En innovativ offentlig sektor - Kultur, ledelse og kompetanse

Høringsinnspill tilknyttet Meld. St. 30 (2019–2020) Melding til Stortinget -En innovativ offentlig sektor

Virke representerer over 24 000 virksomheter innenfor handels- og tjenestenæringen i Norge. Innovasjon er et sentralt område for våre medlemmer og vi ønsker derfor stortingsmeldingen En innovativ offentlig sektor velkommen.

Med dette ønsker vi på vegne av våre medlemmer å gi innspill til stortingsmeldingen.

Generelle betraktninger

Virke mener at meldingen kommer på et riktig tidspunkt da innovasjon er et særdeles dagsaktuelt tema. Vi støtter opp under problembeskrivelsene i stortingsmeldingen.

For det første ser vi, i likhet med regjeringen, at det norske velferdssamfunnet og næringslivet står overfor en rekke utfordringer. Det fremtidige økonomiske rammeverket vil være strammere, og offentlig sektor er derfor avhengig av at det private næringslivet bidrar inn i innovasjonsprosesser som kan gi samfunnsmessige effektiviseringsgevinster. 

For det andre stiller Covid-19 situasjonen både offentlig sektor og handels- og tjenestenæringene ovenfor en rekke ulikeartede utfordringer, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Behovene som det offentlige skal dekke er særskilt under endring og innovative løsninger er en nødvendighet med tanke på de nye premissgivende faktorer. Vi mener at Covid-19 situasjonen leder til etterspørsel av behovsdekkende innovasjoner som kan løse eksisterende og kommende etterspørsler.

Virke støtter at FNs Bærekrafts mål, klima og miljøutfordringer er retningsgivende for innovasjonsarbeidet i offentlig sektor.  Dette perspektivet blir også svært viktig når offentlig sektor skal legge til rette for en bærekraftig omstilling i privat sektor.  Her vil det kreve betydelig mer samhandling og dialog for å løse fremtidens bærekrafts utfordringer.

For at regjeringen skal kunne gjennomføre de nødvendige endringene, som er behandlet i meldingen, i form av formålstjenlige innovasjonsprosesser, savner vi følgende punkter:

• - En mer ambisiøs melding med flere konkretisert målsettinger. For eksempel en målsetning om antall innovative anskaffelser som skal gjennomføres innenfor et år.
• - Presise tiltak som er egnet til å realisere målsetningene. Herunder tydeliggjøre behovene som private virksomheter kan dekke eller bidra til å dekke gjennom definerte tiltak. For eksempel siktes det her til tiltak som sier hvordan arbeid med regelverksutvikling og innovasjon er tenkt gjennomført, slik at regler ikke hindrer innovasjonsmuligheter.
• - Et generelt tiltak som stiller krav om økt og bedre bruk av utredningsinstruksen før innovasjonsprosessen settes i gang
• - Tiltak som kan legge til rette for raskere innovasjonsprosesser. Vi erfarer her at private virksomheter involveres i byråkratiske prosesser som drar unødvendig ut i tid og at behovet for innovasjonen ikke er det samme eller i verste fall ikke eksisterer når innovasjonen er klar for å tas i bruk, da særlig innenfor innovative digitaliseringsprosjekter.
• - Parametere som kan vise hvorvidt tiltakene samlet sett i praksis bidrar til en innovativ offentlig sektor

Budsjettmessige og organisatorisk

Virke er enig med regjeringen i at offentlig samhandling med og bruk av private virksomheters ideer og kompetanse er en nødvendighet for gjennomføringen av vellykkede innovasjonsprosesser.

En funksjonell og effektiv tilknytning mellom det offentlige og de private virksomhetene krever at dagens premisser endres. I dag opplever vi budsjettmessige og organisatoriske hindringer som skaper unødvendige begrensninger, særlig ved involveringen av private virksomheter.

Vi erfarer at ulike former for innovasjonsprosesser- og prosjekter med høyt potensiale der det offentlige helt eller delvis har regi (1), mislykkes, (2) kunne vært gjennomført på en mer effektiv måte, eller, (3) realisert flere/andre gevinster.

Generelt mener vi hovedårsakene ligger på budsjettmessig og strukturelt nivå, samt samspillet mellom de to faktorene. Vi savner at regjeringen ikke adresserer disse utfordringene i meldingen på en klar måte og foreslår tiltak som er egnet til å fjerne eksisterende budsjettmessige og organisatoriske hindringer.

På grunnlag av dette har vi følgende innspill:

• - Regjeringen bør komme med konkrete tiltak som fjerner/avhjelper budsjettmessig og organisatorisk hindringer slik at innovasjonsprosessene kan gå mer smidig og at offentlig sektor kan handle mer fleksibelt.

Innovative løsninger rettet mot private virksomheter

Når det gjelder offentlige innovative løsninger som private virksomheter skal benytte, da særlig digitaliserte tjenester, mener vi at det offentlige i enda større grad bør opptre enhetlig. Vi ser at flere gjennomførte og pågående innovative digitaliseringsprosjekter ikke hensyntar virksomhetenes forenklingsbehov og at de potensielle effektiviseringsgevinstene ikke optimaliseres og/eller kan tas ut. Digitaliseringsprosjektene har vært og er generelt for små/avgrensede og for sektorielle. 

Vi har på bakgrunn av dette følgende innspill:

• - I det videre arbeidet med de syv livshendelsene bør de syv hovedprosjektene samhandle, slik at felles problemstillinger kan løses med helt eller delvis felles løsninger. Prosjektene bør kunne oppskaleres og/eller endres slik at eventuelle positive synergieffekter kan realiseres.

Tematiske innspill

Digitalisering og ny teknologi

Regjeringen legger vekt på å bygge en digital sektor på tvers av forvaltningsnivåene. Virke mener at det ligger tiltak i meldingen som peker i den retningen, men at vi er langt unna å ta tak i de strukturelle utfordringene som står i veien for målsetningen. Høye kostnader i offentlig IT og digitaliseringsarbeid skyldes både arven fra eksisterende systemer, kompliserte utviklingsmodeller og manglende kompetanse internt. Ny løsninger erstatter ofte ikke gamle løsninger, men blir overlappende og komplementære.

En langsiktig, helhetlig plan for digitaliseringsarbeidet er et grep som ville kunne adresse flere av de utfordringene vi har i dag. vil være like viktig for Norge framover, som det er for tradisjonell infrastruktur. Dette vil også kunne bidra til større gevinstpotensial gjennom å se investeringene på tvers av samfunnssektorer, og ikke bare knyttet til enkeltvirksomheter og områder. 

Digital kjernekompetanse må styrkes i offentlig sektor, sammen med en større forståelse av brukerbehov og en tydeligere strategi for bruk og kommunikasjon av samarbeidspartnere og leverandører.  

Vi mener at offentlig sektor kan hente mye fra plattformøkonomien. En plattformeier som kan utnytte mulighetene som ligger i datadreven utvikling, samhandling og verdiskaping vil kunne realisere gevinster vi ikke gjør i dag. Det krever både ressurser og plassering av ansvar, og ikke minst en klar oppfatning av formålet med plattformen. 

Samarbeid om innovasjon

Virke mener det er positivt at regjeringen ønsker å styrke samhandlingen mellom offentlig sektor og private virksomheter. Særskilt innenfor produksjon av ulike velferdstjenester ser vi et stort potensial der offentlig sektor kan tjene på å involvere og bruke private virksomheter.  

Vi mener at regjeringen bør opprette en felles møteplass/fora der offentlig sektor og private virksomheter kan utveksle ideer om innovative løsninger og formalisere partnerskap og samhandling.

Innovative anskaffelser og samarbeid med næringslivet

Virke erfarer at offentlig sektor må heve kompetansen med tanke på bruk av innovative anskaffelser. Det er en rekke formelle og praktiske utfordringer som hindrer en vellykket gjennomføring av innovative anskaffelser. For det første ser vi at offentlig sektor må få bedre kunnskap om denne anskaffelsesformen slik at virksomhetene kan gis et best mulig handlingsrom til å tilby innovative løsninger innenfor rammeverket som følger av anskaffelsesreglene. For eksempel har vi erfart at den offentlige oppdragsgiveren delvis legger føringer i anbudsdokumentene for en innovasjon på en begrensende måte.

Innspill til Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite om Meld.St.30 En Innovativ Offentlig sektor

Innledning
Norway Health Tech er Norges største nasjonale helseklynge med 280 medlemmer fra hele verdikjeden innen helsenæringen. Klyngen bidrar aktivt til innovasjon og næringsutvikling i helsenæringen i Norge, inkludert den offentlige helsetjenesten. Norway Health Tech har også bedriftsmedlemmer som utvikler og leverer løsninger til alle behandlings og pleieområder i den offentlige helsetjenesten, og er derfor opptatt av hvordan offentlige innovasjonsprosesser og anskaffelsesprosesser kan og bør gjennomføres, slik at de åpner opp for innovasjon og sikrer en fremtidig bærekraftig helsetjeneste.

Bakgrunn
Helse er en av sektorene i Norge med størst behov for innovasjon og omstilling. Utgifter til den offentlige norske helsetjenesten øker i takt med utfordringene og en økende aldrende befolkning. Det er et stort behov for å omstille og utvikle de offentlige helsetjenestene og samfunnet i en mer bærekraftig retning for å sikre fremtidig god helse i befolkningen og en bærekraftig økonomi i Norge. I parallell har Norge en hurtig-voksende helseindustri, med en årlig verdiskapingsvekst på 8-10%, og en årlig eksportvekst på 15%. Med sine innovative og internasjonalt konkurransedyktige produkter og tjenester, og en effektiv implementering av disse, kan helseindustrien bidra til utvikling av en bærekraftig norsk helsetjeneste, etablering av nye arbeidsplasser i Norge, økte skatteinntekter og økte eksportinntekter som følge av eksport til et nærmest uendelig globalt marked.

Innovasjon i offentlig helse- og omsorgstjeneste kan derfor være en av de viktigste driverne for å sikre en bærekraftig helsetjeneste og økonomi i Norge, i parallell som den offentlige helsetjenesten skaper et hjemmemarked for helseindustrien og bidrar til næringsutvikling og ytterligere verdiskaping i helseindustrien. I dag opplever Norsk helseindustri svært vanskelig tilgang til det offentlige helsemarkedet. Å bidra til et velfungerende offentlig helsemarked er i det offentlige helsevesenets egeninteresse.

Meld.St.30 (2019-2020) En innovativ offentlig sektor belyser viktige premisser for utvikling av en effektiv, profesjonell og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som skal leverer tjenester av høy kvalitet.

Norway Health Tech støtter i hovedsak meldingens ti hovedgrep som beskrevet. Vi vil særlig fremheve Regulatoriske sandkasser for å utfordre eksisterende rammeverk mht pågående og kommende utfordringer, og etableringen av et "Råd for innovasjon i offentlig sektor" som gode tiltak. Norway Health Tech vil understreke betydningen av å inkludere både behovssiden; brukere og innkjøpere, og løsningssiden; premissgivere og tilbydere både innen nytt og etablert næringsliv.

Norway Health Tech støtter videre opp om HelseOmsorg21-rådets innspill – og vil i høringen utdype disse nærmere.

Norway Health Tech takker for muligheten til å komme med innspill.

Med vennlig hilsen,

Kathrine Myhre,
CEO, Norway Health Tech

NHO takker for anledningen til å gi innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteens behandling av stortingsmeldingen om en innovativ offentlig sektor.  

Vi er enige i det omstillingsbehovet som meldingen trekker opp. En innovativ offentlig sektor er avgjørende både som svar på store samfunnsutfordringer og for å realisere muligheter for bedre tjenester og løsninger – og skape grunnlag for næringsutvikling. Dette bakteppet og perspektivene samsvarer godt med våre egne analyser og perspektiver i Veikart for fremtidens næringsliv.  

Videre mener vi at meldingen angir gode prinsipper og beskrivelser av grep som må til for å legge til rette for en mer innovativ offentlig sektor: Handlingsrom og insentiver til å innovere, kultur og kompetanse for å drive frem innovasjon, og nye former for samarbeid, er avgjørende for innovasjonsevnen uavhengig av type virksomhet. Vi vil særlig oppfordre til at samarbeidsformene mellom offentlig sektor og næringslivet videreutvikles i denne sammenheng. 

Meldingen kunne vært tydeligere på tiltakssiden. Nedenfor følger noen utdypende kommentarer når det gjelder følgende tre områder: 

1. Samspillet mellom offentlig og privat sektor 
2. Digitalisering og ny teknologi 
3. Kompetanse og innovasjon 

1. Samspill offentlig og privat sektor 

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester av privat næringsliv for rundt 600 mrd. kr. årlig. Det mest kraftfulle og effektive virkemidlet for innovasjon er når stat og kommune opptrer som krevende kunde og utfordrer markedet til å fremskaffe nye løsninger. Slik kan næringslivet bidra til å utvikle løsninger som svarer på behov og sikre at disse kan tilbys på kommersiell basis. Samtidig kan offentlig sektor etterspørre på en måte som skalerer opp nye produkter og tjenester, og skape grunnlag for både næringsutvikling og senere eksport.  

Derfor må offentlige anskaffelser løftes frem som et strategisk virkemiddel for å løse viktige samfunnsutfordringer og bidra til innovasjon og økonomisk vekst. Vi er glade for at meldingen også peker på disse mulighetene og Leverandørutviklingsprogrammet som verktøy i denne sammenheng.    

Nasjonalt Program for Leverandørutvikling (LUP) ble etablert av NHO og KS i 2010 for å drive frem og bistå innovative offentlige anskaffelsesprosesser. Programmet har vært en suksess og er svært etterspurt hos kommuner og statlige virksomheter. Innsatsen kunne med fordel ha vært styrket, ikke minst fordi programmet også har en viktig funksjon i å videreutvikle og binde sammen ulike deler av økosystemet for innovasjon i offentlige anskaffelser. 

Når flere offentlige virksomheter sammen utfordrer næringslivet til å utvikle nye løsninger på et område, skaper det effekt som monner. Felles markedsdialoger er kraftfullt i å realisere verdi og spre innovasjoner. Norge har potensial til å bli gode på dette og LUPs arbeid med f.eks. utslippsfri byggeplass, utslippsfrie hurtigbåter og velferdsteknologi vekker interesse fra naboland og EU. 

Stortingsmeldingen varsler at det skal etableres en ny ordning som gjør det enklere for oppstartsselskaper å bli leverandør til det offentlige (Startoff). Det er positivt at Regjeringen ønsker å tilby bedre verktøy her. En mer bærekraftig offentlig sektor er avhengig av at gründere lykkes med å utvikle og kommersialisere ny teknologi og andre løsninger, samtidig som mange gründere er avhengig av offentlige kunder og kontrakter for å komme seg videre. Startoff kan utgjøre et viktig bidrag her, men må samkjøres tett med øvrig innsats fra virkemiddelapparatet, og ikke minst Leverandørutviklingsprogrammet som også har oppstartselskaper som målgruppe.  

NHO er opptatt av at nye stemmer og perspektiver bør være en del av utviklingen av velferdssamfunnet. Det bør involveres flere og bredere i innovasjonsprosesser, inkludert perspektiver fra brukerne av de offentlige tjenestene. Dette kan bidra til nye muligheter og nye måter å forstå og løse samfunnsutfordringene på. Da må offentlig sektor også tørre å la private aktører få utføre oppgaver for stat og kommune, slik innovasjonsgraden øker. God konkurranse om oppdragene vil være med å sikre dette. Det handler også om tidligere og bedre involvering i kommuner og fylkeskommuners planprosesser, for næringslivet så vel som innbyggere og samfunnsaktører. 

Vi mener for øvrig at det bør sikres representasjon fra næringslivet i det foreslåtte rådet for innovasjon i offentlig sektor. 

 2. Digitalisering og ny teknologi  

En offentlig sektor med kostnadseffektive digitale tjenester sparer bedrifter og enkeltpersoner for tid og frustrasjoner, og styrker norsk næringslivs konkurranseevne. For å muliggjøre flere digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor bør medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter styrkes. Myndighetene bør ha fokus på å ta ut gevinstene ved digitalisering i det offentlige tjenestetilbudet. 

Et grunnleggende premiss for digitalisering er en robust og sikker digital infrastruktur med høy kapasitet. Bredbåndstilskuddet for utbygging av fiber i områder som ikke utbygges kommersielt bør styrkes slik at dekningsgraden for høyhastighetsnett definert etter næringslivets behov blir minst like god som husstandsdekningen. Dette vil også være viktig for en mer innovativ offentlig sektor i disse områdene. 

Det offentlige samler inn store mengder data om befolkningen, næringslivet og det offentliges oppgaver. Tilgjengeliggjøring av offentlige data er en forutsetning at verdien av disse dataene kan realiseres. Det bør utarbeides en offensiv dataforvaltningsstrategi med konkrete tiltak for å bedre realisere verdien av offentlige data i forlengelsen av regjeringens strategi for kunstig intelligens.  

3. Kompetanse for innovasjon  

Kompetanse er grunnleggende for gode anskaffelser, digitalisering og innovasjon. NHO er i forlengelsen av det opptatt av at nyskaping og entreprenørskap og samarbeids- og endringskompetanse må vektlegges gjennom hele utdanningsløpet. Digitale kompetanser vil ha særskilt stor betydning, og utdanningssystemet og tilbudene derunder må prioritere kunnskap og kompetanse i bredde og i spiss på fagområder som omhandler data, digitalisering og teknologi inklusive cybersikkerhet. Ansatte i offentlig sektor må sikres tilgang til gode miljøer for kompetansebygging, og NHO er positiv til at regjeringen vil lage en egen strategi for digital kompetanse i offentlig sektor, men minner om viktigheten av å involvere markedet. 

Økt kompetanse skaper grunnlag for trygghet, og kan bidra til å senke risikoaversjonen hos offentlige ansatte til å tenke nytt, bl.a. i offentlige anskaffelser.   

Fagforbundet har vært en ledende aktør for innovasjon og omstilling av offentlig sektor siden tidlig på 90-tallet. Vi har gått i front for å videreutvikle offentlig tjenester av høy kvalitet og for å bedre arbeidsvilkårene for arbeidstakerne. Med over 200 000 yrkesaktive medlemmer fra offentlig sektor og 18 000 tillitsvalgte har Fagforbundet en sentral samfunnsstemme, og vi har dermed et godt fundament for å vurdere potensielle muligheter for offentlig sektor.

Fagforbundets medlemmer er klare og ivrige til å bidra til en positiv videreutvikling av offentlig sektor. Innovasjon må bygges på en solid grunnmur, dvs. gjensidig samfunnsansvar, en solid samfunnskontrakt mellom innbyggerne og myndigheter, demokrati, medbestemmelse og medvirkning; kort sagt den norske modellen.

I vår høringsuttalelse har Fagforbundet valgt å fokusere på fire tiltak for å øke innovasjonsgraden i offentlig sektor. 

Tillitsreform

I kapittel 4 (Rammebetingelser for innovasjon) blir det henvist til at regjeringen ønsker å «fastholde tillitsbasert mål- og resultatstyring som et grunnleggende prinsipp i staten». Fagforbundet mener heller at styringen av offentlig sektor må være basert på et menneskesyn som avler tillit, åpenhet og samarbeid, istedenfor mistillit, rapportering og islett av overvåkning.

Vi får bedre velferdstjenester og tettere kontakt mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å bruke egenkompetanse, gi målrettet hjelp og møte brukernes behov. Ansatte i offentlig sektor har mye å være stolte av. Covid–19 situasjonen har dokumentert nettopp dette. Velferdsarbeiderne våre har vist at de kan tenke selv og at de har solid kompetanse – hvis de får muligheten til å bruke sine genuine ressurser. Likevel ser vi, dessverre, at medbestemmelsen i deres arbeidshverdag gradvis forvitrer.

Mange måles på «indikatorer» som ikke fanger opp det som virkelig teller for kvaliteten på tjenestene. Altfor mange brukere møter et system hvor de som bestemmer, er plassert fjernt fra folk, og hvor tjenestene er splittet opp av konkurranseutsetting, bestiller-utfører-modeller, outsourcing, internfakturering og ansvarspulverisering.

Fagforbundet vil påpeke at ABE-reformen er et symptom på regjeringens politikk overfor offentlig sektor. Målstyring, kontrollregimer og ros-analyser legger betydelige føringer og begrensninger for utviklingsarbeidet.

Forskning viser tydelig at tillit lønner seg – både økonomisk og helsemessig. Erfaringer fra Sverige (SOU 2019:43) viser at tillitsbasert styring og ledelse har blant annet gitt:

• Bedre tjenester og service
• Økt handlingsrom og motivasjon for arbeidstakerne

Fagforbundet mener derfor at det er et kritisk behov for en tillitsreform, og at demokratiet i norsk arbeidsliv, generelt, trenger å bli utredet på nytt. Eksempelvis tilsier det seneste Medbestemmelsesbarometeret (2020) at offentlig sektor lider av et betydelig demokratisk underskudd.

Ressursbehovet i offentlig sektor

Fagforbundet støtter forslaget i kapittel 5 (Virkemidler for innovasjon) om at det etableres et eget råd for innovasjon, og at virkemidlene for innovasjon gjøres tilgjengelig på en samlet og brukervennlig måte.

Fagforbundet ønsker også å påpeke nødvendigheten av tilstrekkelige ressurser i offentlig sektor. Innovasjon krever bruk av ressurser, og det er alltid en alternativ kostnad. Bruk av ressurser på et område ekskluderer bruk av de samme ressursene på et annet område. Skal innovasjonsgraden i offentlig sektor øke enda mer, er det avgjørende med tilstrekkelige ressurser.

Utviklingen av offentlig ressursbruk fra 1995-2019 viser at:

• privat konsum og investeringer har vokst mellom 128 og 108 prosent, mens offentlig bruk av varer og tjenester har økt med 86 prosent (SSB Nasjonalregnskapet, 2020).
• kommunesektorens realinntekter har økt mindre enn BNP-Fastlands Norge i (TBU, 2020).
• Det betyr at det relativt sett har gått mindre ressurser til det offentlige for å løse ulike samfunnsoppgaver enn til privat sektor.

Fagforbundet mener at det avgjørende at ressursgrunnlaget til det offentlige øker og dermed skaper rom for økt innovasjon. Dette må konkretiseres ved økte overføringer til kommunesektoren og staten.

Digitalisering og ny teknologi

Fagforbundet mener at det grunnleggende nødvendig at det er offentlig eierskap og folkevalgt kontroll over samfunnets infrastruktur. Under avsnitt 6.1.3 «Sammenhengende digitale tjenester» blir det henvist at en forutsetningen for å lykkes med digitaliseringen av Norge er det nødvendig med samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette samarbeidet på tvers kan kun oppnås gjennom folkevalgt kontroll.

Fagforbundet mener det må etableres en offentlig skytjeneste som vil fungere på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. En slik skytjeneste er allerede i drift i Tyskland. Dette vil styrke digitalisering av offentlige tjenester, gi større innovasjonsdriv og gi bedre sikkerhet enn private skytjenester. Det er en grunnleggende forutsetning at det etableres gode etter- og videreutdanningstilbud for alle ansatte i offentlig sektor. Digitalisering og innovasjon skjer ikke uten en parallell kompetanseutvikling. Hensynet til tilstrekkelig IKT-sikkerhet og personvern er en forutsetning for digital innovasjon i offentlig sektor.

Gevinsten av trepartssamarbeid

Fagforbundet har bidratt aktivt til innovasjon og utvikling i kommunesektoren gjennom initiativ til og bidrag i nasjonale utviklingsprogram og prosjekter. Utviklingsprogrammene har vært organisert som trepartssamarbeid sentralt, og med føring om konstruktivt samarbeid mellom politikere, administrative ledere og tillitsvalgte for utvikling av kommunesektoren.  

I kapittel sju om kultur for innovasjon, trekkes et eksempel fram om trepartssamarbeid i barnehage og sykehjem. Sintef har dokumentert dette initiativet fra Fagforbundet, og arbeidet vårt i tre kommuner i Trøndelag i 2017 - 2019. Forskningen viser at partssamarbeid lønner seg – også økonomisk – og nettopp Fagforbundets bidrag trekkes fram i meldingen som et eksempel kommunene kan lære av. Dette arbeidet viser at tillit avler tillit – og at den norske arbeidslivsmodellen lønner seg.

Fagforbundet vet at det lønner seg med trepartssamarbeid. Vi etterlyser derfor støtte til samarbeids- og læringssløyfer, informasjon på tvers, skjønnsmidler og/eller prosjektmidler til de ulike offentlige enhetene.

Oppsummering

Fagforbundet ønsker å trekke fram fire tiltak vi mener er viktig for å øke innovasjonsgraden i offentlig sektor.

1. Behovet for en tillitsreform, og forventninger til egen norsk utredning for hvordan dette kan implementeres i offentlig sektor.
2. At ressursgrunnlaget til det offentlige øker og dermed skaper rom for økt innovasjon.
3. En offentlig skytjeneste som vil fungere på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
4. At det legges til rette for at alle offentlige enheter arbeider systematisk med trepartssamarbeid.

Innovasjon og tjenesteutvikling er et sentralt element i offentlig tjenesteyting. Innenfor helse- og omsorgstjenestene har fleksibilitet og evne til tilpassing lenge vært en vesentlig del av tjenestene. Ikke minst har vi i 2020 sett hvordan tjenestene har måttet tilpasse seg dramatiske endringer i sine rammevilkår.

En tydelig erfaring vi kan trekke ut av koronapandemien, og helsetjenestens møte med den, er at utvikling av tjenestene fungerer best dersom den skjer i samarbeid mellom alle involverte aktører. Klare nasjonale føringer må gå sammen med rom og rammebetingelser for lokal implementering. Prioritering av ressurser til videokommunikasjon for fastlegene har bidratt til en kraftig vekst i bruken av denne digitale kommunikasjonen med pasientene – og mange pasienter sier seg fornøyd med å ha denne muligheten for digital dialog. Det er derfor viktig at det også innenfor kommunale tjenester settes av midler til løsninger som skaper innovasjon og tjenesteutvikling. I tillegg må private teknologileverandører, i dialog med tjenestene, også levere løsninger som møter de reelle utfordringene i tjenestene.

NSF støtter intensjonen med denne stortingsmeldingen. Gode helse- og omsorgstjenester, og høy tillit til tjenestene i befolkningen, betyr at vi også må evne å omstille oss til endringer i befolkningens behov for tjenester. Nye utfordringer må møtes med nye løsninger. Samtidig vil ny teknologi og utvikling og spredning av ny kunnskap gi muligheter for å utføre oppgaver på nye måter.

Fleksibilitet i tjenesteytingen, og tjenestens evne til å møte hver enkelt pasients behov, betyr at vi er avhengig av et rom for lokale og individuelle tilpassinger. Vi må ha rammebetingelser for individuelle tilpassinger, der lokalt helsepersonell med kjennskap til den enkelte pasienten har reell beslutningsmyndighet omkring hvordan tjenestene skal utøves.

Sykepleiere utgjør den største personellgruppen i den offentlige helse- og omsorgstjenestene og har således en svært viktig rolle for en innovativ helse- og omsorgstjeneste. Sykepleierutdanningene er bachelor-, master- og ph.d.-utdanninger, og sykepleiernes kompetanse bør være svært sentralt for innovasjon og tjenesteutvikling.

Sykepleiere er innovatører i praksis. Sykepleiere tar ny teknologi i bruk, sykepleiere utvikler nye løsninger, og sykepleiere tar ansvar for logistikk og samhandling omkring pasientene. Vi ser at økte investeringer i kommunale IKT-løsninger, nye verktøy og en bedre tilpasset ansvars- og oppgavedeling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er nødvendig for å møte mulighetene og utfordringene som ligger i utviklingen og digitaliseringen av tjenestene framover.  

NSF har de siste ti årene hatt økt satsing på innovasjon og tjenesteutvikling . Vi har formulert en rekke forutsetninger for gode innovasjonsprosesser i virksomhetene, blant annet:

• Innovasjon og tjenesteutvikling som obligatorisk tema i lederopplæring
• Etablering av samhandlingsarenaer for innovasjon i den enkelte virksomhet
• Avsetting av tilstrekkelige økonomiske rammer for behovsbasert innovasjon og utvikling
• Etablering av prinsipper for hvordan oppgaver og ansvar kan fordeles mer hensiktsmessig mellom aktørene i tjenestene
• Pasienter og pårørende som aktive deltakere i innovasjon og tjenesteutvikling
• God opplæring for pasienter og pårørende som forutsetning for egendeltakelse og mestring

NSF støtter stortingsmeldingens formulering av de tre grunnleggende prinsippene for en innovativ offentlig sektor. Vi mener de er fullt i tråd med våre ovennevnte satsingsområder innenfor innovasjon og tjenesteutvikling i helse- og omsorgstjenesten.

Vår grunnleggende bekymring er imidlertid at man i oppfølgingen av denne stortingsmeldingen ikke setter av tilstrekkelige ressurser og rammebetingelser til å iverksette innovasjonskultur og utviklingsorientert ledelse i den enkelte virksomhet i helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor noen konkrete forhold som må tas tak i skal vi skal lykkes:

• Ønske om økt digitalisering av sykepleietjenestene må følges av midler til å utvikle og ta i bruk nye løsninger, inklusiv utstyr til omsorgsteknologi og hjemmemonitorering av helsetilstand.
• Sykepleiere må involveres gjennomgående i innovasjonsprosesser
• Nyutviklet forskningsbasert kunnskap i sykepleie må implementeres langt raskere enn det gjøres i dag.
• Sykepleiere og sykepleieledere må få utdanning og etterutdanning som gjør dem i stand til å ta nye løsninger i bruk, og til å delta i og lede utviklingsprosesser. Til det kreves det at langt flere sykepleiere og sykepleieledere har mastergrader.
• Økt press på helse og omsorgstjenestene krever innovasjon og utvikling, men også nok personell. Det er i dag og vil i framtiden bli ennå større mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre om ikke noe gjøres. Dette må adresseres i oppfølgingen av meldingen.

NSF har gjennom årene initiert en rekke innovasjons- og tjenesteutviklingsprosjekter innenfor helse- og omsorgstjenesten. Vi har nå nylig tatt initiativ til etablering av et konkret samarbeid mellom ulike fag- og profesjonsutøvere i tjenestene omkring en mer funksjonell ansvars- og oppgavefordeling i tjenestene.

NSF mener stortingsmeldingen påpeker sentrale utfordringer og løsninger for hvordan offentlige helse- og omsorgstjenester skal utføres i fremtiden. Samtidig forutsetter NSF at tjenesten, og virksomhetene og personellet som utfører den, også tilkjennes tilstrekkelige ressurser og styringsmessige rammebetingelser for å få det til. Økt fleksibilitet og endringsevne i pasientnære tjenester forutsetter at pasientnære ledere har  mer formell og reell beslutningsmyndighet enn de har i dag, og at de har tilgjengelige ressurser – økonomiske og personell-/kompetansemessige – til å utvikle gode innovasjonsprosesser, med tett involvering av personell, pasienter og pårørende.  

Kapittel 9: Forsøk og utprøving

Digitalisering åpner for større grad av eksperimentering, fordi det er enkelt å gjøre endringer, man kan oppskalere raskere og informasjon om effektene blir ofte tilgjengelig raskere. Regjeringen vil vurdere hvordan man mer systematisk kan bruke forsøk til å teste ut nye løsninger på større samfunnsutfordringer. Teknologirådet støtter dette, og mener det vil kunne gi nyttig kunnskap om hva som fungerer, før man ruller ut nye tjenester til hele befolkning.

Stortingsmeldingen viser til Finland, hvor eksperimentering er forankret i regjeringserklæringen. En liknende forankring i Norge, på øverste politiske hold, vil være viktig for å skape rom for forsøk i offentlig sektor. I sin natur vil forsøk noen ganger gi dårlige resultater, og underliggende etater må få ryggdekning for dette.

Samtidig vil en sentral forankring kunne sikre at utprøvingen skjer systematisk, er ambisiøs nok og at kunnskapen deles nasjonalt. Canadiske myndigheter har stimulert offentlig innovasjon ytterligere ved å øremerke en andel av offentlige programmer til nyskapende forsøk og måle hvordan de virker.

Eksperimentering vil i praksis ofte bety at en gruppe av befolkningen får en annen behandling enn resten i en periode. Det bør formuleres kjøreregler slik at innbyggerne kan ha tillit til at virksomheten opererer innenfor etisk forsvarlige rammer. Eksempler på slike regler kan være:

• Forsøket bør ha en tydelig samfunnsmessig nytteverdi, uten å utsette innbyggerne for unødig risiko
• Personvernet skal være sikret gjennom hele prosessen
• Deltakelse bør være frivillig, og det bør være mulig å reservere seg
• Det bør i utgangspunktet være full åpenhet om all eksperimentering i offentlig sektor med konsekvenser for innbyggerne

Kapittel 10: Samarbeid om innovasjon

I kapittel 10 beskrives viktigheten av samarbeid med andre aktører. Ikke minst innbyggere kan ifølge meldingen bidra til «at offentlig sektor kan utvikle og samskape bedre løsninger». Dette punktet er viktig og fortjener utdypning.

Digital teknologi legger til rette for at innbyggerne kan bli en aktiv deltaker både i utformingen og utførelsen av offentlige tjenester. Personer med kroniske sykdommer kan for eksempel gjøre helsemålinger hjemme, og følges opp av helsepersonell over nett. Dette vil kunne styrke sykdomsmestring og redusere reise- og ventetid.

En hovedregel for digital selvhjelp kan formuleres slik: Dersom digitale hjelpemidler gjør det mulig for innbyggerne selv å utføre en oppgave uten at kvaliteten reduseres, bør dette fremmes av det offentlige.

En ny digital samfunnskontrakt

Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Tillit til systemet og de som forvalter, drifter og utvikler det, vil være avgjørende for at også fremtidens velferdsmodell aksepteres av innbyggerne.

Meldingen adresserer i liten grad hvordan denne tilliten skal ivaretas, eller hvordan problemstillinger knyttet til personvern og etikk kan løses. Vi mener det er behov for en tydelig digital samfunnskontrakt for det digitale samspillet mellom innbygger og offentlige virksomheter.

• Gi innbyggerne reell kontroll over egne data: Hvis offentlige data om oss deles for å drive forskning og innovasjon, forutsetter det at innbyggerne får et ord med i laget. Myndighetene må derfor etablere en tydelig digital samfunnskontrakt som gir innbyggerne reell mulighet til å kontrollere og forme sin digitale profil og bestemme om og hvordan egne data skal deles.

• Datadeling som tjener fellesskapet: Hvis data fra norske sykehus, skoler og smarte byer skal deles med tredjeparter, bør fellesskapet få en merverdi i form av bedre offentlige tjenester, ny næringsutvikling, arbeidsplasser eller skatteinntekter. Det er derfor nødvendig at myndighetene etablerer juridiske rammer som gjør det mulig å utveksle data trygt, og som sikrer at rettigheter, verdier og ansvar fordeles rettferdig og likeverdig.

• Krav om åpne algoritmer i offentlig sektor: Når maskiner overtar oppgaver som tidligere ble gjort av mennesker, er det spesielt viktig å kunne vise at algoritmene ikke gir fordomsfulle anbefalinger. Algoritmer som brukes av det offentlige bør som hovedregel være åpne for innsyn og kontroll, slik at andre samfunnsaktører kan kontrollere at de blir brukt korrekt og etisk forsvarlig.

• Revidere algoritmene: Algoritmer for maskinlæring som av forretnings- eller sikkerhetshensyn ikke er åpne for alle, bør likevel bli gjenstand for en vurdering før de kan bli tatt i bruk i stor skala i samfunnet. En mulighet som ivaretar hensyn til innovasjon er å kreve revisjon eller sertifisering fra en uavhengig tredjepart, der det vurderes om beslutningene til algoritmen er rettferdige, korrekte, forklarbare og etterprøvbare.

Med vennlig hilsen

Tore Tennøe
Direktør

Marianne Barland
Senior prosjektleder

Innledning

HelseOmsorg21-rådet (Rådet) er en nasjonal dialogarena mellom den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Gjennom å legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, skal Rådet bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.

Meld.St.30 (2019-2020) En innovativ offentlig sektor belyser viktige premisser for folkehelsearbeidet og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.

Helseutgiftene (372 mill. kr.) utgjorde 17,6 % av de totale offentlige utgiftene i 2019 [1] og helseutgiftene per innbygger har økt med ca. 5 % de siste 5 årene [2]. Det er et stort behov for å omstille og utvikle de offentlige tjenestene og samfunnet i en mer bærekraftig retning. Offentlige kunder utgjør 85 % av markedet i helsesektoren. Innovasjon i offentlig helse- og omsorgstjeneste må drives fra av de som allerede har lederansvar for tjenestene, og kan i tillegg være en av de viktigste driverne for næringsutvikling og verdiskaping i helsenæringen. Etablering av Kommunenes Strategiske Forskningsorgan Helse er et viktig strukturelt grep for å samordne behov og for å øke forskningsinnsatsen for, i og med kommunal sektor. Norsk helseindustri opplever vanskelig tilgang til den offentlige helsesektoren. Å bidra til et velfungerende marked er i det offentlige helsevesenets egeninteresse. Å erkjenne helsevesenets egenart og rammebetingelser er i helseindustriens egeninteresse.

Rådets støtter i hovedsak meldingens ti hovedgrep som beskrevet. Særlig vil Rådet fremheve Regulatoriske sandkasser for å utfordre eksisterende rammeverk mht pågående og kommende utfordringer, og etableringen av et "Råd for innovasjon i offentlig sektor". Rådet understreker betydningen av å inkludere både behovssiden; brukere og innkjøpere, og løsningssiden; premissgivere og tilbydere både innen nytt og etablert næringsliv. Rådet mener også at meldingen bør være tydeligere og adskillig mer slagkraftige innen følgende fem områder:

1.System for innovasjon. Meld. St.30 kommer på et tidspunkt der offentlig sektors behov for innovasjon er større og mer akutt en noensinne. Stimulering til systematisk innovasjon innenfor alle områder og nivåer av offentlig sektor er nødvendig. Etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF Helse) er et slikt viktig grep. Handlingsrommet som åpnet seg ved koronapandemien må utnyttes videre, både for radikale- og skrittvise endringer. Samfunnets ressurser og innovasjonsevne må mobiliseres også utenfor en akutt situasjon. Både offentlige-, ideelle- og næringsaktører må samordnes for at potensialene skal forløses og helsevesenet bli bærekraftig i fremtiden. Rådet mener forslag til tiltak bør gå mer i dybden på kompleksiteten i utfordringene og de ulike formene for innovasjon.

2.Organisering av offentlig sektor som kunde. Rådet mener det er essensielt at helsetjenestens forståelse av sin rolle som strategisk innkjøper og mulighet for å bidra til næringsutvikling erkjennes og utvikles. Mulighetsrommet i offentlig sektor er gitt for lite synlighet i meldingen. Innovasjonsevnen avhenger av hvordan offentlig sektor, og kommunene i særdeleshet, organiserer seg som kunder. Om små aktører med begrenset kapasitet og kompetanse går sammen om felles anskaffelser vil det oppnås deling av risiko, kompetanse og kapasitet. Felles digitale verktøy kan gi bedre håndtering av drifts- og beredskapsløsninger – regionalt og nasjonalt. Felles innovasjons- og anskaffelsesmiljø gir kommuner bedre grunnlag for tjenesteinnovasjon, utnyttelse av Innovative Offentlige Anskaffelser (IOA) samtidig som eksterne leverandører får en mer profesjonell og kompetent kunde med mulighet for utprøving og senere vekst og skalering.

Spesialisthelsetjenestens samordnede anskaffelser resulterer ofte i at anskaffelsene blir store, kompliserte og prisdrevne i lange innkjøpsprosesser. Dette favoriserer store (globale) aktører med bredt produktspekter som igjen skaper langsiktige kundebindinger.  Mindre selskaper med nye og innovative løsninger har vanskelig for å hevde seg når innkjøp er organisert på denne måten, noe som senker innovasjonstakten.  Disse perspektivene bør belyses i meldingen.

Samarbeidet mellom offentlige aktører om IOA, eksperimentering og skalering må profesjonaliseres og styrkes. Dette gjelder også statens involvering. Det kan ikke være opp til aktørene å forholde seg til mange ulike departementer i en sak. Rådet arbeider for å øke bruken av innovative anskaffelser og innovasjon i helsetjenesten og helsenæringen.

3.Ledelse, kultur og kompetanse for innovasjon. For å utløse innovasjonskraften i helse- og omsorgstjenestene må innovasjonspotensialet være forstått på alle nivåer. Meldingen bør spesielt omtale tjenester som er felles mellom enheter. Tjenesteinnovasjon er et lederansvar og må stimuleres i den enkelte virksomhet. Rådet mener dette er et viktig premiss for kulturutviklingen. Meldingen bør være tydeligere på hvordan både harde og myke styringssignaler kan påvirke lederadferden. Innovasjon bør følges opp og måles på en måte som har innebygget aksept for at ikke alle forsøk lykkes. Systematisk læring fra mindre vellykkede satsinger er verdifull.

4.Samhandling og samarbeid på tvers. For å oppnå sammenhengende pasientforløp i den offentlige helsetjenesten må samhandling mellom sektorer og nivåer forbedres. Finansieringsordninger må tilpasses for å insentivere til innovasjon og samhandling mellom for eksempel kommuner og helseforetak. Tilsvarende bør det insentiveres til at offentlige helseaktører øker samarbeidet med næringslivet, spesielt mht utprøving, innføring, spredning av vellykkede løsninger til andre sektorer/nivåer og senere internasjonal skalering. Å våge må premieres og risikoen ved å mislykkes må reduseres. Rådet etterlyser konkrete tiltak med mål om å forbedre organisatoriske og strukturelle forutsetninger for samhandling på tvers av tjenesteområder.

5.Forskning om innovasjon. Det trengs mer forskning om hvordan innovasjon påvirkes av rammebetingelser og styringsstrukturer. Meldingen beskriver behovet for sømløse digitale tjenester som er inkluderende og som setter brukeren i sentrum. Det trengs forskning for å gi kunnskap om effekter av digitalisering og innføring av ny teknologi (utenforskap og helseeffekter). At innovasjon også kan skape nye behov, er underkommunisert i meldingen. Rådet etterlyser forskningstiltak som kan gi økt kunnskap om effekter av ny teknologi og digitalisering på innbyggere/brukere av tjenestene.

[1] Foreløpige tall fra SSB's helseregnskap oppd. 13.mars 20. 

[2] Basert på helseutgifter i faste 2015 priser. SSB.

Parat vil innledningsvis bemerke at det synes å være gjort et godt og grundig arbeid med meldingen, som igjen bygger både på OECDs erklæring om innovasjon og tidligere igangsatte prosjekter i departementene.

Det er bra at det gjennom denne meldingen til Stortinget legges opp til mer innovasjon i egen virksomhet. Vi finner likevel grunn til å minne om at det pågår store omorganiseringsprosesser i en rekke store offentlige virksomheter og etater, som igjen stjeler tid fra ordinær drift. Etter Parats oppfatning er det viktig at innovasjon må bli en del av de omstillings- og endringsprosessene som pågår, ellers frykter vi dette fort kan bli noe for festtalene – ikke for hverdagene og den daglige driften.  

Fra Parats side vil vi trekke frem noen konkrete punkter, som vi mener er av avgjørende betydning for videre utvikling, forenkling og innovasjon i offentlig sektor.

• - Autonomi og mulighet til å gjøre egne prioriteringer
  Det er rom for å stille spørsmål ved om en (for) detaljert målstyring og påfølgende rapporteringskrav bidrar til å redusere mulighetene for innovasjon drevet nedenfra, eller fra den enkelte etat og virksomhet. Det er et konkurransefortrinn at ansatte i offentlig sektor har mulighet til å ta egne initiativ til endringer. Ansattes mulighet til involvering og medvirkning, bidrar til bedre og mer fleksible løsninger for offentlig sektor. Etter Parats syn vil en innovativ offentlig sektor være betinget av at de ansatte og deres tillitsvalgte involveres på alle nivå i etaten. Det er gjennom medvirkning og forankring at de gode, fleksible og kostnadseffektive løsningene utformes. 
  
  
• - Økonomiske rammebetingelser

Skal de enkelte etatene og virksomhetene i offentlig sektor lykkes med innovasjonsprosjekter er de avhengig av budsjetter som gir incentiver og handlingsrom. Om vi skal bruke politietaten som et eksempel; her er det være rom effektivisering ved å samkjøre dataprogrammer – eller digitalisere prosesser som våpensøknad og anmeldelse for å nevne to konkrete eksempler. Samtidig ser vi at dette prioriteres ned, grunnet manglende budsjettdekning for å ta prosjektene i havn.

• - Digital infrastruktur

Parat er opptatt av at nye offentlige arbeidsplasser skal skapes også utenfor Oslo, og ønsker derfor at hele landet skal kunne ta del i de mulighetene som ny teknologi gir oss. Skal vi lykkes med dette forutsettes det et utstrakt samarbeid mellom stat, fylke og kommune – hvor staten tar et helhetlig ansvar for utviklingen. Samtidig må det etableres en digital infrastruktur over hele landet – på samme måte som man utvikler en felles infrastruktur for samferdsel. 

Etter vårt syn må staten ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige, digitale løsninger som også kan benyttes av kommuner og fylkeskommuner og som også dekker behovene i kommunal sektor. I tillegg må statlige virksomheter ta mer hensyn til kommuner og fylkes-kommuner i sitt digitaliserings- og innovasjonsarbeid.

• - Anskaffelse og anbudsregimer

Det er etablert omfattende systemer for kvalitetskontroll og dokumentasjon ved anskaffelse og anbud i offentlig sektor. Samtidig er det etter vårt syn rom for å stille spørsmål ved i hvilken grad dette bidrar til innovasjon og tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor, eller om de ulike dokumentasjonskravene noen ganger kan virke mot sin hensikt. Samtidig er det verdt å påpeke at når man velger å vekte pris såvidt høyt som 60 prosent (og noen ganger høyere), så bidrar dette ikke til å understøtte nye innovative løsninger.

Med vennlig hilsen Parat

Unn-Kristin Olsen
Leder (konst)
Parat

Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for virksomheter som
hovedsakelig har offentlig eierskap. Vi har 550 medlemsbedrifter som har det til felles at de leverer
samfunnskritiske tjenester til innbyggere over hele landet. Våre største bransjer er energi, avfall,
havn og brann/redning, men vi har også medlemmer innen blant annet helse/omsorg, samferdsel,
økonomi, museum/arkiv, vann/avløp, eiendom og IKT. 

En innovativ offentlig sektor er helt nødvendig for å møte morgendagens utfordringer. Vi vet at det økonomiske handlingsrommet blir dårligere framover, kombinert med at en stadig større andel eldre vil ha behov for offentlige tjenester. Vi har gitt innspill til meldingsarbeidet i flere omganger, både muntlig i møter med departementet og skriftlig. Vårt høringssvar bygger på disse innspillene.

Innledningsvis vil vi påpeke at stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av utfordringsbildet i offentlig sektor når det gjelder innovasjon. I valget mellom en trygg og tradisjonell løsning, og en usikker, men innovativ løsning, blir det vanskeligere å velge den usikre løsningen, dersom det ikke finnes økonomisk handlingsrom. Kombinert med at offentlig sektor må stå til ansvar for pengebruken, og innovasjon kan feile, oppleves det ofte som risikofylt å velge en innovativ løsning. I lys av dette mener vi at tiltak som vil gjøre det enklere med forsøk og testing og utprøving i offentlig sektor er svært fornuftige, og det kan være et fornuftig grep å se på forsøksloven på nytt.

Vi er glade for at stortingsmeldingen peker på at de tillitsvalgte kan ha en viktig rolle i innovasjonsprosesser. Akademikerne mener at de tillitsvalgte kan fungere som et koblingspunkt mellom medarbeiderne og ledelsen, både som kanal for spredning av informasjon og som formidler av synspunkter og ideer fra medarbeidere. For å nyttiggjøre seg ressursen de tillitsvalgte representerer, mener vi imidlertid at det er viktig at innovasjon også er et tema som tas opp i den lokale partsdialogen. Akademikernes tillitsvalgtundersøkelse (2018) viser at dette i svært liten grad er et tema som tas opp. Kun ca. 35 prosent av de tillitsvalgte opplyser at innovasjon er et tema som som oftest tas opp eller av og til tas opp. Kun tre prosent opplyser at det er et tema som som oftest tas opp.

Det er uheldig at stortingsmeldingen ikke omfatter hele offentlig sektor. Helsesektoren er en stor og viktig del av offentlig sektor, med et enormt innovasjonspotensial. Å få til et tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor i helsenæringen, vil kunne bidra til å skape nye, framtidige løsninger som kan heve kvaliteten på tjenestene som tilbys, og vil også bidra til å utvikle en helseindustri. I helsesektoren er det imidlertid mange barrierer som det er nødvendig å kjenne til for å skape endring. Vi vet for eksempel at arbeidshverdagen er preget av utdaterte teknologiske hjelpemidler som fax og personsøkere og gammelt medisinteknisk utstyr. Under disse forholdene har ikke de ansatte forutsetninger for å sette seg inn i og ta i bruk nye arbeidsmetoder.

Kapittelet om rammebetingelser omtaler ikke avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Vi understeker at vi er positive til effektiviseringstiltak, men det er viktig at virkemidler virker etter hensikten. Våre medlemmer opplever at de har mindre tid til å finne nye løsninger og jobbe på nye måter, og at innovasjonsprosjekter settes på vent fordi det ikke er økonomisk handlingsrom. For innbyggerne betyr dette at offentlig sektor blir mindre effektiv og leverer dårligere tjenester. Vi har derfor ved flere anledninger spilt inn at reformen må evalueres. Vi mener dessuten at reformen bør evalueres opp mot et innovasjonsmål – ikke bare et avbyråkratiserings- og effektiviseringsmål, for å sikre oss at vi ikke får utilsiktede bivirkninger av tiltaket.

En annen viktig rammebetingelse for innovasjon er handlefrihet, noe stortingsmeldingen i stor grad omtaler. Underliggende etater og kommuner må få rom til å løse oppgavene på den måten de mener er hensiktsmessig, snarere enn å bli detaljstyrt fra et overordnet nivå. Vi er enige i at det er viktig å se på hvordan målstyring og styringsdialogen fungerer i praksis, og gå igjennom hva de underliggende offentlige virksomhetene blir målt på.

Stortingsmeldingen understreker at anskaffelsesregimet er et viktig verktøy for å skape innovasjon. Som også stortingsmeldingen om innovative offentlige anskaffelser belyste, er det sentralt med kompetanseheving blant innkjøpere i offentlig sektor. Blant annet er det en utfordring at anskaffelser fokuserer for mye på konkrete og gjerne spesifikke tekniske løsninger framfor å beskrive problemene som skal løses. Da blir det lite handlingsrom for tilbydere å foreslå nye måter å løse utfordringene på. Det er viktig at innkjøpsmiljøene blir dyktigere til å beskrive funksjon/problem snarere enn teknisk løsning.

Akademikerne mener at det offentlige i større grad må utnytte muligheten for samarbeid med innovative gründerbedrifter. Det må etableres en kultur for samarbeid og bygges opp kompetanse om mulighetene. Vi mener at deler av offentlig sektor, særlig kommunesektoren, i liten grad kjenner til mulighetene virkemiddelapparatet allerede gir når det gjelder samarbeidsprosjekter med private og innovative virksomheter, og at økt kompetanse ville gitt bidratt til flere innovative samarbeid. Dette peker stortingsmeldingen også på. Det er derfor positivt at meldingsarbeidet har bidratt til tettere samarbeid mellom KS, KMD og virkemiddelaktørene. Etableringen av programmet for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper er også positivt.

Meldingen omtaler ulike metodikker for å skape innovasjonsprosesser, og vi er enig i at innovasjonsmetodikk står sentralt, og derfor også kompetanseheving på feltet. Men betydningen av fagkompetanse er lite berørt i meldingen. Akademikerne er av den oppfatning at det er svært viktig at fagpersonene involveres i diskusjoner om innovasjon og utvikling. Det er de som sitter nærmest utfordringene som må tydeliggjøre hvilke utfordringer som må løses og prioriteringene av disse. Det er også viktig med økt fagkunnskap inn i ledelsen, slik at også ledelsen har mer forståelse for utfordringer som må løses.

Stortingshøring Stortingsmelding 30 «En innovativ offentlig sektor»

Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor er et viktig dokument. KS er enig i utfordringsbildet som beskrives i meldingen.  Nye innovative løsninger må utvikles og tas i bruk i et betydelig større tempo enn tidligere skal offentlig sektor ha bærekraft i møte med fremtiden.  
 

Utfordringsbildet stemmer – tiltakene mangler 

Meldingens største svakhet er at regjeringen ikke svarer med tiltak og virkemidler i en skala som setter offentlig sektor og særlig kommunal sektor i en bedre posisjon til å møte samfunnsutfordringene fremover. Kommunesektoren er innovativ – 3 av 4 kommunale virksomheter har gjennomført innovasjoner de siste 2 år, men det er likevel behov for nye og flere virkemidler, risikoavlastning og insentiver som i større grad kan bidra til et taktskifte i omstillingene. Fellesskapets investering for å fremme nye løsninger i offentlig sektor på mer systematisk vis må styrkes betydelig fra dagens nivå. Til sammenlikning investerer fellesskapet i et vanlig år mer enn 12 mrd. for innovasjon og virksomhetsutvikling i næringslivet (Damvad 2015)¹.  

Lokalt handlingsrom er nødvendig for ny praksis 

For å skape rom for innovasjon har regjeringen mål om å redusere statlig detaljstyring og desentralisere mer makt og myndighet til lokalsamfunn og deres folkevalgte. Det er bra! De gode intensjonene om å gi offentlige aktører handlingsrom for innovasjon må følges opp gjennom færre normer, reguleringer og rettighetsfestinger som låser inne gårsdagens måte å jobbe på, og forhindrer muligheter for gevinstrealisering i praksis. 

Kunnskap om hva som virker – forskningsfinansiering og strukturelle grep

Det er positivt at forskningens rolle for å fremme innovasjon i offentlig sektor løftes fram, og at regjeringen ønsker en opptrapping av bevilgningene. Et hovedtema må være å skape tettere sammenheng mellom forskning- og innovasjonspolitikken i offentlig sektor. Dette synet ligger også til grunn for Forskningsrådets nye strategi. Intensjonene er ikke fulgt opp i statsbudsjettet for 2021. Søknadsmengden til Forskningsrådets programmer for offentlig innovasjon viser at interessen langt overstiger evnen til finansiering. For kommunal sektor er det viktig at vi får et forskningsløft i, med og for kommunal sektor. Kunnskap om hva som virker hvor, er avgjørende for god bruk av ressursene, for å prioritere de riktige tiltakene og skalere det som virker best. Meldingen oppfordrer til økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og kommuner, men også her ser vi få konkreter.  Dagens kunnskapsproduksjon er i for liten grad kommunerelevant, og har for lite fokus på effekter og implementeringen av ny kunnskap og er for fragmentert og tilfeldig. I tillegg trengs det stimulering til mer strukturelle grep for å styrke kommunal sektors bestillerposisjon overfor forskningsmiljøene. Det vises her til grep som eksempelvis anbefalingene fra det tidligere Helse Omsorg 21-rådet om etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan innen helse for samordning av behov og koordinering av innsatsen.

Innkjøpsmakt gir innovasjon - forsterk eksisterende ordninger 

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for over 560 milliarder kroner årlig. Bruken av disse pengene har betydning for hvor grønn, digital og innovativ offentlig sektor blir. Innovative anskaffelser og samarbeid mellom offentlig og privat sektor er derfor en viktig del av arbeidet med innovasjon i offentlig sektor. I stortingsmeldingen lanseres et program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOFF. KS er glad for initiativet for å styrke gründeres møte med det offentlige, men mener at dette bør operasjonaliseres på en annen måte enn å legge en vesentlig del av det virksomhetsnære arbeidet – også innrettet mot kommunal sektor – som nye oppgaver til statlige direktorat.  

KS har tidligere foreslått at programmet burde organiseres som en videreutvikling av ansvarsområdene for Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP), som gjennom et frittstående og uavhengig partnerskap mellom kjøper og selgersiden (KS og NHO) og virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Digitaliseringsdirektoratet). Programmet har vist seg som en unik og effektiv innovasjonsmotor både for næringsliv og offentlig sektor. Gode eksempler der LUP har spilt avgjørende roller er prosjektene for utslippsfrie byggeplasser, velferdsteknologi og satsingen på elferger og utslippsfrie hurtigbåter. Programmets arbeid kunne med fordel utvides til også vektlegge oppstartsselskaper som målgruppe, og gis en sterkere rolle enn det som nå beskrives.  Det vises til notat oversendt fra KS til Kommunalkomiteen vedrørende Prop. 1 S (2020–2021) der KS foreslår en omfordeling av midlene i satsingsforslaget fra direktoratene til styrking av LUPs rolle i satsingen.  

Offensiv ordning for eksperimentering gir nye løsninger 

I meldingen åpnes det for at offentlig sektor skal bruke forsøk og utprøving mer systematisk for å utvikle og ta i bruk innovative løsninger. Dette er et viktig oppspill, men tydelig politikk og vilje til å prøve dette ut i stort må utvikles. For å øke innovasjonstakten mener KS det er viktig å etablere en velorganisert ordning for eksperimentering i offentlig sektor. Målet med en slik ordning er mer innovasjon, mer sammenheng i tjenestene, bedre kvalitet og økt effektivitet. En slik ordning innebærer systematiske forsøk der offentlig sektor gis frihet fra regler, lover og dokumentasjonskrav. Tilrettelegging for økt forsøksvirksomhet er likevel i mindre grad et juridisk anliggende. Det handler mer om politisk legitimitet og oppmerksomhet, organisering, faglig støtte og risikoreduksjon, systematikk og evaluering, noe som igjen skaper grunnlag for spredning av det som virker.    

De danske frikommuneforsøkene, som nå har gått sammenhengende siden 2012 i ulike generasjoner, kan tjene som referanse og inspirasjon til utforming av en norsk ordning. Statsminister Mette Fredriksen lanserte nettopp 3. generasjons frikommuneforsøk i Danmark², der regjeringen og danske KL – KS søsterorganisasjon-  samarbeider. KS ønsker å samarbeide med staten for å utforme og etablere en slik satsing. 
   

Stat og kommune må innovere sammen 

Meldingen adresserer bare i liten grad de utfordringene kommunesektoren har med å finne nye løsninger i samarbeid med en fagsektorisert stat. Innbyggere trenger helhetlige tjenester på tvers av sektorgrenser. For kommuner og fylkeskommuner er det viktig at staten også ønsker innovasjon i staten, for eksempel ved å gi det regionale statsapparatet frihet til å gå inn i nye samarbeid. KS mener styringsdialogen bør utnyttes strategisk for å fremme innovasjon i staten. 

Samarbeid med KS 

KS ønsker å styrke og videreutvikle samarbeidet med staten om innovasjon og realisering av bærekraftsmålene, og har invitert regjeringen med på en strategisk samarbeidsavtale om dette. 

KS har etter initiativ fra medlemmene etablert «Partnerskap for radikal innovasjon», en satsning som adresserer kritisk viktige samfunnsutfordringer som ungt utenforskap og den demografiske utvikling gjennom konkrete løsninger. Formålet med programmet “Partnerskap for radikal innovasjon” er å få til radikalt innovasjonsarbeid med utgangspunkt i kommunesektorens behov. I dette ligger et systemrettet innovasjonsarbeid som er for stort for den enkelte kommune, og som krever samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Partnerskapet skal jobbe med å realisere konkrete innovasjonsprosjekter med utgangspunkt i rotårsakene til samfunnsutfordringene. Dette skal skje i samarbeid med KS´ medlemmer og andre sentrale parter, som statlige aktører, forskningsmiljøer, privat næringsliv og frivillig sektor. 

For kommunesektoren er det spesielt viktig at staten blir en strategisk samarbeidspartner for innovasjons-arbeidet, med særlig vekt på «Partnerskap for radikal innovasjon» og realisering av FNs bærekraftsmål. 

Forskningsrådet er meget glade for at Regjeringen har utarbeidet en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Meldingen vil være et viktig grunnlag for videre arbeid med innovasjon i offentlig sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomført arbeidet med meldingen på en forbilledlig åpen og inkluderende måte. Forskningsrådet har opplevd at det har vært god dialog mellom departementet og Forskningsrådet og andre sentrale aktører i virkemiddelapparatet gjennom hele prosessen.

Meldingen peker i riktig retning. Nå krever veien videre økte ambisjoner og politisk handlekraft. Gjennom meldingens tre prinsipper og ti hovedgrep gir meldingen en god inngang til de ulike sidene ved innovasjon i offentlig sektor, og gjennom det et godt grunnlag for videre arbeid basert på en omforent forståelse.

Forskning og innovasjon henger uløselig sammen

Ett av de ti hovedgrepene handler om samarbeid med forskningsmiljøer. Det er positivt at dette behandles i et eget kapittel, samtidig som meldingen totalt sett underkommuniserer viktigheten av å se forskning og innovasjon i sammenheng. Forskning og kunnskapsbygging må også gjennomsyre alle de andre hovedgrepene som foreslås i strategien. Det er for eksempel vanskelig å oppnå målene innen "Digitalisering og ny teknologi", "Kompetanse for innovasjon" eller "Innovative anskaffelser og partnerskap med næringslivet" om ikke forskningen er koblet på også her. Behovet for forskningsbasert kunnskap i omstillingen av offentlig sektor er stort og krever nå tydelig innsats og investeringer.

Det er det forskningsintensive næringslivet som har den største innovasjonskraften og mulighetene for å bidra til radikal innovasjon. Det er gjennom forskningsbasert utdanning og kompetanse i offentlig sektor at vi gjør oss i stand til å gjennomføre de store omstillingene det er behov for. Forskning trenger ikke være så komplisert, men det må være gjennomgripende som et grunnlag og et verktøy i omstillingen av offentlig sektor.

Det er svært gledelig at Regjeringen vil trappe opp bevilgningene til forskningssamarbeid og det er et viktig steg i riktig retning. Det er imidlertid behov for sjumilssteg snarere enn små trinn om vi skal være i nærheten av å møte utfordringene vi står overfor. Vi ser derfor fram til tydeliggjøring av ambisjonene i de årlige statsbudsjettene og den neste langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dessverre svarer ikke forslaget til statsbudsjett for 2021 til disse forventningene.

Forskningsrådet støtter forslaget i meldingen om å etablere et råd for innovasjon i offentlig sektor. Dette kan bli et viktig forum for forankring og videreutvikling av ambisjonene i meldingen på tvers av sektorer, departementer, virkemiddelapparat og sentrale aktører i offentlig sektor. Dette bygger videre på den positive utviklingen meldingsarbeidet har bidratt til når det gjelder samarbeid og dialog mellom aktørene i virkemiddelapparatet på dette feltet.

Innovative anskaffelser og partnerskap med næringslivet

Regjeringen trekker frem innovative anskaffelser som et verktøy som kan bidra til å skape arbeidsplasser i næringslivet samtidig som man utvikler ny kunnskap og gode løsninger for offentlig sektors utfordringer. Forskningsrådet har stor tro på videreutvikling av Leverandørutviklingsprogrammet og satsing på det forskningsintensive næringslivet. Vi tror at denne delen av næringslivet i samspill med brukere vil være en viktig motor for radikal innovasjon i offentlig sektor.

Førkommersielle anskaffelser er et av de nyeste verktøyene innen innovative anskaffelser og skal stimulere spesifikt til samarbeid mellom offentlige aktører, næringsliv og forskere for å utvikle fremtidens løsninger på offentlig sektors utfordringer. Dette er et virkemiddel vi har lang erfaring med fra EU sine programmer, og som vi nå også har etablert i Norge. Det egner seg ekstra godt for å bidra til vekst i små og mellomstore bedrifter i samarbeid med forskningsmiljøer.

Tydelige anbefalinger fra Forskningsrådets internasjonale fagråd

Forskningsrådets internasjonale fagråd leverte denne våren en rapport med tydelige anbefalinger til Norge om grep som må tas om vi skal lykkes med omstillingen i offentlig sektor.

For å lykkes mener fagrådet Norge trenger en mer ambisiøs og forskningsbasert innsats for innovasjon i offentlig sektor, med fokus på brukermedvirkning. De mener at Norge har meget gode forutsetninger for å klare denne omstillingen grunnet høy tillitt og digital kompetanse. Men de peker på behovet for en endring i nullfeilskulturen, vilje til å ta risiko og involvering av befolkningen.

Vi må tenke helt nytt om vi skal møte utfordringene foran oss. Nå må politikerne enten selv tørre å ta, eller gi klar ryggdekning for offentlige ledere til å ta, de virkelig vanskelige beslutningene. Denne meldingen egner seg godt til å beskrive hvordan Norge ser ut i dag. Men vi må konkretisere ambisjonene og sikre at disse kan leveres på. Det krever tydelige satsinger og investeringer i budsjettene de kommende årene.