Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Nina Sandberg, Jorodd Asphjell, Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand og Mona Fagerås om et krafttak mot lærermangel i skolen

KS er kommunesektorens organisasjon, herunder arbeidsgiverorganisasjon som forhandler og inngår avtaler om arbeidsvilkår med arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor KS mener det er behov for å videreutvikle en rekke tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde et tilstrekkelig antall lærere med godkjent kompetanse.

SSB LÆRERMOD har fremskrevet et underskudd på grunnskolelærere med om lag 4000 årsverk i 2030, mens det for øvrige kategorier av lærere er en bedre balanse mellom tilbud og behov. Det er avgjørende at kapasiteten i høyere utdanning er dimensjonert slik at behovet kan dekkes fremover. KS mener det er særlig viktig å sikre et desentralisert utdanningstilbud.

Rekrutteringsutfordringene varierer betydelig mellom ulike regioner, med overskudd av lærere i enkelte deler av landet og mangel på lærere i andre. KS arbeidsgivermonitor viser blant annet at om lag 45 % av kommunene i Midt Norge ikke har utfordringer med å rekruttere lærere i grunnskolen, mens ca 5 % av kommunene i regionen oppgir at dette er svært utfordrende. I Nord Norge oppgir om lag 10 % store utfordringer med rekruttering, og andelen som ikke har utfordringer med rekruttering er i underkant av ca 20 %. Fylkeskommunene har særlige utfordringer med å rekruttere yrkesfaglærere.

Flere undersøkelser at lærere i stor grad er tilfredse med sin arbeidssituasjon. TALIS – undersøkelsen fra 2018 viser eksempelvis at 95 prosent av ungdomsskolelærerne liker å jobbe ved skolen sin og 93 % er fornøyd med jobben. En del lærere, særlig yngre, oppgir likevel at de opplever stress i arbeidet. Turnover i undervisningssektoren er om lag 10 pst, lavere enn i de fleste andre deler av kommunal sektor.

GSI tall som viser at andelen lærere uten godkjent utdanning i skoleåret 2019/2020 utgjorde 3,6 % av samlende antall årsverk. Tall fra KS sitt PAI- register viser en andel på 3,9 %. Det er viktig å merke seg at mange av disse lærerne likevel kan ha høyere utdanning og høy faglig kompetanse.

Det samlede kunnskapsgrunnlaget tilsier at tiltak for rekruttering av lærere må ta høyde for regionale variasjoner og ulike utfordringer for ulike grupper av lærere.

KS vil vise til Nasjonalt Forum for Lærerutdanning og Profesjonsutvikling som er opprettet som en del av strategien Lærerutdanning 2025. Forumet består av representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Universitets- og høyskolerådet og regjeringen. Forumet arbeider med rekruttering til lærerutdanning og læreryrket med en bred innfallsvinkel som omfatter rekruttering til og gjennomføring av lærerutdanning, overgang utdanning – yrke, veiledning, etter- og videreutdanning og seniorpolitikk med sikte på å rekruttere, beholde og videreutvikle lærere og lærerprofesjonen. Forumet skal arbeide med praksisdelen av lærerutdanningen ut fra en partnerskapstenkning med klar oppgave- og ansvarsfordeling mellom praksisfeltet og lærerutdanningsinstitusjonene. KS mener dette samarbeidet mellom partene er svært verdifullt og vil bidra til å styrke muligheten for å rekruttere og beholde lærere fremover. KS vil advare mot statlig detaljstyring av tiltak i arbeidslivet som best løses gjennom samarbeid mellom partene.

KS vil særlig understreke at veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere er viktig i overgangen fra utdanning til yrke. KS har derfor sammen med regjeringen, lærerorganisasjonene, pedagogstudentene, friskolenes kontaktforum, PBL og Universitets- og høyskolerådet forpliktet seg til å arbeide for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole, ut fra noen omforente prinsipper for veiledning.  For øvrig har nyutdannede lærere, etter ønske fra KS, fått en egen bestemmelse i arbeidstidsordningen som gir dem rett til redusert undervisningsomfang slik at de skal få bedre tid til å forberede god undervisning.

KS mener samarbeidstiltak som nevnt ovenfor er en bedre tilnærming enn en forskriftsfesting av en nasjonal veilederordning, jfr forslag 10. En forskriftsfesting har konsekvenser for forslagsstillernes ønske om mer tillit og mindre byråkrati i skolen. Mengden lov- og forskriftsfesting har direkte konsekvenser for tidsbruken til oppfølgingen av dem. Kommunedirektøren har ansvar for internkontrollen som skal sikre at lover og forskrifter etterfølges. Dette forutsetter igjen at ansatte i kommunal sektor, herunder lærere, må dokumentere og rapporteres på en måte som både ivaretar internkontrollbestemmelsen i kommuneloven og grunnlaget for statsforvalterens tilsyn. KS vil derfor advare mot ytterligere rettsliggjøring som også vil skape mer byråkrati og tidstyver i lærernes daglige arbeid.

KS viser videre til at det under koronapandemien er inngått gode lokale samarbeidsavtaler mellom lærerutdanningsinstitusjoner og kommuner, som viser hvordan studenter både kan få en tilpasset praksis og samtidig avlaste lærere i en krevende situasjon. KS er positiv til en videreutvikling av denne formen for samarbeid mellom kommunal sektor og Universitets- og høyskolesektoren, og mener dette best ivaretas lokalt. Videre vil KS påpeke at det allerede er en utbredt praksis med at lærerstudenter tar vikartimer i skolen. KS viser til at dette reguleres gjennom ordinære avtaler mellom partene i arbeidslivet, og ser ikke behov for statlige tiltak på dette området. 

Skolenes landsforbund er enig med forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at det trengs en mer kraftfull satsing på kvalifiserte lærere over hele landet.  Det viktigste for barns læring er at de møter en kvalifisert lærer med lærerutdanning. Men behovet for flere lærere er økende, og det er flere negative utviklingstrekk som forsterker behovet for et krafttak mot lærermangel.

Dessverre så oppfatter Skolenes landsforbund dette forslaget som et resultat av en mangeårig iver fra norske politikere til å detaljstyre norsk skole, politikerne bør ha tiltro til at lærerne ønsker å gjøre en best mulig jobb basert på å gi norske barn og ungdommer en best mulig utdanning.

Forbundet mener at forslagene hver enkelt for seg og samlet er gode, men vi vil kommentere enkeltpunkter.

Et eksplisitt 4-krav i matematikk har gjort at mange potensielle lærerstudenter ikke har kunnet starte på en ønsket lærerutdanning. SL mener at Stortinget må ha tillit til at lærerutdanningsinstitusjonene ikke gir godkjent utdanning til noen som ikke bør bli lærer. Vi trenger ikke spesifikke opptakskrav ut over studiekompetanse. Dersom regjeringen ikke har tiltro til studentenes evne til å lære matematikk i løpet av utdanningen, så er det i seg selv en uttrykt mistillit til lærerutdanningen

Som kjent har Skolenes landsforbund hele veien vært skeptisk til at lærerutdanningen skulle gjøres femårig, og spesielt at den skulle knyttes opp mot en obligatorisk mastergrad. Vi vil presisere at vi ikke er imot at lærere tar master-utdanninger, men vi tror ikke at veien til en bedre skole går via en mastergrad, men at allmennlæreren vekkes til live igjen.

Forslag nummer 3 har skapt mye frustrasjon blant tusenvis av lærere som er godt utdannet og har hatt et høyt profesjonelt nivå i sin undervisning gjennom mange år. Vår mening er at det er råflott av en regjering å underkjenne den kompetansen tusenvis av norske lærere har, på bekostning av et rigid krav om ytterligere studiepoeng. Denne satsningen trekker folk ut av skolen og de erstattes av ufaglærte.

Når det gjelder «reservestyrken» av lærere som har sluttet i skolen, peker de ofte på arbeidsforholdene. Dokumentasjonskrav og kontrollregime, samt lønn og tid ofte blir nevnt som begrunnelser. SL ser ikke at regjering eller Storting kan gjøre med dette så lenge KS har forhandlingsansvaret. Vil dere gjøre noe med dette, må dere gi staten forhandlingsansvaret.

Vi vil også påpeke at vi trenger lærerutdannere med undervisningspraksis. Lærerutdannere bør jevnlig ut i vanlig skole som lærere, for å være oppdaterte på virkeligheten studentene deres skal ut i.

Desentralisert lærerutdanning bør være allmennlærerutdanning. Master er vanskelig å gjennomføre, samt unødvendig.

Vi i Elevorganisasjonen takker for muligheten til å svare på denne høringen om et krafttak mot lærermangel. Elevorganisasjonen er en interesseorganisasjon av, med og for elever med 180 000 medlemmer på tvers av alle Norges fylker. Dette høringssvaret skal belyse elevenes syn på Representantforslag 85 S om et krafttak mot lærermangel.

Vi synes det er veldig bra at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet setter problemene med lærermangel på dagsorden. Lærermangel er noe mange elever føler på kroppen hver dag. Enten ved alle timene vi står uten lærer, eller alle timene med ufaglærte vikarer som ikke klarer å gi oss den undervisningen vi har krav på. Elevorganisasjonen er positive til de fleste forslagene som legges frem, men ønsker likevel å trekke frem noen bekymringer.

Etter- og videreutdanning

Elevorganisasjonen er svært uenig med forslag 3. Det er viktig å stille krav til kompetansen til de som underviser elevene våre, for å sikre at elever får en god opplæring. Vi mener derfor at lærere som ikke oppfyller kravene til kompetanse, må gjennomføre etter- og videreutdanning innen en viss dato, før de kan fortsette i ordinær opplæring. Derfor er vi svært positive til forslag 7, og vi mener en styrking av tilbudet om etter- og videreutdanning er nødvendig for å sikre at all opplæringen ved norske skoler er av kvalitet.

Karakterkrav i matte

Særlig positive er vi til en erstatning av firerkravet i matematikk slik som er foreslått i forslag 2. Vi mener i likhet med forslagsstillerne at det i dag er for vanskelig å bli lærer. Ved å endre på dette kravet vil vi åpne for at søkere med kvaliteter som god formidlingsevne eller engasjement for yrket kan komme inn. Det faglige kan man lære seg, men enkelte kvaliteter har man med seg inn i yrke.

Vi mener allikevel ikke at læreryrket skal være helt uten opptakskrav. Det er viktig at vi skal ha et visst nivå på lærerne i Norge. Vi mener at dagens firerkrav skal byttes med treerkrav og at dette kravet i tillegg skal gjelde for norsk og engelsk. Dette kravet vil vise et nødvendig kompetansenivå uten å skape unødvendige hindre for å bli lærer, og vil åpne læreryrket for flere og motvirke mangelen på kvalifiserte lærere.

Praksis i lærerutdanningen

Vi er også svært fornøyd med forslag 13. Det er viktig å legge til rette for at flere lærerstudenter får mer praksis tidligere. Dette vil sørge for bedre og mer kompetente lærere. I tillegg vil det løse problemene med lærermangel mens vi utdanner nye lærere. En slik praksis vil dermed løse problemer med mangel på lærere i dag, mens det gir bedre lærere for fremtiden

Oppsummering

Elevorganisasjonen er positive til de fleste forslagene, og mener det er viktige grep for å håndtere lærermangelen. Likevel vil vi påpeke at problemene rundt lærermangel ikke løses av å fylle skolen med lærere som ikke har den kompetansen som kreves. Gode lærere er avgjørende for opplæringen, og det må derfor stilles klare krav til lærernes pedagogiske og faglige kompetanse.

Representantforslaget berører en viktig tematikk som våre medlemmer er svært opptatt av. Vi opplever at alle de 16 forslagene overordnet berører gode tiltak for å motvirke lærermangel. I dette notatet vil vi gi innspill til forslag som vi mener ytterligere vil kvalitetssikre representantforslaget.

Vi må ha et bredt syn på rekruttering: Til både utdanning og yrke

Det er positivt at representantforslaget legger et bredt syn på rekruttering til grunn krafttaket. Pedagogstudentene det er avgjørende å ha et bredt syn på rekrutering til lærerutdanningene. Det innebærer at vi må ha like stor oppmerksomhet mot søkingen til lærerutdanningene og tilhørende opptakskrav, gjennomføringen av lærerutdanningene, at nyutdannede lærere velger å starte i yrket etter utdanningen og at nye og eksisterende lærere blir i yrket.

Vi mener at rekrutteringsbehovet ytterligere tilspisser seg i kjølvannet av koronapandemien. Smittesituasjonen vil ha påvirkning på alle aspektene ved det brede rekruteringsperspektivet. Vi tror også at smittesituasjonen har hatt innvirkning på praksis og annen undervisning i lærerutdanningene, og vi frykter at pandemien har svekket kvaliteten på lærerutdanningene i sin helhet. I år uteksamineres det dessuten også rundt halvparten av et normalår pga. omlegging til femårig grunnskolelærerutdanning. Derfor er dette forslaget viktigere enn noen gang. På bakgrunn av dette har vi følgende innspill til forslaget:

A: Det trengs et kvalitetsløft for praksis i lærerutdanningene (forslag 13 og 16)

Studentene mener at praksis både er det beste og det verste i lærerutdanningene. Praksis har betydning for frafall i lærerutdanningene. Vi har gjennomført en nasjonal undersøkelse om praksis i alle de åtte lærerutdanningene, februar 2019. Den viste at blant de som har vurdert å slutte på utdanningen sin (13 % i undersøkelsen), oppga 39 % av disse at praksis var en årsak til dette. Samtidig svarte 87 % at praksis hadde gjort de mer motivert til å bli lærere.  Disse var også mer fornøyde med lærerutdanningen sin, og hadde planer om å starte i læreryrket etter fullført utdanning. Vi tror følgende politiske tiltak kan være viktige bidrag til å snu disse tallene:

1. Gjennomgå hvordan praksis i lærerutdanningene finansieres. God finansiering er avgjørende for å sikre nødvendige rammevilkår for praksis. Praksis i lærerutdanningene er svært kostbart, og gjør at utdanningene har gjennomgående dårligere forutsetninger for å levere kvalitet i hele utdanningen.
2. Satse på styrket partnerskap i lærerutdanningene. Lærerutdanningsskoler/barnehager har systematisert blant annet praksis i lærerutdanningene på en måte som sikrer bedre kvalitet. Det er en utfordring at disse kun er finansiert på midlertidige midler og at omfanget er for lite til at alle lærerstudenter får praksis ved en lærerutdanningsskole/barnehage. Derfor mener vi at det trengs en større satsning på varige partnerskapsavtaler, som kommer alle lærerstudenter til gode.
3. Satse på praksislærers veilederkompetanse. Veiledere med formell kompetanse er et av de viktigste grepene for å styrke kvaliteten i praksis. For å få til dette må dette prioriteres i videreutdanningsordningene som finnes, man bør øke antall studieplasser, og det bør innføres kompetansekrav for å være veiledere. Herunder er punkt 16 om praksislæreres veilederkompetanse et svært viktig punkt.

B: Lærerutdanningene trenger bedre finansiering

En viktig del av arbeidet for flere lærere i klasserommene å stoppe frafallet i lærerutdanningene. Derfor ser vi frem til konklusjonene etter vedtaket i høst om at «Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av finansieringskategoriene i høyere utdanning, for å sikre at utdanninger som ingeniørfag, lærerutdanninger og andre utdanninger som er etterspurt i arbeidsmarkedet har riktig finansiering.». Pedagogstudentene mener det er avgjørende at dette stortingsvedtaket sees i sammenheng med krafttak mot lærermangel. Bedre finansiering vil føre til tettere oppfølging av studenter gjennom hele utdanningen og ikke minst bedre forutsetningene for at det utdannes nok lærere i alle skolens fag over hele landet.

C: Alle nyutdannede lærere må sikres rett til veiledning (forslag 10)

Det er svært positivt at det foreslås å forskriftsfeste rett til veiledning for nyutdanna og videreutvikling av de nasjonale rammene, det er nødvendig at dette foreslås senest ved revidert nasjonalbudsjett. I kjølvannet av pandemien, mener vi dette er viktigere enn noen gang. Herunder er følgende avgjørende:

• Det er nødvendig å utvide den eksisterende tilskuddordningen til veiledning slik at den også dekker lærere i barnehage og i videregående.
• Det må utdannes flere veiledere. For å få til dette må dette prioriteres i videreutdanningsordningene som finnes, man bør øke antall studieplasser, og man bør vurdere å innføre kompetansekrav for å være veileder både for nyutdannede og for studenter i praksis. Dette bør også ses i sammenheng med punkt 16 i representantforslaget om praksislærers kompetanse. Lærere med veilederkompetanse kan både veilede nyutdannede lærere, og studenter i praksis.

D: 40 skolepoeng som opptakskrav til lærerutdanningene (forslag 2)

I dag er karakterkravet 4 i matematikk en del av opptakskravene til både grunnskolelærerutdanningene, og lektorutdanningene. Vi støtte forslaget om at å erstatte dette kravet er en del av et helhetlig arbeid mot lærermangel. Pedagogstudentene mener at det bør spesifiseres at et opptakskrav på 40 skolepoeng skal erstatte dagens krav. Dette er et klokere krav og all forskning tyder på at det også er et mer treffsikkert krav, enn mattekarakteren alene.

E: Studenter ved lærerutdanningene som vikarer i skolen (forslag 11)

Flere lærerstudenter har relevant vikararbeid i skole eller barnehage ved siden av studiene i dag. Vikararbeid vil kunne gi lærerstudentene verdifull erfaring med yrket de skal inn i. I et arbeid for å ytterligere legge til rette for å vikararbeid i barnehage/skole, er vi opptatt av følgende aspekter ivaretas:

• Vikararbeid i skole eller barnehage må aldri forveksles med den obligatoriske praksisen i studiet. Praksis skal være veiledet eller vurdert, og inngå som en del av studiet. Vikararbeid må være valgfritt, lønnet og adskilt fra studiet.
• Lærerstudenter som arbeider som vikarer må gis ansvar og lønn etter den kompetansen de besitter. Det bør være forskjell på det ansvaret som gis en student i starten av sin utdanning, og en student på sitt siste studieår. 

F: Lærerutdannere med lærerutdanning (forslag 8)

Pedagogstudentene mener at våre lærerutdannere må ha tilhørighet til lærerprofesjonen gjennom minst tre års relevant arbeidserfaring. Derfor er vi svært positive til forslag 8 om å sikre nok lærerutdannede med høy forskningskompetanse og oppdatert profesjonskompetanse. Vi mener også at delte stillinger, altså lærerutdannere som både jobber i skolen/barnehagen og i lærerutdanningene, er et svært treffsikkert tiltak for å sikre kontinuerlig profesjonstilknytning. Det samme gjeler hospiteringsordninger der lærerutdannere ansatt i universiteter og høgskoler kan hospitere i skolen eller barnehagen. Samtidig er det viktig å ha en aktiv strategi for at lærerutdannere kan få førstekompetanse/PhD sett i lys av at stadig flere lærerutdanninger nå er på masternivå. 

G: Bedre kunnskapsgrunnlag om rekruttering til læreryrket (forslag 1)

Avslutningsvis vil vi kommentere at vi er svært positive til forslaget om å utarbeide en stortingsmelding som kan berøre tiltak for å sikre nok kvalifiserte lærer i grunnopplæringen. Vi tror en slik melding også bør berøre spørsmål knyttet til sammenhengen mellom de forskjellige lærerutdanningstilbudene og hva som faktisk etterspørres i skolene, herunder type lærerutdanning, fagkombinasjoner og geografiske behov. I lys av GNIST-indikatorrapporten 2016, som viser at 1 av 4 nyutdannede ikke starter i yrket og i kjølvannet av pandemien, tror vi også denne meldingen se nærere på utviklingen rundt hvorfor noen velger, eller velger bort, læreryrket etter fullført lærerutdanning.

Universitets og høgskolerådet (UHR) takker for muligheten til å delta i denne høringen om lærermangel. UHR deler bekymringen om det fremskrevne underskuddet på lærere, særlig i grunnskolen, og mener at mangel på kvalifiserte lærere er en av de største utfordringene norsk skole står ovenfor de kommende årene. Her har myndighetene, skole-Norge og lærerutdanningsinstitusjonene en felles utfordring. Særlig rekrutteringen av grunnskolelærere de kommende år bør bekymre. Her kommer det få uteksaminerte våren 2021 på grunn av overgangen fra fire- til femårig grunnskolelærerutdanning. Men også i 2022 blir det færre nye lærere enn tidligere fordi opptaket i 2017 var ekstraordinært lite. Grunnskolelærerutdanningene vil også bli svekket fordi reformen ikke er blitt tilstrekkelig finansiert, noe UHR har påpekt i en rekke innspill.

UHR ved UHR-Lærerutdanning og UHRs medlemsinstitusjoner jobber kontinuerlig med å bedre rekrutteringen til lærerutdanningene. UHR-Lærerutdanning er en fagstrategisk enhet i UHR. UHR-Lærerutdannings rolle er å bistå institusjonene i dette rekrutteringsarbeidet, med særlig fokus på 1. – 7. trinn, en jevnere kjønnsbalanse og flere lærere med flerkulturell kompetanse i barnehage og skole.

UHR ønsker å kommentere følgende punkter i representantforslaget:

Punkt 1: En stortingsmelding om rekruttering av lærere kan gi et kunnskapsgrunnlag og retning for det videre arbeidet med en forutsigbar og langsiktig tilnærming til hvordan man kan sikre nok og kompetente lærere i fremtiden. Det bør innhentes erfaringer og forskning om hvordan det jobbes med rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket nasjonalt og internasjonalt, og effekten av ulike rekrutteringstiltak.

Punkt 2: UHRs lærerutdanningsinstitusjoner er delt i synet på karakterkravet i matematikk, men vil gjerne at det åpnes for ulike tilnærminger som kan gi økt opptak til lærerutdanningene uten å redusere kvaliteten. UHR mener at det bør prøves ut en ordning der et snitt på minst 40 skolepoeng skal kunne gi opptak for de som har minst 3 i matematikk.

Punkt 3: UHR er selvsagt for kompetanseheving av lærere, men mener det er lite hensiktsmessig at erfarne lærere med solid realkompetanse må ta en omfattende videreutdanning i slutten av sine yrkesløp, kun fordi kompetansekravene skal gjelde alle lærere uansett ansettelsestidspunkt.

Punkt 7: UHR støtter høyt bevilgningsnivå til etter- og videreutdanning. For lærerutdanningsinstitusjonene er det viktig med forutsigbarhet slik at det blir bygget opp tilstrekkelig kapasitet i fagmiljøene.

Punkt 8: Flere lærerutdannere med høy forskningskompetanse og relevant profesjonskompetanse, er en forutsetning for å sikre at alle lærerutdanningene har høy kvalitet. Dette vil gi studentene god undervisning og oppfølging, og dermed styrke lærerutdanningene som attraktive studier, bedre studentenes gjennomføring og minske risikoen for frafall i utdanningen. Derfor er det viktig at lærerutdanningene kan bygge opp forskningskompetanse f.eks. gjennom flere øremerkede stipendiatstillinger. Videre bør institusjonene ta i bruk delte stillinger og styrke samarbeidet med praksisfeltet. En viktig forutsetning er at grunnskolelærerutdanningene og den nye femårige lærerutdanningen i praktisk og estetiske fag fullfinansieres.

Punkt 9: UHR er positiv til en kompetanseheving av ukvalifiserte som underviser i skolen. Flere av lærerutdanningsinstitusjonene utvikler eller tilbyr allerede utdanningstilbud for ansatte som jobber i skolen uten fullført lærerutdanning, slik at de kan gjøre ferdig utdanningen sin og formelt blir kvalifisert til lærerstilling.

Punkt 10: Den første tiden som lærer er utfordrende og krevende, og ikke alle sider ved lærerrollen kan læres under utdanningen. Derfor er det hensiktsmessig at vi har fått en god veiledningsordning for nyutdannede lærere for å beholde lærere i yrket (Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole). For at veilederordningen skal fungere godt, må den sikre at alle nyutdannede lærere får tilstrekkelig tid til veiledning av erfarne lærere som har formell kompetanse som veileder. UHR mener forskriftsfesting ikke er det rette virkemiddelet. Det er viktig å legge til rette for fleksible løsninger og lokal tilpasning.

Punkt 11: Mange lærerstudenter har vikaroppdrag utenom studiene, og flere ønsker det. Det er veldig bra og nyttig for alle parter, så lenge omfanget ikke blir for stort for den enkelte student. Det å opprette vikarpool hvor studenter kan melde seg, vil kunne koble skoler og studenter for å påta seg oppdrag. Eventuelle vikaroppdrag må ikke bli en erstatning for praksis. Praksis i lærerutdanning skal være veiledet og vurdert. Vikarordningen må ikke gå på bekostning av progresjon for studentene, og det må innrettes slik at studiet forblir studentenes hovedgjøremål.

Punkt 12: UHR er positiv til en nasjonal rekrutteringskampanje til læreryrket, jf. igangsatte nasjonale rekrutteringskampanjer rettet mot menn og studenter med minoritetsbakgrunn, i regi av Høgskulen på Vestlandet. Når det gjelder rekruttering av flere mannlige lærerstudenter spesielt mener vi at Kunnskapsdepartementet blant annet bør utrede fordeler og ulemper med kjønnspoeng og alderspoeng for menn som søker seg til lærerutdanningene.

Punkt 13: UHR ønsker ikke endringer av praksis i forskriften nå når utdanningen er under implementering. Det er store utfordringer i deler av landet med å finne praksisplasser med høy kvalitet og forskriften/rammeplanen gir i dag det nødvendige handlingsrom for institusjonene.

Det jobbes kontinuerlig med tiltak som kan styrke kvalitet i praksisopplæringen i lærerutdanningene, spesielt tettere samarbeid med praksisfeltet. Lærerutdanningene har et sterkt fokus på partnerskap med skolene, særlig gjennom satsingen lærerutdanningsskoler som alle lærerutdanningsinstitusjonene er i gang med. UHR ønsker mer bruk av delte stillinger, med ansatte som jobber i både lærerutdanningene og skolene. Det bør også gis øremerkede ph.d.-stillinger og stimuleres til flere offentlige ph.d.-stillinger til samarbeid mellom skole og lærerutdanning.

UHR mener det er positivt at skoleeiere aktivt rekrutterer og fremstår som attraktive arbeidsgivere for å få studenter ut i yrket, men samtidig er det viktig at studentene får avsluttet masteroppgaven og fullført studiet før de ansettes.

Punkt 14: UHR er positive til en handlingsplan som et virkemiddel i arbeidet for å sikre god tilgang til kvalifiserte lærere i hele landet.

Punkt 15: UHR støtter forslaget om å styrke utviklingen og driften av desentralisert yrkesfaglærerutdanning. Yrkesfaglærerutdanningen er svært ressurskrevende, og det er mangel på yrkesfaglærere i hele landet.

Punkt 16: UHR støtter at praksislærere må få mulighet til å skaffe seg formell veilederkompetanse. Det er viktig at det blir mulig for alle UH-institusjonene som tilbyr lærerutdanning å tilby veilederutdanning, slik at den er tilgjengelig over hele landet. Veilederutdanning er en viktig nøkkel til kvalitet i lærerutdanningene og det lokale partnerskapssamarbeidet, og dette vil også styrke veilederkompetansen i kommunene.

Forskning er entydig på at et godt hjem-skole samarbeid og foreldreinvolvering bidrar til bedre læring og trivsel med og på skolen (Epstein et al., 2002; Epstein, 2005; Fan & Chen, 2001; Semke & Sheridan, 2010). Forskere spør om foreldresamarbeidet er «The missing link»? (Drugli og Nordahl, 2016).  

Konkrete innspill til dere 
a) Foreldresamarbeid på dagsorden i lærerutdanningene 
Lærerstudenter melder om praksissjokk når de kommer i jobb, og er usikre i møtet med foreldrene. Avisa Varden skrev i uke 2 at “Nesten 30 prosent forsvinner fra skolen i løpet av de første fire åra.” Nyutdannede lærere kjenner ikke godt nok til hva som forventes av dem, eller hva de kan forvente av foreldrene. Foreldresamarbeid er nevnt i rammeplanene på lærerutdanningene, men det er behov for en langt mer gjennomgående kompetanse på samarbeid hjem- skole i løpet av utdanningen. Rammeplanen nevner dette viktige samarbeidet i en rekke med andre samarbeidspartnere “kan initiere og ivareta et godt skole–hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet”. I forskningsrapporten om veiledning av nyutdanna initiert av Udir sier 29 % av de nyutdanna lærerne at foreldresamarbeid er et av de vanligste temaene for veiledningen (flere svar var mulig). Foreldresamarbeid kommer også inn i flere av de andre kategoriene (Udir 2016; Veiledning av nyutdannede barnehagelærere og lærere: En evaluering av veiledningsordningen og veilederutdanningen). 

FUG jobber med to prosjekter for å endre dette:  

1. Samarbeid med lærerutdanningene
   FUG forsøker å få til et samarbeid med en av lærerutdanningsinstitusjonene hvor vi kan prøve ut en vellykket modell fra Irland tilpasset norske forhold.   
2. Samarbeid med KS om Forskning og utviklingsarbeid opp mot veiledning av nyutdanna og nytilsatte lærere. Arbeidet er rettet mot nyutdannede nytilsatte lærere og tar utgangspunkt i KS sine forpliktelser i «Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole». Veiledningen skal bidra til en god overgang og at de nyutdannede blir i yrket.  

 b) Lovfesting av rådsorganer i opplæringsloven: utviklingssamtaler, foreldremøter, FAU, SU, SMU og FUG
Opplæringslovutvalget har foreslått å fjerne rådsorganene! De understreker betydningen av foreldremedvirkning, og ønsker å revitalisere skoledemokratiet. FUG er imidlertid sammen med mange andre som bl.a. UDF, Skolelederne, Elevorganisasjonen og Lektorlaget svært skeptisketil å fjerne lovhjemlene som hjelper skolene til å finne ut hvordan de skal løse skoledemokratiet i praksis. Dette gir de nyutdanna lærerne klare rammer for hva som hører til hvor og en fast “rigg” av skoledemokratiet. Demokratiske prinsipp må være tydelig og kjent for alle, også i skolen. FUG ønsker at ny opplæringslov er tydeligere enn før på organisering av de ulike nivåene, og hvordan samarbeidet mellom nivåene kan ivaretas på en god måte.   

 Samarbeidet foregår i dag på ulike nivå:  
- rundt den enkelte elev (individnivå) 

- rundt klassen og klassemiljøet (foreldremøter) 

- om hele skolen (FAU, Samarbeidsutvalg/driftsstyrer og Skolemiljøutvalg, og på storforeldremøter)

- på kommunenivå (Kommunale foreldreutvalg KFU - ikke lovhjemlet i dag) 

- og på nasjonalt nivå (FUG) 

c) Forslag 9 om flere kvalifiserte lærere

FUG ønsker kompetente lærere til alle elever i norsk skole uavhengig av hvor i landet de bor. Det er ikke tilfredsstillende at 15 % av lærerne i grunnutdanningen og 21 % av lærerne i videregående er uten formell utdanning, og at dette ser ut til å ramme fylkene ulikt. FUG er bekymret for ulikhetene i landet, og ser at det ikke gir lik rett til utdanning når Finnmark i 2019 toppet statistikken på både andel lærere og andel årsverk til undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting.  

Med vennlig hilsen 

Marius Chramer                                           Marie Skinnstad-Jansen

Leder FUG                                                   Nestleder FUG

NHO takker for muligheten til å kommentere på representantforslaget om et krafttak mot lærermangel i skolen.

NHO deler forslagsstillernes mål om kraftfull satsing på kvalifiserte lærere over hele landet, og mener flere av forslagene kan bidra til dette. Vi kommer også i dette notatet med flere forslag til hvordan lærerutdanningen kan styrkes. Samtidig mener vi større læringstrykk i studiet, høyere inntakskrav og opptaksprøver som sjekker egnethet og motivasjon, kan øke attraktiviteten og statusen til lærerutdanningene, og at dette vil ha stor betydning for rekruttering på lengre sikt. Vi mener derfor det er svært viktig at komiteen ikke vedtar forslag 2 vedrørende firekravet i matematikk, og forslag 3 vedrørende unntak fra kompetansekrav.

 NHO har i en årrekke engasjert seg i tiltak for å styrke attraktiviteten og rekrutteringen til læreryrket. Våre medlemsbedrifter kan bidra til forbedrede undervisningsmodeller og styrket interesse for læreryrket, blant annet gjennom hospiteringsordninger og ulike opplæringstiltak. NHO tror større læringstrykk i studiet, høyere inntakskrav og opptaksprøver som sjekker egnethet og motivasjon, kan øke attraktiviteten og statusen til lærerutdanningene. Flere lærere med mastergrad på alle utdanningsnivåer vil også skape et bedre grunnlag for elevers læringsutbytte. NHO er også opptatt av at kompetanse innen entreprenørskap blir etablert som en integrert del av norsk lærerutdanning.

 NHO mener det er avgjørende med ressurser til kompetanseheving for lærere, og at satsingen på dette over tid har vært positiv. Men NHO har også vært opptatt av at det er minst like viktig å styrke kvaliteten i selve lærerutdanningene. NHO har tatt til orde for å skjerpe inntakskravene, innføre opptaksprøver og gjennomføre nasjonale eksamener med ekstern sensor i lærerutdanningene. NHO har også foreslått at det må utarbeides kompetansebaserte belønningssystemer som på en tydelig måte bidrar til å skape mer attraktive karrierer for dyktige lærere. NHO mener dessuten at det innenfor lærerutdanningene vil være viktig å fortsatt bygge ut ordninger for å gi lærere bedriftserfaring som ledd i utdanningen. Prosjekter som "Lektor 2", der ansatte i bedrift deltar med sin kompetanse i deler av undervisningen, virker motiverende og er med på å løfte kvaliteten. Det er også viktig at skolene etablerer gode ordninger for nyutdannede lærere gjennom fadder- og mentorordninger.

 NHO mener det må være karakterkrav på minimum 4 i norsk, engelsk og matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen. NHO mener også det må være krav til faglig fordypning på minst 60 studiepoeng for lærere som underviser i matematikk, allerede fra 5. trinn. NHO har særlig vært opptatt av å sikre lærerkompetansen i MNT-fagene, både i videregående skole og grunnskolen.

I representantforslaget foreslås det at Stortinget skal be Regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere med konkrete tiltak for å sikre nok kvalifiserte lærere i hele grunnopplæringen, inkludert en oversikt over det totale behovet for nye lærere og behovet for videreutdanning av lærere som i dag ikke innfrir nye kompetansekrav. NHO støtter dette forslaget og ser fram til å bidra med innspill til en eventuell stortingsmelding.  NHO mener også det er viktig å iverksette forskning om hvilke tiltak som må innføres for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen, og hvordan de kan stå lenger i jobben. Forslaget om nasjonale rekrutteringskampanjer spesielt rettet mot å rekruttere flere menn til læreryrket, er også godt. NHO driver selv denne typen kampanjer knyttet til teknologifagene rettet mot kvinner gjennom prosjektet "Jenter og teknologi". Her brukes rollemodeller aktivt.

Som vi allerede har vært inne på, støtter NHO verken å fjerne firerkravet i matematikk eller å gjeninnføre unntak fra kompetansekravet i undervisningsfag. NHO støtter derimot forslaget om å be Regjeringen sørge for en helhetlig og god politikk for rekruttering til lærerutdanningene ved universitetene og høyskolene, som sikrer nok lærerutdannede med høy forskningskompetanse og oppdatert profesjonskompetanse. NHO vil i denne forbindelse særlig understreke behovet for god kobling til praksisfeltet, og det er viktig å styrke praksisandelen i lærerutdanningene. NHO mener også det er viktig at flere praksislærere får mulighet til å skaffe seg veilederkompetanse.

 I representantforslaget foreslås det at Stortinget skal be Regjeringen komme tilbake med en handlingsplan for desentralisert lærerutdanning. I forbindelse med strukturreformen i høyere utdanning var NHO særlig opptatt av at det er viktig med fagmiljøer av en viss størrelse for å sikre langsiktig og stabil faglig kvalitet. NHO er svært positive til at Regjeringen nå i januar varslet at den vil legge frem en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Med den utstrakte digitaliseringen vi nå har i utdanningssektoren, har vi et veldig godt utgangspunkt for å tenke nytt når det gjelder desentraliserte og fleksible utdanningstilbud. Yrkesfaglærerutdanningene er svært sentrale for NHOs medlemmer, og det er viktig å gi yrkesfaglærere mulighet til å hospitere i arbeidslivet.

HØRINGSINNSPILL FRA FORANDRINGSFABRIKKEN

Takk for muligheten til å spille inn til denne viktige høringen. Vi har valgt å vektlegge å gi innspill på punkt 6 og 8. Innspillene våre bygger på oppsummert kunnskap direkte fra Forandringsfabrikken sine skoleundersøkelser, og barns grunnleggende rettigheter i prosess etter FNs barnekonvensjon. 

Om Forandringsfabrikken kunnskapssenter

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn om møtet med barnehager, skole, hjelpetjenester og rettssystem. Dette oppsummeres til kunnskap direkte fra barn. Målet er at denne kunnskapen inkluderes når systemene videreutvikles, for at systemene laget for barn og unge skal oppleves trygge og nyttige for dem. 

Siden 2008 har Forandringsfabrikken Kunnskapssenter hentet inn erfaringer og råd fra 6200 barn og unge i skolen. Hovedfunn i undersøkelsene presenteres i bøker, rapporter og undervisningsfilmer. Barn og unge med erfaring fra de ulike systemene, inviteres med som proffer. Proffene formidler kunnskap direkte fra barn - til politikere, nasjonale og lokale myndigheter, fagfolk og studenter.

Innspill til punkt 6

Opprinnelig punkt: 

6. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og forskningsinstitusjonene iverksette forskning om hvilke tiltak som må innføres for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen, og hvordan de kan stå lenger i jobben.

Forslag til nytt punkt: 

6. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, forskningsinstitusjonene og sammen med organisasjoner som henter inn erfaringer og råd fra elever, iverksette kunnskapsinnhenting gjennom forskning og undersøkelser, om hvilke tiltak som må innføres for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen, og hvordan de kan stå lenger i jobben.

Forklaring 

Når kunnskap skal hentes inn om hvilke tiltak som må innføres for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen, må organisasjoner som henter inn erfaringer og råd fra elever også inkluderes. Kunnskap fra praksisfeltet og fra forskning er viktig når det skal utvikles tiltak som berører barn. Men for at tiltakene skal være mest mulig treffsikre for barn, må også organisasjoner som henter inn erfaringer og råd fra elever inkluderes. Kunnskap fra praksisfeltet, forskning og fra elever er alle viktige kunnskapskilder for å finne fram til hvilke tiltak som kan sikre flere kvalifiserte lærere og dermed bidra til god kvalitet i skolen. Barn vet hva som gjør at de lærer godt. Barn er de som aller best vil kjenne på resultatet av disse tiltakene. Derfor vil det være helt avgjørende at erfaringer og råd fra elever er med inn i utviklingen av tiltakene.

Barnets beste på gruppenivå

I 2003 ble deler av FNs barnekonvensjonen inkorporert i norsk særlovgivning, og inneholder noen grunnleggende rettigheter som gjelder alle barn fra 0-18 år, som må ivaretas i alle handlinger og avgjørelser som angår barn. Dette gjelder for eksempel når Norge skal sette igang tiltak som berører elever i skolen, som forslaget i punkt 6. Etter FNs barnekonvensjon, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette gjelder også barn på gruppenivå. For å finne frem til hva som er barnets beste, må barn få uttale seg fritt, jf. barnekomiteens generelle kommentar til art 12. Utvikling av tiltak på skolefeltet er absolutt en handling som berører barn. Derfor må barn være med på å finne ut hvilke tiltak som må innføres for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen.

I Forandringsfabrikken Kunnskapssenter er rapporter om hvordan barn opplever skolen lett tilgjengelig og vil kunne bidra til bedre forskning om hvilke tiltak som burde iverksettes/innføres. Rapportene presenterer flere løsninger til hvordan man kan sikre gode og kvalifiserte lærere, samt ulike verktøy lærerne kan bruke for å skape et trygt læringsmiljø for alle i klassen. 

Innspill til punkt 8

Opprinnelig punkt: 

8. Stortinget ber regjeringen sørge for en helhetlig og god politikk for rekruttering til lærerutdanningene ved universitetene og høyskolene, som sikrer nok lærerutdannede med høy forskningskompetanse og oppdatert profesjonskompetanse.

Forslag til nytt punkt:

8. Stortinget ber regjeringen sørge for en helhetlig og god politikk for rekruttering til lærerutdanningene ved universitetene og høyskolene, som sikrer nok lærerutdannede med høy forskningskompetanse og oppdatert profesjonskompetanse, som inkluderer kunnskap direkte fra barn og om barns grunnleggende rettigheter i prosess etter FNs barnekonvensjon.

Forklaring

Dette krafttaket mot lærermangel i skolen peker spesielt på viktigheten av lærernes kompetanse og kvalifikasjoner. Lærernes kompetanse er avgjørende for barn og unges læring. Det er også kunnskap direkte fra barn enige i. Men kunnskap direkte fra barn peker ofte på en annen type kompetanse enn det forskning gjør, og den kompetansen lærerstudenter tilegner seg på studiet. Forandringsfabrikkens skoleundersøkelser med svar fra 6200 barn, viser at elever har tydelige svar på hva som er en god og kvalifisert lærer, og hva slags kompetanse læreren må ha for å skape et trygt og godt læringsmiljø. 

Den kompetansen og de kvalifikasjonene barn ber om, er at lærere forstår at trygghet er grunnleggende og avgjør alt, både trivsel og læring. Hvis ikke læreren eller klassen kjennes trygg, blir det umulig å lære godt. Studentene må lære hvordan de kan være snille lærere som viser menneskevarme og følelser, og hvordan de kan samarbeide trygt med elever. Studentene må lære at når barn gjør dumme ting, så handler det alltid om noe - ofte noe som er vondt eller vanskelig inni dem. Da må de også lære hvordan de skal stoppe barn som gjør dumme ting, på trygge måter. Hva slags syn lærere har på barn er avgjørende. 

Barn ber om at lærere møter barn med dette synet på dem. Alle lærerutdanningene må også sikre at studentene lærer dette:

Barn har mye kunnskap om livet sitt

De gjør så godt de kan utfra hvordan de har det inni seg

De må bli forstått bak uttrykk og handlinger

De vil lære, når det er trygt nok til det 

De trenger kjærlighet, må bli trodd på og tatt på alvor

Varme hilsner fra Forandringsfabrikken 

v/ Nora, Leon, Rasmus, Karoline, Mikal, Tavar, proffer i FF

og Marit Sanner, fabrikkleder og Tobias Røed, politisk rådgiver, tlf: 41393517

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens behandling av representantforslag 85 S (2020–2021) om et krafttak mot lærermangel i skolen.

Utdanningsforbundet er positiv til at representantene retter søkelyset mot utfordringene rundt lærermangelen og det å rekruttere og beholde lærere i yrket. Vi er i hovedsak enig med forslagene som fremmes. Utdanningsforbundet er opptatt av at alle barn, unge og voksne i utdanning skal ha rett til lærerutdannede lærere. Skal vi lykkes med å rekruttere det antallet lærere som samfunnet har behov for, må skoleeiere, myndigheter, universiteter og høyskoler og lærerorganisasjonene samarbeide.

Et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag

Utdanningsforbundet har høye ambisjoner for skolen. For å nå ambisjonen er det behov for å kartlegge kompetansen til ansatte i undervisningsstilling – både de som har bestått en lærerutdanning og de som er ansatt uten å ha formell lærerkompetanse. Vi er fornøyde med at UDIR er i gang med å undersøke hvorfor de to statistikkildene vi har på dette området, GSI og KOSTRA viser så ulike resultater.

Utdanningsforbundet fikk nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene som viser at 53 prosent av landets lærere har søkt eller har vurdert å søke seg bort fra læreryrket de siste to årene. Antallet studenter som har takket ja til en studieplass på en lærerutdanning er stabil, men etterspørselen av nyutdannede med spesifikke skolefag i sin utdanning er høyere enn antallet uteksaminerte. Utdanningsforbundet mener at det er behov for mer kunnskap om hva som skal til for at unge velger lærerutdanning og gjennomfører studieløpet, hvorfor nyutdannede lærere velger andre yrker og hvorfor lærere så mange forlater yrket etter få år.

Rekruttering til utdanning, yrke og lærerutdanning

Det har de seinere årene vært etablert flere nye tiltak for å rekruttere studenter til lærerutdanningene. Utdanningsforbundet støtter arbeidet. I årene som kommer vil vi se om tiltakene gir resultater. Vi mangler fremdeles tiltak for å rekruttere og kvalifisere lærere til spesifikke fag i videregående opplæring og mer hensiktsmessig kjønnsballanse i yrkesfagene.

Utdanningsforbundet mener at for å sikre lærere med lærerutdanning i hele landet må det med utgangspunkt i lokale behov, etableres desentraliserte lærerutdanningstilbud. Disse kan være fysiske full- eller deltidsstudier eller samlingsbaserte studier. Det liten tvil om at geografisk nærhet gjør samarbeid enklere mellom lokale skolemyndigheter, lærerprofesjonen og universiteter og høyskoler om skoleutvikling, FoU og profesjonsutvikling i lærerutdanningene og blant lærerne. Praksisopplæringen i lærerutdanningene gjennomføres i dag i stor grad i nærhet av studiestedene som ligger i byer eller større tettsteder. For at studentene skal få en mest mulig relevant utdanning, må studentene få kjennskap til mangfoldet i barnehager og skoler og blir veiledet av praksislærere med formell veilederkompetanse. Tiltak som stimulerer distriktskommuner og -skoler til å ta imot studenter i praksisopplæring vil gjøre lærerstudentene bedre kvalifisert for yrket og kan bidra til at lærere med lærerutdanning ønsker å jobbe i distriktene.

Det er et faktum at det finnes nok personer med fullført lærerutdanning til å fylle behovet i barnehage og skole. Utfordringen er at for mange av disse har valgt andre yrker. Arbeidsgiverne i barnehage og skole må tilby lønns- og arbeidsvilkår som er tilstrekkelig til å få flere i denne «reservestyrken» til å velge læreryrket. Samtidig må Storting og Regjering gjennom lovverket stille strengere krav til kommuner og fylkeskommuner om å tilsette lærere med lærerutdanning slik at den situasjonen vi har i dag hvor det lønner seg økonomisk å tilsette personer uten lærerutdanning i lærerstillinger, ikke videreføres.

Seniortiltak

Det har de senere årene vært en nedgang i bruk av attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb eller unngå at de går over i redusert stilling. Det viser seg at den reduserte undervisningsplikten som er fastsatt gjennom den sentrale særavtalen, ikke er tilstrekkelig for at lærere skal bli stående i full stilling fram til pensjonsalder.

Det er imidlertid mange og sammensatte årsaker til at læreres tidlige pensjonering. I tillegg til individuelle forhold, har ulike sider ved skolen som organisasjon, arbeidsmiljøet og muligheten for å lykkes som lærer stor betydning. Partene lokalt må sammen analysere situasjonen og drøfte tiltak i lys av lærernes arbeidsoppgaver og hvordan disse er organisert. Men også sentrale myndigheter og parter må vurdere om en kan bidra. Et eksempel er å gi alle lærere rett til et minimum av kompetansepåfyll gjennom arbeidskarrieren.

Vikarbehov

UDF mener at kommuner og fylkeskommuner må strekke mye lenger for å skaffe vikarer med fullført lærerutdanning, enten gjennom bruk av overtid eller ved at skoler tilsetter flere lærere enn det en minstenorm krever. På grunn av pandemien og at det i år kommer langt færre ferdig utdannede lærere ut fra grunnskolelærerutdanningen, vil det i en periode være ekstra utfordrende å skaffe nok undervisere med fullført lærerutdanning. I denne situasjonen kan bruk av lærerstudenter som vikarer være et bra alternativ dersom man klarer å skille klart mellom studentenes praksis i studiet og jobb som lærervikar.

Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft

Utdanningsforbundet støtter forslaget om å reversere bestemmelsen om at kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen gis tilbakevirkende kraft. Bestemmelsen har skapt unødvendige problemer i en situasjon hvor det hele tiden har vært oversøkning til videreutdanningstilbudene. Det også grunn til bekymring for om alle lærere som trenger videreutdanning for å fylle kompetansekravene i 2025, faktisk får muligheten.

Etter innføringen av Fagfornyelsen er en annen bekymring at videreutdanningen i de tre nevnte fagene legger beslag på en så stor andel av videreutdanningskapasiteten når kompetansen i andre skolefag er mye lavere og det er flere aspekter ved de nye læreplanene som burde ha vært utviklet til videreutdanningstilbud.

Styrke og utvikle yrkesfaglærerutdanningstilbudet

Mange yrkesfaglærere ikke har en fullført lærerutdanning. I 2014 manglet omtrent 1 000 yrkesfaglærere som jobbet i skolen, formell lærerutdanning. Mange yrkesfaglærere faller også utenfor de etablerte ordningene for etter- og videreutdanning. Selv om disse statistikkene begynner å bli litt gamle, er det grunn til å tro at det fortsatt er behov for å etablere en helhetlig strategi for kompetanseheving for yrkesfaglærere. Det må også utvikles gode og treffsikre mastertilbud for yrkesfaglærere, i tillegg til etterutdanning og hospitering som skal skje i nært samarbeid med arbeidslivet. De treårige yrkesfaglærerutdanningene må sikres en betydelig bedre uttelling i finansieringssystemet, og midler må øremerkes til desentraliserte studietilbud.

Andre forslag Utdanningsforbundet støtter

• Forslag om forskriftsfesting av den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere. Vi mener at de nasjonale rammene som ble signert av partene i 2018 ikke er forpliktende nok. Evaluering av ordningen publisert i 2020 forteller at det fremdeles er 35 % av lærerne som ikke mottar veiledning overhodet, og av de 65 prosentene som får veiledning er kvaliteten og omfanget varierende.
• Forslaget om at regjeringen må sørge for at bevilgningene til etter- og videreutdanning for lærere holdes på et høyt nivå i fremtidige forslag til statsbudsjett, slik at det sikres et fortsatt høyt antall plasser til etter- og videreutdanning for lærere i hele landet.
• Forslag om bredere og mer treffsikre opptakskrav til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen som sikrer at lærerstudenter har tilstrekkelig faglig kompetanse.
• Forslaget om å framskynde det pågående arbeidet og tiltakene for å kvalifisere ansatte i undervisningsstilling uten formell lærerutdanning.

I 2020 lanserte FaFO på oppdrag fra Skolelederforbundet en forskningsrapport (Fafo-rapport 2019:37 Fra gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann?) som dokumenterte at det er flere sammensatte problemer med å rekruttere og beholde ledere i norsk skole. Blant annet mener en betydelig andel skoleledere at arbeidspresset er for stort. Våre undersøkelser viser at vi vil ha færre gode ledere i fremtiden dersom deres lønns- og arbeidsvilkår ikke bedres.

Dette er våre forslag til tiltak:

1. Økende arbeidspress + færre ressurser = lederflukt

Det er nå svært liten avstand i lønn mellom ledere og ansatte. I noen tilfeller tjener ansatte mer enn sin nærmeste leder. Vi opplever til stadighet at flere oppgaver legges på ledernes skuldre uten at lønna øker. Det er heller ikke vanlig at ledere avlastes eller at mer ansvaret kompenseres på annen måte.

Lønnsutviklingen for den enkelte leder må stå i relasjon til oppgaver, og den skal gjenspeile ansvar og kompleksitet. Andre viktige tiltak for å beholde og rekruttere vil være å gi ledere muligheter til å utvikle seg som gjennom etter- og videreutdanning og gjennom gode livsfase- og permisjonsordninger.

 Skolelederforbundet ønsker: 

• at rekruttering av skoleledere ses i sammenheng med lønn som gjenspeiler ansvar og kompleksitet.
• at det må avsettes ressurser til lederstøtte slik at ledere kan drive pedagogisk utvikling og ikke bare forvaltningsledelse i skole og barnehager
• at det gjøres en nasjonal innsats som sørger for gode livsfase og permisjonsordninger for ledere i oppvekstsektoren.
• Nasjonale ordninger må gi samme vilkår for ledere som for lærere og andre yrkesgrupper som tilbys utdanning fra myndighetene

2. Utvikling av det profesjonelle fellesskap

Ledere har ansvaret for å lede profesjonsfelleskapet. Skolelederforbundet er opptatt av  at profesjonsfelleskapet består av alle ansatte i skole og barnehage. Lederne har ansvaret for å etablere et godt samarbeid med flere aktører og yrkesgrupper for å skape et godt lag rundt barn og elever. Kompetanse ut over det lærerne besitter, er helt avgjørende og nødvendig for å sikre utvikling og helhetlig tilnærming til barn og unges opplæring. Etter vår mening bidrar nasjonale normer som for eksempel lærenormen, til det motsatte. Slike normer bidrar til å undergrave ledernes mulighet til å sette sammen et personale med nødvendig bredde og dybde til støtte for god opplæring. Vi er opptatt av at laget rundt eleven ikke forvitrer, men styrkes.

 Skolelederforbundet mener:

• at laget rundt eleven må bestå av flere yrkesgrupper og mener det er viktig at nasjonale normer ikke skal binde opp ressurser på en måte som hindrer ledernes mulighet til å sette sammen gode team i sin virksomhet. 

3. Støtte og handlingsrom

For å kunne utøve lederrollen på en god måte, trenger ledere støtte og oppfølging fra skole- og barnehageeier, støtte både til drift og driftsoppgaver, og til å utøve godt pedagogisk lederskap. Skole - og barnehageledere trenger merkantil støtte for å drifte og lede sine virksomheter. Slik det er i dag, bruker mange ledere og avdelingsledere mer tid på administrative oppgaver enn pedagogisk ledelse. Vi ser en tendens til at kommuner i et forsøk på å effektivisere trekker sekretærrollen ut av skolen og flytter det til en sentral administrasjon. Dette frarøver skolene viktig administrative ressurser som ledelsen må utføre i stedet for å drive skoleutvikling. Et viktig rekrutteringsinsentiv må være å få førstegangsledere til å bli i yrket slik at de etterhvert kan bli aktuelle for rektoryrket.

 Skolelederforbundet trenger: 

• at skole - og barnehageledere frigjøres fra merkantile oppgaver til pedagogisk ledelse.
• profesjonelle eiere med god innsikt i våre utfordringer.
• at skole - og barnehageledere må ha tilstrekkelige fullmakter, tid og ikke minst ressurser til å utvikle og lede egen organisasjon på en god og tillitvekkende måte.
• at det må satses på de unge lederne som blir ledere for første gang. 

Creo–forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med nesten 10.000 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester. Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er scenografer, kostymedesignere eller musikkterapeuter.

Forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det trengs en mer kraftfull satsing på kvalifiserte lærere over hele landet. Forslagsstillerne viser til at det viktigste for barns læring er at de møter en kvalifisert lærer med lærerutdanning.

Dette er Creo fullt og helt enige i. Læreren og dennes kompetanse er kanskje den viktigste enkeltfaktoren for en god undervisning og for gode resultater, både i det enkelte fag og for det totale læringsutbyttet.

I dag er det dessverre slik at alt for mange lærere er uten, eller med for lav, kompetanse i de praktiske og estetiske fagene. To av fem lærere som underviser i musikk på grunnskolen har ingen faglig fordypning målt i studiepoeng. Bare en av fire musikklærere har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng (ett års utdanning) eller mer. Bare en av fem lærere i kunst og håndverk har minst 60 studiepoeng i sitt fag, og nesten halvparten har ingen fordypning i faget. 

Å praktisk mestre uttrykksformer som litteratur, musikk, drama, multimedia, foto, film, språk, dans og design forsterker elevenes evne til å kommunisere sine faglige ferdigheter, fantasi, kreativitet og forståelse, og bidrar til en kunnskapsbygging som tar utgangspunkt i elevenes egenart og mestring. 

Elever som får erfare mestring vil oppleve en langt større læringsmotivasjon og selvtillit til å gå løs på vanskelige utfordringer, skolen må derfor vektlegge fag som fremmer dette i grunnopplæringen. Den praktisk-estetiske opplæringens plass i skolen må styrkes og skolen må vektlegge kulturell kompetanse som et viktig verktøy for utviklingen av elevens kritiske sans og nysgjerrige kreativitet.

Et bidrag til å styrke kompetansen i estetiske fag i grunnskolen er å benytte den kompetansen til kommunenes kulturskolelærere. En kulturskolelærer har typisk bakgrunn fra eget kunstfag og egen kunstfaglig utdanning. De fleste har i dag også bakgrunn fra sin tid som elev ved en kulturskole. Dette betyr at de aller fleste har bedrevet sitt fag siden tidlig i barneårene. De aller fleste utøver også sitt fag utenfor kulturskolehverdagen, enten som profesjonelle kunstnere eller som viktige bidragsytere i det lokale, frivillige kulturlivet. 

Læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk og i kunst og håndverk. Kulturskolens lærere kan være en viktig ressurs for grunnskolens undervisning gjennom f. eks. felles prosjekter og bidra til å styrke kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen.

Dette har mange positive aspekter: Vi får flere meget kompetente musikklærere og kunst- og håndverkslærere i grunnskolen, samarbeidet mellom kulturskole og grunnskole blir bedre og tettere, disse kulturskolelærerne har ofte også tett kontakt med det lokale kulturlivet og kan være et «kulturelt lim» i lokalsamfunnet, kulturskolelærerne kan få større stillinger – gjerne fulltidsstillinger – og det blir en større helhet over den kulturelle og musikalske opplæringen.

Lærere i dagens grunnskole bør ha høy og relevant fagkompetanse. I dag stilles det i varierende grad kompetansekrav til disse yrkesutøverne. En bekymringsfull andel av lærerne som underviser i estetiske fag i dag har ingen faglig fordypning i fagene. For å inkludere alle elever i kunstfagene er det også behov for faglærere som har kompetanse på å tilpasse undervisningen for alle gjennom å ta i bruk ny teknologi og metodikk.

Det må derfor innføres kompetansekrav for undervisning i kunst og håndverk og i musikk for lærere som underviser i de estetiske fagene. Kravet må være minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og minst 60 studiepoeng på ungdomstrinnet.  Hver lærerutdanningsinstitusjon må styrke sin kompetanse og tilbud innen estetiske fag, og gi studentene verktøy og kunnskap som setter dem i stand til å inkludere alle elevene. Alle studenter i grunnskolelærerutdanningene må bli kjent med hvordan de kan arbeide med estetiske læreprosesser i alle fag, og hvilke muligheter som gis med kulturskolen og den kulturelle skolesekken.

Det finnes over 4.000 kulturskolelærere rundt om i de norske kommunene. Disse kan bli en betydelig ressurs i arbeidet med å øke andelen lærere med kompetanse i de praktisk-estetiske fagene. Det må derfor etableres tilbud om relevante PPU-utdanninger for kulturskolelærere, som gjør dem kvalifisert til å undervise i grunnskolen, og det må avsettes midler til slike etter- og videreutdanningstilbud.

Dyktige og kompetente kunstfaglærere er en forutsetning for vårt framtidige kulturliv, det fortjener både den profesjonelle og den frivillige kultursektoren, og det fortjener så absolutt våre barn og unge.

Vi i Creo har utarbeidet en egen strategi – Kunstfaglærerløftet – som går i dybden på dette. Den er oversendt komiteen i egen epost.

mvh

Hans Ole Rian - forbundsleder