Statsbudsjettet 2021

Prop. 14 S (2020-2021) avviker i svært liten grad fra Prop 62 S (2019-2020). Våre innspill til Prop. 62 S er derfor gyldig også for Prop. 14 S, men ikke repetert.

Vi er bekymret over det gapet som er mellom trusselbeskrivelsen og den sakte fremdriften det legges opp til for å tette gapet. Forsvarssjefen har beskrevet konsekvensene av dette gapet i sitt fagmilitære råd.

Hærens dimensjonering for å møte trusselbeskrivelsen, krever en mye raskere strukturell tilnærming, og Hæren har kapasitet til å takle det. Økningen for å fylle opp de operative avdelingene med personell må starte umiddelbart og bygges opp så raskt Hæren kan ta imot, nye stridsvogner må innføres fra 2023, opsjonen for ytterligere artilleri må utløses inneværende år (den gjelder ut 2020) og etableringen av en Brigade Sør må starte i 2021.

Det foreslåtte budsjettet for 2021 har reelt, bare ett tiltak for Hæren, som umiddelbart bidrar til å dekke noe av gapet, og det er å tette etterslepet på vedlikehold og logistikk i eksisterende organisasjon.

Det er behov for en umiddelbar og substansiell økning i personellbudsjettet. Nå er det bare foreslått en kosmetisk økning i budsjettet til Hæren på 14 mill, noe som tilsvarer 10 ansatte og 20 vernepliktige. LTP beskriver at personelløkning og kompetanseheving er noe som kan ta lang tid, da er det ingen grunn til ikke å starte opp.

For å kunne kapitalisere operativt på allerede anskaffet materiell som CV90 og nytt artilleri, er nye stridsvogner helt avgjørende, innfasing må starte allerede 2023. Hæren er klar for det.

Etablering av ledelsen i Brigade Sør for videre planlegging, må komme i gang i 2021.

Etablering av en Brigade Sør vil gi en helt annen utholdenhet på Brigade Nord. Østersjøområdet er beskrevet som et område med økende spenning. Brigade Sør vil gi en helt annen kapasitet til å kunne håndtere hele trussel spektret i hele landet. Videre vil det gi en helt annen fleksibilitet i forhold til samtidighetsutfordringen hjemme – ute, samt utholdenhet i operasjoner ute.

Virkemidler for å øke reaksjonsevnen, tilgjengeligheten og utholdenheten i de få hæravdelinger som vi har, er blant annet, raskest mulig å få effektuert etableringen av felles rekruttskole på Terningmoen. Offentlig offentlig eller offentlig privat samarbeid bør brukes for å få på plass en enkel, men funksjonell infrastruktur, for snarest å få på plass en kosteffektiv felles rekruttskole på Terningmoen.

Utvidelse av Flystripa på Rena flyplass til å kunne operere C 130 J og NATOs strategiske luftkapasitet med full last, vil også øke reaksjonsevnen, tilgjengeligheten og utholdenheten, spesielt for Telemark bataljon og resten av Hærens hurtige reaksjonsstyrke en, samt Forsvarets spesialkommando.

Alliert trening er naturlig fokusert til Nordområdet og indre Troms. Trident Juncture i 2018 (TJ18) gav svært god erfaring til allierte styrker. Økning av samarbeidet med tyske styrker som under TJ18, bør åpne for mer alliert trening i Sør-Norge i tilknytning til Østerdalen garnison. Den tyske brigaden så på Østerdalen Garnison som ideelt.

En videreføring av HV-skolen på Dombås støttes. Videre er det viktig at hele HV-styrken får gjennomført den treningen og øvingen som er forutsatt. Pandemien har satt mer fokus på HVs rolle i grensekontroll, den må få en mer fremtredende rolle i de HV-distriktene der dette er relevant.

CyberLand er Norges ledende klynge innenfor cyber‐ og informasjonssikkerhet, og samler partnere innenfor akademia, næringsliv og forsvarsektoren. Cyberforsvaret (CYFOR) er en betydelig aktør i dette samarbeidet. Styrking av Cyberforsvaret er viktig for samfunnssikkerheten og for det videre arbeidet i utviklingen av Innlandet som et nasjonalt nærings- og kompetansesentrum innen cyber- og informasjonssikkerhet. Regionen har sterke teknologimiljøer og tilgang på kompetanse og talenter gjennom aktører som NTNU Gjøvik, CCIS, Høyskolen i Innlandet, Telenor, NorSiS, Kommune‐CSIRT og IKT‐bedrifter. Miljøet er knyttet opp mot andre nasjonale klynger og virksomheter. I sum er det utviklet et miljø som sammen bidrar til å skape nye løsninger for cyber‐ og informasjonssikkerhet som Forsvaret også drar nytte av. Innlandet Fylkeskommune henviser til en egen høringsuttalelse fra CyberLand om Cyberforsvaret.

Per Gunnar Sveen

Leder av Utvalg for næring Innlandet fylkeskommune

Vefsn kommune har fulgt debatten angående fremtidig organisering av rekruttutdanningen i forsvaret med stor interesse.

I arbeidet med FMR 2019 vektla FSJ at rekruttutdanningen skulle skje utenfor operative avdelinger og at utdanningen skulle samles på færre steder. I FMR er det beskrevet 4 forskjellige ambisjonsnivå (Alt A – D) med et varierende antall vernepliktige. I alle alternativene var konklusjonen at «Terningmoen videreutvikles som hovedsete for Heimevernet og felles rekruttskole».

HV 14 er i dag lokalisert på Drevjamoen i Vefsn kommune, og ligger midt i sitt ansvarsområde som strekker seg fra trøndelagsgrensen i sør til Tysfjord i nord. I dag ivaretar HV-14 ansvaret for 3000 soldater. Drevjamoen har en rik historie med ulik militær aktivitet siden 1911. Drevjamoen ligger rett ved Helgelandskrysset i Vefsn kommune. Det er umiddelbar avstand til Nordlandsbanen og ny FV78. E6 passerer også rett i nærheten og på Helgeland i dag er det tre flyplasser. Dagens ansatte på Drevjamoen har bostedsadresse Rana, Alstahaug, Vefsn, Hemnes og Leirfjord. Det er 15 min kjøring til Mosjøen sentrum, 25 min kjøring til Sandnessjøen sentrum og 45 min kjøring til sentrum på Mo i Rana kommune. Innenfor 60 min normal kjøring    nås 60.000 mennesker.

Vi har fem punkt som er gode argumenter for en 2-delt rekruttskoleutdanning der Drevjamoen ivaretar Brigade Nord. Vi ser for oss at Terningmoen har tilbud til Brigade sør og Drevjamoen ivaretar brigade Nord (Trøndelag og Nord Norge): 

1) "Kortreiste soldat" og ivareta landsdelen sine interesser: 

20 % av befolkningen i Norge bor i Trøndelag og Nord Norge. I Nord Norge er det spesielt viktig å ha mulighet for å utvikle seg i egen landsdel. Å tilrettelegge for utdanningsmuligheter også i Nord Norge er viktig for rekruttering og bosetting.

Ivaretakelse av landsdelen sine interesser i et politisk perspektiv er særs viktig i denne sammenhengen.

Å sikre nasjonal og regional tilstedeværelse i samfunnskritiske situasjoner mener vi også må vektlegges når forsvaret sine planer skal utarbeides.

2) Forsvarets aktivitet er nært knyttet opp mot tilgangen på skyte- og øvingsfelt (SØF)

På Drevjamoen i dag er det 8500 mål ferdig regulert SØF (12900 mål inkl. klausulert areal). SØF på Drevjamoen har døgndrift uten restriksjoner og er sterkt modernisert (belysning og miljøhensyn) de ti siste årene. Kapasiteten på SØF er i dag stor nok til å håndtere både Brigade Nord og HV-14 sine behov. Alle typer håndvåpen som er nødvendig under rekruttutdanningen i Hæren kan benyttes på Drevjamoen. Fra indre leir på Drevjamoen er det gåavstand til samtlige SØF slik kartet under viser.

Dette er unikt i norsk sammenheng.

3) Infrastruktur og geografisk beliggenhet: 

Som nevnt i innledningen ligger Drevjamoen nord i Vefsn kommune omtrent midt i mellom tre regionsentre på Helgeland. Nordlandsbanen går i umiddelbar nærhet til leiren og det er et stasjonsbygg som tidligere er brukt til jernbanestopp like i nærheten. Omlag 80 % av rekruttene som tilhører Brigade Nord vil kunne ha muligheter og transporteres inn med tog til rekruttskoleutdanning på Drevjamoen. Det er også flyplasser i alle regionsentrene på Helgeland. Regionen er stor på tradisjonell industri, lakseoppdrett, turisme og olje og gass. Det er en attraktiv region vi bor i som har et stort og variert arbeidsmarked.

Mye ammunisjon fraktes i dag nordover langs vei. Indre leir på Drevjamoen har i dag den nødvendige utstyr og kompetanse til å lagre ammunisjon ved kjørestopp og pauser på veien nordover.

4) Nærhet til sjø og kyst:

Sjøheimevernet ble nedlagt av Stortinget i 2017. Det er svært mye kyst i Norge og en skulle tro det var viktig at fremtidige hærsoldater også skal ha erfaring med trening i klima og terreng som er symptomatisk for kysten. Drevjamoen har et typisk innenlandsklima med kalde vintre og skogkledd terreng. 20 min. kjøring fra Drevjamoen nås Helgelandskysten med det klimaet og terreng som er symptomatisk for kysten. Dette gir en mulighet for soldater å tilegne seg erfaring fra begge nevnte miljøer.

Med avstanden til kysten fra Drevjamoen ivaretas også kystlinjen i krisesituasjoner.

5) Regional enighet:

Helgeland Regionråd, Indre Helgeland Regionråd og Salten Regionråd (27 kommuner) har signert likelydende uttalelse som støtter opp om etablering av rekruttskole på Drevjamoen for ivaretakelse av utdanningsløpet av Brigade Nord sine soldater.

Nordland Fylkesting vedtok 24. februar 2020 en uttalelse som også støttet opp en opprettelse av en desentralisert fremtidig rekruttskolestruktur med anbefaling at Brigade Nord utdannes i nord.

Vi mener økonomi spiller en viktig rolle i denne sammenhengen, og det bør også gjøres økonomiske analyser og utredninger for å skaffe seg et best mulig helhetlig oversiktsbilde av de ulike alternativene før en avgjørelse fattes. Vi mener Forsvarssjefen sine anbefalinger burde sammenlignes med et 2-delt rekruttskoleløp, der Drevjamoen ivaretar Brigade Nord, også i et økonomisk perspektiv.

Med vennlig hilsen

Berit Hundåla                                                         Peter Talseth

ordfører                                                                  Helgelandsrådet

Prop. 14 S (2020-2021) avviker i svært liten grad fra Prop 62 S (2019-2020). Våre innspill til Prop. 62 S er derfor gyldig også for Prop. 14 S, men ikke repetert.

Vi er bekymret over det gapet som er mellom trusselbeskrivelsen og den sakte fremdriften det legges opp til for å tette gapet. Forsvarssjefen har beskrevet konsekvensene av dette gapet i sitt fagmilitære råd.

Hærens dimensjonering for å møte trusselbeskrivelsen, krever en mye raskere strukturell tilnærming, og Hæren har kapasitet til å takle det. Økningen for å fylle opp de operative avdelingene med personell må starte umiddelbart og bygges opp så raskt Hæren kan ta imot, nye stridsvogner må innføres fra 2023, opsjonen for ytterligere artilleri må utløses inneværende år (den gjelder ut 2020) og etableringen av en Brigade Sør må starte i 2021.

Det foreslåtte budsjettet for 2021 har reelt, bare ett tiltak for Hæren, som umiddelbart bidrar til å dekke noe av gapet, og det er å tette etterslepet på vedlikehold og logistikk i eksisterende organisasjon.

Det er behov for en umiddelbar og substansiell økning i personellbudsjettet. Nå er det bare foreslått en kosmetisk økning i budsjettet til Hæren på 14 mill, noe som tilsvarer 10 ansatte og 20 vernepliktige. LTP beskriver at personelløkning og kompetanseheving er noe som kan ta lang tid, da er det ingen grunn til ikke å starte opp.

For å kunne kapitalisere operativt på allerede anskaffet materiell som CV90 og nytt artilleri, er nye stridsvogner helt avgjørende, innfasing må starte allerede 2023. Hæren er klar for det. Etablering av ledelsen i Brigade Sør for videre planlegging, må komme i gang i 2021.

Etablering av en Brigade Sør vil gi en helt annen utholdenhet på Brigade Nord. Østersjøområdet er beskrevet som et område med økende spenning. Brigade Sør vil gi en helt annen kapasitet til å kunne håndtere hele trussel spektret i hele landet. Videre vil det gi en helt annen fleksibilitet i forhold til samtidighetsutfordringen hjemme – ute, samt utholdenhet i operasjoner ute.

Virkemidler for å øke reaksjonsevnen, tilgjengeligheten og utholdenheten i de få hæravdelinger som vi har, er blant annet, raskest mulig å få effektuert etableringen av felles rekruttskole på Terningmoen. Offentlig offentlig eller offentlig privat samarbeid bør brukes for å få på plass en enkel, men funksjonell infrastruktur, for snarest å få på plass en kosteffektiv felles rekruttskole på Terningmoen.

Utvidelse av Flystripa på Rena flyplass til å kunne operere C 130 J og NATOs strategiske luftkapasitet med full last, vil også øke reaksjonsevnen, tilgjengeligheten og utholdenheten spesielt for Telemark bataljon og resten av Hærens hurtige reaksjonsstyrke en, samt Forsvarets spesialkommando.

Alliert trening er naturlig fokusert til Nordområdet og indre Troms. Trident Juncture i 2018 (TJ18) gav svært god erfaring til allierte styrker. Økning av samarbeidet med tyske styrker som under TJ18, bør åpne for mer alliert trening i Sør-Norge i tilknytning til Østerdalen garnison. Den tyske brigaden så på Østerdalen Garnison som ideelt.

En videreføring av HV-skolen på Dombås støttes. Videre er det viktig at hele HV-styrken får gjennomført den treningen og øvingen som er forutsatt. Pandemien har satt mer fokus på

HVs rolle i grensekontroll, den må få en mer fremtredende rolle i de HV-distriktene der dette er relevant.

Høringsnotat Prop. 14 S (2020-2021) Vilje til beredskap – evne til forsvar. Langtidsplan for forsvarssektoren (LTP).

Prop. 14 S (2020-2021) avviker i svært liten grad fra Prop 62 S (2019-2020). Våre innspill til Prop. 62 S er derfor gyldig også for Prop. 14 S, men ikke repetert.

Vi er bekymret over det gapet som er mellom trusselbeskrivelsen og den sakte fremdriften det legges opp til for å tette gapet. Forsvarssjefen har beskrevet konsekvensene av dette gapet i sitt fagmilitære råd.

Hærens dimensjonering for å møte trusselbeskrivelsen, krever en mye raskere strukturell tilnærming, og Hæren har kapasitet til å takle det. Økningen for å fylle opp de operative avdelingene med personell må starte umiddelbart og bygges opp så raskt Hæren kan ta imot, nye stridsvogner må innføres fra 2023, opsjonen for ytterligere artilleri må utløses inneværende år (den gjelder ut 2020) og etableringen av en Brigade Sør må starte i 2021.

Det foreslåtte budsjettet for 2021 har reelt, bare ett tiltak for Hæren, som umiddelbart bidrar til å dekke noe av gapet, og det er å tette etterslepet på vedlikehold og logistikk i eksisterende organisasjon.

Det er behov for en umiddelbar og substansiell økning i personellbudsjettet. Nå er det bare foreslått en kosmetisk økning i budsjettet til Hæren på 14 mill, noe som tilsvarer 10 ansatte og 20 vernepliktige. LTP beskriver at personelløkning og kompetanseheving er noe som kan ta lang tid, da er det ingen grunn til ikke å starte opp.

For å kunne kapitalisere operativt på allerede anskaffet materiell som CV90 og nytt artilleri, er nye stridsvogner helt avgjørende, innfasing må starte allerede 2023. Hæren er klar for det. Etablering av ledelsen i Brigade Sør for videre planlegging, må komme i gang i 2021.

Etablering av en Brigade Sør vil gi en helt annen utholdenhet på Brigade Nord. Østersjøområdet er beskrevet som et område med økende spenning. Brigade Sør vil gi en helt annen kapasitet til å kunne håndtere hele trussel spektret i hele landet. Videre vil det gi en helt annen fleksibilitet i forhold til samtidighetsutfordringen hjemme – ute, samt utholdenhet i operasjoner ute.

Virkemidler for å øke reaksjonsevnen, tilgjengeligheten og utholdenheten i de få hæravdelinger som vi har, er blant annet, raskest mulig å få effektuert etableringen av felles rekruttskole på Terningmoen. Offentlig offentlig eller offentlig privat samarbeid bør brukes for å få på plass en enkel, men funksjonell infrastruktur, for snarest å få på plass en kosteffektiv felles rekruttskole på Terningmoen.

Utvidelse av Flystripa på Rena flyplass til å kunne operere C 130 J og NATOs strategiske luftkapasitet med full last, vil også øke reaksjonsevnen, tilgjengeligheten og utholdenheten spesielt for Telemark bataljon og resten av Hærens hurtige reaksjonsstyrke en, samt Forsvarets  spesialkommando.

Alliert trening er naturlig fokusert til Nordområdet og indre Troms. Trident Juncture i 2018 (TJ18) gav svært god erfaring til allierte styrker. Økning av samarbeidet med tyske styrker som under TJ18, bør åpne for mer alliert trening i Sør-Norge i tilknytning til Østerdalen garnison. Den tyske brigaden så på Østerdalen Garnison som ideelt.

Landsrådet for Heimevernet takker for anledningen til å avgi høringsuttalelse i forbindelse med Heimevernets budsjett for 2021.

Landsrådet for Heimevernet består av 15 sivile organisasjoner samt representanter fra de 11 HV distriktsrådene, som til sammen representerer over 6 millioner medlemskap. Vår hovedoppgave er å fremme samarbeidet mellom sivilbefolkningen og Heimevernet, samt uttale oss om viktige saker for Heimevernet.

Landsrådet er godt tilfreds med utviklingen av Heimevernet de siste årene. Det viktigste for Heimevernet nå er å sikre at den gode utviklingen fortsetter, og at den forbedrede kampkraften, reaksjonsevnen og utholdenheten opprettholdes og styrkes videre i 2021. Det er kort vei fra utvikling til stillstand eller forverring.

LTP

FFIs forskningsstudie HV mot 2030 avsluttes i 2021, og Landsrådet vil derfor avvente å gi råd om større grep knyttet til HVs utvikling til sluttrapporten er ferdigstilt.

Landsrådet har startet en utviklingsprosess av rådsstrukturen i Heimevernet for bedre å kunne bidra overfor Heimevernet og sivilbefolkningen i rammen av Totalforsvaret.

Personellet er Heimevernets viktigste ressurs.

Det må derfor bli full oppdekning i styrkestrukturen, de må trene i tilstrekkelige antall dager hvert år, de må utrustes hensiktsmessig, utstyret må vedlikeholdes tilstrekkelig og offiserer/befal og spesialister må ha god nok kompetanse for å utføre tjenesten. Antall årsverk må økes i henhold til vedtatt ambisjonsnivå.

Reduseres antall treningsdager svekkes påstanden om at personellet er HVs viktigste ressurs.

Budsjett 2021

Årlig trening er kanskje Landsrådets aller viktigste «hjertesak», årlig trening og øving for alle opp mot rammene på 6 dager for soldatene og 9 dager for befal.

Heimevernet har gjennomført årlig trening de siste årene for de aller fleste HV-områdene. Dette har vist seg å ha stor effekt på ferdighetsnivået til soldatene.

Budsjettet gir rom for årlig trening av 70% av styrken, men Landsrådet har ikke fått bekreftet hva dette betyr i antall dager for soldater og befal i 2021.

Heimevernet gjorde en solid innsats i forbindelse med bistand til politiet tidligere i år. Den viser at HV evner å stille på kort varsel og viser stor grad av utholdenhet, samt har lokal kunnskap og tilknytning. Det er derfor viktig at innsatsen ikke rammer HV ved at de ikke kompenseres for de ekstra kostnadene under innsatsen.

Landsrådet mener at 2021 budsjettet for Heimevernet må styrkes

Budsjettet må finansiere at 85% av styrken øver 5 dager for soldater og 7 dager for befal. Dette gir nok handlingsrom for HV-avdelingene til å differensiere ulike behov for trening, øving og kompetanseheving.

Arbeidsbelastningen på de ansatte er for høy, dette gir ulike undersøkelser tydelig tilbakemelding på. Heimevernet må få finansiert flere årsverk i 2021 for å hindre at vedtatte ambisjon for Heimevernet reduseres. Nye årsverk skal:

Håndtere og kurse personellet i henhold til kravene for beredskapsklare avdelinger.
Oppfylling av styrkestrukturen krever opplæring, utdanning og trening av en rekke ulike fagkategorier og troppeførere.

Håndtere materiell, vedlikehold og nye teknologiske løsninger på en tilfredsstillende måte.
Nytt materiell og ny teknologi krever fagpersonell og kompetanse, samt vedlikehold fra første stund for at ikke materiellet forringes.

Nye Amarok kjøretøy har gitt en verdifull økning av innsatsstyrkenes mobilitet. HVs behov er 700 kjøretøy, og ca. halvparten er anskaffet. Det er nå mulig å innløse rammeavtalen som innbefatter alle de 700.

Omvæpning fra AG-3 til HK-416 har gitt bedre kampkraft og effektivitet i opplæring og i vedlikeholdet. Deler av HV har fått nye maskingevær tilsvarende de Hæren har. En full utskiftning til nye maskingevær vil gi tilsvarende effekter.

Avslutningsvis gjentar vi i tråd med Forsvarssjefen, at personellet er HVs viktigste ressurs og må prioriteres i det videre arbeidet. Borgeren som blir soldat når det kreves, og som fortsetter sitt sivile liv må tas på alvor i den videre budsjettbehandlingen.

Landsrådet for Heimevernet

Are Tomasgard (LO) Landsrådsleder

Runar Karlsen (NHO) Nestleder

Forsvarsbudsjettet

Økonomi

LO registrerer at regjeringen foreslår å øke de økonomiske rammene til Forsvaret i samsvar med forslaget i LTP. Dette er positivt, men også helt nødvendig dersom Forsvaret skal kunne følge opp de investeringsvedtak som både nåværende og tidligere Storting har vedtatt.

Selv med økte økonomiske rammer videreføres imidlertid utfordringer som ligger i dagens LTP, herunder en underdimensjonert landmakt, og en hær uten dedikert helikopterstøtte samt et sjøforsvar som har mistet viktige kapasiteter. Dette gjør at LO stiller spørsmål om den reelle styrkingen i budsjettet er så sterk som regjeringen hevder og om den vil være tilstrekkelig for å løse Forsvarets oppgaver på en god måte. I tillegg skal økningen dekke både prisstigning som også den særskilte fordyrelsen av militært materiell. Ettersom regjeringen har endret kapitalstrukturen i budsjettet er det ikke lenger mulig å se hvilke forsvarsgrener som prioriteres eller nedprioriteres i neste års budsjettforslag. Dette mener LO er uheldig.  

Interneffektivisering

LO viser til at årets budsjettforslag også i år viderefører krav til avbyråkratisering og effektivisering i Forsvaret (AB&E). I tillegg til det generelle AB&E-kuttet videreføres kravet om gevinstrealisering fra tidligere budsjetter. Dette har ikke latt seg gjennomføre de forutgående årene og LO stiller spørsmål om dette i det hele tatt er mulig, gitt dagens personellsituasjon, innfasing av materiellsystemer og opprettholdelse av eksisterende systemer. Kuttene vil etter LO mening få en negativ effekt der den operative driften svekkes. Effektiviseringsgevinsten må ikke føres ut av forsvarsbudsjettet, men heller bidra til å øke beredskapen.  

Omstilling

LO viser til kravet om kutt i ledelse, støtte og administrasjon for å styrke den operative evnen. Dette kan være kostnadsbesparende, men LO vil likevel påpeke faren for at den operative enden i realiteten blir mindre effektiv idet operative sjefer nå må løse administrative oppgaver som tidligere ble løst av støtteelementer.   

Personell

Forsvarssjefen påpekte i FMR at den viktigste styrkingen må komme på personellområdet. LO mener at budsjettforslaget i for liten grad hensyntar personellsituasjonen i Forsvaret. I dag er det ikke nok personell til å løse dagens og morgendagens arbeidsoppgaver. De økonomiske rammene er heller ikke store nok til å øke tilstrekkelig antall årsverk i 2021. Regjeringen budsjetterer med midler til nye offisers- og spesialiststillinger og nye vernepliktige. LO stiller spørsmål ved at det ikke er budsjettert med en økning i antall årsverk i støtte- og forvaltningsfunksjoner. Dette vil være nødvendig når antallet militært tilsatte og vernepliktige øker, som også innfasingen av nytt IKT-løsninger og nye materiellsystemer.

Etter LOs mening vil økte årsverksrammer kunne bidra til å løse to problemer samtidig; underbemanning i forsvarssektoren og arbeidsledigheten som følge av pandemien. Det bør derfor settes av flere midler for å styrke personellområdet.  

Hæren

LO mener det er avgjørende at Hæren styrkes umiddelbart. Dette må være en viktig del av kommende budsjettforhandlinger. Som nevnt ovenfor trenger Hæren mer mannskap, nye stridsvogner og dedikert helikopterstyrke i Nord, raskt og uten utsettelser. I realiteten har vi nå en Hær uten dedikert helikopterstøtte, og LO stiller spørsmål ved hvordan man kan sikre troppeforflytninger under skarpe oppdrag. LO er også bekymret for i hvilken grad Forsvarets operative evne vil bli påvirket av at regjeringen skyver på anskaffelsen av nye stridsvogner.

Privatisering i Forsvaret:

Ved å se på det negative resultatet av konkurransesettingen av renholdet i Forsvaret, knyttet både til kvaliteten på renholdet og til arbeidsforhold, bør en naturlig konsekvens være at man tar renholdet tilbake i egen regi. Imidlertid ser vi at det pågår ytterligere privatisering gjennom strategiske beredskapsavtaler, der private aktører skal levere varer og tjenester i hele krisespekteret. LO er bekymret for at nasjonal beredskap og sikkerhet skal bli enda mer avhengig av kommersielle aktører enn det vi allerede er. Under koronakrisen har vi sett at leverandører ikke har klart å levere hva som er kontraktsfestet. Dette skaper usikkerhet for leveranser i krig og krise.  

LO mener det må vurderes hva som er sikkerhets- og beredskapsmessig forsvarlig og fornuftig samarbeid sett ut fra Forsvarets behov og ikke basere seg på et rendyrket ideologisk prinsipp om konkurranseutsetting. LO ser at samarbeid med private aktører i visse tilfeller er hensiktsmessig. I forkant av eventuelle beslutninger om privatiseringer må det gjennomføres analyser som både ser på lønnsomheten i privatiseringen som også en vurdering av leveringssikkerhet i krise og krig samt konsekvensene av at Forsvaret mister kompetanse, kontinuitet og omstillingsevne.

Norsk forsvarsindustri

I budsjettforslaget fremheves det at Forsvaret planlegger å investere for om lag 18 milliarder kroner i 2021 i materiell samtidig som de næringspolitiske aspekter knyttet til Forsvarets virksomhet vektlegges. LO vil i den forbindelse peke på viktigheten av at norske myndigheter sikrer industrisamarbeidsavtaler i form av gjenkjøp og andre ordninger som bidrar til nasjonal verdiskaping og teknologioverføring ved innkjøp fra utenlandske aktører. Forsvaret bør henstilles til å i størst mulig utstrekning benytte forsvarsindustrien lokalisert i Norge, både av hensyn til verdiskaping og kompetanseutvikling, men også av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn.

Så langt har F-35 samarbeidet gitt kontrakter til en verdi av om lag 7,5 milliarder kroner. Det foreligger fortsatt et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter. Dette betyr at det politiske arbeidet må intensiveres betraktelig dersom forventningen om nasjonal verdiskaping i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelsestid gjennom levetiden skal nås. Den overordnede målsetting med ordningen er å styrke involveringen av norsk industri i F-35-programmet. 

Industrisamarbeidet med tyske myndigheter er godt i gang når det gjelder anskaffelsen av nye ubåter. Samtidig er det avgjørende for norsk industri at norske myndigheter holder presset oppe og kommuniserer til tyske myndigheter og ThyssenKrupp Marine Systems at Norge ikke inngår kontrakter om nye ubåter før Tyskland, ikke bare politisk, men også juridisk, forplikter seg til å inngå industriavtaler, herunder kjøp av missiler fra Norge. I tillegg må det det foreligge en avtale som viser sannsynligheten for at samarbeidet vil resultere i leveranser fra norsk industri som minst tilsvarer verdien av ubåtene. LO er derfor positiv til at regjeringen i sitt budsjettforslag understreker at man må inngå forpliktende industrisamarbeid før man juridisk forplikter seg til anskaffelse av nye ubåter.

I forslaget til LTP som ble lagt frem i vår anmodet LO regjeringen om å fremskynde Vanguard-prosjektet. Dette bør og kan igangsettes nå og vil ha stor betydning for norsk verfts- og utstyrsindustri. Økt aktivitet vil også medføre at Norge vil klare å holde på kompetanse, noe som er avgjørende sett utfra et beredskaps- og sikkerhetsmessig syn.

Europeisk forsvarsfond.

LO har merket seg at regjeringen ikke har lagt opp til deltagelse i det europeiske forsvarsfondet (EFD) i budsjettforslaget. LO ser at det kan være positivt med en slik deltakelse når det gjelder forskning og utvikling og for forsvarsindustrien generelt. I tillegg er det naturlig at et lite land som Norge har tette og nære bånd til de landene som står oss nærmest og som har det samme verdigrunnlaget som oss. Vi er helt avhengig av et godt samarbeid med våre allierte i NATO og i EU. Et slikt samarbeid vil samtidig være et kostnadsspørsmål. Regjeringen har uttalt tidligere at det en deltagelse vil vurderes i sammenheng med ny LTP. LO ønsker derfor å få en begrunnelse på hvorfor regjeringen ikke fremmer deltagelse og for hvilke bevilgninger det ville vært behov for om Norge skulle deltatt i 2021.

Revidert langtidsplan for Forsvaret (LTP)

LO er opptatt av at Norge skal ha et forsvar som kan løse sine oppgaver på en god måte, der Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel og sikre troverdig avskrekking. Den reviderte Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) ble lagt frem samtidig med Samfunnssikkerhetsmeldingen. Dette utgjør helheten av vårt totalforsvar.

LTP skal beskrive og være styrende for utviklingen av den neste fireårsperioden for forsvarssektoren. Det fremlagte forsvarsbudsjettet ses derfor i sammenheng med den reviderte langtidsplanen for Forsvaret (LTP).

Langtidsplanen som ble lagt frem våren 2020 viste et stort misforhold mellom den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen som beskrives og satsningen på forsvaret. I det fagmilitære rådet (FMR) som ble lagt frem i 2019 viste Forsvarssjefen til et sammensatt og alvorlig trusselbilde som vi og verden står ovenfor. LO er derfor skuffet over at dette misforholdet ikke ser ut til å være rettet opp i den reviderte planen. Når det gjelder årets budsjettforslag ser vi også at dette i alt for liten grad adresserer de sikkerhetspolitiske utfordringene som vi har sett de siste årene.

LO vil først kommentere den reviderte langtidsplanen, dernest budsjettforslaget.  

Revidert langtidsplan for Forsvaret (LTP)

LO viser til tidligere innsendt notat om LTP. Våre kommentarer til denne er fremdeles gjeldende da vi ikke kan se at det reviderte forslaget innebærer endringer av betydning. Fremdeles ligger planen under det nivået som Forsvarssjefen anså som det laveste alternativ i FMR i 2019 dersom man skulle klare å møte en endret og forverret sikkerhetspolitisk situasjon. Etter LOs mening er det helt nødvendig med en plan som kan styrke forsvarsevnen både på kort og lang sikt

Det er positivt at den økonomiske rammen for LTP for de neste fire årene ligger fast. Videre registrer LO at ambisjonen om etablering av en fjerde mekanisert bataljon i Brigade Nord ligger fast, som også å styrke spesialstyrkene, E-tjenesten og Cyberforsvaret. På den annen side kan ikke LO se noen plan for å erstatte tapet av Helge Ingstad. Videre er luftvern skjøvet ut i tid og anskaffelsen av nye ubåter ser ut til å bli utsatt. Det vil også være nødvendig å foreta levetidsforlengelse av flere fartøygrupper i påvente av ny utredning av strukturen i Sjøforsvaret.

Et viktig krav har vært en opptrapping i antall «folk på bakken». LO kan ikke se at den nye versjonen av LTP tar personellutfordringene i Forsvaret på alvor. Forsvarets personellramme er i dag ikke stor nok til utføre pålagte oppgaver, og denne utfordringen vil øke for hvert år med planen slik den foreligger nå. I revidert LTP foreslår regjeringen en økning som kun er halvparten av det som ble anbefalt av Forsvarssjefen i FMR. Dette mener LO er for lavt. Personellområdet må styrkes, både raskere og mer.

Samtidig er det viktig at man klarer å beholde bemanningen over tid. LO har tidligere etterlyst tiltak som kan bidra til at man klarer å nå målsetningen om økt ståtid for personellet. Revidert LTP synes ikke å inneholde tiltak som fremmer dette. LO er bekymret for at fortsatte effektiviseringskutt istedenfor vil fortsette å svekke vilkår og insentiver for lengre ståtid.

Den reviderte langtidsplanen viser etter LOs mening en for treg og for liten styrking av Hæren. Nødvendige anskaffelser kan ikke lenger bli skjøvet ut i tid. Hæren må styrkes nå, med mannskap, nye stridsvogner og dedikert helikopterstyrke i Nord. I tillegg inneholder planen høye og urealistiske krav til interneffektivisering som også økt fokus på privatisering. Dette vil etter LOs syn hverken være økonomisk besparende eller gi bedre beredskap.

Dersom det ikke gjøres noe med dette er LO bekymret for at vår forsvarsevne vil bli svekket de neste ti årene. LO ber derfor komiteen om å ta hensyn til følgende under kommende behandling av revidert LTP:

• Hæren må økes raskere og mer forpliktende. Stridsvogner, personell og dedikert helikopterstøtte må prioriteres.
• Effektiviseringskuttene må reduseres til et realistisk nivå. Gevinstene må gå tilbake for å styrke forsvaret.
• Privatisering gjennom strategisk samarbeid må holdes på et nivå som ikke svekker forsvarsevnen.

Fellesforbundet vil i dette innspillet løfte frem særlig tre områder som er viktig for oss og som vi mener det er viktig at komiteen vurderer i behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett og ny LTP.

1. Balansen mellom egen kompetanse i Forsvaret og utsetting til private sivile aktører
2. Deltakelse i det europeiske forsvarsindustrisamarbeidet EDF
3. Fremskynding av investeringer i fartøy og stridsvogner for å sikre norsk industri

Vi viser for øvrig til LOs høringsinnspill.

1. Viktig å finne rett balanse mellom egenkompetanse og samarbeid med sivile

Vi registrerer at det både i budsjettforslaget og forslaget til ny LTP legges opp til å videreføre samarbeidet og kjøpe tjenester av sivile aktører. Regjeringen skriver "Prinsipielt skal samarbeid med sivile vurderes innenfor kompetanseområder som ikke er kjernekompetanse for Forsvaret, og der slikt samarbeid kan gi stordriftsfordeler og kostnadseffektive løsninger. Effektivisering av ressursbruken på logistikkområdet vil frigjøre midler til operativ virksomhet. Sivile leverandører vil i større grad bli benyttet og bruk av sivile leverandører må ses i lys av totalforsvarskonseptet. …Økt bruk av sivile samarbeidspartnere skal tilstrebes."

Fellesforbundet mener at det av sikkerhets- og beredskapshensyn er viktig at Forsvaret har en høy selvforsyningsgrad når det gjelder produksjon og vedlikehold av forsvars­materiell. Strategisk offentlig eierskap i forsvarsindustrien og et tett samarbeid med Forsvaret er av avgjørende betydning for vår sikkerhet. Vi mener at Forsvaret selv skal besitte størstedelen av den tekniske kompetansen på Forsvarets materiall, dette er viktig av beredskapsmessige hensyn. Noen ganger er det nødvendig med langsiktige industriavtaler med industrien. Da forutsetter vi at slike kontrakter inngås i et samarbeid mellom partene i Forsvaret. Dette vil sikre at det kun blir benyttet aktører som oppfyller lov og avtaleverk, og at kontraktene som inngås er kosteffektive for Forsvaret. Vår utfordring med å kunne vise til om det er kostnadseffektivt eller ikke å sette bort arbeid til private er at våre tillitsvalgte ikke får tilgang/innsikt i avtaler som FLO inngår med sivile aktører.

1. Deltakelse i det europeiske forsvarsindustrisamarbeidet EDF

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom European Space Agency (ESA) og EUs romprogrammer for satellittnavigasjon (Galileo og EGNOS) og jordobservasjon (Copernicus). Om dette skriver regjeringen i NFDs budsjettproposisjon at; "Deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer. Satsingen gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, forskning, teknologiutvikling og utvikling av nasjonal evne til å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet."

Av forslaget til forsvarsbudsjett for 2021 fremgår det at regjeringen ikke har funnet rom til å delta i det europeiske forsvarsfondet (EDF).  Å ikke delta i EDF vil følgelig måtte svekke forsvarsevnen og forsvarsindustrien tilsvarende, hvis vi skal legge regjeringens motivasjon i NFD-propen til grunn. I tillegg vil det kunne få negative konsekvenser for Norges deltagelse i andre EU-programmer, herunder også romprogrammene. Det innebærer også at vi gir avkall på muligheten til å påvirke at krav, spesifikasjoner og ytelser i europeiske fellesprosjekter er best mulig tilpasset det behovet det norske Forsvaret har.

1. Fremskynding av investeringer i fartøy og stridsvogner for å sikre norsk industri

- Fartøyer:

Etter oljekrisen i 2014 har norske verft omstilt seg fra en ordrebok hvor 70 pst var offshorefartøy til bl.a. avanserte mellomstore cruiseskip. Cruisemarkedet er som følge av koronapandemien på full stopp. Som med kystvaktskipene som ble fremskyndet og utlyst i en konkurranse mellom norske verft, mener vi det samme bør gjøres med det såkalte Vanguard-prosjektet nå. Det innebærer fire multirollefartøy som moderskip for minefartøy. Fartøyene kan bygges over de neste par årene med 95 % norsk innhold og gi 20.000 årsverk langs hele norskekysten. Her har vi en unik mulighet til å kombinere kompetansen fra forsvarsindustrien med erfaringene vi har fra det maritime. En ting er at fartøyskonseptet vil være et kraftig og konkret motkonjunkturtiltak som vil sikre kompetanse, sysselsetting og nasjonal beredskap. Konseptet har i tillegg et stort eksportpotensial for salg til andre land.

Regjeringen skriver i LTPen at; "For å opprettholde en maritim minekapasitet planlegger regjeringen å oppgradere og videreføre minefartøyer i Alta/Oksøy-klassen. Minekapasiteten planlegges videreført med tre autonome systemer, inkludert to moderskip."  Regjeringen skriver videre at de har startet planleggingen av en ny maritim overflatestruktur og at de vil komme tilbake til Stortinget i 2022 med denne. Det er fornuftig, men de skriver også at investeringsmidler til ny overflatestruktur ikke planlagt før etter 2028! Det er for seint. Etter vårt syn er det viktig av sikkerhets- og beredskapsgrunner å bevare den strategiske kompetansen som skipsbygging er i Norge.

- Stridsvogner:

Vi har merket oss at regjeringen skriver at; "For å gi brigaden nødvendig slagkraft planlegger regjeringen å innfase nye stridsvogner i perioden 2025 til 2030. Regjeringen vil anskaffe nye stridsvogner fra 2025, og det tas sikte på at stridsvognanskaffelsen legges frem for Stortinget i 2021."

Fellesforbundet mener at det ved forsvarsanskaffelser fra utenlandske leverandører så må norske myndigheter sikre forpliktende industri- og samarbeidsavtaler i form av gjenkjøp som bidrar til nasjonal verdiskaping, utvikling og teknologioverføring. Gjenkjøpregimet har gitt norsk industri mange muligheter, som igjen har gitt viktig kompetanseoppbygging og teknologisk utvikling. Dette er viktig ikke minst nå og i kjølvannet av koronapandemien med store svingninger og flere negative signaler om fremtiden for norsk økonomi. Fellesforbundet forventer at anskaffelsen av nye stridsvogner sikrer at norske industri får oppdrag med høy norsk verdiskaping som kan bidra til å sikre eksisterende og skape nye arbeidsplasser.

Utenriks- og forsvarskomiteen

Stortinget

Postboks 1700 – sentrum

0026 Oslo

Epost: utenriks-forsvar@stortinget.no

                                                                                                                               Andenes, 21 oktober 2020

Høringsnotat fra Andøy kommune – Prop. 14S (2020 – 2020)

Jeg viser til komiteens invitasjon til å sende inn notat tilknyttet Stortingets høring

tilknyttet behandling av ny langtidsplan for forsvarssektoren.

Andøy kommune konstaterer at proposisjonen er samstemt med Prop. 62S (2019-2020) og FMR 2019 med hensyn til beskrivelse av en endret sikkerhetspolitiske situasjon, som gjør at både Forsvaret og NATO også i fremtiden vil ha behov for kritisk infrastruktur ved Andøy flystasjon.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen spesielt i nordområdene har endret seg betydelig siden Stortinget behandlet Prop 151S (2015-2016).

Det er derfor naturlig og riktig at Forsvarets operative behov også er styrende for hvilke behov Forsvaret og NATO har for kritisk infrastruktur. 

Proposisjonen definerer ikke i detalj hva en « bedskapsbase» og nødvendig tilrettelegging for mottak av allierte forsterkningen i en krisesituasjon faktisk betyr i form av aktivitet og muligheter for sameksistens med sivil virksomhet, noe som er krevende å forholde seg til for Andøy kommune.

Samtidig er Andøy kommune fornøyd med at Forsvaret og departementet har bidratt aktivt for å legge til rette for at  Andøya Spaceport og Andøya Test Center kan videreføre og utvikle sine virksomheter.

For Andøy kommune er det viktig at dette samarbeidet videreutvikles når Andøya Spaceport nå etableres.

Etter vedtaket om nedleggelse av Andøy flystasjon i 2016 har manglende avklaringer med hensyn til anvendelse av areal og infrastruktur vært en stor utfordring, som åpenbart har hemmet og forsinket omstillingsarbeidet i Andøy samfunnet.

Når Forsvarets fremtidige behov nå synes å bli avklart og at det både fra Forsvaret og forsvarsdepartementet legges vekt på at det skal legges til rette for sivil virksomhet i sameksistens med Forsvarets tilstedeværelse, oppleves det positivt.

At det nå startes en prosess for å evaluere den strategiske planen for areal og infrastruktur ved Andøya flystasjon mener Andøy kommune er en viktig prosess for at man både på  kort og lang sikt får avklaringer på areal og tilgjengelig infrastruktur.

For Andøy kommune er det avgjørende viktig at det i tiden framover gis stor oppmerksomhet på denne prosessen for å sikre fremdrift.

Knut A. Nordmo

Ordfører

Innspill til Prop. 1 S (2020-2021) og Prop. 14 (2020-2021)

1 Bakgrunn

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) sender inn sitt høringsinnspill til Prop. 1 S (2020-2021) og Prop. 14 (2020-2021) i forkant av høringen i Utenriks- og forsvarskomiteen.

2 Drøfting

TVO omtaler vernepliktige inne til tjeneste som soldater.

2.1 Førstegangstjenestens lengde

Førstegangstjenestens lengde er normalt 12 måneder, men har som et prøveprosjekt i Hæren vært 16 måneder for særlig kompetansekrevende stillinger. TVO reagerer på forslaget om å implementere ordningen også i resten av Forsvaret. Regjeringens forslag lyder: “Regjeringen foreslår å videreutvikle verneplikten og førstegangstjenesten for hele Forsvaret, i tråd med prinsippene som allerede er innført i Hæren.”. Forslaget oppfattes som subtilt og er vanskelig å forstå for dem som ikke har fulgt de forsvarspolitiske prosessene de siste årene. Dette er en stor beslutning som kommer til å gå på bekostning av tjeneste i Heimevernet, reservistordningen, og vil bli et betydelig større inngrep i den enkeltes liv. TVO frykter at forslaget vil gå gjennom uten reell politisk debatt.

TVO mener det ikke er behov for å bruke 16 måneder påtvungen tjeneste, da Forsvaret uten problem bemanner vernepliktige stillinger opp til 18 måneder basert på frivillighet. Gjennom fordelingsprosessen på rekruttskolen KNM Harald Haarfagre får soldatene uttrykke sine ønsker for stilling, deriblant stillinger som krever forlenget tjeneste. Dette gir Forsvaret gode skussmål for fordeling av soldatene. For stillingene som har mer enn 12 måneders tjeneste må soldaten skrive under på en villighetserklæring. Frivillig forlengelse av førstegangstjenesten sikrer god seleksjon, fordeling, og gir soldaten en form for medbestemmelse. Ettersom foreslått LTP legger opp til felles rekruttskole for Hæren er det mulig å implementere ordningen også her. 

Det finnes også gode ordninger for å forlenge tjenesten etter rekruttskolen dersom Forsvaret har behov for det, og soldaten selv ønsker å forlenge. På grunn av den attraktive tjenesten og mengden motiverte soldater har Forsvaret anledning til å bemanne vernepliktige stillinger utover 12 måneder basert på frivillighet. TVO frykter at en tvungen 16 måneder vil gjøre tjenesten mindre attraktiv og senke kvaliteten på seleksjons- og fordelingsprosessen. TVO krever en større politisk debatt omkring tema, og oppfordrer Stortinget til å anerkjenne omfanget av avgjørelsen.

2.2 Personell

TVO mener at foreslått budsjett og LTP ikke svarer til behovet for økt bemanning. Per i dag er ikke volumet på personell forenlig med oppdraget som skal løses. Dette resulterer i brudd på arbeidstidsbestemmelser, og perioder med høy arbeidsbelastning. Dette går på bekostning av soldatenes utdanning, hvile og trivsel. Utfordringen ble verre da korona-pandemien inntraff, og soldater ble satt i karantene/isolasjon. Særlig de som jobber turnus er sårbare for høy belastning og uforutsigbare arbeidsplaner. TVO frykter at forslaget ikke løser bemanningsproblemene, og mislykkes i å legge et godt nok grunnlag for økning.

I løpet av de siste årene er støttefunksjoner rundt soldaten blitt betydelig redusert og oppgaver knyttet til forvaltning er i stor grad flyttet til operativt personell. Samtidig ble det gjort store kutt i velferds- og idrettstjenesten. Summen av dette er et forvaltningsapparat som ikke er dimensjonert for dagens soldatmasse. Fasiliteter som sikrer helhetlig ivaretakelse av soldatene må svare til antall soldater, også under en økning.

2.3 Eiendom, bygg og anlegg (EBA)

I Prop. 1 S ønsker regjeringen å legge til rette for reduserte klartider og økt utholdenhet. De foreslår økte bevilgninger til å øke bemanningen i Forsvaret i tråd med foreslått LTP. En forutsetning for at dette skal ha ønsket effekt er at Forsvarets eiendom, bygg og anlegg (EBA) oppgraderes parallelt med dette. Per i dag er det behov for forbedringer på flere områder, herunder trenings- og øvingsfasiliteter, velferdslokaler, idrettsfasiliteter og forlegning for soldatene. Dette ble ekstra tydelig under utbruddet av COVID-19 pandemien, hvor soldater har blitt forlagt i telt og på en folkehøgskole fordi forlegningskapasiteten var for dårlig. Selv om budsjettet skal legge til rette for en senere økning av soldater, mener TVO at EBA tilknyttet soldater blir lite nevnt. TVO mener derfor at det må prioriteres midler slik at vi kan ta igjen vedlikeholdsetterslep, og øke kapasiteten i tråd med økning som LTP legger opp til. 

I forrige LTP ble det prioritert midler i forbindelse med innføringen av allmenn verneplikt. Målsetningen var at alt av Forsvarets EBA skulle være tilpasset allmenn verneplikt ved slutten av LTP. TVO ser fortsatt at det er en vei å gå på dette området. TVO mener derfor at denne målsetning må videreføres og at budsjettet bør legge til rette for dette.

3 Konklusjon

Vernepliktsrådet (VPR) på vegne av Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sender våre innspill til Prop. 1 S (2020-2021) og Prop. 14 (2020-2021).

Satsingen på Cyberforsvaret (CYFOR) vil gi positive ringvirkninger som gir grunnlag for å spille videre på et samarbeid som bidrar til samfunnssikkerhet, næringsutvikling og verdiskapning i Mjøsregionen. I Innlandet og Mjøsregionen er det etablert et tett samarbeid mellom akademia og bedrifter som Forsvaret har stor nytte av, CyberLand.

CyberLand er Norges ledende klynge innenfor cyber‐ og informasjonssikkerhet, og samler partnere innenfor akademia, næringsliv og forsvarsektoren. CYFOR er en betydelig aktør i dette samarbeidet. Regionen har sterke teknologimiljøer og tilgang på talenter gjennom aktører som NTNU Gjøvik, Centre of Cyber and Informations Security (CCIS), Telenor, NorSiS, Kommune‐CSIRT og IKT‐ bedrifter. I sum er det utviklet et miljø som sammen bidrar til å skape nye løsninger for cyber‐ og informasjonssikkerhet som Forsvaret også drar nytte av.

Cyberingeniørskolen ved Forsvarets Høgskole (FHS) og Cyberforsvarets våpenskole (CVS) bør få en tyngre akademisk rolle, gjerne i et tettere samarbeid med NTNU og CCIS på Gjøvik, for å understøtte satsingen generelt i Forsvaret og innen CYFOR. Det vil bidra til at Forsvaret, herunder CYFOR, mer effektivt kan realisere sine ambisjoner.

CYFOR er ikke bare en leverandør av operativ effekt men skal også være en kompetent og fremtidsrettet leverandør av IKT tjenester til hele forsvarssektoren. CyberLand mener det bør sees på nye måter å rekruttere og beholde tidsriktig kompetanse og kapasitet inn i CYFOR. Dette er nylig påpekt som en av hovedkonklusjonene i rapporten fra Svendsen-utvalget. I tillegg til rapporten fra Svendsen-utvalget viser vi til CYFORs nylige inngåtte avtale med Norges E-sport forbund.

CyberLand var vertskap for Totalforsvarskonferansen 2. september 2020, hvor beredskapsetatene samt CYFOR, Forsvarets etterretningstjeneste og PST også deltok. To sentrale tema ble tatt opp av flere:

• - Det er behov for mer samvirke på tvers av etatene, bedre koordinering som kan sikre at vi kan forebygge bedre, handle raskere og sikre læring av de situasjonene som oppstår
• - Det er behov for bedre samspill mellom de statlige etatene, næringslivet og forskningsmiljøer som kan bidra til å utvikle ny kunnskap og løsninger vi trenger i møte med trusler i cyberdomenet som treffer kritisk, sivil og militær infrastruktur

Cyber- og informasjonssikkerhet er blitt aktualisert denne høsten ved flere cyberangrep, blant annet på Stortinget og kommuner i Innlandet. Det reflekteres også i økninger i budsjettet til CYFOR og MilCERT. Det vises også til at midler til forskning og anvendelser av forskning vil bli økt i samarbeid med Forskningsrådet, men på dette området er det lite konkretisert. CyberLand er et samarbeid hvor NTNU og CYFOR er representert, med et formål om få mer forskning anvendt for cyber- og informasjonssikkerhet. Vi ser frem til en dialog med Forsvaret og Forskningsrådet om konkrete satsinger og innhold i disse. 

Ellers så er våre anbefalinger som følger:

• Tildel midler og iverksett en oppbygning av CYFOR tidlig i planperioden for å få igangsett prosjekter av stor betydning for hele Forsvaret.
• Styrk forsknings‐ og innovasjonsmiljøene innenfor cyber‐ og informasjonssikkerhet for raskere få omgjort ideer fra forsknings‐ og teknologimiljøer til nye løsninger.
• Konkretiser raskt hvordan Forsvaret aktivt kan være en driver for nyskapning og hvordan de skal kunne ta nyskapende løsninger frem til praktisk anvendelse i Forsvaret hurtigere.
• Legg opp til et kort utredningsløp for virkemidler, hvor relevante miljøer i sivil sektor deltar ‐ som NTNU og teknologibedrifter/ gründermiljøer som har relevans for Forsvaret.
• Midler til innovasjonsaktiviteter bør tallfestes og det må konkretiseres raskt hvilken form dette skal ha, også utover Forskningsrådet. I FMR ble det f.eks. nevnt Transfomasjonsfond. Det er viktig at disse løsningene er effektive og resulterer i verdiskapning for CYFOR og økosystemet rundt.
• Øk antall studieplasser innenfor cyber‐ og informasjonssikkerhet.
• Forsvaret bør bidra til kompetanseheving og etter‐ og videreutdanning sammen med blant annet NTNU Gjøvik.
• FHS og Cyberingeniørskolen bør få en tyngre akademisk rolle, gjerne i et tettere samarbeid med NTNU og CCIS på Gjøvik. Dette vil bidra til at Forsvaret og herunder CYFOR mer effektivt kan realisere sine ambisjoner.
• Legg til rette for at CYFOR har et godt samarbeid med sivil sektor.
• Bruk CYFOR som en viktig driver i effektiviseringsarbeidet gjennom digitalisering.
• Bidra til at kunnskapen om cyber‐ og informasjonssikkerhet styrkes gjennomgående i det norske samfunnet.

Norges offisers- og spesialistforbund - Høringsnotat – Prop 1S (forsvar) og 14S:
Fortsatt svak langtidsplan med en beskjeden start i 2021

Hovedinntrykk
Norges offisers- og spesialistforbunds (NOF) hovedinntrykk av Prop 1S (Forsvar) og Prop 14 S – er fortsatt svak Langtidsplan med en beskjeden start. Oppdatert LTP 2020-2024 beskriver en endret og forverret sikkerhetspolitisk situasjon. Vår oppfatning er at den fremlagte planen og budsjettet ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for dette bildet.  

Norges offisers- og spesialistforbund vil fremheve følgende positive forhold:

• At Brigade Nord utvides til 4 stående mekaniserte bataljoner, fortsatt styrking av Finnmark Landforsvar, varslet anskaffelser av nye helikopter til spesialstyrkene, og styrking av disse med enhet i Ramsund, Styrking av Cyberforsvaret. Alt i tråd med opprinnelig forslag til LTP.
• At den økonomiske rammen i LTP opprettholdes, i tråd med opprinnelig plan.
• At styrkingen først år i budsjettperioden er i tråd med foreslått plan, gitt den økonomiske svekkelsen pga Covid-19-pandemien.

Norges offisers- og spesialistforbund vil peke på følgende området for forsterkninger av planen:

Mangelfull personellstyrking – Grunnmur 2.0
Vi viser til at Forsvarssjefen(FSJ) i kommentaren til Prop 62 S sa: «For å bedre reaksjonsevnen og utholdenheten i Forsvaret og få maksimalt ut av dagens struktur, er det behov for en betydelig bemanningsøkning de første årene», og videre at «en redusert bemanningsøkning vil dermed medføre en risiko for at operative leveranser svekkes i de nærmeste årene». Vi deler vurderingen til forrige FSJ og stiller oss fullt og helt bak anbefalingen personellstyrkingen er det viktigste i denne perioden, og mener en slik styrking er nødvendig for å evne å utnytte både det materiellet vi har og vil anskaffe. Vi viser videre til at nye FSJ samt andre grensjefer støtter denne vurdering.

Vi viser til at Regjeringen i budsjettpresentasjonen sa at det legges opp til en personellstyrking i 2021 på ca 79 mill. Av en total økning på ca 2 mrd, fremstår dette som en meget beskjeden styrking av det området som de fleste peker på som mest prekære.

Krav til interneffektivisering og AB&E
Vi viser til at Regjeringen opprettholder ambisjonen om at det skal gjennomføres effektiviserings-kutt på 1.9 mrd i 4 års perioden. I tillegg later det til at Regjeringen viderefører AB&E-kuttene på samme nivå som tidligere. Vår vurdering er at dette samlet sett fremstår som fullstendig urealistiske. Vår vurdering er at utfordringen med for lav bemanning omtalt i forrige punkt i mange tilfeller kan spores tilbake til tidligere års pålegg om «effektiviserings»-kutt. Vi frykter at de foreslåtte tiltakene vil forsterke et allerede tilstedeværende problem for den operative evnen.

Den samlede forventning om effektivisering bør reduseres vesentlig, og eventuelt frigjorte midler bør beholdes i sektoren.

Landmakten - Hæren / Heimevernet
Vi viser til at vi ved flere anledninger har påpekt at den største utfordringen i Forsvaret har vi innenfor Landmakten. Vi støtter de foreslåtte styrkingene. Samtidig mener vi ytterligere tiltak bør gjennomføres og forseres, herunder:

• Ø Strids- og kampvogner – anskaffelser av stridsvogner bør gjennomføres snarlig. Videre må både antall stridsvogner og kampvogner (CV-90 tilsvarende) økes betydelig i antall for både kunne gjennomføre omvæpning av 2. Bn, etablering av den fjerne kampbataljonen i Brigade Nord, og styrkingen i Finnmark.
• Ø Dedikert helikopterstøtte - Hæren må sikres kontinuerlig dedikert helikopterstøtte, lokalisert i Hærens kjerneområde og av tilstrekkelig omfang.
• Ø Styrking av bemanningen – Hæren må sikres en styrket bemanning utover det Regjeringen legger opp til, og på sikt bør en lett og mobil Brigade Sør etableres.
• Ø Heimevernet – Bemanningen bør i først omgang økes til 45 000. Etter fremleggelsen av og FFI sin rapport om HV, bør det gjøres en ny vurdering av Heimevernets størrelse.

Sjøforsvaret
Vi konstaterer at Regjeringen foreslår å videreføring og levetidsforlengelse enkelte fartøygrupper inntil en ny utredning om Sjøforsvaret er gjennomført. Vår største bekymring er at dette skyver på nødvendige og påkrevde fornyinger og erstatninger i Sjøforsvaret. Vår anbefaling er at utredningen bes ta høyde for følgende forhold:

• Ø Kystforsvar – Utredningen bør inkludere en tydeligere satsning på kystnære kapasiteter, inkl. videreføring og forsterkning av Kystjegerkommandoen og erstatning for Skjold-kl.
• Ø Ubåt – i tråd med FSJ anbefaling bør antall ubåter økes til 5.
• Ø Minevåpen – Det bør vurderes anskaffelser av nye fartøy for å understøtte minejakt-systemene, og egen bruk av defensive sjøminer.

Luftvern – Vi viser til at Forsvarssjefen etterlyser planer for anskaffelse av mer luftvern.

Strategisk samarbeid / Out-sourcing / Privatisering
Vi noterer oss at Regjeringen i omfattende ordelag omtaler strategisk samarbeid. Vår opplevelse er det at ofte leder til ulike former for out-sourcing/privatisering, noe som bekymrer oss.

Vår vurdering er at out-sorucing/strategisk samarbeid kan vurderes hvis følgende ivaretas:

• Ø Det gir en økonomisk besparelse.
• Ø Forsvaret har tilstrekkelig kompetanse «in-house» til en forsvarlig drift.
• Ø At beredskapsmessig forhold er ivaretatt, også i en krigs-/krisesituasjon.

Vår vurdering er at flere at tiltakene som er iverksatt de siste årene, ikke oppfyller disse kravene.

Evne til å beholde (Incentiver / Ståtid / Utdanning)

Vi viser til at vår største bekymring er knyttet til personell. I den sammenheng slår vi fast det er bredt sett med vilkår og forutsetninger som må være tilstede for at forsvarssektoren skal sikres tilstrekkelig kompetanse over tid, og evne beholde personell. I denne sammenhengen anbefaler vi at incentivene må styrkes, og ikke bare endres. Tilsvarende bør utdanningsordningen styrkes. Og etter vår oppfatning har flere av de tidligere og nå foreslåtte interneffektiviserings tiltak, vil bidra til motsatt effekt.

Formuleringen om å «rekruttere og beholde», bør omformuleres til å «beholde og rekruttere». Ord og handling i langt sterkere grad må fokusere på det som gjør at Forsvaret evner å beholde personell over tid.

EBA (eiendom, bygg og anlegg) – En annen stor bekymring vi har er det betydelige etterslepet og udekkede behovet vi har på innenfor EBA. Vi får ofte tilbakemeldinger om at EBA behov innenfor både operative bygg, kontorfasiliteter og ikke minst, personellrelatert EBA som kvarter og bolig har en dårlig standard eller finnes ikke i tilstrekkelig omfang. Tilbakemeldingen vi får er det grenser for hvor lenge personellet ønsker å jobbe i områder hvor dette er tilfelle. Vi viser til at det for noen år siden var oppslag på at dette behovet beløp seg på 6-8 mrd kr.

Vi anbefaler Stortinget om få seg forelagt en bredere oversikt over omfang og tilstand på EBA, samt oversikt det behov som er skissert på området og omfanget av dette, inklusive EBA for trening og mottak av alliert støtte.

Forsvarets hovedoppgaver – vår anbefaling er Forsvarets hovedoppgave nr. 1, bør inkludere formuleringen «krigsforebyggende terskelforsvar».

Samfunnssikkerhetsmeldingen – vår vurdering er at vurderingene som er gjort i samfunnssikkerhetsmeldingen, og som burde vært gjort i denne,  ikke er tatt høyde for i hverken budsjettforslaget eller forslag til LTP.

Vi viser til at to ulike NOF-notat om Landmakt og Sjømakt er fremsendt komiteen i egen forsendelse.

Generelt

Forsvarsforum Trøndelag (FFT) leverte sitt innspill til arbeidet med ny Langtidsplan for Forsvaret (LTP) i november 2019. I hovedsak sluttet FFT den gang seg til de anbefalingene Forsvarssjefen (FSJ) beskrev i sitt fagmilitære råd (FMR) som alternativ A. Det skisserte et minimumsbehov av operativ evne som Forsvaret behøver for å løse sitt oppdrag. Det innspillet står fremdeles FFT bak.

I forslag til ny LTP, Prop. 14S, gir regjeringen en meget god beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står i, og den økende trusselen som er dimensjonerende for utviklingen av Forsvarets operative evne. Den økonomiske rammen gjør imidlertid at det er en betydelig divergens mellom forslag til struktur og nødvendig tempo i innfasing av nye kapasiteter. I praksis er de fleste tiltak flyttet fra den kommende 4-års perioden inn de de påfølgende perioder. Dette medfører at Forsvarets operative evne ikke vil utvikle seg i takt med den dimensjonerende trusselen. FFT finner det derfor nødvendig å peke på noen konkrete områder der forslaget til struktur og innretning bør korrigeres. FSJ har i sin kommentar til Prop. 14S også pekt på tilsvarende utfordringer.

Status

Forsvarets årsrapport (FÅR) for 2019 ble presentert 27 apr, og kom naturlig nok i skyggen av den pågående pandemi-situasjonen. FÅR skal «gi et helhetlig, balansert og overordnet bilde av etatens virksomhet.» Forsvaret skal ha ros for den åpenhet som vises, og det er påfallende få som trekker realismen i tvil.  «Den operative evnen til å løse Forsvarets oppgaver er samlet sett mindre god», «beredskap og evne til operasjoner vurderes til mindre god», «Forsvaret har for få enheter til å løse nasjonale oppgaver med gjeldene ambisjonsnivå», «vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen». Dette er altså en nøktern beskrivelse av status i det som skal være statens fremste virkemiddel for å kunne ivareta Norges sikkerhet mot eksterne trusler, anslag og angrep.

Økonomi

Det er et godt tegn på langsiktig og mer kontinuerlig planlegging at mye av midlene allerede er bundet opp de neste fire år. Imidlertid så vil FFT påpeke det store avviket mellom FMR og LTP mht hva som kan gjennomføres i perioden. Selv i FMRs laveste strukturalternativ D, så er det beregnet en struktur som er vesentlig større enn LTP. Den akkumulerte budsjettøkningen ift 2020 i perioden 2021-28 for FMR alt D er 78 mrd kr, mens den for LTP er 74,18 mrd kr. Den akkumulerte differansen er kun 3,82 mrd 2020-kr over åtte år, mens strukturen er betydelig mindre. Det kommer ikke tydelig frem i LTP, men årsaken kan være at en annen valutakurs er lagt til grunn for regjeringens beregninger. FFT vil påpeke den betydelige risiko som ligger i å basere utviklingen av Forsvaret på forventet valutakurs fremfor behovet i den sikkerhetspolitiske og militærstrategiske utvikling. FFT vil også utfordre realismen i kravet til forbedring og effektivisering for å frigjøre minst 1,9 mrd kr i forsvarssektoren i perioden 2021-24. Det er en betydelig risiko for at dette vil medfører redusert aktivitet, utsettelse av vedlikehold og tæring på beredskapslagre, og derav en forringelse av forsvarsevnen. 

Personell

Forslaget til LTP beskriver en meget forsiktig bemanningsøkning i perioden fram til 2025 for deretter å styrke bemanningen både av tjenestegjørende og personell inne til førstegangstjeneste i perioden fra 2025-2028. En slik tilnærming vil gjøre det svært krevende å ha personell klart til å styrke strukturen tidsnok til at det er forsvarlig ift det operative behovet for å bemanne opp en utvidet struktur med kvalifisert personell. Videre skisserer forslaget en løsning med reservister som i praksis vil konkurrere med rekrutteringen til Heimevernet. Denne er allerede under betydelig press siden det utdannes for lite personell i Forsvaret i dag ift Heimevernets behov. FFT mener at økningen må styrkes allerede fra 2021 og at det bør være en jevnere stigende kurve i bemanningsøkningen fra 2021 fram til 2028.

Materiellinvesteringer

Planen beskriver et begrenset ambisjonsnivå på investering av nytt materiell i kommende planperiode og har i hovedsak valgt å skyve flere av de kritiske investeringene ut i neste og påfølgende planperioder.

Spesielt vil FFT trekke fram den manglende viljen til å sette kraft i utvikling og anskaffelse av langtrekkende luftvern tidlig i perioden. En utsatt innføring og en lavere satsing på luftvern gir mangelfull beskyttelse og økt sårbarhet. FFT vektlegger at langtrekkende luftvern ble prioritert i forrige LTP med planlagt innføring i 2021-24, mens det denne gang er skjøvet ut av planhorisonten som strekker seg til 2028. Endringene i både den sikkerhetspolitiske situasjonen og den militærstrategiske trusselen tilsier en høyere prioritering av luftvern. Spesielt når tilstrekkelig nasjonal evne til beskyttelse mot en ny type trusler kan være en forutsetning ved behov for alliert støtte, samt beskyttelse av et lite antall sårbare flystasjoner.

Regjeringen vil iht ny LTP legge frem forslag om ny innretning av overflatestrukturen i Sjøforsvaret i 2022. I mellomtiden så foreslås det å levetidsforlenge kystkorvettene og de fire gjenværende fregattene frem til hhv 2030 og første halvdel av 2030-tallet. FFT vil påpeke at levetidsforlengelser medfører en lavere tilgjengelighet på fartøyer over en lengere periode, samtidig som den reduserte kapasiteten som følge av tapet av KNM Helge Ingstad vil vedvare i inntil 15 år. Spesielt medfører dette en nedprioritering av våre maritime kapasiteter sett i lys av at også Ula-klassen undervannsbåter må igjennom en levetidsforlengelse pga pågående utsettelser av anskaffelse av nye UVB.

Nødvendige investeringer til Hæren kommer først i neste planperiode. Stridsvogner planlegges anskaffet i perioden 2025 til 2030, samt langtrekkende presisjonsvåpen fra 2026 til 2030. FFT vil påpeke at dette medfører en markant divergens mellom Hærens operative kapasitet og den trusselutviklingen som LTP beskriver.

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Uavhengig av takten på bemanningsøkningen, så fastholdes et mål om en økning på 2200 årsverk og 3000 vernepliktige frem til 2028. Dette innebærer et betydelig merbehov for boliger og økt forpleinings- og forlegningskapasitet, samtidig som standarden på mye av forlegningene på flere steder i dag ikke møter hverken dagens eller fremtidens forventninger. FFT vil derfor anbefale en ekstraordinær satsning på EBA på de baser hvor den planlagte bemanningsøkningen skal finne sted. I tillegg så bør ny LTP i større grad søke nye løsninger på sivilt/militært samarbeid innenfor EBA.

Andre forhold

Evne til alliert mottak er en avgjørende del av norsk forsvarspolitikk og Trøndelag spiller en meget viktig rolle. Vertskapet for Cold Response i 2016 og Trident Juncture i 2018 viser at landsdelen har både kompetanse og kapasitet til å stille kompetente ressurser til disse operasjonene. Utviklingen av en RSOM-bataljon (Reception, staging, on-ward movement) i kadremodus bør derfor samlokaliseres med Vertslandsstøttebataljonen på Værnes og en videre utvikling av en samlet sivil/militær kapasitet og kompetanse innenfor vertslandsstøtte bør utvikles i landsdelen. Avslutningsvis vil FFT påpeke de beredskapsmessige utfordringer som den pågående pandemien har synliggjort både nasjonalt og regionalt. Nødvendig vedlikehold av Forsvarets sentrale strukturelementer bør i langt større grad enn i dag foregå lokalt, basert på en økt reservedelsbeholdning. I tillegg så må behovet for sentrale rammeavtaler ikke forhindre at regionalt næringsliv kan sikre en tilstrekkelig grad av beredskap og utholdenhet innenfor rammen av Totalforsvaret.

Medlemmer Utenriks- og forsvarskomiteen 

Vår saksbehandler: 

9300 5202, jens.jahren@bfo.no 

Vår referanse 

Prop 1.S (2020-2021)/2020/JBJ/jbj  

Vår dato 

21.10.2020 

BFO – høringsuttalelse til Forsvarsbudsjettet Prop. 1.S (2020-2021) 

Innledning 

Befalets fellesorganisasjon (BFO) ser at regjeringen følger opp med et økende Forsvarsbudsjett i første året av ny langtidsplan. Det er noen nødvendige satsninger i det framlagte budsjettforslaget, men samtidig også store svakheter, særlig når det gjelder bemanning og tilgjengelige driftsmidler. BFO hadde en klar forventning om at dette nå skulle rettes opp, basert på tidligere signaler i foregående langtidsplan.  

Bakgrunn 

BFO har over tid vært tydelige i våre bekymringer om ubalanser i forsvarsbudsjettet, hvor vi ser en stadig dreining av pengene fra drift til investering. Denne bekymringen videreføres i det framlagte budsjettforslaget. Dette vises tydelig i tabell 1.3 side 26 og tabell 5.7 side 105, hvor økningen først og fremst rettes mot investeringer og fortsatt grunnmursbygging. Den utøvende delen av Forsvaret, inkludert bemanningsøkning, står dessverre “på stedet hvil”. 

Etter BFOs forståelse er det en reduksjon på de fleste driftskapitler når det kommer til drift av avdelingene.  Dette må sees i sammenheng med det ambisjonsnivået som beskrives for den enkelte driftsenhet hvor aktivitetsnivået og oppgavene videreføres eller økes. Det er liten tvil om at balansen mellom ambisjoner og drift settes under kraftig press i den framlagte planen.  

BFO registrerer også at det er stor tro på kvalitative effektiviseringstiltak, uten at disse er beskrevet i særlig detalj, noe som er en svakhet. Her er erfaringen at målsettingen er krevende å nå, og ambisjonene som presenteres innen effektivisering sees på fra vår side som lite realistisk. Dette, sammen med et meget stramt driftsbudsjett, vil gi store konsekvenser ute ved Forsvarets avdelinger.    

Forsvarets ansatte løser sine pålagte oppgaver på en imponerende måte og «strekker strikken langt» for å få det til. Konsekvensen av denne lojaliteten og reduksjon av driftsressurser, er nå at Forsvaret skylder sine ansatte flere tusen overtids- og avspaseringstimer, noe som Forsvaret ikke klarer å redusere. 

Aktiviteten er høyere enn det bemanningen egentlig er planlagt for. Beskrivelsen innen personellområdet i budsjettet gir ingen signaler om at det er vilje til å løse situasjonene med for liten bemanning og over tid.  

BFO er også sterkt bekymret for at Forsvarets operative evne for perioden 2017-2019 (Tabell 3.2) side 47 er «mindre god» for Forsvarets to viktigste militære oppgaver. Den har ikke blitt bedre over tid, og det bør bekymre. BFO ber komiteen nøye undersøke hvordan faktisk operativ evne utvikles, særlig med tanke på tilgjengelighet, utholdenhet og robusthet.  Det er driftskapitlet som i stor grad gir forsvarssjefen midler til å øke forsvarets evne til å løse oppgavene og skape mer operativ evne. Dette kapitlet har en fallende utvikling og regjeringens forslag inneholder flere og flere krav om hvordan forsvarssjefen skal disponere midlene han får tildelt.  

BFO mener derfor at Stortinget må etablere og beslutte et balansert budsjett som synliggjør vilje til å øke den faktiske kapasiteten i Forsvaret, dette gjelder særlig tiltak for en mer robust bemanning. 

Personell 

Dette budsjettet omtaler ikke konkrete satsninger på personell utover generelle beskrivelser og tidligere vedtak og utredninger. Det er en stor svakhet all den tid dagens bemanningssituasjon er meget krevende, noe som har vedvart over lang tid. Dette er nå også godt dokumentert gjennom det fagmilitære rådet hvor FSJ er overtydelig på den ubalansen som finnes og hvilke konsekvenser dette gir.  

Det er en svakhet at budsjettet ikke inneholder flere konkrete tiltak rettet direkte mot personellområdet. Det er heller ikke beskrevet gode tiltak for å bygge opp eller styrke mulighetene for å beholde personell på kort sikt., et problem som Forsvaret har hatt over lengre tid. Dette var problemet i 2010 – og dette er fortsatt utfordringen i 2020. For mange unge slutter for tidlig. Forsvaret får mindre igjen for den «investering» man har brukt i utdanning, trening og øving. Forsvaret er fortsatt underbemannet jevnt over i hele strukturen. Dette er utgangspunktet når en nå varsler en oppbemanning. Den satsningen som foreslås i 2021 på 79 millioner vil ikke bidra til å rette opp dagens underbemanning og BFO mener denne må økes betraktelig.    

Utvikling av utdanning 

Budsjettet understreker at arbeidet med utdanningsreformen fortsetter. Rammeverket som ble lagt til grunn er fulgt og endringene implementert. BFO er av den oppfatning at utdanningsreformen fortsatt innehar betydelig risiko. For det første er det marginale kvoter på Krigsskolene ved inntak, og lave tall etter endt opptak og seleksjon. Dette gir lite rom for vekst dersom det er ønsket. For det andre er det et meget lite antall plasser for profesjonsutdanning for spesialistkorpset. Og for det tredje så er det iverksatt flere utdanningsløp i forsvarsgrenene som for å fylle deres behov for ledere på lavt nivå. Dette er utdanningsløp som var besluttet lagt ned, men hvor behovet har medført en reetablering. BFO er bekymret over den beskrivelsen som ligger i budsjettet når det gjelder fag og funksjon utdanning. Denne utdanningen er delvis rammet negativt av utdanningsreformen og det er i dag for liten produksjons av denne type utdanning. En kraftig reform etter mønster av utdanningsreformen på dette området ser vi som meget uheldig og potensielt ødeleggende. Vi mener derfor at det heller må gis signaler om at det skal satses på og gis rom for å øke utdanningen innen fag og funksjonsutdanning.  

Avslutning  

BFO mener at Stortinget må beslutte et balansert budsjett som synliggjør vilje til å nå en reell oppbygging av operativ evne for å møte en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Det er viktig at starten på ny langtidsplan setter en klarere retning for å muliggjøre en bedre og mer robust bemanningssituasjon.  

Dagens Forsvar har marginal evne, og Stortingets verktøy til å bedre denne situasjonen er gjennom å sørge for balanse mellom oppgaver og ressurser. Det fremlagte budsjett mangler denne dimensjonen på kort og midlere sikt. 

BFO stiller gjerne opp for å utdype våre synspunkt og vurderinger, noe vi mener er særlig viktig med tanke på det arbeidet som nå skal foregå med å utvikle kommende langtidsplan.  

Oslo 21. oktober 2020 

Med vennlig hilsen 

Jens B Jahren 

Leder BFO 

Tel: +47 93005202 

Epost: jens.jahren@bfo.no 

Utenriks- og Forsvarskomiteen

Vår saksbehandler:

Rune Rudberg

rune.rudberg@bfo.no

Vår dato

21.10.2020

Tidligere dato

06.05.2020

Befalets fellesorganisasjons (BFO) inntrykk og kommentarer til Proposisjon 14 S – høringsnotat Innledning

Regjeringens fremlagte proposisjon for Stortinget – Proposisjon 14S «Evne til forsvar – vilje til beredskap» (Prop. 14S), representerer dessverre ikke noen nevneverdige endringer i regjeringens plan for forsvaret de neste fire år. Den reelle forskjellen fra forrige versjon ligger i en noe større detaljering i budsjettene og i utviklingstrekkene til organiseringen av Forsvaret i planperioden.
Dette innebærer også at vårt innspill av 6. mai 2020 fortsatt står seg godt; Regjeringens sikkerhetspolitiske analyse er troverdig og god, men forslagene til løsning svarer ikke på utfordringsbildet i tilstrekkelig grad. Dette kommer til uttrykk gjennom en opptrapping av økonomien som i praksis skjer fra 2024, og at svært mye av kapasitetene som gir reell effekt først vil være operative langt inn i fremtidige langtidsplanperioder.

I det videre vil BFO påpeke to vesentlige sider av langtidsplanen som Stortinget bør søke å korrigere i sin behandling.

Drøfting

Etter BFOs syn er Prop. 14S sin største svakhet at det ikke er samsvar mellom analysens funn og identifiserte behov for korrigerende tiltak, og hva regjeringen er villig til å bruke på å løse disse. Samtidig er den også for vag i beskrivelsene om hvordan man skal løse de grunnleggende problemene innen personell- og kompetanseområdet.

Ansvarlighet

Regjeringen foreslår en økning i antall ansatte på 550 årsverk i perioden, noe som skal gå til å realisere tidligere besluttede kapasiteter – for eksempel satsningen i Finnmark. BFO mener at Stortinget først må korrigere den ubalanse som eksisterer i dag, hvor Forsvarets ansatte har utestående arbeidstimer, ferie og fleksitid tilvarende 350-400 årsverk. Dette er hva som må til for å skape en balanse mellom dagens organisasjon og oppgaver som må løses. Deretter kan man begynne å videreutvikle eksisterende kapasiteter. Dette har en kostnad på om lag like mange millioner, og må tilføres tidlig i perioden for å unngå at Forsvarets ledere blir satt i en situasjon som medfører gjentatte brudd på arbeidsmiljøløven.

Gitt at Stortinget er enige i den sikkerhetspolitiske analysen fra regjeringen, innebærer dette at Forsvarets bemanning må styrkes i perioden og videre mot 2028. En forutsetning for å kunne gjennomføre dette er å styrke utdanningskapasiteten for all profesjonsutdanning. Dette gjelder både utdanningen for offiserer og spesialister hvor man i dag har store flaskehalser som både reduserer kvaliteten på utdanningen og medfører underproduksjon. Dette er en situasjon som må korrigeres tidlig, og ressursene er ikke tatt høyde for i fremlagte langtidsplan.

Regjeringen har gjennom langtidsplanen foreslått endringer i særalderspensjonen for militært tilsatte. Dette er svært vagt beskrevet i punkt 5.4.3. Forsvarets ansatte er også omfattet av pensjonsforliket av 2018. Imidlertid har man ikke vurdert denne gruppen i arbeidet med å vurdere særaldersgrensene for flere grupper høsten 2020. BFO er helt tydelig på at det er behov for å vurdere en fremtidig pensjonsordning for vår yrkesgruppe, hvor målet må være å få et pensjonsnivå som sikrer en verdig pensjonstilværelse og som samtidig ivaretar Forsvarets behov for unge ansatte med høy fysisk yteevne. Dagens situasjon er uholdbar og må endres, da Forsvarets ansatte i praksis er store pensjonstapere ved en videreføring av dagens ordning. Løsningen bør finne sted gjennom et arbeid preget av samhandling mellom partene, og det må være Stortinget som skal beslutte den endelige løsning.

I lys av den enkle beskrivelsen av pensjonsproblematikken – og mangel på gode og dekkende løsninger av personellutfordringene, etterlyser BFO regjeringens vurdering av disse opp mot Forsvarets samfunnsansvar og samfunnsoppgaver i fred og krise. Oppdraget er å beskytte befolkningen, herunder møte en stadig økende trussel mot vår trygghet, havområder, oljeinstallasjoner, cyber-angrep, og etterretning med et kompetent Forsvar som er gripbart og med vilje til å ofre alt for å løse oppdraget.
Dersom man ikke kan finne troverdige løsninger på disse dilemmaene, vil Forsvarets kapasitet forvitre.

Forsvarlighet

BFO mener at regjeringens langtidsplan tenderer til å være uforsvarlig. Den største risikoen er knyttet til mangel på samsvar mellom beskrevet risiko og forslag til løsninger. Den svært langsomme opptrappingen av antall ansatte sammen med at man stiller store krav til interneffektivisering gir også Forsvarssjefen svært få muligheter til å korrigere alle kjente ubalanser i egen organisasjon. Samtidig med dette skal man ta ut 1,9 milliarder i interneffektivisering samt 0,5 prosent effektiviseringskutt gjennom AB&E-reformen. Dette til tross for at Forsvarssjefen senest for et år siden rapporterte store utfordringer til å videreføre dette uten operative konsekvenser. Dette er feil i en situasjon hvor verden blir mer labil.

En forsvarlig plan innebærer at man starter en raskere opptrapping av antall ansatte for å skape bedre balanse mellom jobb og «resten av livet» for den enkelte, reduserer krav til effektivisering (men fortsatt krav om rasjonell drift) og at man øker Forsvarets mulighet til å utvikle egen profesjon, utdanning og taktikk. I sum vil dette kunne øke Forsvarets operative evne gjennom ansatte som vil fortsette, oppdatert og moderne bruk av kapasitetene og en bedre utnyttelse av materiellinvesteringene.

Dette vil kreve en annen innretning av forsvarsøkonomien; driftskapitlet må styrkes, eller fordelingen mellom investering og drift må endres. Det er nå en reell risiko for at man overinvesterer i ny teknologi hvor mangel på kompetanse, ansatte og driftsmidler vil forhindre optimal utnyttelse.

BFO vil samtidig også påpeke at balansen mellom oppgavene som skal løses og ressursene man stiller til rådighet er det absolutt viktigste punktet i behandlingen av langtidsplanen.

Avslutning

BFO mener at Prop. 14S fortsatt fremstår som en ubalansert og noe unyansert langtidsplan på flere viktige områder. Det er fortsatt ikke samsvar mellom (i) beskrevet risiko og foreslått løsning, (ii) antall ansatte og foreslått styrkeoppbygging, (iii) investering og drift. BFO ber derfor at Stortinget korrigerer langtidsplanen slik at den er skaper best mulig samsvar mellom risikobildet og løsningen.

BFO mener at Prop. 14S må styrkes på en rekke områder. Det må tilføres flere ansatte tidlig i planperioden, man må styrke utdanningsinstitusjonene og de store kravene til effektivisering må reverseres.  

Det er en oppriktig bekymring for at Forsvarets evne til å ivareta de pålagte oppgaver er i ferd med å bli kraftig redusert, noe som vil ha konsekvenser for norske interesser. To av områdene som kan bidra til å redusere dette er å få etablert en ny særalderspensjon for militært tilsatte og samtidig skape bedre troverdighet i ordningene for personellet.

BFO er tilgjengelige for å kunne utdype dette skrivet på svært kort varsel. Kontakt gjerne undertegnede eller nestleder Rune Rudberg.

Oslo 21 oktober 2021

Med hilsen

Jens B Jahren
Leder Befalets fellesorganisasjon

Høringsinnspill til Prp 1 S (2020 2021) – for budsjettåret 2021 og til Prp 14S Langtidsproposisjonen (LTP)

Generelt

Luftmilitært Samfund (LMS) er fornøyd med at Regjeringen satser på Forsvaret med økte bevilgninger i en vanskelig økonomisk tid, og spesielt fornøyd med at innfasingen av nye flysystemer som F-35 og P-8 Poseidon fortsetter. At satsingen på og utviklingen av luftvernsystemet NASAMS videreføres er riktig og viktig. Imidlertid savnes den videre satsingen på langtrekkende luftvern. Mangelen på langtrekkende luftvern er kritisk, og anskaffelsen må fremskyndes. Luftvern er en viktig og avgjørende operativ kapasitet for forsvaret av Norge.

I Prp 1 og LTP slås det fast at bemanningen skal øke. I Prp 1 beskrives det «Fra 2021 planlegges det gradvis å øke bemanningen i strukturen. Økt bemanning og nytt materiell vil på sikt styrke den operative evnen og øke tilgjengeligheten, reaksjonsevnen og utholdenheten på den operative strukturen».
Vår bekymring er at denne helt nødvendige økte bemanningen er alt for lav og kommer for sent.  Dette gjelder for hele Forsvaret selv om man kan få inntrykk av det er avgrenset til Hæren og Sjøforsvaret.

LMS vil i sitt høringsinnspill sette søkelys på disse to kritiske faktorene som er en forutsetning for å sikre den nødvendige operative evnen. 

Behovet for langtrekkende luftvern
«Luftmaktens største begrensing og sårbarhet er baseavhengigheten. Uten operative kampbaser som er godt understøttet og beskyttet kan ikke Luftforsvaret løse oppdragene sine» hevdet sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, i sin tale i Oslo Militære Samfund i september. Hun advarte videre; «Våre kampbaser er attraktive og selvsagte mål for en motstander. Dette forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i luften. For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken. I dag er ikke beskyttelsen av våre baser tilfredsstillende». I forrige langtidsplan, St. Prp. 151 S (2015-2016), ønsket regjeringen å «..styrke beskyttelsen av Luftforsvarets baser, mottaksområder for alliert støtte og annen viktig infrastruktur». Begrunnelsen var tydelig: «Det er helt avgjørende for utnyttelsen av F-35 og andre flysystemer at basene flyene opererer fra er beskyttet». Dette medfører behov for både aktivt og passivt forsvar i form av luftvern, baseforsvar, fortifisering og evne til rask reparasjon av rullebaner, samt muligheten for å kunne operere i kortere eller lengre tidsrom fra spredningsbaser. Her beskrives en helhet i investeringen som er helt nødvendig for å få full effekt av F 35. Dessverre blir denne ambisjonen forlatt i Prop 14S og helheten i F-35 anskaffelsen ble dermed borte. Norge har altså investert nærmere 100 milliarder i F-35, men viljen til å beskytte denne investeringen er tydeligvis ikke til stede.

Dette understøtter og forsterker den bekymring både nåværende forsvarssjef Kristoffersen og avtroppende forsvarssjef Bruun-Hanssen har gitt klart uttrykk for. «Regjeringens anbefaling innebærer både en utsatt innføring og en lavere satsing på luftvern enn hva jeg anbefalte. Dette vil medføre at Forsvaret på kort og mellomlang sikt vil ha mangelfull beskyttelse mot trusler fra langtrekkende presisjonsild. Dette øker sårbarheten særlig mot F-35, deres baser og tilhørende støttestruktur». Kristoffersen uttalte om det samme, «For å redusere sårbarhet, og bevare egen evne til alliert mottak er det behov for en tidligere styrking av luftvernet enn det som ligger i langtidsplanen»

I sitt fagmilitære råd (FMR) ba Bruun-Hanssen om tre enheter langtrekkende luftvern til forsvar mot taktiske/kortrekkende ballistiske missiler, men ble ikke hørt av regjeringen. Dette er kritisk! Tilfredsstillende luftvernkapasiteter er en forutsetning for beskyttelse av kampbasene våre.

Et langtrekkende luftvernsystem skal ikke bare forsvare Luftforsvarets baser. Like viktig er forsvaret av mottaksområdene for alliert støtte og annen viktig infrastruktur, ref Prop 151 S. Norsk sikkerhetspolitikk er fundamentert på mottak av alliert hjelp. Det er etablert gode planer for mottak av allierte forsterkninger, men for at vi i det hele tatt skal kunne dra nytte av disse forsterkningene MÅ områdene hvor forsterkningene skal ilandsettes forsvares.
Hovedmottaksområdene for alliert forsterkninger ligger henholdsvis i Ofoten-, Trøndelags-, og Oslofjord-området. Alle disse områdene må ha en luftvernparaply som sikrer en trygg ilandføring av den allierte støtten. Innfor disse tre «paraplyene» ligger også Luftforsvarets hovedbaser. Et langtrekkende luftvernsystem med kapasitet mot taktiske ballistiske missiler sammen med en videre satsing på - og utvikling av NASAMS systemet, vil gi den beskyttelse som er nødvendig for forsvar av mottaksområdene for allierte forsterkninger, kritisk infrastruktur og Luftforsvarets baser.  Dette forutsetter riktig gruppering, mengde og miks av luftvernsystemene. Stortinget bør lytte til det utvetydige rådet fra to forsvarssjefer og sjefen for Luftforsvaret slik at det kan anskaffes tre enheter med langtrekkende luftvern. Imidlertid gir våpensystemet alene ingen operativ evne. Det må samtidig investeres i personell, kompetanse og beredskap.
LMS mener derfor at regjeringen ikke bør utsette anskaffelsen av langtrekkende luftvern, men gjennomføre den i tråd med Stortingets vedtak i Innst. 62 S – 2016-2017.
En satsning på langtrekkende luftvern vil imøtekomme de alvorlige lufttruslene Norge står overfor, spesielt fra taktiske ballistiske missiler, og sikre nødvendig nasjonal handlefrihet.

Planleggingen av en slik løsning bør starte umiddelbart. En anskaffelse av langtrekkende luftvern kan ikke utsettes til etter 2030. Det finnes både europeiske og amerikanske langtrekkende luftvernsystemer på markedet (hyllevare), som er operative, vel utprøvd og som kan integreres i norske løsninger.

Luftforsvarets personellbehov
 Når man investerer i kostbart materiell som F-35, P-8 Poseidon, nye helikoptre og luftvern må man samtidig være villige til å investere i personell og kompetanse. Rett antall personell med rett kompetanse til riktig tid er en forutsetning for at Luftforsvarets avdelinger skal kunne være stridsklare og løse sine pålagte oppdrag når situasjonen krever det. Våpensystemer gir i seg selv ingen operativ evne. Det er først når personell- og kompetansedimensjonen «koples på» at operativ evne sikres.

Luftforsvaret har i dag om lag 3000 ansatte og 1100 vernepliktige i fredstidsorganisasjonen. Det er disse som gjennomfører omfattende operasjoner og beredskap samtidig som det omstilles og moderniseres i hele forsvarsgrenen. Personellet har gjennomgående en meget høy arbeidsmoral, men en meget høy arbeidsbelastning over tid er svært krevende. Luftforsvaret har for lite personell og har underskudd på kritisk kompetanse innen flere kategorier.  Dette er ikke bærekraftig over tid. Riksrevisjonen har som kjent påpekt bemanningsutfordringene i Luftforsvaret.

Sjefen for Luftforsvaret har vært tydelig på behovet for styrking av personell og kompetanse både i produksjons- og styrkestrukturen, det vil si i både freds- og krigsorganisasjonen. I sin tale i Oslo Militære Samfund i september uttrykte hun en klar bekymring for at regjeringens anbefalte styrking innen personell og kompetanse er mindre enn nødvendig og at den kommer for sent.

LMS viser til Riksrevisjonens F-35 rapport hvor mangel på personell både på flyger- og teknikersiden blir beskrevet som kritisk. For å få effekt av de store investeringene som blant annet er gjort på F-35 og P-8 i tillegg til en helt nødvendig oppbemanning av luftvernsystemene og baseforsvaret, må Luftforsvaret alene øke bemanningen med 500 årsverk i perioden 2021-2024. Dette for å kunne levere operativ evne som beskrevet i langtidsplanen. Uten en kraftig styrking av personell- og kompetansedimensjonen vil den ønskede operative evnen ikke kunne oppnås.

Kommentarer fra fylkesrådet i Nordland til Prop. 14 S (2020-2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap Langtidsplan for forsvarsektoren.

Et avgjørende element i norsk sikkerhetspolitikk er avskrekkelse og balanse. Forsvarets viktigste oppgave er å avskrekke potensielle angrep og forhindre at væpnede konflikter oppstår. Fylkesrådet understreker viktigheten av at langtidsplanen evner å videreutvikle begge disse elementene i den norske sikkerhetspolitikken. Norges rolle som mellomstor makt i NATO og nordområdestat må komme tydeligere til utrykk i Stortingets behandling av langtidsplanen. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må bidra til lavspenning i nord.

Det er positivt at det sikkerhetspolitiske bildet i forslag til langtidsplan fremstår som sammenfallende med forsvarssjefen fagmilitære råd. Det er derfor påfallende hvor stort spriket er mellom det fagmilitære rådet og regjeringens forslag til oppbygging av Forsvaret i langtidsplanen.

Regjeringen foreslår det samme økonomiske nivået som ved fremleggelse av Prop. 61 S Vilje til beredskap. Professor Tormod Heier ved Forsvarets Høgskole omtale av Prop 61 S, fra april 2020, står derfor ved lag. Han kommenterte langtidsplanen slik:   

«Regjeringens langtidsplan for Forsvaret løser ikke Norges grunnleggende problem, som er å holde USA og Russland på en armlengdes avstand i sitt viktigste strategiske nærområde. Dermed fortsetter et av landets fremste samfunnsproblemer, nemlig at norsk territorium og norsk digital infrastruktur blir stadig viktigere for amerikansk og russisk forsvarsplanlegging.

Norge vil fortsatt trekkes inn i en stormaktsrivalisering som ingen egentlig ønsker å bli dratt inn i.»

Han fortsetter med

«En økning på to milliarder kroner i året frem til 2028 betyr med andre ord at den viktigste aktøren i langtidsplanen har vært Jan Tore Sanner, finansministeren.»

Fylkesrådet registrerer at også Forsvarssjef Eirik Kristoffersen i sin kommentar til langtidsplanen også berører spriket mellom langtidsplanens analyse og tempo i oppbygging:

«Regjeringens anbefaling til langtidsplanen for Forsvaret svarer ut sentrale krav fra NATO og medfører et betydelig og nødvendig økonomisk løft for Forsvaret. Forsvaret vil med denne planen få økt evne til å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene sammenlignet med dagens nivå. Oppbyggingen av noen kapabiliteter og økt bemanning kommer imidlertid senere enn det som er anbefalt fra et fagmilitært ståsted.»

Hæren

Personell er kampkraft. Det er et stort sprik mellom Forsvarssjefens fagmilitære ambisjon og regjeringen plan knyttet til bemanning i Forsvaret. Dette gjelder både i Hæren og i Heimevernet. Lavere bemanning vil berøre evnen og kampkraften til det norske forsvaret også i nord.

En sterkere tilstedeværelse av Hæren i nord med helikopterkapasitet, og et tett samarbeid med det sivile samfunn, er avgjørende for god beredskap og gode logistikkløsninger i fred og krise.

Det er positivt at rekruttutdanningen foreslås flyttet ut av de operative avdelingene slik at de kan konsentrere seg om hovedoppdragene sine. Komiteen må legge opp til en todelt rekruttskolestruktur, der Brigade Nords rekrutter utdannes på Drevjamoen og Brigade Sørs rekrutter utdannes i Sør-Norge.

Sjøforsvaret

Det vil påvirke norsk nordområdepolitikk at regjeringen kun vil bygge fire ubåter og avvente nye fregatter.  Både fregatter og ubåter er viktig for suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i nordområdene. Avgjørelsen om antallet ubåter må tas raskt. Fem ubåter vil øker Norges evne til å patruljere betraktelig. Det er viktig at Ramsund Orlogstasjon videreutvikles i tett sammenheng med Evenes flystasjon, til en fullverdig sjømilitær logistikkbase i nord, slik Forsvarssjefen anbefalte i det fagmilitære rådet.

Luftforsvaret

Det er viktig å bygge opp Evenes flystasjon som en kraftfull fremskutt kampflybase i nord. De siste kampflyene som skal kjøpes inn gjennom opsjon bør stasjoneres på Evenes. Seks kampfly på Evenes vil gi Norge en sterk fremskutt kampflybase i nord som også vil kunne fortsette den gode nordiske samtreningen med finske og svenske kampfly.  

Fylkesrådet i Nordland er uenig i beslutningen om å legge ned Andøy flystasjon. Holdningen har vært, og er, at flystasjonen bør videreutvikles som base for de maritime overvåkningsflyene. Dette er det ikke lagt opp til i hverken FMR eller i forslaget til langtidsplanen. Derimot er planen for Andøya flystasjon endret.

FOH

Det er viktig for nordområdenasjonen Norge at regjeringen legger opp til at FOHs bidrag og kobling opp mot NATOs kommandostruktur skal styrkes. Det bidra til å opprettholde en høy grad av situasjonsforståelse samt for mulige bidrag inn i krise- og væpnet konflikt.

Det er positivt at langtidsplanen legger opp til styrket bemanning ved FOH. Samtidig er det viktig at komiteen understreker at norsk forsvars- og nordområdepolitikken også må handle om å bygge opp om ledelseselementer i nord. Dette må gjelde blant annet innen Kystvakten, i Ramsund og ved Forsvarets operative hovedkvarter.

Fylkesrådet ber om at komiteen merker seg Forsvarssjef Eirik Kristoffersens kommentar om at:

«Beredskap og reaksjonsevne er sentrale begrep i et styrket forsvar. Innenfor rammene denne langtidsplanen gir, vil jeg vektlegge at Forsvaret er organisert og virker mest mulig likt i fred, krise og krig.»

Komiteen må støtte opp om at Forsvaret er organisert og virker mest mulig likt i fred, krise og krig. Det må også bety et styrket fokus på flere ledelseselementer i nordområdene.

Det er positivt at videreutviklingen av luftoperasjonssenteret (NAOC) ved FOH foreslås styrket. Det er også positivt at NOBLE skal videreutvikles og knyttes tettere til det fellesoperative nivået. Fylkesrådet mener det vil være positive synergier ved å samlokalisere Forsvarets innovasjons- og eksperimenteringsordning (I&E-ordning) med NOBLE og FOH.   I tillegg til det vil det være et godt grep i norsk nordområdepolitikk å etablere en avdeling av Forsvarets forskingsinstitutt i randsonen rundt Forsvarets operative hovedkvarter.

Fellestjenester

Fylkesrådet i Nordland vil kommentere privatisering av renhold i Forsvaret. Privatisering av viktige støttetjenester øker sårbarhet – renholdet må derfor tas tilbake av Forsvaret selv.

Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO) støtter innspillet til FSI, Norsk industri, Kongsberg ASA og NAMMO AS, og mener det er svært uheldig at regjeringen ikke har funnet rom til å delta i det Europeiske forsvarsfondet (EDF). Dette er ikke bare dårlig forsvarspolitikk, men vil også få negative konsekvenser for Norges europapolitikk, industripolitikk og rompolitikk. I romstrategien har regjeringen satt mål om å bedre samordningen mellom sivil og militær romvirksomhet, og å sikre norsk næring tilgang til nasjonale og internasjonale sikkerhetsgraderte anskaffelser. Det å ikke gå inn i EDF skaper derfor et betydelig spørsmål om regjeringen etterlever egen politikk.

Ettersom EDF enda er i utvikling, er det vanskelig å si konkret hvilke industrimuligheter norsk romnæring vil gå glipp av. Likevel markere EDF en såpass stor endring i Europas rom- og forsvar satsing, at det fremstår som klart at en ikke-deltakelse vil få langsiktige og negative konsekvenser.

Rominfrastruktur og rombaserte-tjenester har gått fra noe som er fint å ha, til noe moderne stater og forsvarsmyndigheter må ha tilgang til. Derfor satser Norge og våre Allierte nå rekordsummer på romvirksomhet, og knytter satsingen i økende grad til forsvarsbehov. For å forstå det europeiske landskapet må det poengteres at European Space Agency ikke har mandat til å drive med forsvarsprosjekter, mens NATO ikke vil drive med romteknologiutvikling. Opprettelsen av EDF medfører dermed en viktig endring, EU er nå den eneste aktøren med midler, mandat og ambisjoner om å koordinere teknologiutviklingen for Europas rom- og forsvarssatsing.

EU opprettet nylig Directorate for Defence Industries and Space (DEFIS) med mandat til å skape større synergier mellom EUs forsvar og romsatsing. Det er derfor ikke overraskende at romvirksomhet er identifisert som en prioritet i EDF, og at teknologi-områdene det ligger an til å bli satset på overlapper sterkt med EUs romprogram. Det synes derfor ikke urimelig å anta at spesifikasjoner eller en videreutvikling av enkelte elementer for romprogrammet kan bli utviklet gjennom EDF. For Norge er det også relevant at satsingsområdene i EDF ser ut til å overlappe med de norske satsingsområdene.

Tidligere var det viktig for EU å fremstille sine romprogram som rene sivile satsinger. Dette er ikke lenger tilfellet. Av de fem programmene som inngår i EUs romprogram 2021-2028 har fire en tydelig flerbruksprofil (Galileo, EGNOS, SSA og GOVSATCOM). Kommisjonen identifiserer både disse og FoU-satsingen på rom gjennom Horisont Europa som viktig for Europas strategiske autonomi og sikkerhet.

Det er vanskelig å forutse hvor stor andel av EDF som vil være dedikert til romprosjekter, men i motsetning til den øvrige forsvarssektoren har europeiske stater i stor grad allerede valgt å løse sine rombehov gjennom europeiske samarbeid. Dette kan medføre at det er enklere for medlemsland å bli enige om EDF-prosjekter knyttet til romvirksomhet enn for områder hvor statene har nasjonale flaggskip og industriaktører de ønsker å verne om. Denne hypotesen blir støttet av en analyse av kontraktene som ble tildelt under et for-program til EDF kalt European Defence Industrial Development Programme (EDIDP), hvor omtrent 25% av kontraktene i 2019 ble tildelt romprosjekter.[1]

Norske romaktører har ekspertise på områdene hvor EDIDP kontraktene ble tildelt, men fordi Norge ikke ble med fikk de ikke konkurrere om anbudene. Dette er en problemstilling som vil bli videreført og forsterket om vi ikke blir med i EDF. Ettersom det ikke finnes alternative FoU-midler for rom-og forsvar prosjekter for norsk næring, vil det også være svært vanskelig å konkurrere på områdene hvor EDF tildeler midler, og vil påvirke norske aktørers konkurransedyktighet for kontrakter i EUs romprogram, øvrige europeiske samarbeid og norske prosjekter.

Konsekvensene for den norske romsatsingen av å ikke bli med i EDF kan oppsummeres som:

1. Norske aktører vil ikke kunne ta kontrakter i EDF om Norge ikke blir med.
   
   
2. Det vil skape unødvendige utfordringer for norske aktører i EUs romprogram.
   Norge skal bli med i romprogrammene. En riktig og viktig satsing for å nå norske politiske mål og videreføre den gode industrideltakelsen fra forrige periode. EDF vil skape et skille mellom «hvem som er med» og «hvem som ikke er med» i det europeiske sikkerhetssamarbeidet. Romprogrammene er preget av sikkerhetsdimensjoner, og erfaringen tilsier at sikkerhetsspørsmål i praksis brukes som et industripolitisk verktøy. Selv om norske aktører skal ha rettigheter, vil tvetydighet eller uløste spørsmål om Norges status i effekt bety at norske aktører blir valgt bort eller ekskludert. En ikke-deltakelse i EDF vil kreve betydelig ekstra politisk innsats for å sikre at norske aktører beholder tilgang til de kontraktene de har rettigheter til å delta i.
   
   
3. Norske aktører risikerer å ikke få delta i for-prosjekter til EUs romprogram.
   Det ligger nå an til å bli en overlapp mellom satsingene i EDF og EUs romprogram. Det kan begrense norske aktørers mulighet til å delta i for-prosjekter i EDF som kan være viktige for å utforme og videreutvikle EUs romprogram.
   
   
4. Norske aktører kan bli utestengt fra europeiske samarbeidsprosjekter.
   Gjennom EDF setter EU for første gang opp grensene for et europeisk forsvarsmarked, og teknologi og kompetanse vil bli beskyttet for å fremme europeisk autonomi. EDF vil koordinere en europeisk kompetanse og teknologiutvikling, forbeholdt medlemsland. Dannelsen av konsortium, IPR rettigheter og kompetanseutvikling gjennom EDF vil gjøre det meget vanskelig for norske aktører å delta i samarbeid eller konkurrerer på de områdene EDF tildeler midler. Altså, vil en ikke-delta lese begrense norske aktørers tilgang til FoU midler, konsortium og kunder.
   
   
5. Det kan svekke EU og europeiske partneres interesse i å benytte norske romkapasiteter.
   Forsvaret, sivile myndigheter og sektorpolitiske selskaper i Norge har den siste tiden iverksatt flere romprosjekter som overlapper med aktiviteter vi forstår at EDF skal finansiere. Skal Norge være en attraktiv partner for Europa, er det en betydelig fordel å være på innsiden av forsvarsmarkedet. Hvis ikke kan vi oppleve at kommisjonen og medlemslandene vil satse på egne alternativer.

1. Det kan gjøre det vanskeligere for norske romaktører å konkurrere om oppgaver i Norge.
   Så langt har de norske romprosjektene med relevans for Forsvaret for det meste benyttet utenlandske aktører gjennom offentlige anskaffelser, med et argument om at norske aktører ikke er modne nok til å ta oppgaver. Skal vi klare å snu dette, vil det være nødvendig med betydelige nasjonale FoU midler for at norske bedrifter skal kunne konkurrere med aktører som får tilgang til utviklingsmidler gjennom EDF innen de norske satsingsområdene. Norge bør uansett prioritere norske bedrifter for oppgaver i Forsvarets romprosjekter.

En deltakelse i både EDF og EUs romprogram vil gi en mer helhetlig norsk politikk i tråd med målene satt av regjeringen i romstrategien og Forsvarets Langtidsplan. Vi må bli med fra 2021, fordi det er nå oppgavene fordeles.

NIFRO etterlyser at regjeringen etterlever egen politikk. Vi støtter derfor FSIs anbefalinger, og håper komiteen vil bidra til at:

1. Norge deltar i det Europeiske forvarsfondet fra 2021.
2. Norges bidrag til fondet finansieres ved at forsvarsbudsjettets ramme økes med 280 millioner kroner, slik at Norge raskere nærmer seg å oppfylle NATO sitt 2% mål.

[1]EDIDP: Se GEODE (43.9 MEUR), PEONEER (7.2 MEUR) og OPTISSE (872 958 EUR) under EDIDP.  https://www.frstrategie.org/sites/default/files/documents/evenements/2020/2020-06-30/PADR-EDIDP.pdf

Dette høringsnotatet er et omforent innspill fra FSI/NHO, Norsk industri/NHO, Kongsberg ASA og Nammo AS.

I forslaget til forsvarsbudsjett for 2021 fremgår det at regjeringen ikke har funnet rom til å delta i det europeiske forsvarsfondet (EDF).  Dersom forslaget blir en realitet vil det svekke forsvarsindustrien, sette arbeidsplasser i fare og medføre betydelig bortfall av verdiskapning og eksportinntekter. Det vil svekke industriens evne til å støtte opp under norsk forsvarsevne og nasjonal beredskap. Det kan også få store negative konsekvenser for Norges deltagelse i andre EU-programmer.

Ved ikke å delta i EDF gir Norge avkall på muligheten til å være med å påvirke krav, spesifikasjoner og ytelser for å sikre at løsninger som utvikles i fremtidige relevante europeiske utviklingsprosjekter er best mulig tilpasset Forsvarets behov. Avstår Norge fra å delta i EDF, avstår vi også fra å bidra til EUs viktigste tiltak for å styrke den europeiske pilaren i NATO. Det er en kraftig endring av kursen for Norges samarbeid med EU på forsvars- og sikkerhetsområdet.

Forsvarsindustrien vil bli avskåret fra å delta i europeiske forsknings- og utviklingsprosjekter og blir en lite attraktiv partner i bi- og multilaterale samarbeidsprosjekter med europeiske nasjoner. Som følge av dette blir også markedsadgangen for norsk forsvarsindustri i det europeiske markedet, som allerede er svært proteksjonistisk, enda vanskeligere. Konsulentselskapet BDO estimerer i en analyse gjennomført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet våren 2019 at det kan forventes at eksporten av forsvarsmateriell til EU vil bli redusert med 60% dersom Norge ikke deltar i EDF.  Om lag 40% av den samlede eksporten av forsvarsmateriell går i dag til EU. 

Hele bransjen og mange lokalsamfunn i hele landet vil merke konsekvensene.  EDF legger til grunn at alle prosjekter skal gjennomføres med deltagelse fra små og mellomstore bedrifter og at minst tre nasjoner skal delta i hvert prosjekt. Derfor vil det å ikke delta i EDF frata små og mellomstore bedrifter i hele landet en unik mulighet til å utvikle teknologi, marked og strategiske allianser og partnerskap med europeisk forsvarsindustri. I tillegg vil eksportnedgangen bety at små- og mellomstore underleverandører til de større norske forsvarsvirksomhetene vil få færre og mindre oppdrag.

I budsjettproposisjonen står det at: «Beslutninga om ikkje å delta i EDF endrar ikkje noko ved Noreg sin aktive europapolitikk.» I regjeringens Europastrategi for perioden 2018-2021 og arbeidsprogram for samarbeidet med EU, er det å sikre forsvarsindustrien gode vilkår i Europa omtalt som en prioritert oppgave. Det har særlig blitt lagt vekt på viktigheten av å bedre norsk forsvarsindustris markedsadgang i Europa. I denne forbindelse har regjeringen uttrykt at den vil arbeide for at norske aktører skal kunne delta både i forskningsprosjekter og gjennom den delen av fondet som skal gå til utvikling og produksjon av forsvarskapasiteter, noe som vil være et viktig tillegg til eksisterende FOU-midler i forsvarsbudsjettet. Regjeringens langsiktige arbeid har gitt resultater. 28. september i år besluttet EUs medlemsstater at Norge, som eneste ikke-medlem, får anledning til å delta i EDF.

På denne bakgrunn mener vi at å ikke delta i EDF er et fundamentalt brudd med linjen Norge har holdt fast ved gjennom flere tiår for å knytte seg nærmere til det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i Europa for å styrke den europeiske pilaren i NATO og i motstrid med regjeringens egen Europastrategi.  Dersom Norge deltar i EDF og forsvarsbudsjettet styrkes for å dekke kostnadene, vil det både sende et tydelig signal om at Norge ønsker å fortsette å styrke samarbeidet med EU på forsvars- og sikkerhetsområdet og bidra til at Norge hurtigere når NATOs 2% mål.

FoU samarbeid på tvers av landegrensene er et viktig tiltak for å bryte ned handelshindringer og sikre bedre utnyttelse av FoU-midlene på forsvarsområdet.  Videre er det erkjent at dersom Norge skal kunne styrke den industrielle kompetansen Forsvaret, av hensynet til nasjonens vesentlige sikkerhetsinteresser har behov for, må vi i enda større grad enn før samarbeide med andre nasjoner om utvikling av materiell, slik vi nå gjør med Tyskland om ubåter og missiler og som EDF skal legge til rette for på europeisk nivå. Deltagelse i EDF er derfor helt avgjørende for fremtidig markedsadgang i Europa.

Erfaringene fra andre EU-programmer, som f.eks. Copernicus og Galileo, har vist at både Norge og norsk næringsliv har stort utbytte av å delta. Gjennomgående har norske bedrifter og forskningsinstitusjoner vært i stand til å sikre seg kontrakter i EU-finansierte programmer som langt overstiger det Norge bidrar med.  Programmene har både gjort det mulig å realisere løsninger som Norge trenger, f. eks. for overvåking av havområdene i Nord, og for industrien å utvikle banebrytende ny teknologi, som f.eks. autonomi for ubemannede skip, med finansiering fra EU. Norsk deltagelse i EDF vil legge til rette for å kunne oppnå det samme på forsvarsområdet. På sikt vil det gi bedre og mer kosteffektive løsninger til Forsvaret.

Å stå utenfor EDF kan også få store konsekvenser for norsk deltagelse i andre EU-programmer.  Romindustrien er mest utsatt. Som en del av gjennomføringen av EUs industrielle strategi lanserte kommisjonen nylig et nytt initiativ: «Action Plan on synergies and cross-fertilisation between the civil, defence and space industries». En betydelig del av EDF er forutsatt å finansiere militær romteknologi. Slike prosjekter vil norsk romindustri vil være avskåret fra å delta i. Resultatene fra EDF-finansierte prosjekter vil ikke være tilgjengelige for aktører som ikke deltar i fondet. Det kan skape hindringer også for norsk industri sin deltagelse i sivile romteknologiprosjekter som gjenbruker resultater fra EDF. På lengre sikt kan EUs ambisjoner om å ta ut synergier fra de industrirelaterte FoU-programmene innebære at også Norges deltagelse i øvrige programmer som f.eks. Horizon Europe kan bli negativt påvirket av at vi ikke deltar i EDF.

BDOs evaluering av norsk deltakelse i EDF konkluderer med at norsk deltakelse i EDF er alternativet som har de laveste beregnede kostnadene og flest positive konsekvenser. Beregningene viser at kostnadsbesparelsen over analyseperioden er i størrelsesorden 3 milliarder kroner sammenlignet med å ikke delta.

Europakommisjonen har foreslått å sette av i størrelsesorden 7 mrd. EUR til EDF i perioden 2021-2027. Norges andel av dette antas i gjennomsnitt å bli i størrelsesorden 280 millioner kroner pr. år, til sammen ca. 2 milliarder kroner i hele 7-års perioden. Erfaringene fra forløperne til EDF tilsier at utbetalingene i 2021 og 2022 blir svært beskjedne, for Norges del sannsynligvis langt under 10 millioner kroner i 2021. At regjeringen i det siste forslaget til langtidsplan for Forsvaret legger opp til at: «Fremtidig tilknytning til samarbeidet i EDF vil vurderes videre i planperioden, blant annet i lys av utviklingen av initiativet i EU», gir derfor liten mening. Dersom Norge velger å delta i fondet på et senere tidspunkt innebærer det at vi vil tiltre et program der prosjektene langt på vei er ferdig definert, de industrielle konsortiene etablert og oppgavene fordelt. Ettersom utbetalingene de første årene forventes å bli lave, vil de totale kostnadene for Norge kunne bli til sammen om lag like store som dersom Norge deltar fra begynnelsen. Mulighetene til å øve innflytelse og å sikre norsk næringsliv og forskningsinstitusjoner posisjoner som gjør at deltagelsen bidrar til å styrke den forsvarsteknologiske basen i Norge, blir imidlertid vesentlig redusert dersom vi venter.

Vi ber derfor komiteen bidra til at:

1. Norge deltar i det Europeiske forvarsfondet fra 2021
2. Norges bidrag til fondet finansieres ved at forsvarsbudsjettet styrkes tilsvarende Norges bidrag til EDF slik at deltakelsen i EDF ikke går på bekostning av andre nasjonale prioriteringer og bidrar til at Norge beveger seg raskere mot NATOs 2% mål

Høring i Utenriks- og Forsvarskomitéen om Statsbudsjettet 2021  

Veteranforbundet SIOPS’ innspill til utenriks- og forsvarskomitéen:  

Gjennom de siste 10 årene har det skjedd mye for å jobbe systematisk og målrettet med ivaretakelse og anerkjennelse av personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, og å tilrettelegge for god ivaretakelse av de som kommer hjem med en skade. Tidligere har dette vært forankret i klare og tydelige handlings- og oppfølgingsplaner. Med stortingsmelding 15 (2019-2020) «Også vi når det blir krevet – veteraner i vår tid» har nå alle de konkrete tiltakene blitt erstattet av tre overordnede temaområder. Det mener vi er for lite ambisiøst og konkret. Dette reflekteres også dessverre i forslag til Statsbudsjett for 2021.  

I både i Meld. St. 15 og forslag til ny langtidsplan for Forsvaret påpekes det at «det er fortsatt behov for å opprettholde innsatsen for veteranene som et tydelig politisk satsingsområde». Dette mener SIOPS forplikter til å følge opp med midler for å gjennomføre det som er utpekt som satsingsområder. I forslag til statsbudsjett for 2021 kan det ikke sies å være noen oppfølging av de tre temaområdene. I våre kommentarer til Statsbudsjettet ønsker vi å trekke frem forskning på veteraners psykiske helse og levekår som særlig viktig. 

Sivil forskning og finansiering 
Ved debatt og votering over Meld. St. 15, gikk et samlet Storting inn for å «be Regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjenesten. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning». Dette er et veldig gledelig fremskritt i veteranarbeidet, og det sender et tydelig signal om at Stortinget ønsker å ta ansvar for veteranene.  SIOPS mener det også må komme en klar og tydelig forventing om at en slik strategi også skal inneholde en modell for finansiering av forskningen. SIOPS har påpekt flere ganger at det tverrdepartementale ansvaret og sektortankegangen knyttet til veteranarbeidet har ført til at forskningsprosjekter har falt mellom to stoler, uten noen garanti for finansiering.  

For SIOPS er det spesielt viktig at det må være økt fokus på sivil forskning om veteraner. Når vi lenge har etterlyst veteranforskning i sivile forskningsmiljøer er det ikke et uttrykk for at vi ikke er tilfreds med de undersøkelsene og den forskningen som foregår i regi av Forsvarets Sanitet. Vi har etterlyst dette fordi sivil forskning bidrar helt vesentlig til utvikling av kompetanse i det sivile helsevesenet. Alt helsepersonell får sin utdanning ved sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner, og det er i det sivile det store flertallet av veteraner med psykiske og fysiske utfordringer får behandling.  

Vi mener derfor det må komme en tydeligere finansiering av forskning som er knyttet til Forsvarets personell og veteraner, men ikke at dette skal være direkte knyttet til Forsvarets eller Forsvarsdepartementets FoU-strategi. Dette understrekes ved at det i punktet om forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret sies det at «FoU-aktivitetene som blir finansierte over forsvarsbudsjettet, er i hovedsak innrettet mot teknologi for militære formål, utvikling av konsept for militære operasjoner og støtte for og tilrettelegging av anskaffelser» (s.59).  

Under post 73 (kapittel 1700) videreføres tilskuddet til det treårige forskningsprosjektet på veteraner og deres familier i regi av Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress, noe SIOPS er fornøyde med. Dette prosjektet har vært planlagt siden 2014, og det er positivt at det i 2020 endelig fikk finansiering. Likevel er vi bekymret for fremtidige prosjekter dersom det ikke kommer på plass en tydelig modell for finansiering. Da kan vi risikere at det fortsatt skal ta opp mot seks år før man kan igangsette prosjekter. 

Når Stortinget nå har bedt Regjeringen utarbeide en forskningsstrategi på veteraner, ønsker vi å påpeke at det må være en bredt forankret prosess med en klar tidslinje. SIOPS mener det skal inkludere sivile forskningsmiljøer og veteranorganisasjonene. Det bør være en tydelig forventning om at denne strategien skal være ferdig utformet innen første halvår i 2021.  

• Vi ber utenriks- og forsvarskomitéen ta inn i sine merknader til budsjettet at forskningen skal ha en klar sivil forankring, og det må foreligge en plan for finansiering av veteranforskningen i strategien. 

Kapittel 1700 Forsvarsdepartementet 
Post 21 Spesielle driftsutgifter 

Post 21 dekker både forvaltning og utbetaling knyttet til intopserstatningen. SIOPS er fornøyde med at anmodningsvedtak nr. 56 og 57, knyttet til klageadgang for de skadd etter 2010, er ferdigstilt. Vi forventer at ordningen vil tre i kraft ved nytt budsjettår.  

SIOPS registrerer at saker som omfatter klage for de skadd etter 2010 skal omfattes av den samme budsjettposten som de som er skadd mellom 1978-2010, samt at kostnader knyttet til å søke FN-erstatning også skal fordeles på post 21. Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2020.  

Etter behandling av Dok 8 101 S i Stortinget er det rimelig å anta at det kan medføre noen økte kostnader til denne posten. SIOPS mener derfor det må tas høyde for i fremtidige budsjettforslag. Det har også kommet tydelige politiske signaler om en frykt for at denne posten, gjennom avslag på søknader om erstatning, har blitt forsøkt innstrammet av økonomiske hensyn. Dette mener SIOPS er en uverdig behandling av våre skadde veteraner og ber utenriks- og forsvarskomitéen om å opprettholde posten på dagens nivå og eventuelt øke den, dersom det viser seg at flere som har fått avslag tidligere, likevel har rett på erstatning.  

Kapittel 1720 Forsvaret 
Post 01 Driftsutgifter 

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet 

I forslag til Statsbudsjett foreslås det å sette av 1,5 mill. Kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Dette er et godt tiltak som kan gi verdifulle erfaringer på forebyggende behandling og hvordan vi tar vare på våre styrker under oppdrag.  

Parat forsvar visert til Prop. 14 S 2020-2021

Vi skal seile mer, vi skal fly mer og mer tilsted med landstyrker. Dette er gode ord fra regjeringen Langtidsplanen for forsvarsektoren, Vilje til beredskap –evne til forsvar, som nå foreligger forsøker å følge opp tidligere langtidsplaner. I "tradisjon" skal operativ evne, tilgjengelighet og utholdenhet økes, klartider skal reduseres og et forsøk at bemanning skal øke og investeringer skal skje gjennom strategiske avtaler. Parat forsvar har erfart at strategiske avtaler utfordrer store deler av våre medlemmer og deres arbeidshverdag. Det oppleves som en profesjonskamp hvor faste ansatte i forsvaret blir tapere. Årsverkskostander og behov for annen type kompetanse er argumenter som blir brukt. Vi etterlyser mer åpenhet og inkludering knyttet til de avtaler som inngås. Dette vil bidra til innsikt og forståelse blant forsvarets ansatte og befolkningen ellers.

Sivile må styrkedisponeres i stilling. Ved å gjøre dette vil lik organisering i fred, krise og krig bli fremtredenen. Ved å benytte flere sivilt ansatte i stab og støtte stillinger, vil dette frigjøre militære tilsatte inn i operative stillinger, men dette alene øker ikke bemanningen i forsvaret.

Denne langtidsplanen sammen med tidligere planer peker fortsatt på en sikkerhetspolitisk situasjon som stadig er i endring og at Norge vil kunne få mindre innflytelse på vår egen sikkerhet. På tross av dette følger regjeringen ikke opp FSJs anbefalte ambisjonsnivå gjennom Prop.14 S. Regjeringens forslag er på nivå med FSJ laveste ambisjonsnivå fremlagt i fagmilitært råd.

Det henvises til FFI rapport knyttet til effektivisering innen sektoren. Vi opplever de tiltakene som det refereres til som svært krevende og ambisiøse om de i det hele lar seg realisere for en allerede presset organisasjon.

Sett i lys av den samstemte sikkerhetspolitiske situasjonsanalysen som det er enighet om, ser det ut til at regjering neglisjerer egen oppfatning av denne, all den tid anskaffelse av kritiske kapasiteter knyttet til Hæren, Luft- og Sjøforsvaret igjen lar vente på seg, da oppbyggingen av nye og moderniserte kapasiteter ikke kommer før nærmere 2030. Det er riktignok skissert økt bemanning, som igjen ikke er det ikke i tråd med behovene som er avdekket for å oppnå økt operative evne, økt tilgjengelighet og økt utholdenhet. Økt utholdenhet fordrer også personell. En styrkestruktur må bestå av personell med riktig kompetanse som er utrustet, trent og øvet i forhold til forsvarets operative krav. Vi er av den erfaring at den skisserte økte bemanning ikke er tilstrekkelig til å løse de oppdrag og oppgaver som tilligger forsvaret i dag. Regjeringen peker i retning av at økt bemanning skal og må skje gjennom "fleksible" bemannings konsepter. Vi mener det er uklokt å eksperimentere med mennesker som skal bekle stillinger i en krigsorganisasjon. Regjeringen tar opp utfordringer knyttet til evnen til å rekruttere og beholde personell. Her vektlegges det at sektoren skal tilby attraktive og konkurransedyktige, samt karrieremuligheter for sivilt og militært personell. Slik Parat forsvar ser det må dette følges opp med tydelige betingelser og rettigheter i fremtiden. Parat forsvar etterlyser gjennomgående insentiver for å behold og tiltrekke seg de presumtivt beste folkene. Dette for å sikre forutsigbarhet så vel som endringsvilje på individnivå og for sektoren som helhet.

Regjeringen ønsker å styre underliggende virksomheter i sektoren mer overordnet og i større gradfølge opp resultater og effekter. Dette vil gi underliggende sjefer og etatssjefer større handlefrihet og makt. Dette forutsetter en tettere involvering av vi som part, slik at partssamarbeidet i arbeidslivet tas på et mye tidligere tidspunkt enn det vi opplever i dag.

Det at regjeringen vil ha et særlig fokus på tiltak som er vedtatt i inneværende periode for så gradvis å starte med oppbemanning innen særskilte og utvalgte kapasiteter gir etter vår mening ikke den ønskede effekt i form av økt utholdenhet, økt evne og økt reaksjonsevne.

Forsvarsektoren generelt, men Forsvaret spesielt står ovenfor store moderniseringsgrep knyttet til utnyttelse av IKT og digitalisering innen en rekke områder. I stor grad skal denne moderniseringen, implementeres og forvaltes av sivile aktører. Parat forsvar vil igjen fremheve utfordringen med innsyn og informasjon knyttet til slike avtaler. Parat forsvar vil fremheve at vårt fokus selvsagt er at vi får et best mulig forsvar bestående av motiverte og kompetente militære så vel som sivile ansatte. Vi er sikre i vår sak på at riktig vei å gå er sivilt ansatte der vi kan og militært tilsatte der vi må. Sammen utgjør sivile og militære arbeidstakere en styrkemultiplikator kraft. "sammen skaper vi operativ evne"

Med vennlig hilsen Parat forsvar
Johan Hovde

Leder Parat forsvar

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 85 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.  

 
Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Debatten om ny lov om Etterretningstjenesten har nå blitt aktualisert som følge av EU-domstolens storkammers kjennelse i sak C-623/ 17 (Privacy International). EU-domstolens storkammer har i sin dom uttalt at den form for masselagring som ny den nye loven for Etterretningstjenesten legger opp til, er lovstridig. Implikasjonene av denne dommen synes å være EØS-relevant og er i norsk rett implementert gjennom Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).

Tekna mener at regjeringen må komme tilbake til Stortinget om hvilke implikasjoner kjennelsen får for implementeringen av ny lov om Etterretningstjenesten. Det vil være behov for en klargjøring om hvorvidt ny lov om Etterretningstjenesten er innenfor Norges forpliktelser etter EØS-loven og Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet og § 102 om personvern. Regjeringen må også opplyse om hvilke budsjettkonsekvenser dette får for 2021 / Statsbudsjettet 2021.

Bakgrunn

Teknas innspill til Statsbudsjettet er en oppfølging av vårt innspill til Lysne II-rapporten om digitalt grenseforsvar og innspillet til ny lov om Etterretningstjenesten. På daværende tidspunkt fant ikke Tekna det forsvarlig, av etiske og teknologiske årsaker, å støtte forslaget om «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon

De etiske innvendingene rundt tilrettelagt innhenting

Tekna har vært opptatt av å understreke at det er viktig for befolkningens tillit til etterretningstjenesten – og landets myndigheter i videre forstand – at det er en god balanse mellom nasjonale sikkerhetsbehov og individuelle rettigheter. Tekna mente at den nye loven ikke ivaretok hensynet til personvern og individuelle rettigheter i tilstrekkelig grad til å oppnå en slik balanse. Selv om informasjonen har verdi for etterretningstjenesten, mente vi at inngrepet i befolkningens rettigheter ble uforholdsmessig stort vurdert opp mot den samfunnsmessige nytteverdien. Etter vårt syn sto loven i fare for å svekke, heller enn å styrke, tilliten til etterretningstjenesten og norske myndigheter.

Videre advarte vi mot at dersom det etableres en oppfatning i befolkningen om at alle overvåkes av norske myndigheter, kan resultatet bli en nedkjølingseffekt der innbyggerne vil begrense sine ytringer og sin oppførsel i det digitale rom. Dette kan bidra til å svekke demokratiske uttrykk og prosesser i samfunnet, og svekke befolkningens tillit til myndighetene generelt.

Tekna pekte også på faren for formålsglidning. Loven er tydelig på at overskuddsinformasjon fra overvåkningen kan tilfalle politi og andre myndigheter. Vi er bekymret for at et ytterligere politisk press om å ta i bruk allerede «innhentede» data til stadig nye formål, vil uthule det individuelle rettsvernet.

De teknologiske innvendingene mot tilrettelagt innhenting

Utfra et teknologisk perspektiv var Tekna av den oppfatning at det er stor grunn for bekymring. Forslaget om «tilrettelagt innhenting» innebærer å bygge en infrastruktur for overvåking av befolkningen.

Tekna tar det for gitt at etterretningstjenesten ønsker å ta i bruk stordataanalyser og maskinlæring, også omtalt som kunstig intelligens. Vi vil påpeke at disse teknologiene fører med seg mange nye problemstillinger, både etiske og teknologiske. Å introdusere slike teknologier i et miljø som per definisjon har lav transparens, gjør det ekstra vanskelig å adressere og korrigere metodeproblemer og for eksempel skjevheter og innebygde fordommer i datasettene (bias).

I vårt høringsinnspill til lov om Etterretningstjenesten presiserte vi at forslaget teknisk sett gir anledning til å lagre metadata om store deler av det norske folks elektroniske kommunikasjon, eksempelvis e-post, telefonsamtaler, sms-er, meldinger på sosiale medier, webmail, skytjenester for lagring av dokumenter, internett-tilkoblede gjenstander som smart-klokker etc. Slike informasjonsstrømmer vil i praksis ofte krysse grensen. Selv når avsender og eventuelle mottakere sitter i Norge, vil dermed informasjonen bli «innhentet» av etterretningstjenesten. Som poengtert i høringsnotatets punkt 11.13.8.3, er det slik at «systemet for tilrettelagt innhenting vil lagre ikke- ubetydelige mengder metadata om norsk-til-norsk kommunikasjon».

Loven legger opp til å filtrere vekk all kommunikasjon der både avsender og mottaker befinner seg i Norge. Vi påpekte i våres at dette, fra et praktisk og teknologisk synspunkt, er urealistisk å få til.

Sikkerhetsrisiko

Tekna påpekte også at innsamling og lagring av store datamengder i seg selv innebærer en forhøyet sikkerhetsrisiko. Det vil introduseres nye sårbarheter hos e-komleverandørene som må tilrettelegge for ukryptert innhenting av informasjon, i datatrafikken fra e-komleverandørene til etterretningstjenesten, og i etterretningstjenestens datalagre. Flere aktører vil være interessert i denne informasjonen. Via hacking eller fysisk tilgang kan informasjon komme på avveie, bli manipulert (for eksempel for å skape en feilaktig situasjonsforståelse) eller misbrukes på annen måte

Høringsnotat – regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021

Creo – forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med omtrent 9.500 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Blant disse finner vi utøvende musikere og artister, pedagoger, scenekunstnere, administrativt ansatte, musikkterapeuter, lyd- og lysteknikere og andre yrkesutøvere som har inntekt fra kunstneriske og kulturelle virksomheter. 

Forsvarets musikk 

Vi i Creo har i alle år vært opptatt av kulturens plass i Forsvaret, og da med et særlig fokus på Forsvarets musikk. Stortinget har tidligere vært tydelig på at musikk er en viktig del av Forsvarets forhold til folket, i tillegg til at det er en verdifull ressurs i Forsvaret. Norges forsvarsevne skapes ikke bare av de operative avdelingene, av kuler og krutt. Forsvarsevnen forutsetter forsvarsvilje i folket, hvor musikken er en viktig brobygger. Og forsvarsevnen avhenger mest av alt av soldatene, der kulturen er helt avgjørende for evnen.  

Dagens desentraliserte struktur er en vesentlig forutsetning for at Forsvarets musikk skal kunne ivareta sine oppgaver som brobygger mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Uten musikkorps som er lokalisert i de enkelte landsdelene kan Forsvarets musikk lett bli redusert til en seremoniell enhet for Forsvaret selv og de sentrale statsinstitusjonene. Dette vil være negativt både for Forsvaret og samfunnet. 

Bevilgningene til forsvarets musikk er foreslått videreført både fra forsvarsdepartementet (60 %) og kulturdepartementet (40 %) på 2020-nivå. Stillingsrammen på 173 skal bli nådd i 2020, noe vi er svært glade for. Men dette innebærer samtidig at midler til produksjon av konserter etc. må vike for å kunne opprettholde de faste musikerstillingene. Vi foreslår derfor at rammene til Forsvarets musikk økes slik at de kan opprettholde sine produksjoner og konserter på minst samme nivå som tidligere. Dette som en økning i Kap.1720 Forsvaret, post 01, Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester.

UDs kulturmidler 

Posten 70 Kultur- og informasjonsformål er foreslått til snaut 29 mill kr. Dette er ca. 1 mill kr. opp sammenliknet med saldert budsjett 2020. Denne posten er halvert siden 2011. Vi venter stadig på den varslede felles strategien mellom KUD og UD for internasjonal kultursatsning. Dette var – og er – en viktig satsing, ikke bare for de kunstnerne som får midler til turneer utenlands, men også til fremme av norsk kultur og norske interesser verden over. Dette er ikke greit og henger også dårlig sammen med det som var varslet som en felles strategi mellom KUD og UD for internasjonal kultursatsning. Om komiteen finner midler å omfordele til dette tiltaket, er vi overbevist om at den investeringen vil gagne både norsk kulturliv og Norges anseelse i utlandet. 

Med vennlig hilsen

Hans Ole Rian

Forbundsleder

Creo – forbundet for kunst og kultur