Endringer i domstolloven (domstolstruktur)

Nordfjordeid, 2. november 2020

Prop 11 L (2020-2021) om endringar i Domstolslova (Domstolsstruktur):
Eit carte blanche for omfattande nedbygging av statlege kompetansemiljø i distrikts-Noreg

Eg syner til Prop 11 L (2020-2021) om endringar i domstolslova (Domstolstruktur), som vart oversendt til Stortinget i oktober 2020 og no skal opp til handsaming i Stortinget før jul, med høyring i Justiskomiteen allereie 4. november.

Som det heiter i samandraget til propen – med mi understreking: «I proposisjonen inviteres Stortinget til å drøfte organiseringen av tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene, på bakgrunn av en anbefaling om å . (..) Det er i dag 63 alminnelige førsteinstansdomstoler, der mer enn en tredjedel er bemannet med to eller tre dømmende årsverk. I tillegg er det 34 jordskifteretter, nesten halvparten med ett eller to dømmende årsverk.  Det er et .»

Dette kan virke tilforlateleg. Men i praksis er dette - slik propen er utforma - å gi ei Herunder Nordfjord Jordskifterett, som er eitt av dei få gjenverande statlege kompetansemiljøa i Nordfjord, etter at mange andre statlege instansar er sentralisert bort frå regionen dei siste tiåra. I tillegg skaper kvar domstol ringverknader i form av å gjere det langt lettare for private advokatkontor å ha lokalisering og aktivitet i Nordfjord og andre distrikts-regionar i staden for å bli sentralisert til færre og større stader.  

Det som er viktig å merke seg, er at omgrepet «bemannet rettssted» berre er intetsigande ord utan definert innhald. Ein rettstad kan i prinsippet berre vere eit rettslokale med ei minimumsbemanning i form av ein sekretær etc – medan alt som i dag er av fagmiljø i dagens mindre rettskrinsar blir bygd ned og sentralisert bort frå mindre stadar i distrikta til hovudseta for dei nye og større rettskrinsane.

Uansett kva fine ord som blir brukt i den lange og omstendelege proposisjonen, så kan ein ikkje snakke seg vekk frå følgjande:

1. Ein inneheld berre éin domstol. Og det er berre éi kvar rettskrets.
2. Når proposisjonen kjem med framlegg om:

• Å oppretthalde 23 tingrettar, inneber at 37 av dagens 60 tingrettar vert nedlagde. Dei 37 stadene som no misser tingretten og berre får den uklare og svært lite forpliktande statusen som «bemannet rettssted», er Hammerfest, Vadsø, Senja, Sortland, Svolvær Narvik, Sandessjøen, Brønnøysund, Namsos, Steinkjer, Brekstad, Molde, Kristiansund, Volda, Hardanger, Stord, Sandnes, Egersund, Farsund, Arendal, Kviteseid,  Notodden,  Kongsberg, Nesbyen, Hokksund, Hønefoss, Halden, Sarpsborg, Moss, Mysen, Vågå, Fagernes, Lillehammer, Elverum, Tynset, Kongsvinger og Eidsvoll.
• Å oppretthalde 19 jordskifterettar, Dei 15 stadene som no misser jordskifteretten og berre får den uklare og svært lite forpliktande statusen som «bemannet rettssted» er Steinkjer, Surnadal, Molde, Ørsta, Nordfjordeid, Sogndal, Voss, Flekkefjord, Arendal, Kviteseid, Gol, Kongsvinger, Sarpsborg, Fagernes og Tynset.

Som oversikta i kulepunkta over, er dei stadene som er  foreslått nedlagde som hovudsete for domstolar i all hovudsak stader i distrikts-Noreg som allereie har få og sårbare statlege kompetansearbeidsplassar. På desse stadene er tingretten/ jordskifterretten sine fagmiljø viktigare for dei berørte regionane enn i større byar, jmf også Regjeringa si Distriktsmelding. 

Proposisjonen seier i generelle vendingar at ein skal ivareta distriktsomsyn ved å tilrettelegge for aktivitet og kompetansekrevande arbeidsplassar ved dei nedlagde domstolkontora, no kalla «bemanna rettssteder», jmf. Prop s. 59 kap. 3.4.10.

Sanninga er at proposisjonen – fordi departementet ved dei nye rettstadene, jmf. prop. S. 101 kap. 6.2.4.

Dei såkalla bemanna rettsstadene vert «nedklassa» til eit B-lag, samanlikna med dei ved «hovudkontora» til dei nye domstolane. Departementet vil heller ikkje ta stilling til kven som skal ha mynde til å fastsetje og leggje ned rettsstader.  

For Nordfjord sin del er det korrekt at dagens ordning med felles administrasjon og delt rettsstad for Sogn og Fjordane Tingrett med ein «minimumsbemanna rettsstad» på Nordfjordeid for tingretten fungerer bra. Men det er under føresetnad av at Nordfjord Jordskifterett eksisterer som domstol med eigen rettskrins og eige fagmiljø på jordskifte - som den desentraliserte tingretten kan forankrast i.

Det er også merkeleg og uheldig at akkurat desse svært viktige politiske avklaringane om geografisk struktur (Delrapport 1 frå Domstolskommisjonen) blir sendt til Stortinget som ei hastesak no i haust, medan dei andre problemstillingane som ligg i Domstolskommisjonens mandat (Delrapport 2), parallelt no blir sendt ut på høyring med frist april 2021.

Det naturlege (og logiske) hadde vore at Stortinget handsamar Delrapport 1 og Delrapport 2 samla når pågåande høyringsrunde av Delrapport 2 er ferdigstilt våren 2021 og det kan fremjast ei samla sak til Stortinget.

Nordfjordrådet vil på det sterkaste tilrå at Stortinget legg vekk dette godt kamuflerte forsøket på å byggje ned og sentralisere domstolane i distrikts-Noreg. Med tilvising til propen kap. 4.4.3 og omsynet til nærleik til brukarar, trong for kompetansearbeidsplassar i distrikta og bieffektar som t.d. eit desentralisert advokatmiljø, vil ein ikkje oppnå noko av dette ved å svekka noverande organisering.

• Om ikkje må Stortinget i alle høve avvise å handsame det viktige og heilskaplege arbeidet til Domstolskommisjonen «stykkevis og delt», og avvente tilrådingar og utforming av politikk for framtidas domstolar til Delrapport 2 er ferdig våren 2021, og ei samla sak er sendt frå Regjeringa til Stortinget.
  
  
• Det må ikkje gjerast «hastevedtak» om endring i grensene for Jordskifterettane og Tingrettane før ein samla rapport frå Domstolskommisjonen er på plass, og det som eit minimum er sikra eit system som gir eit reelt innhald og tryggleik for framtida for det som her blir kalla «rettssted».

Beste helsing

Alfred Bjørlo, ordførar i Stad kommune og leiar i Nordfjordrådet
(e-post , mobiltlf 480 82 652)

Nord-Troms tingrett ønsker å gi sin tilslutning til Regjeringens forslag om endring i domstolstrukturen. 

Departementets forslag vil bidra til bedre ressursutnyttelse og mer fleksibilitet i tingrettene. Det er en kjensgjerning at det er store forskjeller i ressurssituasjonen og produktiviteten i ulike grupper domstoler. Både Rikrevisjonen og Domstolkommisjonen har dokumentert at det er slik, og begge har pekt på dagens domstolstruktur som et hinder for å oppnå god ressursutnyttelse.

I Nord-Norge, der det er få store og mange små domstoler, er dette spesielt merkbart. I Nord-Troms tingrett har vi over flere år erfart at vi må overta rettssaker som de mindre domstolene ikke kan håndtere, bl.a. fordi enkelte saker krever fasiliteter, kapasitet og sikkerhet som kun finnes i større domstoler. Dette gjelder også varetekstfengslinger, herunder helgefengslinger, som de små domstolene ikke behandler.

Dette skjer uten at ressursene omfordeles mellom domstolene. Dette er et strukturelt problem som bl.a. har sammenheng med at de minste domstolene har en minimumsbemanning som det er vanskelig å redusere.  

Endring av rettskretsene som foreslått av Regjeringen vil bidra til å løse dette strukturproblemet. I tillegg til at ressursene i større grad kan fordeles etter behov, vil rettsstedene i distriktet bli opprettholdt.

For ørvig vil rettstedene oppnå fordeler ved å tilhøre et større system: 

-  Tilgang til et større dommerkorps og bredere kompetanse
-  Mulighet for spesialisering og kompetanseheving 
- Fasiliteter, IKT-kompetanse og sikkerhetsnivået i et moderne tinghus
- Tilgang til felles rutiner og mulighet for større rettsenhet i regionen

Det er dermed vanskelig å se hva domstolene har å tape på at rettskretsene endres i tråd med forslaget.

Nord-Troms tingrett

Unni Sandbukt 
Sorenskriver  

Høring i Stortinget (videokonferanse) – Endringer i domstolloven (Prop. 11 L (2020-2021))

1. Generelt om endringer i domstolsstrukturen

 Norges Bondelag er opptatt av at nærhet til viktige tjenester skal tilstrebes i så stor grad som mulig, også for de som er bosatt i distriktene. Samtidig er det viktig å opprettholde tilliten til rettsvesenet ved å sikre høy kvalitet på tjenestene. Denne balansen er tilsynelatende ivaretatt ved forslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet, men det er liten tvil om at et rettssted er mer utsatt enn en rettskrets. Det er trolig at domstolene også i fremtiden vil møte krav om effektivisering og innsparinger, noe som vil føre til økt sentralisering med mindre det er lovmessige hinder for dette.

I denne omgangen er det tilstrekkelig for Norges Bondelag å peke på nevnte svakhet ved det fremlagte forslaget, dels ettersom Stortingets flertall allerede har besluttet at de ønsker å stemme imot et forslag om endring av antallet rettskretser og dels at departementet har forutsatt at praksis med å forelegge endringer for Stortinget, skal videreføres «inntil videre».

Dersom Stortinget likevel går inn for regjeringens forslag, mener Norges Bondelag at Stortinget allerede nå må legge en føring om at det i fremtiden ikke kan gjøres endringer i rettskretser og rettssteder, uten at spørsmålet er forelagt Stortinget.

1. Særlig om jordskifterettene

 Norges Bondelag mener det er svært viktig å videreføre jordskifterettene som egne domstoler, slik Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått. Jordskifterettene nyter høy tillit blant norske grunneiere og oppfattes av mange som mer tilgjengelig enn de alminnelige domstolene. Blant annet er rettsmøtene i jordskifteretten mer «folkelige» og dommeren snakker «samme språk» som partene. Ikke sjelden blir partene enig om å bringe et tvistespørsmål inn for jordskifteretten for avgjørelse, for deretter å slå seg til ro med utfallet. Jordskifteretten bidrar slik sett også til å holde konfliktnivået mellom naboer på et minimum. En sammenslåing av jordskifterettene og tingrettene vil over tid kunne endre denne dynamikken, slik at man reduserer noen av de fortrinn som jordskifteretten har i dag.

Norges Bondelag mener videre at geografisk nærhet til brukerne er spesielt viktig når det gjelder jordskifterettene. Samtidig er det pekt på utfordringer med dagens organisering. Norges Bondelag mener at rekrutteringsvansker er særlig bekymringsfullt, ettersom god rekruttering er en forutsetning for både god kvalitet på avgjørelsene og jordskifterettenes evne til å ta unna saker som kommer inn for avgjørelse.

Norges Bondelag ser at det kan være fordelaktig å samlokalisere jordskifteretter og tingretter der det ligger til rette for dette. Samlokalisering kan gi god ressursutnyttelse, faglige fordeler og økt rekruttering. Samtidig er det svært viktig at jordskiftedomstolene ligger der oppgavene skal utføres. Det er derfor ikke alle jordskiftedomstoler som kan eller bør samlokaliseres med en tingrett, og det er viktig at også disse domstolene videreføres og utvikles.

Når det gjelder antallet rettskretser legges det til grunn at flertallsbeslutningen i Stortinget også gjelder for jordskifterettene. Det vises til omtalen av dette under punkt 1 foran.

1. Borgarting lagmannsrett

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått å redusere rettskretsen til Borgarting, for å redusere det sterke trykket på domstolen.

Norges Bondelag vil bemerke at en slik endring ikke er uproblematisk når man ser saken fra landbrukets og distriktenes side, hensett til at Borgarting behandler en stor andel av de saker hvor staten er part. Allerede i dag har vi i noen grad et inntrykk av at Borgarting har mindre kunnskap om – og mindre forståelse for – spørsmål som er viktige sett fra landbrukets og distriktenes perspektiv, enn de øvrige lagmannsrettene. En innskrenkning som på sikt vil medføre svekket kompetanse i denne type saker, vil derfor være betenkelig med tanke på rettssikkerheten for parter i saker mot staten.

Dersom rettskretsen til Borgarting likevel blir innskrenket, bør det vurderes tiltak som kan sikre fortsatt tillit til domstolens avgjørelser i landbruks- og distriktspørsmål. Slike tiltak vil også være forbundet med behovet for å ivareta rettssikkerheten for befolkningen i distriktene, ved at ankedomstolen har god forståelse for de problemstillinger og utfordringer som er særskilt for rurale områder. Et alternativ kan være at denne type spørsmål legges til en annen ankedomstol enn Borgarting, for eksempel Eidsivating. Norges Bondelag vil anmode Justiskomiteen om å vurdere om Stortinget bør be departementet om å utrede et slikt forslag.

Politijuristene er svært glade for å få anledning til å delta under denne høringen. 

Som en representant for nær samtlige påtalejurister i politiet har vi en rekke medlemmer som til daglig  møter i landets mange domstoler for å aktorere straffesaker, håndtere fengslinger eller behandle spørsmål om andre tvangsmidler for å nevne noe. 

Politiet har selv vært gjennom en større reform der samling av kompetansemiljøer har blitt en konsekvens. Det har i sin tur gjort det mer nødvendig å transportere personell over lengre avstander for å utføre sitt arbeid på ulike steder. Når vi nå ser at det ligger an til en strukturreform i domstolene er det viktig for oss at denne tar høyde for konsekvensene den innebærer for rettens aktører. 

Dersom nye domskretsene settes uavhengig av de nye politidistriktene vil dette kunne medføre et enormt ressurstap for politiet og økt samfunnskostnad som da må sende påtalejurister og politivitner over lengre avstander for å møte i retten. 

Vi er allerede der at påtalemyndigheten i politiet synes å være sterkt underbemannet, gjennomfører man nå en domstolsreform uten å ta høyde for dette frykter vi at at landet innbyggere står igjen som tapere.  Et minimum før en beslutning fattes må være å utrede hvilke konsekvenser en slik domstolsreform vil få for politiet og påtalemyndigheten og sikre at eventuelle kapasitetstap de vil lide blir kompensert.

Vår klare oppfatning er at forslaget frå departementet set arbeidsplassar i fare. Samanslåing av rettskrinsar betyr nedlegging av tingrettar og jordskifterettar. Søre Sunnmøre Tingrett vert nedlagt som sjølvstendig tingrett og forslaget inneheld ingen krav til minimumsbemanning eller andre mekanismar for å sikre at arbeidsplassar som i dag er trygge og stabile kompetansearbeidsplassar i distriktet, vert verande her. Tvert om legg forslaget opp til at rettsstadane kan vere ubemanna og sakene frå vår region kan leggast til ein annan rettsstad i rettskretsen. Då vil det vere lett å legge ned rettsstadane. At forslaget ikkje seier noko om kvar den nye domstolsleiaren skal ha kontorstad, endrar ikkje på den realiteten at dette i Møre og Romsdal vil vere i Ålesund, som alt har nye fine lokale med god kapasitet til å romme også dei tilsette i domstolane elles i fylket. Vår tingrett, Søre Sunnmøre Tingrett, har i lang tid hatt behov for nye og tidsrette lokale, men blir sett på vent fordi ein stadig skaper usikkerheit om framtida. Vi vil understreke at dersom det er vilje, er det er høve til både å bygge ut i tilknyting til eksisterande lokale eller etablere seg i nye, hensiktsmessige lokale sentralt i Volda i løpet av relativt kort tid.

Nedlegging av Søre Sunnmøre tingrett vil føre til ei lang rekkje negative konsekvensar for distriktet. For innbyggjarane og brukarane av retten vil det kunne føre til lang reiseveg med høge reiseutgifter og i mange tilfelle vil det krevje overnatting. Sentralisering som gir høgare kostnadar for brukarane, vil særleg ramme folk med svak økonomi og ikkje ver ei tråd med FN`s berekraftsmål. Sentralisering vil også tappe distrikta for kompetansearbeidsplassar og vi kan ved å sjå til naboen i Nordfjord konstatere at klynga av juristar vil forsvinne. Nedlegging og samanslåing av rettskretsar hindrar nyetablering og miljøet forvitrar.  Då vil også brukarane måtte reise ut av regionen for å få juridisk bistand, noko som kan svekkje rettstryggleiken.  Særleg no når pandemien herjar i landet, ser vi at det er viktig at Stortinget legg til rette for at også distrikta kan tilby eit variert utval av teneste. Ein bør heller bygge på eksisterande kompetanse, trygge og tilføre distrikta nye arbeidsplassar enn å fjerne statlege distriktsarbeidsplassar, slik konsekvensane av forslaget frå departementet vil vere.

På Søre Sunnmøre har vi i dag eit variert juristmiljø med utgangspunkt i domstolen. Volda har i dag landets største juristmiljø på høgskulenivå og eit sterkt advokatmiljø.  Det er gode søkjartal til juriststillingar, både av erfarne juristar med lang erfaring og av unge juristar som etablerer seg i heimtraktene. Dette miljøet vil stå i fare for å forvitre dersom forslaget til endringar i domstolsstrukturen vert gjennomført.

Nedlegging av Søre Sunnmøre Tingrett vil ikkje medføre noko form for økonomisk innsparing, verken for domstolane, næringslivet, innbyggjarane eller samfunnet elles. Vi vil påpeike at statlege arbeidsplassar siste året har auka med 15% på landsbasis, mens det i utkantkommunane er redusert med 12%. Samanslåing av rettskretsar vil forsterke denne trenden.

Vi vil difor utfordre Stortinget til å tenke alternativt på korleis domstolane sine utfordringar kan avhjelpast utan at ein legg ned fleirtalet av både allmenne domstolar og jordskiftedomstolar. Vi oppmodar om at Stortinget heller kjem opp med tiltak som kan styrke domstolane i distrikta og sikre tilgang til rettstenester. Til dømes gjennom auka bruk av embetsdommarar i staden for dommarfullmektigar, særleg i små domstolar. Digitale løysingar må også kome dei mindre domstolane til gode for å sikre kvalitet og effektiv drift.

Vi vonar at politikarane på Stortinget innser at ein no skal gjere eit endeleg vedtak om domstolsstruktur som får varige verknader for innbyggarane i heile landet. Dette er ei alvorleg og viktig sak som får konsekvensar lokalt og regionalt både på kort og lang sikt.  Vi håpar dette viktige vedtaket ikkje vert gjort til gjenstand for hestehandel mellom partia. Den beste måten å ta vare på rettstryggleiken til borgarane på, er å syte for at det er sjølvstendige domstolar nært der folk bur. Dette viser også dei ulike innspela frå lokale advokatar som også er urolege for konsekvensane av departementet sitt forslag.

For Søre Sunnmøre som region kan vi ikkje sjå noko positiv med forslaget og vil difor be om at ein opprettheld Søre Sunnmøre Tingrett vert som eigen sjølvstendig tingrett.

Sølvi Dimmen, Ordførar i Volda                                Olav Myklebust, Ordførar i Sande MR

Stein Aam, Ordførar i Ørsta                                      Bjørn Halvor Prytz, Ordførar i Herøy

Lena Landsverk Sande, Ordførar i Vanylven

Advokatforeningen har følgende innspill til Endringer i domstolloven (domstolstruktur) (Prop. 11 L (2020-2021))

Domstolenes funksjon i samfunnet, og kravene vi bør stille til domstolenes virksomhet, er viktige og vanskelige spørsmål som alt for sjelden er fremme i den politiske debatten. Det er Advokatforeningens inntrykk at den første og den andre statsmakt ikke ofte finner anledning til å diskutere den tredje statsmakt – utover nettopp et ønske om å spare penger. Derigjennom svekkes domstolens evne til å kontrollere de to første statsmaktene. Advokatforeningen mener ikke å antyde at dette gjøres bevisst, men savner en politisk bevissthet om det motsatte.  

Det er Advokatforeningens oppfatning at domstolen i Norge er preget av en systematisk underfinansiering gjennom mange år – fra en lang rekke regjeringer. Det er vårt inntrykk at domstolen i all hovedsak utnytter sine ressurser på en god måte, men at ressursene er for små.

Manglende ressurser til domstolen gjør at vi nok aldri får vite hvilke muligheter domstolen kunne hatt for å forene både bosetningsmessige og faglige hensyn – hvis ressurssituasjonen over tid hadde vært en annen.

Spredt bosetning er et mål det er bred politisk enighet om. Dette målet kan ikke vedtas i seg selv, men er et resultat av alle de politiske beslutninger som påvirker levekår og tjenestetilbud for hvert enkelt sted. Rettsstatens institusjoner og profesjoner tilhører den grunnleggende infrastrukturen for et moderne samfunn. Sett fra de av Advokatforeningens kretser som påvirkes av mulige strukturendringer, står mye på spill. Deres lokalmiljø kan miste et tjenestetilbud med stor betydning for levekår og livskvalitet. Der du finner en domstol finner du også et advokatkontor, kanskje også et lensmannskontor, tolker og andre profesjoner som inngår i domstolenes daglige virksomhet. De som bemanner disse tjenestene er ofte lokale ressurspersoner; de sitter i styrer i idrettslag og lokale bedrifter, de har et nettverk inn mot nasjonal politikk og storsamfunn, de engasjerer seg i kommunestyret osv. Vurderingstemaet avgrenses gjerne til domstolens kvalitet og struktur, sett fra storsamfunnet. Temaet er større, kanskje også mer gjennomgripende, sett fra de berørte lokalsamfunnene.

En god struktur er en av flere forutsetninger for at domstolen skal kunne fylle sin rolle. Når flertallet på Stortinget har besluttet at denne viktige forutsetningen i liten grad skal gjennomgås, må andre forutsetninger sees på med økt engasjement. Og samtidig; da må domstolens økonomi og øvrige ressurser styrkes desto mer.

Advokatforeningen vil særlig peke på:  

• Domstolen må tilføres de ressurser den behøver for å ivareta sitt samfunnsansvar fullt ut, og for å utvikle seg offensivt i møte med nye utfordringer. Innovasjon er noe man må investere seg til, ikke noe man kan spare seg til. Advokatforeningen ber Stortinget vektlegge hensyn til domstolens kvalitet og robusthet når eventuelle strukturendringer vurderes, og ikke innsparingshensyn. Den styrkingen av domstolen som ligger inne i forslaget til neste års statsbudsjett, må følges opp gjennom betydelig økte budsjetter i årene som kommer.
• I Prop. 11 L (2020– 2021) Proposisjon til Stortinget om endringer i domstolstrukturen forslår Justisdepartementet blant annet å slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Dette forslaget går Advokatforeningen sterkt imot. Oslo tingrett er landets største domstol, og Oslo byfogdembete er den tredje største førsteinstansdomstolen i Norge. De spesifikke forholdene i Oslo, som klart skiller seg fra problemstillingene ellers i landet, er drøftet i svært liten grad i proposisjonen. Samtidig er det i liten grad lagt vekt på Oslo byfogdembete sin sentrale betydning som spesialdomstol, både som kompetansesenter for øvrige domstoler, og som en effektiv domstol med høy faglig anseelse hos advokatene. Som landets finansielle sentrum, er det Advokatforeningens oppfatning at Oslo behøver en domstol med spesialkompetanse hos både dommere og saksbehandlere. Advokatforeningen frykter at Oslo byfogdembetes spesialkompetanse kan gå tapt ved en sammenslåing. Advokatforeningen mener proposisjonen ikke gir Stortinget et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere en sammenslåing, og at spørsmålet i det minste må utredes langt grundigere før forslaget iverksettes.

1. Generelt.

Indre Finnmark tingrett kan i hovedsak slutte seg til departementets forslag til ny domstolstruktur.  

Tingretten legger vekt på at større rettskretser generelt sett vil gi bedre muligheter for en mer optimal saksfordeling, samt gi økte muligheter for spesialisering. Dette vil styrke rettssikkerheten og bidra til en effektiv saksavvikling.

Domstolenes struktur bør videre ses i sammenheng med mulighetene for bruk av fjernmøteteknologi, både for gjennomføring av rettsmøter og domstolenes interne drift.

1. Om den samiske dimensjon

Tingretten kan også i det vesentlige slutte seg til departementets vurderinger om domstolenes samiske dimensjon, slik det fremgår av kapittel 3.3.12.

Tingretten støtter således vurderinger av at Grunnloven og internasjonale forpliktelser innebærer at domstolene må ha høy kompetanse om samerett, samisk rettskultur og samfunnsliv. Dette er nødvendig for å opprettholde tilliten til at domstolene behandler samiske saker med samme høye kvalitet som andre saker, og at det avsies korrekte og rettferdige avgjørelser. I kompetansekravet inngår samiske språkkunnskaper slik at dommere og saksbehandlere kan kommunisere direkte med samiskspråklige parter og aktører.

Kompetansekravene vil innebære behov for en spesialisering, noe som også får betydning for domstolenes organisering og struktur. Samtidig vil bestemmelsene om hvilken eller hvilke domstoler som skal behandle samiske saker (vernetingsreglene) få betydning. Muligheter for fjernmøter, eventuelt tilkalling av dommere med samisk spesialkompetanse vil også kunne vurderes.

1. Om Indre Finnmark tingrett

Indre Finnmark tingrett ble etablert ut fra hensynet om å styrke den samiske dimensjon i domstolene.  

Tingretten er et enedommerembete, de første år med 1 dommerfullmektig, senere utvidet til 2. Tingretten har videre 3,5 saksbehandlerstillinger, inkludert en samisk språkmedarbeider.

Tingretten har søkt å bygge opp et kunnskapsmiljø innen samerett, samisk språk og samisk samfunnsliv, samtidig som domstolen skal ha den nødvendige generalistkunnskap. Det har vært mulig å rekruttere samiskspråklige ansatte med gode kvalifikasjoner til alle stillinger, både dommerfullmektiger og saksbehandlere. Alle ansatte er i dag samiskspråklige. Tingrettens bemanning, med kun én embetsdommer, gjør likevel kunnskapsmiljøet sårbart, og gir begrensede utviklingsmuligheter.

Tingretten har de senere år hatt en nedgang i sakstilgangen. Med denne utvikling er det ikke grunnlag for å styrke domstolen med flere dømmende årsverk. Tingrettens lave bemanning gir utfordringer ved variasjoner i sakstilgangen, særlig hvis sakstilgangen endres til færre, men større saker. Med én embetsdommer vil dessuten flere saker måtte overføres til andre embeter på grunn av inhabilitet, se HR-2019-674-U, der kravene til habilitet er blitt innskjerpet. Bruk av forsterket rett vil også vanskeliggjøres, og tilfeldighetsprinsippet kan tale imot å overføre saker etter domstolloven § 38.

For at tingretten skal kunne være en ressursdomstol og således bidra til å styrke den samiske dimensjon i domstolene, vil det derfor være nødvendig å gjennomføre de tiltak departementet foreslår, i første omgang med å utvide rettskretsen for å kunne ha et grunnlag for flere dommerstillinger. Det frarådes en løsning der man kun tilføres utviklingsoppgaver, da dette i realiteten vil endre tingrettens identitet som en domstol.

Tingretten støtter derfor domstolkommisjonens forslag om at Indre Finnmark tingretts rettskrets utvides til å omfatte Sør-Varanger kommune. En overføring av Sør-Varanger kommune synes også fornuftig i og med at Sør-Varanger har en samfunnsstruktur som ligner på Indre Finnmark for øvrig. Dette gjelder både næringsstruktur og kulturelt mangfold, også med en betydelig samisk kulturtilhørighet.

Med et tilstrekkelig antall saker med basis i de gjeldende vernetingsregler, vil tingretten være bedre rustet til å kunne utvikle seg som en samisk ressursdomstol, slik kommisjonen og departementet foreslår. Dette arbeidet kan også utvikles innenfor virksomheten til Det samiske Forum for domstolene, i en utvidet form, der dommere med samisk spesialkompetanse ved andre domstoler inngår.

Dersom et flertall på Stortinget ikke går inn for de foreslåtte strukturendringer, og heller ikke forslagene om justeringer i rettskretsene mellom nabodomstoler, vil en styrking av Indre Finnmark tingrett måtte forutsette vesentlige endringer i de alminnelige vernetingsreglene, da man har erfart at valgt eller avtalt verneting ikke gir grunnlag for tilføring av saker i nevneverdig grad.  

Tana, 2.november 2020

Finn-Arne Schanche Selfors

sorenskriver

Endringer i domstolloven - høringsinnspill fra Nordland fylkeskommune

Nordland fylkeskommune mener at regjeringens forslag i Prop. 11 L (2020-2021)  om å redusere antall tingretter og jordskifteretter (rettskretser) fra 60 til 22, mens antall rettssteder opprettholdes på dagens nivå, ikke er et godt nok virkemiddel for å sikre den nødvendige balansen mellom å ivareta rettssikkerheten og det å opprettholde levende og livskraftige lokalsamfunn. Vi mener at en løsning slik regjeringen foreslår medfører en reell fare for at de rettssteder som ikke er «hovedrettssted» i den enkelte rettskrets blir nedprioritert og dermed på sikt vil oppfattes som annenrangs og stå i fare for å bli lagt ned.

Dagens struktur bør i stedet videreføres når det gjelder tingrettene og jordskifterettene.

Det er i dag 7 tingretter og 3 jordskifteretter i Nordland. De 7 tingrettene dekker hele Nordland fylke, mens de 3 jordskifterettene dekker hele fylket utenom Ofoten, hvor Harstad er rettssted i dag.

Det finnes faglige argumenter som taler for at større rettskretser enn i dag vil kunne forbedre kvaliteten på saksbehandlingen og kanskje få ned saksbehandlingstida.

På den annen side vil nedlegging av mange tingretter og jordskifteretter i tråd med regjeringens forslag kunne gi svært alvorlige distriktspolitiske konsekvenser, og et betydelig antall stillinger og ressurser vil etter hvert bli flyttet fra distriktene og inn til de større byene. Dette vil også skape en negativ identitetsfølelse i mange lokalsamfunn.

Regjeringens forslag åpner opp for mer fleksibilitet, og demmer i betydelig grad opp for de negative konsekvensene som lå i domstolkommisjonens forslag. Men de nye avdelingskontorene under tingrettene vil nok oppleve å ha en lavere status enn tidligere, når man var egen tingrett. Det er videre en fare for at de nye avdelingskontorene på sikt blir tappet for ressurser og kompetanse, til fordel for den nye tingrettens hovedsete.

Regjeringen er tydelig på at barnesakene skal samles ved noen få domstoler. Problemet er at barnesaker utgjør en stor andel av sakene hos de små og mellomstore domstolene. Dommerne der har god kompetanse på dette, som følge av at de behandler mange saker. Dersom alle disse sendes til  noen få sentrale steder, er det en svært effektiv måte å undergrave de mindre domstolene. Sentralisering vil føre til lengre reiser og større ulemper for sårbare barn, familier og aktører i retten.

Vi mener videre at regjeringen ikke følger opp intensjonene i regionreformen, når det foreslås at store deler av befolkningen i Nordland fylke skal sokne til en tingrett eller jordskifterett i et annet fylke. Dette vil skje dersom Vesterålen og Ofoten tingretter legges ned, og slås sammen med Trondenes til Midtre Hålogaland tingrett. Regjeringen bør sørge for å tilpasse grensene for rettskretsene slik at de sammenfaller med fylkesinndelingen.

I forbindelse med behandlingen av regionreformen har det vært en uttalt målsetting at statlige regionale organer i størst mulig grad bør samsvare med den nye fylkesinndelingen. Regjeringens forslag bryter med dette. Det virker i dette perspektivet ulogisk at innbyggerne i Ofoten, Lofoten og Vesterålen skal ha sin domstol i Troms og Finnmark fylke.

Tomas Norvoll
fylkesrådsleder

Viser til regjeringa sitt framlegg til ny domstolstruktur, Prop. 11 L (2020–2021)

Advokatar med tilhold på Søre Sunnmøre ( Ulsteinvik, Fosnavåg , Volda og Ørsta)  har tidlegare sendt inn eit tydeleg høyringsbrev mot denne sentraliseringa.

Etter det vi kjenner til, skal saka behandlast i partigruppene i Stortinget i nær framtid, medan domstolstrukturen truleg vert fastlagt i desember.

 Konsekvensar:

På Nordvestlandet har sentraliseringsforslaga store konsekvensar:

Søre Sunnmøre tingrett i Volda – vert nedlagt

Romsdal tingrett i Molde – vert nedlagt

Nordmøre tingrett i Kristiansund – vert nedlagt

Sunnmøre jordskifterett i Ørsta – vert nedlagt

Romsdal jordskifterett i Molde – vert nedlagt

Nordmøre jordskifterett i Surnadal – vert nedlagt

Nordfjord jordskifterett på Nordfjordeid – vert nedlagt   

Rettsstadar som erstatning for tingrettar og jordskifterettar?

Vi går imot at tre av fire domstolar i fylket berre skal vere rettsstadar. Ein rettsstad er i praksis berre eit lokale som står disponibelt for domstolen til å halde rettssaker, og vil vere fyrste steg til full nedleggjing. Forslaget frå regjeringa inneber på sikt tomme lokale i Volda, Molde og Kristiansund, med ein bemanna tingrett i Ålesund, jf. erfaringane frå Sogn og Fjordane tingrett. Nordfjordeid er oppretthalden som rettsstad, men berre ei deltidsstilling for merkantilt personale er att. Dommarane i Førde reiser ut når det høver, elles står rettslokalet tomt og så og seie ubemanna.

 Når namnet på tingretten og stillinga som sorenskrivar (domstolleiar) opphøyrer, kan det vanskeleg oppfattast på annan måte enn at tingretten vert lagt ned, sjølv om regjeringa kallar det «rettsstad». Vi  har vanskar for å sjå korleis dette forslaget sikrar brukarane i distriktet og brukrane i bynære områder lik tilgang til domstolstenester. Ei  heller klarer vi ikkje å sjå korleis forslaget sikrar kompetansearbeidsplassar i distriktet.

Uopprettelige skader hvis Oslo byfogdembete nedlegges
Regjeringen foreslår i prop.11 L (2020-2021) å redusere antall rettskretser i førsteinstans. I tillegg foreslås en sammenslåing mellom Oslo byfogdembete og Oslo tingrett.

Dersom de to Oslo-domstolene slås sammen, vil Oslo byfogdembete som ledende fagmiljø gå i oppløsning. Alle sentrale brukere og aktører advarer derfor sterkt mot forslaget. I den krisetiden landet nå står overfor, trengs et intakt Oslo byfogdembete i enda større grad enn ellers.

Velfungerende spesialdomstol og verdifullt kompetansesenter
Oslo byfogdembete er en velfungerende og effektiv spesialdomstol med ledende kompetanse innen bl.a. konkurs, arv og skifte, tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning og midlertidig forføyning og arrest («sikringssaker»).  Spesielt sikringssakene fordrer en særlig rask behandling for å sikre at vesentlige verdier ikke går tapt, og vår virksomhet bærer preg av behovet for tempo.

Domstolen fungerer som et kompetansesenter for andre domstoler ved blant annet å dele rutiner som domstolen utarbeider, og har ansvaret for å utvikle og ajourføre fagsidene på domstolenes nettsider. Oslo byfogdembete spiller også en sentral rolle i regelverksutvikling, lovforarbeid og innføring av ny lovgivning.

Ikke samme hensyn i Oslo som ellers i landet
Stortinget skal nå ta stilling til et forslag om å redusere antall rettskretser og slå sammen mindre domstoler. Bakgrunnen er Domstolkommisjonens rapport om domstolstruktur og et ønske om mer robuste domstoler og større fagmiljøer. Men, Oslo har ikke dette behovet: Oslo byfogdembete har en meget stor saksmengde og saksbredde, og er med sine 55 ansatte blant landets største domstoler. En sammenslåing med landets største domstol, Oslo tingrett, vil gjøre den nye domstolen til en uheldig mastodont i norsk sammenheng. En sammensatt domstol vil telle ca. 300 ansatte, noe som er tre ganger større enn landets nest største domstol, Bergen tingrett.

Alle sentrale brukere og aktører advarer sterkt
Alle berørte brukere, som Advokatforeningen, Skatteetaten, bostyrere, Konkursrådet og Namsfogden har i høringsuttalelser advart mot en sammenslåing av Oslo-domstolene. De frykter utvanning av spesialkompetansen, kvalitetsreduksjon, tempotap og nedprioritering til skade for brukerne samt at rollen som kompetansesenter vil forvitre. 

Fullfaglighetsprinsippet må vike
Regjeringen begrunner sammenslåingsforslaget ut fra ønsket om fullfaglighet i alle domstoler. Fullfaglighetsprinsippet må etter brukernes og vår mening vike for hensynet om å ivareta og videreutvikle spisskompetansen på byfogdens saksfelt.

Hensynene bak fullfaglighetsprinsippet er for øvrig allerede godt ivaretatt i vår domstol. For det første er det viktig å merke seg at Oslo byfogdembete ikke trenger fullfaglighet for å utøve fleksibilitet i saksavviklingen. Dagens domstolstørrelse og organisering muliggjør slik fleksibilitet. Videre sikres dommere både breddekunnskap og perspektiv ved at domstolen har svært allsidige saksfelt. Gjennom sikringssakene dekkes nær alle de sivilrettslige saksområdene. Oslo byfogdembete har også god rekruttering av både dommere og saksbehandlere. 

Vi peker også på at samfunnet generelt har blitt mer komplisert og sammensatt, og preges av en stadig større grad av spesialisering, både innen privat og offentlig sektor. Spesialkunnskap innen ulike saksfelt er blitt nødvendig for å kunne levere god kvalitet. I lys av dette harmonerer det dårlig å legge ned Oslo byfogdembete. Man burde heller vurdere å la domstolen overta en større andel av landets saker innenfor spesialområdene, slik flere høringsinstanser har foreslått.

Oslo byfogdembete som én domstol i domstolen 
Departementet mener at byfogdens spesialkompetanse kan opprettholdes ved å legge saksområdene til én eller flere avdelinger i Oslo tingrett. Her mener vi regjeringen prøver å ri to hester på en gang: En «lukket» avdelings­modell er ikke forenlig med det mest sentrale argumentet for sammenslåing, nemlig fleksibilitet i saksavviklingen, der sakene behandles der det til enhver tid er ledig kapasitet, og dermed spres på et stort antall dommere.  

Skal byfogdsaker og byfogddommerne holdes samlet i en eller to egne avdelinger for å unngå de mange uheldige virkningene av en sammenslåing, kan man ikke samtidig utnytte ressursene fleksibelt. Formålet med en sammenslåing er dermed uten hensikt, eller som det er formulert i lederen i DN (19. oktober) «Hvis alt skal fortsette som før, må en jo lure på hva som er poenget med å slå de to domstolene sammen.»

Lite å spare, mye å tape
Det hevdes at en sammenslåing vil gi økonomiske og administrative besparelser, uten at det er fremlagt noen nærmere beregninger for dette. Vi mener man samlet sett ikke oppnår besparelser, men snarere vil få økte kostnader i form av mer administrasjon/ledelse og tyngre produksjonsprosesser. Den største risikoen er imidlertid de samfunnsmessige kostnadene ved at domstolens kompetansemessige fortrinn utvannes og effektiviteten svekkes.

Store skader
Både brukerne, aktørene og domstolen selv frykter at en sammenslåing vil ha motsatt effekt av det regjeringen ønsker å oppnå i resten av landet, nemlig mer robuste domstoler og større fagmiljøer. Risikoen er stor for at et sterkt og ledende fagmiljø på denne måten blir pulverisert. Det er også grunn til å frykte at byfogdens saksområder ikke vil få den prioritet som er nødvendig for å opprettholde dagens høye fagkompetanse og tempo i saksavviklingen. Dette gjelder særlig i forhold til sikringssakene og saker om konkurs og rekonstruksjon. Skadene kan bli uopprettelige.

I den krisetid landet nå står, forventes det å komme et stort antall konkurs- og rekonstruksjons­saker. Under slike omstendigheter er det et desto større behov for å beholde Oslo byfogdembete som en spesialisert domstol med særskilt faglig kompetanse, gode innarbeide systemer og rutiner som sikrer effektiv saksavvikling.  

Ikke utredet – uansvarlig å haste gjennom
Sist men ikke minst: Forslaget er ikke utredet, men kun omtalt i et par spalter i Domstolkommisjonens rapport. I tidligere prosesser om sammenslåing i Oslo er man kommet til motsatt konklusjon; nemlig at Oslo byfogdembete bør bestå som egen spesialdomstol og kompetansesenter. Det vil være uansvarlig å haste-sammenslå to velfungerende domstoler, bare for omorganiseringens skyld.

For øvrig vises til vårt brev til Justiskomitéen av 28. oktober 2020.

Med hilsen

Inga Merethe Vik                                                                                                                                           
sorenskriver

Det kan synes som om flere fortsatt har en uklart oppfatning av hva en utvidelse av rettskretsgrensene vil innebære for landets tingretter. Rettskretser er definert i domstolloven §22 der det fremgår følgende:

«Rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) bestemmes av Kongen.»

En tingretts embetskrets (jurisdiksjonsområde) kalles et «domssogn» eller en «rettskrets». Inndeling i «rettskretser», vil si fastlegging av grensene mellom de forskjellige tingrettenes stedlige domsmyndighet.

Innenfor hver «rettskrets» kan det således bare være én tingrett. Det vises i den anledning til forskrift om domssogns- og lagdømmeinndeling av 16. desember 2005 nr. 1494 der det fremgår følgende under §1:

«Landet deles inn i domssogn. Hvert domssogn har en tingrett i første instans som dekker en eller flere kommuner.»

Forskriften regulerer hvilke kommuner som hører inn under de ulike tingrettene (Rettskretsens rekkevidde). Det fremgår av vernetingsreglene at en kommune bare kan ligge innenfor rettskretsen til en tingrett, se domstolloven kapittel 4.  Forskriften regulere også hvor hver enkelt tingrett innenfor skal ha tilholdssted. Som eksempel kan det vises til forskriften §3 der det fremgår følgende:

«Senja tingrett, med sete på Finnsnes og som dekker kommunene Senja, Bardu, Målselv, Sørreisa og Dyrøy.»

Departementets forslag om å utvide rettskretsgrensene vil da innebære at alle disse kommunene skal overføres fra rettskretsen til Senja tingrett og over til rettskretsen til Nord Troms tingrett i Tromsø.

Dette vil føre til at Senja tingrett da ikke lengre vil kunne avsi dom i saker med tilhørighet i disse kommunene. Av forståelige grunner kan man ikke ha en tingrett uten stedlig domsmyndighet.

En utvidelse av rettskretsgrensene, slik departementet foreslår, vil da innebære at Senja tingrett med umiddelbar virkning vil bli nedlagt og erstattet med rettsstedet Finnsnes.

Begrepet «rettssted» er noe helt annet enn «domstol» eller «tingrett». Et «rettssted» er bare angivelse av et sted med et ledig rettslokale som kan benyttes av tingretten innenfor «rettskretsen» hvis det skulle være behov for dette, jfr. domstolloven §25, annet ledd.

I den forbindelse bør man også merke seg at Departementet nå har fjernet punktet om minimumsbemanning på disse rettsstedene. Det vises i den forbindelse til Prop. 11L «Endring i domstolloven (domstolstruktur) pkt. 6.2.4 Departementets vurdering der det fremgår følgende:

«Departementet foreslår ikke å innføre en lovbestemmelse som gir adgang til å fastsette bestemmelser om minimumsbemanning.»

Uten en lovfestet minimumsbemanning vil det da alene være opp til DA og bestemme bemanningen på rettsstedene. DA har aldri lagt skjul på at de ønsker å få flest mulig tingretter nedlagt, hvilket vil innebære av man forholdsvis raskt bare vil sitte igjen med ubemannede rettssteder.

Det kan vel ikke sies med større grad av tydelighet, at hensikten med å endre rettsgrensene, er å få lagt ned to tredjedeler av alle tingrettene i Norge.

I så måte står det langt større respekt av Domstolkommisjonens forslag, som ikke forsøker å tåkelegge, men i stedet sier rett ut sier at de anbefaler å legge ned to tredjedeler av tingrettene i Norge.

Det er direkte uverdig at den videre eksistensen til to tredjedeler av tingrettene i Norge, nå skal bli en salderingspost i budsjettforhandlingene mellom Høyre og Frp.

Med vennligst hilsen

Frank Kjetil Olsen

Sorenskriver

Senja tingrett

Uttalelse til justiskomiteen

fra Oslo tingrett vedrørende sammenslåing av Oslo tingrett og Oslo byfogdembete

Oslo tingrett er enig i at domstolen bør slås sammen med Oslo byfogdembete. Begrunnelsen for dette er særlig følgende:

1. Oslo er nå det eneste stedet i landet med to separate førsteinstansdomstoler. Det er ikke lenger tilstrekkelig grunn til å opprettholde denne særordningen. De spesielle hensynene som foreligger for Oslo kan ivaretas på en tilfredsstillende måte i en felles sammenslått Oslo tingrett.
2. En sammenslåing vil gi administrative besparelser og mindre byråkrati. F.eks. vil det ikke lenger være behov for to sorenskrivere og to direktører, men kun en av hver, og det samlede behovet for ressurser til HR og IKT kan koordineres og reduseres. Dobbeltarbeid på flere administrative områder vil bli borte.
3. Domstolene holder begge til i Oslo tinghus, og en sammenslåing vil gi økt fleksibilitet i utnyttelsen og utviklingen av bygget, både når det gjelder rettssaler og kontorarealer.
4. For brukerne vil det være enklere å forholde seg til èn førsteinstansdomstol i Oslo, enn to som nå.
5. Både Oslo tingrett og Oslo byfogdembete har en spesialkompetanse som er viktig for landet og for de øvrige tingrettene. Denne spesialkompetansen må videreføres og videreutvikles i en sammenslått domstol. Derfor forutsetter departementet at byfogdembetets saksområder organiseres i èn eller flere egne avdelinger. Oslo tingrett er enig i dette. Den gode og tette kontakten mellom byfogdavdelingen og andre aktører må videreføres, og saksbehandlingen må ha minst like høy kvalitet som i dag, og være like rask. Arbeidet kan da i det vesentlige fortsette som nå – uten fare for utvanning av spesialkompetansen.  Dersom man skulle mene at det departementet skriver ikke er tydelig nok, kan Stortinget i tilknytning til sin behandling presisere at en videreføring av spesialkompetansen innenfor byfogdembetets saksområder, er en forutsetning for sammenslåingen. Dette vil binde opp nåværende og fremtidige ledere av domstolen enda tydeligere, både når det gjelder organisering og satsing/fokus. For å kunne oppfylle denne forutsetningen må kompetansearbeidet videreføres på minst samme nivå som hittil. Det samme gjelder byfogdsakenes prioritet og sakshåndteringen. Fagspesifikk rekruttering vil også være viktig.
6. Oslo byfogdembete har mange oppgaver/gjøremål, men ikke alle forutsetter høy spesialkompetanse. For en del av disse oppgavene står byfogdssakene i samme stilling som de tilsvarende sakene ved alle landets øvrige tingretter. Det kan derfor være noe fleksibilitet mellom «byfogdavdelingen» og «tingrettsavdelingene» i en sammenslått domstol. På den måten vil en sammenslått domstols samlede ressurser kunne utnyttes på en bedre måte for både brukerne og samfunnet, samtidig som spesialkompetansen beholdes og videreføres. En slik begrenset fleksibilitet kan også komme «byfogdsakene» til gode i form av en raskere og lettere tilførsel av flere ressurser når saksmengden øker. Dette vil gjøre de ulike saksområdene mindre sårbare. Det vil også normalt gi raskere saksavvikling i perioder med ekstra stor saksinngang innenfor enkeltområder.

Justisdepartementet har som kjent foreslått å slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Brukerne av Oslo byfogdembete har advart mot sammenslåingen i sine høringsuttalelser, uten at departementet har tatt hensyn til disse. Vi tror at den nasjonale kompetansen innen Oslo byfogdembetes saksområder, og evnen til å håndtere disse raskt, effektivt og riktig vil svekkes gjennom sammenslåingen.

Justisdepartementet er enig i at hensynet bak domstolsreformen, å skape større rettskretser for å oppnå mer bærekraftige domstoler med flere ansatte, ikke gjør seg gjeldende for Oslo. Det er for brukerne av Oslo byfogdembete derfor vanskelig å se hvorfor departementet, på tross av høringsuttalelsene til samtlige brukere av domstolen, likevel vil gjennomføre sammenslåingen av to av Norges tre største førsteinstansdomstoler.

Tre høringsuttalelser har gitt sin støtte til sammenslåingen, Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Domstolsadministrasjonen. Domstolsadministrasjonen har foreslått dette tidligere, men da uten at forslaget har fått tilslutning.  At Oslo tingrett, som er ledet av lederen i Domstolskommisjonen, er positivt innstilt er forventet. I tillegg til de nevnte tre har én av dommerne i Oslo byfogdembete gitt sin tilslutning. De øvrige 12 dommerne har motsatt oppfatning. Det er ikke tillitvekkende at nettopp den ene dommeren fremheves i proposisjonen uten at motstanden mot sammenslåingen behandles behørig.

Det er derfor viktig å presisere: Alle andre som ga høringsuttalelser var imot forslaget. Oslo kommune, skatteetaten, advokatforeningen, kemneren, bostyrerne i Oslo, dommerne i Oslo byfogdembete og departementets eget Konkursråd, for å nevne noen, er imot sammenslåingen. Alle som bruker domstolen er imot sammenslåingen. Etter vår oppfatning er domstolene til for nettopp brukerne.

Departementet mener sammenslåingen er grundig utredet. Det vises til at Domstolkommisjonen fikk i oppdrag å foreslå en ny domstolstruktur, at saken er sendt på bred høring og at departementet deretter har gjort en selvstendig vurdering av spørsmålet. Sammenslåingen av Oslo byfogdembete og Oslo tingrett er ikke grundig utredet. I kommisjonens utredning er sammenslåingen viet liten plass (oppdraget en nasjonal domstolsreform). Høringsuttalelser som er mot er ikke imøtegått. Departementets egen vurdering er det bare ganske lite spor av på den ene siden spørsmålet har fått i proposisjonen på over 100 sider. Det gir inntrykk av at sammenslåingen har blitt behandlet uten den tilstrekkelige grundigheten man kunne forvente i forbindelse med den nasjonale reformen. 

Kostnadene og organisatoriske utfordringer ved sammenslåingen er ikke utredet så vidt vi vet. Tilsvarende gjelder mulige besparelser. Det antas at man vil kunne redusere administrasjonen med en stilling og at ledertillegget for en dommer vil kunne bli borte. Domstolene er allerede samlokalisert i tinghuset og det er neppe meningen å redusere antall dommerstillinger. Veldig store besparelser er det derfor neppe snakk om. Kostnadene kan etter vår oppfatning fort overgå besparelsene.

Sammenslåingen vil også få effekt på fremtidig lovarbeid innenfor rekonstruksjon eller gjeldsforhandlinger, som i disse tider fremstår som særskilt viktig. Dette er behandlet i høringsuttalelser, men ikke besvart i proposisjonen. Det vil ventelig bli vedtatt endringer i dagens konkurslovgivning i forlengelse av den midlertidige rekonstruksjonsloven. EU har på sin side vedtatt nytt rekonstruksjon og insolvensdirektiv (2019/1023) som skal sikre borgerne tilgang til et effektivt restruktureringsregime. Et virkemiddel i den forbindelse er nettopp bruk av spesialdomstoler. I punkt 87 heter det: «The creation of specialised courts or chambers, or the appointment of specialised judges in accordance with national law, as well as concentrating jurisdiction in a limited number of judicial or administrative authorities would be efficient ways of achieving the objectives of legal certainty and effectiveness of procedures.” Det vil være klart uheldig om man i denne perioden under den midlertidige rekonstruksjonsloven og fram til endelig lovgivning på området blir vedtatt, fjerner mulighetene gode løsninger og hindrer adgangen for å imøtekomme de intensjoner og ønsker som foreligger i direktivet.

Hovedbekymringen mot sammenslåingen er at det nasjonale kompetansesenter som byfogdembetet i dag utgjør, vil svekkes. Det vil kunne ha alvorlige konsekvenser, ikke bare i Oslo, men nasjonalt, når store og små virksomheter har økonomiske problemer eller når hastesaker om midlertidige sikringssaker skal avgjøres. Slike saker betyr mye for næringslivet og for mulighetene til å redde virksomheter og arbeidsplasser. Oslo byfogdembete har opparbeidet en egen kompetanse på de rettsområder Oslo byfogdembete behandler. Dette gjelder kompetanse knyttet til rettslige spørsmål, men også i forbindelse med saksbehandlingen, prosessen og fremdriften. Oslo tingrett behandler også hastesaker, men hyppigheten, tempoet og forståelsen for tidsaspektet i Oslo tingrett kan ikke sammenlignes med den kompetansen som finnes hos Oslo byfogdembete. Departementets forslag utgjør en betydelig risiko for denne kompetanse på sikt. Slik nasjonal kompetanse vil kunne være avgjørende i krisesaker.

Departementet mener sammenslåingens uheldige effekter vil kunne reduseres ved at dagens saksområder vil kunne legges i egne avdelinger i Oslo tingrett. Om poenget skal være at sammenslåingen ikke vil innebære endring, er det vanskelig å se begrunnelsen for å gjennomføre en omstridt sammenslåing.

Departementet har ment at ressurser vil kunne flyttes mellom avdelinger ved behov, og at man i Oslo vil bli bedre rustet til å håndtere konkurser. Det er ikke Oslo byfogdembetes kapasitet som bekymrer oss. Oslo byfogdembete er landets tredje største domstol for første instans. Vi er bekymret for hva som skjer når Oslo tingrett skal prioritere mellom straffesaker, barnevernsaker og saker med skakkjørte virksomheter. Vi tror virksomhetene taper, hver gang. Og det vil dommerne i Oslo byfogdembete gjøre også. Fagmiljøet og kompetansen vil forvitre. Departementet bekrefter gjennom sin argumentasjon grunnen til vår store bekymring. Fleksibilitet og ressursutnyttelse er med andre ord, i forhold til Oslo byfogdembete som nasjonalt kompetansesenter, ikke et argument for sammenslåing av de to domstolene.

Departementet skriver i proposisjonen at sammenslåingen vil kunne gjøre domstolen mer brukervennlig. Det begrunnes ikke. Proposisjonen unnlater å nevne at alle brukerne er av en annen oppfatning.  

Fullfaglighet var ikke hovedbegrunnelsen for sammenslåingene som tidligere er foretatt i Bergen, Stavanger og Trondheim, men ønske om større og mer robuste domstoler. Alle er enige om at det ikke er et behov i Oslo. Et sentralt poeng sist sammenslåing ble vurdert var at man mente Oslo byrett var for stor, og man vurderte til og med oppdeling av denne. Oslo ble blant annet av den grunn holdt utenfor Strukturvurderingen.

Vi mener videre at en sammenslåing av domstolene vil også vil redusere rekrutteringen. Poenget er at en søker ikke vil vite hvilken avdeling vedkommende søker, og det virker ikke som om departementet forstår at byfogdembetet ofte rekrutterer personer med særlig interesse og kompetanse innen spesialfeltene. Man mister denne dimensjon i en stor fullfaglig domstol.

Vi har ikke sett gode argumenter for sammenslåingen. Større fleksibilitet og endret ressursutnyttelse for Oslo tingrett er ikke gode argumenter.

Ellen Schult Ulriksen og Håvard Wiker 

Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett

Sør-Trøndelag tingrett er landets tredje største tingrett med 19 dommere. Domstolen er resultat av at flere domstoler ble slått sammen på 2000-tallet. Domstolen holder til i Trondheim som har ca. 200.000 innbyggere. I tillegg bor nærmere 100.000 av innbyggerne i Sør-Trøndelag tingretts rettskrets i distriktet. Fosen tingrett er en av landets minste domstoler med 2 dommere og om lag 35.000 innbyggere i rettskretsen. Det har ikke vært fastboende embetsdommere lokalt ved Fosen tingrett de siste 20 år. Domstolen har 3 lokalt ansatte.

Samarbeid mellom selvstendige domstoler 

Det store engasjementet vi opplever for tingrettene om dagen er positivt. Inntrykket er at tingrettene fungerer veldig godt og har høy tillit i samfunnet. Velfungerende domstoler er en forutsetning for et moderne demokrati, og vi må legge til rette for at domstolene utvikler seg med samfunnet. Ett sentralt virkemiddel for å møte fremtiden best mulig er å organisere domstolene hensiktsmessig. Dagens domstolstruktur er overmoden for forbedring.

Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett har samarbeidet svært tett de siste ca. 2,5 årene hvor domstolene har hatt felles ledelse. Gjennom den tiden har vi gjort oss nyttige erfaringer som tilsier at det er nødvendig å samle flere domstoler.

Samarbeid om organisasjons- og kompetanseutvikling

Samarbeidet mellom Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett fungerer nokså godt mht. kompetanse- og organisasjonsutvikling. Bl. a. fordi domstolene kan legge seg på felles rutiner, faggrupper, kompetansetiltak etc. Det er imidlertid en del ekstraarbeid med dette i det praktiske, og det utfordrer selvsagt domstolenes selvstendighet i relasjon til hverandre.  

Samarbeid om saksavvikling

På saksavviklingssiden har Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett i utstrakt grad praktisert tilkallinger av dommere mellom domstolene. For Fosen tingretts del medførte denne ordningen at domstolen i 2019 – for første gang på minst 10 år – oppfylte lovgivers krav til saksbehandlingstid. (Statistikk lengre tilbake har vi ikke sett på.) I tillegg gir samarbeidet også Fosen tingrett mulighet til å tilby brukerne rettsmekling og det er i større grad mulig å tilrettelegge for nødvendig moderat spesialisering også der. Særlig er det brukerne av Fosen tingrett som nyter godt av samarbeidet.

Tilkallinger av dommere mellom domstolene har nødvendigvis preg av «vikararbeid». Denne type «freelance-ordning» blir nødvendigvis ad hoc basert. Et system med tilkalling fra sak til sak gir ikke mulighet til helhetlig drift og god virksomhetsstyring. Det er heller ikke egnet til å utvikle gode fagmiljøer. En annen side av et slikt samarbeid er at vi ikke har greid å skape god nok samhandling på saksbehandlernivå, også fordi et tettere samarbeid kunne blitt oppfattet som å utfordre de to domstolenes egen identitet.

Ordninger med samarbeid mellom selvstendige domstoler er også uforholdsmessig ressurskrevende for ledelse og administrasjon.

Behovet - brukerperspektivet 

De praktiske erfaringene vi har gjort oss viser med tydelighet at de to domstolene må slås sammen til én. Behovet er nødvendigvis det samme for andre domstoler slik det er reflektert i regjeringens forslag til endret domstolstruktur.

Regjeringens forslag om én Trøndelag tingrett vil være krevende å lede med 4 rettssteder. Vi opplever imidlertid at Sør-Trøndelag tingrett er noe i minste laget bl. a. for å løse utfordringer knyttet til moderat spesialisering og én tingrett i Trøndelag vil gi de beste forutsetninger for utvikling av et sterkt fagmiljø og å yte gode tjenester til innbyggerne i hele Trøndelag. Også to tingretter i fylket vil bidra til å bedre situasjonen betydelig på mer varig basis. Andre alternativer enn sammenslåing, eksempelvis samarbeid mellom domstoler, tilkalling av dommere og overføring av saker mellom domstoler, er ikke tilstrekkelig virksomme eller varige.

Domstolene fungerer godt og det arbeides hardt i både store og små tingretter. Det ansvaret som knytter seg til å opprettholde denne situasjonen gjør det helt påkrevet å ta grep for å få færre tingretter. Å øke størrelsen på rettskretsene vil være en rettsikkerhetsreform som sikrer rett avgjørelser til rett tid for alle også i fremtiden. 

Mitt navn er Kjersti Aspheim, jeg er daglig leder for Eco Equality, et ideelt as stiftet sommeren 2020 med mål om å bidra til å skape debatt og formidle løsninger for miljø, likestilling, grønn politikk og ikke-vold.

Samfunnet er i endring. Vi har hatt en enorm befolkningsøkning. En transformering fra et autonom til en multikulturelt samfunn. Vi har også klare endringer i bestillingen fra Stortinget, ved Stortingets vedtak 27. mai 2014 om redigert versjon av Grunnloven kapittel E. og F som også gjenspeiler forventningene fra sivilsamfunnet. 

Rent juridisk er §§§ 112 113 114 en delegering av oppgaver fra regjering til domstolene, som fra vår synsvinkel var svært ønskelig. De krever likevel et mer faglig tungt rettsvesen på natur og miljøsaker. Saker som inkluderer barn og familievold var tradisjonelt en familiesak, er nå blitt domstolens ansvar. Det samme med andre brudd på menneskerettighetene.

Den tredje statsmakts rolle i samfunnet, og ikke minst i løsningen av klimakrisa er avgjørende for fremtiden. Behovet for et politisk uavhengig rettsvesen er dermed viktigere noen gang, da vi ser søksmål mot staten i saker som er særdeles viktig for fremtiden. For å sikre domstolens, Domstoladministrasjonen og den enkelte dommers politiske uavhengighet bør den valgte strukturen inn i Grunnloven. 

Endrede og flere lover, og en større, mer multikulturell befolkning tilsier at det som var et velfungerende rettsvesen, nå med fordel kan endres. Befolkningen flytter mer, og det geografiske området har dermed ikke like stor betydning. Men befolkningen bør likevel kunne kreve at den lokale dialekten deres blir forstått, eller få tilbud om tolk. Behovet for fagkunnskap har økt.

2
Vi ønsker Særdomstoler for natur, klima og andre miljøvernsaker, utlendingssaker, og en egen diskriminerings, overgreps, barne- og familiedomstol som inkluderer femicide, menneskehandel, barneporno, foreldretvister, barnevernsaker og familievold. Dette utelukker ikke å behandle disse sakene i noen utvalgte tingretter av en viss størrelse om disse er faglig tunge på de aktuelle fagområdene. 

Å oppnå et sterkt fagmiljø bør ha høy prioritet og tanken om at minst ti dømmende årsverk må til, stemmer nok.

Lokalene i domstolene trenger et løft både på utstyr til opptak av rettssakene og annet digitalt utstyr for å opprettholde en demokratisk rettsprosess i et stadig mer digitalt samfunn. Det burde være mulig å se streaming på samme måte som på Stortinget, dette vil være med på å sikre likebehandling.

Vi tenker at forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk er riktig og viktig, men også andres behov for tolk bør tas med, også for enkelte kompliserte dialekter. Språk er makt, og ved sammenslåinger kan det bli problemer med språkforståelse også innenfor norsk.

3.

Vi utelukker ikke at saker der barn er involvert er en sakstyper som krever geografisk nærhet, men vi er overbevist om at faglig tyngde og erfaring er enda viktigere. Den beste løsningen er nok et team som har mulighet til å benytte lokale fasiliteter ved behov. Uansett hvilke løsning som velges, må det tas hensyn til at barnesaker er spesielle, og man må være bevisst at barnevernet per d.d ikke er velfungerende.

I digitalitetens tidsalder er vi mange som vil kunne bruke digitale verktøy slik at det redusere behovet for personlig oppmøte i domstolene, vi må likevel ikke komme dit at folks digitale kompetanse kan påvirke tilbudet av tjenester og inntrykket folk gir. Mangel på digital kompetanse kan påvirke rettsprosessen og kravet til likebehandling.

Større administrative enheter vil sikre at hele befolkningen har lik tilgang til domstoler som kan avsi gode avgjørelser. Voksende befolkningsmengde og mer kompliserte saker kan fjerne den opplevde gevinsten ved å slå sammen rettskretser. Et mer effektiv ressursbruk kan dog gi større fleksibilitet, og høyere kvalitet på tilbudet. For enkelte vil det nok føre til fremmedgjøring og gjøre det vanskeligere å bli sett som individ.

Større rettskretser vil gi mulighet til økt spesialisering blant dommere innenfor samme rettskrets. Det er viktig for at en domstol skal kunne holde en med stab med stabil kompetanse. Vold, overgrep, rus og alvorlige psykiske problemer er gode eksempler på krevende problemstillinger, og også på hvordan barn og voksne reagerer når de er traumatisert. Høyere kunnskap kan føre til flere dommer til tvungent behandling fremfor straff. Det vil i så fall lette arbeidet for de øvrige aktørene i straffesakskjeden som nå må håndtere straffedømte med behandlingsbehov. 

Når det dreier seg om barn er det ofte om alvorlige og inngripende avgjørelser i livet deres. Hvor godt domstolen fungerer, fra a til å, er helt sentralt i å lykkes med å sikre barns beste. Vi mener kommisjonens forslag vil styrke fagmiljøene noe som må ha førsteprioritet. Likevel vil nedleggelser og sammenslåinger av tingretter ha negative virkninger på lokalsamfunnene. Dette mener vi kan løses ved å ha tingretter, der fagmiljøet har sitt arbeidssted ett sted, men når nødvendig reiser til en annen lokalisasjon. 

Når det gjelder tilgjengelighet vil lokalisasjon av domstolene ha stor påvirkning på de øvrige aktørene i straffesakskjeden. Derfor må man ha flere tanker i hodet på en gang. Geografisk nærhet mellom domstol og varetekt bør være en selvfølge. Vi ser imidlertid ikke en motsetning mellom sentralisering av fagkompetanse og prioritering av strategisk geografisk lokalisering av tingretter for mer tradisjonelle straffesaker. Et mer fleksibel geografisk plassering, der man ikke forventer at alle saker kan behandles i alle tingretter ville styrke tingrettene. Man vil kunne ta hensyn både til både behovet for sentralisering av fagmiljø og lokal nærhet for å bevare lokalsamfunn, begrense reisetid og kostnader. 

Det er ikke bare kunnskap som gir makt. Størrelse betyr også mye. Det er særs viktig at domstolene har maksimal tyngde i maktbalansen mellom domstolene og de øvrige statsmaktene. Derfor er vi sterkt imot en reform som i realiteten er e nedskjæring. Slanking av domstolene ved å redusere antall ledere og andre i maktposisjoner reduserer synligheten til den dømmende makt, og man blir mer sårbar. Vi må ikke forveksle behovet for sentralisering av fagdomstoler med en slik nedskjæring. Geografisk sentralisering med mål om større fagmiljø betyr ikke kutt i antall stillinger. I en tid da de øvrige statsmakter er omsvermet av medierådgivere og andre lobbyister må man opprettholde størrelsen.

Når det gjelder 3.4.12, den samiske dimensjonen, mener vi at Indre Finnmark tingrett må styrkes. Her anbefaler vi:

- å lokalisere et fagmiljø for natur og miljørelaterte saker
- å lokalisere et fagmiljø for diskriminering, overgreps, barne- og familievold

Begrunnelse:

- da uberørt natur, og ikke minst samiske områder er under sterkt press, og man må utvikle dette fagområdet. Det passer godt med en slik lokaliselring

- Det vil være en styrke å ha dette i en tingrett som er flerkulturell

- Samiske barn og overgrepsoffer har samme rett til å bli forstått på sitt eget språk av norsk rettsvesen

- På denne måten er man med å styrke det samiske lokalsamfunnet, og samisk språk og identitet som en selvfølgelig del av Norges rettsvesen

Muligheten til å føre egen sak i en tingrett som kan bruke samisk språk bør også være tilgjengelig for alle samer uavhengig bostedsadresse.

Takk for oppmerksomheten

Proposisjon 11 L Domstolstruktur

NTL vil presisere at vi ikke er imot nødvendige endringer i domstolstrukturen. Det er prosessen, hastverket, og mangelen på konsekvensutredning som gjør oss kritiske til det som nå skjer.

Domstolkommisjonen er opprettet med 16 medlemmer, hvor 10 av dem bor, eller har nær tilknytning til, Oslo-området. Den mangler i stor grad medlemmer fra distriktene.

Kommisjonens medlemmer er plukket ut etter anbefaling fra Domstoladministrasjonens direktør, Sven Marius Urke, som selv sitter i kommisjonen. Kommisjonen har ingen medlemmer med administrative oppgaver i domstolene.

NTL beklager kommisjonens skjeve sammensetning.

NTL oppfatter at DAs direktør har en ganske tydelig agenda om å redusere antall domstoler. Dette arbeidet ble bremset noe i desember 2015. Når DAs direktør uttaler at tilførsel av ressurser ikke nødvendigvis vil øke effektiviteten i domstolene, mener vi dette sår tvil om DAs rolleforståelse i forhold til domstolene..

Advokatforeningen, som representerer arbeidstakere som til daglig forholder seg til domstolene, gir både i proposisjonen og ellers uttrykk for at den systematiske underfinansieringen av domstolene gjennom mange år preger domstolene. De sier også at det kanskje er en viss mangel på innsikt i domstolenes ansvar og verdiskapning hos regjeringen.
Vi frykter at heller ikke DAs innsikt er tilstrekkelig god. Det er derfor skremmende at denne prosessen skal skje så vidt raskt, og uten nødvendige konsekvensutredninger. 

Med erfaring fra DAs holdning om å redusere antall domstoler i Norge, foreslår vi at myndigheten til å legge ned rettssteder overføres fra Domstoladministrasjonen til Stortinget. Tilsvarende må også myndighet til regulering av bemanningen ved rettsstedene også legges til Stortinget.

Tingrett
Ifølge regjeringen utgjorde bemanningen i de 60 tingrettene pr. 31.12.2019 367 dommerårsverk, 175 dommerfullmektigårsverk og 706 andre årsverk.
Det er altså et klart flertall av tingrettenes årsverk som utføres av ikke-dømmende ansatte (administrative stillinger).
I forslaget til statsbudsjett legges det opp til at den dømmende bemanning opprustes med faste årsverk, noe vi setter pris på. Men det foreslås ingen styrking av ikke dømmende stillinger. Tvert imot betyr budsjettforslaget at nedbemanningen av 250 administrative stillinger fortsetter med uforminsket styrke.  

En åpenbar svakhet med det pågående strukturarbeidet er at de mange oppgavene de administrative ansatte utfører, særlig i tingrettene, overhodet ikke er omtalt eller vurdert i arbeidet.

Kun få av de arbeidsoppgavene som utføres av administrativt personale fremgår av målbare tall via domstolenes systemer.

Dermed gir strukturarbeidet ikke et komplett bilde av hvordan domstolen fungerer i praksis.

Ønsker man reell effektivisering, bedre ressursutnyttelse i domstolene og endret struktur, må alle oppgavene og alle ansattgrupper vurderes.

Etter domstolloven kan det bare være én (1) domstol i hver rettskrets. I realiteten vil en reduksjon til 23 rettskretser også være en reduksjon til 23 domstoler. Det er lek med ord når en omgår det som i realiteten blir nedleggelse av domstoler, ved å omtale det som opprettholdelse av alle rettssteder, men en reduksjon - (nedleggelse) av rettskretser.

Opprettholdelse av rettssteder er det samme som å legge ned domstolene og legge disse som en avdeling/arbeidssted i rettskretsen.

DA har innført felles ledelse/delt ledelse en rekke steder, med det argument at dette er en god og økonomisk fornuftig løsning.
Det er ved flere anledninger kommet henvendelser til oss med spørsmål om dette faktisk er det beste alternativet. Våre medlemmer uttrykker misnøye og opplever store utfordringer tilknyttet daglig arbeid, forutsigbarhet og arbeidsmiljø, når de jobber under felles ledelse.

NTL kan derfor ikke støtte en innføring av delt/felles ledelse for samtlige domstoler i Norge, herunder tingrett og jordskifterett, slik proposisjonen foreslår.  

Effektivisering og ressursutnyttelse på bekostning av hva?

Uavhengig av hva man mener om konkrete forslag til struktur, ser vi det som problematisk at Prop. 11L og NOU 2019:17 kun drøfter de dømmende stillingene og utvalgte sakstyper, når hovedfokus er effektivisering og fleksibilitet.

For de fleste som arbeider i tingrettene vil tausheten om sakstyper og arbeidsoppgaver som blir utført av administrativt personale  medføre usikkerhet for hva fremtiden vil bringe med den foreslått strukturen. Parallelt med at DA gjennomfører nedbemanning av administrativt ansatte, og Stortinget behandler strukturreformen, settes det nå i gang et internt arbeid som skal se på den personellmessige sammensetningen domstolene trenger i framtiden. Vi frykter at dyktige og erfarne medarbeidere «helles ut med badevannet» som følge av alle disse prosessene.

Rettskretsen skal være arbeidstedet, ikke rettsstedet, som i dag. Om dommerne skal reise rundt i de nye og mye større rettskretsene, vil det også medføre at IT-medarbeidere, rettsbetjenter, sikkerhetspersonale og andre ansatte må belage seg på reisevirksomhet. Da rettskretsene er foreslått utvidet til å bli mye større enn dagens, frykter vi at dette blir en uholdbar belastning på allerede pressede medarbeidere.

NTL er ikke prinsipielt imot utvidelse av dagens rettskretser for tingrettene. NTLs medlemmer har vært igjennom sammenslåingsprosesser tidligere. Mange har opplevd dette som positivt, og de har gitt mange gode innspill til hvordan situasjoner kan løses på en god måte. Det er imidlertid ikke arbeidet grundig nok med tingrettenes innhold, og man har i for liten grad innhentet lokale innspill. Det er utfordringer med å se at det kan oppnås økonomiske innsparinger.

NTL er spesielt opptatt av at vilkårene for de ansatte ikke skal bli dårligere enn de er i dag, samt at ny struktur gir mulighet for utvikling, kompetanseheving og god rekruttering.

Lagmannsrett

NTL er positive til forslaget om behandling av ankesaker for jordskifte. Det ansees som hensiktsmessig at Eidsivating lagmannsrett overtar anker på jordskifte fra Borgarting.

Jordskifterett

Jordskifteretten er en særdomstol for alle som eier, eller har en rettighet til fast eiendom. Avklaring av rettsforhold og grenser bidrar til at eiendommer kan utnyttes bedre både i distriktene, men også i byene.

De fleste av sakene er likevel ute i distriktene, og de fleste partene er selvprosederende. Rettsmøtene holdes på stedet/eiendommene, og befaring er en del av saksbehandlingen.

Slik rapporten fremstår, danner den ikke noe godt grunnlag for endring i domstolstrukturen for jordskifterettene. Her må det gjøres et mye grundigere utredningsarbeid før beslutning om endring av rettskretser kan besluttes.

NTL ser det som hensiktsmessig med samlokalisering mellom tingrett og jordskifterett der det legges til rette. Dette vil sikre fleksibilitet og virke positivt i forhold til sårbarhet for begge

domstolene. Saksbehandlere vil kunne bistå i begge domstoler, og det blir et større faglig miljø som alle kan dra nytte av. Tilbakemeldinger fra domstoler som er samlokalisert er entydig positiv fra alle stillingsgrupper.

Økonomi

Dersom det blir en endring i rettskretser må det sikres at domstolene har tilstrekkelig økonomiske midler til å drive forsvarlig fra alle rettsstedene!

Sametingets høringsuttallelse til justis- og beredskasdepartmentet 28.05.20:

Sametinget viser til Justis- og beredskapsdepartementets høring av Domstolskommisjonens utredning
NOU 2019: 17, samt departementets forslag om å endre tingrettenes rettskretser.
Sametinget mener at Domstolkommisjonen, innenfor sitt mandat, har gitt en god beskrivelse av Den
samiske dimensjon i domstolene i NOU 2019: 17 kapittel 17.

Sametinget viser i denne sammenheng til at staten Norge er bygget på territoriet til to folk, samer og
nordmenn. En rettstat må bygge på rettsoppfatningene til begge folk. Domstolene er avhengige av at folk
har tillit til at de avgjørelser som fattes er rettferdige og upartiske. Det er derfor viktig at også samene har
denne tilliten til domstolene. Når man ser hvordan norske myndigheter historisk har behandlet samene er
det ikke til å komme utenom at mange i det samiske samfunn har sett på også domstolen som et organ
for en urettferdig statlig fornorskningspolitikk, som ikke har respektert etablerte samiske rettigheter,
samiske sedvaner og rettsoppfatninger.

Sametinget mener samtidig at norske domstoler heller ikke i dag ivaretar den samiske rettsdimensjonen i
tilstrekkelig grad. Med bakgrunn i internasjonal rett, samenes rett til selvbestemmelse og samenes bruk
av sine landområder, må rettsanvendelsen utøves slik at samiske sedvaner, rettsoppfatninger, praksis og
Sametingets syn, vektlegges i større grad enn i dag. Dette gjelder spesielt for saker med sterke samiske
interesser og for de interne samiske samfunnsforhold.

Sametinget støtter kommisjonens vurderinger av Grunnloven og Norges folke- og menneskerettslige
forpliktelser innebærer at domstolene må ha høy kompetanse om samerett, samisk rettskultur og
samfunnsliv. For å opprettholde tillit til avgjørelser, må domstolene behandle samiske saker med samme
høye kvalitet som i andre saker. Sametinget understreker at samiske språkkunnskaper også må inngå i
kravet til domstolenes kompetanse, slik at dommere og saksbehandlere kan kommunisere direkte med
samiskspråklige parter og aktører.

Sametinget mener at det bør tilbys et etterutdanningstilbud for dommere, som særlig belyser faktiske og
metodiske spørsmål knyttet til samenes stilling som folk og urfolk i Norge etter folkeretten og norsk rett.
Man bør her problematisere hvordan samiske sedvaner og rettoppfatninger kommer til utrykk i rettspleien
og hvilke rettskilder man kan se hen til. Det kan i denne forbindelse nevnes at Sametinget ofte gjør
vurderinger, tar forbehold eller har spesifikke presiseringer når lover og forskrifter som berører samiske
interesser utarbeides. Dette er også rettskilder når konkrete problemstillinger skal avgjøres i domstolene.
Kravet til domstolenes kompetanse i samisk rettskultur vil innebære behov for en spesialisering, noe som
også får betydning for domstolenes organisering og struktur. Samiske saker berører både de samiske
tradisjonelle områder og den enkelte same. Samiske saker kan oppstå i hele Norge, også i områder der
man ikke kan regne med å ha dommere med samisk spesialkompetanse. Både vernetingsregler og
innhenting av dommerne med samisk spesialkompetanse til andre domstoler kan bidra til å styrke rettssikkerheten. Sametinget understreker at samisk spesialkompetanse også vil måtte gjelde ankedomstoler og Høyesterett.

Sametinget viser videre til at kommisjonen i kapittel 17.5 har vurdert vernetingsreglene, og at man her støtter forslaget i NOU 2016: 18 Hjertespråket om at samisk språkbruk skal være et særlig hensyn for overføring av saker etter domstolloven § 38.

Sametinget er enig i høringsuttalelsen fra Sis-Finnmárkku diggegoddi om at en endring av de alminnelige vernetingsregler for samiske saker vil kunne kreve en bredere utredning enn det som fremkommer av domstolkommisjonens mandat. Sametinget mener at det i enkelte saker bør en part kunne kreve at saken behandles av domstoler og dommere med samisk spesialkompetanse, som naturligvis også har kunnskap om norsk rett og samfunnsforhold. Samtidig er det viktig at det samiske perspektivet innarbeides i alle deler av domstolene som har befatning med samiske saker.

Opprettelsen av Sis-Finnmárkku diggegoddi har vært et positivt bidrag når det gjelder å bedre rettsikkerheten for samene ved at saker kan føres på samisk og ved at man har større fokus på å finne frem til samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Sametinget erfarer at domstolen i dag er bemannet med dommere og saksbehandlere som alle er samiskspråklige og med kjennskap til det samiske samfunn.
Sametinget mener at det er nødvendig at tingretten er lokalisert i et område hvor samisk språk brukes av lokalsamfunnet og andre institusjoner, slik tingretten i dag er lokalisert. Dette er av stor betydning for rettssikkerheten og den samiske rettsutvikling. Det bør derfor satses på en utvikling av denne tingretten for å oppnå målsettingen om styrket rettssikkerhet for samene og det samiske folk.

Sametinget viser videre til at Indre Finnmark tingrett ble etablert ut fra hensynet om å styrke den samiske dimensjon i domstolene slik kommisjonen skriver i kapittel 17.7

Sametinget legger vekt på at Indre Finnmark Tingrett i sin høringsuttalelse viser til at «Tingretten har søkt å bygge opp et kunnskapsmiljø innen samerett, samisk språk og samisk samfunnsliv, samtidig som domstolen skal ha den nødvendige generalistkunnskap. Tingrettens bemanning, med kun én embetsdommer, gjør imidlertid kunnskapsmiljøet sårbart med begrensede utviklingsmuligheter.»

Sametinget påpeker at det gjør tingretten sårbar og at saker kan måtte overføres til andre domstoler på grunn av inhabilitet. Med kun ett dommerembete kan også tilfeldighetsprinsippet tale imot å overføre saker etter domstolloven § 38. Sametinget erfarer videre at tingretten de senere år har hatt en nedgang i sakstilgangen, noe som også kan svekke tingrettens muligheter for en videre utvikling. For at tingretten skal kunne bidra til å styrke den samiske dimensjon i domstolene, vil det derfor være nødvendig å tilføre tingretten flere saker, ved endret struktur og/eller endrede vernetingsregler og tilføring av andre oppgaver.
Sametinget mener i likhet med Domstolskommisjonen at Sis-Finnmárkku diggegoddi bør ha nasjonale oppgaver knyttet til utviklingen av samisk som rettsspråk og kompetansebygging innen samisk språk, kultur- og rettsforståelse i domstolene. Tingrettens hovedvirksomhet må likevel være dømmende virksomhet. Ved en uendret struktur vil behovet for endring av vernetingsreglene bli ytterligere aktualisert.

Tingretten skriver senere i sin høringsuttalelse at:
«Med et tilstrekkelig antall saker med basis i de gjeldende vernetingsregler, vil tingretten være bedre rustet til å kunne utvikle seg som en samisk ressursdomstol, slik kommisjonen foreslår. Dette arbeidet kan fortsatt skje innenfor virksomheten til Det samiske Forum for domstolene, i en utvidet form, der dommere med samisk spesialkompetanse inngår. Tingrettens dommere bør dessuten kunne brukes som tilkalte dommere, der dette er mer hensiktsmessig enn å overføre saker etter domstolloven § 38. Tilkalling bør også kunne anvendes til lagmannsrettenes behandling av samiske saker.

Sametinget vil på denne bakgrunn påpeke viktigheten av at det kunnskapsmiljø som er bygget opp i Indre Finnmark tingrett både bevares og styrkes ytterligere og gis tilstrekkelig finansiering slik at tingretten kan utvikle seg videre som en samisk ressursdomstol.

På vegne av Søre Sunnmøre tingrett, Romsdal tingrett, Nordmøre tingrett, Sunnmøre jordskifterett og Namdal tingrett ønskjer vi å løfte fram somme hovudpunkt under høyringa om Prop 11 L (2020 -2021) den 4. november 2020.

Det første vi ønskjer å peike på er at innhaldet i forslaget frå departementet knytt til domstolsstruktur har andre konsekvensar enn det som er uttalt i proposisjonen. Etter vår oppfatning oppnår ikkje departementet det resultatet ein seier ein ønskjer dersom forslaget vert vedtatt. Forslaget ivaretek verken arbeidsplassar i distrikta, rettstryggleiken til brukarane i distrikta, eller sikrar effektiv ressursutnytting.

Det andre er at prosessen fram til forslag til ny domstolsstruktur har vore ein prosess som i stor grad ber preg av at formålet og løysinga for utgreiinga har vore gitt på førehand. Dersom regjeringa hadde ønskt å få fram alternative syn på saka så kunne regjeringa ha valt å utnemne kjente motstemmer i styret til Domstoladministrasjonen eller som medlemmar til Domstolkommisjonen. I staden har ein tydeleg vore på jakt etter medlemmar som har same syn som regjeringa og Domstoladministrasjonen. Ein har ikkje ønska noka motvekt og det gjer at beslutningsgrunnlaget vert feil. Ein bygger ikkje på det mest sannsynlege faktum, men på det faktum ein ønsker å få fram for å oppnå det på førehand definerte resultat. Det er vidare slik at fleire domstolsleiarar opplever det som ei stor belastning å stå fram med eige syn fordi ein er redd for kva for konsekvensar dette kan ha for eigen domstol. Både direktøren i Domstoladministrasjonen og Domstoladministrasjonen sin styreleiar har heilt fram til denne høyringa vore i kontakt med domstolsleiarar rundt om for å få dei til å føye seg inn i folden, både ved bruk av gulrot og pisk.

Det tredje vi ønskjer å løfte fram er den totale mangelen på utgreiing av andre midlar og måtar å imøtekomme dei bekymringar departementet og domstolkommisjonen uttrykker med omsyn til domstolane sine framtidige utfordringar. I proposisjonen er ei massiv sentralisering og nedlegging av domstolar presentert som den einaste løysinga på framtidige utfordringar knytt til ressursutnytting, effektiv saksavvikling, fagleg kompetanse, sårbarheiter knytt til sjukefråvær og habilitet, rekruttering, samt digitalisering og teknisk utvikling. Vi meiner det er fullt mogleg å imøtekomme desse bekymringane innanfor dagens domstolsstruktur. Eitt slikt virkemiddel er å utnytte og vidareutvikle dei ordningane dagens domstolslov legg opp til. Jordskifterettane bruker dagens domstolslov til dette i større grad enn tingrettane. Problemet er at det er opp til den enkelte domstolsleiar å vite kva for annan domstol som har ledig kapasitet eller å ha eit nettverk der ein kan be om hjelp. Dette er noko Domstoladministrasjonen enkelt kan sette i system. Vidare er det i dag 15 domstolar som er såkalla enedommarembete. Å erstatte ein dommarfullmektig med embetsdommar i desse domstolane vil koste i underkant av 11 millioner kroner. Dette vil i vesentlig grad styrke domstolen både når det gjeld effektivitet, kompetanse, fleksibilitet, sjukdom og habilitet.  

På den korte tida som er til rådigheit i ei slik høyring er det ikkje mogleg å kome inn på detaljar knytt til nokon av desse tre punkta. Vi meiner likevel at desse tre hovudpunkta med styrke talar for at Stortinget må ta seg tid til å utgreie desse spørsmåla skikkelig, der også alternativ vert grundig utgreia. Vi kan ikkje forstå at organiseringa av den tredje statsmakt skal vere gjenstand for ei slik hastebehandling som regjeringa no legg opp til. I tillegg til å ta stilling til korleis domstolane skal vere strukturert, vil ein legge føringar for samfunnsstrukturen. Å fjerne sjølvstendige tingrettar vil kunne vere øydeleggande for juristmiljøa kring tingretten og skadeleg for innbyggjarane sin rettstryggleik. Vi håper at Stortinget ser at også i denne saka vil hastverk vere lastverk og at de skuldar oss borgarane å fatte vedtak på eit grunnlag som innbyr til tillit. Vedtaket må kome etter ei reell vurdering av kva som vil vere den beste løysinga.

Søre Sunnmøre tingrett                                 Sunnmøre jordskifterett                     Romsdal tingrett

Elisabeth Wiik                                                 Olav Torvik                                         Svein  Eikrem
sorenskrivar                                                    Jordskifterettsleiar                             sorenskrivar

Nordmøre tingrett                              Namdal tingrett

Ole Ingar Ødegaard                           Lisa Elin Bech                                              
sorenskrivar                                        sorenskrivar

Tlf: 61 35 94 50 E-post: post@valdres.no www.valdres.no Org.nr. 876 662 132
Justiskomiteen, Stortinget
Sendes pr. e-post: justis@stortinget.no

Prop 11L (2020-2021) Endringer i domstolloven (domstolstruktur)

Det vises til prop 11 L (2020-2021), tidligere innsendt høringssvar, samt forestående høring og behandling av ny domstolstruktur.

Forslaget innebærer at Valdres tingrett på Fagernes blir lagt ned som selvstendig domstol. Hele Oppland vil få en felles sorenskriver, og Valdres vil i beste fall kun bestå som rettssted. I det opprinnelige høringsbrevet var det lagt opp til bestemmelser om minimumsbemanning for hvert rettssted. Det har man nå gått bort fra, og Valdres og de øvrige tingrettene som legges ned, er dermed heller ikke sikret som eget rettssted.

Forslaget om å legge ned 2/3 av alle tingretter i Norge er svært dramatisk, og vil få store følger for hele rettspleien i distriktene. Man anslår at mellom 400-500 arbeidsplasser sentraliseres ved dette forslaget. Skulle dette bli en realitet, vil ikke bare selve domstolene forsvinne, men også hele advokatmiljøer. Vi kan ikke se at rettsorden og rettssikkerheten til befolkningen ivaretas på en god måte, dersom dette blir en realitet. Domstolapparatet og juridisk bistand må være tilgjengelig, og reiseavstand må ikke være et hinder for å få sine saker løst.

Vi vil også uttrykke vår store bekymring for jordskifteretten. Formelt omhandler ikke forslaget direkte sammenslåing også av jordskifterettene, men dessverre tilsier all erfaring at det vil skje. Det vil i tilfelle bety en reduksjon fra 34 til 19 jordskifteretter. Valdres jordskifterett er tidligere forslått underlagt Nesbyen jordskifterett, som ligger 80 km fra Fagernes. Jordskiftesaker har utgangspunkt i eiendommer og areal, og sakstilfanget hos jordskifteretten i Valdres er høyt. Jordskifte og oppmåling er stedsavhengig, og også retten må gis anledning til en effektiv saksbehandling. Reisetid er arbeidstid, men uten produksjon. Nesbyen ligger dessuten i Viken, og det vil ikke være logisk at Valdresregionen sorterer under Nesbyen, all den tid man tilhører Innlandet innen øvrige forvaltningsstrukturer, f.eks. fylkestilknytning, politidistrikt mv. Det må også gjelde domstolstrukturen. Vi har dessuten svært god erfaring med at tingretten og jordskifteretten er samlokalisert her i Valdres.
Vi registrerer at det er en massiv motstand over hele landet mot sammenslåing innen domstolsapparatet. Tingrettene og jordskifterettene selv ønsker ikke dette. Kommunene ønsker det ikke. Næringsliv, politijurister og kriminalomsorgen protesterer også.

Både tingretten og jordskifteretten i Valdres har stort sakstilfang, viser god effektivitet og løser sine oppgaver godt. Samhandlingen også med politiet fungerer svært smidig ved domstolene, da politistasjonen ligger i umiddelbar nærhet. Vi ber om at dette ikke rives opp og ødelegges, men får anledning til å bestå og videreutvikle seg. Dagens domstollov er ikke til hinder for en bedre ressursutnyttelse dersom det er motivet for endringer i strukturen. Dommere kan ta sete i annen domstol i en eller flere bestemte saker, og dommerressurser kan også utveksles i mer langsiktige ordninger. Saker kan dessuten overføres andre domstoler av samme orden, selv om saken i utgangspunktet tilhører en annen rettskrets.

Etnedal, 2. november 2020
Med vennlig hilsen
Vidar Eltun, ordfører i Vang
Haldor Ødegård, ordfører i Vestre Slidre
Odd Erik Holden, ordfører i Øystre Slidre
Knut Arne Fjelltun, ordfører i Nord-Aurdal
Marit Hougsrud, ordfører i Sør-Aurdal
Linda Mæhlum Robøle, ordfører i Etnedal / regionrådsleder i Valdres

HVA ENDRING AV RETTSKRETSGRENSER VIL INNEBÆRE

Av Dagbladets oppslag på søndag, kan det synes som om flere fortsatt har en uklart oppfatning av hva en utvidelse av rettskretsgrensene vil innebære for landets tingretter.

Rettskretser er definert i domstolloven §22 der det fremgår følgende:

«Rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) bestemmes av Kongen.»

En tingretts embetskrets (jurisdiksjonsområde) kalles et «domssogn» eller en «rettskrets».

Inndeling i «rettskretser», vil si fastlegging av grensene mellom de forskjellige tingrettenes stedlige domsmyndighet.

Innenfor hver «rettskrets» kan det således bare være én tingrett.

Det vises i den anledning til forskrift om domssogns- og lagdømmeinndeling av 16. desember 2005 nr. 1494 der det fremgår følgende under §1:

«Landet deles inn i domssogn. Hvert domssogn har i første instans som dekker en eller flere kommuner.»

Forskriften regulerer hvilke kommuner som hører inn under de ulike tingrettene. (Rettskretsens rekkevidde)

Det fremgår av vernetingsreglene at en kommune bare kan ligge innenfor rettskretsen til , se domstolloven kapittel 4.  

Forskriften regulere også hvor hver enkelt tingrett innenfor skal ha tilholdssted. Som eksempel kan det vises til forskriften §3 der det fremgår følgende:

«Senja tingrett, med sete på Finnsnes og som dekker kommunene Senja, Bardu, Målselv, Sørreisa og Dyrøy.»

Departementets forslag om å utvide rettskretsgrensene vil da innebære at alle disse kommunene skal overføres fra rettskretsen til Senja tingrett og over til rettskretsen til Nord Troms tingrett i Tromsø.

Dette vil føre til at Senja tingrett da ikke lengre vil kunne avsi dom i saker med tilhørighet i disse kommunene.

Av forståelige grunner kan man ikke ha en tingrett uten stedlig domsmyndighet.

En utvidelse av rettskretsgrensene, slik departementet foreslår, vil da innebære at Senja tingrett med umiddelbar virkning vil bli nedlagt og erstattet med rettsstedet Finnsnes.

Begrepet «rettssted» er noe helt annet enn «domstol» eller «tingrett».

Et «rettssted» er bare angivelse av et sted med et ledig rettslokale som kan benyttes av tingretten innenfor «rettskretsen» hvis det skulle være behov for dette, jfr. domstolloven §25, annet ledd.

I den forbindelse bør man også merke seg at Departementet nå har fjernet punktet om minimumsbemanning på disse rettsstedene.

Det vises i den forbindelse til Prop. 11L «Endring i domstolloven (domstolstruktur) pkt. 6.2.4 Departementets vurdering der det fremgår følgende:

«Departementet foreslår ikke å innføre en lovbestemmelse som gir adgang til å fastsette bestemmelser om minimumsbemanning.»

Uten en lovfestet minimumsbemanning vil det da alene være opp til DA og bestemme bemanningen på rettsstedene.

DA har aldri lagt skjul på at de ønsker å få flest mulig tingretter nedlagt, hvilket vil innebære av man forholdsvis raskt bare vil sitte igjen med ubemannede rettssteder.

Det kan vel ikke sies med større grad av tydelighet, at hensikten med å endre rettsgrensene, er å få lagt ned to tredjedeler av alle tingrettene i Norge.

I så måte står det langt større respekt av Domstolkommisjonens forslag, som ikke forsøker å tåkelegge, men i stedet sier rett ut sier at de anbefaler å legge ned to tredjedeler av tingrettene i Norge.

Det er direkte uverdig at den videre eksistensen til to tredjedeler av tingrettene i Norge, nå skal bli en salderingspost i budsjettforhandlingene mellom Høyre og Frp.

Med vennligst hilsen

Frank Kjetil Olsen

Sorenskriver

Senja tingrett

Saksprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtedato: 20.05.2020
Sak: 11/20
Arkivsak: 19/2086
Tittel: Saksprotokoll - Endring av domstolstruktur
Kommunestyret den 20.05.2020:
Votering
Votering startet 20.05.2020 10:57:26
Totalt 27 stemmer for, 0 stemmer mot.
Stemte for (partier): SP (12 stemmer), R (5 stemmer), AP (3 stemmer), BL (2 stemmer), H (2 stemmer), V (1 stemme), SV (1 stemme), FrP (1 stemme)
Stemte for (personer): Medlem Odd Magne Karlsen (SP), Medlem Ingeborg Haug Steinholt (R), Medlem Eline Meek Allern (R), Medlem Ingar Nykmark (SP), Medlem Magne Steinholt (AP), Medlem Hanne Nora Nilssen Nilssen (V), Varamedlem Marit Igelbu Wiig (SV), Medlem Trond A. Johansen (FrP), Medlem Trude Jægtvik (SP), Medlem Knut Nilsen (BL), Ordfører Peter Talseth (SP), Medlem Arne Langset (BL), Medlem Nina Iren Aspnes (H), Medlem Erik Jørgensen (SP), Medlem Anette Markvoll (SP), Medlem Hanne Benedikte Wiig (R), Medlem Anna Elisabeth Øyen (SP), Medlem Sigsten Johansson (SP), Varamedlem Ole Nilssen (SP), Medlem Skule Skulstad (SP), Medlem Arnfinn Rørvik (R), Medlem Ole-Gerhard Rinø (AP), Varamedlem Annie Marskar Henriksen (SP), Medlem Allan Zvanut (R), Medlem Norvald Ruderaas (SP), Medlem Siv Helen Sigerstad (AP), Medlem Stig Tore Skogsholm (H)
Vedtak

Alstahaug kommunestyre konstaterer at regjeringen følger opp domstolkommisjonens forslag om å legge ned et stort antall tingretter. Den mellomløsning som regjeringen foreslår, der antall tingretter (rettskretser) reduseres, mens antall rettssteder opprettholdes på dagens nivå, er etter kommunestyrets mening ikke et godt nok virkemiddel for varig å sikre den nødvendige balansen mellom å ivareta rettssikkerheten og det å opprettholde levende og livskraftige lokalsamfunn. Alstahaug kommunestyre mener at en løsning slik regjeringen foreslår medfører en reell fare for at de rettssteder som ikke er «hovedrettssted» i den enkelte rettskrets nedprioriteres, og dermed på sikt vil oppfattes som annenrangs og i fare for å legges ned.

Alstahaug kommunestyre anbefaler at dagens struktur videreføres og at Alstahaug Tingrett består som selvstendig enhet.

Dersom Stortinget velger anbefalingen fra regjeringen, bør det foretas ei selvstendig vurdering av lokalisering av hovedsete. Det er ikke tilfredsstillende at denne legges til en ytterkant i regionen. En lokalisering i Alstahaug kommune vil være mer sentralt for hele Helgeland.
Bevitnes:
Kristin Vangen
formannskapssekretær

                                                                                                                                   2.november 2020

Stortingets Justiskomite

Høringinnspill fra Narvik kommune

Prop.11L (2020-2021) Domstolstruktur og endringer i rettskretser                                         

Narvik kommune går imot regjeringens forslag til endringer i rettskretser.

Kort om våre hovedargumenter:

• Norge har i dag et svært velfungerende domstolsystem som drivet meget kostnadseffektivt
• Norge er i dag rangert som nummer to i verden med hensyn til rettssikkerhet, kun forbigått av Danmark. Ref. undersøkelse fra World Justice Prosjekt, publisert i Rett på sak 2, 2019.
• Dagens struktur er et resultat av en grundig utreding foretatt i 2001(NOU 1999:22 og St.mld 23-2001) Reiseavstander og nærhet til domstolene ble betydelig vektlagt ved fastsettelse av dagens struktur.
• Stedlig nærhet er viktig for faktisk opplevd rettssikkerhet.
• Innføring av digitale verktøy gir gode muligheter for å beholde dagens struktur og sterke fagmiljøer gjennom økt samarbeid mellom domstolene.
• Det fremgår av proposisjonen at rettsstedene skal bestå og at saker som hovedregel skal behandles på de rettsstedene de behandles i dag. Dette vil allikevel ikke kompensere for de negative konsekvensene ved å sentralisere rettskretsene.
• Rettsstedene vil få en lavere status en dagens tingretter og det er grunn til å anta at de på sikt vil bli tappet for ressurser og kompetanse til fordel for de nye tingsrettenes hovedsete.
• Narvik kommune er alvorlig bekymret for at en sentralisering av domstolstrukturen vil medføre en svekkelse av et viktig kompetansemiljø i regionen. Det vil få betydning for rekrutering av advokater og jurister.
• Det legges til grunn at ved å beholde Ofoten tingrett som egen rettskrets vil det også bli tilsatt egen sorenskriver for tingretten.

Mvh

Rune Edvardsen

Ordfører i Narvik kommune

Ikke legg ned Ofoten, Vesterålen, Lofoten eller Senja tingrett! Forslaget er unødvendig og innebærer med sikkerhet nedlegging av tingrettene, også rettslokalene/rettsstedene, og sentralisering og lokalisering til Harstad, Tromsø og Bodø. En uunngåelig konsekvens av dette, vil være en utarming av retthjelpstilbudet for en stor gruppe av befolkningen i det som ellers er Nord-Norges tettest befolkede område. I tillegg er det å forvente at kostnader tilknyttet bruk av advokater vil bli vesentlig høyere for den samme gruppen grunnet bl.a. reiseavstand. Dette er ikke god distriktspolitikk!

Rettshjelp er ikke bare en rettssikkerhetsgaranti, men også et helt sentralt velferdsgode. I en tid hvor fokuset har vært å gjøre rettshjelp tilgengelig for alle, også de som har lavest inntekt, er det uforståelig for oss at man i det hele tatt vurderer en endring av domstolsstrukturen som garantert vil svekke distriktenes tilgang til rettshjelp. Enda mer uforståelig blir dette, når motivet bak forslaget, styrking av domstolen, kan ivaretas på en langt mindre inngripende måte. Ihvertfall når all statistikk viser at Norge allerede har faglig, svært kompetente domstoler, selv om noen av de er små av størrelse. 

Henviser til Flekkefjord kommune sin høringsuttalelse av 02.06.2020 til Justisdepartementet.
Det vises til fellesuttalelse fra Lista jordskifterett m.fl. 20.10.2020 direkte til Justiskomitéen.

Endringer i domstolloven (domstolstruktur) (Prop. 11 L (2020-2021)) – høringsinnspill til justiskomiteen på Stortinget

Regjeringens forslag til endringer i domstolsloven vil etter det vi forstår innebære en reduksjon fra 63 til 23 rettskretser for tingretter og fra 34 til 19 rettskretser for jordskifteretter.

I Innlandet fylkeskommune foreslås det to rettskretser for begge rettsinstansene, Østre og Vestre.

For tingrettene foreslås det tre rettssteder: Tynset, Elverum og Hamar.

For jordskifterettene foreslås det to rettssteder: Tynset og Hamar.

Regjeringen skriver i proposisjonen at formålet er «å sikre befolkningen nærhet til domstolene og opprettholde kompetansearbeidsplasser i distriktene.»

Det er etter vår vurdering høyst usikkert om regjeringens forslag vil føre til at man vil nå dette positive målet.

Regjeringen foreslår ikke at det fastsettes en minimumsbemanning for rettsstedene.

- Saksinngangen bør være styrende for bemanningen på det enkelte rettssted, heter det i proposisjonen.

Samtidig vil ikke regjeringen nå følge opp sitt tidligere forslag om å overføre myndigheten til å fastsette og legge ned rettssteder fra Domstoladministrasjonen til Kongen (regjeringen).

Dette innebærer etter vår vurdering at Domstoladministrasjonen får en alt for stor makt til å styre domstolstrukturen, som har en langt bredere og viktigere funksjon for velfungerende samfunn – ikke minst i distrikter som Fjellregionen.

Sorenskriver Jens Morten Nesseth, som i dag har ansvaret for Nord-Østerdal og Sør-Østerdal tingretter, uttalte i forbindelse med Domstolkommisjonens arbeid at det er «stor søkermasse både til saksbehandler og dommerstillinger». Han påpekte samtidig at domstolene også bidrar indirekte til utvikling av kompetansearbeidsplasser med tilbud av blant annet advokattjenester.

- Forsvinner domstolene i rettskretsen så vil og dette miljøet bli utarmet og på sikt forsvinne, skrev sorenskriveren i sitt innspill til utvalget.

Regionrådet for Fjellregionen og Hedmark Bondelag støttet disse vurderingene og har den samme oppfatningen nå.

Befolkningen i Fjellregionen har  i dag en meget velfungrende løsning med  Nord-Østerdal jordskifterett og Nord-Østerdal tingrett samlokalisert på Tynset og Sør-Trøndelag jordskifterett og Sør-Trøndelag tingrett lokalisert i Trondheim.

Domstolene på Tynset har i en årrekke vært preget av effektivitet, solid domstolsledelse, rask saksavvikling og korte ventetider.  Dette må få fortsette!

Koronasituasjon siden i vår viser med tydelighet hvor viktig det er at beredskapen med sentrale funksjoner og kompetansearbeidsplasser i distriktene styrkes, ikke reduseres. Dette må veie tungt for vurderingene til justiskomiteen og Stortinget.

Samtidig er det et viktig poeng at jordskifteretten og kommunene har mye samhandling både før, under og etter en jordskiftesak. Kommunen er ofte det første stedet publikum oppsøker når de har et jordskifterettslik problem, og det er kommunen som fører saker i Matrikken (Norges offisielle register over fast eiendom). Dette har stor betydning – ikke minst for alle som driver innen jordbruket i landet.

Jordskifteretten på Tynset har bygd en omfattende kompetanse om komplekse saksområder og håndterer saker der det kan være flere hundre parter. Retten har gjennomført noen av de største jordskiftesakene i landet.

Hedmark Bondelag understreker at jordskifterettene er viktig for næringa. Der kan tvistesaker om for eksempel arealgrenser løses på en enkel og kostnadseffektiv måte, der lokalkunnskap er et godt grunnlag. Jordskifterettene er viktige for landbruksnæringa både for enkle tvistesaker og for større jordskiftesaker.

-Justiskomiteen oppfordres til å sørge for at Nord-Østerdal tingrett og Nord-Østerdal jordskifterett kan opprettholdes samlokalisert på Tynset, Det kan gjerne vurderes om nedslagsfeltet og ansvar kan utvides med muligheter det er pekt på i våre tidligere uttalelser.

 -Dersom antall tingretter og jordskifteretter skal reduseres, må det som et minimum settes krav til bemanning ved rettsstedene som gjør at det er mulig «å sikre befolkningen nærhet til domstolene og opprettholde kompetansearbeidsplasser i distriktene.»

 - Domstolstrukturen har så stor betydning for samfunnslivet i hele landet at beslutninger om struktur og rettssteder ikke kan overlates til Domstolsadministrasjonen. Dette må være underlagt folkevalgt styring!

Regionrådet for Fjellregionen og Hedmark Bondelag

Tynset 02.11.2020

Dommere og saksbehandlere ved Ofoten tingrett i Narvik vil advare justiskomiteen og Stortinget mot regjeringens forslag fordi det i realiteten betyr nedlegging av Ofoten tingrett i Narvik, Vesterålen tingrett på Sortland, Lofoten tingrett i Svolvær og Senja tingrett på Finnsnes.

Videre fordi vi er helt sikre på at det raskt vil føre til en betydelig redusert aktivitet i våre rettslokaler og på noe sikt en fullstendig nedlegging av våre rettslokaler, og i stedet en sentralisering og lokalisering til Harstad, Tromsø og Bodø. Dette vil få alvorlige negative konsekvenser for befolkningen i en stor region som vil miste nærheten til domstolene, påføre dem et alvorlig svekket juridisk tilbud og ellers påføre store negative ringvirkninger.

Videre vil vi advare mot forslaget som i realiteten også innebærer at makten til nedlegging av domstoler/rettssteder overføres fra Stortinget og til Domstoladministrasjonen og «ja-sorenskrivere». Det er åpenbare gode grunner til at Stortinget skal bestemme i spørsmålet om nedlegging, ikke en overivrig Domstoladministrasjon eller «ja-sorenskriver», slik forslaget legger opp til.

Forslaget gir ingen sikkerhet for noe annet, tvert imot er konsekvensen at Domstoladministrasjonen og domstolledere som ønsker sammenslåing; «ja-sorenskrivere», får den nødvendige myndighet til å få gjennomført sitt største ønske som er nedlegging og sentralisering, uten at de alvorlige negative virkningene hensyntas.

Det er påfallende ved forslaget at det ikke foreslås en tydelig avklaring ved lov på hvem som har myndighet til å legge ned et rettssted, samtidig som forslaget gir Domstoladministrasjonen og «ja-sorenskrivere» det verktøy de trenger for å legge ned rettssteder.

Det er ikke mulig å sikre seg mot nedlegging på annen måte enn å beholde de enkelte tingrettene og med lokalt tilstedeværende domstolleder, og ikke opprettholde felles ledelse.

Vår nærmere begrunnelse kan i hovedtrekk oppsummeres slik:

Ifølge proposisjonen er hovedformålet med den å sikre befolkningen nærhet til domstolene og opprettholde kompetansearbeidsplasser i distriktene. Vi tror ikke noe på dette siden forslaget i realiteten betyr det motsatte; nedlegging, sentralisering og tap av arbeidsplasser og et dårligere tilbud til befolkningen i vår region.

Det er ikke nødvendig med en strukturendring siden vi har solide domstoler i regionen. Utfordringer for domstolene kan løses på andre måter.

Dersom forslaget vedtas innebærer det faktisk en umiddelbar nedleggelse av Ofoten tingrett, Vesterålen tingrett, Lofoten tingrett og Senja tingrett, som skal legges inn under de nye og større tingrettene «Midtre Hålogaland», «Salten og Lofoten» og «Nord-Troms og Senja». Ifølge forslagene skal rettsstedene i Narvik, Sortland, Svolvær og på Finnsnes bestå, men et rettssted er bare et rettslokale og noe helt annet enn en tingrett.

Det er også helt urealistisk at rettsstedene kommer til å bestå. Forslagets punkter vedrørende temaene muligheten for frivillige initiativ til sammenslåing, nedlegging av rettssted, bemanning av rettssted, herunder at det ikke skal være minimumsbemanning, samt punktet om styring av saksinngangen, gir i stedet Domstoladministrasjonen og «ja-sorenskrivere» det verktøy de trenger for på noe sikt å legge ned og samle all virksomhet til en by, uten å måtte spørre Stortinget først.

Basert på den erfaringen vi har med Domstoladministrasjonen gjennom mange år på dette punktet har vi ingen tillit til at Domstoladministrasjonen vil forvalte regelverket på en måte som vil sikre nærhet til domstolene og opprettholde kompetansearbeidsplasser. Vedtas forslaget betyr det nedlegging.

I vår region har vi særskilte utfordringer knyttet til store geografiske avstander og værforhold og som gjør at det knytter seg store ulemper til en sentralisering av tingrettene som forslaget i realiteten innebærer. Dette har tidligere vært tungtveiende grunner for å beholde den strukturen vi har hatt med selvstendige tingretter og det samme gjelder i dag. 

Til slutt noen ord om hvorfor vi mener vi må få taletid på høringen:

I Ofoten tingrett er vi under felles ledelse av sorenskriver Kirsti Ramberg som er lokalisert i Harstad. Hun går inn for regjeringens forslag, mens vi er sterkt imot. Det er viktig at vi får si vår mening og gi den nødvendige informasjonen til justiskomiteen under høringen. Vårt syn er foreløpig skriftliggjort i vår høringsuttalelse av 29.5.2020, samt vårt brev av 29.10.2020 som er sendt til justiskomiteen som et svar på brev av 14.10.2020 fra en rekke domstolledere, men vi vil også muntlig kunne bidra med ny informasjon på høringen.

Vi kan gi dere innsikt i vår konkrete faktiske erfaring om relevante lokale forhold ved vår domstol, herunder vår erfaring med Domstoladministrasjonen på dette punktet, som er informasjon vi er overbevist om vil ha stor betydning for deres avgjørelse. Vi har også gått grundig gjennom proposisjonen og kan konkret begrunne vårt standpunkt nærmere.

Vi vil også peke på at så langt synes det som om meningen til dommere og saksbehandlere i Vesterålen tingrett og Lofoten tingrett i liten grad har kommet frem, og siden vi er overbevist om at de mener det samme som oss, vil vår deltakelse på høringen også gi en stemme til dem. 

Advokater, politijurister og Narvik kommune som støtter vårt syn har meldt til oss at de ønsker å delta på høringen. De søker selv om å delta, men vi har tilbudt oss å samle de som får taletid i sal 1 i Ofoten tingrett der vi kan bruke vårt profesjonelle videokonferanseutstyr. Vi vil ta opp den praktiske gjennomføringen med komiteen dersom et slikt opplegg blir aktuelt.

Vi foreslår at Hallingdal og Ringerike tingrett etableres ved at Hallingdal tingrett og Ringerike tingrett slås sammen til en tingrett med rettssteder på Nesbyen og i Hønefoss. Vi ser for oss at sammenslåingen bør bygge på følgende forutsetninger: 

•    Begge rettssteder skal være bemannet med både dommere og saksbehandlere. 

•    Rettsaker som hører hjemme i Hallingdalsregionen skal behandles på Nesbyen, mens saker som hører          hjemme i Ringeriksregionen skal behandles i Hønefoss. 

•    De to rettsstedene skal være likestilte med hensyn til tilførsel av ressurser. Likestillingen av de to                    rettsstedene innebærer at det ikke skal etableres et hovedsete. Sorenskriveren forutsettes å være til              stede ved begge rettssteder, eventuelt etter nærmere regulering i arbeidsavtalen. 

Den modell sorenskriverne i Hallingdal og Ringerike her presenterer møter de regionalpolitiske krav på en smidigere måte enn forslagene fra Regjeringen og Domstolkommisjonen. Forslaget gir samlet sett den beste løsningen for brukerne, regionene og tingrettene. 

Vi forstår det slik at stortingsflertallet mest sannsynlig vil konkludere med at dagens domstolstruktur skal opprettholdes. Det er imidlertid grunn til å tro at det i tiden fremover vil bli arbeidet med enkelte justeringer i den strukturen vi i dag har. Vi mener derfor at vårt forslag møter de krav som med rimelighet kan stilles av befolkningen, myndigheter og næringslivet i fremtiden. 

En sammenslåing av Hallingdal og Ringerike tingrett med to rettssteder innebærer at kompetanse og ressurser kan beholdes og utvikles i regionene. 

Ordførerne i Hallingdal har gitt sin tilslutning til innholdet i dette brevet. 

En sammenslåing av Hallingdal tingrett og Ringerike tingrett vil ha følgende konsekvenser:

1. En tingrett med stort befolkningsmessig og geografisk nedslagsfelt

Hallingdal og Ringerike tingrett vil bli en domstol for 65 – 70 000 innbyggere.  I tillegg til de fastboende vil det i denne rettskretsen, særlig i kommunene i Hallingdal, være en meget betydelig hyttebebyggelse som erfaringsmessig bringer et stort antall saker inn for tingrettene. 

Rettskretsen vil ha en betydelig geografisk utstrekning fra Bærum i øst til vestlandskommunene Eidfjord, Ulvik, Aurland og Lærdal i vest. 

2. Nærhet til brukerne

En sammenslåing av Hallingdal tingrett og Ringerike tingrett med rettssted på Nesbyen og i Hønefoss innebærer at det rettssøkende publikum, næringsliv, myndigheter og befolkningen for øvrig, i disse regionene fortsatt vil få behandlet sine saker i rimelig nærhet av bosted og arbeidssted. Saker som hører hjemme i Hallingdalsregionen vil bli behandlet på Nesbyen og saker som hører hjemme i Ringeriksregionen vil bli behandlet i Hønefoss. 

Det er i mange sammenhenger uttalt at folk flest sjelden eller aldri møter i tingretten, og at hensynet til det rettssøkende publikums nærhet til tingretten ikke bør tillegges særlig vekt. Arbeidet med å digitalisere tingrettene og utvidet bruk av elektronisk kommunikasjon vil også påvirke behovet for oppmøte i retten. Det er imidlertid sikkert at det rettssøkende publikum, advokater og andre profesjonelle aktører vil måtte møte fysisk i retten også i fremtiden. De profesjonelle aktører har derfor mange oppmøter i retten. 

Det er også en kjensgjerning at mindre ressurssterke brukere oftere møter i tingretten enn gjennomsnittet. Dersom disse brukerne – som ikke alltid kjører bil – får lange reiseavstander kanskje også med overnatting, vil de oppleve fremmøtet som krevende og mange vil utebli. Det får betydning for en effektiv avvikling av sakene. For de som faktisk benytter tingrettene er derfor nærhet av stor betydning. Det må først og fremst tas hensyn til de som benytter tingretten. For den del av befolkningen som sjelden eller aldri møter i tingretten har det mindre betydning om reiseveien er lang. Med rettssteder på Nesbyen og i Hønefoss vil nærheten til tingretten for alle praktiske formål bli tilfredsstillende. 

3. Opprettholdelse av kompetanse og tilgang til rettshjelp

Domstolstrukturen er av betydning for lokalisering av kompetansearbeidsplasser.  Dette gjelder dommer- og saksbehandlerstillinger i tingretten, og det gjelder advokater og arbeidsplasser ved advokatkontorer samt annen rådgivning knyttet opp mot advokatmiljøer.  Det er en kjensgjerning at advokater fortrinnsvis etablerer seg der tingretten holder til. Også for rekruttering til andre stillinger i regionene som krever høyere utdanning vil juristmiljøet som tingretten er en del av være av betydning. 

Forslaget innebærer at advokat- og rådgivningsmiljøene opprettholdes både i Hallingdal og på Ringerike, noe som bidrar til at enkeltpersoner og næringslivet får tilgang til rettshjelp og annen rådgivning innen rimelig nærhet av sitt tilholdssted.  

4. Fleksibilitet, større faglig miljø og moderat spesialisering

En sammenslåing av de to tingrettene med dommere og saksbehandlere på Nesbyen og i Hønefoss vil bety større fleksibilitet og det vil legge til rette for høyere produktivitet. Dommere med arbeidssted på Nesbyen vil fra tid til annen pådømme saker i Hønefoss og dommere med arbeidssted i Hønefoss vil pådømme saker på Nesbyen. En sammenslåing vil innebære at saksbehandlerne opprettholder sitt arbeidssted, men digitaliseringen bidrar til at saksbehandlere kan behandle saker uavhengig av hvor rettsmøtene skal gjennomføres. Dette gir mulighet for en fleksibel bruk av ressursene.  

En sammenslåing av de to tingrettene vil gi et større faglig miljø både for saksbehandlere og dommere. Med flere medarbeidere vil det ligge til rette for en moderat spesialisering i større grad enn ved mindre domstoler. Større fagmiljøer og mulighet for spesialisering står sentralt i Domstolkommisjonens forslag.

Hallingdal tingrett og Ringerike tingrett har i dag til sammen 6 dommerårsverk og 7 saksbehandlerårsverk. Den nyetablerte domstolen vil bli stor nok til å tilfredsstille kravene til spesialisering for behandling av barnesakene (barnevernssakene og foreldretvistene). 
En sammenslåing betyr at tingretten kan behandle barnesakene. 

En sammenslåing vil innebære noe reiseaktivitet for dommerne, men verken hyppigheten av reiser eller avstanden mellom de to rettsstedene vil være slik at det antas å bli særlig belastende for den enkelte dommer. Større enheter medfører større reiseaktivitet. Forslaget innebærer at det er dommerne og ikke det rettssøkende publikum som får belastningen.

5. Lokaler

Hallingdal tingrett tar nå i bruk nytt og moderne tinghus på Nesbyen og Ringerike tingrett har nytt og moderne tinghus i Hønefoss. Forholdene er derfor lagt til rette for etablering av Hallingdal og Ringerike tingrett med opprettholdelse av rettsstedene på Nesbyen og i Hønefoss.

6. Domstolstrukturen i tidligere Buskerud fylke

Den foreslåtte sammenslåingen vil innebære at domstolstrukturen i Buskerud i løpet av få    
år reduseres fra fem til tre tingretter, idet Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal  
tingrett nylig er slått sammen til Kongsberg og Eiker tingrett. 

Stein Arne Vedde/sign.                               Marit Nervik/sign.
Sorenskriver i Hallingdal tingrett                Sorenskriver i Ringerike 

Domstoladministrasjonens styre har over lengre tid argumentert for endring av domstolstrukturen. Dagens organisering gir store ulemper for driften av domstolene, og disse utfordringene vil bare bli større i årene som kommer. Dette er godt dokumentert av Domstolkommisjonen. Riksrevisjonen viste i sin rapport om domstolene at domstolene har utfordringer med effektiviteten. Konsekvensen av dette er blant annet at mange saker ikke blir behandlet i henhold til Stortingets krav til saksbehandlingstid. Riksrevisjonen påpekte at dette i verste fall var en trussel mot liv og helse for de involverte. Stortinget sluttet seg til konklusjonene i denne rapporten i sin behandling av den.

Domstoladministrasjonen har gitt sin tilslutning til Regjeringens forslag om endring i domstolstrukturen. Departementets forslag vil øke fleksibiliteten i tingrettene ved at innkomne saker innenfor et større geografisk område (rettskrets) kan fordeles på alle tilgjengelige fysiske og personellmessige ressurser innenfor den samme rettskretsen. Dette vil ha en positiv virkning på effektiviteten i tingrettene. En høyere ressursutnyttelse vil medføre at flere tingretter vil kunne komme innenfor Stortingets krav til saksbehandlingstid.

Større rettskretser vil gi mulighet for moderat spesialisering blant dommerne innenfor hver enkelt rettskrets. Det vil bli enklere å bygge sterke fagmiljøer innenfor hver enkelt tingrett (rettskrets). Samlet sett vil departementets forslag utjevne forskjellene mellom dagens tingretter, og derved bidra til at publikum møter et noenlunde likt tilbud uavhengig av hvor de bor i landet. Vi mener departementets alternative forslag i realiteten innebærer at de argumenter som har vært anført mot en endring av domstolstrukturen, i det alt vesentlige faller bort. Brukerne av domstolene får ikke lengre reisevei til tingretten, advokatene ute i distriktene kan fortsette å prosedere sakene på det eksisterende rettsstedet og arbeidsplassene blir værende der de er i dag.

Et konkret eksempel på hvordan Regjeringens forslag vil fungere er Trøndelag: I dag er det fire tingretter i fylket, Trondheim, Fosen, Inntrøndelag og Namdal. Regjeringen vil slå dem sammen til én domstol, med rettslokaler og dømmende virksomhet på alle de fire stedene. Dette forslaget er etter vår mening et «kinderegg», som både er god distriktspolitikk og samtidig løser domstolenes utfordringer:

Kompetansearbeidsplasser beholdes der de er i dag.

For oss i Domstoladministrasjonen er det helt naturlig at den strukturen som nå vedtas må ligge fast i lang tid. Domstolene trenger stabilitet og trygge rammer rundt sin virksomhet. Dersom Stortinget gir sin tilslutning til Regjeringens forslag vil vi se det som vår oppgave å sikre at de folkevalgtes holdning blir satt ut i livet. Det betyr at bemanning og aktivitet skal opprettholdes på alle rettssteder. Det betyr for eksempel at det er naturlig med en hovedregel om at saker som oppstår innenfor den gamle rettskretsen må behandles på det tilhørende rettsstedet.

Arbeidsmengden kan økes for de minste domstolene

I dag er det svært ulik arbeidsbelastning i domstolene. Mange av de små domstolene har relativt lite tilfang av saker. Med nye, større rettskretser blir det langt enklere enn i dag å fordele saker mellom rettsstedene. Dommere som er tilknyttet mindre rettssteder kan få flere, og mer faglig utfordrende, saker innenfor en større rettskrets. Dette vil bidra til at domstolene i distriktene er attraktive arbeidsplasser i fremtiden.

Alle domstoler vil kunne tilby samme kompetanse til innbyggerne

Mange saker er blitt svært krevende å behandle. Dommere må til en viss grad opparbeide seg spesialkompetanse på enkelte felt. En slik «moderat spesialisering» er særlig nødvendig i saker som involverer barn. Men også på andre områder, noe for eksempel NAV-saken viste, trengs det dommere med ekstra kompetanse. Dette er det tilnærmet umulig å få til i svært små domstoler. Stortinget har gjennom behandling av tvisteloven forventet at domstolene i større grad skal tilby mekling av saker. Dette er et viktig tilbud som øker kvaliteten og reduserer kostnaden på prosessene for de involverte. I små domstoler er dette i praksis umulig, da en dommer som har forsøkt å mekle en sak blir inhabil til å behandle saken dersom den går til ordinær behandling i domstolen. Dermed går innbyggere og næringsliv i distriktene i dag glipp av et viktig tilbud fra domstolene. Et likeverdig tilbud til hele landets befolkning krever at alle domstoler har tilgang på dommere med riktig kompetanse. Forslaget om større rettskretser sikrer dette.

Det hevdes fra enkelte at saker og arbeidsbelastning kan overføres mellom domstolene innenfor rammen av dagens struktur. Dette skal være mulig takket være bestemmelser i domstolloven som gir adgang til å flytte saker og dommere mellom domstoler. Styret har vurdert dette, og konkludert med at dette ikke vil fungere – selv om de aktuelle bestemmelsene i loven tilpasses/endres. Formelle konsultasjonsprosesser mellom flere ledere på samme nivå vil være for tidkrevende og lite dynamisk. Dette skyldes forhold som for eksempel at saker skal berammes langt frem i tid, mange saker blir avlyst i siste liten og tidsrammene for sakene sprekker. Dette kan bare løses ved at det er én leder som har ansvar for å fordele saker og ressurser. Dessuten vil hensynet til større faglige miljøer, med økt spesialisering, og standardisering av arbeidsprosessene ikke kunne oppnås uten større rettskretser.

Stortinget må være villige til å finansiere den strukturen de pålegger oss. Skal vi klare å opprettholde og videreutvikle domstolene, må vi både få en struktur og en finansiering som gjør dette mulig. Vi vil særlig peke på to forhold:

• Alle rettssteder må nyte godt av moderniseringen og digitaliseringen som så langt er skjedd i de store domstolene. Det vil medføre betydelige investeringer, men er helt nødvendig for at alle domstoler skal kunne tilby et likeverdig tilbud til befolkningen.
• Det må investeres i domstolenes bygninger. Den tredje statsmakt lever mange steder med lokaler som på langt nær er gode nok. Helt nødvendige bygge- og opprustingsprosjekter er satt på vent i påvente av behandlingen av strukturspørsmålet, for eksempel tinghuset i Molde.