Kommuneproposisjonen 2022

I Kommuneproposisjonen for 2022 foreslår regjeringen at de frie inntektene i kommunesektoren skal økes med 2-2,4 mrd. kroner. Kommunene skal få 1,6-2 mrd. kroner, mens fylkeskommunene skal få 0,4 mrd. kroner. Endelig forslag på totalen og fordelingen kommer i statsbudsjettet til høsten.

Regjeringen har denne gangen ikke forutsatt at deler av økningen i de frie inntektene skal brukes på en spesiell måte. Det er derimot en rekke områder, noe regjeringen ikke skriver noe om, som vil kreve penger og spise av de frie inntektene. Kommunene må ta tak i økningen i behovet hos befolkningen knyttet til flere med  psykiskuhelse pga. pandemien, særlig blant ungdom. Kommunene må ta tak i et oppdemmet etterslep i helsetjenestene som ikke vil være tatt igjen i år. Kommunene må ta tak i skolens behov for å tette kunnskapshull pga. nedstengte skoler og utstrakt hjemmeundervisning. Også dette arbeidet vil gå ut over 2021. I tillegg kommer de tradisjonelle ekstrautgiftene knyttet til bemannings- og pedagognormen i barnehagene som ikke er fullfinansiert, toppfinanseringsordningen for ressurskrevende brukere, vedlikehold av

fylkesveier (regjeringen bevilger imidlertid 250 mill. kroner til ekstra vedlikehold av riksveier), aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere samt annen mervekst innen helse og omsorg som regjeringen ikke regner inn i de såkalte demografikostnadene. Alt dette skal håndteres samtidig som det blir flere eldre, som vil kreve tjenester, samt store krav til omstilling og effektivisering i helse- og omsorgssektoren, som følge av oppgaver som overføres fra spesialisthelsetjenesten. Dette er en sektor med store utfordringer allerede knyttet til å rekruttere, beholde og mobilisere tilstrekkelig med helsepersonell.

Det reelle handlingsrommet for kommunesektoren i 2022 med regjeringens opplegg blir så trangt at det vil føre til innstramminger på de viktige kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg som er helt avhengig av vekst i de frie inntektene. Netto økonomisk handlingsrom i de frie inntektene som skal finansiere kjernetjenestene vil antakelig gå ned med nærmere 2 mrd. kroner.

NSF mener dette budsjettet mangler reelle grep, som sikrer at det er samsvar mellom ressurstildelingen og oppgavene som skal løses. Dette vil på sikt svekke selve grunnlaget til velferdsstaten og fleksibiliteten ved beredskapskriser, som en pandemi. Manglende kapasitet i kommunehelsetjenesten under pandemien har fått store negative konsekvenser for sårbare pasienter som har behov for helt annen grunnleggende helsehjelp enn respirator. Logikken knyttet til overordnede prioriteringer mellom sektorer i dag, gjør investeringer i forsvar og infrastruktur mer lønnsomt enn å investere i grunnleggende helse- og omsorgstjenester[1]. Dette er en utfordring for Norge og vil ikke bidra til en bærekraftig velferdsstat med tilstrekkelig omstillingsevne under kriser, slik vi vil trenge i årene som kommer jf perspektivmeldingen og koronakommisjonens rapport.

Helse- og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer i årene fremover også uavhengig av pandemien, med befolkningsvekst, flere eldre og flere mennesker med kroniske lidelser. Helse- og omsorgstjenesten må utvikles og omstille sine tilbud for å møte dette. Det er allerede nå stor mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre både i spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og behovet vil ifølge SSB øke

NSF ber bevilgende myndigheter sørge for at

1. Kommunenes inntekter må styrkes, utover det som ligger i kommuneopplegget for 2022. Det er behov for en nasjonal opptrappingsplan for å styrke bemanningen og kompetansen i kommunehelsetjenesten. Dette er viktig for å sikre et minimum av kvalitet og pasientsikkerhet i disse tjenestene. Vår bekymring understøttes av riksrevisjonens rapport tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen[2], samt Menon sin rapport om status i de kommunale helse- og omsorgstjenestene[3].og rapporten «Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg»[4]
2. Regjeringens kompetanseplan 2025 for den kommunale helse- og omsorgstjenesten har ingen tiltak for å hjelpe kommunene med nødvendig omstilling og rekrutteringsutfordringer. Det må i kommuneopplegget for 2022 avsettes 100 mill kroner til et rekrutterings tilskudd for nødvendig rekruttering av sykepleiere og spesialsykepleiere. Kommunene har store utfordringer med hensyn til ressurser, rekruttering og kompetanse.

Kommunene trenger statlig støtte til å omstille helse- og omsorgstjenestene i tråd med behovet

Til tross for at det lenge har vært bred politisk enighet om å satse på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og at det i Samhandlingsreformen ble lovet at kommunenes økonomiske rammer skulle styrkes, viser en rekke evalueringer og undersøkelser, og kommunale regnskap og statistikk, at kapasiteten og kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ikke har økt i takt med det økte ansvaret for flere og mer krevende pasienter (Gautun og Syse 2013; Haukelien m.fl. 2015; Gautun, Øien og Bratt 2016; Riksrevisjonen 2016; Theie m.fl. 2018; Kristiansen m.fl. 2019). Nesten hele (85%) økningen i utgifter til kommunale helse- og omsorgstjenester de siste åtte årene kan tilskrives befolkningsvekst, prisvekst og overførte oppgaver. Når det kontrollerer for disse faktorene har det kun vært en vekst på om lag en prosent i året til de kommunale utgiftene til helse og omsorg per innbygger i perioden (Theie m.fl. 2018). En større del av veksten av helsebudsjettene har heller ikke kommet i kommunene, slik som det ble lovet i Samhandlingsreformen. Statistikk fra spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgsutgifter viser at utgiftene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har ligget på omlag samme relative nivå i perioden 2009–2017 (Kristiansen m.fl. NOVA 2019)[5].  

For å avverge kollaps i helsetjenestens håndtering av pandemien, iverksatte myndighetene i Norge svært omfattende og strenge smitteverntiltak. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvordan covid-19 epidemien vil utvikle seg i Norge, men ulike analyser er tydelige på at epidemien vil prege samfunnet i mange år fremover^[i]. Bevilgende myndigheter må sikre at helsesektoren rustes til å håndtere både pandemier og løpende og planlagte oppgaver, herunder økt rehabiliteringsbehov og grunnleggende tjenester innen pleie og omsorg, som følge av økt trykk i forbindelse med pandemien. I koronakommisjonens rapport er det tydelig beskrevet hvilken slitasje det har vært i de kommunale helse- og omsorgstjenestene under denne pandemien.

[1]  Bruker vi for mye penger på helse? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten. Menon-publikasjon nr. 6/2017.

[2] Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen(RR 2018)

[3] Bemanning, kompetanse og kvalitet- status i de kommunale helse- og omsorgstjenestene(Menon 2018)

[4] Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg, VISTA analyse 2019

[5] NOVA Kristiansen (2019)

Inntektssystemet

Regjeringen legger opp til en vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 0,4 mrd. kroner i 2022. Nordland fylkeskommune registrerer at dette vil gi et tilnærmet uendret handlingsrom fra 2021 til 2022.

Det er lagt fram forslag til endring i båt- og ferjenøkkelen. Nordland fylkeskommune var positiv til den nye tilnærmingen, men poengterte i høringen at lengde kystlinje burde vektes høyere for å øke graden av objektivitet i modellen. Vi registrerer nå at proposisjonen legger til grunn samme kostnadsnøkkel som i høringsforslaget.

I 2022 har det gått to år siden sams veiadministrasjon ble avviklet og administrasjon

av fylkesveiene overtatt av fylkeskommunene, og departementet mener at fylkesvei da bør behandles på samme måte som de andre sektorene i inntektssystemet. Departementet foreslår derfor at midlene til veiadministrasjon omfordeles etter kriteriet vedlikeholdsbehov fylkesvei fra og med 2022. Nordland fylkeskommune anser dette som naturlig.

Reduserte ferjetakster

Regjeringen vil arbeide for å halvere ferjetakstene i løpet av kommende stortingsperiode i samarbeid med fylkeskommunene. For å sikre et priskutt på 10 % i 2021 foreslås det i RNB at fylkeskommunene kompenseres for inntektsnedgangen gjennom en økning i rammetilskuddet.

Regjeringen foreslår at kompensasjonen fordeles etter inntektsmodellen som brukes til å beregne kriteriet normerte ferjekostnader i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene. Inntektene som beregnes i ferjekriteriet legger til grunn at alle ferjesamband følger det samme takstregulativet. Størrelsen på bevilgningsforslaget er basert på de samlede billettinntektene i fylkeskommunale ferjesamband i 2019, før nedgangen i trafikken som følge av pandemien. Regjeringen mener at denne løsningen vil bidra til likebehandling mellom fylkeskommunene og sørge for at det ikke gis kompensasjon for å ha satt opp prisene utover de statlige regulativene. For Nordland sin del har vi gjort beregninger som viser at kompensasjonen beregnet på denne måten ikke er tilstrekkelig, og gir en underfinansiering på om lag 3-4 mill i 2021, noe som vil øke med helårsvirkning for 2022.

Overføring av ordningen med offentlig kjøp av flyruter til fylkeskommunene

Ordningen med kjøp av innenlandske flyruter skal overføres til fylkeskommunene som en del av regionreformen. Det er nå noe politisk usikkerhet rundt dette, men under forutsetning at det blir gjennomført velger vi å kommentere følgende.  Midler vil bli overført til rammetilskuddet til de berørte fylkeskommunene etter hvert som kontraktene mellom Samferdselsdepartementet og flyselskapene går ut, som er 31. mars 2022 for Nord-Norge og 31. mars 2024 for Sør-Norge. Kjøp av innenlandske flyruter vil ikke bli en lovpålagt oppgave, og det skal finansieres innenfor fylkeskommunenes rammetilskudd. Når overføringen av midler er gjennomført, vil det være opp til fylkeskommunene om de ønsker å prioritere midler til kjøp av innenlandske flyruter. For å sikre et godt rutetilbud forutsetter Nordland fylkeskommune at finansieringen er tilstrekkelig og at overføring av midler ikke begrenser handlingsrommet til fylkeskommunen, slik det ble gjort da vi for inneværende år fikk overført helikopterruta Bodø-Værøy.

Korona og kompensasjon

Pandemien preger fortsatt samfunnet, og det er positivt at regjeringen har bevilget midler til å håndtere de økonomiske konsekvensene i 2020 og foreløpig ut oktober 2021. Det hersker imidlertid fortsatt stor usikkerhet til utviklingen framover, og det kan ta lang tid før vi er tilbake til en normal hverdag. For enkelte områder kan vi se en ny «normal» som følge av pandemien, eksempelvis bruken av kollektivtransport. Det er innenfor dette området de største konsekvensene ligger, og Nordland fylkeskommune tror ikke inntektsnivået er tilbake til tidligere nivå på dette tidspunkt. Det må derfor ses på ytterligere støtte ut over denne perioden.

Med vennlig hilsen

Svein Magnar Øien Eggesvik

Nestleder fylkesrådet

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for 41 boligbyggelag. Disse har 1.135.000 medlemmer og forvalter om lag 570.000 boliger i over 14.700 boligselskap over hele landet. Boligbyggelagene bidro til bygging av cirka 4.000 boliger i 2020.

Byggesaker - lang og økende saksbehandlingstid

Tall fra SSB viser at for landet sett under ett er reguleringstiden stabil og høy. Lang

reguleringstid bidrar til at det ikke blir bygget nok nye boliger, noe som igjen skaper

boligprisvekst.

Reguleringstiden var 676 dager i 2019 og 669 dager i 2020. I noen kommuner var utviklingen positiv fra 2019 til 2020. Mest negativ var utviklingen i Oslo, Drammen, Fredrikstad og Tromsø. I Oslo har saksbehandlingstiden økt fra 1 413 dager 2019 til 1 799 dager i 2020.

NBBL ber komitéen følge opp

• Lov og regelverk må forenkles og boligbygging må prioriteres i plan- og bygningsloven. Kommuner må ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta en forsvarlig plan- og byggesaksbehandling som fremmer boligbygging.

Gode boliger egnet for eldre – en forutsetning for fremtidens omsorgspolitikk

I kap. 7.3.3 i proposisjonen omtales Leve hele livet– En kvalitetsreform for eldre. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lengre og ha en trygg, aktiv og verdig alderdom. NBBL mener det er avgjørende at eldre bor i egnede boliger den dagen helsen svikter om det skal være mulig å realisere målene i reformen. Vi savner både omtale av «bolig» i reformen, og tiltak som vil bidra til at flere eldre kan ta ansvar for egen boligsituasjon. Når eldre bor lengre hjemme i egnede boliger, sparer det kommunene for store utgifter i helse- og omsorgsbudsjettene.

NBBL ber komitéen følge opp

• Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorg må utvides til å omfatte Trygghetsboliger.
• Tilskudd til etterinstallasjon av heis i eldre lavblokker må økes.
• Der markedet svikter, må Husbanken tilby nødvendige virkemidler til bygging og oppgradering av boliger. Det er behov for større fleksibilitet i rente- og tilbakebetalingsvilkårene i Husbanken. Husbanken er spesielt viktig i distriktene.

Flere må få mulighet til å eie egen bolig – eierlinjen må sikres

Eierandelen blant lavinntektsgrupper har gått betydelig ned. Tall fra SSB viser en reduksjon på ca. 10 prosent de siste 10 årene. Boligbyggingen må være høy og boligprisutviklingen stabil dersom åtte av ti også fremover kan eie egen bolig.

En viktig boligsosial utfordring er å gi flere mulighet til å eie egen bolig. Boligbyggelagenes boligetableringsmodeller, og kommunale garantiordninger, for unge voksne og folk i livsfaseutfordringer gjør det mulig for flere å kjøpe egen bolig. Det forebygger at flere blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunene må få gode finansielle virkemidler fra staten slik at de kan bistå vanskeligstilte til å bli eiere. Kommunene må selv kunne prioritere bruk av etableringstilskudd og tilpasningstilskudd.

Et mål for regjeringen er at også utviklingshemmede skal eie egen bolig. (Boligsosial strategi 2021-2024). Mange boligbyggelag har bidratt til bygging og forvaltning av omsorgsboliger og bofellesskap i borettslag for denne gruppen.

NBBL ber komitéen følge opp

• Også unge med betalingsevne, men uten mulighet til å spare opp egenkapital må få startlån fra Husbanken.
• Boligbyggelagenes boligetableringsmodeller for unge voksne og folk i livsfaseutfordringer må ha forutsigbare rammebetingelser, og det må åpnes for finansiering gjennom Husbanken.
• Det må sikres at kommunene prioriterer bruk av etableringstilskudd og tilpasningstilskudd som fra 2020 er innlemmet i kommunerammen.
• Investeringstilskuddet til omsorgsboliger bør under visse forutsetninger kunne videretildeles private slik at boligbyggelag og andre private aktører fortsatt skal ha mulighet til å bistå kommuner med å skaffe eierboliger til utviklingshemmede.

Signaler om inntektsvekst i Kommuneproposisjonen 2022

I kommuneproposisjonen 2022 signaliserer Regjeringen en vekst i kommunesektorens frie inntekter neste år på mellom 2 mrd. og 2,4 mrd. kroner. Skatteanslaget økes med 3,2 mrd. kroner i inneværende år. Mange kommuner og fylkeskommuner må likevel fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover. De underliggende utgiftene for kommunene, særlig innenfor helse og omsorg, har vært klart høyere enn det som framkommer av de beregnede demografikostnadene. I tillegg er barnehagenormene underfinansiert med 1 mrd. kroner neste år. Koronapandemien har også ført til at netto driftsresultat i 2020 overvurderer den underliggende styrken i kommunesektorens driftsøkonomi, da deler av inntektene i 2020 skal finansiere utgifter i 2021.   

KS forventer at det ikke legges bindinger på veksten i de frie inntektene innenfor den inntektsrammen som er signalisert i kommuneproposisjonen. Perspektivmeldingen viser at det vil være behov for effektivisering, omstilling, innovasjon og streng prioritering i offentlig sektor dersom et høyt offentlig finansiert velferdsnivå skal opprettholdes og det også skal være rom for forbedringer. Bærekraftig kommuneøkonomi krever gode rammevilkår, ikke bare i form av akseptabel vekst i frie inntekter, men også i form av mulighet for tilpasninger ut fra lokale forhold.

Koronakompensasjon til kommuner og fylkeskommuner

Håndteringen av koronapandemien har vært krevende. I tillegg til den utfordrende situasjonen for ansatte i kommunal sektor, har pandemien også gitt sektoren betydelige økte kostnader og mindreinntekter. Det er fortsatt usikkerhet om utviklingen i annet halvår 2021, og ettervirkninger etter pandemien vil trolig også medføre økte kostnader for sektoren i lang tid framover. Det foreslås ytterligere 7,3 mrd. kroner i koronakompensasjon til kommuner og fylkeskommuner i RNB 2021, hvorav 1 mrd. kroner er satt av til å styrke kompensasjonsordningen til lokalt næringsliv, og 1,5 mrd. kroner er satt av til kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtrafikken fram til 30. oktober.

Anslaget på kompensasjon for kommunale og fylkeskommunale merkostnader/mindreinntekter i egen tjenesteyting synes rimelige, ut fra dagens kunnskapsgrunnlag. Men det er betydelig usikkerhet om videre behov i hele annet halvår. Ikke minst gjelder dette omfanget av vaksinasjonskostnader og utviklingen i billettinntekter i kollektivtrafikken i siste del av 2021. KS legger til grunn at dette vurderes løpende, og at eventuelle ytterligere kompenserende bevilgningsforslag fremmes. Et viktig tiltak for å skape sikkerhet om dette, vil være å forlenge mandatet til arbeidsgruppen mellom regjeringen og KS som vurderer kompensasjonsbehovet fram til det foreligger regnskapstall for hele 2021. KS oppfordrer Stortinget til å anmode regjeringen om dette.

Barnevernreformen

Barnevernreformen gir økte kostnader, og kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet. For en del kommuner er utgiftene til barnevern spesielt høye. KS ser at det kan være vanskelig å finne en kostnadsnøkkel som vil være treffsikker nok slik at utfordringene for disse kommunene også fanges opp. Det vil trolig være behov for en lengre overgangsordninger enn to år som er foreslått av regjeringen. Det bør også vurderes en varig toppfinansieringsordning for kommuner med de aller høyeste barnevernsutgiftene pr innbygger, jfr også forslaget som er fremmet om en tilsvarende ordning for ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester.

Infrastrukturtiltak

KS mener det er behov for varige styrkinger av flere av ulike infrastrukturtiltak, både økt vedlikehold og investeringer. Dette er tiltak som har en forventet samfunnsøkonomisk gevinst, og som både stimulerer aktiviteten i bygge- og anleggsbransjen og styrker grunnlaget for verdiskaping og bosetting i hele landet.

KS vil særlig peke på følgende ordninger:

• - Styrke fylkeskommunenes rammebevilgning til vedlikehold av fylkesveier (særskilte fordeling i tabell C), jfr også regjeringens forslag i Nasjonal Transportplan 2022-33.
• - Tilskudd til utbygging av bredbånd i områder uten kommersielt grunnlag for utbygging, som kanaliseres til kommunene via fylkeskommunene
• - Tilskudd til forebygging av flom og skredulykker i eksisterende bebyggelse, som kanaliseres via NVE til kommunene

KS mener det bør gis føringer fra Stortinget om en særskilt styrking av disse ordningene i statsbudsjettforslaget for 2022. KS vil også peke på at både behov for ekstraordinært vedlikehold av kommunale bygg og kapasiteten til å gjennomføre dette bør gjøre det aktuelt å vurdere en ny særskilt vedlikeholds- og investeringspakke i statsbudsjettet 2022, som en forlenging av den vedtatte pakken på 2,5 mrd. kroner i 2020. En slik pakke bør da også omfatte fylkeskommunale bygg.  

KS etterlyser også en konkret oppfølging av Stortingets tidligere anmodningsvedtak hvor regjeringen bes fremme en sak som overfører det fylkeskommunale garantiansvaret for riksveger til staten.

Finansieringsgrunnlag for kommunale allmennlegetjenester

KS mener at det haster å få på plass bevilgninger som trygger fastlegeordningen. Regjeringen foreslår i RNB å styrke basistilskuddet (per capita tilskuddet under knekkpunktet) i fastlegeordningen med 75 mill. kroner, med helårseffekt i 2022, som et tiltak for å styrke rekrutteringsgrunnlaget for fastleger i kommunene. KS er enig i behovet for å styrke finansieringsgrunnlaget for kommunale allmennlegetjenester til befolkningen gjennom økt basistilskudd. Men i lys av den svært alvorlige situasjonen som mange kommuner opplever når det gjelder å sikre legetjenester til innbyggerne, understreker KS at dette på langt nær er nok til å stabilisere situasjonen. Det er nødvendig å forberede en vesentlig sterkere satsing primært inn mot statsbudsjettet 2022 som sammen med andre tiltak for styrket rekruttering kan reelt bedre situasjonen.

Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende budsjettposter:

 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

• 571 Rammetilskudd til kommuner
• 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

 Om kommuneøkonomien i 2022

Regjeringen har under pandemihåndteringen vært tydelig på at kommunesektoren skal kompenseres for virkninger av inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronapandemien. I april 2020 etablerte regjeringen sammen med KS en arbeidsgruppe som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunesektoren og gi anslag på hvor mye de ulike typene av utgifter og inntekter utgjør.

Arbeidsgruppen understreker i sine rapporter at besparelser som følge av endringer i tjenestetilbudet ikke fanges opp av gruppens undersøkelser og dermed ikke er en del av kostnadsanslagene. Denne avgrensingen rammer i særlig grad barnehage- og skolesektoren. Redusert åpningstid i barnehagen, færre kvalifiserte lærere, redusert omfang av opplæring og ikke oppfylte individuelle rettigheter som spesialundervisning og særskilt språkopplæring er eksempler på tilbud og rettigheter som er redusert eller falt bort som en følge av koronapandemien. Dette synliggjøres ikke som reduserte utgifter for kommunene, barnehageeierne og fylkeskommunene. Samtidig vet vi fra ulike undersøkelser at barnehagene og skolene har hatt ekstra utgifter til smittevern og har igangsatt flere ekstra innsatser for å kompensere for redusert tilbud hvor bare en del av utgiftene til disse ekstra innsatsene har blitt kompensert økonomisk fra kommunen/fylkeskommunen.  Resultatet er at mange barnehager og skoler kan måtte redusere tilbudet i kommende budsjettår eller skoleår.

Utdanningsforbundet viser til at mens regjeringen peker på at kommunene og fylkeskommunene er kompensert for merutgiftene av koronapandemien, viser kartlegginger gjennomført av Utdanningsdirektoratet at de statlige bevilgningene ikke når fram til barnehagene og skolene. I kartleggingene kommer det blant annet fram at de fleste skolene har hatt ekstra kostnader knyttet til smitteverntiltak. Bare drøyt 20 prosent av disse har oppgitt at de har fått ekstra økonomiske midler fra kommunen i 2021. Også i videregående opplæring er det et problem at ekstra bevilgninger som er begrunnet i utgifter som skyldes pandemien, ikke eller i liten grad når fram til skolenivået. Det er fortsatt et betydelig misforhold mellom størrelsen på rapporterte korona-relaterte utgifter og kompensasjonen som er mottatt på barnehage- og skolenivået.

Regjeringen har understreket den viktige rollen statsforvalterembetene har med å fordele en stor andel av de statlige bevilgningene til smitteverntiltak til kommunene og fylkeskommunen, blant annet med å framheve embetenes lokalkunnskap som viktig for at staten skal kunne målrette de økonomiske tiltakene under koronakrisen. For 2022 foreslår regjeringen at en økt andel av de samlede bevilgningene til kompensasjon for de økonomiske konsekvensene av koronapandemien, skal være i form av skjønnstilskudd. Med dette øker ansvaret til statsforvalterembetene til å kartlegge konsekvenser og tildele midler etter behov.

Som en følge av at nedskalering av tjenestetilbudet i utdanningssektoren fører til at økonomiske utgifter for kommunene og fylkeskommunene ikke blir synliggjort som ekstrautgifter, er dokumentasjon av endring i lovpålagte oppgaver viktig. Gjeldende plikter til å framlegge dokumentasjon på at skolen både planlegger og gjennomfører opplæringen slik at elevenes rettigheter sikres, bør være noe statsforvalterembetene veileder kommunene og fylkeskommunene om og legger til grunn når statlige bevilgninger for å kompensere for konsekvensene av smitteverntiltak skal fordeles. Kommunene og fylkeskommunene trenger klare retningslinjer for hvordan avvik skal meldes og at avvikene skal være drøftet med de tillitsvalgte.

FOs innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2022 (Prop. 192 S (2020-2021)

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforening og profesjonsforbund for over 31 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Kommuneøkonomien trenger langsiktig styrking 

Kommuneøkonomien har stor betydning for lokalsamfunn og levekår for befolkningen. Velferdstjenestene skal bidra til at vi, etter pandemien, kommer tilbake til et mer normalt liv uten for store negative konsekvenser. Mange har slitt og sliter fortsatt på ulike måter. Det er behov for å ivareta økte psykososiale utfordringer og for ekstra tiltak og tjenester til ulike utsatte og sårbare grupper. Kommunene vil få langsiktige og varige utgifter som følge av behov for ekstra tiltak etter pandemien. Ett eksempel er behov for tiltak overfor barn og unges psykiske helse som koronakommisjonen og koordineringsgruppen har uttrykt særlig bekymring for. FO etterlyser en mer helhetlig og langsiktig politikk med satsning på langsiktige tiltak for å forbygge negative konsekvenser av pandemien. Arbeidet med å kartlegge konsekvenser av pandemien og prioritere tiltak og tjenester må fortsette, og det må bevilges ekstra midler for oppfølging også i 2022.

FO er svært bekymret for at manglende kompensasjon for inntektstap og økte kommunale utgifter kan føre til kutt i grunnleggende velferdstjenester og skape større ulikhet på sikt. Kommunene må settes i stand til å forebygge langsiktige konsekvenser og ivareta samfunnets og befolkningens behov for bistand også i 2022 og etterfølgende år. FO mener presset på kommuneøkonomien og usikkerheten knyttet til kompensasjon kan gi kutt og nedskjæringer i grunnleggende velferdstjenester. Dette vil særlig ramme allerede pressede velferdstjenester og ikke lovpålagte forebyggende tiltak. Med krav til pedagogiske bemanningsnormer for skoler og barnehager har kommunen reduserte muligheter til kostnadskutt på disse områdene. Sannsynligvis vil det være forebyggende og ikke lovpålagte tjenester og tiltak og helse- og omsorgstjenester som kan bli hardest rammet dersom kommunene ikke fullt ut blir kompensert for merutgifter i forbindelse med pandemien. FO etterlyser en helhetlig, langsiktig plan og satsning på barn og unge som er faglig og politisk forankret.

Kommunebudsjettene var presset allerede før koronakrisen, og mange kommuner har ugjorte oppgaver og et stort vedlikeholdsetterslep. Kommunesektoren utgjør førstelinjen for å møte utfordringene pandemien har gitt, og har hovedansvaret for å følge opp konsekvenser av reduserte tjenestetilbud til ulike brukergrupper. Kommunene må sikres tilstrekkelig med ressurser for å drive kritiske velferdstjenester på et forsvarlig nivå; til barnevern, sosiale tjenester i Nav, rus, psykisk helse og tjenester til personer med utviklingshemning. Dette er et viktig, nasjonalt ansvar å ivareta. Gode kommunale tjenester bidrar til å forbygge mer alvorlige plager som på lang sikt vil koste kommunen mer. Å styrke kommuneøkonomien er på lang sikt en god investering som gjelder på flere områder.

Barnevernsreform

Barnevernsreformen skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet, og styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. Reformen trer i kraft i 2022 og vil gi kommunene enda mer ansvar og økte utgifter.

Kommunene går inn i barnevernreformen etter en av de mest utfordrende periodene de har hatt. Det er derfor bra at det lages overgangsordninger og at reformen skal følgeevalueres. Vi vet at det i dag er kvalitetsforskjeller mellom de ulike barneverntjenestene og det er viktig at disse ikke øker som en følge av reformen. Derfor er det avgjørende at følgeevalueringen følger alle kommuner så tilstanden i barnevernet før, underveis og etter reformen fremstilles reelt.

Vi registrerer at de øremerkede midlene avvikles og legges inn i rammeoverføringene til kommunene. FO er bekymret for at kommuner på sikt kan omprioritere midlene, noe som blant annet kan føre til uønskede forskjeller og prioriteringer i tjenestetilbud. Vi er også bekymret for om de økonomiske overgangsordningene er tilstrekkelige med tanke på at egenandelene økes drastisk, refusjonsordningene for frikjøp av fosterforeldre avvikles, og fordi målet med barnevernsreformen er at den skal være en oppvekstreform. Midlene som varsles satt av til reformen gis ut fra dagens barnevernsutgifter. For mange kommuner vil ikke det være tilstrekkelig til nødvendig satsning på ekstra forebygging slik målet med reformen er. Det er også viktig å være oppmerksom på at når man i en overgangsperiode satser ekstra på forebygging vil man med stor sannsynlighet også oppdage flere barn med behov for hjelp fra barnevernet.

Med vennlig hilsen

Sign                                                                          

Mimmi Kvisvik

Forbundsleder

Innspillet er todelt:

1. Det vises til proposisjonens kapittel 3.2.1 Opprusting og fornying av fylkesvei

Departementet legger opp til å videreføre en fordeling basert på dokumentert vedlikeholdsetterslep målt i perioden 2010-2012. Dette skjer på tross av at det snart har gått 12 år fra det som i dag utgjør mindre enn halvparten av fylkesveinettet ble overført fra staten til fylkeskommunene.

Etter så lang tid framstår denne måten å fordele så store verdier på som nokså vilkårlig, og det står i kontrast til de tradisjonelle prinsippene for utgiftsutjevning i inntektssystemet. Forfordelingen av fylkeskommuner som har et høyere objektivt utgiftsbehov enn den særskilte fordelingen gir seg utslag i, er mer krevende å forstå for hvert år som går uten en forutsigbar plan for innlemming. Konsekvensen er at ca. halvparten av fylkeskommunene går glipp av frie inntekter som burde ha gått til å sikre et likeverdig tjenestetilbud etter mer tradisjonelle fordelingsprinsipper. Metodikken blir ekstra diskutabel når det i tillegg fases inn betydelige øremerkede midler med samme fordeling - etter tabell C (den særskilte fordelingen).

Rogaland fylkeskommune har forståelse for at en særskilt fordeling måtte til i noen år etter forvaltningsreformen (2010), fordi "arven etter staten" var noe ujevn, men vi mener at tiden er moden for en fordeling etter veinøkkelen når den nye nasjonale transportplanen trer i kraft fra 2022, slik departementet antydet for to år siden. Stortinget bør uansett sørge for at det blir lagt en ny og mer tydelig plan for innlemming i kostnadsnøkkelen. Økt forutsigbarhet vil være ønskelig for alle fylkeskommuner. Det oppleves som inkonsekvent at departementet på den ene siden gjennomfører en hastig innlemming av midler til fylkesveiadministrasjon (se under), og på den andre siden lar det trekke ut i langdrag før en naturlig innlemming av midler til opprusting og fornying skjer.

2. Det vises til proposisjonens kapittel 3.2.2 Fylkesveiadministrasjon

Departementet legger opp til å fordele midler til fylkesveiadministrasjon etter kriteriet "vedlikeholdsbehov fylkesvei" (MOTIV).

Fylkeskommuner med lavt objektivt utgiftsbehov knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur (MOTIV) vil også ha et grunnleggende behov for å bygge opp basiskompetanse knyttet til veiadministrasjon. Dette behovet for administrative ressurser kan ikke uten videre tilpasses en variabel som MOTIV, som speiler direkte utgifter til kjøp av varer og tjenester. Med andre ord: En fylkeskommune som har et vedlikeholdsbehov på 75 pst. målt per innbygger kan ikke uten videre redusere administrasjonen med 25 pst. i forhold til en fylkeskommune som har et vedlikeholdsbehov på 100 pst. målt per innbygger.

Sammenhengen mellom administrative utgiftsbehov og direkte utgiftsbehov knyttet til kjøp av varer og tjenester (MOTIV) er ikke utredet. Rogaland fylkeskommune mener at denne omfordelingen er prematur. Konsekvensen er at fem fylkeskommuner mister finansiering for et betydelig antall årsverk i drift kort tid etter at fylkesveireformen trådte i kraft, og forholdsvis kort tid etter at Statens vegvesen gjorde en grundig vurdering av ressursbehov i den enkelte fylkeskommune.

Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), kommunene Aurskog-Høland, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen, viser til melding fra Stortinget om deltagelse på høring om kommuneproposisjonen innen 19. mai 21. SNR vil rette sin uttalelse mot proposisjonens kapitler om koronapandemiens konsekvenser.

SNRs anerkjenner Regjeringens innsats så langt i pandemien, men ønsker å utrykke bekymring for de langvarige konsekvensene.

Det er store variasjoner mellom kommuner når det gjelder hvor hardt man er rammet av koronapandemien med påfølgende økonomiske konsekvenser. Kommunene på Nedre Romerike har under hele pandemien stått i sentrum for smitten med de sterkeste smitteverntiltakene i landet. Det har gitt store kommunale utgifter og stor belastning på de ansatte. Det har rammet barne- og ungdomsaktiviteter kraftig. Det har gitt sterkt økende arbeidsledighet.

NAV sine siste tall for arbeidsmarkedet viser at pandemien gir seg konkrete utslag i økende arbeidsledighet. Nedre Romerike har tradisjonelt lav ledighet, men siden februar 2020 har de mest smittetunge kommunene økt arbeidsledigheten med 2 til 3 ganger. Lørenskog har gått fra en ledighet på 2,5% til 6,1 % helt ledige, Lillestrøm fra 2,4 % til 5,6 % og Rælingen fra 2 % til 5,6 %. Vi frykter de langsiktige konsekvensene at mange har mistet jobben i vårt område. Vi ser også med bekymring på hvordan dette vil kunne påvirke skatteinngangen for kommunene, samt kommunens sosialbudsjetter.

Arbeidsledigheten er størst der den rammer hardest, bland de yngre og de med lav utdanning. Romerike har lavest utdanningsnivå i befolkningen av sammenlignbare regioner. En stor del av arbeidsstokken er dermed ansatt i bransjer som er svært hardt rammet av koronapandemien, slik som næringsliv knyttet til hovedflyplassen på Gardermoen. Vi ber dette hensyntas i statlige satsinger på kompetansehevende tiltak.

Regionen har også vært nedstengt i lange perioder grunnet smittespredning og sykdom, noe som har ført til ytterligere forverring i sektorer knyttet til butikkdrift. I tillegg vi vet fra samtaler med NHO at antall konkurser forventes å øke etter pandemien når krisestøtte til bedrifter forsvinner. Vi står dermed i fare for å oppleve en dobbelteffekt der mange næringer ennå ikke er kommet i gang kombinert med et ytterligere fall i sysselsettingen som følge av konkurser.

Nedre Romerike har i lengre tid vokst i antallet innbyggere. Vekst gir inntekter på lengre sikt, men utgifter i form av økte låneopptak til utvikling av kommunale tjenester på kort sikt. Kommunene vi representerer er alle kommuner som får mindre, og til dels betydelig mindre, penger per innbygger når man ser på tabellen i proposisjonen som summerer opp kommunenes frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov for 2020, og der eiendomsskatt og konsesjonskraft-/hjemfallsinntekter samt havbruksinntekter og fordelen av differensiert arbeidsgiveravgift er inkludert. Det vil alltid være forskjeller mellom kommunene, og kommunenes frie inntekter per innbygger er naturligvis ikke den eneste innsatsfaktoren som påvirker kvaliteten og omfanget av kommunens tjenester. Men det er likevel slik at en balanse mellom kommunene i overføringer og behov må være en viktig rettesnor slik at vi kan sikre mest mulig likeverdige tjenester i alle kommuner.

Den langvarige nedstengningen av samfunnet generelt og perioder med helt eller delvis stengte skoler kan medføre et økt press på kommunale tjenester når vi går mot gjenåpning av samfunnet. Strenge regler har ført til særlig mye «nødskole» og digital undervisning i vår region, mer enn i resten av landet. Denne undervisningen fungerer ikke like godt som ordinær undervisning og elever i vår region har gått glipp av mye læring det siste året. Dette betyr i realiteten at barn/unge på Nedre Romerike har blitt satt tilbake faglig og sosialt i forhold til barn/unge som kommer fra andre deler av Norge. Den langsiktige virkningen av dette kan vise seg å bli alvorlig

Nedre Romerike har måttet tåle en stor del av byrden ved pandemien og vi ber om at dette hensyntas i beregningen av kompensasjon til kommunene. Kommunene bør sikres handlefrihet til å bidra i arbeidet med å motvirke langvarig arbeidsledighet, og sammen med tiltaksbudsjettene på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett bør det prioriteres midler til de områder der pandemien har vært kraftigst og mest langvarig.

Fagforbundet er en av de største fagforeningene i offentlig sektor med over 200 000 yrkesaktive og 18000 tillitsvalgte, og er derfor opptatt av ressursgrunnlaget til offentlig sektor. Ressursgrunnlaget legger store føringer på omfanget av offentlig tjenester og arbeidsvilkårene til de ansatte. Fagforbundet vil her trekke fram fire sentrale temaer.

1.    Kommuneøkonomi 2022

Det foreslås en realvekst i frie inntekter til kommunesektoren på mellom 2 og 2,4 milliarder kroner. Kommunesektorens handlingsrom blir imidlertid redusert av økte demografi- og pensjonskostnader. Dette innebærer at veksten i de faktiske reelle frie inntektene bare blir på mellom 0,5 og 0,9 milliarder kroner fordelt kommunesektoren. Fagforbundet mener dette ikke gir et tilstrekkelig ressursgrunnlag som gjør hele kommunesektoren i stand til å løse samfunnsoppgavene.

Et sentralt mål på ressursgrunnlag er antall årsverk. For kommunale tjenester som barnehage, grunnskolesektoren og helse- og omsorg har det vært en vekst i antall årsverk samlet sett for hele landet i årene 2015-2019 (SSB Tabell 11918 og 07459, 2021). Dette mener Fagforbundet isolert sett er bra, men datagrunnlaget fra SSB viser også at:

• 230 av 417 kommuner hadde en nedgang i antall årsverk innenfor helse og omsorg per innbygger 67 år eller eldre (Utelater kommuner som ble sammenslått i tidsperioden, derav 417 kommuner)
• 130 av 417 kommuner hadde en nedgang i antall årsverk innenfor grunnskolesektoren per barn fra 6-15 år
• 98 av 412 kommuner hadde en nedgang i antall årsverk innenfor barnehage per barn mellom 0-5 år (Mangler datagrunnlag for 5 kommuner her).

Utviklingen fra 2015-2019 fastslår at mange kommuner ikke hadde en økning i ressursbruken i tråd med den demografiske veksten og at det er store forskjeller mellom kommunene. Datagrunnlaget fra 2015 til 2019 viser at kommuneøkonomioppleggene ikke har vært tilstrekkelig for et stort antall kommuner. Flere kommuner kommer stadig dårligere ut med lav vekst i faktiske reelle frie inntekter. Fagforbundet mener at det er viktig at kommunene settes i stand til å ha et inntektsgrunnlag som sikrer god grunnleggende økonomi over tid.

Det er færre kommuner på ROBEK-lista, men det er mye på grunn av ekstraordinære høye skatteinntekter, lave renteutgifter og store inntekter utenfor kommunenes inntektssystem. Engangseffekter med kort varighet hjelper kommunene ut av ROBEK-lista, men gir ikke grunnlag for en stabil god kommuneøkonomi og ikke et ressursgrunnlag som sikrer et godt tjenestetilbud over hele landet. Spesielt når det kommer nye oppgaver og krav til kommunene som skal dekkes innenfor veksten av frie inntekter eller andre økonomiske endringer utenfor kommunenes inntektssystem.

2.    Barnevernsreformen

Fagforbundet har vært positive til at kommunene får større ansvar i forbindelse med barnevernsreformen, men er bekymret for at det kommunale barnevernet ikke er tilstrekkelig styrket eller forberedt til reformen. Kommuner med store sosioøkonomiske utfordringer og små kommuner er spesielt sårbare, særlig for de store økningen i egenandeler.

Det er avgjørende at finansieringsordningene er treffsikre nok til å fordele midler til kommuner med store behov og utgifter. Det er bra at deler av tilskuddene blir særskilt fordelt basert på faktiske utgifter i 2020 og at statsforvalteren har skjønnsmidler tilgjengelig. Fagforbundet stiller likevel spørsmål om statsforvalterens del av skjønnsmidler er tilstrekkelig til også å dekke denne oppgaven og om regnskapet fra 2020 er beskrivende med tanke på koronapandemien. Tall fra SSB viser at netto driftsutgifter til barnevern falt i 2020 (tabell 12279, 2021). Vi er bekymret for at det blir press på det forbyggende arbeidet og saksbehandlings- og undersøkelsesarbeidet, når kommunene skal gå inn i denne reformen med svekket økonomi, og spesielt med tanke på at regjeringen fjerner de øremerkede stillingene i barnevernet.

3.    Kompetanseløftet 2025

Den store utfordringa for kommunehelsetjenesten er rekruttering av nok, kvalifisert personell. Det ligger mange gode rekrutterings- og kompetansehevingstiltak i Kompetanseløft 2025. Fagforbundet er glad for forsøk med videreutdanningsstipend for fagarbeidere, og utdanningsstøtte for deltakere i Menn i helse.

Utfordringa er imidlertid at alle gode tiltak er avhengig av de økonomiske rammene i sykehjem og hjemmetjenester. Fagforbundet er bekymra for om disse rammene er romslige nok til at de gode tiltakene og store ambisjonene som ligger til grunn for Kompetanseløftet kan oppfylles. Mer enn noen gang trengs det en målretta, forpliktende og ambisiøs opptrappingsplan for kommunehelsetjenesten. Både for å sørge for at vi klarer å holde på de ansatte som nå i et år har stått i frontlinja og håndtert koronapandemien, og for rekruttere nok til å møte eldrebølgen. Fagforbundet etterlyser en opptrappingsplan og det begynner å haste. 

4.    Ressurskrevende tjenester

Fagforbundet synes det er bra at tilleggskompensasjonen med ressurskrevende tjenester videreføres, men mener at tilleggskompensasjonen burde vært utvidet til kommuner som er større enn 3200 innbyggere. Når finansieringen av tilleggskompensasjonen skal skje gjennom trekk i innbyggertilskuddet betyr dette i realiteten reduserte inntekter til kommuner som har høye utgifter til ressurskrevende tjenester, men er flere enn 3200 innbyggere. En ytterligere svekkelse for kommuner som allerede i dag har høye utgifter.  

Fagforbundet foreslår å erstatte innbyggerkriteriet med at tilleggskompensasjonen blir tildelt kommuner som har et høyt antall brukere per innbygger. Det vil gi en mer treffende og rettferdig ordning. Dette sammen med en betydelig økningen i rammen for tilleggskompensasjonen fra dagens 55 millioner. Fagforbundet mener også at ordningen med ressurskrevende tjenester bør gjelde for brukere over 67 år og redusere den kommunale egenandelen som har økt betydelig gjennom flere år under regjeringen Solberg.

Oppsummert mener Fagforbundet at:

• De faktiske reelle frie inntektene justert for demografi og pensjon bør økes slik at kommunesektoren er i stand til å løse samfunnsoppgavene sine over tid. Utviklingen fra 2015-2019 viser at ressursutviklingen ikke har vært tilstrekkelig for mange kommuner.
• Det er viktig at finansiering av Barnevernsreformen er treffsikker nok og at kommunene blir kompensert for de faktiske utgiftene. Her bør det vurderes om regnskapet for 2020 er representativt eller om det er andre beregninger som treffer bedre.
• Kompetanseløft 2025 må føre med seg et ressursgrunnlag som sikrer et målretta, forpliktende og ambisiøs opptrappingsplan for kommunehelsetjenesten.
• Tilleggskompensasjonen til ressurskrevende tjenester bør ikke bli begrensa til kommuner under 3200 innbygger, men heller bli tildelt kommuner som har et høyt antall brukere per innbygger. Dette sammen med en betydelig økningen i rammen for tilleggskompensasjonen. Ordningen med ressurskrevende tjenester bør også gjelde for brukere over 67 år og den kommunale egenandelen må reduseres.

Noregs Mållag har desse innspela til kommuneproposisjonen 2022:

Språklova

Den nye språklova er omtala i kapittel 7. Det vert peika på at pliktreglane i den nye lova no òg skal gjelde fylkeskommunane og at fylkeskommunane skal syte for å ha den naudsynte skrivekompetansen i bokmål og nynorsk for å oppfylle krava i lova.

Det proposisjonen ikkje nemner, er at det nye føremålet i den nye lova òg gjeld for både kommunane og fylkeskommunane. Etter det nye føremålet har både fylkeskommunar og kommunar no eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket:

• 1 Føremål

Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg. Lova skal fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for dei språka som staten har ansvar for.
Føremålet med lova er også å sikre at
a) offentlege organ tek ansvar for å bruke, utvikle og styrkje bokmål og nynorsk
b) offentlege organ tek ansvar for å bruke, utvikle og styrkje samiske språk, jf. reglane i sameloven kapittel 3
c) offentlege organ tek ansvar for å verne og fremje kvensk, romani, romanes og norsk teiknspråk. Ansvaret etter andre ledd bokstav a omfattar eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket.

Det er ikkje tvil om at den nye språklova legg opp til at kommunar og fylke no har fått eit særskilt ansvar for å fremje nynorsk. Her må Kommunal- og moderniseringsdepartementet ta eit særleg ansvar for å følgje opp den nye lova. Dei må skrive inn desse særlege forventingane for å fremje nynorsk til sine underliggjande etatar og i rettleiinga si til kommunane.

Nynorsk må attende i kommuneproposisjonen

For å oppfylle ordlyden i den nye språklova om å fremje nynorsken som det minst bruka norske skriftspråket må kommuneproposisjonen få attende kapittelet «Bruken av nynorsk i kommunane», som var eit fast kapittel i kvar proposisjon fram til 2014. At dette kapittelet er vekke, er openbert eit tilbakesteg, og det må kome attende. Kommunane og fylkeskommunane er mellom dei alle viktigaste for å nå det overordna målet om å sikre det norske språket sin posisjon som eit fullverdig og samfunnsberande språk i Noreg. For å sitere Kommuneproposisjonen 2012: «For å få til eit meir systematisk arbeid for å styrkje nynorsk språk og den nynorske skriftkulturen på brei basis, er det m.a. naudsynt å rette merksemda mot språk og språkbruk i kommunar og fylkeskommunar».

Kommunal- og moderniseringsdepartementet må med ny språklov meisle ut ein ny strategi for dette arbeidet og vere pådrivar for denne jobben.

Kommunereforma

Proposisjonen omtalar nynorsken ein stad. På side 40 vert ein rapport frå Landssamanslutninga for nynorskkommunar referert. Det står at rapporten slår fast at kommunereforma har fått lite å seie for nynorsken. Noregs Mållag var mellom dei som var uroa for konsekvensane av ei ny reform. Når det ikkje har gått så gale som me og fleire med oss frykta, handlar det i hovudsak om at mange av dei føreslåtte storkommunane ikkje vart noko av. At det likevel på sikt kan bli dramatisk for fleire nynorskkommunar, er heilt klart. Likeins ser det ut til at fleire av dei store nye fylka ikkje ser ut til å ta omsyn til det språklege mindretalet i fylket. Trass i at den nye språklova pålegg dei å gjere det.

Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 300 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 90 mrd. kroner, og sørger for at ca. 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet.

Anleggsbransjen trenger flere fagarbeidere
MEFs anleggsentreprenører etterlyser flere fagarbeidere og lærlinger for å kunne dekke det fremtidige behovet. Gitt de store investeringene som vil komme i anleggsektoren som følge av Nasjonal transportplan, vil behovet for fagarbeidere øke.

I tillegg til at entreprenørene må ha tilstrekkelig bemanning og kompetanse for å gjennomføre prosjekter innen gitt tidsrammer, må det også nevnes at offentlige oppdragsgivere stiller omfattende krav til antall fagarbeidere og lærlinger i sine prosjekter. For å imøtekomme disse seriøsitetskravene, må tilgangen på fagarbeidere og lærlinger matche kravene.

Det er dermed uunngåelig at antallet skoleplasser innen anleggstekniske fag må øke. Søknadstallene til anleggstekniske fag på videregående skole er 30-40 prosent høyere enn antall plasser, og mange kommer ikke inn på sine skolevalg i VG2 fordi karakterene presses opp til over 4. Konsekvensen er at mange skolesvake ungdommer, som vi av erfaring vet vil kunne bli gode fagarbeidere holdes utenfor. Fagarbeidere anleggsnæringen sårt trenger.

MEF erfarer at antallet skoleplasser, sammenlagt for både landslinjer og fylkeslinjer, bør øke med om lag 200. Disse skoleplassene er dog dyre i drift og vi frykter at ettersom de økonomiske rammene til disse utdanningene allerede i dag er under press, ikke er tilstrekkelige. Uten mer handlingsrom vil kompetanseunderskuddet som anleggsentreprenørene i dag erfarer, øke ytterligere.          

Anstrengt kommuneøkonomi medfører færre oppdrag for entreprenørene
MEF frykter nedgang i offentlige anbudsutlysninger, selv om det stedvis har vært en bedring i senere tid. Vi opplever at kommuneøkonomien er under sterkt press som følge av merarbeid på grunn av koronapandemien, og at dette fører til at kommunesektoren utsetter eller nedskalerer både nye prosjekter og vedlikeholdsoppgaver. Dette gjør det uforutsigbart for entreprenører å forholde seg til og går utover verdibevarende vedlikehold, noe som bidrar til ytterligere vedlikeholdsetterslep på kommunal infrastruktur.

MEF viser i denne saken til de funn Rådgivende ingeniørers forening (RIF) har gjort og som er gjengitt i State of the Nation 2021, herunder estimerte oppgraderingkostnader som blant annet 160 milliarder på kommunale bygg, 700 milliarder kroner på fylkesveier, 300 milliarder kroner på kommunale veier og vann- og avløpsanlegg på 570 milliarder kroner[1].

MEF viser til at tall fra Prognosesenteret[2] viser en nedjustering av prognosen hva kommunale- og fylkeskommunale byggherrer og oppdragsgivere investerer i fjor og for inneværende år. I løpet av første halvår har prognosen blitt nedjustert med 2 milliarder kroner. Trenden viser også en nedgang fra 2021 til 2023 hva angår prosjekter med en verdi på under 30 millioner kroner hvor mange kommunale og fylkeskommunale små og mellomstore prosjekter befinner seg. Det er i et slikt marked svært mange av våre medlemsbedrifter opererer i.

MEF mener Stortingets kommunal- og forvaltningskomité under de rådende forhold bør vurdere kommunesektorens muligheter til å sikre verdibevarende vedlikehold av sektorens infrastruktur og utarbeide vedtak som sikrer kommunesektorens muligheter til å bremse vedlikeholdsetterslepet.

MEF mener ikke det er tilstrekkelig bare å påpeke hva sektoren kan foreta seg av politiske prioriteringer lokalt, men støtte opp om en bredere satsing på vedlikehold. Dette vil få samfunnsøkonomiske positive effekter utover et enkelt budsjettår.

Anleggsbransjen er en distriktsnæring og er vesentlig for å sikre utbygging, drift og vedlikehold av kritisk og nødvendig infrastruktur over hele landet. En nedgang i oppdragsmengden er ikke egnet til å løse store og små infrastrukturutfordringer vi vet at mange kommuner og fylkeskommuner sliter med.

[1] State of the Nation 2021: https://rif.no/wp-content/uploads/2021/04/210422_State-of-the-Nation-2021.pdf

[2] Anleggsmodulen