Rapport til Stortinget fra Norges Banks representantskap for 2020

Høring St. Meld. 24 (2021-21) Statens pensjonsfond 2021

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan er en pådriver for en ansvarlig ruspolitikk. Sammen med våre 35 medlemsorganisasjoner jobber vi for å forebygge og begrense skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill.

Vi vil takke for anledningen til å komme med våre synspunkter på St. Meld. 24 (2021-21) Statens pensjonsfond 2021. Actis mener det er viktig at vi har en konstruktiv og offentlig diskusjon om hvordan vi skal forvalte fellesskapets formue, at vi med jevne mellomrom har muligheten til å drøfte nye problemstillinger, men også at vi tar opp gamle problemstillinger til ny vurdering.

Actis har tre områder vi ønsker å løfte for komiteen i behandlingen av meldingen – cannabis, alkohol og spill.

Cannabis

Investeringer i cannabisindustrien er en ny problemstilling som dukket opp da enkelte amerikanske delstater og Canada valget å åpne et lovlig marked for cannabis til rusformål. Actis har jobbet aktivt for at Statens pensjonsfond skal bli pålagt en produktbasert utelukkelse av cannabis fra fondets investeringer og vi er glade for at Regjeringen går inn for nettopp dette. Vi mener utelukkelsen er godt begrunnet. Cannabis er et avhengighetsskapende og helseskadelig produkt. Det er forbudt å produsere og selge cannabis i Norge. Norge er dessuten bundet av internasjonale konvensjoner som forbyr produksjon og salg av cannabis til rusformål. Det internasjonale narkotikakontrollbyrået, som overvåker statenes overholdelse av narkotikakonvensjonene, har gjentatte ganger uttalt at produksjon og salg av cannabis til rusformål er i strid med konvensjonene. Reguleringen av cannabis er samlet sett mer restriktiv enn reguleringen av tobakk og gir derfor et sterkere uttrykk for et felles verdigrunnlag i befolkningen.

Gitt det norske lovverket og de internasjonale konvensjonene vi har sluttet oss til, ville det være paradoksalt om Norge samtidig investerte i selskaper som produserer cannabis til rusformål og som driver aktivt påvirkningsarbeid i mange land for å endre lovgivningen og øke sine markeder. Vi konstaterer at SPU allerede har trukket seg ut av disse selskapene og er glad for at dette nå formaliseres gjennom en produktbasert utelukkelse. og

Alkohol

Actis støtter den produktbaserte utestengelsen av selskaper som produserer tobakk eller tobakksvarer. Vi mener imidlertid at kunnskapen vi har om alkohol i dag tilsier at også alkohol burde utestenges.

Alkohol er et helseskadelig og avhengighetsskapende stoff. Det er godt dokumentert at økt forbruk fører til økte skader. Det er derfor en interessekonflikt mellom målet om å beskytte befolkningens helse og velferd, og ønsket om markedsvekst og økte inntekter i alkoholindustrien.

Alkohol har også betydelige skadevirkninger på tredjepart – barn og familier, lokalmiljø, arbeidsplasser, voldsepisoder, ulykker med mer. Disse tredjepartsskadene er en viktig grunn til de strenge reguleringene av alkohol.

Alkohol er også et hinder for utvikling i fattige land og en risikofaktor for sosial lidelse for enkeltmennesker og familier i samfunn med mangelfulle sosiale sikkerhetsnett. Vi ser med bekymring på at den internasjonale alkoholindustrien har identifisert den fremvoksende middelklassen i det globale sør som en viktig målgruppe for fremtidig vekst. Vi ser også en rekke eksempler på at alkoholindustrien er med på å undergrave, svekke eller forsinke reguleringer som skal beskytte folks helse og velferd.

I kontrast til dette har den norske regjeringen satt seg som mål å redusere alkoholkonsumet med 10 prosent. Dette målet finnes både i Folkehelsemeldingen og i Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025), som ble lagt frem i februar. Verdens helseorganisasjon har vedtatt et globalt mål om 10 prosent reduksjon i skadelig alkoholforbruk innen 2025, og FNs bærekraftmål 3.5 vil styrke forebygging og behandling av skadelig alkoholbruk.

Vi mener at den norske alkoholpolitikken og støtten til reguleringer viser at det finnes et felles verdigrunnlag for en utestengelse av alkohol. Det norske folk gir stor støtte til at alkohol skal være helsepolitikk og ikke næringspolitikk, og de gir støtte til å bli underlagt streng regulering av alkohol for å verne om de mest sårbare i vårt samfunn. At den norske stat skal være investert i selskaper som internasjonalt undergraver reguleringer og som dermed bidrar til å svekke utviklingen i fattige land er et stort paradoks, og ikke i tråd med norsk politikk eller vårt felles verdigrunnlag.

Pengespill

Actis mener også at det er nødvendig med en grundig etisk vurdering av investeringer i internasjonale pengespillselskaper. Pengespill har betydelige sosiale og helsemessige skadevirkninger, både for mennesker med problematisk spillatferd og deres nærmeste. Norge har derfor valgt å regulere pengespill gjennom et spillmonopol som skal begrense disse skadevirkningene.

Stortinget har tidligere behandlet et forslag om utestengning av spillselskaper, men fant den gang at det ikke forelå et nasjonalt verdigrunnlag eller internasjonale normer på dette området. Det er økende oppmerksomhet om pengespill både nasjonalt og internasjonalt. Actis mener derfor at dette er et område som bør følges nøye.

En rekke utenlandske spillselskaper driver ulovlig markedsføring i Norge og tilbyr nettbaserte spill til norske kunder. Actis mener at det er et paradoks dersom SPU investerer i selskaper som bryter norsk lov og undergraver norsk spillregulering. Vi mener at disse selskapene bør bli gjenstand for observasjon eller utelukkelse fra SPU.

Pernille Huseby, generalsekretær 

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan 

Åpen høring i Stortingets finanskomité mandag 3. mai 2021

Meld. St. 24 (2020-2021)

Statens Pensjonsfond 2021

                                                                                                          Oslo 28. april 2021

 Transparency International Norge (TI Norge) takker for anledningen til å delta i høringen, og takker også for en grundig melding.

 Våre merknader knytter seg primært til meldingens kapittel syv om Oppfølging av Etikkutvalgets utredning.

 Det er oppløftende at Finansdepartementet i det store og hele slutter seg til Etikkutvalgets forslag som fremgår av Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland (NOU 2020:7)

 TI Norge er også tilfreds med at departementet vil følge opp utvalgets forslag om at det i retningslinjene for observasjon og utelukkelse presiseres at banken skal begrunne valg av virkemiddel når dette avviker fra Etikkrådets anbefaling, og at banken, på selskapsnivå, årlig skal redegjøre for fremdriften i dialogen med selskaper iverksatt på bakgrunn av en tilråding fra Etikkrådet.

 En generell innvending er at departementet med fordel kunne vært mer konkrete i sin behandling av Etikkutvalgets forslag. Dette gjelder særlig forhold som ikke direkte har med de etiske retningslinjene å gjøre.  

 I vår høringsuttalelse (til NOU 2020:7) løftet TI Norge frem flere aspekter enn Etikkutvalgets forslag til endringer i Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland.

 Årsaken til dette er at vi mener det etiske rammeverket for SPU (slik også undertittelen i utredningen indikerer) også burde omfatte Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland fordi dette mandatet utgjør en svært viktig del av det etiske rammeverket.

 Vi vil i denne høringen derfor kort og konkret gi innspill til hvordan vi mener økt åpenhet i forvaltningen av SPU kan realiseres både i den årlige publikasjonen Ansvarlig forvaltning og ved enkelte endringer i Mandatet for forvaltningen av SPU.

Våre forslag til økt åpenhet, anser vi også som viktige i det korrupsjonsforebyggende arbeidet.

1. Større åpenhet om risikobasert nedsalg

TI Norge har merket seg at fondet i økende grad selger seg ut av selskaper basert på korrupsjonsrisiko. Siden 2015 har det solgt seg ut av 31 selskaper og TI Norge tolker dette som en erkjennelse av at korrupsjonsrisiko også utgjør en finansiell risiko og ikke bare en risiko for etiske normbrudd. Bankens beslutning om nedsalg knyttes til to kriterier: Virksomhet i markeder med høy risiko og/eller forhold som indikerer utilstrekkelig håndtering av korrupsjonsrisiko. Ettersom bankens beslutning ikke nødvendigvis er knyttet til konkret korrupsjonsmistanke mot det enkelte selskap, vil det muligens ikke være riktig å nevne selskapsnavn i bankens årlige oversikt over risikobaserte nedsalg. Likevel er det av interesse å få kunnskap om hvilke(n) sektor selskapene har virksomhet i, og i hvilke markeder.

• TI Norge foreslår at banken i sin årlige rapportering på risikobasert nedsalg angir hvilke bransjer/sektorer og markeder (land) selskapene man har solgt seg ut av, sorterer under.

1. Større åpenhet om Norges Banks markedsgodkjenning

Etikkutvalget påpekte i sin utredning (avsnitt 19.4.6) at det er «… relativt lite tilgjengelig informasjon om Norges Banks markedsgodkjenning og mener Norges Bank bør rapportere overordnet om vurderingene som er gjort ved godkjenning av markeder. Det vil være klargjørende for, og kunne ha vekselvirkninger med, arbeidet under retningslinjene.

Departementet uttaler i meldingen at: «….Norges Bank bør rapportere mer utfyllende om rammeverket og kriterier for godkjenning av markeder, herunder om mulighetene for å drive en ansvarlig forvaltning».

• TI Norge støtter dette forslaget, og gjentar synspunktet om at et slikt overordnet rapporteringskrav også må være offentlig tilgjengelig. Kravet foreslås inntatt i Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 3-10

TI Norge mener disse to åpenhetstiltakene (åpenhet om risikobasert nedsalg og åpenhet om markedsgodkjenning), kan ha en normativ effekt både for selskaper og for spesielt korrupsjonsutsatte markeder.

Dersom Finanskomiteen ønsker å diskutere ett eller flere av våre innspill videre, står vi til rådighet.

Med vennlig hilsen

 Guro Slettemark

generalsekretær

(sign.)

Oslo, 28. april 2021

Redd Barnas høringsinnspill til Meld. St. 24 Statens Pensjonsfond 2021

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill i forbindelse med Finanskomiteens behandling av stortingsmeldingen om statens pensjonsfond. Våre innspill fokuserer på regjeringens forslag til etiske retningslinjer for oljefondet. Overordnet ønsker vi forslagene velkommen. Vi vil særlig trekke frem endringene på henholdsvis korrupsjonskriteriet og menneskerettighetskriteriet som gode. Begge innebærer en styrking og skjerping i hvilke typer uetisk atferd som kan fanges opp.

Oljefondet spiller en viktig rolle for innfrielsen av barns rettigheter. Gjennom investeringer og avkastningen av disse sikres det økonomiske handlingsrommet til den norske staten og Oljefondet bidrar således til å finansiere essensielle satsninger for barn i dag og fremtidige generasjoner. De etiske retningslinjene utgjør et avgjørende bidrag for å sørge for respekt og innfrielse av barns rettigheter, både for fondets egne investeringer og som en rettesnor for selskaper og andre investorer. Gjennom gode etiske retningslinjer og en robust praktisering av disse kan Oljefondet bidra som en positiv kraft når det gjelder investorers og næringslivets ansvar for å sikre at barns rettigheter ikke brytes.

Kriterium for selskaper som selger våpen

Dagens etiske retningslinjer har en stor blindsone når det gjelder selskaper som produserer våpen, ammunisjon, våpensystemer og nøkkelkomponenter. Ingen at de største våpenselskapene som Oljefondet er investert i har noensinne blitt satt til observasjon eller blitt utelukket på grunn risiko for medvirkning til eller ansvar for brudd på menneskerettighetene eller humanitærretten.

Kun ett av verdens største våpenselskap, italienske Leonardo SpA, er satt under observasjon – dette for korrupsjon. Samtidig finnes det dokumentasjon på våpenselskapers systematiske risikoadferd når det gjelder salg av sine våpen:

• Januar 2017 vedtok Norges Bank å oppheve utelukkelsen av Raytheon, verdens fjerde største våpenprodusent. Oljefondet eier aksjer for 5,2 milliarder kroner i selskapet. Raytheon har i flere år solgt (og fortsetter å selge) bomber til Saudi-Arabia. Bomberester fra Raytheons bomber har blitt funnet etter flere flyangrep mot sivile i Jemen, blant annet mot kjøretøy (12 barn ble drept, det yngste ett år gammelt) og et bryllup (21 sivile ble drept, inkludert 11 barn, og enda flere skadet).
• Juni 2019 vedtok Norges Bank å oppheve utelukkelsen av General Dynamics, verdens femte største våpenprodusent. Oljefondet eier aksjer for 3,3 milliarder kroner i selskapet. Over en femårsperiode (2013-2017) solgte selskapet våpen og militært utstyr til en verdi av 4,5 milliarder dollar til Saudi Arabia. Bomberester som er funnet i etterkant av flere angrep mot sivilbefolkningen i Jemen kan spores tilbake til General Dynamics, blant annet har den jemenittiske menneskerettighetsorganisasjonen Mwatana funnet flere tilfeller av fragmenter som sannsynligvis stammer fra General Dynamics-produserte MK82-bomber.[1]

Redd Barna og mange andre organisasjoner har i flere år løftet frem problemene med Oljefondets investeringer i våpenindustrien. Vi er glade for at regjeringen går inn for å inkludere våpensalg i fondets etiske retningslinjer. Regjeringen forslag om et atferdskriterium er en klar forbedring fra dagens retningslinjer, som ikke gir klare retningslinjer for utelukkelse og observasjon av sluttprodusenter og produsenter av nøkkelkomponenter til våpen. Samtidig er forslaget dessverre utilstrekkelig for å hindre at nordmenns sparepenger investeres i brudd på krigens regler.

Redd Barna mener primært at stortinget må gå inn for produktbasert utelukkelse av våpen. Selv med en styrking av det foreslåtte kriteriet, vil risikoen for at man investerer i pågående eller fremtidige brudd på krigens regler. En produktbasert utelukkelse vil avskjære fondet fra den iboende risikoen i våpeninvesteringer.

Subsidiært oppfordrer vi komiteen til å styrke kriteriet for å redusere risikoen så langt som mulig. Vi vil særlig peke på to forbedringer:

1. Tydeliggjøre at definisjonen av våpen må følge Arms Trade Treaty (ATT).

Regjeringen presiserer i meldingen at våpen og ammunisjon omfattes, men at det i praksis vil omfatte «kraftige våpen» (m.m.). Alle våpen, og alt militært materiell, har potensiale for å brukes i strid med humanitærretten, og bør derfor være gjenstand for vurdering.

 2. Fjerne «systematisk» slik at terskelen senkes

Det foreslåtte kriteriet avgrenses til tilfeller hvor våpnene brukes på en måte som utgjør «alvorlige og systematiske» brudd på folkerettens regler for stridighetene. Terskelen er her satt høyere enn Genevékonvensjonenes krav til stater om å forfølge krigsforbrytelser.[2] Vi anbefaler at «systematisk» fjernes, eller at man endrer til «alvorlige eller systematiske».

 Videre er vi bekymret for at informasjonsunderskuddet og den forsinkete informasjonstilgangen vil begrense muligheten til å anvende et atferdskriterium. Mangel på åpenhet og informasjon om produkter, produsenter og sluttbruk gjør det tilnærmet umulig å overvåke selskapers atferd på en systematisk måte. Våpenselskaper følger som hovedregel regelverket i produksjonslandet, og det er det stor variasjon i åpenhet og tidspunkt for offentliggjøring av kontrakter og salg på tvers av land. Eksemplene over har kun kommet for dagen fordi det har vært team på bakken som har lett etter bombefragmenter (og funnet disse). Andre typer våpen er enda vanskeligere å spore bruken av. Denne manglende åpenheten eksemplifiseres godt i den norske eksportdebatten: Det er offentlig kjent at Norge har eksportert våpen og/eller ammunisjon til Emiratene og Kuwait, som begge har deltatt i krigen i Jemen. Offentligheten får vite verdien på eksporten, og kategorien. Men det er ikke offentlig kjent hvilket selskap som står bak eksporten, hvilken konkret vare selskapet har solgt, og det er vanskelig å spore sluttbruken. I tillegg kan informasjonen bli tilgjengelig ført to år etter at eksporten har skjedd, da det offentliggjøres gjennom de årlige stortingsmeldingene.

Selv med de foreslåtte forbedringspunktene i et atferdskriterium vil risikoen for at Oljefondet investerer i våpen som bidrar til brudd på humanitærretten være tilstede. I beste fall kan det fange opp noen få, store enkeltselskaper som over lengre tid driver ukritisk våpensalg til parter som bryter krigens regler. I verste fall vil ingen selskaper fanges opp. Det er en iboende risiko ved våpeninvesteringer, fordi ethvert våpen kan potensielt brukes til brudd på humanitærretten.

Dødelige autonome våpen

Redd Barna merker seg med skuffelse at regjeringen har valgt å ikke følge Etikkutvalgets forslag når det gjelder produktbasert utelukkelse av dødelige autonome våpen. Vi ber stortinget til å sikre en videre utredning av en potensiell produktbasert utelukkelse fra fondets investeringer.

Avslutningsvis viser vi til Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) sitt innspill om forhåndsfiltrering.

[1] Mwatana (2019), Day of Judgment.

[2] International Commission of Jurists, høringsinnspill til NOU 2020:7 Verdier og Ansvar

Greenpeace takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmelding 24 (2020-2021) Statens pensjonsfond 2021.

Vi vil starte med å anerkjenne de utvidete tiltakene som er foreslått når det gjelder menneskerettigheter, økonomisk kriminalitet og produksjon av våpen. Vi mener dette er både riktige og nødvendige skritt for å sikre at fondets investeringer er i tråd med Norges interesser. Det er likevel noen åpenbare mangler i årets fondsmelding, spesielt relatert til klima og miljø. Derfor anbefaler Greenpeace at Stortinget vedtar følgende:

1. En evaluering av hvordan Statens pensjonsfond utlands (SPU) eksklusjon av oppstrøms olje- og gasselskaper har påvirket Norges totale eksponering mot oljesektoren.

1. Statens pensjonsfond utland (SPU) skal investere i tråd med Parisavtalen.

Bakgrunn for evaluering av nedsalg i olje- og gassektoren

Økonomer har lenge påpekt problematikken forbundet med at Norge, som en stor oljenasjon med omfattende direkte og indirekte eierskap, er overeksponert mot olje- og gassektoren​​. Basert på dette samt egne vurderinger, ba styret i Norges Bank i 2017 om tillatelse til å trekke fondet ut av olje- og gassaksjer​. I forespørselen var Norges Bank tydelig på at deres råd kun handler om oljeprisrisiko, og at det ikke gjenspeiler «et bestemt syn på utvikling i oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i olje- og gassvirksomhet».

Som en konsekvens av bankens forespørsel ble det nedsatt et statlig utvalg for å vurdere nedsalg av olje- og gassaksjer. Etter en omfattende høringsrunde basert på utvalgets rapport og anbefalinger, landet Stortinget på å trekke SPU ut av rene oppstrømsselskaper i olje- og gassektoren. Etter justeringer i definisjoner fra indeksleverandøren FTSE Russel ble nedsalget ganske begrenset sammenlignet med det opprinnelige forslaget fra styret i Norges Bank. Ifølge ny informasjon i Dagens Næringsliv er eksklusjoner basert på dette mandatet hovedsakelig selskaper knyttet til ukonvensjonell olje- og gassproduksjon i USA. Det er svært lite sannsynlig at dette nedsalget har endret Norges overeksponering mot sektoren i særlig grad.

I Stortingets beslutning ble det også påpekt at det var sannsynlig at de integrerte olje- og energiselskapene vil være en viktig del av veksten innen fornybar energi fremover, og at det derfor ville være mot sin hensikt å selge seg ut av disse. Dette er bare delvis riktig; man ser et stort sprik blant olje- og gasselskapene på hvilke konkrete planer de har for fornybar energi og fortsatt vekst innen olje og gass.

Vi mener det er svært viktig at Stortinget ber om en utredning av den reelle effekten av nedsalget i rene oppstrøms olje- og gasselskaper, ikke minst i forhold til Norges totale eksponering mot sektoren. En justering av porteføljen fra et isolert fondsperspektiv til et mer helhetlig nasjonalformuesperspektiv vil uansett øvrig vurdering av sektoren være fordelaktig for videre forvaltning. Det er sentralt å se på virkemidlene og handlingsrommet til SPU sett i lys av dette.

Bakgrunn for at SPU skal investere i tråd med Parisavtalen

Som det vises til i Stortingsmelding 24 (2020-2021) ser en ekspertgruppe nå på SPU og finansiell klimarisiko. Dette er et viktig arbeid, og vi ser frem til ekspertgruppens konklusjon og vurderinger. Vi ser derimot ingen grunn til å vente med å sette tydelige og langsiktige klimamål for fondets investeringer, i tråd med de internasjonale klimamålene som Norge har sluttet seg til. Vi mener fondet må få et klart og tydelig mandat om å investere i tråd med Parisavtalen og vitenskapelige klimaråd.

Analyser gjennomført av organisasjonen Influence Map på oppdrag fra WWF viser at fondets nåværende investeringsmandat, med en referanseindeks basert på FTSE Global All Cap med både geografiske begrensninger og eksklusjon av kull og oppstrøms olje- og gasselskaper, fremdeles er investert i en verden på vei mot minst 3,2 graders global oppvarming. Dette er åpenbart ikke i tråd med internasjonale klimamål. Vi mener derfor at det er grunnleggende viktig at Stortinget vedtar at SPU skal ha som mål å investere i tråd med Parisavtalen, i tillegg til de eksisterende målene om høyest mulig avkastning med moderat risiko.

Frode Pleym                                  Martin Norman

leder i Greenpeace Norge          leder bærekraftig finans, Greenpeace Norge

Referanser:

https://www.greenpeace.org/static/planet4-norway-stateless/2019/04/130c3909-130c3909-vista-analyse-rapport-norsk-overeksponering-mot-fossil-relaterte-inntekter.pdf

ttps://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Pressemeldinger/2017/2017-11-16-pressemelding/

https://www.dn.no/marked/norges-bank-investment-management/oljefondet/lundin-energy/oljefondet-skulle-ut-av-rene-oljeselskaper-har-okt-investeringen-i-lundin/2-1-994307

 Organisasjonen InfluenceMap har på oppdrag fra WWF analysert SPUs portefølje og referanseindeksen basert på Vanguard FTSE Global All Cap ETF. Analysen dekker sektorene Automotive, Coal, Oil & Gas, Power. Resultatene viser at begge porteføljer er -15% av sporet i forhold til IEAs Beyond 2 Degrees Scenario, som gir en 50% sjanse til å begrense oppvarming til 1.75C. I praksis betyr dette at alle de selskapene i de overnevnte sektorer har planer som er 15% av sporet sammenlignet med det som trengs for å nå klimamålene (e.g. redusere andel kullkraft, redusere andel bensinbiler, osv). Resultatene viser at eksklusjonen av kullselskaper og oppstrøms oljeselskaper ikke utgjør en betydelig forskjell i denne typen analyse fordi selskapene utgjør en lite andel av verdien i porteføljen.

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) takker for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 24 om Statens Pensjonsfond 2021. LAG er en solidaritetsorganisasjon som i mer enn 40 år har jobbet med grasrotorganisasjoner i Latin-Amerika. I vårt innspill har vi med oss eksempler på investeringer i papirindustrien i Colombia og Brasil, og vil peke på mangel på åpenhet og informasjonstilgang som en utfordring i verdens farligste land å være miljøforkjemper. Vi vil også trekke frem forhåndsfiltrering som en mekanisme for å sikre forsvarlige investeringer som ikke går på bekostning av miljø- og urfolksrett i Latin-Amerika.

Mangel på informasjonstilgang om miljø og urfolk i fremvoksende markeder

I årets fondsmelding frarådes det å ta inn flere fremvoksende markeder i porteføljen. Allikevel er SPU allerede investert i en rekke slike markeder og industrier som sjelden tar hensyn til menneskerettigheter, urfolksrettigheter og miljø, som utvinningsindustrien i Colombia og Brasil. SPU investerer i dag i produksjon av cellulose fra tømmer (herunder gran og eukalyptus) i henholdsvis det irske selskapet Smurfit Kappa (7,09 % aksjeandel) og det brasilianske selskapet Suzano (0,88 % aksjeandel). Aksjeandelen i Smurfit Kappa har økt med nesten 2 % siden sist melding. Denne produksjonen legger beslag på store landområder i stater som har en av verdens skjeveste jordfordeling, som også har vært kilde til konflikt og borgerkrig. Ifølge Global Witness er Brasil og Colombia på toppen av lista over verdens farligste land å være land-og miljøforkjemper. Investeringene i både Brasil og Colombia illustrerer også en manglende samstemthet fra norsk side. På den ene siden er Norge fredsmekler i Colombia og bidrar til å bevare regnskog, og på den andre side investerer SPU i selskaper som bidrar til å opprettholde skjev jordfordeling og avskoging.

LAG har i to rapporter dokumentert konsekvenser for både miljø og mennesker i de nevnte selskapene. LAGs rapport fra 2016¹ om eukalyptisindustrien i delstaten Bahia i Brasil viser at Suzanos drift fører til tørke og nye ørkenområder i regnskogen, utsletting av biologisk mangfold, branner og forurenset drikkevann, i tillegg til tvangsflytting av urfolk og bønder. I 2018² dokumenterte LAG i samarbeid med colombianske grasrotorganisasjoner at Smurfit Kappas skogdrift i Colombia blant annet har vært involvert i krenkelser av grunnleggende rettigheter til lokalbefolkningen og miljø, og at vilkårene for selskapets driftskonsesjoner i området ikke overholdes. Det at småbønder og urfolk blir drevet ut av sine tradisjonelle områder betyr brudd på ILO-konvensjonen 169, menneskerettigheter og SPUs egne retningslinjer for ansvarlig forvaltning. Det at SPU har aksjeandeler i de omtalte selskapene, kan da bety at kravene til aktsomhetsvurderinger, eierskapsdialog og oppfølging av forventningsdokumenter ikke fungerer. Det å flytte ansvaret for overvåking av selskapets atferd fra investor og over på lokalsamfunn er uansvarlig i samfunn der maktstrukturen allerede er skjev, og få har tilgang til media som talerør for sin sak for å kritisere kapitalsterke selskaper.  

Forslag til oppfølging rundt åpenhet og informasjonstilgang

I kontekster som beskrevet i dette innspillet er det essensielt for Stortinget med en grundig og transparent rapportering på aktsomhetsvurderingene og selskapsdialogen fondsforvalter gjør for å sikre en ansvarlig forvaltning. Dette gjelder både med tanke på mulige brudd på menneskerettigheter og på urfolks rettigheter innenfor atferdskriteriet, og med tanke på miljøkonsekvensene av avskoging innenfor klimakriteriet. 

• LAG ønsker derfor å oppfordre finanskomiteens medlemmer til å etterspørre redegjørelse om hvilke konkrete mekanismer i SPU som sikrer at målselskaper ikke drar nytte av konflikt og skjeve maktforhold i lokalsamfunnet, og bedre sikrer nulltoleranse for investering i selskaper hvis virksomhet har negativ innvirkning på menneskerettigheter. 

Mangel på informasjon om forhåndsfiltrering i årets Stortingsmelding

LAG ser det som svært positivt at det i årets melding orienteres om styrking av det etiske rammeverket for SPU, og at endringene foreslått i stor grad følger opp anbefalingene fra Etikkutvalget i NOU 2020:7. Men, til tross for et overordnet fokus på ansvarlig næringsliv, bærekraft og miljø, samt viktigheten av informasjonstilgang knyttet til særlig menneskerettighetskravet, stiller vi oss undrende til at meldingen støtter utvalgets innstilling om at forhåndsfiltrering av selskaper ikke ses som hensiktsmessig. I både NOU 2020:7 og i meldingen avskrives forhåndsfiltrering som et usikkert verktøy fordi en slik forvaltning ikke kan tildeles eksterne ESG-indeksleverandører. De sivilsamfunnsorganisasjoner som foreslår forhåndsfiltrering som mekanisme har hele tiden tydeliggjort at det er vår intensjon at Norges Bank som forvalter skal gjennomføre dette arbeidet. LAG ønsker også å minne komiteen på at man under behandlingen av fjorårets melding eksplisitt ba regjeringen om en videre utredning av nettopp forhåndsfiltrering. Eksemplene fra celluloseindustrien i Colombia og Brasil tydeliggjør viktigheten av å se på også hvordan nye markeder vurderes av fondsforvalter. LAG ser derfor fortsatt behovet for forhåndsfiltrering, og mener det er en viktig mekanisme for å sikre forsvarlige investeringer som ikke går på bekostning av miljø- og urfolksrett i Latin-Amerika.

Forslag til merknad om forhåndsfiltrering

LAG stiller seg med dette bak Amnesty International sitt forslag til merknad, som er at finanskomiteen markerer følgende som en forventning til regjeringen:

• Komiteen viser til sin merknad til Meld. St. 32 (2019-2020) om å følge opp NOU 2020:7 med en vurdering av forhåndsfiltrering. Komiteen merker seg at regjeringen viser til NOU 2020:7 i begrunnelsen for å avvise risikobasert forhåndsfiltrering av investeringsobjekter. Komiteen trenger et bedre beslutningsgrunnlag vedrørende forhåndsfiltrering og ber på den bakgrunn om en redegjørelse av forskjellen mellom Norges Banks nåværende arbeid med risikoanalyser og landgodkjenning og forslaget om å innføre risikobasert forhåndsfiltrering av selskaper som et ytterligere verktøy i bankens fondsforvaltning. 
• Komiteen viser også til at regjeringen fraråder å ta inn flere fremvoksende markeder i porteføljen. Samtidig merker Komiteen seg at fondet allerede er investert i en rekke slike markeder med omfattende menneskerettslige og andre etiske utfordringer, som for eksempel Kina og Gulf-statene. På den bakgrunn ber komiteen om en vurdering av om en risikobasert forhåndsfiltrering av nye investeringsobjekter i disse markedene kan innføres for å styrke den etiske forvaltningen av fondet.

Vennlig hilsen, på vegne av Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)

Elise Øksnes Fjordbakk, prosjektleder. E-post: elise@lagnorge.no, telefon 45686483.

Referanser:

1. Rapport 2016: Den grønne ørkenen, LAG. https://issuu.com/lag-brigader/docs/den_gr__nne___rkenen__interaktiv._/2

2. Rapport LAG 2018, Oljefondets investeringer i Colombia

Innspill Meld. St. 24 (2020-2021) Statens Pensjonsfond 2021

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen i Norge (ICAN Norge), Norske leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen og Norges Fredsråd takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmeldingen om Statens Pensjonsfond 2021. Vi ønsker å ta opp praktiseringen av de etiske retningslinjene for investeringer i selskap involvert i atomvåpenindustrien. 

Det er positivt at Statens pensjonsfond utland (SPU) har ekskludert selskap som utvikler eller produserer sentrale komponenter til atomvåpen, og det er gledelig at det er bred politisk enighet om at Norges sparepenger ikke skal investeres i masseødeleggelsesvåpen. 

Vi støtter finansdepartementets forslag til endringer som omhandler atomvåpen i kriteriet for produktbaserte observasjon og utelukkelse av selskaper. 

• Departementet foreslår å følge utvalgets anbefaling om å endre ordlyden i kriteriet ved å legge til ‘utvikling’. Vi støtter denne endringen, og mener dette klargjør dagens praksis og sikrer at intensjonen videreføres.  
• Departementet foreslår å følge utvalgets anbefaling om å endre ordlyden i kriteriet ved å legge til ‘sentrale komponenter’. Vi støtter denne endringen, men vil understreke at det er viktig at den ikke står i veien for å sikre at også selskaper som utvikler og produserer komponenter med flere formål kan utelukkes. 
• Departementet foreslår å følge utvalgets anbefaling om å nevne kjernevåpen spesifikt i retningslinjene. Vi støtter dette og mener forslaget klargjør intensjonen, sikrer en samstemt forvaltning over tid, og kan sikre mot hull som kan oppstå i takt med utviklingen av nye typer atomvåpen.
• Departementet foreslår å følge utvalgets anbefaling om å endre praktiseringen av retningslinjene ved å inkludere produksjon av leveringsplattformer som bare kan benyttes for atomvåpen. Vi støtter denne endringen og mener den tetter et hull i dagens praktisering og dermed gjør forvaltningen mer samstemt. 

Dessverre åpner operasjonaliseringen av retningslinjene for at SPU kan investere i atomvåpen, selv med den foreslåtte endringen i praktiseringen som inkluderer leveringsplattformer som bare kan benyttes for atomvåpen. 

PAX har i sine innspill til Etikkutvalget vist at til tross for dagens produktbaserte kriterium, er SPU investert i følgende selskap som er involvert i atomvåpen: Bharat Dynamics Limited, Constructions Industrielles de la Méditerranée (CNIM), General Dynamics (tidligere vært ekskludert grunnet involvering i produksjon av klasevåpen), Larsen & Toubro, Leidos, Leonardo, Moog, Raytheon, Textron (tidligere vært ekskludert grunnet involvering i produksjon av klasevåpen), Thales og United Technologies Corp.

Vi anmoder Finanskomiteen om å be om ytterligere klargjøringer i retningslinjene for å sikre at SPU ikke investerer i atomvåpenindustrien:

• Praktiseringen av retningslinjene for utelukkelse må skjerpes ytterligere slik at selskap involvert i produksjon og utvikling av atomvåpen, samt sentrale komponenter til utvikling eller bruk av atomvåpen, faktisk ekskluderes.  
• Retningslinjene for utelukkelse må styrkes, slik at de omfatter alle selskap som er delaktig i utvikling og produksjon av komponenter som brukes til utvikling eller bruk av atomvåpen. Også selskaper som er involvert gjennom utvikling og produksjon av komponenter med flere formål (dual use) må utelukkes.

Ved bruk av kjernevåpen, enten det er villet bruk eller resultat av en ulykke, vil ingen kunne gi nødvendig hjelp. Ødeleggelsene vil være for omfattende og strålingsfaren for stor. Atomvåpen kan ikke i dag brukes i tråd med folkeretten, våpnene skiller ikke mellom sivile og stridende, og medfører uforholdsmessig skade. 22. januar 2021 ble den folkerettslige normen mot atomvåpen ytterligere styrket gjennom at FN atomvåpenforbud (Treaty on the prohibition of Nuclear Weapons (TPNW)) trådte i kraft og ble del av internasjonal rett. Bruk, utvikling, testing, produksjon, fremstilling, anskaffelse, oppbevaring, lagring, overføring, mottak, trussel om å bruke, utplassering, installering og distribuering av atomvåpen er nå forbudt for alle statspartene. En klargjøring og innstramming av de etiske retningslinjene relatert til atomvåpen kan sørge for at forvaltningen av SPU er i tråd med internasjonal rett på dette feltet.    

Vi vil også benytte anledning til å rette oppmerksomheten mot, og støtte, Amnesty sine merknader om risikobasert forhåndsfiltrering. Risikobasert forhåndsfiltrering er et godt verktøy for å sikre og styrke en etisk forvaltning av SPU.

Takk for muligheten til å komme med innspill og lykke til med det viktige arbeidet.

Med vennlig hilsen,
Akari Izumi Kvamme, daglig leder Nei til Atomvåpen
Anja Lillegraven, daglig leder Norske leger mot atomvåpen
Oda Andersen Nyborg, daglig leder Norges Fredsråd
Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge

Tax Justice Network - Norge (TJNN) takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 24 om Statens Pensjonsfond 2021. Vi har over mange år vært pådrivere for å gjøre Oljefondet som investor internasjonalt ledende på skatteetikk. Vi er derfor glade for at meldingen viser at Oljefondet styrker dette arbeidet, men mye gjenstår før det får tilsiktet effekt.

Det er svært positivt at departementet følger opp Etikkutvalgets anbefaling om å utvide det eksisterende korrupsjonskriteriet til å omfatte "annen grov økonomisk kriminalitet", og presiserer at dette omfatter skatteunndragelse, hvitvasking og tilrettelegging for slike aktiviteter. Tilretteleggere, som revisjonsselskap, advokatselskap og banker, har vært sentrale i samtlige lekkasjer de siste ti årene, der kanskje advokatfirmaet Mossack Fonseca fra Panama Papers-lekkasjen er den mest kjente.

SPUs Forventningsdokument på skatt og åpenhet kom på plass i 2017. Dokumentet gir et viktig signal til selskapene om åpenhet og skatteetikk. De nye uttrekkriteriene bør inn i dokumentet og slik signalisere til selskapene om risiko for uttrekk.

Utelukkelse må nå tas aktivt i bruk

Det har i teorien vært mulig å utelukke skatteunndragere også i de tidligere utelukkelseskriteriene, men dette skjedde aldri. Altså er det en fare for at utelukkelser heller ikke vil skje med den nye presiseringen. Blant 120 selskap som Etikkrådet vurderte i 2020, førte det tilrådning om utelukkelse for kun 3 av dem^[1]. Dette viser generelt svært lav risiko for utelukkelse for de 9000 selskapene i SPUs portefølje.

Vi merker oss at Oljefondet i år trakk seg ut av 7 selskap på grunn av den økonomiske risikoen selskapenes manglende åpenhet og bruk av skatteparadis kunne påføre fondet. Et viktig steg, men det er viktig å merke seg at nedsalgene ikke skjedde av skatteetiske hensyn, men av økonomiske. Nedsalgene skjedde også kun i relativt små selskap, mens digitale gigantselskap som Google og Apple får bli – på tross av at slike selskap står for skattetriksene med størst konsekvens.

Det er positivt at departementet vil inkludere FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) i mandatet til SPU. Det er verdt å merke seg at UNGP, og OECDs veileder for institusjonelle investorer presiseres at utelukkelse bør skje når aktivt eierskap ikke fører frem. En lakmustest er storbanken Credit Suisse, som vi klagde inn for Etikkrådet i 2016. Bankens historikk for bidrag til skatteunndragelser og korrupsjon er langt som et vondt år. Banken er dømt for å bidra til skatteunndragelser, ansatte er arrestert for svindel, bankens skatteparadisvirksomhet ble synliggjort i PanamaPapers, og de er sterk involvert i den gigantiske korrupsjonsskandalen i Mosambik. Dette vitner om grove og systematiske brudd på fondets etiske retningslinjer. SPU forsøker stadig å påvirke banken med aktivt eierskap, men skandalene fortsetter, og viser dermed et selskap som er overmodent for uttrekk.

Vennlig hilsen
Sigrid Klæboe Jacobsen, Daglig leder i Tax Justice Network - Norge

^[1]https://etikkradet.no/files/2021/03/Etikkradet_arsmelding_2020_Etikkra%E2%95%A0%C3%A8dets-virksomhet.pd

Statens pensjonsfond utland (SPU) har i 2021 mer enn 124 milliarder kroner investert i alkoholselskaper. FORUT mener den høye investeringen i alkoholselskaper er svært problematisk, og ber Finanskomiteen sikre at investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke går til slike selskaper.

Vår begrunnelse for dette er den negative innflytelsen alkohol har på helse og velferd. Vi mener alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på linje med tobakk. Investeringene i multinasjonale alkoholselskaper bidrar til økt skade og er i skarp konflikt med de politiske målene for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandspolitikken.

Vi vil samtidig si at vi ønsker velkommen regjeringens forslag om å utelukke investeringer i selskaper som driver produksjon og salg av cannabis til rusformål. Dette viser at utelukkelse av produkt som fører til avhengighet og stor risiko for folkehelse er mulig og ønskelig.

Alkohol – ingen vanlig vare 

Oljefondets investeringer i alkohol har økt betydelig de siste10 årene. Samtidig øker forskning og dokumentasjon på de negative konsekvensene av alkohol. Funnene er godt oppsummert i boken ‘Alcohol – No Ordinary Commodity’[1]. Alkohol er ikke en vanlig vare, og bør heller ikke være det for Statens pensjonsfond utland.

I 2016 var, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), 2,8 millioner dødsfall direkte relatert til alkoholbruk. Unge rammes hardest. Globalt er alkohol den ledende risikofaktoren for tidlig død og dårlig helse i aldersgruppen 25–49 år, med store kostnader for samfunnet i form av større andel syke, tapt arbeidsinnsats og økt belastning på helsesystemet. 

Fra FORUTs side som en bistandsorganisasjon, vil vi trekke frem at folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. I Afrika er hvert fjerde dødsfall under 40 år knyttet til alkoholbruk. Og det er nettopp denne gruppen som står for produktivitet og utvikling i disse landene, alkoholindustrien ser som sitt vekstpotensial.

Internasjonale strategier for å redusere alkoholskadene

Alkohol for lengst blitt anerkjent som en av de store risikofaktorene for global folkehelse, inkludert psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer (f.eks. kreft). WHO vedtok i 2010 en global strategi for å redusere skader fra alkohol[2]. Senere har WHO fulgt opp tematikken med strategier for ikke-smittsomme sykdommer (NCDs), der alkohol er en av fem risikofaktorer[3] og et spesifikt program, SAFER[4], som skal fremme de best dokumenterte metoder for alkoholkontroll.   

Norges strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet

Norge er det første landet i verden som har utarbeidet en egen strategi for inkluderingen av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsarbeidet, lansert i november 2019[5]. Denne strategien peker på at Norge skal være en global pådriver og jobbe helhetlig for å fremme global innsats for å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Den påpeker også hvordan kommersielle krefter ofte går på tvers av hensynet til å forebygge sykdom og skader.

Investeringene i alkoholselskaper undergraver også Norges egen målsetting om Agenda 2030 og bærekraftsmålene. Alkohol utgjør en betydelig risikofaktor for å ikke nå flere av målene, særlig mål 3 om god helse og livskvalitet, mål 5 om likestilling mellom kjønnene og mål 17 om samarbeid for å nå målene[6]. Bekjempelse av alkoholskader er definert som et eget delmål (3.5) under mål 3.

Derfor foreslår FORUT at Finanskomiteen tar inn følgende merknader til Meld. St. 24 (2020-2021):

• Utelukker cannabis for rusformål i tråd med forslaget i Stortingsmelding 24
• Ber Finansdepartementet gi Eierskapsutvalget i Norges Bank et oppdrag om å utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk.
• Ber Etikkrådet utrede om alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskap

Oslo, 28.april 2021

Vennlig hilsen

FORUT

Ida Oleanna Hagen

generalsekretær

[1] https://www.ndphs.org/documents/2253/Babor_alc%20no%20ordinary%20comm%20second%20edition.pdf

[2] WHO (2010) Global strategy to reduce the harmful use of alcohol

[3] WHO (2013) Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs 2013-2020

[4] https://www.who.int/substance_abuse/safer/en/

[5] Regjeringen (2019) Better Health, Better lives – strategi for ikke-smittsomme sykdommer i lavinntekstland

[6] https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Høringsnotat, SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk til Stortingsmelding 24 (2020-2021) og NOU 7:2020

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmelding 24 (2020-2021) og Etikkutvalgets NOU 7:2020 «Verdier og ansvar». Vi registrerer at Mestad-utvalget har tolket det som utenfor sitt mandat å vurdere den etiske forvaltningen av Oljefondet i bred forstand og avgrenset fokuset til Retningslinjer for observasjon og utelukkelse. Vi mener det også er nødvendig å diskutere ulike aspekter ved fondets systemer for nødvendig aktsomhet som ligger utenfor utvalgets mandat og kommer derfor i tillegg med innspill på disse.

Statsobligasjoner

SLUG har fulgt arbeidet med opprettelsen av systemet for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner tett. I årene 2016-2019 ble det opprettet et system der Norges Banks hovedstyre nå godkjenner utstedere av statsobligasjoner (§ 3-10 (1)) basert på en konkret og relativ fyldig rutine, i referanse til UNCTADs prinsipper for ansvarlig långivning og lånopptak. At ansvarligheten gjennom investeringer i statsobligasjoner er vesentlig styrket de senere årene er et stort framskritt. Det er også flott at det har vært mulig å enes om et system som styrker ansvarligheten på tross av at det fortsatt finnes delte meninger rundt hvorvidt den etiske profilen kan og bør styrkes ytterligere.

Det er imidlertid noe sårbart at denne rutinen kun er en intern instruks. Innholdet kan være gjenstand for endringer etter NBIMs forgodtbefinnende. Den tverrpolitiske konsensusen som rutinen er tuftet på bør nedfelles eksplisitt i NBIMs mandat slik at ikke rutinens intensjon kan endres vesentlig uten politisk diskusjon. Da systemet ble vedtatt var det enighet om at rutinen burde ivareta krav til aktsomhet fra utsteders side og at utførelsen av nødvendig aktsomhet fra fondets side avhenger av tilstrekkelig informasjonstilgang, for en grundig vurdering av finansiell risiko. SLUG anbefaler derfor følgende formulering i NBIMs mandat:

• 3-10.Godkjenning av instrumenter og investeringsgjennomgang 

(1) «For investeringer i statsobligasjoner skal hovedstyret godkjenne alle utstederland». 

SLUGs foreslåtte tillegg til denne setningen er: 

«For investeringer i statsobligasjoner skal hovedstyret godkjenne alle utstederland i henhold til bestemmelser nedfelt i «Rutine for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner» som krever aktsomhet og forutsetter informasjonstilgang»

Indeksbasert risikofiltrering

Flere ulike aktører har tatt til orde for at det er tid for å ta fondets ansvarlighetsarbeid et skritt videre ved å rette fokuset mot forhåndsfiltrering. Dette stiller SLUG seg bak. Systemet for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner er per i dag en av de mest utviklede formene for forhåndsfiltrering i fondets portefølje. SLUG mener at det kan være nyttig å se til rutine for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner når man eventuelt ser på muligheten for å i større grad foreta en forhåndsfiltrering av andre markeder eller sektorer.

En form for forhåndsfiltrering SLUG ser nytteverdien av hadde vært å erstatte eksisterende aksjeindeks med en indeks som er filtrert etter bærekrafts- og ansvarlighetskriterier (Environmental, Social & Governance – ESG). Dette kunne vært et godt tilskudd til det aktsomhetsarbeidet Norges Bank allerede utfører. ESG-indekser basert på selskapers egne rapporteringer av overholdelse av standarder for ansvarlighet gir mulighet for å filtrere inn selskaper som har en tilstrekkelig fyldig rapportering på relevante indikatorer som oppfyller krav til nødvendig aktsomhet. Eksisterende indekser gir også mulighet for å filtrere inn et bredt utvalg av ansvarlige selskaper og slik fortsatt ivareta en god risikospredning.

Selskaper som rapporterer utilstrekkelig på ansvarlighetsforpliktelser blir således ikke attraktive investeringsobjekter. For selskaper som forbedrer sin rapportering vil muligheten for å tas inn i indeksen være en tilgjengelig gulrot. Slik kan SPU både være med å skape insentiver for styrking av nødvendig aktsomhet og avlaste Etikkrådets og fondets øvrige ansvarlighetsarbeid. Når selskaper har gått gjennom en bred førstegangsfiltrering vil det være mindre krevende å luke ut selskaper som allikevel viser seg å prestere dårlig på finansiell risiko og/eller bryter fondets retningslinjer for observasjon og utelukkelse. SLUG mener at det er bra at Mestad-utvalget trekker fram at det er viktig å se fondets ulike virkemidler i sammenheng, og mener dette vil kunne bidra til en vesentlig styrking og effektivisering av fondets ansvarlighetsarbeid. Slike indekser har imidlertid begrenset treffsikkerhet, slik utvalget også påpeker, all den tid de baserer seg på selskapers egen rapportering. Videreføring av eksisterende ansvarlighetsarbeid vil derfor fortsatt være nødvendig dersom om en slik indeksfiltrering eventuelt innføres. Det finnes ulike leverandører av slike indekser og disse benyttes allerede av store institusjonelle investorer, som KLP. Eksisterende indekser kan byttes ut med slike risikofiltrerte indekser uten stor variasjon i kostnad.

Credit Suisse

SPU er en av de største eierne i den sveitsiske storbanken Credit Suisses (CS) som er involvert, blant annet, i en låneskandale som i stor grad har bidratt til gjeldskrisen Mosambik er inne i. I tilknytning til denne saken har tidligere ansatte i CS vedgått involvering i bestikkelser, hvitvasking, omgåelse av nasjonal lovgivning og systemer for nødvendig aktsomhet. Banken la til rette for lånopptak som av myndighetsrepresentanter ble benyttet for egen vinning eller ble sløset bort uten offentlig innsyn i pengebruken. Credit Suisse har de siste årene vært involvert i en lang rekke saker som innebærer omdømmerisiko og finansielle tap og som avslører mangelfulle systemer for nødvendig aktsomhet. Med utgangspunkt i Mosambik-eksempelet vil man kunne se for seg at finansaktører som ikke rapporterer god måloppnåelse på systemer for nødvendig aktsomhet knyttet til korrupsjon og økonomisk kriminalitet, eller tilretteleggelse for dette, vil gå glipp av muligheten til å filtreres inn i den aktuelle indeksen.

Risikobaserte nedsalg er et virkemiddel som benyttes av NBIM i slike tilfeller der selskapers atferd kan utgjøre en finansiell risiko. Denne muligheten er imidlertid ikke tilgjengelig for slike selskap for CS, da bankens størrelse betyr at et nedsalg innebærer et for stort avvik fra fondets referanseindeks. En ESG-filtrert indeks vil imidlertid bety at store og små selskap stiller likt i filtreringen og at man har mulighet for å fange opp store aktører som mangler tilstrekkelig gode systemer for nødvendig aktsomhet og/eller rapporterer for svakt på disse. Muligheten for å filtreres inn i indeksen vil alltid være tilstede for selskaper som velger å styrke systemer for due diligence og tilhørende rapportering.

Vi ser svært positivt på at NBIM nå har valgt å gå imot gjenvalg av styremedlemmer og har valgt å selge seg noe ned i CS etter mange år med dårlig risikostyring, senest illustrert ved et tap på 40 milliarder kroner. Vi mener det hadde vært en styrke om CS i tillegg hadde blitt ekskludert fra fondets investeringsunivers inntil systemer for nødvendig aktsomhet er betydelig styrket. Muligheten for dette ville vært større ved en utvidelse av fondets etiske kriterium knyttet til grov korrupsjon til også å omfatte annen grov økonomisk kriminalitet. Vi ser derfor svært positivt på at utvalget og regjeringen går inn for dette og håper endringsforslaget får oppslutning også hos finanskomiéen.

Med vennlig hilsen

Daglig leder                                                                                         

Henrik Mathias Hvaal        

Kirkens Nødhjelp vil takke finanskomiteen for muligheten til å delta i høring.

Etisk forhåndsfiltrering av porteføljen

Ethvert adferdsbasert uttrekk som følge av brudd på de etiske retningslinjene bidrar til å gjøre fondet mer etisk. Samtidig betyr det også at NBIM først har valgt å investere i det aktuelle selskapet og deretter ikke fikk nødvendige resultater av sitt aktive eierskap, samt at selskapet fortsetter med adferden. Kirkens Nødhjelp mener Norges Bank og NBIM bør ha et system som hindrer at det investeres i selskap med høy risiko for normbrudd i utgangspunktet.

Forhåndsfiltrering ble diskutert i Verdier og Ansvar (NOU 2020:7), men var på siden av utvalgets mandat ettersom dette var begrenset til Etikkrådet og de etiske retningslinjene. Svært mye av det etiske arbeidet i NBIM gjennom aktivt eierskap og risikobasert nedsalg, og som forhåndsfiltrering vil være en del av, ble ikke vurdert i NOUen. Når regjeringen i meldingen lener seg på utvalgets vurdering i sin avvisning av forhåndsfiltrering så svarer det ikke etter vår skjønn på Finanskomiteens merknad til Meld. St.32 (2019-20) om å følge opp Verdier og ansvar med en vurdering av forhåndsfiltrering.

• Vi ber komiteen om å etterlyse et bedre beslutningsgrunnlag fra regjeringen for forhåndsfiltrering, inkludert en redegjørelse om hvordan forhåndsfiltrering kan benyttes som en del av NBIMs nåværende arbeid med risikoanalyser og aktsomhetsvurderinger.

Korrupsjonskriteriet (skatt og hemmelighold)

Regjeringen foreslår i likhet med utvalget å utvide korrupsjonskriteriet til å inkludere grov økonomisk kriminalitet, men har valgt å ikke inkludere skatteunndragelse, hvitvasking eller tilrettelegging for dette eksplisitt. Samtidig nevnes det klart i meldingen at det utvidede kriteriet også skal omfatte denne type brudd. Det er svært positivt og fortjener ekstra støtte. Vi ber komiteen slutte seg til forventningene til anvendelsen av det utvidede korrupsjonskriteriet og tolkningen av grov økonomisk kriminalitet.

• Vi ber komiteen understreke at kriteriet om grov økonomisk kriminalitet også inkluderer skatteunndragelse, hvitvasking og tilrettelegging for dette.

Med vennlig hilsen

Lisa Sivertsen                                                        
Avdelingsleder, politikk og samfunn                   

Kjetil G. Abildsnes
Seniorrådgiver, økonomisk rettferdighet

Høring i Finanskomiteen 03.05.2021
Statens pensjonsfond 2021, Meld. St. 24 (2020-2021)

Etikkutvalget kom med sin rapport i 2020, og vi i IOGT mener det var en god og tilgjengelig prosess i arbeidet som ført frem til rapporten. Vi mener også at de etiske vurderingene av investeringene i alkoholselskaper var mangelfull – både i utvalgets rapport og i Stortingsmelding 24. 

Pr 31.12.2020 hadde Statens pensjonsfond utland (SPU) mer enn 124 milliarder kroner investert i alkoholselskaper. Vi i IOGT mener den høye investeringen i alkoholselskaper er svært problematisk, og ber Finanskomiteen sikre at investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke går til slike selskaper. Vi begrunner dette med følgende to argument.

1. Den negative innflytelsen alkohol som vare har på helse og velferd globalt og i mange enkeltland. Alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på linje med tobakk og cannabis. SPUs plassering av penger i multinasjonale alkoholselskaper bidrar til å styrke en sektor som står for et produkt som er en av de store risikofaktorene for folkehelse globalt, og er i skarp konflikt med politiske mål for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandspolitikken. Vi viser til FORUT sitt innspill til høringen for utfyllende informasjon om dette.
   
   
2. Den destruktive rollen som de store multinasjonale alkoholprodusentene spiller i internasjonal politikk og i promotering av sine produkter i enkeltland, ikke minst i lavinntektsland og i land med svake styresett. Selskapene bruker store ressurser på å påvirke nasjonal politikk og på å øke salget av sine produkter blant forbrukergrupper som betraktes som «lovende markeder».

Utelukke produksjon og salg av cannabis til rusformål

Vi ser positivt på Regjeringen sitt forslag om å utelukke investeringer i selskaper som driver produksjon og salg av cannabis til rusformål. I tillegg til å være et godt forslag viser dette også at utelukkelse av produkt som fører til avhengighet og stor risiko for folkehelse er mulig.

SPU og alkoholinvesteringer

Ifølge FORUTs årlige oversikt hadde SPU ved utgangen 2020 investert mer enn 124 milliarder kroner i alkoholprodusenter. Til sammenligning var tallet ved utgangen av 2017 94 milliarder, og i 2010 30 milliarder kroner. Det betyr en betydelig økning de siste 10 årene, en økning som fortsetter år for år.

Alkoholselskaper motarbeider våre nasjonale og globale helsemål

Den globale alkoholindustrien er en konsentrert industri med politisk tyngde. FORUT har tidligere vist hvordan selskapet SAB Miller (nå en del av ABInBev) har vært tungt inne i prosessene med å utforme svake lands regulering av alkohol[1]. Høsten 2020 ble det utgitt en rapport fra SPECTRUM Research Consortium som avdekket alkoholindustirens markedsføring og påvirkningsarbeid på flere kontinenter for å hindre at alkoholsalget ble redusert under Covid-19[2].

Alkoholselskaper jobber ikke kun på nasjonalt nivå – men også mot FN og spesielt Verdens Helseorganisasjon (WHO). Norge jobber for gode internasjonale rammeverk for å forebygge og reduserer alkoholrelaterte skader, og det blir derfor lite harmonisk at vi gjennom SPU investerer i disse selskapene. 

I tillegg operer mange selskaper på en måte vi ikke aksepterer i Norge – et eksempel på dette er aggressiv markedsføring som barn og unge eksponeres for. Det blir derfor et paradoks at vi har en helsepolitikk som beskytter folkehelsen i vårt eget land, samtidig som vi søker profitt på at andre land ikke har samme regulering.

IOGT i Norge foreslår at Finanskomiteen:  

• Utelukker cannabis for rusformål i tråd med forslaget i Stortingsmelding 24
• Ber Finansdepartementet gi Eierskapsutvalget i Norges Bank et oppdrag om å utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk.
• Ber Etikkrådet utrede om alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskap

For ytterligere informasjon på tematikken:

Nils Johan Svalastog Garnes
Politisk rådgiver, IOGT i Norge
Mob: 95178552
Epost: nils.johan.garnes@iogt.no

[1] Bakke og Endal (2010) Vested interests in addiction research and policy alcohol policies out of context: drinks industry supplanting government role in alcohol policies in sub-Saharan Africa i Addiction January 105

[2]https://ncdalliance.org/sites/default/files/resource_files/Signalling%20Virtue%2C%20Promoting%20Harm_Sept2020_FINALv.pdf

Innspill til høring om Meld. St. 24 (2020-2021)

Statens pensjonsfond 2021

Oslo 28. april 2021

Fellesutvalget for Palestina (FuP) er en paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som støtter palestinernes sak. Organisasjonen ble etablert i 1980 og har i underkant av 30 medlemsorganisasjoner, hvorav de fleste av dem er landsomfattende. Vi takker for muligheten til å komme med innspill.

FuP er positive til at utvalget og departementet mener at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) skal inn i mandatet for forvaltningen av SPU.

Som utvalget selv trekker frem, har UNGP blitt etablert som den rådende internasjonale standarden for hva som er forventet av stater og næringsliv på menneskerettighetsområdet. Samtidig er prinsippene en integrert del av OECDs retningslinjer. Den økende størrelsen på fondet gjør at ansvaret SPU har, som toneangivende aktør innen aktivt eierskap, øker. Det er derfor naturlig og i tråd med forventningene å forvente at UNGP inkluderes i mandatet. Retningslinjene vil være en viktig veiledning om hvordan selskaper og investorer bør opptre på en ansvarlig måte, og slik bidra til at Norges Banks investeringer ikke bidrar til grove eller systematiske brudd på menneskerettighetene.

Samtidig som vi er fornøyde med det overnevnte så etterlyser vi svar på problemstillinger som vi og det norske sivilsamfunnet har reist i forkant av utredningen. Dette gjelder:

Utelukkelse av selskaper

Observasjon eller utelukkelse kan etter kriteriene i § 3 i retningslinjene besluttes der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

1. Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene
2. Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig- eller konfliktsituasjoner.

Siden 2005 har Etikkrådet avgitt 34 tilrådninger under disse kriteriene, to av disse omhandlet selskaper som var ansvarlige for byggingen av israelske bosettinger på Vestbredden.

Verken utvalget eller departementet ønsker å endre kriteriet, og viser til at i krig- og konfliktsituasjoner vil humanitærretten og menneskerettighetene gjelde i samspill. Videre legger utvalget og departementet til grunn at SPU er en finansiell investor og ikke et politisk verktøy. Samtidig ser vi at SPU fremdeles har investeringer i 27 selskaper som har virksomhet i ulovlige bosettinger, og som ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter i en rapport fra 2020 bedriver aktiviteter som uforenelige med UNGP og folkeretten. Selskapene spiller en sentral rolle i å opprettholde og utvide de ulovlige bosettingene. Investeringene styrker okkupasjonen gjennom handel med, og investeringer i selskaper som har eller bidrar til aktiviteter på okkupert område. Bruddene på menneskerettigheter som er knyttet til bosettinger er vel dokumentert og beskrives som gjennomgående, ødeleggende og inngripende i alle deler av palestinernes liv.

Vi mener dette viser at dagens praktisering av regelverket ikke godt nok fanger opp virksomhetenes karakter i forhold til medvirkning til brudd på menneskerettighetene eller folkerettsbrudd.

Både departementet og utvalget er i meldingen klare på at utelukkelse etter krig- og konfliktkriteriet er bredt anlagt og omfatter medvirkning til grove brudd på humanitærretten. Vi mener at en ansvarlig forvaltning bare kan oppnås dersom de internasjonale konvensjonene som regulerer dette faktisk følges opp og anvendes i både bankens og etikkrådets arbeid i større grad enn det gjøres i dag. Grenseflatene mot utenrikspolitiske hensyn vil være ivaretatt da uttrekk etter krig- og konfliktkriteriet må tolkes i samsvar med UNGP og humanitærrettens standarder.

 Fellesutvalget for Palestina oppfordrer finanskomiteen til å:

• Kreve uttrekk fra selskapene som står oppført i FNs database over selskaper som har virksomhet i ulovlige bosettinger og bedriver aktiviteter som er uforenelige med UNGP og folkeretten
• Innføre et system med forutgående aktsomhetsvurderinger og forhåndsfiltreringer der det er særlig høy risiko for alvorlige brudd på humanitærretten.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp viser til Meld. St. 24 (2020-2021) Statens pensjonsfond 2021 og takker for muligheten til å delta på åpen høring i Stortingets finanskomité.

De siste to årene har Fagforbundet og Norsk Folkehjelp gjort Stortingets finanskomité oppmerksom på det høye antallet selskaper i Statens pensjonsfond utland sine beholdninger som har virksomhet på det okkuperte palestinske området. Flere av disse selskapene medvirker direkte til brudd på humanitærretten og menneskerettigheter gjennom f.eks. utvinning av naturressurser – i strid med Haag-konvensjonen (artikkel 55) – eller aktiv deltagelse i infrastrukturprosjekter til støtte for bosettingene – i strid med den fjerde Genève-konvensjonen (artikkel 49).

I vårt høringssvar til Finansdepartementet ifm. Etikkutvalgets rapport om det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland, skrev vi at mange porteføljeselskaper som burde ha blitt fanget opp faller mellom to stoler – dvs. mellom Norges Bank Investment Management (NBIM) sine prioritering av de største investeringene og forhold som kan ha innvirkning på fondets risiko og avkastning og Etikkrådets prioritering av selskaper med en «betydelig innflytelse over normbruddene».

Utvalget kom fram til og fikk støtte fra Finansdepartementet om at det ikke var behov for endringer i det etiske regelverket i forhold til dette. Vi tar dette til etterretning. Men når departementet først har gått inn for at regelverket er godt nok, så forventes det at det legges opp til en intensivering av arbeidet med å gjennomgå alle selskaper som har virksomhet på okkuperte områder.

Nesten halvparten av de 64 porteføljeselskapene per 31. desember 2020 som har virksomhet på det okkuperte palestinske området finnes i listen av selskaper som FNs høykommissær for menneskerettigheter publiserte i februar 2020. FN-listen består av selskaper som driver med aktiviteter som høykommissæren beskriver som uforenlig med folkeretten og FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv.

Vi har merket oss at NBIM i løpet av det siste halvåret har igangsatt tiltak som peker i retning av større oppmerksomhet på selskaper med virksomhet i krigs- og konfliktområder. NBIM rapporterer i deres årsrapport for ansvarlig forvaltning i 2020 at de kom i gang med 7 selskapsdialoger på dette temaet i 2020 (uten å si hvilke konfliktområder disse dreier seg om) og har revidert sitt forventningsdokument for menneskerettigheter. Det er prisverdig, men det gjenstår å se om dette vil føre til reell endring i beholdningene.  

Gjennomgangen av fondets beholdninger per 31. desember 2020 viser at det er like mange selskaper som er involvert i virksomhet på okkupert palestinsk område med negativ innvirkning på den palestinske befolkningens rettigheter som per 31. desember 2019. Dette til tross for meldinger av nedsalg av selskaper i porteføljen hos andre aktører som kan sammenlignes med fondet. f.eks. New Zealand Superannuation Fund. 

Vi ber derfor om at komiteen understreker viktigheten av fokus på investeringer på konfliktområder og tar med følgende merknad i sin innstilling til Stortinget:

Forslag til merknad: Komiteen legger merke til NBIM sitt siste arbeid med konfliktområder, men understreker behovet for at alle selskaper med virksomhet i høyrisikoområder gjennomgås med en forhøyet grad av aktsomhet – i tråd med de internasjonale retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter.

Øvrige kommentarer:

• Vi stiller oss positive til at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) foreslås inkludert i departementets forvaltningsmandat til Norges Bank som del av normgrunnlaget for bankens ansvarlige forvaltning. Dette vil kunne bidra til at Norges Banks ansvarlige forvaltning i større grad enn tidligere tar innover seg bankens selvstendige ansvar som en institusjonell investor for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med prinsippene.

• Vi stiller oss positive til at finansdepartementet deler utvalgets vurdering av at dersom en bank ikke har stilt noen krav i en situasjon der muligheten var til stede og normal aktsomhet skulle tilsi det, kan det samlet sett tale for at banken medvirker til skade som klienten forårsaker. Utvalget viser til at noen prosjekter vil forårsake alvorlig skade, uavhengig av hvordan prosjektet gjennomføres. Departementet er videre enig med utvalget i at dette i svært alvorlige tilfeller kan danne grunnlag for utelukkelse fra fondet. En bank tar et aktivt valg om å finansiere et prosjekt, men kunne ha latt være. Akkurat denne problemstillingen gjelder flere selskaper som aktivt medvirker til brudd på humanitærretten og menneskerettigheter på okkupert palestinsk område, og vi forventer at dette vil ha konsekvenser for forvaltningen.

• Vi deler synet om behovet for et systematisk risikobasert etisk forhåndsfiltrering av nye porteføljeselskaper, som Amnesty, KLP og flere andre har tatt til orde for, som en del av et regime med grundige aktsomhetsvurderinger i forkant og under hele perioden for investeringen - i tråd med UNGP. En slik forhåndsfiltrering vil sannsynligvis ha sørget for at flere av selskapene med virksomhet på okkupert område i dag ikke ville ha blitt investert i. Siden forslaget om forhåndsfiltrering ikke har blitt tatt til følge, støtter vi Amnesty sitt forslag om at komiteen ber om et bedre beslutningsgrunnlag vedrørende forhåndsfiltrering og ber på den bakgrunn om en redegjørelse av forskjellen mellom Norges Banks nåværende arbeid med risikoanalyser og landgodkjenning og forslaget om å innføre risikobasert forhåndsfiltrering av selskaper som et ytterligere verktøy i bankens fondsforvaltning.

Oslo, 28.04.2021

Høringsinnspill fra Spire

Meld. St. 24 - Melding til Stortinget - Statens Pensjonsfond 2021

Spire takker for muligheten til å gi innspill til Stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.

Vår Felles Fremtid

Formålet med SPU er å skape høyest mulig avkastning slik at dagens og fremtidige generasjoner, kan dra nytte av formuen som skapes. Men for at fremtidige generasjoner skal ha nytte av fondets avkastning må de ha et trygt og levelige miljø med stort naturmangfold. I dag bidrar SPUs investeringer ikke bare til å finansiere velferdsutgifter, men også til klima- og naturødeleggelse, landran, brudd på menneskerettigheter og utnyttelse av arbeidstakere.  For å sikre et levelig miljø må SPUs investeringer bidra til oppnåelse av Parismålene og Bærekraftsmålene. 

Spire ber derfor om at vurderinger av SPUs investeringer helhetlig innarbeider fondets bidrag til å nå disse målene. Det foreligger dermed også et behov for omfattende endringer av SPUs mandat. Klimaomstilling må bli et av formålene til Norges bank, og inngå i definisjonen av ansvarlig investeringer. Parisavtalen må ligge til grunn for aktsomhetsvurderingene til Norges Bank. Selskaper som er involvert i lobbyvirksomhet mot klimatiltak må ekskluderes. 

Kullkriteriet har allerede hatt effekt på SPUs portefølje og har ikke hatt negative følger for avkastningen til SPU. Likevel ser vi at klimakriteriet ikke blir brukt slik det var tiltenkt. Klimakriteriet må dermed operasjonaliseres slik at selskaper blir utelukket for deres negative påvirkning på klimaet. SPUs investeringene må bidra til et levelig miljø om fondets formål skal kunne bevares.

Forslag til anmodning:

• Komiteen ber regjeringen redegjøre for om bærekraftsmålene tilstrekkelig oppfylles i dagens mandat
• Komiteen ber regjeringen utrede hvordan SPUs portefølje kan justeres slik at den er i tråd med Parismålene.
• Komiteen ber om at klimakriteriet blir operasjonalisert slik at selskaper som har sin hovedinntekt fra olje- og gassutvinning blir ekskludert fra SPUs portefølje.
• Komiteen ber regjeringen ekskludere selskaper som er involvert i lobbyvirksomhet mot klimatiltak.

Etikkrådet

Etikkrådet må bevilges mer ressurser for å oppfylle sitt mandat. Selv om SPU nå reduserer antall selskaper i sin referanseindeks med 25-30 pst. vil det fortsatt være utfordrende for etikkrådet å tilstrekkelig vurdere SPUs investeringer. Etikkrådet må derfor styrkes både økonomisk og i antall medlemmer. 

Forslag til anmodning:

• Komiteen ber regjeringen øke bevilgninger til Etikkrådet.
• Komiteen ber regjeringen øke antall medlemmer i Etikkrådet 

Risikobasert Forhåndsfiltrering

Forhåndsfiltrering er en systematisering og utvidelse av vurderingene Norges Bank gjør i dag, hvor man istedenfor analyserer investeringer helhetlig før investeringer gjennomføres. Dermed vil man også kunne redusere ressursbruk ifm. eierskapsutøvelse, og andre tiltak som Norges Bank i dag gjør for å sikre at porteføljen er i henhold til fastsatte investeringskriterier.

Vi ønsker å benytte anledningen til å belyse noen av argumentene mot forhåndsfiltrering. For det første ønsker vi at Norges Bank selv skal gjennomføre forhåndsfiltreringen, og at fondet skal ta inn flere elementer i sin vurdering, i tillegg til ESG-ratinger. For det andre ønsker vi å gjøre finanskomiteen oppmerksom på at dens merknad til Meld. St. 32 (2019-2020) om forhåndsfiltrering ikke er besvart. Da dette faller utenfor etikkutvalget sitt mandat. Vi ber derfor om at komiteen ber om en redegjørelse av forskjellen mellom dagens praksis i Norges og risikobasert forhåndsfiltrering.

I meldingen kommer det også frem at regjeringen fraråder Norges Bank å inkludere flere fremvoksende markeder i porteføljen. SPU investerer i dag i flere fremvoksende markeder hvor sannsynligheten for brudd på fondets etiske retningslinjer er høy. Å redusere investeringer i fremvoksende markeder vil ikke alene løse utfordringene fondet allerede har med denne delen av porteføljen. 

Forslag til merknad:

• Komiteen ber om en redegjørelse av forskjellen mellom forhåndsfiltrering og Norges Banks nåværende praksis, og viser til sin merknad til Meld. St. 32 (2019-2020) om å følge opp NOU 2020:7.
• Komiteen ber om en redegjørelse av om risikobasert forhåndsfiltrering kan innføres, med det mål å styrke den etiske forvaltningen av fondet.

På vegne av Spire, 

Lise Lotte Høye, Spires handelsutvalg 

Julie Rødje, leder

Vi takker for muligheten til å gi høringssvar til stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond 2021. Vi registrer at regjeringen i stor grad har valgt å følge Mestad-utvalgets anbefalinger til endringer i pensjonsfondets etiske regelverk. Etter vårt syn bidrar ikke disse justeringene i regelverket i nevneverdig grad til å sikre at dyrevelferden ivaretas gjennom fondets investeringer.

Statens pensjonsfond utland har i dag store investeringer i selskaper i den globale mat- og dyreindustrien. En gjennomgående trend ved fondets investeringsaktivitet i denne sektoren er at dyrevelferd tilsynelatende ikke har blitt tillagt nevneverdig vekt. Dersom Oljefondet skal investere i selskaper som på ulike måter bruker eller behandler dyr, må det fastsettes klarere etiske retningslinjer for hvordan pengene kan og bør plasseres.

Dyrene lider i intensive produksjonsformer
I overkant av 80 milliarder landbruksdyr inngår hvert år i verdens matproduksjon, og verdens befolkning etterspør i økende grad animalske produkter.[1] Hovedutfordringen for dyrevelferden globalt er at økt produksjon av store mengder kjøtt, egg og melk til lavest mulig pris blant annet forutsetter avl for høy ytelse og mange dyr på lite areal. Fremveksten av industrielt landbruk, spesielt i land som tidligere hadde mer desentraliserte og ekstensive driftsformer, kombinert med manglende rettsvern for dyr i mange lands lovverk, utgjør i dag en av de største utfordringene for arbeidet med å forbedre den globale velferden for produksjonsdyr.

Flere av selskapene Oljefondet har eierskapsinteresser i er involvert i husdyrproduksjon i land der lovverket ikke gir en tilstrekkelig beskyttelse av dyr. Dette gjelder blant annet flere selskaper med base i land som Kina og Japan, som begge får karakteren E på en skala fra A til G i Animal Protection Index. På underkategorien «Beskyttelse av gårdsdyr» får begge land bunnkarakteren G.[2,3] Et svakt lovverk, samt utbredt mangel på investeringer i og bevissthet om dyrevelferdsarbeidet, bidrar til at millioner av dyr utsettes for sterk lidelse. De europeiske landene har generelt sett et bedre dyrevelferdslovverk enn resten av verden.[4] Likevel er også dette lovverket på enkelte områder betydelig svakere enn norske minimumskrav.

Stor portefølje i bunnsjiktet av internasjonal rangering
Oljefondet anslås i dag å være verdens femte største investor den globale i kjøtt- og meieriindustrien[5], og dette gir fondet store muligheter til å trekke verdens matproduksjon i en mer bærekraftig retning. Gjennom å legge til grunn strengere etiske krav til dyrevelferd, er det rimelig å forvente at fondets investeringer i mye større grad enn i dag vil bidra til å økt bærekraft. Tydelige dyrevelferdskrav vil både føre til at selskaper som ikke har interesse av å bidra til å forbedre bærekraften utelukkes, samtidig som det gir store matprodusenter og matvareselskaper et økonomisk incentiv til å styrke sitt arbeid med å forbedre dyrevelferden.

The Business Benchmark on Farm Animal Welfare (BBFAW) Report er trolig den mest anerkjente kilden til informasjon om hvordan dyrevelferden ivaretas hos de største selskapene innenfor mat- og dyreindustrien. Rapporten publiseres årlig, og måler de 150 største selskapene innenfor dette segmentet på 37 ulike indikatorer for dyrevelferd. Basert på disse indikatorene, rangeres alle selskapene fra nivå 1 (Leadership) til nivå 6 (No evidence on the business agenda).[6]

Oljefondet har per 31. desember 2020 eierandeler i om lag halvparten av de 150 selskapene som er å finne på BBFAWs rapport for 2020. Samlet sett har fondet investeringer verdt rett i underkant av 400 milliarder i selskapene som omfattes av rangeringen. Dette eierskapet fordeler seg relativt jevnt utover alle de ulike nivåene for dyrevelferd, men investeringene i selskapene på laveste nivå (5 og 6) er faktisk større enn investeringene i selskaper på øverste nivå (1 og 2). I overkant av 174 milliarder kroner er plassert i selskapene som BBFAW plasserer i bunnen av benchmarkingen, mens investeringene i det øverste sjiktet begrenser seg til i overkant av 138 milliarder kroner.[7]

Basert på disse tallene fremstår det tydelig at dyrevelferd ikke har vært ansett som et relevant kriterium for fondets forvaltere i vurderinger som er gjort av selskaper i mat- og dyreindustrien. At om lag 174 milliarder kroner i dag er investert i selskaper som ikke kan dokumentere hverken akseptabel dyrevelferd, eller konkrete planer om forbedring, er vanskelig å forsvare. Oljefondets manglende bevissthet på dyrevelferdsproblematikk reflekteres også i at fondet ikke er å finne på listen over investeringsfond som har signert BBFAWs Global Investor Statement on Farm Animal Welfare.[8] Vi har heller ikke klart å se at Statens pensjonsfond utland har forpliktet seg til å fremme dyrevelferd gjennom signaturer på andre, tilsvarende erklæringer.

Dyrevelferd må tillegges større vekt
Dyrevelferd er anerkjent som en viktig verdi i det norske samfunnet[9], og denne verdien bør også i mye større grad danne grunnlag for de etiske vurderingene som Oljefondet tar i sine investeringer. Det er både etisk riktig og økonomisk fornuftig å utelukke selskaper som ikke kan vise til god dyrevelferd eller som ikke har et uttalt mål om forbedring. Utover å avstå fra investeringer i selskaper som ikke kan dokumentere god dyrevelferd, mener vi også at det bør forventes at Oljefondet inntar et aktivt eierskap og jobber for å heve dyrenes dyrevelferd i de selskaper der dette er relevant.

[1] Food and Agriculture Organization of the United Nations, “Food and agriculture data”, URL: http://www.fao.org/faostat/en/#home, hentet 3. september 2020, udatert.

[2] Animal Protection Index, “Japan”, URL: api.worldanimalprotection.org, mars 2020.

[3] Animal Protection Index, “China”, URL: api.worldanimalprotection.org, mars 2020.

[4] Eurogroup for Animals, “Trade and animal welfare”, URL: eurogroupforanimals.org, 2020.

[5] Feedback, “Butchering the planet: The big-name financiers bankrolling livestock corporations and climate change”, URL: https://feedbackglobal.org/wp-content/uploads/2020/07/FeedbackReport-ButcheringPlanet-Jul20-HighRes.pdf, Juli 2020.

[6] Business Benchmark on Farm Animal Welfare, “Benchmark”, bbfaw.com, URL: https://www.bbfaw.com/benchmark/, udatert, hentet 26. april 2021.

[7] Norges Bank Investment Management, “Oversikt over samtlige investeringer”, URL: https://www.nbim.no/no/oljefondet/investeringene/, hentet 26. april 2021.

[8] BBFAW, “The Global Investor Statement on Farm Animal Welfare” URL: https://www.bbfaw.com/investors/investor-statement/, Juli 2020.

[9] NOU 2020:7 Verdier og ansvar, s. 200: "Det er bred oppslutning i Norge og internasjonalt om at dyr har rett til å bli behandlet uten unødige påkjenninger eller belastninger."

Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmelding 24 (2020-2021) Statens Pensjonsfond 2021.  

Klimajustering og nullmål 

Stortinget har siden de etiske retningslinjene ble innført i 2004 vist evne og vilje til å justere fondets mandat, med det resultat at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) har blitt verdensledende når det kommer til ansvarlig forvaltning. De siste par årene har det imidlertid skjedd en rivende utvikling når det kommer til fondsforvaltning og klimaendringer. Store finanshus som Allianz og JP Morgan Chase har satt seg som mål at aktiviteten de finansierer skal være utslippsfri innen 2050. Flere har satt seg viktige delmål i 2025 og 2030. Internasjonalt har ulike initiativer utviklet metoder som gjør det mulig å arbeide mot slike mål¹. Initiativene legger til grunn en vitenskapelig konsensus om hva som skal til for å sikre en temperaturstigning på maksimalt 1.5°C.  

SPU er i ferd med å sakke akterut når det kommer til klimaansvarlig forvaltning. Våre felles sparepenger er ikke noe politisk redskap, men som Stortinget selv har slått fast er høy avkastning på lang sikt avhengig av bærekraftig utvikling. Klimaendringene er i dag den største trusselen mot bærekraftig utvikling. Den beste forsikring for høy avkastning på sikt er derfor at vi lykkes med målene vi har satt oss i Parisavtalen.  

Klimaendringene gir også en finansiell oppside. Utviklingen av ny teknologi, nye energiformer og økt etterspørsel etter visse varer og tjenester skaper klimarelaterte investeringsmuligheter. For å redusere klimarisikoen i SPU og i norsk økonomi, og utnytte de klimarelaterte investeringsmulighetene foreslår Framtiden i våre hender at: 

• Stortinget ber regjeringen innføre et nullmål for SPU, samt utrede forslag til delmål for utslipp fra fondets portefølje i tråd med målene i Parisavtalen i fondsmeldingen 2022. 

For å kunne nå et slikt mål må SPU’s portefølje bestå av selskaper som har en troverdig plan for de klimagassreduksjonene som er nødvendige for å nå målene i Parisavtalen. Dette gjøres ved å sammenlikne selskaper opp mot definerte reduksjonsbaner for de ulike sektorene. Framtiden i våre hender foreslår derfor at: 

• Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til strategi for å nå nullutslippsmålenei fondsmeldingen 2022. 

Klimakriteriet 

Inntil det foreligger mål for utslippskutt fra SPU’s portefølje i tråd med målene i Parisavtalen, bør anvendelsen av klimakriteriet endres. Det er fem år siden klimakriteriet ble iverksatt, men fortsatt er flere av verdens klimaverstinger del av SPU sin portefølje. Vi mener klimakriteriet operasjonaliseres på en måte som ikke samsvarer med Stortingets intensjon om et dynamisk kriterium som følger utviklingen internasjonalt. Vi deler Etikkutvalgets vurdering av at dette skyldes tolkning og anvendelse av kriteriet.  

Finansdepartementet har gitt føringer som tilsier at kriteriet ikke skal anvendes på selskaper som opererer innenfor strenge klimarammeverk. Framtiden i våre hender mener at det er både krevende å skulle sammenligne og problematisk å vurdere selskap utenfor og innenfor klimarammeverk ulikt. Det er også viktig å merke seg at tiltak i eksisterende klimarammeverk ikke er tilstrekkelige for å nå målene satt i Parisavtalen. Handel med kvoter utligner ikke utslippene som skjer innenfor slike systemer, slik det forutsettes av Finansdepartementet.  

Andre investorer, som Storebrand, har utvidet sine klimaeksklusjoner til også å omfatte selskaper som aktivt motarbeider Parisavtalen og klimareguleringer gjennom lobbyisme. Dette bør også omfattes av klimakriteriet for SPU.  

Framtiden i våre hender foreslår derfor at: 

• Stortinget leggerføringer for anvendelsen av klimakriteriet slik at det baseres på selskapenes reelle utslipp uavhengig av klimarammeverkene de opererer innenfor og omfatter lobbyisme mot klimaregulering og Parisavtalen. 

Våpen 

Framtiden i våre hender ser med glede at departementet følger Etikkutvalgets anbefalinger når det kommer til nytt adferdskriterium for salg av våpen og inkludering av visse leveringsplattformer i kjernevåpenkriteriet. Det er imidlertid svært skuffende at departementet avventer en inkludering av dødelige autonome våpen i det produktbaserte våpenkriteriet til en internasjonal avtale som regulerer autonome våpen er på plass. Som Etikkutvalget påpeker så inngikk klasevåpen i produktkriteriet før en internasjonal avtale var på plass.  

Framtiden i våre hender foreslår derfor at: 

• Dødelige autonome våpeninkluderes i produktkriteriet umiddelbart. 

På vegne av Framtiden i våre hender, 

Anja Bakken Riise 
Leder 
 

Kontakt:  

Heidi Lundeberg, Politisk rådgiver 

Heidi@framtiden.no/92415316 

Høringsinnspill Meld. St. 24 (2020-2021) Statens Pensjonsfond 2021 fra Amnesty International Norge

Takk for denne muligheten til å kommentere på de viktigste endringene i det etiske rammeverket til Statens pensjonsfond utland (SPU) siden de etiske retningslinjene ble innført i 2004. Målet til Amnesty International Norge er at SPU igjen blir en ledestjerne for etisk ansvarlige investeringer. Det er positivt at regjeringen lytter til Etikkutvalgets konkrete endringsforslag som vil styrke det etiske rammeverket. Men vi savner fremdeles det helhetlige grepet som kan sette fondet i førersetet for etisk ansvarlige investeringer. Vi vil anbefale komiteen å markere dette.

Risikobasert forhåndsfiltrering

Siden 2004 har fondet vokst til et av verdens største offentlige investeringsfond og har gått inn i markeder med massive menneskerettslige utfordringer, som Kina, Russland og Gulf-statene. Vi er bekymret for at de foreslåtte endringene ikke i tilstrekkelig grad sikrer et robust etisk rammeverk for disse investeringene.

Amnesty og mange andre aktører har derfor tatt til orde for at fondet må vurdere etisk risiko ved selskapers virksomhet før fondet investerer i dem. Er risikoen for høy, bør fondet ikke investere. Filtreringen skal ikke erstatte Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning, men tilføres som et ytterligere verktøy i bankens forvaltning. Vi er enige med finansminister Sanner i at en slik filtrering ikke bør settes ut til private indeksleverandører, men gjøres av banken selv.

Hovedargumentet som har blitt anført mot risikobasert forhåndsfiltrering er at de rangeringer av etiske risikofaktorer som en filtrering av selskaper må baseres på, er for lite treffsikre. Amnesty vil vise til at etiske rangeringer og ulike indekser - ikke utelukkende ESG-indekser - stadig forbedres og at fondet allerede benytter seg av denne typen informasjon i forvaltningen. Banken har alle forutsetninger for å sammenstille et bredt tilfang av informasjon på land, bransje og selskapsnivå som et ledd i arbeidet med risikovurderinger av selskaper. Hvis fondet mangler tilstrekkelig informasjon om et selskap, bør det i seg selv være en indikasjon på at den etiske risikoen er før høy.

Regjeringen har lent seg på Etikkutvalget i sin avvisning av forhåndsfiltrering uten å foreta en ytterligere vurdering som Finanskomiteen konkret ba om i merknad til fondsmeldingen 2020. Flere steder i NOUen markerer Etikkutvalget at det ikke var innenfor deres mandat å foreslå endringer i bankens mandat eller strategi. Forhåndsfiltrering av investeringsobjekter vil berøre nettopp dette. Derfor burde regjeringen fulgt opp NOUen ved å be banken redegjøre for forskjellen mellom risikobasert forhåndsfiltrering og bankens nåværende arbeid med risikoanalyser og landgodkjenning: Hvor radikalt annerledes vil det være for banken å utvide eller systematisere sine løpende risikovurderinger til en risikobasert filtrering av selskaper? Denne typen kunnskap har Stortinget ikke fått i fondsmeldingen. Amnesty mener Stortinget trenger et bedre beslutningsgrunnlag, det vil si en grundigere analyse, før man tar stilling til dette spørsmålet (se merknadsforslag under).

Etiske utfordringer i fremvoksende markeder

Regjeringen foreslår at det ikke inkluderes flere fremvoksende markeder i SPUs referanseindeks og vil ta ut de minste selskapene tilsvarende 25-30 prosent av porteføljen. Dette er grep som vil gjøre fondet mer håndterlig, både for Bankens og Etikkrådet, men vi vil presisere at dette grepet løser ikke de etiske utfordringene som fondet står overfor gjennom investeringene i fremvoksende markeder som Kina, Russland og Gulfen.

SPU har investert i nesten 1600 selskaper i Kina. Med regjeringens forslag kan investeringene øke i Kina og andre av de 21 fremvoksende markedene som fondet allerede har investert i der menneskerettighetene er under press. Når Saudi-Arabia ikke tas inn i indeksen, kan det ses som en innrømmelse av at det er et etisk krevende marked å håndtere, men hva er i så måte forskjellen mellom Saudi-Arabia og Kina? Regjeringen adresserer ikke de etiske utfordringene i fremvoksende markeder systematisk, slik en risikobasert forhåndsfiltrering vil kunne gjøre. Derfor oppfordrer vi Komiteen til å etterspørre en grundigere redegjørelse enn den som foreligger i årets fondsmelding, for å sikre at de etiske utfordringene i fremvoksende markeder blir tilstrekkelig og systematisk adressert (se merknadsforslag under).

Øvrige forslag

Det er positivt at regjeringen stiller seg bak de fleste av Etikkutvalgets forslag til endringer som vil bidra til å styrke det etiske rammeverket. Det er også et skritt i riktig retning at Etikkrådet skal kunne gi tilrådninger om utelukkelse og observasjon når risikoen vurderes å være uakseptabel høy for grove normbrudd, og når selskaper viser manglende vilje til å besvare Etikkrådets henvendelser.

Amnesty vil midlertidig påpeke at større grad av åpenhet om risikobasert nedsalg, slik en finansaktører som KLP har etterspurt, fortsatt ikke er imøtesett. KLP mener man går glipp av en betydelig positiv påvirkningskraft. Større åpenhet rundt bankens metoder og vurderinger, vil bidra til å øke kunnskapen om risikofaktorer og selskapers praksis, samt bidra til å trekke grensen mellom det akseptable og uakseptable.

Det er bra at regjeringen slutter seg til Etikkutvalgets vurdering om et nytt atferdsbasert kriterium om salg av våpen til parter i væpnede konflikter. Vi mener midlertidig at terskelen for observasjon og utelukkelse blir lagt for høyt hvis våpnene må ha blitt brukt til å begå alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten. Et krav om at bruddene på folkeretten må være systematiske mener vi er i strid med prinsippene i humanitærretten. Formuleringen «alvorlige og systematiske» bør derfor erstattes med «alvorlige», alternativt «alvorlige eller systematiske» (se vårt høringsinnspill til NOU 2020:7). Vedrørende innlemming av dødelige autonome våpen i våpenkriteriet viser vi til vårt felles høringsinnspill i regi av Campaign to Stop Killer Robots.

Amnestys forslag til merknader:

Komiteen viser til sin merknad til Meld. St. 32 (2019-2020) om å følge opp NOU 2020:7 med en vurdering av forhåndsfiltrering. Komiteen merker seg at regjeringen viser til NOU 2020:7 i begrunnelsen for å avvise risikobasert forhåndsfiltrering av investeringsobjekter. Komiteen trenger et bedre beslutningsgrunnlag vedrørende forhåndsfiltrering og ber på den bakgrunn om en redegjørelse av forskjellen mellom Norges Banks nåværende arbeid med risikoanalyser og landgodkjenning og forslaget om å innføre risikobasert forhåndsfiltrering av selskaper som et ytterligere verktøy i bankens fondsforvaltning.

Komiteen viser også til at regjeringen fraråder å ta inn flere fremvoksende markeder i porteføljen. Samtidig merker Komiteen seg at fondet allerede er investert i en rekke slike markeder med omfattende menneskerettslige og andre etiske utfordringer, som for eksempel Kina og Gulf-statene. På den bakgrunn ber komiteen om en vurdering av om en risikobasert forhåndsfiltrering av nye investeringsobjekter i disse markedene kan innføres for å styrke den etiske forvaltningen av fondet. 

Vennlig hilsen, på vegne av Amnesty International Norge

Ina Tin, seniorrådgiver. E-post itin@amnesty.no, telefon 474 00 285

Tale Hungnes, politikk- og samfunnssjef. E-post thungnes@amnesty.no, telefon 958 33 431

Norsk avdeling, ICJ-Norge

Høringsinnspill til Finanskomiteen på Stortinget - Meld. St. 24 (2020-2021) Statens pensjonsfond 2021

ICJ-Norge ble stiftet i 2008, og arbeider for å fremme ICJs formål i Norge og, i samarbeid med ICJs øvrige organisasjon, internasjonalt. Kommisjonens målsetting er å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter og fremme domstolenes, påtalemyndighetens og advokatyrkets uavhengighet fra den utøvende makt og alle staters gjennomføring av internasjonale standarder.

Dette høringsinnspillet er utarbeidet av ICJ-Norges fagutvalg for flyktning- og humanitærrett.

I høringsinnspillet kommenterer ICJ-Norge utelukkende punkt 7.5.4 i stortingsmeldingen om «Salg av våpen til stater i væpnede konflikter».

Våpenindustrien kan i dag bidra til å sikre respekt for internasjonal humanitærrett ved å unngå å levere våpen og ammunisjon til stater som bruker disse til f.eks å bombe sivile eller sivile mål. ICJ-Norge er derfor glad for at Regjeringen foreslår å utelukke selskaper på bakgrunn av salg av våpen til enkelte stater som bruker disse mot sivile mål.

ICJ-Norge mener likevel at Regjeringen legger terskelen for utelukkelse for høyt når de krever at våpnene må brukes på måter som både utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene. Dette kriteriet strider etter vårt syn både med våre internasjonale forpliktelser og det vil medføre at norskfinansierte våpen vil måtte ta liv av flere sivile, herunder barn, før det kan utelukkes fra Statens pensjonsfond.

Folkerettslige forpliktelser

• Av fellesartikkel 1 til de fire Genèvekonvensjonene følger det også et ansvar for Norge til å sikre at deres investeringer ikke bidrar til brudd på krigens folkerett.
• Genèvekonvensjonene pålegger statene å straffeforfølge alvorlige brudd på krigens folkerett (krigsforbrytelser). En krigsforbrytelse vil typisk være et angrep på sivilbefolkningen. Det er ikke noe krav om at disse angrepene skal være systematiske eller vedvarende.
• FNs våpenhandelstraktat (ATT) artikkel 6 forbyr eksport av våpen til land som bruker disse til å begå alvorlige brudd av Genèvekonvensjonene. Det er ikke krav om at disse angrepene skal være systematiske.　
• Å heve grensen for når selskaper kan utelukkes fra Statens pensjonsfond utover humanitærretten vil også stride med UNGP.
• Atferdsregelen i bokstav b i samme bestemmelse som omhandler krenkelser av individers rettigheter krever kun at den må være alvorlig.

Regjeringen begrunner forslaget om at bruddene både skal være «alvorlige» og «systematiske» med at dette tydeliggjør at kriteriet bare skal anvendes når det er klar dokumentasjon på at en væpnet konflikt foregår og at våpen brukes i strid med humanitærretten. Vilkårene om «alvorlige» og «systematiske» er imidlertid ikke et dokumentasjonskrav. Dette er vilkår man stiller før selskapene kan utelukkes. Å kreve «systematiske» brudd er heller ikke innenfor humanitærretten. Tvert imot vil Norge med et slik kriterium heve grensen for når det foreligger krigsforbrytelser i væpnet konflikt. ICJ-Norge vil derfor på det sterkest anbefale Stortinget at kravet om systematiske brudd på krigens folkerett tas ut av den foreslåtte bestemmelsen.

Forslag til vedtaket:

• Kravet om «systematiske brudd» på krigens folkerett tas ut av bestemmelsen § 4 c

Med vennlig hilsen,

Mads Harlem

Sign.

Faggruppeleder

mads@nordhus-aaro.no

Takk for muligheten til å kommentere på Meld. St. 24 (2020-2021) om Statens pensjonsfond 2021 (heretter SPU). I vårt innspill fokuserer vi på ‘Etikkutvalget for Statens pensjonsfond utland’ sin utredning (heretter Etikkutvalget) og på Finansdepartementets oppfølging av Etikkutvalgets arbeid i kapittel 7.

Vi gir vårt innspill på vegne av de norske medlemmene av Campaign to Stop Killer Robots, en internasjonal koalisjon på over 170 NGO-er i mer enn 55 land. I desember 2019 gav Campaign to Stop Killer Robots innspill til det regjeringsnedsatte Etikkutvalget.

Vi er enige i Etikkutvalgets forslag om å inkludere dødelige autonome våpen (AV) i listen med våpen som skal omfattes av våpenkriteriet. Vi er glade for å se at Finansdepartementet deler Etikkutvalgets bekymring for våpensystemer som utpeker mennesker som mål på bakgrunn av algoritmer, bekymring rundt anvendelse av grunnleggende humanitære prinsipper, samt spørsmål knyttet til ansvarsforhold. Vi forstår Finansdepartementets ønske om å få mer klarhet i visse aspekter for implementering av et slikt kriterium for AV. Det er avgjørende at dette arbeidet følges opp tilstrekkelig, for å sikre at SPU ikke investerer i selskaper eller produkter som bryter med de etiske prinsippene. Vi har følgende forslag til finanskomiteen: 

• Komiteen ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av den internasjonale utviklingen og mulighetene for å innlemme dødelige autonome våpen i våpenkriteriet i neste års stortingsmelding.
  
  
• Komiteen merker seg Etikkutvalgets anbefaling om å legge dødelige autonome våpen til listen med våpen som skal omfattes av det foreslåtte våpenkriteriet. Komiteen viser også til at regjeringen foreslår å avvente dette arbeid i lys av internasjonal utvikling på dette feltet. På den bakgrunn ber Komiteen om at det settes  ned en arbeidsgruppe som sikrer at dette arbeidet blir tilstrekkelig fulgt opp. En slik arbeidsgruppe kan bestå av medlemmer av Etikkrådet, men også av medlemmer av sivilsamfunnet.
  
  
• Komiteen oppfordrer relevante departementer til å utvikle norske posisjoner og delta i den internasjonale prosessen om dødelige autonome våpen.

Vi vil nå utdype hver anbefaling.

Arbeidsgruppe om dødelige autonome våpen: Som Finansdepartementets foreslår, kan det gjøres videre arbeid før dødelige autonome våpen kan innlemmes i våpenkriteriet. I tråd med Finansdepartementets vurdering anbefaler vi at det settes opp en arbeidsgruppe som ser på flere av disse spørsmålene.

Den internasjonale diskusjonen utvikler seg videre, men vi vil også trekke fram at det er gjort tilstrekkelige fremskritt på forskjellige områder som kan brukes av Finansdepartementet og Etikkrådet i det videre arbeidet med dødelige autonome våpen. Et eksempel er diskusjonen rundt definisjoner. I dette tilfellet  kunne Finansdepartementet lagt den allment aksepterte definisjonen av AV fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen til grunn «Any weapon system with autonomy in its critical functions. That is, a weapon system that can select (i.e. search for or detect, identify, track, select) and attack (i.e. use force against, neutralize, damage or destroy) targets without human intervention».

Denne definisjonen av dødelige autonome våpen kan brukes til å ramme inn en bred kategori av våpensystemer. Innenfor denne kategorien argumenterer vi for at følgende systemer bør forbys internasjonalt: 

1. Systemer som ikke tillater meningsfull menneskelig kontroll
2. Systemer som utpeker mennesker som mål 

Det første punktet vil for eksempel gjelde for systemer som er for komplekse til at brukeren i tilstrekkelig grad kan forstå og forklare systemet - noe som betyr at brukeren ikke i tilstrekkelig grad kan forutse effekten av systemet. Dette vil omfatte systemer der kritiske parametere kan endre seg mens de er i bruk uten menneskelig godkjenning. Det andre punktet vil gjelde for våpensystemer som utpeker mennesker som mål. Å redusere mennesker til datapunkter for målretting er dehumaniserende og moralsk støtende.

Videre har Campaign to Stop Killer Robots og dens medlemsorganisasjoner utført arbeid på dette området angående hvilke type av autonome våpen som vil være fundamentalt uakseptable. Se for eksempel ‘Elements of a Treaty’ og arbeid av Article 36. PAX har også sett på våpenprodusenter og teknologibedrifter som risikerer å bidra til utviklingen av dødelige autonome våpen. Kjemivåpenkonvensjonen kan også gi innsikt i hvordan militær bruk av visse teknologier kan reguleres, uten å unødvendig hindre sivile applikasjoner. Vi håper at dette kan komme Finansdepartementet og Etikkrådet til nytte i deres videre arbeid. Som Etikkutvalget viser til i «NOU 2020:7 Verdier og ansvar» ble klasevåpen inkludert i våpenlisten fire år før det forelå en internasjonal traktat. Vi håper Norge kan vise lederskap i arbeidet med autonome våpen også, og følgelig legge AV til listen med våpen som omfattes av våpenkriteriet. 

Norge og den internasjonale prosessen for dødelige autonome våpen: Finansdepartementet anbefaler å avvente arbeidet Norge tar del i internasjonalt. Selv om vi forstår denne vurderingen, mener vi at Norge må ta en mer aktiv rolle for å føre diskusjonen videre. Norge har en langvarig pådriverrolle innenfor humanitærretten og kan spille en viktig rolle i reguleringen av dødelige autonome våpen. For tiden pågår det samtaler innenfor konvensjonen om visse Konvensjonelle Våpen (CCW) og det er avtalt at tilsynskonferansen i 2021 legger frem elementer av en normativ og operativ ramme for dødelige autonome våpensystemer.  Dette er en viktig milepæl der CCW kan vise sin relevans etter åtte års diskusjon. Norge bør bidra til å sikre at det kommende året blir brukt produktivt og fører til et sterkt og effektivt normativt rammeverk. Dersom samtalene i 2021 ikke fører til nye normer, eller fører til normer som ikke tilstrekkelig adresserer problemet, bør Norge samarbeide med likesinnede stater for å utvikle en internasjonal traktat utenfor CCW.

Derfor anbefaler vi at komiteen oppfordrer relevante departementer til å utvikle norske posisjoner og delta i den internasjonale prosessen.

Rapportering om arbeidet med dødelige autonome våpen og SPU: Vi er glade for å se at Finansdepartementet vil komme tilbake til spørsmålet om å innlemme autonome våpen i våpenkriteriet til SPU For å sikre at dette blir tilstrekkelig fulgt opp anbefaler vi at Komiteen ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av den internasjonale utviklingen og mulighetene for å innlemme dødelige autonome våpen i våpenkriteriet i neste års Stortingsmelding for SPU.  

Ta gjerne kontakt med en av organisasjonene for ytterligere informasjon. Vi samarbeider gjerne med Finansdepartementet, Etikkrådet og Utenriksdepartementet for å føre arbeidet videre.

På vegne av de norske medlemmene i Campaign to Stop Killer Robots,
Lene Grimstad

Norsk Folkehjelp
Siv Mjaaland
Seksjonsleder policy, beskyttelse og beredskap
90 24 75 90
sivm@npaid.org  

Amnesty International Norge
Hanne Sofie Lindahl
Politisk rådgiver
92 04 81 27 
hlindahl@amnesty.no  

Norges Fredslag 
Lene Grimstad 
Styremedlem 
92 48 67 63
grimstadlene@gmail.com  
   

Attac Norge takker for muligheten til å komme med innspill.

Teknologigiganter og arbeidstakersrettigheter

Det er tankevekkende hvor mye meldingen understreker viktigheten av å unngå skatteunndragelse og ivareta arbeidstakersrettigheter, samtidig som SPU har store summer investert i teknologigiganter som Facebook, Google, Apple, Amazon og Microsoft (GAFAM). Tidligere i år ble det rapportert at Apple, Amazon og Microsoft var selskapene som bidro mest til å løfte Oljefondets verdi i 2020.

Under koronapandemien har digitaliseringen av alle deler av samfunnet blitt satt i høygir. Denne utviklinga tjener teknologigigantene enorme summer på. Googles morselskap Alphabet har i første kvartal av 2021 økt sine inntekter med 34 prosent sett i forhold til samme tid i 2020. Finansministeren sa i sin fremleggelse av Oljefondsmeldinga at arbeidstakersrettigheter er et sentralt område som skal dekkes av menneskerettighetskriteriet til SPU.

I meldingen står det (s. 111):

For eksempel er flere selskaper blitt utelukket på grunnlag av systematiske brudd på arbeidstakerrettigheter der det enkelte normbruddet i seg selv ikke er grovt, men der omfanget av krenkelsene er så betydelig at det utgjør et handlingsmønster.

Videre ses overvåkningsteknologi som en mulig økende grunn for utelukkelse av Etikkrådet.

Meldingen sier så (s. 113):

Finanskomiteen peker i Innst. 136 S (2020–2021) på at arbeidstakerrettigheter, organisasjonsfrihet og anstendige arbeidsvilkår er sentrale elementer i menneskerettighetene og derfor må være blant hensynene som ligger til grunn for uttrekk og eierdialog.

Et aktuelt eksempel på brudd på arbeidstakersrettigheter av teknologigigantene er Amazon sin fagforeningsknusing i Alabama, USA. SPU er som nevnt tungt investert i Amazon og nylig fikk Amazon gjennomslag for den aggressive kampanjen om å knuse kravet om organisering hos egne arbeidere. Dette kravet kom etter arbeidere har blitt utsatt for blant annet overvåkning på arbeidsplassen. Overvåkningsteknologi på arbeidsplassen er nå et utbredt problem, og undergraver arbeideres rett til ytrings- og organisasjonsfrihet.

Norge som investor må stille langt strengere krav til de store teknologigigantenes behandling av sine arbeidere, gå i dialog som aksjonær, samt se på muligheten for å trekke seg ut av selskaper dersom situasjonen for arbeidstakersrettigheter ikke forbedres.

Forslag til merknad:

Komiteen anmoder regjeringen å sikre at Norges Bank gjennomgår GAFAM sin overvåkning av egne arbeidere, samt hvordan de tilrettelegger for overvåkning av arbeidere også i andre sektorer, da utbredt bruk av overvåkningsteknologi bryter med regjeringens uttalte mål for arbeidstakersrettigheter.

Avhengighet av finansmarkedet

Stortingsmeldingen viser til at SPU per nå er mer avhengig av avkastningen fremfor selve oljeinntektene. Det understreker viktigheten av etiske og bærekraftige investeringer for å sikre øvrige samfunnsmessige mål. Ytterligere illustrerer avhengigheten av det internasjonale finansmarkedet hvordan norsk økonomi, og til slutt offentlige tjenester, blir knyttet til mål for internasjonale investorer, heller enn vedtatte nasjonale politiske mål.

Som en stor internasjonal aktør på finansmarkedet gjennom SPU har Norge et ansvar i å sikre at finanssektoren opererer i tråd med overordnede samfunnsmessige mål. Det være nasjonale mål eller internasjonale mål som skissert ut i FNs miljøvernsavtaler, ILO-konvensjonen og andre internasjonale avtaler på bærekraft, menneskerettigheter og sosiale rettigheter.

Forslag til merknad:

Komiteen ser SPUs nå nære avhengighet av det internasjonale finansmarkedet og ber regjeringen utarbeide en strategi for hvordan Norge skal være en pådriver for et rettferdig og bærekraftig internasjonalt finansmarked gjennom SPU.

Fohåndsfiltrering

Det er ønsket å ta ut noen av de små selskapene for å få bedre oversikt. Det virker som om begrunnelsen her er at de små selskapene har lite informasjon tilgjengelig (bemerket av Etikkrådet og Norges Bank). Det er viktig å merke her at multinasjonale selskaper er svært vanskelige å ha tiltstrekkelig informasjon om på grunn av deres globale verdikjeder, som teknologigigantene.

Nylig ble det kalkulert at et selskap som Volkswagen har 1.25 millioner underleverandører. Det gjør det svært vanskelig å holde multinasjonale selskaper ansvarlige gjennom hele verdikjeden. Med færre og større selskaper i porteføljen er det viktig og mulig å sikre at disse selskapene opererer i tråd med de øvrige samfunnsmålene om bærekraft, menneskerettigheter og sosiale rettigheter. Å gå inn for risikobasert forhåndsfiltrering er derfor et viktig middel for å sikre disse målene.

Forslag til merknad:

Komiteen viser til sin merknad til Meld. St. 32 (2019-2020) om å følge opp NOU 2020:7 med en vurdering av forhåndsfiltrering. Komiteen merker seg at regjeringen viser til NOU 2020:7 i begrunnelsen for å avvise risikobasert forhåndsfiltrering av investeringsobjekter. Komiteen trenger et bedre beslutningsgrunnlag vedrørende forhåndsfiltrering og ber på den bakgrunn om en redegjørelse av forskjellen mellom Norges Banks nåværende arbeid med risikoanalyser og landgodkjenning og forslaget om å innføre risikobasert forhåndsfiltrering av selskaper som et ytterligere verktøy i bankens fondsforvaltning.

Komiteen viser også til at regjeringen fraråder å ta inn flere fremvoksende markeder i porteføljen. Samtidig merker Komiteen seg at fondet allerede er investert i en rekke slike markeder med omfattende menneskerettslige og andre etiske utfordringer, som for eksempel Kina og Gulf-statene. På den bakgrunn ber komiteen om en vurdering av om en risikobasert forhåndsfiltrering av nye investeringsobjekter i disse markedene kan innføres for å styrke den etiske forvaltningen av fondet.

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på høring til årets stortingsmelding om Statens Pensjonsfond.  

Risikobasert forhåndsfiltrering 

ForUM merker seg at Finansdepartementet heller ikke denne gangen har gjort en grundig vurdering av temaet risikobasert forhåndsfiltrering, men istedenfor lener seg på vurderingene i Etikkutvalgets rapport. Vi finner det underlig at departementet utelukkende lener seg på Etikkutvalgets rapport, og vil vise til finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av fjorårets stortingsmelding ba om «en vurdering av risikobasert forhåndsfiltrering som virkemiddel når fondet går inn i markeder med avvikende normer og hvor informasjonsinnhentingen om selskapenes atferd er krevende» (Innst. 136 S (2020–2021)).  

Etikkutvalget var i sin rapport tydelige på at temaet risikobasert forhåndsfiltrering lå utenfor deres mandat. De kommenterte likevel på temaet, men det kommer frem av rapporten at langt fra alle aspekter av saken ble belyst. Når departementet viser til utvalgets rapport for å forklare sitt standpunkt kan dette ikke sees på som en fullverdig utredning, og det er vår oppfatning at Stortinget ikke vil kunne ta en informert avgjørelse om risikobasert forhåndsfiltrering på dette grunnlaget.  

Med informasjonen komiteen har tilgjengelig i dag er det ikke mulig å sammenligne hvordan risikobasert forhåndsfiltrering vil skille seg fra arbeidet banken i dag gjør. Det er heller ikke mulig å vurdere kostnaden ved å innføre forhåndsfiltrering sammenlignet med den ventede påvirkningen på avkastning. Dette er relevant ettersom fondets mandat forutsetter at avkastning avhenger av ansvarlighet.  

Å filtrere ut selskaper med størst risiko for uansvarlig virksomhet vil kunne ha en effekt på avkastningen som vi i dag ikke vet nok om. ForUM mener at det heller ikke er tydelig hvilke faktorer som gjør at fondet ikke skal ta i bruk et verktøy som en rekke andre institusjonelle investorer allerede har tatt i bruk. På bakgrunn av disse ubesvarte spørsmålene mener vi det er behov for en redegjørelse av risikobasert forhåndsfiltrering, hvordan det kunne vært implementert og hvilken påvirkning det vil ha på fondet.  

ForUM ber om at komiteen tar inn følgende merknader i behandlingen av stortingsmeldingen: 

• Komiteen viser til sin merknad til Meld. St. 32 (2019-2020) om å følge opp NOU 2020:7 med en vurdering av forhåndsfiltrering. Komiteen merker seg at regjeringen viser til NOU 2020:7 i sin begrunnelse for å avvise risikobasert forhåndsfiltrering av investeringsobjekter. Komiteen mener den ikke har et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag vedrørende forhåndsfiltrering, og ber om en redegjørelse av forskjellen mellom Norges Banks nåværende arbeid med risikoanalyser og landgodkjenning, og forslaget om å innføre risikobasert forhåndsfiltrering av selskaper som et ytterligere verktøy i bankens fondsforvaltning. 

ForUM vil også benytte anledningen til å presisere hvilken rolle vi mener forhåndsfiltrering skal utgjøre i ansvarlighetsarbeidet. I stortingsmeldingen skriver departementet blant annet at de vil «peke på at en mekanisk bruk av ESG-indekser for fondets investeringer ville innebære en betydelig omlegging av investeringsstrategien» (s. 138). Vi vil presisere at sivilsamfunn ikke tar til orde for en mekanisk bruk av ESG-kriterier, men at risikobasert forhåndsfiltrering er foreslått som et supplement til dagens ansvarlighetsarbeid. Vi ser heller ikke for oss at informasjonsinnhenting til forhåndsfiltrering utelukkende skal skje gjennom ESG-indekser, dette er bare en av mange kilder for innhenting av informasjon som er nødvendig for å gjennomføre gode forhåndsfiltreringer.   

Forslag om å redusere fondets portefølje og begrense tilgang til fremvoksende markeder 

ForUM merker seg at Finansdepartementet foreslår å redusere antallet selskaper i fondets portefølje, og at det ikke skal åpnes for flere fremvoksende markeder i delindeksen per nå. Meldingen peker blant annet på at det er utfordrende å ivareta rollen som en ansvarlig investor i slike markeder, og at man reduserer kostnadene ved ansvarlighetsarbeidet gjennom å redusere antallet små selskaper man er investert i. ForUM anerkjenner disse problemstillingene, men vil påpeke at løsningene departementet peker på ikke løser alle utfordringene man møter i ansvarlighetsarbeidet i dag. Å redusere antall selskaper basert på størrelse vil ikke ha en innvirkning på risikoen knyttet til større selskaper som ikke opptrer ansvarlig, og det vil fortsatt være risiko tilknyttet selskaper i markeder man allerede er investert i.     

ForUM ber om at komiteen tar inn følgende merknad i behandlingen av stortingsmeldingen: 

• Komiteen viser til at regjeringen fraråder å ta inn flere fremvoksende markeder i porteføljen. Samtidig merker Komiteen seg at fondet allerede er investert i en rekke slike markeder med omfattende menneskerettslige og andre etiske utfordringer, som for eksempel Kina og Gulf-statene. På den bakgrunn ber komiteen om en vurdering av om en risikobasert forhåndsfiltrering av nye investeringsobjekter i disse markedene kan innføres for å styrke den etiske forvaltningen av fondet.  

Våpenkriterier 

ForUM er glade for at stortingsmeldingen opprettholder Etikkutvalgets forslag om å innføre et nytt utelukkelseskriterium for salg av våpen der våpnene benyttes til å begå alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten. Vi er likevel bekymret for at forslaget bruker formuleringen «alvorlige og systematiske” brudd på humanitærretten når det gjelder selskaper som selger våpen til parter i væpnede konflikter.  Internasjonale rammeverk bruker kun betegnelsen “grave”, altså alvorlige brudd på humanitærretten. Vi frykter at man ved å tilføye “systematiske” vil sette en for høy terskel for kriteriet, og mener derfor dette bør droppes. 

Videre er vi glade for at departementet anerkjenner de dypt problematiske sidene ved dødelige, autonome våpensystemer, men er skuffet over at man ikke ønsker å følge Etikkutvalgets forslag om å legge denne type våpen til listen av våpen fondet ikke skal være investert i. Vi mener Etikkutvalgets redegjørelse på dette området er godt faglig fundert, og i tilstrekkelig grad forklarer hvordan et slikt kriterium kan implementeres selv uten omforent definisjon av slike våpen. Det er derfor ikke behov for å bruke ytterligere tid på å utarbeide et slikt kriterium, og det bør implementeres umiddelbart.  

ForUM ber om at: 

• Komiteen følger departementets forslag til å innføre et nytt utelukkelseskriterium for salg av våpen hvor det er fare for alvorlige brudd på humanitærretten, men at «systematiske» fjernes fra forslagsteksten 
• Komiteen vedtar at dødelige, autonome våpensystemer legges til listen av våpen som skal omfattes av våpenkriteriet 

Øvrige forslag 

ForUM vil avslutningsvis støtte forslaget om å ta inn FNs veiledende prinsipper i fondets mandat. Vi er også glade for å se at utvalgets forslag om å fjerne eksemplene som er listet opp i forbindelse med menneskerettighetskriteriet ivaretas, i tråd med anbefalingene fra flere sivilsamfunnsorganisasjoner.  

Vi vil også støtte forslaget om utvidelse av det eksisterende korrupsjonskriteriet, og stiller oss bak innspillene fra blant annet Tax Justice Network på dette området.

Vennlig hilsen   

Kathrine Sund-Henriksen  
Daglig leder  
Forum for utvikling og miljø

WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å komme med innspill til behandling av Meld. St. 24.

WWF mener klimarisiko ikke er godt nok håndtert alene gjennom Norges Banks arbeid og at finanskomiteen bør foreslå at:

• Klimarisiko integreres i utformingen av mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, herunder hvordan referanseindeksene blir utviklet.
• Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland håndterer klimarisiko i sammenheng med naturrisiko.
• Norges Bank systematisk måler og rapporterer på hvorvidt investeringsporteføljen og referanseindeksene er i tråd med målene i Parisavtalen som del av den årlige rapporteringen til Stortinget.

Norges Bank har pekt på at de rammene departementet har satt «begrenser handlingsrommet vi som forvalter har til å tilpasse oss finansielle konsekvenser av klimaendringer.»[1] Dagens håndtering av klimarisiko i fondet er stort sett på selskapsnivå, til dels bransjenivå. Dessuten er det slik at alle de tiltakene Norges Bank har til rådighet, trekker på rammen for avvik fra referanseindeksen, noe som betyr at det er banken som forvalter som tar risikoen for å håndtere klimarisiko og ikke eieren av fondet. WWF mener at dette peker på behov for en strukturell endring i mandatet, dersom man ønsker en reell håndtering av klimarisiko.

Klimarisiko er en strukturell problemstilling og bør derfor håndteres som en del av investeringsstrategien på fondsnivå og på tvers av aktivaklasser. Valg av referanseindeksen for fondet er et sentralt styringsverktøy. Dagens valg tar utgangspunkt i en antagelig om at «finansmarkedene er velfungerende og sørger for en effektiv allokering av kapital og risiko». Dette «medfører at avkastningen av SPU i stor grad speiler utviklingen i verdens finansmarkeder». Sammensetningen av fondet følger i stor grad av referanseindeksen som for aksjeporteføljen er bygd på FTSE Global All Cap. Selv om indeksen er justert basert på geografiske kriterier, og kull- og en del av petroleumssektoren er ekskludert fra investeringsuniverset, er den ikke videre justert for verken de internasjonale klimamålene eller klimarisiko. Tvert imot gjenspeiler referanseindeksen en verden hvor klimaendringene er på en ukontrollert og uforutsigbar vei mot en gjennomsnittlig global oppvarming på minst 3,2°C og som ikke er i tråd med de internasjonale klimamålene. En analyse gjennomført på vegne av WWF bekrefter at fondets aksjeportefølje er like lite i tråd med Parisavtalen som referanseindeksen til tross for eksklusjonene.[2]

WWF mener en referanseindeks som gjenspeiler markedet som det er, medfører en betydelig klimarisiko siden dagens finansmarkeder ikke priser inn klimaendringene i tilstrekkelig grad. Dette er støttet av blant annet Network for Greening the Financial System (NGFS), et nettverk av 87 sentralbanker og tilsynsmyndigheter der Norge er medlem. NGFS har vist at «there is a strong risk that climate-related financial risks are not fully reflected in asset valuations».[3]

Finansaktører tar stadig mer hensyn til hvordan hele porteføljen, og referanseindeksene, forholder seg til klimamålene. Dette anses som en av de viktigste måtene å minimere både fysisk risiko og omstillingsrisiko og for å sikre finansiell stabilitet på sikt, siden både fysisk risiko og omstillingsrisiko øker i tråd med den globale oppvarmingen. Et økende antall finansinstitusjoner [4] har sluttet seg til å skulle tilpasse investeringsporteføljen i tråd med Parisavtalens artikkel 2.1c, hvor partene forplikter seg til å gjøre «finance flows consistent with a pathway towards low greenhouse gas emissions and climate-resilient development». Parallelt er det tekniske arbeidet med hvordan porteføljene kan tilpasse seg klimamålene i utvikling.[5] Som følge av den siste oppdateringen av EUs benchmarkforordning[6] er indeksleverandører som MSCI, FTSE og S&P i gang med å tilby såkalte «Paris-Aligned indekser».

Vi ønsker til slutt å påpeke at den sterke sammenhengen mellom klimakrisen og naturkrisen betyr at en adekvat håndtering av klimarisiko for Statens pensjonsfond utland også må inkludere en mer systematisk integrering av naturrisiko, siden tap av natur forsterker, og forsterkes av, klimaendringene. Blant andre World Economic Forum og NGFS viser at tap av natur og naturforringelse kan utgjøre en finansiell risiko.[7] Samtidig er naturen helt avgjørende for å nå klimamålene og dermed redusere klimarisikoen globalt. De såkalte naturbaserte klimaløsningene som er knyttet til hvordan vi bruker skoger, våtmarker, beiter og dyrket mark, kan bidra med en tredel av utslippskutt verden trenger før 2030 [8].

Vennlig hilsen
WWF Verdens naturfond 

Karoline Andaur                                                                                         Stefano Esposito     
Generalsekretær                                                                                           Rådgiver bærekraftig finans
kandaur@wwf.no                                                                                          sesposito@wwf.no

REFERANSER

[1] NBIMs brev til Finansdepartementet, 21 februar 2018. Statens pensjonsfond utland – rapportering om klimarisiko.

[2] Organisasjonen InfluenceMap har analysert SPUs portefølje og referanseindeks basert på Vanguard FTSE Global All Cap ETF. Analysen dekker sektorene Automotive, Coal, Oil & Gas, Power. Resultatene viser at begge porteføljer er -15% av sporet i forhold til IEAs Beyond 2 Degrees Scenario, som gir en 50% sjanse til å begrense oppvarming til 1.75°C. I praksis betyr dette at alle selskapene i de overnevnte sektorer har planer som er 15% av sporet sammenlignet med det som trengs for å nå klimamålene (e.g. redusere andel kullkraft, redusere andel bensinbiler, osv). Resultatene viser at eksklusjonen av kullselskaper og oppstrøms oljeselskaper ikke utgjør en betydelig forskjell i denne typen analyse fordi selskapene utgjør en lite andel av verdien i porteføljen.

[3] NGFS (2019). A call for action: climate change as a source of financial risk.

[4] Initiativet “The Glasgow Financial Alliance for Net Zero” samler over 160 finansinstitusjoner som forpliktet seg til klimatilpasning.

[5] Det vises til Institut Louis Bachelier (2020). The Alignment Cookbook.

[6] Forordningen krever at alle indeksleverandører skal rapportere innen slutten av 2021 om hvorvidt referanseindeksene er i tråd med Parisavtalen.

[7] The Network for Greening the Financial System (NGFS) (2020). Overview of Environmental Risk Analysis by Financial Institutions

[8] https://nature4climate.org/

Innledning
Sametingets høringsinnspill knytter seg til meldingens del 6 om ansvarlig forvaltning, og del 7 om Finansdepartementets oppfølging av Etikkutvalgets utredning.

Sametinget møtte Etikkutvalget (13.1.2020), og sendte inn et høringssvar til NOU 2020: 7 Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland (20.10.2020). Det har vært skriftlig dialog (brev av 17.12.2020 fra Finansdepartementet), og et administrativt møte mellom Sametinget og Finansdepartementet (13.1.2021).

Bakgrunn
Sametinget arbeider for at finansinstitusjoners etiske ansvar overfor urfolk respekteres når det investeres i urfolks områder. Dette grunnsynet gjelder selvsagt også for investeringer innenfor våre egne tradisjonelle områder i Sápmi. For oss er det en selvfølge at slike investeringer medfører bærekraft for at urfolks kultur, språk og samfunnsliv sikres, styrkes og utvikles. Samt at urfolks rett til naturressursene i sine sjø- og landområder bevares, og at retten til et miljø som sikrer helsen er intakt sikres ved slike økonomiske aktiviteter. Urfolk skal for eksempel ikke flyttes med makt fra eget landområde eller territorium. Urfolk og individer tilhørende urfolk har rett til ikke å bli utsatt for tvangsassimilering eller å få ødelagt sin kultur.

Det er estimert at minst 370 millioner av jordens befolkning regnes som urfolk. Disse er fordelt på over 5000 urfolksgrupper som bor i over 90 land. Urfolk utgjør mindre enn 5 prosent av verdens befolkning, men står for 15 prosent av verdens fattige. Likevel beskytter de nesten 80 prosent av klodens biologiske mangfold. Urfolk spiller således en nøkkelrolle i kampen om bevaring av tropiske regnskog som er et viktig for bekjempelse av klimaendringer.

FNs bærekraftsmål (SDGs 2016-2030), FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP, 2007) og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter (ILO-169, 1989) har mange sammenfallende målsettinger, og understøtter hverandre gjensidig. Det er for eksempel umulig å nå et av hovedprinsippene i bærekrafsmålene om at ingen skal utelates (Leaving no one behind) dersom urfolks rettigheter ikke respekteres. Urfolk,. som er en verdens mest sårbare grupper, må prioriteres dersom de ikke skal ekskluderes fra 2030-agendaen.

Forslag
Sametinget ønsker at  Stortinget  ber regjeringen om å ta inn en henvisning til urfolks rettigheter som grunnlag for menneskerettighetskriteriet i retningslinjer for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland.

Urfolk er like mye verd som alle andre folk, og individer tilhørende urfolk har selvsagt rett til å nyte godt av alle de menneskerettigheter som anerkjennes i folkeretten, uten diskriminering. I tillegg har urfolk kollektive rettigheter som er uunnværlige for deres eksistens, velferd og helhetlige utvikling som folk.

Urfolk har rett til å opprettholde og styrke de spesielle forbindelsene de har til sine  landområder og territorier, vann, kystfarvann og andre ressurser de tradisjonelt har eid eller på annen måte har befolket eller brukt, og til å ivareta deres ansvar overfor fremtidige generasjoner.

Urfolks rettigheter til landområder går i arv fra generasjon til generasjon. Dagens generasjon har arvet retten til landområdene fra tidligere generasjoner, samtidig som retten til landområdene tilhører etterfølgende generasjoner. Urfolks landområder er der for å beskytte kulturer og muliggjøre tradisjonelle økologiske og økonomiske aktiviteter, og landet er ikke i like stor grad som andre steder gjenstand for kjøp og salg. Der er sterke koblinger mellom fortid, sted og slektskap. Urfolks identitetsfølelse er sterkt knyttet til de landområder de bebor, og landområder, naturressurser og tradisjonell kunnskap overføres mellom generasjonene. De kollektive sider ved dette forholdet er av særlig betydning for kultur og åndelige verdier. Dette kan vi tydelig se i det samiske samfunnet. Naturen danner et viktig grunnlag for samisk kultur. Den samiske kulturen og de samiske bosettings- og bruksområdene henger nøye sammen. Naturen gir grunnlag for næringsformer og levemåter som er opparbeidet gjennom langvarig bruk av områdene.

På grunn av det ovennevnte er urfolk svært sårbare for menneskerettighetskrenkelser, blant annet i forbindelse med utbyggingsprosjekter og utvinning av naturressurser. Slike utbyggingsprosjekter har potensiale til å krenke både individuelle og kollektive urfolks rettigheter, i tillegg til å sette urfolks kultur, levemåter og livsgrunnlag i fare.

Sametinget er enig med Etikkutvalget og Departementet om at eksemplene om grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene kan sløyfes. Men det løser ikke den manglende synliggjøring av urfolks rettigheter i de etiske retningslinjene til Statens pensjonsfond utland. Sametinget mener at urfolksperspektivet må tydeliggjøres både i selve retningslinjene, og i praktiseringen av kriteriene for observasjon og utelukkelse fra SPU.

Sametinget legger merke til at Etikkutvalget og Departementet resonnerer på samme måte. Dersom ingen nevnes i menneskerettighetskriteriet så er det likebehandling; «Dersom enkelte av rettighetene skal løftes frem, vil dette reise spørsmål om hvorfor andre ikke er nevnt, og om det i realiteten innebærer en nedprioritering av disse.». Sametinget vil heller si at denne tankegangen fører til at dimensjonen med urfolks sårbarhet og dere kollektive rettigheter ikke blir fremhevet. Så resultatet blir heller at man risikerer at det er urfolks rettigheter som blir nedprioritert ved å videreføre en slik usynliggjøring. Urfolk har som alle andre mennesker individuelle menneskerettigheter. Men de etiske retningslinjene til SPU bør også synliggjøre at urfolk har kollektive rettigheter som folkegrupper, det kan gjøres ved å særskilt nevne urfolk. I forhold til likebehandlingsprinsippet burde det være uproblematisk. For å behandle alle likt, så må noen behandles ulikt. I dette tilfellet er det gode grunner til at ekstradimisjonen med urfolks rettigheter bør nevnes særskilt. 

Sametinget ønsker med bakgrunn i det ovennevnte at Finanskomiteen tar initiativ til at det tas inn en henvisning til urfolks rettigheter der menneskerettighetene nevnes i de etiske retningslinjene til SPU.