Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Ole André Myhrvold, Sandra Borch, Geir Pollestad og Siv Mossleth om å satse på norsk filmproduksjon, i Norge

Norsk filmforbund (NFF) organiserer 1300 profesjonelle filmskapere og film- og TV-arbeidere i Norge og er bransjens største fagforening.

NFF støtter representantforslaget om en utredning av spendkrav for offentlige tilskudd til norske produksjoner. Vi har ennå ikke konkludert på hvilket nivå et slikt spendkrav bør ligge, men mener det er svært betimelig at dette utredes. Vi oppfordrer komiteen innstendig til å stemme for forslaget. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal ha denne typen krav på lik linje med andre land det er naturlig å sammenligne seg med.

Vi står i fare for å tape kampen om kompetansebygging og kontinuitet for norske film- og TV-arbeidsplasser på flere fronter:

Norsk filminstitutts årsrapport for 2019 viser at 45% av innspillingsdagene på norske produksjoner foregikk i utlandet, opp 2% fra 2018 - altså en stigende utflaggingstrend.

Norsk filmforbund ser med stor bekymring at vi for første gang har en markant økning av utmeldinger som begrunnes med at det ikke er nok arbeid i bransjen, en trend som er forsterket på grunn av pandemien.

Samtidig etterlyser vi en større koordinering blant produsentene som ved flere anledninger har lagt innspillinger oppå hverandre slik at våre medlemmer som i utgangspunktet skulle jobbe på begge, mister en av to jobber.

Vi sliter også med en insentivordning som ikke er konkurransedyktig internasjonalt og som ikke får ut potensialet i den aktiviteten som kunne vært i Norge. Samlet sum søkerne oppga i søknadene for 2021 at de ville bruke på opptak i Norge var 991,2 mill. kroner. Det er over dobbelt så mye som året før. Flere norske produksjoner bør også kunne få refusjon i denne ordningen for å motvirke utflagging. Her har dere på Stortinget en jobb å gjøre i revidert nasjonalbudsjett.

Norsk filmforbund er ikke imot at norske produksjoner gjør opptak i utlandet av kunstneriske eller spesielle praktiske årsaker som ikke kan løses i Norge. Vi er også tilhenger av at norske produsenter henter inn finansiering internasjonalt gjennom salg av distribusjons- og visningsrettigheter og samproduksjoner. 

Samtidig er det også tungtveiende årsaker til at produksjoner nettopp for å ivareta kunstnerisk integritet og i et miljø- og bærekraft perspektiv bør filmes i Norge. Det er forstemmende når norsk natur og kultur “fakes” i utlandet utelukkende på grunn av økonomi. Det kan kanskje sammenlignes med bismaken av masseproduksjon av bunader i Kina.

Det er faktisk mulig å bygge en bærekraftig audiovisuell bransje med sunn økonomi gjennom en helhetlig politikk og bevisste valg. Torden Film er et strålende eksempel på et produksjonsselskap som leverer norske filmer og serier i verdensklasse (Valkyrien, Knutsen og Ludvigsen, Zombie-Lars m. fl.) De har tatt et verdivalg om å hente finansiering internasjonalt men produsere i Norge. 

Virke Produsentforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til Representantforslag 223 S (2020-2021) fra Åslaug Sem-Jacobsen, Ole André Myhrvold, Sandra Borch, Geir Pollestad og Siv Mossleth om å satse på norsk filmproduksjon i Norge.

Det er en god målsetting å legge til rette for at så mye norsk film- og serieproduksjon som mulig kan gjennomføres i Norge, for å styrke norsk filmbransje. Produsentene er også positive til å legge mer produksjon til Norge, og det er bra å få dette opp på agendaen. Men her etterlyser vi bedre dialog med bransjen om hvilke virkemidler som bør tas i bruk, og hvilke effekter dette kan ha.

Vår vurdering er at dette representantforslaget ikke er et tiltak som vil føre til en styrking av norsk filmbransje. Filmøkonomien er slik i dag at norske produsenter er avhengige av å kunne hente betydelig finansering fra utlandet for å realisere film- og serieprosjekter. Det statlige tilskuddet fra Norsk filminstitutt er helt sentralt i finansieringen, men ikke i seg selv nok.

Vi mener at et mer effektivt virkemiddel her vil være å styrke filmfinansieringen regional og nasjonalt i Norge, framfor å stille spendkrav.

Dersom det skal innføres et spendkrav på tilskuddet fra NFI, vil det både virke begrensende på produsentenes insentiv til internasjonalt samarbeid og samproduksjon, og det vil også være imot de filmpolitiske målsettingene om å hente mer internasjonal finansiering til norsk film. Vi er, og bør fortsatt være, en del av en internasjonal film- og tv-industri. Det er også et gode for det innholdet som produseres.

Et spendkrav vil kunne føre til at færre får gjennomført prosjektene sine, fordi finansiering bortfaller og fleksibiliteten rundt innspillingen innskrenkes.

Dette er heller ikke utelukkende et spørsmål om finansiering, det er også i mange tilfeller kunstneriske og praktiske grunner til å legge deler av innspillingen til et annet land enn Norge. Da bør vi ikke ha et regelverk som begrenser det kunstneriske og kreative handlingsrommet.

Det er heller ikke slik at norske innspillinger lagt helt eller delvis til andre land fører til mangel på oppdrag for norske filmarbeidere i dag. Det er snarere slik at det i flere funksjoner er mangel på filmarbeidere med nødvendig fagkompetanse.

Vi vil også framheve at selv for norske filmer og serier som legger hele eller deler av innspillingen i utlandet, vil som regel likevel mer enn 50 pst. av budsjettet brukes i Norge, på nøkkelstab, skuespillere, manus, regi, produsent, administrative kostnader mv. I de fleste tilfeller utgjør andel av budsjettet brukt i Norge – spendet – mange ganger beløpet tildelt i tilskudd fra NFI. I representantforslaget er Lykkeland nevnt som eksempel på en produksjon med innspilling delvis utenfor Norge. Dette er også et eksempel som godt illustrerer at mesteparten av budsjettet brukes i Norge: Tilskuddet fra NFI utgjorde 13 pst. av budsjettet, mens produksjonen brukte 90 pst. av budsjettet i Norge.

Hovedmålsettingen bak å bruke offentlige tilskuddsmidler på produksjon av norske filmer og serier er å skape innhold som styrker norsk språk, identitet og kultur. Alle prosjekter som får produksjonstilskudd fra NFI i dag er underlagt kulturtesten, som også er gjengitt i representantforslaget. Dette garanterer for den norske forankringen i prosjektene som får tilskudd.

Insentivordningen, som allerede har et spendkrav, i likhet med andre lands insentivordninger, er også en del av dette bildet. Dagens insentivordning er ikke innrettet på en optimal måte. Vi mener mye av intensjonene bak representantforslaget kunne vært nådd ved at insentivordningen ble omgjort til en automatisk og ikke rammestyrt ordning, og at den også fikk en tydeligere innretning til å omfatte norske produksjoner. Dette, eventuelt i kombinasjon med produksjonstilskudd fra NFI, ville muliggjøre at mer norsk produksjon kan gjennomføres i Norge.

Vennlig hilsen

Åse Kringstad

Leder

Virke Produsentforeningen

Virke Produsentforeningen organiserer film-, TV- og spillprodusentene i Norge. Våre om lag 130 medlemsselskaper er uavhengige produksjonsselskaper som står for den norske produksjonen av kort- og dokumentarfilm, spillefilm, dramaserier, TV-underholdning, reklamefilm, dataspill, animasjon, oppdragsfilm og andre audiovisuelle produksjoner.