Finansmarkedsmeldingen 2021

Til Finanskomiteen, Stortinget

5. mai 2021

Innspill til Finansmeldingen og representantforslag om å styrke norske sparebanker

Pandemien   

Et stabilt og velfungerende boligmarked er viktig for økonomien og den finansielle stabiliteten. I motsetning til hva som var tilfelle i flere andre land inklusive Storbritannia har det norske boligmarkedet vært velfungerende under hele pandemien. Riktig og rask reaksjon fra myndighetenes side og en finansnæring som både var rustet for en krise og opptrådte klokt har bidratt til at det har gått bra. Eiendomsmeglingsbransjens arbeid for å sikre at bolighandelen skulle fungere trygt og effektivt, inklusive Eiendom Norges koronaretningslinjer av 13. mars 2020 og et godt samarbeid med Finans Norge, har også vært en viktig del av forklaringen for hvorfor det har gått så bra.

Finansiell stabilitet – viktige sårbarheter bør reduseres

Høye boligpriser og høy gjeld i husholdningene er den viktigste sårbarheten i norsk økonomi. Kredittregulering har vært et nødvendig onde for å hindre ubalanser i økonomien. Det angriper imidlertid kun symptomet og ikke årsaken til problemet. Oslo regionen har høye boligpriser og høyere boligprisvekst enn resten av landet fordi det er bygget for lite i forhold til befolkningsveksten.  Hittil i ligger nærmere 40 prosent av boligene som er solgt i Norge i Oslo, Asker, Bærum, Follo og Romerike. Hvis det hadde vært bygget flere boliger i regionen, og i særdeleshet i Oslo, ville gjelden i husholdningene også vært lavere. Høyere takt i boligbyggingen i Oslo vil derfor redusere sårbarheten i norsk økonomi og ha positiv virkning på økonomien.  

Trygg og effektiv bolighandel

Trygg og effektiv bolighandel er viktig for alle forbrukere. I Norge har eiendomsmeglingsbransjen bidratt til et effektivt og velfungerende boligmarked med stor sikkerhet for forbruker. De norske transaksjonskostnadene er blant de laveste i verden og hadde dokumentavgiften vært fjernet ville norske forbrukere kunne nytt godt av Europas laveste transaksjonskostnader. Lovutvalgets forslag til ny eiendomsmeglingslov legges frem 1. juni. En ny eiendomsmeglingslov bør følges opp med starten på å trappe ned dokumentavgiften. Avgiften rammer unge som flytter oftest hardest og er uheldig for mobiliteten i samfunnet.  

SPs representantforslag om å styrke norske sparebanker

Eiendom Norge vil fremheve at forslaget om at Regjeringen må forsikre seg om at handlingsrommet overfor EU er utnyttet til det fulle er godt slik at ikke kapitalkravene til norske sparebanker blir strengere enn nødvendig. Dette er ikke bare viktig av hensyn til like konkurransevilkår i finansnæringen, men også for å sikre lavest mulig produksjonskostnader ved boligbygging. Unødig strenge kapitalkrav kan gi dyrere lån, færre lønnsomme boligprosjekter og dyrere boliger.

Hilsen

Henning Lauridsen                                                                                   
Administrerende direktør           

Finansmarkedsmeldingen og representantforslaget om sparebanker berører en hel rekke problemstillinger avgjørende for norsk finansnæring. Finans Norge har sendt mer utfyllende kommentarer i eget brev til komiteen.

Finansmarkedsmeldingen behandles som i fjor i en krevende tid. Krisen viser oss at en solid, effektiv og teknologidrevet finansnæring er en viktig nøkkel i veien ut av krisen, og i de store samfunnsomstillingene vi står overfor, knyttet til det grønne skiftet, videre digitalisering av samfunnet og behovet for et kompetanseløft.

Finans Norge er opptatt av å sikre en regulering av finansnæringen som hensyntar en mangfoldig, innovativ og solid næring over hele landet. God regulering må balansere mellom soliditetshensyn og næringens betydning for virkeevnen i samfunnet.

Bankregulering
Solide banker har vært en styrke gjennom pandemien. Bankfinansiering er den viktigste finansieringsformen for norske bedrifter. God likviditet og finansieringsstruktur i bankene er viktig både for den enkelte bank og for å redusere systemrisiko. Norske banker har god margin til gjeldende krav til likviditetsreserve og kommende krav til stabil og langsiktig finansiering.

Kapitalkravsinnretning og pilar 2-prosessen
Finans Norge mener at:

• innretningen av kapitalkrav i Norge må harmonere fullt ut med EUs kapitalkravsregler, i tråd med Norges EØS-forpliktelser;
• ved anvendelse av nasjonale handlingsrom i EU-regelverket, må krav innrettes i samsvar med identifisert risiko, og omfatte alle aktører i samme marked. Utenlandskregulerte banker står for om lag 35 prosent av utlånene til norsk næringsliv;
• samsvaret med EU-regelverket må også omfatte tilsynspraksisen for bankindividuelle pilar 2-kapitalkrav og de større bankenes beregningsmetoder for kapitalkrav (IRB);
• reguleringen av bankene må være forutsigbar og transparent, og det er nå behov for en nærmere regulering av rammene for Finanstilsynets praksis for fastsettelse av pilar 2-kapitalkrav, blant annet for å styrke bankenes rettssikkerhet;
• EU-reglenes nasjonale handlingsrom innen standardmetoden for beregning av kapitalkrav, som benyttes av mindre og mellomstore banker, bør kartlegges.

Risikovekting av utlån til eiendomsutvikling
Finans Norge mener at praktiseringen av kapitalkrav til høyrisikoengasjementer må samsvare med det som er en fullharmonisert bestemmelses intensjon og innhold. Dette er en viktig sak for standardbanker og for aktører i byggenæringen.

EUs bankpakke
Finans Norge mener at:

• prinsippet om proporsjonalitet må følges ved innføring av bankpakken i Norge, slik at de minste bankene skal unngå uforholdsmessige høye kostander med etterlevelse av regulatoriske krav.
• prinsippet om proporsjonalitet også må gjelde ved fastsettelse av bankenes minstekrav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL).
• endringer i krisehåndteringsdirektivet (BRRD2) ikke gir rom for høyere krav til etterstillelse enn det som fremkommer av takbestemmelsene. Det bør fremgå av norsk regelverk, slik det gjør av EU-regelverket, at kapital som benyttes til å oppfylle det kombinerte bufferkravet skal medregnes ved vurdering av krav til etterstillelse.

Innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondet
Midlene i innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet er bygget opp over mange år gjennom bidrag fra bankene og avkastning fra kapitalforvaltningen. Som andel av garanterte innskudd, er fondene i dag langt større enn det som kreves etter EUs regler. Finans Norge mener at det bør settes ned en arbeidsgruppe med deltakere fra banknæringen og relevante myndigheter for å vurdere videre bidrag etter at målnivået i fondene er nådd.

Kontanter
Finans Norge mener det er positivt at kontantenes rolle i samfunnet vurderes i et større perspektiv. Norge har i dag den laveste andelen av kontantbruk i verden. Bankene leverer kontanthåndteringen i samsvar med kundenes forventninger og behov. 

Kontonummerportabilitet
Finans Norge mener at nummerportabilitet ikke vil være et avgjørende tiltak for å gjøre bankbytte enklere. Som finansmarkedsmeldingen peker på, har det blitt enklere å bytte banke de siste årene, blant annet fordi norske banker har samlet seg om bransjeregler, som nå i stor grad lovfestes i ny finansavtalelov. I tillegg gjør Finansportalen, nye tjenester og EUs nye betalingsregelverk PSD2 det enklere å bytte eller bruke flere banker samtidig.

Digitale sentralbankpenger
Finans Norge ønsker en utredning av digitale sentralbankpenger velkommen. DSP er potensielt en dispruptiv innovasjon i det finansielle systemet som vil kreve grundige vurderinger, knyttet særlig til finansiell stabilitet, tilsynsansvar, regulatoriske forhold, arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor, og konkurransevilkår blant private tjenesteleverandører. Finans Norge ønsker å konstruktivt engasjere oss i videre diskusjoner og prosesser.

Digital Samhandling Offentlig Privat
DSOP-programmet fortsetter å utvikle digitale løsninger som gir store samfunnsøkonomiske gevinster. Prosjektene møter ofte på regelverksutfordringer, for eksempel knyttet til datadeling, som forsinker eller stopper opp prosjekter. Finans Norge ber Stortinget bidra til at slike juridiske hindringer fjernes.

Gjeldsbelastning
Det er ikke grunnlag for innskjerpelser av utlånsforskriften. Husholdningenes gjeldsvekst er stabil og både låntakere og långivere har behov for forutsigbarhet. Det må gjennomføres andre tiltak rettet mot tilbudssiden i boligmarkedet for å sikre en bærekraftig gjeldsutvikling i husholdningene.

Mens forbrukslånsmarkedet har stabilisert seg, øker andel misligholdte lån som forventet. Det forventes å føre til økt antall saker til gjeldsordning. Finans Norge ber Stortinget påskynde regjeringens arbeid med en ny og modernisert gjeldsordningslov. Finans Norge ber også Finanskomiteen om å anmode regjeringen om å gjennomføre den varslede utvidelsen av gjeldsregistrene så raskt som mulig, og å inkludere folkefinansieringsplattformene, som tidligere støttet av et flertall på Stortinget. På sikt bør andre typer gjeld vurderes omfattet.  

Finans Norge er positiv til nærmere utredning av bruk av tilleggsfordeler til kredittkort. Vi mener at et generelt forbud vil være for inngripende, men at slike fordeler ikke bør ha en fremtredende plass i markedsføring av kredittkort.

Bærekraftig finans
Vi er svært fornøyd med at det nå er etablert en referansegruppe for bærekraftig finans, i tråd med vårt forslag.

Nasjonale og internasjonale interessenter vil etterspørre god bærekraftsinformasjon fra norsk næringsliv og finansnæring. Finans Norge er derfor bekymret over at loven om opplysninger om bærekraft ikke ser ut til å bli behandlet av Stortinget i vårsesjonen.

For å kunne realisere mulighetene taksonomien gir til bedre kapitaltilgang, vil bedrifter trenge veiledning med rapportering, klimascenarioanalyser og stresstesting fremover. Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å prioritere dette arbeidet.

Verdien av klimaforebygging
Gode skadedata er viktig i forebyggingsarbeidet, noe forsikringsselskapene deler gjennom Kunnskapsbanken under DSB. Denne vil være et viktig verktøy i planprosesser og tilpasningsarbeid, men det forutsetter at den gjøres kjent og faktisk tas i bruk av blant annet kommunene. Det må satses mer på forebygging. NVEs etterslep er foruroligende. Verdien av forebygging må tydeliggjøres gjennom forskning og gode analyser. I tillegg trengs bedre insentiver til forebygging. Finans Norge ber komiteen om å anmode regjeringen om å se på hvordan insentivstrukturen i de ulike naturskadeordningene kan styrkes.

EØS-etterslep
Finans Norge ber Stortinget bidra til at etterslepet på finansområdet reduseres ytterligere. Etterslepet skaper stor rettslig usikkerhet for finansnæringen både i Norge og de andre EØS-landene.

Finansklagenemdas mandat
Finans Norge er enig i at en eventuell utvidelse av Finansklagenemdas mandat reiser spørsmål som må utredes nærmere, og at dette i første omgang er noe relevante avtaleparter og næringslivsorganisasjonene bør ta stilling til.

Notat til finanskomiteen vedrørende finansmarkedsmeldingen

1. Kontanter og digitale sentralbankpenger: oppfølging

Finansmarkedsmeldingen følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 693 (2019-2020) om å komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av spørsmålet om digitale sentralbankpenger. Finansdepartementet gjør klart at det å innføre digitale sentralbankpenger «vil kreve politisk forankring». Det viktige i denne sammenhengen er selvfølgelig hva slags pengeproduserende rolle staten ved sentralbanken skal ha i fremtiden. Det er også sannsynlig at eventuelle digitale sentralbankpenger vil utgjøre en relativt større del av den breie pengemengden enn hva er tilfelle med seddel og mynt i dag. En slik pengepolitisk reform er med andre ord svanger med en rekke potensielt sett uoversiktlige konsekvenser – også for finansnæringen. Det er maktpåliggende at en slik mulig reform av pengevesenet blir tuftet på høsting av erfaring fra andre land og ideelt sett et de facto kvalifisert flertall i Stortinget.

Inntil videre spiller kontanter fortsatt en viss rolle i norsk økonomi. Finansmarkedsmeldingen viser til at Finanstilsynet har foreslått å sette ned et offentlig utvalg for å vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover. Det heter videre at «Regjeringen vil vurdere behovet for et slikt utvalg.» Finanskomiteen kan i sin innstilling signalisere støtte til Finanstilsynets initiativ. Det vil i så fall være naturlig at sparebanksektoren er solid representert i et mulig utvalg. I vesentlig større grad enn andre banker, er sparebankene også fysisk til stede i hele landet og vil kunne bringe relevante erfaringer og synspunkter til torgs i et slik utvalgsarbeid.

1. EUs finanstilsyn: evaluering av norske erfaringer

Som kjent ble det i 2011 etablert et nytt finanstilsynssystem i EU. De relevante rettsaktene ble innlemmet i EØS-avtalen i 2016. Finansmarkedsmeldingen inneholder omtale av den siste tids utvikling når det gjelder EUs finanstilsynsmyndigheter: Fra og med 1.1.2020 er de relevante forordningene endret med sikte på å styrke tilsynsorganenes fullmakter og virkemidler. Og: «Innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen kan gi EFTAs overvåkingsorgan økte fullmakter når det gjelder tillatelser og tilsyn for foretak og produkter i EØS/EFTA-statene.»

I 2016 var det delte meninger i Stortinget vedrørende norsk tilslutning til EUs finanstilsynssystem. Det bør være interessant for Stortinget å etterlyse en oppsummering av hvilke erfaringer som så langt er høstet – og en vurdering fra Finansdepartementets side av hvordan økte fullmakter til EFTAs overvåkingsorgan kan tenkes å påvirke norsk finansnæring fremover.

III. Penger, kryptovaluta og blokkjedeteknologi

Pengevesenet er i endring. Det siste tiåret er kjennetegnet av et vell av pengepolitiske eksperimenter med virtuelle valutaer basert på blokkjedeteknologi. SpareBank1 har nylig lansert et ikke-kommersielt prosjekt som omhandler hva penger til sjuende og sist er, hvordan de endrer seg fra noe materielt til nummer, siffer, tall på ymse display

Folkeopplysning om pengevesenet – inkludert kunnskap om hypermoderne former for penger – er en del av samfunnsansvaret til bankene. Det er også politisk relevant: Som kjent har det helt siden 1814 stått i Grunnlovens paragraf 75 c at «Det høyrer Stortinget til å føre oppsyn med pengestellet i riket». Hele tiden har penger vært avhengig av tillit for å fungere som nettopp penger. Men grunnlaget for denne tilliten har endret seg radikalt, fra edelt metall via tillit til stat til nå: tillit til kode, programvare, teknologi. Prosjektet vårt bidrar til å kaste lys over disse sammenhengene og utviklingstrekkene. Finanskomiteen kan se nærmere på alt dette i ro og mak på nettsiden

1. Kontaktpersoner:

Konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge Liv B. Ulriksen: liv.bortne.ulriksen@snn.no

Direktør for samfunnskontakt Morten Søberg: morten.soberg@sparebank1.no

Hovedorganisasjonen Virke representerer mer enn 24 000 virksomheter med rundt 300 000 ansatte innen handel, tjenesteytende næringer og ideell sektor.

Om kontantplikt i meldingen

Det vises til meldingens omtale av tilbud og bruk av kontanter i Norge, der det fremgår at andelen betalinger på utsalgssteder og mellom privatpersoner som gjøres med kontanter er lav og har vært fallende over mange år. Ifølge Norges Bank har Norge trolig den laveste andelen kontantbetalinger i verden.

Meldingen viser til JDs arbeid med å vurdere hvor langt retten til å gjøre opp med kontanter bør gå, og hvilke presiseringer som evt. bør gjøres i loven.

Behov for presisering i finansavtaleloven

Virke har medlemmer innen handel- og servicenæringene som har fått pålegg fra Forbrukertilsynet om å ta imot kontanter fra kundene, til tross for at kontantfrihet er tydelig kommunisert. Virke mener denne lovtolkningen fra tilsynsmyndighetene aktualiserer behov for en presisering av lovbestemmelsene, der det tydeliggjøres at det er mulig å basere vare- og tjenestetilbud i utsalgssteder på kontantfri betaling. Virke mener det er kritikkverdig at Forbrukertilsynet inntar rollen som tilsynsmyndighet uten klar hjemmel.

Det er en generell usikkerhet knyttet til den såkalte kontantplikten og det er meget usikkert om Forbrukertilsynet har tilsynskompetanse på området. Dette er i hovedsak en privatrettslig regel og kun innen Forbrukertilsynets kompetanse dersom avvisning av kontantbetaling kan tolkes å være et urimelig vilkår som er forbudt av allmenne hensyn. Norges Bank påpeker også at ordningen er «omstendelig og lite treffsikker».

Virke vil påpeke at en ordning som alene treffer virksomheter med et fysisk forretningssted vil være konkurransevridende med fordel for virksomheter som selger varene sine på nett uten fysisk forretningssted. Virke mener det bør tydeliggjøres at virksomheter har frihet til å velge kontantfrie betalingsløsninger.

Erfaringer fra Sverige og Danmark

Data fra SSB og Norges Bank viser at Norge i ferd med å bli et kontantfritt samfunn.

I Sverige har det i praksis vært mulig for virksomheter å si nei til å ta imot kontanter siden 1980-tallet, uten at det har ført til at kontanter har forsvunnet. Tvert imot er kontantandelen høyere i Sverige enn i Norge. For eksempel tar 98 prosent av svensk dagligvarehandel fortsatt imot kontanter, men fleksibiliteten i lovverket har gitt virksomheter med høy ransrisiko eller lav kontantomsetning mulighet til å takke nei til kontantbetaling så lenge dette markeres tydelig.

Færre kontanter i omløp i samfunnet har ført til færre ran og dermed høyere sikkerhet for butikkmedarbeidere. Sveriges Riksbank har konkludert med at lavere kontantomsetning har ført til færre ran mot butikker og verditransporter. I Danmark ble det i 2018 åpnet for at fysiske butikker kan avstå fra å motta kontanter i tidsrommet kl. 22.00-06.00 på grunn av sikkerhetsmessige utfordringer. Også i Norge er det en klar korrelasjon mellom mengden av kontanter i omløp og antallet ran mot butikker.

Tall fra Skatteetaten viser en sammenheng mellom bruken av kontanter og svart arbeid, og etaten har pekt på at bruk av kontanter er med på å drive den svarte økonomien.

Kontanter som konkurransefordel

Blant Virkes medlemmer melder et stort flertall at de fortsatt vil ta imot kontanter, også dersom loven endres på en måte som gjør det mulig å tilby kontantfrihet. Bruk av kontanter anses av mange som en serviceytelse på lik linje som muligheten for betaling med et bredt utvalg av kredittkort eller retten til å bytte varer. Kontantmottak vil i mange tilfeller anses som en konkurransefordel sammenlignet med kontantfrie virksomheter og frykten for at forbrukere ikke kan få betale med kontanter synes sterkt overdrevet. Dersom loven åpner for kontantfrihet, vil det fortsatt finnes butikker for kunder som ikke ønsker å betale med kort.

Finansavtaleloven bør endres

Virke mener at det i Norge, som i Sverige, bør tydeliggjøres at virksomheter som klart og tydelig gjør forbrukerne oppmerksomme på det før avtaleinngåelse kan velge å kreve betaling på annen måte enn i kontanter.

Vennlig hilsen

Hovedorganisasjonen Virke

Jarle Hammerstad

Leder handelspolitikk

Morten Skauge

Seniorrådgiver