Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon

Tekna – Teknisk naturvitenskapelig forening, er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 88 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.    

Data 

Tekna er fornøyd med at Regjeringen vil tilrettelegge for økt deling og verdiskaping med data som ressurs i næringslivet. Tekna støtter initiativet om å utvikle en datafabrikk, hvor formålet er å tilby kvalitetsdata fra offentlig og privat sektor til utvikling av nye forretningsideer, tjenester og produkter basert på slike data.   

Tekna er svært opptatt av at man raskt kommer i gang med tilgjengeliggjøring og klargjøring for deling av offentlige data som ikke har rettslige skranker knyttet til personvern, samfunnssikkerhet eller andre kritiske forhold; data som ikke utfordrer den beskyttelsen vi som enkeltindivider og som samfunnet må ha. Tekna mener det er stort rom for å høste lavthengende frukt hva angår deling og bruk av slike data til næringsformål.   

For å unngå fragmenterte data med ulik grad av kvalitet og konsistens anbefales det å opprette én offentlig portal for tilgjengeliggjøring av offentlige datasett.  

Tekna mener data.norge.no er et riktig grep, men tror det er mer å hente på utviklingen av portalen ved å koble næringslivets etterspørsel etter data i videreutviklingen som er skissert.    

Tekna vil understreke at det krever store ressurser å samle og forvalte data for videre bruk. Det vil være en omfattende jobb å gjøre dem tilgjengelig og søkbare. God annotering av datasettene vil være avgjørende i den sammenheng. Det er derfor fornuftig å se hvilke resultater man ønsker seg og hvilke produkter og tjenester man ønsker å skape før man igangsetter arbeidet med å samle «all» data.  

Tekna mener det er fornuftig å definere et område for næringsutvikling, en forretningsidé eller annet anvendelsesområde før man velger hvilke data som skal bearbeides og tilgjengeliggjøres for næringsvirksomhet.  

Tekna vil, i tråd med det som står i meldingen, peke på at man særlig må se hen til at kobling og sammenstilling av data kan være et betydelig inngrep i rettssikkerheten og i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.  

Tekna mener det er svært viktig at man gjør en ROS-analyse av om de tilgjengeliggjorte data kan sammenstilles på en slik måte at de ikke utfordrer trygghet, personvern, personlig rettssikkerhet eller nasjonal sikkerhet.  

De rettslige reguleringene av bruken av personlige data og data knyttet til sensitive områder er kompliserte. Tekna mener regulatoriske sandkasser er svært viktig på mange områder. Vi ser en rivende utvikling i mange sektorer med bruk av data. Innen helse etableres det løpende nye digitale og teknologiske løsninger basert på personlige data.  

Tekna vil anbefale Stortinget å be regjeringen igangsette en regulatorisk sandkasse knyttet til bruk av helsedata innen E-helseområdet.  

Tekna viser til vårt innspill til meldingsarbeidet1 hvor vi fremhever at det bør sikres at alle digitale systemer som får konsekvenser for mennesker skal være transparente, etterprøvbare, forståelige, forklarbare og rettferdige. Videre mener vi at det må finnes kontrollmekanismer som evaluerer og korrigerer diskriminering og uønskede skjevheter (bias) gjennom hele systemets livsløp, så langt som praktisk mulig innenfor gjeldende teknologi og valg av metoder.  

Tekna mener meldingen har for lave ambisjoner og er lite konkret hva angår å sette inn tiltak for å sikre at de som bruker data ikke vil kunne misbruke data eller feilbruke data. Tekna mener det må stilles krav om at algoritmer skal være etterprøvbare. 

Kompetanse 

Tekna viser til en rekke undersøkelser som understøtter behovet for IKT-kompetanse. Tekna har gått sammen med en rekke andre organisasjoner om å kartlegge tilbudet av og etterspørselen etter IKT-kompetanse nå og fremover. Samfunnsøkonomisk analyse står bak rapporten2, som ble overlevert statsminister Erna Solberg på et felles arrangement 26.01.2021. Undersøkelsen avdekket et særlig behov for avansert IT-kompetanse. Det er de lange integrerte sivilingeniørutdanningene innen IKT det er stor etterspørsel etter. Tekna viser til vår egen arbeidsmarkedsundersøkelse hvor hele 96 prosent av IKT-kandidatene er sysselsatt etter endt studier.  

Det er stort kompetansegap innen kunstig intelligens og maskinlæring, datahåndtering og systemutvikling, avansert IT-sikkerhetskompetanse, kryptologi med mer. Dette gjelder både i næringslivet og i offentlig forvaltning. I tillegg ser vi et stort behov for etter- og videreutdanning av dem som allerede har en høyere utdanning for å holde tritt med den raske digitale utviklingen vi står i. For å sikre at vi kan utnytte mulighetene som ligger i næringsutvikling og innovasjon ved bruk av data, må det prioriteres å bygge mer avansert IT-kompetanse nasjonalt.  

Tekna mener det er nødvendig at Stortinget prioriterer et løft i antallet studieplasser innen de lange integrerte IKT-studiene for å raskt komme i gang med å redusere kompetansegapet. 

Tekna mener det må satses tyngre på utvikling av og tilrettelegging for etter- og videreutdanningstilbud rettet mot dem som allerede har en høyere utdanning.  

Vilje til endring 

Tekna mener at både offentlig sektor og næringslivet bør ta ansvar for at data generert i Norge brukes til å skape verdier i Norge. Det må vurderes å stille krav om datadeling – under gitte vilkår og med vurdering av om det er regningssvarende – i forbindelse med offentlige anskaffelser, offentlige støtteordninger, konsesjonstildelinger i næringer med konsesjonsplikt etc.  

For å muliggjøre at man kan få tilgang til data hos næringslivsaktører, støtter Tekna det videre arbeidet som regjeringen legger opp til. Tekna mener samtidig det er flere muligheter for å mobilisere en datadelingskultur gjennom bruk av ulike incentivordninger. Tekna mener at data generert i Norge også bør lagres i Norge, og at det må sikres gjennom økonomiske incentiver. Det er kostbart å lagre data i Norge og det kan derfor være økonomiske motiver for å velge utenlandslagring. Dette selv om disse løsningene ikke alltid er de tryggeste, eller de mest pålitelige.   

Tekna vil forslå at Stortinget ber regjeringen se på mulige incentivordninger som bidrar til større vilje til deling av data i privat næringsliv.  

Tekna vil trekke frem ITS Norway sine synspunkter om mulighetsrommet innen samferdsel for å skape en moderne og effektiv samferdselssektor gjennom bruk av data.  

ITS Norway ønsker å forsterke det tverrsektorielle samarbeidet om data. Konkretisering av roller og ansvar om datasamarbeid bør ha høy prioritet. De mener arbeidet med dette bør konkretiseres mht. retning og tidsperspektiv i langt større grad enn Nasjonal transportplan (NTP) legger opp til.  

Samferdselssektoren har som følge av ulike reformer blitt mer fraksjonert gjennom oppdeling og etablering av nye aktører. Dette forsterker behovet for samordning på tvers. Når sektoren fragmenteres organisatorisk for å håndtere den fysiske infrastrukturen, må vi gå motsatt retning for å binde sammen sektoren digitalt – vi har ikke råd til siloer.  

Tekna mener man i oppfølgingen av meldingen må sikre god kommunikasjon og samarbeid på tvers. Det ligger et stort potensial for store gevinster innen samferdsel hvis man klarer å etablere en koordinert digitaliserings-satsning.   

Overordnet:
Kommunal sektor behandler som kjent store mengder data for å oppfylle samfunnsoppdraget, og det finnes mange gode eksempler på verdi som skapes ved at sektoren gjør data tilgjengelig for andre aktører.

Hvert år behandler for eksempel norske kommuner ca 100 000 byggesøknader fra privatpersoner og næringslivet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet fører daglig relevant informasjon fra denne saksbehandlingen i sentral matrikkel. Private aktører som utvikler verdiøkte tjenester, kan abonnere på denne type data. En slik deling av kommunale data skjer også på en rekke andre tjenesteområder, ikke minst innenfor sektoren plan, bygg og geodata og teknisk sektor. På andre tjenesteområder er det grunnet lovverk og personssensitiv informasjon mer krevende å tilrettelegge for slik deling.

Når det er sagt, er det fortsatt store mengder data som er lovlige og verdifulle å dele, som i dag ikke deles. Det er et godt mål å gjøre alt tilgjengelig for gjenbruk, men dette er en stor og krevende jobb. Det er store utfordringer som må løses om tilgang til kommunale data skal være egnet for deling og være en ressurs for næringslivet. Sentrale utfordringer som må løses i denne sammenheng er:

• Gode og omforente standarder/tekniske spesifikasjoner som sikrer at datagrunnlaget følger gitte standarder på tvers av kommunene
• Teknisk infrastruktur som sikrer hensiktsmessige fellesløsninger for forvaltning av datagrunnlaget og en effektiv tilgang til og deling av data etter hvert som de utvikles og oppdateres som del av den kommunale saksbehandlingen
• Lokale rutiner og arbeid som sikrer en forsvarlig forvaltning av datagrunnlaget

Skal dette arbeidet lykkes, må vi starte der hvor det kan gi mest verdi og det er en etterspørsel. Som det pekes på i rapporten «Dataforvaltning og -deling i kommunane», er dette en av de sentrale utfordringene. Det er begrenset etterspørsel etter kommunale data fra privat sektor. I stortingsmeldingen (kapittel 5.3.2) pekes det på at «offentlige virksomheter kan i større grad være en pådriver for økt bruk og etterspørsel». Dette er en teori, som har vist seg å være krevende i praksis. Deling av data er ikke en kjerneoppgave i offentlig sektor, og det å gjøre data tilgjengelig – uten å ta utgangspunkt i hva det er behov for – er både svært ressurskrevende i seg selv, men kan også fort føre til feil bruk av knappe kommunale ressurser.

Systeminnelåsning 
Som kjent fra blant annet rapporten om "Dataforfaltning og -deling i kommunane", har kommunal sektor utfordringer med fagsystemer som mangler eller har dårlige løsninger for deling av data. For mange kommuner betyr dette i praksis at dataene er innelåst i fagsystemet, og at kommunen er tilnærmet låst til leverandøren. Kommunen kan ha «orden i eget hus», og ha god kontroll på hvilke data som er lagret hvor, men dette gjør ikke dataene mer tilgjengelige, hvis de uansett er innelåst i et fagsystem hvor det er teknisk krevende og kostbart å gjøre dataene tilgjengelige utenfor fagsystemet. Veien ut av dette uføret er foruten bevissthet omsituasjonen, handlingsrom til å prioritere utskifting av systemet. Vi snakker da om finansiering, og gjerne mulighet til å gå sammen med andre kommuner for å gjøre felles innsats og front.

Sektor siloer:
Vi ser at initiativer for standardisering og deling av data ofte skjer innenfor en fagsektors grenser. Dette gir en innelåsning av dataene i fagsektoren. Begreper, standarder og lovverk følger sektor- grenser, noe som gjør det vanskelig for kommunal sektor å dele data både internt i en kommune og med fylkeskommune og ikke minstut av sektoren, når det er på tvers av fagsektorer. En helhetlig tenkning, som forholder seg til behov for å dele data på tvers av sektorer vil være til stor hjelp for kommunal sektor, og for de som trenger data fra kommunal sektor.

Finansiering:
Vi ser at det å gjøre data fritt tilgjengelig og øke bruken av offentlige data, kan ha stor verdi, men det å gjøre data fritt tilgjengelig skaper også utfordringer. Spesielt gjelder dette for data som allerede deles og er del i virksomheters forretningsmodeller. For noen datasett er det allerede etablert verdikjeder som bidrar til at for eksempel en megler kan hente ut relevante opplysninger om en eiendom som skal legges ut for salg. Dette er verdikjeder som i stor grad bygger på manuelt arbeid i kommunene. I dag er det etablert praksis i de fleste kommunene for at kommunene kan ta seg betalt for slik manuell tilrettelegging av data. På dette området ønsker næringslivet at kommunene tar i bruk nye tekniske løsninger som gjør det mulig for næringslivet å hente ut relevante data gjennom selvbetjeningsløsninger, se egen rapport fra Ambita 2019. Skal vi lykkes med en overgang til denne type ny infrastruktur, er det sentralt at det finnes gode løsninger på hvordan dette moderniseringsarbeidet i kommunene finansieres.

Inspirasjon:
Flere av oss som jobber med deling av data i kommunal sektor, var til stede når data.gouv.fr ble presentert. Det var inspirerende å se hvordan de fokuserte mer på å gjøre dataene tilgjengelig, og på eksempler på gjenbruk, fremfor å lage kataloger. Vi ser viktigheten av arbeidet, med fellesdatakatalog, men mener også at fokus primært må være praktisk gjenbruk.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer ca. 2.500 virksomheter med ca. 55.000 årsverk. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Data som ressurs i næringslivet
Stortingsmeldingen gir et godt overblikk over hvordan data deles og brukes som ressurs i næringslivet, og vi er fornøyde med at meldingen legger opp til å bruke det næringsrettede virkemiddelapparatet for å bygge opp under verdiskapingspotensialet i dataøkonomien. Samtidig savner vi en nærmere redegjørelse av hvordan dagens regelverk legger til rette for- og kan være til hinder for deling av data.

Meldingen varsler opprettelse av en tverrfaglig ekspertgruppe for deling av industridata som kan utarbeide retningslinjer for ansvar, eierskap og bruksrettigheter i forbindelse med deling av denne type data. Dette er et godt tiltak, men ettersom dette var problemstillinger som ble løftet allerede i innspill til Nasjonal strategi for kunstig intelligens, hadde vi forventet større fremgang. Rapporten "Datadeling i næringslivet", som ble utarbeidet i forbindelse med stortingsmeldingen, peker på behovet for et digitaliseringsklart regelverk, og dette er i liten grad fulgt opp i meldingen.

Abelia mener myndighetenes overordnede rolle bør være å tilrettelegge gjennom lovverk, åpne data og insentiver for innovasjon og økt deling. Deretter vil det være opp til privat næringsliv å skape innovasjon og vekst innenfor et rammeverk som legger forholdene til rette, gjerne i samarbeid med det offentlige og akademia. Deling av data i næringslivet bør baseres på frivillighet og markedsmessige prinsipper. Vi vil understreke at videre plikter til deling av data fra næringslivet kun bør innføres i enkelte tilfeller hvor samfunnet har spesiell interesse av å få tilgang til data utfra viktige samfunnsinteresser og hensyn.

Offentlige data som ressurs for næringslivet
Økt deling og viderebruk av offentlige data har vært løftet i flere av regjeringens strategier og tidligere stortingsmeldinger, deriblant Digital Agenda (Meld.St. 27 2015-2016), digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019-2025 og gjennom norsk deltakelse i Open Government Partnership som ble startet i 2010. Likevel har det vært igangsatt få konkrete tiltak på feltet, og de grunnleggende utfordringene med deling og viderebruk av offentlige data er problemstillinger som løftes også i denne stortingsmeldingen.

Abelia er fornøyde med utarbeidelsen av prinsipper for deling av data fra offentlig sektor, fokus på sanntidsdata og nye tiltak for frigjøring av eiendomsdata, men mener likevel arbeidet på dette feltet har tatt for lang tid. Regjeringen varsler i meldingen oppnevnelsen av et offentlig utvalg som skal vurdere nytt regelverk for viderebruk. Et slikt tiltak har potensiale til å skape viktige fremskritt på feltet, og er etter vårt syn kritisk at igangsettes raskt.

I tillegg til tilgjengeliggjøring av eksisterende datasett, bør det offentlige legge til rette for mer og bedre innsamling av data gjennom sitt virke og infrastruktur. En offentlig virksomhet må dele data som et utgangspunkt, og ha svært gode grunner for ikke å dele.

På områder hvor nytt regelverk ikke vil påvirke delingsgraden betydelig, for eksempel på personsensitive data og andre data underlagt spesiell regulering, mener vi offentlig sektor i større grad bør gis verktøy og insentiver til oppbygging av anonyme, avidentifiserte og syntetiske data. Slike data omtales i meldingen, men det varsles ingen tiltak eller planer for å understøtte en slik utvikling.

Kompetanse og forskning for en datadrevet økonomi
For at både offentlig og privat sektor skal kunne utnytte det fulle potensialet av data forutsetter det tilgang på riktig kompetanse og kunnskap. Abelia mener det er viktig å sikre et tettere samarbeid mellom næringslivet og UH-sektoren for å sørge for at studentene kommer seg raskere ut i relevant arbeid. Spesielt innenfor IKT-sektoren ser vi at virksomhetene har stort behov for IKT-kompetanse, men dårlig samsvar mellom innholdet i utdanningen og kompetansebehovet i næringslivet gjør at mange IKT-utdannede sliter med å skaffe seg relevant jobb. Det vil være viktig at arbeidslivsrelevans blir en naturlig del av utviklingsavtalene til universitet og høyskolene. Abelia er også positiv til at regjeringen vil styrke grunnleggende IKT-forskning gjennom Forskningsrådet.

Næringslivets kompetansebehov omtales i et langsiktig perspektiv i meldingen, men vi savner tiltak for kompetanseutvikling blant den store delen av befolkningen som allerede er aktive i arbeidslivet. Etter- og videreutdanning omtales som viktig for å utnytte mulighetene som ligger i dataøkonomien, men konkrete tiltak uteblir. Abelia har tidligere tatt til orde for en ordning som gir arbeidsgivere et insentiv til å investere mer i utvikling av kompetansen til de som allerede er i jobb. Dette vil bidra til å løse bedriftenes behov, motvirke at kompetanse 'går ut på dato', og dermed bidra til økt yrkesdeltagelse.   

Abelia anbefaler innføring av en ordning med skatteinsentiver for arbeidsgivers investeringer i ansattes kompetanse. En slik KompetanseFUNN-ordning vil være et viktig og godt egnet virkemiddel for å investere i både kompetanse og yrkesdeltakelse. Dels fordi den kan nå bredt, men også fordi det ved behov er mulig å spisse den inn mot bestemte målgrupper og ulike former for kompetansetiltak, som innen IKT.

Samarbeid om verdiskapingen

Mange virksomheter erfarer at offentlig sektor utvikler egne og nye tjenester basert på sine data, hvilket i ytterste konsekvens kan bidra til en passivisering av markedet. Vi trenger en aktiv og kompetent offentlig sektor med dyp innsikt innen dataforvaltning. Dette er nødvendig for å sikre god kvalitet i offentlig forvaltning. Offentlig sektor må imidlertid ikke selv utvikle verdiøkende løsninger basert på data, men overlate til kommersielle aktører å utvikle framtidsrettede tjenester, og gjennom det etablere attraktive marked for videre skalering av gode tjenester regionalt og globalt. Når krisen i forbindelse med den pågående pandemien rammer norsk økonomi hardt, er det særlig viktig at offentlig sektor inntar en tilretteleggende rolle i oppbygging av markeder og arbeidsplasser i privat sektor.

Digital infrastruktur

Forutsetningen for en datadrevet økonomi og innovasjon er en robust og fremtidsdyktig digital infrastruktur. Norge er på vei inn i gigabitsamfunnet, samtidig som åtte år gamle ambisjoner om 100 Mbit/s internettdekning til 90 prosent av husstandene er i ferd med å nås. Vi viser til eget innspill fra Abelia på meldingen om digital grunnmur, hvor vi i allianse med 17 andre organisasjoner ber om en ambisjon om at alle, men minimum 95 prosent av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s innen 2025. Resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s innen 2025.

Internasjonalt samarbeid
Norge, som et lite land, er avhengig av åpen internasjonal handel. I dataøkonomien er vi tilsvarende avhengige av internasjonal dataflyt for å lykkes med internasjonal skalering av innovasjon og tjenester. Vi er positive til fokuset på internasjonalt samarbeid i stortingsmeldingen, og særlig samarbeidet med EU fremheves som viktig. Etter Schrems-II dommen har det imidlertid oppstått en svært krevende situasjon for mange virksomheter som er avhengige av internasjonal dataflyt, og vi savner at denne situasjonen adresseres tydeligere.

Om MBL

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skal bidra til å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten, som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBL skal styrke og verne de publisistiske verdier som representeres av redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

MBL skal bidra til at et mangfold av økonomisk sunne medier kan fungere som det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt.

MBL representerer 325 medlemsbedrifter med ca. 10.000 ansatte: 201 mediehus, herunder 185 aviser hvorav 149 er lokalaviser. Andre mediehus er kommersiell allmennkringkasting, magasiner og lokal-tv. MBL representerer også virksomheter tilknyttet mediehusene, bl.a. avistrykkerier og distribusjonsselskaper.

Medienes samfunnsrolle

MBLs utgangspunkt er medienes samfunnsrolle og de utfordringer og muligheter de står overfor i en økonomi som i økende grad er datadrevet. Medienes samfunnsoppdrag er både en sentral del av demokratiets infrastruktur og viktig for komparative fortrinn Norge har, som tillit og kompetanse. Det er nødvendig å ta vare på medienes mulighet og kapasitet til å produsere nyheter, aktualiteter og debatt.

Regjeringens mediepolitiske mål er bl.a. å «legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet» og «et mangfold av redaktørstyrte medier over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet». Dette må tas med når data som ressurs drøftes.

Departementet skriver i meldingen at «Regjeringen vil tilrettelegge for økt deling av offentlige data på en effektiv og sikker måte.» Videre skriver departementet at «En viktig problemstilling er arbeidet for like konkurransevilkår mellom multinasjonale selskaper og norske aktører.» Dette er viktig for næringsutvikling i mediebransjen, og også for muligheten til å drive journalistikk.

Mediebransjen

Mediene er midt i en krevende digital transformasjon. Mediehusene lykkes godt i det digitale brukermarkedet, hvor veksten har vært formidabel siden 2016 da mva-fritak for digitalt nyhets- og aktualitetsinnhold ble innført. Brukerne får tilbud på alle plattformer, og digitale forteller- og formidlingsteknikker videreutvikles. Norske mediehus er her blant de fremste i verden. Avisene har nå 1,23 millioner rene digitale abonnementer, og TV 2 har økt antall Sumo-kunder med flere hundre tusen på tre år og har passert 500.000 abonnenter.

Gode økonomiske resultater for mediehusene er imidlertid i betydelig grad drevet frem av kostnadskutt – noe som var særlig merkbart i 2020. Annonseinntekter fra papiraviser faller mye, hvert år. Nær 5 mrd. kr er i perioden 2012 – 2020 blitt borte fra printannonsering, som tradisjonelt var den primære inntektskilden til finansiering av journalistikk. Antall magasintitler er redusert fra 95 til 52 fra 2012 til 2019. Annonsering på lineær-TV er ventet å falle fremover.

Norske publisisters digitale annonseomsetning var anslagsvis 1,9 mrd. i 2020. Digitalannonsering i mediehusene holder seg noenlunde stabil, og er ikke i stand til å kompensere for fallet på papir. Den kraftige veksten i digitale annonser kommer i hovedsak hos Google og Facebook. Google vil anslagsvis ha hentet mer enn 5 mrd. i det norske annonsemarkedet i 2020. Facebook alene hadde større digitale annonseinntekter i Norge enn redaksjonelle nettsteder samlet i 2020. NRKs utnyttelse av distribusjon gjennom sosiale medier er med på å bygge Facebooks og YouTubes posisjoner som destinasjoner.

Summen av disse trendene er en situasjon hvor vi på ingen måte er ferdig med digitaliseringen, og hvor vi heller ikke er garantert et utfall som betyr at vi klarer ta vare på sterke redaksjonelle posisjoner over hele Norge.

Offentlige data

God og enkel tilgang til offentlige data er avgjørende for at mediehusenes redaksjoner skal kunne fylle sitt samfunnsoppdrag. Den vesentlige journalistikken bygger i økende grad på å bearbeide og analysere store datasett.

For offentlige data må ambisjonen være at slike data i størst mulig grad er tilgjengelige. For at mindre aktører skal kunne kommersialisere slike data kreves tilgang til rådata på linje med det store kommersielle aktører selv har, eller kan kjøpe eller få via avtaler. Dette gjelder f.eks. kartdata, eiendomsdata fra kommunene, og også data fra SSB.

Dataene må være tilgjengelig i egnet format, volum og med nødvendig kvalitet i grensesnitt som er effektive og enkle å bruke.

Alt fra aksjonærregistre og eiendomsinformasjon til avviksmeldinger fra helseforetakene er opplysninger som burde tilgjengeliggjøres på helt andre måter enn i dag. Brønnøysundregistrene er etter hvert fullstendig utdatert. Der må man bestille pdf-utskrifter som epostvedlegg og betale for svært mye av det. Politiets økonomienhet forteller at de må vurdere om de har råd til å etterforske enkelte saker, fordi de må få godkjent bruk av penger på å hente ut utskrifter fra Brønnøysund.

Det kan synes som om mye bærer preg av et ønske om å gjøre forhåndsdefinerte tjenester så enkle som mulig å behandle for det offentlige, heller enn å sette brukernes behov i fokus. Dette vanskeliggjør mange journalistiske prosjekter, og er også kostnadsdrivende.

Regulatoriske rammer i Norge

De regulatoriske norske rammene må ikke være et hinder for at norske mediebedrifter kan samarbeide og slik konkurrere med internasjonale aktører på like vilkår.

Konkurranselov og andre lover og regler, herunder markedsdefinisjoner, må tilpasses dagens og morgendagens virkelighet. En situasjon hvor blant andre Google og Facebook gis fordeler basert på at de kan forholde seg til andre lover, eller ikke defineres som en del av det relevante markedet, er uholdbar og vil kunne skade mediemangfoldet.

Globale aktører – like vilkår

Norsk mediebransje konkurrerer på annonsemarkedet med internasjonale giganter som ikke betaler selskapsskatt til Norge, og som på den måten oppnår et vesentlig konkurransefortrinn. Utfordringen er at en lang rekke firmaer utnytter smutthull i lovverket og på lovlig vis flytter inntekter/overskudd til land hvor disse ikke beskattes eller beskattes svært lavt, slik at Norge og andre land mister store skatteinntekter. Dette utgjør også en konkurransemessig forskjellsbehandling i norske selskapers disfavør.

Også innenfor personvernområdet kan det være forskjeller mellom internasjonale selskaper og norske selskaper som bidrar til at norske selskaper har andre og mindre gode vilkår enn deres internasjonale konkurrenter.

Norge må bidra internasjonalt til at denne forskjellsbehandlingen opphører.

Huseiernes innspill til St. 22 (2020-2021) – Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon. 

I stortingsmelding 22, Data som ressurs, under punkt 4.3.7, Energibransjen, står det at den økte mengden informasjon som følger av innføringen av Elhub, kan legge til rette for at sluttkunder kan forbruke strøm mer effektivt. Videre står det at Elhub er en viktig brikke på veien mot et lavut­slippssamfunn, og at det å bruke strøm på nye og smarte måter vil være vik­tig for å sikre en effektiv utnyttelse av eksis­terende nett.  I lys av dette mener Huseierne det er viktig å gjøre oppmerksom på utfordringer med Elhub Web Plugin for godkjenning av tredjepartstilgang for privatpersoner, og hvordan denne prosessen kan forenkles for å sikre at forbrukere, borettslag og sameier får merverdi av sine smarte strømmålere og strømdata.

Betydelig kostnad for forbrukerne

NVEs egne tall viser at totalkostnaden for installeringen av 2,9 millioner AMS-målere landet på ni milliarder kroner. Gjennomsnittlig investeringsutgift for AMS ble dermed på 2936 kroner per målepunkt. Utgiftene inkluderer kjøp av AMS-måler, arbeid, kommunikasjon og innsamlingssystem. I praksis betyr dette en økning i nettleien på rundt 300 kroner i året per husholdning.

Den smarte måleren er det som kobler forbruker til Elhub. Men foreløpig har folk flest ingen kunnskap eller formening om hvordan dette kan hjelpe dem til å bli smartere strømkunder, eller hvordan borettslag og sameier kan bruke data for bedre energiforvaltning. Informasjonen er mangelfull, og begrensninger i Elhub gjør at det foreløpig er for komplisert for tredjeparter å hjelpe kundene med å dra nytte av egne strømdata. Mange aktører dropper derfor integrasjon mot Elhub.

For komplisert å gi tilgang i dag

De fleste privatpersoner som logger inn i Elhub gjør det for å godkjenne tredjepartsaktører. Dataene som ligger der vil kunne gi verdi til den enkelte kunde, men også være nyttig med tanke på kraftsituasjon, nett og utslipp. Derfor det viktig at tjenesten er enkel og oversiktlig slik at kunden faktisk gjennomfører godkjenningsløpet.

I dag krever Elhub at tredjepart må inngå direkte juridisk avtale med sluttkunden for å få tilgang til måleverdier. En typisk tredjepart vil være noen som driver med energirådgivning eller tilrettelegging for energibesparende tiltak. Siden godkjenningen krever separat innlogging gjennom ID-porten, vil mange brukere falle fra i onboardingsløpet fordi det blir for mange steg og plattformer å forholde seg til. Brukerne må ut av applikasjonen de er i og logge inn i Elhub ved hjelp av BankID. I tillegg er det slik at når man først er inne i Elhub, så er knappen for godkjenning av tredjepartstilganger vanskelig å få øye på. Den er ikke uthevet, og det er heller ingen varslingsfunksjon som hjelper forbruker på veien. Tilsvarende mangler en tydelig kundereise for borettslag og sameier.

Dette er bekymringer og problemstillinger som vi og flere har diskutert i gode dialogmøter med NVE/RME, Elhub/Statnett og resten av bransjen over år, men ingenting skjer. Det er bekymringsverdig når vi vet hvor viktig det er med hjelp til fortolkning av disse strømdataene hvis forbrukerne skal klare å spare energi, kutte effekttopper og jevne ut forbruket.

Må konkurrere på like vilkår

Elhub må også tilrettelegge for velfungerende konkurranse. Det kan sees som konkurransevridende når man har to ulike akseptløsninger for kraftleverandører og tredjepartsaktører. Kraftleverandørene er ikke i en monopolsituasjon, og betingelsene burde derfor være like for disse.

Vi minner om at rollen til kraftleverandører har endret seg med digitaliseringen. AMS har åpnet for at de kan tilby flere og andre tjenester enn før, og de kan på mange måter konkurrere mer direkte med tredjepartsleverandørene enn det som har vært tilfelle før. Strømselskaper kan nå tilby energieffektiviseringstjenester uten å måtte gå gjennom den trøblete akseptløsningen hvor mange kunder faller fra. I praksis vil det kunne gi et stort konkurransefortrinn til aktører som eksempelvis Tibber i privatmarkedet, mens en uavhengig, gratis energiveiledning ikke slipper akseptløsningen.

Løsning må på plass raskest mulig

At tredjeparter sliter med å få nødvendige tilganger for å kunne yte sine tjenester til private sluttbrukere, borettslag og sameier, er en problemstilling som bør tas alvorlig. Derfor må vi sikre mulighet for samtykke gjennom løsning hos tredjepart. Det bør være mulig å tilby eksternt grensesnitt som bygges inn i tredjepartens løsninger for å droppe ekstrapålogging for sluttbruker. Det å gi eksplisitt tilgang til tredjepart er ikke en unik handling for Elhub, og er overkommelig å få på plass raskt. Det bør være like enkelt å godkjenne tredjepartaktører som det er å bytte strømleverandør.

I tillegg bør det være mulig å få på plass enklere navigasjon og bedre utforming i Elhub, slik at sluttbruker får beskjed på sms eller e-post når man må godkjenne tredjepart.

Viktig at kundene ser nytteverdien

Det er viktig å få på plass en løsning her raskest mulig slik at de nye strømmålerne får en verdi for strømkundene, borettslag og sameier. I dag er det ikke tilrettelagt godt nok for forbrukere som vil nyttiggjøre seg av egne strømdata, slik at de kan bli smartere strømkunder som belaster nettet mindre og sparer energi. Hvis vi fortsetter å miste brukere i onboardingsløpet, blir dette en stor barriere for å gjennomføre miljø- og energitiltak. Vi er helt avhengig av at dataene settes i system, slik at forbrukerne hjelpes til å kutte effekttoppene og jevne ut forbruket. Fortolkning av data er da helt avgjørende.

En slik endring vil ha mye å si for tredjeparter som ønsker å hjelpe forbrukerne til å bli smartere strømkunder, og for kunder som ønsker å ta gode energivalg fremover. Det vil øke strømkundenes tillit, forståelse og omslutning rundt de smarte strømmålerne som et nyttig og godt verktøy, men da er man avhengig av tredjepartsaktører som tilbyr ulike former for tjenester. Vi har alle felles interesser av at brukergrensesnittet forbedres og at man raskt forenkler tilgangen til dataene i Elhub.

4.2.2 Digital infrastruktur og standarder for datautveksling

I tillegg vil Huseierne påpeke at hvis Norge skal lede an i dataøkonomien, så trenger vi en digital infrastruktur som er fremtidsrettet og robust. EU og blant annet Sverige, har allerede satt seg ambisiøse mål og laget strategier for hvordan man skal kunne realisere Gigabitsamfunnet. Her hjemme skryter vi av at åtte år gamle ambisjoner om 100 Mbit/s internettdekning til 90 prosent av husstandene er i ferd med å nås, så vi trenger et skikkelig løft ved å få på plass tilstrekkelig ambisiøse bredbåndsmål for 2025.

Stortingsmeldingen om Digital Grunnmur legger dessverre ikke opp til nye mål og virkemidler med et ambisjonsnivå som er tilstrekkelig. For at Norge skal være i front av dataøkonomien og den digitale samfunnsomstillingen har Huseierne og 17 andre organisasjoner den 8. april 2021 formidlet våre forventninger til nasjonale bredbåndsmål som må ligge til grunn i kommende stortingsperiode:

• Ambisjonen er at alle, men minimum 95 % av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer, skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025.
• Resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s i løpet av 2025.

Huseierne håper på drahjelp fra komiteen, slik at ambisiøse og forpliktende mål nå kommer på plass.

Nelfo støtter de fire Nasjonale prinsippene for deling og bruk av data. Nelfo er helt enig i at vi må utnytte data til bærekraftig verdiskaping, flere arbeidsplasser, og en effektiv offentlig sektor. Nelfo mener at meldingen må følges opp med strategier og handlingsplaner som viser hvordan verdiskapingspotensialet kan realiseres. Næringslivet må involveres i dette arbeidet.

4.2.2 Digital infrastruktur og standardisering

Digital infrastruktur

For at Norge skal lede an i dataøkonomien trengs robust og fremtidssikker digital infrastruktur. Mens EU, UK og Sverige har allerede lagt mål og strategier for å realisere Gigabitsamfunnet, tviholder regjeringen på åtte år gamle ambisjoner om 100 Mbit/s internettdekning til 90 prosent av husstandene. Nelfo frykter at regjeringens svake ambisjoner vil føre til at vi miste internasjonal konkurransekraft.

For at Norge skal være i front av dataøkonomien og den digitale samfunnsomstillingen har Nelfo og 17 andre organisasjoner den 8. april 2021 formidlet våre forventninger til nasjonale bredbåndsmål som må ligge til grunn i kommende stortingsperiode:

• Ambisjonen er at alle, men minimum 95% av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer, skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025.
• Resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s i løpet av 2025.

Nelfo ber her om drahjelp fra komiteen, for å få på plass tilstrekkelig ambisiøse bredbåndsmål for 2025. La oss få en bred politisk samling om å sikre en fremtidsrettet digital infrastruktur.

Standardisering

I meldingen leser vi at regjeringen vil fremme arbeid med internasjonale standarder for deling og bruk av data, særlig med tanke på å stimulere SMB-er til å delta i standardiseringsarbeid. Nelfo støtter denne ambisjonen, men finner det samtidig riktig å peke på at standardiseringsarbeidet i Norge i hovedsak er drevet av frivillighet, hovedsakelig hos store bedrifter, interesseorganisasjoner, samt akademia og offentlige interesser.

Dersom standardiseringsorganisasjonene (Standard Norge m.fl) i større grad kunne støtte deltakelse  finansielt, og da spesielt deltakelse i internasjonale komitearbeid, ville det kunne bidra til å realisere regjeringens ambisjoner.

Nelfo ber komiteen anmode regjeringen om å lage en strategi for økt deltakelse og innflytelse i standardiseringsarbeid, og at strategien lages i samarbeid med standardiseringsorganisasjonene.

4.3.6 Bygge- og anleggsnæringen

BAE-næringen beskrives i meldingen som datafattig, med lavkompetanse og svak produktivitetsutvikling. Nelfo mener det er uheldig at meldingen skaper et negativt inntrykk av det som faktisk er en av Norges største fastlandsnæringer målt i arbeidsplasser og kun slått av Olje og gass målt i verdiskaping. 

Det å designe, prosjektere, byggesaksbehandle, foreta riktig materialinnkjøp, og deretter gjennomføre byggeprosessen og senere forvaltning og utvikling av byggverket i levetiden, har til alle tider generert enorme mengder data og informasjon. I disse dager jobber svært mange med å gjøre data strukturerte og tilgjengelige, slik at de kan gjøre nytte utover sin opprinnelige bruk.

Utviklingen innen sensorer og kommunikasjon gir oss nå helt nye muligheter til å observere og overvåke både prosesser og fysiske objekter.  Analyse av data, automatisering og integrasjon er kraftig voksende markeder for Nelfos medlemmer. Droner brukes for å overvåke tilstand, solkart brukes for å dimensjonere og effektivisere bestilling av solenergianlegg. 3D-printing gjør det mulig å produsere komponenter på byggeplassen, ved behov. Cybersikkerhet må sikres med kompetanse, teknologi og ledelsessystemer.

Nelfo ber komiteen anmode regjeringen om å etablere programmer i virkemiddelapparatet spisset mot digitalisering i BAE-næringen. Videre må det offentlige bruke innkjøpsmakten i enda større grad, for å fremme digital omstilling, standardisering, datadeling og samhandling.

4.3.7 Energibransjen

Beslutningen om å utvikle dagens Elhub ble tatt på bakgrunn av Statnett-rapporten «Effektivt sluttbrukermarked for kraft» som kom i 2012 (også kalt ESK-rapporten). I rapporten skrev Statnett at etableringen av en datahub ville gi stor nytte for sluttbrukerne. Blant annet het det at løsningen «gjør det enklere for sluttbruker å få tilgang til egne historiske data og en enkel tilgang til datahuben for tredjeparter vil øke tilbudet av produkter for blant annet energiøkonomisering». Videre stod det at Elhub skulle koste 180-240 millioner i investeringer, samt en påfølgende årskostnad på 56 millioner.

I dag kan vi dessverre se tilbake på Elhub som et prosjekt som har vært preget av enorme kostnadsoverskridelser og store forsinkelser, uten at forbrukernytten er realisert. I regnskapet for 2019 er det oppgitt investeringer for over 800 millioner, altså en overskridelse på 400 % i forhold til budsjett. Elhubs driftsbudsjett for 2021 er på 240 millioner, om lag 5 ganger beløpet som var oppgitt i bakgrunnsrapporten. Kostnadsoverskridelsene betales av forbrukerne gjennom strømregningen.

Til tross for kostnadsoverskridelsene levere ikke Elhub forbrukernytten som ble lovet. Energirådgivere som skal bruke Elhub-data til å produsere produkter og tjenester til husholdninger og bedrifter, er ekstremt frustrerte. De klarer ikke å få tilgang til dataene fordi de ligger gjemt bak uoversiktlige og komplisere brukergrensesnitt og innloggingsprosedyrer. Elhub krever at forbrukerne personlig må navigere gjennom den digitale labyrinten før energirådgiveren får tilgang til dataene, og konsekvensen er at energirådgiverne mister kundene i onboardingen.

En annen utfordring med Elhub er gebyrstrukturen. Alle som bruker Elhub må betale et fastgebyr på om lag 50 000,- i året, helt uavhengig av størrelse. Det gjelder både for nettselskapet Eliva med 900 000 kunder og for en liten elektroinstallatør som vi levere enøkrådgivning til 8 kunder i et boligsameie. Fastgebyret er en enorm barriere for enøkrådgiverne, og det rammer innovasjonsbedrifter og gründere aller hardest.

Nelfo mener Elhub bryter både det andre og tredje nasjonale prinsippet for deling av data. Nelfo ber derfor komiteen om å stille tre følgende krav til regjeringen:

1. Det må være like enkelt å gi en energirådgiver tilgang til Elhub-data som det er å bytte kraftleverandør.
2. Gebyrstrukturen må endres radikalt. Elhub er en forlengelse av nettskapenes virksomhet, og alle Elhub-kostnader bør derfor finansieres via nettleien.
3. Det må stilles krav til kostnadseffektivitet i Elhub.

Vennlig hilsen

Nelfo

Andreas Strømsheim-Aamodt

Fagsjef næringspolitikk

Stortingets Næringskomité

Teksten lastes opp i eget skjema på Stortingets nettside

Vår dato: 24.02.2021

Deres dato:

Vår referanse: Emmelie Odberg Rosengren

Deres referanse:

NHOs kommentar til Stortingsmelding 22 (2020/2021) Data som ressurs: datadrevet økonomi og innovasjon

NHO viser til Stortingsmeldingen av den 26. mars, og takker for muligheten til å gi innspill til Næringskomiteens behandling av meldingen. NHOs innspill er delt inn i en overordnet kommentar til omfang og innretning på meldingen, samt spesifikke kommentarer til noen av tiltakene i meldingen.

Overordnet om Stortingsmeldingen

Dataøkonomien og bruken av data som ressurs for næringsutvikling og for å skape samfunnsverdier gjennom forskning og innovasjon er en sentral del av digitaliseringen. Menon Economics har grovt anslått at norsk dataøkonomi i 2020 representerte en årlig verdiskapning på ca. 150 mrd. kroner og en sysselsetning tilsvarende 100.000 arbeidsplasser. Og at verdiskapingen knyttet til data kan dobles til 300 mrd. kroner, eller ca. 7% av BNP, i 2030. Data kan skape arbeidsplasser både direkte knyttet til databehandling, og indirekte ved å øke produksjonen og styrke norske virksomheters konkurranseevne internasjonalt.

Tilrettelegging for en datadrevet økonomi og innovasjon forutsetter en helhetlig tilnærming fra politikkens side. Datadrevet økonomi og innovasjon handler om alt fra infrastruktur og tilgang til data, til kunnskap om og kompetanse til å utnytte de dataene som genereres, til markedsutvikling og konkurranse samt digital sikkerhet og personvern. Det er derfor positivt at både data som ressurs i næringslivet, offentlige data som ressurs for næringslivet, kompetanse og forskning for en datadrevet økonomi samt rettferdig, etisk og ansvarlig bruk av data vektlegges i Stortingsmeldingen. I tillegg har den internasjonale utviklingen en viktig betydning. Det gjelder ikke minst utviklingen i EU, som Norges viktigste eksportmarked. NHO støtter vektleggingen av Norden og EU samt EUs digitale dagsorden som sentrale samarbeidspartnere og referanser for politikkutviklingen i Norge. Det er viktig at nasjonale rammebetingelser tilpasses den virkeligheten norske bedrifter møter i konkurransen med internasjonale, globale aktører. Når det gjelder skattlegging av digital næringsvirksomhet, bør Norge koble seg på det internasjonale rammeverket som er under utarbeiding i OECD.

NHO etterlyser imidlertid en tydeligere visjon fra regjeringens side for gjennomføringen av de politiske ambisjonene Stortingsmeldingen gir uttrykk for. Stortingsmeldingen gir en god beskrivelse og refleksjon rundt de tiltak som har vært initiert/gjennomført de siste årene, men det kan synes som at det er noe mangel på planer for å videreutvikle politikken. Samtidig vil NHO understreke at næringslivet stiller seg positivt til og støtter opp om de tiltakene som har vært initiert og gjennomført hittil av den nåværende regjeringen. Det har vært viktig for å løfte digitaliseringen i den nasjonale debatten, og for å sette i gang en konkret politikkutvikling på området.

Nærmere om noen av tiltakene

Nasjonale prinsipper for deling og bruk av data
NHO støtter opp om prinsippene som legges til grunn for å underbygge effektiv deling og bruk av data, men er samtidig opptatt av at hovedregelen for datadeling i og fra næringslivet må være at det baseres på frivillighet og markedsmessige vilkår. Med unntak av enkelte tilfeller hvor det kan begrunnes at samfunnet utfra viktige samfunnsinteresser og hensyn har spesiell interesse av å få tilgang til data.

Etablering av en tverrfaglig ekspertgruppe for deling av industridata
Datadeling er grunnleggende for innovasjon og ny næringsutvikling knyttet til bruken av data som ressurs og dataøkonomien. Usikkerhet rundt ansvar, eierskap og rettigheter samt beskyttelse av forretningsmessige interesser gjør imidlertid at bedrifter ikke sjeldent er tilbakeholdne med å dele data utenfor egen virksomhet. NHO er derfor glad for at regjeringen vil bidra med å etablere en tverrfaglig ekspertgruppe, for å se på hvordan utfordringer knyttet til ansvar, eierskap og bruksrettigheter for industridata i næringslivet og i dataverdikjeder hvor offentlige og private aktører samarbeider, kan løses. NHO er særskilt positiv til at det legges opp til at arbeidet skal utføres av næringslivet og industrien selv, i samarbeid med berørte aktører.

Offentlig utvalg for helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon
Det offentlige samler inn store mengder data om samfunnet, befolkningen og næringslivet. I tilretteleggingen for næringsutvikling og verdiskaping knyttet til data som ressurs og dataøkonomien står derfor tilgang til og deling av data fra det offentlige helt sentralt. Felles datakatalog – data.norge.no er navet for data fra det offentlige, men ifølge tall fra Digitaliseringsdirektoratet er trolig kun om lag ti prosent av offentlige data dokumentert og beskrevet her. Samtidig er tilgangen til offentlige data fra kommunal sektor en utfordring. NHO er fornøyd med at regjeringen vil prioritere å videreutvikle og forbedre nasjonale fellesløsninger for å styrke infrastrukturen for deling og bruk av offentlige data. Vi ønsker velkommen oppnevningen av et offentlig utvalg for å utrede en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data). Standardisering, åpne grensesnitt og finansieringsmodeller vil være viktige elementer ifm. sistnevnte.

Kompetanse og forskning for en datadrevet økonomi
Tilgang på riktig kompetanse er avgjørende for at private og offentlige virksomheter kan få innsikt i hvordan de kan bruke sine egne og eksterne data til ny verdiskaping, og for å opprettholde sikkerheten ifm. bruken av data som ressurs. Høy digital brukerkompetanse i befolkningen er også viktig, både som en forutsetning for nye forretningsmodeller og i forbindelse med effektivisering og forbedring av offentlige tjenester. Det må bygges kunnskap og kompetanse på data, digitalisering og teknologi samt cybersikkerhet. Dette må ivaretas i hele utdanningsløpet og på alle utdanningsnivåer, kombinert med et fleksibelt EVU-tilbud som kan kombineres med arbeid for å raskt kunne svare opp nye kompetansebehov i den enkelte virksomhet. Samtidig må det satses på forskning på digitale teknologier, og det er viktig med tett kobling mellom forskning og næringsliv for å sikre anvendbarhet, skalering og kommersialisering.

NHO er positiv til at regjeringen vil legge frem en egen Stortingsmelding om styringspolitikken for den statlige UH-sektoren. Meldingen vil ha viktig betydning for å styrke dimensjoneringen av studietilbudene slik i tråd med arbeidsmarkedets behov. NHO er særlig opptatt av at satsningen på flere IKT-studieplasser ivaretas og at det herunder satses særskilt på studietilbud for å sikre tilgang på spisskompetanse innen kunstig intelligens, stordata, tingenes internett, maskinlæring og autonome systemer samt kryptologi og cybersikkerhet. NHO er også positiv til at regjeringen vil styrke grunnleggende IKT-forskning gjennom Forskningsrådet.

Digital infrastruktur
Forutsetningen for en datadrevet økonomi og innovasjon er en robust og fremtidsdyktig digital infrastruktur. Norge er på vei inn i gigabitsamfunnet, samtidig som åtte år gamle ambisjoner om 100 Mbit/s internettdekning til 90 prosent av husstandene er i ferd med å nås. Vi viser til eget innspill fra NHO på meldingen om digitale grunnmur, hvor NHO i allianse med 17 andre organisasjoner ber om at:

• Ambisjonen er at alle, men minimum 95 prosent av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025
• Resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s i løpet av 2025

Vennlig hilsen
Næringslivets Hovedorganisasjon

Gjermund Løyning                                                  Rebekka Borsch

Direktør Område politikk og samfunnskontakt      Avdelingsdirektør Kompetanse&Innovasjon

Dette dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur.