Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Erna Solberg, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde om en helhetlig ungdomsskolereform

Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som siden 1960 har arbeidet for god psykisk helse og et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Skolen er en viktig arena for vårt arbeid, hvor vi har de helsefremmende og forebyggende tiltakene Zippys Venner, Passport og Drømmeskolen. I vårt arbeid møter vi elever, foreldre, ansatte i skolen og skoleledere.

Med utgangspunkt i erfaringer fra dette arbeidet ønsker vi å gi våre innspill til forslaget om en ny helhetlig ungdomsskolereform.

Voksne for Barn er positive til en helhetlig ungdomsskolereform med sikte på å øke læring, trivsel og mestring.

Det er behov for en god, bred og helhetlig gjennomgang av ungdomsskolen med sikte på å øke elevers utbytte av undervisningen, redusere forskjeller og i større grad ruste ungdom for fremtiden.

Voksne for Barn vil peke på viktigheten av at det i tillegg til det faglige innholdet, også i større grad vurderes forsterkede tiltak for å øke elevenes livsmestring.

Etter fagfornyelsen er livsmestring og folkehelse nå en del av læreplanene. En ungdomsskolereform bør se på tiltak for å etablere rammer og verktøy for et helhetlig arbeid med de overordnede læreplanene og folkehelse og livsmestring.

Det er i bakgrunnen for forslaget viet mye plass til viktigheten av fagmotivasjon. Vel så viktig er elevenes motivasjon for å fullføre og bestå skolegangen. Et trygt og inkluderende klassemiljø er viktig for læring. Et tydeligere fokus på psykisk helse, livsmestring og inkludering, samt en kompetanseheving hos ansatte om dette, vil være en viktig bidragsgiver i arbeidet med å øke elevers trivsel, motivasjon og mestring i skolehverdagen.

Voksne for Barn er positive til utarbeidelse av en helhetlig ungdomsskolereform, men vil påpeke viktigheten av at det i sammensetningen av utvalget også vil legges vekt på endringer knyttet til andre ting enn kun det rent faglige. Det er viktig å sette inn tiltak som vil øke livsmestring og bedre elevers psykiske helse.

Om Forandringsfabrikken Kunnskapssenter  

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn om møtet med barnehager, skole, psykiske helsetjenester, barnevern og rettssystem - og oppsummerer det til kunnskap direkte fra barn. Barn og unge som er i de ulike systemene, inviteres med i de nasjonale, kvalitative undersøkelser. Svar som går igjen fra mange barn på mange ulike steder, blir undersøkelsens hovedfunn. Dette oppsummeres til kunnskap fra barn. 

FF har siden 2009 møtt over 12 000 barn rundt i hele Norge, over 7800 i skolen. 

Målet er at kunnskapen fra barn inkluderes når systemene videreutvikles, for at systemene laget for barn skal oppleves trygge og nyttige for dem. 

Utgangspunktet for reformen må bli klokt sett fra barn   

Norge trenger en ungdomsskolereform! Mer enn 10 undersøkelser om skolen, med barn som går i skolen nå, viser at grunnleggende endringer må gjøres. Vi vet at mange politikere er enige om at ungdomsskolen må forandres. Det finnes klare funn i undersøkelsene om skolen, som forklarer hva det er viktigst å forandre. Dette vil vi gjerne legge frem for politikerne, hvis dere bestemmer at en ungdomsskolereform skal gjennomføres.

Samtidig er det viktig at utformingen av innholdet blir klokt sett fra kunnskap fra barn. Da kan det bli en viktig reform, som virkelig kan forandre og gjøre ungdomsskolen bedre for mange barn der.

I forslaget står det at målet er å “øke elevenes motivasjon, læring og trivsel”. I mange år har barn rundt i hele Norge gitt råd til hva som må til i skolen for akkurat dette. For at en reform bli mest mulig treffsikker for barn, skal kjennes nyttig for barna, må barns erfaringer og råd til hva som gjør at man får mer motivasjon, lærer- og trives bedre blir lagt stor vekt på helt fra starten i arbeidet. Vi har to viktige innspill til dette. 

Innspill 1: 
Mandatet som utvalget skal få, må tydelig si at reformen skal bygge på og forankres i oppsummert kunnskap fra barn om skolen og barns menneskerettigheter. Barns prosessrettigheter må spesielt vektlegges. 

Kunnskap fra barn må legges til grunn
Hvis det skal settes ned et utvalg som skal gi innspill til reformen, blir det avgjørende at dette innspillet tar på alvor barns kunnskap og råd om hva som gjør at elever lærer og trives bedre, og får mer motivasjon. I blant annet Forandringsfabrikkens undersøkelser, har barn tydelige svar på hvordan de opplever å bli møtt av voksne i skolen i dag. Der har de også gitt klare råd til skolen for hvordan de må bli møtt for at de skal lære og trives godt. Mange barn har i undersøkelser svart at når voksne bestemmer hva som er bra eller gode løsninger for barn, er det veldig tilfeldig om løsningene er treffsikre. 

Barns rettigheter må sikres

Å lage en ungdomsskolereform er en handling som klart berører barn. Det utløser derfor flere plikter for myndighetene. To av pliktene er:

1) barns prosessrettigheter må sikres. Dette betyr blant annet at barn har rett til å uttale seg fritt og bli hørt etter barnekonvensjonen artikkel 12 og Grunnloven § 104 første ledd, 

2) ungdomskolereformen og innholdet i den må være til barns beste etter barnekonvensjonen artikkel 3 og Grl. § 104 andre ledd. 

Hvert enkelt barn sine rettigheter i prosess må sikres 

Med barns rettigheter i prosess sikter vi til rettighetene barn har etter barnekonvensjonen, til hvordan de skal bli møtt: barn har rett til at alle vurderinger skal tas til barnets beste. Barn har rett til å uttale seg fritt og bli hørt, rett til informasjon (implisitt art. 12 barnekonvensjonen og jf. generell kommentar 12, avsnitt 16 og 25) og barns rett til respekt for sitt privatliv (art. 16). Vi ber om at utvalget får et mandat som gjør at de må beskrive hvordan barns prosessrettigheter bedre kan sikres i ungdomsskolen. 

Barns rettigheter som gruppe må sikres

Barns rettigheter og prosessrettigheter gjelder også for barn som gruppe. FNs barnekomite har skrevet at hvis myndighetene planlegger handlinger eller tiltak som berører barn, skal barn i grupper gis mulighet til å uttale seg fritt og dette skal tillegges vekt. Norge må sikre dette og ikke risikere at en ungdomsskolereform ikke blir nyttig sett fra barn. Elevene bør i følge FNs barnekomite, samarbeides med når skolesystemet utvikles, både lokalt og nasjonalt (Generell kommentar nr. 12 avsnitt 111). 

Innspill 2:
Flere barn fra organisasjoner for barn må med i utvalget

Forslaget vil at regjeringen skal sette ned et “partssammensatt utvalg som skal gi innspill til reformen”. Hvem som sitter i det utvalget kan bli kjempeviktig for om innspillet blir klokt sett fra barn. FNs barnekomite sier i generell kommentar nr. 12 avsnitt 12-13 at det er viktig at barn får delta aktivt gjennom politiske prosesser, “ikke forbigående”. 

Selv om det kommer til å sitte mange kloke voksne med mye kunnskap i et sånt her utvalg, trenger de ny og oppsummert kunnskap fra mange barn for å gi treffsikre innspill til hva som skal sikre en bedre ungdomsskole for barn. Det er ikke nok at utvalget har hentet inn kunnskap fra barn (erfaringer og råd) og deretter lage beskrivelsen alene.  Barn som gruppe må bli samarbeidet med hele veien og få delta i hele arbeidet med innspillet til reformen. 

Reformen vil påvirke mange barn og ungdommer i hele landet. Da er det avgjørende at de får delta i utformingen av innspillet. Derfor ber vi om at det også sikres at utvalget også inkluderer ungdommer i ulike organisasjoner og kunnskapssenter som representerer og har kunnskap fra mange barn i Norge om hva som er viktig for læring, trivsel og motivasjon i skolen. 

Vi håååper komiteen tar disse innspillene på alvor <3  

Vi håper Utdanningskomiteen forstår at hvis dere skal vedta at et utvalg skal settes ned,  trengs kunnskapen fra barn - fra dem som ungdomsskolen skal være trygg og nyttig for. Og at komiteen vil sikre at barn og unge virkelig får delta i en reform som kan forandre masse for barna der ute i landet. Slik at enda flere barn lærer godt og trives på skolen <3

Hilsen proffer i Forandringsfabrikken 
v/ proffene Leon, Mathea, Signe, Ole Jakob, Adrian, Ida og Vilde 
og fabrikkleder Marit Sanner og juridisk rådgiver Maria Holvik Høydal 

Det vises til representantforslag 18 S (2021-2022) om en helhetlig ungdomsskolereform.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likeverd, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 8500 medlemmer.

NFU vil fortelle historien om Julie. Hun er 16 år, og gikk ut av ungdomsskolen i juni 2021. Julie har Downs syndrom, og er en av veldig få personer med utviklingshemming som har avsluttet grunnskolen med karakterer i de fleste fag. For de fleste 15-16-åringer er det en selvfølge at de skal få karakterer og avslutte grunnskolen med et vitnemål. For Julie har det ikke vært noen selvfølge, og det har vært en tøff kamp for foreldrenes hennes, for at hun skal få det.

Julie har behov for tilrettelegging av opplæringen for at hun skal få tilsvarende utbytte av opplæringen som medelevene sine. Opplæringen hun har fått har aldri vært helt i tråd med anbefalinger fra PPT, men hun fikk likevel ganske god tilrettelegging og oppfølging i 9. klasse, etter at foreldrene hadde kjempet for det i hele 8. klasse. Hun gikk ut av 9. klasse med karakteren 3 og 4 i alle fag.

Da hun begynte i 10. klasse snudde skolen igjen, og mente at hun fikk for mye tilrettelegging. Organiseringen av opplæringen ble derfor endret, og opplæringen ble mindre tilrettelagt enn året før. Likevel gikk hun ut av 10. klasse med stå-karakterer i alle fagene hun hadde.  

Historien om Julie er på mange måter en solskinnshistorie, fordi hun tross alt avsluttet grunnskolen med karakterer. De fleste personer med utviklingshemming får aldri mulighet til å jobbe mot karakterer. Det er ofte lave eller ingen forventninger til deres utviklingsmuligheter og videre karrieremuligheter, og både PPT og skole legger uten videre til grunn at det ikke kan forventes høyere måloppnåelse enn grunnkompetanse.

I en forskningsartikkel fra 2021, av Anders Gustavsson, Christian Wendelborg og Jan Tøssebro, ved NTNU samfunnsforskning, dokumenteres det at det foreligger et «hidden curriculum» for elever med utviklingshemming i videregående opplæring.[1] Det vil si at opplæringen som gis til elever med utviklingshemming i videregående skole er preget av at det forventes at elevene går ut i et kommunalt omsorgstilbud med uføretrygd etter videregående opplæring, i stedet for at elevene får opplæring som forbereder til deltakelse i arbeidslivet. Selv om denne artikkelen bygger på forskning fra videregående skole er det ingen grunn til å tro at situasjonen er annerledes i ungdomsskolen.

Dette gjør at historien om Julie får en bismak. Tenk hva Julie kunne ha oppnådd hvis opplæringen hun fikk hadde vært preget av høye forventninger til hennes prestasjoner, utviklingsmuligheter og karrieremuligheter. Tenk hvis skolen ikke hadde endret tilretteleggingen av opplæringen i 10. klasse, og tenk hvis hun fra første dag i 8. klasse hadde fått tilrettelegging i tråd med anbefalingen fra PPT. Det er ikke vanskelig å se for seg at hun kunne fått både middels og høy måloppnåelse i alle fag, og dermed bedre utsikter til deltakelse i arbeidslivet senere.

Forskningsartikkelen fra Gustavsson, Wendelborg og Tøssebro viser at strukturelle utfordringer i videregående opplæring bidrar til lav yrkesdeltakelse for personer med utviklingshemming. NFU legger til grunn at tilsvarende strukturelle utfordringer finnes i ungdomsskolen, og at arbeidet for å øke yrkesdeltakelsen for personer med utviklingshemming må begynne allerede i grunnskolen. Vi er derfor positive til at det er foreslått en helhetlig ungdomsskolereform.

Det er særlig positivt at det er trukket frem at opplæringen må være god, variert, tilpasset og tilrettelagt, samt at lærerne må ha høye forventninger til at elevene kan klare oppgavene. Som påpekt av forslagsstillerne er det særlig viktig med høye faglige forventinger til blant annet elever med spesialundervisning.

Vi vil understreke at reformen må omfatte alle elever, uavhengig av funksjonsevne. Også de elevene som har aller svakest faglige resultater, og som kanskje ikke kan oppnå karakterer, slik som Julie gjorde, må få et opplæringstilbud preget av god og tilrettelagt opplæring og høye forventninger fra lærerne. For disse elevene er god tilrettelegging og høye forventninger særlig viktig for at eleven skal få utnyttet sitt potensiale fullt ut. Selv om noen elever ikke kan oppnå karakterer erfarer våre medlemmer at læringspotensialet ofte er mye større enn det skolen og PPT legger til grunn. Videre karriere- og yrkesmuligheter blir dermed begrenset av disse fordommene.

Slik forslaget er fremmet har vi tro på at en ungdomsskolereform kan bidra til at flere elever med utviklingshemming kan fullføre ungdomsskolen med mer fagkunnskap og karakterer, og at flere får utnyttet sitt potensiale fullt ut. Dette legger et viktig grunnlag for videre utdannings- og karrieremuligheter, og vil være grunnleggende for å øke yrkesdeltakelsen for personer med utviklingshemming. Vi forutsetter på dette grunnlaget at reformen gjennomføres i tråd med intensjonene til forslagsstillerne, slik at alle elever omfattes av den helhetlige reformen, inkludert elever med ulik grad av utviklingshemming.

[1]https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/bld.12418

Vi vil takke for anledningen til å gi innspill til dette representantforslaget. Representantforslaget berører spørsmål og utfordringer som vi i FUG er særlig opptatt av i inneværende utvalgsperiode. Vi har arbeid for trygge og gode overganger for alle barn og unge gjennom hele skoleløpet og arbeid for å sikre inkludering og forebygge utenforskap som prioriterte områder. Et styrket søkelys på både overganger og inkludering mener vi har en sentral plass i møte med de utfordringene som forslagsstillerne peker på.

Etter vår forståelse er deler av forslaget sammenfallende med intensjoner i Hurdalsplattformen, hvor vi blant annet finner overskriftene «Meir praktisk læring i skulen» og «Elevar må ha det bra for å lære bra». Det framgår videre av Hurdalsplattformen at:

Regjeringa vil:
 Vektleggje praktiske ferdigheiter tydelegare i alle fag, i kompetansemål, vurderings- og eksamensformer, og styrkje desse i etter- og vidareutdanningstilbodet for lærarar.
 Sikre at alle elevar i ungdomsskulen får tilbod om å velje arbeidslivsfag og minst eitt praktisk retta valfag, og gi elevar moglegheit til å velje fleire praktiske og estetiske fag.
 Innføre ei rentekompensasjonsordning for investering i utstyr og areal som er tilrettelagt for praktiske fag og undervisingsmetodar.
 Gi fleire lærarar i praktiske og estetiske fag tilbod om etter- og vidareutdanning og styrkje plassen og andelen til desse faga i lærarutdanningane.

Med representantforslaget og utdraget fra Hurdalsplattformen som knagger er vi positive til at det opprettes et partssammensatt utvalg for å utrede en helhetlig ungdomsskolereform. Vi opplever ungdomsskolen som en avgjørende, men samtidig følsom, fase mot fullføring av videregående opplæring.

Følgende elementer mener vi at det er viktig at en helhetlig ungdomsskolereform tar inn over seg:
 Det er viktig at et partssammensatt utvalg involverer foreldreperspektivet, da vi anser foreldrene som en viktig ressurs i møte med de 5 hovedutfordringene som beskrives i representantforslaget.
 Begrepene «tett på» og «tidlig innsats» må følge elevene også gjennom ungdomsskoleløpet.
 Vi ønsker videre å peke på at gode relasjoner til voksne, tverrfaglig samarbeid og kompetente rådgivere kan ha stor betydning i møte med utfordringene i ungdomsskolen, og at krav til faglige kvalifikasjoner hos lærere kan bidra til at elevenes relasjoner til voksne i skolen fragmenteres.
 Vi støtter det sterke fokuset som forslaget har på betydningen av overganger. Arbeidet med overganger er avgjørende for motivasjon, mestring og læring, og vi mener det er viktig å se på overganger i et vidt perspektiv, ikke bare overgangen fra mellomtrinn til ungdomsskole, men også overganger underveis i ungdomsskoleløpet, som f. eks lærerbytte, klassebytte og skolebytte.
 Vi mener det er avgjørende at en ungdomsskolereform er "åpen" mot både barneskolen og vgs, og at man ser hele opplæringsløpet i et helhetlig perspektiv.
 Når det gjelder kjønnsforskjellene i ungdomsskolen når det gjelder fravær, prestasjoner og retningsvalg, tror vi at sosiale og kulturelle forhold er dominerende faktorer. I dette perspektivet vil involvering av foreldre være av stor betydning siden foreldre er viktige kulturelle og sosiale påvirkere.
 Vi tror også at det er viktig i arbeidet med en helhetlig ungdomsskolereform å foreta en grundig gjennomgang av bruken av digitale plattformer i relasjon til trivsel, læring og mestring.
 Det bør utredes hva som kjennetegner de skolene som faktisk lykkes på de utfordrende punktene.

Med vennlig hilsen
Marius Chramer
leder FUG

KS Høringsinnspill

KS stiller seg positiv til forslaget om at en ungdomsskolereform forberedes og utvikles gjennom en bred og åpen prosess. Det bør settes ned et partssammensatt utvalg som i tillegg til partene i arbeidslivet også omfatter flere ulike kommuner og en fylkeskommune. Det er vesentlig at dette arbeidet bygger på erfaringene fra arbeidet med fagfornyelsen hvor nettopp den åpne prosessen førte til stort eierskap i skolesektoren.

KS vil advare om å gå høyt ut med reformbegrepet nå. Lærere, skoleledere og skoleeiere trenger ro, støtte og bidrag til å se mulighetene og potensialet i de læreplanene som ligger der. En aktiv, kritisk og kreativ elevrolle, som kan bidra til å finne de nye løsningene, er en sentral intensjon med vårt nye læreplanverk. Hvis elevene faktisk opplever denne elevrollen, vil dette bidra til økt motivasjon, læring og trivsel også i ungdomsskolen.

Nytt læreplanverk legger et bredt kompetansebegrep til grunn. Elevene trenger både grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, men også en kompetanse som gjør dem bedre i stand til å finne praktiske løsninger innenfor og på tvers av alle fag.

KS er enige med både regjeringen og forslagstillerne om at ungdomsskolen, men også hele utdanningsløpet, må forberede bedre for yrkesfag, men vil samtidig minne om at det som mer enn noe annet kjennetegner vår tid, er at vi ikke kjenner framtidas yrker, at utviklingen går i en rivende fart og at omstilling og innovasjon er etterspurte kompetanser.

En helhetlig ungdomsskolereform – nå?

I løpet av årene 2012 – 2017 deltok alle ungdomsskoler i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Satstingen er evaluert av NIFU og NTNU- ILU. Den viktigste erfaringen er at flere utrykker at de har lært mye om hvordan utviklingsarbeid i skolen bør foregå, og at de har sett betydningen av å koble faglig utvikling til prosesser og aktiviteter som allerede er i gang. Samtidig stilles det spørsmål om hvorvidt undervisningen er blitt mer variert og praktisk og om elevene er blitt mer motivert og mestrer bedre.

Veldig mange kommuner jobbet den gang helhetlig med skolebasert kompetanseutvikling i hele grunnskoleløpet selv om den nasjonale satsingen UiU var tiltenkt ungdomsskolen. Et helhetlig utdanningsløp må bygge opp om de samme kompetansene. Forslagstillerne legger vekt på overgangene mellom de ulike delene av utdanningsløpet. KS og kommunene mener at det er viktig at staten bidrar til helhet og sammenheng i de nasjonale styringssignalene for barnehage, SFO, grunnskole og videregående opplæring. Forbedringen er startet gjennom en bedre harmonisering mellom rammeplanene for barnehage og SFO og ny overordnet del av læreplanverket.

Implementeringen av og eierskapet til nytt læreplanverk (KL2020) startet allerede gjennom samskapingen om fagfornyelsen, men har dessverre blitt forstyrret av endringer og slitasje som følge av koronapandemien. KS vil derfor advare om å gå høyt ut med reformbegrepet nå. Lærere, skoleledere og skoleeiere trenger ro, støtte og bidrag til å se mulighetene og potensialet i de læreplanene som ligger der, framfor en ny diskusjon som fort blir akkurat den samme som vi har hatt under utviklingen av læreplanverket.

Motivasjon, læring og trivsel – praktisk læring – en aktiv elevrolle

En aktiv, kritisk og kreativ elevrolle, som kan bidra til å finne de nye løsningene, er en sentral intensjon med vårt nye læreplanverk. Hvis elevene faktisk opplever denne elevrollen, vil dette skape mening og motivasjon, også i ungdomsskolen. Nytt læreplanverk legger et bredt kompetansebegrep til grunn. Elevene trenger både grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, men også en kompetanse som gjør dem bedre i stand til å finne praktiske løsninger innenfor og på tvers av alle fag.

Mange skoler har erfaring med innovasjon og entreprenørskap. Høgskolen på Vestlandet har dokumentert hvordan skoler og lærerutdanninger som jobber entreprenørielt i samarbeid med lokalt arbeidsliv og med utgangspunkt i autentiske problemstillinger, oppøver både motivasjon og engasjement for læring. Ungt Entreprenørskap har tilpasset sine program til nytt læreplanverk og kan også bidra til lærernes oversettelse av læreplanenes intensjoner til elevenes erfarte virkelighet. Ungt Entreprenørskaps metodikk handler nettopp om å trene på å tenke nytt, se relevans, reflektere, være utforskende og kreative, om samarbeid og sosial læring, reelle problemstillinger som det ikke finnes fasitsvar på, kobling til lokalt arbeids- og næringsliv for å gjøre læringen så virkelighetsnær og praktisk som mulig. Elevene skal være aktive i egen læringsprosess.

Arbeidslivets- og samfunnets behov

Både regjeringen og forslagsstillerne legger vekt på at ungdomsskolen må forberede bedre for yrkesfag, for samfunnet har et stort behov for gode fagarbeidere. KS støtter dette, men vil samtidig minne om at vi ikke kjenner framtidas yrker, at utviklingen går i en rivende fart og at omstilling og innovasjon er etterspurte kompetanser. Arbeidslivet vil trenge folk som våger å tenke nytt. Vi trenger arbeidstakere som kan gå sammen på tvers av fag for å finne ut av et problem, forstå behovet, for å eksperimentere og ikke minst forankre arbeidet sitt både oppover og utover.

Da trenger også lærerne denne kompetansen. Lærerne har gjennom pandemien fått trent seg på å tenke nytt. De har prøvd ut digitale læremidler under pressede forhold og kanskje uten særlig støtte i kollektive prosesser. Nå er det tid for å tolke og oversette de nye læreplanene både i lys av erfaringene med skolebasert kompetanseutvikling og utprøvinger gjennom måneder med pandemi.

Innspill til mandatet for den partssammensatte gruppa

Viktige spørsmål for en partssammensatt gruppe kan være å diskutere følgende spørsmål i lys av Lærerrollerapportens signaler om profesjonalisering innenfra og ovenfra (gjelder ungdomsskolen, men også resten av grunnskolen):

• - Hvordan tolker og oversetter lærere og skoleledere læreplanene for å iverksette intensjonene og utløse det fulle potensialet i disse?
• - Hvordan skal elevene kunne oppleve en mer praktisk og motiverende læring og mer dybdeforståelse i og på tvers av fag?
• - Hvordan legger lærerne til rette for elevenes aktive deltakelse i å finne nye løsninger på komplekse samfunnsutfordringer som f.eks. bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring.

Representantforslag om en helhetlig ungdomsskolereform – Dokument 8:18 S (2021-2022) Utdannings- og forskningskomiteen

Ungt Entreprenørskap er en ideell, landsdekkende organisasjon som jobber i hele utdanningsløpet i samarbeid med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv, og vi jobber innen områdene kreativitet og entreprenørskap, økonomiopplæring og jobbtrening. Vår visjon er: «Vi skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier», og vi når årlig ca. 120.000 elever og studenter gjennom våre aktiviteter og programmer.

Ungt Entreprenørskap er positiv til representantforslaget om en helhetlig ungdomsskolereform. Vi mener det å sette fokus på en mer praktisk skolehverdag er helt avgjørende for at den enkelte eleven
skal lykkes videre i livet, og også for at det norske samfunnet skal ha den kompetansen som trengs for å beholde levestandard og livskvalitet i fremtiden.

Å lære ved å gjøre
Ungt Entreprenørskaps sitt program Elevbedrift på ungdomsskolen er et godt eksempel på å utnytte mulighetene som finnes i det nye læreplanverket til å bruke praktiske læringsmetoder. Elevbedrift er et program hvor elever utvikler samarbeidsevne, kreativitet og initiativ gjennom å etablere og drive en elevbedrift. Lærerne kobler arbeidet opp mot tverrfaglige temaer og læringsmålene i ett eller flere fag, og involverer aktører fra arbeidslivet for eksempel som alternative læringsarenaer og som mentorer.

I et normalår gjennomfører 14000 elever, ca 22% av et elevkull, Elevbedrift. Svært mange av disse gjennomføringene er knyttet til arbeidslivsfag, utdanningsvalg og valgfagene. Eksempelvis kan Elevbedrift gjennomføres på Arbeidslivsfag og elevene bygge kompetanse og erfaring fra reelle oppdrag i nærmiljøet. Elevbedriften Pop-Up Tranby, på Tranby skole i Lier kommune, fikk i oppdrag av elevrådet å pusse opp kantina på skolen med et budsjett på kr 17. 000. Resultatet ble svært godt mottatt. Kantina ble omgjort til en «foodtruck». Denne type læring er virkelighetsnær, praktisk og gir elever muligheten til å trene på å tenke nytt, samarbeide og å være utforskende og kreative.

Fagfornyelsen har i dag gode rammer for at skolene kan legge til rette for praktisk arbeid og la elevene få erfaringer med yrkesfag gjennom både arbeidslivsfag, utdanningsvalg og noen av valgfagene. Utfordringen er at det i stor grad er opp til skolene om de tilbyr en praktisk eller mer teoretisk undervisning. Vår erfaring er at det er svært ulike tilbud innenfor disse fagene som fører til at mange elever gjennomfører ungdomsskolen med få erfaringer knyttet til praktisk arbeid og et nært forhold til yrkesfagene. Ungt Entreprenørskap har i dag svært mange skoler som vi samarbeider med innen utdanningsvalg, arbeidslivsfag og flere av valgfagene for å gjøre undervisningen mer variert, praksisorientert og å skape gode læringsarenaer i lokalsamfunnet.

For å nå intensjonene bør en reform redusere valgene både for skolen og for elevene gjennom å gjøre et nytt arbeidslivsfag obligatorisk. Dette kan gjøres gjennom å se mer helhetlig på fagene utdanningsvalg, kunst- og håndverk, valgfagene og arbeidslivsfag.

Også ved innføringen av Utdanningsvalg (L06) var intensjonen å gjøre skolen mer praktisk og å benytte lokalsamfunnet mer som læringsarena, men den endelige versjonen hadde ikke klare nok føringer på dette. Dette har resultert i at det bare er noen skoler som greier å oppfylle denne intensjonen. Vi må lære av dette og sette klarere føringer på hvordan skolen og lokalsamfunnet kan samarbeide om å nå denne intensjonen. Kanskje er det tid for å vurdere yrkesarenaer knyttet til ungdomsskolen? Vi har i dag idrettsarenaer, skolekjøkken og egne rom for kunst- og håndverk. Kanskje er det nå riktig å etablere yrkesarenaer sammen med lokalsamfunnet?

For at flere elever på ungdomsskolen skal få bygge slik kompetanse må også lærerne ha denne kompetansen. Derfor er det viktig at lærerutdanningene har klare krav til å gjennomføre entreprenørskap for sine lærerstudenter. Et eksempel hvor dette fungerer godt i dag er Høgskolen i Østfold. Her får lærerstudentene forelesninger om entreprenørskap i utdanning og kursing i relevante program. Deretter må de planlegge og gjennomføre entreprenørskapsaktiviteter i sin praksis i samarbeid med praksisskolene og med lokalt arbeids- og næringsliv. Lærerstudentene bygger kompetanse og erfaringer med denne læringsformen, og dette gir et langt bedre grunnlag for at de som lærere har motivasjon, kunnskap og erfaringer til å gjennomføre slik ‘undervisning uten fasit’ ute i skolen etter endt utdanning.

Mer arbeidslivsrelevans allerede på ungdomsskolen
Representantene mener at «det vil være viktig å vurdere ulike tiltak for å styrke samarbeidet mellom for eksempel ungdomsskolen, videregående skole, karriereveiledningstjenesten i fylkeskommunen, arbeidslivet og andre relevante aktører…». Dette er Ungt Entreprenørskap veldig enig i. Vi har 25 års erfaring med programmer i skolen som knytter kontakt mellom skole og arbeidsliv, og har sett effekten av dette. Vi antar at vårt samarbeid med utdanningsinstitusjoner over hele landet har vært sterkt medvirkende til at Norge i dag er på topp i Europa i trening og utdanning for entreprenører, ref. Abelias omstillingsbarometer 2021. Her scorer Norge aller best på «entreprenørutdanning i skoleverket», og dette er i praksis aktiviteter i regi av Ungt Entreprenørskap. Denne aktiviteten må bevares og forsterkes i en eventuell ungdomsskolereform.

Ungt Entreprenørskap er opptatt av arbeidslivsrelevans gjennom hele utdanningsløpet. Det har nylig kommet en «arbeidslivsrelevansmelding» for høyere utdanning som har fått tverrpolitisk støtte og som er godt mottatt både i det akademiske miljøet og i næringslivet. Det som representantforslaget understreker, er at elever allerede på 10. trinn tar viktige valg som kan påvirke deres vei videre i livet,
dermed stiller vi spørsmålet, hvorfor ikke mer arbeidslivsrelevans allerede på ungdomsskolen? Ved å styrke det eksisterende, landsdekkende tilbudet i skolen som Ungt Entreprenørskap i dag tilbyr kan vi gi elevene god informasjon og praktisk erfaring som de kan bruke til å «kunne ta et godt og informert utdanningsvalg.»

Økt motivasjon
Forskning viser at motivasjonen for skolearbeid øker når elevene ser at de har kunnskap og egenskaper som noen utenfor skolen er interessert i (Martin Lackeus, Chalmers og ICEE/Østlandsforskning) I tillegg vises at entreprenørskaps og innovasjonsprogrammer i skolen gir:

 Høyere score på å ta initiativ, samarbeide, problemløsning, ta beslutning
 Større kunnskap om og sannsynlighet for egen etablering
 Høyere score på tvers av fag som samfunnskompetanse, muntlig fremføring, matte og digital
kompetanse
 Lavere sykefravær, høyere skolemotivasjon og forbedret prestasjon

Det er imidlertid behov for mer forskning i Norge på entreprenørskap og innovasjon i utdanning for å kunne kartlegge langtidseffektene og for å kunne bygge den kompetansen som fremtidens arbeidsliv etterspør. Slik forskning kan gi større muligheter og et godt grunnlag for mer samarbeid mellom arbeidsliv, utdanning og forskning.

Vi viser til representantforslag om en helhetlig ungdomsskolereform (dokument 8:18 S (2021-2022)) av 21. oktober 2021, og takker for anledningen til å komme med innspill. NHO ønsker å delta i utviklingen av en mer praktisk innrettet grunnskole enn den vi har i dag, til beste for alle elever som senere skal ut i arbeidslivet.  

Grunnskolen danner et avgjørende grunnlag for å lykkes med videregående opplæring 
NHO støtter forslaget om en helhetlig ungdomsskolereform. Vi mener at de viktigste grepene for å øke elevenes kunnskap, motivasjon og gjennomføringskraft i den videregående skolen, bør innføres i hele grunnskolen, og ikke begrenses til ungdomsskolen.

Grunnskolen skal bidra til at elevene har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre bevisste valg når de søker inntak til videregående opplæring. Elever i grunnskolen må tilbys varierte læringsarenaer. På den måten får de anledning til å utvikle sine ferdigheter ved bruk av kunnskaper og ferdigheter til å løse reelle oppgaver og skape reelle produkter. Det er dette som kan skape relevans og motivasjon for elevene.

Ingen av fagene i grunnskolen er i utgangspunktet bare teoretiske eller bare praktiske. Opplæringen i grunnskolen kan forbedres og fornyes slik at den enkelte får det beste utgangspunktet for å velge veien videre. NHO har lenge pekt på at praktiske fag lenge har vært nedprioritert, og at grunnskolefagene ikke knyttes nok til praktisk utførelse for å styrke forståelse gjennom konkret anvendelse.

I denne sammenheng er det også viktig at det både stilles høye krav til lærere som underviser i praktiske fag, og at kravet om lovpålagt fagutdanning hos disse lærerne følges opp og trappes opp. Det bør også vurderes å utvikle en kompetanseutviklingsplan for faglærerne i de praktiske fagene.

Grunnskolen må gi et bredt grunnlag for videre utdanning
NHO mener at ungdomsskolen må forberede elevene på både et yrkesfaglig løp og et studieforberedende løp, og at disse løpene skal være to likeverdige tilbud. I dag er ikke ungdomsskoleundervisningen innrettet slik. Liedutvalgets utredninger viste tydelig at overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring er kritisk. Det er avgjørende at ungdomsskolen forbereder elevene også på et yrkesfaglig løp. 

Det er flere forhold som må på plass for at grunnskolen skal kunne gi et yrkesfaglig grunnlag for videre utdanning, deriblant praksis retting av basisfagene, skoleverksteder av høy kvalitet og yrkesfaglærere inn i grunnskolen.

Praksisretting av basisfagene 
NHO er enig i at det er behov for å legge til rette for mer variert og praktisk undervisning i alle skolens fag. Tilegnelse av regneferdigheter kan mulig relateres til praksis gjennom testing av naturlover, kobling av teori og praksis og utvikle evnen til logisk tenkning. Mye nyttig undervisning også i basisfagene kan foregå så vel ved bruk av teknologi i klasserom og skoleverksted, men også utenfor skolen. Basisfagene norsk, engelsk og matematikk skal være verktøy for læring og tilegnelse av kunnskap.

Skoleverksteder av høy kvalitet
Vi tror at skoleverkstedet kan være et arnested for inspirasjon og praktisk forståelse av teorien. Det er likevel noe konstant ved basisfagene – de utgjør langt på vei en kjerne, og er teoretiske verktøy, som er nok i seg selv, og som ikke nødvendigvis behøver å yrkesrettes for enhver pris. Det viktige er å gi elevene anledning til å finne praktisk anvendelse for disse fagene, for derved å øke forståelse og motivasjon. 

Vi må tenke fremover og koble moderne teknologi med det klassisk håndverksmessige. Derfor foreslår vi at alle grunnskoler må utstyres med et skoleverksted, som blir et rom der elever gis muligheten for å arbeide med ulike materialer som tre, metall, plast/akryl, papir, tekstiler, men gjerne også moderne materialer som kompositt, både med maskiner, teknologi, elektronikk og manuelle klassiske verktøy. IPad-er, PCer, smartboards kan gjerne være samlokalisert med symaskiner og annet verktøy. Slik kan verkstedet bli en slags oase for skolene til å utøve teknologi som 3D-printing og IKT i relasjon med håndverk.  

Bedre utnyttelse av eksisterende undervisningsrom
I tillegg til å implementere skoleverksteder ved alle landets grunnskoler, vil NHO påpeke viktigheten av at potensialet i faget mat og helse blir utnyttet til det fulle. Det innebærer at skolene både har oppdatert utstyrspark, budsjetter til å utnytte disse og undervisningspersonell som kan gi elevene gode og inspirerende undervisning. Gjerne også i samarbeid med lokalt næringsliv.

Yrkesfaglærere i ungdomsskolen  
For at skolene skal kunne ta verkstedene i bruk, trengs lærere som har kompetanse i å håndtere utstyret.  NHO mener at yrkesfaglærere i større grad bør benyttes også i grunnskolen, noe de også har formell kompetanse til. Læreplanene i grunn- og videregående skole er gjennomgående, fordi man ser behovet for å se disse skoletrinnene i sammenheng. Denne sammenhengen bør også inkludere lærekreftene. 

 Vi tror også at en egen hospiteringsordning for grunnskolens undervisere kan gi lærerne anledning til å hospitere i bedrifter for en kortere periode, for så å ta med seg oppdatert produksjonskompetanse og håndverksfaglig kompetanse inn i undervisningen på skolen. Tilsvarende kan skolene åpne opp for fagarbeidere til å holde kurs og bidra til undervisningen på skolene.

Fortsatt udekket behov for yrkesfaglig kompetanse
NHOs kompetansebarometer viser at 6 av 10 medlemsbedrifter har et udekket behov for kompetanse. Det er et særskilt behov for personer med yrkesfaglig utdanning. Elevene må allerede fra grunnskolen veiledes og motiveres til å søke yrker Norge har behov for. I tillegg trenger vi at flere fullfører og består videregående opplæring. Det er derfor avgjørende at vi lykkes med en grunnskoleutdanning som forbereder og motiverer elevene til det arbeidslivet som møter dem senere i livet.

Skolelederforbundet støtter at det opprettes en arbeidsgruppe som skal gjennomgå behovet for en reform i ungdomsskolen. Vi forventer at det blir en god involvering av partene i sektor.

Det er viktig at mandatet er så tydelig at det dekker og tar opp i seg de erfaringer en har gjort i tidligere forskning og har dette som basis for arbeidet.  Arbeidsgruppen må legge frem modeller med konkrete og tydelige tiltak som binder sammen opplæringen i hele grunnskolen. Hele det 13-årige skoleløpet må styrkes for å forberede elever til yrkesfaglig utdanning, ikke bare til en teoretisk studiespesialiserende retning. En reform må også si noe om kompetansen hos lærere som skal undervise i fag som er starten på en y-vei i ungdomsskolen. Mandatet må dessuten omhandle rådgivningstjenesten sett i lys av utdanningsvalg.

Skolelederforbundet mener det er på høy tid at ungdomsskolen kommer i takt med utviklingen i videregående skole. Ungdomsskolen er slik vi opplever den, alt for teoretisk. Og kunnskapen i og om yrkesfag er liten. Økt antall timer i praktiske fag er kanskje ikke det viktigste for å skape motivasjon og mestring. Det kreves derimot et mye tettere og forpliktende samarbeid med fylkeskommunen og arbeidslivet. Det vil også være svært viktig at den overgangen som skjer mellom ungdomsskole og videregående skole blir mer sømløs. VG1 må ikke være en repetisjon av ungdomsskolen, noe vi har fått forståelsen er opplevelsen for svært mange elever. Fullføringsreformen har gitt føringer for videregående skole. Denne må kobles til en kommende reform i ungdomsskolen, i tillegg til at en ser på sammenhengen med ny opplæringslov.

Kompetansen i rådgivningstjenesten må som nevnt styrkes. Det kan være en ide at videregående skole har et større ansvar i denne sammenhengen, og at rådgivere i ungdomsskolen «sertifiseres» av den videregående skolen. Elever må velge riktig, og de må være kvalifisert til neste nivå i sin utdanning. Feilvalg har for store konsekvenser, både for den det gjelder, men også for samfunnet og arbeidslivet som sådan. 

Skolelederforbundet ser frem til å kunne bidra ytterligere i dette viktige arbeidet.