Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om å utarbeide en klimaplan for helsesektoren

Regjeringen har nylig presentert sin Klimaplan for 2021 - 2030 (Meld. St. 13 2020–2021) der det legges frem en helhetlig plan for hvordan utslippene av klimagasser skal reduseres. Hvordan klimagassutslippene skal reduseres i helsektoren, en sektor som er ansvarlig for nærmere 5 % av verdens utslipp, omtales ikke. Det er derfor positivt at representantene Wilkinson, Kaski, Haltbrekken og Knag Fylkesnes fremmer forslag om å utarbeide en egen klimaplan for helsesektoren. Legeforeningen støtter forslaget, og ber Stortinget anmode regjeringen om at arbeidet om å redusere klimagassutslipp i helsesektoren inkluderes i regjeringens Klimaplan for 2021 - 2030.

Klimakrisen er en helsekrise. Jordens klima er over 1˙C varmere enn i førindustriell tid, og dette gir utslag på helsestatistikken. Siden 2000 har det vært en sterk økning i dødelighet fra ekstrem hete. Langt flere på verdensbasis rammes av skogbrann, flom, og andre ekstremværhendelser. Etter flere år med framgang i kampen mot sult og underernæring, peker pilene nå feil vei. 

I Norge står helsesektoren for 4,3% av Norges klimagassutslipp^. Det er over dobbelt så mye som flytrafikken på 2%. Legeforeningen mener det er paradoksalt at klimagassutslipp i helsesektoren vies så lite oppmerksomhet, med tanke på det åpenbare ansvaret sektoren har for å forebygge og behandle skade. 

Som representantene påpeker stammer de største direkte klimagassutslippene i helsesektoren fra energiforsyning til bygninger og transport, mens dens indirekte utslipp stammer fra produksjon og håndtering av legemidler, forbruksartikler og annet medisinsk utstyr. Å redusere disse krever ikke bare endring i logistikk og innkjøp, men også i klinisk praksis. 

Den norske helsesektoren har også et globalt ansvar. På verdensbasis står farmasøytisk produksjon for et større utslipp av CO2 enn bilindustrien. Legeforeningen mener det må legges til rette for at det er mulig å forhandle frem innkjøpskrav som vil redusere klimaavtrykket adskillig i produksjonen. Dette er et forhold som ikke reflekteres i regjeringens i regjeringens Klimaplan for 2021-2030, men som Legeforeningen mener bør løftes inn gjennom dette representantforslaget.

 Selv om helsesektoren står for en høy andel av de lokale og globale klimagassutslippene, er det flere eksempler på gode klimatiltak i sektoren. Gjennom energieffektivisering har Sunnaas Sykehus kuttet sine direkte utslipp med 50 %. Siden 2013 har Haukeland Universitetssykehus utarbeidet eget karbonbudsjett for å se hvor utslippene er størst og dermed hvor det burde kuttes. Internasjonalt har den britiske helsesektoren nylig forpliktet seg til en bindende avtale om å oppnå en klimanøytral sektor innen 2045. Legeforeningen mener Norge kan hente inspirasjon fra Storbritannina for å skape en klimavennlig og grønn helsesektor. 

Dersom vi skal klare å redusere klimagassutslippene i helsesektoren er det helt nødvendig at det utarbeides konkrete tiltak. Dette arbeidet starter med en nasjonal plan for helsesektoren med konkrete utslippsmål. Denne planen må inneholde et klimabudsjett som viser utslippene og gi mulighet til å følge utviklingen over tid.

SV foreslår at det skal utarbeides en klimaplan for helsesektoren. Norsk Sykepleierforbund (NSF) støtter dette forslaget. NSF er gjennom flere landsmøtevedtak forpliktet på bærekraft og klima. Vi skal blant annet jobbe for å synliggjøre sammenhengen mellom folkehelse og klima, at miljø- og klimahensyn vektlegges i utvikling, ledelse og drift av sykepleietjenesten, og å sikre at hovedavtalene i alle tariffområder gjenspeiler viktigheten av fokus på klima og bærekraftig utvikling.

En klimaplan må sees i sammenheng med det øvrige bærekraftarbeidet. Bærekraftmålene henger sammen og kan ikke sees uavhengig av hverandre, jfr. bærekraftmål 17.

Hvordan må helsesektoren jobbe med å få ned sine klimagassutslipp
Det er viktig å ta klima- og miljøutfordringer med når organisering, finansiering og prioriteringer skal gjøres i helse- og omsorgstjenestene.

En klimaplan må omhandle både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Det kan stilles krav i oppdragsdokumentet og styringsmålene til helseforetakene. For kommunal sektor er ikke styringslinjene de samme, men lovverk, strategier og retningslinjer kan legge føringer.

Klima- og miljøendringer har betydning for ledelse og organisering av sykepleietjenesten med tanke på forebygging, beredskap, kriser og kompetanse. Ledere har et ansvar for miljøledelse som bidrag til redusert energiforbruk og redusert forurensing innenfor egen virksomhet. God miljøledelse krever en bevisst holdning til reduksjon av virksomhetens klimaavtrykk. Dette kan skje ved å redusere reisevirksomheten for egne ansatte, ha en bevisst holdning til bruk av engangsutstyr, benytte og utvikle mulighetene for digital samhandling, avstandsoppfølging av pasienter, videokonsultasjoner osv.

Miljøledelse innebærer å ta bevisste miljøvalg ved større innkjøp. Det innebærer å ha kompetanse på, og gode systemer for lagerstyring av medisiner, vaksiner og annet utstyr med begrenset holdbarhet. Betydningen av dette har vi virkelig fått illustrert under den pågående koronapandemien. Kommunale helsetjenester har mye oppsøkende virksomhet - hjemmesykepleie og hjemmetjenester, hjembesøk av helsesykepleiere og jordmødre. Stadig flere kommuner tar i bruk elbiler i hjemmetjenesten, Lyngdal og Drammen er gode eksempler i så måte. Sykepleierne og andre ansatte er godt fornøyde. Fortsatt har imidlertid mange kommuner noe å strekke seg etter.

Hvordan henger klimaendringer sammen med helseutfordringer?
Som representantene påpeker: Dersom den globale helsesektoren hadde vært et land, hadde den vært verdens 5. største produsent av klimagassutslipp. I Norge står helsesektoren for 4,3 pst. av utslippene.

Klimaendringer er den største globale trusselen mot helse i det 21. århundre. International Council of Nurses (ICN) beskriver i sitt Framework of Disaster Nursing Competensies (2009) kriser som omfatter alt fra husbrann til tsunami. Felles for alle typer kriser er at de rammer enkeltmennesker eller grupper av mennesker som lever sine liv i et lokalsamfunn. Helsesektoren generelt og sykepleietjenesten spesielt vil ha sentrale roller i avdekking, behandling og oppfølging av de som rammes.

Klimaendringer påvirker matsikkerhet og vannknapphet, og infrastruktur knyttet til helsevesenet blir ødelagt. Befolkningsvekst er en av de kraftigste driverne for klimaendringer. Klimaendringer gir økt sykelighet og økt dødelighet, og truer folkehelsen. Folkehelseloven stiller krav til både kommuner, fylkeskommuner og statlige instanser om å bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Norge skal samarbeide med EU om felles oppfyllelse av klimamål for 2030. De nødvendige utslippskuttene forutsetter en omstilling som vil bli krevende å få til når vi samtidig skal verne om velferdsstaten, befolkningens tilgang til gode tjenester og arbeidstakernes rettigheter. Ingen skal falle utenfor eller få dårligere lønns- og arbeidsvilkår på veien mot å redusere utslipp, beskytte klimaet og styrke en sosial og økonomisk rettferdighet. «Anstendig arbeid» er en del av bærekraftmål 8.

NSF har tilsluttet oss UNIOs fem klimapolitiske mål:

1.  Arbeidstakerne og deres organisasjoner må, gjennom partssamarbeid og medbestemmelse, spille en viktig rolle ved utviklingen og gjennomføringen av klima- og bærekraftspolitikk
2. Det må investeres i kunnskap, forskning og kompetanse som er nødvendig for å nå klimamål.
3. Utdanningspolitikken må ha et tydelig klima- og bærekraftsperspektiv.
4. Helsepolitikken må ha et tydelig klima- og bærekraftsperspektiv
5. Det må føres en økonomisk politikk som bidrar til bærekraftig produksjon og forbruk

Disse klimapolitiske målene kan også gi nyttige føringer for en klimaplan for helsesektoren.

Sykepleiere utgjør majoriteten av helsepersonell i helsesektoren, og vil ha en viktig rolle for å redusere helsesektorens klimaavtrykk. Norsk Sykepleierforbund ser derfor fram til å være en aktiv bidragsyter i utvikling av en klimaplan for helsesektoren.

Det internasjonalt anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet har konstatert at klimaforandringene er vår tids største helseutfordring og en alvorlig trussel mot folkehelsen både lokalt og globalt (1). Spredning av smittsomme sykdommer, vannmangel, tapt matproduksjon og følgende underernæring, og ressursknapphet er bare noen av de mange helsemessige konsekvensene klimaendringene vil føre til. 

Grønt Helsevesen er derfor svært glad for og støtter representantforslaget til SV om å utarbeide en klimaplan for helsesektoren. For at dette skal kunne bli en realitet ønsker vi å komme med ytterligere presiseringer av representantforslaget som vi mener vil styrke målet om en klimanøytral helsesektor. Vi foreslår derfor følgende presiseringer til representantforslaget: 

•  Målet om en klimanøytral helsesektor må være mer konkret. Det er nødvendig med et klart mål om når og hvordan den norske helsesektoren skal bli klimanøytral, med tydelige delmål.
• Det må utarbeides et presist og konkret klimabudsjett som er forankret i kartlegging av hvorklimagassutslippene i den norske helsesektoren stammer fra. 
• Det må presiseres at klimaplanen gjelder både spesialist - og primærhelsetjenesten.

Helsesektoren står for en stor andel av utslipp fra offentlig sektor (39 % i England) (2). Sektorer under direkte statlig kontroll fordrer mer handling fra myndighetene. For å kunne utarbeide en konkret og oppnåelig klimaplan for den norske helsesektoren er det dermed nødvendig at Stortinget kommer med en klar og konkret målsetting om når og hvordan den Norske helsesektoren skal bli klimanøytralt. 

Helsesektoren har i stor grad vært distansert fra den politiske innsatsen for å takle klimaendringer, både når det kommer til klimagassutslipp fra helsesektoren og til helsekonsekvenser av klimaendringene. Vi er dermed glade for at representantforslaget fremmes i Stortinget, men det er fremdeles er en lang vei å gå. Vi trenger politisk engasjement og vilje til å redusere klimagassutslippene i helsesektoren, samt å anerkjenne klimakrisen som en helsekrise.  

For å kunne gjennomføre kutt i klimagassutslipp fra helsesektoren er man nødt til å kutte utslippene i hele verdikjeden. Organisasjonen Heath Care Without Harm har i sin rapport fra 2020 (3) kartlagt hvor klimagassutslippene i helsesektoren kommer fra globalt; den største delen, hele 71% av utslippene, kommer fra forsyningskjeden. Dette inkluderer produksjon, transport og tilgjengelighet av varer som legemidler og andre kjemikalier, mat, landbruksprodukter og medisinsk utstyr og instrumenter. Vi ønsker å bemerke at disse tallene er globale, noe som illustrerer nødvendigheten og behovet for en nasjonal kartlegging av klimagassutslipp fra den norske helsesektoren.  

Helse Bergen har de siste årene utarbeidet et energi- og klimaregnskap (4), med denne rapporten som eksempel bør det årlig utgis et nasjonalt energi- og klimaregnskap fra den norske helsesektoren som inkluderer både spesialist – og primærhelsetjenesten. I stortingsforslaget står det at «klimabudsjettet må inkludere utslipp fra drift, innkjøp, transport og bygg» –vi ønsker dermed at Stortinget utarbeider et presist og konkret klimabudsjett som er forankret i kartleggingen av hvor klimagassutslippene i den norske helsesektoren kommer fra. Denne kartleggingen bør fordeles etter Greenhouse Gas Protocol sine tre grupperinger av omfang, «Scope 1-3».  

I 2015 ble alle sykehusene i Norge miljøsertifiserte. Resultatet av miljøsertifiseringen, fremlagt i spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2019 (5), viser at klimagassutslippene fra det Norske spesialisthelsetjenesten økte fra 2018-2019. Dette er ikke godt nok, og viser dessverre at miljøsertifiseringen ikke er et tilstrekkelig tiltak for å redusere klimagassutslippene fra den norske helsesektoren.  

Den britiske helsesektoren (NHS) leder an i arbeidet mot en klimanøytral helsesektor ved å ha forpliktet seg til å bli klimanøytralt med spesifikke mål for når (6). Dette skal gjøres gjennom å kutte utslipp som helsesektoren har direkte kontroll over med 80% innen 2032 og 100% in 2040 , men utslipp fra hele verdikjeden skal kuttes med 80% innen 2039 og 100% innen 2045 (6). Klimarapporten fra den engelske helsesektoren viser at det er mulig å gjøre to ting på en gang; levere gode helsetjenester og jobbe for å redusere klimagassutslippene. 

Klimakrisen er en helsekrise, og helsesektoren er selv nødt til å bidra i kampen mot klimaendringene. Ved å skape en klimanøytral helsesektor vil en også skape en helsesektor som er bedre rustet til å takle fremtidige helseutfordringer. En grønn investering i dagens helsesektor vil kunne spare helsesektoren for fremtidige kostnader som følge av de helsemessige konsekvensene av klimaendringene og bedre folkehelsen.  

Helsearbeidere over hele landet er allerede motivert i kampen mot klimaendringer. Vi må lytte til de i klinikken som står ovenfor konsekvensene av klimaendringene hver eneste dag. Sammen med helsearbeidere kan man utarbeide gode tiltak i form av reduksjon av klimagassutslipp som vil skape en bedre klinisk hverdag for alle. Allikevel er mange av de nødvendige tiltakene utenfor kontrollen til den enkelte helsearbeider, dette være seg globale forsyningskjeder, stimulering av forskning og innovasjon, og tilrettelegging for valg av lavkarbonalternativer. Det er her politikerne må på banen.   

Argumentene og de grønne løsningene er mange, nå trengs det politisk vilje for å sette de til verks. Grønt Helsevesen anmoder Stortinget om å støtte SV sitt forslag for å utarbeide en klimaplan for helsesektoren. 

Mvh
Grønt Helsevesen (gronthelsevesen@gmail.com) (https://www.gronthelsevesen.org/)
Referanser: 

1. https://www.thelancet.com/countdown-health-climate  
2. http://documents1.worldbank.org/curated/en/322251495434571418/pdf/113572-WP-PUBLIC-FINAL-WBG-Climate-smart-Healthcare-002.pdf(Side 3) 
3. https://noharm-global.org/sites/default/files/documents-files/5961/HealthCaresClimateFootprint_092319.pdf 
4. https://docplayer.me/123238036-Helse-bergen-hf-energi-og-klimaregnskap-anskaffelser-i-helsesektoren-haukeland-universitetssjukehus-utfort-av.html 
5. https://helse-midt.no/Documents/2020/Spesialisthelsetjenestens%20rapport%20for%20samfunnsansvar%202019.pdf 
6. https://www.england.nhs.uk/greenernhs/wp-content/uploads/sites/51/2020/10/delivering-a-net-zero-national-health-service.pdf 

Klimagassutslippene fra helsevesenet er betydelige, og må reduseres i takt med Norges vedtatte utslippsmål. Legenes klimaaksjon støtter forslaget om å be regjeringen utarbeide en klimaplan og et klimabudsjett for helsesektoren. Vi mener at følgende punkter er avgjørende for at en slik plan skal ha nok gjennomslagskraft: 

• Planen må være helhetlig, og omfatte både kommunale og spesialisthelsetjenester, samt klinisk virksomhet og andre aktører, i tillegg til infrastruktur i sykehusene.
• Planen må beskrive konkrete, målbare og ambisiøse utslippsmål.
• Planen må forholde seg til Norges internasjonale forpliktelser, og helsesektorens muligheter til å bidra til reduksjoner i klimagassutslipp utenfor landets grenser. 

En klimaplan er nødvendig 

Norge har som mål å redusere utslipp av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030, og å bli et tilnærmet nullutslippssamfunn innen 2050. Norge kan ikke nå disse målene uten at helsesektoren også reduserer sine utslipp. Representantforslaget påpeker også helsesektorens særskilte ansvar for å drive ikke-skadelig virksomhet. Klimaendringenes potensielle negative konsekvenser for helse er omfattende og veldokumenterte, og det vil være uetisk om helsesektoren ikke bidrar til å oppnå nasjonale og internasjonale klimamål. 

Dagens tilnærming til klima- og miljøarbeid i helsesektoren er rettet mot spesialisthelsetjenesten, og styres gjennom eierskapsmeldingen og foretaksmøtene. Helseforetakene er bedt om å redusere sitt klima- og miljøavtrykk, og å publisere en årlig nasjonal rapport om spesialisthelsetjenestens arbeid med ansvarlig virksomhet. 

Helseforetakene har tatt dette ansvaret på alvor, men uten en mer tydelig klimaplan uteblir de store resultatene. Det er utarbeidet et klimaregnskap for direkte utslipp for helseforetakene, som viser at disse økte med 7,7% fra 2018 til 2019. Utslippene fra 2020 tilsvarer 2018-nivået. Etter tre årlige rapporter foreligger heller ikke et forbruksbasert klimaregnskap for helsesektoren under ett. Dette er helt nødvendig for å kartlegge sektorens reelle klimaavtrykk.

Planen må være helhetlig 

Dagens tilnærming til klima- og miljøarbeid i helsesektoren er rettet mot spesialisthelsetjenesten, med fokus på driftsmessige forhold og infrastruktur. Arbeidet involverer i liten grad helsepersonell, som tar daglige beslutninger som påvirker forbruk og har kunnskap og erfaring om hva som er god og unødig bruk av ressurser. 

Helsesektorens klimagassutslipp stammer ikke kun fra drift og infrastruktur, men også i stor grad fra klinisk virksomhet. En rask utslippsreduksjon forutsetter at aktører utenfor sykehus bidrar, og at det inngås nye samarbeid på tvers av omsorgsnivåer. Med dagens tilnærming involveres hverken kommunene, pasienter og brukere, fagforeninger, utdanningsinstitusjoner eller helseforvaltningen på en systematisk måte. Deltakelse fra alle disse er nødvendig for å få en felles forståelse av utfordringene og finne løsninger som gir utslippsreduksjon. 

De neste tiårene vil helsevesenet stå under press fra flere kanter. Helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet skal sikres til en aldrende befolkning, samtidig med en ventet reduksjon i offentlige inntekter. Parallelt med dette skal klimagassutslipp reduseres. God innsats i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet og i primærhelsetjenesten vil redusere energiintensiv og kostbar utredning og behandling i sykehusene. Mange klimatiltak vil også bidra til god ressursutnyttelse og forebygging, og omvendt. Samtidig er det risiko for at satsinger på ett område kan ha utilsiktet negativ innvirkning på andre. En koordinert innsats på tvers av sektorens organisatoriske inndelinger må til for å skape framtidens bærekraftige helsevesen. 

Planen må beskrive konkrete, målbare og ambisiøse utslippsmål 

Det er i dag ingen konkrete mål for reduksjon av utslippene i sektoren, verken i tid eller omfang. Effektive utslippsreduksjoner forutsetter tallfestede mål. National Health Service i England har som mål å redusere utslipp de kontrollerer direkte med 80% innen 2028 til 2032. 

Forslagsstillerne skriver om et klimabudsjett at det «må inkludere utslipp fra drift, innkjøp, transport og bygg.» Men som klima- og miljøarbeidet i helseforetakene allerede har vist, så er innsats med drift og infrastruktur ikke nok for å få helsesektorens klimagassutslipp i null. Et klimabudsjett må også inkludere utslipp knyttet til kliniske aktiviteter, avfallshåndtering, matservering, med mere. 

Planen må forholde seg til Norges internasjonale forpliktelser 

Covid-19-pandemien har vist at alle land har felles sårbarhet for helsetrusler, og at myndigheter og befolkninger kan omstille seg raskt ved store trusler. Helsepersonell og helsesektoren har vært sentrale i responsen på pandemien, og bør nå ta en viktig rolle i arbeidet mot klimaendringer. 

Norge har bidratt mye til finansieringen av Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt arbeid med klimaendringer og helse, og har uttalt støtte til WHOs strategi om helse, miljø og klimaendringer. Ifølge denne strategien skal myndigheter, samfunn og individer tenke nytt om hvordan vi lever, arbeider, produserer, forbruker og styrer. Helsesektorens rolle må være som drivkraft i denne transformasjonen. Generaldirektør i WHO, Tedros Ghebreyesus, har sagt: "Places of healing should be leading the way, not contributing to the burden of disease."

 Norsk helsevesen er en stor innkjøper av medisinske varer fra utlandet, både medikamenter og utstyr. Statens legemiddelverk har brukt denne posisjonen effektivt til å presse ned legemiddelpriser. Gjennom skjerpede klima- og miljøkrav ved innkjøp, kan helsevesenet bidra til reduserte klimagassutslipp utover Norges grenser. Det nye europeiske helseprogrammet EU4Health skal fremme grønnere produksjonslinjer og bidra til utbredelsen av klimahandling i unionens politikk. Norge bør følge opp anbefalingene fra WHO og benytte mulighetene som ligger i samarbeid innen EU. 

Health Care Without Harm har beregnet at hvis helsesektoren var et land, ville dette landet hatt de 5. største utslippene i verden. Med god tilgang på ren energi og et stort behov for effektiv ressursbruk i helsesektoren framover, bør norsk helsesektor følge Englands eksempel på ambisiøse kutt i sektorens klimagassutslipp, og ta en ledende rolle i omstillingen vi og andre land står ovenfor. 

Med vennlig hilsen, 

Knut Mork Skagen, styreleder
Erlend Aasheim, styremedlem
Legenes klimaaksjon