Statsbudsjettet 2022

Mental Helse takker for muligheten til å komme med innspill til arbeids- og sosialkomiteens videre arbeid med statsbudsjettet 2022.

Bakgrunn
Personer med psykiske helseutfordringer utgjør stadig større andel av mottakere av arbeidsavklaringspenger og andelen har vokst over tid. I 2020 var det 124 530 AAP mottakere hvorav personer med psykiske helseutfordringer utgjorde nesten 45%. Mental Helse er bekymret over at andelen unge uføre øker og av disse er nesten 70 prosent på AAP med bakgrunn i psykiske helseutfordringer.
I følge arbeids- og sosialdepartementet er de største helseutfordringene blant norske yrkesaktive, både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet er lettere psykiske helseutfordringer som angst og depresjon. Nav rapporterer at 1 av 5 sykefravær skyldes psykiske helseutfordringer, men de melder at denne andelen har økt betraktelig det siste året. WHO spår at unge med psykiske helseutfordringer vil stå får den største sykdomsbyrden i årene fremover og at mange av disse kan risikere å bli uføre. Psykiske helseutfordringer kan føre til økt dødelighet og forkortet levealder med inntil 20 år og det må gjøres aktive grep for å snu utviklingen. Mental Helse mener derfor at det gjøres for lite for å forebygge mot psykisk sykefravær og psykisk uførhet i statsbudsjettet.

Kap 634 post 01 og 77 og kap 2655
Mental Helse er svært positive til at det foreslås å justere opp antall VTA-plasser opp til 12.000 i løpet av neste budsjettperiode. Dette er et godt tiltak og kan bidra til at de som er i fare for å bli varig uføre og får mulighet til å bli i jobb med tilrettelagt arbeid. Det er også positivt at det foreslås å videreføre tiltak som IPS og IPS-ung. Det foreslås en bevilgning på nesten 10 milliarder kroner i arbeidsmarkedstiltak. Til sammenligning er det budsjettert med over det tidobbelte i uførhet.
Mental Helse mener at det gjøres satses for lite for å forebygge mot psykiske uhelse og at tiltakene for å tilrettelegge arbeid for personer med psykiske helseutfordringer og uførhet ikke er gode nok og at de ikke tilbys alle. Det har over lenger tid vært forsøkt med tiltak for å hjelpe denne gruppen ut i arbeid uten at det har gitt tydelige resultater. Og de økonomiske og psykiske påkjenningene fortsetter å vokse. Det anslås at psykiske helseutfordringer koster det norske samfunnet over 70 milliarder i året. Samtidig er psykisk helse et område hvor det er stor gevinst om man arbeider forebyggende. Dette gjelder særlig i arbeidsrelaterte spørsmål og i tilrettelegging for den enkelte.

Mental Helse mener at det må vesentlig styrkes i tiltak som skal forhindre at personer blir sykemeldt eller uføre grunnet psykiske helseutfordringer og at det styrkes i innsats for å hjelpe mange av de som allerede er syke og/eller uføre tilbake i arbeid. Det må tilsettes flere jobbspesialister til hjelp for pasienter i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Samhandling mellom tjenestene må styrkes for brukeren så det er mulig å få behandling samtidig som man forsøker seg på å stå i arbeid. Mental Helse etterlyser en forpliktende satsing på området.
Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig økonomisk støtte, som skal betale nødvendige utgifter til å leve og bo. I løpet av 2020 mottok i alt 124 400 personer økonomisk sosialhjelp. Nesten halvparten av mottakere hadde stønad i seks måneder eller mer i 2020, mens 24% av mottakerne mottok stønad i ti til tolv måneder. Dette viser at mange er avhengige av denne ordningen og det er et problem at en midlertidig ordning blir langvarig. Det skaper stor usikkerhet for de personene det gjelder, og er en psykisk påkjenning. Disse må tilbys mer permanente ordninger når det har gått mer enn to måneder med sosialhjelp.
Mental Helse mener at sosialhjelpsordningen bare skal ytes som et supplement og i ekstraordinære situasjoner. Ingen skal leve på sosialhjelp mer enn to måneder.

NAV Oppryddingen (tidligere NAV-IT) arbeider for å sikre ofrene for NAV-skandalen (justismordene).
Vi ønsker å gi Arbeids- og sosialkomiteens medlemmer en orientering om status i saken sett fra ofrenes synsvinkel, samt legge fram konkret forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 mht utebetaling av forskudd på erstatning slik det ble gjort i en tilsvarende sak i Nederland for noen år siden. 

Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag Prop. 1 S (2021–2022) 

Regjeringens sentrale mål for arbeids- og velferdspolitikken er høy sysselsetting og lav arbeidsledighet og et samfunn der det er muligheter for alle, og hvor alle som kan, får delta i arbeidslivet og ta del i velstandsutviklingen.  
Arbeids- og sosialdepartementet stadfester i sitt budsjettforslag Prop. 1 S (2021-2022) at ”De største helseutfordringene blant norske yrkesaktive, både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet, er muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager som angst og depresjon.” 

Det pekes videre til at mange av de som står utenfor arbeid har helsemessige utfordringer og at det er et behov for samtidig bistand fra både arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene for at målet om økt arbeidsdeltakelse og bedre helse skal nås.  
I Kapittel 1.1. under økonomisk og sosial sikkerhet vises det også til at “For å trygge gode velferdsordninger må vi lykkes med å inkludere flere av den som står utenfor arbeidslivet”, og både avgangsalder fra arbeidslivet og sysselsettingen må økes.   

Stortingsmeldingen “Ingen utenfor- en helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv” (Meld. St. 32 (2020–2021) peker til at de vanligste helseutfordringene hos befolkningen i stort gjenspeiles blant mottakerne av helserelaterte ytelser.  
Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de to største diagnosegruppene både blant sykmelding, blant mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygdede. 

Manglende arbeidstilknytning kan gi økonomiske problemer og forsterke andre sosiale problemer.
Helseproblemer er for mange en barriere for å komme i jobb, og samarbeidet mellom tjenestene i trekanten utdanning, arbeid og helse er derfor avgjørende for arbeidsdeltakelse.

En av hovedutfordringene for de involverte sektorene er å utvikle et solid kunnskapsgrunnlag om hvilke tjenester, metoder, tiltak og samhandlingsreformer som har dokumentert effekt, og kunnskapsutviklingen bør særlig rette seg inn mot de store brukergruppene, blant annet muskel- og skjelettlidelser.

Muskelskjelettlidelser - et enormt samfunnsøkonomisk problem.

Problemene er størst akkurat der kiropraktorene har sitt spesialfelt: rygg- og nakkelidelser. Hele 82% av samfunnskostnadene knyttet til muskelskjelettlidelser er rygg- og nakkeplager (Rapporten "Bærekraft i praksis", Oslo Economics 2019).  

Sykdomsfeltets enorme størrelse og samfunnsmessige konsekvenser viser til et tydelig behov for målrettet tiltak for håndtere denne voksende gruppen. Kiropraktorer ivaretar nesten en tredjedel av alle nordmenn som oppsøker autorisert helsepersonell for rygg- eller nakkeplager, men til tross for dette er kiropraktorer den eneste store offentlige autoriserte helsepersonellgruppen uten nasjonal utdanning.  

Egenandelene for å oppsøke kiropraktorer er høye, som et resultat av manglende takstutvikling, og hindrer derfor enkeltpersoner i å få tilgang til tjenesten basert på økonomi.  

Som budsjettforslaget peker til, er samarbeidet mellom utdanning, helse og arbeid- og velferd en viktig brikke til å løse den stadig økende samfunnsbyrden muskelskjelettlidelser representerer.  

Norsk Kiropraktorforening ber med bakgrunn i dette om å få delta på høring hos Arbeids- og sosialkomitéen for å dele informasjon om viktigheten av å skape et tettere tverrsektorielt samarbeid mellom arbeidslivet og helsesektoren for å begrense sykmelding, uføretrygd og utenforskap blant pasienter med muskelskjelett lidelser, og særlig nakke- og rygglidelser.  

Generelt om arbeidsmarkedet:
YS støtter den avgåtte regjeringens ambisjoner om å begynne utfasingen av tiltak og virkemidler under pandemien i statsbudsjettet for 2022. Den økonomiske situasjonen, synkende ledighet og økt aktivitet i næringslivet, tilsier nå at vi er iferd med å komme tilbake til en normaltilstand. Samtidig er arbeidsmarkedet i en ekstraordinær situasjon akkurat nå. Mange permitterte og ledige er tatt tilbake i jobb, og det er en økning i antall ledige og tilgjengelige stillinger. Samtidig er det lommer i arbeidsmarkedet som fortsatt har en svekket markedssituasjon og hvor en god del ansatte fortsatt er permittert. 

I den fasen vi befinner i oss nå har vi et kort vindu av muligheter hvor antallet ledige jobber øker i deler av arbeidsmarkedet samtidig som arbeidsinnvandringen enn så lenge ikke har tatt seg opp. Det betyr at den innkommende regjeringen bør innrette budsjettet for 2022 med sikte på rask mobilisering av virkemidler i NAV og fylkeskommunene med sikte på omstilling, kvalifisering og formidling av arbeidskraft mellom virksomheter og bransjer i arbeidsmarkedet. Gjøres ikke dette nå, og mot sommeren 2022, vil vinduet raskt tettes.  

Derfor er YS usikker på om budsjettet for 2022 har riktig innretning:

Med utgangspunkt i et behov for for omstilling, kvalifisering og formidling av permittert arbeidskraft i utsatte bransjer, så etterlyser vi fortsatt satsing på NAV. Vi er usikre på om 75 millioner i bevilgningsøkning er et riktig nivå når det innebærer et kutt på nesten 900 millioner fra unntakssituasjonen i 2021. Forlengelse av tiltaksordninger i en eller annen form vil kreve fortsatt høy kapasitet, og uansett er ikke koronasituasjonen over for NAV som vil måtte forholde seg til ettervirkninger i form av høyere ledighet og ikke minst ganske mange på ulike støtteordninger som kanskje er lenger unna arbeidsmarkedet nå enn de var før pandemien. Skal overgangen fra en oppjustert organisasjon til normalorganisasjon være forsvarlig, mener YS at bevilgningen burde vært betydelig høyere for å ta høyde for økt mobilisering og formidling av permitterte i utsatte bransjer.

Med utgangspunkt i en forventet forlengelse av permitteringsperioden frem til årskiftet, så må regelverket knyttet til dagpenger, inkludert dagpengegrunnlaget og gradering av dagpenger, også forlenges ut året. Det samme gjelder for videreføringen av særreglene for sykepenger og omsorgspenger. Vi er glad for at ny regjering har signalisert at de fleste ordningene videreføres, og at ordningene for selvstendig næringsdrivende blir gjeninnført. 

YS mener det det er prematurt å kutte bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak på 580 millioner eller tilsvarende 2000 plasser. Dette er plasser det vil være behov for all den tid ledigheten fortsatt høyere enn før korona. Vi forstår behovet for å fase ut krisetiltak, men det er et vindu nå for formidling av arbeidskraft og det bør gjennomføres et krafttak for å hindre utstøting fremover - spesielt de som har sakket akterut under korona. Antall tiltaksplasser burde blitt behold på dagens nivå også inn i 2022.

Endringer i overføringer til Arbeidstilsynet er små fra i fjor. I 2020 ble nye oppgaver plassert på Arbeidstilsynet. Tilsynet skal føre tilsyn med midlertidig ansettelser i arbeidslivet og fikk i tillegg et midlertidig ansvar for oppfølging av karantenehotell under pandemien. Gitt at tilsynsaktiviteten også har tatt seg opp igjen etter en lang periode med lav aktivitet, mener YS at en 3 prosents økning neppe er tilstrekkelig for å sikre optimal drift og tilsyn.

1. Øk, ikke reduser tiltakspengene
2. Lønnstilskuddet må gjøres til en lengresiktet strategisk ytelse for de som står lengst fra arbeidsmarkedet
3. Det må lages en plan for å avvikle sosialhjelp som langtidsytelse

1. Tiltakspengene bør økes, ikke reduseres

De som går på AMO-kurs eller kommer i en praksisplass får tiltakspenger på ca 7500 per mnd. Dette er en viktig motivasjon for for eksempel arbeidsledig ungdom eller kvinner med bare en inntekt.    Regjeringen foreslår å redusere denne for at den skal bli lik minste dagpengesats og for å spare 250 mill.  Velferdsalliansen EAPN Norway mener at dette er et kutt som går ut over de minst bemidlede og vil demotivere for arbeidsdeltakelse.  Tiltakspengene bør derfor økes ikke reduseres.

1. Lønnstilskuddet må utvikles som lengresiktet strategisk ytelse for de som står lengst fra arbeidsmarkedet og NAV må styrkes

Sysselsettingsutvalget og alle partier synes å være enige om å styrke inkludering i arbeidslivet og at vi trenger flere i utdanning og mer bruk av lønnstilskudd.  Velferdsalliansen ser at det er mange gode arbeidsmarkedstiltak, og mange gode prosjekter.  Hva er da problemet for frafallsungdom og de som står lengst fra arbeidsmarkedet?

• Mange av tiltakene er for kortsiktige; det har oppstått et nytt kasteballproblem mellom NAV og ulike tiltaksarrangører i tillegg til at det er et koordineringsproblem i forhold til helse og utdanning. Velferdsalliansen foreslår derfor at brukere som står langt fra arbeidsmarkedet må få tilbud om lengere siktede opplæringsprogrammer med bruk av lønnstilskudd og mentorordninger som munner ut i praksisbrev eller fagbrev.  Arbeide må starte med tilbud til familiene og vil derfor også kunne redusere barne- og familiefattigdommen
• Bestiller utfører systemet der brukere blir henvist til tiltak i stedet for å bli fulgt opp i NAV har skapt et nytt kasteballproblem. Velferdsalliansen foreslår at det må skje en tyngdeoverføring tilbake til NAV, slik at NAV kan ivareta koordinerings- og oppfølgingsansvaret mot arbeidsgivere, utdanning og helse.

1. Det må lages en plan for avvikling av sosialhjelp som langtidsytelse

• Sosialhjelp er en alvorlig fattigdomsfelle. De som deltar i tiltak må ofte søke supplerende sosialhjelp og må ofte tilbake til sosialhjelp mellom tiltakene  Sosialhjelp er behovsprøvd og skaper manglende forutsigbarhet for brukerne og er en alvorlig fattigdomsfelle.  En lengresiktet praksis og opplæringsprogram for utsatte grupper med lønnstilskudd og etter modell av lærlingeordningen vil gjøre utsatte personer og familier mer økonomisk selvstendige og uavhengig av sosialhjelp.           

Innledning
Spekter er tilfreds med store deler av forslaget til statsbudsjett på Arbeids- og sosialdepartementets område for 2022. Kort oppsummert:
• Satsning på tiltak for arbeid og økt inkludering må videreføres og styrkes for å motvirke varig høyere ledighet etter koronakrisen.
• Arbeidsgiverne er viktige brukere av NAV. For å få til løftet som er nødvendig etter korona må NAV ha nok ressurser til å følge opp både arbeidsgivere og arbeidstakere.
• Arbeidslinja må revitaliseres. Høy sysselsetting sikrer vekst, og det bidrar også til å redusere forskjeller og utenforskap. Hvordan vi forvalter arbeidskraften vår har vesentlig betydning for vår fremtidige verdiskaping og velferd.
• Spekter støtter styrkingen av Akrimarbeidet. Arbeidet bør også understøttes ved å etablere en sentral Akrimenhet.
• Arbeidstidsutvalgets forslag må gjennomføres

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked
Spekter mener arbeidsmarkedstiltakene bør tilpasses ledighetstallene for raskest mulig å kunne inkludere de som har mistet jobben i arbeidslivet. Særlig viktig blir arbeidet med de som før pandemien sto utenfor arbeid og som har lengst vei tilbake til arbeidslivet. Økt satsning på unge med tilpassede arbeidsmarkedstiltak, IPS-ung, lønnstilskudd og andre tiltak for tidlig innsats har vært pekt på av et samlet sysselsettingsutvalg.
I statsbudsjettet foreslås det å videreføre inkluderingsdugnaden og bevilgningen skal legge til rette for økt innsats, og bidra til at flere inkluderes i arbeidslivet, herunder unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Regjeringen følger dermed opp de forpliktelser man har tatt på seg med å senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer fra inkluderingsdugnadens målgrupper. Dette arbeidet har imidlertid vært utfordrende for partene i arbeidslivet under pandemien.

Spekter mener inkluderingsarbeidet må forsterkes nå som ledighetstallene er lave. Dette er en gylden anledning til å styrke arbeidet for de som har stått utenfor arbeidslivet lenge. Ny regjering bør innrette satsningen slik at det ikke legges uforholdsmessig stort ansvar for oppfølging eller kostnader på arbeidsgiver, og partene bør kobles tett på arbeidet.

Det foreslås i budsjettet å styrke tilrettelagt videregående utdanning for Arbeids- og velferdsetatens brukere med 32,6 millioner. Gjennomføring av videregående utdanning er for mange nøkkelen for å få innpass i arbeidslivet og forhindre utenforskap. Spekter støtter at innsatsen styrkes for å bidra til at  arbeidssøkere kan gjennomføre videregående opplæring for å kvalifisere seg for arbeidsmarkedet.

Programkategori 09.10 Administrasjon
Kap 605 Arbeids- og velferdsetaten
Spekter mener en målrettet styrking av NAV fremstår fornuftig i et år med en reorientering av etatens samlede ressurser mot en mer normal drift. IKT-moderniseringen bør fortsette med uforminsket styrke for å sikre et fremtidig NAV som leverer godt på samfunnsoppdraget. Etatens kompetanse på arbeidsmarkedet må styrkes ytterligere i møte med nye krav til omstillinger og ny kompetanse. Det må kontinuerlig jobbes med å sikre god tilførsel av kandidater, og riktige tiltak som samsvarer med arbeidslivets behov.

Programkategori 33.30, Arbeidsliv
Med rask bedring i arbeidsmarkedet, fallende arbeidsledighet andre halvår i 2021 og forventet økt aktivitet i 2022, støtter Spekter en redusert bevilgning til dagpenger. For flere sektorer er imidlertid ikke krisen over og det vil ta tid før befolkningens adferd og virksomheters omsetning er tilbake på nivået før pandemien. Spekter støtter derfor at ordningene for arbeidsavklaringspenger, permitteringer, dagpenger og sykepenger forlenges ut året 2021, slik regjeringen Gahr Støre har varslet.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet
Kapittel 640 Arbeidstilsynet
I statsbudsjettet foreslås det å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet for mer effektivt å stoppe de kriminelle aktørene. Arbeidslivskriminaliteten truer både ansatte og virksomheter og fører til at samfunnet har et økonomisk tap i form av mindre skatter og avgifter. Spekter støtter at dette arbeidet fortsatt har høy prioritet.

I tillegg mener Spekter det bør etableres en sentral A-krimenhet som kan rykke ut og ta beslag ved mistanke om ulovligheter, for ikke å miste verdifull tid og momentum når kriminalitet avdekkes. Dette er meldt inn som behov fra flere medlemmer av Spekter som opplever at kriminelle aktører kan fortsette som før fordi det ikke er rask nok respons til å sikre bevis. En sentral A-krimenhet vil kunne bedre denne situasjonen.

Arbeidstidsutvalgets forslag må gjennomføres Flere utvalg har pekt på viktigheten av at omstillings og produktivitetsarbeidet i virksomhetene fortsetter med full styrke. Da må myndighetene også gi tilstrekkelig med virkemidler til at dette arbeidet kan videreføres.

Produktivitetskommisjonen ga tydelige anbefalinger om hva som må til for å sikre økt produktivitet og muligheter for å opprettholde og videreutvikle velferdsordningene. Produktivitetskommisjonen støttet blant annet Arbeidstidsutvalgets forslag om nye regler for skift/turnusarbeid. Dagens lovverk hindrer effektiv drift av samfunnsviktige velferdstjenester, som for eksempel sykehus og samferdsel. Det er nå på høy tid at politikerne følger opp med nødvendige lovendringer, og oppfølgingen av Arbeidstidsutvalgets konklusjoner er ett av dem. Det vil bidra til mindre behov for deltid og innleie, og bedre kvalitet på tjenestene.

Spekter mener videre at pandemiens konsekvenser ytterligere aktualiserer behovet for endringer. Tiltak koronakommisjonen foreslår bør følges opp i samarbeid med partene. Spekter og sykehusene har erfart store utfordringer med å oppskalere tilgjengelige personellressurser med de omfattende prosesser lovgivningen i dag legger opp til.

Stiftelsen Rettferd (tdl Stiftelsen Rettferd for taperne) har alltid prioritert arbeid for å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon. Per nå er det 600 mennesker som vi har pågående arbeid med å hjelpe å få oppreisning etter rettsvederlagsordningen. Vi er en liten organisasjon, med få ansatte som yter mye hjelp med små ressurser. Stiftelsen Rettferd er en av få landsdekkende stiftelser utenfor Oslo.

Stiftelsen Rettferd ble til for å hjelpe mennesker med oppreisning fra det offentlige, men har over tid sett at enkeltpersoner henvender seg til oss i ulike typer livskriser for å få hjelp. Derfor har vi etablert tilbud som «Hjelp med NAV», hvor over 1000 mennesker i 2021 får bistand av oss, til sin dialog med NAV.

Som følge av covid19-pandemien har vi også etablert et tilbud som heter «Hjelp med gjeld» for mennesker som har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon.

Hvordan påvirker statsbudsjettet brukerne av våre tjenester? Den avtroppende regjeringen legger i sitt siste budsjettforslag opp til at Stiftelsen Rettferd blir avhengig av en usikker søknadsprosess med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vi setter vår lit til at dette blir rettet opp i budsjettarbeidet fra arbeids, og håper at Stiftelsen Rettferd blir sikret midler som en egen post på budsjettet.

Hvis ikke Stiftelsen Rettferd sikres nok midler til å opprettholde driften vil det få følgende konsekvenser:

· Over 600 mennesker med pågående rettferdsvederlagssøknader mister hjelpen hos oss.
· Over 1000 personer mister sitt gratis rådgivningstilbud knyttet til basale velferdsrettigheter
- Arbeidet med å digitalisere stiftelsens saksbehandlings- og arkivsystem vil stoppe opp.

En bevilgning på 3,5 millioner kroner sikrer at vi kan fortsette arbeidet med rettsvederlagsordninger. En bevilgning 5,5 millioner kroner kan sikre arbeidet med rettsvederlagsordninger og at vi opprettholder prosjektet «Hjelp med NAV» og «Hjelp med gjeld».

Fordi det er stor usikkerhet knyttet til ny forskrift for tilskuddsordningen som vi normalt ville falt innunder, «Frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering» (AVdir), er det klokt om vi blir prioritert med en egen bevilgning på budsjettet for å sikre driften vår også fremover. Alternativt ber vi komiteen be direktoratet om å innfri stiftelsens søknad til tilskuddsordningen.

Hvis ønskelig vil Stiftelsen Rettferd selvsagt mer enn gjerne utdype om hva hjelpetilbudet vårt består av, hva slags utfordringer våre brukere opplever i møte med det offentlige, og hvordan mennesker i en vanskelig livssituasjon kan få bedre hjelp av oss. Vi stiller digitalt eller fysisk, alt ettersom hva passer best, til et slikt møte.

Med vennlig hilsen
Stiftelsen Rettferd

Om de som trenger tid
Som ideell organisasjon har vi et særlig fokus på de som faller utenfor, og som ikke er klare for å nyttiggjøre seg tiltaksplasser der målet er å komme i ordinært arbeid innen en viss tid. – Som for eksempel arbeidsforberedende trening (AFT).
Dette er gjerne personer som har mange tap bak seg og trenger lang tid, trygge rammer og mange bekreftelser for å få bygget opp selvtillit nok til å våge seg ut på arbeidsmarkedet. Svaret er en helhetlig oppfølging over tid. Vi har sett mange eksempler på mennesker som har blomstret opp og tatt del i samfunnet på nye måter, etter omfattende innsats. – Enten de kommer fra et liv med rusavhengighet, kriminalitet eller psykisk helseproblematikk.

Om å drive med arbeidstrening uten å være tiltaksarrangør for NAV
I 2020 hadde vi i CRUX mestring og fellesskap, gjennom våre åtte oppfølgingssentre:
• Minst 120 deltakere i arbeidstrening
• Rundt 60 av disse fikk tilbud gjennom ca. 30 tiltaksplasser vi disponerer i regi av NAV.
• De resterende 60 var deltakere ved arbeidstreningsaktiviteter i sentrenes egen regi.
• I tillegg kommer et 20-talls personer som får undervisning, som for noen leder fram til fagbrev.

Vi har hatt stor nytte av den starthjelpen vi har fått gjennom prosjektmidlene fra Arbeids- og velferdsdirektoratets «Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening» over kap. 621, post 70. Innretningen på tilskuddet passer målgruppen vi har beskrevet ovenfor, og gir organisasjonene mulighet til å virkeliggjøre gode prosjektidèer.
Men det som gjør det krevende å drive på denne måten, er faren for at gode tiltak må legges ned når prosjektperioden er over, etter inntil 3 eller max 5 år.
For det første er potten for liten til at direktoratet kan gi tilskudd til alle gode formål, og mange gode prosjektidèer havner tilbake i skuffen.

For det andre er det krevende å få kommunene eller lokalt NAV med på å støtte videre drift etter 3 år. Selv om vi har et generelt godt samarbeid med kommunene og møter mye godvilje, støter vi på de tomme kommunekassene.
Tre år er kort tid, når det handler om å få et prosjekt såpass opp og stå at det kan bli selvbærende. Prosjektene vi kan si at vi har lykkes med, er næringsrettede aktiviteter der vi har kunnet sikre en viss inntjening på arbeidsoppdrag. Men for å kunne drive denne typen aktivitet forsvarlig, trenger vi gode fagfolk som også fungerer godt som arbeidsledere for målgruppen, og det koster.
Å stabilisere driften av denne typen aktiviteter er god samfunnsøkonomi, siden det sikrer varige resultater av tilskuddene. Men det er ikke minst viktig for de mest sårbare deltakerne, som profiterer på et stabilt aktivitetstilbud.

Vi etterlyser ordninger som gir gode prosjekter tilstrekkelig drahjelp over så mange år at tilbudet kan opprettholdes.
Forslag til løsninger:
• Økt tilskudd til ordninger som gir ideelle organisasjoner drahjelp til å komme i gang med arbeidstreningstilbud rettet mot de som faller utenfor de ordinære tiltaksplassene i NAV, som 621.70
• Tilstrekkelig prosjekttilskudd over flere år (ut over de 3-5 årene som ligger i ordningen vi viser til her), for å øke sjansene for at de kan bli selvbærende.

Kap. 2655 Uførhet Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Mulighetene for å ha en arbeidsinntekt ved siden av uføretrygd har blitt vesentlig redusert de siste årene. Fra tidligere å kunne tjene en gang grunnbeløpet, kan man nå tjene 0.4 G uten avkortning. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til at uføretrygden blir avkortet fra første tjente krone. Det vil være å fortsette i feil retning. Med den foreslåtte modellen vil en person som i dag tjener kr. 40 000 få en inntektsreduksjon på kr. 12.000. Hvis vi ønsker at mennesker som er på uførestønad skal komme tilbake til jobb må det lønne seg å jobbe, og vi kan ikke skape utrygghet rundt den inntekten man har.

Anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å videreføre dagens ordning.

Punkt 3.7 Utvikling i folketrygdens utgifter

Her konstateres det kort at endring i regler for behandlingsbriller til barn bidro til lavere vekst i utgiftene på dette området. Antall barn som får dekket utgiftene til briller har blitt mer enn halvert siden kuttet i 2020 og mange familier opplever at de må gjøre harde prioriteringer på grunn av dette. I beregninger gjort av departementet i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst viser at kr. 400 mill. ekstra vil dekke briller til barn under 18 år fullt ut.

Anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget om øke posten med kr. 400 mill. Noe som vil gjøre at alle barn med behov for briller får dekket dette.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

I budsjettet for 2022 foreslås det å redusere posten med kr. 1.5 mill. fra saldert budsjett for 2021. Nå når Norge åpner opp igjen etter korona, vil det sannsynligvis være behov for mer penger til denne ordningen.

Forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen om å legge frem et forslag til rettighetsfesting av funksjonsassistanseordningen i vårsesjonen 2022.

Anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å legge opp til at ordningen blir regelstyrt fra revidert budsjett 2022.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov

I forslaget til statsbudsjett legges det opp til at den nasjonale TT-ordningen skal legges til fylkeskommunen og at den skal fordeles til alle som er med i de ordinære TT-ordningene. For mange som er med i den nasjonale TT-ordningen vil dette føre til at ordningen blir redusert med 70 – 80 prosent. Den nasjonale TT-ordningen har vært en stor suksess i de fylkene som har fått den. Over alt hører vi om folk som får livene sine tilbake, som kan bidra i samfunnet når de selv ønsker det uten å være avhengige av andre. Den nasjonale TT-ordningen må derfor utvides til å gjelde i alle fylker og den må forvaltes av NAV.

Her følger innspill fra Norges idrettsforbund (NIF) til statsbudsjettet på komiteens område.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. post 79: Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år
I forslaget til statsbudsjett foreslås det at egenandelstaket økes fra 4 000 til 5 000 kroner fra 1. januar 2022. Samtidig foreslås det innført strengere krav til utprøving og plan for bruk før utlevering av aktivitetshjelpemiddelet for å unngå at tildelte hjelpemidler ikke benyttes eller benyttes svært sjeldent. Forslag til sum i 2022 55 125 000 (saldert 2021 83 730 000, revidert + 20 mill. kroner).

NIF mener primært at ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år bør endres fra å være en rammestyrt ordning til å bli en rettighetsfestet ordning som tildeles som en overslagsbevilgning, slik som praksis er innenfor resten av hjelpemiddelområdet.

NIF er kritiske til endringene i ordningen. Ordningen strammes inn, kravene blir strengere og man reduserer samtidig støtte til en ordning hvor det allerede er for lite penger.

Tidligere år har vi opplevd at bevilgningen til formålet har vært økt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fordi midlene ikke har vært tilstrekkelig. Likevel går potten tom så tidlig som i august, slik at Arbeids- og velferdsetaten må stanse innvilgelsen av søknader om aktivitetshjelpemidler til tross for at vilkårene for slik støtte oppfylles.

NIF viser til rapporten vår utarbeidet av Oslo Economics som ble lansert i slutten av oktober 2020 om idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser, hvor over halvparten av respondentene sa at manglende tilgang til aktivitetshjelpemidler har begrenset deres idrettsdeltagelse. Dette er en stor utfordring for idrettens arbeid med å få med flere utøvere med nedsatt funksjonsevne.

• NIF ber Stortinget om å øke posten til 200 MNOK – i tråd med behovet beskrevet i rapporten «Aktivitetshjelpemidler til personer med fysisk funksjonsnedsettelse» fra ASD.

NIF ber også komiteen påpeke behovet for at kriteriene for innvilgelse av «konkurranseutstyr» nyanseres og konkretiseres. Selv om utstyret primært brukes til daglig mosjon, må det også være mulig å få støtte til utstyr som kan brukes i breddeidrettskonkurranser. NIF bidrar gjerne inn i et arbeid med å utvikle kriteriene.

Med tanke på at personer med nedsatt funksjonsevne har betydelig lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen for øvrig, vil en økning i egenandel først og fremst ramme de med dårligst økonomi. Når det gjelder bruk av hjelpemiddelet er det for mange brukere et sammensatt bilde, da de som regel også vil ha bruk for støttekontakt og transportordninger for å kunne delta i aktivitet. All den tid disse ordningene ikke fungerer etter intensjonen, vil NIF sterkt fraråde endringene i ordningen.

• NIF ber Stortinget droppe økt egenandel for brukerne og strengere krav til bruken av hjelpemidler.

Tilgang på tolk
22. april 2020 sendte Norges idrettsforbund ved Norges Døveidrettsutvalg (NDI) frem et brev til Arbeids- og sosialdepartementet hvor den mangelfulle tilgangen til tegnspråktolker ble adressert. I brevet ble det blant annet påpekt et behov for bedre tilgang på tegnspråktolker på kveldstid og i helgene. Dessverre har ikke situasjonen bedret seg.

I høst har dessverre flere møter i Døveidrettsutvalget, webinarer og klubbmøter i idretten, hvor hørselshemmede og døve skulle delta, blitt utsatt eller avlyst på grunn av mangel på tegnspråktolker. Det var dessverre heller ikke mulig, til tross for gjentatte forsøk, å skaffe tegnspråktolker til det ekstraordinære idrettstinget som ble gjennomført på Scandic Airport hotell på Gardermoen 16. og 17. oktober.

For at døve skal kunne ta del idrettens aktiviteter, er det å være tillitsvalgt, gjennomføre utdanningstiltak, være trener, dommer og leder en naturlig del av idrettshverdagen. Dersom døve skal være integrert og inkludert i det ordinære idrettstilbudet kan det ikke skorte på tilgang på tegnspråktolker, særlig utenfor ordinær arbeidstid. Mange døve og hørselshemmede opplever dessverre å få avslag på tegnspråktolk på ettermiddag, kveldstid og i helger. Eksempelet fra idrettstinget viser også at dette går utover hørselhemmedes/døves muligheter til å delta i demokratiske prosesser.

Tegnspråktolkning er viktig for hørselshemmede som har tegnspråk som førstespråk. Tegnspråktolk er en individuell rettighet som hørselshemmede har gjennom folketrygdloven. Døve og hørselshemmedes rettigheter til deltakelse i samfunnet på lik linje med andre er globalt forankret, blant annet gjennom FNs «Convention of the Rights of Persons with Disabilities (CRPD)».

• NIF ber Stortinget sikre at døvetolketjenesten har tilstrekkelig kapasitet, også på kveldstid og i helgene. Det vil bidra til at hørselshemmede gis mulighet til å delta i idrett på lik linje med andre.

Dagens ledsager-, tolk- og assistentordning gir personer over 18 år rett til tolke- og ledsagerhjelp i utlandet i forbindelse med studier eller arbeid. I disse tilfellene dekker NAV alle kostnadene. For deltakelse på organisert idrettsaktivitet i utlandet derimot, må utøveren selv dekke kostnadene til tolk.

• NIF ber om at regelverket endres til også å gjelde rett til ledsager, assistent og tolk ved organiserte idrettsreiser i utlandet.

Ledsager-, fritids- og støttekontaktordning
I rapporten om idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser, sier over halvparten av de som trenger ledsager, at mangelen på dette har begrenset deres idrettsdeltagelse. I tillegg sier hver tredje utøver med ledsagerbehov som har sluttet med idrett, at grunnen helt eller delvis skyldes mangelen på ledsager.

• NIF ønsker å utfordre eksisterende støttekontaktordning til i større grad å være innrettet ut ifra brukers behov og interesser – spesielt innen deltakelse i idrett og fysisk aktivitet.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Rettighetsfesting av BPA har stor betydning for å sikre alle like muligheter til å delta i idretten både som aktive og som frivillige. Med en slik rett kan brukeren selv kreve å få styre tildelte tjenesteressurser til personlig assistanse, og idretten vil også fremheve at dette er viktig for å kunne leve fysisk aktive liv.

• NIF ber Stortinget sikre at den enkeltes mulighet til å styre sin BPA opprettholdes. Den enkeltes behov for assistanse må styre tildelingen, ikke et fastsatt timetall. BPA må være rettighetsfestet slik at den ikke er avhengig av lokale regler eller kommuneøkonomi.

Pensjonspremie for frivillig sektor i Statens pensjonskasse  
I statsbudsjettet 2020 ble det besluttet at de virksomheter fra frivillig sektor som er medlem av Statens pensjonskasse (SPK) og som ikke betaler arbeidsgiverandel i dag må gjøre dette fremover. Endringen har tredd i kraft med en gradvis innføring fra 2021 og frem til den er fullt innført fra 2023. Omleggingen av pensjonsordningen får store konsekvenser for organisasjonenes økonomi, og vil kunne ha stor innvirkning på viktige aktiviteter i våre organisasjoner. Til sammen 20 frivillige organisasjoner rammes av dette, og vi ber om at det tilrettelegges for en kompensasjonsordning eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie.

Fra KUDs budsjett vedrørende pensjonskostnadene for statlige virksomheter kan vi lese: «Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022…

…Innføringen av ny modell skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie.» NIF mener det samme prinsippet burde gjelde for frivillig sektor som har vært omfattet av ordningen.

• Norges idrettsforbund ber om at det lages en kompensasjonsordning for å dekke disse ekstrakostnadene for organisasjonene. Idrettens andel utgjør ifølge mottatte prognoser 17,3 MNOK i 2022, som vil øke til 23,8 MNOK i 2023.

NHO Service og Handel ønsker å rette søkelys på Arbeidstilsynets arbeid mot useriøse aktører i formidling av innleid arbeidskraft, samt på behovet for å styrke arbeidsmarkedstiltakene overfor mennesker med nedsatt arbeidsevne.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

• NHO Service og Handel arbeider for et seriøst arbeidsliv og mener at bemanningsbransjen har en viktig rolle å spille i arbeidslivet. Bransjen er gjennomregulert, både når det gjelder ansattes rettigheter og når det gjelder rammer for å benytte innleie. Over tid har man imidlertid brukt for få ressurser på håndheving av regelverket, noe som har gjort det for lett å drive virksomhet i strid med reglene. Dette undergraver de seriøse aktørene og arbeidsmarkedet som sådan. Vi er derfor tilfredse med at Arbeidstilsynet har fått utvidet håndhevelsesmyndighet på dette felt, men understreker at et effektivt tilsyn av bemanningsbransjen og dens kunder fordrer en tilstrekkelig finansiering av Arbeidstilsynet.

• NHO Service og Handel har erfaring med både godkjennings- og revisjonsordninger. Etter påtrykk fra daværende NHO Service og Arbeidsmandsforbundet ble den offentlige godkjenningsordningen for renhold etablert. Dette kom etter at man i flere år hadde hatt en intern ordning i NHO Service under navnet Ren Utvikling. I bemanningsbransjen har man etablert en obligatorisk revisjonsordning under navnet Revidert Arbeidsgiver. Vårt ønske er at det også innen bemanningsbransjen etableres en offentlig godkjenningsordning. Ettersom bemanningsbransjen i dag er gjennomregulert og utfordringen er at det skjer lovbrudd, tror vi at en offentlig godkjenningsordning vil kunne ha stor positiv effekt for en seriøs bemanningsbransje.

• Av Hurdalsplattformen fremgår det at man vil legge frem jevnlige kartlegginger av utviklingen i arbeidslivet knyttet til organisasjonsgrad, tariffavtaledekning, innleie, samt faste og midlertidige ansettelsesforhold og andre tilknytningsformer. NHO Service og Handel støtter dette. Som følge av ikke-tilstrekkelig dokumentasjon om innleie har vi, i samarbeid med Fellesforbundet, tatt initiativ til et arbeid utført av FAFO[1] for etablering av omforente tall for innleie, som viser at innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak utgjør en andel på 1,7 – 1,9 prosent av alle årsverk/timeverk i norsk arbeidsliv. I Menon-rapporten «Verdien av bemanningsbransjen»[2] vises det eksempelvis til konsekvensene en strammere regulering eller forbud vil ha for industri og tjenestesektor særlig i distriktene. Ettersom innleie fra bemanningsforetak står høyt på den politiske agendaen, er det viktig at kvaliteten på offentlig bransjedata forbedres. På den måten vil det også være lettere å gripe tak i reelle utfordringer fra useriøse aktører i arbeidsmarkedet.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Tall fra Nav viser at det er 196.000 personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne og økningen har vært stor under pandemien. En stor andel av disse mottar arbeidsavklaringpenger. Dette er mennesker som ofte vil trenge bistand for å kunne komme tilbake til arbeidsmarkedet, og som ikke uten videre vil klare å nyttegjøre seg av at arbeidsmarkedet nå stabiliseres med økt etterspørsel etter arbeidskraft etter pandemien. Nettopp derfor er vi kritiske til at bevilgningsforslaget til arbeidsmarkedstiltak i statsbudsjettet for 2022 er redusert med 580 mill. kroner. Dette kuttet vil ta ned aktiviteten i tiltaktstilbudet med om lag 2.000 plasser. Med samme fordelingsnøkkel som har vært praktisert de siste årene, innebærer  dette 1.400 færre plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Det er i gode tider en har best mulighet til å prioritere de tyngste tiltakene, da ordinære arbeidsledige i stor grad selv vil klare å finne nytt arbeid. Vi ber derfor Stortinget rette opp kuttet i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, samt gi et styringssignal til regjeringen og Nav om å prioritere tiltak til mennesker med nedsatt arbeidsevne.

Vennlig hilsen

NHO Service og Handel

Anne-Cecilie Kaltenborn
Administrerende direktør

Torbjørn Sølsnæs
Seniorrådgiver, ans. politikk og samfunnskontakt

[1] «Omfanget av inn- og utleie i norsk arbeidsliv. Målemetoder og omfang.» FAFO-notat 2021:17 https://fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-notater/item/omfanget-av-inn-og-utleie-i-norsk-arbeidsliv

[2] «Verdien av bemanningsbransjen. Konsekvenser av en innstramming eller forbud mot innleie av arbeidskraft.» Menon-publikasjon nr. 2/2021 chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/viewer.html?pdfurl=https%3A%2F%2Fwww.menon.no%2Fwp-content%2Fuploads%2F2021-2-Verdien-av-bemanningsbransjen.pdf&clen=988253&chunk=true

Samfunnsbedriftene er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunalt eide selskaper. Våre 570 medlemmer er samfunnsbedrifter som leverer grunnleggende tjenester innen bransjer som energi, avfall, brann/beredskap, havn, vann/avløp, økonomi, kultur, samferdsel, og helse m.fl. til innbyggere og næringsliv over hele landet. 

Samfunnsbedriftene har medlemmer over hele Norge, og vi er særlig opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammevilkår som stimulerer til lokal næringsutvikling, samt bære- og konkurransekraft i hele landet. 

Samfunnsbedriftene mener at økt bruk av insentiver overfor arbeidsgivere kan få langt flere som står utenfor arbeidslivet i jobb. 

Arbeidsledigheten er heldigvis på vei ned, og i en del bransjer er det nå mangel på arbeidskraft. Samtidig står fortsatt mange utenfor arbeidslivet. Det er ikke en sammenheng mellom  arbeidslivets behov og det mange av de som står utenfor arbeidslivet kan tilby. Samfunnsbedriftene mener at det norske samfunnet ikke har råd til å la så mange stå utenfor arbeidslivet.  Og mener videre at det i statsbudsjettet er lagt for liten vekt på å stimulere etterspørselen etter den arbeidskraftressursen de som står utenfor arbeidslivet utgjør. 

Empiriske studier viser at det å stimulere etterspørselen gjennom lønnstilskudd er blant de mest effektive tiltakene for å øke sysselsettingen. Derfor bør slike tiltak brukes mer.  

Mange av medlemmene i Samfunnsbedriftene har erfaring med å ta inn arbeidstakere som står utenfor arbeidslivet. Gjennom en arbeidslivsundersøkelse vi gjennomførte i 2020 svarte 36 % av medlemsbedriftene at de hadde tatt inn noen som stod utenfor arbeidslivet. Det er store bransjevise forskjeller. Eksempelvis oppga hele 63 % av avfallsbedriftene at de hadde tatt inn noen som stod utenfor arbeidslivet.  

Vi undersøkte også om medlemsbedriftene ut fra sine erfaringer ville ta inn flere som står utenfor arbeidslivet. Svarene er gledelige. Hele 46 % av bedriftene som allerede har denne erfaringen svarte at de ville ta inn flere som står utenfor arbeidslivet, og 35 % «vet ikke». Bare 19 % svarte altså at de ikke ville ta inn flere.  

Undersøkelsen viser at medlemsbedriftene viser og tar et samfunnsansvar, og også at det er potensial for at de kan spille en enda større rolle i å inkludere flere i arbeidslivet. Så mange som tre av fire av bedriftene i undersøkelsen pekte på lønnstilskudd som et viktig insentiv for å kunne påta seg en slik rolle. For at bedriftene skal kunne bidra, er det helt vesentlig at lønnstilskuddet er tilstrekkelig stort til å dekke også tilretteleggingen som må gjøres av arbeidsgiver. 

Bedriftene pekte også på mer informasjon om aktuelle ordninger, faglig oppfølging fra ekstern bidragsyter og behov for mer kompetanse internt for å kunne følge opp arbeidstakeren som tiltak som kunne bidra til at flere vil kunne få et tilbud. Det framstår som lønnstilskudd kombinert med midler til en form for mentorordning, eksternt eller i bedriften, kan være veien å gå. 

Det framheves også at det er behov for gode strukturer for å lykkes med å inkludere de som i dag står utenfor arbeidslivet i bedriftene. For at bedriftene skal være gode bidragsytere trenger de forutsigbarhet. Det er behov for forutsigbarhet i dialogen med NAV over tid, forutsigbarhet knyttet til endringer av tiltak, endringer i finansiering og ikke minst er det behov for en enhetlig forståelse mellom bedriften og NAV knyttet til tiltaket, som ikke endrer seg f.eks. som følge av bytte av saksbehandler hos NAV. 

Samfunnsbedriftene mener det bør legges inn betydelig større innsats for å få flere av de som står utenfor arbeidslivet inn. Særlig bekymringsfullt er det at så mange unge står utenfor, og blir stående utenfor over tid. Unge og andre med særlige behov må gis målrettet tilbud, opplæring i NAV-regi gjerne kombinert med opplæring/kvalifisering i bedrift.  

Arbeidsforberedende tiltak (AFT) kan være et egnet virkemiddel som vil kunne benyttes mer enn i dag. Vekst- og attføringsbedriftene spiller allerede i dag en viktig rolle i å bidra til at flere får sjansen til å delta i arbeidslivet. Disse bedriftene kan styrkes og gis en enda større rolle i arbeidet med å inkludere alle.  

For mange av de unge som står utenfor arbeid eller utdanning er tilbud om kvalifisering i ordinær bedrift det riktige. Individuell tilpasning er trolig avgjørende for å lykkes. Kostnadssiden ved dette vil være høy, men det er også kostnadene ved varig utenforskap, både for den enkelte unge og for fellesskapet, offentlige budsjetter og tapte skatteinntekter. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det settes inn betydelige beløp for å la unge og andre med særlige behov få en fot innenfor arbeidslivet, og det vil likevel lønne seg i stedet for et helt «arbeidsliv» i utenforskap.  

Norsk Industri vil sammen med fagbevegelsen arbeide for at den norske modellen skal styrkes i arbeidslivet. Det er viktig at rammebetingelsene legger til rette for bedriftene kan tjene penger, investere i f.eks. nytt produksjonsutstyr, og skape sikre og robuste norske arbeidsplasser.

I Komiteens arbeid ønsker vi at det legges vekt på følgende momenter:   

1. IA-avtalen, kapittel 601 post 71    

Det gjennomsnittlige sykefraværet i Norsk Industris rapporterende medlemsbedrifter var 4,8% i andre kvartal 2021. IA-avtalen har bidratt til å redusere sykefraværet i industrien. Norsk Industri mener IA-avtalen er et viktig virkemiddel også videre fremover.

I samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er det etablert et bransjeprogram for leverandørindustrien og olje og gass. 15 medlemsbedrifter i Norsk Industri deltar aktivt i dette programmet. Vi er også i ferd med å rulle ut et basisprogram for lederopplæring som har vært etterspurt i industrien.

Norsk Industri har i samarbeid med våre medlemsbedrifter utviklet et digitalt verktøy for "E-verdier". Dette gir bedriftene mulighet til å kartlegge og kontrollere sine eksponeringer.

Det er viktig at dette videreføres.  

2. Pensjon, omtalt på side 314 mv.

Pensjonspolitikken har som mål at pensjonssystemet skal være økonomisk bærekraftig. Norsk Industri ønsker i den forbindelse å trekke frem to sentrale momenter for en bærekraftig pensjonspolitikk; kostnader knyttet til pensjon fra første krone og AFP.

Pensjonsordningene er tilpasset den enkelte bedrifts økonomi og det praktiseres derfor ulike vilkår for ansattes pensjonsordninger. Dette kan illustreres ved at vi har medlemsbedrifter som benytter seg av minimumsgrensene i loven, mens andre anvender lovens maksimum for innskudd. Enkelte bedrifter har pensjonsinnskudd fra første krone, mens andre ikke gir tjenestepensjon under 1G. Ansattes pensjonsopptjening er avhengig av pensjonsavtalen på den enkelte bedrift.

Norsk Industri legger til grunn at det er bred enighet i Stortinget om obligatorisk pensjonsopptjening fra første krone. Dette vil påføre industri høyere kostnader, særlig for små og mellomstore bedrifter. Det er derfor viktig at det ikke legges ytterligere kostnader på bedriftene i den perioden pensjon fra første krone innføres. 

Norsk Industri er i krevende forhandlinger med fagbevegelsen om nytt regelverk for AFP. Konklusjonen er ikke tatt, men vi har behov for en mer bærekraftig AFP-ordning. Vi vil advare sterkt mot at ytterligere pensjonskostnader pålegges.

Forslag om egen pensjonskonto ble lansert av Fellesforbundet og Norsk Industri ifm. frontfagsoppgjøret i 2016. i etterkant har regjeringen vedtatt at pensjonsmidlene kan samles i arbeidsgivers pensjonsordning med mindre arbeidstakerne reserverer seg mot dette. Dette er en viktig endring som har falt på plass gjennom et godt partssamarbeid. I tillegg foreslo partene at arbeidstaker på individuell basis kan velge å spare resterende differanse mellom tillatte makssatser og arbeidsgivers innskuddsnivå. Det siste ble ikke fulgt opp av regjeringen i etterkant av oppgjøret i 2016 og gjenstår å bli implementert.

3. Arbeidsinnvandring, post 6.1

Arbeidsinnvandringen fra EU til Norge har vært både et konkurransefortrinn og skapt noen utfordringer. Vi har gode tvisteløsningsmekanismer. Det aller meste løses best gjennom samarbeid og avtaler mellom tillitsvalgte og bedriftsledelsen, og mellom partene i arbeidslivet.

Vi må bidra til en aktiv europapolitikk hvor vi sammen med fagbevegelsen og norske myndigheter jobber for å påvirke viktige prosesser i EU mens de faktisk pågår slik at sluttresultatet oftere blir i tråd med vårt syn. I tillegg må vi tilrettelegge for kompetanseoverføring og riktig implementering når vedtakene foreligger.

Størrelsen til den årlige kvoten tillatelse til faglærte arbeidstakere etter forenklet prosedyre fra land utenfor EU/EØS (dvs. f.eks. UK) må vurderes.

4. Permittering, post 70

Perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering ble redusert fra 49 til 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode med virkning fra 1. juli 2021. Norsk Industri mener at permitteringsperioden skal tilpasses konjunktursituasjonen.  

Våre bedrifter har de siste to "korona"-årene gjennomgått en betydelig omstilling og markedet har for noen bransjer vært nede i korona-perioden (f.eks. cruise). Ansatte, eiere og bedriftene har sammen funnet løsninger som har gjort industrien i Norge mer konkurransedyktig. Omstillingen er ikke over. Skipsverftene har f.eks. funnet nye markeder og fått frem nye produkter, men det er lang ledetid (fra ordre mottas til levering) på prosjekter. Uten en forlenging av antall uker virksomhetene kan permittere er det risiko for at bedriftene må iverksette nedbemanning, med den effekt at arbeidskraften ikke er tilgjengelig når prosjektet skal gjennomføres.    

En god permitteringsordning tilpasset ulike konjunktursituasjoner er viktig for at bedriftene skal kunne holde på viktig kompetanse. Det gir arbeidstakerne trygghet i ansettelsesforholdet og fremmer bruk av faste ansettelser. Alternativet er stadig ned- og oppbemanninger, noe som er både kostnadsdrivende og bidrar til utrygge arbeidsplasser. Effekten av innstramningen er lavere bruk av permitteringer. Dette kan i utgangspunktet se positivt ut, men bieffekten vil være at bedrifter som opplever konjunktursvingninger vil bli tvunget til å gå til oppsigelser.

Norsk Industri mener at Stortinget skal vurdere å øke permitteringsperioden i etterdønningene av pandemien utover 31.12.2021.  

Med vennlig hilsen

Norsk Industri

Cornelia Antonia Maria Botten                                              Nora Køber Garvoll
Direktør                                                                                  Advokatfullmektig

Notat Til Arbeids- og sosialkomiteen 

Fra Hovedorganisasjonen Virke 

VIRKES INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2022 

Hovedorganisasjonen Virke takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2022.   

Virke er hovedorganisasjonen for norsk handels- og tjenestenæring. Vi representerer nær 25 000 medlemsvirksomheter med til sammen 300.000 ansatte i hele Norge. Både store og små, i privat og ideell sektor og innen et bredt spekter av bransjer. To tredjedeler av verdiskapingen i norsk økonomi skjer i disse næringene og om lag 70 prosent av ansatte i privat sektor jobber her. Virkes medlemmer er med andre ord ryggraden i norsk arbeidsliv. 

Handels- og tjenestenæringen står overfor flere utfordringer i årene som kommer. Ikke bare skal flere komme seg etter pandemien, men virksomhetene må også imøtekomme kundenes stadig endrede forventninger, ta flere bærekraftige valg, investere i kompetanse og lykkes med innovasjon for å overleve. Samtidig møter mange virksomheter hard internasjonal konkurranse. Spesielt ny teknologi knytter norske virksomheter tettere til resten av verden. Det blir derfor viktig for den norske handels- og tjenestenæringen å sikre seg en ledende posisjon innen teknologi, kompetanse og bærekraft. En handels- og tjenestenæring som fortsetter å være til stede i hele landet skaper levende nærmiljø og sikrer arbeidsplasser lokalt. 

Virke har følgende innspill til Arbeids- og sosialkomiteen i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2022:  

Virkes hovedbudskap: 

• Vi må sikre at vi har en arbeids-, helse- og kompetansepolitikk som er samstemt og som igjen skaper ønsket omstilling, verdiskaping og velferd. Dette betyr at det må føres en politikk som er inkluderende, utviklende og arbeidslivsnær. 
• For å lykkes med å inkludere flere i arbeidslivet må NAV ha nok ressurser og tiltaksarrangørene, som kjenner arbeidsmarkedet god, bør benyttes i større grad. 
• Arbeidslivet er i endring og rammebetingelse fremover må gi grunnlag for vekst og nye forretningsmodeller.  
• Innkjøpskompetansen i det offentlige må økes. Forskning viser at pris i mange tilfeller dessverre overskygger kvalitet. Ved å heve innkjøpskompetansen vil man kunne sikre bedre anskaffelser, ideell vekst og samtidig minke markedet for sosial dumping. 

Et inkluderende arbeidsliv  

Etter pandemien ser vi en økning i langtidsledigheten som er bekymringsfull. For reiseliv og transportnæringen, kultur, samt virksomheter tilknyttet norske flyplasser, er krisen fortsatt ikke over. Reiselivsbransjen har nå en ledighet på 4,2 % mot 2,3 % for landet totalt. Det er likevel  positivt at ledigheten nå er lavere enn før pandemien, og det er forståelig at budsjettet for arbeidsmarkedstiltak er redusert. 

Virkes medlemmer spiller en avgjørende rolle i inkluderingsarbeidet, både som arbeidsgivere og som tiltaksarrangører. Svært mange av dem som står utenfor arbeidslivet får en mulighet innen handels- og tjenestenæringen. Spesielt gjelder det de unge arbeidstakerne, som ofte starter sin yrkeskarriere hos våre medlemmer. Hele 1 av 3 innenfor overnatting- og serveringsbransjen og 1 av 4 innen varehandel er under 25 år.  

Det er positivt at NAV nå får en styrking på 75 millioner i et år, til ettervirkningene av koronapandemien. Virke er likevel bekymret for at dette ikke er nok. Fra NAV hører vi at at veilederne har for mange å følge opp, og en enkelte blir prioritert fremfor markedsarbeid. NAV trenger også bedre kunnskap om arbeidsmarkedet generelt, slik at det sikres en god match mellom kandidater, tiltak og arbeidslivets behov. Det bør ansettes flere markedskontakter og jobbespesialister. 

Forskning har påvist utfordringer ved ulike typer arbeidstid med hensyn på helse, sikkerhet og trivsel. I Norge har vi for lite kunnskap til å komme med klare anbefalinger om arbeidstidsordninger tilpasset virksomhetenes behov og arbeidstakerens helse. Vi trenger presise data om den faktiske arbeidstiden til enkeltansatte, samt informasjon om arbeidets innhold. Statens arbeidsmiljøinstitutt jobber med opprettelsen av et nasjonalt arbeidstidsregister (A-TID), men trenger flere forskerstillinger for å oppnå full effekt av prosjektet.  

• NAV må ha en ytterligere styrking med øremerkede midler til flere markedskontakter og jobbspesialister.  
• Stami bør bevilges 5 millioner til etablering av nytt nasjonalt arbeidstidsregister med påfølgende forskning hvert år til prosjektperioden er over. 
• IMDIs nye tilskuddsordning og veiledningstjeneste for økt mangfold i næringslivet bør bli en fast ordning og utvides til å omfatte alle bransjer 

Arbeidsmarkedstiltak 

Virke mener at de private og ideelle tiltaksleverandørene må benyttes bedre enn i dag. Leverandørene har ledige tiltaksplasser, og opplever at NAV-veilederne ikke har tid til å søke inn brukerne i tiltak. Dette resulterer i at arbeidssøkerne blir gående uforholdsmessig lenge uten tiltak. Tiltaks-leverandørene spiller en viktig rolle for å inkludere flere i arbeidslivet og sikrer et mangfold av tilbud som er tilpasset arbeidssøkernes ulike behov. I tillegg bidrar de til kvalitetsutvikling, innovasjon og fleksibilitet. De er imidlertid avhengig av forutsigbare og ryddige rammer i samarbeidet med NAV for å kunne levere gode tjenester. Virke mener også at innkjøpskompetansen i NAV må økes.  

Det er positivt at NAV nå skal gi et bedre tilbud til utsatte grupper gjennom mer innovative anskaffelser. Virke vil anbefale at Regjeringen i sitt arbeid med statsbudsjettet må se arbeids-, helse- og kompetansepolitikken i sammenheng. Det bør testes ut nye modeller for samarbeid mellom NAV, helsevesenet og private og ideelle aktører, og utvikles samtidige, helhetlige og sammenhengene tjenester rettet mot mennesker med ulike helseutfordringer. 

Kompetanse  

Virke vil også løfte frem viktigheten av å se deler av kompetansepolitikken i sammenheng med arbeidslivspolitikken. Mange står utenfor eller står i fare for å falle utenfor arbeidslivet og trenger et kompetanseløft. Her vil blant annet virkemidlene under NAV være sentrale samt regionale virkemidler som ordningen Bedriftsintern opplæring.  

Et seriøst arbeidsliv 

Virke og våre medlemmer arbeider for et seriøst arbeidsliv. At Regjeringen nå foreslår å styrke innsatsen mot arbeidskriminalitet med 42 millioner til opprettelsen av et nytt a-krimsenter er positivt. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet har ført til forbedring i flere bransjer, men særlig i bransjer som bygg og anlegg, servering, transport og bilpleie er det fortsatt utfordringer. Markedet for renhold i private hjem er preget av omfattende svart arbeid og for mange useriøse aktører. Fortsatt målrettede tiltak og samarbeid med partene i arbeidslivet er derfor viktig.                                                      

Fattignettverket Norge:
Notat til Arbeids- og sosialkomiteen om Statsbudsjettet 2022

Fattignettverket Norge (FnN) ønsker et statsbudsjett som støtter alle mennesker i Norge og er bekymret for at fattigfolk kommer spesielt dårlig ut av forslaget til Prop. 1 S (2021-2022).  Vi mener at Arbeids- og sosialkomiteen må gjennomgå en del forslag på nytt for å unngå at svake grupper blir tapere og at svake grupper blir satt opp mot hverandre.  FnN er derfor skuffet over hvor liten innsats Stortinget har gjort de siste 16 år for å bekjempe fattigdommen i Norge og for å gi de fattige et verdig liv og et adekvat livsopphold.  Det er uanstendig at noen i Norge ikke skal få økonomisk tilgang til det som Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) har fastslått som livsnødvendigheter i Norge. 

Programområde 09 og 29, spesielt 09.10, 09.60 og 29.50.

Fattigdomsbevegelsens hovedkrav er innføringen av en rettighetsfestet minsteinntekt på nivå med SIFOs referansebudsjett.  For en voksen mann er dette i 2021 kr 10 685 pr måned og den politikerskapte fattigdommen oppstår fordi den statlige satsen for økonomisk stønad til livsopphold ligger på 60% av dette, kr 6 450.  Innføring av satser tilsvarende SIFOs referansebudsjett kan langt på vei tilfredsstille FNs Bærekraftmål nr 1 om å utrydde fattigdommen innen 2030. 

FnN mener at Fattigdomsbekjempelsen er kommet i bakgrunnen i budsjettforslaget, og vi mener at vi trenger en ny offensiv og et fattigdomsforlik i Stortinget.  Norge er enda et land med små forskjeller og lite fattigdom, men vi tror ikke dette vil vare lenge med dagens politikk.  Vi håper derfor på en ny og bedre fattigdomspolitikk fra alle partiene.  FnN mener at Stortinget må tette hullene i det sosiale sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom.  Det er viktig å sikre barn som vokser opp i fattige familier mer likeverdige muligheter, men det må ikke gå på bekostning av alle de andre som lever i fattigdom i Norge.  

Familiefattigdommen er viktig å bekjempe for å sikre framtidens generasjoners oppvekstforhold, men det er fortsatt mange eldre og barnløse trygda som ikke lever verdige liv.  Fattignettverket Norge vet at politikere har vært opptatt av barnefattigdom, men en liten økning i barnetrygden monner lite.  Et tiltak som kunne redusere barnefattigdommen ville være å heve foreldrenes livsopphold gjennom en vesentlig (50%) økning i livsoppholdsnormen og at sosialhjelpen blir gjort statlig og rettighetsfestet.  FnN liker ikke utviklingen av flere lappeteppeordninger mot barnefattigdom, fordi innsatsen må rettes inn mot de fattige foreldrene til de fattige barna.  Bare ved økte ytelser til foreldrene og en vesentlig forsterket barnetrygd kan barna løftes ut av fattigdom.

 Stortinget må forby at kommunene kan stjele barnetrygden fordi den tilhører barna.  Også fordi det ikke finnes noen bedre måte for å masseprodusere fattigdom.  Ikke bare rene sosialklienter rammes av dette, men også deres familier og venner med lav inntekt. 

Fattignettverket er glade for at pensjonsforliket løftet mange minstepensjonister et hakk opp i fattigdomsspiralen, men vi mener at vi også trenger et fattigdomsforlik som løfter dem som ligger langt under minstepensjonsnivået og langt under fattigdomsgrensen.

FnN mener at det trengs en betydelig større innsats fra NAV for å oppfylle NAV sin rolle i bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon.  Denne rollen har blitt undergravd av nedskjæringer og innskrenkinger de siste årene, spesielt når det gjelder AAP-ordningen, og disse tilbakeslagene må reverseres.  NAV må kunne reagere fort ved kriser for å unngå økt fattigdom, for eksempel i dagens strømpriskrise, men de fattige ble holdt utenfor tildelingen av ekstra midler under hele Korona-krisen.

Reduksjonen i AAP-ytelsene for de under 25 år stiller vi store spørsmålstegn med.  Regjeringen ønsker å bruke de pengene som spares inn, på tiltak for å få samme gruppe ut i arbeid.  Men etter at arbeidsavklaringen er over skal det være avgjort om den enkelte er arbeidsfør eller ikke, eventuelt gradert i prosent.  Det vil si at en stor gruppe av de unge på AAP får en økonomisk uverdig hverdag, uten at det «belønnes» i form av fast arbeid i etterkant.  Syke folk kan ikke sultes til god helse.  Regjeringen fratar unge på AAP kr 68 000 (2020) for å gi dem til NAV og deres samarbeidspartnere, slik at de unge ikke får dagens penger selv, noe som betyr at de må betale for sin egen arbeidsavklaring.

Arbeidslinja og bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsordningene kan bidra til færre passive mottakere og økt sysselsetting, og dette kan styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget.  Dette er hovedveien ut av fattigdom.  Men mange har helsemessige eller sosiale utfordringer over lengre tid og har høy grad av stønadsavhengighet og lav arbeidsevne.  FnN er redd for at denne gruppen er taperne i fattigdomskampen og at de trekker seg ut av hjelpeapparatet og inn i sosial eksklusjon og isolasjon, og det er en negativ måte å redusere utgiftene til sosialhjelp på. 

Fattignettverket Norge er bekymret for utviklingen i fattigdommen, fordi vi mener at bolig, helse og livsopphold er menneskerettigheter, som myndighetene ikke respekterer.  Vi ber derfor om at statsbudsjettet 2022 ikke blir vedtatt uten at de fattige har fått det minstemål som skal til for å leve et anstendig liv i Norge.  Fordi dette ville innebære en serie menneskerettighetsbrudd.

FnN vil bidra til å styrke brukermedvirkning og brukerorientering innen NAV, men etter over ti år med NAV er brukerne i svært liten grad medvirkende til utviklingen av bedre NAV-tjenester og bedre brukeropplevelser.  Dagens ordninger tilfredsstiller ikke lovens krav om brukermedvirkning og vi forventer en vesentlig opptrapping av satsingen på å øke NAV-brukernes muligheter til å bidra til bedre NAV-tjenester.

Fattignettverket Norge er glad for at Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt oss (og mange andre organisasjoner) tilskudd til drift og prosjekter til bekjempelse av fattigdom i Norge.  Vi ser positivt på at mange frivillige organisasjoner kan bidra sammen med det offentlige, og det er store muligheter for å øke denne innsatsen.  Derfor mener vi at det trengs adskillig større bevilgninger til de frivillige organisasjonene som driver fattigdomsbekjempelse.

Fattignettverket Norge 19.10.2021

Stortingets arbeids- og sosialkomite 

Oslo, 19. oktober 

NITOs høringsinnspill i forbindelse med behandlingen av prop. 1 i Stortingets arbeids- og sosialkomite 

NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad. Vi har over 95 000 medlemmer fordelt på alle sektorer. 

Kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak 

NITO deler regjeringens mål om høy sysselsetting. Korona-pandemien har rammet arbeidstakere med lav utdanning, minoritetsbakgrunn og unge spesielt hardt. Det er viktig å bistå både enkeltmennesker og grupper av personer å komme i og bli i arbeid. Blant NITOs medlemmer har vi under pandemien opplevd at en høy andel nyutdannede ingeniører og teknologer har fått problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Disse har kvalifikasjoner, men mangler praktisk erfaring fra arbeidslivet. Mange har gått ledige i mer enn ett år. For å sikre denne gruppen innpass i arbeidslivet bør arbeidsgiver avlastes noe av den økonomiske risikoen ved ansettelse gjennom utvidet bruk av midlertidig lønnstilskudd. Sysselsettingsutvalget (NOU 2: 2021 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring - Tiltak for økt sysselsetting) slår fast at bruken av lønnstilskudd bør økes betydelig. NITO savner en slik satsing på bruk av virkemiddelet i Solberg-regjeringens forslag til budsjett.  

Program kategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet  

Kap. 640 Arbeidstilsynet   

NITO ser positivt på at bevilgningene til Arbeidstilsynet øker utover departementets vekst, men vi merker oss likevel at veksten er på linje med den anslåtte lønnsveksten i Nasjonalbudsjettet.  

Arbeidstilsynet spiller en helt sentral og avgjørende rolle for å bidra til et seriøst og trygt arbeidsliv for arbeidstakere i hele Norge. Det er derfor positivt at det etableres et eget A-krimsenter i Troms Finnmark og at det bevilges egne midler for Arbeidstilsynets deltakelse her.  

Flere steder i proposisjonen vises det til den økte utbredelsen av bruk av hjemmekontor og hvilke fysiske plager dette kan medføre. NITO kan ikke se at det økte behovet for veiledning til virksomheter og ansatte om bruk av hjemmekontor reflekteres i departementets forslag til budsjett og vi ber komiteen løfte dette fram i sin innstilling. 

Kap. 642 Petroleumstilsynet 

Det har dessverre vært en del alvorlige uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten de siste årene. Det er derfor viktig og helt nødvendig at det i budsjettet foreslås å styrke oppfølgingen av dette området med 22 millioner kroner. Det er positivt at Petroleumstilsynet foreslås styrket med 17 millioner kroner til videre oppfølging av næringen og at det foreslås å opprette en fast ordning for uavhengige undersøkelser i regi av Statens havarikommisjonen.   

NITO har gjentatte ganger pekt på disse utfordringene og behovet for å bedre oppfølgingen blant annet ved å styrke Petroleumstilsynet. Vi er derfor positive til forslaget om å øke oppfølgingen, men mener satsingen er for svak. Det trengs for eksempel ytterligere midler til FoU som kan bidra til forbedringer i sikkerhet og arbeidsmiljø.  NITO ber komiteen følge dette opp. 

Kap 2541 Dagpenger 

Regjeringen foreslår en betydelig begrensing av ordningen med feriepenger av dagpenger for 2022, sammenlignet med 2021. Slik vi ser det vil ikke en så begrenset ordning følge opp Stortingets vedtak om feriepenger på dagpenger mottatt i 2021. Konsekvensen av forslaget vil frata mange som var arbeidsledige eller permitterte på grunn av pandemien i 2021 muligheten til å ta ferie i 2022.    

Innspill til Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen) 

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2022, på poster fordelt til arbeids- og sosialkomiteen. Norgesprogrammet i Redd Barna jobber for styrking av barns rettigheter i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesiell vekt på barn som lever i sårbare livssituasjoner. 

BARNETRYGD SKAL IKKE REGNES SOM EN INNTEKT

Redd Barna foreslår følgende merknad:  

• Lovfeste at barnetrygden ikke skal medberegnes ved utmåling av økonomisk stønad til familier. Endringene må inn i sosialtjenesteloven §18.

To av tre kommuner trekker fra barnetrygden når de skal regne ut hvor mye en barnefamilie skal få i støtte. Det må lovfestes at kommuner ikke kan avkorte sosialstøtten opp mot barnetrygden, slik at ikke de familiene som trenger det mest får minst. Endringen må inn i sosialtjenesteloven §18, slik at ordlyden i paragraf §18, tredje ledd blir: "Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier og barnetrygd." Barnetrygden er en universell ordning som alle barn har rett på, og skal derfor ikke være med å redusere de foresattes sosialstønad.

For å kompensere kommunene for en merkostnad på 430 millioner ved lovfesting, anbefaler Redd Barna en budsjettendring i BFD, kap. 845, post 70.

ØKT BARNEFOKUS I NAV

Redd Barna foreslår følgende budsjettendring:  

• Det må øremerkes 10 millioner kroner til særlige opplæringstiltak for ansatte ved Nav, for å sikre økt barnefaglig kompetanse og barnevennlige arbeidsmetoder. (ASD, kap. 621, post 21) 

Merknad:

• Ansatte ved Nav må også få økt kunnskap om Fritidserklæringen og forpliktelser til å dekke barns fritidsaktiviteter. (ASD, kap. 621, post 21)

Solberg-regjeringen fremhever i sitt budsjettforslag at barneperspektivet skal være et særlig innsatsområde i kompetansehevingstiltakene for sosialtjenestene i NAV i 2022. Redd Barna etterlyser at midlene øremerkes, slik at man med sikkerhet kan si at kompetansen når tjenestene og barna det gjelder.

Artikkel 26 i barnekonvensjonen slår fast at staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten de har krav på etter landets lover, men offentlig tilsyn og rapporter viser at barns behov og individuelle rettigheter ofte ikke blir ivaretatt under Navs behandling av barnefamilier. Barns behov og livssituasjon må inngå som et krav ved utmåling av sosialhjelp, og tiltak må sikre barns individuelle rettigheter, også når det står i kontrast til andre hensyn, slik som arbeidslinjen. Videre, i tråd med barnekonvensjonen artikkel 12, og Forum for barnekonvensjonens innspill til FNs barnekomité 2017, bør barn og unges rett til å bli hørt styrkes. For å sikre at barns beste blir ivaretatt når foreldre søker økonomisk sosialhjelp, må ansatte ved sosialkontorene ha barnefaglig kompetanse og arbeidsmetoder for å snakke med barn og unge. Det er også nødvendig med rutiner som sikrer at barns behov er vurdert og ivaretatt. 

Redd Barna er bekymret for at pandemien og nedstengingen har forverret den økonomiske situasjonen for mange barnefamilier, noe som tydeliggjør viktigheten av et økt barneperspektiv hos Nav.  

Barneloven forplikter alle Nav-kontor å sikre barns behov og dette inkluderer også barns rett til å delta på fritidsarenaen. Ansatte ved Nav må ha kunnskap om denne forpliktelsen slik alle barn får dekket kontingenter og nødvendig utstyr.  

REVERSERE KUTT I STØTTEN TIL BARN MED SYNSUTFORDRINGER

Barna foreslår følgende budsjettendring:  

• Reversere forslaget om fast stønadsbeløp til barn med synsnedsettelser, og øke støtten til briller til barn med 122 millioner, tilsvarende 2019 nivå (ASD, kap. 2661, post 75) 

Merknad:

• Utrede kostnadene for å tilby gratis synsundersøkelse hos optiker for alle barn opp til 18 år. (ASD, kap. 2661, post 75)

Redd Barna er kritisk til innføringen av faste satser for stønad til barnebriller. Barn har svært ulike behov og en fast sats vil gå utover barn med store synsutfordringer i familier med svak økonomi. Både Norges Blindeforbund og Optikerforbundet viser til at «de nye satsene ikke dekker inn kostnadene til gode og funksjonelle briller for alle som har et behandlingsbehov». Tall fra SSB viser at over 115 000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier, og Redd Barna er bekymret for at familiens økonomi vil avgjøre om barn får funksjonelle briller ikke. Støttebeløpet til briller til synshemmede barn må knyttes til barns behov og ikke til et fast stønadsbeløp. Vi ber derfor Stortinget om å reversere kuttet og gå tilbake til ordningen slik den fungerte i 2019. 

Redd Barna ber også ny regjering utrede kostnadene ved at staten dekker utgiftene for briller til barn opp til 18 år, slik at dårlig syn ikke begrenser barns mulighet til å delta i lek og læring.

Ta gjerne kontakt hvis dere ønsker utdypende informasjon om enkelte områder.

Med vennlig hilsen Redd Barna                                                           

Thale Skybak                                                    Stina Eiet Hamberg 

Seksjonsleder i Norgesprogrammet             Spesialrådgiver Gode levekår og inkludering

For spørsmål om notatet, send dem til stina.eiet.hamberg@reddbarna.no

NHO sender følgende skriftlige innspill til arbeids- og sosialkomiteen i forbindelse med behandling av statsbudsjett for 2022, og vil også utdype disse innspillene i den muntlige høringen.

Koronatiltak

Gjennom de siste atten månedene har Stortinget vedtatt en rekke nødvendige tiltak for å avhjelpe konsekvensene av korona-pandemien, både for å hjelpe bedrifter med behov for økonomisk krisehjelp og for arbeidstagere som er blitt arbeidsledige eller permittert. Dette har vært helt nødvendige tiltak for også å sikre at flest mulig sunne bedrifter og arbeidsplasser har overlevd gjennom denne krisen. Nå ser vi at krisen er avtagende og at pilene peker oppover for norsk økonomi og næringsliv. NHO mener det er riktig, med bakgrunn i dagens situasjon og fremskrivningene for neste år, at koronatiltakene på arbeidsmarkedsområdet nå fases ut.  

Bistand til virksomheter som trenger arbeidskraft

Næringslivet står nå i en situasjon med stor etterspørsel etter arbeidskraft, og svært mange av NHOs medlemmer melder om knapphet på arbeidskraft[1] . Samtidig mangler mange som står utenfor arbeidslivet de kvalifikasjonene som næringslivet etterspør. Det er viktig at NAV bruker handlingsrommet som økt etterspørsel gir, og prioriterer formidling og kvalifisering av ledige til virksomheter som har behov for arbeidskraft. Virksomhetene må sikres god rekrutteringsbistand og risikoreduserende tiltak ved inkludering. I den sammenheng er det positivt at det foreslås å forlenge prosjektet Vi inkluderer i 2022. Innsats for å forbedre arbeidsgivertjenestene i NAV må prioriteres høyt dersom vi skal lykkes med å få flere i jobb i tiden fremover.

Oppfølging og kvalifisering av utsatte grupper

Selv om ledigheten nå nesten er på nivå med før krisen, har mange vært ledige over lang tid, og mange av dem som står utenfor arbeidslivet vil trenge oppfølging og kvalifisering for å komme i arbeid. Derfor vil det fortsatt være behov for et relativt høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak fremover. Utsatte grupper må sikres god og koordinert oppfølging slik at vi unngår økt varig utenforskap i etterkant av krisen. 

Tiltak som gir gode effekter for overgang til arbeid, bør prioriteres. NHO mener i den sammenheng at bruken av lønnstilskudd og opplæringstiltak bør trappes opp, samtidig som svakere grupper på arbeidsmarkedet kan ha behov for mer omfattende kvalifiseringstiltak. Modeller for kvalifisering og kompetanseheving må innrettes slik at de treffer næringslivets behov for arbeidskraft.

Vi mener også at koordinering og samarbeid på tvers av virkemiddelapparatet må forbedres (NAV, utdanning, helse og kommunale tjenester). Det er positivt at samarbeidet mellom NAV og fylkeskommunen om videregående opplæring styrkes, men særlig innenfor arbeid – helse er det betydelig potensiale for bedre samarbeid og mer koordinert oppfølging. Vellykkede tverrfaglige prosjekter som HelseIArbeid og Senter for Jobbmestring må breddes ut og i større grad bli en permanent del av virkemiddelapparatet.  

NHO er bekymret for økningen i helserelaterte ytelser blant unge. Vi mener at det bør satses på tett og koordinert oppfølging, fremfor jobbskattefradrag, for å få unge med sammensatte utfordringer i jobb. Sysselsettingsutvalget kom med mange gode tiltak for å få flere unge i utdanning eller jobb som bør følges opp. Flere unge må tilbys tverrfaglige, arbeidsrettede alternativer til helserelaterte stønadsforløp.

NHO er positiv til at det foreslås å bevilge midler til oppfølging av strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsområdet. Et arbeidsmarked i endring krever innovasjon i metoder og tiltak for å nå nye brukergrupper. NAV må utnytte mulighetene som finnes gjennom samarbeidet med private og ideelle aktører.

Arbeidslivskriminalitet

Det er positivt at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet foreslås styrket. NHO er opptatt av at a-krimsentrene har tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å bekjempe konkurransevridende ulovlig virksomhet over hele landet. Det tekniske rammeverket for deling og behandling av taushetsbelagt informasjon må komme på plass. Videre må arbeidet med tilgjengeliggjøring av seriøsitetsinformasjon fra ulike registre for private virksomheter og forbrukere, prioriteres.  Det er positivt at bevilgningen til treparts bransjeprogram opprettholdes.

Vi registrerer at det ikke foreslås å innføre eller utrede insentiver for tjenester i hjemmet, som NHO har tatt til orde for. Insentiver for tjenester i hjemmet kan skape nye hvite jobber, gi økt aktivitet i relevante sektorer og forhindre svart arbeid, og vi mener en utredning bør vurderes.

Med vennlig hilsen

Næringslivets Hovedorganisasjon

Anne Louise Aartun Bye

Avdelingsdirektør Arbeidsliv

[1] medlemsundersøkelse tredje kvartal 2021

Mobilitetspakke 1 – utstasjonering – nytt regelverk

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har i mange år satt fokus på utfordringene i transportbransjen, preget av et stort innslag av useriøse aktører, utnyttelse av arbeidstakere, brudd på allmenngjøringsloven, systematiske forsøk på omgåelse av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, juks med fartsskrivere, bruk av avgiftsfri diesel, brudd på kabotasjebestemmelsene mm. I sum medfører denne aktiviteten svekket trafikksikkerhet, dårlige arbeidsforhold, svekkelse av konkurransevilkårene for seriøse aktører og reduserte muligheter for omstilling som er nødvendig for å nå klimamålene.

Mobilitetspakke 1 ble vedtatt i EU sommeren 2020. Den inneholder en rekke nye og målrettede regler for transportnæringen. Vår klare forventning er at disse vil føre til en positiv endring i konkurransesituasjonen for seriøse transportbedrifter når de innføres i Norge. Det er fra Samferdselsdepartementet sendt på høring forslag til lovendringer som er nødvendig for å få mobilitetspakken implementert i norsk rett.

Vi etterlyser imidlertid oppfølging fra Arbeids- og sosialdepartementet av den delen av pakken som gjelder regler for utstasjonering. Disse reglene skal bidra til bedre arbeidsvilkår for sjåfører i internasjonal transport samt sjåfører som midlertidig utfører transportoppdrag i Norge (kabotasje og kombinerte transporter). Vi ber derfor komiteen bidra til at nødvendige regelverksendringer gjennomføres.

Forsterket samordnet kontroll

Useriøse aktører i transportnæringen begår lovbrudd på kryss og tvers av etatenes kompetanse og myndighet, og det nye EU-regelverket gjenspeiler også dette. Kontroll-innsatsen må innrettes deretter, slik at vi umiddelbart får på plass en effektiv kontroll og sanksjonering når reglene trer i kraft. Opprettelsen av A-krimsamarbeidet har vært et skritt i riktig retning for å møte organisert kriminalitet. Vi er også kjent med at det er et godt samarbeid mellom A-krimsentrene og Krimseksjonen i Statens vegvesen. Det er likevel visse hindre som gjenstår for at kontrollinnsatsen blir god nok.

En arbeidsgruppe har bl.a. pekt på at arbeidet som hittil er gjennomført, ikke har vært tilstrekkelig, og har derfor lagt frem forslag til en forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger som vil bidra til at norske myndigheter får bedre verktøy for det viktige arbeidet med å avdekke og bekjempe useriøsitet og kriminalitet. Forslaget som har vært på høring i regi av Justisdepartementet, støttes av NLF. Arbeidstilsynet må i tillegg gis tilstrekkelige midler til å følge opp intensjonen i forskriftsforslaget.

Et forsterket regelverk fører ikke i seg selv til endring med mindre det følges opp med kraftfull kontroll og sanksjonering. NLF ønsker derfor en ytterligere forsterkning og samordning av kontrollen med godstransport på vei gjennom en tverretatlig satsing med fokus på transportbransjen.

Varebilsegmentet må bli et satsingsområde for A-krimsentrene

Økt netthandel gjør at varebilsegmentet vokser raskt, samtidig som det er underlagt få reguleringer og kompetansekrav til de ansatte. Koronapandemien har bidratt til en sterk vekst i dette transportsegmentet. Vi er bekymret for at useriøse aktører får fotfeste, og presser de seriøse ut av markedet. I tillegg vil forbrukerne kunne venne seg til et kunstig lavt kostnadsnivå for tjenestene, som igjen vil forsterke trenden. Vi mener derfor varebilsegmentet må følges opp ytterligere av A-krimsentrene og de relevante kontrolletater gjennom tverretatlig satsing. Dette gjelder uavhengig av hvilke regler som evt innføres for godstransport med varebil. Treparts bransjeprogram for transport står samlet bak et forslag om at det må innføres tilsvarende regler for nasjonal transport med varebiler som etter hvert vil bli innført for internasjonal transport med slike kjøretøy.

Dersom dere har spørsmål rundt disse eller andre saker som angår NLF, tar vi gjerne et møte for å klargjøre våre standpunkt.

Vennlig hilsen
Norges Lastebileier-Forbund

Geir A. Mo                                                                         Jan-Terje Mentzoni

Adm. direktør                                                                    Viseadm. direktør

Spero foreningen er en frivillig, ideell organisasjon som jobber med folkehelse, stigma som barriere for samfunn og helse, og er en nasjonal interesseorganisasjon for rus og psykiatri (ROP).

Vår tids viktigste utfordringer er også de største mulighetene til vekst, lønnsomhet og velferd. Forslag til statsbudsjett for 2022 er et skritt i riktig retning, men det må mer til for å lykkes med innovasjon og utvikling av nye bærekraftige løsninger.

I følge Nav og NRK har pandemien medført at arbeidsgivere nå er mer skeptisk til å ta «risikoen» med å ansette sårbare grupper som kanskje har behov for ekstra tilrettelegging.

Konsekvensene er betydelig for mennesker i en sårbar situasjon. De skyves enda lengre «bak i køen». Og dørene stenges enda mer. Holdningsundersøkelser peker på arbeidslivet ikke står med åpne dører.

De langsiktige konsekvenser av pandemien er vanskelig å forutsi. Tidligere erfaringer viser at folk blir stående lengre utenfor arbeidslivet, hullet i CV-en blir større, som gjør det vanskeligere å få arbeid, for å ikke snakke om de psykiske helsekonsekvensene. 

Vi oppfordrer deg, uansett partitilhørighet du har, uansett jobb du gjør, til å begynne å tenke på hvordan vi sammen kan bygge løsninger som starter fra perspektivet til dem vi prøver å hjelpe. Snarere enn det vi tror at de kan trenge.

Stigma en barriere for arbeid og sysselsetting

Mennesker står på siden av ordinært arbeidsliv spesielt på grunn av manglende utdanning, psykiske lidelser og/eller rusutfordringer. I tillegg kommer sosialt stigma knyttet til sykdom. Dette er faktorer som gjør at disse menneskene har en mer utsatt sosial posisjon i samfunnet.

Kartlegge virkning av stigma og diskriminering overfor sysselsetting

Det er bevis på at noen mennesker helt unngår arbeid på grunn av frykt for avvisning på arbeidsplassen, og foretrekker å omgås andre i en lignende situasjon.

• Unge er mer utsatt på arbeidsmarkedet – korona pandemien er et godt eksempel på at unge er mer utsatt i krisetider. Unge med sammensatte problemer er en spesielt utsatt gruppe i arbeidsmarkedet.
• Innvandrere (spesielt fra utenfor EU/EØS) har ofte svak tilknytning til arbeidsmarkedet og samfunnsliv, dette øker risikoen for fattigdom og/eller sosial ekskludering.
• Lav/Ingen utdanning – i et moderne og spesialisert arbeidsmarked (som i Norge) er utdanning sentralt for å sikre en stabil tilknytning til arbeidslivet. Arbeidslivet stiller krav om formell kompetanse. Risikoen for fattigdom eller sosial ekskludering synker med økende utdanning.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap - kap. 621, post 63

Det har aldri vært mer avgjørende å utforske hvordan innovasjon kan læres og innføres gjennom hele velferdsstaten. Tanken med sosialt entreprenørskap er god. Spesielt for målgrupper som ofte har utfordringer med å tilpasse seg normalt arbeidsliv. Sosialt entreprenørskap gir dem mulighet til å vise sine ressurssterke sider.

Innovasjon - kjernen i Norges strategi

For noen ledere betyr innovasjon å utvikle helt nye løsninger, produkter og teknologier. For andre, som oss, er innovasjon en kontinuerlig tankegang og holdning.

Innovasjon bør være kjernen i Norges strategi, ikke bare et lite kapittel. Det bør være åpen, toveiskommunikasjon som fører til bedre resultater og engasjement, enten det er forretningsmessige eller sosiale prosesser, drift eller forretningsmodeller. Innovasjon handler om mennesker.

Fordi vi snakker om mennesker og ikke om produkter eller teknologier, bør norske borgere være velferdsstatens største investering av tid, opplæring og ressurser. Nå er tiden der vi fokusere på innovatøren, ikke bare innovasjonen. Fordi;

• Norge er dårligst i Norden på innovasjon i følge Global Innovation Index for 2020 publisert av FN-organisasjonen WIPO og undersøkelse fra OECD bekrefter en langvarig negativ trend.
• Mange av utfordringer er de samme i dag som beskrevet i 2017 i rapporten «Samarbeid om sosialt entreprenørskap»;
• Motstridende regelverk og retningslinjer hindrer samarbeid. NAVs interne retningslinjer for samarbeidsavtaler og tilskuddsordninger er motstridene. Nav krever organisasjonsnummer for samarbeidsavtale. Tilskuddsordning prioriterer ikke etablerte foretak;
• Mangelfull informasjon om tilskuddsordninger og kontaktinformasjon til ansvarlige for tilskuddsordning for sosialt entreprenørskap kan bidra til bedre vilkår for utvikling av sosiale tjenester. 

Det er skuffende satsing på tilskuddsordningen som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet som skal stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap. Budsjettrammen for tilskuddsordningen er kun rundt 17 millioner kroner. Innovasjon Norge støtter primært bare foretak som leverer noe vesentlig nytt - nye løsninger, med bruk av ny teknologi, nye verdier (bærekraftige faktorer) betraktes ikke som innovasjon. 

Endre regelverk og forvaltning

Det er behov for endringer i regelverk og forvaltning av tilskuddsordningen til sosialt entreprenørskap rettet mot fattigdom og sosial eksklusjon.  Og det må kraftigere tiltak til for å få mer fart på omstilling for verdiskapning og arbeid for alle. 

Vi tror virkelig at regjeringen med sitt statsbudsjett kan bidra til langvarig positive endringer om dere arbeider for at tilskuddsordninger prioritere de mange små frivillige røstene og organisasjoner. 

Fordi, stor og tung organisasjon betyr ikke nødvendigvis god og effektiv. Og fordi det er viktig å så gode frø nå for å høste gode frukter i fremtiden. Tross alt, det er på grasrotnivå hjertene banker for positive endring og nyskaping oppstår.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken
Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten
FOs viktigste anmodning til den nye regjeringen er at det settes av penger til en helhetlig gjennomgang av NAV, som omfatter hele organisasjonen, både kommunalt og statlig NAV. En helhetlig gjennomgang må ta for seg kompetansesammensetning, organisering, styringsmodell, samhandling og tilgjengelighet. Gjennomgangen må utføres av et partssammensatt utvalg som ivaretar føringene for trepartssamarbeidet. Gjennomgangen må også se på sammenheng mellom områdene nevnt ovenfor og vold og trusler i tjenesten.

FO anbefaler:

• Det settes av midler til en helhetlig gjennom av NAV.

Programkategori 09.25 Inntektssikring ved sykdom og uførhet
Kap. 2655 Uførhet Post 70 Uføretrygd
Regjeringen foreslår en omlegging av reglene for reduksjon av uføretrygd mot arbeidsinntekt. Intensjonen er at flere skal få mulighet til å realisere restinntektsevnen. Dersom fribeløpet settes til null, slik regjeringen foreslår, vil det gi avkortning fra første krone. Vi mener dette vil slå uheldig ut for uføretrygdede med liten restinntektsevne. De som i perioder kan ta småjobber eller frivillige verv med honorar. Da saken var på høring foreslo FO en ny modell som kombinerer et fribeløp på 0,4 G og halv reduksjon på beløp over 0,4 G opp til 1,2 G. Vi mener vårt forslag ville gjort det mer attraktivt for uføretrygdede å utnytte restinntektsevnen.

FO mener endringen som foreslås under dette kapitlet og kapittel 634 om harmonisering av satsen for tiltakspenger, må sees i sammenheng med svekkelsene av AAP-ordningen, og at AAP-ordningen må styrkes slik at ingen kastes ut av ordningen før de er ferdig avklart.

FO anbefaler:

• Endre reglene for reduksjon av uføretrygd mot arbeidsinntekt til en modell som kombinerer et fribeløp på 0,4 G og halv reduksjon opptil 1,2 G.
  
  

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked
Kap. 634 Post 77 Varig tilrettelagt arbeid (VTA)
Regjeringen foreslår å videreføre styrkingen av varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 300 plasser i 2022, og at utviklingshemmede skal prioriteres ved inntak til tiltak. Dette er positivt og i tråd med Meld. St. 32 (2020-2021) Ingen utenfor. Regjeringen vil igangsette en bred gjennomgang av arbeidstilbudet til uføretrygdede med behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. FO ber om at det i gjennomgangen sees spesielt på om utviklingshemmede faktisk blir prioritert ved inntak til tiltak.  

FO har tidligere bedt om at tiltakene «HELT MED» og «TV Bra» tas inn som en fast post i statsbudsjettet. I forslag til statsbudsjett 2022, er begge disse tatt inn som fast post og det er bevilget 11,1 mill. kr til «HELT MED» og 2,6 mill. kr til TV-bra. Dette er bra.

Kap. 634 Post 76 Tiltak for arbeidssøkere
Regjeringen forslår å harmonisere satsen for tiltakspenger med minste sats dagpenger, med virkning fra 1. januar 2022. Forslaget vil gi redusert dagsats for personer på tiltakspenger. Forslaget innebærer reduksjon i utgiftene til tiltakspenger med om lag 275 mill. kr, helårseffekten er anslått til 392 mill. kr. Kommunenes rammetilskudd under kap. 571, post 60 forslås økt med 69 mill. kr, for å kompensere for merkostnader til økonomisk sosialhjelp, som forslaget antas å gi. Regjeringen foretar en planlagt og villet overgang fra statlig ytelse til økonomisk sosialhjelp, for de som omfattes av endringen.

FO mener den foreslåtte endringen ikke bidrar til å oppfylle sosialtjenestelovens formål, snarere tvert imot. Vi kan ikke godta at regjeringen fatter beslutninger som medfører at flere havner på økonomisk sosialhjelp, og/eller får behov for økt supplering. At de som har minste dagpengesats har mindre å leve av, og sannsynligvis også er avhengig av supplerende sosialhjelp er ikke et argument for å gjøre flere avhengig av økonomisk sosialhjelp.

 FO anbefaler:

• Uendret dagsats for tiltakspenger.
• Øk minstesats for dagpenger til samme nivå som tiltakspenger.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet
Kap. 640 Arbeidstilsynet. Vold og trusler
Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere blant de yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler om vold. Om lag 40% av FO sine medlemmer utsettes for vold og trusler en eller flere ganger i året. Regjeringen viser i statsbudsjettet til den FO-initierte rapporten fra Fafo «Vold og trusler – et stort arbeidsmiljøproblem i helse- og omsorgssektoren» og skriver at utdannede innen helse- og sosialfag er blant de mest utsatte for vold og trusler. Kvinner er gjennomgående mer utsatt enn menn.

FO er enig med regjeringen i at gode arbeidsmiljøforhold er bærebjelken i norsk arbeidsliv. Ansatte med en arbeidshverdag preget av vold og trusler har ikke gode arbeidsmiljøforhold. Regjeringen må vise at de tar utfordringene knyttet til vold og trusler i arbeidslivet på alvor. FO mener Arbeidstilsynet må sikres ressurser som retter seg spesifikt inn mot arbeid med kontroll, oppfølging og veiledning om vold og trusler innenfor helse-, omsorg- og sosialsektoren der våre medlemmer arbeider. Økningen på 5 mill. kroner til styrket tilsyn både på smittevern og oppfølging av utsatte bransjer og virksomheter er ikke tilstrekkelig.

Fagforeningsfradraget
Fagforeningsfradraget er et virkemiddel som bidrar til et forutsigbart og organisert arbeidsliv. En økning av fradraget styrker den norske modellen og bidrar til et trygt og solidarisk arbeidsliv og at arbeidstakernes interesser blir ivaretatt. FO mener fagforeningsfradraget må økes, parallelt med arbeidet for å styrke organisasjonsgrad og den norske modellen.

Trepartssamarbeidet
Regjeringen vil legge til rette for et arbeidsliv med trygghet og fleksibilitet, og et velfungerende trepartssamarbeid med høy organisasjonsgrad. Dette er positivt. Den norske modellen forutsetter gjensidig tillit og respekt mellom partene. FO forventer derfor at regjeringen går foran som et godt eksempel og involverer og inkluderer partsrepresentanter når det nedsettes offentlige utvalg og ekspertgrupper. Vi har erfart at vi ikke blir involvert på områder der vi absolutt burde vært med, for eksempel i arbeidsgruppen for oppfølging av EØS-saken.

 FO anbefaler:

• Sett av midler til kontroll, oppfølging, og veiledning av vold og trusler som rettes spesifikt mot helse-, omsorg- og sosialsektoren.
• Fagforeningsfradraget dobles, og organisasjonsgrad og den norske modellen prioriteres.
• Trepartssamarbeidet styrkes. Partsrepresentanter blir involvert og inkludert når regjeringen nedsetter offentlige utvalg og ekspertgrupper.

Norges Døveforbund har sett at Arbeids- og velferdsetaten har fått en ytterligere bevilging på 23, 7 mill. kroner for å styrke tolketjenesten. Midlene er øremerket en økning i antall fast ansatte tolker med 25 årsverk, i tillegg til de 34 årsverkene som ble tilsatt i 2021.

Vi ser på økningen av fast ansatte tolker med glede. Det er gledelig at det bevilges penger til å møte etterspørselen av tolker for døve, døvblinde og hørselshemmede. Derimot er vi ikke enig i komiteens vurdering at behovet for frilanstolker vil derfor reduseres når 25 årsverk med fast ansatte tolker er på plass. Komiteen beregner at de faktiske utgiftene for bruk av tolker i 2022 vil være av den grad at de kan redusere budsjettet til frilanstolkene med ca 8 mill. kr. slik at totalt bevilgede midler til tolking blir på 15 millioner kroner.

Norges Døveforbund er uenig i vurderingene til komiteen. Komiteen har lagt koronaåret til grunn for sine vurderinger for behovet for frilanstolker. I koronaåret 2020 ble hverdagen snudd på hodet for mange døve, hørselshemmede og døvblinde i likhet med hørende. Mange avtaler døve hadde på fritiden, på kvelder og i helger ble avlyst og det ble kun tolket på dagtid og i særskilte situasjoner de første månedene etter at koronaen slo inn i Norge. Tolketjenesten stengte sine kontorer og dekket ikke tolkeoppdrag de første to ukene, noe som gikk på bekostning av døve som hadde behov for tolker. Både fast ansatte og frilanstolker mistet oppdrag over natten.

Videre utover i 2020, når tolketjenesten fant måter å organisere tolking for døve, hørselshemmede og døvblinde, ble det naturlig nok prioritert å bruke fast ansatte tolker til disse oppdragene. Disse oppdragene var av den art at de foregikk i ordinær arbeidstid (mellom 8-16). Tolkeoppdrag på kveldstid, fritid og helger utgikk fortsatt på grunn av koronapandemiens restriksjoner. Det førte til at frilans-tolkene fortsatt ikke hadde oppdrag når samfunnet begynte å åpne seg igjen.

Nå i 2021 har mangelen på frilanstolker vist seg å være prekær. De som før pandemien hadde jobb som frilanstolker, er i dag ansatt i andre yrker. Tolkene ble ikke sett på som en samfunnskritisk yrkestittel og mange frilanstolker ble arbeidsledige over natten og måtte derfor søke seg om etter andre yrker. Norges Døveforbund får daglig tilbakemeldinger fra sine medlemmer om at de ikke får tolker til kvelds, fritid og i helger. Disse oppdragene pleide frilanstolkene å dekke før pandemien, noe de ikke kan gjøre i dag siden de er ansatt andre steder. Fast ansatte tolker følger heller ikke et slags turnus-opplegg, der de må tolke dagtid, kveldstid og/eller helger. Mange døve sliter fortsatt i dag med å få tak i tolker til arrangementer etter kl 16 i ukedagene og i helger. Dette problemet mener NDF vil vedvare selv om det økes med 25 årsverk innen tolketjenesten.

Norges Døveforbund er derfor ikke enig i komiteens begrunnelse om at behovet for frilanstolking vil reduseres parallelt med økingen av faste ansatte tolker. Det er mangel på kunnskap om behovet for tolking og det er dårlig struktur og organisering av tolke-enheten innad NAV HoT. Det står heller ingenting i komiteens vurdering at pengene skal brukes til å utvikle en turnusordning for tolketjenesten i NAV HoT, dette er noe Norges Døveforbund har etterlyst i alle år.

Videre leser vi heller ikke noe om en økning av budsjettpost til Bildetolking. Dette faller innunder tolketjenesten sine tjenester, for å sikre tolkebrukerne sine akutte behov for å få tolk.

Vi ønsker å kommentere til arbeids- og sosialkomiteen at departementet ikke tar til orde for å gjøre bildetolketjenesten tilgjengelig døgnet rundt. Dette mener vi er feil, og vi ønsker at det skal bli sett på lik linje med akutt-tolketjenesten. Det må være mulig å ha like regler om tilgjengelighet, slik at det for alle parter er enkelt å praktisere og lite ressurskrevende.

I dag er bildetolketjenesten og akutt-tolketjenesten utrolig nok to separate løsninger selv om de i praktisk fungerer på samme måte. Det er ressurssløsing. Vi har aldri forstått hvorfor det er slik og har aldri fått noe godt svar fra tolketjenesten. Det er forvirrende for brukerne, og i ulike nødsituasjoner er det direkte livsfarlig å ha en forvirrende tjeneste når behovet er akutt.

Under koronatiden var det veldig viktig å ha en god og utvidet bildetolktjeneste. I dag er ordningen at bildetolketjenesten er åpen kl. 08.00-20.00 mandag til fredag. Vi mener dette er altfor kort åpningstid, og ønsker at det utvides til å gjelde døgnet rundt, i helger og i høytider. Det ble gjort et forsøk med å utvide dette tidlig i koronatiden, men uten at det ble godt kommunisert ut til brukere. Da ble det få brukere som visste om tjenesten. De som hadde fått informasjon var fornøyd, men vi antar at det ble rapportert videre at det var få som brukte tjenesten. Vi ønsker å prøve det på nytt, men over lenger tid og i bedre dialog med brukere.

Med en lik håndtering av bildetolktjenesten og akutt-tolketjenesten, og at det er åpent døgnet rundt og året rundt, mener vi at vi ha en fullverdig tilgang til samfunnet og vårt demokrati. Under covid-19 pandemien opplevdes det en økt pågang, og det ble opprettet i en kort periode på 3 mnd. en utvidelse på antall linjer inn og åpningstiden. Det må bevilges mer penger til dette området, for alt beror på budsjettet til NAV Hjelpemidler og tilrettelegging.

Det er på høy tid at samfunnet ser på tolketjenesten på lik linje med brukerne av tjenesten: som en leverandør av samfunnskritiske kommunikasjonstjenester, og derfor behandler Tolketjenesten og yrkesutøverne deretter. For landets døve, hørselshemmede og døvblinde er en velfungerende tolketjeneste nøkkelen til at vi kan ta del i samfunnet på lik linje med hørende.

Med vennlig hilsen

Elisabeth Frantzen Holte                                              Adriana Fjellaker

Konst.generalsekretær                                                 Interessepolitisk rådgiver

Norges Døveforbund                                                   Norges Døveforbund

Innledning

Norge mangler i dag nær 7000 sykepleiere og spesialsykepleiere, ifølge NAV (2021). Arbeidsvilkårene er så tøffe mange steder at gjennomsnittlig pensjoneringsalder for sykepleiere er 58 år (2020), og sykefraværet er høyt. En av fem sykepleiere forlater yrket i løpet av de første ti årene etter endt utdanning. Rapporter fra Riksrevisjonen (2019) og Vista analyse (2019), viser at både spesialist- og kommunehelsetjenesten står uten virkemidler i møte med sykepleiermangelen. Underbemanning er selvforsterkende og skaper ikke attraktive arbeidsplasser. Skal vi møte behovene for sykepleierkompetansen framover, må vi gjøre yrket attraktivt slik at vi rekrutterer, mobiliserer og beholder sykepleiere - både kvinner og menn.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Et kjønnsdelt arbeidsmarked bidrar til og opprettholder forskjeller i lønn, arbeidsbetingelser og arbeidsbelastning, og er med på å begrense både den enkeltes valgmuligheter og arbeidsmarkedets fleksibilitet. En rapport utarbeidet av Proa samfunnsanalyse (2020), konkluderer med at en av årsakene til at få menn velger helse- og omsorgssektoren er knyttet til strukturelle trekk og forhold som lønn, status og arbeidstid. Vi vil peke på fire utfordringer som bør håndteres for å rekruttere flere kvinner og menn til helse- og omsorgssektoren: yrkesskadereglene, likelønn, evaluering av skift/turnus-reformen og heltidskultur.

a) Yrkesskadereglene må revideres

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har vært en pådriver for at yrkesskadereglene må revideres og utvides til å dekke skade og sykdom som er typiske i kvinnedominerte yrker. Vi er derfor svært tilfredse med at både avgått og ny regjering er opptatt av yrkesskade. Likestillingsutfordringene er godt dokumentert i statistikk og forskning; 7 av 10 som får godkjent yrkesskade er menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større; 9 av 10 som får godkjent yrkessykdom er menn.   

I forbindelse med budsjettbehandlingen anmoder NSF arbeids- og sosialkomiteen om å:

• Sikre at arbeidet med å revidere og utvide regelverket om yrkesskadeerstatning starter opp i 2022, herunder:
• Innføring av rett til erstatning ved «plutselige skader på muskler, sener, nerver eller ledd som skyldes løft av personer i arbeid», se proposisjon 193 L (2012-2013).
• revidering av yrkessykdomslisten.
• fjerning av det generelle unntaket for belastningslidelser.
• prioritere nødvendig forskning på kvinnearbeidshelse.
• iverksette en nasjonal kartlegging av vold og trusler i helse- og sosialsektoren.

b) Lavinntektskommisjon må også ivareta likelønn på alle lønnsnivåer

 I Hurdalsplattformen (s.46) står det at den nye regjeringen vil «Sette ned en lavinntektskommisjon, med deltakelse fra partene i arbeidslivet og følge opp konklusjonene med politiske grep for å redusere inntektsforskjellene i Norge».

NSF vil minne om at det fortsatt er uløste utfordringer knyttet til verdsettingsdiskrimineringen av de kvinnedominerte utdanningsgruppene. Disse utfordringene må ivaretas i arbeidet for å redusere inntektsforskjellene i Norge. En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (2020) viser at kvinner kommer dårligere ut enn menn på alle inntektsmål. Mens lønnsgapet mellom kvinner og menn generelt er i underkant av 13 prosent, er det fortsatt på 20 prosent for utdanningsgrupper med til og med fire år på høyskole/universitet.

I forbindelse med budsjettbehandlingen anmoder NSF arbeids- og sosialkomiteen om å vektlegge følgende:

• Utfordringer knyttet til verdsettingsdiskrimineringen av de kvinnedominerte utdanningsgruppene må løses for å redusere inntektsforskjellene i Norge.
• Myndighetene må ansvarliggjøre arbeidslivets parter i arbeidet for å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn.
• Bevilgende myndigheter må sikre utvidete rammer for lønnsoppgjørene i offentlig sektor slik at likelønnsgapet tettes.

 c) Evaluering av skift-/turnusreformen

I deler av arbeidsmarkedet der arbeid foregår døgnet rundt, er arbeidet organisert i bolker – i mannsdominert industri kalles det skift, i kvinnedominert helsesektor kalles det turnus. Tredelt turnus er minst like helsebelastende som helkontinuerlig skiftarbeid. Da tredelt turnus ble likestilt med helkontinuerlig skiftarbeid i arbeidsmiljøloven i 2010, ble dette feiret som en stor likestillingspolitisk seier. Tilbakemeldinger som NSF har fått tyder imidlertid på at arbeidstidsreformen ikke har virket etter sin hensikt, og at den derfor må evalueres i tråd med forslag i Ot.prp. nr. 54 (2008-2009). En arbeidstidsreduksjon for arbeidstakere som går de mest belastende turnusene vil kunne bidra til bedre helse og dermed lavere sykefravær og mindre helserelatert deltid.

I forbindelse med budsjettbehandlingen anmoder NSF arbeids- og sosialkomiteen om å:

• følge opp Ot.prp. nr. 54 (2008-2009) om en evaluering av skift/turnus-reformen, inkludert problemstillinger knyttet til utelukkende nattarbeid, slik at også nattarbeidere omfattes av arbeidstidsforkortelsen.

Tiltak for heltidskultur for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere

Prop. 1 S (2021-2022) fra ASD (s.140) beskriver viktigheten av å motvirke ufrivillig deltid og legge til rette for mer heltid der deltid er utbredt i dag. Men budsjettet inneholder ingen konkrete tiltak eller midler til dette. NSF har lenge etterlyst en oppfølging av Stoltenberg-regjeringens satsing mot ufrivillig deltid i 2011, og er derfor svært tilfreds med at Hurdalsplattformen (s.49) følger opp dette. Vi ber om at dette synliggjøres allerede i 2022-budsjettet.

Omfanget av deltid holder seg urovekkende stabilt, til tross for et langvarig partssamarbeid for heltidskultur. 61 prosent av alle sykepleierstillinger som har vært lyst ut til nå i 2021 er heltidsstillinger (tall hentet fra NSFs heltidsbarometer). Koronapandemien har vist at deltidsarbeidende med flere stillinger utgjør en smitterisiko.

I forbindelse med budsjettbehandlingen anmoder NSF arbeids- og sosialkomiteen om å:

• Sørge for at følgende konkrete tiltak for heltidskultur blir realisert:
• det stilles krav til at det lyses ut heltidsstillinger i helsesektoren.
• det iverksettes robuste virkemidler som bidrar til at HFene og kommunene i størst mulig grad tilsetter i heltidsstillinger, herunder at det legges til rette for at arbeidstakere i deltidsstillinger tilbys hel stilling.
• arbeidet må organiseres slik at heltidskultur oppnås.

Innspill til statsbudsjettet 2022 fra Norges Handikapforbund, 19.10.2021

Arbeids- og sosialkomiteen

Forslaget til statsbudsjett skaper ikke likestilling for funksjonshemmede. Vi finner ingen ambisjoner for universell utforming eller arbeid. Det kuttes i det økonomiske sikkerhetsnettet. Det betyr at utviklingen fortsetter å gå i feil retning.

Regjeringen har et mål om et likestilt samfunn. Norge har fått kritikk av FN for alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene nedfelt i CRPD. FN kritiserer norske myndigheter for ikke å ta oss på alvor som fullverdige samfunnsborgere og sikre makt over eget liv, likestilling og samfunnsdeltakelse.

For å skape et samfunn som ivaretar våre menneskerettigheter, er det nødvendig å bygge ned barrierene for deltakelse. Det trengs konkrete tiltak på mange samfunnsarenaer, og det trengs satsing med friske midler i statsbudsjettet. I forslaget til statsbudsjett forventet vi å se et krafttak for likestilling og menneskerettigheter. Vi forventet et solid løft for universell utforming og styrket innsats for et inkluderende arbeidsliv. Vi forventet et budsjett som ivaretar det økonomiske sikkerhetsnettet. Det vi ser er et budsjett som fortsetter å sette oss på sidelinjen og som øker ulikhetene i folks levekår.

 Våre hovedkrav er:

• Inkorporere FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettighetsloven. La CRPD bli førende for budsjettet slik at likestilling realiseres.
• Sikre en inkluderende skole. Realisere «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030».
• Norge universelt utformet inne 2035. Handlingsplan med tidsfrist og penger.
• En storsatsing mot diskriminering, og for retten til arbeid for funksjonshemmede.
• Sikre muligheten til å leve et selvstendig liv og delta. Ingen kutt i ytelser. Justere for prisvekst.
• Sikre finansieringen av aktivitetshjelpemidler gjennom overslagsbevilgning.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon.
Forbundsleder Tove Linnea Brandvik, Norges Handikapforbund, mobil 482 30 849.

tove.linnea.brandvik@nhf.no

Universell utforming av samfunnet. Nærskolen for alle barn.
Progr.kat. 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering, kap. 352 Nedsatt funksjonsevne (KUD)

FN-komiteen CRPD slår fast i merknader til Regjeringen (mai 2019, art.9, Tilgjengelighet):
Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole (…).

Veikart universelt utformet nærskole 2030
Universell utforming er en helt sentral strategi for inkludering og bærekraft.  I 2017 lanserte Bufdir «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030», på oppdrag fra BLD. Det er på høy tid at Veikartet realiseres og at det bevilges penger. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf

Handlingsplan for universell utforming
Solbergregjeringen lanserte handlingsplanen «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge» (2021-2025). Det er ingen frist for når Norge skal være i mål og heller ikke midler.

 NHF ber komiteen:

• Sikre at alle barn kan gå på nærskolen ved å realisere Veikartet. Sette av kr 200 millioner i friske midler til kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler.
• Lage forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg (PBL § 31-4).
• Gi føringer om at funksjonshemmedes organisasjoner involveres i satsingen.
• Sette tidsfrist 2035 i Handlingsplanen for universell utforming. Gi føringer om at det hvert år skal bevilges tilstrekkelig med midler for å komme i mål.

Et inkluderende arbeidsliv
Progr.kat. 29.50, kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger og kap. 2655 uførhet

FN-komiteen CRPD anbefaler at Regjeringen: Arbeider aktivt, målrettet og systematisk for å fremme sysselsetting av mennesker med nedsatt funksjonsevne (art. 27. Arbeid og sysselsetting). Sørger for at velferdspolitikk og – ordninger sikrer nødvendig inntektsnivå ved å ta hensyn til de tilleggskostnadene mennesker med nedsatt funksjonsevne har (art. 28. Tilfredsstillende levestandard).

Diskriminering er hovedårsaken til at funksjonshemmede hindres retten til arbeid. Over 100 000 funksjonshemmede står utenfor arbeidslivet og vil jobbe. Likevel øker andelen som er utenfor arbeidslivet. Kun 40 % er i arbeid. Andelen personer som mottar uføretrygd øker, også blant yngre. Kuttene i AAP-ordningen har gitt flere på uføretrygd. Forskning viser at perioden på AAP er for kortsiktig for mange unge, (S.E Wiik, NTNU 2020). Inkluderingsdugnaden har ikke resultert i flere i arbeid. I budsjettet ligger også forslag om nytt system der uføretrygden avkortes mot inntekt fra første krone, og ikke etter 0,4 G som i dag. Det betyr at alle som tjener rundt 0,4 G vil tape ca. 12 000,- Tjener du over 85 000,- vil ny ordning lønne seg. Dette fører til økt ulikhet, og gir i tillegg utrygghet for folk som vil prøve seg litt i arbeidslivet.

NHF ber komiteen:

• Sette i verk kraftfulle tiltak mot diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet.
• IA-avtalen må ta tilbake målet om funksjonshemmede i arbeid. Ny avtale må inkludere en fjerde part – vi som representerer den største gruppen som står utenfor.
• Oppheve innstramningen fra 2020 i minstesatsen AAP for unge under 25 år.
• Gjeninnføre fire år som generell ramme for AAP, med muligheter for forlengelse.
• Gjeninnføre skjermingstillegget for uføre alderspensjonister født før 1953.
• Beholde dagens ordning med inntekt i tillegg til uføretrygd. Avvise forslaget i budsjettet.

Leve et selvstendig liv
Progr.kategori 29.60. Kompensasjon merutgifter. Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler

FN-komiteen CRPD sier i merknader til Regjeringen (mai 2019, art. 19 Retten til et selvstendig liv):
Vedta nødvendige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har juridisk rett til et tilstrekkelig personlig budsjett for et selvstendig liv, som tar hensyn til tilleggskostnader forbundet med funksjonsnedsettelse (…).

Post 70, 71, 74, 75 og 77. Stønader som utbetales som tilskudd under nevnte poster.
Solbergregjeringen foreslår å fryse satsene for stønader som gis som tilskudd. Det gjelder ordninger i kapittel 2661, som grunnstønad, tilskudd til bil gruppe 1 og tilskuddsordninger for ortopediske hjelpemidler. Det betyr at tilskuddene blir mindre verdt. Staten sparer og funksjonshemmede må bære kostnadene. NHF kan ikke akseptere en reduksjon i folketrygdens kompensasjon for merutgifter. Forslaget svekker våre levekår og hindrer likestilling. Det er også forslag om å stramme inn kriteriene for å få gruppe 1 bil, ved at du må kunne dokumentere en inntekt på 1 G ved siden av trygd. I dag er kravet 0,4 G. Det betyr at de med svakest økonomi ikke lenger kan søke om bil gruppe 1 for å få dekket transportbehov ved arbeid.

Post 79 Aktivtetshjelpemidler
Regjeringen foreslår en ramme på kr 55,1 millioner til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. For 2021 ble det totalt bevilget kr 100 millioner og dette varte ut august. Det samme gjaldt i 2020. NHF mener det er på høy tid at alle som har rett til aktivitetshjelpemidler i folketrygdloven også blir tildelt hjelpemidlene. Overslagsbevilgning vil sikre at funksjonshemmede kan delta i fysisk aktivitet på lik linje med andre, slik formålet var da Stortinget vedtok å innføre ordningen i 2014.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen. Briller til barn.
Regjeringen endret retningslinjene fra 1. mars 2020, med kutt i både målgrupper og stønadsbeløp. NHF kan ikke akseptere at utgifter til briller skal belastes den enkelte familie, og at foreldrenes lommebok avgjør hva det enkelte barn får.

 NHF ber komiteen:

• Stoppe kuttpolitikken. Fremme likestilling i stedet for økt ulikhet og utenforskap.
• Regulere opp stønader som utbetales som tilskudd. Legge inn vanlig prisvekst.
• Ikke endre inngangskriteriene for stønad til gruppe 1-bil.
• Endre aktivitetshjelpemidler fra rammestyring til overslagsbevilgning. Sekundært øke rammen til kr 200 millioner (jf. anslaget i evalueringen til Oslo Economics, 2020).
• Reversere kuttene i ordningene med barnebriller fra mars 2020.

 Innspillsnotat SB 2022 til medlemmer av Arbeids og sosialkomiteen      19.10.2021

Pårørendealliansen viser til denne saken fra 16.08.21 i Aftenposten, om å være pårørende og ha tilknytning til arbeidslivet:

https://www.aftenposten.no/norge/i/Pov4xp/paaroerende-maa-bruke-egenmeldingsdager-for-aa-pleie-alvorlig-syke

Denne saken gir et godt bilde av situasjonen for en som er i full jobb og som må ivareta en voksen (over 18 år) som er blitt syk og som trenger hjelp og omsorg i sitt hjem der familien må bidra.

Eksempel på slike situasjoner kan være når

• Kreftsyk partner er hjemsendt etter sykehusbehandling men fremdeles for dårlig til å være alene uten noen som er med vedkommende
• En ungdom med autisme eller andre sykdommer/tilstander som gjør at vedkommende ikke kan være syk hjemme alene uten tilsyn, for eksempel om det bryter ut influensa på skolen eller aktiviteten som hen vanligvis er på
• En person med demens som blir syk eller dagtilbudet avlyst, sånn som nå i koronatiden. Personen kan ikke kan være alene hjemme pga kognitiv svikt
• En partner, voksen sønn eller datter som bistår med å følge opp en forelder som av ulike årsaker er i poliklinisk utredningsforløp, men hen ikke kan kjøre selv grunnet sin sykdom

En tidligere LO leder skrev en bok med tittelen «Gjør din plikt, krev din rett»

Når det gjelder pårørende forventer vi at de stiller opp selv om de ikke har plikt til å ivareta syke og eldre som det offentlige har ansvaret for. Men de har få eller ingen rettigheter selv i rollen som pårørende.

Konsekvensene hvis pårørende ikke stiller opp, er at det offentlige måtte stilt med ressurser til omsorgen – mer hjemmetjenester, transporttjeneste, følgetjeneste med mer. (La oss minne om at 800 000 pårørende yter 136 000 årsverk, sett opp mot mangelen vi har  på helsearbeidere med mer. Den største gruppen prørende er mellom 40 til 70 år og i lønnet arbeid.)

De få rettighetene en har som pårørende til noen som er over 18 år og som trenger omsorg og hjelp ved sykdom/hjemmebehandling  er :

• AML § 12 gir rett til 10 dager uten lønn for å ivareta syke pårørende over 18 år.
• Rett til å søke ulønnet velferdspermisjon
• Rett til pleiepenger ved livets slutt i inntil 60 dager når noen er på sin siste fase i livet

Med tanke på Perspektivmeldingen og den demografiske utviklingen gir dette oss store utfordringer.  Flere  blir eldre, flere vil leve lenger med ulike sykdommer og tilstander, samtidig som det blir færre pårørende og helsearbeidere – som helst bør være i lønnet arbeid.

Når man i tillegg legger opp til at flere tjenester skal gis i hjemmet, en rask utskriving fra spesialisthelsetjenesten og en økende bruk av hjemmebehandling og hjemme-sykehus, er dette ikke en forsvarlig statlig helsepolitikk, dersom man ikke finner bedre løsninger for de pårørende.

Vi vil også peke på forhold som likestilling og sosial ulikhet!

Det er kvinner som tar en stor del av pårørendeomsorgen i dag. Skal vi endre dette må det være like permisjons-rammer for kvinner og menn, uansett hvor de bor eller om de jobber i stat, kommune eller det private. Dette stimulerer til at omsorgen som pårørende kan bli mer likestilt, så ikke kvinnene med ofte lavest lønn er de som må ofre egen inntekt (og pensjon) for dette.

Man skal også kunne stille opp for sine nærmeste, uansett tykkelsen på egen lommebok! Da må løsningene også være like for alle og ikke avhengig av hvor du jobber eller hvem som er sjef.

Vi kan ikke forvente at pårørende vil ta ulønnet permisjon eller bruke egenmeldingsdager eller sykemelding for å hjelpe sine nærmeste. Men mye tyder på at det er dette som skjer.

Uthuling av sykelønnsordningen

2 rapporter bestilt fra Menon Economics har tolket resultater fra den nasjonale Pårørendeundersøkelsen og viser følgende estimater overfor arbeidstagere som har en pårørenderolle:

• Mellom 19.500 og 78.000 pårørende over 18 år har benyttet egenmelding som følge av sin pårørendesituasjon i 2020.
• For legemelding 16 dager eller lavere er anslaget på mellom 12.000 og 47.000
• For legemelding over 16 dager mellom 7500 og 30.000

Konsekvensene er at

• Pårørende benytter egenmeldinger til omsorg for personer over 18 år
• Pårørende bruker sykemelding under og over 16 dager for denne omsorgen

Dagens løsninger koster norske arbeidsgivere mellom 180 og 700 millioner kroner pr. år! Arbeidsgiverne sponser Statens helsepolitikk! 

Dette er også en uthuling av sykelønnsordningens virkelige formål – å dekke lønn for egen sykdom, ikke for å passe andre syke over 18 år!

Menon rapport: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2021-47-Brutto-produksjonstap-av-parorendeinnsats-i-Norge.pdf

Så - hvorfor gjør arbeidstagere med pårørendeomsorg dette?

Fordi de færreste av oss klarer oss uten lønnsinntekt! I tillegg til å være i en situasjon hvor en i familien er rammet av sykdom eller annet, så kan ikke enda en person miste inntekten sin!

Staten og en del tariffavtaler gir rett til 12 dager velferdspermisjon med lønn i løpet av 1 år for å være der for andre. Flere partier har støttet omsorgsdager for pårørende. Nå er det på tide å gjøre noe med denne støtten! Staten må likestille denne omsorgen, slik småbarnsomsorgen er likestilt.

Når Staten fører en helsepolitikk i hele landet, hvor alle skal hjem og pleies i sine hjem, må det også lages virkemidler så dette blir likt for alle arbeidstagerne:

• uansett om du jobber i statlig, kommunal eller privat sektor
• uansett hvem som er din leder
• uansett om du jobber i et turnusyrke eller kan ha hjemmekontor
• uansett om du jobber på en stor eller liten arbeidsplass

 Begrunnelse og forslag til vedtak for SB ASD 2022:

Stortinget må nå ta tak i det som skulle vært utredet innen 2020 i henhold til «Program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepoltikk» vedtatt i Meld St 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg:

«I neste fase av programmet utredes spørsmål om endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene i samarbeid med Arbeidsdepartementet»

Dette er ikke gjort. Den fremlagte Pårørendestrategien med handlingsplan i des 2020 hadde ikke noen nyheter på dette området.

I Hurdalsplattformen ser vi følgende formulering s.60:

«Forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og muligheten til å kombinere arbeid og omsorg.»

Nå må Stortinget sikre at det blir mulig å kombinere arbeid og pårørendeomsorg, uansett hvor du bor, kjønn, hvor du jobber og at det blir like rammer for alle arbeidsgivere! Dette arbeidet må påbegynnes snarest mulig, skal det bli ferdig i denne Stortingsperioden!

Vi tror at mange politikere og andre tror dette vil bli dyrt! Men rapporten om sykefravær og beløpene der viser at vi betaler for det allerede idag. Den andre Menonrapporten viser at vi antagelig også mister mellom 6,5 til 13 MILLIARDER i produksjonstap for pårørende som slutter i arbeidslivet, av ulike årsaker! Med Perspektivmeldingen som bakteppe - dette har vi ikke råd til og derfor må vi nå gjøre jobben for å finne bedre løsninger!

Forslag til vedtak:

Pårørendealliansen krever nå at

• -Det skal det settes ned et partssammensatt utvalg med partene fra arbeidslivet, Pårørendealliansen og relevante organisasjoner med pårørendekompetanse. Utvalget skal vurdere dagens og fremtidens permisjons - og kompensasjonsordninger for pårørende som står i krevende omsorgsarbeid, så det tilpasses et moderne familieliv med et moderne arbeidsliv. Dette må fremme likestilling, bevare pårørendes helse, økonomi, pensjonsrettigheter og evne til å stå i jobb, og samtidig kunne gjøre det enklest mulig å hjelpe sine nærmeste. For denne hjelpen fra arbeidstagere som også er pårørende er vi avhengige av å beholde! 

Midlene til dette settes av under kap 6.1.3. Innsats for å motvirke sykefravær og frafall i  arbeidslivet post 604, midler for utviklingstiltak i arbeids og velferdspolitikken. Vi anbefaler 2 ,5 mill NOK som en start  for å få et slikt utvalg i gang og tar gjerne ansvaret for det!

Med vennlig hilsen

Anita Vatland, daglig leder                        Anne-Grethe Terjesen, fagsjef

Personskadeforbundet LTNs merknader til statsbudsjettet 2022

Stortingets Arbeids- og sosialkomité

19.10.2021

Om Personskadeforbundet LTN

Personskadeforbundet LTN er en politisk uavhengig, frivillig organisasjon som arbeider for å forebygge ulykker og personskader, samt for å ivareta og styrke rettighetene til skadde, pårørende og etterlatte uavhengig av skadeårsak. Oppfølgingen av NAV er en viktig del av rehabiliteringsprosessen og veien tilbake til en ny hverdag.

 Personskadeforbundet LTN er en del av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Kap 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Vi mener at å redusere tiltakspengene med begrunnelse om at det laveste sats på dagpenger er usosial. Nivået på begge ytelsene bør heves slik at det gjør det mulig for de som trenger arbeidsrettet oppfølging å leve uten å måtte supplere med økonomisk sosialhjelp.

Vi ber derfor komiteen om å gå imot forslaget om å redusere tiltakspengene.

Kapittel 605 Arbeids- og velferdsetaten

Våre medlemmer er avhengig av bistand fra NAV for å komme tilbake til en ny hverdag etter ulykke. Utfordringen har over lengre tid være bemanningen i NAV. Veilederne i NAV har for mange brukere og har derfor ikke mulighet til å gi den oppfølgingen som flere av brukerne trenger. Vi mener at bemanningen må styrkes slik at det gis en reell mulighet til samarbeid noe som igjen kan bidra til bedre og mer reell arbeidsavklaring.

Vi ber komiteen om å sørge for en styrking av NAV slik at en kan sørge for bedre og mer reell avklaring til de som trenger det.

Kap 2651 Arbeidsavklaringspenger

Mange av våre medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger går gjennom en rehabiliteringsprosess. Å skulle komme tilbake til en ny hverdag er en prosess som tar tid, både innenfor helse og rehabilitering og sammen med NAV. Tid er noe en ikke har etter at maksgrensen for AAP satt fra 4 til 3 år. Majoriteten av våre medlemmer er ikke ferdig avklart innen maksgrensen er nådd, noe som påvirker muligheten for å komme tilbake til en hverdag med gradert eller fullt arbeid.

Vi ber derfor komiteen sørge for en endring i AAP-regelverket slik  at de som mottar arbeidsavklaringspenger får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra NAV eller helsevesenet.

Kap 2655 Uførhet

Vi stiller oss bak FFOs forslag om å beholde dagens fribeløp og halv reduksjon for inntekter fra 0,4 G til 1,2 G. I tillegg mener vi det er nødvendig å se på hvordan ordningen kan gjøre enda mer forutsigbar og brukervennlig.

Vi ber komiteen om å gå imot forslaget om å fjerne fribeløpet.

Vi ber også komiteen sørge for at skjermingstullegget for uføre gjeninnføres.

Kap 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Stønad til bil

Forslaget om at det for stønad til gruppe 1 bil må være sannsynlig at stønaden vil føre til en minimumsinntekt på 1G vil gjøre det enda vanskeligere å beholde sin tilknytning til arbeidslivet og utnytte sin restarbeidsevne.

Vi ber derfor komiteen om å sørge for at ordningen med gruppe 1 bil ikke blir ytterligere svekket.

Vi ber også komiteen gjeninnføre at man skal kunne få stønad til gruppe 1 bil for å utføre dagliglivets funksjoner eller for å forhindre en isolert tilværelse. 

Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Potten til aktivitetshjelpemidler har de siste årene vært tom tidlig på høsten. Vi, sammen med flere andre, har derfor spilt inn at bevilgningene må økes. I tillegg legges det her frem et forslag om at egenandelen skal økes med 25%. Dette er svært uheldig og vil bidra til at færre har mulighet til å leve et aktivt liv og delta på fritidsaktiviteter hvor det er behov for aktivitetshjelpemidler.

Videre er det forslag om at det skal innføres strengere krav til utprøving og plan for bruk av aktivitetshjelpemiddelet. Vi er redde for at dette medfører gjør prosessen enda mer kompleks og gir enda vanskeligere tilgang til hjelpemiddelet.

Vi ber derfor komiteen sørge for at egenandelen på aktivitetshjelpemidler ikke økes til 5000 kroner og ber om at ordningen blir en del av trygdens ordinære overslagsbevilgning.

Parat NAV ønsker å komme med noen innspill til statsbudsjettet 2022. 

441 millioner til NAV. 

316 millioner kroner til å fortsette IKT-moderniseringen i NAV.

            Det er forventet at moderniseringsprogrammet av NAV sitt IKT verktøy, bevilges penger, men er dette nok? Vil NAV med disse midlene kunne holde samme utviklingstempo, som vi har gjort i korona tiden? Det kan ikke være ett alternativ å senke utviklingstakten.  Her må NAV og myndighetene fortsette å spille på lag slik at nødvendige lovendringer ikke står i veien for utvikling av selvbetjeningsløsninger til NAV sine tjenester, og følgelig må det bevilges midler til å opprettholde utviklingstempoet. Slik det er i dag – har vi ikke midler til å utvikle IKT systemer til ett moderne nivå (les fremtidsrettet), eks. DP og AAP.

Ettårig økning på 75 millioner – koronarelatert.

            Sikrere trolig at vi kan ta igjen etterslep etter korona – men sikrer ikke at etaten får beholde ny rekruttert arbeidskraft som vi har investert i, gjennom rekrutteringsprosesser og opplæring.  

50 millioner kroner for å bidra til en øvrig styrking av etaten

          Det er Parat NAV sin påstand at grunnbemanningen i NAV er for lav, dette kan bl. annet underbygges med overtidsbruken i etaten de siste 10 årene.

  Parat NAV opprettholder sitt syn på at NAV ikke kan være gjenstand for ABE i 2022. Den klassiske gi med den ene hånda og ta med den andre.

Grunnbemanning i NAV

Arbeidsmarkedstiltak/virkemiddel

Parat NAV ønsker å kommentere noen av virkemidlene som er foreslått; blant annet VTA:  Økt satsing på VTA er meget bra! Dette støtter opp om Parat NAV sine tanker om at samfunnet og individet selv er mest tjent med å være aktiv stønadsmottaker.

Å-krim satsing i Troms og Finnmark:

Bekjempelse av arbeidslivskriminalitet er en kjærkommen og rett satsing.

Partnerskapet

Partnerskapet i praksis er kostnadsdrivende, og da særlig i små enheter. 2 styringslinjer er krevende, og det er utfordrende å finne en god balanse som gjør partnerskapet effektivt.  Ulike personal og lønnssystem er jo selvsagt også utfordrende. NAV stat har gode utviklingsprosesser som ikke tar opp i seg den kommunale delen som jo, til enhver tid er selvrådende. Lokale tilpasninger er nødvendig, men vi er meget tvilende til at partnerskapet fremmer en god leveranse på samfunnsoppdraget, som skal bidra til flere i arbeid og færre på trygd.  Parat NAV forventer at den nye regjeringen evaluerer Partnerskapet – herunder kostnaden med denne måten å drifte velferdsetaten på.

Forslaget til statsbudsjett viser at forventningene til norsk økonomi fremover er store. Da må næringene som kan skape arbeidsplasser og lede an i den grønne omstillingen gis stabile rammevilkår.

Sjømatnæringen er en viktig del av det grønne skiftet. Vi kan øke høstingen og produksjonen av klimavennlig sjømat og skape enda flere grønne arbeidsplasser i Norge. En rekke investeringer er gjort de siste årene og skal gjøres i årene fremover. For å fortsette den positive utviklingen må vi ha konkurransedyktige og stabile rammevilkår slik at investeringene gjøres i Norge og arbeidsplassene skapes her.

Økningen i sjømatnæringen kan skje gjennom bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Fisket må skje innenfor fastsatte kvoter, og gjøres tilgjengelig for norsk fiskeindustri. Vi kan og bør stå for mye mer av bearbeidingen av sjømaten selv og vi kan skape en industri av teknologi- og tjenesteselskaper med verden som marked. Vi kan også skape helt nye næringer innen fôr, helse og bioteknologi basert på økt bearbeiding, høsting av nye arter og dyrking av mikro- og makroalger.

Sjømatnæringen står ikke fremst i køen for å stille krav om økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det vår næring, og Norge, trenger nå er politikk for å bygge industri og arbeidsplasser.

Økt innsats mot arbeids- og ressurskriminalitet
Det er positivt at man styrker innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Sjømat Norge er opptatt av at a-krimsentrene har reell kapasitet til å bekjempe konkurransevridende ulovlig virksomhet over hele landet. Sjømat Norge har sammen med Norges Fiskarlag, NNN, NHO Service og handel og Norsk Sjømannsforbund satt kampen mot arbeidslivs- og ressurskriminalitet på dagsorden. Vårt felles engasjement, gjennom prosjektet vi har kalt prosjekt Kvit Fisk, bidro til at den forrige regjeringen ga kontrollmyndighetene økt mulighet for informasjonsutveksling. Vi støtter forslaget om å etablere et nytt arbeidslivskriminalitetssenter i Troms og Finnmark. Bevilgningene over statsbudsjettet må sikre at alle a-krimsentrene prioriteres og tilføres økte ressurser for å bekjempe kriminalitet. Sjømat Norge mener også man bør se på muligheten for å etablere A-krimsenter i Møre og Romsdal.

Ordningen med dagpenger ved permitteringer i fiskeindustrien må forbli 52 uker også når koronatiltakene opphører

Råstofftilgangen for fiskeindustrien i Norge er sterkt preget av uforutsigbarhet. Dette skyldes naturgitte forutsetninger ettersom det høstes fra ville fiskebestander hvor både vær og fiskens tilgjengelighet påvirker når det er fisk tilgjengelig. Videre er lovverket slik at fiskeindustribedrifter i utgangspunktet ikke har lov til å eie egne fiskefartøyer og de kan dermed ikke styre og planlegge fangstaktiviteten. Råstofftilgangen ligger følgelig til dels utenfor fiskeindustriens kontroll, og dette har gjort det nødvendig med et fleksibelt permitteringsregelverk. Det er full enighet mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne i fiskeindustrien om at permitteringsregelverket fortsatt må bestå ettersom tilgangen på fisk er så variabel og uforutsigbar.

Hvis ikke permitteringstiden forblir 52 uker vil det bli vanskeligere å tiltrekke og holde på kompetent arbeidskraft, og det vil svekke konkurransekraften til fiskeindustrien i Norge og føre til at mer fisk bearbeides i andre land og at Norge går glipp av stor verdiskaping.

Regjeringen har et uttalt mål om å ha flere helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien. En reduksjon av dagpengeordningen vil bidra til at helårlige arbeidsplasser heller reduseres. Dagpengeordningen for fiskeindustrien må derfor fortsatt være 52 uker, slik den var tidligere, også etter at koronatiltakene opphører.

Svekkelse av nettolønnsordningene

Sjømat Norge er også en organisasjon for rederier i havbruksnæringen. Denne delen av skipsfarten blir en stadig viktigere del av den norske skipsfarten, og om lag 1300 store og små fartøyer som sysselsetter 5.000-7.000 sjøfolk er knyttet til havbruksvirksomheten. Det er et intensivt nybyggingsprogram, det investeres i høyteknologi utviklet i Norge, og næringen gir arbeid til stadig flere norske sjøfolk. 

Forslaget innebærer bl.a. innføring av et tak på 189.000 på NOR-fartøy. De som er inne på ordningen i dag får med dette et dårligere tilbud. Sammen med de øvrige innstrammingene i ordningen gir det et uheldig signal til næringen, og det rammer rekrutteringen av norske sjøfolk. Norske sjøfolks kompetanse er avgjørende for Norges videre satsning i og på havet, og essensielt for å oppfylle nasjonale og internasjonale mål om å gjøre marin og maritim sektor klimanøytrale.

Det er svært overraskende og urovekkende at de politiske målsetningene og uttalelsene om å satse på Norges fortrinn, nemlig utnyttelse av havet, ikke følges opp i forslaget til statsbudsjett. Vi hadde i det minste forventet en opprettholdelse av dagens ordninger for å sikre fortsatt forutsigbarhet og stabilitet i viktige rammevilkår.

___________________________________________________________________________________________

Sjømat Norge er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen og dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord i norsk sjømatnæring. Medlemmene består av over 800 bedrifter med over 16 000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service. Blant medlemsbedriftene er både små, lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap i sjømatnæringen.

For mer informasjon kontakt

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør, tlf. 48 12 71 55, geir.ove.ystmark@sjomatnorge.no

Aina Valland, direktør samfunnskontakt, tlf. 97 14 57 77, aina.valland@sjomatnorge.no

Norge har gått igjennom en koronakrise, som rammet mange av Fellesforbundets medlemmer hardt. I enkelte av våre bransjer, som i hotell og restaurant, har ledighetstallene vært dramatiske. Statsbudsjettet for 2022 må prioritere tiltak for å få flere i arbeid. Koronakrisa er møtt med tiltak på mange nivåer. Krisa har også vist til fulle betydningen av et godt organisert arbeidsliv. Å styrke det organiserte arbeidslivet vil være det viktigste og mest forebyggende tiltaket for å motvirke useriøsitet og arbeidslivskriminalitet.

Nå er det viktig å ikke miste framdriften i arbeidet med å sikre grunnmuren i det norske samfunnet, nemlig et seriøst, inkluderende og godt organisert arbeidsliv. Dessverre vil det foreliggende forslaget til statsbudsjett heller bidra til å dytte flere ut i usikkerhet. 

Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet:

Arbeidstilsynet har gjennom åtte år med Solbergregjerninger måttet nedskalere og redusere antall ansatte i tilsynsvirksomheten. ABE-reformen, de såkalte ostehøvelkuttene, har vært brutal for et Arbeidstilsyn som i den samme perioden har fått stadig flere og mer kompliserte arbeidsoppgaver – som for eksempel tilsyn med at innleieregelverket følges. Regjerningen Solbergs forsøk på å komme med treffende tiltak, nå sist ved øremerkede midler til tilsynsaktivitet, har falt igjennom gang på gang. Og også i dette budsjettet er det for sent og alt for lite til at det vil gjøre en forskjell. Og det er arbeidstakeres helse, arbeidsmiljø og sikkerhet som tar støyten. Hvis Arbeidstilsynet skal kunne ivareta sin rolle som krumtapp i kampen mot arbeidslivskriminalitet og ulovlig innleie, og for et trygt arbeidsliv for alle arbeidstakere i Norge, må budsjettet økes betraktelig.

I 2020 fikk Petroleumstilsynet utvidet ansvar til å dekke tilsyn med innleie og likebehandling på sokkelen og landanlegg. I forslag til budsjett for 2020 er det etter vår mening kun tatt hensyn til prisjustering. Med økt ansvar er det også behov for økte midler.

Fellesforbundet mener:

• At Arbeidstilsynets budsjett må økes i årene framover, og med minst 10 millioner i 2022. Og at disse midlene må øremerkes generell tilsynsaktivitet slik at Arbeidstilsynet raskt kan styrke sin tilstedeværelse.

Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping:

Arbeidslivets kriminelle og useriøse aktører har dessverre fått stadig større forsprang på både arbeidstakere og virksomheter som ønsker å drive seriøst og lovlig. Strategier og gode intensjoner har liten effekt, så lenge tilsynsetatene reellt sett blir hengende stadig lenger etter i kampen mot a-krim og sosial dumping. Alt for ofte viser det seg at tilsynsetatene mangler muligheter for samhandling og samarbeid på tvers av etatene. Dette ser vi blant annet i transportnæringen, hvor useriøse aktører begår lovbrudd på kryss og tvers av etatenes kompetanse og myndighet. Det er også viktig at vi får på plass effektiv kontroll og sanksjonering i forbindelse med implementeringen av EUs mobilitetspakke.

Treparts bransjeprogrammer er et virkemiddel for å bidra til anstendige og seriøse arbeidsforhold i utvalgte bransjer der dette er en utfordring. Bevilgningene til bransjeprogrammene har nå stått stille i flere år, til tross for at det er et skrikende behov for styrking av partssamarbeidet og seriøsiteten i utsatte bransjer. Nå skal midlene dessuten også rekke til opprettelse og drift av ny godkjenningsordning knyttet til bilbransjen. Dette budsjettforslaget er altfor tamt og innebærer en fortsatt svekkelse av bransjeprogrammene.

Fellesforbundet mener:

• Det må prioriteres å få fortgang og fremgang i arbeidet om samhandling mellom etatene.
• Det må være et mål å opprette a-krimsentre i alle politidistrikt og minst to nye sentre i 2022.
• Det må minst settes av egne midler til opprettelse og drift av godkjenningsordningen for bilvask.

Organisert arbeidsliv:

At fagorganisering motvirker useriøsitet og sosial dumping, og virker forebyggende blir gang på gang slått fast, nå senest av Fougner-utvalget (våren 2021). Derfor mener Fellesforbundet at tilsynsaktiviteten må prioritere kontroller i den uorganiserte delen av arbeidsmarkedet og at fagforeningsfradraget må økes for å styrke organiseringen.

Fagforeningsfradraget gir drahjelp til fagbevegelsens kontinuerlige organiseringsinnsats, som er av vesentlig betydning for fagorganisasjonenes evne til å kunne forplikte seg på arbeidstakernes vegne, slik f.eks. Fellesforbundet gjør det i forbindelse med frontfagsoppgjør. De aller fleste poster i statsbudsjettet prisjusteres, det skjer imidlertid ikke med fagforeningskontingenten, som har stått nominelt stille siden 2013.

Fellesforbundet mener:

• Et godt organisert arbeidsliv er bærebjelken i den norske modellen. Det organiserte arbeidslivet må derfor styrkes gjennom minst en dobling av skattefradraget for fagforeningskontingent.

Dagpenger og feriepenger:

Det er for tidlig å avvikle alle koronatiltakene i 2022. Vi har fortsatt en økt arbeidsledighet på grunn av koronapandemien. Ikke alle er tilbake i jobb, og de som hadde problemer med å få arbeid før, har fått betydelig større problemer på grunn av pandemien.

Stortinget vedtok i 2021 at ledige og permitterte skal få feriepenger på dagpenger i 2021 og 2022. I statsbudsjettet foreslås en kraftig begrensing av ordningen for 2022, sammenlignet med 2021. Også i 2021 forsøkte regjeringen å sette begrensninger på ordningen, men ble stoppet av stortinget. De begrensningene som kommer her er enda større, og oppfyller ikke vedtaket i Stortinget.

Fellesforbundet mener:

• Feriepenger på dagpenger må gjeninnføres som en fast ordning.
• Dagpengesatsen må være 70 prosent framover.
• Den midlertidige utvidelsen av maksimal lengde for mottak av dagpenger må forlenges, slik at de som har blitt arbeidsledige på grunn av korona ikke må over på sosialhjelp.

Tiltaksnivå:

Statsbudsjettet legger opp til en reduksjon i tiltaksplasser, fordi arbeidsledigheten er på vei ned når samfunnet nå åpner opp igjen. Samtidig sier regjeringen at utfordringene har blitt enda større for de som sto utenfor arbeidslivet før koronapandemien, og som fortsatt står utenfor. Og at denne gruppen vil trenge mer bistand fra Arbeids- og velferdsetaten enn før krisen. Mange av de ledige er langtidsledige, og det er fortsatt mange med nedsatt arbeidsevne som venter på tiltak. Vi hadde behov for flere tiltaksplasser allerede før krisen, og det er ikke riktig å senke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak nå. Det er samtidig viktig å sikre at tiltak overfor personer med nedsatt arbeidsevne gjennomføres ved hjelp av seriøse og kvalifiserte tiltaksarrangører. Særlig bør tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT) benyttes.

Fellesforbundet mener:

• Fellesforbundet mener at tiltaksnivået må økes med 4700 plasser, til totalt 65 000 plasser.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA):

Det er fortsatt et stort behov for å øke antallet VTA-plasser. Samtidig etterlyser vi fortsatt en langsiktig opptrappingsplan for VTA-plasser. Behovet for slike plasser er i liten grad avhengig av konjunkturene på arbeidsmarkedet, og tilbudet kan dermed trappes opp mer planmessig.

Fellesforbundet mener:

• Antallet VTA-plasser må økes med 600 plasser.
• Det må utarbeides en forpliktende langsiktig plan for oppjustering av antallet VTA-plasser.

Arbeidsavklaringspenger (AAP):

Den største svakheten med AAP har vært at NAV-kontorene ikke har ressurser til å gi den tette oppfølgingen som var intensjonen. Dette er et generelt problem, som har blitt verre under pandemien.

Fellesforbundet mener:

• Perioden for rett på AAP må utvides ytterligere og vare frem til personen har fått skikkelig arbeidsavklaring.

Reduksjon i uføretrygd ved arbeidsinntekt:

Statsbudsjettet inneholder nye regler for reduksjon av uføretrygden ved arbeidsinntekt, som rammer dem som har aller minst. Ved å fjerne dagens fribeløp på 0,4 G, og erstatte dette med halv reduksjonssats opp til 1,2 G, vil de som tjener minst og har minst mulighet til å arbeide, sitte igjen med enda mindre enn i dag.

Fellesforbundet mener:

• Fribeløpet på 0,4 G for reduksjon av uføretrygd ved arbeidsinntekt må beholdes.

Vårt prosjekt «Mestring og merverdi» er å skape en base av utdannede mennesker som NAV har gitt opp, men som fortsatt har store ressurser de kan bruke til beste for fellesskapet og seg selv. 

Hvem er målgruppen?

Utøvere i Idretten Skaper Sjanser og landets 28 gatelag (organisert gjennom Fotballstiftelsen) utgjør en ubrukt ressurs på rundt 650 personer. De har et fellesskap i idretten, men de har ofte altfor mye ledig tid. Samtidig vet vi at det er et stort behov for frivillige til hundrevis av idrettsarrangementer gjennom året.

Vår gruppe er mennesker med rusrelaterte utfordringer. Dette er mennesker som ofte står langt unna arbeidslivet, og noen har heller aldri vært en ordinær arbeidstaker. Gjennom idretten har mange funnet veien tilbake til en bedre hverdag, mange opplever bedret fysisk og psykisk helse, noe som tenner gnisten om en tilbakeføring til arbeidslivet. Våre utøvere har sine ukentlige aktiviteter i sin idrettsgren under tett oppfølging av trygge lagledere. Laglederne er ofte ressurspersoner i utøvernes liv, og vil være viktige støttespillere og referanser for de som skal gjennomføre arrangementer. 

Vårt ønske er å kurse disse utøverne i oppgaver som arrangører av større stevner trenger folk til, typisk løypevakter på sykkelritt og skirenn, som "verter" som ivaretar publikum på kamper, turneringer og stevner og lignende. 

Slike oppgaver kan ikke uten videre tas av «hvermannsen». Oppgavene krever kursing og opparbeidet relevant kompetanse.

Hva er målet?

Gjennom vårt kompetansekurs vil utøvere, som i dag har store hull i sin CV og er gitt opp av NAV, få bevis på hva de er kurset i. Dette gir merverdi på flere måter:

1. Kursbeviset trygger arrangørene på hvilken kompetanse de får når de leier inn våre utøvere.
2. Kurset gir utøverne meningsfulle dager mens de er i opplæring, styrket selvfølelse og en identitet som noe mer enn "rusavhengig og trygdet".
3. Kursbeviset gir utøverne sjansen til å bygge opp sin CV, som igjen kan gi muligheter for mer utdanning eller andre arbeidsforhold.
4. Oppdrag som løypevakter eller stevne-verter gir mennesker på siden av samfunnet trening i å forplikte seg til ansvar, en opplevelse av å bli regnet med og noe å glede seg til. Gjennom å tilrettelegge for mestringsopplevelser også utenfor banen og idrettsaktiviteten de er del av, får disse utøverne en mulighet for å styrke selvbildet og samtidig bidra positivt i oppgaver som er etterspurt i Idretts-Norge. 
   
   Gjennom "Mestring og merverdi-prosjektet" får mennesker på siden av samfunnet muligheten til å utnytte sitt potensiale, kjenne at de har ressurser og utvide sitt nettverk. På sikt kan disse oppdragene som løypevakter og stevne-verter også åpne for muligheter til hospiteringsplasser i privat næringsliv.  

Gjennom vårt prosjekt ser vi «stordriftsfordeler» ved å ha en større base av utøvere innen fire grener: Sykkel, langrenn, riding og fotball. Vårt prosjekt vil samle ulike kurstilbud tilpasset særlig disse grenene.

Praktisk gjennomføring og økonomi
Prosjektperioden bør være tre år, med en prosjektstab. Prosjektet utvikler kurstilbudene, forankrer tiltaket i de 28 gatelagene og Idretten Skaper Sjanser-gruppene, samt markedsfører tiltaket inn i Idretts-Norge. En nettside må lages der informasjon samles.

Prosjektstaben skal være sentral koordinator for opplæring og ha kontakten med klubber og lag der utøverne hører til. Prosjektlederen vil være kontaktperson for oppdragsgivere i Idretts-Norge. 

Utøverne fra gatelagene og Idretten Skaper Sjanser-gruppene som ønsker å gjennomgå opplæring gjennom prosjektet, vil få lønn for hvert oppdrag de påtar seg.   

"Velferdspolitikken har som mål at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser," leser vi på Arbeids- og sosialdepartementets nettside. Ved å finansiere dette prosjektet, kan departementet vise dette i praksis.  

Vi søker oppstartsmidler for 2022 NOK 5 millioner for å etablere en prosjektstab, med referanse til Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag, kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 70.  

HLF er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med rundt 67 500 medlemmer. I dag har en million nordmenn hørselsutfordringer som påvirker hverdagen ulikt. Noen har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre hverdagen. Stadig flere rammes av hørselsutfordringer og det er viktig å motvirke sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv.

Programkategori 09.00 Adm. Kap. 601 Utredning. Forskning m.m Post 21 Spes. Driftsutgifter.

MERKNAD 1: Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig og tverrdepartemental hørselsplan.

757 millioner kroner ble brukt over Folketrygden på høreapparater og tinnitusmaskere i 2020. For 2022 er det lagt inn en volumvekst på 6 prosent. En fersk undersøkelse utført av Ipsos sier at nesten hver tredje person over 18 år opplever å høre dårlig. 77% av de som hører dårlig opplever at hørselstapet hindrer dem sosialt. 67% av de som oppgir at de hører dårlig har ikke vurdert høreapparat. 49% av de som bruker høreapparat opplyser at de skulle ønsket at de hadde begynt med det før. Enkelte hørselssentraler/avtalespesialister har opp mot et års ventetid på utredning og/eller kontrolltime. Veien til den fornøyde høreapparatbruker er full av barrierer og forskning viser at ubehandlet hørselstap kobles til en rekke risikofaktorer som demens, kognitiv svikt, depresjon og ensomhet. Oslo Economics rapport «Nedsatt hørsel i arbeidsfør alder» påpeker at personer med nedsatt hørsel er særlig utsatt for å falle utenfor arbeidslivet og viser at hørselstap koster det norske samfunnet to milliarder kroner årlig i produksjonstap. De største samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med nedsatt hørsel er direkte kostnader i helse- og omsorgsektoren, samt kostnader knyttet til redusert yrkesdeltagelse og sykefravær. De direkte kostnadene forbundet med hørselstap utgjør årlig om lag 2 023 millioner kroner. Dessverre ligger også 22 prosent av høreapparatene ubrukt, noe som er negativt både for den som hører dårlig og for samfunnet for øvrig.  

Ved å utarbeide en helhetlig og tverrdepartemental hørselsplan må det blant annet ses på hva som skal til for at hørselshemmede ikke støtes ut av arbeidslivet og hvilke tjenester hørselshemmede har behov for, både innenfor NAV-systemet og helsevesenet. Tilpasning og opplæring i bruk av høreapparater sorterer hovedsakelig under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sin ansvarsportefølje, mens utgiftene til selve høreapparatene sorterer under Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Det er viktig at HOD og ASD samhandler i oppfølgingen av hørselshemmede, slik at ressursene nyttiggjøres til beste både for individet og samfunnet. En helhetlig plan for hørselsfeltet vil bidra til å sette i system hva som er behovet og utvikle tiltak som må til for at hørselshemmede gis mulighet til gode liv.

Programkategori 29.60, Kap 2661, post 73 (frilanstolker) og post 76 om hjelpemidler og bedring av funksjonsevnen og Kap 605, post 1 (fast ansatte tolker)

MERKNAD 2: Tolkeområdet tilføres totalt 23,7 millioner som foreslått, men gjennomføres i sin helhet med friske midler. De 5,2 millionene som er foreslått overført fra kap 2661, post 73 og 76 til kap. 605, post 1 beholdes som i dag, og brukes til å dekke tolkeoppdrag med bruk av frilanstolker.

HLF er enig i økningen som foreslås, men mener at tolkeområdet må i sin helhet tilføres friske midler og at det ikke tas fra potten som går til å dekke utgifter knyttet til frilanstolker. Budsjettfremlegget foreslår å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten økes med 23,7 mill. kroner. 5,2 mill. kroner av styrkingen er dekt inn gjennom en overføring fra bevilgningene som dekker utgifter til tolking i regi av frilanstolker.

Tolking for hørselshemmede utføres både av fast ansatte tolker i NAV og av frilanstolker. Retten til tolk er hjemlet i folketrygdloven. Det er en utfordring å sikre at alle som har behov for skrivetolk får det. Proposisjonen bekrefter at det over tid har vært misnøye på tolkeområdet, både blant brukere og tolker.

HLF er positiv til den siste tids satsing på tolketjenesten for hørselshemmede. Vi opplever fortsatt at flere skrivetolkoppdrag avslås med begrunnelse i at det ikke er nok skrivetolker til å dekke oppdrag og at tolkene ikke kan pålegges å arbeide kveld eller helg. Dette gjelder særlig kortere oppdrag, utenfor ordinær arbeidstid og i helger, men også oppdrag til hørselshemmede i utdanning og arbeidsliv samt at det er vanskelig å få skrivetolk i distriktene. Nå som samfunnet er gjenåpnet vil det også bli økt behov for fysisk tilstedeværelse av skrivetolker. Frilanstolker er med på å gi tolketjenesten fleksibilitet og tilgang til å dekke oppdrag som ellers blir stående udekket. Ved avslag på tolk må planlagte aktiviteter avlyses og aktiv samfunnsdeltakelse hindres. Resultatet blir ofte sosial tilbaketrekking, isolasjon og ensomhet. Det er ikke nok å ha faste ansatte tolker i NAV hvis de for eksempel kun skal jobbe i kontortiden. Det må derfor også ses på turnusordninger, arbeidstid- og overtidsbestemmelser samt generelle arbeids- og lønnsvilkår. Frilanstolker er en viktig del av å gi brukerne gode tolketjenester og det er negativt at det tas midler fra denne finansieringsordningen, særlig før en har fått et godt og kvalitativt tolketilbud til brukeren, som gir rett tolk til rett tid. Tolkeområdet må styrkes i sin helhet. Vi ber om at det ses til kritikken Norge fikk ved utspørringen av oppfølgingen av FN konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i Geneve våren 2019. Komiteen ba Norge sørge for tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser til at døve og hørselshemmede får tolketjenester når de trenger det, herunder utenom kontortid (Pkt 31 d og 32 d – artikkel 19 (tolk)).

MERKNAD 3. Stortinget ber regjeringen øke rammene for tilpasningskurs og høyne tilskuddssatsene.
I dag er det få mestrings- og rehabiliteringstilbud for hørselshemmede som er yrkesaktive, er i ferd med å falle ut eller ønsker seg tilbake i arbeid. På de få tilbudene som finnes kan det være opp til 8 måneders ventetid. Tilpasningskursene er etterspurt og midler til å avholde flere kurs må prioriteres. Det er også etterspørsel etter kommunikasjons- og oppfølgingskurs fra tidligere deltakere på tilpasningskurs. Hørselshemmede har i dag en lovhjemlet rett på tilpasningskurs gjennom folketrygden.  Dette sikrer tilgang til tilpasningskurs uavhengig av bosted eller økonomi. Det er viktig med en helhetlig og individuell tilpasset rehabilitering for yrkesaktive hørselshemmede, slik at de både er i stand til å komme raskere tilbake til arbeid og/eller beholde jobben. Bevissthet og informasjon omkring ekstrabelastningene hørselshemmede har i arbeidslivet er av stor betydning både i det forbedrende og det forebyggende arbeidet. Når det gjelder utløste satser så ser vi at det er en betydelig skjevfordeling innen sansetapgruppen. Tilrettelegging for hørselshemmede med hørselsteknisk utstyr har betydelig kostnader og økt sats vil gi muligheter for en enda bedre faglig kvalitativ oppfølging av hver enkelt kursdeltaker.

Programkategori 29.60, Kap 2661, post 78 Høreapparater
MERKNAD 4: Stortinget ber regjeringen sørge for at høreapparatsortimentet er godt og mangfoldig der forutsetningen er en fortsatt finansiering over folketrygden.

Statsbudsjettet legger til grunn en maksimal prisgrense for høreapparater. Det er viktig at det åpnes opp for at en bruker som ikke kan nyttiggjøre seg høreapparater innenfor prisgrensen, får tilgang til de høreapparater det medisinske fagmiljøet sier at vedkommende må ha. En prisgrense må ikke være et hinder for at brukeren får det apparatet som vedkommende best kan nyttiggjøre seg for å være en aktiv samfunnsborger. Finansiering av høreapparater skal fortsatt ligge i folketrygden.

Innspill til kapittel 621 - Tilskudd til sosiale tjenester og inkludering - Post 70 Frivillig arbeid

Fotballstiftelsen er paraplyorganisasjonen for gatelagene i norske toppfotballklubber. Vi har vokst kraftig de siste årene, og er nå etablert med gatelag i alle landets fylker. Ved utgangen av 2021 vil 28 gatelag være en del av et prosjekt som oppnår fantastiske resultater for mennesker med rusrelaterte utfordringer. Dette gjør Fotballstiftelsen til Idretts-Norges største samfunnsprosjekt.

Stiftelsens visjon er et bedre liv med flere dager uten rus. Utgangspunktet er et profesjonelt lavterskel aktivitetstilbud med faste fotballtreninger to-tre ganger hver eneste uke. Rundt dette syr vi opplegg for kosthold, arbeidstrening og diverse prosjekter. Vi organiserer 7-800 fantastiske spillere, leverer 4.000 rusfrie timer hver eneste uke og opplever et stort antall overganger til lønnet arbeid, skole og arbeidstrening – bare i 2020 lyktes 130 spillere med dette. 

Vår satsing handler om å skape grunnlag for de personlige seirene utenfor banen. Fotballens egenart og klubbenes posisjoner gir unike muligheter til fysisk form, lagstilhørighet og mestring, men dette er fortsatt bare utgangspunktet. Målet er varig endring og det å få mennesker ut i arbeid.

Vi ser altså at vi lykkes meget godt. Klubbene er gode arbeidstreningsplasser, mens deres samarbeidspartnere og bedrifter rundt åpner døren for spillere som har tatt steg og er moden for det. Og samspillet med rusomsorgen gjør at det hele er faglig fundert, samtidig som det for det offentlige også åpner noen helt nye muligheter.

- Deltagelse på Gatelaget er med på å skape en tilhørighet til lokalsamfunnet som kommunale tiltak ikke gir mulighet for, skrev Lise Størkersen, fagrådgiver rus i Asker kommune.

Resultatene er dokumentert i forskning og lovprist av det offentlige også nasjonalt. Vår nylig avgåtte helseminister Bent Høie har omtalt Fotballstiftelsen og gatelagene som «verdens beste ettervern», mens statsminister Jonas Gahr Støre har snakket om at «dette er spillere som har bøyd ryggen, men som nå kan reise seg opp. Fotball har gitt dem en ny hverdag».

Fotballstiftelsen ligger inne i budsjettforslaget til helse og omsorgsdepartementet med 18 millioner kroner. Dette trygger kjernevirksomhetene på og rundt lagene, og gir oss et grunnlag for å bygge gode prosjekter rundt gatelagsaktivitetene.

Sårbare og utsatte jenter

Det er et slikt prosjekt vi nå vil presentere for komiteen og håper å få flertallets støtte til. I dag er under 10 prosent av våre spillere kvinner. Vi vet prosjektet har hatt stor betydning for mange av de som er med - helt uavhengig av om den enkelte aldri har spilt fotball før eller har vært aktiv i yngre år. En nylig undersøkt spillerundersøkelse har også bekreftet dette, samtidig som besvarelsene er tydelig på at også gutta på gatelagene ønsker flere jenter både på laget og som trenere / ledere. Vi ser at dette virker positivt på dialogen og stemningen både i gruppa og for jentene selv.

Samtidig har vi erfart at jenter i målgruppa ofte er ekstra sårbare og at det tar tid å bygge tillit. Mange har vært utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner eller i miljøet de tilhører/har tilhørt. Derfor krever det en spesiell støtte på veien mot varig endring. Prosjektet "Gatelagsjentene i arbeid" skal derfor inkludere forsterket kvinnelig støtte rundt lagene, og være en satsing for å få flere jenter på gatelagsbanen - og gjennom det, hjelpe dem videre ut i arbeid og skole.

Prosjektet "Gatelagsjentene i arbeid" er tenkt å ha tre hovedelementer:

• rekruttering av flere kvinnelige ledere og trenere rundt gatelagene, disse vil få en helt sentral rolle i de to andre hovedelementene
• et aktivt arbeid mot jenter i rusmiljøene og som sliter med utenforskap for å rekruttere dem inn på gatelagene
• et tett samarbeid med arbeidsplasser rundt for å etablere flere typer arbeidstrening og -plasser som treffer flere av jentene 

Fotballstiftelsen har gjennom gatelagene over tid vist at vi leverer meget godt på arbeidstrening og "overganger" til arbeid og skole for noen av de som fra før står lengst unna arbeidslivet og samfunnet. Siden Fotballstiftelsen ble etablert i 2015 har altså mer enn 400 spillere med rusrelaterte utfordringer kommet over i lønnet arbeid og skole.

Vi har vist at vi kan lykkes med dette, og vi har vist det over tid. Når nå kjernevirksomheten er sikret gjennom budsjettforslaget hos HOD, vil vi ha en enestående mulighet til å lykkes med dette prosjektet.  

Men jentene krever et eget fokus, og det krever en tett oppfølging underveis på laget og videre et eget fokus rundt etableringen av arbeidstrening. I prosjektet vil også ligge et eget fokus mot egnede arbeidsplasser og -oppgaver for jentene.

Vi ønsker å opprette en kvinnelig leder rundt gatelagene som lønnes i en deltidsstilling. Ansettelse er en suksessfaktor, da aktiviteten krever tett oppfølging og skjer på dagtid. I tillegg vil vi etablere egne "ufarlige" møteplasser som bygger ned dørterskelen og skaper trygghet før de tar steget inn i lagene og videre mot målet: "Gatelagsjetene i arbeid". 

Fotballstiftelsen har tidligere år mottatt støtte fra Helse og Omsorgsdirektoratet samt fra Arbeids og Velferdsdirektoratet. Det første, som sikrer kjernevirksomheten, er nå altså overført til plass i HODs budsjettforslag for 2022. Men støtten fra Arbeids og Velferdsdirektoratet falt ut etter 2020, grunnet den lovmessige femårsgrensen for vårt forrige arbeidstreningsprosjekt. Vi mottok i 2020 kr 6,8 millioner til dette. Denne kutten i støtte skjedde til tross for kun gode tilbakemeldinger fra direktoratet og for solid måloppnåelse. I 2020, prosjektets siste år med støtte, satte vi igjen ny rekord med 52 spillere i lønnet arbeid, 34 på skole og 44 i arbeidstreningsprosjekter. Vi har fortsatt å bruke våre gode erfaringer, men redusert støtte har gått ut over arbeidsrettet oppfølging for enkeltspillere. Men dette er ekstra sårbart for jentene på lagene våre – med det behov for en enda tettere oppfølging og tilrettelagte løsninger enn for mange av gutta. Dette har ikke vært mulig å gjennomføre tilfredsstillende uten egne midler - og hviler sånn sett på støtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Målrettet og med godt grunnlag for å lykkes

Dette nye arbeidstreningsprosjektet, «Gatelagsjentene i arbeid», er en satsing som er målrettet, høyst etterspurt og der vi har stor grunn til å tro på resultatene. Men det forutsetter dedikerte ressurser til å tilrettelegge og kunne jobbe målrettet med enkeltspillerne våre. Våre klubber har fasiliteter til meningsfulle og relevante, arbeidskvalifiserende oppgaver. Det i kombinasjon med toppfotballklubbenes mange samarbeidspartnere og sterke posisjon i sitt lokalmiljø gjør at vårt prosjekt har en unik mulighet til å lykkes.

Med 28 gatelag som hver seg ønskes tilført en kvinnelig lederressurs, rekrutteringsaktiviteter og faste aktiviteter og tett oppfølging av jentene på lagene - og ikke minst jobb for å etablere gode arbeidsmuligheter og en tett oppfølging og hjelp på vei over i arbeidstrening og arbeidsplasser. 

Vi mener prosjektet i snitt vil kreve minimum 100.000 pr gatelagsklubb for å få en kvinnelig ressurs inn og etablert de nødvendige aktivitetene. I tillegg vil vi sentralt i Fotballstiftelsen bruke tid på å etablere samlinger for disse, erfaringsutveksling og bygge kompetanse rundt satsingen.

Det gjør at vi ber om kr 3 millioner i et førsteår for denne satsingen.

Vår erfaring, kompetanse og utviklede modell gjør oss trygge på at vi også vil lykkes når vi nå retter et forsterket fokus på jenter i en sårbar situasjon. Vi er glade for at personer med rusproblemer og tidligere rusavhengige er en prioritert målgruppe i tilskudd til aktivisering og arbeidstrening under post 70. Derfor mener vi dette prosjektet treffer spesielt godt, at Fotballstiftelsen igjen bør prioriteres som en solid leverandør av målrettede tiltak, og håper å få flertallet i komiteens støtte til dette.

Driftskutt

Budsjettfremlegget foreslår videreføring av flate kutt som går utover kvaliteten på tjenestene. NTL krever at kuttet fjernes til fordel for en reell økning i tråd med den generelle lønns- og prisveksten.

Arbeids- og velferdsetaten

Effektiviseringskuttene har samlet for perioden 2015 til 2022 kommet opp i 600 millioner for NAV. Samtidig ligger det inne en symbolsk «styrking» av driftsbudsjettet på 50 millioner. Det er alt for lite og svekker NAVs evne til å levere på samfunnsoppdraget. Vi krever at NAV får tilbake det som er kuttet flatt i driftsbudsjettet gjennom disse årene.

Koronamidler

NAV har fått et veldig stort nedtrekk av koronamidler. Midlertidig bevilgning på koronamidler er på 75 millioner, som er en reduksjon på 791 millioner kroner sammenlignet med disponibel bevilgning for 2021. Det store nedtrekket av koronamidler er krevende, spesielt i arbeids- og tjenestelinjen og særlig i NAV Kontaktsenter. Det er et stort gap mellom fortsatt store oppgaver knyttet til koronahandtering og stort nedtrekk i ressurser som har vært knyttet til koronahandtering. Vi krever at bevilgningen til NAV økes for å gjøre NAV i stand til å handtere ettervirkningene av koronapandemien. Styrkingen bør gjøres permanent da det antas at effekten av korona vil være langvarig, samt at det er signalisert en satsning på oppfølgingsarbeidet i NAV i regjeringsplattformen.

AAP

Nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger som foreslås innført med virkning fra 1. juli 2022 hvor det gis mulighet til forlengelse av stønadsperioden ved lang ventetid på behandling, er en god begynnelse, men ikke tilstrekkelig. Personer som mottar arbeidsavklaringspenger, må få forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra NAV eller helsevesenet.

Dagsats tiltakspenger

Forslaget om å innføre en felles dagsats for tiltakspenger tilsvarende minste sats på dagpenger, må avvises. Det er ikke spesielt motiverende for tiltaksdeltakere å få kutt i en allerede lav inntekt og konsekvensen blir større behov for sosialhjelp. Dette føyer seg inn i rekken av usosiale kutt fra den avgåtte regjeringen.

Individuell jobbstøtte

Styrkingen av Individuell jobbstøtte og IPS- ung som ble vedtatt i forbindelse med Prop. 79 S (2020–2021) bør ytterligere trappes opp. Det fins ingen offentlige virksomheter som har satt ut så stor andel av kjerneoppgavene sine til eksterne aktører som det NAV har med arbeidsmarkedstiltakene. En opptrapping av tiltak i egenregi er høyst påkrevet og vi ber om 100 millioner ekstra til dette i 2022, samt at det lages en opptrappingsplan. Videre må hele ordningen med arbeidsmarkedstiltak gjennomgås for å styrke NAVs mulighet til å tilpasse kjøp av tiltak til den enkeltes behov.

Endring i fribeløp for uføre

Solbergregjeringa fremmet forslag om endringer i reglene om fribeløp for uføretrygdede som NTL har gått imot. I forslaget til statsbudsjett er det beregna at en omlegging vil føre til en reduksjon i utgiftene til uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon Statens pensjonskasse på 254 mill. kroner i 2022. Dette beviser at dette er en sparereform og ikke noe som kommer de uføre til gode. Vi ber derfor om at denne endringen stoppes.

Arbeidstilsynet

Hurdalserklæringen varsler en styrking av tilsynet. Denne må finne sted fra og med neste budsjettår. Tilsynet har de senere årene fått jevnlige nedskjæringer i budsjettet som følge av ABE-kutt. I budsjettfremlegget får tilsynet flere oppgaver, men vil ikke kunne oppbemanne for å fylle disse. Forslaget til budsjett er lang under lønns- og prisvekst og vil medføre en ytterligere svekkelse av tilsynet.

Under Solbergregjeringen har antallet inspektører blitt redusert betraktelig og antall tilsyn har falt dramatisk. I 2015, det første året med ostehøvelkutt, ble det gjennomført 17 939 tilsyn, tallet for 2019 var nede i 12 362. Dette skal dekke kontroll og tilsyn med 250 000 virksomheter.

 NTL er svært bekymret for samfunnsvirkningene av et arbeidsliv hvor virksomheter kan bryte arbeidsmiljølovgivningen og hvor sannsynligheten for å få tilsyn er lav eller ikke-eksisterende. Arbeidstilsynets kapasitet har blitt kraftig nedbygget og redusert gjennom de siste to regjeringsperiodene. 

Tilsynet må oppbemannes med den kapasiteten som er forsvarlig med hensyn til opplæring og oppfølging av nye kontrollører hvert år i flere påfølgende år fremover. Tilsynet må innen 2023 minst opp på et inspektørnivå fra 2015, unntatt a-krim, på 320 inspektører. I budsjettet må styrkingen øremerkes inspektører. Tilsynets håndheving har dreid mer i retning av overtredelsesgebyr fremfor anmeldelser. Andelen utstedte gebyr øker stadig, mens færre lovbrudd blir anmeldt. Når grensene for å utstede overtredelsesgebyr har økt, medfører dette etter NTLs syn, at man i realiteten senker terskelen for å begå arbeidslivskriminalitet. Tilsynet bør prioritere anmeldelser og ressursene til å forfølge dem må koordineres med økte bevilgninger til håndtering av anmeldelsene hos politi og påtalemyndighet.  

Omlegging av premiesystem i SPK

Forslaget om omlegging av systemet for pensjonspremie i SPK er dårlig forankret og dokumentert. Vi etterlyser videre en kost/nytte-analysen knyttet til kostnaden av innføringen av det nye systemet som vil utgjøre hele 164,5 millioner knyttet til kapittel 2470 post 45. Tjenestemannsorganisasjonene i staten har ikke vært involvert i prosessen, og det er derfor vanskelig å overskue konsekvensene av en slik innføring. Vi er bekymret for at en omlegging der hver enkelt virksomhet skal dekke egne kostnader for eksempel skal føre til et ytterligere press på særaldersgrensene og at omleggingen vil gjøre det mer attraktivt å privatisere renhold, da det ikke er særaldersgrense for private renholdsvirksomheter. Tilbakemeldingene fra ulike virksomheter tyder også på at tallene som er lagt inn i statsbudsjettet på endringer i pensjonsutgifter for virksomhetene ikke stemmer, slik at innføringa ikke blir nøytral. Vi ber om at omleggingen stanses, noe som vil frigjøre utviklingsmidler på 164,5 millioner.

 Dersom komiteen har spørsmål eller ønsker mer informasjon, ber vi om at dere tar kontakt med oss ved forbundssekretær Torstein Brechan, tb@ntl.no, telefon 949 70 794

 Med vennlig hilsen,

 Kjersti Barsok, forbundsleder

Unge funksjonshemmede er en paraplyorganisasjon for 38 organisasjoner og grupperinger av ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Til sammen har disse over 25 000 medlemmer.  

Unge funksjonshemmedes anbefaling 

• Kap. 634, post 76: Unge funksjonshemmede mener dagens sats på tiltakspenger må bestå 
• Kap. 2655, post 70: Unge funksjonshemmede mener dagens fribeløpsgrense må beholdes 
• Kap. 2661, post 79: Unge funksjonshemmede mener bevilgningen må økes til minimum 2019-nivå, 83,7 millioner kroner, samt beholde dagens sats for egenandel 

Kap. 634, post 76: Arbeidsmarkedstiltak, Tiltak for arbeidssøkere 

Etter halvannet år med usikkerhet i arbeidsmarkedet er det bra at det nå er mer positive utsikter. Med bakgrunn i dette foreslås det i proposisjonen en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere med 580 millioner kroner. Herunder foreslås det å redusere bevilgningen med 275 millioner kroner knyttet til forslaget om å harmonisere satsen på tiltakspenger med minstesats for dagpenger. Samtidig innebærer forslaget en økning til kommunenes rammetilskudd under kap. 571, post 60 på 69 millioner kroner for 2022 for å kompensere for merkostnader til økonomisk sosialhjelp som forslaget antas å gi. Unge funksjonshemmede stiller seg svært kritisk til forslaget.  

Vi mener et slikt forslag vil medføre at flere har behov for økonomisk sosialhjelp, samt at en svekket økonomisk situasjon bidrar til å gjøre veien ut i arbeid lenger. Det argumenteres med at det er urimelig at personer som ikke har stått i arbeid mottar høyere dagsats enn personer som har vært i arbeidslivet. En slik reduksjon vil ramme ungdom og unge voksne med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Dette er en gruppe som ikke nødvendigvis har noen tidligere inntekt å vise til, men samtidig ønsker seg ut i arbeid. Det pekes på at de som stod utenfor arbeidslivet før koronapandemien fikk ekstra vansker med å finne seg nytt arbeid, og vil trenge ekstra bistand fra Arbeids- og velferdsetaten sammenlignet med før krisen. Vi mener derfor det er et paradoks at det nå foreslås å svekke arbeidslediges mulighet til å komme ut i arbeidslivet. En reduksjon i tiltakspenger vil medføre større sannsynlighet for å måtte søke om økonomisk sosialhjelp, noe som igjen gjør avstanden til arbeidsmarkedet større, ikke mindre. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å skrinlegge forslaget om reduksjon i tiltakspenger, og beholde dagens nivå. 

Kap. 2655, post 70: Uføretrygd 

Unge funksjonshemmede er sterkt kritisk til det foreslåtte kuttet i fribeløpet for uføretrygd. Det foreslås at fribeløpet for uføretrygd erstattes med halvert avkortning opp til 1,2 G fra 1. januar 2022. Forslaget innebærer at dagens fribeløpsgrense på 0,4 G fjernes, og at mottakere av uføretrygd får en avkortning av all inntekt fra første krone. Det betyr at avkortningen blir gunstig for personer med inntekt over 0,8 G, mens personer med inntekt i intervallet 0-0,8 G får redusert inntekt. Vi er kritiske til en slik endring. Dette fordi det medfører at de som allerede tjener dårligst nå kommer enda dårligere ut. Videre vil forslaget bidra til å svekke den økonomiske situasjonen for unge som mottar uføretrygd. Fribeløpet gir et handlingsrom slik at personer som mottar uføretrygd i perioder kan påta seg enkelte frivillige verv med honorar, delta i politikk eller ta mindre jobber når helsen tillater det. En avkortning av uføretrygden vil medføre at mange vegrer seg for å delta i slike aktiviteter.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen skrinlegge forslaget om å erstatte fribeløpet for uføretrygd med halvert avkortning opp til 1,2 G fra 1. januar 2022.  

Kap. 2661, post 79: Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år 

Unge funksjonshemmede er sterkt kritisk til regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen tilknyttet aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Vi mener at forslaget som foreligger vil frata funksjonshemmede muligheten til å være fysisk aktive, og leve likestilte og selvstendige liv. Det foreslås å redusere bevilgningen med 29 millioner kroner, til en total bevilgning på 55 millioner kroner. Av erfaring vet vi at dette er alt for lite. I 2021 ble bevilgningen økt til over 100 millioner kroner. På tross av det gikk bevilgningen tom allerede i august. Vi vet at det er et stort etterslep av personer som har behov for aktivitetshjelpemidler, og en reduksjon i bevilgningen vil kun bidra til å gjøre dette etterslepet større. 

Videre foreslås det å øke egenandelen fra 4000 kroner til 5000 kroner. Vi mener dette er svært uheldig. Funksjonshemmede har allerede flere egenandeler enn resten av befolkningen, og en økning på 1000 kroner vil være mye for mange. Vi mener at dette forslaget vil bidra til at færre får mulighet til å leve et aktivt liv og delta på fritidsaktiviteter der de har behov for hjelpemidler.  

Avslutningsvis foreslås det endringer i ordningen, spesielt tilknyttet utprøving. Vi er enige i at god utprøving er viktig for å sikre at vedkommende får riktig hjelpemiddel, samt at hjelpemiddelet er godt tilpasset enkeltindividet. Samtidig ønsker vi å påpeke at en endring av dagens system ikke må medføre økt tidsbruk i systemet, slik at det blir vanskeligere å få tilgang til hjelpemidler. Videre må ordningen organiseres godt, slik at det ikke medfører skjevheter i tildeling og muligheter for utprøving. Vi er positive til en gjennomgang av dagens system, og ønsker å bidra inn i en eventuell prosess.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å øke bevilgningen på aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år til minimum 2021-nivå, 83,7 millioner kroner. Komiteen ber videre Regjeringen om å skrinlegge forslaget om økt egenandel.  

Med vennlig hilsen

Ingvild Østli                                                                                                                                     Line Skåtøy

Generalsekretær, Unge funksjonshemmede                          Styreleder, Unge funksjonshemmede

Finans Norge ber Stortingets arbeids- og sosialkomité prioritere å legge til rette for en tilpasningsdyktig og fleksibel arbeidsmiljølov:

• Endringer i arbeidsmiljøloven, slik flertallet i utvalget til innstilling NOU 2021:9 foreslår, vil begrense fleksibiliteten som er nødvendig i et omstillingsdyktig arbeidsliv og bør ikke gjennomføres.
  
  
• Flere må unntas reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven kap. 10.

Til NOU 2021:9 - Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting krever et tilpasningsdyktig og fleksibelt rammeverk
I NOU 2021:9 om den norske modellen og fremtidens arbeidsliv fremlegges flere forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, blant annet innstramninger i alternative tilknytningsformer og utvidet arbeidsgiveransvar.

Finans Norge støtter et arbeidsliv hvor fast ansettelse er hovedregelen. Rammeverket må samtidig legge til rette for at næringslivet til enhver tid får dekket sitt nødvendige kompetansebehov, som er i stadig endring. Det fremkommer av utredningen at den faktiske tilstanden i Norge er god; bruken av midlertidig ansettelse og innleie er beskjeden og stabil, andelen selvstendige og bruken av midlertidig ansettelse har gått ned de siste 10-20 årene og Norge har blant de strengeste reguleringene i OECD av midlertidig ansettelse og innleie. Av den grunn mener Finans Norge at det verken er behov for eller bør gjøres endringer i regelverket som reduserer den nødvendige fleksibiliteten på dette området. Bedrifter i finansnæringen rapporterer om utfordringer med å rekruttere den nødvendige kompetansen innen IT og teknologi til faste stillinger. Dette fordi slik kompetanse er høyt etterspurt, samtidig som innehavere av denne kompetansen ikke ønsker å binde seg til en arbeidsgiver.

Det bør heller ikke gjøres endringer som utvider arbeidsgiveransvaret i omstillings – og nedbemanningssituasjoner. Dette vil rokke ved den helt grunnleggende virkning av virksomheter som et selvstendig rettssubjekt. Finansnæringen, som veldig mange andre næringer, står i en kontinuerlig omstilling for å tilpasse oss konkurransemarkedet og det grønne skiftet. Dette er prosesser som tar tid og krever mye ressurser. En plikt til å vurdere annet passende arbeid og fortrinnsrett i flere selskaper vil medføre ytterligere tidsbruk, lengre periode med usikkerhet for ansatte og uro i organisasjonen. Dette vil verken være gunstig for arbeidsgivere eller ansatte.

Flere må unntas fra reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven kap. 10
Arbeidstidsreglene skal sikre nødvendig vern av arbeidstakerne. Dette må veies opp mot hensynet til fleksibilitet. Ansatte i ledende stilling og ansatte i særlig uavhengig stilling er unntatt fra de fleste bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12 (1) og (2). Unntaksmuligheten følger av arbeidstidsdirektivet. Reglene i arbeidsmiljøloven er likevel strengere enn det som fremgår av direktivet.

Norsk arbeidsliv har gjennom koronapandemien fått bekreftet at større fleksibilitet med hensyn til arbeidssituasjonen har vært nyttig og positivt, både for arbeidstakere og arbeidsgivere.

Finans Norge mener derfor det er nødvendig å hente opp Arbeidstidsutvalgets innstilling fra 2016, som blant annet foreslår å lempe på reglene for ledende- og særlig uavhengig stilling.

Begrensningene i arbeidstid er uhensiktsmessige for personer som har stor grad av frihet i arbeidet sitt når det gjelder når, hvor og hvordan arbeidet utføres. Dette gjelder også for en gruppe arbeidstakere som per i dag ikke nødvendigvis oppfyller lovens krav til å ha særlig uavhengig stilling. Mange bedrifter synes det er utfordrende å praktisere bestemmelsen om særlig uavhengig stilling. Vi mener dette skyldes at lovtekst og forarbeider ikke speiler de faktiske forholdene i virksomhetene og arbeidssituasjonen for mange ansatte. Dette gapet blir bare større i tiden som kommer med ny arbeidshverdag preget av digitale løsninger.

Finans Norge mener lovverket bør tilpasses forholdene i arbeidsmarkedet, og i tråd med den gjengse oppfattelsen av hva som er en særlig uavhengig stilling. Terskelen for hva som kan regnes som særlig uavhengig bør derfor settes lavere. Kriteriene for særlig uavhengig stilling bør omfatte graden av selvstendighet i planlegging og gjennomføring av de oppgaver som skal løses, og i hvilken grad arbeidsoppgavenes art gjør det uhensiktsmessig å følge arbeidstidsreglene. Lønnsforhold bør også vektlegges. Noen momenter som i dag vektlegges bør utgå, bl.a. om stillingen er overordnet, og om arbeidstaker har mulighet til å fordele arbeidsoppgaver til andre.

 Finans Norge foreslår følgende presisering i arbeidsmiljøloven § 10-12 (2):

«Med særlig uavhengig stilling menes ansatte som i hovedsak selv kontrollerer egen arbeidstid og avgjør hvordan og når arbeidsoppgaver gjennomføres”.

Om Finans Norge og finansnæringen
Finans Norge er nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for finansnæringen i Norge og representerer om lag 240 finansbedrifter innenfor forsikring, bank og annen finansieringsvirksomhet. Samlet sysselsetter næringen 48.000 personer. Næringen står helt i frontlinjen av digitaliseringen og spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Finansnæringen er en betydelig næring for Norge som nasjon, både målt i verdiskapning, arbeidsplasser og forvaltningskapital. Finansnæringen representerer 2 prosent av sysselsettingen og 6 prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge.

Som representant for optikerbedriftene ønsker Synsinformasjon å komme med innspill til ordningen behandlingsbriller til barn. Vi ønsker å informere om hvordan presiseringen av ordningen har påvirket barn og hvordan de nye satsene kan slå uheldig ut. 

Blant annet er det flere foresatte som mener det tar lang tid fra søknaden sendes inn, til utbetalingen kommer inn på samme konto som barnetrygden. Dette medfører at de enten må vente unødvendig lenge for å få synshjelpemiddelet eller må legge ut for brillen mens søknaden behandles.

Den nye presiseringen som kom i statsbudsjettet i 2020, har tydeliggjort ordningen, men samtidig gjort at mange nå må betale til deles høye egenandeler for å få hensiktsmessige briller.

Satsene ble under den nye ordningen kraftig redusert. I den tidligere ordningen ble brilleinnfatninger delvis dekket inntil 475kr (prisjustert sats fra NAV for 2021), arbeidet ved sliping av glassene og de glassene som egnet seg best til den valgte innfatningen og synet til barnet. Dette ble under den forrige regjeringen redusert til 1 200 kr for stønadsnivå 1 og 2 400 kr for stønadsnivå 2. Denne reduksjonen har ført til at barn med et behandlingsbehov får dekket et mindre optimalt produkt enn under den tidligere ordningen.

Dersom ordningen revideres er det viktig at man ser på om dette skal være en generell ordning som omfatter alle barn. Eller om det fortsatt skal være en ordning i ledd av en amblyopibehandling som kun treffer et fåtall av alle barn.

Vi ser frem til å komme på høringen den 26. oktober for å utdype våre standpunkter og svare på spørsmål.

Forslaget til statsbudsjett 2022 viser at avtroppende regjeringen viderefører fjorårets reduksjon i støtten til behandlingsbriller via folketrygden. Siden innføring av nytt regelverk 1. mars 2020 har saken fått stor oppmerksomhet både politisk, i media og i sosiale medier. Den var også oppe i valgkampen i år, og er nevnt i Hurdalplattformen som nåværende regjering skal styre etter.

Norges Optikerforbund mener ordningen fungerer godt for mange, men faller svært uheldig ut for noen.

Dette er noen utfordringer relatert til dagens praksis:

• Tallene viser en stor nedgang i søknader til NAV etter at ny ordning trådte i kraft. En nedgang var forventet, men det er uheldig hvis nedgangen fører til at barn som har behov for behandlingsbriller, ikke får dette.
• Optikere har tatt kontakt med Norges Optikerforbund og informert om foreldre som ikke oppsøker synshjelp, da de oppfatter at barna ikke har rettigheter på dekning av behandlingsbriller.
• Behandlingstiden hos NAV var lenger enn forventet, men er nå redusert for mange av søkerne. Likevel opplever enkelte lang behandlingstid, noe som kan forsinke behandling.
• Der det oppstår lang behandlingstid skapes av og til utfordringer rundt den praktiske håndteringen av ordningen i forhold til betaling hos optiker ved kjøp av behandlingsbriller.
• Det er mange eksempler på at satsene på 1200,- og 2400,- ikke dekker godt nok behandlingsbriller som havner i disse kategoriene. Satsene tar for eksempel ikke hensyn til prismekorreksjoner, kun brillestyrke. Prismer gir dyrere glass.
• Norges Optikerforbund har tidligere vist til Opinion AS som har lagt frem tall som viser at det er lavinntektsgruppene som rapporterer størst konsekvenser av innstrammingene. Undersøkelsen viser at lavinntektsgruppene fikk mindre dekning, enn de med høyere inntekter, i den tidligere ordningen. Slik sett slår ordningen usosialt ut.

Norges Optikerforbund ber komiteen sørge for at befolkningens kunnskap ordningen er godt forstått. Ordningen må ikke oppleves som et nåløye og så begrensende at foreldre lar barn med behandlingsbehov gå uten behandlingsbriller, særlig slik at lavinntektsgrupper rammes urettmessig.

Ordningen må også dekke hensiktsmessige korreksjonsløsninger, noe ordningen ikke gjør fullt ut i dag.

Vennlig hilsen

Hans Torvald Haugo

Generalsekretær

Norges Optikerforbund

Vi viser til Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021-2022) og Nasjonalbudsjettet 2022.

• For lav regulering av pensjon i 2022

Pensjonistforbundets primærkrav er at det innføres forhandlingsrett på pensjoner med en ramme om lag på linje med lønnsveksten. Det er vedtatt at pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022. I tillegg skal det i reguleringen av pensjon i 2022 korrigeres for avvik mellom anslått lønnsvekst som ble benyttet i trygdeoppgjøret i 2021, og den faktiske lønnsveksten i 2021.

I statsbudsjettet for 2022 legges det til grunn en for lav pensjonsregulering i 2022. Årsaken er at avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 bare gis halv effekt på pensjonsreguleringen.

Vi krever at avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021 gis full korrigering i reguleringen av pensjon i 2022.

Det må korrigeres i overslagsbevilgningen på kapittel 2670 Alderdom, slik at det tas hensyn til full korrigering for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 i reguleringen av pensjon i 2022.

Regjeringen Solbergs metode for å regulere pensjon i 2022:

Anslått lønnsvekst på 3 prosent for 2022 tillegges avviket på 0,4 prosentpoeng mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. 3 prosent + 0,4 prosent = 3,4 prosent. Deretter beregnes gjennomsnittet av lønns- og prisveksten:

(3,4 prosent + 1,3 prosent) / 2 = 2,35 prosent.

Denne metoden halverer avviket fra 2021 på 0,4 prosentpoeng.

Pensjonistforbundet krever at avviket gis full korrigering:

Med en anslått lønnsvekst på 3 prosent og anslått prisvekst på 1,3 prosent i 2022, blir gjennomsnittet av lønns- og prisveksten 2,15 prosent. Deretter tillegges avviket fra lønnsveksten fra i fjor på 0,4 prosentpoeng slik at dette utbetales i sin helhet:

2,15 prosent + 0,4 prosent = 2,55 prosent.

Manglende informasjon om pensjonsvekst i statsbudsjettet

Det er en svakhet ved statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet at det ikke fremgår nøyaktig hvilken vekst pensjonene er forventet å øke med. Vi mener den anslåtte veksten i ordinær alderspensjon bør gå tydelig frem i Arbeids- og sosialdepartementets proposisjon, og gjerne også i nasjonalbudsjettet.

2.Øke minstepensjonen

Minstepensjonsnivåene ligger i dag så lavt at mottakerne har en inntekt som ligger under fattigdomsgrensen (EU60). Vårt mål er å løfte minstepensjonen til minst dette nivået. Det må opprettes en plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til fattigdomsgrensen.

3.Etterlattepensjon i folketrygden

Det ble i desember 2020 vedtatt av regjeringen Solberg og FrP at gjenlevendetillegget til alderspensjon i folketrygden skal utfases på sikt. Dette er vi sterkt kritiske til. Dagens etterlatteordning for alderspensjonister gir over 100 000 pensjonister, som i all hovedsak er kvinner, en gjennomsnittlig økning i sin pensjon på om lag 40 000 kroner i året. Ved å utfase etterlatteytelsene for alderspensjonister i folketrygden vil inntektsulikheten øke, og spesielt vil kjønnsforskjellene forsterkes ved at kvinner rammes hardest av innstrammingen. Vi ber partiene sikre at innstramming reverseres, og at etterlattepensjon bør tilpasses og gjelde også for yngre årskull.

4.Inntekt ved siden av uføretrygd

Solberg-regjeringen foreslår en innstramming i fribeløpsreglene for uføre som jobber noe ved siden av uføretrygden. Fra 1. januar 2022 foreslås det at dagens fribeløp på 0,4 G erstattes av halvert reduksjon opptil 1,2 G. Pensjonistforbundet mener at forslaget vil føre til at færre vil ønske å jobbe ved siden av uføretrygden.Den anslåtte innsparingen på i overkant av 250 millioner kroner i året indikerer at de som berøres av forslaget i gjennomsnitt vil få lavere samlet inntekt. Forslaget gir et mer komplisert regelverk enn dagens regler, og vil kunne medføre flere krav om etterbetaling.

Uføre bør i stedet beholde mer av uføretrygden selv om de har noe inntekt. Ved å heve fribeløpet fra dagens nivå på 0,4 G til 1 G vil flere uføre stimuleres til å jobbe det de kan, uten at uføretrygden skal avkortes.

5.Skjerming mot levealdersjustering for uføre som går over til alderspensjon

Uføre født i 1944-1953 har blitt skjermet for deler av levealdersjusteringen ved overgang til alderspensjon ved 67 år, gjennom å motta et skjermingstillegg. Dette tillegget ble fjernet for årskullene født fra og med 1954. 1954-årskullet fyller 67 år i 2021 og omregnes fra uføretrygd til alderspensjon i år.

Det er urimelig at uføre skal levealdersjusteres på lik linje med arbeidsføre som har anledning til å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid. Vi viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Hurdalsplattformen vil gjeninnføre skjermingstillegget for uføre, slik at de skjermes for deler av levealdersjusteringen. Dette bør gjøres så raskt som mulig siden 1954-årskullet allerede har fått full levealdersjustering, og 1955-kullet vil få det samme i 2022. Skjermingstillegget må gjeninnføres med tilbakevirkende kraft slik at det også gjelder for de personene født i 1954 som allerede har fått beregnet alderspensjonen i løpet av 2021 med full levealdersjustering.

Vennlig hilsen
For Pensjonistforbundet

Jan Davidsen
Forbundsleder

Harald Olimb Norman
Generalsekretær  

Høringsnotat til Arbeids- og sosialkomiteen – budsjettforslag for 2022

Kap 634 Arbeidsmarkedstiltak

 I forordet til «Strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids og velferdsfeltet» (som er en oppfølging av forslag i Meld. St. 32 (2020–2021) «Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv» som komiteen skal behandle senere i høst) skriver tidligere arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen bl.a.:

Mennesker som trenger hjelp og bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) har hver sin unike historie. For å bidra til at flere kan delta i arbeid og aktivitet, må vi i større grad møte den enkeltes behov, ikke med A4-løsninger, men med mest mulig skreddersøm. Vi ønsker et NAV som er mer innovativt og som gir større muligheter for å prøve ut nye ideer og løsninger.

For mennesker med større psykiske helseutfordringer er samtidig støtte med helse, jobb og utdanning avgjørende. Både Storting og regjering har lenge vært tydelig på at de offentlige helse- og velferdstjenestene må samarbeide bedre. Regjeringen Gahr Støre følger opp denne tilnærmingen i Hurdalsplattformen hvor det bl.a. heter at regjeringen vil:

• Motvirke at ungdom og unge voksne faller på utsiden av skole og arbeid ved å sikre en bedre samordning av helsetjenester, NAV og utdanningssystemet. Slik kan unge få helhetlig oppfølging tilpasset den enkelte med fokus på aktivitet og mestring.
• Legge til rette for at også mindre tiltaksarrangører kan levere tilbud til NAV.

Fontenehus er en arena NAV kan bruke for å nå målet om samtidig bistand med helse og velferdstjenester. Bare i løpet av koronatiden har Fontenehus Norge bidratt til åpning og etablering av 8 nye fontenehus. Det er nå 22 fontenehus i Norge. Regjeringen Solberg foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 at driftstilskuddet til fontenehusenes rehabiliteringsvirksomhet over Helsedirektoratet økes fra 60 til 75 milliarder. Det gir rom for ytterligere vekst. Vårt mål er at fontenehus skal bli et landsomfattende tilbud.

Fontenehus Norge håper at en samlet komite vil gå inn for at NAV skal få anledning til å benytte tiltaksmidler til utvikling av nye tilbud som legger samtidig støtte med helse, utdanning og arbeid til grunn. Ved å ta i bruk

• innovative anskaffelser og
• direkte forhandlinger med nye ideelle forhåndsgodkjente tiltaksarrangører

vil NAV få mulighet til å utvikle samarbeid med nye, mindre aktører, som kan tilby et mer variert tilbud, som lettere kan tilpasses den enkeltes behov. Tall for utenforskap og uføretrygd viser at dagens tiltak ikke fungerer godt nok for psykisk syke. Nye tiltak og tilbud vil gjøre det mulig å inkludere langt flere unge i skole og arbeidsliv.

Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge med 122 000 medlemmer og 25 000 frivillige. Kreftforeningens formål er å arbeide for å forebygge og bekjempe kreft samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. ca 300 000 mennesker i Norge har eller har hatt kreft. Årlig rammes ca 35 000 mennesker og omtrent 11 000 dør hvert år som følge av kreftsykdom. Kreft er hyppigste dødsårsak for de under 75 år og det forventes en markant økning av nye krefttilfeller de nærmeste årene. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges.

Kreftforeningen savner fremdeles en overordnet og tydelig helseprofil i statsbudsjettet. Alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å bidra til en bedre folkehelse, og det følger av folkehelseloven at vi skal tenke «health in all politics – helse i alt vi gjør». Dette mener vi bør være styrende også når man lager statsbudsjett.

Kreftforeningen ønsker å løfte følgende saker på høringen for statsbudsjettet 2022:

Tidskonto for sykepengeordningen

Ca. 40% av de som får kreft er i arbeidsfør alder. Per i dag er det mer enn 34 000 nye krefttilfeller hvert år og det forventes ytterligere 50% flere tilfeller hvert år i 2040. For mange kreftpasienter og andre med alvorlige diagnoser, kan derfor den lovfestede sykepengeperioden bli for kort. Konsekvensen av dette er at mange kreftsyke tvinges over på arbeidsavklaringspenger samtidig som de står i aktiv behandling.

Mange kreftpasienter opplever store svingninger i sykdomsforløpet som gjør at det er mulig å være i aktivitet i kortere eller lengre perioder. Vi har derfor i mer enn 10 år jobbet for at vi skal få på plass en tidskontoordning hvor sykelønnsperioden kan strekke seg over to år ved alvorlig sykdom. Dette er noe vi også har diskutert med partene i arbeidslivet, og både LO og NHO har i møte med oss vist stor vilje til å teste ut denne typen lønninger. En mer fleksibel ordning vil bidra til at flere beholder tilknytningen til arbeidslivet fordi returen til arbeidslivet skjer over en tidsperiode som er bedre tilpasset den enkeltes behandlingsforløp. 

Kreftforeningen er derfor svært glade for at det i Hurdalsplattformen vises til at regjeringen ønsker å prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykemelding.

Kreftforeningen anmoder derfor komiteen om at det settes av midler til å prøve ut en tidskontoordning for sykepenger i 2022.

Styrke pårørendes rettigheter

Pårørende må i mange tilfeller sykemelde seg på grunn av den livsbelastningen det er å være pårørende til en alvorlig syk. Kreftforeningen mener det er behov for å styrke pårørendes rettigheter på flere områder ved å: 

• utvide retten til permisjon fra arbeidet i arbeidsmiljøloven § 12-10 fra 10 til 20 dager ved alvorlig sykdom, skade eller krise hos foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Disse dagene brukes hvor man kan bistå/følge pasienten dersom det er behov (jf syke-barn dager).
• etablere en hjemmel i folketrygdlovens kapittel 9 som dekker inntektstapet for de dagene man er borte fra arbeidet for å gi nødvendig omsorg.
• Endre diagnosekoder for sykemelding av pårørende.

Selv om den egentlige årsaken til sykemeldingen er livsbelastningen, så kan pårørende etter dagens regler kun få sykemelding dersom det foreligger egen sykdom. I dag må legen velge en diagnose som beskriver de symptomene som livsbelastningene utløser, med mindre kriteriene for definert sykdom er oppfylt. Diagnosekoder som lettere psykiske lidelser som angst og depresjon benyttes i slike tilfeller. Kreftforeningen mener at det er svært uheldig at slike feil diagnoser benyttes.

Kreftforeningen anmoder komiteen om å endre Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven for å styrke pårørendes rettigheter.

Kontaktperson: seksjonsleder Thomas Axelsen, mob 930 61 573  thomas.axelsen@kreftforeningen.no

Kapittel 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte.

Back in the Ring (BITR) er en stiftelse som har jobbet med rusavhengige og tidligere innsatte siden 2011. Med meget begrensede midler har vi nå bygget opp en organisasjon som favner over 25 byer og har ukentlige tilbud i 15 fengsel. Vårt hovedfokus er å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet gjennom å lære de å bygge opp en meningsfull hverdag.

Back in the Ring bruker yoga, arbeidstrening og fellesskap som våre viktigste faktorer. Daglig yoga praksis for bedre sinnsmestring og helse. Likemannsarbeid der våre deltagere får opplæring fra egen mentor og en tidligere innsatt som assisterer i prosessen. Fellesskap er noe vi kontinuerlig jobber med for å øke ansvarsfølelsen til våre deltagere og å gjøre de til engasjerte samfunnsborgere. 

På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet satt i gang et pilotprosjekt for å teste ut velferdsobligasjoner.  Velferdsobligasjoner, eller effektkontrakter som det også ofte kalles, brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte.

I 2021 vant Back in the Ring et anbud basert på effektkontrakter i Vestfold med å forebygge gjengkriminalitet og tilbakefall. Her ble BITR kåret som vinner grunnet vår evne til å skape størst endringer i målgruppens liv (innsatte mellom 18-30) og vår innovative framgangsmåte. Pilotene som er startet rundt effektkontrakter er et svært viktig tiltak til et arbeid som gir gode resultater.

I Prop 1 S (2021-2022) for Arbeids- og sosialdepartementet er det foreslått avsatt 5 mill. kroner til videreføring av lokale forsøk med effektkontrakter. Vi opplever en politisk ambisjon om å lage gode strukturer og rammer som gir en meningsfull hverdag for tidligere innsatte. Vi viser i den anledning også til Hurdalsplattformen utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som blant annet beskriver:

Rehabilitering av straffedømte er ei av dei viktigaste oppgåvene til kriminalomsorga. God rehabilitering føreset eit godt tilbod og aktivitet under soning. Regjeringa vil bidra til at både gjengkriminelle og ekstremistar kan hjelpast ut av sine destruktive miljø. Dette er ei god investering både for dei personane det gjeld, familiane deira, lokalsamfunnet og landet som heilskap.

Vi opplever en stor etterspørsel fra innsattes som ønsker å bidra og finne mening i en ny hverdag.  En strykning av dette arbeidet krever innsats og forutsigbare rammer.  Vi i Back in the Ring ønsker å bidra med vår erfaring i utviklingen av varige tilbud som gir nye muligheter for rusavhengige og tidligere innsatte.

For mer informasjon se gjerne: https://www.backinthering.no

Epilepsiforbundet er en landsdekkende interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi og pårørende. Med støtte fra våre over 6000 medlemmer arbeider vi for en bedre hverdag og tryggere fremtid med epilepsi. Rundt 3% av befolkningen vil få en epilepsidiagnose i løpet av livet, og til enhver tid lever om lag 45 000 mennesker med en aktiv epilepsi i Norge. Å leve med epilepsi er langt mer enn å leve med anfall. Å styrke livskvaliteten til mennesker med epilepsi er noe vi arbeider med på mange forskjellige områder. I forbindelse med Statsbudsjettet 2022 ønsker Epilepsiforbundet å omtale følgende tema:

Epilepsiforbund ber komiteen:

• be regjeringen følge opp evalueringen av arbeids- og utdanningsreiser, slik at ordningen får økt fleksibilitet og blir bedre kjent.
• be regjeringen gjennomføre en kartlegging av hvordan epilepsihunder kan inkluderes i en stønadsordning. 

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 78, Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Epilepsi er en diagnose som kan ha ulike konsekvenser i arbeidslivet, alt etter hvordan sykdommen arter seg og hvilket yrke man jobber i. De fleste kan heldigvis fortsette å stå i jobb etter en epilepsidiagnose, selv om noen vil ha behov for ulike typer tilrettelegging. En utfordring svært mange støter på handler imidlertid om å komme seg til og fra jobben når man ikke lenger oppfyller helsekravet til førerkort. I denne situasjonen er Arbeids- og utdanningsreiser en særdeles viktig ordning. Retten til Arbeids- og utdanningsreiser sikrer at personer som mister førerkortet midlertidig på grunn av helse kan få transport til og fra jobben i opptil 12 måneder. Dette gjør at mange som får diagnosen epilepsi kan stå i jobb mens sykdommen utredes.

I forslaget til Statsbudsjett viser avgåtte regjering til en evaluering som Nordlandsforskningen AS publiserte i år. Evalueringen konkluderer med at ordningen fungerer godt og at den er viktig for at brukerne skal kunne stå i jobb. Den kommer likevel med en del anbefalinger for å øke kunnskapen om ordningen og økt fleksibilitet i ordningen. Departementet skriver at de skal vurdere de foreslåtte tiltakene.

Epilepsiforbundet vil påpeke viktigheten av at også ny regjering følger opp denne evalueringen. Epilepsiforbundet ber komiteen i sin innstilling sikre at departementet følger opp forslagene i denne evalueringen, slik at denne viktige ordningen blir mer kjent og at den blir mer fleksibel.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv - Post 72 Stønad til servicehund 

Epilepsi er en nevrologisk sykdom, og kjennetegnes ved økt risiko for tilbakevendende epilepsianfall. Hos de aller fleste går anfallene over av seg selv og forårsaker få alvorlige skader. En del mennesker med epilepsi har derimot gjentagende anfall som medfører betydelig skaderisiko. Enkelte opplever også anfall som ikke stopper av seg selv, som kan være livstruende dersom personene ikke mottar hjelp innen kort tid. 

Epilepsihund er en type servicehund som er spesialtrent for å yte bistand til en person med epilepsi. Epilepsihunder kan ha ulike funksjoner, ut fra brukerens behov. En av funksjonene som epilepsihunder kan ha, er å bidra med praktisk anfallshåndtering for å redusere skadeomfanget ved anfall. Under anfall beskytter hunden da personen mot skader og farer fra omgivelsene, og vil kunne legge vedkommende i sideleie etter anfallet. 

En annen funksjon er knyttet til anfallsvarsling. Epilepsihunder kan bidra med å varsle og tilkalle hjelp, f.eks. ved å trykke på alarmknapper eller hente foreldrene når barn får anfall under søvn. Dette er særlig nyttig siden de anfallsalarmer som finnes i dag kun registrerer enkelte typer anfall og er lite treffsikre. Det kan også ta lang tid fra alarmen aktiveres før hjelp ankommer. En epilepsihund som både kan begrense skadepotensialet under selve anfallet, og samtidig gi varsler til pårørende eller hjelpepersonell ved behov, reduserer dermed både skaderisiko og antall feilvarslinger. Dermed blir også behovet for tilsyn mindre. I noen tilfeller kan til og med epilepsihunder merke at anfall er på vei, og kan dermed varsle på forhånd av at anfall oppstår.

Hunder som bistår ved epilepsi, var ikke med i Navs gjennomgang i forkant av innføring av servicehund-ordningen. I rundskrivet til forskrift om stønad til servicehund er det derimot spesifisert at hunder som varsler ved epilepsi ikke er inkludert i ordningen. Dette gjør at mange mennesker med epilepsi, og som har behov for epilepsihund, i dag ikke får dette. Epilepsiforbundet ber komiteen be regjeringen gjennomføre en kartlegging av hvordan epilepsihunder kan inkluderes i en stønadsordning. 

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 91 500 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder. 

Kap. 500: Avvikling av Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen)  

Tekna har store forventninger til at regjeringen vil avvikle ABE-reformen. Tekna har vært kritisk til at offentlig sektor siden budsjettåret 2013 har fått flate kutt på minst 0,5 prosent som følge av reformen.  

Tekna har bedt den tidligere regjeringen gjennomføre en evaluering av ABE-reformen, for å undersøke konsekvensene kuttene har hatt for de ulike departementene og statlige virksomhetene. Erfaringene fra de offentlige institusjonene og funnene i Fafo-rapporten «ABE-reformen i staten^»1 viser at reformen ikke har tjent sitt formål, og at det ikke er behov for ytterligere evaluering.  

ABE-reformen har svekket a-krimarbeidet igjennom færre ressurser til sentrale etater som Arbeidstilsynet, politiet, Nav og Skatteetaten. Gjennomgangen av budsjetter i tildelingsbrevet til de fire etatene som er med i a-krimsamarbeidet har vist at etatene samlet har hatt ABE-kutt på rundt 1,2 milliarder for årene 2015–2020.1 Dette har fått både Nav og Skatteetaten til å bemerke i årsmeldinger at reformen har fått konsekvenser for antall ansatte. Tekna frykter derfor at Stortingets økte innsats mot useriøse bedrifter og arbeidslivskriminalitet svekkes, dersom regjeringen viderefører ABE-reformen.  

Tekna ber Stortinget sikre at ABE-reformen ikke videreføres, og at det foreslåtte effektiviseringskuttet for 2022 ikke vedtas. 

Kap. 2541: Dagpenger under opplæring og utdanning 

Tekna støtter det overordnede formålet med det nye regelverket for å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning, men mener det er svakere enn det midlertidige regelverket. Tekna er særlig kritiske til forslaget om å innføre krav om tre måneders karensperiode. Tekna mener at det er avgjørende at ledige og permitterte kan starte på studier umiddelbart, gitt at de oppfyller kravet om å være reell arbeidssøker.  

Tekna ber om at et nytt regelverk for å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning ikke inkluderer en karensperiode på tre måneder og at dagpengesatsen ikke reduseres for de som vil ta høyere utdanning. Tekna mener at studieprogresjonen ikke bør begrenses til 10 eller 15 studiepoeng per semester, men isteden burde åpne for at man allerede fra dag en av dagpengeperioden kan starte et studieløp på inntil 20 studiepoeng. 

Skattefradrag for fagforeningskontingent  

Tekna mener at skattefradraget for fagforeningskontingent bør økes for å styrke den norske organisasjonsgraden. Undersøkelser viser at mer enn 15 prosent av de som ikke er organisert begrunner dette i kostnaden ved medlemskap i en fagforening. Regjeringen har i Hurdals-plattformen forpliktet seg til å doble fagforeningsfradraget og vi forventer at dette blir fulgt opp i statsbudsjettet.  

Tekna ber Stortinget om doble fagforeningsfradraget.  

¹⁾ https://www.fafo.no/images/pub/2019/20733.pdf

I Hopeful går ungdommene fra stønadsmottakere til bidragsytere i samfunnet   

Stiftelsen Hopeful ble tildelt øremerkede midler i 2021, kr.1 million, over statsbudsjettets kapittel 621, post 70. For 2022 ble det øremerkede tilskuddet ikke videreført.  Hopeful kom ikke med i Statsbudsjettet for 2022 etter innsendt søknad på kr. 2 million til Arbeids- og sosialdepartementet. 

Hopeful trenger forutsigbar drift og ikke bare prosjektbasert støtte. Vi skaffer mye midler gjennom våre egne prosjekt, men en slik stor samfunnsjobb må være et spleiselag mellom Hopeful som sosial entreprenør og det offentlige.    

Hopeful er unik i Kristiansand 

Vi har drevet Hopeful i snart 9 år og vist til svært gode resultater ved at vi følger ungdommene fra start til mål. Vi lykkes med ca. 80- 90 % av ungdommene som ønsker en livsendring og nesten alle ungdommene var i ferd med å bli ung ufør. Alle ungdommene får et individuelt opplegg, tett oppfølging over tid med krav og forventning. Vi er til for utsatt ungdom som ønsker en livsendring hvor målet alltid er arbeid eller videre skolegang/studier. Nytt i 2021 er «Mer Robust» - prosjektet med coaching for «Drop Outs». Vi samarbeider tett med skole, rådgivere/sosiallærere og foreldre hvor ungdommen kan kombinere skole og arbeid i Hopeful.

Godkjent lærebedrift i salgsfaget

I 2018 ble Hopeful godkjent lærebedrift i salgsfaget og ungdom som ønsker denne utdanningen, hvor de kan ta fagbrev i salg og service. Her samarbeider vi tett med Agder fylkeskommune, opplæringskontoret og Fagopplæring Sør.

Dagens utfordringer krever systemendringer

Hopeful har en modell som gir svært gode resultater for den enkelte ungdom. I dag gjøres det kortsiktige valg hvor man uføretrygder ungdom som trenger tid, et skreddersydd opplegg, at noen stiller krav og følger dem helt frem til målet. Det er viktig å få en modell hvor det er vanskelig å fraskrive seg ansvaret før målet er nådd. Dette er redningen for den enkelte og samtidig ei gullgruve samfunnsøkonomisk. Vår erfaring er at noen må ta et totalansvar slik at sluttresultatet ikke blir unge uføre i et varig trygdeløp. 

Våre realistiske mestringsarenaer

Hopeful har flere realistiske mestringsarenaer som Kvalitetsbutikk, Nettbutikk, Hopeful Kunstloft, Hopeful Garden Kafe, Hopeful kunstkafe, samt «Mer Robust»-prosjekt med coaching.  Vi samarbeider med Sørlandets kunstmuseum med kunståpninger og andre arrangement i tillegg til kafedrift og tilrettelegging.

Samarbeidsavtaler

I dag har vi samarbeidsavtale med Kristiansand kommune, NAV, Agder fylkeskommune, Fagopplæring Sør-AS, Arbeids- og velferdsdirektoratet, anerkjente kunstnere, Sørlandets kunstmuseum, Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon, Sørlandets sykehus DPS psykisk helse, ungdoms- og videregående skole, Universitet i Agder og bedriftspartnere.

Oppfordring

Vi ber Arbeids- og sosialkomiteen få Hopeful inn på statsbudsjettet på kr. 2 millioner for 2022, se innsendt søknad til Arbeids- og sosialdepartementet.

 Innspill til Arbeids- og sosialkomiteen – Statsbudsjettet 2022

Gjenåpningen av samfunnet må kombineres med økt innsats mot sosial dumping, og en mer kraftfull arbeidsmarkedspolitikk rettet mot sårbare grupper som langtidsarbeidsløse og unge. Sysselsettingsveksten må skje til norske lønns- og arbeidsvilkår og behovet for arbeidskraft må dekkes ved å investere i kompetanse og inkludering.

Det norske arbeidslivet er kjennetegnet av store krav til kompetanse. Det har bla. sammenheng med den koordinerte lønnsdannelsen, der relativt små lønnsforskjeller påskynder teknologiutskifting og omstruktureringer. Da er det viktig at den økonomiske politikken er sterkt rettet inn mot sysselsetting og at vi har en tilstrekkelig aktiv arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikk. 

Selv om arbeidsløsheten har falt den siste tiden er langtidsarbeidsløsheten svært høy. Mer enn en av to arbeidssøkere har vært ledige i over ett år. Det er rundt dobbelt så mange som på sitt verste under finanskrisen. Gjennom pandemien er flere blitt skjøvet lenger unna arbeidsmarkedet, andelen unge som verken er i arbeid eller utdanning har økt, flere er registrert med nedsatt arbeidsevne og vi har svært mange langtidsarbeidsløse. Det er et politisk ansvar å hindre utstøting og øke inkluderingen i arbeidslivet.

Arbeidsmarkedspolitikk  

Da trenger vi en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og det blir helt feil å kutte i tiltaksplasser som regjeringen foreslår. I kontrast til at arbeidslivet har blitt mer kompetansekrevende har andelen samlet på opplæringstiltak hos NAV gått ned gjennom flere år, og satsingen på arbeidsmarkedstiltak er lav sammenlignet med under tidligere kriser og land det er naturlig å sammenligne seg med.

Regjeringen foreslår nå 2000 færre tiltaksplasser i 2022, ved å kutte 450 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak sammenlignet med saldert budsjett 2021. De foreslår samtidig at satsen på tiltakspenger reduseres til minstesatsen for dagpenger, og sparer 275 mill. kroner på det. Bevilgningen gir ikke på langt nær rommet som trengs for sårbare grupper, som de langtidsarbeidsløse, personer med nedsatt arbeidsevne og unge. Det er behov for en ny og forsterket ungdomsgaranti.

Arbeidsmarkedspolitikken må i stedet styrkes gjennom kompetansehevende arbeidsmarkedstiltak (bl.a. koblet opp mot bransjeprogram), mer bruk av kvalifiseringsprogrammet, tett oppfølging og jobbformidling, økt bruk av NAVs senter for jobbmestring mm. NAVs ressurser til å kunne følge opp brukerne må styrkes. Mer aktiv bruk av velfungerende karriereveiledningssentre og inkluderingsbedrifter er viktig som supplement til NAV i en tid hvor det trengs rask oppskalering av tilrettelagte tilbud. Med økt etterspørsel etter arbeidskraft og lav arbeidsinnvandring er det nå et tidsvindu for å få inkludert flere i arbeidslivet. 

Flere tiltak i statsbudsjettet kan ønskes velkommen, bl.a. et forsøk for voksne arbeidssøkere med tilrettelagt videregående opplæring, det nye, permanente regelverket for helt ledige og helt permitterte for å ta opplæring og utdanning med dagpenger, og at Industrifagskolen foreslås videreført. LO er imidlertid sterk kritisk til å bruke 1,5 mrd. kroner på et lite effektivt jobbfradrag for unge som allerede har jobb. Og vi ser behovet for å styrke og videreutvikle bransjeprogrammene for kompetanse, ikke å nedskalere slik regjeringen foreslår.

Useriøsitet og tilsyn 

Det er positivt at Regjeringen bevilger 42 mill. kroner til å opprette et nytt a-krimsenter i Alta, Troms og Finnmark. A-krimsenteret vil kunne bidra i innsatsen mot generell a-krim og spesielt innenfor fiskenæringen. Det endrer likevel ikke at Arbeidstilsynets tradisjonelle tilsyn med virksomhetenes arbeidsmiljøarbeid har blitt svekket etter flere år med ostehøvelkutt, uten reell økning av driftsmidler og utilstrekkelige muligheter for å ivareta tradisjonelle kjerneoppgaver.  Tilstrekkelig med ressurser bakover i linja i etatene er avgjørende, der arbeidet mot de useriøse og kriminelle faktisk skal gjøres.

Driftsbudsjettet ser ikke ut til å styrkes av betydning i år heller, når vi tar i betraktning kostnader relatert til det nye a-krimsenteret, øremerkede midler til tilsyn (med bl.a. smittevern) og overføring av driftsmidler fra trepartsbransjeprogrammene til arbeidstilsynets driftsmidler.

LO har lenge etterlyst en langt mer aktiv holdning for å styrke det organiserte arbeidslivet, som i tillegg til å være bærebjelken for den norske modellen er førstelinjeforsvaret mot useriøsitet. Regjeringen har i stedet holdt fagforeningsfradraget nominelt uendret for niende år på rad, noe som innebærer en reell svekkelse av insentivene for å være medlem.  

Trygder og stønader  

Det er en del innstramningsforslag LO reagerer på nå det gjelder trygd og stønader, som vi mener vil kunne hemme arbeidsinkluderingen og ramme utsatte grupper. Det er positivt at regjeringen vil bevilge midler til enkelte slike grupper, som personer med nedsatt arbeidsevne og personer med svake kvalifikasjoner. Dette er imidlertid småbeløp sammenliknet med videreføringen av ABE-kuttene, og at en strammer inn overfor uføretrygdete med de laveste inntektene, reduserer tiltakspenger for personer på arbeidsmarkedstiltak og opprettholder nominelt nivå på en del ytelser. Det forslås her å stramme inn med godt over en halv milliard kroner. 

Regjeringen fikk også fjernet feriepenger av dagpenger i 2015. Etter press fra opinionen på Stortinget, ble det våren 2021 innført en midlertidig ordning med feriepenger som følges opp sommeren 2022, basert på dagpenger utbetalt i 2021. Det foreslås nå at ordningen i større grad målrettes mot personer med lange ledighetsperioder, og at feriepenger av dagpenger utbetalt i 2021 maksimalt kan utgjøre 12 000 kroner. LO mener dette langt fra blir en egnet feriepengeordning og vil gjeninnføre feriepenger av dagpenger på permanent basis.        

ASVL er arbeidsgiver- og interesseforening for 200 vekst- og attføringsbedrifter. 

Bedriftene er offentlig eid, og har som oppgave å gjøre arbeid mulig for alle. 

Våre høringsinnspill knytter seg til kapittel 634, post 77 og 76.

Kapittel 634, post 77 - Varig tilrettelagt arbeid:

Her vil vi spille inn:

• Behov for flere tilrettelagte jobber (budsjettforslaget innebærer i praksis ingen økning)
• Behov for en jobbgaranti for utviklingshemmede etter endt skolegang
• Føring slik at flertallet av nye tilrettelagte jobber kommer i Varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor - slik at personer med størst behov får jobb

Kapittel 634, post 76 - Tiltak for arbeidssøkere:

Her vil vi spille inn: 

• Det totale tiltaksnivået må opprettholdes på 2021-nivå også i 2022.
• Arbeidsforberedende trening må prioriteres, ettersom dette tilbudet går til de arbeidssøkerne som har størst behov for bistand
• Tiltaksplasser må tilbys i alle kommuner

Kontakt:

Flemming Trondsen, kommunikasjonssjef ASVL

flemming@asvl.no

95775161

Etablering av en ny regulatorisk arbeidsmiljøstandard

Utfordringen – Tradisjonell tilnærming til HMS

I Norge har HMS-arbeidet tradisjonelt vært tilpasset risikofaktorer arbeidere innen industrien, bygg og anlegg og petroleumssektoren har vært eksponert for de siste 50 årene. Sikkerhetsfokus står sterkt i den tradisjonelle HMS-tenkningen der skader og ulykker er viktig utfallsmål. I offentlig sektor (og mange voksende bransjer i privat sektor) er risikofaktorene for god helse blant annet knyttet til innretning av arbeidstiden, bemanning, høye krav, svak ledelse og emosjonelle utfordringer. Disse risikoer innebærer store belastninger som arbeidstakere innen helse, utdanning, politi m.fl utsettes for i sitt daglige virke. Det er behov for å tenke nytt om HMS, særlig på arbeidsplasser der oppgavene innebærer at de ansatte jobber med og for mennesker.

Løsning – Nye regulatoriske bestemmelser

• Vi trenger helsefremmende arbeidsplasser som kan bidra til lavere sykefravær og hindre tidlig frafall fra arbeidslivet Da må arbeidsmiljøloven og forskriftene endres slik at organisatoriske og psykososiale belastninger kan forebygges mer effektivt, og særlig for yrkesutøvere som jobber for og med mennesker.
• Det er behov for en bedre bestemmelse i aml med en systematisk tilnærming til det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet, som samlet beskriver risikobilde på en bedre måte enn i dag.
• De må etableres en egen arbeidsmiljøforskrift for det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet slik de har gjort i Sverige og Danmark.
• Statens arbeidsmiljøinstitutt må få i oppdrag å utvikle verktøy som kan bidra til å «måle» organisatoriske og psykososiale risikofaktorer slik at vi oppnår et godt systematisk vern og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
• Det må settes av 5 millioner på statsbudsjettet på permanent basis til å utvikle et nasjonalt arbeidstidsregister.

Et krafttak for flere hele og faste stillinger

Utfordring – Løse tilknytningsformer er et problem

Unio mener at den norske arbeidslivsmodellen må styrkes og videreutvikles. Rammeverket for arbeidslivet må legge til rette for en fortsatt høy andel faste ansettelser og et organisert arbeidsliv forankret i tariffavtaler. Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig organisering både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, høy tariffavtaledekning og at faste og hele ansettelser forblir den dominerende tilknytningsformen i arbeidslivet også fremover.

Det er fortsatt for mange midlertidig ansatte i noen bransjer og sektorer. Midlertidig ansettelser blant forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler er omtrent dobbelt så høy som i arbeidslivet ellers. Til tross for en liten bedring går arbeidet med å gi forskerne fast stilling alt for sakt.  God forskning og undervisning krever langsiktighet og trygghet. Det får man ikke når store deler av staben er midlertidig. Vi opplever at det ofte letes etter smutthull, unntak og unnskyldninger, i stedet for å erkjenne at normen i arbeidslivet er faste stillinger. Mange skylder på ekstern finansiering, akkurat som om det er noe spesielt for UH-sektoren. I næringslivet finnes det jo bare eksterne inntekter, samtidig som bruken av midlertidighet er mye, mye lavere. 

Heltid skal være en rettighet! Norge er blant de landene i Norden som har høyest deltidsandel. Ufrivillig deltid er en stor utfordring for mange av Unios medlemmer. Samtidig har vi en velferdsstat og et arbeidsliv som gjør det store omfanget av små stillinger til et paradoks. Forskning har dokumentert at høyt omfang av små stillinger i blant annet helsesektoren fører til svekket tjenestekvalitet og ineffektiv tjeneste. Små stillinger kan også være forbundet med uverdige ansettelsesforhold. En virksomhet som satser på heltidsstillinger, har dessuten lettere for å trekke til seg kompetent arbeidskraft og holde på den. Den vil derfor ha større muligheter for å utvikle gode fagmiljøer. 

Løsning – En pakke med tiltak

• Arbeidslivet må bygge på hele og faste stillinger. Det må iverksettes konkrete tiltak for å redusere bruken av deltid og løse tilknytningsformer i norsk arbeidsliv. Dette kan gjøres ved tiltak på nasjonalt nivå, men også virkemidler rettet mot enkelte bransjer og sektorer som er særlig berørt av løse tilknytningsformer.
• Den generelle adgangen til å ansette midlertidig innenfor et år må ut av arbeidsmiljøloven.
• Ingen skal være sammenhengende ansatt i mer enn tre år. Arbeidsmiljølovens bestemmelser på området må endres i tråd med forslaget fra Fougnerutvalget
• Det er behov for et regimeskifte i Universitet og høyskolesektoren. Det må settes et konkret mål over de neste fire årene for reduksjon i bruken av midlertidig ansettelser. Det må inngås en «fastansatterklæring» som etableres mellom partene, Regjeringen og virksomhetene på et overordnet nivå. Tilsvarende forpliktelse må skje på den enkelte virksomhet mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver.
• Når heltidsproblematikken blir adressert er gjerne løsningen som blir presentert nye og tøffere skift- og turnusordninger med blant annet hyppigere helgearbeid. Arbeidsgiver må se på totaliteten i forhold til belastninger, kvalitet i tjenestene og høyt sykefravær/tidlig frafall fra arbeidslivet. Mange helsearbeidere oppgir at arbeidsbelastningen er så høy at man tvinges til å jobbe deltid. Økt belastning er ikke løsningen. For å løse heltidsfloka må arbeidskraftressursene mobiliseres. Heltid er en faktor som kan løse utfordringene, men i stedet for økte belastninger må det bevilges nok penger som kan utløse flere heltidsstillinger.
• Det er behov for et regimeskifte i de bransjer og sektorer som er storforbrukere av deltid, særlig innen helse og barnehage. Det må settes konkret mål over de neste fire årene for reduksjon i bruken av deltidsansettelser.
• Styrke retten til heltid i lovverket ved at arbeidsgiver må dokumentere at det er behov for deltidsstilling.

Etablering av et nasjonalt uavhengig varslingsombud

Utfordring – Varsling er viktig men vanskelig

• Oslo Economics’ forskning fra 2017 anslår at mellom 100.000 og 320.000 opplever kritikkverdige forhold årlig. Mellom 50.000 og 160.000 av dem som opplever kritikkverdige forhold varsler om det. Av disse varslene fører 18.000 til 60.000 til forbedringer av de kritikkverdige forholdene.
• Forskning viser at halvparten av alle arbeidstakere som opplever kritikkverdige forhold, velger å ikke varsle. Konsekvenser er at tusenvis av kritikkverdige forhold ikke avdekkes og utbedres.
• Forskning har avdekket at under halvparten av alle varsler tas til følge. Tusenvis av kritikkverdige forhold får dermed fortsette, i stedet for å få hjelp og bistand til å løses på et lavest mulig nivå.
• Forsking gjør det klart at én av fire varsler opplever å få negative reaksjoner. Dette får konsekvenser for både varsler, men også medarbeidere, kunder/brukere, eiere, samarbeidspartnere og samfunnet.
• Det har kommet flere initiativ for å styrke varslervernet de siste årene, men det har ikke vært tilstrekkelig. Det er tøft og ensomt å være varsler – og de savner et «sted å gå til» for hjelp.

Løsning – nasjonalt varslingsombud

• Det er behov for å opprette et uavhengig varslingsombud. Varslingsombudet skal forbyggende og forhindre at flere faller utenfor arbeidslivet. Varslingsombudet skal bidra til større åpenhet og at færre kritikkverdige forhold får vedvare. Varslingsombudet skal veilede, gi råd og støtte til enkeltpersoner. Et varslingsombud på størrelse med Likestillings- og diskrimineringsombudet vil ha en årlig kostnad på mellom 40 og 50 millioner.
• Varslingsombudet vil bistå varslere i en tøff situasjon. Det kan motivere til å si ifra om kritikkverdig forhold på arbeidsplassen, være konfliktdempende og bidra til å løse saker på lavest mulig nivå.
• Varslingsombudet vil bistå varslere, dem det er varslet mot, arbeidsgiver, og andre parter.
• Varslingsombud vil gi økt oppmerksomhet om temaet og bidra til at flere vet hvor de kan henvende seg for hjelp – gi varslere og andre «et sted å gå til».

Merknad til Prop. 1 S 2021–2022 Arbeids- og sosialdepartementet

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

FFO leverer med dette våre merknader til Arbeids- og sosialkomiteen knyttet til deres behandling av statsbudsjettet for 2022 og ovennevnte proposisjon.

Kap. 2655 Uførhet, post 70.  Uføre med inntekt i tillegg til uføretrygden

FFO er sterkt imot forslaget om å fjerne dagens fribeløpsordning og å etablere et system som rammer økonomisk de som i dag tjener opptil 0,4 G. Fribeløpet gir et nødvendig handlingsrom for at uføre i perioder kan ta på seg enkelte frivillige verv med honorar, delta i politikk på fritiden eller ta små jobboppdrag når helsa tillater det. Vi vet at avkortning i trygden gjør at mange vegrer seg for å være med i slike aktiviteter.

Selv om FFO ikke støtter den foreslåtte avkortningsmodellen i budsjettforslaget, er vi opptatt av at det må gjøres forbedringer i avkortningsreglene slik at det lønner seg mer enn i dag å kombinere arbeid og trygd. Vi anbefaler derfor at det innføres en modell med friinntekt på 0,4 G og reduksjonsgrad på 33 % mellom 0,4 G og 1,2 G. Dette vil gi enda sterkere arbeidsinsentiv for økning av pensjonsgivende inntekt utover 0,4 G.  Vi ber komiteen å støtte denne modellen.

FFO ber komiteen om at fribeløpet på 0,4 G ikke fjernes, og at komiteen går imot å innføre en modell som innebærer lavere friinntekt enn 0,4 G.

FFO ber komiteen om å støtte en alternativ modell med friinntekt på 0,4 G og reduksjonsgrad på 33 % mellom 0,4 G og 1,2 G.

FFO ber komiteen støtte at personer på VTA fortsatt skal ha en fribeløpsgrense på 1 G.

Kap. 634, Post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Tiltakspenger – harmonisering med laveste sats for dagpenger

FFO mener forslaget om å redusere bevilgningen på tiltakspenger med kr. 275 mill. for å harmonisere satsen på tiltakspenger med minste sats på dagpenger er usosial. Vi reagerer på at man foreslår kutt i ordninger fordi det finnes andre ordninger som ligger litt lavere i sats. En sosial politikk må være å heve den laveste ytelsen, og at laveste sats for dagpenger heves opp på nivå med tiltakspengene. Det må bemerkes at også i 2020 gjorde daværende regjering et usosialt kutt i denne ordningen.

FFO mener staten ikke må skyve arbeidssøkere og andre som trenger arbeidsrettet oppfølgning, men som ikke har rettigheter i folketrygden, over på sosialhjelp. Tiltakspengene må ha et nivå som gjør det mulig å leve uten behov for sosialhjelp.

FFO ber komiteen om ikke å støtte forslaget om å redusere nivået på tiltakspenger.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger. Endring av arbeidsavklaringspengeordningen

FFO mener at AAP-ordningen slik den var innrettet før Solberg-regjeringen i flere omganger valgte å svekke ordningen, var mye bedre egnet for å hindre varig uførhet. Det er gledelig at Støre-regjeringen har erklært i Hurdal-plattformen at den skal sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart. FFO tolker dette slik at et nytt regelverk må på plass. Det må sikres at flere får mulighet til forlengelse ut over maksimal stønadsperiode på tre år, og at tidsbegrensningen på to år fjernes i AAP-ordningen for de som omfattes av unntaksreglene for forlengelse. 

FFO ber komiteen foreslå nødvendige endringer i AAP-ordningen for å følge opp Hurdalsplattformen.

Kap. 2670 Alderdom, post 73 Særtillegg pensjonstillegg mv

Alderspensjon til uføre og skjermingstillegg

FFO har lenge jobbet for at alle uføre alderspensjonister skal gis et skjermingstillegg for levealdersjusteringen i alderspensjonen. Støre-regjeringen har nedfelt i Hurdalsplattformen at den vil gjeninnføre et skjermingstillegg for uføre som blir alderspensjonister, slik at de skjermes for deler av levealdersjusteringen.

FFO ber komiteen foreslå at skjermingstillegget gjeninnføres allerede fra 2022, og at det da vil omfatte årskull født 1954 og senere.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelmemidler mv

Hjelpemiddelområdet

Aktivitetshjelpemidler

Den rammestyrte ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år (AKT 26) er en viktig ordning for at også voksne funksjonshemmede og kronisk syke skal kunne ha mulighet til å være i fysisk aktivitet og delta på linje med andre. Pengene i rammen blir brukt opp stadig tidligere hvert år. I 2021 var det totalt bevilget over kr. 100 mill., da gikk potten tom allerede i august. Historikken de siste årene viser at forslaget på kr. 55 mill. vil være altfor lite.

FFO ber primært komiteen sørge for at ordningen blir en del av trygdens ordinære overslagsbevilgning, sekundært at rammen økes betraktelig.

Det foreslås i budsjettet å øke egenandelen for aktivitetshjelpemidler (AKT 26) fra maks kr. 4000 til maks 5000. Flere funksjonshemmede og kronisk syke har dårligere levekår enn befolkningen ellers. Mange har store egenandeler til ulike tjenester og ytelser som ikke-funksjonshemmede ikke har. Dette forslaget er veldig uheldig fordi det vil kunne føre til at færre får mulighet til å være i fysisk aktivitet og delta på linje med andre, og det er de med dårligst råd som ikke vil kunne bruke ordningen.

FFO ber komiteen sørge for at egenandelen for aktivitetshjelpemidler for de over 26 år ikke økes til kr. 5000.

Gruppe 1 bil

I budsjettet foreslås det for ordningen med gruppe 1 bil at det for å få stønad må være sannsynlig at stønaden vil føre til en minimumsinntekt på 1 G. Dette forslaget vil bety en ytterligere svekkelse av ordningen med gruppe 1 bil. Det vil ramme de som kun har en liten restarbeidsevne og lav arbeidsinntekt. Det er allerede per i dag strenge vilkår for å komme inn under ordningen.

FFO ber komiteen sørge for at ordningen med gruppe 1 bil ikke blir ytterligere svekket.

Tolketjenesten

Det foreslås å styrke tolketjenesten ved at driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten økes med 23,7 mill. Dette er positivt. Tilgang til nødvendige tolketjenester er helt avgjørende for at hørselshemmede, døve og døvblinde skal kunne delta i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. FFO mener imidlertid at økningen som foreslås i sin helhet må dekkes ved friske midler til tolkeområdet, og ikke ved en reduksjon i bevilgningen til frilanstolker.

FFO ber komiteen støtte forslaget om å styrke tolketjenesten, men at styrkingen gjennomføres ved friske midler og ikke via reduksjon av bevilgningen som går til å dekke frilanstolker.

Innspill til behandlingen av forslaget til Statsbudsjett 2022

Arbeids- og sosialkomiteen 26.oktober

Kontakt for oppfølging: Områdedirektør Jesper Simonsen

Telefon: 93 21 9889   E-post: jws@forskningsradet.no

Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett vil ikke gi det nødvendige taktskiftet i satsingen på forskning og innovasjon som Norge trenger. Vi er i gang med en krevende omstilling av en oljeavhengig økonomi, som skal sikre eksportinntekter fra og arbeidsplasser i nye næringer, og møte behovene til en aldrende befolkning. Den nye regjeringen har satt som mål å øke FoU-investeringene til 3 prosent av BNP innen 2030. Dette vil ikke skje av seg selv. Grunnplanken for å lykkes er økte investeringer i utdanning, forskning og innovasjon. Vi må våge å satse store midler der vi har størst fortrinn, som fornybar energi og industri, hav, helse, IKT og digital teknologi. Rammene for omstillingen er at bærekraftmålene nås innen 2030, så det haster.

Både norsk arbeidsliv og tjenestene i offentlig sektor står overfor et omfattende omstillingsbehov i årene som kommer. Vi må bygge kompetanse for et omstillingsdyktig arbeidsliv i hele landet, slik at vi kan skape mer, inkludere flere og sikre at vi kan møte oppfylle kompetansebehovene i arbeidslivet. Dette et et viktig premiss for å sikre velferdsstatens økonomiske bærekraft og et godt tjenestetilbud til alle. Det er behov for en mer kunnskapsbasert og sektorovergripende kompetansepolitikk for å sikre at utdannings-, forsknings- og innovasjonssystemet møter kompetansebehovene i samfunnet. Høy kompetanse er viktig for verdiskaping i både offentlig og privat sektor.

Det er viktig å videreutvikle og forbedre rammevilkårene for innovasjon både i stat og kommuner, og da må mange departementer bidra. Forskningsstøttet innovasjon og samarbeid mellom forskningsmiljøer og kommuner/etater bidrar til utvikling av nye sosiale innovasjoner, nye, forbedrede og mer effektive tjenestetilbud, nye produkter og digitale løsninger, nye modeller for organisering av sektorene, nye styringsprinsipper og smarte offentlige innkjøp. Forskningsrådet har som mål å samle og styrke innsatsen innenfor en åpen arena for innovasjon i offentlig sektor. Arbeids- og velferdstjenestene er en sektor med særlig stort potensiale for effektivisering gjennom digitalisering, tjenesteinnovasjon og innovative anskaffelser. Innovative offentlige anskaffelser er en viktig driver for lokal næringsutvikling.

Forskningsrådet har tatt til orde for et bredt tverrpolitisk omstillingsforlik i Stortinget. Landet har ikke en forpliktende plan for et Norge etter oljealderen og den omstillingen som kreves. Det er dette Stortingets og den nye regjeringens mest påtrengende oppgave. De politiske partiene må søke sammen om ambisjoner og retning. Hurdalsplattformen inneholder mange fragmenterte tiltak for omstilling. Regjeringen og departementene må tenke helhetlig og sikre en langsiktig satsing på forskning og innovasjon for å muliggjøre omstillingen, i samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og akademia.

Store strategiske FoI-bevilgninger og den globale konkurransen om utvikling av nøkkelteknologier må høyt opp på den politiske dagsorden, hvis ikke Norge skal bli hengende etter. Tempoet øker i det globale kappløpet om utvikling av nye teknologier og løsninger knyttet til bærekraft og digital transformasjon. Norge trenger tilsvarende rammer og satsinger på en forsknings- og innovasjonsbasert grønn giv som andre land, om vi skal lykkes.

Det er også gledelig at det kommer en satsing på forskning på EØS-rett i samarbeid mellom ASD og JD. Av dette er 5,5 mill. friske penger. Dette er viktig og nødvendig i lys av NOU 2020: 9 Blindsonen - og i lys av at det lenge har vært etterlyst mer til rettsvitenskapelig forskning. Satsingen vil styrke fagmiljøene på EU/EØS-rett og kunnskapen om forholdet til norsk rett, og bidra til styrket rettssikkerhet for stønadsmottakere. Det er positivt, og tråd med Forskningsrådets budsjettforslag, at det settes av noe friske midler til forskningsstøttet innovasjon og digitalisering av arbeids- og velferdstjenestene. 10 mill. kroner til innovasjon i offentlig sektor og 10 mill. kroner til forskning på EØS-rett tas imidlertid fra Forskningsrådets avsetninger. Det er svært uheldig, selv om formålene er gode.

Staten fortsetter å inndra eller omdisponere midler fra Forskningsrådets avsetninger for femte år på rad. Det er i ferd med å føre til full brems i utlysning av midler de nærmeste årene. Inntektsnivået fra 2020 blir tilbakeført i 2022, men inntektstapet på 1,7 mrd. kroner medfører i verste fall at hele årsbevilgningen til noen områder kun går til dekning av inngåtte forplikter. Forskningsrådet har 27 mrd. kroner i framtidige kontraktsfestede forpliktelser overfor forskningsmiljøene, bedrifter og offentlig sektor. Denne mekanismen er i realiteten en kamuflert reduksjon i tidligere års forskningsbudsjetter, og det får konsekvenser for investeringsnivået fremover.

I budsjettet for 2021 var det et ettårig kutt i bevilgningen på 41 mill. kroner for å redusere avsetningene som er knyttet til ASDs tildeling under kap. 601, post 50. Det er positivt at bevilgningsnivået fra 2020 tilbakeføres med dette budsjettforslaget. Men engangskutt i allerede forpliktede midler vil skape en vanskelig situasjon fram i tid, ved at rammene for utlysning må reduseres tilsvarende. Dette vil svekke rekruteringen og kunne medføre tap av kompetanse og kapasitet i forskningsmiljøene som er viktige kunnskapsleverandører til denne sektoren.

Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon og forslaget innebærer 1,07 prosent av BNP. Det er mindre enn mange land vi konkurrerer med. Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. Dette er tråd med Europakommisjonens anbefaling på 1,25 % for alle EU-land. Det vil tilsi et samlet budsjett til forskning og innovasjon på i overkant av 50 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 42,7 kroner til FoU i 2022.

Forskningsrådets forslag til endringer i Prop 1 S (2021-2022)
på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett:

Kap  601 post 50  Foreslås økt med 20 mill. kroner

10 mill. til Innovasjonsarena for offentlig sektor bevilges som vekst, og omdisponeres ikke fra Forskningsrådets avsetninger. Det er uheldig at allerede bevilgede og forpliktede midler brukes to ganger.

10 mill. til EØS-rettslig forskning bevilges som vekst, og omdisponeres ikke fra Forskningsrådets avsetninger.

Kap.634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 76

Når det er bedre konjunkturer og vi har større mulighet til å hjelpe utsatte grupper i jobb, reduseres alltid innsatsen for å få personer med ulike helse- og sosialutfordringer i jobb. Dette forslaget til Statsbudsjett er dessverre ikke noe unntak.  Det viser en systemfeil i satsingen på arbeidsmarkedstiltak, hvor det betraktes i stor grad som et konjunkturstyrt virkemiddel.

Logikken er at behovet for arbeidsmarkedstiltak reduseres når arbeidsledigheten går ned, fordi flere kommer i jobb ved egen hjelp. Det gir mening så lenge vi snakker om personer som er i den ordinære ledighetsstatistikken. Hovedvekten av arbeidsmarkedstiltakene (om lag 70%) brukes imidlertid på personer med nedsatt arbeidsevne. Her viser tall fra Nav at det er 196.000 personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne og økningen har vært stor under pandemien. En stor andel av disse mottar arbeidsavklaringpenger.

Arbeidsinkluderingsfeltet er et komplekst fagområde hvor erfaringene peker i retning av at tett og brei oppfølging er veien å gå for å få de mest utsatte gruppene til lønnet arbeid, uavhengig av konjunkturene. Det gjelder spesielt personer med nedsatt arbeidsevne, funksjonshemmede og andre som lenge har vært utenfor arbeidsmarkedet på grunn av sammensatte helse- og sosialutfordringer. For å få flere i arbeid blant de grupper som står lengst unna arbeidsmarkedet må man satse på tiltak som øker arbeidstilknytningen. Det kan være opplæring, kvalifisering og arbeidstrening i ordinært arbeidsliv med tett oppfølging. Slik kan vi gi den enkelte mulighet til mestring som gjør at man kommer inn som ønsket og etterspurt arbeidskraft i arbeidslivet.

En generell reduksjon på 580 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak rammer derfor tilbudet til personer som har et definert behov for bistand for å komme i jobb – uavhengig om konjunkturene er gode eller dårlig. En reduksjon på om lag 2000 plasser, innebærer 1400 færre plasser for personer med nedsatt arbeidsevne – gitt den samme fordelingsnøkkelen som har vært praksis i tiltaksgjennomføringen de senere år. Nettopp med et økende behov for arbeidskraft er det en unik sjanse for at flere i denne gruppen kan komme i jobb. Dessverre unytter ikke forslaget til statsbudsjett denne muligheten. I stedet varsles det at Stortinget må regne med en økning i utbetaling til uføretrygd på 7 milliarder kroner neste år. Det er omtrent like mye som brukes på tiltak for å hjelpe folk i jobb.

Pandemien har gitt et etterslep av personer som står uavklart i Nav-systemet og venter på et arbeidsrettet tilbud for å kunne komme i jobb.

Det positive er at resultatene i form av formidling til jobb fra tiltak også for de med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger er historisk gode. Arbeid & Inkludering henter hver måned inn resultater fra våre 115 medlemsbedrifter. Fra tiltaket Arbeidsforberedende trening kommer i gjennomsnitt over 50 prosent av deltakerne nå i jobb eller utdanning. De offentlig og ideelle arbeid- og inkluderingsbedriftene har et definert samfunnsoppdrag om å særlig hjelpe personer med større helse og sosialutfordring i utdanning eller jobb i ordinært arbeidsliv.

I stedet for å bruke 1,5 milliarder kroner på et skattefradrag for unge som er i jobb, slik statsbudsjettet legger opp til, foreslår Arbeid & Inkludering å bruke de samme pengene på å gi et robust tilbud til nesten 8000 personer som står utenfor jobb på grunn av helse og sosialutfordringer. Det innebærer en styrking av tiltaksinnsatsen med 1 milliard kroner sammenlignet med inneværende år. Det ville tilsvart omtrent samme nivå på tiltaksplasser som i 2017 hvor antall personer med nedsatt arbeidsevne var like høyt.

Angående Post 77 Varig tilrettelagt arbeid

Det er behov for en sterkere satsing på Varig tilrettelagt arbeid. Tiltaket er i stor utvikling hvor VTA-deltakere i større grad også jobber i ordinære bedrifter. Antall plasser er økt med 300 sammenlignet med fjorårets budsjett, men denne økningen lå allerede inne etter revidert nasjonalbudsjett. Dette er unødvendig hvileskjær. Det er grundig dokumenterte behov for langt flere tilrettelagte arbeidsplasser for personer på uføretrygd.

Døvblindhet er en særegen og unik funksjonsnedsettelse som følger av et kombinert syns- og hørselstap. Det kombinerte syns- og hørselstapet varierer i en skala fra svakt til sterkt, der sterkt er helt døvblind, dvs. ingen syns og/eller hørselsrest. Døvblindhet kan være medfødt, eller ervervet. Dette kan få betydning for språklæringen fra man er barn, og/eller hva som blir primærspråket i voksen alder; tale eller tegn, avhengig av om man har en primær synsrest, eller primær hørselsrest man baserer sin kommunikasjon på. Felles for hele spekteret er at sansetapet, døvblindheten, bidrar til stor grad av usikkerhet ovenfor omgivelsene.

Opplevelsen av døvblindheten varierer ikke bare ut ifra det målte syns- og hørselstapet. Det varierer også ut fra dagsform og omgivelsene til enhver tid, noe som gjør behovet for tolk-ledsager veldig individuelt. Forskriften til folketrygdlovens §10.7 bokstav G[1] er klar; orientering i omgivelsene, reelle som virtuelle, i form av ledsaging og beskrivelse kommer i tillegg til det kommunikasjonsrelaterte.

For døvblinde er trygghet viktig, både personlig, og i samspill med andre. Forbindelsen med tolk-ledsagere danner grunnlaget for denne tryggheten. Frilansordningen er, på grunn av fleksibiliteten ordningen gir, kritisk for å bygge og vedlikeholde denne trygghetsfølelsen. Fleksibiliteten er premissgivende for kunnskapsdeling med, og kompetansebygging hos tolkene, som et fundament for tillitsbasert trygghet. Stabilitet i ordningen er grunnleggende for samspillet mellom døvblind og tolk. Viktigheten av ordningen er fremhevet flere ganger, både av organisasjonene, og offentlige rapporter[2].

Det er gledelig å se at ASD gjennom sitt budsjettforslag også i år vil styrke tolketjenesten med ytterligere 23.7 millioner kroner. Vi finner det derimot sterkt bekymringsverdig at dette igjen skal delfinansieres ved overføring av midler fra budsjettpostene som finansierer frilansordningen (Kap 2661. post 73 og 76). En ordning som er kritisk for inkluderingen av vår gruppe i samfunnet. Personer med døvblindhet utgjør ca 350 personer i Norge. Å svekke den delen av tolketjenesten vi få døvblinde er så avhengig av, fremstår som merkelig og budsjettforslaget viser ikke tegn til reell brukermedvirkning i forarbeidet.

De nevnte postene omhandler bl.a.  hjelpemidler som tjenester og dekker områdene utdanning, arbeid og dagligliv. En reduksjon av disse postene med kr 8.7 millioner, på toppen av de 15.8 millioner det ble redusert med i inneværende år, begrunnet som i forslaget, medfører stor usikkerhet og frykt for fremtiden til frilansordningen. En frykt som gjennom året er forsterket av negative erfaringer. Erfaringer som oppleves som en direkte konsekvens av reduksjonen i stønadsbudsjettet for 2021. Deriblant opplevelser av tvang til bruk av fast ansatte og høyst ukjente tolker til svært personlige tolkebehov som oppstår både etter dødsfall i nær familie og ved alvorlig og akutt sykdom. Fremfor å kunne bruke de ledige frilanstolkene man har bygd opp tillit til over mange år.

Med dette står Norge igjen i fare for å bryte med prinsippene i både CRPD og bærekraftsmålene. Vi døvblinde vil risikere å bli mer ekskludert og etterlatt i samfunnsutviklingen. Hva venter rundt neste sving hvis frilansordningen nå svekkes ytterligere?

Basert på dette ber vi komiteen stille de nødvendige spørsmål for å forsikre seg, og oss, om at konsekvensene av statsbudsjettet for 2022 ikke blir en ytterligere svekket frilansordning i tolketjenesten. At døvblinde ikke vil ekskluderes mer fra arbeidslivet, fra utdanning, fra å kunne delta i dagliglivet, deriblant denne debatten om tjenester, og å få opprettholde den allerede begrensede muligheten vi har til å interagere med våre omgivelser, på lik linje som alle andre. I tråd med våre grunnleggende menneskerettigheter, og Stortingets tidligere løfter gjennom vedtak om tolke- og ledsagerordningen, og finansieringen av denne.

[1]  «en døvblind er en person som har en så alvorlig grad av kombinert syns- og hørselshemming at evnen til å ferdes ute og evnen til å kommunisere med andre på egen hånd eller ved hjelp av egnede hjelpemidler er vesentlig innskrenket».

[2] Agenda Kaupang (2016) og Proba Samfunnsanalyse (2018).

Høring av statsbudsjettet 2022, kapitler fordelt til ASK

Kap 352, post 70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner
Hjernesvulstforeningen registrerer at regjeringen fremmer en økning som i realiteten medfører at potten indeksjusteres, og at det ikke tilføres midler slik at ordningen kompenseres for økte kostnader ifb. koronapandemien. Behovet for frie midler til organisasjonene innenfor ordningen er stort. De tiltakspakkene som har kommet fra regjeringen ifb. koronapandemien har vært gode for noen organisasjoner og områder, men dekker ikke bortfallet av inntekter. Samfunnsnytten av en sterk frivillig sektor er stor, og organisasjonene til de funksjonshemmede ivaretar målgruppen på områder som det ikke er mulig for samfunnet ellers å ivareta. Likepersonstjeneste og brukermedvirkning er to områder som er viktige for samfunnet, lærings- og mestringsarbeid er et annet. Lovpålagte tjenester fra helseforetakene fordrer medvirkning fra pasient- og brukerorganisasjoner. Disse pasient- og brukerorganisasjonene er i stort de samme som er inne på tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner.

Det er i 2021 134 organisasjoner som mottar støtte innenfor denne ordningen. Samtlige organisasjoner mottar etter forskriften et grunntilskudd på minimum 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Ved å øke rammen for tilskuddet med 14 millioner vil det være mulig å gi hver enkelt organisasjon et ekstra tilskudd på 1 G for å gjøre organisasjonene bedre rustet til å fortsette med sitt viktige arbeid i en tid hvor mange av deres medlemmer kjenner konsekvensene av koronapandemien på kroppen. Det er rimelig å anta at disse vil vedvare til langt uti 2022, om ikke 2023.

Den viktige jobben som organisasjonene utfører for egne medlemmer samt andre i diagnosegruppen som ikke er medlemmer er en vesentlig del av livsmestring og omsorg. Hjernesvulstforeningen har valgt å prioritere formålsaktiviteter også utenfor egne medlemmer, da vi finner det direkte umoralsk å nekte noen tjenester eller informasjon, når de står i nød og trenger likepersonstjenester og informasjon. Dette koster penger, men den ordningen som er for overføringer medfører at vi hverken får stønad i forhold til målgruppens størrelse eller full momskompensasjon. Dette betyr igjen at vi ikke får dekket behovet ute blant målgruppen for vårt arbeid. Det er ikke slik at det er andre organisasjoner vi konkurrerer med om medlemmers gunst, vi er en organisasjon som representerer ca. 150 forskjellige diagnoser, hvorav flere med svært dårlige prognoser for de som rammes. Vi foreslår derfor at rammen økes med kr 10 millioner, og at denne økningen i rammen øremerkes fordeling til organisasjoner med medlemstall under 2000. Ved en slik øremerking vil midlene gå til de organisasjonene som ikke har en driftsøkonomi som medfører at de kvalifiserer til å søke om midler fra Norsk Tippings overskudd.
Vi foreslår en samlet økning av kap. 872, post 70 med 24 millioner for 2022.

Kap 2550 sykepenger
Kreft er ikke bare en sykdom, det er mange forskjellige kreftsykdommer og blant disse er det også mange forskjellige diagnoser som krever forskjellig behandling og har et lengre forløp enn andre. Det har tidligere vært fremsatt krav om endring i sykepengereglene slik at på samme måte som ved fødsel kan benyttes en tidskontoordning. Det må være mulig å kunne benytte seg av sykepengerettigheter tilsvarende 100% i 52 uker, fordelt over en periode på to år, slik at en retur til arbeidslivet ikke trenger å være slik at man går på arbeidsavklaringspenger under behandling.

Kap 2655 Uførhet
Uføretrygden ble fra 1.1.2015 endret, og for en relativt stor gruppe til det verre. HSF registrerer at det budsjettproposisjon for 2019 var en evaluering av den nye uføretrygden som gir et noenlunde fullstendig bilde av hvordan den har slått ut for de ca 48 % av mottakerne som opplevde nedgang. I budsjettproposisjonen for 2020 viser regjeringen til at det i 2018 kun var 18,1 % av de uføretrygdete som var registrert med et arbeidsforhold.

Det er således ikke slik at uførereformen har slått til og at restarbeidsevne blir utnyttet. Vi er opptatt av at det skal være en balanse mellom det å la arbeidsinnsats og ansvar for egen inntekt lønne seg, og det å ikke bli straffet økonomisk for sykdom og uførhet. Vi kan ikke med beste evne se at det er forsvarlig å ha en uføreordning som i dag. Det må noen justeringer til for å sikre at de som ikke kan delta i arbeidslivet ikke drives over på andre kommunale ytelser som er beregnet på økonomisk nødhjelp, som en fast ordning. Til tross for at det etter hvert finnes gode erfaringstall for konsekvensene ved innføring av uføretrygd, er det ikke viet stor oppmerksomhet til muligheten for endringer til det bedre for den gruppen som kom dårlig ut fra omleggingen fra uførepensjon til uføretrygd. Vi ber derfor om at Stortinget gir regjeringen i oppgave å utrede konsekvensene av overgang til uføretrygd, herunder økt behov for sosialhjelp til mottakere av uføretrygd, med sikte på justeringer av regelverket for beregning av uføretrygd for å sikre uføretrygdete den garanterte levestandard som ligger nedfelt i artikkel 28 i FN CRPD, konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringens forslag til endring av avkortingsreglene av uføretrygden ved arbeid ved siden uføretrygden er vanskelig å ta stilling til. Sysselsettingsutvalgets (NOU 2021:2) forslag om en prøveordning med halv avkorting for et større beløp enn dagens fribeløp på 0,4 G er formulert med en klar anbefaling om at dette skal være en forsøksordning. Vi har forståelse for at det kan være vanskelig med forskjellige sett av regler, men det eksisterer allerede en annen ordning for de som er på VTA når det gjelder fribeløp før avkorting i uføretrygd. Det fremstår dermed ikke som en uoverstigelig hindring å følge Sysselsettingsutvalgets anbefaling om en prøveordning for en mindre gruppe, når det gjelder en mer arbeidsrettet uføretrygd. Hovedutfordringen er fortsatt at uføre ikke inkluderes i arbeidslivet, ikke at de har store inntekter ved siden av uføretrygden.

Kap 634 Arbeidsmarkedstiltak
Som pasientforening ser vi at det er en svært lav deltakelse i arbeidslivet blant våre medlemmer, og det er stor arbeidskraft som ligger brakk når man ser dette under ett. Pasientforeninger kan også være arbeidsgivere, enten gjennom direkte ansettelse eller innleie av sekretariatstjenester. Mange av de arbeidsoppgavene som vi har, er sjelden så tidskritiske at vi ikke kan ha større rom for tilrettelegging for dagsform og annet som andre produksjonsbedrifter ikke kan ha. Det er også gjennom flere rapporter og sågar NOU 2021:4, Norge mot 2025, at det er liten kunnskap effekt av
arbeidsmarkedstiltakene, spesielt der hvor tiltakene skjer langt fra det ordinære arbeidslivet. Effekten er størst når tiltakene skjer i ordinære virksomheter, viser forskningen. Nettopp det å legge til rette for at flere kan ha VTA i ordinær virksomhet i pasient- og brukerorganisasjoner vil være relevant i tillegg til at det er hensiktsmessig og gjennomførbart for alle parter.

Vi foreslår derfor at det øremerkes en del av rammen for tiltak for å øke pasientforeningers mulighet til å kunne tilsette mennesker med delvis uførhet, slik at deres restarbeidsevne og restinntektsevne får en mulighet til å bli utnyttet. Til oppstart av dette i 2022 foreslår vi at det settes av midler i størrelsesorden kr 10 millioner til ordningen med lønnstilskudd, slik at en del av arbeidsmarkedet som til nå har vært lukket for målgruppen kan åpnes og nødvendig arbeidstrening og rehabilitering til arbeidslivet kan skje i nær tilknytning til de som har størst forståelse for problemene som uføre sliter med i møtet med arbeidslivet.
Samfunnsnytten av dette vil uten tvil overstige kostnadene ved en slik øremerking. Man kan rett og slett stille seg spørsmålet om samfunnet har råd til å ikke bruke ordningen med VTA i ordinær virksomhet til å inkludere flere uføre i arbeidslivet.

Mvh
Rolf J. Ledal (sign.) Generalsekretær

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær, organisasjon. Organisasjonen arbeider med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vi har 25.000 medlemmer fordelt på 500 helselag og demensforeninger over hele landet.

Kapittel 352, post 70 Funksjonshemmedes organisasjoner

Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, mener vi at vår organisasjon fyller de samme funksjonene og oppgavene som andre interesseorganisasjoner som får støtte gjennom tilskuddsordningen. Det er ingen uenighet om at kognitiv svikt er en funksjonsnedsettelse, men på grunn av vår egenart som organisasjon faller vi utenfor kriteriene for ordningen.

Det er to kriterier i Forskrift om tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner som hittil har vært til hinder for støtte til Nasjonalforeningen for folkehelsen:

§ 14 c: Organisasjonens medlemmer må i overveiende grad bestå av personer med funksjonsnedsettelse og deres pårørende.

§ 14k: Organisasjonen må gjennom sine vedtekter sikre at personer med funksjonsnedsettelse og deres pårørende har flertall i alle styrende organer nasjonalt, regionalt og lokalt.

Nasjonalforeningen for folkehelsen ble stiftet i 1910 for å bekjempe tuberkulose. I dag arbeider vi med aktuelle og fremtidsrettede oppgaver som har betydning for folkehelsen. Etter tuberkulosens bekjempelse har vi jobbet med hjerte- og karsykdom siden 50-tallet, og demenssykdom siden 90-tallet. I tillegg til interesseorganisasjonsrollen, er vi fortsatt en humanitær organisasjon som driver bredt folkehelsearbeid, forebygging av hjerte- og karsykdommer og forskning innen hjerte og demens. Representanter for alle våre virksomhetsområder sitter i våre styrende organer.

Hos mennesker med demens er det hjernens kognitive funksjon som gradvis svekkes. Kognitiv svikt, slik det arter seg gjennom et demensforløp, gjør det krevende å innfri krav om at et flertall i styret skal bestå av personer med den aktuelle funksjonsnedsettelsen.  I styret har vi personer med pårørendeerfaring. I tillegg til representasjon i organisasjonens styre, sikrer vi på flere måter at stemmen til mennesker med demens og deres pårørende veier tungt i organisasjonens arbeid. Vi har et eget nasjonalt erfaringspanel med mennesker med demens, i tillegg til lokale erfaringsgrupper. De gir råd i interessepolitisk arbeid og øvrig organisasjonsarbeid. Våre lokale demensforeninger er satt sammen av personer med demens, pårørende og andre frivillige. Vi har utstrakt medvirkning i alle våre prosesser, inkludert behandling av søknader til vårt forskningsprogram.

Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, mener vi at vi ikke bør holdes utenfor ordningen fordi vi ikke har flertall av personer med kognitiv svikt i vårt sentralstyre og landsstyre.

Vi har til enhver til god oversikt over hvor mange av våre medlemmer som er knyttet til oss som interesseorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende. I dag utgjør de 7.400 av våre 25.000 medlemmer. Dette betyr at det ikke er noe problem å beregne grunnlaget for statsstøtte over tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har i over 20 år vært interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vi er den eneste interesseorganisasjonen for denne pasientgruppen i Norge. Det betyr at hele pasientgruppen på anslagsvis 100.000 står uten offentlig støtte til å jobbe interessepolitisk, drive informasjon- og likepersonsarbeid. Det er forventet at antallet personer med demens vil dobles i løpet av de neste tiårene. Behovet for en organisasjon som kan fremme denne gruppens interesser vil bli større, ikke mindre, i årene som kommer.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er glade for at representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti hvert år siden behandlingen av statsbudsjett for 2019 har fremmet følgende merknad, og ber om at Arbeids- og sosialkomiteen fremmer følgende forslag til statsbudsjett for 2022:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonalforeningen for folkehelsen kan få tilskudd over statsbudsjettet kapittel 352, post 70, på linje med andre bruker- og pårørendeorganisasjoner, for sitt interessearbeid for personer med demens og deres pårørende.»

CP-foreningen takker for muligheten til å gi skriftlige innspill til Arbeids- og sosialkomiteen.
Her er våre innspill:

Programkategori 09.30 Arbeidsmarkedstiltak

Generell kommentar - Inkluderingsdugnaden
CP-foreningen er bekymret over at det er så mange med funksjonsnedsettelser som står utenfor arbeidslivet og opplever utenforskap. Ifølge budsjettforslaget er inkluderingsdugnadens hovedmålsetning, om at 5 % av de nye ansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, ikke nådd. Isteden viser tallene beskjedne 2,2 % i 2019 og 2 % i 2020. I tillegg vet vi at arbeidsmarkedet i 2021 har vært vanskelig for inkluderingsdugnadens målgrupper.
Vi er positive til at den nye regjeringen ønsker å forplikte alle offentlige arbeidsgivere, ikke bare statlige, til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Men vi mener også, at både den nye regjeringen og arbeids- og sosialkomiteen, bør vurdere om dagens inkluderingsdugnad har tilstrekkelige målsetninger og virkemidler til å få flere med funksjonsnedsettelser i arbeid. Vi mener blant annet at dugnad som begrep er alt for lite forpliktende.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak
Budsjettforslaget legger opp til en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak på 580 mill. i 2022 og 2000 færre plasser sammenlignet med 2021. Vi synes det er forståelig at antall arbeidsmarkedsplasser reduseres noe, da fjoråret var veldig spesielt med tanke på Koronapandemien. Samtidig mener vi det er viktig å styrke innsatsen mot å flere med funksjonsnedsettelser i arbeid, jamfør avsnittet over.

Satsen for tiltakspenger
I budsjettforslaget foreslås det å harmonisere satsen for tiltakspenger med minste sats for dagpenger. Dette anslås å gi en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak på 275 mill.
Samtidig foreslås bevilgningen til økonomisk sosialhjelp økt med 9 mill. (som en del kommunenes rammetilskudd). Vi reagerer på kuttforslag som helt eksplisitt skal kompenseres med økt bruk av sosialhjelp og ber arbeids- og sosialkomiteen gå imot dette forslaget.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid
CP-foreningen har merket seg at Solberg-regjeringen i flere år har satset på å styrke VTA-ordningen og vi er positive til at det bevilges 46. mill. til varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i 2022. Dette betyr at de 300 nye plassene som ble etablert i 2. halvår i 2021 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2021 blir videreført i 2022. Vi erfarer at VTA plassene (og VTO) er svært viktig for mange av våre medlemmer i CP-foreningen og vi håper den nye regjeringen og arbeids- og sosialkomiteen vil arbeide for å videreføre satsningen og styrke ordningen ytterligere, da det fortsatt er mange som står unødvendig utenfor.

Programkategori 09.10 Administrasjonen av arbeids- og velferdspolitikken

Post 1, Driftsutgifter
Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås å øke med 50 mill., samt en ekstrabevilgning på 75. mill. som følge av ettervirkningene av koronapandemien. I tillegg bevilges 316 mill. til IKT-modernisering. Samtidig viderefører Solberg-regjeringen og budsjettforslaget avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, noe som innebærer en redusert driftsbevilgning på 63, 2 millioner. Vi mener det er på høy tid å avskaffe denne effektivitetsreformen og at det heller brukes penger på tettere og raskere arbeidsoppfølging.

Programkategori 29.50 Inntektssikring for sykdom og uførhet

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger (AAP)
CP-foreningen var uenige i de innstrammingene som ble gjort i 2018 (smalere inngang til ordningen, et strammere stønadsforløp, strammere unntaksbestemmelser og innføring av karenstid) og det kuttet i ytelsen for unge under 25 år som ble gjort i 2020. Vi er positive til at unntaksbestemmelsene fra pandemien forlenges, men vi ber regjeringen og arbeids- og sosialkomiteen komme med varige løsninger. Vårt ønske er at vi får en AAP-ordning som sikrer at ingen skal stå uten inntektssikring, ved at de hverken er avklart til arbeid eller uføretrygd. Det er ikke holdbart å skyve folk over på sosialhjelp.

Endringer i reglene for reduksjon av uføretrygd og uførepensjon fra offentlige og private tjenestepensjonsordninger mot arbeidsinntekt.
I budsjettproposisjonen foreslås det å erstatte fribeløpet på 0,4 G med en modell
med halv reduksjon på inntekt fra 0 G opptil 1,2 G. Forslaget innebærer en innsparing på 254 mill. i trygdeutgiftene. Dette innebærer også å fjerne friinntektsordningen og dagens fribeløpsgrense på 40.000 kr. Det betyr at uføretrygdede ikke kan ta på seg småjobber eller lønnede verv som brukerrepresentanter for eksempel, uten å få avkortning av trygden fra første krone. Forslaget er gunstig for de som tjener mer enn 0,8 G, men ikke de som tjener mindre. Dette forslaget vil ha negative konsekvenser for mange av våre medlemmer og for oss som foreningen vil det bli for eksempel bli vanskeligere å rekruttere gode brukerrepresentanter. Vi ber Arbeids- og sosialkomiteen om å støtte FFO sitt forslag om å beholde dagens fribeløp, men innføre halv reduksjon (reduksjonsgrad på 33 %) for inntekter fra 0,4 G til 1,2 G.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne.

Kap. 2261 Grunn og hjelpestønad, hjelpemidler. Post 79. Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år
I budsjettproposisjonen er det foreslått å øke egenandelstaket fra 4 000 til 5 000 kroner på aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år. Det foreslås videre at det stilles strengere krav til utprøving og plan for bruk før utlevering av hjelpemiddelet. I likhet med mange andre organisasjoner reagerer vi på at det skal bli dyrere å ta i bruk slike hjelpemidler, når vi vet hvor viktig det er å være i fysisk aktivitet og hvor avgjørende slike hjelpemidler er for å kunne være aktive. Siden denne ordningen i mange år har blitt brukt opp tidlig i året, mener vi ordningen bør være rettighetsfestet og basert på en overslagsbevilgning. Vi ber arbeids- og sosialkomiteen gå imot dette forslaget.

Gruppe 1, bil
I budsjettproposisjonen er det foreslått å stramme inn muligheten til å få støtte til gruppe 1 bil (liten personbil) ved å kreve at en må sannsynliggjøre en arbeidsinntekt på minst 1 G (106 000 i 2021). I dag må en tjene over fribeløpet som er på 0,4 G for å komme inn under ordningen. Forslaget vil gjøre ordningen enda dårligere for de som kun har en lite restarbeidsevne og lav arbeidsinntekt, men som er avhengig av bil for å være i jobb. Vi ber arbeids- og sosialkomiteen gå imot dette forslaget.

Det vises til Kapittel 3.1. i budsjettforslaget for Arbeids- og sosialdepartementet der det heter at:

 «Høy sysselsetting og høy samlet produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping. En omfattende offentlig finansiert velferdsstat er avhengig av høy yrkesdeltakelse.»

NMF ser med stor bekymring på at det sykdomsområdet som forårsaker aller mest sykefravær og utstøtning av arbeidslivet ikke omtales spesielt i budsjettforslaget.

Sykdom og skader i muskel- og skjelettapparatet er årsak til mer enn 1/3 av alt sykefravær og mer enn 1/4 av uførepensjoneringene[1]. Disse sykdommene rammer vanlige arbeidstakere og koster samfunnet store summer i form av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjoner.

Det viktigste verktøyet for å få muskel- og skjelettpasienter tilbake i arbeid, er tidlig aktiv og relevant behandling. Ventetid må unngås. Det er god dokumentasjon for at jo lengre tid det tar før arbeidstakeren kommer til aktiv behandling, desto større er sjansen for kronifisering, langtidssykemelding og utstøting fra arbeidslivet.

I den offentlige primærhelsetjenesten er det manuellterapeuter og fysioterapeuter som står for den aktive behandlingen av muskel- og skjelettpasienter.  Manuellterapeuter har spesialkompetanse og liknende fullmakter som legene overfor denne pasientgruppen. Det betyr at de kan behandle uten henvisning, henvise til spesialisthelsetjeneste, rekvirere bildediagnostikk og sykmelde. For pasienten innebærer det heller ingen økte utgifter fordi pasientene betaler offentlig regulerte egenandeler og har samme egenandelstak som legene. For de fleste muskel- og skjelettpasienter vil et naturlig startpunkt i et behandlingsforløp være hos manuellterapeut. De færreste er imidlertid kjent med denne muligheten. Det er beklagelig, fordi det ofte forsinker tilfriskningen og belaster fastlegene unødig.

På denne bakgrunn ber vi om at følgende merknad innarbeides i forbindelse med Kapittel 6.1.2 «Innsats for å motvirke frafall og sykefravær i arbeidslivet»:

Sykdom og skader i muskel- og skjelettapparatet står for mer enn 1/3 av alt sykefravær og mer enn 1/4 av uførepensjoneringene. Disse sykdommene rammer vanlige arbeidstakere og koster samfunnet meget betydelige summer i former i form av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjoner.

Selv små forbedringer i behandlingstilbudet for muskel- og skjelettpasienter i den kommunale primærhelsetjenesten, vil kunne føre til store samfunnsøkonomiske besparelser. Dette kan gjøres ved å utnytte eksisterende ressurser i kommunehelsetjenesten bedre.

[1]https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/relatert-informasjon/flere-uforetrygdede-med-psykiske-lidelser 

Høring i Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022

Creo–forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med over 10.000 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester.

Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er scenografer, kostymedesignere eller musikkterapeuter.

2/3 av medlemmene er selvstendig næringsdrivende, i større eller mindre grad.

Innspill til komiteen:

Arbeidslivspolitikk er viktig for Creos medlemmer. Spesielt for alle våre selvstendig næringsdrivende medlemmer. Mange kunstnere og kulturarbeidere opplever at de ikke får arbeidsoppdrag uten å måtte ta dem i egen næring. I mange av disse situasjonene er dette snakk om «uekte» og påtvungne næringsoppdrag. Hvis man krever å være lønnsmottaker/ansettes risikerer man at oppdraget gis til en annen. Konsekvensen av å være selvstendig næringsdrivende er at man mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.

Også Covid-19-pandemien viste oss at det er et stort behov for forbedringer på dette området. Den siste oversikten fra NAV viser at det i kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilanser til nå har blitt utbetalt 2, 725 milliarder kroner, og at til sammen 25 887 personer har fått tilskudd gjennom tiltaket med en gjennomsnittelig utbetaling på 105 300 kroner pr måned. [1]

Vi er derfor svært glade for at påtroppende regjering vil stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret og sikre at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver, blant annet ved å endre arbeidsmiljøloven. Dette vil – mener vi – føre til at blant andre de som drar på turne med den kulturelle skolesekken, de som blir engasjert ved teatrene og i NRK og andre medier nå må engasjeres som arbeidstakere og ikke som oppdragstakere. Også i andre bransjer vil dette føre til en endring, med positive konsekvenser for mange av Creos medlemmer.

Men noen skal og må fremdeles være næringsdrivende. Det er derfor svært bra at regjeringen nå melder at de vil utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende. Dette er et område som er svært viktig for Creo, og noe vi har brukt mye tid og krefter på å få forbedret.

• Dette er tiltak og grep som vi i Creo mener vil være svært viktige for vårt framtidige kulturliv, og vi ber komiteen om å slutte seg til disse forslagene.

Mange kunstnere er helt eller delvis selvstendig næringsdrivende og har ikke rett til sykepenger de første 16 dagene av en sykmeldingsperiode, og får deretter ikke mer enn 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Frivillig tilleggsforsikring er oftest for dyr for denne gruppen og forsikringsordningen legger heller ikke til rette for de med kombinerte inntekter. Hvis man både er frilanser og selvstendig næringsdrivende kan man kun tegne forsikring for næringsdelen av sitt virke, uansett hvor lav næringsinntekten er  

• Folketrygdloven må derfor endres slik at selvstendig næringsdrivende, og da også inkludert kunstnere, får rett til 100 prosent sykepengedekning fra første sykedag. En god start er å innføre 100% dekning fra 17. dag. 
• Det bør også vurderes å endre ordningen med at tilleggsforsikringen for frilansere/ næringsdrivende skal være selvbærende, og det må sikres at de med kombinerte inntekter frilansere/næringsdrivende kan tegne forsikring også for frilansdelen av sitt virke.  

En utfordring for selvstendig næringsdrivende er at alle skattefradrag fører til redusert overskudd og til dårligere økonomisk grunnlag for trygdeytelser.  

• Vi mener derfor det bør innføres minstefradrag på næringsinntekt, tilsvarende dagens minstefradrag på lønnsinntekt, og at man må arbeide for å fjerne den negative effekten som investeringer i egen næringsvirksomhet har for beregningsgrunnlaget av trygdeytelser. 

 mvh

Hans Ole Rian

Forbundsleder

[1] NAV: Utbetalt kompensasjon frilansere og selvstendig næringsdrivende. 04.10.2021

Til Stortingets Arbeids- og sosialkomite ved høringen over St.Prop 1 S(2021/2022),

12.10.21

Vi viser til St.Prop 1 S (2021/2022) og kommer herved med følgende henvendelse til Arbeids- og sosialkomiteen om forbedring av levevilkår for ME-pasienter:

• AAP må forlenges når årsaken til at den syke ikke er ferdig avklart er utenfor den sykes kontroll
• Arbeidsorientert uføretrygd vil ramme unge ME-pasienter
• Behold dagens fribeløp på 0,4 G
• Øk minsteytelsen i AAP-støtten for ungdom under 25. Utvid uføretilegget til tidligere nivå for å inkludere ME-pasienter

Bakgrunn

ME er en nevrologisk sykdom, kjennetegnet av forverring etter anstrengelse, lav toleranse for sansestimuli, utmattelse og smerter. Man anslår mellom 10.000 og 20.000 pasientter, men forskning fra USA og ME-foreningen spørreundersøkelser indikerer at dette tallet er for lavt.

Status for ME-syke i Norge i dag

• Gjennomsnittlig tid fra sykdomsdebut til diagnose er 5,8 år.
• Over ett års ventetid på utredning ved mange sykehus
• Ingen disiplin har ansvaret for utredning, ME blir salderingspost ved sykehusene
• Få ME-syke er medisinsk avklart innenfor den perioden de mottar sykepenger/ AAP, langt mindre avklart opp mot arbeid.
• ME-syke presses av NAV til rehabilitering og annen «behandling» som ofte fører til forverring

En Sintef-studie fra 2011 dokumenterte manglende kunnskap om ME i alle ledd i helsevesenet.

ME-foreningens brukerrapporter fra 2012, 2014 og 2019 viser at mange pasienter blir sykere av møtet med Nav, og at manglende kunnskap i etaten fører til at pasientene henvises til behandlingsformer som gjør dem sykere. Det er ikke dokumentert at behandlinger som rehabiliteringsopphold, gradert trening, kognitiv terapi, stressmestringskurs mm. bedrer arbeidsevnen for ME-syke, og de koster staten store summer. 80 % av respondentene svarte at de var uenige i at de ble bedre av rehabiliteringsoppholdet, og mange ble varig verre. For to som mener de får hjelp av helsevesenet er det tre som mener helsevesenet har påført forverring gjennom disse behandlingene.

Forlenget AAP, Kap 2651, post 70:

Norges ME-forening er positivt innstilt til at et blir utvidet tilgang til å søke om forlengelse av AAP. Vi ser et økende antall av ME-syke som opplever å miste all inntekt når de sendes ut i karenstid etter tre år på AAP.

I myndighetenes forslag på lovendring til folketrygden §11-12, som har vært ute på høring, skal denne unntaksvurderingen i utgangspunktet bare knyttes opp mot medisinsk behandling som er egnet til å øke funksjonsevnen til arbeid.. Ventetid på behandling for å opprettholde funksjon eller unngå forverring av tilstanden, vil ikke omfattes av unntaket.

ME-foreningens brukerundersøkelse fra 2021 finner en gjennomsnittstid på 5,8 år fra syksomsdebu til diagnose for ME. Årsaker er både manglende kompetanse i førstelinjetjenesten og manglende tilbud, og manglende kapasietet der et tilbud eksisterer. Flere sykehus har mer enn ett års ventetid på utredning. Prosessen innen Nav er også langvarig, siden Nav i mange tilfelelr krever behandlinger med lang ventetid, som rehabiliteringsopphold eller smataler med psykolog. Med dagens ordninger straffes disse pasientene for forhold de ikke selv kontrollerer. Vi foreslår at Kap 2561, post 70 økes betraktelig.

Arbeidsorientert uføretrygd, Kap 612:

ME-foreningen forstår ønsket om å minske antall uføretrygdede, emn foreslår at spørmålet bør være: "Hvorfor får vi stadig flere syke mennesker i Norge?" og ikke hvordan man skal presse allerede syke mennesker til å bli sykere. Forbyggende tiltak vil sannsynligvis ha større effekt.

Redusert fri arbeidsinntekt for uføre, Kap 2655, post 70:

Regjeringen varslet i Meld. St. 32 (2020–2021) at den ville vurdere en omlegging av dagens reduksjonsregler i uføreordningen. Regjeringen legger vekt på å styrke insentivene for mottakere av uføretrygd med mulighet til å utnytte en restinntektsevne, ved at uføre med arbeidsinntekt får beholde en større del av uføretrygden i et lengre inntektsintervall. Fra 1. januar 2022 foreslås det derfor at dagens fribeløp på 0,4 G erstattes av halvert reduksjon opptil 1,2 G.  

Vi frykter at det økte byråkratiet forbundet med den foreslåtte endringen vil ha motsatt effekt enn tilsiktet, og heller skremme mange uføre fra å utnytte den lille restarbeidsevnen de måtte ha. Det er sjelden Nav setter for høy uføresats, og det er svært få uføre som i dag arbeider mer enn det fribeløpet tilsier. Arbeidsforhold vil ofte være i form av oppdrag eller verv, sjelden faste stillinger,og en endring i ordningen vil føre til økt belastnign for både Nav og den syke. Dette forslaget er å frata en av de få muligheter det er for uføre å kunne bidra til samfunnet samt forsøke muligheten til å arbeid uten at det går utover vanlig inntekt. Vi foreslår at dette forslaget strykes.

Unge på AAP, Kap 2651, post 70:

I 2020 ble minsteytelsen for AAP-mottakere under 25 år redusert til 2/3 av 2 ganger grunnbeløpet, tilsvarende 130 000. I tillegg ble tilgangen Ung Ufør-tillegget på 0,44 ganger G (44 000 kroner) for yngre ME pasinter innskrenket.

En reduksjon i økonomiske ytelser til unge, kronisk syke vil ikke bidra til mirakuløs tilfriskning og økt arbeidsdeltagelse. Mange kronisk syke må håndtere økte utgifter til tjenester de ikke selv kan utføre, f.eks. transport, behandling og medisiner. En trangere økonomi vil ramme svært hardt, og føre til isolasjon, dårligere helse og fattigdom, som igjen fører de unge lenger bort fra arbeidslivet.

Vi ber om at dette vedtaket reverseres, slik at unge AAP-mottakere igjen kan få tilstrekkelig og stabil økonomisk hjelp i sykdomshverdagen. I tillegg ber vi om at en enklere tilgang til Ung Ufør-tillegget gjeninnføres. ME defineres av WHO som en nevrlogisk sykdom, og gir stor funskjonsnedsettelse, også i «mild» form.  og det er ingen grunn at ME syk ungdom ikke skal få dette tilleget som andre diagnoser med tilsvarende funskjonsnesettelse.

Hilsen Norges ME-forening ved

Olav Osland                                     Trude Schei                                                     Bjørn Kjetil Getz Wold      Generalsekretær                            Ass. generalsekretær                                      Styreleder

 Arbeidsmarked

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked, kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Akademikerne understreker betydningen av treffsikre og gode arbeidsmarkedstiltak i den situasjonen vi er i. Den høye etterspørselen etter arbeidskraft kombinert med lav arbeidsinnvandring gjør at det nå ligger godt til rette for at flere som lenge har stått utenfor kan komme i arbeid. Dette krever innsats og tiltak fra NAV. Vi støtter tankegangen om at det kan rime dårlig med logikken i arbeidslinjen at man kan oppnå en høyere ytelse på tiltakspenger enn laveste dagpenger. Allikevel er den avgåtte regjeringens forslag om harmonisering av tiltakspenger til laveste dagpengesats ikke tilstrekkelig vurdert. Heltidsstudenter og næringsdrivende er eksempler på grupper som ikke har mulighet til å opptjene dagpengerettigheter, men det er ikke dermed urimelig at de kan motta en ytelse tilsvarende dagens tiltakspenger.  Forslaget innebærer at langt flere arbeidsledige vil bli avhengig av sosial stønad, og en større kostand overlates til kommunene. Vi er derfor skeptiske til reduksjonen i bevilgning til arbeidsmarkedstiltak og mener at man i dagens situasjon er tjent med å beholde mere midler i bevilgningen for 2022. Dette vil gi NAV bedre mulighet til å utnytte den muligheten vi nå har til å få flere i arbeid med de ressurser og virkemidler NAV kan sette in.

Dagpenger

Programkategori 33.30 Arbeidsliv, kap. 2541 Dagpenger

Akademikerne mener det er viktig at man i 2022 er tilbake til permitteringsperioden som gjaldt før pandemien. Dette understrekes av den økende mangelen på arbeidskraft vi nå ser i flere bransjer.  Vi frykter at en langvarig permitteringsperiode vil passivisere arbeidskraften og hindre omstilling. Med svært lange permitteringsperioder risikerer man å holde liv i bedrifter som ikke har reelle sjanser for å overleve, samtidig med at arbeidskraften passiviseres og kompetanse forvitrer.

Utvide perioden dagpengemottakere kan starte egen virksomhet til 24 måneder

Akademikerne mener at muligheten for å motta dagpenger mens man starter opp en bedrift bør utvides fra 12 til 24 måneder. 12 måneder er for svært mange urealistisk kort tid å få en lønnsom bedrift opp og stå. Vi må være forberedt på en lang periode med store omstillings- og mobilitetskrav i arbeidsmarkedet.  Egenetableringer er et av flere virkemidler for omstilling og aktivitet.  Internasjonale studier viser at overlevelsesraten for etableringer med etablererstøtte er høy[1]. En norsk studie[2] viser også positive resultater.

Sykepenger

Programkategori 29.50, Inntektssikring ved sykdom og uførhet Kap. 2650 Sykepenger

Den nye regjeringen har i Hurdal-erklæringen varslet at den vil forbedre sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende. Vi legger til grunn at dette betyr en harmonisering av rettigheter. Vi ber Stortinget bidra til at dette arbeidet kommer i gang og iverksettes i løpet av 2022.

Arbeidstilsynet

Programkategori 09.40, Kap. 640 Arbeidstilsynet, post 01 Driftsutgifter

Arbeidslivskriminalitet er en alvorlig trussel mot et seriøst og anstendig arbeidsliv. Å styrke arbeidet på dette området, både i form av forsterket og effektivt tverretatlig samarbeid gjennom arbeidslivskriminalitetssentre og økt bruk av stedlig tilsyn fra Arbeidstilsynet er viktige prioriteringer både i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg og i Hurdalplattformen. Bevilgningen til Arbeidstilsynet er foreslått økt med 5 mill. kroner knyttet til styrket tilsynsoppfølging, men samtidig redusert med 2 mill. kroner som følge av gevinstrealisering. Akademikerne mener det er behov for økte midler utover dette, og foreslår at midler satt av til styrket tilsynsoppfølging styrkes ytterligere.

 Annet

Vi etterlyser likeverdige muligheter for pensjonssparing uavhengig tilknytningsform til arbeidslivet. I dag har selvstendige og frilansere dårligere pensjonssparebetingelser dersom de velger en pensjonsordning gjennom virksomheten sin enn andre, uten at dette har noen god begrunnelse.

[1] Caliendo, M. (2016). Start-up subsidies for the unemployed: Opportunities and limitations. IZA World of Labour 2016:200. Bonn: IZA.

[2] Røed, K. og Skogstrøm, J. F. (2014). Job loss and entrepreneurship. Oxford Bulletin of Economics and Statistics, 76 (5).

Innspill fra Entreprenørforeningen  - Bygg og Anlegg   Prop. 1 S (2021-2022), Innst. 15 S (2021-2022) Arbeids- og sosialdepartementet, Kap. 640 Arbeidstilsynet

EBA – Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg er en tydelig part i det organisert arbeidslivet i vår næring. Våre medlemsbedrifter har til sammen 27.000 ansatte inklusive over 1000 lærlinger fordelt over hele Norge. Bygg- og anleggsnæringen er Norges største distriktsnæring og en arbeidsintensiv næring  med mer enn 250.000 ansatte som er helt avhengig av et seriøst og velfungerende arbeidsliv. 

Bygg- og anleggsentreprenørene ønsker en offensiv arbeidslivspolitikk som gir rettferdige konkurranseforhold for de seriøse aktørene og skikkelige arbeidsforhold for de ansatte. Tiltak for å ramme useriøse og kriminelle foretak må ramme de useriøse, ikke hindre konkurranseevnen til seriøse norske bedrifter som satser på lærlinger og egen kompetanse.

Store bygg- og anleggsprosjekter er komplekse, og kommer i mange former. Nærings- og formålsbygg er sjeldent like. Det er unike bygg, nye organisasjoner og stor økonomisk risiko for entreprenørene som kjennetegner bygg- og anleggsbransjen. Derfor er tilgangen på rett og tilstrekkelig kompetanse i de ulike fasene av prosjektene helt avgjørende.

Standardisering

Standardisering er nøkkelen til et seriøst arbeidsliv. Uten kjente, forutsigbare regler, blir etterlevelsen dårlig og man får ikke et seriøst arbeidsliv. Leverandørene jobber på tvers av oppdragsgivere og regioner og kan ikke møte forskjellige regler i landets 356 kommuner og hos øvrige offentlige bestillere.

Dette er bakgrunnen for at Byggenæringens landsforening (BNL) sammen med Fellesforbundet, DFØ og KS allerede i 2015 ble enige om Omforente Seriøsitetsbestemmelser for offentlige bygg- og anleggsprosjekter. Målet er at bestemmelsene skal bli en nasjonal standard for bygg- og anleggsnæringen – en Norgesmodell. Bestemmelsene benyttes i dag helt eller delvis av over 200 offentlige oppdragsgivere og er godt kjent og innarbeidet i leverandørkjedene, som er en forutsetning for at bestemmelsene skal bli oppfylt og tjene formålet. Omforente Seriøsitetsbestemmelser har blitt underlagt en juridisk vurdering i en FoU-rapport[1] innhentet av KS og er nå fullt ut i overenstemmelse med anskaffelsesregelverket. For å sikre en effektiv etterlevelse lanserte Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ[2]) på Arendalsuka 2021 en sjekkliste til oppfølging av bestemmelsene på kontraktene[3].

Norgesmodell forankret i trepartssamarbeidet  

Vårt viktigste innspill er at regjeringen og komiteen legger ordlyd og innhold i Omforente Seriøsitetsbestemmelser – som er forankret i trepartssamarbeidet – til grunn for en Norgesmodell for bygg- og anleggsbransjen.

Bestemmelsene kan på flere punkter strammes til og videreutvikles i en Norgesmodell.
For eksempel tilsier tall som EBA innhenter årlig fra Samfunnsøkonomisk analyse og våre opplæringskontor over hele landet at prosentkravet til andel lærlinger og faglærte på kontraktene kan økes. Her er det imidlertid forskjeller mellom bygg og anleggssektoren som må ivaretas i Norgesmodellen. Vi ser frem til å diskutere dette nærmere i trepartssamarbeidet.

Ved siden av Omforente Seriøsitetsbestemmelser har det vokst frem lokale varianter av seriøsitetsmodeller som har skapt unødvendig fragmentering. Ofte med uklare og uproporsjonale bestemmelser som mangler forankring i trepartssamarbeidet. Enkelte ordninger er uforenlig med en rasjonell prosjektgjennomføring, og lite egnet til å fremme et seriøst arbeidsliv og sunn konkurranse mellom seriøse bedrifter.                           

Bygg- og anleggsentreprenørene ønsker en offensiv arbeidslivspolitikk

Forslag til konkrete satsinger og formuleringer i komiteens videre arbeid:

• o Arbeid med seriøsitet og HMS må være forankret i trepartssamarbeidet, slik samarbeidet for sikkerhet i bygg og anlegg, Omforente Seriøsitetsbestemmelser er eksempler på.
  
  
• o Kompetanse, leveringstid, økonomi, klimakrav og seriøsitet skal telle mer enn pris i offentlige anbudskonkurranser.
  
  
• o HMS-kortet er et personlig ID-kort som benyttes i bygg- og anlegg. Kortet skal forbedres og gi en bedre oversikt over hvem som er på arbeidsplassen ved å koble databasen til nasjonal ID, kvalifikasjoner og skatteetatenes A/A-register.
• o Stille krav om at 50 prosent av timene i produksjon ved bygg og anleggsprosjekter utføres av faglært arbeidskraft og 10 prosent av timene er utført av lærlinger.
  
  
• o Det tillates maksimalt to ledd underleverandør under hovedentreprenør.
  
  

[1] https://www.ks.no/fagomrader/forskning-og-utvikling-fou/forskning-og-utvikling/fou-rapporter/juridisk-vurdering-av-seriositetsbestemmelsene/

[2] Samarbeidsorgan hvor Skatteetaten, NHO, BNL, LO, Fellesforbundet, KS, YS og Unio er medlemmer

[3] https://www.anskaffelser.no/verktoy/maler-ogsa-kontrakt-og-avtalemaler/seriositetsbestemmelser-bygg-og-anleggskontrakter-og-sjekkliste-oppfolging