Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Geir Adelsten Iversen, Marit Knutsdatter Strand, Åslaug Sem-Jacobsen, Per Olaf Lundteigen og Sandra Borch om tiltak for å sikre trygge fødsels- og barseltenester og jordmorberedskap i heile landet

Bunadsgeriljaen har siden april 2019 hatt fokus på trygge fødetilbud for kvinner i hele landet. Vi ser med bekymring på at endring i sykehusstruktur og organisering legges frem uten at påvirkning på fødekvinner og fødselssituasjonen diskuteres. Følgetjeneste og overføring av ansvaret for barselomsorgen til kommunene presenteres som en like god løsning som nærhet til fødeavdeling og barselsopphold på sykehus uten at dette dokumenteres. At far eller partner får større ansvar både med hensyn til transport og barseltid er heller ikke en del av diskusjonen.

Deltagelse på høring begrunnes med vårt engasjement for trygge fødetilbud og med at Bunadsgeriljaen er et talerør for fødekvinner når fødselspolitikk utformes.  

Vi vet at med reisevei over en time øker risikoen for både mor og barn. Krav til følgetjeneste er likevel kun for fødende med over 90 minutters reisevei - regnet fra kommunesentrene. Vi støtter representantenes forslag om at følgetjeneste innfases for å gjelde med 60 minutters reisevei til fødeavdeling og vil i tillegg bemerke at dette regnes fra kvinnens bosted/oppholdssted. Kommunesammenslåing har aktualisert dette. Følgetjeneste bør også gjelde for fritt behandlingsvalg.

I analysen "Sykehus i Nordmøre og Romsdal 2020 - en samfunnsøkonomisk analyse av to sykehus kontra ett felles sykehus" (Jensen, Ødegård, Uthaug 2020), kapittel 9 (Ibenholdt og Solvik 2020), beskrives og problematiseres dagens fødselsomsorg. I diskusjonene om ny sykehusstruktur mangler fødekvinners perspektiv. Fødselspolitikk må få et større fokus når beslutninger tas!

Nedleggelse av små fødeavdelinger fører til økt press på de store. Utviklingen går mot «fødefabrikker» hvor kvinnen skal komme inn så sent som mulig og sendes videre så snart som mulig. Kapasitet diskuteres også når det gjelder fødsel og over/underforbruk av jordmødre på fødeavdelinger har blitt en del av det daglige vokabularet.

Lisbeth Normann skriver i DN i dag at Norge må satse på jordmødre. Her stiller vi oss bak overskriften, men hun tar for gitt at kvinner blir sendt tidlig hjem, selv om hun påpeker at de ofte er usikre. Hun nevner også økt risiko som følge av eksempelvis alder, men ingen ting om fødeavdelinger.

Delte stillinger i kommuner og spesialisthelsetjenesten fremmes som forslag av Normann, men nevner ikke om det er følgetjeneste eller inn på fødeavdelingen det skal deles mellom. Med lengre avstand til fødeavdeling trengs det da enda flere jordmødre. Og vi må ta diskusjonen - skal jordmødre brukes langs veiene eller til å bemanne fødeavdelingene?

Og hvor mange flere jordmødre trengs for å oppfylle krav som legges over til kommunene, til følgetjeneste og til å opprettholde et visst antall fødsler? For det er vel tenkt at også jordmødre i kommunene skal ha de samme kvantitative krav som jordmødre på fødeavdelinger? Eller er dette nok et eksempel på at fødsels- og barselstilbud egentlig ikke har vært tenkt på?

Kvalitetsindikatorene må også gjennomgås. Keisersittfrekvens er benyttet som indikator – medfører dette at kvinner som burde fått keisersnitt ikke får det?

DRG prising bør avvikles. I fødselsomsorgen gir komplikasjoner større inntekter. De små avdelingene – som allerede er stemplet som for dyre – får da enda færre inntekter og blir i dagens system «ulønnsomme». Mor og barns fysiske og psykiske helse vektlegges da ikke. Og med færre inntekter blir det mindre til kvalitativt arbeid – en selvforsterkende sirkel som dog gir gode argumenter for de som ønsker å legge ned sykehus.

Et par punkter til kan komme til.

1.INNLEDNING.

Fagforbundet takker for invitasjonen til å komme med høringssvar på nevnte dokument og ønsker å berømme de politiske representantene for deres engasjement i en sak som Fagforbundet mener er av stor betydning for den fødsels og barselomsorgen vi ønsker å gi kvinner og barn i Norge.

Rapporten «Endring i fødepopulasjonen og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem» viser alvorlige mangler ved fødsels og barselomsorgen ved våre sykehus, i kommunene og i distriksjordmortjeneste/følgetjenesten. Representantene tar gjennom sine forslag konsekvensen av rapportens innehold og de tiltak som foreslås.  Vi mener at forslagene er svært gode og helt nødvendige for å sikre kvaliteten på den fødselsomsorgen som gis til kvinner og barn i de kommende årene.

2.KOMMENTARER.

Forslag pkt. 1.

Fagforbundet støtter forslaget om økt bemanning på landets fødeavdelinger. Vi er glade for at man ønsker en tilsvarende bemanning lik sykehusets akuttavdelinger, men vi tilrår ingen bemanningsnorm, dette vil vi si noe mer om på høringen. Dette vil gi sikre kvinnene en individuelt tilpasset fødselsomsorg og minske faren for samtidskonflikter i en travel fødeavdeling. Med bedre tid til hver enkelt fødekvinne vil det være mindre sjanse for unødvendig intervensjoner. Dette gir store helsemessige gevinster for mor og barn.

Forslag pkt.2.

Fagforbundet har ved flere anledninger vært kritisk til innsatsstyrt finansiering av sykehusets fødeavdelinger. ISF bidrar til at det ikke lønner seg å «bevare det normale normalt» og at den normale fødsel ikke er så «lønnsom» for sykehuset som den kompliserte. Vi støtter at man avslutter bruken av ISF i fødselsomsorgen. På den måten vil man, sammen med økt bemanning, bidra til bedre og mer hensiktsmessig fødselsomsorg.

Forslag pkt.3 og 4. 

De siste årene har man ved flere anledninger sett at kvinnens rett til kvalifisert følge/jordmor til fødeavdelingen ikke blir av ivaretatt av landets helseforetak. Vi er derfor glade for et eget forslag som lovfester helseforetakenes plikt til å organisere og finansiere jordmorledet følgetjeneste.

Fagforbundet støtter også forslaget om å endre dagens ordning vedr. reisetid til fødeavdelingen fra 90 min til 60 min. I akutte situasjoner erfarer vi at det er flere forhold som er avgjørende for at fødekvinnen skal få den hjelpen hun trenger tids nok. Legevakt og ambulansetjeneste har ulik responstid alt etter som hvor man bor i landet. I det praktiske liv vil det ta tid før fødekvinnen har hjelpen i hjemmet.  Etter ankomst vil det være nødvendig for fagfolkene å gjøre en vurdering av situasjonen og evt. foreta stabiliserende tiltak. Dette betyr at man ofte må regne med det dobbelte av tidsbruken på 90 min før fødekvinnen er fremme ved sykehusets fødeavdeling.

Fagforbundet mener derfor at det må være rom for skjønnsmessige vurderinger i forhold til kravet om reisetid og avstand. Det vil være geografiske og værmessige forhold å ta hensyn til i vurderingen av om fødekvinnen har rett til følgetjeneste eller ei.

Forslag pkt.5-6 og 7.

Det er bred fagpolitisk enighet om at det skal være en differensiert og desentralisert fødselsomsorg i Norge. Samtidig er det stor mangel på jordmødre og annet helsepersonell på alle områder innen fødselsomsorgen. Fagforbundet støtter forslaget om utarbeidelsen av planer for å rekruttere og beholde helsepersonell innen hele fagfeltet. Vi mener det er svært viktig at en tilbyr jordmødre og barsels og barnepleiere hele stillinger. Dette gjelder også i kommuner som tradisjonelt sett bare tilbyr jordmødre små stillinger og lite variert arbeid. Vi mener man kan se på muligheten av å tilsette barsel og barnepleiere som samarbeidspartnere for helsesykepleiere og jordmødre også i kommunene.   For å sikre rekruteringen til stillingene i distrikts Norge er viktig å jobbe for gode lønns og arbeidsvilkår for jordmødre med følgetjenesteforpliktelser.

Fagforbundet støtter forslaget om å se på nye måter å finansiere jordmortjenesten i kommunene.  Vi er glade for at representantene ønsker å øke utdannings og praksisplasskapasiteten for jordmødre.

Dette gjelder også barsel og barnepleiere som vi ønsker å beholde og rekruttere i fagfeltet.

Forslag pkt.8 og 9.

Fagforbundet støtter forslaget om at det tas individuelle hensyn og at barselkvinner tilbys å være i avdelingen inntil ammingen er etablert. Det må også gis mulighet til at familier med særlige behov får  være på sykehuset så lenge man, etter en samlet vurdering, finner det nødvendig og ønskelig. Dette gjelder f.eks. foreldre med syke /premature barn.

Avslutningsvis ønsker vi å støtte representantenes forslag om å be Stortinget sørge for en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å utvikle dagens fødeinstitusjoner og sikre et desentralisert fødetilbud. I det senere har vi sett at mange kvinner ønsker å føde på små fødeenheter(ABC avdelinger) eller hjemme.

Vi er fagpolitisk enige om at vi bør ha en differensiert og desentralisert fødselsomsorg i Norge. Fagforbundet mener derfor at vi må organisere fødselsomsorgen fremover på en måte som tar hensyn til kvinnenes behov og ønsker på en bedre måte.

Iren M. Luther                                                                                                 Annett Hegén Michelsen

Leder yrkesseksjon helse og sosial                                                          Leder Faggruppe Jordmor 

Fagforbundet.

Høring representantforslag Dokument 8:7 S (2020-2021)

Viser til representantforslag 7 S om tiltak for å sikre trygge fødsel- og barseltenester og jordmor beredskap i heile landet. Den norske jordmorforening støtter alle de 9 forslagene som stortingsrepresentantene har lagt frem.

Den norske jordmorforening har de siste 10 årene jobbet med å synliggjøre at det er en for lav grunnbemanning inne på de store fødeavdelingene. I samme tidsperiode har vi fått flere oppgaver og det har vært mange omorganiseringer som har ført til redusert bemanning og en reduksjon i støttepersonell.

Rapporten fra Helsedirektoratet viser at bemanningen må styrkes. Vi er glade for at helseministeren tok initiativ til en slik rapport. Rapporten kom i mars vi har ikke fått tilbakemelding på at noen av helseforetakene har gjort noe med bemanningen til tross for at de fikk i oppdrag av helseministerne i juni å se på bemanningen opp mot rapporten. Det er satt ned ulike utvalg i noen av helseforetakene, men utvalg og rapporter løser ikke de utfordringene vi står ovenfor på fødeavdelingene i dag. I vår medlemsundersøkelse fra 2019 svarer 52% at de har vurdert å slutte som jordmor. I den senere tid har mange jordmødre sluttet i helseforetakene, bare i Stavanger har det i 2020 sluttet 17 jordmødre. Nå melder flere kvinneklinikker og fødeavdelinger at de ikke får søkere til utlyste jordmorstillinger. Dette gjelder blant annet Drammen, Stavanger, Haugesund, Kongsberg, Ahus og Ous. Det er ikke lengre en fare for krise på fødeavdelingene rundt om i landet det er en krise. Korona epidemien har gjort det vanskeligere å få inn vikarer fra Danmark og Sverige. Det har vist hvor sårbar vår tjeneste er når vi har gjort oss avhengig av vikarer for å drifte fødeavdelingene. Den norske jordmorforening mener at det må legges til rette for at fødeavdelingene i hovedsak blir bemannet av jordmødre med bosted i Norge. Det må settes inn tiltak som, bedre arbeidsforhold, 100% stillinger og lønn som virkemiddel. I tillegg må jordmødre få avsatt tid til kompetanseheving.

Følgetjenesten

Til tross for at helseforetakene har fått i oppdrag å kartlegge og sørge for at følgetjenesten er på plass får vi mange tilbakemeldinger fra jordmødrene om at følgetjenesten er mangelfull. Det må bli et lovfestet krav at fødekvinner med mer enn 90 minutter fra sin boligadresse kan få følge av jordmor. I noen kommuner sliter de med å få jordmødre til denne tjenesten, dette fordi det blir lyst ut 40% stillinger. Ingen kan flyttet til en ny kommune for 40% jobb. Den norske jordmorforening mener det må tilbys 100% stillinger og at det er mulig dersom kommunene bruker den kompetansen en jordmor har innenfor hele kvinnehelsefeltet.

Rammefinansiering av fødselsomsorgen

Allerede i 2015 tok Den norske jordmorforening opp med helsedirektoratet at fødeavdelingene må sees på som akuttavdelinger. Gjennom arbeidet med rapporten «endringer i fødepopulasjonen» ble dagens finansieringssystem gjennomgått. ISF mener vi er spesielt problematiske for fødselsomsorgen da vi får best betalt for komplikasjonene. I veldig mange foretak regnes ISF inntekten helt ned på klinikknivå. Dersom vi gjør en god jobb og unngår komplikasjoner rammer dette avdelingen hardt med færre inntekter og  i neste omgang må det nedbemannes. Derfor støtter vi at fødeavdelingene i større grad må rammefinansieres. Det vil ta tid å få på plass en ny finansering som treffer bedre. Vi trenge derfor strakstiltak for å øke bemanningen og sikre at jordmødre og gynekologer blir på sykehusene. Med strakstiltak mener vi økte bevilgninger og en skjerming av innsparinger på fødeavdelingene i 2021. Vi vet at mange kvinneklinikker og fødeavdelinger har fått krav om å spare flere millioner kroner.

Jordmor rekruttering og økt utdanning

Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland uttalte til dagsnytt 18, første desember at de har økt kapasitetene på jordmødre ved å opprette en utdanning i Stavanger. Dette stemmer ikke, det er riktig at Stavanger nå får dekket sitt lokale behov, men når utdanningen i Stavanger ble opprettet måtte utdanningen i Bergen redusere antall studenter. Totalt vil det i 2021 være utdannet 3 flere jordmødre, året etter øker det med 1.

Den norske jordmorforening mener at det må settes ned et utvalg som ser på hvordan vi kan øke utdanningskapasiteten og samtidig sørge for gode nok praksis situasjoner på sykehusene. Det tar tid å utdanne jordmødre, vi må derfor sørge for at de som er utdannet blir i yrket.

Ved flere aneldninger trekkes det frem at det er ansatt flere jordmødre i kommunen, dette er bra og gir de gravide en bedre tjeneste i svangerskapsomsorgen. den fødende er da bedre forberedt når hun kommer til fødeavdelingene. Men det hjelper ikke på bemanningen inne på føde og barselavdelingene. Føde og barselkvinnen har også krav på god og trygg oppfølging inne på sykehuset. Da må bemanningen være forsvarlig. 

Det er jordmor mangel i Norge. Årsakene er sammensatt, mange jordmødre går av med pensjon de neste årene, men dessverre slutter mange jordmødre og går over i andre yrker. Dersom Norge skal ha en av verdens tryggeste fødselsomsorg i fremtiden må det gjøres noe nå.

Kari Aarø

Poltisk leder Den norske jordmorforening 

Sex og samfunn ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill til Representantforslag om tiltak for å sikre trygge fødsel- og barseltenester og jordmorberedskap i heile landet. Dokument 8:7 S (2020-2021).

Sex og samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og har vært en kompetanseleverandør på feltet siden 1971. Vi driver ulike opplæringstiltak og fagutvikling for helsetjenesten over hele landet, via kurs og opplæring for helsepersonell, studenter ved høgskoler og universiteter, for hospitanter, og for personer med minoritetsetnisk bakgrunn. Sex og samfunn drifter Norges største klinikk for seksuell helse, hvor det var over 29 000 besøkende i 2019. I tillegg utvikler Sex og samfunn viktige kunnskapskilder, som for eksempel Metodebok for seksuell helse.

Sex og samfunn mener det må være et mål å gi alle personer i alle kommuner et likeverdig, helthetlig og godt helsetilbud, også når det gjelder seksuell og reproduktiv helse. Tilgang til gode helsetjenester innen seksuell og reproduktiv helse bør ikke avhenge av hvor i landet en bor.

Fødsel

Sex og samfunn er opptatt av individets rett til å ta egne valg. Dette gjelder også ved fødsel. Alle fødsler skal være trygge. Det må sikres at enhver som føder har én-til-én omsorg i aktiv del av fødselen. Landets fødesteder må påse at bemanningen er god nok til å sikre slik praksis. Det er viktig å stanse sentraliseringen av fødeinstitusjoner, og gjøre en kartlegging av følgetjenesten for å sikre fungerende og trygge fødsler for alle, uavhengig av hvor i landet man bor.

Barsel

Helsedirektoratets barselretningslinjer påpeker at alle skal få ligge på sykehus til de er klar for hjemreise, og amming er etablert[1]. Oppfyllelse av disse retningslinjene kan vanskelig forenes med hjemreise etter 6-24 timer for 40 % av de fødende, slik det for eksempel legges opp til ved Kvinneklinikken i Bergen. Samtidig er det stor mangel på jordmødre i kommunene, og det er per i dag langt fra et tilstrekkelig tilbud i kommunene som kan kompensere for kortere liggetid på sykehus. I Brukeres erfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2017 fra Folkehelseinstituttet kommer det frem at landets store sykehus skårer dårlig på opplevd tilfredshet av barseloppholdet[2]. Brukerne oppgir at de savner tilgjengelige jordmødre med nok tid til medisinsk observasjon og veiledning og med bedre kontinuitet i oppfølgingen gjennom svangerskapet, fødsel og barseltiden. Med kortere liggetid og manglende tilgang på kompenserende oppfølging tilgjengelig i kommunene, blir oppfølging av nyfødte og barselkvinner mangelfull. En av konsekvensene av dette kan være at sykdom og komplikasjoner ikke fanges opp. I barselretningslinjene anbefales det hjemmebesøk av jordmor innen 1-3 døgn etter hjemreisen. Det er manglende tall på hvor mange som får hjemmebesøk av jordmor i barseltiden[3], men en rapport fra Ammehjelpen fra 2017 viser at kun en av ti bor i en kommune som tilbyr hjemmebesøk i tråd med nasjonale anbefalinger[4]. Dette sier mye om mangelen på jordmødre i landets kommuner.

Jordmortjenesten

Sex og samfunn mener, i likhet med representantforslaget, at jordmortjenesten må styrkes, og vi må øke jordmors rolle, betydning og status i kommunene. Økt utbygging av jordmortjenesten vil gi bedre tilbud til personer gjennom svangerskap, fødsel og i barseltiden, og også til de som gjennomgår spontanabort. Vi mener i tillegg at jordmødre kan ta større del i pasientens helse i et livsløpsperspektiv. Jordmors ansvar og arbeidsområde har endret seg mye i løpet av de siste tretti årene. Jordmødre kan blant annet tilby cytologiske prøver fra livmorhals, tilby prevensjon, inkludert langtidsvirkende prevensjon (p-stav og spiral), rådgivning og oppfølging i forbindelse med uplanlagt graviditet og rådgivning og oppfølging ved eventuell abort. Jordmorkompetanse er en del av kjernekompetansen en kommune skal tilby. Det bør være et mål at alle jordmødre som hovedregel tilsettes i hel stilling, og at deltid er den enkeltes valg. I tråd med anbefalingene i representantforslaget mener vi at jordmorkompetansen i kommunene bør økes og at det bør vurderes å opprette kombinasjonsstillinger i kommunen og ved sykehus for jordmødre. Dette er essensielt for å sikre fremtidens fødsel- og barselomsorg.

Sex og samfunn mener at det bør etableres et kvinnehelseteam i hver kommune, eller et kvinnehelseteam som samarbeider interkommunalt slik at alle kommuner dekkes. Dette ønsker vi å utdype på muntlig høring.

Vi mener samtlige tiltak i representantforslagene er gode og viktige tiltak, og støtter disse. Vi anbefaler komiteen at forslagene vedtas.

Med vennlig hilsen,

Maria Røsok, Daglig leder og Tore Holte Follestad, Assisterende daglig leder

[1] Helsedirektoratet (2014): Nytt liv og trygg barseltid for familien, Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen

[2] Folkehelseinstituttet (2018): Brukeres erfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2017 (PasOpp-rapporter)

[3] Forskning.no (2018): Jordmorforbundet ber om mer statistikk om nyfødte og barselkvinner

[4] Ammehjelpen Tromsø og omegn (2017): Jordmor hjem etter fødsel - skjer det? En undersøkelse av norske kommuners etterfølgelse av Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel

Til          : Helse- og omsorgskomiteen

Fra        : Jordmorforbundet NSF

Oslo 14.12.2020

INNSPILL FRA JORDMORFORBUNDET NSF TIL HØRING OM REPRESENTANTFORSLAG OM TILTAK FOR Å SIKRE TRYGGE FØDSEL- OG BARSELTJENESTER OG JORDMORBEREDSKAP I HELE LANDET. Dokument 8:7 S (2020-2021).

Jordmorforbundet stiller seg bak dokument 8 forslaget fra Kjersti Toppe, Geir Adelsten Iversen, Marit Knutsdatter Strand, Åslaug Sem-Jacobsen, Per Olaf Lundteigen og Sandra Borch.  Jordmorforbundet ønsker videre å komme med noen utdypende innspill.

Våre viktigste innspill

• Få på plass bemanningsnorm for føde- og barselavdelingen
• Situasjonen med å rekruttere og beholde jordmorkompetanse er prekær mange steder
• At jordmødre flyttes fra barselavdeling til fødeavdeling er alvorlig for gjenværende kompetanse i barselavdelingene, tiltak for rekruttering og beholde kompetanse er nødvendig
• At kvinner reiser tidlig hjem betyr ikke at de er klare og føler de har fått hjelpen de trenger
• Et strakstiltak: Benytte jordmor ressursen der den kreves, ansette assistenter og merkantilt personell for å avlaste
• Opprette utdanningsstillinger på samtlige sykehus og kommuner med jordmormangel
• Doble utdanningskapasiteten på universitet og høgskoler for kommende opptak.
• Sørge for en fungerende følgetjeneste i alle landets regioner både praktisk og finansielt
• Finansieringsmodell som ivaretar den komplekse tjenesten som fødselsomsorgen er

Forsvarlig bemanning av fødselsomsorgen og god barselomsorg for mor og barn

Barselomsorgen i sykehus må styrkes. Erna Solberg uttalte nylig at ingen kvinner skal reise hjem fra barsel før de er klare for det. Ved de store kvinneklinikkene er dette vanskelig å gjennomføre i praksis. Kvinnene kan få tilbud om å bli, men grunnet kapasitetsmangel plasseres de ofte på et dobbeltrom eller et fortettet enerom, som er så trangt at hverken personvern eller smittevernhensyn er mulig å ivareta. Dette medfører at flere av disse kvinnene velger å reise hjem, selv om de ikke føller seg klare for det. Dette fører til mange opplevelser av å ikke ha fått den hjelpen kvinnene opplever å trenge (1).

Grunnet jordmormangel flyttes jordmødre på barselavdelingene til fødeavdelingene og erstattes med sykepleiere. Grunnutdannelsen i sykepleie gir ikke nødvendig kompetanse til å kunne håndtere pasientgruppen på en barselavdeling uten vesentlig opplæring. Denne opplæringen må gis og støttes av jordmødre. Barselomsorgen er jordmors fagfelt. Det er bekymringsfullt at det ikke er tilstrekkelig jordmødre i landet til å dekke disse stillingene. Det er behov for en bemanningsnorm for barselavdelingene så vel som for fødeavdelingene, for å sikre kvalitet og kompetanse i tråd med det faktiske behovet.

I Jordmorforbundets medlemsundersøkelse (2019) melder ledere for jordmortjenestene om for lav bemanning. De melder om økte og endrede oppgaver og vanskeligheter med rekruttering, med den konsekvens at det flere steder er ansatt sykepleiere i jordmor/barnepleier stillinger.  Dette gir grunnlag for alvorlig bekymring for landets fremtidige svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud. Helsedirektoratet anslår at dagens jordmormangel er på rundt 200 årsverk (5), i tillegg er det estimert behov for 50 nye årsverk for å tilby tidlig ultralyd og NIPT (non invasiv prenatal test, en test som kan avdekke kromosomfeil hos fosteret) (6).

Tilbakemeldinger fra undersøkelsen om brukererfaringene fra føde- og barselavdelingene som ble gjennomført i 2017 (3) beskriver erfaringene:

«Jeg skulle gjerne vært lengre på sykehuset og fått mer hjelp med både stell amming og håndtering av babyen. Men akkurat da var ro og hvile viktigere, så da valgte vi å dra hjem.» «Vi kunne like gjerne sitte hjemme og ikke få hjelp, som vi satt på barsel og ikke fikk hjelp».

Brukerundersøkelsen viser at kvinnenes erfaringer fra fødeavdelingen hovedsakelig er mer positive enn erfaringene fra barseloppholdet (2). Dette henger sammen med bemanningssituasjonen og kompetansen på barselavdelingene. Avdelingene må gjøre prioriteringer som er uheldige for mange kvinner og par. Jordmorforbundets medlemsundersøkelse (2019) beskriver tydelig at ressursmangel får store konsekvenser spesielt ved barselavdelingene hvor kvinner og barn ikke får tilstrekkelig oppfølgning.

Ammehjelpen opplever økende etterspørsel etter Ammehjelpens frivillige tjenester. Helsestasjonene opplever at stadig flere kvinner sendes hjem før amming er etablert. Det kan se ut som at oppfølgingen av mor og barn i barseltiden ikke er tilstrekkelig høyt prioritert, eller like godt organisert, som oppfølgingen av mor og barn gjennom svangerskap og fødsel (4).

Rekruttere og beholde jordmorkompetanse

Det er allerede jordmormangel i landet som raskt kan forverre seg (200+50 årsverk). Det må iverksettes tiltak som hindrer erfarne så vel som nyutdannede jordmødre å velge seg bort fra yrket på grunn av blant annet høyt arbeidspress. Det er behov for flere praksisplasser og utdanningsplasser, men også utdanningsstillinger. Nedgang i tallet på nye autorisasjoner til jordmødre i perioden 2012–2018 og naturlig avgang på grunn av alder, gir grunn til stor bekymring dersom utdanningstallet ikke økes.

Mange jordmødrer får ikke tilbud om hele, faste stillinger. Jordmorforbundet sin nasjonale kartlegging fra 2019 viste at 67 prosent av jordmorstudentene svarte at de ønsket å jobbe heltid. Bare 25 prosent av jordmødrene fikk tilbud om 100 prosent stilling da de fikk autorisasjon. Blant mindretallet som ønsker å jobbe deltid, oppgir mange at det skyldes en for stor arbeids- og vaktbelastning.

Mange jordmødre gjør oppgaver som ikke krever en jordmorkompetanse for å utføre. Servere mat, re senger, rydde og vaske fødestuer etter fødsler. Et tiltak som raskt kan frigjøre jordmødrenes arbeidsbelastning noe er å ansette mer merkantilt personell, assistenter og annet personell som utfører ikke-jordmorfaglige oppgaver.

Omlegging av finansiering

NSF jordmorforbundet ber om å bli involvert i en eventuell prosess på omleggingen av finansieringen. Vi mener dagens ISF finansiering legger for sterke føringer for prioritering og praksis. Vi vil likevel advare sterkt mot en ren rammefinansiering. Vi vet at flere fagområder utenfor ISF sliter stort med å få allokert ressurser til sin aktivitet. Fødselsomsorgen er en særstilling mellom elektiv og akutt. En ny finansiering må utvikles som et øremerket tilskudd, som tar utgangspunkt i at kvalitetskravene i fødselsomsorgen ligger til bunn.

Referanse

• 1) https://www.sandnesposten.no/laila-onsker-a-hjelpe-nybakte-modre-i-sandnes-det-er-dette-jeg-brenner-for/s/5-105-340308?key=2020-11-30T11:28:44.000Z/retriever/53170e7ee224ec0a09a3f9d9d67024b74af043f2
• 2) https://www.fhi.no/publ/2018/brukeres-erfaringer-med-fodsels--og-barselomsorgen-i-2017/
• 3) https://www.fhi.no/kk/brukererfaringer/erfaringer-med-fode-og-barselavdelingene/
• 4) https://helseatlas.no/hovedfunn/barseltiden
• 5) https://sykepleien.no/2020/03/antallet-nye-jordmodre-gar-ned
• 6) https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/forslag-til-organisering-og-innforing-av-tilbud-om-nipt-og-ultralydundersokelser-i-forste-trimester

Dokument 8:7 S (2020-2021)

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2020-2021/dok8-202021-007s/