Statsbudsjettet 2022

Virkes innspill til energi- og miljøkomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2022. 

Generelle tilbakemeldinger til budsjettet: 

Virke representerer over 24 000 virksomheter med nærmere 300 000 ansatte i handel, tjenesteytende næring og ideell sektor. Virksomhetene spiller en viktig rolle for sysselsetting i Norge, særlig som inkluderings- og introduksjonsarena til arbeidslivet.

Sektorens klimautslipp: Enkelt- og sektorvis er de direkte klimautslippene fra handels- og tjenestesektoren relativt små sammenlignet med andre sektorer. Sektorens utslipp i Norge kommer i stor grad fra transport.  Norge er en åpen økonomi som importerer en stor del av varer som forbrukes nasjonalt. Utslipp fra disse varene, indirekte utslipp, regnes ikke som en del av norske klimautslipp. Med relativt høy økonomisk vekst de siste årene har norsk forbruk bidratt til vekst i utslipp i andre land. Virke mener næringslivet har et viktig ansvar for å også redusere indirekte utslipp. Virke mener at det på sikt bør utvikles løsninger for prising av utslipp i scope 3 – forutsatt at dette er likt i EØS/EU-området.

Tilgangen til virkemidler for grønn omstilling: Handels- og tjenestenæring mer fragmentert, med færre ansatte i hver enkelt virksomhet, men til gjengjeld med flere virksomheter. Næringen har svakere tilknytning til, og mindre tradisjon for samarbeid med forskningsinstitusjoner og UH-sektoren. Formalkompetansen er lavere, og realkompetansen svært høy. Med en stor vekt av små- og mellomstore bedrifter er kapital, kompetanse og kapasitet vesentlige begrensinger for å sette i gang større omstillingsprosjekter som hele bransjer kan nyte godt av. Dette illustreres eks. gjennom søknader til grønn plattform - hvor få prosjekter har utspring i handels og tjenestenæringen. Ønsker og ambisjonene er likevel til stede, og det er en næring hvor veien fra kunnskap, ide og til gjennomføring er kort. 

At næringen i ikke like stor grad får utnyttet virkemiddelapparatet for grønn omstilling skyldes nok verken feil med virkemiddelapparatet eller næringen. Men at det krever mye av bedriftene å komme i posisjon for å sende søknader eller utvikle innovasjonsprosjekter. Virke ønsker seg derfor en tettere dialog med Stortinget fremover om løsninger på denne utfordringen. 

Konkrete tilbakemeldinger på enkelte områder: 

Prising av CO2-utslipp: Virke vil gi utrykk for støtte til den varslede økningen i CO2 avgift. Veien til lønnsomhet for de grønne løsningene i næringslivet går gjennom å prise kostnadene for utslipp (Forurenses betaler) og gi incentiver for å utvikle de grønne løsningene. Vi vil likevel understreke at næringslivet står i skvis i en mellomfase der teknologien ikke er fult ut utviklet og infrastrukturen ikke tilgjengelig, eks. på transportområdet. Som et eksempel ligger prisen på en helelektrisk lastebil med kran rundt 6 millioner og kan kjøre 130 mil, mens en konvensjonell lastebil koster 3 millioner. Ved innkjøp av en slik lastebil risikerer bedrifter å sitte med utdatert teknologi om få år. Virke imøteser derfor fondsløsninger for næringslivet, der inntekter fra CO2 avgifter brukes til å akselerere markedet for nullutslippsteknologi. 

Virke ber ellers Stortinget å legge EUs politikk til grunn for utformingen av norsk prising av utslipp. Dette sikrer at norsk næringsliv kan konkurrere på likt grunnlag på et viktig europeisk marked.

Sirkulærøkonomi: Nullutslippsløsninger og avkarbonisering tar oss bare deler av veien mot målene i Parisavtalen, resten handler om overgangen til en mer sirkulær økonomi. Dette vil også være svært viktig for å verne natur og redusere nedbyggingen av biomangfold.  Virke er derfor er svært glad for at regjeringen har varslet en handlingsplan for sirkulærøkonomi, og vil understreke at handlingsplanen må inkludere både industri og handel. Noen av det sirkulærstrategien manglet var en status for hvor sirkulære Norge er, og det manglet også forslag til mulige indikatorer og mål for sirkularitet. Virke imøteser at Stortinget understreker betydningen av indikatorer på sirkulærøkonomi, slik vi har for andre sentrale deler av klima- og miljøarbeidet.  Vi ber om at Stortinget styrker midlene til oppfølgingen av sirkulærstrategien med 5 millioner kroner til utvikling av indikatorer og mål for sirkularitet. Dette vil støtte opp under finansdepartementets oppdrag til SSB om forbedret miljøstatistikk. 

Virke vil peke på at EU har lansert en svært ambisiøs handlingsplan for sirkulærøkonomi, hvor en rekke tiltak er under utforming. Økte krav i EU området skaper gir etterspørsel etter teknologi og tjenester som gir økt sirkularitet. Norge har flere lovende vekstbedrifter med rene sirkulære forretningsmodeller. Etablerte næringer er gode på digitalisering som er en forutsetning for å lykkes. En satsing på sirkulærøkonomi i Norge representerer en viktig mulighet for å bygge bedrifter med eksportpotensiale.

Bygg - energieffektivisering og satsing: EU har pekt ut bygg som et av satsingsområdene i sin klimaplan, og har satt som mål å renovere 35 millioner bygg med en satsing på 72,2 milliarder over 7 år. Virke vil peke på at støtte til energieffektivisering av bygg kan være et tiltak som både gir den enkelte mulighet til å redusere egen strømregning og samtidig frigjør energi til elektrifiseringen av samfunnet. Virke imøteser en forsterket satsing på energieffektivisering av bygg, gjennom tilskudd fra ENOVA.  

Vi bidrar gjerne nærmere i komiteens arbeid med budsjettet og ber dere ha kort vei for henvendelser. 

Tord Dale, 

Leder for Bærekraft, Hovedorganisasjonen Virke

Forslaget til statsbudsjett viser at forventningene til norsk økonomi fremover er store. Da må næringene som kan skape arbeidsplasser og lede an i den grønne omstillingen gis stabile rammevilkår.

Sjømatnæringen er en viktig del av det grønne skiftet. Vi kan øke høstingen og produksjonen av klimavennlig sjømat og skape enda flere grønne arbeidsplasser i Norge. En rekke investeringer er gjort de siste årene og skal gjøres i årene fremover. For å fortsette den positive utviklingen må vi ha konkurransedyktige og stabile rammevilkår slik at investeringene gjøres i Norge og arbeidsplassene skapes her.

Sjømatnæringen står ikke fremst i køen for å stille krav om økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det vår næring, og Norge, trenger nå er en politikk for å bygge industri og arbeidsplasser.

Sjømatnæringen er en viktig del av den grønne omstillingen
En rekke bevilgninger over statsbudsjettet peker på grønn omstilling i næringslivet og behovet for å skape flere private arbeidsplasser. Sjømatnæringen er en av nøklene for å lykkes. Med stabile og konkurransedyktige rammevilkår og riktig bruk av virkemiddelapparatet kan vi få til økt bearbeiding av ressursene i Norge som igjen bidrar til sirkulærøkonomi, ha en bærekraftig vekst i havbruk, produsere stadig mer av fôringrediensene med lave miljøavtrykk i Norge og videreutvikle en sterk norsk leverandørnæring.

Konkret fremhever Sjømat Norge at låneordningen for grønn flåtefornyelse innen nærskipsfart og fiskefartøy og Skipsgarantiordningen videreføres i 2022. I tillegg kan bl.a. "Grønn plattform", ENOVA, Nysnø, MaritimZero 2050, Ocean Space Center, øremerkede midler til havbruksforskning, bedre deling av data om havbunnen og midler til FNs havforskningstiår bidra i riktig retning for sjømatnæringen.

Vi ser at sjømatnæringen får stadig større betydning for verftsindustrien og for leverandørindustrien langs kysten. Fremover håper vi at det også blir åpnet opp for havbasert havbruk, og at vi får på plass ordninger som kan bidra til å oppskalere nye fôringredienser. Det kan gi Norge helt nye industrieventyr.

Deltakelse i internasjonale prosesser

Klimautfordringen og tap av biologisk mangfold har i løpet av få år medførte en betydelig økning i offentlige reguleringer som viktige bidrag til å oppnå FNs mål for bærekraftig utvikling. Dette gjelder både norske myndigheter og EU. Det siste er viktig siden store deler av slike reguleringer er felles gjennom EØS-avtalen. Vesentlige andeler av Europakommisjonens Green Deal politikk gjennomføres i form av rettsakter som er EØS-relevante og derved inkorporeres som del av EØS-avtalen. Ett eksempel er forslaget om en overordnet forordning om "bærekraftige matvaresystemer" som oppfølging av Europakommisjonens "farm to fork" strategi.

I denne sammenheng er det svært viktig at regjeringen gjennom de ulike departementet er koordinerte for å lykkes med det grønne skiftet og for å ivareta norske interesser innenfor rammen av EØS. Dette er særlig viktig for sjømatproduksjonen i bred forstand fordi sjømatproduksjon generelt og akvakultur spesielt er relativt sett "mindre viktige" i EU enn i Norge, og det gjenspeiles ofte i mindre fokus på slik produksjon når Kommisjonen utarbeider lovverket.

Sjømat Norge har gjennom mange år deltatt aktivt i arbeidet som Kommisjonen har prioritert for å standardisere gjennomføring av miljøregnskap på samme måte som man har detaljerte regler for hvorledes økonomiske regnskap skal gjennomføres.

Bruk av verktøyet ledet raskt til konklusjonen om at et viktig bidrag for å redusere klimafotavtrykket for laks kan gjøres ved å erstatte mye av dagens råvarebruk i fiskefôret med "nye" råvarer fra havet og produkter fra kultivering av ulike organismer som alger, gjærsopp, bakterier og insekter. Til dette kreves det en god samhandling for omstilling mellom myndigheter og de ulike deler av næringen bl.a. ved en koordinert bruk av virkemiddelapparatet og i nødvendig kunnskapsutvikling. Det er viktig å understreke at det er behov for en nasjonal satsing på utvikling av sjømatindustrien for å følge opp bærekraftmålsetningene. For selv om mye av det spesifikke regelverket som skal sørge for reduserte miljøpåvirkninger, er felles med EU gjennom EØS-avtalen, er det et nasjonalt ansvar å øke sjømatproduksjonen i Norge innenfor bærekraftige rammer.

I Prop. 1 S har KLD uttrykt følgende "Ved å delta gjennom heile prosessen sikrar departementet ein grundig gjennomgang og vurdering av forslag til nye EU-rettsakter og moglege konsekvensar av gjennomføringa før regelverket eventuelt blir teke inn i EØS-avtala og gjennomført i norsk rett."

Sjømat Norge ber om at komiteen understreker at departementet avsetter nok ressurser til dette arbeidet slik at hensyn som er viktige for Norge, kan bli ivaretatt. For sjømatproduksjonen er dette særlig viktig siden sjømatindustriens betydning i EU er meget beskjeden sammenliknet med i Norge. Det er derfor meget viktig at norske myndigheter er aktive for å ivareta norske interesser i utviklingen av regelverket som vil bli inkorporert i EØS-avtalen.

CO2-kompensasjon for fiskeflåten bidrar til sirkulærøkonomi

Å bearbeide mer i Norge av sjømaten vi høster er sirkulærøkonomi i praksis. Det er betydelige verdier i økt bearbeiding av fisken og i restråstoffet som en får fra bearbeidingen. Restråstoffet kan brukes til fôringredienser, direkte til mat, helsekost og f.eks. biodrivstoff. At regjeringen nå øker CO2-kompensasjonen for fiskeflåten for 2022 bidrar til at mer av fiskeriaktiviteten ikke dreies i feil retning med redusert fangst og høyere sesongtopper. Økningen i kompensasjonen kan bidra til at bearbeidingen i Norge kan opprettholdes.

Gode tiltak for villaksen

Havbruksnæringen er opptatt av at vi skal ha livskraftige villaksstammer og næringen jobber hver dag for å redusere egen påvirkning på villaksen. Sjømat Norge er derfor positiv til at regjeringen også satser på tiltak for villaksen. Det foreslås midler for bekjempelsen av pukkellaks-spredning fra Russland, tiltak mot gyro og bedre forvaltning i Tana vassdraget.

_________________________________________________________________________________________

Sjømat Norge er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen og dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord i norsk sjømatnæring. Medlemmene består av over 800 bedrifter med over 16 000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service. Blant medlemsbedriftene er både små, lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap i sjømatnæringen.

For mer informasjon kontakt

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør, tlf. 48 12 71 55, geir.ove.ystmark@sjomatnorge.no

Aina Valland, direktør samfunnskontakt, tlf. 97 14 57 77, aina.valland@sjomatnorge.no

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge, og sørger for at det tilbys drivstoff der det trengs. Bransjens ambisjon er å kutte utslippene fra våre produkter med 50 prosent innen 2030, og være klimanøytral innen 2050. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å nå en slik målsetting.

Utred reduksjonsplikt som erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff

Norge bør innføre reduksjonsplikt for å sikre effektiv bruk av alle fornybare løsninger for å redusere utslippene av klimagasser så raskt og effektivt som mulig. Dagens omsetningskrav har vært effektivt for å fremme økt bruk av biodrivstoff, men er innrettet slik at det måles opp mot hvor mye biodrivstoff som brukes, ikke opp mot hvor stor reduksjonseffekt det har på klimagassutslippene. Reduksjonsplikt betyr at omsettere blir pålagt å redusere utslippene fra produktene de selger med en gitt prosentandel målt opp mot hvis de kun solgte fossile drivstoffer. En slik direkte kobling mellom virkemiddel og mål, vil sikre en mer kostnad- og styringseffektiv innretting for å sikre ønsket reduksjon av klimagassutslipp.

Innføring av reduksjonsplikt mener vi vil legge til rette for økt norsk produksjon av fornybare energibærere. Det vil også bidra til forutsigbare rammebetingelser for økt bruk av på fornybare energibærere.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»

Legg bedre til rette for utbygging av hurtiglading i hele landet

Ved utgangen av 2020 utgjorde elbiler 13 % av personbilflåten. Innfasingen av elbiler er økende. Utbyggingen av hurtigladetilbudet over hele landet må holde tritt med den økende elbilflåten. For å få til dette må rammevilkårene for etablering av hurtigladetilbud bli bedre tilpasset at Norge er et langstrakt land med spredt befolkning. Bransjens hovedbarriere mot godt nok ladetilbud i distriktene i dag er manglende lønnsomhet der trafikkgrunnlaget er lavt. Investeringskostnadene er i mange tilfeller for høye i forhold til inntektsgrunnlaget. For å sikre bedre hurtigladetilbud i distriktene trengs det derfor risikoavlastende virkemidler som reduserer barrierene samt bedre tilrettelagte energitariffer for transportsektoren, ved at myndighetene bidrar med investeringstilskudd og samtidig tar ansvar for at det blir tilstrekkelig strømeffekt tilgjengelig langs strategiske veistrekninger.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for risikoavlastende virkemidler for å sikre et landsdekkende hurtigladenettverk med god tilgang på strøm og areal for etablering av nye hurtigladestasjoner langs veiene»

Biodrivstoff som en klimaløsning i offentlige anskaffelser

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har tidligere i år endret veilederen for offentlige anskaffelser av drivstoff. Med bakgrunn i vurderinger fra Miljødirektoratet er det nå uttalt i veilederen at bærekraftig biodrivstoff til veitrafikk ikke regnes som et klimatiltak i en offentlig anskaffelse, da samlet volum med bærekraftig biodrivstoff blir bestemt av omsetningskravet. Dette er senere blitt stadfestet i Solberg-regjeringens handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon.  Det er ikke lagt opp til en ordning der det er mulig å registrere salg av bærekraftig biodrivstoff utenfor omsetningskravet. En slik ordning ville ha ført til at offentlige anskaffelser kunne bidratt til ytterligere volum med biodrivstoff ut over omsetningskravet, og dermed ytterligere klimagassreduksjoner. Biodrivstoff er i dag det tiltaket som raskest reduserer klimagassutslippene ved at det kan brukes i eksisterende kjøretøypark.

Beslutningen om å holde biodrivstoff utenfor offentlige anskaffelser er fra regjeringen Solberg også varslet vil gjelde for biodrivstoff til anleggsbransjen og skipsfart når det i løpet av 2022 skal innføres omsetningskrav også for disse sektorene.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å endre veilederen for offentlige anskaffelser av drivstoff, ved å legge til rette for en myndighetsstyrt ordning slik at biodrivstoff igjen kan være et klimatiltak i offentlige anskaffelser.»

Innfør dynamisk veiprising

Dynamisk veiprising bør erstatte dagens veibruksavgifter for å sikre et framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for bruk av bil. Drivkraft Norge støtter derfor opp under utredningen om posisjonsbasert veibruksavgift og bompenger slik det er omtalt i Solbergregjeringens forslag til statsbudsjett. Et slikt system vil sikre at alle betaler for de kostnadene man påfører samfunnet ved bruk av bil, ved at avgiftsbelastningen vris fra det flytende drivstoffet til selve bruken av bilen. I dag betaler ikke en økende andel av kjøretøyparken veibruksavgifter, noe som fører til fallende proveny for staten. Med dynamisk veiprising vil forurenser betaler prinsippet bli opprettholdt for bruk av bil, samt at det vil sikre mer forutsigbart proveny fra bruksavgifter. Dynamisk veiprising blir dermed både et rettferdig og et samfunnsøkonomisk bedre virkemiddel enn dagen veibruksavgifter. CO2-avgiften bør ikke innlemmes i et veiprisingssystem, men beholdes slik den er innrettet i dag.

Fra: Syklistenes landsforening

Til: Klima og miljødepartementet

BAKGRUNN

Økt sykling gir sterke positive ringvirkninger for individ og samfunn, og bidrar inn mot flere av FNs
bærekraftsmål som det offentlige er forpliktet til å implementere i planer og drift. Overgangen til grønn mobilitet bidrar på bunnlinjen til alle de tre bærekraftsdimensjonene:  

-        Sosialt:      Bedre folkehelse, rimelig og inkluderende transporttilbud

-        Miljø:         Lavere utslipp, bedre luft, færre inngrep i naturen  

-        Økonomi: Grønn næringsutvikling, lavere helse-relaterte kostnader, effektivt arealbruk. 

På tross av klimamålene, har utslipp fra veitrafikken økt med 13 prosent fra 1990 til 2020.  Norske storbyer sliter også med å holde seg under EUs grenseverdier for luftkvalitet.[1] En viktig del av løsningen er å få flere til at velge bærekraftig, aktiv mobilitet - sykkel og gange. Stortinget har derfor vedtatt mål om 8% sykkelandel nasjonalt og 20% i de største byområdene (NTP). Skal man må dette målet må det iverksettes kloke tiltak for å legge til rette for, og motivere til, mer sykling.

KONKRETE INNSPILL

Forslag til ny post under Prop. 1S (2020-2021) KLMD – Utrulling av elsykkel-roadshow i de største byområdene

Elsykkelen er en «game changer» for utviklingen i sykkeltrafikken i Norge. Halvparten av alle personbilreiser er under 5 km., og selv om elsykkelsalget i Norge har økt kraftig over flere år, er vi fortsatt langt fra å nå potensialet.

El-sykling oppleves for mange mer komfortabelt enn tradisjonell sykling, radiusen øker og terskelen for å bytte ut bilreise med sykkelreise senkes betydelig for store grupper av befolkningen ved bruk av el-sykkel. Å sykle på el-sykkel er ganske annen opplevelse enn sykle på tråsykkel, derfor er det avgjørende at flere får testet el-sykling. Dette vil ha en direkte effekt på økning i sykkelreiser - på bekostning av personbilturer.

SLF ber derfor om at det:

bevilges 2 millioner til planlegging og utrulling av et el-sykkel roadshow i de største byområdene i regi av Syklistenes Landsforening

Prop. 1S KLMD Kapittel 1428 Post 50 – Overføring Klima- og energifondet

En typisk problematikk knyttet til bruk av el-sykkel er spørsmålet om ladding. SLF ønsker at hurtigladestasjon for el-sykkel legges til under Enovas støtteordninger, og at ordninger lignende dagens ordning hvor både private og bedrifter kan søke støtte til å oppgradere private hjem og bedrifter til mer bærekraftige løsninger, også skal inkludere hurtigladestasjon for el-sykkel.

Etter hvert som el-sykkelen har inntatt markedet for fullt, er det nødvendig å utvikle infrastruktur også for denne kjøretøygruppen. Tilskuddsordningen bør derfor åpne for at det kan søkes støtte til etablering av trygg sykkelparkering med lademuligheter for el-sykkel. Dette for å gjøre det lettere og mer attraktivt å benytte el-sykkel gjennom å legge til rette for tilskuddsordninger der borettslag, sameier og andre boligselskap kan søke om midler til utbygging av slike fasiliteter. SLF ber om at:

Det etableres en tilskuddsordning der sameier, borettslag og bedrifter lignende kan søke om midler til å bygge ut sikre parkeringsfasiliteter og muligheter for ladding av el-sykkel. En slik ordning bør ligne de eksisterende ordningene som finnes for bærekraftig oppgradering av bygningsmasse.

Prop. 1S KLMD Kapittel 1420 Post 61 – Klimasats

SLF er svært positive til de årlige bevilgningene til tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, ønsker å henstille til en videreføring av denne ordningen. SLF mener utbedring av sykkelfremkommelighet er et utmerket tiltak for dette formålet, og noe som kommunene i stor bør grad bidra i. Med en tidvis stram kommuneøkonomi kan Klimasats gi et velkomment tilskudd, og SLF ber i denne sammenheng om at følgende merknad/skriftlige føring tas inn:

Budsjettrammene for klimasats skal styrkes, og ordningen skal prioritere sykkelvennlige tiltak.

 Med vennlig hilsen

Morgan Andersson
Generalsekretær

[1] «The Lancet Commision on Pollution and Health» (2017).

Treindustrien produserer byggematerialer av fornybart og bærekraftig forvaltet råstoff, norsk skog. Det er svært positivt at Regjeringen i Hurdalsplattformen vil gjøre grep som øker bruken av norsk tre. Forrige Regjering har også utpekt skog- og trenæringen som en driver for grønn omstilling. Skogen må utnyttes bedre for å skape arbeidsplasser, kutte utslipp og binde karbon.  

Treindustrien er en del av byggenæringen og kan bidra til mer klimavennlige bygg og lagring av karbon. Sidestrømmer og biprodukter fra produksjonen går til annen industri og er en del av klimaløsningen for andre sektorer som prosessindustri, innen transport og til energiformål. Treindustrien har dermed en nøkkelrolle for å bidra til å nå klimamålene. Regjeringen har mål om å kutte norske utslipp med 55 % mot 2030 sammenlignet med 1990, på veien mot nullutslipp i 2050.

Ta skogen i bruk

Skal Norge nå målene, må skogen tas i bruk. Innenfor bærekraftige rammer er det mulig å øke den årlige hogsten i Norge fra dagens nivå på 12-13 millioner m³ til minst 15-16 millioner m³. Ved økt satsing på skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak kan karbonlageret i de norske skoger økes med 1,5 milliarder tonn CO₂ fram til 2100.Fram til århundreskiftet kan det tas ut over 1 milliard m³ tømmer som bl.a. kan brukes til å erstatte bruk av fossile ressurser og klimabelastende materialer. Det norske skogbruket har vært miljøsertifisert siden 2000, basert på Norsk PEFC Skogstandard som stiller høyere krav enn lovverket. 

Treindustrien er i utgangspunktet en grønn industri, hvor det benyttes fornybart bærekraftig råstoff i form av tømmer. I tillegg er selve produksjonsprosessen grønn, hvor det kun benyttes 3 % fossile energikilder. Når det i tillegg leveres klimavennlige produkter, representerer treindustrien til sammen fremtidens industri.

• For å utløse mulighetene trengs først og fremst en aktiv skogpolitikk som gjør økt viderefordeling i Norge mulig. Det forutsetter forutsigbar tilgang på industrinær skog, der skogsertifisering ligger til grunn. Slik balanseres hensynet til vekst og vern, hvor skogbruket spiller på lag med naturen for å ivareta naturmangfold og bærekraftig forvaltning.
• Det er vedtatt en offentlig satsing på flere milliarder til Langskipprosjektet for få ned utslippene fra betongindustrien. En satsing på norsk treindustri vil være en rimelig og god klimaløsning som gir raske effekter for flere sektorer.

Reduksjon av klimagassutslipp og ressursbruk fra byggenæringen

Treindustriens viktigste marked er byggenæringen. Ressursene må utnyttes langt bedre enn i dag i sektoren, og klimagassutslippene fra byggenæringen må ned. Det viktigste er å forlenge levetid på bygg. Det vil spare ressurser, redusere avfallsmengde og forbedre klimafotavtrykkene. Dagens bygg kan repareres, tilpasses, og energieffektiviseres. Eksempelvis er det et stort potensial ved å bygge på dagens blokker med en til to etasjer. Da kan man få flere boliger samtidig som man demper utbyggingspress på arealer, som matjord og grøntarealer. Tre er et lett og fleksibelt materiale som er velegnet til påbygg i høyden.

• Virkemidlene i Enova må tilpasses langt bedre til rehabilitering av bygg.
• Mandatet til Enova må endres, og hvor stegvis oppgradering av bygg er sentralt. Enova må ha en profil hvor virkemidlene treffer både offentlige aktører og vanlige folk.
• FoU-innsats må støtte opp om sirkulær økonomi. Morgendagens bygg må designes for lang levetid, der kvalitet, fleksibilitet og design for ombruk vektlegges. 
• Det må stilles klimakrav til bygg både gjennom byggereglene og gjennom offentlige anskaffelser.

Prop. 1 S, budsjettkapittel 1820, Energi og vannressurser, Norges vassdrags- og energidirektorat.  Energikommisjonen, jf. Hurdalsplattformen

Det fremgår på side 14 i OEDs budsjettforslag at regjeringen har ambisjon om at «energi- og vannressurspolitikken skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko». I Hurdal-plattformen har regjeringen i samsvar med dette foreslått å sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovet og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. LNVK støtter forslaget om en Energikommisjon, men understreker at en suksessfaktor for å lykkes i det grønne skiftet at de lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til rådighet for verdiskaping, må gis innflytelse over egne naturressurser og må få en rettferdig del av verdiene som skapes. Kommunene må derfor være representert i kommisjonen.

Prop. 1 S, budsjettkapittel 1820, Borgarting lagmannsretts dom om eiendomsskatt på Statnetts kraftlinjer (Statnett III) - krever umiddelbar presisering fra Stortinget

I budsjettkapittel 1820 er beskrevet behov for å forsterke strømnettet. I søksmål om gyldigheten av eiendomsskattegrunnlagene på Statnetts kraftlinjer, har Borgarting lagmannsrett i dom 11.10.2021 kommet til at både Statnett og grunneierne kan være skattepliktig for den delen av skatten som gjelder grunnen under linjene (ca 10% av taksten). Dersom dette resultatet blir stående, vil det være vanskelig med videre fremføring av nye kraftledninger. Vi ber stortinget presisere at det må være statnett som må være skattekretidtor for grunn under linjene. 

Høringsinnspill til Energi- og miljøkomiteen fra WWF Verdens Naturfond 

WWF Verdens naturfond har utarbeidet en rekke forslag til endringer i det framlagte forslaget til statsbudsjett for 2022. Her finner dere alle våre forslag gruppert på departement.  

Forslag 

Kapittel og Post 

Budsjettvirkning i mill. kr. 

Implementeringsplan for naturavtalen 

Kap. 1400, post 01 

+ 10  

Nasjonal handlingsplan for infrastruktur for avfall 

Kap. 1400, post 21 

+ 10 

Helhetlig plan for restaurering av norsk natur 

Kap. 1420, post 21 

+ 5 

Sikre et representativt vern av norsk natur  

Kap. 1420, post 21 

+ 7 

Årlig norsk skogvernmilliard 

Kap. 1420, post 01 & 35 

+ 320 

Klimasats 

Kap. 1420, post 61 

+ 800 

Styrke kommunenes plastarbeid 

Kap. 1420, Post 71 

+ 100 

Sirkulærøkonomisk program under Enova 

Kap. 1428, post 50 

+ 200 

Øk øvrige tilskudd til Enova  

Kap. 1428, post 50 

+ 1 000 

Fornybart (Grønt) hydrogenprogram 

Kap. 1428, post 50 

+ 6 000 

Naturkur 

Ny post 

+ 5 

Kunnskapsløft for havet 

+ 250 

Plastavgift 

Kap. 1400, post 21 
Kap. 1410, post 21 

+ 10 

+ 10 

Naturlig karbonlagring 

Kap. 1400, post 21 

0 

Naturavgift 

Kap. 1420, post 21 

+ 5 

Utvidet produsentansvar 

Flytende havvind-utbygging på norsk sokkel 

Kap. 1428 

Opptrapping av CO2-avgift  

Kap. 5000  

Omstillingsavgift på petroleumsproduksjon  

Kap. 5000  

+ 34 000  

Endringer i petroleumsskatteregimet fra 1.1.2022  

Kap. 5440  

+ 34 000  

Kutt bevilgningene til letevirksomhet gjennom SDØE  

Kap.5440, post 24.3  

- 1 700  

Beregne klimaeffekten av statsbudsjettet 

Strukturforslag 

 
Implementeringsplan for naturavtalen 
WWF foreslår at det utarbeides en nasjonal, tverrsektoriell plan for implementering av naturavtalen i Norge raskt etter at avtalen er underskrevet.  

Nasjonal handlingsplan for infrastruktur for avfall 
WWF foreslår at det opprettes en enhetlig nasjonal handlingsplan for hvordan vi skal kunne sikre en effektiv innsamling, sortering og materialgjenvinning av plastavfall nasjonalt. Investeringskostnaden og nødvendige tiltak har en tett sammenheng med forslaget om materialavgift på plast, utvidet produsentansvar og returordninger.   

Helhetlig plan for restaurering av norsk natur  
WWF foreslår at det avsettes midler til å utarbeide en helhetlig plan for restaurering av norsk natur.    
Sikre et representativt vern av norsk natur  
WWF forslår at det må settes av tilstrekkelige midler for å sikre et representativt vern av norsk natur.  

Årlig norsk skogvernmilliard  
WWF foreslår at bevilgningene til skogvern slik at det totalt bevilges 750 mill. kroner til skogvern i 2022, og det bør trappes opp til en årlig norsk skogvernmilliard fra 2023.   

Styrke kommunenes plastarbeid  
WWF foreslår at det opprettes en ny tilskuddsordning som skal finansiere forebyggende tiltak på kommunalt nivå for å stanse forsøplingen av havet.   

Sirkulærøkonomisk program under Enova 
WWF foreslår at det opprettes et eget sirkulærøkonomisk program innenfor Enova, med hensikt å støtte bedrifter som ønsker å gjennomføre nyskapende og skalerbare sirkulærøkonomiske tiltak i tråd med Norges nasjonale og internasjonale målsetninger.  

Naturkur  
WWF foreslår at det utredes en Naturkur etter modell av regjeringens Klimakur, som vil undersøke klimatiltak knyttet til naturlig karbonopptak, lagring og biologisk mangfold.  Vurderingene må gjelde mulige tiltak og tilpasninger både på land og i havet.  

Kunnskapsløft for havet 
WWF foreslår at bevilgningen til Havforskningsinstituttet økes med 250 millioner kroner til et kunnskapsløft for havet.  

Plastavgift 
WWF foreslår å innføre en  materialavgift og et materialregister for all plast. Vi foreslår også å innføre en miljøavgift på plastemballasje, og å utvide produsentansvaret til å gjelde all plast, og  innføre et «Plastregister» som kontrollerer plastvolumet.  

Naturlig karbonlagring 
WWF foreslår å etablere en målsetting og en tverrdepartemental strategi for økt karbonlagring i norsk natur og landskap med en beskrivelse av mål og innsatsområder, samarbeidsformer på tvers av sektorer og næringer, finansieringsformer og planer for implementering og oppfølging innen karbonlagring marint, i jordbruksjord og i natur på land.  

Naturavgift 
WWF foreslår at det utredes en naturavgift som mulig virkemiddel for arealnøytralitet. Utredningen bør gjøres med utgangspunkt i hva det vil koste å restaurere tilsvarende natur som den som bygges ned, og med hensyn til geografi og sentralitet.  

Utvidet produsentansvar for all plast på markedet  
WWF foreslår at det innføres utvidet produsentansvar for all plast på det norske markedet. Utvidet produsentansvar er en ordning som sikrer at produsenter må ta ansvar for deres produkt også når det er blitt avfall.  

Tiltak for å dempe norsk klimarisiko  

WWF foreslår at det innføres en omstillingsavgift på 100 kroner per produserte fat olje og gass. Totalt sett vil forslaget innebære årlige inntekter på om lag 35 mrd. kroner fram til 2025. 

WWF foreslår å opprette et eget fornybart hydrogenprogram med mål om å sikre produksjon av minst 400 000 tonn grønt hydrogen og myndighetene bør forplikte seg til en tilstrekkelig risikoavlastning som må til for å nå en målsetning om utbygging av minst 3GW flytende havvind innen 2030.  

WWF foreslår at endringer i petroleumsskatt må gjelde for alle investeringer fra 1.1.2022. WWF sine beregninger basert på tall fra Rystad Energy kan staten tjene 34 mrd. kroner på en slik endring dersom Solberg-regjeringens forslag gjennomføres, som vil øke dersom oljeskatteregimet strammes inn. 

Tiltak for å redusere utslipp 

WWF foreslår at utslippskonsekvensen av alle kapitler og poster gjøres, samt at hvert sektordepartement tildeles et utslippsbudsjett som er basis for sektorvise handlingsplaner som er i tråd med klimamålene. 

WWF mener at CO2-avgiften må en forutsigbar, årlig og lineær opptrappingsplan, fra 590 kr i 2021, til 2000 kr senest i 2030, uten å kompenseres med lavere veibruksavgift, eller andre avgiftskutt som svekker utslippseffekten.   

WWF ber om at Klimasats må videreføres til 2030, og at rammen økes til en milliard kroner årlig.  

Prop. 1 S, budsjettkapittel 1820, Energi og vannressurser, Norges vassdrags- og energidirektorat.  Energikommisjonen, jf. Hurdalsplattformen

Det fremgår på side 14 i OEDs budsjettforslag at regjeringen har ambisjon om at «energi- og vannressurspolitikken skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko». I Hurdal-plattformen har regjeringen i samsvar med dette foreslått å sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovet og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. NPK støtter forslaget om en Energikommisjon, men understreker at en suksessfaktor for å lykkes i det grønne skiftet at de lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til rådighet for verdiskaping, må gis innflytelse over egne naturressurser og må få en rettferdig del av verdiene som skapes. Kommunene må derfor være representert i kommisjonen.

Prop. 1 S, budsjettkapittel 1820, Borgarting lagmannsretts dom om eiendomsskatt på Statnetts kraftlinjer (Statnett III) - krever umiddelbar presisering fra Stortinget

I budsjettkapittel 1820 er beskrevet behov for å forsterke strømnettet. I søksmål om gyldigheten av eiendomsskattegrunnlagene på Statnetts kraftlinjer, har Borgarting lagmannsrett i dom 11.10.2021 kommet til at både Statnett og grunneierne kan være skattepliktig for den delen av skatten som gjelder grunnen under linjene (ca 10% av taksten). Dersom dette resultatet blir stående, vil det være vanskelig med videre fremføring av nye kraftledninger. Vi ber stortinget presisere at det må være statnett som må være skattekretidtor for grunn under linjene. 

Prop. 1 S, budsjettkapittel 1820, Energi og vannressurser, Norges vassdrags- og energidirektorat – Vilkårsrevisjoner

I statsbudsjettet har Olje- og energidepartementets i sitt budsjettforslag tatt inn følgende generelle uttalelse om miljøforbedringer i regulerte vassdrag: «Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygginger. […] I de nærmeste årene vil det bli behandlet flere saker om revisjon av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner.»

 Det er positivt at konsesjonsmyndigheten også i statsbudsjettet for 2022 uttaler at arbeidet med vilkårsrevisjonsjoner skal prioriteres. LVK vil likevel understreke at saksbehandlingstiden i disse sakene er for lang, og at NVE må sikres tilstrekkelig ressurser slik at revisjonssakene ikke stopper opp. Ambisjonene i revisjonssakene må også styrkes i samsvar med uttalelsene i Hurdals-plattformen hvor det uttrykkelig heter at regjeringen vil: «Styrke hensynet til natur og miljø i vassdragsrevisjonene, blant annet gjennom krav til minstevannføring og sørge for at restaurering av natur og artsmangfold langs vassdrag sikres.»

 Når det gjelder vilkårsrevisjon av Røldal-Suldal kraftanlegg spesielt, fremgår det av statsbudsjettet at departementet anser Stortingets anmodning vedtak nr. 656, 23. februar 2021, om «at vilkårsrevisjon av Røldal-Suldal-anlegga blir prioritert etter at konsesjon til desse anlegga er omgjord til ein konsesjon på uavgrensa tid», er fulgt opp ved at departementet i brev 11. juni 2021 ba NVE om å åpne revisjonssak. Vedtak om åpning av revisjon er imidlertid fortsatt ikke truffet, til tross for at vertskommunene fremmet krav om vilkårsrevisjon allerede i november 2019.

Prop. 1 S, budsjettkapittel 1820, Energi og vannressurser, Norges vassdrags- og energidirektorat.  Energikommisjonen, jf. Hurdalsplattformen

Det fremgår på side 14 i OEDs budsjettforslag at regjeringen har ambisjon om at «energi- og vannressurspolitikken skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko». I Hurdal-plattformen har regjeringen i samsvar med dette foreslått å sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovet og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. LVK støtter forslaget om en Energikommisjon, men understreker at en suksessfaktor for å lykkes i det grønne skiftet at de lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til rådighet for verdiskaping, må gis innflytelse over egne naturressurser og må få en rettferdig del av verdiene som skapes. Kommunene må derfor være representert i kommisjonen.

Prop. 1 S, budsjettkapittel 1820, Borgarting lagmannsretts dom om eiendomsskatt på Statnetts kraftlinjer (Statnett III) - krever umiddelbar presisering fra Stortinget

I budsjettkapittel 1820 er beskrevet behov for å forsterke strømnettet. I søksmål om gyldigheten av eiendomsskattegrunnlagene på Statnetts kraftlinjer, har Borgarting lagmannsrett i dom 11.10.2021 kommet til at både Statnett og grunneierne kan være skattepliktig for den delen av skatten som gjelder grunnen under linjene (ca 10% av taksten). Dersom dette resultatet blir stående, vil det være vanskelig med videre fremføring av nye kraftledninger. Vi ber stortinget presisere at det må være statnett som må være skattekretidtor for grunn under linjene. 

Norsk olje og gass takker for muligheten til å avgi høringsinnspill til statsbudsjettet for 2022. Vi ønsker i denne anledning å rette komiteens oppmerksomhet mot tre områder: bruk av CO2-avgift til investeringer i utivkling av grønne verdikjeder, økt innsats for kartlegging av marine mineralressurser og kompetanse. 

CO2-avgift

Petroleumsnæringen i Norge er allerede blant de næringene som betaler en høyest samlet CO2-pris globalt, gjennom både CO2-avgift og kvotepris. Det er viktig at totaliteten i reguleringer, skatter, avgifter og støtteordninger ikke blir forverret, men at rammevilkårene samlet sett holdes stabilt. Forutsigbare rammebetingelser sikrer norsk sokkels attraktivitet, og derigjennom verdiskaping og arbeidsplasser. 15 prosent økning på den norske CO2-avgiften når næringen også betaler kvotepris er en betydelig kostnadsøkning. 

Olje- og gassindustrien har som mål å redusere utslippene til nær null i 2050. Klimamålet for 2030 er å redusere utslippene med 40 prosent sammenlignet med 2005. Det innebærer at utslippene fra norsk sokkel skal reduseres fra 13,7 millioner tonn i 2019 til 8,1 millioner tonn i 2030. Da Stortinget vedtok midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, ba Stortinget regjeringen, sammen med industrien, om å lage en plan for å redusere klimagassutslippene med 50 prosent sammenlignet med 2005, og det jobber nå næringen systematisk med for å kartlegge hva som skal til for å innfri. Det vi ser er at å øke klimamålet på sokkelen fra 40 til 50 prosent vil bli betydelig mer krevende i tillegg til at det vil kunne øke nødvendige investeringer med opp mot 50 prosent, ifølge foreløpige analyser. Det er da behov for at virkemiddelapparatet styrkes når klimamålene er så ambisiøse.  

Samtidig har næringen satt konkrete ambisjoner på nye verdikjeder som CO2-fangst og lagring (CCS), hydrogen og havvind i klimastrategien “Framtidens energinæring på norsk sokkel” som ble lagt fram i 2020 og i Felles energi- og industripolitisk plattform som ble lagt fram av LO og NHO, med sentrale forbund og landsforeninger som Fellesforbundet, Industri Energi, El og It, Norsk Industri, Norsk olje og gass, Energi Norge og Nelfo . Alle disse teknologiene er nødvendig om både Norge og Europa skal nå sine klimamål. Landbasert industri vil ha behov for å bruke CCS for å redusere sine utslipp også før kvotepris er høy nok til å forsvare implementering av CCS for å sikre konkurransekraft. Det forventes at markedene for CCS, hydrogen og havvind vil utvikle seg i de kommende årene og at det ligger store muligheter for norsk industri i å ta markedsandeler gitt den erfaring og kompetansen både energi-selskaper, leverandørindustrien og landbasert industri har. Men for å forsere denne utviklingen vil det være behov for å gi industrien risikoavlastning for å oppnå skala, modenhet og dertil medfølgende kostnadsreduksjoner. 

Oppnåelse av klimamålene krever at selskapene har et langsiktig perspektiv på virksomheten i Norge. Konkurransedyktige rammebetingelser som sikrer lønnsom produksjon på norsk sokkel og som stimulerer til teknologiutvikling og innovasjon vil være avgjørende for å sikre industriens konkurransekraft. Dette er svært viktig for å gi trygghet til å foreta langsiktige klima- og teknologiinvesteringer knyttet til lavere utslipp fra produksjon av olje og gass, CCS, produksjon av hydrogen fra naturgass og utbygging av havvind.  

Norsk olje og gass foreslår derfor at deler av CO2-avgiften øremerkes virkemidler som vil bidra til raskere utslippsreduksjoner som samtidig kan være med å legge grunnlaget for nye kommersielt lønnsomme verdikjeder med utgangspunkt i norske energiressurser. Dette kan for eksempel gjøres gjennom etablering av et CO2-tiltaksfond som kan bidra til å redusere utslipp på tvers av industrien og støtte utviklingen og implementering av nye null- og lavutslippsteknologier som CO2-fangst og –lagring, hydrogen og havvind.  Et CO2-tiltaksfond kan bygge på modellen fra NOx-fondet hvor deler av CO2-avgiften kan danne grunnlag for fondet.  

På den måten vil også Norge, i likhet med EU, forplikte seg til å bruke inntekter fra kvotesalg og CO2-avgift til å reinvestere i konkrete klimatiltak. 

Mineralvirksomhet

Det er viktig at tempoet i åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk sokkel opprettholdes og konsekvensutredningen som nå pågår er et viktig ledd i kunnskapsinnhentingen omkring denne nye virksomheten. I statsbudsjettet foreslås en bevilgning på 30 millioner kroner til et tokt på norsk sokkel. Norsk olje og gass mener at denne bevilgningen bør økes til 60 millioner kroner. Da vil en kunne samle inn vesentlig mye mer data samt ulike typer data. Herunder biologisk, geologisk m.m. 

Kompetanse

Det er positivt at bransjeprogrammene videreføres, men det er behov for økt forutsigbarhet gjennom mer langsiktige bevilgninger, slik at det kan jobbes systematisk over tid. Det tar tid å utvikle skreddersydde bransjeprogrammer. Mer langsiktighet vil heve kvaliteten på programmene og sikre at de leverer på målsettingene sine.

Treforedlingsindustrien lager bærekraftige produkter med svært lite karbonavtrykk basert på fornybare råstoffer, og er derfor en viktig del av klimaløsningen. Råstoffet er fornybart, og både råvarer og produkter binder karbon. Produktene kan som hovedregel enten resirkuleres og erstatte petrokjemiske produkter, og vil derfor også være viktige bidragsytere i et lavutslippssamfunn. Det grønne skiftet er ikke mulig uten en bærekraftig og sterk skogsektor. FNs klimapanel mener at en aktiv, bærekraftig forvaltning av skogressursene vil gi en høyere binding av CO2 enn å la skogen stå urørt. Treforedlingsindustrien vil derfor være en naturlig del av lavutslippssamfunnet og et satsningsområde for myndighetene.

 Treforedlingsindustriens 13 medlemsbedrifter eksporterer i dag for mer enn NOK 11 milliarder og har som ambisjon å skape økt vekst og arbeidsplasser gjennom innovasjon og foredling av bærekraftige skogressurser. I dag eksporteres rundt 3 mill kubikk årlig, og vår målsetning er å foredle dette i Norge slik vi historisk har gjort. Fornybare, trebaserte produkter vil ha en nøkkelrolle i den norske bioøkonomien og være et viktig bidrag til å løse felles klimautfordringer. Treforedlingsindustrien i Norge har følgende langsiktige ambisjoner:

• Innen 2050 skal treforedlingsindustrien doble verdiskapingen uten utslipp av klimagasser i verdikjeden
• Øke hogsten med 50 prosent, tilsvarende totalt 15 mill m3 årlig, med hovedsak foredling i Norge

Vi mener at de nedenstående sakene er nødvendige og vesentlige for å lykkes med det grønne skiftet og norsk omstilling på en bærekraftig måte og sikre konkurransekraften for industrien:

 Energi

• Sikre industrien langsiktig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige betingelser.
• Gi Statkraft og Statnett et oppdrag om å prioritere elkraft til industrien for å sikre næringens konkurransekraft.
• Sette begrensninger på og/eller regulere krafteksporten i forhold til fyllingsgraden i norske vannmagasiner og/eller innføre elavgift på krafteksport.
• Sikre videreføring av CO2-kompensasjon i tråd med handlingsrommet i EUs regelverk.
• Gjennomføre Stortingets målsetning om å fjerne elavgiften for treforedlingsindustrien, der industrien forplikter seg til å bruke et tilsvarende beløp på energieffektivisering for å frigjøre elkraft til andre formål og ny industri.
• Stoppe Statnett fra å gjennomføre de foreslåtte, kraftige økningene i nettariffen for industrien, som blant annet skyldes bygging av utelandskabler og elektrifiseringen av sokkelen.
• Stimulere til oppgradering av vannkraft og utnyttelse av fornybarressursene.

Råstoff og klima

• Differensiere bruken av CO2-avgifter for en raskere omstilling til nullutslippssamfunnet.
• Sørge for aktiv skog- og klimapolitikk med vekt på å utnytte skogens muligheter til å levere biomasse innenfor bærekraftige rammer, herunder utnytte det unike handlingsrommet i EUs klimarammeverk (LULUCF) med muligheter for økt tømmerhogst (avvirkning). Styrke generelt tiltak som gir sikker og forutsigbar tilgang på skogressurser for industriell bearbeidelse og verdiskaping i Norge.
• Stimulere til økt bruk av sagtømmer, limtre og massivtre i bygg og andre konstruksjoner, som igjen fører til økt avvirkning av massevirke og tilgang på flis fra tremekanisk industri.
• Revidere Enovas mandat til også å gjelde støtte til energieffektiviseringstiltak, biobaserte løsninger med høy substitusjonseffekt, samt byggeløsninger med lavt klimafotavtrykk.

Klimafinansieringsløft

• Gjennomføre et klimafinansieringsløft for å nå målet om nullutslipp/klimanøytralitet og sikre kapital til industriell omstilling i industrien innen 2050:

1. Utligne markedssvikten i kapitalmarkedet: Bankmarkedet risikopriser alle sektorer, med unntak av fast eiendom og oljeaktiviteten, høyt sammenlignet med konkurrentland i EU.
2. Utvide investeringsmandatene og bevilgningene til Nysnø og Investinor for å åpne for deleierskap i nye industrianlegg og bidra til investeringer i mer modne selskaper og teknologi.
3. Virkemiddelapparatet bør i større grad bidra i kommersialiseringsfasen av nye selskaper og forretningsmodeller.
4. Staten stiller garantier/investeringsstøtte med inntil 75% av det totale investeringsnivået, med garantier for inntil NOK 20 mrdr årlig for perioden 2021-25. De nye ordningene bør administreres av allerede etablerte organer med høy industriell kompetanse slik som Enova.

Med vennlig hilsen styret i Treforedlingsindustriens Bransjeforening

Liv Longva (Borregaard, styreleder), Carsten Dybevig (Norske Skog, nestleder), Gisle Løhre Johansen (Borregaard), Arne Jebsen (Hunton), Amund Saxrud (Norske Skog), Odd Morten Aalberg (MMKarton FollaCell) og Marit Holtermann Foss (daglig leder)

Energi- og miljøkomiteen

Huseiernes innspill til forslag til statsbudsjett 2022

Huseierne mener at vi må redusere elavgiften gradvis til null i takt med økende CO2- avgift. Det er et uforståelig og dårlig signal til landets boligeiere når elavgiften øker så mye som den har gjort de siste årene. Høy skattelegging på bruk av fornybar energi svekker motivasjonen for omlegging av energiforbruket vårt i klimavennlig retning.

I tillegg mener Huseierne at det er på høy tid å innse at strøm ikke er et gode, men en nødvendighet for oss alle. Med god grunn bør derfor momssatsen på strøm endres fra 25 prosent til 15 prosent som for andre dagligvarer.

Huseierne mener også at Enova må få fastere rammer og mindre frihet når det kommer til Enovatilskuddet enn i dag. Pengene som forbrukerne betaler inn over strømregningen som skal gå til gode Enøk-tiltak i husholdningene, når ikke frem. I lys av klimamålene vi skal nå, må vi styrke støttetiltakene for husholdningene og sørge for at pengene når frem. Hvis ikke må vi se på om forbrukernes penger og interesser er bedre ivaretatt i et annet organ.

Elavgiften må kuttes

Aldri noensinne har elavgiften vært så høy. Totalt forventer staten å få inn 11,4 milliarder kroner i år gjennom elavgiften alene. Elavgiften er en særavgift vi har hatt siden 1950-tallet, og den er årlig oppjustert. Mens boligeierne betaler full elavgift, slipper deler av industrien unna med sterkt reduserte avgifter.

De siste åtte årene har elavgiften økt med nærmere 50 prosent. Det er mer enn det dobbelte av den generelle prisstigningen. I statsbudsjettet er det foreslått at elavgiften reduseres med 1,5 øre pr kWh, fra 16,69 til 15,19, noe som er bra og vil komme husholdningene direkte til gode. I 2018 senket regjeringen elavgiften for første gang på 16 år, men dessverre fulgte man ikke opp nedtrapping av avgiften. Vi håper at man fremover vil jobbe for å redusere elavgiften årlig med sikte mot null.

Det er et dårlig signal til landets boligeiere å øke avgiften på bruk av fornybar energi. For folk flest gir det ikke mening at avgiften forbrukerne betaler for bruk av ren norsk elektrisk kraft øker i rekordtempo parallelt med CO2-avgiften. Det høye avgiftsnivået rammer hardt, særlig når strømprisen går i taket. Elavgiften må derfor trappes ned i årene som kommer, for å sikre rettferdig klimaomstilling og øke farten i det grønne skiftet. Den økonomiske belastningen på husholdningene må ikke bli for høy hvis vi skal fullelektrifiseres og hvis klimamål skal nås

Momssatsen på strøm må reduseres

I dag er det slik at høyt forbruk og høy strømpris er en melkeku for statskassa. Jo mer vi bruker og jo høyere strømprisen er, desto mer penger kommer inn i form av moms og elavgift. Med dagens prisnivå utgjør momsen mer enn det dobbelte av elavgiften, og man betaler også moms på elavgiften. Momsen rammer også skjevt i dag. Siden 1969 har kunder som bor i fylkene Nordland, Troms og Finnmark sluppet å betale merverdiavgift på

elektrisitet, og den siste tiden er det i tillegg den delen av landet som har hatt billigst strømpris. I Nord-Troms og Finnmark slipper også husholdningene å betale elavgiften på 16,69 øre.

Bor du «feil» sted i landet når høye strømpriser slår inn, vil du merke det ekstra godt. Høye strømpriser, elavgift og moms tar ikke hensyn til økonomi og betalingsevne, den rammer alle likt. Mange sliter når strømprisene er høye, ikke bare de husholdningene som får bostøtte og sosialhjelp. En generell reduksjon i momssatsen vil derfor være til god hjelp for husholdninger og familier som sliter når strømprisen skyter i været.

Huseierne mener det er feil at statskassen skal tjene godt på høye strømregninger, og det er på høy tid å innse at strøm ikke er et gode, men en nødvendighet for oss alle. Strøm bør likestilles med andre helt nødvendige varer som mat. Med god grunn bør derfor momssatsen på strøm endres fra 25 prosent til 15 prosent som for andre dagligvarer. Flere europeiske land har nå kuttet i moms og avgifter, og ser også på andre virkemidler som kan hjelpe forbrukerne å takle høye strømregninger.

Støtten til energi- og klimatiltak må øke

Hvert år betaler norske husholdninger totalt inn 400 millioner kroner til Enova over strømregningen for å finansiere energieffektiviseringstiltak gjennom støtteordningen Enovatilskuddet. I Statsbudsjettet for 2022 endres ikke påslaget på nettariffen, den såkalte Enovaavgiften. Alle strømkunder må altså fortsatt betale ett øre per kWh til Enova.

Enova har i 2021 fortsatt å svekke og avvikle støtteordningene til tiltak vanlige boligeiere kan gjennomføre for å redusere strømforbruket i egen bolig. Husholdningene får tilbake langt mindre fra Enova enn hva vi betaler inn, og målet om energieffektivisering er fjernet i ny Enova-avtale. Sammen med innføring av ny modell for nettleie med redusert energiledd, reduserer dette investeringsmuligheten og lønnsomheten i viktige energitiltak.

I dag er det også en stor utfordring at Enova ikke bruker opp potten de har til disposisjon for husholdningene, samtidig som mange boligeiere ikke får støtte til gjennomføring av tiltak som politikerne oppfordrer oss til. Huseierne mener at det må sikres at Enova styrker støtteordningene for husholdningene og sørges for at pengene når frem. Flere typer tiltak enn i dag må støttes, og i tillegg til støtte til energieffektiviseringstiltak og egenproduksjon av energi, må man inkludere effekttiltak som flytter strømforbruk bort fra høylastperioder i ordningen for å hjelpe forbrukerne i overgangen til ny nettleiemodell fra nyttår.

Enova må få fastere rammer og mindre frihet når det kommer til Enovatilskuddet enn i dag. Pengene som forbrukerne betaler inn over strømregningen som skal gå til gode Enøk-tiltak i husholdningene, når ikke frem. I lys av klimamålene vi skal nå, må vi styrke støttetiltakene for husholdningene og sørge for at pengene når frem. Hvis ikke må vi se på om forbrukernes penger og interesser er bedre ivaretatt i et annet organ.

Huseierne er skuffet over at budsjettet fokuserer ensidig på store tiltak som hav- og vindkraft, mens energieffektivisering og egenproduksjon av strøm er fullstendig glemt. Enovatilskuddet nevnes heller ikke. Den viktige grønne omstillingen hos sluttbrukerne er ikke i fokus. Vanlige folk, altså husholdningene, vil være en av de aller viktigste brikkene for å nå klimamålene. Da er det viktig at man styrker forbrukernes motivasjon til å være med i den nødvendige klimadugnaden. Hvis målet skal være å aktivisere sluttbrukerne, må vi sikre en mer rimelig fordeling av Enovas støttemidler.

Til Stortingets energi- og miljøkomite - fra Norsk Friluftsliv[1]

1 Stort behov for mer penger til friluftslivsaktivitet - Kap. 1420 post 78

 Norsk Friluftsliv ber komiteen øke kap. 1420 post 78 for 2022 med 13,9 millioner kroner til 60 millioner kroner (indeksregulert), på nivå som i 2017. Videre ber vil komiteen understreke behovet for å styrke friluftslivsorganisasjonens økonomiske rammebetingelser i årene som kommer.

Skal frivilligheten gjennom friluftslivsorganisasjonene fortsette den viktige innsatsen med å tilrettelegge for, og tilby aktiviteter som sikrer videreføring av friluftsliv som kulturell kompetanse til nye generasjoner, må innsatsen anerkjennes og rammebetingelsene være på plass. Under pandemien har aktiviteter i naturen fungert som tilfluktsrom og fristed, og mange nye har oppdaget friluftslivets gleder. Regjeringen har invitert til dugnad, og frivilligheten har stilt opp, slik at flest mulige skal få gode friluftslivsopplevelser også under pandemien.

Til tross for den rollen friluftslivet hadde i 2020, ble friluftslivets aktivitetsmidler over Klima- og miljødepartementets (KLD) budsjett kuttet med 9 millioner, eller nær 20 prosent for inneværende år. Vi ber derfor om at Stortinget bidrar til å snu den negative utviklingen gjennom å øke midlene til friluftslivsaktivitet og understreke viktigheten av friluftslivet, både som frivillig aktør, folkehelse-, inkluderingsarena, og ikke minst en arena for glede og mestring for flest mulige. Dette vil også være en god start på Frivillhetens år i 2022.

En av grunntankene i Hurdalsplattformen er en mer rettferdig fordeling som reduserer sosiale og geografiske forskjeller. I plattformen står det også at satsing på friluftsliv er et viktig tiltak for god folkehelse, og at disse må gjøres tilgjengelig også for de som treng tilrettelegging. Friluftslivsorganisasjonene bidrar gjerne til dette, men det krever ressurser og ligger utenfor organisasjonenes ordinære medlemsarbeid. Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser imidlertid at innsatsen nytter. Antall innvandrere som oppgir at de går på tur en eller flere ganger i måneden, har økt med 13 prosentpoeng siden 2017. Tallene for Oslo viser også at deltakelsen i aktiviteter i regi av friluftslivsorganisasjonene faktisk er høyere blant barn med innvandrerbakgrunn, enn barn uten innvandrerbakgrunn.

Norges helseutgifter var i 2020 på over 386 milliarder, en økning på vel 71 milliarder koner de siste fem årene. Samtidig viser beregninger i en rapport fra Vista Analyse fra 2016 at er det er mange 10-talls milliarder kroner å hente ut i årlig samfunnsøkonomisk gevinst ved å få flere ut i fysisk aktivitet, og da særlig gjennom friluftsliv. Det krever imidlertid gode rammebetingelser for friluftslivsorganisasjonene og ivaretakelse av naturen.

Med andre ord er friluftslivet i en unik posisjon, både når det gjelder å utjevne sosiale forskjeller, inkludering og for å bedre folkehelsen. Men dette kommer ikke av seg selv, og særlig ikke etter pandemien som har vært en krevende tid for organisasjonene. På denne bakgrunn er det det uforståelig for Norsk Friluftsliv at regjering og Storting har redusert tilskuddsmidlene til friluftslivsaktivitet (kap. 1420 post 78) fra 55 millioner i 2017 til 42,5 millioner i 2021. Det er riktignok foreslått en liten økning på budsjettet for 2022, men dette er likevel langt fra nok for å ta igjen det tapte.

I en spørreundersøkelse, gjennomført av Norsk Friluftsliv, blant stortingskandidatene som stod øverst på listene i de ulike partene til Stortingsvalget i høst, svarte 87 prosent at de ville øke tilskuddene til friluftslivsaktiviteter til 2017-nivået eller høyere. Norsk Friluftsliv forventer derfor at 78-posten kommer opp på samme nivå som 2017 i 2022-budsjettet og at bevilgingene på denne posten vil øke i årene som kommer.

2.  Naturkrise og «kode rød» for menneskeheten krever handling nå

 Norsk Friluftsliv ber komiteen styrke innsatsen for å bevare natur- og friluftslivsområder og for å restaurere natur i tråd med alvoret i naturkrisen. Til det trengs det en markant økning i midler til å: (1) Styrke kompetansen om natur, friluftsliv og arealforvaltning i kommunene, (2) innføre arealnøytralitet som et nasjonalt overordnet mål i arealplanleggingen, (3) utvikle og innføre arealregnskap på alle forvaltningsnivåer, og (4) styrke innsatsen for bevaring og restaurering av natur, herunder restaurering av Oslofjorden både som økosystem og friluftslivsområde.

Naturen er ikke bare friluftslivet viktigste arena, den er også den grunnleggende forutsetningen for vår egen eksistens som menneske og samfunn.

I Hurdalsplattformen står det at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, men vi opplever at regjeringen er mer opptatt av å utnytte naturen, enn å ta vare på den gjennom en bærekraftig forvaltning. De tiltakene som foreslås er ikke i nærheten av å svare på de utfordringene naturkrisa gir oss. Heller ikke regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022, er i nærheten av å ta innover seg den alvorlige situasjonen Norge og verden står overfor. Vi bruker fortsatt de store pengene på tiltak som fortsetter å ødelegge og forringe natur, og småpenger på bevaring og restaurering av natur.

For verden står overfor to eksistensielle menneskeskapte kriser, tap av naturmangfold og klimaendringer. Ifølge det internasjonale naturpanelet (IPBES) er arealinngrep og nedbygging av natur den viktigste årsaken til tap av naturmangfold. Samtidig viser klimapanelets spesialrapport om klimaendringer og landarealer at måten vi bruker våre landområder på, er en betydelig driver av klimaendringene. FNs klimarapport fra august i år forsterker dette bildet, og FNs generalsekretær har erklært «kode rød» for menneskeheten. Det fundamentale problemet er at begge krisene skyldes at mennesket tar for stor plass og bruker for mye av jordas ressurser. Verdens ledende forskere er tydelig i sine konklusjoner; vi mennesker driver en rovdrift på naturen på en måte som ødelegger selve grunnlaget for vår økonomi, matsikkerhet, helse og livskvalitet. Med andre ord, vi tærer på naturkapitalen og kaller det verdiskapning.

Dette er ikke noe som skjer i andre land, men er en høyst reell situasjon også i Norge, der vi ser at naturen stadig er under press fra ulike utbygging- og næringsinteresser. Manglende innsats for å ta vare på naturen til nå, gjør at Norge ikke har nådd ett eneste av de 20 naturmålene (Aichimålene) som verdens land satte for 2020 for å bevare naturmangfold og bærekraftig bruk av biologiske ressurser.

Norsk Friluftsliv mener derfor arealnøytralitet må bli et overordnet mål i all arealplanlegging. Til det kreves det blant annet mer kunnskap om naturen, utvikling og innføring av arealregnskap på alle forvaltningsnivåer, tilstrekkelig natur-, friluftsliv- og planfaglig kompetanse i kommunene og tilstrekkelig vern av alle typer natur og sikring av viktige friluftslivsområder. I tillegg er et stort behov for å restaurere allerede ødelagt natur og sikring av tilgang til natur, for eksempel Oslofjorden.

3. Naturen som læringsarena - et av to nasjonale mål for friluftslivspolitikken

Norsk Friluftsliv ber komiteen understreke betydningen av å ta i bruk naturen som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge – ett av to nasjonale mål for friluftslivspolitikken.

«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge», er et av to mål i Friluftslivsmeldingen (2015-2016) og Handlingsplan for friluftsliv fra 2018. For at dette målet skal realiseres er det behov for å gi lærerne muligheter til å tilegne seg kunnskap om aktive læringsmetoder tilpasset de nye læreplanene, utvikle kvaliteten på skolens uteområder, både som aktivitets- og læringsarena, og utvikle undervisningsmateriell som kan bidra til å hjelpe lærerne til å gjøre undervisningen mer praktisk rettet, mer aktiv og varier og bidra til at varierte læringsarenaer tas i bruk i tråd med LK2020

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

UN Global Compact Norge takker for muligheten til å bidra med innspill til årets statsbudsjett. Vi er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og er verdens, og Norges største bedriftsnettverk for bærekraft.  

Økt og forutsigbar Co2-avgift 

UN Global Compact Norge støtter budsjettforslaget om å øke Co2-avgiften gradvis på veien mot 2000 kr i 2030. Den nye regjeringen har satt mål om en økning til omtrent 2000 kr i 2030. Prinsippet om at forurenser betaler er viktig for at vi skal nå de forsterkede klimamålene regjeringen har varslet i Hurdalsplattformen. Vi ber Stortinget sette ambisiøse mål for økning av Co2-avgiften, og presisere at minimumsnivået for 2030 skal være minimum 2000 kroner, og ikke “omtrent 2000 kr” i 2030.   

Forsterket innsats på sirkulærøkonomi (kap. 1400, post 76) 

FNs tall viser at Norge er blant de ti landene i verden, som har størst negativ innvirkning på andres lands evne til å nå bærekraftsmålene[i]. Norges høye forbruk og import er den viktigste grunnen til bunnplasseringen og fører til store utslipp i andre land.  I juni ble forrige regjerings strategi for sirkulærøkonomi lansert, men dette budsjettforslaget følger ikke opp strategien med en reell satsning. Rammen på 30[ii] innebærer et kutt på 9,5 millioner fra fjoråret på denne posten.  Den nye regjeringen har varslet en ny[iii] Det vil være et viktig skritt i riktig retning. UN Global Compact ber derfor Stortinget beramme 100 millioner for å følge opp den nåværende og kommende strategien med konkrete tiltak.  

Offentlige innkjøp: Viktig med sterkere vekting av klima, men at lokale aktører ikke ekskluderes 

Vi ønsker velkommen handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon lansert 9. september. Men den kommer kun med anbefalinger uten å stille tydelige krav til oppdragsgiver. For at dette skal være et effektivt virkemiddel må det settes tydeligere krav. Vi støtter Hurdalsplattformens uttalte mål om å vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 pst i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant[iv]. Samtidig er det viktig å ta hensyn til hvordan dette vil påvirke mindre lokale virksomheters mulighet til å delta i anbudsrunder.  

En tydeligere satsing på hydrogen blir nødvendig (Kap. 1830, post. 51) 

Budsjettforslaget legger opp til økt satsning på forskning av hydrogen, men bygger ikke opp satsningen på infrastruktur og markedsutvikling. I klimameldingen la forrige regjering frem et veikart for hydrogen. Denne angir retning og ambisjoner for utvikling i produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen i årene fremover. Men videreføringen av rammen fra i fjor uten en økning[v] viser at meldingen ikke følges opp med økte ambisjoner og midler til konkrete tiltak for å gjennomføre veikartet. Den nye regjeringen har sagt at den vil stille langsiktig kapital til rådighet der det kan spille en avgjørende rolle for nye industrielle satsninger, eksempelvis innen hydrogen.[vi] Vi forventer derfor en økt satsning fra den nye regjeringen og ber Stortinget øke midlene som settes av til hydrogen.  

OM UN GLOBAL COMPACT  

UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv og verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft med 14.000 medlemsbedrifter. Norgeskontoret til UN Global Compact åpnet i 2019 og er det største bedriftsinitiativet for bærekraft i Norge med over 300 medlemmer. I dag er 30 av de 40 største selskapene i Norge medlemmer i tillegg til aktører som NBIM, NHO og Innovasjon Norge og mange små og mellomstore bedrifter. Wenche Grønbrekk fra Cermaq er styreleder, Tor Helmersen fra Investinor er styrets nestleder og Kim N. Gabrielli er admin. direktør for sekretariatet i UN Global Compact Norge. Mer info på: www.globalcompact.no 

Kontakt: 

Admin. direktør Kim Gabrielli, kim.gabrielli@globalcompact.no, tlf. 974 24 587 

 Politisk rådgiver Thomas Campbell, tlf. 966 57 464 eller epost thomas.campbell@globalcompact.no  

 [i] UN Sustainable Development Index om Norge. Oppsummert her: https://www.vl.no/nyheter/2021/06/23/norge-truer-andre-lands-baerekraftige-utvikling/  

[ii] Prop. 1 S (2021– 2022) Proposisjon til Stortinget - Klima- og miljødepartementet, s. 38 

[iii] Hurdalsplattformen- For en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet 2021-2025, s. 29 

[iv] Hurdalsplattformen- For en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet 2021-2025, s. 29 

[v] Prop. 1 S (2021– 2022) Proposisjon til Stortinget - Olje- og energidepartementet, s. 91 

[vi] Hurdalsplattformen- For en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet 2021-2025, s. 13 

[vii] Prop. 1 S (2021– 2022) Proposisjon til Stortinget - Klima- og miljødepartementet, s. 38 

[viii] Hurdalsplattformen- For en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet 2021-2025, s. 30 

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 91 500 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.

Sikring av finansiering av karbonfangstanlegg på Klemetsrud, Langskip-prosjektet (CCS)
Karbonfangst- og lagring (CCS) er nødvendig for å nå Norges og EUs klimamål. Stortinget vedtok langskip-prosjektet i statsbudsjettet for 2021 uten tilstrekkelig finansiering av karbonfangst ved søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

Regjeringen forutsatte sluttfinansiering på 3 milliarder kroner av dette anlegget fra EUs Innovasjonsfond eller Fortum, som eier anlegget. En eventuell tildeling fra innovasjonsfondet vil besluttes av EU-kommisjonen i slutten av november 2021. Prosjektet har dermed stått på vent i et år siden det ble formelt vedtatt i Stortinget. Underveis i 2021 har søknaden i samråd med departementet blitt redusert til 1,8 milliarder kroner fra EU for å øke sjansen for en tildeling. 

Tekna mener at det i Statsbudsjettet må bevilges tilstrekkelige midler for å realisere karbonfangst på Klemetsrud.
Det må i første omgang kompenseres for at det kun er søkt om halvparten så mye fra EU som det Stortinget forutsatte ved fjorårets budsjettbehandling. Fortum Oslo Varme har søkt EU om 1,8 milliarder kroner. Uten en slik EU-tildeling er det totale finansieringsgapet og -behovet om lag 3,8 milliarder kroner. Dette er midler som fordeler seg over 10 år, men som må garanteres før investeringsbeslutning og oppstart.

Havvindkonsesjoner må forutsette høyt kunnskapsinnhold og norsk industriutvikling
Havvind er viktig for å nå klimamålene. Norge har mange relevante kompetansemiljøer og næringer for å bygge opp en havvind-industri i Norge. Det er sammenheng mellom en industrisatsing på havvind, hydrogenproduksjon og CCS. Havvind er et nyttig bidrag for å endre prosjektporteføljen til selskaper i petroleumssektoren i en grønnere retning.

Flytende havvind er per i dag ikke lønnsom og det vil gis store statlige subsidier til utvikling og utbygging av konsesjonene som vil tildeles på Utsira Nord til neste år. Tekna støtter en slik politikk.

Når det gjelder bunnfast havvind legger budsjettforslaget opp til «at utbygging av bunnfast vindkraft til havs kan skje uten statsstøtte» gjennom auksjon av konsesjoner på Sørlige Nordsjø II. Tekna mener at havvindkonsesjoner for bunnfaste vindmøller må bidra til en kunnskapsbasert utvikling med fortsatt satsing på forskning og innovasjon slik det gjelder for flytende havvind. Det er korttenkt politikk nå i en tidlig industrialiseringsfase å prioritere inntekter til staten fra auksjon av konsesjoner, framfor utvikling av sterke norske leverandørkjeder, arbeidsplasser og kompetansemiljøer.

Tekna mener at tildeling av konsesjoner for bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II må skje ved en kvalitativ konkurranse i stedet for ved auksjon.

Miljøteknologiordningen – Kap 2421, post 76
Tekna er glad for at regjeringen foreslår å styrke miljøteknologiordningen med 200 millioner kroner. Dette er en ordning som mottar søknader som langt overskrider rammen i inneværende års budsjett. Tekna mener derfor at bevilgningen må økes.

Tekna ber Stortinget øke bevilgningen til miljøteknologiordningen med 100 millioner kroner.

Naturmangfold - forskning og kartlegging – Kapittel 1410, post 50 og 51
Tekna mener at Miljøinstituttene må få økte midler til å følge opp overvåkingsfunn og resultater. Det må utvikles metoder for å synliggjøre og vektlegge summen av påvirkninger på naturen, noe som er et krav i naturmangfoldloven og i forskrift etter plan- og bygningsloven (KU-forskriften)

Tekna ber om at bevilgningen til miljøforskningsinstituttene økes med 7 millioner kroner og at bevilgningen til opprettelse av eget forskningsprogram for naturen økes med 30 millioner kroner.

Restaurering av natur
Stortinget har fastsatt at vi skal verne 15 prosent av forringet natur innen 2025. Målsetningen må følges opp med konkrete tiltak. Dersom vi i skal stanse tapet av biologisk mangfold må vi også restaurere natur vi har for lite av.
Tekna mener det bør utarbeides en nasjonal plan for å styrke naturens evne til å begrense flom- og skredskader. Planen bør inkludere en vurdering og prioritering av hvilke områder som bør restaureres først.
Tekna mener videre det bør opprettes et fond som skal dekke restaurering av norsk natur, det vil si å gjenopprette naturverdiene og økosystemene i natur som er blitt ødelagt av utbygging.  

Livet i havet – kapittel 1410, post 51 og kapittel 1420, post 21
Stortinget har vedtatt å videreføre arbeidet med å kartlegge og identifisere særlig verdifulle og sårbare marine områder (SVOer) og oppdatere og revidere havforvaltningsplanene henholdsvis hvert fjerde og tolvte år i norsk handlingsplan for naturmangfold. Norge ligger langt bak internasjonale forpliktelser om å verne 10 prosent av sine havområder. Stortinget har vedtatt at det skal utarbeides en plan for marine verneområder, men arbeidet med nasjonal marin verneplan har nærmest stått stille i 20 år. Utredningskapasiteten for nye verneområder må økes.

Tekna foreslår å øke bevilgningen til grunnforskning på bevaring og beskyttelse av biologisk mangfold i havet med 20 millioner kroner og å øke bevilgningen til Kyst-MAREANO med 7 millioner kroner.

Tekna foreslår å øke bevilgningen til gjennomføring av nasjonal marin verneplan med 3 millioner kroner og til nye marine verneområder med 3 millioner kroner.

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 91 500 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.

Naturmangfold i kommuneplanleggingen – Kap. 1420, post 60/61
Kommunene trenger bedre oversikt over hvilke naturverdier de forvalter. En kommunedelplan naturmangfold gir en slik oversikt. I 2020 og 2021 lyste Miljødirektoratet ut nye midler gjennom ordningen “Tilskudd for varetaking av naturmangfold i kommuneplanlegging”. Så langt har nærmere 100 kommuner søkt, og under halvparten har fått støtte. Miljødirektoratet har dessuten senket tilskuddet fra 250 000 kr. til 125.000 til hver kommune.

En tilskuddsordning kalt Natursats ble foreslått av Ap, Sp, SV og MDG i revidert nasjonalbudsjett. Ordningen er inspirert av ordningen Klimasats. Kommunene kan vil gjennom Natursats kunne søke om midler til å stanse tapet av natur og biologisk verdifulle arealer.

Tekna foreslår at alle kommuner får tilskudd til en kommunedelplan for naturmangfold og at tilskuddet økes til 500 000 kr.

Tekna foreslår å opprette ordningen Natursats etter inspirasjon fra ordningen Klimasats.

Nelfo er positive til en grønn omlegging av avgiftene

Budsjettforslaget inneholder flere gode energi- og miljøprioriteringer. Nelfo er særlig positive til forslaget om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 %, da dette gir et tydelig insentiv til redusert forbruk av fossile brensler og en omlegging av energiforbruket til bærekraftige alternativer.

Deler av merprovenyet fra CO2-avgiften er foreslått brukt til å redusere elavgiften med 1,28 øre. Lettelsen utgjør kun om lag 0,8 % av strømregningen til husholdninger på Sør- og Øst- og Vestlandet denne vinteren (gitt strømpris i uke 41). Lettelsen har derimot en ganske stor provenyeffekt på nær en milliard kroner på budsjettet. Nelfo synes ikke det er en riktig prioritering. Denne strøm-milliarden kunne hatt en bedre alternativ bruk som tilskudd til strømsparing og egenproduksjon, noe som igjen vil gi varige nytteeffekter i form av en bedret kraftbalanse, mer energieffektive husholdninger, samt verdiskaping og sysselsetting i energitjenestemarkedet.

Nelfo ber derfor energi og miljøkomiteen om å

• støtte forslaget om å øke CO2-avgiftene med 28 %.

Det bør bevilges en milliard til strømsparing i 2022

I 2017 vedtok Stortinget et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg innen 2030 (vedtak 870 (2015-2016) og 714 (2016-2017)). På det tidspunktet hadde regjeringen 13 år på å realisere målet. Nå har den avgåtte regjeringen brukt opp en tredjedel av tidsrammen, uten at den engang har etterlatt seg en nasjonal plan for hvordan målet skal nås.  Nelfo mener den avgåtte regjeringens gjentatte utsettelser og manglende gjennomføring av anmodningsvedtaket er svært kritikkverdig, særlig i lys følgende formulering i Granavolden-erklæringen: «Regjeringen vil realisere målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030.»

I budsjettproposisjonen for 2022 foreslår regjeringen at anmodningsvedtaket (714) skal ansees oppfylt, uten at det er levert en konkret nedtrappingsplan og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å nå målet.  Vi ber derfor komiteen og Stortinget være tydelig på at dette må komme på plass og presenteres for Stortinget så snart som mulig, og før vedtaket kan ansees oppfylt.        

I januar 2021 ble det inngått en ny avtale mellom Enova og KLD. Enovas forpliktelser er i det nye mandatet spisset inn mot teknologiutvikling og utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor. Enova skal med dette ikke lenger levere på energimål. Som en konsekvens er ordningen for energieffektivisering i yrkesbygg lagt ned, og ordningene rettet mot private husholdninger er kraftig svekket. Dette har hatt dramatiske konsekvenser for markedsutviklingen innen energieffektivisering, egenproduksjon av solceller og andre lokale energiløsninger i sluttbrukermarkedet.  Et illustrerende eksempel er nedgangen i utbetalt støtte til solceller på 20 % i 2021 sammenlignet med 2020. Fallet er oppsiktsvekkende i et marked der strømprisen har mangedoblet seg, og det står i sterk kontrast til f.eks. Sverige som har opplevd en markedsvekst på 50 % i samme periode.

Denne vinteren står energibrukerne i alminnelig forsyning trolig overfor de høyeste strømprisene noensinne. Da er det spesielt uheldig at det ikke finnes gode støtteordninger som gjør det mulig for mindre bedrifter og vanlige forbrukere å gjøre byggene og boligene sine mer energieffektive. Enova, som er myndighetenes viktigste energi- og klimapolitiske verktøy, har tvert imot fjernet viktige ordninger som kunne bidratt til å gjøre vanlige forbrukere mer robuste mot høye energipriser.

Nelfo ber derfor energi og miljøkomiteen om å

• være tydelig på at Stortingsvedtaket om 10 TWh skal gjennomføres som planlagt innen 2030, og at det skal leveres en konkret nedtrappingsplan og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å nå målet.
• sikre 1 milliard kroner til strømsparetiltak i alminnelig forsyning i 2022, gjennom bruk av Enova-midler og bevilgning på statsbudsjettet.
• be regjeringen endre avtalen med Enova og konkretisere foretakets rolle og ansvar i forbindelse med Norges mål om 10 TWh energieffektivisering innen 2030.

 Utbyggingen av infrastruktur til elektrisk transport må skyte fart

Norge skal redusere sine klimagassutslipp opp mot 55 % innen 2030, og det er i transportsektoren at potensialet for utslippskutt er størst på kort- til mellomlang sikt.

Regjeringen foreslår i den forbindelse en rekke positive tiltak. Blant annet foreslås det å videreføre bevilgninger til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband. Det foreslås også en ny satsing på utvikling av nullutslippsteknologi for store lasteskip i nasjonal og internasjonal fart. Samtidig settes det av 50 millioner kroner til pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser. Nelfo er positive til disse forslagene, som sammen med økte CO2-avgifter vil kunne bidra til en mer elektrifisert og klimavennlig transportsektor.

Nelfo savner imidlertid økte bevilgninger til etablering av ladeinfrastruktur for elektrisk transport. 2030-målet vil kreve en akselerert utbygging av denne infrastrukturen, særlig innen næringstransport. Heldigvis foreslås det ikke innføring av moms på elbiler, men Nelfo er meget kritiske til forslaget om å innføre full årsavgift for elbilene, samtidig som at fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften er foreslått å avvikles.

Vi etterlyser også en egen støtteordning for elbillading i borettslag og sameier. Dette ble omtalt som en konkret mål i Granavolden-erklæringen, og Nelfo er overrasket over at man ikke har funnet plass til dette viktige tiltaket i budsjettet.

Nelfo ber derfor energi og miljøkomiteen om å

• sette av bevilgninger til utbygging av ladeinfrastruktur til elektrisk næringstransport
• sikre borettslag og sameier en støtteordning for elbillading.
• sikre at dagens elbilfordeler bør videreføres frem til målet om 100 % nullutslipp i nybilsalget er oppnådd.

Fritak for egenprodusert fornybar kraft

I 2016 ba Stortinget om at plusskundeordningen skulle utvides slik at også næringsbygg (og boligselskaper) med flere målere kan ta nytte av fordelene. Etter 6 år har det vært mye lovnader og utredninger, men det har ikke kommet regelverksforbedringer ennå.

Nelfo ber derfor energi og miljøkomiteen om å sikre at regjeringen

• Snarest sende forslaget til regelendringer på høring, og følger opp at regelendringene iverksettes 1. april 2022, som antatt i OED proposisjonen.
• Iverksetter et arbeid for å gjennomgå og modernisere det samlede regelverket slik at regelverket i fremtiden stimulerer utvikling av lokale energisamfunn.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO og representerer mer enn 2.600 virksomheter i Norge. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. I sum spiller disse virksomhetene sentrale roller for innovasjon og bærekraftig omstilling av Norge. 

Norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer: Fallende eksport, en aldrende befolkning, økende offentlige utgifter, og en krevende omstilling fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Fallende petroleumsinntekter gjør velferdsstaten mer sårbar.

Abelia mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å bidra i utviklingen av et bærekraftig, kunnskapsbasert, innovativt og globalt konkurransedyktig norsk nærings- og samfunnsliv. Dette vil være avgjørende for å sikre framtidig velferd, sysselsetting og verdiskaping. Det er næringslivet som må være drivkraften i å finne løsninger på disse utfordringene og politikken må legge opp til sterkest mulig innovasjonskraft i norsk økonomi.

Derfor må man satse på klimaløsninger, kompetanse, et smartere samfunn og infrastruktur som stimulerer til næringsutvikling i hele landet. Slik kan vi legge til rette for at flere kan forsørge seg ved eget arbeid, at klimamålene realiseres og for økt verdiskaping som gjør det mulig å opprettholde velferden.

Norge trenger et (grønt) omstillingsbudsjett

Norge trenger ny bærekraftig vekst som primært skapes i nye næringer, og vi trenger et skifte fra ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi. I tillegg vil bærekraft måtte inngå i all næringsutvikling fremover. Dette skiftet krever betydelig omstilling – også politisk.

Forslaget til statsbudsjett for 2022 er skritt i riktig retning, men gir dessverre ikke det nødvendige omstillings- og innovasjonsløftet vi trenger. Blant de positive forslagene er å videreføre Grønn plattform, der regjeringen setter av 252,7 millioner kroner for 2022 til en ny utlysningsrunde. Regjeringen fremmer videre forslag om en tildeling på 500 millioner kroner til å starte bygging av Ocean Space Centre. Nysnø, som investerer i unoterte selskap og fond som bidrar direkte og indirekte til reduserte klimagassutslipp, er tildelt 2,4 milliarder kroner. Det er bra. Likeledes øker støtten til grønn skipsfart gjennom 40 millioner kroner til ny forskningsinnsats for nullutslippsteknologi til bruk i skip. 

Grønn konkurransekraft

Det er næringslivet som skal utvikle de nye klimavennlige teknologier og løsninger. Kunnskap, teknologi og innovasjon er nøkler for å få dette til. For å lykkes må vi åpne for innovasjon som gjør en forskjell, som tenker nytt og gjør ting på nye måter som forbedrer livene til mennesker og planeten vår.

Å løse disse utfordringene krever retenkning av måten vi innretter innovasjonssystemet vårt. Vi kan bruke modell fra EU, hvor EU understøtter bærekraftig innovasjon og næringsutvikling gjennom massive investeringer i forsknings-, innovasjon og utdanningsprogrammer som setter retning på innovasjonsinnsatsen. For å styrke næringslivets utvikling av innovative løsninger tilpasset FNs bærekraftsmål må vi justere de næringsrettede midlene i virkemiddelapparatet. Særlig gjelder dette tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementet, men Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet er tilsvarende viktige.

Klyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur om Norge skal lykkes med sine ambisjoner innen grønn næringsutvikling og eksport. Vi har en rekke sterke klynger som er viktige for å skape arbeidsplasser og verdier innen områder som grønn skipsfart, batteriteknologi og hydrogen. Solberg-regjeringen har foreslått et markant kutt i bevilgningen til klyngeprogrammet. Vi minner om at Hurdalsplattformen har som mål at flere vekstbedrifter skal ha tilgang til næringsklynger, og ber om at totalbevilgningen til klyngeprogrammet som et minimum holdes på samme nivå som for 2021.

Mulighetene som ligger i digitalisering og sirkulær omstilling er også svært viktig for å styrke næringslivets konkurranseevne. Omlegging til en mer sirkulær næringsutvikling vil også være blant de fremste virkemidlene for å kunne realisere Parisavtalens målsetninger. Innovasjon, design og innføring av nye forretningsmodeller er avgjørende for å klare omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.

Det haster med å tilrettelegge nye virkemidler for denne utviklingen. Norge har satt seg som mål at Norge skal være et foregangsland for en grønn sirkulær økonomi. Det vil bl.a. kreve raskere implementering av sirkulærøkonomiske prinsipper innen offentlig innkjøp og i virkemiddelapparatet. I så måte er det svakt at budsjettet kun lover 30 millioner kroner for å følge opp det som skulle være landets ambisiøse strategi for sirkulær økonomi.  

Vi takker for muligheten til å komme med innspill.

Med vennlig hilsen

Nils-Ola Widme /s/ Næringspolitisk direktør

Tarje Bjørgum /s/ Leder bærekraft og helse

Villaksen er på vei inn på Rødliste over truede arter. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for arten siden en tredjedel av gjenlevende bestander finnes i Norge. Villaksen er en art vi høster av - der det er et høstbart overskudd. Energi- og miljøkomiteen bes merke seg at sportsfiske etter laks i elv omsetter for om lag 1,3 – 1,5 milliarder og er en viktig naturbasert distrikts- og reiselivsnæring. Med ca. 80 000 laksefiskere bidrar villaksen til både rekreasjon, livskvalitet og bolyst over hele landet.

Forskerne definerer de to største truslene mot villaksen til å være rømt oppdrettslaks og lakselus fra åpne oppdrettsmerder. Luseangrep fører til unormalt høy dødelighet av lakseunger i sjøen. Det er om lag 2 000 åpne merder langs norskekysten og årlig rømmer flere hundre tusen av de om lag 450 000 000 oppdrettslaksene som står i merdene. Til sammenligning kommer det totalt ca. 450 000 villaks tilbake fra havet til norske elver hvert år. Dette er en halvering av hva det var for 35 år siden.

Regjeringen Solberg la fram en handlingsplan for villaks. Den adresserer en del av problemene, men er ikke fulgt opp gjennom tilstrekkelige bevilgninger. Norske Lakseelver har spilt inn til Næringskomiteen hvordan problemene som oppstår med akvakultur i åpne merder kan løses. Innspillene til Energi- og miljøkomiteen går derfor kun på komiteens hovedområder. Komiteen bes sørge for tilstrekkelige bevilgninger til å gjennomføre de delene av handlingsplanen som ikke skyldes akvakultur.

Klima- og miljøverndepartementets poster
Post 1420.22.1 Kalking
Fortsatt kalking er viktig for både laks og ørret. Handlingsplanen er tydelig at på beløpet som er avsatt kun dekker drift. Det må økes slik at FoU og investering tas inn. Posten bes styrket med 10 mill.

Post 1420, 22.2 anadrom laksefisk
Miljødirektoratets anslag er at det trengs totalt 15 millioner til Gyro-behandlingen av Driva-vassdraget. Dette er ekstremt viktig for Driva-regionen, men også for å øke kunnskapen om effekten av klorbehandling, slik at arbeidet i Drammensregion kan fortsette som planlagt. Tiltak mot Gyro-parasitten må styrkes med ytterligere 6 millioner. Tiltak mot pukkellaks må styrkes med ytterligere 5 millioner etter erfaringene fra årets massive invasjon av denne uønskede arten. 2022 må benyttes til bestilling og uttesting av utstyret som skal benyttes i 2023.  Den nasjonale tiltaksplanen fra Miljødirektoratet for prioriterte laksetrapper må følges opp med 10 mill. årlig de neste 10 årene. Posten bes totalt styrket med 21 mill.

Post 1420.70 Tilskot til vassmiljøtiltak
I FNs restaureringstiår må det prioriteres å bøte på miljøskader som har oppstått gjennom vannkraft og annen vannbruk. Moderne flomforebygning og sikring må utføres på elveløpenes og naturens premisser og ivareta villaksens- og elveøkologiens behov.  Posten bes styrket med 10 mill.

1420.60 Tilskot for å vareta naturmangfold i kommuneplanlegging
Det er et stort behov for å øke kompetansen i kommunal forvaltning om verneregimet nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag. Forskriften må også ferdigstilles. Posten bes styrket med 2 mill.

1420.82 Tilskudd til trua arter og naturtyper
Villaksen kommer inn på rødlista i november 2021 og det må settes av mer penger til å følge opp behovet for vern av bestandene. Posten bes styrket med 5 mill.

Olje- og energidepartementets poster
På generell basis spiller NL inn at vannkraft må ta mer hensyn til elveøkologiske forhold, vill laksefisk og andre vann- og elvekantlevende organismer. Ved revisjoner av kraftkonsesjoner og innføring av nye konsesjoner for konsesjonsfritatte kraftverk, må det som et minimum stilles krav om at metodikken Miljødesign m/flaksehalsanalyser benyttes ­- og anbefalingene følges.  Det må stilles krav til regulantene om at vannkraften skal oppfylle EUs taksonomi for grønn energi. Nasjonal plan for vassdragsrestaurering må gjennomføres, noe som vil bidra til å oppfylle målene i vannforskriften, FNs restaureringstiår og EUs plan for naturrestaurering. Som ledd i dette må NVE og miljøforvaltningen få økte ressurser for å sikre god saksbehandling av alle vilkårsrevisjonene og konsesjonsbehandlingene. Det må stilles krav til oppdaterte fagrapporter basert på Miljødesignmetodikken. Det må etableres bedre rutiner for reell involvering av det frivillige samfunn.

1820.22 Flom- og skredforebygging, samt 1820.60/70 Tilskudd til flom- og skredforebygging
Tekstforslag: «Moderne flomforebygning og sikring må utføres på elvenaturens premisser og ivareta villaksens- og elveøkologiens behov.», bes tatt inn i dokumentet. 

Påvirkning fra oppdrett
Norske Lakseelver har anmodet Næringskomiteen om følgende: «For å sikre både en bærekraftig vekst i oppdrettsindustrien og minimal påvirkning på villaks og sjøørret, kan Stortinget vedta at det utformes en politikk som konverterer dagens åpne produksjonsmetoder til metoder som oppfyller følgende teknologinøytrale funksjonskrav; null utslipp av lakselus; null rømming; mulig å samle partikulært avfall. En slik politikk kan innrettes slik at oppdretterne gis kraftige insentiver til en konvertering vekk fra dagens åpne merder og over i anlegg som oppfyller kravene. En gunstig innbytteløsning av åpne konsesjoner mot nye konsesjoner som oppfyller funksjonskravene, vil i tillegg stimulere til en maritim, industriell vekst i et grønt skifte.»

Norske Lakseelver ber også Energi- og miljøkomiteen arbeide for en slik konverteringspolitikk.

Mvh

Torfinn Evensen, Generalsekretær

Tiltak for å fremme mer miljøvennlig plast, kap 4024 og 4420 Miljødirektoratet

Å redusere mengden plastavfall og fremme mer miljøvennlig plast er en viktig oppgave. Miljødirektoratet har i senere tid fulgt opp flere tiltak, bl.a reduksjon av engangsplastartikler og utvide og forbedre ordning med produsentansvar. Virke samarbeider nært med myndighetene for å nå mål om økt gjenvinning, færre plastartikler på avveie og mer miljøvennlig plast. Handelen har også etablert Handelens miljøfond (HMF), som støtter plastoppryddingsprosjekter, forskning på og utvikling av mer miljøvennlig plast og reduksjon av plastposer. HMF har hittil støttet nær 500 prosjekter med til sammen 540 millioner kroner. Den største andelen er til rydding, dernest FoU, bl.a i samarbeid med Forskningsrådet, og tiltak for å redusere bruk av plastposer. En ny kampanje for plastposereduksjon er på trappene.

Drikkevareemballasje av plast er viktig i denne sammenhengen. Det er etablert et godt gjenvinningssystem for plastflasker (PET), og gjenvinningsandelen er over 85 pst. Det er imidlertid behov for å fremme mer miljøvennlig plastemballasje. Virke stiller spørsmål ved hvorfor grunnavgiften på drikkevareemballasje ikke innrettes for en slik miljøeffekt. Den stimulerer tvert imot til bruk av glass, som ikke gjenvinnes og som har et dårligere miljøregnskap enn gjenvunnet plast. Det er mulig å innrette avgiften slik at den både bidrar til reduserte utslipp av CO2 og stimulerer til mer sirkulær økonomi. Virke og drikkevarebransjen har fremmet forslag om å legge om avgiften til en materialavgift som differensierer mellom fornybart og fossilt materiale. Dette vil fremme mer miljøvennlig plast og være provenynøytralt i innføringsåret.

Forslag: Grunnavgiften på drikkevareemballasje bør legges om til en materialavgift som differensierer mellom fossilt og fornybart materiale, slik at avgiften stimulerer til bruk av mer miljøvennlig plast og, sammen med miljøavgiften, bidrar til høy gjenvinningsgrad.

Enova, kap 1428

El-ladetilbudet langs veinettet er en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet i transport. Antall el-kjøretøy øker raskt, mens ladetilbudet langs. Kapasitet i strømnett og prissystem for leie og uttak av strøm er i dag en flaskehals. Det skyldes at rammevilkårene ikke er tilpasset utbygging av hurtiglading på energistasjoner.

Forslag:

Det etableres en egen bevilgning til en ny støtteordning gjennom Enova i form av anleggsbidrag til utbygging av strømnettet ved ladestasjoner.

Det etableres prisregler for strømleie og uttak av strømnettet som muliggjør et konkurransedyktig ladetilbud på energistasjoner.  

25.10 20
Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Miljøkrisa er en av de absolutt største utfordringene verden står overfor i dag. Konsekvensene av å ikke nå klimamålene er økt sult, mer ekstremvær og enorme tap i biologisk mangfold. Budsjettet slik det foreligger nå tar ikke denne realiteten innover seg. 

Klima
Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres - kjøp av kvoter holder ikke. Det er viktig å merke seg at kvoter, på samme måte som regnskogssatsingen til Norge, kan bidra til å beslaglegge landområder i det globale sør. Slik kan konsekvensene for klimakrisa forskyves i enda større grad over til det Globale sør. Norge må ta sitt rettferdige ansvar av klimakrisa med å kutte utslipp her i Norge med ved å fase ut norsk petroleum, og redusere vårt skyhøye forbruk og miljøskadelige økonomiske vekst. 

Forslaget til Statsbudsjettet gir en økning på 1,9 milliarder til klima i bistandsbudsjettet. Det er positivt med en øking, men enda mer midler må til. Klimatiltak må også finansieres med nye midler, og ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt.

Forslag til anmodninger: 

• Komiteen ber om at hensyn til klima, miljø, biologisk mangfold og mennesker må settes over økonomisk gevinst i alle avtaler Norge inngår for å sikre en samstemt og helhetlig norsk politikk.

• Koomiteen ber om at minst 65 milliarder går til klimatilpasning hvert år. Hovedkanalene bør være sivilt samfunn og ikke multilaterale organisasjoner/fond. Dette er midler som ikke kan gå fra bistandsbudsjettet.

Natur

Samtidig som forslaget til statsbudsjettet ble lagt fram foregikk første del av FNs naturforhandlinger. Verden, og Norge, har feilet kraftig i å oppnå Aichimålene som skulle redde oss for økt tap av naturmangfoldet, noe som igjen svekker både klimatilpasningen og matsikkerheten. Dessverre er det ingen samsvar mellom forslaget til statsbudsjett og alvoret som nå diskuteres i FN. Vi løser ikke naturkrisa ved å ha en mindre økning til restaurering samtidig som vi finansierer naturødeleggende industri. 

Forslag til anmodninger: 

• Komiteen ber om at støtteordningen for forvaltning av kulturlandskap økes betraktelig fra foreslåtte tre millioner kroner. Kommunene trenger mer kunnskap og ressurser for å forvalte naturen. 
• Komiteen ber om at det iverksettes en utredning og tiltaksplan for samstemt politikk for utvikling på naturmangfold. Her må man se på hvordan Norge direkte og indirekte er en driver for tap av naturmangfold. 

Olje og energi 

Å tviholde seg på et det synkende skipet økt petroleumsvirksomhet er, er verken bra for klima, dagens eller framtidens arbeidstakere. Norge er nødt til å snu skuta mens det fortsatt er mulig før både klimakrisa, fallende oljepriser og eksterne faktorer gjør det for oss. Norge eksporterte utslipp som er 10 ganger så store som de offisielle nasjonale utslippene. Vi er nødt til å anerkjenne vårt historiske ansvar. 

Forslag til anmodninger: 

• Komiteen ber om at det ikke gis nye letetillatelser, og at leterefusjonsordningen må skrotes i sin helhet. 
• Komiteen ber om at det utvikles en handlingsplan for utfasing av olje- og gassindustrien over de neste 10 årene. 
• I forslaget til statsbudsjett foreslås det å bevilge 931,5 mill kroner til forskning og næringsutvikling, hvorav 302 mill. kroner går til forskning innen petroleum. Komiteen ber om å omdisponere samtlige midler satt av til forskning på petroleum til å heller forske på nye grønne løsninger. 
• Komiteen ber om at det bevilges midler til et omskoleringsprogram for norske oljearbeidere. Slik kan vi bidra til å skape 100 000 nye klimajobber. 

Karbonfangst og lagring (CCS)
Forslaget til statsbudsjett bevilger flere milliarder til et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Prosjektet, kalt Langskip, skal fange CO2- utslipp og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel.  Bygging og ti års drift av lager og fangst- anleggene i Langskip har en forventet kostnad på 25,1 mrd. kroner, hvorav Solber Regjeringen foreslår at staten dekker 16,8 mrd. kroner

Skal industriell CCS lykkes som klimatiltak, må det altså skje en kraftig utvikling på kort tid. Dette gjør industriell CCS som et klimatiltak ekstremt sårbart.

Dagens satsing på industriell CCS er svært uproporsjonal sammenlignet med satsingen på naturlig CCS. Naturlig karbonfangst og -lagring er allerede tilgjengelig, sikker, og på naturens premisser. Det bidrar også til matsikkerhet, og klimatilpasning.

Forslag til anmodninger:

• Komiteen ber om at CCS ikke går på bekostning av andre klimatiltak. Det er en for stor optimisme og avhengighet knyttet til industriell CCS. Komiteen ber derfor om at Langskip blir brukt til å supplere andre klimatiltak, ikke erstatte dem. Norge må også kutte i faktiske utslipp i dag. 
• Komiteen ber om styrkede tiltak og økte økonomiske midler for naturlig karbonfangst og-lagring, for eksempel i skog, myr og jord. 

På vegne av Spire,
Julie Rødje, leder i Spire

Innspill til Energi- og miljøkomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2022
(Prop. 1 L 2021-2022)

NAF, Norges Automobil-Forbund                                                                                  Oslo, 19.10.2021

Til komiteen

NAF er Nordens største forbrukerorganisasjon, med nærmere 500 000 medlemmer.  Det er tre ting vi vil ta opp med komiteen, og alle er knyttet til elbiler og lading.

BYGG UT HURTIGLADENETTVERKET

NAF har dokumentert en kraftig underdekning av hurtigladere, og at brukeropplevelsen ofte er svært dårlig; manglende skilting, manglende prisinformasjon, kø og ladere ute av drift. På strekningen Oslo-Kristiansand mangler det eksempelvis 240 hurtigladere på 150 kW, på strekningen Oslo-Trondheim mangler det 118 hurtigladere på 150 kW. Lademangelen langs disse strekkene og flere andre strekk er dokumentert i rapporten «Skal alle med – må noe skje» (2021)[1].

Solberg-regjeringen stolte på at markedet skulle bygge ut i en takt som fulgte den massive veksten i elbiler. Det har ikke skjedd. Med bakgrunn i dette har Stortinget to ganger denne våren gitt regjeringen beskjed om å ta tak i ladeutfordringen langs norske veier.

• I behandlingen av Klimaplanen i mars 2021 vedtok stortingsflertallet «Stortinget ber regjeringen sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy».
• I behandlingen av Nasjonal Transportplan (NTP) i juni 2021 vedtok stortingsflertallet «Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal ladestrategi i løpet av 2022 for å sikre koordinering mellom offentlige myndigheter og sikre nok ladeinfrastruktur. Ladestrategien må være forbrukervennlig.»

I Hurdalsplattformen heter det derfor at Støre-regjeringen vil «Sørge for utbygging av et nødvendig antall ladestasjoner for elbil i hele landet. Regjeringen skal som minimum sikre en hurtigladestasjon i kommuner som ikke har dette i dag innen 2023. Vi vil utarbeide en nasjonal ladestrategi hvor Statens Vegvesen får en rolle i å planlegge et sammenhengende ladeinfrastrukturnett og identifisere strekninger som trenger statlig drahjelp for å bygge ut ladenettet».

Vi er positive til dette. Når denne plattformen skal realiseres, er de tre viktigste rådet fra NAF til komiteen og flertallet dette:

• - Med tanke på volum haster det mer med å bygge ut langs de mest trafikkerte strekkene enn å få på plass én lader i hver kommune. Samtidig kan tall som Norstat har samlet inn på vegne av NAF peke mot at innbyggerne i nord oftere enn andre ser ut til å oppgi manglende hurtiglading som et hinder for å skaffe seg elbil[2].
• - Vi er positive til å gi Statens Vegvesen oppdraget, men ikke glem at Nye Veier også bygger nye veier.
• - Hva som er «statlig drahjelp» trenger ikke være penger, men like gjerne tilgang til areal, tilgang til strøm, saksbehandlingstid. Statens Vegvesens arbeid må skje i tett dialog med ladeoperatørene for å avdekke hva som er de største hindrene hvor.

  
FORBRUKERVENNLIGHET

Når Stortinget har vedtatt at «Ladestrategien må være forbrukervennlig» så er dette en tydelig referanse til flere punkter som NAF har fått tilbakemeldinger på fra våre medlemmer. Noen av våre erfaringer:

- Skilting til ladestasjoner er nærmest unntak snarere enn regelen. Det bør skiltes bedre ved avkjøring til ladestasjoner. Her vil vi vise til at Både Ap, SV, Sp og MDG skriver i klimameldingen at «Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir enklere å få innvilget søknader om plassering/bruk av skilt 609 Hurtiglading av motorvogn i tilknytning til ladetilbud etablert langs riks- og fylkesveier». Disse partiene har i dag flertall, og bør følge dette opp i denne innstillingen.  

- Informasjon om pris på ladestasjonene er mangelfull, og betaling er vanskelig. De færreste ladestasjonene viser pris, og de færreste viser pris per kWh. Det siste er fordi prising på lading er i dag ofte en minuttpris og ikke en kilowatt-timepris. Det betyr at du betaler for tiden du lader, ikke for hvor mye strøm du faktisk får. Det kan i mange tilfeller gjør at du betaler svært mye per kWh. Kombinasjonsprising gjør at prisen framstår lite oversiktlig. NAF har lenge bedt bransjen om å innføre en prisstandard på hurtiglading som i større grad er knyttet til hvor mye strøm man faktisk får. Vi ser at noen få operatører nå har startet med dette. Dette går for langsomt. Nå bør det innføres krav om kilowattimepris.

- Mange opplever ladestasjoner med ladepunkter som ikke virker. Tilbyderne av hurtiglading bør innføre en selvpålagt maksgrense for nedetid på ladepunkter. Hvis ikke bransjen gjør dette selv, bør de pålegges et slik krav.

STØTTE TIL HJEMMELADING

Én av fem oppgir at hjemmelading for elbil er et viktig hinder for å skaffe seg elbil, ifølge NAFs trafikantbarometer 2021 (Kantar, 4000 respondenter). Det tilsvarer om lag 435 000 husholdninger[3].

For å bøte på dette var Frp, Venstre, KrF og Høyre enige i Granavolden-plattformen om å etablere en støtteordning for lading i borettslag og garasjeanlegg. Dette har både SV og Ap senere sluttet seg til, i Stortingets behandling av klimaplanen våren 2021. Ordningen har imidlertid aldri blitt realisert, til tross for at det er et stort flertall på Stortinget som ønsker en slik ordning. En slik ordning bør nå komme på plass.

[1]https://nye.naf.no/elbil/lading/naf-laderapport

[2] Vi spurte til sammen 221 av 1000 personer som hadde oppgitt at de ikke vurderte elbil som sin neste elbil om hva som var de største hindrene for dette. Rundt halvparten av respondentene i Nord-Norge oppgir at manglende hurtiglading er et hinder for å skaffe seg elbil, mot rundt hver tredje på Sør- og Østlandet. Antall respondenter er imidlertid svært lave, og enda lavere når de brytes ned på landsdeler (antall respondenter i Nord-Norge var 32) og må derfor brukes som en foreløpig indikasjon.

[3] Det finnes rundt 2,5 millioner husholdninger (2020, SSB tabell 11092), hvorav 87 prosent har tilgang til bil (13 prosent av husholdningene oppgir at de ikke disponerer bil (kilde: NAFs trafikantbarometer 2021).

Norsk Industri er godt fornøyd med forslag til videreføring av CO2-kompensasjonen og at CO2-avgiften for særlig utsatte eksportindustribedrifter ikke innføres. Dette sikrer ro og forutsigbarhet, og legger godt til rette for nye fremtidsrettede investeringer. Norsk Industri hadde imidlertid forventet en enda sterkere satsing på næringsrettede virkemidler for det grønne skiftet. Det er behov for å raskt realisere avtalebaserte løsninger, bruk av nye virkemidler som for eksempel differansekontrakter, tiltak for raskere tilgang på kraft og nett for nye industriprosjekter og ikke minst bedre og mer målrettede støtteordninger for sirkulærøkonomi.

CCS - Langskip

Det er svært positivt at det i nåværende forslag til statsbudsjett foreslås å følge planen for satsingen på CO2-håndteringen gjennom Langskip. Stortinget bør gi regjeringen fullmakt til å kunne støtte Fortum sitt fangstprosjekt når resultatet fra EUs Innovasjonsfond er klart. Norsk Industri mener det er veldig viktig å få realisert både Norcems og Fortums prosjekter, som demonstrerer fangst fra to store, globale utslippssektorer. Skal prosjektet følge tidsplanen, må finansieringen raskt på plass.

CO2-avgift avfallsforbrenningsanlegg

Solberg-regjeringen har fremmet forslag om å innføre CO2-avgift for både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg og at Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette unntak for kvotepliktige anlegg forutsatt ESAs godkjenning. Norsk Industri støtter at det innføres prising av klimagassutslipp fra all avfallsforbrenning, men mener at en slik fremgangsmåte gir for stor risiko for kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg, som allerede betaler for sine utslipp. Stortinget har tidligere påpekt at fastlandsindustri ikke bør være ilagt både kvoteplikt og CO2-avgift.

Norsk Industri foreslår derfor at det kun innføres en avgift på ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning og at avgiften trer i kraft fra det tidspunktet departementet bestemmer. Tidspunktet for iverksettelse må samordnes med avklaring fra ESA. Avgiften som er foreslått på avfallsforbrenning utgjør ca. 25 % av dagens kvotepris. Kvoteprisen er økt med 300 % de siste 3 årene og dette har blitt en stor konkurranseulempe for våre fire kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg.

Produksjonsavgift for vindkraft

Forslaget til produksjonsavgift for vindkraft fra regjeringen Solberg vil ikke bidra til økt lokal forankring og kan påvirke markedet for langsiktige kraftsalgsavtaler negativt. Dette gjør det krevende å gjennomføre Hurdalsplattformens målsetninger om økt kraftproduksjon og trygge rammer for kraftforedlende industri. Produksjonsavgiften må skrinlegges og erstattes av en naturressursskatt utenom inntektsutjevningen og en avgift i konsesjonsvilkårene, slik kommunesektoren og kraftbransjen har bedt om.

SIVA

Norsk Industri mener SIVA bør bestå som mer enn et eiendomsselskap, og utover å håndtere katapultene og klyngene også bør gis rollen som tilrettelegger og risikoavlaster for rask og effektiv klargjøring av industriområder og industriparker.

Prosess21

Norsk Industri er skuffet over at det ikke gis signaler om at regjeringen ønsker å videreføre Prosess21. En videreføring av Prosess21 som et langsiktig forum vil bidra til å vedlikeholde industriell forankring og sikre at forumet blir et verktøy for å realisere reduserte klimagassutslipp og økt verdiskaping i landbasert industri.

Enova

Enova er et viktig virkemiddel for industrien. Vi konstaterer at det heller ikke denne gangen kommer signaler i statsbudsjettet om å fjerne skillet for støtte til ikke-kvotepliktige og kvotepliktige utslippskutt.

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av over 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring. Vi vil i vårt skriftlige innspill fokusere på kapittel 1410 om kunnskap om klima og miljø, 1420 om miljødirektoratet 

Natur 

ForUM ser positivt på at vi i dette budsjettet ser en økning på natur, men den er dessverre alt for liten og fasit er at heller ikke dette statsbudsjettet leverer den satsningen som trengs for å møte naturkrisen. Forhandlingene om en ny naturavtale er i gang, men verken Norge eller verden har nådd forpliktelsene fra den forrige. Rapporten Naturens tilstand 2020 fra ForUM, sammen med Sabima, WWF Norge og Naturvernfornbundet, viste blant annet at det er stort behov for mer kunnskap og kartlegging av naturen, sterkere satsning på vern og restaurering av ødelagt og skadet natur og mer kunnskapsbasert arealforvaltning som hensyntar naturen.  

Økningen på 7 millioner til naturkartlegging i kapittel 1410 ny post 21 er positiv, men langt fra nok til å svare på behovene for kunnskap. Det er også bekymringsfullt at kapittel 1420 post 21 til spesielle driftsutgifter til Miljødirektoratet er redusert med 8,7 millioner når det er behov for en betydelig økning, særlig knyttet til planer og tiltak for arter og naturtyper. Videre er det sterkt behov for å styrke kapasiteten på naturmangfold i kommuneplanleggingen og økt satsning på truet natur. Det er bra at det kommer en tilskuddsordning for kommuner knyttet til naturhensyn i kommuneplanlegging under post 60 i kap. 1420, men 2 millioner er for lite. Det samme gjelder kap. 1420 post 82 for truet natur og naturtyper som kun prisjusteres når vi burde sett en dobling.  

ForUM ber derfor om at komiteen: 

• Styrker den foreslåtte nye post 21 Miljødata i Kap. 1410 med 115 millioner 
• Styrker Kap. 1420 post 21 spesielle driftsutgifter med 85 millioner for å forsterke arbeidet med planer og tiltak for arter og naturtyper og oppfølging av handlingsplanen for fremmede arter 
• Styrker Kap. 1420 post 60 med 23 millioner til ivaretakelse av natur i kommuneplanlegging 
• Styrker Kap 14.20 post 82 med 40 millioner til tiltak for truet natur og naturtyper    

Klima 

ForUM merker seg med glede den nye regjeringens ambisjoner om reduksjon i klimagasser på 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990- nivå. Spørsmålet er likevel om det er mulig å nå målet med de tiltakene som finnes i budsjettet for 2022 når det i 2020 til sammen kun var kuttet 3.9 prosent i klimagassutslippene fra 1990- nivå. Dette betyr at 51,1 prosent må kuttes i løpet av 8 år.  

For å nå målet om 55 prosent reduksjon i norske klimagasser innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, må innsatsen derfor trappes opp i alle sektorer, også i kvotepliktig sektor. ForUM mener at Norge må kutte 55 prosent hjemme og at budsjettet for 2021 må gjenspeile denne ambisjonen. Kvotepliktig sektor må komme i tillegg. 

ForUM er godt fornøyd med at det skal innføres et årlig forpliktende budsjett for utslipp av klimagasser som en del av det ordinære statsbudsjettet. Klimabudsjettet bør ha en langtidsplan for hvor mye ulike sektorer må kutte for å nå 55 prosentmålet innen 2030.  

 ForUM ber derfor om at komiteen: 

• Styrker kap. 1400 post 21 med 5. mill. som går til å videreutvikle karbonbudsjettet til et årlig klimabudsjett og -regnskap for alle sektorer, og som er direkte koblet til konkrete tiltak og virkemidler for hver sektor 

Vennlig hilsen 

Kathrine Sund-Henriksen 

Daglig leder Forum for utvikling og miljø 

BNLs innspill til statsbudsjettet for 2022 – miljø og energikomiteen

Bygg-, anlegg og eiendomsnæringen (BAE) er Norges største fastlandsnæring og landets største distriktsnæring. BAE-næringen spiller en nøkkelrolle for et grønt, bærekraftig og seriøst arbeidsliv.

Næringen omsetter for over 500 mrd. og sysselsetter om lagt 350 000 mennesker. Byggenæringen er en vesentlig del av klimaløsningen og arbeidet med å omstille Norge til et grønt samfunn.

Byggenæringen har klart seg relativt godt gjennom pandemien, men vi ser fortsatt ettervirkninger for næringen og det er usikkerhet i næringen. Vi støtter NHOs innspill om at man må satse på klimaløsninger, kompetanse og flere i arbeid. Viser også til NHOs øvrige innspill om CO2 mv.

For byggenæringen er det viktig at vi sparer så mye elektrisk kraft som overhodet mulig. Vi ser daglig den kampen det kommer til å bli i årene som kommer om ren energi, og vi kommer til å få mange konflikter om nybygging av kraftverk, vindturbiner mv. Arealbehovene er store for mange nyanlegg på land, og konfliktene om urørt natur øker. Viser her også til FNs klare melding om at naturkrisen er like viktig som klimakrisen.

Byggenæringen er den viktig del av klimakrisen og vi vil være med å gjøre vårt for naturkrisen. Vi ønsker gjenbruk og ombruk av materialer, minst mulig avfall, bygninger og anlegg som bruker lite elektrisk kraft. Bruken av elektrisk kraft har over mange år gått ned i nye boliger og andre bygningen, men for den bestående bygningsmassen er det få tiltak for å spare strøm. Særlig for forbrukerne.

BNL har sammen med flere andre organisasjoner pekt på viktigheten av å spare elektrisk strøm for å ha strøm tilgjengelig til nye formål. BNL er positive til at regjeringen prioriterer Grønn Plattform, men det er også avgjørende viktig at det nå etableres mulighet for trinnvis planlagt energieffektiviseringstiltak for boliger og andre bygninger. BNL mener at det for boliger er mulig å spare inntil 10 Twh ved å energieffektivisere på riktig måte.

Allerede på slutten av 70-tallet hadde man ENØK-konsulenter som hjelp forbrukerne til å planlegge energieffektiviseringstiltak i sine boliger. Forbrukeren som skulle utføre tiltak på sin bolig fikk et visst antall konsulenttimer for planlegging av tiltak. Forbruker gikk deretter ut i markedet og skaffet håndverks-/entreprenørbedrift til å gjennomføre tiltakene, som beskrevet av konsulenten. Systemet var enkelt og ubyråkratisk, og fungerte.

I dag, 40 år, senere, har vi ikke tilsvarende ordning, selv om det er i eksisterende bygningsmasse det billedlig talt renner ut strøm. Det er på tide at det etableres ordning for trinnvis energi-effektivisering i eksisterende bygningsmasse, særlig for boliger.

BNL ber om at det settes av midler for oppstart av et slikt tiltak, og vi bidrar gjerne til utforming av ordningen slik at den blir effektiv, bidrar til å spare elektrisk strøm og skaffer arbeidsplasser landet rundt.

Byggenæringens Landsforening (BNL) er en nærings- og arbeidsgiverpolitisk organisasjon for bedrifter i byggenæringen. BNL er en paraplyorganisasjon for 14 bransjer som har over 4100 medlemsbedrifter som  sysselsetter mer enn 74 000 ansatte. BNL ble etablert i 1997 og er en landsforening i NHO. BNL organiserer industri- og eiendomsbedrifter, samt utøvende håndverksbedrifter og entreprenørbedrifter.

Finans Norge ber Stortingets energi- og miljøkomité om å prioritere følgende i sin behandling av statsbudsjettet for 2022:

• Øke bevilgningene til NVEs flom- og skredsikringsarbeid og bidra til et reelt taktskifte i satsingen på klimaforebygging
• Oppfordre regjeringen til å utarbeide en nasjonal plan for klimatilpasning
• Sette søkelys på verdien av klimaforebygging og støtte tiltak som bidrar til dette, som Kunnskapsbanken under DSB
• Bidra til tett og aktiv oppfølging av EUs arbeid med bærekraftig finans

Styrk flom- og skredforebyggende arbeid
Finans Norge har lenge uttrykt bekymring for det store etterslepet på flom- og skredsikring. Vær- og klimarelaterte skader treffer oss hardt og brutalt, og fører til store ødeleggelser. Finans Norges årlige klimarapport viser at forsikringsselskapene har utbetalt en samlet erstatning på rundt 30 milliarder kroner for skader på bygning og innbo som følge av naturhendelser eller vær. Størstedelen av dette er fra vannskader i tettbebygde strøk – utbetalinger til overvannsskader er doblet de siste 10 årene. I tillegg frykter lokalsamfunn tap av menneskeliv og enorme ekstrakostnader på grunn av økende flom- og skredfare.

Forslaget til statsbudsjett inneholder en økning i bevilgningene til flom- og skredsikring gjennom NVE fra 600 til 660 millioner kroner. Budsjettforslaget legger også opp til en ekstra bevilgning på 150 millioner til krise- og hastetiltak. Dette er langt fra tilstrekkelig til å håndtere naturskade og klimaendringer fremover. NVE har tidligere anslått et etterslep på nødvendige tiltak på over 4 milliarder kroner, og viser i sin rapport «Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse» fra i sommer til at det vil koste 85 milliarder å sikre eksisterende bebyggelse mot flom, kvikkleireskred og erosjon. Det anslås at hele 210 000 bygninger har et sikringsbehov. Finans Norge savner en satsing på klimaforebygging som står i samsvar med utfordringene vi står overfor. Samfunnsøkonomisk og -sikkerhetsmessig er det bedre å forebygge, enn å reparere etter at skaden har inntruffet. Ekstremvær er i ferd med å bli den nye normalen.

Finans Norge ber Stortingets energi- og miljøkomité om å øke flom- og skredbevilgningene og bidra til et reelt taktskifte i satsingen på flom- og skredforebygging.

Ønsker nasjonal plan for klimatilpasning
Finans Norge er også bekymret for manglende insentiver og fragmentert ansvar i klimatilpasningsarbeidet. Vi har gode forsikringsordninger mot naturskader i Norge, men når skaden allerede har inntruffet, er mye for sent. Vi trenger konkrete nasjonale målsettinger, tiltak og mekanismer for effektiv klimatilpasning.

Finans Norge ber Stortinget oppfordre regjeringen til å utarbeide en overordnet tilpasningsplan mot vær- og klimaskader med medfølgende midler.

Deling av skadedata
Finansnæringen samarbeider tett med offentlige myndigheter i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av naturskader. Dette er et høyt prioritert område for Finans Norge og finansnæringen. Gode skadedata er viktig i forebyggingsarbeidet. Forsikringsselskapene sitter på bedre statistikk og fakta om klimaskader enn noen andre i Norge. Dette er data næringen er villig til å dele gjennom prosjektet Kunnskapsbanken under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Kunnskapsbanken er en teknisk løsning utviklet av DSB for å gjøre informasjon om risiko og sårbarhet lett tilgjengelig. Den gi dermed nasjonale og lokale myndigheter et viktig verktøy og bedre beslutningsgrunnlag i planprosesser og annet tilpasningsarbeid.

Nytten av slik datadeling forutsetter at den benyttes, og at kommunene pålegges et strengere ansvar for å bruke og vektlegge relevant klimarisiko i plan- og tilpasningsarbeid. Finans Norge ber Stortinget om å bidra til å gjøre Kunnskapsbanken godt kjent blant beslutningstakere og legge til rette for at verktøyet blir brukt.

Finansnæringen som pådriver for grønn omstilling
Finansnæringen har en nøkkelrolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi, og er en pådriver for omstilling i andre næringer som långiver, investor, forsikrer og rådgiver. EU har gjort bærekraftig finans til en av hoveddriverne i omstillingen av økonomien, og det pågår et omfattende arbeid med regelverksutvikling. Spesielt arbeidet med taksonomien og bærekraftsrapportering vil få stor betydning for norsk næringsliv. Det er viktig at vi har mekanismer på plass som sørger for at nasjonale hensyn fanges opp og at kunnskap og kompetanse deles på tvers av sektorer og næringsområder.

Under den forrige regjeringen ble det etter initiativ fra Finans Norge, NHO og Rederiforbundet etablert en nasjonal referansegruppe for bærekraftig finans. Formålet er å legge til rette for tettere samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og akademia i arbeidet med bærekraftig finans i Norge. Finans Norge ber Stortingets energi- og klimakomité om å oppfordre den nye regjeringen til å videreføre referansegruppen.

Om Finans Norge og finansnæringen
Finans Norge er nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for finansnæringen i Norge og representerer om lag 240 finansbedrifter innenfor forsikring, bank og annen finansieringsvirksomhet. Samlet sysselsetter næringen 48.000 personer. Næringen står helt i frontlinjen av digitaliseringen og spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Finansnæringen er en betydelig næring for Norge som nasjon, både målt i verdiskapning, arbeidsplasser og forvaltningskapital. Finansnæringen representerer 2 prosent av sysselsettingen og 6 prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Samtidig er finanssektoren den fastlandsnæringen som betaler mest skatt både forholdsmessig og nominelt.

Energieffektivisering og elavgift
I budsjettforslaget reduseres elavgiften (kap. 5541) med 1,5 øre/kWh. Dette gir et provenytap på om lag 0,8 milliarder kroner. Det svekker insentivene til energisparing. Redusert avgift er i tillegg et dårlig fordelingsmessig grep, da det gir alle forbrukere redusert avgift og dermed mindre penger til å støtte dem som sliter med høye strømregninger. Vi foreslår følgende:

• Dagens avgiftssatser videreføres.
• Enovas støtteordning for energisparing i husholdningene (kap. 1428) styrkes med 700 mill. kroner.
• Det innføres særlige tiltak overfor dem som rammes hardest av økte strømpriser, blant annet økt bostøtte og egne ordninger for leietakere.

Naturmangfoldsatsing
Det er særlig skuffende at budsjettforslaget ikke inneholder mer midler til helt nødvendige tiltak for å stanse artstapet og ta vare på naturen. Norge har ikke nådd ett eneste av de 20 Aichi-målene som skulle innfris innen 2020. Det mangler kartlegging av verdifull natur og konkret gjennomføring av nødvendige tiltak, som blant annet omfatter vern og restaurering av natur og intensivert innsats på redningsaksjoner for prioriterte arter og utvalgte naturtyper.

For å ta igjen et stort etterslep og møte nye utfordringer trengs det et kraftig løft i bevilgningene. Som en start på dette må det til naturmangfoldrelatert arbeid settes av minst 1366 mill. kroner ekstra utover forslaget fra Solberg-regjeringen til følgende:

• Miljødirektoratet, driftsutgifter (kap. 1420 post 01): 50 mill. kr
• Tiltakspakka for Oslofjorden (kap. 1420 postene 22, 66 og 85): 90 mill. kr
• Statlige vannmiljøtiltak (kap. 1420 postene 22 og 70): 50 mill. kr
• Restaurering av natur (kap. 1420 post 38 samt nytt restaureringsfond): 250 mill. kr
• Miljødata (miljøovervåking og naturkartlegging) (kap. 1410 post 21): 145 mill. kr
• Artsdatabanken (kap. 1411): 50 mill. kr
• Prioriterte arter og naturtyper (kap. 1420 postene 21 og 82): 100 mill. kr
• Verneplaner og verneområder (kap. 1420 postene 32–34: 30 mill. kr
• Skogvern (kap. 1420 post 35): 500 mill. kr
• Miljøkompetanse i kommunene (ny støtteordning: Natursats): 100 mill. kr
• Driftstøtte til Forum for natur og friluftsliv (FNF) (post 78): 0,5 mill. kr

Marin forsøpling
Posten (kap. 1420 post 71) er foreslått redusert med 20 mill. kroner i forhold til 2021. Disse midlene er foreslått omdisponert til andre gode formål på Miljødirektoratets budsjett. Vi støtter disse satsingene, men ber om at dette skjer gjennom at det bevilges friske midler. Det må derfor bevilges 20 mill. kroner ekstra for å opprettholde innsatsen på marin forsøpling.

Kutte miljøskadelige subsidier (kap. 1149, 1150, 1810 og 1830)
På OEDs budsjett (kap. 1810 post 21) er det satt av midler til blant annet studier, analyser og geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. Vi ber om at bevilgningen til denne posten reduseres med 50 mill. kroner. Det grønne skiftet tillatater ikke ytterligere kartlegging av petroleumsressurser med tanke på utvinning. Videre må naturkonsekvensene av gruvedrift på havbunnen klarlegges før det kan være aktuelt med gruvedrift der.

Videre bør midlene til petroleumsforskning overføres til forskning på grønn omstilling og fornybar energi. Forskningsmidlene til PETROMAKS 2, DEMO 2000 og PETROSENTER (kap. 1830 post 50) tilsvarende 295 mill. kroner bør strykes.

Vi nevner også kort at LMDs budsjettforslag (tilhørende næringskomiteen) inkluderer subsidier til bygging av skogsveier, hogst i vanskelig terreng samt blant annet planting og gjødsling av skog (kap. 1149 postene 71 og 73 og kap. 1150 post 50) og ber om at disse miljøskadelige subsidiene reduseres med til sammen 126 mill. kroner.

Klimatiltak og klimatilpasning
Det er positivt at tilskudd til klimatiltak i kommuner med Klimasats videreføres (kap. 1420 post 61), men det trengs mer penger til denne posten samt til klimatilpasning. Vi foreslår 250 mill. kroner ekstra til dette formålet.

Endre romertallsvedtak V
Romertallsvedtak V, slik det er lagt fram av Solberg-regjeringen, vil videreføre en politikk for å sementere Norge i en sårbar og forurensende oljeøkonomi. Vi foreslår derfor følgende tilføyinger (uthev) og strykninger (kursiv).

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2022 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning, eller utgjøre en risiko for særlig verdifulle og sårbare områder, klima og miljø.
2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 20 5 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet i prisscenarier hvor verden når 1,5 grader og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

Avgiftsmessige forslag som også er spilt inn til finanskomiteen:

CO₂-avgift
CO₂-avgiften (kap. 5508 og 5543) skal ifølge klimaplanen økes til 2000 kroner/tonn (i 2020-kroner). Raske utslippskutt gir større effekt i karbonregnskapet enn utslippskutt som utsettes. Naturvernforbundet ber derfor om at CO₂-avgiften økes til 1000 kroner/tonn i 2022 (inkludert kvotepliktig sektor som i dag betaler CO₂-avgift). Vi anslår provenyeffekten til om lag 2,9 mrd. kroner (korrigert for skattefradrag i petroleumssektoren). Økt CO₂-avgift bør kombineres med en tilbakebetalingsordning til lavinntektsgrupper.

Vi vil sterkt understreke at økt CO₂-avgift ikke må resultere i at andre miljørelaterte avgifter reduseres. Vi støtter derfor Solberg-regjeringen i at veibruksavgiften ikke må settes ned. Det er også riktig å opprettholde full CO₂-avgift på biodrivstoff utenom omsetningskravet. Omsetningskravet er den beste måten å styre volumet på, uten subsidiering og med muligheter for å stille strengere miljøkrav. 

Merverdiavgift på reparasjoner
For å fremme overgangen til en sirkulær økonomi trengs det virkemidler som gir mer reparasjon og gjenbruk. Et enkelt virkemiddel vil være å fjerne merverdiavgiften (kap. 5521 post 70) på reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk, altså innføre nullsats. Dette bør komme i statsbudsjettet for 2022, og provenyeffekten anslås til minus 0,6 mrd. kroner.

Avgift på deponi av mineralske masser (NY)
Naturvernforbundet foreslår en ny avgift som kan bidra til å redusere det store avfallsproblemet og de store arealinngrepene fra bergindustrien. Avgiften må utformes slik at den fremmer både alternativ bruk av overskuddsmassene samt driftsformer som gir lite avfall til ytre deponi. Dette vil gi mindre naturinngrep og klimagassutslipp samt en bedre ressursutnyttelse. Vi foreslår en ny miljøavgift på deponi av gruveavfall på i gjennomsnitt 50 kroner/tonn, som vil kunne øke provenyet med om lag 0,5 mrd. kroner på årsbasis. En slik ny avgift må utredes nærmere med tanke på innføring fra 1. juli 2022 gjennom revidert statsbudsjett.

Materialavgift på emballasje (NY)
Naturvernforbundet foreslår en materialavgift på plastemballasje. Denne skal bidra til å redusere bruken av jomfruelig plast og øke etterspørselen etter resirkulert plast. Avgiften skaleres ned ved innblanding av resirkulert materiale i nytt produkt. Nivået på avgift og skalering bør utredes videre. Det samme gjelder eventuelt behov for midler til å drifte et helhetlig plastregister i en overgangsfase, inntil kostnadene inngår i produsentansvarsordningene. Dette bør skje raskt, med tanke på implementering fra 1. juli 2022 gjennom revidert statsbudsjett.

Avslutte oljeskattepakka (kap. 5507)
Oljeskattepakka (petroleumsskatteloven § 11) vedtatt av Stortinget i juni i fjor fører til store provenytap og muliggjør at samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekt blir realisert fordi de er bedriftsøkonomisk lønnsomme etter skatt. Vi ber derfor om at ordningen avsluttes ett år tidligere enn planen, altså at petroleumsskatteloven § 11 endres slik at fristen for innlevert PUD blir 1. januar 2022.

Friluftsliv i statsbudsjett 2022

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 28 interkommunale friluftsråd med totalt 235 medlemskommuner over hele landet. Vi arbeider for å ivareta og fremme det allmenne lavterskel-friluftslivet.

Utfordringsbildet

Det har vært en markert økning i friluftslivsutøvelse under koronapandemienDet har gitt økt belastning og slitasje på naturen og tilretteleggingstiltak. Til tross for økt friluftslivsaktivitet har det samla aktivitetsnivået i befolkningen gått ned, og de sosioøkonomiske forskjellene i aktivitetsnivå har økt. Dette er en alvorlig folkehelseutfordring. FL mener derfor det trengs et løft i friluftslivsarbeidet. Ei styrking er i samsvar med Hurdalsplattformen og viktig for å realisere den: «Satsing på friluftsliv er eit viktig tiltak for god folkehelse, og desse opplevingane må gjerast tilgjengelege òg for dei som treng tilrettelegging.»

Kap 1420, post 78; «Friluftsformål» må økes vesentlig med vekt på underpostene til tilretteleggingstiltak og aktivitetstiltak

FL mener tilskuddsposten bør få et løft i størrelsesorden 100 millioner om det skal gi en nasjonal folkehelseeffekt. Samtidig er det slik at enhver økning vil gi positiv effekt. Økte tilretteleggingsmidler vil bl.a. gå til tilrettelegging av turveger, etablering av turutgangspunkt, toaletter på utfartsområder og gjøre flere områder godt tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser. Økte midler til aktivitetstiltak vil gi friluftsråd og friluftslivsorganisasjoner økte muligheter til å tilby organiserte friluftslivsaktiviteter, gi flere opplæring i grunnleggende friluftslivsferdigheter og styrke informasjonen om friluftslivsmuligheter og hensyn til naturmiljø, grunneiere og andre brukere.

Kap 1420, post 30 «Statleg tileigningar, bevaring av viktige friluftslivsområde», må utredes med sikte på løsninger som gjør det mulig å handle raskt når eiendommer kommer på salg.

Tilgang til strandsona er et knapphetsgode i Oslofjordområdet og rundt byer og tettsteder ellers i landet, og tilgjengelig strandsone krymper år for år. Budsjettposten er også viktig for å sikre nærfriluftsområder, turvegtraseer og turutgangspunkt for både gåturer og padle- og roturer. Nåværende tilskuddsordning på i størrelsesorden 30 millioner monner ikke for å kjøpe tilbake nedbygd strandsone, og den har en innretning som gjør det vanskelig å kjøpe eiendommer som legges ut for salg. En form for fond må vurderes.

Kap 1420, post 66 «Tilskot til kommunar for å betre tilgangen til strandsona langs Oslofjorden» gjøres landsdekkende og styrkes med 2 millioner

Kommuner andre steder i landet har også utfordringer med å rydde opp i ulovlige stengsler og bygg, og i prinsippet bør statlige tilskuddsordninger gjelde hele landet så langt det er relevant.

Utred styrking av grunntilskuddet til friluftsråd og friluftslivsorganisasjoner

Hurdalsplattformen har gode og viktige formuleringer om frivilligheten, fjerning av unødig søknadsarbeid og styrking av grunnstøtte til barne- og ungdomsarbeid. I forslaget til budsjett er ikke grunnstøtte til organisasjonene lønns- og prisregulert. Det vanskeliggjør arbeidet med å ha en ansvarlig og forutsigbar lønns- og arbeidsgiverpolitikk. For våre medlemsfriuftsråd utgjør prosjektmidler ca 2/3 av omsetningen. Det skaper usikkerhet, uforutsigbarhet, fremmer kortsiktige tiltak og gjør at mye ressurser brukes på søknader og rapportering. Behovet for permanente løsninger, enten det gjelder forvaltning av områder eller aktivitets- og informasjonstilbud, bare øker. FL ber om at omlegging til større andel grunnstøtte utredes.

Spillemidler til gjennomføring av planer for friluftslivets ferdselsårer

FL er svært tilfreds med at arbeidet med å opparbeide, skilte, merke og karfeste stier og turveger, og gjøre dem tilgjengelig for mange, løftes fram i Hurdalsplattformen. Statens virkemiddel i dette arbeidet er i hovedsak gjennom spillemidlene. Det er avgjørende at arbeidet med friluftslivets ferdselsårer ivaretas gjennom disponering av spillemidlene.

Friluftslivets mange rammebetingelser og samfunnsgevinster

I et kort budsjettnotat blir det bare plass til å kommentere budsjettposter med direkte relevans for friluftslivsarbeidet. FL vil imidlertid understreke at det er innsats på en rekke samfunnsområder som til sammen skaper friluftslivsmulighetene. Det gjelder bl.a. disponering av spillemidler, arealplanlegging, tilrettelegging for gange og sykling, naturvernarbeidet, kampen mot forurensing, tap av naturmangfold og klimaendringer. Kampen mot forsøpling er et eksempel på at enorm frivillig innsats både gir stor ryddeeffekt og miljøbevissthet i befolkningen. SOMMs rolle og ansvar er viktig.

Friluftsliv har stor positiv betydning for mange menneskers trivsel og livskvalitet. I tillegg er samfunngevinsten ved tilrettelegging for friluftsliv stor for folkehelse, naturbasert reiseliv, identitet og kultur, læring og inkludering.

FL oppfordrer Klima- og energikomiteen til å ivareta helheten og ta en ledende rolle for å fremme de samla rammebetingelsene for et rikt friluftsliv for hele befolkningen.

Vi er alltid tilgjengelig for spørsmål!

Kontaktpersoner:       Ingrid L Wigestrand, rådgiver, tlf 913 43 672

                                    Morten Dåsnes, daglig leder, tlf  416 18 459

Regjeringen Solbergs forslag til Statsbudsjett for 2022 bærer preg av et ønske om å nå de vedtatte klimamålene, men slår i klimarapporteringen fast at budsjettet inneholder utilstrekkelige virkemidler for å få oss dit. Framtiden i våre henders prioriterte innspill til energi- og miljøkomiteen omhandler rapporteringen under klimaloven, bruken av provenyet fra økningen i CO2-avgift samt omstillingsavgift for norsk sokkel.

Klimarapporteringen forbedret, men trenger videreutvikling

Rapporteringen etter klimaloven har bedret seg vesentlig fra tidligere år, og det er gjort grep for å synliggjøre klimaeffekten av framlagt budsjett bedre. Gitt betydningen av måloppnåelse i klimapolitikken og Norges svake historikk for måloppnåelse er det likevel helt tydelig at det er store mangler knyttet til de enkelte departementenes evne til å redegjøre for effekten av deres budsjettområder. Rapporteringen slik den foregår i dag har liten verdi som styringsverktøy. Det enkelte departement og særlig Finansdepartementet burde være i stand til å estimere klimaeffekter der det lar seg gjøre, og Stortinget burde ha årlig oppdaterte framskrivinger foran seg. Hurdalsplattformen varsler et taktskifte i målstyringen, og Framtiden i våre hender forventer et forsterket mandat for Teknisk beregningsutvalg for klima og tilsvarende forsterkede ressurser.

Bruk klimaavgiftsinntektene til å gjøre det enklere for folk og næringer i hele landet å fatte klimavalg

Regjeringen Solberg har foreslått at CO2-avgiften innrettes provenynøytralt, men provenyet er foreslått brukt til generelle lettelser og forbruksdrivende fradrag. Disse grepene for bruk av provenyet risikerer å redusere den tiltenkte effekten i stedet for å forsterke den. En befolkningsundersøkelse gjennomført av Menon Economics i forbindelse med rapporten Sett pris på klimaet – økt aksept for avgifter som virker^[1] viser at folk dessuten er mer positive til økte klimaavgifter dersom avgiftsinntektene anvendes til å støtte klimatiltak og -teknologi og næringer i distriktene enn til å redusere skatter og avgifter.

Om provenyet fra økte klimaavgifter brukes til å gjøre det lettere for folk og næringer over hele landet å fatte grønne valg, oppstår tre positive effekter samtidig: (1) Bruken av provenyet forsterker heller enn å utvanne klimaeffekten av avgiften, (2) viktige klimatiltak sikres finansiering og (3) oppslutningen om klimapolitikken i befolkningen øker mer enn den ville gjort ved andre former for tilbakebetaling.

Provenyeffekten av de samlede klimaavgiftgrepene[2] er 3 359 millioner kroner i statsbudsjettforslaget, før fordeling til lettelser og fradrag. Vi foreslår følgende fordeling av provenyet:

Kap 1420, post 61 - Klimasats

Klimasats økes til 1 mrd for klimatiltak i hele landet, Miljødirektoratet bes utforme regionale potter for å sikre geografisk fordeling og tildelingskriterier tilpasset landsdelene

Påløpt økning (mill): 800

Kap 1150, post 50 Landbrukets utviklingsfond / Nytt kap. Bionova SF

Opprette Bionova for oppfølging av landbrukets klimaavtale i land- og skogbruket, samt andre bionæringer. Utvikling av verdikjeder og innovasjon i bioøkonomien, med særlig henblikk til sirkulære praksiser.

Påløpt økning (mill): 1000

Kap 1320, ny post under Statens vegvesen / 1330, ny post under Særskilte transporttiltak

Grønne bygdevekstavtaler etter modell av tettstedpakkeprosjektet i Bø, Geilo, Sortland og Stryn med mål om å utvikle attraktive tettsteder med bærekraftig mobilitet og arealforvaltning på tettsteder med befolkning mellom 2500 og 5000 

Påløpt økning (mill): 350

Kap 1320, ny post under Statens vegvesen / 1330, ny post under Særskilte transporttiltak

Delfinansiering av hurtigladere der dette er kommersielt vanskelig. Søkbar ordning forvaltet av Statens vegvesen. Ses i sammenheng med oppfølging av anmodningsvedtak 1232 om ladestrategi

Påløpt økning (mill): 300

Kap 1428, post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Reintroduksjon av Enova-program for energieffektiviseringstiltak for bygg, blant annet med forbrukere og borettslag i målgruppen.

Påløpt økning (mill): 300

Kap 1310, ny post under Flytransport / 1315, post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver Avinor AS

Nullutslippsfond for luftfarten (utvikling av elfly og nullutslippfuel). Kan forvaltes av Samferdselsdepartementet, men tenkt til oppfølging av Luftfartstilsynet og Avinors forslag til program for elektrifiserte fly i kommersiell luftfart

Påløpt økning (mill): 600

Vi omtaler to av grepene i større detalj her:

Klimasats-milliard

Klimasats er en svært populær ordning blant kommuner og fylkeskommuner, med en omfattende oversøking på ordningens tildelte midler. Ifølge evalueringen[3] av ordningen utløser ordningen mer enn kun finansiering, som ellers kunne vært dekt gjennom frie midler. Ordningen skaper økt kompetanse og kjennskap til klimatiltak som kan realiseres i regi av kommunene. Klimaplanen 2021-2030 legger stor vekt på det offentlige som innkjøper, og en velfungerende Klimasats kan være en nøkkel til å spre kunnskap om hva klimaplanen forventer av kommunene. Vi foreslår å øke potten til 1 milliard og skape regionale potter for å sikre geografisk fordeling og tilpassede tildelingskriterier.

Enova-program for energieffektivisering

De neste ti årene kan energisparetiltak i bygg, varmepumper og solceller frigjøre nær 20 TWh, omtrent det dobbelte av Oslos årlige kraftforbruk[4]. Regjeringen Solberg fulgte aldri opp Stortingets anmodningsvedtak om handlingsplan for 10 TWh energisparing i bygg og har svekket Enovas mandat på feltet. 24 fagforbund, bransje- og miljøorganisasjoner etterlyser nye grep. Framtiden i våre hender foreslår i dette statsbudsjettet 300 mill. til reintroduksjon av energieffektiviseringsprogram for bygg.

Omstillingsavgift for olje og gass kan mobilisere midler for grønn industri og kraftfulle klimakutt

Framtiden i våre hender viser til Klimaomstillingsutvalgets rapport[5] og stiller seg bak WWFs beregninger og forslag om en omstillingsavgift på 100 kroner per produserte fat olje og gass. Det beregnede provenyet på 34 milliarder øremerkes et Enova-forvaltet næringsfond for grønn industri og reduserte utslipp, slik som havvind, grønt hydrogen og karbonfangst- og lagring.

Vennlig hilsen 

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, anja@framtiden.no  

[1] https://www.menon.no/wp-content/uploads/2021-01-Sett-pris-p%C3%A5-klimaet-%C3%B8kt-aksept-for-avgifter-som-virker-2.pdf

[2] CO2-avgift, engangsavgift ladbare hybrider, avgift på avfallsforbrenning og veibruksavgift på naturgass og LPG

[3] https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1553/m1553.pdf

[4] https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/debatt/klimasaken-som-kan-forene-de-rodgronne/

[5] https://www.klimaomstillingsutvalget.no/wp-content/uploads/2020/09/Klimaomstillingsutvalgsrapport-2020.pdf

Den Norske Turistforening, DNT, anmoder om at det budsjetteres med en økning på minst 12 millioner kroner fordelt under Kapittel 1420 post 78; at 1420 post 60 bør økes med minst en ekstra million; at 1420 post 66 bør dobles og innretningen justeres og at det bevilges 5 millioner ekstra til 1420 post 30. Det er viktig at nedgangen i bevilgninger til friluftsaktivitet, en tilskuddspost under 1420.78, er stoppet. En stoppet nedgang er likevel ikke tilstrekkelig posten må styrkes minst tilbake til nivået den hadde i 2017.

DNT anmoder om at Klima- og miljødepartementets budsjetter økes i kommende stortingsperiode, slik at naturtiltak kan få en betydelig høyere satsing. Våre utfordringer med klimaet er vel anerkjent, men på tross av erklært naturkrise følger ikke budsjettene opp likeverdigheten i alvorlighetsgrad på de to parallelle og sammenflettede utfordringene. DNT anmoder komitéen om å styrke naturbudsjettet vesentlig og foreslår at det, bl.a. gjøres ved å øke tilskuddet på post 1420.60, 1420.66 og 1420.30

Arbeidet med å hindre bit- for bit nedbygging av norsk natur må intensiveres, ved å videreføre satsing på plan- og miljøkompetanse i kommunen, satsing på areal- og naturregnskap og arealnøytrale kommuner, samt tiltak som hindrer bit- for bit nedbygging av nærnatur, fjellområdene og strandsonene. Her er det i allerede igangsatt arbeide med fastsetting av markaplaner, markagrenser og fjellgrenser i fjellområder med stort utbyggingspress. Videreføring av tiltak som sikrer allemannsretten og hindrer bit- for bit nedbygging av strandsonen er også viktig.

Kommentarer til kap. 1420 post 78 Friluftformål

Post 1420.78 må styrkes med minst 12 millioner kroner totalt, fordelt på en økning i driftsstøtten til FNF (0,5 millioner), økning i tilskuddet til Friluftsaktivitet (6 millioner), 0,5 million mer i driftsstøtte til Historiske Vandreruter og 5 millioner mer til statlig sikrede friluftsområder. I tillegg må tilskuddet til tilrettelegging økes vesentlig.

1420.78 Friluftsaktivitet. Ber om økning på 6 millioner kroner

I henhold til levekårsundersøkelsen er friluftsliv den aktiviteten flest mennesker sier de ønsker å delta i, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Det å gå tur er den vanligste aktiviteten i alle befolkningsgrupper, og det er enkelt å bli med. Hele 79 prosent av befolkningen oppgir at de går på fotturer i skogen eller fjellet. Er det noe koronapandemien har lært oss så er det at friluftsliv, og særlig nærfriluftsliv, har stor betydning for folkehelsen og folks livskvalitet. Når samfunnet stengte ned var naturen åpen, og nordmenn har brukt naturen som aldri før. Samtidig har koronapandemien vært svært krevende også for friluftslivsorganisasjonene.

En satsing på friluftsaktivitet i årene fremover vil være en klar gevinst for folkehelsen. 

DNT ber om at posten økes med 6 millioner til 2017-nivå og at Stortinget i perioden opprettholder dette nivået. Friluftsaktivitet er svært kostnadseffektivt, og en reversering av kuttene sektoren har opplevd vil utløse mye aktivitet.

1420.78 Tilrettelegging

Det har vært en markert økning i friluftslivsutøvelse under koronapandemien, som har gitt økt belastning og slitasje på naturen og økte behov for tilretteleggingstiltak. Et våtere klima gir også større behov for tiltak. Det er behov for en betydelig økning i tilskuddet. Midlene vil bl.a. gå til tilrettelegging av turveger, etablering av turutgangspunkt, toaletter på utfartsområder og gjøre flere områder godt tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser.

1420.78 Historiske vandreruter. Ber om økning på 0,5 millioner kroner.  

Historiske vandreruter er et fellesprosjekt mellom DNT og Riksantikvaren. Prosjektet Historiske vandreruter har som mål å etablere lengre historiske vandreruter i alle landets tidligere fylker. Rutene kombinerer friluftsopplevelser med kulturarv. Per nå er det etablert 14 ruter.  I 2020 og 2021 har prosjektet brukt mye ressurser på å finne fram til og sette i gang prosjekter i de fylkene som gjenstår. Prosjektet har i stor grad lykkes, og har nå gode oppstartprosjekter i Buskerud, Østfold, Møre- og Romsdal og Vestfold og Telemark, i tillegg til arbeidet som allerede er i gang i Finnmark. Skal de lokale prosjektgruppene som nå er under etablering komme i gang med arbeidet trenger prosjektet et større tilskudd enn foregående år. Tilleggsprosjektet lokalhistoriske vandreruter påvirker ikke dette bildet.

1420.78 FNF. Ber om økning på 0,5 millioner kroner.

Til Forum for natur og friluftsliv er det foreslått driftsstøtte med 13,5 millioner kroner, samme beløp som i 2021. Koordinatorene i forumet støtter våre turlag og mange andre lokal- og fylkeslag med å ivareta natur- og friluftslivsinteressene over hele landet. Forumet bidrar til demokratisk deltakelse og bedre opplyste saksprosesser når natur vurderes bygget ned. Det er stort press mot naturarealene i landet. Frivilligheten rekker bare over en brøkdel av saksmengden. Vi mener at driftsstøtte til FNF bør økes til 14 millioner

Kommentar til Kap. 1420 post. 60 Naturmangfold

Kommunene har gjennom arealplanlegging og dispensasjoner enorm betydning for forvaltningen av natur og miljø., Avgjørelser tatt lokalt får både lokale konsekvenser, samtidig som det påvirker helheten av norsk natur. Regjeringen Støre har signalisert at kommunene skal få et større ansvar for en del naturforvaltning, blant annet ved mer differensierte retningslinjer i strandsonen.  Større ansvar og myndighet må følges av større ressurser til å drive kunnskapsbasert forvaltning. Ordningen med at kommunen kan søke tilskudd for å lagekommunedelplaner for naturmangfold har vært tiltrengt, og DNT anmoder stortinget om å videreføre den foreslåtte økningen på 2 millioner og styrke den med ytterligere en million til 4 millioner totalt. Samtidig bør ordningen innrettes slik at hver kommune kan søke på en større sum enn det som har vært mulig hittil for å sikre god kvalitet og fullføring av planene.  

Kommentar til kap. 1420 post 66 Juridisk bistand til Oslofjorden

Allemannsretten er viktig og under spesielt press i strandsonen hvor det er mange ulovlige stengsler. En økt satsing på juridisk støtte til kartlegging og fjerning av ulovlige stengsler i strandsonen er gledelig og et konkret tiltak for å bedre tilgjengelighet og allemannsretten i strandsonen. Det er satt av 3 millioner kroner til juridisk bistand til Oslofjorden. DNT anmoder om en dobling av denne posten, der de ytterlige 3 millionene gjøres tilgjengelig for alle landets kommuner, slik at de øvrige delene av landet som sliter med samme problematikk også har mulighet til å søke støtte. 

Kommentar til kap. 1420 post 30 Bevaring av viktige friluftslivsområde

Ordningen med bevaring av viktige friluftsområder er et viktig ledd i å sikre befolkningen tilgang til nærnatur også i årene fremover. Det er viktig at ordningen er innrettet som i dag med prioritering av bevaring (gjennom oppkjøp) av friluftsområder i og ved boligtette områder, inkludert områder i nærmiljøet, landfaste områder i kystsonen som har lite tilgjengelig strandsone og stort press
på areal etc. Posten er underdimensjonert i forhold til de mulige kostnadene, selv i de tilfellene der det kun ytes støtte til 50 prosent av kjøpesummen. DNT anmoder om at posten i 2022 økes med 5 millioner kroner, og at det tas sikte på en gradvis økning av posten gjennom perioden.

Andre kommentarer

På olje og energidepartementets budsjett vil DNT også anmode om at det avsettes mer ressurser til NVE for å sikre tilstrekkelige ressurser for å utrede og ivareta viktige natur- og miljøhensyn i NVE sine saksfelt – særlig med tanke på den omfattende satsingen på fornybar energi som nå har startet.

DNT støtter initiativet fra Norges Jeger- og Fiskerforbund om at Stortingets Energi- og miljøkomite ber om at regjeringen tar initiativ til å etablere et bredt anlagt forskningsprosjekt på håndtering av skrantesyke hos villrein underlagt Forskningsrådet.  Det bør settes av 10 millioner kroner på statsbudsjettet for 2022 som en oppstart av prosjektet.

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets Energi- og miljøkomité 28. oktober. Under følger våre kommentarer til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

1. KLIMAVIRKEMIDLER OG CO₂-FOND FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN

Etableringen av MaritimeZero 2050 er et godt initiativ, men beløpet på 40 millioner er ikke tilstrekkelig for å løse klimautfordringene i skipsfarten. Norske rederier gjennomfører en rekke grensesprengende teknologiprosjekter i dag, men det mangler satsninger for å skalere opp løsningene.

Norges Rederiforbund mener det bør etableres et eget CO₂-fond som kan sette fart på teknologiutvikling og alternative energiformer i maritim næring. Næringen har gode erfaringer med en tilsvarende ordning for å redusere NOx-utslipp. Den samme mekanismen bør etableres for CO₂. I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 ble det varslet at regjeringen vil trappe opp avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Norges Rederiforbund mener inntektene fra den økte CO2-avgiften bør benyttes til å etablere et CO2-fond for utvikling av grønn teknologi. Norske rederier gjennomfører en rekke grensesprengende teknologiprosjekter i dag, men det mangler satsninger for å skalere opp og industrialisere løsningene.

Norges Rederiforbund vurderer det som positivt at regjeringen i forbindelse med gradvis økt CO2-avgift i Hurdalsplattformen understreker at; «Det skal utarbeides partnerskap med næringslivet, kompensasjonsordninger eller avgiftsreduksjoner for særskilt berørte grupper og næringer og tas hensyn til næringenes konkurransekraft.»

Norges Rederiforbund mener det er behov for økt bevilgning til programmet MaritimeZero 2050 i kap. 1410 post 51. Norges Rederiforbund mener den økte CO₂-avgiften i kap. 5543 post 70 bør benyttes til å etablere et CO₂-fond for utvikling og skalering av nullutslippsteknologi.

2. FORLENGELSE AV PROGRAM UNDER ENOVA

Enova kunngjorde i en pressemelding av 22. mars 2021 statsforetaket nedjusterte støttesatsene tilknyttet sjøtransporten den 9. april, og at programstøtte til offshore forsyningsfartøy (PSV) avvikles som helhet ved utgangen av april. 

Enova begrunner endringene med at tiltakene ikke er like utløsende for opptaket av nye teknologier som tidligere, og at det har vært en mangedobling av antall søkere. Vi forstår det slik at endringene også gjennomføres fordi tidlig markedsintroduksjon nå vurderes som gjennomført, og at batterihybrid anses som moden teknologi. Enova har vært en viktig kilde til finansiering for hybridisering av sjøtransporten og offshoreflåten. For rederiene har støtten vært utslagsgivende for avgjørelsen om å hybridisere til batteri, og for nybyggingsverftene har støtten vært en viktig kilde til oppdrag. For klyngen som helhet har støtten bidratt til å sette kurs mot 2030-målene om en halvering av klimagassutslippene fra nasjonal skipsfart. 

Enova har meddelt at det er mulig å søke om programstøtte til offshore forsyningsfartøy frem til 30. april 2021, så lenge oppstart skjer innen seks måneder og at prosjektet ferdigstillelses innen ni måneder. Det er imidlertid betydelig usikkerhet om offshorerederiene kan få på plass oppstart innen seks måneder, og ferdigstillelse innen ni måneder. Norges Rederiforbund ber regjeringen be Enova utsette fristen for gjennomføringstid ut 2022. 

Norges Rederiforbund ber regjeringen om å endre Enovas kriterium om gjennomføringstid innen 9 måneder i programstøtten til offshore forsyningsfartøy (PSV), slik at hybridiseringsprosjekter også kan gjennomføres ut 2022. Dette vil være avgjørende for å skape grønn omstilling blant offshorerederiene og verftene i en tid som er krevende for hele den norske maritime klyngen.

Med vennlig hilsen

Harald Solberg
Administrerende direktør
Norges Rederiforbund

SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge!

Vi ser at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Det viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien.

Råvareleddets rolle i utviklingen av verdikjeden skog og tre er og blir å sikre en jevn og tilstrekkelig strøm av bærekraftig produsert og fornybart råstoff.

For NORSKOG er det viktig å understreke at for å få fart i det grønne skiftet, må politikere akseptere betydningen av et aktivt skogbruk kombinert med full erstatning for areal som båndlegges.

Skogvern

Frivillig vern er et viktig virkemiddel for å redusere konfliktene rundt vern. Arbeidet med frivillig vern er tidkrevende, og det er viktig med forutsigbar tildeling av midler. Mange skogeiere må nå vente urimelig lenge på oppgjør for avtalt vern og NORSKOGs oppfatning er at det nå trengs mer penger. Vi registrerer at det vil gjøres en hardere i prioritering i vernet. Kun områder med de høyeste verneverdiene skal vernes, og områder med midlere verneverdier forblir båndlagt uten kompensasjon. Dette av hensyn til at midlene for året vi går inn i allerede er oppbrukt i året som var. Det er et politisk vedtatt mål å nå 10% vern av skog så fort som mulig.

NORSKOG vil samtidig minne om at arealer med miljøhensyn, inkludert vernearealer, allerede båndlegger om lag 15 % av stående volum i Norge.

Det er avgjørende for frivillig-vern-prosessen at man holder seg tydelig til prinsippet om frivillighet, og ikke gjeninnfører tvangsvern under navn som «økologisk kompensasjon» og nasjonalpark.

Kartlegging/båndlegging for øvrig

Norsk skogbruk er tjent med et høyt kunnskapsnivå om norsk natur. Det er derfor bra at det utføres kvalitativt gode kartlegginger av miljøkvaliteter. Imidlertid er det betydelige ulemper med de kartleggingene som har vært gjennomført:

• En altfor stor del av kartleggingen skjer med nokså begrenset metodikk. Flere digitale portaler er sågar åpne for legfolk slik at hvem som helst kan legge inn observasjoner. Dette fører til svak tillit til kartleggingene.
• All kartlegging av mulige miljøverdier medfører krav til oppfølging og utsjekking med egen fagekspertise, om det planlegges skogbruksaktivitet i samme område. Dårlig kvalitet må registreringer som legges ut på de ulike nettportaler, vil føre til unødig oppfølgingsarbeid og kostnader.
• Mange har lav tiltro til skogbrukets evne og kunnskap til å ivareta miljøverdiene. Derved avleder kartleggingene betydelig uberettiget støy rundt skogbrukets virksomhet.
• Skogbruket er fullsertifisert med en skogstandard som er utviklet basert på internasjonale standarder. Et særnorsk høyt nivå på kartlegginger og kartfestinger som resulterer i «miljøfigurer» i et kart, pålegger næringen forpliktelser som fremstår som ubetalt vern.

Hvis hensikten med registreringene er å legge restriksjoner på skogbruket, må man etablere kompensasjonsordninger som dekker skogeiernes tap. Det bygger seg nå opp til et svært høyt konfliktnivå rundt effekten av ukompenserte og uformelle klausuleringer.

Rovdyr

Konfliktnivået rundt ulv er høyt. Stortinget har imidlertid ved det såkalte ulveforliket (Innst 330S (2015-2016)) bedt regjeringen om å utrede mulige økonomiske ordninger for tap av rettigheter og andre belastninger innenfor ulvesonen (vedtak 770 i 2016). Dette vedtaket kom i tillegg til en anmodning om en egen tilskuddsordning for kommunene (vedtak 771). Departementet har både i revidert statsbudsjett våren 2017 og gjentatte ganger overfor oss påstått at denne tilskuddsordningen til kommunene innfrir både Stortingets vedtak 770 og 771.

NORSKOG mener at Klima- og miljødepartementet ikke har innfridd stortingets vedtak 770 i 2016. Tilskuddsregelverket for ordningen er ikke i samsvar med føringene som er gitt av Stortinget. Det er ikke gjennomført noen utredning, og en egen ordning for kompensasjon for tap av rettigheter er ikke vurdert. Fram til Stortingets intensjoner er innfridd må midlene over denne tilskuddsordningen prioriteres til dem som bærer den faktiske økonomiske belastningen ved ulvebestanden og rammen økes vesentlig. Beløpet er svært langt unna å kunne dekke reelle tap.

Vi ber om at en erstatningsordning for tapte utmarksinntekter kommer på plass så raskt som mulig. Vi anslår dette til å være i størrelsesorden 30-35 mill. kr. pr år.

Norwea organiserer med over 100 medlemmer fra hele verdikjeden knyttet til land- og havvind på det norske markedet. Vi arbeider for en bærekraftig og langsiktig utvikling av vindkraft til beste for klima, verdiskaping og industri. Vi takker for anledningen til å komme med våre innspill.

Kommentarer til forslaget om produksjonsavgift: Landbasert vindkraft er den billigste formen for ny kraftproduksjon i Norge, og skånsom utbygging vil måtte spille en sentral rolle for å møte samfunnets kraftbehov fra elektrifisering samtidig som kraftforedlende industri skal sikres konkurransedyktige kraftpriser, i tråd med bl.a. Hurdalsplattformen.

Den lokale forankringen for vindkraft må styrkes, og et bredt politisk flertall har derfor ønsket forutsigbare kompensasjonsordninger til kommuner som stiller areal til disposisjon for kraftproduksjon storsamfunnet nyter godt av. I tillegg må rammene for NVE og miljøforvaltningen styrkes slik at man kan fatte kloke og effektive

Forslaget i statsbudsjettet til 1 øre produksjonsavgift for eksisterende og nye vindkraftverk svarer ikke på denne bestillingen:

• Det rammer grønne investeringer som er fattet i tillit til stabile rammevilkår hardt og urimelig og underminerer tilliten til aktører man er avhengig av i omstillingen fremover.
• Heller ikke lokalsamfunn får den nødvendige forutsigbarheten fordi man er prisgitt bl.a. årlige budsjettsalderinger og endringer i fordelingen mellom kommuner.
• Prisen og tilgjengeligheten på langsiktige kraftsalgsavtaler (PPAer) mellom kraftforedlende industri og vindkraftverk påvirkes negativt av det retroaktive forslaget, og faren for årlige justeringer av særavgiften vil ha ytterligere negative virkninger for PPA-markedet.

I stedet for å innføre en ordning som underminerer investortillit, ikke gir kommunene forutsigbarhet og reduserer kraftforedlende industris prissikringsmuligheter bør derfor Stortinget lytte til forslagene fra en samlet kommunesektor og kraftbransje om en naturressursskatt utenom inntektsutjevningen og en avgift i konsesjonsvilkårene.

Vi ber Stortinget:

1. Avvise forslaget til produksjonsavgift for landbasert vindkraft
2. Be regjeringen innføre en naturressursskatt for vindkraft utenom inntektsutjevningen
3. Be regjeringen senest i vårsesjonen 2022 komme tilbake til Stortinget på egnet måte med et forslag om hvordan en forutsigbar konsesjonsavgift til vertskommuner skal nedfelles i konsesjonsvilkårene for nye vindkraftverk.

Dersom man likevel går videre med det uheldige forslaget til produksjonsavgift må som et minimum kraftverk som har inngått PPAer med kraftforedlende industri skjermes, slik at investeringssikkerheten i noen grad fortsatt kan ivaretas.

Kommentarer til bevilgninger til NVE: Elektrifiseringen stiller store krav til konsesjoner for produksjon, så vel som nett, og oppfølgingen av havvind vil kreve mye av forvaltningen fremover.

Bevilgningen på 15 MNOK til NVE for arbeid med havvind og nettkonsesjoner er et positivt første skritt, men dersom konsesjonsapparatet effektivt skal kunne fatte kloke avgjørelser behøves en langsiktig styrking av NVE. Tilsvarende må det settes av midler slik at etater som Miljødirektoratet har ressurser til medvirkning i konsesjonsprosesser og miljøkartlegging.

Innspillsmøte med energi- og miljøkomiteen om statsbudsjettet for 2022

Småkraftforeninga takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2022.

Vi vil påpeke følgende forhold vi mener er av særskilt betydning:

• Vannkraften gir betydelig verdiskapning og kan bidra raskt med mer fornybar kraft
• NVE må få tilstrekkelige midler til å konsesjonsbehandle de prosjektene som er til behandling, både kraftutbygginger og nødvendige nettilknytninger. Det er foreslått 15 mill kr til økt saksbehandlingskapasitet på nettsaker. Vi mener vannkraftsaker bør få tilsvarende øremerkede midler. I dag tar konsesjonsbehandling av vannkraftsaker svært lang tid, i praksis er det tilnærmet full stopp i behandling av nye søknader. Som bransje mener vi det er uakseptabelt å måtte vente årevis på å få nødvendige tillatelser som gjør at vi kan bygge flere gode og miljøvennlige fornybarprosjekter.
• Småkraftnæringen bygger i underkant 800 GWh for tiden. Dette er god verdiskapning i distriktene, og gir de lokale falleierne avkastning på sin naturressurs. Vi har ca. 7000 falleiere i dag som nyter godt av den miljøvennlige og bærekraftige småkraftutbyggingen som har funnet sted de siste 20 år. Med fortsatt samarbeid mellom lokale og profesjonelle aktører kan vi oppnå mer verdiskapning til glede for distriktene samtidig som avkastning og langsiktig eierskap forblir på lokale hender.
• De resterende ca. 300 prosjektene som ligger konsesjonsgitt gjennomgås fortløpende av bransjen for å se om det er mulig å oppnå lønnsomhet også for dem. Noen krever endringer i løsning, og det må være nødvendig kapasitet til å behandle slike endringer etter lovverket før tillatelsene bortfaller.
• Det er ifølge NVE et ubehandlet potensial på ca. 8 TWh som det må legges til rette for at kan utnyttes der det er miljømessig akseptabelt. En del av tilretteleggingen vil være at det er kapasitet i NVE til å behandle søknader innenfor et rimelig tidsperspektiv.
• Vi mener ordningen med opprinnelsesgarantier må beholdes – Dette er en ordning som kan sikre fornybar kraft «fortrinnsrett» i form av økt etterspørsel i tiden fremover. I tillegg kan det bidra til at marginale prosjekter blir realisert.

Det er i dag høy aktivitet knyttet til bygging av småkraftverk rundt om i landet. Det er i underkant 60 anlegg under bygging, tilsvarende 780 GWh, og en investering på anslagsvis 4 milliarder kroner. Dette er investeringer som gjøres i et langsiktig perspektiv. I stor grad er det profesjonelle aktører som for tiden finansierer utbyggingene, men fallretten forblir på lokale hender, og etter endt leieperiode går kraftverket tilbake til fallrettseieren. Vi har ca. 7000 falleiere som nyter godt av disse investeringene som er gjort.

Det ligger fortsatt i underkant av 300 prosjekter med gyldig konsesjon, om lag 2 TWh, som foreløpig ikke er påbegynt. Flere av disse har manglende nettkapasitet som hovedårsak til at de ikke blir realisert. Kostnader for nettilknytning kan være omfattende og avgjørende for at det ikke tas investeringsbeslutning. Med tanke på at budsjettproposisjonen fremholder at det skal satses på vannkraft i tiden fremover, så mener vi et viktig bidrag i så måte vil være å se på regelverk og kostnadsfordeling ved tilknytning av nye anlegg.

Økt saksbehandlingskapasitet vil bidra til at flere prosjekter blir ferdigbehandlet. Det er nå en svært lang saksbehandlingstid som vi mener er uakseptabel. I tillegg vet vi den virker avskrekkende for potensielle søkere. Det tar et par år før en sak i det hele tatt blir påbegynt og når den blir ferdig er helt uvisst. Vi mener dette er uholdbart og ber om at saksbehandlingskapasiteten styrkes på lik linje med tildelingen av midler for behandling av søknader etter energiloven. Bare for nye småkraftverk er det ca. 40 saker som venter på en avklaring. I tillegg kommer både planendringer, fristutsettelser, overdragelser o/u-saker m.m. som tar av den samme kapasiteten.

Vi vil også påpeke at NVE har beregnet et potensial innenfor småkraft på ca. 8 TWh. Rutinene for å saksbehandle dette og deretter bygge det, er kjent mark, og må få prioritet slik at det relativt raskt kan bidra til reduserte klimautslipp slik regjeringen har målsetting om.

Småkraftforeninga er ellers glad for at det er tildelt midler til saksbehandling av saker etter energiloven. Vi mener det er viktig at det er nødvendig kapasitet til å behandle de store sakene som Statnett vil komme med i tiden fremover og som vil gi økt overføringskapasitet mellom de ulike prisområdene. Vi kan da håpe på at vi ser mindre av de store prisforskjellene mellom regioner slik som vi gjør i dag. Det prisnivået vi nå har i flere av prisområdene er så høyt at det i tillegg til å være en reell belastning for mange husholdninger og industri, også kan gi bransjen et omdømmeproblem. Vi som bransje er ikke tjent med det skyhøye prisnivået vi har nå, og vi støtter tiltak som kan få ned prisnivået uten at markedsmekanismene røres ved. På sikt vil styrket nett også kunne bidra til bedre nettilgang for nye utbygginger, noe som ellers som nevnt er et hinder for realisering av opptil flere anlegg.

Det er en økende interesse for bruk av opprinnelsesgarantier, også blant større bedrifter som Yara. Orkla og Telenor for å nevne noen. Småkraftforeninga er overbevist om interessen for slike garantier bare vil stige i årene fremover etter hvert som det kommer økende krav/ønsker om sporbarhet. Mange småkraftprosjekter har marginal lønnsomhet, og opprinnelsesgarantier kan være det som skal til for at det tas investeringsbeslutning. Ny vannkraft får høyere pris på garantiene enn eldre kraftverk.   Nå skal også hydrogenproduksjon omfattes av ordningen, og med tanke på den satsingen som vi skal ha på hydrogen her til lands, vil det være uheldig å si fra seg denne muligheten. Vi ser også at det kan bli økende krav til industrien om å dokumentere opprinnelsen til den kraften de bruker. Dersom denne bortfaller, kan norsk eksportindustri miste et konkurransefortrinn med den store andelen fornybar kraft vi har i vår energimiks.

For Småkraftforeninga

 Rein Husebø

Medlem

Tlf: 951 24 454

Vi trenger et statsbudsjett for mer natur

Tap av natur er en akutt utfordring for livet på kloden, også i Norge. Naturpanelet og Klimapanelet er tydelige på at det er livsnødvendig og lønnsomt å ta bedre vare på naturen, slik at den fortsetter å gi oss gratistjenestene vi er avhengige av.

Når vi investerer i naturen, investerer vi i vårt eget livsgrunnlag. Natur og klima må være rammen for all politikk, og forvaltningen må i budsjettet bli gitt kapasitet til å sette disse rammene. Sabima mener vi trenger 1,6 milliarder til et krafttak for naturen. Gjennom en bred satsing på en rekke områder, kan vi få et statsbudsjett som tar naturkrisen på alvor.

En fullstendig oversikt over Sabimas budsjettinnspill med forslag på mange kapitler og poster er oversendt partiene og kan finnes på Sabimas nettsider. Vi trekker her fram tre særlig aktuelle satsinger for 2022.

Et arealnøytralt Norge

Vi må slutte å overforbruke natur, og bli arealnøytrale. Tretten kommuner og en fylkeskommune er allerede i gang, og flere er i løypa. Prinsippet om arealnøytralitet må gjennomsyre planleggingen på alle nivåer og sektorer. Kompetanse og kapasitet til å ta gode naturvalg må særlig økes hos naturens førstelinjeforsvarere: kommunene.

Kap. 1420, post 60. Øke tilskot for varetaking av naturmangfald i kommuneplanlegging med 22 mill.

Kap. 1420, post 61. Opprette tilskudd til Natursats i kommunen med 100 mill.

Hovedårsaken til naturkrisen er tap av artenes leveområder. Skal vi stoppe denne utviklingen, må Norge bli arealnøytralt og statsbudsjettet må understøtte dette. I hovedsak betyr arealnøytralitet at forbruket av areal flater ut ved at bygging skjer primært der det er bygget fra før, eller der det rammer naturmangfoldet minst. Der natur blir påvirket må tilsvarende naturverdier restaureres, og dårlig planlagt bit-for-bit nedbyggingen stoppes.

Tilskot for ivaretaking av naturmangfald i kommuneplanlegging

Gjennom et pilotprosjekt i 2016-2018 ga Miljødirektoratet støtte til 10 kommuner for å utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold. En evaluering av prosjektet viste at kommunene som deltok mente arbeidet bidro til økt kunnskap om naturmangfoldet i kommunen og bidro til at mer naturmangfold ble sikret i plansystemet.

I 2020 og 2021 lyste Miljødirektoratet ut nye midler til formålet, fra og med 2021 gjennom ordningen “Tilskudd for varetaking av naturmangfold i kommuneplanlegging”, Så langt har nærmere 100 kommuner søkt, og under halvparten har fått støtte. Miljødirektoratet har dessuten senket tilskuddet fra 250 000 kr. til 125.000 til hver kommune, noe som er alt for lite. Sabima mener alle kommuner bør ha en slik plan, da den gir lokalpolitikerne og innbyggere en unik kunnskap om naturen i sin kommune og et godt verktøy for å stanse arealendringer. Vårt forslag legger opp til at alle kommuner skal få tilskudd til en kommunedelplan for naturmangfold innen 2027, med 50 kommuner i året. Vi har hatt tett dialog med en rekke kommuner som utvikler en slik plan, og vi ser det som nødvendig at tilskuddet økes til 500 000 kr pr kommune for å sikre kvalitet og gjennomslag.

Natursats

Vi trenger et kunnskapsløft for naturmangfold i kommunene. Natursats vil være en tilskuddordning der kommunene kan søke om midler for å gjennomføre tiltak som bidrar til å stanse tapet av natur og biologisk verdifulle arealer. En slik ordning ble foreslått av Ap, Sp, SV og MDG i deres merknader til revidert nasjonalbudsjett så sent som i mai i år.

På samme måte som til Klimasats, vil initiativene komme fra kommunen selv, som sikrer god forankring lokalt. Tilskuddsordningen kan blant annet brukes til å påbegynne arbeid med naturregnskap for naturtyper i planer, jobbe fram mål om arealnøytralitet i kommuneplanen, restaurere natur og iverksette kompetanseløft.

Skogvern og miljøvennlig skogbruk

Kap. 1420, post 35. Skogvern økes med 315 mill.

Kap. 1420, post 01. Økes med 4 mill. til «kapasitetsbygging skogvern» hos Miljødirektoratet og Statsforvalterembetene.

Faglige anbefalinger er klare på at skogvernet må økes vesentlig for å bidra til å stanse tapet av biomangfold, og det haster før den mest verneverdige skogen blir hogd. En rapport fra NIBIO har beregnet at all skog som ikke er vernet eller avsatt som nøkkelbiotoper vil være flatehogd i løpet av 50 år. Den lettest tilgjengelige og rike gammelskogen i lavlandet vil forsvinne først. Dersom vi fortsetter å verne skog tilsvarende tempoet foreslått i budsjettproposisjonen, ville det ta nesten 25 år å nå Stortingets mål om å verne 10 prosent av skogen. Målet må være at Stortingets mål om 10 prosent skogvern nås innen 2030.

Det vil være krevende for embetsverk og øvrig apparat å løfte skogvernet fra 454 mill. kr til 1 mrd. på ett år, men over to år er dette mulig. For 2022 må skogvern­bevilgningen derfor økes med 315 mill. kr over dagens nivå til 749 mill. kr. Også dette krever kapasitetsbygging hos både Miljødirektoratet, Statsforvalterembetene og skognæringen, som vi foreslår å sette av 4 millioner til.

Skogeierorganisasjonen NORSKOG har i sin kommentar til budsjettforslaget fremlagt av Solberg-regjeringen understreket at den lave bevilgningen er et problem fordi mange frivillig foreslåtte og godkjente skogvernområder står i kø, og grunneierne må vente frustrerende lenge på å få erstatning. Det er pr. i dag klargjort områder for 200 mill. som det ikke er penger til å utbetale erstatning for i 2021, men som må "ligge over" til 2022 – og som derfor vil spise svært mye av det som allerede er bevilget for 2022. Det er et godt tilfang av områder også utover de som er klargjort, og forvaltningen vil uten problemer kunne bruke drøyt 700 millioner.

Restaurer ødelagt natur

FNs tiår for restaurering starter i 2021. Vi må selvsagt fortsette å verne natur, men Norge har også som mål å restaurere 15 prosent av ødelagte økosystemer innen 2025. Dette må reflekteres i statsbudsjettet for å ta investeringen i restaurering av natur til et helt nytt nivå.

Kap. 1150, post 74. Økt støtte til vannmiljøtiltak under regionalt miljøprogram med 19 mill.

Kap. 1400, ny post. Opprettelse av et restaureringsfond på 200 mill.

Kap. 1420, post 01. Økes med 10 mill. kr til utarbeiding av nasjonale restaureringsplaner for hovedøkosystemene.

Kap. 1420, post 38. Se eget kapittel om myr og våtmark.

Perioden 2021-2030 er utpekt som FNs tiår for restaurering av økosystemer. Restaurering er avgjørende for å stanse tapet av biologisk mangfold, dempe de negative konsekvensene av klimaendringene, og bedre matsikkerheten. Ifølge Naturpanelet er restaurering også en svært lønnsom investering, som typisk gir tilbake en samfunnsøkonomisk gevinst på hele 10 ganger investeringen, og vil også vil skape mange nye arbeidsplasser.

Stortingets anmodningsvedtak om restaurering lyder slik: «Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»

Så langt er norske myndigheter ikke i nærheten av å bevilge tilstrekkelige ressurser til å nå Stortingets mål, som etter Sabimas vurdering vil koste mellom 10 og 20 milliarder kroner. Vi foreslår flere tiltak i regi av Miljødirektoratet for å nærme oss målet:

1. Opprette et betydelig Restaureringsfond for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for både myndigheter, kunnskapsbedrifter, entreprenører og andre i privat sektor, uavhengig av budsjettperioder og svingninger i bevilgninger.
2. Utarbeide og starte gjennomføringen av nasjonale restaureringsplaner for hovedøkosystemene; skog, fjell, arktisk tundra, strandsone, semi-naturlig mark, naturlig åpne områder under skoggrensa og hav – i tillegg til våtmark som så smått er i gang.
3. Utarbeide en nasjonal plan for å styrke naturens evne til å begrense flom- og skredskader, som omfatter en vurdering og prioritering av hvilke områder som bør restaureres først. Hensynet til flomutsatte områder med stort behov for restaurering bør prioriteres.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til Prop. 1 S (2021-2022) Klima- og miljødepartementet.

Miljødirektoratets budsjettområder

Kalking (Kap 1420, post22.1 og kap. 1420, post 70.1)
Det foreslås en liten økning i forhold til 2021, og regjeringen legger den nye kalkingsplanen for 2021-2026 til grunn. Det er positivt at budsjettforslaget gir klare signaler om viktigheten av å videreføre kalkingsaktiviteten. Imidlertid innebærer den nye kalkingsplanen at man har foretatt en politisk justering av kalkingsbehovet der man kun kan videreføre igangsatte prosjekter, og der FOU-prosjekter og vedlikeholdsbehov som vil oppstå, er tatt ut. Planen baserer seg altså på å videreføre en minimumsvirksomhet. NJFF ber om et mer ambisiøst nivå for kalkingsvirksomheten som også tar høyde for mer innlandskalking og igangsetting av nye prosjekter.
NJFF anmoder om at kalkingsvirksomheten styrkes med 10 millioner kroner.

Anadrome laksefisk
Det foreslås 153 millioner kroner (kap 1420, post 22.2 og kap 1420, post 70.2), en økning på ca 31 millioner kroner fra budsjettet for 2021. Av dette er det avsatt 15,3 millioner kroner til bekjempelse av pukkellaks, noe som er i tråd med den foreslåtte tiltaksplanen som er lagt fram. Det er viktig at det settes av midler til tiltak overfor pukkellaks. Det må påregnes at denne bevilgningen må økes fordi det foreslåtte beløpet tar utgangspunkt i en invasjon betydelig under det som var tilfellet i 2021. Vi forutsetter at regjeringen kommer til dette i revidert.

Økningen dekker også midler til å gjennomføre en storaksjon for å fjerne gyro fra Driva, noe som er viktig at blir prioritert. Så langt NJFF erfarer mangler det likevel midler til planlegging og gjennomføring av storaksjonen i Driva, og NJFF anmoder om at posten styrkes. Viktig at det er satt av midler til bevaring av villaksbestander i genbank.

NJFF vil understreke behovet for en satsing på rehabilitering og oppgradering av laksetrapper.

Vi anmoder om at posten styrkes med 10 millioner kroner til laksetrapptiltak og 6 millioner kroner til storaksjon for å utrydde gyro i Driva.

Generell vannforvaltning
NJFF støtter at det er satt av midler til restaurering av vassdrag, og til oppfølging av den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden. Konkrete tiltak med en helhetlig tilnærming er avgjørende for å legge grunnlaget for bedringer i tilstanden for Oslofjorden.
Posten har også midler til tiltak overfor krypsiv og storørret.

NJFF vil understreke viktigheten av at det sikres midler over statsbudsjettet til å gjennomføre den nasjonale strategien for vassdragsrestaurering som nylig ble lansert. Strategien legger vekt på å gå fra små og kortsiktige restaureringsprosjekter til større prosjekter for nedbørfelt og mer langsiktige steg-for-steg planer. Tilskuddsordningen må da bli overførbar (med tilsagnsfullmakter over flere år) og dekke både utredning/planlegging, gjennomføring og oppfølging/evaluering. Dette tilsier et stort finansieringsbehov allerede i år, som så gradvis må økes for å nå restaureringsmålene i 2030 og vanndirektivets mål i 2033.

Videre vil vi peke på behovet for å øremerke midler til å styrke den offentlige vannforvaltningen i form av stillinger i vannområdene og vannregionene. Erfaringer har vist at der slike stillinger blir prioritert, blir vannforvaltningen i større grad fulgt opp og det er bedre forutsetninger for å involvere og engasjere både politikere og frivillige organisasjoner.

NJFF anmoder om at kap 1420, post 22.3 økes med 80 millioner kroner øremerket til vannregionene og vannområdekoordinatorer, og 70 millioner til vannmiljøtiltak og restaurering.

NJFF støtter at det er lagt inn øremerkede midler til vannkoordinatorstillinger (kap. 1420, post 70.3) i Sabima. Vannkoordinatorene gjør en viktig innsats for å legge til rette for natur- og friluftslivsorganisasjonenes medvirkning i vannforvaltningen.

Restaurering/ivaretakelse av naturmangfold – behov for å styrke naturforvaltningen
NJFF ser positivt på at restaurering av myr og annen våtmark (kap 1420, post 38) er økt med 4 millioner fra 2021, samt at posten for tilskudd til å ta vare på naturmangfold i kommuneplanleggingen (kap. 1420, post 60) er økt noe. Dette er viktige tiltak for å stoppe tap av naturmangfold.

NJFF vil også anmode om at Energi- og miljøkomiteen tar initiativ til å avslutte ordningen med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Samfunnet står overfor store utfordringer for å håndtere naturkrisen og stanse tapet av naturmangfold. Det er ikke rom for å videreføre kutt innenfor Miljødirektoratet eller andre deler av natur- og miljøforvaltningen for å kunne nå målet om å stanse tap av natur og forvalte naturmangfoldet på en god og langsiktig måte.

Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden
NJFF vil understreke at en slik tilskuddsordning (kap 1420, post 66) er et viktig satsingsområde og en viktig del av oppfølgingen av helhetlig plan for Oslofjorden.

Friluftsliv
NJFF vil understreke viktigheten av aktivitetsmidler til friluftslivsorganisasjonene. De bidrar til å dekke direkte utgifter for lokale jeger- og fiskerforeninger og fylkeslag og utløser dugnadsinnsats til en verdi av det mangedoblede av tilskuddene. Forvaltningen får altså mye igjen for hver krone som investeres i aktivitetsstøtte. NJFF viser ellers til innspill fra Norsk Friluftsliv og støtter opp om dette.

Skrantesyke og kunnskapsgrunnlaget – bredt tverrfaglig forskningsprogram

Det er påvist skrantesyke på villrein i Nordfjella og Hardangervidda villreinområder. Dette er en svært alvorlig situasjon, og forekomst av skrantesyke kan ha betydning for våre bestander av hjortedyr. Det er bred enighet om behovet for en betydelig oppgradering av kunnskapsgrunnlaget og et omfattende kartleggings- og overvåkningsprogram for å gi myndighetene et best mulig grunnlag for å fatte beslutninger om tiltak overfor skrantesyken. Det må igangsettes et bredt faglig anlagt forskningsprosjekt som har som formål å framskaffe et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Dette er nødvendig for å gjennomføre en adaptiv, læringsbasert forvaltning der man setter inn tiltak og løpende overvåker og evaluerer disse før man velger strategi for videre tiltak. Et slikt forskningsprosjekt må ha en lang tidshorisont.

NJFF ber komiteen, sammen med Næringskomiteen, om å ta initiativ overfor regjeringen for å etablere et bredt anlagt forskningsprosjekt underlagt Forskningsrådet som kan gå over flere år, og at det settes av 10 millioner kroner på statsbudsjettet for 2022 som en oppstart av prosjektet.

Stortingets Energi- og miljøkomité                                                                                         Oslo  25.10.21

Skriftlig innspill til statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

 Samfunnsbedriftene Energi er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon som organiserer i overkant av 160 mellomstore og små energiselskap. Virksomhetene har aktivitet i hele landet og er engasjert i hele verdikjeden for energi. Da slik ta det fleste er innen distribusjon, produksjon og salg av kraft. Mange er også aktive utbyggere av bredbånd i distriktene.

Kap. 1820, post 73 – utjevning av nettleie

Samfunnsbedriftene registrerer at heller ikke i år inneholder Olje- og energidepartementets budsjettforslag et beløp som monner til utjevning av nettleien til kunder med høyest nettleie.

Som i år er neste års beløp foreslått til 20 millioner kroner. Denne posten har hatt store variasjoner og var på det meste 120 millioner kroner. Det beløpet som nå foreslås er alt for lite.

Utjevning av nettleie er en solidarisk ordning for å kompensere for ulikheter i Norge, enten det gjelder ulik topografi eller regionale ulikheter i produksjon vs. konsum av strøm.

I Sentralnettet er hovedregelen full utjevning. Kraftprodusentene betaler også det samme for å levere strøm inn på nettet. I en tid hvor vi skal elektrifisere i stor skala over hele landet, er det også viktig at ikke høy nettleie legger unødige hindringer i veien for en ønsket utvikling.

Det skal presiseres at utjevning av nettleie har ingen tilknytning eller negative sider i forhold til effektivitet, siden dette måles og korrigeres for gjennom andre ordninger.

Samfunnsbedriftene mener Stortinget bør vedta en utjevningsordning som innebærer full eller tilnærmet full utjevning. En ordning hvor ingen betaler mer enn gjennomsnittsprisen +20 prosent er et godt eksempel på en slik løsning. Ingen privathusholdninger vil da betale mer enn ca. 35 øre per KWh + avgifter.

Etter våre kalkyler kan dette ordnes med en utjevningspott på ca. 300 millioner kroner. Dette kan finansieres gjennom elavgiften og tilsvarer ca. 3 prosent av dagens elavgift, eller 0,5 øre per KWh. 

Siden det i høst er liten tid til å gjøre større endringer som kan gi varig utjevning av nettleie, mener vi det i denne omgang må på plass en solid utjevning av nettleien, i størrelsesorden 300-500 millioner kroner, over statsbudsjettet.

I et noe lengre perspektiv bør det gjøres et større arbeid for å innføre en varig modell som på en rimelig og effektiv måte kan sikre likere nettleie i hele Norge. Vi trenger en mer langsiktig, forutsigbar og robust ordning, som ikke kan endres fra år til i budsjettsalderinger.

Til komiteens orientering skal vi for ordens skyld kort gjøre rede for hvorfor nettleien blir svært ulik i forskjellige områder:

Det er antall kunder i forhold til størrelsen på nettet som er viktigst for nettleien. De store bynære selskapene har typisk 20-30 meter høyspent nett pr kunde og 20-40 kunder pr nettstasjon. De små og mellomstore har typisk 50-80 meter nett og kun 10-20 kunder pr nettstasjon. En del nettselskap har også godt over 100 meter nett pr kunde. Et godt eksempel er Kystnett (tidligere kjent som Nord-Salten kraft nett). De har i mange år ligget i norgestoppen på effektiv drift i målingene til NVE. De har samtidig blant landets høyeste nettleier og har derfor regelmessig fått utjevningstilskudd over statsbudsjett (de årene det har vært gitt støtte). Kystnett har 123 meter høyspent nett pr kunde og kun 12 kunder pr nettstasjon. Da blir automatisk nettleien høy, uansett hvor effektivt du driver.

Kunder i områder med krevende geografiske forutsetninger og spredt bosetting har dermed høyere nettleie slik modellen virker i dag. Dagens utjevningsordning gir midler til direkte reduksjon i nettleien for disse kundene. Det er bra, men samtidig uten stor effekt da utjevningspotten på 20 millioner må oppjusteres for reelt å ta de store forskjellene og utjevne nettleien.

Kap. 1820, post 1 – Norges Vassdrags- og energidirektorat

Statsbudsjettet legger opp til å øke NVEs budsjett med 25 millioner totalt. Dette er en forsiktig styrking og skal dekke flere formål. Samfunnsbedriftene mener økningen burde vært større da det er stort behov for økt tempo i saksbehandling framover, samt at NVE skal legge ned et stort arbeid innen digitalisering og bistå strømnettutvalget framover.  

Avsluttende kommentar
Vi tillater oss for øvrig å fremheve betydningen av å fjerne byråkratiske og administrativt unødvendige regler for alle virksomheter i Norge og da særlig små og mellomstore bedrifter. EUs regler om funksjonelt skille skal innføres i Norge fra og med 1. januar 2022. Dette er unødvendig byråkratiserende for mindre virksomheter og vi anmoder nytt storting om å vurdere unntaksgrensen. Den er nå satt til 10 000, noe som vil mdføre at norske virksomheter får dårligere og mer adminsitrativt tunge byrder enn EUs virksomheter der EU har åpnet for unntaksgrense for regelverket satt til 100 000 kunder.

Med vennlig hilsen

Cecilie Bjelland
Direktør Samfunnsbedriftene Energi

Behov for økt satsing på et klimavennlig jordbruk

Etablering av Bionova. I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreligger det ingen nye virkemidler som styrker satsingen på et mer klimavennlig jordbruk. Norges Bondelag viser til behandlingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan 2030, der SV og Senterpartiet bemerket følgende:

«Stortinget ber regjeringen opprette et «Bionova», et klimafond på 10 mrd. kroner for landbruket, hvor utøvere kan søke støtte til omlegging av produksjon og drift slik at klimautslippene reduseres per produsert enhet. Fondet skal også bidra til å finansiere tiltak for økt binding av CO2 i skog og jord».

Merknaden er fulgt opp i Hurdalsplattformen, hvor det slås fast at regjeringen vil:

«Oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket».

Den økonomiske situasjonen i norsk landbruk er for tiden svært krevende. Norges Bondelag er derfor positive til at regjeringen skal etablere Bionova. Tiden mot 2030 må brukes godt og det haster å komme i gang. Det må settes av tilstrekkelig med midler til etablering av Bionova allerede i neste års statsbudsjett. Sp og SVs merknad om å etablere et klimafond på kr. 10 mrd. bør legges til grunn. Klimasatsingen i jordbruket må ikke settes opp mot arbeidet med å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. 

Norges Bondelag ber om at klimafondet Bionova prioriteres, og understreker viktigheten av at finansieringen av Bionova legges inn i de ordinære statsbudsjettprosessene og ikke de årlige jordbruksforhandlingene.

Klimasparing i fond med skattefordel. For å styrke bondens mulighetsrom for å foreta klimainvesteringer på egen gård bør det etableres en ordning hvor bonden kan spare i fond og gis skattefordel dersom midlene investeres i gode klimaløsninger på gården.

Selve avsetningen til fondet bør gjennomføres av bonden som en regnskapsteknisk avsetning tilsvarende ordningen med gevinst- og tapskonto. Slik vil fondet også kunne brukes til å jevne ut inntekter mellom år. Bonden setter av midler i gode år og får en skattefordel når disse benyttes til forhåndsdefinerte klimatiltak og klimainvesteringer på gården.

Norges Bondelag ber om at det etableres en fondsordning for klimainvesteringer på den enkelte gård.

Kommentarer til prop. 1 LS (2021-2022). Kapittel 9.9. Avgifter på utslipp av klimagasser

Forslaget om økt CO2-avgift for mineralolje. Norges Bondelag viser til forslag om å øke avgift på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser med 28 prosent.

Forslaget vil blant annet omfatte landbruksdiesel og medføre en økt årlig kostnad for bonden på om lag kr. 50 mill. Det eksisterer i dag ingen nullutslippsalternativer for størsteparten av bondens maskinpark og avgiften vil således ikke virke som et incitament til å velge mer miljøvennlige alternativer i landbruket. Derfor vil en økt klimaavgift på nåværende tidspunkt utelukkende bety en økt kostnad for bonden, som ikke vil kunne dekkes inn med tilsvarende prisøkning i markedet.

Samtidig er kostnadene på flere sentrale innsatsfaktorer i jordbruket, i sterk vekst. Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet at bare siden jordbruksforhandlingene ble avsluttet i mai i år, har kostnadene for mineralgjødsel og byggevarer alene steget med kr. 754 mill. Staten og faglagene i jordbruket har derfor startet opp tilleggsforhandlinger om kompensasjon for den kraftige kostnadsveksten, hvor også elektrisk kraft er omfattet. Forhandlingene pågår fortsatt. Den foreslåtte økningen av CO2-avgiften vil komme på toppen av en allerede kraftig kostnadsvekst i næringen.

Norges Bondelag er svært kritisk til forslaget om en kraftig økning av CO2-avgiften på landbruksdiesel, uten at dette kompenseres på andre måter.

Forslaget om innføring av CO2-avgift for veksthusnæringen. I statsbudsjettet er det foreslått å oppheve fritaket fra CO2-avgiften på naturgass og LPG til veksthusnæringen. Norges Bondelag mener at en gjennomføring av dette punktet vil være i strid med klimaavtalen mellom staten og jordbruket.

Et samlet landbruk har som mål å være fossilfritt innen 2030. Ifølge Gartnerforbundet har norske veksthus kuttet sine klimagassutslipp med 70 prosent fra 1989-2018. Kutt av de resterende utslippene framover er høyt prioritert, blant annet gjennom arbeidet i Verdiskapingsprogrammet til Innovasjon Norge, som støtter konvertering fra fossile til fornybare oppvarmingskilder i landbruket. Samtidig har norske grønnsaker har i liten grad tollbeskyttelse og er dermed svært konkurranseutsatt. Innføring av en CO2-avgift for norske veksthus vil gi bedre rammevilkår for importerte grønnsaker, stikk i strid med målet om å øke andelen norskprodusert frukt og grønt.

Norges Bondelag vil advare sterkt mot innføring av CO2-avgift for norske veksthus.

Kommentarer til prop. 1 S (2021–2022). Kap. 1420, post 73 Tilskudd til rovvilttiltak

Målet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense de skadene rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Midlene skal kompensere for reelle kostnader og ekstraarbeid som tilstedeværelse av rovdyr har for beitebrukerne. Dette gjelder blant annet; rovviltsikre gjerder, tidlig nedsanking, kadaverhund, elektronisk overvåking m.m. Posten dekker også drift av rovviltnemndene, omstilling og godtgjøring til kommunale fellingslag.

Midler til rovdyrtiltak, tidligere kalt forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT), reduseres fra 80,4 mill i 2021 til 79,5 mill i 2022. Av posten er 10 mill øremerket til omstilling av beitebrukere som har store tap til rovdyr over tid. Allerede i statsbudsjettet for 2009 ble det satt av 84,1 mill til dette formålet. Nivået på bevilgningene har siden ligget på dette nivået samtidig som nye kostnader har kommet til. Offentlig finansiering av forebyggende tiltak i beitenæringene er en forutsetning for det todelte målet i rovdyrpolitikken, at vi både skal ha rovdyr og beitenæring i utmark.

Norges Bondelag er kritisk til at Klima- og miljødepartementet ikke bevilger tilskudd til rovvilttiltak for beitebrukere som øker sin besetning, jf. brev fra av 20.02.2020 fra Miljødirektoratet til Statsforvalterne:

«Auka beitebruk med sau i rovviltprioriterte område skal ikkje stimulerast. For å medverke til ei tydelegare soneforvalting skal midlar til førebyggande og konfliktdempande tiltak normalt prioriterast slik at det blir fokusert på besetningar som ikkje medverkar til auka tal på beitedyr i rovviltprioriterte område. På same måte skal nyetablert beitebruk med sau i rovviltprioriterte område prioriterast lågt.»

For å sikre rekruttering til landbruket er det avgjørende at også drifta på det enkelte gårdsbruk kan utvides og tilpasses utviklingen ellers i landbrukspolitikken. Norges Bondelag mener denne praksisen bryter med rovviltforliket og den todelte målsettingen. Det har vært en grunnleggende forutsetning for dagens rovdyrpolitikk at det skal kunne være beitedyr i rovviltprioriterte områder.

Norges Bondelag ber Stortinget om å presisere at tilskudd til rovvilttiltak også skal gis til beitebrukere som øker sin sauebesetning i rovviltprioriterte områder. Norges Bondelag mener midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) må økes med 15 mill, kroner, slik at det totalt settes av 95 mill.

Kapittel 1420, post 22.2 Anadrom laksefisk

Potten for bekjempelse av pukkellaks bør styrkes med ytterligere 5 mill etter erfaringene fra årets massive invasjon av denne uønskede arten. Potten for å fjerne lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Driva-vassdraget bør økes til 15 mill. i tråd med Miljødirektoratets anslag. Den nasjonale tiltaksplanen fra Miljødirektoratet for prioriterte laksetrapper må følges opp med 10 mill. årlig de neste 10 årene.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs er arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for de kommunale avfallsaktørene i Norge.

1. Forbrenningsavgift på avfall treffer ikke

Samfunnsbedriftene mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen igjen har foreslått avgift på forbrenning av avfall når målet er å redusere mengder avfall til forbrenning. Det treffer helt feil.

Det forrige Stortinget avviste daværende regjerings forslag om forbrenningsavgift i forbindelse med behandling av Klimaplanen. Det gjorde de rett i - fordi avgiften altså ikke treffer de som kan gjøre noe med problemet knyttet til at avfall må sendes til forbrenning.

Avgiften lever ikke opp til prinsippet om at forurenser betaler fordi det meste av avfallet som faktisk går til forbrenning er underlagt såkalt produsentansvar, og omfanget av slike ordninger øker fram mot 2025. Med sannsynlig innføring av produsentansvar for alle typer tekstiler innen 2025, vil det til slutt være lite av det som brennes som ikke er omfattet.

Problemet er uansett at det selges for mye som ikke kan materialgjenvinnes, og som i realiteten bare kan brennes eller deponeres. Dette må vi stoppe. Det skjer ikke ved å legge avgift selve forbrenningen. Et viktig poeng er også at i et produsentansvar, så er det produsenten som er definert å være forurenseren. De skal ha det finansielle ansvaret for håndteringen når det behandles som avfall. På den måten skal de få et økonomisk insentiv til å endre sine produkter, slik det er angitt i EUs reviderte rammedirektiv for avfall.

2. Materialavgift er mulig

I budsjettdokumentene skriver regjeringen at en avgift høyere opp i verdikjeden vil kunne ha store økonomiske og administrative konsekvenser for importører, produsenter og avgiftsmyndigheter og være krevende å utforme og kontrollere. Ja, dette med kostnad for produsenter/importører er altså en del av poenget med «forurenser betaler».

Det står heller ikke noe om kostnadene som i stedet havner i fanget på innbyggerne gjennom avfallsge-byr, og at det er et brudd på både norske og europeiske regler, slik professor Erling Hjelmeng ved Uni-versitetet i Oslo har påpekt i en utredning for Samfunnsbedriftene. Ikke minst bryter det med prinsippet om at forurenser skal betale, og undergraver slik sett produsentansvarsordningene.

Samfunnsbedriftene vil derfor igjen peke på materialavgift som mer treffsikker, og som gir de rette insentivene til produsentene for å endre sine produkter.

Samfunnsbedriftene vil vise til at det nå innføres (ila 2022) plastikkskatt i EU på 0,8 euro/kg plast som ikke er materialgjenvinnbar = må brennes. Samme type avgift er nå innført i land som Storbritannia og Spania. Det konkrete politiske målet kan eksemplifiseres med Storbritannia, hvor de skriver at målet er «å gi et klart økonomisk insentiv for bedrifter til å bruke resirkulert plast ved produksjon av plastemballasje, noe som vil skape større etterspørsel etter dette materialet. Dette vil igjen stimulere til økt gjenvinning og innsamling av plastavfall, og lede det bort fra deponi eller forbrenning.». Dette lar seg altså gjennomføre, og det er vesentlig for å legge kostnaden på forurenseren som nå skal betale.

3. Støtte til nødvendige investeringer

De omfattende kravene som nå stilles til utsortering og materialgjenvinning, som også vil være grunnleggende for gjennomføring av en sirkulær økonomi, vil kreve store investeringer i infrastruktur og nye løsninger.

Alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, burde få tilgang til investeringsstøtte. I dag får bare kommersielle aktører finansiell støtte, og det er per i dag ikke disse det stilles krav til om utsortering. Det er kommunale foretak som i økende grad får slike krav, og gradvis økende med kravene til økt materialgjenvinning fram mot 2035. Det haster med investeringer for å nå målene.

Menon Economics har på oppdrag fra Samfunnsbedriftene utredet kostnadene ved gjennomføring av krav om økt utsortering for materialgjenvinning fram mot 2035, slik det fremstår fra EU og i vedtak fra Stortinget, samt i oppfølging fra miljømyndighetene. Grovt sett er det snakk om ekstra kostnader ved behov for investeringer i teknologi og drift av nye systemer i størrelsesorden 1,2 milliarder til 2,2 milli-arder kroner årlig i perioden fram til 2035. Isolert for investeringskostnaden, sier Menon denne vil ligge på 5,5 milliarder hvert 10. år.

Derfor må statsbudsjettet understreke at penger som tilføres ulike støtteordninger, slik som gjennom Innovasjon Norge, Enova m.fl. også må være tilgjengelig for de som nå har plikt til å levere på det grønne skiftet – uavhengig av eierskap.

Kaupanger Hovedgård er ein av dei største private freda eigedommane på Vestlandet. Anlegget er saman med Kaupanger stavkyrkje og det omkringliggande kulturlandskapet definert som av nasjonal verdi. Kaupanger Hovedgård har sidan 2008 brukt om lag MNOK 10 på det som truleg er det mest omfattande kulturlandskapsrestaureringsarbeidet i Norge. Arbeidet har vore delfinansiert ved hjelp av m.a. offentlege tilskot og har tiltrekt seg både nasjonal og internasjonal interesse.

Kap. 1429, post 71. Tilskot til freda kulturminne i privat eige og kulturmiljø og kulturlandskap

I statsbudsjettet er det føreslått å kutte post 71, tilskot til freda bygg og anlegg i privat eige frå MNOK 159 015 til MNOK 142 759. Dvs. reduksjon på MNOK. 16 256. Dette svarar til eit kutt på over 10% av denne budsjettposten.

Etter det Kaupanger Hovedgård kan sjå, er dette prosentmessig, det største kuttet KLD har føreslått for sine lovpålagde oppgåver.

Det føreslegne kuttet i post 71 er eit sterkt signal til eigarar av freda bygg og anlegg om at staten har liten vilje til å medverke til istandsetting og bevaring av vår nasjonale, felles kulturmiljøarv

Kvart år vert det òg freda nye bygg og anlegg med tiltak som skal finansierast over post 71. I tillegg stig materialkostnadane og det er nær kronisk mangel på kvalifiserte handverkarar. Kuttet vil på denne måten forverre ein allereie vanskeleg situasjon for eigarar av freda bygg og anlegg.

Vi viser her til Kulturminnelova §15a «Blir det satt vilkår for dispensasjonen som fordyrer arbeidet, skal eier eller bruker få helt eller delvis vederlag for denne utgiftsøkningen.»

Det er allereie i dag årleg underdekning på om lag MNOK 150 på denne budsjettposten (jf. tal frå Riksantikvaren for 2021). Konsekvensen er at eigarar ikkje får dekt utgiftsauke knytt til bevaring av nasjonale anlegg, sjølv om kulturminnelova forutsett dette. Dei føreslegne kutta på MNOK 16,3 vil ytterlegare pålegge eigarar av freda bygg og anlegg plikter som er i strid med forutsetninga i kulturminnelova og freding av dei ulike anlegga. Kaupanger Hovedgård vil òg minne om at desse midlane i tillegg løyser ut særs stor meirinnsats frå eigarar for å ta vare på nasjonale kulturminne.

Vi reagerer og sterkt på at KUD vil overført MNOK 3 frå post 71 til post 70, for å ta vare på lovpålagde oppgåver. Dette sender eit usedvanleg dårleg signal til eigarar av freda bygg og anlegg. Vi ber difor om at desse midlane vert tilbakeført til post 71 og at departementet finansier lovpålagde oppgåver på anna måte.

Kulturminnelova viser at storsamfunnet skal vere ein langsiktig, føreseieleg og trygg partnar i arbeidet med å ta vare på vår felles kulturarv. Oppfatninga av statens som truverdig medspelar vil bli kraftig svekka dersom kutta på MNOK 16 256 vert ståande.

Kap. 1429. Riksantikvaren (RA)

Kaupanger Hovedgård registrerer at det vert lagt opp eit kutt på 4,5% i tildelinga til RA. ABE-reforma legg opp til årlege effektiviseringstiltak på 0,5-0,8%. Riksantikvaren har vore gjennom ein krevjande omstilling (oppgåveoverføring til fylkeskommunane, arbeid med ny stortingsmelding om kulturmiljø, samt ny klimastrategi. Vi kan ikkje sjå at andre offentlege etatar er pålagt kutt i same storleiken. Tvert i mot har KLD føreslått auke til Miljødirektoratet på 6,4%

KLD signaliserte gjennom ny stortingsmelding, med undertittelen «Engasjement, bærekraft og mangfold» vilje til å løfte sektoren. I meldinga var KLD òg opptatt av at sektoren skal vere del av det grøne skiftet. Riksantikvaren sin klimastrategi er eit av svara på dette.

Kaupanger Hovedgård meiner at kutta på 4,5% i budsjettet til RA er i strid med målsetjinga og oppgåveforpliktingane som m.a. kjem til uttrykk i programkategori 12.30 «Regionreforma inneber og at Riksantikvaren skal vidareutvikle si rolle som fagdirektorat. Å «styrkje innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verda» er eit eige delmål under FNs berekraftsmål 11 Berekraftige byar og lokalsamfunn, men kulturmiljø medverkar òg til å nå fleire av dei andre berekraftsmåla» (jf. Prop. 1 S Klima- og miljødepartementet, s. 179)

Både stortingsmeldinga og klimastrategien er i tillegg ambisiøse strategiar som fordrar tverrsektorielt samarbeid mellom direktorat, fylkeskommunar og andre offentlege institusjonar og private eigarar.

Vi ber difor om at kutta i budsjettet til RA vert reversert og at direktoratet vert tilført ressursar til å følgje opp oppgåveforpliktingane dei har, m.a. ovanfor fylkeskommunar og eigarar av freda bygg og anlegg.

Programkategori 12.30 Kulturminne og kulturmiljø. Regionreforma (oppgåveoverføring til kulturminneforvaltinga)

Som del av regionreforma er størstedelen av myndet til å gjere førstelinjevedtak overført frå Riksantikvaren til fylkeskommunane (jf. Prop. 1 S Klima- og miljødepartementet, s. 20). Regionreforma legg opp til at regionane i større grad skal fylle rolla som regional utviklingsaktør, der kulturmiljøa skal medverke positivt til samfunnsutviklingsrolla (jf. Prop. 1 S Klima- og miljødepartementet, s. 181).

Økonomiske ressursar er naudsynt for å bygge opp kulturminnefagleg kompetanse på fylkesnivå som kan erstatte kompetansen som i dag ligger hos Riksantikvaren. Reforma er ikkje fullfinansiert og vi kan heller ikkje sjå at det er lagt inn nye midlar i statsbudsjettet for å nå målsetninga i regionreforma på kulturmiljøområdet.

Manglande finansiering av regionreforma, saman med dei andre kutta i kulturminneforvaltinga, sender eit dårleg signal til heile sektoren om KLD vilje til å følgje opp eigne vedtak. M. a. er sentral føresetnad i regionreforma styrka personalkapasitet, ved bruk av øyremerka midlar. Kaupanger Hovedgård kan ikkje sjå at dette er fylgt opp i statsbudsjettet.

Kaupanger Hovedgård ber difor om at det vert satt av naudsynte midlar til å følgje opp regionreforma som forutsett, slik at reforma vert fullfinansiert i tråd med intensjonen i reforma.

Kraftfylka er en interesseorganisasjon for fylkeskommunene Troms og Finnmark, Nordland, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Innlandet.

Kap. 1820, post 73 – utjevning av nettleie

Kraftfylka over flere år jobbet med jobbet med utjevning av nettleien. Det er ikke rettferdig at de som bor i fornybarregionene, som produserer mesteparten av norsk vannkraft, skal betale en langt høyere nettleie enn forbruksområdene. Den nå avgåtte regjeringen har de siste to år gjeninnført en utjevningsordning for kunder som bor i områdene med den høyeste nettleien. Det er likevel behov for en langt større pott enn det som er foreslått. 20 millioner kroner til utjevning vil ikke løse ujevnhetene i nettleien. Skal man få til en nettleie for alle på mellom 30-35 øre/kWh må utjevningspotten være på minst 300-500 millioner kroner.

Nettleien varierer i dag stort, og det er ofte slik strømkunder som bor nær kraftproduksjon som betaler mest. Spennet mellom de som betaler lavest og høyest er på mer enn 30 ø/kWh. Dette medfører for folk i enkelte fylker med mye kraftproduksjon og mange kilometer nett per innbygger, som Nordland, Troms og Finnmark og deler av Vestland betaler mer enn gjennomsnittet i Norge. I en tid med allerede høye strømpriser er dette en uholdbar situasjon for mange av landets kunder.

Nettleie er en betydelig del av strømregningen, og dermed en viktig økonomisk faktor for innbyggere og næringsliv i hele landet. I dag blir tillatt inntekt for nettselskapene blir målt opp mot faktiske kostnader og effektivitet i driften. Det er mange nettselskaper som driver effektivt, men befinner seg i områder med vanskelige geografiske forutsetninger og få innbyggere. Dette er også tilfellet i områder med mye kraftproduksjon, siden det er kostbart å lage infrastruktur til å få kraft ut av området. Nær 90 % av innbyggerne i landet har nettleie nær landsgjennomsnittet, men de som bor i enkelte distriktsområder har en så høy nettleie at det kan påvirke næringsutviklingen.  

Kraftfylka støtter derfor tiltak som letter nettleien i disse områdene. På lenger sikt trenger vi en ordning som ikke går over statsbudsjettet, og kan justeres årlig. Vi mener en mer robust tilnærming vil være å et lite tillegg på nettleien for alle landets kunder, eller at man setter en andel av elavgiften til dette formålet. En slik ordning, utenfor det årlige statsbudsjettet, vil være treffsikkert for de områdene med høyest nettleie. Løsningen sikrer en fortsatt sammenheng mellom effektiv drift og nettleie. Samtidig blir ikke innbyggere i distriktene «straffet» for å bo i områder med utfordrende geografi og mye kraftproduksjon i nettet.

Innspill til behandlingen av forslaget til Statsbudsjett 2022

Energi- og miljøkomiteen   28.oktober 2021

Kontakt for oppfølging: Områdedirektør Fridtjof Fossum Unander

Telefon: 488 68 745    E-post: fu@forskningsradet.no

Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett vil ikke gi det nødvendige taktskiftet i satsingen på forskning og innovasjon som Norge trenger. Vi er i gang med en krevende omstilling, som skal sikre eksportinntekter fra og arbeidsplasser i nye næringer, og møte behovene til en aldrende befolkning. Den nye regjeringen har satt som mål å øke FoU-investeringene til 3 prosent av BNP innen 2030. Dette vil ikke skje av seg selv. Omfattende støtte til teknologiutvikling og forskningsmiljøer i verdensklasse er en forutsetning for å lykkes med nye eksportmuligheter.

Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon og forslaget innebærer 1,07 prosent av BNP. Det er mindre enn mange land vi konkurrerer med. Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. Dette er tråd med Europakommisjonens anbefaling på 1,25 % for alle EU-land. Det vil tilsi et samlet budsjett til forskning og innovasjon på i overkant av 50 mrd. kroner.

Forskningsrådet har tatt til orde for et bredt tverrpolitisk omstillingsforlik i Stortinget. Omstillingen vi står overfor krever en forpliktende og ambisiøs plan der forskning og innovasjon står sentralt Det er dette Stortingets og den nye regjeringens mest påtrengende oppgave. De politiske partiene må søke sammen om ambisjoner og retning. Regjeringen og departementene må tenke helhetlig og sikre en langsiktig satsing på forskning og innovasjon for å muliggjøre omstillingen, i samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og akademia.

Store strategiske FoI-bevilgninger og den globale konkurransen om utvikling av nøkkelteknologier må høyt opp på den politiske dagsorden, hvis ikke Norge skal bli hengende etter. Tempoet øker i det globale kappløpet om utvikling av nye teknologier og ikke minst løsninger knyttet til bærekraft og lavutslipp. Norge trenger tilsvarende rammer og satsinger på en forsknings- og innovasjonsbasert grønn giv som andre land, om vi skal lykkes. Vi må også forsterke forskningssamarbeidet med andre land, særlig gjennom Horisont Europa. Stimuleringsordning, med budsjett som står i forhold til ambisjonene, er avgjørende – særlig for å sikre deltakelse fra instituttsektoren, også miljøinstituttene.

Solberg-regjeringen foreslår at bevilgningene over Olje- og energidepartementets budsjett til forskning og næringsutvikling videreføres, og at nivået på tildelingen til Forskningsrådet er tilbake der det var før engangskuttene i 2021. Både bevilgningene til energiforskning og petroleumsforskning videreføres. Regjeringen følger også opp veikartet for hydrogen med satsing på pilot og demonstrasjonsprosjekter som bidrar til utvikling og etablering av infrastruktur med fokus på knutepunkter og leveransekjeder. Bevilgninger til forskning på CO2-håndtering videreføres.

Forskningsrådet er imidlertid ikke fornøyd med at bevilgningene videreføres uten vekst. Vi er i gang med en stor omstilling der energisektorene har en nøkkelrolle for at vi skal nå klimamålene, og samtidig bidra til nye eksportinntekter i globale markeder for klimaløsninger.  Som ledd i en større satsing på forskning og innovasjon for omstilling, foreslår Forskningsrådet vekst på kap 1830 post 50 til verdensledende fornybarindustri til havs. Norge har verdensledende offshore leverandørindustri som er bygget opp gjennom et halvt århundre med olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Denne industrien må videreutvikles til å ta en sterk internasjonal posisjon i havbasert lavutslippsteknologi f.eks. hydrogen-produksjon fra naturgass med CO2-lagring, avkarbonisering av olje- og gassproduksjon og havvind.

På budsjettforslaget under Klima og miljødepartementet dekker en netto økning på 6,2 mill. kroner i de foreslåtte tildelingene til Forskningsrådet over store forskyvninger i innsatsen. Det er positivt at Solberg-regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kroner til en forsknings- og utviklingsinnsats på nullutslippsløsninger for store skip som opererer over lengre strekninger («Maritime zero 2050») men utfordrende at  dette i hovedsak skal dekkes innenfor den eksisterende budsjettrammen.

Det er også positivt, i tråd med Forskningsrådets budsjettforslag, med en satsing på forsking, utvikling og innovasjon for sirkulær økonomi. Dagens lineære verdikjeder der ressurser og produkter utvikles, forbrukes og kastes uten å bli brukt på nytt, er uforenlige med målene om reduserte klimagassutslipp, reduksjon av miljøgifter, stans i tap av naturmangfold og styrkede miljøgoder. Det er imidlertid uheldig at satsingen på sirkulær økonomi finansieres med nedtrekk av Forskningsrådets avsetninger med 22. mill. kroner. Avsetningene er midler som allerede er bevilget til andre formål innenfor departementets sektoransvar og i stor grad forpliktet til disse formålene.

Når midler til å betale for deltakelse i EUs rammeprogram også trekkes inn fra Klima- og miljødepartementets budsjett til konkurranseutsatt forskning og innovasjon, fører dette til en uheldig vridning i bruken av forskningsmidler.

Samlet sett innebærer budsjettforslaget på Klima- og miljødepartementets områder at den øvrige innsatsen innenfor klima og miljøforskning svekkes betydelig og utlysningsaktiviteten bremses kraftig opp - dels ved direkte budsjettkutt og dels ved at disponibelt budsjett reduseres ytterligere gjennom gjenbruk av allerede bevilgede og forpliktede midler. Forskningsrådet mener det er viktig at den bredere klima- og miljøforskningen ikke svekkes. Norge trenger den brede kunnskapsbasen for å være rustet for den omstillingen vi er i gang med, og oppfylle våre forpliktelser både i forhold til klimamålene og ivaretakelse av naturmangfold. Forskningsrådet mener at forskningen på naturmangfold må styrkes vesentlig. Ivaretagelse av natur er en forutsetning for et grønt skifte.

Forskningsrådets forslag til endringer i Prop 1 S (2021-2022)
på Olje- og energidepartementets budsjett:

Kap 1830 post 50   Foreslås økt med 30 mill. kroner

Verdensledende fornybarindustri til havs – videreutvikling av offshore leverandørindustri gjennom forskning og innovasjon.

og på Klima- og miljødepartementets budsjett:

Kap 1410 post 51   Foreslås økt med 62 mill. kroner

22 mill. kroner i vekst til forskning, utvikling og innovasjon på sirkulær økonomi. Gjenbruk av midler fra avsetningene, som allerede er forpliktet, svekker den øvrige klima og miljøforskningen.

40 mill. kroner i vekst til grønn skipsfart. En slik spisset satsing må ikke gå på bekostning av videreutvikling av en bred kunnskaps- og kompetansebase om klima og miljø.

NHO mener budsjettforslaget har gode tiltak for å skape jobber og kutte klimagassutslipp, men det må mer til for å sette fart på omstillingen.

De nasjonale smitteverntiltakene er fjernet, og aktiviteten i norsk økonomi er høy. Derfor er det riktig å fjerne de fleste økonomiske tiltakene i løpet av inneværende år, og å ta ned oljepengebruken fra neste år. Men det vil fortsatt være næringer som preges av ettervirkninger av krisen, samtidig som vi står overfor store omstillinger for å løse klimautfordringene. Derfor må vi satse på klimaløsninger, kompetanse og tiltak som stimulerer til investeringer i arbeidsplasser og infrastruktur for næringsutvikling i hele landet.

Klimatiltak som virker raskt og styrker konkurransekraften

NHOs Veikart for fremtidens næringsliv og Grønne elektriske verdikjeder viser at det er et stort potensial for å utvikle eksportorienterte forretningsområder på mange områder, som havvind, hydrogen, batterier og maritim sektor. NHO har sammenlignet status for sju spesielt aktuelle verdikjeder i energiomstillingen med relevante land i Europa. Selv om tempoet er høyt i Norge, er det høyere i våre konkurrentland. Til tross for forbedringer, legger ikke norske rammevilkår til rette for industriell utvikling i den skala som er nødvendig. Det betyr at vi raskt kan miste etablerte posisjoner på flere områder og at det haster mer enn før for norsk industribygging.

• Det bør etableres et tettere offentlig privat samarbeid for å utvikle grønne industrielle forretningsområder med særskilt stort eksportpotensial, som havvind, hydrogen, maritim næring og batterier. NHO savner konkrete ambisjoner med tydelige tidsplaner innen utvalgte industrielle satsinger i energiomstillingen.
• Det er positivt at NVE får styrket kapasiteten på konsesjonsbehandling, men etter vårt syn bør beløpet økes for å sikre fremdrift.
• Videreutvikle samarbeidet med EU gjennom en særskilt satsing på EUs grønne deal og større nærvær i Brussel.

NHO er positiv til at Grønn Plattform prioriteres videre i 2022, men vi mener behovet for innsats er større. Det gjelder bl.a. midler til energieffektiviseringstiltak, samt at bevilgningen til testfasiliteter for nye grønne industrier bør dobles til 250 mill. kroner. Det kan bl.a. gjelde batterier, maritime verdikjeder og biobaserte næringer.

Vi ber også om at det gjennomføres en utredning om hvordan differansekontrakter og ev. andre midlertidige risikoavlastningsordninger kan benyttes for å ta ut potensialet Norge har for å bygge ut storskala hydrogenproduksjon. En slik vurdering med tilhørende plan bør kunne være klar til Revidert budsjett 2022. 

NHO er fornøyd med at det legges opp til økt innovasjon- og forskningsinnsats på maritim nullutslippsteknologi. Det er viktig at MaritimeZero 2050-satsingen bidrar til at næringen får testet og kvalifisert teknologi, og akselerert fasen fra innovasjon til ekspansjon, for slik å nå klimamålene for sektoren.

NHO støtter prising av CO2 som virkemiddel for reduksjon av klimagassutslipp, men vil understreke at avgiftsøkninger må følges opp med målrettede omstillingstiltak for næringslivet. NHO foreslår følgende tiltak:

• Igangsette forhandlinger med berørte næringsorganisasjoner om en miljøavtale for utslippsreduksjoner i næringstransporten med tilhørende fondsløsning, tilsvarende NOx-fondet. Tilbakeføring av CO2-avgift gjennom fond, målrettede klimasatsinger, kompensasjon eller avgiftslettelser er også etterspurt av andre deler av næringslivet. 
• Styrke klimapartnerskapet Grønt Landtransportprogram med ytterligere 2 mill. kroner slik at programmet kan øke aktiviteten (kap. 1400 post 76). Grønt landtransportprogram (GLP) ble etablert i januar 2021, med formål å stimulere til et bredt teknologiskifte og bidra til 50 % utslippskutt fra transportsektoren innen 2030. 26 næringsorganisasjoner står bak etableringen av programmet, og vi har startet rekruttering av partnerbedrifter og observatører og igangsatt de første pilotprosjektene og aktivitetene i programmet.
• Avsette midler til lade- og fylleinfrastruktur for utslippsfrie energibærere som el, hydrogen og biogass tilpasset tunge kjøretøy, anlegg- og landbruksmaskiner, og maritim næring.
• Endre bruken av begrepet nullutslipp i alle statlige målsettinger og planer til nullutslipp og biogass, og gjøre grep som sikrer likebehandling av biogass med nullutslipp både når det gjelder bomfritak og offentlige anskaffelser.
• Gjennomgå biodrivstoffpolitikken med formål å gi forutsigbarhet for investering i bærekraftig norsk produksjon, samtidig som langsiktige kunder i næringstransporten gis tilgang til høyinnblandet biodrivstoff til en konkurransedyktig pris. Høyinnblandet biodrivstoff bør fortsatt kunne inngå og belønnes i offentlige og private anbud. Reduksjonsplikt bør vurderes som erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff i veitrafikken.

Langskip – fangst og lagring av CO2

NHO vil gi honnør for satsingen på CO2-håndtering gjennom Langskip-prosjektet (Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2), og for vedtaket i Stortinget høsten 2020 om å gjennomføre Langskip i tråd med regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2021.

I statsbudsjettet for 2022 foreslås det en bevilgning på 3 450 mill. kroner, som utgjør statens bidrag til å dekke utbetalingene under tilskuddsavtalene som er inngått med Norcem og Northern Lights. NHO er tydelig på at vi mener begge fangstanleggene må inkluderes i Langskip, og er glad for at Olje- og energidepartementet i statsbudsjettet gis fullmakt til å pådra forpliktelser til investering og drift i forbindelse med Fortum Oslo Varmes del av Langskip-prosjektet, så snart spørsmål knyttet til egenfinansiering og finansiering fra EU er avklart. NHO vil oppfordre Stortinget til å sikre den finansiering som er nødvendig for å få realisert CO2-fangst-prosjektet på Fortum Oslo Varme.

Klimaplan for 2021-2030

Våren 2021 behandlet Stortinget Meld. St. 13 (2020 – 2021) Klimaplan for 2021– 2030. Klimaplanen stadfester at Norge er en del av EUs klimarammeverk, og at vi skal gjennomføre klimaforpliktelsen for 2030 i samarbeid med EU. Dette gir forutsigbarhet og like konkurransevilkår med våre handelspartnere, og ikke minst en sterkere forpliktelse til gjennomføring.

NHO er glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen er tydelig på at den skal videreføre Norges klimasamarbeid med EU, og videreutvikle samarbeidet til å inkludere et strategisk industripartnerskap som styrker norske muligheter til å skape arbeidsplasser i hele

Norge. Forpliktelsen til fortsatt deltakelse i det europeiske kvotemarkedet, og videreføring og styrking av CO2-kompensasjonsordningen for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje er også bra. Det er avgjørende at det arbeides for deltakelse i IPCEI for batterier og at det raskt finnes en politisk løsning på batteri-tollen på norske batterier i handelsavtalen mellom EU og UK.

I sommer lanserte EU kommisjonen den såkalte Fit For 55-pakken, med konkrete grep for å komme i mål med den skjerpede klimaambisjonen om 55 prosent utslippsreduksjon sammenliknet med 1990 innen 2030. Norges klimaambisjon, tiltak og virkemidler vil måtte skjerpes på tilsvarende måte dersom vi skal oppfylle våre forpliktelser og realisere 50-55 prosent utslippskutt innen 2030, i tråd med den nasjonale forpliktelsen som er meldt inn til FN. NHO understreker at dette vil kreve økt samarbeid mellom myndighetene og næringslivet og en aktiv deltakelse inn mot EUs beslutningssystemer for å ivareta norske interesser. 

Norsk forening mot støy er en landsdekkende medlemsorganisasjon som arbeider for å redusere støyplager i Norge, sikre bedre livskvalitet for menneske og natur, bomiljø og folkehelse. Foreningen behandler årlig flere tusen henvendelser fra støyplagete nordmenn som spør om rettigheter og handlingsmuligheter. Mange frykter støyens helesrisiko. Spørsmålene  burde egentlig ha vært stilt til kommuner, bl.a til miljørettet helsevern og planmyndigheter.

Nasjonal handlingsplan mot støy - norsk støyklasseskille

Nasjonal handlingsplan mot støy ble avsluttet i 2020. Målet var støyreduksjon, men det motsatte skjedde.  Budsjettdokumentet opplyser (s.32) at referansegruppen av støyplagete har avtatt noe i løpet av 15 år (trolig skyldes reduksjonen at en del av referansegruppen var døde siden 1999). Det totale tallet av støyeksponerte i Norge økte mer enn 60 % mens handlingsplanen pågikk. Det vitner om systemsvikt og at samfunnet ikke benytter tilgjengelig ny kunnskap om støy og helserisiko. Som var klart imot handlingsplanens intensjon.

    Støyklassekille i Norge. Komiteen bør notere seg at i Norge har borgere to hovedregelsett som beskytter oss mot støy: (1) forurensingsforskriften og (2) T-1442 støyretningslinje til Plan- og bygningsloven. Forurensingsforskriften setter grense for innendørs støy og T-1442 setter grenser for utendørs støy.   Støygrensene i T-1442 samsvarer med WHO´grenser for støy og helserisiko. Men man bor dypt inne i rød helsefarlig støysone før forurensingsforskriftens støygrense kommer til unnsetning. Forskjellen på de to standardene er 12-15 dB. Støyvernet for nordmenn er i en av de to kategoriene. Reglene vi praktiserer i dag må beskrives som klasseskille. Nye infrastrukturprosjekter skal oppfylle T-1442. Forurensingsforskriften representerer ingen bærekraftig støystandard. Norge må skjerpe rettighetene for de mest utsatte. Vern mot helseskadelig støy er en menneskerett.  

Dokumentasjon av støy er avgjørende for å nå frem overfor støyeier, eller å få hjelp fra det offentlige. Kostnadene ved å etablere dokumentasjon ved støymåling er i praksis en hindring for mange. Støyforeningen erfarer at kommunenes bidrag er utilstrekkelig. Vi ber komiteen sikrer tilrettelegging av en tilgjengelig ordning for at folk dokumentere sitt støyproblem.

Trenger regler for infralyd

Infralyd, lyd i frekvensområdet 0,1 hz - 20 hz, er lyd som det menneskelige øret normalt ikke oppfatter, men som likevel kan påvirke oss. NVE sier om infralyd i en brosjyre «Lyd i frekvensområdet under 20 Hz kalles infralyd og kan ikke direkte høres av mennesker. Infralyd kan likevel påvirke balanseorganet i øret, og andre organer, bl.a. øyet og innvollene. Kraftig infralyd kan medføre betydelig ubehag.

Infralyd genereres bl.a. av store ventilasjonsanlegg, kjøretøy, fly og fartøy, eksplosjoner m.m.» http://publikasjoner.nve.no/oppdragsrapportA/2006/oppdragsrapportA2006_10.pdf 

Men om infralyd fra vindturbiner har virkning på mennesker har NVE vært avvisende. 

     Infralyd er typisk vindturbinplage. Det er sterke indisier om negativ helseeffekt. Men definitiv epidemologisk dokumentasjon mangler. Fordi støyproblemet passer ikke til det epidemologiske verktøyet. Inntil videre besvares spørsmål om dette basert på manglende kunnskap, av myndigheter, industri og aktivister. Men føre var prinsipp bør gjelde også i dette spørsmålet. Danmark har grenser for lavfrekvent lyd, andre europiske land har grenser for infralyd. Norge har ingen av delene. 

Norske kalkyler øker støykostnader 6 - 15 ganger

Mange norske utbyggingsplaner bygger på beregninger som viser at trafikkstøyens eksternkostnader utgjør 1,9 % av trafikkens totale eksternkostnader. Sveits har beregninger som viser at støyens andel av samfunnskostnadene er nær 10 ganger høyere. https://www.oal.at/images/ft_downloads/2016/OEAL_2016_Walker.pdf England beregner at støyens samfunnskostnader er på linje med samfunnskostnadene for trafikkulykker.  https://www.gov.uk/guidance/noise-pollution-economic-analysis. Vinteren 2019/20 leverte TØI en rapport om transportens eksternkostnader som økte beregningen av støyens samfunnspris 6-15 ganger! Avhengig av lokasjoner og omstendigheter. Særlig helsebyrden av støy økte anslagene. https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=52408  

Kap 3. Resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken, 

3.4 Forureining (s 30 - 21)

Helseskadelig støy har store konsekvenser for samfunnet og statens og kommunenes helsetjenester. Barn og unge er spesielt utsatt for helseskadelig støy, og særlig barn av ressurssvake familier. 

-  I dag er ca. 2,1  millioner mennesker i Norge plaget av støy. SSB juni 2021

           -   Støy fører til alvorlige sykdommer og til slutt for tidlig død. Støyplagen øker mest i de større byene. 72 000 barn i Oslo vokser opp i gul eller rød oppvekstsone. De våkner hver morgen med lit mer kortisol i blodet (= mer stress) enn kameratene i grønn sone.  

-  Hvert år går 15 000 DALY (friske leveår) tapt på grunn av støy - pga høy støyplage og søvnforstyrrelser. https://www.fhi.no/publ/2012/helsebelastning-som-skyldes-veitraf/
       Det er godt dokumentert at også ville dyr, fugler og livet i havet lider pga. støy. Genetikken endres.

           - En internasjonal kongress i juni (ICBEN 2021) drøftet 160 forskningsrapprter om sammenheng mellom støy og ulike sykdommer.     

    Jfr. « Forureining skal ikkje skade helse og miljø» 

P-kategori 12.20 Resultatområde. Tabell 8.2  (s. 98)

Se punkt om støyplager. Målet er under revisjon. Støyforeningen foreslår at støykravet i forurensingsforskriften skjerpes med 3 dB som et skritt mot T-1442 nivå. Skjerpningen gjennomføres ved å endre målekriteriene så støy inne i bolig måles med åpne lufteventiler, ikke lukket som i dag. 

P-kategori 12.20  Støy (s. 114)

Beskrivelsen av rammen for støyutfordringene virker relevant. Ny måleindikator er positivt. Men den norske systemsvikten og handlingslammelsen mht. støy skyldes ikke mangel på ny måleindikator. Men mangel på prioriteringer, bevilgninger og ambisjoner. Skrivebordsplaner er ikke tilstrekkkelig. Landskapet er fylt av skinnmanøvre, symbolhandlinger og handlingsplaner mot støy som er uten midler til handling. Konkrete tiltak er mangelvare. Den fortsatte innsatsen mot støy bør ha en skjerping av støygrensene i forurensingsforskriften, forskriftfeste T-1442, innarbeide krav om at alle infrastrukturtiltak innen samferdsel skal oppfylle T-1442. 

Kap 1420, post 77 Ymse organisasjoner ( s. 143)

Norsk forening mot støy er en av organisasjonene som mottar grunnstøtte til sin virksomhet. Vi er takknemlig for støtten. Den er viktig for vår virksomhet med å fremme informasjon om gode lydmiljøer, forebygge støy, yte rådgiving og praktisk lavkostnads støydokumentasjon. Om gunnstøtten kan nevnes at med Norges Banks kalkulator for kronas kjøpekraftutvikling gis det en indikasjon på at den faktiske verdien av grunnstøtten i inneværende år har sunket med 135 000 kr i forhold til siste gang beløpet ble justert. Vi takker for påplussing på ca 30 000 kr som nåværende budsjett signaliserer.    

Del III   Kap 8.1.13 Samferdselsdepatementet  (s 264)

Ett hovedmål i Nasjonal transportplan er at transportpolitikken skal medvirke til…å redusere miljøskadelige virkninger av transport… Vår påstand er at trafikkstøy hvert år fører til for tidlig død for flere pesoner enn dem som dessvere dør i trafikkulykker. 

Årlig mister også 15 000 mennesker sine friske leveår pga. støy.

    Departementet tidligere meldt at støyarbeidet har tatt pause mens man samler kompetanse.(!) Budsjettet for 2022 vitner ikke om noe opphør av «pausen». Vekslende utredninger om støy i ny og ne har vært departementets innsats de siste ti årene. Uten at det har hjulpet på kompetansen. 

   NTP-perioden 2022 - 2033 med 1200 milliarder kr innsats for samferdsel, inneholder nytt uansvarlig budsjettlavmål for faktisk innsats for å redusere støyforurensing. I NTP-perioden vil samfunnskostnadene i Norge pga. støy beløpe seg til 120 - 180 milliarder kroner uten at dette adresseres.

Løypekjørermiljøet trenger fortsatt støtte over statsbudsjettet 

• Programkategori 12.20 Klima, naturmangfald og forureining. Kap. 1420 Miljødirektoratet, post 78 Friluftsformål: Skiforeningen ber om 1,0 mill. kroner til drift av kompetansenettverket Norske Skispor. 

For 2022 er det, i motsetning til årene 2020 og 2021, ikke satt av midler til kompetansenettverket Norske Skispor i statsbudsjettet. Det vil på en klart negativ måte ramme skitilbudet og friluftslivet over hele landet.  

Bakgrunn 

Skiforeningen får svært mange henvendelser årlig fra lag og foreninger som tilrettelegger for friluftsliv både sommer og vinter over hele landet. Henvendelsene dreier seg blant annet om spørsmål om grunneieravtaler, finansieringsløsninger, innkjøp av løypemaskiner, rydding av sykkeltraseer, snøproduksjon og merking av løyper og stier. I 2017 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant lokale lag, foreninger og organisasjoner som tilrettelegger for friluftsliv, for å utrede interessen og behovet for et nettverk med formål om erfaringsutveksling og kunnskapsdeling. Utredningen ble støttet av Norsk Friluftsliv og responsen førte til at Skiforeningen i 2018 etablerte kompetansenettverket Norske Skispor. Norske Skispor ble i starten støttet over statsbudsjettets kapitel 1420, post 78 Friluftsformål, med 1,0 mill. kroner årlig. 

Nettverket består i dag av ulike aktører i løypekjørermiljøene i hele landet. Medlemskontingenten holdes på et symbolsk nivå (kr 300 per år) og de 77 medlemmene er både organiserte og ikke-organiserte i frivillig og offentlig sektor, privat næringsliv og privatpersoner. En prosjektgruppe ivaretar innhold og retning på arbeidet. Norske Skispor har allerede fått god oppslutning og kjennskap i miljøet, og Skiforeningen får gjennomgående svært positive tilbakemeldinger på samlingene som arrangeres, tjenestene som tilbys og kompetansen som formidles gjennom nettverket. Nettverket skaper en faglig og sosial arena for svært viktige aktører som tilrettelegger for friluftsliv både sommer og vinter. Det er åpenbart at det er behov for kompetansenettverket Norske Skispor. 

Løypekjøring er kostnads- og tidkrevende arbeid. Høy kompetanse og moderne utstyr er avgjørende. Mildere vintre og mindre snø – særlig i lavlandet, gjør det mer utfordrende å tilrettelegge for skigåing og vinteraktiviteter. Norske Skispor skal styrke lokale lag og foreninger, slik at man sammen kan jobbe for å sikre befolkningen skispor og skiglede nå og i fremtiden. For 2022 er det ikke satt av midler i statsbudsjettet til kompetansenettverket. Det vil på en klart negativ måte ramme det viktige arbeidet løypekjørerne gjør for lokalmiljøene, folkehelsen, klimaet, for reiselivet i distriktene og for å ta vare på skikulturen.  

Forankret i «Sammen for aktive liv» 

Norske Skispor har lyktes meget godt med å innfri ønskene og behovene som ble avdekket i spørreundersøkelsen fra 2017. Svært mange benytter seg av Norske Skispors kompetanse og tilbud, og søker et fellesskap i nettverket, også uten å være medlem. Nettverket bidrar til å skape både stolthet og “vi-følelse” i et miljø som er sårbart med tanke på bemanning og økonomi. Det er også ønsker og behov som ikke innfris i dag og det sier oss at det er behov for videreutvikling av nettverket, et arbeid som Skiforeningen er i gang med. Derfor var det svært gledelig at Norske Skispor ble inkludert i «Sammen om aktive liv», regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029. Her presiseres det at regjeringen gir økonomisk støtte til drift av nettverket og det er skuffende å se at regjeringen som la frem handlingsplanen, ikke følger opp sin egen lovnad i forslag til statsbudsjett for 2022. 

Argumentene for økonomisk støtte til nettverket er uendret:  

• Medlemmene av Norske Skispor har sitt virke på fritidsarenaer for friluftsliv og idrett (2) og nettverket legger til rette for kunnskapsutvikling og innovasjon (5) i et arbeid som er utstyrs- og kompetansekrevende, to av fem innsatsområder i handlingsplanen. Marka og skogen er i stadig forandring og trenger konstant oppfølging. Arbeidet som utføres av medlemmene i Norske Skispor pågår for fullt gjennom alle årets sesonger.  
• Regjeringens handlingsplan slår fast at innsatsen skal rettes mot forhold som påvirker folks muligheter til å være fysisk aktive i hverdag og fritid. I dette bildet er det en stor anerkjennelse av medlemmene i Norske Skispors arbeid at det femte tiltaket i kap. 4, Vår aktive fritid, er: «Støtte Skiforeningens nasjonale samarbeidsnettverk med formål om å spre kunnskap og øke kompetanse til å legge til rette for skiløyper for turlangrenn». Derfor er tilsvarende skuffende å se at det ikke ble prioritert å støtte Norske Skispor i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.  
• Frivilligheten nevnes som en sentral aktør i arbeidet med å nå målene i handlingsplanen. De overordnede mål og innsatsområder er forankret i Folkehelsemeldinga: Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Meld. St.19 (2018–2019). Skiforeningen opererer i frivillig sektor og størsteparten av medlemmene i Norske Skispor er frivillige lag og foreninger. For å kunne bidra til å nå målene i regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet, har nettverket behov for finansiering og det er med stor skuffelse vi registrerer at Klima- og miljødepartementet ikke følger opp tiltaket i handlingsplanen.  

Norske Skispor er et konkret tiltak som gir og vil gi viktige bidrag til oppfyllelse av de nasjonale folkehelsemålene i handlingsplanen, ved at det sikrer bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet og en mer aktiv befolkning. 

Skiforeningen er en av svært få organisasjoner i Norsk Friluftsliv som har opplevd medlemsvekst det siste året. Dette er en bekreftelse på at arbeidet som gjøres med å forvalte en av fellesskapets viktigste ressurser, tilrettelegge for det kortreiste friluftslivet, spre kunnskap og tilgjengeliggjøre skispor, anses som svært viktig og gir motivasjon for å jobbe videre med å sikre skiidretten i fremtiden.  

Vi håper at også Stortinget forstår betydningen av dette og ser verdi i at Norske Skispor fortsatt skal kunne styrke lokale lag og foreninger, slik at man sammen kan jobbe for å sikre befolkningen skispor og skiglede på en bærekraftig måte både nå og i fremtiden. 

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag i.h.h.t. Kap. 1410, post 50 Grunnfinansiering under Norges forskingsråd til miljøforskningsinstituttene og Kap. 1410, post 51 Forskingsprogram under Norges forskingsråd.

De neste 10 årene blir avgjørende for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner. Skal vi greie å omstille norsk økonomi, skape nye arbeidsplasser og et bærekraftig velferdssamfunn, være klimanøytrale i 2050 og oppnå FNs bærekraftsmål i 2030, kreves en kraftsatsing på forskning og innovasjon uten sidestykke i norsk historie.

Regjeringen Solbergs budsjettforslag gir en reell nedgang i forskningsinvesteringene fra 2021. I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at offentlig investering i forskning må opp på 1,25 % av BNP. Det vil si et samlet budsjett til forskning og innovasjon på ca. 50 mrd. kr, mens regjeringen foreslår 42,7 mrd. kr i 2022. Omstillingene krever tung investering i næringsrettet og anvendt forskning med tydelig retning og bredt samarbeid på tvers i samfunnet. Det kan ikke vente. Vi har 5-10 år på oss til møte samfunnsutfordringene. Behovet er stort for et bredt "omstillingsforlik", slik også Forskningsrådet har foreslått. Det vil være avgjørende at vi legger inn stor kraft i forskning og omstilling for å få til energitransisjon og oppnå 50-55% klimagassreduksjoner innen 2030.For en rask utvikling og skalering av nye løsninger kreves et tett forskningssamarbeid mellom forvaltning og offentlige virksomheter, næringsliv, og forskningsmiljøer.

Solberg-regjeringen legger i forslag til Statsbudsjett 2022 inn nye tiltak som gir en grønn retning. Det positivt, men budsjettforslaget er altfor svakt.  Deler av satsingene er omdisponering av avsetninger i Forskningsrådet og er derved ikke en reell økning. Budsjettforslaget gir en reell nedgang i forskningsinvesteringene fra 1,1% av BNP forrige år til 1,07% av BNP.

FFA vil framheve regjeringens satsing på Grønn Plattform, bærekraftig transport, europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og økningen i grunnfinansiering til de teknisk-industrielle instituttene som særdeles viktige i statsbudsjettet. Budsjettet mangler imidlertid en solid satsing på forskning innen de viktige områdene klima, natur og miljø – som er sektorovergripende og derved viktig for at omstillingen skal lykkes.

 FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Positivt fokus på klima og miljø og omstilling av samfunnet til et lavutslippssamfunn
• Styrket innsats med helse og miljøfarlige kjemikalier – en strategi for en giftfrihverdag
• Positivt med satsing på kunnskapsoppbygging om sirkulær økonomi som er et viktig grunnlag for å sikre grønn konkurransekraft for Norge fremover
• Positivt med satsing på havforvaltning og miljøtiltak knyttet til forsøpling og plastforurensning
• Positivt med fortsatt satsing på polarforskning og Framsenteret
• Positivt at regjeringen foreslår å satse på et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innen hydrogen og ammoniakk som energibærere.

For å øke omstillingstakten mot det grønne skiftet, har FFA følgende konkrete forslag for 2022:

• Omstillingen av samfunnet for å oppfylle Norges forpliktelser i internasjonale avtaler krever krafttak i forskning. Forslaget til statsbudsjett er et hvileskjær og må styrkes betydelig.
• Budsjettet knyttet til kunnskapsoppbygging om klima, natur og miljø er samlet foreslått økt med ca. 1,5 %, noe som er klart under forventet prisutvikling for 2022. Vi har både en klimakrise og en naturkrise, og budsjettet for post 51 må økes vesentlig utover forventet prisstigning.
• Grunnfinansieringen til miljøinstituttene, som alle er uavhengige stiftelser fristilt fra staten, er svært viktig for å sikre forskning og kompetanseutvikling rettet mot de store samfunnsutfordringene fremover. Budsjettforslaget inneholder ingen reell økning fra saldert budsjett 2021, noe som betyr en reell nedgang. Det er viktig med en opptrapping av grunnfinansieringen til forskningsinstituttene til 25 % de neste 5 årene for å sikre den forskningsbaserte kunnskapen samfunnet trenger fremover. 25 % er fremdeles lavt i forhold til forskningsinstituttene i EU.
• Bortsett fra Klimasats er det vanskelig å finne reelle satsinger i budsjettforslaget. Dette er meget bekymringsfullt da det er under 10 år til Norge skal levere på FN’s bærekraftsmål, noe som krever en stor omstilling av samfunnet. Dette er ikke mulig uten en kraftig satsing på forskning rettet mot de store samfunnsutfordringene – og klima, natur og miljøforskning er sentralt her.
• For å realisere Stortingets mål om nødvendige langsiktige omstillinger i næringsliv og samfunn, må myndighetenes forskningsinnsats gjennom Forskningsrådet trappes opp kraftig de kommende årene, til 1,25% av BNP. Økningen må styrke forskning i, med og for næringslivet og offentlig sektor som øker norsk konkurransekraft og bidrar til grønn og rettferdig omstilling. Veksten i forskningsmidlene må fordeles via Forskningsrådets konkurransearena.

Vennlig hilsen

Agnes Landstad

Daglig leder FFA

Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 32 selvstendige non-profit forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 6500 årsverk og 10,8 mrd kr i årlig omsetning, hvorav 1,3 mrd kr fra utlandet. Samfunnsoppdraget krever at instituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig. Norge har i sin instituttsektor et velfungerende apparat for anvendt, tverrfaglig og målrettet forskning og problemløsning som bidrar til konkurransekraft, innovasjonsevne og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. Studier viser at forskningsinstituttene holder høy faglig kvalitet, har stor vitenskapelig publisering, høy siteringsfrekvens og henter hjem en stor andel av EU-midlene.

 Forskningsinstituttene er sentrale forsknings- og innovasjonspartnere for bedriftene og offentlige virksomheter og fungerer som akseleratorer for innovasjon og omstilling i samfunnet. Instituttene bygger bro mellom grunnleggende forskning og private og offentlige virksomheters behov for ny kunnskap og nye løsninger.  

Til Stortingets energi- og miljøkomite

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har over 5000 medlemmer fordelt på over 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag

Det skal bo folk i hele landet

Norges Bygdeungdomslag ønsker at hele landet skal være med på det grønne skiftet. Da må det, i tråd med Stortingets mål, bo folk i hele landet. I den avgåtte Regjeringen Solbergs forslag til Statsbudsjett for 2022 økes CO2-avgiften for ikke-kvotepliktig sektor med 28%. Dette oppleves dramatisk for distriktsungdom som i mange tilfeller ikke har andre valg enn å kjøre bil. Norges Bygdeungdomslag er åpne for å bruke tiltak som avgifter for å legge om til grønnere ferdsel i befolkningen, men da må vi også ha et grønt alternativ. Det oppleves svært urettferdig å være offer for en klimapolitikk som ikke tar hensyn til de forskjellige forholdene i landet. Stortingspolitikere må inkludere hele landet i det grønne skiftet, heller enn være med på å skape en polarisert debatt som skader både saken og de som er offer for politikken.

Bygdeungdommen er klare for å være med på det grønne skiftet, men sitter i dag på svært få muligheter til å legge om til en grønnere livsstil. Kollektivtilbudet er for dårlig utviklet til å være et reelt alternativ for mange. Man skal ikke langt utenfor de store byene før livet må planlegges etter når bussen går. Dette gjør det vanskeligere og mer tungvint å være ungdom på bygda i dag, enn i byen.

Norges Bygdeungdomslag etterspør satsinger på løsninger som gjør det lettere å leve klimavennlig på bygda. Vi trenger en storstilt satsing på hurtigladere, smarte kollektivløsninger, bredbåndsdekning slik at en enklere kan jobbe hjemmefra, og andre tiltak som gjør det lettvint å leve klimavennlig på bygda.

Konsekvenser for landbruket

Sommeren 2019 inngikk Regjeringen og jordbrukets organisasjoner en klimaavtale med jordbruket. Denne avtalen er en viktig garanti for å få bonden med på klimadugnaden og gir forutsigbarhet for næringa. Klimaavtalen med jordbruket vil være med på å trygge levende bygder og landbruk over hele landet.

Norges Bygdeungdomslag ser det som svært viktig at landbrukets klimaavtale legges til grunn for arbeidet med klimagassutslipp i jordbruket og ber Stortinget se til at dette er tilfellet i behandling av statsbudsjettet.

Landbruket har det siste halve året opplevd en ekstraordinær kostnadsvekst. Norges Bygdeungdomslag er derfor særlig bekymret for den foreslåtte økningen i  CO2-avgiften på anleggsdiesel. Marginene i landbruket er alt små, og denne ekstra kostnaden vil oppleves som belastende for mange bønder. Det er et samfunnsansvar å sørge for matproduksjon og-sikkerhet i hele landet. Da må Stortinget sørge for at bonden har gode rammevilkår, og en forutsigbar økonomisk fremtid.

Forslaget til Statsbudsjett går også særlig ut over veksthusnæringa da fritaket i CO2-avgifta for naturgass og LPG er foreslått fjernet. Ifølge Gartnerforbundet har norske veksthus kutta sine klimagassutslipp med 70 prosent fra 1989-2018. Blant annet ved å bytte ut olje og gass med fornybare oppvarmingskilder. Både politikeren, bonden og forbrukeren ser behovet for en økt norsk frukt- og grøntproduksjon i årene fremover. Vi vurderer derfor et slikt forslag som svært bekymringsverdig for veksthusnæringa. Vi trenger flere norske grønnsaker i markedet. Det må Stortinget legge til rette for.

På vegne av Norges Bygdeungdomslag

Inger Johanne Brandsrud, styreleder
Henrik Nordtun Gjertsen, bygdepolitisk nestleder

Norsk elbilforening takker Energi- og miljøkomiteen på Stortinget for muligheten for å levere høringsinnspill til deres behandling av forslag til statsbudsjettet for 2022.

Dette vil være Stortingsperioden som skal innfri Stortingets enstemmig vedtatte mål om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippskjøretøy. Det vil gi store kutt i utslippene.

Den nye regjeringserklæringens omtale av 2025-målet er upresist fordi man utelater varebilene, potensielt inkluderer biler med forbrenningsmotor og skyver på tidsfristen. Denne feilen bør rettes opp.

2025-målet er et klimamål som vekker internasjonal oppsikt og som er mulig å nå. Nå er elbilsalget i typiske distriktsfylker i sterk vekst. Så langt i år har 6 av 10 valgt elbil i nybilsalget. I august var elbilandelen for første gang over 50 prosent i alle fylker.

Det er bedriftsmarkedet som er den største bremsen for å klare utslippsfritt nybilsalg. Om lag halvparten av nye personbiler blir leaset, og elbiler konkurrerer betydelig dårligere i leasing og i firmabilmarkedet. I dag er det kun 41 prosent av næringsmarkedet som er nullutslipp, mens 81 prosent av privatkjøp er nullutslipp. Det er en svært stor skattefordel i leasingmarkedet for bensin- og dieselbiler som gjør at disse bilene i realiteten bare betaler rundt halvparten av merverdiavgiften når de leases sammenlignet med en tilsvarende bil som kjøpes privat.

Varebiler utgjør 20 prosent av nybilsalget. For å sikre nok kutt i klimagassene fra veitransporten, må man virkemiddelbruken for elektrifisering også i dette markedet.

Elbilforeningen anbefaler å ikke fjerne elbilenes miljørabatt i trafikkforsikringsavgiften (kap. 5536 post 72) og fritaket for omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75).

Støtteordning for lading i borettslag, sameier og garasjelag (kap 1428 post 50)

I forhold til budsjettet under Klima- og miljødepartementet har Elbilforeningen følgende innspill til komiteens behandling av statsbudsjettet:

Elbilforeningen foreslår følgende verbalforslag:

• Etablere en støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag, sameier og garasjelag innenfor eksisterende budsjettramme i Enova.

Elbilister som bor i eneboliger, kan enkelt ordne seg lading hjemme. For om lag en million mennesker som bor i blokker og rekkehus er det derimot vanskeligere å få etablert lading. Enova bør derfor etablere en nasjonal ordning for å gi økonomisk støtte til ladeinfrastruktur i borettslag, sameier og garasjelag, etter modell fra støtteordningen i Oslo kommune. Denne støtteordningen kan etableres innenfor Enovas eksisterendde budsjettrammer. Vi foreslår derfor følgende verbalforslag

Tre råd for å nå 2025-målet:

1. Bevare elbilfordelene lenge nok. Evt toppmoms på elbil bør ikke innføres over natten. Først bør man utrede hvordan dette kan gjøres samtidig som man fortsetter å styre mot 100 prosent utslippsfritt nybilsalg i 2025. Råd 2 og 3 må gjennomføres først.
2. Sikre konkurransekraften til elbil gjennom å styrke miljøprofilen til forurensende biler i engangsavgiften. Prop. 1 LS sine forslag til strengere miljøkrav til ladbare hybrider i engangsavgiften, samt økt CO2-komponent, bør vedtas (kap 5536, post 71). I tillegg bør man styrke miljøprofilen engangsavgiften på varebil
3. Gjennomføre en utredning for hvordan man kan hindre at leasingmarkedet blir en barriere for å nå målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler

På vegne av mer enn 100.000 organiserte elbilister fra hele landet.

Unni Berge

Leder kommunikasjon og samfunnskontakt

Norsk elbilforening

Mobil: 944 88 543

unni@elbil.no

Simon Dyhr

Politisk rådgiver

Norsk elbilforening

Mobil: 488 89 590

simon@elbil.no

Høringsnotat Post 85 Naturinformasjonssenter

Skriftlig innspill til budsjetthøring oktober 2021 – Energi- og miljøkomiteen St.prp nr 1.

Norsk Tindesenter, Åndalsnes; besøkssenter nasjonalparkene Reinheimen og Dovrefjell/Sunndalsfjella

Bakgrunn og sammendrag

Møre og Romsdal har tre nasjonalparker, men ingen besøkssenter. Halvparten av Rauma kommune dekker eller ligger til Reinheimen og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparker. Åndalsnes er et knutepunkt mellom øst og vest, og ser stor vekst i naturbasert turisme – i tillegg til årlig ca 1 million besøkende over Trollstigen er det hittil i år (2021) registrert nesten 40 000 vandrere over Romsdalseggen og nesten 90 000 på Rampestreken. Dette er tall som understreker behovet for god forvaltning, informasjon om bærekraftig ferdsel og miljøvern. Registrerte besøkende til Norsk Tindesenter var nærmere en kvart million før korona-pandemien. Besøkssenter nasjonalpark lagt til Norsk Tindesenter har støtte fra fylkeskommunen, Rauma kommune og nasjonalparkstyrene for både Reinheimen og Dovrefjell-Sunndalsfjella. Tindesenteret har allerede fått midler fra Miljødirektoratet til å lage en besøkssenterutstilling, noe som viser at direktoratet ser behovet for et informasjonssentrum beliggende inntil nasjonalparkene og verneområdene.

Norsk Tindesenter bør gis tilskudd over statsbudsjettet fra og med 2022 til å etablere Nasjonalparksenter for Reinheimen og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparker. Et besøkssenter på Åndalsnes vil sikre bærekraftig forvaltning, miljøvern og informasjon, og vil bidra til framtidsretta verdiskaping i nasjonalparkområdene. Begrunnelse for at Norsk Tindesenter, Åndalsnes skal gis tilskudd til besøkssenterfunksjon er oppsummert følgende:

Norsk Tindesenter

• oppfyller autorisasjonskravene til et nasjonalparkbesøkssenter. I dialog med Miljødirektoratet har informasjonen til nå vært at autorisasjonsordningen har tilsagt at nye søkere må «vente på tur», dvs. vente til noen mister sin autorisasjon. I tidligere statsbudsjett er det gitt direktebevilgning til nye sentre med tanke på senere autorisasjon, dvs. det bør finnes rom for etablering og utvikling av et senter knyttet til Reinheimen og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparker uten å «vente på tur»
• er et møtested og et kompetansesenter for bratt friluftsliv. Besøkssenteret vil bli samlokalisert med bla. Norsk Tindemuseum, Norsk Fjellfagskole, Norsk fjellfestival, DNT og offentlige stillinger innen forvaltning av nasjonalparkene og Statens Naturoppsyn
• har et solid nettverk mot fjellsport- og fjellguidemiljøet, og en avtale med Romsdal Tindegruppe om drift av Norges høyeste innendørs klatrevegg. Høsten 2020 ble det etablert en linje for bratt friluftsliv med studiespesialisering ved Rauma videregående skole på Åndalsnes. Det etableres samarbeid med grunnskolene i regionen for å sikre grunnkompetanse innen naturforvaltning, bærekraftig reiseliv og kulturhistorien knyttet til naturen i det særpregede «nasjonalparkriket» som Rauma kommune er en del av
• ligger i et område med stort besøkstilfang. Trollveggen, Trollstigen og Romsdalseggen med Rampestreken ligger innenfor nasjonalparkene med verneområder
• har forvaltnings- og driftsansvar for Romsdalseggen, inkludert transport av reisende, sikkerhet, fasiliteter og informasjon i fjellet
• utgir turinformasjon og har hatt oppgaven som besøkssenter på vegne av Romsdal Reiseliv og handel. Tindesenteret er det naturlige sted å henvende seg for informasjon om hva som skjer i Romsdalen, både fysisk for de over en million reisende som passerer gjennom kommunen i løpet av et år, og i stadig økende grad via vår nettportal Romsdal.com
• ble støttet av energi- og miljøkomiteen i behandling av saken i 2019, uten å bli vedtatt over statsbudsjettet, og uten å bli fulgt opp av direktoratet:

Fra komiteens behandling av budsjett 2020: Post 85 Naturinformasjonssenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Møre og Romsdal har tre nasjonalparker, men ingen besøkssentre som kan ta en rolle i arbeidet med en bærekraftig forvaltning av nasjonalparkene, blant annet gjennom at besøkende og andre kan lære om verneformålet. Flertallet viser til planene om å etablere et slikt besøkssenter ved Norsk Tindesenter i Rauma kommune. Planene har tilslutning fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Rauma kommune og nasjonalparkstyrene for Reinheimen nasjonalpark og Dovrefjell- Sunndalsfjella Nasjonalpark. Flertallet viser til at Tindesenteret oppfyller autorisasjonskravene til et nasjonalparkbesøkssenter, og ber regjeringen finne en grunnfinansiering for etablering av et besøkssenter knyttet til Norsk Tindesenter i Rauma kommune. Flertallet viser til at det i regjeringens budsjettforslag er foreslått å øke bevilgningene til nye besøkssenter for natur. I denne sammenheng mener flertallet at det er viktig at et besøkssenter i Møre og Romsdal prioriteres opprettet.

Konklusjon:

Norsk Tindesenter fyller autorisasjonskravene til nasjonalparkbesøkssenter. De fleste av funksjonene som i tråd med veilederen for nasjonalparksentrene skal gjøres i et besøkssenter, utføres allerede ved Norsk Tindesenter. For å sikre god forvaltning og bærekraftig utvikling bør Norsk Tindesenter gjennom statsbudsjettet tilstås øremerkede midler. Lokalene og kompetansen er på plass, forankringen i fylket, kommunen, i nasjonalparkstyrene og i lokalt næringsliv er solid.

For å sikre drift og utvikling av de viktige oppgavene som må ivaretas i dette særegne området behøves 1 mill. i årlig grunnbevilgning. Norsk Tindesenter er klare til å åpne besøkssenteret påsken 2022.

I denne lenken finner dere et eksempel på hvordan vi ser for oss at en brosjyre for besøkssenteret Dovrefjell-Sunndalsfjella og Reinheimen kan utformes:

https://tindesenteret.sharepoint.com/:b:/s/Felles/EQCWO7OrqRhKtm9rpX3sFjUBs6reupK8ig85PwYfjdqusg?e=ND3oek  

For nærmere informasjon om Norsk Tindesenter og våre innspill, vennligst kontakt undertegnede på tgjeldvik@mac.com

Med vennlig hilsen

Trude Gjeldvik

Styreleder, Norsk Tindesenter AS

Grønt Punkt Norge med returselskapene hilser den lanserte norske strategien for en sirkulær økonomi velkommen.

Vi kan være stolte av returordningene som gjennom 25 år har bidratt til å utvikle en sirkulær økonomi. Vi har bidratt med kunnskap, holdninger og handling når det gjelder for eksempel kildesortering, design for gjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer i nye produkter, samt hvor viktig kvalitet er i alle ledd gjennom hele verdikjeden.

Det er derfor gledelig at myndighetene nå setter enda mer fokus på sirkulær økonomi – ikke minst innenfor offentlig sektor. Dette må gjenspeiles i statsbudsjettet hvor bl.a NOK 8 mrd. er foreslått til statlige bygg og anlegg. 

Vi mener at det offentlige også må ta sin del av jobben - og stille krav til innkjøp av produkter med gjenvunnet materiale samt kreve at alle vareleverandører er medlemmer i et godkjent retursystem for emballasje.

Vi mener også at norske rammebetingelser må samsvare med EU-regelverket – for eksempel med krav til bruk av resirkulert materiale, ombruk, design for gjenvinning og økomodulering av vederlag.

Det kommer nå mange nye regler og viktige veiledninger fra EU som myndighetene i samarbeid med oss aktørene må få implementert på en best mulig måte i Norge

Vi hilser EUs krav og en god veiledning til differensiering av vederlag velkommen. Det vil si en veiledning for hvordan vederlaget skal kunne beregnes etter emballasjens gjenvinnbarhet. I et marked med konkurranse, kreves det at myndighetene regulerer dette.

Netthandel, privat import og andre gratispassasjerer undergraver produsentansvaret. Stadig flere kjøper direkte fra nettaktører i utlandet. Når man kjøper varer på nett er det i mange tilfeller ingen som betaler vederlag for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Dette forsterker konkurransevridningen i favør av utenlandske selskaper som opererer over grenser med basis i lavkostland.

Derfor må norske myndigheter sørge for en skikkelig regulering av netthandel og privatimport – gjerne samordnet med Norden og EU.

Emballasjeregisteret (produsentansvarsregisteret) som skal etableres må omfatte både registrering og kontroll av emballasjemengder hos produsentene – slik at heller ikke underrapportering av mengder blir et konkurransefortrinn. Ovennevnte reguleringer i et slik register må konkretiseres i Statsbudsjettet. 

I motsetning til i de fleste europeiske land, kan norske kommuner velge sine innsamlingsløsninger. Dette har i stor grad gitt lokalt tilpassede løsninger og et viktig lokalt engasjement for kildesortering.

Spesielt for plastemballasje er det dessverre nettopp i kildesorteringsleddet vi finner den største lekkasjen i kretsløpet. Nesten 2/3 av plastemballasje kastes fortsatt i restavfallet.

Vi er derfor meget godt fornøyde med myndighetenes forslag om å stille krav til utsortering av plast fra husholdningene. MEN utsorteringskravet fra forbrukere må være minst på 70 % i 2025 – for at Norge samlet kan ha en mulighet for å oppnå 50 % materialgjenvinning. Offentlige støtteordninger til innovasjon i den sirkulære økonomien for avfall bør prioriteres i Statsbudsjettet. 

Vi er fornøyde med at Norge aktivt følger opp EUs satsing på sirkulærøkonomi. Om vi skal oppnå de ambisiøse miljømålene må disse tiltakene på plass:

Samkjøre norsk regelverk med EUs direktiver.
Nasjonale retningslinjer for økomodulering, basert på EUs guideline.
Emballasjeregister med registrering og kontroll av emballasjemengder
Alle aktører må jobbe for kvalitet i alle ledd – det gir gode råvarer.
Netthandel og privatimport må reguleres.
Økt utsorteringskrav av plastemballasje fra forbrukere.
Staten må stimulere til økt bruk av resirkulert råvare og stille krav at leverandører tar sitt produsentansvar.

Med vennlig hilsen

Grønt Punkt Norge AS

Styrking av satsingen på sirkulær økonomi og LOOPs rolle i den grønne økonomien
Regjeringen la før sommeren frem sin strategi for en sirkulær, grønn økonomi basert på følgende forutsetning: “Ein meir ressurseffektiv og sirkulær økonomi er naudsynt dersom vi skal nå dei klima, miljø- og berekraftsmåla vi har forplikta oss til. Vi bruker naturressursane våre i eit langt større tempo enn det naturen sjølv klarer å produsere.” og der målet er “Eit samfunn der ressursar blir brukte og brukte om att på effektivt vis i giftfrie krinsløp der dei erstattar uttak av, og produksjon med, nye ressursar.”

Regjeringen understreket videre at:

“Å omstille til ein meir sirkulær økonomi kan bidra til å nå internasjonale, regionale og nasjonale mål for berekraft. Den sirkulære økonomien kan vere eit bidrag til fleire av FNs berekraftsmål under Agenda 2030. Grunngivinga for å utvikle ein meir sirkulær økonomi er å redusere miljøproblema som følgjer av det store uttaket av naturressursar og dagens produksjons- og forbruksmønster i Noreg og verda elles.”

Og stadfestet videre at:

“Regjeringa skal leggje til rette for auka utsortering, ombruk og materialattvinning av avfall… Vidare skal avfallspolitikken styrkjast for å behalde meir av verdiane i avfallet for utnytting innanfor Europas grenser… styrkje rolla avfallssektoren har som den som tek i vare materialressursar, og er leverandør av sekundære råmateriale til sirkulære krinsløp….

For å oppnå målene i strategien ber vi om at:

• Regjeringen styrker satsingen på sirkulær økonomi i Statsbudsjettet for 2022, og at
• LOOPs rolle som nasjonal samordner av effektive kommunikasjonsløsninger og -budskap som skal fremme kildesortering og gjenvinning styrkes med 1,7 millioner til totalt 3 millioner kroner i Statsbudsjettet for 2022, og at bevilgningen følges opp med et fast driftstilskudd i kommende statsbudsjetter.

Hva midlene vil gå til i 2022
En økt bevilgning til LOOP i Statsbudsjettet for 2022 vil brukes til å videreutvikle infrastruktur og innhold på Sortere og til å øke kjennskapen til Sortere overfor forbrukere. Vi vil videre satse på å øke bruken av, og kjennskapen til, den nasjonale merkeordningen for avfall og gjennomføre innsiktsbaserte workshops i avfallsbransjen, med sikte på å øke graden av, og kvaliteten på, kildesorteringen i Norge. 

LOOPs rolle i den sirkulære økonomien 
LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning arbeider for å få folk til å ta best mulig vare på ressursene ved å forbruke mindre, ta vare på mer og sortere bedre - og skape tillit til at det nytter. LOOP er en pådriver for å sette den sirkulære økonomien ut i praksis ved å utvikle brukerorienterte tjenester, kommunikasjon og verktøy. 

Våre aktiviteter er forankret i, og skal bidra til å nå EUs mål om 65 % materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall innen 2035. Vi samarbeider tett med kommuner og renovasjonsselskaper som benytter våre tjenester for å nå ut med god og faktabasert informasjon om alle typer avfall. LOOP fungerer også som et bindeledd mellom returselskapene og kommuner/renovasjonsselskaper.

LOOPs viktigste satsningsområder er:

• LOOP Miljøskole som tilbyr gratis undervisningsmateriell om kildesortering, gjenvinning og miljø for skoler og barnehager.
• Sortere, en database og en tjeneste, både nettside og app, som gir privatpersoner og bedrifter svar på hvordan de skal kildesortere og levere ulike typer avfall. Sortere har i så langt i 2021 veiledet 500 000 brukere. 
• LOOP Kommunikasjon og innsikt, et tjenesteområde hvor vi utvikler verktøy, kampanjer og prosjekter som har kildesortering, gjenvinning og miljø som tema, samt samler og deler innsikt som gir LOOP og våre samarbeidspartnere grunnlag for effektive tiltak, tjenester og kommunikasjon, blant annet gjennom vår verktøykasse.
• LOOP har også ansvaret for implementering og drift av Nasjonal merkeordning for kildesortering, som ble lansert i 2020. Merkeordningen er utviklet i samarbeid Avfall Norge og er et første steg i et større løp for å harmonisere avfallsordningene i Norge. De andre nordiske landene er også i ferd med å innføre merkeordningen. Vi har per i dag lansert 61 ulike symboler, og både kommuner/IKS, produsenter og andre er i gang med å rulle ut de nye symbolene i sine innsamlingssystemer og på emballasje. 

LOOPs finansieringsmodell
LOOPs prosjekter og arbeid er finansiert gjennom bidrag fra returselskaper, kommuner og interkommunale avfallsselskap, bransjeorganisasjoner, tilskuddsordninger og annen offentlig og privat virksomhet. Klima- og miljødepartementet via Miljødirektoratet bidrar med årlig grunnstøtte på 500 000 kroner, økt med 59 000 kroner i 2021 til 559 000 kroner. Vi har et totalt årlig budsjett på rundt 10 millioner kroner, hvorav ca. 6% er offentlige midler.

LOOP mottok før sommeren et tilskudd på 2 mill. kroner over statsbudsjettet for 2021, kap. 1400 post 76. Midlene skal bidra til å følge opp ambisjonene i den nasjonale strategien for sirkulær økonomi, med særlig vekt på nasjonal informasjon og tiltak om minimering og sortering av avfall rettet mot forbrukere/husholdninger, bedrifter, kommuner og andre relevante aktører. Tilskuddet har gitt oss mulighet til å utvikle, igangsette og gjennomføre flere målrettede tiltak som vi ikke ellers ikke ville hatt økonomi til å gjennomføre, herunder ny infrastruktur og nettside for Sortere, et stort innsiktsarbeid om kildesortering og en pilot for å bedre kildesortering på arbeidsplassen. Tiltakene leverer direkte på målene i den sirkulære strategien. En foreløpig rapport ble levert til postmottak@kld.dep.no den 14. september 2021.

Statsbudsjettet 2022 - kutt i bevilgningen til LOOPs arbeid med sirkulær strategi
LOOP har i forslaget til statsbudsjett for 2022 blitt tilgodesett med 1,3 millioner til oppfølgingen av strategien for sirkulær økonomi. Dette er i realiteten en reduksjon på 700.000 fra 2021, samtidig som grunnstøtten nærmest har stått på stedet hvil siden stiftelsen ble opprettet i år 2000.

Nasjonalt ansvar og oppgaver og sårbar finansieringsmodell
LOOP har en unik posisjon som en uavhengig stiftelse som arbeider for økt kildesortering og gjenvinning. Stiftelsen har også en unik og solid kompetanse og en effektiv drift.

Vi utvikler og drifter i dag nasjonale forbrukerrettede tjenester, som Sortere, Nasjonal merkeordning for avfall og Registeret for innlevering av fritidsbåter. Vår finansiering er i stor grad prosjektbasert, noe som skaper usikkerhet rundt bemanning, utviklingsarbeid og faste driftsoppgaver fra år til år.  

Våre hovedpartnere opererer i et stadig mer konkurranseutsatt marked, noe som kan påvirke våre partneres vilje til å finansiere felles nasjonale tjenester. Vår finansieringsmodell er under press og skal nå reforhandles på grunn av at nye aktører har tredd inn i markedet. Vi opplever samtidig et økende ønske om at LOOP skal fremme enkeltaktørers interesser i markedet. Dette kan på sikt true LOOPs uavhengige posisjon og evne til å fremme stiftelsens formål. 

En større grad av statlig finansiering vil styrke LOOPs posisjon overfor partnerne og vår evne til å gjennomføre nasjonale tiltak for å oppnå økt grad av kildesortering og gjenvinning. Dette vil være et viktig bidrag til å nå målene i strategien for en sirkulær økonomi. 

Vennlig hilsen,
Stine Helgeland, Sign.
LOOP - Stiftelsen for resirkulering og gjenvinning

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri, papirproduksjon, energiproduksjon og byggenæringen. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs ambisjon er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

Utslippsframskrivningene i nasjonalbudsjettet viser tydelig at vi ikke når våre klimamål verken med dagens tiltak eller de foreslåtte, ikke målene for 2030 og ikke målene for 2050. FFM mener Stortinget må vedta langt kraftigere tiltak.

Norge har rapportert et mål for totale utslippskutt under Parisavtalen. Selv om Norge er en del av kvotesystemet i EU, må nasjonale tiltak gjelde bredt, både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

Potensialet for utslippskutt i industrien må realiseres fram mot 2030

FFM mener at vi ikke når målene uten at potensialet for utslippskutt i industrien realiseres fram mot 2030. Fastlandsindustrien står fortsatt for klimagassutslipp som tilsvarer 11-12 millioner tonn CO2, hvorav 10-11 millioner tonn i kvotepliktig sektor. I Finansdepartementets framskrivninger vil utslippene i industrien ikke reduseres de neste ti årene.

Fastlandsindustrien kan imidlertid kutte halvparten av disse utslippene hovedsakelig med tilgjengelig teknologi og med lavere kostnad enn mange andre utslippskutt Solberg-regjeringen legger opp til. Potensialet for utslippskutt mot 2030 i fastlandsindustrien tilsvarer 10  prosent (5-6 millioner tonn CO2) av de totale norske utslippene. Dette er et vesentlig bidrag til å nå de norske klimamålene. Utslippskutt før 2030 forutsetter imidlertid nasjonale virkemidler og en offensiv offentlig satsing sammen med bedriftene.

Enovas mandat må endres

Utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor er ikke lenger en del av målekriteriene i det gjeldende mandatet til Enova. I tråd med dette har ikke Enova virkemidler som er rettet mot utslippsreduserende tiltak som kan gjøres på kort sikt med tilgjengelig teknologi. Dette er tiltak som har et potensial på opp mot halvparten av de totale utslippene i fastlandsindustrien. Kvotesystemet er ikke tilstrekkelig til å utløse dette potensialet. Det er derfor et stort gap mellom regjeringens framskrivninger av utslipp av klimagasser i fastlandsindustrien og det som er mulig fram til 2030.

Kampen om klimaendringene er en kamp om tid. Industrien må ta i bruk lavutslippsløsninger som er nødvendige nå, ikke bare utvikle nullutslippsløsninger som kan tas i bruk om noen tiår. Kvotesystemet er ikke alene nok til at nødvendige endringer skjer. Dette dreier seg også om norske bedrifters konkurranseevne. Det må derfor etableres tiltak rettet mot å realisere utslippskutt med tilgjengelig teknologi, i og/eller utenfor Enova.

Energieffektivisering er heller ikke lenger en del av målekriteriene til Enova. Dette har medført at man, spesielt i industrien, mangler virkemider for gjennomføring av energieffektiviseringstiltak.

Miljøteknologiordningen må økes til 1 milliard kroner

Miljøteknologiordningen har siden etableringen for over ti år siden utløst et stort antall svært virkningsfulle miljøinvesteringer i bedriftene, totale investeringer på 3,2 milliarder kroner.

I statsbudsjettet for 2022 foreslår Solberg-regjeringen at bevilgningene til Miljøteknologiordningen reduseres med 50 millioner kroner i forhold til bevilgningen i 2021. Innovasjon Norge har i inneværende år mottatt søknader som overskrider den foreslåtte bevilgningen. Økte bevilgninger er en forutsetning for at våre medlemmer skal kunne realisere sine miljøteknologiprosjekter. Bevilgningene må økes til minst 1 milliard kroner pr år.

Nysnø Klimainvesteringer - Stortingets ambisjoner må oppfylles

Nysnø Klimainvesteringer er et sentralt virkemiddel i kampen for klimaet. Selskapet har allerede gjort en rekke interessante investeringer og har en rekke andre i sikte. Nysnø har behov for en kapitaltilførsel som langt overskrider forslaget om en kapitaltilførsel på 900 millioner kroner. Skal selskapet være et viktig instrument i bærekraftig teknologiutvikling og industribygging, slik forutsetningen er, må forvaltningskapitalen økes betydelig.

Vi ber Stortinget følge opp med økte bevilgninger i tråd med selskapets faktiske behov og bekrefter sin ambisjon om en forvaltningskapital på 20 milliarder kroner.

InvestEU

FFM er tilfreds med at Stortinget før sommeren vedtok deltakelse i InvestEU. Deltakelse i InvestEU vil gi norske bedrifter tilgang til et kraftfullt sett av finansielle virkemidler. Dette vil være svært viktig for å kunne realisere investeringer i det grønne skiftet i årene framover, både innen energisektoren, byggenæringen og i industrien. InvestEU vil være et viktig virkemiddel for realisering også av store industriprosjekter. Uten en omfattende norsk deltakelse i InvestEU vil norske bedrifter mangle en finansieringsmulighet bedrifter i EU har.

FFM mener Stortinget bør legge til rette for at garantiavsetningen (som ikke er faktiske utbetalinger) ikke bør begrense norsk deltakelse i ordningen, og ber Stortinget vedta en maksimal garantiavsetning til Invest EU.

Med vennlig hilsen
Forum for Miljøteknologi
Marianne Lie (sign)

FFMs medlemmer
Yara International               Selvaag Gruppen           Fellesforbundet
Elkem                                  Hellefoss Paper              Alcoa Norway
Borregaard                          Glencore                        Norsk Hydro
TerraWatt                            Energi Norge

Hold Norge Rent er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider mot forsøpling, og vi skal både forebygge forsøpling og bidra til at søppel blir ryddet opp.

Vi er best kjent for vårt arbeid med frivillig opprydding som spiller en svært sentral rolle i kampen mot forsøpling i Norge.

Frivillig opprydding
Frivillig opprydding engasjerer hele samfunnet, skaper en større bevissthet om forsøpling som problem og er en viktig kilde til kunnskap om forsøpling. I tillegg sørger frivillig opprydding for å få fjernet store mengder søppel fra naturen.

I løpet av de siste ti årene har 1,5 millioner nordmenn deltatt i frivillig opprydding. Ifølge Hold Norge Rents statistikk har ryddemiljøet i Norge gjennomført over 21 000 ryddeaksjoner og fjernet over 8 400 tonn søppel fra norsk natur langs kysten og i innlandet langs vassdrag og innsjøer.

Tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling har spilt en avgjørende rolle. Denne ordningen muliggjør at privatpersoner, frivillige organisasjoner, friluftsråd, avfallsbransjen m.fl. kan bidra til denne enorme dugnaden.

Det er derfor viktig at bevilgningene til frivillig opprydding opprettholdes og er forutsigbare. Dette er avgjørende både for kontinuiteten på feltet og for å opprettholde engasjementet.

Nasjonal strategi mot forsøpling
Forsøpling er fortsatt et stort problem i Norge, og for å sikre at vi bekjemper alle typer forsøplingsproblemer på en effektiv og målrettet måte, trenger Norge en helhetlig nasjonal strategi mot forsøpling.

En helhetlig nasjonal strategi mot forsøpling må adressere mer enn plast. Strategien må favne om all forsøpling uansett materiale, produkt eller virksomhet. Videre må strategien inkludere tiltak mot alle kilder til forsøpling og adressere forsøpling uansett om denne skjer i innlandet, langs kysten eller til havs.

Et helt sentralt grep i denne strategien bør være krav til å adressere forsøplingsrisiko for alle typer virksomheter og for alle produkter.

Næringslivet, avfallsbransjen, kommunene, andre deler av offentlig sektor, kulturlivet, idretten og resten av frivillig sektor må alle være forpliktet til å identifisere egen forsøplingsrisiko og sette inn tiltak som vil redusere denne risikoen.

Hold Norge Rent oppfordrer nå Regjeringen Støre og Stortingets energi- og miljøkomite til å utarbeide og vedta en helhetlig nasjonal strategi mot forsøpling innen utgangen av inneværende stortingsperiode.

Med vennlig hilsen
Lise Keilty Gulbransen
Daglig leder

E-post: lise.gulbransen@holdnorgerent.no

Skriftlig innspill fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) til Stortingets energi- og miljøkomité i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022

Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 300 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 90 mrd. kroner og sørger for at cirka 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har en egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og fellesforbundet. MEF har i tillegg hovedavtale og tariffavtale med YS/Parat.

Vann- og avløpssektoren
Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet
MEF har i flere år uttrykt bekymring på tilstanden på norsk vann- og avløpsinfrastruktur. Innrapporterte tall fra kommunene til Mattilsynet, SSB/KOSTRA og benchmarkingssystemet bedreVANN, viser at flere kommuner har store utfordringer med infrastrukturen som sørger for drikkevann og avløpshåndtering.

Selv om vann og avløp er et kommunalt ansvar og statens rolle kun har vært som lovgiver og tilsynsmyndighet, er tiden inne for at Stortinget tar innover seg det enorme etterslepet på VA-infrastrukturen. Det er varslet at klimaendringene vil medføre et villere og våtere vær, og overvann vil påføre det underdimensjonerte spillvannsnett enda større belastninger. Konsekvensen av dette vil kunne bli følbare for de statlige tjenester som Stortinget har ansvar for gjennom årlige bevilgninger.

MEF merker seg at regjeringen ikke har utkvittert vedtak nr. 914, 14. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015:16) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann og avløp.»

MEF ber Stortingets energi- og miljøkomité følge opp sin egen anmodning om en vurdering av en sektorlov for vann og avløp. MEF merker seg at regjeringen i regjeringsplattformen vil «bidra med løsninger til kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger.» Videre at regjeringen vil «fremme forslag om en sektorlov for vann», som MEF støtter opp om.

MEF oppfordrer komiteen til å gi støtte til en forhøyelse av bevilgningen via kap. 1400 slik at et lovutvalg for en vannsektorlov kan ble nedsatt.

Flom og skred
Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat
MEF mener det er et åpenbart behov for mer ressurser for å sikre samfunnet mot flom og skred. Erfaringene en har gjort seg etter leirskredet i Gjerdrum 30.12.2020 viser at det er behov for å forebygge og sikre seg mot at en slik tragisk ulykke ikke skjer igjen.

MEF synes det er positivt at forslaget til statsbudsjett for 2022 har medført forhøyelse av relevante poster på kap. 1820, Men vi vil samtidig minne om at NVE tidligere har påpekt at nødvendige sikringstiltak med antatt verdi over 5 millioner kroner er estimert til over 2,5 mrd. kroner. I 2019 oppjusterte NVE behovet til 3,9 mrd. kroner.

MEF mener flom- og skredforebygging krever et større fokus også som følge av klimaendringene. Den samfunnsøkonomiske nytten i mer kraftfulle tiltak for å sikre samfunnet mot flom og skred, synes å være åpenbar og krever vidtrekkende løsninger som kan være enten fysiske eller naturbaserte for å forebygge flom og skred.

MEF ber komiteen vurdere forhøyelse av relevante poster på dette budsjettkapitlet slik at en i det minste får stanset veksten i etterslepet på dette området.

MEFs kontaktpersoner

Sjeføkonom Stein Gunnes, mobil: 909 86 306, e-post: stein.gunnes@mef.no

Kommunikasjonssjef Fredrik Tronhuus, mobil 414 37 340, e-post: fredrik.tronhuus@mef.no

Næringspolitisk rådgiver, Tore Larsen. Mobil 984 44 244, e-post tore.andreas.larsen@mef.no

Det grønne skiftet er godt i gang i den norske maritime klyngen. I samspill mellom de ulike segmentene inn i klyngen har norskekysten blitt et laboratorium for grønn maritim teknologi.

 Det er mye bra i den forrige regjeringens forslag til statsbudsjett som vil bygge opp under denne utviklingen, blant annet: 

• Nysatsingen Maritime Zero 2050 – som retter seg spesielt mot utviklingen av bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for skip som går over lengre distanser -- er veldig bra. 

• I statsbudsjettet for 2022 øker regjeringen også støtten til forskning og utvikling innen hydrogen og ammoniakk, ved å etablere et eget forskningssenter.

Vi vil peke på tre følgende punkter som vil ytterligere styrke opp om det grønne maritime skiftet:

1. CO2-FOND FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN

Maritimt Forum mener det bør etableres et eget CO2-fond som kan sette fart på teknologiutvikling og alternative energiformer i maritim næring. Næringen har gode erfaringer med en tilsvarende ordning for å redusere NOx-utslipp. Den samme mekanismen bør etableres for CO2.

Vi mener inntektene fra den økte CO2-avgiften bør benyttes til å etablere et CO2-fond for utvikling av grønn teknologi. Den norske maritime klyngen gjennomfører en rekke grensesprengende teknologiprosjekter, men det mangler satsninger for å skalere opp og industrialisere løsningene.

Maritimt Forum er glade for at regjeringen i forbindelse med gradvis økt CO2-avgift i Hurdalsplattformen sier at: «Det skal utarbeides partnerskap med næringslivet, kompensasjonsordninger eller avgiftsreduksjoner for særskilt berørte grupper og næringer og tas hensyn til næringenes konkurransekraft.»

Maritimt Forum mener den økte CO2-avgiften i kap. 5543 post 70 bør benyttes til å etablere et CO2-fond for utvikling og skalering av nullutslippsteknologi.

2. MARITIM SIRKULÆRØKNOMI – RESIRKULERING AV OFFSHOREFARTØY

Solberg-regjeringen etablerte våren 2021 en ny kondemneringsordning som skal gi tilskudd til investeringer i miljøvennlige offshoreskip og til skraping av eldre, forurensende skip. Det er satt av nesten 150 millioner kroner til kondemneringsordningen for 2021, og flere rederier har benyttet seg av ordningen.

Dessverre er ikke denne ordningen foreslått videreført i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. Maritimt Forum mener det er avgjørende for utviklingen av en maritim sirkulærøkonomi at det gis tilskudd til kondemnering av offshorefartøy.

 For at man skal oppnå målsettingene, er det avgjørende med en god innretning for ny ordning: 

• Kondemneringstilskuddet må gis uavhengig av om rederiet foretar investeringer.
• Videre er det viktig at tilskuddet utmåles på bakgrunn av hvor mange offshorefartøy det enkelte rederi kondemnerer, for eksempel ved at det gis ett tilskudd per fartøy.
• Kondemneringsordningen bør også utformes slik at kondemneringen og ombyggingen skjer ved norske verft.

 Maritimt Forum mener kondemneringsordningen bør videreføres for 2022, slik at flest mulig utrangerte offshoreskip kondemneres. Videre er det et handlingsrom i EØS-avtalens statsstøtteregelverk som kan sikre at ordningen gir aktivitet ved verft i Norge. Vi mener regjeringen må undersøke nærmere og utnytte dette handlingsrommet i tråd med Hurdalsplattformen.

3. FORLENGELSE AV BATTERISTØTTEPROGRAM UNDER ENOVA

 Enova kunngjorde i en pressemelding av 22. mars 2021 at statsforetaket nedjusterte støttesatsene tilknyttet sjøtransporten den 9. april, og at programstøtte til offshore forsyningsfartøy (PSV) avvikles som helhet ved utgangen av april.

Enova begrunner endringene med at tiltakene ikke er like utløsende for opptaket av nye teknologier som tidligere, og at det har vært en mangedobling av antall søkere. Vi forstår det slik at endringene også gjennomføres fordi tidlig markedsintroduksjon nå vurderes som gjennomført, og at batterihybrid anses som moden teknologi.

Enova har vært en viktig kilde til finansiering for hybridisering av sjøtransporten og offshoreflåten. For rederiene har støtten vært utslagsgivende for avgjørelsen om å hybridisere til batteri, og for nybyggingsverftene har støtten vært en viktig kilde til oppdrag. For klyngen som helhet har støtten bidratt til å sette kurs mot 2030-målene om en halvering av klimagassutslippene fra nasjonal skipsfart.

Enova meddelte at det var mulig å søke om programstøtte til offshore forsyningsfartøy frem til 30. april 2021, så lenge oppstart skjedde innen seks måneder og at prosjektet ble ferdigstilt innen ni måneder.

Enovas tidskrav gjør ombyggingen av mange innvilgede prosjekter langs kysten praktisk talt umulig. Koronapandemien har skapt utfordringer for verftkapasitet og utstyrsleveranser. Rederiene sier at de trenger mer tid på å planlegge og iverksette.

Maritimt Forum ber komiteen anmode ENOVA om å endre kriteriet i ordningen, slik at fristen for gjennomføringstid forlenges ut 2022.

1. NHO Luftfart representerer tilnærmet all ervervsmessig luftfart i Norge, dvs. fly og helikopter, bakkeansatte, verksteder, ikke-statlige lufthavner, flyskoler mv. Samlet har foreningen over 60 medlemsbedrifter, med normalt ca 13.000 ansatte, i en næring med mellom 60.000 – 70.000 mennesker direkte eller indirekte sysselsatt.
2. I Norge har vi ca 50 flyplasser med regelmessige flyruter, og flest i nord. Samlet flytrafikk var før pandemien på nesten 38 millioner flyreiser, hvorav nesten halvparten var innenlands. Luftfarten er en forutsetning for driften av kjernen av velferdssamfunnet; helsevesenet, rettsstaten og næringslivet. Mye av flytrafikken har ikke reelle alternativer til luftfart, og fly er i Norge det eneste landsdekkende kollektive transportmiddelet.
3. Norsk luftfart dekker alle kostnader ved sin virksomhet. Flyselskapene betaler for bruk av all infrastruktur og eksterne kostnader knyttet til miljø. Hele luftfartssystemet er selvfinansiert, og gjennom luftfartsavgifter og kommersielle inntekter får Avinor normalt dekket alle kostnader til drift og investeringer. I tillegg krever staten høy avkastning på kapitalen i selskapet og årlige utbytter.
4. Norsk luftfartsnæring har fremdeles ikke kommet ut av sin største krise noensinne. I perioden etter 12. mars 2020 og ut dette året forventes en samlet omsetnings reduksjon i det norske markedet (i og til/fra Norge) sammenholdt med før-pandemi-nivå på om lag 45 milliarder kroner.
5. Avinor har i sine prognoser for 2022 lagt til grunn en trafikkreduksjon på omtrent 20% sammenholdt med 2019-nivå, noe som vil utgjøre en ytterligere betydelig inntektssvikt. Trafikksvikten antas å bli størst i første halvdel av neste år, med en noe mer positiv utvikling i siste del av 2022. Det er ennå et stykke frem til den "nye normalen".
6. Den avgåtte regjeringen foreslår likevel å gjeninnsette flypassasjeravgiften, videreføre en forhøyet mva sats fra 1.10.2021 på 12 prosent også for 2022, og øke den særnorske CO2 avgiften med 5,4 prosent utover prisstigningen. Dette øker de miljømotiverte avgiftene med nesten 2 milliarder kroner årlig, på en næring som økonomisk "står i knestående".
7. NHO Luftfart støtter at luftfarten skal betale for miljøkostnadene, og er enig i at utslipp av klimagasser skal koste. Derfor har vi også støttet at Norge går inn i EUs kvoteregime på luftfartsområdet, og hovedpunktene i forslaget fra EU kommisjonen i "Fit for 55- pakken". Likeså støtter vi at Norge har sluttet seg til det globale kvotesystemet CORSIA, etablert i regi av FN-organisasjonen ICAO. Dermed har man satt et kvotetak i Europa og etablert en prismekanisme. Men, nasjonale særavgifter på toppen av kvotesystemet i Europa vil i liten grad bidra til et samlet bedre klima. Den avgåtte regjeringen sier det samme i Klimameldingen; en avgift på kvotepliktige utslipp vil ikke over tid bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Dette skyldes at en slik avgift på toppene av kvoteplikten betyr at andre kvotepliktige virksomheter kan benytte de frigjorte kvotene. Man flytter rett og slett utslippene og kvotesystemet blir mindre effektivt.
8. Den avgåtte regjeringen har likevel i Klimameldingen hevdet at avgiftsøkninger vil gi bransjen insentiv til å ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi. Antakeligvis vil resultatet dessverre være motsatt. Slike særnorske tiltak vil i tillegg til å svekke kvotesystemet ved at Norge frigjør kvoter til andre land, også svekke insentivene internasjonalt til å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Ny luftfartsteknologi blir i det alt vesentligste utviklet i de store EU landene, samt USA, som i prinsippet får svakere insentiver for teknologiutvikling med slike nasjonale særløsninger på toppen av internasjonale kvotesystemer. Men ikke minst vil norske flyselskaper svekkes finansielt, og evnen til å ta i bruk slik ev ny teknologi blir vanskeliggjort.
9. NHO Luftfart har alternativt foreslått at den særnorske CO2 avgiften legges inn i en fondsløsning, som kan brukes til å fremskynde overgangen til bruk av et bærekraftig og nasjonalt produsert flydrivstoff og etter hvert annen ny klimateknologi. Et fond vil ha stor forhandlingsmakt, noe som vil være spesielt viktig for prisnivå og konkurranse innenfor produksjon av avansert flydrivstoff. Selv om risikoen vil ligge på produksjonsleddet vil den langsiktige forutsigbarheten for produsentene være stor. Det bør også bygges inn insentiver slik at produksjonen blir mer effektiv over tid. Vi mener at avgiftsgrunnlaget inkludert kvotekostnadene i EU ETS da kan økes til 2000 kroner per tonn, men at dette forutsetter avvikling eller nedskalering av flypassasjeravgiften. På denne måten kan man sikre en levedyktig norsk luftfart med konkurransekraft mot internasjonale selskaper, og samtidig med evne til å investere i null- og lavutslippsteknologi.
10. Konkret foreslår vi at norske myndigheter inviterer til et klimapartnerskap med bransjen for å få fart i dette arbeidet. Norsk luftfart vil ikke evne å løfte store investeringer i ny klimateknologi på egenhånd de nærmeste årene. Det er derfor et stort behov for tett dialog mellom norsk luftfartsbransje og norske myndigheter. Store felles løft vil kreve høy grad av koordinering og nye virkemidler, både på tvers av verdikjeder i luftfarten og på tvers av ulike myndighetsområder. Et slikt klimapartenerskap – "Luftfart 21-prosess" - kan sikre en kunnskapsbasert og bred forankring av en realistisk, kostnadseffektiv og forutsigbar vei mot fossilfri luftfart i 2050.
11. Norsk luftfartsnæring står ved et veiskille. Pandemien har forårsaket store økonomiske tap, men også strukturelle endringer og nye utfordringer i bransjen. De rammebetingelsene som myndighetene nå beslutter påvirker fremtiden for norsk luftfart. NHO Luftfart vil sterkt anmode også energi- og miljøkomiteen om å tilse at man avventer gjeninnføring av flypassasjeravgiften, og be om at regjeringen etablerer et klimapartnerskap med luftfartsnæringen med sikte på å utrede fondsløsninger og andre mer effektive klimavirkemidler i norsk luftfart.

Vi i RIF takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet. Vi har tre saker vi ønsker å ta opp med energi- og miljøkomiteen. Det ene gjelder forebygging av flom og skred, og det andre gjelder behovet for en nasjonal plan klimatilpasning. Det siste er behovet for en helhetlig og konkret nasjonal energiplan.

Økt innsats for å sikre norske hjem mot flom og skred

Ekstremvær som følge av klimaforandringene har økt i hyppighet. Antallet kraftige flommer og skred øker. Vi har allerede sett flere alvorlige ras- og skred ulykker de siste årene, sist med ulykken på Gjerdrum. Her har ekspertutvalget som har gransket ulykken, pekt på den våte og uvanlig milde høsten 2020 som utløsende faktor for skredet, i tillegg til erosjon og manglende sikring. I resten av Europa har vi sett elver flyte over, skogbranner, og enorme nedbørsmengder.

Dette er noe vi kan og må sikre oss mot.

I sitt forslag til statsbudsjett har regjeringen foreslått å styrke NVEs arbeid med om lag 60 millioner kroner til kartlegging av flom- og skredfare, sikringstiltak og bistand til kommunene med arealplanlegging og forebygging av skader fra overvann. Det er videre satt av 150 millioner kroner til krise og hastetiltak i 2022, blant annet til gjennomføring av krisetiltak etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune for å sikre bebyggelsen i Ask sentrum.

RIF mener imidlertid at bevilgningen er langt fra tilstrekkelig. Det som er foreslått i Statsbudsjettet er en økning på 60 millioner til skred- og flomsikring. Det monner vel omtrent som en kopp vann i Mjøsa.

NVE har selv dokumentert et behov på 85 milliarder kroner for å sikre eksisterende bebyggelse mot alvorlige flommer og skred. Den foreslåtte bevilgningen vil ikke engang hindre at vedlikeholdsetterslepet øker betraktelig.

RIF har derfor klare forventninger til at Stortinget tar grep og kraftig øker bevilgningene til flom- og skredsikring. En økt bevilgning er nødvendig for å redusere tap av menneskeliv og skader på bygg og infrastruktur.

Nasjonal plan for klimatilpasning

Klimaendringene vil føre til mer ekstremvær. Det påvirker liv, helse, økonomi og et velfungerende samfunnsliv. Til tross for dette valgte regjeringen eksplisitt å utelate klimatilpasning fra sin klimaplan som ble lagt frem tidligere i år. Uansett om vi når de målsettinger vi har satt oss i form av utslippskutt, vil konsekvensene av klimaendringene kreve store endringer i måten byer, steder og offentlig- bygg og infrastruktur utvikles, bygges og tas vare på.

Norge har klare, tydelige, og målbare mål for utslippsreduksjon. Det foreligger derimot ikke tilstrekkelige planer for hvordan offentlig infrastruktur skal tilpasses den nye normalen. For, ekstremvær er den nye normalen. Behovet for en klar, tydelig, og målbar plan om hvordan vi skal tilpasse oss denne normalen er derfor klart til stede.

Med FNs siste klimarapporter friskt i minne, mener vi det haster. Ingenting blir raskere og mer ødelagt av ekstremvær enn det som allerede er dårlig vedlikeholdt. Vi har derfor klare forventinger om at det allerede i 2022-budsjettet prioriteres øremerkede ekstramidler til helseforetakene, transportetatene og kommunene til å ta igjen etterslep og sette i gang planlegging av nødvendige investeringer.

Stort behov for mer fornybar energi

Den foregående regjeringen la i juni frem stortingsmeldingen “Energi til arbeid - langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser”. Stortingsmeldingen bygger videre på klimaplanen som Stortinget vedtok våren 2021, som har som et hovedmål å sørge for at Norge har fornybar energi og strøm nok til å oppfylle klimamålene våre.

Meldingen ligger nå til behandling i energi- og miljøkomiteen. RIF vil fremme våre konkrete innspill til denne meldingen i forbindelse med komiteens behandling av saken, men vi vil allerede nå peke på noen overordnede utfordringer.

RIF mener stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av noen av utfordringene, mulighetene og ambisjonene. Men vi frykter at energiomstillingen blir mer tidkrevende og dyrere for innbyggere og næringsliv dersom vi ikke nå lager samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft, solkraft og andre fornybarutbygginger. Denne planen må også vurdere hvordan vi utnytter den kraften vi allerede har på en mest mulig effektiv måte.

Å elektrifisere industrien, oljenæringen, byggenæringen og hele transportsektoren stiller helt nye krav til energisystemet. Det innebærer et dramatisk større behov for flere fornybare energikilder som utfyller og spiller på lag med hverandre. Det krever konkrete satsinger for både vann, vind og sol, og energieffektivisering i alle sektorer.

Solenergi er ett eksempel på en rimelig og kostnadseffektiv fornybar energikilde som kan bidra positivt på flere områder i årene som kommer, og som blant annet er tett koblet mot energieffektivisering i byggsektoren. Solenergi har mange fordeler og enormt potensial, også når det kommer til lokal strømproduksjon. Det vil samtidig bidra til økt utnyttelse av vannkraft, fordi man kan utnytte solkraften når solen skinner og spare vann i magasinene. Særlig gjelder dette i vårknipa og i tørrår.

Våre forslag oppsummert:

• Stortinget må øke bevilgningene til skred- og flomsikring for å redusere tap av menneskeliv og skader på bygg og infrastruktur.
• Stortinget må be regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for klimatilpasning.
• Stortinget må i statsbudsjettet for 2022 prioritere øremerkede ekstramidler til helseforetakene, transportetatene og kommunene for å kunne bedre ivareta sikkerhet, helse, miljø i møte med klimaendringene.
• I forbindelse med behandlingen behandling av stortingsmeldingen “Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser”, må det startes arbeid med en helhetlig og konkret nasjonal energiplan hvor behovet for energieffektivisering, ny vind-, vann- og solenergi, lokal strømproduksjon og energigjenvinning vurderes i sammenheng.

Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens arbeid på kulturmiljøfeltet. Foreningen representerer over 7500 medlemmers engasjement for kulturarven, og forvalter over 40 historiske eiendommer.

Urnes verdensarvsenter: Statsbudsjettet for 2022 må følge opp de tydelige signalene i Kulturmiljømeldingen om satsing på «etablering av verdensarvsentre ved alle de norske verdensarvområdene» (Meld. St. 16 s. 69). Miljødirektoratet autoriserte i oktober 2019 Urnes som verdensarvsenter med planer for bygging av et nytt besøkssenter. Verdensarvsenteret skal gjøre det mulig å oppfylle de høye ambisjonene for formidling og gi et helhetlig publikumstilbud. Et besøkssenter er nødvendig for å få en sikker besøksavvikling i den snart 900 år gamle kirken. Urnes stavkirke fra 1130 ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 1979 som Norges første bidrag, og er den eneste stavkirken på listen. Arbeidet med å planlegge et verdensarvsenter i tråd med regjeringens signaler og Miljødirektoratets autorisasjon har kommet svært langt, et fullstendig formidlingskonsept er utarbeidet, og tomten er regulert. Arkitektkonkurransen ble lyst ut i oktober 2021, og vinneren offentliggjøres i mars 2022.

Verdensarven forplikter: Det er et nasjonalt ansvar å forvalte og støtte opp under Norges bidrag til verdensarven, og det er vedtatt at alle norske verdensarvsteder skal ha sentre. Dette er steder hvor verdensarvtanken og disse verdiene skal formidles. Vi ble derfor overasket over at statsbudsjettet ikke muliggjør neste steg i det planlagte arbeidet. Fortidsminneforeningen har utarbeidet en pedagogisk plattform, en kommunikasjonsstrategi og et utstillingskonsept - "Tre og tro gjennom tusen år" som har naturen, kulturminnet og mennesket i fokus. Spennende arbeid med 3D-scanning av utskjæringene i kirken for å skape levende formidling, og en fysisk kopi av Urnesportalen er igangsatt som et ledd i utstillingsprosjektet. En bevilgning over statsbudsjettet er en naturlig følge av vårt arbeid og signaler fra regjering og i Stortingets kulturmiljøpolitikk.

Vern og bærekraftig turisme: Kirken har 20 000 betalende besøkende årlig, mens 40 000 kommer til stedet for å se stedet. Dette  gir fantastiske muligheter, men utgjør også en betydelig belastning på et lokalsamfunn med 38 innbyggere. Alle kan ikke komme inn i kirken, men de kan oppleve senteret. Senteret skal bidra til bærekraftig turisme i lokalmiljøet, og at turistene bidrar til lokal verdiskaping. Det er en forutsetning for vern og sikring av kirken at denne strømmen av besøkende kanaliseres via et besøkssenter. Helt sentralt i senterets funksjon er bærekraftig besøksavvikling i og rundt verdensarven Urnes stavkirke, med bedret kontroll over besøkendes tilgang til kirken og området. Dette er nødvendig for en langsiktig forvaltning av verdensarvens verdier. Senteret vil romme to utstillinger, knyttet til formidlingen av verdensarv og hva som gjør Urnes til verdensarv. Dette kobles til «Urneshagen», en gammel eplehage på tomten til senteret hvor bærekraftig bruk av naturressurser formidles med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål.                                                                                          

Fortidsminneforeningen ber om at det bevilges 39 millioner til bygging av nytt verdensarvsenter på Urnes over Kap. 1400, post 76

Høring energikomiteen

Norske Trevarer representerer nærmere 300 selvstendige norske trevarebedrifter som lager innredning i tre. Vi har 4500 dyktige medarbeidere, 9,2 milliarder i omsetning og 170 lærlinger.

Overgangen til det grønne samfunnet krever mye elektrisk kraft.  Energieffektivisering i den eksisterende bygningsmassen er svært viktig for å sikre nødvendig tilgang på elektrisk kraft, og det må skje nå.

Den forrige regjeringen hadde et mål om å spare 10 TWH gjennom energieffektiviseringstiltak, men kom aldri til gjennomføringen av målet. Den nye regjeringen har i regjeringserklæringen uttrykt at de vil «stimulere til mer energieffektivisering, gjenvinning og ombruk av byggematerialer i byggeprosesser» og det er bra. Norske Trevarer har sammen med 21 miljø-, forbruker-, arbeidstaker- og bransjeorganisasjoner gitt innspill til hvordan vi kan skape energisparing i boliger og bygg.

I Årsrapport 2020 for Enova står det at de skal «tilby ei rettsbasert ordning for enøktiltak i hushald. Ordninga skal vere knytt til skattesystemet, slik at brukarar også kan velje å få utbetalt støtta som ein del av det årlege skatteoppgjeret. Enova skal årleg stille til disposisjon minimum 250 mill. kroner til denne ordninga.» Men, Enova har gjennom den rettsbaserte ordninga Enovatilskotet kun støttet norske boliger med 158 mill. kroner til over 9 000 energitiltak i 2020.  

Strømregningene har eksplodert de siste ukene og månedene. Å skifte ut vinduer er kanskje den mest effektive måten å spare strøm på da vinduer står for opp til 40 prosent av varmetapet i bygninger.

I Norge kan vi spare vanvittig med strøm rett og slett ved å skifte ut eller restaurere vinduer i gamle bygg, men det er dessverre svært lav kompetanse om hvilke egenskaper et vindu bør ha for å få best mulig effekt. Det ble solgt 1,2 millioner vinduer i 2020 hvor ca 70 – 80 prosent går til rehabiliteringsmarkedet. Enn så lenge har vi ingen krav til energieffektive tiltak i den bestående bygningsmassen, og folk flest velger derfor å bytte ut vinduer uten å stille krav om at de skal være energieffektive.

Danmark har verdens mest ambisiøse mål for klima. De skal redusere CO2-utslipp med 70 prosent innen 2030 og være energinøytral senest i 2050. Derfor har myndighetene og bransjen i Danmark gått sammen om å utvikle verdens strengeste energikrav til vinduer, som innebærer en storstilt utskiftning av gamle vinduer.  

Regnestykket i Danmark var enkelt: Hele 40 prosent av det totale energiforbruket går til bygninger, og en stor del av energibruken kommer fra dårlig isolerte vinduer. Målt i CO2-utslipp kan opptil 1 tonn CO2 spares per dag hvis gamle vinduer byttes ut med nye. For de fleste huseiere vil et vindusbytte dessuten innebære en betydelig reduksjon i boligens energikostnader. Beregninger viser at opptil 100 prosent av investeringen i nye vinduer kommer tilbake på salgsprisen på boligen. Den danske vindusbransjen har forpliktet seg til å forbedre vinduenes energimessige yteevne med 75 prosent på 10 år, som svarer til energiklasse A. Myndighetene på sin side bidrar med 25-30 prosent tilskudd til utskiftning av vinduer basert på markedspris. 

I Norge trenger en halv million boliger bygget mellom 1945 og 1980 oppgradering. Vi har dermed potensiale for en massiv energisparing for private husholdninger også her til lands. Stortinget bør få på plass virkemidler som dulter folk til å få skifte vinduer. En slik støtte må ha en sosial profil for å sikre at også de med dårlig råd kan få mulighet til å ta del i energisparingen for samfunnet som sådan, men også for den enkelte sin strømregning. Støtteordningen må knyttes til et sett av kriterier for energisparing, for å sikre at de nye vinduene er energieffektive. 

Vi har mange dyktige og innovative glass- og vindusprodusenter i Norge som lager isolerglass og vinduer med god energibesparing og lang levetid, selv for alle utfordringene norsk klima bringer med seg. Å støtte opp under et storstilt vindusutskiftningstiltak vil redusere energibruk, medføre lavere strømregninger, ha lang varighet og være et viktig bidrag til reduksjon av CO2 utslipp.

Sammen med de 21 organisasjonene vi sendte et felles innspill sammen med etterlyser vi derfor at Enova får i oppdrag å støtte trinnvis energieffektivisering i alle typer bygg og anlegg. Ved å årlig bevilge 1 milliard kroner til en tilskuddsordning for energieffektivisering kan det årlig gi 500 GWh konfliktfri strøm. Etter fem år vil ordningen ha frigjort 2,5 TWh/år, nok strøm til 1 million elbiler (12.500 km/år, 0,2 kWh/km), eller mer enn doble mengden strøm vi bruker til drift av alle gatelys (455 GWh/år) og jernbaner og sporveisbaner (568 GWh/år) i Norge. Til sammenligning vil 1 milliard kroner i redusert elavgift (1,5 øre/kWh) bety ca. 240 kroner i redusert årlig strømregning for en gjennomsnittlig husholdning (16.000 kWh pr. år).

Hvem er vi?

Kompetansesenter miljø og helse AS (KMH) er et godt forankret og regionalt initiativ fra Grenland, med Sykehuset Telemark, Universitet i Sørøst-Norge og grenlandskommunene som eiere. Regionen har en historisk og unik kompetanse innen arbeids- og miljømedisin, som kan bli avgjørende for å forebygge og behandle helseutfall av fremtidige klima- og miljøpåvirkninger på en god måte.

Senteret samarbeider tett med lokale, regionale og nasjonale aktører med et felles mål om å styrke miljømedisinsk kompetanse i Norge.

KMH har signert en intensjonsavtale med samtlige av de arbeids- og miljømedisinske avdelingene i Norge, som er lokalisert i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Skien. Sammen har vi ambisjoner om å løfte frem potensiale som ligger i miljømedisinsk kompetanse inn i det grønne skifte. En økt satsing på miljømedisin i Norge vil være et viktig verktøy for å nå FNs bærekraftsmål, og det vil bidra til helse- og klimavennlige løsninger og bærekraftig verdiskaping.

 Verdien av miljømedisinsk kompetanse i det grønne skifte.

- 'Farlige klimaendringer er vår tids største utfordring.' Det står å lese i årets Trontale. Klimaendringer gir store helseutfordringer, men helse er også en viktig del av løsningen. Positive helseutfall er en viktig motivasjon for videre klimaarbeid. Om kort tid arrangeres klimatoppmøte i Glasgow, COP26. - 'Der er helse utvalgt som spesielt viktig tema', skriver Helsedirektoratet i sitt siste nyhetsbrev om klimaendringer og helse. KMH ser behov for en samlet plan og strategi, som påser at Norge er rustet til å håndtere helseutfallene som følge av klimaendringer og fremtidige miljøutfordringer. KMH og det miljømedisinske kompetansenettverket vil bidra inn i dette arbeidet.

Miljømedisin er en fagdisiplin som handler om forholdet mellom faktorer i omgivelsesmiljøet og hvordan disse påvirker menneskers helse. Denne kompetansen er sporadisk og fragmentert i Norge, noe som skaper utfordringer og ulikheter i behandlingstilbud, forskning og kunnskapsformidling.

En plan for en økt satsing på klima og helse bør synligjøres i statsbudsjettet. KMH sitt arbeid ble nevnt i statsbudsjettet 2019, men har falt bort i ettertid. Med et stadig økende fokus på klima, miljø og helse, håper vi å kunne lese mer om dette i de nye stortingskomiteenes proposisjon til årets statsbudjsett.

Merknaden fra 2019: Komiteen har merket seg initiativet som Telemark fylkeskommune og kommunene i Grenland har tatt for å opprette et nasjonalt kompetansesenter for miljø og helse. Komiteen er positiv til initiativet, og ser at prosjektet adresserer en rekke utfordringer med koordinering av tilbudet innen miljø og helse. Prosjektet har en målsetting om å være et samlende og tverrfaglig nettverk, som bidrar til forskning, forebygging og nyskaping på et viktig område.

Hvordan styrke miljømedisink kompetanse i Norge?

Klima, miljø og helse går på tvers av flere sektorer, dette faglige innspillet sendes derfor til to komiteer; Helse- og omsorgskomiteen og Energi- og miljøkomiteen. Styrking av miljømedisinsk kompetanse er et langsiktig arbeid, og det foreslås å styrke kompetansen i flere trinn.

Handlingsplan for styrking av miljømedisinsk kompetanse

Per i dag finnes det ikke et koordinert, landsdekkende miljømedisinsk fagmiljø i Norge, og det er utfordrende å si noe konkret om status for miljømedisinsk forebygging, behandling og forskning. Det foreslås derfor å starte med å utarbeide en handlingsplan, der behov, innsatsområder og eksisterende kompetanse identifiseres. Handlingsplanen skal være godt forankret inn mot fagmiljøene og andre relevante aktører. KMH har i dag et bredt nettverk i alle helseregioner, som har nødvendig kompetanse og et stort engasjement for saken.

Arbeidet med å kartlegge behov og status er påstartet. Det jobbes med et faglig notat som beskriver status for miljømedisin i Norge, som vi ser frem til å dele med dere. Notatet skal bli klart denne høsten, og vil være et godt utgangspunkt for videre planarbeid.

Miljømedisinsk kompetansenettverk

Et nasjonalt kompetansenettverk er grunnlaget for miljømedisinsk kunnskapsgenerering i Norge. Det er satt i gang et arbeid for å samle og legge tilrette for nasjonal og regional miljømedisinsk kompetanse. KMH har signert en intensjonsavtale med samtlige arbeids- og miljømedisinske avdelinger i Norge, som vi har har organisert som en miljømedisinsk faggruppe. Styret til KMH er en svært kompetent gruppe, med fagkunnskap innen medisin, forskning, spesialisthelsetjeneste og kommunal forvaltning. Les mer om styresammensettingen i vedlagt notat.

Arbeidet er midlertidig finansiert med begrensede regionale midler fra Vestfold og Telemark fylkeskommune og grenlandskommunene. Friske midler vil være avgjørende for å utvide nettverket til et nasjonalt nivå, og det vil muliggjøre økt involvering av spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og klima- og miljøavdelinger i alle regioner.

• KMH foreslår at det settes av 3 millioner i statsbudsjettet 2022, til KMH slik at arbeidet med handlingsplanen kan fullføres og følges opp.

KMH ønsker komiteen lykke til i det videre budsjettarbeidet.

Med vennlig hilsen

Maren Anne Røed (Daglig leder)

Vedlegg: Styret i Kompetansesenter miljø og helse.

Kompetansesenteret er organisert som akskjeselskap med ideelt formål. Styret har følgende medlemmer per 20.10.21:

Geir Riise (styreleder) - Lege og tidligere generalsekretær Legeforeningen

Henrik Høyvik - Klinikksjef medisinsk serviceklinikk, Sykehuset Telemark HF

Heidi Ormstad - Viserektor forskning, Universitet i Sørøst Norge

Ågot Aakra - Områdedirektør klima og miljø, Folkehelseinstituttet

Ottar Berg - Overlege, Rehabiliteringssenteret i Rauland

Hanne Gro Haugland - Næringsutvikling, grenlandskommunene

Programkategori 12.20 Klima, naturmangfold og forureining:

Vann- og avløpssektoren kan tjene som eksempel på samfunnskritiske tjenester som allerede er under kraftig press som følge av klimaendringer. Økt fortetting i mange byer forsterker utfordringen. Kommuner og selskaper arbeider fortløpende med å tilpasse vann- og avløpstjenestene til den nye klimahverdagen. Ekstreme nedbørmengder, flom, havnivåstigning og tørke har utløst behov for kostbare investeringer i infrastrukturen. I tillegg er mange resipienter, som Oslofjorden, blitt mer følsomme for tilførsler av næringsstoffer, slik at renseanlegg må bygges om for å fjerne flere av disse før det rensede vannet slippes ut. For å sikre leveranse av trygt drikkevann og forsvarlig håndtering av avløpsvannet herunder overvann, må norske kommuner investere 332 milliarder kroner i infrastruktur for vann og avløp frem mot 2040. Om lag 20 prosent av behovet kommer som følge av etterslep i vedlikehold, de øvrige kostnadene fordeler seg på naturlig utskiftning i den neste 20-års perioden, myndighetskrav og klimatilpasninger. Investeringer knyttet til et eventuelt påbud om fjerning av nitrogen ligger ikke inne i dette tallet, og vil komme i tillegg. Klimaendringer og behovet for tilpasning vil påvirke vanlige folks økonomi og lokalsamfunns mulighet til å skape nye arbeidsplasser. Derfor må også regjeringen jobbe målrettet og koordinert med klimatilpasninger.

Utslipp fra avløpsanlegg

Oppnådde renseresultater fra mange av avløpsrenseanleggene har over tid dessverre ikke vært i overensstemmelse med kravene som følger av utslippstillatelsene fra Statsforvalteren. Miljødirektoratet ba i 2019 og 2020 statsforvalterne om å skjerpe praksis overfor kommuner med å stille krav til sekundærrensing for utslipp som omfattes av forurensningsforskriften kap. 14, med en frist for gjennomføring på 7 år. Fristen for å innføre minst primærrensing gikk ut i 2015, hvilket betyr at anlegg som ikke har innført dette ennå, bryter forurensningsforskriften.

Dette representerer et betydelig taktskifte på avløpsområdet. I tillegg betyr den negative utviklingen i Oslofjorden (jf. «Heilskapleg plan for Oslofjorden») at mange kommunale renseanlegg nå må forberede seg på å utvide renseprosessen til å omfatte også nitrogenfjerning, noe som medfører et ytterligere investeringsbehov, og et mer krevende tidsløp for å få på plass. Presset i bygg- og anleggsbransjen betyr begrenset tilgang på kapasitet og kompetanse for å få gjennomført de nødvendige tiltakene på en rasjonell og kostnadseffektiv måte, og som samtidig kan sikre bærekraftige løsninger for fremtiden. 

På oppdrag fra HOD har FHI opprettet et program for teknologiutvikling i vannbransjen. Dette gjelder imidlertid bare for vannforsyning. Behovet og potensialet for teknologiutvikling er minst like stort på avløpsområdet, og med de betydelige investeringene som skal gjøres i årene fremover, er det avgjørende med innovasjon og utvikling også på dette området.

Med de kraftige virkemidlene som statsforvalteren nå tar i bruk, tvinges i praksis kommunene til å prioritere tiltak på avløpsområdet først. Dette skjer i en situasjon der utfordringene med den kommunale vannforsyningen også er betydelige. Mange kommuner kan dermed se seg tvunget til å måtte prioritere innsatsen på ett område, dels på grunn av begrenset gjennomføringskapasitet, dels fordi det vil være politisk krevende å øke gebyrene tilstrekkelig for å kunne finansiere både vannforsyning og avløp på samme tid.

Vi er kjent med at det bare i Viken fylke skal lages 40 nye utslippstillatelser. I tillegg har Norsk Vann tidligere adressert behovet for å oppdatere avløpsbestemmelsene i forurensningsforskriften overfor Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, uten at dette er gitt prioritet. Det haster derfor å få på plass både rammeverket som skal til og den nødvendige kompetansen og kapasiteten hos staten for å følge opp dette.

Norsk Vann ber derfor Stortinget om at program for teknologiutvikling i vannbransjen (HOD kap. 714 Folkehelse. Post 60 kommunale tilltak) også må gjelde avløpsområdet. I 2022 er det behov for 25 millioner kroner i denne ordningen, i løpet av 2024 bør ordningen være økt til 75 millioner kroner.

Videre mener Norsk Vann at Stortinget må be regjeringen må sette av økte ressurser til sentralt og regionalt nivå for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, for å følge opp det viktige avløpsområdet i årene framover.

Kap. 7 Oppfølging av oppmodningsvedtak nr. 9 14 juni 2017:

Fragmentert og ufullstendig regulering av overvann

Mer ekstremnedbør kombinert med økt fortetting fører stadig hyppigere til skader på bygninger og infrastruktur. Uten forebyggende tiltak, forventet Overvannsutvalget i sin utredning NOU 2015:16 at de totale skadekostnadene i løpet av de neste 40 årene blir i størrelsesorden 45 til 100 milliarder kroner. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av forebyggende tiltak er følgelig stor. Det statlige regelverket må tilrettelegge for nødvendige overvannstiltak. Det haster å avklare ansvaret for å etablere forebyggende tiltak og hvordan de skal finansieres. Det er også behov for å avklare ansvaret for skader som likevel vil oppstå.

KMD og Miljødirektoratet har foreslått at kommunen gis større myndighet til å pålegge huseiere å gjøre tiltak. Ofte kan det imidlertid være mer formålstjenlig at kommunen tar ansvaret for å etablere de forebyggende tiltakene. Det forutsetter imidlertid at kommunen gis en anledning til å finansiere dette arbeidet gjennom gebyr fra de som har nytte av tiltakene (overvannsgebyr).

Norsk Vann ber om at Stortinget setter av tilstrekkelige ressurser til å følge opp forslagene i NOU 2015:16, med særlig fokus på ansvar og finansiering av overvannshåndteringen, herunder å utrede spørsmålet om ansvar for skader.

Ikke spesifisert kapittel eller programkategori:

Behov for fremtidsrettede rammebetingelser for slam og biogass

Utkast til revidert gjødselvareforskrift ligger fortsatt til behandling i departementene, etter at arbeidet startet første gang i 2010. Når kommunene nå skal investere store summer i nye renseanlegg, er det avgjørende at en så sentral del av rammevilkårene er avklart. Vannbransjen har en viktig rolle i den sirkulære økonomien. Mengde fosfor i avløpsvannet tilsvarer 10% av det totale fosforbehovet i norsk landbruk. Skal en større del av dette potensialet realiseres må rammevilkårene stimulere til at ressursene i avløp og slam, slik som nitrogen, fosfor, organisk materiale, biogass og varme, kan inngå i den sirkulære økonomien. Avklarte rammevilkår er i tillegg avgjørende for de investeringsbeslutninger som skal gjøres, for store prosessanlegg som skal fungere i mange 10-år fremover.

Norsk Vann ber Stortinget om å gi bransjen fremtidsrettede rammebetingelser for utnyttelse av biogass og slam fra avløpsrenseanlegg som en ressurs, som del av Norges satsing på en sirkulær økonomi. Bransjen har i lang tid ventet på en revidering av gjødselsvareforskriften, og ber Stortinget etterspørre dette arbeidet i regjeringen.

NOAH - for dyrs rettigheter ønsker med dette å komme med innspill til statsbudsjettet 2022.

NOAH ønsker å ta til orde for faktisk politikk for reduksjon i utnyttelsen av landbruksdyr, kombinert med en reell satsing på plantebasert produksjon og redusert kjøttforbruk. I tillegg ønsker vi å understreke viktigheten av at det brukes budsjettmidler på tiltak som øker aksepten for bærekraftige rovdyrbestander, og kunnskap om hvordan leve sammen med ville dyr. NOAH har en økende bekymring for ville dyr som ofte faller mellom ansvarsområdene til LMD og KLD, og som utsettes for en rekke menneskeskapte belastninger uten at verken dyrevelferd eller deres overlevelse som art i tilstrekkelig grad hensynstas.

1. Kostholdsendring som miljøtiltak

Miljødirektoratets Klimakur 2030 beskriver "kostholdstiltaket" - overgang mot mer plantebasert kost – som det mest kostnadseffektive klimatiltaket i jordbruket. Ifølge Helsedirektoratet vil en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene kunne gi besparelser på 30 mrd. kroner i helseutgifter.

NOAH ber departementet presisere viktigheten av forbrukerrelaterte tiltak for kostholdsendring og avsette midler til et tverrsektorielt samarbeid mellom KLD, LMD, HOD og BFD for tiltak som gir økt kunnskap om plantebasert mat i befolkningen, herunder om et sunt og bærekraftig kosthold og praktisk tilberedning.

 2. Rovdyr og konfliktdempende tiltak

NOAH vil understreke at effektiv konfliktdemping ikke bare dreier seg om å få ned den faktiske skaden, men å øke aksepten for bærekraftige rovdyrbestander, og kunnskap om hvordan leve sammen med ville dyr. Derfor må tilskuddet til kommunene i størst mulig grad brukes til informasjonstiltak og formidling av kunnskap for å skape aksept for sameksistens med ulv og andre rovdyr innenfor disse områdene. NOAH vil samtidig understreke at et flertall i befolkningen – også i ulvesonen – er positive til rovdyr.

NOAH foreslår at det presiseres at tilskuddet til kommuner under Post 73 «Tilskot til rovvilttiltak» skal brukes for å tilpasse næringsutøvelse bedre til ulvenes tilstedeværelse, og til å øke aksepten for rovdyr i naturen.

3. Ville dyrs rettsvern

NOAH ser at rettsvernet for ville dyr per i dag er svært dårlig. I arbeidet for ville dyr, ser vi at de mange ganger faller mellom to stoler – mer bestemt mellom KLD og LMD – og at dyrevelferdslovens krav ofte settes til side for disse dyrene. Aktiviteter som skader de ville dyrene både som individer og arter er jakt og fangst; skadefelling og rutinemessig brudd på yngletidsfredning; innfanging og bruk til ulike formål som oppdrett til utsetting for jakt og jakttrening, kjøttproduksjon, forsøk og fremvisning i dyrehage; samt en utdatert holdning i forvaltningen om at nødhjelp til ville dyr er uønsket (herunder rehabilitering av oljeskadde dyr). 

NOAH mener det bør gis midler til forskning på forebyggende tiltak mot vilt-konflikter generelt – dette vil også virke positivt i forhold til tilsvarende problemstillinger med store rovdyr. Forskningsmidler til et slikt formål kan bevilges over kap. 1410 for eksempel post 50 eller 70 – til miljøforskningsinstituttene.

NOAH ber KLD presisere i budsjettet viktigheten av at ville dyr hensynstas etter dyrevelferdsloven, og at viltforvaltning i større grad legger vekt på respekt for dyr; at det satses forskningsmidler på forebyggende tiltak for å unngå skadefelling av dyr, og at det ikke brukes midler på tiltak som risikerer å senke respekten for ville dyrs egenverdi.

NOAH ber KLD sette foten ned for oppdrett av ville dyr til kjøttproduksjon. Dette foregår i dag i liten skala med hjortedyr. Sett på bakgrunn av faren med CWD knyttet til oppdrett, samt den nå anerkjente risikoen ved oppdrett av og handel med ville dyr, er det viktig at ikke Norge går motsatt vei av internasjonale råd og øker oppdrett av ville dyr (jmf LMDs handlingsplan over), men tvert imot avvikler dette i tråd med bl.a. Veterinærinstituttets råd.

4. Restaurering av natur

FN erklærte i 2019 krise for naturen og de ville dyrene. Hovedgrunnen til tap av naturmangfold er ifølge FNs naturpanel arealbruk, og særlig fører husdyrhold og fôrproduksjon til avskoging. Den nest største grunnen til tap av arter er imidlertid direkte utnytting – jakt og fangst. Ville dyr møter stadig flere utfordringer som følge av menneskelig aktivitet og den tilknyttede naturkrisen. De ville pattedyrene utgjør til sammen 4 % av biomassen, mens mennesker utgjør 36 % og husdyr i kjøttindustrien utgjør 60 %. 

Også i Norge er tap av naturmangfoldet prekært. Sist oppdaterte Rødliste (2015) viser at 23,3 % pattedyr og 19,8 % fugler er truet. Alle våre store rovdyr er sterkt eller kritisk truet. Til tross for dette tillates jakt i nasjonalparker i Norge, truede rovdyr skytes også innenfor de prioriterte sonene, en rekke nær truede eller truede arter er utsatt for rekreasjonsjakt, og antall prioriterte arter er svært lavt. 

Flertallet av befolkningen mener at myndighetene må sikre vern av truede arter og vil ha sunne bestander av rovdyr i Norge. En undersøkelse for NOAH av Respons Analyse (2019) viser at 86% av befolkningen mener "Norge har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er utrydningstruet".

NOAH mener at innsatsen for bevaring av vill natur og ville dyr må økes, og foreslår at klimabudsjettet går inn for en særskilt satsing på restaurering av vill natur og habitater for ville dyr. Dette kan gjøres ved å øke bevilgningene over kap. 1420 post 82 "Tilskudd til truede arter og naturtyper".

Midlene bør omfatte utvidelse av rovdyrprioriterte områder som tar utgangspunkt i rovdyrenes naturlige utbredelsesområder slik at artens økologiske funksjonsområder og andre økologiske betingelser som dyrene er avhengige av, er ivaretatt. Samtidig bør det legges ned innsats for at regionale og lokale særinteresser ikke skal styre bevaring av norsk natur. Dette gjelder også post 65 og 73 i samme kapittel.

5. Miljømerking av matvarer

NOAH har ved flere anledninger tatt til orde for en objektiv, offentlig merkeordning av matvarer, som baserer seg på målbare parametere knyttet til dyrevelferd, ressursbruk og klimagassutslipp. Under post 77 i kap. 1420 i Klima- og miljøbudsjettet står det følgende: "Standardisering inneber utarbeiding av krav og spesifikasjonar for varer, tenester, prosessar og verksemder. Miljømerking skal gi informasjon til og bevisstgjering av forbrukarar, næringsliv og offentlege verksemder om miljøvennlege val." Slik Klimakur 2030 også skisserer så er det mange forbrukere som opplever "bærekraftsforvirring", samtidig som flere ønsker å endre adferd til å bli mer miljøvennlig. 

Informasjonskampanjer om fordelene ved å spise mer plantebasert, og miljømerking av matvarer som gir objektiv informasjon om varens klimapåvirkning, vil være en enkel og effektiv måte å heve kunnskapsnivået og gjøre det lettere å velge bærekraftig. En miljømerking av matvarer vil også kunne bidra til å dulte produsenter i en mer bærekraftig retning, slik man har sett med for eksempel hvitevarer. Enkelte tar til orde for "dyrevelferdsmerking", men denne type merking (som kun gir forbrukeren vurderinger basert på kriterier de sjelden har oversikt over) vil etter NOAHs syn villede forbruker istedenfor å informere. NOAH mener derfor at den eneste form for merking av animalske produkter som vil gavne dyrene reelt og ta forbruker på alvor, er nøytral produktinformasjon om faktiske arealkrav og lignende.

NOAH anbefaler at det bevilges midler til utredning av implementering av miljømerking av matvarer.

NOAH anbefaler at det bevilges midler til utredning av en merkeordning med nøytral produktinformasjon om arealkrav, driftsform, slaktemetode m.m. Under kap. 1420 post 70 kan man for eksempel utvikle en standardisert merkeordning med obligatoriske krav for dokumentasjon av fastsatte parametere. En slik standard kan for eksempel bygge på modellen for obligatorisk næringsdeklarasjon, og kan inkluderes i matinformasjonsforskriften eller konkretiseres i en egen forskrift med hjemmel i matloven.

Klima- og miljødepartementet   
   
Klima- og skogsatsningen, kap. 1482, post 73   
Regnskogfondet ber regjeringen øke bevilgningen til Klima- og skogsatsingen til 4 milliarder kroner i 2022. Økningen skal ha som mål å mobilisere andre donorer gjennom å stille garantier om økonomisk støtte til regnskogland.  

 En rekke land har som oppfølging av Parisavtalen og den kommende globale naturavtalen lovet økt internasjonal støtte til klima og natur. Internasjonalt har også en stor mengde bedrifter lovet økt klimastøtte. Her har derimot norsk bistand til klima og natur, deriblant regnskogsatsningen, over statsbudsjettet ligget omtrent stabilt det siste tiåret. Dette på tross av at bistandsbudsjettet har økt.   

Norge har gjennom Klima- og skogsatsingen lagt grunnlaget for økt støtte til regnskogbevaring gjennom å bygge opp robuste systemer for effektiv støtte til regnskogbevaring. Utfordringen er at mange regnskogland trenger sikkerhet for resultatbasert støtte for å igangsette nødvendige skogreformer, mens donorer ønsker  å finansiere resultater. Vi ber derfor Norge øke bevilgningen til Klima- og skogsatsingen for å kunne stille med slik garanti overfor regnskogland. Skulle dette mobilisere andre donorer bør denne garantien overføres til andre land eller delstater.  

Økt støtte til Klima- og skogsatsingen er også i tråd med Stortingsmerknader det siste året fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om økning av innsatsen for bevaring av tropisk skog1 og opptrapping av norsk klimafinansering2. 

 
Finansdepartementet  

Effektive tiltak mot biodrivstoff med høy avskogingsrisiko: Veibruksavgift og omsetningskrav, kap. 5538   
Regnskogfondet støtter videreføring av veibruksavgift på foreslått nivå. Dette, kombinert med nåværende omsetningskrav for biodrivstoff, ekskluderer i praksis palmeoljediesel og annet biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra veitrafikken, i tråd med tidligere enstemmig stortingsvedtak.   

Fram til 2020 har en stor andel av norsk biodrivstoff vært laget av palmeolje, noe som fører til økt avskoging og enda høyere klimagassutslipp enn fossil diesel. Stortinget vedtok enstemmig i 2018 at de ønsket «å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omsetningskravet».  

Dette er i praksis gjennomført, gjennom innføring av veibruksavgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet og økt krav om innblanding av avansert biodrivstoff. Forslaget til statsbudsjett fra Solberg-regjeringen viderefører denne innretningen, og vil i praksis utelukke biodrivstoff laget av palmeolje og soya fra norsk veitrafikk.  

Regnskogfondet setter også stor pris på at Hurdalsplattformen slår fast at den nye regjeringens plan om «økt bruk av biodrivstoff skal utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko». Dette er svært gledelig. 

Hurdalsplattformen slår imidlertid også fast at «avgiftsnivået på biodrivstoff skal reduseres». Redusert veibruksavgift som også omfatter konvensjonelt biodrivstoff vil gjøre bl.a. palmeolje mer konkurransedyktig, og i strid med intensjonen kan dette føre til økt bruk av biodrivstoff laget av palmeolje og soya. Dette vil i så fall føre til økt avskoging og høyere klimagassutslipp. Det vil ødelegge troverdigheten til Norges biodrivstoffsatsing, og utkonkurrere norsk biodrivstoff.  

Det er avgjørende at Stortinget ikke endrer nivået på veibruksavgiften på en måte som gjør palmeolje- og soyadiesel mer konkurransedyktig. Det er tidligere foreslått å gi avgiftsfritak for avansert biodrivstoff, som ville sikret at palmeoljediesel fortsatt ilegges avgift, men det har vært usikkert om dette er mulig innenfor gjeldende juridiske rammeverk.  

Regnskogfondet støtter derfor videreføring av veibruksavgift på foreslått nivå. Alternativt er det avgjørende at endring i avgiftsnivået forutsetter en effektiv utelukkelse av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko (palmeolje og soya).  

Norsk Hydrogenforum (NHF) er den nasjonale bransjeforeningen for hydrogen og ammoniakk og representerer sentrale aktører innenfor industrien, transportsektoren og forsknings- og utdanningsmiljøene i Norge. Våre medlemmer er involvert i et høyt antall hydrogen- og ammoniakkprosjekter i hele landet, og det er nå behov for en kraftfull langsiktig satsing på hydrogen i Norge.

Behov for sterkere finansiell hydrogensatsing som gir forutsigbarhet

Produksjon og anvendelse av hydrogen og ammoniakk blir viktig for at Norge skal nå utslippsmålene, og vil bidra til betydelig lokal, regional og nasjonal verdiskapning. Potensialet for energi- og teknologieksport i form hydrogen- og ammoniakkløsninger er svært lovende. For å sikre at Norge tar aktivt del i hydrogenutviklingen i Europa må det i statsbudsjettet for 2022 legges opp til en langt mer offensiv og målrettet satsing på hydrogen. Land som Tyskland og Spania har lagt 90 milliarder kroner på bordet i sine hydrogensatsinger de neste årene. Tilsvarende satsing ser vi også i Frankrike og Portugal, som har øremerket 70 milliarder hver.

NHF støtter forslaget om økt CO₂-avgift

NHF støtter forslaget om å øke CO₂-avgiften med 28 prosent fra 591 kroner i 2021 til 766 kroner i 2022. Dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, er det helt avgjørende med en høy prising av CO₂ slik at det lønner seg å velge nullutslippsløsninger som hydrogen og ammoniakk. For å gi den nødvendige forutsigbarheten for næringslivet, imøteser vi at det i statsbudsjettet for 2022 etterspørres en konkret opptrappingsplan for C0₂-avgiften til 2000 kr. i 2030.

Deler av transportsektoren er krevende å omstille, og det er derfor viktig at det ikke legges opp til å kompensere økt CO₂-avgift med redusert veibruksavgift for kjøretøy som gir CO₂ utslipp. En reduksjon av veibruksavgift vil undergrave effekten av økt CO₂-avgift, og vil dermed forsinke omstillingen til utslippsfri transport i tråd med målene i NTP.

Behov for økt og øremerket finansiell støtte til norske IPCEI-prosjekter

I forslaget til statsbudsjett fremgår det at eventuell støtte til norske prosjekter blir dekket innenfor Enovas eksisterende finansielle rammer. Det er en rekke viktige og store nasjonale prosjekter som er aktuelle kandidater for IPCEI. Det betyr at støtten vil utgjøre betydelige beløp. For å sikre at norske virksomheter gis de samme betingelsene som i andre Europeiske land, uten at dette skal gå ut over Enovas muligheter til å finansiere andre viktige satsinger, bør det settes av øremerkede midler til IPCEI, og at dette må komme i tillegg til Enovas foreslåtte ramme på 4,4 milliarder kroner. Et eksempel til etterfølgelse er Danmarks håndtering av dette, der de har satt av 850 millioner danske kroner til sine IPCEI-prosjekter.

Fyllestasjoner for hydrogen må etableres raskt

I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås det å bevilge 100 millioner kr. til satsing på hydrogeninfrastruktur, med fokus på knutepunkter og leveransekjeder som skal legge til rette for markedsutvikling og kommersiell bruk av hydrogen. Mens det i andre land som i USA (California), Japan og Tyskland er satt konkrete og tidfestede mål for antall hydrogenstasjoner, har norske aktører ikke hatt forutsigbarhet på dette området. Det må etableres en landsdekkende infrastruktur for at hydrogen skal bli et reelt alternativ i transportsektoren. Utbygging må ligge i forkant, slik at manglende infrastruktur ikke blir en barriere for å ta i bruk hydrogen. Det er positivt at det nå legges opp til etablering av knutepunkter langs kysten. I tillegg mener NHF at det også må tilrettelegges for hydrogenstasjoner langs de viktigste transportkorridorene, i tråd med EUs forslag til revidert direktiv for infrastruktur for alternative drivstoff (AFID), som også vil gjelde for Norge.

Det er positivt at det foreslås en økning i budsjettet til Enova. Enova har en særskilt viktig rolle for å bidra til omstilling i transportsektoren. Det er viktig at de tilrettelegger for at fornybare drivstoff kan tas i bruk i transportsektoren uten at dette i en tidlig fase gir store merkostnader for aktørene. Utbygging av infrastruktur tar tid, og programmene må derfor på plass raskt.

Hydrogen på jernbanen bør prøves ut

Det er positivt at det legges opp til en fortsatt satsing på jernbanen i Norge. NHF mener at Jernbanedirektoratets anbefaling om ikke å iverksette prøvedrift med hydrogen, stikk i strid med Stortingsvedtaket fra 2017, baserer seg på et usikkert og til dels feilaktig faglig grunnlag. To års drift med hydrogentog i Tyskland har gitt positive erfaringer, og hydrogentog tas nå i bruk i flere land bla. Sverige, Østerrike, Italia og Storbritannia. NHF anbefaler at det settes av midler til å starte arbeidet med å få på plass prøvedrift at hydrogentog på en av strekningene som i dag opereres av dieseldrevne lokomotiver, som Raumabanen, Nordlandsbanen eller Rørosbanen.

Behov for økt støtte til fylkeskommunene

Ved å satse på hydrogen- og ammoniakkdrevne ferjer og hurtigbåter kan Norge videreføre og forsterke sin posisjon som en ledende verfts- og skipsfartsnasjon. Det offentlige har her en viktig rolle som pådriver, tilrettelegger og kravstiller. Fylkeskommunene følger opp de nasjonale ambisjoner om utslippsfrie ferger og hurtigbåter. Det er imidlertid en økonomisk belastning å være tidlig bruker av ny teknologi. I forslaget til statsbudsjett foreslås det å videreføre Hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet med en ramme for nye bevilgninger på 40 millioner kroner i 2022. Flere fylkeskommuner skal ut med anbud på hurtigbåter og ferger de neste årene. Skal de ha muligheten til å velge nullutslipp, må staten sørge for tilstrekkelig støtte til investering og drift. Fylkeskommunene må kompenseres for merkostnadene og beløpet i statsbudsjettet for 2022 må økes betydelig for å oppnå dette.

Behov for kraftfull satsing på forskning og utvikling

I forslaget til statsbudsjett legges det opp til fortsatt kutt i forskning og innovasjon. Det krevende teknologiskiftet vi skal gjennom, tilsier at budsjettene til FoU heller må økes. I vårt innspill til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning har vi anbefalt en økt og kraftfull satsing på FoU, slik at Norge ikke blir akterutseilt sammenlignet med våre naboland. Med generelt høyt kostnadsnivå i Norge, er kompetansefortrinn en av de siste fordelene Norge kan høste gevinsten av. Det er allerede svært sterk konkurranse internasjonalt om å ta posisjoner i det grønne skiftet. Det som vil skille vinnere fra tapere i dette kappløpet, er den kompetanse som industrien og FoU-miljøene besitter.

Virkemiddelapparatet må styrkes, ikke svekkes

I forslaget til statsbudsjettet legges det opp til kutt i driftsbudsjettene til Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Næringslivet og FoU-miljøene er avhengig av virkemiddelapparatet for at vi alle skal komme gjennom det krevende grønne skiftet. Det er en betydelig økning i antall prosjekter som har behov for støtte i oppstart- og omstillingsfasen, og dette gjelder også i andre bransjer. Vi mener derfor at det er uklokt at det legges opp til kutt for disse aktørene nå. Det bør ikke kuttes i Forskningsrådet og Innovasjon Norge sine rammer på nåværende tidspunkt.

Forslag til merknader:

Komiteen ber regjeringen om å:

• raskt komme tilbake til Stortinget med en målrettet, ambisiøs og konkret plan for en omfattende satsing på hydrogen og ammoniakk, som reflekterer det betydelige potensialet hydrogen representerer for utslippskutt og verdiskaping.
• komme tilbake til Stortinget med en konkret opptrappingsplan for CO2-avgiften i perioden 2022 – 2030, som sikrer forutsigbarhet.
• sette av midler til norske IPCEI Hydrogen prosjekter i budsjettet for 2022.
• komme tilbake til Stortinget med en konkret plan med måltall for etablering av infrastruktur for hydrogen i transportsektoren.
• sette av midler til prøvedrift av hydrogentog.
• kompensere fylkeskommunene for de merkostnadene de har ved anskaffelser av nullutslippsferger og hurtigbåter.

Bakgrunn

Strømprisene går til nye høyder nesten daglig, dette er ikke nødvendigvis en trend som snur når vi går mot en elektrifisering av samfunnet. Det er derimot svært viktig å se det hele bildet – se energisystemet i sin helhet. For energisystemet kan ikke bare overleve med elektrisitet – store deler av elektrisiteten vi i dag bruker går til oppvarming. Elektrisitet er et formidabelt produkt som kan brukes til det meste, men det er ikke nødvendigvis det mest fornuftige i alle settinger. Til oppvarming er det en rekke andre alternativer som vi definitivt kan utnytte bedre og som kan avlaste kraftnettet.

Norge er i en unik situasjon med store mengder reguler- og fornybar elektrisitet og betydelige biomasseressurser som gjør det realistisk å oppfylle våre innenlandske klimaforpliktelser, holde prisene konkurransedyktige her og satse videre på fastlandsindustri i Norge og gjøre oss mindre avhengig av olje. Det sentrale er å benytte elektrisiteten som et konkurransefortrinn og andre fornybare energibærere i sektorer der elektrisitet kan frigjøres til mer klimanyttige formål. Fossil energi og elektrisitet til oppvarming kan erstattes med kollektive løsninger basert på ressurser som ellers ikke ville ha blitt utnyttet, f.eks. biobrensel, avfall og spillvarme. Biodrivstoff kan sammen med elektrisitet spille en sentral rolle på veien mot en grønn omstilling av transport- og anleggssektoren, skipsfart og flytrafikken.

Fjern- og nærvarme bidrar i dag til samfunnssikkerhet og beredskap, samtidig som det er en kraftig avlastning i nettet. I vinter så vi flere avisoverskrifter, den ene artikkelen var om Levanger sykehus som mistet strømmen grunnet brann i en trafo. Sykehuset har vannbåren varme, og av denne grunn klarte de å unngå evakuering av de innlagte. Et eksempel som viser hvor essensielt det er med andre løsninger enn bare strøm.

Et annet eksempel, men her på å avlaste kraftnettet: Hordaland Bioenergi etablerte i 2013 en varmesentral i Myrkdalen. Dette for at det lokale nettselskapet skulle kjøpe seg tid til å bygge ut nettet uten at utbygger måtte stoppe utbygginga grunnet for liten kapasitet på nettet. Utbygging av kraftnett er en mye lenger prosess enn utbygging av en hel ski landsby. Med varmesentralens nettavlastning fikk utbygger holde sin utvikling oppe til tross for at nettselskapet ikke hadde fått ny nødvendig trafo på plass og godkjent ny trase for linjebygging. Nødvendig infrastruktur er først nå under utbygging, det tok altså nesten 10 år fra en innså utfordringa til løsningen er under utbygging.

Fjernvarmestatistikken til SSB oppgir at det i fjor ble levert 5369 GWh til forbruker, av dette gikk nesten 3000 GWh til tjenesteyting.

Både privatpersoner og virksomheter vil kunne sikre seg mer stabile energiutgifter over tid ved å investere i vannbåren varme. Samtidig vil det bidra til at Norge når sine mål i klimapolitikken. Overgang fra oppvarming med strøm til vannbåren varme vil kunne frigjøre store mengder kraft som vi trenger til den planlagte elektrifiseringen av samfunnet. Det vil også bidra til mindre behov for kostbar utbedring av kraftnettet hvis flere slipper å skru opp panelovnene de kaldeste vinterdagene. Bioenergi er ett av alternativene her og har også potensialet til å skape varige grønne arbeidsplasser over hele landet.

Budsjettkapittel 1150, post 50, og kap. 1428, post 50

I 2003 ble Bioenergiprogrammet startet opp, et program forvaltet av Innovasjon Norge – og som i dag går under navnet Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Programmet har ført til stor verdiskaping i landbruket og i landet som helhet med reduksjon av klimagassutslipp og lokale arbeidsplasser mm. Landbruket har mye å bidra med og kan i flere tilfeller bli selvforsynt med fornybar energi og være en leverandør av energi til næringsformål.

Programmets har siden oppstart bidratt til fornybar energiproduksjon på totalt 508 GWh (IN 2020). 2095 anlegg er satt opp og erstatter i høy grad fossil energiproduksjon. De siste årene har programmet blitt utvidet til å gjelde flere energiproduksjoner enn bioenergi. Programmets rammer har dessverre ikke økt i takt med dette og trenger sårt en oppjustering. I år gikk programmet tom for midler allerede i midten av april noe som fører til en opphopning av søknader som igjen gjør at programmet går tomt tidligere og tidligere hvert år.

Norsk Bioenergiforening ber med dette om at Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket tilføres 100 millioner kroner i nasjonalbudsjettet for 2022, dvs. en total økning på 115 millioner kroner.

Finansiering

Vi vil påpeke at ca. halvparten av denne summen allerede betales inn av landbruket til Enova over strømregning, uten å komme landbruket til gode. Tall fra SSB viser at jordbruket årlig bruker 4,7 TWh elektrisitet. Elektrisitet til veksthus og skogbrukseiendommer er ikke medberegnet og elforbruk til næringsvirksomhet oppgis av SSB som minimumstall. Beregning for elforbruk på bolig er erfaringstall og summen er derfor et minimum.

Enovas energi-/grunnfond tilføres årlig et beløp til bruk til fornybar energi, ved at all bruk av elektrisitet er pålagt en avgift på 1 øre/kWh. Enovas fond ble opprettet i 2001 og avgiften har vært uendret siden. Landbruket har etter disse beregningene tilført fondet årlige midler på kroner 47 244 720.

Dette viser at landbruket har tilført fondet en betydelig sum over de 20 årene fondet har vært i drift – ca. 945 millioner kroner.

Med dette som bakgrunn ville det være logisk å tilbakeføre innbetalt Enovaavgift fra landbruket til bioenergiformål i landbruket. Det kunne vært utført ved å opprette et landbrukets energifond innenfor Enovafondet som Verdiskapingsprogrammet kunne hentet midler fra.

Med vennlig hilsen
Henriette Vivestad

Daglig leder
Norsk Bioenergiforening

Bakgrunn

Torsdag 27. mai ble det gjort et historisk biogassvedtak i Stortinget ved at et flertall vedtok å likestille biogass med elektrisitet og hydrogen, gi fritak for bomtakst for biogasskjøretøy i bomstasjoner gjeldende fra 1.1.2022, ta inn biogass i målsettingene om å redusere utslippene av klimagasser i transportsektoren, vurdere harmonisering av støtteregimet i Norden og be Enova innføre et enklere og mer forutsigbart støtteregime for biogasskjøretøy og fyllestasjoner.

I det fremlagte forslaget til statsbudsjett tar ikke den avgåtte regjeringen hensyn til vedtaket, og en ber Stortinget reversere den delen av vedtaket som gjelder inkludering av biogass i nasjonale målsettinger for reduksjon av klimagasser i transportsektoren. Å gi biogasskjøretøy fritak i bomringene, mener en også blir svært vanskelig å gjennomføre.

Konsekvenser

Dersom forutsetningene fra Stortingsvedtaket fjernes, vil vi gå glipp av betydelige utslippsreduksjoner i transportsektoren. Markedet har begynt å innrette seg etter stortingsvedtaket fra mai og flere aktører har besluttet å bytte ut diesel med biogass. En reversering av vedtaket vil gjøre at mange aktører blir usikre og avventende og dermed fortsetter å kjøre på fossil diesel.

Muligheter

Det mest reelle grønne alternativet til fossil diesel for tungtransport er biogass, som vil gi klimagassreduksjoner umiddelbart. Regjeringens klimaplan som kom i 2021 sier at minst 10 prosent av all tungtransport skal kjøre på biogass i 2030. og Biogassbransjen mener at det er mulig at opptil 20 prosent av tungtrafikken kan kjøre på biogass i 2030, noe som tilsvarer ca. 10 TWh.

I dagens marked etterspørres det ikke naturgass som drivstoff til kjøretøy. Høy CO2- og veibruksavgift på naturgass (sammen med den høye gassprisen), gjør nå at det heller ikke er et marked for naturgass som drivstoff til landtransport. Bransjen har også foreslått et kontrollsystem basert på dokumentkontroll for leveransene av biogass og kjørte kilometer, noe som sikrer at gasskjøretøy med fritak i bomringen kjører på biogass.

Livsløp

Nullutslipp kan beregnes over livsløpet og som utslipp ved bruk, der en ikke tar hensyn til livsløpet. For elektriske og hydrogendrevne kjøretøy beregner en utslipp ved bruk, mens for bruk av biodrivstoff og biogass beregner en klimagassutslippet. Det er gjort flere livsløpsanalyser av norskprodusert biogass som viser at klimagevinsten er mer enn hundre prosent når bruk av biogass erstatter bruk av diesel. Beregningen er gjort i henhold til kravene i RED II-direktivet.

Bruksområder

Bruk av biogass gir klimagassutslipp innen kjøretøygrupper der det i dag ikke tilbys elektriske eller hydrogendrevne kjøretøy. Dette gjelder innen tungtransport, busser av alle typer og arbeidsbiler som kan trekke henger. Å ta med biogass i nullutslippskravet vil derfor styrke målet om klimareduksjoner innen landtransport! Personbilmarkedet for biogass er svært lite og biogass vil aldri kunne konkurrere med elektrisk drevne personbiler.

Tilgang på biogass

Produksjonen av biogass er økende, og flere nye produksjonsanlegg er under bygging eller planlegging., Biogassleverandørene mener at produksjonspotensialet er rundt 10 TWh. Bransjens beregning bygger på krav om økt behandling av organisk avfall som avløpsslam og organisk avfall fra industri og husholdninger, mens det i analyser utført for Miljødirektoratet for eksempel ikke tas med slam fra fiskeoppdrett som råstoff. Også økt bruk av husdyrgjødsel som kilde til biogass, vil øke tilgangen. Målet er at 30 prosent av husdyrgjødselen skal brukes som råstoff for biogass, mens det i dag brukes 1 prosent.

Om Energi Norge

Energi Norge er den norske fornybarnæringens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Våre cirka 300 medlemsbedrifter står for nesten all kraftproduksjonen i Norge og sørger for daglige leveranser til cirka 90 prosent av landets strøm- og nettkunder. Energi Norges visjon er at Norge skal ta en global lederposisjon som verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

Økt CO₂-avgift, redusert elavgift

Energi Norge mener det er riktig å øke CO₂-avgiften i tråd med det langsiktige målet om 2000 kr / tonn i 2030. En stabil opptrapping år for år gir nødvendig forutsigbarhet for husholdninger og næringsliv og er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale.

Reduksjonen i elavgift på 1,28 øre/kWh viser riktig retning, men med tanke på at elavgiften i dag er nesten 17 øre per kilowattime (eks. MVA) og har økt langt ut over prisstigningen de senere år, monner forslaget lite på strømregningen for en vanlig familie. Her er det rom for større kutt fra den nye regjeringen. Når det skal bli dyrere å bruke fossil energi, må det også bli rimeligere å bruke fornybar energi. Det er også viktig å minne om at CO2-prisen i det europeiske kvotemarkedet har økt mye de siste årene, og dette slår varig inn i strømprisen. Dette bør kompenseres gjennom ytterligere kutt i elavgiften for å sikre en rettferdig klimaomstilling. På sikt bør elavgiften for vanlig forbruk reduseres til minimumssatsen.

Støtteordninger for utslippskutt og grønn konkurransekraft

Til nå har støtte til klimatiltak dreid seg om støtte til investeringer som ofte også har som konsekvens at driftskostnader blir lavere, f.eks. er det ofte tilfellet der elektromotorer erstatter diesel-/bensinmotorer eller gassturbiner. I årene fremover vil vi se mange tilfeller der klimatiltak vil være assosiert med periodevis eller varig høyere driftskostnader. I slike tilfeller bør differanse­kontrakter etableres som et virkemiddel. På noen områder haster det med å få på plass en slik mulighet, enten for å kunne gå foran med å utvikle eller ta i bruk ny teknologi (f.eks. ammoniakk­drevne skip eller hydrogen­produksjon) eller fordi norske bedrifter kan oppleve høyere kostnader enn konkurrenter i utlandet (f.eks. porselensproduksjon som bytter ut naturgass med biogass).

CO₂-fond for næringstransport

Energi Norge har sammen med NHO etterlyst et CO₂-fond for næringstransport, da denne sektoren ikke har nytte av det generelle momsfritaket for elbiler. Økte inntekter fra CO₂-avgiften bør gjøre det mulig for den nye regjeringen å etablere et slikt fond.  

Produksjonsavgift vindkraft

Den avgåtte regjeringen foreslår å innføre en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre/kWh.

Energi Norge er skuffet over at det foreslås en produksjonsavgift for eksisterende vindkraft­anlegg. Dette rammer grønne investeringer som er gjennomført i tillit til stabile rammevilkår. NHO- og LO-organisasjonenes energi- og industripolitiske plattform vektlegger langsiktige og forutsigbare rammevilkår for å sikre fremtidige investeringer i ny kraftproduksjon. Avgifter som innføres for eksisterende anlegg gir regulatorisk usikkerhet og vil kunne bremse investeringer i fornybar energi fremover. Mange vindkraftverk har låst inntektene inn i langsiktige kraftsalgsavtaler med kraftforedlende industri. At disse retroaktivt omfattes av avgiften påvirker viljen til å inngå slike avtaler i fremtiden negativt.

Det er imidlertid bred enighet om at økt lokal kompensasjon for landbasert vindkraft er viktig for videre utvikling av næringen. Det er også enighet blant kommunesektoren og vindkraftnæringen om at dette best oppnås gjennom den følgende todelte modellen:

• Naturressursskatt for vindkraft for alle anlegg, utenom inntektsutjevningen for kommunene, etter modell fra vannkraften, dvs. at naturressursskatten er fradragsberettiget krone for krone i utlignet selskapsskatt. Det blir da i hovedsak en omfordeling mellom staten og vertskommunene.
• Konsesjonsavgift som hjemles i energiloven og nedfelles i konsesjonsvilkårene for nye vindkraftprosjekter, og ved forlengelse av konsesjon for eksisterende anlegg. Dette vil gi forutsigbare rammevilkår for investorene.

Vindkraft på land vil være en viktig bidragsyter til økt fornybar kraftproduksjon, som vi trenger for å bygge ny, grønn industri og nå våre klimamål. Energi Norge anbefaler at Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en modell for lokal kompensasjon etter ovennevnte prinsipper, slik både kommunesektoren og kraftbransjen har bedt om.

Hvis det likevel skal innføres en produksjonsavgift er det positivt at den baseres på faktisk produksjon (kWh) framfor installert effekt (MW). Det understøtter samarbeid i anleggets levetid med basis i interessefellesskapet mellom vindkraftaktør og lokal vertskommune, når anlegget først står der.

Samfunnsøkonomisk lønnsom utvikling av norske havvindressurser

Norske havvindressurser vil på sikt representere et stort bidrag både til å kutte klimagassutslipp og til å utvikle en ny, norsk industri med stor verdiskaping. Det er viktig at havvindnæringen blir lønnsom både for samfunnet og investorer, og markedsadgang til Europa er avgjørende for å realisere dette. Utviklingen må skje på kommersielle vilkår uten subsidier og særskatter, og tilknytning til flere lands markeder gjennom hybride kabler er nødvendig for å sikre lønnsomhet, slik både Statnett og havvindselskapene har presisert. Det er viktig at kundene på land skjermes for nettkostnadene fra et hybrid Nordsjønett.

Saksbehandlingskapasitet i NVE og OED

Det er behov for en betydelig økning i saksbehandlingskapasitet i NVE og OED. 15 millioner kroner til NVE er ikke tilstrekkelig. Viktigheten av dette understrekes blant annet av politisk enighet om grønn industrisatsning og medfølgende behov for utvikling innen nett og kraft­produksjon og store ambisjoner innen havvind på norsk sokkel.

Siva og utvikling av tomter for kraftkrevende industri

Solberg-regjeringen svekker Siva i sitt budsjettforslag. Energi Norge m.fl. har foreslått at Siva brukes til å utvikle industritomter egnet for kraftforedlende industri, ikke minst ved at Siva forskutterer rollen som nettkunde og forbereder tomter slik at ledetiden for industribedrifter og medfølgende risiko reduseres. Hurdalsplattformen støtter dette forslaget. Vi mener Siva dermed burde styrkes.

Næringskomiteen handsama i januar 2021 representantframlegg om utsetjing av krav om nullutslepp i verdsarvfjordane frå 2026. Saka vart førelagt energi- og miljøkomiteen for uttale. Stortinget fatta i februar 2021 følgjande vedtak i saka: 

Vedtak 691
Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022.

Ved henvendingar til Klima- og miljødepartementet i tida etter vedtaket har ikkje departementet kome attende med informasjon om prosessen vidare. Kommunen les i statsbudsjettet at departementet legg til grunn å kome tilbake til Stortinget på eigna måte. Det samsvarar ikkje med tidsfristen i vedtaket, og intensjonen bak denne.

Kommunen ber om at Stortinget følgjer opp vedtaket for å sikre etablering av landstraum i Flåm som planlagt innan 2022. Restfinansieringsbehovet er 57 MNOK. Tiltaket kan til dømes finansierast her:

- kap 900 Nærings- og fiskeridepartementet post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter
- kap 1400 Klima- og miljødepartementet post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

Det er Aurland kommune som eig prosjektet. Prosjektet er organisert under Aurland hamnevesen KF.

Kort informasjon om saka
Særregelverk for verdsarvfjordane er innført i miljøsikkerheitsforskrifta for skip. Det inneber lågare lokal verdiskaping i reiselivet og stor uvisse i høve framtidig trafikkgrunnlag. I tillegg har Stortinget vedteke både nullutslepp frå passasjerskip- og ferjer innan 2026 og at det skal vere cruiseanløp til Flåm også etter 2026. Førstnemnde på trass av Sjøfartsdirektoratet si tilråding, som peika på at dette ikkje er mogeleg for større skip innan fristen.  

Konsekvensen er at det heftar uforholdsmessig risiko ved investeringar i grøn infrastruktur lokalt. Dette er kapitalkrevjande investeringar, og for ein liten kommune som Aurland vert dette ein uakseptabel risiko å bere. Det var difor ein liten siger for oss då Stortinget vedtok å sikre gjennomføring av desse investeringane. Stortinget har halde ope sitt eige handlingsrom, men samstundes kome fram til at det ikkje skal gå på bekostning av framdrift for tiltak som reduserer utslepp i verdsarvfjordane. Landstraum for cruiseskip reduserer utsleppa per cruiseskip med 65% i verdsarvområdet, og er eit premiss for andre null- og lågutsleppsløysingar. Me ynskjer å kome i gong så snart som råd.

Ved ordinært trafikkgrunnlag ville prosjektet vore økonomisk lønsamt, og ikkje vore avhengig av ekstraordinær støtte. Elles er det ikkje slik at kommunen med dette vert ståande utan kostnadar. I samband med etableringa tilkjem det kostnadar på 35 MNOK for tilpassing av hamneanlegga som kommunen føreset å koste sjølv.

Avsluttande bekymring
Ved livredning av Flåmsbana på 90-talet stilte staten som krav at det vart etablert cruisekai. Aurland har innretta seg etter dette, og cruisekaia er i dag ein av bærebjelkane i lokalt reiseliv. Her er reiselivsnæringa større enn alle andre næringar til saman. Sentrale vedtak gjev difor store lokale konsekvensar. Medan reiselivs Noreg tek sikte på ein skikkeleg rekyl ut av pandemien neste sesong, peikar pilene mot framleis raude tal i lokalt reiseliv. Cruiseindustrien går mot ei auke på over 30% i tal anløp nasjonalt i høve 2019, medan strengare miljøkrav nær halverer anløpa til Flåm.

Som ordførar vert eg uroa over korleis dette sakskomplekset har vorte handsama frå starten. Først som kompromiss i sak om klimastrategi for 2030 utan saksførebuing eller lokal forankring. Deretter med omstendeleg saksgang, lange avgjerdsvegar og vage konklusjonar. No har det gått tre år utan at det er tilført midlar. Det lokale sjølvstyret sit att med ei marginal rolle i eigen fjord, og er prisgitt avgjersler i Storting, departement og direktorat. Det lir me av.

Med von om endring,

Trygve Skjerdal
Ordførar