheten blir en sterk og uavhengig sektor og bidragsyter i samfunnet, må stabilitet og overføringer til. En finansieringsstrategi av frivilligheten som i stor grad baserer seg på donasjoner vil gjøre frivilligheten mindre sterk og robust og i verste fall avhengig av løpende støtte fra aktører som kan påvirke uavhengigheten. Det er i dag et stort antall frivillige organisasjoner som ikke kvalifiserer til støtte fra overskuddet fra Norsk Tipping. Disse har i mindre grad også egen evne og kapasitet til å bruke ressurser på inntektsarbeid som større og mer profesjonaliserte organisasjoner har. Kun en robust og tilstrekkelig ordning med overføringer fra det offentlige kan sikre frivillighetsmålene.

Opptrapping av mva-kompensasjonsordningen har havnet på lavgir, og regjeringen foreslår at ordningens ramme på 1,8 mrd i refusjoner skal nås for 2021. Fra budsjettforhandlingene i fjor høst ble regjeringens forslag til ramme redusert for å dekke inn andre utgiftsøkninger. Som et resultat av dette vil årets utbetaling i desember medføre en større avkortning enn det som regjeringen la opp til. Dette rammer frivillig sektor og er selvsagt fra vårt ståsted en uakseptabel måte å forhandle opp andre utgifter. I tillegg skaper det usikker for driften av frivillige organisasjoner, som ikke vet hva de ender opp med i refundert mva, men bare at det er stor usikkerhet og sannsynlighet for at det blir mindre enn forventet. Sett opp mot alle de milliardene som i år har blitt vedtatt i koronamidler, synes fjorårets forhandlinger som svært smålige.

Uten at det bevilges om lag kr 400 millioner kroner ekstra for budsjettåret 2021, er det ikke mulig å komme i mål med en full mva-kompensasjon. Den økningen som regjeringen har foreslått for 2021 er praktisk talt bare en litt romslig indeksregulering, og gir ingen reell økning av frivillighetens evne til å yte tjenester for mange svake grupper. Det er slik vi ser det et åpenbart behov for at denne rammen økes med kr 400 millioner for 2021, for å lukke deler av det store gapet mellom behov og bevilgning. For å innfri intensjonen med ordningens ambisjon om  ingen skatt på frivillighet, trengs det en solid økning. Det er økende behov for frivillighetens tjenester og i takt med dette øker også Statens inntekter på frivilligheten. Frivillighetsskatten er ikke en gave fra oss til Staten, det er en motvillig reduksjon i vårt tilbud til de som trenger det.

For den gruppen som søker mva-kompensasjon etter den dokumenterte modellen kunne det også vært tilrettelagt for å gi 100 % sikkerhet hva deres momskostnader for 2019 har vært, på søknadstidspunktet i 2020. Vi foreslår derfor at denne gruppen, som erfaringsvis ligger i størrelsesorden 5 % av rammen, får fullt ut kompensert for sine mva-kostnader, som en overgangsordning frem til full og rettighetsfestet mva-kompensasjon er på plass. Dette vil i realiteten bety at det er om lag av 1 % av rammen som går med til å gi dokumenterte søknader full kompensasjon uten den avkortningen som forventes å ligge på ca. 20 % etter regjeringens forslag.

Hvis det er Stortingets intensjon at det skal være skatt på frivillighet, så må dette fastslås en gang for alle. Behovet for langsiktighet og enkel saksbehandling må da tillegges vekt og Stortinget må gi regjeringen i oppdrag å rettighetsfeste mva-kompensasjonen til en fast andel av organisasjonenes mva-kostnader. Her vil en rettighetsfesting på 95 % av mva-kostnadene gi en tryggere horisont enn det å skulle sitte helt til midten av desember i året etter at mva-kostnadene er påløpt, før de får vite hvor mye de får kompensert. En ordning med raskere og tryggere kompensasjon må på plass. En rettighetsfesting og endring fra rammetildeling til overslagsbevilgning vil være en forbedring av dagens ordning som bidrar til at regjeringens frivillighetspolitiske mål lettere kan nås.

Mvh

Rolf J. Ledal (sign.)
Generalsekretær