Statsbudsjettet 2022

Rogaland Teaters behov for ny bygningsmasse er prekært og behovet for omfattende tiltak kommer stadig nærmere. En avklaring om nytt teaterhus er derfor svært viktig i inneværende stortingsperiode. Med bakgrunn i begrunnelsen under, vil Rogaland Teater be Familie- og kulturkomiteen om å videreføre merknaden fra Statsbudsjettet 2020 og 2021 også i kommende statsbudsjett, samt anerkjenne behovet for en snarlig avklaring.

Kritisk behov for snarlig ny bygningsmasse

Rogaland Teaters behov for ny bygningsmasse er prekært. Den nyeste eksterne tilstands- og vedlikeholdsrapporten (2020) stipulerer et vedlikeholdsetterslep på eksisterende bygg til 91,7 millioner kroner innenfor en periode på de neste tre til fem år. Dette bør ses i sammenheng med at etterslepet er i samme størrelsesorden som tidligere estimert kostnad ved å gjennomføre et forprosjekt i tråd med Statens kvalitetssikringsordning (Dovre Group 2018). Utbedringer av vedlikeholdelsesetterslepet er satt på vent i påvente av avklaring på prosjekt Sceneskiftes fremtid.

 Stortingsperioden 2021-2025 er avgjørende

Rogaland Teaters prosjekt Sceneskifte dokumenterer teatrets behov for sin bygningsmasse for å sikre fremtidig teatervirksomhet. Rogaland Teaters mål er at innen utgangen av 2022 er Rogaland Teater sin bygningsmessige fremtid avklart og datosatt.

 Kulturløftet som sikrer og styrker scenekunst av høy kvalitet til alle i Rogaland

Prosjektet er godt forankret internt i organisasjonen, og våre lokale eiere arbeider aktivt med tanke på politisk forankring, finansieringsmodell og organisering av videre arbeid. Det langsiktige arbeidet med å få realisert et nytt teaterbygg for regionen blir videreført gjennom arbeidet med Akropolisvisjonen hvor Stavanger kommune har pådriveransvaret for det videre prosjektet som omfatter både Museum Stavanger, Rogaland Teater, Arkeologisk Museum UiS og Rogaland fylkeskommune.

Stavanger kommunes bystyre vedtok i 2019 kulturplanen hvor Akropolisvisjonen er én av tre prioriteringsområder og i mai 2021 ble innholdet i visjonen politisk vedtatt. Kommunen prosjektgruppe er i full gang med å utrede Akropolisvisjonens mulige konsept og fysiske gjennomføring blir politisk behandlet av teatrets lokale og regionale eiere i 2022.

Et forprosjekt vil etter planen gjennomføres i 2023 og vil være en naturlig videreføring av Familie- og kulturkomiteens merknad i Statsbudsjettet 2021:

 Komiteens flertall er positivt innstilt til «Akropolis-visjonen» i Stavanger, samlokaliseringen av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST). Flertallet viser til at både Rogaland Teater og Museum Stavanger har prekære behov for sin bygningsmasse, som må løses gjennom en videre utredning av mulighetene i Akropolis-visjonen.

Rogaland Teater ber komiteen videreføre merknaden i kommende statsbudsjett og anerkjenne behovet for en snarlig avklaring.

Vi viser Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) hvor regjeringen foreslår å bevilge 15 mill. kroner mer til film, gjennom 8 mill. kroner til filmfondet, 5 mill. kroner til Bygdekinoen og 2 mill. kroner til Internasjonalt Samisk filminstitutt (ISFI). Dette er positivt, men det er langt fra nok i forhold til behovet og svarer ikke til løftene som ble gitt før valget.

Kino, filmer, serier, tv-underholdning og spill er nordmenns overlegent mest brukte kulturtilbud. Våre medlemmer bidrar til et rikt mangfold av kunst og underholdning og til økt kunnskap om norsk kultur, språk og historie, både her hjemme og ute. Flere stemmer og historier gir økt ytringsfrihet og forståelse av verden og folkene rundt oss. I tillegg sørger bransjen for arbeidsplasser over hele landet og store inntekter til fellesskapet. Norske aktører opplever økende internasjonal anerkjennelse og eksport, og Norge er klar for å ta en større del av den globale veksten innen kreative industrier.

Vi vil peke på følgende forutsetninger for videre vekst for filmfeltet:

Filmfondet (kap 334, post 50)

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår regjeringen 8 mill. kroner i økning ut over Prop. 1 S «for å styrke film- og dataspillfeltet». Vi mener dette er for lavt og frykter at den gode veksten som norsk film opplever nasjonalt og internasjonalt nå vil bremse opp.
Det er viktig for hele det norske filmfeltet at finansieringen styrkes og volumet økes i tiden etter covid-19 pandemien slik at produsentene kan realisere flere norske kvalitetsprosjekter, sørge for arbeidsplasser over hele landet i alle ledd i bransjen og kan beholde samt utvikle kompetansen og sørge for rekruttering.
For å oppfylle løftene i den forrige regjeringens spillstrategi bør bevilgningen til dataspill for 2022 økes med 7 mill. kroner mer enn budsjettproposisjonen. Dette vil bidra til at det utvikles flere gode norske spill og skapes flere arbeidsplasser. Vi ber også om at det utredes nye finansieringskilder som kan utvikle spillnæringen, etter inspirasjon fra Finland, Tyskland og England. Gjeldende spillstrategi utløper ved utgangen av 2022, og vi ber om at bransjen blir tett involvert i arbeidet med ny strategi gjennom 2022.

Insentivordningen (kap 334, post 72)

Insentivordningen er en refusjonsordning for store film- og serieproduksjoner som skal spilles inn helt eller delvis i Norge. Produksjonene som blir godkjent kan få refundert inntil 25 pst. av faktiske og dokumenterte utgifter i Norge, basert på fremlagt regnskap. Rammen har imidlertid helt siden etableringen av ordningen vært for liten. Det har ført til at Norge har gått glipp av en rekke innspillinger og investeringer. Dette skyldes både at potten ikke gir rom til særlig mange produksjoner og fordi selve rammen vedtas for kun ett år av gangen, noe som gir for stor uforutsigbarhet for selskaper som må ta beslutninger lenge før produksjonen starter opp.

Vi ber om at insentivordningen gjøres om til en regelstyrt ordning. I påvente av dette bør rammen økes for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske.

Regional filmsatsing (kap. 334, post 73)

Vi ber om at midlene til de regionale filmsentrene og -fondene styrkes og at det utarbeides en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen i samarbeid med bransjen. Planen bør ses i sammenheng med den nasjonale filmpolitikken slik at nasjonale og regionale satsinger og ordninger gjensidig kan forsterke hverandre. Det bør utredes hvordan man kan stimulere til økt regional sysselsetting og rekruttering til bransjen over hele landet, herunder om en regional insentivordning som forsterker den nasjonale kan bidra til dette.

AMT-direktivet og medfinansieringsansvar

Stortinget har helt siden filmforliket i 2015 bedt om å få på plass et medfinansieringsansvar for nytt norsk innhold for strømmeaktører som tjener penger i det norske markedet. Vi ber om fortgang i arbeidet med implementering av AMT-direktivet som gjør et slikt medfinansieringsansvar mulig, og vi trenger Stortingets hjelp til å sikre at innføringen av et medfinansieringsansvar sørger for at rettighetene til norsk innhold kan forbli hos norske produsenter for å styrke en uavhengig og bærekraftig norsk produksjonsbransje. I tillegg ber vi om at lovgiver beskytter den norske modellen med kollektivt inngåtte avtaler mellom likeverdige parter.
Vi ønsker dialog med myndighetene om hvordan midlene som kommer inn via medfinansieringsordningen skal forvaltes.

Kino- og formidlingsstrategi

Det er behov for en strategi for kino- og filmformidling for å utvikle politikken for dette området. Vi ber om at det blir større forutsigbarhet i tilskuddsordningene og at bransjen involveres tett i arbeidet med å utvikle strategien, samt at strategien på egnet vis kommer til politisk behandling i Stortinget.
Styrke alle ledd i bransjen

Vi ser frem til den varslede kunstnerøkonomireformen. Vi viser i denne sammenheng til behovet for ryddige arbeidsforhold i alle prosjekter med statlig finansiering, og ber om at det utvikles tiltak og kontrollmekanismer som kan sikre dette i tett samarbeid med bransjen.
Vi viser avslutningsvis til LOs innspill om at det bør stilles krav om ryddige arbeidsforhold i kulturinstitusjoner og -tiltak med statlig finansiering, og slutter oss til dette.
Vi viser også til Norwacos innspill og stiller oss bak dette.

Andelen norskprodusert musikk i salg, strømming og kommersiell kringkasting har sunket i de senere år. Utviklingen er forsterket under koronapandemien. Dette gir langsiktige negative konsekvenser for produksjon og innspillinger av ny norsk musikk da likviditeten til selskapene er betydelig svekket.Norsk musikk er viktig for vår identitet og kultur, i tillegg til å være en viktig næring.

For FONO som representerer de norske plateselskapene er ordningen «Publiseringsstøtte for musikkinnspillinger» særdeles viktig. Ordningen er en erstatning for den gamle "Innkjøpsordningen for fonogrammer" som lignet på Innkjøpsordningen for bøker. «Publiseringsstøtten for musikkinnspillinger»  ble opprettet da nettsalg/strømming av musikk totalt tok over det fysiske salget av musikk. Der innkjøpsordningen for bøker har økt jevnt og trutt, har publiseringsstøtten stått tilnærmet stille. Til sammenligning innvilges ca. 61% av søknadene til innkjøp av litteratur, men kun omlag 39 % av søknader til ordningen for «Publiseringsstøtte for musikkinnspillinger» innvilges. Å øke denne ordningen vil bety svært mye for det økonomiske grunnlaget for å spille inn, formidle og eksportere ny norsk musikk. Det trengs i en periode der bruken av norsk musikk går ned. 

FONO ber derfor om at tilskuddet til «Publiseringsstøtte for musikkinnspillinger»,  som ligger under Norsk Kulturfond kap 323, post 55 økes med åtte millioner kroner for 2022 hvorav deler kan øremerkes til samisk musikk og musikkinnspillinger  rettet  mot barn og unge.

Filmsatsingen i Norge styrkes jevnlig. For musikk Norge ville det vært svært bra om satsingen på film i større grad kunne inkludert norsk musikk, for eksempel ved å opprette en incentivordning for å stimulere til økt bruk av norsk musikk i spill, kringkasting, film og TV-drama. Dette er noe som blant andre SV har tatt til orde for tidligere. FONO støtter dette, en slik ordning ville gjort filmsatsingen enda mer slagkraftig.

FONO  støtter også tiltak som styrker  virkemiddelapparatet for eksport av norsk musikk.

GRAMO er en sentral aktør for kollektiv forvaltning  som sikrer norske rettighetshavere vederlag for bruk.  Det er også viktig å ta vare på og styrke de kollektive ordningene fordi de favner vidt og gir større bredde i norsk musikkliv.

FONO er interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper.
FONO arbeider for bedre vilkår for norsk musikk generelt, og for norsk
musikkproduksjon spesielt. Det gis årlig ut over 700 norske album og 1000vis av
singler. Rundt 90% av utgivelsene skjer via norske uavhengige selskaper og
produsenter. 

FONO er bindeleddet mellom, og talerøret til over hundre medlemmer.
Alle musikalske sjangere er representert i FONO. Enten utgiverselskapet eller
produsenten driver med EDM, pop, jazz, folkemusikk, Hip Hop, samtidsmusikk, indie
rock, metal, klassisk, country, er alle medlem av FONO.  Til tross for vidt forskjellige
ståsteder både musikalsk, geografisk og ideologisk, er det mer som binder våre
medlemmer sammen – via FONO – enn som skiller dem.

Mvh

Larry Bringsjord

Styreleder i FONO

+4797405050    larry@fono.no

Virke samler bredden av kultursektoren, heriblant museer, kino, scener, kulturnæringen og kulturfrivilligheten, samt opplevelses- og serveringsvirksomhetene.

Vi mener at forslaget til budsjett bør styrkes i en krevende tid for kultursektoren. Vi er fornøyd med at det foreslås en satsing på deler av museumssektoren, men for øvrig inneholder forslaget få gode nyheter for kulturnæringene og den frivillige kultursektoren.

Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 70 Momskompensasjon til frivillige organisasjoner 
Det er beklagelig at Solberg-regjeringen i sitt forslag velger å kutte momskompensasjonen med 50 mill.kr fremfor å videreføre opptrappingen mot full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Departementet antar at lavere aktivitet i 2021 som følge av pandemien vil føre til et lavere bevilgningsbehov. Samtidig vet vi at det har vært en underdekning sammenlignet med totalbehovet, i 2020 var innvilgelsen på 81 pst. Bevilgningsforslaget vil dermed ytterligere øke dette gapet. Frivilligheten står i en vanskelig situasjon med medlemsfrafall og behov for restarting av aktiviteter og har behov for handlingsrom i dette arbeidet.

Vi ber om full og regelstyrt momskompensasjon.

Kap. 320 Norsk kulturråd, Mål og strategier
Vi merker oss at navneendringen av Kulturrådets administrasjon til Kultur Norge skal legges frem i Stortinget og vedtas som en endring i lov om Norsk kulturråd. En navneendring kan være ryddig for å tydeliggjøre Kulturrådets ulike deler. Vi mener imidlertid at det først bør gjøres en mer helhetlig gjennomgang av loven om Norsk kulturråd, både med tanke på Kulturrådets rolle og mandat (inkludert en avklaring om hvorvidt Kulturrådet er å regne som et direktorat), og prinsippet om armlengdes avstand.    

Kap. 320 Norsk kulturråd, Post 55 Norsk kulturfond 
Store deler av det frie feltet hviler tungt på tilskuddsordningene i Norsk kulturfond, og tildelinger fra fondet bidrar til at det skjer et mangfold av kunstproduksjon og formidling til et bredt publikum over hele landet. Mange aktører er fortsatt hardt rammet av koronakrisen. Derfor er det bekymringsverdig at budsjettforslag for Norsk kulturfond i 2022 ikke en gang dekker lønns- og prisveksten.

Vi ber om at Norsk kulturfond styrkes slik at nye aktører kan få tilskudd, eksisterende tiltak kan utvikles og at pris- og lønnsvekst blir kompensert i tildelingene. 

Kap. 325 Allmenne kulturformål, Post 71 Kultur som næring
For å gi aktørene i kulturnæringene tilstrekkelig fart ut av koronakrisen bør kommende år benyttes som en unik mulighet til å utvikle nye forretningsmodeller, produkter og bærekraftige løsninger. Tilgang til innovasjons- og utviklingsmidler vil gi virksomhetene mulighet til å styrke både nasjonal og internasjonal konkurransekraft. Det eksisterende virkemiddelapparatet for næringsutvikling og innovasjon må tilrettelegges bedre for kulturelle og kreative næringer, og i tillegg må det utvikles mer målrettede tiltak for bransjene. Særlig viktig er det at Innovasjon Norge styrkes i sitt mandat for kreative næringer, og at kulturkompetansen i Innovasjon Norge økes. Kapitaltilgangen for musikknæringen må bedres ved å utrede nye og forbedre eksisterende låne- og garantiordninger.

Kap. 325, Post 77 - Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19 
Vi har en stor jobb foran oss med å bygge opp igjen norsk kulturliv, skape aktivitet blant frivillige og profesjonelle, få publikum tilbake til arrangementene og sikre og ivareta alle ledd i næringskjeden. Det er derfor skuffende at det ikke er tatt høyde for dette i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Vi ber om at det avsettes midler til kompensasjons- og stimuleringsordninger også i 2022, som et viktig ledd i gjenoppbyggingen av kulturfeltet. Ordningene må justeres og tilpasses nåsituasjonen, hvor smittevernrestriksjonene er opphevet, men hvor koronakrisen fortsatt gjør seg gjeldende både innen frivilligheten og kulturnæringene. 

Kap. 328, post 70

Bevilgningen til det nasjonale museumsnettverket er en grunnplanke for kunnskapsformidling og forvaltning. For 2022 er det foreslått en bevilgning på 2,27 mrd. kroner over denne posten, mot tilsvarende bevilgning på 2,29 mrd. kroner i 2021. Selv om forslaget innebærer en styrking av visse museer og særskilte prosjekter som en oppfølging av museumsmeldingen, vil det for flertallet av museene være et reelt kutt i bevilgningsnivået sammenlignet med 2021. I et år hvor museene skal få publikum tilbake til museene er dette et dårlig signal.

Vi ber om at bevilgningen over posten reflekterer pris- og lønnsvekst, og for de museene det gjelder også økte driftsmidler til nybygg.

Del 3, kap. 5.2.1 Tildeling av spillemidler til kulturformål 
Også i år ser vi at antall tilskudd som skal fordeles over kulturandelen til spillemidlene øker i stedet for å gi forutsigbarhet og styrke til de eksisterende ordningene.

Vi ber Familie- og kulturkomiteen sørge for en prinsipiell gjennomgang og opprydding i hva som finansieres over kulturens andel av spilleoverskuddet.

Et bredt kulturfelt støttet utvidelsen av oppdraget til Kulturrom i 2019. Med denne utvidelsen fulgte en tydelig forventning om at ordningen skulle tilføres friske midler for å kunne imøtekomme de nye oppgavene.

Vi ber Familie- og kulturkomiteen om å styrke Kulturrom med ytterligere 20 millioner kroner ved fordeling av spilleoverskuddet for 2022. 

Del 3, kap. 11 Omtale av klima- og miljøsaker
Også i dette forslaget til statsbudsjett er ambisjonene for kunst- og kulturfeltets medvirkning til det grønne skiftet pinlig lave. Solberg-regjeringen synes å mene at det kun er i sammenheng med bygg, anlegg og kunst i offentlige rom at innsatsen må skjerpes. Vi oppfordrer både den nye regjeringen og Stortinget sterkt til å følge opp anbefalingene i Grønt veikart for kunst- og kultursektoren. 

Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesenter mm
og Kap. 315, Frivillighetsformål, post 73 Tilskudd til studieforbund

Bunadbruken i Norge til UNESCO
Vi trenger Familie- og kulturkomitèens hjelp!

Bunadtradisjonen vår, både den allmenne bruken og den handlingsbårne kunnskapen om produksjon og tilvirking, fortjener anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt.
Sammen med Noregs Ungdomslag, Norsk Folkedraktforum, Norsk Institutt for bunad og folkedrakt og Studieforbundet kultur og tradisjon ønsker vi å nominere den allmenne bunadbruken i Norge på Unescos Representative liste over Immateriell Kulturarv. 

Vi vil vise det internasjonale samfunnet, men ikke minst folk flest i Norge, at vår levende bunadtradisjon er verdifull og verd å videreføre. Det er få andre land i verden som har en så bred tradisjon for bruk av bunader som vi har i Norge. Bunaden er ikke en klimaversting, men tvert imot det mest holdbare plagget du har.

Vi vil synliggjøre bunadens verdi og vår allmenne, 100-årige bunadbruk:

• Folk flest bruker bunad, uavhengig av alder, geografi, kjønn og sosial status
• Bunaden er knyttet til identitet, opphav og familie.
• Bunaden tar vare på en rik og mangfoldig håndverkstradisjon, som er verdt å føre videre.
• Bunadproduksjon er en levende næring med stort postesial i Norge.
• Mange små håndverksbedrifter har hele eller deler av sin inntekt herfra, det er stor etterspørsel etter deres kompetanse.
• Bunadbruk er miljøvennlig og lærer oss å ta vare på det vi har og å se verdien av nedarvet immateriell kunnskap.
• Kunnskap om og i en lang rekke små håndverksteknikker er en forutsetning for en levende og mangfoldig bunadbruk.

I søknaden fra Norge til UNESCO kreves det at vi definerer tiltak vi mener skal til for å ivareta den levende allmenne bunadbruken. Vi arbeider nå med å definere hvilke tiltak dette skal være og ber i første omgang om følgende fra komiteen:

Styrking av tilskudd til studieforbund.
Den allmenn bunadbruken holdes levende ikke minst fordi det drives en omfattende kursvirksomhet i et mangfold av håndverksteknikker og tradisjoner i regi av lokale lag over hele landet. Kursvirksomheten er avhengig av støtte og oppfølging fra Studieforbundet kultur og tradisjon. Helt siden etableringen av studieforbundet har det vært et sterkt faglig samarbeid med Norges Husflidslag. Dette samarbeidet omfatter også modulbasert opplæring i bunad og vev etter læreplaner i videregående skole. 

Flere ressurser i Kulturrådet til arbeidet med Immateriell kulturarv og UNESCOs konvensjon.
Kulturrådet er helt sentral i forarbeidet til nominasjon. Vi er avhengig av god veiledning og tid fra dem til å utarbeide søknaden og til å følge opp de forpliktelsen en innskriving på listen krever. I dag har Kulturrådet en halv stilling til dette området.  

Alternativ til gaveforsterkningsordningen dersom denne bli avviklet.
Vi har vært heldige å motta en gave fra Sparebankstiftelsen DNB til formidling til barn og unge. Å motta slike gaver gir mange nye muligheter, men også en god del merarbeid. Søknadsarbeidet er svært omfattende og krevere bred forankring hos bunadbrukere og miljøer over hele landet. Vi bruker mye ressurser til å nå ut til «det brede lag av folket», ikke minst eldre tradisjonsbærere som må bli viktige «eiere» av nominasjonsprosessen.  Vi har inntil nå kunnet søke om støtte fra Gaveforsterkningsordninga. Disse midlene har gitt oss det lille men viktige ekstra som får prosjektet til å gå rundt økonomisk. Dersom denne ordningen blir borte vil vi få økonomiske utfordringer med å sluttføre prosjektet. Vi etterlyser derfor alternative finansieringsordninger alternativt en styrking av driftstilskuddet over statsbudsjettet.

Redusert moms på tradisjonshåndverk på lik linje med kunst. Behov og mulighet for å endre nivået på denne momsen har vært utredet og fremmet politisk tidligere uten at vi har lykkes. Vi ber nå om at komiteen ser på dette på nytt. 

Til sist ønsker vi at Familie og kulturkomiteen setter nominasjon av den allmenne bunadbruken i Norge på dagsorden. Det handler om langt mer enn bunad, om respekt for langsom læring, å ta vare på verdier, kulturarv, historie, tilhørighet og skaperglede!

Les mer om alt vi har fått til sammen med våre samarbeidsparter så langt og planene framover her: www.bunadbruk.no 

Oslo 1. november 2021
Norges Husflidslag 

Marit Jacobsen
Direktør 
Tlf. 91580781
marit@husflid.no

Litteraturselskapet Det Norske Samlaget er eit medlemslag med omlag 2500 medlemmer som arbeider for å fremje nynorsk litteratur. Styret i Litteraturselskapet er særleg opptatt at barn og unge med nynorsk opplæringsspråk skal ha tilgang på nok litteratur på eige språk. I dag har dessverre nynorskelevar eit langt mindre litteraturtilbod å velje frå samanlikna med bokmålselevane. Styret er redde for at det ulike tilbodet gir ulike villkår for utvikling av lesedugleik og språkutvikling.

Omlag 5-6% (50-60 titlar) av dei årlege barnebokutgivingane på totalt 1000 titlar er på nynorsk. Det kan derfor vere vanskeleg å finne litteratur som passar, og som motiverer til lesing. Særleg ser dette ut til å gjelde gutar om ein legg tala frå Forleggerforeningen si leseundersøking (2021) til grunn. Ein av fem gutar mellom 8 og 19 år har ikkje lese ei einaste bok det siste året.

Styret meiner det er behov for å styrke satsinga på barn og unge i statsbudsjettet for 2022. Feltet nynorsklitteratur for barn og unge er derimot veldig krevjande økonomisk, det kjem dermed inga endring utan politiske tiltak. Slike tiltak kan vere:

• å etablere ei innkjøpsordning for skulebiblioteka med eit øyremerkt nynorskansvar.
• Det kan gjerast ved direkte støtte til nynorskutgivingar.
• Eller ved ei auke i støtta til Samlaget. Det seier mykje om situasjonen at Samlaget med ei tilleggstøtte på mellom kr 0,5 mill. og kr 1 mill. kan auke den årlege barnebokproduksjonen på nynorsk med 15% - 30%. Det viser også at ei endring er mogleg for relativt små beløp. Særleg vil dette kunne styrke tilbodet av sakprosa eller fagbøker for barn og unge, noko me meiner å sjå at også stimulerer leseinteressa hos gutar.

Styret i meiner vidare det vil vere behov for ei tydeleg nynorsksatsing over eit breitt felt om ambisjonane nedfelte i dei overordna styringsdokumenta skal bli nådde:

-Kulturmeldinga (Meld. St. 8 (2018–2019)) slår fast at det overordna målet for norsk

språkpolitikk er å sikre norsk som eit fullverdig og samfunnsberande språk.

-Kulturmeldinga (Meld. St. 18 (2020–2021)) for barn og unge peikar på behovet for å gjere

litteraturen tilgjengeleg for alle barn – både på nynorsk og bokmål. Mangfald er viktig.

-Språkloven (Prop. 108 L (2019–2020)) slår fast at språket er den fremste beraren

og formidlaren av kultur, historie og identitet. Men også at mindretalsspråket nynorsk stadig

er utsett for press frå bokmål. Litteratur og lesing får ein særskild plass. Språkloven formulerer

kvalitet, breidd og tilgang som hovudmål for litteraturpolitikken.

Styret vil elles takke for at det i statsbudsjettframlegget for 2022 ligg inne støtte (i kap. 326, post 74) på kr 1,2 mill. til Minotenk og Samlaget sitt samarbeidsprosjekt Forfattarskulen for skrivande med minoritetsbakgrunn. Styret skulle gjerne sett at Stortinget kunne auke støtta til det søkte beløpet på kr. 1,4 mill.. Då kunne Forfattarskulen tilbydd eit best mogleg program. Styret vil vidare minne om at Litteraturselskapet vil vere til hjelp der de måtte ønskje våre innspel. 

På vegner av styret i Litteraturselskapet Det Norske Samlaget

Edmund Austigard

Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen for alle som jobber med journalistikk eller bidrar til redaksjonelle produkter i norske medier. Medlemmer i NJ arbeider på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med presseetikken. Vi skal ivareta medlemmenes journalistfaglige interesser og blant annet verne om ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengigheten. Organisasjonen har i overkant av 8000 medlemmer.

Meidestøtte er demokrati- og ikke næringsstøtte. Under pandemien ble det tydeligere enn noen gang hvor viktig mediene – og mangfoldet av medier – er i et opplyst demokrati. Vi opplevde at brukerne gikk til den uavhengige redaktørstyrte, journalistikken for å bli informert, eller for å debattere. Noe overraskende var mediene blant bransjene som greide seg best under pandemien. Men det er et øyeblikksbilde, og vi vil minne om det godt dokumenterte behovet for utvidede og mer treffsikre støtteordninger om mediene skal greie overgangen til en heldigtal fremtid.

Oppsummering:

• Innovasjonsordningen bør utvides og i det minste justeres for prisutviklingen.
• Det trengs en kompetanseordning for journalistene
• Momsfritak på all uavhengig digital journalistikk.

Innovasjonsstøtten må justeres

I forslaget til statsbudsjett forslår Solberg-regjeringen at bevilgningen til innovasjonsstøtte skal videføres på samme nominelle nivå som i saldert budsjett for 2021. Til forskjell fra produksjonstilskuddet er denne støtten ikke justert for prisutviklingen. Som et utgangspunkt burde det vært gjort. Medietilsynet forteller om stor interesse for ordningen. Totalt kom det inn 89 søknader om totalt 44 millioner kroner. Potten som var til fordeling var på under det halve, 21 millioner kroner. Behovet er altså vesentlig større enn hva denne beskjedne budsjettrammen tillater å imøtekomme.

Med tanke på at målet med ordningen «særlig fremme redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier» er det også grunn til å stille spørsmål ved om regelverket for ordningen faktisk bygger opp under målsettingen. Ifølge forskriftens § 6 kan ikke tilskuddet utgjøre mer enn 50 % av prosjektkostnadene. Dette innebærer naturligvis at de må stille til rådighet resten av pengene selv, og for små mediehus med presset økonomi finnes ikke disse midlene.

Vi har derfor den paradoksale situasjonen at en del av de redaksjonene som har absolutt størst behov for støtte til å utvikle journalistikken og distribusjonen, ikke har råd til å søke om støtten som nettopp er tiltenkt dem, ifølge formålsparagrafen i forskriften.

NJ mener derfor at for å bygge opp under målet om mindre mediehus som selvstendige stemmer med lokal forankring, så bør kravet til egenfinansiering reduseres.

Kompetanse

Det er bred politisk enighet om at behovet for kompetansehevende tiltak er stort i arbeidslivet. Skal mediene, som en viktig samfunnsfunksjon, greie omstillingen til en digital fremtid vil det være behov for en rekke investeringer både innen teknologi og kompetansefremmende tiltak på individnivå. Hvilke tiltak dette skal være, og hvordan de skal løses, må bransjen ta ansvar for selv. Norsk Journalistlag er derimot bekymret for at bransjen ikke har økonomi og intensiver nok til å løse det selv i et raskt nok tempo. NJ mener derfor at det bør etableres en egen kompetansepott med øremerkede midler, og at særlig mindre mediehus som prioriterer bred geografisk tilstedeværelse bør prioriteres.

Det er naturlig å legge tydelige føringer for at dette blir en del av behandlingen av de fireårige styringssignalene som Stortinget har vedtatt, og som skal behandles neste år.

En kompetanseordning kan etableres som en selvstendig ordning, men vi vil anbefale dette som en del av en utvidet innovasjonsordning, hvor midlene er øremerket.

Momsfritak på all digital journalistikk

Målet om at all uavhengig redaktørstyrt journalistikk skal være momsfri er ikke nådd. Nå gjenstår ukepresse, som utgjør en ikke ubetydelig del av vårt mediemangfold. NJ håper derfor på bred politisk tilslutning for at dette kommer på plass i revidert budsjett i 2022.

Med vennlig hilsen

Dag Idar Tryggestad
leder

 Det frie scenekunstfeltet (Kap. 320 post 75)

Norsk Skuespillerforbund har siden begynnelsen av 1980-tallet vært opptatt av at det frie scenekunstfeltet skal ha forutsigbare rammebetingelser som gir kunstnere mulighet til å bygge sine kunstnerskap også utenfor institusjonene. Heller ikke kulturbudsjettet for 2022 gir noe svar på hvordan finansieringen av det frie scenekunstfeltet skal løses. Scenekunststrategien som ble lagt fram i høst, har som et tiltak å:

«Etablere ei pilotordning for driftstilskot for små verksemder på scenekunstområdet.» (s. 30)

Det er skuffende at det verken er satt av midler til å etablere eller finansiere et slikt tilskudd i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Privatkopieringsvederlag (Kap. 337 post 70)

I budsjettet for 2021 foreslås det ikke å øke bevilgningene på denne posten, til tross for at antallet rettighetshavere som er omfattet av ordningen ble øket betydelig i 2019. I henhold til EØS-avtalen har regjeringen et spillerom til å skjønnsmessig fastsette vederlagets størrelse på grunnlag av den faktiske skade rettighetshaverne lider som følge av lovlig privatkopiering.

I flere år har kulturdepartementet opplyst at de arbeider med å utrede ordningen, men Norsk Skuespillerforbund kan ikke se at det er gjennomført noen slik vurdering. Reduksjonen i vederlag skyldes ene og alene en utvidelse av hvem ordningen omfatter, og altså ingen skjønnsmessig vurdering av den faktiske skade. Resultatet er at opphavere i Norge kompenseres langt dårligere enn i de fleste andre europeiske land for skaden de påføres gjennom lovlig privatkopiering. Vi ber derfor om at denne bevilgningen økes med 10 millioner, og at det blir fortgang i arbeidet med å gjennomføre en reell skjønnsmessig vurdering basert på de faktiske forholdene i bransjene.

Medfinansiering (Kap. 334 post 75)

Stadig flere land i Europa innfører ordninger som pålegger de store internasjonale strømmeaktørene å bidra til finansiering av nasjonalt audiovisuelt innhold. Det ligger betydelige finansieringsmuligheter knyttet til dette for norsk film- og TV-bransje. Vi håper derfor det kan prioriteres å få på plass en slik ordning også i Norge.

ABE-reformen (Kap. 323 post 70)

Avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen har hatt som formål å skape mer effektiv utnyttelse av offentlige midler. På kultursektoren har den snarere ført til en gradvis utarming av tilbudet til publikum. Norsk Skuespillerforbund vil oppfordre regjeringen til å gå bort fra faste prosentvise kutt, og i stedet vurdere måloppnåelse i forhold til forbrukte ressurser for hvert enkelt tiltak.

Innspill fra Norges Verdensarv til Familie- og kulturkomiteen i forbindelse med høring i Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til Familie- og kulturkomiteen)

Norges Verdensarv (NVA) er en medlemsorganisasjon med 19 kommuner, syv fylkeskommuner og et tyvetalls andre institusjoner og er et viktig felles organ for de åtte verdensarvstedene. Norges Verdensarv har som formål å ivareta og fremme de norske verdensarvstedenes fellesinteresser og bidra til bevaring og utvikling i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis. I den statlige verdensarvpolitikken er de åtte verdensarvstedene gitt en rolle som fyrtårn for beste praksis innen natur- og kulturminneforvaltning. Organisasjonen Norges Verdensarv er en pådriver og sentral partner i dette arbeidet. Det er gledelig at støtten til Norges Verdensarv på en million videreføres i forslaget til budsjett. Det gir et godt utgangspunkt for å styrke arbeidet for verdensarvstedenes felles interesser og øke kjennskapen til den norske verdensarven. Vi ser også frem til å bidra til å realisere en ny basisutstilling om verdensarven på flere av de autoriserte verdensarvsentrene neste år i samarbeid med Riksantikvaren og stedene.

Norges Verdensarv ønsker å presentere følgende fem innspill:

1 De økonomiske betingelsene for at verdensarvstedene skal være «fyrtårn» må styrkes

Det store potensiale som ligger i den norske verdensarven har blitt fremhevet i både Meld. St. 16 Nye mål i kulturmiljøpolitikken og i Meld. St. 19 (2016-2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig. I Meld. St. 16 ble det lansert nye og offensive mål i kulturmiljøpolitikken, men tiltakene er i liten grad fulgt opp med konkrete midler i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Å øke investeringene til arbeidet med verdensarv i de åtte verdensarvområdene må være en prioritert satsing. Vi vil derfor oppfordre til et økonomisk løft for den norske verdensarven. For å sikre verdensarvverdiene trenger vi å legge til rette for livskraftige lokalsamfunn, lokal verdiskaping og økt bosetning i distriktene. Her må staten ta et viktig medansvar ved å skape gode rammevilkår.

I den statlige verdensarvpolitikken er de åtte verdensarvstedene gitt en rolle som fyrtårn for beste praksis innen natur- og kulturminneforvaltning. Verdensarvstedene er svært positive til å være fyrtårn, og ønsker å bidra aktivt til å realisere de nye målene i kulturmiljøpolitikken i årene som kommer, men da er det viktig at også de økonomiske betingelsene for å kunne være fyrtårn er til stede.

Vi setter pris på at støtten til drift av verdensarvsentrene har blitt prisjusert i forslaget til statsbudsjett fra 13 mill. til 14,2 mill. totalt for alle senter (i dag får hvert senter 1,8 mill årlig i driftsstøtte). Vi ønsker imidlertid en større økning i driftsstøtten for at sentrene skal kunne ta rollen som fyrtårn for beste praksis innenfor så vel natur- som kulturminneforvaltning.

2 Plan for etablering av nye verdensarvsentre må realiseres og finansieres

Det er et viktig ansvar og mål å ta vare på og formidle den norske verdensarven og samtidig gjøre den tilgjengelig for flere. Her spiller verdensarvsentrene en viktig rolle. Verdensarvsentrene skal bidra til formidling og lokal forankring av verdensarven. Verdensarvsentrene er også betydelige nasjonale kulturbygg og reiselivsattraksjoner, og de er kunnskapsbedrifter og viktige bidragsytere til utviklingen av lokalsamfunnet de er en del av.

I Klima- og miljødepartementets plan for etablering av verdensarvsenter fra 2017 er det en klar ambisjon å realisere verdensarvsenter for alle de åtte verdensarvområdene. Oppfølging av planen er forsinket og i det fremlagte statsbudsjettet varsles det at: «Departementet ser behov for å justere planen basert på framdrift i arbeidet ved dei ulike stadene og tilgjengelege budsjettmidlar». Vi ber om at det nå blir satt fortgang i arbeidet med å realisere nye verdensarvsenter og at planen følges opp med en plan for konkrete investeringer og finansiering av nye senter. Her trenger vi et felles løft med staten i spissen.

Per oktober 2021 er det etablert fem autoriserte verdensarvsentre i hhv. Alta, Vega, Røros, Rjukan-Notodden og Geiranger. I tillegg har Urnes stavkirke fått autorisasjon til å etablere et senter, men de har ikke fått midler til å bygge et verdensarvsenter. Fortsatt gjenstår det å etablere verdensarvsenter for Struves meridianbue, Nærøyfjorden og Bryggen i Bergen. Vi finner det overraskende at det ikke er satt av midler til det planlagte Urnes verdensarvsenter i forslaget til statsbudsjett. Det bør være en naturlig oppfølging av en autorisering at det settes av tilstrekkelig finansiering til å realisere planene om et senter. Manglende støtte til Urnes skaper også usikkerhet for de andre verdensarvstedene som fortsatt ikke har et verdensarventer.

3 Ønske om en utvidelse av ordning over Post 81 Landbruk

Vi er positive til at det er foreslått en utvidelse av den eksisterende ordningen over Post 81 Landbruk, men vil presisere at det ved en utvidelse av ordningen er svært viktig at også den totale økonomiske rammen for ordningen økes. Ordningen som er regulert i «Forskrift om tilskudd til tiltak i utvalgte kulturlandskap og verdensarvområdene Vegaøyene og Vestnorsk fjordlandskap» gir gode muligheter og utvidede virkemidler til å kunne stimulere til å ta opp igjen bruk av dyrka jord og overflatebeite som gror igjen. Dette er svært aktuelt for flere av verdensarvstedene, som feks Røros Bergstad og Circumferensen og Urnes. Vi ber derfor om at rammen utvides slik at flere verdensarvsteder kan innlemmes i ordningen.

4 Felles løft for et bærekraftig reiseliv

De norske verdensarvstedene er attraksjoner i verdensklasse. Det må vi hegne om. Verdensarvområdene kan bidra til et mer bærekraftig reiseliv og bærekraftige byer og lokalsamfunn. De har internasjonalt høyt anerkjente kvaliteter og de representere en stor bredde innen både natur- og kulturmiljø. Til sammen kan stedene være både piloter og drivere i et grønt skifte og de kan bidra til å gjøre Norge mer attraktiv som kulturturisme-destinasjon. I Meld. St. 16. (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken blir det pekt på at kulturmiljø er en verdifull ressurs i reiselivssammenheng: «Kulturminner og kulturmiljøer kan være reisemål i seg selv, de kan heve attraksjonsverdien til et reisemål, forsterke opplevelsen for de reisende og gi opphav til næringsvirksomhet lokalt.» Med sine unike kvaliteter er det også forventet at verdensarvstedene skal håndtere turisme etter beste praksis internasjonalt, og være gode eksempler for andre kultur- og naturdestinasjoner.

Det ligger etter vårt syn et stort potensial i økt samarbeid med lokale, regionale og nasjonale kultur- og næringsaktører om å skape et attraktivt natur- og kulturturisme-tilbud knyttet til verdensarven. Viktige mål for en slik satsing må være helårlig verdiskaping, bevaring av fellesgodene og økt satsing på lokale verdier.

5 Behov for en god forvaltning og tettere samarbeid på tvers av sektorer for å sikre og forvalte verdensarven

Ansvaret for forvaltningen av den norske verdensarven strekker seg over flere sektorer og ansvarsområder. For å lykkes med en god forvaltning må vi skape gode løsninger for økt tverrsektorielt samarbeid på alle nivå. For eksempel må samarbeidet mellom kultur-, miljø- og nærings-sektorene styrkes og det er behov for flere sektorovergripende satsinger som kan komme verdensarven til gode.

Verdensarven i Norge er en del av vår felles kulturarv. Den representerer vår felles historie og våre felles kulturelle verdier og bidrar til identitet og fellesskapsfølelse. Et styrket samarbeid mellom museum- og kulturmiljøforvaltningen blir viktig i tiden som kommer. Vi ser derfor positivt på signalene i Meld St 23 Musea i samfunnet (2020 – 2021) om at Kulturdepartementet i samarbeid med Klima- og miljødepartementet skal videreutvikle samarbeidet mellom verdensarvsentrene og de involverte museene. 

Med vennlig hilsen fra

Liv Astrid Sverdrup

Daglig leder

Høring i Familie- og kulturkomiteen,

STATSBUDSJETTET 2022, KAPITTEL 881, POST 78

Om Hjelpekilden Norge

Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon stiftet i 2012. Organisasjonen yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser, gi råd til fagpersoner og myndigheter, og bidrar med viktig dialogarbeid. Arbeidsmetoden overfor enkeltindivider er basert på likepersonsarbeid.

Vårt virke relaterer seg til religiøse miljøer som aktivt distanserer seg fra storsamfunnet, og miljøer som er preget av en forkynnelse og praksis som utfordrer barns rettigheter. Vi jobber for å bedre situasjonen for barn som vokser opp i slike miljøer. Dette skjer gjennom rådgivning til fagpersoner som møter barn og unge i denne gruppen, gjennom dialog med religiøse miljøer og gjennom målrettet prosjektarbeid innen exit-problematikk, vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll og psykisk uhelse.

I samfunnsdebatten assosieres ofte utfordringer innen exit-problematikk og negativ sosial kontroll med innvandrede trossamfunn i Norge. Vårt arbeid favner ulike religiøse miljøer, og bidrar derfor til å hindre stigmatisering av en enkelt religion eller gruppe i Norge.

Organisering og økonomi
Hjelpekilden er organisert med et styre med syv medlemmer, og en daglig leder. Både styret og daglig leder har egen erfaring fra religiøse bruddprosesser med lukkede religiøse miljøer. Hjelpekilden er videre organisert med en revisor, valgkomite og kasserer. Det gis mulighet til formelt medlemskap gjennom kontingent.

Likepersoner rekrutteres fra tidligere brukere, som gis opplæring i frivillig arbeid gjennom egne opplæringsseminarer, personlig oppfølging av daglig leder og gjennom veiledning fra lokale fylkesansvarlige i Hjelpekilden. Vi har 150 likepersoner over hele landet. Henvendelser via et kontaktskjema blir sendt videre til et eget utviklet registreringsprogram, og herfra letes det opp en match blant de frivillige som skal følge opp henvendelsen lokalt.

Medlemskontingent og gaver har dekket driftsutgifter foruten lønn. Lønn har blitt utbetalt gjennom prosjektarbeid siden 2015, gjennom Stiftelsen Dam og IMDi og Bufdir. Pr november 2021 er det uklart om vi vil ha drift i Hjelpekilden gjennom prosjekttilskudd for 2022. Til tross for et godt forankret frivillig arbeid og en velfungerende organisasjon, viser dette at driften er svært sårbar uten stabil finansiering.

Hvem tar kontakt med Hjelpekilden

Hjelpekilden har mellom 400-500 henvendelser i året, og av disse er rundt 64 % personer med religiøs bakgrunn. De fleste er i en religiøs bruddprosess, men stadig flere tar kontakt med ønske om dialoghjelp med menighetens ledelse, uten ønske om å forlate miljøet.

13 % av de som tar kontakt er fagpersoner som søker råd. Dette er henvendelser fra barnevernstjenesten, psykologer, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, minoritetsrådgivere, lærere, helsestasjoner, krisesenter, politi, Bufdirs kompetanseteam, prester, NAV, konfliktråd og kommuners kriseteam.

Av de øvrige som tar kontakt er 16 % forskere, media og studenter, og 7 % pårørende.

Om behovet for et hjelpetilbud

Fra våre brukere har vi fått tilbakemeldinger som ”Hadde det ikke vært for Hjelpekilden, hadde jeg ikke levd i dag” og ”Jeg skulle ønske dette tilbudet kom for tjue år siden, når jeg selv brøt ut”.

Interne spørreundersøkelser viser at 70% har slitt med selvmordstanker etter bruddet, og at hele 20% har gjort forsøk på dette. I undersøkelser om negative mestringsstrategier etter bruddet ser vi at over 40% har slitt med rusmisbruk etter sitt brudd. I en annen undersøkelse om deltagelse i samfunnet ser vi at rundt 20% er eller har vært arbeidsuføre pga psykiske etterreaksjoner, og at bare 40% deltar i arbeidslivet. Dette viser at det er av både helsepolitisk og samfunnsøkonomisk interesse at det finnes et godt hjelpetilbud for mennesker i religiøse bruddprosesser.

Mange religiøse utbrytere har opplevd å bli avvist av det profesjonelle hjelpeapparatet, som på sin side henviser videre til Hjelpekilden. Organisasjonen erfarer dermed at hjelpeapparatet lener seg til Hjelpekildens kompetanse, og at vi har en viktig rolle for personer som faller mellom to stoler i det offentlige hjelpetilbudet. Hjelpeapparatet opplyser videre at de ikke har nok kunnskap om tematikken, og forventer at Hjelpekilden uten vederlag gir råd i enkeltsaker og kan gi foredrag og kurs for ansatte innen tematikken. I tillegg til en økning i henvendelser fra hjelpeapparatet mottar Hjelpekilden også henvendelser fra myndigheter som etterspør kunnskap.

Eksempler på henvendelser fra det offentlige:

1. Barnvernstjenesten følger opp en familie som er fosterforeldre, og BVT søker råd fra HK. Fosterforeldrene tilhører et lukket trossamfunn, og et av barna forteller at han er homofil. BVT spør: hvilke konsekvenser vil dette få for barnet i denne familien? Hvordan vil familien se på forslag om besøkshjem for barna. Spørsmål om integrering, troens betydning i hverdagen til barna og hvilke konsekvenser ekskludering vil få for barna
2. Bufdirs kompetanseteam henvender seg Hjelpekilden i forbindelse med en kvinne på et krisesenter i Norge. De ønsker at Hjelpekilden tar en samtale med kvinnen for å hjelpe til med å kartlegge kvinnes behov, og om hun er i målgruppen for deres botilbud.
3. En minoritetsrådgiver har begynt på en skole med mange elever fra et lukket trossamfunn preget av streng kontroll. En av elevene planlegger å hoppe av når hun er 18 år i forbindelse med flytting, og minoritetsrådgiver skal bistå. Rådgiveren trenger mer kunnskap om gruppen for å kunne gi øvrige ungdommer riktig oppfølging, Hjelpekilden bistår og kobler på en lokal frivillig.

Hvorfor bør vårt arbeid støttes?

Vi viser til merkanden i Innst. 14 S 2020-2021 fra Familie- og Kulturkomiteen side 106:

K o m i t e e n viser til jobben Hjelpekilden Norge, som er en frivillig organisasjon, gjør. Organisasjonen yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser, gir råd til fagpersoner og myndigheter og bidrar med viktig dialogarbeid. Ko m i t e e n viser til flertallsmerknad i Innst. 208 L (2019–2020) – Lov om tros- og livssynssamfunn (Trossamfunnsloven), hvor det står følgende: «Flertallet merket seg i høringen at det kan knyttes utfordringer til brudd med spesielt lukkede religiøse miljøer, og mener det er viktig å sikre ivaretagelsen av mennesker som bryter ut fra slike miljøer.» K o m i t e e n viser til at det er viktig at staten sikrer ivaretakelsen av mennesker i utfordrende religiøse bruddprosesser.

Det offentlige har tidligere (2008-2011) hatt som helsepolitisk mål at hjelpeapparatet skal øke sin kompetanse og dermed kunne gi bedre hjelp til gruppen. Arbeidet ble dessverre glemt etter kartleggende rapporter om nåværende kunnskapsstatus og forslag om tiltak. Likevel blir arbeidet fulgt opp av Hjelpekilden i dag, som gir rådgivning til første- og andrelinjen.

Hjelpekilden er videre nevnt som en viktig ressurs i regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, der også utfordringene med negativ sosial kontroll i lukkede kristne miljøer blir understreket. Det er viktig at vi kan møte forventningene om å være en ressurs på feltet gjennom å ha stabil drift.

Hjelpekildens tilbud fyller et tomrom i samfunnsstrukturen og har gjennom de åtte årene vi har eksistert, fått stadig større nedslagsfelt. Det er nå helt påkrevd å kunne opprettholde en forutsigbar og framtidsrettet drift med fast bemanning på minimum 1,5 årsverk.

Vi viser også til Barnekonvensjonens artikkel 19, andre ledd, hvor det anbefales at staten iverksetter beskyttelsestiltak i form av sosiale programmer som gir nødvendig støtte, oppfølging og behandling av barn utsatt for vold. Å støtte drift av Hjelpekilden vil være i tråd med dette. 

Vi ber derfor om at komiteen innstiller på at Hjelpekilden får NOK 1 mill. i driftsstøtte på neste års statsbudsjett.

Med vennlig hilsen
Espen Thygesen, styrets leder
Hilde Langvann, daglig leder
Tlf. 91 77 27 06/ hilde@hjelpekilden.no
www.hjelpekilden.no

Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som særlig arbeider med utfordringene knyttet til barns psykiske helse og oppvekstsvilkår. Et av våre mål er å bidra til å hindre utenforskap og utjevne sosiale ulikheter både i barndommen og i et livsløp. Våre innspill til statsbudsjettet har dette som utgangspunkt.

Vi vil spesifikt kommentere budsjettpunktet i Kap 846, punkt 61, Inkludering av barn og unge. 

Tilbud om ferie- og fritidsaktiviteter er uvurderlig for mange barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Voksne for Barn er derfor positive til at ordningen med fritidskort nå skal utvides til å bli en nasjonal ordning. At barn og unge får dekket sin deltakeravgift til fritidstilbud er positivt.

Vi har sett et tydeligere skille i hvem som benytter seg av ulike fritidstilbud de siste årene.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har i år sett på sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Et av hovedfunnene i deres rapport er at det er tydelige sosiale forskjeller i deltakelsen generelt sett. Ungdom fra hjem med høyest sosioøkonomisk status har nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å delta i organiserte fritidsaktiviteter sammenlignet med dem som kommer fra hjem med lavest sosioøkonomisk status.

Rapporten viste også at ungdom med få økonomiske ressurser hadde en noe mindre sannsynlighet for å delta i idrett i 2018 enn hva de hadde i 2015. Dette kan tyde på at økonomiske barrierer for deltakelse i ungdomsidretten har økt i dette korte tidsrommet.

Voksne for Barn er bekymret for at de som trenger disse tilbudene aller mest allikevel ikke får mulighet til å delta, fordi familien ikke har råd til utstyret som trengs, at foreldrene ikke har mulighet til å hente og bringe på grunn av økonomi eller arbeidstid. De som bor i mer sentrale områder, har i mange tilfeller heller ikke råd til busskort.

Fritidskortet er i seg selv en god universell ordning, men for å sikre at alle kan nyttiggjøre seg dette må kommunenes ordninger for utlån av utstyr utvides og styrkes parallelt med at fritidskortet innføres. I tillegg bør det sees på ordninger for transport, spesielt i mindre tettbebygde områder.

Innspill til høring på Stortinget

1:

Regjeringen har kommet med flere ambisjoner i Hurdalsplatformen som vi ønsker velkommen: En prosent av statsbudsjettet til kultur er selvfølgelig bra. Det er også gledelig at regjeringen vil gi full momskompensasjon og øke grunnstøtta til barne- og ungdomskompensasjoner.

Dette vil gi de frivillige organisasjonene frie og forutsigbare inntekter. Dermed fungerer det bedre enn ulike slags prosjektmidler. Da kan vi bruke tid på det vi skal drive med, framfor å skrive søknader og rapporter. Vi slipper å måtte planlegge aktivitetene med en kortsiktig horisont fra én søknadsfrist til den neste.

Vi oppfatter dette som en tillitserklæring til frivillige organisasjoner. Det er noe frivilligheten har bedt om lenge, og det er vi glade for. Vi håper derfor stortingsflertallet vil merke seg disse punktene.

2:

De Unges Orkesterforbund eier og driver det nasjonale ensemblet NUSO - Norsk Ungdomssymfoniorkester. I forbindelse med nasjonale ensembler kan vi lese [kapittel 325, post 78]:

«Regjeringen vil i dialog med sentrale aktører på feltet vurdere innretningen av en ny tilskuddsordning for barne- og ungdomstiltak og ensembler på høyt kunstnerisk nivå. Formålet er å støtte tiltak som gir barn og unge tilbud om fordypning og talentutvikling gjennom å legge til rette for møte mellom unge og profesjonelle rollemodeller. En slik ordning vil omfatte flere av tiltakene på post 78. I tillegg vil det åpne opp for nye søkere og legge til rette for større likebehandling av tilskuddsmottakere ved at liknende tiltak ses i sammenheng på tvers av fagfelt.»

Dette vil «omfatte flere av tiltakene på post 78». Fra UNOF og vårt nasjonale ensemble NUSO - Norsk Ungdomssymfoniorkester vil vi understreke behovet for at absolutt alle blir involvert i dette arbeidet. UNOF håper at alle kan delta i en dialog - både de nasjonale tiltakene, departementet og private bidragsytere. Slik kan vi få en helhetlig politikk på området, der alle aktørene behandles likt, så vi i fellesskap kan lage gode tilbud for nåværende og kommende generasjoner av unge kunstnere.

I dette arbeidet vil det være nødvendig å se på hvordan de forskjellige tiltakene blir finansiert i dag, og hvordan det kan utvikles videre. UNOF og NUSO er åpne for at finansieringskilder og systemer kan endres. Selv om vi dag i f.eks. mottar midler fra Gaveforsterkningsordningen er vi ikke i mot at forskjellige tiltak fjernes eller endres. Vårt viktigste innspill er at vi går en utfordrende tid i møte, både post-korona, press fra utlandet og økede forventninger fra de oppvoksende generasjonene. Så lenge de nasjonale tiltakene ivaretas på en god måte, kan vi gjennom involverende dialog være med på å lage gode ordninger som gir tilstrekkelig økonomi for de nasjonale tiltakene.

3:

Den forrige regjeringen la fram flere stortingsmeldinger av betydning for oss: en melding om frivillighet, og en melding om barne- og ungdomskultur.

Disse meldingene berører flere utfordringer som er viktige for oss. Et viktig spørsmål for alle typer frivillig aktivitet er tilgang til rimelige lokaler av tilfredsstillende standard. Ikke minst er dette viktig i musikklivet, der vi opplever at den politiske bevisstheten om standard på lokalene er svakere enn den er for idretten. Et annet spørsmål vi er opptatt av er kulturskolens videre utvikling og samarbeid med frivillige aktører, der vi blant annet merker oss at andelen barn med kulturskoleplass har falt. Dette berører også vår mulighet til å rekruttere og drive orkestre.

Vi er derfor spent på hvordan regjeringen og stortinget vil jobbe videre med disse spørsmålene, og forventer at de frivillige organisasjonene vil involveres i dette arbeidet. Vi går gjerne i dialog med dere om hvordan.

De Unges Orkesterforbund (UNOF) er en nasjonal  organisasjon for barn og unge som spiller i orkester.

UNOF har 5500 medlemmer i over 180 orkestre rundt om i landet. Ni kretsledd organiserer regionale orkesteraktiviteter.

Vi organiserer 15 sommermusikkskoler fra sør til nord, med sosiale, musikalske og pedagogiske tilbud for alle aldre og ferdighetsnivåer. 

Vi driver det nasjonale symfoniorkestret NUSO - Norsk Ungdomssymfoniorkester.

Vi har en visjon om at alle som ønsker det, skal få muligheten til å spille i orkester.

Våre medlemsorkestre er hovedsaklig bredde- og rekrutterings­orkestre, men UNOF jobber også med talenttilbudene på orkesterfeltet. Vi jobber for et rikt orkestermiljø bestående av gode og lett tilgjengelige orkestre for barn, unge og voksne rundt om i landet.

Alle våre medlemsorkestre er frivillige og demokratisk organisert.

Norsk kulturråd er et kollegialt organ på ti personer nedsatt av Kongen i statsråd. Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond på armlengdes avstand fra myndighetene og er et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål. Dette er Kulturrådets viktigste innspill i budsjettprosessen:

1. Behov for større økning til det frie kunst- og kulturfeltet

Kulturrådet har søkt om 100 millioner kroner i friske midler til Norsk kulturfond i 2022 for å bidra til gjenoppbygging av kultursektoren etter covid-19-pandemien og for å styrke mangfoldet og ytringsrommene i kunst- og kulturfeltet. Vi konstaterer at dette ønsket ikke er innfridd i forslaget til statsbudsjett.

Norsk kulturfond har en sentral rolle i arbeidet for å styrke kunstnerøkonomien og i å sikre gode arbeidsvilkår for kunstnere over hele landet. Kulturfondet er også den viktigste finansieringskilden for det frie kunst- og kulturfeltet i Norge. Dette er en særlig sårbar del av norsk kultursektor, noe som ikke minst har blitt synlig under pandemien. Midler fra Kulturfondet stimulerer til høy aktivitet i det frie feltet, samtidig som den kunst- og kulturfaglige søknadsbehandlingen sikrer at det produseres og formidles kunst og kultur av høy kvalitet over hele landet.

Særlig ønsker vi å løfte frem mangfoldsperspektivet, med en styrking av ordningene for tverrfaglige tiltak, forprosjekter og produksjon. I tillegg ønsker vi å bidra til et større ytringsrom gjennom en styrking av ordningene for sakprosa, tidsskrifter og kritikk og kunnskapsprosjekter. Vi ber derfor komiteen om en økning på 20 millioner kroner til sakprosaordningen, og om minimum 15 millioner kroner til styrking av øvrige relevante ordninger.

2. Satsing på mangfold og økt ytringsrom

Norsk kulturfond er den viktigste statlige finansieringskilden til den frie og prosjektbaserte delen av norsk kunst- og kulturliv. Samtidig finnes det aktører som ikke rommes av Kulturfondets ordninger og satsninger. Strukturelle elementer som språk, kvalitetsforståelser og faglig innretning av ordninger kan være til hinder for nye søkere, stemmer og uttrykk. Alle skal kunne ta del i kunst og kultur uavhengig av geografi, kulturelt ståsted, sosial og økonomisk bakgrunn.

To av Kulturrådets viktigste strategiske innsatsområder fremover er «Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser» og «Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap.»  I Norge står ytringsfriheten sterkt, men med framveksten av sosiale medier ser vi en økt polarisering av ytringsrommet. Økt negativ oppmerksomhet mot kunst og kunstnere påvirker de offentlige debattene og det som produseres og publiseres. Kulturrådet skal gjennom Kulturfondets ordninger forsvare kunst- og kulturuttrykk som frie ytringer, og bidra til å skape levende og kritiske offentligheter som kan styrke kunstens plass i samfunnet. Det er avgjørende at det finnes mange og ulike offentligheter hvor ytringene er frie. En økning i Kulturfondet vil derfor primært gå til å styrke disse strategiske satsingene.

3. Positive til regionale kulturfond

Regjeringserklæringen løfter muligheten for å etablere regionale kulturfond, og det er et forslag vi stiller oss positive til. Kulturrådet har god kjennskap til det frie feltet, og bevilger allerede i dag midler til kunstnere og kulturaktører over hele Norge. På bakgrunn av dette ber om å bli tatt med på råd når regionale kulturfond skal etableres. Vi ser det som naturlig at midlene til de regionale kulturfondene kommer i tillegg til midlene til Norsk kulturfond, og tror regionale kulturfond vil kunne supplere Norsk kulturfond på en god måte, ved å gis virkemidler som utfyller arbeidet Kulturrådet i dag utfører.

Statsbudsjettet 2022, Familie- og kulturkomiteen

Om Spero

Spero foreningen er en frivillig, ideell organisasjon som jobber med folkehelse, og stigma som barriere for samfunn og helse. Spero er en nasjonal interesseorganisasjon for rus og psykiatri (ROP) og medlem i paraplyorganisasjonen Preventio.

Kapittel 315 post 70. Momskompensasjon

Underfinansiert momskompensasjonsordning er godt dokumentert. Manglende ressurser hindrer frivillig innsats. Sivilsamfunnsorganisasjoner er allment anerkjent som viktige partnere i gjennomføringen og overvåkingen av bærekraftsmålene. 

Kutt i momskompensasjon vil sannsynligvis stoppe eller reversere fremskritt mot å redusere ulikhet, sikre inkludering, folkehelse og bærekraftig samfunnsutvikling, fordi det ofte er nettopp de som er marginalisert som har størst risiko for å bli "etterlatt".

Full momskompensasjon vil styrke gjennomføringsevne og partnerskap. Økonomisk fremgang gjennom bedre utnyttelse av egne ressurser er den viktigste bidragsyter for å nå bærekraftsmålene. Flere frivillige organisasjoner vil kunne bidrar til bærekraftsmålene når sitt fulle potensial, og til mangfoldet av perspektiver og løsninger utvides, som er helt avgjørende for å nå bærekraftsmålene innen 2030. I tillegg signaliserer det et mer inkluderende samfunn og overholdelse av internasjonale avtaler om å involvere mangfold av organisasjoner i Agenda 2030-prosesser. Derfor er det viktig at faktiske momsutgifter blir kompensert og utbetalt tidlig på året. 

• Vi anmoder å endre Solberg-regjeringens forslag om kutt i momskompensasjon til å gi full momskompensasjon for varer og tjenester til idrett, frivilligheten og kultur.

Kapittel 325 post 78

Sikre likebehandling i en ny momskompensasjonsordning er viktig. Dagens forskjellsbehandling mellom idrett og kultur er i strid med likebehandlingsprinsippet. Organisasjonseide hus og kulturbygg må likestilles med idrettens ordning for bygg og anlegg. 

• Vi anmoder komiteen å inkludere organisasjonseide hus og kulturbygg i kompensasjonsordning for ny-, på-, og ombyggingskostnader, på lik måte som for idrettsanlegg.

Bygge ned klasseskiller i kultur

Norge trenger et kulturløft som bygger ned klasseskillene. Vi støtter derfor visjonen om at kultur skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn og hvor du bor. Kultur er ikke medfødt. Kultur er noe som skapes og lærers. Norge har et stort potensial til å forebygge men kostnader begrenser kapasistet og arbeid. 

• Vi anmoder derfor komiteen om å utrede innføring av "Islands-modellen" der staten sikrer et kulturtilbud som alle har råd til og åpne idrettsanlegg som en viktig del i folkehelse forebyggende arbeid.

Regjeringen Solbergs forslag til Statsbudsjett for 2022 følger opp lovnadene om å finansiere Forbrukertilsynets arbeid med Åpenhetsloven, som trer i kraft 1. juli 2022. Framtiden i våre hender ser fram til å se loven tre i kraft og håper både tilsynet og andre aktører settes i stand til å bidra til en effektiv implementering av loven.

Styrking av Forbrukertilsynet

Åpenhetsloven, som ble vedtatt av Stortinget i juni, vil tre i kraft fra 1. juli neste år. Dette er en lov helt i front av den internasjonale utviklingen av bindende lovverk for ansvarlig næringsliv og oversiktlige leverandørkjeder. Forbrukertilsynet er tildelt tilsynsansvaret for loven, og er nødt til å bygge fagspesifikk kompetanse tilsynet i dag ikke besitter. Veiledningsfunksjonen blir viktig i starten, men tilsyn og sanksjoner vil måtte bli aktuelt om implementering skal sikres blant alle de 8800 selskapene omfattet av loven.

Framtiden i våre hender er godt fornøyd med at det er satt av 10 millioner i forslaget til statsbudsjett til Forbrukertilsynets arbeid med Åpenhetsloven. Det er uklart for oss om det vil være et tilstrekkelig finansieringsnivå over år, og vi opplever det nødvendig å be departementet om på egnet vis å rapportere tilbake til Stortinget hvordan Forbrukertilsynet tilpasser seg sitt utvidede mandat og vurdere behov for videreutvikling av mandat og årlig finansiering.

Søkbar pott for å sikre andre aktørers rolle i implementering
Som flere regjeringens lovproposisjon og komiteens merknader til Åpenhetsloven peker på, sitter en rekke aktører i samfunnet på verdifull kompetanse om leverandørkjeder og ansvarlig næringsliv som kan komme næringslivet til nytte i implementeringsfasen for loven. Representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV merket seg følgende:

I tillegg til det offentliges tilbud om gratis veiledning gjennom Forbrukertilsynet, bør det også legges til rette for at organisasjoner som Amnesty Norge, Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv, Etisk Handel Norge og Nasjonal institusjon for menneskerettigheter kan bidra med veiledning, slik som også er lagt til grunn i UNGP.

Framtiden i våre hender ber komiteen merke seg rollen andre organer og organisasjoner spiller for en effektiv kunnskapsspredning, veiledning og etterprøving av virksomheters etterlevelse av Åpenhetsloven. Komiteen bør derfor be regjeringen i merknad utrede en pott øremerket OECDs Kontaktpunkt, samt en søkbar pott for sivilsamfunnsaktører som kan bidra til økt kjennskap og etterfølgelse av loven.

Vennlig hilsen 

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, anja@framtiden.no  

Familie- og kulturkomiteen, høring 04.11.2021

Prop. 1 S (2021-2022)
Kap. 320 Musikk og scenekunst, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Kjersti Alveberg – Norges kanskje mest kjente koreograf – gikk bort 18. oktober i år. Hun har skapt et stort antall verk for en rekke kompanier, men også en rekke balletter for TV. Hennes verk Volven står ut som et signaturverk og en milepæl i norsk dansehistorie. Dans er en levende kunstart – og oppleves best her og nå. Samtidig – hvis Volven ikke kan sees eller snakkes om i ettertid, vil den trolig bli usynlig og til slutt glemt.

Det er derfor historie-formidling er så viktig. Vi trenger å bli minnet på alle danseverkene og alle dansekunstnerne som har skapt unike opplevelser. Vi trenger å bli minnet på hvilken rik og mangfoldig dansetradisjon vi har her i Norge – på tross av at mange tror at den er både kort og mangelfull. Vi trenger å se alle de dansekunstnerne som ikke lenger er med oss, men som vi står på skuldrene til og som har påvirket hvordan dansekunsten ser ut i dag. Kort sagt: Vi trenger dansehistorie, vi trenger formidling av dansehistorie og vi trenger at dansehistorien er synlig og tilgjengelig for den brede offentligheten.

Danseinformasjonen – som er det nasjonale kompetansesenteret for dans – forvalter Dansearkivet. Dette er Norges største samling med historisk dokumentasjon om dansekunstens utvikling i Norge. Vi har materiale fra 73 ulike arkivskapere, hvorav Kjersti Alveberg er en av dem. Vi har blant annet fått hennes scrapbøker, og tidligere i høst sendte vi av gårde et stort lass med videofilmer fra Alvebergs arkiv til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana for digitalisering. At dette bevares, tilgjengeliggjøres og formidles er viktig for dansekunsten i Norge, men det er også viktig for kulturhistorien i Norge.

Det er viktig at denne dokumentasjonen blir ivaretatt, slik at fremtidige generasjoner også har tilgang til disse verkene, og kan gjøre seg opp sin mening om f.eks. verket Volven. Materialet må være tilgjengelig. Det må formidles. Igjen og igjen.  Dette ønsker Danseinformasjonen å gjøre – både å sørge for ivaretagelse, tilgjengeliggjøring og formidling. Og det er dette vi har søkt penger om i vår driftssøknad for 2022, i tillegg til videreføring av driftsmidler for å skjøtte Danseinformasjonens ordinære arbeidsoppgaver.

Det er i dag ingen museer eller større institusjoner som ivaretar dokumentasjon om dansekunstens utvikling. Som dere kjenner til, er dansen den kunstformen her til lands som er minst institusjonalisert, og majoriteten av det som skapes, skapes i det det såkalte frie feltet. Produksjonene finansieres i stor grad gjennom prosjektstøtte fra Kulturrådet og muligheten for langsiktighet og forutsigbarhet er liten for de fleste. Dokumentasjon og arkivering er overlatt til hver enkelt og i den prosjektbaserte kunstnerøkonomien har man sjelden råd eller tid til dette. Danseinformasjonen har tatt ansvar ved å samle inn historisk materiale om dansekunstens utvikling. Nylig avsluttet vi et toårig prosjekt hvor alt innsamlet materiale har blitt ryddet, arkivert, katalogisert og digitalisert. Vi ønsker å fortsette dette arbeidet, og søkte derfor om en økning av driftstilskuddet på kr. 450 000 som vil gjøre det mulig å deltidsansette en person som arbeider dedikert med Dansearkivet, med videre innsamling, arkivering, synliggjøring og formidling.

Danseinformasjonen vil også peke på noen av utfordringene som dansekunsten står i for øyeblikket. Som kjent er den nasjonale infrastrukturen for dansekunst svak, og derfor er det svært gledelig at de regionale kompetansesentrene har blitt løftet ut av kulturfondet, fått mer forutsigbarhet og romsligere økonomi. Her bør man videre se nærmere på nye muligheter og på hvordan vi kan få en sterkere nasjonal infrastruktur for produksjon og visning av dansekunst. Dansenett Norge er også en viktig aktør i dette bildet og bør styrkes.

Fordi så mye som 90 % av dansekunsten i Norge skapes av og med frilansere i det frie feltet, er det veldig viktig at støtteordningene som eksisterer dekker helheten og bredden. Det savnes en helhetlig og kvalitativ gjennomgang av støtteordningene. Det er betimelig å se for seg alternative støtteordninger for dansekunsten utenfor kulturfondet. Det er også en stor utfordring i dag med de etablerte koreografene/dansekompaniene, altså de som har holdt på i lang tid (– og viktig å bemerke ikke utelukkede er de samme tidligere har mottatt basisfinansiering) og som ser ut til å falle utenfor eksisterende støtteordninger. Vi håper både den nye regjeringen og Familie- og kulturkomiteen vil jobbe for å finne løsninger på disse utfordringene.

Undertegnede holder årlig en rekke foredrag om dansekunstens historie utvikling i Norge, og kommer mer enn gjerne på besøk til komiteen om dere skulle ønske faglig påfyll om norsk dansehistorie og dansekunsten i dag.

Sigrid Øvreås Svendal
Dansehistoriker og daglig leder
DANSEINFORMASJONEN

Norsk Arkivråd vil takke for anledningen til delta på denne høringen. Det oppleves særlig viktig i år, da forslaget til statsbudsjettet for 2022 har en ensidig vektlegging av arkiv som kulturarv og historiske kilder.

Norsk Arkivråd er landets største faglige interesseorganisasjon for informasjonsstyring, dokumentasjonsforvaltning og arkiv, stiftet 25. oktober 1961. Organisasjonen har om lag 1000 medlemmer fra alle deler av landet og fra bedrifter og organisasjoner fra offentlig og privat sektor. Våre medlemmer jobber med og er spesielt opptatt av primærfunksjonen til dokumentasjon og arkiv. En god dokumentasjonsforvaltning som forutsetning for at virksomheter ivaretar sitt samfunnsansvar, drives effektivt, og etterlever kravene til eksempelvis etterrettelighet, etterprøvbarhet, åpenhet og personvern.

Årets budsjett viderefører vektleggingen av arkivenes verdi som kulturarv. Prioriteringene er å skanne mer papirarkiv for å kunne formidle på digitalarkivet. Vi er ikke uenige i at det er verdifullt å gi allmennheten tilgang til gamle arkiv på denne måten. Problemet er at det i omtalen og prioriteringene av arkiv kun snakkes om historie og kultur. Arkiv er også informasjonsressurser i virksomheten som skaper og bruker dem. Ressurser som må styres slik at de bidrar til at virksomheten når sine mål, er etterrettelige og gjennomsiktige.

Når arkiv dannes i dag kalles det dokumentasjonsforvaltning og skjer med utgangspunktet i virksomhetens eget behov for å dokumentere sin tjenesteproduksjon, sine prioriteringer og sine vedtak. Det handler om å drive virksomheten effektivt, om god forretningsskikk og om sporbarhet i handlingene. Dokumentasjonsforvaltning handler om forenkling, fornying og forbedring. Og ikke minst om etterlevelse av lover og regler; og innbyggernes demokratiske rettighet til å se forvaltningen i kortene, offentlighetsprinsippet.

Arkivverket har fire mål gjengitt i budsjettet, ett av dem er å fremme «velfungerende dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor». Vi ser ikke at dette målet er støttet av prioriteringene for arkivformål og etterlyser en anerkjennelse av ansvaret for arkivene i denne delen av livssyklusen. Det kan gå opp mot 30 år, en generasjon, før dokumentasjonen fra en virksomhet kommer over dørstokken til Arkivverkets gjemmer. I denne perioden må dokumentasjonen ivaretas slik at det blir pålitelige arkiv som overføres til arkivdepotene. Det er derfor viktig at dere som beslutningstagere anerkjenner og er bevisste på hvor kritisk kvaliteten på dokumentasjonsforvaltningen i virksomhetene er for hva som vil finnes hos Arkivverket og de kommunale arkivdepotene (IKA-ene) i fremtiden. Norsk Arkivråds er bekymret for at kildene til dagens myndighetsutøvelse, inngripen ovenfor svake grupper, eller strategiske eller politiske beslutninger, vil være skrinne, mangelfulle og mindre troverdige, fordi informasjon aldri ble sikret som dokumentasjon og arkivert.

Den negative utviklingen for dokumentasjonsforvaltning i offentlig sektor forsterkes av et tafatt forslag til ny arkivlov som kom på høring i oktober. Der NOU 2019:9 «Fra kalveskinn til datasjø» var fremtidsrettet og kanskje i noen grad litt overmodig har det nye lovforslaget så vidt pusset litt på lovteksten. Det hjelper ikke at intensjonen for dokumentasjonsforvaltning er god når bestemmelsene bare er opptatt av å verne arkiv i en kontekst av at de ses på som kulturminner. Halvannet års bearbeiding av høringssvarene på NOU 2019:9 i kulturdepartementet har resultert i et nytt lovforslag som er svært likt dagens utdaterte lov. Forslaget tydeliggjør behov for en sterkere prioritering av det videre arbeidet med arkivlovens forskrifter. Forvaltningen trenger et regelverk som den kan styre etter slik at dokumentasjonsforvaltningen blir et virkemiddel for en åpen og samordnet forvaltning som ivaretar demokratiske verdier og fremmer effektiv bruk av ressurser. 

Forslaget til ny lov slik det foreligger virker nesten avkoblet fra digitaliseringen og moderniseringen som NOU 2019:9 pekte på.  Situasjonen i dag er at altfor mye av dokumentasjonen forblir utenfor virksomhetenes kontroll lagret i IT-løsninger som er vanskelige å regulere med et utdatert lovverk. Det legges liten vekt på å se arkiv i sammenheng med utviklingen av digitale tjenester, livshendelser og andre løsninger som gjør at innbyggerne får bedre tjenester uten av det koster flere ressurser. I digitaliseringen kalles dokumentasjonen «data» og det vektlegges deling og gjenbruk, innenfor kulturfeltet kalles den «kulturarv». Vi kaller det dokumentasjon og vi er opptatt av at både digitale tjenester til innbyggerne og kulturarven bør tuftes på styring av og tilgang til pålitelig digital dokumentasjon. Det er denne tilgang og pålitelighet som må ivaretas over tid når dokumentasjonen en dag blir arkiv hos Arkivverket og andre arkivdepot.

Skal Norge lykkes med effektivisering må man være opptatt av god og effektiv oppgaveløsning, og den beste og mest brukervennlige dialogen med innbyggerne.  Da mener vi det er en forutsetning at dokumentasjonen som skapes underveis i all offentlig tjenesteproduksjon er sikret, gjort tilgjengelig og gjenfinnbar, og at den er autentisk og beholder sin bevisverdi over tid. Det kalles arkiv og handler om så mye mer enn kulturarv.

Vi ber dere om å være kritiske til å vedta en arkivlov som fortsetter å behandle arkiv ensidig som kulturminner. Vi ber dere også om å være utålmodige med å få på plass nye forskrifter til ny arkivlov. Og vi ber dere være opptatt av å vedta et samlet regelverk som også ivaretar digital dokumentasjonsforvaltning når disse beslutningen kommer til stortinget.  I budsjettet bør det derfor settes av mer midler til at Arkivverket kan arbeide med å fremme velfungerende dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor. Det bør de gjøre i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Brønnøysundregistrene. Er ikke det mulig som en del av Kulturdepartementets ansvarsområde og budsjett bør den delen av Arkivverkets mål flyttes til et annet departement.

Takk for oppmerksomheten!

Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen for alle som jobber med journalistikk eller bidrar til redaksjonelle produkter i norske medier. Medlemmer i NJ arbeider på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med presseetikken. Vi skal ivareta medlemmenes journalistfaglige interesser og blant annet verne om ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengigheten.Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen for redaksjonelle medarbeidere, herunder ledere og frilansere, som har journalistikk som yrke. Medlemmer i NJ arbeider på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med presseetikken. Vi skal ivareta medlemmenes journalistfaglige interesser og blant annet verne om ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengigheten. Organisasjonen har i overkant av 8000 medlemmer.

Meidestøtte er demokrati- og ikke næringsstøtte. Under pandemien ble det tydeligere enn noen gang hvor viktig mediene – og mangfoldet av medier – er i et opplylst demokrati. Vi opplevde at brukerne søkte til den uavhengige redakatørstyrte, journalistikken for å bli informert, eller for å debattere. Noe overraskende var mediene blant bransjene som greide seg best under pandemien. Men det er et øyeblikksbilde, og vi vil minne om det godt dokumenterte behovet for utvidede og mer treffsikre støtteordninger om mediene skal greie overgangen til en heldigtal fremtid.

Oppsummering:

• Innovasjonsordningen bør utvides og minst justeres for prisutviklingen.
• Det trengs en kompetanseordning for journalistene.
• Momsfritak på all uavhengig digital journalistikk.

Innovasjonsstøtten

I forslaget til statsbudsjett forslår Solberg-regjeringen at bevilgningen til innovasjonsstøtte skal videføres på samme nominelle nivå som i saldert budsjett for 2021. Til forskjell fra produksjonstilskuddet er denne støtten ikke justert for prisutviklingen. Som et utgangspunkt burde det vært gjort. Medietilsynet forteller om stor interesse for ordningen. Totalt kom det inn 89 søknader om totalt 44 millioner kroner. Potten som var til fordeling var på under det halve, 21 millioner kroner. Behovet er altså vesentlig større enn hva denne beskjedne budsjettrammen tillater å imøtekomme.

Med tanke på at målet med ordningen «særlig fremme redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier» er det også grunn til å stille spørsmål ved om regelverket for ordningen faktisk bygger opp under målsettingen. Ifølge forskriftens § 6 kan ikke tilskuddet utgjøre mer enn 50 % av prosjektkostnadene. Dette innebærer naturlig vis at de må stille til rådighet resten av pengene selv, og for små mediehus med presset økonomi finnes ikke disse midlene.

Vi har derfor den paradoksale situasjonen at en del av de redaksjonene som har absolutt størst behov for støtte til å utvikle journalistikken og distribusjonen, ikke har råd til å søke om støtten som nettopp er tiltenkt dem ifølge formålsparagrafen i forskriften.

En tilleggseffekt av dette er økt eierkonsentrasjon som følge av at de små og uavhengige mediehusene mer eller mindre frivillig må la seg kjøpe opp for å ha råd til følge med i utviklingen. NJ mener  derfor at for å bygge opp under målet om mindre mediehus som selvstendige stemmer med lokal forankring, så bør kravet til egenfinansiering reduseres.

Kompetanse

Det er bredi politisk enighet om at behovet for kompetansehevende tiltak er stort i arbeidslivet. Skal mediene, som en viktig samfunnsfunksjon, greie omstillingen til en digital fremtid vil det være behov for en rekke investeringer både innen teknologi og kompetansefremmende tiltak på individnivå. Hvilke tiltak dette skal være, og hvordan de skal løses, må bransjen ta ansvar for selv. Norsk Journalistlag er derimot bekymret for at bransjen ikke har økonomi og intensiver nok til å løse det selv i et raskt nok tempo. NJ mener derfor at det bør etableres en egen kompetansepott med øremerkede midler, og at særlig mindre mediehus som prioriterer bredi geografisk tilstedeværelse bør prioriteres. En kompetanseordning kan etableres som en selvstendig ordning, men vi vil anbefale dette eller som en del av en utvidet innovasjonsordning, hvor midlene er øremerket.

NJ ber om at en kompetanseordning blir en del av bestillingen til regjeringen når den for Stortinget neste år legger frem de fireårige styringssignalene for mediestøtten.

Momsfritak på alle digital journalistikk

Målet om at all uavhengig redaktørstyrt journalistikk skal være momsfri er ikke nådd. Nå gjenstår ukepresse, som utgjør en ikke ubetydelig del av vårt mediemangfold. NJ håper derfor på bredi politisk tilslutning for at all, digital journalistikk blir momsfri og at dette kommer på plass i revidert budsjett i 2022.

Vennlig hilsen

Dag Idar Tryggestad
leder

Høringsnotat Kapittel 846. Post 61: Tilskudd til inkludering av barn og unge.

Kapittel 315: Frivillighetsformål.

Utstyrssentraler som låner ut sport- og friluftsutstyr bidrar til inkludering og senker barrierer for deltakelse i idrett og friluftsliv. I tillegg er det miljøvennlig å låne fremfor å kjøpe utstyr.  I følge departementet ble kun 2/3 av søknadene til utstyrssentraler i 2020 bevilget.

Alle utstyrssentraler er avhengig av driftsstøtte for å drive ansvarlig utlånsvirksomhet. Det er ikke mulig å drive ansvarlig utlånsvirksomhet med kun frivillige med det volumet i utlånet vi har i dag. Enkelte kommuner gir driftsstøtte til utstyrssentralen, men de aller fleste utstyrssentraler får ikke kommunal driftsstøtte og er helt avhengige av tilskudd for å drive utlånsvirksomhet. Når en etablert utstyrssentral får avslag, blir det nærmest umulig for barn og unge å låne utstyr der, fordi utstyrssentralen mangler bemanningen og dermed begrenses åpningstidene til det minimale. Ofte er det kun mulig å låne utstyr på dagtid noen få timer i uken, når barna er på skolen og foreldrene på jobb. 

Regjeringens ekstrabevilgning på 20 millioner kroner til utstyrssentraler vinteren 2021 har hatt en formidabel effekt. BUA-nettverket har økt utlånet med over 100 %. Så langt i år har vi registrert utlån av mer enn 300 000 ski, skøyter, telt, skateboard m.m. Vi er nå bekymret for den kommende vinteren. Kapasiteten er sprengt og behovet for å låne er minst like stort, men det finnes ikke midler til å holde utlånet åpent i samme utstyrekning i 2022.  Det er stor risiko for at mange barn og unge vil møte en stengt dør når de skal låne ski til skoletur. Derfor ber vi om at det bevilges 45 millioner kroner i øremerket driftsstøtte til 180 BUA-utstyrssentraler, Skattkammere og utstyrssentraler med andre navn i BUA-nettverket. Merk at Kirkens Bymisjon sine Skattkammer er en del av BUA-nettverket og ikke et annet nettverk. 

Vi i stiftelsen BUA er også preget av den eksplosive veksten i utlånet. Årsavgiften utstyrssentralene betaler stiftelsen BUA for å benytte våre verktøy og tjenester er ikke tilstrekkelig for å dekke våre kostnader. Utstyrssentralene er avhengige av våre tjenester som inkluderer et digitalt utlånssystem. Utlånssystemet har behov for videreutvikling og driftsutgiftene vokser i takt med det økte utlånet. Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB har bidratt med tilskudd til utvikling av våre tjenester, men det er det nå slutt på. Dersom stiftelsen BUA skal kunne yte samme hjelp og tjenester til utstyrssentralene i fremtiden har vi behov for driftstilskudd. Derfor ber vi om at det bevilges 5 millioner kroner i driftstilskudd til stiftelsen BUA i 2022.   

FilmReg representerer de regionale filmsentrene og -fondene, Internasjonalt Samisk Filminstitutt og Filmcamp.

Som en innledende merknad vil FilmReg utrykke behovet for, og en forventning om, en helhetlig vurdering av virkemidlene og forskriftene som verktøy for å oppnå filmmeldingens målsetninger om å skape en sterk regional bransje. Vi er glad for at Hurdalserklæringen trekker frem regional satsning på filmfeltet og at denne skal styrkes. Vi gleder oss til å komme i dialog om det videre arbeidet

 Filmfondet, post 50

 I en kritisk post covid19-fase for den norske filmbransjen, anser FilmReg økningen til film og serier å være for lav, og ber om at denne økes. Tilsvarende er også avsetningen til dataspill for lav.

Insentivordningen, post 72

FilmReg vurderer dagens ordning som uforutsigbar og ikke konkurransedyktig. Tiden er nå er inne for å endre insentivordningen fra å være en begrenset refusjonsordning til en automatisk, rettighetsfestet ordning og vi etterspør konkrete planer for dette. I 2021 er ingen prosjekter satt i produksjon under insentivordningen. I dag har de fleste land vi naturlig kan sammenligne oss med ordninger som er mer konkurransedyktige enn den norske. Hvis vi ønsker flere og mer varierte prosjekter til Norge for innspiling og etterarbeid, anser vi en slik styrking som umiddelbart nødvendig. Som et delmål på veien mot en rettighetsfestet ordning, bør derfor dagens ordning styrkes vesentlig gjennom økt tilsagnsfullmakt.

Regional filmsatsing, post 73

Som  i fjor, må vi påpeke at bevilgningene ikke øker i takt med at regionene har levert i henhold til Stortingets vedtak pr. Filmmeldingen fra 2015 (satsning på̊ regional filmproduksjon). Det legges inn en økning for filmsentrene, og det er absolutt positivt.

Skal den regionale filmbransjen utvikle seg videre, trengs en strukturell endring i oppfølging av filmpolitikken.  Avvik mellom reell filmpolitikk og Stortingets ambisjoner må dekkes inn. Slik vi ser det, trenger FilmRegs medlemmer (sentre og fond) en samlet tilskuddsøkning på kr. 31,5 mill for å dekke dette gapet. Det bør i det minste utarbeides en opptrappingsplan for dette.

Økningen på kr. 500.000 til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) synes  også å være i snaueste laget i forhold til forventinger og ambisjoner der.

FilmReg konstaterer at det mangler spesifisering av tilskuddsøkningen til de regionale filmfondene, og vi ber om at dette spesifiseres og tallfestes.

Evaluering regionale filmsentre og -fond

FilmReg mener at evaluering av sentre og fond ikke er tilstrekkelig for en offensiv, nasjonal filmpolitikk og etterlyser en tettere dialog med Kulturdepartementet om Norsk Filminstitutts funksjon. FilmReg ønsker å se på ansvarsforhold, mandat, kommunikasjon mv mellom departementet, instituttet og regionene i forhold til måloppnåelsen for den regionale filmsatsingen.  

AMT-direktivet

FilmReg ber om at det snarest tas en reel gjennomgang av tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester sin plikt til å investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner, ref.  lovforslaget som skal legges frem for Stortinget i tilknytning til gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett. FilmReg ber samtidig om å bli involvert i dette i forkant av at høringsnotatet sendes ut.

Med vennlig hilsen

Tom Eilertsen (sign)

Styreleder, FilmReg

Kap 320 post 74 Foreningen Norden 

I forslaget til statsbudsjett for 2022 er statstilskudd til Foreningen Norden foreslått tatt ned fra 6.455.000 i 2021 til 6.380.000 i 2022, i realiteten en nedgang på vel kr 200.000.

Vi har særlig under koronapandemien sett hvor avhengige landene i Norden er av hverandre og hvor tette bånd det er økonomisk, sosialt og kulturelt mellom oss. Mye av den norske velferden bygger på det nordiske samarbeidet, og Foreningen Norden passer på at Norge følger opp sine forpliktelser i henhold til nordiske avtaler. 

Den nye regjeringen skriver i sin plattform at de vil styrke det nordiske samarbeidet på en rekke felt. 

Foreningen Norden er bekymret for nedprioriteringene av kultur- og utdanningssamarbeidet i Nordisk ministerråd. I 2022 vil Norge lede det nordiske regjeringssamarbeidet i Nordisk ministerråd, og det er spesielt viktig å leve opp til de nordiske statsministerens ambisjoner om at Norden skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region. Et tett, nordisk samarbeid vil gi flere muligheter og økt integrasjon for alle som bor her. 

Foreningen Norden ber komiteen øke bevilgningen med kr 200 000 til kr 6.655.000.

                                                                                                                                            Familie- og kulturkomiteen
                                                                                                                                            Stortinget
 
                                                                                                                                            Oslo 15.10.2021
 
Høringsnotat fra Kunsthallene i Norge
 
Prop. 1S – Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til Familie- og kulturkomiteen)
 
Som landsdekkende organisasjon benytter Kunsthallene i Norge med dette anledningen til å komme med innspill til budsjettsforslaget. Vi tar utgangspunkt i våre medlemsorganisasjoner og tanker om framtidig utvikling av små til mellomstore kunsthallene som katalysatorer av kunstproduksjon og formidling av kunst i hele landet.
 
Kunsthallene i Norge er underfinansierte og underbemannede. Rapporten «Kunsthallene i Norge» fra Telemarksforskning fra 2018 konstaterer at kunsthallene driftes under dårlige økonomiske betingelser: «(...) kunsthallenes virksomhet trolig er basert på mye underbetalt og ubetalt arbeid.» Dette rammer både kunstnere, ansatte, frilansteknikere, muligheten til å ansette frilanskuratorer og til slutt publikum. 
 
Nå har vi behov for et løft på linje med de store museene for hele det visuelle kunstfeltet, hvor kunsthallene utgjør et uunnværlig bidrag. Driftstøtten til medlemmene i Kunsthallene i Norge bør styrkes betydelig, slik at samtidskunsten kan gjøres mer tilgjengelig gjennom god formidling, og sikre at erfaring og kunnskap blir værende og videreutvikles i institusjonene. Samtidig bidrar det til å gi kunstnerne som stilles solide produksjonsmidler, honorar og vederlag. Å støtte de små og mellomstore institusjonen er også økonomisk og utviklingsstøtte til kunstnerne. 
 
Kap 320, Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.
I budsjettproposisjonen for 2022 er kunsthallene i nettverket innstilt med til sammen 22,385 millioner kr i driftstøtte under Post 75, hvilket er kun representerer en indeksregulering for medlemmene, til tross for at samtlige medlemmer er underfinansiert på drift og har prekære behov for økning av driftstøtten. For å kunne utvikle feltet videre og ivareta profesjonelle arbeidsvilkår bør de faste driftstilskuddene til Kunsthallene i Norge løftes med 37,642 millioner kr til totalt 64,3850 millioner kr, hvilket tilsvarer et driftstilskudd på 5,365 millioner per institusjon.
 
Forslag til merknad – Kap 320 Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.
Familie- og kulturkomiteen anser det som sentralt for det visuelle kunstfeltet at de små og mellomstore institusjonene styrkes, da disse spiller en nøkkelrolle i nyproduksjon av samtidskunst og støtte til kunst-nere.
 
Drifstøtten Kap 320, Post 75 til medlemmene i Kunsthallene i Norge økes med 37,642 millioner.
 
Kap 337, Kompensaasjons og vederlagsordninger
I årets budsjettforslag er honorarordningen kuttet med 3 millioner til tross for at honorarordningen fore-slås videreføres. I 2021 fikk 12 nye institusjoner, herunder flere av våre medlemmer tilskudd gjennom honorarordningen, disse videreføres ikke. Dette er problematisk ettersom det gjør det vanskelig for in-stitusjonene våre å betale kunstnere ordentlig for deres arbeid. Honorarordningen bør videreføres for alle Kunsthallene i Norge.
 
Forslag til merknad – Kap 337 Kompenasjons og vederlagsordninger
Familie- og kulturkomiteen anser det som sentralt for utviklingen av kunstnerøkonomien at honorarordningen videreføres for alle institusjoner som mottok denne i 2021. 
 
Kap 337, Honorarordningen økes med 3 millioner for 2022.
 
 
Gaveforsterkningsordningen
Vi ønsker med dette å ytre vår bekymring for den mulig varslede fjerningen av gaveforsterkningsord-ningen. Ordningen har vært et viktig tilskudd verktøy for våre organisasjoner og vi ønsker at den videre-føres. Dersom det besluttes at ordningen fjernes ser vi det som nødvendig at det kompenseres for det-te gjennom andre ordninger som kommer de små og mellomstore institusjonene til gode.
 
Gaveforsterkningsordningen videreføres, eller erstatte med et alternativt tiltak i tilsvarende størrelsesorden. 
 

Oversikt over innstilt budsjettforslag 2022 for Kunsthallene i Norge på Post 75, i hele tusen:

                                                           Budsjettforslag                 Kunsthallene i Norges innstilling

Bomuldsfabrikken                                 5 240                           5 365

Fotogalleriet                                          2 405                           5 365

Kristiansand Kunsthall                          2 425                           5 365

Kunsthall 3.14                                        1 295                            5 365

Kunsthall Grenland                                       0                            5 365

Kunsthall Oslo                                       2 535                            5 365

Kunsthall Stavanger                             2 555                            5 365

Kunsthall Trondheim                            2 535                            5 365

Oslo Kunstforening                              1 690                            5 365

Sandefjord Kunstforening                          0                            5 365

Trafo Kunsthall                                            0                            5 365

Tromsø Kunstforening                         1 705                           5 365

Samlet                                                   22 385                          64 385  

Hvem er vi?
Kunsthallene i Norge ble formelt etablert i 2015 som en forening for ikke-kommersielle norske kunst-haller som arbeider profesjonelt med samtidskunst. Organisasjonen fungerer som en interesseorganisasjon og et nettverk for en rekke av landets kunsthaller. Foreningen skal ivareta de norske kunsthallenes interesser og formidle kunnskap om kunst og kunstens plass i samfunnet nasjonalt og internasjonalt.
 
Foreningen består i dag av tolv (12) kunsthaller: Kunsthall Trondheim, Kristiansand Kunsthall, Kunsthall Stavanger, Tromsø Kunstforening, Oslo Kunstforening, Kunsthall Grenland (Porsgrunn), Kunsthall Oslo, Fotogalleriet (Oslo), Trafo Kunsthall (Asker), Bomuldsfabriken Kunsthall (Arendal), Kunsthall 3.14 (Bergen), Sandefjord Kunstforening. Ni av disse har faste driftstilskudd.
 
Kunsthallenes betydning i «kunstens økologi»?
Kunsthaller eksisterer som en motpol til museene. Museenes oppgave er å samle, bevare og skrive historien, mens kunsthallene produserer ny kunst og presenterer midlertidige utstillinger som skal bidra til diskusjon av kunst og nytenkning innen og utenfor feltet. Kunsthaller produserer, kuraterer, programmerer og formidler samtidskunst på en global kunstscene og skaper på den måten et møtepunkt for lokal, nasjonal og internasjonal kunst. Siden kunsten hele tiden er i endring må kunsthallene stadig forholde seg til skiftende forhold for kunstnerisk produksjon. Kunsthaller har evne til å tilpasse seg i henhold til hva kunstnerne gjør, samtidig som man står for stabilitet og kontinuitet. Kunsthallene spiller derfor en sentral rolle i det som kalles «kunstens økologi» i samtidskunsten. Kunsthaller finnes i de store byene i hele landet.
 
I 2018 ble det publisert tre rapporter, «Agencies of Art», «I skvis» og «Kunsthallene i Norge», som viser de små og mellomstore institusjonenes rolle og funksjon i det norske og nordiske kunstlandskapet. De er visningsrom for samtidskunst, men det understrekes at dette visningsrommet strekker seg langt utenfor det lokalet som kunsthallen selv holder til i. Videre preges kunsthallene av samarbeid på tvers av institusjoner og kunstformer.
 
 
Styret til Kunsthallene i Norge 

1. Allmenngjøring av foreldrepenger – et effektivt og rettferdig tiltak mot barne- og familiefattigdom
2. Forslag om å øke det statlige bidragsforskuddet til eneforsørgere

1. Universelle foreldrepenger – det viktigste tiltaket mot barne- og familiefattigdom

Alle partier ønsker å redusere barne- og familiefattigdommen i Norge.  Og alle partier mener at utdanning og arbeid er den viktigste veien mot målet.  Mange er også enige om at de er viktig med universelle ytelser og tjenester.  Hvorfor er da ikke alle enige om at foreldrepenger må gjøres til en rettighet for alle som får barn i Norge?

Velferdsallliansen EAPN Norway mener at det meste effektive enkelttiltaket for å redusere barne- og familiefattigdommen i Norge er å erstatte engangsstønaden med en universelle rett til foreldrepenger med minstebeløp tilsvarende minstepensjon på 2G.   Det foreslås samtidig at denne retten til foreldrepenger gis som månedlige utbetalinger, erstatter engangsstønaden, overgangsstønaden samt særordninger som for eksempel statens lånekasse. En slik ordning vil også redusere presset på sosialhjelpen er ikke til hinder for utdanning eller arbeid.

Mer om finansiering og prioritering

Engangsstønaden ytes til 9675 familier med kr 90.300, - og er i statsbudsjettet beregnet til 785 mill i 2022.   Dersom foreldrepenger blir universell vil det bety en økning med 785 mill til 1,6 mrd. 

Dette er små beløp sammenlignet med   

• - Foreldrepenger som foreslås økt med 1,6 mrd fra 21,6 mrd i 2021 til 23,2 mrd i 2022
• - Barnetrygden som foreslås øket med 800 000 mill til 18,1 mrd i 2021.
• - Og kontantstøtten som holdes stabil på 1,4 mrd

Allmenngjøring av foreldrepenger kan innvilges som friske midler, som kutt i kontantstøtten eller ved å droppe foreslått økning i barnetrygden.  Etter vår vurdering vil allmenngjøring av foreldrepenger gavne de minst bemidlede familiene og redusere barne- og familiefattigdommen.   Det må også sies at allmenngjøring av foreldrepenger året før et barn får barnehageplass ikke en ordning som går på tvers av arbeidslinja.

1. Bidragsforskuddet for enslige forsørgere som ikke mottar barnebidrag er relativt redusert år for år de siste årene. Det lave taket for når bidragsforskuddet reduseres eller blir borte er særlig problematisk for enslige forsørgere som jobber eller ønsker å jobbe.  Velferdsalliansen EAPN Norway foreslår at familie og kulturkomiteen anmoder om en nærmere redegjørelse for utviklingen og for hvordan bidragsforskuddet i større grad kan fungere som et positivt insentiv til arbeid.

 Mvh.

Velferdsallliansen EAPN Norway

v/ Honoratte BNN Muhanzi, daglig leder, tlf 93299870

 og Kirsten Rytter politisk nestleder, tlf 91682947

Til Stortingets familie- og kulturkomite 

LNM vil i høringsinnspillet fokusere på følgende to saker:

1. LNM ber om en reell økning til mindre og mellomstore visningssteder for visuell kunst på Kap. 320 post 75
2. Kap. 337 Post 71 - Utvidelse av utstillingshonorarordningen.

LNM er både en landsdekkende fagorganisasjon for kunstnere som arbeider med maleri, og et galleri som viser norsk samtidsmaleri.

Som fagorganisasjon arbeider LNM for å bedre malernes og maleriets kår. Gjennom å synliggjøre kvalitetene i samtidsmaleriet ønsker vi å styrke dets posisjon på kunstscenen og samfunnet for øvrig. Gjennom utstillinger og faglige arrangementer har LNM som mål å være i sentrum av diskursen om maleri. LNM skal utfordre private gallerier og offentlige institusjoner om å lage de viktige utstillingene innenfor fagfeltet, med et spesielt fokus på å bidra til å gi nye stemmer i maleriet en plass i offentligheten.

Det er visningsstedet LNM som er grunnlag for driftstilskuddet. Eventuelle kostnader i forbindelse med rent fagpolitisk arbeid dekkes av medlemskontingenten.

1. Driftstilskudd - LNM ber om en reell økning til mindre og mellomstore visningssteder for visuell kunst på Kap. 320 post 75

Kap. 320 post 75

I mange år ble driftstilskudd til mange mindre og mellomstore visningssteder for visuell kunst ikke indeksregulert. Flere av disse nærmer seg nå et kritisk nivå på driftstilskuddet. For LNM sammenfalt forhandling av ny husleiekontrakt med at gården hadde fått nye huseiere, fra 2020 til 2022 øker dermed LNMs husleie med ca 250 000,-. For å få en sunnere økonomi og tåle husleieøkningen, har LNM de siste årene kuttet i driften, og f.o.m januar 2022 går LNM ned fra ca 3 til 2,2 årsverk.

Vi har et ønske om å ansette en person til å jobbe med vårt formidlingsprogram LNM forum, men også for å sikre en stabil drift ved å ha en ansatt til som kjenner den daglige driften. Målet med LNM forum er å være drivere i diskursen rundt samtidsmaleriet, men også komme med blikk bakover til nyere kunsthistorie. En økning i driftstilskuddet vil ikke bare gi oss mulighet til å være ambisiøse med LNM forum, det vil også trygge den daglige driften.

2. Utvidelse av utstillingshonorarordningen - kunstnerøkonomi

Kap. 337 Post 71

I 2014 ble et pilotprosjekt for utstillingshonorar satt i gang på 8 utvalgte kunstinstitusjoner. Siden har ordningen blitt utvidet til å gjelde 36 institusjoner. Det er påfallende at det i stor grad er institusjoner som allerede hadde en stor nok økonomi til å kunne prioritere honorar og midler til verksproduksjon som er innlemmet i ordningen. Det er heller ikke tydelig hvem som velger ut hvilke institusjoner som innlemmes, eller hvilke kriterier som vektlegges. LNM har 9 utstillingsperioder i året, vi betaler 32000,- i vederlag per utstilling, og vi dekker en rimelig transport. Vi gir flere separatutstillinger til nålevende kunstnere enn de fleste som hører inn under honorarordningen. Men vi savner å kunne betale verk- og utstillingsproduksjon og honorere våre utstillende kunstnere. Det blir også konkurransevridende når såpass mange er inkludert i ordningen uten at kriteriene for å innlemmes er tydelige, eller ordningen åpner for søknader.

Å utvide utstillingshonorar-ordningen vil kunne styrke kunstnerøkonomien og arbeidsvilkårene for kunstnere. Visningssteder for kunst er organisert forskjellig og programmerer forskjellig, noe som åpner for at et større mangfold av kunstnere mottar lønn for kunstnerisk arbeid, om man utvider honorarordningen. Det vil slik sett være et godt supplement til stipendordningene.

HØRINGSINNSPILL FRA PROFFENE I FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER TIL BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTETS PROP. 1 S (2021-2022)

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av Statsbudsjettet 2022 <3 Innspillene som presenteres her, bygger på kunnskap fra barn som er i tjenestene nå, og barns grunnleggende prosessrettigheter etter FNs barnekonvensjon. 

Om Forandringsfabrikken Kunnskapssenter (FF) 

FF henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn om møtet med barnehager, skole, psykiske helsetjenester, barnevern, politi og rettssystem og oppsummerer det til kunnskap direkte fra barn. Barn og unge som er i de ulike systemene nå, rundt i landet, inviteres med i nasjonale undersøkelser. Svar som går igjen fra mange barn på mange ulike steder, blir undersøkelsens hovedfunn og kunnskapen fra barn. FF har siden 2004 møtt over 12 000 barn rundt i Norge. Barn og unge fra undersøkelsene presenterer kunnskapen fra barn, som proffer. 

Innspill 1: Sikre at alle utredninger, satsinger, tiltak, kompetanseutvikling og forskning for barn grunnleggende inkluderer kunnskap fra barn, Kap. 854

I Norge i dag utvikles og gjennomføres nesten alt av planer, satsinger og kompetanseutvikling på oppvekstfeltet uten at kunnskap direkte fra barn er lagt til grunn. Barns grunnleggende prosessrettigheter etter FNs barnekonvensjonen er heller ikke gjennomgående sikret. 

Når dette ikke er med kan Norge bomme stort, på hva som er trygg og nyttig hjelp for barn. Tiltak og satsinger kan gjøre det verre for barn. Kunnskap fra barn må direkte legges til grunn for planer, tiltak og satsinger for barn og unge under kap. 854. Når forskning brukes som kunnskapsgrunnlag og i utvikling av barnevernet må dette inkludere funn direkte fra barn. Dette må gjelde både for  departement, direktorat, kommuner. 

Forandringsfabrikken ber derfor komiteen om å: 

Be regjeringen om inkludere et konkret krav i hver bestilling fra BFD til Bufdir med underliggende etater og andre aktører om at tiltak, satsinger, handlingsplaner inneholder følgende:

1. kunnskap direkte fra barn er del av kunnskapsgrunnlaget
2. barns grunnleggende prosessrettigheter etter barnekonvensjonen er ivaretatt 

Innspill 2: Tiltak mot vold og overgrep mot barn må bygge på kunnskap fra barn og sikre barns rettigheter, Kap. 840, post 21

1 av 5 unge har vært utsatt for vold eller overgrep. 4 av 5 barn forteller IKKE til noen i det offentlige (NKVTS sin omfangsundersøkelse blant 12-16-åringer, 2019). Det betyr at det i hver klasse FF har i sine undersøkelser systematisk spurt barn og unge om HVORFOR de ikke forteller. Dette er viktig kunnskap Norge har gått glipp av. 

Forrige regjering lanserte i august 2021 handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Flere av tiltakene samsvarer ikke med hva barn forteller at må til for å fortelle om og bli beskyttet mot vold og overgrep. Hvis flere barn trygt skal kunne fortelle, for å kunne bli beskyttet og får det bedre, må kunnskap direkte fra barn mye tydeligere inn i handlingsplanen. Mange av tiltakene i handlingsplanen vil ikke hjelpe for at flere barn skal kunne fortelle og ikke gi barn bedre hjelp. 

Nåværende regjering skriver i Hurdalsplattformen at de skal legge frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. For at opptrappingsplanen skal bli trygg og nyttig for barn MÅ den bygge på kunnskap fra barn og sikre barns grunnleggende prosessrettigheter etter FNs barnekonvensjon.

Forandringsfabrikken ber derfor komiteen om å: Be regjeringen om å lage 5 tiltak mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som direkte bygger på kunnskap fra barn. Organisasjoner som har dette som fokus må inviteres til å gi direkte innspill til dette. 

Innspill 3: Styrking av Norges kunnskapssenter for barn Kap. 854, post 71

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter er eneste kunnskapssenter i Norge som systematisk innhenter erfaringer og råd fra mange barn rundt i hele landet. Kunnskapen hentes inn for å styrke Norges kunnskapsgrunnlag, for å sikre tjenester som oppleves trygg og nyttig for barn. 

Forandringsfabrikken er tildelt 4,5 mill i tilskudd for 2022 i kap. 854, post 71. Vi ber på det sterkeste om at dette økes til 6 mill. Norge trenger kunnskap fra barn, som bidrag til å sikre godt kunnskapsgrunnlag for gode tjenester for barn og unge. 

De siste 1,5 mill vil gi Forandringsfabrikken mulighet til:

• Nasjonal kunnskapsinnhenting på minimum 10 steder i landet, på viktige tema for norsk barnevern

1. Gode fosterhjem sett fra barn
2. Hva er de viktigste hjelpetiltakene for barn som bor hjemme, sett fra barn
3. Hvordan involvere i slekt og nettverk, sett fra barn                                                                               Funnene i hver av undersøkelsene vil bli grunnlag for innspill til Stortinget, Bfd, Bufdir og barnevernutdanningene

• Lage 5 viktige opplæringsfilmer til studenter og barnevernsarbeidere
• Lage SMARTpakker, for barnevernstjenester, bygd på ny barnevernlov og kunnskap fra barn. Dette er konkrete beskrivelser på de områdene barn i norsk barnevern nå, synes er aller viktigst. 

Vi håper komiteen ser nytten av Forandringsfabrikken sitt arbeid. 

Vi håper familie- og kulturkomiteen trenger denne kunnskapen - fra dem som tjenestene skal være trygge og nyttige for. Vi håper dere tar innspillene fra MANGE barn i Norge på alvor, slik at barns råd kan fortelle voksne hva barn trenger for å få trygg og nyttig hjelp <3 

Innspill til familie- og kulturkomiteen 

Prop 1 S (2021-2022) 

Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med over 100 lokallag rundt om i landet. Flere av våre lokallag bidrar i kampen mot rasisme, og jobber for et inkluderende samfunn. Lagene har lang erfaring med målrettede aktiviteter for å skape møteplasser, sikre deltakelse og hindre utenforskap. Norsk Folkehjelp ønsker å dele innspill på områder som er sentrale for vårt arbeid.  

Likestilling og ikke-diskriminering 

Kap 351 post 70 

Rasisme er et demokratisk problem som har alvorlige konsekvenser på individnivå, på gruppenivå og for hele samfunnet. Vi må reagere på rasisme, se konsekvensene av rasisme, og forebygge rasisme. Og i dette arbeidet er innsatsen til frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet essensielt. 

Innsatsområdene bør være økt kunnskap og forskning, arbeidsliv, trygge nærmiljø og offentlig rom, og rasismefrie offentlige tjenester.  

Norsk Folkehjelp ønsker velkommen en økning av den nasjonale tilskuddsordning i arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Vi har lenge jobbet for at tilskuddsordningene til frivillig virksomhet til enhver tid er tilpasset å bekjempe aktuelle samfunnsutfordringer.  

En økning av tilskuddsordningen på 6 millioner er for lite. Først og fremst fordi kampen mot rasisme krever en tidlig, bred og langsiktig innsats. Men også fordi tilskuddsordningen under Kap. 291 post 71 Tilskot til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet, får en ny innretting. Kunnskapsdepartementet foreslår å endre ordningen fra en navngitt ordning til en søkbar ordning. Organisasjonene må søke IMDi om driftsstøtte gjennom tilskuddsordningen.  

Omleggingen er relevant for kampen mot rasisme fordi antirasistiske organisasjoner som pr i dag får støtte fra den nevnte tilskuddsordningen, nå står i fare for å miste tilskudd. Resultatet av dette kan være at viktige og sentrale aktører i kampen mot rasisme må søke på tilskuddsordningen under Kap 351 post 70.  

Er intensjonen til regjeringen å styrke innsatsen mot rasisme, støtter Norsk Folkehjelp dette. Men 14 millioner er langt fra tilstrekkelig. I tillegg må tilskuddsordningen i arbeidet mot rasisme innrettes på en annen måte. 

Norsk Folkehjelp foreslår at 

• Kap 351 post 70 økes til 20 millioner 

 
Frivillighet og beredskap 

Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70  

Full og rettighetsfestet momskompensasjon er et viktig bidrag til en bedre og mer forutsigbar økonomi for de frivillige i redningstjenesten. Alt utstyret som en redningsgruppe kjøper inn, er finansiert gjennom dugnadsarbeid.  

 
Norsk Folkehjelp foreslår at 

• Full momskompensasjon rettighetsfestes (Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70) 
   
   

Kap. 326 Språk- og bibliotekføremål 

I Noreg er drift av folkebibliotek eit kommunalt ansvar, med nokre koordinerande og utviklande roller plassert hos fylkeskommunane og staten. Som det står i Lov om folkebibliotek frå 2014:  

 «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. 

Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. 

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.» 

 Dei siste åra har Kulturdepartementet (og frå 2020 Kunnskapsdepartementet i tillegg) laga ein nasjonal bibliotekstrategi, med Nasjonalbiblioteket (og delvis Utdanningsdirektoratet) som utøvande organ. Dette har vore eit positivt bidrag til bibliotekutviklinga i Noreg. Vi ser likevel at det fyrst og fremst er ein statleg strategi, og at det etter vår vurdering er for lite som går til styrking av dei lokale tenestene.

 Styrking av dei lokale tenestene treng ikkje tyde pengar til kvart einskilt bibliotek. Med Noreg sin kommunestruktur og dermed bibliotekstruktur er det viktig at det finst gode, stabile fellestenester som er enkelt tilgjengelege for biblioteka og brukarane sjølv om dei til dømes bur i ein av dei 71 kommunane som har mindre enn 1 årsverk i folkebiblioteket. Nasjonalbiblioteket har satsa tungt på utvikling av digitale løysingar som gjer at store delar av kjeldemateriale kan gjerast tilgjengeleg gjennom felles nasjonale tenester som nb.no (Nettbiblioteket). Dette er særs positivt, men for at dei nasjonale fellesressursane skal vera mogleg å bruke i det enkelte biblioteket rundt i landet trengst ein digital infrastruktur som gjer det mogleg å innarbeide alt det fantastiske innhaldet i tenester ut til det breie publikummet gjennom folkebiblioteka. Per i dag finst det ikkje formidlingsløysingar i den kommersielle marknaden som kan understøtte dette, og aktørane i folkebiblioteksektoren klarer ikkje å løyse denne utfordringa åleine. På same måte som i museums- og arkivsektoren bør staten ta eit ansvar for å understøtte og byggje infrastruktur som gjer det mogleg å produsere bibliotektenester i folkebiblioteka med nasjonale kjelder og verktøy. 

 Saman med fleire litteratur- og bokbransjeorganisasjonar var Norsk Bibliotekforening med på #Leseløftet våren 2021. Vi utfordra departementa til å satse på lesing i statsbudsjettet, med konkretet summar til fleire tiltak. Vi etterlyste ein handlingsplan for lesing, statusheving av norsk, vidareføring og styrking av eksisterande lesetiltak og innkjøpsordningar, styrking av skulebiblioteka og eit betre grunnlag for politikkutforming.

 I Hurdalsplattforma skal regjeringa starte arbeidet med ein leselyststrategi. Dette er særs bra, i rapporten «Like muligheter til god leseforståelse?» frå 2020 går det fram at det er fritidslesinga, lystlesinga, som er utfordringa. Altså ei kultursak meir enn ei skulesak. Ei satsing på lesing for born og unge gjennom tiltak i folkebiblioteka og skulebiblioteka vil gje eit positivt bidrag inn i generell læring òg. For å koma i gang så tidleg som mogleg ber vi om at prøveordninga med innkjøpsordning for skulebibliotek blir gjort permanent for heile landet, med eit auka tilskot på 30 millionar kroner. Vi ber elles om at innkjøpsordningane blir styrka, særleg for sakprosa og teikneseriar.

 Vi ser at i arbeidet med ei ny boklov blir det lagt opp til at ein skal sjå heile verkemiddelapparatet på litteraturfeltet meir i samanheng. Dette er ein tankegang Norsk Bibliotekforening støttar, vi vonar òg at ein inkluderer formidlingsarbeidet som ein del av verkemiddelapparatet som blir vurdert.

 Del III 5.2.1. Spelemidlar til kulturføremål 

Prosjektmidlar til bibliotekutvikling 

I Nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2024 går det fram at satsinga over spelemidlane på folkebibliotek for dei neste åra skal vera på aktiv formidling, etter at arrangement og aktivitet har vore prioritert i førre periode. I 2020 vart satsinga omprioritert til innkjøp av digitale lisensar av e-lydbøker og e-bøker, særleg i perioden då biblioteka var stengde p.g.a. covid-19. Dette var eit nødvendig grep, og utlånet av digitale media auka kraftig. Det betra tilbodet har vore med på å skape ei forventning hos bibliotekbrukarane som er krevjande å møte for biblioteka. Infrastrukturtiltak som nemnt over kan vera med og frigjera ressursar for dei lokale og regionale bibliotektenestene, slik at brukarane får betre tilbod.

 Desentralisert ordning for kulturbygg 

Mange kommunar ser verdien av bibliotekutvikling, og som ein del av det planlegg dei store renoveringar eller nybygg av bibliotek. Vi meiner at det statlege tilskotet/spelemiddeltilskotet til den desentraliserte ordninga for lokale kulturbygg bør aukast opp igjen, minst til det ho var i 2013 på over 120 millionar kroner. Då blir det lettare for både fylkeskommunar og kommunar å vera med og prioritere nye og renoverte kulturbygg til dei mest brukte kulturtilboda, nett som ein får til med spelemidlane til idrettsbygg. Investeringsstøtte til meiropne bibliotek bør òg kunne prioriterast over denne ordninga.

Beste helsing
Norsk Bibliotekforening
Vidar Lund
leiar

Lesesatsingen trengs (Kap 326)

Språk, lesing og litteratur er grunnstener for ytringsfrihet og utvikling i et demokrati. Lesing og litteratur utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, nye tanker, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati. Forrige Storting hadde bred enighet om behovet for en lesesatsing. Norske barn og unge har svakere leseferdigheter, leser mindre på fritiden og mer av plikt enn av lyst, og 15-24-åringene leser når like mye på fremmedspråk som på norsk.

Forleggerforeningen og litteraturfeltet er glad for regjeringens ambisjoner både for leselyst og lesegaranti. Leselyststrategien trenger finansiering i tilleggsinnstillingen.

Leseferdigheter er en forutsetning for å utvikle leselyst. En leselyststrategi bør sees i sammenheng med livslang læring og framtidig verdiskaping, og være et forpliktende samarbeid på tvers av sektorer og departementer, slik at skoler og bibliotek i kommunene, kultur-, kunnskaps- og kommunaldepartementet alle er involvert. En ny leselyststrategi må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag og ha tydelige mål. Leselyststrategien kan med fordel også sees opp mot funnene i Stoltenberg-utvalgets utredning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner (NOU 2019:3).

• En ny leselyststrategi bør finansieres i tilleggsinnstillingen til statsbudsjettet. Den bør være et forpliktende samarbeid på tvers av kultur- og utdanningssektorene, må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag og ha tydelige mål.

Bibliotekene trenger bøker (Kap 320.55)

Innkjøpsordningene for litteratur er over tid nedprioritert i Kulturfondets tildelinger. De siste 20 årene har andre kunstuttrykk som scenekunst og musikk fått 2,5 til 4 ganger større økninger enn språk-, litteratur og bibliotekformålene. Forleggerforeningen mener nasjonale myndigheter må ta et mer aktivt ansvar for at alle litterære sjangre kan skrives og leses i alle formater på samisk, nynorsk, riksmål og bokmål.

Evalueringen av innkjøpsordningen for skjønnlitteratur (HVO 2020) viser at den er et rimelig og effektivt verktøy for å skape og spre litteratur. De siste årene har forfattere og forlag fått avkortet sine inntekter fra ordningen fordi det ikke har vært bevilget nok midler.

Manglende bevilgninger rammer også sakprosa, en viktig sjanger for å gjøre grundig faktaformidling mulig, i i en tid hvor falske nyheter florerer. Forleggerforeningen mener innkjøpsordningen for sakprosa bør avgrenses tydeligere til allmennmarkedet, og endres til en automatisk ordning, slik at sakprosaforfattere og -forlag får samme grad av forutsigbarhet som vi har for skjønnlitteratur. Dette anbefales også i den helhetlige evalueringen av innkjøpsordningene (logikker i strid). Endring i sakprosaordningen må skje i dialog med bransjeaktørene og finansieres tilstrekkelig, det trengs anslagsvis en økning på minimum 25 millioner kroner mot dagens nivå.

Manglende bevilgninger til innkjøpsordningene rammer også barn og unge. De låner vesentlig mer i bibliotekene enn voksne, men innkjøpsordningene deres er underfinansiert. I 2019 ble det kjøpt inn 218 titler ny norsk skjønnlitteratur for voksne, og 103 for barn. Antall utgivelser av faktabøker for barn og unge er nesten halvert de siste åtte årene[1], og for sakprosa ble det kjøpt inn 96 titler for voksne, men bare 27 for barn og unge – og av dem var bare fem for barn eldre enn 14 år. Barn og unge har heller ingen egen ordning for oversatt litteratur har ikke barn og unge egen ordning.

• Innkjøpsordningene trenger et solid økonomisk løft for å sikre forutsigbarhet for forfattere og forlag, for å gi sakprosa samme vilkår som skjønnlitteratur, og for å gi barn og unge et bedre litteraturtilbud i bibliotekene.  

Gi elevene oppdaterte bøker i skolebibliotekene (320.55)

Lesing er vesentlig for barn og unges demokratiske dannelse og utdannelsen, for lesing som grunnleggende ferdighet, altså evnen til å lære og forstå, for å lære empati, og for å utvikle de norske språkene. Skal norske elever utvide horisonter og utvikle dannelse trenger de oversatt og norsk skjønnlitteratur, og de trenger sakprosa for å lære kritisk refleksjon når stadig mer innhold og ytringer selvpubliseres. Elevenes rett til skolebibliotek blir lite verdt om det har få og gamle bøker.

Norske elever får i dag svært ulike skolebibliotektilbud.  En midlertidig forsøksordning for innkjøp til skolebibliotek har gitt skolebibliotekene samme bøker for barn og unge som før bare gikk til folkebibliotekene. Den første evalueringen viser:

✓        9 av 10 som deltar melder at ordningen gir økt leselyst/flere utlån
✓        67% melder at flere elever enn før låner bøker
✓        83% melder at elever låner større mangfold av bøker med ordningen

Norge har 2500 grunnskoler, ca 500 søkte på prøveordningen, bare 200 fikk være med og motta bøker. Samtidig er folkebibliotekenes filialer på 20 år nesten halvert, fra 1247 til 665. Kulturkomitéen må ta ansvar for innkjøpsordningen, Forleggerforeningen vil i tillegg be utdanningskomitéen og kommunalkomitéen bidra til å ruste opp skolebibliotekene.  

• Gjør innkjøpsordningen til skolebibliotekene permanent, slik at unge lesere får møte både oversatte og nye norske bøker, sakprosa og skjønnlitteratur. Pris: 30 millioner kroner

Pliktavlevert materiale skal ikke formidles (Kap 326)

I budsjettproposisjonen for 2022, er ett av målene for kapittel 326:

"Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen." 

Det går et tydelig skille mellom ansvaret for å sikre og bevare pliktavlevert materiale, fra arbeidet for å øke bruk av og interesse for Nasjonalbibliotekets samlinger. Opphavere og utgivere får ingen betaling for pliktavlevert materiale. Hverken ved innkjøp, eller gjennom lov om bibliotekvederlag. Formålet med lovpålagt avlevering er etter pliktavleveringsloven, å bevare materialet, og gjøre det tilgjengelig som kildemateriale til forskning og dokumentasjon. 

Nasjonalbiblioteket har i et forsøksprosjekt ønsket å øke tilgjengeliggjøringen av pliktavlevert materiale. Forsøket er ennå ikke evaluert, men foreløpig rapportering viser at svært populære titler for digital bruk av pliktavlevert materiale er populære lærebøker for UH-sektoren, som er viktige for bransjens samlede inntjening for denne litteraturen. Økt tilgjengeliggjøring av materiale det ikke gis vederlag for kan dermed redusere viktige inntekter for forfattere og forlag i et boksegment som i utgangpunktet har lav inntjening, samtidig er svært viktig for norsk språk og samfunnsliv.

• Nasjonalbibliotekets formidlingsarbeid skal ikke omfatte pliktavlevert materiale, dette er vesentlig for å sikre fortsatt økonomisk bærekraft i det unike norske litterære systemet.

Litteratur- og språkfeltet trenger systematikk (Kap 326)

Myndighetene må sørge for mer systematisk kunnskap om lesningens betydning og status i det norske samfunnet. Leserundersøkelser, forskning og statistikk om lesing og litteratur må systematiseres og videreutvikles.

• Én instans må få et overordnet oppdrag for å samle og systematisere statistikk og forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi.

Eksport av norsk litteratur bør fremmes (Kap 320.74)

Eksport av norsk litteratur til nye markeder gir vår kultur, litteratur og forfattere massiv oppmerksomhet i Europa og i verden. NORLAs støtte til at norsk litteratur oversettes til andre språk er et viktig insentiv for å gi ut norsk litteratur i oversettelse. Forleggerforeningen oppfordrer til å særlig styrke støtten for å oversette norsk litteratur til de nordiske språkene.

Også NORLAs næringsstøtte bør økes. NORLAs ressurser og virkemidler for eksport- og markedsføringsaktiviteter, og til utvidede prøveoversettelser til engelsk styrker eksportleddet i verdikjeden, og ruster norsk bokbransje bedre til å ivareta de internasjonale rettighetene som kommer fra norsk litteratur.

• Styrk NORLAs bevilgninger til næringsstøtte og oversettelse av norsk litteratur for eksport.

[1] Meld. St. 18 (2020-2021) s. 117, kilde: NB

LNUs innspill til statsbudsjettet for 2022

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner er en sammenslutning av 97 barne- og ungdomsorganisasjoner med til sammen rundt 450 000 medlemskap og 11 000 lokallag over hele landet.

Øk grunnstøtta for å hjelpe organisasjonene ut av koronakrisa

Barne- og ungdomsorganisasjonene er en bærebjelke i demokratiet i tillegg til å være et fristed der barn og unge kan følge sine egne interesser og bestemme over sin egen hverdag. Organisasjonene er møteplasser hvor barn og unge opplever mestring, glede og fellesskap, enten de bryr seg mest om speiding, korpsmusikk eller miljøpolitikk.

Grunnstøtten er frie midler til sentralleddene i barn og unges egne organisasjoner og er den viktigste faktoren for at den unge frivilligheten kan fortsette sin aktivitet og utvikle sine fellesskap.

Regjeringen foreslår at grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner reelt øker med under en million. Den nasjonale grunnstøtten øker noe, men den internasjonale støtten reduseres betraktelig, med snaut 10 prosent. Det er om lag 100 organisasjoner som skal dele på den minimale økningen. Med andre ord sitter hver organisasjon i snitt igjen med beskjedne 10 000 kroner. Dette er ikke i nærheten av det frivilligheten trenger for å bygge sterke felleskap for fremtiden.

Det er skuffende at regjeringen ikke ser behovet for en større økning av grunnstøtten i en ekstraordinær situasjon som pandemien har påført organisasjonene. Medlemsfallet i barne- og ungdomsorganisasjonene har vært enormt under korona. Undersøkelser gjennomført av LNU viser at 50 000 medlemmer har falt bort bare i 2020. Mange barn og unge har falt ut av de fellesskapene de var en del av, og organisasjonene trenger drahjelp for å hente dem inn igjen. LNUs hovedinnspill er derfor å sikre en økning av den nasjonale grunnstøtta på 15 millioner fra 2020. Da mangler 12,84 millioner i budsjettforslaget.

Medlemsorganisasjonene skal i gang med å bygge opp igjen aktivitet og rekruttere nye krefter inn etter pandemien. Skal de få til det trenger vi et politisk flertall som gjør organisasjonene i stand til å gjennomføre det. I juni 2021 fremmet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV et forslag om å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene. Vi forventer nå at enigheten følges opp allerede i det første rødgrønne statsbudsjettet.

I forslaget til budsjett for 2022 legger Solberg-regjeringen opp til et betydelig kutt i den internasjonale grunnstøtten. For mange av våre medlemsorganisasjoner vil dette kuttet føre til at aktiviteter ikke kan gjennomføres og at prosjekter blir skrinlagt. Vi mener dette er et feil signal å sende til en allerede presset gruppe organisasjoner som har hatt få muligheter til å drive internasjonalt arbeid det siste halvannet året. LNU ber derfor om at kuttet reverseres.

LNU ber om at Stortinget:

1. Øker den nasjonale grunnstøtta (kap. 846, post 70) med 12,84 millioner
2. Reverserer kuttet i den internasjonale grunnstøtta (kap. 846, post 79) ved å øke posten med 1,29 millioner

Videre finansiering av portal for lokaler

I statsbudsjettet 2020 fikk LNU gjennomslag for innspillet om en nasjonal portal for utlån av kommunale lokaler til barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette vil gjøre det lettere for barne- og ungdomsorganisasjoner å finne lokaler hvor de kan ha aktiviteter, enten det er på skoler, kulturbygg eller andre steder. Arbeidet med å utvikle portalen er nå i sluttfasen for lansering.

LNU ser nå behovet for en videre finansiering av prosjektet. For å løse eventuelle tekniske utfordringer, samt for å utvikle portalen og for å forbedre produktet trenger vi hjelp av ekstern kompetanse. Vi ser derfor det som et behov for en finansiering av prosjektet også i 2022.

Med en støtte på 2 millioner vil det være en mulighet for lære opp frivillige til å drifte portalen, utvikle de tekniske løsningene og rette opp eventuelle tekniske utfordringer.

LNU ber om at Stortinget

1. Gi 2 millioner til videre finansiering til portal for lokaler.

Tilbake til idrett og frivillighet
Før NIF tar opp våre konkrete innspille til budsjettet for 2022, vil vi påpeke at konsekvensene av å ha vært mer eller mindre nedstengt i snart to år, ikke er avsluttet ved utgangen av året. Vi ber Stortinget ha beredskap for behovet for ytterligere stimuleringsordninger for idrett og frivillighet også inn i 2022, spesielt med tanke mulige lokale tiltak som kan få konsekvenser for økonomi, og med tanke på bortfall av frivillige som følge av pandemien. 

Kommuneøkonomien er også avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gratis anleggsleie for barn og ungdom, og ikke må ta betalt for bruk. NIF arbeider for at det skal være gratis å bruke idrettsanlegg for alle barn og ungdom, og at anlegg tilknyttet skoler også må være tilgjengelig for frivilligheten etter skolens bruk er over.

• NIF ber Stortinget sette av penger som økonomisk beredskap for eventuell forlengelse av stimuleringsordningene til frivilligheten også inn i 2022.

Anleggsfinansiering (kap. 3339: Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser)
Spillemidlene til idrettsformål er svært viktige for virksomheten i hele norsk idrett, men aller mest som insitament for bygging av anlegg i hele landet. Gjennom tilskudd fra den nasjonale andelen av finansieringen, er det lettere både for kommuner og idrettslag å bygge og rehabilitere en lang rekke idretts-, friluftslivs-, og nærmiljøanlegg hvert eneste år. Disse anleggene er i tillegg til å være forutsetninger for idrettsaktivitet, viktige og naturlige sosiale møteplasser i lokalsamfunnene, møteplasser som bidrar til fellesskap, inkludering og integrering av alle som bor der. Mangel på idrettsanlegg er en stor begrensning for idrettslagenes mulighet til å tilby mer aktivitet – til flere. Det er anleggsmangel i alle landsdeler og innenfor de fleste idretter.

Til tross Norsk Tippings økende overskudd er det ikke tilstrekkelig med penger i spillemiddelordningen. De årlige søknadssummene overstiger med god margin tilgjengelige midler, og det akkumulerte etterslepet er nå kommet opp i hele 4,5 milliarder kroner. Følgene er at mange idrettslag må ta opp lån i påvente av utbetaling av spillemidlene, noe som bidrar til økte anleggskostnader. For idrettslagenes del vil dette ofte bety økte medlems- og treningsavgifter, noe ingen ønsker. For hver krone som styrker spillemiddelordningen til anleggsfinansiering, får man minst tre kroner anlegg som resultat.

• NIF oppfordrer komiteen og resten av Stortinget om aktivt å redusere etterslepet i finansiering av idrettsanlegg over spillemidlene, ved å bevilge 1 milliard kroner over statsbudsjettet til å styrke selve ordningen med anleggsfinansiering, slik at køen av idrettsanlegg som venter på tilskudd reduseres.

Rettighetsfesting av full momskompensasjon
Idretten skaper store verdier for samfunnet gjennom sin innsats og omsetning. Økonomisk forutsigbarhet er viktig for idrettslagene. Et viktig bidrag til denne forutsigbarheten vil være å kompensere all moms. Norges idrettsforbund mener momsordningene for varer og tjenester og for bygging av idrettsanlegg bør rettighetsfestes på lik linje med ordningen for næringsliv og kommuner. NIF ønsker å takke dagens regjering for løftet om full og regelstyrt momskompensasjon i sin regjeringserklæring og ser fram til konsekvensene i statsbudsjettet.

• Momskompensasjon på varer og tjenester (kap. 315, post 70):
  NIF anerkjenner opptrappingen mot full momskompensasjon som ligger i den avgåtte regjeringens forslag til momskompensasjon for 2022, men mener full og regelstyrt kompensasjon må inn i budsjettet for 2022, som skissert i Hurdalsplattformen.
• Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg (kap. 315, post 82): NIF mener at ordningen må rettighetsfestes for å kunne gi idrettslagene større forutsigbarhet.
  
  
• NIF mener at spillemidler og momskompensasjon for idrettsanlegg må utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger.

Økonomi som barriere (kap. 846, post 61)
Norsk idrett er Norges viktigste mangfolds- og inkluderingsarena, men det er en kjensgjerning at over 100 000 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Fravær av inntekt og arbeid under koronapandemien har gjort at enda flere barn vokser opp under slike vilkår. Økonomi og utenforskap er etter korona en enda større barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter.

Norges idrettsforbund forventer at myndighetene fortsetter arbeidet med realisering av Fritidserklæringen, og sikrer ordninger som uten stigma, kan støtte enkeltbarn, slik at alle barn får mulighet til å delta i fritidsaktivitet. NIF ønsker også at erfaringene fra prøveordningen med forskjellige former for fritidskort blir samlet inn og benyttet til å skape muligheten for at alle barn skal ha mulighet til å delta i idrett og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldres inntekt eller sosiale status.

Gjennom et kjent og etablert kontaktpunkt i hver kommune styrkes organisasjonenes mulighet for å henvende seg til og samarbeide med kommunene om å løse utfordringene for enkeltbarn med tanke på økonomi som barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter – uavhengig av hva slags nasjonal ordning som finnes – og kommunens kjennskap til hvilke organisasjoner og hvilke frivillige tilbud som finnes i egen kommune blir betydelig forbedret.

• NIF ber Stortinget legge til rette for at alle barn, uten stigma, gratis skal kunne ta del i minst én fritidsaktivitet.
  
  
• NIF ber Stortinget sørge for at det finnes ett kontaktpunkt i hver kommune der frivillige og frivillige organisasjoner, som vet hvilke barn som har behov for støtte, kan henvende seg.
  

Pensjonspremie for frivillig sektor i Statens pensjonskasse  
I statsbudsjettet 2020 ble det besluttet en innføring av betaling av en forsikringsteknisk beregnet pensjonspremie for de virksomheter fra frivillig sektor som er medlem av Statens pensjonskasse (SPK) og som ikke betaler arbeidsgiverandel i dag. Det er lagt opp til en gradvis opptrapping hvor en betaler full premie fra 2023 og to tredjedeler av beregnet premie i 2022. I 2021 betales det en tredjedel av beregnet premie.

Omleggingen av pensjonsordningen får store konsekvenser for organisasjonenes økonomi, og vil kunne ha stor innvirkning på viktige aktiviteter i våre organisasjoner. Til sammen 20 frivillige organisasjoner rammes av dette, og vi ber om at det tilrettelegges for en kompensasjonsordning eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. NIF har beregnet at dette utgjør 13,15 millioner kroner for 2022. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift.

Fra KUDs budsjett vedrørende pensjonskostnadene for statlige virksomheter kan vi lese: «Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022…

…Innføringen av ny modell skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie.»

NIF mener det samme prinsippet burde gjelde for frivillig sektor som har vært omfattet av ordningen.

• NIF ber om at det lages en kompensasjonsordning for å dekke ekstrakostnadene for organisasjonene. Idrettens andel utgjør 13 millioner kroner for 2022.
  

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer (kap. 315, post 86)
Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge og støtteordninger til eksisterende anlegg er viktig for å opprettholde arrangementskompetansen i idretten. Arrangementene bidrar også til økt eksponering av Norge som også gir positive ringvirkninger for næringslivet, i tillegg til at slike arrangement kan være viktige mål for våre toppidrettsutøvere som ønsker å vise seg frem på hjemmebane. NIF er også positive til at det bevilges friske midler over statsbudsjettet for å styrke den søknadsbaserte ordningen til mangfolds- og inkluderingsarbeidet i norsk idrett.

• NIF ber komiteen opprettholde tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge og videreføre støtteordninger til eksisterende anlegg.

(Kap. 855 Statleg forvalting av barnevernet. Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet)

NHO Service og Handel organiserer innen bransjen Helse og Velferd mange av aktørene innenfor privat barnevern. Våre medlemmer består av 25 virksomheter med 412 underavdelinger som har 3 414 ansatte.
De ansatte har lang erfaring fra barnevernssektoren; 45 prosent har mer enn 16 års erfaring og ytterligere 50 prosent mellom 5 og 15 års erfaring. Bransjen er en ressurs sammen med det offentlige for en barnevernstjeneste av høy kvalitet og med nok kapasitet.

Private foretak innenfor barnevern leverer institusjonsplasser innen barne- og ungdomsvern, herunder enetiltak, fosterhjem og familiehjem. Kommunene er den sentrale oppdragsgiveren for denne typen virksomheter, selv om Bufdir bistår og er bestiller av en rekke typer institusjonstjenester.

I forslaget til statsbudsjett står det blant annet om barnevernsreformen, som trer i kraft fra 1. januar 2022:

«Barnevernsreforma vil gi kommunane eit større ansvar for barnevernet frå 2022 og skal styrkje det førebyggjande arbeidet i kommunane. Den storstilte satsinga på kompetanse for å betre kvaliteten i tenestene er ein viktig del av reforma. Frå 2022 vil det vere krav til kompetansen hos dei tilsette i barnevernstenestene og på institusjonar. Regjeringa vil styrkje kvaliteten i hjelpetiltaka og tydeleggjere kva slags oppfølging og hjelp barnevernet skal tilby […].»

Vi støtter hovedgrepene i barnevernreformen som vi mener vil bidra til å heve både kompetanse og kvalitet.

Stortinget har tidligere bedt regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 prosent innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres. Dette er fulgt opp i Bufdir sin forsyningstrategi som kom i juni i år, der det er lagt en plan for hvordan dette skal gjennomføres.

I Forsyningsstrategien påpekes det blant annet at kjøp av institusjonsplasser med høy økonomisk risiko for aktørene, i stor grad har vært dekket gjennom store, kommersielle leverandører. Riktig dimensjonering og innretning på tjenestetilbudet er en utfordring da antall barn som henvises til institusjon, samt plasseringstiden for det enkelte barn er styrt av kommunene og følgelig varierer over tid. Dette gjelder særlig akuttplasseringer, men det er også variasjon i etterspørselen for de andre målgruppene.

Og videre påpeker Bufdir, at tradisjonelt sett har ideelle leverandører i hovedsak levert rus og omsorgsplasser, mens kommersielle leverandører i større grad har levert behandlingsplasser på adferd i tillegg til omsorgsplasser og akutt. De ulike leverandørene har gjennom dette spesialisert seg på ulike typer problematikk, og bygget opp sine tjenestetilbud etter dette.

Vi ber komiteen merke seg at private og private ideelle barnevernsaktører leverer forskjellige typer barnevernstjenester til stat og kommune, og at summen av kapasitet, kompetanse og kvalitet utgjør en avgjørende ressurs for et godt barnevern.

Faglig forsvarlige tjenester fordrer at innhold og leveranser settes først, ikke eierskap. Derfor er vi bekymret når den nye regjeringen i Hurdalsplattformen fastslår at den skal «gradvis fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet» og «avvikle all anbudsutsetting av barnevernstjenester.» Vi oppfatter at dette går lenger enn det som allerede tidligere er vedtatt av Stortinget hva gjelder institusjonsplasser og et mål om 40 prosent ideell drift innen 2025.

Vi vil sterkt advare mot å avvikle all anbudsutsetting i barnevernet og dermed sette kommunene i en enda større utfordring enn de allerede er i, ikke minst fordi barnevernsreformen nettopp legger opp til at kommunene skal overta flere oppgaver også på dette feltet. 

I statsbudsjettet for 2022 er det foreslått overføringer på 1,3 mrd. kroner fra staten til kommunene knyttet til barnevernsreformen og 77 mill. kroner for å kompensere kommunene for økte utgifter knyttet til blant annet kompetansekrav til ansettelser i barnevernet. Vi har ikke forutsetninger for å kunne vurdere om dette er tilstrekkelig, men vil påpeke betydningen av at reformen ikke underfinansieres.

I 2019 bodde 11.147 barn utenfor hjemmet, 83 prosent av dem i fosterhjem, kun 8 prosent av dem i barnevernsinstitusjon. Det var nær 4.600 flere barn som bodde i fosterhjem i 2018 enn i 2003. Disse tallene forteller oss at behovene også fremover er ekstremt store for ulike typer barnevernstjenester som kommunene har ansvaret for.

Et større press på de kommunale barneverntjenestene med oppfølging av antall saker og barn som er plassert i fosterhjem er en realitet. Det er en rekke forskjellige problemstillinger langs dimensjonene omsorgssvikt, rus, overgrep, psykisk helse, kriminalitet, religion, kultur, språk osv., som fører til at det finnes og trengs en rekke spesialiseringer i sektoren. Spesialiseringer som ikke alle kommuner nødvendigvis besitter og hvor private aktører kan bidra med egnet kompetanse og bistand. 

Ideelle og øvrige private aktører har over tid bidratt verdifullt til ulike deler av tiltakskjeden med sine ulike fortrinn og kompetanseområder. Det mener vi avgjort også fremover ville være den klokeste tilnærmingen for en best mulig barnevernstjeneste.

Private barnevernsaktører har også helt andre interesser enn økonomiske som det oftest blir fokusert på, - hvis man skal være en tillitsfull og profesjonell samarbeidspartner for det offentlige, lever man av tillit, faglighet og profesjonalitet.

Vennlig hilsen

NHO Service og Handel

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør

Torbjørn Furulund, bransjedirektør Helse og Velferd

Torbjørn Sølsnæs, seniorrådgiver, ansv. for politikk og samfunnskontakt

Kapitlene 315, 339

Stiftelsen Dam tildeler penger til helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Vi har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering til de frivillige organisasjonene. Vi mener disse rollene forplikter oss til innsats mot de negative følgende av pengespill.

Helsefrivilligheten trenger støtte til sin innsats med å håndtere senvirkningene av pandemien

Pandemien har demonstrert hvor viktig beredskapen i helsefrivilligheten er for samfunnet.  Som Kulturdepartementet skriver i kapittel 315, har frivilligheten gjort en betydelig innsats for å bekjempe Covid-19, og vist en imponerende evne til å omstille aktiviteten og utvikle nye tilbud. Kulturdepartementet anerkjenner videre at pandemien har tæret på frivilligheten på områder som rekruttering, aktivitetsnivå og økonomi, og at dette vil by på utfordringer i lang tid fremover.

Stiftelsen Dam deler inntrykket til Kulturdepartementet. Stiftelsen har på å oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet fordelt midler til prosjekter i frivilligheten som skal redusere de negative følgene av smittevernstiltakene. Erfaringen er at midlene har vært viktige for å opprettholde, omstille og utvikle tilbudet i organisasjonene under pandemien.

Samtidig vil vi understreke at pandemien vil ha negative effekter for mange mennesker i lang tid fremover. Personer i særlig sårbare grupper vil trenge støtte og oppfølging også etter gjenåpningen. Det er de frivillige helseorganisasjonene som kommer til å stå for mye av dette arbeidet. Organisasjonene vil trenge støtte fra myndighetene til å utvikle og styrke tilbudet, og bygge beredskap for å håndtere fremtidige kriser. Stiftelsen Dam mener invitasjonen til samarbeid fra departementet bør følges av friske midler, og vil oppfordre komiteen til å ta hensyn til kostnadene som helsefrivilligheten får med håndteringen av senvirkningene av pandemien i budsjettarbeidet. 

Stiftelsen Dam foreslår

• At det settes av nye midler til helsefrivilligheten for å følge opp grupper med langtidsutfordringer som følge av covid-19 og bygge beredskap til å håndtere fremtidige kriser.
• At helsefrivilligheten rustes til å kunne bidra også i neste pandemi.
• At frivilligheten inkluderes når helseberedskapen skal vurderes.
• At stortingsmeldingen om helseberedskap som er varslet i budsjettforslaget, og totalberedskapskommisjonen som foreslås i Hurdalsplattformen, vurderer bidraget fra helsefrivilligheten.

Utvikle arbeidet mot spillavhengighet

De siste årene er det gjort mye godt arbeid for å verne sårbare spillere og videreutvikle enerettsmodellen. Forslaget til ny lov om pengespill vil gi en mer effektiv og strømlinjeformet spillregulering og gjøre det vanskeligere for aktører som forsøker å omgå norsk regelverk. Sammen med endringene i Kringkastingsloven, som gjør det mulig å sette inn tiltak som hindrer ulovlig spillreklame, vil loven styrke enerettsmodellen og arbeidet for ansvarlig spill. Det er også positivt at regjeringen i Hurdalsplattformen forplikter seg til fortsatt innsats mot spillavhengighet og videreføring av enerettsmodellen.

Stiftelsen Dam er særlig positive til at den foreslåtte loven om pengespill vil føre til at minst 0,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping settes av til tiltak mot spillavhengighet, gjennom handlingsplanen mot spilleproblemer. Endringen vil medføre en nær dobling av avsetningen til formålet. Stiftelsen Dam mener dette er en nødvendig prioritering av to årsaker. For det første har befolkningsundersøkelsen fra Universitetet i Bergen (2020) dokumentert en signifikant økning i antall personer med spillproblemer. Videre har kartlegginger fra KoRus-øst (2017) og UiB (2018) vist at det er betydelige mangler i behandlingstilbudet.

Stiftelsen Dam vil oppfordre komiteen til å følge tett opp om disponeringen av midlene i handlingsplanen, og arbeidet med å forebygge og behandle spillavhengighet generelt. Vi mener at:

• Økningen i midler som er foreslått i den nye loven om pengespill må tilføres handlingsplanen mot spilleproblemer så raskt som mulig etter at loven er vedtatt. Regelen om at minst 0,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping skal gå til tiltak mot spillavhengighet må være i effekt når fordelingen av overskuddet legges frem til våren. Helst burde denne avsetningen vært enda større.
  
  
• Den nye handlingsplanen mot spillavhengighet for årene 2022-2025 som er under utarbeidelse må oppjusteres for å ta høyde for den foreslåtte økningen i midler, selv om sistnevnte ikke formelt er vedtatt enda. En handlingsplan som baserer seg på dagens praksis med å sette av mellom 15 og 17 millioner kroner årlig til tiltak mot spillavhengighet, vil ikke være effektiv når summen nær dobler seg. Disse tiltakene må på plass så snart ny pengespillov er vedtatt.

Stiftelsen mener det er nødvendig å satse på forskning, behandling og forebygging av spillavhengighet og foreslår:

• Likeverdig behandlingstilbud over hele landet. Dagens behandlingstilbud er fragmentert med store regionale forskjeller og variasjoner.
• Styrking av brukerstemmen ved å støtte organisasjoner som er tett på personer med spilleproblemer
• Styrk det nasjonale kompetansesenteret for spillforskning (SPILLFORSK) ved UiB. Mer kunnskap om spill er nødvendig for å utvikle reguleringen og bedre behandlingstilbudet. SPILLFORSK leverer forskning av høy kvalitet, men forskningsmiljøet er sårbart. Senteret har blant annet ingen faste ansatte og ingen faste inntektskilder.

Vi vil gjøre komiteen oppmerksom på at Statens pensjonsfond utland (SPU) fortsetter å investere betydelige summer i utenlandske spillselskap som undergraver norsk regulering, tiltakene i den foreslåtte nye loven mot spillavhengighet, forbundet mot utenlandsk spillreklame og arbeidet mot spillavhengighet. Dette er selskap som av hensyn til folkehelsen ikke har tillatelse til å drive i Norge, og som felleskapets penger derfor ikke bør investeres i. Stortingets vedtak fra 2018 om å utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av spillselskaper har ikke blitt tilstrekkelig fulgt opp. I regjeringsplattformen heter det at SPU skal styrke sitt arbeid med etikk, og en ny vurdering av pengespillinvesteringer i fondet bør inngå i dette.

Sex og Politikk vil takke for muligheten for å komme med innspill til Familie og Kulturkomiteen om statsbudsjettet. Vi kommenterer bare på Kulturdepartementets budsjett og har spesielt sett på likestillingsforslagene.

Sex og Politikk favner om medlemsorganisasjoner fra Norske Kvinners Sanitetsforening til KFUM/K Global og til  Kvinnefronten. Vi er den norske avdelinga av verdens største nettverk av seksuelle rettigheter organisasjoner: International Planned Parenthood Federation (IPPF). 

Sex og Politikk er glad for at Kulturdepartementets budsjettforslag fremmer viktigheten av en felles innsats for likestilling både i Norge og internasjonalt. Seksuell og reproduktiv helse står sentralt i dette arbeidet. Vi savner imidlertid en tydeligere vektlegging av undervisning i og utenfor skolen om seksualitet og kjønn, og positiv seksualitet i tiltakene for å fremme likestilling og ikke-diskriminering i arbeidet med å forebygge vold og overgrep. Vi savner også seksuell helse for eldre som tema i innsatsen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner. Vi ber derfor komiteen om å: 

• øremerke 2 millioner til arbeid i og utenfor skolen med seksualitet og kjønn, kropp og grenser, religion og etnisitet som del av langsiktig, holdningsskapende og forebyggende arbeid for likestilling og mot diskriminering og hatefulle ytringer, under Kap. 351 (Likestilling og ikke-diskriminering) post 70 (Likestilling mellom kjønnene) og/eller post 72 (Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn) og/eller post 21 (Spesielle driftsutfgifter) i Kulturdepartementets budsjettforslag.
• inkludere seksuell helse for skeive eldre i tekst/føringer for Kap.351 post 72 (Lesbiske, homofile bifile, transpersoner og interkjønn).

Sex og Politikk er enig med det tverrdepartementalt oppnevnte #UngiDag-utvalgets syn på utdanningsarenaen som helt sentral for tiltak som når alle og som sikrer at likestilling og ikke-diskriminering blir grunnleggende i holdning og handling tidlig i livet. 

Sex og Politikk er spesielt opptatt av det forebyggende aspektet i denne sammenhengen, og vil fremheve god, dialogbasert og alderstilpasset undervisning om seksualitet, kjønn, kropp, grenser, religion og etnisitet som egnet verktøy til å jobbe med dette. I budsjettforslaget savner vi et fokus på at forebygging også må forankres i et positivt fokus på seksualitet.

Forebygging av seksuell trakassering, vold og overgrep og bevisstgjøring om ikke-diskriminering må starte i ung alder, slik at det kan bygges et godt grunnlag for trygghet og bevissthet rundt egne og andres grenser. #MeToo starter i skolegården. Undersøkelser viser at undervisere setter pris på verktøy de kan bruke i samtale med barn og ungdom. 

Sex og Politikk har undervisningsopplegg med en interseksjonell tilnærming som inkluderer religion, etnisitet, funksjonsvariasjoner og seksualitet. Erfaringen vår er at dette skaper stort engasjement blant ungdom og løfter spørsmål og fordommer på en inkluderende måte. 

Gitt at Kap. 351 post 70 foreslås økt med 14 millioner, og hele kapittel 351 med økning fra 78.331 mill i saldert budsjett 2021 til 96.409 i forslag for 2022, er det en anledning til å prioritere nettopp helhetlig seksualitetsundervisning eksplisitt i både tekst og budsjettposter. 

Sex og Politikk jobber kontinuerlig med flere av 2022-målene for kapittel 351 (Likestilling og ikke-diskriminering), både nasjonalt og internasjonalt: 

Seksuell og Reproduktiv Helse og Rettigheter (SRHR) har stor betydning for å redusere kjønnsdeling av arbeidsmarkedet (mål 1). Gjennom IPPF-nettverket og i nasjonale prosjektsamarbeid jobber vi å ivareta rettighetene til lhbti-personer, bidra til åpenhet og aktiv motarbeidelse av diskriminering (mål 2). Som sekretær for SRHR-nettverket på Stortinget, gjennom koordinatorfunksjon for det internasjonale SRHR-nettverket og deltakelse på diverse internasjonale toppmøter og konferanser fremmer Sex og Politikk likestilling og ikke-diskriminering gjennom multilaterale samarbeid (mål 5). Vi vil dermed argumentere for at vi hører hjemme under særskilte tilskuddsmottakere under post 70. En av prioriteringene for denne tilskuddsordningen for 2022 er “Tiltak rettet mot likestillingsutfordringer som barn og unge møter på ulike arenaer, som barnehage, skole, skolefritidsordning og fritid.” Sex og Politikks populære undervisningsmateriell og kampanje Uk 6 for grunnskolen og Uke 16 som nå lanseres for videregående skole er er særdeles godt egnet til dette formålet. 

Sex og Politikk lanserer i disse dager e-læreverktøyet om seksuell helse “Uke 66”  for helsepersonell og voksne eldre. I arbeidet med dette ser vi at selv om mange eldre har god seksuell helse, sliter mange, og spesielt personer som bryter med normer for seksualitet og kjønn, særlig om de trenger institusjonsplasser.

Sex og Politikk er positive til økningen av midler under post 72 (Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn), og øremerking av 2 millioner til å utvikle kunnskap om skeives levekår og livssituasjon. Vi ber om at seksuell helse for eldre blant denne målgruppen tas med i tekst og prioriteringer for tilskuddsordningen under denne posten, i tråd med Norges strategi for seksuell helse “Snakk om det”s prioritering av gruppene eldre og lhbti. 

For Sex og Politikk

Tor-Hugne Olsen 

Daglig leder

Fundraising Norge er en bransjeorganisasjon for de som aktivt jobber med selvfinansiering av sitt formål. Vi har 118 medlemmer; eks Norges Blindeforbund, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen, Norges Røde Kors, Redd Barna m.fl. Total inntjening på våre medlemmer er mer enn 19 milliarder kroner og har over 11.000 ansatte.

Lenke til vår medlemsliste: https://innsamlingsradet.no/hva-er-innsamlingsradet/organisasjonsmedlemmer/

Både 2020 og 2021 har vært unntaksår for hele samfunnet, og det gjelder i høyeste grad også frivillige og ideelle organisasjoner. Selv om koronapandemien har lagt en demper på mye av den tradisjonelle aktiviteten, har store deler av frivilligheten trappet opp sin aktivitet. De har bistått i helseberedskapen og har nådd ut til de mest sårbare og isolerte blant borgerne. De har fulgt opp pasienter med kjøretilbud og tilrettelagt oppfølging, tatt i bruk sitt markedsføringsapparat til å ringe medlemmer i vanskelige situasjoner, innført målrettede og mye brukte telefon- og digitale løsninger, i tillegg til å ha bistått med koronarespons i kommunene. De har bistått med beredskap i en situasjon der det har vært uvanlig mye aktivitet i fjell og natur, og har tilpasset velferdstilbudet de leverer og som samfunnet er avhengig av at fungerer godt.

Samtidig som frivillige og ideelle organisasjoner har snudd opp ned på mye av sin virksomhet og innført nye tilbud, har de tapt inntekter, ikke minst knyttet til fundraising og ekstern finansiering som er en viktig inntektskilde for mange. Mange organisasjoner har fått reduserte inntekter til aktivitet for sosiale tiltak og bærekraft i mange år framover. Mens kompensasjonsordningene for næringslivet har vært generelle og relativt forutsigbare, har det vært store hull i ordningene for ikke-skattepliktige aktører, til det som nå er et mangfold av ordninger og prosjektmidler. Ideelle og frivillige virksomheter en betydelig bidragsyter i norsk økonomi, og står for rundt 4 prosent av BNP. De er høyst profesjonelle organisasjoner og arbeidsgivere for over 90 000 årsverk som betaler sin skatt på linje med andre arbeidstakere

Tverrsektoriell problematikk som støtte til innovasjon, investeringsmidler til digitalisering bevilges til offentlig sektor i stort monn, uten at frivillig sektor tilgodeses det samme.

 Kap 315 Frivillighet, post 70

 Fundraising Norge mener det er svært positivt at regjeringen foreslår å full momskompensasjon for frivillige og ideelle organisasjoner. Dette fordi ordningen er enkel, forutsigbar og relativt ubyråkratisk.

Momskompensasjonsordningen skal kompensere frivillige og ideelle organisasjoner for momskostnader slik at de i større grad likestilles med næringslivsaktører som har momsplikt og dermed kan gjøre fradrag fra inngående merverdiavgift.

Nå må vi sørge for at dette følges raskt opp. Vi må sikre at ordningen blir regelstyrt, slik at det blir en rettighet å få kompensasjon for faktiske momsutgifter. Alternativet blir en årlig kamp for fullfinansiering, og det tror jeg ikke er den nye regjeringens hensikt. Dette vil hemme formålsarbeidet og det er hverken Regjeringen og organisasjonslivet tjent med. Regelstyring kan dessuten sikre at kompensasjonen kan skje løpende og uten forsinkelser når organisasjonene har behov for det.

Vi forutsetter at denne satsningen også medfører at momskompensasjonen blir utbetalt tidlig på året så det skaper mer forutsigbarhet for drift.

Fundraising Norge foreslår følgende:

• Stortinget ber regjeringen sikre at organisasjoner kan benytte 2019 som grunnlagsår i merverdiavgiftsordningen for 2022
• Stortinget sørger for at ordningen blir regelstyrt 

Kap 000 Innovasjons- /digitaliseringsmidler

Bransjeprogram for digitalisering – investering og kompetanse

Erfaringene fra korona-pandemien viser at frivillige og ideelle organisasjoner har stor evne til å snu driften og tilbudene sine rundt i en krise. I likhet med resten av samfunnet ble digitale løsninger raskt

tatt i bruk på nye områder, fra medlemsmøter via sosiale tjenester til innsamlingsaksjoner. Likevel har frivillige og ideelle organisasjoner relativt liten investeringsevne i digitale løsninger.

 Innsamlede midler skal i størst mulig grad brukes til formål og ikke til administrasjon, og offentlige tilskudd har på samme måte oftest sterke begrensninger på hvilke prosjekter som kan finansieres.

 Vi etterlyser et bransjeprogram for digitalisering bør omfatte midler til investering i IKT-systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene.

 Formålet med en slik ordning er å bidra til økt digitaliseringstakt blant ideelle og frivillige organisasjoner. Investeringer i IKT bidrar til svært høy produktivitetsvekst i samfunnet. De bransjer, sektorer eller organisasjonsformer som ikke invester tilstrekkelig i digitale løsninger vil dermed falle etter produktivitetsveksten i resten av samfunnet. Å investere i sektorens framtidige digitale infrastruktur er en investering i bedre løsninger på alle disse feltene. 

Vårt forslag ligger strengt tatt ikke ligger inne i familie og kulturkomiteens ramme for Kulturbudsjettet. Vi ser at Kommunaldepartementet legger til rette for innovasjon i offentlig sektor. I Kulturdepartementet snakkes det om innovasjon, men uten at det ligger til rette med midler. Nå ønsker vi en løsning for ideelle.

 Fundraising Norge foreslår følgende:

• Det opprettes en permanent, søknadsbasert bransjeordning som i første omgang kan ha en ramme på 10 millioner kroner. Behovet er vesentlig større, men med en ordning på plass kan rammen justeres i evt. framtidige satsinger ut fra erfaringer med søknadsmengden.

Kap. 315, post 78 Frivillighetens år

/Finansiering videreføring av Livshendelse

Kulturdepartementet vil sette av til sammen 20 millioner kroner til feiringa av frivilligheitsåret 2022. Midla skal bidra til å auke deltakinga i frivillige organisasjoner gjennom små og store markeringar over heile landet i 2022.

Frivillighet Norge er sekretariat for Frivillighetens år 2022, og de har i perioden 2019-2021 til saman 5,5 millioner kroner til planlegging. Ingen 8 millioner kroner over statistikk og det er vidare lagt opp til å tildele ytterlegare 12 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge 8 millioner kroner til gjennomføringen av Frivillighetens år 2022. Det legges også opp til å sette av 12 millioner kroner av spilleoverskuddet til samme formål i 2022.

Statens mål for frivillighetspolitikken skal støtte opp om et levende og mangfoldig sivilsamfunn der alle får muligheten til å delta. Derfor foreslår

Fundraising Norge en omdisponering av deler av midlene til en varig gave til hele frivillig sektor ved å avsette 8 millioner til et digitalt opplæringsprogram som videreføring av Livshendelsen «Starte å drive en frivillig organisasjon».

Fundraising Norge foreslår følgende:

• 8 millioner av de nevnte 12 millionene benyttes til videreføring av livshendelsen «Starte og drive en frivillig organisasjon» Dette mener vi er en varig gave som vil ha langsiktig effekt for hele frivillig sektor.

Med vennlig hilsen

Siri Nodland

Generalsekretær

Mobil 908 78 718

Fundraising Norge

Øvre Slottsgate 3

0157 Oslo

www.fundraisingnorge.no

Fundraising Norge   |   Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo   |   +47 000 00 000  |  NO 984 596 014

NORLA vil med dette gi innspel til auka satsing for norsk litteratur i utlandet i høve til statsbudsjettet for 2022. NORLA viser elles til høyringsnotat frå Norwegian Arts Abroad (NAA) med innspel om å styrke satsing på kreativ næring med 10 mill. kroner og flytte fem organisasjonar til kapittel 325 Allmenne kulturformål og ein ny post for internasjonalisering og eksport.

Gjennom internasjonale aktivitetar, tilpassa verkemiddel og marknadsføring arbeider NORLA for at bøker blir omsett og seld til andre språk. Omsetjarane av norsk litteratur bidrar til at norske forfattarar kan lesast over heile verda, og utanlandske forlag kan søke om tilskot til omsetjing, eit svært viktig verkemiddel for eksport av norsk litteratur. NORLA blei oppretta i 1978 og har bare sidan 2004 støtta omsetjingar av meir enn 7000 norske bøker til over 70 språk.

NORLA føreslår følgjande tiltak overfor familie- og kulturkomiteen med mål om å styrke innsatsen på norsk litteratur i utlandet: 1. Større tilgang til internasjonalt publikum for norske forfattarar, 2. Styrke omsetjing av norsk litteratur, 3. Styrke salsleddet og salet av bokrettar. Vi foreslår å auke tilskotet til NORLA med 3 mill. kr for å kunne gjennomføre ei auka satsing på desse tre områda.

1. Større tilgang til internasjonalt publikum for norske forfattarar

NORLA vil auke innsatsen for å gi norske forfattarar god tilgang til internasjonalt publikum gjennom samarbeid med litteraturfestivalar og bokmesser i fleire bokmarknader. Ei målretta satsing på å auke gjennomslaget for den norske barnelitteraturen og styrke leseglede for barn og unge gjennom eit gjestelandsprosjekt på den internasjonale bokmessa for barnebøker i Bologna er i denne samanhengen aktuelt.

Samisk litteratur var del av litteraturprogrammet da Norge var gjesteland i Frankfurt. Som oppfølging av dette støttar NORLA omsetjing frå samisk. Vi vil derfor utvikle nye prosjekt for å løfte fram samisk litteratur og forfattarar aktivt i internasjonale samanhengar.

1. Styrke omsetjing av norsk litteratur

Det er avgjerande at nivået for tilskot til omsetjing blir halde på eit høgt nivå for å fortsatt stimulere til utgiving av norsk litteratur på andre språk. At det finst nok og gode omsetjarar er avgjerande for norsk litteratureksport. Til store språk som engelsk, tysk, fransk og spansk er det stadig behov for rekruttering. NORLA samarbeider med universitet i utlandet med undervisning i norsk om seminar for norskstudentar, og vi vil bruke beste praksis frå ulike prosjekt til å styrke innsatsen. Det er også behov for å utvikle omsetjarar for samisk litteratur. Vi vil utvikle rekrutteringsprogram for nye omsetjarar med erfarne omsetjarar som mentorar, og planlegg for ein større internasjonal omsetjarkonferanse i Norge der omsetjarar får møte norsk litteratur og bokbransje.

1. Styrke salsleddet og salet av bokrettar

Vi har etablert eit pilotprosjekt - eksportprogram for norske litterære agentar, dvs salsleddet rundt forfattarane - med fokus på eksport og internasjonale marknader i samarbeid med Norwegian Arts Abroad og Utanriksdepartementet, og vi vil utvikle dette vidare. Frå Kulturdepartementet har NORLA midlar til å styrke næringskjeda, og desse bør utvidast. NORLA ønskjer å styrke dei søkbare midlane og tiltaka til marknadsføring og eksport av norske bøker. Vi vil utvikle vidare den digitale plattformen Books from Norway, som er eit nyttig verktøy for å nå internasjonale målgrupper.

Bakgrunn

Den største enkeltsatsinga for NORLA til no har vore prosjektet Norge som gjesteland på Bokmessa i Frankfurt 2019. Satsinga omfatta litteratur i alle sjangrar, skrive på norsk og samisk, og norsk kultur frå alle kunstfelt. Den eksterne evalueringa konkluderer at gjestelandsprosjektet var vellykka. Oppsummert nådde norsk litteratur stort gjennomslag i den viktige tyske bokmarknaden med 500 bøker frå Norge omsett til tysk og nær tohundre forfattarar frå Norge som møtte tysk publikum i gjestelandsåret. Over tusen kulturelle arrangement vart gjennomført. Heile 15. 0000 medieoppslag vart via Norge som gjesteland i tysk presse i oktober 2019, som ble estimert å ha en medieverdi (Advertising Value Equivalency) på 800 mill. kr.  

Interessa for norsk litteratur i utlandet heldt seg oppe etter gjestelandsåret, basert på talet på mottatte søknader om omsetjingsstøtte, 660 søknader. For bøker for barn og unge var det ein auke på 30 % frå 2019. Men på grunn av pandemien som pregar også 2021, har norske forfattarar hatt langt færre høve til å møte lesarar internasjonalt. Det har også rådd usikkerheit i internasjonal bokmarknad, som kan få konsekvensar for salet av bokrettar framover. NORLA vil møte dei eventuelle langtidsverknadene av pandemien med gode tiltak.

I 2020 og 2021 har NORLA erstatta dei fysiske møteplassane for bokbransjen med eit femtitals digitale bransjetreff for internasjonale forleggere og omsetjarar frå rundt 30 land. Dei digitale verktøya vil vi utvikle vidare i ein ny normal-situasjon. Vi vil også bygge vidare på effektane av ein vellykka gjestelandssatsing; videreføre samarbeidet med tysk bokhandel til andre språkområde, formidle forfattarar og bøker til publikum og prioritere tiltak for å styrke salgsleddet.

NORLA

Stiftinga NORLA, Norwegian Literature Abroad, er eksportorganet for norsk litteratur og bidrar til internasjonalisering av norsk litteratur. Verksemda er statlig finansiert av Kulturdepartementet, og forvaltar midlar for Utanriksdepartementet og samarbeider med utestasjonane. NORLA arbeider med alle sjangrar; sakprosa, skjønnlitteratur for vaksne og litteratur for barn og unge. Lesarar i andre land får gjennom omsetjing av norske bøker høve til å møte eit mangfald av kunstnarleg og kunnskapsbasert innhald frå Norge.

1. Sikre musikklivet egnede øvingslokaler (del 3 - 5.2.1, kap 320 post 74, kap 315 post 78)

Det frivillige musikklivet øver i om lag 10.000 forskjellige lokaler. Ser en kommunene under ett, ble det før Covid-19 lagt ned 100.000 øvingstimer i gjennomsnitt i hver eneste kommune. De fleste musikklag har tilgang til et øvingsrom, men de færreste har tilgang til et lokale som er egnet til musikken som utøves. Kartlegginger gjennomført av Norsk musikkråds regionledd viser at så mye som 80 pst av musikkøverommene ikke er egnet til formålet. 

Utbedring av øvingslokaler kan delfinansieres av kulturandelen til spillemidlene i form av to ordninger: Regionale kulturbygg (tidligere desentralisert ordning) og Kulturrom (tidligere Musikkutstyrsordningen). Regionale kulturbygg er betraktelig kuttet siden 2013, og tildelingene til Kulturrom er en brøkdel av søknadsrammen etter at ordningen ble gjort sjangeruavhengig. 

Norsk musikkråd ønsker at det gjennomføres et anleggsløft for musikklivet og kulturfrivillighetens lokaler, der helseforsvarlige, egnede og universelt utformede lokaler blir standarden og ikke unntaket. 

Det frivillige kulturlivet ved Kulturalliansen og Norsk musikkråd er klare til å trappe opp arbeidet med å fremme bedre øvingslokaler. Det er gjort en tildeling til Kulturalliansen for et prosjekt med kartlegging av lokaler og i tillegg inngår et faglig arbeid i Norsk musikkråds ordinære driftstilskudd – i tillegg til en egeninnsats fra organisasjonene selv, fra Norsk musikkråds fylkesmusikkråd, regionledd og mange lokale musikk- og kulturråd. 

Norsk musikkråd ber om at:

• Arbeidet med å kartlegge og fremme egnede øvingslokaler i regi av det frivillige kulturlivet styrkes, i form en økt tildeling til prosjektene kartlegging av lokaler i regi av Kulturalliansen (kap 320 post 74) og Norsk musikkråds søknad om styrket driftstilskudd til dette arbeidet (kap 315 post 78).
• Det utarbeides en nasjonal plan for øvingslokaler sammen med musikkorganisasjonene for å ruste opp de eksisterende og avdekke etterslep og behov.
• Tildelingen til Regionale kulturbygg over spillemidlene økes betraktelig. Tildelingen til toppfinansiering av idrettsanlegg i 2021 er om lag 28 ganger mer enn Regionale kulturbygg, denne differansen bør bli jevnere.
• Tildelingen til Kulturrom over spillemidlene økes til et nivå som bedre gjenspeiler søknadsrammen for 2020 og 2021.

2. Driftstilskudd Norsk musikkråd (kap 315 post 78)

Norsk musikkråd mottar årlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet. De seneste årene har vi valgt å prioritere økte driftsmidler til musikkorganisasjonene fremfor en nødvendig styrking av sekretariatet. 

Norsk musikkråd er gitt en rolle av musikkorganisasjonene med å bidra til rekruttering og inkludering i musikkfellesskap etter Covid-19. I tillegg har paraplyen et faglig arbeid med å bidra til helseforsvarlige og akustisk funksjonelle, egnede lokaler. For å muliggjøre dette og andre utviklingsoppgaver samt være et servicekontor for musikkfrivillighetens organisasjoner og fylkesmusikkråd, bes det om et styrket driftstilskudd i 2022. 

Norsk musikkråd har et faglig arbeid i samarbeid med fylkesmusikkrådene med akustikkmåling av øvingslokaler og en bevisstgjøring av eiere av offentlige bygg om behovet for tilgjengelige og egnede lokaler. I lys av signalene i kulturmeldingen, frivillighetsmeldingen samt barne- og ungdomskulturmeldingen om nødvendigheten av å bedre situasjonen med lokaler, mener vi at vi må gis musklene til å ta et enda større ansvar for dette. 

Norsk musikkråd har søkt Kulturdepartementet om en økning av driftstilskuddet. For 2022 innbefattet dette et inkluderingsløft på 4 millioner, et anleggsprogram på 3,3 millioner og et program for tillitsvalgtsopplæring og demokratibygging på 2,2 millioner. 

Norsk musikkråd ber om at:

• Tildelingen til Norsk musikkråds drift økes med minst 3,1 millioner utover KUDs forslag til totalt 8,5 millioner.

3. Kulturformål som skal motta spillemidler (del 3 - 5.2.1)

Mange tiltak og prosjekter er realisert gjennom overskuddet fra Norsk Tipping. Fra 2015 har tippenøkkelen fordelt overskuddet til idrett (64 pst), humanitære organisasjoner og kultur (begge med 18 pst). 

Innenfor den delen av tippeoverskuddet som skal gå til kulturformål, mener Norsk musikkråd det må etableres en mer prinsipiell tilnærming til hva tippeoverskuddet skal benyttes til. Gjennom årenes løp har stadig flere tilskuddsordninger, mottakere og formål kommet til og fra. Det ser ikke ut som om det ligger noen overordnet plan for hvilke tilskuddsordninger, mottakere eller formål som skal være en del av spillemidlene eller hvem som skal ligge som mottakere over statsbudsjettet og dermed gjenstand for Stortingets budsjettbehandling. 

I en tid der enerettsmodellen har vært under press fra utenlandske spillselskaper er det viktig at tippenøkkelen ikke svekkes. Når nye mottakere tar del i tippeoverskuddet uten noen annen begrunnelse enn at det ikke finner plass på KUDs ordinære budsjett, kan det i ytterste konsekvens svekke enerettsmodellens legitimitet og Norsk Tipping som aktør og garantist for ansvarlige spill. 

Driftstilskudd til nasjonale musikkorganisasjoner er de seneste årene finansiert over spillemidlene. Restriksjonene under koronaen har satt musikklivet kraftig tilbake, og mange frivillige i kor, korps band og orkestre må vie en betydelig innsats for å gjenoppbygge de lokale musikklagene. Dette trenger de oppfølging fra sentralleddene til. De nasjonale musikkorganisasjonene har en nøkkelrolle for å lykkes med gjenoppbyggingen av musikklivet og driftsmidlene bør gi rom for den ekstrainnsatsen som nå er nødvendig. 

Norsk musikkråd ber om at:

• Kulturens andel av tippeoverskuddet gjøres mer forutsigbar. Det må være en gjennomtenkt politikk med tanke på hvilke formål det er naturlig å gi tilskudd over spillemidlene.
• Offentlige kulturoppgaver og tilskuddsordninger til drift ikke finansieres fra overskuddet til Norsk Tipping, men over de ordinære kulturbudsjettetene.
• Ordningen Nasjonale musikkorganisasjoner, som er de frivillige musikkorganisasjonenes driftstilskudd, flyttes fra spillemidlene til kap 315 post 78 og styrkes med 9,5 millioner utover tildelingen i 2021, til totalt 30 millioner i 2022.

4. Tilskudd til studieforbund (del 3 – 5.2.1, kap 315 post 73)

Studieforbund og tilskudd til kurs og opplæring er en helt nødvendig del av et kompetent frivillig musikkliv. I forbindelsen med delingen mellom kunnskap og kultur innebar budsjettet for 2021 et kutt i opplæringstilskuddet på om lag 10 millioner. Dette kuttet ble anerkjent som en feil og bøtet på i revidert nasjonalbudsjett ved å tildele 9,2 millioner over spillemidlene. Det riktige ville vært å justere rammen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, eventuelt ensidig styrke Kulturdepartementets ramme tilsvarende. 

Norsk musikkråd ber om at:

• Studieforbund godkjent av Kulturdepartementet kan fortsette sin vekst og utvikling, ved å bevilge hele summen over statsbudsjettet.
• Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet sørger for at frivillige kulturorganisasjoner som fortsatt tilhører studieforbund under Kunnskapsdepartementet gis anledning til å vurdere sin organisasjonstilknytning uten hindringer og negative økonomiske konsekvenser.

Med vennlig hilsen

Bjørgulv Vinje Borgundvaag
Styreleder
bjorgulv@musikk.no / 924 22 924

Bjarne Dæhli
Generalsekretær 
bd@musikk.no / 95062358

 Norges Sjakkforbund takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet. Som sammenslutning av klubber, kretser og aktive sjakkspillere er forbundet opptatt av rammevilkårene for norsk sjakk, samtidig som at vi ser hvordan sjakkspillet også kan virke positivt på flere deler av samfunnet. Sjakk er unikt ved at alle grupper i samfunnet kan møtes over sjakkbrettet på tvers av alder, kjønn, språk og fysisk funksjonsevne.

Sjakk og samfunn

Vi er glade for at det i forslag til Statsbudsjettet 2022 er satt av 1 million kroner til Sjakk og samfunn under posten for Frivillighetstiltak i kap. 315 Frivillighetsformål. Denne støtten gjør det mulig å videreføre arbeidet med å legge til rette for frivillighetet gjennom å gjøre sjakk tilgjengelig for nye grupper i samfunnet.

Sjakk og samfunn har vært svært vellykket siden arbeidet startet opp i 2019. Det er nå startet opp aktivitet i samarbeid med aktører innen kriminalomsorgen, eldreomsorgen, biblioteker, psykisk helse, rusomsorg og frivilligsentraler. Totalt har mer enn 400 forskjellige institusjoner til nå tatt i bruk sjakk for å skape aktivitet. Dette har kommet i stand i godt samarbeid med organisasjoner som Røde Kors, Pensjonistforbundet, Mental Helse og Norges frivilligsentraler. Tilbakemeldingene har vært svært gode både fra deltakere og frivillige. Grunnet smittevernsrestriksjoner har det vært nødvendig å legge til rette for flere digitale kurs og arrangementer. Fremover blir hovedprioritet å skape varige fysiske møteplasser.

Rammevilkår for norsk sjakk

Sjakk er en aktivitet i skjæringspunktet mellom idrett og kultur, og kan lett falle mellom to stoler i spørsmål om finansiering. Spilloverskuddet er i dag helt sentralt i finansieringen av norsk idrett, men treffer i liten grad aktører som står utenfor Norges Idrettsforbund. Beregninger basert på størrelse og sammenligbare særforbund har vist at en forholdsmessig andel av spillmidlene ville gitt sjakk rundt 2,5 millioner kroner. Det ville betydd mye for sportslig satsing. Selv om tilskudd til barne- og ungdomsarbeid i Ungdommens Sjakkforbund gir mulighet for et godt sjakktilbud for barn og unge, veier ikke dette opp for fraværet av grunnfinansiering i norsk sjakk.

Det er postivt at det fortsatt skal settes av midler til å støtte store internasjonale idrettsarrangementer i Norge, og oppfordrer til at slike ordninger ikke benytter en for smal idrettsdefinisjon. 

Norges Sjakkforbund vil samtidig berømme Regjeringen for ambisjonen om full momskompensasjon. Det vil være et kjærkomment tiltak som treffer alle aktører innen idrett, kultur og frivillighet, og vi vil oppfordre Stortinget til å følge opp dette gjennom budsjettvedtak.

Slekt og Data takker for muligheten, og oversender med dette våre innspill vedrørende statsbudsjettet 2022.  

Slekt og Data er Norges største frivillige organisasjon for slektsforskning. Våre 12.500 medlemmer bidrar til at slekts- og personhistorier bevares og formidles videre til nye generasjoner. Vi har et landsdekkende organisasjonsapparat med stor aktivitet og driver utstrakt kurs- og opplæringsarbeid, i tillegg til en betydelig dugnadsinnsats for å bistå arkivene med både publikumsveiledning og digitalisering av arkivmateriale. 

Anerkjennelsen av slekts- og lokalhistorie har styrket seg siste årene: 

Kulturmeldingen viser til at «Mange søkjer mot røtene sine, enten det er å granske si eiga slektshistorie eller fellesskapets historie lokalt, regionalt eller nasjonalt. Det blir stadig viktigare å gjere tilgjengeleg og formidle kulturarven. I dette arbeidet er både dokumentasjon og vern gjennom bruk viktig. Her har bibliotek, arkiv og museum eit særleg viktig oppdrag. Fleire organisasjonar arbeider også for å dokumentere og føre vidare levande immateriell kulturarv».  

NOU 2019-9: Fra kalveskinn til datasjø trekker frem innsatsen til Slekt og Data og lokale historielags arbeid på arkivfeltet. Skal vi nå ambisjonene i Kulturmeldingen må også de frivillige kulturvernorganisasjonene støttes økonomisk.  Dette kan gjøres på følgende måte: 

 
Viktig satsing, men mye gjenstår: 

Vi vil gjerne gi ros for satsningen på digitalisering i Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. Dette er strategisk viktig og et helt nødvendig skritt i riktig retning for å sikre den enkeltes rettsikkerhet og for å bevare og tilgjengeliggjøre nasjonens hukommelse.   
 
I Hurdalsplattformen står det at god tilgang på informasjon er en forutsetning for ytringsfrihet. Det er flere ambisiøse mål om økt kunnskap om personvern og kildekritikk og om meroffentlighet (mer innsyn).  

Skal vi lære noe av historien må arkivmateriale også formidles. For å bruke arkivene trenger du kunnskap om hvor og hvordan du kan finne relevant informasjon og hvordan du kan tolke og forstå opplysningene som du finner. Slekt og Data har et godt samarbeid med Arkivverket hvor våre erfarne slektsforskere bidrar med etterspurt veiledning til publikum på arkiv rundt om i landet. 

Arkivverket sier selv at de er avhengig av frivillig innsats. Transkriberingen av folketellingen 1920 er et eksempel på dette. Arkivverket har ansatt en egen frivillighetskoordinator. Slekt og Data har en samarbeidsavtale med Arkivverket hvor våre frivillige nettopp med en betydelig dugnadsinnsats. Til tross for dette finnes det ikke midler til opplæring av frivillige.  
 
Slekt og Data ber om at det gjøres en avsetning til opplæringsmidler under Kapittel 329 Arkivformål, post 78 Ymse faste tiltak på 1 million kroner.  

 
5.2.1 Tildeling av spillemidler til kulturformål i 2021 

Det er i år kun satt av 12,3 millioner kroner til prosjekt- og utviklingsmidler (søkbar tilskuddsordning) for arkivsektoren, mens det til sammenligning er lagt inn om lag 50 millioner til biblioteksektoren, en annen lokal og regional tjeneste. Rammene til utviklingsmidler har stått stille i flere år. Midlene skal fordeles både til privatarkiv og til utviklingsmidler for arkivsektoren. Av disse 12,3 millionene er nå 8 millioner øremerket arbeidet med privatarkiv. Dermed er det kun satt av 4 millioner til fordeling på utviklingstiltak i hele arkivsektoren.  

Med de store utviklingsbehovene sektoren står overfor, er 4 millioner kroner et svært lite beløp. Biblioteksektoren og museumssektoren disponerer betydelig større beløp til sine sektorer. Vi mener at utviklingsmidlene for arkivsektoren må styrkes betydelig.  

Slekt og Data støtter Aktivforbundets forslag om å øke rammen til prosjekt- og utviklingsmidler for arkivsektoren med ti millioner kroner. 
 

Støtten til studieforbundene må trappes opp 

Slekt og Data er medlem i Studieforbundet Kultur- og tradisjon. Kurs- og opplæring er ikke bare en viktig del av vår aktivitet, men en forutsetning for å ta vare på og formidle kulturarven. Med tanke på at støtten til frivillig kulturvern allerede er på et minimum, er det vanskelig å forstå at tilskuddet til studieforbundene i mange år har stått stille (315 Frivillighetsformål Post 73 Studieforbund).

 
Slekt og Data støtter Voksenopplæringsforbundets krav om at det lages en opptrappingsplan med mål om at tilskudd til studieforbund godkjent av Kulturdepartementet skal nå 250 millioner kroner innen 2025. Vi ber også om at tilskudd til Studieforbundene finansieres over Statsbudsjettet, og ikke bidrar til å redusere kulturandelen av spillemidlene. 
 

Betydningen av slektshistorie 

Kunnskap om de som har levd før oss, er en viktig del av vår kulturarv. Slektsforskning bidrar til å gjøre historien relevant for den enkelte, det styrker identitetsfølelsen og hjelper oss å forstå fortiden, utfordre samtiden og påvirke fremtiden. Farokonvensjonen som Norge ratifiserte i 2008 tar utgangspunkt i menneskenes rett til kulturarv, rett til å tolke sin egen historie og sine egne kulturminner. 
 

 Vennlig hilsen 

 Lina Bjelland Myrvoll 
 Generalsekretær, Slekt og Data  
 E-post: generalsekretar@slektogdata.no Mobil: 98680541 

Barnevernsreformen

KS er positiv til økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernsoppgavene, og støtter derfor målsettingen med barnevernsreformen. Finansieringen av reformen innebærer imidlertid en risiko for at forskjellene mellom kommunene vil øke når det gjelder deres muligheter til å ivareta barn og unge i sårbare situasjoner. Det er derfor behov for risikoreduserende tiltak.

Rammetilskuddet foreslås økt med 1,3 mrd. for 2022. Dette gjelder i hovedsak kompensasjon for økte egenandeler for statlige tiltak, kompensasjon for avvikling av refusjonsordningen for forsterkete fosterhjem, i tillegg til ansvaret for nye oppgaver på fosterhjemsområdet. Disse elementene av reformen er fullfinansiert på makronivå.

Finansieringen tar imidlertid ikke høyde for at omstilling av det kommunale tjenesteapparatet, utvikling av nye samarbeidsformer både internt i kommunen og mellom kommuner, blir ressurskrevende.  Dette vil være særlig krevende i interkommunale samarbeid etter vertskommunemodellen, som mer enn 200 kommuner deltar i.  Uten omstillingsmidler vil innfrielse av intensjonen med reformen vanskeliggjøres og forsinkes.

Regjeringen foreslår en toårig overgangsordning for å motvirke uheldige fordelingseffekter mellom kommunene i og med at kostnadsnøkkelen på barnevernområdet er lite treffsikker. KS er positiv til ordningen, som i stor grad bygger på forslag fra KS. Vi erfarer likevel at ordningen ikke treffer godt nok for et stort antall kommuner. 50-60 kommuner har henvendt seg til KS og pekt på store avvik mellom de utgiftene de vil få i 2022, og det de får kompensert i rammen. Dette gjelder både store og små kommuner.  Dette negative avviket vil være uheldig for kommunenes muligheter til å gi barn og unge gode tjenester, og kan også få uheldige virkninger for kommunen som helhet.

Vi vil også påpeke at overgangsordningens utgangspunkt i faktisk tiltaksbruk i 2020 ikke gir et riktig bilde for alle kommuner. KS kan vise til et eksempel fra en kommune med 7 000 innbyggere, der kommunen ikke hadde noen institusjonsplasseringer i 2020, men fikk tre i 2021, noe som utgjør over fire millioner. Dette er krevende å håndtere for en liten kommune.

Regjeringen henviser til at statsforvalternes skjønnsmidler kan fange opp forhold som ikke blir godt nok ivaretatt i finansieringen av reformen. KS kan ikke se at størrelsen på skjønnsmidlene er store nok til å kunne dekke opp for avviket et stort antall kommuner vil få. For at statsforvalterne skal være i stand til å bistå de kommunene som får størst negative omfordelingseffekter og samtidig gi rom for omstilling, bør derfor skjønnsmidlene økes.

Det vil ta tid å vri tiltaksapparatet til økt tidlig innsats. Ca.10 000 barn bor i fosterhjem. Mange av disse er små og vil ha behov for å bli boende i fosterhjemmet til de blir voksne. Det vil derfor for mange kommuner ta mange år før disse midlene frigjøres til forebygging. Følgeevalueringen av det fireårige forsøket med økt ansvar for barnevernet (Deloitte 2020) har vist at omlegging av tjenesteapparatet krever hardt og systematisk arbeid over tid. Følgevalueringen peker også på at økonomiske insentiver ikke vil være avgjørende for en slik omlegging. Egenskaper ved kommunene, både knyttet til eksterne og interne faktorer, vil trolig ha større betydning for hvordan kommunene innretter seg til endringene enn de økonomiske insentivene. Dette handler om forskjeller i geografiske, demografiske og strukturelle forhold blant norske kommuner.  En toårig overgangsordning vil derfor være for kort til at kommunene får omstilt tiltaksapparatet sitt. Det er også usikkert om og når delkostnadsnøkkelen på barnevernområdet blir mer treffsikker. Overgangsordningen bør derfor dekke en lengre tidsperiode hvis intensjonen i reformen skal innfris.

Finansieringen av reformen må sikre at kommunene har økonomisk handlingsrom til både forebygging og omsorgstiltak, noe som også understrekes i følgeevalueringen. Når den tverrfaglige tidlige innsatsen styrkes, vil erfaringsmessig også flere barn som trenger omfattende tiltak oppdages.  

Regjeringens fosterhjemsstrategi inneholder faglige anbefalinger som skal øke forutsigbarheten for både kommuner og fosterhjem mht økonomiske rammevilkår. Blant annet anbefales det at fosterhjem som for en periode frikjøpes fra annet arbeid samtidig skal motta godtgjøring på ca. 8000 per måned, noe KS ser som positivt. Dette vil imidlertid føre til en betydelig merutgift i mange kommuner.  Selv om dette er anbefalinger og ikke regler, vil kommunene oppfatte dette som noe de ikke kan la være å følge. Kommende fosterforeldre vil med stor sannsynlighet velge å ta imot fosterbarn fra den kommunen som gir de beste økonomiske rammevilkårene.

Økte frie inntekter til kommunene ut over det som er foreslått i statsbudsjettet 2022 vil kunne  bidra til at kommunene får økt reell mulighet til å styrke det forebyggende barnevernsarbeidet.

Ettervern

Aldersgrensen for ettervern ble i 2021 utvidet fra 23 til 25 år, og kommunene fikk samtidig en styrking i rammen på 24 mill. Antallet unge i ettervernstiltak har økt de siste årene.  KS mener et vesentlig høyere beløp bør inn i kommunerammen for 2022 for at den nye aldersgruppen skal få gode ettervernstiltak. Forskning viser at ettervernsoppfølging bør styrkes for at ungdom i barnevernet skal klare seg i voksenlivet.

Barne- og ungdomskultur

KS savner en økonomisk oppfølging av Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge. Der er det blant annet en intensjon om å utvide tilbudene i Den kulturelle skolesekken til å inkludere barnehagene og å bidra til å formidle kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn. Dette vil være positivt for å fremme og tilby kunst og kultur til de yngste barna. KS savner derfor økonomiske insitamenter i forslaget til statsbudsjett til å utvide DKS til barnehage i tråd med stortingsmeldingen. I praksis har det vært en reell nedgang i midler til DKS over tid. Dette samsvarer ikke med økte ambisjoner.

KS er positive til at det videreføres midler til involvering av barne- og ungdomskultur i lokalt planarbeid og at tilskuddsordningen for inkludering i kulturliv, som ble etablert i 2020 for å sikre at flere barn og unge får muligheten til å delta i organiserte kulturaktiviteter, utvides.  Stortingsmeldingen gir også sterke positive føringer for videre utvikling av kulturskolene slik at de skal nå alle barn og unge, være inkluderende og samarbeide tettere med relevante tjenester. KS registrerer at forslaget til statsbudsjett ikke bidrar med midler til at kommunene kan utvikle sitt kulturskoletilbud i tråd med intensjonene i meldingen.  

Fordelingsnøkler til musikk- og scenekunstinstitusjoner

KS registrerer at regjeringen foreslår å videreføre fordelingsnøkkelen mellom tilskuddspartene med 70 % på staten og 30 % på regionen selv om nøkkelen er varslet fjernet flere ganger de siste årene. KS mener at eventuelle fordelingsnøkler for fordeling av kostnader mellom staten og kommunesektoren bør fastsettes i dialog og ikke ensidig av staten. Det er også problematisk når kommunesektoren opplever at staten gir ekstra tilskudd og gaver til enkeltinstitusjoner, som på grunn av fordelingsnøkkelen også genererer kostnader for fylkeskommunene uten noen forutgående dialog.

Høring i Familie- og Kulturkomiteen om statsbudsjettet 2022
Innspill fra de regionale og den nasjonale filmkommisjonen i NorgeKap. 334, post 72, Insentivordningen for film- og serieproduksjon.

Insentivordningen for film og serieproduksjon i Norge har vist god måloppnåelse på flere områder, men begrenses av sin tungvinte innretning med begrensede budsjettramme. Dette gjør den norske filminsentivordningen uforutsigbar og svært lite konkurransedyktig i markedet.

Insentivordningen gir ved godkjent søknad en refusjonsramme til store film og serieproduksjoner som med internasjonal finansiering produseres helt eller delvis i Norge. Det norske selskapet som gjennomfører produksjonen kan få refundert inntil 25 % av godkjente kostnader etter fremlagt revidert regnskap.

Det globale markedet for audiovisuelt innhold er i sterk vekst. For å møte den internasjonale konkurransen og markedet, er det behov for økt aktivitet og utvikling i den norske filmbransjen og tilknyttede næringer; nasjonalt og regionalt. Utfra dette ber vi Familie- og kulturkomiteen rette følgende innstilling til regjeringen:

1) Komiteen ber regjeringen for budsjettåret 2022 øke beløpsrammen på tilsagnsfullmakten for filminsentivordningen til 250 millioner kroner.

2) Komiteen ber regjeringen sikre en rask gjennomgang av filminsentivordningen for å realisere en regelstyrt innretning av den i løpet av 2022.

3) Komiteen ber regjeringen fremme en halvårlig justering av beløpsrammen på tilsagnsfullmakten for filminsentivordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.

En styrket norsk filminsentivordning vil:

- Bidra til mer filmproduksjon i Norge.
- Skape arbeidsplasser i hele landet gjennom å gi økt sysselsetting, kompetanse og
profesjonalisering i norsk filmbransje og betydelige ringvirkninger i tilknyttede næringer
- Gi gode ringvirkninger for reiseliv og norgesfremme
- Stimulere innovasjon og investeringsvilje i norsk leverandørindustri, i en tid der filmbransjen
går gjennom en rask teknologisk utvikling.

Jfr Prop. 1 S (2021-2022), er det i kapittel 334, post 72, insentivordningen for film og tv serie- produksjon, foreslått en tilsagnsfullmakt for 2022 på 100 millioner. For perioden 2021 var det prosjektsøknader på insentivordningen film og serier med internasjonal kapital som ville sikret en omsetning i Norge på over 1.7 milliarder kroner. Med en begrenset tilsagnsramme på 100 millioner aktualiserer vi kun en omsetning på inntil 400 millioner. Altså 1,338 milliarder mindre enn hva som er mulig.

Vi ser at andre land nå styrker sine filminsentivordninger. Vi er bekymret for at Norge vil miste viktige muligheter og sårt tiltrengte investeringer. En regelstyrt, forutsigbar og dermed konkurransedyktig norsk filminsentivordning vil bidra til økt internasjonal oppmerksomhet mot hele Norge og økt næringsaktivitet i alle regioner. Filmindustrien retter seg mot et globalt og raskt voksende marked for innholdsproduksjon. Her må Norge også være med.

22.10.2021 - Trondheim, Bergen, Lillehammer, Tromsø, Oslo

Den nasjonale filmkommisjonen, Vestnorsk filmkommisjon, Oslo filmkommisjon, Nordnorsk filmkommisjon, Midgard filmkommisjon

Norsk Oversetterforenings kommentarer til Prop. 1 S for budsjettåret 2022 

Kap. 320 Norsk kulturråd, post 55, 71, 72, 74 og 75

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål, post 80

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 70

Om Norsk Oversetterforening

Norsk Oversetterforening (NO) ble stiftet 1. november 1948 og har om lag 350 medlemmer som til sammen oversetter fra 52 språk. NO har til formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser, ivareta kunstnergruppens faglige og økonomiske fellesinteresser, og så langt som mulig også bistå skjønnlitterære oversettere. NO arbeider for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphaver, samt for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse.

Kap. 320, post 55: Norsk kulturfond

Stagnasjonen i bevilgningene til Norsk kulturfond bekymrer oss. I år er tilskuddet ikke engang indeksjustert, slik at vi ser en realnedgang sammenliknet med saldert budsjett 2021. Innkjøpsordningene, som ligger under denne posten, omtales i budsjettdokumentet som et av de fremste virkemidlene for å nå de litteraturpolitiske målene. Likevel risikerer ordningene å tape i et stramt budsjett. Dersom de litteraturpolitiske målene skal nås, må innkjøpsordningene, spesielt ordningen for oversatt litteratur, styrkes. Ordningen for oversatt litteratur rommer i dag både skjønnlitteratur og sakprosa, men er likevel den budsjettmessig minste, og dessuten den billigste per bok. Innkjøpsordningen for oversatt litteratur stimulerer forlagene til å utgi ikke-kommersiell kvalitetslitteratur, skaper arbeid for oversettere og bidrar til en fremsynt lesepolitikk. Ordningen sikrer også at den oversatte litteraturen som gis ut er mangfoldig – et av ordningens formål er at det gis ut oversatt litteratur fra flest mulig språk til norsk. Dette er særlig viktig for barn og unge som vokser opp i et flerkulturelt samfunn. Det bør derfor satses enda mer på utgivelse og formidling av oversatt litteratur for barn og unge. En god måte å oppnå dette på, er å på sikt gjøre prøveordningen med innkjøp av utvalgte barne- og ungdomsbøker til skolebibliotek permanent og utvide den til også å gjelde oversatt litteratur. Vi støtter Kulturrådets søknad om 100 millioner og ønsker at 80 millioner øremerkes litteratur: 50 millioner til innkjøpsordningene og 30 millioner til en permanent innkjøpsordning for skolebibliotekene, der også oversatt litteratur innlemmes.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om økt budsjettramme til Norsk kulturfond i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 100 millioner kroner, hvorav 80 millioner øremerkes litteratur: 50 millioner til innkjøpsordningene og 30 millioner til en permanent innkjøpsordning for skolebibliotekene.

Kap. 320, post 71: Statsstipend 

Også i år løper to statsstipend ut, uten at nye tildeles. Vi vil uttrykke bekymring for ordningen, som under regjeringen Solberg tilsynelatende er under snikavvikling. Statsstipend tildeles ikke primært kunstnere, men personer innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning. Tradisjonen med statsstipend går tilbake til 1870-tallet, og mange av mottakerne har kommet med vesentlige bidrag til norsk samfunn, kulturliv og forskning. Det ville være et stort tap om ordningen ble lagt ned.

Kap. 320, post 72: Kunstnerstipend

Det er gledelig at det budsjetteres med en økning på 20 varige arbeidsstipendhjemler. Imidlertid er behovet for arbeidsstipend langt høyere, noe kunstnerorganisasjonene over flere år har meldt fra om. For eksempel har arbeidsstipendkvoten for skjønnlitterære oversettere stått på stedet hvil i 20 år, siden 2001, til tross for at det i dag er langt flere skjønnlitterære oversettere som lever av sitt virke. Det er ennå uvisst hvilke langsiktige konsekvenser Covid-19 vil ha for kulturfeltet, og flere varige stipendhjemler vil stimulere til produksjon av ny norsk kunst i en uforutsigbar og usikker situasjon. Norsk Oversetterforening slutter seg derfor til Dnf, som argumenterer for en gradvis opptrapping til 350 nye hjemler.

Forslag til merknad:Familie- og kulturkomiteen anser at kunstnerstipendene spiller en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 350 nye hjemler.

Det er også positivt at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt med 2,6 %. Økningen ligger imidlertid under lønnsveksten, og det er på tide med en forskriftsendring som binder de statlige stipendene til en lønnsindeks. 

Forslag til merknad:Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at stipendene som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til beslutte en høyere økning.

Kap. 320, post 74: Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet og er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Vi støtter at Norsk Forfattersentrum får økt sin bevilgning i henhold til søknad.

Kap. 320, post 75: Tilskudd til Litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Stiftelsen Litteraturhuset er et nasjonalt litteraturhus, som legger til rette for en kunnskapsbasert offentlig samtale og viktig litteraturformidling over hele landet og bør styrkes i henhold til søknad. 

Kap. 326: Språk- og språkpolitikk

Et av Norsk Oversetterforenings formål er å fremme forståelsen for språkkompetansens samfunnsmessige betydning. Det er derfor oppløftende å finne en økning under budsjettposten Språk- og bibliotekformål. Det er viktig å hegne om våre nasjonale språk, men det forundrer oss at oversettelse fra andre språk øyensynlig ikke tillegges vekt, og derfor ikke nevnes noe sted. Vi er ikke, og kommer heller ikke til å bli, selvforsynt med norskspråklig kulturelt innhold. Eksempelvis leser nordmenn ifølge NAViO (Norsk Audiovisuell Oversetterforening) i snitt oversatt tv-tekst tilsvarende 18 romaner hvert år, barn og unge enda mer. Vi mener derfor at fremmedspråkopplæring og oversettelse bør ha en selvfølgelig rolle i norsk språkpolitikk og i bevilgningene til språkpolitikken. 

Kap. 326, post 80: Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket  

Foreningen !les sprer leselyst og arbeider for å sikre barn og unge tilgang til gode litteraturopplevelser og mulighet til å oppleve at lesing har verdi i seg selv. Bevilgningen til Foreningen !les bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Kap. 337, post 70: Kompensasjon for kopiering til privat bruk

I revisjonen av åndsverkloven i 2005 ble det innført en kompensasjon for lovlig privat eksemplarfremstilling av lydopptak og film. Siden innføringen har vederlaget hatt form av en årlig bevilgning over statsbudsjettet, uten å være knyttet til statistikk eller være gjenstand for forhandlinger, slik for eksempel bibliotekvederlaget er. Etter lovendringen i 2018 ble ordningen utvidet til å omfatte rettighetshavere til selvstendige visuelle og litterære verk. Utvidelsen ble innført uten at bevilgningen til den ordningen økte. Norwacos brukerundersøkelser viser imidlertid en sterk, om enn avtakende økning i lovlig privat kopiering.Kantors undersøkelse fra 2018 viste at det også kopieres tekst og bilde. Det ligger i unnntaket fra eneretten til opphavsrettslig beskyttelse at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon for lovlig kopiering, og det er derfor urimelig at stadig flere rettighetshavere skal dele en bevilgning som knapt følger prisveksten. 

Forslag til merknad:Familie- og kulturkomiteen foreslår at Kap. 337, post 70 økes med 10 millioner kroner for å kompensere rettighetshaverne for privatkopiering av åndsverk.

Norsk Oversetterforening

Hilde Lyng

Foreningsleder

Innspill til familie- og kulturkomiteen - Statsbudsjett 2022

Barneombudet har innspill til Prop. 1 S (2021-2022) for BFD knyttet til kommunalt barnevern i kapittel 854 post 60 og til en trygg digital oppvekst i kapittel 846 post 21. Vi har også innspill til Prop. 1 S (2021-2022) for KUD kap. 352 post 71 om universell utforming av skolebygg. Vi ber om at komiteen:

• Opprettholder øremerkede midler til stillinger i kommunalt barnevern og øremerker ytterligere 250 millioner kroner til nye stillinger i barnevernet.
• Bevilge midler til forebygging i kommunene med ny barnevernsreform.
• Bevilger midler til tiltak for oppfølging av strategien «Rett på nett» og handlingsplanen som skal utarbeides.
• Anmoder om at det skal opprettes et forskningssenter for barn og digitale medier og setter av tilstrekkelige ressurser til dette.
• Øremerker 400 millioner kroner til universell utforming av skolebygg.

Kapittel 854 Post 60 (Kommunalt barnevern)

De tidligere øremerkede midlene på post 60 har dekket tilskudd til om lag 1 020 årsverk i det kommunale barnevernet mellom 2011 og 2018. Departementet foreslår å overføre de øremerkede midlene over på rammetilskuddet (Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571, post 60).

Grunnloven og barnekonvensjonen forplikter staten til å sørge for at barn i Norge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. At Stortinget har valgt å delegere ansvaret for barnevernet til kommunen, fritar ikke staten for ansvaret. Barnevernet er en av våre viktigste velferdstjenester, og myndighetsutøvelsen er kompleks og krevende. Barnevernet har myndighet til å gjennomføre inngripende tvang mot barn og familier, og står i en særstilling blant våre kommunale tjenester. Det påhviler derfor Stortinget et særlig ansvar for å påse at alle kommunale barneverntjenester til enhver tid er rustet til å ivareta oppgavene de er satt til å utføre. Tilsyn med barneverntjenesten de siste årene har avdekket alvorlige mangler, og vist at barn ikke har fått nødvendig hjelp. Barnevernet har også fått flere og mer krevende arbeidsoppgaver, samtidig som antall bekymringsmeldinger har økt med 56 prosent mellom 2008 og 2019. Det vil i tillegg komme flere oppgaver med ny barnevernlov og barnevernsreform. Eksempelvis skal kommunene få ansvar for all veiledning og oppfølging av fosterhjem. Et avgjørende premiss for en god barneverntjeneste er nok ansatte, med tilstrekkelig tid til å gjøre en god jobb. Dette er ikke tilfelle i alle kommuner, og Barneombudet har lenge vært bekymret for bemanningen i kommunalt barnevern. Undersøkelser viser at 80 prosent av ansatte i kommunalt barnevern opplever at stor arbeidsmengde hindrer dem i å gjøre en god nok jobb [1] og to av tre barnevernledere sier at de ikke har nok saksbehandlere i sin tjeneste.[2] Bufdirs kommunemonitor viser at saksbehandlere i barnevernet kan ha ansvar for opptil 30-50 barn samtidig. BFD har opplyst Stortinget om at 216 av landets 267 barneverntjenester i gjennomsnitt har mer enn 15 barn per ansatt, og at det må ansettes 1250 nye saksbehandlere i barnevernet for å nå nivået de ansatte mener er forsvarlig.[2] Det er i dag ingen bemanningsnorm i barnevernet. Med de nye oppgavene barnevernet får må staten sikre at barneverntjenesten har nok ansatte.

Det er kommunisert at barnevernsreformen skal være en oppvekstreform, men dette gjenspeiles ikke i statsbudsjettet. Bufdir fremholder at barnevernsreformen skal føre til at «kommunene skal få bedre muligheter og sterkere insentiver til å prioritere forebyggende tilbud til barn og familier». Pengene som er satt av til reformen er likevel i hovedsak kun kompensasjon for økte egenandeler for statlige tiltak og kompensasjon for avvikling av refusjonsordningen til forsterking av kommunale fosterhjem. Det er ingen midler til forebygging. Kommunene må derfor prioritere mellom å opprettholde og igangsette tiltak eller bruke midlene på forebygging. Selv om det er forslått en toårig overgangsordning som skal dekke utgifter til allerede igangsatte tiltak, kompenserer ikke denne for manglende midler til forebygging. Stortinget må derfor bevilge midler til forebygging i kommunene. Dersom dette ikke gjøres, vil reformen føre til økte forskjeller mellom kommunene og et dårligere tilbud til de mest utsatte barna.

Barneombudet ber om at det øremerkede midlene til stillinger i kommunalt barnevern videreføres. I tillegg mener vi det bør øremerkes ytterligere 250 millioner kroner til nye stillinger i barnevernet. Stortinget bør også be regjeringen om svar på hvilke midler som er tiltenkt forebygging i kommunene når barnevernsreformen trer i kraft.

Prioritere midler til arbeidet med trygg digital oppvekst i budsjettet (kapittel 846 post 21)

I budsjettet er det beskrevet pågående arbeid for at barn skal få en trygg digital oppvekst, men det er ikke bevilget midler til arbeidet fremover. Vi er bekymret for at dette innebærer at det nødvendige løftet for en trygg digital oppvekst uteblir. Vi forventet å se en tydelig prioritering i budsjettet for 2022.

Vi har lenge etterlyst en samordnet statlig innsats for at barn skal ha en trygg digital hverdag. Komiteen anmodet i budsjettet for 2021 regjeringen om å samordne arbeidet og gi et departement koordineringsansvaret. Regjeringen fulgte dette opp i Barne- og ungdomskultur-meldingen (Meld. St. 18 (2020-2021). Her fremgår det at Barne- og familiedepartementet skal være koordinerende departement og at det skal utarbeides en nasjonal strategi. Regjeringen la frem strategien «Rett på nett» i september 2021. Denne skal følges opp med en Stortingsmelding og handlingsplan. Barneombudet ber komiteen om å sette av midler til oppfølging av strategien i årets budsjett på kapitel 846 post 21. Det må være synliggjort hvilke midler som følger med til oppfølging og tiltak.

Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett at de vil starte arbeidet med å utrede opprettelsen av et forskningssenter for barn og digitale medier. Det er bred enighet om nødvendigheten av et slik forskningssenter. I tillegg til Barneombudet er dette trukket frem av forskere på feltet, av medieskadelighetsutvalget i NOU 2021:3 og FNs barnekomite. Det er bra at arbeidet kommer i gang, men vi hadde forventet at det kom midler til å opprette et slik forskningssenter, ikke bare utrede. Det er et stort behov for mer kunnskap i politikkutformingen og i praksisfeltet. Ressursene som brukes må basere seg på kunnskap, ikke synsing og frykt. Vi ber komiteen om å anmode om at det skal opprettes et tverrfaglig forskningssenter knyttet til et universitet- eller høyskolemiljø så raskt som mulig. Det må konkretiseres hvilket beløp som avsettes.

Universell utforming av skolebygg (Programkategori 08.45 - kap. 352 post 71)

Tilgjengelige skolebygg er en forutsetning for å sikre en inkluderende utdanning. Likevel utestenges mange barn med funksjonsnedsettelser fra sin nærskole fordi skolen ikke er universelt utformet. Kartlegginger viser at så mye som 1/3 av undervisningsbyggene i grunnskolen har mangler.¹ Både FNs barnekomite, FNs komite for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og FNs spesialrapportør på feltet funksjonsevne har kritisert Norge for ikke å ha prioritert dette arbeidet og sørge for økt tilgjengelighet til skolebygg.² 

I forslag til statsbudsjett anerkjennes at dårlig tilgang til skolebygg er et   problem. Likevel ser vi ingen konkrete planer for fremdrift og finansiering. Ny regjering vil realisere «veikart for universelt utformet nærskole 2030».³ Dette krever imidlertid at Stortinget bevilger nødvendige ressurser over statsbudsjettet.  

Barneombudet ber komiteen om å øremerke 400 millioner kroner i budsjettet for 2022. På sikt bør det innvilges en samlet tilsagnsramme på inntil 2,2 milliarder. Verdien av nyttevirkningene er ansett å overstige denne kostnaden.⁴   

[1] Fellesorganisasjonens barnevernsundersøkelse fra 2015

[2] NIFU-rapport 2017:28

[3]  https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=76220 

NOPA, Norsk forening for komponister og tekstforfattere, er en interesseorganisasjon for opphavere til musikkverk. NOPA har mer enn 1300 medlemmer og 300 tilknyttede (aspirerende medlemmer som ennå ikke oppfyller krav for medlemskap) som skaper musikk på alle språk og i alle sjangre. Det finnes få, om noen, ansettelsesforhold for denne kunstnergruppen. Felles for NOPAs medlemmer er derfor at de oppretter sin egen arbeidsplass, de fleste som selvstendig næringsdrivende eller frilansere. 

NOPA er i hovedsak finansiert gjennom komponistenes og sangtekstforfatternes eget forvaltningsselskap TONO, og mottar ingen statlig støtte. NOPA jobber for å fremme norsk, skapende tonekunst og ivareta medlemmenes kunstneriske og økonomiske interesser. 

KAP. 325  Almenne kulturformål

Forleng KUDs kompensasjon til TONO og GRAMO

Komponister og tekstforfattere får «lønn» gjennom TONO når verkene deres spilles. Etter at salget av CDer ebbet ut for 10-12 år siden, kommer TONO-vederlaget i all hovedsak fra konserter. Denne økonomien har stor treghet grunnet etterskuddsvis rapportering og fakturering. Vederlag fra konserter avholdt i 2021 kommer først på opphavernes konto i september 2022.

Grunnet smittevernstiltak tapte norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag ca. 43 millioner kroner gjennom TONO for fremføringsåret 2020. Kulturdepartementet besluttet å kompensere 70% av dette, det samme ble gjort for fremføringsvederlag gjennom GRAMO. I skrivende stund ser det ut som tapene for fremføringsåret 2021 blir omtrent på samme nivå som 2020, muligens noe høyere.

• NOPA ønsker at kompensasjonen til TONO og GRAMO forlenges til 2022. Dette gjelder tap som har funnet sted i 2021.

Tiltak for styrking av norskandel i strømming og kringkasting

IFPI (International Federation of the Phonographic Industry) måler andelen av nasjonalt repertoar i strømmetjenester over hele verden. Norge kommer dårligere ut enn alle andre land vi liker å sammenligne oss med. Og vi lytter stadig mindre til vår egen musikk. I fjor var «norskandelen» hos IFPI 19%, midt på 00-tallet lå den rundt 50%. Trenden problematiseres i utredningen «Hva nå – Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje» som Kulturdepartementet fikk overlevert fra BI CCI/Menon i 2019, og er dramatisk på flere måter. Dels taper norsk musikkindustri inntekter til utlandet, men norsk kultur taper også: Lite definerer et land og et folks identitet som populærmusikken. Problemstillingen er et stort paradoks: norsk musikk gjør det bedre enn noen gang i utlandet. TONO har for eksempel aldri tidligere avregnet mer inntekt fra utlandet til norske opphavere enn i 2020.

Rundt årtusenskiftet var bildet motsatt: Norsk musikk dominerte salget i hjemmemarkedet, og det var ikke uvanlig at annenhver solgte CD var norskprodusert. Samtidig var musikkeksporten elendig. NOPA var sammen med andre musikkorganisasjoner med på å etablere Music Export Norway, som i dag har blitt til Music Norway. Det er en suksess, og nå mener vi det er på tide å gjøre et tilsvarende grep for hjemmemarkedet. NOPA, GramArt, Musikkforleggerne og FONO har derfor gått sammen om å planlegge en virksomhet som skal arbeide for økt bruk av norsk musikk i Norge, hovedsakelig i strømmetjenester og kringkasting. 

• NOPA ønsker at det bevilges 10 millioner kroner til tiltak for å styrke norskandelen i strømming og kringkasting.

Kap. 320, Post 55 Norsk kulturfond
I tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet til Kulturrådet og Norsk kulturfond heter det at kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle og at et kulturliv som oppleves relevant og representativt vil nå ut til flere.

Mange komponister og tekstforfattere innen populærmusikk opplever Norsk kulturfond helt motsatt. De mener dagens ordninger ikke er tilpasset deres virksomhet, og merker liten vilje til endring i fondets styrende organer. NOPA har adressert problemstillingen i møte med rådsleder og representanter fra administrasjonen i Kulturrådet, og gjennom offentlig ordskifte i Aftenposten, NRK Kveldsnytt og Dagsnytt 18. Så langt til ingen nytte. 

• NOPA ønsker at Familie- og Kulturkomiteen retter en henvendelse til Kulturdepartementet om problemstillingen, slik at den politiske intensjonen i tildelingsbrevet til Kulturrådet og Norsk kulturfond blir oppfylt på en mer tilfredsstillende måte.

Fjerning av hovedregel katastrofalt for det frie feltet
Under kulturdebatten på årets Arendalsuke uttrykte politikere fra samtlige stortingspartier at – «nå er det det frie feltets tur». Med dette som bakteppe og et nytt kulturløft inne i regjeringsplattformen, burde en reell satsing på det frie feltet være innen rekkevidde. Prop. 1 S er dessverre det motsatte: atter et budsjettforslag der institusjonene får store bevilgninger, mens selvstendig næringsdrivende opphavere, artister og musikere i stor grad faller utenfor. At det i tillegg foreslås å fjerne hovedregelen om at institusjoner med fast årlig driftstilskudd over statsbudsjettet ikke skal kunne søke Norsk kulturfond vil forverre situasjonen for det frie feltet ytterligere. Ingen vil være bedre rustet enn de største institusjonene til å levere gode, gjennomarbeidede søknader, og en trenger ikke være spesielt framsynt for å skjønne at dette høyst sannsynlig vil føre til ytterligere utarming av økonomien for det frie feltet.

• NOPA ønsker at hovedregelen om at institusjoner ikke kan søke Norsk kulturfond må bestå.

Kap. 320, post 72 Norsk kulturråd

Det er lagt opp til 20 nye arbeidsstipender på til sammen 6,6 millioner. Vi minner om kulturminister Anette Trettebergstuens ambisjon under valgkampen: 100 millioner kroner til nye arbeidsstipender. NOPA har forståelse for at en så stor økning blir vanskelig i et revidert budsjett, men håper det allerede nå er rom for en betraktelig større sum på denne posten. NOPA stiller seg for øvrig bak Kunstnernettverkets innspill på post 55 og 72.

• NOPA ønsker en økning i post 72 til Statens Kunstnerstipend

Statsstøtte til by:Larm
Bransje- og musikkfestivalen by:Larm er landets viktigste festival for å vise frem ny, norsk musikk for norsk og internasjonal musikkbransje. I motsetning til hva mange tror er ikke by:Larm en stor, kommersiell aktør, men en stiftelse med én fast ansatt. For at by:Larm skal kunne fortsette å være et viktig springbrett for norske artister og bransje, trenger festivalen bevilgning over statsbudsjettet.

• Nopa ønsker at by:Larm får 1,5 million kroner over statsbudsjettet.

Kap. 337, post 70 Privatkopieringsvederlag

I 2018 ble visuelle og litterære verk innlemmet i ordningen for økonomisk kompensasjon for lovlig kopiering til privat bruk, det såkalte privatkopieringsvederlaget. Det innebærer at potten for fordeling er betydelig mindre, noe som rammer norske rettighetshavere. Forslaget til økning i årets budsjett gjenspeiler heller ikke i år utvidelsen av ordningen, vi ber derfor at post 70 økes til 63 millioner kroner. NOPA stiller seg for øvrig bak Norwacos innspill. 

• NOPA ønsker at Kompensasjonsordning for kopiering til privat bruk økes med 10 millioner kroner, til totalt 63 millioner

Kap. 224 Film- og dataspillformål

Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 8 mill. til Norsk filmfond forbeholdt utvikling av dataspill og begrunner dette med at norsk innhold styrker norsk språk, identitet og kultur. Musikk er en viktig del av dataspill.

• NOPA ønsker at ordningen for utvikling av dataspill gjennom Norsk filmfond også gjelder for musikk komponert av opphavere som bor og har sitt virke i Norge.

Om Norges kvinnelobby

Norges kvinnelobby (NKL) er en paraply for kvinneorganisasjoner i Norge. Vi har som formål å avskaffe all diskriminering av jenter og kvinner og har FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) som et viktig grunnlagsdokument for vårt arbeid.

Norges kvinnelobby har ni medlemsorganisasjoner som samler sentrale kvinneorganisasjoner i den norske kvinnebevegelsen og er partipolitisk nøytral. Medlemsorganisasjonene er Kvinnesaksforening, Kvinnefronten, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Kvinneuniversitetet i Norden, Krisesentersekretariatet, SNF-Samisk KvinneForum, Kvinnegruppen Ottar, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet og Norske kvinners sanitetsforening (NKS).

Bemerkning til Statsbudsjettet 2022 kapittel 351 post 70

Norges kvinnelobby har i flere år bedt om øremerkede midler til kvinneorganisasjonene over statsbudsjettet, uten å bli hørt. Vi mener fremdeles at dette er avgjørende for å sikre fremdrift, utviklingen og implementeringen av likestillingsarbeidet i Norge.

Kvinneorganisasjonene har i lang tid hatt en viktig funksjon som pådriver for økt likestilling mellom kjønnene, i tillegg til å være et korrektiv til offentlig myndigheters likestillingsarbeid. I flere år har likevel de medlemsbaserte kvinneorganisasjonene fått tildelt svært få økonomiske midler, noe som hindrer deres mulighet til å fortsette deres viktige arbeidet. Dette ble også fremhevet i den statlige likestillingsutredningen fra 2012.

Som et minimum ber Norges kvinnelobby om at fellespotten som skal sikre støtte til tiltak som jobber for likestilling mellom kjønnene økes, slik at kvinneorganisasjonene kan få den støtte de trenger til å arbeide for at Norge skal oppnå full likestilling mellom kjønnene. De siste årene har det vært søkt om mer enn dobbelt så mye midler som det som har vært avsatt til tilskuddsordningen for familie- og likestillingspolitiske organisasjoner. For 2021 fikk våre medlemsorganisasjoner opplyst at det var totalt 42 organisasjoner som hadde søkt om 24,6 millioner kroner, mens det kun var bevilget 7,14 millioner. I dag er den økonomiske støtten som de medlemsbaserte kvinneorganisasjonene mottar så liten at de er avhengig av å kunne driftes på frivillig basis.  Kvinneorganisasjonene må få økt støtte slik at de kan fylle sin funksjon som som samfunnsaktører og hørings- og innspillsinnstans for departement og politikere.

Vi ber også om at Norges Kvinnelobby øremerkes med egne midler over statsbudsjettet. Ikke siden NKL ble etablert i 2014 har paraplyorganisasjonen mottatt statlig støtte. Uten økonomiske ressurser har vi ikke mulighet til å oppfylle vår funksjon som en samlede paraplyorganisasjon, eller opprettholde et aktivt samarbeid med andre kvinnelobbyer i Europa.

Vi håper at det nye stortinget vil anerkjenne kvinneorganisasjonene og Norges Kvinnelobby som en viktig del av sivilsamfunnet ved å prioritere økonomisk støtte til disse.

For Norges kvinnelobby

Bjørk Gudmundsdottir Jonassen

Styreleder

Innspill til Prop. 1 S (2021 – 2022) Kulturdepartementet

Norske kulturhus er kulturhusenes interesseorganisasjon. Vi styrker styrke medlemmenes stolthet og kompetanse, og synliggjøre kulturhusenes betydning for samfunnet.

Våre 130 medlemmer har spisskompetanse som profesjonelle arrangører. Med om lag 14,5 millioner besøkende hvert år – i ett «ikke-korona-år» - er våre medlemmer viktig pådriver i utviklingen av lokale møteplasser i lokalsamfunnet.   

Norske kulturhus er finansiert gjennom medlemskontingent, uten støtte fra Kulturråd eller over kulturbudsjettet. Konsert- og kulturhusene finansierer medlemsorganisasjonen over egne driftsbudsjetter, da de ser nytten av å stå sammen. I pandemiårene har dette blitt ekstra tydelig.

Med en felles stemme har vi kunne bidratt aktivt og konstruktivt inn mot politisk ledelse. Dette har vi opplevd som gjensidig nyttig.

Det er dog ikke til å stikke under en stol at vi har begrensede midler og i en gjenoppbyggingsfase vil vi gjerne få muligheten til å bidra i enda større grad enn før.

Norske kulturhus søker tilskudd over kapittel 320, post 74.  

Kapittel 320, post 74: Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. 

Kommentarer til tildelingen til Bærum kulturhus, Dans Sørøst-Norge.                      Bærum kulturhus og Dans Sør-Øst-Norge er foreslått med en bevilgning på 4 385 000.

Norske kulturhus mener: Det er svært positivt at styrkningen av dansefeltet fortsetter.

Kapittel 325, post 77: Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19
Kulturlivet er fortsatt hardt rammet av pandemien, og konsekvensene av denne er noe feltet vil merke i lang tid fremover. 

Vi har en stor jobb foran oss med å bygge opp igjen norsk kulturliv, skape aktivitet blant frivillige og profesjonelle, få publikum tilbake til arrangementene og å sikre og ivareta alle ledd i næringskjeden. Det er derfor skuffende at det ikke er tatt høyde for dette i forslaget til Statsbudsjett for 2022.

Norske kulturhus ber om at det avsettes midler til kompensasjons- og stimuleringsordninger også i 2022, som et viktig ledd i gjenoppbyggingen av kulturfeltet.

Ordningene må justeres og tilpasses nåsituasjonen, hvor smittevernrestriksjonene er opphevet, men hvor koronakrisen fortsatt gjør seg gjeldende både innen kulturfrivilligheten og kulturnæringene. 

Kapittel 11: Omtale av klima og miljøsaker

Norske kulturhus har, sammen med Norsk teater- og orkesterforening, Virke og Norske Konsertarrangører utarbeidet et Grønt veikart for kunst- og kultursektoren. Veikartet skal gi overordnet status, sette konkrete mål og foreslå tiltak for å redusere klimaavtrykket i kunst- og kultursektoren.

Norske kulturhus mener: Grønt veikart omtales i hederlige ordlag i budsjettforslaget, men følges ikke opp med midler. Veikartet er i sin helhet initiert av sektoren, men i tråd med behovet for tiltak som nå kan gi fart ut av krisen foreslår vi midler knyttet til oppfølging av Grønt veikart for kultursektoren.  

Kapittel 5.2 Fordelingen av spilleoverskuddet i 2021       

Kommentarer til fordelingen av spilleoverskuddet i 2021, for desentralisert ordning for kulturbygg, samt kommentarer og forventninger til fordelingen av spilleoverskuddet 2022, for samme ordning.

Tildelingen til desentralisert ordning for regionale kulturbygg og Kulturrom kommer fra spilloverskuddet til Norsk Tipping, men disse midlene tildeles ikke endelig før i mai 2022.

Husk arenapolitikken! Norske kulturhus har en tydelig forventing om en styrking av satsingen på kulturlokaler, og at kuttene i desentralisert ordning reverseres. Vi ser at det mer enn noen gang er viktig med tilskuddsordninger som kan bidra til en langsiktighet for landets kulturrom – også etter krisen.

Norske kulturhus støttet utvidelsen av oppdraget til Kulturrom i 2019. Med denne utvidelsen fulgte en tydelig forventning om at ordningen skulle tilføres friske midler for å kunne imøtekomme de nye oppgavene.

Norske kulturhus oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til å styrke ordningen ved fordeling av spilloverskuddet for 2022.

Kapittel 5.2.1: Tildeling av spillemidler til kulturformål 
Også i år ser vi at antall tilskudd som skal fordeles over kulturandelen til spillemidlene øker, istedenfor å gi forutsigbarhet og styrke til de eksisterende ordningene.

Norske kulturhus ber familie- og kulturkomiteen sørge for en prinsipiell gjennomgang av hva som finansieres over kulturens andel av spilleoverskuddet.

Kap. 323 Musikk og scenekunst, post 01 og 02: Riksteatret

Om lag 70 av landets 130 konsert- og kulturhus er arrangører/scener for Riksteatret. Blant kulturhusene som ikke er omfattet av Riksteatrets tilbud er det et stort ønske om å bli en del av ordningen.  

I budsjettforslaget nevnes det at man vil se nærmere på Riksteatrets rolle og funksjon og hvordan virksomheten svarer på behov og utfordringer som finnes på scenekunstområdet, blant annet når det gjelder mål om å gi et tilbud av scenekunst som oppleves som relevant og representativt for befolkningen i Norge.

Vi kommer med en tydelig oppfordring til å involvere Norske kulturhus dersom Riksteatret skal evalueres. Benytt den infrastrukturen som kulturhusene utgjør, og styrk Riksteatret som målbart når ut til publikum over hele landet.    

Kapittel 320, post 55: Norsk kulturfond
Det er bekymringsverdig at budsjettforslag for Norsk kulturfond ikke engang dekker lønns- og prisveksten.

Norske kulturhus mener Norsk kulturfond må styrkes slik at nye aktører kan få tilskudd, eksisterende tiltak kan utvikles, samt at pris- og lønnsvekst blir kompensert i tildelingene.

Innspill fra Amnesty International i Norge

Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (Åpenhetsloven) – implementering og veiledning

Amnesty International Norge (heretter Amnesty) takker for anledningen til å komme med høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen.

Vi viser til våre innspill til statsbudsjettet 2022 datert 17. desember 2020 og 15.mars 2021 om nødvendige ressurser til å realisere Åpenhetsloven. Amnesty bidro også med høringsinnspill da lovforslaget til det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget var ute på høring i 2020, og vi er svært positive til Åpenhetsloven som ble vedtatt av Stortinget 10. juni i år og som trer i kraft 1. juli 2222.

Arbeidet på menneskerettigheter og næringsliv og for å få bindende standarder for næringslivets samfunnsansvar har over mange år vært høyt prioritert i Amnesty International som er involvert i de ulike nasjonale prosessene for å få etablert menneskerettighetslover/aktsomhetslover for næringslivet, og innenfor EU.

Vårt mangeårige arbeid for å kartlegge sammenhengen mellom hvordan næringslivet tjener sine penger og brudd på menneskerettighetene viser at frivillige ordninger er utilstrekkelige.

Åpenhetsloven er helt i front internasjonalt på dette feltet og en ledestjerne for andre land og den pågående prosessen for å etablere en aktsomhetslov på EU-nivå for næringslivet.

Forbrukertilsynet er tillagt ansvaret for å overvåke implementeringen av loven og å veilede selskaper i loven.

Forbrukertilsynet må sikres tilstrekkelig ressurser til å ivareta sitt utvidede ansvarsområde

I det foreslåtte statsbudsjettet for 2022 er det avsatt NOK 10 millioner til Forbrukertilsynets nye oppgaver knyttet til overvåking av og veiledning i Åpenhetsloven. Dette er et godt utgangspunkt for at Forbrukertilsynet skal ha ressurser til å rekruttere og bygge opp ny kompetanse.

Vi stiller imidlertid spørsmål ved om NOK 10 millioner er tilstrekkelig for at Forbrukertilsynet skal kunne ivareta sine nye oppgaver på en god måte og leve opp til forventningene med hensyn til å ha den nødvendige ekspertisen på blant annet aktsomhetsvurderinger.

Åpenhetsloven pålegger større selskaper å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer, å kartlegge faktiske og potensielle negative konsekvenser på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som selskapet har forårsaket eller bidratt til i sin virksomhet, produkter eller tjenester i leverandørkjeden eller hos partner, samt å iverksette nødvendige tiltak for å stanse, forhindre eller begrense negative konsekvenser.

Økte ressurser til eksisterende kompetente aktører

I lovteksten til Åpenhetsloven trekkes Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv (Kontaktpunktet) frem som en særskilt kompetent aktør på aktsomhetsvurderinger og som en aktør det forventes at Forbrukertilsynet skal samarbeide med. Det er bra!

For at Kontaktpunktet skal kunne bidra inn i Forbrukertilsynets nye utvidede mandat er det viktig at også Kontaktpunktet tilføres økte ressurser. Det er dessuten avgjørende å sikre at Kontaktpunktet, som jo også er et klageorgan og har flere andre oppgaver, forblir et selvstendig uavhengig organ.

Det er også viktig å minne om at det finnes flere sivilsamfunnsaktører som har mye erfaring og kompetanse når det gjelder næringslivets samfunnsansvar og aktsomhetsvurderinger, eksempelvis Etisk Handel Norge, Rafto, Framtiden i våre hender, og Amnesty selv. Også disse aktørene ville det være naturlig å øremerke midler til i statsbudsjettet.

Dette er alle aktører som vil være gode medspillere i å bidra til at selskaper får bedre innsikt i hva Åpenhetsloven innebærer og hvordan de skal etterleve loven.

Dette er dessuten aktører som utgjør en faglig godt fundert motvekt til den kommersielle konsulentbransjen.

Evaluering av Åpenhetsloven

Stortingets flertall har vedtatt at loven skal evalueres etter en viss tid. Amnesty anbefaler at loven evalueres senest 2 år etter at den trer i kraft.

Ansvarlig departement – BFD vs NFD

Barne- og familiedepartementet (BFD) og Familie- og kulturkomiteen har gjort en kjempejobb i få Åpenhetsloven på plass!

Åpenhetsloven, med stor vekt på selskapenes ansvar for å gjøre gode aktsomhetsvurderinger, er noe mer og annet enn det oppdraget BFD i sin tid ga Etikkinformasjonsutvalget å utrede og som primært handlet om konsumenters rett til å få informasjon om hvordan og hvor et produkt er laget.

Når loven nå er vedtatt og skal implementeres neste år så ønsker vi derfor å stille spørsmål ved om BFD er det rette departementet til å ha ansvar for loven?

Kanskje ville det være mer naturlig at Nærings- og fiskeridepartementet, som blant annet gjennom Eierskapsavdelingen allerede har et sterkt fokus på selskapenes ansvar for å gjøre aktsomhetsvurderinger, får det politiske ansvaret for Åpenhetsloven.

Vennlig hilsen

Amnesty International i Norge

Tale Hungnes                                                                                   Beate Ekeløve-Slydal

Politikk- og samfunnssjef                                                                 Politisk rådgiver

Norsk film, serier, tv-underholdning og spill er blant nordmenns mest brukte kulturtilbud. Det skaper arbeidsplasser, inntekter til fellesskapet og formidler norsk kultur, språk og historie. Bransjen er i vekst både i Norge og internasjonalt, og vi opplever både økt eksport og internasjonal oppmerksomhet. 

Vi vil peke på følgende forutsetninger for videre vekst:

Filmfondet, kap 334, post 50. 

Det er viktig for hele den norske bransjen at finansieringen styrkes og volumet økes i tiden etter covid-19 pandemien slik at produsentene kan realisere flere norske kvalitetsprosjekter, sørge for arbeidsplasser over hele landet i alle ledd i bransjen og kan beholde samt utvikle kompetansen og sørge for rekruttering.

For å oppfylle løftene i spillstrategien bør bevilgningen til dataspill for 2022 økes. Dette vil bidra til at det utvikles flere gode norske spill og skapes flere arbeidsplasser. Vi ber også om at det utredes nye finansieringskilder som kan utvikle spillnæringen, etter inspirasjon fra Finland, Tyskland og England. Gjeldende spillstrategi utløper ved utgangen av 2022, og vi ber om at bransjen blir tett involvert i arbeidet med ny strategi gjennom 2022.

Insentivordningen, kap 334, post 72.

Rammen har helt siden etableringen av insentivordningen vært for liten. Det har ført til at Norge har gått glipp av en rekke innspillinger og investeringer. Insentivordningen er en refusjonsordning. Det innebærer at godkjente filmproduksjoner får refundert 25 pst. av faktiske og dokumenterte utgifter i Norge, basert på fremlagt regnskap. Kostnadene ved ordningen er basert på faktisk forbruk og aktivitet i Norge, men en rammestyrt ordning gir for stor uforutsigbarhet. For 2021 var søknadsbeløpet på 292,1 + 154 mill. kroner (etter ekstra søkerunde som følge av økning i revidert nasjonalbudsjett), altså 446,1 mill. kroner. Dette betyr at over 1,7 mrd. kroner var planlagt lagt igjen i Norge, dersom ordningen hadde vært regelstyrt. 

Vi ber om at insentivordningen gjøres om til en regelstyrt ordning. I påvente av dette bør rammen økes for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske. Det er imidlertid viktig at en styrking av insentivordningen ikke går på bekostning av en økning til filmfondet.

Regional filmsatsing kap. 334, post 73. 

Vi ber om at midlene til de regionale filmsentrene og -fondene styrkes og at det utarbeides en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen.

AMT-direktivet og medfinansieringsansvar:

Stortinget har helt siden filmforliket i 2015 bedt om å få på plass et medfinansieringsansvar for nytt norsk innhold for strømmeaktører som tjener penger i det norske markedet. Vi ber om fortgang i arbeidet med implementering av AMT-direktivet som gjør et slikt medfinansieringsansvar mulig, og vi trenger Stortingets hjelp til å sikre at innføringen av et medfinansieringsansvar sørger for at rettighetene til norsk innhold kan forbli hos norske produsenter for å styrke en uavhengig og bærekraftig norsk produksjonsbransje samt at lovgiver beskytter den norske modellen med kollektivt inngåtte avtaler mellom likeverdige parter. 

Kino- og formidlingsstrategi

Det er behov for en strategi for kino- og filmformidling for å utvikle politikken for dette området. Vi ber om at det blir større forutsigbarhet i tilskuddsordningene og at bransjen involveres tett i arbeidet med å utvikle strategien, samt at strategien på egnet vis kommer til politisk behandling i Stortinget. 

Styrke alle ledd i bransjen

Vi ber om at det igangsettes en gjennomgang og styrking av kunstnernes arbeidsvilkår og sosiale ordninger, gjennom en egen kunstnerøkonomireform. Dette er viktig for å styrke alle ledd i filmbransjen. Vi ber også om at det, i nært samarbeid med bransjen, utvikles tiltak og kontrollmekanismer som kan sikre ryddige arbeidsforhold og overholdelse av bransjeavtaler i alle prosjekter med statlig finansiering.

Vi viser avslutningsvis til LOs innspill om at det bør stilles krav om ryddige arbeidsforhold i kulturinstitusjoner og -tiltak med statlig finansiering, og slutter oss til dette.

Vi viser også til Norwacos innspill og stiller oss bak dette.

Vi kommer tilbake til komiteen med oppdaterte tall på behovet etter at tilleggsproposisjonen er lagt fram.  

Korsang er den mest utbredte kulturaktiviteten i Norge med over 100 000 utøvere. I tillegg til musikkgleden det gir, så har korsang dokumenterte effekter for fysisk helse, psykisk helse, integrering og for utvikling av lokalsamfunn.

Koralliansen er et samarbeid mellom de nasjonale kororganisasjonene i Norge og består av Ung i Kor, Norges Korforbund, Norges kirkesangforbund, Ung kirkesang, Norsk sangerforum, Norsk Sangerforbund og FONOKO – Foreningen norske kordirigenter. Koralliansen har til sammen 66 000 korsangere som medlemmer og medlemstallet er økende. Korene skaper også arbeidsplasser for flere tusen dirigenter.

I sin pressemelding om budsjettet trekker statsråd Helleland fram det frivillige kulturlivet som ett av tre satsingsområder i kulturbudsjettet. Det er svært gledelig at det foreslås 5 friske millioner til korfeltet, men det blir nesten provoserende når regjeringen foreslår å trekke inn like mye penger fra korene fra andre støtteordninger.

Proposisjonens kapittel 5.2.1 - Støtte til landsomfattende musikkorganisasjoner

Mange tiltak og prosjekter er realisert gjennom overskuddet fra Norsk Tipping. Fra 2015 har tippenøkkelen fordelt overskuddet til idrett (64 pst), humanitære organisasjoner og kultur (begge med 18 pst). Dette gjelder bl.a. statens tilskuddet til drift av musikk- og kororganisajsonene. Dette er selve grunnfinansieringen av våre organisasjoner

Koralliansen finner det uholdbart at våre ordinære driftstilskudd skal være avhengig av spilleoverskuddet - dette fører også til stor usikkerhet for oss siden tilskuddet ikke blir klart før i slutten av mai inneværende driftsår. Tilskuddet har stått stille de siste årene, og vi trenger økte rammer, ikke minst for å kunne tilby befolkningen over hele landet gode lokale kor å synge i. Vi ønsker å bidra til flere kor både i storbyer og i distriktene innen alle sjangre, både barne- og ungdomskor, kor for voksne, kirkekor og kor for eldre. Vi trenger forutsigbarhet i vår drift og økte rammer, og Koralliansen ber om at 

Driftstilskuddet til de frivillige landsomfattende kor- og musikkorganisasjonene flyttes fra spillemiddel-overskuddet til det ordinære statsbudsjettet, gjerne til kapittel 315 post 78.  Koralliansen ber også om at rammene for tilskudd til musikkorganisasjonene økes med 9,5 millioner fra tilskuddet i 2021, til 39 millioner i 2022.

Proposisjonens kapittel 5.2.1 - Anleggsløft for lokaler

En av de aller største utfordringene for kor over hele landet er mangelen på egnede lokaler, i første rekke øvingslokaler. Uegnede lokaler sliter unødig på stemmebåndene, reduserer konsentrasjonen, svekker rekrutteringen og emmer på alle måter sangernes og korets virksomhet. Korene trenger egnede øvingslokaler, for å kunne gi medlemmene et musikalsk løft, for å bedre trivsel, helse og miljø i korene og gjøre korene til de gode bidragsytere i lokalsamfunnene de kan være. For kor med høy musikalsk kvalitet er egnede lokaler en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle korenes musikalske kvalitet til beste for hele landet. Senere tids undersøkelser og statistikk viser at kor er ekstra sårbare og lider ekstra mye med uegnede øvingslokaler.

Det er behov for et anleggsløft for korene og for hele musikklivet, både i kultur- og i skolelokaler. Koralliansen ber om at 

Korenes og musikklivets kritisk dårlige øvingslokaler fokuseres (statistikk viser at hele 85% av øvingslokalene ikke er egnet for det de brukes til) og at det umiddelbart sette si gang et arbeid for å utbedre situasjonen. Statstilskuddet til desentralisert ordning for kulturbygg må styrkes betydelig slik at tilskuddene til kulturbygg og idrettsanlegg blir mer likeverdige. Tilskuddet til akustiske utbedringstiltak gjennom Kulturrom må økes, med 25 millioner. Det bør igangsettes et arbeid for å sikre det lokale kulturlivet gratis tilgang til skolelokaler til øvelser og ordinær drift, både på kveldstid og i helgene.

Kap. 325, Post 78 - barne- og ungdomstiltak

Regjeringen foreslår å innrette en ny tilskuddsordning for barne- og ungdomstiltak og ensembler på høyt kunstnerisk nivå. Dette er veldig gledelig, og viser forståelse for at musikklivet er et økosystem hvor barn og unge, amatører og profesjonelle, utøvere og publikum, alle er avhengig av hverandre. For eksempel har Norges Ungdomskor rekruttert unge korsangere i over 30 år, og mange av deltakerne er nå utøvende musikere i det profesjonelle musikklivet i Norge. 

For å få til en god talentsatsing trenger vi en stabil grunnmur, og at mange nok barn og unge får muligheten til å drive med musikk fra starten av. Kun da vil vi ha muligheten til å plukke ut talenter til toppsatsinger. Koralliansen støtter satsingen og ber om at 

hele feltet blir ivaretatt når utformingen av satsingen lages, slik at både bredde og topp får muligheten til å bidra. Vi ber om at også breddeorganisasjonene trekkes med i denne satsingen, og at dette sies eksplisitt i budsjettkommentarene. Særlig på barne- og ungdomskultursektoren er det viktig å anerkjenne koblingen mellom topp og bredde. De frivillige barne- og ungdomskuklturorganisasjonene utgjør en viktig del av den kulturelle grunnmuren, som også bør inkluderes i en slik talentutvikling. Det viktige må være at disse organisasjonene trekkes med i utviklingen av en slik satsing.

Innspill forslag statsbudsjett 2022  - kultur- og familiekomiteen

Om Norsk Friluftsliv

Norsk Friluftsliv er paraplyorganisasjonen for de 18 store frivillige friluftslivsorganisasjonene, og representerer nær en million medlemmer. Friluftslivsorganisasjonene utgjør en vesentlig andel av frivillighet og organisert aktivitet i Norge. I tillegg er en stor andel av aktiviteten egenorganisert, og i sum gjør dette friluftslivet til Norges største fritidsaktivitet, og den største «leverandøren» av fysisk aktivitet.

Det uttalte målet for idrettspolitikken er «idrett og fysisk aktivitet for alle». Friluftsliv er følgelig definert inn som en viktig del av norsk idrettspolitikk.

Solberg-regjeringens Idrettsstrategi

3.september 2021 la Solberg- regjeringen frem idrettsstrategien “Sterkere tilbake - En mer inkluderende idrett”. I strategien er det beskrevet at det skal etableres en tidsavgrenset søknadsbasert tilskuddsordning for mangfolds- og inkluderingsprosjekter. I strategien fremkommer det tydelig at ordningen ikke er begrenset til idretten, men også inkluderer egenorganisert aktivitet og fysisk aktivitet i regi av friluftslivsorganisasjoner. Det står videre (4.3) at det “I løpet av høsten vil utarbeides et regelverk for ordningen med kriterier for hvem som kan søke og hvilken type prosjekter som kan motta støtte.”

En strategi er normal sett ikke en sak som kommer opp i Stortinget, men fordi det brukes penger både fra spillemidlene og andre midler fra departementet, i tillegg til et spleiselag med eksterne aktører, mener vi strategien er relevant for Stortinget.

Vi mener spleiselaget med eksterne aktører er et godt tiltak, og at det er viktig at den omfatter fysisk aktivitet som også er egenorganisert eller organisert av friluftslivsorganisasjoner. Videre  bør  ordningens rammer ivareta følgende:

• Tilskuddet bør både styrke/forsterke eksisterende aktiviteter/tiltak/arbeid, og stimulere til nye og gjerne utradisjonelle tiltak.
• Den bør inkludere kommunikasjon- og rekrutteringstiltak, fordi det er en utfordring både nasjonalt og lokalt å nå frem med budskapet til nye målgrupper.
• Det må være åpent for søknader som tilrettelegger for kurs/workshops/ arrangementer som ikke skjer ukentlig, men kanskje månedlig (der formålet er å stimulere til varig egenorganisert aktivitet).
• Ordningen må også ivaretar frivillighetens behov for å dekke administrasjon knyttet til tiltakene.
• Det må legges opp til en enkel søknadsprosess med løpende søknadsfrist, slik bla. Helsedirektoratet praktiserer.
• Målgruppe for midlene bør være opp til 25 år.

Vi har dessuten følgende konkrete innspill til budsjettet for 2022:

1. Momskompensasjon:

For frivilligheten er det å fjerne moms på dugnad, gjennom en full og regelstyrt momskompensasjon viktig. Dagens momskompensasjonsordning er uforutsigbar og underfinansiert.

Norsk Friluftsliv foreslår:

At fra 2022 har vi en full og regelstyrt momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner.

2. Aktivitetsråd/Frivillighetsråd

Kommunene er viktigste premissleverandør for lokal aktivitet. Men forskning og erfaring viser at frivillige, både organiserte og egenorganiserte, i for liten grad sitter ved bordet når saker som omhandler friluftsliv og aktivitet behandles i kommunene. Dette kan lokale aktivitetsråd for lavterskel og ikke-konkurranserettede aktiviteter bøte på. En prøveordning i flere kommuner kan vise seg å være en av de beste og mest fornyende lokale tiltakene for både friluftsliv og annen fysisk aktivitet. Norsk Friluftsliv og organisasjonen TVERGA er i gang med prøveprosjekter, men uten statlig «startkapital" er det vanskelig å få ballen til å begynne å rulle for alvor i kommunene. Om vi kan finne organisatoriske løsninger sammen med idretten vil dette legge grunnlag for sterkere lokal medvirkning, og sikre bedre bruk av ressursene.

Norsk Friluftsliv foreslår:

At det i budsjettet for 2022 avsettes midler til å teste ut ulike modeller for aktivitetsråd/frivillighetsråd i ti kommuner, med Norsk Friluftsliv eller TVERGA som prosjektleder. Det er behov for 8 millioner for å dekke lønnskostnader, evaluering og driftsmidler. Prosjektet må ha en varighet på minimum tre år, og skje i tett samarbeid med aktuelle kommuner.  

 3. Fritidskortet:

Fritidskortet kan være et godt tiltak for å fremme deltakelse og inkludering i aktivitet for barn og unge. Men det er viktig at midlene som avsettes bidrar til jevnlig aktivitet og at denne foregår i tilknytning til organisasjoner/miljøer. Vi får tilbakemeldinger at de fleste av friluftslivsorganisasjonene faller utenfor ordningen, slik den praktiseres i dag.

Det er en tankevekker når levekårsundersøkelsen 2020 (SSB), viser at organisert friluftslivsaktivitet i regi av friluftsorganisasjonene er en viktig inkluderingsarena for barn med innvandringsbakgrunn. I Oslo er det en høyere andel som deltar i organiserte friluftslivsaktivitet enn barn uten innvandringsbakgrunn.

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/barn-fra-vestkanten-mest-aktive-i-oslo  

Norsk Friluftsliv foreslår:

 Hvis satsningen på fritidskortet skal videreføres må dette skje i tett dialog med, og med en bred involvering av, organisasjoner også innen friluftslivet. Kortet må ivareta deltakelse/medlemskap i organisasjoner som også tilbyr aktivitet jevnlig, ikke kun ukentlige samlinger/treninger til fastsatte tider.

4. Fritidsguide

Mange ønsker hjelp og motivasjon for å komme seg ut og i aktivitet. Avtaler gjort med andre er mer forpliktende, og mange kjenner styrken i at noen faktisk venter på deg og forventer din aktivitet.

Det finnes ulike ordninger i dag, Røde Kors har flyktningguider og Frivilligsentralene tilbyr Veivisere. Idretten har en ordning med aktivitetsguider for barn og unge mellom 6-18 år. En plattform som samler alle disse kan gjøre det enklere både for den enkelte og kommunene å finne noen som kan bidra til at de med større behov for tilrettelegging og oppfølging kan lykkes med sine mål.

Norsk Friluftsliv foreslår:

At det startes et arbeid for å samordne de ulike ordningene, og at idrettens ordning med «Aktivitetsguider» utvides til også å omfatte andre aktivitetsorganisasjoner, som friluftslivsorganisasjonene.

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv                       

Bente Lier                                                                                                                   Siri Meland

generalsekretær                                                                                                       fagsjef samfunnskontakt

Forslaget til budsjett er et etter-koronabudsjett som har en forsiktig oppstart for noen av satsingene formulert i Museumsmeldingen. Forslaget om 162 mill. kroner til Museum Nords Skrei-prosjekt er særlig flott, og oppstarten av Kunst i Nord-satsingen med bevilgning til Nordnorsk kunstmuseum er bra. Forslaget om fem millioner kroner til stipendiatstillinger er veldig flott. Museumsforbundet har gjentatte ganger løftet dette inn for komiteen, og mener dette er en fin start på satsingen som også må følges opp i kommende budsjetter. Det vil bidra til økning av doktorgradsstipendiater i museene og bli et viktig supplement til Offentlig sektor ph.d.-ordningen museene bruker godt. Museumsforbundet erfarer at universitetene har ulik praksis for beregning av overhead og kostnader for disse stipendiatene, og ber komiteen se til at stipendiatene fra museene likestilles med andre stipendiater slik at så mye som mulig av bevilgningene går til å finansiere forskningsarbeidet i museene. Museumsmeldingen trekker behovet for tilgang til digitale forskningsdatabaser med faglitteratur frem som viktig i styrkingen og profesjonaliseringen av forskningsarbeidet i museene. Vi ber om at komiteen støtter opp om dette forslaget, og bidrar til å finne egnede måter for å muliggjøre en enklere tilgang til forskningsartikler for museene.

Budsjettet har i tillegg flere mindre, men gode forslag til bevilgninger blant annet knyttet til bygningsvern på museene, som også er et sentralt satsingsområde i Museumsmeldingen. Museumsforbundet savner imidlertid et tydeligere grep fra Regjeringens side på dette området. Utredningen fra Kulturrådet viser at behovene er store, og at det mange steder haster. Her forventes mer fokus i kommende budsjetter. Dette kan ikke løses av foreslåtte styrkinger av Kulturminnefondet, uten at man ser på innretningene for fondet og gjør det mulig for museene å søke.

Vi har forståelse for at 2022 er et krevende år, men vil peke på noen særlig kritiske punkter for museene i budsjettforslaget:

• Manglende kompensasjon for pris- og lønnsvekst: Museene har ikke fått full kompensasjon siden 2014. Det betyr at driftstilskuddet indirekte kuttes over tid og dermed handlingsrommet museene har til å oppfylle samfunnsoppdraget sitt for bevaring, forskning og formidling. ABE-reformen må skrotes fra 2022 dersom museene skal kunne fylle forventningene om profesjonalisering og være aktive samfunnsinstitusjoner som fremmer frivillighet, demokrati, likestilling og mangfold i tråd med Museumsmeldingen. Forutsigbarhet i kompensasjon for pris- og lønnsvekst som dekker reell kostnadsøkning gir museene bedre styringsmuligheter og bedre utviklingspotensial. Mange museer har bare fått koronakompensasjon for første halvår 2021 og har anstrengt økonomi.
• Gaveforsterkningen: Nødvendig for å opprettholde handlingsrom i museene. Legg den ikke ned før man har gode planer for alternativ finansiering!
• Økte driftsmidler til nybygg: Flere museer som har, eller er i ferd med, å åpne nye bygg har ikke fått økte driftsmidler til å dekke økte kostnader til museets drift fra 2022. Flere kommer derfor i en kritisk situasjon og vil kunne få problemer med å bruke bygget etter planer og intensjoner. Vi ber om at komiteen bidrar til å sikre dette slik at fellesskapet kan få glede av nybyggene.
• Mangfold: Budsjettet er svakt på mangfold, samtidig som det forventes at museene leverer på dette på flere felt knyttet til likestilling, LHBTQ, ytringsmangfold og demokrati.
• Bevaringsprogrammet for teknisk-industrielle anlegg: Foreslås økt med ca. 1 %. Dette har stått stille og dette er ikke i tråd med intensjonene i Museumsmeldingen. Komiteen bes om å ta dette opp med Klima- og miljødepartementet.

 Hurdalplattformen, Museumsmeldingen og budsjettforslaget

Regjeringsplattformen inneholder flere positive signaler for Museumsmeldingen, som også kan bidra til å løse noen av de nevnte utfordringene. Forslaget om å øke kulturens andel til 1 %, fra dagens 0,9 % er flott. Skrotingen av ABE-reformen vil bidra til å sikre institusjonene en mer bærekraftig økonomi. Fokuset på demokrati, ved å gi elevene mer kunnskap og informasjon om hatefulle ytringer og konsekvenser av rasisme gjennom skoleløpet, blant annet via satsingene Dembra og 22.-juli-senteret, økt satsing på DKS, den kulturelle spaserstokken, samisk språk og håndverkskompetanse samt nordisk fokus på repatrieringsspørsmål støttes. Det foreslås flere gode handlingsplaner der museene har godt potensial til å bidra om de får ressurser til det. 

Museumsforbundet mener det er en svakhet at fokuset på videre profesjonalisering av museene er blitt noe utydelig i plattformen. Sett mot Museumsmeldingen mangler også det internasjonale aspektet.

Museumsforbundet mener det er positivt at man ønsker å foreta en bredere evaluering av museumsreformen, men mener at Hurdalplattformen legger fokuset for ensidig på evaluering av frivillighetens plass i museene. Skal evalueringen ha en verdi for museumssektoren som helhet for å lære å bli bedre er det viktig med en bredere evaluering som har fokus på å undersøke om reformens intensjoner om økt faglighet, kompetanse og profesjonalisering er realisert.

Høringsuttalelse fra Danse- og teatersentrum
I forbindelse med Familie- og kulturkomiteens behandling av Prop nr 1 (2021- 2022):

Innledning:
Danse- og teatersentrum har de senere år ventet på scenekunststrategien som vil legge føringer for hvilken retning regjeringen mener norsk scenekunst skal ta, hvilke tiltak, finansieringsordninger og strukturer som skal ivareta produksjon og formidling av scenekunst, herunder også scenekunst for barn og unge, publikumsutvikling og mangfold. Det er mye bra i strategien for det frie scenekunstfeltet. Scenekunststrategien ble lagt frem i september 202, og den løftes også frem i Statsbudsjettet og bevilges 25 mill for å styrke feltet.  Et av de viktigste tiltakene for å styrke det frie feltet i Strategien for scenekunst, er å styrke de regionale kompetansesentrene for dans og scenekunst, og vi ser det som positivt at det følges opp med en reel økning. En styrking av Dansenett Norge er også positivt. Dette er en ordning som bør bygges ut i årene fremover. 10 mill av den bevilgede summen er fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping til ulike prosjekt- og utviklingsmidler på scenekunstfeltet som: - ordning for nye formidlings- og visningsarenaer for scenekunst for å stimulere til økt publikumsmangfold, - ordning som skal stimulere til økt samarbeid mellom institusjoner, visningssteder og scenekunstnere om utvikling, produksjon og formidling av profesjonell scenekunst, og ordning for tidsskrifter og kritikk for å sikre bedre ytringsklima om scenekunst. Dette er positive og viktige tiltak, men vi er skeptiske til at det ikke bevilges friske penger til tiltaket over statsbudsjettet, men at det skal finansieres med tippemidler. Det er behov for varige og gode ordninger for feltet. Ikke kortvarige prosjektbaserte ordninger. Det er vår generelle oppfatning at Statsbudsjettet som helhet for 2022 er lite ambisiøst og har få satsninger.

Fortsatt en uløst situasjon for de etablerte scenekunstkompaniene:
Sentralt for oss, sammen med CREO, Norske Dansekunstnere, Danseinformasjonen og Norsk Skuespillerforbund har det vært avgjørende å få på plass en «flerårig og søkbar ordning for minimum 5 år av gangen og som skal gi tilskudd til produksjons- og driftsmidler for etablerte kompanier. Den største oppgaven som strategien for scenekunst var satt til å gjøre, formulert i Stortingets anmodningsvedtak nr. 201 (12.des 2017) der regjeringen bes sørge for å sikre forutsigbarhet for de etablerte scenekunstkompaniene, står fortsatt uløst. «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunst- feltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.» I strategien for scenekunst uttrykker Solberg-regjeringen ønske om å etablere en driftstøtteordning for de etablerte kompaniene. Men denne ordningen blir ikke nevnt i budsjettet for 2022 med et ord, og det bevilges heller ikke penger til den.

DTS mener denne ordningen må på plass nå, og vi foreslår at det etableres en ordning i 2022 på 20 mill som øker i årene fremover. Fra og med 2021 styrket regjeringen scenekunstfeltet og sørget blant annet for at to etablerte kompanier, Verdensteatret og Jo Strømgren kompani, ble løftet inn på statsbudsjettet etter at de ble ikke videreført fra basisfinansiering. Dette grepet løste en akutt situasjon for to kompanier, men etterlot usikkerhet knyttet til andre kompanier i tilsvarende akutt situasjon, som: Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, Winter Guests, Zero Visibility Corp, Verk produksjoner, Goksøyr & Martens, og De Utvalgte. Dette er etablerte kunstneriske virksomheter som er høyt ettertraktet nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har vi også etablerte scenekunstkompanier som driver kompaniene sine gjennom tidvis prosjektstøtte fra Kulturrådet, kommunale og/eller private midler, som aldri har vært på verken basis eller kunstnerskapsordningen, men like fullt representerer kontinuerlig drevne kompanier med høy kunstnerisk kvalitet.

Danse- og teatersentrum er i bred kontakt med feltet og kan bistå Kulturdepartementet i opprettelsen av en slik ordning. Som en del av utformingen av ordningen, må det tas stilling til hvilke søknadskriterier som skal gjelde. Blant annet må det avklares hvem som kan betegnes som et etablert kompani og hvilke kriterier som ligger til grunn for en slik vurdering. Videre må det avklares hvilke kunstneriske meritter kompaniene skal vurderes etter og hvilke forretningsmessige egenskaper som må innfris. Driftstøtteordningen må også vektlegge kriterier som; egenart, aktivitet, mangfold i uttrykk og målgrupper, publikumsorientering/eller -utvikling, ​ økonomisk ryddighet over tid, geografisk tilhørighet og lokal forankring. 

Denne ordningen bør bygges opp allerede fra 2022, og innrettes slik at den peker fremover mot en solid, langsiktig ordning som ivaretar behov i det frie feltet i hele landet.

DTS foreslår at det opprettes en søkbar driftstøtteordning for etablerte kompanier under kap 320 post 75 med 20 mill for 2022.

Styrking av Norsk kulturfond
Statsbudsjettet viser en svak økning og satsning på Norsk kulturfondet. Danse- og teatersentrum anser Norsk kulturfond med sin autonomi og sitt fagfelleinstitutt som den viktigste tilskuddsinstansen for fri scenekunst i Norge. Fri scenekunst samler mange ulike kunstnerskap og aktører innen ulike kunstneriske uttrykksformer i scenekunstfeltet, og tilskudd fra kulturfondets ordninger er helt avgjørende for den kunstneriske utviklingen i feltet. Presset på kulturrådets tilskuddsordninger, og særlig prosjektstøtteordningen er stort og økende. Danse- og teatersentrum vil understreke behovet for en betydelig økning av fondet også i lys av erfaringer med Covid 19, hvor tilbakemeldingene fra feltet om hvor viktig det nettopp nå er å sette aktiviteten i gang igjen. Det vil være avgjørende å øke bevilgningen til Norsk kulturfond.

Reversering av byråkratiserende endring
Danse- og teatersentrum er ett av tiltakene som ble overført fra kap 323 Musikk og scenekunst, post 78 til kap 320, post 74. Danse- og teatersentrum sammen med 4 andre organisasjoner som er med i Norwegian Arts Abroad, NAA vil belyse en strukturell endring som ble utført av Solberg II-regjeringen i 2020. Som en del av en «effektiviseringsreform» ble fem av NAA-organisasjonene fra KUDs budsjett flyttet inn under Kulturrådet, uten å rådføre seg med kunstfeltene eller NAA i forkant. Dette var en stor, strukturell endring for våre organisasjoner, som ble gjort uten begrunnelse i en strategi eller overordnet plan for den norske kultureksporten. Flyttingen har gjort NAAens dialog med KUD mindre effektiv, og svekker den internasjonale kulturinnsatsens synlighet i departementet. Vi ber om at postleggingen reverseres og henviser til høringsinnspill fra NAA.

Styrk kunnskap om scenekunstens samtid og fortid
Som kulturarv er det digitale Scenewebarkivet en unik kilde til kunnskap om scenekunstens samtid og fortid, og viktig for forskning og historieframstilling. Vi er svært positive til Statsbudsjettets satsning på arkiv.  Det langsiktige samarbeidet Scenewebarkivet har med Nasjonalbiblioteket sikrer en velfungerende dokumentasjonsforvaltning og arkivering av scenekunstfeltet både for institusjoner og fri scenekunst på nasjonalt nivå. I tillegg innebærer dette et spennende og nyskapende samarbeid mellom en stor nasjonal institusjon og en liten fri stiftelse hvor begge parter er avhengig av hverandres kompetanse i henhold til oppbyggingen av et digitalt arkiv og digital formidling.

Vi ber nå Stortinget løfte Scenewebarkivet inn med egen plass på kapittel 329, post 78, med 1 million kroner i tråd med statsstøttesøknaden vår for dette tiltaket. 

Statsbudsjettet 2022, kapittel 326, postene 73 og 75 – Innspill fra Riksmålsforbundet

 Et bredt og samlet språk- og litteratur-Norge med 16 organisasjoner samlet seg for første gang i historien i april i år om oppropet Visjon om et leseløft, der følgende ble løftet frem: 1.Ivareta og utvikle norsk språk; 2. Bevar bredden som gir alle litteratur; 3. Gi folk tilgang til bøker i hele landet; 4. Gjør bøkene kjent; 5. Skaff bedre kunnskap om lesing.

Kort tid senere samlet Noregs Mållag, Nynorsk kultursentrum, Riksmålsforbundet, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen til oppropet Norsk er ein truga art, en holdningskampanje for norsk i akademia.

Både Visjon om et leseløft og Norsk er en truga art er senere iherdig fulgt opp.

Det er knapt nødvendig å gjenta alvoret bak budskapet. Norsk språk og litteratur er under sterkt og vedvarende press: Leseferdighetene blant unge har gått tydelig tilbake. Nesten seks av ti norske elever leser ikke av lyst, men bare når de må. Andelen elever som ikke leser på fritiden har steget fra 35 til 50 prosent på under 20 år. Barnehavebarn leker på engelsk, og lærere over hele landet ser at ungdommene bruker så mye engelsk i hverdagen at det går ut over norsken.

Norsk i høyere utdanning, akademia, er truet. Det må til et skikkelig løft for norsk fagspråk. Norsk fortrenges stadig mer i høyere utdanning, også på grunnstudiene. De fleste som utdannes skal formidle på norsk i arbeids- og samfunnslivet. Studentene må møte god og oppdatert fagtekst på nynorsk og bokmål med utgangspunkt i norske samfunnsforhold.

Utviklingen går fort. Det må handles nå med konkrete og målrettede tiltak.

Andre fra skribent- og utgiver hold har talt vel i høringen om konkrete tiltak for å styrke norsk språk og litteratur. 

Språket eies ikke av profesjoner og profesjoner. Det er vårt viktigste felleseie, hver og en av oss eier språket og er med på å dyrke og utvikle det. Vanlige folk, de vanlige språkbrukere. Derfor må ikke frivilligheten glemmes. Alle de rundt om i landet som entusiastisk gjør en innsats for språk og litteratur ut fra ekte og stort engasjement. Det må skapes flere entusiaster. Styrking av frivillige språkorganisasjonene er en nødvendig og viktig del av et løft for norsk språk og litteratur. En slik styrking vil gi støtet til et vell av lavterskel- og nullterskelaktiviteter rundt om i hele landet.

Konkret ber vi om at driftsstøtten (kapittel 326, post 73 i budsjettforslaget) til de frivillige språkorganisasjonene dobles.

Vi ber også om at støtten de viktige ordbokverkene norsk ordbok og Det norske akademis ordbok (NAOB) løftes betraktelig (kapittel 326, post 75 i budsjettforslaget).

Norsk språk og litteratur løftes ikke uten at frivilligheten og ordbøkene tas med!

Det er gledelig at den nye regjeringsplattformen slår fast at 1% av statsbudsjettet på sikt skal gå til kultur. Det er også gledelig at regjeringen anerkjenner at mediene er «en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati». Kritikken nevnes ikke, men er en betydelig faktor i dette bildet. Kritikken sikrer kunstfeltets kvalitet og profesjonalitet ved å melde tilbake til kulturprodusentene, og det gjør den til et viktig ledd i kulturens kretsløp. Men i en tid der kunst og virkelighet stadig oftere krysser hverandre ser man tydelig den avgjørende betydningen kritikken har også i en bredere offentlighet.

Debatten rundt Ways of Seeing, statuene som rives ned fra sokler i forbindelse med Black Lives Matter, protestene mot minnesmerkene etter 22. juli og mot rivningen av Y-blokka er bare noen eksempler. Disse sakene er uoversiktlige og komplekse, og viser hvorfor vi trenger profesjonelle kritikere som både tar den tiden som behøves for å sette seg inn i sakene, og som leverer uavhengige vurderinger av dem. I dagens digitale ordskifte kan hvem som helst ytre seg om kunst og kultur, men det er kritikerne som forankrer ordskiftet i kunnskap og gjør det tilgjengelig for en bred allmennhet, og derfor er den viktig.

I en situasjon der man trenger kritikk mer enn noen sinne, er det nedslående at svært mange kritikere faller fra fordi de økonomiske vilkårene deres er for dårlige. Denne tendensen bekreftes både av Kritikerlagets medlemsundersøkelse 2017 https://kritikerlaget.no/saker/kritikerundersøkelsen-2017 og av Frilansundersøkelsen 2019 https://frittord.no/attachments/9d5d24998697471792def294b3c0fad3e71e2794/126-20191220154923245001.pdf. Kritikere flest er frilansere, og lave honorarer over tid gjør det vanskelig å kjøpe forsikringer og å spare til pensjon og ferie. Som frilansere har kritikerne også dårligere rettigheter enn fast ansatte i det offentlige velferdssystemet, og står uten rett til arbeidsledighetstrygd. Sykepenger kommer først etter 17. fraværsdag, i form av 80% av inntekt. I tillegg betaler kritikerne, som andre selvstendig næringsdrivende, mer i trygdeavgift enn fast ansatte: 11,4 prosent mot lønnsmottagernes 8,2 prosent.

I denne situasjonen er det positivt at den nye regjeringen ønsker å utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring. I tillegg er vi glade for at regjeringsplattformen varsler en forbedring av sykelønnsordningen også for selvstendig næringsdrivende. Men for å løfte et felt som har vært underfinansiert i lengre tid, kreves flere tiltak – blant annet en vesentlig økning i stipendordningene. Riktignok er det i budsjettforslaget foreslått en økning på 6,6 mill. kroner til Statens kunstnerstipend, som vi selvfølgelig ønsker velkommen. Men de 20 nye arbeidsstipendhjemlene økningen vil dekke er bare en brøkdel av de 100 nye arbeidsstipendene Arbeiderpartiet tidligere har uttalt at behøves. Gitt den prekære situasjonen kritikken befinner seg i, bør også flere av stipendene øremerkes kritikk.

Ved siden av Statens arbeidsstipender er Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk den viktigste ordningen for å løfte kritikkfeltet. Budsjettforslaget innebærer en økning av denne ordningen med en million kroner, som ledd i et større scenekunstløft. Med dette anerkjennes kritikken som en sentral del av kunstfeltet, og det er vi glade for. Samtidig er det viktig å presisere at behovet for friske midler ikke bare gjelder scenekunstkritikken, men kritikkfeltet som sådan. Dette behovet kan ikke dekkes inn via omdisponering av Kulturrådets midler så lenge Kulturrådet i budsjettforslaget avspises med en økning på rett under 2%. Forhåpentligvis ser avsetningen til Kulturrådet annerledes ut når den nye regjeringen har behandlet kulturbudsjettet, i og med at Arbeiderpartiet i fjor uttalte at de ønsker en styrking av kulturfondet med 90 millioner kroner. Av disse midlene bør 15 millioner kroner gå til en styrking av ordningen for tidsskrift og kritikk.

For øvrig er vi glade for at det i budsjettforslaget er satt av 410.000 kroner til Norsk kritikerlag for 2022, i tråd både med beløpet vi mottok fra Norsk kulturfond i fjor og med søknaden vår til departementet i år. Søknadsbeløpet speiler første trinn i Kritikerlagets plan om å gradvis utvide lagets virksomhet, slik at vi på sikt kan ta en større del av ansvaret for det løftet kritikkfeltet trenger. Den foreslåtte overføringen av Kritikerlaget til post 74 i budsjettforslaget gir håp om at vi kan forvente forutsigbarhet i fremtiden, noe som er viktig for en liten organisasjon med et stort ansvar.

Heidi Bale Amundsen

Styreleder i Norsk kritikerlag

Norsk Lokalradioforbund (NLR) organiserer 135 lokalradiokonsesjonærer over hele landet, som samlet innehar 246 innholdskonsesjoner på FM og DAB. Våre medlemsstasjoner er av ulik størrelse og med ulike formålsparagrafer, både kommersielle og ideelle, herunder livssyns- og minoritetsradioer. Lokalradioene er en viktig del av det norske mediemangfoldet, og bidrar til ytringsfrihet og demokrati.

NLR er fornøyd med at det har kommet på plass vedtak om forlengelse av dagens FM-konsesjoner fram til og med 2026. Lokalradiobransjen er sårbar, og muligheten til å opprettholde sendinger på FM i tillegg til utbyggingen av DAB vil gi lokalradioene stabile og forutsigbare rammevilkår i årene som kommer. NLR mener det foreslåtte reklameforbudet for nisjeradio i storbyene er for inngripende, vi  oppfatter at det arbeides med alternativer til dette, det er vi glad for. NLR ber komiteen arbeide for gode vilkår for lokalradioene i kommende konsesjonsperiode, og håper de nye konsesjonsvilkårene vil være klare i god til før den nye konsesjonsperioden begynner.

Det er bra at Medietilsynet anbefalinger om åpne for støtte til drift av DAB, samt å heve støttetaket for aktørene i «Tilskudd til lokale lyd og bildemedier» ble fulgt opp, og tilskuddsordningen endret. For at endringene skal få god nok effekt mener vi at også anbefalingen om øke rammen for tilskuddsordningen må følges opp. For å være i tråd med de justeringer Medietilsynet foreslo i sin rapport mener vi posten for 2022 må økes med 10 millioner kroner øremerket lokalradio. Digitaliseringen medfører økte kostnader for lokalradioene, og spesielt for de mindre nisjeradioene er mulighetene til forutsigbarhet for støtten som gis til transmisjonsleie viktig. Behovet for støtte til transmisjonsleie blant aktørene overgår rammen for ordningen, og vi foreslår derfor følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen om å øke post 74, kap 335 med 10 millioner kroner øremerket lokalradio slik at endringer i ordningen kan virke i tråd med Medietilsynets anbefalinger»

"Tilskudd til lyd- og bildemedier" gir viktige tilskudd til driften av minoritetsradioer som har få andre inntektskilder, og som ivaretar en viktig samfunnsrolle. Minoritetsradioene er avhengige av svært stor grad av frivillig innsats, som viser seg stadig vanskeligere å opprettholde. Minoritetsradioene har på ny vist sin viktighet under koronapandemien, og bidratt til å formidle viktig informasjon fra myndighetene til sine målgrupper. Disse radioene er spesielt utsatt og har gjennomgående utfordrende økonomi, vi ber derfor om at komiteen kommer med følgende merknad til statsbudsjettet:

«Stortinget ber regjeringen om å endre maksimalbeløpet som kan tildeles i driftstøtte til minoritetsradioer gjennom "Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier" fra kr 75.000 til 200.000»

"Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier" støtter ikke i god nok grad dagsaktuell journalistisk produksjon i lokalradioene i dag. Den offentlige støtten til redaksjonell virksomhet i lokalradio er svært liten sammenliknet med støtten som gis til andre medietyper. Dette ble ikke minst tydelig under koronapandemien, som rammet lokalradioene hardt, og førte til at 50% av bransjen på et tidspunkt var permittert, hos enkelte førte det til oppsigelser.

NLR er derfor glade for den varslede gjennomgangen av mediestøtteordningene, og arbeidet som nå pågår hos Medietilsynet. Vi har store forventninger til denne prosessen, og er glad for at Stortinget i større og større grad annerkjenner at skillelinjene mellom mediene viskes ut, og at det derfor legges til rette for plattformnøytralitet på flere områder. Vi mener konsekvensene av dette må være at redaktørstyrte lokalradioer i fremtiden må være støtteberettiget på lik linje med andre medietyper. Norsk lokalradioforbund imøteser videre arbeid med plattformnøytralitet mellom de ulike mediene når mediestøtteordningene skal gjennomgås i kommende stortingsperiode.

NLR har spilt inn til Medietilsynets arbeide at lokalradioene trenger en ordning dedikert til lokale kringkastere som har som formål å støtte, utvikle og styrke den journalistiske produksjonen, for på den måten å opprettholde lokalradio som viktig del av fremtidens mediebilde. NLR håper å få bidra til komiteens arbeid med å gjennomgå mediestøtteordningene i kommende periode.

Med vennlig hilsen

Norsk Lokalradioforbund

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer 2.500 virksomheter med over 54.000 årsverk. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Det norske samfunnet og norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer i årene som kommer. En aldrende befolkning og derav større behov for fleksibilitet og nyskaping i velferdstjenestene er blant de største utfordringene. Utenforskap i utdanning og arbeidsliv, blant annet som følge av rask digitalisering og teknologisk utvikling, er også en betydelig trussel for både sosial og økonomisk bærekraft.

Den viktigste politiske oppgaven man har i arbeidet for ideelle og frivillige virksomheter framover, er derfor å bidra til at organisasjonene kan styrke sin rolle som problemløsere, på samme måte som de alltid har ledet an i utviklingen av velferdssamfunnet og drevet innovasjon for folkehelse, velferd, beredskap og demokrati.

2022 ligger an til å bli et normalår for det norske samfunnet etter to år med restriksjoner og usikkerhet. Da er det riktig å prioritere tiltak som styrker sivilsamfunnets kjerneoppgaver, og som bidrar til økt innovasjonsevne blant organisasjonene. Her er det behov for at Stortinget bidrar, for forslaget til statsbudsjett for 2022 inneholder få nyheter, og er tomt for nye tiltak for å styrke digitaliserings- og innovasjonstakten til ideell og frivillig sektor.

Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70: Merverdiavgiftskompensasjon

Abelia ber om at merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner trappes videre opp, i tråd med den nye regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen. Abelia støtter fullt ut ambisjonen om fullfinansiering og regelstyring av ordningen, slik at kompensasjonen kan skje løpende og uten forsinkelser. En regelstyrt ordning vil gjøre at bevilgningene justeres i tråd med aktivitetsnivå, men det må skje etter at ordningen er fullfinansiert.

Momskompensasjonsordningen er en enkel og ubyråkratisk ordning, som sikrer organisasjonslivet stor grad av frihet og støtter opp om organisasjonenes egne formål og aktiviteter. Etter pandemien er slike inntekter ekstra viktige for å sørge for at sivilsamfunnet kan bygge opp igjen aktivitetene for barn og unge, for sårbare grupper i velferdssamfunnet, for beredskap og bærekraft og andre viktige formål som ordningen bidrar til.

I forslaget til statsbudsjett for 2022 er ordningen foreslått redusert med over 50 mill. kroner som følge av et antatt lavere aktivitetsnivå i grunnlagsåret 2021. Dette er til tross for at målet for stortingsperioden, omtalt i Meld. St. 10 (2018-2019), var en opptrapping til 1,8 mrd. kroner. Forutsetningen om redusert aktivitetsnivå framstår dessuten høyst usikker. Det er ikke overraskende at aktivitetsnivået gikk ned i 2020 som følge av pandemien, men i 2021 har organisasjonene arbeidet med å øke aktiviteten, og kompensasjonsordningene har også bidratt til dette. I lys av målet om fullfinansiering, vil det være uklokt å redusere bevilgningen på posten i 2022.

I søknadsåret 2020, med grunnlag i regnskapsåret 2019, var innvilgelsesprosenten på om lag 81 prosent av omsøkt beløp. Abelia ber primært om en rask innføring av fullfinansiert og regelstyrt kompensasjon. Sekundært bør det gjennomføres en gradvis opptrapping der målet for 2022 er minst 85 prosent kompensasjonsgrad. Basert på tidligere anslag gjort av Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 (spsm 384/MDG for 2021-budsjettet), kan en fullfinansiering antas å koste om lag 2 mrd. kroner, mens en kompensasjonsgrad på 85 prosent kan antas å koste 1,84 mrd. kroner. Anslagene er usikre.

Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner over kap. 315 post 70 skal dekke mva ved kjøp av varer og tjenester. I tillegg gis det kompensasjon for kostnader som idrettslag og foreninger har til mva ved bygging av idrettsanlegg over kap. 315 post 82. Abelia støtter ambisjonen i Hurdalsplattformen om at også denne siste kompensasjonsordningen skal regelstyres. En tilsvarende ordning bør realiseres for investeringer i øvrige bygg og anlegg som eies og driftes av ideelle og frivillige organisasjoner. Ordningen for idrettsanlegg er et viktig virkemiddel for å bidra til realisering av idrettsanlegg og for bedre folkehelse, og på samme måte bidrar aktiviteten i resten av det frivillige Norge til å oppnå sentrale sosiale mål.

Abelia foreslår:

• Primært:
  - Kap. 315 post 70 økes til 2 mrd. kroner, og markeres som overslagsbevilgning.
  - Stortinget ber regjeringen i 2022 sikre at organisasjoner med rett på kompensasjon innvilges kompensasjon på 100 prosent av merverdiutgiftene i grunnlagsåret.
• Sekundært:
  - Kap. 315 post 70 økes til 1,84 mrd. kroner, og markeres som overslagsbevilgning.
  - Stortinget ber regjeringen i 2022 sikre at organisasjoner med rett på kompensasjon innvilges kompensasjon på 85 prosent av merverdiutgiftene i grunnlagsåret, og trappe merverdiavgiftskompensasjonen videre opp med mål om fullfinansiering i 2025.
• Stortinget ber regjeringen innføre kompensasjon for merverdiavgift for investeringer i bygg og anlegg som eies og driftes av ideelle og frivillige virksomheter.

Stimuleringstiltak for digitalisering og innovasjon

Erfaringene fra korona-pandemien viser at ideelle og frivillige organisasjoner har stor evne til å snu driften og tilbudene sine rundt i en krise. I likhet med resten av samfunnet ble digitale løsninger raskt tatt i bruk på nye områder. Likevel har organisasjonene relativt liten investeringsevne i digitale løsninger. Innsamlede midler brukes til formål og ikke til administrasjon, og ulike offentlige tilskudd kommer med føringer. Tilskuddsordningen som følge av covid-19 gav støtte til utvikling av digitale tilbud, men det finnes ingen permanent tilskuddsordning for investering i systemer og intern kompetansebygging.

Abelia ber om at det opprettes en søknadsbasert ordning som i første omgang har en ramme på 10 millioner kroner. Et slikt bransjeprogram for digitalisering bør omfatte midler til investering i IKT-systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene.

Manglende investeringer i oppgradering og utskifting av systemer gir økt sårbarhet- og sikkerhetsrisiko, høyere driftskostnader og redusert brukervennlighet. Midler til investering vil derfor bidra til en mer effektiv drift og til at mer av organisasjonenes disponible midler kan benyttes til formålet. Store deler av organisasjonslivet driver i dag innovasjonsarbeid for bedre digitale løsninger for beredskap til lands og til havs, for mer tilpassede sosiale tjenester når brukerne etterspør digitale tilbud, og for digitale innsamlingsaktiviteter. Et bransjeprogram for digitalisering vil støtte opp under dette arbeidet og sørge for at tilbudene kan realiseres raskere og tryggere.

Abelia foreslår:

• Ny post under kap. 315: Digitaliseringstiltak for ideell og frivillig sektor - 10 mill. kroner. Ordningen skal være søknadsbasert og gi tilskudd til investering i IKT-systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene.

Finans Norge ber familie- og kulturkomiteen prioritere følgende:

• Legge til rette for tettere samarbeid mellom myndighetene og finansbransjen for å bekjempe digital svindel
• Oppfordre til at Forbrukertilsynet prioriterer tilsyn med finfluensere
• Oppfordre regjeringen til å prioritere endringer i gjeldregistrene og gjeldsordningsloven
• Bevare gaveforsterkningsordningen
• Støtte foreslåtte bevilgninger til likestilt utdannings- og arbeidsmarked
• Støtte forslaget om selvstendig uttaksrett til far

Forbrukernes stilling

Trygge digitale løsninger
Den digitale utviklingen skjer i alle deler av samfunnet. Finanssektoren ligger langt fremme i denne utviklingen, og har etter hvert lang erfaring i å se både fordelene og ulempene utviklingen medfører. BankID ligger som en forutsetning for mye av den digitale utviklingen: digitale banktjenester generelt, digital betaling som gir mulighet for å kjøpe varer og tjenester på nett og sikre offentlige portalløsninger for å nevne noe. Dessverre har kriminelle utøvd svindel mot flere av disse løsningene. Finans Norge har sammen med finansnæringen gjennom de siste to årene foreslått og iverksatt mange tiltak mot ulike typer svindel. Det er imidlertid vesentlig at statlige myndigheter og finansbransjen samarbeider for å få til de beste løsningene.

Markedsføring og finfluensere
Det siste året har et nytt begrep festet seg i det norske medielandskapet: Finfluenser. Dette er influensere (eller påvirkere) som reklamerer for ulike finansielle produkter i sosiale medier. Felles for disse finfluenserne er at de ikke har kompetanse som skulle tilsi at de kan drive med finansiell rådgivning, og at publikumet deres er i en aldersgruppe som heller ikke har kompetanse og erfaring med finansielle produkter. Det er etter hvert et svært strengt europeisk regelverk rund finansiell rådgivning. Det stilles blant annet store kompetansekrav til den som skal gi finansielle råd. I Norge forvaltes denne kompetansen gjennom Finansnærings Autorisasjonsordninger (FinAut), som i dag har ca 12 500 autoriserte rådgivere. Rådgiverne kan fratas autorisasjonen dersom de ikke holder kompetansen ved like, eller ikke følger bransjens regler for God skikk. Feil råd kan få store konsekvenser for forbrukerne. Finans Norge ber familie- og kulturkomiteen ta til orde for at Forbrukertilsynet må prioritere tilsyn med finfluenserne.

Gjeld
Det har gjennom flere år vært en bekymring at for mange forbrukere har fått ta opp mer lån enn de greier å håndtere. Regelverket rundt bankenes utlånspraksis har blitt skjerpet de siste årene, og vi ser nå en kraftig nedgang på forbrukslånssiden. Et viktig instrument i den forbindelse er gjeldsregistrene, som er etablert gjennom gjeldsinformasjonsloven. I dag er det kun usikret kreditt som legges inn i gjeldsregistrene. Finans Norge har lenge tatt til orde for at gjeldsregistrene må utvides til å omfatte all gjeld. Det har tilsynelatende vært bred politisk enighet om utvidelse av registrene en god stund, uten at Barne- og familiedepartementet har endret på regelverket. Nå har departementet fått en rapport fra SIFO som støtter opp under at gjeldsregistrene bør utvides. Finans Norge ber familie- og kulturkomiteen anmode departementet om å prioritere arbeidet med å optimalisere gjeldsregisteret.

Selv om forbruksgjelden har gått ned, er det mange lån som misligholdes. Det er grunn til å tro at dette er lån som er tildelt før gjeldsregisteret og utlånsforskriftene var på plass. Finans Norge har tidligere tatt til orde for at det haster å få på plass endringer i gjeldsordningsloven. Finans Norge ber komiteen oppfordre Barne- og familiedepartementet prioriterer dette.

Differensiert ikraftredelse av Åpenhetsloven
Åpenhetsloven vil komme til anvendelse også overfor finansbransjen. Finansbransjen er ikke ukjent med bærekraftrapportering. Mange finansbedrifter rapportere i dag etter FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGC) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og nasjonalt har Etisk Bankguide vært gjennomført i regi av Forbrukerrådet og Fremtiden i våre hender i flere år. Det går frem av budsjettproposisjonen at ikrafttredelsesdato etter planen vil være 1. juli 2022. Finans Norge mener det er grunn til å vurdere differensiert ikrafttredelsesdato for ulike bransjer. For finansbransjenes vedkommende ville det vært hensiktsmessig at regelverket ikke trådte i kraft før man fikk avstemt hvordan de ulike rapporteringskravene forholder seg til hverandre, og kommet til en enighet med Forbrukertilsynet om dette. Finans Norge antar at dette også vil lette arbeidet til Forbrukertilsynet.

Sparebanker - bevaring av gaveforsterkningsordningen
Sparebanksektoren deler ut store deler av sitt overskudd til samfunnsnyttige formål gjennom gaver uten krav eller forventninger til gjenytelse. Det samlede bidraget til idrett, kultur og frivillighet var på drøyt 2,3 milliarder kroner i 2020. Dette gjør sparebanksektoren til en av Norges største bidragsytere til mangfoldig aktivitet innenfor et bredt spekter av ulike områder med stort innslag av frivillig innsats. 

Tildelingene fra sparebanksektoren bidrar ofte til at annen finansiering utløses, for eksempel midler fra gaveforsterkningsordningen. Denne ordningen er viktig for at museer, musikk,- litteratur- og scenekunstfeltet skal kunne tilby befolkningen et godt tilbud med stor variasjon – også i de tilfeller tilbudene er smale eller av andre årsaker faller utenfor de mer generelle offentlige støtteordningene. Finans Norge/Sparebankforeningen ber Stortingets familie- og kulturkomite om å bevare gaveforsterkningsordningen av hensyn til ønsket om godt og gjensidig samarbeid mellom sparebanksektoren og myndighetene i forbindelse med finansiering av mangfoldig aktivitet på kunst- og kulturområdet.

Mangfold og likestilling i arbeidslivet

Satsing på likestilling i utdanning og arbeidsliv
Behovet for økt omstillingstakt krever økt innovasjon. Innovasjon oppnår vi når mangfold preger bedriftskulturen. Når perspektiver som kvinner, ansatte med multikulturell bakgrunn og ansatte med ulik seksuell orientering, bringes inn i forretningsdriften, skapes økt konkurransekraft. Derfor må norske bedrifter oppmuntres til økt satsning på mangfold.

Finans Norge støtter derfor forslaget om å bevilge 4 millioner kroner til arbeidet med oppfølgingen av regjeringens strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked i perioden 2021-2024. Midlene skal blant annet gå til videreutvikling av fagdirektoratet for likestilling, Bufdir. Finans Norge er positive til en satsing på et styrket fagorgan som et sentralt element i arbeidet med å fremme likestilling i utdanning og arbeidsliv.

Selvstendig uttaksrett til far
Finans Norge støtter forslaget om at det bevilges 73 millioner kroner til å gi fedre med opptjent rett til foreldrepenger åtte uker med foreldrepenger, og at far fra 2. august 2024 skal kunne ta ut ti uker, uavhengig av mors aktivitet. Dette vil styrke likestillingen på arbeidsplassen og skape like muligheter for karriere.

Likedeling av foreldrepermisjonen mellom foreldrene
Finans Norge støtter en likedeling av foreldrepermisjonen mellom mor og far, slik foreslått av Ellingsæter-utvalget. Det er fortsatt en utfordring at menn og kvinner har forskjellige karriereløp når de får barn. Dermed mister arbeidslivet verdifull kompetanse og arbeidskraft. En likedelt foreldrepermisjon vil likestille mor og far som omsorgspersoner og gi begge kjønn bedre mulighet til å satse både på familie og yrkeskarriere. Et annet viktig aspekt ved likedelt foreldrepermisjon er at arbeidsgivere i mindre grad vil vektlegge kjønn ved ansettelser og forfremmelser, da de kan forvente mer likhet i fravær for både kvinner og menn når de får barn.

Kontantstøtten må avvikles
Ordningen bidrar til at mange barn som ville hatt stort utbytte av å gå i barnehage, i stedet er hjemme. Fjerning av kontantstøtten vil gi økt deltakelse av kvinner i arbeidslivet og bedre integrering av innvandrerkvinner og -barn.

Høringsuttalelse fra Norsk kulturforum:
I forbindelse med Familie- og kulturkomiteens behandling av Prop. nr. 1 (2022- 2022).

En styrking av Norsk kulturforum på statsbudsjettet 2022.

Kap. 320, post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m. og post 75 Tilskudd. Til litteraturhus, kunstscener og kompanier.

Norsk kulturforum er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. NOKU samler og deler kunnskap og erfaringer for å styrke den lokale kultursektoren. Vi brenner for et aktivt kunst- og kulturliv som skaper gode lokalsamfunn og gir mennesker økt livskvalitet.

Denne høringsuttalelsen argumenterer for at tilskuddet til Norsk kulturforum øker til 2,5 mill. under kap. 320, post 74 for 2022.

Det var en stor lettelse for Norsk kulturforum å se at organisasjonen var tilbake på fast post i statsbudsjettet for 2022, etter at organisasjonen ble tatt ut av fast budsjett i forbindelse med postomleggingen i budsjettet i 2021. Norsk kulturforum mottok kr. 1,05 mill. i tilskudd fra KUD i 2021 som følge av budsjettforhandlingene, da vi fikk et rungende flertall med alle de politiske partiene på Stortinget i ryggen.

Selv om det var gledelig at Norsk kulturforum for 2022 er tilbake på statsbudsjettet med 1,0 million, er tilskuddet i realiteten et kutt (ikke indeksregulert), og vil ikke være dekkende for den store satsingen for styrking av lokalt kulturliv, og prosjektene som Norsk kulturforum har igangsatt de siste årene.

I 2021 var Norsk kulturforum initiativtaker til Kulturytring Drammen, Norges første kulturpolitiske møteplass. Norsk kulturforum arbeider for en sterkere infrastruktur i den nasjonale kulturpolitikken, og for et mer slagkraftig nasjonalt virkemiddelapparat med mål om å styrke det lokale kulturlivet. I vår strategi er det vedtatt at vi skal arbeide for å styrke kultur som politikkområde lokalt, regionalt og nasjonalt. Kulturytring Drammen var et tiltak og initiativ som er en direkte konsekvens av denne strategien.

«Kulturytring Drammen» er en nasjonal arena for kulturpolitikk som samler hele det norske kulturlivet i samtaler og debatt om kunst- og kulturpolitikk, der feltet sammen synliggjør kultur som et viktig politikkområde og utviklingskraft i samfunnet.

Kulturytring ble arrangert for første gang i juni i 2021 av Norsk kulturforum i samarbeid med Drammen kommune og Viken fylkeskommune. Kulturytring arrangeres som biennal i hvert valgår (2021, 2023, 2025 osv.), og målsettingen er å synliggjøre kunsten og kulturens rolle i samfunnet, og fremheve kultur som politikkområde. Arrangementet ble en stor suksess. Til tross for pandemi samlet vi 900 mennesker under Kulturytring Drammen, både fysisk og digitalt. 54 kunst- og kulturorganisasjoner deltok aktivt, fordelt på 86 programposter i en stor bredde tematikk og formater rettet mot kulturpolitikk.

Det er behov for å bygge ut en styrket og stabil økonomi rundt Kulturytring Drammen. Det er også behov for en styrking av driftstilskuddet til Norsk kulturforum, for å bidra til å bygge opp organisasjonen sentralt, kompetansen lokalt og for å styrke arbeidet i regionene.

Vi ber om at tilskuddet til Norsk kulturforum øker til 2,5 mill. under kap. 320, post 74.

---

Kulturloven er forsinket:

Det er skuffende å se at Kulturloven nok en gang er forsinket, og at lovverkets fremtid er usikker. Solberg-regjeringen bygget mye av sin politikk rundt en styrket kulturlov som virkemiddelapparat for en sterkere nasjonal kulturpolitikk. Dette har også fordret et virkemiddelapparat som aktivt bidrar til å styrke kulturpolitikken på alle forvaltningsnivåene. Norsk kulturforum har store forventinger til revideringen av kulturloven, og etterlyser at det reviderte lovverket blir et mer slagkraftig styringsverktøy.

I Norsk kulturforum sitt innspill til en revidert kulturlov mener vi at kulturloven bør lovfeste dialog, lovfeste kulturplanleggingen og at fylkesmannen bør føre tilsyn med loven. Les mer om vårt innspill til revidert lov her: https://www.noku.no/tema/kulturloven/

Hvorfor er en revidert, styrket kulturlov så viktig fremover? Norsk kulturforum ser med stor bekymring på hvordan de kommunale kulturbudsjettene kan komme til å se ut i årene fremover, spesielt med tanke på store inntektstap og omprioriteringer i forbindelse med Covid-19. Det er et faktum at i trange kommunebudsjetter står kultursektoren i en svært utsatt posisjon med stor risiko for kutt. Vi ønsker at kommunen selv skal ha handlingsfrihet til å utforme sitt lokale kulturliv, men ikke at kommunen kan ha mulighet til å velge bort kunst og kultur som sektorområde. Derfor er det viktig, for ikke å si prekært, å lovfeste kulturlivet gjennom en styrket kulturlov.

Norsk kulturforum foreslår at Stortinget fatter følgende anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om at den reviderte kulturloven blir behandlet i Stortinget senest våren 2022.

Talent Norge AS oversender herved våre innspill til Prop. 1 S (2021–2022). Innspillene omhandler Kap. 325 Allmenne kulturformål, post 86 Talentutvikling.

Talent Norge AS er svært glade for at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås en økning på post 86 Talentutvikling. I tillegg ligger det framover en styrking av satsingen på talentutvikling innen scenekunstfeltet, der Talent Norge har fått i oppdrag å sette i gang et talentutviklingsprogram innenfor scenekunst med en tildeling på 3 millioner kroner av spillemidler til kulturformål (midlene er fordelt med bakgrunn i kongelig resolusjon, vedtatt i statsråd 3. september 2021). Den foreslåtte økningen er spesielt gledelig siden vi for budsjettåret 2021 søkte en økning fra Kulturdepartementet på 10 millioner som følge av at porteføljen hadde økt i løpet av våre fem første driftsår. Økningen i tildeling var vurdert nødvendig for å kunne drifte eksisterende portefølje. Talent Norge mottok 8 millioner i tilskudd til å styrke våre satsninger i 2021. Det ble også bevilget 4 millioner til Juniorsatsning og 2 millioner til Nordisk satsning. For Talent Norge stadfester disse tildelingene og den foreslåtte økningen betydningen av talentutvikling i kulturlivet og det er en stor anerkjennelse av resultatene Talent Norge har oppnådd siden oppstarten i 2015.

 Talent Norge er en sentral del av talentutviklingen i kulturlivet med over 50 toppsatsinger for fremragende kunst- og kulturtalenter i samarbeid med de mest anerkjente miljøene nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har vi bygget en rekke helhetlige satsinger som gir løft på viktige felt for dagens og framtidens kulturliv. Det har gjennom Talent Norges arbeid oppstått et nettverk av private bidragsytere, prosjekteiere, mentorer og talenter. I nettverket legges grunnlaget for erfaringsutveksling og kompetanseoverføring mellom selskapets satsinger. Ved utgangen av 2020 hadde vi bidratt til å utløse satsinger til en samlet verdi av rundt 381 millioner kroner. Av disse kommer drøye 210 millioner kroner fra private bidragsytere. Vi ser at når det offentlige satser, da satser også de private.

Talent Norges rolle i kulturlivet er neste generasjon. Vårt mandat er å samle krefter i kulturlivet og blant private bidragsytere for å løfte det ypperste vi har av ungt, kunstnerisk talent. Gjennom offentlig-privat finansiering får våre talenter ressursene og møtepunktene de trenger på veien fra breddekultur og frem til virke som profesjonelle kunstnere.

Kriteriene for tildelingen under Kap. 325 post 86. Talentutvikling er at «tiltaket er rettet mot talenter forut for en eventuell  høyere  kunstfaglig  utdanning,  samt  nyutdannede  musikere,  dansere,  visuelle  kunstnere  og arkitekter  med  flere,  som  er  i  en  overgangsfase mellom faglig utdanning og kunstnerisk virke».

Vi ser at Talent Norges arbeid i tråd med disse kriteriene tilfører ressurser og midler kulturlivet gjerne ikke har selv. Det innebærer at vi har kapasitet og økonomi til å skape tverrfaglige møteplasser og talentsatsinger uten at vi belaster aktørenes økonomi. Talent Norges midler går til unge talenter som får betydelig ressurser i sin utvikling mot en karriere som kunstner, og der blant annet coaching, mentorer og møteplasser lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt gir talentene mulighetene til å lære av ledestjerner fra kulturfeltet og andre samfunnssektorer. Resultatet er over 50 talentprogram som drives frem av ledende institusjoner og mennesker som evner å videreutvikle hvert talents håndverk og dyrke deres kunstneriske uttrykk og stemme.

Talent Norge og vår modell for talentutvikling skaper også verdier for de private som er med og finansierer våre satsinger. For mange er vår regionale tilstedeværelse helt sentralt fordi de ser at tilhørigheten til Talent Norge sikrer samme nivå og samme oppfølging uavhengig av hvor i landet satsningen finner sted. Det at Talent Norge utvikler kompetanse og en privat-offentlig finaniseringsmodell gir private aktører større effekt når de velger å støtte satsingene.

Vår erfaring viser at det er fullt mulig å skape handlingsrom der kulturlivet, det offentlige og de private møtes, og hvor det er kunstnerisk kvalitet som styrer beslutningsprosessene. Talent Norge finansierer omkring 700 årlige talentplasser fordelt på over 50 satsninger landet rundt, og det er mulig fordi Talent Norge fokuser på forutsetninger, læring og utvikling. Det kunstneriske uttrykket overlater vi til talentene.

Ordet talent er gjerne knyttet til idrettens verden. Kultur er ikke idrett, men det er mye vi kan lære fra hvordan idretten er organisert. For Talent Norge er på mange måter kulturens Olympiatopp, og vi har også etablert et særdeles godt samarbeid der blant annet et titall kunstnere i 2022 får tilbud om behandling ved Olympiatoppens helsetjeneste. Videre bygger Talent Norge en talentkultur der helhetlig prestasjonsutvikling står sentralt. Aktørene i kulturlivet har et annet mandat. De skal produsere og skape innenfor sitt felt, og har ofte svært trang økonomi til det. Det at vi har kapasitet og økonomi til å skape tverrfaglige møteplasser og tydelig talentutvikling, tilfører noe vesentlig til feltet. Slik bidrar Talent Norge til et fritt og levende kulturliv. Slik bidrar vi til et mangfold av kulturuttrykk og at alle kan lykkes uavhengig av hvilken bakgrunn de har.

Viktig med god veiledningskompetanse i Åpenhetsloven

Etisk handel Norge er en medlemsorganisasjon (stifterne er LO, Virke, Coop og Kirkens Nødhjelp) og et ressurssenter for bærekraftig forretningspraksis. Vi har i 20 år veiledet næringsliv og offentlig sektor i aktsomhetsvurderinger og ansvarlig næringsliv. Alle våre bedriftsmedlemmer er pålagt å rapportere offentlig på aktsomhetsvurderinger etter et objektivt og etterprøvbart kvalitetsnivå i henhold til OECDs og FNs standarder. Åpenhetsloven (Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold) bygger på disse anerkjente globale standardene for samfunnsansvar.

Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022 og pålegger ca 9 000 norske virksomheter å utføre samt rapportere på aktsomhetsvurderinger i hht. OECDs modell, og bedriftene plikter til å informere om hvordan varene er produsert på spørsmål fra allmenheten. Veiledning av bedriftene er sentral for å oppnå lovens formål, slik det også fremgår av § 8. Det er gledelig at (Stmld 1 S s 29): «Regjeringen foreslår at bevilgningen til Forbrukertilsynet økes med 10 mill. kroner til tilsyn og veiledning med åpenhetsloven».

Etisk handel Norge ber Familie- og kulturkomiteen om at veiledning i Åpenhetsloven styrkes. Per i dag har ikke Forbrukertilsynet veiledningskompetanse på loven og det vil ta tid før tilsynet har tilstrekkelig kompetente medarbeidere, mens behovet for veiledning er stort allerede nå. Vi har i dag et godt samarbeid med Forbrukertilsynet i denne saken og vi er alle enige om at bedriftene må gis god tid til å tilegne seg aktsomhetsvurderingskompetanse før det ilegges sanksjoner. Derfor blir eksisterende fagmiljøer og individuell veiledning så viktig for implementeringen av Åpenhetsloven.

Stadig flere bedrifter etterspør veiledning i Åpenhetsloven, men dette kan ikke gjøres gratis. Forslag til tildeling er langt fra tilstrekkelig. Hele 9 000 virksomheter skal nå få opplæring og deretter veiledning i hundretusenvis av globale leverandørkjeder. Et forsiktig estimat tilsier derfor å øke statsbudsjettbevilgningen med 5 millioner kroner. Uten tilstrekkelige midler risikerer Stortinget at Åpenhetsloven bare blir en fin lov på papiret, og at implementeringen av loven mislykkes.

Forum for utvikling og miljø, en paraplyorganisasjon for 50 sivilsamfunnsorganisasjoner, ber også om at deler av midlene til Forbrukertilsynet øremerkes ledende fagmiljøer slik som Norges OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og Etisk handel Norge.

Merknad: Forbrukerpolitikk kap. 868 post 1 driftsutgifter Forbrukertilsynet, økes fra 10 millioner til 15 millioner, hvorav 5 millioner øremerkes ledende, non-for-profit fagmiljøer på veiledning av næringslivet i OECDs retningslinjer og aktsomhetsvurderings-metodikk, slik som Etisk handel Norge og Norges OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.

Oslo 24.10.21

Med vennlig hilsen

Heidi Furustøl, Daglig leder

Etisk handel Norge, etiskhandel.no, er en medlemsorganisasjon og flerpartsamarbeid med til sammen 170 medlemmer fra næringslivet, fagbevegelsen, organisasjoner og offentlig sektor, med omsetning/innkjøp på ca 350 milliarder og 100.000 leverandører tilsammen. Våre medlemmer når indirekte 8 millioner arbeidere i de globale leverandørkjedene. Vårt formål er å fremme ansvarlige leverandørkjeder slik at internasjonal handel bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn, dyr og miljø. Dette gjøres ved å: styrke oppslutningen om etisk handel, og styrke medlemmenes arbeid med etisk handel/aktsomhetsvurderinger.

Dette høringsinnspillet bygger på sekretariatets erfaringer med fagfeltet og representerer ikke nødvendigvis synet til alle våre rundt 170 medlemmer.

I sum anser vi Kulturbudsjettet for 2022 som et lite ambisiøst utgangspunkt for å få til de løftene som trengs for å styrke spesielt kunstnerøkonomien og fremme dansekunsten. Vi vektlegger følgende kapitler:

Kap 320 Norsk Kulturråd
Forslaget om en fast statlig ordning for festivaler og festspill som er under evaluering ser vi som et positivt og et viktig ledd i å trygge denne type kulturinstitusjoner. 

Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond
I Norge skapes og vises dansekunst i all hovedsak med finansiering fra Norsk kulturfond. Tildelingsprosenten for fagområdet scenekunst er betydelig lavere (19 %) enn gjennomsnittlig tildelingsprosent (35 %) på tvers av alle ordninger. Dersom lik tildelingsprosent på tvers av kunstfag var etablert som norm, og det kunne gis tilsagn på 35 % av søknadssum, måtte avsetningene til scenekunst vært økt fra 164,9 mill. kr til 299 mill. kr. Det utgjør en differanse på 134 mill. kr i forhold til faktisk avsetning i 2019. Da tildelingsprosenten er så ulik på tvers av kunstfag bør det være en politisk målsetning å jevne den ut raskt. Dansekunsten som i liten grad er institusjonalisert og har liten infrastruktur å virke innenfor, bør utover en utjevning av tildelingsprosenten vurderes ekstra bevilgninger gjennom kulturfondet i påvente av at infrastrukturen styrkes.  

For å oppnå politiske målsetninger om økt profesjonalisering og effektiv administrering av kunsten bør det opprettes en ordning for produsenttilskudd for scenekunstfeltet. I tillegg må bevilgningene til prosjekter som omhandler mangfold og inkludering, samt er rettet mot barn og unge styrkes. 

Det er i budsjettet fremmet forslag om å fjerne hovedregelen som tilsier at institusjoner ikke kan søke ordninger under kulturfondet. Risikoen ved å gjøre dette er at ressurssterke institusjoner kan utkonkurrere kunstnere uten et profesjonelt administrativt apparat i kampen om midler. Dersom regelen oppheves må hensynet til de selvstendige kunstnerne ivaretas på andre måter.

Forslag til kommentar 1: Familie- og kulturkomiteen ser behov for å styrke avsetningene til scenekunst under Norsk kulturfond og sikre at tildelingsprosenten til de ulike kunstfagene over tid jevnes ut. For å øke den økonomiske bærekraften i prosjektene som får tilsagn må ordningene for scenekunst styrkes med 75 mill. kr fra 2022. 

Forslag til kommentar 2: Familie- og kulturkomiteen ser at den frie scenekunsten mangler institusjoner, tilpasset infrastruktur og støttetjenester. Kulturrådet bør derfor se på muligheter for å opprette en ordning for produsentstøtte under fagområdet scenekunst.  

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend 
På posten foreslås å etablere 20 nye arbeidsstipender under Statens kunstnerstipend. Det er stort behov for å øke antallet stipendhjemler generelt, og særlig er det behov for flere stipender til dansekunstnere. Fordi dansekunstnere står svakere i arbeidsmarkedet og mangler tilgang til faste og langvarige arbeidsforhold anbefales det bla. i Strategi for scenekunst 2021-2025 å styrke stipendordningen for disse. Den foreslåtte økningen i stipender på 20 hjemler fordelt på alle kunstfag er derfor en for svak satsing for å kunne imøtekomme bl.a. dansekunstnernes særskilte behov. Det er gitt politiske løfter om 100 nye millioner til nye arbeidsstipender for kunstnere og utvalget for SKS søker om 350 nye hjemler for 2022. Av dette bør 20 arbeidsstipendhjemler prioriteres til dansekunstnere. 

Forslag til kommentar 1: Familie- og kulturkomiteen ber om at det etableres 350 nye faste stipendhjemler, at Kap 320, post 72 styrkes med 110 millioner og at regjeringen følge opp Strategi for scenekunst 2021-2025 og prioritere en særskilt økning i stipender til dansekunstnere. Komiteen anbefaler at dansekunsten tildeles 20 nye arbeidsstipendhjemler fra 2022. 

Forslag til kommentar 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap. 320, post 74, Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre mm. 
De regionale kompetansensetrene for dans (RKD) er forespeilet en samlet økning på 10 mill. kr fra 2022. Dette utgjør en viktig prioritering av norsk dansekunst sin fremtid og økningen må prioriteres også av den nye regjeringen. At DansINN som nytt RKD løftes inn vil styrke koordineringen og likestillingen av sentrene. RKD ønsker å tilby bedre og flere tjenester, og flere av dem har potensialer om å bli nasjonale, koreografiske sentre. Det krever langsiktig politisk investeringsvilje å gjennomføre et slikt løft for dansekunsten.

Forslag til kommentar: Familie- og kulturkomiteen stiller seg bak forslaget om å styrke de regionale kompetansesentrene for dans med 10 mill. kr i 2022. Komiteen ber også regjeringen og departementet prioritere og planlegge for den videre utviklingen av sentrene for fremtiden. 

Kap. 320, post 75, Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier mm.  
I budsjettforslaget er de to scenekunstkompaniene som ble løftet inn under post 75 fra 2021 innvilget videre finansiering i 2022. For å sikre likebehandling av etablerte kompanier er det viktig at den nye pilotordningen for virksomhetstilskudd for små virksomheter på scenekunstområdet, som er forespeilet i Strategi for scenekunst 2021-2025, raskt blir etablert. 

Forslag til kommentar:Familie- og kulturkomieen ber kulturdepartementet etablere en pilotordning for virksomhtestilskudd for små virksomheter på scenekunstområdet innen 2023. Dette er av avgjørende betydning for å kunne videreføre betydningsfulle verker innen danse- og scenekunsten og sikre likebehandling av etablerte kompanier. Ordningen bør berammes med 50 mill. kr fra den settes i drift.  

Kap. 323 Musikk og scenekunst
Det er gjensidige avhengigheter mellom kulturinstitusjonene og det frie feltet. Aktører i det frie feltet jobber under en særskilt utsatthet, som har blitt synliggjort av pandemien. Utviklingen på scenekunstfeltet de siste 15 årene viser behov for nye typer arenaer og strukturer. Med dette som bakteppe vil departementet vurdere scenekunstfeltets samhandlings- og samstruktureringspotensialer. For dansekunstens del er videreutvikling og bedre koordinering av eksisterende infrastruktur, samt opprettelse av nye hybridinstitusjoner essensielt for å hente ut dansekunstens uforløste postensialer. Strategi for scenekunst 2021-2025 bærer på viktige løsninger og må legges til grunn for den videre utviklingen av infrastruktur og ordninger på scenekunstfeltet. 

Forslag til kommentar: Familie- og kulturkomiteen ber om at det ses på muligheter som vil fremme og styrke samarbeidet på tvers av det frie danse- og scenekunstfeltet og eksisterende institusjoner. Komiteen ber regjering og departement se til Strategi for scenekunst 2021-2025 og følge opp de anbefalinger og tiltak som ligger her i sitt videre arbeid for å utvikle og tilpasse infrastrukturen for danse- og scenekunsten.

Kap. 337, post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk
Retten til privatkopiering er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Det er samtidig nedfelt at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning over statsbudsjettet, men denne oppleves som urimelig lav sett opp mot omfanget av privatkopiering. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk, og siden utvidelsen har vi bedt om en høyere bevilgning for å favne også de nye verkstypene. Norwaco har redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 10 millioner til de nye verkskategoriene.

Hovedorganisasjonen Virke representerer over 24 000 virksomheter med over 280 000 ansatte i handel, tjenestenæringer og ideell og frivillig sektor. På saksområdet til familie- og kulturkomiteens er Virke ideell og frivillighet den største arbeidsgiverorganisasjonen. Vi representerer over 400 organisasjoner. Vi organiserer og en rekke tilbud som blir drevet etter krav i lov eller på vegne av offentlige styresmakter, blant annet barnevernsinstitusjoner, familievern, krise- og støttesenter, samt annet sosialt og humanitært arbeid. De ideelle aktørene en integrert del av de det samlede offentlige tjenestetilbudet.

Kap 855 post 22 Kjøp av private barnevernstenester

Virke er bekymret for det som ser ut som et realkutt også i årets budsjett for institusjonsplasser til barnevernet. Vi har flere år på rad påpekt at den samlede bevilgningen til formålet blir redusert. På bakgrunn av det som er kjent om ulike lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår hos ulike aktører på dette området gir dette også grunn til å stille spørsmål ved om Stortingets vedtak om å øke ideelle aktørers andel av institusjonsplassene til om lag 40 % innen 2025 er finansiert. Vi viser til Støre-regjeringens plattform og vil påpeke at det er grunn til å tro at kapasiteten i det statlige barnevernet vil bli redusert dersom kommersielle aktører fases ut, uten at budsjettet kompenseres for forskjeller i lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår, og viser til FAFOs og Velferdstjenesteutvalgets dokumentasjon av disse.

Ved behandlingen av budsjettet for 2022 er det flere momenter som forsterker denne bekymringen. Vi er glade for at regjeringen i en annen sak har foreslått en overgangsordning for finansieringen av sentrene for familier og barn. I forbindelse med at kommunene skal overta en større del av finansieringsansvaret for disse tjenestene, er vi sterkt bekymret for at finansieringsgrunnlaget for de ideelle sentrene for familier og barn vil falle bort. Vi er bekymret for at kostnaden ved tilbudet vil framstå som en for høy terskel for kommunene og at et viktig tilbud til familier i en sårbar situasjon derfor kan bli underutnyttet. De ideelle sentrene er, i motsetning til Bufetats egne, økonomisk selvstendige. En reduksjon i bruk av tilbudet som en følge av at kommunene opplever at prisen økes kraftig, kan derfor raskt få konsekvenser i form av at det blir nødvendig å bygge ned kapasiteten. Dette vil i sin tur svekke samfunnets kapasitet til å gi hjelp til familier som trenger det. Endringen i fiansieringen av tilbudet er derfor en større trussel mot kapasiteten hos de ideelle sentrene enn Vi vil anbefale at det settes av midler til å sikre de ideelle sentrenes virksomhet dersom en slik utvikling skulle vise seg å slå til.

Et annet moment som bekymrer oss, er at budsjettforslaget ikke ser ut til å inneholde noen finansiering av Bufdirs forslag til forsyningsstrategi, som ble lagt fram samtidig med Stortingets behandling av ny barnevernlov. Budsjetteksten omtaler riktignok at det kan gjøres justeringer i porteføljen av institusjonstilbud innenfor bevilgede rammer, men uten finansiering til pukkelkostnader og økt bemanning i tråd med Bufdirs planer, er vi bekymret for at progresjonen i arbeidet med å nå Stortingets mål vil bli skadelidende.

Ideelt register

Med en politikk som treffer ideell sektor spesielt, er det viktigere enn noen gang å kunne definere hva som er en ideell velferdsvirksomhet. Vi ser at det vil bli stadig flere situasjoner der ideelle aktører må begrunne og dokumentere at de er ideelle. Det skaper en situasjon der ulike forvaltningsnivå og forvaltningsorganer kan konkludere ulikt om samme virksomhet om den er ideelle eller ikke.

En nasjonal oversikt over hvem som er ideelle vil redusere prosessrisikoen for kommuner og andre offentlige etater som ønsker å benytte seg av reserverte anbud og det vil gjøre det lettere å utforme målrettede tiltak slik at de stortingsvedtatte målene om ideell vekst kan nås. Vårt forslag:

• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med en sak om å opprette et register for ideelle aktører etter modell fra frivillighetsregisteret.»

KAP 315 Frivillighet

I statsbudsjettet for 2021 ble opptrappingsplanen for momskompensasjon fulført, og det ble for første gang bevilget totalt 1,8 millioner kroner. På grunn av restriksjonene i forbindelse med nasjonale og lokale koronautbrudd har det vært begrenset mulighet for frivilligheten til å opprettholde aktiviteten i 2021 som er søknadsgrunnlaget for utbetalingen av momskompensasjon i 2022. Nå skal frivilligheten øke aktiviteten etter 18 måneder med nedstenging, det er derfor behov viktigere enn noen gang at det ikke ilegges skatt på dugnad. I den nye regjeringsplattformen legges det opp til en regelstyrt fult finansiert momskompensasjon. Vi mener dette må følges opp allerede fra det første budsjettet og at det ikke er noe grunnlag for å kutte i denne bevilgningen i 2022 når bevilgningen skal videre åkes i årene som kommer.

Vi foreslår:

• «Kuttene i bevilgningen til momskompensasjonsordningen reverseres. Stortinget ber regjeringen komme med en tidsplan for innføringen av en fullfinansiert rettighetsbasert momskompensasjonsordning»

Avsender: Skeivt kristent nettverk
Kontaktperson: Elisabeth Meling
E-post: elisabeth@skeivtkristentnettverk.no

Høringsinnspill Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering, post Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn i statsbudsjettet 2022

• Skeivt kristent nettverk søker driftsmidler, 1.100.000 kr.
• Vi ønsker å ansette 1 person i fulltidsstilling, og 2 personer i 20% stillinger for å sikre ivaretakelse av medlemmene, og utvikling av organisasjonen.
• Presserende behov for videreutvikling av formidlingsarbeidet i sosiale medier.

Skeivt kristent nettverk (SKN) søker herved om driftsmidler i størrelsesorden 1.100.000 kr for etablering av administrasjon. SKN har eksistert som organisasjon i snart 2 år, og behovet organisasjonen har i økende grad blitt synlig. Vi startet i Bergen, men arbeidet er blitt nasjonalt, og har allerede 4 lokallag. Dette antallet har potensiale til å øke vesentlig, men vi ser det er nødvendig å få opprettet en administrasjon som kan støtte og tilrettelegge for lokallagene. Vi får også jevnlig forespørsler og henvendelser om å delta i samarbeid, seminarer og møter med andre organisasjoner og offentlige instanser. Vi ønsker å bidra, men det er utfordrende når det er på dagtid, og vi bare er basert på frivillighet. Vi får også pressehenvendelser, og ser behovet for å bli mer synlig i media.

SKN er av og for medlemmene. Fokuset i vårt arbeid er mennesker som har opplevd å bli ekskludert fra menighet, som har mistet venner og til dels også familie på grunn av den de er. Følelsen av ensomhet er noe som rammer veldig mange skeive kristne. Vår viktigste oppgave er å fortelle skeive at de kan få lov til å like seg selv, at de ikke er alene, og at de ikke trenger å gi slipp på troen. 

SKN har hovedadresse i Bergen, og har de siste 2 årene fått støtte av Bergen Kommune til etablering av organisasjonen. Bergen Kommune har signalisert at de ønsker å gi SKN et fast årlig tilskudd på 300.000 kroner. Dette er midler som hjelper oss med å at vi fortsatt kan gi et tilbud til våre medlemmer i de byene vi er aktive, arrangere nettverkssamlinger, for promotering og å nå ut til nye medlemmer, primært via sosiale medier.

Vi er veldig takknemlig for støtten fra Bergen Kommune, og samtidig ser vi at vi har behov for støtte til drift, slik at vi kan etablere en administrasjon med følgende roller:

• Generalsekretær/daglig leder – fulltidsstilling
• Administrasjonsmedarbeider – 20 % stilling
• Sosiale medier – 20% stilling 

Vi ser et økende behov for å styrke vår tilstedeværelse og tilbud for unge skeive. Dette er en gruppe som søker informasjon på nett, derfor er sosiale medier en viktig informasjonskanal ut til denne gruppen. Behovet for podcast og undervisningsvideoer er stort, men vi klarer ikke å møte dette behovet uten å få tilført midler.

Mye av arbeidet vårt er basert på frivillighet, men vi ser at det er et stort behov for oss. Vi møter unge mennesker som gir opp studier, jobb og framtid fordi de er så utslitt av å kjempe mot seg selv. Samtidig så vet vi at SKN har vært en viktig faktor og bidragsyter i å hjelpe flere unge skeive til å like seg selv, og ser at SKN kan være en viktig bidragsyter i samfunnet til å skape tryggere oppvekstsvilkår for skeive med kristen tro.

SKN har pr dags dato 205 betalende medlemmer. Det har vært en jevn vekst av medlemmer det siste året til tross for nasjonale covid restriksjoner. Vi tror at dette tallet vil øke mer de neste årene når SKN kan bli mer synlig, og samles mer fysisk. På sosiale medier har SKN 1500 følgere på Facebook, og 659 følgere på Instagram. Tilstedeværelsen til SKN i media har bidratt til en jevn økning siden oppstart.

Norsk Komponistforening takker for invitasjonen og sender med dette høringsinnspill til forslaget til Kulturbudsjett for 2022.

I budsjettforslaget savner vi en forståelse av hva som skal til for at nyskaping skal skje. Det vi trenger er at økonomien til komponister og kunstnere i det frie feltet løftes betydelig. Men det vi ser er et budsjett som styrker institusjonene, som har ganske mye fra før. Med denne profilen når vi ikke de høye ambisjonene kulturpolitikerne har om mangfold, tilgjengelighet og likestilling.

Vi mener det er behov for å:

1. Styrke kunstnerøkonomien, kap 320 post 70

Vi støtter Kunstnernettverkets krav om 350 nye stipendhjemler. Det er bra med forslag om 6,6 millioner til 20 nye hjemler for arbeidsstipend, men her henger kulturfeltet mer etter enn som så. Når det gjelder antallet stipendhjemler tildelt gruppen komponister i Statens kunstnerstipend har tallet stått stille i omtrent ti år. Antallet aktive profesjonelle komponister har imidlertid nesten doblet seg i samme periode. Muligheten for å få stipend er altså svært liten. 

Forslag til merknad - Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.:

Familie- og kulturkomiteen ber om at det etableres 350 nye faste stipendhjemler. Kap 320, post 72 styrkes med 110 millioner.

2. Styrke det frie feltet gjennom Norsk kulturfond, kap 320 post 55

Det er foreslått i budsjettet å fjerne hovedregelen om at institusjoner som mottar offentlige tilskudd, ikke kan søke om støtte gjennom Norsk kulturfond, til at de altså skal kunne det. Her vil vi rope et varsko.

For å ta et eksempel: Den Norske Opera & Ballett får fra før av nesten en milliard i direkte tilskudd. Nå er det altså foreslått at de også kan søke midler i prosjekttilskudd fra Kulturrådet, i fri konkurranse med selvstendige kunstnere med en gjennomsnittlig inntekt på under 200.000. Dette skal altså skje:

-->  samtidig som bevilgningen til disse tilskuddspostene i Kulturfondet bare får en marginal økning på under to prosent. 

-- > samtidig som pandemitiltakene avvikles (selv om det er varslet at de forlenges noe), hvor inntektsgrunnlaget til frilansere og selvstendig næringsdrivende kunstnere skal bygges opp igjen, og hvor foreløpige rapporter om effekten av kompensasjons- og stimuleringsordningene generelt viser at en meget stor andel av midlene har gått til få aktører, store aktører.

-- > uten at det foreligger et tydelig kunnskapsgrunnlag som tilsier en slik endring. Kulturrådet har akkurat fått overlevert en rapport fra rådgivende utvalg for institusjonsfeltet, som del av Kulturrådets kulturøkonomiprosjekt. Her foreslås egen tilskuddspost for institusjoner, men ikke at institusjoner i større grad skal ta av potten til det frie feltet.

Det er ikke vanskelig å se hvem som risikerer å tape på dette, dersom de store institusjonene skal kunne søke. For: de kommer til å søke. 

Vi presiserer: Vi ønsker ikke å ekskludere de små institusjonene som er helt avhengige av prosjektmidler i tillegg til den lille driftsstøtten de har. Vi tenker at det kan være et godt grep at disse kan få noe midler fra fond. Dette kan allerede skje i dag, gjennom unntak fra hovedregel, eller så kan det ivaretas på andre måter gjennom direkte styrking av institusjonene over budsjettpostene de ligger under, eller gjennom egne ordninger som foreslått i den ovenfor nevnte rapporten.

Uansett om dette endres eller ikke, er det helt nødvendig med en større bevilgning til kulturfondet, som knapt har blitt KPI-justert de siste årene til tross for at flere nye kunstnergrupper er inkludert. 

Forslag til merknad kap. 320 post 55 Norsk Kulturfond:

Famile- og kulturkomiteen vil ikke fjerne hovedregelen om at institusjoner med tilskudd over statsbudsjettet ikke skal søke tilskudd fra Norsk Kulturråd. Institusjoner som har for svak økonomi til å ivareta egen aktivitet bør enten styrkes gjennom de budsjettpostene de allerede mottar tilskudd under, eller alternativt ivaretas av egne ordninger under Norsk kulturfond slik at de ikke konkurrerer med det frie feltet om midler innen statens egne bevilgninger. Komiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 100 millioner.

3. Stille klare krav til institusjonene i tilskuddsbrev om bestilling og bruk av ny norsk musikk, kap 323 post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Store kulturinstitusjoner som i hovedsak finansieres av det offentlige gjennom tilskudd, med må ta et tydeligere ansvar for det norske musikkmangfoldet ved å bestille og fremføre en viss andel norskkomponert musikk. I dag er andelen hos de store institusjonene om lag 12 prosent i gjennomsnitt (noen ligger godt under), og bare 1 prosent er urframføringer. Den ryddige og riktige måten å sikre en høyere norskandel på, er gjennom tydelige føringer i tilskuddsbrevene. Vi mener prosentandelen må opp til minst 20.

Forslag til merknad til kap 323 post 70:

Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å i tilskuddsbrevene tydelig understreke ansvaret institusjoner med tilskudd under kap 320 post 70 har for bestillinger og fremføringer av ny norsk musikk.

4. Opprettelse av en musiker- og komponistallianse

Vi mener at et godt grep for en styrket kunstnerøkonomi vil være å opprette en musiker- og komponistallianse, som vi har gitt innspill om til Kunstnermeldingen (som vi håper nå kan ferdigstilles). Vi støtter CREOs budsjettinnspill i denne runden, som foreslår at:

«(..) det opprettes en Musikerallianse. Vi ber om at det avsettes 850.000,- i statsbudsjettet for 2022 til tiltaket. Dette som en start på prosjektet. Ferdig utbygd krever tiltaket rundt 30 millioner i året.   

En slik ordning må også inkludere de som skaper musikken, komponistene.

Ordningen er tenkt etter modellen for SKUDA. Vi har fulgt arbeidet med Skuespiller- og danseralliansen og tror at en tilsvarende ordning for komponister vil bidra til å gi flere komponister en mer stabil og bærekraftig karriere. Våre medlemmer er profesjonelle og bruker allerede mye tid på komposisjon og på å håndtere sine foretak i dag, men opplever usikkerhet mellom oppdrag. Vi tror at en allianse vil føre til større formidlingsarbeid, som igjen vil gi hyppigere bruk av de kunstneriske arbeidene.

5. Følg opp Medietilsynets anbefalinger om NRKs mediemangfold, kap 335, post 79

Norsk Komponistforening klaget i mars 2020 NRK inn for Kringkastingsrådet for ikke å ivareta sitt samfunnsansvar for norsk musikk og det redaksjonelle ansvaret de har i henhold til NRK-plakaten. Medietilsynet har i son årsrapport om NRK varslet at de i en utredning om NRK og mediemangfold, trolig vil anbefale Kulturdepartementet om å endre NRK-plakaten slik at det framgår krav til norsk/ norskkomponert andel i alle radiokanalene, og anbefalinger knyttet til NRKs redaksjonelle ansvar for kultur- og musikkjournalistikk. Det er viktig at departementet tar raskt tak i denne utredningen og kommer tilbake med forslag til endringer i en høring.

Forslag til merknad:

Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen vurdere kritikken som det siste året er rettet mot NRKs musikkprofil og NRKs ivaretakelse av musikkmangfoldet i Norge, og vurdere å endre NRK-plakatens formuleringer om krav til norskandel for musikk i NRK til å gjelde alle NRKs kanaler på radio og tv.

Avslutning: Vi vil ellers oppfordre komiteen til å sikre at regjeringen følger opp flere andre rapporter og evalueringer som kommer de neste månedene, deriblant Kunstnerundersøkelsen og Kulturmeldingen. De er sentrale når man skal legge et nytt og bedre grunnlag for et mangfoldig kulturliv etter pandemien. Foreløpige rapporter fra Kulturrådets og Filminstituttets evalueringer av kompensasjons- og stimuleringsordningene tilsier også at meget stor andel av midlene har gått til store aktører, og slik sementert eksisterende styrkeforhold. Denne kunnskapen må brukes.

Innspill til høring Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Prop. 1 S (2021-2022)

NBU organiserer over 380 barne- og ungdomsbokforfattere i Norge. Foreningens formål er å ivareta barne- og ungdomsbokforfatteres faglige og økonomiske interesser, samt å verne og fremme norsk barne- og ungdomslitteratur.

Kap. 320, post 55

NBU etterlyser en styrking av innkjøpsordningene og at den midlertidige innkjøpsordningen for skolebibliotek gjøres permanent. Den midlertidige innkjøpsordningen for skolebibliotek gjør at flere elever enn før låner flere bøker, og låner et større mangfold av bøker. I dag er bare 200 av ca. 2500 grunnskoler med i prøveordningen. NBU ønsker at ordningen skal omfatte alle landets grunnskoler. Barn og unge må også sikres rett til skolebibliotek i ny opplæringslov. Tilgang på bøker i skolen er en viktig kilde til å utjevne sosiale forskjeller, og manglende leseevne og tekstforståelse kan på sikt skade den oppvoksende generasjons muligheter i arbeidslivet og svekke de demokratiske prosessene.

NBU mener at skolen er den eneste fellesarena der det kan garanteres demokratisk lik tilgang for alle barn, uavhengig av geografi og sosioøkonomisk bakgrunn. En styrking av skolebiblioteket burde derfor vært konkretisert i statsbudsjettet.

I en tid der tegneserieromaner for barn og ungdom stadig når et større publikum, og ligger på toppen av utlånslistene, er det viktig at budsjettet for innkjøp økes.

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad, videre 50 millioner til styrking av innkjøpsordningene, herunder utvidelse av sakprosaordningen og de øvrige innkjøpsordningene.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber om at innkjøpsordningen for tegneserier styrkes, og nåværende budsjett dobles.

Kap 320, post 72

Stipend er avgjørende for at det blir skrevet variert og mangfoldig litteratur. I kulturbudsjettet for 2022 økes bevilgningen til Statens kunstnerstipend med 6,6 mill. kroner slik at det kan etableres 20 nye arbeidsstipendhjemler. Regjeringen har også foreslått å øke arbeidsstipendet fra 283 210 kroner til 290 570 kroner, en økning på 7360 kroner eller 2,6 prosent. Vi mener at dette er en altfor beskjeden økning.

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 350 nye hjemler.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at stipendene som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. 

Kap 320, post 74

Norsk Forfattersentrum er tilgodesett med mer enn en 2% indeksregulering. Gjennom sitt virke er Forfattersentrum en enorm ressurs for formidlere av litteratur, spesielt gjennom koronapandemien der tradisjonell formidling på scene og i klasserom har vært nærmest ikke-eksisterende. Forfattersentrum viste seg som en uvurderlig ressurs da forfatterstanden risikerte å få deler av sitt inntektsgrunnlag rasert. Når vi nå nærmer oss mer normale tilstander for litteraturfeltet, må den litterære infrastrukturen styrkes. Norsk Forfattersentrum har i femti år bidratt til å hjelpe og styrke forfatteres økonomi. Dette gjenspeiles ikke i statsbudsjettet som gir Forfattersentrum en realnedgang. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å øke og stabilisere støtten til Norsk Forfattersentrum i tråd med budsjettsøknadene deres.

Kap 326, post 80

Verken Leser søker bok eller Foreningen !les, som begge gjør en formidabel innsats for å øke leselysten blant unge lesere, har fått en reell indeksregulering av sine midler.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å øke og stabilisere støtten til leselystorganisasjonene (Foreningen !les, Leser søker bok) som jobber dedikert mot barn og unge i tråd med budsjettsøknadene deres: Foreningen !les (4,5 mill.), Leser søker bok (2 mill.)

Vennlig hilsen

Alexander Løken
Leder NBU

.

Musikkens studieforbund ber om at Familie- og kulturkomitéen tar inn følgende merknad under kap. 315, post 78 (subsidiært under kap. 315, post 79):

Musikk i fengsel og frihet gis en øremerket bevilgning på kr. 1.000 000 til kulturtiltaket «Det kulturelle brekkjernet» for og med soningsdømte, under og etter soning.

Bakgrunn
Musikk i fengsel og frihet (Miff) er et landsomfattende kulturtiltak som driftes av Musikkens studieforbund; landets største studieforbund som fra 2021 tilhører Kulturdepartementet. Miff har etablert musikkrom og driver ett eller flere musikktiltak ved 2/3 av landets soningssteder og på 10 arenaer i ettervernet. Musikktilbudet gis både i form av helårlige kurs (i tråd med Voksenopplæringslovens bestemmelser) og som tilrettelagte musikktilbud tilpasset sonigsstedenes størrelse og sikkerhetsnivå.  Innholdet består av instrumentalopplæring, bandsamspill, kor, musikkproduksjon og låtskriving. I tillegg tilbyr vi Arrangørskolekurs i samarbeid med det frivillige musikklivet lokalt, der innsatte og løslatte lærer ulike emner innen konsertproduksjon og får kompetansebevis etter endt opplæring. Tidligere fikk disse deltakerne i tillegg arbeidstrening i "Det kulturelle brekkjernet" med konsertarrangering ved soningsstedet. 

Fram til 2013 fikk aktører som gir kulturtilbud ved soningsstedene tilskudd over Kulturdepartementets budsjett, i tillegg til midler til frivillig arbeid fra Justisdepartementet. Miffs oppfatning er at Kulturlova gjelder også for soningsdømte, og vi vil øke vårt bidrag slik at mennesker bak murene får medvirke til og oppleve kulturopplevelser. Etterspørselen etter musikktilbud både fra innsatte og fra fengslene har økt de senere år, og overstiger langt det Miff i dag kan finansiere. Vi ser at egenproduserte låtskriververksteder og konserter bidrar til mestring og økt tro på fremtiden hos innsatte, noe som gir en vei ut til nye nettverk etter soning. «Det kulturelle brekkjernet» er navnet på våre tiltak der medvirkning fra innsatte selv gir anledning til å skape nye musikk- og kulturopplevelser (konserter, musikkinnspillinger) som berører og gir glede. 

Miff har vært et prosjekt siden 1991. I 2020 deltok ca. 725 innsatte i våre musikktiltak, som en del av tilbakeføringen og innholdet i soning.

Hvorfor ber vi om øremerket tilskudd til Miff?
Med et øremerket tilskudd fra Kulturdepartementet til musikktiltak vil vi umiddelbart kunne videreutvikle musikktilbudene gjennom utvidelse av samarbeidsavtalene Miff har med alle soningssteder, og arbeide langsiktig med musikk-kultur sammen med innsatte i hele landet. Musikkens studieforbund og Miff har allerede nettverket og kontaktene som kan gi mange gode "brekkjern-konserter" og kulturopplevelser ved alle landets soningssteder og i ettervernet. 
En øremerket, langsiktig finansiering vil gi mulighet for planlegging og gjennomføring av stabile musikktilbud med vekt på musikkutøvelse under og etter soning, noe som vil komme alle innsatte til gode - også langtidsdømte, og gi gode overganger til livet etter soning - der vi vet at mange tidligere innsatte har mye å bidra med i det frillige musikklivet. 

www.musikkifengselogfrihet.no

www.musikkensstudieforbund.no 

Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Kultur gir glede og mening, underholdning og innsikt. Vi kan ikke løfte kulturen uten å være villige til å betale for det. Derfor vil vi bruke minst 1 prosent av statsbudsjettet på kultur.

Kulturlivet må gjenreises etter pandemien – kompensasjons- og stimuleringsordningene må gjelde så lenge pandemien og ettervirkningene av denne varer. Det må undersøkes om det er grupper som systematisk har falt utenfor ordningene, f.eks. små næringsaktører og kommunale kulturhus, og gi disse mulighet til å ta igjen tapene.

Det bør etableres et samarbeid mellom Næringsdepartementet og Kulturdepartementet om kultur som næring med mål å sikre vilkår for små næringsaktører på kulturfeltet.

Kulturinstitusjonene har et spesielt ansvar for at det er gode lønns- og arbeidsvilkår i kulturbransjen, både for egne ansatte og for de som er inne på oppdrag. Det offentlige må gi rammer som gir institusjonene muligheten til å ta et slikt ansvar og det bør stilles krav til institusjonene om ryddige arbeidsforhold.

Vi trenger et lokalt kulturløft. Kultur er viktig hele livet, og det er en særlig viktig oppgave å bidra til at barn og unge møter kultur tidlig, og at de får delta på og oppleve god kultur. Vi vil styrke den kulturelle grunnmuren ved å videreutvikle kulturtilbudene der menneskene bor og lever sine liv.

LO støtter intensjonene i «Krafttak for mangfold». Ulikhetene i formue og inntekt i Norge øker, disse ulikhetene gjenspeiler seg også i kulturlivet og behovet for satsing på mangfold henger sammen med større økonomiske forskjeller. Mer mangfold i kulturlivet forutsetter også mer rettferdig fordeling.

LO ber om at de såkalte ABM-kutten avsluttes. Særlig kultursektoren har vært svært hardt ramma av pandemien og bør skjermes fra mer budsjettkutt.

Programkategori 08.20 Kulturformål – Aktuelle saker: Kunstnermelding
Kulturbransjen framstår svært skjør bl.a. fordi mange viktige aktører har en usikker tilknytning til arbeidslivet i form av enkeltpersonforetak og frilansere. Kunstnermeldingen må ta opp i seg og drøfte arbeidsvilkår og velferdsordninger for kunstnere og kulturarbeidere og blant annet bygge dette på oppfølgingen av NOU 2021:9 – Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering.

Kap 300 Kulturdepartementet og Kap 323 Musikk og scenekunst
LO støtter Creo sine innspill om opprettelse av «Musikeralliansen», om å få til ei større og bedre satsing på utvikling av produksjoner retta mot barn og unge.

Kap 325, post 78 – Tiltak i Barne- og ungdomskulturmeldingen
LO støtter Fagforbundet sine innspill om å sikre den lokale kulturelle grunnmuren og øke innsatsen til kulturaktivitet for barn og unge i kommunene. 

Likestilling og ikke-diskriminering
Kapittel 351 Likestilling og ikke-diskriminering
Et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked: LO er skuffet over at den forrige regjeringen i for liten grad involverte og lyttet til innspill fra arbeidslivets parter i arbeidet med strategien. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet handler ikke bare om andelen kvinner og menn i ulike næringer (horisontal kjønnssegregering), men også om ulike betingelser i arbeidslivet, blant annet når det gjelder muligheten til å forsørge seg selv og ha økonomisk trygghet gjennom hel, fast stilling. Helt konkret har LO og flere av våre forbund i samarbeid med forskere på OsloMet, tatt til orde for et senter for utradisjonelle utdanningsvalg i yrkesfagene, som ikke er hensyntatt. 

Forslag: Den framlagte strategien for et mer likestilte utdannings- og arbeidsmarked utvikles og forsterkes med nye tiltak, blant annet på bakgrunn av dialog med arbeidslivets parter. Som en del av dette, skal det særskilt vurderes tiltak som kan bidra til bedre kjønnsbalanse i yrkesfagene.  

Trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet: LO ønsker et mer reelt trepartsamarbeid enn i dag. Et konkret eksempel på at regjeringen og arbeidslivets parter kan samarbeide tettere er arbeid for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, jfr. våre innspill i forrige avsnitt. Et annet område som er viktig framover, er å støtte opp under det lokale arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Dette arbeidet skal, ifølge likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 26, skje i samarbeid med ansatte og deres representanter. Skal arbeidet med ARP bli et reelt og godt verktøy for likestilling og mot diskriminering, er det behov for å utvikle og dele erfaringer og «beste praksis», også for hvordan arbeidsgiverne skal samarbeide med lokale tillitsvalgte.

Forslag: Det etableres en flerårig satsning som støtter opp under partssamarbeid om oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten. For 2022 bevilges det 5 mill. kroner (post 70) som blant annet skal gå til lokale prosjekter. 

Likestillingssentrene og de ulike organisasjonene som jobber for likestilling og ikke-diskriminering har på ulike måter viktige roller og oppgaver som både gjelder kompetanseutvikling, opplæring, bevisstgjøring og pådriverroller. Foreslår 15 mill. kroner fordelt på post 70, 72 og 73.

Kapittel 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
Viktige områder der LDO kan gjøre en viktig jobb i 2022 er: (1) Veiledning som kan forebygge og forhindre seksuell trakassering og (2): Veiledning av virksomheter og tillitsvalgte om forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt. Forslag: Styrke bevilgningen til LDO i 2022 og årene framover.

Barne- og familiedepartementets budsjettforslag
Overordnet: Et viktig mål for familiepolitikken må være at den støtter opp under at alle skal kunne kombinere arbeid og familieliv og redusere forskjeller i samfunnet. I tillegg til en god foreldrepermisjonsordning og en universell barnetrygd, er en styrking av de offentlige tjenestene som er rettet mot barn, unge og familiene, den viktigste måten politikken kan bidra til dette målet. Å styrke de universelle tjenestene: helsestasjonen, barnehagene, skolene, SFO/AKS, kulturskoler osv., slik at de har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, er også det viktigste for barn og familier som er i en sårbar situasjon og har særlig behov for støtte, hjelp og tilrettelegging. 

Kapittel 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet - kommunalt barnevern
Barnevernsreformen i 2022 gir kommunene mer ansvar og økte utgifter på barnevernsområdet. Kommunene går inn i barnevernreformen etter en svært utfordrende periode, og barnevernet står i flere omstillinger på en gang. Midlene som settes av til reformen gis ut fra dagens barnevernutgifter, men uten ekstra midler til å oppfylle barnevernsreformens mål om å styrke tidlig innsats og forebygging. Forslag: Vi viser til innspill fra Fagforbundet og FO og foreslår å øke bevilgningen til kommunalt barnevern med 250 mill. i 2022.

Kap. 855 Statlig forvalting av barnevernet
Det statlige barnevernet gir tilbud til barn og unge som ofte har omfattende hjelpebehov. Mange har alvorlige helseutfordringer og utfordringer med rus, risikoadferd og kriminalitet. I proposisjonen skriver departementet blant annet (side 127); «Ei utfordring er at dagens institusjonstilbod ikkje er tilstrekkelig godt nok innretta for å ivareta barn med særleg omfattande oppfølgingsbehov innanfor den ordinære kapasiteten (…)».

I post 22 er det satt av over 2,9 milliarder til kjøp fra private i institusjonsbarnevernet. Dette innebærer en økning sammenlignet med saldert budsjett, og dermed økt bruk av anbud, som blant annet skaper usikkerhet og lite forutsigbarhet for barn, unge og ansatte.

Forslag: Styrke post 01 Driftsutgifter for å styrke og videreutvikle det statlige barnevernet. Samtidig bes departementet vurdere rom for å redusere post 22, uten at det går ut over allerede inngåtte forpliktelser.      

Kapittel 2530 Foreldrepenger
LO har lenge støttet at fedre skal få selvstendig rett til foreldrepenger, uavhengig av mors aktivitet, på samme måte som mor har rett til dette, uavhengig av fars aktivitet. LO støtter forslaget om å innføre en slik rett for åtte uker i 2022.

Innspillsnotat SB 2022 til medlemmer av Barne og familiekomiteen 24.10.2021

1. Pårørendealliansen viser til Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.

Det er ikke alle unge som har åpne dører! Da er det vår jobb å hjelpe så dørene ikke forblir lukket for dem!

Vi vil rette oppmerksomheten mot gruppen Unge pårørende 15 – 25 år – de som lever med kort eller langvarige sykdomstilstander hos nær familie, noe som påvirker deres liv og som kan gjøre det vanskelig å fullføre videregående. Ifølge svensk kartlegging kan dette være opp til 7 % av ungdommene i aldersgruppen 15 til 25 år. Det er ingen grunn til at dette ikke skal være relevant tall her i Norge.

Disse ungdommene kan leve i situasjoner som dette:

• de har en/begge forelder som ikke klarer å være en voksen omsorgsperson, grunnet psykisk helse og/eller rusutfordringer. Dette kan medføre at de tar vare på andre søsken og har store bekymringer for hjem og økonomi
• har et søsken som krever mye omsorg, som gjør at de som søsken også påvirkes i sitt hverdagsliv og må hjelpe mye til
• akutt sykdom som kreft, demens og ALS som setter familien i en unntakstilstand hvor det er vanskelig å få en normal livssituasjon for en ungdom
• eneforeldre som er syke og som faktisk er ganske avhengig av at deres egne unge hjelper dem med det praktiske og andre store omsorgsoppgaver
• livsendrende tilstander som etter hjerneslag og andre tilstander som gjør at livet endres , og dette kan også spille inn på hele familiesituasjonen
• de kan være nyetablerte som par eller familie og oppleve at partner eller barn blir alvorlig syk, og har da et stort ansvar både praktisk og ikke minst økonomisk

De som er i 14 til 18 års alder skal fullføre grunnskolen og komme seg inn i og fullføre relevant videregående opplæring. Men her kan de støte på hindringer av mange årsaker:

• det er ikke kjent hvordan hjemmesituasjonen er, eller det er kun den voksne som får hjelp, det er ikke tilstrekkelige tiltak for de unge
• Ungdommen selv holder det gjerne skjult om hjemmesituasjonen er kjip. Lojaliteten og redsel for offentlig innblanding er stor
• Fordi de har syke og/eller sårbare personer i sitt hjem er de ekstra utsatt for å bli isolerte, noe særlig pandemien har satt fokus på
• De kan få sterke reaksjoner og/eller ha behov for studiepauser, men være redd for å miste studieplassen og dropper heller ut
• Å takles en fraværsgrense når man ikke har en fastlege eller en helsesykepleier som kjenner situasjonen er ikke enkelt for en ung pårørende å takle alene
• Å ha deltidsjobb for å skaffe seg ekstra inntekt kan være vanskelig eller umulig

Forslag til vedtak i komiteen:

Pårørendealliansen ber om at Familie og kulturkomiteen og Stortinget setter gruppen «Unge pårørende» inn som en egen gruppe når Departementene skal begynne sitt arbeid med Fullføringsreformen. Det må settes ned en egen arbeidsgruppe bestående av Unge pårørende fra Pårørendealliansens medlemmer og relevante organisasjoner, som kan komme med innspill til hvilke tiltak denne gruppen trenger i denne reformen.

1. Samle data og kunnskap om Unge pårørende situasjon på nasjonalt nivå via UngData

Da Pårørendealliansen begynte sitt arbeid i 2016 hadde vi ingen nasjonale data. Derfor var noe av det første vi gjorde å sette i gang nasjonale spørreundersøkelser og vi fikk på 2 år mer enn 10000 besvarende i Pårørendeundersøkelsene 2016 og 2017.

• - Rundt 800 000 er i en pårørendesituasjon som aktivt hjelper pasienter/bruker
• -  I tillegg kommer rundt 150 000 barn og unge som pårørende

Det er ingen tiltak mot gruppen Unge pårørende i Regjeringens Pårørendestrategi med handlingsplan fremlagt i 2020.

Vår erfaring fra arbeid i den europeiske Pårørendeorganisasjonen EuroCarers viser at Norge er et land som ikke har denne gruppen Unge pårørende i fokus. Her må vi nå agere – først samle kunnskap og så sette inn tiltak!

Poengene er:

• - Vi må same kunnskap om Unge pårørende i nasjonale befolkningsregistre og danne grunnlag for å kunne følge med på tall
• - Det lages politiske virkemidler for at Unge pårørende skal få det bedre på ulike måter. Når vi ikke har en fast nasjonal base å følge opp data fra, vil vi ikke få validert kunnskap om hvordan tiltak virker inn
• - Disse dataene må også bli tilgjengelig for forskning på nasjonalt nivå der hvor det etterspørres og trengs.

Vi har allerede en nasjonal undersøkelse som går ut til landets ungdomsskoler og videregående skoler – UngData! La oss ta denne lavt-hengende frukten og utvikle spørsmål som kan settes inn i denne undersøkelsen for å fremskaffe kunnskapen om Unge Pårørende!

Forslag til vedtak:

Pårørendealliansen krever nå at

• Det settes i kommende budsjettår 2022 i gang et arbeid med en gruppe som utarbeider spørsmål til Ung-Data om gruppen Unge pårørende og samler nasjonale registerdata som kan følges over tid.
• Ansvaret for å dette arbeidet ligger hos Helse og omsorgsdepartementet i samarbeid andre nødvendige Dep. og koordinert av Finansdepartementet

Midler til dette kan settes av under Finansdepartementets poster til befolkningsstatistikk under Oslo Met/Ung-Data

1. Digitalisering i for raskt tempo

På vegne av pårørende og foresatte som skal operere på vegne av andre, når disse ikke kan det selv, så vil vi melde en generell bekymring for digitaliseringsprosjekter i det offentlige. Det er mange prosjekter som helt eller delvis mangler perspektivet på at de som kan bruke tjenesten, kan bli syke, skadet, kognitivt svekket eller på annen måte ikke klare å benytte digitale løsninger.

Tilrettelegging for at pårørende skal kunne operere «på vegne av» eller i stedet for når personer over 18 år ikke kan selv, er oftest ikke med og det fører til mange frustrasjoner, økonomisk uro, sviktende helsetjenester og samhandling.

1. Likestilling mellom menn og kvinner

Vi ber Familie og kulturkomiteen støtte forslaget som også er fremmet til Arbeids og sosialkomiteen, for å fremme likestilling mellom menn og kvinner i arbeidslivet. Når en arbeidstager for en omsorgssituasjon for sykt barn over 18 år, syk partner eller syke eldre, må vi i dag lage omsorgsdager dekket med lønn på linje med sykt barn, ellers vil pårørendeomsorgen i stor grad gjøres av kvinner, som enten må bruke egenmeldinger eller sykemelding for å dekke denne omsorgen, og som også er de som går i deltidsarbeid eller slutter å jobbe.

Pårørendealliansen krever nå at

• - Det skal det settes ned et partssammensatt utvalg med partene fra arbeidslivet, Pårørendealliansen og relevante organisasjoner med pårørendekompetanse. Utvalget skal vurdere dagens og fremtidens permisjons - og kompensasjonsordninger for pårørende som står i krevende omsorgsarbeid, så det tilpasses et moderne familieliv med et moderne arbeidsliv.

Med vennlig hilsen

Anita Vatland, daglig leder                        Anne-Grethe Terjesen, fagsjef

Familie- og kulturkomiteen, Statsbudsjettet 2022, kap. 320, Norsk kulturråd, post 75 

ROM er det eneste norske visningsstedet som jobber i et tverrfaglig spenn mellom kunst, arkitektur og stedsutvikling. ROM jobber ambisiøst og konkret med tiltak og prosjekter som handler om representasjon og mangfold, særlig innenfor arkitektur og stedsutvikling. ROM er nasjonal produsent som vil gjøre mer for flere, og sørge for å mangfoldiggjøre arkitekturformidling lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet prioritere en betydelig styrking av ROM for kunst og arkitekturs driftsbudsjett for å gjøre mer for flere i hele landet. ROM jobber ambisiøst og konkret med tiltak og prosjekter som handler om mangfold og representasjon og er gjennom nyskapende modeller for kunnskapsproduksjon en betydelig arbeidsplass for frilans kunstnere, arkitekter og skribenter.  

1. ROM ER DET ENESTE NORSKE GALLERIET SOM JOBBER I ET TVERRFAGLIG SPENN MELLOM KUNST, ARKITEKTUR OG STEDSUTVIKLING.

Prosjektene i vårt tverrfaglige fokus møter også andre samfunnsfag og -områder, som for eksempel zoologi, geologi, teknologi og språk. Vi er i selskap med svært få, men viktige, organisasjoner og institusjoner som jobber med formidling av arkitektur og stedsutvikling, og vektlegger derfor disse fagområdene i notatet. Norsk arkitektur har en internasjonal posisjon og er en del av vår kulturarv som vi plikter å forvalte og videreutvikle, og ROM ser et tydelig behov for mangfoldiggjøring av den kritiske refleksjonen innen området. ROM har i seksten år vært en sentral aktør, noe som gav oss nominasjonen for Oslo Arkitektforenings pris i 2021, med et svært stort potensiale for å gjøre mer for flere.

Dagens driftstilskudd dekker 1,3 årsverk (daglig og kunstnerisk leder 0,8): daglig ledelse, kunstneriske ledelse, økonomisk planlegging og oppfølging, produksjoner, drift- og vedlikehold, renhold, kommunikasjon- og pressearbeid, helgejobbing og eventjobbing på ettermiddager og kvelder. Videre dekker driftstilskudd husleie og faste kostnader, og all prosjektøkonomi kommer fra andre hold. ROM er som flere små kulturinstitusjoner avhengig av ekstern støtte i sine prosjekter, og jobber hardt og motivert for økt ekstern prosjektstøtte og samarbeidsøkonomi. Dette målet når vi hvert år, og har økt prosjektmidler fra 2018 til 2021 med 3000%. ROMs høye ambisjonsnivå, økt aktivitetsnivå og dialog med et norsk fagmiljø synliggjør et presserende behov for økte stillingsressurser. Vi ser gjennom våre samarbeidsprosjekter med frilansere og institusjoner i Oslo og andre steder i landet et mulighetsrommet -lokalt, nasjonalt og internasjonalt - som ROM kan fylle. Vi er klare til å ta på oss rollen som den mest sentrale kunnskapsprodusenten for et tverrfaglig miljø av kunst, arkitektur, stedsutvikling og offentlige rom, og være en sterk arbeidsplass for et bredt frilansmiljø.

Forslag til merknad: ROM er en liten og effektiv virksomhet som har alle forutsetninger for å være en felles plattform og møtested for ulike innfallsvinkler og stemmer innenfor kunst, arkitektur, stedsutvikling og offentlige rom. For å nå høye målsetninger på vegne av et norsk fagmiljø, ber Familie- og kulturkomiteen om styrking av ROMs driftsbudsjett.

2. ROM jobber ambisiøst og konkret med tiltak og prosjekter som setter søkelyset på representasjon og mangfold, særlig innenfor arkitektur og stedsutvikling.

ROM ER MED PÅ KRAFTTAKET FOR MANGFOLD. Vi har rettet søkelys mot manglende mangfoldighet i norsk arkitektur og stedsutvikling, både når det gjelder hva som produseres, og hvordan det skrives og snakkes om. Etter Black Lives Matter – bevegelse sommeren 2020, kunne vi ikke se et samlet arkitekturfelt som tar en offentlig samtale med stemmer og motstemmer slik man så og hørte det tydelig i andre fagmiljø. De som skal bygge og planlegge for alle, og vi som skal formidle disse ideene, må kunne vise til sosiokulturell kompetanse som det trengs for å lage ting for alle grupper, og dette kan kun styrkes av å være mer inkluderende fagmiljø.  ROM løftet dette perspektivet i 2020 gjennom å utlyse en åpen innsending på ideer til hvilke spørsmål, relevante prosjekter og ikke minst løsninger som bør trekkes frem i arbeidet vi står overfor. Disse prosjektene er igangsatt og gjennomført i 2021. Vi har kommet i tett dialog med et fagmiljø som vi kjenner, men enda viktigere: med de stemmer som vi ikke kjente. I 2021 har vi fortsatt vi dette med uforminsket styrke og ikke minst fortsatt med åpen invitasjon til et bredt felt om på skeiv arkitektur (2021) og funksjonsnedsettelse (2022).

BARN OG UNGE ER POTENSIELLE ARKITEKTER OG STEDSUTVIKLERE. ROM UNG er et formidlingsprogram som skal styrke kunnskapen blant barn og ungdom om arkitektur og steds-/byutviklings betydning for kultur, natur, landskap og klima. Gjennom erfaring og nærhet med arkitektens metodikk, kan barn og ungdom utvikle sin forståelse, undersøke uttrykk for sine ideer og evner, og være aktive bidragsytere og fornyere i samfunnet. En forutsetning for dette er at barn tidlig får tid og rom til å identifisere egne holdninger, oppleve mestring og få anerkjennelse for hvordan dette kommer til uttrykk. ROM UNG henger tett sammen med nevnte mangfoldsatsning. ROM retter våre formidlingsprosjekter, arkitekturskoler og workshoper mot barn og unge, nettopp for å bidra til at barn og unge ser på seg selv som mulige arkitekter og stedsutviklere, uavhengig av sosial og kulturell tilhørighet. I 2020 har vi gjennomført et pilotprosjekt med fokus på UNG formidling og er i dialog med Kulturtanken om styrking av det nasjonale løftet på dette området

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet prioritere en betydelig styrking av ROMs driftsbudsjett for å jobbe langsiktig og strategisk med et substansielt bidrag til økt og bred representasjon i norsk arkitektur og stedsutvikling, gjennomført i samarbeid med et bredt spekter av nasjonale samarbeidsparter.

-

ROM for kunst og arkitektur er en offensiv arena for utvikling og formidling av arkitektur og kunst. Vi skal være en eksperimenterende plattform og et levende møtested for et tverrfaglig miljø hvor man kan oppleve utstillinger, filmvisninger, debatter, foredrag og publikasjoner. Galleriet har siden 2005 vært lokalisert i Maridalsveien 3. Det gamle garasjeanlegget i de tidligere NORA fabrikklokalene ble renovert, og to gallerier, Galleri ROM (1987) og Institutt for Romkunst (1988), slo seg sammen for å bli et tverrfaglig møtested for kunst og arkitektur. Fem stiftelsesorganisasjoner sto bak sammenslåingen: Norske Kunsthåndverkere, Norske Billedkunstnere, Norske arkitekters Landsforbund, Norske Interiør- og møbeldesigneres Landsforening og Norske Landskapsarkitekters Landsforbund.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) er en fagforening for rundt 5000 forfattere og oversettere av faglitteratur og sakprosa. Vi har sju forslag til merknader til kapitlene som er fordelt familie- og kulturkomiteen i Prop. 1 S for budsjettåret 2022:

Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond

NFFO er skuffet over at statsbudsjettet ikke legger opp til at Norsk kulturfond får en reell økning i 2022 (1,9 prosent). I sin budsjettsøknad ba Norsk kulturråd om en økning på 100 millioner kroner. Kulturfondet bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Samtlige kunstfelt rammes når det til dette fondet knapt kompenseres for lønns- og prisvekst.

Litteraturstøtteordningene og særlig innkjøpsordningene til Kulturrådet styrker bredden og mangfoldet i litteraturen og gjør den tilgjengelig for lesere i hele landet. Innkjøpsordningene er i dag underfinansierte, og i tråd med «Visjon om et leseløft», som 16 organisasjoner fra språk- og litteraturfelt lanserte tidligere i år, foreslår vi at støtten til innkjøpsordningene økes med 50 millioner kroner.

Innkjøpsordningene for sakprosa må styrkes

I dag er det store forskjeller mellom litteratursjangrene hva gjelder innkjøp. De siste årene har kun 25–30 prosent av de påmeldte bøkene blitt innkjøpt på ordningen for ny, norsk sakprosa for voksne. Basert på sine kvalitative vurderinger, har Kulturrådet uttalt at det burde være rom for at omtrent halvparten av bøkene kjøpes inn. Derfor var også deres hovedprioritering på litteraturfeltet i budsjettsøknaden for 2022: innkjøpsordningene for sakprosa for barn og voksne.

I Kulturmeldingen (Meld. St. 8 2018–2019. «Kulturens kraft») har Stortinget vedtatt kulturpolitiske mål for det frie og uavhengige kulturlivet. Kulturpolitikken skal for eksempel legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon, styrke norsk språk som en grunnleggende kulturbærer og fremme demokratiet. Det er som å høre en beskrivelse av bredden av bøker som kunne kommet inn under innkjøpsordningen for sakprosa.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 100 millioner kroner. 50 millioner bør øremerkes innkjøpsordningene og av disse bør 25 millioner kroner gå til innkjøpsordningene for sakprosa, som er de mest underfinansierte ordningene per i dag.

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

NFFO er glade for de 20 nye arbeidsstipendene som er foreslått og at størrelsen på arbeidsstipendet økes med 2,6 prosent. Men denne økningen er ikke tilstrekkelig. Stipend er avgjørende for en variert og mangfoldig litteratur, og er en direkte investering i viktige kunstnerskap. Kunstnernettverket, som samler 19 organisasjoner på kulturfeltet, mener at 350 nye hjemler bør opprettes i løpet av de neste fem årene for å styrke kunstnerøkonomien.

Under koronapandemien ble det satt av en pott på 70 millioner kroner til en ekstraordinær stipendutlysning. Vi støtter Utvalget for Statens kunstnerstipend som raskt var ute med å betegne dette som en kortsiktig løsning og ba kulturministeren om å øke antall faste kunstnerstipender i neste års budsjett.

NFFO forventer at flere av de nyopprettede hjemlene tilfaller faglitterære forfattere og oversettere. Per i dag har vi bare seks arbeidsstipend, som er oppsiktsvekkende få sammenlignet med andre skribentgrupper.

Vi mener for øvrig at stipendene og garantiinntekten bør knyttes til årlig lønnsvekst for statsansatte eller tilsvarende, og at de som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om en opptrapping på 23,3 millioner kroner årlig i fem år slik at 350 varige stipendhjemler blir opprettet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at stipendene som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.

Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.
Norsk Forfattersentrum er en viktig oppdragsgiver for forfatterne og har stor innvirkning på kunstnerøkonomien til mange. Forfattersentrum sikrer litteraturformidling av høy kvalitet i hele landet, og bør løftes i henhold til budsjettsøknaden deres.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å øke støtten til Norsk Forfattersentrum med fem millioner kroner. Forfattersentrum sørger for profesjonell litteraturformidling til lesere over hele landet.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Vi deler bekymringen til Den norske Forfatterforening og Den norske Forleggerforening om at beskrivelsen i statsbudsjettet av Nasjonalbibliotekets oppgave i henhold til pliktavlevert materiale er uklar og kan føre til en uønsket bruksendring. Ordlyden bør presiseres i tråd med hensikten med det pliktavleverte materialet, nedfelt i pliktavleveringsloven, som er bevaring og tilgjengeliggjøring som kildemateriale til forsking og dokumentasjon.

Digitaliseringen av pliktavlevert materiale ble påbegynt i 2020. Vi mener Nasjonalbiblioteket har åpnet tilgang for langt flere enn de burde ha lov til. Dette svekker opphavernes økonomi og kontroll over verk, og undergraver det åpne bokmarkedet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet sette et tydelig skille mellom ansvaret for å sikre og bevare pliktavlevertmateriale på den ene siden og arbeidet for å øke bruk av og interesse for Nasjonalbibliotekets samlinger på den andre. Publikums tilgang til pliktavlevert materiale må ikke bli så vid at den bidrar til å undergrave det åpne bokmarkedet.

Kap. 326, post 80 Språk- og bibliotekformål. Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Leseundersøkelser viser at seks av ti elever bare leser når de må, og dokumenterer en tydelig tilbakegang i norske 15-åringers leseferdigheter. Dette er en samfunnsutfordring som må tas på alvor. Et samlet språk- og litteraturfelt lanserte visjonen om et leseløft tidligere i år på Verdens bokdag, 23. april med fem tiltak til kunnskaps- og kulturpolitikken.

Gode leseferdigheter blant de yngre er viktig for Norges framtid som kunnskaps- og kulturnasjon. Lesing og litteratur utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, nye tanker, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati.

Å styrke litteraturformidlingen, blant annet gjennom en ny leselyststrategi, loves i Hurdalsplattformen. Organisasjonene Foreningen !les og Leser søker bok, som jobber mot fremtidens lesere, må nå få økonomisk mulighet til å sikre systematisk satsing på litteraturformidling og leseferdigheter over tid.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å øke støtten til leselystorganisasjonene Foreningen !les (4,5 mill.) og Leser søker bok (2 mill.) i tråd med budsjettsøknadene deres.

Kap. 337, post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Da den nye åndsverkloven trådte i kraft 1. juli 2018, ble kompensasjonsordningen for privatkopiering av åndsverk utvidet til også å omfatte litterære og visuelle verk som ikke inngår i lydopptak og film. Med en stor gruppe nye kompensasjonsberettigede rettighetshavere, må bevilgningen gis en tilstrekkelig reell økning. Men heller ikke i år følger regjeringen opp Stortingets lovvedtak, og foreslår kun en indeksjustering på 1,34 mill. av et allerede lavt beløp. Her er regjeringen ikke sitt ansvar bevisst.

Vi støtter innspillet til Norwaco om en økning på minimum 20 prosent. Norwaco er en paraplyorganisasjon for norske rettighetshavere som har 36 medlemsorganisasjoner deriblant oss.  

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen foreslår at post 70 i kap. 337 økes med minimum 20 prosent for å kompensere rettighetshaverne for privatkopiering av åndsverk.

Oppsummering av anbefalinger for kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering post 70:

• Funksjonshemmede inkluderes i tilskuddsordningen for tiltak for å motvirke rasisme, diskriminering og hatytringer i kap. 351 post 70
• Tilskuddsordningen økes med 6 millioner som foreslått.
• Det sikres rom til å styrke Stopp hatprat-bevegelsen i 2022

Hatytringer rammer demokratiet og barn og unge

Dere har trolig kjent på det selv. Halvparten av lokalpolitikere har det (1). Krasse meldinger under en Facebook-post, stygge kommentarer i kommentarfeltet. Det er slitsomt, men dere står i det. Holder ut, prøver å ignorere. Sparer på de groveste meldingene, kanskje det blir nødvendig å kontakte politiet.

Mange av hatmeldingene har man bare lært seg å leve med, det har blitt en del av det å være politiker. Det er ikke så mye politiet får gjort uansett. Det er ytringsfrihet, og du respekterer ytringsfriheten. Du vet at noen av dine medpolitikere har det verre.

For kvinner blir meldingene seksualiserte, de går på utseende. For muslimer går de på religion og konspirasjonsteorier. For melaninrike er de ladet av rasisme. Det er "de jævla...". Og nesten styggere blir det når det fremmes med pent språk, som om det skulle være greit å mene at noen mennesker er mindre verdt enn andre. Det er som om reglene ikke lenger gjelder på nett, alt er lov så lenge du slipper å se den du sender det til i ansiktet.

Antallet som oppgir å ha opplevd hatytringer varier fra 25% av lokalpolitikere, der nærmere 30% vurderte å slutte som politiker (1) til 40%, der halvparten vurderte å slutte (2).

Særlig unge er utsatt. Konsekvensene kan være store for unge som ikke lengre vil engasjere seg i politikken. Flere unge (18-29 år) oppgir å bli redde for egen sikkerhet (47%), har begrenset sin talefrihet (84%) og vurdert å slutte (77%) (3).

Barn og medier undersøkelsen for 2020 viser at 43% av barn har sett hatmeldinger eller diskusjoner som angriper bestemte grupper eller enkeltpersoner (4).

Hatytringer har konsekvenser og må bekjempes

Hatytringer skader individer. Hatprat skader utsatte gruppers trygghet og rettigheter. Hatprat skaper et ytringsklima der ingen orker å delta.

Barn og ungdom møter hatprat i skolegården, i sosiale medier og på internett. Det fører til utenforskap og manglende tilhørighet. Det fører til at de ikke får vokse og leve opp til sitt potensial. Avtrykket av hatprat i samfunnet er nok større enn hva mange er klar over.

Selvfølgelig må vi gjøre noe. Det handler om kultur. Det handler om holdninger. Du kan ikke forby dem bort. Du må lære å håndtere dem, og du må lære hvordan du kan bidra til å endre dem.

Stopp hatprat er en ungdomsbevegelse for menneskerettigheter og mot hatprat startet av Europarådets ungdomsråd. Vi jobber med, for og av ungdom for å skape en kultur mot hatprat og for menneskerettigheter. Vi skaper møteplasser der ungdom lærer å forstå, vurdere og svare hatprat. Der de skjønner hvordan de kan påvirke samfunnet og bekjempe hatprat.

Behovet for styrking

Mange blir overrasket når de spør hvor mange vi er, og vi svarer 1,5 stilling. Takket være frivillige får vi utrettet mye mer enn det, men å koordinere frivillige fra hele landet, kurse og møte behovene der folk er krever mye av oss.

Derfor håper vi at støtten ikke kun videreføres, men fortsetter å styrkes slik at vi kan svare behovet og være der for alle de som møter hatprat og trenger verktøy for å møte det.

Vi støtter også at tilskuddsordning for støtte til organisasjoner og kommuner som gjennomfører tiltak for å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer foreslås å økes med 6 millioner. Ordningen må også bli mer synlig så flere kjenner til denne lokalt. Videre oppgir en av tre personer med nedsatt funksjonsevne å ha blitt utsatt for hatytringer (5), uten at disse er omfattet av ordningen. Hatytringer rammer på tvers av grunnlag og personer som tilhører flere minoritetsgrupper er mer utsatt (6). Derfor bør ordningen også gi tilskudd til tiltak som vil bekjempe hatytringer mot funksjonshemmede.

Tilskuddsordningen for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer kan samtidig kun brukes til tidsavgrensede prosjekter, og bidrar ikke til drift. Selv om Stopp hatprat har kunnet øke stillingsprosenten med 10% fra 2020 til 2021, er det i realiteten behov for et større løft i tilskudd for å kunne møte veksten i antall henvendelser og ønsker om samarbeid.

Vi ber derfor om at det er handlingsrom i kapittelposten til at tilskuddet kan økes ytterligere fra 1,1 mill i 2021. Dette i henhold til handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion tiltak 15, som stadfester at regjeringen vil styrke Stopp hatprat-kampanjen i handlingsplanperioden (2020-2023).

Kildeliste

1) https://www.sv.uio.no/c-rex/english/publications/c-rex-reports/2021/c-rex-research-report-2-2021.pdf

2) https://www.ks.no/contentassets/87ce0e5d6454422dadfdd51b860f8a3c/Hatefulle-ytringer-og-trusler-mot-lokale-folkevalgte.pdf

3) https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/forskning-og-utvikling/nyhetssaker/Hat-og-trusler-mot-folkevalgte.pdf

4) https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf

5) https://nordlandsforskning.no/sites/default/files/files/NF%206-2016%20opplag%202.pdf

6) https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Erfaringer_med_hat_ytringer_og_hets_blant_LHBT_personer_andre_minoritetsgrupper_og_den_ovrige_befolkningen.pdf

Arbeidsgiverforeningen Spekters medlemmer er teatre, orkestre, museer, opera, kultur- og konserthus og en rekke andre betydningsfulle aktører innenfor norsk kunst- og kulturliv.

Avgjørende med sterk og forutsigbar offentlig finansiering av kunst og kultur
Spekter mener koronapandemien har vist hvor avgjørende det er med en sterk offentlig finansiering av kulturinstitusjonene landet rundt. Det har gjennom pandemien vært svært viktig for norsk kunst- og kulturliv at lokomotivene innenfor kulturområdet, som er de viktigste innholdsleverandørene og arbeidsgiverne for kunst- og kulturarbeiderne i landet, har kunnet opprettholde noe drift. Institusjonene vil også spille en avgjørende rolle for at kulturlivet skal komme seg opp og ut av pandemien på best mulig måte ved at de sikres og styrkes gjennom en offensiv kulturpolitisk satsning.

Pandemien har rammet de ulike institusjonene ulikt, og vi registrerer at det ikke er lagt inn noen buffer, eller garantier for å bidra til å trygge institusjonene i den usikre tiden vi har foran oss. Av våre medlemmer har for eksempel Nobels Fredssenter ikke blitt tilstrekkelig ivaretatt av regjeringens kompensasjonsordninger og de har heller ikke fått omsøkte midler i forslag til budsjett for 2022 .  Vi anmoder om at institusjonene følges tett opp i det kommende, for å sikre arbeidsplassene, kunstproduksjonen og formidlingen.

ABE-reformen må avvikles
Fellesskapets ressurser må brukes på en mest mulig effektiv måte, og det er positivt med reformer og grep som gir insentiver til mer effektiv statlig drift. Spekter mener imidlertid at tiltakene må målrettes på en langt bedre måte enn slik avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) er innrettet. I en nylig publisert FAFO-rapport konkluderes det med at ABE-reformen innenfor kultursektoren bl.a. har gått utover den kunstneriske kjernevirksomheten og tilbudet til publikum, både når det gjelder muligheten for å ta kunstnerisk risiko, kvaliteten i tilbudet, aktivitetsomfanget og tilgjengeligheten.

Reformen er lite målrettet. Det flate kuttet synes å ramme hardest de virksomhetene som allerede har effektivisert, og gir heller ikke de nødvendige incentiver til omstilling der effektiviseringspotensialet kan være større. Incentivene for omstillingsarbeid må være mer målrettet og det må gi virksomhetene større forutsigbarhet i sitt arbeid for å sikre effektiv drift. Da kreves det langsiktighet og stabile rammevilkår for virksomhetene. Spekter er derfor glad for signalene i Hurdalsplattformen om at ABE reformen skal avvikles, samt at det understrekes i plattformen at vi skal ha en effektiv offentlig sektor.

Vedlikehold av kunst- og kulturbyggene må prioriteres
Det er svært positivt at statsbudsjettet setter av viktige midler til oppgradering av vesentlig infrastruktur for kunst og kulturinstitusjonene. Blant annet følges rehabiliteringsplanene for Den Nationale Scene og Nationaltheatret opp. I tillegg foreslås en økning i Nationaltheatrets rammetilskudd på 20 millioner kroner til erstatningslokaler i rehabiliteringsperioden. Det jobbes imidlertid under et enormt tidspress fra Nationaltheatrets side for å få på plass en midlertidig hovedscene, og vi setter vår lit til at regjeringen vil bidra med nødvendig støtte for at Nationaltheatret ikke blir stående uten en hovedscene i påvente av en midlertidig løsning, da hovedscenen bidrar med 70% av Nationaltheatrets billettinntekter. Det haster å få på plass en midlertidig hovedscene for Nationaltheatret nå.

Spekter mener Regjeringen bør gjennomgå forvaltningen av kunst og kulturbyggene på bred basis, med sikte på å utvikle mer målrettede offentlige finansieringsmodeller som ivaretar utviklingen og vedlikeholdet av bygningene, og sikre at ansvaret og kostnadene ikke går på bekostning av kunstinnholdet eller formidlingen.

Økte private bidrag til kulturlivet
Regjeringen Solbergs viktigste virkemidler for å stimulere til private bidrag av kunst- og kultursektoren er Gaveforsterkningsordningen og Talent Norge. Gaveforsterkningsordningen er viktig for flere av våre medlemmer, både store institusjoner, men også mindre aktører. Vårt medlem Sykehusklovnene er avhengig av bidragene ordningen medfører for å kunne opprettholde sitt tilbud. Sykehusklovnene er til stede på 17 av landets sykehus med barneposter, der de bidrar til større livsglede og mestring for barn som er i en vanskelig sykehushverdag.

Spekter bidrar gjerne i en dialog for å finne frem til bedre ordninger, som kan bidra til utvikling av privat offentlig samarbeid i kunst- og kultursektoren. Men vi er samtidig opptatt av at ordningen med gaveforsterkning ikke må avvikles før man har funnet er erstatning som ivaretar kulturtilbudet. Spekter mener rammebetingelsene for økte private bidrag til kultursektoren bør styrkes.

Spekter mener også det er avgjørende med en videre satsing på Talent Norge. Det er viktig i et demokratiperspektiv å øke bredden i rekrutteringen, og Talent Norge har siden oppstarten lykkes svært godt i arbeidet med å bygge opp nye talenter og stemmer, sammen med bransjens etablerte aktører og private bidragsytere. 

Kunst og kultur er i utgangspunktet en svært usikker levevei, koronakrisen har satt dette på spissen. En av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre et vitalt kunstliv er derfor å hele tiden søke etter nye stemmer, og dette har vi i Norge et system for gjennom Talent Norge. 

Spekter vil understreke at en satsning på institusjonene også er en satsning på talenter, ikke minst over tid, da institusjonene i veldig stor grad er talentenes konkrete utviklingsarenaer.

Likebehandling av kulturaktørene
Spekter har ved flere anledninger tatt til orde for at musikk- og scenekunstinstitusjonene bør innlemmes i avgiftssystemet med lav sats for å sikre også denne delen av kultursektoren den arbeidsmessige forenklingen det har medført for museene, som ble innlemmet i ordningen i 2010. I dag er all museumsaktivitet, med noen få unntak, underlagt avgiftsplikten. I Hurdalserklæringen står det at man vil gi full momskompensasjon gjennom en regelstyrt ordning for idrett, frivillighet og kultur. Spekter mener dette er positivit og anmoder om at man innfører en ordning som fører til likebehandling av aktørene. 

                                                                                    Grue Finnskog, 23.oktober 2021

  BEVILGNING AV 5. MILLIONER KRONER OVER STATSBUDSJETTET I 2021 TIL NORSK SKOGFINSK MUSEUM (NSM), MEN IKKE UTBETALT

Det ble i forbindelse med bevilgning til byggeprosjekt lagt inn en ordlyd som sa at NSM måtte knytte seg tettere til Anno museum i forbindelse med byggeprosjektet. Det er ikke uttrykt at dette skal føre til at NSM blir en del av Anno museum.

NSM sendte i desember 2020 forslag til samarbeidsavtale og tok initiativ til møte. Forslag til samarbeidsavtale ble aldri behandlet av Anno museum.

Flere møter ble holdt, men på møte 11. mai 2021 kom KUD med følgende utspill: Anno museum skal være prosjekteier for byggeprosjektet, føre regnskapet og ha ansvar for dette. Styreleder i Anno museum skulle være leder av styringsgruppa. Dette kunne NSM naturligvis ikke godta – dette ble oppfattet som et ran av et prosjekt utviklet av og for NSM over mange år.

Uka etter trakk så Anno museum seg fra denne rollen.

Det er blitt hevdet at NSM ikke er robust nok til å gjennomføre et slikt prosjekt alene. Da må det nevnes at NSM har søkt om nye stillinger i 13 år uten å få en eneste en. Jødisk museum som for 15 år siden sto omtrent likt med NSM har i dag en bevilgning som er tre ganger større. Jødisk Museum har heller ikke vært utsatt for press om å gå inn i et annet museum etter 2006. NSM har sendt inn begrunnelse for at de er robuste nok til å gjennomføre dette byggeprosjektet. Prosjektleder er tilsatt, utstillingsprosjekt med egen leder satt i gang, samarbeid med arkitektene har fortsatt med mål å utvikle teknisk tegning av bygget som grunnlag for senere anbud. Prosjektorganisering og tidsplan er utarbeidet i samarbeid med prosjektleder. Ingen har kunnet peke på at noe er gjort feil.

Alle organisasjoner som starter byggeprosjekter er avhengig av ekstern kompetanse uansett.

Det blir hevdet at Anno museum kompetanse med sine langt flere årsverk er nødvendig for NSM. De skal også tilføre faglig kompetanse, men den faglige kompetansen når det gjelder skogfinsk kultur tror vi at det er NSM som besitter.  Anno museum sitter heller ikke på kompetanse i forbindelse med bygging og har også selv leid inn slik kompetanse i forhold til sitt byggeprosjekt. Anno museum har klart uttrykt at dersom de skal ta en rolle i byggeprosjektet eller dersom NSM skulle bli en del av Anno museum, trenger de ressurser i form av nye stillinger. Altså finnes ikke denne ressursen heller hos Anno museum i dag, og det må da være riktigere å tildele ressursene til NSM.  NSM har vært involvert i Anno sitt byggeprosjekt, deltatt på møter og seminar og også brukt en dag sammen med Anno museum for å studere utstillingene ved Norsk Skogmuseum og Glomdalsmuséet med avdelingsdirektørene og utstillingsansvarlige. Direktør ved NSM og adm. direktør ved Anno museum har hatt jevnlige møter gjennom hele 2021. Det er viktig å påpeke at NSM har et godt forhold til Anno museum.

Etter at Anno museum trakk seg fra tildelt rolle fra KUD, ba NSM om nytt møte med KUD. Etter flere purringer, ble det så etter over en måned møte mellom statssekretær Emma Lind, seniorrådgiver Bjørn Olav Tveit,  ekspedisjonssjef Steinar Lien og NSM. Her presiserte statssekretæren at saken var løftet opp på politisk nivå og at det aldri hadde vært politisk ønske om en sammenslåing mellom NSM og Anno museum. Hun kom med to bestillinger; et organisasjonsdokument for byggeprosjektet og et dokument som skulle beskrive muséets faglige virksomhet og en formidlingsplan i forhold til museumsbygget og framtidig virksomhet. Dette sammen med en framdriftsplan for prosjektet ble levert som bestilt i august 2021. Så gikk en ny måned uten reaksjon fra KUD og etter spørsmål i spørretimen i Stortinget fra Karin Andersen til kulturministeren, svarte han at plan for organiseringen av byggeprosjektet skulle oversendes Statsbygg til uttalelse. Så vidt vi har forstått hadde Statsbygg ingen innvendinger mot denne planen. Et nytt møte ble holdt 5. oktober med Bjørn Olav Tveit, Emma Lind og NSM der det ble lovet å utbetale 2,5 millioner kr av de 5 millioner bevilget, men at tildelingsbrev og resterende beløp fortsatt var avhengig av en plan sammen med Anno museum. Det ble presisert at KUD ikke skulle komme med ytterligere føringer. 5 timer etter møtet kommer et brev fra KUD som til de grader legger føringer og som går langt ut over opprinnelig tekst i statsbudsjettet. Det henvises til Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Hele brevets tekst viser at denne rammekonvensjonen ikke er forstått og at den nok en gang er omgått slik vi har opplevd helt siden midler til forprosjekt ble bevilget i 2013. Brevet av 5. oktober 2021 kan hentes i KUD sin postkasse.

Det kan nevnes at NSM i 2017 gjennomførte arkitektkonkurranse med Norske Arkitekters Landsforbund som konsulent. Konkurransen ble Norges 4. største gjennom tidene og gjennomført helt etter boka. Dette var NSM robuste nok til å gjennomføre.

Vi ber om at det nå tas et politisk grep for å løse denne floken som er skapt av KUD og som NSM ikke er i stand til å løse. NSM har kommet i en svært vanskelig situasjon og må få utbetalt sine midler tildelt for 2021 med snarlig virkning. Midler lovet utbetalt i møte 5. oktober er heller ikke utbetalt.

Stortinget – Familie og kulturkomiteen

Postboks 1700 Sentrum

0026 Oslo

familie-kultur@stortinget.no

 Deres ref.:                             Deres dato:                Vår ref.:                                 Vår dato: 

                                                                                 Erik Sennesvik                      24.10.2021

Høringsinnspill Statsbudsjett 2022 – Frivillighetsformål (kap. 315)

Norsk velbevegelse og 240 års arbeid for sosial kontakt, god stedsutvikling, innbyggermedvirkning og inkluderende lokalmiljøer i hele landet

Dette høringsinnspillet knytter seg til Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen), utgiftskapitler: Programkategori 08.15 Frivillighetsformål (kap. 315)

Velbevegelsen i Norge har vært en del av den lokale samfunnsstrukturen i over 200 år – helt fra de første forstads-vellene og grendelagene ble dannet.  De dekker hele landet.

Vellenes Fellesorganisasjon og medlemsforeningene tilrettelegger for frivillig engasjement der folk bor, innbyggermedvirkning og tilrettelegging for kontaktskapende aktiviteter, lekeområder og friluftsliv i nærmiljøene for familie, barn og unge, prioriterte områder for regjeringen..  Velforeninger og grendelag arrangerer sosiale sammenkomster som er et lavterskeltilbud til alle i nabolaget, uansett sosial bakgrunn, uansett alder eller politisk og religiøst ståsted. Dette er grasrotbevegelse basert utelukkende på frivillig innsats i planlegging, tilrettelegging og gjennomføring, og har derfor behov for en sentralorganisasjon i sitt kreative arbeid.

Innsats for velordnete og trygge oppvekst- og bomiljøer, lekeplasser og aktivitetsområder, friluftsområder og turveier, fellesskap og ansvar, er viktig i norsk velarbeid.

I motsetning til mange andre frivillige foreninger, arbeider vellene på tvers med det som er viktig i eget miljø.  Sammen med mer kompliserte regler i samfunnet og profesjonalisering av andre frivillighetsområder, blir imidlertid oppgaven stadig mer utfordrende uten støtte og veiledning.

Vellenes Fellesorganisasjon representerer 2.500 velforeninger og grendelag rundt om i Norge. Om lag 250.000 husstander har medlemskap i disse foreningene. Det er om lag 8.000 foreninger av denne typen i Norge. Velforeningene er ved sin tilstedeværelse og ulike aktiviteter viktig når det gjelder innbyggernes trivsel og lokalmiljø i hele landet.  Dette er forebyggende folkehelsearbeid og det er demokratibyggende.

«Ein sterkare frivillig sektor som står på eigne bein (Hurdalsplattformen)

Frivillige organisasjonar bidrar til kompetanse, læring og inkludering og gir folk i alle aldrar moglegheit til å møtast, engasjere seg og vere ein del av eit fellesskap. Regjeringa vil sikre frivilligheita god finansiering, stor fridom og ein sentral plass i samfunnet. Frivilligheita skal ha god tilgang på lokale, anlegg og utstyr, og regjeringa skal fjerne hindringar for frivillig engasjement, som unødvendige søknadsprosessar og papirarbeid

Vi er overrasket over at velsektoren og Vellenes Fellesorganisasjon heller ikke i 2022 tilstås noen form for driftstilskudd, ikke minst sett på bakgrunn av den eksisterende fordelingen av frivillighetsmidler og et politisk ønske om mer samfunnsengasjement.

Vi har vært svært godt fornøyd med komiteens merknader de siste 3 årene, men må konstatere at Kulturdepartementet – etter drøftinger – likevel ikke finner plass til denne delen av frivilligheten i sitt budsjettforslag.

Komiteen hadde i 2020 følgende merknad:

Komiteen vil også i år peke på den store innsatsen over 8 000 vel og grendelag gjør for å sikre en positiv utvikling av lokalmiljøene over hele landet. Dette favner folkehelse, stedsutvikling, innbyggermedvirkning og oppvekstsvilkår i nærmiljøene, og dette er prioriterte områder i regjeringens politikk. Komiteen kjenner til at det har vært dialog mellom Vellenes Fellesorganisasjon og departementet. Komiteen mener at velbevegelsens sentralledd, Vellenes Fellesorganisasjon, bør kunne søke på tilskudd.

Vårt innspill til komiteen

Vårt mål er at frivillig arbeid for nærmiljø, innbyggermedvirkning og samskaping må få driftstilsskudd på linje med andre landsomfattende organisasjoner og sammenslutninger.

For å sikre velarbeid som en selvstendig sektor, ber vi om at komiteen foreslår at det avsettes driftsstøtte til Vellenes Fellesorganisasjon.

Velbevegelsen har tidligere hatt driftstilskudd fra Miljøverndepartementet, seinere Kommunaldepartementet.  Tilskuddet beløp seg til omlag kr 1 million i 2010.

Vi mener velarbeid er et viktig arbeid av allmennyttig karakter og av samfunnsmessig betydning, og at frivillig arbeid i denne sektoren bør ha den samme støtte til aktiv innsats og utvikling, som andre frivillige sektorer.

Velarbeid er blant de eldste frivillige bevegelser i Norge og har vist god tilpasning til endringer i samfunnet.  Det er blant de få sektorene som øker i omfang, men som strever i den daglige virksomheten på grunn av et krevende byråkrati, kompliserte regler og lover.

Vi møter gjerne komiteen, eller representanter fra komiteen, for å utdype behovene dette ytterligere.

Med hilsen fra

Vellenes Fellesorganisasjon

Erik Sennesvik

Leder

Press - Redd Barna Ungdom ønsker med dette å gi sine innspill til Stortingets familie- og kulturkomité, i forbindelse med fremleggelse av årets statsbudsjett. Vi ønsker primært å kommentere på følgende områder: kapittel 845, post 70 om barnetrygd og kapittel 856, post 01 om enslig mindreårige asylsøkere.

Press - Redd Barna Ungdom er Norges største ungdomsorganisasjon som utelukkende arbeider for å ivareta barns rettigheter. I vår politikk tar vi utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste.

Prisjustering av barnetrygden (kap. 845, post 70)

I dag lever over 115 000 barn i lavinntekt, noe som utgjør 11,7 % av alle barn. Siden 2001 har antall barn i vedvarende lavinntekt tredoblet. Det er også et alvorlig strukturelt problem at flere barn med innvandrerbakgrunn lever i vedvarende lavinntekt. 6/10 av alle barn som lever i lavinntekt har også innvandrerbakgrunn. (https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/115-000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt). Barn med innvandrerbakgrunn utgjør 18% av alle barn, at de utgjør over 50% av barn i lavinntekt er utrolig urovekkende. Et barn skal ikke ha større sannsynlighet for å vokse opp i lavinntekt på grunn av foreldrenes nasjonalitet. 

Statistikken viser likevel at det også har blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn som vokser opp i lavinntektshusholdninger de siste årene. Fra 2017 til 2021 har dette økt med over 4000 barn. Barn som vokser opp i lavinntekt har økt risiko for brudd på rettighetene sine. Barna har større risiko for å ha barnevernserfaring, har oftere psykiske problemer enn andre barn, har oftere et problematisk hjemmeliv eller konfliktfylte foreldrerelasjoner og har større sannsynlighet for å bli uføretrygdet enn andre barn. I tillegg påvirker økonomisk stress foreldres psykiske helse og kan øke konfliktnivået i familier. Foreldrene har færre muligheter til å investere i barnets helse, utdanning og sosial utvikling. En utilstrekkelig økonomi gjør det for eksempel vanskeligere for barna å delta på fritidsaktiviteter som koster penger.

Barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere lavinntekt blant barnefamilier. I tillegg til dette er annen sosialhjelp viktig for å dekke grunnleggende behov for personer i økonomisk vanskelige situasjoner. To av tre norske kommuner avkorter i dag barnetrygden til familier som også mottar sosialhjelp. Dette betyr at disse kommunene gir mindre til de familiene som trenger mest. Hvilken kommune man bor i skal ikke påvirke barnets økonomiske situasjon på denne måten. Barnetrygden skal ikke gjelde som inntekt i beregning av sosialhjelp. 

Press er fornøyde med at Regjeringen i statsbudsjettforslaget har økt tilskuddet til barnetrygd for barn under seks år, men det må gjøres en større satsning siden problemet er så omfattende og har så enormt store konsekvenser for de barna som lever i vedvarende lavinntekt over tid. I tillegg må barnetrygden ikke inkluderes i beregningen av sosialstønaden til barnefamilier. 

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler at barnetrygden prisjusteres  over en treårsperiode for alle barn, også de som er over seks år slik at kapittel 845, post 70 økes med 2,34 milliarder kroner i 2021. Det må også bevilges 77 millioner kroner i samme post til å gjeninnføre Finnmarkstillegget (disse tallene er basert på tall fra henholdsvis 2018 og 2017, så må økes for å prisjustere til 2021-nivå).

Enslig mindreårige asylsøkere (kap. 856, post 01)

27. april 2021 ble prop. 82 L vedtatt. Dette lovfestet at omsorgsansvaret for enslige asylsøkende barn under 15 år er hos barnevernet, men at det for barna mellom 15 og 18 år er omsorgsansvaret hos UDI. Hos UDI er den barnefaglige kompetansen svakere enn hos barnevernet, og bemanningen er dårligere. Dette fører til at barna over 15 år får dårligere oppfølging og generelt dårligere omsorg enn andre barn. Barna som er plassert under UDI har ingen omsorgspersoner å forholde seg til, og de ansatte har ikke tilstrekkelig barnefaglig kompetanse. Dette fører til dårligere omsorg, usikre rammer og dårligere levestandard for barna mellom 15 og 18 år. Bare 50 % av barn over 15 år som bor på egne mottak/avdelinger hvor UDI har ansvaret føler seg trygge ifølge rapporten “Levekår for barn i asylsøkerfasen”.

Alle barn har gjennom FNs barnekonvensjon rett på tilstrekkelig omsorg, rettssikkerhet og levestandard. Artikkel 1 i FNs barnekonvensjon sier at alle personer under 18 år skal regnes som barn. Når man skiller mellom barn med asylbakgrunn over 15 år og alle andre barn i Norge, bryter dette direkte med barns rettigheter. Barn over 15 år har like stort behov for trygge omgivelser omsorgspersoner, som barn under 15 år. Dette er diskriminering av barn og bryter kraftig med artikkel 2 i FNs barnekonvensjon om diskriminering. Barna selv uttrykker et sterkt behov for omsorg og trygghet, noe staten ikke innfrir. 

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler at det settes av 70 millioner på Barne- og familiedepartementets budsjett kapittel 856, post 01 til å overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år til barnevernet. Deler av midlene (25 millioner) kan flyttes fra Justisdepartementet, kapittel 490, post 21.

Med vennlig hilsen

Lea Mariero
Leder i Press - Redd Barna Ungdom

Høring NOVEMBER 2021 i famile- og kulturkomiteen om FORSLAG TIL statsbudsjett 2022

- Høringsnotat fra IB

Ideelt Barnevernsforum (IB) er et landsdekkende nettverk for 18 ideelle organisasjoner og virksomheter på barnevernfeltet (både små og store) som yter tjenester uten fortjenestemotiv. Ideelle har lang erfaring fra feltet og driver institusjonstiltak (står pr i dag for ca 25 % av institusjonsplassene), fosterhjemsvirksomhet, sentre for foreldre og barn, og hjelpetiltak for barn, ungdom og deres familier.

Ny innretning av institusjonstilbudet med tilhørende økte kostnader

– tilstrekkelig hensyntatt i budsjettet?

Vi viser til «Programkategori 11.20 Barnevernet» og omtalen av institusjonstilbudet som etter vår mening gir en god beskrivelse av utfordringsbildet.

Ved utgangen av 2020 budde det om lag 1 100 barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Dette utgjør ca 8 prosent av alle barn med tiltak utenfor hjemmet.

Kravene til barnevernsinstitusjonene har økt over tid. Behovene til barna har blitt større og mer samansette, og forventningene til tjenestene har blitt høyere. De senere årene har Bufdir rapportert om en endring i utfordringsbildet hos barn som får et tilbud i barnevernsinstitusjon. Det rapporteres om flere barn med omfattende hjelpebehov i skjæringspunktet mellom barnevern, psykisk helse og kriminalomsorg som medfører behov for styrket kompetanse, høyere bemanningstetthet, og i mange tilfeller endret fysisk utforming av lokalitetene. En utfordring er at dagens institusjonstilbud ikke er godt nok innrettet for å ivareta barn med særlig omfattende oppfølgingsbehov. Misforholdet mellom barnas behov og tilbudet de får i det tilgjengelige institusjonsapparatet ble godt og grundig dokumentert i fjorårets riksrevisjonsrapport «Riksrevisjonens undersøkelse av om statlige barnevernsmyndigheter sikrer det beste for barn i barnevernsinstitusjoner». I den påfølgende høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen bekreftet sentrale aktører på feltet funnene i rapporten.

Med bakgrunn i Stortingets vedtatte omstilling av institusjonstilbudet og den utgiftsveksten som vil følge av økte kvalttetskrav til tjenestene, er vi spørrende til om den foreslåtte rammen i budsjettet er tilstrekkelig til å kunne gi det tilbudet barna trenger. Ja for det er barnas behov for gode og individuelt tilpassede tjenester som må være styrende. Vi håper Støre-regjeringen tar høyde for dette i sin tilleggsproposisjon.

 Stortingets amodningsvedtak 762 fra 2018 om ideell vekst styrende

 I forbindelse med Stortingets behandling av Prop 133 L i fjor (ny barnevernlov), vedtok Stortinget en ny innretning av institusjonstilbudet med mål om å gjøre det mer treffsikkert i forhold til barnas behov. Samtidig skal den nye innretningen, benevnt som Bufdir sin forsyningsstrategi, hensynta Stortingets anmodningsvedtak 762 fra 2018 hvor Stortinget ba regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser og sikre at den ideelle andelen av institusjonsplassene øker til 40% innen 2025 på bekostning av den kommersielle andelen. Forsyningsstrategien går ut på at det offentlige i større grad enn i dag skal ta ansvar for barna med de største utfordringene. Målgruppen barn under 13 år og ungdom med særlige utfordringer knyttet til rus skal fortsatt kunne få tilbud i institusjoner drevet av ideelle. Videre skal de private leverandørene (ideelle og kommersielle) i større grad ivareta plasseringer i målgruppen omsorg og atferd lav.

Ideelle står uten avtale 1.04.22. Det begynner å haste!

 Ideelle har i dag rammeavtaler med Bufdir med endelig utløp 31.mars 2022. Bufdir har varslet igangsettelse av en prosess i nær framtid der utvalgte ideelle leverandører blir invitert inn til dialogsamtaler og påfølgende forhandlinger med sikte på nye avtaler. I skrivende stund er hverken utvelgelseskriteriene, anskaffelsesformen, avtalebetingelsene eller tidsplanen nærmere konkretisert. En så uklar og uforutsigbar avtalesituasjon bare 5 måneder før rammeavtalene utløper oppleves svært lite tilfredsstillende og er egnet til å skape uro.   

 Støre-regjeringen varsler ny kurs - ideelle klare til innsats!

I Hurdalsplattformen varsler Støre-regjeringen ny kurs for barnevernet.

Regjeringen vil «stoppe utviklingen mot kommersialisering og oppstykking i barnevernssektoren». For utsatte barn og familier er dette gode nyheter. Tilsynsrapporter viser nemlig at når barnevernet svikter, er nettopp oppstykking, ansvarspulverisering og manglende samarbeid en del av problemet. Videre vil regjeringen gå bort fra dagens konkurranse- og markedstenkning og erstatte denne med barneverntjenester uten fortjenestemotiv drevet av det offentlige i langsiktig samarbeid med ideelle organisasjoner. Med dette understrekes at barnevernet er felleskapets ansvar og del av en helhetlig samfunnsinnsats der alle ressurser skal komme barna til gode. Dette varslede taktskiftet i barnevernspolitikken er god musikk i våre ører og noe IB har jobbet for i en årrekke.

De ideelle er klare til innsats og ser fram til å samarbeide med den nye barne- og familieministeren og med det nye Stortinget om et barnevern med barna i fokus – uten profitt!

Med vennlig hilsen

Arbeidsutvalget i IB

May Lisbeth Smeby, Kristin Holmemo, Asbjørn Sagstad,

Heidi Brynhildsen, Anne-Lena Brustad

Friluftsliv – en viktig del av barn og unges kultur

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 28 interkommunale friluftsråd som har 235 medlemskommuner. Friluftsrådene arbeider med å tilrettelegge for friluftsaktivitet i hele landet. Dette gjør de gjennom å tilrettelegge friluftsområder, gjennomføre arrangementer og tilby aktiviteter for barn og unge, eldre, personer med funksjonsvariasjoner og personer med innvandrerbakgrunn. Friluftsrådene gjør friluftsliv tilgjengelig for folk flest og gjør at alle kan få gode friluftsopplevelser i nærmiljøet sitt.

Barne- og familiedepartementets budsjettforslag

Prosjekt friluftsliv for barn og unge i ferie og fritid

FL arbeider med et prosjekt som har som mål å gi flere og bedre friluftslivsaktiviteter for barn og unge. Dette gjøres gjennom å innhente erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap slik at friluftslivsorganisasjoner og andre organisasjoner kan bruke denne kunnskapen til å forbedre sine aktiviteter. Noen av resultatene i prosjektet viser at det ikke finnes gode varierte friluftslivsaktiviteter i alle lokalsamfunn i Norge. Hele 3 av 4 friluftslivsansvarlige i kommuner mener at tilbudet i deres kommune er for dårlig. Derfor er potensiale stort for at tilbudet til barn og unge innen friluftsliv styrkes og utvikles. Resultatene fra dette prosjektet kan også være viktig for å nå noen mål som nevnes i budsjettforslaget, kap. 846 post 61. Disse målene innebærer blant annet at alle barn og unge skal ha mulighet til mestring og deltakelse i samfunnet, det skal utvikles åpne møteplasser, deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp.

Friluftsliv – en viktig del av barn og unges kultur

Naturen ble i større grad tatt i bruk som aktivitetsarena når andre anlegg måtte stenge ned eller hadde adgangs begrensning. Friluftsliv ble og en viktig aktivitet for barn og unge når organiserte aktiviteter ikke kunne gjennomføres. Dette er en viktig erfaring fra pandemien og viser at det er viktig å ivareta friluftsliv som en sentral del av norsk kultur.

Idrettsstrategien Sterkere tilbake - en mer inkluderende idrett er viktig for å sørge for at pandemien ikke påvirker aktiviteten blant barn og unge på lang sikt. Det er veldig positivt at denne følges opp med prosjektmidler. Vi oppfatter at dette også omfatter friluftslivsaktivitet. FL ber komiteen gjennom en merknad understreke at friluftsaktivitet for barn og unge kan være et viktig virkemiddel for å nå målene i idrettsstrategien og i budsjettforslaget kap. 846 post 61.

Fritidskort

Deltakelse i fritidsaktiviteter som oppleves som meningsfulle er viktig for trivsel og utvikling. FL er derfor positive til at Barne- og familiedepartementet i kap.846 post 21 og post 61, prioriterer fritidskortet. Ordningen med fritidskort kan bli et viktig bidrag til at alle kan delta i kulturaktiviteter som f.eks. friluftsaktiviteter. FL ber komitéen understreke viktigheten av at friluftsaktiviteter er en del av fritidstilbudet til alle barn og unge. Vi ber komiteen vurdere å inkludere friluftslivstilbud i ferie slik at tilbud som f.eks. friluftsskoler vil falle inn under ordningen.

Kulturdepartementets budsjettforslag

Spillemidler
Det er mange som driver med egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv og dermed er spillemidler til turstier, kart og løyper viktig for at friluftsområder er tilgjengelig for folk flest. FL vil understreke viktigheten av spillemidler til idrettsanlegg (herunder friluftstiltak), løypetiltak og overnattingshytter, for at det skal være enkelt å drive med friluftsliv. Nærmiljøanlegg som brygger, badeplasser, gapahuker, bålplasser, naturlekeplasser og friluftsporter er også viktig for å stimulere til friluftsaktivitet.

Friluftsrådene organiserer en rekke aktiviteter slik at alle kan få kunnskap og erfaringer med å utøve friluftsliv og fysisk aktivitet. Aktivitetene retter seg mot mange ulike grupper som barn, eldre, lite aktive, minoriteter og personer med funksjonsvariasjoner. Slike aktiviteter bidrar til trivsel og at alle kan få kunnskap og erfaringer til å drive med friluftsliv på egne premisser. Utlån av utstyr er også viktig for at flere kan drive med friluftsliv. Disse tingene gjør at flere kan ta del i denne delen av vår kultur og at mange får flere verktøy til å ta vare på egen helse.

Sommerskole var et viktig tiltak sommeren 2021 og dette bør videreføres. FL setter stor pris på spillemidler til friluftsaktivitet midlene er blant annet brukt til det den vellykkede aktiviteten friluftsskolen, som er et samarbeid mellom FL og DNT, samt speiderforeninger, skiforeningen, lokale DNT lag og friluftsråd. I 2021 har ca. 5000 barn deltatt på en friluftsskole som er en friluftsaktivitet for barn i skoleferier. For at flere barn skal kunne delta på dette tilbudet er det viktig med en forutsigbar finansiering av friluftsskoler. Det pågår et arbeid for å lage planer for friluftslivets ferdselsårer. Spillemidlene er vesentlige for å realisere disse planene. FL ber komiteen understreke betydningen av spillemidler for å fremme friluftsliv både gjennom tilretteleggingstiltak og aktivitetstiltak.

Kontaktpersoner:

Lisa-Sophie Lundh tlf. 945 03 027

Ingrid L. Wigestrand tlf. 913 43 672

Til Kulturkomiteen, nov. 2021 

Skogfinneforeningen, stiftet i januar 2021, organiserer alle skogfinner, men prioriterer i første omgang vestbygdene på Østlandet som har vært mest usynlige til nå.
Et nytt museumsbygg og en styrking av Norsk Skogfinsk Museum som nasjonalt kompetansesenter for den skogfinske minoriteten står øverst på vår sakliste.

Vi konstaterer at Kulturdepartementet gjennom et par tiår har sett med stor skepsis på slike planer, og har lagt mye energi i å bremse dem og styre prosjektet inn i sin egen strukturplan for museumssektoren.

For å styre museumskravet fra skogfinnene i ønsket retning, har departementet brukt flere metoder:

• – Holde institusjonen så liten og maktesløs som mulig ved å avslå alle krav om tilstrekkelige driftsmidler og flere stillinger gjennom mange år
• – Stille stadig nye krav om planer og utredninger for byggeprosjektet
• – Bruke den beskjedne størrelsen som de selv har skapt som argument for at NSM ikke har kompetanse hverken til å bygge eller drive skikkelig, og derfor må inngå i en større enhet
• – Bruke budsjettkommentaren fra inneværende års budsjett for alt den er verdt: Den er vedtatt av Stortinget og dermed urokkelig.
• – Samtidig har vi merket oss en praksis som innebærer en forskjellsbehandling av minoritetene: Det medførte oss bekjent ingen mottiltak fra departementet at Jødisk museum avslo et liknende ”tilbud” å gå inn i Oslo museum, og det kvenske senteret i Børselv – som primært jobber med språk – er gradvis utbygd og har nå 8,5 årsverk, i tillegg til at det fins flere mindre språk- og kultursentra og et eget kvensk museum.

 Det er et faktum at det ble satt av et første tilskudd til nytt museumsbygg på budsjettet for 2021. Vi skal ikke spekulere i om alle var oppmerksom på det vilkåret departementet hadde bakt inn - Stortinget ønsket åpenbart at skogfinnene skulle få byggemidler.

 Fra den avgående regjeringen ble det så seint som i juni i år sagt at det ikke var noe politisk ønske å legge NSM inn under Anno. Ved sin avgang la Solbergregjeringen igjen etter seg et brev til NSM (ref. 18/1595-49, 5. oktober 2021) som sier det stikk motsatte: Uten Anno, ingen penger. Det er en ren tvangsordre, som har vakt bestyrtelse og sinne blant skogfinnene.

NSM har gjort sitt ytterste for å imøtekomme departementets krav i runde etter runde, og har etablert en solid prosjektorganisasjon.  Det nye Stortinget må kunne skjære gjennom, godta den prosjektplanen som foreligger, og få satt en stopper for den årelange trakasseringen som skogfinnene har måttet tåle i denne saken.

 Taktikken nevnt i første punkt ovenfor går igjen i det foreliggende forslaget til statsbudsjett: Ikke en eneste ny stilling som kan øke museets kompetanse og mulighet til å forvalte de omfattende samlingene av skogfinsk kulturarv. NSM har pekt på følgende presserende behov, som vi slutter oss helt og fullt til:

1. NSM har 12 år på rad søkt om flere stillinger, uten å få en eneste en. De ber om 2,5 mill. kr til tre heltids faste stillinger.
2. NSM har sakket akterut mht. statlige driftsmidler over mange år og ber om en økning på 1 mill. kr i det årlige, statlige driftstilskuddet, i tillegg til de ca 3,2 mill. kr. som er bevilget for 2021.
3. NSM ber om delfinansiering av byggetrinn to (nærmagasin) med 5 mill. kr. Dersom gaveforsterkningsordningen for kultur bortfaller, ber de om 8 mill. kr.
4. Det vil bli foretatt nye kostnadsberegninger, ikke minst på grunn av en veldig økning i trelastprisene. Det må sikres at det kompenseres for prisstigningen, for at ikke bygget skal forringes.

 Vi tillater oss også å minne om at Skogfinneforeningen på komiteens høring til museumsmeldingen tidligere i år, ba om at minst én av de planlagte nye stipendiatstillingene for museumsforskning ble øremerket for Norsk Skogfinsk Museum. Disse stillingene ligger nå i budsjettforslaget, og vi gjentar at én av dem må knyttes til NSM.

 Det står i komiteens makt å løfte skogfinnenes sak ut av skyggenes dal og sørge for at denne minoriteten får sitt kultur- og kunnskapssenter. Å ta den europeiske Rammekonvensjonen på alvor vil si å legge vekk paternalismen og ta inn over seg at det er skogfinnene sjøl som innehar kompetansen på det skogfinske.   

 Oslo 24. oktober 2021

 For Skogfinneforeningen:

 Rune Hernes Bjerke, leder

 Wenche Blomberg, nestleder

Norske Filmregissører (NFR) organiserer 370 profesjonelle regissører og arbeider for styrke yrkesgruppens kunstneriske, juridiske og økonomiske interesser, samt forbedre arbeidsforholdene for regissører i norsk film, tv og audiovisuelle produksjoner.

Det viktigste økonomiske verktøyet for å styrke regissørers arbeidsvilkår er å øke antall kunstnerstipend til filmfeltet, øke filmfondet i NFI og regionale fond, samt opprette en filmallianse. For å stimulere hele film og tv-bransjen vil innføring av en medfinansieringsordning hvor midlene også går til et fond være den viktigste økonomiske bidragsyteren for feltet.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Filmallianse for filmskapere - tiltak på post 78

Norske Filmregissører og Norsk filmforbund søkte om å komme på statsbudsjettet for 2022 med kr. 2 150 000, til opprettelse av en Filmallianse. Søknadsbeløpet gjelder perioden januar – desember 2022 og inkluderer planlegging, opprettelse og oppstart av en Filmallianse. Opprettelsen av en filmallianse er en god måte å oppnå Kulturdepartementets målsetninger som å styrke kunstnerøkonomien, kunstnernes sosiale rettigheter og løfte kunstens rolle i samfunnet. En filmallianse, organisert på samme måte som Skuespiller- og danseralliansen SKUDA, er et konkret tilsvar og tiltak som besvarer departementets målsetninger, og det vil gi målbare og dokumenterbare resultater på filmfeltet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kr. 2 150 000 til opprettelse av en Filmallianse på post 78, under kap. 334 Film- og dataspillformål. 

Filmfondet, post 50

Forslag til merknad: NFR ber om en økning på 50 mill. kroner til film og serier, en økning på 40 mill. kroner ut over Prop.1. Det er viktig for hele den norske bransjen at finansieringen styrkes slik at flere prosjekter realiseres og produksjonsvolumet øker etter covid-19 pandemien.

Insentivordningen, post 72

NFR ber om at regjeringen sikrer at ordningen i løpet av 2022 skal gjøres om til en regelstyrt ordning. Eventuelle økninger i ordningen i påvente av at ordningen gjøres regelstyrt, må ikke gå på bekostning av en økning til filmfondet/nasjonale produksjoner.

Regional filmsatsing, post 73

NFR ber om at midlene til de regionale filmsentrene og -fondene styrkes og at det utarbeides en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Stipendkomiteene og Utvalget for Statens kunstnerstipend (SKS) rapporterer årlig om at et stort antall kvalifiserte søknader får avslag. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes betydelig. SKS søkte om 350 nye faste stipendhjemler i 2022 budsjettet. I det foreslåtte statsbudsjettet for 2022 ligger det imidlertid an til en økning på kun 20 stipender, til en kostnad på 6,6 millioner. Estimert kostnad for 350 stipender (inkl. arbeidsgiveravgift) er 116 millioner. Filmfeltet har forøvrig uforholdsmessig få stipendhjemler og bør få en særskilt økning av disse.

Forslag til merknad: Ekstra kunstnerstipend bevilget i 2020 i forbindelse med COVID-19 bør gjøres permanente fra 2022 i form av 350 nye kunstnerstipend.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet.

Forslag til merknad: NFR ber om at bevilgningen for kompensasjon til kopiering til privat bruk økes med minimum 20% for å ta høyde for de nye verkskategoriene.

Andre saker:

AMT-direktivet og medfinansieringsansvar

Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen at det tas sikte på å legge fram et høringsnotat i 2021 med forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner, og at et lovforslag deretter vil bli lagt fram for Stortinget i tilknytning til gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett. NFR ber om fortgang i gjennomføringen av denne delen av direktivet og at bransjen involveres før høringsnotatet sendes ut. Innføringen av et medfinansieringsansvar må sørge for at rettighetene til norsk innhold kan forbli hos norske produsenter og at en andel av midlene går til et audiovisuelt fond.

Mål og strategier for 2022 - Nye fireårige styringssignaler for NRK og mediestøtten

Forslag til styringssignal for NRK skal legges fram for Stortinget neste år. NFR ser frem til Kulturdepartementets varslede gjennomgang av mediepolitiske mål og virkemidler, deriblant en vurdering av NRKs bidrag til mediemangfoldet og virkning på konkurransen i mediemarkedet. NFF og NFR ga i mars 2021 vårt innspill til Medietilsynet om dette temaet hvor vi påpeker at NRK over lengre tid hatt en praksis for å presse filmarbeidere og regissører som utfører arbeid for NRK til å signere avtaler som overdrar alle opphavsrettigheter uten ytterligere vederlag utover lønn/honorar. Rettighetshaverne blir utsatt for et utilbørlig press når de skal ha jobb for NRK, og hvor de får valget mellom å inngå kontraktsbrudd med egen organisasjon eller å ikke få jobb. Disse avtalene er i strid med forvaltningskontraktene som medlemmene har inngått med sin kollektive forvaltningsorganisasjon og som respekteres av øvrige aktører i mediemarkedet. Det NRK i praksis gjør er å presse ned prisen på rettigheter, til skade for både rettighetshaverne og for konkurransen på markedet. Som allmennkringkaster finansiert av det norske folk over skatteseddelen har NRK et særskilt ansvar for å opptre ryddig, redelig og etisk. Når resten av markedets aktører forholder seg til opphavsretten og kollektiv forvaltning, mens NRK ikke gjør det, må det være ganske tydelig at det gir NRK en urimelig konkurransemessig fordel. 

Vi viser forøvrig til høringsinnspillene fra Bransjerådet for film, Kunstnernettverket og Norwaco som vi også stiller oss bak.

Vennlig hilsen Marianne Kleven, Forbundsleder 

Regjeringens språkmelding slår fast at staten vil fortsette å støtte nettordboken NAOB som et viktig dokumenterende og språkpolitisk tiltak. Dette er det bred politisk enighet om. NAOB er under stadig utvikling og har en kostnadseffektiv redaksjon med tre medlemmer. Én av redaktørene har også oppgaven som administrativ leder.

Det Norske Akademi er blitt bedt om å finne en samarbeidsform med Universitetet i Bergen. De to institusjonene har meddelt Kulturdepartementet sin forståelse av mulighetene og er samstemte i at et faglig samarbeid er ønsket, men at et organisatorisk og økonomisk fellesskap ikke vil være formålstjenlig. De to redaksjonene har allerede god kontakt og utveksler både redaksjonelt materiale og kompetanse. Det vil også være aktuelt for NAOB å lenke til Norsk Ordbank, slik at NAOB-brukerne kan klikke seg videre til alle tillatte bokmålsformer.

NAOB har hele tiden mottatt økonomiske bidrag fra private sponsorer, i tillegg til den statlige støtten. Den private støtten har utgjort rundt halvparten, ofte mer, av NAOBs tilgjengelige midler. Vi ser det private engasjementet som en viktig anerkjennelse av NAOB, på samme måte som den statlige støtten er det. Men skal NAOB klare å holde tritt med tiden – både innholdsmessig og teknisk – bør staten yte en større del av finansieringen. Redaksjonen gikk i sommer ned fra 3,5 til 3 årsverk. Det arbeidet som utføres i redaksjonen består i mer enn å tilby brukerne svar på de språkspørsmål de måtte ha. Redaksjonen dokumenterer bokmålstradisjonens språk og litteratur, på samme måte som de store nasjonale ordbøkene i andre land. Det er et arbeid med store perspektiver og et nødvendig ledd i den nasjonale oppgaven det er å bevare og styrke norsk språk.

Vi håper at komiteen vil ha forståelse for, og ta hensyn til, behovet for økt statlig tilskudd til NAOB.

Vennlig hilsen

John Ole Askedal, preses

Carina Nilstun, visespreses og redaktør i NAOB

Norske tekstilkunstnere/SOFT galleri takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2022.

Kapittel 320 Kulturrådet

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

De små og mellomstore visningsstedene og institusjonene leverer avgjørende bidrag til kunstlivet, særlig gjennom å utvikle og støtte unge talenter og kunstnere under etablering. De siste åtte årene har tilskuddene til de store institusjoner økt betydelig, mens de små og mellomstore visningsstedene har blitt hengende etter. En styrking av institusjonene som nå ligger under post 75 vil være et treffsikkert tiltak for å skape arbeid og muligheter for unge kunstnere, og NTK/SOFT ber om at posten får en samlet økning på 10%.

Norske tekstilkunstnere/SOFT galleri (NTK/SOFT) er et kunstnerdrevet visningssted for tekstilbasert samtidskunst, og en medlemsorganisasjon for proffesjonelle billedkunstnere som jobber tekstilrelatert.  NTK/SOFT gir rom for kunstnernes frie og nyskapende uttrykk og er en sentral aktør innen terkstilkunstfeltet. I tillegg til at vi kuraterer og produserer 8 utstillinger i året inviteres publikum til samtaler, performance og andre arrangementer som alle er åpne og gratis. Tilskuddene NTK/SOFT mottar ligger ikke på det nivået som som trengs for å drive forsvarlig i forhold til bemanning, lokaler og hononrar og vederlag til kunstnerne. I realiteten sakker vi akterut i forhold til økte kostnader. Dette ligner en sakte utfasing og er svært alvorlig for vår virksomhet.

Forslag til merknad:

Familie- og kulturkomiteen ber om at de små og mellomstore visningsstedene og institusjonenestyrkes gjennom en økning av Kap 320, post 75 på 27 millioner kroner.

Familie- og kulturkomiteen ber om at tilskuddet til Norske tekstilkunstnere/SOFT galleri økes til 3,2 millioner kr.

Kapittel 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger

Post 71 Vederlagsordninger

NTK/SOFT krever at kunstnerne får honorar for arbeidet vi gjør ved de statlig støttede visningsstedene. Ordningen for honorarer har blitt evaluert og anbefalt videreført, men i forslaget er den tilbake på 6 millioner kroner, som i praksis betyr en saldering gjennom hele prøveperioden. Norske Billedkunstnere har beregnet kostnaden av honorarer til utstillerne ved de 53 statlig støttede visningsstedene.

Kunstnere har krav på vederlag når vi viser kunsten vår i offentlig regi, men statlig finansierte visningssteder oppfyller ikke sine forpliktelser i henhold til avtalen. Regjeringen avviste i 2021 igjen kunstnerorganisasjonenes krav om å reforhandle avtalen om utstillingsvederlag.

Honorar og vederlag skal gi en forutsigbar økonomisk ramme som gjør det mulig for kunstneren å akseptere en utstillingsplass.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å innføre utstillingshonorar fra og med 2022 ved samtlige visningssteder som har statlig driftsstøtte av varig karakter. Kap 337, post 71, Utstillingshonorar ordning økes til 74,5 millioner kroner.

Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen reforhandle avtalen om utstillingsvederlag mellom kunstnerorganisasjonene og Staten, for å ivareta kunstneres krav på vederlag.

Våren 2021 gjennomførte Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) sammen med Landslaget for lokalaviser (LLA) og NRK, landets største journalistiske samarbeidsprosjekt noensinne: Den store Folkevandringen. Et prosjekt som kombinerte utvikling av grundig undersøkende saker med kompetanseutvikling i lokalredaksjoner over hele landet. 

99 lokalaviser over hele landet produserte mer enn 700 saker om flyttemønstre, migrasjon og offentlig tjenesteleveranse basert på kritisk undersøkende journalistisk metode. Helt sentrale samfunnsspørsmål ble satt på dagsorden både lokalt og nasjonalt. Prosjektet var en stor suksess og bidro sterkt til at lokalmedier styrket sin demokratibevarende rolle og kompetanse til videre undersøkende arbeid. 

Vi mener dette må bli et permanent prosjekt, basert på samarnbeidet mellom SUJO og LLA, og en almennkringkaster. Men dette krever offentlig støtte. 

SUJO er et eksternt finansiert senter ved Universitetet i Bergen under Institutt for informasjons- og medievitenskap.  Senteret ble etablert høsten 2018 med støtte fra Fritt Ord og Sparebanken Vest, en støtte som utløper i 2021. 

SUJO har siden oppstart for tre år siden styrket den undersøkende journalistikken, spesielt i lokale og mindre redaksjoner. SUJO bidrar praktisk til undersøkende prosjekter og ved å gi journalister og redaktører verktøy til videre arbeid med denne typen journalistikk. 

Etter snart tre års drift svarer SUJO på helt sentrale mediepolitiske mål, som mediemangfold, reduksjon av geografiske og tematiske hvite flekker, styrking av den samfunnsviktige undersøkende journalistikken og bidrag til innovasjon og utvikling. Gjennom workshop- og prosjektbasert utvikling har SUJO bidratt til en ny metodikk for styrking av kompetansen i kritisk undersøkende journalistikk spesielt i lokale og mindre redaksjoner. 

SUJO har til nå (i tillegg til Folkevandringsprosjektet) reportasjeledet 35 undersøkende prosjekter i norske medier, de fleste i lokale og regionale medier. Vi har i tillegg holdt journalistiske verksteder i undersøkende metode for 250 journalister og redaksjonelle ledere. Slik svarer SUJO på bransjens sterkt uttrykte behov for kompetanseheving.   

Bransjen har også svart konkret på betydningen av SUJOs rolle, ved at de fem store mediekonsernene (Schibsted, Amedia, Polaris, NRK og TV 2) samt Norsk Journalistlag, vil bidra økonomisk til finansieringen av senteret de neste fire årene (fra 2022). Dette bidrar til en viktig del av senterets grunnfinansiering, men SUJO er avhengig av bidrag fra staten for å kunne opprettholde og styrke virksomheten de neste fire årene. 

Når falske nyheter også i stor grad er i ferd med å gjøre sin inntreden i Norge, står de redaktørstyrte mediene overfor et betydelig voksende samfunnsansvar. Det beste forsvarsverket mot “fake news” er etter vårt syn grundig, undersøkende journalistikk. Og falske nyheter forsterker også behovet for mediepolitiske virkemidler slik at bredden av redaktørstyrte medier kan ta i bruk metodikk og verktøy for slik journalistikk.  

Undersøkende journalistikk og SUJO er allerede pekt på to ganger i den politiske prosessen rundt mediestøtte. I Kulturdepartementets melding til Stortinget nr 17 (2018–2019) «Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid» understrekes det at mediestøtten skal legge til rette for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk og redusere tematisk hvite flekker.  

I innstillingen fra familie- og kulturkomiteen til samme stortingsmelding skriver en samlet komité i en merknad at det sammen med bransjen bør vurderes en kompetansepott for å få til en satsing på samfunnskritisk og undersøkende journalistikk. Her blir SUJO pekt på som et viktig ressursmiljø, sammen med Institutt for journalistikk. 

Forut for endringen av Grunnlovens § 100 i 2004 ble infrastrukturkravet som påhviler staten understreket, og endelig formulert slik: “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.”  

SUJOs omfattende støtte til undersøkende journalistikk i hele landet er en innovativ må å jobbe på, som styrker lokalemediene og gjør de i stand til å oppfylle sitt demokratiske samfunnsoppdrag: og ikke minst til å demme opp for, og bli en motvekt til falske nyheter. 

Med et permanent utviklingsprosjekt med LLA vil vi kunne oppfylle denne rollen gjennom kanskje det viktigste virkemidlet i dagens mediesituasjon: bredt anlagt samarbeid i hele landet. 

Vi ber derfor om at SUJO og LLA, gjennom samarbeidsprosjektet, får minimum tre millioner kroner på deling i den forestående budsjettforhandlingen, til to stillinger samt utviklingskostnader. 

Notat

Til        : Familie- og kulturkomiteen

Doknr.   : 1230588

Fra       : Norsk Sykepleierforbund

Innspill til høring om Prop. 1 S (2021-2022) på KULTURDEPARTEMENTETS budsjett- og politikkområder

Innledning

Norge mangler i dag nær 7000 sykepleiere og spesialsykepleiere, ifølge NAV (2021). Arbeidsvilkårene er så tøffe mange steder at gjennomsnittlig pensjoneringsalder for sykepleiere er 58 år (2020), og sykefraværet er høyt. En av fem sykepleiere forlater yrket i løpet av de første ti årene etter endt utdanning. Rapporter fra Riksrevisjonen (2019) og Vista analyse (2019), viser at både spesialist- og kommunehelsetjenesten står uten virkemidler i møte med sykepleiermangelen. Skal vi møte behovene for sykepleierkompetansen framover, må vi gjøre yrket attraktivt slik at vi rekrutterer, mobiliserer og beholder sykepleiere - både kvinner og menn.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Et kjønnsdelt arbeidsmarked bidrar til og opprettholder forskjeller i lønn, arbeidsbetingelser og arbeidsbelastning, og er med på å begrense både den enkeltes valgmuligheter og arbeidsmarkedets fleksibilitet. En rapport utarbeidet av Proa samfunnsanalyse (2020), konkluderer med at en av årsakene til at få menn velger helse- og omsorgssektoren er knyttet til strukturelle trekk og forhold som lønn, status og arbeidstid. Vi vil peke på fire utfordringer som bør håndteres for å rekruttere flere kvinner og menn til helse- og omsorgssektoren: yrkesskadereglene, likelønn, evaluering av skift/turnus-reformen og heltidskultur.

1. a) Yrkesskadereglene må revideres

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har vært en pådriver for at yrkesskadereglene må revideres og utvides til å dekke skade og sykdom som er typiske i kvinnedominerte yrker. Vi er derfor glad for at både avgått og ny regjering er opptatt av yrkesskade. Likestillingsutfordringene er godt dokumentert i statistikk og forskning; 7 av 10 som får godkjent yrkesskade er menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større; 9 av 10 som får godkjent yrkessykdom er menn.   

I forbindelse med budsjettbehandlingen anmoder NSF familie- og kulturkomiteen om å:

• Sikre at arbeidet med å revidere og utvide regelverket om yrkesskadeerstatning starter opp i 2022, herunder:

- Innføring av rett til erstatning ved «plutselige skader på muskler, sener, nerver eller ledd som skyldes løft av personer i arbeid», se proposisjon 193 L (2012-2013).

- revidering av yrkessykdomslisten,

- fjerning av det generelle unntaket for belastningslidelser,

- prioritere nødvendig forskning på kvinnearbeidshelse,

- iverksette en nasjonal kartlegging av vold og trusler i helse- og sosialsektoren.

1. b) Lavinntektskommisjon må også ivareta likelønn på alle lønnsnivåer

I Hurdalsplattformen (s.46) står det at den nye regjeringen vil «Sette ned en lavinntektskommisjon, med deltakelse fra partene i arbeidslivet og følge opp konklusjonene med politiske grep for å redusere inntektsforskjellene i Norge». 

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (2020) viser at kvinner kommer dårligere ut enn menn på alle inntektsmål. NSF vil minne om at det fortsatt er uløste utfordringer knyttet til verdsettingsdiskrimineringen av de kvinnedominerte utdanningsgruppene. Disse utfordringene må ivaretas i arbeidet for å redusere inntektsforskjellene i Norge. Mens lønnsgapet mellom kvinner og menn generelt er i underkant av 13 prosent, er det fortsatt på 20 prosent for utdanningsgrupper med til og med fire år på høyskole/universitet.

I forbindelse med budsjettbehandlingen anmoder NSF familie- og kulturkomiteen om å vektlegge følgende:

• Utfordringer knyttet til verdsettingsdiskrimineringen av de kvinnedominerte utdanningsgruppene må løses for å redusere inntektsforskjellene i Norge.
• Myndighetene må ansvarliggjøre arbeidslivets parter i arbeidet for å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn.
• Bevilgende myndigheter må sikre utvidete rammer for lønnsoppgjørene i offentlig sektor slik at likelønnsgapet tettes.

1. c) Evaluering av skift-/turnusreformen

I deler av arbeidsmarkedet der arbeid foregår døgnet rundt, er arbeidet organisert i bolker – i mannsdominert industri kalles det skift, i kvinnedominert helsesektor kalles det turnus. Tredelt turnus er minst like helsebelastende som helkontinuerlig skiftarbeid. Da tredelt turnus ble likestilt med helkontinuerlig skiftarbeid i arbeidsmiljøloven i 2010, ble dette feiret som en stor likestillingspolitisk seier. Tilbakemeldinger som NSF har fått tyder imidlertid på at arbeidstidsreformen ikke har virket etter sin hensikt, og at den derfor må evalueres i tråd med forslag i Ot.prp. nr. 54 (2008-2009). En arbeidstidsreduksjon for arbeidstakere som går de mest belastende turnusene vil kunne bidra til bedre helse og dermed lavere sykefravær og mindre helserelatert deltid.

I forbindelse med budsjettbehandlingen anmoder NSF familie- og kulturkomiteen om å:

• følge opp Ot.prp. nr. 54 (2008-2009) om en evaluering av skift/turnus-reformen, inkludert problemstillinger knyttet til utelukkende nattarbeid, slik at også nattarbeidere omfattes av arbeidstidsforkortelsen.

Tiltak for heltidskultur for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere

Forslaget til statsbudsjett inneholder ingen konkrete tiltak eller midler til å motvirke ufrivillig deltid og legge til rette for mer heltid der deltid er utbredt i dag. Men NSF er svært tilfreds med at Hurdalsplattformen (s.49) følger opp Stoltenberg-regjeringas program fra 2011. Vi ber om at dette synliggjøres allerede i 2022-budsjettet. Omfanget av deltid holder seg urovekkende stabilt, til tross for et langvarig partssamarbeid for heltidskultur. 61 prosent av alle sykepleierstillinger som har vært lyst ut til nå i 2021 er heltidsstillinger (NSFs heltidsbarometer). Koronapandemien har vist at deltidsarbeidende med flere stillinger utgjør en smitterisiko.

I forbindelse med budsjettbehandlingen anmoder NSF familie- og kulturkomiteen om å:

• Sørge for at følgende konkrete tiltak for heltidskultur blir realisert:

- Krav til at det lyses ut heltidsstillinger i helsesektoren.

- Avsette midler over statsbudsjettet til lokale prosjekter som settes i gang eller videreføres i den enkelte kommune eller helseforetak for å understøtte arbeidet med heltidskultur. Arbeidet må organiseres slik at heltidskultur oppnås.

Krafttak for sang ønsker å få sin bevilgning flyttet fra Spillemidlene til Statsbudsjettet. Vi ønsker også at vår bevilging skal øke slik at vi kan være med å sikre og bygge opp under en levende sangkultur der alle kan delta uavhengig av bosted og inntektsnivå. For selv med små midler kan vi gjøre store forskjeller.

Først så vil vi uttrykke at vi er svært takknemlige for at Kulturdepartementet støtter satsingen på sang som et allment kulturuttrykk, en bevilgning som en enstemmig Familie- og kulturkomite stilte seg bak gjennom tre merknader. Vi mener det er av samfunnsmessig betydning at Norge har en levende sangkultur der alle kan delta og uttrykke seg igjennom sin egen stemme. Gjennom vårt arbeid i Krafttak for sang er vi en vesentlig bidragsyter til å oppfylle Kulturloven ved å skape et stort antall lavterskels sangaktiviteter som er åpne for alle i målgruppene. Vi mener også at vårt arbeid på sikt vil være et vesentlig bidrag til økt rekrutering til landets kulturskoler og mange kor.

Fra Spillemidler til Statsbudsjett

I dag får Krafttak for sang midler fra overskuddet til Norsk Tipping. Det har blitt stadig flere tiltak og organisasjoner som får midler fra dette overskuddet. Vi mener derfor i likhet med mange andre organisasjoner at det bør foretas en opprydding sett opp mot hvem som får av disse midlene. Slik som vi kjenner til kriteriene for tildeling av tippemidlene, kriterier som retter seg mot kulturfrivillighet og den kulturelle lokale grunnmuren (Frifond, kulturlokaler, den kulturelle skolesekken og aktivitetsmidler), så vil en tildeling fra Statsbudsjettet være hensiktsmessig ut fra Krafttak for sang sitt samfunnsoppdrag. Et samfunnsoppdrag som går på å bygge opp under norske sangkultur og sangglede landet rundt i tillegg til å ha spesielle kultursatsinger rettet mot skoler og eldreinstitusjoner. Vi foreslår en overflytting til enten Kap. 323 – Musikk og scenekunst (for eksempel post 78 – Ymse faste tiltak) eller kapittel 325 - Allmenne kulturformål (ingen spesifisert post).  

Økning av bevilgning

Interessen for å delta i Krafttak for sang sine satsinger er gledelig stor, satsinger som vi har utviklet sammen med noen av våre 27 partnere innenfor musikklivet. Med ca. 120 Syngende eldreinstitusjoner, 135 Syngende skoler, 300 Syngende barnehager og 22 Syngende kommuner i tillegg til generasjonssang, sangstunder for personer med demens, korprosjekter for de med psykiske helseutfordringer m.fl. har vi snart nådd grensen for hvor mange aktiviteter vi kan følge opp med dagens bevilgning. Samtidig har vi utviklet en effektiv modell og drift der aktivitetsnivået vårt og dermed antall brukere vi kan økes betydning med noen flere ansatte i nøkkelfunksjoner som faglig oppfølgning, innholdsproduksjon og markedsføring. Vi vil derfor be komiteen vurdere om midlene til Krafttak for sang skal økes slik at vi bidra til et økt kulturtilbud til de mange lokalsamfunnene og institusjonene som vi ikke vil kunne gi et fullverdig tilbud med dagens tildeling.

Forslag til merknad:

Krafttak for sang sin bevilgning flyttes fra «Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål» til Statsbudsjettet.

Krafttak for sang får en ekstra bevilgning på kr. 2 millioner for KFS for sang for å styrke sitt sangtilbud til norske lokalsamfunn.

Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022

Gjenoppbygging etter koronapandemien

Solberg-regjeringens forslag til budsjett synes langt på vei å gi inntrykk av at koronapandemien er over og at norsk nærings- og samfunnsliv er tilbake for fullt. Men krisen i kulturfeltet er på ingen måte over, og det er påfallende i hvor liten grad dette gjenspeiles i forslaget til kulturbudsjett. Det er fortsatt behov for videreføring og justering av tiltak som kan motvirke konsekvensene av koronapandemien.

Kartlegging av konsekvensene av koronapandemien viser at musikknæringen er blant de hardest rammede bransjene. Smittevernsrestriksjonene for arrangementer utgjorde i praksis et næringsforbud for arrangørene, artistene og alle underleverandørene i næringskjeden for konserter og festivaler, og aktørene ble tvunget til å stå i denne svært krevende situasjonen helt til det siste. Etter gjenåpningen sliter mange aktører med likviditetsutfordringer. De har lidd store tap og kostnadene ved å gjenoppta aktivitet påløper lenge før inntektene kommer. På grunn av lange forsinkelser i pengestrømmene for royalties og rettighetsvederlag har en rekke musikkaktører dessuten de største tapene foran seg. Innenfor enkelte virksomhetsområder har opp mot 30 prosent av aktørene sluttet og søkt arbeid i andre bransjer. Når det i tillegg ikke har blitt rekruttert nye aktører på halvannet år, utgjør dette et kompetanseunderskudd som musikkbransjen vil dra med seg i mange år fremover.

Norske Konsertarrangører ber Familie- og kulturkomiteen om å behandle forslaget til statsbudsjett for 2022 med dette for øyet. Musikknæringen må leve med konsekvensene av koronapandemien i flere år fremover. Hvor hardt det rammer avhenger av Stortingets vilje til å gi tilstrekkelig fart ut av krisen.

Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 70 Momskompensasjon til frivillige organisasjoner 
Det er beklagelig at Solberg-regjeringen i sitt forslag velger å kutte momskompensasjonen med 50 mill.kr fremfor å videreføre opptrappingen mot full momskompensasjon til frivillige organisasjoner.

Norske Konsertarrangører ber om full og regelstyrt momskompensasjon.

Kap. 320 Norsk kulturråd, Mål og strategier
Vi merker oss at navneendringen av Kulturrådets administrasjon til Kultur Norge skal legges frem i Stortinget og vedtas som en endring i lov om Norsk kulturråd. En navneendring kan være ryddig for å tydeliggjøre Kulturrådets ulike deler. Vi mener imidlertid at det først bør gjøres en mer helhetlig gjennomgang av loven om Norsk kulturråd, både med tanke på Kulturrådets rolle og mandat (inkludert en avklaring om hvorvidt Kulturrådet er å regne som et direktorat), og prinsippet om armlengdes avstand.    

Kap. 320 Norsk kulturråd, Post 55 Norsk kulturfond 
De mange festivalene og helårsarrangørene i musikkfeltet sørger for et mangfold av kunstproduksjon og formidling til et bredt publikum over hele landet. Samtidig bidrar arrangørene til utviklingen av gode lokalsamfunn gjennom å styrke identitet, innovasjon, bolyst og samhold. Konsertarrangørene legger ned et stort og uvurderlig arbeid, og vi vet at mange drev med svært små økonomiske marginer også før koronapandemien. Derfor er det bekymringsverdig at budsjettforslag for Norsk kulturfond i 2022 ikke en gang dekker lønns- og prisveksten, mens arrangørene fortsatt lever med koronakrisen.

Norske Konsertarrangører ber om at Norsk kulturfond styrkes slik at nye aktører kan få tilskudd, eksisterende tiltak kan utvikles og at pris- og lønnsvekst blir kompensert i tildelingene. 

Kap. 320 Norsk kulturråd, Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.
Som den største arrangørorganisasjonen er det naturlig at Norske Konsertarrangører tar et ekstra ansvar i mange sammenhenger. Derfor har vi vært tungt involvert i utviklingen og oppfølgingen av Grønt veikart for kunst- og kultursektoren. Derfor bruker vi store ressurser på mangfoldsarbeidet i sektoren, blant annet gjennom driften av Tilgjengelighetsmerket, en sertifiseringsordning som bidrar til bedre tilgjengelighet til kulturarrangementer for mennesker med funksjonsvariasjoner. Derfor har vi også stått svært sentralt i musikkbransjens og kulturfeltets håndtering av koronakrisen.

Selv om vi har mistet medlemmer som følge av at de ikke har overlevd koronakrisen, setter Norske Konsertarrangører nok en medlemsrekord i 2021. De 450 medlemmene våre dekker alle sjangre og finnes i hele landet. Samlet sett har vi hatt en medlemsvekst på 24 prosent siden 2018. Samtidig har vi hatt en realnedgang i driftstilskuddet over post 74. Med bakgrunn i at halvparten av medlemmene våre er frivillige aktører, og nær sagt alle er hardt rammet av koronakrisen, er det imidlertid ikke rom for at medlemskontingentene kan bære mer av inntektene. Vi er derfor avhengige av at driftsstøtten økes hvis vi skal kunne fortsette å håndtere veksten og rollen vi har i kulturfeltet. 

Norske Konsertarrangører ber om å få styrket driftstilskuddet med 1 mill.kr.   

Kap. 325 Allmenne kulturformål, Post 71 Kultur som næring
For å gi aktørene i kulturnæringene tilstrekkelig fart ut av koronakrisen bør kommende år benyttes som en unik mulighet til å utvikle nye forretningsmodeller, produkter og bærekraftige løsninger. Tilgang til innovasjons- og utviklingsmidler ville gi virksomhetene mulighet til å styrke både nasjonal og internasjonal konkurransekraft. Det eksisterende virkemiddelapparatet for næringsutvikling og innovasjon må tilrettelegges bedre for kulturelle og kreative næringer, og i tillegg må det utvikles mer målrettede tiltak for bransjene. Særlig viktig er det at Innovasjon Norge styrkes i sitt mandat for kreative næringer, og at kulturkompetansen i Innovasjon Norge økes. Kapitaltilgangen for musikknæringen må bedres ved å utrede nye og forbedre eksisterende låne- og garantiordninger,

Kap. 325, Post 77 - Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19 
Vi har en stor jobb foran oss med å bygge opp igjen norsk musikkliv, skape aktivitet blant frivillige og profesjonelle, få publikum tilbake til arrangementene og sikre og ivareta alle ledd i næringskjeden. Det er derfor skuffende at det ikke er tatt høyde for dette i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Norske Konsertarrangører ber om at det avsettes midler til kompensasjons- og stimuleringsordninger også i 2022, som et viktig ledd i gjenoppbyggingen av kulturfeltet. Ordningene må justeres og tilpasses nåsituasjonen, hvor smittevernrestriksjonene er opphevet, men hvor koronakrisen fortsatt gjør seg gjeldende både innen musikkfrivilligheten og musikknæringen. 

Del 3, kap. 5.2.1 Tildeling av spillemidler til kulturformål 
Også i år ser vi at antall tilskudd som skal fordeles over kulturandelen til spillemidlene øker i stedet for å gi forutsigbarhet og styrke til de eksisterende ordningene.

Norske Konsertarrangører ber Familie- og kulturkomiteen sørge for en prinsipiell gjennomgang og opprydding i hva som finansieres over kulturens andel av spilleoverskuddet.

Norske Konsertarrangører, sammen med resten av organisasjonene i Arrangørforum, støttet utvidelsen av oppdraget til Kulturrom i 2019. Med denne utvidelsen fulgte en tydelig forventning om at ordningen skulle tilføres friske midler for å kunne imøtekomme de nye oppgavene.

Norske Konsertarrangører ber Familie- og kulturkomiteen om å styrke Kulturrom med ytterligere 20 millioner kroner ved fordeling av spilleoverskuddet for 2022. 

Del 3, kap. 11 Omtale av klima- og miljøsaker
Også i dette forslaget til statsbudsjett er ambisjonene for kunst- og kulturfeltets medvirkning til det grønne skiftet pinlig lave. Solberg-regjeringen synes å mene at det kun er i sammenheng med bygg, anlegg og kunst i offentlige rom at innsatsen må skjerpes. Vi oppfordrer både den nye regjeringen og Stortinget sterkt til å følge opp anbefalingene i Grønt veikart for kunst- og kultursektoren.

Tone Østerdal
daglig leder
Norske Konsertarrangører - www.konsertarrangor.no 

Kapittel i Prop. 1 S for Budsjettåret 2022 Post 74, kap. 320

Norsk Forfattersentrum vil løfte lesing, litteraturformidling, forfatterøkonomien og litteraturens kår i Norge

Norsk Forfattersentrum er et velfungerende virkemiddel i det litterære kretsløpet. Med våre 1750 medlemmer formidler vi et stort mangfold av litteratur og stemmer til landets befolkning. Vi fakturerer på vegne av forfatterne og bidrar til at forfatterne får sitt rette honorar.

Norsk Forfattersentrum har avdelingskontor i alle fem landsdeler. Vi utmerker oss også ved å være den eneste organisasjonen som samler alle typer forfattere, enten de skriver for barn, ungdom eller voksne, skjønnlitteratur eller sakprosa, og uansett om forfatteren er debutant eller har et langt forfatterskap bak seg. Bredden i formidlingen og den lokale tilstedeværelsen gir oss en unik posisjon. Våre medlemmer tilfører leselyst og leseevne til barn, ungdommer og voksne i hele landet, og sikrer varierte litterære opplevelser og levende lokalmiljø.

Gjennom våre kontor yter vi tilpasset service til oppdragsgivere og forfattere. Vi jobber tett med DKS (både Kulturtanken, tilskuddsmottakerne og utøverne), for å bidra til at det finnes gode forfatterbesøk og produksjoner for alle elever, uansett mestringsevne og geografi. Vi kurser og skolerer både forfattere og oppdragsgivere.

Norsk Forfattersentrums innsats bidrar til økt leseglede, -evne og -forståelse blant både unge og voksne, noe som er grunnleggende for vårt demokrati.

Litterær formidling og forfatterformidling er essensiel for forfatterøkonomien.

Forfatterøkonomien har vist seg å være enda mer sårbar enn vi trodde. I koronatiden har Norsk Forfattersentrum arbeidet iherdig for å berge mest mulig av den i utgangspunktet magre forfatterøkonomien. Vi har bistått, gitt råd, samarbeidet med og fulgt opp alle aktører fra oppdragsgivere til NAV, vi har hatt en essensiell rolle i arbeidet med å holde forfatter-Norge økonomisk på fote. Det er også et tydelig behov for å finne ordninger som sikrer forfatteres sosiale rettigheter, sykelønnsforsikinrg og pensjonsorninger må utredes for å trygge forfattervirket.

I årene fremover må Norge satse på litteratur, på lesing og på språk. Derfor må hele mangfoldet av forfattere, forfatteres formidling og den litterære infrastrukturen styrkes. Vi trenger forfattere for å sikre våre norske og samiske språk. Forfatterskap må bygges for å dyrke frem mangfoldet av stemmer, original og kritisk litteratur.

Derfpr er det også et stort behov for å utvide angtall hjemler for kunstnerstipender til 350 stykker. Videre støtter vi DnF sitt forslag til merknad, at Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad, der 80 millioner øremerkes litteratur, 50 millioner til styrking av innkjøpsordningen, 30 millioner til en permanent innkjøpsordning med distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek.

I koronatiden har vi sett et tydelig behov for at Norsk Forfattersentrum styrkes i sitt videre arbeid for å fremme samtidslitteraturen og landets språkmangfold. 2020 har lært oss at det er helt nødvendig med en omfattende kursing av forfattere i aspekter rundt digital formidling (da også rettigheter og åndsverkslov). Dette er viktig med tanke på at alle innbyggere har rett til å oppleve god litteraturformidling, uavhengig av hvor du bor, hvilken økonomisk bakgrunn du har og ditt funksjonsnivå.

Behov for styrking av Norsk Forfattersentrum over statsbudsjettet

Norsk Forfattersentrum har i over femti år bidratt til å hjelpe og styrke forfatterøkonomien, vi har bidratt til å opprettholde bredden av litteratur og litteraturformidling i hele landet. Dette gjenspeiles ikke i statsbudsjettet. 2022 gir Norsk Forfattersentrum en realnedgang, 2 % er langt unna både forventet prisvekst og lønnsvekst. Fra 2013 til 2017 opplevde vi en årlig realnedgang over statsbudsjettet. I 2019 og 2020 fikk vi indeksøkning, men dette var langt fra nok.

Vi har de siste tre årene varslet om en alvorlig ressursmangel, vi mangler personale og systemene våre er gamle og utdaterte. Når Forfattersentrum forstrekker seg i forsøket på å levere i henhold til de politisk ønskede bestillinger, og våre medlemsforfatterne avser en prosent av sine inntekter til støtte for vår drift, er det utfordrende å oppleve at statsbudsjettet ikke finner rom til å ruste oss for fremtiden.

Vi trenger vår tilsøkte økning på 5 000 000 kroner til styrking av administrasjonen, oppgradering av systemer, tiltak som produksjonsmidler, kursing, opplæring og kompetanseheving av våre medlemmer.

Leseløft

Sammen med Foreningen !les, Leser søker bok og NBU er Norsk Forfattersentrum skuffet over manglende lesesatsing i Kulturbudsjettet. Undersøkelser viser nedgang i lesing og endring i lesemønstre, og et samlet litteraturfelt har tydelig spilt inn til både kunnskaps- og kulturministeren at det er et stort behov for en styrket satsing. Dette finner vi dessverre ikke igjen i kulturbudsjettet.

Bibliotek – folkebibliotek og skolebibliotek

Norsk Forfattersentrum samarbeider med landets mange folkebibliotek. Vi ber om at komiteen sikrer og styrker alle landets bibliotek. Den fysiske tilgjengeligheten er helt vesentlig for nytten de gjør som kulturarena, litteraturtilbyder og demokratibygger. Folkebibliotek og skolebibliotek bør ha en sameksistens, men ikke være samme tilbud. Alle skolebibliotek må være tilgengelige fysiske områder med minst en ansvarlig skolebibliotekar og tilstrekkelige boksamlinger.

Nøkkelinformasjon og tall:

• Norsk Forfattersentrum skaper kontakt mellom forfattere og publikum og sikrer at forfatteren får riktig honorar. Vi er en medlemsorganisasjon for forfattere, med over 1750 medlemmer i hele landet. Organisasjonen ble etablert i 1968. Organisasjonen har 21 ansatte og dekker hele landet med kontor i Kristiansand, Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Hovedkontoret ligger i Litteraturhuset i Oslo.
• Norsk Forfattersentrum formidler forfattere til samtaler, opplesninger, bokbad, foredrag, skrivekurs, skolebesøk og mye mer. Viktige oppdragsgivere er bibliotek, skoler, offentlige institusjoner, bokbransjen, organisasjoner og næringslivet.
• I 2020 utbetalte vi 32,4 mill. til forfatterne (via oppdragsgivere) – og registrerte 7 536 oppdrag.
• I 2019 utbetalte vi 42 mill. til forfatterne (via oppdragsgivere) – og registrerte 10 516 oppdrag.
• Nedgangen i antall oppdrag fra 2019 til 2020 var på 2 980. I kroner utgjør dette tallet 9,6 mill.
• Akkumulert hittil i år er nedgangen antall oppdrag i 2021 sammenlignet med samme tid (september) i 2019 på 3,9 mill.
• Hittil i 2021 har vi registrert over 7 000 oppdrag til 677 ulike personer.
• Vi hadde i 2019 økt med 110 % i utbetalte kroner, mer enn doblet, siden 2010 (som forøvrig var et rekordår med 25 % økning fra året før).
• Omsetningen har økt i 19 av de siste 21 årene.

Merknad:

Kap 320 post 74: Norsk Forfattersentrums arbeid er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Merknad:

En pensjonsordning for forfattere og andre kunstnere bør utredes.

Merknad:

Sykelønnsordninger og -forsikringer for forfattere og andre kunstnere må være et tilbud som er oppnåelig for alle. En gjennomgang av tilbudet er nødvendig.

Merknad:

Kapittel 320. Post 75. Stiftelsen Litteraturhuset er et nasjonalt litteraturhus, som legger til rette for en kunnskapsbasert offentlig samtale og viktig litteraturformidling over hele landet. Litteraturhuset i Oslo bør styrkes utover indeksøkning og i henhold til søknad. 

Sjømannskirken er i forslaget til statsbudsjett for 2022 tilgodesett med samme tildeling som året før, samt en kompensasjon for lønns- og prisvekst. Dette er vi svært takknemlige for ettersom det gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet med å gi merverdi til nordmenns utenlandsopphold, opprettholde kriseberedskapen og å gi fellesskap og trygghet med uforminsket styrke. Tilbakemeldinger vi har fått viser at vår tilstedeværelse under koronapandemien har vært avgjørende viktig for mange.

- De gjør studietiden min bedre

Dette uttalte student Peter Grinde-Hollevik i et leserinnlegg i Aftenposten 15.12.2020. Han er et eksempel på at Sjømannskirkens tilstedeværelse var viktig for utenlandsstudentene, spesielt under koronapandemien. Selv om utvekslingen fra universitetene og høgskolene stoppet opp, forble gradsstudentene igjen i utlandet. Med stengte grenser ble utenlandsstudiene enda tøffere for mange, og støtten fra Sjømannskirken fikk større betydning. Sjømannskirken utgjorde en trygghet for studentene, men også for andre nordmenn som var i utlandet under pandemien.

Sjømannskirken har fem sjømannsprester som er øremerket arbeidet for studenter utenlands. Disse er plassert i USA, Storbritannia, Europa og Australia. Også sjømannskirkene legger vekt på arbeidet rettet mot studenter med besøk på campus og egne studentarrangement. Selv om mye kontakt ble flyttet over på digitale flater i pandemien, fikk vi høre at det var verdifullt for studentene å vite at det var en studentprest i samme land som dem selv og som dermed lettere kunne forstå hvordan hverdagen ble opplevd. 

Sjømannskirken samarbeider tett med ANSA (organisasjonen for norske utenlandsstudenter), og med norske universitet, høgskoler og folkehøgskoler som sender sine studenter til utlandet i kortere perioder. Gjennom Sjømannskirken har studentene tilbud om noen å snakke med når livet blir tungt eller når de har behov for en trygg voksen å dele tanker og vurderinger med. Våre studentprester legger vekt på å møte studentene på deres premisser. Våre ansatte er til for alle nordmenn i utlandet, uavhengig av livssyn, kirketilhørighet eller bakgrunn. Sjømannsprestene møter studentene som et medmenneske med tid til den enkelte.

Vi mener at vårt arbeid er svært betydningsfullt. Vi har avtale med over 200 virksomheter som blant annet innebærer beredskap dersom noe skulle skje med deres ansatte, vi har 2500 medlemmer og over 20 000 privatpersoner som støtter organisasjonen med pengegaver. Likevel er Sjømannskirken helt avhengig av tildelingen over statsbudsjettet for å kunne opprettholde arbeidet og fortsatt gjøre utenlandsoppholdet bedre for nordmenn som studerer, arbeider eller ferierer i utlandet. For å nå våre mål er det avgjørende at departementets forslag til tildeling for 2022 blir vedtatt av Stortinget.

Familie og kultur kap 854.post 60 

Norsk Fosterhjemsforening representerer 3400 fosterhjem og stemmen til alle medlemmene av fosterhjemmet. Vi er den største brukerorganisasjon i barnevernet.

Foreningen peker på statens rettslige forpliktelse iht barnekonvensjon til å ivareta hensynet til barnets beste i alle beslutninger som påvirker barn.   Dette ansvaret kan ikke delegeres til kommunene. Ved vedtagelse av statsbudsjettet plikter komiteen ivareta hensynet til barnets beste. Omfang av budsjettmidler som bevilges til barnevern, og i hvilken grad midlene øremerkes slik at de faktisk brukes på barnevern og fosterhjem vil ha stor betydning for sårbare barn i fosterhjem og deres omsorgsgivere. Når staten har valgt å delegere ansvaret for barnevernet til kommunene, og den mest inngripende og komplekse tjenesten er lagt til lavest mulig forvaltningsnivå, påhviler det en særlig plikt å følge opp at alle kommuner settes i stand til faktisk å forvalte dette ansvaret.

 Foreningen er bekymret for i hvilken grad forslag til budsjett sikrer trygge rammer for barn i fosterhjem og deres omsorgsgivere. Det er høyst uklart i hvilken grad forslag til budsjett, og beregningsgrunnlaget, ivaretar tilstrekkelig finansering av forsterkningstiltak inn i kommunale fosterhjem.

Det er et demokratisk problem at det er vanskelig å avklare hvilke økonomiske forutsetninger budsjettet bygger på når det gjelder fosterhjemsomsorgen, slik at dette kan diskuteres i høringene. Vi ber om at komiteen avklarer svar på de spørsmål som vi stiller, og håper det er noe som også er nyttig for komiteens medlemmer.

1. I hvilken grad ivaretar overføring til kommunene opprettholdelse av dagens tiltaksnivå til barn i fosterhjem, slik som frikjøp, avlastning og veiledning?

Mange kommunale fosterhjem har barn med store omsorgsbehov. Barna trenger at kommunen får overført tilstrekkelige midler til helt eller delvis frikjøp av fosterforeldre, til avlastning, god og treffsikker veiledning og tett oppfølging tilpasset barnet og fosterhjemmets behov. Dersom det blir manglende finansering av tiltak inn i fosterhjem øker risiko for ikke planlagte flyttinger. Vi opplever at kommuner i dag i flere tilfeller avslår tiltak barnet trenger, grunnet økonomiske hensyn.  Vi peker på at disse avslagene i dag ikke kan påklages. Barn i fosterhjem og deres omsorgsgivere har lite rettigheter mht nødvendige tiltak i fosterhjemmet. Man   er prisgitt kommunens økonomi og barneverntjenestens avgjørelse av om tiltak inn i hjemmet skal ytes. Fosterhjemsstrategien som vi forstår ligger til grunn for budsjettet, er ikke tilstrekkelig til å ivareta barn i fosterhjems og deres omsorgsgiveres behov. 

2. Innebærer budsjettforslaget finansering av grunnstøtten til fosterhjem, som Fosterhjemsstrategien legger opp til at alle fosterhjem fra 1.1. 2022 skal motta i tillegg til ev frikjøp og andre forsterkningstiltak?

Så vidt vi kan se legger fosterhjemsstrategien til grunn at man skal holde seg innenfor den økonomiske rammen som kommunene og Bufetat samlet bruker på arbeidsgodtgjøring og frikjøp av fosterforeldre i dag jf fosterhjemsstrategien s 19. Se https://www.regjeringen.no/contentassets/ad5a949174ab4f57bdecc00adb63ecd2/211196-regjeringens-fosterhjemstrategi-web

 Dette anser vi er en altfor snever økonomisk ramme om dagens forsterkningstiltak skal kunne opprettholdes i tillegg til grunnstøtte.

3. Vi ber komiteen øke budsjettet til å dekke tap i tjenestepensjon for frikjøpte fosterforeldre i kommunale fosterhjem.

Fosterhjemsstrategien har, så vidt vi forstår, ikke lagt opp til inndekning av dette selv om strategien utrykker at dette for frikjøpte fosterforeldre vil ha stor innvirkning på deres pensjonsutbetaling. Av strategien går det frem at innføring av en slik ordning må ha budsjettmessig dekning. Mange frikjøpte fosterforeldre i kommunale fosterhjem påføres økonomisk tap. Skal man rekruttere fosterhjem for å ivareta barns behov bør man sørge for at man ikke påfører fosterhjemmene økonomiske tap.

4. Det må settes av midler til å følge opp Stortingets anmodningsvedtak vår 2021, om at fosterforeldre på uføretrygd ikke skal få avkortning i trygd fordi de er fosterforeldre. Jf innst. 625L-2020-2021 vedtak IV. Komiteen bes og sikre finansering til videreføring av vedtatte ordninger som gir unntak fra avkortning for fosterforeldre på dagpenger og arbeidsavklaringspenger, jf fosterhjemsstrategien pkt 7.4. Komiteen bes også ivareta finansiering og krav om sikring av innføring av overgangsordning for fosterforeldre som er på sykepengeytelse, da de også opplever avkortning, men per i dag ikke omfattes av noen overgangsordning.  At alle fosterforeldre uansett trygdeytelse skal ivaretas er hjemlet i anmodningsvedtak nr 656. 11. mai 2917 som gjaldt innføring av overgangsordning mot avkortning for fosterforeldre på trygdeytelser generelt.

5.Hvor mye midler settes av i budsjettet til ettervern for unge voksne som nå har rett til tiltak frem til 25 år? Hva slags tiltak og beregninger ligger til grunn for tallene? Vi ber om at budsjettet ivaretar gode rammer for et slagkraftig etterverntiltak for våre mest sårbare ungdommer.

I dag risikerer mange unge å miste hele eller deler av tiltaket fordi de blir 18 år, selv om behovene ikke er endret. Ettervern er et underfinansiert område i barnevernet, samtidig som det kan være avgjørende for den enkelte ungdoms muligheter i livet. Det er kortsiktighet og dårlig samfunnsøkonomi å ikke ha et godt finansiert ettervern, og ikke minst kan det utgjøre en livsavgjørende forskjell for en ungdom om man blir en trygg og fungerende voksen.

Dette ber vi komiteen om:

Vi ber om statlige garantier som sikrer finansering av tiltak til barn og fosterhjem i kommunene, samt ettervern, inntil man har sikkerhet for at alle kommuner mestrer sitt nye økonomiske ansvar til beste for barna og de unge voksne.

Hvordan skal man sikre at barn og ungdoms behov for tiltak ivaretas i de ulike kommunene, når midlene overføres som rammetilskudd? Barnevernsreformen medfører at kommunen alene får økonomisk ansvar for finansering av kommunale fosterhjem. Den statlige refusjonsordningen avvikles som garanterte statlig medfinansiering av tiltak til barn i fosterhjem. Vi er bekymret for hva barnevernreformen vil si for trygghet og stabilitet til barn og unge i fosterhjem når kommunens økonomi vil avgjøre om de blir prioritert. Det er allerede økende henvendelser til oss fra fortvilte fosterforeldre som viser til avslag på nødvendige forsterkningstiltak rundt barnet, uten begrunnelse i barnets beste eller faglige vurderinger – men med bakgrunn i økonomi.

Vi ber om at midler til fosterhjemsomsorgen øremerkes!  Både mht grunnstøtte, midler til forsterkningstiltak inn i fosterhjemmet som frikjøp, avlastning og veiledning, midler til tjenestepensjon for frikjøpte samt midler til et godt innhold i ettervern med oppfølging og base i et fosterhjem der dette er et behov.  Når det offentlige har overtatt et ansvar for barn og unge, må ikke det offentlige utsette disse for omsorgssvikt ved å prioritere midler til andre, også viktige, tiltak i en presset kommuneøkonomi. Tar det offentlige ansvaret må det også følges opp med trygge, mestringsfremmende og helsefremmende tiltak for og rundt disse barn og unge.

Stiftelsen Pårørendesenteret driver landsdekkende tilbud til både pårørende og fagpersoner gjennom tre nettsider og en hjelpetelefon; Pårørendelinjen. Senteret arrangerer årlig den nasjonale Pårørendekonferansen der Helseministeren deler ut pris til Årets pårørendekommune. Pårørendesenteret har i 2021 fått tildelt kr 6.300.000,-  over Statsbudsjettet gjennom tildeling i Helse—og omsorgskomitèen under kapittel 765, støtte til Pårørendearbeid.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Pårørendearbeid gjelder hele familien!

Barn har rett på en trygg og god oppvekst. Mange har likevel store omsorgsoppgaver de som barn ikke skal ha og som de heller ikke har forutsetning for å bære. De er i en sårbar fase i livet der de raskt kan falle utenfor skole og sosialt fellesskap, og opplever liten mestring sammenlignet med sine jevnaldrende. Hjelpetilbud for pårørende barn og unge er avgjørende for å hindre at de selv utvikler sykdom eller faller utenfor skole, sosiale arenaer og framtidig arbeidsliv.

I 2019 lanserte Pårørendesenteret et unikt tilbud for barn og unge som er pårørende. Dette tilbudet er spesielt tilpasset barnas alder og forståelse. UngePårørende.no har etter lansering allerede fått sin første revidering. Chattetjenesten er også innlemmet i digi.ung-prosjektet og er synlig i alle oversikter over tilbud til barn og unge.

I vårt utviklingsarbeid har vi involvert både barneskole, ungdomsskole og videregående skole i tillegg til ungdomsmiljø der det er etablert spesielle grupper for unge pårørende. De fortalte om gjenkjennelse og opplevelse av å få økt forståelse for hvorfor de sliter med mestring og hvordan det kan være mulig å få støtte og hjelp i situasjonen.

Hele familien

Siden 2018 har vi hatt mange prosjekt og utviklingstiltak som favner hele familien. I utviklingen av nettsidene i pårørendearbeid har vi lagt vekt på filmer og artikler som møter nettopp dette behovet. Dette gjelder både tilbud som henvender seg direkte til pårørende, og tilbud som henvender seg til fagfolk som skal møte pårørende innenfor alle fagområder.

Ny nasjonal pårørendestrategi og en revidert pårørendeveileder framhever at barna, så vel som hele familien, skal tas med i pårørendearbeidet. Dette har vi fokusert i den nasjonale Pårørendekonferansen som vi arrangerer i samarbeid med FFO, UiS, Vid Vitenskapelige høyskole, nettverk for pårørendeforskning, KS og produsent Sanden Media. Årets digitale konferanse hadde 1800 unike deltakere. Dette er ny rekord! Behovet for kompetanseheving er stort, og etterslepet etter koronapandemien er betydelig.

Vi ønsker å synliggjøre at vi jobber med sømløse og sektorovergripende tiltak, slik regjeringen oppfordrer oss til. Å drive pårørendearbeid er å forebygge og gi barn og unge en bedre oppvekst. Dette arbeidet viderefører målsettingene i framlagt Statsbudsjett og i den nye regjeringsplattformen.

Pårørendesenteret ønsker å bidra til sømløse tjenester, der barn, familier og voksne som står i krevende pårørenderoller opplever at de møter et tiltak som ser hele familien.

Forespørsel om fast støtte:

Pårørendesenteret fikk i 2019 innvilget et tilskudd på kr 800.000 i tre år gjennom tilskuddsordningen «samhandlingsprosjekt med barnevernet» for å utvikle og istandgjøre ungepårørende.no som et tilbud, med særlig vekt på opplæring til personell i barnevernet.

For å forsterke og utvikle tilbudet til pårørende barn og unge og deres familier, søker vi derfor om fast årlig tilskudd på kr 1.000.000 fra Familie- og kulturkomitèen.

Takk for oppmerksomheten!

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

(Vi søker også om tilskudd som før via helse- og omsorgskomitèen og vi imøteser gjerne en dialog om fordeling mellom komitèenes budsjetter).

mvh

Unn Birkeland

Daglig leder

Tlf: 95988724

Epost: ub@parorendesenteret.no

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål - Post 80 - Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

I statsbudsjettet for 2021 ble Foreningen !les flyttet fra Kulturrådet til Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket. I 2021 mottok Foreningen !les 4 800 000 kroner i driftsmidler. I forslaget til statsbudsjett for 2022 økes støtten med 100 000 kroner, en økning på 2,08 prosent. Dette er under forventet pris- og lønnsvekst, og innebærer i realiteten en nedgang i midler foreningen har til å fortsette arbeidet med å spre leselyst og skape lesere blant barn og unge. I ytterste konsekvens kan dette føre til at vi blir nødt til å redusere tilbudet og omfanget av våre leselystprosjekter. Det vil kunne gå ut over de nærmere 400 000 barna som allerede er involvert i våre tiltak, og er svært uheldig i en tid hvor det er nedgang i lesing og endring i lesemønstre. Tvert imot er det et behov for å øke antall leselysttiltak for å nå flere barn og unge. I søknaden for 2022 søkte vi om 9 441 000 kroner, med en målsetting om å videreføre og utvikle eksisterende tiltak, og etablere nye satsinger for å nå målgrupper som i dag ikke får et tilbud om lesetiltak. Vi stiller oss derfor undrende til at midlene til leseorganisasjoner ikke økes, slik at vi kan møte utfordringene med å heve interessen for litteratur og forbedre leseferdigheter blant barn og unge.

 Forslag til merknad:

Foreningen !les sprer leselyst og skaper lesere blant barn og unge. Foreningens arbeid er viktig for å sikre at alle barn og unge får tilgang til gode litteraturopplevelser og gis mulighet til å oppleve at lesing har en verdi i seg selv. Foreningen !les bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad, for å sikre organisasjonen mulighet til å videreutvikle og planlegge arbeidet over tid, samt inkludere flere enn de 400 000 elevene og 10 000 lærerne og bibliotekarene de når per i dag.

Forslag til merknad:

Organisasjonen Leser søker bok jobber nasjonalt med tilgjengeliggjøring av litteratur som er litt lettere å lese, formidling, lesetiltak, kursing og bokutvikling. Leser søker bok bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad for å sikre og styrke det viktige arbeidet de gjør for å sørge for et litteraturtilbud til alle, og for at boken åpnes opp for flere lesere. 

Nasjonal lesesatsing

Foreningen !les er skuffet over den manglende lesesatsingen i forslag til statsbudsjett for 2022. Lesing av litteratur taper terreng sammenlignet med andre medier og lesevanene våre er i endring. I vår inviterte et samlet litteratur- og språkfelt bestående av 16 ulike organisasjoner til et løft for litteratur og lesing, der de framhevet fem punkter for kunnskaps- og kulturpolitikken. Skal Norge fortsatt ha et lesende folk, må noe gjøres. Språk, lesing og litteratur er grunnsteiner for ytringsfrihet og utvikling i et demokrati. Lesing og litteratur utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, nye tanker, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati. Leserundersøkelser viser at seks av ti elever bare leser når de må, og dokumenterer en tydelig tilbakegang i norske 15-åringers leseferdigheter. Dette er en samfunnsutfordring som må tas på alvor. https://foreningenles.no/opprop-visjon-om-et-leseloft

Vi ser et stort behov for en styrket nasjonal lesesatsing. Et langsiktig arbeid bør ha fokus på leseorganisasjoner, lesing i skolen, lystlesing på fritiden og på skolebibliotek. Kulturmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida fra 2018 legger føringer for de overordnede, nasjonale kulturpolitiske målene framover. Kulturmeldingen understreket hvor viktig det er at folk leser: «Leseevne og leselyst er ein nøkkel til danning og refleksjon. Lesing gir innsikt og oversyn. Gjennom lesing aukar evna til forståing og innleving». Å skape lesere er et arbeid som ikke kommer av seg selv eller må tas for gitt. Lesere skapes som et resultat av målrettet og langsiktig innsats over tid. Boklesingen i Norge opplever nå en brytningstid. Konkurransen om folks oppmerksomhet er hard. Ungdom oppgir at de gjerne vil lese mer, men sier selv at de må stimuleres til det. Det er positivt at bevilgningen på 12 millioner kroner til tiltak i barne- og ungdomskulturmeldingen foreslås videreført for 2022, men det må en bedre satsning til for å snu den negative utviklingen. Vi ser med bekymring på at det ikke bevilges midler til en større nasjonal satsning.

 Forslag til merknad:

For å ivareta og utvikle norsk språk må det bevilges 25 millioner kroner til å opprette 75 nye arbeidsstipend. Øk tilskuddet til innkjøpsordningene med 50 millioner kroner for å gi et solid økonomisk løft for å sikre bredde og tilgjengelighet for norske utgivelser. Bevilg 30 millioner kroner for å gi skolebibliotekene en permanent innkjøpsordning og 35 millioner kroner til prosjektstøtte til litteraturformidling i bibliotek, kompetanseheving for bibliotekansatte, drifts- og prosjektstøtte til språk- og leseorganisasjoner, litteraturfestivaler og Den kulturelle skolesekken. Sett av 10 millioner kroner til Kulturrådet, og gi dem i oppdrag å etablere bokpanel etter dansk modell for å bedre kunnskapen om lesing.

 Kap. 320, post 55, Norsk kulturfond - kulturfondbøker til skolebibliotek

I 2019 opprettet Kulturrådet en treårig forsøksordning med distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek. Det var over 500 søkere til Kulturrådets 200 plasser for prøveprosjektet. Foreløpige funn fra en intern evaluering, basert på skolenes rapportering, viser at dette har vært en svært vellykket ordning. Hele 89 % av skolebibliotekene oppgir at ordningen har ført til økt leselyst/utlån. Kulturfondbøker i skolene sikrer alle elever bred tilgang til samtidslitteraturen uansett hvor i landet de bor.

 Forslag til merknad:

Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad, der 80 millioner kroner øremerkes litteratur, 50 millioner kroner til styrking av innkjøpsordningen, 30 millioner kroner til en permanent innkjøpsordning med distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek.

 Del III Andre saker, 5 Fordeling av spilleoverskuddet - Gaveforsterkningsordningen

Gaveforsterkningsordningen, som ble etablert i 2014, innebærer at pengegaver fra private givere til kunst- og kulturvirksomheter i Norge utløser en statlig gaveforsterkning på 25 prosent av gavebeløpet. Dette har Foreningen !les kunnet nyte godt av. Vi har årlig mottatt rundt 320 000 kroner fra denne ordningen som en direkte følge av medlemsstøtte og faste private gaver. Midlene kommer svært godt med i vårt viktige arbeid med å skape engasjement for lesing. Gaveforsterkningsordningen ligger fremdeles inne i statsbudsjettet, men er foreslått avviklet med ny regjering. Vi ønsker å gjøre komiteen oppmerksomme på et potensielt årlig tap av inntekt for organisasjonen som vil få betydelige økonomiske konsekvenser for oss, og foreslår at dette kan kompenseres ved for eksempel å øke driftstilskuddet tilsvarende.

 Kap 320, post 72 Kunstnerstipend mm. - Styrke forfatterøkonomien

Forfatterøkonomien er fundamentet i hele bokbransjen. Uten forfattere som har råd til å skrive, ingen bøker og uten bøker blir norsk språk fattigere. Vi støtter Forfatterforeningen, Norske barne- og ungdomsbokforfattere og NFFO i deres henstilling om å øke budsjettrammen til Norsk kulturfond i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.

Forslag til merknad:

Kunstnerstipendene spiller en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 350 nye hjemler.

 Forslag til merknad:

Norsk Forfattersentrums arbeid er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Med vennlig hilsen

Vibeke Røgler
Konstituert daglig leder | Foreningen !les

Stortingets høring 01.01.2021 – Familie- og kulturkomiteen:

Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Fagpressen organiserer 232 redaktørstyrte titler som tilhører fagpressen i Norge, med omlag 1150 medarbeidere hvorav 750 er skrivende redaktører og journalister. Fagpressen ber komiteen bidra til å endre forskriften til Medietilsynet slik at den viktige fag- og dybdejournalistikken kan bruke innovasjonsstøtteordningen og får samme utviklingsmuligheter som annen redaktørstyrt journalistikk.

I 2020 oppnådde dybdejournalistikken endelig digital nullmoms, fem år etter breddemediene. Dette var et riktig og viktig tiltak som bidrar til å likebehandling av den viktige stemmen i samfunnsdebatten som norsk fagpresse representerer.
Samme år ble den nye og samlede medieansvarsloven vedtatt. Også denne loven representerer en positiv og viktig tydeliggjøring av fag- og dybdejournalistikkens rolle i det norske samfunn. Loven tydeliggjør at det er et likeverdig og likestilt ansvar mellom bredde- og dybdejournalistikk. Det var nødvendig med denne presiseringen, selv om mange fagpresseredaksjoner fortsatt møter større utfordringer enn andre i for eksempel innsynssaker.

Innovasjonsstøtten 

I 2018 ble innovasjonsstøtten etablert. Støtteordningen har til hensikt å stimulere redaktørstyrte medier til innovasjon og digitalisering. Spesielt medier som ikke er del av større mediekonsern har behov for dette. Fagpressen i Norge har særskilte behov for å digitalisere raskt. Dette er også myndighetenes oppfordring og ønske. Likevel er dybdejournalistikken effektivt holdt på utsiden av støtteordningen for innovasjon som ble etablert i 2018. Flere av våre medlemmer har søkt om å komme inn under ordningen, men forskriften er klar på at den ikke åpner for dybdemedier i Fagpressen.

I forskriftens paragraf 2, punkt b står det: «Tilskudd gis heller ikke til medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder»

Innholdet i denne forskriften ekskluderer effektivt alle redaksjoner med nettoppdybdekunnskap innenfor de enkelte samfunnsområder som for eksempel utdanning, helse,forsvar, kommune, lov og rett, forskning, media, samferdsel, skogbruk, politi og mange flere. 

Oppfordring til Familie- og kulturkomiteen

Fagpressen ber Familie- og kulturkomiteen om å bidra til å endre denne forskriften i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Det gir ingen mening ikke å sørge for likebehandling av en sulteforet redaktørstyrt dybdejournalistikk. Oppfordringen er klar: Endre forskriften til Medietilsynet slik at den viktige fag- og dybdejournalistikken får samme utviklingsmulighet som annen redaktørstyrt journalistikk.

Samspill – ikke atskilte grupper

Det siste tiåret er norske avisredaksjoner redusert med noen tusen journalister. Typisk for mange av de journalistene du ikke lenger finner i norske aviser, er at de var dedikerte spesialister innenfor sine områder. Store redaksjoner som Dagbladet og VG har ikke lenger egne helsejournalister. Aftenposten har ikke lenger dedikerte spesialister på arbeidsliv eller forsvar, og du finner ikke en regionavis som har egne biljournalister.

Fagpressen merker dette godt. Våre spesialiserte utgaver er gradvis hyppigere sitert av andre medier. Det er nesten ikke mulig å høre på NRK-nyhetene uten at de dekker en sak med opprinnelse er fra et fagblad. NTB siterer og viser til fagblader hver eneste dag. Slik var det ikke før.

Dette en suksesshistorie for norsk presse og den norske, opplyste samfunnsdebatten. De redaktørstyrte mediene utfyller hverandre og fungerer godt i samspill. Alle er vi underlagt samme etiske rammeverk og samme lovgivning.

Fireårige styringssignaler

Fagpressen har utfordret Medietilsynet og Kulturdepartementet flere ganger med oppfordring om å endre forskriften for innovasjonsstøtten. De henviser til at det nå gis fireårige styringssignaler for mediepolitikken, og at dette først skal evalueres og vurderes i 2023. Medieutvikling og innovasjon skjer raskt. Fagpressen har ikke tid til å vente med innovasjon, men har behov for denne likebehandlingen nå.

Per Brikt Olsen

Administrerende direktør

Fagpressen

Sammendrag

En stabil og forutsigbar rammefinansering er viktig for å sikre en landsdekkende og demokratisk folkekirke. I høringen vil vi belyse:

• Det prisjusterte forslaget til rammetilskudd i kap. 880 sikrer en landsdekkende prestetjeneste, midler til diakoni og trosopplæring.
• Ambisjonen om å sette i stand middelalderkirkene til jubileet for kristningen av Norge i 2030, må følges opp med økt finansiering allerede fra 2022.
• Kommunene må følge opp sin del av finansieringsansvaret for lokalkirken for å sikre lokal drift og vedlikehold.

Den norske kirke – landets folkekirke

Den norske kirke er landets største trosbaserte aktør i sivilsamfunnet. Kirken har 3,6 millioner medlemmer i om lag 1200 menigheter tilknyttet 1600 kirkebygg over hele landet.

Før koronapandemien var 100 000 mennesker i frivillig tjeneste i kirken. I et normalår gjennomføres 60 000 gudstjenester, og det holdes 22 000 andakter på institusjoner og aldershjem. Totalt er 1 600 kor tilknyttet Den norske kirke, og det er årlig om lag 14 000 konserter og kulturarrangementer i regi av menigheter og andre som ønsker å bruke kirkens bygninger. På vegne av innbyggerne forvalter kirken gravplassdriften i nesten samtlige av landets kommuner.

Kirken er en del av samfunnets beredskap. Når kriser rammer, åpner kirken dørene og bidrar aktivt i krisearbeidet. Dette har vi sett i Gjerdrum, Lofoten og Kongsberg bare det siste året. Kirken har medarbeidere med kompetanse på sjelesorg og samtaler med mennesker i krise.

Pandemien har lagt sterke begrensninger på den kollektive trosutøvelsen i kirkerommet og kirkens aktiviteter for ulike grupper. Samtidig har nedstengingen ført til at mange menigheter har økt sin digitale kompetanse og tilbud, slik at flere kirkemedlemmer også nås på nett. I likhet med andre aktører i sivilsamfunnet er en viktig oppgave å komme tilbake til det normale aktivitetsnivået før koronapandemien, og lære av erfaringene denne krisen har gitt oss.

Forutsigbar og prisjustert rammefinansiering sikrer en landsdekkende folkekirke

Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke, i tråd med Grunnloven og Trossamfunnsloven. En stabil og forutsigbar finansiering er viktig for at Den norske kirke skal kunne utføre dette oppdraget.

I kap. 880 foreslår regjeringen å videreføre tilskuddet til Den norske kirke inkl. lønns- og prisvekst. Dette er en oppfølging av forutsetningene som ligger i så vel lovverk som Hurdalsplattformen.

Et prisjustert rammetilskudd sikrer fortsatt drift av en landsdekkende folkekirke med prestetjeneste i alle lokalsamfunn. I tillegg muliggjør tilskuddet overføringer til diakoni og trosopplæring i menighetene over hele landet. Dette er viktig for det sosiale arbeidet kirken gjør for innbyggere i alle aldre og for at barn og unge skal bli kjent med tro og kirke.

Tilskuddet dekker også nødvendige støttefunksjoner i Kirkerådet og bispedømmerådene. Den norske kirke er i gang med en stor digitalisering av merkantile arbeidsprosesser. Dette arbeidet vil på sikt gi mer kirke for pengene og gjøre det enklere for medlemmer å benytte seg av kirkens tilbud ved hjelp av ulike selvbetjeningsløsninger.

Fremover vil Den norske kirke også arbeide med en bedre egnet organisering. Den nye trossamfunnsloven gir Kirkemøtet organiseringskompetanse. Dette vil gjøre det mulig for kirken å ta nødvendige beslutninger som sikrer en organisering som gir mest mulig ressurser ut til møter med folk i lokalkirken.

Middelalderkirkene må sikres

Stortinget har som ambisjon å sikre verneverdige kirkebygg. I kap. 882, post 61, foreslår regjeringen 20 millioner kroner i stimuleringsmidler for 2022.

Stimuleringsmidlene har ifølge Riksantikvaren en effekt på kommunenes vilje til å bidra i et spleiselag for å ta vare på våre felles kulturminner. Skal det være mulig å følge opp ambisjonen Stortinget har satt og som Hurdalserklæringen også stadfester, må satsingen økes allerede fra 2022.

2 av 3 kroner til kirken kommer fra kommunene

I arbeidet med trossamfunnsloven, vedtok Stortinget å videreføre det kommunale finansieringsansvaret for kirken lokalt. I tillegg kommer tilskudd til lokal gravplassforvaltning som kirken utfører på vegne av fellesskapet. Til sammen er dette om lag 2/3 av kirkens økonomi.

I møte med høyere strømpriser, melder flere fellesråd om problemer med å finansiere oppvarming av kirkebygg gjennom vinteren. Dette er bekymringsfullt og er samtidig et tegn på en vanskelig økonomisk situasjon i flere fellesråd.

Vi ber om at Familie- og kulturkomiteen vurderer følgende merknad til budsjettet:

«Komiteen ønsker en demokratisk, landsdekkende og inkluderende folkekirke med en forutsigbar og stabil finansiering. Komiteen legger til grunn at kommunene ivaretar finansieringsansvaret for drift og vedlikehold av Den norske kirkes lokale virksomhet slik det er fastsatt i trossamfunnsloven § 14.»

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har i 125 år bidratt til bedre helse og livsvilkår for kvinner, barn og ungdom. I dag er vi Norges største kvinneorganisasjon med 40 000 medlemmer og over 600 lokalforeninger som gjennom et mangfold av ulike aktiviteter jobber for like muligheter og gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Som innspill til Statsbudsjettet 2022 mener N.K.S.:

• Barnetrygden skal gjelde for alle barn frem til fylte 18 år (Kap. 845, post 70)
• Det må lovfestes at barnetrygden ikke skal medregnes som en inntekt i beregningen når sosialhjelpssatser avregnes hos NAV. Endringene må inn i sosialtjenesteloven 18 (Kap. 845, post 70)
• Fritidskortet må være en raus ordning på barns premisser, og frivillig sektor må inkluderes i kommunenes arbeid med tilskuddsordningen (Kap. 846, post 61)

N.K.S. mener barnetrygden skal gjelde for alle barn frem til fylte 18 år (Kap. 845 post 70)

Andelen barn som lever i lavinntektsfamilier har økt bekymringsfullt de siste årene. Gjennom FNs Bærekrafts mål nr. 1, har Norge forpliktet seg til å minst halvere andelen barn som lever i fattigdom, innen 2030. N.K.S. er svært positive til at det foreslås en ytterligere økning i barnetrygden i årets budsjett.

Vi mener likevel at økningen bør gjelde alle barn og ikke utelukkende barn fra 0 til 6 år. Eldre barn fører generelt sett til økte utgifter til mat, klær og utstyr. N.K.S. har de siste årene trappet opp vår innsats for å inkludere barn og unge som lever i lavinntektsfamilier i våre aktiviteter. Koronapandemien har ført til ekstra stort behov for å sikre at barn føler seg inkludert og deltar på fritidsaktiviteter sammen med trygge voksne i sine lokalmiljø. Mange barn og unge har falt fra sine faste aktiviteter som en følge av perioder med nedstegning og strenge smittetiltak. Ungdomstiden oppleves svært krevende hvis man er bekymret for familiens økonomi og opplever det som en barriere for å delta i lokalsamfunnet.

Å leve med svak økonomi har store helsemessige konsekvenser og en økning av barnetrygden for alle, vil bidra til å øke familiers inntekt og løfte flere tusen barn og unge over fattigdomsgrensen. En økning i barnetrygden vil være ett av flere viktige virkemidler for å hjelpe flere barn ut av fattigdom, i tillegg til andre målrettede tiltak må prioriteres.

N.K.S. mener at det må lovfestes at barnetrygden ikke skal medregnes som en inntekt i beregningen når sosialhjelpssatser avregnes hos NAV (Kap. 845, post 70)

I 238 kommuner (2 av 3) gjennomfører kommuner avkortning hvor de kutter sosialhjelpen tilsvarende summen av barnetrygden. Det at kommunene tar barnetrygden fra de fattigste familiene er urettferdig, usosialt og diskriminerende.

Gjennom de familier vi i N.K.S. treffer i våre aktiviteter og tilbud erfarer vi at situasjonen for mange har forverret seg under koronapandemien. Flere har måtte søke om sosialhjelp, det er derfor viktig at økningen også skal komme disse familiene til gode. For dem som har minst kan ikke kommunen medberegne barnetrygden og avkorte sosialstønaden.

N.K.S. mener fritidskortet må være en raus ordning på barns premisser, og frivillig sektor må inkluderes i kommunenes arbeid med tilskuddsordningen (Kap. 846, post 61)

N.K.S. mener det er positivt at fritidskortet skal utrulles til flere kommuner, men vår erfaring er at utformingen av fritidskortet ikke dekker de reelle utgiftene som ungdom har. Vi erfarer at det er mange ulike barrierer som sammen hindrer deltakelse for ungdom. Både økonomi, språk, mangel på tilgang til offentlig og billig transport, tilgang til åpne møteplasser, samt krav til innkjøp av utstyr er noen eksempler. Gjennom Egmont fonden deler N.K.S. ut gjennomsnittlig 3500 til 4000 kroner per barn og unge. Bare en fotballkontingent kan komme opp i 5 000. Så kommer i tillegg klær og utstyr. Av våre søkere til Egmont fonden er 52% enslige og ca 54% har minoritetsbakgrund.

N.K.S. mener det må være en raus ordning som også dekker deltakelse på cuper, nødvendig utstyr og annet. Gjennom våre aktiviteter for barn og unge erfarer vi at ikke alle ønsker å delta på organisert fritidsaktivitet, men heller komme på åpne, lavterskel møteplasser. Arbeidet vårt finansieres fra flere ulike tilskuddsgivere, blant annet gjennom nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn, men dette er sårbart og skaper liten forutsigbarhet for både barn/familier og frivillige. For å kunne imøtekomme alle barns behov trengs det langsiktige støtteordninger til frivillig sektor slik at også tilbud om møteplasser opprettholdes.

Med vennlig hilsen

Norske Kvinners Sanitetsforening

Grete Herlofson, Generalsekretær

Elisabeth Dahl Hansen, Leder for fagavdelingen

Kapittel 320 post 76 Tilskudd til amatørteaterformål
I statsbudsjettet har Kulturdepartementet overført midlane til kulturen sin del av speloverskotet. Dette strir med lovnadane om at ein skal rydde opp på kulturen sin del, og fjerne ordningar som ikkje høyrer heime her  og føre dei tilbake til statsbudsjettet. Det er kritikkverdig at kulturdepartementet fortsatt bruker denne andelen som ein salderingspost for kulturbudsjettet. Det er eit stort behov for å frigjere midlar til ordningar som treng auke, slik som støtteordninga til Regionale kulturbygg, som har opplevd stor nedgang i tilskotet.

Vi ber derfor om at Tilskotet til amatørteaterformål på 22,5 millionar som har blitt fjerna i kapittel 320 Norsk Kulturråd, Post 76, blir lagt inn att og at ein brukar midlane som blir frigjort på speloverskotet til å styrke støtteordninga til Regionale kulturbygg.

Kapittel 315 post 70. Momskompensasjon
Underdekninga i momskompensasjonsordninga er godt dokumentert. Noregs Ungdomslag har difor store forventningar om at Solberg-regjeringas forslag til kutt i momskompensasjon blir snudd til full, regelstyrt momskompensasjon for varer og tenester.

Kapittel 325 post 78
Noregs ungdomslag har i mange år jobba for at det skal Stortingen skal innføre ei eiga ordning med momskompensasjon til organisasjonseigde hus på lik linje med den ordninga som idretten har for sine bygg og anlegg. Vi meiner at organisasjonseigde kulturhus må likestillast med idretten sine anlegg, og at det blir oppretta ei eiga momskompensasjonsordning for dei organisasjonseigde husa.

Tilbakemeldingane frå Storting og regjering er at ein ikkje har ei god nok oversikt over omfanget til å kunne opprette ei slik ordning, og at ein derfor må kartlegge kor stort behovet er før ein kan opprette ordninga. Estimat frå Huset i Bygda syner at det kan vere så mange som 5 000 organisasjonseigde kulturbygg i Norge, med eit investeringsbehov på minst 2 milliardar kroner. Kunnskap om behov for momskompensasjon til organisasjonseigde hus er difor tilgjengeleg. Forskjellsbehandlinga strid med likebehandlingsprinsippa og det er dokumentert eit like stort behov for slik kompensasjonsordning for det frivillige kulturlivet, som for idrettslivet.

Samstundes er det uforståeleg for oss at ein ikkje gir støtte til dei prosjekta som faktisk bidreg som kunnskapsleverandørar til m.a. staten når det gjeld omfang og variasjon i det frivillige kulturlivet. Dette gjeld særleg Noregs Ungdomslag sitt langsiktige prosjekt Huset i Bygda, som har som mål å kartlegge og løfte fram alle organisasjonseigde kulturhus i Norge.

Vi ber derfor at ein aukar støtta til Noregs Ungdomslag med 1 million kroner slik at prosjektet Huset i Bygda kan både gjennomføre kartlegging i fleire fylker enn i dag og fortsette arbeidet med å legge til rette for at organisasjonseigde kulturbygg kan utvikle seg vidare i takt med behova i lokalsamfunna.

Kap. 315 Frivillighetsformål Post 73 Studieforbund
Vi ber om at tilskotet til Studieforbunda vert auka og at heile summen finansierast over Statsbudsjettet, og ikkje bidreg til å redusere kulturandelen av speloverskotet. Vi er òg kritisk til at departementet ikkje vil rette opp i reknefeilen på statsbudsjettet som blei gjort i 2021, men heller vel å gi ei ekstraløyving over speloverskotet også i 2022.

Noregs Ungdomslag støttar elles Voksenopplæringsforbundet sitt krav om ein opptrappingsplan med mål om at tilskotet til studieforbund godkjent av Kulturdepartementet skal nå 250 millionar kroner innan 2025. 

Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.
Solberg-regjeringen foreslår i Statsbudsjett for 2022 å auke Kulturalliansen sitt tilskot med kr 30.000,- vi ber om at komiteen aukar tilskotet til Kulturalliansen med ytterligere 420.000,- slik at det totale tilskotet blir kr 2.000.000,- for 2022. Kulturalliansen er i gong med ei kartlegging av kulturlokalar og arenaer i alle kommunar i Noreg, og for å få dette viktige arbeidet fullført må staten styrke økonomien.

Avsluttande kommentar:
Noregs Ungdomslag har fleire gonger tatt opp behovet for å gjennomgå kulturen sin andel av spelemiddeloverskotet. Vi ber om at det vert satt ned ein utval for å gjennomgå ordninga med sikte på å tydeleggjere kva tiltak som bør ligge innafor spelemiddeloverskotet og kva som bør ligge på Statsbudsjettet. I ein slikt utval bør ei representativt utval av frivillige kulturorganisjonar bli invitert til å delta.

Vi støttar elles Frivillighet Norge og Kulturallliansen sine innspel.

Norske Kunstforeninger ber om at budsjettet for 2022 økes til minimum samme nivå som i 2019, slik at vi kan opprettholde god drift og gi det frivillige kunstforeningsnettverket mulighet til kompeanseheving og omstilling slik at de kan fortsette som en vital og viktig del av kunstfeltets økosystem.

Norske Kunstforeninger er paraplyorganisasjon og kompetansesenter for 150 kunstforeninger, kunstlag og kunsthaller, fordelt på 148 kommuner og i 11 fylker. Du finner kunstforeninger i de største byene og i de minste bygdene. Vårt formål er å styrke kunstforeningne som inkluderende og aktuelle møteplasser og visningssteder for samtidskunst, både for publikum og profesjonelle kunstnere. Kunstforeningene er frivillige organisasjoner, som siden 1836 har sikret befolkningen i Norge tilgang til visuell kunst.

Medlemsdemokratiet i kunstforeningene slipper til et bredt spekter av stemmer og uttrykk på kunstfeltet. Vi er viktige partnere i kunstforeningenes arbeid for å skape relevante og faglig sterke møtesteder i lokalsamfunnet, der kunst kan bidra til refleksjon, fellesskap, identitetsbygging og å være med på å skape gode, levedyktige og bærekraftige lokalsamfunn.

Vårt budsjett ble for 2020 kuttet med en halv million kroner. Kuttet var ikke begrunnet i en faglig vurdering av driften, men med Kulturrådets ønskede omstrukturering av driftsstøtteordningen. For inneværende budsjettår mottok vi en økning på 100.000 kroner. For budsjettåret 2022 søkte vi om 5.8 millioner kroner, men blir i Solberg-regjeringens siste budsjett kun tilgodesett med 5.2 millioner kroner. Altså en økning på 100.000 kroner fra inneværende år - fremdeles et godt stykke unna der vi var i 2019.

I årene før kuttet, fikk vi i snitt en årlig økning i driftsstøtten på 1,5 %, mens konsumprisindeksen i samme periode steg med i gjennomsnitt 2,35 % per år. I sum får dette store konsekvenser for vår drift, og er alt i alt en langsom utarming av tilskuddene og driftsgrunnlaget. Vi kan vanskelig se at vi på sikt klarer å opprettholde og videreutvikle driften vår på det nivå som er nødvendig og faglig forsvarlig.

Etter kuttet i 2020, og med den svært beskjedne økningen for inneværende år, dekker ikke vårt budsjett kostnader til helt nødvendig kompetanseheving, publikumsutvikling og rekruttering i kunstforeningene. Vi blir avhengig av eksterne, i hovedsak private, finansieringskilder i form av uforutsigbare prosjektmidler.

Norske Kunstforeninger har, som en konsekvens av kutt og svært liten økning i de årlige driftsbudsjetene, søkt andre instanser og har mottatt midler som har ført til at vi har kunnet søke gaveforsterkningsordningen. Gjennom de fem siste årene har vi mottatt 1.041.000 kroner gjennom denne ordningen. Den nye regjeringen ønsker å skrote gaveforsterkningsordningen.  Vi er derfor avhengig av at ordningen kompenseres med økte statlige midler.

På grunn av manglende bevilgninger står også Norske Kunstforeningers støtteordninger for frakt, prosjekt og utstyr i kunstforeningene i fare for å måtte reduseres kraftig. Støtteordningene er svært viktige bidrag til at kunstforeningene kan gjennomføre sine mange utstillinger og aktiviteter for et mangfoldig publikum.

Kunstforeningene er en viktig del av økosystemet på det visuelle kunstfeltet, der mange av landets kunstnere viser og selger arbeidene sine. Kunstforeningene spiller slik sett en viktig rolle i kunstnerøkonomien. Vi ber om at den nye regjeringen ser betydningen av det viktige arbeidet vi gjør. Vår visjon er fortsatt: "Kunst skaper samfunn!".

Norske Kunstforeninger har mange sammenfallende interesser med den nye regjeringen - den aller viktigste at vi skal legge til rette for at kunst og kultur av høy kvalitet skal oppleves der du bor!

For å oppnå det må selve grunmuren i formidling av samtidskunst i Norge, kunstforeningene og Norske Kunstforeninger styrkes, ikke bygges ned.

Høringsnotat fra Kunstnernettverket - Prop. 1S - Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.

Kunstnernettverket arbeider med saker som angår alle kunstnerorganisasjonene og som det er konsensus om. Nettverkets organisasjoner har egne innspill på sine spesifikke kunstfelt.

Kunstnernettverket vektlegger følgende kapitler:

• Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.
• Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk
• Kap, 320, post 55, Norsk kulturfond

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Kunstnerstipendene er et treffsikkert kunstnerpolitisk virkemiddel, stipendene går direkte til de som skaper og utøver kunst, og kommer alle kunstnergrupper til gode, og fungerer som en garanti for et dynamisk, rikt og mangfoldig kunst- og kulturtilbud med kunst av høy kvalitet.

Kunstnerstipend sikrer nyskaping, frie kunstneriske ytringer og rekruttering til kunstneryrket. Knapt 10 % av de som søker kunstnerstipend innvilges stipend. Til sammenlikning er tildelingsprosenten 42 % for alle søknader til Kulturfondet (Årsrapport 2019). I dag er det langt flere kvalifiserte søkere enn det finnes stipend. Utvalget for Statens kunstnerstipend (SKS) rapporterer årlig om at et stort antall kvalifiserte søknader får avslag. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes betydelig. SKS søkte om 350 nye faste stipendhjemler i 2022 budsjettet. I det foreslåtte statsbudsjettet for 2022 ligger det imidlertid an til en økning med på kun 20 stipender, til en kostnad på 6,6 millioner. Estimert kostnad for 350 stipender (inkl. aga) er 116 millioner.

Forslag til merknad - Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.: Familie- og kulturkomiteen ber om at det etableres 350 nye faste stipendhjemler. Kap 320, post 72 styrkes med 110 millioner.

Forslag til merknad - Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.: Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en sentral rolle for å sikre nyskapning, frie ytringer og mangfoldig deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler for å oppnå en tildelingsprosent på minst 25% for alle kunstfelt.

Forslag til merknad - Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap, 320, post 55, Norsk kulturfond

Norsk kulturfond har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk. Kulturfondet skal bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturfondet er helt avgjørende som kilde til finansiering av det frie feltet og for kunstnerisk produksjon. Rådet for norsk kulturfond søkte om 100 millioner friske midler, i tillegg ble det søkt om pris- og lønnsjustering, men ble gitt kun en økning på kun 1.9 %. Slik sett kom det ingen friske midler til.

Hvis fondet i år, som i fjor, knapt nok kompenseres for lønns- og prisvekst, og ingen friske midler kommer til, rammes og svekkes samtlige kunstfelt. Kunstnernes økonomiske handlingsrom opplever en real reduksjon, det leder til begrenset kvalitet og det treffer kunstneren direkte og publikum indirekte. Budsjettrammene er for små samtidig som presset på ordningene har økt. Vi henviser ellers til innspillene fra de enkelte kunstfeltene for innspill om behov for konkrete tiltak for de enkelte feltene.

Forslag til merknad - Kap, 320, post 55, Norsk kulturfond: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 100 millioner.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Retten til privatkopiering er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Det er samtidig nedfelt at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning over statsbudsjettet, men denne oppleves som urimelig lav sett opp mot omfanget av privatkopiering. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk og Kunstnernettverket har siden utvidelsen bedt om en høyere bevilgning for å favne de nye verkstypene. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet.

Forslag til merknad Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk: Familie- og kulturkomiteen ber om 10 millioner til de nye verkskategoriene.

Høyring - Statsbudsjettet for 2022

Innspel frå NORGES MUSIKKORPS FORBUND

Kap. 315

Kap. 320

Kap. 325

Koronapandemien - konsekvensane følgjer oss

Etter jamn dialog og strekt påtrykk frå kulturlivet kom det på plass ei rekkje gode krisetiltak då pandemien hemma samfunnet på det sterkaste. Det er samstundes slik at vi gjennom 2021 har vore redde for at nokon skulle finna på å «avlysa» pandemien berre samfunnet på ny vart opna opp. Redsla var tydeleg ikkje ugrunna.

Pandemien er vonleg over, men Koronakonsekvensane er ikkje borte! Koronaen følgjer oss.

Det er sterkt å beklaga at budsjettframlegget inneheld svært lite som kan bidra til å få kulturlivet tilbake «på beina».

Vi snakkar ikkje her berre om den grunnleggjande aktiviteten vår, men også om heile «infrastrukturen» som skal til for at organisasjonen og enkeltlaga våre skal kunna fungera. Døme er: samspelet med våre profesjonelle dirigentar og instruktørar, rekruttering av nye (og gamle) medlemmer, å behalda ungdomen m.v. Tilhøvet til den profesjonelle delen av musikklivet kjem m.a. til uttrykk i eigen uttale (resolusjon) frå NMFs landsmøte 2020 om kor viktig Forsvarets musikk er for korpsrørsla.

 Sjølve pandemien er – vonleg – slått ned, men trongen for ekstra stimuli er framleis svært stor. Det burde i alle høve vore plass til vesentleg styrking av driftstilskota - til eit musikkliv i motbakke.

Vi lar oss inspirera av idretten

Idretten har over lang tid vore dyktige i posisjoneringa si i høve til spelemidlane. All ære til dei for det.  Sanneleg er det slik at dette også er tilfelle denne gongen. Frå kapittel 315 (Frivillighetsformål) ser vi at post 86 er den klare vinnaren, med auke til ulike idrettsføremål.

Sjølv om Norsk Tipping signaliserer vesentleg auke i overskotet sitt i år, er det lite som tyder på at noko av dette kjem til glede for musikklivet. Det har lenge vore ei utfordring, og det ser ut for at det skjer på ny: stadig nye tiltak som naturleg skulle lagt til statsbudsjettet skal finansierast av spelemidlar. Her burde det vore gjort ein grundig «ryddesjau», og på den måten lagt til rette for positiv utvikling for viktige ordningar for musikklivet, slike som t.d. Frifond og tilskot til kulturbygg.

Momskompensasjonen

Til liks med store delar av kulturlivet ser vi med sorg at regjeringa ynskjer å redusera midlar til momskompensasjon med 50 millionar for 2021. Rett nok er det mogeleg at dette kan virka naturleg for nokon, isolert relatert til kostnadssida. For kulturfeltet er det slett ikkje slik utvikling vi treng no, og framlegget er også med og strekar under kor viktig det er at denne ordninga vert regelstyrt. Dette er noko vi har stor von om at ny regjering vil syta for vil skje. Kanskje det er nett no det ligg til rette for slik endring??

Samstundes bør det etablerast eigen momskompensasjonsordning for organisasjonseigde kulturbygg, til liks med ordninga som gjeld for idrettsbygg.

Merk: For dette budsjettet støttar vi framlegget frå Frivillighet Norge om «overslagsløyving» - 100% for 2021.

 Apropos kulturbygg

I Kulturmeldinga, Frivilllighetsmeldinga og Barne- og ungdomskulturmeldinga (!!) har regjeringa som no legg fram budsjettframlegg gjeve til kjenne stor forståing av trongen for vesentleg forbetring av tilgang på eigna kulturlokale. Kulturalliansen har starta arbeidet med viktig kartlegging av stoda på området, men det er leit å registrera at regjeringa ikkje har funne rom for å styrka innsatsen her.

Utviklinga har gått over mange år, og vi ser no at det statlege bidraget til idrettsbygg er 28 gonger større enn bidraget til kulturbygg (jfr. kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.)

Vi vil hevda at det vil vera naturleg med systematisk satsing på utvikling av gode «anlegg» til kulturføremål, då gjerne etter mønsteret som gjeld for idrettsanlegg. Dette må då gjerast gjennom plass i plan- og bygningslova, med klare avklaringar mellom staten og regionalt og kommunalt planverk.

NMF har betring av øvings- og framføringslokale som eit av sine sterkaste ønsker, noko som m.a. kjem fram i strategiplanen vår og i eigen uttale (resolusjon) frå landsmøtet vårt.

Kapittel 315 omhandlar også studieforbunda (post 73).

Det har tidlegare vore ein ambisjon å styrka frivilligheten som læringsarena. Etter at tilskotet her har stått stille over fleire år er det eit vonbrot at det heller ikkje i dette budsjettet vert lagt opp til auke. Vi ser også med uro på at også studieverksemda skal henta midlar frå spelemidlane, og dermed vera med på å «eta» av kulturdelen her.

 Vi ser framover

I NMF ser vi fram til at ambisjonane i regjeringsplattforma til den nye regjeringa skal realiserast. Ikkje minst gjeld dette at draumen om at kulturfeltet skal få 1% av statsbudsjettet skal oppfyllast, og at regjeringa skal syta for eit nytt, reelt kulturløft. Vi vonar sjølvsagt at komiteen – og resten av Stortinget – vil vera med og løfta saman med regjeringa. Vi i musikklivet – og kulturlivet elles – skal sanneleg vera med og heia på dette.

Lukke til!

Mvh

Norges Musikkorps Forbund

RIta Hirsum Lystad                                                                   Karl Ole Midtbø

President                                                                                     Generalsekretær

Norsk scenekunstbruk - scenekunst i hele Norge
Barne- og ungdomstiltak, kap. 325 Allmenne kulturformål, post 78

Scenekunstbruket er en nasjonal scenekunstinstitusjon, og den største formidleren av fri profesjonell scenekunst til barn og ungdom i alle deler av Norge. Vi er en pådriver for kunstnerisk og faglig utvikling, kvalitet og mangfold i scenekunst for barn og ungdom – og bygger kompetansenettverk for det frie scenekunstfeltet og regionene i Norge.

Gjennom våre to støtteordninger; insentivordningen for arrangører og produksjonsstøtten for scenekunst, innehar Scenekunstbruket den viktigste landsdekkende infrastrukturen på det frie scenekunstfeltet. En infrastruktur som utvikles i samarbeid med kulturadministrasjoner og kunstnere i alle fylker – knyttet videre opp mot et nasjonalt og internasjonalt nivå.

I forslaget til Statsbudsjett 2022 er det niende året på rad, Solberg-regjeringen ikke har funnet plass til å styrke ordningene innenfor Scenekunstbrukets virksomhet, men reelt sett svekke dem, gjennom ABE-reformen. Ser vi kun på bortfall av kompensasjon for lønns- og prisvekst disse årene, har Scenekunstbruket alene hatt en reell nedgang på kr 720.000,-

Konsekvensene av en slik mangeårig reduksjon, har gått utover den landsdekkende infrastrukturen på det frie scenekunstfeltet med både produksjon og formidling av scenekunst for barn og ungdom.  Konsekvenser som vil virke motsatt av det som står beskrevet som ønskelig i ‘Strategi for scenekunst” og i den tekstlige omtalen av behovene for scenekunstfeltet i Statsbudsjettet 2022, Prop. 1 S (2021-2022).

Scenekunstbruket vil med dette be Stortinget bidra til følgende tre punkter i vårt for innspill til budsjettarbeid for 2022:

1. Støtte til produksjon og formidling for det frie scenekunstfeltet i regionene.

Med nærhet til både scenekunstprodusentene, arrangører og publikum i alle regioner, står Scenekunstbruket sentralt i å stimulere til økt kvalitet og aktivitet innen scenekunst for det unge publikummet. Vi ønsker å styrke vårt arbeid som bindeledd og stimulere til kompetanseoverføring mellom regionene.

• Vi ber Stortinget om å bidra til å styrke Scenekunstbrukets to viktigste ordninger; Insentivmidlene og produksjonsstøtten for å styrke infrastrukturen og programmeringsøkonomien i regionene og med det øke tilbudet av profesjonell scenekunst for barn og ungdom over hele landet.
  
  

2. Etablering av Musikkbruket

Etter at Rikskonsertene ble nedlagt i 2016, har Scenekunstbruket i samarbeid med fylkeskommuner og musikkorganisasjoner tatt initiativet til å etablere en lignende ordning for musikkfeltet, som Scenekunstbruket er for scenekunstfeltet. Musikkbruket vil bli et viktig tiltak for å bidra til flere musikkproduksjoner for barn og unge spredt over hele landet, og vil være en samlende formidlingsaktør og kompetansenettverk for musikere og musikkarrangører i Norge. Arbeiderpartiet og SV har i sine alternative budsjett de siste årene lagt inn Musikkbruket. Og under behandlingen av Barne- og ungdomskulturmeldingen våren 2021, var det et flertall i Stortinget som var positive til en slik etablering.

Vi viser til merknader fra AP, SV og SP i Innst. 622 S (2020-2021):

Disse medlemmer [AP, SP, SV] viser til at Scenekunstbruket har vært en suksesshistorie og at ønsket om etablering av Musikkbruket er basert på et tydelig behov og et initiativ som kommer fra feltet selv. [..] Disse medlemmer vil bidra til å realisere Musikkbruket, etter modell fra Scenekunstbruket, og viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett der det ble foreslått midler til nettopp å få dette realisert.

• Vi ber Stortinget bidra til en opprettelse av Musikkbruket fra budsjettåret 2022. Det vil umidddelbart føre til økt musikkproduksjon for barn og unge over hele landet, styrke kompetansen på feltet og gi musikkarrangører i alle landets regioner en bedret programmeringsøkonomi.

3. Overføring fra kap 325 Allmenne kulturformål, post 78 Barne- og ungdomstiltak til kap 323 post 70.

Scenekunstbruket ble tilbake i 2020 overført til ny avdeling i Kulturdepartementet under “Avdeling for sivilsamfunn og idrett”, fra "Medie- og kunstavdelingen”, og samtidig overført på budsjettet, til kapittel 325 Allmenne kulturformål, og i en omformulert post 78 Barne- og ungdomstiltak. Vi så det som urovekkende at vi, som nasjonal scenekunstinstitusjon som jobber med det profesjonelle kunstfeltet ble flyttet bort fra andre musikk og scenekunstinstitusjoner. Det svekker vår mulighet for samarbeid og et helhetlig kunstfaglig arbeid i samarbeid med disse.

Vi vet at overføringen som ble gjort, var i forbindelse med den tidligere regjeringens arbeid med Barne- og ungdomskulturmeldingen (BUK) og ønske om å legge oss forvaltningsmessig under Kulturtanken. Under behandlingen av BUK-meldingen, ble dette tatt opp av opposisjonen og partier som nå utgjør flertallet i det nye Stortinget. De ba i sine merknader regjeringen om å flytte oss tilbake sammen med de andre scenekunstinstitusjonene i Norge. Det ble ikke tatt til følge, og i Statsbudsjettet 2022, er vi fortsatt på i kapittel 325 post 78.

Gjennom 27 år har Scenekunstbruket fulgt utviklingen av scenekunsten for de unge. Kunstnerisk utvikling, nyskaping, mangfold og kvalitet er tett knyttet til det profesjonelle feltet og utviklingen her, og vi mener tilskuddsforvaltningen av profesjonell kunst for barn og unge må organiseres sammen med det profesjonelle kunstfeltet for øvrig. Slik vil alle deler av kunstfeltet finne det attraktivt og kunstnerisk interessant å utvikle scenekunst for barn og ungdom i enda større grad enn i dag.

Nå kan dette snarets ryddes opp i dette. Det koster ikke en krone, men vil gi et signal til den nå sittende regjering om at komiteen anser profesjonell kunst for barn og ungdom som like viktig og betydningsfullt som for oss voksne.

• Vi ber Stortinget om å bidra til at regjeringen reverserer overføringen av Norsk scenekunstbruk og samler samtidig alle de faste/varige musikk- og scenekunstinstitusjonene – som etter overføringene er splittet på ulike kapitler og poster – på kap 323 post 70 under direkte forvaltning av Kulturdepartementet.

Oslo, 24. oktober 2021.

Norsk scenekunstbruk
Ådne Sekkelsten, daglig leder
Vidar Thorbjørnsen, styreleder 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2022. Det er veldokumentert at kunstnernes inntekter er urovekkende lave.  Koronakrisen har gjort tydelig behovet for å bedre kunstnernes levekår, styrke finansieringen av det frie visuelle kunstfeltet, og sikre lik tilgang til kunstneryrket for alle.

Pandemien viste at unge og nyetablerte kunstnere er særlig sårbare. Lappeteppeøkonomien gjør at langt de fleste stod uten sosiale rettigheter eller mulighet for å søke kompensasjonsordninger da krisen rammet. Faren for å falle fra før du riktig har kommet i gang som kunstner har bare blitt større det siste halvannet året.

Det haster med en reform av kunstnerøkonomien. De økonomiske utsiktene må bedres for sikre en bred og mangfoldig rekrutering, og for å hindre frafall fra yrket. Kunstnerøkonomireformen er nødvendig for at dagens unge kunstnere skal få muligheten til å bli gamle kunstnere.

Kap. 320 Norsk kulturråd

Post 55 Norsk kulturfond

Avsetningen til visuell kunst hos Norsk kulturråd, som gir kunstnerne produksjonsstøtte og gjør det mulig å arrangere utstillinger i det såkalt frie feltet, har det siste året sunket til under 9% av tildelingene. Nå åpnes det for at visningsstedene som mottar fast driftstøtte skal kunne søke av de samme prosjektmidlene som kunstnerne, uten at det tilføres noen ekstra midler i potten.

Kulturfondet har ordninger som er viktige for det frie feltet, især for unge og nyetablerte kunstnere. Arrangørstøtteordningen, aspirantordningen og kunstnerassistentordningen er alle ordninger som i sin tid var foreslått av UKS for å bedre rekrutteringen og tilgangen til kunstneryrket.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at tilskuddet til post 55 økes med 50 millioner kroner til det visuelle feltet, og for å særlig styrke ordningene for arrangørstøtte, aspiranter og kunstnerassistenter. Komiteen ber om at det etableres en ny ordning for basisfinansiering for visuell kunst.

Post 72 Kunstnerstipend m.m.
Koronakrisen har vært dramatisk for kunstnerne, og det sier seg selv at de som allerede har minst vil være de første til å falle fra i en usikker situasjon. Unge kunstnere, nyetablerte kunstnere og kunstnere med ikke-europeisk bakgrunn vil også i tiden som kommer være ekstra sårbare. UKS arbeider for et kunstliv for alle, hvor det er plass til aktører med ulik sosial og økonomisk bakgrunn.

Stipendene gir mulighet til å utvikle nye verk og holde produksjonen i gang mellom utstillinger og oppdrag, men tildelingene rekker bare til om lag 6,5% av søkerne på det visuelle feltet. Sekretariatet for Statens kunstnerstipend har selv bedt om at det etableres 350 nye stipendhjemler. For å sikre alle kvalifiserte søkere en mulighet til å få stipend må det være et mål om at tildelingsgraden ligger på minst 25%.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at det etableres 350 nye faste stipendhjemler. Kap 320, post 72 styrkes med 116 millioner kroner.

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.
De små og mellomstore visningsstedene og institusjonene leverer avgjørende bidrag til kunstlivet, særlig gjennom å utvikle og støtte unge talenter og kunstnere under etablering. De siste åtte årene har tilskuddene til de store institusjoner økt betydelig, mens de små og mellomstore visningsstedene har blitt hengende etter. En styrking av institusjonene som nå ligger under post 75 vil være et treffsikkert tiltak for å skape arbeid og muligheter for unge kunstnere, og UKS ber om at posten får en samlet økning på 10%.

UKS flytter i 2022 visningsrommet til nye og større lokaler i det historiske Søilen teater i Oslo sentrum og mer enn dobler utstillings- og formidlingsarealene. Større lokaler gir flere muligheter til både utvikling og formidling. Vi vil utvide tilbudet til barn og unge og sørge for at tilgjengelighet og universell utforming er gjennomgående i driften av visningsrommet. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at de små og mellomstore visningsstedene og institusjonene styrkes gjennom en økning av Kap 320, post 75 på 27 millioner kroner.

Familie- og kulturkomiteen ber om at tilskuddet til Unge Kunstneres Samfund økes til 5 015 000 kroner.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger

Post 71 Vederlagsordninger

UKS krever at kunstnerne får honorar for arbeidet vi gjør ved de statlig støttede visningsstedene. Ordningen for honorarer har blitt evaluert og anbefalt videreført, men i forslaget er den tilbake på 6 millioner kroner, som i praksis betyr en saldering gjennom hele prøveperioden. Norske Billedkunstnere har beregnet kostnaden av honorarer til utstillerne ved de 53 statlig støttede visningsstedene.

Kunstnere har krav på vederlag når vi viser kunsten vår i offentlig regi, men statlig finansierte visningssteder oppfyller ikke sine forpliktelser i henhold til avtalen. Regjeringen avviste i 2021 igjen kunstnerorganisasjonenes krav om å reforhandle avtalen om utstillingsvederlag.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å innføre utstillingshonorar fra og med 2022 ved samtlige visningssteder som har statlig driftsstøtte av varig karakter. Kap 337, post 71, Utstillingshonorar ordning økes til 74,5 millioner kroner. 
 
Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen reforhandle avtalen om utstillingsvederlag mellom kunstnerorganisasjonene og Staten, for å ivareta kunstneres krav på vederlag.

Med vennlig hilsen,

Unge Kunstneres Samfund

ved styreleder Steffen Håndlykken

Om Unge Kunstneres Samfund

UKS er en fagpolitisk medlemsorganisasjon for profesjonelle kunstnere og et visningssted for samtidskunst. Foreningen ble stiftet av kunstnere og for kunstnere i 1921. UKS arbeider for å bedre kunstnernes sosiale, økonomiske, ideelle og faglige rettigheter.

TIL FAMILIE- OG KULTUR-KOMITEEN I HØRING

GJELDER BUDSJETTKAPITTEL

Innspillet gjelder Prop. 1 S (2021–2022) for budsjettåret 2022 under Kulturdepartementet; Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger; skriftlige føringer

OM GRAMO

Gramo er en non-profit forening som krever inn ca 175 millioner årlig i vederlag. I tillegg er det Gramo som står for innkreving av avgift til Fond for utøvende kunstnere. Denne avgiften beløper seg til ca 40 millioner kroner årlig.

Utøvende kunstnere og plateprodusenter har krav på vederlag når deres innspillinger blir brukt på radio og i det offentlige rom, eksempelvis i butikklokaler, restauranter, treningssentre osv. Denne rettigheten er sikret gjennom åndsverkloven §21, og Gramo er godkjent som oppkrevings- og fordelingsorganisasjon. Gramo er altså musikernes, artistenes og plateselskapenes vederlagsbyrå.

KONKRET INNSPILL

Vi ber om at følgende skriftlige føring tas inn i budsjett-teksten:

Retten til vederlag for musikk er avgjørende for norsk musikkliv. Vederlags-innkreving og distribusjon håndteres av kollektive ordninger som Gramo, og er underlagt departemental oppfølging. Disse kollektive ordningene favner vidt og gir større bredde i norsk musikkliv. En oppsmuldring i parallell-systemer vil gjøre forvaltningen mer ressurskrevende, slik at det samlede vederlaget til musikere og produsenter vil kunne minke, og gi rettighetshavere og musikkbrukere et mer uoversiktlig marked å orientere seg i. ​​Derfor skal disse kollektive ordningene ivaretas og styrkes.

BEGRUNNELSE

Ved behandling av ny åndsverkslov i 2018 åpnet det borgerlige flertallet for at kommersielle aktører skal kunne operere parallelt med Gramo. Disse aktørene tilbyr såkalt direktelisensiert musikk der utøverne har overdratt sine Gramo-rettigheter til det kommersielle selskapet. Når denne type musikk blir brukt på radio eller i det offentlige rom, kan ikke Gramo kreve inn vederlag eller avgift til fondet. Det borgerlige flertallet sin beslutning endret en langvarig praksis og har medført en årlig nedgang i vederlagsinntekter og avgift til fondet på ca 5 millioner kroner. Det er verdt å merke seg at lovteksten ikke ble endret, men dette ble tatt med i innstillingen.

Dagens politiske flertall gikk imot dette, men ble nedstemt. I forbindelse med lovbehandlingen uttrykte man for eksempel følgende i merknad:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til lovforslaget § 21. Disse medlemmer mener at muligheten til å fraskrive seg f.eks. gramo-vederlaget åpner for at et møysommelig oppbygd system for enkel og kollektiv forvaltning av vederlag brytes opp, og at det samlede vederlaget til musikere og produsenter vil kunne minke. Disse medlemmer er urolige for at en slik endring av lovverket vil medføre flere parallellsystemer som vil gjøre forvaltningen mer ressurskrevende og samtidig gi rettighetshavere og musikkbrukere et uoversiktlig marked å orientere seg i.»

Vårt konkrete innspill er med andre ord helt i tråd med det stortingsflertallet allerede har fremmet. Men det er av stor betydning at dette nå vedtas som styringssignal, før man opplever en ytterligere oppsmuldring av rettighetssystemet til fordel for utenlandske private aktører. Derfor er det etter vårt syn viktig at dette kommer inn som en skriftlig føring i budsjettet.

INGEN DIREKTE ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR STATEN

Den skriftlige presiseringen medfører ikke behov for noen justeringer i verken utgifts- eller inntektskapitlene.

Argumenter for å stoppe svekkelsen av norske Gramo:

• Gramo representerer en kollektiv ordning som favner «alle»​​ - og ordningen gir større bredde i musikklivet enn alternativet​​
• Gramo er kostnadseffektitiv – mindre av totalsummen går til administrasjon og mer til utøverne, enn om mange aktører skal gjøre samme jobb​​
• Gramo representerer norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping – ikke send forvaltningen ut av landet​​. I dag blir 4 av 10 kroner igjen til norske utøvere, 9 av 10 kroner tilfaller norske produsenter. Dette kan endre seg når Gramos posisjon utfordres​ av blant annet utenlandske selskap.
• Gramo er gjennom sin rolle en viktig bidragsyter til det lokale kulturlivet og til mindre kjente utøveres mulighet til å leve av kunstner-økonomien​​
• Gramo gir en mer effektiv forvaltning for små og mellomstore aktører (som har begrensede administrative ressurser) som gjerne ønsker kun én aktør å forholde seg til, slik at de trenger å bruke mindre tid og ressurser på rapportering ​

I den avgåtte regjeringens budsjettforslag er det i hovedsak foreslått å videreføre bevilgninger til faste tiltak og formål som finansieres over kulturdepartementets budsjett. Det er fint. Det som er mer betenkelig er at prisstigningen heller ikke i år blir kompensert.  

Budsjettforslaget legger opp til at Norsk kulturråd, sammen med Kulturtanken og Norsk Filminstitutt skal sikre at det blir utviklet gode og relevante produksjoner og formidlingsarenaer for barn og unge innen alle kunstuttrykk, og at barn og unges medvirkning blir prioritert. Det er et prisverdig initiativ i forlengelse av Barnekulturmeldinga som ble lagt frem i vår. Det er også på sin plass å øke bevilgningen til dataspillstrategien Spillerom.  

Vi er derimot bekymret for den frie kunstens utviklingsmuligheter. Budsjettet legger etter eget sigende opp til økt mangfold av deltakere, aktører og utøvere i kunst og kulturuttrykk. Det trengs. Derfor er det betenkelig at kunstnerstipendene ikke økes med mer enn 20 nye arbeidsstipendhjemler. Så mange og dyktige nye kunstnere som kommer ut av utdanningsinstitusjonene nå - til hva? Skal de nye kunstnernes kompetanse på sin tids globale og mangfoldige kunstuttrykk gå fullstendig til spille?  

Vårt anliggende er barne- og ungdomslitteratur. En kunstform som forutsetter større fokus på målgrupperelevans enn de som skapes for voksne, men som estetisk er mer kompleks fordi den både er verbal og visuell og kan opptre mediert eller direkte. Det kreves nyskapende, modige kunstnere til å videreutvikle en etablert kunstform til et publikum som lever i en digital tid.  

Vi har merket oss at ett av målene for bevilgning under kapittel 326 er å sikre «God tilgang for alle til et mangfoldig tilbud av norsk litteratur» (s. 99, 1. spalte). Målsettingen er fin. Tiltakene mangler.  

De litterære innkjøpsordningene er en nøkkel i det litterære systemet, men har i mange år vært underfinansiert. Hvordan skal vi da kunne forvente at barne- og ungdomslitteraturen videreutvikles?    

Det er dypt urettferdig at det finnes så lite relevant sakprosa for barn og unge på bibliotekene. I 2020 sørget Norsk kulturfond for innkjøp av 121 skjønnlitterære, men bare 28 faglitterære titler til fordeling på landets skole- og folkebibliotek. Det er mange barn som er mer interessert i sakprosa enn i skjønnlitteratur. Hvorfor skal ikke de bli møtt av et ordentlig tilbud? Vi ber om at sakprosa for barn og unge behandles på like vilkår som fiksjon, med en automatisk innkjøpsordning.  

Vi anbefaler også å utrede mulighetene for flerspråklige utgivelser. I 2019 ble det for første gang gitt ut 2 bøker for barn på kvensk, samme år ble det utgitt 30 barne- og ungdomsbøker på samiske språk (parallellspråklige utgivelser inkludert), 66 på nynorsk og 982 på bokmål (oversettelser inkludert). Det kreves nytenkning og insentiver for å jevne ut den åpenbare mangelen på språklig litterær likestilling.  

Barne- og ungdomslitteratur er mer enn bok. Det er digitale og muntlige og skriftlige fortellinger, det er sang og lyrikk, teater og drama og hørespill. Litteraturen tilpasser seg ulike former for medieteknologi, som lydbok, ebok og beriket ebok, i tillegg til papirteknologiens tekstbok, bildebok og tegneserie. Litteraturens ulike formater aktiverer publikum på hver sin måte. Interaktivitetspotensialet er sentralt for opplevelsen av relevans. Noen foretrekker den mentale innlevelsen som papir- og lydboka inviterer til. Andre foretrekker mer sosial litteratur, fremført i et kollektiv, eller litteratur der de selv kan få bruke kroppen. De bør få anledning til å velge. Det kan fint skapes kunstnerisk interessant litteratur på ulike plattformer og for ulike preferanser. Forutsetningen er kunstnere som evner å uttrykke seg gjennom ulike teknologier. De trenger kunstnerstipend til å kunne ta seg råd til å eksperimentere fremfor å repetere det som kommersielle interesser vil ha. Vi ber derfor om at det øremerkes 10 arbeidsstipend til kunstnere som vil utforske barne- og ungdomslitterære medier.  

Forslag til merknad til kapittel 326 
Norsk barnebokinstitutt ber om at det knyttes følgende merknader til kapittel 326:  

Komiteen mener det er viktig å se nærmere på hvordan et mangfoldig og relevant litteraturtilbud for barn og unge får anledning til å utvikle seg. Komiteen ber regjeringen komme tilbake med en redegjørelse for dette emnet, og blant annet  

-igangsette en satsning på flerspråklig barne- og ungdomslitteraturutgivelser  

-omdanne den selektive innkjøpsordningen for norsk sakprosa for barn og unge til en automatisk innkjøpsordning  

-øke kunstnerstipendene og øremerke 10 hjemler til kunstnere som vil utforske barne- og ungdomslitterære medier i forhold til målgrupperelevans  

Om forslagsstilleren Norsk barnebokinstitutt 
Norsk barnebokinstitutt er en privat stiftelse finansiert over kap. 326 post 80 som arbeider med barne- og ungdomslitteratur gjennom forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, undervisning og annen formidling. Instituttets forskning og kunstneriske utviklingsarbeid er forankret i behovene til de tre akkrediterte studiene; masterutdanning i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling, forfatterutdanning på bachelornivå, og nettbasert videreutdanning i samtidslitteratur for litteraturformidlere. Gjennom åpne seminarer, artikler og podcast formidles også kunnskapen til et større publikum. 

Norske festivaler i har følgende innspill til det foreslåtte kulturbudsjettet 2022:

• Norske Festivaler bevilges 1,3 millioner i driftstilskudd over kapittel 320 - post 74
• Økte midler til festivaler under kapittel 320 - post 55
• Merverdikompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner. Kapittel 315 – post 70
• Langtidsperspektiv på følgene av pandemien – fortsatt behov for tiltak for gjenoppbygging og utvikling.

Kapittel 320 - post 74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Kunnskap- og kompetansebygging er spesielt viktig nå og i dette arbeidet spiller nettverksorganisasjonene en helt spesiell rolle. Norske festivaler har gjentatte ganger dokumentert sin rolle i kunst- og kulturfeltet, med kvalitet og omfang i aktiviteter i tråd med uttalte mål. Av den grunn mener vi at organisasjonen igjen må få offentlig driftsstøtte på lik linje med andre kompetanse- og interesseorganisasjoner.

NF har i dialog med Kulturrådet aldri fått noen antydning om at virksomheten ikke oppfyller kvalitetskravet.  Vi registrerer ellers at å være en «interesseorganisasjon» ikke er diskvalifiserende for andre søkere med interessearbeid som vedtektsfestet formål.

De siste to årene  har virkelig bevist nytten av nettverksorganisasjonene. Ikke bare for medlemmene men i høyeste grad for både Kulturdepartementet og Kulturrådet for å kunne innhente nødvendig kunnskap for en rett situasjonsforståelse for utfordringene i kulturfeltet knyttet til pandemien. Uten Norske Festivaler ville offentlige myndigheter ikke hatt en dialogpartner som dekker festivaler i kulturfeltet.

NF er også som eneste norske nettverksorganisasjon medlem av de internasjonale nettverkene Nordic Baltic Festival Platform og European Festival Association. Gjennom NF får medlemmene mulighet til å delta på internasjonale festivalkonferanser, samarbeidsprosjekt og kursing. Dette er organisasjoner som mottar Nordiske og EU midler og som igjen festivalene gjennom NF vil få tilgang på. Det internasjonale samarbeidet vil igjen bli viktig når samfunnet nå igjen åpner opp.

Å gi Norske festivaler driftsstøtte vil ivareta likestilling og underbygge mangfoldsbegrepet som regjeringen er opptatt av også innenfor organisasjonene.

Norske festivaler ber om å bli tatt inn på Kapittel 320 post 74 med en driftsstøtte på 1,3 millioner.

Kapittel 320 – Post 55

Norsk kulturfond

I byene og distrikts-Norge er de mange festivalene blitt en viktig faktor, ikke bare for kunstproduksjon og -formidling til et bredt publikum, men også for å styrke identitet, innovasjon og samhold. Her legges det ned et stort frivillig arbeid, et arbeid som vi mener er et av de viktigste innen kulturfeltet.

At økningen i tilskuddet til Norsk kulturfond ikke engang dekker lønns og prisveksten er bekymringsverdig. Dette åpner kun for rokkeringer av midler mellom eksisterende festivaler, eller støtte til nye festivaler ved at eksisterende festivaler får kutt. Festivalene har ikke blitt kompensert for lønns- og prisvekst på flere år.

Vi har fortsatt til gode å se resultatet av omleggingen av knutepunktordningen og hva det vil ha å si for festivalområdet som helhet. Uten tilføring av friske midler frykter vi en nedbygging av feltet, fremfor den satsingen det ble forespeilet å skulle bli med den nye festivalordningen. Vi venter fortsatt på de mer spesifikke meldinger innen kulturfeltet som departementet flere ganger har sagt vil komme i ettertid av kulturmeldingen.

NF er svært positivt til følgende i budsjettet:

”Festivaler og festspill utgjør en viktig del av den institusjonelle infrastrukturen i kulturlivet, både lokalt og nasjonalt. Tilskuddsordningen for musikkfestivaler og Kulturrådets øvrige virkemidler for festivalene på kunstområdene musikk, scene- kunst, litteratur, visuell kunst og tverrfaglige festivaler er under evaluering. Evalueringsrapporten skal etter planen foreligge våren 2022. Kulturdepartementet vil på bakgrunn av konklusjonene i rapporten vurdere innretningen av fast, statlig støtte til festivaler og festspill. Ordningene på området bør utformes slik at de balanserer hensynet til forutsigbarhet, utvikling og nyskapning for både små og store aktører. ”

NF mener dette er et svært positivt signal og håper det vil gi både mer forutsigbarhet og åpne for  at nye festivaler kan få statlig støtte. Vi ber om at det lages en egen festival-og arrangørmelding som  i ettertid følges opp med tiltak, samtidig som det er viktig å påse at tilskudd til kulturfestivaler i alle genre er ivaretatt.

NF håper dette er starten på en helhetlig festivalpolitikk siden vi i dag har forvaltningsansvar og tilskuddsordninger plassert på ulike steder, noe som fordrer dialog og helhetsperspektiv. Norske Festivaler kan bidra i dette arbeidet. 

Norske festivaler ber om en økt satsing på landets fantastiske festivaler gjennom en styrking av Kulturfondets midler til disse under kapittel 320 - post 55 . Det er viktig at kulturfestivaler innen alle kunstneriske sjangere blir godt ivaretatt og gitt gode utviklingsmuligheter.

Vi ber om at det fremmes en egen helhetlig festivalmelding der alle typer kulturfestivaler er ivaretatt der man ivaretar medvirkning fra bransje/fagnettverk og lokale/regionale myndigheter.

Kapittel 325 – Post 77

Kompensasjon- og Stimuleringsordningene.

Kulturlivet er blitt hardt truffet av koronapandemien og NF setter stor pris på at regjeringen har tatt dette på alvor og har fulgt opp med kompensasjonsordninger og stimuleringsordninger  

Dessverre  vil nok virkningen av pandemien bli noe kulturlivet vil  merke i lang tid fremover. Det er skuffende at en ikke finner ordninger som tar høyde for dette slik at en sikrer at kulturaktørene vil komme helskinnet gjennom tiden etter at samfunnet nå har åpnet opp igjen. NF ber om at det avsettes egne midler til kompensasjons- og stimuleringsordninger også i 2022 for å sikre at kulturfeltet kommer på fote igjen som del av gjenoppbygging og utvikling av feltet.

Kapittel 315 - Post 70Momskompensasjon til frivillige organisasjoner

Det er beklagelig at regjeringen i sitt forslag velger å kutte momskompensasjonen med 50 millioner kroner i stedet for å videreføre det de startet ved forrige budsjett med en opptrapping mot 100% momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Vi ber om at dette blir endret til full og rettighetsfestet momskompensasjon. Frivillig innsats er avgjørende for å opprettholde et bredt arrangementstilbud over hele landet. Dette ville være et svært positiv bidrag inn i frivillighetens år 2022.

Øivind Pedersen                                                                                                      Truls Sanaker

Styreleder Norske Festivaler                                                                         Daglig leder Norske Festivaler

(sign.)                                                                                                                             (sign.)

Kontakt info:

Truls Sanaker

Mobil: 932 63 754

E-post: tsanaker@norwayfestivals.com

Den avgåtte regjeringen hadde store mål på digitalisering og fellesløsninger. Derfor kom det i forrige stortingsperiode betydelige bevilgninger til de statlige etatene Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Både forvaltningens egen saksbehandling og innbyggerdialogen foregår i større og større grad digitalt. For at dette skal foregå på en forsvarlig måte, med tanke på vesentlige demokratiske prinsipper som likebehandling og ytringsfrihet, mulighet for offentlighet og innsyn, og borgernes anledning til å dokumentere sine rettigheter, må det som ledd i de digitaliserte prosessene skapes dokumentasjon, og denne må holdes tilgjengelig og sikres for forvaltningen og innbyggerne.

For å få til dette, er det nødvendig å styrke arkivsektoren, særlig når det gjelder digitalisering. De siste tre årene har det statlige nivået fått økte rammer. Det er bra. Men det er også et behov for å styrke arbeidet i arkivsektoren på regionalt og lokalt. Her har det ikke kommet noen løft. 

I Hurdalsplattformen står det at god tilgang på informasjon er en forutsetning for ytringsfrihet. Det er flere ambisiøse mål om økt kunnskap om personvern og kildekritikk og om meroffentlighet (mer innsyn). Dette innebærer at en må gi et løft til også kommunal og regional sektor for å nå disse målsetningene.

Avklaring om ressurser til kommunalt og regionalt nivå
Det statlige Arkivverket har en viktig oppgave i å legge til rette for at utvikling i en samlet arkivsektor. Det er en rekke uløste oppgaver i sektoren. For eksempel mangler det nasjonale fellesløsninger for håndtering av digitalt skapt materiale. Arkivsektoren er etter vårt syn fortsatt underfinansiert. Derfor er vi svært glade for at regjeringen opprettholder satsingen på arkivsektoren med finansiering av Digitalarkivet og fellesløsning for langtidslagring og tilgjengeliggjøring av digitale arkiv. Men det er også behov for avklaring på hva som må bygges opp på lokalt og regionalt nivå.

Vi er selvsagt også glade for at bevilgningene til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, til digitalisering av kulturarv i en samlet kulturarvsektor, også blir videreført. Vi savner en sterkere involvering fra sektoren rundt dette arbeidet, og ønsker heller ikke at det skal være uhensiktsmessige begrensninger på hva som skal tas vare på av kulturarven. For våre medlemmer vil det være nyttig å få en avklaring på hva en kan forvente å investere i selv, og hva staten kan bidra med gjennom de store bevilgninger som Nasjonalbiblioteket har fått til digitalisering i årene fremover. Det er ikke slik vi ser det hensiktsmessig at det kun er audiovisuelle arkiv, eller privatarkiv som skal kunne digitaliseres, da også store deler av kulturarven som er rundt omkring har vært offentlig skapt.

Prosjekt- og utviklingsmidler for arkivsektoren
5.2.1 Tildeling av spillemidler til kulturformål i 2021. Det er i år kun satt av 12,3 millioner kroner til prosjekt- og utviklingsmidler (søkbar tilskuddsordning) for arkivsektoren, mens det til sammenligning er lagt inn om lag 50 millioner til biblioteksektoren, en annen lokal og regional tjeneste. Det er ikke lett for oss å forstå hvorfor det er en så stor skjevfordeling av midler mellom arkiv og biblioteksektoren. Rammene til utviklingsmidler har stått stille for oss på arkivfeltet i flere år. Midlene skal fordeles både til privatarkiv og til utviklingsmidler for arkivsektoren. Av disse 12,3 millionene er 8 millioner øremerket arbeidet med privatarkiv. Dermed er det kun satt av 4 millioner til fordeling på utviklingstiltak i hele arkivsektoren (om ikke mindre, da 8 er øremerket).

Med de store utviklingsbehovene sektoren står overfor, er 4 millioner kroner et svært lite beløp. Biblioteksektoren og museumssektoren disponerer som dere ser i budsjettet betydelig større beløp til sine sektorer. Vi mener at utviklingsmidlene for arkivsektoren må styrkes betydelig. Vi foreslår å øke rammene med ti millioner kroner.

Det er ved å styrke satsingen på arkiver lokalt og regionalt det vil være mulig for også lokale og regionale ledd å få til den satsingen som Hurdalsplattformen legger opp til, nemlig økt satsing på meroffentlighet (innsyn), en mer åpen forvaltning og en bedre forståelse for kildebruk. Her vil byarkivene, fylkesarkiver og de interkommunale arkivinstitusjonene kunne bidra til at disse målene blir nådd, også med små midler. Men fire millioner fordelt på hele landet, er for knapt for å få til gode resultater.

Nasjonal arkivstrategi
Tidligere statssekretær for Venstre Gunhild Berge Stang fortalte til oss i et møte med Kulturdepartementet at det ville støttes og utarbeide en nasjonal arkivstrategi rett etter at arkivloven var behandlet i stortinget. Vi ønsker at komiteen viser støtte til dette i en egen merknad. En politisk forankret, nasjonal sektorstrategi for arkivfeltet vil være viktig for vår sektor, for blant annet å få mest ut av de statlige fellesløsninger som det nå arbeides med, og få søkelys på organiseringen og samhandlingen i hele sektoren på tvers av nivå og geografi. Det vil også være viktig for oss når vi skal arbeide med forslag til ny arkivlov at arkivloven skal gjelde alle deler av offentlig forvaltning, uansett organisasjonsform. I dag er situasjonen slik at flere interkommunale samarbeidsordninger – som er helt eller delvis eid av det offentlige – ikke har arkiv- og dokumentasjonsplikt. De mest åpenbare eksemplene er kommunale aksjeselskap og interkommunale selskap organisert etter lov om slike selskap. Arkiv- og dokumentasjonsplikten må også gjelde private tilbydere av offentlige tjenester.

Vi foreslår derfor:

- at det legges opp til at viktig kulturarv skal bli digitalisert, uansett om det i utgangspunktet var offentlig eller privatarkiv.

- At det gis et løft også til arkiver på lokalt og regionalt nivå, eksempelvis gjennom utviklingsmidlene.

- at utviklingsmidlene for arkivsektoren får en økning på 10 millioner kroner i statsbudsjett for 2022.

- at regjeringen blir bedt om å igangsette arbeidet med en nasjonal arkivstrategi.

Om Arkivforbundet
Arkivforbundet er en fagpolitisk og landsdekkende interesseorganisasjon som siden 1986 har jobbet for å fremme bevaring og formidling av kommunale arkiv og privatarkiv, samt heve den faglige kvaliteten på dette arbeidet. I dag er vi den eneste organisasjonen som jobber spesifikt med disse spørsmålene. Vi har cirka 120 institusjonsmedlemmer fra hele landet; kommunale arkivinstitusjoner, privatarkivinstitusjoner, museer, kommuner og historielag. Vårt daglige arbeid ledes av generalsekretær Kjetil Landrog, og Ranveig Låg Gausdal (byarkivar i Oslo) er styreleder.

Kontaktinformasjon til Arkivforbundet:
E-post: post@arkivforbundet.no
Tlf: 99694577
Hjemmeside: www.arkivforbundet.no 

Nemnda for Norsk Ordbok vil med dette be om at tilskotet til Norsk Ordbok for 2022 (Prop. 1 kap 326 post 75) blir auka frå framlegget på 2,1 mill. til summen det var søkt om til Kulturdepartementet, 4,5  mill. 2,1 mill. for 2022 er 100 000 mindre enn løyvinga for 2021, som var på  2,2 mill.

Auken skal brukast til å byggja ut redaksjonen med to stillingar, båe for redaktørar. Arbeidsoppgåvene er redigering i vid forstand, dvs tillfangsanalyse og manusproduksjon.

Språklova vart vedteken 25.3.2021, og eit naturleg oppfølgingstiltak er å styrkja framdrifta av revisjonsprosjektet for Norsk Ordbok a-h (NO-AH) så raskt som mogleg, slik at også nynorsk kan få eit heildekkjande, vitskapleg ordboksverk på nett. Den noverande nettordboka dekker alfabetstrekket i – å. For å følgja opp språklova sin intensjon om at det skal vera like lett å velja nynorsk som bokmål, er det avgjerande viktig å få ferdigstilt digitaliseringa av Norsk Ordbok a - h i høve til prosjektplanen.

Tilskotet for 2021 er på 2,2 mill. – akkurat nok til ei og ei halv redaktørstilling. Med så lite mannskap kan ikkje prosjektet få særleg framdrift, gjeve at eit årsverk svarer til 50 boksider og kvart band er på 800 sider. Norsk Ordbok har kvalifiserte kandidatar til redaktørstillingar, men manglar i dag midlar til å tilsetja.

Eit delprosjekt under Norsk Ordbok er å gjera Norsk ordbok søkbar på både bokmål og nynorsk med moderne rettskriving. Dette føreset at oppslagsformene for både bokmål og nynorsk etter gjeldande rettskriving blir kopla til kvar av dei 330 000 ordartiklane. Norsk Ordbok er kome langt i denne prosessen, og 115 000 artiklar i grunnlagstilfanget har no oppslagsord både på bokmål og nynorsk. Men det trengst meir arbeidskraft, altså eit redaktørårsverk til.

Ein tilskotsauke på 2,4 mill. til eit totaltilskot på 4,5 mill. i 2022 vil gjera redaksjonen for Norsk Ordbok arbeidsfør som redaksjon. Det vil også fremja eit anna, etterlyst tiltak – samordning av leksikografiske resursar som får støtte frå Kulturdepartementet.

Kulturdepartementet har fleire gonger i 2020 og 2021 uttrykt ønske om ein plan for samordning av leksikografiske resursar knytte til Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) og leksikografiprosjekta ved Universitetet i Bergen (UiB): I proposisjonen til Språklova heiter det

"Ei eventuell samordning av tekniske løysingar vil kunne spare ressursar og gje betre løysingar for både fagmiljø og brukarane. Det vil òg vere mogleg å utvide og gjere grunnlagsressursane for utvikling av språkteknologi rikare, og ein legg til rette for at språkdata som det offentlege finansierer, kan gjenbrukast.

… Med overføringa av språksamlingane til Universitetet i Bergen, og arbeidet med ordbøker som no går føre seg der, er det meir realistisk å sjå føre seg eit tettare tilhøve mellom NAOB og Universitetet i Bergen. Dei faglege føresetnadene for eit slikt samarbeid er på plass. Dette vil kunne gjere arbeidet med dokumentasjon av bokmål mindre sårbart framover." (Prop. 108 L (2019-2020),  kap. 9.3, s. 72)

Nemnda for Norsk Ordbok vil peika på at arbeidet til redaksjonen med å gjera Norsk Ordbok søkbar på både bokmål og nynorsk ved å indeksera grunnlagstilfanget med oppslagsformene for båe språk, er ein vesentleg del av førebuinga for at UiB skal kunna ta mot dei digitale resursane knytte til NAOB og innordna dei i Språksamlingane. Å arbeida fram og setja i verk ein samordningsplan ligg likevel til eigarinstitusjonane, som er Universitetet i Bergen og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, og ikkje til prosjektgruppa Norsk Ordbok a-h.

Kulturdepartementet: kap 320 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.
Klima- og miljødepartementet: Kap. 1400, post 70, kap. 1429, post 74 og Kap. 1432 post 50.

Norges kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon for de frivillige kulturvernorganisasjonene. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til denne budsjetthøringen.

Kulturvernforbundet har 26 landsdekkende medlemsorganisasjoner med rundt 2000 lokallag og 250 000 medlemmer totalt. Organisasjonene gjør en betydelig innsats med å ta vare på, formidle og videreføre kulturarven vår - i tråd med regjeringens overordnede politiske mål, og de internasjonale forpliktelsene vi har på området.

Vi opplever en større forståelse av organisasjonenes rolle hos partiene og myndighetene – og en større interesse for å få mer kunnskap om vårt felt. Vi er svært glade for Statistisk Sentralbyrå nå har etablert kulturarv som et eget statistikkområde der også organisasjonene er med. Vi er glade for at Kulturrådet har bestilt en forskningsrapport om kulturvernorganisasjonene, og at denne kunnskapen også etterspørres i Museumsmeldingen, og vi er glade for at det frivillige kulturvernet omtales som selve bærebjelken i kulturminnevernet i Kulturmiljømeldingen.

Til tross for fine ord og en større interesse, og til og med et eget mål om å øke dette engasjementet, så har det ikke vært noen utvikling i tilskuddene til dette feltet, vi har tvert imot sett en realnedgang. Det har også manglet en helhetlig politikk som ser de ulike aktørenes rolle. Arkiv, bibliotek og museum har fått et viktig løft de siste årene, og dette mener vi må styrkes. Men det frivillige kulturvernet har falt utenfor.

Derfor er vi svært glade for at kulturarv løftes frem i den nye regjeringserklæringen og at det frivillige kulturvernet er en del av dette.

I Hurdalsplattformen 2021-2025 står det blant annet at det frivillige kulturvernet skal sikres grunnstøtte, at Kulturminnefondet skal styrkes, at det skal være full momskompensasjon og at det skal innføres en særskilt grunnfinansiering for kulturarvskoler. Det står til og med at rullende kulturminner som tog og veteranbiler skal ivaretas. Dette er veldig bra. Vi skulle også likt å se bygningsvern og fartøyvern i erklæringen, med et mål om å styrke de viktige bygningsvern- og fartøyvernsentrene. Dette må også være en del av satsingen.

Vi forventer ikke at alt dette løses i statsbudsjettet for neste år. Vi ber imidlertid om at regjeringen allerede nå viser handlekraft, og starter en opptrapping på disse områdene.      

Grunntilskudd:
I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås grunntilskuddene videreført. Dette er vi selvsagt glade for. Vi påpeker imidlertid at kun 10 av våre 26 medlemsorganisasjoner mottar driftsstøtte pr i dag, og at det ikke har vært noen nevneverdig utvikling på mange år. Kulturvernforbundet og flere av medlems-organisasjonene fikk dessuten kutt i støtten fra Klima- og miljødepartementet to år på rad (2019 og 2020), som vi ikke har fått kompensert. Vi påpeker her at vi er glade for at regjeringen nå går inn for full momskompensasjon. Dette er svært viktig for organisasjonene og ikke minst lokallagene. Vi understreker samtidig at momskompensasjonen ikke kan erstatte driftstilskudd og øremerket støtte. Grunnstøtten er viktig for oss. Den skaper mer aktivitet i lokallagene og gjør oss i stand til å utvikle nye satsingsområder.

Vi ber om en styrking av Kulturdepartementet kap. 320 Post 74 og Klima- og miljødepartementet kap. 1400, post 70 i Statsbudsjettet for 2022

Arkiv og museum
Vi roser regjeringen for satsningen på digitalisering i Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, og for styrking av museene. Vi minner her om at det frivillige kulturvernet bidrar med betydelige ressurser i form av både dugnadstimer og kompetanse. Arkivverket sier selv at de er avhengig av frivillig innsats i forhold til både transkribering, publikumsveiledning og digitalisering av arkivmateriale. Den frivillige innsatsen er også avgjørende for mange museer, og vi er glade for at dette er løftet frem i både Museumsmeldingen og regjeringserklæringen. For å styrke den frivillige innsatsen og realisere potensialet som ligger i dette samarbeidet, kreves det også midler over statsbudsjettet. Vi ber om at det settes av økte ressurser til å utvikle gode samarbeidsformer mellom institusjonene og organisasjonene, for eksempel til ansettelse av frivillighetskoordinatorer. Vi ber også om at det settes av 1 mkr til opplæringsmidler under Kapittel 329 Arkivformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Kystkultur
Som en oppfølging av museumsmeldingen er det også satt at 30 millioner kroner til investeringstiltak, fordelt mellom en rekke museer. Vi er glade for at kystkultur er en del av satsingen. Samtidig foreslås det at Kap. 1429 post 74 tilskudd til fartøyvern reduseres med 6 mkr fra 2021. Dette synliggjør behovet for å samordne politikken og tiltakene. Vi ser et behov for å øke denne posten til det dobbelte. I tillegg foreslås det 15,6 mkr til Kap. 1429 post 75 tilskudd til fartøyvernsenter. Dette er en reduksjon på kr. 1 mill. fra 2021. Vi minner om at det statlige driftstilskuddet til fartøyvernsenteret er viktig for å i vare ta kompetanse på tradisjonelle håndverk, og foreslår en økning på kr. 1 mill.

Kulturminnefondet
Kulturminnefondet er et av de mest effektive økonomiske virkemidlene i kulturminnevernet. Vi er glade for at dette anerkjennes, og at den nye regjeringen ønsker en opptrapping av fondets rammer. Vi mener den må økes til minst 200 mkr i løpet av perioden (KLDs budsjett, Kap. 1432 post 50), og at en opptrapping startes allerede i 2022. I tillegg bør det settes av øremerkede midler på minst 3 mkr til Kulturminnefondets prøveordning til bevegelige kulturminner. Disse midlene bør fortrinnsvis komme fra Samferdselsdepartementet.

I takt med den økte interessen for istandsetting, er det også en økt etterspørsel etter håndverkere. Det er behov for å etablere flere bygningsvernsentre, og for å styrke opplæringstilbud på alle nivå for å sikre videreføring av denne kompetansen. Tilskudd til studieforbundene, er en viktig del av dette.

Regional samordning
I tråd med regionreformen, har fylkeskommunene fått utvidet ansvar på kulturvernfeltet. Kulturvernforbundet har uttrykt en bekymring for at dette viktige feltet kan nedprioriteres, dersom fylkeskommunene ikke har den nødvendige kompetansen eller tilstrekkelig med ressurser. Dette er en veldig reell utfordring, siden mange er svake på dette området de har fått delegert. Det er derfor svært viktig at dette styrkes, og at det legges til rette for samarbeid med de ulike aktørene som har aktivitet lokalt.

Kulturvernorganisasjonene har høy aktivitet, men ofte ikke inn mot regionale myndigheter. For å bistå fylkeskommunene og sikre vern og videreføring av kulturarven, forutsetter det en bedre samordning av det frivillige kulturvernet på regionalt nivå, slik som friluftslivet, idretten og musikken allerede har gjort. Det haster med å få en slik struktur på plass. Fylkeskommunene jobber nå med å utarbeide planer og strategier for ivaretakelse av kulturarvfeltet, som blir viktige for den videre innsatsen. Vi ber derfor om at det settes av midler til dette i Statsbudsjettet for 2022.

Vi viser for øvrig til høringsinnspill fra våre medlemsorganisasjoner, og støtter opp under disse. 

Jørn Holme                                                                                Toril Skjetne
Styreleder                                                                                  Generalsekretær                  
Norges kulturvernforbund                                                        Norges kulturvernforbund

Innspill til behandlingen av forslaget til Statsbudsjett 2022

Familie- og kulturkomiteen  1.,2. og 4. november

Kontakt for oppfølging: Områdedirektør Jesper Simonsen

Telefon: 932 19 889    E-post: jws@forskningsradet.no

Forskningsrådet og departementene er enige om at de forskningsområdene komitéen har et ansvar for er forskningssvake. Både Kulturdepartementet har Barne- og familiedepartementet har små forsknings-bevilgninger. I Solberg-regjeringens budsjettforslag foreslås det finansiering av innsatser innenfor flere nye forskningsområder, men grepet som tas ved ettårig gjenbruk av Forskningsrådets avsetninger, fører til at FoU-innsatsen innenfor andre sektorpolitiske prioriteringer på departementenes budsjett svekkes tilsvarende. Dette er svært uheldig. Forskningsrådet foreslår derfor at nye innsatser finansieres med vekst relevant kapittel og post.

Det er gledelig at Barne- og familiedepartementet ønsker å styrke forskingen på implementering av tiltak for barn, unge og familier i tråd med anbefalingene fra strategiarbeidet i BarnUnge21. Det er også bra med mer effektforsking på tiltak mot vold og overgrep. Det er svært uheldig at disse innsatsene finansieres ved å omprioritere midler som allerede er forpliktet til andre formål, med 20 mill. fra Forskningsrådets avsetninger. De samme pengene kan ikke brukes to ganger. På sikt vil dette måtte føre til at tjenesteforskningen og forskning på velferd, arbeidsliv og migrasjon svekkes tilsvarende. Disse områdene får ingen vekst med dette forslaget, kun priskompensasjon.

Staten fortsetter å inndra eller omdisponere midler fra Forskningsrådets avsetninger for femte år på rad. Det er i ferd med å føre til full brems i utlysning av midler de nærmeste årene. Inntektsnivået fra 2020 blir tilbakeført i 2022, men inntektstapet på 1,7 mrd. kroner medfører i verste fall at hele årsbevilgningen til noen områder kun går til dekning av inngåtte forplikter. Forskningsrådet har 27 mrd. kroner i framtidige kontraktsfestede forpliktelser overfor forskningsmiljøene, bedrifter og offentlig sektor.

På Kulturdepartementets budsjett er det satt av 20 mill. kroner fra avsetningene til en tverrsektoriell satsing på FoU om likestilling-, ikke-diskriminering og mangfold. Dette er en oppfølging av et felles kunnskapsgrunnlagsarbeid for tverrsektoriell oppfølging av den nye likestillings og ikke-diskrimineringsloven og en delvis oppfølging av Forskningsrådets budsjettforslag. Avsetningene i Forskningsrådet er midler som er bevilget og forpliktet til andre formål, som samfunnets kulturelle forutsetninger og kultur- og medieforskning, som har en samlet årlig bevilgning på 23,5 mill. kroner. Når allerede midler som allerede er forpliktet i kontrakter om pågående prosjekter omdisponeres fra et så lite budsjett, vil det nødvendigvis måtte føre til at innsatsen på disse områdene svekkes tilsvarende. Det blir lavere disponibelt budsjett til utlysninger. Dette vil ramme forskningsmiljøene og føre til svekket rekruttering og tap av kapasitet og kompetanse.

Det er gledelig at Kulturdepartementet bevilger friske penger til forskning ved museene.

Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon og forslaget innebærer 1,07 prosent av BNP. Det er mindre enn mange land vi konkurrerer med. Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. Dette er tråd med Europakommisjonens anbefaling på 1,25 % for alle EU-land. Det vil tilsi et samlet budsjett til forskning og innovasjon på i overkant av 50 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 42,7 kroner til FoU i 2022.

Forskningsrådet har tatt til orde for et bredt tverrpolitisk omstillingsforlik i Stortinget. Landet har ikke en forpliktende plan for et Norge etter oljealderen og den omstillingen som kreves. Det er dette Stortingets og den nye regjeringens mest påtrengende oppgave. De politiske partiene må søke sammen om ambisjoner og retning. Hurdalsplattformen inneholder mange fragmenterte tiltak for omstilling. Regjeringen og departementene må tenke helhetlig og sikre en langsiktig satsing på forskning og innovasjon for å muliggjøre omstillingen, i samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og akademia.

Det er svært uheldig at det ikke er vekst til grunnleggende langsiktig forskning. Budsjettforslaget innebærer tvert imot at det blir noe reduksjon i midler til utlysing. Forskerinitiert forskning er et særlig viktig supplement til kunnskapsgrunnlaget for små forskningsdepartement.

Når midler til å betale for deltakelse i EUs rammeprogram også trekkes inn fra sektordepartementenes budsjetter til konkurranseutsatt forskning og innovasjon, fører dette til en uheldig vridning i bruken av forskningsmidler på flere sektorområder.  Det er positivt at små forskningsdepartement som BFD og KUD er skjermet mot slik inndragning i dette budsjettforslaget.

Forskningsrådets budsjetter får også i år realnedgang, etter gjentatte engangskutt på til sammen 1,7 mrd. kroner de siste fem årene. Årets budsjett inkluderer 733 mill. kroner som er ren tilbakeføring av bevilgningsnivået til før engangskuttene i 2021. I tillegg finansieres opptrappingsplanene til teknologiløftet, omstilling og høyere utdanning gjennom nye omdisponeringer av 437 mill. kroner av midler som Stortinget allerede har bevilget til Forskningsrådet, og der midlene i stor grad allerede er satt i arbeid. Dette innebærer at Forskningsrådet vil måtte bremse utlysningsnivået for å kunne dekke allerede inngåtte forpliktelser.

Forskningsrådets forslag til endringer i Prop 1 S (2021-2022)
på Barne- og familiedepartementets budsjett:

Kap 246 post 50  Posten styrkes med 10 mill. kroner

Forskingen på implementering av tiltak for barn, unge og familier bør dekkes inn gjennom vekst og ikke ved ettårig omdisponering av allerede forpliktede midler bevilget til andre formål.

Kap 854 post 50  Posten styrkes med 10 mill. kroner

Effektforsking på tiltak mot vold og overgrep bør dekkes inn gjennom vekst og ikke ved ettårig omdisponering av allerede forpliktede midler bevilget til andre formål.

og på Kulturdepartementets budsjett:

Kap  350-353  Foreslås økt med 20 mill. kroner

20 mill. til forskning på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet bevilges over KUDs budsjett, og omdisponeres ikke fra Forskningsrådets avsetninger. For forskningsdepartement med lavt forskningsbudsjett er det svært uheldig at allerede bevilgede og forpliktede midler brukes to ganger.

Høring i Familie- og Kulturkomiteen om statsbudsjettet 2022

 Den norske Forfatterforeningens budsjettinnspill vil i all hovedsak omhandle følgende

Kapittel i Prop. 1 S for Budsjettåret 2022

Kap, 320, post 55, Norsk kulturfond

Norsk kulturfond bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Rådet søkte om 100 millioner friske midler, i tillegg ble det søkt om pris- og lønnsjustering men her ble det gitt kun en økning på kun 1.9 %. Hvis fondet i år, som i fjor, knapt nok kompenseres for lønns- og prisvekst, og ingen friske midler kommer til, rammes og svekkes samtlige kunstfelt.

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur som ligger under Kulturfondet, skal bidra til at ny norsk skjønnlitteratur blir skapt, utgitt, spredt og lest. Den gir bibliotekets lesere oppdaterte boksamlinger og sørger for at det finnes en bredde og et mangfold i den samlede norske litteraturen. Innkjøpsordningen gir forfatterne en forutsigbar inntekt og forlagene forutsigbarhet slik at de kan utvikle forfatterskap over tid. Prop 1S slår fast at det skal legges til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, og god tilgjengelighet for alle. I samme avsnitt understrekes det at de fremste virkemidlene som benyttes for å nå de litteraturpolitiske målene, er Kulturrådets innkjøpsordninger. Dette avspeiles ikke i fremlagte budsjett. Innkjøpsordningene er under sterkt press, økt påmelding til ordningene har ført til at budsjettet har blitt kraftig utfordret. Innkjøpsordningene er verdens beste litteraturpoltikk. Men de krever at norske politikere ønsker å satse på dem og gjennom dem fortsette å styrke litteratur i alle sjangere utgitt på norsk.

Forslag til merknad:

Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad, videre 50 millioner til styrking av innkjøpsordningene, herunder sakprosaordningen og de øvrige innkjøpsordningene.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m. m

For å oppnå et mangfold av litterære uttrykk må forfatterne gis tid og økonomisk rom for fordypning. Stipender går direkte til den som skaper, og tildelinger gjør at forfatternes tid kan brukes til å skape. Stipendene er et treffsikkert virkemiddel i kunstnerpolitikken og har en direkte effekt på̊ kunstnernes økonomi. Forfatterforeningen setter pris på at bevilgningen til statens kunstnerstipend økes med 6,6 mill. kroner til etablering av 20 nye arbeidsstipendhjemler. Men det må sies å være en beskjeden økning. Av de skjønnlitterære forfatterne som søker statens kunstnerstipend innvilges kun rundt 9 prosent stipend.  Over 90 prosent av søkerne får avslag. Det er flere kvalifiserte søkere enn det er stipend og Forfatterforeningen har, alene, og sammen med Kunstnernettverket understreket betydningen av en kraftig opptrapping av antall kunstnerstipend. Stipend er helt avgjørende for at det blir skrevet frem en variert og mangfoldig litteratur. Det skjønnlitterære feltet har ikke fått noen økning i antall stipendhjemler på mer enn15 år.

Forfatterforeningen setter pris på at stipendstørrelsen øker med 7 360 kroner, fra 283 210 kroner til 290 570 kroner, men ber om at stipendene reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Vi vil ellers påpeke realnedgangen i summen avsatt til diversestipend og ingen økning hva gjelder de langvarige stipendene. 

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 350 nye hjemler.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Ulike mål er lagt til grunn for bevilgningen under kapittel 326, deriblant følgende:

• - Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen.

Dette er tilsvarende Nasjonalbibliotekets mål referert til i statsbudsjettet.

Vi mener at ordlyden i budsjettet er uklar og ber om at denne presiseres i tråd med hensikten med det pliktavleverte materialet, nedfelt i pliktavleveringsloven, som er bevaring og tilgjengeliggjøring som kildemateriale til forskning og dokumentasjon.

Digitaliseringen av pliktavlevert materiale ble påbegynt i 2020, og det digitaliserte materialet er tilgjengeliggjort gjennom bokhylla/Nasjonalbibliotekets nettsider. Forfatterforeningen er bekymret for en bruksendring, i strid med loven som legitimerer avleveringen. Den utvidede tilgangen til verk kan svekke opphavernes økonomi og kontroll over verk. Det er verdt å merke seg at ingen andre land har gitt seg inn på noe tilsvarende.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet sette et tydelig skille mellom ansvaret for å sikre og bevare pliktavlevert materiale, fra arbeidet for å øke bruk av og interesse for Nasjonalbibliotekets samlinger og at det presiseres at Nasjonalbibliotekets formidlingsarbeid ikke skal omfatte pliktavlevert materiale. 

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning i statsbudsjettet. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet. Vi viser til Norwacos budsjettnotat.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 20% økning til de nye verkskategoriene.  

Kap. 320, post 74

Norsk Forfattersentrums arbeid er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Kap 326, post 80

Foreningen !les sprer leselyst og arbeider for å sikre barn og unge tilgang til gode litteraturopplevelser og mulighet til å oppleve at lesing har verdi i seg selv. Bevilgningen til Foreningen !les bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Et reelt løft av Leser søker bok vil sikre og styrke det viktige arbeidet organisasjonen gjør for å sørge for et litteraturtilbud til alle, og for at boken åpnes opp for flere lesere. 

Familie- og kulturkomiteen, Statsbudsjettet 2022, kap. 320 Norsk Kulturråd, post 74. Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre.

Budsjettforslaget for 2022 er lite ambisiøst på den internasjonale kulturinnsatsens vegne. Solberg II-regjeringen bruker den kommende internasjonale strategien (ref. Meld. St. 8 Kulturens Kraft 2019) som unnskyldning for ikke å satse, men Norwegian Arts Abroad-organisasjonene har i flere år kunnet rapportere om økt etterspørsel. En etterspørsel vi står klare til å følge opp. Det er paradoksalt at ventingen på en internasjonal strategi for kulturfeltet gir utslag i en stagnering av internasjonal aktivitet.

Organisasjonene og ordningene er ikke prioritert i Solberg- II-regjeringens siste kulturbudsjettforslag, og vi reagerer på manglende satsing og ambisjoner for kulturlivet. 

Økt satsing på å fremme norsk kultur i utlandet står sentralt i kulturløftet i Hurdalsplattformen. NAA er positive til den nye regjeringens ambisjon om å øke satsingen på norsk kultureksport og næringsfremme på det europeiske og globale markedet. Organisasjonene i NAA har strukturen, strategien og kunnskapen som trengs for å løse dette, og vi er klare til å gå i gang umiddelbart for å realisere ambisjonene i samarbeid med Regjeringen og Stortinget.

NAA-organisasjonene foreslår følgende tiltak til Familie- og kulturkomiteen med mål om å styrke den internasjonale kulturinnsatsen: 

2. Flytt fem NAA-organisasjonene tilbake til KUD, til kap. 325 Allmenne kulturformål, og en ny post for internasjonalisering og eksport.

I Statsbudsjettet for 2021 ble fem av organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA), uten en transparent dialog mellom KUD, Kulturrådet og NAA i forkant, flyttet fra å være direkte underlagt KUD til kap. 320 Norsk Kulturråd (Kulturrådet), post 74. Dette gjelder Pahn, Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts og OCA. Samtlige organisasjoner ber ny regjering om å bli flyttet til kapittel 325, og til en ny post for Internasjonalisering og eksport.

NAA mener: Kulturrådet (Kultur Norge fra jan 2022) kompetanse er svært viktig for kunstfeltet i Norge, men skiller seg fra NAA sin metode og kompetanse om internasjonalisering. NAA jobber med å støtte opp under hele bransjer og styrke de internasjonale mulighetene for flere aktører i bransjens økosystem. Kulturrådet har ikke denne kompetansen og vil derfor måtte hente inn ny kompetanse i administrasjonen for å behandle søknader fra de fem NAA-organisasjonene som har blitt flyttet. Dette er byråkratiserende og lite effektivt. NAA har kunnskap om verdikjeder og bransjemekanismer i de ulike internasjonale markedene. Vi ble opprettet nettopp fordi den kompetansen manglet i systemet, og har brukt mange år og årsverk på å bygge internasjonale nettverk og kompetanse, som i kombinasjon med treffsikre støtteordninger utgjør NAA sin metode.

NAA skiller seg fra de andre organisasjonene som foreslås flyttet fordi vi er de eneste organisasjonene med mandat til å styrke sitt felt/bransje internasjonalt. NAA er en del av regjeringens virkemiddelapparat, og samtlige organisasjoner forvalter midler på vegne av både KUD og Utenriksdepartementet. NAA-organisasjonene arbeider etter etterspørselsprinsippet og det betyr at valg av kunstnere og verk skjer i dialog med de internasjonale markedsaktørene. Den vurderingen det vises til at Kulturrådet kan gjøre er i dette perspektivet irrelevant fordi dette er en kompetanse som ligger hos NAA og ikke Kulturrådet. Derfor mener vi det ikke er naturlig at vi skal likebehandles med de andre organisasjonene som har blitt lagt under post 74.

Vi mener at NAA burde blitt presentert for et forslag og rådført før flyttingen var. Slik det har vært hittil har KUD direkte tilgang på verdifull innsikt i våre metoder, leveranser og resultater som er svært viktig når regjeringen nå skal skrive den internasjonale strategien som ligger på trappene. Større avstand mellom den politiske strategien og virkemiddelapparatet øker ineffektivitet både i forvaltningen og det operative arbeidet. Koronasituasjonens implikasjoner internasjonalt har bekreftet betydningen av kort avstand mellom virkemiddelapparatet og myndighetsnivået.

Hvordan NAA-organisasjonene både skal være samarbeidspartnere med Kulturrådet og underlagt Kulturrådet er uklar. Et eksempel er Solberg-regjeringens satsing på kreativ og kulturell næring (KKN) hvor regjeringen hadde et mål om å styrke aktørene som markedsfører og selger norsk kunst og kultur internasjonalt. Satsningen ble et koordinert oppdrag mellom Kulturrådet, Innovasjon Norge og NAA. Hvis vi nå skal være underlagt en av disse blir det i beste fall en dårlig blanding av roller.

Forslag til merknad 1: Komitéens medlemmer ber om at organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA flyttes til kapittel 325, og til en ny post for Internasjonalisering og eksport. Disse NAA-organisasjonene inngår i regjeringens strategi arbeid og er en del av statens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken og det er derfor hensiktsmessig og effektivt at de rapporterer direkte til departementet og ikke forholder seg til et unødvendig mellomledd.

2. Bekreft en satsing på kultureksport og styrk NAA med 10 millioner:

NAA-organisasjonene har de senere årene mottatt øremerkede midler fra Solberg-regjeringens satsing på næringsutvikling for kreative og kulturelle næringer hvor hver organisasjon har mottatt 1 million kroner, som har blitt brukt på ulike tiltak. Midlene har både bidratt til økt verdiskaping, og til tverrfaglige samarbeid i feltet.

Som et ledd i dette etablerte NAA denne høsten et tverrfaglig kompetanseprogram for det frie feltet med finansiering fra Utenriksdepartementet og medlemsorganisasjonene.

Programmet skal videreutvikle og posisjonere norsk kulturliv internasjonalt i kjølvannet av pandemien, og det vil være en del av gjenåpningssatsningen for kultursektoren. Vi mener at programmet, og arbeidet som gjøres rundt prosjektet, bidrar til næringsbygging, at man dermed burde videreføre satsningen på kreative og kulturelle næringer gjennom å øke organisasjonenes frie midler.

Til orientering har vi sendt inn følgende forslag til Utenriks- og forsvarskomiteen:

1. Prioriter UD kap. 115 post 70 for en økt satsing på norgesfremme i utlandet:

Norwegian Arts Abroad (NAA) er Regjeringens primære virkemiddelapparat for internasjonalisering av norsk kunst og kultur. I de to siste regjeringsperiodene har det vært iverksatt flere satsinger på næringsutvikling for å stimulere eksporten av norsk kunst og kultur. Disse satsingene ville vært enda mer effektive om Solberg-Regjeringene hadde hatt en mer helhetlig tilnærming, og styrket partene i trekantsamarbeidet: Utenriksdepartementet ved UDs kultur- og næringsmidler (herunder støtteordninger for det frie feltet), UDs utestasjoner og NAA-organisasjonene. NAA-organisasjonene innehar den nødvendige fagkompetansen og de internasjonale nettverkene som skal til for å oppnå økt internasjonalisering. Vi er rigget for å kunne iverksette treffsikre tiltak, som er utviklet for våre respektive kunst- og kulturfelt.

I årene med borgerlig styre ble kulturmidlene i UD­ kuttet gjentatte ganger. Dette har vært kontraproduktivt for samarbeidet mellom UD, utenriksstasjonene og NAA-organisasjonene, og for norske visuelle kunstnere, artister, opphavere, filmprodusenter, designere og arkitekter som skal ut i verden.  

NAA foreslår at kap. 115 post 70 Kultur og informasjonsformål økes til 60 millioner kroner slik at vi kan øke satsingen på fremme norsk kultur i utlandet. Dette er en dobling av dagens avsetning, men fortsatt langt under 2013-nivået da kap. 115 var på 97 millioner 2013-kroner.     

Tiltak: UD kap. 115, post 70 styrkes med en økning til 60 millioner kroner.

Til: Familie- og kulturkomiteen

Innspill til Prop. 1 S (2021 – 2022) Kulturdepartementet

Dette innspillet sendes samlet på vegne av de ni organisasjonene i Arrangørforum.

Arrangørforum er et forum som består av medlemsorganisasjoner  for konsertarrangører: Norske Konsertarrangører, Norsk jazzforum, Klassisk, FolkOrg, Norske festivaler, Norsk Bluesunion, Norsk Viseforum, Norske Kulturhus og nyMusikk. Vi representerer 986 arrangører og festivaler nasjonalt.

Arrangørforum fremmer følgende innspill til Statsbudsjett for 2022:

Kapittel 315 - Post 70 - Momskompensasjon til frivillige organisasjoner
Det er beklagelig at regjeringen i sitt forslag velger å kutte momskompensasjonen med 50 millioner kroner  fremfor å videreføre opptrappingen mot full momskompensasjon til frivillige organisasjoner.

Arrangørforum ber om full og regelstyrt momskompensasjon.

Kapittel 320 – Post 55 - Norsk kulturfond
De mange festivalene og helårsarrangørene innenfor musikkfeltet er en viktig faktor, ikke bare for kunstproduksjon og formidling til et bredt publikum over hele landet, men også for å styrke identitet, innovasjon, bolyst og samhold.  Konsertarrangørene legger ned et stort og uvurderlig arbeid. Det er bekymringsverdig at budsjettforslag for Norsk kulturfond ikke engang dekker  lønns- og prisveksten, og dette vil kun føre til rokkeringer av midler mellom eksisterende aktører, eller støtte til nye ved at de eksisterende får kutt.

Arrangørforum mener Norsk kulturfond må styrkes slik at nye aktører kan få tilskudd, eksisterende tiltak kan utvikles og at pris- og lønnsvekst blir kompensert i tildelingene.

Kap. 320: Mål og strategier

Vi merker oss at navneendringen av Kulturrådets administrasjon til Kultur Norge skal legges frem i Stortinget og vedtas som en endring i lov om Norsk kulturråd.  

En navneendring kan være ryddig for å avklare Kulturrådets ulike linjer. Arrangørforum mener imidlertid det først bør gjøres en mer helhetlig gjennomgang av loven om Norsk kulturråd, både med tanke på Kulturrådets rolle og mandat (inkludert en avklaring om hvorvidt Kulturrådet er et direktorat) og prinsippet om armlengdes avstand.

Kapittel 325 – Post 77 - Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19
Musikklivet er hardt rammet av koronapandemien, og konsekvensene av denne er noe feltet vil merke i lang tid fremover.  Vi har en stor jobb foran oss med å bygge opp igjen norsk musikkliv, skape aktivitet blant frivillige og profesjonelle, få publikum tilbake til arrangementene og å sikre og ivareta alle ledd i næringskjeden. Det er derfor skuffende at det ikke er tatt høyde for dette i forslaget til Statsbudsjett for 2022.

Arrangørforum ber om at det avsettes midler til kompensasjons- og stimuleringsordninger også i 2022, som et viktig ledd i gjenoppbyggingen av kulturfeltet. Ordningene må justeres og tilpasses nåsituasjonen, hvor smittevernrestriksjonene er opphevet, men hvor koronakrisen fortsatt gjør seg gjeldende både innen musikkfrivilligheten og musikknæringen. 

Del 3 kap 5.2.1 Tildeling av spillemidler til kulturformål
Også i år ser vi at antall tilskudd som skal fordeles over kulturandelen til spillemidlene, øker istedenfor å gi forutsigbarhet og styrke til de eksisterende ordningene.

Arrangørforum ber familie- og kulturkomiteen sørge for en prinsipiell gjennomgang og opprydding i hva som finansieres over kulturens andel av spilleoverskuddet.

Arrangørforum støttet utvidelsen av oppdraget til Kulturrom i 2019. Med denne utvidelsen fulgte en tydelig forventning om at ordningen skulle tilføres friske midler for å kunne imøtekomme de nye oppgavene.

Arrangørforum Familie- og kulturkomiteen til å styrke ordningen med ytterligere 20 millioner kroner ved fordeling av spilloverskuddet for 2022.

Oslo, 19.10.2021

Liv Bakke Kvinlog, daglig leder - Norsk Viseforum

Gry Bråtømyr, daglig leder - Norsk Jazzforum

Linda Dyrnes, daglig leder - FolkOrg

Tone Østerdal, daglig leder - Norske Konsertarrangører

Anderz Døving, daglig leder - Klassisk

Tine Tyldum, daglig leder - nyMusikk

Nina Hodneland, daglig leder - Norske Kulturhus

Bitten Svendsen, daglig leder - Norsk Bluesunion

Truls Sanaker, daglig leder - Norske festivaler

Norske Grafikere takker for muligheten til å komme med innspill til budsjettforslaget.

Norske Grafikere er en landsdekkende fagorganisasjon for yrkesaktive grafikere med et visningssted for samtidsgrafikk sentralt i Oslo. Som en kunstnerstyrt forening bestående av over 300 grafikere er foreningens formål å spre kunnskap om håndverket og ivareta grafikernes interesser ved å formidle, arbeide for økt forståelse for, interesse for og bruk av grafikk. Norske Grafikere jobber for å formidle samtidsgrafikk til et bredt publikum gjennom et utstillings- og formidlingsprogram av høy kunstnerisk kvalitet.

Norske Grafikere har gått gjennom forslaget til Statsbudsjett og savner i årets forslag en satsing som tar konsekvensen av den pressede økonomiske situasjonen i det visuelle kunstfeltet, både når det gjelder kunstnerøkonomien og institusjonenes økonomi. Kunstnernes økonomi er tett knyttet til institusjonenes økonomi, og lider under manglende finansiering over mange år. Norske Grafikere mener at ambisjonsnivået må legges betraktelig høyere, og har forventninger om at det vil komme en satsing på kunstnerøkonomien i den neste stortingsperioden.

I forbindelse med denne høringen ønsker Norske Grafikere konkret å komme med innspill til følgende temaer:

 Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger 

 Post 71 Vederlagsordninger

 Mange kunstnere som stiller ut ved institusjoner med statlig finansiering mottar ikke honorar for arbeidet med utstillingen, kun vederlag for visningen av verkene. Erfaringene med pilotprosjektet med utstillingshonorar er gode, og det bør derfor etableres som en fast ordning til alle institusjoner med statlig tilskudd, og det bør avsettes friske midler til dette.

Norske Billedkunstnere har beregnet kostnaden av honorarer til utstillerne ved de 53 statlig støttede visningsstedene.

 Dette vil være med på å bidra positivt til kunstnerøkonomien, institusjonenes økonomi og kvaliteten på de utstillingene som formidles til publikum. På samme måte bør institusjonene få midler til å dekke kunstners produksjonskostnader, noe som ikke er mulig innenfor den tilskuddsrammen de fleste institusjoner har i dag. På den måten ville flere institusjoner kunne operere innenfor de profesjonelle rammene som er ønskelige i det visuelle kunstfeltet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at ordningen med utstillingshonorar etableres som en fast ordning for alle institusjoner med statlig driftsstøtte. Forslag til økning av utstillingshonorar som står i forhold til de 53 statlige støttede visningsstedene er 74,5 millioner kroner. En ordning med øremerkede tilskudd til produksjonsmidler til institusjonene bør etableres, og rammen kap 337 post 71 økes tilsvarende.

 Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen reforhandle avtalen om utstillingsvederlag mellom kunstnerorganisasjonene og Staten, for å ivareta kunstneres krav på vederlag.

 Kap. 320 Norsk Kulturråd

 Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

De små og mellomstore kunstinstitusjonene i det visuelle kunstfeltet representerer høy kompetanse, og en nær tilknytning til kunstnerne gjennom at mange av dem er kunstnerstyrt. Disse institusjonene når ut til et bredt publikum gjennom høy aktivitet og mange utstillinger gjennom året. Vi ser dessverre at Norske Grafikere og mange av de andre små og mellomstore institusjonene blir hengende etter de store visningsstedene økonomisk, og at dette gapet blir stadig større. Dette har konsekvenser for kvaliteten i formidlingsarbeidet som utføres, samt for kunstnerne som får deler av sine inntekter fra salg og utstillinger hos disse institusjonene. Hele det visuelle kunstfeltet taper på at de små og mellomstore kunstinstitusjonene underfinansieres over tid, og vi forventer at familie- og kulturkomitéen vil bidra til å snu denne utviklingen. I et scenario hvor man fortsetter å underfinansiere det visuelle kunstfeltet vil man se konsekvensene av dette på sikt i form av færre visningssteder med høy kvalitet, mindre aktivitet og færre kunstnerskap som får mulighet til å blomstre og utvikle sitt potensiale. Dette er noe hele samfunnet vil tape på.

 Som skissert i vår søknad om driftsstøtte til Kulturrådet for 2022 har vi en ambisjon om å i større grad kunne bidra til desentralisert formidling av grafikk gjennom kunstnerisk og faglig aktivitet rundt i landet. Vi har også planlagt et ambisiøst formidlingsmessig løft med utvikling av en ny formidlingsavdeling med verksteder og satsing på formidling spesielt mot barn og unge, samt en ny avdeling for formidling av artist books. Dette var bakgrunnen for vår søknad om en økning i driftsstøtten for 2022. For å kunne gjennomføre disse målene og oppfylle vårt mandat som et kompetansesenter for grafiske teknikker og et visningssted for samtidsgrafikk med et bredt publikum vil vi derfor anmode om at driftsstøtten til Norske Grafikere økes til et nivå som gjenspeiler profesjonaliteten i arbeidet som gjøres her.

 Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at de små og mellomstore visningsstedene og institusjonene styrkes gjennom en økning av Kap 320, post 75. Familie- og kulturkomiteen ber om at tilskuddet til Norske Grafikere økes til 2 500 000 kroner.

I Kulturrom savner vi en satsing på lokaler, midler til gjenoppbygging av sektoren og er bekymret over at stadig flere nye tiltak foreslås finansiert av kulturens andel av spilleoverskuddet i det framlagte budsjettforslaget. Her er vårt innspill:

Om Kulturrom

Kulturrom jobber for at det skal være tilgang på egna og utstyrte lokaler uansett hvor i landet man bor. Ordningen gir tilskudd til bygging av nye øvingslokaler og bedre akustikk i landets framføringsarenaer og øvingsrom. Vi muliggjør mange avgjørende investeringer i teknisk utstyr til øving og framføring av musikk, teater og dans. 

Til nå i år har vi mottatt 738 søknader med en samla investeringssum på over en halv milliard. Og vi fordeler litt over femti millioner kroner til disse søkerne (i år ble rammen økt med 10 MNOK som en ekstrabevilgning knyttet til gjenoppbygging av feltet). Det vil si at vi kan dekke ca 10% prosent av de totale investeringene som er meldt inn til oss.

I 2019 ble ordningen utvidet fra rytmisk musikk til alle musikksjangre, teater og dans. Vi har sett en økning i antall søknader på 170% siden utvidelsen, men midlene til fordeling har ikke økt i tråd med oppdraget eller den økte søknadsmengden.

For at vi skal kunne gjøre jobben vår så godt som det forventes av oss er det behov for mer midler til fordeling i ordningen. Spriket er tydelig. Nå er tiden inne for å virkelig satse på lokaler for kultur!

Hvorfor prioritere midler til landets kulturrom?

• Midler til kulturrom bygger fundamentet for frivilligheten og legger grunnlaget for næringsutvikling
• Det er en investering fysiske møteplasser og gode lokalsamfunn
• Tilgang til egna lokaler legger til rette for et mangfold av kulturuttrykk, øker deltakelsen og muligheten for å utøve og oppleve kultur 
• Utbedring, oppgradering og utstyr til landets kulturrom bidrar til rekruttering både på og bak landets scener
• Tilskuddene bidrar til flere og bedre kulturopplevelser for publikum 
• God akustikk bidrar til færre hørselsskader for de som øver i egna rom
• Tilskudd til lokaler og utstyr senker kostnadene for å ta dem i bruk og skaper mer aktivitet
• Egnede og utstyrte kulturarenaer er grunnleggende for all kulturaktivitet og et nødvendig virkemiddel for å nå kulturlovens mål om at alle skal kunne delta og oppleve et mangfold av kulturuttrykk

Vi ser at det mer enn noen gang er viktig med en tilskuddsordning som kan bidra til en langsiktighet for landets kulturrom. 

Del 3 kap 5.2.1 Tildeling av spillemidler til kulturformål og tilskudd til Kulturrom

De siste årene har vi sett at antall tilskudd som skal fordeles over kulturandelen i spillemidlene øker, istedenfor å gi forutsigbarhet og å styrke de eksisterende ordningene med fokus på den kulturelle grunnmuren. 

Ved å innføre en mer prinsipiell tilnærming til hvordan tippemidlene fordeles vil det kunne styrke vilkårene for det brede kulturlivet snarere enn å vanne ut en sentral økonomisk bærebjelke til den mister legitimitet. (Vi viser her også til innspillet fra Norsk musikkråd.)

• Kulturrom oppfordrer familie- og kulturkomiteen til å sørge for en prinsipiell gjennomgang og opprydding i hva som finansieres over kulturens andel av spilleoverskuddet.

Et samlet musikkfelt støttet utvidelsen av oppdraget til Kulturrom i 2019. Med denne utvidelsen fulgte en tydelig forventning om at ordningen skulle tilføres midler for å kunne imøtekomme de nye oppgavene. Rammen til fordeling har derimot ikke økt i tråd med feltets behov og økning i søknadsmengde.

• Kulturrom oppfordrer familie- og kulturkomiteen til styrke ordningen med ytterligere 20 millioner kroner ved fordeling av spilloverskuddet for 2022.

 Kapittel 325 – Post 77 - Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

Vi vet at store deler av kulturlivet fremdeles opplever betydelige konsekvenser av koronapandemien selv om samfunnet nå er gjenåpnet. Vi savner midler til det videre gjenoppbyggingsarbeidet i det foreslåtte budsjettet.

Kulturrom fikk tildelt 10 ekstra millioner i slutten av september og lanserte ordningen Restart kulturrom. Ordningen gir kulturlivet muligheten til å satse på kompetansebygging og fysiske utbedringer. Erfaringene herfra tar vi gjerne med oss i å utlyse og tildele ekstraordinære midler også i 2022.

• Kulturrom ber om at det settes av egne midler i budsjettet for 2022 for å begrense de negative konsekvensene kompetanseflukten fra sceneteknisk bransje kan få for sektoren.

På vegne av alle de håpefulle ildsjelene som vil satse og ruste opp kulturrom over hele landet, på vegne av et samla kulturfelt og en stadig voksende søknadsbunke; Nå er tiden inne. Vi håper på en opptrappa satsing på kulturlokaler i 2022 og ikke minst i årene framover.

mvh
Karen Sofie Sørensen
Daglig leder, Kulturrom

Norsk filmforbund (NFF) er film- og TV bransjens største fagforening med 1300 medlemmer bestående av filmskapere og filmarbeidere. NFF ble stiftet i 1946.

Film- og TV bransjen er marginalt styrket basert på avgått regjerings forslag til neste års statsbudsjett. Det trengs derfor klare grep fra ny regjering og Stortinget for å realisere muligheten for å få til et oppsving i produksjonsvolum og arbeidsplasser, som det ligger til rette for fra bransjens side.

Vi ønsker at filmfondet økes markant for å bidra til at norske produsenter kan flagge hjem innspilling av produksjoner som nå ofte baserer seg på utenlandske insentivmidler for å få finansieringen i havn. Det er i alles interesse å øke aktiviteten her hjemme - også i et miljøperspektiv.

Filmkommisjonene melder om at det er en stadig økende interesse for Norge som innspillingsland, og derfor burde insentivordningen styrkes gjennom en vesentlig økt ramme for 2022 og omgjøres til en regelstyrt ordning fra og med 2023.

De 100 millionene som ble bevilget til ekstra kunstnerstipend i 2020 i forbindelse med COVID-19 bør gjøres permanente fra 2022 i form av 350 nye kunstnerstipend.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Filmallianse for filmskapere - tiltak på post 78

Norske Filmregissører og Norsk filmforbund søkte om å komme på statsbudsjettet for 2022 med kr. 2 150 000, til opprettelse av en Filmallianse. Søknadsbeløpet gjelder perioden januar – desember 2022 og inkluderer planlegging, opprettelse og oppstart av en Filmallianse. Opprettelsen av en filmallianse er en god måte å oppnå Kulturdepartementets målsetninger som å styrke kunstnerøkonomien, kunstnernes sosiale rettigheter og løfte kunstens rolle i samfunnet. En filmallianse, organisert på samme måte som Skuespiller- og danseralliansen SKUDA, er et konkret tilsvar og tiltak som besvarer departementets målsetninger, og det vil gi målbare og dokumenterbare resultater på filmfeltet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kr. 2 150 000 til opprettelse av en Filmallianse på post 78, under kap. 334 Film- og dataspillformål.

Filmfondet, post 50 

NFF ber om en økning på 50 mill. kroner til film og serier, en økning på 40 mill. kroner ut over Prop.1. Det er viktig for hele den norske bransjen at finansieringen styrkes og volumet økes i tiden etter covid-19 pandemien slik at aktørene kan realisere flere norske kvalitetsprosjekter, sysselsette alle ledd i bransjen og kan beholde samt utvikle kompetansen. 

Insentivordningen, post 72

NFF ber om at regjeringen signaliserer at ordningen i løpet av 2022 skal gjøres om til en regelstyrt ordning. I påvente av at ordningen gjøres regelstyrt, bør insentivordningen styrkes for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske. Det er imidlertid viktig at en styrking av insentivordningen ikke går på bekostning av en økning til filmfondet. 

Regional filmsatsing, post 73

NFF ber om at midlene til de regionale filmsentrene og -fondene styrkes og at det utarbeides en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen. 

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Stipendkomiteene og Utvalget for Statens kunstnerstipend (SKS) rapporterer årlig om at et stort antall kvalifiserte søknader får avslag. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes betydelig. SKS søkte om 350 nye faste stipendhjemler i 2022 budsjettet. I det foreslåtte statsbudsjettet for 2022 ligger det imidlertid an til en økning på kun 20 stipender, til en kostnad på 6,6 millioner. Estimert kostnad for 350 stipender (inkl. arbeidsgiveravgift) er 116 millioner. 

Filmfeltet har forøvrig uforholdsmessig få stipendhjemler og bør få en særskilt økning av disse. 

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet. NFF ber om at bevilgningen økes med minimum 20% for å ta høyde for de nye verkskategoriene.

Andre saker: 

AMT-direktivet og medfinansieringsansvar 

Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen at det tas sikte på å legge fram et høringsnotat i 2021 med forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner, og at et lovforslag deretter vil bli lagt fram for Stortinget i tilknytning til gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett. NFF ber om fortgang i gjennomføringen av denne delen av direktivet og at bransjen involveres før høringsnotatet sendes ut. Innføringen av et medfinansieringsansvar må sørge for at rettighetene til norsk innhold kan forbli hos norske produsenter. 

Mål og strategier for 2022 - Nye fireårige styringssignaler for NRK og mediestøtten

Forslag til styringssignal skal legges fram for Stortinget neste år. NFF ser frem til Kulturdepartementets varslede gjennomgang av mediepolitiske mål og virkemidler, deriblant en vurdering av NRKs bidrag til mediemangfoldet og virkning på konkurransen i mediemarkedet. 

NFF ga i mars 2021 vårt innspill til Medietilsynet om dette temaet hvor vi påpeker at NRK over lengre tid hatt en praksis for å presse filmarbeidere og regissører som utfører arbeid for NRK til å signere avtaler som overdrar alle opphavsrettigheter uten ytterligere vederlag utover lønn/honorar. Rettighetshaverne blir utsatt for et utilbørlig press når de skal ha jobb for NRK, og hvor de får valget mellom å inngå kontraktsbrudd med egen organisasjon eller å ikke få jobb. Disse avtalene er i strid med forvaltningskontraktene som medlemmene har inngått med sin kollektive forvaltningsorganisasjon og som respekteres av øvrige aktører i mediemarkedet. Det NRK i praksis gjør er å presse ned prisen på rettigheter, til skade for både rettighetshaverne og for konkurransen på markedet. Som allmennkringkaster finansiert av det norske folk over skatteseddelen har NRK et særskilt ansvar for å opptre ryddig, redelig og etisk. Når resten av markedets aktører forholder seg til opphavsretten og kollektiv forvaltning, mens NRK ikke gjør det, må det være ganske tydelig at det gir NRK en urimelig konkurransemessig fordel. 

Vi viser forøvrig til høringsinnspillene fra Bransjerådet for film, Kunstnernettverket og Norwaco som vi også stiller oss bak.

Med vennlig hilsen,

Elisabeth O. Sjaastad

Forbundsleder

 Innledning

 Tvillingforeldreforeningen (TFF) er en landsdekkende organisasjon som siden 1984 har jobbet for å sikre helseopplysninger, permisjonsrettigheter, litteratur, kurs og veiledning til foreldre som har barn født ved flerbarnsfødsel, det være seg tvillinger, trillinger eller firlinger i Norge, samt holde kurs for fagpersoner i førstelinjetjenesten (f.eks. helsesykepleiere, spesialpedagoger, og ansatte i barnehager og skoler) innen fagfeltet flerlinger.

TFF i Norge har ivaretatt sin samfunnsoppgave med en årlig støtte på ca.  230.000 kr fra Bufdir, samt medlemskontingent i alle disse 37 årene. Det er store utfordringer med å ivareta en forutsigbar og forsvarlig drift på disse vilkårene.

Hvert år må vi søke årlig støtte fra Bufidir for å ivareta vår landsdekkende samfunnsoppgave, dette medfører en usikkerhet mht. videre drift hvert år.

Bakgrunn

 I forbindelse med høring i Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 vil TFF komme med innspill til familie- og kulturkomiteen.

TFF uttaler seg på bakgrunn av å være en organisasjon som er helt avhengig av årlige tilskudd fra Bufdir, som beskrevet ovenfor, for å opprettholde en minimal drift, herunder å ivareta sin samfunnsoppgave som opplysningstjeneste. Dette er ikke en holdbar situasjon.

Det er viktig at flerlingforeldre og fagpersoner får tilgang på faglig oppdatert og kvalitetssikret informasjon og rådgivning innen flerlingspesifikke områder. Med dagens midler har ikke TFF ressurser nok til å dekke alle forespørsler, likevel strekker TFF seg lang, og benytter ofte frivillige, ulønnede ressurser for å prøve å dekke et minimum.

Innspill

 I statsbudsjettet for 2022 står det under post 71, Utviklings- og opplysningsarbeid mm.

 "Posten blir nytta til å støtte utviklings- og opplysningsarbeid som kan auke kunnskapen, og medverke til å styrkje oppvekstmiljøet for barn og ungdom»

TFF gjør et viktig opplysningsarbeid gjennom tvilling forberedende fødselskurs (også for vordende trilling- og firlingforeldre) der det fokuseres på det flerlingspesifikke i svangerskapet, under fødsel og i den første tiden hjemme. Helseopplysninger til flerlinggravide, samt opplæring i, og bistand til, dobbeltamming, søvnregulering, ivaretagelse av tidlig samspill, søsken, morsrollen, og ikke minst partners rolle står sentralt.

Videre holder vi kurs i det flerlingspesifikke innen områdene utvikling og læring for flerlinger i alderen 0-18 år. Kursene holdes for foreldre og fagpersoner.  Vi tilbyr dessuten gratis veiledning over telefon til flerlingforeldre i hele Norge og utgir faglitteratur. Tidligere utga vi også Tvillingnytt (vårt fagblad), men pga. begrensede midler er dette pt. lagt på is. Litteraturen vi utgir i bokform har de siste 37 årene i hovedsak vært den eneste på fagfeltet i Norge.

Både jordmødre, leger, helsesykepleiere og flerlingforeldre kontakter TFF ukentlig på grunn av vår viktige landsdekkende samfunnsfunksjon, og understreker betydningen av denne. At en så nødvendig og allmenn samfunnsoppgave skal driftes av kun en 80 % stilling vurderes uholdbart, og er sannsynligvis ukjent for både foreldre, politikere og fagmiljøet på landets fødeavdelinger, og blant helsesykepleiere i førstelinjetjenesten. Fagpersoner leies inn når foreningen har stor nok etterspørsel på kurs, slik at vi med sikkerhet vet at kursinntektene vil dekke lønn til fagperson som holder kurset, og det administrative arbeidet rundt det å avholde et kurs.

På bakgrunn av ovennevnte mener TFF at vi driver viktig utviklings- og opplysningsarbeid som sikrer gode oppvekst vilkår for barn som er født ved flerbarnsfødsler, og deres familier.

De fleste land i den vestlige verden har en tvilling organisasjon med minst en fulltidsstilling, og det samarbeides internasjonalt mellom disse i en forening kalt ICOMBO. Det er ulikt hvordan de nasjonale foreningene støttes i de ulike land, men de fleste opplever en eller annen form for støtte. Som eksempel viser vi til organisasjonen Finlands flerlingfamilier RF (Finlands Flerlingsfamiljer rf - Suomen Monikkoperheet ry)  deres økonomiske støtte kommer i hovedsak fra Veikkaus (tilsvarende spillemidler i Norge). Organisasjonen i Finland har tre ansatte og 17 regionale foreninger.

Støtten TFF mottar fra Bufdir er i dag beregnet ut fra medlemsantall alene. Imidlertid oppleves denne tildelingsmodellen for denne type samfunnsoppgave noe feilslått. Vår samfunnsoppgave krever at vi er en opplysningstjeneste som tilbyr veiledning, kurs og litteratur til alle, både foreldre og fagpersoner, i hele i Norge. Oppgaven kan derfor i liten grad sammenlignes med, eller defineres som, drift av en medlemsforening ut fra medlemstall.

Selv om TFF i fjor klarte å komme med på statsbudsjettet, og slik fikk sikret 50.000 i økt tilskudd via Bufdir, er ikke en total støtte på 280.000 i året nok til å drifte den eneste landsdekkende organisasjon som skal sikre helseopplysninger, støtte og fagspesifikk informasjon om flerlingspesifikke tema.
Pr. i dag er det kun fra barne- og familiedepartementet TFF mottar støtte.

På bakgrunn av at TFF sikrer det landsdekkende opplysningsarbeidet innenfor sitt område, mener vi at TFF naturlig hører inn under post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv. med en større andel av midlene enn i dag.

Det er viktig for oss er at alle flerlingforeldre som BER om støtte og rådgivning SIKRES faglig forsvarlige råd.

Oppsummering

 TFF ber om støtte til å sikre et minimum av drift, det vil si minst en fulltid administrativ stilling og en fulltid fagansvarlig stilling, slik at vår viktige oppgave som landsdekkende opplysningstjeneste, og drift av denne kan ivaretas på en mer forsvarlig måte enn i dag. Det vurderes sekundært sårbart at en så viktig nasjonal støttefunksjon skal ivaretas med trang bemanning, og trange økonomiske rammer, men det viktigste for oss nå er å sikre samfunnsfunksjonen opprettholdt.

En større satsning på TFF vil bidra til å

• Sikre at Norge fortsatt har en landsdekkende opplysningstjeneste for foreldre som har barn født med flerbarnsfødsler. Dette ved å sikre at TFF har midler til forsvarlig og forutsigbar drift for å kunne ivareta fagfeltet flerlinger i Norge, samt vedlikeholde det faglige samarbeidet internasjonalt med ICOMBO, slik at vi er faglig oppdaterte.
• Sikre at de som blir flerlinggravide i fremtiden, og deres fagpersoner, har et sted å henvende seg til for flerlingspesifikke helseopplysninger, råd om dobbeltamming, litteratur og annen opplæring. Disse foreldrene vet ikke at de trenger oss før de er på ultralyd, men både jordmødre og fremtidens flerlingforeldre ønsker nok at det skal finnes noen å henvende seg til for trygghet, kunnskap og opplæring.

Vennlig hilsen

Trude I. Karlsen Molvik

Daglig leder

NTO ber om at Stortinget bidrar til at:

• ABE-kuttet reverseres og musikk- og scenekunstinstitusjonene kompenseres fullt ut for forventet lønns- og prisvekst, som et første steg i en gjenoppbygging av institusjonsøkonomien etter syv år med akkumulerte kutt i rammen. Dette er særlig viktig i en gjenåpningsfase hvor vi ennå ikke kjenner langtidskonsekvensene av pandemien og hvordan de vil slå ut på institusjonenes egeninntekter, og hvor hardt rammede frilansere trenger oppdrag og arbeidsplasser å komme tilbake til.

• Oppgaveoverføringene til Kulturrådet reverseres, og forvaltningen av tilskuddet til samtlige faste/varige musikk- og scenekunstinstitusjoner, som alle inngår i den samme nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling, samles på kap. 323 post 70 direkte under Kulturdepartementets forvaltning. 

• Dialogen mellom forvaltningsnivåene styrkes sammen med videreføringen av faste fordelingsnøkler, for slik å sikre at ordningen fungerer etter hensikten og at institusjonene ikke utsettes for motstridende styringssignaler. 

• Nationaltheatret sikres nødvendige vilkår for kontinuerlig drift, kunstnerisk utvikling og opprettholdelse av publikumstilbudet gjennom hele rehabiliteringsperioden. 

• Nytt teaterhus for Rogaland Teater realiseres i partnerskap med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune.   

• Det fusjonerte orkesteret Arktisk Filharmoni gis økonomiske rammer til å fullføre ambisjonene og mandatet som ble utformet i Stortinget ved etableringen i 2009. 

• Kuttet i Riksteatrets disponible ramme reverseres.  

Realnedgang i musikk- og scenekunstinstitusjonenes rammer

I budsjettfremlegget får de fleste av NTOs medlemmer en nominell økning i rammen på om lag 1,9 prosent.  Dette tilsvarer en realnedgang i rammen for musikk- og scenekunstinstitusjonene åttende år på rad. 

Likevel er det positivt at midler til særskilte mangfoldsatsinger videreføres, og at det legges opp til en styrking av infrastrukturen for scenekunst gjennom enkelte gledelige økninger.  

Vi har imidlertid forventninger om at Stortinget bidrar til at Arktisk Filharmoni gis økonomiske rammer til å fullføre ambisjonene og mandatet som ble utformet i Stortinget ved etableringen i 2009, og viser til forslag fra AP, SV og SP i Innst. 14 S (2020-2021).

Institusjonenes rolle i gjenåpningen

Slik det slås fast i statsbudsjettet er musikk- og scenekunstinstitusjonene et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv, og vi har derfor tillit til at Stortinget vil bidra til en skrittvis gjenoppbygging av institusjonsøkonomien gjennom full kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst i 2022 som et første steg.

Dette er særlig viktig i en situasjon hvor vi ikke vet i hvilken grad publikum vender tilbake etter pandemien, og hvor det er knyttet stor uvisshet til egeninntektene. Vi vil understreke hvor viktig institusjonsøkonomien er for at kunstnerne og særlig hardt rammede frilansere skal ha oppdrag og arbeidsplasser å komme tilbake, men også for at institusjonene skal kunne fungere som vitaliserende kompetansemiljø for store deler av det øvrige kulturlivet i en krevende gjenåpningsfase.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene er arbeidsintensive virksomheter hvor økonomien i all hovedsak går direkte til kunstnerisk produksjon og dermed til å lønne kunstnere og annet fagpersonale. I et normalår kanaliseres over 1 milliard kroner i lønn, honorar og vederlag til kunstnere, hvorav over 40 pst. til frilansere og kunstnere på tidsavgrenset engasjement.

Vi viser også til den viktige rollen Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) har i gjenoppbyggingsfasen av kulturlivet ved å bidra til et sikkerhetsnett for frilansere. 

Institusjonsøkonomien må gjenoppbygges

Slik det kommer frem i en ny FAFO-rapport om ABE-kutt i kultursektoren valgte Solberg- regjeringen å utsette musikk- og scenekunstinstitusjonene for de samme automatiske kuttene som statlige virksomheter, selv om dette er selvstendige tilskuddsvirksomheter som formelt ikke har vært omfattet av ABE-reformen. 

For NTOs medlemmer tilsvarer den akkumulerte effekten av det årlige ostehøvelkuttet samlet over 100 millioner kroner pr. 2021.

I FAFO-rapporten dokumenters det hvordan disse kuttene, løsrevet fra kvalitetsmålet og uavhengig av potensialet for effektivisering, ikke har virket etter hensikten. Derimot har kuttene rammet kjernevirksomheten og forringet tilbudet til publikum, både når det gjelder muligheten for å ta kunstnerisk risiko, kvaliteten i tilbudet, aktivitetsomfanget og tilgjengeligheten. 

Vi ber Stortinget merke seg at Riksteatret i ABE-perioden er rammet av enda større kutt enn de øvrige virksomhetene, og at statsbudsjettet for 2022 i realiteten innebærer et ytterligere kutt. En styrking av disponibel ramme er en forutsetning for at Riksteatret skal kunne ivareta sitt samfunnsansvar på en fullverdig måte. 

Reversering av oppgaveoverføringene til Kulturrådet

De senere årene har Norsk kulturråd skrittvis fått overført flere oppgaver rettet inn mot musikk- og scenekunstinstitusjonene. Dette omfatter tilskuddsforvaltning, kunnskapsproduksjon, statistikk og utviklings- og koordineringsoppgaver. Endringene har skjedd helt uten dialog med berørte aktører.

Vi ber om at Stortinget, i tråd med forslag fra AP, SV og SP i Innst. 14 S (2020-2021), bidrar til at regjeringen stanser omorganiseringen, reverserer overføringene og samler tilskuddet til alle de faste/varige musikk- og scenekunstinstitusjonene – som etter overføringene er splittet på ulike kapitler og poster – på kap. 323 post 70 under direkte forvaltning av Kulturdepartementet. 

En forvaltningsmodell med tilskudd direkte over statsbudsjettet er en forutsetning for å sikre den spredte kunstfaglige beslutningsmyndigheten som den nasjonale infrastrukturen av selvstendige musikk- og scenekunstinstitusjoner representerer.

Gjennomgang av Kulturrådet og Kulturtanken

Vi anmoder om at Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av Norsk kulturråd og Kulturtanken med sikte på en organisering som sikrer at mest mulig midler kanaliseres direkte til kunsten og kulturen, og at det ikke bygges opp fortolkende og normerende byråkratiske mellomledd som svekker institusjonsfriheten og ytringsmangfoldet.

Faste fordelingsnøkler og dialogen mellom forvaltningsnivåene

Ordningen med faste fordelingsnøkler er en viktig og nødvendig ordning for å sikre økonomisk forutsigbarhet for musikk- og scenekunstinstitusjonene med delt finansiering, og derigjennom bidra til målet om et mest mulig likeverdig tilbud i hele landet.

Faste fordelingsnøkler er et sterkt insitament til å investere i regionens musikk- og scenekunstinstitusjoner og gir  lokalpolitikere et viktig argument for å prioritere disse institusjonene i krevende konkurranse med andre viktige oppgaver. Etter vårt syn bør det vurderes å utvide en slik ordning til å omfatte flere musikk- og scenekunstinstitusjoner.

Når dialogen mellom forvaltningsnivåene skal styrkes er det viktig at også vertskommunene er direkte part i en mer systematiserte dialog, samt at institusjonene involveres på en god måte.

Nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler

Vi ber om at Stortinget bidrar til å innhente fortsatt store etterslep i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for musikken og scenekunsten. Det er viktig at staten bidrar med finansielle og organisatoriske løsninger som sikrer at kostnader til bygningsmessig drift og vedlikehold ikke går utover institusjonenes produksjonsbudsjetter.

Kulturmoms

NTO anmoder om at dagens merverdiavgiftsunntak for omsetning av billetter til musikk og scenekunst fjernes, og at disse områdene innlemmes i avgiftssystemet med lav sats.  En slik lovendring vil bidra til betydelig forenkling, et mer enhetlig regelverk for kultursektoren og lavere administrative kostnader.

Etablering av Musikkbruket

NTO ser frem til at Scenekunstbruket får tilført nødvendige midler til å opprette Musikkbruket for å styrke produksjon og formidling av profesjonell musikk til et ungt publikum, i tråd med merknader fra AP, SV og SP i Innst. 622 S (2020-2021).

Landsgruppen av helsesykepleiere (LaH NSF) er den største og eldste faggruppen i Norsk Sykepleierforbund. Vi har ca. 4000 medlemmer og representerer helsestasjonsvirksomhet, skolehelsetjeneste og Helsestasjon for ungdom.

Programkategori 11.10 Familie og oppvekst

Regjeringen har viktige satsninger når det gjelder familier og barns oppvekst. At barn har en god oppvekst, familier får tidlig hjelp og at det opprettes nasjonale tiltak for å utjevne sosiale ulikheter er viktig! Helsestasjons- og skolehelsetjenesten møter alle disse familiene fra de er nyfødte, gjennom barne- og ungdomsårene, og til de er unge voksne på 24 år. Vi har en unik mulighet til å jobbe helsefremmende, gi hjelp, veiledning og støtte og avdekke utfordringer tidlig.

I dag er det kritisk helsesykepleiermangel. Helsesykepleiere utgjør selve grunnmuren i tjenesten og er avgjørende viktig for å gi gode tjenester til familier. Konsekvensene av helsesykepleiermangelen vil bli mindre tilgjengelige tjenester, og det vil direkte påvirke andre tjenester og tilbud fra for eksempel barneverntjenesten. For å sikre dette i fremtiden, må utdanningskapasiteten til helsesykepleierutdanningen økes og spesialistgodkjenning komme på plass!

Kap 846 post 71 Familie for første gang

Helsesykepleiere på helsestasjonene er vant til å jobbe med utsatte barn og deres familier, og er en lovpålagt tjeneste. Tiltakene i «Familie for første gang» er i tråd med målet for helsestasjonsvirksomheten. Forskning viser at samhandling er viktig for at tiltak skal ha ønsket effekt. Vi støtter derfor effektstudien av programmet som er planlagt. Vi mener at programmet må ha nær tilknytning til de ordinære tjenestene for å lykkes, og ber komitéen legge inn merknader:

• Tilbudet må integreres som en del av helsestasjonstilbudet, og ikke fortsette å være et tiltak ved siden av det ordinære tilbudet i kommunen. Det må da inngå i de faste finansieringstilskuddene.
• Ansatte i programmet skal være helsesykepleiere eller jordmødre, og profesjonstittel skal fremgå ved utlysing av stillinger.

Kap 2530 post 70: Fars rett til uttak av foreldrepenger

Vi støtter endringer i foreldrepengeordningen slik at alle fedre med opptjent rett til foreldrepenger får rett til å ta ut foreldrepenger i en periode på åtte uker, uavhengig av mors aktivitet under uttaket. Far må ha selvstendig opptjening til foreldrepengene for hele perioden han tar ut.

Kap. 840 Tiltak mot vald og overgrep

Vi støtter regjeringens arbeid med å øke kompetansen i tjenestene slik at vold og overgrep mot barn blir avdekket tidligere. Det er viktig å forebygge at vold og overgrep skjer. Her har helsesykepleiere en viktig funksjon og en sentral rolle.

Et nasjonalt kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil være en sentral aktør i det videre arbeidet for å utvikle, og sikre likeverdige tjenester i alle kommuner og øke kompetansen i den kommunale helsetjenesten for barn og unge.

Vennlig hilsen Landsgruppen av helsesykepleiere NSF

Høringsnotat fra Norske Billedkunstnere - Prop. 1S – Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Kap 337, post 71 – Utstillingsvederlag og honorar

2000 kunstnere bidrar hvert år med å fylle 100 000 kvadratmeter med samtidskunstutstillinger på de 53 visningsstedene med statlig driftsstøtte av varig karakter. De får ikke rimelig betalt for sitt arbeid og bidrag til innhold i disse institusjonene. Kunstnernes andel av den samlede institusjonsøkonomien utgjorde anslagsvis kun 1,9 % i 2021. Kunstnere mottar i svært liten grad utstillingshonorar, og det er avdekket at en rekke av visningsstedene som er forpliktet av utstillingsvederlagsavtalen misligholder denne. Det er behov for å sikre at kunstnere får betalt for sitt arbeid. 

Utstillingsvederlag. Statlig finansierte visningssteder bør snarest følge sine forpliktelser i henhold til utstillingsvederlagsavtalen. Vederlaget er en godtgjørelse til kunstnerne for lån og framvisning (og alminnelig slitasje) av kunstverk som er i kunstnerens eie, og en kompensasjon for at kunstneren ikke selv kan disponere verkene i utstillingsperioden. Utstillingsvederlagsavstalen må reforhandles omgående av flere grunner; den er ikke tilpasset dagens varierte kunstpraksiser, og den følger heller ikke et likelønnsprinsipp. Den sikrer ikke kunstnerne vederlaget de har krav på, og den gir lite økonomisk forutsigbarhet for institusjonene. Våre beregnede kostnader for utstillingsvederlag i budsjettåret 2022 er 37,8 millioner.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen reforhandle avtalen om utstillingsvederlag mellom kunstnerorganisasjonene og Staten, for å ivareta kunstneres krav på utstillingsvederlag.

Honorar. Kunstnerne mottar i dag i svært liten grad utstillingshonorar – en økonomisk kompensasjon for arbeidet med utstillinger. Eksisterende holdninger i feltet, som eksempelvis at det er akseptabelt for kunstnere å arbeide gratis opp mot utstillinger i institusjonene, må endres og ny praksis innføres. Formålet med utstillingshonorar er å sikre at kunstnere får honorar for arbeid tilknyttet utstillinger, og forplikte kunstinstitusjonene til å honorere kunstnere for dette arbeidet.

Forslag til merknad Kap 337, post 71: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å innføre utstillingshonorar fra og med 2021 ved samtlige visningssteder som har statlig driftsstøtte av varig karakter. Utstillingshonorarordning. Kap 337, post 71 styrkes med 68,5 millioner.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Kunstnerstipendene er det viktigste og mest treffsikre kunstpolitiske virkemiddelet i Norge. De fungerer som garanti for et dynamisk og nyskapende kunstliv med kunst av høy kvalitet, og sikrer et mangfold av kunstneriske ytringer. Cirka 10 % av kunstnere innen alle kunstfelt som søkte statlige arbeidsstipend i 2021 fikk tilslag på søknaden. For de visuelle kunstnerne har snittet for tildelinger de siste årene ligget på omtrent 6,5 %. Til sammenlikning er tildelingsprosenten 42 % for alle søknader til Kulturfondet (Årsrapport 2019). Stipendkomiteene og Utvalget for Statens kunstnerstipend (SKS) rapporterer årlig om at et stort antall kvalifiserte søknader får avslag. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes betydelig. SKS ba om en etablering av 350 nye faste stipendhjemler i årets budsjett. I det foreslåtte statsbudsjettet for 2022 ligger det imidlertid an til en økning på kun 20 stipender, til en kostnad på 6,6 millioner. Estimert kostnad for 350 stipender (inkl. AGA) er 116 millioner.

Forslag til merknad – Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.: Familie- og kulturkomiteen ber om at det etableres 350 nye faste stipendhjemler. Stipendene fordeles basert på antall søkere. Kap. 320, post 72 styrkes med 110 millioner.

Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene som sentrale i å sikre nyskapning, frie ytringer og mangfoldig deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler for å oppnå en tildelingsprosent på minst 25 % for alle kunstfelt.

Det er positivt at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt med 2.6 %, som tilsvarer 7 360 kroner. Et arbeidsstipend vil da utgjøre til 290 570 kroner. Men det sikres en fast årlig regulering av stipender og garantiinntekt.

Forslag til merknad – Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.: 

Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap, 320, Post 55 – Norsk Kulturfond

Kun 8,6 % av Kulturfondet er avsatt til visuell kunst. Det er nødvendig å prioritere nye tiltak og satsinger, samt å ivareta og å utvide etablerte og svakt finansierte tiltak på̊ det visuelle kunstfeltet.

Forslag til merknad – Kap 320, post 55 Norsk Kulturfond:

Familie- og kulturkomiteen ber om at Kap 320, post 72 styrkes med 24 millioner til visuell kunst til henholdsvis prosjektstøtte, arrangørstøtte til kunstnerdrevne visningssteder og kunstnerassistentordningen.

Kap, 320, Post 74 og 75

Økonomien ved de regionale ressurs- og kompetansesentrene, samt de små og mellomstore visningsstedene må styrkes for å kunne legge til rette for tilgang til kunst av høy kvalitet i hele landet og bedre inntekts- og utstillingsmulighetene for kunstnerne. «Kunstfeltet er i utvikling, og infrastrukturen av visningsstader og produksjonsmiljø blir stadig meir profesjonalisert. Samtidig er desse institusjonane ofte underfinansierte sett i lys av kvaliteten, ambisjonane og nedslagsfeltet deira» heter det i Kulturrådets rapport for 2019. Vi støtter også Kunstsentrene i Norges (KiN) forslag om styrking av de regionale kunstsentrene.

Forslag til merknad – Kap 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.: Familie- og kulturkomiteen ber om at Kap 320, post 75 styrkes med 24 millioner i driftstilskudd til visningssteder og institusjoner.

Forslag til merknad – Kap 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.: Familie- og kulturkomiteen ber om at Kap 320, post 74 styrkes med 30 millioner fordelt på de regionale kunstsentrene.

Norske Billedkunstnere v/ styreleder Ruben Steinum 

-

Norske Billedkunstnere (NBK) er fagorganisasjonen for de profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBK har som formål å ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser. NBK har over 3 000 medlemmer fordelt på 20 grunnorganisasjoner.

Forskerforbundet oversender med dette sitt innspill til Prop 1 S (2021-2022)

Forskerforbundet organiserer kunnskapsarbeidere i arkiv, bibliotek og museumssektoren (ABM), hos Riksantikvaren og kulturminneforvaltning i fylkeskommuner og kommuner.

Vi er opptatt av vilkår for forskning og fagansatte i sektoren.

Forskning i ABM -sektoren.

Arkiv, bibliotek og museumsvirksomheter er viktige kunnskapsarenaer og forvaltere av vår fortid. De utgjør nasjonens felles hukommelse og er forvaltere av hvordan både fortiden og nåtiden skal fortelles i framtiden. ABM sektoren har et samfunnsoppdrag som omfatter forskning. Forskerforbundet erfarer at det er et vedvarende problem at de fagansatte mangler tid og ressurser til å gjennomføre forskning og utviklingsoppgaver. Brenna-utvalget har utarbeidet og levert rapporten «Vilje til forskning». I rapporten presenteres en rekke forslag til hvordan styrke forskning i museumssektoren, tiltak som ble inkludert i Museumsmeldingen. Museumsmeldingen var tydelig på at forskning er en hovedoppgave for muséene og at alle museum skal forske. Den var også tydelig på hvilket potensiale som ligger i museumsforskning og som burde realiseres.

 Det er Kulturdepartement som har forskningsansvaret for sektoren og må ta initiativ og ansvar for oppfølging av tiltakene som foreslås. Forskerforbundet støttet forslagene i museumsmeldingen om 15 stipendiatstillinger til tverrinstitusjonell museumsforskning og stilte seg videre bak forslaget om at det settes av 15 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor.

 Regjeringens budsjett innfrir dessverre ikke disse ambisjonene i museumsmeldingen. De foreslåtte forskningsmidlene er omgjort til fem millioner, som skal gå til stipendiatstillinger. Det er positivt, men står ikke i stil til det ambisjonsnivået for forskning som ble lansert i meldingen.

 Forskerforbundet håper den nye regjeringen ser verdien av å ivareta og utvikle museumsvirksomhetene, og at den følger opp tiltakene i Museumsmeldingen. Forskerforbundet foreslår imidlertid å ikke legge begrensninger på forskningsmidlene, slik at museumsvirksomhetene står fritt til å samarbeide med hvilke FoU-institusjoner de vil også utenfor universitets- og høyskolesektoren i Norge

Det er videre viktig å få på plass ordninger for akkreditering av museumsvirksomhetene tilpasset sektoren. Dette som et viktig hinder for forskning i museene. Uten dette på plass, kan ikke virksomheten søke forskningsmidler og samarbeid med UH-sektoren.

Digitalisering.

Det er et mål å digitalisere arkiv og samlinger for å bevaring og tilgjengeliggjøring. Dette er et viktig arbeid som må prioriteres. At arkiv blir bevart og gjort tilgjengelig er et bidrag til Grunnlovens § 100 og en forutsetning for en åpen og opplyst debatt. Arkiv er viktig grunnlag for forskning. Arkiv dannes på andre måter enn før og informasjonsmengden er økende. Det er viktig at virksomheter som Nasjonalbiblioteket og Arkivverket trekkes inn i arbeidet med å formulere forskningsbehov og langsiktige mål for felles forskningsprogram for sektoren, slik det foreslås i utkastet til ny arkivlov kap 23.

 Forskerforbundet er glade for regjeringens satsing på digitalisering, men vil peke på at behovet for fagkompetanse ikke forsvinner med økt digitalisering og tilgjengeliggjøring.

Behov for veiledning, kontekstualisering av dokumenter og tolkning forsvinner ikke selv om materialet er digitalisert. En nedbygging av fagkompetansen reduserer innbyggernes rettigheter og rettssikkerhet, offentlig innsyn og effektiv saksbehandling. Forskerforbundet ser med bekymring på at institusjoner som Arkivverket tappes for tradisjonell fagkompetanse på arkiv. Uten tilstrekkelig fagkompetanse reduseres også Arkivverkets muligheter for digitalisering av kulturarven, fordi de vil mangle kompetanse til tilrettelegging av arkiv for digitalisering og formidling av disse.

Bevar statsstipendordningen

Forskerforbundet er en av få fagforeninger som organiserer statsstipendiatene. Statsbudsjettet for 2020 viste at Norge hadde 21 statsstipendiater og at tre skulle gå av med pensjon samme år. Det ble ikke utnevnt nye statsstipendiater. Statsbudsjettet for 2022 (post 71 i kap 320) viser at det pr i dag er 15 statsstipendiater. Det er heller ikke i dette budsjettet foreslått å utnevne nye statsstipendiater. Dette mener Forskerforbundet er sterkt beklagelig. .

 Forskerforbundet snakker om en liten og dermed sårbar gruppe statsstipendiater, ofte uten institusjonstilhørighet. Ordningen har et bredt nedslagsfelt og omfatter ikke bare kunstnere. Mange er også forskere og vil dermed falle utenfor ordningen dersom dette omgjøres til rene kunstnerstipender. Å innlemme disse i Kunstnerstipendordninger blir dermed et uegnet alternativ. Statsstipendet ble etablert i 1876, og har en lang tradisjon i norsk samfunns- og kulturliv og i forskningens tjeneste. Statsstipender har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunn og kulturliv og bidrar til å sikre alternative stemmer innen feltet. Norsk kultur- og samfunnsliv vil bli fattigere og mindre mangfoldig dersom statsstipendiatordningen fases ut for godt.

 Forskerforbundet ber om at statsstipendiatordningen videreføres og at det oppnevnes to nye statsstipendiater for 2022.

Forskerforbundet har følgende forslag med konsekvenser for statsbudsjettet:

• Synliggjør og prioriter forskning i museumssektoren
• Følge opp forslagene i museumsmeldingen og fase inn 15 stipendiatstillinger til museumsforskning
• Avsett 15 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter
• Bevar fagkompetansen i Arkivverket
• Bevar og viderefør statsstipendiatordningen
• Fjerne ABE-kutt i ABM- sektor og i kulturminneforvaltning

Med vennlig hilsen

Med vennlig hilsen

Guro Elisabeth Lind                                                                    Birgitte Olafsen

Leder                                                                                              Generalsekretær

1. Ny stilling til foreningskonsulent hos Norges Døveforbund, Kap. 326, post. 73

Det å være døv i Norge har tradisjonelt sett medført enkelte utfordringer med hensyn til det sosiale. For det første så fødes 95% døve av hørende foreldre noe som gjør at språkoverføring er annerledes enn for den hørende befolkningen. For det andre er Norge et vidstrakt land som innebærer utfordringer når det kommer til å bygge sosiale arenaer for døve. En viktig måte dette foregikk var gjennom døveskoler. I 2011 ble tre av fire døveskoler, og dermed sosiale møteplasser, lagt ned.

En av de få gjenværende tegnspråkarenaene er Norges Døveforbund sine 20 lokal- og fylkeslag. Å styrke disse lokalforeningene er helt kritisk da døve ikke har noen andre alternativer! På grunn av store variasjoner i lokallagenes midler og muligheter er de avhengig av støtte og oppfølgning for å kunne bygge og videreføre sosiale arenaer. Siden lokallagene er så spredt, krever det også mye reisetid. NDF søker derfor om 800.000 kr for å opprette en dedikert stilling til en foreningskonsulent.

1. Bevilgning til informasjonsarbeid rettet mot foreldre av døve barn, kap 326, post. 73

Mange foreldre opplever å få mye feilinformasjon fra offentlig ansatte, inkludert fra helsevesenet. En gjenganger er at dersom barnet får hørselsteknisk utstyr vil «problemet» med å ikke høre være løst. Rapporter har vist at det å ikke lære tegnspråk er skadelig i form av språkdeprivasjon(språkmangel), se til Wyatt C.Hall 2017 og WHO report.[i] Tidlig tilgang til tegnspråk er avgjørende for kognitiv utvikling for døve/hørselshemmede barn.

For de fleste døve og hørselshemmede vil norsk tegnspråk være den eneste reelle muligheten til å få et fullt utviklet språk. Norges Døveforbund søker derfor om ytterligere kr. 800.000,- til en nyopprettet stilling slik at vi kan drive et målrettet informasjonsarbeid mot foreldre av døve barn. Våre døve barn lider av at foreldre blir feilinformert av fagmiljøene og helsevesenet som henviser til utdaterte forskningsrapporter og faglig innhold. 

1. Økning til Døves Media, kap. 326, post. 80

I proposisjonen til språkloven omtales Døves Media ved at «Teiknspråkleg innhald i kultur- og medietilbodet må gjerast synleg». Som konsekvens er det foreslått 500.000 kroner mer i statstilskudd til Døves Media, slik at samlet tilskudd for 2022 blir 7.250.000 kroner.

I dag finnes det ikke ett medium i Norge som lager nyhetssaker fra tegnspråkmiljøet, noe som er i direkte strid med målene i den nye språkloven.

For et moderne demokrati er det viktig at informasjonen kommer fra flere ulike kilder. I dag klarer Døves Media å produsere noe informasjon, men ikke nok til å sørge for at døves ytringsfrihet og demokratisk deltakelse er sterk nok. Det er behov for et nyhetsmedium som på bakgrunn av Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten lager nyheter på norsk tegnspråk fra tegnspråkmiljøet i Norge og utlandet.

Døves Media anmoder med dette om en doblet bevilgning på 14.500.000 kroner slik at vi kan komme i gang med et norsk tegnspråklig nyhetsmedium.

1. Styrkning av NRK sin tegnspråksatsing, Kap. 335, post. 79

Med den nye språkloven som trer i kraft 1. januar 2022 får staten et større ansvar for å følge opp og styrke døves rettigheter. Døve skal ha muligheten til å aktivt ta del i samfunnet samt få muligheten til å diskutere temaer som er viktig for deres gruppe. Her har for eksempel NRK en samisk redaksjon, NRK Sapmi, videre er det en rekke samiske aviser. Totalt sett får disse organisasjonene nesten 36 millioner via Medietilsynet. NRK sin tegnspråkkanal kan ikke sammenlignes med Sapmi sin, da hovedfokuset er oversettelse av egne programmer produsert for et hørende publikum. I språkstatus 2021 kan vi lese at “følgje teiknspråktolka TV-program gjev ikkje den same opplevinga og tilgangen til informasjon som det som blir sendt direkte på eige språk”. Videre skriver de at det mangler tegnspråklige journalistiske medium som kan bidra til at den tegnspråklige minoriteten får mulighet til å ytre seg og delta i samfunnet. Det er nettopp dette det må sees og ta sikte på når vi ønsker å opprette en egen redaksjon som skal jobbe med tegnspråklige-nyheter. Til sammenligning er det like mange som snakker samisk (20-30.000) som norsk tegnspråk (20.000) uten at dette reflekteres i media på tilsvarende måte.

1. Styrkning av Språkrådet, Kap. 326, post. 01

Kap.326 post 01; Språkrådet har blitt foreslått kraftige kutt. Når den nye språkloven trer i kraft fra 1. januar, får Språkrådet store, nye oppgaver med tilsyn, rådgivning og veiledning. Formålsparagrafen til nye språkloven sier at ‘offentlege organ tek ansvar for å verne og fremje kvensk, romani, romanes og norsk teiknspråk’. Vi ber innstendig om det ikke kuttes i språkrådet

Med vennlig hilsen

Elisabeth Frantzen Holte               Sindre Svindal                        Adriana Fjellaker

Konst.generalsekretær                  Interessepolitisk rådgiver    Interessepolitisk rådgiver

Norges Døveforbund                    Norges Døveforbund            Norges Døveforbund

[i] https://link.springer.com/article/10.1007/s10995-017-2287-y

file:///C:/Users/ELISAB~1/AppData/Local/Temp/9789240020481-eng.pdf

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av over 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring. Vi vil i vårt skriftlige innspill fokusere overordnet om på kapittel 868 om Forbrukertilsynet. 

Forbrukertilsynet må styrkes 

Barne- og familiedepartementet har varslet at Åpenhetsloven, som ble vedtatt av Stortinget i juni, vil tre i kraft fra 1. juli neste år. Tilsynets oppgaver strekker seg fra å veilede og ha tilsyn med selskaper, til å ilegge bøter og tvangsmulkter. Forbrukertilsynet har per i dag ikke de tilstrekkelige ressursene eller kompetansen til å håndheve loven, noe som også ble uttrykt i proposisjonen som ble lagt frem for Stortinget av Barne- og familiedepartementet.  

I forslaget til statsbudsjett for 2022 er det satt av 10. millioner til Forbrukertilsynet som skal gå til veiledning og tilsyn med loven. Dette er en god start, men det er uklart hvordan disse midlene skal brukes og hvordan departementet vil sikre at Forbrukertilsynet tilegner seg den nødvendige kompetansen om aktsomhetsvurderinger. Det er også uklart om 10. millioner vil være den årlige summen tilsynet for til å gjøre sitt arbeid, eller om det er planlagt å utvide posten i fremtidige budsjetter.   

Kunnskapen finnes allerede i sivilsamfunn 
Samtidig finnes det flere sivilsamfunnsaktører som over mange år har bygget seg opp kunnskap og kompetanse om aktsomhetsvurderinger for privat og offentlig sektor. Det gjelder også oppfølging av slike vurderinger og hvordan gjenoppretting kan sikres. Aktører som bl.a. Etisk Handel Norge, Raftostiftelsen, Framtiden i Våre Hender og Amnesty sitter på kompetanse som vil være avgjørende for å en effektiv implementering av loven. ForUM mener det må øremerkes midler til dette formålet i dette og kommende statsbudsjetter.  

Det norske kontaktpunktet til OECD står i en særstilling både når gjelder troverdighet som en selvstendig aktør, og med sin mangeårige fagkompetanse på området. Stortingsproposisjonen pekte spesifikt på at Forbrukertilsynet bør utvikle et tett samarbeid med Kontaktpunktet. Samtidig er uttrykker proposisjonen at Kontaktpunktet og Forbrukertilsynet har forskjellige roller, og vi mener det er viktig at disse ikke sammenblandes. Kontaktpunktets rolle som et selvstendig organ med fagkompetanse er viktig å ivareta. Vi mener derfor at også Kontaktpunktet må tilføres midler til å bidra til kompetanseheving på feltet, for å sikre at de kan bidra til kompetanseheving på feltet samtidig som de ivaretar sine andre oppgaver og sin selvstendige rolle.  

Loven må evalueres 
I behandlingen av lovvedtaket stemte det daværende Stortingets flertall for at loven skal evalueres etter en gitt tidsperiode, og at det da vil være naturlig å vurdere en utvidelse av loven til å omfatte alle selskaper uavhengig av størrelse, og å inkludere miljødimensjonen og plikt til å opplyse om produksjonssted i lovteksten. Det er også pågående prosesser OECD og i EU som gjør det naturlig å evaluere loven på nytt i nær fremtid. ForUM mener at Stortinget bør etterspørre at departementet setter et konkret tidspunkt for når denne evalueringen skal gjennomføres.    

ForUM ber derfor om at komiteen: 

• I merknad ber departementet synliggjøre for Stortinget hvordan Forbrukertilsynet skal tilføres den nødvendige kompetansen for å til enhver tid kunne ivareta sin påtenkte rolle som tilsyns-, rådgivnings- og håndhevings organ 

• Tilfører en tilleggssum til kapittel 868 post Forbrukertilsynet som øremerkes til henholdsvis OECDs Kontaktpunkt og sivilsamfunnsaktørers arbeid med å spre informasjon og kunnskap om gode praksiser for gjennomføring og vurdering av aktsomhetsvurderinger og gjenoppretting  
• I merknad ber departementet gjennomføre en evaluering av loven, og at denne må skje innen to år etter at loven trer i kraft 

Vennlig hilsen 

Kathrine Sund-Henriksen
Daglig leder Forum for utvikling og miljø 

Post 74 Tilskot til fartøyvern

Det er foreslått 70,6 mill. kroner på posten for 2022, dette er en reduksjon på om lag 6 mill. kroner. Dokumentert behov i Nasjonal verneplan for fartøy 2010-2017 var 97 mill. kroner for 2014. Vi ber derfor om at posten vert auka til 140 mill. kroner.

• Behovet for auka løyving på denne posten er stor. Berre 19 pst av fartøya på vernelista har ordinært vedlikehaldsnivå. 25 pst. eit moderat behov for tiltak, medan 56 pst. har stort behov for tiltak og utbetring (s. 185). Etterslepet er dermed betydeleg og aukande og det nasjonale målet om vedlikehaldsnivå blir stadig meir urealistisk.
• Dei nasjonale måla for kulturmiljøfeltet er knytte til omgrepa «engasjement», «berekraft» og «mangfald» (Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold (kulturmiljømeldinga). Dei nasjonale måla legg vekt på kor viktig kulturarven er for samfunnet og for arbeidet med å nå FNs berekraftsmål. Kulturmiljøet skal framleis sikrast, og arbeidet for å redusere tap og skade skal halde fram.
• Fartøyvern og kystkultur er i svært høg grad prega av frivillig innsats og høgt engasjement.
• Klimaendringar har ført til større behov for midlar til sikring og restaurering.
• Historiske fartøy inngår mange stader i kulturbasert næring.
• Tilskot frå post 74 utløyser i mange tilfelle andre tilskot og gir store ringverknader.
• SV foreslo ei auke på 10 mill. kr i sitt alternative statsbudsjett for 2021.
• Handverksaktivitetane ved dei tre nasjonale fartøyvernsentra er hovudsakleg finanisert gjennom oppdrag, der tilskot kjem frå post 74. Dermed er denne posten òg avgjerande viktig for fartøyvernsentra sitt arbeid med tradisjonshandverk og immateriell kulturarv.

Post 75 Tilskot til fartøyvernsenter

Det er foreslått 15,6 mill. kroner på posten for 2022 noko som inneber ein reduksjon på om lag 1 mill. kroner. Vi ber om at posten blir auka til 16,5 mill. kroner.

• Ifølge prop-teksten vert formålet også tatt i vare av forslag til løyvingar på Kulturdepartementets budsjett. Dette er ikkje korrekt og ser ut til å vere ei mistyding. Det er berre Hardanger fartøyvernsenter som er del av et konsolidert museum og mottar midlar frå Kulturdepartementet. Men desse går ikkje til oppgåvene som er omfatta av post 75. Midlane over post 75 er ikkje driftsmidlar, men går til konkrete oppdrag og oppgåver som fartøyvernsentra får frå Riksantikvaren.
• Kunnskap om tradisjonshandverk og materialkunnskap er heilt avgjerande for å ta vare på freda og verneverdige bygningar, anlegg, fartøy og annan kulturarv. Fartøyvernsentera, bygningsvernsentera og andre rådgjevingstenester for kulturmiljø har mykje å seie for det praktiske istandsetjings-, skjøtsels- og vedlikehaldsarbeidet. Dei fungerer som eit lett tilgjengeleg tilbod for både eigarar og handverkarar og speler ei viktig rolle for å sikre tilgang til kompetanse innan tradisjonshandverk.
• Frå 2021 er det mogleg for andre aktørar enn dei tre nasjonale fartøyvernsentra å søke om midlar frå denne posten. Dette vil føre til større press på posten og ein endå meir krevjande situasjon for fartøyvernsentra.
• Vi har notert oss at AP foreslo ei auke på 5 mill. kr på post 75 i sitt alternative statsbudsjett for 2021 og SP foreslo ei auke på 3 mill. kr.

Post 70 Nasjonale kulturbygg

Statsbudsjettet gjer framlegg om at prosjektet Tett På ved Hardanger fartøyvernsenter får 5 mill. kroner i 2022 og tilsegn om 33 mill. kroner i seinare budsjettår. Prosjektet vil bli eit løft for kystkultur og fartøyvern nasjonalt. Vi oppmodar om at løyvinga blir ståande og følgd opp med tilsegn for 2023 slik at prosjektet kan bli realisert i 2024.

For meir info, ta gjerne kontakt.

Med helsing

For Fartøyvernsentrenes Fellesråd,

Åsmund Kristiansen, direktør i Hardanger og Voss museum (Hardanger fartøyvernsenter)

Tlf. 91 74 68 11

E-post: asmund.kristiansen@hvm.museum.no

Noregs Mållag sine innspel til familie- og kulturkomiteen

Innspel til kap. 326, post 73

1.1.2022 trer den nye språklova i kraft. Det er ei lov med ein heilt annan ambisjon og føremål enn den førre mållova. Likevel ser det ut til at implementering av den nye lova ikkje er høgt prioritert. Kommunaldepartementet som saman med Kulturdepartementet bør ta ei leiarrolle i dette arbeidet, har knapt nemnt lova, og Kulturdepartementet har berre løyvd 0,5 mill. til Språkrådet for arbeidet med å implementere og følgje opp lova.

Alt no tek kommunar og fylkeskommunar kontakt med Noregs Mållag for råd og tips til å følgje opp den nye lova. Me ser ein trong for å styrkje både dette arbeidet i organisasjonen og for å kunne ha kapasitet til ei tettare oppfølging av randsonene for nynorsken, der språkskiftet er stort og brot på opplæringslova skjer ofte.

Denne tida går vi inn i med ein organisasjon som har auka medlemstalet med 50 % dei siste ti åra, utan at vi har auka bemanninga. Vi ser eit sterkt behov for å styrkje oss for å greie å svare ut det både organisasjonen og aktørar utanfor oss, forventar av oss. Det er ingen ting som gjev meir nynorsk for kvar statsbudsjettkrone enn auka løyving til Noregs Mållag.

Me ber difor om at Noregs Mållag vert styrkt med +1 mill.

Kap. 328, post 70. Nynorsk i randsoneområda
I kapittel 7.3.4 i Prop. 108 L skriv de at «[s]pråkbyte er framleis ei utfordring og er med på å svekkje statusen til nynorsken. Tala tyder på at vi ikkje har nådd det politiske målet om å styrkje nynorsk og stabilisere talet på nynorskelevar i skulen.» Me vil difor løfte fram det viktige prosjektet «Nynorsk i randsoneområda» der Landssamanslutninga av nynorskkommunar, Nynorsk kultursentrum og Nynorsksenteret søkjer felles om tiltak. Prosjektet inneber å gjere nynorsk språk og litteratur synleg i desse områda, tilby opplæring og kursing av kultur- og skuletilsette og andre opplegg som gjer nynorsk språk og litteratur synleg for barn og ungdom i områda.

Me ber difor om at prosjektet vert støtta med 2 mill.

Kap. 335, post 73 Nynorsk mediespråk (Nynorsk avissenter)
Auka tilskot til Nynorsk avissenter gjer det mogleg å drive opplæring i nynorsk språk og journalistikk i redaksjonar over heile landet. Dette kan vere med på å gjere nynorsken meir synleg i fleire lokalsamfunn i Noreg.

Me ber om auka tilskot + 0.3 mill.

Kap. 328, kap 70 Vinjesenteret
Vinjesenteret manglar 600 000 kr i statleg finansiering for å vere fullfinansiert når det har sitt første heile driftsår i 2022. Dette fører til meir nynorsk på Sør- og Austlandet, og meir nynorsk barne- og ungdomskultur.

Me ber difor om auka tilskot til fullfinansiering av Vinje-senteret med 600.000,-

Selv om pandemien går bedre i Norge frykter Røde Kors de langsiktige følgene av covid-19. Vi må ta med oss lærdommen halvannet år etter at Norge stengte ned. Vi må styrke den frivillige beredskapen i Norge og realisere full momskompensasjon for frivilligheten, videreføre et godt psykisk helsetilbud til barn og unge og sikre gode møteplasser for ungdom i hele landet.

Kors på halsen

Røde Kors er skuffet over at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for 2022 ikke viderefører den ekstra støtten på 7 mill kr til samtaletilbudet Kors på halsen (kap 846, post 71 hos Barne- og familiedepartementet). Kors på halsen er Røde Kors’ samtaletilbud for alle opp til 18 år. Hit kan barn ringe, maile eller chatte og ta opp det som er viktig. Hos Kors på halsen får de snakke med en voksen man kan stole på, og som ikke kan se hvem som tar kontakt. Barn kan fortelle om alt, både de gode tingene og det de synes er vondt og vanskelig. Mange av de som tar kontakt med Kors på halsen snakker om selvmord. I pandemien har vi fått ekstra støtte og utvidet åpningstilbudet og åpnet et nytt svarsted i Bergen (i tillegg til det vi har i Oslo). Nå er ikke bevilgningene videreført i 2022. Kuttet setter nå det utvidede tilbudet til Kors på halsen i fare – både åpningstid og antall svarsteder.

Kors på halsen har hittil i år (januar-september) besvart 17.833 henvendelser på chat, mail og telefon. Det er nesten 20 prosent mer enn samme periode i 2020. Totalt besvarte vi 21.479 henvendelser i hele 2020.

Røde Kors ber nå familie- og kulturkomiteen øke støtten til Kors på halsen med 7 millioner så vi kan fortsette å svare på henvendelser fra barn og unge med et utvidet tilbud.

Aktivitetshus for ungdom

Fellesverket er en nasjonal satsing fra Røde Kors, og består av ungdomshus med gratis aktivitetstilbud for alle mellom 13 og 25 år. Fellesverket finnes i 13 byer i Norge i dag med til sammen 16 hus. Økte sosiale forskjeller, vanskelige hjemmeforhold og en krevende økonomisk situasjon er noen av de utfordringene våre ungdommer opplever. Husene tilbyr ulike aktiviteter, men fells for alle husene er at de har sosial arena, gatemegling, leksehjelp og arbeidstrening.

Fellesverkene finnes i dag i Trondheim, Ålesund, Bergen, Porsgrunn, Tønsberg, Drammen, Sandvika, Oslo (Grorud, Mortensrud, Majorstua og Sentrum), Sandefjord, Sarpsborg og Tromsø.

I en undersøkelse Røde Kors har gjennomført, oppgir bare halvparten av ungdommene mellom 16 og 19 år at de har det bra akkurat nå. I den samme undersøkelsen oppgir hele 82 prosent av jentene og 63 prosent av guttene at de føler seg ensomme, ofte eller av og til. Undersøkelsen er bare en av mange indikasjoner på at unge mennesker har store utfordringer som koronapandemien har forsterket, og som vil vedvare om ikke tydelige grep tas nå for å forhindre økt utenforskap og psykisk uhelse. Dette innebærer blant annet gratis møteplasser som er enkelt tilgjengelig for alle unge mennesker.

Barne- og familiedepartementet foreslår at tilskuddsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn blir inkludert i den nye samanslåtte tilskuddsordninga Tilskudd til inkludering av barn og unge på kapittel 846, post 61. Røde Kors mener at dette fint kan gjøres, men at ordningen bør styrkes med ytterlige 20 millioner kroner årlig for å sikre stabile og gode rammevilkår for Fellesverkene til Røde Kors.

Full og regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten

Røde Kors er glad for at den nye regjeringen vil gi full momskompensasjon gjennom ei regelstyrt ordning til idrett, frivillighet og kultur. Nå forventer vi at løftene følges opp med bevilgninger i statsbudsjettet for 2022.

I dag fritas næringslivet for å betale merverdiavgift (moms) på varer og tjenester som de kjøper for å drive sin virksomhet. Det samme gjelder ikke for frivilligheten, selv om vi bidrar til å løse store samfunnsoppgaver. 

Frivilligheten kompenseres noe for momsen, men ikke fullt ut. Det betyr at Røde Kors fortsatt betaler moms på kjøretøy, scooter, hjertestartere, uniformer, og annet nødvendig utstyr for å redde liv. For å finansiere dette må frivillige legge ned utallige dugnadstimer. Disse timene kunne heller vært brukt på øvelser, kompetanseheving og aktivitet hos frivillige. Dette er frie midler, som fører til mindre byråkrati og mer aktivitet. 

Ifølge Frivillighet Norge må det settes av 2 milliarder kroner for å gi full momskompensasjon i 2022. Det betyr at kap 315, post 70 må økes med 250 millioner kroner, fra 1,75 milliarder kroner. Røde Kors støtter dette kravet.

Røde Kors ber derfor familie- og kulturkomiteen i statsbudsjettet for 2022 å:

• Videreføre 7 mill kr til samtaletilbudet Kors på halsen (kap 846, post 71 hos Barne- og familiedepartementet)
• Øke Tilskudd til inkludering av barn og unge (kap 846, post 61 hos Barne- og familiedepartementet) med 20 millioner kroner for å styrke rammevilkårene til Røde Kors sine 17 aktivitetshus «Fellesverket».
• Følge opp full og regelstyrt momskompensasjon med bevilgninger. Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100 % av momsutgifter for 2021, for organisasjoner med rett på mva.-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning.

Med vennlig hilsen,

 Ivar Stokkereit,

Leder for humanitære verdier og folkerett,

Røde Kors i Norge

HØRINGSNOTAT OM KULTURBUDSJETTET 2022 – HØRING NOVEMBER 2021

Norske Kunsthåndverkere (NK) arbeider for å styrke kunsthåndverkeres virke og synliggjøre samtidskunsthåndverk nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen har om lag 990 medlemmer og er inndelt i syv regioner.

UTSTILLINGSØKONOMI (kap. 337, post 71 s.147–148)

Det er svært positivt at Hurdalsplattformen lover å styrke kunstnerøkonomien. Det er behov for en gjennomgripende reform og et betydelig økonomisk løft for å etablere en solid utstillingsøkonomi som skaper bærekraft i det kunstneriske virket til landets visuelle kunstnere.

Kunstnernes arbeid med utstillingsproduksjon til statlig støttede visningssteder er i dag marginalt finansiert fra statens side. Dette til forskjell fra institusjoner innen scenekunst- og musikkfeltet, hvor kunstnerisk arbeid utgjør en vesentlig andel av driftsbevilgningene. Dette vil NK endre!

Utstillingshonorar

Kulturdepartementet har skrevet om utstillingshonoraret at «Ordningen er svært treffsikker og stimulerer både aktivitet og økonomi i det visuelle kunstfeltet.» Ordningen har vært på lavbluss som et pilotprosjekt siden 2014. NK mener at nå er tiden inne for å rulle ut denne gryteklare reformen!

§ En fullfinansiert reform må på plass, så kunstnerne får betalt for sitt arbeid med utstillinger.
§ Både kunstnere og institusjoner trenger en permanent og øremerket ordning.
§ Basert på våre beregninger, er det behov for 75 mill. for å fullfinansiere reformen.
§ Kunstnernes andel av den samlede institusjonsøkonomien vil med vårt krav gå fra 1,9 % til 8,3 %. § Utstillingshonorar kan bli den viktigste reformen på det visuelle feltet siden 1970-tallet.

Tiltak: Utstillingshonorar gjøres til en permanent, fullfinansiert ordning fra 2022 og innføres ved samtlige visningssteder som har driftsstøtte av varig karakter. Kap. 337, post 71 styrkes med 69 mill. Sekundært tiltak: En tre-årig oppskalering av reformen. Kap. 337, post 71 styrkes med 20 mill. for de 36 institusjonene som i 2021 er del av pilotordningen.

Utstillingsvederlag

NK vil modernisere og reforhandle avtalen med staten om utstillingsvederlaget, som gir kunstnerne betaling for utlån av verk og for visningen til publikum. Forhandlingene om en fremtidsrettet løsning var kommet langt og ble uforklarlig stanset av regjeringen i påvente av en kunstnermelding som er i det blå.

§ Avtalen er ikke tilpasset nye kunstuttrykk, gir urettferdig fordeling og misligholdes av institusjoner. § Helt siden 70-tallet har det vært bred enighet om at kunstnere skal få vederlag for bruk av verk.
§ Det er derfor unødvendig å vente på kunstnermeldingen for å fullføre reforhandlingen.

Tiltak: Regjeringen bes gjenoppta og fullføre reforhandlingene om Avtalen om utstillingsvederlag. Arbeidet skal fristilles kunstnermeldingen og gjennomføres så raskt som mulig.

KUNSTNERSTIPEND (kap. 320, post 72 og 73, s.60–61)

Når 1 % av statsbudsjettet igjen skal gå til kultur, forventer NK en solid satsing på kunstnerstipender, som er treffsikre ordninger og en viktig bærebjelke i norsk kunstnerpolitikk. Stipend gir økonomisk frihet til nyskapende kunstnerisk utviklingsarbeid, noe som gjør at landets kunsthåndverkere markerer seg nasjonalt og internasjonalt med et høyt kunstnerisk nivå. Satsingen i 2022 er skuffende svak.

• §  At stipendene er lønnsvekstregulert for 2022 er gledelig. Det bekrefter at det kun er en formalitet å få på plass en forskriftsendring, slik at dette garanteres for framtiden.

• §  20 nye stipendhjemler fordelt på alle kunstfelt er ikke i nærheten av å møte behovet i kunstfeltene.

  Tiltak: Kap. 320, post 72 og 73: Antallet nye stipendhjemler økes fra 20 til 140 for 2022, fordelt på post 72 (115 hjemler) og post 73 (25 hjemler). Visuelle kunstnere skal prioriteres. Forskrift om statens

stipend og garantiinntekter for kunstnere endres, slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.

SATSING PÅ REGIONALE UTSTILLINGER OG KUNSTSENTRE (kap. 320, post 74 s. 61)

NK mener regionale prosjektmidler gjennom Kunstsentrene i Norge (KIN) må økes kraftig, slik at utstillingsproduksjon og kunstnere over hele landet får gode vilkår – også på arenaene uten statlig støtte. Kunstsentrene er et landsdekkende apparat med viktige regionale funksjoner som visningssteder og som ressurs- og kompetansesentre for bl.a. DKS og kunst i offentlig rom.

• §  NK setter pris på at KiN mottok 5 mill. fra Kulturdepartementets stimuleringsordning for kultur våren 2021. Disse midlene var svært etterlengtet og må videreføres i 2022.

• §  Kunstsentrene må få statlige driftsmidler for å styrkes i sitt viktige samfunnsoppdrag i regionene.

• §  En styrking av denne regionale infrastrukturen bedrer også kunstnerøkonomien, når sentrene blir

  del av statlige vederlags- og honorarordninger.

  Tiltak: Kap. 320 post 74 styrkes med 35 mill: 5 mill. for Kunstsentrene i Norge (regionale prosjektmidler) og 30 mill. til driftsstøtte til landets 15 kunstsentre.

  SIKRE RETTFERDIG DRIFTSTØTTE TIL RAM GALLERI (kap. 320, post 75 s. 62)

  RAM galleri er et velrenommert visningssted blant flere i Kvadraturen i Oslo, med en viktig rolle for visning av samtidskunsthåndverk. RAM galleri har alvorlige økonomiske utfordringer fordi de har en vesentlig lavere driftsbevilgning enn øvrige, kunstnerstyrte gallerier. NK mener at det ikke foreligger noen rimelig grunn til forskjellsbehandling av RAM galleri. NK støtter RAMs krav.

  Tiltak: Driftsstøtten til RAM galleri plasseres på kap. 320, post 75, som styrkes med 0,5 mill. STYRKING AV KULTUREKSPORTEN (kap. 325 ny post og UD kap. 115)

  NK mener det er positivt at regjeringen vil styrke kultureksporten. Ambisjonene om at Norgesbaserte kunstnere skal satse internasjonalt, må følges av en vilje til å dele den økonomiske risikoen kunstnerne tar. Norwegian Crafts (NC) er en viktig aktør og en del av trekantsamarbeidet med UD og utestasjonene og bør ha en direkte tilknytning til KUD. NK har lest høringssvarene til NC og NAA og støtter deres krav.

• §  Søkbare prosjektmidler for å realisere kunstverk på internasjonale kunstarenaer må opprettes.

• §  En slik ordning bør finansieres gjennom Utenriksdepartementet, og forvaltningen legges under Office for Contemporary Art (OCA) og Norwegian Crafts, som allerede har operative organ.

  Tiltak: Kap. 325, ny post opprettes for NAA og styrkes med 4,5 mill. for driftsstøtten til Norwegian Crafts (totalt 9,1 mill.). UD Kap. 115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål: En søkbar prosjektstøtteordning for kunstnere med kunstprosjekt i utlandet opprettes med en ramme på 6 mill.

  ØKT BEVILGNING TIL PRIVATKOPIERING/NORWACO (kap. 337, post 70 s.147)

  Det mangler fremdeles friske midler til å kompensere de visuelle kunstnerne for privatkopiering av åndsverk. Bevilgningen foreslås økt med 2,6 %. Dermed har man heller ikke for 2022 tatt hensyn til at privatkopieringsordningen ble utvidet i 2018 til å omfatte litterære og visuelle verk.

  § En tilleggsbevilgning for litterære og visuelle verk er nødvendig for å kompensere kunstnerne riktig. Tiltak: Kap. 337, post 70 økes med 10 mill.

  STØTTE TIL PRODUKSJONSMIDLER DKS

  Den kulturelle skolesekken (DKS) er den viktigste arenaen for møtet mellom elever og visuell samtids- kunst. Det krever ofte særlig tilrettelegging for at formidlingen blir god for barn og ungdom. Til forskjell fra andre kunstfelt, mangler visuelle kunstnere tilgang på søkbare midler til utvikling og produksjon av kunstformidling rettet mot barn og unge.

  Tiltak: Opprettelse av en søkbar ordning for støtte til produksjon og utvikling av visuelle kunst- prosjekter for DKS og andre formidlingsarenaer for barn og unge.

Bokhandlerforeningen arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet, samt å sikre forutsigbare rammevilkår for bokhandler i Norge.

Bokhandelen bidrar til at folk i hele landet har tilgang til et mangfold av litteratur
De fleste bokhandler i Norge, fra små distriktsbokhandler til universitets- og høyskolebokhandler og store bokhandlerkjeder som ARK og Norli, er medlemmer i Bokhandlerforeningen. Blant våre 480 medlemmer finner vi både tradisjonelle bokhandler, med og uten nettbutikk, og rene nettbokhandler som ebok.no og bookis.no.

Idealister og bokentusiaster sørger for at små lokalsamfunn har sitt eget lille litteraturhus i form av en bokhandel. God kjededrift sikrer tilstedeværelse av bokhandler på steder der det ellers ikke ville vært lønnsomt å selge bøker i stor bredde. Bokhandlerkjedene er også helt i tetsjiktet når det gjelder sømløs handel mellom nett og butikk. Søkeoptimalisering og samspillet mellom den fysiske bokhandelen og nettbokhandelen bidrar til at en stadig større bredde tilgjengeliggjøres på en enkel måte.

Ulike typer bøker selger bra i ulike kanaler til glede for leseren. Skjønnlitteratur, oversatt litteratur, barnebøker og sakprosa og smalere litteratur selger spesielt bra i den fysiske bokhandelen. Underholdningslitteratur og krim gjør det spesielt godt i strømmetjenestene. Naturligvis finnes alle typer bøker i alle kanaler, men et mangfold av litteratur trenger et mangfold av kanaler og her er den fysiske bokhandelen vesentlig for å bidra opprettholde salg av bredden. 

Virkemiddelapparat
Bokhandelens rolle er å synliggjøre og tilby leseren bredden av litteratur der leserne er. Gode rammevilkår som faste bokpriser og momsfritak – i tillegg til rimelige handelsvilkår som legger til rette for nødvendig effektiv drift og innovasjon, bidrar til at bokhandelen kan tilby folk i hele landet et mangfold av litteratur.

Kap. 326: Lesestrategi
Lesing er en grunnleggende ferdighet og en kulturell kompetanse. Alle aktørene på litteraturfeltet har en felles interesse av å samarbeide om formidlingstiltak som har som formål å bidra til økt leselyst og interesse for litteratur hos barn og unge. Det gjøres i dag mye. Eksempelvis har både ARK og Norli årlige lesekampanjer som når mange titalls tusen skolebarn. Men konkurransen om barn- og unges tid er stor, og vi ser nedgang når det gjelder andelen unge som leser og tiden brukt til lesing. Denne trenden må snus. Vi trenger en tydeligere nasjonal lesesatsning, og vi skulle gjerne sett at dette ble en del av budsjettet for 2022.

Kap. 320, post 74: Lesefremmende tiltak
Det må satses på gode og etablerte lesetiltak som Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk Forfattersentrum. Disse må sikres forutsigbare og økte midler til drift og administrasjon. For å opprettholde det gode og etterspurte tilbudet fra organisasjonene som jobber systematisk med lesefremmede tiltak, er det viktig at finansieringen styrkes og blir mer forutsigbar. 

Kap. 320, post 55: Innkjøpsordningene
Vi mener kulturfond bør økes i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 100 millioner kroner. Av disse øremerkes 25 millioner kroner til innkjøpsordningene for sakprosa.

Kontaktinformasjon:
Bokhandlerforeningen
Anne Schiøtz
91185604/direktor@bokhandlerforeningen.no

Merknad til Prop. 1 S 2021–2022 Kulturdepartementet

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

FFO sender med dette våre merknader til Familie- og kulturkomiteen knyttet til deres behandling av statsbudsjettet for 2022 og ovennevnte proposisjon.

Kap.315, Frivillighetsformål, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

FFO er skuffa over forslaget om å kutte i momskompensasjonsordningen for 2022. Forslaget begrunnes med mindre aktivitet og dermed mindre kostnader i pandemiperioden.

Ifølge tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet er søknadstallene for 2021 på nivå med rammen for 2021, noe som for første gang kan gi full momskompensasjon uten avkortning. Dette er et resultat av redusert aktivitet i 2020. Det er likevel all grunn til å anta at aktivitetsnivået har vært større i 2021 enn i 2020 med de stimuleringstiltakene som har vært. Å kutte i potten nå er å gå flere steg tilbake.

En rammestyrt ordning er lite forutsigbar. FFO mener kun en rettighetsfesta ordning og en overslagsbevilgning vil gi nødvendig forutsigbarhet når aktivitet og søknadsmengde varierer.

Full momskompensasjon har lenge vært en lovnad, men opptrappingen har gått sakte. FFO mener rettighetsfesting allerede fra 2022 er det primære målet. Alternativt må det settes av en ramme som sikrer full momskompensasjon. Vi har ikke et sikkert tallmateriale for å slå fast hva som er nødvendig, men et estimat fra Frivillighet Norge anslår at 2 mrd. kroner kan treffe. Dette bygger på 10 prosent økning i driftskostnader fra 2020 til 2021. Dette gir en påplussing på 250 mill. kroner på framlagt budsjett og en økning på rundt 200 mill. kroner sammenlignet med 2021.

FFO ber komiteen:

• slå fast en rettighetsfesting av full momskompensasjon fra 2022 og gjøre bevilgningen om til en overslagsbevilgning
• alternativt øke rammen med 250 mill. kroner, til 2 mrd. kroner dersom ordningen ikke rettighetsfestes fra 2022

Kap.315, Frivillighetsformål, post 73 Tilskudd til studieforbund mm.

Studieforbundene har gjennom flere år vært i en krevende omstillingsfase. Denne har resultert i en deling der ti av forbundene er overflyttet til Kulturdepartementet mens fire fremdeles ligger under Kunnskapsdepartementet. Studieforbundet Funkis, der de fleste av FFOs medlemsorganisasjoner har tilhørighet, er blant de som nå for andre år kommer inn under KUD. FFO har forutsatt at omorganiseringen skal styrke opplæringsvirksomheten, ikke svekke den.

I budsjettet for 2021 var det gjort en beregningsfeil fra Kulturdepartementet. Denne ble besluttet rettet opp i Revidert nasjonalbudsjett. I behandling av RNB ble det plusset på 9,2 mill.  kroner. Disse ble overført fra spillemidler og ikke tatt fra kap. 315, post 70.

Det vekker oppsikt når det for 2022 foreslås å videreføre kombinasjonen av budsjettmidler og spillemidler. Dette skaper usikkerhet og mindre forutsigbarhet. Studieforbundene har en aktivitet som er lovregulert og FFO mener hele rammen til studieforbundene må ligge i statsbudsjettet. For å opprettholde 2021-nivået må rammen i post 73 økes med 9 mill. kroner. Å styrke aktiviteten i studieforbundene, slik Hurdalsplattformen slår fast, krever en betydelig større påplussing.

I budsjettproposisjonen vises det til at det høsten 2021 settes ned en gruppe som skal se på hvordan tilretteleggingstilskuddet kan innrettes. For funksjonshemmedes organisasjoner er tilretteleggingstilskuddet avgjørende for våre gruppers mulighet for deltakelse, og en forutsetning for at organisasjonene i det hele tatt kan organisere inkluderende studieaktiviteter. Vi ser det som avgjørende at vår kunnskap og erfaring innen tilrettelegging blir representert i dette arbeidet for å sikre at dette blir ivaretatt.

 FFO ber komiteen:

• slå fast at hele tilskuddsrammen til studieforbundene skal ligge i statsbudsjettet
• øke post 73 til 175 mill. kroner inkludert 10 mill. kroner til Voksenopplæringsforbundet og beregnet andel fra spillemidlene
• anbefale at funksjonshemmedes organisasjoner er representert i utredningsarbeidet rundt bruken av tilretteleggingstilskuddet for å bidra med kunnskap og erfaring fra målgruppa

Kap.350 og 353 Diskrimineringsnemda og Likestillings- og diskrimineringsombudet

Klagesaker som fremmes for Diskrimineringsnemda har en uakseptabel lang saksbehandlingstid – noen ganger tar det ett år før sakene får et vedtak. Gjelder saken manglende universell utforming av IKT-løsninger kan det ta flere måneder ekstra før nettsiden eller appen er utbedret slik at den innfris dagens lovkrav. Likestillings- og diskrimineringsombudets mandat er å fremme likestilling og kjempe mot diskriminering. Mennesker med funksjonsnedsettelse opplever altfor ofte brudd på sine rettigheter og det er nødvendig å styrke ombudet.

Vi leser med glede i Hurdalplattformen at regjeringen vil «Styrkje Likestillings- og diskrimineringsombodet, likestillingssentera, Diskrimineringsnemnda og organisasjonane som arbeider for auka likestilling.» Vi ber om at det skjer allerede i denne budsjettprosessen.

FFO ber komiteen om å styrke Diskrimineringsnemda ved å bevilge ytterligere kr. 5 mill, samt styrke LDO ved å bevilge ytterligere kr. 5 mill.

Innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2022   fra Blå Kors Norge

Blå Kors arbeider med og for mennesker som strever med å mestre hverdagen. Vi retter oss spesielt mot dem som på grunn av egen eller andres rus eller annen avhengighet er i en vanskelig livssituasjon. Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt mot barn og unge, samt behandling og oppfølging etter behandling. Som ideell aktør har Blå Kors i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet.   

Vi håper regjeringen kan finne rom i statsbudsjettet til viktige satsinger for noen av de mest sårbare barna og familiene.  Vi har følgende prioritering på barne- og familieområdet:      

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak, Post 61   

Nasjonal tilskuddordning for å inkludere barn og unge – Blå Kors Barnas Stasjon  

Blå Kors Barnas Stasjon er et tilbud rettet mot barn og unge i alderen 0-12 år som vokser opp i familier i sårbare livssituasjoner, med et klart mål om å skape endringer til det bedre i disse unges livssituasjon.  

Sommeren 2021 leverte SINTEF sin evaluering av virksomheten. Deres funn bekrefter at tilbudet treffer det som omtales som sårbare familier eller sårbare høyrisikofamilier. Ved Blå Kors Barnas Stasjon møter man lavinntektsfamilier og foresatte med betydelig flere psykiske plager enn gjennomsnittsbefolkningen. Tilbudet gis til familier hvor halvparten forteller om store konflikter i hjemmet, ofte knyttet til vold og trusler. Mange foresatte  ønsker å tilby egne barn en annen oppvekst enn de selv fikk, og de forteller at de gjennom å bruke Blå Kors Barnas Stasjon, klarer å gi barna dette.  

Blå Kors Barnas Stasjon har møtt barn, voksne og familier under hele koronapandemien, og vi opplever stor interesse og søkning til tilbudet.  I 2020 hadde nærmere 800 familier oppfølging fra våre stasjoner. Dette innbefatter totalt 2421 unike personer, fordelt på 1277 barn 0- 12 år, 172 søsken, 972 foresatte.  I 2020 mottok vi 46 MNOK til vårt arbeid, og i tillegg 14,825 MNOK i ekstratilskudd grunnet pandemien.    

For å opprettholde og videreutvikle dette viktige tilbudet ber Blå Kors om følgende:   

• Opprettholde tjenestetilbudet på eksisterende stasjoner på samme nivå som for søknad til BUFDIR for 2021 på 57 MNOK.   

Ferietilbud for familier med rusavhengighet og psykiske utfordringer tett på livet 

Blå Kors Ferier er et landsdekkende tilbud til sårbare og vanskeligstilte barnefamilier, der barna ofte opplever at foreldrene ikke evner, har overskudd eller har midler til å skape gode og trygge ferie- og fritidsopplevelser for familien. Dette kan skyldes rus eller psykiske utfordringer. Tilbudet gis til familier som ikke har tilbud fra Blå Kors Barnas Stasjon.     

For driftsåret 2020 mottok vi samlet 7.800.000 fra Bufdir til Blå Kors Ferier sitt arbeid. Feriearbeidet finansieres også med egne innsamlede midler. For 2022 ønsker vi å få øremerkede budsjettmidler. Det vil sikre mer forutsigbarhet og kontinuitet i arbeidet vårt.  

I 2020 mottok vi rekordmange henvendelser og søknader om å delta på våre tilbud. Over 4000 søkere fikk ikke et ferietilbud fra oss. Med dagens finansiering har vi kun kapasitet til ca 1 av 4 søkere. Dette er jevn økning gjennom de siste årene. Når vi får denne økningen i antall personer på venteliste betyr det at det er stort behov for denne tjenesten og vi har behov for at de økonomiske rammene økes betydelig.   

 For å opprettholde og styrke dette viktige tilbudet ber Blå Kors om følgende:   

• Budsjettmidler øremerket til Ferietilbud økes til 10 MNOK slik at vi kan redusere ventelistene og gi flere av de som søker og er berettiget et ferietilbud.   

Hva er PRODA
PRODA er et landsdekkende levekårstiltak stiftet av Norske Dansekunstnere i 1988 og har mottatt statsstøtte siden opprettelsen. PRODA arrangerer et kostnadsfritt fagtilbud for profesjonelle dansekunstnere. I hele landet får dansepedagoger, dansere og koreografer kompetanseheving og nødvendig vedlikehold av fysiske/kunstneriske ferdigheter gjennom et mangfoldig kurstilbud.
Hvert år utdannes det fler og fler dansekunstnere, og nye regionale avdelinger for PRODA vokser frem og blir større. PRODA skal svare på et bredt behov for et stadig voksende felt. Våre kursprogram er i mange ulike danseuttrykk og treffer bredt til mange og svært ulike brukere over hele landet. PRODA operer ikke med medlemskap, men kriterier for adgang, uavhengig av organisasjonsmessig tilknytning. Kriteriene er minimum BA grad i dans eller tilsvarende.
 

Søknad om finansiering for 2022
PRODA har søkt om et tilskudd på kr 3 629 000, hvorav kr 800 000 skal gå til tiltak for å utvide og styrke fagtilbudene i regionene og til å styrke administrasjonen i sentralleddet. Stiftelsens økonomi preges av økte utgifter da pris- og lønnsjusteringer har vært høyere enn justeringene i statstilskuddet. For hvert år får PRODA en svakere økonomi, samtidig som behovet øker. Statstilskuddet er ikke styrket siden 2009, til tross for at PRODA er et veldrevet og unikt tiltak og viktig nasjonal infrastruktur for profesjonell dansekunst. Et økt tilskudd vil styrke PRODA slik at fagtilbudet kan møte utviklingen som er i dansefeltet og ivareta det behovet som er pr i dag.
 

Oslo har ikke et kompetansesenter for dans
PRODA er i praksis et regionalt kompetansesenter for dans i Oslo.
Ca 75 % av statstilskuddet forvaltes til et fast, daglig fagtilbud og møteplass i Oslo. Hoveddelen av dansekunstnerne bor og arbeider i Oslo-regionen.
I tillegg fordeler sentralleddet i Oslo resten av statstilskuddet, samt følger opp, åtte andre regionale PRODA-avdelinger i hele landet, som administreres av regionale kompetansesentre for dans.
Vi merker oss at de regionale kompetansesentrene for dans er foreslått styrket i statsbudsjettet mens PRODA er foreslått med kun prisjustering, totalt kr 2 885 000.
Vi håper at den nye regjeringen og Stortinget ser viktigheten av PRODA i Oslo på lik linje med de regionale kompetansesentrene.

Vi viser til Hurdalsplattformen
Regjeringa vil gjennomføre eit nytt kulturløft som skal komme heile landet til gode, og særleg satse på den lokale og regionale kulturen. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av kven dei er, og kor dei bur. 

PRODAs fagtilbud sørger for at det er mulig å jobbe med formidling av dans i hele landet. Samtidig har regionavdelingene og sentralleddet en svak økonomi.
Dersom PRODA også kan bli styrket i det nye kulturløftet, vil dette komme barn, ungdom, publikum og kunstnerne til gode gjennom at dansekunstnere kan bosette seg og virke i hele landet og formidle dansekunst av høy kvalitet.

En styrking av PRODA vil være et viktig ledd i dansekunstfeltets gjenoppbyggingsfase (post corona) etter en lang periode uten utøvelse av dans og sceniske opptredener.

Forslag:
Music Norways driftstilskudd, kap. 320 post 74, økes til 40 millioner kroner. Dette vil sikre igangsetting av tiltak for å nå målet om å øke eksporten med 50% innen 2030.

Nye mål i regjeringsplattformen
I den nye regjeringsplattformen lanseres det tydelig mål om 50% vekst i fastlandseksporten frem mot 2030. I utenrikskapittelet i plattformen kommer det også frem at regjeringen ønsker å øke satsningen på fremme av norsk kultur i utlandet som en del av kulturløftet.

Videre står det i plattformen at regjeringen vil øke satsingen på norsk kultureksport og næringsfremme på det europeiske og globale markedet.

Dette er mål vi i Music Norway skal bidra til å innfri. Den norske musikkbransjen har et bredt nedslagsfelt internasjonalt, og har produsert en rekke suksesser de senere årene. Vi mener at musikkeksporten kan nå det overordnede målet om 50% vekst i innen 2030.

Musikkbransjen, som henter en svært stor andel av sine inntekter fra konsertvirksomhet, har riktignok gått på store tap som følge av pandemien. Basert på aktivitetstall i fra egne tilskuddordninger har vi beregnet at man i 2020 opplevde bortfall av inntekter i størrelsesorden 124 millioner kroner.

Dette er inntekter som skulle vært benyttet til reinvestering i nye produksjoner, kampanjer og turneer. For å få et høyt nok aktivitetsnivå internasjonalt vil det kreve at myndighetene stiller opp i tiden som kommer.

Samtidig gir kriser muligheter for vekst. Musikkbransjen i Norge viste sin omstillingsevne overgangen til en strømmeøkonomi. Erfaringen med høy endringstakt og nye markedsmekanismer legger til rette for at norsk musikkbransje kan fortsette å styrke sin markedsposisjon internasjonalt.

Vi mener at en forsterket innsats på våre virkemidler knyttet til nettverk, kompetanse og tilskudd kan bidra til å innfri 50%-målet innen 2030. Samtidig ser vi behovet for at vår samarbeidspartner i trekantsamarbeidet, UD, får styrket sitt handlingsrom.  

Sammen med nettverket Norwegian Arts Abroad har vi derfor foreslått at UDs kulturmidler, kap. 115 post 70, økes til 60 millioner kroner. Dette ligger omtrent midt imellom foreslått bevilgning og bevilgningen som ble gitt i 2013 på 97 millioner 2013-kroner. Vi mener det er en fordel å se disse bevilgningene i sammenheng.

Music Norway vil følge opp Familie- og kulturkomiteen i etterkant av budsjettbehandlingen med mål om å gi større innsikt i vårt metodiske arbeid og operative virke.

SOS-barnebyer arbeider med omsorg for barn i 136 land over hele verden. Vi har drevet barnevernstiltak i Europa i 70 år, og driver i dag barnebyer, familieprogrammer, sosialsentre og andre tiltak i de fleste europeiske land. Også i Norge jobber vi for barns beste, blant annet gjennom et samarbeid med norske kommuner for å utvikle nye omsorgs- og integreringsmodeller for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, hjelpetiltak i barnevernet og for å ivareta søskengrupper som skal plasseres i fosterhjem. På bakgrunn av disse erfaringene ønsker vi å gi innspill til statsbudsjett for 2022, og særlig til kapittel 854, post 60.

Vårt hovedbudskap er at barnevernsreformen som skal tre i kraft fra 2022 er kraftig underfinansiert og bygger på en rekke logiske feilslutninger. Vi er bekymret for konsekvensene dette vil få for barn og familier i utsatte situasjoner. Stortinget må få på plass en bærekraftig mellomfinansiering av barnevernsreformen.

Det er stor variasjon i kvalitet og kapasitet i barnevernet ute i kommunene. Det gjør at norske myndigheter bryter forpliktelsene til norske barn i henhold til barnekonvensjonen. Det er behov for økte ressurser til barnevernet i kommunene for å gi barn, foreldre og ansatte muligheter til å finne løsninger til beste for barnet, som vil sikre at barnevernet i alle norske kommuner har kvalitet og kapasitet til å sikre barn i Norge en trygg oppvekst.

En reform bygget på logiske brister

Målet med barnevernsreformen er at kommunene skal styrke det forebyggende arbeidet og hjelpetiltak for å unngå unødvendige omsorgsovertagelser. Finansieringen av barnevernsreformen går i korte trekk ut på at kommunene overtar en betydelig del finansieringsansvaret for fosterhjemsplasseringer og institusjonsplasseringer gjennom økte egenandeler. Kommunene kompenseres halvparten gjennom en finansieringsnøkkel og resten gjennom en toårig overgangsordning som skal dekke utgifter til allerede igangsatte tiltak.  Denne finansieringsmodellen bygger på to logiske brister.

• - Siden all finansiering er bundet opp i eksisterende tiltak finnes ingen nye midler til forebygging.
• - Omsorgsplasseringer varer i gjennomsnitt 4,3 år.

Det er altså ingen midler til å bygge opp det forebyggende arbeidet i kommunen og overgangsordningen er halvparten av forventet lengde på en plassering av barn.

Reformen rammer de mest utsatte hardest

Slik reformen er innrettet nå, så vil kommuner med store levekårsutfordringer og høye utgifter til barnevernet komme dårligst ut, mens kommuner med små levekårsutfordringer og lave utgifter til barnevernet komme bedre ut. Dermed forsterkes ulikheten i kapasitet og kvalitet i barnevernet, når det motsatte er målsetningen. Kommuner som burde satse på forebygging og hjelpetiltak tvinges i stedet til å kutte stillinger.

Barnevernsreformen må mellomfinansieres

Den logiske konsekvensen av reformens intensjon er at det bevilges ekstra øremerkede midler til c og hjelpetiltak i en overgangsperiode. Dette vil gi kommunene det nødvendige handlingsrommet til å realisere ambisjonene i barnevernsreformen om å hjelpe barn og familier tidligere og forebygge omsorgsovertakelser. Norge må være ambisiøse på barn og familiers vegne, men da må ambisjonsnivået også henge sammen med bevilgninger.

SOS-barnebyers forventninger til Stortinget:

• - En øremerket økning på 1 milliard til forebygging og hjelpetiltak i barnevernet.
• - Reversere innlemmingen av de øremerkede stillingene til barnevernet under post 854, post 60

Hovedbudskap

KA etterlyser en tydeligere strategi for den samlede satsingen på kulturhistorisk viktige kirkebygg, og ber samtidig Stortinget rette opp kuttet på 40 mill. kroner i de statlige stimuleringsmidlene til disse kirkebyggene.

KA er tilfreds med forslaget til nivå på det statlige rammetilskuddet til Den norske kirke (Dnk) for 2021. Sammen med kommunale tilskudd, legger det statlige tilskuddet til rette for at Den norske kirke kan være en landsdekkende folkekirke, også i 2022.  

Tilskudd til kirkebygg og gravplasser (kap 882, post 61)

Kirkebyggene står i en særstilling som kulturminner. Grunnet et betydelig vedlikeholdsetterslep har det de senere årene vært bred politisk vilje i Stortinget til et statlig løft, som sammen med kommunal finansiering skal få kirkebyggene i forsvarlig stand. KA etterlyser en tydeligere strategi for den samlede satsingen på kirkebygg, og ber samtidig Stortinget rette opp kuttet til kulturhistorisk viktige kirkebygg på 40 mill. kroner. Det er svært beklagelig at regjeringen ikke prioriterer de kulturhistorisk viktige kirkebyggene høyere i en tid der Stortinget er enige om en storsatsing på disse kulturskattene.

På budsjettposten «Tilskot til freda og verneverdige kyrkjebygg» (kap. 882, post 61) har regjeringen foreslått knappe 20 millioner kroner i stimuleringsmidler i 2022. For inneværende år var det satt av nesten 60 millioner på samme post. Ett av fem hovedmål i regjeringens tros- og livssynspolitikk for 2022 er at «kulturhistorisk viktige kyrkjebygg skal vere i forsvarleg stand». Når Riksantikvaren sier at de statlige midlene fungerer som katalysatorer for kommunenes prioritering av kirkevedlikehold, mener vi det er avgjørende at Stortinget sikrer nettopp de statlige stimuleringsmidlene. Et eksempel på at stimuleringen har hatt effekt er sikring. Andelen av automatisk fredede kirker som hadde automatisk slukkeanlegg i 2017 var 32,4 prosentpoeng. I kontrollen av kirkebygg i 2021, er andelen steget til 42,4 prosentpoeng. Øvrige kirkebygg har ikke samme store endring. Dette er et tydelig eksempel på at tilskuddsordninger har fungert, stimulert og forbedret.

Vi har ikke råd til å stoppe denne utviklingen. Vi har ikke råd til å pause dette. Vi har ingen tid å miste.

KA erfarer at det nå råder endel usikkerhet blant både kirkelige fellesråd og kommuner om veien videre for den varslede storsatsningen kirkebygg. Det er vesentlig å få snarlig på plass en tydelig strategi for statens innsats, som bl.a. avklarer omfang, tidsplan og innretning for ett eller flere bevaringsprogram. Det er et særlig behov for å finne fram til godt fungerende samspillsmekanismer mellom stat og kommune, og der kirkeeier ved de kirkelige fellesråd trekkes aktivt med i et felles løft. Det vil også være i tråd med de nye strategier som ligger til grunn for kulturmiljøpolitikken.

På denne bakgrunn foreslår KA følgende anmodningsvedtak under kap 882, post 61:

«Stortinget ber regjeringen om snarlig, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022, å legge fram en helhetlig strategi for statens Kirkebyggsatsing. Strategien skal inneholde kriterier for utvalg av hvilke kirker som skal omfattes og innretning på bevaringsprogrammer. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med Riksantikvaren, det nasjonale fagmiljø på kirkebyggområdet (KA), Kirkerådet og KS»

Det statlige rammetilskuddet til rettssubjektet Den norske kirke (kap 880)

Regjeringen har etter KAs oppfatning fulgt opp de økonomiske forutsetninger Stortinget la til grunn da ny trossamfunnslov ble vedtatt i april 2020. Et videreført tilskuddsnivå til kirken nasjonalt er avgjørende for at Den norske kirke skal kunne opprettholde en landsdekkende prestetjeneste, en forsvarlig nasjonal/regional administrasjon, samt nødvendige rammer for å kunne gi tilskudd til trosopplæring og diakonalt arbeid lokalt.

En vesentlig andel av rammetilskuddet videreformidles som tilskudd til stillinger i lokalkirken innen undervisning og diakoni. Gjennom effektivisering og omstilling i Kirkerådet/bispedømmerådene er det de siste to årene frigjort midler som har gitt økt innsats til disse formål. Stabilitet i bevilgningene til Den norske kirke har muliggjort at Den norske kirke har hatt kapasitet til flere slike nye lokale diakonale prosjekter.

Pandemien har medført sterke begrensninger på folks alminnelige familieliv, på tros- og livssynssektoren og på frivilligheten. Det er viktig at staten nå bidrar aktivt til å remobilisere de mange viktige aktørene i sivilsamfunnet. Gode rammebetingelser for kommunesektoren og et videreført tilskuddsnivå til kirken lokalt er avgjørende for at lokalkirken kan bidra til å motvirke skadelige langtidsvirkninger av pandemien.

Samfunnsfellesskapet er avhengig av verdier og tradisjoner som skaper trygghet og tilhørighet. Inkluderende trossamfunn med åpne dører og lavterskeltilbud bidrar med trygge rom for mennesker i alle livsfaser, og bidrar til å møte og forebygge ensomhet og utenforskap. Gjennom både omsorgs- og kulturarbeid er tros- og livssynssamfunn lokale samarbeidspartnere for kommunen, næringslivet og frivillige organisasjoner. Ved kriser og alvorlige hendelser er trossamfunnene en viktig del av samfunnets beredskap

Nærmere om KA og våre medlemmer

Tros- og livssynssektoren med sine mange ideelle virksomheter er en samfunnsskapende kraft. I forarbeidene til ny tros- og livssynslov oppsummeres betydningen av denne kraften på følgende måter: som kultur- og verdibærere som vedlikeholder «fellesverdier», som bygger naturlige fellesskap og velferdssamfunn nedenfra, som bidrar til integrering og inkludering og som motvirker polarisering og konflikt.

Som eneste hovedorganisasjon i Norge med spisskompetanse på kirke, tro og livssyn, bidrar KA til at virksomhetene på denne sektoren kan være profesjonelle arbeidsgivere, ha riktig og oppdatert kompetanse, oppleve at samfunnsbidraget deres anerkjennes bredt, få de økonomiske og rettslige rammene som trengs og få kunnskapsbasert rådgivning og bistand til å løse sine oppdrag.

Kontaktpersoner:

Marit Halvorsen Hougsnæs, adm dir, marit.hougsnes@ka.no mobil 920 84 789

Marit Brandt Lågøyr, direktør for sektorpolitikk og styring, marit.lagoyr@ka.no mobil 977 12 116

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforening og profesjonsforbund for 32.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Programkategori 11.10 Familie og oppvekst

Barnetrygd
Barnetrygden er den ytelsen som løfter flest barnefamilier over fattigdomsgrensen[1]. Barnetrygdens satser har likevel ikke fulgt den generelle prisveksten i samfunnet. Siden 1996 har barnetrygden økt noe, men økningen har i hovedsak vært for barn opp til 6 år. To av tre kommuner trekker fra barnetrygden når det skal regne ut hvor mye en barnefamilie skal få i støtte[2]. FO anbefaler at barnetrygden ikke medregnes i inntekten ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Loven må endres slik at barnetrygd holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Midlene som brukes til kontantstøtte burde prioriteres til å øke barnetrygden.

FO anbefaler:

• En prisjustering til 2022 nivå for barnetrygd (kap. 845)
• Avvikle kontantstøtten (kap. 844)

Programkategori 11.20 Barnevernet

Kommunalt barnevern – barnevernsreform 
Etter FOs syn mangler statsbudsjettet det viktigste tiltaket for å bedre kvaliteten i kommunalt barnevern. Staten delegerer ansvar for barnevernet til kommunene. Det betyr at selv om kommunene har hovedansvaret for sitt lokale barnevern, må også staten ta ansvar for å sikre et faglig forsvarlige kommunalt barnevern. I statsbudsjettet for 2021 ble det slått fast at det er kapasitetsutfordringer i mange barneverntjenester. Situasjonen er ikke nevneverdig endret. Likevel innføres en barnevernsreform samtidig som man legger de tidligere øremerkede midlene til stillinger inn i rammebevilgningen kommunene. Kommunenes generelle økonomiske rammer gir heller ikke tilstrekkelig rom for nødvendig bemanningsøkning. 

Barnevernsreformen i 2022 gir kommunene mer ansvar og økte utgifter på barnevernsområdet. Reformen skal styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. Kommunene går inn i barnevernreformen etter en svært utfordrende periode. Det er derfor bra at det blir etablert overgangsordninger og at reformen følgeevalueres. Vi stiller likevel spørsmål ved om overgangsordningene er treffsikre nok og varer lenge nok. Reformen må ikke føre til økende kvalitetsforskjeller mellom barneverntjenestene. Det vil være viktig at evalueringen følger alle kommuner slik at tilstanden i barnevernet før, underveis og etter reformen fremstilles reelt.    

I tillegg til at tidligere øremerkede midler til stillinger i kommunale barnevernstjenester legges i rammetilskuddet til kommunene legges også refusjon for økte egenandeler til statlig barneverntiltak til denne. Dette skal i hovedsak fordeles etter delkostnadsnøkkelen for barnevern. FO er bekymret for hvordan denne fordeling vil slå ut, og vi er bekymret for at det for mange kommuner kan føre til underfinansiering. Vi er også bekymret for om de økonomiske overgangsordningene er tilstrekkelige med tanke på at egenandelene økes drastisk, refusjonsordningene for frikjøp av fosterforeldre avvikles, og fordi målet med barnevernsreformen er en oppvekstreform. Midlene som settes av til reformen gis ut fra dagens barnevernsutgifter og det er ikke lagt inn overgangsmidler for å bidra til at kommunene kan oppfylle reformens mål om å satse ekstra på tidlig innsats og forebygging. Det er heller ikke lagt inn midler med tanke på at en ekstra innsats for å forebygge sannsynligvis vil medføre at man oppdager flere barn med behov for hjelp fra barnevernet.

FO er bekymret for de mange barneverntjenestene som er hardt presset på kapasitet og som om noen måneder får økt ansvar. En Deloitte-rapport[3] viser hvor sårbare tilsynelatende robuste barneverntjenester kan være, og ikke minst hvor krevende det er å bygge opp en god barneverntjeneste. FO anbefaler en systematisk opptrappingsplan for bemanning, kompetanse og tiltaksutvikling i kommunalt barnevern. En veiledende og samtidig forpliktende bemanningsnorm vil i tillegg være et nyttig statlig styringsverktøy i den årlige tilstandsrapporten til kommunepolitikerne.

FO anbefaler:

• Videreføring av dagens øremerkede midler, samt øke de øremerkede midlene til stillinger i barneverntjenesten med 250 millioner kroner årlig i denne stortingsperioden, det vil har kalt «barnevernsmilliarden» (post 60, kap. 854)

Statlig forvaltning av barnevernet
Over er 2,9 milliarder er bevilget til kjøp fra private i institusjonsbarnevernet. Det betyr fortsatt bruk av anbud, noe FO anser som uegnet for bruk i barnevernet. Drift i egenregi og utvidet egenregi basert på langsiktige avtaler med ideelle er det som vil sikre faglig kvalitet. En kjent utfordring knyttet til anbud er usikkerhet om drift når avtalen går ut. Dette skaper usikkerhet og lite forutsigbarhet for barn, unge og ansatte. Vår bekymring er at det kan bli vanskelig å opprettholde og utvikle gode og stabile fagmiljøer, med godt kvalifiserte ansatte. Bevilgningen i statsbudsjettet hensyntar heller ikke at institusjonsbarnevernet skal legge om sin virksomhet i tråd med anmodningsvedtaket 762 (Representantforslag om et offentlig og ideelt drevet barnevern-Dokument 8:161 S (2017-2018), Innst. 303 S (2017-2018)). Vedtaket sier at andelen ideelle barnevernsinstitusjoner skal økes til omlag 40%, og at dette skal skje uten å gå utover andelen offentlige institusjonsplasser. Det er kjent at ideelle ofte har høyere lønns- og pensjonskostnader, og ofte også høyere bemanningstetthet enn de kommersielle. Som en del av omstillingen er det også nødvendig å stille spørsmål ved om bygningsmassen til de offentlige institusjonene er tilpasset de barna/ungdommene som skal bo der eller om det er behov for endringer, evt nye bygg. Vi får signaler om at det er behov for omstillingsmidler for å følge opp anmodningsvedtak 762.

FO anbefaler:

• Bruke midler satt av til innkjøp av private barnevernstiltak til oppbygging og styrking av offentlige barnevernstiltak (kap. 855)
• Beregne og bevilge midler til det omstillingen vil koste (kap. 855)
  

Programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering

Diskrimineringsnemnda
Det er positivt at nemnda er tilført økte midler til å følge opp saker om gjengjeldelse etter varsling. Vi vil også understreke at nemnda i tillegg har behov for økte midler for å sikre god oppfølging av arbeidsgiveres redegjørelsesplikt. Den 1. januar 2020 ble det innført en forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt i likestillings- og diskrimineringsloven. Diskrimineringsnemnda håndhever arbeidsgivernes redegjørelsesplikt. Med bakgrunn i disse endringene er nemnda tillagt betydelige tilleggsoppgaver. Likevel har ikke bevilgingen økt som følge av dette. De nye bestemmelsene er et godt verktøy for et mer likestilt arbeidsliv, og tetting av likelønnsgapet. Det er derfor viktig for likestillingsarbeidet at nemnda gis nok ressurser til å følge opp. I motsatt fall vil bestemmelsene kunne miste noe av sin kraft.  

FO anbefaler: 

• Bevilge midler slik at nemnda kan håndtere tilleggsoppgavene (kap. 350)

Strategi for et likestilt utdannings- og arbeidsmarked  
Det er foreslått 4 millioner kroner til å følge opp strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked 2021-2024. Dette er bra. Midlene skal blant annet gå til utvikling av fagdirektoratet for likestilling, Bufdir, slik at direktoratet i større grad kan støtte sektormyndighetene i arbeidet med å fremme likestilling i utdanning og arbeidsliv.  

FO anbefaler:  

• Å støtte at strategien for et likestilt utdannings- og arbeidsmarked tilføres økte midler (Post 351)

Med vennlig hilsen

Mimmi Kvisvik, forbundsleder

Tonje Wejden, rådgiver


Referanser:
[1]Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020 – 2023). Like muligheter i oppveksten.
[2] Økonomisk sosialhjelp, 12132: Utgifter som inngår i stønadssatsene for økonomisk sosialhjelp (K) 2015 - 2020
https://www.ssb.no/statbank/table/12132/ 
[3] Forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Følgeevaluering. Delrapport 4

Alle dei 17 medlemsinstitusjonane i Nynorsk forum takkar for viktige løyvingar som styrkjer språkmangfaldet i Noreg i statsbudsjettet for 2022. Vi legg i dette innspelet fram prioriterte ønske for ei ytterlegare styrking av det nynorske perspektivet. Alle medlemene står bak dette etter drøfting og samrøystes vedtak. 

Post                 Tiltak                                                                         Framlegg

KUD 328.70    Nynorsk i randsoneområda                                      + 2 000 000

KUD 335.73    Nynorsk mediespråk                                                + 300 000

KUD 328.70    Nynorsk som del av mangfaldet                               + 600 000

Nynorskinstitusjonar 

Institusjonane har behov for å styrkje driftsgrunnlaget eller realisere byggjeprosjekt. Vi vil minne om at nynorsktiltaka utgjer stadig mindre del av kulturbudsjettet, og frårekna NRK, likestilling og kyrkja er delen redusert frå 2,8 prosent i 2013 til 2,4 prosent i 2020. I denne samanhengen viser vi til budsjettsøknadene frå kvar einskild organisasjon.  

For å sikre at dette ikkje held fram har vi bede Kulturdepartementet opprette eit prinsipp der institusjonar som har som oppgåve å ivareta mindretalsspråk ikkje får eller får redusert ABE-kutt samanlikna med andre institusjonar. Dette oppmodar vi Familie- og kulturkomiteen til å følgje opp.

Oppfølging av Prop. 108 L (2019–2020) Språklova 

Nynorsk forum ser det som viktig å styrke randsoneområda for nynorsk for å demme opp for språkbyte og styrke nynorsk som mediespråk. 

Nynorsk i randsoneområda 

I kapittel 7.3.4 i Prop. 108 L skriv de at «[s]pråkbyte er framleis ei utfordring og er med på å svekkje statusen til nynorsken. Tala tyder på at vi ikkje har nådd det politiske målet om å styrkje nynorsk og stabilisere talet på nynorskelevar i skulen.» Landssamanslutninga av nynorskkommunar, Nynorsk kultursentrum og Nynorsksenteret søkjer felles om tiltak.

Ein samla utdannings- og forskingskomité skreiv i 2019: «Komiteen merker seg at regjeringen skal fremme en ny stortingsmelding om språk. Tiltak som gjør elevene med nynorsk som hovedmål trygge i eget språk, bør bli prioriterte. Det kan også være riktig å prioritere nasjonale tiltak for geografiske områder der nynorsk som skolespråk står noe svakere i 2019 enn i 2000. Dette kan bli gjort gjennom nasjonale kultur- og kunnskapsinstitusjoner med formål om å styrke nynorsk språk.»

Prosjektet Nynorsk i randsoneområda inneber å gjere nynorsk språk og litteratur synleg i desse områda som er under press, drive opplæring og kursing av kultur- og skuletilsette og andre tiltak som gjer nynorsk språk og litteratur synleg for barn og ungdom i områda. (KUD 328.70)

Nynorsk mediespråk 
Nynorsk avissenter (NA) vil i 2022 tilby avisredaksjonar i Noreg eit skreddarsydd nynorskkurs for redaksjonelle medarbeidarar. For å gjere nynorsk synleg i fleire lokalsamfunn i landet er det viktig at aviser først og fremst har tilgang på nynorskskrivande journalistar og journalistar som skriv god nynorsk. «Meir på nynorsk til fleire» er avgjerande for at stadig nye lesarar i landet skal sjå nynorsk skriftspråk i dagleg bruk – og då helst rett skrive. Dette tiltaket kostar ekstra, og Nynorsk avissenter har søkt om 300 000 for å få til dette tiltaket, og i tillegg auke talet på praksisplassar for nynorskjournalistar frå ni til ti. (KUD 335.73)

Språkrådet

Språklova skal styrke det offentlege sine forpliktingar til å ta vare på nynorsk som det minst brukte språket. Nynorsk forum minner om at Språkrådet skal ha ei viktig rolle for å følgje dette opp. Språkrådet har sjølv søkt om ei auke på 12 millionar mellom anna til dette, men har i proposisjonen berre fått ein auke på 500 000. (KUD 326.01)

Nynorsk som del av krafttaket for mangfald 

Nynorsk forum er svært glade for at regjeringa aukar satsinga på mangfald, relevans og representativitet. Nynorsken bør vere ein sjølvsagd del av denne satsinga, og i samband med dette burde formidling på nynorsk bli meir prioritert i Den kulturelle skulesekken enn vi ser i framlegget til statsbudsjett.

Nynorsk som del av mangfaldet (fullfinansiering av Vinjesenteret)

Vinjesenteret manglar 600 000 kr i statleg finansiering for å vere fullfinansiert når det har sitt første heile driftsår i 2022. Som arena i Nynorsk kultursentrum vil tilsette ved Vinjesenteret arbeide med lokal formidling til mange målgrupper og ha hovudansvaret for den nasjonale formidlinga til barn og unge i organisasjonen. Dette fører til meir nynorsk på sør- og austlandet, meir nynorsk barne- og ungdomskultur og større innsikt i kjeldekritikk og ytringsfridom. (KUD 328.70)

På vegner av BUL i Oslo, Dag og Tid, Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret, Jærmuseet/ Garborgsenteret, Kringkastingsringen, Landssamanslutninga av nynorskkommunar, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Noregs Mållag, Noregs Ungdomslag, Norsk Barneblad, Norsk Målungdom, NRK Nynorsk mediesenter, Nynorsk avissenter, Nynorskfylket Vestland, Nynorsk kultursentrum og Nynorsk pressekontor. 

Stortingets familie- og kulturkomité

Høringssvar, Statsbudsjettet 2022

Oslo,  oktober 2021

Statsbudsjettet 2022, Familie – og kulturkomitéen

Actis er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 35 medlemsorganisasjoner. Vi jobber med å redusere skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill. Vi har følgende innspill til statsbudsjettet for 2022:

Barne- og familiedepartementet

Kapittel 840 post 21 og kapittel 858, post 01: Krisesentertilbud

I juni 2021 vedtok Stortinget følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at også personer i aktiv rus har tilgang til et krisesentertilbud med ansatte som har tverrfaglig kompetanse på rus og vold, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendig tilbud.» Dette er ikke fulgt opp i årets statsbudsjett. Kvinner i aktiv rus er den mest voldsutsatte gruppen i Norge. De lever liv hvor vold er normalisert og en del av hverdagen. I dag sier bare 12 krisesenter et ubetinget ja til at de tar imot kvinner i aktiv rus. Resten sier nei eller vurderer det ut fra hvert enkelt tilfelle. De ordinære krisesentrene er heller ikke egnet for personer med rusproblemer eller psykisk sykdom på grunn av behovet for tverrfaglig kompetanse (rus og vold), og av hensyn til sårbare kvinner og barn på krisesenteret. Actis foreslår at det settes av 15 millioner til opprettelse av egne krisesentertilbud til kvinner i aktiv rus i de største byene, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendige tilbud.

Kapittel 846, post 71: Familie for første gang

Det er bra at Familie for første gang fremdeles prioriteres i budsjettet og at det i budsjettet for 2021 ble lagt opp til en utvidelse av prøveordningen. I forsøksprogrammet har tjenesten så langt vist seg å være suksessfull og bidratt på en positiv måte til å hjelpe sårbare familier under graviditet og barseltid. Dette kan bidra til at færre opplever omsorgssvikt og overgrep og på sikt bidra til at færre barn og unge utvikler problemer med rus, psykiatri og utenforskap. Actis ønsker at prøveprosjektet Familie for første gang skal utvides til de største byene i Norge og alle bydelen i Oslo og at det bevilges 50 millioner mer til programmet for å få til dette.

Kulturdepartementet

Kapittel 846, post 21 og 61: Fritidskort

Vi er veldig glade for at det har blitt lagt inn midler til å starte en nasjonal utrulling av fritidskortet. Deltakelse i fritidsaktiviteter er én av tre faktorer som har gjort Islands-modellen til en suksessfull forebyggingsmodell. Fritidskortet gir alle barn mulighet til å delta i organisert fritidsaktivitet, uavhengig av den økonomiske situasjonen. Fritidskort ligger ikke inne i den nye regjeringsplattformen. Vi vil advare mot å kutte i fritidskortordningen. I Oslo Economics sin kartlegging av fritidskortordninger i kommunene kommer det frem at kommunene gjennom bruk av fritidskort har nådd ut til barn og familier de ellers ikke når ut til. Vi ser også på det som en fordel at pengene følger barna i stedet for at barna er prisgitt kommunens og andre aktørers prioritering. Samtidig er vi positive til å støtte opp om frivillige organisasjoner og idrettslag som tilbyr organiserte aktiviteter. Det er ikke noen motsetning mellom fritidskortordningen og en storsatsing på frivilligheten og idretten.

Kapittel 315, post 70: Merverdikompensasjonsordning til frivillige organisasjoner

Frivillige organisasjoner har siden covid-19-pandemien startet hatt vanskelige arbeidsvilkår. Mange har opplevd å miste medlemmer, at prosjekter har blitt utsatt eller blitt satt på pause, og i flere organisasjoner har det vært lite eller tilnærmet ingen aktivitet. Flere har også måttet håndtere økonomisk uforutsigbarhet. I denne sammenhengen er det vanskelig å forstå at budsjettet legger opp til et kutt i merverdikompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner. Ordningen er treffsikker og lite byråkratisk og bidrar til å finansiere aktiviteter for mennesker i alle aldre. Det er ønskelig med et høyt aktivitetsnivå fremover, særlig med tanke på den avgjørende rollen frivillige organisasjoner spiller i å inkludere barn og unge som har slitt gjennom pandemien. 2022 er Frivillighetenes år. En så viktig anledning bør markeres med regelstyrt momskompensasjonsordning og 2 milliarder til ordningen. Frivillighet Norge anslår at dette vil gi frivillige organisasjoner full momskompensasjon neste år.

Actis er videre fornøyd med:

• At det settes av midler til handlingsplanen mot spilleproblemer og at det har blitt foreslått at 0,5 prosent av Norsk Tippings budsjett fremover skal øremerkes til dette formålet.
• At det settes av midler til en tilskuddsordning for inkludering av barn og unge.
• Økning i støtte til Lotteritilsynet med 3,7 millioner.
• 4 millioner til prosjektstøtteordningen LNU Kultur.

Med vennlig hilsen

Lars F. Hjetland

Fungerende generalsekretær

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse og overvåking av barns rettigheter som nedfelt i FNs barnekonvensjon. Norgesprogrammet arbeider for styrking av barns rettigheter i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesielt fokus på barn som lever i sårbare livssituasjoner.

Prisjustere og ytterligere styrke barnetrygden   

Barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere forekomsten av lavinntekt blant barnefamilier, men betydningen av barnetrygden for familiers økonomi har blitt betydelig redusert over tid. Økningen i barnetrygden i 2020/2021 er en viktig start, men økningen gjaldt kun for barn under 6 år. Barnetrygden må prisjusteres til 21-nivå for alle barn opp til 18 år da kostnader for barn over 6 år utgjør en stor del av familieøkonomien.  En økning av barnetrygden for alle barn, vil løfte mange tusen barn over fattigdomsgrensen. At barnetrygden er en universell ordning gir legitimitet og oppslutning, minsker byråkratiet og motvirker ikke insentiver for å arbeide. FNs barnekomite anbefaler i sine merknader til Norge i 2018 at barnetrygden økes. 

To av tre kommuner trekker fra barnetrygden når det skal regne ut hvor mye en barnefamilie skal få i støtte.[1]Det må lovfestes at kommuner ikke kan avkorte sosialstøtten opp mot barnetrygden, slik at ikke de familiene som trenger det mest får minst. Endringen må inn i sosialtjenesteloven §18, slik at ordlyden i paragraf §18, tredje ledd blir "Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier og barnetrygd." Barnetrygden er en universell ordning som alle barn har rett på, og skal derfor ikke være med å redusere de foresattes sosialstønad.

Redd Barna anbefaler:

• Budsjettendring: Prisjustere satsene på barnetrygden til 2022-nivå over en tre-års periode for alle barn 0-18 år. Budsjettet må økes med 1,17 milliarder kr. i 2022. Gjeninnføre Finnmarkstillegget med en kostnad på 77 millioner årlig.  (BFD, kap. 845, post 70)
• Budsjettendring: Kompensere kommuner for økte kostnader ved lovfesting av at kommuner ikke kan avkorte sosialhjelpen opp mot barnetrygden, med en beregnet merkostnad på 430 mill. (BFD, kap 845, post 70)
• Merknad: Lovfeste at barnetrygden ikke skal medberegnes ved utmåling av stønader til familier. 

Inkludering på fritiden: Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge.

I dag er de aller fleste barn med på fritidsaktiviteter, men det er noen som systematisk ikke deltar. Redd Barna jobber gjennom det landsdekkende tiltaket «Rett til lek og fritid» for å inkludere barn som faller utenfor. Vi jobber helhetlig og langsiktig med et tydelig barnerettighetsfokus, og barn selv får medvirke og bidra til å utvikle treffsikre og inkluderende aktiviteter. Covid-19 pandemien førte til store konsekvenser for mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Det er viktig med økt innsats, noe Redd Barna har gjort. Vi ser behov for å opprettholde dette nivået også i tiden fremover. Det er svært viktig for oss å unngå at vi fra 2022 må trappe ned innsatsen vår for spesielt sårbare barn i lavinntektsgruppen.

Arbeidet finansieres gjennom årlige søknader til tilskuddsordningen. Aktiviteter og innsats må årlig justeres, avhengig av hvilken sum som innvilges eller ikke. For å sikre kvaliteten på arbeidet og forutsigbarhet for barna og deres familier, har vi behov for større finansiell sikkerhet og vi ber om at Redd Barna nevnes spesifikt i en merknad, på lik linje som andre tilsvarende organisasjoner, på statsbudsjettet for 2022. 

Redd Barna anbefaler:

• Merknad: Redd Barna må nevnes spesifikt på listen over faste mottaker som får støtte fra «Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge», på lik linje med tilsvarende organisasjoner. For å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet anbefaler vi at departementet øremerker 15 millioner til Redd Barna.  (BFD, kap. 846, post 61)

Kompetanseløft om vold, seksualitet og seksuelle overgrep hos ansatte i skoler og barnehager 

Voksne i skoler og barnehager møter barn hver dag, og har en unik mulighet og ansvar for å forebygge og oppdage vold og overgrep mot barn. Dette er spesielt viktig etter Covid-pandemien, hvor tall på anmeldte vold og overgrep mot barn har økt.[2] Kun 1 av 5 barn som har opplevd vold eller overgrep har vært i kontakt med det profesjonelle hjelpeapparatet om sine opplevelser. For at vold og overgrep mot barn skal bli avdekket og stoppet er det nødvendig at de møtes av voksne som vet hvordan snakke med barn om temaet, og hva de skal gjøre om de er bekymret. Selv om det er utviklet flere digitale verktøy om temaet, viser Redd Barnas undersøkelse at mange lærere ikke føler de har god nok opplæring og veiledning til å ta dem i bruk[3] Også barnehageansatte mangler verktøy og veiledning.[4] Seksuelle krenkelser og overgrep skjer ofte mellom jevnaldrende.[5] Mange krenkelser mellom barn skjer digitalt.[6] Dette må forebygges igjennom god seksualitetsundervising, kunnskap om hva samtykke er og hva som er lov og ikke lov.  

Det er behov for et ambisiøst, nasjonalt kompetanseløft om vold, overgrep og seksualitet for ansatte i alle landets skoler og barnehager. Dette er nødvendig både for å forebygge og stoppe vold og overgrep mot barn og krenkelser mellom jevnaldrende, og for å gi tidlig hjelp til dem som er utsatt. 

Redd Barna anbefaler:

• Budsjettendring; Bevilge 50 millioner kr til et kompetanseløft seksualitet, seksuelle overgrep og vold mot barn hos ansatte i skoler og barnehager (Barne- og familiedepartementet, Kap. 840, post 21) 

Styrke innsatsen for en tryggere digital hverdag for barn og unge

Strategien, Rett på nett. Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst (BFD), fastslår at det er behov for økt forskningsbasert kunnskap, samt å gi barn og unge informasjon, digital kompetanse og beskytte barn mot internettrelaterte overgrep, skadelig innhold og skadelig bruk. Etter Redd Barnas oppfatning er det særlig viktig å tilrettelegge for at barn under 13 år får et informasjonstilbud tilsvarende ung.no, der barn kan få alderstilpasset informasjon og en svartjeneste der de kan få svar på spørsmål de lurer på. Det er også viktig å videreutvikle foreldrehverdag.no, slik at det blir en portal foreldre kan bruke til å få svar på spørsmål knyttet til barns digitale hverdag.

Redd Barna anbefaler følgende:

• Budsjettendring: Øremerke 5 millioner til utvikling av en egen digital plattform for barn under 13 år, tilsvarende ung.no (BFD, kap. 854, post 71)
• Budsjettendring: Øremerke 10 millioner til et senter for forskning om digitalisering, barns rettigheter og samfunn, som er tverrfaglig og uavhengig, som både kan bidra til grunnforskning og til å lage policyråd til ulike sektorer, til profesjonsutøvere som møter barn og ungdom i sitt arbeid, og til barn og foreldre. (BFD, kap. 854, post 50)
• Merknad: Videreutvikle foreldrehverdag.no slik at foreldre kan bli dirigert til god informasjon om barns nettbruk som tar utgangspunkt i de spørsmålene foreldrene har

Med vennlig hilsen  

Redd Barna

Monica Sydgård                                                          

Leder Norgesprogrammet                                          

[1] Redd Barna (2021): Barnetrygd for alle – unntatt de som trenger den aller mest?  RB_rapport_barnetrygd_0921.pdf (reddbarna.no)

[2] Statsadvokaten i Vestfold, Telemark og Buskerud (2021) Rapport etter inspeksjon/tilsyn ved Sør-Øst politidistrikt, påtaleavsnitt og etterforskningsseksjon for seksuallovbrudd og vold mot barn.

[3]Undersøkelse av Opinion for Redd Barna. https://www.reddbarna.no/aktuelt/laerere-mangler-verktoy-for-a-fange-opp-overgrep/

[4] Naper et.al (2017) Spørsmål til Barnehage-Norge 2016, Trøndelag Forskning og Utvikling

[5] Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (Red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: NKVTS. (Rapport 4/2019)

[6] Kripos (2019) Seksuell utnyttelse av barn og unge over internett, Rapport

Til Familie- og kulturkomiteen

Skriftlig budsjettinnspill 
Oslo, 21. oktober 2021

Kap. 337, post 70 Statsbudsjettet 2022 - Prop. 1 S (2021-2022)

Norwaco er en paraplyorganisasjon som forvalter audiovisuelle opphavsrettigheter. Vi har 36 norske rettighetshaverorganisasjoner som medlemmer og samarbeider med en rekke utenlandske organisasjoner. Norwaco er oppnevnt av Kulturdepartementet til å fordele den individuelle delen av den norske privatkopieringsordningen.

Lovlig privatkopiering
Det fremgår av åndsverklovens § 26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Dette unntaket fra eneretten til opphavsrettslig beskyttede verk og frembringelser betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref. EUs Opphavsrettsdirektiv fra 2001 (art. 5 (2) b). I Norge finansieres kompensasjonen todelt over statsbudsjettet, hvorav en del fordeles individuelt gjennom Norwaco og en annen del fordeles kollektivt gjennom Fond for lyd og bilde (FFLB). 

Utvidelse av den individuelle ordningen uten økt bevilgning
Den individuelle privatkopieringskompensasjonen var frem til lovendringen 1.7.2018 forbeholdt rettighetshavere til lydopptak og film. Etter lovendringen ble ordningen utvidet til også å omfatte rettighetshavere til selvstendige litterære og visuelle verk. Utvidelsen ble gjennomført uten at bevilgningen til den individuelle ordningen økte. Konsekvensen av dette er at den samme bevilgningen skal deles på flere rettighetshavere og at det blir mindre på hver. Vi mener dette er høyst urimelig og har argumentert for dette både i våre årlige søknadsbrev til Kulturdepartementet og i tidligere budsjetthøringer. Av plasshensyn går vi ikke nærmere inn i argumentene her, men ettersender gjerne mer informasjon dersom det er ønskelig. 

Gjennomgang av den norske kompensasjonsordningen
Det er fra Kulturdepartementets side varslet en gjennomgang av kompensasjonsordningen, noe som også fremheves i statsbudsjettet både for 2020 og 2021 (ref. kap. 337). Norwaco er positive til dette og vi har i flere omganger bidratt med innspill i forbindelse med utredningen. Departementet bestilte en juridisk utredning som ble fremlagt i 2020, men det videre arbeidet har blitt forsinket. Vi ser ingen grunn til at forsinkelsen av den store gjennomgangen er til hinder for at det bevilges mer kompensasjon knyttet til utvidelsen av den individuelle ordningen. Vi mener tvert imot at manglende ekstrabevilgning har vært feil siden lovendringen 1.7.2018, og burde vært rettet allerede. 

Positive tilbakemeldinger, men hittil ingen økt bevilgning
Norwaco og flere av våre medlemsorganisasjoner har tatt opp denne saken både med Familie- og kulturkomiteen og Kulturdepartementet ved gjentatte anledninger. 

Selv om bevilgningen ikke har blitt økt tidligere, opplever vi å ha blitt hørt hos flere av partiene. Vår oppfatning er at det har vært tydelige stemmer i Familie- og Kulturkomiteen som har forstått urimeligheten i dette og som har kjempet for å rette opp feilen. Både Ap, Sp og SV har i sine alternative budsjetter de siste årene foreslått økt bevilgning til privatkopiering som følge av utvidelsen av ordningen. Vi er takknemlige for denne støtten. Når disse partiene nå har fått mer makt setter vi vår lit til at partiene fortsatt ser viktigheten av å rette opp den feilen som er gjort. Vi håper derfor at dette gjennomføres allerede nå ved å vedta en økt bevilgning i statsbudsjettet for 2022.

Oppsummering
Den norske kompensasjonsordningen skal gjennomgås. Arbeidet er dessverre forsinket. Norwaco mener at kompensasjonen generelt sett er for lav og forventer at det vil komme konkrete vurderinger om dette når den store gjennomgangen er foretatt.

I denne omgang konsentrerer vi oss om utvidelsen av ordningen som følge av lovendringen 1.7.2018. For at både rettighetshavere til lydopptak og film og rettighetshavere til litterære og visuelle verk skal sikres en rimelig kompensasjon, må bevilgningen til den individuelle kompensasjonsordningen økes betydelig. Vårt forslag er at bevilgningen økes med minimum 20 %.

Vi står til disposisjon for ytterligere utdyping.

Vennlig hilsen,

Elin Urkedal
Direktør i Norwaco

Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens arbeid på kulturmiljøfeltet. Foreningen representerer over 7500 medlemmers engasjement for kulturarven, og forvalter over 40 historiske eiendommer.

Kulturminner i privat eie – Kap. 1429 post 71: Av 3400 fredete bygninger i privat eie er halvparten i god stand. Stortingets forrige Miljømål 2.4 – Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020 ble ikke oppnådd. Med det foreslåtte kuttet på 15 millioner i ordningen for tilskuddsmidler til private eiere av fredede bygninger vil etterslepet bli enda større, og Stortinget vil ikke nå sine ambisjoner om normalt vedlikehold. Vi foreslår å øke posten til 162 millioner slik at fylkeskommunen kan følge opp eiere av fredete bygninger.

Norsk kulturminnefond – Kap. 1432 post 50: Norsk kulturminnefond bør bevilges 200 millioner for å støtte istandsetting og sikring av privat eide kulturminner. Fondet har fått søknader for 455 millioner så langt i 2021 og økningen er på over 50 % sammenlignet med 2020. Vi oppfordrer til å øke Post 50 kap. 1432 fra 121 millioner slik at flere gode prosjekter kan realiseres.

Skatte- og avgiftsinsentiver: Vi oppfordrer komiteen til å følge opp skatte- og avgiftsinsentiver som verktøy for å stimulere til godt vedlikehold i tråd med vedtak 707 til kulturmiljømeldingen.

Middelalderkirker i stein – Kap. 1429 post 73: Stortingets målsetting om at alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikehold innen 2030 krever betydelige investeringer (vedtak 708 2020). Det må betydelige midler på plass også på årets budsjett om vi skal i gang med å ta inn etterslepet på 2,1 milliarder. Det er avgjørende at arbeidet settes i gang nå for å sikre istandsetting av høy antikvarisk kvalitet fremfor større årlige bevilgninger nærmere 2030.

Bygningsvernsentre i alle fylker kap. 1429 post 60: bygningsvern forutsetter lokal tilgang til rådgivningstjenester og kvalifiserte håndverkere. Etablering av bygningsvernsentre i alle fylker bør prioriteres i tråd med Meld.St. 16, s. 49. Fortidsminneforeningen foreslår at det bevilges 22 millioner over post 60.

Urnes stavkirke – nytt verdensarvsenter Fortidsminneforeningen har utlyst arkitektkonkurranse og ferdigstilt planene for nytt verdensarvsenter ved Urnes. Hvis fremdriften skal fortsette i tråd med statlig autorisasjon og kulturmiljømeldingen må oppstartsmidler inn på statsbudsjettet 2022. Vi har spilt inn til Energi- og miljøkomiteen at det bør bevilges 39 millioner til bygging av nytt verdensarvsenter på Urnes over statsbudsjettets kapittel 1400, post 76. 

Innspill fra Tegnerforbundet (TF) til stortingshøring om Prop. 1S - Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen).

Tegnerforbundet ønsker å møte Familie- og kulturkomiteen for å presentere vår budsjettsøknad og begrunne behovet for økt tilskudd. 

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Tegnerforbundet (TF) er Norges eneste galleri for tegnekunst, og har siden 1991 holdt til i Rådhusgata 17 i Oslo. TF er kunstnerstyrt og drives non-profitt. TF viser 5-9 utstillinger pr. år, og er utgiver av tidsskriftet NUMER. TF rommer også̊ et bibliotek med illustrerte bøker, samt en salgsavdeling for tegne- og illustrasjonskunst. Videre arrangerer TF Tegnetriennalen. TF er støttet av Kulturdepartementet, Oslo kommune og Norsk Illustrasjonsfond.

Siden 2002 har TF arrangert Tegnebiennalen (nå Tegnetriennalen), som i hovedsak har basert seg på̊̊ fri innsendelse av arbeider/prosjekter som utforsker, problematiserer og behandler tegning som begrep og genre. Siste Tegnetriennale ble gjennomført på Kunstnernes Hus i 2019.

TFs formål er å vise og formidle tegne- og illustrasjonskunst, samt å øke forståelsen for tegning som selvstendig kunstnerisk uttrykk. TFs galleri forholder seg til et utvidet tegnebegrep som går i dialog med, og utfordrer, både genre og tradisjon. TF har fokus på å være imøtekommende og åpen for ulike publikumsgrupper. Alle arrangementer og aktiviteter i TF er gratis og åpen for alle. Tegnerforbundet har gjennomsnittlig 10.000 besøkende hvert år. 

Tegnerforbundet drives i dag av to og et halvt årsverk som pr dags dato inkluderer daglig leder, kommunikasjons- og prosjektansvarlig og salgskonsulent. Helgevakter og tekniske assistenter ved montering er ansatt på timebasis. Vi har en økonomisk ramme på rundt kr. 4 million pr år, hvor omtrent kr.1.million går til husleie og driftsutgifter tilknyttet lokalet, omtrent kr.2.millioner går til lønn og honorarer. Det betyr at vårt produksjonsbudsjett er marginalt.

Med mål om å inkludere flere og arbeide for økt mangfold har TF endret programmeringen av visningsrommet fra 2022. Vi ønsker å favne bredere i samfunnet og vise tegnekunst som er mangefasettert, grenseoverskridende og mangfoldig, og ser at vi dermed må jobbe mer strategisk med utstillingsprogrammeringen. TF har hatt en lang tradisjon på å programmere utstillinger ut fra søknader om utstillingsplass, og vi ser at søknadene holder seg jevnt over homogene. På bakgrunn av dette vil vi aktivt gå ut og finne kunstnere med forskjellig bakgrunn, slik at vi i tillegg til å vise mangfold i kunsten, også kan være et visningsrom for et mangfoldig publikum.

Tegnerforbundet har et uforløst potensial grunnet underfinansiering som gir manglende forutsigbarhet og utviklingsmuligheter. Tegnerforbundets nåværende bevilgning fører til et marginalt handlingsrom som knapt nok dekker lønns- og prisvekst, vi er underbemannet og formidlingstiltak blir ikke realisert. Tegnerforbundet må få økt bevilgning for å kunne arbeide innenfor en bedre produksjonsramme.

Med økt tilskudd kan vi:

1. Arbeide aktivt for å inkludere et mangfoldig publikum. 
2. Sikre relevans og representativitet i utstilling og formidlings programmeringen.
3. Profesjonalisere forholdet mellom institusjon og kunstnere.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at tilskuddet til Tegnerforbundet økes til kr.3.130.000.

Kap 337, post 71 - Utstillingsvederlag og honorar: 

Tegnerforbundet er en formidlingsarena og utstillinger er vår hovedprioritet der kunstnernes bidrag er helt avgjørende. Kunstnere må ha rimelige vilkår for arbeid når vi med offentlig støtte engasjerer dem. Men med vår stramme budsjett-ramme har vi ikke mulighet til å gi reelle utstillingshonorar til kunstnere. Tegnerforbundet må bli inkludert i den vellykkede utstillingshonorar-ordningen fra og med 2022. Med dagens ordning, der bare noen visningssteder er inkludert, skapes det A- og B-lag mellom visningssteder. Konsekvensen er at kunstneren tar hele den økonomiske risikoen når vi ikke kan tilby lønn for arbeid. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å inkludere Tegnerforbundet i utstillingshonorar-ordningen fra og med 2022. Kap 337, post 71.

Vennlig hilsen,
Tegnerforbundet
ved styreleder Tanja Thorjussen.

Fagforbundet organiserer 400 000 medlemmer, i hovudsak i kommunene. Vi har medlemmer både i barnevernet og innen kultur- og kirkeområdet.

Oppsummering av Fagforbundets innspill:

• Gjeninnføre og øke øremerkingen av stillinger i det kommunale barnevernet
• Styrke kompetansehevingstiltakene i det kommunale barnevernet
• Styrke finanseieringen av det institusjonsbarnevernet
• Øke finansiering av kommunale tiltak rettet mot barn og unge
• sikre vedlikehold av verneverdige kirke

Innspill til forslag til statsbudsjett Barne- og familiedepartementetKap. 854, Post 60 – kommunalt barnevern (Øremerking av stillinger)

Anbefaling: Øremerkingen av stillinger i barnevernet bør foreslås gjennomrettet. Øke post 60 med 250 millioner for å kunne øremerke omtrent 310 flere stillinger i det kommunale barnevernet i 2022, samt lage en opptrappingsplan for stillinger i barnevernet.

Nærmere om anbefalingen: Midler til øremerkede stillinger i barnevernet er foreslås flyttet til KMD kap. 571, post 60 «rammetilskudd til kommunene». Det er fortsatt et sterkt behov for øremerking av stillinger i barnevernet. Fagforbundet, FO og LO har et mål om en normativ bemanningsnorm, der en saksbehandler ikke skal ha mer enn 9-15 barn/saker. Med utgangspunkt i Bufdirs. tall fra 2019 mangler det 1290 årsverk for å oppnå 15 barn per saksbehandler.

Kap. 854, Post 23 – kompetansehevingstiltak i barnevernet

Anbefaling: Post 23 økes for å legge til rette for å nå lovkravene til kompetanse i det kommunale barnevernet. Det bør også legges til rette for styrking av bemanningen, dersom en så stor andel av de ansatte skal ta videreutdanning samtidig.

Nærmere om anbefalingen: Det mangler friske midler til etter- og videreutdanning nå som kompetansekravene til ansatte i barnevernet er skjerpet med tilbakevirkende kraft (krav om master). 27 millioner på denne posten dekker i beste fall 250 studenter, og det er et langt større behov i det kommunale barnevernet. Per 2018 hadde 8 % av de ansatte i det kommunale barnevernet utdanning på masternivå. Vi kan ikke finne nyere tall som bekrefter hvor langt kommunene har kommet med kompetansehevingen, og er bekymret for at det er behov for bedre tilrettelegging og finansiering for å nå lovkravet.

Kapittel 855, post 01 og 22, Institusjonsbarnevernet

Anbefaling: Finansieringen av institusjonsbarnevernet må økes for å finansiere pågående omstillingen til at 40 prosent av plassene skal driftes av ideelle aktører som følge av stortingets vedtak.

Nærmere om anbefalingen; I statsbudsjettet bevilges det midler på samme nivå som tidligere år til statlig forvaltning og tar ikke hensyn til at omstillingen vil bli kostbar, da de offentlige og ideelle institusjonene har høyere kostnader enn kommersielle. I tillegg til behovet for å finansiere omstillingen til en større andel ideelle aktører, er det behov for å bygge en større kapasitet i insitusjonsbarnevernet, samt å styrke bemanningen og gi rom for faglig utvikling og samarbeid i de barnevernsinstitusjonene, jamfør jamfør Riksrevisjonens undersøkelse av det statlige barnevernet i 2020.

Innspill til forslag til statsbudsjett, KulturdepartementetKap. 325, post 78 - Tiltak i Barne- og ungdomskulturmeldingen

Anbefaling: å øke beløpet fra 12 millioner til 50 millioner og overføre differansen til kommunene.  Tilskuddet kan forvaltes gjennom regionale kulturfond slik Hurdalsplattformen skisserer, men midlene må gå til kommunale arbeidsplasser framfor frivillig sektor.

Nærmere om forslaget: Tiltakene i Barne og ungdomskulturmeldingen er stort sett ikke finansiert og de fleste av målsettingene må gjennomføres i kommunene. Post 78 må økes og benyttes til å styrke den kulturelle grunnmuren i kommunene: Fritidsklubb, bibliotek, og kulturskole, eller tilsvarende kommunale kulturtjenester for barn og unge. Tiltak bør bygges opp i de regionene der kulturvirksomhetene/ungdomsarbeidet har blitt nedlagt.

Fritidsklubbene er den mest brukte fritidsaktiviteten etter den organiserte idretten, med 100 000 barn og unge som bruker tilbudene jevnlig. Det mangler likevel fritidsklubber i 69 kommuner, og halvparten av barn og unge er misfornøyd med tilgjengeligheten til fritidsklubber. De forebyggende fritidstilbudene i kommunene må derfor inkluderes i arbeidet med å følge opp barne- og ungdomskulturmeldingen.

Kommunalt kulturarbeid kjennetegnes av mange midlertidige stillinger og deltidsstillinger. Vi må verne om de kommunale kulturarbeidsplassene og den kompetansen som finnes på feltet, framfor å erstatte disse stillingene med foreldredrevne/frivillige eller kommersielle tiltak. Kommunale kultur- og fritidsaktiviteter inngår i tverrfaglige samarbeid i kommunene, sammen med skole, ppt og barnevern. Kommunale tjenester bygger på sosialfaglige og kulturpedagogiske tradisjoner, og kan i motsetning til frivillig sektor, underlegges kommunal styring.  

Det er viktig at denne bevilgningen kommer i tillegg til storbymidlene/barnefattigdomsmidlene, med andre ord må post 60, 61, 70 og 79, Familie – og oppveksttiltak, Kapittel 846 i Barne- og familiedepartements proposisjon bestå.

Kapittel 882, post 62: Kirkebygg

Anbefaling: Økes til 150 millioner for å sikre vedlikehold av verneverdige kirker, med tilsvarende tilskudd, de følgende årene.

Nærmere om anbefalingen: Kirkebygg er arbeidsplass og rammen for yrkesutøvingen til kirketjenere, prester, renholdere og andre. De verdifulle kulturminnene gamle kirkebygg utgjør er fellesskapets verdier - ikke bare medlemmene i den norske kirka. Det er kritisk at det kuttes i overføringene til verneverdige kirker fra 60 til 20 millioner. Dette var i utgangspunktet alt for lavt i forhold til oppgavene som står uløste. Ytterligere kutt synes uforsvarlig og som et brudd på stortingets vedtak om at disse kirkene må prioriteres.

FRI takker for muligheten til å delta på høring. Vi mener det er viktig at organisasjonene som representerer lhbti prioriteres i arbeidet for lhbti-personer. Lhbti-personer er en usynlig minoritet og vi trenger organisasjoner som løfter vår stemme, våre perspektiver og våre erfaringer. En viktig del av dette er kompetansehevingstiltak. I fjor fikk vårt tiltak Rosa kompetanse barnevern øremerkede midler og lovnad om videreføring. Dette har ikke skjedd i budsjettet for 2022, til tross for signaler fra Bufdir. 

FRI vil derfor be komiteen om følgende merknader på kapittel 351, post 72:

- Det øremerkes 7 000 000 til FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold på kapittel (351/72) for å sikre at den største nasjonale organisasjonen for lhbti fortsatt har mulighet til å arbeide for bedre livskvalitet og levekår på lhbti-personers egne premisser.

- Det øremerkes 1 000 000 til Rosa kompetanse barnevern på kapittel (351/72) for å sikre videreføring av tiltaket, i tråd med NTNU Samfunnsforskning sin anbefaling fra evalueringen av tiltaket i 2018.

Om FRI og vårt arbeid

FRI har helt siden 1950 arbeidet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter, livskvalitet og levekår, og har spilt en helt sentral rolle i at Norge i dag ligger høyt oppe på ILGA Europes rangering over land og status på lhbti-rettigheter. Vi er en demokratisk medlems- og interesseorganisasjon av og for lhbti-personer over hele landet. Det gir oss en unik mulighet til å formidle erfaringer fra en usynlig minoritet til majoritetsbefolkningen. En tett dialog mellom minoritetene og myndighetene er avgjørende for et lhbti-arbeid på minoritetsgruppens egne premisser. 

FRI er en sentral kunnskaps- og kompetanseleverandør i skeive spørsmål, men også tilbyder av lavterskel helsefremmende aktiviteter og sosiale tilbud over hele landet gjennom våre fylkeslag og aktivitetsgrupper. For mange mennesker rundt om i landet vårt er FRIs møteplasser de eneste stedene der lhbti-personer kan møte likesinnede, få informasjon om rettigheter og et trygt fellesskap å bli kjent med seg selv gjennom andre i.

Uten en mer forutsigbar bevilgning, eller med en svekkelse av dagens bevilgning, er vi bekymret for at aktivitetene våre svekkes, og at vi ikke har kapasitet til å møte nye utfordringer som har kommet i løpet av tiden med pandemi og de som også kommer i fremtiden.

SSBs livskvalitetsundersøkelse fra oktober 2020 og Bufdirs levekårsundersøkelse fra juni 2021 viser store utfordringer knyttet til psykisk uhelse og dårlige levekår hos lhbti-befolkningen og da spesielt bifile og transpersoner. Dette er utfordringer FRI arbeider med å møte og bedre hver eneste dag. For å kunne sikre en styrking av vårt landsomfattende arbeid for likestilling, ber FRI om en øremerking på 7 000 000 kr under kapittel 351, post 72 for 2022.

Om Rosa kompetanse barnevern

Rosa kompetanse barnevern jobber med å øke kompetansen om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, familiemangfold og inkluderende praksis blant ansatte og studenter på barnevernsfeltet over hele landet. Rosa kompetanse barnevern ble evaluert av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra Bufdir i 2018 (https://www.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004877), og evalueringen konkluderte med at Rosa kompetanse barnevern fungerer godt som et kompetansehevende tiltak. Evalueringen anbefalte en videreføring og styrking av tiltaket. I sammendraget av rapporten står følgende:

“Mange opplever å ha fått utvidet sin forståelse av LHBTI-tematikk og beskriver at kurset satte i gang en refleksjon rundt normativitet, språkbruk og praksis. Mange deltakere føler seg styrket i møtet med LHBTI-barn, -ungdom og -familier i framtiden.”

 FRI understreker viktigheten av tiltaket Rosa kompetanse barnevern for å bidra til at barnevernsansatte over hele landet skal kunne tilby reelt likeverdige tjenester til de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Viktigheten av kompetansehevende tiltak om lhbt-tematikk på barnevernsfeltet, kom også tydelig frem i forskningsrapporten "Skeive barn og unge- en studie av barnevernets praksis og tilnærminger" fra 2020 (https://www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/kjonn_identitet/skeive_barn_og_unge_i_barnevernet_en_studie_av_barnevernets_praksis_og_tilnaerminger.pdf ), hvor det står følgende under kapitlet om anbefalinger:

"Det er et stort behov i alle deler av barnevernet for økt bevissthet om, og bedre kompetanse på, kjønns- og seksualitetsmangfold. Ansattes kompetanse er avgjørende for at skeive barn og unge skal få rett hjelp til rett tid." 

og

"Det er behov for kompetanseheving for ansatte i alle deler av barnevernet om kjønns-og seksualitetsmangfold gjennom kurs og fagdager. Vi ser for eksempel at kurs som Rosa kompetanse barnevern og Skeiv verdens kompetansehevende tiltak for omsorgssenter og mottak treffer kursdeltakerne godt, både når det gjelder form og innhold."

FRI vil gjøre komiteen oppmerksom på at Rosa kompetanse barnevern er blant svært få tiltak som tilbyr denne kompetansen til barnevernsfeltet. 

I statsbudsjettet for 2021 var det øremerket 0,7 mill. kroner til Rosa kompetanse barnevern, under kapittel 351, post 72. Formålet med endringen var å bidra til at barnevernet blir en integrert del av innsatsen på lhbtiq-feltet. I statsbudsjettet for 2022 har denne øremerkingen falt bort, uten at Rosa kompetanse barnevern er sikret annen finansiering.

FRI antar at dette er en feil, da samtlige signaler fra både ekstern evaluering av tiltaket, forskning på skeive i barnevernet, tilbakemeldinger fra kursdeltakere  og vår dialog med Bufdir peker på verdien av tiltaket. For å kunne sikre en videreføring og styrking av tiltaket, ber FRI om en øremerking på 1 000 000 kr til Rosa kompetanse barnevern under kapittel 351, post 72 for 2022.

Kap. 1429 post 74 tilskudd til fartøyvern

Vi ber om at: Kap. 1429 post 74 tilskudd til fartøyvern økes til 140 mill. kroner.

Begrunnelse: 

Det er foreslått kr. 70,6 mill. på denne posten som er en reduksjon på kr 6 mill. fra 2021. Behovet for å øke denne posten er stor og burde være det dobbelte, minst 140 mill.  

Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken understreker tydelig at 2020-målene for fartøyvern ikke er nådd. Kun 19% av fartøyene i bevaringsprogrammet har et ordinært vedlikeholdsnivå og 56% har et betydelig behov for tiltak og utbedring (s.185). For at fartøy ikke skal gå tapt må tilskuddet økes.

Fartøyvernet kjennetegnes av stort frivillig engasjement. Mange av våre flytende kulturminner ville i dag vært tapt hadde det ikke vært for dette engasjementet, men de offentlige tilskuddene er helt avgjørende for at de frivillige skal realisere sine prosjekter –å stille med frivillig arbeidskraft er ikke nok. For at ikke de frivillige skal forsvinne, trenger denne posten et betydelig løft.

Fartøyvern er ikke en utgift, men bidrar tvert imot til inntekter, verdiskapning og sparer samfunnet for utgifter:

• Det er påvist stor helsegevinst å drive frivillige fartøyvern.
• Næringsvirksomhet og arbeidsplasser tilføres i distriktene.
• Produksjon av lokale materialer.
• Tradisjonshåndverk opprettholdes.
• Gjenbruk av materialer.
• Turistnæring for distriktene.
• Opplevelser, læring og samhold for barn og unge.
• Tilhørighet til historien og lokalsamfunnet.

Kap. 1429 post 75 tilskudd til fartøyvernsenter

Vi ber om at kap.1429 post 75 tilskudd til fartøyvernsenter økes til 16,6 mill.

Begrunnelse:

Det er foreslått kr 15,6 mill. på denne posten som er en reduksjon på kr. 1 mill. fra 2021. Det statlige driftstilskuddet til fartøyvernsenteret er viktig for å i vare ta kompetanse på tradisjonelle håndverk. Vi foreslår en økning på kr. 1 mill.

Kap. 1432 post 50 Norsk kulturminnefond

Vi ber om at Kulturminnefondet økes til 200 millioner.

Begrunnelse:

Det er foreslått kr 121 340 mill. på denne posten som er kun en liten prisjustering fra året før. Interessen for å søke Kulturminnefondet har aldri vært større. Fra og med 2021 har også bevegelige kulturminner adgang til å søke fondet. Denne posten bør derfor økes betydelig for å oppmuntre og møte innsatsen i det private bevaringsarbeidet.

Nok. Norge er paraplyorganisasjonen til landets Nok.-sentre (tidl. Smiso, Smso, Bris). Det finnes 21[i] lavterskel sentre i Norge, 15 av dem er med i paraplyen. Ifølge en evaluering fra NOVA (2017) får brukerne et tilbud på sentrene som de ikke får andre steder.

På sentrene kan utsatte for seksuelle overgrep og pårørende få hjelp til å bearbeide det som har hendt og forstå egne reaksjoner. Tilbudet er gratis, lavterskel og fleksibelt, og et supplement til offentlig helsehjelp. Mange bruker lang tid før de forteller noen om overgrepet, og fastleger og hjelpeapparat er gjerne ikke kjent med overgrepshistorien. Ofte er sentrene en støtte i møte med disse tjenestene og bidrar til at den enkelte får bedre og mer relevant hjelp.

Sentrene jobber også med forebygging i skolen. De er en fagressurs i kommunene og tilbyr kompetanseutvikling og rådgivning til andre fagpersoner som står i vanskelige overgrepssaker.

I 2020 mottok sentrene 38 359 henvendelser, som er det høyeste tallet som er registrert noen gang.[ii] 

• 1 av 3 kvinner og 1 av 10 menn har opplevd seksuelle overgrep. En tredjedel av disse ble utsatt første gang som barn. 1 av 10 kvinner har vært utsatt for voldtekt.
• Seksuelle overgrep medfører økt risiko for psykiske lidelser, somatiske sykdommer og arbeidsuførhet.[iii]
• Vi vet at god hjelp til utsatte for seksuelle overgrep er med på å forebygge at de blir utsatt for nye overgrep.
• I dag er sentrenes finansiering varierende ut fra kommuneøkonomien og basert på en 20 – 80 modell, der de kommunale tilskuddene utløser inntil 80 % statlige midler. Dette er en svært ressurskrevende ordning som gjør driften uforutsigbar.
• En rapport fra Oslo Economics (2020, på oppdrag fra Bufdir), konkluderer med at dagens finansieringsordning gjør de minste sentrene sårbare og er til hinder for et likeverdig tilbud over hele landet. De foreslår i stedet statlig fullfinansiering med en variabel komponent for å styrke de mest sårbare sentrene.
• Ifølge Bufdir vil den anbefalte løsningen innebære en økning på omlag 50 millioner til sentrene over statsbudsjettet.

Kap. 840 Tiltak mot vald og overgrep Post 61 Tilskot til incest og valdtektssenter, overslagsløyving

Prop. 1 S foreslår å videreføre finansieringsordningen for sentrene for budsjettåret 2022. Dagens ordning er svært ressurskrevende og gjør driften uforutsigbar. Det er vanskelig å få et likeverdig tilbud over hele landet, og de minste sentrene er spesielt sårbare. Nok. Norge mener det haster å sette i gang implementeringen av en ny finansieringsordning:

• En ny finansieringsordning vil føre til mer stabil drift, bedre bruk av sentrenes ressurser, bedre bemanning og bedre rekkevidde for tilbudet. Styrking av sentrene er et viktig tiltak for bedre hjelp, økt kompetanse i tjenestene og mer forebyggende arbeid. 

Forslag til komitétekst:

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er et viktig lokalt lavterskeltilbud og en fagressurs med verdifull spisskompetanse på seksuelle overgrep. Familie- og kulturkomiteen anerkjenner betydningen av et likeverdig tilbud over hele landet og viser til rapporten fra Oslo Economics (2020) med anbefaling om en ny finansieringsordning med statlig fullfinansiering av sentrene.

Kap. 840 Post 61 økes med 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022. Komiteen ber om at en ny ordning med statlig fullfinansiering iverksettes i budsjettåret og videreføres for fremtiden. 

[i] Prop. 1 S 2022 oppgir at det er 22 sentre, men det er kun 21 sentre på landsbasis, etter at senteret i Alta ble lagt ned 01.01.21.

[ii] Prop. 1 S 2022 oppgir at sentrene har hatt en nedgang i antall brukere på senteret i 2020. Vi vil bemerke at i samme periode har antall henvendelser til sentrene økt, og er høyere enn noen gang. Nedgang i besøk på senteret skyldes pandemien, da sentrene tidvis har måttet holde stengt for fysisk besøk. De har likevel vært tilgjengelige på ulike måter med telefon, videosamtaler, utendørs møter og e-post.  Pågangen til sentrene har steget jevnt de siste årene.

[iii] Kilder: Folkehelseinstituttet: Vold og seksuelle overgrep fhi.no

Thoresen m. fl. 2014 Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS

Steine m.fl. 2020, Seksuelle overgrep i barndommen og arbeidsuførhet i voksen alder. Tidsskrift for psykologforeningen.

Budsjettforslaget viderefører tilskuddet til Den norske kirke på samme nivå som de senere årene. Dette gir Den norske kirke mulighet til å fokusere på sitt oppdrag når landet er i ferd med å åpne opp igjen etter pandemien.

Regjeringen Solberg skriver i budsjettforslaget at: «Finansieringa skal leggje til rette for at kyrkja held fram som ei landsdekkande folkekyrkje med ei sterk lokal forankring. […] Dette byggjer på at prestetenesta har gode vilkår, og at kyrkjebygga blir haldne i hevd.»

Ifølge Hurdalsplattformen vil regjeringen Støre «Vareta den særskilte rolla Den norske kyrkja har som ei levande og inkluderande folkekyrkje med lokalt nærvær, presteteneste og trusopplæring i alle sokn og ein sterk og føreseieleg økonomi».

Vi regner med at disse anliggendene har støtte i Stortinget.

Den norske kirke har fortsatt betydelige rekrutteringsproblemer. At staten viderefører rammene til Den norske kirke gir arbeidsgiver og fagforeningene mulighet til å fokusere på å snu denne trenden.

Ikke overraskende er sluttføring av delingen av Opplysningsvesenets fond mellom Den norske kirke og staten et mål for Regjeringen i 2022. Presteforeningen forventer i den sammenheng at boligordningene for prester videreføres slik det er foreslått i ny lov for Opplysningsvesenets fond. Både staten og kirken må videreføre boligordninger for prestene som er gode og som bidrar til rekruttering.

Sørg for at trygge og grønne lotterier får levevilkår

Refererer til Kapittel 339, Pengespill, lotterier og stiftelser:

Vi ber om en merknad i budsjettet som sikrer bærekraftige lotterier for frivillige organisasjoner, som i dag har tillatelse til å drive slike. Dette er grønne og trygge lisenslotterier som er en del av Enerettsmodellen, og en styrking av disse vil gjøre at Norge står bedre i konkurransen mot internasjonale spillselskaper og at Nordmenn får mulighet til å støtte våre livsviktige formål gjennom trygge spill. 

Den forrige kulturkomitéen på Stortingets så at dagens ordning ikke fungerer optimalt, og gikk med på å gjøre en indeksregulering av omsetningstaket. Dette gjelder for lotterier med tillatelse etter §7 i lov om pengespill. Indeksreguleringen kom godt med for de organisasjoner som har tillatelser som gir inntekter, noe som ikke er tilfelle for UNICEF. Barna vi skal hjelpe går dermed glipp av opptil 60 millioner kroner årlig som ville kunne redde millioner av barns liv for eksempel ved å beskytte 13 millioner barn mot polio. Det er ikke bærekraftig å få fart på lotteriet vårt på egenhånd, ingen vil drive det for oss på grunn av de snevre betingelsene, så vi ber instendig om å få samarbeide med en av de fire andre lisenshaverne og inngå i deres lotteri. Det trengs med andre ord en mulighet for å kunne slå sammen lisenser innenfor dagens rammer, ved for eksempel en forskriftsendring. 

Om dere mener alvor med at lisenslotteriene skal kunne samle inn penger til gode formål, må det være økonomisk bærekraftig å drive lotteriene! 

Med vennlig hilsen UNICEF og alle de barna som vi vil hjelpe

Unge funksjonshemmede er en paraplyorganisasjon for 38 organisasjoner og grupperinger av ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Til sammen har disse over 25 000 medlemmer. 

Unge funksjonshemmedes anbefaling 

• Kap. 315, post 86: Unge funksjonshemmede mener ordningen må stimulere til økt inkludering og aktivitet i breddetilbudet 
• Kap. 352, post 21: Unge funksjonshemmede mener bevilgningen må økes til minimum 2021-nivå, 21,9 millioner kroner 
• Kap. 315, post 70: Unge funksjonshemmede mener bevilgningen må økes til minimum 2021-nivå, 1,8 milliarder kroner 

Kap. 315, post 86: Idrettstiltak 

Unge funksjonshemmede er positiv til at det settes av 100 millioner kroner til mangfolds- og inkluderingstiltak innen idrett og fysisk helse. Koronapandemien har rammet barn og unge med funksjonsnedsettelser spesielt hardt, og gode tiltak for å gjenopprette tilbud og øke aktivitetsnivået er nødvendig.  

Samtidig stiller vi spørsmålstegn ved flere punkter av ordningen. Først rettet mot målet om å nå ut til barn og unge med funksjonsnedsettelser hovedsakelig gjennom paraidretten. Paraidretten er en positiv arena for mange barn og unge, men vi mener at paraidretten alene ikke kan ha ansvar for all aktivitet for funksjonshemmede. Videre er paraidretten en arena som ikke inkluderer alle funksjonshemmede. Paraidretten ivaretar bevegelses-, syns-, hørsels- og utviklingshemmede, mens andre grupper, slik som hjerte- og lungesyke og personer med senskader etter kreftbehandling, uteblir. For å sørge for inkludering i allmenn fysisk aktivitet og idrett er det viktig å tilrettelegge for at alle aktører kan søke om midler og gjennomføre inkluderingstiltak. Barn og unge med funksjonsnedsettelser har sjelden tilgang til å delta på allmenne aktiviteter sammen med sine venner. De har få valgmuligheter og henvises ofte til egne, segregerte tilbud. Vi mener at målet med en slik ordning må være å øke tilgangen til aktiviteter som skal være åpne for alle, samt stimulere til økt inkludering og aktivitet i breddetilbudet. 

Videre ønsker vi å stille spørsmål ved rammene for finansiering. Det er lagt opp til at private samarbeidspartnere skal bidra med inntil 100 millioner kroner over to år. Vi stiller oss spørrende til hvilke private samarbeidspartnere det henvises til. Basert på formuleringene i proposisjonen kan dette bli en ordning der hver enkelt aktør eller organisasjon selv må bidra med 50% av midlene. Dette mener vi er en ordning som vil ramme svært skjevt. Mange frivillige organisasjoner har begrenset med midler, og vil ikke ha muligheten til å søke på en slik ordning dersom forutsetningen er at de må bidra med egen finansiering.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å utvide ordningen slik at flere aktører kan søke om midler til fysisk aktivitet og idrett for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Komiteen ber videre Regjeringen om at rammene for privat finansiering utformes slik at frivillige organisasjoner med lave inntekter og lite midler på bok kan søke på ordningen, og få nytte av en slik støtte. Komiteen ber Regjeringen skrinlegge forbeholdet om at statlig bidrag gis ved tilsvarende private bidrag.  

Kap. 352, post 21: Spesielle driftsutgifter 

Unge funksjonshemmede ønsker å gjøre komiteen oppmerksom på at det er en nedgang i bevilgningen, og at dette er svært uheldig. Som organisasjon for funksjonshemmede er dette en av få muligheter vi har til å få midler til å iverksette tiltak for funksjonshemmet ungdom. En reduksjon i bevilgningen vil bidra til å svekke vår, og andre organisasjoners, mulighet til å gjennomføre tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne grunnet redusert finansiering. Under koronapandemien har det naturlig nok vært et noe redusert aktivitetsnivå, spesielt tilknyttet fysiske arrangementer, men med dagens utsikter mener vi at det er rimelig å anta at 2022 blir et år fylt med mer aktivitet og fysiske arrangementer. Videre er barn og unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom spesielt hardt rammet av pandemien, og det har vært uttrykt at det nå er viktig å prioritere denne gruppen. Dette henger ikke sammen med prioriteringene i statsbudsjettet, der en reduksjon i midler ikke vil bidra til økt aktivitet og tiltak for funksjonshemmede.  

Vi ønsker å stille spørsmål ved hva som er bakgrunnen for reduksjonen? Dersom reduksjonen skyldes redusert aktivitetsnivå i 2021, og derav at alle midlene ikke er brukt opp, mener vi at det er et svakt argument. 2020 og 2021 var unntaksnivå, og vi må nå regne med at aktivitetsnivået i 2022 tar seg betraktelig opp.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å øke bevilgningen til minimum 2021-nivå, 21,9 millioner kroner.  

Kap. 315, post 70: Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner 

Unge funksjonshemmede er skuffet over forslaget om å kutte i momskompensasjonsordningen for 2022. Reduksjonen begrunnes med lavt aktivitetsnivå i 2021, men med bakgrunn i dagens utvikling av koronapandemien mener vi at det kan forventes et betydelig høyere aktivitetsnivået i 2022. En økning av momskompensasjonsordningen vil derfor være nødvendig for å kompensere for frivillighetens momsutgifter.  

Unge funksjonshemmede mener at momskompensasjonen må være en overslagsbevilgning, ikke en rammestyrt ordning, og at det kun er overslagsbevilgning som vil gi nødvendig forutsigbarhet når aktivitet og søknadsmengde varierer. Mange frivillige organisasjoner for barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer er små, og er avhengig av forutsigbarhet, spesielt tilknyttet momskompensasjon. Full momskompensasjon har lenge vært en lovnad, og vi mener en rettighetsfesting allerede fra 2022 er det primære målet. Samtidig har vi forståelse for at rammene for Statsbudsjettet medfører utfordringer til å gjennomføre dette. I arbeidet for full momskompensasjon mener vi at bevilgningen minimum må økes til 2021-nivå.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen mener merverdikompensasjonen til frivillige organisasjoner må økes ytterligere, til minimum 2021-nivå, 1,8 milliarder kroner, slik at organisasjonene mottar en fullverdig kompensasjon for sine kostnader til merverdiavgift.  

Med vennlig hilsen

Ingvild Østli                                                                                      Line Skåtøy

Generalsekretær, Unge funksjonshemmede                 Styreleder, Unge funksjonshemmede

Artistorganisasjonen GramArt er landets største interesseorganisasjon for selvstendig næringsdrivende artister og musikere. Vi representerer cirka 3000 medlemmer. Våre medlemmer er fortsatt hardt rammet av korona og konsekvensene av pandemien kommer til å strekke seg langt inn i 2022. Likevel ser vi lys i enden av tunnelen, og om vi klarer å lose norske artister og musikere gjennom covids siste krampetrekninger, er det endelig tid for å vende tilbake til en hverdag der deres næringsbetingelser er det viktigste GramArt jobber for. 

Tilpassede koronatiltak 

Kompensasjonsordningen, stimuleringsordningen og kompensasjonsordningen for frilansere og selvstendig næringsdrivende er ikke tilpasset tiden som ligger foran oss og skal dessuten avvikles. Det er behov for ordninger som kan fungere i en overgangsfase. Ett av de utøvende musikernes største problemer nå er mangelen på spillesteder. Over 1,5 år med utsatte konserter skal avvikles i løpet av noen skarve måneder på vårparten. I en næring med sterkt redusert kapasitet for gjennomføring av arrangementer. Det sier seg selv at dette ikke går. Artister som vanligvis ville hatt fullsatt sal, har ingen scene å stå på. Dette er en konsekvens direkte forårsaket av covid-tiltakene og det synes derfor åpenbart at regjeringen har et ansvar for å opprette en ordning som omfatter de som er rammet. Vi stiller oss til disposisjon for å utforme en slik ordning. 

Det frie feltet og søknadskriterier til Norsk kulturfond (320/55) 

Dette er et budsjett uten en skikkelig satsing på det frie feltet. Nok en gang ser vi at institusjonene blir begunstiget med store bevilgninger, mens selvstendig næringsdrivende artister og musikere i stor grad faller utenfor. Det er flere ganger blitt sagt at “nå er det det frie feltet sin tur”, og nå er det på tide. Ikke bare fordi det er denne gruppen som har blitt hardest rammet de siste årene, men også fordi det bør være et mål å bedre arbeidsbetingelsene for skapende selvstendig næringsdrivende. I tillegg til at det ikke er noen reell satsing på det frie feltet i årets budsjett, er det også vendinger som vil være direkte skadelige for de frie kunstnerne. 

Regjeringen foreslår å fjerne hovedregelen om at institusjoner med fast årlig driftstilskudd over statsbudsjettet ikke skal kunne søke prosjekttilskudd fra Norsk kulturfond. Det har vært mulig å vurdere unntak, bl.a. for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet. Når denne regelen nå foreslås fjernet, er vi redd for at dette ikke vil tjene hensikten om mer samarbeid med det frie feltet og mulighet til å ivareta tilskuddsmottakere med lav statlig grunnfinansiering, men tvert imot gjøre at de store institusjonene blir tildelt midler på bekostning av det frie feltet.  

I stedet for en endring av hovedregelen foreslår vi en øvre grense som kan ivareta de med lav grunnfinansiering, men ekskludere større institusjoner med fast årlig driftstilskudd.

Enkeltpersonsforetak står for 80 prosent av de over 12 milliardene som musikknæringen omsetter for årlig. Denne gruppen må satses på. Det er mye som må tas tak i, men vi velger å nevne sykelønnsordninger som en viktig satsing, da korona har vist at det her er enorme mangler for selvstendig næringsdrivende. 

Stipender og søknadskriterier (320/72) 

Det er lagt opp til 20 nye arbeidsstipender på til sammen 6,6 millioner. Vi minner om kulturminister Anette Trettebergstuens ambisjon under valgkampen – 100 millioner kroner til nye arbeidsstipender. Vi har forståelse for at en så stor økning blir vanskelig i et revidert budsjett, men håper virkelig det allerede nå er rom for en betraktelig større sum på denne posten. 

Vi stiller oss for øvrig bak Kunstnernettverkets innspill ifm. post 72 og 55. 

Statsstøtte til by:Larm 

Bransje- og musikkfestivalen by:Larm er Norges viktigste festival for å vise frem ny, norsk musikk for den norske og den utenlandske musikkbransjen. Eksemplene på artister som har slått gjennom dels på grunn av sin deltagelse på by:Larm er lang: AURORA, Sigrid, Dagny, Sondre Lerche, Nico & Vinz og så videre. Alle artister med stor internasjonal suksess. I motsetning til det mange tror, er ikke by:Larm en stor, kommersiell aktør, men en stiftelse med kun én fast ansatt. For at by:Larm skal kunne fortsette å være et viktig springbrett for norske artister, trenger de en bevilgning over statsbudsjettet. Med utgangspunkt i verdiskapningen, eksporten og ringvirkningene som festivalen skaper, samler de viktigste bransjeorganisasjonene seg om et forslag om å bevilge 1,5 million kroner til by:Larm i dette budsjettet, med ny vurdering av støttebeløpet og en fruktbar samtale om en fast post med driftsfinansiering på statsbudsjettet, etter at evalueringsrapporten for musikkfestivaler er lagt frem våren 2022. 

Privatkopieringsvederlaget må økes (337/70) 

I 2018 ble visuelle og litterære verk innlemmet i ordningen for økonomisk kompensasjon for lovlig kopiering til privat bruk – det såkalte privatkopieringsvederlaget. Det innebærer at potten for fordeling er drastisk mindre, noe som har rammet og fortsatt rammer norske rettighetshavere. Forslaget til økning i årets budsjett gjenspeiler heller ikke i år utvidelsen av denne ordningen, og vi ber om at de 53 millionene i post 337/70 “Kompensasjonsordning for kopiering til privat bruk” økes med 10 millioner kroner, til totalt 63 millioner kroner. Vi minner om at dette kan anses som rimelig vederlag for faktisk bruk av åndsverk. Vi stiller oss for øvrig bak Norwacos innspill. 

Kollektiv forvaltning 

Retten til vederlag for musikk håndteres i dag av norske kollektive ordninger som Gramo. En oppsmuldring ved parallell-systemer vil gjøre forvaltningen mer ressurskrevende, og gi rettighetshavere og musikkbrukere et mer uoversiktlig marked å orientere seg i. Vi mener derfor det er viktig å ta vare på og styrke de kollektive ordningene, fordi de favner vidt og gir større bredde i norsk musikkliv. Gramo vil utdype dette i sitt innspill. 

Om komiteen har spørsmål til disse innspillene, eller har andre spørsmål rundt situasjonen og erfaringer i musikkbransjen, ta gjerne kontakt med undertegnede. 

Med vennlig hilsen,  

 
Marius Øvrebø-Engemoen 
daglig leder  
Artistorganisasjonen GramArt 

UNICEF er FNs barnefond, og er verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF jobber for å styrke barns rettigheter, både i Norge og globalt. UNICEF Norge takker for anledningen til å gi innspill til komitéens behandling av statsbudsjettet for 2022. Vi har følgende innspill:  

Barnefattigdommen øker 

Det er ikke noe tvil om at barnefattigdom øker i Norge. SSB meldte tidligere i år om at selv om lavinntektsfamiliene har begynt å få en positiv, men svak, inntektsutvikling i 2019 øker antall barn i lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser altså at 115 000 barn i Norge lever i vedvarende lavinntektshusholdninger. Dette var altså situasjonen før pandemien inntraff Norge. Det er tøft for barn å vokse opp i lavinntektsfamilier og som ikke får samme muligheter som andre barn. I tillegg vet vi også at pandemien har rammet skjevt her i Norge og det gjør oss i UNICEF bekymret for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Pandemien har forsterket de allerede eksisterende ulikhetene i samfunnet.  

Vi viser her til at det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 27 at Staten er forpliktet til å gi barn «en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling». Når Staten skal arbeide med offentlige budsjetter er staten forpliktet til å "treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon", artikkel 4 i FNs barnekonvensjon. En slik plikt fremgår også av Grunnloven § 104 siste ledd, som lyder følgende; «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie". Videre skal alle beslutninger som berører barn være til barnets beste ifølge FNs barnekonvensjonens artikkel 3 og a. Dette inkluderer også beslutninger og avgjørelser som gjelder budsjettering.¹ FNs bærekraftsmålene gir alle stater felles mål i arbeidet for å styrke barns oppvekstvilkår. For oss i UNICEF er det viktig at vi bruker denne muligheten. Skal Norge nå bærekraftsmålene må barn og barns utvikling settes i sentrum både i norsk politikk og i oppfyllelsen av FNs bærekraftsmål.  

UNICEF ser at det i forslag til statsbudsjett blant annet er lagt opp til nasjonal utrulling av fritidskortordning for barn mellom 6-18 år, gratis SFO for lavinntektsfamilier og skoleloser. Dette er positivt, men UNICEF mener at det foreligger forbedringspotensial i forslag til Statsbudsjett for 2022.  

Barnetrygden øker ikke tilstrekkelig  

Kontantoverføringer som barnetrygden er viktig tiltak for å bekjempe barnefattigdom, og barnetrygden spiller en viktig rolle i mange barnefamiliers liv. Derfor mener vi at det er viktig å styrke denne – både fordi det vil komme alle barn i Norge til gode, og fordi det vil bidra til å løfte flere ut av fattigdom.   

UNICEF foretok i 2015 en utregning i samarbeid med SSB, som viste at å justere barnetrygden etter grunnbeløpet i Folketrygden (lønnsvekst), ville kunne redusere barnefattigdom med 27 prosent. En fortsatt økning i barnetrygd er en viktig start for å få barn ut av barnefattigdom, og UNICEF mener at forslaget til statsbudsjettet ikke følger opp denne utvikling tilstrekkelig – sett i lys av økende antall barn i lavinntektsfamilier og hvordan pandemien har bidratt til økt ulikhet. For det første mener at UNICEF at barnetrygden må økes for alle barn mellom 0-18 år og ikke bare for barn opp til seks år. Eksempelvis viser UNICEF til at fritidskortordningen er øremerkede midler til betaling av kontingent og medlemsavgift. Dette er viktig og bra lavterskeltilbud, men det er viktig å huske at de fleste fritidsaktiviteter forutsetter riktig utstyr for deltakelse eller at alle fritidsaktiviteter krever kontingent eller medlemsavgift. Øvrige tiltak som fritidskortordningen er imidlertid ikke et strukturelt tiltak som jobber med årsakene til barn som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier. Slike tiltak må derfor suppleres med tiltak som vil kunne redusere barnefattigdommen direkte. Dette eksempelet illustrere blant annet hvorfor økning i barnetrygden for aldersgruppen 6-18 år er høyest nødvendig for at barn i lavinntektsfamilier skal få like muligheter. Videre mener UNCIEF at økning av barnetrygden må være reell. I statsbudsjett er det foreslått en økning på kr 22 per måned. Grunnet prisveksten er dette ikke i realiteten en økning barnefamilier vil merke.   

Dersom komitéens medlemmer har spørsmål eller kommentarer til høringsinnspillet bes disse rettes til fagansvarlig for barns rettigheter Uzma Sarwar på epost: uzma.sarwar@unicef.no eller på telefon: 456 88 546, og direktør for barns rettigheter og bærekraft Kristin Oudmayer på epost: kristin.oudmayer@unicef.no eller på telefon: 902 51 866. 

1) CRC/C/GC/19 III avsnitt 45-47

Kap. 315 Frivillighetsformål - post 70 Merverdiavgiftskompensasjon

Merverdiavgiftskompensasjon foreslås kuttet med 50 millioner kroner, et underlig forslag i det vi går inn i Frivillighetens år 2022. Ordningen må fullfinansieres og regelstyres.

Kap. 320 Norsk kulturråd - post 55 Norsk kulturfond

Norsk kulturfond er det viktigste økonomiske virkemiddelet for det frie musikkfeltet, og muliggjør at publikum over hele landet opplever et mangfold av musikkuttrykk av høy kvalitet. Det er dermed viktig at disse midlene ikke svekkes, men ytterligere styrkes. Dette er spesielt viktig ettersom pandemien har rammet musikkfeltet svært hardt.

Tilskuddsordningen for musikkfestivaler er under evaluering, og vi er glade for at Kulturdepartementet vil vurdere innretningen av fast, statlig støtte til festivaler og festspill, men vi vil påpeke at dette ikke er et særskilt behov for festivalene, men også for helårsarrangører, orkestre og ensembler.

Kap. 320 Norsk kulturråd - post 74 og 75

Norsk jazzforum har siden 2017 jobbet for å få statlig finansiering av regionale jazzorkestre og ensembler, med et samlet jazzfelt i ryggen.

Statlig tilskudd for ensembler og orkesteret er per i dag forbeholdt det klassiske feltet (se kap 323, post 70 og kap 320, post 75), men vi mener det er på høy tid at staten også gir forutsigbare rammer for ensembler og orkestre i andre sjangre.

Etter timevis med møter og høringer hadde vi håpet på å endelig bli imøtekommet i dette budsjettet. Vi har møtt forståelse og støtte fra Kulturdepartementet og Kulturrådet, samt alle partier vi har hatt møte med på Stortinget.

De regionale jazzorkestrene og ensemblene administreres av våre fem jazzsentre, de er på et høyt internasjonalt nivå, og fungerer som kunstneriske drivkrefter gjennom å bestille, utvikle og framføre et bredt spekter av ny musikk. Årlig gir de oppdrag til ca 200 musikere, komponister og teknikere over hele landet. I Midt- og Øst-Norge kan vi se tilbake på mer enn tjue års drift med hhv Trondheim Jazzorkester, Trondheim Voices og Oslo jazzensemble, Scheen jazzorkester ble etablert i sør for over ti år siden, vokalensemblet Oslo14 for sju år siden, og i Nord-Norge og Vestlandet etableres Nordnorsk jazzensemble og Vestnorsk jazzensemble.

De regionale jazzensemblene er i dag finansiert gjennom prosjektmidler fra «ensembleordningen» i Norsk kulturråd. Mulighetene for vekst innad i støtteordningene i Kulturrådet er små, og det er mange som kjemper om de samme midlene. Drift av større ensembler og orkestre krever en lang tidslinje, og en statlig fast finansiering vil gi en trygghet og forutsigbarhet som sårt trengs lik det de klassiske ensemblene og orkestre har i dag. I budsjettforslaget ser vi nok en gang en sterk satsning på det institusjonaliserte musikkfeltet, men en stillstand for det frie feltet.  

Vi ber om at komiteen støtter oss med en merknad:

Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene ønsker at finansieringen av regionale jazzensembler flyttes fra prosjektordningene i Kulturrådet, og over til statsbudsjettet kap 320, post 75 / kap 323, post 70, og styrkes ref. søknad sendt Kulturdepartementet med en total ramme på 16 millioner, hvorav 9,1 millioner er friske midler.

Kap. 320 Norsk kulturråd – post 72 Kunstnerstipend

Regjeringen foreslår 20 nye arbeidsstipendhjemler og indeksregulerer ordningen. Her trengs det en større satsning. Det vil ta tid å bygge opp kulturfeltet igjen etter pandemien. I 2021 la regjeringen inn 100 millioner til krisestipend. Disse bør videreføres.

Kap. 325 Allmenne kulturformål - post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifm. Covid-19

I forslag til statsbudsjett 2022 legges det ikke opp til noen form for stimulerende eller kompenserende tiltak som følge av pandemien. Dette er urovekkende. Ringvirkningene av pandemien vil strekke seg flere år framover. Det er behov for stimulerende tiltak og ordninger for musikkbransjen, konsertarrangørene, musikerne og opphaverne.

Det er bra at man kartlegger konsekvensene av pandemien for å justere virkemidlene, men å sluttrapportere konsekvensene allerede nå om to måneder er for tidlig. Vi forventer at det legges opp til en lengre tidshorisont for dette arbeidet

Fordeling av spilloverskudd

Antall tilskudd som skal fordeles over kulturandelen til spillemidlene utvides nok en gang, og det bekymrer oss.

Et samlet musikkfelt støttet utvidelsen av oppdraget til Kulturrom, men med utvidelsen fulgte en tydelig forventning om at ordningen skulle tilføres nye midler for å kunne imøtekomme de nye oppgavene.

Vi oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til å støtte opp om den påbegynte utvidelsen av Kulturrom og styrke ordningen med ytterligere 20 millioner kroner ved fordeling av spilloverskuddet for 2022.

Meldinger og strategier

Det ligger flere meldinger og strategier på trappene hos Kulturdepartementet, bla. Kunstnermelding, Stortingsmeldingen om immaterielle rettigheter samt en internasjonal strategi for kulturpolitikken. Et samlet musikkfelt har også løftet behovet for en utreding av hele musikkfeltet blant annet med mål om å styrke og sikre det frie feltet bedre.

For at ikke påbegynt arbeid i meldinger og strategier skal falle mellom to regjeringer anmoder vi om at disse følges opp og sees i sammenheng med en gjennomgang av musikkfeltet i sin helhet, og ikke minst i lys av konsekvensene pandemien har påført sektoren.

22.10.2021

Gry Bråtømyr, daglig leder Norsk jazzforum

Om Norsk jazzforum
Norsk jazzforum er en interesseorganisasjon som samler det norske jazzmiljøet. Organisasjonen har profesjonelle jazzmusikere, jazzklubber, storband, jazzfestivaler, høyere jazzutdanninger og regionale jazzsentre som medlemmer. Norsk jazzforums primære mål er å bidra til at jazz spres til et bredest mulig publikum i Norge, og markere norsk jazz nasjonalt og internasjonalt.

Til:        Familie- og kulturkomiteen

Om:      Høringsinnspill Statsbudsjettet 2022

Safemuse takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet 2022.

Innspill til merknad:

Det etableres faste, trygge residensordninger i Norge for forfulgte og truede kunstnere innen alle kunstformer i regi av Safemuse. Ordningene drives i nært samarbeid med henholdsvis Hvitsten Salong og Nordic Black Theatre.

Med bakgrunn i det økende presset mot kunstnerisk ytringsfrihet i hele verden, også i Europa, er det et stort behov for at Norge legger til rette for at forfulgte og truede kunstnere får et fristed for kunstnerisk arbeid og utvikling her – normalt med begrenset opphold i inntil 6 måneder pr. residens. Dette i samsvar med det som er en prioritert oppgave for Norge: å styrke den kunstneriske ytringsfriheten bl.a. som ledd i demokratibygging.

Det settes av 3 390 000 kr til opprettelse av to faste residenser for truede og forfulgte kunstnere i Norge som også kan danne grunnlag for utvikling av slike ordninger flere steder i landet. Det er søkt under Kapittel 320 Norsk kulturråd post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m eller post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m eller kapittel 2325 Allmenne kulturformål.

Bakgrunn

Gato (Carlos Catun Quintana) har danset siden han var 15. For han er ikke dansen en måte å utrykke seg på, det er måten han utrykker seg på. Når han danser, lytter andre, stopper opp. Øyner en annen verden. Derfor er han farlig. Fordi håp er farlig. Fordi ungdom med håp er ungdom som skaper endring. De kriminelle gjengene i Guatemala ønsker ikke endring, de satte Gato på en dødsliste. Drapstruet fordi han danser.

Det er et jevnt økende press mot den kunstneriske ytringsfriheten i verden og de står ofte i sentrum og første linje under kulturelle, sosiale, religiøse endringsprosesser og politiske konflikter. Kunstneren blir i mange sammenhenger sett på som en aktivist selv når denne ikke selv opplever å fronte et politisk syn eller en politisk bevegelse. Spesielt utsatt er kunstnere som er kvinner, skeive, fra minoritetsgrupper eller urbefolkning og kunstnere som jobber med sjangre som faller utenfor det samfunnet rundt eller myndighetene oppfatter som akseptabelt.

Kunst og kunstneriske uttrykk er anerkjent av FN som en basal rettighet, del av menneskelig utvikling, en faktor i kampen mot fattigdom, og avgjørende for utvikling og opprettholdelse av demokratiske samfunn og fri menings- og tankeutveksling. Det er ikke uten grunn at når Taliban tar over makten så er kunstnere noen av de første de går etter. Når ytre høyre strammer makten i Polen og Ungarn er innskrenkning av kunstnerisk frihet noe det det første vi ser. I Norge har debatten rundt kunstnerisk ytringsfrihet vært omfattende de siste årene med blant annet diskusjonen rundt Ytringsfrihetskommisjonen, teaterstykket Ways of Seeing, dommen mot rapperen Kamelen og den offentlige meningsutvekslingen på KhiO. Dette viser at kunstnerisk ytringsfrihet vekker engasjement også her og gjør det tydelig hvor utfordrende det kan være og hvor viktig det er å ha organisasjoner som setter fokus på dette spørsmålet.

Safemuse

Safemuse er et initiativ fra norske kunstnerorganisasjoner, og deres ønske om å trygge kolleger ute i verden, hegne om den kunstneriske ytringsfriheten og kunstnernes rolle i samfunnet. Et internasjonalt solidaritetsinitiativ for å gi kunstnere trygghet til å skape og utvikle seg som kunstnere, uavhengig av hvor i verden de befinner seg. Safemuse organiserer trygge residenser for forfulgte og truede kunstnere, bidrar til at disse kan utvikle sin kunst i trygge omgivelser, og gjennom dette løfter vi oppmerksomheten om dette i Norge.

Det vi ønsker

Våre internasjonale samarbeidspartnere, vårt nasjonale nettverk og ytringsfrihetsorganisasjonen Freemuse sine årlige statusrapporter peker alle på de samme utfordringene. Kunstnere blir utsatt for trusler og forfølgelse over hele verden fordi de skaper kunst og på ulike måter utfordrer maktstrukturer. Vi ser at det er et stort behov for forutsigbare rammer for en residensordning som kan sikre stabilitet og kontinuitet i vårt arbeid, og bidra til trygge muligheter for kunstnere. Vi har kjernestøtte fra Utenriksdepartementet til administrasjon, men mangler forutsigbar finansiering av residenser og prosjekt.

Kunstnere som trakasseres, forfølges og trues arbeider under svært vanskelige forhold, og har et stort behov for å komme ut av slike situasjoner, lade batteriene, møte kolleger, utvikle nytt repertoar, nye verk eller nye prosjekt. Gjennom å invitere til trygge residenser gir vi mulighet for slike pustehull. Samtidig gir vi mulighet for norske kunstnere til å samarbeide med utenlandske kolleger med helt unike kvaliteter og bakgrunner, og å presentere disse for publikum og berike den norske kulturscenen.

Vi ønsker å etablere en fast trygg residens i Oslo og en i Hvitsten der vi tar imot truede og forfulgte kunstnere og bidrar til kunst- og kulturlivet lokalt og nasjonalt. Vi skal bidra til kunstnerisk utvikling og skal sette kunstnerisk ytringsfrihet og kunstens rolle i samfunnet på dagsorden gjennom ulike prosjekter og samarbeider. Vi skal nå ut til nye målgrupper gjennom forestillinger og workshops, sette fokus på kunstnerisk ytringsfrihet i offentligheten og skape større forestillinger de aktuelle residenskunstnerne kan være en del av.

Oslo 22. oktober 2021

Celina Jerman Bright-Taylor, rådgiver

Jan Lothe Eriksen, daglig leder

Kap. 315, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen om å gjøre momskompensasjonsordningen regelstyrt fra og med 2022.

Kap. 350 og 353, anmodning 

Norges Blindeforbund ber Stortinget:
•    Styrke Diskrimineringsnemda ved å bevilge ytterligere kr. 5 mill. 
•    Styrke LDO ved å bevilge ytterligere kr. 5 mill.

Handlingsplan for universell utforming, forslag til merknad

Stortinget ber regjering om å erstatte handlingsplanen for universell utforming 2021-2025 med en ny plan allerede våren 2022, som viser tydelig politisk vilje til å realisere menneskerettighetene for personer med funksjonsnedsettelse.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger

Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon for frivilligheten

Vi ber om at momskompensasjonsordningen gjøres regelstyrt fra 2022. Dette vil sikre full momskompensasjon for varer og tjenester og gjøre at organisasjonene får momskostnadene raskere tilbake enn med dagens ordning. Nå får organisasjonene tilbakebetalt i desember året etter. Hvis ordning fortsetter å være rammestyrt er det nødvendig å øke budsjettet med minst kr. 250 mill. til kr. 2 milliarder. Dette ut fra økte totalkostnader i organisasjonene så langt i år, sammenliknet med fjoråret, da regnskap for 2021 er grunnlaget for utbetalingen neste år.

Kap 350 og 353, Diskrimineringsnemda og LDO

Klagesaker som fremmes for Diskrimineringsnemda har en uakseptabel lang saksbehandlingstid – noen ganger tar det et år før sakene får et vedtak. Gjelder saken manglende universell utforming av IKT-løsninger kan det ta flere måneder ekstra før nettsiden eller appen er utbedret slik at den innfris dagens lovkrav. Likestillings- og diskrimineringsombudets mandat er å fremme likestilling og kjempe mot diskriminering. Mennesker med funksjonsnedsettelse opplever altfor ofte brudd på sine rettigheter og det er nødvendig å styrke ombudet. 

Vi leser med glede i Hurdalplattformen at Regjeringen vil «Styrkje Likestillings- og diskrimineringsombodet, likestillingssentera, Diskrimineringsnemnda og organisasjonane som arbeider for auka likestilling.» Vi ber om at det skjer allerede i denne budsjettprosessen. 

Handlingsplan for universell utforming

Den forrige regjeringen fremhever i budsjettet at de «legger CRPD til grunn for arbeidet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse.» Samtidig er målet for Programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering (kap. 350–353) kun å «fremme universell utforming på de områdene utfordringene er størst.» For å realisere CRPD og flere av FNs bærekraftsmål er det behov for et krafttak for universell utforming. Handlingsplanen for universell utforming som forrige Regjering la frem for kort tid siden er uten ambisjoner for et likestilt samfunn. 

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov

Den tidligere regjeringen foreslår at den nasjonale TT-ordningen skal legges til fylkeskommunen og at den skal fordeles til alle som er med i de ordinære TT-ordningene. Noe som sannsynligvis vil føre til at de som i dag i snitt har kr. 30 000 i året til turer vil få kr. 3000. En slik reversering av ordningen vil være katastrofalt for de som nå opplever at de kan styre egne liv. Den nasjonale TT-ordningen har vært en stor suksess i de fylkene som har fått den. Over alt hører vi om folk som får livene sine tilbake. Hvis vi vil at folk skal delta i kulturlivet, være aktive i idrett eller følge opp sine barn, kan vi ikke gjøre dem mer avhengige av andre mennesker. Posten må derfor økes med kr. 100 mill. slik at den utvides til å gjelde alle fylker og den må forvaltes av NAV. 

Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en interesseorganisasjon for ansatte, ungdom og frivillige i over 650 kommunale fritidsklubber og ungdomshus i Norge.

Ungdom og Fritid ber om at:

• Kap 846, post 61: Stortinget ber regjeringen øremerke 35 millioner til en etableringsstøtte til nye fritidsklubber og 75 millioner til en driftsstøtte til alle kommunalt støttede fritidsklubber.
• Kap 846, post 61: Stortinget ber regjeringen om at det lages retningslinjer for bruk av restmidlene fra fritidskortet. Midlene bør brukes slik at man kan styrke og utvikle de allerede gratis aktivitetene for barn og unge.
• Kap 846, post 61: Stortinget ber regjeringen sette av 7 millioner til gjenreisningstiltak for fritidsklubbfeltet
• Kap 846, Post 79: Stortinget ber regjeringen om at det avsettes ressurser til oppfølging av Europarådets anbefaling på ungdomsarbeid
• Kap 846, post 79: Stortinget ber regjeringen om å øke tildelingen til Ungdom og Fritids internasjonale arbeid med 500 000
• Kap 334, post 50 og 73: Stortinget ber regjeringen om å styrke Ungdom og Fritids frifondsordning med 5 millioner slik at man i større grad kan gi midler til aktiviteter, arrangementer, utstyr og kurs innenfor datakultur.
• Kap 325, post 78: Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en strategi med utgangspunkt i barne- og ungdomskulturmeldingen.

Kap 846, post 61 – Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

Ungdom og Fritid foreslår at den nye tilskuddordningen tilskudd til å inkludere barn og unge økes og at deler av midlene øremerkes en etableringsstøtte og en driftsstøtte for fritidsklubber og ungdomshus. Ungdata-undersøkelsen viser at bare 50% av ungdommen er fornøyd med antallet fritidsklubber og at 69 kommuner mangler slike åpne møteplasser for ungdom. Det er også et tydelig behov for en driftsstøtte fordi fritidsklubbene er en stor og nasjonal struktur, men er likevel ikke forankret i lovverket. Dette fører til betydelig usikkerhet og ustabilitet når tilbudet prioriteres vekk i stramme kommunale budsjetter.

Ungdom og Fritid foreslår at ordningen totalt økes med 110 millioner hvor 35 millioner øremerkes til en etableringsstøtte til nye fritidsklubber i områder som i dag står uten et tilbud. Etableringsstøtten bør gi tildelinger over tre år hvor hvert nytt tilbud mottar 500 000 per år, noe som vil totalt utgjøre 1,5 millioner totalt i en etableringsfase. Ungdom og Fritid foreslår også at det øremerkes 75 millioner til en driftsstøtte til alle kommunalt støttede fritidsklubber hvor hver klubb mottar en årlig driftsstøtte på 100 000, tilsvarende ordningen som i dag gis til frivillighetssentralene, med en ambisjon om å øke driftsstøtten på sikt. Med en øremerkning av 110 millioner til etablering- og drift av fritidsklubber vil det fortsatt være en liten støtteordning, men det vil bidra til et reelt og sårt trengt løft for feltet.

I forslaget til statsbudsjett er det satt av totalt 225 millioner til fritidskortet. Ungdom og Fritid er kritiske til at fritidskortet ikke legger opp til at barn og unge selv fullt ut bestemme hvordan sine fritidspenger skal brukes. Vi ønsker å påpeke viktigheten av å se flere barrierer enn økonomi for deltakelse i fritidsaktiviteter og viktigheten av å se sammenhengen mellom alle barrierene. Ved å sette en ramme for faste, organiserte aktiviteter begrenser de barn og unges påvirkningsmuligheter For å sikre at aktører som allerede er gratis, slik som fritidsklubbene, treffes av den store satsningen innenfor fritidsfeltet, ber vi om at det lages retningslinjer for bruk av restmidlene fra kortet. Midlene bør brukes slik at man kan styrke og utvikle de allerede gratis aktivitetene for barn og unge.

Behov for gjenreisningsplan for fritidsklubbene

Fritidsklubbene er den største fritidsaktiviteten for ungdom etter den organiserte idretten og i løpet av pandemien har feltet mistet 32 % av sine deltakere, noe som tilsvarer rundt 30 000 barn og unge. På tross av dette store fallet i aktivitet har ikke fritidsklubbfeltet mottatt sårt trengt gjenreisningsmidler for å rekruttere tilbake deltakerne og rekruttere nye.

Det er behov for at det raskt etableres en egen tilskuddsordning med midler til å skape aktivitet på fritidsklubbene, dette er avgjørende fordi attraktive aktiviteter er den beste måten å få barn og unge tilbake til klubbene, og til å rekruttere nye. Fritidsklubbene er en sentral arena for å redusere ulikhet, spesielt for sårbare unge. En tilskuddsordning vil derfor bidra til at færre unge faller utenfor.  Vi ber derfor om at det settes av 1 million til en nasjonal rekrutteringskampanje i regi av Ungdom og Fritid og 6 millioner til en tilskuddsordning hvor midler rask kan deles ut til fritidsklubbene og brukes til å rekruttere deltakere tilbake til fritidsklubbene.

Kap 846, Post 79 – Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid

I 2022 skal Norge evalueres sammen med de andre medlemslandene i Europarådet på sitt arbeid med implementering av Europarådets anbefaling på ungdomsarbeid. Hittil har man kun oversatt anbefalingen til norsk. Det foreligger ingen helhetlig plan for videre oppfølging. Det foreligger heller ingen referanser til arbeidet i årets forslag til statsbudsjett. Ungdom og Fritid har så langt tatt saken i egne hender, men opplever det som urimelig at sivilsamfunnet skal gjøre jobben for norske myndigheter uten støtte eller bistand. Ungdom og Fritid ber om at det avsettes ressurser til oppfølging av Europarådets anbefaling på ungdomsarbeid.

Ungdom og Fritid mottar i dag driftsstøtte til vårt internasjonale arbeid over Kap 846, post 79. For å kunne jobbe mer langsiktig og aktivt med den internasjonale delen av Ungdom og Fritids internasjonale virksomhet er det behov for a tilskuddet økes med 500 000.

Kap 334, post 50 og 73 – Dataspill

Ungdom og Fritid er glad for at det i forslag til statsbudsjett anerkjennes at dataspillfeltet har hatt en positiv utvikling gjennom krevende vilkår under pandemien. Ungdom og Fritid ønsker å påpeke at i august ble veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur» lansert. Veilederen er utarbeidet av på oppdrag fra Kulturdepartementet. Veilederen tar utgangspunkt i «Møteplass datakultur»-rapporten. Vi ønsker å påpeke viktigheten med at tildelinger som gis over statsbudsjettet bør bidra til at aktører kan lage relevante og attraktive møteplasser for dataspill og datakultur for å styrke muligheten for kostnadsfri deltakelse. Ungdom i rapporten er tydelige på at de ønsker seg møteplasser som rommer valgmuligheter, hvor man blant andre aktiviteter også kan spille dataspill og drive med datakultur sammen med andre. Ungdom og Fritids ber om at vår frifondsordning styrkes med 5 millioner slik at man i større grad kan gi midler til aktiviteter, arrangementer, utstyr og kurs innenfor datakultur, da de 8 millionene til NFI i liten grad vil komme fritidsklubber og andre som tilbyr gaming aktiviteter og arrangementer til gode.

Kap 325, post 78 – barne- og ungdomskultur

Ungdom og Fritid er fornøyde med at statsbudsjettet legger opp til å følge opp barne- og ungdomskulturmeldingen gjennom kap 325, post 78. Vi mener denne meldingen er viktig fordi den ser hele feltet under ett og legger medvirkning og mangfold som sentrale bærebjelker. Våre mest sentrale bekymringer knytter seg til hvordan man skal sikre finansiering til gode intensjoner over allerede smale kommunale kulturbudsjetter. Ungdom og Fritid foreslår at det i statsbudsjettet legges opp til en strategi med utgangspunkt i barne- og ungdomskulturmeldingen.

Forslag til merknader:

1. Det må lovfestes at alle kommuner må sørge for at barn og unge har tilgang til en fritidsklubb/møteplass i sitt nærmiljø. En lovfesting må innarbeides i Kulturloven, og den må definere retten til et fritidstilbud, si noe om kvalitet-, kompetanse- og ressursbehovet, og fastslå ungdoms rett til deltakelse og medvirkning. Møteplassene må være tilpasset alle barn sin funksjonsevne.

Til Stortingets Familie- og kulturkomite

                                                                                                                 Oslo, 21. oktober 2021

Høringsnotat til Statsbudsjettet for 2022 

Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Kap. 315 Frivillighetsformål Post 73 Studieforbund

Kap. 320, post 76 Tilskudd til amatørteaterformål

Kap. 315 post 70 Momskompensasjon

Kulturalliansen er en paraplyorganisasjon for det frivillige, organiserte Kulturlivet. Vi ble stiftet i 2016, og har i dag 38 medlemsorganisasjoner som representerer musikk, konsertarrangører, kulturvern, studieforbund, amatørteater, speiderbevegelser og spillkultur. Kulturalliansen jobber for å sikre og utvikle rammevilkårene for våre medlemmer og hele det frivillige kulturfeltet.

Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Kulturalliansen har fått et viktig oppdrag fra Kulturdepartementet, et oppdrag som er ønsket både av våre medlemmer og departementet, av sentrale og lokale politikere og Norges kommuner. Vi mottok i år et tilskudd stort kr 1.550.000,- hvor 500.000,- var øremerket kartlegging av kulturarenaer i alle norske kommuner. Vi har ansatt en daglig leder som har fått fart på prosjektet, og nå har kontakt med stadig flere lag som vil kartlegge norske kommunes kulturarenaer.  Vi hadde håpet på større tilskudd for 2022, både fordi vi må betale tilskudd til lagene som kartlegger og fordi vi trenger ressurser til å rekruttere og følge opp kartleggerne.

Vi minner om at Barne- og Ungdomskulturmeldingen sier: "Frivilligheitsmeldinga trekte fram tilgangen til
eigna lokale til kulturfrivilligheita som ei av hovudutfordringane, sjå Meld. St. 10 (2018–2019). Eitt
av oppfølgingstiltaka frå frivilligheitsmeldinga var å setje i gang ei kartlegging av bygg som organisasjonane eig. Dette tiltaket blei sett i samanheng med Kulturalliansens kartleggingsverktøy for
lokala som kulturfrivilligheita nyttar." 

Solberg-regjeringen foreslår i Statsbudsjett for 2022 å øke vårt tilskudd med kr 30.000,- vi ber om at komiteen øker tilskuddet over Kap. 320, post 74. Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. med ytterligere 420.000,- slik at vi får totalt kr 2.000.000,- for 2022.

Kap. 315 Frivillighetsformål Post 73 Studieforbund

Tilskuddet til studieforbundene har i mange år stått stille, og Solberg-regjerningen har ikke fulgt opp ambisjoner om å styrke frivilligheten som læringsarena. Kulturdepartementet foreslår en videreføring av tilskuddet på 166 millioner til studieforbundene for 2022, og varsler at studieforbundene også skal tildeles spillemidler til kulturformål.

Vi er skuffet over at det ikke er en reell styrking av studieforbundene og at man flytter deler av tilskuddet til spillemidlene. Denne tildelingspraksisen skaper uforutsigbarhet, og bidrar til at stadig flere formål som egentlig hører hjemme på statsbudsjettet finansieres over spillemidlene. Praksisen bidrar til å sette ulike gode formål til kulturfrivilligheten opp mot hverandre. Vi ber om at tilskudd til Studieforbundene finansieres over Statsbudsjettet, og ikke bidrar til å redusere kulturandelen av spillemidlene. Kulturalliansens kartlegging viser allerede stort behov for midler til utbedring av lokalene vi bruker. Den 'resten' som er igjen etter at departementet har disponert for sine behov er forsvinnende liten i forhold til behovet.

Kulturalliansen støtter Voksenopplæringsforbundets krav om at det lages en opptrappingsplan med mål om at tilskudd til studieforbund godkjent av Kulturdepartementet skal nå 250 millioner kroner innen 2025. For budsjettåret 2022 ber vi om at det totale tilskuddet økes med 25 millioner til kr 191 millioner, og at ingen spillemidler brukes til dette formålet.

Kulturalliansen har fire Studieforbund og Voksenopplæringsforbundet som medlemmer. Vi har sett at delingen av studieforbundsordningen mellom Kunnskaps- og Kulturdepartementet bare delvis er fullført. Det gjenstår tilpasning av forskrift fra Kulturdepartementet, etablering av faglig miljø i samme departement samt gode overgangsordninger for organisasjoner som vil skifte studieforbund.

Vi minner også om følgende merknad fra behandlingen av Statsbudsjettet for 2021: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de overordnede målene for ……………..    ………..Disse medlemmer vil anmode Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet om å sørge for at frivillige kulturorganisasjoner som fortsatt tilhører studieforbund under Kunnskapsdepartementet, gis anledning til å vurdere sin organisasjonstilknytning uten hindringer og negative økonomiske konsekvenser.»

Denne merknaden ble ikke fulgt opp av Solberg-regjeringen, og vi vil oppfordre komiteens medlemmer om minne den nåværende regjeringen om intensjonen i merknaden: At organisasjonsfrihet betyr at vi selv velger hvilket studieforbund vi vil være medlem i, og at tilskuddene må følge aktiviteten.

Kulturalliansen mener at spillemidlene skal forvaltes i samråd med frivilligheten, og at praksis med å supplere Kulturdepartementets budsjett fra spillemidlene er i strid mot intensjonen med disse midlene. Vi håper komiteen kan bidra til å rydde opp i denne praksisen og at staten ansvar for sine egne innsatser. Midler til studieforbund må tas ut av listen over formål som skal motta spillemidler i 2022.

Vi ber om at også midler til amatørteater stor 22,5 millioner, i Kapittel 320 Norsk Kulturråd, Post 76 Tilskudd til amatørteaterformål, finansieres over statsbudsjettet – ikke over spillemidlene.

Kulturalliansen har forventninger om at Solberg-regjeringens forslag til kutt i momskompensasjon blir snudd til full, regelstyrt momskompensasjon for varer og tjenester. Vi støtter Frivillighet Norges forslag om at: Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av momsutgifter for 2021, for organisasjoner med rett på mva kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning. Vi ber også om at det etableres en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg, i betydningen organisasjonseide bygg og anlegg til bruk i organisasjonenes frivillige virksomhet

Kulturalliansen er fornøyd med at den nye regjeringsplattformen har ambisjoner om et nytt kulturløft. Vi forventer at kulturen vil få 1% av statsbudsjettet i løpet av 2023.Vi ber komiteen oppfordre regjeringen om å ta med kulturfrivilligheten som en viktig del i et nytt kulturløft. Kulturutredningen 2014 pekte på at det er behov for å styrke den kulturelle grunnmuren og at et «Kulturløftet 3» må være et lokalt kulturløft. Kulturalliansen vil peke på de store, generelle ordningene som kommer mange aktører til gode, framfor enkelt-satsinger, spesielt der enkelt-satsingene fører til utarming av de generelle holdningene. Studieforbundene, Frifond, Kulturrom og desentraliserte midler til kulturhus er noen viktige deler av den kulturelle grunnmuren.

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) er interesseorganisasjonen til de 14 offentlig godkjente studieforbundene i Norge. 10 av 14 studieforbund er godkjent av Kulturdepartementet og mottar tilskudd over Kulturdepartementets statsbudsjett. Studieforbundene godkjent av Kulturdepartementet er demokratiske organisasjoner med til sammen over 300 frivillige organisasjoner som medlemmer. Vofo setter pris på at Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil: Styrkje rolla til studieforbunda og det frivillige opplæringstilbodet.

Vofo ber om at:

• Kapittel 315 Post 70: Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for studieforbund slik at tilskuddet i 2025 utgjør 250 millioner kroner.
• Kapittel 315 Post 70: Stortinget bevilger hele tilskuddet til studieforbund over statsbudsjettet, og studieforbundene kompenseres for nye medlemsorganisasjoner slik at tilskudd til studieforbund minst økes med 13,1 millioner og Post 70 Tilskudd til studieforbund utgjør 179,3 millioner kroner i 2022.
• At et nytt kulturløft inkluderer studieforbundene og kulturfrivilligheten som en viktig del i et nytt lokalt kulturløft.
• Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av momsutgifter for 2021, for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning.

Kapittel 315 Post 70 Tilskudd til studieforbund

Som utdanningsinstituttet til frivillig sektor er studieforbund en viktig drivkraft for læring og opplæring i frivillig sektor. Studieforbundene gir tilskudd til kursvirksomhet og kvalitetssikrer opplæringen, de bidrar med veilednings- og motivasjonstiltak og driver pedagogisk utviklingsarbeid. De er et nettverk for voksnes læring og bidrar til at det gis gode, inkluderende kurstilbud over hele landet. I 2020 arrangerte studieforbundene over 25 000 kurs for nesten 700 000 deltakere over hele landet. Dette er en nedgang på rundt 30 prosent sammenlignet med 2019 pga. koronasituasjonen.

Opplæring og kunnskapsdeling er en forutsetning for en velfungerende frivillighet og kulturliv. Organisert opplæring sikrer nødvendig kompetanse til å drive og utvikle organisasjoner, det bidrar til rekruttering og deltagelse i frivillige organisasjoner og samfunnsliv, og det setter frivilligheten i stand til å være en kompetent samarbeidspart med det offentlige. Det gis opplæring som fremmer inkludering, motvirker utenforskap og gir kompetanse den enkelte trenger for å kunne delta aktivt i samfunnet.

Som samfunn har vi lykkes godt i Norge, men også vi preges av økende spenninger og forskjeller mellom land og folk, ensomhet og utenforskap, fraflytting, digitalisering og andre globale utviklingstrender. Koronasituasjonen har forsterket dette på flere områder.

Studieforbundenes arbeid er et viktig verktøy for til å motvirke noen av disse utfordringene. Våre opplæringsarenaer skaper møteplasser og arenaer for deltagelse og læring som er et viktig grunnlag for det norske tillitssamfunnet og for bolyst i vårt landstrakte land. Dette er møteplasser hvor mennesker bygger kunnskap sammen, gjennom dialog, samhandling og refleksjon uavhengig av funksjonshindre, bakgrunn eller alder.

For å jobbe langsiktig og aktivt med å styrke opplæring og deltakelse i sivilsamfunnet, trenger studieforbundene at tilskuddet økes over flere år. Vofo mener det er behov for at det lages en opptrappingsplan med mål om at tilskudd til studieforbund godkjent av Kulturdepartementet skal nå 250 millioner kroner innen 2025.

Tilskudd til studieforbund over spillemidlene til Kulturformål og flere medlemsorganisasjoner

Fra 2021 ble 10 av 14 studieforbund overført fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet. I forslag til statsbudsjett for 2021 manglet det 9,2 millioner grunnet en beregningsfeil, og familie- og kulturkomiteen ba i sin innstilling til statsbudsjettet i 2021 regjeringen rette opp bevilgningen til studieforbundene under Kulturdepartementet i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Kulturdepartementet valgte å gjøre dette ved å gi studieforbundene 9,2 millioner fra spillemidlene til kulturformål. I forslag til statsbudsjett har avtroppende regjering videreført bevilgningspraksisen hvor deler av tilskuddet til studieforbundene finansieres over spillemidler til kulturformål. Vofo mener at denne tildelingspraksisen skaper uforutsigbarhet, og bidrar til at stadig flere formål som egentlig hører hjemme på statsbudsjettet finansieres over spillemidlene. Denne praksisen bidrar til å sette ulike gode formål til kulturfrivilligheten opp mot hverandre, og er ikke i tråd med stortingets vedtak.

Studieforbundene godkjent av Kulturdepartementet har i 2021 fått flere medlemsorganisasjoner som har medført en økning i antall kurstimer. Dette utgjør anslagsvis en merkostnad på 3,1 millioner kroner, og har medført en reduksjon i tilskuddet til studieforbundene. Denne merkostnaden har blitt fordelt på samtlige studieforbund i Kulturdepartementet, og kompenseres ikke for i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Vofo ber derfor om at Stortinget bevilger hele tilskuddet til studieforbund  over statsbudsjettet, og studieforbundene kompenseres for nye medlemsorganisasjoner, slik at tilskudd til studieforbund minst økes med 13,1 millioner og Post 70 Tilskudd til studieforbund utgjør 179,3 millioner kroner i 2022.  

Kulturløft  

Vofo er fornøyd med at den nye regjeringsplattformen har ambisjoner om et nytt kulturløft. Vi ber om at regjeringen tar med tar med kulturfrivilligheten og studieforbund som en viktig del i et nytt kulturløft. Kulturutredningen 2014 pekte på at det er behov for å styrke den kulturelle grunnmuren og at et «Kulturløftet 3» må være et lokalt kulturløft.

Studieforbundene er en viktig del av del kulturelle grunnmuren og er sentrale leverandører av kulturrelatert opplæring og kurs. Denne kursvirksomheten inneholder hele bredden av kulturlivet, og omhandler blant annet fra frivillige teaterorganisasjoner, kulturarvsorganisasjoner og musikkorganisasjoner.  

Kapittel 315 Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Vofo stiller seg bak Frivillighet Norges forslag Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av momsutgifter for 2021, for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning.

Statsbudsjettet 2022, høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen fra Kunstsentrene i Norge

KiN ble etablert i 2010 og er en landsdekkende medlemsforening, et kunstfaglig nav og institusjonsnettverk for landets 15 regionale kunstsentre. Vi har vårt utspring i kunstpolitiske tiltak fra 1970-årene (Kunstneraksjonen 1974), der målet var å styrke kunstfeltet gjennom etablering av regionale sentre for visning og formidling av billedkunst og kunsthåndverk. 

Vi ønsker å fremheve KiNs dialog og tette samarbeid med Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthånvderkere (NK): Vårt felles mål er å bedre rammebetingelsene for kunstnerne, for produksjon, visning og formidling av samtidskunst i hele landet. De regionale kunstsentrene spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å produsere, vise og formidle billedkunst og kunsthåndverk. Kunstsentrene utvikler kunstnerskap, bygger kunstkompetanse og driver en aktiv kunstformidling til et sammensatt publikum. Kunstsentrene styrker ytringsmangfoldet i alle landets regioner. 

Vi fungerer i dag både som visningssteder og som regionale ressurssentre, fra Kristiansand i sør til Svolvær og Karasjok i nord. Vi formidler utstillinger av høy kvalitet for et bredt publikum, vi er regionale kompetansesentre for kunst i offentlig rom, vi arbeider med Den Kulturelle Skolesekken, og vi styrker og utvikler fagmiljøene innen billedkunst- og kunsthåndverk ute i alle landets regioner. Dette forholdet gjenspeiles i vår organisering der de regionale grunnorganisasjonene til billedkunstnerne, NBK, og kunsthåndverkerne, NK, sitter i våre styrer og faglige organer.

Kunstsentrene i Norge har to viktige innspill til et revidert statsbudsjett for 2022, og har store forventninger til en ny kunst- og institusjonspolitikk for kommende regjeringsperiode: 

1. Vi gjentar vår forventning om en varig økning av Regionale prosjektmidler for visuell kunst til 10 millioner årlig. Dette vil påvirke kunstnerøkonomien direkte, båder hva angår produksjon av utstillinger og formidlingsarbeidet i kunstinstitusjoner i hele landet.
2. Kunstsentrene i Norges administrasjon må styrkes. Vi har i dag kun én ansatt. Ambisjonene er høye og utfordringene er mange, både i KiN og hos våre 15 medlemsinstitusjoner. Særlig etter at vi overtok ordningen som tidligere het «Statens utstillingsstipend» og nå heter «Regionale prosjektmidler for visuell kunst» opplever vi at våre ressurser er under sterkt press. Vi ser tydelig behovet for å utvide administrasjonen, slik at daglig leders mange administrative oppgaver ikke står i veien for de institusjonelle utviklingsmuligheter og fagpolitiske behov KiN skal imøtekomme gjennom eksterne møter rundt om i hele landet, men også sentralt i hovedstaden hvor administrasjonen vår ligger. Vi beklager at vår søknad om en økning i driftstøtten for 2022 til å etablere en 50% administrativ stilling knyttet til bla Regionale prosjektmidler ikke ble prioritert i statsbudsjettet lagt frem den 12. oktober. 

I tillegg til disse to kravene er et helt sentralt mål for KiN at de 15 kunstsentrene kommer inn på statsbudsjettet fra og med 2023. Med dette vil den regionale tilstedeværelsen– og og de regionale fagmiljøene innen visuell kunst styrkes i hele landet.

Over lang tid har kunstsentrene fått stadig nye oppgaver uten at finansieringen via fylker og vertskapskommuner har gjenspeilet dette. Det har utviklet seg et gap mellom oppgavene vi utfører, og ressursene vi besitter. En statlig grunnfinansiering av de 15 kunstsentrene er derfor essensiell for å sikre den landsdekkende infrastrukturen kunstsentrene representerer innen visning og formidling av billedkunst og kunsthåndverk.

KiN har i brev til Familie- og kulturkomiteen i juni i år beskrevet Kunstsentrenes 5 viktigste ansvarsområder og her begrunnet hvorfor våre kunstnerstyrte kompetansesentre må sikres gjennom en statlig grunnfinansiering: 

1. Visning av samtidskunst og kunsthåndverk i hele landet. Kunstsentrene er viktige visningssteder for kunst og kunsthåndverk som skapes i dag av nålevende kunstnere. Sentrenes utstillingsprogrammer gir befolkningen i alle landets regioner tilgang til kunst av høy kvalitet. Kunstsentrene er åpne for alle og viktige møteplasser for barn og unge, skolen, utdanningsinstitusjoner, kunstinstitusjoner, lokalt og regionalt næringsliv, billedkunstnere, kunsthåndverkere, andre profesjonelle på kunstfeltet og et øvrig sammensatt og kunstinteressert publikum. Vi jobber for økt mangfold på kunstfeltet gjennom integrering av nye publikumsgrupper i alle aldre. Vi utvikler våre utvekslingsprogrammer, internasjonale residencies, og er kreative og kunstfaglige møteplasser hvor samtidens kunstproduksjon og har en sentral rolle.
2. Styrke kunstnerøkonomien. Kunstsentrene skaper arbeidsplasser for kunstnere gjennom utstillingsvirksomhet, formidling, Den Kulturelle Skolesekken og Kunst i Offentlige Rom. KiN samarbeider med kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK) i det strategiske arbeidet med å styrke kunstnerøkonomien og samtidskunstens posisjon i samfunnet. Dette innebærer blant annet å implementere reform for utstillingsøkonomi (vederlag, honorar og produksjonsmidler) og som nevnt ovenfor: øke stipendandelen til Regionale prosjektmidler for visuell kunst. 
3. Produksjon og formidling via Kulturelle Skolesekken (DKS). Kunstsentrene jobber med produksjon for og formidling av kunst i Den Kulturelle Skolesekken. Vi driver profesjonell og institusjonell formidling av visuell kunst til barn og unge i hele landet. KiN samarbeider også tett med Kulturtanken.
4. Kompetansesentre innen Kunst i Offentlige Rom. Kunstsentrene er regionale kompetansesentre som kvalitetssikrer offentlige kunstprosjekter på regionalt og lokalt nivå, og er en støttespiller både for kunstnere, kunstkonsulenter, fylkeskommunene, og kommunene i sine regioner. KiN samarbeider også med KORO.
5. Bygge sterke og vitale fagmiljøer. Alle kunstsentrene har egne fagprogrammer som bidrar til å utvikle det visuelle kunstfeltet i sin region. Programmenes innhold er individuelt utformet av det enkelte senter og består av kunstnersamtaler, seminarer, foredrag og andre former for faglig aktivitet innen billedkunst og kunsthåndverk-feltet.

Vi håper at den nye regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som nå har kulturminister Anette Trettebergstuen i spissen, tar tak i kunstnerøkonomien og sørger for at kunst kan skapes og vises av et mangfold av kunstnere over hele landet. Det innebærer også at Kunstsentrene i Norge, 15 i alt, kommer på statsbudsjettet og blir omfattet av de statlige forpliktelsene som ligger i utstillingsvederlagsavtalen og ordningen for utstillingshonorar når den kommer på plass. 

Oppsummert vil våre tre hovedmål for den kommende regjeringsperioden være:

• Økning av Regionale prosjektmidler for visuell kunst 
• Styrking av Kunstsentrene i Norges administrasjon sentralt
• 30 millioner i Statlig grunnfinansiering av de 15 regionale kunstsentrene, 2 millioner til hvert senter.

Høringsnotat Familie -og kulturkomiteen Statsbudsjettet 2022

Fra Leser søker bok

Kap. 326, Post 80

Lesing utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, øker evnen til kritisk tekning, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati. Tilgang til god litteratur og litteraturopplevelser er essensielt i et demokrati. Det krever at det må skrives og utvikles god litteratur, også for mennesker med ulik grad av lesevansker, at disse bøkene er lett tilgjengelige og at de formidles bredt. Og det er mange som leser i motvind. Undersøkelser viser en nedgang i leseferdigheter og endrede lesemønstre. Å snu dette mønsteret krever arbeid over tid, og dette arbeidet må starte nå. Vi har både kunnskap, vilje og evner til å snu trenden, men det krever også politisk vilje. Det er en sammenheng mellom leseferdighet og leselyst. Og det er en sammenheng mellom leselyst og leseferdighet. Vi har behov for tiltak og en langsiktig satsning for styrke litteraturens kår, leseferdigheter og økt leselyst.

Styrking av Leser søker bok og andre organisasjoner som arbeider med leselyst og formidling

En satsning på leseorgansisasjonene er en satsning på leseren og en investering for fremtiden. Leser søker bok jobber nasjonalt med tilgjengeliggjøring av litteratur som er litt lettere å lese, formidling, lesetiltak, kursing og bokutvikling. Vi er svært glade for at vi på fjorårets budsjett ble flyttet til en mer stabil post. Samtidig har Leser søker bok fått en realnedgang i støtten. En økning på 2% er langt unna både forventet prisvekst og lønnsvekst. Dette har vært en tendens de siste årene, indeksreguleringen av tilskuddet samsvarer ikke med økningen i faste kostnader. Et reelt løft av Leser søker bok vil sikre og styrke det viktige arbeidet vi gjør for å sørge for et litteraturtilbud til alle, og for at boken åpnes opp for flere lesere.

Satsning på lesing og formidling

Vi registrere med bekymring den manglende satsningen på litteratur og lesing i budsjettet. Det er behov for en målrettet strategi, med kort- og langsiktige tiltak, for å styrke interessen for og lysten til lesing i hele befolkningen. Vi må, over tid, jobbe strategisk for å nå ut til nye lesere, hanke inn igjen de som har falt fra og holde på de vi allerede har. I prosessen med en ny strategi bør leseorganisasjoner, bibliotek og andre som arbeider med lesetiltak og formidling involveres. En ny lesestrategi bør være forpliktende og følges opp av ferske midler til formidling og lesestimulering.

Satsing på litteratur

Vi trenger et mangfold av litterære uttrykk, og vi trenger litteratur for alle uavhengig av bakgrunn, leseferdighet eller funksjonsnivå. Vi har behov for at forfattere har tid og økonomisk rom til å skrive og skape. I en tid hvor forlagsbransjen er presset er det viktig med politiske virkemidler som sikrer et mangfold av litteraturutgivelser. Stipendene er et treffsikkert virkemiddel. Vi ser behov for flere stipendhjemler over tid samt en indeksregulering av stipend tilsvarende rammen for lønnsoppgjøret i staten.  

Merknader:

Kap. 320 post 55, Norsk Kulturråd Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk Kulturfond økes i henhold til søknad. Midler bør øremerkes til innkjøpsordningene for sakprosa

Kap,320, post 72 Kunstnerstipend Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om gradvis opptrapping av varige stipendhjemler sik at 200 nye blir opprettet i løpet av en femårsperiode. Stipendene bør som et minimum reguleres med indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.

Kap 320, post 80. Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om å øke og stabilisere støtten til Leser søker bok (2mill) og Foreningen !les (2mill).

Kap 320 post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesenter m.m Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at Norsk Forfattersentrum styrkes i henhold til søknad.

Monica Helvig

Daglig leder, Leser søker bok

Kort om FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans  

FolkOrg – Organisasjon for folkemusikk og folkedans har som føremål å arbeide for folkemusikken og folkedansen i Noreg ved å styrke deira rolle og vilkår i samfunnet. Organisasjonen vart stifta i 1923 som Landslaget for spelemenn.

Organisasjonen har i dag om lag 4400 medlemmer og 160 medlemslag. Blant våre medlemmer er både profesjonelle musikarar og dansarar, amatørar, spel- og danselag, arrangørar, instrumentmakarar og pedagogar.

”Vi vil engasjere medlemmer og publikum gjennom å vise mangfald, eigenart, aktivitet, musikkglede, danseglede, og vil vere ein livskraftig, moderne kulturorganisasjon med røter i tradisjon.”

FolkOrg har eit breitt arbeidsfelt. Vi arbeider med utøvarutvikling, lokallagsutvikling og arrangørutvikling. Her er nokre av prosjekta våre:

• Magasinet Folkemusikk – er det einaste landsomfattande folkemusikkmagasinet i landet, og har i tillegg nettsida www.folkemusikk.no
• Landskappleiken – årleg samling og Noregsmeisterskap i folkemusikk og folkedans.
• Landsfestivalen i gammaldansmusikk – årleg samling og Noregsmeisterskap i gammaldans.
• Folkelarm – internasjonalt bransjetreff for nordiske folkemusikarar og folkedansarar.
• INTRO-folk – talentkonkurranse for folkemusikarar og folkedansarar.
• Rekrutteringsprosjekt i samarbeid med Dextra Musica.
• Promo-CD’en FolkCD.no, eit samarbeid med Utanriksdepartementet.

FolkOrg fremmer dette innspelet til Statsbudsjettet 2022:  

Kapittel 320 – post 74 Tilskot til organisasjonar og kompetansesentre mm.

FolkOrg fyller i 2023 100 år, og vi ønsker å feire det stort. Vi søkte difor om ekstra driftstilskot frå 2022, for å kunne sette i gong arbeidet med ei slik feiring. Men vi har berre fått ei regulering som ligg noko under reell lønns- og prisvekst. FolkOrg søkte dessutan Kulturdepartementet om at 2023 skulle få status som Folkemusikkens og folkedansens år. Vi hadde fått med oss mange kulturorganisasjonar som ønska å sette fokus på folkemusikk og folkedans i eit slikt år, men Kulturdepartementet avslo søknaden.

• FolkOrg ber Familie- og kulturkomiteen om å ta ansvaret for den immaterielle kulturarven på alvor og auke tilskotet til FolkOrg med kr 2 000 000 for 2022. Dessutan at de ber Kulturdepartementet om å gi 2023 status som Folkemusikkens og folkedansens år.

Strategi for folkemusikk og folkedans

Regjeringa Solberg sette hausten 2020 i gong arbeidet med å lage ein strategi for folkemusikk og folkedans. Eit samla folkemusikk- og folkedansmiljø gjorde eit grundig arbeid med å lage eit innspel til strategien. Men så vart arbeidet utsett på grunn av pandemien.

• Vi ber om at Familie- og kulturkomiteen oppmode den nye regjeringa om å halde fram med arbeidet med ein strategi for folkemusikk og folkedans. 

Kapittel 315 - Post 70 - Momskompensasjon til frivillige organisasjonar

Solberg-regjeringa gjer framlegg om å kutte momskompensasjonen til frivillige organisasjonar med heile 50 millionar kroner. Det er det siste organisasjonane treng etter å ha vore stengt ned lenge.

• FolkOrg ber om full og regelstyrt momskompensasjon for frivillige organisasjonar

Kapittel 320 – Post 55 - Norsk kulturfond

Trass i at Norsk kulturråd saman med Norsk filminstitutt har fått i oppgåve å legge ein plan for å bygge opp att kulturlivet, synast ikkje det att i budsjettet. Både Norsk kulturfond og Fond for utøvande kunstnarar har fått ei regulering som ikkje ein gong dekker lønns- og prisvekst. Dette er vel etablerte tilskotsordningar som, med ei auke, kunne ha hjelpt eit kulturliv i motbakke.

• FolkOrg meiner at Norsk kulturfond må styrkast slik at nye og fleire aktørar kan får tilskot, eksisterande tiltak kan utviklast, og at pris- og lønnsvekst blir tatt omsyn til i tildelingane.

Dei ekstra kunstnarstipenda, som vart etablert som hjelp under pandemien, er ikkje forlenga, og i statsbudsjettet er det berre foreslått å auke talet på stipend med 20.

• FolkOrg ber om at talet på kunstnarstipend aukar merkbart.

Kapittel 325 – Post 77 - Stimuleringsmidlar til kultur, frivilligheit og idrett isb. covid-19

Kulturlivet generelt og særskild musikklivet, er hardt ramma av koronapandemien, og konsekvensane er noe feltet vi merke i lang tid framover. Det er ein stor jobb som ligg framfor oss med å bygge opp norsk kultur- og musikkliv.

• FolkOrg ber om at det blir satt av eigne midlar til kompensasjons- og stimuleringsordningar også i 2022 for å sikre at kulturlivet kjem på fote att.
  

Del 3 kap. 5.2.1 Tildeling av spelemidlar til kulturformål

Regjeringa held fram med å saldere kulturbudsjettet ved å legge stadig fleire tiltak inn i spelemidlane i staden for å gi forutsigbarheit og styrke til dei som allereie står på ordningane, som til dømes Frifond, regionale kulturbygg og Kulturrom.

• FolkOrg oppmodar Familie- og kulturkomiteen til å gå gjennom og rydde i kva som skal finansierast over kulturens del av speloverskotet.

Kulturrom fekk utvida oppdrag frå 2019 og vi har ei tydeleg forventning om at ordninga må tilførast midlar for å kunne finansiere dei nye oppgåvene.

• FolkOrg oppmodar Familie- og kulturkomiteen til å styrke Kulturrom med ytterlegare 20 millionar kronar ved fordeling av speloverskot for 2022.

FolkOrg støttar elles Creo sitt innspel til budsjettet, som til dømes å etablere ein musikarallinase og eit musikkbruk.

Vi er tilgjengelege for meir informasjon og dialog.

Linda Dyrnes, dagleg leiar.

E-post: linda@folkorg.no, Mobil: 48105075 

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) er Norges største organisasjon for mennesker med
funksjonsnedsettelser med rundt 67 500 medlemmer. En million nordmenn har hørselsutfordringer som påvirker hverdagen ulikt og HLF arbeider for hørselshemmedes livskvalitet, likestilling og full deltakelse i alle livets sammenhenger. HLF viser til høring om Prop. 1S (2020-2021) og overbringer med dette våre innspill.

Programkategori. 08.20 Kulturformål. Kap. 326 Språk- og bibliotekformål. Post 80 Tilskudd
til tiltak under Nasjonalbiblioteket
Max Manus AS fikk 12,7 mill. over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett i 2015 og 2016 for å levere en løsning for talegjenkjenningsteknologi på norsk. Løsningen forelå i juni 2017, men var ikke et svar på behovene hørselshemmede har. Til tross for at offentlige midler var med å finansiere rundt halvparten av teknologien, er det nå Max Manus som eier rettighetene og lisensene er dyre.

Selskapet Dictus utvikler for tiden tale til tekst-teknologi for Stortinget. Tale til tekst-teknologi vil kunne løse utfordringer med skriftlig informasjon og kommunikasjon innenfor mange sektorer. Eksempler er skriftlig informasjon i samferdselssektoren, kommunikasjon med det offentlige, direkteteksting på TV og av videooverføringer av politiske møter, enkle tolketjenester m.m. HLF mener at det må utvikles en felles løsning som kan brukes av alle instanser som et tiltak for universell utforming. Teknologi som utvikles og kjøpes med offentlige midler i tråd med krav om universell utforming i offentlige anskaffelser, bør gjøres tilgjengelig for alle. HLF oppfatter at Nasjonalbiblioteket er den statlige enheten som per i dag er fremst med tanke på å tilrettelegge for utvikling av taleteknologi på norsk. HLF ber om at settes av midler til et forprosjekt for utvikling av tale til tekst-teknologi på norsk tilknyttet for eksempel Nasjonalbiblioteket ved Språkbanken. En slik bevilgning vil være i tråd med flere av de mål og strategier for 2021 som er beskrevet under kap. 326.

Merknad 1: Det bevilges 10 millioner kroner til et forprosjekt til utvikling av tale til tekstteknologi på norsk.

Programkategori 08.30 Medieformål m.m. Kap. 334 Film- og dataspillformål
I målene for bevilgningene på filmområdet står det i statsbudsjettet at Regjeringen vil: «legge til rette for god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum». Det viktigste tiltaket for å gi hørselshemmede tilgang til film og annen kultur er teksting. Dessverre er det i dag verken lovkrav eller en fast finansieringsordning for å ivareta universell utforming, herunder teksting, av dubbede filmer. I forbindelse med behandlingen av Filmmeldingen i 2015 ba Familie- og kulturkomiteen regjeringen vurdere behovet for å utvikle støtteordninger for teksting av dubbede barnefilmer. Kulturdepartementet har tidligere oppgitt at dette har vært løst gjennom filmforskriftene fra 2016 som Norsk Filminstitutt (NFI) administrerer, ved at distributører kan søke tilskudd til teksting av dubbede filmer der. Status er at selskaper som prøver dette oftest får avslag fordi NFI oppgir at de prioriterer produsenter som trenger økonomisk støtte. Et annet problem med denne ordningen er at det er frivillig om aktørene vil tekste.

Gjennom 2017 og 2018 gjennomførte HLF et prosjekt med midler fra Extrastiftelsen (nå Stiftelsen Dam) der alle filmdistributører fikk tilbud om midler til å tekste dubbede barnefilmer de skulle distribuere i Norge. Mange distributører, særlig de små, takket ja til støtten, og tekstingen kostet i snitt 20 000 kroner per produksjon. Prosjektet viste at store distributører som Disney ikke tekster. I desember 2019 fikk HLF restmidler fra Kulturdepartementet til å administrere midler der distributører kunne søke HLF om midler til teksting. Disse midlene ble fordelt etter søknad fram til september 2021, da midlene var brukt opp.

Teksting av dubbede filmer er ikke ivaretatt i budsjettet for 2022. Dette er et kontinuerlig behov og må inn som en fast post, slik at hørselshemmede barn, unge og voksne kan ta del i kinoopplevelser på lik linje med andre. HLF mener at det må settes av midler til teksting av utenlandskproduserte filmer som dubbes til norsk, gjennom en fast søknadsordning hos Kulturdepartementet eller annen relevant fagetat. Det må også innføres et lovkrav om teksting, slik det er gjort for å utløse produksjonsstøtte for norskproduserte filmer. Ifølge NFI vil det koste omtrent 250.000 kroner i året å tekste alle norskdubbede filmer.

Merknad 2: Det bevilges 250.000 kroner som fast post under Kap. 334 Filmformål til teksting av alle dubbede filmer på kino, administrert av Kulturdepartementet eller annen relevant etat.
Merknad 3: Stortinget ber Regjeringen utarbeide lovkrav om teksting av alle filmer som vises på norske kinoer.

Programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering. Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne
Norge har ratifisert FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Det innebærer at Norge har forpliktet seg til å inkludere mennesker med funksjonshemming i alle deler av samfunnet. HLF mener at budsjettforslaget slik det er lagt fram ikke sikrer inkludering og likestilling av funksjonshemmede. Vi opplever at budsjettet har en generell manglende satsing på likestillingspolitikk og arbeid mot ikke-diskriminering av funksjonshemmede. I 2021 ble det lagt fram ny handlingsplan for universell utforming 2021-2025. HLF mener denne handlingsplanen må revideres. I Hurdalsplattformen går det fram at regjeringen har et mål om å styrke den universelle utformingen av samfunnet. Dette målet vil ikke kunne oppnås uten ytterligere tiltak og friske midler.

Merknad 4: Det bevilges friske midler til å gjennomføre tiltak i handlingsplan for universell utforming 2021-2025, herunder 200 millioner til gjennomføring av veikart for en universelt utformet nærskole 2030.

Programkategori 08.15 Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner
HLF viser til FFOs innspill knyttet til momskompensasjon og støtter dette. Regjeringen foreslår en samlet ramme på 1 750 mill. kroner til ordningen i 2022, noe som innebærer et reelt kutt på 4,2 prosent. Det argumenteres med at bevilgningen skal dekke 2021 og at det har vært lavere aktivitet på grunn av Covid-19 i år. HLF mener likevel dette ikke er tilstrekkelig da innvilgelsesprosenten de siste to årene har vært på bare 81,9 prosent (2019) og 81 prosent (2020). HLF mener kun en rettighetsfesta ordning og en overslagsbevilgning vil gi nødvendig forutsigbarhet når aktivitet og søknadsmengde varierer.

Full momskompensasjon har lenge vært en lovnad, men opptrappingen har gått sakte. HLF mener rettighetsfesting allerede fra 2022 er det primære målet. Alternativt må det settes av en ramme som sikrer full momskompensasjon. Vi har ikke et sikkert tallmateriale for å slå fast hva som er nødvendig, men et estimat fra Frivillighet Norge anslår at 2 mrd. kroner kan treffe. Dette bygger på 10 % økning i driftskostnader fra 2020 til 2021. Dette gir en påplussing på 250 mill. kroner på framlagt budsjett og en økning på rundt 200 mill. kroner sammenlignet med 2021.

Merknad 5: Stortinget ber regjeringen om å slå fast en rettighetsfesting av full momskompensasjon fra 2022 og gjøre bevilgningen om til en overslagsbevilgning. Alternativt øke rammen med 250 mill. kroner, til 2 mrd. kroner dersom ordningen ikke rettighetsfestes fra 2022.

Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.
HLF viser til FFOs innspill knyttet til studieforbund og støtter dette. HLF er kritiske til at det foreslås å videreføre kombinasjonen av budsjettmidler og spillemidler. Dette skaper usikkerhet og mindre forutsigbarhet.
Merknad 6: Stortinget ber regjeringen slå fast at hele tilskuddsrammen til studieforbundene skal ligge i statsbudsjettet.
Merknad 7: Post 73 økes til 175 mill. kroner inkludert 10 mill. kroner til Voksenopplæringsforbundet og beregnet andel fra spillemidlene.

Norges Frivilligsentraler (NFS) er svært glade og takknemlige for å være tilbake hos KUD, og for at vi er i ferd med å få på plass en god forskrift for frivilligsentralene. Dette er en utvikling som gjør at vi nærmer oss en forutsigbar løsning for alle landets frivilligsentraler. Vi sette også pris på at det i statsbudsjettet er nevnt tilskudd til nye sentraler og til interesseorganisasjon, men vi er ikke helt i mål ennå!

Statsbudsjettet 2022, vi ber om:

NFS ber om en presisering av teksten og en tilleggsbevilgning på 10 mill for å gi rom for etablering av flere nye sentraler, samt digitalisering, nettverksarbeid og kompetanseheving for frivilligsentralene. 

I regjeringens forslag til statsbudsjett starter Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler på side 44 med følgende setninger: ‹‹Bevilgningen på posten skal gå til frivilligsentraler i kommunene og ev. tilskudd til interesseorganisasjoner mv. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner for å kunne gi tilskudd til nye frivilligsentraler.››

NFS ber om at teksten endres til følgende: ‹‹Bevilgningen på posten skal gå til frivilligsentraler i kommunene og 2% av bevilgningen skal til interesseorganisasjonen Norges Frivilligsentraler. Bevilgningen foreslås økt med 14 mill. kroner for å kunne gi tilskudd til nye frivilligsentraler samt arbeid med digitalisering, nettverksarbeid og kompetanseheving.››.

Vi mener det er behov for en større pott til etablering av flere nye sentraler. Det er fremdeles 45 kommuner uten frivilligsentral, og vi vet at flere av disse har avventet ny forskrift for å gå i gang med etablering.

Med endringen imøtekommer også statsbudjsettet fjorårets innstilling fra komiten: ‹‹Der bør det også vurderes tilskudd til drift av Norges Frivilligsentraler, som vil kunne utløse et stort potensial ved at digitaliseringen og kompetansehevingen kan gjennomføres.›› Med implementering av ny forskrift er dette viktigere enn noen gang, og økningen samt presiseringen i teksten sikrer at alle involverte parter forstår hvordan fordelingen skal gjennomføres for å møte behovet.

Ny forskrift for frivilligsentraler

NFS vil bruke anledningen til å kommentere det som står på sammen side i statsbudsjettet - kriterier for tildeling. KUD har i forslaget til ny forskrift som er på høring redegjort for to ulike finansieringsmodeller; 1 og 4. Modell 4 baseres delvis på innbyggerfinansiering, som var grunnen til den store motstanden som utløste vedtaket i juni 2020: «Stortinget ber regjeringen sørge for at finansiering av frivilligsentraler overføres til et øremerket tilskudd på Kulturdepartementets budsjett fra 2021 for å sikre finansiering til frivilligsentraler i både små og store kommuner.» 

I NFS sitt høringssvar argumenterer vi for at vi mener modell 4 ikke gir gode nok økonomiske forutsetninger for både små og store kommuner, da svært mange av de små kommunene, samt de aller største, vil tape betydelige summer på ordningen. I høringssvaret skisserer vi en alternativ finansieringsmodell basert på modell 1, men med en tilpasning for mer fleksibel organisering. 

Vi vil presisere at vi opplever prosessen fra KUD sin side som ryddig og god, med mange involverte parter og meninger. Vi opplever å bli lyttet til, og det setter vi stor pris på. Ved interesse oversender vi gjerne vårt høringssvar også til familie- og kulturkomiteen.

Vang i Valdres, 20.10.21

Norges frivilligsentraler v/ styreleder Marte Tangen

marte@norgesfrivilligsentraler.no / 958 91 969

Sammen skaper vi gode og inkluderende lokalsamfunn 

Vi håper å bli inkludert i regjeringas bebuda krafttak for samisk språk, nasjonalt samisk kulturløft og styrking av de frie redaktørstyrte medienes kår. 

Vi ber konkret om: 

1. Pressestøtten til samiske aviser videreføres i 2022 på 2020-nivå med 45,73 millioner kr (økning på 6,575 millioner kr utover Solberg-regjeringas forslag for 2022). Dette for å reversere årets kutt og gi nye løft.
2. Post 75 Tilskudd til samiske aviser gjenopprettes som egen post for samisk pressestøtte.

1. Budsjettramme 2022

Solberg-re­gjer­inga har fore­slått at til­skud­det til sam­iske avi­ser for 2022 no­mi­nelt økes med 3,4 mil­li­o­ner kr, for­delt på in­deks­re­gu­le­ring 0,7 mil­li­on kr (2 % av 2021-be­vilg­ning) samt 2,7 mil­li­o­ner kr som føl­ge av en ny ak­tør i støt­te­ord­nin­ga. 

Ram­me­øk­nin­gen på 2,7 mil­li­o­ner kr til­sva­rer for­ven­ta tap for de to dags­avis­ene i 2021, men det er ikke tatt hen­syn til følg­en­de for­hold: 
•    Be­løp­et på 2,7 mil­li­o­ner kr er ikke in­deks­re­gu­lert for 2022 (2 %). 
•    4 % av til­skud­det gis for­lodds til inn­stikk på lule- og sør­sam­isk i lo­kal­avi­ser. 
•    Den nye ak­tø­ren får også an­del i ram­me­øk­nin­gen.

Det­te med­fø­rer at ram­men minst må økes med yt­ter­lig­ere 0,5 mil­li­on kr ut­over Solberg-re­gjer­ingas for­slag der­som ef­fek­ten skal være å sik­re de sam­iske dags­avis­ene pres­se­støt­te i 2022 på sam­me re­el­le nivå som i 2019 (før den nye ak­tø­ren kom). 

Vid­ere foreligger et etterslep på ytterligere 3,5 millioner kr som kompensasjon for tap som de to dagsavisene er påført i 2020 og forventes påført i 2021 som konsekvens av en ny aktør i støtteordninga. Hvis det ikke gis tilleggsbevilgning i år, må dette kompenseres i 2022.

Etterslepet er altså på tilsammen 4 millioner kr for å opprettholde drifta av de samiske dagsavisene på 2019-nivå og reversere reelle kutt fra Solberg-regjeringa.  

Samtidig foreligger et stort be­ho­v for å vi­de­re­ut­vik­le og styr­ke kva­li­tets­jour­na­lis­tik­ken i de sam­iske dags­avis­ene gjen­nom an­sett­el­se av fle­re jour­na­lis­ter for å gi en bre­de­re dek­ning av det sam­iske sam­funn­et og de sam­iske dis­trik­ter i Nor­ge i en spennende teknologisk nybrottstid. 

Vi er glad for at den nye re­gjer­inga be­bu­der et krafttak for samisk språk, et na­sjo­nalt sam­isk kul­tur­løft samt styrking av de frie redaktørstyrte medienes kår. Dette må na­tur­lig også in­klu­de­re de sam­iske dags­avis­ene som fun­da­men­talt vik­ti­ge kul­tur-, språk- og iden­ti­tets­bæ­re­re for det sam­iske fol­ket. 

Sam­isk dags­pres­se trenger like gode ram­me­be­ting­el­ser som NRK Sáp­mi al­le­re­de har fått. 

Vi opp­ford­rer Stortinget til å gi de sam­iske avisene et reelt løft ved å set­te budsjettram­men for 2022 på sam­me nivå som i 2020, det vil si 45,73 mil­li­o­ner kr. Det­te be­tyr en øk­ning på 6,575 mil­li­o­ner kr ut­over Solberg-re­gjer­ingas for­slag.

2. Gjenoppretting av post 75 - tilskudd til samiske aviser

Det var en mer­ke­dag i sam­isk pres­se­his­to­rie da de sam­iske avi­se­ne i 1987, et­ter årti­ers kamp, fikk sin egen post på stats­bud­sjett­et: Post 75 Til­skudd til sam­iske avi­ser. Det­te var fra re­gjer­ingas og Stor­ting­ets side en vik­tig politisk mar­ker­ing med re­ell an­er­kjenn­el­se av at de sam­iske avi­se­ne står i en na­sjo­nal sær­stil­ling som den 4. stats­makt for ur­fol­ket i norsk Sáp­mi. 

Det kom der­for som lyn fra klar him­mel at den­ne sær­skil­te pos­ten for sam­iske avi­ser ble fjer­na ved et pen­ne­strøk i stats­bud­sjett­et for 2020. Fra å være en sær­post på na­sjo­nens bud­sjett ble de sam­iske avi­se­ne usyn­lig­gjort og hen­vist til en «ta­bell» på post 71 Me­die­støt­te. 

Fler­tall­et i Stor­ting­ets fa­mi­lie- og kul­tur­ko­mi­té (AP, SP og SV) støt­tet i fjor vårt krav om å opp­rett­hol­de en egen budsjettpost for sam­iske avi­ser, jamfør Innst. 137 L (2020-2021) om mediestøtteloven:
    «Dis­se med­lem­me­ne fore­slår i til­legg at pres­se­støt­ten til sam­iske avi­ser fort­satt be­vil­ges på egen post, un­der kap. 335 post 75». 

Det tidligere stortingsflertallet og den nå avgåtte regjeringa avviste dessverre dette. 

Vår bønn er at Stortinget nå gjenoppretter post 75 på mediestøttekapitlet. Dette vil ikke koste noe, men vil være en vennlig handling overfor samisk dagspresse – som også vil ha stor symbolsk betydning for urfolkspressen utenfor Norge. 

Vi håper på god oppbacking!

Innspill til statsbudsjettet 2022 fra Stiftelsen Kirkens Familievern

 Familieverntjenesten

Familievernkontorene er en lavterskel tjeneste som skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien og familievernkontorene skal foreta mekling etter Ekteskapsloven og Barneloven. Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt.

Våre ansatte har spisskompetanse på par- og familieterapi.

Familieverntjenesten i Norge blir utført av både ideelle og offentlige aktører som representerer to spor med ulikt eierskap, men med like tjenestetilbud. Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF) er en selvstendig ideell og diakonal stiftelse som er etablert i alle deler av landet med 10 kontorer. Ved årsskiftet 2020/2021 hadde stiftelsen 185 ansatte. Alle kontorene i SKF har driftsavtale med Bufetat, og tilbudet fra de kirkelige kontorene er likeverdig med det offentlige tilbudet. Virksomheten har en diakonal forankring, og skal hjelpe klienter ut fra deres forutsetninger uansett sosial status, livsførsel, legning, religiøs tro eller politisk overbevisning. SKF har en liten sentral administrasjon som ivaretar overordnet strategisk ledelse og økonomiske og administrative fellesfunksjoner.

Vi mener det er helt avgjørende at familievernets plass er tydelig definert i velferdstjenestene som et selvstendig fagområde. Vi ser på familievernet som en forebyggende tjeneste som skal sikre at familiene klarer seg selv gjennom små og store kriser i sine relasjoner. Familievernet skal være et tilbud for vanlige folk med små og store utfordringer som skal møte høyt kvalifiserte fagfolk. Vi skal skape trygghet og gode relasjoner mellom menneskene i familien uansett hvordan familien og problemene ser ut.

 Vi hører stadig oftere at familievernet er forebyggede barnevern, eller barnevernets forlengede arm, men familievernet har et klart selvstendig oppdrag.bla gitt i Lov om familievernkontor. Vårt oppdrag er  Opplevelsen er at kjerneoppgavene, å drive par- og familieterapi gradvis og over tid har blitt presset og fortrengt til fordel for nye oppgaver.

Dette bekymrer oss. Ved at fokuset skifter, opplever vi at vi kommer for sent inn i mange saker og at det forebyggende perspektivet gjennom par-og familieterapi forvitrer. Når vi kommer sent inn, vil det være behov for flere timer hos oss for å løse problemene som har fått utviklet seg. Forskning er klar på at kommer en tidlig inn, trenger en kortere behandlingstid eller mindre bistand. En svært stor del av henvendelsene vi får handler om å få det bedre i parforholdet, eller få hjelp til å vurdere om en skal bryte opp eller ikke. Vi ønsker at par- og familieterapien får mer plass.

 For oss er det viktig å understreke hvor viktig gode relasjoner er for folks helse. Svært mange tilbud til folk med problemer i dag, er hjelp til å løse individuelle problem. Da forsvinner ofte det systemiske tilbudet vi står for.

Å skape trygge familierelasjoner er i et større perspektiv svært grunnleggende for et stabilt og trygt samfunn. Det er derfor en viktig samfunnsmessig oppgave å bevare denne unike spesialtjenesten som har et særlig perspektiv på forebyggende arbeid.

Hva er det som gjør at den som kommer til familievernkontoret opplever at hjelpen er god? I NOU 2019:20 En styrket familietjeneste, skriver utvalget at familieverntjenesten er «en viktig tjeneste med høy kvalitet og faglig tyngde». Utvalget skriver også at «det er viktig at familieverntjenestens særpreg og særegne verdier videreføres», og at det er den «systemiske metodikken som vektlegger kontekst og relasjoner» som er helt sentrale elementer i det særpreget i familievernet som de beskriver. Familievernet stiller ikke diagnoser og vi deler ikke ut medisiner, men vi gir hjelp til å forstå det vanskelige, skape ny mening av situasjonen og for mange fører dette til endring og at det slutter å være så vondt og vanskelig.

Familievernet har en stor egenverdi og tilbyr noe mer og noe annet enn andre tjenester gjør.

Forskning fra Folkehelseinstituttet under de første månedene av nedstengningen av pandemien fra 12. mars 2020, viser at NAV, fastlegen og familievernkontorene var de tre tjenestene familiene hadde mest behov for i perioden. Den samme forskningen viser at det i rekkefølge var familievernet, BUP, DPS og PPT som representerte de største udekkede hjelpebehovene. Funnene fra artikkelen viser også et udekket hjelpebehov blant informantene i perioden på henholdsvis 25,9 % knyttet til barnevern og 55,4 % knyttet til familievern i den samme perioden. En åpenbar tolkning av dette er at familievernet er en viktig hjelpeinstans.

Våre erfaringer er at pandemien har vært belastende for familiene. Inntrykket vårt er at sakene er mer komplekse og dermed også mer ressurskrevende bla knyttet til større behov for samhandling med andre aktører.

I flere av kontorene har vi utfordringer med å gi tilbud om timer i kliniske saker innen fristen på 4 uker, men det som er minst like bekymringsfullt er at det blir lang tid mellom timene.

Familievernkontorene i Norge leverer gode tjenester av høy kvalitet til en vid bredde av befolkningen. De aller fleste som besøker et familievernkontor er fornøyd med det tilbudet som gis, uavhengig av hvor i landet de bor.

En satsning på familievernet vil koste svært lite i kroner og ører. Solberg regjeringens satsing på tjenesten har gitt klare resultater; vesentlig økt kapasitet, ventetiden redusert, et mer likeverdig tilbud på landsbasis, større muligheter for forebyggende jobbing, og samarbeid med andre instanser. Flere familier får hjelp raskere, men behovet er større enn det vi klarer å dekke med dagens budsjett. Vi er derfor glade for at økingen vi fikk i RNB videreføres i budsjettet for 2022.  Dette betyr folkehelse i hver krone tildelt, da hver ny stilling gir hjelp til ca. 150 familier per år.

1 mill friske kroner = 1 full stilling som kan gi hjelp årlig til 150 familier som strever i sine relasjoner, forebygge og gi bistand ved brudd i relasjoner, vold og konflikter.

Ved å gi et tilbud om par- og familieterapi forbygger vi et dårlig oppvekstmiljø for barna.

En dårlig barndom varer hele livet, ja, i generasjoner, så her er familievernet en viktig forebyggende tjeneste.

Innspill til forbedringer:

• Følge opp NOU 2019:20 En styrket familietjeneste. Her er det mange og gode forslag til videre utvikling og styrking av familievernet
• Familieverntjenesten må som et minimum sikres driftsmidler som opprettholder dagens tilbud.
• Familievernet trenger en forutsigbar, langsiktig opptrappingsplan for å kunne imøtekomme befolkningens behov for tjenestens hjelp, samt å følge opp forslagene fra NOU 2019:20, der bla meklingsordningen foreslås betydelig styrket og lagt til familievernet.
  
  
• En systematisk fagutvikling, kompetanseheving og kunnskapsutvikling er en forutsetning for god kvalitet i tjenesten. Midler til utvikling av kjernekompetansen bør øremerkes familievernkontorene.

• - Sikre likt tilbud på familieverntjenester i hele landet

Full og regelstyrt momskompensasjon

Regjeringen Solbergs forslag er 1,75 mrd. kr til momskompensasjon for 2022. Det er 5 millioner kr lavere enn deres egen ambisjon fra Frivillighetsmeldingen.

Frivillige organisasjoner kan søke om å få kompensert sine momsutgifter på varer og tjenester gjennom momskompensasjonsordningen. Vi ser en tydelig nedgang i utgifter i søknadsrunden for 2021 sammenlignet med 2020. Det skyldes at koronapandemien rammet frivilligheten hardt. Lavere aktivitetsnivå betyr lavere momsutgifter. Nedgangen ligger an til å bli over 14 %. Men mens 2020 hadde kraftig inngripende restriksjoner har det vært større muligheter til aktivitet i 2021. Det gjenspeiler seg og i endring fra støtteordninger som skulle kompensere for aktivitet som ikke kunne gjennomføres, til ordninger som skal stimulere til økt aktivitet. Vi må derfor legge til grunn at behovet for momskompensasjon i 2022 er langt større. Vårt estimat, basert på en økning i driftskostnader på 10 % fra 2020 til 2021 er at det må settes av 2 mrd. kroner for å gi full momskompensasjon i 2022.

En situasjon med kraftig nedskalering av aktivitetsnivået og forhåpentligvis en rask økning i etterkant viser også tydelig svakhetene med dagens modell for momskompensasjon. Organisasjonene vet ikke hvor mye de kan forvente å få tilbake av momsutgiftene sine, og summen som settes av er ikke basert på reelt aktivitetsnivå. Blir det mer frivillig aktivitet får alle litt mindre penger tilbake.

Det er på tide at ordningen regelstyres slik at organisasjonene vet hva de får og vi endelig kan si oss ferdig med skatt på dugnad.

Frivillighet Norge ber om at: 

Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av momsutgifter for 2021, for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning. 

Frivillighetens år 2022

Frivillighet Norge er glade for at regjeringen har foreslått 20 millioner til gjennomføringen av Frivillighetens år. Dette gjør det mulig å realisere planene og få på plass en storstilt feiring av Norges største lagarbeid.

 Momskompensasjon for frivillighetsbygg og -anlegg

Tilgang på lokaler hvor det er mulig å gjennomføre aktiviteter innenfor smittevernregler og til en pris som er overkommelig, er en stor utfordring organisasjonene har hatt den siste tiden. Det viser behovet for organisasjonseide bygg og anlegg til frivillig virksomhet.

Frivillighet Norge foreslår at det innføres en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg og -anlegg som i dag ikke kvalifiserer for kompensasjon i den ordinære momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner eller momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg. Denne skal dekke momsutgifter til ny-, på- og ombyggingskostnader til bygg, anlegg og annen fast eiendom.

Flere pågående kartleggingsprosjekter vil gi et viktig informasjonsgrunnlag som må få tilstrekkelig med midler til sitt arbeid. Det gjelder Kulturalliansens kartlegging av kulturarenaer (Kap. 320, post 74) og Norges Ungdomslags prosjekt Huset i bygda (Kap. 325, post 78).

Frivillighet Norge ber om at:

• Det etableres en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg, i betydningen organisasjonseide bygg og anlegg til bruk i organisasjonenes frivillige virksomhet

Bedre muligheter for barn og unges deltakelse

Ungfritid.no er et nasjonalt og gratis verktøy for å gi alle bedre muligheter for deltakelse, ikke minst de som trenger det mest. Det fungerer som en digital oppslagstavle som samler informasjon om tilgjengelige fritidsaktiviteter for barn og unge over hele landet. Dette er frivillighetens eget verktøy for rekruttering av barn og unge til fritidsaktiviteter og det koster ikke noe å bruke.

Fritidserklæringens mål om at alle barn og ungdom skal kunne delta i en fritidsaktivitet krever at vi gjør en ekstra innsats for de som av ulike årsaker ikke har de samme mulighetene. Det betyr også at organisasjoner som tilbyr aktiviteter og fellesskap må gjøre en innsats for at flere kan bli med. Dette ansvaret tar vi på alvor. Ungfritid.no inneholder kompetansetiltak, digitale kurs og informasjon om barrierer for deltakelse for frivillige organisasjoner. Erfaringer om inkludering deles, og videre arbeid for økt deltakelse utvikles gjennom funn fra undersøkelser og samarbeid i prosjektet. 

Ungfritid.no er et verktøy som bidrar til at organisasjoner, kommuner og alle som jobber med barn og unge, lykkes i sitt arbeid for å gi flere en meningsfull fritid. Slik kan vi styrke lokale tiltak over hele landet. Dette er et arbeid som krever forutsigbare rammer og kontinuerlig innsats. Dersom tiltaket er avhengig av å søke midler med lang saksbehandling og usikkert utfall, vil det være svært utfordrende å møte behovet og ivareta potensialet i prosjektet.

Ungfritid.no er ikke et midlertidig tiltak, men et langsiktig verktøy for å gi flere barn og unge muligheten til å delta.

Frivillighet Norge ber om at:

Det settes av 5 millioner på kap. 846, post 61 til Ungfritid.no i statsbudsjettet for 2022. 

Likestillingssenteret ber om at det settes av midler til å følge opp NOU 2019: 19 samt til voldsforebyggende program VIP (Viktig Interessant Person).

 1. NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom

Likestillingssenteret vil påpeke nødvendigheten av å følge opp NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Vi ber om at det øremerkes midler for å følge opp NOUen.

Begrunnelse

For å få et likestilt samfunn må vi starte allerede før fødsel av. I NOUen blir likestillingsutfordringer blant barn og unge grundig beskrevet med viktige anbefalinger om videre arbeid. Vi mener NOUen må følges opp med en stortingsmelding og øremerkede midler. Vi kan ikke se at det er planlagt en satsing på dette området i forslaget til statsbudsjettet 2022.

2. VIP (Viktig Interessant Person)

Likestillingssenteret ber om at kapittel 351 post 70 (Kulturdepartementet) økes med 1 mill kroner øremerket VIP (Viktig Interessant Person). VIP bør sees i sammenheng med TryggEst.  

Begrunnelse

VIP er et voldsforebyggende program for å gi sårbare personer, og spesielt mennesker med utviklingshemming, økt evne til selvbestemmelse og brukermedvirkning. Deltakerne skal styrkes i å forstå hva vold og overgrep samt grensesetting er, og få mer kunnskap om egne følelser og tanker. Prosjektets langsiktige mål er å redusere vold og overgrep mot sårbare personer, økt likestilling for målgruppen og sikre bedre ivaretakelse av habilitering og oppfølging av CRPD i praksis i kommunene.  Programmet fungerer ved at Likestillingssenteret og Nok. Hamar utdanner VIP-instruktører i kommunene. Instruktørene gjennomfører så kurs for innbyggere i sine kommuner over 12 uker.

Om Likestillingssenterets arbeid:

Likestillingssenteret er et kunnskaps- og kompetansesenter for likestilling på alle diskrimineringsgrunnlagene. Vi er ett av fire nasjonale sentre for likestilling. Likestillingssenteret holder til på Hamar, og har 8 ansatte.

Likestillingssenteret er en premissleverandør som sikrer at kunnskapsbasert likestilling settes på dagsorden for å avdekke skjult diskriminerende praksis. Vi fremmer og bistår iverksetting av praktisk likestilling bredt i samfunnet. For å få et likestilt samfunn må vi alle ha høy bevissthet og kunnskap om likestilling og ikke-diskriminering. Et arbeid som må starte med barn og unge.  

I 2021 har Likestillingssenteret videreført vår koronaundersøkelse fra 2020 som viser hvordan kjønnsroller forsterkes i krisetider, vi holder en rekke kurs til barnehageansatte for å oppdage vold og overgrep, har samarbeid med Trøndelag fylkeskommune om elevers utdanningsvalg, skrevet en metodebok for skeive utviklingshemmede, utdannet VIP instruktører og formidlet kartleggingen «Lytt til oss – minoritetsungdoms opplevelser av rasisme i Innlandet».

Kontaktinformasjon: Direktør Likestillingssenteret Goro Ree-Lindstad, goro@lss.no eller tlf.  97068122

Til Familie- og kulturkomiteen på Stortinget                                               Oslo, 19. oktober 2021
E-post: familie-kultur@stortinget.no

Høringsnotat fra Skuespiller- og danseralliansen AS

St. Prop. 1 S (2021-2022) Forslag til Statsbudsjett under kulturdepartementet fra regjeringen Solberg.
Skuespiller- og danseralliansen er fra 2021 flyttet fra kap. 323 post 78, til kap. 320 post 74.

Skuespiller- og danseralliansen – en arbeidsgiver som tilrettelegger for bærekraftige kunstneriske karrierer.

Konklusjon med innspill til komiteens arbeid med budsjett 2022:

Søknad 2022
Skuespiller- og danseralliansen AS (SKUDA) har for 2022 søkt om en økning på 3,5 millioner kroner til et tilskudd på totalt 26,665 millioner kroner. Økningen skulle brukes til å ansette inntil 16 nye dansere og skuespillere, slik at det reviderte strategiske målet om 150 kunstnere omfattet av SKUDA i løpet av 2025, kan oppnås. Det er også nødvendig å styrke administrativ stab som pt kun har 3 stillinger.
Pr. oktober 2021 er 105 kunstnere ansatt.

I budsjettforslaget for 2022 foreslås SKUDA justert med 465tusen kroner, 1,9%, til et totalt tilskudd på 23,630 millioner kroner. Forslaget imøtekommer altså ikke vår søknad om å omfatte flere kunstnere.

Dette er bekymringsfullt all den stund COVID-19 har hatt store konsekvenser for scenekunstbransjen, og for frilansere som står i en meget usikker og utrygg situasjon. I gjenoppbyggingsfasen av kulturlivet etter korona-pandemien vil ansettelse i SKUDA styrke kunstnerne ved at de har en fast arbeidsgiver, tilhørighet og fellesskap med andre kolleger mellom korte kunstneriske ansettelser og oppdrag.

Vi viser også til Regjeringen Støres Hurdalsplattform om en gradvis økning av kulturbudsjettet til 1%.
I plattformen legges det bl.a vekt på å:

• Styrke kunstnerøkonomien og legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter
• Sikre institusjonene og satse på det frie feltet
• Legge til rette for flere kulturarbeidsplasser og kompetansemiljø over hele landet

Skuespiller- og danseralliansen vil kunne bidra til alle disse områdene ved at flere skuespillere og dansere over hele landet har et sikkerhetsnett for sitt virke.

Om Skuespiller- og danseralliansen:
Skuespiller- og danseralliansen er opprettet for å bedre situasjonen for skuespillere og dansere i periodene mellom deres midlertidige ansettelser og oppdrag, og dermed sikre muligheten for at disse kunstnerne kan utvikle bærekraftige kunstneriske karrierer.

Kunstnerne i SKUDA legger svært stor vekt på betydningen av å ha en kontinuerlig arbeidsgiver hvor de er sikret inntekt, opptjening av sosiale rettigheter og pensjon i periodene mellom øvrige midlertidige ansettelser og oppdrag, og ikke minst tilhørighet og fellesskap i et kollegium av frilansere.

Erfaringene med COVID-19 viser behovet for en slik ansettelsesform, som bidrar til at skuespillere og dansere har en sikkerhet for sitt virke i en meget usikker arbeidssituasjon. SKUDA er et meget treffsikkert virkemiddel, og bør derfor omfatte mange flere kunstnere fra disse to yrkesgruppene.

Dette er det stort potensial for, da de fleste kunstnerne i disse to yrkesgruppene arbeider i kortvarige ansettelser og oppdrag, og det er jevnt høy rekruttering til bransjen.

SKUDA har også en positiv virkning for arbeidsgivere i bransjene scenekunst, film og TV, som har behov for fleksible ansettelser og tilgang til arbeidskraft med høy kunstnerisk kompetanse.

Forslag til merknad for 2022 budsjettet:

Komiteen er kjent med Skuespiller- og danseralliansens reviderte strategiske mål om at 150 kunstnere skal være ansatt innen utløpet av 2025, en økning på 45 fra dagens antall. Komiteen understreker at Skuespiller- og danseralliansen vil utgjøre et viktig virkemiddel for styrking av kunstnerøkonomien ved at flere dansere og skuespillere omfattes av ordningen, og slik bidra til en bedre balanse i et arbeidsmarked preget av midlertidige ansettelser og oppdrag.  Komiteen anerkjenner at Skuespiller- og danseralliansen har hatt stor betydning gjennom Korona-pandemien, både for ansatte kunstnere, og for øvrige kunstnere som har deltatt i de faglige tilbudene SKUDA har arrangert.
En videre opptrapping av antall kunstnere krever økt tilskudd i 2022, og komiteen viser til at det er søkt om økning på 3,5 millioner kroner for 2022.

Vi ser fram til godt samarbeid med familie- og kulturkomiteen fremover.

Vennlig hilsen
Skuespiller- og danseralliansen AS

                                                                                                                               
Hauk Heyerdahl                                                                              Tone Øvrebø Johannessen
Styreleder                                                                                         Daglig leder

Høringsnotat:
Statsbudsjett 2022, kapittel 320 Norsk Kulturråd, post 74, Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre.

Norwegian Crafts viser til høringsnotatet fra Norwegian Arts Abroad (NAA) vedr. flytting av fem NAA-organisasjoner til kapittel 325 Allmenne kulturformål og til en ny post for Internasjonalisering og eksport, samt en økning på 10 millioner kr. til NAA for å følge opp satsingen på kreativ og kulturell næring. Norwegian Crafts har i tillegg behov for å spille forslag til tiltak som gjelder kunsthåndverksfeltet spesielt.

Norwegian Crafts foreslår følgende tiltak til Familie- og kulturkomiteen med mål om styrke den internasjonale kulturinnsatsen på kunsthåndverksfeltet:

• Prioriter ny støtteordning for produksjon av internasjonale kunsthåndverksprosjekter administrert av Norwegian Crafts på kr. 2,5 millioner (finansieres av økt driftstilskudd).
• Norwegian Crafts prioriteres og styrkes med kr. 4,5 millioner for budsjettåret 2022.
• Sikre et sterkt hjemmemarked ved å styrke driftstilskudd til gallerier og visningssteder for kunsthåndverk i Norge, samt gjennomføre reform av utstillingsøkonomien.

1) Prioriter ny støtteordning for produksjon av internasjonale kunsthåndverksprosjekter:
På det visuelle kunstfeltet er det et hull i støtteordningene, som hemmer internasjonaliseringen. Denne utfordringen har blitt tatt opp i flere kulturutredninger tidligere, blant annet i Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015).

Norwegian Crafts har i en årrekke informert KUD om denne utfordringen, og søkt om midler til å få på plass en slik ordning, uten hell. Norske kunsthåndverkere som blir invitert til å stille ut innenfor landets grenser kan søke om støtte til produksjon av verk og utstillinger. Blir de derimot invitert til å kun stille ut i utlandet har de per i dag ingen mulighet til å søke midler til å dekke materialene eller arbeidstimene som kreves for å produsere nye verk. Resultatet er at utstillingene ikke lar seg realisere, eller at de blir kraftig redusert i størrelse og omfang. I den spesielle perioden vi går inn i nå vil det være spesielt viktig for norske kunstnere å posisjonere seg internasjonalt. Norge vil kunne ha et konkurransefortrinn dersom vi kan opprettholde den internasjonale kontakten og aktiviteten. Det var det gledelig å se at både Arbeiderpartiet og SV foreslo økning til Norwegian Crafts på 2,5 millioner til dette formål i sine alternative budsjett for 2021, og nå må det bevilges friske midler til å opprette en søkbar ordning for internasjonal produksjonsstøtte. Det er hensiktsmessig at denne administreres av NC, som allerede har et fagutvalg for sine øvrige støtteordninger på plass, med den nødvendige internasjonale kompetansen. 

Tiltak 1: Norwegian Crafts’ etablerer en ny støtteordning produksjon av internasjonale utstillingsprosjekter på kunsthåndverksfeltet. Tiltaket finansieres gjennom styrket driftstilskudd.

Forslag til merknad: Komiteens medlemmer ber om at departementet prioriterer igangsettelse av en søkbar støtteordning for produksjon for internasjonale kunsthåndverksprosjekter som skal administreres av Norwegian Crafts.
 

2) Norwegian Crafts prioriteres og styrkes med 4,5 millioner kr. for budsjettåret 2022:
Norwegian Crafts er regjeringens virkemiddel for internasjonalisering og eksport av kunsthåndverk fra Norge. Vi innehar den nødvendige fagkompetansen og det internasjonale nettverket som skal til for å iverksette treffsikre tiltak og ordninger. Norwegian Crafts’ mandat er å styrke kunsthåndverk fra Norge internasjonalt. Våre hovedmål er å skape flere internasjonale muligheter for norske og Norges-baserte kunsthåndverkere, og andre aktører i kunsthåndverksfeltet, og å legge til rette for økt dialog og samarbeid mellom disse aktørene på tvers av landegrenser. Videre har vi som mål å stimulere til at flere aktører etablerer seg innen gallerivirksomhet, salg og formidling, kuratering, og teoriutvikling (skribenter og kritikere).

Norwegian Crafts’ virksomhet tilrettelegger for internasjonalisering gjennom å bygge kompetanse og nettverk, og ved å gi tilgang på kapital til ulike aktører i kunsthåndverksfeltet. Gjennom å initiere, produsere og støtte utstillinger/seminarer/publikasjoner i samarbeid med nasjonale og internasjonale institusjoner skaper vi flere oppdrag for norske og Norges-baserte kunsthåndverkere, kuratorer, skribenter og andre. Vi jobber og med å koble norske og internasjonale museer og visningssteder, for å sikre at norske utstillinger blir vist ute, og for å bringe internasjonale utstillinger til Norge. Dette bidrar til økt synlighet av og etterspørsel etter norsk kunsthåndverk internasjonalt og flere inntjeningsmuligheter for kunsthåndverkere.

Det er positivt at den kommende regjeringen vil styrke kultureksporten. Slik som Norwegian Crafts’ økonomiske situasjon er i dag, har vi lite handlingsrom til å imøtekomme den økte etterspørselen etter kunsthåndverk fra internasjonale aktører. Det er behov for et skikkelig løft i form av økt driftstilskudd slik at vi kan følge opp alle de nye mulighetene og aktivitetsnivået 

I 2020 var organisasjonens totale inntekter på kr. 7,6 millioner. Rundt 20 % gikk direkte ut til kunstnere og gallerier gjennom støtteordninger. Etter administrative kostnader er det lite igjen til å øke aktivitetsnivået i feltet og til å bygge opp under støtteapparatet rundt kunstnerne. Vi ser et behov for å tilby kompetansehevende tiltak til en større bredde av feltet, og til å iverksette tiltak som stimulerer til at flere etablerer virksomheter innen salg og formidling av kunsthåndverk i Norge. med en stab på 4 årsverk er det begrenset hva vi klarer å følge opp. Vi søkte derfor om økning på total 4,5 millioner for 2022, hvorav 2,5 skal benyttes til ny søkbar støtteordning for internasjonal produksjon.

Tiltak 2: Norwegian Crafts aktivitet prioriteres og styrkes med 4,5 millioner kroner for budsjettåret 2022, med mål om økt internasjonalisering og eksport av kunsthåndverk fra Norge.
 

3) Økt eksport fordrer et sterkt hjemmemarked:
Norwegian Crafts er glade for at Hurdalsplattformen sier at den nye regjeringen vil styrke kunstnerøkonomien. Dette er en viktig forutsetning for internasjonalisering og økt eksport av norsk kunst. Norwegian Crafts arbeider for at flest mulig kunstnere og deres støtteapparat skal nå sitt internasjonale marked. Dette oppnås ved at Norges-baserte kunstnere får innpass hos internasjonale gallerier, og ved at norske gallerier er aktive internasjonalt gjennom messedeltakelser og internasjonale utstillingssamarbeid. Norwegian Crafts tilrettelegger for denne aktiviteten gjennom en kombinasjon mellom operativt arbeid og støtteordninger.

I dag hjelper vi norske gallerier med å etablere kontakt med internasjonale kunstmesser og bidrar til deres deltakelse via støtteordningen ISGIES (International Support for Galleries and Independent Exhibitions Spaces), finansiert av KUD. Støtteordningen er et godt virkemiddel, men når ikke sitt fulle potensiale fordi de aktuelle visningsstedene ikke har driftsinntekter og personale nok til å starte med internasjonalt arbeid (som vil kunne øke inntjeningen deres på sikt). Både galleriene og kunstnerne taper på dette, fordi internasjonal aktivitet på de riktige arenaene øker inntjeningsmulighetene til begge parter. Det er behov for at Kulturdepartementet ser på forholdene for støtteapparatet nasjonalt og hvilke virkemidler som vil være med på å legge grunnlaget for et sterkt hjemmemarked. Komiteens medlemmer ber Kulturdepartementet om å se på forholdene for støtteapparatet nasjonalt og hvilke virkemidler som vil være med på å legge grunnlaget for et sterkt hjemmemarked.

Tiltak 3: Øke driftstilskuddet til museer, gallerier og visningssteder slik at de er bedre rustet til å jobbe internasjonalt.

Tiltak 4: Gjennomføre en reform av utstillingsøkonomien basert på innspill fra Norske Kunsthåndverkere, Norske Billedkunstnere, Forbundet Frie Fotografer og Samisk Kunstnerforbund- Sámi Dáidda čehpiid Searvi.

Høring i Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022

Creo–forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med over 10.000 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester.

Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er scenografer, kostymedesignere eller musikkterapeuter.

Innspill til komiteen:

I Sverige har frilansskuespillere, -dansere og -musikere i en årrekke kunnet kombinere kunstnerisk utøvelse på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå med den tryggheten det er å være ansatt i TeaterAlliansen, Dansalliansen eller Musikalliansen. Alliansene har i Sverige vært en løsning på de dårlige levekårene mange svenske frilansdansere, -skuespillere og -musikere lever under. Videre har alliansene sørget for en ytterligere profesjonalisering av de tre ulike feltene. Det stilles store krav til dem som blir ansatt i alliansene. Utdannelse, erfaring og arbeidsfrekvens blir vektlagt hos utøverne. Alliansene utgjør slik en pool av topp kvalifiserte utøvere. Her i Norge har Skuespiller- og dansealliansen har vist seg som en solid og viktig institusjon. Denne må videreføres og videreutvikles. Nå er det også på tide at det utvikles en Musikerallianse. 

• Creo ønsker at det opprettes en Musikerallianse. Vi ber om at det avsettes 850.000,- i statsbudsjettet for 2022 til dette tiltaket. Dette som en start på prosjektet. Ferdig utbygd krever dette tiltaket rundt 30 millioner i året.   

Etter nedleggelsen av Rikskonsertene og opprettelsen av Kulturtanken har det oppstått et vakuum når det gjelder utviklingen av nye produksjoner på musikkdelen av skolesekkordningen. Sidestillingen av de ulike kunstartene i DKS har dessuten ført til at musikkandelen av programmene som tilbys skolene er tydelig redusert sammenliknet med tidligere. Det finnes heller ikke lengre noen som har et overordnet og helhetlig ansvar for å sørge for en samlet utvikling av musikkfeltet for barn og unge. Dette gjelder både kvalitetssikringen av produksjoner og formidlingen av dem innenfor Den kulturelle skolesekken, men også generelt for musikkens del har denne kunstformen mistet en nasjonal samlende aktør og faglig pådriver.  

• Creo ønsker derfor at det etableres et «Musikkbruket», etter modell av «Scenekunstbruket». Vi ber om at det avsettes 15 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022 til dette tiltaket. 

Disse to ordningene kan etableres under en felles paraply, som to likestilte avdelinger, hvor det i overbygning ligger fellesfunksjoner m.m.

Den kulturelle skolesekken, den kulturelle bæremeisen og den kulturelle spaserstokken er viktige tiltak som må videreutvikles.  En viktig motivasjon for omorganiseringen og en del av Kulturtankens mandat er å forbedre samarbeidet mellom skole- og kultursektoren. Vi vil understreke at en parallell styrking av de humanistiske og estetiske fagene i skolen og en profesjonalisering av mottakerapparatet er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Det må legges til grunn at tilbudet gjennom Kulturtanken skal supplere, og på ingen måte erstatte, kunst- og kulturfagopplæringen i skolen. De praktisk- estetiske fagene i grunnopplæringen har sitt eget mandat og egne mål, og må og skal utvikles på egne premisser. Her kan kulturskolelærere med kombinerte stillinger i skoleverket være en viktig ressurs. 

• Midlene til Den kulturelle skolesekken og andre «sekker» må også økes, slik at alle barn og unge får tilbud om gode produksjoner i alle kunstsjangrene flere ganger i skoleåret. Vi ber om at midlene til DKS økes med minst 10% i forslaget til statsbudsjett for 2022.  

Forsvarets musikk er nå delvis finansiert over Kulturdepartementets budsjett. Dessverre er ikke rammene deres tilstrekkelige til å kunne oppfylle samfunnsoppdraget og opprettholde en forsvarlig drift. Dette går ut over produksjonen av konserter oppdrag rettet mot sivilsamfunnet.

• Vi ber derfor om at det bevilges 15 millioner kroner i ekstra midler – utover det som følger av «40%-reglene» over KUDs budsjett, øremerket konserter og oppdrag rettet mot sivilsamfunnet.

Kulturinstitusjonene – DNO&B, teatrene og orkestrene - er ryggraden i vårt kulturliv, og forutsigbarhet og stabilitet i virksomhetene er avgjørende både for kunstnerisk aktivitet og for kunstnerne i denne krisetiden. Det er samtidig svært uheldig, og uforståelig, at ABE- reformens (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) bevilgningskutt, kamuflert som effektivisering, skal omfatte og ramme disse virksomhetene.

• Vi ber derfor om at disse institusjonene i budsjettet for 2022 ikke omfattes av ABE-reformen.

Kunstnernes – både utøvernes og skapernes – rettigheter til egne åndsverk og utøverprestasjoner er under stadig press. Vi vil be denne komiteen om å ha et særlig fokus på å sikre kunstnernes opphavsrett.

• Retten til rimelig vederlag må sikres, blant annet ved å støtte opp om de kollektive rettighetsorganisasjonene TONO og Gramo. Fond for utøvende kunstneres rolle i norsk kulturliv må sikres.

At kunstnere skal ha vederlag for bruk av deres verk i undervisningssammenheng er en selvfølge.  Den såkalte «klasseromsdoktrinen» definerer klasserommet som et privat område og dermed unntatt vederlagsplikt. En regel om at overføring av åndsverk er fri, vil uthule bestemmelsen i åndsverklovens § 46 om at kopiering av åndsverk må klareres. Strømming kan være fullgod erstatning for eksemplarfremstilling. Resultatet av «klasseromsdoktrinen» blir inntektsbortfall for kunstnerne.

• «Klasseromsdoktrinen» må fjernes og det må lovfestes at også strømming i undervisningssammenheng er vederlagspliktig.

Vi er forhåpentligvis i siste fase av koronakrisen med de tilhørende begrensningene. Krisen har vist oss at de delene av kulturlivet som driver for egen regning og risiko, og som hovedsakelig driver uten støtte fra det offentlige, gjerne også faller utenfor det offentliges fokus. Spesielt enkeltpersoner som driver som selvstendig næringsdrivende, men også arrangører, underleverandører og andre i kulturbransjen, har ikke et tilstrekkelig sikkerhetsnett når kriser inntreffer. Skal vi bygge og utvikle en fremtidsrettet og bærekraftig kulturbransje må det offentlige, og spesielt Kulturdepartementet, opparbeide seg innsikt og kompetanse på dette feltet. Det må forskes mer på strukturer og økonomi samt utvikles egne ordninger for bransjen.

• Kultur som næring må vies spesielt fokus i årene framover.

Med vennlig hilsen

Hans Ole Rian - Forbundsleder

Creo – forbundet for kunst og kultur