Statsbudsjettet 2021

Innspill fra BNL til statsbudsjettet for 2021 - kommunal- og forvaltningskomiteen 

• Byggenæringen bidrar gjennom å opprettholde aktivitet og verdiskapingen i hele Norge.
• Veien ut av krisen går gjennom vekst, og klima- og miljøvennlige løsninger og fortsatt aktivitet i kommuner og fylkeskommuner.
• Investeringene må være bærekraftige og grønne.

Byggenæringen (bygg, anlegg og eiendom) er landets største fastlandsnæring målt i verdiskapning og med tilsammen 350 00 årsverk utover hele Norge. Der det bør mennesker er også byggenæringen tilstede.

Et drøyt halvt år har gått siden Norge stengte ned. Byggenæringen har holdt hjulene i gang med et relativt høyt aktivitetsnivå i løpet av disse månedene og med høy beredskap for å unngå smittespredning. De ulike markedene i byggenæringen er rammet forskjellig av koronaepidemien. I siste medlemsundersøkelse i NHO, sier medlemmene i BNLs bransjer at ordrereserven er i ferd med og tømmes og at usikkerheten øker. Det meldes også om færre offentlige oppdrag å regne på. BNL er derfor bekymret for bedriftenes ordretilgang fremover.  Skal vi sikre fremtidens kompetanse og arbeidsplasser i næringen, må vi sørge for at aktiviteten og verdiskapingen opprettholdes. Forutsigbarhet i kommunale og fylkeskommunale prosjekter er avgjørende og det er viktig at plan- og byggesakprosesser i kommunene prioriteres, slik at ikke pågående og nye prosesser stopper opp.

For byggenæringen er det derfor viktigst at den normale aktiviteten opprettholdes og at gryteklare og samfunnsøkonomiske prosjekter igangsettes. Slike prosjekter vil også normalt være med å utløse private prosjekter og kan samtidig også være med å oppveie for bortfall av noen private prosjekter i den situasjonen vi er i nå. Prosjekter i offentlig sektor er effektive motkonjukturtiltak.

Kommunene vedtar sine budsjetter i slutten av november og i desember. Når Regjeringen venter med å avklare rammebetingelsene for kommunene til november så kommer man i ufase med årshjulene til kommunene. Dette forsterker usikkerheten for byggenæringen.

Tiltak som hjelper bedrifter å opprettholde arbeidsplasser i byggenæringen i hele landet:

• - I tilleggsproposisjonen som er varslet å komme i november må inntektstapene i kommunesektoren bli kompensert, slik at ikke byggeoppdragene blir salderingsposter. Dette er også viktig for å stimulere privat sektor.
• - Kommunens investeringsmidler må økes med ytterligere 1,5 milliarder slik at den totalt økes med ca 10 prosent.
• - BNL støtter forslaget til Husbankens ramme for 2021, men rammen må økes ytterliggere dersom det er nødvendig for å opprettholde boligbyggingen.
• - Det forslås å bevilge 100 millioner til tilskuddsordning til fylkesveiene. Disse veiene er viktig for næringstransport i distriktene og det er viktig at vedlikeholdsetterslepet tas igjen så raskt som mulig. Vedlikeholdet må ikke gå på bekostning av drift av veiene.

Tiltak som stimulerer til grønn omstilling:

• - Kommunalbankens midler må brukes til å stimulere kommuner til bærekraftige og sirkulære innkjøp av bygg, rehabilitering/ombygging og infrastruktur. 
• - Energioppgradering, forlenget levetid på bygg og tilpasning av boliger til eldre må sees i sammenheng i jfr. regjeringserklæring og stortingsvedtak 438.

 Tiltak som sikrer kompetent og tilgjengelig arbeidskraft

Fylkeskommune har et helthetlig ansvar for utviklingen av næringslivet i sin region. I dette ligger også utvikling av den kompetansen næringslivet i regionen har brukt for. Utdanning tilligger utdanningskomiteen i Stortinget, men det er avgjørende at disse to områdene ses i sammenheng. Det blir ingen god næringsutvikling dersom ikke fylkene tilbyd nødvendige skoleklasser i både Vg1, men også særlig i Vg2 i den videregående skolen.

Andre tiltak

BNL støtter forslaget om midler til digitalisering i offentlig sektor. Digitalisering også for byggenæringen vil bidrar til bedre prosjekter og sømløse prosesser, og vil bidra til at vi står bedre rustet til å møte fremtiden. 

Til Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité                                                  

Høringsinnspill til forslag til statsbudsjett for 2021                                   

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av mer enn 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å komme med innspill til forslaget til statsbudsjett for 2021 og vil i dette innspillet vektlegge handlingsplan for bærekraftsmålene og bærekraftig arealforvaltning.

Handlingsplan for bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål skal være førende for norsk politikk, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i år overtatt ansvaret for å koordinere Norges oppfølging av bærekraftsmålene. ForUM er svært fornøyd med at det i 2021 endelig skal komme en nasjonal handlingsplan for Norges arbeid med bærekraftsmålene, i form av en stortingsmelding i løpet av våren. Dette har lenge vært et krav fra et samlet sivilsamfunn og er et arbeid det knyttes store forventninger til.

Det er avgjørende at den nasjonale handlingsplanen for bærekraftsmålene har tydelige og tidfestede målsetninger, og nasjonale tiltak og indikatorer og bygger på faglige innspill på tvers av sektorer. Implementeringen av handlingsplanen vil kreve tett oppfølging fra departementet. Dette er et omfattende arbeid, og ForUM synes det er betenkelig at dette ikke framgår i forslaget til statsbudsjett.  

ForUM ber om at komiteen tar inn følgende merknad:

• Komiteen anerkjenner at en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene vil kreve tett oppfølging fra departementet, og at hvordan dette skal ivaretas synliggjøres i departementets budsjett.

Bærekraftig arealforvaltning

Verden står midt i en naturkrise og overforbruket av areal er en av de største truslene mot naturmangfoldet. Fraværet av en helhetlig, bærekraftig arealforvaltning i Norge har ført til omfattende tap av natur.

Skal Norge klare å stanse naturtapet er vi avhengige av mer bærekraftig arealbruk på tvers av sektorer, inkludert jordbruk, skogbruk, fiskeri, oppdrett, transport og energi. På lik linje med at Norge skal bli klimanøytralt, må Norge også bli arealnøytralt. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ned mer natur.

Samtidig er for lite av naturen kartlagt, og vi har for lite helhetlig oversikt over arealene som bygges ned. For å kunne måle arealnøytra­litet, må det føres arealregnskap i kommunene og sektorene, som i sin tur kan bidra til et nasjonalt naturregnskap.

ForUM ber om at:

• Det øremerkes 3 millioner kroner til arealregnskap under kapittel 500, post 1 Driftsutgifter departementet
• Det settes av 4 millioner til en satsning på arealnøytrale kommuner under kapittel 500, post 21.

Programkategori 13.70, Kap. 571 Overføringer til kommunene

Presset på kommuneøkonomien og usikkerhet knyttet til kompensasjon av ekstrautgifter og tap av inntekter som følge av koronasituasjonen gir kutt og nedskjæringer i grunnleggende velferdstjenester i mange kommuner. Ressursbehovet er så stort at nedskjæringer nødvendigvis vil ramme viktige velferdstjenester til eldre, barn og unge gjennom skoletilbud og barnehager, og dette er områder som allerede er svært presset mange steder. Med krav til bemanningsnormer for skole og barnehage har kommunene heldigvis reduserte muligheter til kostnadskutt på disse områder. Dette betyr at det er i velferdstjenester uten bemanningsnormer og i miljøfaglig innsats i skoler kuttene må gjøres. Det må bevilges tilstrekkelig med ressurser til kommunene for å drive kritiske velferdstjenester på et forsvarlig nivå.

Ettervern

FO er glad for at aldersgrensen for ettervern er økt til 25 år, men bekymret for at bevilgningen til ettervern blir for lite til å sikre godt ettervern. 24 millioner fordelt på ca 280 barneverntjenester er kun i underkant av 86000 kroner per tjeneste.

FO anbefaler:

• Regjeringen må sikre full kompensasjon til kommunene for alle inntektstap og ekstraordinære utgifter i forbindelse med koronapandemien

• Øke bevilgning og øremerke midler til ettervern (jf tabell 6.21) 

Programkategori 13.70, Kap. 573 Ressurskrevende tjenester

Regjeringen foreslår nok en økning i innslagspunktet for toppfinansieringen i 2021, og opprettholder aldersgrensen på 67 år. Kommunene må kompensere stadig mer fra egne frie midler. Økningen i innslagspunktet begrunnes blant annet i at det har vært sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen de senere år. FO mener det er helt feil at kommunene blir påført økte kostander som følge av bistand til innbyggere med helt spesielle hjelpebehov. Kommunene får mindre handlefrihet til å utarbeide gode og individuelt tilpassede tjenestetilbud, og konsekvensene kan bli reduksjon av tjenesteomfang og kvalitet og tjenester uten nødvendig kompetanse og faglig forsvarlighet.

FO anbefaler

• Innslagspunktet for ressurskrevende tjenester må løftes tilbake til 2014 nivå hvor innslagspunktet var kr. 1010000,-.

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg, kapittel 581

Behovet for boliger er stort mange steder, særlig i sentrale strøk med stor etterspørsel. Stadig flere får problemer med å kjøpe egen bolig. For personer med lav inntekt, nedsatt funksjonsevne og/eller utviklingshemning, bostedsløse og flyktninger er det nærmest umulig å skaffe seg egnet bolig uten støtte fra kommune og stat. Virkemidler som startlån, tilskudd og bostøtte er helt avgjørende når de skal etablere seg i egen bolig. Derfor er det positivt at regjeringen foreslår noe økning i boligsosiale tiltak som økning av lånerammen til Husbanken med 4 milliarder. FO mener imidlertid at det er langt fra tilstrekkelig for å redusere utviklingen i større forskjeller og skjevfordelingen i boligmarkedet. Regjeringen gir mest til de som har mest fra før, og dette fører til større forskjeller. Eiendomsskatten reduseres for eksempel fra fem til fire promille, gjengs leie for kommunale boliger videreføres mange steder og det bygges ikke tilstrekkelig med studentboliger. God, boligsosial politikk er også god velferdspolitikk.  

Bostøtten er et viktig virkemiddel for å bekjempe fattigdom og bidra til at flere husholdninger med lav inntekt kan skaffe seg bolig og beholde den. Dette gir forutsigbarhet og bidrar til å trygge oppveksten for barn i lavinntektsfamilier. Den lille økningen regjeringen foreslår for enslige og barnefamilier er langt fra tilstrekkelig for å gi bedring i økonomien for lavinntektsfamilier.

Oppjustering av uføretrygden som følge av uførereformen i 2015 førte til at mange uføretrygdede fikk en brutto inntekt som overstiger inntektsgrensen for bostøtte, mens netto utbetaling er omtrent som før. Konsekvensen er redusert disponibel inntekt som medfører en direkte svekkelse av muligheten for å skaffe og beholde bolig. Endringen rammet mange uføretrygdede og førte til at unge uføre falt helt ut av ordningen. Unge uføre er en spesielt sårbar gruppe. Mange har aldri vært og kommer aldri i arbeid. Muligheten til å kompensere for bortfallet av bostøtten gjennom inntektsbringende arbeid er fraværende. Derfor må inntektsgrensen for beregning av bostøtte oppjusteres slik at den harmonerer med justeringene i uføretrygden per 1.1.2015. Alternativt må bostøtte beregnes ut fra inntekt etter fradrag av skatt. Anbefalingen gjelder alle uføretrygdede som ikke på skjermingstiltaket. FO mener bostøtteordningen må endres slik at den inkluderer unge uføre.

Beskyttelse og innvandring

I forslag til statsbudsjett for 2021 sparer regjeringen store summer på lave asylankomster. Det mener vi gir særlig grunn til at Norge bør ta imot langt flere enn 50 asylsøkere fra Hellas og gi nødvendig rettshjelp til mennesker på flukt.

Regjeringen har sagt ja til å ta imot 3000 kvoteflyktninger. FO mener det er et minimum. Særlig mange barn- og barnefamilier på flukt trenger beskyttelse. Det gjør at antall kvoteflyktninger bør økes. FO oppfordrer regjeringen til ikke å forhandle dette bort under behandlingen av statsbudsjettet.

FO anbefaler:

• Øke antall kvoteflyktninger til 5000

• Ikke forhandle bort et minimum på 3000 kvoteflyktninger under budsjettbehandlingen.

Sign                                                                                       Sign

Mimmi Kvisvik                                                                       Anine

Forbundsleder                                                                       Terland

Norsk forening mot støy er en landsdekkende medlemsorganisasjon som arbeider for å redusere støy  og fremme bedre livskvalitet, folkehelse, bomiljø og gode omgivelser. Foreningen står opp for  sunne lydmiljøer. Gjennom sine informasjon, ved samarbeid med andre organisasjoner og som høringsinstans behandler vi støyspørsmål i en rekke samfunnsplaner og involverer oss i støysaker.

Foreningen er synlig i støyspørsmål og mottar derfor også årlig 2-2500 henvendelser fra folk som er plaget av ulike støykilder. Å bistå i dette er ikke vårt hovedformål, men vi gjør det vi rekker. Det er krevende, men gir også bred oversikt over folks støyplager. De aller fleste av henvendelsene burde ha vært rettet til kommunene som ansvarlig instans. Men de fremstår for mange som utilgjengelige.

Mange er bekymret for helseskade av støy. Bl.a pga. en jevn strøm av forskningsrapporter samt WHO`s anbefaling (2018) om å skjerpe støygrensene. Helserisikoen begynner allerede ved å bo i gul støysone( > 55 Lden). Over to millioner nordmenn bor i slik. I Oslo viste siste beregning at minst 61% bodde slik. Tross navnet handlingsplan har ingen av støykartleggingene inneholdt tiltaksplaner  med budsjett.

Heller ikke Norges nasjonale handlingsplan mot støy, vedtatt av Stortinget, inneholdt merkbar satsing. Og  fremstår mislykket. Planen skulle redusere antall støyplagete med 10 % innen 2020, fra 1999. Men antallet har i perioden økt 65 %, mens kjørte km på vei i perioden har økt 32 %. Mye av veksten skyldes dårlig oppfølging av miljøintensjonene i PBL, med mange nye boliger langs støyende vei. Stortingets nasjonale handlingsplan mot støy demonstrerte en systemsvikt i norsk evne til å håndtere støy, en svikt som går på både kommunesektoren og samferdselssektoren.

Støyens samfunnskostnad

Prisen på støybyrden har lenge vært undervurdert i Norge. Det kan forklare den labre innsatsen. I vinter kom en oppdatert vurdering fra TØI med beregning av transportens eksternkostnader. Den nye rapporten kommer frem til at i en rekke settinger, særlig i større byer, er kostnaden av støykonsekvenser den mest kostbare (!) eksternkostnaden: støy mer enn faktorer som CO2, kø, lokale utslipp, trafikkulykker og slitasje. Ny kunnskap om hva støy koster samfunnet, må gi økt støyinnsats.

TEK17 og støy i bolig

Etter transportstøy er støy i bolig på grunn av dårlig kvalitet, nabostøy/støy i nærmiljøet støyplage nr 2. Fra Norsk Standard foreligger en fullstendig oppdatert standard for støy i bolig. Den har en skjerping av krav til trinnlydisolasjon. Det kravet er i nåværende regler et svakt punkt i lydkravene. Som gir flest klager. Direkoratet for byggkvalitet bør nå tar den nye standarden i bruk og innlemme bestemmelsene i teknisk forskrift.

Bedre lokalt tilbud om støydokumentasjon

Dokumentasjon av støyen er viktig for å bli hørt, eller løse saken. Prisen for slik dokumentasjon ved støymåling hindrer mange når de søker en løsning på støyen. Vi erfarer at kommunene i for liten grad bidrar til å løse dette. Ut fra vår begrensede kapasitet gjør Støyforeningen noe for å hjelpe folk, men vi vil be om at komiteen bidrar til at staten legger til rette for en tilgjengelig ordning som bedre sikrer at folk kan dokumentere støy. 

HELSEKONSEKVENSER AV STØY

Helseskadelig støy helsesektoren. Barn og unge er spesielt utsatt, og særlig barn av ressurssvake familier, som bor mest støyeksponert.

• Ca. 2,1 millioner mennesker i Norge er berørt av slik støy. 500 000 er sterkt plaget, og 200 000 får regelmessig ødelagt nattesøvnen, som er direkte helsenedbryende.

• Hvert år går 15 000 DALY (friske leveår) tapt på grunn av støy - pga høy støyplage og søvnforstyrrelser.
Vi mener at plan- og bygningsloven, folkehelseloven og forskriften om miljørettet helsevern ikke når sine mål om å forebygge helseskadelig støy gjennom planlegging og tiltak. Det kan være tale om systemsvikt.

2. Hovedmål og prioriteringer

2.1 (s.11)Trygge og gode boforhold. Regjeringens politikk for byutvikling og fortetting betyr at langt flere beboere vil bli utsatt for helseskadelig støy- og luftforurensning, dette er påpekt av regjeringen selv. Det er en paradoks at man med utvikling for å sikre klima- og miljøhensyn velger å utsette stadig flere for betydelige miljøskade.

2.4 Modernisering av Norge

Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker (s. 19 ) Regjeringens fastsatte mål juni 2020 om et videreutviklet nullvekstmål. Til det vil Støyforeningen si at nullvekst i trafikken betyr å oppretholde dagens uakseptable omfang av støyforurensing. Økt fortetting stiller store krav planlegging, akustiske kvaliteter, og god balanse i hva slags næringsvirksomhet som kan holde til i kombinerte nærings- og boligbygg. Attraktive by- og tettstedssentre kjennetegnes ikke minst av godt lydmiljø.

2.5 Trygge og gode boforhold(s.24)

I tillegg til trygge eie- og leieforhold, preges et trygt bomiljø av etablerte lokalmiljø med velforeninger eller andre organiserte felleskap som sikrer god dialog og drøfting av felles spørsmål som områdeutvikling og miljø, inklusiv utvikling av felles regelverk for håndtering av miljøspørsmål og støy, fra ytre støykilder og internt i naboskapet. Støyforeningen har på beddingen en veileder om nabostøy, som når den bli fullført, kan bidra til å skape mer ro om håndtering av følsomme tema som nabostøy. Den kan også være til hjelp i integreringsspørsmål der uro kan skyldes mangel på kunnskap om nabolagsforventninger.

3.3 Aktuelle saker av betydning for kommunesektoren (s.32)

Friskere aldring. Tilgang på gode lydmiljø i sine omgivelser er helsebringende. Støy derimot fremskynder sykdom og aldring.støy. Den fremskynder arteriosklerose, en tilstand som normalt kommer med aldring og som gir sykdom.

Programkategori 13.00, Kap. 500 (s. 65)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en viktig rolle for gjennomføring av statens politikk. Flere funksjoner som kan styrkes for ivaretakelse av statens mål for miljø og helse, bl.a tverrsektoriell samordning mellom miljø-, helse- og samferdselsforvaltning. Slike bestrebelser fremgår ikke av budsjettet.

Programkategori 13.25, Kap. 525(s. 76)

Ettersom kommunene har ansvar for miljøplanlegging, er fylkesmennenes samordnende rolle avgjørende for å oppnå god regional utvikling og redusere skadene fra støy- og luftforurensning. Disse postene bør kunne økes for å legge til rette for:

• Mer regional kompetanse for miljø- og helse, -kartlegging og konsekvensanalyse i planlegging, også med egen regional folkehelsekoordinator.
• Utvidet samordning for regionale planer med fokus på helse og miljø - også luft- og støyforurensing -ikke bare klima og energi.
• Sikre gjennomføring av kommuneplanene, også samfunnsdel.

Støy er det område der fylkesmennene får flest klagesaker. De peker på behov for klargjøring av regelverk for støy. Fylkesmennenes innsigelsespraksis er et viktig korrektiv i støysaker og bidrar til bedre kommunal behandling av slike saker. Det samme gjelder vegvesenets innsigelser.

Programkategori 13.90 (s. 234)

Planlegging av vårt fremtidige fysiske miljø - inklusiv lydmiljø - er en av våre viktigste oppgaver og har konsekvenser for flere generasjoner. Økningen av antall støyutsatte viser klart at dagens praksis ikke ivaretar folkehelsen. Utfordringene med dette, planleggingen og utførelsen er mange.  Staten må bidra til kompetanseheving og effektivitet i kommunene. Det er en direkte konflikt mellom samordning regionalt og regjeringens ønsker om lokal selvstyre. Miljøplaanlegging smuldrer opp i behandling av enkeltplaner.

Det må kreves støyreduksjon, forankret i forpliktende regionplaner, som betingelse for statlige midler i bymiljøavtaler. Statlige institusjoner må bidra til dette. Nullvekstmålet er IKKE det samme som reduksjon av miljøskader. Om man benytter FN´s bærekraftsbegrep er ikke byene bærekraftige med mindre de har kapasitet til å erstatte helsevesenets utgifter for miljøskader av bl.a støy og luftforurensing. Det bør utarbeides retningslinjer for dette.

Ulf Winther (sign)        Steven Gersh(sign)

Generalsekretær          Seniorrådgiver

Skeiv Verden anmoder om at det prioriteres tiltak for å sikre trygge bo- og læringsforhold for skeive flyktninger og asylsøkere. Dette er et viktig tiltak for å sikre denne gruppen tilgang til kvalifiseringsløpet som er tiltenkt nyankomne.

Om Skeiv Verden

Skeiv Verden er en organisasjon for og av lesbiske, homofile, bifile, trans-, interkjønn- og queerpersoner (skeive) med innvandrerbakgrunn i Norge. Vårt overordnede mål er å bedre levekårene til vår målgruppe. Dette gjør vi gjennom å arbeide sosialt, kulturelt, politisk og helsefaglig i en rekke tiltak: Vi driver møteplasser for målgruppen, veiledning og oppfølging av enkeltpersoner, kompetanseheving i både minoritets- og majoritetsmiljø – herunder overfor det offentlige tjeneste apparat.

Målgruppen vi møter har ulik bakgrunn. Vi bistår blant annet skeive asylsøkere, flyktninger, enslige mindreårige asylsøkere og norskfødte med innvandrede foreldre.

Skeiv Verden ble dannet i 2004 og er den eneste organisasjonen som jobber med denne målgruppen i Norge. Vi har etablerte grupper i Oslo og Viken, Bergen og Trondheim, men bistår personer i hele landet.

Utfordrende bo og læringsforhold for skeive flyktninger og asylsøkere

Skeiv Verden tilbyr kompetanseheving for deltakere i introduksjonsprogram i samarbeid med kommuner flere steder i Norge og holder kurs for asylsøkere på mottak. I sammenheng med dette kommer vi kontakt personer som i sin skolehverdag eller på sitt mottak opplever trakassering og trusler grunnet seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I desember 2018 kom rapporten «Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge» som også beskriver slike erfaringer. Skeiv Verden kjenner til tilfeller der personer faller ut av introduksjonsprogrammet, eller får mindre utbytte av det på grunn av utrygt læringsmiljø. Noen velger også å flytte fra mottak eller bosettingskommune på grunn av dette, hvilket innvirker sterkt på deres tilgang til nødvendig støtte og bistand i sin integreringsprosess. Skeiv Verden mottar også henvendelser fra ansatte på voksenopplæringer og mottak som forteller om uønskede episoder og søker veiledning.

Kommunal- og forvaltningskomiteen                                                  Oslo, 14.oktober 2020

HØRINGSNOTAT - STATSBUDJETTET 2021                                       

I forslaget til statsbudsjett står det: Regjeringen vil fremme en bærekraftig og fremtidsrettet samfunnsutvikling og arealforvaltning i hele landet. Det er et mål å oppnå forenkling, bedre arealplaner og mer effektive planprosesser. Det skal legges vekt på lokalt selvstyre i samfunnsplanleggingen.

Naturvernforbundet minner om at plan- og bygningslovens formålsparagraf sier at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Det er en rekke hensyn som skal tas i arealforvaltningen – men lokalt selvstyret er ikke nevnt som et selvstendig formål i loven. Vi mener regjeringens forslag til endringer i plan- og bygningsloven som nettopp har vært på høring utgjør en stor fare for både de

Forslag til merknad: Komiteen viser til bekymringene fra en rekke organisasjoner rundt de foreslåtte lovendringene i plan- og bygningsloven og ber kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og Regjeringen legge bort forslaget.

 I 2018 la EVAPLAN frem en fireårig studie av hvordan plan- og bygningsloven praktiseres. Deres konklusjon er at naturmangfoldet er den store taperen, deres klare råd er at plankompetansen og kapasitet styrkes i kommunene. Dette følger opp det Riksrevisjonen har sagt i 2006, 2011 og 2019; naturens rettsvern er truet. Riksrevisjonens råd er at regjeringen må styrke plan og miljøkompetansen i kommunene. Mangelen på dette får flere negative følger for kommunens innbyggere, inkludert et unødvendig høyt konfliktnivå.  

Riksrevisjonen har i flere rapporter påpekt at arealutviklingen i Norge på flere områder ikke sikrer en bærekraftig arealdisponering. Evalueringen av plan- og bygningsloven, EVAPLAN 2008, viser at naturen, klimahensyn, vern av landskap og kulturmiljøer ikke blir ivaretatt på tilfredsstillende måte i kommunene.

I budsjettet er det kun satt av 6,9 millioner kroner til kompetansetiltak (Kap 590, Post 81). Målet med ordningen er å øke kompetansen innen planlegging, kart og geodata.

Forslag til merknad:

Merknad: Komiteen ber regjeringen følge opp anbefalingene fra EVAplan og utrede hvordan det rettslige grunnlaget for natur og friluftsliv kan styrkes.

Komiteen ber om at tilskuddet til kompetansetiltak (Kap 590, Post 81) økes til 15 millioner. Tilskuddet skal benyttes til å sikre kompetanse om natur- og friluftsliv innen arealplanleggingen.

For å stanse tapet av naturmangfold er det avgjørende at kommune blir arealnøytrale. Arealnøytralitet kan måles ved å føre naturregnskap i kommunene, altså synliggjøre hva man har av natur og hvordan den påvirkes av vedtatte arealplaner.

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen innføre krav om et naturregnskap (økosystemregnskap) som inneholder arealregnskap, økologisk tilstand i arealene og økosystemtjenester, herunder metodeutvikling for å se konsekvensene av ulike valg i arealforvaltningen.

Satsing på miljøvennlig bygg og oppfølging av målet om 10 TWh energisparing

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ansvarlig for bygningspolitikken. Skal vi nå våre klima- og naturmål må vi erstatte den fossile energien med fornybar energi, og den fornybare energien må fremskaffes på den meste naturvennlige måten. For å få til det må vi realisere det store potensialet for energisparing i bygninger.

Målet om 10 TWh energisparing i eksisterende bygg innen 2030 er ikke fulgt opp. Naturvernforbundet venter på den varslede planen for hvordan målet skal nås. Olje- og energidepartementet er ansvarlig, men både Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er sentrale for at målet skal nås. Vi mener Enova må få mer penger til lokale energitiltak for å hjelpe alle de som vil gjøre noe i egen bolig. I stedet kutter Enova i sitt støtteprogram.

Samtidig er det avgjørende at både Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken styrkes for at vi skal klare å nå målet. Vi ber derfor om at disse postene under programkategori 13.80 økes og ikke reduseres slik det nå er foreslått.

Audun Randen Johnson, Energi- og klimarådgiver
arj@naturvernforbundet.no tlf: +47 97 59 32 78

Maren Esmark, generalsekretær. 97 18 33 79

Reiselivet i Norge er en viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting, lokal verdiskaping og en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, med betydelig lokal skatteeffekt og integrering av arbeidstakere med ulik etnisk og sosial bakgrunn.

Reiselivsnæringen hadde i følge Menon Economics en årlig omsetning i 2019 på 228 mrd kroner, hvorav 64 mrd kroner kom fra den eksportrettede delen av reiselivet.

Reiselivet sysselsatte ved inngangen av 2020 vel 175.000 årsverk i små og store reiselivsbedrifter over hele landet. Dette utgjør over syv prosent av sysselsettingen i Norge. Det er relativt sett flest sysselsatte personer i reiselivsnæringene i Troms og Oslo. 1 av 10 jobber er i reiselivsnæringen i begge disse fylkene. Over 40 prosent av ansatte i reiselivsnæringen har en annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Hver arbeidstaker i reiselivet har en ringvirkningseffekt på 2, dvs at en ansatt i reiselivet sikrer en verdiskaping på 1,4 mill kroner gjennom underleverandører og indirekte forbruk. Norske kommuner får ifølge Menon 4,4 mrd kroner i skatteinntekter fra ansatte i reiselivet.

Covid-19 har satt norsk og internasjonalt reiseliv i en svært utfordrende situasjon, og vi vet ikke hvor lang tid det tar før reiselivet igjen kan fungere som normalt, eventuelt om vi som næring kommer tilbake til en såkalt normal situasjon. Vi vil slik situasjonen ser ut nå måtte leve med stor usikkerhet og betydelige økonomiske tap for reiselivsnæringen i flere år fremover, med konkurser, oppsigelser og kompetanseflukt.  

Norsk Reiseliv, som organiserer de største eksportbedriftene, landsdels- og destinasjonsselskapene vil peke på tre viktige områder som har stor betydning for det distriktsbaserte reiselivet og som må ivaretas i budsjettbehandlingene for 2021, for å lose reiselivsnæringen gjennom den svært krevende situasjonen som vi nå er inne i;

1. Vi må raskt få på plass en kompensasjonsordning som er tilpasset reiselivets og våre under-leverandørers behov for tilskudds- og utviklingsmidler, slik at vi har en reiselivsnæring som er rustet til å imøtekomme de reisendes krav til bærekraftige produkter og opplevelser etter Korona-pandemien. 
2. Små og mellomstore reiselivsbedrifter i distrikene er helt avhengig av såkalte innkommende reiseoperatører for å få satt sammen attraktive reiselivs- og opplevelsespakker. Det er derfor viktig at operatørene får stilt de nødvendige garantier til Reisegarantifondet slik at de kan drive virksomheten videre i 2021 og 2022 og at de tilfredsstiller kravene for drift i Pakkereiseloven.
3. Bevilgningene til internasjonal markedsføring må styrkes, med fokus på ferie- og fritidsreiser, arrangementer og forretningsbasert reiseliv som møter, konferanser og internasjonale kongresser i nært samarbeid med det lokale reiselivet og de kommersielle reiselivsbedriftene.

Kompensasjonsordningen

For 2021 foreslås det 680 mill. kroner til ekstraordinære tiltak rettet mot reiselivsnæringen knyttet til Covid-19. Dette er betydelig mindre beløp enn de midler som er satt av til reiselivet i kompensasjonsordninger for resten av 2020 og vil på langt nær være nok for å lose reiselivet igjennom krisen og for at de bedriftene som overlever har gode nok reiselivsprodukter å tilby et kresent nasjonalt og europeisk publikum. 

Reiselivsnæringen står overfor store utfordringer også i 2021, utfordringer som vil vare langt inn i 2022 og 2023. Regjering og Storting må i budsjettet for 2021 følge opp reiselivet og våre underleverandører med nødvendige omstillingstiltak slik at vi sammen kan bygge opp en bærekraftig reiselivsnæring med produkter og infrastruktur som er etterspurt etter Korona-pandemien. Skal vi sikre oss høyt betalende norske og europeiske gjester i årene som kommer, må vi sørge for at vi har reiselivsprodukter og opplevelser som er kvalitativt gode nok for kresne norsk og euopeiske reisende. Det være seg ferie- og fritidsreiser, arrangementer og forretningsreiser i form av møter, konferanser og kongresser. 

Reisegarantifondet

Norske reiselivsbedrifter og destinasjoner, både små og store er avhengig av reisearrangører for å få pakket og solgt sine produkter. Som reisearrangør må du i henhold til Pakkereiseloven stille nødvendige garantier i Reisegarantifondet. Disse garantiene skal fornyes den 1. desember 2020. Dette er påkrevd for å kunne selge pakkereiser i 2021 og 2022.

Vanligvis vil en bank eller et forsikringsselskap stille den garantien, men dette er som en følge av den finansielle situasjonen for reisearrangørene midlertidig endret under COVID-19. Det er nå liten vilje til å stille disse garantiene. Det er derfor avgjørende for reiselivsbransjen at vi får på plass en løsning ved at GIEK utvider rammen som er gitt til re-forsikring av kredittforsikring til også å inkludere re-forsikring av garantistillelser. Ved å åpne opp for å inkludere re-forsikring av garantistillelser på markedsmessige vilkår knyttet til reiselivsnæringen, får vi på plass den nødvendige sikkerheten for alle parter ved at pakkereiseaktørene får fornyet garantiene, finansinstitusjonen får den nødvendige avlastningen og vi unngår en kollaps i Reisegarantifondet.

Internasjonal markedsføring

For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer fremheves det i budsjettet at Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som helårlig reisemål. Det er viktig at Innovasjon Norge er sikret midler til internasjonal markedsføring når det forhåpentligvis åpnes for internasjonal turisme fra Europa i løpet av 2021. Det må være en forutsetning at disse markedsmidlene brukes i nært samarbeid med destinasjons- og landsdelsselskap og det kommersielle reiselivet.

Det er likeledes viktig at midlene til markedsarbeidet både går til ferie- og fritidsrelaterte aktiviteter og til forretningsreisemarkedet med fokus på kurs, konferanser, møter, arrangementer og kongresser.  Mens ferie- og fritidsmarkedet har fokus i feriesesongene i Norge og utlandet, er det forretningsbaserte reiselivet helt avgjørende for at reiselivsnæringen skal sikre virksomheten både nasjonalt og internasjonalt høst, vinter og vår.

Reiselivsnæringen må få bedre innflytelse på strategi, profilering og utvikling av markedsaktivitetene i Innovasjon Norge enn hva som er tilfelle i dag. Markedsføringen må utformes slik at reiselivsnæringen ser en større verdi med samfinansiering. Vi er derfor skuffet over at det ikke står noe om videre oppfølging av virkemiddelgjennomgangen og fremtidig organisering av reiselivsnæringen i budsjetteksten, slik som regjeringen forespeilte tidligere i år. Norsk Reiseliv ber om at det gjennomføres en vurdering av hvordan det offentlige reiselivsarbeidet bør organiseres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for bedre samarbeid i og med reiselivet og mer effektiv bruk av midler.

Fattignettverket Norge:   Notat til Kommunal- og forvaltningskomiteen - Statsbudsjettet 2021

Kommuneøkonomi: BUDSJETTKAPITTEL 571.

Det er bra at det er mer penger til kommunene og fylkeskommunene.  Men det ser ut til at disse pengene er bundet opp, spesielt til utgifter ved koronakrisen, og at denne bevilgningen ikke er stor nok til at det kan bli penger til overs for å utrydde fattigdommen i Norge.  (FNs bærekraftmål nr. 1).

Fattignettverket Norge (FnN) ser at regjeringen foreslår en vekst i kommunesektoren sine frie inntekter på 2 milliarder kroner i 2021.  Det er for å gi kommunene muligheter til å gi bedre tjenester og bedre velferd.  Det er bra at statsbudsjettet skal bidra til å inkludere flere, slik at alle får anledning til å delta i arbeids- og samfunnsliv.  Men veksten i de frie inntektene er blitt mindre og vi tviler på at dette vil bidra til styrking av velferdstjenestene, spesielt når kommunene blir pålagt mange nye oppgaver.  For eksempel når 100 millioner kroner av veksten i de frie inntektene skal dekke satsingen på barn og unge sin psykiske helse, og det finnes mange liknende eksempler.  FnN vil derfor foreslå mer frie, så vel som øremerkede midler til kommunene for å få et betydelig løft i velferden og for å styrke bekjempelsen av fattigdommen i Norge.

FnN er bekymret for at regjeringens finanspolitikk øker ulikheten og fattigdommen.  Skattelette hjelper ikke de som ikke har noen inntekt å betale skatt av.  Effektiv fattigdomsbekjempelse er avhengig av gode offentlige tilbud, men vi ser at vedvarende nedskjæringsreformer har svekket mange av tilbudene til de fattige.  

FnN har deltatt i prosessen med å senke inkassosalærer og gebyrer og i forarbeidene til ny inkassolov fordi dette er effektiv fattigdomsbekjempelse der regjeringen har vist vilje og evne til å gjøre en forandring i lovverket.  Dette er den type handlekraft vi hele tiden etterlyser.  Men inkasso blir fortsatt en stygg fattigdomsfelle for de fattigste.

Fattignettverket ser at arbeidet med FNs bærekraftmål også har en nasjonal dimensjon, spesielt mål nummer en, som heter UTRYDDE FATTIGDOM.  Dette målet skal konkretiseres og følges opp i tråd med regjeringens politikk og med koordinering til næringsliv, frivillige organisasjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner, kommuner, fylkeskommuner og stat.  Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om arbeidet med bærekraftmålene våren 2021, og har invitert alle virksomheter og organisasjoner til å komme med innspill til dette arbeidet.  FnN krever medvirkning fra de fattiges organisasjoner i koordineringen av arbeidet og i arbeidet med meldingen.  Vi er ikke fornøyde med et ekspertutvalg, slik vi hadde i NAV-evalueringen, der ingen som saken angikk var medlemmer i utvalget.  De fattiges egne stemmer må bli hørt i en slik prosess.

Sosial Boligpolitikk: BUDSJETTKAPITTEL 581

FnN ønsker at Husbanken skaper grunnlag for ny sosial boligbygging i kommunene.  Det må uansett gjøres noe for å løfte vanskeligstilte ut av en uverdig boligstandard.

Fattignettverket Norge er spesielt opptatt av boligpolitikken og vi mener at det må satses mer på sosial boligbygging og at støtten til Husbanken må økes i større grad.  FnN ser positivt på at regjeringen prioriterer tiltak for at flest mulig skal ha en trygg og god bolig.  Låneramma til Husbanken foreslås til 20 milliarder og startlån prioriteres til barnefamilier og folk som er i en særlig utfordrende situasjon.

Regjeringen påstår å ha klare ambisjoner på det boligsosiale området og at ingen skal være bostedsløse, og at flere vanskeligstilte skal få mulighet til å eie egen bolig.  Fattignettverket Norge får ikke dette til å stemme med tallene fra Statsbudsjettet og med kronene som følger med.  Men dette er bare en liten del av det som trengs for å opprettholde det tidligere nivået på bostøtten.

Utviklingen i storbyene våre tvinger fattigfolk ut av boligmarkedet og mangel på gode kommunale boliger gjør det enda vanskeligere.  Det hjelper heller ikke at de kommunale boligselskapene har innført gjengs husleie.  En faktor som er viktig for et verdig liv er standarden på boligen.

Bostøtte: BUDSJETTKAPITTEL 2412 (Husbanken).

Fattignettverket Norge deltar i Bostøttealliansen sammen med Pensjonistforbundet og over 20 andre organisasjoner.  Vi vil påpeke at denne alliansen har gjennomført en stor rapport om bostøtten og at behovet for støtte kan være mye større enn det som er foreslått på Statsbudsjettet.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å styrke bostøtteordningen med 82,4 millioner kroner, men Fattignettverket har tidligere foreslått en mye høyere økning.  Det som foreslås over dette budsjettet er langt fra nok, uansett så må samfunnet på en eller annen måte ta kostnadene til dette i form av supplerende livsopphold og andre ytelser.

Regjeringen har i budsjettforslaget for 2021 lagt opp til en rekke mindre endringer i bostøtten, og FnN ser at det i en viss grad viser en sosial profil.  Vi er positive til flere av endringene i årets budsjettforslag som vil føre til flere husstander i ordningen.  Vi støtter opprettelsen av et ekspertutvalg og samtidig påpeker viktigheten av brukerrepresentasjon i utvalget.

Fattigdommen i Norge kan avskaffes ved hjelp av noen pennestrøk fra dagens politikere.  Det koster noen få milliarder, men hvert år blir vi tutet ørene fulle av at det ikke finnes penger på budsjettet.  Koronakrisen har vist at pengene finnes.  Fattignettverket Norge har forstått dette som mangel på politisk vilje til å fjerne årsakene til fattigdommen.  Nå er det på tide med et løft for hele fattigdomsbekjempelsen, slik at familier, par, enslige, uføre, pensjonister og NAV-brukere som lever under fattigdomsgrensen, kan få en verdig hverdag.

KA ber komiteen synliggjøre kommunenes fortsatte finansieringsansvar for Den norske kirke. 2/3 av de samlede offentlige tilskudd til Den norske kirke kommer fra kommunene.

Konkret ber vi om en merknad som understreker at kommunenes finansieringsansvar for Den norske kirke er videreført i hht. ny trossamfunnslov § 14, slik at folkekirken kan fortsette å gi et like godt tilbud til innbyggerne også i 2021. Vi ber også om en klargjøring av at også Den norske kirkes merutgifter og mindreinntekter hensyntas når kommunene skal kompenseres for koronarelaterte kostnader. Videre ber vi om at det kommunale finansieringsansvaret for drift, vedlikehold og utvikling av landets 1600 kirkebygg – herunder 950 fredede og vernede – blir særlig utdypet i komiteens budsjettinnstilling.

Om KA og KAs medlemmer

KA er arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kirkelig sektor. KA har blant annet alle de omlag 350 kirkelige fellesråd i Den norske kirke som medlemmer.

Kirkelig fellesråd er Den norske kirkes demokratisk valgte styringsorgan på lokalt nivå (kommunenivå) med ansvar bl.a. for forvaltning av kirkebygg, gravplassdrift samt personalansvar for flertallet av kirkelig ansatte.. Både etter dagens kirkelov og ny trossamfunnslov, har kommunene finansieringsansvar for kirkens landsdekkende administrative infrastruktur, kirkebygg og gravplassdrift samt lønn til kirkemusiker, kirketjener osv.  Bevilgningene fra kommunene til de lokale kirkene er samlet om lag 4 mrd. årlig. Rammevilkårene for kommunesektoren har derfor stor betydning for KAs medlemmer.

Kirke/kommune-samarbeid – tradisjon og fornyelse

Samarbeid, samhandling og fellesskap mellom kirke og kommunene i Norge har lange historiske røtter; kirkespørsmål var sentralt da formannskapsloven ble vedtatt i 1837. Samhandlingen mellom kommune og kirke har utviklet seg i tråd med utviklingen i kommunesektoren – og i tråd med lovgivning på tros- og livssynsfeltet. En ny fase i denne nærheten mellom kirke og kommune er nå etablert gjennom Stortingets nylig vedtatte trossamfunnslov. Loven trer i kraft 1. januar 2021, og viderefører forutsetningen om at Den norske kirke lokalt fortsatt er en del av – og er et ansvar for - lokalsamfunnet.

I Stortingets behandling av trossamfunnsloven i mars 2020, ble det understreket av komiteen (familie og kulturkomiteen, vis til sitat) at Den norske kirke er en samfunnsinstitusjon med en rolle som går ut over rollen som trossamfunn:

• Den er et samlingspunkt og samfunnslim i sorg og glede
• Kirkebyggene og kirkelig arbeid er innvevd i lokalsamfunn
• Kirken bidrar bl.a. til lokal beredskap og omsorgsarbeid
• Kirken er en kulturinstitusjon og kulturarena
• Kirkebygget er en viktig identitetsmarkør.

Ny trossamfunnslov fra 2021 – økonomiske signaler for 2021

KA etterlyste en tydeligere omtale av trossamfunnsloven i kommuneøkonomiproposisjonen for 2021. Her refereres det til at loven innebærer at staten overtar kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, men ikke at det kommunale ansvaret for å finansiere den lokale virksomheten i Den norske kirke videreføres. Heller ikke i budsjettproposisjonen for 2021 er det noen omtale av at tilknytningen mellom Den norske kirke og kommunene videreføres i ny trossamfunnslov.

• KA ber komiteen om en tydelig omtale av betydningen som ny trossamfunnslov får for kommunesektoren. Når det gjelder det finansielle ansvar for tilskudd til andre trossamfunn, er det nå lagt til staten. Ettersom kommunenes finansieringsansvar i ny trossamfunnslov er utformet noe annerledes enn i dagens kirkelov § 14, vil det være vesentlig at også kommunalkomiteen viser til den viktigste forutsetning som er lagt til grunn for den fortsatte kommunale finansieringen av Den norske kirkes lokale virksomhet; at den skal videreføres om lag som i dag.

Kommunene har fortsatt ansvaret for vedlikehold av kirkebygg

Kommunene skal som over nevnt fortsatt ha det finansielle ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av over 1600 kirker, herunder om lag 950 fredete og vernede kirkebygg. KA er overrasket over at dette ikke er omtalt i budsjettproposisjonen.

Det er allment kjent at kirkebyggene sliter med et stort vedlikeholdsetterslep. At Stortinget flere ganger har uttrykt behov også for et statlig  løft for  kirkebygg, har hatt som forutsetning at kommunenes ansvar likevel ikke skal svekkes (sitat fra OVF saken)  .Dette er også klart forutsett gjennom Stortingets nylige behandling av  Opplysningsvesenets fond. Denne forutsetningen vil imidlertid kreve tydelige statlige føringer og en gjennomtenkt o forutsigbar innretning på statens egne ordninger som kan sikre godt samspill mellom stat, kommune og kirke, og for å unngå at kirkebygg blir kasteball o mellom stat og kommune.

• KA ber derfor kommunalkomiteen om å bekrefte, tydeliggjøre og utdype det grunnleggende kommunale ansvaret for kirkebyggene slik det nå kommer til uttrykk i ny trossamfunnslov § 14.
• KA ber komiteen om særskilt å understreke behovet for bedre samordning av arbeidet mellom de ulike departementene når det gjelder kirkebygg som kulturminner (BFD, KLD og KMD), slik kulturmiljømeldingen (s. 86) etterlyser.

Både kommuneproposisjonen og stortingsmeldingen om kulturmiljø bekrefter betydning av bærekraftsmålene som førende for arbeidet med bevaring av kulturminnene. Disse aktualiseres både innen kirkebygg og gravplassforvaltningen. Uten betydelige investeringer vil både istandsetting, sikring og bærekraftig drift av kirkebygg og gravplass ta alt for lang tid, gi store tap av kulturverdier, og påføre kommunene unødig store driftskostnader på sikt.  

• KA ber komiteen understreke behovet for økte kommunale investeringer for å sikre overgang til energieffektiv drift og bærekraftige løsninger for kirkebygg og gravplasser.

Korona-krisen og kirkens virksomhet

Den norske kirke lokalt har på linje med resten av samfunnet hatt store utfordringer i forbindelse med nedstengingen og gradvis gjenåpning av virksomheten. Det kirkelige grunntilbudet bl.a. når det gjelder samfunnskritiske oppgaver på gravferdsområdet har blitt opprettholdt i hele denne perioden. KA erfarer at dette på noen områder har medført betydelige merkostnader til bl.a. renhold og økt bemanning. Vi har merket oss at Regjeringen så tydelig understreker at kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet.

En kartlegging KA nylig har gjennomført, viser at det eksisterer betydelig uklarhet lokalt - både hos kommunene og de kirkelige fellesråd - om hvorvidt kommunene skal dekke også dokumenterte påløpte kirkelige merutgifter. I lys av kommunenes alminnelige finansieringsansvar for den lokale kirke, mener KA at dette faller innenfor kommunens ansvar. Vi ber komiteen presisere dette slik at dette blir hensyntatt når ekstra midler skal fordeles i 2020.

Ta gjerne kontakt ved spørsmål:

Øystein Dahle, direktør, avdeling for sektorpolitikk og styring
tlf 995 04 440

Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende budsjettposter under programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.:

• Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
• Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Om kommuneøkonomien i 2021

Utdanningsforbundet vil understreke betydningen av en god kommuneøkonomi for å sikre alle innbyggere tilgang til gode velferdstjenester, som barnehage og skole. I kommuneopplegget for 2021 legger regjeringen til grunn en svært beskjeden vekst i kommunenes frie inntekter og at fylkeskommunenes frie inntekter blir uendret sammenlignet med 2020.

Demografikostnader, satsinger, underfinansierte reformer og underliggende kostnadsvekst overstiger trolig den lille veksten regjeringen legger opp til. Kommunesektorens økonomiske handlingsrom blir derfor i beste fall uendret med regjeringens opplegg.

En allerede stram økonomisk situasjon for kommunene er ytterligere svekket som en følge av merutgifter knyttet til smitteverntiltak i forbindelse med korona-pandemien.

Kommunepolitikere og rådmenn tvinges til å kutte i viktige velferdstjenester for at budsjettene skal være i samsvar med kommunelovens bestemmelser. Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet landet rundt melder om stor slitasje på ledere og lærere i både barnehage og skole. Et stort antall ufaglærte assistenter blir satt inn for å gjennomføre undervisning, elever med vedtak om spesialundervisning og særskilt norskopplæring får ikke timene de har rett på. Det er særlig barn og elever med spesielle behov som blir skadelidende i den vanskelige situasjonen barnehager og skoler er i.

Merutgiftene til smitteverntiltak må kompenseres fullt ut

Utdanningsforbundet er kjent med at regjeringen inneværende år har bevilget ulike krisepakker til kommunene for å håndtere merutgifter knyttet til smitteverntiltakene. Mye tyder på at disse midlene i liten og svært ulik grad har nådd fram til barnehagene og skolene.

Det er positivt at regjeringen har vært tydelige på at kommunene og fylkeskommunene skal fullt ut kompenseres for merutgiftene. Samtidig mener Utdanningsforbundet at denne forsikringen er for generell og vagt utformet, og den har derfor ikke hatt den ønskede virkning i utdanningssektoren hvor mange behov som er meldt fra barnehager og skoler har blitt avvist på kommunenivået. Det er derfor uheldig at det ikke kom noen avklaringer i budsjettforslaget om hvilke utgifter som vil bli dekket og hvordan man skal håndtere budsjetteringskravene i denne spesielle situasjonen.  

Utdanningsforbundet mener at det er svært uheldig at regjeringen sitter på gjerdet og venter på arbeidsgruppen som skal kartlegge utgiftene i forbindelse med koronapandemien mens barnehagelærere, lærere og ikke minst ledere settes i en svært vanskelig situasjon. Når det går så lang tid før det kommer avklaringer om hvordan den økonomiske situasjonen blir, så er det en oppskrift på kutt i budsjetter til skoler og barnehager. Det er åpenbart at dette vil gå ut over barn og elever, særlig når det foreslås å redusere antall ansatte i lærerstillinger.

Usikkerhet vil ramme barn og unge. Aller hardest vil det ramme dem som er i en sårbar situasjon. I vår da skoler og barnehager var nedstengt, var det stor omsorg og engasjement fra hele det politiske Norge for de sårbare barna. Nå kan det se ut som de er glemt. Vi vet at kutt rammer dem ekstra hardt.

Rådmenn og kommunepolitikere som nå sitter og skal lage kommunebudsjettene, trenger forsikringer om de økonomiske rammene kommende budsjettår. De settes i en umulig situasjon når de ikke vet hvordan økonomien vil se ut, og for å etterkomme lovkravet til hvordan budsjettene skal lages, kan de dermed tvinges til å gjøre ytterligere unødvendige kutt.

I det videre arbeidet med budsjettet for 2021, vil Utdanningsforbundet derfor oppfordre både regjeringen og opposisjonen til å klargjøre bedre hvilke ekstra utgifter som blir dekket, hvilken dokumentasjon som blir krevd og hvordan man tenker å fordele midlene slik at de i størst mulig grad dekker de faktiske ekstrautgiftene.

Med vennlig hilsen

Steffen Handal

leder

Skriftlig innspill fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i forbindelse med behandlingen av forslag til statsbudsjett for 2021

Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 200 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 90 mrd. kroner, og sørger for at ca. 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet.

Overordnet
MEF mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke treffer anleggsbransjens behov. Regjeringens fokus på å stabilisere og stimulere norsk økonomi, samtidig som en må se hen til utviklingen som følge av virusepidemien, er forståelig og mange hensyn som må tas. Slik sett er forslaget ansvarlig, men noen punkter er bekymringsfulle. Det hefter stor usikkerhet om vekstanslagene i norsk økonomi mellom regjeringen, Norges Bank og SSB. Arbeidsledigheten er fortsatt på et høyt nivå, og flere bransjer har store utfordringer som vil vedvare i 2021.

Anleggsbransjen er eksponert for dette som følge av minsket oppdragsmengde. Forventningene MEFs medlemsbedrifter har til egen lønnsomhet, omsetning og sysselsetting har sunket markant i løpet av det siste året. MEF har i juni og september gjennomført spørreundersøkelser for å kartlegge bedriftenes forventninger og oppsummert denne i en egen forventningsindeks som for første gang er negativ. Et flertall av bedriftene oppfatter oppdragsmengden 6 måneder frem i tid som dårlig.

Dette mener vi viser at det er behov for aktiv motkonjunkturpolitikk. Derfor etterspør MEF tiltak på etterspørselssiden for å holde hjulene i gang. Kommunesektoren er i så måte en viktig aktør.

Kommunesektoren – en vesentlig oppdragsgiver
MEF vil peke på at anleggsbransjen frykter nedgang i offentlige anbudsutlysninger. Vi opplever at kommuneøkonomien er under sterkt press med store ekstra kostnader som følge av virusepidemien, og at dette fører til at kommunesektoren utsetter eller nedskalerer prosjekter.

Anleggsbransjen er en distriktsnæring med over 40.000 ansatte i de aller fleste av landets kommuner. Den er vesentlig for å sikre utbygging, drift og vedlikehold av kritisk viktig infrastruktur over hele landet. En nedgang i oppdragsmengden er ikke egnet til å løse store og små infrastrukturutfordringer vi vet mange kommuner og fylkeskommuner sliter med.

I ovennevnte medlemsundersøkelse viser tallene at bedrifter som har offentlig sektor som sitt hovedmarked har lavere forventninger til egen lønnsomhet, omsetning og sysselsetting enn bedrifter som har private oppdragsgivere som hovedmarked. Også blant bedrifter som har offentlig sektor som hovedmarked, fremkommer det at de er misfornøyde med oppdragsmengden og har mer ledig kapasitet til å påta seg nye oppdrag.

Samtidig som det er kommunesektorens ansvar å fordele inntektene sine klokt for å løse sitt samfunnsoppdrag, blant annet for å ivareta store og små infrastrukturutfordringer, vil MEF påpeke at sektorens rammer i senere år, og særskilt etter koronakrisen rammet landet, er påført en belastning som gjør det vanskelig å sørge for tilstrekkelig vedlikehold av egen infrastruktur.

Oppgraderingsbehovet på kommunale og fylkeskommunale bygg, fylkesveier, kommunale veier og vann- og avløpsanlegg har et estimert etterslep på 1450 mrd. kroner[1]. MEF mener det haster å komme med tydelige signaler over kommunesektoren at det er viktig å prioritere vedlikehold høyere. I et slikt lys er oppdragstørke når det gjelder anbudsutlysninger fra kommunesektoren er ikke bare dårlig nytt for anleggsbransjen, men for hele landet.

Oppfølgingen av overvannsutvalgets anbefalinger

MEF er fornøyd med at regjeringen i budsjettframlegget følger opp forslag som ble fremlagt av Overvannsutvalget i deres utredning NOU 2015:16. MEF mener det er positivt at det gjøres konkrete endringer i plan- og bygningsloven.

Det er imidlertid skuffende at regjeringen i oppfølgingen av anmodningsvedtak 914, 14. juni 2017 ikke har foretatt en vurdering av en egen sektorlov for vann og avløp. MEF mener arbeidet med forslagene som ligger i Overvannsutvalgets utredning ikke bør være til hinder for utarbeidelsen av en egen sektorlov, noe Stortinget tydelig uttrykt behov for. Selv om ansvarlig departement er Klima- og miljødepartementet, er det også en viktig sak for Kommunal- og forvaltningskomiteen å følge opp overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Stortinget har fastslått at ansvaret for vann- og avløpssektoren er svært fragmentert. Dette fratar nasjonale myndigheter muligheten til å sikre minimumskrav til kvalitet i produksjonen av landets viktigste næringsmiddel, rent drikkevann, og sikker håndtering av avløpsrensetjenesten.

MEF anbefaler Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om å be om en status fra regjeringen om vurderingen av en egen sektorlov for vann- og avløpssektoren.

[1] Rådgivende ingeniørers forenings «State of the Nation», 2019.

Til: Kommunal- og forvaltningskomiteen

Fra: Industri Energi

Innspill til Statsbudsjettet 2021

Norsk økonomi står i en historisk alvorlig situasjon. 2020 har vært preget av covid-19, oljeprisfall, sysselsettingsfall, økt ledighet og mange permitterte. Disse utfordringene vil prege økonomien og landet også i 2021. Industri Energi vil takke Stortinget for å ha vist handlekraft i utarbeidelsen av tiltakspakker gjennom 2020. Dette bidrar til at nedturen blir mindre dyp enn den ellers ville vært, og har stor betydning for arbeidstakere i hele landet.

Byrdene i krisetid fordeles ikke jevnt, og det er vanlig at forskjellene mellom folk øker når det går dårlig med økonomien. Det legger et ekstra ansvar på Stortinget. I tillegg var norsk økonomi inne i en grønn omstilling også før krisen, og Norge har inngått forpliktelser for å redusere klimagassutslippene betydelig. Budsjettet for 2021 har derfor tre viktige hovedoppgaver: Sikre at folk har en jobb å gå til, motvirke økende forskjeller og tilrettelegge for grønn omstilling og vekst.

Velg Norsk Design i offentlige bygg

Det fremgår av statsbudsjettet at Regjeringen vil bidra til at næringslivet kommer i gang igjen over hele landet, og at flest mulig kommer i arbeid. Videre foreslår Regjeringen oppstart av første byggetrinn for nytt Regjeringskvartal, samt flere andre offentlige byggeprosjekter. Dette vil vi berømme Regjeringen for. 

I den videre prosessen ber vi Stortinget til å ta en aktiv rolle for å sikre at viktige offentlige signalbygg, som Regjeringskvartalet har et norsk utrykk på innsiden. Dette er mulig innenfor dagens regelverk. Gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet gir Norge en unik mulighet til å bygge et nasjonalt utstillingsvindu for norsk design- og ferdigvareindustri. En industri som allerede høster stor internasjonal respekt.  Vi må tørre å velge norsk i Norge.

Norsk design- og ferdigvareindustrien består 60 000 ansatte, fordelt på 7700 små og store bedrifter over hele landet, og har en produksjonsverdi på 121 milliarder kroner.  Den pågående covid-19 krisen har påvirket bransjen sterkt og resultert i en kraftig reduksjon i eksportmarkedet.  

I forlengelsen av dette ønsker vi å gjøre Stortinget oppmerksom på filmen Velg Norsk Design. Filmen viser noen av de mulighetene som norsk design- og ferdigvareindustri har å by på. Disse arbeidsplassene kjennetegnes av kvalitet, handverk, design, klimafokus og tradisjoner.  Kampanjen er et samarbeid mellom Industri Energi og Norsk Industri.  https://www.norskindustri.no/bransjer/mobelinterior/velg-norsk-design/

Norsk Vann er i sluttfasen med å få ferdigstilt en rapport som beregner investeringsbehovet til kommuner og kommunale selskap de neste 20 årene for vann- og avløpssektoren. Norconsult/SINTEF har beregnet dette til 320 milliarder. Dette betyr en betydelig økning for abonentenes gebyrer. Men det betyr også at hele bransjen blir utfordret på kompetanse og kapasitet. For kommunene vil kampen om kompetanse bli hard. Det er viktig at vi nå evner å utdanne nok folk som kan løse denne formidable utfordringen. Det er også avgjørende for å holde gebyrveksten så lav som mulig at kommuner, næringsliv og staten klarer å finne sammen i gode innovasjonsfelleskap. Denne kritiske samfunnsektoren må i årene som kommer få betydelig mer oppmerksomhet, både fra kommnal ledelse og nasjonalpolitisk nivå.

Vi mener at sektoren nå hadde vært tjent med en egen Stortingsmelding som vil belyse de utfordringer som vi har de neste 20 årene. En fragmentert stat, sårbar leverandørindustri og et langstrakt land med klimaendringer stiller sektoren ovenfor betydelig utfordringer, mange av de må løses på nye måter.

Til Programkategori 13.90 post 21 Spesielle driftsutgifter:

Oppfølging av overvannsutvalgets innstilling

Mer ekstremnedbør kombinert med økt fortetting fører stadig hyppigere til skader på bygninger og infrastruktur. Uten forebyggende tiltak, forventet Overvannsutvalget i sin utredning NOU 2015:16 at de totale skadekostnadene i løpet av de neste 40 årene blir i størrelsesorden 45 til 100 milliarder kroner. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av forebyggende tiltak er følgelig stor. Det statlige regelverket må tilrettelegge for nødvendige overvannstiltak. Det haster å avklare ansvaret for å etablere forebyggende tiltak og hvordan de skal finansieres. Det er også behov for å avklare ansvaret for skader som likevel vil oppstå.

Vi ber om at Stortinget setter av tilstrekkelige ressurser til å følge opp forslagene i NOU 2015:16, herunder utrede spørsmålet om ansvar for skader.

Benchmarking

Norsk Vann har gjennom en årrekke utviklet og driftet benchmarkingssystemet bedreVANN, der kommuner og interkommunale selskaper deltar for årlig tilstandsvurdering og benchmarking av de kommunale vann- og avløpstjenestene. En ambisjon i benchmarkingsarbeidet fremover må være å få til en heldigitalisert løsning for innrapportering av data til nasjonal vannstatistikk, herunder de statlige innrapporteringssystemene MATS (Mattilsynet), MDIR (Miljødirektoratet) og KOSTRA (SSB).

Vi ber Stortinget i statsbudsjettet for 2021 om å berede grunnen for en bedre tilrettelagt digital innrapportering av statistikk for vann og avløp for å bedre benchmarkingen.

---------------------------------------------------------------------------------------------------

Kontaktpersoner:

Direktør Thomas Breen, mob. 479 75 340, thomas.breen@norskvann.no

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide vann- og avløpsselskaper, kommunenes driftsassistanser og noen samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 320 kommuner med ca. 95 % av landets innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

1. Viken fylkeskommune har forventninger til at statsbudsjettets ramme for midler til bedriftsintern opplæring (BIO) økes. Viken ber om tildeling på nivå med 2020, som var på 77,3 millioner. Ekstraordinær satsing i koronatiltakspakker i 2020 traff godt bedriftenes behov, og behovet er der i 2021 også.

I ordinært budsjett 2020 fikk Viken 8 millioner til bedriftsintern opplæring. Med krisepakkemidlene i to runder fikk Viken totalt 77,3 millioner. Ved hjelp av krisepakkene i 2020 har Viken så langt kunnet hjelpe 140 bedrifter, og anslagsvis 165 innen året er omme. Uten tilførsel av økte rammer, vil dette reduseres til 10-20 bedrifter neste år. 

Behovet er mye større, og bedriftenes tilbakemelding er at midlene er svært målrettede for å sikre og utvikle egen drift i bedriftene fremover. BIO-midler berger arbeidsplasser.

2. Viken har sterk befolkningsvekst i årene framover. Viken fylkeskommune trenger dermed realvekst i frie inntekter som samsvarer med både vekst i antall elever i videregående, og behov for investeringer for å etablere nye elevplasser

Viken har sterk befolkningsvekst, og fylkeskommunens tjenestetilbud må̊ vokse i takt med innbyggernes behov. I økonomiplanperioden 2020-2023 er det beregnet et behov for rundt 2 500 flere elevplasser i videregående skole. Videre i perioden 2024-2026 er det beregnet en ytterligere vekst på rundt 2 300 elevplasser.

Utbyggingen av de videregående skolene for å møte elevtallsveksten, og til rehabilitering av skolebygg, er budsjettert til å koste 9 milliarder kroner i den kommende 4-årsperioden.
Det må også settes av mer midler til nye digitale læremidler som følge av fagfornyelsen på grunn av elevtallsveksten.

3. Viken fylkeskommune er dypt bekymret over at det ikke er avsatt midler til utvikling av digitale læremidler og utstyr knyttet til fagfornyelsen i videregående opplæring.

Det er bred enighet om en forsvarlig implementering av fagfornyelsen i videregående skole. For å sikre kvalitet i implementeringen av reformen, trengs innføringsstøtte fra nasjonale myndigheter, slik at dette blir en reell endringsprosess. Fagfornyelsen innebærer nye læreplaner med helt andre og nye læringsmål, og også flere helt nye utdanningsprogram innen yrkesfag.  Dette krever oppdaterte læremidler og en omfattende oppgradering av utstyr til opplæring på alle utdanningsprogram – eksisterende som nye.

Det er særlig viktig med oppdatert utstyr innen yrkesfagene, som generelt sliter med størst frafall og utfordringer med å skaffe nok læreplasser.

De 58 Viken-skolenes søknader på digitale læremidler og programmeringsutstyr oppsummerer et behov på ca 19,5 millioner per skole. Bevilgningen er på 9 millioner kr - altså under halvparten av skolenes behov. Videre ber Viken fylkeskommune om å få tilført midler for påførte ekstrakostnader for å oppdatere faginnholdet i NDLA (Nasjonal digital læringsarena) ihht fagfornyelsen, tilsvarende 12,4 millioner 2020, 10,4 millioner i 2021 og rundt 5 millioner kroner i 2022.

Manglende sentrale bevilgninger vil kunne føre til at skolene ikke har midler til nødvendige innkjøp av læremidler og utstyr for å kunne ivareta intensjonene i de nye læreplanene. Dette vil igjen negativt påvirke elevenes mulighet til å sikre seg nødvendig kompetanse for framtiden.

4. Viken fylkeskommune ber om vedlikeholdsmidler til fylkesveiene. Satsingen på vedlikehold på fylkesveier på 400 mill kr i Stortingets siste tiltakspakke (Prop 142 S) i 2020 er et godt bidrag til å få i gang aktiviteten i Vikens næringsliv, Viken anmoder om tilsvarende i 2021.

Viken fylkeskommune ber om at det i 2021 blir prioritert tiltakspakker for vedlikehold på fylkesveiene. Fylkeskommunene kan være viktige drivere for å holde aktiviteten oppe for næringslivet med denne typen tiltak. Den tosidige effekten vil være å hente inn vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene og samtidig styrke et næringsliv og vanskelige tider.

Etterslepet i fylkeskommunene som nå utgjør Viken, er omfattende og gjelder alle type objekter på fylkesveinettet. Mye av vedlikeholdsetterslepet vil være knyttet til veiutstyr (skilt osv.), bruer, tunneler, rassikring, drenerings- og overvannssystemer, grøfter, stikkrenner, veikropp og veidekker.

Mange tiltak vil raskt kunne gjennomføres når det kommer bevilgninger. Det kan utformes tiltakspakker tilpasset bevilgningene som vil passe godt for lokale entreprenører og bidra til aktivitet i lokalt næringsliv. Tiltakspakkene kan utformes slik at de ikke gir bindinger for senere budsjettår.

5. Viken ber om 8 millioner til omstilling i 2021, og at Gardermoregionen og Hallingdal får innvilget søknad om omstillingsmidler.

Omstilling er et godt verktøy for områder med stor arbeidsledighet til å jobbe med næringsutvikling og jobbskaping. Derfor er Viken opptatt av at midler til omstilling må økes i tråd med reelt innmeldt behov.

Krisepakkene fra staten til reiselivet har vært viktige. Men disse har enkeltbedrifter som målgruppe og et kortsiktig fokus - og er mer å regne som nødhjelp for å opprettholde reiselivet. Viken fylkeskommune deler ikke regjeringens vurderinger om at kortsiktig krisehjelp til reiselivsbedrifter kan veie opp for et langsiktig og strategisk behov for omstilling i næringslivet i de to regionene.

Viken fylkeskommune har sammen med de viktige reiselivsregionene Gardermoregionen og Hallingdal søkt om omstillingsstatus. Frist for å søke omstilling var i april, men det var åpnet for videre søknader. Søknadene ble sendt i august, da de mer langsiktige konsekvensene av korona for disse områdene var klarere. Vi ber nå om at nevnte søknader innvilges.

6. Viken fylkeskommune vil understreke at en ytterligere utsettelse av planleggingen av InterCity sør for Moss kan få alvorlige konsekvenser for regional utvikling og reduksjon av personbiltrafikken i denne delen av fylket.

Viken ber regjeringen strekke seg langt for å finne løsninger for strekningen, som blant annet omfatter et av landets største byområder. I forbindelse med arbeidet med Intercity i Østfold er store områder båndlagt. Andre viktige infrastrukturprogrammer henger også sammen med jernbaneutbyggingen, som bypakken for Nedre Glomma-regionen og ny sarpebru. Sarpebrua er snart for gammel til å kjøre tyngre transport på, og den er beredskapsvei for E6. Hvis noe skjer på E6 og vi ikke har ny bru på plass innen få år, vil det bli kaos.

7. Viken er bekymret for manglende bevilgninger til Ringeriksbanen. Ringeriksbanen betyr enormt mye for både Ringerike og hele Hallingdalsregionen, og kommunene har brukt store ressurser på å forberede seg til byggestart i 2020-2021.

Banen er også avgjørende for å utvide og binde sammen en felles arbeids- og boligregion og for å forkorte Bergensbanen. Jernbaneutbygging er viktig for å redusere biltrafikken inn til Oslo. Det er også viktig å få på plass Intercity for å dempe presset på boligmarkedet i og rundt Oslo, ved at flere kan pendle inn til byen, og ved å legge til rette for en flerkjernet by- og tettstedsstruktur i fylket.

Norsk Arkivråd (NA) er landets største frivillige arkivfaglige interesseorganisasjon. Vi har ca.1100 medlemmer fra både av virksomheter og enkeltmedlemmer. Medlemmer er fra alle deler av landet, og fra bedrifter og organisasjoner fra offentlig og privat sektor. NA er spesielt opptatt av primærfunksjonen til informasjonen, nemlig der den er en del av virksomhetsstyring og effektiv drift. Å styre og forvalte dokumentasjon og informasjon i virksomhetene og offentlig forvaltning er en forutsetning for forsvarlighet og etterrettelighet når samfunnsoppdraget skal løses. Det er også en forutsetning for at dokumentasjon med langsiktig verdi kan tas vare på for ettertiden i et arkiv.

Norsk Arkivråds hovedinteresser er dermed innenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementets koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken, regjeringens IT-politikk og sektoransvaret for elektronisk kommunikasjon. Når denne politikken skal bygges på sentrale forvaltningsverdier som demokrati, faglig integritet, effektivitet og rettssikkerhet, er det umulig å få et helhetlig og vellykket resultat dersom styringen av dokumentasjon og informasjon utelates fra moderniseringen og innovasjonen.

I tabell 6.8 «mål for forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk» merker vi oss mål nummer

1. Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og 2. Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor

Bruken av digital teknologi i forvaltningen, næringslivet og blant innbyggerne har endret både betingelsene og mulighetene for hvordan vi skaper og bruker tjenester og informasjon.  Forvaltningspolitikken fastsette rammer for hvordan forvaltningen bør arbeide og regjeringen har gjennom strategier og rundskriv lagt opp til økt digitalisering.

Alle arbeidsprosesser i forvaltningen danner på en eller annen måte data eller informasjon, og svært ofte er dette dokumentasjon. Prosessene er i stor grad digitale og mange av dem også automatiske. Med dette øker mengden data og informasjon som skapes dramatisk. Samtidig forventer både forvaltningen selv, innbyggerne og næringslivet at det er mulig å etterprøve, dele, hente fram eller gjenbruke pålitelig informasjon og data.

Styring og forvaltning av digital dokumentasjon og informasjon er sentrale element for realisering av målene nevnt ovenfor. De fleste virksomheter er opptatt av digitalisering, men forvaltning av dokumentasjon og informasjon har manglet i strategien for digitalisering av Norge. Vi opplever at modernisering, innovasjon og digitalisering har fått større betydning og er svært fornøyd med opprettelsen av digitaliseringsdirektoratet og at vi har en minister med digitalisering som sitt ansvarsområde. Kommunal- og moderniseringsdepartementets overordnede ansvar for personvern knytte nært til arbeidet med forvaltnings- og IT-politikk. Dette er viktig og riktig, men dessverre har departementet neglisjert den samme viktige og tette koblingen mellom digital dokumentasjonsforvaltning og forvaltnings- og IT- politikk. Budsjettet mangler helt selvstendige prioriteringer av modernisering og utvikling av dette området. For å nå målene om en effektiv, åpen og samordnet forvaltning nytter det ikke å henvise til Kulturdepartementets budsjettposter for arkiv. Disse er i all hovedsak rettet inn mot å løse problemene med allerede skapte arkiv. Vi mener det er uheldig at denne delen av dokumentasjonens verdikjede, der hensikten er effektiv oppgaveløsning, gjennomsiktighet, deling, gjenbruk og virksomhetsstyring, budsjettmessig hører hjemme under Kulturdepartementet.

Vi mener omfanget i satsningen på en regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens burde utvides til å ikke bare ta for seg personvern, men også digital dokumentasjonsforvaltning. Den samme tankegangen som ligger til grunn for innebygget personvern og innebygget informasjonssikkerhet bør utvides til å gjøre digital dokumentasjonsforvaltning innebygget i løsninger og prosesser. Dokumentasjonsforvaltning er en viktig del av forvaltnings- og IT -politikken og kan ikke overlates til kultursektoren.

Til sist vil jeg nok en gang gjenta oppfordringen om at dere som våre representanter på Stortinget er pådrivere for en raskest mulig ikrafttredelse av en ny lov om dokumentasjon og arkiv. En oppdatering av dette lovverket er sentralt for modernisering av forvaltningens arbeidsmetoder. Jeg håper at jeg neste år kan gratulere dere med å ha vedtatt en oppdatert lov som hjelper oss med morgendagens utfordringer innen digital dokumentasjonsforvaltning.

                                                                                                                                                            Til

Kommunal- og forvaltningskomiteen

Oslo, 14. oktober 2020

Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2021 (Prop. 1 S 2020-2021)

Amnesty International Norge takker for anledningen til å komme med høringsinnspill.

Det er positivt at regjeringen vil fortsette å prioritere å ta imot overføringsflyktninger og å bidra inn i internasjonalt samarbeid for å få til en bedre ansvarsfordeling når det gjelder mennesker på flukt.

Vi har full forståelse for at Covid-19 pandemien har gjort det vanskelig å fylle årets flyktningekvote, og at de resterende plassene i årets kvote overføres til 2021, og dermed kommer i tillegg til flyktningekvoten for 2021.

Øke flyktningekvoten til 5000

Men vi bør bidra mer og øke den årlige flyktningekvoten fra 3000 til 5000, fordi det er så mange som trenger beskyttelse og så veldig få av dem som klarer å komme til Norge og bruke sin rett til å søke om og å motta asyl.

Det er i dag er nærmere 80 millioner mennesker på flukt fra krig, forfølgelse og nød. Langt under ti prosent av disse klarer å komme til Europa, og under én promille av dem klarer å forsere alle fysiske og praktiske hindringer og reguleringer å komme til Norge for å søke asyl.

Ivareta retten til å søke og motta asyl

I fjor søkte 2305 mennesker asyl i Norge, og ved utgangen av september i år hadde 1108 søkt om asyl. For første gang på tjue år er det færre asylsøkere som ankommer Norge enn antallet kvoteflyktninger vi tar imot. Ikke fordi det er færre mennesker som trenger beskyttelse, men fordi «festning Europa» har gjort det svært vanskelig og farlig for mennesker på flukt å komme til Europa og Norge på en trygg og lovlig måte for å søke asyl.

Oversikten fra UDI viser at flertallet av de som søker om og mottar asyl i Norge kommer fra Syria, Tyrkia, Eritrea, Afghanistan, Irak og Iran. Land preget av krig, konflikt og forfølgelse.

Det er viktig at regjeringen fortsetter å respekter artikkel 14 i Verdenserklæringen om menneskers rett til å søke om og å motta asyl, og at denne retten ivaretas i Norge.

Den såkalte Dublin-avtalen, som sier at det i utgangspunktet er det første landet som asylsøkerne ankommer til i Europa som skal ha ansvaret for å behandle deres asylsøknad og ta vare på dem, slår ekstremt urettferdig ut for land som Hellas og Italia som utgjør Europas ytre grense ut mot Egeerhavet og Middelhavet. Det er ikke bærekraftig at kun noen få av Europas stater skal stå alene om dette ansvaret, og Dublin-avtalen, som også Norge er en del av, vil nå bli avviklet.

Relokaliser 1500 asylsøkere fra Hellas

I Hellas er det nærmere 100.000 asylsøkere som venter på å få svar på sin asylsøknad, og mange tusen som ikke en gang har fått adgang til asylsystemet og fått mulighet til å bruke sin rett til å søke om asyl.

Hellas makter ikke å stå alene med ansvaret for å ivareta rettighetene til alle disse flyktningene og asylsøkerne, og har gjentatte ganger bedt de andre europeiske landene om å dele ansvaret med dem og å ta imot et større antall av de som befinner seg i Hellas.

De siste tre årene har Amnestys egne etterforskere vært i Moria-leiren, og på flyktningmottakene på flere av de greske øyene og på fastlandet. Og vi har skrevet en rekke rapporter om de uholdbare forholdene, hatt møter med regjeringer og politikere på nasjonalt nivå, og på EU-nivå, og vi har hatt aksjoner for å få politikere til å sørge for at menneskerettighetene til de som befinner seg i leirene blir respektert.

Sammen med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), EUs menneskerettighetskommisær og flere andre menneskerettighetsorganisasjoner, oppfordrer Amnesty resten av Europa til å ta et større medansvar for flyktningene og asylsøkerne som befinner seg på Levsos, de andre greske øyene og fastlandet, ved at landene selv tar imot et større antall av disse og ikke lar Hellas stå alene med dette ansvaret.

Situasjonen i Moria-leiren på Levsos var en varslet katastrofe, og den skjedde på vår egen europeiske «dørstokk».

Mange europeiske land har besluttet å relokalisere asylsøkere fra Hellas og er allerede godt i gang med å gjøre dette.

Regjeringen har besluttet å relokalisere 50 asylsøkere fra Hellas, og å prioritere «sårbare familiar med barn frå Syria som med stor sannsynlighet vil få opphaldsløyve i Noreg».

Med tanke på det store behovet for å avlaste Hellas og de uholdbare forholdene asylsøkerne har måttet leve under altfor lenge, er vår sterke oppfordring til Regjeringen å øke antallet som relokaliseres fra Hellas. 

Det var forbilledlig da regjeringen i 2016 besluttet å relokalisere 1500 asylsøkere fra Hellas og Italia over to år.

Vi oppfordrer derfor regjeringen til denne gangen å relokalisere 1500 asylsøkere fra Hellas, og i tillegg til å prioritere sårbare familier med barn fra Syria, også prioriterer enslige kvinner, LHBTI personer, torturoverlevere og personer med nedsatt funksjonsevne. Og at dette er i tillegg til flyktningekvoten.

Vennlig hilsen

Amnesty International Norge

John Peder Egenæs                                                                              Beate Ekeløve-Slydal

Generalsekretær                                                                                   Politisk rådgiver

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komitè (NIF) har en av de aller beste og viktigste visjoner her til lands; Idrettsglede for alle. Idretten både vil og skal tilrettelegge for idrettsaktivitet for alle – men for å klare det trenger vi hjelp fra Stortinget. Kommunen og fylkeskommunen er en av idrettens viktigste samarbeidspartnere, og vi er avhengige av at kommuner og fylkeskommuner gis ressurser til å prioritere en satsing på idretten for å lykkes.

Digitalisering av frivillig sektor
Statsbudsjettet sier ingenting om verken digitalisering av frivillig sektor eller integrasjon mot Frivillighetsregisteret, som er en del om Brønnøysundregistrene. Frivillige organisasjoner må bruke aktivitetstilskudd for å få til et digitalt løft, samtidig som man presses på bruk av administrasjonsmidler.   

Norges idrettsforbund jobber med en digital lommebok for norsk idrett. Denne vil sikre at vi kan håndtere penger fra Fritidskortet, NAV, kommune og andre som ønsker å bidra med midler til finansiering av deltakelse. Norges idrettsforbund mener også at Fritidskortet:

- Skal ha en landsomfattende teknisk løsning som gjør det lett tilgjengelig for brukerne, med minst mulig stigma. Løsningen må enkelt kunne integreres med frivillighetens digitale løsninger og være lett å bruke for de frivillige organisasjonene som står for fritidsaktiviteten.

- Skal ha tekniske løsninger som sikrer frivillighetens kontroll over egne medlemsdata, og muligheter til å velge og utvikle egne digitale løsninger.

• Norges idrettsforbund mener at myndighetene må ta et særskilt ansvar for å støtte opp om digitalisering av frivillig sektor, og at det er viktig å sikre full integrasjon mot Frivillighetsregisteret.

Kommuneøkonomi
Norges idrettsforbund er opptatt av at Stortinget sikrer en god kommuneøkonomi som gjør at kommunene kan prioritere satsing på idretten. Kommuneøkonomien er også avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gratis anleggsleie for barn og ungdom, og ikke måtte begynne å ta betalt for støtte som tidligere var gratis. Signaler fra enkelte kommuner er at det fortsatt er stengte anlegg. Enkelte kommuner stenger også utleie av skoleanlegg med den begrunnelse at de ikke har råd til ekstra renhold som følge av Covid-19- situasjonen. For å opprettholde tilbudet, må frivilligheten ut på det private leiemarkedet, noe som fører til høyere kostnader og deltakeravgifter.

Siden det å legge til rette for idrett ikke er en lovpålagt oppgave, er det viktig at kommunene tilføres tilstrekkelige økonomiske midler slik at de kan:

• Jobbe målbevisst med vedlikehold og rehabilitering av idrettsanlegg, uavhengig av om anleggene er eid av kommunene eller idretten selv.
• Bidra med tilskudd til aktivitet og drift av idrettslag slik at det blir lettere for den organiserte idretten å levere aktivitet med kompetente trenere og et tydelig verdigrunnlag.
• Tilføre idrettsrådene ressurser slik at disse kan ivareta og utvikle sin rolle som støttespiller både for idretten og for kommunene i idretts- og anleggspolitikk.
• Sikre at alle barn skal kunne delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre (Jf. Fritidserklæringen), ved å:
  - Sette av midler som kan brukes til å dekke kostnader til individuelle utgifter for barn i familier som ikke kan betale, gjennom ubyråkratiske ordninger.
  - Etablere et kontaktpunkt i kommunen som idrettslag og andre lokale frivillige organisasjoner vet om og kan henvende seg til, dersom de har medlemmer hos seg som risikerer å slutte på grunn av økonomi.
• Tilby gratis anleggsleie for barn og ungdom, og sørge for at anlegg ikke må stenge som følge av ekstrakostnader som følge av Covid-19-situasjonen til ekstra renhold eller smittevern.

Anleggsfinansiering
Kommunene i Norge står for den største andel av finansieringen ved bygging av idrettsanlegg og kommunene bygger flest anlegg. Spillemidlene er svært viktige for anleggsbygging rundt i hele landet. Kommuner og idrettslag bygger og rehabiliterer en lang rekke idretts-, friluftslivs-, og nærmiljøanlegg hvert eneste år, for å legge til rette for både organisert og egenorganisert aktivitet. Idrettsanleggene er viktige og naturlige sosiale møteplasser i lokalsamfunnene som bidrar til fellesskap, inkludering og integrering av alle som bor der. Mangel på idrettsanlegg er en stor begrensning for idrettslagenes mulighet til å tilby mer aktivitet – til flere. Det er anleggsmangel i alle landsdeler og innenfor de fleste idretter.

Til tross for endringen av tippenøkkelen, og Norsk Tippings økende overskudd er det ikke tilstrekkelig med penger i spillemiddelordningen. De årlige søknadssummene overstiger med god margin tilgjengelige midler, og det akkumulerte etterslepet er nå kommet opp i hele 4,5 milliarder kroner. Mange idrettslag må ta opp lån, eller få hjelp av kommunen, i påvente av utbetaling av spillemidlene noe som bidrar til økte anleggskostnader. For idrettslagenes del vil dette ofte bety økte medlems- og treningsavgifter – noe ingen ønsker. Ingen er tjent med en ordning hvor det går mange år fra et anlegg bygges og til det statlige tilskuddet utbetales. Gjennom et eget tilskudd over statsbudsjettet – vil kommunene kunne avlastes i en krevende situasjon, og gjøre det mulig for å bygge flere anlegg.

• Norges idrettsforbund oppfordrer komiteen og resten av Stortinget om å bevilge 1 milliard kroner over statsbudsjettet til å styrke selve ordningen med anleggsfinansiering, slik at køen av idrettsanlegg som venter på tilskudd reduseres.

Rettighetsfesting av full momskompensasjon
Idretten skaper store verdier for samfunnet gjennom sin innsats og omsetning. Økonomisk forutsigbarhet er viktig for idrettslagene. Et viktig bidrag til denne forutsigbarheten vil være å kompensere all moms. 

• Norges idrettsforbund ber Stortinget rettighetsfeste momsordningene for varer og tjenester og for bygging av idrettsanlegg, på lik linje med ordningen for næringsliv og kommuner.
  
  
• Norges idrettsforbund mener at spillemidler og momskompensasjon for idrettsanlegg må utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger, slik at kommuner og idrettslag slipper å måtte stå for en mellomfinansiering før midlene utbetales.

Støtteordninger og hjelpemidler
Idretten skal gi et variert idrettstilbud i hele landet. Kommunene har ansvar for støtteordninger og å gi innbyggerne tilgang på hjelpemidler. NIF viser her også til vårt innspill til arbeids- og sosialkomiteen.

• Norges idrettsforbund ber Stortinget sikre likebehandling i kommunene og bidra til at støtteordningene og hjelpemiddelordningene også ivaretar deltakelse i idrett og andre fritidsaktiviteter.

Innspillsnotat til Høring til medlemmer av Kommunal og moderniseringskomiteen

En gang eller flere i livet, vil de fleste av oss erfare å bli pårørende til noen som trenger vår hjelp og omsorg.

Norges til enhvert tid rundt 800 000 pårørende yter halvparten av omsorgen i norske kommuner for syke og eldre. Vi trenger å beholde denne innsatsen nå og fremover. MEN - 

• - Hvem skal følge med på kommunenes og Fylkesmennenes arbeid, for å implementere at den varslede Pårørendestrategien med handlingsplan i 2020 fører til at pårørende får en bedret hverdag?
• - Hvem skal gi dere i Kommunal og Moderniserings-komiteen (og alle andre politikere) tilbakemeldinger på om reformer, handlingsplaner, lovendringer og andre tiltak virker slik de er tenkt?

Pårørendestrategien med handlingsplan er forventet komme i slutt 2020. Den omfatter minst 5 departement med tilhørende direktorater og fagmiljøer. Strategien nevnes 18 ganger i statsbudsjettet og det er noe uklart hvilket ansvar som ligger hos de ulike departement.

I Statsbudsjettet for 2021 så er ordet Pårørende nevnt 179 ganger, det er historisk mye i budsjettforslaget for Helse og omsorgsdepartementet og hos Barne og Familiedepartementet. Midlene som er foreslått skal favne over store samfunnsutfordringer og viktige områder for pårørende sånn som: 

• Pårørendestrategi med handlingsplan, Reformen Leve hele livet, Løpende pakkeforløp for ulike grupper, Den nye NOU om Kvinnehelse, BPA, i arbeid med psykisk helse og rus og Likeverdsreformen

Pårørendestrategi og de andre reformene skal favne over alle pårørende uavhengig av hvem man er pårørende til og uansett alder på de pårørende, og uansett i hvilken kommune man bor.  Da bør man sørge for at dette arbeidet blir fulgt opp og at noen følger med og er pådriver for de tiltak som besluttes.

Til å følge opp hvordan kommunene tar i bruk og følger opp strategier, reformer, lovendringer og forskrifter på dette området, trengs en aktiv paraplyorganisasjon som følger med og følger opp.

Pårørendealliansen er nå en paraplyorganisasjon med nå over 30 medlemsorganisasjoner (med 650 000 personer tilknyttet)  på tvers av pasient og pårørendeorganisasjoner, frivillige organisasjoner, ulike pårørendesenter, kompetanse og forskningsmiljøer, arbeidstager og arbeidsgiverorganisasjoner, stiftelser og private bedrifter, hvor alle hver på sin måte vil arbeide for å bedre vilkårene for pårørende.

 Pårørendealliansen gjennomføre jevnlig pårørendeundersøkelser, arrangerer fagseminarer og konferanser og driver utstrakt opplysnings og informasjonsarbeid. Vi er medlem og har styreplass i den europeiske pårørendeorganisasjonen. I 2020 er vi representert i 15 forskjellige råd, komiteer, utvalg og referansegrupper.

Utfordringene våre nå  er:

• – Vi har 2 stillinger og får 2,4 millioner fra Helsedirektoratet gjennom tilskuddsmidler innen psykisk helse og rus.
• – Paraplyorganisasjonen som arbeider for 800 000 i en pårørende-situasjon som yter halvparten av omsorgen til våre syke og eldre, vokser raskt .
• – Vi har ikke ressurser til å vokse i takt med utviklingen og etterspørselen vi opplever. Dette er en utfordring også for det store samfunnsoppdraget vi er tildelt

Vårt innspill til komiteen er derfor:

1.  Vi oppfordrer derfor Kommunalkomiteens medlemmer til å være med og styrke Pårørendealliansen sitt arbeid med å følge opp PårørendeStrategien og handlingsplanen og alle andre reformer med mer, ved å nå å sette oss inn med fast post på 5 millioner på Statsbudsjettet 2021!
2. På denne måten kan vi få gjort vårt arbeid med å følge opp og følge med på alt arbeid som skal gjøres med og for pårørende og som ligger under flere departementer!
3. Da vil også Stirtinget sikres at en aktiv organisasjon og dens medlemsorganisasjoner er med og følger opp vedtatt politikk på et stort område som betyr mye for mange!

  Kap 3525 Fylkesmannsembetet (Programkategori 13.25)

 Vi ser frem til høringen og står til tjeneste for spørsmål!

Med vennlig hilsen

Anita Vatland- leder                       Anne Grethe Terjesen - fagsjef

Fakta om oss og vårt arbeid siden 2016:

Om Pårørendealliansen                        

Pårørendealliansen (PÅA) er en frittstående paraplyorganisasjon som skal arbeide for å synliggjøre og forbedre pårørendes interesser og rettigheter, uavhengig av hvem man er pårørende til. Det beregnes rundt 800 000 i en pårørende-situasjon i Norge til enhver tid. De yter innsats for 110 000 årsverk, noe som tilsvarer rundt halvparten av all hjelp og omsorg som syke og eldre i dette landet får. Uten denne innsatsen vil vi ha enda større utfordringer med i helse og velferdssektoren.

Pårørendealliansen har på kort tid fått 30 medlemsorganisasjoner på tvers av pasient og pårørende organisasjoner, frivillige organisasjoner, ulike pårørendesenter, kompetanse og forskningsmiljøer, arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner, stiftelser og private bedrifter, hvor alle hver på sin måte vil arbeide for å bedre vilkårene for pårørende.

 Pårørendealliansen gjennomfører jevnlig pårørendeundersøkelser og får frem kunnskap, arrangerer fagseminarer og konferanser og driver utstrakt opplysnings og informasjonsarbeid. De er medlem og har styreplass i den europeiske pårørendeorganisasjonen EuroCarers. I 2020 er PÅA representert i 15 forskjellige råd, komiteer, utvalg og referansegrupper.

Pågangen på organisasjonen har økt sterkt siden arbeidet startet i 2016. PÅA har over 500 000 treff på sine nettsider og følges aktivt av over 24000 i sosiale medier.  Dette har vist behovet for en paraplyorganisasjon som arbeider for alle pårørende, uansett diagnose eller tilstand for den de er pårørende til. 

Etterspørselen etter vår deltagelse og kompetanse øker og det skal arbeides på mange områder for å følge opp det som besluttes.Vi trenger nå faste midler for å styrke vårt nasjonale arbeid  for å følge opp alle områder som angår pårørende,  på tvers av alle departementer og budsjettområder!

Bekymring for fylkesveiene
Som i fjor, må NAF også i år rope et varsku om forfallet på veinettet. Fylkesveiene er i svært dårlig forfatning og trenger et kraftig vedlikeholdsløft. NAF minner om stortingsvedtak 680 fra mai 2018, hvor det tas sikte på å etablere en tilskudds-/ belønningsordning («påskjøningsordning») slik at fylkene kan søke om statlige midler for å ta igjen forfallet på fylkesveiene. Det kan synes som at regjeringen mener å ha fulgt dette opp med tilskuddsordningen som er begrenset til å gjelde næringshensyn. Etter NAFs syn er dette på ingen måte tilstrekkelig. Forfallet på fylkesveiene ligger i størrelsesorden 60-80 mrd. kroner.

I vedtak 680 (2018) bes regjeringen om å utrede en tilskudds-/ belønningsordning i forbindelse med rulleringen av NTP. NAF ber komiteen om å følge opp dette og påse at en slik ordning kommer på plass.

Skred og ras

Det er heller ikke i dette budsjettforslaget lagt inn noen satsing på å få utbedret kjente punkter for skred og ras. Det er slått fast at klimaendringene gir økte utfordringer med flom og skred, og er en betydelig risiko for veinettet og for økte kostnader til drift og vedlikehold. Allerede i dag er det beregnet at det vil koste omtrent 70 mrd. kroner å utbedre kjente skredpunkt i kategoriene høy og middels faregrad, skredpunkt som ligger både på riks- og fylkesveier.

Regjeringen følger heller ikke i år opp bompengeavtalen fra august 2019, hvor det står at regjeringen skal komme tilbake til en satsing på skred i budsjettet for 2020. Det var som kjent ingen satsing i 2020, og heller ikke i forslaget for 2021. NAF ber komiteen etterlyse dette, og i tillegg ta initiativ til en handlingsplan for hvordan skred- og rasproblematikken skal håndteres.

Ledig kapasitet i anleggsbransjen og gryteklare prosjekter

KS gjorde tidligere i år en gjennomgang med fylkeskommunene om hvilke vedlikeholdsprosjekter som kunne gjennomføres i 2021, dersom fylkeskommunenes frie inntekter ble økt med 500 millioner kroner etter fordelingsnøkkelen for vedlikeholdsetterslep.[1]

Samtidig melder MEFs medlemsbedrifter om betydelig nedgang i oppdragsmengde, økning i ledig kapasitet og markant svekkede forventninger til egen lønnsomhet, oppdragsmengde og sysselsetting.[2]

Vi har altså en situasjon hvor det både trengs oppdrag til en presset bransje og vi har gryteklare prosjekter i alle landets fylkeskommuner. For NAF er det åpenbart at det må komme en ekstrabevilgning på budsjettet for 2021 som øremerkes vedlikehold på fylkesveinettet, og ber komiteen følge opp dette ovenfor samferdselsdepartementet.

Byene

Statlig satsing på bytransport følges opp, og det er bra. Nå er nullvekstmålet utvidet til også å omfatte miljøaspektet og ikke kun mål om framkommelighet. I den forbindelse vil NAF igjen minne om målkonfliktene i bytransportpolitikken.

Konfliktene mellom ulike politiske målsettinger er flere, hvor konflikten mellom finansiering og regulering er den tydeligste. Det er også en konflikt mellom virkemidler som gir raske resultater, men som kan ha stor negativ innvirkning på folks hverdagsreiser, og langsiktige virkemidler som kan gi folk et mer naturlig og reelt alternativ til bilreiser i hverdagen. Eksempler på det siste er fortetting, lokalisering av arbeidsplasser og utbygging av kollektivtilbudet.

NAF vil påpeke at målinger viser at trafikantene gjør som politikerne ønsker; de setter fra seg bilen og går over til kollektiv. Vi vil også minne om at dagens målemetoder ikke fanger opp belastningen som de lette nærings- og nyttekjøretøyene påfører byene.

NAF ber komiteen om å henstille departementet om å få utviklet en metode som kan vise den reelle trafikkutviklingen i byområdene med tanke på nærings-, nytte- og tjenestetransport utført med lette kjøretøy samt gjennomgangstrafikk, som i dag ikke skal telles med i nullvekstmålet.

Vennlig hilsen

Line Lillebø Osfoss

Seniorrådgiver NAF

[1] KS brev 30.06.2020

[2] MEF notat 2/2020

Innspill Kommunal- og forvaltningskomiteen 
Prop 1 S (2020-2021) 

Norsk Folkehjelp ønsker å dele innspill på områder som er sentrale for vårt arbeid. 

Overføringsflyktninger 
Kap 290 post 01, Kap 291 post 60, Kap 490 post 01, 22, 73, 75 (JD)  Kap 290 post 01 (JD) 

Det er bra regjeringen holder seg til Granavold–plattformen og viderefører antallet kvoteflyktninger på 3000. Samtidig anser Norsk Folkehjelp at tiden er inne for å øke kvoten på overføringsflyktninger fra 3000 til 5000 i året, slik UNHCR tidligere har bedt Norge om å gjøre. Det er skuffende at Norge ikke viser politisk vilje til å bidra i en tid med flere mennesker er på flukt enn noen gang og antallet asylsøkere til landet er særdeles lavt.  

Ved inngangen av 2020 var 79,5 millioner mennesker på flukt i verden. Det er det høyeste antallet noensinne registrert. Det er åttende året på rad at antallet mennesker på flukt stiger. Samtidig ser vi et rekordlavt antall asylsøkere komme til Norge, norske kommuner melder at de har kapasitet til, og et ønske om å bosette flere. Gjenbosettingsordningen for overføringsflyktninger er en trygg, regulert og permanent måte å bistå mennesker på flukt. Norsk Folkehjelp mener derfor at Norge må ta vår del av ansvar overfor mennesker på flukt ved at ordningen utvides til en kvote på 5000 overføringsflyktninger per år fra 2021. 

• Antall overføringsflyktninger økes til 5000 for 2021 og at det inngås en ny treårsavtale med et totalantall på 15.000 

Relokalisering  
Kap 490 post 01 og 73 

Relokalisering av asylsøkere må ikke gå på bekostning av kvoteflyktninger, slik regjeringen foreslår. Regjeringen bestemte seg for å relokalisere 50 asylsøkere fra Hellas etter brannen i Moria-leiren i september i år. Dette antallet mener Norsk Folkehjelp er alt for lite. I stedet for å vise solidaritet med både Hellas og menneskene på flykt som har strandet der, vegrer Norge seg for å ta sitt ansvar. Hellas  har over mange år tatt imot en urimelig høy andel av Europas flyktninger og situasjonen for flyktninger i landet har vært graverende over svært lang tid,  barn og deres familier har ikke fått grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt. I høst har 125 norske kommuner tatt til orde for at regjeringens planlagte tall på 50  er for lite. Regjeringen kan og bør relokalisere 1500 barn/barnefamilier fra Hellas over to år, slik at de får tilgang til asylinstituttet og få asylsaken behandlet her i Norge.  

• Ansvarsfordelingen av asylsøkere ikke må gå på bekostning av kvoteflyktninger

Innretning av tilskuddsordninger 
Kap 291 post 71 

Norsk Folkehjelp ønsker at frivillige organisasjoner får forutsigbare rammebetingelser som sikrer kontinuitet og kvalitet på tilbud og aktiviteter i inkluderingsarbeidet. Situasjonen på flyktningfeltet er endret og innrettingen på tilskuddsordningene må følge utviklingen fra fokus på nyankomne til en mer langsiktig integreringsinnsats. Det må også ses på alternative måter for innretning av tilskuddsordningene slik at frivillige organisasjoner som kan bidra, også kan søke på ordningene.  

Norsk Folkehjelp erfarer at mange innvandrere med fluktbakgrunn har en tilknytning til arbeidslivet som både er uforutsigbar og sårbar. Målet må være å få en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Da er det ikke nok å komme seg i jobb, men også å bli inkludert på arbeidsplassen. Brochmann-utvalget understreker i denne sammenhengen viktigheten av å motvirke diskriminering i arbeidslivet. Kunnskap om lovverk, mekanismer for rekruttering og ikke minst holdningsskapende arbeid er viktig for at flyktninger skal få tilgang til arbeid og like rettigheter på arbeidsplassen.    

• Dynamiske tilskuddsordninger slik at sivilsamfunnet kan bidra til å løse aktuelle og lokale samfunnsutfordringer 
• Tilskuddsordninger tuftet på målgruppens erfaringer og hva de ser på som de største hindrene for å lykkes (brukerrettede tiltak) 

Jobbsjansen  
Kap 291 og post 62 

Jobbsjansen del A er kvalifiseringstilbud for kvinner mellom 18-55 år, som faller utenfor andre ordninger. 

Norsk Folkehjelp syntes at det er fint at ordningen  blir styrket med 25 millioner men det er ikke tilstrekkelig. Midlene skal fordeles på mange 34 Jobbsjanseprosjekt over hele landet, og det blir svært lite igjen for hver enkelt prosjekt. Jobbsjanseprosjekter vi har vært i kontakt med oppgir at det fremover er behov for større innsats og ressurser i investering i ny teknologi. Det er behov for et digitalt løft og gode løsninger tilpasset målgruppens behov på dette feltet.  

For å kunne opprettholde og ha et adekvat tilbud til kvinnene må det utvikles gode digitale plattform med individuelt tilpassede program. En del Jobbsjanse prosjekter er  restriktive  på  oppmøte og kursaktiviteter grunnet covid-19 og de anser det som  viktig med gode digitale løsninger, som tilrettelegger for at deler av opplæringen digitalt. Slik situasjonen er i dag kan ikke  Jobbsjansen fullt ut benytte seg av NAV sine generelle  digitale kurstilbud fordi deres målgruppe har  store utfordringer med språket og lave digitale ferdigheter. Dette  tiltaket vil kreve store ressurser på kort sikt, men vil på lang sikt være en investering som kommer målgruppen.  Jobbsjansen prosjektene vil ha behov for et større tilskudd, enn det som er foreslått.  

Grunnet den generelle arbeidsledigheten  i befolkningen er det å oppdrive ufaglært arbeidstreningsplasser blitt vanskeligere for Jobbsjansen. Som følge av covid-19 har mange innvandrerkvinner blitt permittert fra praksisplassene sine. Kvinnene er sist inn og først ut ved nedgangstider i arbeidslivet, og mange av kvinnen blir igjen hensatt til en tilværelse i hjemmet. Kvinnene i Jobbsjansen har ingen rettigheter til sosialstønad/dagpenger. Dette medfører at kvinnene blir avhengig av å bli forsørget av ektefellen (kvinnene har tilgang til Jobbsjansens tiltaksmidler på 1G, ca.8 300 i mnd). Norsk Folkehjelp mener at dette er et stort skritt bakover for likestillingen. 

• Ytterligere styrking av kvalifiserende tiltak for innvandrerkvinner som faller utenfor andre ordninger 

Norskinnsats 
Kap 291  post 71 

Det er positivt at frivillighetens rolle som tilbyder av norsktrening og et supplerende alternativ til offentlig opplæring anerkjennes ved at departementet foreslår 25 millioner kroner til norskinnsats i regi av frivilligheten. Midlene skal benyttes til  å gjøre tilbudet om frivillig norsktrening betre kjent, for å rekruttere flere frivillige norsktrenere og til utvikling av et fleksibelt tilbud om norsktrening som et supplement til tilbudet i kommunene. 

For å nå bredt ut med informasjon og synliggjøre tilbudet til målgruppen  trengs det i større grad  et samarbeid mellom frivilligheten og  offentlige institusjonene som  for eksempel introduksjonsordningene, NAV-tiltak og Jobbsjanseprogrammene . Det vil her være av betydning at kommunen også forplikter seg til å  samarbeide med frivilligheten om å distribuere denne informasjonen i sine kanaler.  

Det er et stort behov for informasjon- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere og flyktninger. Veiledningstiltak om det norske samfunnet øker mulighet til å komme i jobb og delta i storsamfunnet. Frivillige organisasjoner supplerer og styrker offentlige tjenester ved å være tjenesteytere av informasjon og veiledning i fravær av tilstrekkelig offentlige tilbud. Enkelte grupper av innvandrere, for eksempel hjemmeværende innvandrerkvinner med svake kvalifikasjoner og norskferdigheter, faller ofte utenfor både introduksjonsordningen og NAV sin tiltaksportefølje. For å gi denne gruppen et helhetlig tilbud er samarbeidet med frivillige organisasjoner av avgjørende betydning. 

• Tiltakets innretting tilrettelegger for mer og bedre samarbeid mellom offentlige institusjoner og frivilligheten 

FIN berømmer regjeringen for å satse på samarbeid i Europa og eksportfremmende tiltak. Samarbeid i Horisont Europa, Interreg, Digital Europe Programme og COSME er viktig for å matche norske innovasjons- og forskningsmiljøer med Europa og bygge nettverk som bidrar til økt markedstilgang.

Å stimulere til økt innovasjonstakt innen eksisterende ordninger som har vist seg å ha en god effekt på arbeidsplasser og verdiskaping er også av stor betydning. De regionale og nasjonale virkemidlene må mobilisere og kvalifisere norsk næringsliv til å utvikle produkter og tjenester som kan eksporteres. Her har fylkeskommunene en viktig rolle. Innovasjonsselskapene mottar finansiering fra fylkene for å ha prosjekter til regional utvikling, og regionene er også ofte deleiere av innovasjonsselskapene.

Effektene av korona slår inn for deler av næringslivet og for innovasjonsselskapene også i 2021. Innovasjonsselskapene er lokalisert over hele landet og har daglig kontakt med SMB og norsk næringsliv. Tiltakspakkene som er innført i 2020 har ikke vært tilstrekkelige for å holde aktivitetsnivået oppe, og nå er innovasjonstakten i ferd med å reduseres. Regjeringen satser ikke i tilstrekkelig grad på kvalifiserende og mobiliserende næringsutvikling i en tid hvor behovet for entreprenørskap og nye arbeidsplasser kanskje er større enn noen gang.

Kap 542 Internasjonalt samarbeid og kap. 553 Regional og distriktsutvikling
FIN er glad for den sterke satsingen på forskning, næringsutvikling og eksport i det europeiske samarbeidet. Deltakelse i europeiske samarbeidsprogram som Horisont Europa, Digital Europe Programme og Interreg er avgjørende for næringsutvikling i et lite land som Norge.  

Kap. 553 Regional og distriktsutvikling, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling
Fylkeskommunene overtok oppdragsgiveransvaret for fem næringsrettede ordninger fra 1.1.2020, deriblant inkubasjonsprogrammet i regi av Siva. I 2020 ble det bevilget 763,3 mill. kr. til de fem næringsrettede ordningene og i 2021 er bevilgningen foreslått på 780,7 mill. kr, noe som tilsvarer en prisjustering.

Gjennom inkubasjonsprogrammet (33 inkubatorer) får ca. 1 850 bedrifter tilgang til nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, der bedriftene raskere kan lykkes med sin vekst og utvikling. Inkubatorene har et spesialt ansvar for å bidra til innovasjon og kommersialisering både hos oppstartsbedrifter og i eksisterende næringsliv. Systematisk innovasjonsarbeid over tid har gitt meget gode resultater som har en dokumentert effekt på arbeidsplasser og verdiskaping.  

Inkubasjonsprogrammet har mottatt 97,5 mill. kr. i 2020. I Prop. 142 S lagt frem 21. september, er det foreslått en økt bevilgning på 40 mill. kr. øremerket inkubasjons- og næringshageprogrammene for 2020. Denne proposisjonen har i skrivende stund ikke blitt behandlet av Stortinget.

Da korona-pandemien traff Norge i midten av mars, opplevde inkubatorene en økt etterspørsel etter deres tjenester, og inkubatorene svarte med å bistå flere gründere enn hva som er tilfelle i løpet av et normalår. Kravet om egenandel for bedriftene som er i inkubasjon, og er berørt av Covid-19, bortfalt for 2020 da disse bedriftene ikke har midler til å betale for inkubasjonstjenestene.

Regjeringen har foreslått en prisjustert videreføring av bevilgningen til inkubatorene før Covid19-tiltak. Inkubatorene er i en situasjon hvor etterspørselen etter deres tjenester er rekordstor, men flere har måttet redusere sitt tilbud til bedrifter da de ikke har mer midler. Samtidig er behovet for entreprenørskap og nye arbeidsplasser svært stort, og dette vil vedvare i 2021. En undersøkelse gjennomført av Siva i september viser at 70 av bedriftene i inkubasjon forventer å være rammet av Covid-19, også i 2021. Det er derfor behov for å videreføre bortfallet av egenandeler i 2021, et tiltak som koster penger.

FIN foreslår:

• En styrket bevilgning på 195 mill. kr. øremerkes inkubasjonsprogrammet.
• Bortfall av kravet om egenandeler for bedrifter i inkubasjon berørt av Covid-19 videreføres for 2021 (gjelder tilskudd under art. 28 Innovasjonsstøtte til små og mellomstore bedrifter med krav om 25 % egenfinansiering).

Kap. 553 Regional og distriktsutvikling, post 74 Klynger og innovasjon
FIN støtter å prioritere en god oppfølging av revidert klyngeprogram og delprogrammet for modne klynger. Vi er svært positive til at klyngene gis flere eksportrettede oppgaver. Klyngene bidrar til å styrke samspillet mellom næringslivet, akademia, innovasjonsmiljøer og offentlig sektor. De er aktører og virkemidler som øker kompetansedelingen, bedre utnyttelse av ressurser og infrastruktur innen viktige områder for Norge som maritim sektor, fornybar energi, helse og kunstig intelligens. I tillegg mobiliserer de til økt deltakelse i EU-program som Horisont Europa, og vil kunne ta en viktig rolle i program som COSME, Digital Europe og European Digital Innovation Hubs.

Når klyngene har vist seg å ha en stor effekt på omstilling og utviklingen av norsk næringsliv, er dette aktører og virkemidler som bør utnyttes i større grad for å øke innovasjonstakten. For 2021 er bevilgningen fra KMD til klyngeprogrammet foreslått videreført på 2020-nivå, mens bevilgningen fra NFDs budsjett er foreslått økt med 23 mill. kr., hvorav 20 mill. kr. er forbeholdt modne klynger.

FIN har spilt inn som forslag til statsbudsjettet for 2021 at bevilgningen til delprogram for modne klynger bør være på 150 mill. kr. For å være i stand til å starte opp programmet på en hensiktsmessig måte kan ikke bevilgningen være lavere enn 50 mill. kr.

Med vennlig hilsen,

Trine Ellingsen
Daglig leder, FIN 

Innspill fra Caritas Norge

Behov for økt driftstilskudd gjennom tilskudd til drift av nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet, jf, kap 291, post 71. Caritas Norge ber om en økning fra tre til fire millioner for å styrke arbeidet for sårbare innvandrere med begrensede norskkunnskaper, tiltak for minoritetskvinner og arbeidsrettede tiltak for innvandrere rammet av Covid-19

Ved økte midler vil vi styrke den nasjonale innsatsen for sårbare innvandrere med begrensede norskkunnskaper, slik at de kan delta i samfunn og arbeidsliv.

Mange innvandrergrupper er uforholdsmessig hardt rammet av koronapandemien. Arbeidsledigheten har økt kraftig, mange har økonomiske utfordringer og hjelpebehovet er stort. I tillegg sliter mange med psykiske utfordringer som en følge av ensomhet, isolasjon og usikkerhet for fremtiden. Caritas Norge mener at tilskuddet bør økes, særlig med henblikk på regjeringens integreringsstrategis hovedmål om høyere deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Sivilsamfunnet er et viktig supplement til det offentlige, og Caritas-nettverket jobber særlig for å bistå sårbare innvandrere ved våre ressurssenter rundt om i landet. Mange som oppsøker oss kjenner Caritas fra sitt hjemland og har høy tillit til organisasjonen. Samtidig er dette innvandrere som ofte har lav tillit til offentlige myndigheter, og vi fungerer derfor som en viktig brobygger og jobber særlig for å fremme økt tillit og kommunikasjon.

Med en økning vil vi sørge for at sårbare grupper som inkluderer minoritetskvinner og EØS-borgere uten norskkunnskaper vil få hjelp til å inkluderes i samfunn og arbeidsliv, og sørge for at 600 personer fra målgruppen kommer ut i lønnet arbeid. For å få dette til er det er særlig viktig med fokus på digital kompetanseheving og norsktrening, i tillegg til tiltak som fremmer god psykisk helse og motvirker ensomhet og isolasjon. Vi vil jobbe for å utvikle nye tilbud for å møte barrierene som særlig sårbare innvandrere står over i møte med samfunn og arbeidsliv, og bidra til god hverdagsintegrering gjennom deltakelse i frivilligheten. 

Økningen vi fikk i revidert statsbudsjett 2020 sikret opprettholdelse av våre informasjons og ressurssentre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Drammen. I år har vi sett behov og opprettet et nytt senter også i Arendal.  Vi argumenterte ved fjorårets høring om en økning til 4 millioner, særlig med tanke på likestillingstiltak. Vi har i år startet opp flere likestillingstiltak ved vårt ressurssenter i Oslo, for minoritetskvinner og sårbare EØS-borgere. Disse pilotprosjekter har oppnådd gode resultater, med en økning til 4 millioner vil vi kunne videreutvikle tilbudet og starte opp lignende tiltak ved de 6 øvrige sentrene, noe det er stort behov for.

Vi ønsker å bruke ekstra midler på disse satsningsområder ved samtlige Caritas-sentre:

• Språktrening
• Videreutvikling av arbeidsrettede tiltak og samarbeid med næringslivet
• Kvinnesatsingen
• Digital veiledningstjeneste, inkludert juridisk hjelp
• Nettverksbygging, sosial inkludering og arbeidstrening gjennom deltakelse i frivilligheten
• Tiltak for å motvirke ensomhet og isolasjon

Frivillighet som metode og springbrett ut i ordinært arbeid

 Hver dag bidrar frivillige kulturtolker sammen med våre ansatte til å skape viktige møteplasser mellom majoritet og minoritet med fokus på arbeids- og samfunnsdeltakelse. Dette er en svært kostnadseffektiv modell som viser gode resultater. Våre arbeidsrettede tiltak er særlig effektive i kombinasjon med norsktrening og frivillighet, hvor frivilligheten benyttes som et viktig springbrett ut i ordinært arbeidsliv for våre frivillige kulturtolker.

Utvalgte resultater fra 2019:

• 40 000 besøkende til våre informasjons- og ressurssentre
• 400 personer i arbeid
• 400 minoritetsspråklige frivillige
• 200 deltakere på kvinneaktiviteter
• 1300 elever ved norskkurs på ulike nivåer

En ekstraordinær situasjon krever forsterket innsats

Vi ser at den ekstraordinære situasjonen som følge av koronapandemien gjør at det kreves betydelig mer ressurser for å bistå målgruppen ut i lønnet arbeid. For at sårbare innvandrere med begrensede norskkunnskaper skal kvalifisere til tilgjengelige jobber er det viktig med effektive tiltak for kvalifisering. Dette tilbyr Caritas gjennom våre informasjons- og ressurssenet i syv norske byer, og i direkte samarbeid med næringslivet.  I tillegg til fysiske og digitale tjenester som inkluderer informasjon, veiledning og en rekke kompetansehevende kurs og aktiviteter har vi flere tiltak med mål om å fremme god psykisk helse, noe som er særlig viktig i tiden som kommer.

Caritas opprettet i mars en nasjonal telefontjeneste på ulike språk for innvandrere som har behov for informasjon og hjelp knyttet til konsekvenser av pandemien. Vi har mottatt 2000 henvendelser, i all hovedsak knyttet til permitteringer, økonomi, helse og bosituasjon. Vi har gitt juridisk hjelp til omtrent 500 personer, og har bistått i 76 saker som omhandler utnyttelse i arbeidsliv. Vi har sett en betydelig økning av østeuropeere som har kontaktet oss, men også en økning av grupper som ikke tidligere i begrenset grad har benyttet seg av våre tilbud, for eksempel fra det somaliske miljøet i Norge.

Som et nasjonalt nettverk, i dialog med innvandrere over hele landet, er Caritas Norge særlig rustet til å nå målsettingene for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, Kunnskapsdepartementet KAP 291, Post 71:

• Bedre kunnskap om integrering i befolkningen, herunder kunnskap om muligheter og utfordringer ved integreringsprosessen
• Økt tillit og tilhørighet til det norske samfunnet blant innvandrere og barna deres
• Økt deltakelse og representasjon blant innvandrere og deres barn på ulike samfunnsarenaer

I 13 år har den ideelle stiftelsen Menneskerettighetsakademiet (MRA) arbeidet med integrering. Gjennom bevisstgjørende opplæringsaktiviteter i menneskerettigheter og nærliggende temaer styrker vi asylsøkere og innvandreres demokratiske kompetanse, samfunnsdeltakelse og tilhørighet. Vår spesialitet er de aktive læringsmetodene og medarbeiderne produserer fagbøker og undervisningsressurser.  

MRA ber med dette om å bli inkludert blant organisasjonene som får tilskudd under kapittel 291, post 71,  Nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. MRAs menneskerettslige perspektiv tilfører en viktig kompetanse som ordningen bør inkludere.

Menneskerettigheter og integrering

Med sin internasjonale historie og med menneskeverdet, likeverdet og ikke-diskriminerings-prinsippet som ideologisk grunnlag, har menneskerettighetene et stort potensial for å virke som samlende verdier i Norge og andre pluralistiske samfunn. Opplæring i menneskerettigheter har dermed store muligheter for å bidra til integrering. Undervisning i menneskerettigheter er en fagdisiplin i vekst, og FN og Europarådet har utformet dokumenter på området.

Siden viktige mål i integreringspolitikken er å utvikle innvandreres demokratiske beredskap, tillit og tilhørighet til det norske samfunnet, er det å bevisstgjøre om menneskerettighetene - i tillegg til det norske - en effektiv og klok metode. Der norske verdier knyttes til én bestemt tilhørighet, knyttes rettighetene til det internasjonale samfunn og vår felles globale historie, og er verdier som alle, i utgangspunktet, kan føle eiendomsrett til. Opplæring i menneskerettigheter bevisstgjør om, begrunner og forsvarer de viktigste verdiene som det norske samfunnet er basert på, nemlig frihet, likestilling, rettsstatsprinsipper, bevegelsesfrihet, religionsfrihet, ytringsfrihet, politisk deltakelse, utdanning og mange andre.

Demokrati i praksis

Et kjennetegn ved menneskerettighetsopplæringen er den deltakende pedagogikken. Kunnskapsformidling og bevisstgjøring skjer gjennom gruppearbeid, øvelser, rollespill, samtaler og ekskursjoner.  Slike aktive metoder fungerer godt blant grupper som ikke behersker det norske språket til fulle. Læringen foregår i fellesskap der den enkeltes erfaring brukes. Personer med minoritetsbakgrunn, og særlig flyktninger og kvinner, har ofte en kompetanse som er relevant i en menneskerettslig kontekst. Erfaringer om hvordan verden ikke bør være, er en viktig ressurs. Det å bidra fra sitt eget ståsted bygger tillit og tilhørighet. 

Motvirker negativ sosial kontroll

En effektiv menneskerettighetsformidling adresserer det individuelle ansvar. Som vi alle kan kreve respekt for våre rettigheter, må vi også respektere andres. Opplæringen bidrar til solidaritet og respekt for utsatte grupper. Diskriminering, autoritære og patriarkalske normer og tvang møter motstand i rettighetene. Perspektivet gir personer med minoritetsbakgrunn, inkludert ungdom, kvinner og seksuelle minoriteter, styrke til å stå imot press. Bevisstgjøringen motvirker negativ sosial kontroll.

Mål

Mål med ordningen Nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet er å bidra til økt tillit og tilhørighet til samfunnet blant innvandrere og barna deres, samt økt deltakelse og representasjon blant innvandrere og deres barn på ulike samfunnsarenaer.

MRA vil bidra gjennom disse satsningene:

1. Løfte demokrati- og menneskerettighetsopplæring som virkemiddel i integreringsarbeidet og rapportere fra grasrota gjennom å: 

• Løfte menneskerettighetene som fellesverdier, utvikle undervisningsmateriell og styrke MRAs stemme i offentligheten gjennom høringer, kronikker, kampanjer og sosiale medier
• Motivere partnere i minoritetsmiljøene til å delta i samfunnsdebatten
• Holde foredrag/kurs for minoritetsnettverk, mottak, kvinnegrupper o.a.
• Formidle effektive integreringsverktøy, bla. fra europeiske kollegaer

1. Videreutvikle innovative verktøy i integreringsarbeidet gjennom å:

• Organisere brobyggende møtesteder
• Samarbeide med minoritetsmiljøene om nyskapende tiltak blant andre:
  «Vinn, vinn» -prosjektet der unge flyktninger møter trygge voksne med samme språk og
             landbakgrunn for støtte i hverdagen
    «Kvinnesamtaler over etniske grenser» der kvinner med minoritet- og majoritets-   
            bakgrunn samtaler om likestilling og negativ sosial kontroll

1. Skape nettverk for kompetanseheving og utvikle et praktisk kompetansesenter på Oslos østkant

• Etablere et forum for demokratikompetanse for aktører på integreringsfeltet 
• Utvikle et praktisk utdanningssenter i demokrati og menneskerettigheter i Oslo. Konkrete prosjekter skal gjennomføres av studentene i nærmiljøet, som en del av studiet, under veiledning av lærerne og i samarbeid med lokale aktører. Arenaen kan bli et fyrtårn i integreringsarbeidet, en møteplass som tar tak i dagsaktuelle utfordringer og som har ressurser til å løse dem.

Nettverk og prosjekter

MRA er medlem av NGO-forum for menneskerettigheter, Nettverk for holdningsskapende formidling om demokrati, fred og menneskerettigheter samt Nasjonalt museumsnettverk for demokrati og menneskerettigheter. Vi har kontorer i Frivillighetshuset på Tøyen. Vi samarbeider med lokale partnere om  prosjekter i Russland, Bulgaria, Portugal, Polen og andre land, noe som gir viktig kunnskap og tilgang til innovativ metodikk. MRA er medlem av DARE (Democracy and Human Rights Education in Europe: 30 organisasjoner i 20 land). MRA er representert i DAREs styre.

Virksomheten i Norge finansieres gjennom prosjektstøtte fra Oslo kommune, UDI, IMDI, Udir, Kulturrådet, Fritt Ord, Sparebankstiftelsen, UD, EXTRA-stiftelsen m.fl.

Noen resultater:

• 2300 unge asylsøkere har deltatt på flere-dagers kurs over hele Norge. I 2016 ble prosjektet presentert som en demokratisk nyvinning på World Forum for Democracy i Strasbourg
• 10 000 har så langt sett utstillingen Den nye planeten - unge asylsøkere om gode samfunn. Den er produsert av MRA i samarbeid med Eidsvoll 1814 og Rodeo arkitekter og turnerer nå Østlandet
• 400 unge asylsøkere og flyktninger har deltatt på flere dagers workshops med elever i Troms, Innlandet, Oslo, Agder og Rogaland
• Unge voksne med minoritetsbakgrunn utvikler demokratisk kompetanse gjennom workshops om rettigheter, kultur og negativ sosial kontroll
• Minoritetskvinner lærer om likestilling, negativ sosial kontroll og kjønnslemlestelse. Undervisnings-materiell utvikles
• Unge flyktninger i Oslo kobles mot trygge voksne med samme språk- og landbakgrunn
• Lærere og andre som arbeider med demokratiopplæring kobles til europeiske partnere. I 2019 organiserte MRA og DARE konferansen Between Radicalisation and Populism in Europe
• Påvirkningsarbeid. MRA intervjues og skriver for aviser og tidsskrifter
• Medarbeiderne utvikler undervisningsressurser:
  - 2020: Tilgjengeliggjøring av digitale ressurser som støtter undervisningen hjemme under koronautbruddet. Temaer: demokratisk medborgerskap og menneskerettigheter (MRA). Støttet av Utdanningsdirektoratet
  - 2020: Den nye planeten. Undervisningsmateriell for skoler. (MRA). Støttet av Sparebankstiftelsen
  - 2019: Connected with #CITIZENSHIP. (Assosiação Mais Cidadania, Portugal). MRA har skrevet modul om menneskerettigheter. EØS midler
  - 2018: Den nye planeten. Hvilke regler skaper gode samfunn? (MRA). Støttet av Kulturrådet 
  - 2017: A Training Manual for Educators: Intercultural Understanding, Human Rights and Ethics in Journalism.(MRA og norske og russiske universiteter). Støttet av UD journalism-edu.org
  - 2007 - 2020: Bygg broer, ikke murer. 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering. Av Lillian Hjorth, MRA, og Enver Djuliman, Helsingforskomiteen (Humanist forlag). Serbokroatisk (2009), russisk (2010), hviterussisk (2011), polsk (2016), kurdisk (2020). Boken brukes på politihøgskolen, USN, UiO og er bla. anbefalt av Oslo kommune og IMDI. Bygg broer er inkl. i Human Rights Education in the School Systems of Europe, Central Asia and North America: A Compendium of Good Practice, utgitt av OSSE/ODIHR, Europarådet, UNESCO og FNs Høykommissær for menneskerettigheter.

Kort om frivilligsentralene

Frivilligsentralene i Norge har de siste 30 årene utviklet seg til en sentral og viktig del av landets frivillighet. Gjennom en stabil tilskuddsordning har Stortinget skapt et grunnlag som har utløst en enorm lokal satsning på frivillighet. Vi har i dag 470 frivilligsentraler i 312 kommuner. Vi organiserer i dag innsatsen til over 55 000 frivillige som yter over 2000 årsverk med frivillighet. En stor del av frivilligheten vi genererer innenfor helse- og omsorgssektoren, nettopp der vi nå og i fremtiden vil trenge frivilligheten mest. En av frivilligsentralenes nøkkeloppgaver er å fremme sosial inkludering i lokalmiljøet. Frivilligsentralene har gjennom sine mangfoldige eierstrukturer et nettverk som strekker seg gjennom kommuner, landsomfattende organisasjoner og lokale lag og foreninger. Frivilligsentralenes unike struktur, hvor vi tilrettelegger for den uorganiserte og tilfeldige frivilligheten, er svært viktig å bevare, det er akkurat denne typen frivillighet fremtidens frivillige og fremtidens lokalsamfunn krever. Morgendagens Norge er helt avhengig av frivillighet, og frivilligsentralene spiller en nøkkelrolle i dette. 

Samarbeid

Norges Frivilligsentraler og hver enkelt sentral jobber aktivt med å bygge samarbeid på tvers av organisasjoner, lag og foreninger - lokalt og nasjonalt. Vi vet at ingen enkelt organisasjon kan løse våre utfordringer alene, men sammen kan vi det. Frivilligsentralene og vår felles interesseorganisasjon Norges Frivilligsentraler har fått en stadig sterkere rolle gjennom fire år. Ved hjelp av Stortingets bevilgning jobber vi nå sammen med Helsedirektoratet for å legge til rette for implementering av Leve Hele Livet. Vi samarbeider også med IMDI for å legge til rette for nyskaping og innovasjon i skjæringspunktet mellom integrering og frivillighet.  Vi samarbeider med nasjonale organisasjoner som Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Livsglede for Eldre og Kirkens Bymisjon. De lokale frivilligsentralene er en viktig støttespiller for Natteravnene, Nasjonalforeningens aktivitetsvenn-prosjekt, valgfaget Innsats for andre, Verdensdagen for psykisk helse, TV - aksjonen m.fl. Frivilligsentralene og kommunene har felles mål, og samarbeider for å nå disse. En samarbeidsavtale forenkler dette arbeidet. Norges Frivilligsentraler vil også bistå med å opprette sentraler i de 44 kommunene det ikke finnes i dag dersom kommunen ønsker det. 

InVi - Inter Visot  (mellom alt,  latin/samisk)

Vår nye digitale plattform InVi utvikles med en klar visjon: Vi skal ha en plattform som ikke bare forenkler driften av frivilligsentralene, den skal gjøre det enkelt å spre tiltak og aktiviteter fra kommune til kommune, og den skal tilgjengeliggjøre digitale verktøy til lokale lag og foreninger som selv ikke har kompetanse eller ressurser til å digitalisere. Systemet skal også bli mulig å bruke for kommuner som trenger å kommunisere og samarbeide med den lokale frivilligheten. InVi skal skape det samarbeidet vi trenger for å realisere våre felles visjoner om et velferdssamfunn av og for menneskene i det. 

Kompetanse

Norges Frivilligsentraler jobber med et kompetansehevingsprogram hvor vi skal samle og systematisere all den kunnskapen og erfaringen som ligger i sentralene - og skape arenaer og verktøy som gir oss muligheten til å dele kunnskapen med alle. Programmet består både av nasjonale, regionale og lokale samlinger, så vel som en digital opplæringsplattform integrert i vårt IT-system InVi. 

Statsbudsjettet 2021, vi ber om:1. TekstforslagKapittel 2.3 Sterke distrikter, underkapittel Levende lokalsamfunn for fremtiden

Frivillig sektor bør fremheves som en viktig samarbeidspartner for å sikre levende lokalsamfunn i fremtiden. Det er også ønskelig at frivilligheten har en positiv utvikling på området digitalisering. Digitalisering i frivillig sektor bør defineres som et satsningsområde.

“Formålet med IT-politikken er å utvikle rammebetingelser som understøtter digitaliseringen i sektorene, på tvers av sektorer og samfunnet som helhet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets koordineringsansvar innebærer blant annet å identifisere sektorovergripende utfordringer”

2. TekstforslagKapittel 2.3 Sterke distrikter, underkapittel Levende lokalsamfunn for fremtiden

Stortinget bør understreke viktigheten av at kommunene følger opp Stortingets bevilgning til frivilligsentralene ved å yte lokale tilskudd på minimum 40%. 

3. Bevilgning

Det bevilges kr. 3 millioner til Norges Frivilligsentraler til utvikling av frivilligsentralenes IT-system InVi, med sikte på å effektivisere samarbeidet mellom kommunene og den lokale frivilligheten samt bevare og spre tiltak mellom kommunene. 

Arvid Askø

Norges Frivilligsentraler

arvid@norgesfrivilligsentraler.no / 481 11 143

Abelia berømmer regjeringen for å satse på samarbeid i Europa og eksportfremmende tiltak. Samarbeid i Horisont Europa, Interreg, COSME og Digital Europe Programme er viktig for å matche norske innovasjons- og forskningsmiljøer med Europa og bygge nettverk som bidrar til økt markedstilgang.  

Å stimulere til økt innovasjonstakt innen eksisterende ordninger som har vist seg å ha en god effekt på arbeidsplasser og verdiskaping er også av stor betydning. De regionale og nasjonale virkemidlene må mobilisere og kvalifisere norsk næringsliv til å utvikle produkter og tjenester som kan eksporteres. Regjeringen satser ikke i tilstrekkelig grad på kvalifiserende og mobiliserende næringsutvikling i en tid hvor behovet for entreprenørskap og nye arbeidsplasser kanskje er større enn noen gang. 

Kap. 542 Internasjonalt samarbeid og kap. 553 Regional og distriktsutvikling  
Abelia er glad for den sterke satsingen på forskning, næringsutvikling og eksport i det europeiske samarbeidet. Deltakelse i europeiske samarbeidsprogram som Horisont Europa, Digital Europe Programme, Interreg og COSME er avgjørende for næringsutvikling i et lite land som Norge i en verdensomspennende digital økonomi.  Abelia støtter dette.  

Kap. 553 Regional og distriktsutvikling, post 74 Klynger og innovasjon 
Abelia støtter å prioritere en god oppfølging av revidert klyngeprogram og delprogrammet for modne klynger. Vi er svært positive til at klyngene gis flere eksportrettede oppgaver. Klyngene bidrar til å styrke samspillet mellom næringslivet, akademia, innovasjonsmiljøer og offentlig sektor. I tillegg mobiliserer de til økt deltakelse i EU-program som Horisont Europa, og vil kunne ta en viktig rolle i Digital Europe Programme og European Digital Innovation Hubs. For 2021 er bevilgningen på KMDs budsjett foreslått videreført på 2020-nivå, mens bevilgningen på NFDs budsjett er foreslått økt med 23 mill. kr.  

Abelia har spilt inn som forslag til statsbudsjettet for 2021 at bevilgningen til delprogram for modne klynger bør være på 150 mill.kr. For å være i stand til å starte opp programmet på en hensiktsmessig måte kan ikke bevilgningen være lavere enn 50 mill. kr. 

Kap. 553 Regional og distriktsutvikling, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling 
Regjeringen har foreslått en prisjustert videreføring av bevilgningen til inkubatorene før Covid19-tiltak. Inkubatorene er i en situasjon hvor etterspørselen etter deres tjenester er rekordstor, men flere har måttet redusere sitt tilbud til bedrifter da de ikke har mer midler. Samtidig er behovet for entreprenørskap og nye arbeidsplasser svært stort, og dette vil vedvare i 2021. En undersøkelse gjennomført av Siva i september viser at 70 prosent av bedriftene i inkubasjon forventer å være rammet av Covid-19, også i 2021. Abelia foreslår en styrket bevilgning på 195 mill. kr. øremerket inkubasjonsprogrammet. I tillegg foreslår Abelia at bortfallet av kravet om egenandeler for bedrifter i inkubasjon berørt av Covid-19 videreføres for 2021.  

Kap 540 Digitaliseringsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter 

Regjeringen foreslår blant annet støtte til opprettelsen av Datafabrikken, på 11 millioner. Datafabrikken skal bidra til nødvendige avklaringer knyttet til datadeling og veilede i bruk og tilgang. Et slikt ressurssenter vil være særlig viktig for små – og mellomstore bedrifter. Det foreslås også 7,9 millioner til oppstart av StartOff, som ble varslet i stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor. Nye og innovative anskaffelsesmetoder rettet mot oppstartsselskaper kan gjøre offentlig sektor til en katalysator for vekst, og gi små selskaper tilgang på et viktig hjemmemarked.  

Kap 540 Digitaliseringsdirektoratet, post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter 

Regjeringen har foreslått at ordningen, som skal bidra til økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter, videreføres på dagens nivå. Abelia mener ordningen har vært svært vellykket og bør styrkes for å kunne støtte flere prosjekter. Nytt av året er at krav om fremtidig budsjettreduksjon der også andre statlige virksomheter er omfattet. Abelia mener det er bekymringsverdig at regjeringen ser en vridning av søknadsmassen på bakgrunn av dette, mot å at gevinster skal hentes ut eksternt på måter som ikke er underlagt krav om budsjettreduksjon. Digitaliseringsprosjekter som gir effektiviseringsgevinster i kommunene eller i det private kan være gode prosjekter som fortsatt bør støttes, men slike effekter kan ikke fungere som et alternativ til å hente ut gevinster innad i statlig sektor.  

Abelia mener at tilsagnsrammen i ordningen bør økes til 300 millioner, samtidig som minst halvparten av tilsagnsrammen forbeholdes prosjekter som hvor gevinstrealisering skjer gjennom reduksjon i framtidige budsjettrammer. 

Kap. 542 Internasjonalt samarbeid, post 70 Internasjonale Program 

Regjeringen foreslår gjennom årets statsbudsjett en norsk deltakelse i EUs rammeprogram Digital Europe Programme. Abelia mener dette er en svært viktig og nødvendig forpliktelse. Deltakelse i programmet vil gi norske bedrifter og forskningsmiljøer tilgang til viktige ressurser og samarbeidspartnere, og løfte norske kapabiliteter på IKT-sikkerhet, tungregning, kunstig intelligens og avansert teknisk og digital kompetanse. 

Satsing på kompetanseheving i næringslivet, kap. 572 post 60 rammetilskudd til fylkeskommunene

Regjeringen og Stortinget har satset på kompetanse i møte med konsekvensene av smitteverntiltak. Et av de viktige tiltakene for næringslivet går via fylkeskommunene og har vært en del av myndighetenes samlede koordinerte respons. I forslaget til statsbudsjett er ikke dette tiltaket sikret, og Virke oppfordrer Stortinget til å sikre koordinering også i 2021.

Ved statsbudsjettet 2020 ble tilskuddsordningen for bedriftsinternt opplæring (BIO) overført til fylkeskommunene på kap. 572 post 60 med 55 mill. kr. Etter virusutbruddet ble posten først styrket med 50 mill. kr. rettet mot BIO og senere med 250 mill. kr. til BIO og andre kompetansetiltak som blant annet videregående opplæring og karriereveiledning.

BIO skiller seg fra andre kompetanseordninger ved at den fullt ut er drevet på arbeidslivets premisser. Det er virksomhetene som får tilskuddet, og dermed etterspørselsmakten. Dette skiller BIO fra andre ordninger som retter seg mot tilbydersiden av formell utdanning, hvor arbeidslivet må velge i det tilbudet som som gis av skoler, fagskoler, universiteter og høyskoler. BIO er i en særstilling, og Virke mener det er viktig at midlene til BIO holdes på samme nivå eller styrkes i 2021.

BIO har tradisjonelt vært en ordning rettet mot enkelte typer omstilling, og bør i fremtiden også være en målrettet ordning hvor fylkene selv vurderer innretning og hvor mye midler som skal brukes. Under pandemien har ordningen derimot skiftet karakter. Siden mars har Regjeringen og stortingsflertallet styrket ordningen med sikte på at langt flere virksomheter skal kunne benytte seg på den. Ordningen har på denne måten blitt et krisetiltak som bidrar til at virksomheter unngår permittering og nedbemanning.

Pandemien fortsetter i 2021 og en lang rekke krisetiltak videreføres, særlig på kompetanseområdet. For BIO legges det i budsjettforslaget ikke føringer om at BIO skal opprettholdes som en bred ordning med høye bevilgninger også i 2021. Virke er redd fylkene vil prioritere sin egen virksomhet på bekostning av virksomhetenes egne tiltak. Det kan føre til at virksomheter med likviditetsutfordringer heller må permittere eller nedbemanne.

Virke foreslår at komiteen avgir en merknad:

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for bedriftsintern opplæring (BIO) ble overført til fylkeskommunene ved statsbudsjettet for 2020 og at ordningen ble styrket flere ganger i løpet av 2020. Komiteen viser til at disse bevilgningene ble gitt for å bidra til at kompetanse skulle være en av løsningene på de økonomiske virkningene av virusutbruddet. Dette behovet vil også vedvare i 2021. Bevilgningen på kap. 572 post 60 viderefører bevilgningene til BIO. Bevilgningen skal sikre en bred og brukervennlig ordning tilpasset virksomheter som fortsatt opplever stort aktivitetsfall.

Behovet for en Nasjonal Digitalplan

Forslaget til statsbudsjett inneholder en rekke nye bevilgninger til digitalisering av offentlig og privat sektor. Virke er fornøyd med at det gjøres grep på disse områdene, men vi etterlyser en helhetlig plan for digitaliseringsarbeidet. Vi mener regjeringen må bruke erfaringene fra Nasjonal Transportplan (NTP) til å lage en Nasjonal Digitalplan. NTP har i 20 år vært det viktigste dokumentet for å prioritere og sette mål for infrastruktur, investering og drift. Gjennom behovsanalyser og avveininger av hensynene til effektiv person- og varetransport, bærekraft, regional utvikling osv, har NTP satt retning og forpliktelser for utvikling av norsk infrastruktur. En langsiktig, helhetlig plan for digitaliseringsarbeidet vil være like viktig for Norge framover, som det er for tradisjonell infrastruktur.

I dag er situasjonen at store investeringer legges til etater som NAV og Skatteetaten med tilliggende målsetninger, mens brukeren, innbyggere og virksomheter ser mer staten som en plattform enn som enkeltsektorer. Gjennom en Nasjonal Digitalplan vil man kunne se investeringene på tvers av samfunnssektorer, og ikke bare knyttet til enkeltvirksomheter og områder. 

Virke foreslår at komiteen avgir en merknad:

Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan arbeidet med digitaliseringen av Norge kan skje mer planmessig. I denne utredningen skal regjeringen se til erfaringene fra Nasjonal Transportplan og vurdere hvordan digitaliseringsarbeidet kan utløse større gevinster på tvers av sektorer.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for 41 boligbyggelag. Disse har over 1.085.000 medlemmer og forvalter 554.000 boliger i over 14.000 boligselskap over hele landet. Boligbyggelagene bidro til bygging av cirka 4 000 boliger i 2019.

Styrke Husbanken

NBBL mener Husbanken må styrkes for å løse boligpolitiske utfordringer der markedet svikter og for å muliggjøre ønskede pilotprosjekter. Økningen skal gå til startlån til ungdom, lån til rehabilitering, leie til eie for ungdom, til gode boliger for eldre – både innen nybygging og oppgradering.

NBBL foreslår en økning av rammen til 25 mrd. kroner.

Husbankens rolle for nybygging og rehabilitering

Det er et fortsatt et stort behov for å bygge nye boliger, og vi ser at igangsettingen har gått ned. Det er viktig å bygge nye boliger for å holde et stabilt prisnivå, stabilitet for bransjen og for å sikre et godt boligtilbud framover.

Det er spesielt viktig at Husbanken har et godt tilbud til bygging av boliger for målgrupper som ikke uten videre får løst sitt boligbehov i det ordinære markedet. Eksempler på det siste kan være leie-til-eie for ungdom, egnede boliger for eldre, og oppgradering av dagens boliger til framtidens behov. Husbanken bør også ha et ansvar for å jobbe med innovasjon innen boligsektoren, og det bør settes av midler spesielt til dette.

Startlån

Stigende boligpriser og strenge krav i boliglånsforskriften gjør det vanskelig for unge uten foreldrehjelp å kjøpe egen bolig. NBBL mener det trengs en politikk for å gjøre det enklere for førstegangsetablerere å kjøpe egen bolig. Ett kraftfullt tiltak vil være å utvide ordningen med Startlån, slik at det igjen kan gis lån til unge med betjeningsevne, men uten tilstrekkelig egenkapital til å få lån i privatbanker og heller ikke har mulighet til å spare dette opp. Dette vil også være med på å dempe den negative effekten av dagens boliglånsforskrift.

NBBL foreslår derfor at rammen for nye lån i Husbanken økes med 1 mrd. kroner, for å gi rom for en slik utvidelse av ordningen med startlån til ungdom. NBBL anbefaler at det legges til rette for en egen startlånsordning for ungdom der startlånet gis som toppfinansiering.

Utleieboliger

Det er et stort behov for gode utleieboliger med ordnede leieforhold og forutsigbare vilkår for leietakere, som et viktig supplement til eierlinjen. Tilskuddet til utleieboliger er i årets budsjett kraftig redusert, og med hele 1/3 de siste to årene fra 700 boliger i 2018. Kuttet begrunnes med manglende etterspørsel bl.a. pga. færre flyktninger.

NBBL foreslår at rammen holdes på samme nivå som i 2019, og at vilkårene for tilskuddet blir mindre rigide.

Heistilskudd

Eldre lavblokker kan være gode eldreboliger både for dem som bor der og for eldre tilflyttere. Husbanken disponerer 45 mill. kroner i støtte til heis i 2020. Basert på etterspørselstall er behovet fem-seks ganger så stort per år - om vi ser bort fra mer tilfeldig variasjon de siste året. Koronasituasjonen samt Husbankens innstramming av ordningen har ført til langt færre søknader i år.

Alternativet for mange eldre i blokker uten heis er sykehjem og omsorgsboliger. Forskning både fra Norge, Sverige og Finland viser at investering i heis er samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi eldre kan bo mange flere år i egen bolig. Tilskuddet (kap 581, post 79) kan bidra til å begrense behovet for omsorgsboliger.

NBBL ber derfor om at tilsagnsrammen til heis økes til 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021. NBBL ber også komitéen anmode departementet om å fjerne Husbankens krav om et vedtak om heis på generalforsamling/årsmøte før man kan søke tilskudd.

I forslaget til statsbudsjett 2021 foreslås det en stor nedgang i frie inntekter for Innlandet fylkeskommune. Foreløpige anslag viser at nedgangen er på rundt 100 millioner kroner. Dette vil svekke handlingsrommet vårt for å bygge og utvikle det nye fylket betraktelig og til å levere tjenester til befolkningen og næringslivet.

Minus 400 millioner

Beregninger fra KS viser at Innlandet fylkeskommune, med det nåværende inntektssystemet, vil tape ytterligere 100 millioner kroner innen 2024.

Det har vært flere endringer i inntektssystemet etter at denne regjeringen kom til makten. I perioden 2015 – 2019 gikk Innlandet (Hedmark og Oppland fylkeskommuner) ned 150 – 160 mill. kroner. Omleggingen av inntektssystemet i 2020 medførte en reduksjon på 25 mill. kroner. Samlet inntektsreduksjon i en 10-årsperiode blir på nesten 400 millioner kroner.

Målene med regionreformen er blant annet at større fylkeskommuner skal ha større kapasitet til å løse oppgavene og å legge til rette for positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet. Dette statsbudsjettet hjelper oss ikke med å nå disse målene.

Sammenslåing og nye oppgaver

Gjennom regionreformen er det overført flere nye oppgaver til fylkeskommunene, uten at dette er blitt tilstrekkelig kompensert økonomisk. Et kostbart eksempel i er fylkesvegadministrasjonen. Den er kompensert driftsmessig, men alle nødvendige investeringer (IKT, kontorlokaler osv.) og øvrige omstillingskostnader har fylkeskommunene måttet dekke innenfor ordinære driftsbudsjetter.

Budsjettforslaget for neste år bare forsterker denne utfordringen.

Omfordeling fra de små til de store

Under denne regjeringen har inntektssystemet gjennomgått to store omlegginger – i 2015 og 2020. Hver gang har Innlandet fylkeskommune tapt på omleggingen.

Omfordelingen har gått fra distriktsfylker med spredt bosetting til fylker med stor og tett befolkning, uavhengig av at fylker med innbyggerne spredt over et stort areal har andre utfordringersom er økonomisk krevende. Innlandet fylkeskommune er for eksempel landets nest største vegeier med 6 872 kilometer fylkesveg, bare Staten har flere kilometer å drifte.

Inntektssystemets omfordeling (utgiftsutjevningen) skal gi like forutsetninger for innbyggerne uansett hvor de bor. Dette er det vanskelig å få til nå. Det er valgt kriterier som fremstilles som objektive – men som synes valgt for å få den omfordelingen som er politisk ønskelig. Antall kilometer veg teller ikke. Innbyggere bosatt spredt teller nesten ikke.

Rettferdig modell?

Årets justering av inntektsystemet, som har redusert utgiftsutjevningen til Innlandet fylkeskommune med ca. 43 millioner kroner, er en bevisst handling for å møte «ferjeopprøret». I stedet for at regjeringen bevilget ekstra til ferjefylkene, er midlene omprioritert fra andre fylkeskommuner som har andre utfordringer og som ikke har fått like mye medieoppmerksomhet.

Med bare 11 fylker og med bruk av bare siste års regnskap som bakgrunnsinformasjon, kan man spørre seg hvor objektiv modellen er og om man burde gå over til ren skjønnsmessig tildeling.

Forventninger til statsbudsjettet

Vi trenger mer rettferdige kriterier for å få velferd i hele landet.

Vi har en forventning om at flere faktorer må spille inn på fordelingen av frie midler enn antall innbyggere generelt og antall innbyggere mellom 16 og 18 år spesielt. Vi mener antall kilometer veg også bør være en viktig faktor. Det samme bør spredt bosetting være, så lenge det er et mål at det skal bo folk overalt i Norge. Det framlagte budsjettet gir lite handlingsrom for en offensiv satsing på en helt nødvendig omstilling.

For 2021 vil det ikke la seg gjøre å endre det generelle inntektssystemet. Vi ber om at det gis særskilt skjønnstildeling til fylkeskommuner med spredt bosetting, mange kilometer fylkesveg og kostbar kollektivtrafikk, samt at mulighetene for utdanningstilbud der folk bor sikres. Det er nødvendig for å opprettholde like muligheter i hele landet.

Even Aleksander Hagen
Fylkesordfører, Innlandet fylkeskommune

Statsbudsjettet 2021 - høringsinnspill fra Trøndelag fylkeskommune

Korona-pandemien har bidratt til å hemme og til en viss grad lamme Norge og store deler av norsk næringsliv. Både pandemien og smitteverntiltakene som er iverksatt siden mars har redusert aktiviteten i deler av norsk næringsliv, særlig innenfor ulike deler av bygg- og anleggssektoren både på land og til sjøs. Dette oppsto akutt i mars, er i høyeste grad gjeldende i oktober og vil nok dessverre være det godt ut i 2021.

I september mottok Trøndelag fylkeskommune brev fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, der de bla. skriver: «Et sannsynlig markedsbortfall i privat sektor gjør at offentlige byggeprosjekter blir svært viktig for å holde hjulene i gang og for å opprettholde mest mulig aktivitet i Trøndelags viktigste næring».
I april mottok fylkeskommunen brev fra Maritimt forum som innledet med; «Maritim næring står i fare for å bli halvert», der budskapet var at: «Nå må vi få økt kriseforståelse for maritim industri, og det haster med motkonjunkturtiltak». Norsk maritim industri står for en årlig omsetning på ca. 500 mrd. kr, hvorav eksport utgjør nesten 150 mrd. kr. Næringen har i oktober gitt beskjed om at den trenger oppdrag, den oppfordrer myndighetene til å gjennomføre det grønne skifte til sjøs nå og at norsk maritim næring er klare til å levere.

Trøndelag fylkeskommune lansere allerede i mars «Trøndelagsplanen», der fylkeskommunen synliggjøre eget bidrag til å «holde hjulene i gang» samt hva fylkeskommunene kan utrette i samspill med staten.

Trøndelagspakken inkluderer:

• Forsering av prosjekter innenfor bygg og eiendom til ca. 700 mill. kr.
• Forsering av prosjekter innenfor veiområdet for over 1 mrd. kr.
• Utbygging av fiber og mobilt bredbånd for 125 mill. kr. Resultatet ble over 150 mill. For ca. 1 mrd. kr. kunne Trøndelag fylkeskommune bestilt full utbygging av 100 mbps bredbånd til alle i Trøndelag.
• Tiltak innen elektrifisering av ferge for 45 mill. kr. Med et statlig tilskudd på ca. kr. 400 mill. kunne det vært etablert ladeinfrastruktur på alle fergesamband i Trøndelag.
• 2,5 mill. kr. for å avklare kunnskapsbehovet innenfor godstransport. For kr. 100 mill. fra staten kunne oppdraget vært utvidet til i i samarbeid med næringen og skapt et komplett kunnskapsgrunnlag og etablert godstransport som fagområde på NTNU.
• Et forprosjekt med formål å utfordre maritim industri i å utvikle verdens første utslippsfrie hurtigbåter for 3,5 mill. Med et statlig tilskudd på kr. 500 mill. mener Trøndelag fylkeskommune, etter svært god dialog med norsk maritim næring at verdens 3-4 første utslippsfrie hurtigbåter kan bestilles.               

Mer om hurtigbåtprosjektet
I forbindelse med statsbudsjettet i 2011 ble bestillingen av verdens første elektriske ferge initiert. Fergen Ampere ble satt i drift i 2014 og ble utløsende for et teknologiskifte for både statlige og fylkeskommunale fergesamband.

Hurtigbåt er som ferge et svært viktig transportmiddel for kystnorge. Men hurtigbåt er også det transporttilbudet som forurenser mest pr. passasjerkm. Hurtigbåt har klimagassutslipp pr. personkilometer på ca. 900g CO2/PKM, mens personbil til sammenligning har ca. 100g CO2/PKM, flytransport ca. 200g CO2/PKM og ferge ca. 600g CO2/PKM. Hurtigbåttilbudet er derved både svært viktig, svært forurensende og svært kostbart. På verdensmarkedet er det omtrent dobbelt så mange hurtigbåtsamband som fergesamband, og utslippene pr. passasjerkm. er ca. 50% høyere for hurtigbåt enn for ferge. Både klimapotensialet og markedspotensialet er derfor langt større innenfor hurtigbåt enn ferge.

Mens staten og fylkeskommunene deler på ansvaret for ferge er det kun fylkeskommunene som har ansvar for hurtigbåt. En løsning for hurtigbåt må derfor skje gjennom fylkeskommunene. Og fylkeskommunene er i gang, med støtte fra staten. I 2017støttet Klimasats at 11 fylkeskommuner sammen utfordrer maritim industri og kompetansemiljø på om de var i stand til å tilby utslippsfrie hurtigbåter med krav om over 30 knops fart, plass til over 100 passasjerer og over 1 times kjøretid. Det finnes ikke utslippsfrie hurtigbåter med slike egenskaper noe sted i verden. I september i fjor la 5 konsortier frem sine resultater. Basert på ulik sammensetning, ulik kompetanse, ulike fokus og ulike løsninger sa alle 5 konsortiene JA til at de i løpet av få år kan levere utslippsfrie hurtigbåter. Konsortiene besto av 19 selskaper, hvorav 17 norske. Den maritime industrien har dermed sagt at de er i stand til å løse en av de store klima- og miljøutfordringene innenfor samferdselsområdet, som samtidig innebærer et enormt potensial for norsk maritim industri. Den samme næringen som nå i ettertid har sagt at de har kritisk behov for oppdrag.   

Byggingen av den elektriske fergen Ampere ble utløst av at staten, ved at Statens vegvesen påtok seg all risiko og alle kostnader da de bestilte en helelektrisk ferge. Ved å gjøre fylkeskommunene i stand til å ta kostnaden og risikoen ved å bestille de første utslippsfrie hurtigbåtene, kan staten bidra til en realisering av ny maritim klimateknologi globalt, som i tillegg vil gi maritim industri sterkt ønskede oppdrag, med stort eksportpotensial. For kr. 500 mill. i tilskudd fra staten i perioden 2021-2023 vil fylkeskommunene kunne utlyse anbud på design, bygging og pilotering av de 3 – 4 første utslippsfrie hurtigbåtene i verden, allerede våren 2021.

Med vennlig hilsen

Tore O. Sandvik

fylkesordfører
Dette dokumentet er elektronisk godkjent

Norges Handikapforbund

Innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2021. Kommunal- og forvaltningskomiteen

Regjeringen har lagt fram et lite framtidsrettet budsjett, som ikke bygger ned barrierer.
Vi finner ingen ambisjoner for universell utforming som strategi for inkluderende samfunnskvalitet og bærekraft. Det betyr at diskrimineringen fortsetter.

Regjeringen har et mål om et likestilt samfunn, der alle innbyggere kan delta og bidra til fellesskapet. Dette er et mål vi i Norges Handikapforbund slutter oss helhjertet til. Norge har fått kritikk av FN for alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene overfor funksjonshemmede. Likestillingen er en utopi. Funksjonshemmede blir diskriminert. Blant annet kritiserer FN norske myndigheter for ikke å ta funksjonshemmede på alvor som fullverdige samfunnsborgere. Konsekvensen er at det ikke blir gjort nok for å sikre at funksjonshemmede har reelle muligheter til å leve selvstendig og delta i samfunnet på lik linje med andre.

For å lykkes med å skape et samfunn som innfrir funksjonshemmedes menneskerettigheter, er det nødvendig å bygge ned barrierene for deltakelse. Det trengs konkrete tiltak på mange samfunnsarenaer, og det trengs satsing med friske midler gjennom statsbudsjettet. I regjeringens forslag til statsbudsjett, forventet vi å se et krafttak for likestilling og menneskerettigheter for funksjonshemmede. Vi forventet et solid løft for universell utforming, en styrket innsats for et inkluderende arbeidsliv og, ikke minst, en opprusting av alle landets utilgjengelige skoler. Vi forventet også, som et minimum, et budsjett som ivaretar det økonomiske sikkerhetsnettet som mange funksjonshemmede er avhengige av. Det vi ser, er imidlertid et budsjett som fortsetter å sette funksjonshemmede på sidelinjen og som øker ulikhetene i folks levekår.

Våre hovedkrav er:

• Sikre en inkluderende skole. Realisere «Veikartet universelt utformet nærskole 2030».
• Øke bevilgningen til ettermontering av heis i lavblokker.
• Stoppe uthulingen av plan- og bygningsloven som nasjonalt lovverk.
• At staten fortsatt tar sitt økonomiske ansvar for ressurskrevende tjenester.
• Et krafttak for å lære kommunene om funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.
Forbundsleder Tove Linnea Brandvik, Norges Handikapforbund, mobil 482 30 849.

Universell utforming. Nærskolen for alle barn.

Programkategori 13.70 Kommunesektoren (KMD).
Progr.kat. 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering, kap. 352 Nedsatt funksjonsevne (KUD)

Veikart universelt utformet nærskole 2030
Norge har tilsluttet seg til FNs bærekraftsmål og skal «Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Det er diskriminerende. Universell utforming sikrer inkludering og gode læringsbetingelser for alle elever.

FN-komiteen til CRPD slår i sine merknader til Regjeringen fast (mai 2019, art.9, Tilgjengelighet): Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole(…).

Universell utforming er en helt sentral strategi for inkludering og bærekraft.  I 2017 lanserte Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», på oppdrag fra BLD. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf
Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet https://osloeconomics.no/6709/. Ved behandling av Meld.St. 6 (2019-2020) «Tett på», støttet en enstemmig utdannings- og forskningskomité veikartet og målet om universell utforming av skolebygg.

Regjeringen vil fremme universell utforming der utfordringene er størst, men kommer ikke med verken tiltak eller midler. Konsekvensen er fortsatt diskriminering. NHF mener en satsing på skole setter hjulene i gang i koronakrisen, med resultat en skole for alle!

NHF ber komiteen:

• Sikre at alle barn kan gå på nærskolen ved å realisere Veikartet og sette av kr 200 millioner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler.
• Lage forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg (PBL § 31-4).
• Gi føringer om at funksjonshemmedes organisasjoner involveres i satsingen.

Bolig

Prog.kat. 13.80. Kapittel 581 Bolig- og miljøtiltak. Post 79 Heis og tilstandsvurdering.
Kun 10-20 % av boligmassen oppfyller grunnleggende krav til fysisk tilgjengelighet (Levekårsundersøkelsen 2007, SSB Scenarioanalyse 2019). Behovet for å oppgradere dagens boligmasse er derfor stort. Ni av ti lavblokker mangler heis. Det utgjør 200 000 boliger (NBBL). Husbankens tilskudd til ettermontering av heis er et effektivt tiltak for å øke tilgjengeligheten, men bevilgningen er nær halvert siden 2016. Regjeringen foreslår å videreføre samme ramme som for 2020 på 50 millioner kroner, pluss prisjustering.

• NHF ber komiteen doble rammen til kr 100 millioner.

Plan- og bygningsloven m/tekniske forskrifter (del II, pkt.2.4 Modernisering)
Regjeringen sier den vil fortsette å styrke det lokale selvstyret og forenkle plan- og bygningsloven. I praksis betyr det økt antall dispensasjoner, med svekking av universell utforming, slik flere høringsrunder har signalisert. NHF mener universell utforming er en helt sentral strategi for inkluderende samfunnskvalitet og bærekraft.

• NHF ber komiteen gi tydelige føringer om at lovverket og forskrifter ikke skal svekkes, og ikke åpne for økt dispensasjonsbruk.

Ressurskrevende tjenester. Programkategori 13.70. Kapittel 575.
Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet, slik at kommunene betaler mer og staten mindre. Dette er en del av de statlige overføringene til kommunal sektor hvor overføring av målrettede ressurser til kommunene sikres av en kostnadsdelingen mellom stat og kommune. Dette sikrer forutsigbare finansieringsavtaler som gir innbyggere likeverdige tjenester uavhengig av bosted.

NHF mener at innbyggerens rettigheter til tjenester levert av sin kommune må sikres forutsigbare finansieringsavtaler mellom stat og kommune. Dette er en viktig korreksjon til de øvrige beregninger knyttet til kostnads- og inntekstnøklene, som legger grunnlaget for overføringene til kommunal sektor. Konsekvensene av regjeringens forslag er en stimulering til bruk av institusjonslignede løsninger i stedet for tjenester i hjemmet. Samfunnet må sikre tjenester som gir innbyggere rettigheter og muligheter til å kunne bo hvor de vil og med hvem de vil, i tråd men FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

• NHF ber komiteen avvise regjeringens forslag.

Norges Handikapforbund, 14.10.2020.

Driftskutt

Regjeringens forslag om en videreføring av flate kutt gjennom den såkalte ABE-reformen går utover kvaliteten på arbeidet som gjøres i alle statlige virksomheter. Kuttet representerer en manglende politisk vilje til å vurdere situasjonen i den enkelte virksomhet. Denne sparepolitikken svekker det offentlige og fører til dårligere beredskap, svekket velferd, trygghet og rettssikkerhet for innbyggerne.

NTL ber komiteen innstille på at ABE-kuttene fjernes.

Statens arbeidsgiveransvar

Lønnssystemet i staten må ivareta statens særpreg og sikre sentrale verdier for rettsstaten og byråkratiets uavhengige rolle. Staten har siden 2016 inngått to ulike tariffavtaler. Ulike tariffavtaler i staten skaper usikkerhet om innrettingen av den offisielle arbeidsgiverpolitikken og er ressurskrevende og uoversiktlig for statens ledere og ansatte. Det er svært uheldig at statens ansatte ikke har like lønns- og arbeidsvilkår.

Det er avgjørende at det finnes pålitelig statistikk som viser lønn- og lønnsutviklingen mellom grupper, kjønn og virksomheter. Nedleggelsen av Statens sentrale tjenestemannsregister har gjort det svært vanskelig å få en slik oversikt og dette svekker mulighetene for å sikre likelønn mellom kjønnene.

NTL ber komiteen innstille på at departementet tilrettelegger for et fullverdig statistikkgrunnlag for lønn i statlige virksomheter.

Skytjenester

Regjeringen varsler at første versjon av markedsplassen blir etablert i Digitaliseringsdirektoratet ved årsskiftet 2020/21. Utsetting av drift av datalagring til eksterne leverandører utgjør en privatisering av et sentralt statlig myndighetsområde.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarte i rapporten «Helhetlig digitalt risikobilde 2020» publisert den 25. september om svekket nasjonal beredskap som følge av denne privatiseringen. «Ved å tjenesteutsette IKT-systemer som bærer kritiske samfunnsfunksjoner; eksempelvis i form av skytjenester, kan vi komme til å svekke vår nasjonale beredskapsevne», heter det i rapporten.

NTL mener offentlige data bør lagres i en statlig eiet og drevet skyløsning som sikrer norsk digital autonomi og vern av personopplysningene staten samler inn om den enkelte innbygger.

Tyskland, Nederland og Frankrike har alle gått i retning av en nasjonal samordnet lagring av offentlige data. I Tyskland lagres føderale data i den offentlig eide og drevne Bundescloud. Opprettelsen og drift i egen regi er begrunnet i et politisk ønske om digital suverenitet og uavhengighet fra de internasjonale IT-gigantene, kombinert med kontroll over de samlede kostnadene.

NTL ber komiteen innstille på et anmodningsvedtak som pålegger regjeringen å legge frem en plan for oppretting av en nasjonal eiet og drevet skytjeneste i forbindelse med fremleggelsen av RNB.

Arealnorm 

STAMI publiserte i 2020 en omfattende undersøkelse om hvordan utforming av lokaler påvirket sykefravær. I studien kom de frem til at de som deler kontor eller jobber i åpent kontorlandskap har henholdsvis 18 og 12 prosent høyere risiko for sykemelding enn de som sitter på kontor alene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har innført en arealnorm som er hjemlet i et rundskriv H-2/16 av 17.12.15 og er utformet med hjemmel i Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr. 39. Normen anvendes som veiledende av virksomhetsledere også ved leie av lokaler. Arealnormen vil føre til økt sykefravær i staten og fremtvinge en innretning av lokaler som ikke er egnet for arbeid preget av konsentrasjon og fordyping.

NTL ber komiteen innstille på et anmodningsvedtak som pålegger regjeringen å sørge for en innretting av lokaler som bidrar til å redusere sykefraværet i statlig sektor.

Til Kommunal- og forvaltningskomiteen                                 14. oktober 2020

Innspill til Stortingets høring om Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021

Innledning
Norway Health Tech er Norges største nasjonale helseklynge med 275 medlemmer fra hele verdikjeden innen helsenæringen. Klyngen bidrar aktivt til innovasjon og næringsutvikling i helsenæringen i Norge, og til eksport av norsk helseindustri. Vi ble stiftet i 2009.

Bakgrunn
Helseteknologinæringen i Norge er en ung, raskt voksende og attraktiv industri med en årlig vekst på ca. 10%. Bransjen kjennetegnes også ved at det er mange flere startups i helseindustrien enn i andre bransjer (ca 12 % av helseindustrien er startups – med betydelig skalerings og vekstpotensial – mot normal andel i andre industrier på 2-3%) (Menon rapport 2019).

70% av selskapene innen helseteknologifeltet har base i Hovedstadsregionen, og disse står for hele 82% av verdiskapingen i helseindustrien i Norge. Til sammenligning har Vestland kun 1% av verdiskapingen i helseindustrien. (Menon 2019). Som Norges største og nasjonale klynge jobber vi kontinuerlig for å utløse potensiale for helseinnovasjon, verdiskaping og vekst av norsk helseindustri i alle regioner i Norge. Det er imidlertid kun Oslo/Viken som virkelig har investert i innovasjon, klynge- og næringsutvikling i Norge (ca 35 mill. NOK de siste 12 år). Den lave aktiviteten og verdiskaping i de andre regionene, for eksempel i Vestland, Trondheim og Troms, er en konsekvens av dette. Det på tross av et meget stort potensial. Med en økt regional investering i innovasjon og næringsutvikling i helse, og økonomisk støtte til Norway Health Techs prosjektet om etablering av et Nasjonalt helse-klynge nettverk, vil vi kunne bidra konstruktivt og aktivt til at også andre regioner i Norge opplever en kraftig vekst og verdiskaping i helseindustrien, ved å skape samhandling og syngerier mellom FoU-institusjoner, helseinstitusjoner, kompetanse, selskap og innovasjonshuber.  

Kap. 553, Klyngeprogrammet – Regional og distriktsutvikling

Regionene har i dag et stort uforløst potensial for etablering av flere konkrete FoU, innovasjons, og næringsutviklingsprosjekter i samarbeid mellom de ulike regionenes og de nasjonale FoU -og utdannings institusjoner, virkemiddelapparat, sykehus, kommuner, fylket, helseindustri og investorer.

Vi mener at det er på høy tid at flere konkrete prosjekter vil bli gjennomført med det mål å øke kulturen for samhandling, slik at vi vil få større anvendelse av kompetanse og teknologi som i dag er en del av FoU institusjonene alene. Kompetansen og teknologien må få rom til å transformeres til konkrete innovasjonsprosjekter som blir til skaleringsdyktige bedrifter, noe klyngene er satt opp til å få frem i dag.

Tilrettelegging for økt dialog og samhandling vil bidra til konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter og dermed økt anvendelse av regionens samlede FoU-kompetanse. Dette er avgjørende for at helseindustrien skal styrke sin innovasjonsevne, og likeledes for at sykehus og kommuner raskere kan etablere og implementere nye og mer effektive måter å dekke befolkningens helsebehov og tilby helsetjenester på.

For at regionenes helseindustri skal evne å utvikle nye vekstkraftige produkter, løsninger og tjenester med globalt potensial, har svært mange av industriaktørene behov for å samarbeide med FoU-institusjonene om forskning og utvikling, og behov for dialog med sykehus og kommuner for å forstå helseutfordringene samfunnet i dag står ovenfor. De ulike regioner har også unike helseselskaper, fasiliteter, kompetanse og internasjonale nettverk, som kan komme andre nasjonale (og internasjonale) selskaper og helseinstitusjoner til gode. Norway Health Tech arbeider for å fremme denne samhandlingen på tvers av flere regioner og fylker, institusjoner og selskap gjennom vårt initiativ om etablering av et nasjonalt helse-klynge nettverk.

Forslag:

Sett i lys av hvilken enorm effekt klyngene kan ha på omstilling, innovasjon, oppstart og skalering av ny industri, ber vi Stortinget bevilge 5 mill. NOK til oppstart av et HUB-program for modne klynger for 2021, med en oppskalering av finansiering av program for modne klynger til årlige 10 mill. NOK, med det mål å bygge HUBer i alle landets regioner, for å øke verdiskapingen, kompetansen, arbeidsplasser og videreutvikling av de nye, bærekraftige næringene i alle landets regioner.

Del 2.4 Digitalisering i helsesektoren

Norway Health Tech støtter Regjeringens fokus på digitalisering i helsesektoren, og vil spesielt understreke betydningen av at det for 2021 bevilges 189 mill. kroner til steg 1 i samhandlingsløsningen.

Norway Health Tech støtter også behovet for utvikling av nye systemer som bidrar til at pasientens helsedata blir forvaltet på en trygg og god måte, og er tilgjengelig for helsepersonell være seg om de er i kommunal eller spesialisthelsetjeneste, slik at pasientene kan få den nødvendige behandling. AKSON-prosjektet slik dette er rigget i dag fra Direktoratet for ehelse har imidlertid fått enormt stor kritikk, og det er ventet at Riksrevisjonen, som legger frem sin rapport om AKSON våren 2021, har en rekke kritiske bemerkninger. Norway Health Tech ber derfor komiteen vurdere om en heller bør anvende midlene avsatt til AKSON for 2021 (93 mill NOK) til å forsere hjemmeoppfølgingen av eldre og syke ved å skalere innføring av velferdsteknologi, og avvente ytterligere investeringer i AKSON til det er fremlagt en plan som både setter pasienten interesser i sentrum, og som imøtekommer kritikk fra Riksrevisjonen.

Norway Health Tech støtter Regjeringens forslag om å fremskynde arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform som en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata.

Norway Health Tech takker for muligheten til å komme med innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen.

Med vennlig hilsen,

Kathrine Myhre,
CEO, Norway Health Tech

Koronatiden har vært krevende for mange. Ikke minst for kollektivtrafikken, og alle dem som er avhengige av den for å få hverdagen til å gå opp. Etter at bransjen i flere tiår har jobbet hardt for å få kunder til å velge kollektivtrafikk som et samfunns- og miljøriktig alternativ, måtte myndighetene så å si over natten be publikum om ikke å reise hvis de ikke absolutt måtte. Kollektivtrafikken ble forbeholdt de som hadde en samfunnskritisk jobb. Dette førte til at 70 – 80 % av kundene ble borte over natta.

Koronasituasjonen har hatt enorme økonomiske konsekvenser for bransjen. Tidlig i pandemien ble det nødvendig å stenge fordøra på transportmidlene som et forebyggende tiltak i en uoversiktlig tid. Dette førte til en oppfatning om at kollektivtrafikken var gratis og opp mot 90 % inntektstap. Situasjonen er nå noe bedre, men uavklart idet en ny smittebølge nå rammer Europa.

Kompensasjonen på til sammen 4,6 mrd kr i 2020, som Stortinget i flere omganger bevilget til fylkeskommunene for kollektivtrafikken, var helt avgjørende for at bransjen kunne opprettholde den samfunnskritiske infrastrukturen som kollektivtrafikken er.

I august ble det innført anmodning om bruk av munnbind i kollektivtrafikken i Oslo og Indre Østfold i rush, og der en ikke kunne holde avstand. Kommunene har senere fått en større del av ansvaret for smittevernet, og har noen steder innført påbud om munnbind når smittepresset er høyt, selv om avstand fortsatt regnes som viktigste smitteverntiltak. Hjemmekontor, digitale møter, flere som går og sykler og flere som reiser utenom rush er viktige og gode tiltak for å hindre for fulle transportmidler og økt smittefare. 

Til tross for alle tiltak, er det fortsatt slik at bussene ikke kan fylles slik de kunne før, og inntektene er fortsatt langt lavere enn tidligere.

Kapitel 572, post 64

Det ser ut som om koronasmitten vil fortsette godt utover i 2021, helt fram til man har en vaksine og kan gjennomføre massevaksinering. Det er sannsynlig at det vil gå store deler av 2021 før dette er på plass.

Parallelt med at koronapandemien fortsetter i tid, må vi holde kollektivtilbudet oppe, slik at de som må reise kan reise på en trygg måte, og holde større avstand enn det som er nødvendig i en normalsituasjon. Siden man må opprettholde kapasitet tilsvarende normalsituasjon (planlagt produksjon for 2020), forventes det utover i 2021 et gap mellom kostnader og inntekter.

I statsbudsjettet som ble lagt fram av regjeringen 7. oktober foreslås det avsatt 1,25 mrd kr til fylkeskommunene for bortfall av billettinntekter i kollektivtrafikken i 2021. Dette er et viktig virkemiddel for å opprettholde kollektivtrafikk som samfunnskritisk infrastruktur utover i 2021.

Gitt at dagens situasjon ift Covid-19 fortsetter, tilsier forslaget i statsbudsjettet at kollektivtrafikken er kompensert ca. halve året. Vi gjør oppmerksom på at dersom smitten øker igjen, slik at eksempelvis fordøren igjen må lukkes, vil denne kompensasjonen ikke vare så lenge som 6 mnd.

Dersom koronapandemien fortsetter størstedelen av 2021, og/eller at smittesituasjonen gjør situasjonen enda mer krevende i første halvdel av 2021 enn det vi forventer i dag, kan det være nødvendig å be om ytterligere kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett.

Koronapandemien har ført til nye reisevaner. Rapporter og undersøkelser viser at mange vil videreføre disse reisevanene helt eller delvis også etter at koronapandemien er over. Framover i tid vil vi trolig se en ny virkelighet med et annet kapasitetsbehov, og en kollektivbransje som må tilpasse seg denne virkeligheten med nye tjenester. Dette kan føre med seg et omstillingsbehov som vi vil komme tilbake til senere.

Kollektivtrafikkforeningen vil med dette presisere behovet for å opprettholde kapasiteten i kollektivtrafikken som samfunnskritisk infrastruktur også videre gjennom koronapandemien.

Kollektivtrafikkforeningen ber derfor Stortinget om å støtte forslaget i statsbudsjettet om kompensasjon til fylkeskommunene på 1,25 mrd kr.

Kontaktperson:  

Olov Grøtting, daglig leder, tlf.: 918 20 510, epost: olov.grotting@kollektivtrafikk.no

Om Forleggerforeningen 

Den norske Forleggerforening organiserer forlag som representerer 80 prosent av markedet for bøker og læremidler i Norge. Medlemmene våre produserer både analoge og digitale læremiddel for grunnskolen, videregående og høyere utdanning. Siden innkjøp av læremiddel blir gjort på kommunalt og fylkesnivå er Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt budsjettforslag viktig for medlemmene våre.  

Finansiering av læremidler til Fagfornyelsen, i grunnskolen og i videregående skole 

En reell implementering av Fagfornyelsen forutsetter at elever og lærere har tilgang til et rikt mangfold av nye læremidler og læringsressurser. Dersom Fagfornyelsen skal innebære endring og utvikling i skolen, er det en forutsetning at skolene tar i bruk de nye læremidlene som er skreddersydd for de viktigste pilarene i reformen, og som forlagene har investert titalls millioner i for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Dette reflekterer ikke situasjonen i klasserommet slik den er nå, snart to måneder ut i skoleåret med ny reform.  

Finansiering av fagfornyelsen i grunnskolen (kap 571 Rammetilskudd til kommuner) 

Det ble bevilget 170 millioner øremerkede midler til innkjøp av læremidler til grunnskolen i statsbudsjettet for 2020. Implementeringstakten kan i utgangspunktet tilsi at den største andelen av nye læremidler kjøpes inn på årets budsjett. Men signaler fra kommunesektoren, faktiske innkjøpstall og erfaring fra tidligere reformer viser at dette tar flere år. Koronasituasjonen og en sterkt svekket kommuneøkonomi har ført til at mange skoler har utsatt investeringene i læremidler til fagfornyelsen til årene som kommer, også for de laveste trinnene. Mange har benyttet seg av det øremerkede tilskuddet uten å bruke av egne midler fordi kommunens økonomi er alvorlig presset. Da blir ikke kjøpekraften tilstrekkelig til at elever og lærere får tilgang til de læremidlene de har behov for.  

Finansiering av fagfornyelsen i videregående skole (Kap 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner) 

Forleggerforeningen er dypt bekymret over finansieringssituasjonen når det gjelder læremidler i videregående opplæring. Signaler fra fylkeskommuner og videregående skoler tilsier at det det økonomiske handlingsrommet innenfor ordinære budsjetter er langt fra romslig nok til å ta nødvendige investeringer i læremidler i år.  

Vi vil igjen oppfordre regjeringen til å ettergå premisset om at finansiering av læremidler til videregående skole allerede er tatt høyde for i rammetilskuddet. Forutsetningene i fylkeskommunenes økonomi kan ha endret seg på 16-17 år. Det må også tas høyde for at økonomien i fylkeskommunene har forverret seg mange steder som følge av pandemien.  

Forslag til merknad: 

Komiteens medlemmer ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om at det bevilges 300 millioner kroner til kommunene som kompensasjon for merutgifter til innkjøp av læremidler til Fagfornyelsen i 2021. Midlene må øremerkes. 

Komiteen ber regjeringen om å ettergå premisset om at finansiering av læremidler til videregående skole allerede er tatt høyde for i rammetilskuddet. Komiteen ber om at det bevilges 300 millioner kroner til fylkeskommunene til innkjøp av læremidler til Fagfornyelsen til videregående skole. Midlene må øremerkes. 

Komiteens medlemmer ber regjeringen om å sikre at handlingsrommet som allerede ligger i kommunesektorens rammetilskudd brukes i tråd med ambisjonene om en reell implementering av Fagfornyelsen, herunder en adekvat bruk av egne midler til innkjøp av nødvendige læremidler. 

Rolledeling mellom offentlig og privat sektor  

Forleggerforeningen er bekymret for at offentlig sektor griper inn og konkurrerer med private aktører i digitaliseringsprosjekter, ikke minst i utdanningssektoren. Dette gjelder blant annet, men ikke bare, initiativene NDLA (videregående skole) og FriDA (grunnskole). Slike initiativer motvirker et marked med fri konkurranse, mangfold og kvalitet i tjenester og løsninger, og er etter vårt syn ikke i tråd med regjeringens ambisjon om at digitaliseringen skal understøtte innovasjon og verdiskaping i næringslivet. 

Forslag til merknad:  

Komiteens medlemmer ber kommunal- og moderniseringsdepartementet og kunnskapsdepartementet om å kartlegge planene for initiativet FriDA (Fri Digital Arena) i grunnopplæringen og hvilke markedsmessige konsekvenser dette gir. Komiteens medlemmer mener læremidler i grunnopplæringen og høyere utdanning skal leveres av markedet og ikke offentlig sektor, slik at man sikrer mangfold og kvalitet i læremidler gjennom et marked med fri konkurranse.   

God forvaltning av skole- og folkebibliotek 

Kommunene er forvaltere av skole- og folkebibliotek. Bibliotekene har en grunnleggende demokratisk funksjon som kunnskap- og kulturformidler, og er en viktig møteplass i samfunnet vårt. I situasjonen vi er inne i må bibliotekene prioriteres. Særlig bør skolebibliotektilbudet satses på slik at elevenes lovfestede rett til tilgang på skolebibliotek sikres på lik linje i hele landet.  

Forslag til merknad:  

Komiteens medlemmer ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om at det bevilges 50 millioner kroner til en opprustning av skolebibliotekene.  

Frie inntekter til fylkeskommunane

Vestland fylkeskommune konstaterer at regjeringa har følgd opp veksten i dei frie inntektene som vart varsla i Kommuneproposisjonen.

Dei siste åra har det vore ein aukande tendens til at regjeringa legg føringar for bruk av deler av veksten i dei frie midlane. Dette er problematisk i og med at veksten langt frå dekker behovet. Føringane frå regjeringa skapar forventingar som fylkeskommunen ikkje har økonomisk rom for å innfri.

Døme på dette er regjeringa si føring for bruk av 100 mill. kr til låg og nullutsleppsferjer – som er del av den samla veksten til fylkeskommunane. Denne føringa vert av mange likestilt med tilskotet på 150 mill. kr til nullutsleppsferjer som kom inneverande år. Vestland fylkeskommune fekk 77 mill. kr av tilskotet som kom i 2020.For 2021 er summen på 100 mill. kr del av den samla veksten til fylkeskommunane.

Vestland fylkeskommune vil peike på at for å få ein berekraftig økonomi framover er det aller viktigaste ein kan gjere frå sentralt hald å syte for tilstrekkeleg vekst i dei frie inntektene. Veksten er avgjerande for kva oppgåver ein maktar å løyse.

Grønt skifte i transportsektoren

Tilstrekkelege statlege løyvingar er avgjerande for å lukkast med det grøne skiftet ein står overfor. Innanfor kollektivområdet er fylkeskommunane sitt arbeid med overgang til null- og lågutsleppsteknologi ein viktig faktor for å nå dei nasjonale miljømåla.

Det er kjent for komiteen at Vestland fylkeskommune har teke eit stort miljøsteg med elektrifisering av ferjeflåten i tidlegare Hordaland. Det er no i gang arbeid med overgang til miljøvenleg teknologi også for snøggbåtane. Skal ein makte meirkostnadane dette teknologiskiftet medfører, er det avgjerande at staten følgjer opp med løyvingar til fylkeskommunar som tek miljøansvar.

Kompensasjon – forskrift om tunneltryggleik

Vestland fylkeskommune er mellom fylkeskommunane i landet med flest tunnelar og har dermed stort behov for midlar til oppgradering i samsvar med denne forskrifta. Fleire av tunnelane krev tilnærma like store midlar til oppgraderinga som kostnaden var med bygginga.

Ut frå det store behovet, reagerer Vestland fylkeskommune på at løyvinga – på tabell C innanfor dei frie midlane – er redusert frå 89 mill. kr i 2020 til 70 mill. kr i 2021. Regjeringa sitt forslag om redusert løyving svekkjer fylkeskommunen sin moglegheit til å ferdigstille tunneloppgarderinga innan fristen som gjeld.

Regionale utviklingsmidlar

Vestland fylkeskommune har merka seg at dei regionale utviklingsmidlane viser auke 5,7 mill. kr i statsbudsjettet for 2021 til 105,1 mill. kr.

Frå sentralt hald, er det peika på at eit viktig føremål med regionreformen er samfunnsutviklarrolla til fylkeskommunane. For å utføre denne rolla på ein god måte er dei regionale utviklingsmidlane eit viktig verkemiddel. Ut frå dette er det skuffande at desse midlane ikkje viser sterkare att i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett.

Fagforbundets høringssvar til Kommunal- og forvaltningskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2021

Fagforbundet er det største fagforbundet med nær 400 000 medlemmer, hvorav nesten 200 000 innen kommunal sektor, 18 000 tillitsvalgte og er representert i alle landets kommuner og fylkeskommuner. Vi er godt kjent med de utfordringer kommunesektoren står ovenfor, både fra medlemmer og tillitsvalgte. Fagforbundet ser med økt bekymring på utviklingen i kommuneøkonomien og den gradvise økonomiske tilstrammingen som har funnet sted i kommunesektoren de siste årene.

Langsiktig og bærekraftig finansiering av kommunale tjenester

Kommunenes endelig regnskapstall viser at mange kommuner hadde en utfordrende økonomi allerede ved utgangen av året 2019. 44 prosent av kommunene hadde et netto driftsunderskudd [1] og 83 prosent av kommunene hadde en forventet nedgang i reelle frie inntekter for året 2020[2]. Inntektsforskjellene mellom kommunene har også økt på grunn av endringer i inntektssystemet og økte overføringer utenfor inntektssystemet. Det er vesentlig kommunegruppen med mer enn 100 000 innbyggere som har et netto driftsresultat over anbefalt nivå på 1,75 prosent jmf. figur 1 i vedlegget.

Kommuneøkonomien omtales av noen som god. Dette er vesentlig et resultat av at skatteinntektene ble høyere enn forventet, renteutgiftene lavere enn forventet samt at noen kommuner mottok ekstraordinære inntekter utover inntektssystemet seint på året. Det medfører overskudd da midlene ikke er mulig å bruke innen utgangen av året.

I en undersøkelse gjennomført av Sentio Analyse på oppdrag fra Fagforbundet (september 2020) svarer seks av ti kommuner at de forventer underskudd i 2020. Åtte av ti kommuner har vurdert, planlagt eller gjennomført reduksjoner i kommunale tjenester, og fire av ti kommuner har vurdert, planlagt eller gjennomført oppsigelser av ansatte.

Fagforbundet mener på denne bakgrunn det må sikres enn grunnleggende kommuneøkonomi som gir en langsiktig og bærekraftig finansiering av kommunale tjenester.

Full kompensasjon for kommunenes utgifter i forbindelse med pandemien. (Kap. 571 post 64)

Som vist var økonomien svak i mange kommuner ved inngangen til året. Koronakrisen/pandemien har forsterket utfordringene med å finne dekning for utgifter til velferdstjenestene.
Når den økonomiske situasjonen er som omtalt og man ikke er kjent med hvilken kompensasjon den enkelte kommune vil motta for ekstrautgifter, må kommunestyrene iverksette tiltak for å ivareta kommunelovens bestemmelser om økonomistyring. Dette medfører reduserte velferdstjenester og fare for oppsigelser og nedbemanning på områder som allerede er sterkt presset, på usikkert grunnlag. Dette er ikke makroøkonomisk fornuftig i en lavkonjunktur med høy arbeidsledighet.

Fagforbundet mener kommuner og fylkeskommuner må få full kompensasjon for merutgifter i forbindelse med pandemien. Hva som blir kompensert, når og hvordan må tydelig kommuniseres. Både for 2020 og 2021. Midler som bevilges må i stor grad gis som skjønnstilskudd.

Høyere, jevnere og mer forutsigbar fordeling av frie inntekter. (Kap. 571 post 60)

Regjeringen foreslår vekst i frie inntekter på 3.1 prosent i 2021. Med en estimert lønns- og prisvekst på 2.7 prosent blir det en realvekst på 0.4 prosent. Det er den nest laveste veksten i løpet av de 10 siste årene, hvis man sammenligner med regnskapstallene for kommunesektoren (TBU, juni 2020) . Sammenlignet med andre kriseår som 2009 og 2015, var veksten da på 3.1 og 3.5 prosent. Det kommunale handlingsrommet trekkes ytterligere ned når det justeres for økte demografikostnader, politiske prioriteringer og andre effekter som økt kommunal egenandel på ressurskrevende tjenester, underfinansiert barnehagenorm og trekk i rammen på grunn av overføring av skatteoppkreverfunksjonen. I realiteten en reduksjon i det kommunale handlingsrommet.

I Grønt Hefte 2021, kommer det fram at nær halvparten av norske kommuner vil få reduserte reelle frie inntekter i en periode med lavkonjunktur og høy arbeidsledighet. Fordelingen av de frie inntekten viser at det er de befolkningsmessige store kommunene som vil få en realvekst. Dette gjør det vanskelig for de mindre kommunene å levere lovpålagte tjenester jmf. figur 2. Tidligere forskning fra SSB (Stambøl, 2008) viser at økt kommunalt konsum har større sysselsettingseffekt i distriktene enn i mer urbane områder. En jevnere fordeling av frie inntekter ville gitt større sysselsettingseffekter og redusert den historisk høyere arbeidsledigheten.

Forslag til statsbudsjett legger opp til en større andel av veksten i nominelle frie inntekter skal realiseres gjennom vekst i skatteinntekter. Fagforbundet mener det er risikofylt budsjettering og at risiko overføres fra stat til kommune. Dette understøttes av at regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet 2021 for sentrale makroøkonomiske størrelser er mer optimistiske enn f.eks. Norges Bank, SSB og LO.

Fagforbundet mener rammetilskuddet til kommunesektoren må økes. Det gir mer ressurser til kommunesektoren i en tid hvor det er avgjørende at kommunesektoren brukes aktivt i finanspolitikken, og fordi det ikke reduserer risikoen ved estimerte skatteinntekter.

Ressurskrevende tjenester. (Kap. 575, post 60)

Andelen tjenestemottakere med behov for ressurskrevende tjenester vokser fortsatt sterkere enn den generelle befolkningsveksten. Likevel foreslås det en innstramming i ordningen ved å øke innslagspunktet med 46 000 kroner utover lønnsveksten – til 1 430 000 kroner. Innslagspunktet for toppfinansieringen av tjenestene har økt vesentlig mer enn kommunedeflatoren over tid, slik det framkommer i figur 3. Dette medfører at økte utgifter til brukergruppen overføres kommunene, samtidig som brukernes rettigheter fastholdes.

Fagforbundet mener kommunene må få dekket en større andel av utgifter til ressurskrevende brukere, i tillegg at ressurskrevende brukere over 67 år blir innfaset i ordningen.

Statlig finansiering omsorgstjenester - et ideologiske eksperiment (Kap. 761, post 65)

Regjeringen har tidligere ønsket å utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester, men utsatt utvidelse med bakgrunn i sterkt press på primærhelsetjenesten i forbindelse med pandemien. Nå foreslås igjen at seks nye kommuner skal inn i prosjektet med oppstart 1. januar 2021. Totalt skal 11 kommuner delta i forsøket ut 2022. Kommunene har fortsatt sterk fokus på å ivareta forhold knyttet til pandemien. Forsøket medfører fortsatt statlig styring av en vesentlig del av kommunenes ansvarsområde og demokratisk utfordrende, og ikke minst evaluering viser at forsøket ikke er økonomisk bærekraftig da de statlige ordninger er vesentlig mer kostbare enn ordinær drift i kommunal regi.

Fagforbundet mener at forsøket ikke må utvides, og avsluttes i sin helhet.

[1] TBU, 2020

[2] Grønt Hefte 2020, 2019

Norske Kvinners Sanitetsforening sine innspill til statsbudsjettet 2021

• N.K.S. ber Regjeringen ivareta og styrke barn på asylmottak sine levekår (kap 490, kap 71 JD)
• N.K.S. foreslår at barnevernet overtar omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere frem til 18 år (flyttes til kap. 856, post 01 BFD) (fjernes fra kap 490, post 21 JD)

N.K.S. er glade for regjeringen ønsker å videreføre gratis plass i barnehage for barn som bor på asylmottak. Regjeringen foreslår å videreføre gratis heldagsplass i barnehage for ettåringer i asylmottak. Dermed vil det i 2021 bli gitt tilskudd hele året for heldagsplass i barnehage for alle barn i mottak fra ett år og oppover. N.K.S. mener dette er veldig positivt, da muligheten til å gå i barnehage er svært viktig for barn som bor på mottak. Dette er et viktig bidrag for å sørge for at barn som bor på asylmottak får et stabilt tilbud og får oppleve mestring og tilhørighet i en ellers unormal situasjon. Tidlig innsats skaper like muligheter og bidrar til å redusere sosiale forskjeller.

N.K.S. men det er et viktig tiltak at det settes av midler til evaluering av mottaksansattes kompetanse om vold i nære relasjoner, heving av kompetanse om barn i UDI, PU og UNE og av representantordningen.

På innvandringsfeltet blir det samlet sett foreslått reduserte kostnader som en følge av lave prognoser for antall asylsøkere. Som en følge av store besparelser på utlendingsfeltet, mener vi at tiden er inne for å endre levekårene for beboere på asylmottak. Til tross for at det er stadig færre som bor på mottak, så er vi svært bekymret for at de som nå bor på mottak har bodd der i lang tid, og stadig må forholde seg til beskjed om å flytte til nye mottak. N.K.S. er opptatt av likeverdig tilgang til helsetjenester og vi er bekymret for at økonomi er en stor barriere for asylsøkeres tilgang til helsetjenester.

N.K.S. ber Regjeringen ivareta og styrke barn på asylmottak sine levekår (kap 490, kap 71 JD og kap, 490, post 01)

N.K.S. er svært bekymret for situasjonen til familier og barn som bor på asylmottak. Mange har fått det mye verre under korona som er følge av at de ikke får dekket sine grunnleggende behov. Barn på asylmottak levde allerede under fattigdomsgrensen ifølge en studie fra Oslo Met. Flere oppgir at de ofte er sultne, ikke har tilgang til næringsrik mat og økonomi er en av årsakene. Hvis regjeringen skal bidra til å redusere barnefattigdommen så må de ikke glemme de mest sårbare barna i Norge. Det bør derfor settes av midler til å sikre at ungdommer har en forsvarlig ernæringssituasjon, samt sikre at de får tilgang på helsehjelp når de trenger det. Enslige mindreårige bør få dekket nødvendige utgifter til helsehjelp, inkludert egenandeler og medisiner etter anbefalinger fra en rapport utgitt av FAFO (2018).  Barn som kommer til Norge som enslige mindreårige asylsøkere har ofte vært utsatt for traumatiske hendelser i hjemlandet eller på flukten.

• N.K.S. mener at til tross for lavere prognose om antall asylsøkere til neste år, bør regjeringen øke midler til aktiviteter for barn på asylmottak (kap, 490, post 01). Tidlig innsats bidrar til å redusere sosiale forskjeller. Dette kan igjen påvirke den enkeltes helse og betingelser for jobb og integrering.
• Vi ber om at tilskuddsordningen oppjusteres til 10 millioner, og at regelverket endres slik at det blir mulig å søke om støtte til prosjekter over 2 år.

N.K.S. foreslår at barnevernet overtar omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere frem til 18 år (flyttes til kap. 856, post 01 BFD) (fjernes fra kap 490, post 21 JD)

Det er naturlig at hvis regjeringen er opptatt av å bekjempe barnefattigdom og motvirke utenforskap, så må det også settes av midler som gjør barnevernet rustet til å ivareta alle barn i Norge og at ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 18 år havner under deres ansvarsområde. Det er viktig at alle barn i Norge, uansett etnisk bakgrunn, behandles på likeverdig måte og at det stilles krav til forsvarlighet. I dag er enslige mindreårige asylsøkere mellom 15-18 år under UDI sin omsorg, ikke barnevernet. Det gjør at de ikke får den omsorgen de har krav på i henhold til Barnekonvensjonen. Dette har mottatt sterk kritikk både fra FNs barnekomité, Menneskerettighetskomité og Torturkomité og fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. N.K.S foreslår at:

• Bevilgningen til omsorgssentre under Bufetat oppjusteres for å ivareta enslige mindreårige mellom 15 og 18 år (kap. 856, post 01)
•  

Med vennlig hilsen

Norske Kvinners Sanitetsforening

Grete Herlofson                                                          Cathrine Holst Salvesen

Generalsekretær                                                 Seniorrådgiver migrasjon og oppvekst

Hemmelig valg

Kap. 579 Valgutgifter. Ved fjorårets valg var det en rekke eksempler på brudd på valgloven for synshemmede velgere. Det er helt nødvendig å innføre mulighet til å stemme elektronisk for å sikre hemmelige valg for alle. Det vellykkede forsøket med e-valg 2011 viste at det betydde mye for funksjonshemmede. E-valg kan også gjennomføres gjennom app i valglokale.

Blindeforbundet ber Stortinget om å:

• Be regjeringen starte arbeidet med innføring av e-valg så det senest kan benyttes i 2023.

Universell utforming av IKT

Kap. 540 og 3540 Digitaliseringsdirektoratet. Fra 2021 vil krav til universell utforming av IKT gjelde både eksisterende og nye digitale løsninger. Koronapandemien har vist viktigheten av inkluderende digitale løsninger og at dagens digitale gap reduseres. Universell utforming av IKT-løsninger er bra for alle og en hovednøkkel for inkludering av blant annet synshemmede.

FN har i sine merknader til Regjeringen (mai 2019) anbefalt norske myndigheter å bruke sanksjonsmuligheter for å sikre tilgangen til bl.a. IKT. Digitaliseringsdirektoratet har allerede denne muligheten, men har i dag kun 14 ansatte. Tilsynets statusrapport for 2018[1] viste at kun 60 prosent av målingene var i samsvar med lovpålagte krav. Det er derfor viktig at tilsynet styrkes slik at de kan sikre bedre etterlevelse av dagens regelverk.

Blindeforbundet ber Stortinget om å:

• Øke kapittel 540 med kr. 10 millioner til ytterligere styrking av tilsynsmyndigheten for universell utforming av IKT-løsninger.
• Øke inntektspost 86 under kapittel 3540 til kr 3 millioner

Veikart universelt utformet nærskole 2030

Programkategori 13.70 Kommunesektoren (KMD). Opplæringsloven slår fast at elever «har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til». Da det store flertallet av skolene i dag ikke er universelt utformet, brytes denne rettigheten for elever med funksjonsnedsettelser.

FN sier i merknader til Regjeringen (mai 2019): «Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole (…).»

I 2017 lanserte Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», på oppdrag fra BLD[1]. Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet[2]. Gjennom «Tett på» støttet et enstemmig Storting veikartet og målet om universell utforming av skolebygg. Regjeringen vil fremme universell utforming der utfordringene er størst, men kommer ikke med verken tiltak eller midler. Konsekvensen er fortsatt diskriminering.

Blindeforbundet ber Stortinget om å:

• Sikre at alle barn kan gå på nærskolen: Realisere Veikartet.
• Sette av kr 200 millioner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler.
• Be regjeringen om å lage forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg (PBL § 31-4)

Nasjonal TT-ordning

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, Post 60. Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov. For å sikre at den nasjonale TT-ordningen, som har vært en stor suksess, skal utvides til hele landet må bevilgningen i statsbudsjettet for 2021 økes. Det legges opp til en videreføring av nivået i 2020, men det er for lite. Slik situasjonen er nå er det mange synshemmede i landet som har mulighet til å være med i ordningen, mens noen står på utsiden. Dette er en forskjellsbehandling som må stoppe.

En overføring av ordningen til det fylkeskommunale rammetilskuddet vil medføre at midler til ordningen blir brukt på andre måter. Ordningen bør derfor overføres til NAV, slik at vi sikrer at denne videreføres på det nivået man har lagt seg.

Blindeforbundet ber Stortinget om å:

• Øke bevilgningen til ordningen.
• Be regjeringen om å starte arbeidet med å overføre ansvaret for den nasjonale TT-ordningen til NAV.

[1] https://uu.difi.no/tilsyn/statistikk-og-undersokelser/digitale-barrierar-pa-norske-nettstader-2018 Lastet ned 15.10.2019

[1]https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf

[2] https://osloeconomics.no/6709/ Ved behandling av Meld.St. 6 (2019-2020)

Forslaget til statsbudsjett viser at forventningene til norsk økonomi fremover er store, selv med korona-situasjonen og klimautfordringene som bakteppe. Da må næringene som kan skape arbeidsplasser og lede an den grønne omstillingen, gis stabile rammevilkår.

Regjeringen legger frem et mer nøkternt statsbudsjett enn forventet. Sjømatnæringen står ikke fremst i køen for å stille krav om økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det vår næring, og Norge, trenger nå er politikk for å bygge industri og arbeidsplasser. Sjømatnæringen er spesielt viktig i mange kystsamfunn, men det er svært mange arbeidsplasser som er dirkete eller indirekte knyttet til sjømatnæringen i mange av de større byene.

Konkurransedyktig skattenivå

Langsiktighet og forutsigbare politiske rammer er avgjørende i usikre tider.

Den nye “lakseskatten”, produksjonsavgiften, er en av få nye skatter som har blitt vedtatt innført i korona-året 2020. Som forventet er det nye skatteregimet for havbruksnæringen tatt inn i budsjettforslaget. Ordningen innebærer at havbruksnæringen betaler en tilleggsskatt gjennom en produksjonsavgift på 40 øret kiloet sløyd fisk. Dette kommer i tillegg til at næringen betaler for vekst. I 2020 og 2021 gir dette over 6 milliarder i inntekter til vertskommuner, fylkeskommuner og staten.

Sjømat Norge er glad for at det var bred parlamentarisk enighet om forslaget som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett hvor en la bort spørsmålet om overskuddsbasert grunnrentebeskatning. Vi forventer at skatteforliket også blir stående etter at Statsbudsjettet er ferdig behandlet i Stortinget, og at det nå blir ro rundt de grunnleggende rammevilkårene for næringen i mange år fremover. Viktigst for Norge er det at vi nå får utløst investeringer i og rundt havbruksnæringen. Etter denne krisen vil behovet for å bygge eksportnæringene være helt avgjørende.

Det fremkommer av Prop. 1 S (2020–2021) om kommunesektorens samlede inntekter i 2021 at øremerkede tilskudd reduseres med netto 0,8 mrd. kroner. Det påpekes videre at dette må ses i sammenheng med blant annet bortfall av havbruksinntekter i 2020.

Sjømat Norge ønsker å presiser at hvis en ser vedtak fra revidert nasjonalbudsjett for 2020 om vertskommunene- og fylkeskommunenes andel av utbetalinger fra Havbruksfondet samlet for 2020 og 2021 så er det er rekordutbetaling til kommuner som har avsatt areal til havbruksformål.

Sjømat Norge har lenge jobbet for at kommunene som avsetter areal til havbruksnæringen skal få en betydelig andel av vederlag for vekst.

Havbruksfondet er innrettet på følgende måte:

• vekst i havbruksnæringen auksjoneres ut hvert andre år. Staten tar sin andel førresten går til Havbruksfondet. Havbruksfondets penger går kun til vertskommuner- og fylker.
• Fra vekstrunden i 2020 får Havbruksfondet 3,25 milliarder – 2,25 skal utbetales i 2020 og 1 milliard i 2021.
• Fra 2022 skal kommunene og fylkene i tillegg få penger fra produksjonsavgift som utgjør 40 øre/kg produsert laks. Det vil utgjøre ca 500 mill i året. Denne utbetalingen skjer også via Havbruksfondet.

I tillegg kommer ordinære skatter og avgifter som havbruksnæringen og dens leverandører betaler på over 15 milliarder kroner årlig. Med en videre vekst i næringen vil antall arbeidsplasser øke og inntekter fra ordinære skatter og avgifter øke.

For å lykkes med dette trenger havbruksnæringen stabile og forutsigbare rammevilkår som er konkurransedyktig internasjonalt og en trenger forvalting som støtter opp under og legger til rette for næringsutvikling.  

For mer informasjon kontakt

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør, tlf. 48 12 71 55, geir.ove.ystmark@sjomatnorge.no

Aina Valland, direktør samfunnskontakt, tlf. 97145777, aina.valland@sjomatnorge.no

Til
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Stortinget 

14.10.2020 

Statsbudsjettet 2021 - (Prop. 1 S (2020-2021)):
Et løft for integreringen i Norge – og vi kan ta imot flere kvoteflyktninger  

Røde Kors takker kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2021. Våre innspill handler om norsktrening, nasjonale fagmiljø på integrering og kvoteflyktninger.

1. Norskinnsats – mer direkte støtte til frivilligheten i ny satsing
Regjeringen foreslår 25 millioner kroner til norskinnsatsen i 2021. 5 millioner kroner skal gå til å styrke norsktrening i regi av frivillige organisasjoner, og 20 millioner kroner til en klippekortordning hvor målgruppen for norskdugnaden får tildelt et visst antall timer til norskopplæring.

Røde Kors har lang erfaring med å tilby norsktrening for innvandrere. Tilbudet vårt finnes i dag i 80 kommuner over hele landet. Klippekortordningen regjeringen lanserer fremstår dessverre som lite gjennomtenkt og svakt forankret i fagmiljøene på dette feltet. Vi vil anbefale at hovedbevilgningen for norskinnsats rettes mot norsktrening, som er et allerede kvalitetssikret og gjennomtestet konsept som vi vet har god effekt for målgruppen, framfor en pilot med mange usikkerhetsmomenter. Røde Kors sin norsktrening har et stort finansieringsbehov og med støtte fra myndighetene kan vi og andre organisasjoner nå ut til enda flere innvandrere som et supplement til formell opplæring:

• Røde Kors ber om at 15 millioner kroner overføres fra klippekortordningen til frivillige organisasjoner som driver norsktrening i kapittel 291, post 71 (Norskinnsats – Tilskot til frivillig norsktrening og utprøving av klippekortordning)

2. Anerkjenne Røde Kors som et nasjonalt fagmiljø på integrering
Regjeringen bevilger årlig midler til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet (kap. 291, post 71). Dette skal, ifølge myndighetene gi «bedre kunnskap om integrering i befolkningen og øke deltakelse og representasjon blant innvandrere og barna deres på ulike samfunnsarenaer».

Røde Kors har over 4.500 frivillige som gjør en innsats i våre integreringsaktiviteter over hele landet. Likevel er vi ikke anerkjent som et nasjonalt fagmiljø på integrering, og får ikke støtte over denne posten. Dette til tross for at Røde Kors tilbyr støtte i ankomstfasen med aktiviteter på asylmottak og ved bosetting med aktiviteter som Flyktningguide, Norsktrening, Vennefamilie for unge flyktninger og turgrupper. Vi jobber også for å innlemme innvandrere i våre eksisterende aktiviteter, enten som frivillige ressurspersoner eller deltakere.

Siden mars 2020 deltok vi også i en dugnad for å informere innvandrerbefolkningen om covid-19 og blant annet produserte informasjonsfilmer på 13 ulike språk som ble sett over 1,7 million ganger bare på Facebook. Vi har også oversatt våre skriftlige koronavett-regler til 25 språk: albansk, amharisk, arabisk, kinesisk, spansk, farsi, fransk, tysk, italiensk, kinyarwanda, kurdisk, pashto, polsk, portugisisk, rumensk, russisk, samisk, serbisk, somalisk, swahili, tagalog, tamilsk, thai, tigrinja, tyrkisk, urdu og vietnamesisk.

Røde Kors er den organisasjonen i Norge som tilbyr flest dedikerte integreringstiltak i regi av frivillige på flest steder i Norge. Som følge av dette, mener vi det er naturlig at vi anerkjennes som et nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet, på lik linje med de 14 andre organisasjonene på listen.

• Røde Kors ber om at organisasjonen anerkjennes som et nasjonalt fagmiljø på integrering og bevilges 6 millioner kroner kapittel 291, post 71 (Tilskot til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet)

3. Kvoteflyktninger: Norge må lytte til FNs høykommisær for flyktninger
I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til 3.000 kvoteflyktninger i 2021. Røde Kors er bekymret for at arbeidet med å hente ut kvoteflyktninger har stanset opp under covid-19, både i Norge og EU. Det har ført til at mange flyktninger lider unødvendig i påvente av å bli hentet ut. Vi vil derfor minne om at regjeringen har støttet opp om FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) sin treårige strategi for kvoteflyktninger (2019-2021), hvor et av målene er å oppskalere uttakene.

Før pandemien var over 1,4 millioner flyktninger i verden særlig utsatt, ifølge UNHCR. For disse har den humanitære situasjonen blitt forverret som følge av korona i flere land.

I Libanon lever halve befolkningen under fattigdomsgrensen. Landet har rundt 900.000 flyktninger. Den økonomiske krisen i landet har satt både flyktninger og den libanesiske befolkningen under stort press. Med covid-19 og eksplosjonen i havneområdet i Beirut 4. august, der 300.000 ble hjemløse, ble helsevesenet ytterligere overbelastet. Dette har gått særlig utover flyktningene i Libanon. 

I Uganda er matrasjonene i flyktningleirer kuttet med 30 prosent, fordi penger er omdisponert til covid-19-tiltak. Av de 1,4 millioner flyktningene i landet må 125.000 hentes ut og gis beskyttelse, mener Røde Kors. Forverringen av den væpnede konflikten i Libya går særlig utover flyktninger. De rammes av bombeangrep, vold og overgrep. Mange ser ingen annen utvei enn å legge ut på den livsfarlige ferden over Middelhavet til Europa. En ferd som frem til 12. oktober i år har krevd 563 menneskeliv. 

I over ti år har fattige og mellominntekts-land måttet ta seg av størstedelen av verdens flyktninger. Slik er det fortsatt tross av de store utfordringene dette medfører. De sosiale og økonomiske følgene av covid-19 i disse landene gjør at situasjonen har gått fra vondt til verre. Røde Kors mener Stortinget må vurdere situasjonen i verden og øke antallet kvoteflyktninger Norge tar imot, i gitt behovene vi ser.

• Røde Kors ber Stortinget ta imot flere kvoteflyktninger til Norge i 2021, i takt med behovene UNHCR beskriver.

Beste hilsen
Karin Afeef,
Leder humanitære programmer i Røde Kors

Press - Redd Barna Ungdom ønsker med dette å gi sine innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, i forbindelse med fremleggelse av årets statsbudsjett. Vi ønsker primært å kommentere på følgende områder: kapittel 571 om rammetilskudd til kommunene knyttet til brukerstyrt personlig assistanse og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Press - Redd Barna Ungdom er Norges største ungdomsorganisasjon som utelukkende arbeider for å ivareta barns rettigheter. I vår politikk tar vi utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste.

Brukerstyrt personlig assistanse (kap. 571)
I 2015 ble BPA rettighetsfestet for alle under 67 år med et stort og langvarig assistansebehov. Rettighetsfestingen omfattet 14 500 personer, og ettersom man forventet at kommunene kom til å få økte kostnader ble det bevilget totalt 800 millioner kroner i statsbudsjettet for 2015 og 2016. Likevel fikk kun 223 flere BPA i perioden, og det ble rapportert at flere også fikk redusert timetall etter rettighetsfestingen. (http://www.uloba.no/wp-content/uploads/2018/01/Mitt-liv-mitt-ansvar-Kortversjon.pdf)

Manglende tilgang på BPA har store konsekvenser for barn og unge. Som ung er man i en ekstra sårbar fase, og flere må gi opp utdanning, jobbmuligheter eller fritidsaktiviteter som følge av manglende timetall eller urimelige krav til BPA fra kommunen. Vi ser helt tydelig at tilbudet ute i kommunene ikke er godt nok. I tillegg ser man at forskjellene mellom kommunene er store, og at det gjerne er hvor man bor som bestemmer tilbudet man får.

Dette bryter med FNs barnekonvensjon på flere områder. Det bryter blant annet med det generelle prinsippet til barnekonvensjonen om ikke-diskriminering. Det bryter også med artikkel 31 om barns rett til lek, hvile og fritid. I tillegg er et dårlig BPA-tilbud i strid med fritidserklæringen, som skal gi alle barn mulighet til å ha én fritidsaktivitet. Det er kommunene som har ansvaret for BPA-tilbudet, og det kan dermed være nærliggende å legge skylden for dårlig tilbud over på kommunene. Likevel er dette noe som går utover barn og unge som får rettighetene sine brutt. Ifølge artikkel 4 i barnekonvensjonen er det statens ansvar å sikre at barnerettighetene blir fulgt, og Stortinget må derfor ta ansvar for at kommunene sikrer et godt BPA-tilbud.

Press – Redd Barna Ungdom anbefaler at det på nytt bevilges 800 millioner kroner i statsbudsjett for 2021 under kapittel 571, og at pengene denne gangen øremerkes slik at de faktisk når frem til de barna og ungdommene som trenger det.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (kap. 571)
Skolehelsetjenesten er en av de viktigste forebyggende tjenestene vi har for barn og unges psykiske helse. Det har gjennom de siste årene blitt satset på tjenesten, men til tross for dette har ikke tilbudet forbedret seg. Ifølge Barneombudets undersøkelse, oppga kun 40 % av barn og unge at de har en tilgjengelig helsesykepleier som de kunne stikke innom dersom de hadde behov for det. Dette er kun en økning på ett prosentpoeng fra 2014. (https://www.barneombudet.no/aktuelt/kun-40-av-barn-og-unge-kan-stikke-innom-hos-helsesoster)

Det bevilges i statsbudsjettet mye penger til skolehelsetjenesten, men til tross for dette kommer ikke pengene frem. Dermed blir heller ikke tjenesten bedre. Skolehelsetjenesten er for viktig til å skulle bli nedprioritert av kommunene. Det er derfor nødvendig at midlene øremerkes, slik at pengene faktisk når frem til barn og unge.

Særlig i år er det viktig at midlene til skolehelsetjenesten blir øremerket. I flere kommuner har helsesykepleiere blitt omdisponert fra skoler og helsestasjoner til smittevernarbeid. Det er svært problematisk om smitteverntiltak blir noe som går utover barn og unges psykiske helse, samt forebygging av vold og overgrep i skolen.

Det at barn og unge ikke har tilgang på en god skolehelsetjeneste, er et tydelig brudd på barns rettigheter. Artikkel 24 i barnekonvensjonen stadfester at alle barn har rett på et godt helsetilbud. I tillegg fikk Norge på forrige høring i FNs barnekomité i Genève merknad om blant annet skolehelsetjenesten.

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler derfor at rammetilskuddet på 929 millioner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten øremerkes.


Med vennlig hilsen,

Lea Mariero
Leder i Press - Redd Barna Ungdom

Prop. 1S (2020-2021),

Kommunal- og forvaltningskomiteen, høring, oktober 2020

Europeisk samarbeid:

Norsk, europeisk og global flyktningpolitikk er ulike sider av samme sak. Flyktninghjelpen er bekymret for at en særdeles restriktiv nasjonal flyktningpolitikk kan svekke internasjonal beskyttelse og Norges anerkjente rolle og gjennomslagskraft som internasjonal humanitær aktør. Innenrikspolitiske hensyn svekker nå vår europeiske innsats og legitimitet.

Hellas, Dublin og relokalisering

Hovedårsaken til reduksjonen i antall asylsøkere til Norge er at grensene fra Hellas opp gjennom Europa i all vesentlighet er stengt, i 2020 forsterket av Covid-19 epidemien.

Hellas fikk i fjor ca. 75 000 nye asylsøkere, Norge 2 305.

I 2016-17 relokaliserte Norge 693 asylsøkere fra Hellas. De aller fleste var syrere, og av dem fikk 100% innvilget opphold etter individuell vurdering av UDI.

I påvente av et nytt europeisk regelverk for ansvarsdeling, bør vi benytte dagens unntaksklausuler i Dublin-forordningen og ikke påføre greske asylmyndigheter unødig merarbeid ved å forsøke å returnere flest mulig herfra.

Norge anmodet i 2018-19 Hellas om hele 829 Dublin-returer. Hellas aksepterte 19 av dem.

EU-kommisjonen, UNHCR og Hellas har anmodet Norge om relokalisering. Regjeringen har sagt at Norge kan ta imot 50. Flyktninghjelpen mener dette er urimelig lavt, og foreslår 750.

Relokalisering og FNs kvotesystem har intet med hverandre å gjøre. Kvote-ordningen gjelder rett og slett ikke Europa. UNHCR har derfor anmodet Norge om ikke å redusere kvoten tilsvarende antall relokaliserte.

Overføringsflyktninger:

Flyktninghjelpen berømmer regjeringen for kvotens sammensetning i forhold til nasjonaliteter og land Norge overfører fra. Evakuering fra Libya via Rwanda er et konstruktivt, trygt alternativ til båtsmuglerne i Middelhavet.

FNs Høykommissær for flyktninger anmodet i 2017 Norge om å opprettholde kvoten for antall overføringsflyktninger på da 3 120, fulgt av en gradvis økning til 5 000.

Globalt er antall kvoteplasser redusert med 50% de siste tre årene. Fordi behovet for flere kvoteplasser har økt i takt med antall flyktninger og fordi Norge nå har god kapasitet i forvaltning og bosetting, foreslår Flyktninghjelpen at tallet for overføringsflyktninger til Norge økes til 5 000 i 2021.

Til Kommunal og forvaltningskomiteen
Fra CP-foreningen

Merknad til Statsbudsjettet 2021

Kap. 575 Ressurskrevende brukere

Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

CP-foreningen er bekymret over at det igjen foreslås en økning i innslagspunktet for ressurskrevende tjenester. En økning fra 1 361 000 til 1 430 000 kroner utgjør 48 000 kroner mer per bruker ut over lønns- og prisvekst. En reduksjon på 300 millioner kroner vil få konsekvenser i kommunene. Vi frykter at dette vil gå utover tjenestetilbudet og omsorgstjenestene til de aller svakeste, og at de kommunale forskjellene vil øke ytterligere.

CP-foreningen ber komiteen fryse innslagspunktet på 1 361 000 kroner for budsjettåret 2021. Vi mener at innslagspunktet for ressurskrevende tjenester på sikt må ned.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår å styrke bostøtteordningen med 70 millioner kroner i 2021. Støtten til eneboende og barnefamilier økes, og begge foreldrene skal likestilles i tilfeller der barnet har delt bosted. Likevel er alt for få personer med lav inntekt omfattet av den nasjonale bostøtteordningen, og vi krever at ordningen gjennomgås og forbedres. Vi vil at alle uføre på minsteytelse skal kunne vurderes for bostøtte, inkludert de som har ordningen ung ufør.

Post 75 Etablering og tilpasning av bolig

CP-foreningen mener det er svært uheldig at tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning av bolig i fjor ble overført til kommunenes rammetilskudd.

Tidligere hadde kommunene anledning til å sette av etableringstilskudd til å dekke tap på startlån. Dette har de ikke lenger. CP-foreningen følger nøye med på utviklingen i tildeling av disse tilskuddene, og frykter en markant nedgang som følge av at kommunene omprioriterer midlene til andre utgiftsposter. CP-foreningen mener at disse midlene må øremerkes.

Kap. 2412 Husbanken

Post 90 Nye lån, overslagsbevilgning

CP-foreningen mener det er gledelig at regjeringen foreslår å øke lånerammen til Husbanken med fire milliarder kroner. Vi frykter likevel at pengene ikke vil gå til startlån. Selv om startlån skal prioriteres først, er det ikke nødvendigvis slik at kommunene søker startlån til sine innbyggere. Vi mener at kommunene i større grad må forplikte seg i sitt boligsosiale arbeid, slik at de kommunale forskjellene ikke øker ytterligere når det gjelder tildeling av startlån. Kommunene må få kompensert mislighold av startlån, slik at risikoen ved å tildele startlån holdes lav. CP-foreningen mener en dreining mot flere kommunale utleieboliger framfor eid bolig vil være svært uheldig, og det må settes inn tiltak for å motvirke denne trenden.  

Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

CP-foreningen mener det er gledelig at regjeringen ser behovet for å styrke habiliterings- og avlastningstilbudet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne med 100 millioner kroner. Vi har sammen med andre organisasjoner dokumentert hvordan pandemien har rammet ekstra hardt for disse familiene. Vi håper midlene blir brukt til flere BPA-timer og et styrket tverrfaglig habiliteringstilbud i forståelse med de berørte familiene.

Vi vil likevel påpeke at behovet er langt større. Selv om dette er en C-bevilgning, undrer vi oss over hvordan kommunene skal forvalte midlene etter hensikten. Svært mange familier har opplevd økt belastning i forbindelse med covid-19, men vi vil benytte anledningen til å understreke at dette er familier som allerede har et stort behov for avlastning uavhengig av pandemien. Mange opplever å få avslag når de søker BPA til sine barn. En engangsbevilgning vil ikke være nok til å dekke et vedtak om BPA som skal gå over mange år. Vi er derfor redde for at bevilgningen ikke endrer kommunenes vilje til å tildele BPA. Vi mener at familiene selv må få velge hvilken form for avlastning som fungerer for dem. CP-foreningen vil også understreke at det tar tid å bygge opp et godt habiliteringstilbud til barn og unge. Slik at det er flott med en engangsbevilgning dersom kommunene klarer å plassere pengene der de trengs. Men vi savner en større satsning på habilitering for barn og unge.

Notat fra Nelfo til Kommunal- og forvaltningskomiteens høring om statsbudsjettet 2021. Høringsdatoer 19. og 23. oktober 2020

Koronakrisen vil vare lenge. Med målrettede virkemidler må regjeringen og Stortinget bidra til å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser. Kommunene må få tilført mer øremerkede midler til å gjennomføre teknisk vedlikehold, service og investeringer i grønne energi- og klimatiltak. Vi må stimulere privat etterspørsel, og holde ansatte i jobb. Vi må bygge like mye bredbånd i 2021 som i år.

Elektro- og automasjonsbransjen er en stor og viktig sysselsetter over hele landet. Dessverre rammes våre bedrifter hardt av koronakrisen. Analyser fra Menon (august 2020) viser at byggenæringen samlet, i årene 2020-22, må forvente redusert investeringsimpuls på 70-140 milliarder, målt mot 2019-nivået.

Vi forventer at fallet i nye igangsatte prosjekter treffer næringen for fullt mot slutten av 2020 og videre inn i 2021. Bunnen forventes først i 2021. Det er i tillegg usikkerhet knyttet til kommune-økonomien og anleggsinvesteringer som ikke er fullfinansiert, som man ikke fullt overskuer konsekvensene av.

Offentlig etterspørsel må gi aktivitet og sikre arbeidsplasser. Bredbånd. Lønnstilskudd og lærlingtilskudd.

Offentlige oppdrag er avgjørende for å opprettholde aktivitet. I en situasjon der aktiviteten fra private utbyggere stopper opp, må stat og kommune holde et høyt aktivitetsnivå.  Regjeringen varsler et tilleggsnummer til 21-budsjettet med ytterligere forslag til bevilgninger til kommunene.

Vi ber Stortingets kommunalkomite:

• - Sikre at kommunene får mer øremerkede midler til teknisk vedlikehold og investeringer i energi- og klimatiltak i kommunal bygningsmasse og infrastruktur (bruk også Husbanken og Enova).
• - Stille krav om å dele opp større kontrakter, tekniske entrepriser må kjøres som egne anskaffelser.
• - Heve tilskuddet til bredbåndsutbygging i områder uten kommersielt grunnlag, til minimum 400 millioner i 2021. Fortsatt høyt trykk på utbygging av fiberbredbånd gir Norge mulighet å bli et nær 100 prosent gigabitsamfunn om få år.

Innsatsen på klima og energi må forsterkes, og vris mot å aktivere forbrukerne.

Vi mener det er positivt at budsjettforslaget stimulerer grønn omlegging ved å skjerpe skattetrykket på fossil energibruk. Særlig bra er at det kommer avgift på forbrenning av avfall. Norges klimamål krever akselerert omlegging til klimanøytrale teknologier, og vi anbefaler at beskatningen av fossil energibruk økes ytterligere.

Øvrige prioriteringer går dessverre i retning av en sentralisering av energisektoren. Fokuset ligger på vannkraft, vindkraft og CCS. Energieffektivisering og egenproduksjon av strøm er fullstendig glemt. Vi hadde forventninger om at regjeringen skulle følge opp Stortingets vedtak om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg innen 2030. En betydelig del av BAE-næringen har forbrukere som viktigste sluttkunder. Vi må nå forhindre at forbrukerne utsetter og kanseller investeringer. Vi må få på plass bedre Enova-tiltak som utløser støtte til energisparing og egenproduksjon hos private, samt støtte til lading i boliger og sameier.

Vi ber Stortingets kommunal- og forvaltningskomite:

• - Konkretisere handlingsplan for 10 TWh sparemålet, samt gi føringer som sikrer at Enovatilskuddet til husholdningene får økt rammen fra 250 millioner kroner til 500 millioner kroner i 2021. Nye gode tiltak må legges inn. Borettslag og boligsameier må bli del av ordningen, også for å løse ladebehovet.
• - Signalisere en videre opptrapping av Enovatilskuddet i perioden 2022-2030 med mål om 1 milliard kroner årlig innen 2025. Mål og rammer må innarbeides i ny 4-årsavtale med Enova.

Nelfo er en landsforening i NHO for elektro-, heis- og automasjonsbransjen. Våre mer enn 1.800 medlemsbedrifter leverer tekniske installasjoner og entrepriser til private og offentlige kunder, til sektorer som bygg, heis, energiproduksjon og -nett, ekomnett, samferdsel, offshore, verft og industri. Medlemsbedriftene har om lag 30.000 ansatte og over 4.500 løpende lærekontrakter.    

Til Kommunal- og forvaltningskomiteen

Digital inkludering har vist seg enda viktigere under koronapandemien, og regjeringen sier i budsjettet at arbeidet med digital deltakelse og kompetanse i befolkningen skal styrkes.

Et stadig mer digitalisert samfunn gjør digital kunnskap til et grunnleggende verktøy for å finne informasjon. Digitaliseringen berører alt fra utdanning, økonomi, e-handel, helse og omsorg. De som mangler denne kompetansen støter kontinuerlig på hindringer og blir utestengt fra stadig flere områder.

Regjerningen foreslår å utvikle kommunale veiledningstilbud i opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter og kompetanse.

Norsk Bibliotekforening deltok i Nasjonalt program for digital deltakelse (Digidel 2017), og mener bibliotek er et velegnet sted for opplæring og veiledning til økt digital kompetanse. Mange kommuner benytter seg allerede av fylkesbibliotek og lokale folkebibliotek til dette arbeidet, som f.eks. Øvre Eiker kommune, Ringsaker kommune og Trøndelag fylkesbibliotek.

Regjeringen foreslår et tilskudd på 2 mill. kroner for å sikre et tilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse i alle landets kommuner. Dette er et svært lavt beløp, selv om noe kursmateriell og veiledning er utviklet gjennom Digidel og Digihjelpen. Tilskuddet skal i tillegg motvirke negative effekter som økt sosial isolasjon, og skal tydelig redusere antallet svake eller ikke-brukere av digitale verktøy.

Folkebibliotek finnes i alle landets kommuner og bibliotek har lang erfaring med digital veiledning og hjelp. Skal man lykkes med en slik satsing må tilskudd til grunnleggende digital kompetanse økes, og gjerne øremerkes til bibliotek i kommunene.

Med vennlig hilsen

Norsk Bibliotekforening

Vidar Lund

Leder

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner og regionreformen

2020 er en milepel for fylkeskommunene med innfasing av første del av regionreformen. Som følge av endringene i inntektssystemet i 2014 er 2020 også året med det strammeste budsjettet noen sinne for Nordland fylkeskommune. Overføringen av 15 millioner kroner i rammetilskudd av de regionale utviklingsmidlene i 2020 er det laveste beløpet fylkeskommunen har hatt til disposisjon til dette formålet. Regionreformen har redusert handlingsrommet for fylkeskommunene. Virkemidler over Kap. 553 Regional og distriktsutvikling kan kun benyttes til tjenestekjøp hos Innovasjon Norge og Siva. Fylkeskommunen har ikke lengre adgang til å etablere regionalt tilpassede virkemidler innenfor ordningen.

2021 blir det nest mest krevende budsjettåret for Nordland fylkeskommune. Vi får økt bevilgningen over Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, men en stor del av bevilgningen er øremerket til følgende formål:

• Overføring FOT-ruter
• Null- og lavutslipps ferger og hurtigbåter
• Oppfølging av tunellsikkerhetsforskriften

Kompensasjonen for økte nettoutgifter til kollektivtransport som følge av Covid 19 har dekket fylkeskommunens kostnader.

Covid 19

Covid 19 gir store utfordringer for næringslivet i Nordland som for resten av landet. Reiselivet sliter. Sjømatnæringen begynner å merke redusert markedsadgang og pris på grunn av at storkjøkken- og restaurantmarkedet globalt er sterkt redusert. Industrien er utsatt pga brudd i verdikjedene. Bygg- og anleggsnæringene melder om ordrebøker som ikke blir fylt opp etter som oppdragene fullføres.

Fylkesveier kan være en del av løsningen

Bygg- og anleggsnæringene er de private næringene som sysselsetter flest i Nordland. De tar også imot flest lærlingene fra videregående skole. Nordland fylkeskommune er bekymret for utviklingen i 2021. Det er behov for raske tiltak for å sikre oppdrag for næringene og læreplass for de som skal ut i lære i 2021. Det mest effektive tiltaket vil være å investere i fylkesvei. Dette er prosjekter i hele fylket, de kan stykkes opp og tilpasses kapasiteten lokalt og fylkeskommunen har klargjort en rekke prosjekter som kan få rask oppstart. I tillegg til den kortsiktige løsningen for bygg- og anleggsnæringene og for lærlingsituasjonen i 2021, vil dette være et langsiktig tiltak som fremmer næringsutvikling og som bidrar til å ta ned etterslepet på 9 milliarder kroner på fylkesvei - bare i Nordland.

Omfordeling av næringsutviklingsmidler i statsbudsjettet fra KMD til NFD

I de siste årene har det skjedd en stor omfordeling av virkemidler for næringsutvikling fra KMD sitt budsjett til NFD sitt budsjett.

• Innovasjon Norge fikk i 2015 overført 1 410 millioner kroner i nasjonale virkemidler for næringsutvikling fra NFD. I forslag til statsbudsjett er bevilgningen økt til 2 807 millioner kroner (+99 %).
• KMD bevilget i 2015 2 018 millioner kroner til distrikts og regionalpolitikken. I forslaget til statsbudsjett er bevilgningen redusert til 1 347 millioner kroner (-33 %).

Mens bevilgningen fra KMD til næringsutvikling er på samme nivå som for 2020 i årets forslag til statsbudsjett er det forslått en økning over NFD sitt budsjett med 40 % for å møte næringslivets utfordringer som følge av Covid 19.

Det er positivt at budsjettet har tiltak for å redusere næringslivets utfordringer som følge av Covid 19. Utfordringen med at tiltakene er samlet i NFD sitt budsjett er at de nasjonale virkemidlene i liten grad treffer næringslivet i distriktene. Regnskapet for 2019 viser at de fire storbyregionene Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim mottok 49 % av de nasjonale virkemidlene. Hedmark, Oppland og Buskerud mottok hver 2 % av virkemidlene mens Østfold, Telemark og Nordland mottok hver 3 % av virkemidlene.

For de nasjonale virkemidlene er hele Norge konkurransearenaen. Det betyr at søknader fra klynger som Oslo Cancer Cluster og Innovative Opplevelser (reiseliv) blir målt på de samme kriteriene - der innovasjonshøyde er det avgjørende kriteriet.

I tillegg til den skjeve geografiske fordelingen av virkemidlene har omfordelingen mellom NFD og KMD sine budsjetter andre virkninger. Næringslivet i distriktene er i stor grad vareproduserende næringer med store fysiske investeringer mens næringslivet i storbyene er tjenesteproduserende. De regionale utviklingsmidlene kan benyttes til investeringstilskudd og risikolån. Flere store investeringssaker står på vent i Nordland. Innovasjon Norge hadde brukt opp sin investeringsramme, hentet fra de regionale utviklingsmidlene, før sommeren i år. Innovasjon Norge tilbyr ikke lån til investeringer i distriktene av de nasjonale virkemidlene pga lav panteverdi.

En utilsiktet virkning av å møte næringslivets utfordringer som følge av Covid 19 gjennom nasjonale virkemidler kan bli en sentralisering. Næringslivet i distriktene kan i liten grad benytte seg av de nasjonale virkemidlene innenfor dagens regelverk. Næringslivet i storbyene kan imidlertid få økt vekstimpuls. Dette må det tas høyde for i budsjettbehandlingen.

• Primært ønsker Nordland fylkeskommune en overføring mellom budsjettene fra Innovasjon Norge (NFD) til regionale utviklingsmidler (KMD).
• Alternativet er at Innovasjon Norge må få et nytt oppdrag i 2021 som sikrer en bedre regional fordeling av virkemidlene.

Kommunebudsjettet

De siste årene har vi sett en gradvis forverring av kommuneøkonomien. Utviklingen startet før koronaviruset kom, men pandemien har forsterket tendensen. Vi får tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om svært trange kommunebudsjetter som gir utslag i nedbemanning og kutt i tjenester. Slik situasjonen er nå er det lite rom for tjenesteutvikling vi frykter flere velferdskutt dersom ikke nye pålegg og oppdrag nå kompenseres.

Koronarelaterte utgifter, både smittevern, testing og den gradvise gjenåpningen av samfunnet skjer i kommunene.  Kommunene må nå håndtere alle krav som smittevern og smittehåndtering fører med seg ved siden av tilnærmet normal drift. Både ekstrautgiftene i forbindelse med koronakrisen og tapet av skatteinntekter må i kompenseres fullt ut.

Pandemien har vist at også kvalitet og bemanning henger nøye sammen. For å sikre ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet trengs en økt grunnbemanning og økt antall som jobber heltid særlig knyttet til helse- og omsorgstjenestene. Det er veldokumentert at særlig eldreomsorgen vil trenge disse ressursene også i årene fremover.  Forsterket satsing på heltidskultur er viktig for kvaliteten på tjenestene.

Viktig å satse på kompetanse

Delta er fornøyd med at kompetanseløft 2020 blir videreført i et nytt kompetanseløft 2025 som skal jobbe for å styrke kompetanse og økt heltid i kommunal helse og omsorg. Her blir det viktig å finne en riktig innretning for arbeidet og sikre at alle yrkesgrupper blir ivaretatt og prioritert.

Kompetanseløft 2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.  Delta er dessuten svært fornøyd med at også tannhelsetjenesten nå er innlemmet i arbeidet for å sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning. Også utover helse- og omsorgstjenestene vil det å satse på kompetanse og kompetanseutvikling være avgjørende for å sikre gode kommunale tjenester i årene framover. 

Kompetanse er en viktig forutsetning for en vellykket digitalisering i kommune. Kompetanseutvikling er ressurskrevende. For å sikre at medarbeiderne tilfredsstiller nye kvalitetskrav og mestrer nye oppgaver er det svært viktig at kommunene har rom for å prioritere ansattes kompetanse. Bruk av arbeidsplassen som læringsarena er en ofte underkjent del av kompetanseutviklingen. Nærhet til egen arbeidshverdag øker motivasjon og sikrer at opplæringen er mer relevant for tjenesteutviklingen. Læring på arbeidsplassen må derfor i større grad anerkjennes og verdsettes og kommunene må ha ressurser til å iverksette kompetanseplaner som understøtter dette.

ABE-reformen

Delta ønsker en evaluering av ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) for å finne ut om reformen har hatt riktig virkning.

Reformen framstår som lite målrettet og fører til kutt som innebærer at oppgaver må prioriteres ned og at tjenestene får dårligere kvalitet. Våre medlemmer melder tilbake om at denne måten å kutte på ofte blir tilfeldig og vilkårlig. I noen sammenhenger kan det også innebære at kuttene som følger av ABE-reformen står i motstrid til politiske prioriteringer og mål. Vi jobber hele tiden med omstilling, men det arbeidet må være planlagt og målrettet.

Like viktig er det at det må være rom for å drive med effektivisering og innovasjon parallelt med at det ytes gode tjenester til innbyggerne. Når alle midlene går til vanlig drift, blir det utfordrende å drive med innovasjon som krever ressurser til mer langsiktige endringer.

Dette er Delta

Arbeidstakerorganisasjonen Delta er den eneste partipolitisk uavhengige breddeorganisasjonen for ansatte i offentlig tjenesteyting, har nærmere 90 000 medlemmer og er det største forbundet i YS.

Delta er en framoverlent og moderne arbeidstakerorganisasjon som ønsker å bidra til omstillingene som må til for at teknologi kan løse mange av framtidens utfordringer.

Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Våre medlemmer vet hvilke utfordringer og muligheter som finnes i offentlig tjenesteyting. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne.

Kapittel 571 Rammetilskudd til kommunene

Veikart universelt utformet nærskole 2030

Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål, og skal «Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Det er diskriminerende. Universell utforming sikrer inkludering og gode læringsbetingelser for denne gruppen, men gir også gode gevinster for andre elever.

CRPD-komiteen slår i sine merknader til Regjeringen (mai 2019, art.9, Tilgjengelighet) fast:

Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole….

Universell utforming er en helt sentral strategi for inkludering og bærekraft.  I 2017 lanserte Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», på oppdrag fra BLD. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf

Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet. https://osloeconomics.no/6709/ Ved behandling av Meld.St. 6 (2019-2020) «Tett på», støttet en enstemmig utdannings- og forskningskomité veikartet og målet om universell utforming av skolebygg.

Regjeringen vil fremme universell utforming der utfordringene er størst, men kommer ikke med verken tiltak eller midler. Konsekvensen er fortsatt diskriminering. FFO mener en satsing på skole setter hjulene i gang i koronakrisen, med resultat en skole for alle!

FFO ber komiteen om å:

 - sikre at alle barn kan gå på nærskolen ved å realisere Veikartet og sette av kr 200 mill. kroner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler.

- be regjeringen lage en forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg (PBL § 31-4) og gi føringer om at funksjonshemmedes organisasjoner involveres i arbeidet.

 Kapittel 575 Ressurskrevende tjenester, post 60 Toppfinansieringsordningen

Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester fra 1 361 000 til 1 430 000 kroner i budsjettet for 2021. Det er en økning på 48 000 kroner per bruker ut over lønns- og prisvekst. Innslagspunktet har økt hvert år siden Solbergregjeringen trådte inn i 2013. Da var innslagspunktet på 975 000 kroner.

Kommunene betaler allerede størstedelen av kostnaden ved ressurskrevende tjenester. De opplever økt ansvar og stort press rundt helse- og omsorgstjenester. FFO er bekymret for at et stadig økende innslagspunkt i ordningen vil føre til færre og dårligere tjenester, og økt uforutsigbarhet i livene til mennesker med alvorlige funksjonsnedsettelser. Dette er noe også KS sier tydelig at kan skje. Det er likevel positivt at skjønnsrammen til kommunene (Kap 571 post 64) utvides med 30 mill. kroner, og at midlene rettes mot små kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester per bruker. FFO støtter dette, og ber komiteen om å fryse innslagspunktet på 1 361 000 for budsjettåret 2021.

FFO ber komiteen om å:

- ta initiativ til en reduksjon i innslagspunktet for ressurskrevende tjenester. Både Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har tidligere gått inn for dette.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, Post 70 Bostøtte

Flere uføre må tas inn i bostøtteordningen

FFO har lenge jobbet for at bostøtteordningen må endres slik at uføretrygdede som lever på minsteytelser, inkludert unge uføre med garantert tilleggspensjon, kommer inn under bostøttens inntektsgrenser.

Det er en stor svakhet at skjermingsfradraget som ble innført for uføre med bostøtte kun gjelder for de som mottok bostøtte og uføretrygd i desember 2014. Man har i påfølgende år sett en markant nedgang i uføretrygdede som mottar bostøtte, da personer som er blitt uføre etter reformen i stor grad havner over inntektstaket. Dette gjelder særlig unge uføre. Tall fra Husbanken viser at i 2019 utgjør unge uføre 4 prosent av mottakerne, mens øvrige uføre utgjør 9 prosent av samtlige bostøttemottakere.

Vi vil også påpeke at en innlemming av samtlige uføre i dagens overgangsordning ikke sikrer at de mottar bostøtte fremover. Inntektstrekket som gjøres for uføre i overgangsordningene korrigeres ikke i tråd med prisveksten i bruttoinntekten. Det betyr at husstandene gradvis faller ut av ordningen, etter hvert som bruttoinntekten øker mer enn fratrekket i inntektsgrunnlaget (Husbanken, 2019). Det er derfor behov for å justere inntektsfratrekket i tråd med reguleringen av grunnbeløpet og uføretrygdens inntektsutvikling.

FFO ber komiteen om å:

- foreslå et bostøtteregelverk som sikrer bostøtte til uføre uavhengig av på hvilket tidspunkt uføretrygden ble innvilget, og på om lag samme nivå som bostøtten var før omleggingen av uføretrygden. FFO ber om at unge uføre må sikres spesielt. 

Andre foreslåtte endringer i bostøtten

Regjeringen har for 2021 lagt opp til en rekke mindre endringer i bostøtten. FFO er positive til den foreslåtte økningen i boutgiftstaket for enslige i budsjettforslaget, men slik vi vurderer forslaget vil dette kun gi helt marginale forbedringer for denne gruppen. Samtidig er det negativt at mange enslige unge uføre ikke får økt bostøtte, da svært få i denne gruppen har en bruttoinntekt under bostøttens inntektsgrenser.

FFO er fornøyd med forslag om å opprette et ekspertutvalg, og vil samtidig påpeker viktigheten av en høy grad av brukerrepresentasjon i utvalget.

FFO ber komiteen om å:

- støtte forslaget om en ekspertgruppe og påpeke viktigheten av at brukerne er representert gjennom sine organisasjoner og påpeke at mandatet for gruppen ikke må begrenses av dagens økonomiske ramme for bostøtten.

 Kapittel 540 Digitaliseringsdirektoratet

Fra 2021 vil krav til universell utforming av IKT gjelde for alle digitale løsninger for allmenheten, det vi si alle eksisterende løsninger og ikke kun nye. I tillegg har dette året med Koronapandemi vist hvor viktig det er at digitale løsninger er inkluderende og at dagens digitale gap reduseres. Det digitale Norge bygges nå – vi må unngå digitale barrierer som blir kostbare og tidskrevende å reparere i fremtiden. Universell utforming av IKT-løsninger er bra for alle og en hovednøkkel for inkludering av synshemmede

Dagens tilsyn for universell utforming av IKT har i dag 14 ansatte, som er svært få sammenlignet med Datatilsynets 45 ansatte (kap. 545). Det er viktig at tilsynet for universell utforming av IKT ytterligere styrkes slik at de kan påse bedre etterlevelse av dagens universell utformings regelverk. Tilsynets statusrapport for 2018 viste at kun 60 prosent av målingene var i samsvar med lovpålagte krav.

CRPD-komiteen har i sine merknader til Regjeringen (mai 2019) anbefalt norske myndigheter å bruke sanksjonsmuligheter for bedre etterlevelse av artikkel 9 i FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. Digitaliseringsdirektoratet har allerede i dag anledning til å gi bøter til virksomheter som ikke oppfyller krav til universell utforming av IKT-løsninger rettet mot allmennheten. Erfaring med tilsyn av både SAS og Askøy kommune viser at bøte-legging er et effektivt tiltak for å sikre bedre etterlevelse av loven.

FFO ber komiteen om å:

- støtte forslaget om å styrke tilsynsmyndigheten for universell utforming av IKT-løsninger under det nye Digitaliseringsdirektoratet med kr. 10 millioner under kapittel 540 og øke bruken av bøte-legging av de som ikke etterlever universell utformingsregelverket.

Kap 581, post 70 Bostøtte

Regjeringen har i budsjettforslaget for 2021 lagt opp til en rekke mindre endringer i bostøtten. Bostøttealliansen er positiv til at det er vilje til endringer i forslaget som foreligger, men har en rekke kommentarer til de ulike endringene. Menon Economics har på oppdrag fra Bostøttealliansen utredet bostøtten, og rapporten som lanseres 19. oktober danner grunnlag for våre innspill.

Økning for enslige

Bostøttealliansen ser positivt på den foreslåtte økningen for enslige i budsjettforslaget. Enslige har lenge kommet dårlig ut i bostøtteordningen, blant annet viser våre funn at økningen i boutgifter har økt kraftig gjennom det siste tiåret, samtidig som at boutgiftstaket i ordningen kun har blitt justert i begrenset grad. Dette merkes særlig i enpersonshusholdninger, hvor beboeren har økte utgifter som de må stå for alene. Økningen kan gi et kjærkomment tilskudd i en presset økonomiske situasjon, men at økningen i seg selv ikke vil utgjøre et løft for gruppen.

I budsjettforslaget endres det progressive leddet i egenandelsberegningen noe, hvilket gir en økning i inntektsgrensene. Vi mener likevel at dette ikke er en endring som gjør ordningen merkbart bedre i forhold til dagens inntektsgrenser, men vi regner med at det vil komme nye forslag til beregninger etter at en utredning av bostøtten foreligger neste år.

Forslaget om å likestille begge foreldrene i tilfeller der barnet har delt bosted er et godt forslag, og kan medvirke til en mer rettferdig omsorgsfordeling.

Flere av endringene i årets budsjettforslag vil føre til flere husstander i ordningen. Det betyr ikke nødvendigvis at utgiftene til bostøtte vil øke i tråd med behovet i husstandene, og Bostøttealliansen er bekymret for at dette gjøres for å pynte på statistikken ved at vi neste år vil kunne telle flere mottakere i en like stor ordning.

Bostøttealliansen ber komiteen være oppmerksom på neste års endringer i bostøtteutbetalinger som følge av endringer i minstebeløpet for utbetaling.

Utredning av bostøtten

Bostøttealliansen er svært positive til at det vil nedsettes et ekspertutvalg som skal utrede bostøtten, og påpeker viktigheten av at det nye utvalget må ha en solid brukerrepresentasjon. Vi ber komiteen om å støtte forsalget om en ekspertgruppe og påpeke viktigheten av at brukerne er representert gjennom sine organisasjoner. Videre ber komiteen påpeke at mandatet for gruppen ikke må begrenses av dagens økonomiske ramme for bostøtten.

Oppsummert ber bostøttealliansen om at komiteen:

• Ber departementet følge med på utviklingen i bostøtteordningen som følge av de foreslåtte endringer.
• Støtter opprettelsen av et ekspertutvalg og samtidig påpeker viktigheten av en høy grad av brukerrepresentasjon i utvalget.
• Påpeker at mandatet til ekspertgruppen ikke må være bundet av dagens økonomiske ramme.

Huseierne mener budsjettforslaget i hovedtrekk er et godt forslag i den situasjonen vi er i nå. Huseierne er skuffet over at statsbudsjettet ikke inneholder noe om regelverket for selvkostberegning av kommunale avgifter. Huseierne savner et regelverk som sikrer effektivitet og lave gebyrer for folk flest.

Huseierne representerer boligeiere over hele landet og er til for alle som eier sitt eget hjem – uansett boligtype. Huseierne er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten kommersielle interesser og politiske bindinger. Vi er 232.000 medlemmer.

Den norske boligmodellen er unik sammenlignet med andre land. 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig. Det har i Norge vært bred enighet om at flest mulig skal eie sin egen bolig. Eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet.  Det skaper trygghet og uavhengighet. Den norske eierlinjen hvor folk flest får mulighet til å eie boligen bidrar til mindre formuesforskjeller og ulikhet.

Husbanken

Regjeringen foreslår også å øke lånerammen til Husbanken fra 16 mrd. kroner i saldert budsjett for 2020 til 20 mrd. kroner i 2021. Målet er at flere med langvarige finansieringsproblemer skal få startlån og dermed mulighet til å eie egen bolig. I tillegg skal økningen bidra til at det bygges flere utleieboliger og boliger med kvaliteter innenfor miljø eller tilgjengelighet. Huseierne støtter dette. Samtidig vil Huseierne arbeide for at Husbanken og bankene tilbyr førstehjemslån eller startlån til unge i etableringsfasen med langsiktige og gunstige vilkår slik at flest mulig kommer seg inn på boligmarkedet.

Regjeringen foreslår å styrke bostøtten på flere områder i 2021. Huseierne støtter dette.  Vi vil arbeide for at alle med dokumentert behov får tilbud om bostøtteordning.

Husleietvistutvalget

For å øke kunnskapen blant leietagere og utleiere om deres rettigheter og plikter etter husleieloven, foreslår regjeringen å utvide Husleietvistutvalgets virkeområde til hele landet. Huseierne støtter dette.

Vann- og avløpstjenester

Vi savner at budsjettforslaget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet inneholder noe om arbeid for å øke effektiviteten i tjenesteproduksjonen av vann- og avløpstjenester.

Huseierne vil arbeide for at

• kommunene følger ensartede retningslinjer for selvkostberegning med gode kontrollrutiner og at det innføres lovpålagt måling av effektiviteten, benchmarking, i kommunale tjenester finansiert gjennom selvkostprinsippet.
• det innføres tiltak for å tvinge frem økt effektivitet innenfor vann, avløp og elektrisitet og at byggesaksbehandlingen effektiviseres ytterligere.

Vi er særlig bekymret for de store ekstra kostnadene norske husholdninger vil bli påført som konsekvens av vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpssektoren. Gebyrveksten bransjen anslår vil i områder av landet være høyere enn økonomien til folk flest kan tåle. Statlige myndigheter kan ikke lenger lukke øynene for denne utfordringen.

I 2019 var vann-og avløpsgebyrene i gjennomsnitt på kroner 9.769 til sammen. Vann- og avløpsbransjen har varslet store investeringsbehov, noe som boligeierne må betale. Norconsult og Sintef arbeider med å lage en rapport på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Arbeidet deres viser at investeringsbehovet de neste 20 årene vil ligge på minst 323 milliarder kroner. Det vil si at gebyrene til sammen vil øke til ca. 33.000 kroner i året.

Nettselskapene har i tillegg varslet store investeringsbehov på 130 milliarder kroner de neste årene som boligeierne må bli med å betale.

I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil innføre nytt regelverk for selvkostberegning av kommunale avgifter som sikrer lave gebyrer og effektive tjenester for innbyggerne. Også i forrige regjeringserklæring var selvkost på kommunale avgifter trukket frem. Da sto det at regjeringen vil gjennomgå regelverket for selvkostberegning av kommunale avgifter med sikte på et tydeligere regelverk som sikrer lave gebyrer for folk flest.

Huseierne er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp dette i statsbudsjettet.

Heistilskudd

Det er tverrpolitisk enighet om at eldre skal kunne bo lengst mulig i egen bolig. Dette er lønnsomt for kommunene, i tillegg til at det er i tråd med hva eldre selv ønsker. Det blir stadig flere eldre. Ifølge SSB vil antall nordmenn over 70 år dobles frem til 2060, fra 650.000 i dag til 1,35 millioner i 2060. En spørreundersøkelse blant eldre som Ipsos gjennomførte på oppdrag fra Huseierne og Pensjonistforbundet, viser at 9 av 10 ønsker å bo hjemme lengst mulig. Hvis vi går tilbake til det salderte budsjettet for 2016 var heistilskuddet på 100 millioner kroner. Budsjettforslaget for 2021 er på 50,5 millioner kroner i tilskudd til heis. Huseierne vil arbeide for at det legges til rette for at eldre kan bo lengst mulig hjemme i tråd med deres egne ønsker.

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press

Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra Huseierne utarbeidet Bokostnadsindeksen for norske husholdninger for perioden 2010-2019.

Fra 2018 til 2019 økte de samlede bokostnadene med 8 prosent. Prisstigningen i samme periode var på 2,2 prosent.

Mens markedsbestemte bokostnader har svingt mye i perioden 2010 - 2019, har de myndighetsbestemte bokostnadene økt jevnt. Fra 2010 til 2019 har myndighetsbestemte bokostnader økt med 44 prosent. Disse består av eiendomsskatt, kommunale avgifter og deler av husholdningenes energikostnader.

Styrkingen av det lokale selvstyret i arealforvaltningen krever god kompetanse og kunnskap om natur- og friluftsliv i kommunene. Dette krever også klare nasjonale mål og politisk vilje til å sikre natur- og friluftslivinteressene i kommunenes arealplaner.

Riksrevisjonen har i flere rapporter påpekt at arealutviklingen i Norge på flere områder ikke sikrer en bærekraftig arealdisponering. Evalueringen av plan- og bygningsloven, EVAPLAN 2008, viser at naturen, klimahensyn, vern av landskap og kulturmiljøer ikke blir ivaretatt på tilfredsstillende måte i kommunene. En utredning fra Telemarkforskning påpeker at små kommuner (under 3000 innbyggere) har begrenset kapasitet og kompetanse for å ivareta viktige områder som samfunnsplanlegging, arealplanlegging, byggesaksforvaltning, miljøvern og næringsutvikling[1].Funn fra studiet om kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærmiljø understreker også et økt behov for plankompetanse på friluftsliv[2]. Ifølge Riksrevisjonen kan innstrammingen i bruk av innsigelser i plansaker også svekke hensynet til nasjonale og vesentlige regionale interesser som innsigelsesinstituttet i utgangspunktet skal sikre[3]

Hva må til for å sikre natur- og friluftslivsinteressene i arealplanleggingen?

I budsjettet er det satt av 6,9 millioner kroner til kompetansetiltak (Kap 590, Post 81). Målet med ordningen er å øke kompetansen innen planlegging, kart og geodata. Kompetansetiltakene skal komme aktører i planprosesser etter plan- og bygningsloven til gode, som beslutningstakere, planleggere, organisasjoner, innbyggere og næringsliv. Dette skal blant annet bidra til økt kvalitet og effektivitet i planarbeidet. Målt opp mot de eksistensielle problemene vi står ovenfor når det gjelder tap av natur, jf. det vi skriver nederst i dette notatet, framstår denne posten som puslete. Skal vi snu den negative utviklingen med tap av natur, trenger vi en satsing på et helt annet nivå enn det vi ser her. Økt satsing på kompetanse om natur og friluftsliv er også viktig for få best mulig resultat av områdesatsinger i byer (Post 65) og bolig- og områdeutvikling i byer (Post 72).

For å sikre en bærekraftig og naturvennlig arealforvaltning trenger vi blant annet tydelige mål og forventinger til kommunal planlegging. Regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2019-2023) mangler imidlertid konkrete tiltak for å ivareta natur og miljø. I stedet legges det vekt på forenkling og effektivitet i planleggingen.

Arealforvaltningen - hva er status?

Arealinngrep og nedbygging av natur representerer hoveddriveren for tapet av biologisk mangfold ifølge det internasjonale naturpanelet. Samtidig peker klimapanelets spesialrapport om klimaendringer og landarealer på at måten vi bruker våre landområder er en betydelig driver av klimaendringene[4]. Rapportene har tydelige konklusjoner; vi mennesker driver en rovdrift på naturen på en måte som ødelegger selve grunnlaget som vår økonomi, matsikkerhet, helse og livskvalitet er bygget på. Hvordan vi forvalter våre arealer og naturområder i tiden fremover er derfor helt avgjørende.

Ivaretakelse av natur- og friluftslivsområder avklares først og fremst i arealdelen til kommuneplanen, i hver enkelt kommune. Dessverre styres kommunenes arealforvaltning i for stor grad av parametere som økonomi, arbeidsplasser og bosetting, mens verdien av intakt natur i form av økosystemtjenester, landskapsbilde, friluftsliv og folkehelse sjeldent blir et tungtveiende argument i utbyggingssaker. Ser man på den samlede belastningen på tvers av kommune- og fylkesgrenser, er resultatet en fragmentert natur som stadig mister sin evne til å opprettholde livsbetingede økosystemtjenester, men også tap av natur som kilde til helse og livskvalitet. Arealforvaltningspraksisen i dag bidrar til at Norge bygges ned bit for bit.

Merknader:

1. Bedre kompetanse og større kapasitet om natur og friluftsliv i alle kommuner

Vi mener det vil være avgjørende å etablere en ordning slik at kommunene sikres relevant faglig kompetanse innen klima-, natur og friluftsliv. En «natursats-ordning» tilsvarende Klimasats-ordningen.

Merknad: Komiteen ber regjeringen om en forpliktene opptrapping av tilskuddet til kompetanseheving i kommunene. Tilskuddet skal benyttes til å sikre kompetanse om natur- og friluftsliv innen arealplanleggingen.

1. Behov for naturregnskap i alle kommuner

For å stanse tapet av naturmangfold er det avgjørende at kommune blir arealnøytrale. Arealnøytralitet kan måles ved å føre naturregnskap i kommunene, altså synliggjøre hva man har av natur og hvordan den påvirkes av vedtatte arealplaner.

Merknad: Komiteen ber regjeringen innføre krav om et naturregnskap (økosystemregnskap) som inneholder arealregnskap, økologisk tilstand i arealene og økosystemtjenester, herunder metodeutvikling for å se konsekvensene av ulike valg i arealforvaltningen.

1. Tydelig lovverk som sikrer ivaretakelse av natur og friluftslivsverdier

EVAPLAN peker på manglende rettsvern for natur og friluftsliv og behovet for å styrke lovverket på dette området, men istedenfor foreslår regjeringen å forenkle plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter, samt øke det lokale handlingsrommet. Et svekket lovverk, manglende kompetanse og kapasitet hos kommunene og et innskrenket innsigelsesinstitutt, er ikke forenlig

Merknad: Komiteen ber regjeringen utrede hvordan det rettslige grunnlaget for natur og friluftsliv kan styrkes.

1. Gjennomgang av dagens forvaltningspraksis av strandsonen

Til tross for en sterk beskyttelse i loven, har det tilsynelatende vært manglende politisk vilje til å håndheve regelverket som skal beskytte strandsonen. Tall fra SSB og kartlegginger av Sivilombudsmannen viser at strandsonen i all hovedsak bygges ned gjennom dispensasjoner. 

Merknad: Komiteen ber regjeringen gjennomgå dagens forvaltningspraksis med formål om å styrke håndheving av byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag.

Med vennlig hilsen Norsk Friluftsliv

NB! Det er ikke mulig å få lenkene aktive i den tekniske løsningen til stortinget. Vi sender om noen ønsker dette.

[1] Utredning små kommuner, 2019. Telemarkforskning

[2] Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærtur, 2018

[3]Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker (Dokument 3:7 (2018–2019)

[4] Klimapanelets spesialrapport om klimaendringer og landarealer

Høring Prop. 1S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med 67 500 medlemmer. 14,5 % av Norges befolkning over 20 år[1] har en hørselshemming som påvirker hverdagen.

HLF viser til høring om Prop. 1S (2020-2021) og overbringer med dette våre innspill.

Kap. 540 og 3540 Digitaliseringsdirektoratet.

Universell utforming av IKT-løsninger er bra for alle. Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn med universell utforming av IKT-løsninger. Deres statusrapport for 2018,  viste at kun 60 prosent av målingene var i samsvar med lovpålagte krav. Det kommer nye krav gjennom EUs webdirektiv. Fra 2021 vil kravet om universell utforming gjelde alle løsninger rettet mot allmennheten, ikke kun nye løsninger slik det har vært frem til nå. Vi ber derfor at tilsynet for universell utforming styrkes ytterligere, slik at de kan gjennomføre flere tilsyn i tråd med lovverket utvidelse. Universell utforming av IKT for hørselshemmede handler om tilgang til informasjon og kommunikasjon på tekst og visuelt fremstilt, blant annet krav til teksting av videoer.

Norske myndigheter ble i 2018 eksaminert av FNs komité for personer med nedsatt funksjonsevne. De har anbefalt norske myndigheter å bruke sanksjonsmuligheter for bedre etterlevelse av artikkel 9 (Tilgjengelighet) i FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Digitaliseringsdirektoratet har allerede i dag anledning til å gi bøter til virksomheter som ikke oppfyller krav til universell utforming av IKT-løsninger rettet mot allmennheten. Likevel er det kun satt av kr. 100 000 som inntektspost for 2020 under kap 3540 post 86 Tvangsmulkt. Erfaring med tilsyn av både SAS og Askøy kommune viser at bøtelegging er et effektivt tiltak for å sikre bedre etterlevelse av loven.

For hørselshemmede er manglende universell utforming en stor barriere, da særlig mangel på teksting og tale-til-tekstteknologi. To av FNs komiteer som overvåker norsk etterlevelse av menneskerettighetene anbefaler norske myndigheter å inkludere universell utforming av IKT-løsninger innen arbeid i Likestillings- og diskrimineringsloven. Det er derfor viktig at regjeringen nå igangsetter den varslede eksterne utredningen av det juridiske handlingsrommet for, og administrative og økonomiske konsekvensene av, å pålegge virksomheter en plikt til universell utforming av arbeidsliv. Det er viktig at dette arbeidet forankres i kunnskap fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO). 

MERKNAD 1: Stortinget ber regjeringen styrke tilsynsmyndigheten for universell utforming av IKT-løsninger under det nye Digitaliseringsdirektoratet, kapittel 540, med 10 millioner

MERKNAD 2: Stortinget øker inntektspost 86 under kapittel 3540 til kr 3 millioner

MERKNAD 3: Stortinget ber regjeringen igangsette og inkludere NIM og LDO i den kommende utredningen av det juridiske handlingsrommet for, og administrative og økonomiske konsekvensene av, å pålegge virksomheter en plikt til universell utforming av arbeidsliv

Universell utforming. Nærskolen for alle barn. Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv. Kapittel 571, Rammetilskudd til kommuner. Progr.kat. 0845 Likestilling og ikke-diskriminering, kap 351 Nedsatt funksjonsevne (KD)

Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål, og skal «Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Universell utforming sikrer inkludering og gode læringsbetingelser for alle, for hørselshemmede barn og unge er det essensielt å kunne gå på universelt utformede nærskoler for å få en likeverdig mulighet til læring og sosial deltakelse.

FNs CRPD-komite sier i merknader til Regjeringen (mai 2019, art.9, Tilgjengelighet):

Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole (…).

I 2017 lanserte Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», på oppdrag fra BLD. Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet .  Ved behandling av Meld.St. 6 (2019-2020) «Tett på», støttet en enstemmig utdannings- og forskningskomité veikartet og målet om universell utforming av skolebygg.

Regjeringen vil fremme universell utforming der utfordringene er størst, men kommer ikke med verken tiltak eller midler.

MERKNAD 4: å sikre at alle barn kan gå på nærskolen ved å realisere Veikartet og sette av  kr 200 mill. i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler

[1] Engdahl B, Tambs K, Borchgrevink HM, Hoffman HJ. Screened and unscreened hearing threshold levels for the adult population: Results from the Nord-Trøndelag Hearing Loss Study. Int J Audiol. 2005: 44, 213-230.  

NHO mener regjeringens budsjett har gode tiltak for jobbskaping og klimaomstilling. Det er viktig at Stortinget ivaretar satsingen på karbonfangst og -lagring, nedtrapping av formuesskatt på arbeidende kapital, kompetansesatsing og norsk deltakelse i forskningssamarbeidet i Europa. Samtidig er ikke krisen over - det er fortsatt behov for tiltak for bedrifter som er hardt rammet.  

Behov for å opprettholde og skape ny aktivitet 

Ordrebaserte næringer som bl.a. bygg, anlegg og maritim sektor har behov for at staten, fylkeskommunene og kommunene opptrer forutsigbart og opprettholder og øker sine investeringer for å holde aktiviteten oppe. Vi ber komiteen sikre et budsjett som styrker rollen offentlig sektor har for å opprettholde og skape ny aktivitet i privat sektor på en måte som møter samfunnets langsiktige behov.  

Et lønnsomt privat næringsliv er en forutsetning for å finansiere velferdssamfunnet på lang sikt, og at vi kommer ut av krisen på kort sikt. På flere områder har det offentlige mulighet til å styrke jobb- og verdiskaping i privat sektor. Det offentlige utgjør et stort og viktig marked på nærmere 600 milliarder kroner årlig og er samlet sett næringslivets viktigste kunde.  

Med krevende offentlige kunder øker også potensialet for innovasjon og næringsutvikling, herunder gjennomføre det grønne skiftet, effektivisere offentlig ressursbruk og øke kvaliteten på offentlige tjenester. Vi er glad for støtten til leverandørutviklingsprogrammet som et viktig verktøy for å skape mer innovasjon i offentlige anskaffelser. Programmets arbeid er svært etterspurt, og vi mener det er rom for å styrke innsatsen. I denne sammenheng er det positivt at det etableres ordninger som gjør det enklere for oppstartsselskaper å bli leverandør til det offentlige (Startoff), men presiserer at dette må samkjøres tett med Leverandørutviklingsprogrammet.  

Det offentlige må sikre god kompetanse på alle nivåer når det det gjelder offentlige anskaffelser. Vi har tidligere lagt vekt på økt innsats på Anskaffelsesakademiet og etablering av kunngjøringsplikt for anskaffelser under terskelverdi (Lille Doffin) som målrettede tiltak.  

En mer effektiv offentlig sektor 

Norge anno 2020 har et av de største offentlige avtrykkene i økonomien av alle industriland. 

Om lag hver tredje sysselsatt jobb er i det offentlige, og ved utgangen av krisen vi nå er inne i kan denne andelen ha økt ytterligere.  

I denne ekstraordinære situasjonen er det helt nødvendig at de offentlige utgiftene øker midlertidig for å motvirke konsekvensene av krisen. Et høyere offentlig utgiftsnivå må ikke feste seg. Derfor må innsatsen for å effektivisere offentlig tjenesteproduksjon og forvaltning styrkes, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Målet må være at privat sektor utgjør en større del av norsk økonomi i årene som kommer. NHOs ambisjon er at privat sektors andel av timeverkene øker fra 70 til 72 prosent.  

NHO mener det er rom for betydelig produktivitetsgevinster i offentlig sektor, og støtter videreføring av ABE-reformen. Betydningen av å utnytte potensialet for samarbeid mellom offentlig og privat sektor er avgjørende for å lykkes godt her. Det må prioriteres å bygge en kultur for innovasjon og omstilling i offentlig sektor, med mindre detaljstyring og mer tillit. NHO er, som regjeringen, opptatt av at både næringsliv og kommuner skal kunne bruke mer tid på å skape verdier, og mindre tid på papirarbeid. 

Digitalisering 

Det er positivt at regjeringen satser 1,5 milliarder på ulike tiltak som øker og legger til rette for digitalisering, noe som også er avgjørende for grønn omstilling i hele landet.  

Full deltakelse i EUs nye program for digitalisering – Digital Europe – med en total forpliktelse på to milliarder hvorav 56,2 millioner i 2021, er svært positivt for norske bedrifters konkurransekraft gjennom utvidet tilgang til kompetanse og samarbeid.  

Bedrifters og offentlig sektors tilgang til robuste høyhastighetsnett er et av de grunnleggende premissene for at Norge skal være konkurransedyktig i årene som kommer. Skal vi lykkes med å skape 250.000 arbeidsplasser i et samfunn som er preget av grønt skifte og digitalisering slik NHO skisserer i veikartet for fremtidens næringsliv, "Neste trekk", må den digitale grunnmuren være på plass.  

Selv om nettdekningen er bra i Norge, er det fortsatt for store lokale variasjoner. Det rammer særlig virksomhetene, viser årets Dekningsundersøkelse fra NKOM. Bredbåndsstøtten virker utløsende på regional aktivitet og finansiering, og bidrar til at utbyggingstempoet holdes oppe. Det må være et mål at dekningsgraden for tilgang til høyhastighetsnett som møter virksomheters krav nærmer seg dekningsmålene for husstander på nasjonalt nivå. NHO ber derfor Stortinget utvide rammen for bredbåndsstøtte til 400 mill. kroner slik at 2020-nivået de facto opprettholdes. 

Sikring av den digitale infrastrukturen og redundans, inkludert blant annet alternativt kjernenett, beredskapsavtaler, utenlandsfiber, forsterket ekom, er helt essensielt. Under bevilgningen for 2021 til NKOM øremerkes 125 millioner til telesikkerhet og beredskap. Dette er en nedgang på over 100 millioner ift. som totalt ble satt av i 2020.  NHO mener at bevilgningene til ekomsikkerhet og -beredskap bør opprettholdes på 2020 nivået. 

Etableringen av Datafabrikken med 16 millioner er et viktig tiltak. Data er en ny driver for produktivitet, arbeidsplasser og innovasjon i den digitaliserte økonomien som er i ferd med å vokse frem. NHO støtter derfor dette tiltaket som skal gjøre det enklere for offentlig sektor å dele data. 

En god offentlig sektor med kostnadseffektive digitale tjenester sparer bedrifter og enkeltpersoner for tid og frustrasjoner, og bidrar til styrke næringslivets konkurranseevne. Kravet om samhandling på tvers av sektorer og bransjer, etablering av nye verdikjeder og nye forretningsmodeller avspeiles også i behovet for helhetlig og ny håndtering fra det offentliges side. Derfor er medfinansieringsordningen som muliggjør flere digitaliseringsprosjekter i statlig sektor bra. Tilsagnsrammen for denne ordningen i 2021 er 189,5 millioner som er samme nivå som i fjor. NHO mener det er viktig at myndighetene har fokus på å ta ut gevinstene ved digitalisering i det offentlige tjenestetilbudet. 

Digitaliseringsdirektoratet overtok Altinn fra Brønnøysundregistrene fra 1. januar 2020. Altinn er viktig for bedriftene. Direktoratet må sørge for at bedriftenes behov blir kartlagt og tatt hensyn til i den videre utviklingen.   

Det er positivt at det foreslås ytterligere 35 mill. kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform. 

Bedriftsintern opplæring (BIO) 

Ordningen Bedriftsintern opplæring (BIO), som tilligger kommunalkomiteens ansvarsområder, er en etterspurt ordning som stimulerer til kompetanseheving og omstilling i bedrift. Ordningen bør også ses i sammenheng med Bransjeprogrammet, kombinasjon kan bidra til å skape dynamikk mellom tilbud og etterspørsel. I en tid hvor gode kompetansehevings- og omstillingstiltak er viktigere enn noen gang, står vi samtidig i en økonomisk situasjon hvor det kan være vanskelig å prioritere slike satsinger.  

NHO mener derfor at det er uheldig at det ikke settes av øremerkede midler til BIO-ordningen, og foreslår at det settes av 300 mill. kr til formålet. Slik kan ordningen bli et kraftfullt tiltak for små, mellomstore og store bedrifter. I tillegg må handlingsrommet i statsstøtteregelverket utnyttes bedre.    

Museumsforbundet er godt fornøyd med at de store museumsbyggeprosjektene følges opp som planlagt i forslaget til budsjett 2021. Midlene til ferdigstillelse av Nasjonalmuseet og Saemien Sijte er viktige, så vel som oppfølging av oppstartsbevilgningen for Vikingtidsmuseet til Kulturhistorisk museum. Det er også positivt at det foreslås økning i driftsmidlene for Saemien Sijte slik at de er rustet til å ta det nye bygget i bruk når det står klart. Det er også svært gledelig at det foreslås å bevilge 106,6 mill. kroner til nybygget Finnskogens hus på Svullrya i regi av Norsk Skogfinsk Museum. Det vil gi museet en etterlengtet mulighet til å formidle den nasjonale minoriteten skogfinnenes historie og kultur. Vi vet at det er flere av universitetsmuseene som har viktige byggeprosjekter som er gryteklare, og har merket oss at det ikke prioriteres midler til nye prosjekter i 2021. Vi har forståelse for det i den rådende situasjonen, men imøteser kommende budsjett for videre utvikling av disse.

På oppdrag fra Sametinget har Norsk kulturråd for 2019 for første gang gjort en vurdering av museene under Sametinget. Vurderingsgrunnlaget er ikke sammenliknbart med det Kulturrådet vurderer KUD-museene på bakgrunn av, men det er en start. Noen tydelige poenger kan man imidlertid trekke frem fra vurderingene:

• Museene under Sametinget har flere ansatte med doktorgrad enn KUD-museene
• Museene under Sametinget har i 2019 bedre besøksøkning sammenliknet med KUD-museene
• Museene under Sametinget er små organisasjoner med mange oppgaver

At museene under Sametinget har få, men høyt kompetente ansatte bidrar blant annet til at man ikke får tatt ut gevinster i form av økt vitenskapelig publisering. Mangel på ressurser gjør at få av museene foreløpig klarer å ta imot gjenstandene de får tilbakeført gjennom Bååstede. Museumsforbundet mener at Sametinget må fortsette å prioritere museene de har ansvar for innenfor sine rammer, men vi mener at det også må tilføres friske midler til museumsformål for å styrke museene faglig og gi dem magasin- og utstillingslokaler som gjør det mulig å ivareta og formidle samisk kulturarv på en god måte. Da tenker vi både på midler til bygging av et samisk kunstmuseum, som omtales svært positivt i Kulturdepartementets proposisjon, fullføringen av igangsatte prosjekter og en generell styrking av økonomien som gir museene under Sametinget en god plattform for videre utvikling og profesjonalisering. I dette spleiselaget må også statlig og regionale nivåer bidra. Undersøkelser Museumsnytt har gjort viser at det er en del å gå på her. (https://museumsnytt.no/selvbestemmelse-til-besvaer/)

Forslaget om å bevilge to mill. kroner til arbeidet med å få på plass en avtale mellom Norge, Tyskland og Sametinget for samarbeid om kompetanseoverføring knyttet til samiske gjenstander slik at museene i Tyskland settes i stand til å presentere disse for sitt publikum, er oppmuntrende. Det vil både kunne bidra til nettverksbygging mellom museene under Sametinget og tyske museer og bidra til bedre oversikt over det samiske gjenstandsmaterialet i museene i Tyskland, i tillegg til å øke kunnskapen om samene som urfolk i Europa. Museumsforbundet mener dette vil kunne bidra til økt bevissthet og kunnskap om samisk kultur og historie.

Flere av museene utenfor KUD-systemet faller i dag utenfor de etablerte krisepakkene for koronakompensasjon. Det gjelder også universitetsmuseene, Kunnskapsdepartementets sentre og museene under Sametinget. Det er en utfordring som rammer institusjonene i større eller mindre grad, avhengig av fall i besøk og andre inntektstap. Blant museene med mest betydelig fall i besøket er flere av universitetsmuseene og museene under Sametinget. Bortfall av turisme gir betydelige negative utslag for mange museer, både i Oslo-området og regioner som normalt har stort antall besøkende blant utenlandske turister. Økningen i innenlands turisme har ikke kunnet fylle dette gapet. Det er behov for å sikre at disse tapene ikke lammer museene slik at de ikke kan fortsette å opprettholde sin kjernevirksomhet i å ta vare på og formidle kulturarven. Mange museer har bidratt til digitale og fysiske opplevelser under koronanedstengningen og er trygge og viktige møtesteder når samfunnet gjenåpner. For besøksutvikling og informasjon om koronaens virkning for museene se: (https://museumsforbundet.no/dokumenter/?mappe=63&parent=58)

------------------------
Kontaktinformasjon; generalsekretær Liv Ramskjær, 92427878/ LR@museumsforbundet.no.

Stortingets kommunal – og forvaltningskomité – høring om statsbudsjettet for 2021

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) er en politisk uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for tryggere, bedre og mer effektive veier i Norge. OFV publiserer statistikk om bilsalget og kjøretøyparken, og har Norges beste database med priser og data på alle nye biler og motorsykler. OFV sitt mål er at alle som bruker veiene skal på dekket sitt behov for transport på en effektiv, sikker, og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker og miljø. OFV ble stiftet i 1948, og mottar ingen offentlig støtte.

OFV ønsker helhetlig utredning av tilstanden på fylkesveinettet:

De siste årene har det vært gjort et betydelig løft for å øke standarden på riksveinettet. Et etterlengtet løft som nå også må komme på plass for fylkesveinettet. Etterslepet er stort, og det er nå 80 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadet ved å ferdes på fylkesveinettet.

OFV mener derfor det er på tide med et løft for dette veinettet. Det er etter 2013 ikke gjort en samlet utredning for å få en oversikt over tilstanden.

OFV mener det er viktig at det øremerkes midler til fylkesveinettet, og støtter at dette gjøres over Samferdselsdepartementets budsjett Kap. 1320 post 65. Vi oppfordrer kommunalkomiteens medlemmer til å bidra til at denne posten økes.

OFV ønsker at:

• Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning om tilstandsnivået på fylkesveinettet samlet. Dette for å sikre et felles faktagrunnlag alle stiller seg bak i det videre arbeidet med å få ned etterslepet på fylkesveinettet.
• Utredningen må inkludere spesielt viktige næringsveier og særlig ulykkesbelastede strekninger. Utredningen legges til grunn for det videre arbeidet. KS involveres i arbeidet på vegne av fylkeskommunene.
• OFV mener Vegtilsynet også må få ansvar for oppfølging og kontroll av fylkesveinettet. Det er særlig aktuelt som en følge av avviklingen av SAMS vegadministrasjon, og for å følge opp fremtidige nasjonale kvalitetskriterier for fylkesveiene.

Unge funksjonshemmede takker for muligheten til å sende inn våre innspill til kommunal- og forvaltningskomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2021. Med dette tillater vi oss å sende inn våre merknader.

Tiltakspakke habilitering og avlastning til barn og unge med funksjonsnedsettelser (Grønt hefte, tabell C-k, kolonne 10):

Unge funksjonshemmede er fornøyd med at det settes av 100 millioner kroner i en egen tiltakspakke til habilitering og avlastning for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Barn og unge med funksjonsnedsettelser har blitt spesielt hardt rammet av koronapandemien. Vi vil understreke viktigheten av at pengene må brukes til formålet, og ber komiteen om å sørge for at regjeringen redegjør for dette i etterkant.

Ressurskrevende tjenester (kap. 575, post 60):

Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester, noe som har skjedd over flere år. Unge funksjonshemmede mener dette er å gå i helt feil retning, fordi det vil flytte en større andel av utgiftene over på kommunene. Dermed blir kommunene tvunget til å sette disse tjenestene opp mot andre plikter. Kommunene pålegges stadig nye oppgaver innenfor sine frie midler, samtidig som det økonomiske handlingsrommet snevres inn. Dette er ikke minst tilfelle under koronapandemien, hvor kommuneøkonomien har blitt enda strammere og flere kommuner kutter i viktige tjenester. Vi er svært redd for at dette vil få alvorlige konsekvenser for tjenestetilbudet til ungdom med funksjonsnedsettelser, og vil bidra til økt institusjonalisering og større kommunale forskjeller. Staten bør derfor overta en større andel av kostnadene knyttet til ressurskrevende tjenester.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjerningen om å senke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester.

Bostøtte (kap. 581, post 70):

Regjeringen foreslår å styrke bostøtten for enslige ved å øke de årlige boutgiftstakene med 3 800kr. Det er et steg i riktig retning, og vil utvilsomt komme mange unge mennesker til gode. Samtidig bedrer det ikke bosituasjonen for unge uføre som helhet. Etter at uførereformen trådde i kraft i 2015, mistet mange unge uføre retten til bostøtte. Selv om det ble opprettet en kompensasjonsordning, gjelder ikke denne for uføre som fikk innvilget bostøtte etter 2015. Det haster å få på plass en permanent løsning som sikrer at flere unge uføre kvalifiserer til bostøtte og får verdige boforhold.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber regjeringen å heve inntektsgrensen for å kvalifisere til bostøtte, og innføre en permanent ordning som sikrer unge uføre mot tap av bostøtte ved økt inntekt.

Veikart universelt utformet nærskole 2030 (Programkategori 13.70):

Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål, og skal «Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også ratifisert FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD), der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Det er diskriminerende. Universell utforming sikrer inkludering og gode læringsbetingelser for denne gruppen, men gir også gode gevinster for andre elever.

FN-komiteen til CRPD slår fast i sine merknader til Regjeringen (mai 2019, art. 9, Tilgjengelighet):«Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole….»

Universell utforming er en helt sentral strategi for inkludering og bærekraft. I 2017 lanserte Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», på oppdrag fra BLD.[1] Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet.[2]

Ved behandling av Meld.St. 6 (2019-2020) «Tett på», støttet en enstemmig utdannings- og forskningskomité veikartet og målet om universell utforming av skolebygg.

Regjeringen vil fremme universell utforming der utfordringene er størst, men kommer ikke med verken tiltak eller midler. Konsekvensen er fortsatt diskriminering. Unge funksjonshemmede mener en satsing på skole setter hjulene i gang i koronakrisen, med resultat en skole for alle!

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å sikre at alle barn kan gå på nærskolen ved å realisere veikart universelt utformet nærskole 2030. Det settes av kr 200 mill. kroner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler. Komiteen ber Regjeringen å lage en forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg (PBL § 31-4), og gi føringer om at funksjonshemmedes organisasjoner involveres i arbeidet.

Med vennlig hilsen Leif-Ove Hansen

Generalsekretær, Unge funksjonshemmede

[1] https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf

[2] https://osloeconomics.no/6709/

MiRA- En unik organisasjon for landsdekkende integreringsarbeid

Notat til høring i kommunal og forvaltningskomiteen

MiRA-Senteret har i over 30 år arbeidet for reell integrering av kvinner med minoritetsbakgrunn. Senteret er i dag en brobygger og kompetanseformidler med unik kunnskap om hvilke tiltak som fungerer i integreringsarbeidet. Med vår helhetlige tilnærming og utstrakte tillit, både i minoritetsmiljøene, i hjelpeapparatet og i det offentlige bidrar vi hver dag med å styrke det landsdekkende integreringsarbeidet.

Økte og stabile driftsmidler – en nødvendighet for å imøtekomme ekstra behov 

MiRA-Senteret ønsker å rette en stor takk til Regjeringen for en svært viktig økning av driftsmidler i forslaget til Statsbudsjettet 2021- Post 71 «Tilskudd til drift-nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet». Året 2020 har vært et annerledes år og MiRA-Senteret satte umiddelbart i gang viktig informasjonsarbeid til spesielt sårbare grupper. Arbeidet har også resultert i utredningen «Sosial ulikhet i krisetider» som ble lansert 24.september. En utredning som synliggjør hvordan minoritetsbefolkningen har blitt ekstra hardt rammet og retter fokus mot viktige satsingsområder fremover.

Selv om vi er svært takknemlige for økningen i driftsmidler for 2021 ønsker vi samtidig og presisere at støtten fortsatt ikke er tilstrekkelig for å imøtekomme det økende behovet. I lys av korona-situasjonen har MiRA-Senteret opplevd en sterk økning i etterspørselen etter flere av Senterets faste tilbud og MiRA-Senteret skulle slik gjerne hatt enda mer kapasitet til å imøtekomme det ekstra behovet vi ser.

• Arbeidsledigheten skyter i været- MiRA-Senteret kvalifiserer minoritetskvinner

MiRA-Senteret ser dessverre at arbeidsmarkedet, i kjølvannet av koronakrisen, har blitt enda tøffere for minoritetskvinner og unge jenter. Fremover vil derfor behovet for helhetlige arbeidskvalifiserende tilbud øke. I en slik situasjon har man ikke tid eller ressurser til å utvikle nye tilbud, men Regjeringen bør heller nyttiggjøre seg av allerede godt etablerte tiltak som over tid har bygget opp kompetanse på feltet og vist at de når ut til målgruppen. MiRA-Senteret ber derfor om ytterligere økning i driftsmidler slik at vi kan videreutvikle vårt tilbud der språkopplæring, digital opplæring og rettighetsinformasjon om arbeidslivet kombineres.

• Økt behov for krisehjelp- og rådgivning og digital opplæring

Koronaperioden har dessverre gjort at behovet for krisehjelp har økt og konsekvensene av digitalt utenforskap har blitt tydeligere. MiRA-Senteret har i 2020 sett en tredobling i antall henvendelser sammenlignet med i fjor innenfor begge områdene og vi ser at vår tillit innad i minoritetsmiljøene er en avgjørende faktor for å nå ut spesielt sårbar gruppe i samfunnet. Så langt i år har MiRA-Senteret behandlet hele 648 krisehjelp- og rådgivningssaker, i motsetning til 232 saker i samme tidsperiode i fjor. Innenfor digital opplæring har antallet økt fra 64 saker i fjor til 199 saker så langt i 2020.

Gjennom helhetlige metoder er det ofte enklere å finne kjernen til utfordringene den enkelte kvinne har og vi ser at helseforebyggende arbeid i kombinasjon med arbeidskvalifiserende og språkfremmende aktiviteter både fremmer læringsutbytte, deltakelse i samfunnet og den enkeltes helse. MiRA-Senteret har mangeårig erfaring med helseforebyggende selvutvikling og hverdagsmestring og ønsker gjerne å bidra med vår kompetanse inn i Regjeringens og kommunenes arbeid med styrking av dagens introduksjonsprogram. Senteret har da behov for flere faste personalressurser fra 2021 som kan bidra til å synliggjøre vår kompetanse og koordinere samarbeid med introduksjonsprogrammene.

MiRA-Senterets modeller inspirer, men vår iherdige ressursbygging innad i minoritetsmiljøene må tilgodeses i form av økonomiske ressurser

I dag arbeider mer enn 40 kvinner med minoritetsbakgrunn frivillig som brobyggere og kompetanseformidlere ute i sine nærmiljø og ut mot instanser i hele Norge. Ressurspersoner som selv tar initiativ og har spilt en stor forskjell under MiRA-Senterets korona-rettede informasjonsformidling.

Samtidig har arbeidet tydeliggjort hvor viktig faglig veiledning og oppfølging av frivillige ressurspersoner er for å kunne gjøre en korrekt og langsiktig innsats. MiRA-Senterets innsats skaper i dag reell endring både på lokalt og nasjonalt nivå, men kun gjennom en videre økning i støtten til drift kan MiRA-Senteret imøtekomme den store etterspørselen etter våre tilbud, kunne planlegge langsiktig og sikre forutsigbarhet i vårt arbeid med minoritetskvinner og unge jenter i Norge.

Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) er en ideell organisasjon av, og for, norske kommunalteknikere. NKF representerer hele kommune-Norge.

1. Kommuneøkonomien

NKF viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett skriver at den «vil fortløpende vurdere om det er behov for å sette inn nye tiltak overfor kommunesektoren. Regjeringen vil i nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 komme med en ny vurdering av merutgifter, inntektsbortfall og eventuelle behov for justeringer i bevilgningene til kommunesektoren.»

NKF er glad for erkjennelse av behov for å sette inn tiltak i kommunesektoren. I påvente av delrapport fra utvalget som ble nedsatt i høst for å analysere de samlede økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren i 2020, er det et ufullstendig statsbudsjett til behandling, med de konsekvenser det får for kommunenes budsjettarbeid. Det er en erkjennelse at kommune har fått ekstraordinære koronakostnader. Noe av dette, eksempelvis forsterket renhold, må forventes også i 2021.

NKF anbefaler at Stortinget vedtar som merknad til nest års statsbudsjett, at kommunene må få rom til å avvike kommunelovens strenge krav til budsjettbalanse. Dette bør først og fremst gjelde der man kan skille ut kostnader knyttet til pandemien, hvilket er enkelt å få til ettersom kommunene registrerer koronakostnader med egen KOSTRA-kode. Dette er vil være et viktig bidrag for å sikre at kommunene fortsatt har økonomisk handlingsrom for å kunne bidra til å opprettholde aktivitet i privat sektor, hvor særlig bygge- og anleggsnæringen er viktig for sysselsettingen.

1. Grunnmuren i kommunale velferdstjenester

Etter budsjettrevisjoner i sommer har NKF mottatt signaler fra en rekke kommuner om kutt i kommunaltekniske tjenester. Dette dreier seg om drift og vedlikehold av skoler, barnehager, sykehjem, veier og annen infrastruktur. Vedlikehold er nødvendig for å sikre helsemessig forsvarlig inneklima i sykehus, barnehager og skoler, trafikksikre veger, samt vann og avløp som ikke lekker.

Skal velferdssamfunnet komme gjennom koronapandemien på en fortsatt god måte, må vi ta vare på grunnmuren. Derfor vil det være formålstjenlig at Stortinget både gi klare føringer og legge til rette for at kommunene ikke kutter i grunnleggende drift og vedlikehold av de tekniske tjenestene.

Dersom Stortinget finner økonomisk handlingsrom, anbefaler NKF at det i statsbudsjettet for 2021 øremerkes midler til drift og vedlikehold; i tråd med det som ble gitt i krisepakken før sommeren.

1. Effektiviseringspotensial i kommunalteknisk sektor

NKF er enig i at det er effektiviseringspotensial i kommunene, blant annet gjennom digitalisering. Det siste året har NKF sammen med kommunene utviklet et nytt digitalt verktøy innen bygningsforvaltningen som samlet vil kunne spare kommune-Norge opp mot 3,5 milliarder kroner i reduserte byggekostnader. NKF mener effektiviseringspotensialet er stort innenfor hele det kommunaltekniske området, men tempoet i fremdriften vil være avhengig av finansering.

NKF anbefaler Stortinget, som merknad, å presisere at digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor også bør rettes inn mot tekniske tjenester. Målet er mer effektiv forvaltning både i form av tidsbesparelser og faktiske reduserte kostnader. I dette arbeidet bør berørte miljø, som Norsk Kommunalteknisk Forening, aktivt trekkes med.

Med vennlig hilsen
Rune Aale-Hansen (sign)
Administrerende direktør

Påmelding Kommunal- og forvaltningskomiteen 

Budsjettkapitler: KMD: 500, 590 

Ord og handling må henge sammen. Statsministeren erklærte naturkrise med ambisiøse mål 28 september, dessverre ser vi ikke dette reflektert i investering i årets statsbudsjett. Fjorårets rapporter fra Naturpanelet og Klimapanelet, samt årets rapport fra NINA om karbonlagring i norske økosystemer levner ingen tvil om at vi må prioritere naturen.  

Arealendringer er den største trusselen mot biologisk mangfold. Tap av natur koster rundt 10 prosent av verdens økonomi, og det er umulig å nå både klimamål og bærekraftsmål uten å snu trendene. Gjennomgangen av Norges måloppnåelse på Aichi-målene viser at Norge ikke har nådd en eneste av målene innen 2020. Videre viser tall fra Artsdatabanken, at hver femte art i landet utrydningstruet.  

Kommunene har et stort ansvar for å ivareta og forvalte naturmangfoldet, gjennom plan og bygningsloven. Sabima har oppfattet regjeringens ønske om sterkere kommunalt selvstyre, men om regjeringen fortsatt ønsker en fortsatt kunnskapsbasert forvaltning burde dette medført en betydelig styrking av kapasiteten og kompetansen i kommunene. Dette er ikke synlig i årets statsbudsjett. I 2018 la EVAPLAN frem en fireårig studie av hvordan plan- og bygningsloven praktiseres. Deres konklusjon er at naturmangfoldet er den store taperen, deres klare råd er at plankompetansen og kapasitet styrkes i kommunene. Dette følger opp det Riksrevisjonen har sagt i 2006, 2011 og 2019; naturens rettsvern er truet. Riksrevisjonens råd er at regjeringen må styrke plan og miljøkompetansen i kommunene. Mangelen på dette får flere negative følger for kommunens innbyggere, inkludert et unødvendig høyt konfliktnivå.  

Av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, kan vi lese at post 590 i KMD “Planlegging og byutvikling” reduseres med 17 % fra i fjor. Hvordan vil dette påvirke det åpenbare behovet for å styrke kommunenes kapasitet og kompetanse på planarbeid? 

Et annet grunnleggende problem knyttet til forvaltning av natur, er at kommunene ikke klarer å se bit-for-bit nedbyggingen av natur i sammenheng. Dette viser Multiconsult gjennomgang av praktisering av Naturmangfoldloven. Rapporten viser at §10 Økosystemtilnærming og samlet belastning i liten grad brukes av kommunene. Dermed frafaller et viktig rettsvern for naturen. En klar løsning på dette, løftes i sommerens rapport fra Rambøll til KMD “Kartlegging av praksis rundt bruk av arealregnskap i kommuneplan”. Rapporten klare konklusjon er at det bør startes opp piloter for å utvikle et slikt arealregnskap. Her spør igjen Sabima hvor er finansieringen til denne åpenbare gode løsningen? Som ville gitt kommunene et bedre kunnskapsgrunnlag. 

1. Samlet vurdering av kommuneøkonomien ved inngangen til 2021

Ved inngangen til 2021 er kommuneøkonomien strammere enn på mange år, på tross av at skatteinngangen (før koronaeffekten) har blitt høyere enn forventet flere år på rad. KS forventer at netto driftsresultat i kommunesektoren samlet (kommuner og fylkeskommuner) i 2020 vil ligge mellom 0,5 og 1 pst. Dette er klart lavere enn anbefalingen fra teknisk beregningsutvalg om 2 pst i sektoren samlet. Utgiftsveksten i helse- og omsorgssektoren og innføring av bemanningsnormer i barnehagesektoren med manglende finansiering er medvirkende årsaker til strammere kommuneøkonomi.

Disposisjonsfondene i sektoren har økt litt, til om lag 10 pst av sektorens inntekter i 2019. Netto renteeksponert gjeld har samtidig økt mer, til over 40 pst av sektorens inntekter. Ved siden av å være en buffer mot uforutsette hendelser er disposisjonsfond nødvendig både for å balansere likviditeten som følge av store premieavvik, samt som egenkapital ved framtidige investeringer. Det vitner ikke om en sektor uten finansielle utfordringer.

2.Samlet vurdering av koronakompensasjon

Regjeringen og KS vil fredag 16.10 legge fram reviderte anslag på direkte merutgifter og mindreinntekter (bortfall av brukerinntekter) i kommunesektoren i 2020 som følge av Koronapandemien. Anslagene bygger på innsamlede tall fra et utvalg av primært større kommuner samt fra fylkeskommunene.

Regjeringen anslår i Nasjonalbudsjettet 2021 at kommunesektorens skatteinntekter i 2020 har falt med 3,6 mrd. som følge av Koronapandemien, sammenlignet med anslaget i saldert budsjett 2020. KS har ikke informasjon som tilsier et vesentlig annet anslag, men skatteinngangen må betraktes som svært usikker. Regjeringen legger samtidig til grunn at kommunesektoren har redusert sine utgifter i år med 8,2 mrd. kroner som følge av lavere lønns- og prisvekst enn anslått i saldert budsjett. KS viser til nylig publisert FOU-rapport som dokumenterer at 2,2 mrd. kroner av dette ikke vil være mulig for kommunene og fylkeskommunene å realisere som økt handlingsrom i årets budsjett. I tillegg vil høyere prisstigning enn regjeringens anslag – som ikke er usannsynlig - redusere gevinsten ytterligere.

Ekstra satsinger på om lag 8 mrd. kroner er gjennom 2020 tilført kommunesektoren som del av den samlede strategien for å motvirke langsiktige negative effekter som følge av Koronapandemien. KS verdsetter dette, men mener at dette ikke kan regnes inn som del av kompensasjonen til sektoren.

3.Statsbudsjettet 2021 – endringsforslag

KS mener at gitt den krevende kommuneøkonomien i 2020/2021, vil en generell styrking av kommuneøkonomien gjennom økte frie inntekter være det viktigste tiltaket for å styrke grunnlaget for gode velferdstjenester til befolkningen. Ut over det vil KS peke på følgende enkeltsaker:

• Innslagspunkt ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester

Medregnet forslaget i Statsbudsjettet 2021 vil innslagspunktet for toppfinansieringen av ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester ha økt med 213000 kr ut over anslått lønnsvekst siden 2016, og svekket kommuneøkonomien med 1,4 mrd. kroner. Samtidig har kommunenes netto utgifter til pleie og omsorg steget vesentlig mer enn hva som kan forklares av demografi. Kommunene blir nødt til å vurdere inndekning av dette i tjenestene, innenfor lovverkets handlingsrom, med negative konsekvenser for brukerne.

KS anbefaler Stortinget å avvise realøkningen av innslagspunktet (46 000 kr)

• Satsing på vedlikehold av fylkesveier og andre infrastrukturtiltak

Kommunesektoren kan gis en viktigere rolle i å få fart i økonomien igjen enn det legges opp til i statsbudsjettet, ved å videreføre ekstra infrastrukturtiltak fra tiltakspakker som er lagt fram i 2020. KS viser spesielt til at Stortinget ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2021 ba regjeringen vurdere en ekstra satsing på å styrke også vedlikeholdet av fylkesveiene i 2021. Styrking av forebyggende flom- og skredsikringstiltak samt støtte til bredbåndsutbygging i distriktskommuner, er andre aktuelle eksempler. Dette vil være positivt for næringsutvikling i hele landet, og også bidra direkte til økt aktivitet i entreprenørbransjen.

KS anbefaler Stortinget å videreføre også bevilgningen i Innst. 19 S(2020-21) på 400 mill. kroner også i 2021, men da som særskilt fordeling i fylkeskommunenes frie inntektsrammer, samt videreføre ekstra satsinger på flom- og skredsikring og bredbåndsutbygging.

• Det grønne skiftet – klimasats og dekning av merutgifter til nullutslippsfartøy i ferjefylkene

KS registrerer at aktivitetsrammen for nye tilsagn i Klimasatsordningen er redusert i statsbudsjettet 2021, på tross av departementets svært positive vurdering av klimaeffekten av ordningen. KS mener også at bevilgningen på 100 mill. kroner til ferjefylkene innenfor veksten i frie inntekter er vesentlig mindre enn de dokumenterte merkostnadene for ferjefylkene som har bestilt og tatt i bruk el-ferjer. Det bidrar ikke til den omstillingen til lavutslippssamfunn som et samlet Storting ønsker.

KS anbefaler at bevilgning og tilsagnsramme for klimasatsordningen økes, og at Stortinget gjennom verbalforslag slår fast at ordningen skal videreføres også etter 2021.

KS anbefaler at kompensasjonen til ferjefylkene for innføring av nullutslippsfartøy økes, og at økningen rettes mot fylkene som faktisk har fått slike merutgifter.

• Kompensasjon for fjerning av eiendomsskatt på verk og bruk

KS mener at forslaget om å redusere makstaket i kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på verk og bruk fra 500 til 300 mill. kroner framstår som et klart politisk brudd på løfter og vedtak gjort ved behandlingen av statsbudsjettet 2018.

KS anbefaler at makstaket på 500 millioner kroner opprettholdes, og at bevilgningene til den særskilte kompensasjonen i statsbudsjettet 2021 økes i tråd med dette, uten at innbyggertilskuddet til kommunene reduseres tilsvarende.

• Verbalforslag – finansieringsutfordringer i barnehagesektoren

Finansieringen av den skjerpede pedagognomen og innføringen av bemanningsnormer i barnehagesektoren er om lag 690 mill. kroner for lavt i 2021, og underfinansieringen øker til om lag 900 mill. kroner i 2022. Det er også stor uro i private barnehager om finansieringssituasjonen for disse barnehagene, også som følge av endringsforslag i statsbudsjettet 2021.

KS anbefaler at Stortinget vedtar følgende verbalforslag ved behandlingen av statsbudsjettet 2021:

1. Stortinget ber regjeringen om å nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal belyse økonomiske konsekvenser av den innførte bemannings- og pedagognormen for kommuner, offentlige og private barnehager. Utvalget skal også vurdere økonomiske konsekvenser for kommuner og private barnehager av pensjonspåslaget i tilskudd til private barnehager.  KS og PBL forutsettes å være representert i utvalget.
2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med nærmere vurderinger av finansieringsbehov, basert på utvalgets rapport, i kommuneproposisjonen 2022.

Budsjetthøring, Kommunal- og forvaltningskomiteen  

Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en interesseorganisasjon for ansatte, ungdom og frivillige i over 650 kommunale fritidsklubber og ungdomshus i Norge.

Kap 571 – rammetilskudd

I forslaget til statsbudsjett foreslås det å senke rammetilskuddet til kommunene, slik at prinsippet om at 40% skal dekkes av skatteinngang blir ivaretatt. Ungdom og Fritid har ved gjentatte anledninger gitt innspill på at delkostnadsnøkkelen ikke innlemmer kommunens kultur og fritidssatsning, som også er en kommunal utgift. Dette er kommunens, altså det offentliges sikring av ivaretakelsen av barnekonvensjonens artikkel 31: Alle barn har rett til lek og fritid.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 2,0 mrd. kroner i 2021. Til tross for at kommunene har fått nærmere 6,5 mrd i ekstrabevilgninger i forbindelse med COVID-19, er dette langt unna KS sitt estimat på merutgifter på mellom 18-27 mrd. Resultatet blir at øvrige frie midler går til å finansiere lovpålagte oppgaver som kommunene ikke er kompensert for, og at de ikke-lovpålagte oppgavene som fritidsklubbene legges ned eller kuttes kraftig i mangel på andre steder å hente midler. Dersom komiteen anser det som viktig å ha en sterk offentlig struktur for ungdomsarbeid, og ivaretakelse av barns rettigheter, er det nå man må satse, verne og styrke. Det er for sent når klubbene er lagt ned.

Allerede i august kunne 1 av 10 fritidsklubber signalisere at man stod ovenfor kutt og/eller nedskjæringer allerede i høstens kommunebudsjetter på grunn av kommunens merforbruk under COVID-19. I Meld. St. 19 Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn (2019) beskrev regjeringa fritidsklubbene som «spydspissen» i det generelle forebyggende arbeidet kommunen gjør for ungdom. I tillegg har NOVA kommet med flere forskningsrapporter som peker på at fritidsklubbene når barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntekt, og at de fungerer som mestringsarenaer for ungdom. Altså er den lokale betydningen av slike tilbud enorm.[1]

Ungdom og Fritid foreslår derfor at komiteen innlemmer kultur og fritid som en del av kostnadsnøkkelen, og at man i budsjettet for 2021 legger et vern om den kommunale fritidsklubbstrukturen gjennom øremerkede midler.

Kap 590, Post 65 – Områdesatsning:

Regjeringen legger i sitt forslag opp til et videre fokus på områdesatsningene. Det mener Ungdom og Fritid er svært positivt. Ungdom og Fritid vil derfor minne om at flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen sa ved fjorårets budsjettbehandling at gode fritidstilbud og fritidsklubber for ungdom må være en del av de varige løsningene som etableres i områdesatsningene.[2] Dette er viktig punkt for å lykkes med ambisjonene i områdeløftene om å skape gode oppvekstsvilkår. Vi mener at forslaget må effektueres og at det bør legges til rette for en dialog med oss som fagressurs på feltet.

Med vennlig hilsen

Ungdom og Fritid

[1]

[2] s.53

Kap 581 Bostøtte

Mange uføre har opplevd at omlegging av uføreytelsene har medført at de ikke lenger var kvalifisert for bostøtte. Hjernesvulstforeningen får til stadighet tilbakemeldinger om trang økonomi hos de av våre medlemmer som har uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger som eneste inntektskilde. Spesielt når oppvarmingskostnader øker i årets første måneder. Regjeringens forslag til endring i minsteutbetalingsnivået fra kr 352,- til kr 50,- per måned vil gi flere mottagere bostøtte, men nivået må være stort nok til at mennesker ikke tvinges til å søke sosialhjelp for å klare seg.

Hjernesvulster er en sykdom som i mange tilfeller medfører at restarbeidsevnen i dagens arbeidsmarked er redusert til null, og at all energi brukes til å takle dagliglivets aktiviteter. Den nye uføreordningens arbeidslinje utgjør derfor ingen reell verdi for dem og deres evne til å skaffe seg inntekt i stedenfor eller i tillegg til ytelsene fra det offentlige. Selv om det er lagt opp til en skjerming av de som mottok bostøtte med den gamle uføreordningen, er det ikke en likhet mellom disse og de som kommer inn på ordningen som nye bostøttemottakere. Hjernesvulstforeningen ber derfor komiteen om å øke rammen for bostøtte og justere innslagspunktet, slik at de som før omleggingen fikk bostøtte, fortsatt er kvalifisert samt at nye mottagere på samme inntektsnivå kvalifiserer til bostøtte.

Videre ber Hjernesvulstforeningen komiteen om å sørge for at forvaltningsreglene endres slik at måneder med tre utbetalinger fra NAV ikke medfører at bostøtten den måneden går tapt. Tidligere forvaltningsregime basert på årsinntekt hadde ikke slike uheldige utslag, og de innførte månedsberegninger rammer urettferdig og unødig hardt. Skal det være periodebasert, så må forvaltningsreglene også reflektere dette på en fornuftig måte, og ta utgangspunkt i fire-ukers perioder, og heller ha 13 utbetalinger gjennom året.

Lindrende behandling og omsorg når det nærmer seg livets slutt

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til lindrende enheter. Det foreslås også en økning i antall heldøgns omsorgsplasser. For de som ønsker å bli boende hjemme lengst mulig og senere dø hjemme er det langt mindre satsning på å dekke deres behov. Reelt valg for den døende og deres pårørende når det gjelder valg av oppholdssted den siste tiden henger sammen med adgangen til hjelpemidler og tilrettelegging for hjemmedød. En økt satsning på å det å leve best mulig hjemme, lengst mulig, krever også at det settes av bevilges penger til hjelpemidler, hjemmesykepleie og annet som er nødvendig for å sikre en verdig og omsorgsfull avslutning på livet.  

Vi mener at det må være uten økonomisk kostnad for den enkelte å leve sine siste dager i eget hjem, og ber Stortinget om å gi regjeringen i oppdrag å øke mulighetene for hjemmedød for den som ønsker det, hjemmesykepleie og utlån av nødvendige hjelpemidler fra kommunale hjelpemiddellagre for å gi best mulig livskvalitet. Den foreslåtte bevilgningen på fem millioner kroner til utvikling av pårørendes muligheter for avlastning er et lite stykke på vei, men det trengs langt mer av midler. Som en verdig start foreslår vi at det bevilges 15 millioner kroner til utvikling av et bedret tilbud om hjemmedød og finansiering av dette. Brukermedvirkning fra pasientorganisasjoner i et slikt utviklingsprosjekt er etter vårt syn en selvfølge.

Mvh

Rolf J. Ledal (sign.)
Generalsekretær