Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen og Nicholas Wilkinson om mer medvirkning i barnevernet

Innspill til Stortingets familiekomité, høring 210121:

Barnas medvirkning i barnevernssaker, barns rett til familieliv

Foreningen 2 Foreldre støtter at barns rett til medvirkning i barnevernssaker, ut fra barnas alder og modenhet, styrkes og tydeliggjøres ved revidering av ny barnevernlov.

Samtidig påpeker F2F behovet for moderniserte holdninger og økt kompetanse i barnevernet, som det påpekt gjentatte ganger den senere tid.

Norge er felt en rekke ganger i Den europeiske menneskerettsdomstolen den senere tid. Hovedkritikken mot Norge og det norske barnevernet/barnevernssystemet har gått på manglende ivaretakelse av barnas kontakt med sin opprinnelsesfamilie.

Det norske barnevernet har etter F2F syn kuttet over alt for mange barns familierelasjoner til sin opprinnelsesfamilie, både praktisk og juridisk. Dette til tross for at barns rett til familieliv med begge foreldre er beskyttet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 og FNs konvensjon om barnets rettigheter, blant annet artiklene 2, 7, 8, 9 og 18. Disse bestemmelsene binder også Norge da både EMK og FNs barnekonvensjon er gjort til en del av norsk lov gjennom menneskerettighetsloven.

F2F mener at retten til familieliv eller det biologiske prinsipp skal veie tungt, og kun settes til side hvis dette er i direkte motstrid til barnets behov for omsorg og beskyttelse. F2F støtter derfor at retten til familieliv og det biologiske prinsipp skal inntas i barnevernsloven, og at dette kun skal fravikes i de tilfeller hvor foreldrene ikke er i stand til å ivareta sine omsorgsoppgaver på en måte som er tilfredsstillende for barnet.

Førsteamanuensis Anita Skårstad Storhaug ved NTNU har i sin doktorgradsavhandling ” Barnevernets forståelse av farskap”[1] påpekt at det norske barnevernet i alt for liten grad forholder seg til far som en ressurs og omsorgsperson for barnet.

Følgende utdrag fra innledningen til Storhaugs avhandling er direkte skremmende: ”  ”Hva skal du med de stakkars fedrene da?” og ”Hvorfor skal du intervjue fedre? Det er jo mødre som er klientene i barnevernet!” Dette er utsagn fra erfarne barnevernsarbeidere, som reaksjon på min beskrivelse av dette prosjektet.”

Det er derfor viktig at Stortinget gjennom en ny barnevernlov både understreker behovet for å sikre at barnets relasjoner til opprinnelsesfamilien som hovedregel skal ivaretas, og at hjelpetiltak i familien skal være førstevalget for barnevernets tiltak for å hjelpe barn.

Kompetanse- og holdningsendringer, både i forhold til å ivareta barnets familieliv/kontakt med opprinnelsesfamilien, og i forhold til å se på begge foreldre som omsorgsressurser for barna sine kommer ikke av seg selv. Derfor er det viktig at Stortinget gjennom revideringen av barnevernloven gir føringer til det norske barnevernet innen begge dissen områdene.

[1] https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/282443/AnitaS.Storhaug.pdf?sequence=4

Forandringsfabrikken (FF) vil takke representantene for å reise viktige spørsmål knyttet til samarbeid med barn i barnevernet. FF støtter mye i forslagene. Samtidig mener vi at flere ting må endres / og legges til før forslagene blir vedtatt på Stortinget, slik at de blir best mulig for barn i barnevernet. 

Innspill til forslag nr. 1 om informasjonsmateriell
FF mener at forslaget om å utarbeide informasjonsmateriell om barns rettigheter i barnevernet, og sørge for at dette informasjonsmateriellet distribueres til alle kommuner i Norge,  er viktig. Samtidig mener vi at det må presiseres at alt informasjonsmateriell som skal gis til barn i barnevernet, må inneholde informasjon om barns fire grunnleggende rettigheter i prosess (se vedlegg om hva disse rettighetene er og når de gjelder). 

Representantene i Familie- og kulturkomiteen - med ansvar for barnevernet, gjorde et enstemmig vedtak om barns fire grunnleggende rettigheter i prosess mai 2020. Vedtaket skal sikre at ny barnevernlov og barnevernlov, er i tråd med FNs barnekonvensjons grunnleggende rettigheter, herunder barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. Vi håper derfor at Familie- og kulturkomiteen starter året med å følge opp vedtaket ved å sørge for at dette forslaget sikrer barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon.  

Dersom foreslått informasjonsmateriell skal sikre barns rettigheter må det liste opp disse fire grunnleggende rettighetene, og det må fremheves at det er disse rettighetene det er viktig at barn får informasjon om. Videre må det produseres egne informasjonsmateriell med konkrete eksempler til barn i undersøkelse, hjelpetiltak, fosterhjem og barneverninstitusjon og hvordan rettighetene gjelder for dem. De grunnleggende rettighetene i prosess må beskrives konkret i dette materialet. 

Informasjonsmateriellet bør lages skriftlig og det MÅ produseres filmer hvor ungdommer selv forklarer innhold og rettigheter. Dersom barn skal få kunnskap om sine rettigheter må også voksne ha solid kunnskap om disse rettighetene. Vi mener derfor at det må utarbeides lignende informasjonsmateriell til ansatte i barnevernet som distribueres til alle kommuner i Norge. 

Innspill til forslag nr. 2 om kommunale brukerråd
Vi er enig med forslagsstiller om at det er viktig at barn i barnevernet blir hørt på alle nivå i barneverntjenesten. Samtidig mener vi at forslaget om kommunale brukerråd kan medføre at altfor få barn i barnevernet blir hørt. Dersom forslaget skal vedtas må det derfor omformuleres til å lyde slik; Regjeringen må sikre i forskrift eller lov at alle barneverntjenester i Norge er forpliktet til å hente inn tilbakemeldinger fra alle barn og alle barn må inviteres med i planlegging og videreutvikling av tjenester. 

Det er viktig at barneverntjenestene henter inn råd fra barn som er i barnevernet NÅ. Kunnskap fra barn viser at det også er viktig at dette hentes inn fra MANGE FORSKJELLIGE BARN. Tenkningen om brukerråd må sikre dette og ikke bety en tradisjonell tilnærming der foreldre og unge voksne skal snakke på vegne av barna. I følge kunnskap fra barn vil det gi ulike svar. 

Innspill til forslag nr. 3 om medvirkning
Forslagsstiller foreslår at medvirkning nevnes i alle relevante kapitler av den nye barnevernloven, men mange barn har sagt at de ikke forstår hva ordet medvirkning betyr. Vi mener at det ikke er snilt eller rettferdig å bruke et ord barn ikke forstår når de skal bli samarbeidet med. 

Ordet medvirkning kan tolkes på mange forskjellige måter, og det blir da avhengig av den enkelte voksne som barnet møter om hva den voksne legger i ordet medvirkning. 

Forandringsfabrikken har spurt mange barn i barnevernet om hvordan dette bør stå i barnevernloven og svaret er helt klart; Det må være gjennomgående i loven at barn skal SAMARBEIDES MED. Svaret på hvordan samarbeidet gjøres i praksis er gjennom å sikre barns fire grunnleggende rettigheter i prosess etter FNs barnekonvensjon.

Dette er svært viktig for barn. Barnekonvensjonen ble inkorporert i Norge i 2003, likevel har ikke barns grunnleggende rettigheter i prosess vært sikret. De fleste barnevernsarbeidere er ikke jurister, og da kan det være utfordrende å bruke barnekonvensjonen i praksis. De grunnleggende rettighetene i prosess må inn i alle kapitler i ny barnevernlov for å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt. 

Hilsen proffer i Forandringsfabrikken v/Dania, Mathilde og Mikal
Politisk rådgiver Sara Bondø og Fabrikkleder Marit Sanner

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for over 31.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

FO anser medvirkning som grunnleggende for å få til god hjelp i barnevernet. Det gjelder både barn og foreldre. Barns rett til medvirkning er styrket i barnevernloven de siste årene. Likevel viser forskning og tilsyn at praksis ikke er god nok. Det er derfor viktig å løfte frem at barns medvirkning skjer på flere nivåer. Å få til dette på en god måte er nødvendig for å videreutvikle barnevernet til beste for barn og foreldre.

Informasjonsmateriell

Vi mener det er klokt å utvikle informasjonsmateriell til barn om deres rettigheter i barnevernet. For å kunne medvirke er man nødt til å vite at man har rett til det, og hva man kan medvirke til. Vi anbefaler derfor komiteen å støtte forslag nr. 1 om utvikling og distribuering av informasjonsmateriell.

Brukermedvirkning på tjenestenivå

Som det er nevnt i representantforslaget finnes det i helse- og omsorgssektoren mange brukerråd, brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter som bidrar til utviklingen på tjenestenivå. Dette har også noen barneverntjenester, men det er ikke tatt i bruk i samme omfang og med samme systematikk som i helse- og omsorgssektoren.

Medvirkning på tjenestenivå er noe den enkelte barneverntjeneste har hatt plikt til etter § 4 i forskrift om interkontroll etter barnevernloven. Nå er denne internkontrollforskriften erstattet med § 9-13 i kommuneloven. Det er en generell paragraf om internkontroll, uten de spesifikke kravene som var i § 4 i den tidligere forskrift om internkontroll etter barnevernloven. Det betyr blant annet at kommunelovens internkontroll ikke har tydelige krav til medvirkning fra barn og foreldre for å vurdere risikoområder og å utvikle kvaliteten i tjenesten. Forslag nr. 2 om brukerråd kan ses på som en operasjonalisering av kravet til medvirkning for å utvikle en barneverntjeneste som lå i forskrift om interkontroll etter barnevernloven.

FO mener den tidligere forskriften om interkontroll etter barnevernloven, og særlig § 4, var et godt verktøy for å jobbe med utviklingen av egen tjeneste. FO kan ikke se at en lignende bestemmelse om medvirkning er tatt inn i forslaget til ny barnevernslov som var på høring i 2019. Vi støtter intensjonen om brukerråd, men før vi tar stilling til dette vurderer vi at det er behov for å få på plass en lov- eller forskriftshjemmel for medvirkning på tjenestenivå. FO anbefaler derfor komiteen om å be departementet sikre at barn og foreldre fortsatt skal ha en tydelig rett til å være med å vurdere risikoområder og å utvikle kvaliteten i egen barneverntjeneste. Det bør også vurderes å inkludere fosterforeldre.

Barns rett til medvirkning

Blant annet barneombudet har uttalt seg tidligere om forslag nr. 3 som handler om at barns rett til medvirkning skal nevnes i alle relevante kapitler av den nye barnevernsloven. I barneombudets høringssvar om ny barnevernslov i 2019 uttalte de at den generelle bestemmelsen barns rett til medvirkning som ble foreslått tatt inn i lovens § 1-5 er god, men at det ikke er godt nok med kun en generell bestemmelse. Deres syn er at retten til medvirkning må gjennomsyre hele loven for å vise at barnet settes i sentrum, og at dette også vil være i tråd med artikkel 12 i barnekonvensjonen. FO mener barneombudet sine argumenter er gode. FO støtter forslag nr. 3.

Med vennlig hilsen

Mimmi Kvisvik, forbundsleder

Tonje Wejden, rådgiver

Innspill fra SOS Barnebyer til Representantforslag om mer medvirkning i barnevernet Dokument 8:52 S (2020-2021) 

SOS-barnebyer er en global organisasjon som arbeider med omsorg for barn i 134 land over hele verden. Barns vern og rettigheter står sentralt for organisasjonens arbeide. 

SOS Barnebyer mener at reell medvirkning på alle nivåer vil bidra til et bedre barnevern. Det er av vesentlig betydning at medvirkningen inngår i en struktur og innretning som fører til reel medvirkning i tjenestene og systemet. Det er blitt arbeidet mye med medvirkning i norsk barnevern de siste årene. Det sterke engasjementet fra blant annet Landsforeningen for barnevernsbarn har bidratt til at mange barn som tidligere ikke ble hørt, nå blir hørt.  

Det gjenstår fortsatt mye arbeid før medvirkning er en naturlig del i alle deler av norsk barnevern. I en spørreundersøkelse gjennomført i 2020 blant landets barnevernsledere svarte et overveldende flertall at barnevernstjeneste ikke har gode rutiner for å la barn medvirke på tjenestenivå. Dette føyer seg inn i rekken av de store variasjonene i de kommunale barnevernstjenestenes kapasitet og kvalitet til å sikre barns rettigheter.  

Derfor vil vi berømme dette forslaget fra forslagsstillerne og ber Stortinget følge opp intensjonen i forslaget. Vi har enkelte innspill til hvordan forslaget kan styrkes for å bidra til å styrkes barns medvirkning i barnevernet.  

Innspill og kommentarer fra SOS Barnebyer til punktene i dok 8:52 S (2020-2021) forslaget:  

Forslag 1: Stortinget ber regjeringen utarbeide informasjonsmateriell om rettighetene som barn i barnevernet har, og sørge for at dette informasjonsmateriellet distribueres til alle kommuner i Norge, og orientere Stortinget på egnet vis når dette er gjort, innen utgangen av 2020. 

Innspill forslag 1: Informasjon om barns rettigheter er en forutsetning for å sikre at disse rettighetene gis innhold og mening. Den nye barnevernsloven og barnevernsreformen vil begge betyr at mye av den eksisterende informasjonen som finnes vil være helt eller delvis utdatert. Derfor bør regjeringen sette av tilstrekkelig ressurser til å utarbeide og spre nytt og oppdatert informasjonsmateriell både til barn og til kommunene. I tillegg bør det vurderes å gi tilskudd til organisasjoner som utarbeider slikt materiell i forbindelse med revidert statsbudsjett.  

Forslag 2: Stortinget ber regjeringen sikre i forskrift eller fremme de nødvendige lovendringer til Stortinget for å innføre en norm om at alle barneverntjenester i Norge skal opprette kommunale brukerråd der barn er inkludert. 

Innspill forslag 2: Medvirkning er viktig for å utvikle gode og målrettede tjenester. Brukerråd kan i noen tilfeller fungere etter en slik hensikt. Vi ønsker samtidig å påpeke at medvirkning som ikke er reell kan ha motsatt effekt enn den ønskede. Norske barneverntjenester og kommuner spenner fra store til svært små og dette må bli tatt i betraktning ved innføring av pålegg og normer. Et brukerråd vil mange steder være et grep for sikre reell medvirkning på tjenestenivå, men vi er usikre på om det er det rette grepet alle steder.  

Derfor ber vi om at reell medvirkning på tjeneste heller innføres som et funksjonskrav, der kommunen i samråd med barna kan finne den mest egnede formen. Hvordan funksjonskravet innfris bør inngå som en del av den årlige rapporteringen til kommunestyret.   

Forslag 3: Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med arbeidet med ny barnevernlov, foreslå at medvirkning nevnes i alle relevante kapitler av den nye loven. 

Innspill forslag 3: Selv om medvirkning står sentralt i forslaget til ny barnevernslov, er det områder der dette burde være tydeligere og/eller bemerket. Norge har forpliktet seg til å følge Barnekonvensjonen og til å følge Retningslinjene for alternativ omsorg for barn. Begge disse dokumentene understreker Norges ansvar for å sikre barn reell medvirkning i saker som angår dem.  

Sissel Aarak 

Generalsekretær 

Maria Reklev 

Fagrådgiver 

SOS-barnebyer Norge 

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) er en medlems- og interesseorganisasjon for nåværende og tidligere barnevernsbarn. LFB er den eneste demokratiske brukerorganisasjonen for barnevernsbarn i Norge. Hos oss kan alle barnevernsbarn, over 12 år, som har eller har hatt tiltak i barnevernet bli medlem – helt gratis.

Først og fremst: dette representantforslaget mener vi er svært viktig. Både de tre forslagene og bakgrunnen for disse er gode, og vi tror de vil kunne være med på å bidra til at barn og unge får enda bedre muligheter til å få sin stemme hørt. Dette kan endre liv, og vi ønsker derfor å starte med å takke forslagsstillerne for at de setter medvirkning på dagsordenen på denne måten.

For at barnevernet skal bli bedre for oss det betyr mest for er det viktig at vi, barna, inkluderes i arbeidet med å gjøre barnevernet bedre. Det er vi som vet hvordan det er å bo i fosterhjem, på institusjon og i hjem som får hjelpetiltak. Det er vi som vet hvordan det er å snakke med og bli kjent med nye saksbehandlere, og det er vi som sitter med kunnskap om hvordan det oppleves å forklare vår historie og våre liv til nye voksne. Denne kunnskapen innebærer at vi ofte også vet hvordan det kan bli bedre og lettere å være barn som må få hjelp av staten og det enorme systemet barnevernet er. Vi har en rett til å bli hørt og inkludert, og vi vet at når våre stemmer tas med i prosessen så blir systemet, tjenestene og livene våre bedre.

Vi i Landsforeningen for barnevernsbarn mener at medvirkning foregår på tre nivåer, og at alle de tre nivåene påvirker hverandre. Derfor er vi så glade for å se et forslag som adresserer medvirkning på både individ-, tjeneste-, og systemnivå.

Det er vanskelig å få oversikt over hvilke rettigheter man har når man lever under barnevernets omsorg. Og når vi ikke kjenner rettighetene våre vet vi heller ikke hva vi kan spørre om, hva vi kan mene noe om eller hva vi kan og bør si ifra om. Da vet vi ikke når våre rettigheter brytes, eller at vi kan klage, og rettssikkerheten vår står svakere. Informasjon om rettighetene våre vil kunne bøte på mange av disse problemene, og vi støtter derfor forslaget. 

Forslaget om kommunale brukerråd tar opp medvirkning på et nivå vi i Landsforeningen for barnevernsbarn har savnet et fokus på. Kommunene i Norge er forskjellige og har forskjellige behov, tilbud og ikke minst utfordringer. Det er derfor svært viktig at barn og unge som har opplevd barnevernet i den spesifikke kommunen får muligheten til å bidra til å gjøre akkurat den tjenesten bedre. I alle Norges kommuner sitter det i dag barn og unge med viktig og god informasjon om hvordan deres tjeneste oppleves og fungerer, og med mange gode tanker om hva som kan bli bedre. Ved å inkludere barnas erfaringer og meninger i arbeidet med å forbedre tjenestene vil vi få tjenester som er mer tilpasset barnas realitet, og vi får tjenester som er mer lydhøre for våre opplevelser. Dette mener vi er svært viktig, og vi støtter forslaget.

Avslutningsvis er vi enige med forslagsstillerne i at medvirkning bør gjennomsyre loven, og vi har tidligere tatt det opp i vårt høringssvar til ny barnevernlov. For de som jobber med barn og unge fungerer loven som et arbeidsverktøy og et oppslagsverk. Det er derfor viktig at medvirkning nevnes hyppig, slik at påminnelsene om å involvere barn og unge kommer ofte. I tillegg mener vi at medvirkning er en forutsetning for at veldig mange av lovene skal bli gode, og vi heier derfor på at det nevnes der det ligger som grunnlag for vellykket gjennomføring av loven i realiteten.

Oppsummert støtter vi representantforslaget, og vi ber komiteen jobbe for at samtlige forslag vedtas. Vi tror disse tre forslagene sammen vil legge grunnlaget for både at barn og unge over hele landet får muligheten til å si sin mening og å bli hørt, og for at barnevernet blir bedre for barna. Det er det som teller.

Med vennlig hilsen

Landsforeningen for barnevernsbarn v/

Thomas Johansen                                                         Kari Hurum

Leder                                                                             Rådgiver

Redd Barna er en barnerettighetsorganisasjon som arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse av barns rettigheter slik de er nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Barnekonvensjonens artikkel 12 slår fast at partene skal garantere ethvert barn retten til å uttrykke sine synspunkter og få disse behørig vektlagt i tråd med alder og modenhet. Retten til å uttrykke sine meninger og bli hørt gjelder alle barn uten diskriminering og den gjelder i alle forhold som berører barnet, inkludert i barnevernet. Den gjelder både for enkeltbarn og for barn som gruppe.

Redd Barna mener at barns medvirkning i barnevernet må styrkes både for det enkelte barn og for grupper av barn. Vi er derfor svært positive til at stortingsrepresentantene som har fremmet Dokument 8:52 S (2020-2021) har valgt å løfte fram betydningen av medvirkning på alle de tre nivåene; individnivå, tjenestenivå og systemnivå. Vi vil i det følgende komme med våre innspill og kommentarer til forslagene i Dokument 8:52 S (2020-2021) Representantforslag om mer medvirkning i barnevernet.  

1. Stortinget ber regjeringen utarbeide informasjonsmateriell om rettighetene som barn i barnevernet har, og sørge for at dette informasjonsmateriellet distribueres til alle kommuner i Norge, og orientere Stortinget på egnet vis når dette er gjort, innen utgangen av 2020.

Innspill fra Redd Barna: 

At barn får tilstrekkelig og tilpasset informasjon er en forutsetning for at de skal kunne ta i bruk retten til å uttrykke sine meninger og bli hørt. Redd Barna er enig med representantene som står bak Dokument 8:52 S (2020-2021) i at det må gjøres mer for at viktig informasjon når fram til barn som trenger det, blant annet informasjon om egne rettigheter. Samtidig er vi opptatt av at informasjonstiltak rettet mot barn må bygge på kunnskap om hva slags informasjon ulike barn i ulike situasjoner har behov for. Noe informasjon vil være relevant for alle barn, mens annen informasjon må tilpasses ulike barn. For eksempel vil barn som mottar hjelpetiltak i hjemmet kunne ha andre behov enn barn som bor på omsorgssentre, og barn som bor i fosterfamilie vil ha behov som varierer fra barn som bor på institusjon. Videre vil det være nødvendig å opparbeide nok kunnskap for å foreta gode vurderinger av hvilken form informasjonen bør ta og hvordan den skal spres, slik at den når fram til barna og oppleves tilgjengelig og forståelig for dem. Dette inkluderer informasjon på forskjellige språk, tilgjengeliggjøring for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser, etc. Alle barn har samme rett til informasjon uavhengig av hvem de er og hvilken situasjon de er i.  

Informasjon som er viktig for barn er også informasjon om hvor og hvordan de kan få informasjon de har behov for, dersom de lurer på noe, er bekymret for noe, etc.  

Dette er viktige hensyn som må ivaretas i arbeidet med å utvikle og spre informasjon til barn og unge i barnevernet om rettighetene de har. Redd Barna støtter forslaget, men etter vårt syn bør disse kriteriene innarbeides i forslaget slik at det sikres at informasjonstiltak som iverksettes svarer på det som er ulike barn og unges faktiske behov og når fram til de som trenger det på den måten som fungerer best for dem. I tillegg vil vi be om at det tydeliggjøres i forslaget at barn og unge selv, og særlig barne- og ungdomsorganisasjoner som Landsforeningen for barnevernsbarn, gis medvirkning og innflytelse i utviklingen av informasjonsmateriellet.      

1. Stortinget ber regjeringen sikre i forskrift eller fremme de nødvendige lovendringer til Stortinget for å innføre en norm om at alle barneverntjenester i Norge skal opprette kommunale brukerråd der barn er inkludert.

Innspill fra Redd Barna: 

Retten til å bli hørt er en rettighet som ikke bare gjelder enkeltbarn i saker som berører den enkelte, men også grupper av barn i saker som berører flere. Slik Redd Barna ser det, har det i årene etter at barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk lovgivning vært et stort fokus på styrking av det enkelte barns rett til å bli hørt i egen sak i lovverket, og mindre fokus på retten til å bli hørt for grupper av barn. Formalisering av ordninger som ivaretar retten til å bli hørt for grupper av barn er viktig for at det ikke skal være tilfeldig eller avhengig av geografi eller andre faktorer om en gruppe barn skal få oppfylt denne retten. Dette er også noe av bakgrunnen for at ungdomsråd er blitt lovfestet og dermed gjort obligatorisk i alle kommuner og fylkeskommuner. Som kommunal- og moderniseringsdepartementet skrev i Prop. 65 L (2016-2017); lovfesting av ungdomsråd handler ikke om statlig styring av lokaldemokrati – men om å sikre barn og unges grunnleggende rett til å bli hørt.    

Samtidig som barn har en grunnleggende rett til å bli hørt, også som gruppe, i forhold som berører dem, vil styrket medvirkning fra barn og unge gjøre de kommunale tjenestene enda bedre, mer målrettet og mer bærekraftig. I dag finnes det brukerråd for barn og unge i flere ulike kommunale og fylkeskommunale tjenester, eksempelvis i helse- og omsorgssektoren slik forslagsstillerne peker på. Dette er imidlertid i liten grad formalisert, og det er svært varierende hvorvidt det finnes slike råd og hvordan de er organisert. I sine forrige merknader til Norge i 2018, pekte FNs komité for barns rettigheter på at Norge bør styrke sin innsats for å avskaffe regionale forskjeller i tjenestetilbudet.   

I lys av dette vil Redd Barna gi sin støtte til representantforslaget om å sikre i en forskrift eller gjennom andre nødvendige lovendringer at det innføres en norm om at alle barneverntjenester i Norge skal opprette kommunale brukerråd der barn er inkludert.       

1. Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med arbeidet med ny barnevernlov, foreslå at medvirkning nevnes i alle relevante kapitler av den nye loven.

Redd Barnas innspill: 

Redd Barna er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å styrke medvirkning fra barn og unge også på systemnivå. Dette gjelder barnevernsfeltet, og det gjelder på andre områder som berører barn og unge. Redd Barna viser i denne sammenheng også til Landsforeningen for barnevernsbarn, og vil understreke at medvirkning på systemnivå bør bygge på et kontinuerlig samarbeid mellom demokratiske organer eller organisasjoner som representerer ulike grupper barn og unge og de relevante myndigheter.    

Redd Barna er enig i at lovgivningen bør styrkes i retning av å tydeliggjøre at retten til å bli hørt for barn og unge også gjelder på tjeneste- og systemnivå, og ikke bare på individnivå. Videre mener vi at myndighetene bør igangsette et større og mer helhetlig arbeid for å styrke barn og unges medvirkning og innflytelse i nasjonale utredninger og lovarbeid. Vi mener blant annet det bør vurderes å utvikle en særskilt veileder til utredningsinstruksen som omhandler konsekvenser for barn og barns rettigheter. Slike tilleggsveiledere finnes blant annet når det gjelder konsekvenser for likestilling, næringsøkonomiske konsekvenser, personvernkonsekvenser og miljøutredninger. I en slik veileder for barnekonsekvensutredninger bør gjennomføring av medvirkningsprosesser med berørte barn og unge være en sentral del.      

Med vennlig hilsen  

Redd Barna  

Thale Skybak                                                                                      Grete Vandvik   

Seksjonsleder Norgesprogrammet                                                   Seniorrådgiver barns rett til å bli hørt

Brevet er elektronisk godkjent, derfor ingen signatur 

HØRINGSNOTAT: REPRESENTANTFORSLAG 52 S (2020-2021)

Fagforbundet organiserer mange av yrkesgruppene som jobber i barnevernet. Kvalitet i tjenesten og tillit til beslutningene som fattes, er sentrale mål i vårt arbeid. For å oppnå disse målsettingene er det avgjørende at de som er i kontakt med barnevernet får muligheten til å si sin mening om tjenestene som gis. Barnevernet forvalter en lov som gir de ansatte stor myndighet på vegne av samfunnet. Til tider har avgjørelser barnevernet fatter store konsekvenser for de enkeltmenneskene som befinner seg i systemet. Dette må man aldri miste av syne. Fagforbundet mener derfor det er avgjørende at man sikrer medvirkning for barn og unge også i barnevernstjenesten, slik loven pålegger oss. 

Fagforbundet støtter forslagets punkt 1, om å utarbeide informasjonsmateriell om rettighetene til barn og unge til distribusjon i kommunene. En rekke tilsyn har vist manglende medvirkning for barn og unge som er i kontakt med barnevernet. På denne bakgrunn er barns rett til medvirkning i barnevernloven styrket, i tillegg til krav om dokumentasjon av hvordan barnets synspunkt har blitt vurdert i saksgangen. Dette mener Fagforbundet var både viktig og riktig. Vi opplever at barnevernstjenestene rundt om i landet tar barn og unges rett til medvirkning på største alvor.

Som arbeidstakerorganisasjon vet vi hvor viktig det er at folk kjenner til de rettigheter sine. Å få rettigheter etter loven fører ikke nødvendigvis til endring. Det må jobbes med regelverkforståelse og bevisstgjøring i den enkelte tjenester, og i tillegg handler det ofte om tid, kapasitet og kompetanse. I tillegg må rettighetene være godt kjent, enten det gjelder barn og unge, eldre eller ansatte. Og det er spesielt viktig for sårbare grupper. Vi oppfordrer til at dette materiellet tilpasses og gjøres tilgjengelig for barn og unge i alle aldersgrupper, på ulike språk, og i tråd med krav til universell utforming. 

Når det gjelder forslagets punkt 2, støtter vi ikke dette. Fagforbundet mener brukermedvirkning i tjenesteutvikling er viktig, og vi synes forslaget løfter frem en interessant diskusjon. Fagforbundet støtter allikevel ikke en forskrifts- og/eller lovfesting av brukerråd i samtlige barnevernstjenester, slik det fremgår av forslaget. Hovedgrunnen til dette er at forslaget etter vårt syn ikke er tilstrekkelig utredet, og at det er problemstillinger det er hensiktsmessig å avklare før man går inn for en forskriftsfesting. 

Dette er spørsmål knyttet til blant annet:

•    Representasjon/utvelgelse av representanter
•    Sammensetning av brukerrådene
•    Mandat
•    Opplæring/oppfølging av brukerrepresentanter
•    På hvilket nivå skal brukerrådet etableres, og hvem skal ha ansvar for å følge det opp?  
Etter Fagforbundets oppfatning kan det være uhensiktsmessig å pålegge samtlige kommuner å organisere medvirkning på samme måte, og dermed utelukke lokale variasjoner. Det er økende bevissthet rundt brukermedvirkning, og det pågår mye godt arbeid i kommunene på feltet allerede. Opprettelse og oppfølging av brukerråd vil kreve ressurser. Det er krevende å være brukerrepresentant, og det kan være særlig krevende for barn og unge. Disse må derfor ivaretas på en skikkelig måte, og få god opplæring og oppfølging underveis. Brukerrådene må ha et godt fundert mandat, få meningsfylte saker på bordet, muligheter til å påvirke agendaen, og ikke minst, se at forslag og innspill de kommer med faktisk blir tatt på alvor. 

Fagforbundet mener det er viktig at man ikke oppretter enda en struktur uten en god plan for innhold og ivaretakelse. Det må også beregnes og avsettes ressurser til å følge opp arbeidet på en god måte. Vi mener dette er særlig viktig når det gjelder strukturer for medvirkning slik at man sikrer at medvirkningen blir reell, og ikke bare for syns skyld. 
Fagforbundet mener at brukerråd er et godt verktøy for å ivareta medvirkning i tjenesteutviklingen, og vi utelukker ikke at vi kan støtte en slik norm i fremtiden. Per nå mener vi allikevel at dette ikke er tilstrekkelig belyst i forslaget slik det foreligger.

Fagforbundet støtter forslagets punkt 3 slik det står i saksfremlegget. Regjeringen vil helt sikkert også være klar over at dette er noe vi er forpliktet til gjennom både nasjonal og internasjonal lovgivning. Fagforbundet ser frem til fremleggelsen av forslag til ny barnevernlov, og vil være årvåkne i forhold til hvordan medvirkning ivaretas i lovteksten. 

Som representant for ansatte som jobber i tjenesten og som skal forvalte lovverket i sitt daglige arbeid, ønsker vi å bidra til at disse rettighetene overholdes og fylles med innhold i praksis. Da er det viktig at man ser sammenhengen mellom det å ivareta barn og unge i kontakt med barnevernet, og de ansattes arbeidsvilkår. Det må være rom for tilstrekkelig tidsbruk, håndterlige arbeidsmengder og faglige vurderinger. Bare da vil tjenestene kunne ivareta det samfunnsoppdraget de er satt til, til barnets beste. 

Med vennlig hilsen,

Iren Luther

Fagforbundet 
Yrkesseksjon helse og sosial