Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar, Hege Bae Nyholt, Tobias Drevland Lund og Sofie Marhaug om å forby bemanningsbransjen, fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og skjerpe arbeidstakerbegreper og arbeidsgiveransvaret

Til : Arbeids- og sosialkomiteen  

Fra : Hovedorganisasjonen Virke 

Dato : 15.11.2021 

Sak : Notat til arbeids- og sosialkomiteen | Dokument 8:15 LS (2021-2022) Representantforslag om å forby bemanningsbransjen, fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansatte og skjerpe arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvaret 

Virke er hovedorganisasjonen for norsk handels- og tjenestenæring. Vi representerer nær 25 000 medlemsvirksomheter med til sammen 300.000 ansatte i hele Norge. Både store og små, i privat og ideell sektor og innen et bredt spekter av bransjer 

Vi viser til Dokument 8:15 LS (2021-2022). Virke støtter opp under hovedregelen om at norsk arbeidsliv skal preges av faste, hele stillinger - og at ufrivillig deltid må reduseres. Vi kan likevel ikke støtte forslaget slik det ligger. Det vi kan støtte er en styrket offentlig arbeidsformidling, slik at virksomheter blir sikret nødvendig arbeidskraft. 

Noen overordnede kommentarer:   

•  Det er ikke et generelt problem i norsk arbeidsliv med høyt innslag av innleie.  
• Der innleiereglene overholdes har de ansatte ryddige arbeidsforhold.  
• Innleieregelverket er viktig for å sikre et velfungerende kortidsarbeidsmarked for virksomheter som på kort varsel har behov for en bestemt kompetanse, for å løse midlertidige bemanningsbehov, men også av inkluderingshensyn. 
• Regelverket har de siste årene fått flere skjerpende bestemmelser som har tilsvarende formål som dette representantforslaget, både når det gjelder å sikre hovedregelen om faste ansettelser og å hindre misbruk av innleiereglene.  

Flere av forslagene i representantforslaget er forslag som også er drøftet i Foungerutvalget, jf. NOU 2021:9 om fremtidens arbeidsliv. Partene i arbeidslivet har vært involvert i arbeidet og er kjent med at utvalget er delt i flere av de sentrale forslagene. Høringsfristen til utvalgets innstilling var 1.november d.a. og det er etter Virkes syn uheldig at en nå trekker ut enkeltforslag av dette arbeidet, uten at høringsinnspillene er grundig gjennomgått og vurdert.  
 
Virke vil under kort kommentere de sentrale forslagene som fremmes i representantforslaget. 

Om deltid  
Deltid kan være helt nødvendig for å løse bemanningsbehov i mange virksomheter, men det er også gunstig å beholde adgang til deltid sett i et inkluderingsperspektiv. I en tidligere undersøkelse gjennomført av FAFO, jf. Fafo 2021:41, om deltidsbruk i varehandelen kom det frem at nærmere 40 prosent av alle deltidsansatte oppga at de jobbet deltid på grunn av helseproblemer eller at de først og fremst var i utdanning. Mange oppga også at de selv ønsket å jobbe deltid av hensyn til familiesituasjonen. Det kom videre frem at hele 55 pst av lederne at deltidsansettelser gjorde det enklere å løse bemanningsbehov. Disse funnene underbygger behovet for å sikre adgang til å ansette på deltid. Virke mener fokuset må være å redusere ufrivillig deltid, ikke frivillig deltid eller der deltid møter den enkeltes arbeidsevne. 
  

1-8 Utvidet og delt arbeidsgiveransvar, presumpsjonsløsning   
Arbeidslivet i Norge preges av seriøse og ansvarlige virksomheter med gode og forutsigbare arbeidsvilkår for sine ansatte. Et generelt trekk som berører mange virksomheter, er imidlertid økende internasjonalisering og sterkere konkurranse. Flere foretak er knyttet sammen gjennom konsernorganisering eller andre former for integrering. Noen av årsakene til det kan være behov for å innhente kapital til deler av virksomheten eller det kan skyldes lovpålegg. Valg av organisering skyldes dermed forretningsmessige strategier og arbeidslivsregulering. Virke mener regelverket ikke bli slik at det hindrer virksomheter i å kunne velge kostnadseffektive virksomhetsmodeller. Det kan motvirke etablering av nye arbeidsplasser eller tap av arbeidsplasser gjennom utflagging.  
 
Et delt arbeidsgiveransvar her kan skape unødige uklarheter om hvem som har arbeidsgiveransvar, i hvilke tilfeller det skal være delt, og kan virke prosess- og konfliktskapende. Dagens arbeidsgiverbegrep og arbeidstakerbegrep er etter Virkes syn tydelige nok slik de er. Virke kan heller ikke støtte en presumpsjonsløsning (omvendt bevisregel) da det både vil utfordre gjeldende rett der arbeidsgiver kan velge tilknytningsform, men også virke prosess- og konfliktdrivende. Arbeidstakerbegrepet bør etter Virkes syn videreføres slik det er i dag. Det er ikke dokumentert behov for å endre lovens ordlyd i §1-8 og viser til at domstolene gjennom år har vist god evne til å fange opp og gjøre helhetlige vurderinger der slike spørsmål er reist.  

 Innleie fra privat virksomhet / bemanningsbransjen og midlertidige ansettelser 
Virke vil advare mot å innføre et generelt forbud mot innleie fra private virksomheter og bemanningsbyrå. Det kan gi utilsiktede konsekvenser. Innleie er ikke et generelt problem. Det er et problem i enkelte bransjer der useriøse aktører bryter med rammene for innleie. Det mener Virke må løses med bransjespesifikke tiltak og gjennom partssamarbeidet, ikke med generelle tiltak og forbud. Innleid arbeidskraft er et supplement til, ikke til erstatning for faste ansettelser. Andelen innleide via bemanningsbyrå har ligget stabilt på mellom 1,5-2 pst av årsverkene i Norge i lang tid, Fafo, jf. 2021:17.  

 Virkes medlemmer bruker innleie i perioder med varierende oppdragsmengde, men også for å hente inn nødvendig kompetanse eller for å bidra til inkludering av de som står utenfor arbeidsliv. Fra vår siste medlemsundersøkelse i november i år svarer 1 av 4 medlemmer at de har benyttet seg av innleid arbeidskraft fra et bemanningsbyrå. Sett i inkluderingsperspektiv er også adgangen til å prøve ut kandidater gjennom en periode som innleid eller gjennom midlertidig ansettelse før fast ansettelse svært viktig. Hele 6 av 10 blant de spurte svarer at denne adgangen er blant de viktigste momentene for å bidra til å inkludere de som har vært langtidsledige og eller har hull i cv. Sett i lys av at andelen midlertidig ansatte ikke har økt, men sunket noe den senere tiden, mener Virke det ikke er behov for å fjerne adgangen i §14-9 f. Et for strengt regelverk kan svekke mulighetene for inkludering.  
 
Virke viser til utdypende kommentarer og vurderinger til disse og øvrige forslag med samme formål i høringsuttalelse til NOU 2021:9.  

NHO har følgende svar på representantforslag 15 LS.

Til forslag A som omhandler punkter i "Fougnerutvalget". NHO viser til vårt høringssvar sendt til Arbeids- og sosialdepartementet, og hovedposisjonen vår er som følger: 

Utvalget har hentet inn et solid kunnskapsgrunnlag om det norske arbeidslivet. NHO mener et grundig og
godt kunnskapsgrunnlag skal være utgangspunktet når det vurderes endringer i regelverk.
Hovedkonklusjonene fra kunnskapsarbeidet er at vi i Norge har et arbeidsliv som preges av faste
arbeidsforhold, og at det er stor stabilitet f.eks. i bruk av ulike tilknytningsformer (NOUen kap. 5) Videre
viser arbeidsmiljøundersøkelser at tilstanden i norsk arbeidsliv er god. Dette er altså situasjonsbeskrivelsen
under det regelverket vi har i dag.

På denne bakgrunn er NHO av den oppfatning at man skal være tilbakeholden med å foreslå så vidt
omfattende lovendringer som flertallet i utvalget har gjort. At flertallet for øvrig legger til grunn en "føre-var" tilnærming er etter NHOs syn ikke en hensiktsmessig inngang. De foreslåtte endringer gjør det vanskeligere å være arbeidsgiver i Norge, og det uten at vi har et faktagrunnlag som tilsier at dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakervernet og av hensyn til å bevare den norske arbeidslivsmodellen. NHO mener det bør være en større forholdsmessighet mellom lovforslag og empiriske funn, og at man med flertallets lovforslag står i fare for å endre et regelverk som i det store og det hele fungerer godt og etter intensjonen. NHOs syn er at det er gjort et viktig og godt arbeid med å innhente kunnskap, og at det er viktig også fremover å skaffe god innsikt og vurdere endringer ved påviste behov. Samtidig som vi er årvåkne for tendenser som kan utfordre vår modell, må vi sørge for å skape rammevilkår som gjør det fortsatt gunstig og attraktivt å skape arbeidsplasser i Norge. 

Forslag B
Det er enighet om at fast ansettelse er og skal være normen i norsk arbeidsliv. Samtidig er det slik at behovet for arbeidskraft varierer. I tillegg til behovet for å ta inn vikarer, kan etterspørselen etter arbeidskraft variere ut fra sesongsvingninger, konjunktursvingninger, behov for spisskompetanse og store enkeltordre. Dette kan også variere avhengig av bransje, bedriftens produksjon og hvor forutsigbar produksjonen er.

Innleiereglene har vært innskjerpet betydelig de siste årene, og det er viktig at de nye reglene nå får virke. Flertallet i Fougner utvalget foreslo ingen endringer i dagens innleieregelverk, men vil avvente effekten av de relativt nylige endringene på dette området. En ytterligere innskrenkning vil kunne føre til store konsekvenser for virksomheter med blant annet store ordresvingninger. Det er viktig for alle parter at innleie skjer fra seriøse bemanningsbedrifter eller produksjonsbedrifter.

Forøvrig viser NHO til at regjeringen har varslet at de vil sette igang et lovarbeid med å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle. NHO har forventninger til at et slikt arbeid vil skje i god trepartsdialog.  

Til:      Arbeids- og sosialkomiteen
Fra:    Norsk Industri

Våre merknader til del A
Det vises til vårt høringssvar til Fougnerutvalgets innstilling her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2021-9-den-norske-modellen-og-fremtidens-arbeidsliv-utredning-om-tilknytningsformer-og-virksomhetsorganisering/id2863672/?uid=ff1bd5e3-719a-4738-b92f-f3e4e0a55a32.

Norsk Industri er bekymret for bl.a. manglende vektlegging av grunnlaget for konsernetablering i industrien. Vi har vanskeligheter med å dele Fougnerutvalgets faktabeskrivelser om tendensen og realitetene i arbeidslivet, og grunnlaget for de endringene som foreslås i aml. § 14-2 (1).

Slik Norsk Industri ser det er verken utvalgets innledende merknader eller flertallets forslag til endring tilstrekkelig utredet. Det vises til at utvalget i kapittel 11 peker på virksomheters valg av forretningsmodell og at det er "avgjørende at arbeidsmiljøloven som vernelov og arbeidsgiverbegrepet i loven i tilstrekkelig grad er tilpasset realitetene i arbeidslivet … ". Norsk Industri etterlyser tallgrunnlag/statistikk som sier noe om hvilke forretningsmodeller som benyttes i arbeidslivet og i hvilken grad disse modellene brukes. Uten en oversikt over de faktiske forhold er det svært vanskelig å tilpasse loven til de faktiske "realitetene i arbeidslivet".

Fougnerutvalget legger til grunn at "virksomhetsstruktur baseres på strategier for å sikre god og effektiv drift, avkastning og verdiskapning", men går ikke nærmere inn på hvorfor slik virksomhetsstruktur skal sikre god og effektiv drift, avkastning og verdiskapning. For øvrig tar utvalget heller ikke opp hvordan slik organisering av selskapsforholdene kan være med på å sikre og skape nye arbeidsplasser, og minimere risiko for nedbemanninger.

Av det Norsk Industri erfarer velger selskaper konsernstruktur på bakgrunn av kommersiell nytte. Mer konkret kan det vises til at konsernstruktur isolerer ulik form for risiko til det enkelte aksjeselskap, det vises f.eks. til at konkurs er begrenset til det enkelte aksjeselskap. Isolering av risikoen er et viktig virkemiddel for å øke attraktiviteten for gründervirksomhet og annen nysatsning, da det er viktig for de som satser at det er en viss begrensning av nettopp risiko.

Industrien er en konkurranseutsatt sektor som er avhengig av de som satser og tar risiko. Ringvirkningene av at noen tør å satse er bl.a. økning av antall arbeidsplasser. I nyere tid kan det vises til storsatsningen på batteri og omfanget av arbeidsplasser som allerede er skapt, og som vil kunne bli skapt i fremtiden. Risikofaktoren kan også være viktig for den enkelte arbeidstaker. Dersom et selskap ønsker å satse på nye områder kan selskapsstrukturen organiseres på en slik måte at evt. mislykket satsning ikke griper inn i etablerte arbeidsplasser.

Våre merknader til del B pkt. 3

Industrien har behov for innleid arbeidskraft for å kunne påta seg store industrioppdrag i Norge. Norsk industrivirksomhet finnes i hele Norge og er en viktig faktor for å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i distriktene.

Bemanningsforetak er nødvendige bemanningsleverandører i verdikjeden til industrien. Industrien har behov for å supplere antall egne ansatte med ekstra arbeidstakere på det sted i Norge og på det tidspunkt som produksjonsgjennomføringen tilsier det.

Uten bemanningsleveranse fra bemanningsforetakene vil muligheten for å gjennomføre større industriprosjekter i Norge bli rammet. Norsk Industri advarer Stortinget mot å vedta lovforslag som direkte eller indirekte svekker muligheten for norsk industriell produksjonsvirksomhet kontra konkurransen fra industrivirksomhet i utlandet.

Adgangen til å kunne foreta innleie fra bemanningsforetak er både lov- og tariffregulert for industrien, se Industrioverenskomsten, bilag 8 og 8A i fellesdelen. Partene i arbeidslivet har på dette området avtalt mer kontroll med adgangen til lovlig innleie enn det som gjelder for ikke-tariffbundne bedrifter.

Det presiseres at lovlig innleie i industribedrifter bundet av Industrioverenskomsten kan gjennomføres iht dagens lovgivning, dvs. både grunnet vikariater, midlertidige behov som sesongmessige forhold eller etter avtale om utvidet adgang til innleie med tillitsvalgte. Det er utstrakt praksis med å inngå innleieavtaler.

Noen referanser:

Faforapporten 2019:25: I Faforapporten 2019:25 om Bemanningsstrategier i små og mellomstore industribedrifter i Hordaland fant Fafo et interessant funn hvor en bedrift som ikke benyttet seg av innleie fra bemanningsforetak erfarte større arbeidspress blant egne ansatte med mer bruk av avvikende arbeidstid og overtid enn for sammenlignbare bedrifter hvor det var aksept for innleie fra bemanningsforetak.

Fra Faforapporten er det også grunn til å fremheve følgende forhold: "Innleie blir av både tillitsvalgte og bedriftslederne vi har intervjuet beskrevet som nødvendig for å ta unna topper i produksjonen, og det gir bedriften en fleksibilitet som reduserer sannsynligheten for permitteringer og oppsigelser i perioder der det er færre oppdrag."

Forsvarlig bruk av innleie fra bemanningsforetak krever at produksjonsbedriftene har kontinuerlig fokus på egen grunnbemanning.

I nevnte Faforapport fant man videre at både ledere og tillitsvalgte hadde sammenfallende interesser og synspunkter om at man foretrakk økning av egen grunnbemanning ved varig økning av arbeidsoppdrag, fremfor å leie inn fra bemanningsforetak.

Frontfagsoppgjøret 2020 mellom Fellesforbundet og Norsk Industri: Innleie fra bemanningsforetak ble diskutert i frontfagsoppgjøret 2020. Her ble det konkludert på følgende måte: "Fellesforbundet og Norsk Industri erkjenner at industrien kan ha behov for å supplere egenbemanning med innleie fra bemanningsforetak. Organisasjonene forutsetter at lokale parter finner nødvendige løsninger for å kunne benytte innleie fra bemanningsforetak, herunder inngår avtaler iht. aml §14-12 (2) der dette er nødvendig. Det forutsettes videre at lokale parter tar utgangspunkt i bedriftens produksjonsbehov og bemanningssituasjon. Oslo 20. august 2020."

https://www.norskindustri.no/siteassets/dokumenter/rapporter-og-brosjyrer/2021-02-03-veileder-felles-partsforstaelse-vo-bilag-1-offshorebilaget.pdf 

Notat fra Fafo 2021:17: Notatet beskriver dagens innleiesituasjon i industrien og viser at det er ingen store endringer i omfanget.

https://www.fafo.no/images/pub/2021/10354.pdf 
https://www.fafo.no/arrangementer/fafo-tv/item/12-oktober-fafo-seminar-inn-og-utleie 

Som en del av flertallet i Fougnerutvalget støtter Unio forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven. Imidlertid mener vi at forslagene i størst mulig grad bør sees i sammenheng og behandles under ett.

Regjeringen har gjennomført en første høringsprosess nå i høst, hvor blant annet arbeidslivets parter har fått mulighet til å komme med innspill til Fougnerutvalgets NOU.

For å etablere robuste endringer som kan stå seg over tid mener vi det er mest hensiktsmessig å avvente regjeringens videre helhetlige prosess av Fougnerutvalgets forslag, framfor en for rask stortingsbehandling av noen av forslagene nå.

Vi ønsker å utdype våre synspunkter under høringen i Stortinget.

Høring Arbeids- og sosalkomiteen. Dokument 8:15 LS (2021-2022) Representantforslag om å forby bemanningsbransjen, fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansatte og skjerpe arbeidstakerbegreper og arbeidsgiveransvaret

Dato: 18:11. 2021

 Vi takker for invitasjonen til å gi våre innspill til forslagene

 LO vil innledningsvis understreke at flertallet i Fougnerutvalget kommer med gode forslag, som hvis de blir vedtatt, vil ta arbeidsmiljølovgivningen et steg i riktig retning. Vår hovedkommentar er at utredningen gir et solid underlag for viktige diskusjoner og beslutninger framover, både gjennom et rikt tilfang av empiri, grundige analyser og drøftinger og konkrete forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

For LO er det svært viktig at arbeidsmiljølovgivningen bygger opp under den norske modellen. Det er derfor positivt at utvalget samlet legger til grunn at den norske modellen skal styrkes og videreutvikles.

Modellen har bidratt til å fremme produktivitet, verdiskapning, kompetanse og omstillingsevne i samfunnet, samtidig som lønns- og arbeidsvilkårene for arbeidstakerne er blitt forbedret. Det er også viktig å bygge videre på et organisert arbeidsliv og den balansen mellom lov- og avtaleregulering som med stort hell er gjennomført i vårt arbeidsliv.

 Arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiverbegrepet

Feilklassifisering av arbeidstakere som selvstendig næringsdrivende utgjør etter LOs mening et samfunnsproblem, og det har alvorlige konsekvenser for arbeidstakerne som rammes.

 LO slutter seg derfor til Fougnerutvalgets flertallsforslag. Og håper en helhetlig behandling av forslagene til utvalget med utgangspunkt i Hurdalsplattformens formuleringer.

 Videre støtter LO at AML § 14-9 andre ledd bokstav f bør oppheves så snart som mulig.

 Når det gjelde forbud mot bemanningsbransjen, støtter vi prøveordninger i Oslo-regionen slik Regjereinga har lagt opp til.

Angående representantforslag 15 LS

YS viser til representantforslag 15 LS. Forslaget går, slik vi oppfatter det ut på dels å forby bemanningsbransjen og dels å vedta forslagene fra Fougner utvalget straks.

Fougner-utvalgets forslag

Når det gjelder forslagene i Fougner-utvalget så støttet YS flertallets forslag på alle punkter. Vi er således tilhengere av å innføre de endringer som følger av flertallets forslag i utvalget. 

YS viser imidlertid til at disse forslagene har vært på høring. Arbeids- og Sosialdepartementet arbeider med å gjennomgå høringsuttalelsene nå. Dette er en ordinær prosess som normalt følges ved lovvedtak i Norge. YS mener at denne grundige prosessen er god og fører til robuste lovvedtak som står seg over tid. 

Departementets gjennomgang av høringsuttalelser og videre arbeid med forslagene kan tenkes å frembringe nye momenter som kan tilsi justeringer i forslagene. Vi mener det er tid til å la prosessen gå sin gang. YS mener imidlertid at forslagene er godt gjennomarbeidet og tror at prosessen vil resultere i et forslag til Stortinget som i stor grad samsvarer med de forslag flertallet fremmet. 

Forbud mot bemanningsforetak

YS mener det ikke er grunnlag for å forby bemanningsbransjen slik det fremkommer forslag om. Bemanningsbransjen gjør i dag et arbeid der de skaffer arbeidskraft ved midlertidig arbeidskraftbehov som arbeidslivet har behov for, og selv om vi ser mange problemer med bransjen så mener vi det vil være for drastisk å forby hele bransjen, i alle fall å gjøre det straks. 

YS ser ikke bort fra at det er mulig å dekke det midlertidige arbeidskraftbehovet på andre måter enn innleie. Det er f.eks. mulig å tenke seg at rekrutteringsfirmaer skaffer arbeidskraft som ansettes direkte i bedriftene, fast eller midlertidig. YS mener at andre modeller evt. må utredes før man forbyr bemanningsbransjen.

Det kan oppstå situasjoner der utleie blir så utbredt og misbrukt at det bør forbys i visse områder eller bransjer. YS oppfatter at aml. § 14-12 nr. 5 ivaretar dette behovet på en tilfredsstillende måte.

Med vennlig hilsen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

Ørnulf Kastet

advokat

Sjømat Norge viser til representantforslag om å forby bemanningsbransjen, fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansatte og skjerpe arbeidstakerbegreper og arbeidsgiveransvaret.

Sjømatnæringen er en viktig del av det grønne skiftet. Vi kan øke høstingen og produksjonen av klimavennlig sjømat og skape enda flere grønne arbeidsplasser i Norge. For å fortsette den positive utviklingen må vi ha konkurransedyktige og stabile rammevilkår slik at utviklingen skjer i Norge og arbeidsplassene skapes her.

Sjømat Norge representerer over 800 medlemsbedrifter innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service. Blant medlemsbedriftene er både små, lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap.

Målsettingen for bedriftene er helårlige og faste arbeidsplasser. En rekke av våre medlemsbedrifter har allikevel behov for midlertidige ansatte eller innleie i kortere eller lengre perioder i forbindelse med sesongtopper eller ved ekstraordinære situasjoner.

Råstofftilgangen for fiskeindustrien i Norge er sterkt preget av uforutsigbarhet. Dette skyldes naturgitte forutsetninger ettersom det høstes fra ville fiskebestander hvor både vær og fiskens tilgjengelighet påvirker når det er fisk tilgjengelig. Videre er lovverket slik at fiskeindustribedrifter i utgangspunktet ikke har lov til å eie egne fiskefartøyer og de kan dermed ikke styre og planlegge fangstaktiviteten. Råstofftilgangen ligger følgelig til dels utenfor fiskeindustriens kontroll, og dette har gjort det nødvendig med midlertidige ansettelser og/eller bruk av bemanningsbyrå.

Ordningen med dagpenger ved permitteringer i fiskeindustrien må forbli 52 uker også når koronatiltakene opphører

For å redusere behovet for midlertidige ansettelser og/eller bruk av bemanningsbyrå er vi tydelige på at fiskeindustrien har behov for et fleksibelt permitteringsregelverk. Det er full enighet mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne i fiskeindustrien om at permitteringsregelverket med 52 uker fortsatt må bestå ettersom tilgangen på fisk er så variabel og uforutsigbar.

Arbeider for et seriøst arbeidsliv
Sjømat Norge har sammen med Norges Fiskarlag, NNN, NHO Service og handel og Norsk Sjømannsforbund satt kampen mot arbeidslivs- og ressurskriminalitet på dagsorden. Vårt felles engasjement gjennom prosjektet har vi kalt prosjekt Kvit Fisk. Vi mener derfor det er positivt at man styrker innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Sjømat Norge er opptatt av at a-krimsentrene har reell kapasitet til å bekjempe konkurransevridende ulovlig virksomhet over hele landet. Vi støtter forslaget om å etablere et nytt arbeidslivskriminalitetssenter i Troms og Finnmark. Bevilgningene over statsbudsjettet må sikre at alle a-krimsentrene prioriteres og tilføres økte ressurser for å bekjempe kriminalitet. Sjømat Norge mener også man bør se på muligheten for å etablere A-krimsenter i Møre og Romsdal.

Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet bør også intensiveres mot den useriøse delen av bemanningsbransjen.

Behov for midlertidig ansettelser og bruk av bemanningsbyrå

En rekke av våre medlemsbedrifter har behov for midlertidige ansatte eller innleie i kortere eller lengre perioder i forbindelse med sesongtopper eller ved ekstraordinære situasjoner.

Fiskeindustrien er en av sektorene i Norge med stort behov for midlertidige ansettelser. Særlig torskefisket fra januar til påske krever ekstra bemanning. Om næringen skal kunne tilpasse seg de naturgitte forutsetningene er det viktig å beholde fleksibiliteten man i dag har gjennom midlertidige ansettelser, samt bruk av bemanningsbyrå. Uten dette vil det være utfordrende for fiskeindustrien å møte sesongvariasjonene som er en naturlig konsekvens av syklusen i fiskeriene.

Forslagene til vedtak som Rødt har lagt frem i dok 8 forslaget gir ikke våre medlemsbedrifter tilstrekkelig fleksibilitet. Vi mener disse må avvises og at innsatsen bør rettes inn mot arbeidslivskriminalitet og useriøse bemanningsbyråer.

Vi viser i tillegg til forslagene som er nevnt under punkt A. Dette er forslag som er omtalt i utvalget som utredet fremtidens arbeidsliv (NOU 2021/9). Denne utredningen vil sendes på høring og være gjenstand for en omfattende prosess. Vi kommenterer derfor ikke ytterlige vedrørende disse forslagene da vi mener det er for tidlig å fatte noen vedtak i Stortinget om dette nå.

___________________________________________________________________________________________

For mer informasjon kontakt

Stine Akselsen, direktør industri og handel, tlf. 90 12 72 26, sak@sjomatnorge.no

Aina Valland, direktør samfunnskontakt, tlf. 97 14 57 77, aina.valland@sjomatnorge.no

Representantforslaget inneholder flere forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, samt anmodninger til regjeringen om å fremme forslag om restriksjoner på innleie fra bemanningsforetak m.v.

Forslagene om endringer i arbeidsmiljøloven baserer seg på forslagene fra Fougnerutvalgets flertall (jfr NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv). Fellesforbundet slutter seg fullt ut til det utvalget beskriver som den overordnete målsettingen, nemlig at rammeverket for arbeidslivet må legge til rette for en høy andel faste ansettelser og et organisert arbeidsliv forankret i tariffavtaler, sammen med gode vilkår for verdiskapning i bedriftene. Fra Fellesforbundets ståsted er det et åpenbart behov for endringer i lovverket for å slå tilbake en negativ utvikling i arbeidslivet når det gjelder ansettelsesforhold, arbeidstakerrettigheter og organisering. Det er derfor svært positivt at regjeringen i Hurdalsplattformen har lovet en rask oppfølging av Fougnerutvalgets forslag.

Høringsfristen for Fougnerutvalgets utredning var 1. november 2021, og Fellesforbundet har levert innspill gjennom LO – og vi viser til derfor til LOs høringsuttalelse og våre innspill til LO. Fellesforbundet støttet i hovedsak forslagene fra Fougnerutvalgets flertall, men hadde også noen reservasjoner, samt innspill til ytterligere punkter som vi mener bør vurderes i sammenheng med de foreslåtte lovendringene. Fra vårt perspektiv framstår det som forsert at enkelte av forslagene fra Fougnerutvalget har blitt fremmet i representantforslag 15 LS allerede 12. oktober, parallelt med departementets høringsprosess.

Ett eksempel på en reservasjon fra vår side, gjelder Fougnerutvalgets forslag om informasjon og drøfting i konsern, som også er et av forslagene i representantforslag 15 LS. I dag har vi avtalefestede ordninger om informasjon og drøfting i konsern, som i Hovedavtalen mellom LO og NHO. Erfaringen fra Fellesforbundets bransjer er at det kan være ytterst krevende å få til et godt partssamarbeid på konsernnivå, og at det forutsetter kompetente aktører på begge sider av bordet. Vi er derfor tvilende til at det i hele tatt vil være mulig å etablere slike rammer for informasjon og drøfting uten at det inngår i den helhetlige sammenhengen som en tariffavtale legger grunnlaget for. Videre er vi bekymret for hvordan en slik lovbestemmelse vil fungere innenfor konserner hvor noen virksomheter har tariffavtale, og andre ikke. Det kan framstå som lite hensiktsmessig å ha to parallelle systemer for informasjon og drøfting i et konsern – hvilket kan bety at det mer omfattende og avtalebaserte partssamarbeidet på konsernnivå kan utfordres eller bli fortrengt av en «one size fits all»-modell. I et slikt perspektiv kan det å lovfeste deler av de avtalefestede bestemmelsene bidra til å svekke det organiserte arbeidslivet, og ikke å styrke det – hvilket jo er i stikk i strid med Fougnerutvalgets intensjoner. Fellesforbundet mener derfor at det bør gjennomføres en svært grundig drøfting og behandling av innføringen av denne type drøftingsbestemmelser i lovverket, og av hvordan dette eventuelt kan påvirke avtalefestede rettigheter.

Når det gjelder representantforslagets anmodninger til regjeringen om å fremme forslag om restriksjoner på innleie fra bemanningsforetak m.v. har vi med glede notert oss at dette er en del av Hurdalsplattformen. Fellesforbundet mener at faste og direkte ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Svingende behov for arbeidskraft skal primært dekkes gjennom innleie fra reelle produksjonsbedrifter. Bemanningsbransjens vekst og omfang utfordrer det organiserte arbeidslivet, og innleie fører til at arbeidsgiveransvaret pulveriseres. Vi ønsker en politikk som begrenser  bemanningsbransjens omfang og rolle i det norske arbeidslivet, og at bransjen avvikles i sin nåværende form. Fellesforbundet går ikke inn for et totalforbud, men mener at som et strakstiltak må forskriftsadgangen i arbeidsmiljøloven §14-12-5 tas i bruk for å forby innleie i bransjer og områder der det er nødvendig – som i byggenæringen i Oslofjordområdet. Det er også viktig at arbeidsmiljølovens bestemmelse om innleie ved midlertidig behov (§14-12-1) skjerpes og begrenses for å hindre misbruk og omgåelser av bestemmelsen i §14-12-2.

I forrige uke varslet arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik at i tillegg til at den generelle adgangen til midlertidige ansettelser skal fjernes, jobber regjeringen nå med konkrete forslag om restriksjoner på innleie fra bemanningsforetak i Oslofjordområdet og også med generelle innstramninger i lovens innleieregelverk. Fellesforbundet mener det er svært viktig at dette også inkluderer innstramninger i arbeidsmiljølovens §14-12-1, for å demme opp for det store omfanget av ulovlig innleie vi ser i dag gjennom omgåelser og alt for brede fortolkninger av hva som er arbeid av midlertidig karakter. Ifølge Tajik tar regjeringen sikte på å fremme forslagene over nyttår, noe Fellesforbundet ser fram til med stor forventning.   

Slik Akademikerne vurderer det, er forslaget en fragmentert oppfølging av flertallets forslag i Fougnerutvalget i kombinasjon med blant annet forslag om forbud mot innleieadgang fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter.

Akademikerne mener det er positivt med raskt oppfølging av Fougnerutvalgets arbeid, men vi mener det bør skje gjennom en helhetlig vurdering og oppfølging av Fougnerhøringen, ikke fragmentert. Når det gjelder et forbud mot innleie fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter, kan vi ikke stille oss bak dette. Noe innleie fra private virksomheter er nødvendig og ønskelig. Som vi også påpekte i vårt høringssvar til Fougnerutredningen mener vi at de nye reglene om innleie må evalueres og utredes, og at en slik utredning må være kunnskapsbasert. Vi mener også henvisningen i arbeidsmiljøloven § 14-12 (1) til bokstav a i § 14-9 (2) er en praktisk viktig henvisning.

NHO Service og Handel (NHOSH) ønsker å knytte noen kommentarer til representantforslag 15 LS om å forby bemanningsbransjen.

Forbud mot innleie fra bemanningsforetak i bygningsbransjen i de tidligere fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold.

Bemanningsbransjen leverer arbeidskraft som ivaretar kundenes behov for fleksibilitet, det være seg på grunn av midlertidig fravær av egne ansatte, et behov for økt bemanning som følge av arbeidstopper eller mangel på kvalifisert arbeidskraft. Omforente tall fra Fellesforbundet og NHOSH som ble presentert av FAFO i oktober viser at andel innleie til bygningsbransjen i Norge ligger på mellom 7 og 8 prosent. Om man avgrenser til bare arbeideryrker, øker andelen per 2019 til mellom 9 og 10 prosent. Bemanningsbedriftene har ikke til formål at deres ansatte skal fortrenge kundenes egne fast ansatte, og det forutsettes fortsatt at den enkelte kunde har en fast grunnbemanning som fyller det alminnelige behovet for arbeidskraft. Imidlertid er det illusorisk å tro at behovet for fleksibel arbeidskraft vil forsvinne bare det innføres et forbud mot innleie fra bemanningsbransjen.

Ofte skjer det uforutsette ting underveis i byggeprosessen som gjør innleie nødvendig for at prosjektet kan ferdigstilles til avtalt tid. Forbud mot innleie vil stoppe byggeprosjekter på grunn av manglende bemanning. Eventuelt vil kundebedriftene finne andre måter å løse sitt midlertidige eller varierende behov på, f.eks. gjennom økt bruk av underleverandører og mer oppsplitting av kontrakter. Alternativene til innleie er betydelig mindre regulert enn bemanningsbransjen.

Svært mye innleie skyldes mangel på fagfolk. Bemanningsforetak er spesialister på rekruttering og har helt andre forutsetninger enn den jevne produksjonsbedrift for å finne riktig kompetanse raskt. For å få antatt større anbud vil det ofte være behov for kraftig oppbemanning i en avgrenset oppstartsperiode. Uten tilgang på bemanningsbransjen vil utenlandske entreprenører, som tar med seg arbeidskraften til Norge, få et kraftig konkurransefortrinn på større prosjekter.

Før det iverksettes nye tiltak for å begrense omfanget av innleie og bemanningsforetakenes virksomhet, må allerede innførte lovendringer og avtaler mellom partene få tid til å sette seg og virke. Bemanningsbransjens rammevilkår ble endret fra 1. januar 2019. Videre har NHOSH og Fellesforbundet etablert en arbeidsavtale for arbeidstakere som leies ut til bygningsbransjen som legger til rette for flere heltids- og høye deltidsstillinger, samt gir arbeidstaker forutsigbarhet for arbeids- og friperioder. Denne kontrakten har ført til større stillingsprosenter - majoriteten av ansatte som leies ut til bygningsbransjen er nå ansatt i mer enn 50 prosent stilling og en stadig større andel har kontrakten med stillingsandel på 80 % eller mer.

Det er dokumentert at lovendringene som trådte i kraft i 2019 har ført til mindre innleie. Som følge av at det nå bare er bedrifter som har tariffavtale med forbund som har innstillingsrett som kan avtale innleie ut over midlertidig behov, har markedet for bemanningstjenester innen bygg blitt strammere. Før koronapandemien viste statistikken at ¼ av markedet for innleie til bygg i Oslo falt bort, til tross for at aktiviteten i byggebransjen for øvrig var i vekst. På landsbasis falt innleie til bygg med 17 prosent i samme periode. Etter at markedet igjen har tatt seg opp igjen i de senere månedene, fortsetter volumet på innleie til bygg å synke.

Når det gjelder useriøs innleie er den organiserte bemanningsbransjen opptatt av å forhindre dette. Et virkemiddel er etablering av en kvalitetsordning for bemanningsbedrifter, Revidert Arbeidsgiver, hvor bemanningsbedrifter underlegger seg ekstern revisjon av rutiner og praksis. For bemanningsbedrifter innen bygg betyr dette blant annet at man må benytte den fremforhandlede arbeidskontrakten mellom Fellesforbundet og NHOSH. Er virksomheten medlem i NHOSH er denne ordningen obligatorisk. Dersom kunden hadde stilt som krav at bemanningsbedriften de bruker er underlagt systemet med Revidert Arbeidsgiver, ville dette bidratt til å fremme de seriøse bemanningsforetakene og luke ut de useriøse. Særlig burde offentlig oppdragsgiver – både som største innkjøper, men også som forbilde/modell for andre innkjøpere, stå i front med hensyn til å stille et slikt krav. Kravet bør også føres nedover i kjeden.

Vi er videre positive til at Arbeidstilsynet har fått utvidet tilsynsmyndighet når det gjelder innleieregelverket. Det vi trenger er håndheving av dagens regelverk – ikke et forbud.

Generelt forbud mot innleie av arbeidskraft fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter.

Omforente tall presentert av FAFO i oktober 2021 viser at innleid arbeidskraft fra bemanningsbransjen står for mellom 1,7- og 1,9 prosent av årsverkene i Norge. Siden 2000 har prinsippet vært at innleie fra bemanningsforetak har vært et alternativ til direkte midlertidige ansettelser. Unntak fra dette gjelder bare for bedrifter som har tariffavtale med forbund som har innstillingsrett og lokal avtale med tillitsvalgte. Et generelt forbud mot bransjen ville være ganske ekstremt og ramme svært mange arbeidsplasser. Bemanningsbransjens medarbeiderundersøkelse viser at 40 prosent av de ansatte kommer fra arbeidsledighet og 20 prosent kommer fra skolebenken. Disse ville miste en inngangsport til arbeidslivet.

Store deler av norsk arbeidsliv mangler kompetent arbeidskraft. Bemanningsbransjens rolle er å finne denne. Uten bemanningsbransjen vil f.eks. norsk verftsindustri ikke kunne overleve i konkurransen med utenlandske aktører. I en situasjon hvor Norge på flere felt mangler kompetent arbeidskraft er det en merkelig løsning å fjerne dem som har som virksomhet å finne den.

Rapport fra Menon Economics viser at det ikke minst ville gå ut over arbeidsplasser i distriktene, om man nedla forbud mot innleie. Hvor store konsekvenser et forbud mot bemanningsbransjen vil ha avhenger av følgende faktorer:

1. Hvor store fluktuasjoner man har i arbeidskraftsbehovet.
2. Hvor spesialisert kompetanse man har behov for; jo mer spesialisert desto større konsekvenser.
3. Varigheten på arbeidsoppgavene – jo kortere varighet, desto større konsekvenser.
4. Usikkerhet, dvs. i hvilken grad det er mulig å forutsi kompetansen man har behov for.
5. Arbeidsmarkedets størrelse: Jo mindre/tynnere arbeidsmarked, desto større konsekvenser.

Et forbud mot innleie ville bety at man forbyr de seriøse aktørene. Ulovlig virksomhet er allerede ulovlig. For å rydde opp her trenger vi mer fokus på håndheving, noe vi har bedt om lenge. Et forbud mot innleie fra bemanningsbedrifter vil være en urimelig og uforholdsmessig kollektiv avstraffelse av alle aktører som først og fremst vil skade det seriøse arbeidsmarkedet.