Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenningsmodell for fritt brukervalg)

Helse og sosialkomiteen i Stortinget

                                                                                                               26.04.21

Forslag til godkjenningsmodell for fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene mener at helse- og omsorgs-tjenestene ikke egner seg for privatisering og ønsker ikke at vi skal få flere velferdsprofitører. Vi er bekymret for at innføringen av en godkjenningsmodell kan innebære at alle leverandører som oppfyller kravene automatisk godkjennes. For mange leverandører kan gjøre det vanskeligere for brukerne å ta et fornuftige valg. Jo flere leverandører, jo mer byråkratiet og flere aktører må kontrolleres. Det legges opp til et større informasjonsansvar hos de kommunene som skal informere om ulike valgalternativer og annen informasjon til brukeren.

En utfordring er at private aktører vil presse ned ansattes lønns- og pensjonsvilkår, sammenlignet med kommunens egne tilbud, for å oppnå overskudd. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil ikke dette gi noen gevinst, kun en omfordelings-effekt, hvor de private eierne får mer, og de ansatte får tilsvarende mindre.

Tilbakemeldinger fra våre medlemmer er at det er få brukere som kjenner til og benytter seg av avtalene om fritt brukervalg der det finnes i dag. De som benytter seg av det er imidlertid de mest ressurssterke, som evner å orientere seg om tilbudene i helsetjenesten. Det er positivt at kommunen har godkjente leverandører som kan tilby trygge og gode praktiske tjenester som ikke er lovpålagte, men som brukerne kan velge å bruke dersom de ønsker praktiske tilleggstjenester. Dette kan være til hjelp også for pårørende som har store omsorgsoppgaver. Men vi mener at de lovpålagte helse- og omsorgstjenestene som retter seg til de brukerne som har størst behov for helse- og omsorgstjenester ikke er egnet for privatisering.

Pasient i det private markedet

Fritt brukervalg forutsetter at brukerne eller deres pårørende har kjennskap til ordningen, og kan ta gode valg, ofte basert på god informasjon hos leverandørene. Vi minner om at mange eldre ikke har god nok digital kompetanse og har derfor ikke like god tilgang på informasjon om de ulike leverandørene. Å forsøke å velge den leverandøren som tilbyr best kvalitet er krevende når man er syk. Mange eldre trenger god støtte for å kunne velge en leverandør i tråd med egne behov og preferanser.

Kvalitet i eldreomsorgen
Kommunene bør bruke mer tid og ressurser på kvalitetsheving av de kommunale helse- og omsorgstjenestene enn å delegere disse tjenestene til private tilbydere. Kommunene konkurrerer om å få de samme helsepersonellgruppene og det mangler tilgang på kompetent helsepersonell i enkelte kommuner.

Erfaringene fra «Välfärdsutredningen» fra Sverige viser at det er svært vanskelig å måle kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene. I Fafo-rapport 2019:11, Når velferd er til salgs, gjennomgås diverse forskning på området, og det vises til at det ikke er noen entydig sammenheng mellom private velferdsløsninger og kvaliteten på tjenestetilbudet i henhold til de indikatorene som er hyppigst brukt for å måle kvalitet. Erfaringer viser også at det ikke blir likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester når kun en liten brukergruppe evner å velge mellom de ulike private leverandørene. Forskjellene vil øke ytterligere mellom de ressurssterke og de ressurssvake gruppene og mellom de sentrale områdene og i distriktene. Mindre konkurransen i distriktene fører til færre leverandører brukerne kan velge mellom.

Vi antar at fritt brukervalg vil medføre økt administrasjonskostnader for kommunen i form av innkjøp og kontrolltiltak. Kommunene må bruke mer tid til å informere brukerne om ordningen, sørge for gode tilsyn, oppfølging av avtaler og økt samhandling med flere aktører. Dette er tid som helsepersonell ellers skulle brukt på pasientbehandling. En annen utfordring med private aktører er risikoen for konkurs og opphør av at tjenestene.

Krav til leverandørene
Kravene i helselovningen må følges opp, spesielt autorisasjon, politiattest, krav til internkontroll o.lign. Private leverandørene som har avtaler med kommunene må inngå i kommunens beredskapsplaner.

Samhandling mellom ulike aktører
Samhandling mellom ulike nivåer og etater i kommunene er en utfordring i dag. Det er viktig å få på plass gode kommunikasjonsverktøy mellom brukerne, pårørende og helse- og omsorgstjenestene. Vi er bekymret for at fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene kan føre til enda flere å forholde seg til og det kan medføre ansvarsfraskrivelse. Manglede samhandling kan få alvorlige følger for de mest sårbare eldre.

Konklusjon
Pensjonistforbundet ønsker ikke større utbredelse av private leverandører. Kommunens egne tilbud av helse- og omsorgstjenester bør tilstrebe å gi fleksible tjenester som ivaretar brukernes behov. Helsetjenestene bør være individuelt tilrettelagt og ha en tettere dialog med pårørende til de sårbare eldre. Det bør ikke være overlatt til de private leverandørene å sørge for «bedre kvalitet og bruker-medvirkning». Vi anbefaler at stimuleringstilskuddet heller gis til kommuner som vil bidra med kompetansebygging og kvalitetsforbedringer i kommunenes helsetjenester.

Vennlig hilsen
For Pensjonistforbundet

Jan Davidsen                                                                      Anne Hanshus       

forbundsleder                                                                      Seniorrådgiver helse

Fagforbundet er bekymret for at et lovforslaget som vil legge til rette for hurtiginnføring av privatiserte helse- og omsorgstjenester i norske kommuner, vil svekke tilbudet til de eldre og pleietrengende.   

Vi mener det er uklokt å innføre en slik godkjenningsordning, inspirert av den svenske ordninga, når det ikke er dokumentert at dette har ført til bedre kvalitet. Svensk eldreomsorg er langt mer privatisert enn norsk, og den svenske koronakommisjonen dokumenterer at Sverige derfor var dårligere rustet til å møte pandemien. Nå er situasjonen i Sverige at flere kommuner enn før velger å avvikle ordninga med fritt brukervalg.  

Regjeringen prøver å selge valgfrihet som en verdi i seg selv, men realiteten er at mange av brukerne ikke er i stand til å gjør reelle valg. 

Fagforbundet har vurdert de sannsynlige konsekvensene dersom fritt brukervalg innen helse- og omsorgstjenester blir mer utbredt:    

Svekket helhetsomsorg, berdskap og lokaldemokrati 

Regjeringens nye modell er ikke bare problematisk fordi den vil få konsekvenser for den helhetlige tjenestekvaliteten og medlemmenes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. I tillegg er dette et demokratisk problem, fordi modellen svekker lokaldemokratiet og kommunenes handlingsrom til å bestemme hvordan de organiserer tjenestene sine.   

Lokaldemokratiet svekkes ved at kommunene ikke lenger kan begrense hvor mange leverandører de inngår avtale med. Lovforslaget gjør heller ikke rede for hvordan eller om en kommune kan inngå tidsavgrensede avtaler, eller hvordan en kommune kan avslutte organisering med fritt brukervalg.   

Regjeringens lovforslag innebærer også potensielt store styringskostnader for kommunene, penger som kunne vært brukt på å forbedre tjenestene. Det er en betydelig oppgave å skulle sørge for at alle krav som stilles etterleves. Det vil kreve betydelige ressurser til kontraktsoppfølging og tilsyn. 

En slik organisering vil også vanskeliggjøre kommunenes egen planlegging og beredskap. Kommunen kan måtte forholde seg til mange leverandører, som dessuten kan velge å delta/ikke delta fortløpende.  Samtidig vil kommunen stå ansvarlig dersom et selskap går konkurs, driver uansvarlig eller ikke ønsker drive lengre. Befolkningen har samme krav på tjenester.  Kommunens planlegging av eget tjenestetilbud og beredskap inngår ikke som en del av grunnlaget for å nekte tilbydere adgang.  

Økende ulikhet 

Norske velferdstjenester er bygget på fellesskap og at alle skal ha like gode tjenester. En forutsetning for at alle skal få lik omsorg er at eldreomsorgen er tilgjengelig, god og attraktiv for alle.  

Konsekvensene av fritt brukervalg i Sverige er derimot at ressurssterke brukere har fått et bedre tilbud, samtidig som brukere med omfattende omsorgsbehov får dårligere omsorg.  

I lovforslaget legger regjeringen opp til at leverandørene kan tilby tilleggstjenester som avtales direkte mellom bruker og leverandør, og at kommunene bør gi innbyggerne informasjon om tilleggstjenester når de skal velge leverandør.   

Vi er bekymret for at en slik sammenblanding kan være både etisk problematisk, konkurransevridende og føre til økende ulikhet.  

Dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår  

Fagforbundet er bekymra for at ei slik ordning vil gå ut over lønns- og arbeidsvilkåra innen tjenesteområder der det allerede er krevende å rekruttere arbeidskraft og sikre hele og faste stillinger.  At privatisering fører til press på lønns- og arbeidsvilkår er godt dokumentert.(vedlagt nederst.) 

Når kommersielle selskap slipper inn i denne sektoren må vi kunne ta utgangspunkt i at de skal tjene penger. I en bransje der mesteparten av kostnadene er knytt til personalutgifter vil det føre til et press på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår og personell.  

Erfaringer fra BPA-området, der brukervalg blir praktisert, viser at det blir kutta i lønns-, pensjons - og arbeidsvilkår i private virksomheter, sammenlignet med offentlige virksomheter.  

Hvor mange ansatte, og hvilken fagkunnskap disse har, har mye å si for kvaliteten i tjenestene. Ansatte i hele, faste stillinger gjør hverdagen mer forutsigbar og trygg, for både bruker og personale. 

En annen utfordring vi har sett der ordninga har blitt innført, er mangel på innsyn, frykt for å varsle, svekket organisasjonsgrad og manglende investering i utdanning og kompetanse. Dette gir dårligere vilkår for godt faglig arbeid. God fagutøvelse er avhengig av kompetanse, opplæring, trivsel, helsefremmende arbeidsvilkår og myndiggjorte ansatte som står i en trygg posisjon der de tørr å varsle uten å være redde for å miste jobb og livsgrunnlag.    

Norske studier viser også at brukervalg i hjemmetjenesten har negative konsekvenser på ansatte sin arbeidshverdag. Høgskulen på Vestlandet fant at 73 % av ansatte opplevde arbeidsdagen som forverra etter innføring av fritt brukervalg. Forskerne påpeker, i tråd med vår erfaring, at dette skaper mindre rom for brukermedvirkning og personorienterte tjenester og mindre rom for faglig utøving av skjønn.   

Mer byråkrati, oppsplitting og mer detaljregulering 

Fragmentering og oppsplitting står i motsetning til behovet for bedre samhandling i tjenestene for eldre, som er et stadig tilbakevendende politisk mål. Alle endringer i eldreomsorga bør derfor styrke samhandlinga. 

Særlig for de mest sårbare eldre, de multisyke og kronikere er samhandling mellom tjenestene viktig. Disse gruppene har fått dårligere tjenestetilbud som følge av fritt brukervalg i Sverige. 

Når flere tilbydere skal tilby omsorgstjenester som tidligere har vært det offentliges ansvar krever det sterke kontrollmekanismer som sikrer at brukerne får det de har behov for. Det vil kreve et skifte fra tillitsbasert styring av hjemmetjenestene til kontrollorientert styring som vil svekke rommet for faglig skjønn og brukermedvirkning.    

Hvordan heve kvaliteten i norsk eldreomsorg??  

Kort oppsummert så mener Fagforbundet at en slik privatiseringsreform kan svekke kvaliteten i norsk eldreomsorg.  Norske brukere av helsetilbud har en omfattende lovfestet rett til medvirkning i utformingen av den helsehjelp de mottar. Virkelig valgfrihet, som det å kunne påvirke hvordan man bruker tiden med hjemmehjelp, får legger man til rette for ved tillitsbasert ledelse. Norske kommuner kan med enkle grep, hente inspirasjon fra Københavns kommunes tillitsmodell, og gi fagfolk og brukere frihet til sammen å bestemme hva tiden deres skal brukes til.  

Hilsen  
Fagforbundet 

Iren Mari Luther 
leder, Yrkesseksjon helse og sosial 

Ingrid Buset 
rådgiver 

Kilder:

Dokumentasjon, lønns- og arbeidsvilkår: Svenske Kommunal: Så mycket bättre? – EN JÄMFÖRELSE AV ANSTÄLLNINGSVILLKOR OCH LÖNER I PRIVAT OCH KOMMUNALT DRIVEN ÄLDREOMSORG, 2018 og En värdig omsorg kräver värdiga arbetsvillkor, professor Marta Szebehely, fil.dr Anneli Stranz och doktorand Rebecka Strandell, Socialhögskolan Stockholms universitet 2017 og gjennom Fafos rapport Når  velferd er til salgs (Fafo-rapport 2019:11 ) og i rapport fra For Velferdsstaten, Cathrine S. Amundsen: Hva bør vi lære av Sverige?, 2019 og Normtider til besvær, Evaluering av endringene i normtider for hjemmetjenestene i Bergen kommune, Senter for omsorgsforskning, Høgskulen på Vestlandet, rapportserie 7/2017, s 12. 

NHO Service og Handel organiserer bransjen Helse og Velferd, som blant annet organiserer virksomheter som leverer hjemmetjenester (praktisk bistand og hjemmesykepleie) og BPA (Brukerstyrt Personlig Assistanse)

Vi støtter forslaget om en nasjonal godkjenningsmodell slik Regjeringen foreslår av flere grunner:

Hjemmetjenester skiller seg vesentlig fra institusjonstjenester ved at de foregår i pasienten/brukerens hjem. Det å ha innflytelse og påvirkningskraft på hvem som faktisk skal utføre tjenester for deg i ditt eget hjem, er grunnleggende rettigheter i en moderne velferdsstat. Brukervalg handler ikke bare om å velge noe, men viktigere, å kunne velge bort noe for noe bedre. Vi vet at svært få klagesaker hos fylkesmannen fører til endringer eller forbedringer, fordi det nesten alltid vil være mulig å dokumentere at tjenestens innhold og kvalitet er i henhold til lovverk og forsvarlighetskrav. Selv om det er mulig å legge til rette for større påvirkning på hvem som skal komme hjem til deg, også i en kommunal ordning, vil en kommunal ordning pluss alternativer levert av private som del av offentlig tjeneste med lik tilgang, øke påvirkning og innflytelsen betydelig.

Når kommunene aktivt legger til rette for brukervalg, gir de sine egne innbyggere større råderett og innflytelse over de tjenestene de mottar hjemme. Makt og myndighet til å velge bort leverandører som man ikke er fornøyd med, eller makt og myndighet til å velge bort et utilfredsstillende kommunalt tilbud er god forbrukerpolitikk. Det skaper gode insentiver til at både kommunale og private tilbydere har noe å strekke seg etter, for å bli enda bedre på å yte gode tjenester av høy kvalitet.

For tjenester innen BPA vil dette være enda mer grunnleggende. Her viser vi til det regjeringsoppnevnte BPA-utvalget som leverer sin innstilling i juni 2021. I mandatet har utvalget fått i oppgave å se på ordninger som sikrer at BPA blir et reelt likeverd og likestillingsverktøy og mandatet har også blant annet fått i oppdrag å se på hvordan fritt brukervalg kan sikre dette.

Forutsetninger for brukervalg enten det er godkjenningsmodell eller lokale anbud som legges til grunn: 
For at brukervalg i hjemmebaserte tjenester skal ha faktisk verdi for de som mottar tjenestene må flere ting være oppfylt:

1) Lover, forskrifter og faglig kvalitet på tjenestene må kunne ettergås og kontrolleres og at disse følges slik leverandør har forpliktet seg til gjennom kontrakt/godkjenning.

2) For å etablere brukervalg i en kommune må det forutsettes et velfungerende leverandørmarked som sikrer konkurranse mellom flere tilbydere og en forutsigbar og stabil leveranse til kommunen.

3) Kommunen må som bestiller ha tilstrekkelig bestiller kompetanse til å utforme anbud og krav som sikrer forsvarlighetskravet til tjenester, men også økonomisk bærekraftig avtaler som leverandørene har forutsetninger for å levere i. Sentralt for leverandørene vil blant annet være tilstrekkelig volum for å sikre bærekraft.

Godkjenningsmodell og ønsker om insentiver

NHO Service og Handel har gjennom mange år argumentert for brukervalg i hjemmebaserte tjenester, men også for god bestiller kompetanse hos oppdragsgivere og velfungerende leverandørmarked som sikrer seriøsitet, innovasjon og konkurranse. Erfaringene over tid er at forutsetningene i svært varierende grad oppfylles av kommunene, som frem til nå har, eller har hatt brukervalg. Vi opplever at godkjenningsmodellen imøtekommer flere av disse utfordringene. 

Incentiver for innovasjon og stimuleringstiltak for nye løsninger er spesielt stort i kommunesektoren, samt behovet for nytenking som møter endringene i demografi i årene mot 2030. Anbud og godkjenningsmodellen bør ta opp i seg dette. I små kommuner vil en også ha nytte av større brukervalg på helse og omsorgstjenestene sine, ved å invitere næringslivet inn til å løse konkrete oppgaver. Mindre anbud under terskelverdiene, kan være en løsning for å utløse lokalt og regionalt sosialt entreprenørskap, som kan bidra til å sikre større brukervalg for innbyggerne, også i mindre kommuner. Det er viktig også i demokratiperspektiv.

Vi legger til grunn at en sentral godkjenningsmodell vil kunne standardisere og profesjonalisere prosessen, og redusere ressurser og kompetansebehov lokalt, med å ha brukervalg i en kommune, og gjøre det lettere for flere kommuner å ha brukervalg. Godkjenningsmodellen er slik den er foreslått et frivillig verktøy for kommunene når den måtte ønske å ha brukervalg på flere eller deler av sine helse og velferdstjenester der tjenesteutøvelsen hovedsakelig skjer i pasient/bruker sitt hjem. 

Vi registrerer også at flere kommuner med ulik politisk sammensetning er positive til forslaget nettopp fordi det er verktøy som kan forenkle prosesser og forarbeid for kommunene, samtidig som de selvsagt bør og skal ha det overordnede ansvaret for at forsvarlighetskravet i de lovpålagte tjenestene følges.

Ideelt sett skulle NHO Service og Handel sett at forslaget innebar noen sterkere insentiver til å ta bruk ordningen for kommunene. Slike føringer kan være økonomiske insentiver ved oppstart for å komme i gang. Det kan også tenkes virkemidler som stimulerer også mindre kommuner under 5000 innbyggere til å benytte godkjenningsordningen. 

Torbjørn Furulund
Direktør, Helse og Velferd
+ 47 93 67 80 97
tfu@nhosh.no

NSF vurderer dette lovforslaget, som ikke i tilstrekkelig grad utredet av regjeringen. Dette arbeidet har i liten grad vurdert mulige negative konsekvenser, som lovforslaget kan ha knyttet til økt byråkrati, vanskeligere samhandling innad i helse- og omsorgstjenesten, større forskjeller i tjenestetilbud i landet, uthuling av det kommunale «sørge for ansvaret» og en vesentlig svekking av den beredskapen vi har vært så avhengig av under den pågående pandemien.

Lovforslaget burde vært vurdert i tilknytning til det utfordringsbildet, som trekkes opp i NOU 2020: 15 – «Det handler om Norge» og NOU 2021:16- «myndighetenes håndtering av koronapandemien». Små distriktskommuner vil ikke ha et grunnlag for å innføre denne ordningen. Ordningen i seg selv vil derfor kunne gjøre det vanskeligere å rekruttere helsepersonell til distriktene, der de virkelig store rekrutteringsutfordringene knyttet til helsepersonell vil utspille seg i årene som kommer. I koronakommisjonens rapport fremkommer det både positive og negative aspekter ved vår forvaltningsmodell knyttet til vår evne til å håndtere en pandemi. Særlig pekes det på kommunenes egne tjenester, som et suksessgrunnlag for håndteringen av pandemien i Norge. Utvalget peker videre på at det har vært utfordrende å trekke tjenester, som ikke er forankret i kommunen, tilstrekkelig inn i beredskapsarbeidet. Lovforslaget bør vurderes opp mot begge disse utvalgene sine utredninger. NSF mener vi ikke bør innføre blåkopier av andre lands reformer uten å vurdere dette opp mot særegne utfordringer i Norge, samt om lovforslaget vil kunne svekke beredskapsevnen vi har i dag.

Vår overordnede oppfatning av dette lovforslaget er derfor at utredningsarbeidet lider av betydelige innholdsmangler, og at kravet i utredningsinstruksen ikke er overholdt i tilstrekkelig grad. NSF reagerer også på fraværet av arbeidstakerperspektivet ved økt bruk av private tjenesteleverandører til å yte lovpålagte tjenester.

NSF mener at helse- og omsorgstjenester skal være et offentlig ansvar. Tjenestene må være underlagt politisk styring og kontroll som klargjør både målsettinger, prioriteringer, ressurstildeling og tilgjengelighet. Med for dårlig offentlig finansiering ser vi en fare for at pasientenes lommebok blir avgjørende for  hvilke tjenester de får. NSF er bekymret for at det er i ferd med å utvikle seg  et todelt helsevesen, både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Proposisjonen viser til at ønsket fra regjeringen er å «å skape pasientens helsetjeneste» gjennom å legge til rette for økt valgfrihet, økt medvirkning, økt mangfold og økt innovasjon. Det er lett å slutte seg til disse ønskene, men spørsmålet er hvordan disse best kan oppfylles

NSF er tilhenger av valgfrihet, medvirkning og at tjenestene skal tilpasses enkeltmenneskes behov, livssituasjon og hva som er viktig for den enkelte. Det vi er opptatt av, er at hver bruker/pasient har mulighet til å påvirke tjenesten de mottar.

NSF vil i den sammenheng peke på at det ikke er noe i veien for at en offentlig kommunal leverandør åpner for stor grad av medvirkning på hva, hvordan, hvor og når. Det er likevel en utfordring i dag, knyttet til at brukerinvolvering eller samvalg praktiseres svært ulikt. Derfor er det viktig at dette adresseres i helsepolitiske dokumenter.  Det er likevel viktig å understreke at dette i stor grad koker ned til å være et ressursspørsmål. Hva tjenesten består av, er også for mange allerede fastsatt i kommunens vedtak om tjenester. NSF mener derfor at retorikken i proposisjonen på dette punktet er villedende. Det er ingen grunn til å tro at dette lovforslaget vil bidra til reelt økt valgfrihet for brukerne. Særlig ikke skrøpelige eldre eller de med langvarige og sammensatte behov for tjenester.

Videre vet vi at det er svært utfordrende for enkeltindivider å kunne foreta et informert valg grunnet utfordringer med å få tilstrekkelig og reell informasjon fra en privat tilbyder, samt utfordringer relatert til å måle og sammenlikne kvalitet. For mange som trenger slike helse- og omsorgstjenester vil det heller ikke være mulig å foreta et informert og rasjonelt valg av tilbyder. Særlig gjelder dette demente, svært syke og andre sårbare samfunnsgrupper. Selv om nødvendig informasjon om ulike tilbud og tjenester skulle være tilgjengelig, vil flere ikke evne å sette seg inn i kompleks informasjon i en situasjon der de har nok med å håndtere sin egen nedsatte helse.

Dersom ikke etterspørselen etter helsetjenester imøtekommes av offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester, vil etterspørselen få utløp gjennom andre kanaler. Det vil si at innbyggere med tilstrekkelig ressurser vil dekke eget behov med privatfinansierte helsetjenester. Hvis vi ønsker oss et samfunn med systematisk overbehandling av de bemidlede og systematisk underbehandling av de sykeste og fattige, så er dette veien å gå.

Med økt innslag av private leverandører kan lønn og pensjonsforhold bli konkurransefaktorer. Kostnadsreduksjon gjennom lavere lønn og dårligere pensjonsordninger har ingen ting med effektivitet å gjøre, det betyr bare en omfordeling av ressursene i samfunnet; i dette tilfelle fra lavtlønte kvinner i helse- og omsorgstjenestene til private bedrifter, ofte internasjonale kjeder. Konkurranseutsetting omfordeler budsjettmidler fra lønn til overskudd. Fordi bedrifter har lavere skattesats enn personer og fordi de driver internasjonal skatteplanlegging, vil skatteinngangen fra inntektsskatt reduseres. I realiteten innebærer forslaget en overføring av skattepenger fra kommunene til private tjenesteleverandører.

Tidspunktet for å foreslå en slik modell, basert på tilsvarende ordning i Sverige, er også dårlig. Under Covid 19-pandemien har Sveriges helse- og omsorgssektor i langt større grad blitt rammet enn i Norge. Smitten blant eldre og sårbare pasienter og brukere i den kommunale helsetjenesten har vært langt mer utbredt enn i Norge, og langt flere har dødd. Den svenske Koronakommisjonens rapport konkluderer med at den fremste årsaken til at så mange eldre har dødd under koronapandemien er langsiktige, strukturelle problemer innen eldreomsorgen. Det førte til at landets institusjoner var for dårlig forberedt til å håndtere en pandemi, ifølge kommisjonen.  

Den Norske Koronakommisjonen peker på viktige suksesskriterier for hvordan pandemien er håndtert i Norge, herunder organiseringen av helse- og omsorgstjenestenes positive betydning. NSF mener dette må sees nærmere på før et nytt lovforslag som legger til rette for økt bruk av private tjenestetilbydere, vedtas av Stortinget.

NSF ber derfor komiteen om å sende lovforslaget tilbake til regjeringen for videre utredning og eventuell pilotering før stortinget eventuelt kan ta stilling til et slikt lovforslag.